Årgang 12, nummer 1 12.april 2021 gylne sider
TRANSCRIPT
Kråkstad ILs resultater i 1913: 8/6: Kråkstad – Steady 3-1 15/6: Kråkstad B – Steady B 5-1 22/6: Kråkstad B – Ski B uavgjort 6/7: Drøbak Fotballklub – Kråkstad 2-0 13/7: Kråkstad B – Ski B 1-0 27/7: Kråkstad B – Snøgg 5-2 10/8: Snøgg – Kråkstad 1-5 24/8: Kråkstad – Ski 6-1 (treningskamp) 7/9: Kråkstad – Greiff 5-1 14/9: Kråkstad – Bækkelagets SPK 3-2 25/9: Kråkstad B – Hobel 5-1
Vi vet navnet på omtrent halvpar-ten av spillerne på bildet ovenfor. Mannen lengst til venstre er ukjent. Han er annerledes kledd enn de andre. Er dette en lagleder eller kanskje dommeren? Num-mer to fra venstre er Weydahl (fornavn ukjent). Deretter følger: ukjent, Petter Berg, ukjent, Ellef Ruud, ukjent, Karl Weydahl, Olav Frogner, ukjent, Oscar Weydahl. Foran sitter målvakten, Torolf Berg. Dersom du vet hvem noen av disse ukjente er, setter vi stor pris på å få vite det.
R e k l a m e f o r 5 0 å r s i d e n
Kinoreklame fra Kråkstad kommunale kino (1956-64).
“I mi tid
vilde sånne
kvindfølk
blitt kjørt
like på
Tukthuset
eller sendt
til
Bloksberg.“
Hva slags
kvinnfolk dette
er snakk om,
kan du lese
mer om på
side 6-8.
E T I N F O S K R I V F R A
N O R D R E F O L L O L O K A L H I S T O R I S K E A R K I V
Gylne Sider
12.april 2021 Årgang 12, nummer 1
Ski mannskor fyller 100 år!
Ski mannskor jubilerer, 1971. Det har nå gått 50 år siden dette bildet ble tatt. Her ser vi koret opptre på jubileumskonserten
i Rådhusteatret 22.april 1971. Dirigent var Svein Arne Lindemark. Fotonummer: SKIB 019 024. Fotograf: ukjent. Kilde: Ski mannskors arkiv.
Det er litt av en prestasjon å nå en så anselig
alder som 100 år, også for et mannskor. Ski
mannskors historie strekker seg fra mellom-
krigstiden og helt fram til vår moderne tid. Da
koret ble stiftet var radioen det nye masseme-
diet. Seinere kom lydfilmen, fjernsynet, video-
spillere, datamaskiner og internett. Samfunnet
har gjennomgått voldsomme endringer siden
1921, og i alle disse årene, gjennom skiftende
tider og endrede moter, har Ski mannskor
bestått. De har maktet å tilpasse seg nye
tider, nye medier og nye trender - hele tiden
med det for øye å løfte sin sak fram ved sang.
Du kan lese en kort oversikt over korets
historie på de neste sidene. Det er også gitt ut
et jubileumshefte i forbindelse med 100-
årsjubileet. Her kan du lese mer om koret.
Jubileumsheftet finner du i biblioteket og på våre nettsider
(sammen med Gylne Sider).
I D E T T E
N U M M E R E T :
Ski mannskors
historie
Side
2-3
Sanggruppen
De seks
kammerater
Side
4-5
Fra Norrøna,
1934.
Side
6-8
Fra Hvite Runer,
1941.
Side
9
Gårdbruker
Laurits Berger.
Side
10-11
Gjersjøløpet
1922-36.
Side
12-15
S k i m a n n s k o r f y l l e r 1 0 0 å r :
K o r e t s h i s t o r i e i k o r t f o r m
S i d e 2 G y l n e S i d e r
Det har nå gått 100 år siden Ski mannskor ble stiftet. Koret har siden oppstarten gjennomgått
både tunge tider og lysere tider. De hadde på mange måter sin gullalder fra midten av 1930-tallet
og fram til slutten av 1970-tallet. I denne perioden hadde koret høy aktivitet og god oppslutning.
1921:
30.mars: Ski mannskor blir
stiftet. Initiativtaker var Trygve
Bratland. Bratland var fra
Oppegård og hadde tidligere
vært med på å stifte kor både
der og på Kolbotn. Bratland
dirigerte koret det første året.
17 menn meldte seg inn i koret
ved stiftelsen.
1922:
Leif Halvorsen blir dirigent.
Halvorsen var en anerkjent
fiolinist. På konsertene opp-
trådte han gjerne med stykker
på fiolin innimellom sangene.
1929:
Dårlig økonomi fører til at styret
prøver å forhandle ned lønna til
dirigent Halvorsen. Dette går dårlig og Halvorsen trekker
seg.
1932:
Dårlig oppslutning om koret. De står uten 1.tenorer. For-
mann Erling Endsjø foreslår å legge driften på is, men får
ikke gjennomslag.
1933:
Olaf Røe blir ansatt som dirigent. Han er fra korets egne
rekker og tar lavere betaling enn sine forgjengere. Under
Røes energiske ledelse vokser koret kraftig.
1936:
Rekordstor oppslutning. Koret har i perioder nær 50
aktive sangere.
14.juni arrangerer koret for første gang sangerstevne i
Ski (se bildet). Rundt 200 sangere fra store deler av
Akershus deltok.
1939:
Olaf Røe får jobb i en annen kommune og må trekke seg
som dirigent. Ny dirigent blir Hampus Huldt-Nystrøm som
også dirigerer Ski damekor. Dette blir starten på et lang-
varig samarbeid med damekoret.
1941:
8.juni arrangerer koret sangerstevne for andre gang.
Bortimot 400 sangere strømmer til Ski. Denne gangen
deltar både kvinner og menn.
1943:
I mars arrangerer koret kabaretaftener sammen med Ski
damekor, noe som blir en stor suksess. Særlig populære
er de innslagene som gir et skjult spark til okkupantene
og nazistene.
1950:
Koret drar til Danmark og besøker det danske koret
Ballerup sangforening af 1868. Det blir flere besøk og
gjenbesøk utover på 1950- og 1960-tallet.
1956:
25.mai drar Ski mannskor til Hamburg. Der synger ved
både svensk og norsk gudstjeneste i sjømannskirken.
Sangerstevnet i 1936. Den høytidelige åpningen fant sted på torget i Ski.
Fotonr.: 0213-095-0009. Fotograf ukjent. Bildet er samlet inn av Ski Historielag.
Ski mannskor, 1927. Dette er det eldste kjente bildet av koret.
Fotonr.: 0213-100-0003. Fotograf ukjent. Bildet er samlet inn av Ski Historielag.
Trygve Bratland. Fotonummer.:
0217-116-0002(utsnitt). Fotograf: Christian Husebye.
Kilde: Digitalt Museum.
S i d e 3 G y l n e S i d e r
1958:
Koret arrangerer revyen ‘For fulle mugger’ sammen med
Ski damekor. Revyen går på Rådhusteatret over flere
kvelder og blir en stor suksess. Det ble til sammen solgt
over 2.000 billetter.
1959:
Ny tur til Hamburg. 26.april er de med på å åpne den nye
norske sjømannskirken.
1968:
Koret er gjester ved 100-årsjubileet til Ballerup sang-
forening af 1868.
1971:
Ski mannskor fyller 50 år. Jubileet blir markert med kon-
sert i Rådhusteatret 22.april og en jubileumsfest 24.april.
1972:
Rolf Wiklund blir ansatt som dirigent, en jobb han behol-
der de neste 25 årene. Han er dermed den som har diri-
gert koret suverent lengst.
1975:
Koret har stor suksess
med forestillingen
‘Light music evening –
korsang på en annen
måte.’
1981:
Etter mange gode år
har koret begynt å slite
med rekrutteringen.
Det blir foreslått at de
skal slå seg sammen
med Ski damekor, men
dette blir det ikke noe
av.
1997:
Rolf Wiklund trekker
seg pga. sviktende
helse og koret må
finne ny dirigent.
2006:
Koret har bare 12
aktive sangere.
2007:
Ann Sæthre overtar
som dirigent. Gjennom
sitt store kontaktnett
rekrutterer hun flere
nye sangere.
2009:
Koret får egen nett-
side: skimannskor.no.
2011:
Koret fyller 90 år og
markerer dette med en
stor konsert i Salen. Flere andre kor deltar. Vidar Lønn-
Arnesen er konferansier.
På sommeren går Ann Sæthre av som dirigent. I tiden
etter henne blir koret ledet av flere unge og inspirerende
dirigenter.
2014:
Aleksander Waaktaar blir ansatt som dirigent og leder
koret i 5 år. Under hans ledelse arrangerer koret flere
store høstkonserter med en rekke innbedte gjester. Flere
av disse er unge, talentfulle, musikere og sangere.
2020:
Korøvingene opphører 12.mars på grunn av korona-
pandemien. Flere planlagte arrangementer blir avlyst.
2021:
Økt smitte i samfunnet fører til at markeringen av 100-
årsjubileet 30.mars, blir utsatt.
På besøk i Danmark, 1950. Koret besøkte både Danmark og Tyskland
flere ganger utover på 1950– og 1960-tallet. Fotonr.: SKIH 052 005. Fotograf: Edfort. Bildet er samlet inn av Ski Historielag.
Ski mannskor fyller 50 år, 1971. Fotonr.: SKIB 019 027. Fotograf ukjent.
Foto fra mannskorets arkiv.
Rolf Wiklund. Korets dirigent i 25 år.
Fotonr.: SKIB 001 023. Fotograf ukjent.
Foto fra mannskorets arkiv.
Jubileumskonsert, 2011. Flere mannskor deltok i tillegg til jubilanten. Dessuten fikk publikum
også være med å synge.
Kilder:
Arkiv P-1050: Ski mannskor.
D a t i d e n s p o p s t j e r n e r :
S a n g g r u p p e n D e s e k s k a m e r a t e r
Sanggruppen De seks kamerater gjorde stor lykke i Follo i mellomkrigstiden. De opptrådte ofte som en del av underholdningen på møter og stevner. De sang også ved flere anledninger på radio.
Oppstart
Sanggruppen ble startet av medlemmer i Ski
mannskor i 1926. Bildet over er tatt samme år. Her
ser vi de seks kameratene samlet. Olaf Røe var
dirigenten blant de seks og dirigerte også Ski
mannskor i perioden 1933-39 og seinere i en kort
periode på slutten av 1940-tallet.
De seks kamerater blei gjerne omtalt som en kvar-
tett. Dette skulle jo tyde på at de var noe færre enn
seks, men bakgrunnen for benevnelsen var nok at
de sang firstemt.
Konserter
Vi kjenner ikke til at sanggruppen hadde noe eget
arkiv, og det er heller ikke mye å finne blant manns-
korets arkivmateriale. De seks kamerater er imidler-
tid omtalt i avisene en rekke ganger, først og fremst
på 1930-tallet. Her kan vi få et visst innblikk i grup-
pens virksomhet.
I mars 1931 kan vi lese i Østlandets Blad at De seks
kamerater skal opptre på Kråkstad skole som en del
av en aftenunderholdning der skuespillet Kallen og
kona på Sandvoll er hovedoppslaget. I august
S i d e 4 G y l n e S i d e r
De seks kamerater, 1926. Foran fra venstre ser vi: Olaf Røe, Sigvald Mortensen og Sven Boger.
Bak står fra venstre: Hans Brenna, Carl Anton Brekke og Enok Eliassen. Fotonr.: 0213-095-0009. Fotograf ukjent. Bildet er samlet inn av Ski Historielag.
S i d e 5 G y l n e S i d e r
samme år sang de på et bonde– og ungdomsstevne
i Frogn.
I 1932 skulle de ha opptrådt på Ski Turn og Idretts-
forenings vårrevy, men kunne ikke stille med alle
seks. I stedet opptrådte to av medlemmene, Hans
Brenna og Carl Anton Brekke, med noe som Øst-
landets Blad kalte en gluntaravdeling. Dette var
trolig et utvalg av sanger skrevet av den svenske
komponisten Gunnar Wennerberg. Han komponerte
midt på 1800-tallet 30 sanger for baryton, bass og
piano, kalt gluntarne. Selv om Brenna og Brekke var
tenor og baryton, ser det ut til at sangene passet
godt også til dem. Lokalavisen slår i alle fall fast i
sin omtale av arrangementet, at “Gluntarne, sunget
av Brekke og Brenna, var udmerket.“ (ØB 18/4-32)
I 1933 opptrådte alle seks på et stort bondestevne i
Ski. Akershus Amtstidende kan fortelle at “De seks
kamerater underholdt og gjorde stor lykke hos publi-
kum.“ (Akershus Amtstidende 16/8-33)
Søndag 3.juni 1934 ble det arrangert et stort turn-
stevne i Ski. Etter at øvelsene var avsluttet, var det
fest både i Samfundsbygningen og på hotellet. Felix
jazzband sørget for underholdningen, men da de
tok en liten pause, dukket De seks kamerater opp.
Østlandets Blad forteller at de “gav til beste noen av
sine allerlystigste og kvikkeste numre, der høstet
bifall, som ingen ende vilde ta og tilslutt tvang de
seks tilbake til scenen igjen for å gi et ekstranum-
mer.“ (ØB 4/6-34)
I tillegg til slike opptredener, kunne man ofte også
høre De seks kamerater på radio. I perioder sto de
oppført i programmet ukentlig - vanligvis med
kveldskonserter. Mandag 9.juli 1934, for eksempel,
kunne man høre de seks synge på Oslo kringkas-
ting kl.22.15 sammen med operasangeren Sigurd
Hoff. Hoff var for øvrig sanglæreren til Hans Brenna.
Tiårsjubileum
I 1936 kunne sanggruppen feire tiårsjubileum.
Besetningen var da ikke helt den samme som ti år
tidligere. Egil Andresen og Bjørn Skotner hadde
kommet inn i stedet for Sigvald Mortensen og Sven
Boger.
To av de seks
I Østlandets Blad sommeren 1943 blir vi bedre kjent
med to av disse sangerne, Hans Brenna og Carl
Anton Brekke. Under overskriften “Våre sanger-
brødre” beskriver avisen sangerne slik: “Hans
Brenna, elev av Sigurd Hoff, har en høy, lyrisk
tenor, som særlig kommer til sin rett på bakgrunn av
akkompagnerende kor eller kvartett. Det som ligger
best for Brennas stemme og musikalske gemytt, er
det poetiske og sværmende, altså fortrinnsvis sang-
er i den romantisk-elegiske genre.” Videre skriver
avisen om Carl Anton Brekke: “Anton Brekke, elev
av John Neergård, er den foregåendes kontrast: en
malmfull baryton, som både fyller en sal alene, og
som lager et solid annen-bass fundament i kor og
kvartett. Hans musikalske natur er utpreget masku-
lin, derfor er hans rette felt sanger med bred patos,
med festivitas, farge og dramatisk tilsnitt.” (ØB
22.juni 1943)
Siste akt
I 1939 ga Olaf Røe seg som dirigent for Ski manns-
kor. Han hadde fått seg jobb i en annen kommune
og reiseveien til Ski for å lede koret, ville bli for lang.
Røe var jo også dirigenten blant De seks kamerater.
Vi kjenner ikke til om han fortsatte å opptre sammen
med de fem andre videre utover, eller om han også
avsluttet sin deltakelse i dette prosjektet i 1939.
Tiden var imidlertid begynt å renne ut for sanggrup-
pen. Trolig opptrådte de for siste gang sammen i
Sven Bogers begravelse lørdag 18.april 1942. Der
hedret de en tidligere sangerbror med flere sanger.
De seks kamerater, 1935. Det blei noen utskiftninger i sanggruppen etter hvert. På dette bildet har de fått med seg Hampus Huldt-Nystrøm ved pianoet.
Ellers ser vi fra venstre: Olaf Røe, Egil Andresen, Hans Brenna, Bjørn Skotner, Carl Anton Brekke og Enok Eliassen.
Fotonr.: SKIH 052 007. Fotograf ukjent. Bildet er samlet inn av Ski Historielag.
Kilder:
Akershus Amtstidende, følgende utgaver: 16.august 1933 og 14.september 1936.
Østlandets Blad, følgende utgaver: 5.mars og 12.august 1931, 15. og 18.april 1932, 4.juni og 6.juli 1934, 20.april 1942 og
22.juni 1943.
Nettkilder:
Store Norske Leksikon: https://snl.no/Gluntarne
Vi vet jo at alle aviser sender ut sine journalister i
øst og vest forat de skal intervjue en eller annen
størrelse om ett eller annet som er aktuelt. Med
fullmakt fra ‘Norrøna’ drog jeg så avsted til han
gamle Tobias. Han har blitt svært gammel og grå
han Tobias nå. Skeiv og skrukkete har han vært
bestandig, og neimen om han har blitt bedre med
årene. Han ser og hører dårlig,
beina er skrøpelig og ryggen skral.
Men kjeften er like god enda, så han
kan si sin mening om det ene og det
annet.
Jeg tar blyant og blokk og spør
høitidelig:
- Si meg , hr. Tobias, hvad mener
De om ungdommen i dag sammen-
lignet med ungdommen i Deres tid?
- Tja, ungdommen før i tia, han var
tess te litt tå vært han. Slik som vi
arbette da vi var unge, gutt. Huttetu!
Det var ente greit å væra hest og
redskap dæn gangen! Og stein’n,
æll denna jordfaste steinen, - du kan
tru han fekk skjuss! Om kvelden ved
10-11 tia, når vi slutta dagen, var vi
så trøtte så vi visste ente å vi hette.
Men om morran når vi sto op ved
3-4 tia, var vi så kipne og sterke igjen, så møkka-
rukene fauk bort etter jorde tå sig sjøl.
- Men er ikke ungdommen av idag høiere, penere
og bedre kledt enn før?
- Jo bevars, døm er så skittfine så det er fælt.
Døm er reine spradær. En gammal bonde kjen-
ner sig reint utskjemt når en møtær en slik nær.
- Men bondejentene idag er da langt smartere og
fiksere enn de fra Deres tid?
- Det kan nok væra døm er, men det er jo ente en
tå døm som er skikkelig skaft. Noe er, er før lite
og noe er fer stort på døm. Snart går døm med
så stutte stakkær at budeiene i gamle daer vilde
ha skamma sei, enda døm hadde nå heller itte så
fælt mange stakkær på sei. Snart er døm reint
‘bare’ til langt bakover, og snart er døm ophengt
med skinn og filler tå ræv og bjørn. Værst er døm
når døm lissom ska bade. I mi tid vilde sånne
kvindfølk blitt kjørt like på Tukthuset eller sendt til
Bloksberg. Nei, kvindfølka er reint skrullete.
Mannfølka er nå ente be’re. Døm er så fine: siga-
retten henger i kjeftevikapå døm
støtt. I mi ti søntes ælle at en
buss* gjorde godt, og så slapp
kjærringa å skure gølvet så ofte
som nå. Vi sørja nok ferat det blei
passe fukti, og jei trur nå det, jæ
da, at det var helsesamt au. Og så
mye billiære der er å bruke buss
mot sigarett!
Stort sett må en vel si at vår tids
ungdom er mere dannet og edrue-
lig enn før?
- Å nei, da. Vi drakk reint brenne-
vin vi, og det er au sunt, ske jeg si
dei. Men detta sølet: denna pjol-
tern og vørterøllet - fy - det ødeleg-
ger æll moroa. Jei drakk mange
potter, men full eller sjuk var jei
aldri! Nå går døm der bleike og grå
både søndan og måndan og er så
lidderlig dårlige. Det er inga hygge i sånt!
- Men idretten da, dæn er da blitt noe helt annet
enn i Deres tid?
- Ja, sier du det? Vi dreiv da sport og idrett, vi au.
Vi tok ryggtak og spente revkrok. Du kan tru det
var noe å glo på! Den ene etter den are blei
hvælva rundt som en mjølsekk. Om jeg skal si
det sjøl, så var jeg god, en slags Kråkstad-
mester. Noen medaljer fans ente da, veit du, men
jammen var det ente få tylvter jeg kantra over!
Ungdommen nå er flink til å sitta og te å stå. Døm
sitter og kjører bil, og står og glor på dette fer-
gjordte tøise som døm kaller fot-ball. Ske døm
lea sig ællers, så må døm ha bil.
N o r r ø n a , 1 1 . n o v e m b e r 1 9 3 4 :
H v a d T o b i a s o g f r k . O l s e n
m e n e r o m u n g d o m m e n f ø r o g n u
S i d e 6 G y l n e S i d e r
* Buss: Her menes antakelig en bit skråtobakk.
«Ung-dommen av
idag er ikke
blunkesky, skal jeg si!»
- Som representant for de unge og yngre, må jeg
nok protestere. Ungdommen idag er en freidig og
glad ungdom, og tross kriser og dårlige tider, hol-
der den sig ved godt lag. Så lenge vi har denna
ungdommen, har vi godt håp om fremtiden.
- Å-ja du trur vel det au du! Men be dem bruke
en ljå som en kar,
så står døm der!
Ente kan døm slå
og enda mindre
setta op en ljå.
Eller hå mange tå
døm kan grava ei
grøft, trur du? Nei!
Men spør å mange
kilometer døm har
tråva like etter at
presten har gått ner
tå stolen? Ja, det
er nok ofte både til
den vesle og store
gullmedaljen! Vi var
i kjerka hver søn-
dag vi, og gudsor-
det hang da ved
oss ei stønn, i æll
fall te langt ut i ve-
ka. Men nå er døm
nokså gudlause,
ser det ut for.
Gamle Tobias vilde
på ingen måte
anerkjenne noe
godt ved moderne
ungdom. “Det er
bara skitten ælt
sammen,“ sa’n.
Jeg hadde lyst til å
høre hvad motpar-
ten mente. Jeg gikk til en ung, moderne dame
eller frøken. Bondejente tør jeg ikke si, men la
oss kalle henne frk. Olsen. Hun er gårdbruker-
datter, men helt smart og grei, og tipp - topp
moderne tvers igjennom. Hun har artium og til-
leggsprøver i filosofi og latin. Siden har hun gått
Stabekk og har spesialisert sig i kjøkkenteori.
Hun har reist meget og kan snakke med om alt,
fra jordbruk til psykologi. Hennes forlovede er
også gårdsmannsønn, og dertil landbruks-
kandidat og jurist. Ingen av disse to har noen
sinde kjørt en hest eller breid ett lass gjødsel, og
tross begges teoretiske dyktighet i kjøkkenstell,
fjøsstell og jordbruk kan ingen melke eller kjøre
en hest. Det er bare bil og traktor der. Den
moderne melkemaskin steller sveiseren med.
Frk. Olsen er også
idag, en hverdag,
fikst og nydelig
kledt. Hun kunde
godt for stoff og stil
i klærne når som
helst optræ på
Bristol som man-
nequin. Hun mottar
idag i det indre av
kjøkkenet, som er
innrettet til kemisk
laboratorium, og
hun fikser sine rea-
gensrør, med en
sigarett - elegant
dinglende ved
munnviken.
- Si mig frk. Olsen,
hvad mener De om
den moderne ung-
dom av idag, sær-
lig da den som er
knyttet til jordbru-
ket?
- All right! Den er
riktig knærs! Ung-
dommen av idag er
ikke blunkesky,
skal jeg si! Selvføl-
gelig er den alt for
lite for sig, det er
alltid ungdommens
vis. Men den er dog noe helt annet enn ungdom-
men av 70-80-årene. Våre besteforeldre som
unge må ha virket som huleboere. De visste intet
og så intet. Ikke telefon og telegraf, ikke bil, radio
og grammofon. De måtte hatt det fælt guffent!
Men vi som har bil og flymaskin og mere sånt, vi
har det rått gøialt. Men gamlingene stakkar, de
måtte humpe avsted med hest og kjærre. De
kom ingen steds. Det gikk som en lus på tjære-
kost. De brukte et døgn til å sele op. Nu starter vi
Å r g a n g 1 2 , n u m m e r 1 S i d e 7
Unge jenter i datidens mote, 1939. Fra venstre: Solveig Henriksen, Anna Marie Waldrup,
Inger Kløvstad og ‘Tullemor’ Trondsen. Fotonr.: SKIH 035 024. Fotograf ukjent.
Givere av bildet: Solveig og Willy Hansen. Bildet er samlet inn av Ski Historielag.
på minuttet. De hadde det skrær gørr! Men vi har
det frasende flott!
- Og alt dette har den moderne ungdom skaffet
oss?
- Selvfølgelig, og vi kan og vil bruke all denne
moderne teknikk.
- Men den elektriske lampe og grammofonen er jo
opfunnet av Edison, og han er kanskje ikke så
ung lenger. Så vidt jeg vet døde han for noen år
siden ca. 90 år gammel. Undres om han ikke var
så temmelig jevngammel med frøkenens beste-
far?
- Fy, så gulgrønn De er. Slik kan en da ikke
resonnere!
- Og Hertz, som opdaget radiostrålene og uteks-
perimenterte radioapparatet, han er død for 50 år
siden.
- Men det er ungdommen av idag som bruker alt
dette. Det er det, det kommer an på!
- Å, så nå! Men hvem skal skaffe oss pengene?
- Staten, selvfølgelig!
- Men hvor får staten pengene fra?
- Fra utbytterne. De forstår nå ingen ting!
- Enda et lite spørsmål, frk. Olsen. Hvad er det
viktigste moderne bondeungdom nu må lære?
- Jo, selvfølgelig: å kjøre bil og spille tennis og
danse rumba - og så spille bridge.
- Ja bridge, selvfølgelig!
Jeg må vedgå at jeg litet eller intet forstår av den-
ne nyeste tid. Jeg er vel ikke for ingen ting av en
eldre generasjon enn frk. Olsen.
- Ja mange takk for deres elskværdige svar, frk.
Olsen, og takk for nu!
- Hei på dig, din gamle tass, adjø!
Hun slengte sigarettstumpen i vasken, gløttet bort
på et reagensglass - og fant at det reagerte rødt!
Per Persen
Denne teksten finner vi i Norrøna 1934 (arkiv P-1002, Fa0005). Norrøna var Kråkstad frisinnede ungdomslags håndskrevne avis. Avisa ble ikke trykt opp, men ble lest høyt på lagets møter som en del av underholdningen. Første nummer kom i 1902. Tekstene i avisa var en blanding av egenprodusert materiale og avskrift av mer kjente forfatteres verk. Nordre Follo lokalhistoriske arkiv har bevart Norrøna fra 1917-18 og 1925-56. Tekstene i denne avisa er til dels godt skrevet og gir et innblikk i hva unge (i alle aldre) i bygda var opptatt av i første halvdel av 1900-tallet. Vi har derfor en fast spalte med smakebiter fra Norrøna i våre infoskriv.
S i d e 8 G y l n e S i d e r
Ungdommer i sportsklær, 1937. Fra venstre: Arne Myrvoll, Gudrun Myrvoll (g. Tharaldsen), Karl A. Myrvoll,
Esther Myrvoll (g. Christoffersen) og Hans Nærup Christoffersen. Fotonr.: 0213-093-0015. Fotograf ukjent. Giver av bildet: Bjørn Myrvoll. Bildet er samlet inn av Ski Historielag.
H v i t e r u n e r , 1 8 . m a r s 1 9 4 1 :
S e t t o g h ø r t
S i d e 9 Å r g a n g 1 2 , n u m m e r 1
Det er ikke til å ta feil av. Det er begynt å våres i
Norge! En kjenner det på seg. Det ligger liksom i
lufta. Et drag - et ang av noe friskt og nytt - noe
gjærende ungt. En ser det på skogen. Trærne har
kastet den kvite vinterdressen og pynter nå på
den grønne ‘sommerhabitten’ som har vært gjemt
under all snøen. Det er som et symbol på selve
våren: Det kvite, knugende er skjøvet til side - nå
stiger grunnto-
nen fram - det
grønne - det
håpefulle og
livsfriske.
Vinteren er for-
bi. Snøen og
isen - det kalde
og harde smel-
ter og forsvin-
ner. Solen sti-
ger stadig høy-
ere, og dagene
blir lengre.
Himmelen har
ikke mer det
frostklare og
knitrende over
seg - den er
blitt mer fulltonende ren og forklaret. Stjernene
ser ikke lenger på deg med kalde og skarpe øyne
- de er blitt mere milde og forståelsesfulle. Og
dette er selve kjernen i våren: Dette at det barske
og kraftige avløses av noe finere, spedere og
lysere - men også samtidig friskere - er selve
vårens mening og tro. Naturen har ligget i dvale -
nå vil den våkne og leve videre - skape noe nytt -
skape liv og farger. Våren er en kraftig tid - en
ung med håp og tro - tro på livet - tro på somme-
ren. Våren er en overgangstid - fra søvn og hvile
til arbeid og vokster. Våren er for naturenhva ung-
dommen er for mennesket: En brytningstid med
kamp og problemer - men også en poesiens tid
med tro og håp - en begeistringens tid med glød
og iver, varme og kraft. En tid med mot og lengt -
lengt etter kjærlighet. En tid med trang - trang til
livsvarme - trang til å prøve krefter - til dåd!
Og disse drag i sinn og hug er det det siden skal
bli bygget videre på. Derfor har det så mye å si
for en at en i de unge år kommer ut for den rette
livsvarmen så sterkt som råd er og blir varm og
begeistret for det gode - for det som en kan byg-
ge livet på og leve for. En må se det som er stort
og det som er
smått - det som
det kan være
verdt å elske og
det en må stri
mot.
Dersom ikke
kjærligheten til
det gode blir
sterk nok, så
blir ikke ung-
dommen det
den er bestemt
til. Der det rene
og modige ikke
får rom, der
kommer det
urene og mot-
løse av seg
selv. Og våren er ingen motløshetens tid! Den er
en kampglad, idealistisk tid - en tid som vil og kan
skape det gode. En tid med de sterke og store
tanker. En tid som har evnen til å smelte de fros-
ne menneskesinn og gi den ny tro!
Derfor føler vi idag at det ikke bare er vår i natu-
ren - det er også vår i menneskesinnet - og særlig
da i de unge sinn: Det er vårløsning i det norske
folket - i den norske folkehug. Trass i vinteren
rundt om - trass i kulden og isen som behersker
hele verden. Det går et friskt drag - et gjærende
ang over Norge - et bud om nytt liv, nytt håp - et
bud om ung tro!
Ukjent
Kilde: Arkiv P-1007, Fa0001: Ski kristelige gymnasiast– og realskolelag. Lagsavisen Hvite runer.
Glad ungdom i vårsol, 17.mai 1941. Gutten er Hans Hansen. Jentene er ikke identifiserte.
Fotonr.: 0213-174-0033. Fotograf ukjent. Giver av bildet: Tulla Bjørnstad. Bildet er samlet inn av Ski Historielag.
S i d e 1 0 Å r g a n g 1 2 , n u m m e r 1
Laurits Berger, 1941.
Her ser vi Laurits hjemme på Frestad Søndre. Bildet er tatt i forbindelse med potetopptaking høsten 1941. Fotonummer: SKIH 058 021. Fotograf: ukjent. Giver av bildet: Edgar Berger. Bildet er samlet inn av Ski Historielag.
L a u r i t s B e r g e r :
G å r d b r u k e r p å F r e s t a d S ø n d r e
Sommeren 1957 mottok Laurits Berger Akershus Landbruksselskaps sølvmedalje og diplom.
I løpet av sine 25 år som gårdbruker på Frestad Søndre i Kråkstad, hadde han grøftet 200 mål jord
og bygd opp helt nye hus på gården.
Familien Berger På bildet til venstre ser vi foreldrene, Anne Helene (1855-1930) og Thomas Berger (1858-1920). Bildet til høyre viser de fire søsknene Berger. Fra venstre: Karl (1893-1979), Thea (1889-1971),
Julie (1891-1981) og Laurits (1886-1958). Bildene er tatt i tidsrommet 1916-20. Fotonummer (venstre): SKIB 118 026. Fotograf: Selmer Norland & Co. Giver av bildet: Hans Runar Bjørstad. Fotonummer (høyre): SKIB 118 027. Fotograf: Selmer Norland & Co. Giver av bildet: Hans Runar Bjørstad.
S i d e 1 1 Å r g a n g 1 2 , n u m m e r 1
Laurits Berger var født i Hobøl i 1886. Han var eldst
i en søskenflokk på fire. Familien flyttet til Kråkstad
da han var ung. Foreldrene, Anne Helene og
Thomas, kjøpte gården Berger Nedre og bosatte
seg der med sine barn. Faren hadde imidlertid svak
helse og Laurits måtte derfor trå til med både gårds-
arbeid og skogsarbeid allerede som ung gutt.
I 1931 giftet Laurits seg med Edith Fossum. Hun
bodde på Frestad Søndre, der hun også hadde
vokst opp. De nygifte overtok denne gården i 1932.
Laurtis’ lillebror Karl, overtok da Berger Nedre.
Det er nok ikke godt å vite hvor mange timer Laurits
la ned i arbeidet på gården, men grøftingen må ha
tatt mye tid. Akershus Amtstidende beregnet i 1957
at han hadde spadd opp, hovedsakelig for hånd, til
sammen fire mil med grøfter på Frestad. Det til-
svarer avstanden fra gården og helt inn til hoved-
staden. Han forteller til avisen at han har likt å
bruke spaden og aldri vært trett. “Arbeidet har vært
en lek,“ sier han.
I november 1947 brøt det ut brann på Frestad
Søndre. Den over 100 år gamle hovedbygningen
brant ned til grunnen. Brannvesenet var raskt på
plass, men måtte konsentrere seg om å redde de
andre husene på gården. Til alt hell lå det snø på
hustakene. Dette bidro til å dempe sprednings-
faren.
Etter at brannen var slukket, begynte arbeidet med
gjenoppbyggingen av hovedbygningen. Laurits fikk
hjelp av byggmester Hagbartsen, men la ned
mange arbeidstimer selv for å få reist et nytt hjem.
Seinere blei det reist ny låve. Den gamle låven had-
de gjort nytten og var for liten til å romme avlingene
fra gården. I tillegg satte Laurits opp ytterligere et
uthus.
Laurits Berger døde i januar 1958, 71 år gammel.
Begravelsen fant sted lørdag 25.januar. En stor
skare av slekt, venner og bygdefolk møtte fram for
å ta et siste farvel.
Frestad-gårdene i Kråkstad, 1958.
I forgrunnen ligger Frestad Søndre. Frestad Nordre ligger rett bak trærne. I venstre billedkant skimter vi Kråkstad kirke. Fotonummer: SKIH WF 092 534. Fotograf: Fjellanger Widerøe AS. Bildet er samlet inn av Ski Historielag.
Trykte kilder: Akershus Amtstidende, følgende utgaver: 12.september 1956, 7.august 1957, 27.januar 1958. Nationen 29.oktober 1931. Østlandets Blad, følgende utgaver: 23.februar 1932, 24.november 1947. Nettkilder: Digitalarkivet: Folketelling for Kråkstad 1900 og 1910.
En forløper til Gjersjøløpet
Veistandarden i Norge i mellomkrigstiden var
ganske skrøpelig, og det var heller ikke lagd egne
baner der det gikk an å arrangere billøp. Et alterna-
tiv var imidlertid å benytte seg av islagte vann og
fjordarmer på vinterstid. Her var det store arealer å
ta av og det gikk an å brøyte lange racerbaner. På
de smale og svingete veiene var det ikke mulig å
oppnå de store hastighetene, men på isflatene
kunne bilene presses til det ytterste og komme opp i
hastigheter på både 80, 90 og 100 km/t.
Det første hastighetsløpet ble arrangert på Bunne-
fjorden allerede i 1912. Dette var nytt og spennende
og folk strømmet til. Antakelig kom det over 10.000
tilskuere for å overvære begivenheten. Dette var
imidlertid ikke noe arrangørene hadde regnet med
og det skulle fort vise seg at de var kraftig under-
bemannet. Kun fem politimenn og 20 kontrollører
skulle holde orden på alle de frammøtte. Det hele
utviklet seg fort til å bli et ganske kaotisk og farlig
arrangement.
Det var bare noen enkle tausperringer som marker-
te skillet mellom publikum og selve racerbanen,
men disse ble rett og slett ikke respektert. Folk
strømmet gjennom sperringene og kom inn på
banen. Der tråkket de ned banemarkeringene slik at
F a r t o g s p e n n i n g p å G j e r s j ø e n :
G j e r s j ø l ø p e t 1 9 2 2 - 3 6
S i d e 1 2 G y l n e S i d e r
På 1920- og 1930-tallet ble det arrangert billøp på Gjersjøen hver vinter så sant isforholdene tillot det. Arrangør var Kongelig Norsk Automobilklub (K.N.A.). Gjersjøløpet var en stor folkefest som tiltrakk seg publikum både fra resten av Follo, hovedstadsområdet og andre deler av Østlandet.
Gjersjøløpet, 1923. Søndag 18.februar 1923 fant det andre Gjersjøløpet sted. Det var 15 kuldegrader og strålende sol, og folk strømmet til.
De kom med tog, biler, sparkstøttinger, ski, skøyter og til fots. Aftenposten anslår at rundt 8 - 10.000 mennesker var tilstede. Størst gjennomsnittsfart hadde Bernhard G. Lund i sin Packard med en fart på 89 km/t. Før starten hadde man hørt ham si til
seg selv: “Vel begynt er halvt fullendt.“ Her siterte han altså den gamle romeren, Horats (65 - 8 f.Kr.)! Fotonummer 0213-023-0004. Fotograf: ukjent. Giver av bildet: Anita Eger Gervin. Bildet er samlet inn av Ski Historielag.
bilførerne hadde vansker med å se hvor de skulle
kjøre. Langt verre var det at det kunne befinne seg
folk i veien når bilene kom susende i stor fart. I til-
legg viste det seg at isen ikke var like trygg over alt.
En av deltakerne, konsul C. M. Bryde fra Sande-
fjord, rotet seg borti en råk og holdt på å drukne,
men ble til alt hell reddet.
Selve banen var opprinnelig en lang rettstrekning
med start og mål i hver sin ende som skulle tilbake-
legges raskest mulig, men overvann på isen noen
steder førte til at ruta ble lagt om til en rundbane
med start og mål på samme sted. Arrangørene
hadde imidlertid ikke noe høyttaleranlegg. Dermed
var det mange som ikke fikk med seg endringene og
farlige situasjoner oppstod. Riktig ille ble det da
ingeniør Haakon Braathen kom susende mot mål i
sin Overland og oppdaget at det sto en bil i veien for
ham på målstreken. Dette var tyskeren Curt Gross
som hadde fått beskjed om å gjøre seg klar til start.
Selv om Braathen bremset det han var god for, var
ikke ulykken til å unngå. Bilen suste inn i tyskerens
bil og knuste forstellet på denne. Til alt hell kom bil-
førerne fra det med livet i behold, men en av tilsku-
erne, sadelmaker O. C. Olsen, ble truffet i hodet av
løsrevne bildeler. Han fikk alvorlige skader som in-
nebar både kraniebrudd og knust overkjeve. Sadel-
maker Olsen ble fraktet i all hast til Rikshospitalet
der han svevde mellom liv og død. Selve løpet ble
stanset etter denne ulykken.
En slik gedigen fiasko fristet selvsagt ikke til gjenta-
gelse og det skulle gå ti år før man forsøkte med løp
på isen igjen – denne gangen på Gjersjøen.
Det første Gjersjøløpet
Det første Gjersjøløpet ble arrangert søndag
19.februar 1922. Isen var rundt en halvmeter tykk
og dekt med et tynt snølag. Arrangøren, K.N.A.,
hadde fått brøytet opp en oval bane på 3.600 m.
Bilene ble delt inn i fire klasser etter motorstørrelse.
Start og mål var på vestsiden av vannet, like ved
Sandviken. Det var tydelig at arrangøren hadde lært
av feilene som ble begått ti år tidligere. Denne gang-
en hadde de hyrt inn militært personell for å ta hånd
om publikum.
Konkurransen gikk ut på å kjøre to runder på banen
så fort som mulig. Den som hadde best tid, vant.
Bilene kjørte parvis på den måten at det var to biler i
aksjon på banen samtidig, men den første startet 30
sekunder før den neste. På grunna av få påmeldte i
klasse 1 og 2, ble disse slått sammen. Her vant
Sverre Strand i en Steyr med tiden 6,02,2. I klasse 3
vant Bjarne Felix i en Templar med tiden 5,20,5.
Den raskeste klassen var klasse 4. Her vant
Macken Aas i en Stutz med tiden 4,53,8. Dette
tilsvarer en gjennomsnittsfart på 88,2 km/t.
Søndagen etter dette første bilracet på Gjersjøen,
var det et nytt stevne på den samme banen. Denne
gangen var det motorsyklistenes tur. Været hadde
imidlertid slått om til mildvær og det var en god del
overvann på banen. Dette førte til at flere av de for-
håndspåmeldte trakk seg. Likevel var det 17 del-
takere som prøvde seg. Det hele ble en prøvelse
både for førere og motorer. Riktig dramatisk ble det i
klassen for motorsykler med sidevogn. Sofus Mor-
tensen var sistemann ut i denne klassen, og ga alt
for å sette bestetid. Han kom inn i siste sving i altfor
Å r g a n g 1 2 , n u m m e r 1 S i d e 1 3
Motorsykkelløp på Gjersjøen, 1922. På grunn av mildvær var det overvann på isen.
Dette skapte problemer for både førere og motorer. Inventarnr. OB.Z08067. Fotograf: ukjent. Kilde: Oslo Museum.
Lisens CC BY-SA (fritt tilgjengelig) : https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no
Gravrøysa ved Prosted. Fotograf: Ole Vidar Andersen. Kilde: Kolben bibliotek.
Billøp på isen, ca. 1922-25. Billøpene på Gjersjøen var vanligvis en folkefest.
Inventarnr. OB.F12879a . Fotograf: ukjent. Kilde: Oslo Museum. Lisens CC CC0 1.0 (fritt tilgjengelig).
stor fart, suste inn i en vanndam, fikk vannplaning
og traff brøytekanten i ytterkant av banen. Motor-
sykkelen gjorde en voldsom koldbøtte og både fører
og passasjer fikk motorsykkelen over seg. I det
redningsmannskapene hadde kastet seg i bilen for
å komme til unnsetning, reiste de to seg, fikk motor-
sykkelen på rett kjøl og kjørte i mål - til 2.plass.
Både fører og passasjer hadde fått en del skram-
mer, men var ellers i god behold.
Seinere løp
Det ble etter hvert så å si en årviss begivenhet med
billøp på Gjersjøen i februar, i alle fall når isforhol-
dene tillot det. I årene 1923 og 1924 ble det arrang-
ert ordinære billøp på sjøen. I 1925 var imidlertid
isforholdene så dårlige at det ikke ble noe løp. I
1926 var det løp igjen, men i 1927 ble det ordinære
løpet i februar avlyst. Isen ble imidlertid bedre ut-
over på ettervinteren. Det ble derfor arrangert et så-
kalt privat billøp på Gjersjøen i mars.
I 1928 ble det arrangert hele tre løp. 19.februar var
det trening, samt et privat løp. En uke seinere gikk
hovedarrangementet av stabelen med ordinært bil-
løp. 20.mars ble det arrangert nok et løp som ble
kalt ‘Nachspiel.’ I 1929 ble det arrangert to billøp,
mens isforholdene førte til avlysning i 1930.
Løpet i 1931
Løpet i 1931 skulle bli ganske så spesielt og svært
dramatisk. Det vil si, selve løpet var det ikke noe
spesielt med, men arrangementet fikk en dramatisk
avslutning. I reneste Top Gear-stil, ble det arrangert
et oppvisningsløp der en bil, en motorsykkel og et
fly skulle kjøre om kapp. I flyet satt pilot Aagenæs.
Han hadde med seg løytnant Wilhelm Omsted som
passasjer. Aagenæs foretok en rekke vågale
manøvrer med flyet sitt. I det ene øyeblikket var han
50-100 m oppe i luften før han stupte rett ned og
fløy lavt over konkurrentene. Plutselig inntraff noe
som fikk publikum til å gispe. Flyet, som var utstyrt
med ski i stedet for landingshjul slik at det kunne
lande på isen, fikk problemer. Den ene skien hadde
kommet ut av stilling og hang rett ned. Dette var
svært farlig. Med skien i denne stillingen var det
umulig å lande trygt. Da ville flyet antakelig snurre
rundt og krasje. Nå fikk publikum se noe virkelig
spektakulært; Løytnant Omsted som altså var pas-
sasjer, klatret ut av setet og steg ut på vingen. Han
klarte å få tak i den løse skien. På merkverdig vis
fikk han hektet den inn på rett plass igjen, før han
klatret tilbake i setet. Piloten kunne da sette flyet
trygt ned på isen og alle kunne puste lettet ut.
S i d e 1 4 G y l n e S i d e r
Fly på Gjersjøen, muligens 1931. Fotonummer: S-00087.
Fotograf: ukjent. Kilde: Kolben bibliotek.
Siste akt
Det ble bare arrangert ett billøp til på Gjersjøen på
1930-tallet. Dette fant sted søndag 8.mars 1936.
I årene 1932-34 hadde løpene blitt arrangert på
Mjøsa og i 1935 på Bogstadvannet. K.N.A. hadde
på sett og vis gitt opp Gjersjøen som racerbane.
Løpet i 1936 skulle egentlig ha gått på Semsvannet
i Asker, men isen der var ikke god nok. Dermed ble
løpet flyttet til Gjersjøen igjen.
Banen denne gangen var på 3 km og var lagt til den
nordøstre bukten av Gjersjøen. Det ble konkurrert i
tre klasser; standardbiler, sportsbiler og racerbiler.
Klassen for standardbiler var den største. Her deltok
i alt sju biler og de skulle kjøre fem runder på
banen. Samtlige biler startet samtidig. De to kvinne-
lige deltakerne, Märta Melin og Lina Christiansen,
kivet om ledelsen i begynnelsen, men ganske fort
ble det klart at Arvid Johansen i sin Chrysler Airflow,
kom til å bli for rask for dem. Johansen vant til slutt
klassen et knapt halvminutt foran Melin med Chris-
tensen på tredjeplass.
De to raskeste klassene hadde svært få deltakere.
Det startet bare tre sportsbiler og to av de kom i
mål. Seieren gikk til finske Aleksi Patama foran
Arvid Johansen (som også hadde en sportsbil).
Også i racerklassen startet tre biler, men det ble
aldri spennende. Løpet gikk over 20 runder og
førstemann forsvant ut i 4.runde. Eugen Bjørnstad
vant løpet nesten 4 minutter foran nummer to.
Dette skulle altså bli siste gangen det ble arrangert
billøp på Gjersjøen. I 1937 var isforholdene så
dårlige i nærheten av Oslo at det ikke var mulig å
arrangere løp. I 1938 og 1939 ble løpene arrangert
på Øyeren.
S i d e 1 5 G y l n e S i d e r
Billøp på Gjersjøen, ca.1922-25. Inventarnr. OMu.NW8498 . Fotograf: ukjent. Kilde: Oslo Museum.
Lisens CC BY-SA (fritt tilgjengelig) : https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no
Kilder: Aftenposten 27.februar 1922. Bertheau, Øistein m.fl.: Bilsport i Norge; fra hastighetsløpene 1912-1957, NTM, Oslo 1993. Kongsberg Dagblad 27.februar 1912. Østlandets Blad: 17.mars 1931.
For litt over ti år siden
skrev jeg en liten artikkel i
Gylne Sider (nr. 4, 2010)
om krigsseileren Karl Harry
Olausson.
Karl Harry Olausson døde
høsten 2014, nær 94 år
gammel. Den siste tiden
bodde han på Solborg bo–
og aktiviseringssenter i Ski.
Nå kan vi lese Harrys histo-
rie i en helt ny bok ført i
pennen av datteren, Hilde
Olausson. Boka er skrevet
som en roman, og det er
Harry selv som har fortellerstemmen.
Boka veksler mellom Harrys opplevelser på syke-
hjemmet og tilbakeblikk til opplevelser ute på havet.
Mest dramatisk var det nok i august 1942. Da jobbet
han på skipet Bronxville som fraktet ammunisjon og
militært utstyr over Atlanteren. 31.august ble skipet
torpedert og Harry var siste mann som kom seg i
livbåten før skipet forsvant i dypet. Til alt hell over-
levde hele mannskapet på 39.
Boka er basert på Harrys minner, fortellinger og
etterlatte notater. Den gir et godt innblikk i livet til
sjøs under krigen. Den fungerer godt både som
roman og som en erindringsbok. Boka kan lånes på
biblioteket.
Ny litteratur med lokalt tilsnitt: Harrys hav.
Harrys hav Boka kan du låne
på biblioteket.
Ski
bibliotek
Ski bibliotek
Samarbeid til nytte og glede
I dette heftet har du blitt bedre kjent med Ski
mannskors 100-årige historie helt fra 1921 og fram
til nå. Som tidligere nevnt, kan du også fordype deg
i korets historie i heftet som er gitt ut i forbindelse
med jubileet.
Jubileumsheftet har blitt til gjennom et tett og godt
samarbeid mellom lokalhistorisk arkiv og manns-
koret. Samarbeidet startet opp allerede vinteren
2007. Da deponerte mannskoret store deler av sitt
arkivmateriale i lokalhistorisk arkiv. Ved hjelp av et
godt kildemateriale og et nært samarbeid med tidli-
gere formann i koret, Erling Brosvik, har det vært
mulig å lage et hefte som forhåpentligvis er mest
mulig historisk korrekt og også interessant å lese.
Samarbeidet med mannskoret har tidligere også
resultert i en artikkel i Follominne (i 2011), flere ut-
stillinger og et par minikonserter i biblioteket.
Nordre Follo lokalhistoriske arkiv er et lokalhistorisk
arkiv for hele Nordre Follo kommune. Vi samarbei-
der gjerne med lokale lag og foreninger fra hele den
nye kommunen. Du kan kontakte oss både på epost
og telefon, eller du kan komme innom og slå av en
prat. Vi holder til i underetasjen i Ski bibliotek.
Nordre Follo lokalhistoriske arkiv
v/Dagfinn W. Jakobsen
Åsenveien 6
1400 SKI
Telefon: 905 26 356
E-post:
• Nordre Follo lokalhistoriske arkiv består av de to
lokalhistoriske arkivene i Oppegård og Ski.
• Arkivet holder åpent i bibliotekets åpningstider.
• Lokalhistorisk arkiv har til oppgave å samle inn,
registrere og ta vare på materiale av lokalhistorisk
verdi. Arkivet skal dessuten bidra til å gjøre lokalhisto-
rien tilgjengelig og kjent for kommunens innbyggere.
• Nordre Follo lokalhistoriske arkiv forvalter også en stor
fotosamling. Ski historielag har samlet inn nær 5000
bilder som nå er digitaliserte. Disse bildene er gjort
tilgjengelige via våre nettsider. I Oppegård ble det
samlet inn en stor mengde bilder i forbindelse med
bokutgivelsen i 2015. Rundt 1000 bilder er gjort
tilgjengelige via Kolben biblioteks nettsider.
• Foto i høy oppløsning kan bestilles fra oss.
• Har du lokalhistoriske spørsmål eller ønsker å se på
arkivmateriale? Ta kontakt! Kontaktinfo finner du til
venstre på denne sida.
Gylne Sider er et informasjonsskriv fra Nordre Follo
lokalhistoriske arkiv. I dette skrivet ønsker vi å rette søkelyset
mot ulike sider ved lokalhistorien og prøver å få fram til dels
glemte sider fra Nordre Follo kommunes historie og kulturliv.
Alle tekster er skrevet av Dagfinn W. Jakobsen med mindre
noe annet er angitt.
Samtlige bilder er fra Nordre Follo lokalhistoriske arkiv.
Fotonummer som begynner på 0213 eller SKIH er samlet inn
av Ski Historielag.
WWW.SKIBIBLIOTEK.NO/SLA
Nordre Follo bibliotek
Baks ida
Ski mannskor har minikonsert i biblioteket, 2012. Konserten fant sted lørdag 17.november. Mange fikk med seg
korsangen selv om de var opptatt med å finne bøker. Koret ble ledet av dirigent Ragnhild Briseid.
Fotonr.: SKIB 800 029. Fotograf Dagfinn W. Jakobsen.