ringeriksbanen og e16 – fellesprosjektet - tilleggsrapport ... · høymiddelalder (hma) 1240-1350...

Ringeriksbanen og E16 – fellesprosjektet - tilleggsrapport 2018 revidert utgave 17/417 Hole og Ringerike kommune

Buskerud fylkeskommune

Utviklingsavdelingen

august 2018

Side 2 av 109

Ringeriksbanen og E16 – fellesprosjektet - tilleggsrapport 2018

Saksnavn Ringeriksbanen og E16 - fellesprosjektet

Saksnummer 17/417

Kommune Hole og Ringerike

Gårdsnavn Flere

Gårds- og

bruksnummer

Flere

Tiltakshaver Bane NOR, Fellesprosjektet for E16 og Ringeriksbanen

Adresse Postboks 4350, 2308 Hamar

Registrering utført Av Frank Rødberg, Eirin Beenberg,

Merethe Kjølberg, Brynhildur

Baldursdottir og Lotte Carrasco

Rapport ferdigstilt Av Rapporten er redigert av Lotte

Carrasco. Forfattere er Frank

Rødberg, Eirin Beenberg, Merethe

Kjølberg, Brynhildur Baldursdottir

og Lotte Carrasco

Metode ☒ Overflateregistrering

☒ Sjakting

☒ Prøvestikk

☒ Georadar

Fotodokumentasjon

Kulturminner Type IDnr

Automatisk fredete kulturminner i

planområdet

Se tabell i kapittelet om

området


området

Ikke fredete kulturminner i

planområdet


området


området

Faglige

konklusjoner ☐ Planen er ikke i konflikt med kulturminner

☒ Planen er i konflikt med automatisk fredete kulturminner

☐ Planen er i konflikt med ikke fredete arkeologiske

kulturminner

Sakstype

☒ Reguleringsplan ☐ Kommunedelplan ☐ Mindre privat

tiltak ☐ Større privat tiltak ☐ Landbruksvei ☐ Nydyrking

Side 3 av 109


Innholdsfortegnelse

INNLEDNING ............................................................................................................................ 6

Sammendrag ............................................................................................................................ 6

Deltakere og tidsrom ............................................................................................................... 7

Prosjektplaner og budsjett ....................................................................................................... 7

Området ................................................................................................................................... 8

Tabell over de arkeologiske periodene: ................................................................................. 11

Registreringens forløp ............................................................................................................ 11

HOLE KOMMUNE ................................................................................................................... 12

1. BRISKEHAUGEN ............................................................................................................ 13

1.1 Deltakere og tidsrom ................................................................................................... 14

1.2 Strategi og metode ...................................................................................................... 14

1.3 Resultater..................................................................................................................... 14

ID49050-1, ID15325-1, ID15326-1 ikke fredete nyere tids kulturminner .............................. 15

ID60694-1 – kontrollregistrering ristningsfelt ....................................................................... 17

Sammendrag .......................................................................................................................... 18

2. GJESVAL GÅRD ............................................................................................................. 19



2.3 Resultater..................................................................................................................... 21

ID241046 – kokegrop ............................................................................................................. 21

Sammendrag .......................................................................................................................... 22

3. LØKENMOEN ................................................................................................................ 23



3.3 Resultater..................................................................................................................... 26

ID231684 – bosetnings- og aktivitetsområde steinalder og jernalder .................................. 27

Sammendrag .......................................................................................................................... 35

4. KJELLERBERGET – INGEN FUNN ..................................................................................... 36

Side 4 av 109




5. HVITMYR – INGEN FUNN - POLLENANALYSE OG DATERINGER AV LAG I MYRA ............... 38



6. SELTEVEIEN .................................................................................................................. 43



6.3 Resultater..................................................................................................................... 46

ID241062 – Grop med slagg, mulig ovn ................................................................................. 47

ID241063 – To nedgravinger .................................................................................................. 49

ID241064 – Tre nedgravinger ................................................................................................ 52

ID241071 – En grop ................................................................................................................ 55

ID241070 – Dyrkingsspor ....................................................................................................... 57

ID241072 – Kokegroplokalitet ............................................................................................... 59

Sammendrag .......................................................................................................................... 61

RINGERIKE KOMMUNE .......................................................................................................... 62

7. BUSUNDVEIEN – INGEN FUNN ...................................................................................... 63



8. ASKVEIEN ..................................................................................................................... 68



8.3 Resultater..................................................................................................................... 70

ID241439 – bosetningsspor fra Førromersk jernalder ........................................................... 70

Sammendrag .......................................................................................................................... 73

9. EIKLI-ASKVEIEN ............................................................................................................ 74



9.3 Resultater..................................................................................................................... 75

Side 5 av 109


ID241065 – bosetning- og aktivitetsområde – Yngre Steinalder - Middelalder .................... 77

Sammendrag .......................................................................................................................... 88

10. SØRUM ........................................................................................................................ 89



10.3 Resultater..................................................................................................................... 91

ID241061- Bosetning og aktivitetsområde fra jernalder ....................................................... 92

Sammendrag ........................................................................................................................ 103

11. SØRUMSGATA .............................................................................................................104

12. VEIEN GÅRD ................................................................................................................105

KONKLUSJON ........................................................................................................................108

Litteratur .............................................................................................................................. 109

Vedlegg ................................................................................................................................ 109

Side 6 av 109


Innledning Skrevet av Lotte Carrasco

Dette er en revidert utgave av tilleggsrapporten for registreringen i 2018. Rapporten er revidert etter at dateringsresultatene forelå i august 2018. Tilføyelser i teksten er skrevet av Lotte Carrasco. De er markert i kursiv. Jeg ønsker å takke for det gode samarbeidet vi har hatt med grunneiere og andre berørte parter, Bane NOR, gravemaskinentreprenøren BAT, NIKU, Helge Høeg og kollegaene i Buskerud fylkeskommune. Det har vært stramme tidsrammer, men sammen har vi allikevel blitt ferdig med de arkeologiske registreringene i denne omfattende reguleringsplanen. I 2018 ble det foretatt arkeologiske registreringer i områdene som var lagt til i reguleringsplanen i løpet av 2017, og i de områdene som vi tidligere ikke hadde fått tilgang til. Det har vært gjennomført to feltsesonger tidligere, i 2016 og 2017. Resultatene fra disse er presentert i hovedrapporten (Carrasco mfl. 2017). For redegjørelse for bakgrunnen for registreringen, de overordnede problemstillingene for valg av strategi og metode, den kulturhistoriske bakgrunnen for området og prioriteringene for prosjektet se hovedrapporten (Carrasco mfl. 2017). Denne rapporten tar kun for seg resultatene for registreringen i 2018. Alle nye kulturminner er langt inn i Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden, kontrollregistrert kulturminner har fått endret fredningsstatus og oppdatert geometri der det var nødvendig. Resultatene blir presentert under hovedkapitlene for hver kommune og deretter for hvert undersøkelsesområde, kapittel 1-12. I kapitlene for hvert undersøkelsesområde blir deltakere, strategi og metoder og resultatkapitlene presentert. Resultatkapitlene har Askeladden ID som overskrift. Beskrivelser av funn, strukturer og sjakter er listet opp i tabeller under hver enkelt lokalitet i resultatkapitlene. Funn, strukturer og sjakter har navnet på undersøkelsesområdet, eller gårds- og bruksnummer først i nummereringen. Under strukturnummer i tabellene står også enkeltminne ID fra Askeladden oppført. Fotograf står kun oppført i fotolistene. Funntomme sjakter og prøvestikk er ikke beskrevet. Vedlegg med prøveresultater og dateringer vil bli ettersendt når disse foreligger. Det gjelder også fotolistene. Rapporten fra Georadarundersøkelsene (NIKU oppdragsrapport 49/2018) blir sendt sammen med denne rapporten.

Sammendrag Det ble funnet 11 nye lokaliteter. Disse inneholder bosetningsspor, spor etter smieaktivitet og uspesifiserte groper og nedgravinger. Åtte av lokalitetene ligger i Hole. Seks av disse ligger langs Selteveien. En er en utvidelse av funnet på Løkenmoen fra 2017 (ID231684) og en er en kokegrop ved Gjesval gård, rett sør for Sørenga hvor det i 2017 tidligere er påvist tre lokaliteter. Av de to lokalitetene som ble påvist i Ringerike kommune ligger en av dem på Sørum, og en ved Eikli-Askveien. De består begge av bosetningsspor fra jernalder.

Side 7 av 109


Etter at dateringsresultatene var analysert har det kommet til en lokalitet til i Ringerike. Den inneholder også bosetningsspor fra jernalder og ligger langs Askveien rett nordøst for krysset Busundveien-Askveien (kapittel 8). I tillegg ble det kontrollregistrert kulturminner innafor og inntil plangrensa på Briskehaugen ved Sollihøgda i Hole, og ved grustaket på Prestemoen ved Busundveien i Ringerike kommune.

Deltakere og tidsrom Vi startet feltsesongen 9. april og avsluttet feltarbeidet 22. juni 2018. Noe av etterarbeidet pågikk underveis i feltsesongen, men hovedsakelig etter at feltarbeidet var avsluttet 22. juni, og fram til 15 juli. Prosjektleder vil fortsette med resterende etterarbeid og prosjektavsluttende arbeid fra 30.7 – 29.9.2018. Feltarbeid:

Deltakere Periode Stilling

Brynhild Brynhildsdottir 23.4.-25.4.18, 30.4-1.6.18 Dokumentasjonsansvarlig

Frank Rødberg 9.4.-22.6.18 Feltarkeolog og dronefotograf

Eirin Beenberg 9.4.-22.6.18 Feltarkeolog

Merethe Osiris Kjølberg 9.4.-24.4.18, 3.5-22.6.18 Feltarkeolog

Arild L. Teigen 5.6.-7.6.18 Feltarkeolog

Etterarbeid


Frank Rødberg 23.6.-5.7 Feltarkeolog og dronefotograf

Eirin Beenberg 23.6.-6.7 Feltarkeolog

Merethe Osiris Kjølberg 23.6.-6.7 Feltarkeolog

Lotte Carrasco 1.4.2018-1.10.2018 Prosjektleder

Arbeidsoppgavene til feltarkeologene var ordinær kulturminneregistrering i henhold til prosjektplanen. Dette bestod av feltarbeid, bearbeiding av innsamlet data, vasking av prøver og rapportskriving. Dokumentasjonsansvarlig hadde det overordnende ansvaret for innmåling og dokumentasjon i felt. Dokumentasjonsansvarlig gjorde også de nødvendige forberedelsene i forkant av registreringen, og det innledende etterarbeid på digital dokumentasjon, foto, kontroll av skjemaer fra de ulike undersøkelsesområdene m.m. Prosjektleder hadde ansvar for budsjettering, planlegging og tilrettelegging av feltarbeidet. Prosjektleder hjalp Bane Nor med varslingen ovenfor berørte grunneiere. Prosjektleder bistod feltarkeologene ved prioriteringer og faglig vurderinger. Prosjektleder hadde også ansvaret for den løpende kontakten med berørte grunneiere og innleide entreprenører.

Prosjektplaner og budsjett Det ble utarbeidet et eget budsjett og prosjektplan for tilleggsregistreringen som denne rapporten omhandler. Den er gjeldende fra 1. april 2018 til 1.oktober 2018. Opprinnelig planlagt prosjektavslutning var i prosjektplanen satt til 1. september. Da dokumentasjonsansvarlig sluttet

Side 8 av 109


tidligere en planlagt så overtok prosjektleder denne jobben. Dette medførte at de timene som var til overs ble overført til prosjektleder, og kontrakten til prosjektleder ble forlenget til 1. oktober. Utover dette ble kulturminneregistreringene gjennomført i henhold til budsjetter og prosjektplaner utformet i 2018 og oversendt Bane Nor.

Området

Figur 1: Oversiktskart over undersøkelsesområdene i Hole kommune til venstre og i Ringerike kommune til høyre. Se også figur 3 og 60.

Side 9 av 109


Figur 2: Over ses et utsnitt av området nord i reguleringsplanen for strekningen Styggedalen til Ve på et kart fra 1827 hvor de gamle veiforbindelsene syns. Jeg har ringet inn stedsnavnene. På kartet vises en gammel vei som går fra Sørgefossen over Sørum til Veien, dette er dagens Sørumsgata. En annen vei går fra Eikli nede ved Storelva, opp til høydedraget der Askveien går i dag og videre mot Veien.

For kart over undersøkelsesområdene for registeringene i 2018 se også figur 1, 3 og 60. Det vil under hvert kapittel være en nærmere beskrivelse av tidligere registreringer. Under er en tabell over de områdene som vi undersøkte i 2018.

Område Metode Automatisk

fredete

funn

Askeladden ID Beskrivelse Datering

Hole kommune

Kapittel 1.

Briskehaugen

Overflate og

kontrollregistr

ering

Nei ID60694-1

ID15325-1

ID15326-1

og

ID49050-1

Kullmile

Gårdsanlegg

Rydnings røys

Ristningsfelt

Nyere tid

Nyere tid

Nyere tid

Uavklart/Automatisk

fredet

Kapittel 2.

Gjesval

Maskinell

søkesjakting

Ja ID241046-0

En kokegrop Førromersk jernalder

Kapittel 3

Løkenmoen

Gbnr 201/1

Maskinell

søkesjakting

Ja ID231684

Bosetning- og

aktivitetsspor

steinalder og

jernalder.

Utvidelse av lokalitet

påvist i 2017

Dateringer fra eldre

steinalder og

romertid

Kapittel 4

Kjellerberget

Prøvestikking Nei - -

Side 10 av 109


Kapittel 5

Hvitmyr

Gbnr 205/1

Georadar og

maskinell

søkesjakting

Nei - Rapporten med

analysen av

dateringer og

pollenprøvene av

myrlagene blir

ettersendt juli/august

2018.

Kapittel 6

Selteveien

Georadar og

maskinell

søkesjakting

Ja ID241062-0 Struktur med slagg,

mulig ovn

Førromersk jernalder

Romertid

Middelalder

Vikingtid-Middelalder

Middelalder

Merovingertid

ID241063 To nedgravinger

ID241064 Tre nedgravinger

ID241071-0 Grop

ID241070 Dyrkingsflate og en

grop

ID241072 Kokegroper

Ringerike kommune

Kapittel 7

Busundveien

Overflateregist

rering og

maskinell

søkesjakting

Nei ID54731-1 ID54720-1 Kontrollregistering av

to kullgroper

Avskrevet

Kapittel 8

Askveien

Overflateregist

rering og

maskinell

søkesjakting

Ja ID241439 Bosetningsspor Førromersk jernalder

Kapittel 9

Eikli-Askveien

kraftlinje

Georadar og

maskinell

søkesjakting

Ja ID241095 Bosetningsspor og

kokegropfelt

Seinneolitikum-

Bronsealder,

førromersk jernalder

og middelalder

Kapittel 10

Sørum

kraftlinje

Georadar og

maskinell

søkesjakting

Ja ID241061 Bosetningsspor og

kokegropfelt

Dateringer fra eldre

og yngre jernalder

Kapittel 11

Sørumsgata

Georadar og

maskinell

søkesjakting

Nei - -

Kapittel 12

Veien gård

Georadar Usikkert Funnene er ikke

verifisert ved sjakting,

og derfor ikke lagt inn

i askeladden.

Mulige groper

Side 11 av 109


Tabell over de arkeologiske periodene: Hovedperiode Underperioder Fagterm Tidsspenn

Steinalder Eldre steinalder Tidligmesolitikum (TM) 9500-8250 f. Kr.

Mellommesolitikum (MM) 8250-6350 f. Kr.

Senmesolitikum (SM) 6350-4000 f. Kr.

Yngre steinalder Tidligneolitikum (TN) 4000-3300 f. Kr.

Mellomneolitikum (MN) 3300-2350 f. Kr.

Seinneolitikum (SN) 2350-1700 f. Kr.

Bronsealder Eldre bronsealder Eldre bronsealder (EBA) 1700-1100 f. Kr.

Yngre bronsealder Yngre bronsealder (YBA) 1100-500 f. Kr.

Jernalder Eldre jernalder Førromersk jernalder (FRJA) 500 f. Kr.-0

Romertid (RT) 0-400 e. Kr.

Folkevandringstid (FVT) 400-570 e. Kr.

Yngre jernalder Merovingertid (MVT) 570-800 e. Kr.

Vikingtid (VT) 800-1030 e. Kr.

Middelalder Middelalder Tidlig middelalder (TMA) 1030-1240 e. Kr.

Høymiddelalder (HMA) 1240-1350 e. Kr.

Senmiddelalder (SMA) 1350-1537 e. Kr.

Nyere tid 1537 e. Kr.-nåtid

Registreringens forløp Vi startet 9. april. Dette var litt tidlig i noen områder på grunn av tele i undergrunnen. Det ble prioritert å starte med maskinell søkesjakting for å kunne ferdigstille dette arbeidet før våronna skulle gjøres. Georadarundersøkelsene kom i gang i løpet av våren 2018 etter at Buskerud fylkeskommune gjennomført en anbudskonkurranse som NIKU vant. Georadarundersøkelsene ble også utsatt i enkelte områder da det var for fuktig for kjøretøyet til NIKU til å kjøre på noen av jordene. Georadarundersøkelsen var også avhengig av at det ble harvet før de kunne kjøre der hvor jordene var pløyd fra før. Utfordringene med tele og manglende avtaler med enkelte av berørte grunneiere gjorde at vi måtte omprioritere tre av feltarkeologene til etterarbeid og andre prosjekter i uke 17 og 18. Dette medførte ingen forsinkelser etter den oppsatte tidsplanen. Feltarbeidet ble avslutter 22. juni.

Side 12 av 109


Hole kommune

Figur 3: Kart med plangrensa og undersøkelsesområdene i Hole kommune.

Side 13 av 109


I Hole kommune ble det i 2018 registret ved Briskehaugen rett nord for Sollihøgda, på Gjesval, Kjellerberget, Løkenmoen, og et langt strekke langs Selteveien. Selteveien skal utbedres for anleggstrafikk og gang og sykkelvei. Løkenmoen og Gjesval er utvidelser av arealer tiltenkt formål tilknyttet tunnelløpet mellom Gjesvalåsen og Kjelleberget. Det to områdene merket ut på kartet ved Sundvollen ble ikke registrert på grunn av manglende avtaler med grunneiere. Området ved Briskehaugen er planlagt brukt som deponi og skal tilbakeføres til LNF-området etter anlegget er ferdig.

1. Briskehaugen

Skrevet av Lotte Carrasco

Figur 4: Oversiktskart over lokaliteten på Briskehaugen.

Side 14 av 109


Undersøkelsesområdet ligger på vestsiden av E16 rett nord for Sollihøgda på eiendommen gbnr 238/1 i området som heter Briskehaugen. Området er ulendt med tett blandingsskog med noen flatere partier hvor gårdsanlegget, dyrkingsflata og kullmila ligger. For øvrig er terrenget kupert, og store deler av området består av bratte skråninger som heller ned mot Holsfjorden i vest. Det ligger ett kjent kulturminne innenfor undersøkelsesområdet. Det er en kullmile ID60694-1, denne er ikke automatisk freda. I områdene rundt undersøkelsesområdet ligger det 3 automatisk fredete kulturminner, ID15325-1, ID15326-1 og ID49050-1. De er alle registrert under gårdsnavnet Fjulsrud gnr 238, som ligger en kilometer NV for lokalitetene. ID15325-1 og ID15326-1, henholdsvis gårdsanlegg og rydningsrøys, ble registrert av Buskerud fylkeskommune i 1997 i forbindelse med utredingen om ny E16 over Sollihøgda. (Skogstad S. og J. Bergstøl 1997). ID49050-1, et ristningsfelt, ble registrert i 1980 av Einar Østmo ved Kulturhistorisk museum. Det skal bestå av en båtristning og en annen ubestemt figur.

1.1 Deltakere og tidsrom


Merethe O. Kjølberg 8.5. – 9.5.18 Feltarkeolog

Frank Halvard N. Rødberg 8.5. – 9.5.18 Feltarkeolog

1.2 Strategi og metode Området ble overflateregistrert. Tidligere registrert kulturminner ble vurdert på nytt med tanke på tilstand, kategori og fredningsstatus. Det var ikke nødvendig med nye innmålinger, da lokalitetsgeometrien stemte. Enkeltminnene som rydningsrøysene på gårdsanlegget lot seg ikke kartfeste da mottakerforholdene for Cpos’n var for dårlige.

1.3 Resultater Alle kulturminnene, utenom ristningsfeltet, innafor og i området rundt undersøkelsesområdet ble alle definert som ikke automatisk fredete nyere tids kulturminner etter registreringen. Ristningsfeltet har fortsatt status som automatisk fredet, men det er behov for verifisering av de allerede registrert figurene.

Side 15 av 109


ID49050-1, ID15325-1, ID15326-1 ikke fredete nyere tids kulturminner ID60694-1 er en tidligere registrert kullmile. Denne ble kontrollregistrert, og statusen som nyere tids ikke automatisk fredet kulturminne, bekreftet. Ettersom geometrien stemte ble det ikke foretatt noen nye innmålinger.

Figur 5: Kullmila ID60694, spaden markerer midten av mila.

ID15326-1 var et automatisk fredet gårdsanlegg. Det skal ha vært en finneboplass fra 16-1800-tallet ved Kleiva som ligger sør for undersøkelsesområdet. Det er trolig restene etter den som ligger her. Gårdsanlegget består av eiendomsgeil, rydningsrøyser, et laftet bygg og rydda dyrkingsflater. Røysene som ligger i tilknytning til boplassen har tidligere blitt tolket som mulige graver tilknyttet finneboplassen. Under kontrollregistreringen blei disse tolket som rydningsrøyser og stykker av eiendomsgeilen som følger dagens eiendomsgrense. Gårdsanlegget endret status fra automatisk fredet til ikke fredet nyere tids kulturminne. Ettersom gårdsanlegget ikke ligger inne i planområdet, vil det ikke bli påvirket av tiltaket.

Side 16 av 109


Figur 6: Den lafta bygningen og den rydda flata rundt.

Figur 7: Bilde av en av rydningsrøysene tilknyttet gårdsanlegget ID15326-1.

Side 17 av 109


ID15325-1 rydningsrøys. Denne blei avskrevet. Røysa består av stein som mest sannsynlig har blitt ryddet i forbindelse med anlegning av en parkeringslomme og vei opp til eiendommene vest for røysa. Røysa tolkes som å ikke være en del av gårdsanlegget ID15326-1. Steinene var 30-40 cm store og lå i en skråning og ikke i tilknytning til en rydningsflate.

ID60694-1 – kontrollregistrering ristningsfelt ID49050-1 er et ristningsfelt med en mulig helleristning av en båt og en annen ubestemmelig figur på eiendommen gbnr 238/64. Vi ble ikke ferdige med å avklare fredningsstatus på dette kulturminnet underveis i registreringen. Etter første besøket på eiendommen klarte vi ikke å påvise den registrert båtristningen. Vi fant derimot et kompass hugget inn på samme steinen som viser himmelretningene. Bokstavene som er hugget inn for å vise himmelretningen er svenske. Øen er skrevet som o med tødler over, og vest er benevnt med en W. Dette kan ha sammenheng med finneboplassene på Kleiva og på Krokskogen for øvrig. Det er mange naturlige skuringslinjer i berget som består av rombeporfyr. Tilstanden og fredningsstatus på ristningsfeltet er i skrivende stund ikke avklart, men det ligger utenfor planområdet og vil derfor ikke påvirke tiltaket. Det har fortsatt status som automatisk fredet.

Figur 8: Oversiktsbilde av ristningsfeltet ID 49050-1. Nordpila og tommestokken ligger der kompasset er hugget inn. På berget til venstre i bildet er den angivelige plasseringen av de opprinnelig registrerte figurene.

Side 18 av 109


Figur 9: Nærbilde av ristningsfeltet og kompasset med himmelretningene hugget inn.

Sammendrag Kulturminnet innenfor undersøkelsesområdet og de tilgrensende kulturminner danner et kulturmiljø som kan knyttes til finneboplassen på Kleiva angivelig i bruk fra 1600 tallet. Den lafta stua, rydningsrøysene, kullmila og kompasset risset inn i berget, kan knyttes til denne aktiviteten.

Side 19 av 109


2. Gjesval gård

Skrevet av Eirin Beenberg

Registreringen på Gjesval gård berører deler av dyrka marka på gbnr 194/1. Området som ble registrert omfatter en åkerlapp på ca. 1200 m2 nord for gårdstunet, i krysset mellom Gamleveien og Fekjærveien, og et område med dyrket mark på omtrent 1000 m2, øst for gårdstunet. På jordet vest for gården og Fekjærveien, ligger Sørenga, der det ble utført registreringer i 2017 og gjort funn; ID232611, ID232537 og ID231960 (Kapittet 3.1. i Carrasco mfl. 2017). I overkant av 6 meter øst for områdeavgrensningen, ligger et tidligere registrert kulturminne, et koksteinslag (ID60782). Kokegropen som ble registrert i 2018 ligger ca. 75 meter sørvest for denne (se figur 11). Dateringen av kokegropa ga et resultat til Førromersk jernalder-Romertid, 166 f.Kr – 20 e. Kr. Dateringen samsvarer med funnene gjort i 2017 på Sørenga vest for Gjesval gård, ID231960, ID232537 og ID232611.

Figur 10: Kart over registreringsområdet på Gjesval i 2018. Sjakt 4 er den eneste funnførende sjakten, med funn av én kokegrop.

Side 20 av 109


Figur 11: Kartet viser kokegropen registrert i 2018 (ID241046) og et tidligere registrert kulturminne (koksteinslag ID60782) som ligger rett i nærheten.

Figur 12: Oversiktsbilde fra østsiden av gården, ned mot der kokegropen ble avdekket. Tatt mot SV.

Side 21 av 109





Silje Marie Arnemo 16.04.-17.04.18 Maskinfører

2.2 Strategi og metode Totalt ble det åpnet 4 sjakter ved hjelp av maskinell søkesjakting på Gjesval, hvorav én er funnførende.

2.3 Resultater Det ble kun gjort et funn, en kokegrop, den ligger på undersøkelsesområdet øst for Gjesval gård.

ID241046 – kokegrop Kokegropa ligger i sørlig ende av sjakt 4. Omtrent 7 meter sørvest for strukturen ligger en kum, og 20 meter vestover ligger et stabbur som tilhører Gjesval gård. Som nevnt tidligere ligger det et tidligere registrert koksteinslag i overkant av 75 meter nordøst for kokegropa. Dette kan tyde på at det kan ligge flere kokegroper i området utafor plangrensa og undersøkelsesområdet.

Strukturtabell

Strukturnummer Type Størrelse Beskrivelse Datering

194/1-4-1 Kokegrop 135x110 cm Kokegropa har vært sirkulær (str

80x60 cm), men kuttes i nord av en

moderne grop. Synlig skjørbrent

stein (str 3-20 cm) og kull i

overflaten. Den største av steinene

(20 cm) stikker opp av gropa ved NØ-

ytterkant.

166 f.Kr. – 20

e.Kr

Figur 13 Kokegrop 4-1 som utgjør lokalitet ID241046. Tatt mot V.

Side 22 av 109


Sjaktebeskrivelse

Sjaktnummer Beskrivelse Strukturer

194/1-4 (NNØ-SSV). Dybde matjord: 30 cm. I nordlig ende består

undergrunnen av lys, grågul silt, men etter 10 meter går det

over til rødbrun og grå siltblandet, grov grus. Mye stein i

sjakten (5-50 cm).

4-1

Figur 14: Sjakt 4 mot SSV. Figur 15: Sjakt 4 mot NNØ.

Kokegropa (4-1) er synlig i sjakta.

Sammendrag Under registreringsarbeidet på Gjesval i 2018 ble det registrert én kokegrop (ID241046), datert til Førromersk jernalder/Romertid. Koksteinslaget som er registrert tidligere, rett utenfor områdeavgrensningen, indikerer at det kan ligge flere kokegroper i området. Kokegropa bør ses i sammenheng med bosetningssporene på Sørenga i vest.

Side 23 av 109


3. Løkenmoen

Skrevet av Eirin Beenberg

Figur 16: Lokalitetene på Løkenmoen slik de så ut i 2017. Lokalitet ID231684 (øverst) har blitt utvidet i 2018.

Side 24 av 109


I 2018 ble det på Løkenmoen, gbnr 201/1 registret i et område nord for ID231684, påvist i 2017 (Kapittel 3.2. Carrasco mfl. 2017). Formålet med tiltaket her er tverrslag til tunnelløpet som går fra Gjesvaldåsen til Kjellerberget. Området var i løpet av planarbeidet blitt utvidet, derfor måtte vi tilbake i 2018. Utvidelsen av området fortsatte nord for lokalitet ID231684, og er på 3500 m2, se figur 16.

Figur 17: Oversikt over lokalitet ID231695 og ID231684. Sistnevnte er den som ble utvidet og registrert i 2018.

Figur 18: Utsikt over undersøkelsesområdet på jordet på Løkenmoen 201/1. Tatt mot SV.

Side 25 av 109


3.1 Deltakere og tidsrom Deltakere Periode Stilling


Merethe O. Kjølberg 20.04.18 Feltarkeolog

Frank H. Røberg 20.04.18 Feltarkeolog

Silje Marie Arnemo 18.04.-20.04.18 Maskinfører

3.2 Strategi og metode Det utvidete området ved lokalitet ID231684 på jordet på Løkenmoen gbnr 201/1 er registrert ved hjelp av maskinell søkesjakting. Jordet der sjaktene ble åpnet var pløyd og det var svært vått. Rett under den pløyde jorda lå det 5-15 cm med tele. Dette bød på utfordringer under flateavdekkingen da enkelte av strukturene lå direkte under den frosne matjorda. Den sørvestre delen av jordet, ble ikke sjaktet på grunn av en bratt helling som leder ned mot et svært fuktig område og en bekk. Det samme gjaldt også for åkerflekken på ca. 430kvm i det sørøstre hjørnet av jordet, vest for Røyseveien (se figur 19). Det ble åpnet tre sjakter ved maskinell søkesjakting. Området er ikke prøvestukket.

Figur 19: Lokalitetene på Løkenmoen i 2018. På bakgrunn av nye funn i alle det tre sjaktene åpnet i 2018 har ID231684 blitt utvidet nordover.

Side 26 av 109


3.3 Resultater Det ble gjort funn i alle de tre sjakten som ble åpnet i det utvidete området. Undersøkelsesområdet ligger på omtrent 100 moh. Lokalitetsavgrensingen fra 2017 ble utvidet til plangrensas ytterkanter. Det er godt mulig at det finnes spor av forhistorisk aktivitet også videre nordover på flaten på jordet. Lokaliteten omfatter også de to løsfunnene tidligere registrert på jordet. Det består av et flintavslag (ID15728) og et stykke bearbeidet kvarts (ID4539-1). Disse løsfunnene bør ses i sammenheng med de øvrige funnene datert til steinalder på lokaliteten. Løsfunnene har endret fredningsstatus fra uavklart til ikke fredet. Det ble ikke gjort ytterlige funn av gjenstander under den maskinelle sjaktingen. Funnene på lokaliteten fra 2018 viser at det er bevart aktivitetsport som strekker seg fra Eldre steinalder til Romertid.

Side 27 av 109


ID231684 – bosetnings- og aktivitetsområde steinalder og jernalder

Figur 20: Strukturene og kulturlagene i sjakt 21, 22 og 23 på lok. ID231684.

Totalt ble det registrert 24 nye strukturer på lokalitet ID231684, hvorav 13 er stolpehull, fire er kokegroper eller strukturer knyttet til kokegroper, og sju er strukturer som er tolket som kulturlag. 12 av 13 stolpehull ble avdekket i sjakt 23, mens kokegropene ligger i sjakt 21 og 22. Kulturlagene ble ikke oppdaget før undergrunnen begynte å tørke, da de vistes som tydelige flekker i undergrunnen som ikke tørket opp, de virker å være iblandet organisk materiale som holder bedre på fuktigheten. Alle feltene med kulturlag ligger i området med stolpehullene nord på lokaliteten.

Side 28 av 109


08.08.18: Resultatene fra dateringen av strukturene i sjakt 23, struktur 23.6 og 23.15, viste at denne delen av lokaliteten har aktivitetsspor fra eldre steinalder, fra cirka 5500 f.Kr. Dette området ligger høyere, 100-102 moh, enn de øvrige funnene på lokaliteten som ligger på 95-100 moh. Fra registreringen lengre sør i området i 2017 ble en struktur, 1-3, datert til 3500–3350 f.Kr, som tilsvarer starten av Yngre steinalder, øvrige dateringer på lokaliteten er fra jernalderen. Dateringen av struktur 22.2 og 21.1 funnet i 2018 på samme høyder som funnene fra jernalderen i 2017 fikk dateringer fra eldre jernalder, og samsvarer med de øvrige bosetningssporene sør på lokaliteten og på lokaliteten i sør, ID231695, også registrert i 2017 (se kapittel 3.2 i Carrasco mfl. 2017). Resultatene fra registeringen av det utvidede området på Løkenmoen viser at aktivitetsporene strakk seg lengre tilbake i forhistorien enn vi hadde påvist ved tidligere undersøkelser. De viser også at funnene på de høyereliggende områdene er eldre enn de øvrige funnene i området. Strukturtabell


21-1

(ID231684-20)

Stolpehull 33x26 cm Oval form. Massene inneholder brunsvart

siltsand og grus, iblandet små biter av kull.

KP er tatt fra overflaten.

45 f.Kr - 85

e. Kr

21-2

(ID231684-21)

Kokegrop 180x150

cm

Oval form. Mye kull og skjørbrent stein (str:

5-15 cm) i hele strukturens overflate.

Tydelig avgrenset mot den lyse

undergrunnen.

21-3

(ID231684-22)

Utkast fra

kokegrop

D: 85 cm Usymmetrisk form. Ingen tydelig kullrand,

kun flekker med kull. Grunn. 3 mindre

skjørbrente steiner i massene (str: ca. 7

cm). Ligger 5 -10 cm unna kokegrop 21-2.

22-1

(ID231684-23)

Kokegrop 68x53 cm Sirkulær form. Massene inneholder

rødbrun siltsand med mye kull og

skjørbrent stein, spredt rundt i hele

strukturen. I nord har kokegropen blitt

delvis snittet av gravemaskinen.

22-2

(ID231684-24)

Kokegrop 225x160 cm Rektangulær kokegrop med mye kull og

rødbrent siltsand i ytterkanten.

Knyttnevestor skjørbrent stein fordelt i hele

strukturen. Plogspor med matjord på tvers

av kokegropen. KP er att i overflaten

4 – 130 e.Kr.

23-1

(ID231684-25)

Stolpehull 53x38 cm Del av et stolpepar (23-1 og 23-2). Svakt

ovalformet med ujevn ytterkant.

Fyllmassen består av brunsvart, kullholdig

siltsand med litt grus og spredte kullbiter.

23-2

(ID231684-26)

Stolpehull 48x40 cm Del av et stolpepar (23-1 og 23-2). Svakt

ovalformet. Fyllmassen består av brunsvart,

kullholdig siltsand litt grus og spredte

kullbiter.

23-3

(ID231684-27)

Stolpehull 68x65 cm Sirkulær form med én stor skoningsstein

(28x17x10) synlig midt i strukturen.

Ytterkanten på stolpehullet er noe ujevn.

Side 29 av 109


Massene består av gråbrun, kullholdig

siltsand.

23-4

(ID231684-28)

Stolpehull D: 35 cm Del av et stolpepar (23-4 og 23-5). Sirkulær.

Består av brunsvart, kullholdig siltsand.

Spettet ytterkant men mer konsentrert i

senter av strukturen.

23-5

(ID231684-29)

Stolpehull D: 35 cm Del av et stolpepar (23-4 og 23-5). Sirkulær.

Fyllmassene består av brunsvart, kullholdig

siltsand. Større tetthet av kull i 23-5 enn i

23-4.

23-6

(ID231684-30)

Stolpehull

Snittet

30x28 cm

Dybde: 42

cm

Sirkulært stolpehull med diffus ytterkant.

Fyllmassene består av mørk brunsvart,

kullspettet siltsand. Profilen viser at

strukturen har en glidende overgang til

undergrunnen. Konsentrert, kullholdig

siltsand mot senter av stolpe.

5207 – 4935 f.Kr

23-7

(ID231684-31)

Stolpehull 65x58 cm Oval form. Fyllmassene består av mørk,

kullspettet, rødbrun og beige siltsand. I

NNV ytterkant ligger det et 22x20 cm

brungrått avtrykk med grov og kompakt

sand som kan ha vært fra en skoningsstein.

23-8

(ID231684-32)

Stolpehull D: 60 cm Rund form. Strukturen er pakket med store

steiner (10-40 cm), trolig er skoningsstein.

Fyllmassene består av gråbrun, kullholdig

siltsand.

23-9

(ID231684-33)

Stolpehull D: 25 cm Oval form med diffus avgrensning.

Fyllmassene består av mørk, brungrå,

kullholdig siltsand.

23-10

(ID231684-34)

Stolpehull D: 40 cm Sirkulær form med diffus ytterkant og

avgrensning. Fyllmassene består av mørk,

brungrå, kullholdig siltsand. Midt i

strukturen ligger en stor stein (20 cm), og

noen mindre steiner (5-10 cm).

23-11

(ID231684-35)

Stolpehull D: 30 cm Sirkulær form med diffus ytterkant og

avgrensning. Fyllmassene består av mørk,

brungrå, kullholdig siltsand.

23-12

(ID231684-36)

Mulig

kulturlag

210x80

cm

Rektangulær form med avrundede hjørner.

Består av lys oransjegul og gråspettete silt

Strukturen holder bedre på fuktighet enn

resten av undergrunnen. Ligger helt inntil,

og øst for et stolpepar (23-4 og 23-5).

23-13

(ID231684-37)

Mulig

kulturlag

D: 53 cm Ova form. Består av lys oransjegul og

gråspettete silt som holder bedre på

fuktighet enn resten av undergrunnen.

Ligger ca. 15 cm øst for 23-12, og ca. 40 cm

nord for et stolpepar (23-4 og 23-5).

Side 30 av 109


23-14

(ID231684-38)

Mulig

kulturlag

160x100 cm Timeglassformet. Fortsetter i inn i østre

profilkant. Består av lys oransjegul og



Ligger 20 cm nordøst for stolpehull 23-11.

23-15

(ID231684-39)

Mulig

kulturlag

Snittet

D: 105 cm

Dybde: 20

cm

Sirkulær form. Består av lys oransjegul og



Ligger klemt mellom stolpehull 23-10 (i

VSV) og stolpehull 23-19 (i ØNØ).

Strukturen ble snittet, og profilen viste at

strukturen hadde en svakt avrundet bunn,

men ingen forskjell i fyllskifte fra plan, og

ikke synlig kull. Stolpe 23-19 ble er synlig i

samme snittet.

5490 – 5370

f.Kr

23-16

(ID231684-40)

Mulig

kulturlag

D: 70 cm Sirkulær form. Består av lys oransjegul og



Ligger helt inntil 23-17, og ca. 20 cm øst for

et stolpepar (23-1 og 23-2).

23-17

(ID231684-41)

Mulig

kulturlag

220x70 cm Rektangulær form med avrundede hjørner.

Identisk med 23-12. Består av lys oransjegul

og gråspettete silt som holder bedre på


Ligger helt inntil 23-16, og midt mellom

stolpehullene 23-19 (40 cm sør), og 23-9

(30 cm nord).

23-18

(ID231684-42)

Mulig

kulturlag

500x 150 cm Ujevn form. Består av lys oransjegul og



Dekker store deler av sjaktens nordlige

ende, og ligger i overkant av 20 cm nord for

stolpehull 23-9.

23-19

(ID231684-43)

Stolpehull

Snittet

Diam: 25 cm

Dybde: 20

cm

Sirkulær form. Stolpen ble funnet da

kulturlag 23-15 ble snittet. Den er diffus og

vanskelig å se i plan, men er godt synlig i

profil. Fyllmassene består av mørk,

brunrød, kullholdig silt.

Side 31 av 109


Figur 21: Kokegrop 21-2 i sjakt 21. Tatt mot Ø.

Figur 22: Kokegrop 22-2, 4 – 130 e.Kr. i sjakt 22. Tatt mot S.

Side 32 av 109


Figur 23: Stolpehull 23-6 i plan. Tatt mot NNØ. Figur 17: Stolpehull 23-6 5207 – 4935 f.Kr i profil. Tatt

mot NNØ.

Figur 22: Stolpehull 23-8 med skoningsstein. Tatt mot NNØ. Figur 24: Stolpehull-par 23-4 (venstre) og 23-5 (høyre). Tatt

mot NØ.

Side 33 av 109


Figur 20: Snitt av kulturlag 23-15 (5490-5370 f.Kr) og stolpehull 23-19. Stolpehullet var svært lite synlig i plan, og ble derfor ikke oppdaget før i profilen. Tatt mot NV.

Sjaktebeskrivelse


201/1-21 (NNØ-SSV) Dybde matjord: 30-40 cm. Lys, gulhvit silt med innslag av flekker med

lys, brunrød, siltig sand/grus. 10-15 cm tele under pløyd matjord. Strukturene

ligger direkte under matjorda.

21-1, 21-2, 21-3

201/1-22 (NNØ-SSV) Dybde matjord: 15-25 cm. Lys, gulhvit og lys guloransje silt med

flekker av sandblandet silt. Lite stein. Matjorda er dypest i nordlig ende, men blir

grunnere sørover. Strukturene ligger rett under matjorda. Stedvis 10-15 cm tele

som går over i strukturene. Synlige plogspor er i undergrunnen.

22-1, 22-2

201/1-23 (NNØ-SSV) Dybde matjord: 20-30 cm. Lys, gulrød silt med noe stein. Ikke tele de

første 4-5 meterne. Stolpehull og mulig kulturlag i sjakt. Synlige plogspor

undergrunnen. Mellom strukturene, som sentrerer seg i nordlig del av sjakta,

dukket det opp flere flekker i ulike former når undergrunnen tørket opp. Disse

flekkene tørket ikke opp i samme grad som omkringliggende undergrunn. På

grunn av flekkenes karakter og plassering (rundt og imellom stolpehullene) ble

disse tolket som kulturlagsrester.

23-1, 23-2, 23-

3, 23-4, 23-5,

23-6, 23-7, 23-

8, 23-9, 23-10,

23-11, 23-12,

23-13, 23-14,

23-15, 23-16,

23-17, 23-18,

23-19

Side 34 av 109


Figur 27: Sjakt 23 mot SSV. De gule pinnene markerer strukturer i sjakta.

Figur 25: Sjakt 21 mot SSV.

Figur 26: Sjakt 22 mot NNØ. Struktur 2-2 er synlig i sjakta.

Side 35 av 109


Figur 28: Dronebilde av sjakt 23. Her kan man tydelig se flekkene i undergrunnen som er definert som kulturlag. Tatt mot ØSØ.

Sammendrag Resultatene fra registeringen av det utvidede området på Løkenmoen viser at aktivitetsporene strakk seg lengre tilbake i forhistorien enn vi hadde registrert tidligere. De viser også at funnene på høyereliggende områdene er eldre enn de øvrige funnene i området. Lokalitetsgeometrien til ID231684 ble utvidet til å omfatte funnene av bosetning og aktivitetssporene fra stein- og jernalderen fra registeringen i 2018. Avgrensingen av lokaliteten følger plangrensas utstrekning. Det er stor sannsynlighet for at lokaliteten fortsetter utenfor planområdet i nord.

Side 36 av 109


4. Kjellerberget – ingen funn

Skrevet av Merethe O. Kjølberg og Lotte Carrasco

Figur 29. Oversiktskart med tidligere registrerte kulturminner i området og prøvestikkene gravd på Kjellerberget i 2017 og 2018.

Undersøkelsesområdet på Kjellerberget er 13 946 m2 stort og avgrenset til en bergknaus 98-111 moh. I nord ender berget et stup, i sør og vest heller terreng slakt ned mot åkrer og noe bebyggelse. Vegetasjonen bestod av høye furutrær med lav undervegetasjon av mose og mindre busker. Undersøkelsesområdet grenser til Jomfrulandsveien i sørøst, og til skog i vest og øst. Disse områdene ble registrert av Buskerud fylkeskommune i 2017 (Kapittel 4.1. Carrasco mfl. 2017). Det ligger funn av ikke automatisk fredete kulturminner (ID223975), og automatisk fredete kulturminner (ID66309-1) innenfor undersøkelsesområdet. Det ligger også automatisk fredete kulturminner i nærheten av undersøkelsesområdet (ID21102. ID21101, ID223968-1, ID231800, ID231785 og ID231804-0). Kulturminnene i området er graver, kullgroper og kokegroper. Det ble under registreringen i 2017 også funnet to flintavslag (F10 og F11). Det ble til sammen tatt 12 prøvestikk hvor alle var negative. Undergrunnen bestod av podsol. Humusholdig torv på toppen, og med flytende overganger mellom utvaskings- og anrikningslagene, massene i undergrunnen bestod av siltaktig sand. I noen av prøvestikkene var

Side 37 av 109


utvaskingslaget nærmest ikke synlig. Under anrikningslaget kom vi ned på sandete silt, og i ett av prøvestikkene ned på leire.


Merethe O. Kjølberg 9.4.-11.4.18 Feltarkeolog

Eirin S. Beenberg 9.4.-11.4.18 Feltarkeolog

Frank Halvar N. Røberg 16.4.18 Feltarkeolog

4.2 Strategi og metode Noen få berghyller og flater i hellinger på sørsiden ble prioritert prøvestukket. Prøvestikkene måler 40x40 cm i størrelse, og med dybde fra 30-50 cm. Prøvestikkene ble plassert på berghyller og i hellende terreng etter størst topografisk potensiale for funn. Det var mye fukt og en del tele i bakken under undersøkelsen, og dette gjorde prøvestikkingen noe utfordrende.

Figur 30. Prøvestikk nr. 6, retning N. Figur 31: Oversiktsbilde Kjellerberget retning SØ.

Side 38 av 109


5. Hvitmyr – ingen funn - pollenanalyse og dateringer av lag i myra

Skrevet av Merethe O. Kjølberg og Eirin Beenberg

Figur 32: oversiktskart over Hvitmyr og omkringliggende tidligere registrerte kulturminner.

Undersøkelsesområdet Hvitmyr, gbnr 205/1, er et jorde som ligger vest for Selteveien, og er et igjengrodd myrområde som i lang tid var bevokst med skog. Undersøkelsesområdet omfatter ca. halvparten av jordet som grenser til Selteveien i øst. Området grenser til Bymoen og et skogsfelt med blandingsskog, med overvekt av bartrær. Det går en bekk eller åpen drenering hele av undersøkelsesområde i jordets ytterkant. Dette er en drenering som er utbedret i moderne tid. Helt sør har det tidligere vært myr. Sør for undersøkelsesområdet ligger Kjellerberget og kulturminnene ID21101 et gravfelt, og ID21102 et kullframstillingsanlegg ligger på ande siden av Selteveien i sørvest.

Side 39 av 109


Figur 33: Oversiktsbilde over jordet på Hvitmyr. Retning V.



Merethe O. Kjølberg 25.5., 28.5.-1.6.18 Feltarkeolog

Eirin Beenberg 1.6., 4.6.-5.6.18 Feltarkeolog

Arild Teigen 5.6.- 6.6.18 Feltarkeolog

Helge Høeg 30.5.18 Arkeobotaniker

Trygve Espedal 1.6., 4.6.-6.6.18 Gravemaskinfører

Silje Arnemo 25.5., 28.5.-1.6., 4.6-5.6.18 Gravemaskinfører

5.2 Strategi og metode Undersøkelsesområdet består av dyrket mark, og måler 52 948m2, og ligger 67-69 moh. På Hvitmyr ble det fortatt georadarundersøkelser før den maskinelle søkesjaktingen. Tolkningene fra NIKU viste flere mulige arkeologiske strukturer. Sjaktene ble plassert etter disse anomalienes beliggenhet. Forventningen til å finne bevarte kulturminner i den sørlige delen var ikke stor da det har vært myrområde. Den vestlige, nordvestlige delen, og den nordøstlige utstikkeren hadde større potensiale. Da det er mange drensrør plassert i den brunsvarte humus undergrunnen, gikk sjaktingen langsommere enn forventet i den østlige halvdelen. NIKU sin georadarkart var til stor hjelp for å unngå ødeleggelse av drensrør i en undergrunn som var vanskelig å orientere seg i. Det ble plassert 18 sjakter på undersøkelsesområdet, hvor alle var funntomme. Anomaliene, eller funnene, fra georadarundersøkelsen viste seg å være halvråtne tømmerstokker og lommer med

Side 40 av 109


sand. Store deler av den sørlige delen av jordet var betydelig omrotet. Dette stemte med informasjon vi fikk av grunneier i forkant som fortalte om omfattende graving i dette området. Avgrensingen på dette ble bekreftet av georadarundersøkelsen (NIKU 2018).

Figur 34: Kart med NIKU sine tolkninger etter georadarundersøkelsen på Hvitmyr (NIKU 2018). Området i sør på kartet hvor det ikke er tegnet noen dreneringsgrøfter er et område som var svært omrptet av tidligere inngrep og gravearbeider.

Sjaktene varierte i lengde, alle var ca. 3 m brede. Matjorda i alle sjaktene var 20-40 cm dyp. Totaldybden på sjaktene varierer fra 30 cm til 100 cm. Midt på jordet der det går en brei dreneringsgrøft går det et skille i masse i undergrunnen. Sjakt 1 til 7 i øst hadde 20-45 cm med matjord over et 5-40 cm tykt humuslag (se figur 32). Grunnen disset når gravmaskinen arbeidet ved de østligste sjaktene. Undergrunnen i disse sjaktene under matjorden var omrotet. De bestod av varierende mengde med humus, grå silt og enkelte steder blåleire og sand. Noen steder var det mulig å se en gjentagende stratigrafi: matjord øverst, humus, leirholdig silt, humus og isblå leire. Laginndelingen vises best i sjakt 5. Det ble tatt pollenprøver og C-14 prøver i sjakt 5. Rapporten fra Helge Høeg i Høeg pollen vil bli ettersendt når resultatene foreligger. Fra sjakt 8 og vestover, var undergrunnen fastere (se figur 32). Ved 25-40 cm matjord kom vi ned på lysgrå kompakt leire.

Side 41 av 109


De anomaliene som ble funnet ble avskrevet da de var fyllskifter i form av lommer med sand eller humus, eller treverk som stubber eller tømmerstokker/store kvister.

Figur 35: Sjakt 5 med plasseringen av søylen med pollenprøver

Figur 36: Sjakt 5. Retning mot sørøst. Kull- og pollenprøvene er tatt i nordre sjaktevegg av fremste hull i bildet.

Figur 37: Kullprøver og pollenprøver i sjakt 5. Retning mot nord.

Side 42 av 109


Figur 38: Sjakt 1. Retning mot sør sørvest.

Figur 39: Sjakt 10. Retning mot sør.

Side 43 av 109


6. Selteveien

Skrevet av Brynhildur Baldursdottir, Merethe O. Kjølberg, Eirin Beenberg og Lotte Carrasco

Figur 27: Kart over registreringsområdet på Selteveien.

Selteveien ligger nord for Vik. Veien strekker seg fra Kjellerberget ved røyseveien i sørvest til krysset mellom Selteveien og E16 i nordøst. Områdeavgrensningen for registreringen dekker en strekning på nær 2,5 km. Totalt var området på ca. 117760 m2. Deler av områdene innafor planavgreningen egnet seg ikke for arkeologiske registeringer. Det dreier seg om bekkeløp, dype grøfter og myrlendt terreng. Dette gjelder spesielt på øst- og sørsiden av veien, og i den nordøstre ende av undersøkelsesområdet. Landskapet domineres av dyrka mark og noe spredt bebyggelse. Registringen i denne veitraseén berører 22 ulike gårds- og bruksnumre: 188/1, 189/1, 189/9, 189/15, 189/18, 189/20, 189/26, 189/28, 189/31, 189/32, 189/35, 189/36, 189/38, 189/39, 189/43, 189/45, 189/52, 189/57, 189/62, 189/83. To av disse berøres kun av traseén, og ikke av georadar eller sjakting; 189/26, 189/57. I begge ender av området er det tidligere registrert gravhauger. I øst ligger Halvdanshaugen, ID28978 og i sørvest gravfeltet nedenfor Kjelleberget, ID21101.

Side 44 av 109




Brynhildur Baldursdottir 02.05-30.05.18 Feltarkeolog

Eirin S. Beenberg 02.05-03.05.18, 08.05-09.05.18, 15.05.18,

31.05.18

Feltarkeolog

Merethe Osiris Kjølberg 03.05-07.05.18, 14.05-25.05.18 Feltarkeolog

Frank H. Røberg 04.05.18 Feltarkeolog

Trygve Espedal 02.05-31.05.19 Maskinfører

Per Erik Espedal 02.05-15.05.18 Maskinfører

Figur 28: Merethe O. Kjølberg i arbeid på Selteveien. Tatt mot SØ.

Figur 40: Oversiktsbilde tatt fra den sørvestlige enden av Selteveien. Tatt mot NØ.

Side 45 av 109


Figur 41: Oversiktsbilde fra nordøstlig ende av Selteveien, mot krysset mellom Selteveien og E16. Tatt mot NØ.

6.2 Strategi og metode Registreringsarbeidet på Selteveien ble utført ved hjelp av georadar og maskinell søkesjakting i dyrket mark. Arbeidet begynte i sørvestre ende, på østsiden av veien, og flyttet seg gradvis nordøstover, på begge sider av Selteveien, der terrenget tillot det. Det ble totalt åpnet 39 sjakter på Selteveien. Funnene sentrerer seg rundt gbnr 188/1, 189/1, 34, 35, 38, 45. Områdeavgrensningen som gikk på begge sider av Selteveien, var smal og varierte i bredde, men var aldri breiere enn 20 meter ut til hver side. Dette begrenset sjaktene til maks én sjakt på hver side av veien. Både før og under registreringsarbeidet kjørte NIKU med georadar på Selteveien. Det ble oppdaget noen få anomalier i undergrunnen. Områder med anomalier ble åpnet med maskin for å verifisere eller avskrive funnene. De fleste anomaliene ble avskrevet, foruten fem stykker. Det er strukturene på lokalitet ID241063 og ID241072.

Side 46 av 109


6.3 Resultater Under registeringen langs Selteveien ble det registrert 6 lokaliteter med tilsammen 12 strukturer. De ligger spredt i langs hele strekningen og inneholder en mulig ovn, dyrkingslag, kokegroper og ubestemte groper og nedgravninger. Resultatene fra de radiologiske dateringene vil bli ettersendt når de foreligger. Dateringsresultatene og kommentarer er presentert under hver lokalitet.

Side 47 av 109


ID241062 – Grop med slagg, mulig ovn

Figur 42: Kartet viser plasseringen til lokalitet ID241062.

Lokaliteten består av rester av en ovnsstruktur. Den ligger i grenseområdet mellom skog og tidligere våtmark. 160 meter lenger sørøst, oppe på Kjellerberget, ligger det to kullfremstillingsanlegg (ID66309 og ID223968). I sørvest ligger gravfeltet 21101, og et kullframstillingsanlegg, ID21102, som kan ha sammenheng med dette funnet. 30.7.18: Resultatene fra de radiologiske C14 analysene av kullprøven fra struktur 1-1 ga en datering til perioden Førromersk jernalder. Dette samsvarer med dateringene av kokegropfeltet på Viksenga i sør, ID231785, ID231800 og ID231804 (Carrasco mfl. 2017).

Strukturbeskrivelse


1-1

(ID241062)

Ovn 85x85

cm

Strukturen ser ut til å være restene av en ovn med en del

slagg og rødbrent leire og noen spredte kullflekker i

overflaten. Fyllmassene består av brunsvart siltblandet leire.

Strukturen har en noe diffus avgrensning mot

undergrunnen. Ligger i kanten av et gammelt myrområde

NØ for strukturen. En liten del av ovnens østre ytterkant

forsetter under sjaktkanten.

395-206

f.Kr.

Side 48 av 109


Figur 34: Struktur 1-1 (ID241062) ligger delvis under sjaktas østre profilkant. Tatt mot ØSØ.

Sjaktbeskrivelse


Selteveien 1 (NNØ-SSV) Dybde matjord: 30-40 cm. Undergrunnen består av porøs, lys

brungrå, siltblandet leire de første 10-15 meterne fra SSV-ende av sjakta.

Massene i undergrunnen blir mer omrotet nordover i sjakta og

undergrunnen blir mer humusholdig mørk brunsvart og fuktig myrbunn med

grå/brungrå leire, Dreneringsrør krysser sjakten.

1-1

Figur 34: Sjakt 1 mot NNØ. Figur 43: Sjakt 1 mot SSV

Side 49 av 109


ID241063 – To nedgravinger

Figur 36: Oversiktskart over lokalitet ID241063 og ID241064.

Lokalitet ID241063 ligger ca. 7 meter øst for Selteveien, på gbnr 189/45. 48 meter SSV ligger ID241064. Lokaliteten består av 2 nedgravninger som ligger mindre enn en halvmeter fra hverandre. De ble i førsteomgang påvist etter georadarundersøkelsene. 30.7.18: Resultatene fra de radiologiske C14 analysene av kullprøven fra struktur 20-1 ga en datering til perioden Romertid, 251-397 e.Kr.

Strukturbeskrivelse


20-1

(ID241063-1)

Nedgravning

Snittet

310x164

cm

Dybde:

32 cm

Oval form. Svært kullholdig noe porøs, siltig leire.

Profilen viser at strukturen har en tydelig avrundet

form i bunn, intet skifte i fyllmasse fra overflaten på

nedgravingen. Strukturen har blitt forstyrret av plogen

som har dratt noe av massene utover. Ligger i nordlig

ende av sjakt 20, 40 cm sør for 20-2.

251-397

e.Kr.

20-2

(ID241063-2)

Nedgravning 210x182

cm

Oval form. Ligger mindre enn en halv meter nord for

20-1. Svært kullhold og noe porøs, siltig leire. Noe som

likner et stolpeavtrykk er synlig mot vestre ytterkant.

Den kan være av nyere tid. Stolpeavtrykket måler ca.

15-17 cm i diameter.

Side 50 av 109


Figur 44: Lokalitet ID241063 med tilhørende strukturer.

Figur 38: Profil av struktur 20-1.

Sjaktbeskrivelse


Selteveien 20 (NNØ-SSV) Dybde matjord: 30-35 cm. Undergrunnen består av gråbeige, noe

oransjespettet, siltholdig leire. Dreneringsgrøfter krysser sjakta.

20-1, 20-2

Side 51 av 109


Figur 36: Sjakt 20 mot NNØ. Figur 45: Sjakt 20 mot SSV.

Side 52 av 109


ID241064 – Tre nedgravinger

Figur 46 Lokalitet ID241064.

Lokalitet ID241064 ligger i underkant av 50 meter nord/nordøst for ID241063 (se figur 36) og består av 3 nedgravninger. Lokaliteten ligger 7,5 meter øst for Selteveien på gbnr. 189/38. 30.7.18: Resultatene fra de radiologiske C14 analysene av kullprøven fra struktur 21-3 ga en datering til Seinmiddelalder. 250 m nordøst langs Selteveien, viste dateringsresultatene at funnene av dyrkingsspor på lokaliteten ID241070 også tilhører Middelalderen.

Strukturbeskrivelse


21-1

(ID241064-1)

Nedgravning D: 105

cm

Sirkulær form. Tydelig markert mot undergrunnen.

Fyllmassen består av kullholdig porøs, mørk svartbrun,

siltig leire. Biter av kull synlig i overflaten. Ligger i

sjaktens nordlige ende, tett inntil (20 cm) 21-2.

21-2

(ID241064-2)

Nedgravning 172x118

cm

Oval form. Litt utydelig avgrensning, mulig pga. plog

som har dratt masser utover. Består av siltholdig og

kullholdig leire. Flekk (15-20cm) med brent,

Side 53 av 109


brunoransje leire i senter av struktur. Et sirkulært, 20

cm i diameter lysere parti i sørvestre del. Strukturen

ligger 1,3 m. øst for 21-1.

21-3

(ID241064-3)

Nedgravning 160x115

cm

Oval form. Har en flekk med brent oransje leire i VSV-

hjørne. Består av siltholdig og kullholdig leire. Ligger

langsmed, og på vestsiden av en moderne grøft som

kommer ut fra østre profilkant. Strukturen ligger 1,3 m.

øst for 21-1.

1296-1409

e.Kr.

Figur 47: Oversiktsbilde av lokalitet ID241064. Nærmest til høyre: 21-1. Nærmest til venstre: 21-2. Bakerst: 21-3. Tatt mot Ø.

Figur 48: Struktur 21-1. Tatt mot SØ. Figur 42: Struktur 21-3. Tatt mot VNV.

Side 54 av 109


Figur 49: Struktur 21-2. Tatt mot SV.

Sjaktbeskrivelse


Selteveien 21 (NNØ-SSV) Dybde matjord: 30-35 cm. Undergrunnen består av brungrå,

siltholdig, kompakt leire med marmoreringer. Strukturene ligger i sjaktens

nordlige ende. Moderne grøfter krysser sjakta. Lite stein. Kullspettete,

utydelige flekker i området med strukturer.

21-1, 21-2, 21-3

Figur 50: Sjakt 21 mot NNØ. Figur 44: Sjakt 21 mot SSV.

Side 55 av 109


ID241071 – En grop

Figur 51: Lokalitet ID241071.

Lokaliteten består av ett enkeltminne, en grop. Strukturen ligger for seg selv, ca. 10 meter vest for Selteveien på gbnr 189/1. 70 meter sørvest, på østsiden av Selteveien, ligger lokalitet ID241064. 30.7.18: Resultatene fra de radiologiske C14 analysene av kullprøven fra struktur 55-1 ga en datering til overgangen Vikingtid-Middelalder. Aktiviteten på to andre lokaliteter NØ og SV for denne, henholdsvis ID241070 og ID241064, ble datert til Middelalder.

Strukturbeskrivelse


55-1

(ID241071)

Grop

Snittet

D:36 cm

Dybde:

17 cm

Sirkulær form. Består av mørk brungrå, siltholdig og

kompakt leire. Enkelte kullflekker synlig i overflaten.

Avgrenses tydelig mot en lysere undergrunn. Svakt U-form i

profil. Nordvestre profilvegg er rettere enn i sørøst.

Kullspettet fyllmasse.

900-1026

e.Kr.

Side 56 av 109


Figur 44: Struktur 55-1 (ID241071) i plan. Tatt mot ØSØ.

Figur 44: Struktur 55-1 (ID241071) i plan. Tatt mot NNØ.

Sjaktbeskrivelse


Selteveien 55 (NNØ-SSV) Dybde matjord: 35 cm. Undergrunnen består av

lys, gråbrun, siltholdig leire.

55-1

Figur 52: Sjakt 55 mot NNØ.

Side 57 av 109


ID241070 – Dyrkingsspor

Figur 53: Lokalitet ID241070.

Lokaliteten består av et enfaset dyrkingslag og en grop. Den ligger i underkant av 8 meter øst for Selteveien på gbnr 189/35. 150 meter sørøst for lokaliteten ligger et tidligere registrert løsfunn av flint, og 180 meter sør/sørøst, på vestsiden av Selteveien, ligger lokalitet ID241071. 30.7.18: Resultatene fra de radiologiske C14 analysene av kullprøven fra struktur 30-1 og 30-2 ga begge en datering til Middelalder. Dyrkingssporene kan ses i sammenheng med aktivitetene på ID241071 0g ID241064 som også er datert til Middelalder.

Strukturbeskrivelse


30-1 (ID241070-

1)

Grop

Snittet

60x50

cm

Oval form. Tydelig avgrenset mot undergrunnen. Består

av mørk grå, siltholdig leire med spredte kullbiter i hele

1160-1264

e.Kr.

Side 58 av 109


Dybde:

26 cm

strukturen, men mest i øst. Liten, lys, siltholdig leireflekk

i nord (15x10cm). Profilen viser en konsentrasjon av

kullbiter i bunnen av strukturen.

30-2

(ID241070-2)

Dyrkingslag 106x3,5

m

Enfaset dyrkingslag. Leirholdig mellombrunt og

kullspettet lag med noen få innslag av rødbrune flekker

og gråbrun leire fra undergrunnen.

1219-1284

e.Kr.

Figur 54: Struktur 30-1 i profil. Tatt mot VNV.

Figur 55: Struktur 30-2, dyrkingslag i sjakt 30 (østre profilkant). Tatt mot SØ.

Sjaktbeskrivelse


Selteveien 30 (NNØ-SSV) Dybde matjord: 45-50 cm. Undergrunnen består av lys, gråbrun,

siltholdig leire. Moderne dreneringsgrøfter krysser sjakta.

30-1, 30-2

Side 59 av 109


ID241072 – Kokegroplokalitet

Figur 56: lokalitet ID 241072.

Lokaliteten ligger på nordsiden av Selteveien, 50 meter fra krysset mellom Selteveien og E16. 230 meter sørvest ligger lokalitet ID54795, en slaggforekomst, og 200 meter NNØ, på østsiden av E16, ligger en kokegrop (ID157295). Lokalitet ID241072 strekker seg over to sjakter (73 og 74), og består av én kokegrop og bunnen av to kokegroper. De var alle påvist ved hjelp av georadar. 30.7.18: Resultatene fra de radiologiske C14 analysene av kullprøven fra struktur 74-1 ga en datering til Yngre jernalder og perioden Merovingertid.

Strukturbeskrivelse


73-1 (ID241072-

1)

Rest av

kokegrop

2x1 m Veldig forstyrret kokegrop. Form på kokegropen er ikke

mulig å tyde. Kun få rester av skjørbrent stein og noen få

kullbiter.

73-2

(ID241072-2)

Rest av

kokegrop

1x1 m Veldig forstyrret kokegrop Form på kokegropen er ikke

mulig å tyde. Kun få rester av skjørbrent stein og noen få

kullbiter.

74-1 (ID241072-

3)

Kokegrop

Snittet

87x65

cm

Dybde:

13 cm

Oval form. Skjørbrent stein og kullbiter synlig i overflaten.

Kullstripe tydelig i bunn av profil. Profilen har en lett

avrundet form.

652-768

e.Kr.

Side 60 av 109


Figur 57 Struktur 74-1 fra lokalitet ID241072. Tatt mot SV.

Figur 58 Struktur 74-1 i profil. Tatt mot NNV.

Sjaktbeskrivelse


Selteveien 73 (Ø-V) Dybde matjord: 30 cm. Undergrunnen består av grå- og

brunspettet leire. Sjakten ble åpnet for å verifisere anomali fra

georadar. Undergrunnen skråner ned mot Selteveien i sør, og opp

73-1, 73-2

Side 61 av 109


mot vest. Det har blitt dumpet masser i området i moderne tid (siste

50 år), for å planere/maksimere landbruksarealet.

Selteveien 74 (NØ-SV) Dybde matjord: 40 cm. Sjakten ble åpnet for å verifisere

anomali fra georadar. Undergrunnen består av gråbrun, siltholdig

leire. Vanskelig å skille fargen på matjord og undergrunn. Svært

kompakte masser.

74-1

Sammendrag Under registreringsarbeidet på Selteveien det ble påvist seks nye lokaliteter. Disse inneholder kulturminner som kokegroper, dyrkingslag, nedgravninger, groper og rester etter en ovn. Lokalitetene sentrerer seg hovedsakelig på østsiden av den sørlige halvdelen av Selteveien, med unntak av en enkeltminnelokalitet (ID241071) og den ene lokaliteten som ligger helt i øst, ved krysset mellom Selteveien og E16 (ID241072).

Side 62 av 109


Ringerike kommune

Figur 59: Kart med plangrensa og undersøkelsesområdene i Ringerike kommune.

Side 63 av 109


De områder som ble registrert i Ringerike kommune i 2018 ligger spredt i ulike deler av traseen. I sør, langs Busundveien og Askveien vest for Prestemoen, dreier tiltaket seg hovedsakelig om utbedrende tiltak langs eksiterende veier for å tilrettelegge for anleggstrafikk. Ved Askveien lenger nord i området ved Eikli (Eikli-Askveien) sør for Tolpinrud og på Sørum, er det i tillegg til utbedringer av eksisterende veier for anleggstrafikk planlagt en ny trase for høyspentlinje til Ringerike trafostasjon. På Veien gård er det planlagt ny tilkomstvei rundt gårdstunet på øst og nordsiden av dagens tun.

7. Busundveien – ingen funn


Figur 60: Oversiktskart over undersøkelsesområdet langs Busundveien med askeladden ID for de kontrollregistrert kulturminner i området.

Side 64 av 109


Figur 61: Utsnitt fra Askeladden.no med planområdet i grønt og tidligere registrerte kulturminner i området innafor, og utafor, planområdet. Opphavsrett: Kartverket, Geovekst og kommuner - Geodata AS.

Undersøkelsesområdet langs Busundveien er 2 km langt. Det strekker seg fra Prestemoen grustak i øst til krysset Busundveien/Askveien i vest. Bredden på traseen varierer fra 10-60 meter på begge sider av Busundveien. Området er på 204000 m2 hvor av 50000 m2 av dette er dyrka mark. Årsaken til registreringen her er at Busundveien skal utbedres for anleggstrafikk til og fra den nye vei- og banetraseen. Den vil gå over Prestemoen i nord-sør retning. Områdene som er berørt av våre undersøkelser ligger på gbnr 1/6, 1/72, 1/22, 42/9, 3/40,3/33, 42/24 og 42/1. En del av dyrka marka ligger i skråninger med lite potensiale. Størstedelene av området på Prestemoen ble overflatebefart i 2016 og 2017 (se kapittel 6.3. Carrasco mfl. 2017). Det ble ikke gjort noen funn av automatisk fredete kulturminner under registreringene i 2018. Fra tidligere var det kjent flere uavklarte kulturminner på gården Klemmestad, gbnr 42/9. Noen av disse ble kontrollregistrert i 2017. Det dreide seg om en uavklart mulig gravhaug, ID43331-1, og et innlevert funn av en celt/holkøks C53102 og mulige rester av et sverdblad, ID232586.

Figur 62. Bilde av holkøksa, C153102. Foto er hentet fra Unimus.no

Figur 63: Fragmenter av det mulige sverdbladet

Figur 64: Fragment av jernkjelen med hanken.

Gravhaugen ble kontrollregistrert og geometrien oppdatert i askeladden i 2017. Haugen ligger utenfor undersøkelsesområdet og vernestatusen er fortsatt uavklart. Funnet av celten/holkøksa blei levert av Randi Klemmestad til Kulturhistorisk museum i Oslo, funnet er gjort en gang på

Side 65 av 109


1900-tallet. Fragmenter av det mulige sverdbladet og et skår av en hank til en jernkjele ble tatt imot av fylkeskommunens arkeolog. Det er sendt inn bilder og opplysninger om funnomstendighetene til Kulturhistorisk museum, vi har ikke fått svar på henvendelsen innenfor tidsfristen for denne rapporten. Funnenes kulturhistoriske verdi og vernestatus er derfor uavklart. Eventuell avklaring vil bli ettersendt. Funnene av mulig sverdblad og fragmentet av jern er avskrevet av Kulturhistorisk museum og er ikke automatisk fredete gjenstander. To kullgroper, ID54731-1 og ID54720-1, som ligger rett utenfor planområdet vest for Prestemoen grustak, ble kontrollregistrert. De ble begge avskrevet som rotvelt.


Frank Halvar. N. Røberg 9.5.17 - 24.04.18 Feltarkeolog

Merethe 12.4.17 - 13.4.17 Feltarkeolog

Per Erik Espedal 9.5.17 - 24.04.18 Maskinfører

7.2 Strategi og metode Det ble gravd ti søkesjakter med maskin, alle uten funn. Sjaktene var 3-4 meter brede. Bredden for traseen for tiltaket varierer, og enkelte steder er undersøkelsesområdet veldig smalt. Her var det kun plass til en sjakt, mens der trassen er breiere ble sjaktene lagt med en avstand på 10-14 meter mellom hver sjakt. Undergrunnen bestod av hardpakket lys leire, med enkelte områder med sandundergrunn. Matjordlaget varierte fra 10-40 cm dybde. Det var spor av forstyrrelser i undergrunnen i form av pløyespor, dreneringsgrøfter og planering. Spesielt i området hvor sjaktene 7 og 8 ble gravd.

Side 66 av 109


Figur 65: Sjakt 1 langs Busundveien. Tatt mot NV.

Figur 66:Oversiktskart med sjakter over den vesligste delen av Busundveien.

Side 67 av 109


Figur 67: Undersøkelsesområdet på eiendommen 42/9. I forgrunnen ses sjakt 8. Tatt mot SØ.

Figur 68. Kart med oversikt over sjaktene gravd langs den midterste delen av Busundveien.

Side 68 av 109


8. Askveien


Figur 69: Oversiktskart over undersøkelsesområdet langs Askveien sør for Styggedalen.

Side 69 av 109


Undersøkelsesområdet langs Askveien er en 30 meter bred trase. Det berørte området skal utbedres for anleggstrafikk til og fra den nye vei- og banetraseen. Området strekker seg fra krysset ved Busundveien og til Styggedalen. Eiendommene som ble berørt av våre registeringer var gbnr 1/1, 4, 21 og 24. På østsiden av Askveien går plangrensa kun en meter utenfor dagens vei. På vestsiden varierte bredden fra 16-20 meter. Området på vestsiden varierer mellom dyrka mark og skog. Der det var skog var det også stedvis grøft mellom veien og skogen. Askveien er også oppbygd enkelte steder.

Figur 70: Overiktskart over området med sjaktene som blei gravd.

Side 70 av 109




Eirin Beenberg 27.4.18 Feltarkeolog


8.2 Strategi og metode Kun de stedene med sammenhengende flater med eng eller dyrka mark ble prioritert undersøkt, og da ved hjelp av maskinell søkesjakting. De resterende områdene ble overflateregistrert. Det ble åpnet sju sjakter langs Askveien i områder med dyrka mark eller eng. Siden undersøkelsesområdet var så langstrakt og smalt var det kun plass til en sjakt i bredden. Sjaktene var 3-4 meter breie og varierte i lengde fra 10 – 60 meter.

8.3 Resultater Det ble åpnet sju sjakter, men det var funn i kun en, sjakt Ask_3. Sjakta ligger på vestsiden av Askveien der veien svinger nordover omtrent midt i undersøkelsesområdet. Det er stor usikkerhet rundt dateringen og vi har derfor ikke lagt den inn i askeladden før resultatene fra de radiologiske dateringen foreligger. Hvis dateringsresultatene er førreformatoriske blir funnet registrert som lokalitet i askeladden.

ID241439 – bosetningsspor fra Førromersk jernalder Funnet inneholder åtte strukturer, stolpehull og mulig kulturlagsrester med brent leire. Undergrunnen var leirete og meget fuktig. Det var kryssende dreneringsgrøfter i flere av dem. Dybden i sjaktene varierte fra 20 – 40 cm. 30.07.18: dateringsresultatene viste at bosetningssporene er fra Førromersk jernalder. Kullprøven tatt i overflaten fra det mulige stolpehullet 3-6 ble datert til 191-3 f.Kr. Lokalitetens avgrensing i NV går langs avgrensingen for undersøkelsesområdet, i NØ og i SV til de funntomme endene av sjakt tre og i SØ langs utstrekningen på grøfta langs fundamentet til Askveien. Funnene det dreier seg om er mulige stolperekker og kulturlagsrester

Side 71 av 109


Figur 71: Sjakt 3, med de mulige stolpehullene. Foto: Frank Halvar N. Rødberg.

Figur 72: Oversiktskart med lokaliteten langs Askveien. Til høyre de innmålte mulige strukturene i sjakt 3.

Side 72 av 109


Strukturtabell

Struktur nummer

Type Størrelse Beskrivelse Datering

3-1 Mulig stolpehull

30 x 28 cm

Oval form. Diffus avgrensing. Massene består av brungrå siltholdig leire. Funn, F201, av jernnagle i strukturens NØ del ble avskrevet.

3-2 Stolpehull 33 x 27 cm

Oval form. Spettet mørk og lys grå siltig leire. Staur i midten av strukturen, D: 10 cm.

3-3 Stolpehull 30 x 27 cm

Oval form. Spettet mørk og lys grå siltig leire. Staur i midten av strukturen, D: 10 cm.

3-4 Stolpehull Snittet

34 x 26 cm 20 cm dyp

Oval form. Kompakt leire med silt. En mindre mørkere oval flekk inne i strukturen. Staur i midten av strukturen, D: 10 cm. Stauren er tydelig i profil.

3-5 Mulig stolpe 35 x 30 cm

Oval form. Utydelig avgrensing. Brungrå siltig kompakt leire.

3-6 Mulig stolpe D:32 cm Sirkulær form, noe utdratt av plogen i nord. Massene består av orangespettet og brungrå siltig leire. Kullbiter. KP tatt fra overflaten.

191 – 3 f. Kr.

3-7 Mulig kulturlag

145 x 120 cm

Uregelmessig form. Brungrå og orange siltig leire. Kullbiter i hele strukturen. Fortsetter inn i sjaktkanten

3-8 Mulig kulturlag

130 x 96 cm

Uregelmessig form. Brungrå og orange siltig leire. Kullbiter i hele strukturen.

3-9 Kulturlagsrest/mulig trerot

50 x 52 cm

L-formet. Massene består av kompakt siltleire. Spettet med større og mindre kullflekker. Kan være rester av en brent rot

Figur 73: Stolpehull 3-4, planfoto til venstre, snittet struktur til høyre. På bildet til høyre ses resten av stauret som har stått ned i stolpehullet.

Side 73 av 109


Figur 74: Planfoto av stolpehullet 3-6 datert til førromersk jernalder.

Sjaktebeskrivelser


Ask_3 Undergrunnen består av lys grå kompakt siltblandet leire. Stolpene i sjakta ligger med 3 meters mellomrom. Mulige kulturlag i sjakta.

3-1 til 3-9

Sammendrag Funnene på lokaliteten består av bosetningsspor i form av stolpehull og mulig kulturlag fra Førromersk jernalder.

Side 74 av 109


9. Eikli-Askveien

Strevet av Merethe O. Kjølberg og Lotte Carrasco

Figur 75: Undersøkelsesområde Eikli-Askveien med tidligere registrert kulturminner og eiendomsgrense med gbnr

Undersøkelsesområdet er langstrakt i øst-vestgående retning. Området ligger i dyrket mark, og berører gbnr 46/1, 47/ 7 og 47/11. I øst dreier undersøkelsesområdet sørover og inn i nåværende høyspent trasé for så å fortsette i sørøst over Storelva (se figur 60). Denne delen av undersøkelsesområdet ble ikke registrert. Høyspenttraseen ligger innenfor et avsperret område, og skrenten ned til dette området er for bratt for å undersøke. Nord og sør for undersøkelsesområdet er det dyrket mark. Det strekket av Askveien som går gjennom undersøkelsesområdet ligger på toppen av et høydedrag. Gbnr 46/1 ligger på østsiden, og gbnr 47/7 og 47/11 på vestsiden av Askveien. Gbnr 47/7 og 47/11 avgrenses fra hverandre av en bratt ravinedal med en liten bekk, dalen er bevokst med løvskog. Gbnr 47/11 grenser til dette skogfeltet i nord og i vest. Gbnr 47/7 ligger på nordsiden av denne ravinedalen. I øst går eiendomsgrensa langs Askveien. Gbnr 47/7 har god utsikt i retning sørvest og nordover mot gårdene på Sørum og Veien kulturminnepark hvor det også ligger kulturminner fra jernalderen. Terrenget er flatt på toppen av høyderyggen hvor undersøkelsesområdet ligger.

Side 75 av 109



Merethe O. Kjølberg 8.6., 11.6.-15.6., 19.6.-21.6. Feltarkeolog

Frank Halvar N. Røberg 8.6., 11.6.-15.6., 19.6., 21.6. Feltarkeolog

Arild Lunde 7.6. Feltarkeolog

Lotte Carrasco 19.6.-20.6. Feltarkeolog

Silje Arnemo 7.6.-8.6., 11.6.-15.6., 19.6.-20.6. Gravemaskinfører

Per Erik Espedal 8.6., 11.6.-15.6., 19.6.-21.6. Gravemaskinfører

9.2 Strategi og metode Undersøkelsesområdet Eikli-Askveien gbnr 47/11 måler 6519m2, området på gbnr 46/1 og 47/7 måler 86 919m2 til sammen. Undersøkelsesområdet ligger på 123-131 moh. Gbnr 46/1 ligger på de laveste høydemetrene, 47/7 og 47/11 ligger litt høyere på høydedraget. Metodene som er brukt er maskinell søkesjakting. På arealene på eiendommene 47/7 og 46/1 (se figur73) ble det også kjørt med georadar. Det gravd til sammen 20 sjakter. Sjaktene er 2,5-3,5 m brede og varierer i lengde fra 8 til 77 meter. Plasseringen av sjaktene er gjort topografisk etter flater/svake hellinger med størst potensiale for funn, og/eller på bakgrunn av tolkninger av data som anomalier fra NIKUs georadarundersøkelser. Vi startet i øst på gbnr 46/1. Her viste tolkninger fra NIKU et stort antall anomalier som kunne være arkeologiske strukturer. I vest på gbnr 47/7 tok vi også utgangspunkt i anomalier oppdaget i datasettene fra georadarundersøkelsen. Store deler av de midterste partiene ble nedprioritert for maskinell søkesjakting da de viste seg å være svært fuktige og svært forstyrret av omfattende drenering (se figur 76).

9.3 Resultater Det ble registrert en lokalitet, ID241065. Den ligger helt vest i undersøkelsesområdet på 129-130 moh. Undergrunnen i området der lokaliteten ble påvist er fin sand, til forskjell fra resten av undersøkelsesområdet på eiendommen gbnr 47/7 som bestod av leire og silt. Det var en del moderne forstyrrelser, dreneringsgrøfter og rester av fundamentet til en låve i området. På området 47/7 ble det fortatt georadarundersøkelse før maskinell sjakting. Det ble gravd 9 sjakter på undersøkelsesområdet. Tolkningene fra NIKU viser til noen mulige arkeologiske strukturer, og sjaktene ble plassert der det var gunstig utfra topografien og etter anomalienes beliggenhet. Da det dukket opp funn i sjakt 2, ble videre sjakter lagt parallelt med denne for å avgrense funnområdet. Disse funnen var ikke oppdaget i datasettet fra georadaren, flere strukturer ble funnet etter en nytolking av dataene på bakgrunn av funnen gjort under sjaktingen. Etter presentasjonen av lokaliteten vil det være to avsnitt om de funntomme områdene på 47/11 og 46/1. 30.7.18: Resultatene fra de radiologiske C14 analysene av kullprøvene fra fire strukturer på lokaliteten visere et tidsspenn på aktivitetene fra Yngre Steinalder til Middelalder. To stolpehull, 9-7 og 4-8, fikk henholdsvis tidlig neolittisk og seinneolittisk/eldre bronsealder dateringer.

Side 76 av 109


Figur 76: NIKU sine tolkningsresultater, sjakteplassering og lokalitet ID241065.

Figur 77: Oversiktsbilde fra Eikli-Askveien gbnr 47/7 med utsikt mot Sørum og Veien. Tatt mot Nord. Foto: Frank H.N. Rødberg

Side 77 av 109


ID241065 – bosetning- og aktivitetsområde – Yngre Steinalder - Middelalder

Figur 78: Lokalitet ID241065 på Eikli-Askveien.

Det ble gjort funn i sjaktene 2 – 4 og i sjakt 9, som alle ligger på høydedraget lengst vest på gbnr 47/7. Strukturene er funnet i den vestlige delen av undersøkelsesområdet, hvor undergrunn består av gråbeige og gulorange finkornet sand og silt. Øst for strukturene endret undergrunnen seg til en blanding av silt og leire. Endringene i undergrunnen markerer altså også en avgrensning av forekomsten av funn. Alle strukturene er funnet i den gråbeige guloransje sandete undergrunnen. Det er lite stein i undergrunnen. Dybden på matjorda i sjaktene er 30-45 cm. ID241065 består av 34 strukturer av ulik karakter. Det ble funnet 3 kokegroper, 1 veggrøft, 1 aktivitetsspor, 21 stolpehull og 8 groper med ukjent funksjon. Den østlige avgrensningen av lokaliteten markeres av fyllskiftet fra funnførende siltaktig sandgrunn til siltleiregrunn. Lokalitetsavgrensningen er strukket vestover mot områdegrensen. Det er stor sannsynlighet for flere funn på flaten også utenfor områdegrensen. Lokalitetsavgrensningen er strekt østover for også å inkludere stolpehullet 3-1, og arealene i mellom sjakt 2 og 3. De fleste av gropene hadde annen fyllmasse enn stolpehullene, de bestod av grå siltaktig sand, bortsett fra den ene gropa 4-15. Den består av sammen fyllmasse som stolpehullene; oransje silt

Side 78 av 109


og leire med noe kull, men er kategorisert som grop på grunn av størrelsen på 150x155 cm. Det ene snittede stolpehullet 3-1, hadde skoningsstein. I sjakt 9 er det også gjort funn av to fyllskifter som lå ved siden av hverandre, LAG 9-1 og LAG 9-2, de var ca. 1,5 m brede. De går på skrått igjennom sjakta i en N-S retning. LAG 9-1 består av fuktig grødgult sandlag med 7 staurhull (5 cm dia.), stolpehull (strukturene 9-6, 9-7 og 9-8). Staurhullene og stolpehullene består av gulgrå sand med kullbiter. LAG 9-2 består av grå leire, og videre av grå sandaktig silt som har en flytende overgang til gråbeige og gulorange siltaktig sandundergrunn i øst. Det er usikkert om det er natur, som rester av en gammel paleokanal el.l. Disse er derfor ikke lagt inn som enkeltminner, men lokalitetsavgreninga inkludere også utstrekningen på disse lagene. 30.7.18: Resultatene fra de radiologiske C14 analysene av kullprøven fra grøfta 2-3 er datert til Middelalder. Resultatene fra kullprøven i kokegropa 2-2 var Førromersk jernalder. De øvrige to funnene av kokegroper er sannsynligvis fra samme perioden. Stolpehullet 4-8 er datert til overgangen seinneolittikum-eldre bronsealder. Sannsynligvis gjelder denne dateringen for funnene i sjakt fire og tre også. Struktur 9-7 i LAG 9-1 ga en datering til perioden tidligneolitikum i perioden Yngre Steinalder. Det er flere av strukturene i sjakt ni som hadde fyllmasser lik denne. Disse fyllmassen er mer utvasket og lysere i fyllskiftet enn de øvrige og yngre strukturene på lokaliteten. Derfor er alle stolpehull og groper av lignende karakter i sjakt ni tolket spor fra Yngre steinalder utenom 9-15, som er en kokegrop. Det kan er sannsynlig at strukturene 9-10 og 9-11 som i tabellen under beskrives som å bli kuttet av kokegropa 9-15 faktisk fortsetter under denne. Kokegropa lå på et høyere nivå i undergrunnen enn de øvrige strukturene. Stratigrafien tyder på at de eldste funnene har blitt helt eller delvis overdekt av sand. LAG 1 og 2 kan være naturlig avsatte lag med flyvesand eller masser avsatt av bekkefar e.l. som har dekt over den tidligste fasen med aktivitet på lokaliteten. Det er tidligere levert inn flintfunn funnet på jordet ved tidligere registreringer i området. Og det er levert inn en tynnakket bergartøks, C30583, funnet under harving, datert til mellomneolitikum. Det store spennet i dateringsresultatene betyr at det har vært flere aktivitetsfaser på lokaliteten.

Side 79 av 109


Figur 79: Oversiktskart over lokalitet ID241065 med sjakter og strukturer. På kartet ses også NIKUs tolkninger, struktur 4-15 og de mellom sjakt 4 og 2, ble avdekket etter at NIKU gjorde en nytolkning av datasettet på bakgrunn av funnene fra sjaktingen da de kun hadde påvist struktur 2-1 før sjaktingen.

Strukturtabell


2-1 (ID241065-1) Kokegrop 160x140 cm

Oval kokegrop. Fyllmassen består av fin sandaktig silt med spettet kull, og mye synlig skjørbrent stein i toppen.

2-2 (ID241065-2) Kokegrop 140x110 cm

Rektangulær kokegrop. Fyllmassen består av sandaktig silt med mye kull og flere synlige skjørbrente steiner.

397-209 f.Kr

2-3 (ID241065-3) Veggrøft 100x800 cm

Veggrøft som strekker seg diagonalt i sjakta retning øst-vest. Fyllmassen består av tette flekker og kantete brune fyllskifter med siltaktig sand, og

1300-1418 e.Kr

Side 80 av 109


gråbeige finkornet sand spettet med guloransje prikker/flekker. I den vestlige delen er det en del kullbiter.

3-1 (ID241065-4) Stolpehull Snittet

47x49 cm 12 cm dyp.

Sirkulært stolpehull med siltaktig sand langs deler av ytterkant. I midten et område med mer gråbrun siltaktig sand, og med noe spredt kull over hele. Skoningsstein i profilen ved snitting.

4-1 (ID241065-5) Stolpehull 50x30 cm Avlang uregelmessig form bestående av oransje silt og leire med noe kull.

4-2 (ID241065-7) Grop 40x30 cm Ovalformet grop bestående av lys brun jord og leire. Nord i strukturen er det noen forvitret stein.

4-3 (ID241065-6) Aktivitetsspor

55x57 cm Lite område med ujevn form, fyllmassen består av oransje silt og noe kull. Mulig varmepåvirket område.

4-4 (ID241065-8) Stolpehull D: 50 cm Sirkulær struktur. Fyllmassene består av brun jord, oransje silt og leire med noen kullbiter.

4-5 (ID241065-13) Stolpehull 30x20 cm Ovalformet struktur bestående av oransje silt, kull og lys brun jord.

4-6 (ID241065-14) Stolpehull 50x30 cm Rektangulær struktur bestående av oransje silt med spettet kull.

4-7 (ID241065-15) Stolpehull 130x95 cm Oval struktur bestående av mye kull, lys grå silt og sand. Plogspor krysser strukturen.


95x70 cm 24 cm dyp.

Oval struktur bestående av brun og oransje siltaktig sand spettet med ett og annet kullflak.

1888-1697 f.Kr

4-9 (ID241065-17) Stolpehull D: 40 cm Rund struktur bestående av grå leire.



4-12 (ID241065-20) Stolpehull D: 50 cm Rund struktur bestående av leire, mørk brun jord og silt.


37x30 cm 6 cm dyp.

Ovalformet struktur bestående av oransje sandete silt, spettet med kull.

4-14 (ID241065-22) Stolpehull 30x18 cm Del av stolpehull. Strukturen går inn i sjakteveggen og er synlig i profilen. Fyllmassen består av grå og beige spettet sandete silt, og noen spredte kullbiter. Synlig stein i sjaktevegg. Mulig spiss av skoningsstein.

Side 81 av 109


4-15 (ID241065-23) Grop 155x150 cm

Sirkulær grop bestående av gulrød siltsand og leire som er spettet med kull. Rand med grå sand rundt hele strukturen. To plogspor kysser strukturen.

9-1 (ID241065-24) Stolpehull D: 25 cm Rund struktur bestående av gulgrå kullspettet sand.

9-2 (ID241065-25) Stolpehull D: 23 cm Rund struktur bestående av gulgrå sand med noen få kullbiter.

9-3 (ID241065-26) Stolpehull D: 24 cm Rund struktur bestående av gulgrå sand med kullbiter.





3498-3117 f.Kr.


9-9 (ID241065-32) Grop 40x50 cm Oval grop bestående av beigegrå siltaktig sand.

9-10 (ID241065-33) Grop 40x25 cm Oval grop hvor den er kuttet i vest av kokegrop 9-15. Fyllmassen består av gråbeige siltaktig sand.

9-11 (ID241065-34) Grop 40x35 cm Halvsirkel, trolig rund grop som er kuttet i sørvest av kokegrop 9-15. Fyllmassen består av gråbeige siltaktig sand.

9-12 (ID241065-35) Grop 37x42 cm Sirkulær grop bestående av gråbeige siltaktig sand.

9-13 (ID241065-36) Grop Snittet

81x55 cm 12 cm dyp.

Oval grop bestående av gråbeige siltaktig sand.

9-14 (ID241065-37) Grop 83x60 cm Oval grop bestående av gråbeige siltaktig sand.

9-15 (ID241065-38) Kokegrop D: 120 cm Sirkulær kokegrop bestående av kull og skjørbrent stein. Veldig forstyrret av plogspor og en mulig grøft.

LAG 9-1 Lag med fuktig rødgul sand og 7 staurhull

Fuktig rødgult sandlag med 7 staurhull (5 cm dia.) Staurhullene består av gulgrå sand med kullbiter. Laget går som en 1,5 m bred stripe diagonalt igjennom sjakta retning N-S. Grenser

Side 82 av 109


+ strukturene 9-6, 9-7 og 9-8.

til LAG 9-2 i øst, og med en ujevn avgrensning mot løs guloransj sandundergrunn i vest.

LAG 9-2 Lag med grå silt og leire.

Laget består av grå leire, og videre av sandaktig silt som har en flytende overgang til gråbeige og guloransje siltaktig sandundergrunn i øst. Laget går som en 1,5m bred stripe diagonalt igjennom sjakta retning N-S.

Figur 80. Til høyre gropa 47/7-4-45 funnet etter en nytolkning av dataene fra georadarundersøkelsen. Til høyre kokegropa47/7-2.1 som var den eneste strukturen som ble oppdaget i datasettet etter den første tolkningen av georadardataen.

Figur 81. Stolpehull 47/7-3-1 i plan, til venstre, og i profil i bildet til høyre.

Side 83 av 109


Figur 82: Stolpehull 47/7-4-8 i plan til venstre. Strukturen ble snittet med et kakestykke i SØ del. På bildet i midten ses den vestre profilen, på bildet til høyre ses den nordlige profilen hvor stolpeavtrykket synes i profil.

Figur 83. Oversiktsbilde over nordre enda av sjakt 9. I utvidelsen til venstre i bildet ses kokegrop 9-15. På bildet ses Lag-1 med staurhullene og stolpehullene der Merete O. Kjølberg står å måler inn, og Lag- 2 som er tolket som en mulig paleokanal, et tidligere bekkefar.

Sjaktebeskrivelser


47/7-2 Undergrunn består av gråbeige og guloransj siltaktig sand i nesten hele sjakta. I sørlige endres undergrunn til lysgrå leire.

2-1, 2-2 2-3

47/7-3 Undergrunn består av gråbeige og gulorange siltaktig sand med spredte guloransje flekker. 34 m av den sørlige sjakta endrer undergrunnen seg til mer gråflekkete silt.

3-1

47/7-4 Undergrunn består for det meste av gråbeige og guloransje siltaktig sand.

4-1, 4-3 til 4-14 4-2, 4-15

Side 84 av 109


4-3 47/7-9 Undergrunn består av gråbeige og guloransje

siltaktig sand. Fuktig rødgult sandlag, LAG 9-1 (med 7 staurhull og strukturene 9-6, 9-7 og 9-8), går som en bred stripe diagonalt igjennom sjakta retning N-S med en ujevn avgrensning mot sandundergrunn i vest. LAG 9-2 som består av grå leire og siltaktig sand, grenser til LAG 9-1 i vest, og til siltaktig sandundergrunn i øst.

9-1 til 9-8 9-9 til 9-14 9-15

Figur 84: Sjakt 47/7-2. Tatt mot SØ.

Figur 85: Sjakt 47/7-3. Tatt mot NV.

Figur 86: Sjakt 47/7-4. Tatt mot V.

Figur 87: Sjakt 47/7-9. Tatt mot NV.

Side 85 av 109


Undersøkelsesområdet på 46/1 På området 46/1 ble det fortatt georadarundersøkelse før maskinell sjakting. Tolkningene fra NIKU viser til noen mulige arkeologiske strukturer, og sjaktene ble plassert etter topografien og anomalienes beliggenhet. Det ble plassert 7 sjakter på undersøkelsesområdet, hvor alle var funntomme. Matjorda var 25-40 cm dyp, og undergrunnen bestod av gul og gråbeige finkornet sand. Bare i sjakt 46/1-13 bestod undergrunnen av leire. Noen av anomalier var ikke mulig å finne under sjaktingen. De anomaliene som ble funnet, var fyllskifter i form av lommer med grovkornet sand eller brente røtter. Disse ble derfor avskrevet som mulige kulturminner.

Figur 88: Områdebilde 46/1 øst. Retning NØ.

Figur 89: Områdebilde 46/1 vest. Retning NV.

Figur 90: Område på gbnr 46/1 vestlige undersøkelsesområdet. Se også figur 73)

Side 86 av 109


Figur 91: Område på gbnr 46/1. sjaktene helt øst på området. Se også oversiktskart figur 73.

Side 87 av 109


Figur 92: Sjakt 46/1-12. Retning Ø.

Figur 71: Sjakt 46/1-13. Retning V.

Figur 93: Sjakt 46/1-1. Retning NØ.

Figur 94: Anomalier i sjakt 36/1-2. Synlig på bildet som lyst grått område. Retning Ø.

Undersøkelsesområdet på gbnr 47/11

Figur 95: Undersøkelsesområde 47/11.

Figur 96: Sjakt 47/11-2. Retning V.

På området 47/11 ble det fortatt kun ordinær maskinell sjakting som undersøkelsesmetode. Sjaktingen her resulterte i fire funntomme, og veldig grunne sjakter. Matjorda var gjennomsnittlig 10 cm dyp, og undergrunn bestod av lys grå siltaktig leire.

Side 88 av 109


Figur 97: Områdebilde 47/11. Retning V.

Sammendrag Ved bruk av georadar og maskinell sjakting på undersøkelsesområdet Eikli-Askveien ble det gjort funn av automatisk fredete kulturminner. Lokaliteten inneholder bosetnings- og aktivitespor fra jernalder. Resultatene fra de radiologiske dateringene vil ettersendes så fort de foreligger. Det er påvist kokegroper, stolpehull, og en samling groper med ukjent funksjon. Funnene er datert typologisk til jernalder. De radiologiske dateringene foreligger ikke før denne rapporten blir sendt. Traseen for ny høyspentlinje er endret siden registreringen ble foretatt så lokaliteten havner rett utenfor grensa strukket opp i reguleringsplanutkastet

Side 89 av 109


10. Sørum

Skrevet av Frank Halvar N. Rødberg og Lotte Carrasco

Figur 98: Oversiktskart området med lokaliteten som ble påvist i 2018, ID 241061, og de tidligere registrerte kulturminnene i området.

Traseen for den planlagte kraftlinja går over Sørum (se figur 59). Området er kupert og veksler mellom jorder og raviner med blandingsskog. Øst for kraftlinjetrasen på Sørum ble det i 2017 funnet fire kokegropfelt ID232335, ID 232343, ID 232387, ID 232388 fra førromersk jernalder og merovingertid (kapittel 7.1 i Carrasco mfl. 2018). Veien kulturminnepark med gravfeltet og jernalder bosetning, ID 71173, ligger en kilometer nordøst for undersøkelsesområdet. Nord for Sørum, på Ve, ligger det også et gravfelt og kokegroper fra romertid, også registrert i 2017; ID232411 og ID232408 (kapittel 7.3 i Carrasco mfl.). De berørte eiendommene for registreringen på Sørum er 47/1,2,3 og 4.

Side 90 av 109




Eirin Beenberg 22.5.17 - 30.5.18 Feltarkeolog


10.2 Strategi og metode Store deler av traseen ble undersøkt med georadar. Området på Sørum som ble undersøkt ved maskinell sjakting konsentrerte seg til på eiendommene 47/1 og 47/2. Undersøkelse ble gjort under til dels vanskelige forhold. Det var veldig tørt på jordet under registreringen. Skarpt sollys og lys grå leire i undergrunn gjorde det vanskelig å få øye på strukturene mens de ble avdekket.

Figur 99: Oversiktskart med hvilke områder som bre undersøkt med georadar og hvilke som i tillegg ble sjaktet. For å se hvor sjaktene langs Sørumsgata ble gravd, se figur 115.

Side 91 av 109


De innledende undersøkelsene med maskin ble i første omgang gravd for å undersøke anomalier fra georadarundersøkelsen utført i forkant av sjaktingen. Resultatene fra georadarundersøkelsen viste at det lå et mulig langhus med stolper og veggrøfter på flaten mellom Søndre og Nordre Sørum gård. På sørøstsiden av Sørumsgata. Det ble også funnet flere mulig groper i datasettet fra georadarundersøkelsen spredt over det meste av undersøkelsesområdet. Se også NIKUs rapport.

Figur 100: Oversiktskart over NIKUs tolkinger av datasettet fra georadarundersøkelsenKart er lagd av NIKU (NIKU 49/2018)

Det ble prioritert å få bekreftet om det befant seg et langhus i området. Den først sjakten ble plassert slik at den skulle treffe flere stolper innenfor huset og de mulige veggrøftene. De flest av anomalienen som var identifisert av georadar ble funnet i sjakt 1. Noe var naturlige forstyrrelser og noe var arkeologiske strukturer, men ingen av de kunne med sikkerhet knyttes til strukturer tilhørende et langhus. Det ble derfor lagt en ny sjakt, 47/1_5, som hadde som mål å treffe flere av anomaliene fra georadarundersøkelsene som er tolket som stolpehull. Det ble funnet stolpehull, men også groper, blant annet en grop med slagg (5-7) og en ovn (5-9) ved siden av den. I sjakt 47/1_5 ble det avdekket mange flere strukturer enn det var tolket etter geoundersøkelsen (figur 92 og 93).

10.3 Resultater Det ble gravde total 11 sjakter og gjort funn i 7 av disse. Sjaktene variert i lengde, men de hadde en bredde på mellom 3 og 4 m. Strukturene befinner seg på mellom 25 og 35 cm dyp.

Side 92 av 109


ID241061- Bosetning og aktivitetsområde fra jernalder

Figur 101: Lokaiteten ID241061

Lokaliteten ligger på en flate i dyrka mark. Lokaliteten er på ca. 10000 m². Lokalitetsavgrensingen baserer seg på funn gjort under sjaktingen, og fra georadarundersøkelsen. NIKU undersøkte et område som var større enn planavgrensningen, og derfor strekker lokaliteten seg utover denne. Sørvest for lokaliteten ligger Søndre Sørum gård og i nordøst ligger Nordre Sørum gård. Terrenget heller mot sørvest, sør og sørøst. Det er direkte utsikt fra lokaliteten mot Veien kulturminnepark og det rekonstruerte langhuset der. Lokaliteten består av flere strukturer fra førromersk jernalder og yngre jernalder. Det ble funnet flere stolpehull, som kan tilhøre et 50 m langt hus og flere kokegroper innenfor lokaliteten. Det ble også funnet flere groper med kullholdig leire, og en grop med slagg, og en mulig ovn ved siden av. Dette kan indikere et produksjonsanlegg for jern.

Side 93 av 109


Figur 102: Undersøkt område på Sørum under sjaktingen. Det rekonstruerte jernalderhuset på Veien kulturminnepark skimtes bakerst i bildet Tatt mot N. Tatt med drone, foto: Frank Halvar N. Rødberg.

Figur 103 NIKUs tolkninger etter georadarundersøkelsen er markert med blått og strukturene funnet under sjakting med rød.

Side 94 av 109


Figur 104 NIKUs tolkninger etter georadarundersøkelsen er markert med blått og strukturene funnet under sjakting med rød. Over ses resultatene fra sjakt 5 for å vise at det ble funnet flere strukturer i sjakt 5 under flateavdekkingen enn det som ble tolket utfra datasettet etter georadarundersøkelsen.

Side 95 av 109


Det ble registrert en lokalitet, ID 241061. Lokaliteten inneholder ildsteder, kokegroper, stolpehull, veggrøfter, grop med slagg, ovn og groper med kull. Lokaliteten tolkes som et bosetnings og aktivitetsområde med spor etter jernproduksjon. Datering er fra førromersk jernalder til vikingtid tid. Den eldste datert strukturen, 5-7, er en grop med slagg som er datert til 366 - 192 f.Kr. Total ble det funnet 50 enkeltminner etter sjaktingen på lokaliteten. Kun strukturer funnet under flateavdekkingen har fått askeladden ID-nummer, ikke de strukturene kun påvist med georadar.

Strukturbeskrivelser


47/1-1-1 (241061-1)

Ildsted Snittet

D: 50 cm 5 cm dyp

Rund form. Små steiner (5- 10 cm) i profilens ytterkant. Massene består av kullholdig leire med oransje ytterrand.

684 -876 e.Kr.

47/1-1-2 (241061-2)

Kulturlag 500 x 400 cm Massene består av lysbrun kompakt jord, kull og noen brent leire.

47/1-1-6 (241061-3)

Steinpakning D: 50 cm Det er 5 steiner (10 - 25 cm) i den. Massene består av mørk gråbrun leire.

47/1-1-8 (241061-4)

Stolpehull 25 x 25 cm Firkantet form. Mulig bunn av stolpe. Massene består av lysbrun jord med kullbiter og tegl. Prøven ble tatt i toppen.

534 – 644 e.Kr.

47/1-1-10 (241061-5)

Veggrøft 500 x 100 cm Grøften ligger i NV-SØ retning. Masse består av lys gråbrun leire med litt kull. Denne er tolket som mulig veggrøft.

47/1-1-11 (241061-6)

Kokegrop D: 85 cm Sirkulær form. Kun bunnen er bevart. Massene består av mørk brungrå leire og skjørbrent stein (str ca 10 cm).

47/1-2-1 (241061-7)

Veggrøft 288 x 170 cm Grøften ligger i NV-SØ retning. Grøften inneholder rester av tegl og noe kull. Massene er mer porøs enn undergrunnen, og består av lys og mørk brungrå leire. Denne er tolket som mulig veggrøft.

47/1-3-1 (241061-8)

Kokegrop 180 x 130 cm Oval form. Gropen består av hardpakket brungrå leire. Noen få varmepåvirket steiner synlig i plan. Litt kull. Gropen har en rand av rødbrent leire rundt hele ytterkanten.

346 - 536 e.Kr.

47/1-3-2 (241061-9)

Kokegrop 210 x 150 cm. Oval form. Består av mørk brungrå hardpakket leire. Kullspettet, utydelig kullrand i sør og vest. Rødbrent leire rundt gropens ytterrand. Noen få små skjørbrente steiner i østre og vestre ytterkant. Kokegropa er dratt utover av plogen. Ligger 30 cm sør for kokegrop 3-1.

47/1-3-3 (241061-10)

Kokegrop 94 x 90 cm Sirkulær form. Består av mørk gråbrun, kompakt leire iblandet noe kull. Noe få, små (str 3- 7 cm) varmepåvirket steiner synlig i plan. Litt brent leire i nordlig ytterkant. Ligger 1,5 m sør for kokegrop 3-2.

47/1-3-4 (241061-11)

Kokegrop 150 x 130 cm Sirkulær form. Mørk gråbrun, kompakt leire iblandet kull og noen skjørbrent steiner. Rødbrent rand av leire godt synlig i sør, men mer utydelig rundt resten av strukturen.

Side 96 av 109


47/1-4-1 (241061-12)

Steinpakning 50 x 30 cm Oval form. Strukturen har 3, 15 – 20 cm store, steiner synlig over bakken. Ingen tydelig form. Ingen forskjell i masser i strukturen og undergrunnen.

47/1-4-2 (241061-13)

Steinpakning 50 x 45 cm Rund form. Består av ca.10, 5 - 8 cm steiner, ingen er varmepåvirket, Ingen bestemt form, og ingen synlig kull. Flekker med rødbrent leire utenfor strukturen i østre ytterkant. Ingen forskjell i masser i strukturen og undergrunnen.

47/1-4-3 (241061-14)

Steinpakning 55 x 40 cm Sirkulær form. Plogen kan ha dratt den sørligste steinen unna steinpakningen. Steinene er 15 – 18 cm store. Ingen tydelig fyllskifte mellom strukturen og undergrunn. Ingen kull.

47/1-4-4 (241061-15)

Kokegrop 80 x 60 cm Oval form. Lys gråbrun leire. Noe varmepåvirket stein (str 4-8 cm). Kokegropa har blitt dratt noe utover av plogen.

47/1-5-1 (241061-16)

Kokegrop 110 x 80 cm Rund form. Masse består av leire blandet med brun jord. Mye kull.

47/1-5-2 (241061-17)

Kokegrop 110 x 180 cm Rektangulær form. Massene består av brungrå leire og skjørbrent steiner.

47/1-5-3 (241061-18)

Stolpehull D: 70 cm Rund form. Massene består av mørk gråbrun leire. Det er fire synlig stein i kanten av strukturen. Mulige skoningstein. Tre av disse befinner seg i norddelen, er ca. 10-20 cm store, mens den i sør er ca. 30 cm stor.

47/1-5-4 (241061-19)

Grop med kull 170 x 80 cm Oval form. Orientert Ø - V. Massene består av mørke gråbrun leire med kull og noe brun jord.

47/1-5-5 (241061-20)

Grop med kull 150 x 30 cm Rektangulær form. Massene består av mørke gråbrun leire med kull. Kun deler av strukturen er synlig, resten befinner seg utenfor sjakten.

47/1-5-6 (241061-21)

Stolpehull D: 70 cm Sirkulær form. Massene i stolpehullet består av mørk gråbrun leire. Det er fire synlig steiner i kanten av stolpehullet, mulige skoningstein. Størrelsen varierer fra 10 til 30 cm.

47/1-5-7 (241061-22)

Grop med slagg 375g

D: 47 cm Rund form. Massene består av brunsvart sand/silt med kull og slagg. Den er 8 cm dyp.

366 - 192 f.Kr.

47/1-5-8 (241061-23)

Grop med kull 120 x 70 cm Rund form. Massene består av mørk gråbrun leire med kull. Brent leire midten. Bare deler av strukturen er synlig, resten befinner seg utenfor sjakten.

47/1-5-9 (241061-24)

Ovn 150 x 95 cm Firkantet form. Massene består av mørk gråbrun leire med kull og konsentrasjon av brent leire i midten. Det er mulig at den er tilknyttet grop med slagg (47/1- 5-7).

47/1-5-10 (241061-25)

Grop med kull 75 x 70 cm Rektangulær form. Mørk gråbrun leire med kull. Den befinner seg på kanten av

Side 97 av 109


og bare delen av strukturen er synlig, resten befinner seg utenfor sjakten.

47/1-5-11 (241061-26)

Grop med kull 130 x 120 cm Ujevn form. Det er en kullkonsentrasjon sør i strukturen ellers består massene av mørk gråbrun leire med kull og med noe brent leire.

47/1-5-12 (241061-27)

Grop med kull 110 x 100 cm Ujevn/sirkulær form. Massene består av mørk gråbrun leire med kull og med noen brent leire.

47/1-5-13 (241061-28)

Grop med kull 90 x 80 cm Rektangulær form. Massene består av mørk gråbrun leire med mørk brunt jord.

47/1-5-14 (241061-30)

Grop D: 80 cm Rund form. Strukturen består av en konsentrasjon av rødbrent leire i midten. Det er også en kull-linse som ser ut til å dele strukturen i seksjoner.

47/1-5-15 (241061-31)

Grop D: 70 cm Rund form. Strukturen består av en konsentrasjon med rødbrent leire i midten. Denne har også en kull-linse som ser ut til å dele strukturen i seksjoner.

47/1-5-16 (241061-32)

Grop med kull 80 x 70 cm Utflytende, utydelig avgrensing. Massene består av mørke gråbrun leire med kull og med noen brent leire i nord.

47/1-5-17 (241061-33)

Grop med kull 80 x 70 cm Rektangulær form. Massene består av mørke gråbrun leire med kull.

47/1-5-18 (241061-34)

Kulturlag 400 x 330 cm Massene består av spettet kull og varmepåvirket oransje leire.

47/1-5-19 (241061-35)

Kokegrop 190 x 140 cm Rektangulær form. Massene består av mørk gråbrun leire med sprettet kull og skjørbrent steiner (på ca. 5 – 10 cm).

47/1-5-20 (241061-36)

Kokegrop 90 x 80 cm Firkantet form. Massene består av mørk gråbrun leire med sprettet kull og skjørbrent steiner.

47/1-5-21 (241061-37)

Grop D: 45 cm Rund form. Massene består av mørk gråbrun leire med noe få kull kullbiter.

47/1-5-22 (241061-38)

Stolpehull D: 50 cm Rund form. Muligens bunn av stolpe. Massene består av mørk gråbrun leire med noe få kullbiter. Det er en stein i den, i plan, men ingen stein i profil. Den er ca. 7 cm dyp.

47/1-5-23 (241061-39)

Stolpehull D: 27 cm Sirkulær form. Mulig stolpe. Massene består av mørk gråbrun leire. Ikke synlig kull. Vanskelig å se i profil, ca. 10 cm dyp.

336-534 e.Kr

47/1-5-24 (241061-40)

Grop D: 60 cm Rund form. Masse består av mørk gråbrun leire med kullbiter.

47/1-5-25 (241061-41)

Kokegrop D: 80 cm. Rund form. Massene består av gråbrun leire spettet med kull, kullbiter og flere skjørbrente steiner.

47/1-5-26 (241061-42)

Stolpehull D: 65 cm. Rund form. Massene består av mørk gråbrun leire med varmpåvirket steiner.

47/1-5-27 (241061-43)

Grop 140 x 70 cm Rund form. Massene består av gråbrun leire med spettet kull. Den befinner seg på kanten av sjakten og bare deler av strukturen er synlig, resten befinner seg utenfor sjakten.

47/1-5-28 (241061-44)

Stolpehull D: 50 cm Sirkulær form. Mulig stolpe. Konsentrasjon av rødbrent leire med kull.

Side 98 av 109


47/1-5-29 (241061-45)

Stolpehull D: 60 cm Sirkulær form. Mulig stolpe. Masse i den består av gråbrun leire med spettet kull.

47/1-5-30 (241061-46)

Stolpehull D: 60 cm Rund form. Massene består av mørk brun leire med kull. Det er tre synlige steiner i midten. Steinene er mellom 10 og 30 cm.

47/1-5-31 (241061-47)

Stolpehull D: 40 cm Sirkulær form. Mulig stolpe. Massene består av mørk gråbrun leire med kull og bite av rødbrent leire. Den befinner seg på kanten av sjakten.

47/1-5-32 (241061-48)

Grop 95 x 75 cm Oval form. Massene består av mørk gråbrun leire med kull og konsentrasjon av rødbrent leire på øst kant.

222 - 385 e.Kr

47/1-5-33 (241061-49)

Stolpehull 40 x 30 cm Oval form. Mulig stolpe. Ser ut av deler av den er dratt utover mot øst av pløying. Massene består av mørk brun leire med kull.

47/1-6-1 (241061-50)

Kokegrop 195 x 150 cm Rektangulær form med avrundede hjørner. Består av mørk gråbrun kullblandet leire og noe få steiner. Den har en tydelig rødbrent ytterkant i nord og sørvest. Strukturen går inn i vestre profilkant. Løsfunn av slagg ca. 70 cm sør for kokegrop.

133 – 330 e.Kr

47/1-7-1 (241061-51)

Kokegrop 340 x 250 cm Rektangulær form. Massene består av mørk brungrå kullholdig leire og noe skjørbrent stein. Rødbrent ytterkant er synlig i sør og nord.

Figur 105: Sjakt 1 med strukturene.

Figur 106: Sjakt 1. Tatt mot SØ. Tatt med drone.

Side 99 av 109


Figur 107: Veggrøft 1-10. Mulig veggrøft. Tatt mot SV.

Figur 108: Ildsted 1-1. datert til Merovingertid. Tatt mot ØNØ.

Figur 109: Sjakt 5. Tatt mor N.

Figur 110: Oversikt bilder med sjakt 5 i midten. Tatt mot SSØ. Tatt med drone.

Figur 111: Struktur 5-7, slagg grop. Tatt mot Ø.

Figur 112: Struktur 5-7 er snittet og struktur 5-9 befinner seg nordøst ved den. Tatt mot N.

Side 100 av 109


Figur 113: Struktur 5-7, slagg grop, i rød. Struktur 5-9, i blå, tolkes som en ovn. Tatt fra drone.

Figur 114: Sjakt 5 (den lengst) og sjakt 2. Tatt fra drone.

Figur 115: Stolpehull 5-6. tatt mot NV.

Figur 116: Stolpehull 5-3. tatt mot N.

Figur 117: Strukturer i sjakt 3.

Figur 118 Kokegrop 3-3. tatt mot N.

Figur 119: Kokegrop 3-4. Tatt mot NØ.

Side 101 av 109


Figur 120 Strukturer i sjakt 4

Figur 121: Kokegrop 4-4. tatt mot SV.

Figur 122 Sjakter 6 og 7 med strukturene.

Side 102 av 109


Figur 123: Kokegrop 6.1. Tatt mot Ø.

Figur 124 Kokegrop 6.1. Tatt mot Ø.

Figur 125: Oversiktsbilde med sjaktene 6, 7 og 8 (fra høyre til venstre). I toppen av bilde ses grusveien som gårsør for lokaliteten. Tatt med drone.

Sjaktbeskrivelser


47/1-1

(NV-SØ) Undergrunnen består av lysegrå hard

leire. Strukturene sentrer seg i sør ende,

unntatt er struktur 1-1. Fotonr: 1024, 1025

1-1,1-2, 1-6, 1-10, 1-11

47/1-2

(Ø-V) Undergrunnen består av lysegrå hard

leire. Fotonr: 1040

2-1

47/1-3

(N-S) Undergrunnen består av lysegrå hard

leire. Langsgående moderne grøft i sørende av

sjakt.

Fotonr: 1047, 1048, 1049

3-1, 3-2, 3-3, 3-4

47/1-4

(N-S) Undergrunnen består av lysegrå hard

leire. Fotonr: 1076

4-1, 4-2, 4-3, 4-4

Side 103 av 109


47/1-5

(NNV-SSØ) Undergrunnen består av lysegrå

hard leire med spettet kull. Det ble funnet

mange strukturer i sjakten og kull kommer fra

disse Fotonr: 1068, 1069

5-1, 5-2 ,5-3, 5-4, 5-5, 5-6, 5-7, 5-8, 5-9, 5-10, 5-11,

5-12, 5-13, 5-14, 5-15, 5-16, 5-17, 5-18, 5-19, 5-20,

5-21, 5-22, 5-23, 5-24, 5-25, 5-26, 5-27, 5-28, 5-29,

5-30, 5-31, 5-32, 5-33

47/1-6

(Ø-V) Undergrunnen består av lysegrå hard

leire. Fotonr: 1065

6-1

47/1-7

(Ø-V). Undergrunnen består av lys gråbrun

sandholdig leire med flekker av rødlig leire.

Fotonr: 1066

7-1

Sammendrag Det ble registrert en lokalitet, ID 241061. Lokaliteten inneholder ildsteder, kokegroper, stolpehull, veggrøfter, grop med slagg, ovn og groper med kull. Lokaliteten tolkes som et bosetnings og aktivitetsområde med spor etter jernproduksjon. Datering er fra førromersk jernalder til vikingtid tid.

Side 104 av 109


11. Sørumsgata

Skrevet av Frank Halvar N. Rødberg og Lotte Carrasco

Figur 126: Oversiktskart over undersøkelsesområdet med sjakten gravd langs Sørumsgata. Se figur 99 for å se områdene som ble undersøkt med georadar.

Langs Sørumsgata er det planlagt utbedringer av eksisterende vei for anleggstrafikk. Det lå ingen kjente kulturminner langs veitraseen fra Sørumsgårene og sørover fra før, men kart (figur 2) viser at gata var en av tilkomstveiene til Sørum, og til Veien fra Sørgefossen i Sokna. Det ble gravd sjakter langs Sørumsgata på eiendommene 47/1, 47/10 og 47/17. Det ble totalt åpnet 5 sjakter. Sjaktene ble lagt der hvor georader hadde funnet mulig strukturer i datasettene (se NIKUs rapport). Disse anomaliene ble funnet, men de viste seg ikke å være kulturminner, men natur.

Side 105 av 109


12. Veien gård


Figur 127: Øverst ses et oversiktskart med undersøkelsesområdet på gårdstunet på Veien gård markert. Under ses et dronefoto av samme område med sjaktene og funnen på ID231930 fra 2017. Tatt mot SV. FOTO: Frank Halvar N.Rødberg.

Side 106 av 109


Figur 128: Kart med strukturene på lokaliteten Id231930 som viser hvor tett opp til gårdstunet og eiendomsgrensa til gbnr 49/4 funnene ble gjort.

Gårdstunet på Veien gård, gbnr 49/4, ligger øst for avkjørselen til Hønefoss N fra E16. Gårdstunet ligger nord for Herandbygnveien/Soknedalsveien og vest for Hallumsveien. Her er det planlagt ny tilkomstvei inn på gårdstunet, selve gårdstunet blir ikke berørt, derfor valgte vi å kun gjøre registreringer med georadar her for å minimere inngrepene i hagen til grunneier. Sør for gården ligger Kulturminneparken Veien med blant annet gravfeltet Bråten (ID71137). På jordet (gbnr 49/1) som grenser inn mot gårdstunet i nord ble det i 2017 registrert et aktivitetsområde med spor etter smievirksomhet og mange kokegroper fra jernalder (ID231930). Problemstillingen før georadarundersøkelsene var å se om vi kunne finne spor etter gravhaugen kalt kongehaugen som tidligere lå på eiendommen. Angivelig i krysser Hallumsvegen og Soknedalsvegen. Denne er fjernet. Vi ville også undersøke om kulturminne nord for gårdstunet strakk seg sørover inn i hagen.

Side 107 av 109


Figur 129: NIKUs tolkinger av undergrunnen etter georadarundersøkelsen. Kart: NIKU.

Side 108 av 109


Tolkningen av datasettene fra georadarundersøkelsen i kartet over viser at det kan være bevarte mulige groper ulike steder på gårdstunet, men at det ble ikke funnet noen spor etter bevarte fotgrøfter tilhørende fjernede gravhauger. Det er også gjort betydelige inngrep i undergrunnen i nyere tid som kan ha forstyrret eventuelt bevarte kulturminner (NIKU 49/2018).

Konklusjon

Resultatene fra Gjesval viser at aktivitetene i dette rike jordbruksområdet vest for Vik ikke avgrenser seg til jordet på Sørenga. Hele denne vidstrakte flaten mot Tyrifjorden i vest har spor etter forhistorisk aktivitet. Resultatene viser at aktiviteten på Løkemoen går så langt tilbake i tid som eldre steinalder. I 2017 ble det kun påvist aktivitet tilbake til yngre steinalder. Aktivitetsflaten her dekker også mest sannsynlig hele jordet på Bili. Traseene langs Selteveien, var smal, men det var allikevel noen spor etter forhistorien her. Som området nord for Gjesvalåsen er dette også et område som knyttet sammen Steinsfjorden i øst med Tyrifjorden i vest på tvers av halvøya som Vik ligger på i dag. Etter registeringene i Ringerike kommune fikk vi igjen stadfestet av de fra før kjente funnene på Veien kulturminnepark ikke på noen måte er begrenset til området ved gården Bråten. Funnene av bosetning på Sørum, i tillegg til funnen av kokegropfeltene her og gravene på Ve i 2017, og funnet ved Eikli ved Askveien viser at det har vært aktivitet på disse ravinetoppene i samme tidsperioder over lang tid (se figur 2). Områdene undersøkt i Ringerike og Hole kommune ligger ved gamle ferdselsårer som har spor etter forhistorisk bosetninger og aktiviteter knyttet til bosetning, rituelle hendelser, så vel som aktiviteter i forbindelse framstilling av jern og redskaper i jern. Etter resultatene fra registreringen på Ringeriksbanen og E16 – fellesprosjektet i Hole og Ringerike kommune i 2018 kan vi konkludere med at det har vært aktivitet i området helt tilbake til eldre steinalder.

Side 109 av 109


Litteratur -Bergstøl J. & S. Skogstad (1999). Spor i gammle jord. Fagutredning kulturminner og kulturmiljø. Kulturminneprosjekt Ringeriksbanen 1999. Buskerud fylkeskommune. -Carrasco, Lotte red, medforfattere: Sølvi Fossøy, Frank Halvar N. Rødberg, Eirin Beenberg, Torbjørn Preus Schou, Merethe Osiris Kjølberg (2017). Ringeriksbanen og E16 – fellesprosjektet –arkeologiske registreringer 17/417 – Hole og Ringerike kommune. Buskerud fylkeskommune. -Gustavsen, L. (2016). Møter på Veien – kultplass gjennom 1500 år. Et maktsenter på Ringerike i eldre jernalder. Kulturhistorisk museum, UiO. - Ringeriksbanen og E16, fellesprosjektet. Georadarundersøkelser i Hole og Ringerike kommuner, Buskerud fylke. NIKU oppdragsrapport 35/2018. - Ringeriksbanen og E16, fellesprosjektet. Georadarundersøkelser i Hole og Ringerike kommuner, Buskerud fylke. NIKU oppdragsrapport 49/2018. Andre kilder: -Askeladden.ra.no -Unimus.no -Norske gårdsbruk 1990, Fylkeskonservatoren i Buskerud -kartverket.no -norgeibilder.no

Vedlegg 1. NIKU rapport 2. Dateringer 3. Fotolister 4. Tegninger 5. Pollenanalyse ved H.I.Høeg

ringeriksbanen og e16 – fellesprosjektet - tilleggsrapport ... · høymiddelalder (hma) 1240-1350...

Documents