ringvirkninger av verdikjeder i norsk fiskeri- og havbruksnæring

1Teknologi og samfunn

Ringvirkninger av verdikjeder i norsk fiskeri- og havbruksnæring

Arne StokkaSINTEF Teknologi og samfunn,

avd. Industriell økonomi

Innlegg på work-shop omFiskeri- og havbruksnæringens verdiskapende betydning i de nordiske land

11.10.2006


To analyser utført av SINTEF Fiskeri og havbruk og SINTEF Teknologi og samfunn:

(Sammen med FAFO:) Betydningen av norsk lakseråstoff for sysselsettingen i EU

Hensikt: Dokumentere omfanget av foredling av norsk laks i EU og den direkte og indirekte betydning norsk lakseråstoff har for sysselsettingen i EU

Analysen gir tall for EU totalt og for 5 utvalgte land: Tyskland, Danmark, Frankrike, England og Polen

Årlig analyse: Betydningen av fiskeri- og havbruksnæringen for Norge

Hensikt: Beskrive den direkte og indirekte betydningen som de ulike deler av næringen har for det øvrige næringslivet i Norge

Dokumentere næringen i detalj, utvikle et mer detaljert datagrunnlag enn det som finnes i offisiell statistikk

Legge til grunn et leverandør- eller verdikjedeperspektiv


Årlig analyse: Betydningen av fiskeri- og havbruksnæringen for Norge 1999 - 2004

Oppdragsgivere: Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond – FHF (1999) Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening – FHL (2002 og

2004) Fiskeri- og kystdepartementet (2003)

Med unntak av 2003 har FHF finansiert de årlige analysene

Rapporter for årene1999 og 2002 utført av KPMG og SINTEF Teknologi og samfunn

Rapporter for årene2003 og 2004 utført av SINTEF Fiskeri og havbruk og SINTEF Teknologi og samfunn


Datagrunnlaget:

Et verdikjedeperspektiv for 2 verdikjeder: Verdikjede fiskeri, som består av kjerneaktivitetene

fangst, foredling og grossister Verdikjede havbruk, som består av kjerneaktivitetene

oppdrett, foredling og grossister Leverandører til disse Indirekte leverandører til disse

Den første analysen i 2003 ble gjennomført for 6 verdikjeder, fiskeri var splittet i hhv hvitfisk, pelagisk og skalldyr, mens havbruk var splittet i laks/ørret, marin fisk og skjell


Produksjonssystemet i fiskeri- og havbruksnæringa

Torskearter

Pelagiske fisk

Skalldyr mv.

KjerneaktiviteterFiskeri

KjerneaktiviteterHavbruk

Foredling Foredling

Markedet for tradisjonelle fiskeprodukt

Markedet for havbruksprodukt

Mottak

Pakking

Frysing

Fiskeindustri

Ulike typerforedling

Videre bearbeiding

Slakting

Pakking

Frysing

Ulike typerforedling

Videre bearbeiding

Fangst mv.

Laks oglaksefisk

Nye arter,skalldyr mv.

Matfisk mv.

Egg

Yngel

Settefisk

Avl, settefisk mv.

Ringvirkninger pånæringslivet ellers

HandelsleddEksportører

HandelsleddEksportører

Fôr, utstyr, maskiner, tjenester mv.

Direkte leveranser av varer og tjenester til drift og investering

Alle næringer

Indirekte leveranser fra næringslivet

Direkte virkninger

Indirekte virkninger

Mottak mv. Slakting mv.

Oppdrett


Datagrunnlaget

Primærdata innhentes fra næringen for å detaljere datagrunnlag og modell Data for foredling og grossistledd relatert til hhv. fangst og

oppdrett innhentes Dette omfatter data for produksjon, produktinnsats (og

bruttoprodukt) investeringer og arbeidsinnsats/sysselsetting

Aggregerte næringer i datagrunnlaget fra nasjonalregnskapet splittes opp Nasjonalregnskapet utvides med nye sektorer ved å splitte opp

aggregerte næringer basert på indikatorer fra primærdata


Modellopplegg

Ringvirkninger av næringer og verdikjeder simuleres ved hjelp av en kryssløpsmodell

Virkningene framkommer ved å sammenligne produksjon og verdiskaping for to situasjoner: med og uten næringen/verdikjeden

Koeffisienter beregnes på nytt når en næring/verdikjede tas ut av datagrunnlaget i modellen

Modellen beregnes deretter på nytt med endret datagrunnlag Laget et eget opplegg omkring databasen for endringer i

datagrunnlaget

Modellberegningen gir ikke en beskrivelse av hva som vil hende dersom næringen skulle falle bort, kun en beregning av hva næringen betyr pr i dag


Modell-forutsetninger

Eksport, konsum og investeringer betraktes som eksogene, mens produktinnsats anses som endogent gitt Dvs. at ringvirkningene ikke omfatter konsumvirknigner

Kun grossistleddet betraktes som en del av verdikjeden, ikke detaljhandel Det innebærer at vi ikke har noen virkninger på konsumsiden, ved

bortfall av norsk produksjon omsettes importerte produkter i stedet

Simuleringene i modellen innebærer implisitt følgende: Norsk produksjon kan erstattes med import i konsumet når de

norske produktene faller bort Norsk produksjon i de enkelte ledd i verdikjeden kan eksportere

som erstatning for bortfall av norsk etterspørsel


Bruk av data fra nasjonalregnskapet i modellen = + + + + + + = = =

Innenlandsk produktinnsats

Hd

Investerings-leveranser

Jd

Andre slutt-leveringer

Zd

Pro-duk-sjon,

x

Faktorinnsats/ Verdiskaping

r

Produksjon x

Importert

produktinnsats Hm

Importerte

investeringers-leveranser

Jm

Import av andre slutt-

leveringer Zm

Sum investeringer

J

Sum andre slutt-

leveringer Z

Disse delene fra Nasjonalregnskapet er benyttet

Utvidelse at tallmateriale fra Nasjonalregnskapet ved hjelp av primærdata


Fiskeri- og havbruksnæringen i Norge - verdiskaping 1999 - 2004

-

5 000

10 000

15 000

20 000

25 000

30 000

35 000

1999 2002 2003 2004

Mil

llio

ner

kro

ner Ringvirkning i andre næringer

Grossist

Fiskeforedling

Oppdrett

Fangst


Fiskeri- og havbruksnæringen i Norge - sysselsetting 1999 - 2004

-

10 000

20 000

30 000

40 000

50 000

60 000

1999 2002 2003 2004

Års

verk

Ringvirkning i andre næringer

Grossist

Fiskeforedling

Oppdrett

Fangst


Fiskeri- og havbruksnæringen i Norge- omsetning 1999 - 2004

-

10 000

20 000

30 000

40 000

50 000

60 000

70 000

80 000

90 000

100 000

1999 2002 2003 2004

Mil

llio

ner

kro

ner

Ringvirkning i andre næringer

Grossist

Fiskeforedling

Oppdrett

Fangst


Verdikjede havbruk

0

5 000

10 000

15 000

20 000

25 000

30 000

35 000

40 000

45 000

1999 2002 2003 2004 1999 2002 2003 2004 1999 2002 2003 2004

Årsverk Bidrag til BNP Omsetning

Års

verk

/ M

ill. k

r.

Ringvirkning iandre næringer

Grossist

Fiskeforedling

Oppdrett


Verdikjede fiskeri

0

10 000

20 000

30 000

40 000

50 000

60 000

1999 2002 2003 2004 1999 2002 2003 2004 1999 2002 2003 2004

Årsverk Bidrag til BNP Omsetning

Års

verk

/ M

ill.

kr

.

Ringvirkning iandre næringer

Grossist

Fiskeforedling

Fangst


Nøkkeltall 2004:

30 milliarder i verdiskaping (bidrag til BNP) hvorav: 16 milliarder i kjerneaktivitet

15 milliarder i ringvirkninger

48 000 årsverk hvorav: 25.000 i kjerneaktivitetene

23.000 i ringvirkninger

86 milliarder i omsetning hvorav: 50 milliarder i kjerneaktivitet

36 milliarder i ringvirkninger


SINTEF og FAFO:

Direkte og indirekte sysselsetting i EU basert på foredling av norsk laks

Hensikt: Dokumentere omfanget av foredling av norsk laks i EU og den direkte og indirekte betydning norsk lakseråstoff har for sysselsettingen i EU

Analysen gir tall for EU totalt og for 5 utvalgte land: Tyskland, Danmark, Frankrike, England og Polen

Oppdragsgiver har vært Landsorganisasjonen i Norge Analysen er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens

forskningsfond


Modell: Flerregional input-output-modell for EU

Dokumentasjonen gjennomføres ved hjelp av en kryssløpsmodell (input-output), hvor en kan simulere effekten av ulike utviklingsscenarier for foredling av laks i EU.

Modellen beregner for EU15 + Polen, resultater (intra-EU import/eksport) ble skalert opp til EU25

Betydningen for EU og enkelte land framkommer ved å gjennomføre beregninger med og uten lakseforedling, og differansen gir de totale virkningene

Dette er ikke en beskrivelse av hva som vil hende dersom næringen skulle falle bort, kun en beregning av hva næringen betyr pr i dag


Alternative modeller i EU-analysenDet ble lagt opp til å benytte to alternative modeller:

A: Flerregional modell med endogen interregional handel mellom alle EU-land

Egenskaper: Alle virkninger er spesifikke for hvert land, med hensyn til

varestrømmer i eget land og overfor EU

B: Aggregert modell Egenskaper:

Førsterunde-effektene er spesifikke for hvert land Andrerunde-effektene er like for alle EU-land

Modellen er formulert og løst i et standard verktøy for optimering:

Xpress-MP (Mosel)


I. Etablere et komplett datagrunnlag for det enkelte land hvor fiskeforedling er en egen næring Innhente detaljerte nasjonalregnskapsdata fra Eurostat

for EU15 I dette datagrunnlaget er ikke fiskeforedling en egen næring.

Supplere med tallgrunnlag direkte fra de enkelt land. Dette går på to forhold:

1. Komplettering av nasjonalregnskapsdata generelt, dvs. oppdatert til 2000, riktig format: industri- eller produkt-dimensjon.

2. Få levert, og om nødvendig bestille oppdrag på en splitt av næringsmiddelindustri slik at fiskeforedling kan skilles ut som egen næring.

Utvikle et eget opplegg for beregning av detaljerte importtall innen EU, basert på mer aggregerte oppgaver


II. Skille ut en egen næring for lakseforedling (av norsk laks)

Supplere med tallgrunnlag vedr. lakseforedling fra forskjellige primærkilder:

1. SINTEF Fiskeri og havbruk og Fafo har samlet inn primærmateriale vedr. bruk og foredling av norsk laks som benyttes til å konstruere hovedtall for lakseforedling (av norsk laks): produksjon (omsetning), vare- og driftskostnader mv.

2. Det ble laget en splitt i fiskeforedling i nasjonalregnskapstallene slik at lakseforedling framstår som en egen næring

3. Strukturen i denne næringen vil være lik gjennomsnittet for fiskeforedling

Resultatet er at næringsmiddelproduksjon i tallgrunnlaget fra Eurostat er splittet i tre deler: a) Lakseforedling (norsk laks), b) Fiskeforedling ellers og c) Annen næringsmiddelindustri


Datastruktur for hvert land


Varestrømmer i den flernasjonale modellen for EUVare-strømmer i EU

Produktinnsats

Land 16 (?) Privat konsum

Andre sluttleveringer

Eksport til EU

Eksport til Verden for øvrig

Land 1 … … Land 16 (?) Land 1 … … Land 16 (?) Land 1 … … Land 16 (?) Land 1 Innenlandsk

produktinn-sats Hd

Innenlandsk Privat konsum

cpd

Innenlandsk sluttlevering

ellers Zd

Eksport til EU EEU

Eksport til verden for

øvrig ENon-EU

SUM= Produksjons-

verdi x

… … … … … … …

… … … … … … …

Land 16 (?) Innenlandsk produktinn-

sats Hd

Innenlandsk Privat

konsum cpd

Innenlandsk sluttlevering

ellers Zd

Eksport til EU EEU

Eksport til verden for

øvrig ENon-EU

SUM= Produksjons-

verdi x

Import fra EU Importert produktinn-sats fra EU

HEU

… … Importert produktinn-sats fra EU

HEU

Importert priv

konsum fra EU

cpEU

… … Importert priv konsum

fra EU cpEU

Importert sluttlev

ellers fra EU ZEU

… … Importert sluttlev

ellers fra EU ZEU

(Sum Import =

Sum Eksport i

EU MEU=EEU)

____

Sum Import mellom EU-

land mEU

Import fra Verden for øvrig

Importert produktinn-sats utenfra

EU Hnon-EU

… … Importert produktinn-sats utenfra

EU Hnon-EU

Importert priv

konsum utenfra EU

cpnon-EU

… … Importert priv konsum utenfra EU

cpnon-EU

Importert sluttlev

utenfra EU Znon-EU

… … Importert sluttlev

utenfra EU Znon-EU

____

____

Sum Import fra verden for øvrig mnon-EU

SUM= Produkt-innsats

H

… … SUM= Produkt-innsats

H

SUM= Privat

konsum cp

… … SUM= Privat

konsum cp

SUM= Innenlandsk sluttlevering

ellers Z

… … SUM= Innenlandsk sluttlevering

ellers Z

Sum= Eksport

mellom EU-land eEU

Sum= Eksport til verden for

øvrig eNon-EU

SUM Tilgang i EU = SUM Anvendelse i

EU

Verdiskaping = Bruttoprodukt

Bruttopro-dukt

r

… … Bruttopro-dukt

r

____

___

___

____

____

___

___

____

____

____

SUM Bruttopro-dukt i EU

x Produksjon SUM=

Produksjons-verdi

x

… … SUM= Produksjons

-verdi x

SUM= Produksjons-

verdi i EU x


Aggregert modell for EU Vare-strømmer i EU

Produktinnsats

Privat konsum

Andre sluttleveringer

Eksport til Verden for øvrig

SUM

EU EU EU Levert fra EU-land til anvendelse i eget land pluss i EU ellers

Produktinnsats

I EU

Hd + HEU

Privat konsum

i EU

cpd + cpEU

Andre slutt-

leveringer i EU (Off. konsum og investeringer)

Zd + ZEU

Eksport til verden

for øvrig

ENon-EU

SUM=

Produksjons-verdi

x

Import fra Verden for øvrig

Importert

produktinn-sats utenfra EU

Hnon-EU

Importert

priv konsum utenfra EU

cpnon-EU

Importert sluttlev

utenfra EU

Znon-EU

____

Sum Import fra verden for øvrig

mnon-EU

SUM=

Produkt-innsats H

SUM=

Privat konsum cp

SUM=

Andre slutt-leveringer

Z

Sum= Eksport til verden for øvrig

eNon-EU

SUM Tilgang i EU = SUM Anvendelse i

EU

Verdiskaping = Bruttoprodukt

Bruttopro-dukt

r

____

____

____

SUM

Bruttopro-dukt i EU

r

Produksjon

SUM= Produksjons-

verdi x

SUM=

Produksjons-verdi i EU

X


Betydningen av norsk laks for verdiskaping og arbeidsplasser i EU

Full time equivalents (FTE) 2003

D DK F POL UK Other EU total

Norwegian salmon

Direct in salmon processing 780 1,370 1,900 1,610 170 2,270 8,100

Indirect employment in EU 1,200 1,700 2,300 600 200 3,700 9,700 Total employment in EU based on Norwegian salmon 1,980 3,070 4,200 2,210 370 5,870 17,800 Source: SINTEF / Fafo


Modellformulering

EUnonl

EUl

dl

dl

dll

eeZcpHx EUl

EUl

EUl

EUl ZcpHm

EUnonl

EUnonl

EUnonl

EUnonl

ZcpHm

l

EUli

l

EUli EM ,,

lj

dlijd

lijdl X

Ha

,

,,A

lj

EUlijEU

lijEUl X

Ha

,

,,A

ringvirkninger av verdikjeder i norsk fiskeri- og havbruksnæring

Documents