risiko- og kapitalstyring

RISIKO- OG KAPITALSTYRING

Redegjørelse i henhold til Pilar 32011

DNB-konsernet

DNB-KONSERNET 1

2 INNLEDNING

3 VIKTIGE UTVIKLINGSTREKK

5 RISIKOSTYRING OG RAMMESTRUKTUR I DNB

5 Styring og kontroll av risiko i DNB

6 Risikomåling og risikojustert kapital

6 Kapitalavkastning, RIKA og REKA

7 Stress testing DNB

8 KAPITAL

8 Kapitalstyring

9 Kapitaldekning

15 KREDITTRISIKO

15 Generelt om kredittrisiko

18 Oversikt over kreditteksponeringer

23 Kredittrisiko – standardmetoden

24 Kredittrisiko – IRB metoden

25 Klassifi sering, kvantifi sering og validering

28 Motpartsrisiko for derivater

28 Investering i verdipapirisering

29 MARKEDSRISIKO

30 Egenkapitalrisiko (egenkapitalposisjoner utenfor handelsporteføljen)

31 Renterisiko utenfor handelsporteføljen

32 Markedsrisiko i DNB Livsforsikring

34 FORSIKRINGSRISIKO

35 OPERASJONELL RISIKO

37 FORRETNINGSRISIKO

38 LIKVIDITETSRISIKO

41 NYE RAMMEBETINGELSER

INNHOLD

DNB-KONSERNET 2RISIKO- OG KAPITALSTYRING

INNLEDNINGKrav til fi nansinstitusjonenes beregning av kapitaldekning, Basel II, trådte i kraft 1. januar 2007. Kapitalkravene stiller spesifi kke krav om off entliggjøring av fi nansiell informasjon (Pilar 3) som skal bidra til at ulike markedsaktører bedre kan vurdere institusjonens risikonivå, risikostyring og kontroll samt kapitalisering.

Dette dokumentet inneholder informasjon om risikostyring, risikomåling og kapitaldekning i henhold til kravene i kapital-kravsforskriftens Pilar 3. Dokumentet oppdateres årlig, med unntak av opplysninger om kapitaldekning og minimums-krav til ansvarlig kapital som oppdateres kvartalsvis. Disse

opplysningene oppdateres i egne vedlegg. I vedleggene fi nnes i tillegg ytterligere opplysninger i form av tabeller. Pilar 3 er ikke underlagt revisjon.

Metodene som anvendes for beregning av kapitalkrav for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko (Pilar 1) er beskrevet i dokumentet. Videre inneholder det informasjon om bankens interne måling, rapportering og styring av risiko (Pilar 2). Metodene for beregning av økonomisk kapital, samt bruken av denne i bankens styring er også beskrevet. I bereg-ningene av økonomisk kapital blir også andre risikotyper enn de som er dekket av kapitalkravene kvantifi sert.


VIKTIGE UTVIKLINGSTREKKÅret 2011 var preget av fortsatt ustabile markeder, og uroen i fi nansmarkedene økte ytterligere mot slutten av året. Stats-gjeldskrisen i eurosonen ga renteoppgang for en rekke euro-peiske statspapirer og førte til store problemer i det europeiske banksystemet. Usikkerheten omkring den internasjonale økonomiske utviklingen ga høy volatilitet og økt risikopremie i kapitalmarkedene mot slutten av 2011. Lange statsrenter på de mest kredittverdige landene som Norge, falt til rekordlave nivåer.

Utviklingen i norsk økonomi ble dempet på grunn av uro i fi nansmarkedene og usikre utsikter for verdensøkonomien. Sterk kronekurs og en relativt høy lønnsvekst gav økende utfordringer for konkurranseutsatt næringsliv i Norge. Forbrukere og bedrif-ter var avventende, men rekordhøye oljeinvesteringer kompen-serer for mye av nedgangen i etterspørsel. Sysselsettingsveksten i Norge var solid og arbeidsledigheten lav. Boligprisene i Norge fortsatte å øke i 2011. DNB opplevde høy etterspørsel etter kreditt i 2011, og samlede utlån vokste med 9 prosent.

Risikovektet volum gikk opp med 83 milliarder kroner, til 1 112 milliarder i løpet av 2011. Ren kjernekapitaldekning for DNB- konsernet var 9,4 prosent. Med det oppfylte DNB kravet til minst 9 prosent ren kjernekapitaldekning som EBA har innført for å gjenreise tilliten til europeiske banker. For ett år siden var tilsva-rende tall for DNB-konsernet 9,2 prosent. Overgangsreglene for kapitaldekning sier at risikovektet volum ikke kan utgjøre mindre enn 80 prosent av tilsvarende størrelse beregnet etter Basel I-reglene. Ved utgangen av 2011 var dette gulvet aktivt. Med IRBA-måling på alle kredittporteføljer som det er søkt godkjen-ning for (se plan på side 10), og uten begrensning av overgangs-reglene, ville ren kjernekapitaldekning vært på 10,8 prosent.

DNB-konsernet måler risiko gjennom beregning av økonomisk kapital, kalt risikojustert kapital. Netto risikojustert kapital var ved utgangen av 2011 på 63,3 milliarder kroner, 4,2 milliarder høyere enn ett år tidligere.

RISIKOJUSTERT KAPITAL PER RISIKOTYPE

Millioner kroner 1112 1109 1106 1012

Kredittrisiko 50,1 51,3 46,3 45,5

Markedsrisiko 5,2 6,1 6,2 6,0

Markedsrisiko i livsforsikring 10,6 13,2 14,1 12,5

Forsikringsrisiko 1,8 1,9 1,9 1,8

Operasjonell risiko 8,7 8,7 8,4 7,7

Forretningsrisiko 4,7 4,7 4,7 4,5

Brutto risikojustert kapital 81,2 85,9 81,6 78,0

Diversifi seringseff ekt (17,9) (16,8) (20,0) (18,8)

Netto risikojustert kapital 63,3 69,1 61,6 59,1

Diversifi seringseff ekt i prosent av brutto RK risikojustert kapital

22,0 % 19,6 % 24,5 % 24,2 %

Risikojustert kapital for kreditt økte med 4,6 milliarder kroner i 2011 som følge av vekst i utlånsmassen. Kredittkvaliteten i den friske porteføljen var stabil og god i 2011, men volumet av misligholdte og tapsutsatte engasjementer gikk noe opp mot slutten året. Dette kom som følge av at mindre deler av enkelte store engasjementer ble vurdert som tapsutsatte. Det har vært vedvarende lave rater for tank-, container- og tørrbulksegmen-tene og inntjeningen og likviditeten i rederiene er hardt presset. DNB er aktiv i arbeidet med innhenting av ny egenkapital og restrukturering av gjeld for å fi nne løsninger som vil redusere bankens risiko og eksponering over tid. Fortsatt vurderes den totale shippingporteføljen i DNB som god.

Energiporteføljen i DNB utmerker seg positivt med høy vekst og svært lav risiko. For hele året var vekstraten 42 prosent og porteføljen var ved utgangen av året på 120 milliarder kroner. Store nye oljefunn på norsk sektor gir grunnlag for optimisme for off shoresektoren og for leverandørindustrien til oljesektoren.

Markedet for næringseiendom i Norge utviklet seg positivt i 2011 med økt omsetning og moderat verdistigning. De store nordiske entreprenørene har en god ordresituasjon og det forventes fortsatt god utvikling i 2012.

For DNB Livsforsikring ble 2011 et utfordrende år, med volatile aksjemarkeder og fallende lange renter. Lange norske swapren-ter falt med om lag ett prosentpoeng gjennom 2011, og var ved utgangen av året på nivå med rentegarantien som er gitt kundene i livsforsikring. På lenger sikt vil dette begrense DNB Livsforsikrings evne til å ta risiko for å sikre kundene en god avkastning.

Ved utgangen av 2011 utgjorde aksjer om lag 8 prosent av samlede investeringer, mot 20 prosent ett år tidligere. Som følge av dette gikk markedsrisikoen i livsforsikring ned i 2011. Risiko-justert kapital var 1,8 millarder kroner lavere enn for ett år siden.

Det vil i årene fremover være behov for å styrke avsetningene for å møte økt forventet levealder og livsforsikringsselskapene er i dialog med myndighetene om hvordan dette skal gjennomføres.

Risikojustert kapital for markedsrisiko utenom livsforsikring gikk også ned som følge av redusert aksjeeksponering mot slutten av året. Det var ikke vesentlige endringer i rammene for markeds-risiko i 2011.

Markedsverdiendringer på swapkontrakter som inngås i forbin-delse med konsernets fi nansiering av utlån, basisswapper, inngår ikke i målingen av risikojustert kapital for markedsrisiko. Disse kontraktene kan gi betydelige regnskapsmessige eff ekter fra kvartal til kvartal, men fordi avtalene i stor grad holdes til forfall, vil resultatene jevne seg ut over tid.


Det var en økning i antall rapporterte hendelser knyttet til operasjonell risiko på 43 prosent fra 2010. Tilpasninger og harmonisering av konsernets rutiner til eksternt regelverk kan ha vært en medvirkende årsak til denne utviklingen. Tapsnivået var preget av noen få, store enkelthendelser. Som tidligere, er det i kategorien «prosess og rutinefeil» i tilknytning til konsernets produkter og tjenester det er fl est hendelser, og størst tap. Fra og med høsten 2011 er det mulig å registrere hvilke prosesser/produkt hendelsen relaterer seg til. Dette vil på sikt gi nyttig informasjon i risikostyringen.

DNB må som andre internasjonale banker forholde seg til et stadig mer detaljert regelverk for virksomheten i ulike land. Eksempler er sanksjonsreguleringer (USA) og hvitvaskings regler. Dette innebærer økt compliancerisiko som i verste fall kan medføre at lisensen til å drive virksomheten kan bortfalle. De administrative kostnadene for å unngå slike brudd er økende og kan bli vesentlige.


RISIKOSTYRING OG RAMMESTRUKTUR I DNB

STYRING OG KONTROLL AV RISIKO I DNB

Styret i DNB ASA har et uttalt mål om en samlet lav risiko-profi l. DNB Bank-konsernet har som mål å ha en AA-rating på lang siktige ordinære innlån. DNBs lønnsomhet er blant annet avhengig av evnen til å identifi sere, styre og prise risiko som oppstår i forbindelse med fi nansielle tjenester. For en oversikt over organisering og ansvarsdeling av risikostyring og intern-kontroll i DNB, vises også til eget kapittel Risikostyring og internkontroll i DNBs årsrapport, side 19.

Organisering og fullmaktsstruktur ▪ Styret. Styret i DNB ASA fastsetter langsiktige mål for risiko-

profi l. Risikoprofi len operasjonaliseres gjennom ramme-verket for risikostyring, herunder fastsettelse av fullmakter. Risikotagning skal gjennomføres innenfor fastsatte rammer.

▪ Fullmakter. Det skal foreligge fullmakter for bevilgninger og posisjons- og handlerammer på alle vesentlige fi nansielle områder. Alle fullmakter er personlige. Fullmakter besluttes i styret sammen med overordnede rammer og kan delegeres i organisasjonen, men enhver videre delegering skal godkjen-nes og følges opp av nærmeste overordnede leder.

▪ Årlig gjennomgang av rammer. Risikorammene vurderes minst årlig i tilknytning til budsjett- og planarbeidet.

▪ Uavhengige risikostyringsfunksjoner. Risikostyringsfunksjoner og utvikling av risikostyringsverktøy foregår i enhe-ter som er uavhengig av virksomheten i de enkelte forretningsområdene.

Oppfølging og anvendelse ▪ Ansvarliggjøring. Alle ledere er ansvarlige for risiko innen eget

område og må derfor ha full innsikt i og forståelse av risiko-bildet til enhver tid.

▪ Risikorapportering. Risikorapporteringen i konsernet skal sikre at alle ledere har nødvendig informasjon om risikonivå og -utvikling. For å sikre kvalitet og tilstrekkelig uavhengighet blir risikorapporteringen organisert og ledet av enheter som er uavhengige av de operative virksomhetene.

▪ Kapitalvurdering. Konsernets kapitalsituasjon og risiko vurderes og oppsummeres i en egen risikorapport til styret i DNB ASA.

▪ Anvendelse av risikoinformasjon. Risiko inngår i styringen og oppfølgingen av forretningsområdene. Avkastning på risiko-justert kapital inngår i prising av produkter, resultatmåling og oppfølging av forretningsområdene.

Relevante risikomål ▪ Ett felles mål for risiko i konsernet. Konsernets risiko tallfestes

i form av risikojustert kapital (økonomisk kapital), som beregnes for hovedkategorier av risiko og for alle forretnings-områder i konsernet.

▪ Supplerende risikomål. Risiko følges også opp gjennom supple-rende risikomål som er tilpasset virksomheten i de enkelte forretningsområdene, for eksempel måling av posisjoner mot rammer, nøkkeltall og porteføljerisikomål.

RisikokategorierFor risikostyringsformål skiller DNB mellom følgende risikokategorier:

▪ Kredittrisiko er risiko for tap som skyldes at konsernets motparter eller kunder ikke oppfyller sine betalingsforplik-telser overfor DNB-konsernet. Kredittrisiko vedrører alle fordringer på motparter eller kunder, herunder kreditt-risiko i handelsvirksomheten, landrisiko og oppgjørsrisiko. Konsentrasjonsrisiko inngår i kredittrisiko, jamfør sektor-konsentrasjon og storkundetillegg.

▪ Markedsrisiko er risiko for tap eller reduserte fremtidige inntekter som følge av endringer i markedspriser eller -kurser. Risikoen oppstår som følge av bankens usikrede transaksjoner og eksponering i valuta-, rente-, råvare- og egenkapitalmarkedene. Renterisiko i bankporteføljen inngår i beregningene for markedsrisiko.

▪ Markedsrisiko i livsforsikring er risikoen for at fi nansavkast-ningen ikke vil være tilstrekkelig til å dekke forpliktelsen selskapet har i avtalene med kunden.

▪ Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke er i stand til å kunne innfri sine forpliktelser ved forfall, samt risikoen for at konsernet ikke klarer å møte sine likviditetsforpliktelser uten at kostnaden ved dette øker dramatisk. Ut fra et bredere perspektiv inneholder likviditetsrisiko også risikoen for at konsernet ikke er i stand til å fi nansiere økninger i eiendeler etter hvert som refi nansieringsbehovet øker.

▪ Forsikringsrisiko består av forsikringsrisiko i livsforsikring og av risiko i skadeforsikring. I livsforsikring er risikoen relatert til endringer i fremtidige forsikringsforpliktelser forårsaket av endringer i forsikredes levealder og uførhet. I skadeforsik-ring er risikoen omfattet av forsikrings-, markeds-, kreditt-, operasjonell og forretningsrisiko. Herav er forsikringsrisikoen den største risikoen og omfatter risiko for tap som følge av at forsikringspremien ikke dekker fremtidige skadeutbetalinger.

▪ Operasjonell risiko er risikoen for tap som følge av utilstrek-kelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil, eller eksterne hendelser.

▪ Forretningsrisiko er risiko for tap på grunn av endringer i eksterne forhold som markedssituasjonen eller myndighete-nes reguleringer. Risikoen inkluderer også omdømmerisiko.

▪ Basisrisiko er risikoen for at verdiendringene på en sikrings-handel ikke fullstendig motsvarer verdiendringene på den underliggende posisjonen som sikres. Eksempel på årsaker til at verdiendringene til en sikringshandel ikke motsvarer


verdiendringene på posisjonen som sikres (basis risiko) kan være avvikende startdato, forfallsdato, leveringssted eller kvali-tet, fordeler/ulemper ved å ha beholdning av underliggende instrument, kredittrisiko og tilbuds- og etterspørselseff ekter.

RISIKOMÅLING OG RISIKOJUSTERT KAPITAL

Beregning av lønnsomhet og kapitalbehov bygger på interne beregninger av økonomisk kapital, i DNB kalt risikojustert kapital. Risikojustert kapital er et mål på tapsrisikoen som ulike forretningsaktiviteter medfører, og gjør det mulig å sammen-ligne risiko på tvers av risikoformer og forretningsområder.

Kvantifi seringen er basert på statistiske sannsynlighetsfor-delinger for de ulike risikoformene på bakgrunn av historiske data. I tilfeller der historiske data ikke har tilstrekkelig kvalitet, benyttes også skjønnsmessige vurderinger. DNB har fastsatt at risikojustert kapital skal tilsvare 99,97 prosent av mulige tap med en tidshorisont på ett år. Det er et nivå som samsvarer med mål settingen om AA-rating for ordinære langsiktige innlån.

DNB beregner risikojustert kapital for følgende risikokategorier : kredittrisiko, markedsrisiko, markedsrisiko i livsforsikring, for sikringsrisiko, operasjonell risiko og forretningsrisiko. Bereg-ningene gjøres ved simuleringer i konsernets Totalrisiko modell. Det oppstår en betydelig diversifi seringseff ekt når risikoene vurderes sammen, fordi det er svært usannsynlig at alle taps-hendelser inntreff er samtidig. I en nedgangsperiode vil de fl este områder bli påvirket negativt av konjunkturen, men det er likevel

en diversifi seringseff ekt ettersom ikke alle områder blir truff et like hardt eller til samme tid. Diversifi seringseff ektene mellom risikokategorier og forretningsområder innebærer at konsernets risikojusterte kapital blir lavere enn om forretningsområdene hadde vært selvstendige selskaper.

Det er store likhetstrekk mellom rammeverket for risikojustert kapital og kapitaldekningsregelverket for kredittrisiko for de porteføljene som IRB-rapporteres (se tabell side 10). Hoved-forskjellene er at i beregningen av risikojustert kapital tas det hensyn til diversifi serings- og konsentrasjonseff ekter i porte-føljene, samt at sikkerhetsnivået er satt høyere.

Risikojustert kapital og gjennomsnittlige tap over en normal konjunktursyklus (normaliserte tap) inngår i beregningen av risikojustert avkastning, som er et sentralt mål i den interne styringen av DNB-konsernet. Beregningen inngår i den fi nan-sielle planleggingen for forretningsområdene og rapporteres kvartalsvis. Risikojustert avkastning inngår i prisingsmodeller og oppdateres månedlig i automatiserte styringssystemer for store deler av kredittporteføljen.

KAPITALAVKASTNING, RIKA OG REKA

Avkastning i forhold til bundet kapital er sentrale nøkkeltall på alle nivå i konsernet, både i lønnsomhetsmåling og prising av enkeltengasjementer og i løpende oppfølging og planlegging for forretningsområder og på konsernnivå.

I intern rapportering og styring baseres kapitalavkastningen på DNBs modell for beregning av risikojustert kapital. Dette sikrer sammenlignbarhet mellom ulike enheter i konsernet ved at resultater måles i forhold til vurdert risiko i virksomheten.

Kapitalavkastning måles både i forhold til regnskapsførte og normaliserte resultater.

REKA (RORAC), REgnskapsført KApitalavkastning er defi nert som regnskapsført resultat etter skatt målt i forhold til risikojus-tert kapital for virksomheten og benyttes for måling av histo-riske resultater og for vurdering av planer i en kort tidshorisont.

RIKA (RARORAC) RIsikojustert KApitalavkastning er defi nert som et normalisert, risikojustert resultat etter skatt i forhold til risikojustert kapital. I normalisering av resultatet erstattes regnskapsførte nedskrivninger med normaliserte tap beregnet over en konjunktursyklus. RIKA er justert for tilfeldige svingnin-ger i nedskrivninger og benyttes for vurderinger av oppnådde resultater og planer i et lengre tidsperspektiv.

REKA og RIKA benyttes parallelt i måling av et områdes avkast-ning. Ved å normalisere resultatet for svingninger i tap på utlån, gir RIKA et bedre bilde på avkastningsnivået i et lengre tidsper-spektiv, mens REKA viser et bilde på den realiserte avkastningen i øyeblikket samt forventet avkastning i nær fremtid. Kvantitativ informasjon fi nnes i «Supplementary information for investors and analysts».

100

0

20

40

60

80

Forretning

Operasjonell

Risiko i skadeforsikring

Forsikringsrisiko i livsforsikring

Markedsrisikoi livsforsikring

Marked

Kreditt

RetailNorge

Storkunderog

internasjonal

DNBMarkets

Forsikr. ogkapitalforv.

DNBBaltikum og

Polen

DNB-konsernet

RISIKOJUSTERT KAPITAL PER FORRETNINGSOMRÅDE, 31. DESEMBER 2011

PROSENT


STRESSTESTING I DNB

Stresstesting er et viktig styringsverktøy i DNB for å vurdere risikoen for tap på kreditteksponeringer ved negative endringer i de makroøkonomiske rammevilkårene. Stresstester av banken som helhet kan også brukes til å illustrere de korresponderende endringene i kapitaldekningen. DNB bruker totalrisikomodellen for å fastsette risikojustert kapital gjennom å beregne samlet risiko innenfor alle risikokategorier.

Bankens kredittporteføljer er stresstestet årlig for å identifi sere kritiske drivere for utviklingen i kredittrisiko og kapitaldekning. Bankkonsernet benytter stresstester i ICAAP-rapporteringen og kapitalplanprosessen for å anslå hvordan endringer i det makroøkonomiske bildet vil påvirke behovet for kapital. Endringsomfanget vil avhenge både av hvordan det makroøko-nomiske scenarioet er spesifi sert og kvaliteten på porteføljene. Stresstesting av spesifi kke risikoelementer i enkeltporteføljer er ikke obligatorisk, men kan utføres i forbindelse med analyser av utvalgte sektorer.

I 2011 deltok DNB for første gang i stresstesten av europeiske storbanker, som var koordinert av European Banking Authority (EBA) og nasjonale tilsynsmyndigheter. Bankkonsernet hadde et tilstrekkelig nivå på kapitalen i disse scenarioene, men det var behov for kapitaltilførsel i DNB Bank fra holdingselskapet for å nå de nye kapitalkravene satt av EBA.

EBA har angitt anbefalinger for stresstesting (GL 32) som DNB bruker som veiledning for hvordan stresstester skal implemen-teres i organisasjonen. DNB vil begynne å tilpasse seg kravene til omvendt stresstesting (’reverse stress testing’) i 2012.

Interngenererte stresstest-scenarioerBankens mest sentrale stresstest-scenario presenteres i Finan-siell Plan hvert år, og godkjennes av styret. Scenarioet består av et konsistent sett av makroøkonomiske variabler som er anslått for de neste tre årene. Disse variablene oversettes deretter til modellspesifi kke variabler for å kunne utføre stresstester på de ulike kredittporteføljene. I modellene blir sannsynligheten for mislighold (PD) for hver enkelt kunde stresset, og følgelig vil banken lide større tap og økt behov for kapital. Videre blir modellene for tapsgrad (LGD) og eksponering ved mislighold (EAD) også utsatt for det samme makroøkonomiske sjokket.

På grunnlag av resultatene fra modellstresstestingen beregnes kapitalbehovet for bankkonsernet ved det defi nerte scenarioet. PD-modellene er ikke fullt ut sykliske, det vil si at PD-verdiene i modellen varierer mindre enn observert misligholdsfrekvens over et konjunkturforløp. I tillegg vil risikovektet volum være mindre syklisk enn PD-verdien som inngår i beregningen. Derfor må overgangen fra modellberegnede IRB-tall til anslag på faktiske nivå av nye mislighold og tap ta hensyn til IRB-syste-mets kalibreringsnivå og grad av syklikalitet. I tillegg må den nåværende posisjonen i den økonomiske syklusen hensyntas.

DNB bruker også skreddersydde scenarioer ved stresstester av ulike datterselskaper og spesifi kke porteføljer. Disse scenarioene

kan bestå av færre makroøkonomiske variabler og / eller mer direkte endringer i de ulike risikoparametrene i modellen, i henhold til behovet for de ulike forretningsområdene.

Krav til stresstesting fra myndigheteneDe regulatoriske stresstestene bygger på egne spesifi serte makroøkonomiske scenarioer som den enkelte bank anvender på sine modeller. EBA gjennomførte en stresstest av europeiske banker i løpet av våren / sommeren 2011. Testen omfattet 91 banker som til sammen utgjorde over 65 prosent av bankenes forvaltningskapital innenfor EØS-området. Testen hadde som formål å vurdere robustheten til det europeiske banksystemet ved et alvorlig sjokk i økonomien, herunder soliditeten til den enkelte bank ved en slik hendelse.

Opprinnelig ble forutsetningene i testen og metodikken etablert for å vurdere bankenes kapitaldekning opp mot et krav på 5 prosent ren kjernekapitaldekning (common equity Tier 1 capital). Stresstesten tok utgangspunkt i en forutsetning om en statisk balanse per desember 2010 og dekket en fremskrivningsperiode på to år (2011-2012). Stresstesten tok ikke hensyn til fremtidige tilpasninger i forretningsstrategier i en slik krisesituasjon, og er derfor ikke en prognose for hvordan fortjenesten til DNB Bank vil utvikle seg i et slikt scenario.

Stresstesten viste at DNB Bank vil oppnå betydelige årlige overskudd selv under stress-scenarioet, og kombinert med antagelsen om statisk balanse bidrar dette til en styrking av ren kjernekapitaldekning. Denne dekningen økte til 9,0 prosent. ved utgangen av 2012 under stress-scenarioet, sammenlignet med 8,3 prosent ved utgangen av 2010.

Høsten 2011 ble det gjennomført en oppdatering av stress-testen, hvor statsgjeldseksponeringer både i handelsboken og i balansen ble nedjustert til de da gjeldende markedspriser. DNB Bank hadde ikke eksponering mot statsobligasjoner hvor verdien måtte skrives ned. Kravet til ren kjernekapitaldekning ble imid-lertid økt til minimum 9 prosent, og ved 3. kvartal 2011 hadde DNB Bank en ren kjernekapitaldekning på 7,8 prosent. I tråd med konsernets kapitaliseringspolicy er det beholdt en betydelig likviditetsreserve i DNB ASA (eierselskapet) for kapitalisering av DNB Bank og andre datterselskaper. DNB-konsernet var i stand til å møte kravet på 9 prosent med umiddelbar virkning ved å omfordele tilgjengelige interne kapitalressurser i 4. kvartal 2011.

DNB Bank besto stresstesten av europeiske banker med god margin. Dette skyldes en robust norsk økonomi, en sterk solidi-tet, en lav risikoprofi l og ingen eksponering mot gjeldstyngede land i eurosonen.

Andre stresstester av markeds- og forsikringsrisikoDet er utviklet to stress-scenarioer for å teste markeds- og forsikringsrisiko (endringer i aksjekurser, renter og eiendoms-priser). Et mildt scenario beskriver en mulig negativ markedsut-vikling for året. Et strengere scenario beskriver et resultat med lavere sannsynlighet, om enn ikke usannsynlig. Stresstesten av markedsrisiko bruker stressparametre i Finanstilsynets stress-test 2, og utføres kvartalsvis.


KAPITAL

KAPITALSTYRING

Konsernpolicy for risikostyringDNBs konsernpolicy for risikostyring er retningsgivende for konsernets samlede arbeid med risikostyring og beskriver ambi-sjonene, holdningene og arbeidet med risiko.

Konsernpolicy for risikostyring uttrykker målet om å holde en lav risikoprofi l og kun påta seg risiko som forstås og kan følges opp, og som ikke kan skade omdømmet. Kulturen i konsernet skal kjennetegnes av transparente metoder og prosesser som understøtter god risikostyring. Alle ledere har ansvar for risiko i eget ansvarsområde. Ansvaret for å inngå avtaler som påfører konsernet risiko, delegeres ut i organisasjonen gjennom person-lige fullmakter og rammer. Risikostyringsfunksjoner og utvikling av risikostyringsverktøy skal organiseres i enheter som er uavhengige av enhetene som utøver forretningsvirksomheten.

Vurdering av risikoprofi l og kapitalbehovI henhold til almennaksjeloven skal alle selskaper til enhver tid ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfan-get av virksomheten i selskapet. Kapitaldekningsregelverket stiller minstekrav til ansvarlig kapital og omfatter kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. I tillegg er det krav om at fi nansinstitusjonene må gjennomføre en intern kapitalvurde-ringsprosess 1).

Kapitalvurderingen skal også omfatte risikotyper som ikke inngår i beregningen av minstekravet, og refl ektere det forhold at kvantifi sering av risiko er basert på metoder og data som inneholder usikkerhet. Vurderingen av kapitalbehovet skal være fremtidsrettet og ta hensyn til forretningsplaner, vekst og tilgang til kapitalmarkedene. Kapitalbasen skal være tilstrekke-lig til å komme gjennom en nedgangskonjunktur med negative resultater og redusert tilgang til ny kapital. Egenvurderingen rapporteres til Finanstilsynet. Som ledd i tilsynsprosessen utar-beider Finanstilsynet årlig en samlet risikovurdering for konser-net, og gir en tilbakemelding om konsernets kapitalisering.

Styret i DNB ASA vedtok i 2011 en policy for kapitalisering som var tilpasset ventede nye krav som følge av Basel III forslagene. Kapitaliseringspolicyen skal sikre at DNB har en størrelse på egenkapitalen som medfører en eff ektiv og optimal egenkapital-bruk som samsvarer med virksomhetens omfang og risikoprofi l. Kapitaliseringspolicyen skal balansere behovet for en konkurran-sedyktig egenkapitalavkastning med behovet for stabilitet som fordres av tilsynsmyndigheter, obligasjonseiere, markedsaktører og andre interessenter.

Kapitaliseringspolicyen fastsetter et mål om minimum 8,5 prosent ren kjernekapitaldekning ved full implemen-tering av IRB-systemet. Ettersom beregningsgrunnlaget påvirkes av konjunkturene, innebærer dette målet at ren

1) Internal Capital Adequacy Assessment Process, ICAAP.

0

2

4

6

8

10

12

14

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

Kjernekapital u/fondsobligasjoner

Fondsobligasjoner

Tilleggskapital

Kjernekapital (inkludert fondsobligasjoner)

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

KAPITALDEKNING

PROSENT

3,7

8 654

32 281

26 947

2 4664 9568 851 7 657

2 9085 315

30 067

38 898

60 300

2 3064 7028 243

0,8

6,6

3,9

0,66,1

3,4

0,9

6,3

2,8

0,8

5,8

2,8

0,8

8,5

2,3

0,8

9,2

1,5

0,6

9,4

Kredittrisiko, IRB-metode

Kredittrisiko, standardmetode

Markedsrisiko

Operasjonell risiko

Øvrig

2009 2010 2011

KAPITALKRAV – 8 PROSENT AV KAPITALVEKTET VOLUM

MILLIARDER KRONER


kjernekapitaldekningen må være vesentlig over 8,5 prosent i gode økonomiske tider. Normalt skal derfor ren kjernekapital-dekning være om lag 10 prosent.

Som følge av tilbakemelding fra Finanstilsynet og ytterligere innskjerpinger i fremtidige internasjonale regulatoriske krav til størrelse og sammensetning av fi nansinstitusjonenes ansvarlige kapital, vil DNB gjennomgå kapitaliseringspolicyen i løpet av 2012 og øke ambisjonsnivået.

Som ledd i kapitalvurderingsprosessen i DNB blir konsernets risiko- og kapitalsituasjon vurdert og presentert i en egen risikorapport til styret i DNB ASA hvert kvartal. Konsernets kapitaliseringsmål inngår som en viktig størrelse i budsjett og strategiprosessen. Risiko blir målt som risikojustert kapital. Med nye regulatoriske krav til nivå på ren kjernekapital vil konser-nets faktiske egenkapital være større enn risikojustert kapital. Konsernet tar hensyn til dette gjennom de avkastningsmål som settes for forrentning av risikojustert kapital.

En prosess for vurdering av risikoprofi l og kapitalbehov som omfatter morselskapet DNB ASA og alle vesentlige datterselska-per, gjennomføres årlig. Både risikojustert kapital, regulatorisk krav og kvalitative vurderinger legges til grunn.

Stresstester for kreditt- og markedsrisiko er andre viktige refe-ranser. Styrene i datterselskapene gjør selvstendige vurderinger av kapitalnivå og fremtidig kapitalbehov basert på føringer i konsernets kapitaliseringspolicy. Resultatet blir forankret i fagmiljøene i de respektive datterselskapene og i DNB ASA. Prosessen og resultatene blir dokumentert skriftlig. DNBs ICAAP-rapport ble sendt til Finanstilsynet i mai 2011.

Konserndirektør fi nans er ansvarlig for gjennomføring av kapitalvurderingsprosessen.

KAPITALDEKNING

I konsernregnskapet for DNB ASA inngår DNB Bank ASA, DNB Livsforsikring ASA, DNB Asset Management Holding AS og DNB Skadeforsikring AS, alle med datterselskaper og tilknyttede selskaper. Alle datterselskapene er 100 prosent eid.

DNB avlegger konsernregnskap for 2011 i samsvar med IFRS, International Financial Reporting Standards, som er godkjent av EU. Ved utarbeidelse av konsernregnskap elimineres konsern-interne transaksjoner, balanser og urealiserte gevinster og tap på transaksjoner mellom enheter i konsernet.

For kapitaldekningsberegning gjelder egne konsoliderings-regler regulert i Konsolideringsforskriften. Ansvarlig kapital og nominelle beløp benyttet ved beregning av risikovektet volum vil avvike fra DNB-konsernets regnskap, for tilknyttede selskap som i regnskapet er vurdert etter egenkapitalmetoden, anvendes forholdsmessig konsolidering i forhold til eierandel i kapitaldekningen. I henhold til norsk fi nanslovgivning krever opptak og førtidig innfrielse av ansvarlig lån eller tilbakebetaling av ansvarlig lån mellom morselskap og datterselskap, samtykke fra Finanstilsynet.

Tabellen under viser DNBs investeringer i tilknyttede selskaper med tilhørende risikovektet volum.

INVESTERING I TILKNYTTEDE SELSKAPERDNB-KONSERNET

Eierandel i prosent Eiendeler

Risikovektet1)

volum

Beløp i millioner kroner 31.12.11 31.12.11 31.12.11

Eksportfi nans AS 40 213 929 11 864

Amports Inc. 30 894 214

Nordito Property AS 40 147 24

Relacom Management AB 31 5 215 482

Andre tilknyttede selskaper – 6 707 155 1) DNBs andel

DNB ASA

Vesentlige datterselskaper:Nordlandsbanken ASADNB Næringsmegling ASPostbanken Eiendom ASDNB Eiendom ASDNB Meglerservice ASDNB Boligkreditt ASDNB Næringskreditt ASDNB Luxembourg S.A.

OAO DnB NOR MonchebankSvensk Fastighetsförmedling ABSalusAnsvar ABBank DNB A/S (Danmark) 1)

AB DNB Bankas (Litauen) 1)

AS DNB Banka (Latvia) 1)

DNB-KONSERNET – JURIDISK STRUKTUR PER 31. DESEMBER 2011

1) Virksomheten i DNB Baltikum og Polen vil bli integrert i DNB og er derfor i ferd med å bli omstrukturert. Som en del av integrasjonen ble eierskapet til bankene i Litauen og Latvia overført til DNB ved

utgangen av juni 2011. Bank DNB A/S i Danmark eier fortsatt virksomheten i Polen og Estland, men eierskapet vil bli overført så snart som mulig i 2012. Etter omstruktureringen vil Bank DNB A/S i

Danmark omfatte kun investeringsvirksomhet.

DNB Asset Management Holding AS

DNB Livsforsikring ASA DNB SkadeforsikringASDNB Bank ASA


Implementering av Basel IIBasel II trådte i kraft 1. januar 2007. Regelverket er et tredelt system inndelt i såkalte pilarer: 1. minstekrav til kapital, 2. bankenes egenvurdering av risikoprofi l og kapitalbehov og 3. krav om off entliggjøring av fi nansiell informasjon. Pilar 1 omhandler minimumskrav til kapitaldekning for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. For kredittrisiko kan kapitalkravet beregnes på bakgrunn av interne klassifi kasjons-modeller (IRB) som krever tillatelse fra Finanstilsynet.

DNB fi kk tillatelse til å anvende konsernets egne klassifi serings-systemer for kapitaldekningsrapportering for deler av kreditt-porteføljen i 2007. Tillatelsen er senere utvidet til å gjelde bruk av konsernets egne modeller for tapsgrad og eksponering, og en stadig økende andel av porteføljen omfattes.

DNB anvender IRB-metoden for kredittrisiko ved kapital-dekningsberegningen for ca 70 prosent av konsernets kredittrisiko målt etter forventet engasjement ved mislighold. Tabellen under viser hvilke porteføljer dette gjelder. Konsernet rapporterer etter IRB-metoden for tilnærmet all eksponering med pant i fast eiendom. IRB-metoden for massemarkedet innebærer at bankens modeller for forventet misligholds-frekvens (PD), tapsgrad (LGD) og eksponering (EAD) legges til grunn både for interne styringsformål og for kapitaldekning. Det er søkt om godkjennelse til å benytte IRB-metode for

kapitaldekningsrapportering av kreditteksponering med pant i fast eiendom i Nordlandsbanken.

Konsernet rapporterer etter avansert IRB for størstedelen av foretaksporteføljen. Avansert IRB-metode for denne porteføljen innebærer at bankens modeller for PD, LGD, EAD og løpetid (M) legges til grunn både for interne styringsformål og for kapital-dekning. Det er søkt om godkjennelse til å benytte avansert IRB-metode for simuleringsmodeller i DNB Bank, for foretaks-engasjementer i Nordlandsbanken og DNB Næringskreditt.

Konsernet har også søkt om godkjennelse til å benytte avansert IRB-metode for lån til banker. I tillegg vil det bli søkt om IRB-innføring av ytterligere mindre porteføljer.

Basismetode, sjablongmetode og avansert metode er alle bereg-ningsmodeller for operasjonell risiko under Basel II. DNB Bank ASA rapporterer etter sjablongmetoden, mens enkelte av dattersel-skapene bruker basismetoden. Overgang til den mest avanserte rapporteringsmetoden Advanced Measurement Approaches, AMA, vil bli vurdert på et senere tidspunkt. Bruk av den mest avanserte metoden forutsetter godkjennelse fra Finanstilsynet.

Markedsrisiko kan rapporteres etter standardmetoden eller etter interne modeller, VaR-basert Internal Models Approach. DNB rapporterer etter standardmetoden.

BASEL II-IMPLEMENTERING – VIDERE FREMDRIFT

Rapporteringsmetoder for kredittrisikoved kapitaldekning

Porteføljer 31.12.11 31.12.12

Massemarked:- utlån med pant i fast eiendom, DNB Bank og DNB Boligkreditt IRB 1) IRB 1)

- rullerende kreditter i DNB Bank 2) IRB 1) IRB 1)

- utlån med pant i fast eiendom, Nordlandsbanken Standard IRB 1)

- utlån i Norge i DNB Finans, DNB Bank IRB 1) IRB 1)

Foretak:- små og mellomstore bedrifter, DNB Bank Avansert IRB Avansert IRB

- store bedrifter (scorekortmodeller), DNB Bank Avansert IRB Avansert IRB

- store bedrifter (simuleringsmodeller), DNB Bank Standard Avansert IRB

- bedrifter, Nordlandsbanken Standard Avansert IRB

- leasing, DNB Bank Avansert IRB Avansert IRB

- bedrifter, DNB Næringskreditt Standard Avansert IRB

Verdipapiriseringsposisjoner:- internasjonal obligasjonsportefølje IRB 1) IRB 1)

Institusjoner:- banker og fi nansinstitusjoner, DNB Bank Standard Avansert IRB

Unntak:- godkjente unntak: engasjementer med stater, kommuner, egenkapitalposisjoner Standard Standard

- midlertidige unntak: DNB Baltikum og Polen, DNB Luxembourg, DnB NOR Monchebank og diverse mindre porteføljer Standard Standard

1) For massemarkedet og verdipapiriseringsposisjoner er det kun en IRB-metode.2) Rapporteres etter IRB kategori massemarkedet, øvrige engasjementer


ANSVARLIG KAPITAL

Spesifi kasjon av kjernekapital med fradrag og tilleggskapital for DNB Bank ASA, DNB Bank-konsernet og DNB-konsernet per 31. desember 2011.

ANSVARLIG KAPITAL 1) DNB Bank ASA DNB Bank-konsernet DNB-konsernet

Beløp i millioner kroner 31.12.11 31.12.10 31.12.11 31.12.10 31.12.11 31.12.10

Aksjekapital 18 314 17 514 18 314 17 514 16 260 16 232

Øvrig egenkapital 79 328 61 582 85 990 72 344 101 555 94 964

Egenkapital 97 643 79 096 104 304 89 859 117 815 111 196

Fradrag

Overfi nansiering av pensjonsforpliktelser 0 0 (22) (16) (126) (119)

Goodwill (2 419) (2 419) (3 834) (3 472) (5 741) (5 378)

Utsatt skattefordel (3) (481) (644) (324) (651) (977)

Andre immaterielle eiendeler (1 130) (1 159) (2 028) (1 963) (2 270) (2 219)

Avsatt utbytte m.v. 0 0 0 (6 000) (3 258) (6 515)

Urealiserte gevinster på varige driftsmidler 0 0 (30) (30) (30) (30)

50 prosent av bokførte verdier av ansvarlig kapital i andre fi nansinstitusjoner (1 022) (1 024) (1 022) (1 024) 0 0

50 prosent av justert forventet tap, IRB-porteføljer (648) (515) (835) (666) (835) (666)

Justering for urealisert tap/(gevinst) på gjeld ført til virkelig verdi (24) 94 (713) (346) (713) (346)

Kjernekapital uten fondsobligasjoner 92 396 73 592 95 177 76 018 104 191 94 946

Fondsobligasjoner 2) 3) 5 973 8 241 6 159 8 423 6 159 8 423

Kjernekapital 98 370 81 833 101 336 84 441 110 350 103 368

Evigvarende ansvarlig lånekapital 4 153 7 004 4 153 7 004 4 153 7 004

Ordinær ansvarlig lånekapital 3) 12 773 17 085 13 230 17 775 13 230 17 775

Fradrag

50 prosent av bokførte verdier av ansvarlig kapital i andre fi nansinstitusjoner (1 022) (1 024) (1 022) (1 024) 0 0

50 prosent av justert forventet tap, IRB-porteføljer (648) (515) (835) (666) (835) (666)

Tillegg

45 prosent av netto urealisert gevinst på varige driftsmidler 0 0 18 18 18 18

Tilleggskapital 15 256 22 549 15 544 23 108 16 566 24 132

Sum tellende ansvarlig kapital 4) 113 625 104 382 116 879 107 548 126 916 127 500

Risikovektet volum 874 786 738 194 1 018 586 918 659 1 111 574 1 028 404

Minimumskrav ansvarlig kapital 69 983 59 056 81 487 73 493 88 926 82 272

Kjernekapitaldekning uten fondsobligasjoner (%) 10,6 10,0 9,3 8,3 9,4 9,2

Kjernekapitaldekning (%) 11,2 11,1 9,9 9,2 9,9 10,1

Kapitaldekning (%) 13,0 14,1 11,5 11,7 11,4 12,4

Risikovektet volum, grunnlag for overgangsregler (Basel I) 1 013 353 899 340 1 273 232 1 148 324 1 269 037 1 144 757

1) Denne tabellen oppdateres kvartalsvis i vedlegget til Pilar 3.2) Fondsobligasjoner kan utgjøre inntil 15 prosent av kjernekapitalen, mens overskytende del teller som evigvarende tilleggskapital.3) I kapitaldekningsberegningen for bankkonsernet og DNB-konsernet inngår ansvarlig lånekapital i tilknyttede selskaper med til sammen 557 millioner kroner per 31. desember 2011.4) Ansvarlig kapital og nominelle beløp benyttet ved beregning av risikovektet volum vil avvike fra konsolidert regnskap, idet tilknyttede selskaper som i regnskapet er vurdert etter egenkapitalmetoden, er

vurdert og innarbeidet etter bruttometoden i kapitaldekningsberegningen.


RISIKOVEKTET VOLUM

Spesifi kasjon av risikovektet volum og kapitalkrav for DNB Bank ASA, DNB Bank-konsernet og DNB-konsernet per 31. desember 2011.

DNB BANK ASA

Spesifi kasjon av risikovektet volum og kapitalkrav 1)

Beløp i millioner kroner

Eksponering, nominelt 31.12.11

EAD 2)

31.12.11

Gjennom-snittlig

risikovekt

Risikovektet volum

31.12.11 Kapitalkrav


31.12.10

IRB-metode

Foretak 814 640 682 465 55,5 % 378 633 30 291 24 567

Spesialiserte foretak (SL) 7 566 7 507 47,7 % 3 580 286 117

Massemarked, pant i fast eiendom 72 958 72 956 25,3 % 18 457 1 477 1 444

Massemarked, øvrige engasjementer 90 589 74 489 31,7 % 23 641 1 891 1 778

Verdipapirisering 95 062 95 062 9,9 % 9 402 752 735

Sum kredittrisiko, IRB metode 1 080 815 932 479 46,5 % 433 714 34 697 28 641

Standardmetode

Stater og sentralbanker 84 893 82 720 0,1 % 77 6 143

Institusjoner 433 939 394 216 18,4 % 72 442 5 795 5 323

Foretak 267 924 217 884 96,4 % 210 088 16 807 14 235

Spesialiserte foretak (SL) 0 0 0 0 476

Massemarked, pant i fast eiendom 3 305 2 996 75,3 % 2 255 180 293


Egenkapitalposisjoner 40 162 40 162 100,5 % 40 366 3 229 2 267

Øvrige eiendeler 3 878 3 878 100,0 % 3 878 310 196

Sum kredittrisiko, standardmetoden 891 260 764 310 45,3 % 346 079 27 686 24 010

Sum kredittrisiko 1 972 075 1 696 789 46,0 % 779 793 62 383 52 651

Markedsrisiko

Posisjonsrisiko for egenkapitalinstrumenter 1 183 95 37

Posisjonsrisiko for gjeldsinstrumenter 38 210 3 057 2 367

Valutarisiko 0 0 0

Sum markedsrisiko 39 393 3 151 2 404

Operasjonell risiko 57 705 4 616 4 169

Fradrag (2 105) (168) (168)

Sum risikovektet volum og kapitalkrav før overgangsregel 874 786 69 983 59 056

Tillegg i kapitalkravet som følge av overgangsordning 3) 0 0 0

Sum risikovektet volum og kapitalkrav 874 786 69 983 59 056

1) Denne tabellen oppdateres kvartalsvis i vedlegget til Pilar 3.2) Forventet engasjementsbeløp ved mislighold, exposure at default.3) På grunn av overgangsregler kan minstekrav til kapitaldekning for 2010 og 2011 maksimalt reduseres til 80 prosent i forhold til kravene etter Basel I-reglene


DNB BANK-KONSERNET




EAD 2)

31.12.11

Gjennom-snittlig

risikovekt

Risikovektet volum



31.12.10

IRB-metode

Foretak 824 706 692 684 55,0 % 380 666 30 453 25 103





Sum kredittrisiko, IRB metode 1 556 833 1 408 651 34,5 % 486 222 38 898 32 266

Standardmetode


Institusjoner 140 500 118 851 21,9 % 26 018 2 081 1 940

Foretak 392 019 293 720 96,1 % 282 196 22 576 19 912

Spesialiserte foretak (SL) 0 0 0 0 476



Egenkapitalposisjoner 3 251 3 251 106,3 % 3 455 276 361





Markedsrisiko



Valutarisiko 0 0 0



Fradrag (2 674) (214) (203)

Sum risikovektet volum og kapitalkrav før overgangsregel 968 225 77 458 66 819

Tillegg i kapitalkravet som følge av overgangsordning 3) 50 360 4 029 6 673

Sum risikovektet volum og kapitalkrav 1 018 586 81 487 73 493



DNB-KONSERNET




EAD 2)

31.12.11

Gjennom-snittlig

risikovekt

Risikovektetvolum



31.12.10

IRB-metode

Foretak 824 706 692 684 55,0 % 380 666 30 453 25 103





Sum kredittrisiko, IRB metode 1 556 833 1 408 651 34,5 % 486 222 38 898 32 266

Standardmetode


Institusjoner 130 538 108 889 22,1 % 24 026 1 922 1 783

Foretak 388 297 289 997 96,0 % 278 473 22 278 19 607

Spesialiserte foretak (SL) 0 0 0,0 % 0 0 476



Egenkapitalposisjoner 3 501 3 501 102,9 % 3 602 288 372





Markedsrisiko



Valutarisiko 0 0 0



Netto forsikring, etter elimineringer 96 345 7 708 9 008

Fradrag (629) (50) (39)

Sum risikovektet volum og kapitalkrav før overgangsregel 1 061 772 84 942 75 614

Tillegg i kapitalkravet som følge av overgangsordning 3) 49 802 3 984 6 658

Sum risikovektet volum og kapitalkrav 1 111 574 88 926 82 272



KREDITTRISIKO

GENERELT OM KREDITTRISIKO

Kredittrisiko er risiko for tap som skyldes at konsernets motparter eller kunder ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser overfor DNB-konsernet. Kredittrisiko vedrører alle fordringer på motparter eller kunder. Kredittporteføljen inkluderer således utlån, ansvar i henhold til utstedte kreditter, garantier, leasing, factoring, rentebærende verdipapirer, innvilgede, ikke trukne kreditter samt motpartsrisiko som oppstår gjennom derivater og valutakontrakter. Oppgjørsrisiko oppstår i forbindelse med betalingsformidling som et resultat av at ikke alle transaksjo-nene skjer i realtid.

KredittpolitikkIfølge konsernets kredittpolitikk, som er vedtatt av styrene i DNB ASA og DNB Bank ASA, er det overordnede mål for kreditt-virksomheten å ha en engasjementsportefølje med en kvalitet og sammensetning som sikrer konsernets lønnsomhet på kort og lang sikt. Porteføljen skal ha en kvalitet som er forenlig med DNBs mål om en lav risikoprofi l.

Styring av kredittrisikoKonsernets kredittpolitikk regulerer kredittvirksomheten i DNB Bank. Gjeldsbetjeningsevnen skal være sentral i enhver kredittvurdering. Kreditt skal normalt ikke ytes dersom det ikke er sannsynlig at gjelden kan betjenes, selv om sikkerheten er

tilfredsstillende. Sikkerheter skal vurderes ut fra realisasjons-verdi. Porteføljen skal ha en fl eksibilitet og likviditet som legger til rette for mulig salg, syndikering eller verdipapirisering samt gi anledning til å bruke kredittderivater.

Kredittvirksomheten skal utøves innenfor vedtatte forretnings-, kreditt – og bransjestrategier. Strategiene besluttes av styret. DNBs regelverk for samfunnsansvar medfører at DNB har forpliktet seg til ikke å tilby produkter og tjenester eller utføre handlinger som innebærer vesentlig risiko for medvirkning til uetisk adferd, krenkelse av menneske- og arbeidstagerrettighe-ter, korrupsjon og miljøødeleggelser.

Større risikokonsentrasjoner, hvor betydelige endringer i en eller et fåtall risikodrivere kan gi resultatsvingninger som i vesent-lig grad påvirker DNB sin lønnsomhet, skal begrenses. Risiko-konsentrasjoner omfatter store engasjementer med enkelt kunder eller kundegrupper og grupper av engasjementer innenfor høyere risikoklasser, bransjer og geografi ske områder. Kreditt eksponering mot shipping og næringseiendom følges nøye.

Kredittfullmaktene er personlige og er størrelsesmessig gradert etter kundens risikoklasse. For større kreditter er det en todelt beslutningsprosess hvor beslutningsfullmakt ligger i forret-ningsenhetene, mens gyldig bevilgning krever tilslutning fra en kredittsjef som er uavhengig av forretningsenhetene.

0

10

20

30

40

0

5

10

15

20

31. desember 2009

31. desember 2010

31. desember 2011

1 2 3 4 5 6

Risikoklasse Risikoklasse

7 8 9 9 10 12

KLASSEFORDELING IRB-PORTEFØLJE MASSEMARKED, PANT I FAST EIENDOM

PROSENT

31. desember 2009

31. desember 2010

31. desember 2011

1 2 3 4 5 6 7 8 9 9 10 12

KLASSEFORDELING IRBA-PORTEFØLJE FORETAK

PROSENT


Engasjementer med negativ utvikling blir identifi sert og fulgt opp særskilt.

Alle bedriftskunder med kredittengasjement skal risikoklassifi se-res ved hver bevilgning av vesentlig betydning og minst en gang årlig, med mindre annet er bestemt. Innenfor personmarkedet, hvor det er et stort antall kunder, skal de fl este sakene besluttes ved hjelp av automatiserte måle- og beslutningsstøttesystemer. Risikoklassifi seringen skal refl ektere den langsiktige risikoen ved kunden og engasjementet.

Ansvaret for klassifi seringssystemet er organisatorisk uavhen-gig av den operative virksomheten. Klassifi seringsmodellene er utviklet for å dekke en portefølje av engasjementer. Dersom en modell vurderes å gi vesentlig feil klasse for et engasje-ment, kan den genererte klassen overstyres av en enhet uavhengig av den operative virksomheten etter innstilling fra forretningsområdene. Alle overstyringer skal være tilfreds-stillende begrunnet og foretas kun unntaksvis etter en grundig vurdering. Eff ekten av overstyringer etterprøves årlig av en uavhengig enhet.

Risikoklassifi seringssystemene anvendes for beslutningsstøtte, overvåkning og rapportering. Risikoparametrene fra klassifi se-ringssystemene inngår som en integrert del av kredittprosessen og oppfølgingen, herunder oppfølging av kredittstrategiene.

Det foreligger detaljerte regler for bruk og overvåking av sikker-hetsstillelser, inklusive retningslinjer for verdsettelse av ulike panteobjekter og kausjoner. Verdsettelsene er en del av kreditt-beslutningen og revurderes ved den årlige gjennom gangen av engasjementene. Det er etablert en rutine for periodisk kontroll av pantesikkerheter.

Klassifi seringsmodeller og IRB-systemet DNB-konsernet har lang erfaring med klassifi seringssystemer som støtte for kredittvurdering og kredittoppfølging. Data og analytiske verktøy er en integrert del av risikostyringen.

Konsernets kredittrisikomodeller gir grunnlag for statistisk baserte beregninger av forventede tap på lengre sikt og risiko-justert kapital ut fra en porteføljeberegning. Beregningen er basert på fl ere risikoparametre. De viktigste er:

▪ Forventet misligholdsfrekvens, FMF (probability of default, PD), brukes som mål på kvalitet. Kunden klassifi seres i risiko-klasse ut fra sannsynlighet for mislighold.

▪ Forventet engasjement ved mislighold, FEM (exposure at default, EAD), er en beregnet størrelse hvor trukket engasje-ment eller utlån og en andel av bevilgede, utrukne rammer inngår.

▪ Tap gitt mislighold, TGM (loss given default, LGD), angir hvor mye konsernet forventer å tape dersom kunden mislig holder sine forpliktelser. Modellene tar hensyn til sikkerhetene kunden har stilt og andre relevante faktorer.

Risikoklassene i DNBs klassifi seringssystem er defi nert ut fra ratingkategoriene som benyttes av internasjonale

ratingselskaper. Det er ti risikoklasser for friske engasjementer. Tapsutsatte og misligholdte engasjementer rapporteres særskilt.

DNBs modeller for risikoklassifi sering av enkeltkunder er under kontinuerlig forbedring og etterprøving. Modellene er tilpasset bransjer og segmenter og oppdateres jevnlig for å sikre at fakto-rene i modellene til enhver tid har høy forklaringskraft, basert på vesentlige risikodrivere for de enkelte parametrene som inngår i modellene. Der ekstern rating foreligger, kan denne hensyntas ved klassifi sering av enkeltengasjementer. Klassifi sering av risiko tilknyttet land og institusjoner foretas på grunnlag av vurderin-ger fra eksterne ratingselskaper.

Måling av kredittrisiko Oppfølging av kredittrisiko inkluderer utvikling i risikopara-metre, migrasjon og klassefordeling. Utviklingen i risikokonsen-trasjoner følges nøye med hensyn til eksponering, risikoklasse og allokert risikojustert kapital. Store kunder og kundegrupper følges opp etter risikoklasse og allokert risikojustert kapital. Innenfor bedriftsmarkedsområdet identifi seres engasjemen-ter som gjennom kredittprosessen vurderes å kreve særlig oppfølging. Dette sikrer ledelsesmessig oppmerksomhet og oppfølging.

Modellenes beregninger av forventet misligholdsfrekvens skal vise sannsynlighet for mislighold som et gjennomsnitt for en konjunktursyklus. Dette innebærer at modellene overvurderer kredittrisikoen i en høykonjunktur og undervurderer kreditt-risikoen i en lavkonjunktur. Derfor benyttes i tillegg stresstesting for å vurdere økte krav til konsernets kapital i en lavkonjunktur. Stresstestene skal identifi sere mulige fremtidige endringer i økonomiske forhold som kan ha negativ eff ekt på konsernets kreditteksponeringer og evne til å tåle slike endringer. Slike vurderinger inngår i konsernets risiko- og kapitalvurderings-prosess for å fastsette riktig kapitalnivå.

Risikojustert kapital for kredittrisiko er aggregert ut fra enkeltengasjementer, hvor engasjementene blir klassifi sert med hensyn til kvalitet i form av forventet misligholdsfrekvens og størrelse på tap dersom mislighold inntreff er. Porteføljeklas-sifi seringen gir grunnlag for statistisk baserte beregninger av normalisert tap og risikojustert kapital. Beregningen av risiko-justert kapital inkluderer eff ekten av bransjekonsentrasjoner, diversifi seringseff ekter og store engasjementer.

Sikkerheter Banken krever sikkerhet for sine utlån, enten i form av pant eller som såkalt negativ pantsettelse der kunden er forpliktet til å holde sine aktiva heftelsesfrie vis a vis alle långivere. I forbindelse med kredittprosessen blir det vurdert i hvilken grad banken er sikkerhetsmessig dekket.

Hovedprinsippet for verdivurdering av sikkerheter er at realisa-sjonsverdien, slik den forventes å være når banken har behov for sikkerheten, skal legges til grunn. Den praktiske gjennomføring av dette fi nnes i et omfattende regelverk med bl.a. maksimal-satser for alle typer sikkerheter og retningslinjer for verdivurde-ringen. Verdivurdering skal foretas ved ny bevilgning og ved årlig


gjennomgang og anses å være en del av kredittbeslutningen. Det er etablert en rutine for uavhengig periodisk verdivurdering.

Hovedtyper av pant som benyttes er pant i fast eiendom, regis-trerbart løsøre, fordringer, varelager, driftstilbehør, landbruks-løsøre og oppdrettskonsesjoner. Hovedkategorier av garantister er privatpersoner (forbrukerkausjoner), foretak (profesjonelle), garantiinstitutter og banker. Garantister risikoklassifi seres etter bankens ratingmodeller. Debitor kan bare tilordnes garantistens risikoklasse hvis klassen er 6 eller bedre og garantien gjelder hele engasjementet. Garantier kan bare tillegges verdi som sikker-het (påvirke tap gitt mislighold) hvis klassen er 6 eller bedre. Kredittderivater benyttes ikke for de IRB-godkjente porteføljene. Garantier utgjør en liten andel.

Konsernets motregningsadgang følger alminnelige regler i norske lovkrav. Det er inntatt motregningsklausuler i alle DNB Bank ASA standard låneavtaler og produktavtaler i DNB Markets. Motregningsadgang tillegges ikke verdi ved risiko-/kapitalberegningen, bortsett fra for Markets-produkter, hvor den benyttede rammeavtalens (ISDA) bestemmelser gir en vesentlig utvidet motregningsadgang.

Mislighold og nedskrivninger På hver balansedag vurderer konsernet om det foreligger objektive indikasjoner på at de fi nansielle eiendelene har vært utsatt for verdifall. Objektive indikasjoner for verdifall på utlån omfatter vesentlige fi nansielle problemer hos debitor, betalings-mislighold eller andre vesentlige kontraktsbrudd, tilfeller der det anses som sannsynlig at debitor vil innlede gjeldsforhandling eller andre konkrete forhold som har inntruff et. Reforhandling av låne betingelser for å underlette låntagers stilling regnes som en objektiv indikasjon på verdifall.

Nedskrivninger av andre fi nansielle eiendeler resultatføres der de etter sin art hører hjemme.

Dersom objektive bevis for verdifall kan identifi seres, beregnes nedskrivning på utlån som forskjellen mellom regnskapsført verdi i balansen og nåverdien av estimerte fremtidige kontant-strømmer neddiskontert med lånets eff ektive rente.

I samsvar med IAS 39 legges beste estimat til grunn for vurde-ring av fremtidige kontantstrømmer. Vurderingen baseres på erfaringsmateriale og skjønn både om fremtidig makroøko-nomisk utvikling og utvikling for de utsatte engasjementene. Estimatene er et resultat av en prosess som involverer forret-ningsområdene og sentrale kredittmiljøer, og representerer beste skjønn basert på de forhold som var inntrådt på balanse-dagen. Ved vurdering av nedskrivning på utlån vil det hefte usikkerhet både ved identifi sering av utlån hvor verdiene er svekket, estimeringen av beløp og tidspunkt for fremtidige kontantstrømmer herunder vurdering av sikkerheter.

Den eff ektive renten som benyttes for neddiskontering blir ikke justert som følge av endring i lånets kredittrisiko og låne-betingelser som følge av at objektive indikasjoner på verdifall er identifi sert.

Individuelle nedskrivninger på utlån reduserer engasjementenes regnskapsførte verdi i balansen, og periodens endringer i vurdert verdi resultatføres under «Nedskrivninger på utlån og garantier».

Utlån og andre engasjementer hvor betalingsbetingelsene misligholdes blir klassifi sert som misligholdte, med mindre forholdet vurderes å være forbigående. Engasjementene klassifi seres som misligholdte senest 90 dager etter formelt betalingsmislighold. Garantier er misligholdte når ansvar er gjort gjeldende overfor banken. Lån, garantier og lignende som er klassifi sert som høyrisiko uten å være misligholdt, er gjenstand for særskilt overvåkning og vurdering av tapsrisiko.

Utlån som ikke har vært gjenstand for individuelle vurderinger for verdifall, vurderes samlet i grupper. Utlån som er vurdert individuelt, men hvor nedskrivning ikke er foretatt blir også vurdert i grupper. Vurderingen baseres på objektive bevis for verdifall som har inntruff et på balansedagen og som kan knyttes til gruppen.

Gruppene er defi nert som utlån med like risiko- og verdiegen-skaper basert på inndeling av kundene etter hovedsektorer eller hovednæringer samt risikoklasse. Beregning av nedskrivnings-behov foretas per kundegruppe med utgangspunkt i estimater for konjunktursituasjonen samt tapserfaring for de respektive kundegruppene. Estimert konjunktursituasjon uttrykt ved en konjunkturindikator, beregnes for de enkelte kundegruppene basert på ekstern informasjon om markedene. Det benyttes ulike parametere avhengig av kundegruppe. Sentrale parame-tere er produksjonsgap som er et mål på kapasitetsutnyttelse i økonomien, boligprisutvikling og fraktrater innenfor shipping.

0

5

10

15

20

0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

DNB Baltikum og Polen

DNB Kort

DNB Finans

I prosent av FEM inkludert mislighold

Retail Norge privat

Retail Norge bedrift uten finans

Storkunder og internasjonalt

0812 0912 1012 1103 1106 1109 1110 1111 1112

NETTO TAPSUTSATT OG MISLIGHOLDTE ENGASJEMENT

MILLIARDER KRONER PROSENT


Konjunkturindikatorene som benyttes viser god korrelasjon med historiske nedskrivninger.

Gruppenedskrivninger reduserer engasjementenes regnskaps-førte verdi i balansen og periodens endringer resultatføres under «Nedskrivninger på utlån og garantier». Gruppenedskrivningene er, på samme måte som individuelle nedskrivninger, basert på neddiskonterte kontantstrømmer. Grunnlaget for neddiskon-teringen er observerte erfaringstall fra individuelle nedskriv-ninger. Det beregnes renter på nedskrevne gruppevurderte

engasjementer etter samme prinsipper og basert på samme erfaringsgrunnlag som for individuelt vurderte engasjementer.

Tabellene nedenfor viser konsernets engasjementstyper fordelt på og utenfor balansen og etter kundegrupper og geografi . Tabellene viser også samlede engasjementsbeløp med verdifall og nedskrivninger samt gjennomsnittlige størrelser i løpet av perioden. Engasjementstypene er i tillegg fordelt etter løpetid.

OVERSIKT OVER KREDITTEKSPONERINGER

ENGASJEMENTER FORDELT PÅ KUNDEGRUPPER 1) DNB-KONSERNET

Utlån og fordringer Garantier Utrukne kreditter Sum engasjementer

Beløp i millioner kroner 31.12.11 31.12.10 31.12.11 31.12.10 31.12.11 31.12.10 31.12.11 31.12.10

Personmarkedet 599 941 559 062 243 283 98 125 99 357 698 309 658 701

Utenriks sjøfart og rørtransport og bygging av skip og båter 143 921 133 926 10 980 9 748 41 167 38 430 196 067 182 104

Eiendomsdrift 187 992 175 806 2 975 2 173 24 751 19 828 215 718 197 807

Industri 51 643 47 897 14 100 10 438 50 446 38 856 116 190 97 191

Tjenesteyting 86 493 73 961 5 233 5 105 34 511 23 941 126 237 103 007

Handel 36 419 33 942 4 696 4 413 26 948 20 662 68 062 59 016

Olje og gass 24 502 18 076 14 357 8 439 42 470 26 653 81 329 53 168

Transport og kommunikasjon 34 273 29 421 4 205 4 139 18 813 17 418 57 292 50 979

Bygg og anleggsvirksomhet 43 108 35 790 12 201 8 931 18 040 15 222 73 348 59 943

Kraft og vannforsyning 28 801 22 843 16 206 12 355 26 740 17 287 71 746 52 485

Fiske og fangst 16 934 13 893 299 191 6 166 4 652 23 399 18 737

Hotell og restaurant 4 089 5 121 230 127 887 1 053 5 206 6 300

Jordbruk og skogbruk 8 856 7 499 52 37 1 420 900 10 328 8 437

Off entlig forvaltning 6 708 6 042 1 844 2 844 4 362 5 137 12 914 14 023

Øvrige kundegrupper 5 242 6 731 6 663 4 848 32 936 20 637 44 841 32 216

Sum kunder, nominell hovedstol etter individuelle nedskrivninger 1 278 922 1 170 011 94 282 74 071 427 782 350 033 1 800 986 1 594 115

– Gruppenedskrivninger, kunder 2 119 1 872 - - - 2 119 1 872

+ Øvrige verdiendringer 2 456 2 202 (98) (95) - - 2 359 2 107

Utlån til kunder 1 279 259 1 170 341 94 185 73 976 427 782 350 033 1 801 226 1 594 350

*) Gjennomsnitt 1 224 467 1 142 851 84 177 67 807 388 908 324 204 1 697 551 1 534 860

Kredittinstitusjoner, nominell hovestol etter individuelle nedskrivninger 28 748 47 714 2 204 2 085 7 577 11 484 38 529 61 283

+ Øvrige verdiendringer 6 77 0 0 6 77

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 28 754 47 792 2 204 2 085 7 577 11 484 38 535 61 360

*) Gjennomsnitt 38 231 54 971 2 145 3 488 9 531 11 209 49 906 69 668

1) Inndelingen i kundegrupper er basert på Statistisk Sentralbyrås standard for sektor- og næringsgruppering.


Misligholdte og tapsutsatte engasjementer fordelt på kunde grupper Netto misligholdte og tapsutsatte engasjementer utgjorde 19,5 milliarder kroner ved utgangen av 2011, en økning fra 18,4 milliarder ved utgangen av 2010. Det ble mot slutten av 2011 identifi sert en viss økt individuell tapsrisiko i enkelte store engasjementer, hvor det oppstod et behov for en begrenset

nedskrivning. I slike tilfeller klassifi seres engasjementene i sin helhet som misligholdte og tapsutsatte, og det var årsaken til økningen fra 2010. Det var ingen generell forverring av situa-sjonen for konsernets engasjementer. Netto misligholdte og tapsutsatte engasjementer utgjorde henholdsvis 1,55 og 1,50 prosent av utlånsporteføljen ved utgangen av 2010 og 2011.

DNB-KONSERNET

Brutto nedskrevne engasjementer

Samlede individuelle nedskrivninger

Netto nedskrevne engasjementer


Personmarkedet 6 557 6 727 2 786 2 246 3 771 4 481

Utenriks sjøfart og rørtransport og bygging av skip og båter 4 045 1 144 494 335 3 551 810

Eiendomsdrift 5 121 3 742 1 546 1 239 3 575 2 503

Industri 3 676 4 865 1 604 1 700 2 072 3 165

Tjenesteyting 1 410 2 378 838 857 572 1 521

Handel 1 671 1 515 817 817 854 698

Olje og gass 0 0 0 0 0 0

Transport og kommunikasjon 761 977 427 487 334 490

Bygg og anleggsvirksomhet 1 349 2 777 702 1 067 647 1 710

Kraft og vannforsyning 80 188 80 162 0 25

Fiske og fangst 100 52 33 41 67 10

Hotell og restaurant 429 481 131 130 298 351

Jordbruk og skogbruk 388 441 128 162 260 279

Off entlig forvaltning 0 0 0 0 0 0

Øvrige kundegrupper 35 81 13 29 22 53

Sum kunder 25 622 25 368 9 599 9 272 16 023 16 097

Kredittinstitusjoner 46 1 25 1 21 0

Totalt nedskrevne lån og garantier 25 667 25 369 9 624 9 273 16 043 16 097

Misligholdte lån og garantier uten nedskrivninger 3 422 2 313 – – 3 422 2 313

Totalt misligholdte og nedskrevne engasjementer 29 089 27 682 9 624 9 273 19 465 18 409


Engasjementer fordelt på geografi ske områder 1) Tabellen nedenfor viser konsernets eksponering i forskjellige geografi ske områder.

DNB-KONSERNET

Utlån og fordringer Garantier Utrukne kreditter Sum engasjementer

Beløp i millioner kroner 31.12.11 31.12.10 31.12.11 31.12.10 31.12.11 31.12.10 31.12.11 31.12.10

Oslo 227 229 211 013 20 845 19 648 93 770 72 656 341 844 303 317

Østlandet og Sørlandet 418 195 386 727 23 109 17 261 112 070 106 159 553 374 510 147

Vestlandet 154 741 146 273 9 342 7 450 41 330 37 270 205 414 190 992

Nord-Norge og Midt-Norge 169 817 156 597 11 265 7 378 32 818 32 625 213 899 196 599

Sum Norge 969 981 900 609 64 561 51 737 279 989 248 710 1 314 531 1 201 055

Sverige 68 910 68 062 4 882 3 620 29 187 19 954 102 980 91 637

Storbritannia 28 183 25 094 6 617 4 450 5 438 1 147 40 238 30 691

Vest-Europa for øvrig 59 954 60 229 4 651 5 476 39 376 28 987 103 982 94 693

Russland 1 660 1 360 204 43 175 131 2 040 1 533

Estland 1 971 2 841 53 29 168 80 2 193 2 951

Latvia 17 352 18 242 554 492 1 593 844 19 499 19 577

Litauen 21 503 22 690 612 441 1 117 1 806 23 233 24 938

Polen 19 600 14 408 722 690 2 680 1 786 23 001 16 884

Øst-Europa for øvrig 269 251 246 73 9 3 523 326

Sum Europa utenom Norge 219 403 213 177 18 541 15 313 79 744 54 738 317 688 283 229

USA og Canada 33 793 25 573 8 127 5 017 32 610 33 076 74 531 63 665

Bermuda og Panama 2) 18 903 17 828 497 324 5 535 7 449 24 935 25 601

Latin-Amerika 9 586 6 109 2 467 2 353 6 125 6 004 18 178 14 466

Sum Amerika 62 283 49 510 11 091 7 694 44 270 46 529 117 644 103 733

Singapore 2) 14 706 14 845 555 332 3 535 2 301 18 796 17 479

Hong Kong 3 613 3 780 0 7 726 856 4 339 4 643

Asia 14 145 13 067 999 386 6 233 990 21 377 14 443

Sum Asia 32 465 31 692 1 554 725 10 493 4 147 44 512 36 565

Liberia 2) 12 191 10 919 335 255 3 949 3 128 16 475 14 301

Afrika 399 2 394 104 112 1 263 398 1 767 2 905

Australia, New Zealand og Marshalløyene 2) 20 494 18 632 379 385 15 653 3 867 36 526 22 884

Sum utlån og garantier 3) 1 317 216 1 226 935 96 564 76 220 435 359 361 517 1 849 138 1 664 671

- Individuelle nedskrivninger 9 546 9 208 78 65 – – 9 624 9 273

- Gruppenedskrivninger 2 119 1 872 – – – – 2 119 1 872

+ Øvrige verdiendringer 2 462 2 279 (98) (95) – – 2 365 2 184

Utlån og garantier 1 308 013 1 218 133 96 389 76 061 435 359 361 517 1 839 760 1 655 710

1) Basert på kundens adresse.2) Gjelder shippingengasjementer.3) Alle beløp representerer henholdsvis utlån og garantier før fradrag for individuelle nedskrivninger.


Misligholdte og nedskrevne engasjementer fordelt på geografi ske områder 1) Tabellen nedenfor viser brutto og netto misligholdte og nedskrevne engasjementer fordelt på geografi ske områder.

DNB-KONSERNET

Brutto misligholdte og nedskrevne engasjementer

Samlede individuelle nedskrivninger

Netto misligholdte og nedskrevne engasjementer


Oslo 1 693 1 518 763 487 930 1 031

Østlandet og Sørlandet 4 403 6 183 1 432 1 563 2 970 4 620

Vestlandet 2 377 1 596 564 601 1 813 995

Nord-Norge og Midt-Norge 2 427 2 356 607 709 1 820 1 647

Sum Norge 10 899 11 654 3 366 3 360 7 533 8 294

Sverige 397 1 531 292 420 104 1 111

Storbritannia 191 158 43 33 148 125

Vest-Europa for øvrig 1 774 2 344 865 942 909 1 402

Russland 98 143 28 69 70 74

Estland 519 516 204 193 316 323

Latvia 4 122 4 290 2 287 1 645 1 834 2 645

Litauen 4 464 5 551 1 791 1 978 2 673 3 572

Polen 1 750 1 153 550 548 1 200 605

Øst-Europa for øvrig 0 0 0 0 0 0

Sum Europa utenom Norge 13 314 15 687 6 060 5 829 7 254 9 858

USA og Canada 507 124 0 59 507 65

Bermuda og Panama 2) 1 1 1 1 0 0

Latin-Amerika for øvrig 4 0 1 0 3 0

Sum Amerika 512 125 2 60 510 65

Singapore 2) 11 0 2 0 10 0

Hong Kong 3 7 0 2 2 6

Asia for øvrig 6 2 1 0 6 1

Sum Asia 20 9 3 2 17 7

Liberia 2) 0 0 0 0 0 0

Afrika for øvrig 7 6 3 2 5 3

Australia, New Zealand og Marshalløyene 2) 4 337 201 191 19 4 146 182

Sum utlån og garantier 29 089 27 682 9 624 9 273 19 465 18 409

Herav: Kredittinstitusjoner 112 65 25 1 87 64

1) Basert på kundens adresse.2) Gjelder shippingengasjementer

Samlet engasjementsbeløp fordelt etter løpetid DNB-KONSERNET

31.12.2011

Beløp i millioner kroner Inntil 1 mnd. Fra 1 mnd.

inntil 3 mnd. Fra 3 mnd.

inntil 1 år Fra 1 år

inntil 5 år Over 5 år Uten

forfall Totalt

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 14 737 5 645 5 896 2 393 125 28 796

Netto utlån til kunder 213 708 109 709 78 904 165 562 714 930 (2 119) 1 280 694

Udisponerte kreditter under 1 år 275 428

Udisponerte kreditter over 1 år 246 309

Garantier 96 565

DNB-KONSERNET 31.12.2010

Beløp i millioner kroner Inntil 1 mnd. Fra 1 mnd.

inntil 3 mnd. Fra 3 mnd.

inntil 1 år Fra 1 år

inntil 5 år Over 5 år Uten

forfall Totalt

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 22 164 19 993 5 603 47 760

Netto utlån til kunder 167 095 86 549 87 254 181 956 648 961 (1 872) 1 169 943

Udisponerte kreditter under 1 år 224 024

Udisponerte kreditter over 1 år 191 825

Garantier 76 221


Forfalte engasjementerTabellen viser forfalte, men ikke misligholdte engasjementer.

DNB-KONSERNET

Beløp i millioner kroner 31.12.11 31.12.10

Uordnet/overtrukket antall dager

1 – 29 208 1 238

30 – 59 263 466

60 – 89 95 103

> 90 213 261

Uordnede utlån uten nedskrivninger 779 2 068

Utvikling i nedskrivninger på utlån og garantierNedenfor fremkommer nedskrivninger på utlån og garantier i DNB-konsernets balanse, resultat og nedskrivninger i resultatet fordelt på kundegrupper.

Balanse

DNB-KONSERNET

2011 2010


Utlån til kreditt-

institusjoner Utlån til kunder Garantier Sum

Utlån til kreditt-

institusjoner Utlån til kunder Garantier Sum

Nedskrivninger per 1. januar 1 11 737 65 11 803 1 11 249 76 11 325

Nye nedskrivninger 26 2 320 53 2 399 0 3 305 16 3 321

Økte nedskrivninger 0 1 701 21 1 722 0 1 824 (3) 1 821

Reduksjon i nedskrivninger 0 968 47 1 015 0 1 093 16 1 109

Konstateringer mot tidligere nedskrivninger

0 2 740 13 2 753 0 2 209 8 2 217

Endring i individuelle nedskrivninger av periodiserte renter og amortisering

0 52 – 52 0 51 – 51

Endring i gruppenedskrivninger 0 227 – 227 0 (1 077) – (1 077)

Endring i konsernsammensetning 0 0 0 0 0 0 0 0

Valutakursendring (1) 20 0 19 0 (313) 0 (313)

Nedskrivninger per 31. desember 25 12 350 78 12 453 1 11 737 65 11 803

Herav: Individuelle nedskrivninger 25 9 521 78 9 624 1 9 207 65 9 273

Individuelle nedskrivninger av periodiserte renter og amortisering 0 710 – 710 0 658 – 658

Gruppenedskrivninger 0 2 119 – 2 119 0 1 872 – 1 872

Resultat

DNB-KONSERNET

2011 2010

Beløp i millioner kroner Utlån 1) Garantier Sum Utlån 1) Garantier Sum

Kostnadsførte konstateringer 550 0 550 459 0 459

Nye individuelle nedskrivninger 4 047 73 4 120 5 128 13 5 141

Sum nye individuelle nedskrivninger 4 597 73 4 670 5 587 13 5 600

Reduserte individuelle nedskrivninger 968 47 1 015 1 092 16 1 109

Inngått på tidligere konstaterte nedskrivninger 437 0 437 418 0 418

Netto individuelle nedskrivninger 3 192 26 3 217 4 077 (3) 4 074

Endring i gruppenedskrivninger på utlån 227 227 227 (1 077) 0 (1 077)

Nedskrivninger på utlån og garantier 3 419 253 3 445 3 000 (3) 2 997 Konstateringer som er dekket av tidligere års individuelle nedskrivninger 2 740 13 2 753 2 209 8 2 217

1) Inklusive nedskrivninger på utlån til virkelig verdi.


Nedskrivninger på utlån og garantier fordelt på kundegrupper 1)

DNB-KONSERNET

2011 2010


Nye individuelle

nedskrivninger

Reduserte individuelle

nedskrivninger

Inngått på tidl.konstaterte

nedskrivninger Netto ned-skrivninger

Nye individuelle

nedskrivninger

Reduserte individuelle

nedskrivninger

Inngått på tidl.konstaterte

nedskrivninger Netto nedskrivninger

Personmarkedet 1 758 225 360 1 174 1 830 110 307 1 414

Utenriks sjøfart og rørtransport og bygging av skip og båter 417 77 4 336 356 63 12 281

Eiendomsdrift 917 167 12 738 805 335 8 462

Industri 281 109 1 171 835 98 1 736

Tjenesteyting 213 73 4 135 345 161 61 123

Handel 316 105 7 203 368 126 3 240

Olje og gass 1 0 0 1 3 0 0 3

Transport og kommunikasjon 74 52 7 15 192 87 2 103

Bygg og anleggsvirksomhet 527 105 5 416 487 86 8 393

Kraft og vannforsyning 3 10 0 (7) 158 1 0 158

Fiske og fangst 24 20 0 3 9 0 0 9

Hotell og restaurant 48 27 0 20 92 16 0 76

Jordbruk og skogbruk 59 43 1 16 95 25 1 69

Off entlig forvaltning 0 0 0 0 0 0 0 0

Øvrige kundegrupper 8 1 5 2 22 0 14 9

Sum kunder 4 644 1 015 406 3 222 5 600 1 109 416 4 076

Kredittinstitusjoner 26 0 31 (5) 0 0 2 (2)

Endring i gruppenedskrivninger på utlån – – – 227 – – – (1 077)

Nedskrivninger på utlån og garantier 4 670 1 015 437 3 445 5 600 1 109 418 2 997

Herav individuelle nedskrivninger på garantier 73 47 0 26 13 16 0 (3)

1) Inndelingen i kundegrupper er basert på Statistisk Sentralbyrås standard for sektor- og næringsgruppering.

KREDITTRISIKO – STANDARDMETODEN

Beregnet risikovektet volum og kapitalkrav for de porteføljer som rapporteres etter standardmetoden, er vist i tabeller på side 12 til 14.

Som IRB-bank rapporterer DNB alle porteføljer som ikke er IRB-godkjent etter standardmetoden, fordelt på IRB-kategorier. I tillegg rapporteres engasjementer som kunne ha blitt behandlet etter IRB, men hvor datagrunnlaget ikke er tilstrekkelig etter denne meto-den. Følgende kategorier og risikovekter benyttes ved rapportering etter standardmetoden.

Risikoklasse Standard & Poor’s Moody’s FitchRisikovekter for enkelte engasjementskategorier

(hovedregel), jf. kapitalkravsforskriften

0 % 20 % 50 % Stater og sentralbanker Institusjoner

1 AAA til AA- Aaa til Aa3 AAA til AA- 0 % 20 %

2 A+ til A- A1 til A3 A+ til A- 20 % 50 %

3 BBB+ til BBB- Baa1 til Baa3 BBB+ til BBB- 50 % 100 %

4 BB+ til BB- Ba1 til Ba3 BB+ til BB- 100 % 100 %

5 B+ til B- Bi til B3 B+ til B- 100 % 100 %

6 CCC+ og lavere Caa1 og lavere CCC+ og lavere 150 % 150 %

▪ Stater og sentralbanker – langsiktig rating fra godkjent ratingbyrå benyttes for tildeling av risikoklasse og tilhørende risikovekt. ▪ Institusjoner – banker, kreditt- og fi nansinstitusjoner, lokale og regionale myndigheter.

Landrating benyttes. Institusjonen tilordnes en risikoklasse høyere enn landratingens risikoklasse. ▪ Foretak – inkluderer livs-og skadeforsikringsselskaper – 100 prosent risikovekt ▪ Spesialiserte foretak, SL – 100 prosent risikovekt ▪ Massemarked – vilkåret for å inngå i massemarkeds porteføljen er at låntageren er en privatperson, eller at individuelle ekspone-

ringer er klassifi sert som «Foretak som massemarked». Massemarkedsporteføljen fordeles på følgende tre underkategorier:– Lån med pant i fast eiendom – som hovedregel vil engasjementer med pantesikkerhet i boligeiendom innenfor 80 prosent av


forsvarlig verdigrunnlag gis en risikovekt på 35 prosent, mens engasjementer med pantesikkerhet utover 80 prosent gis en vekt på 75 prosent.

– Rullerende kreditter med fysiske personer uten sikkerhet – 75 prosent risikovekt – Øvrig massemarked – 75 prosent risikovekt

▪ Egenkapitalposisjoner – aksjer og instrumenter med tilsvarende økonomiske egenskaper, herunder verdipapirfond og lån som kan konverteres til aksjer. Risikovekt etter motpart som over. I tillegg gis høyrisiko-engasjementer som investeringer i Private Equity- og venture-selskaper risikovekt 150 prosent.

▪ Verdipapirisering – DNB ’s investering i verdipapiriseringer rapporteres etter IRB, mens Eksportfi nans’ portefølje rapporteres etter Standardmetoden.

Ratede posisjoner i standardmetoden skal ha følgende risikovekt:

Risikoklasse Standard & Poor’s Moody’s Fitch Risikovekt

1 AAA til AA- Aaa til Aa3 AAA til AA- 20 %

2 A+ til A- A1 til A3 A+ til A- 50 %

3 BBB+ til BBB- Baa1 til Baa3 BBB+ til BBB- 100 %

4 BB+ til BB- Ba1 til Ba3 BB+ til BB- 350 %

5-6 B+ og lavere B1 og lavere B+ og lavere 1250 %

Øvrige eiendeler – varige driftsmidler og fordringer som ikke er fordelt på debitorsektor gis en risikovekt på 100 prosent.

Obligasjoner med fortrinnsrett rapporteres på kategori institu-sjoner med risikovekt 10 prosent.

Forfalte engasjementer rapporteres ikke som egen kategori, men på kategorier som nevnt over. Risikovekt er henholdsvis 100 prosent og 150 prosent avhenging av om nedskrivningene utgjør mer eller mindre enn 20 prosent av den usikrede delen av fordringen før nedskrivning.

Ekstern rating benyttes for utenlandsk statsrisiko og off entlig forvaltning i utlandet samt utenlandske banker og kreditt-institusjoner som inngår henholdsvis i engasjementskategoriene stater og institusjoner. Landets rating legges til grunn. Denne fastsettes som hovedprinsipp som gjennomsnittet av ratingene fra Moody’s, Standard & Poor’s og Fitch. Dersom rating ikke fore-ligger fra et av ratingbyråene, benyttes gjennomsnittet fra de to gjenværende. Dersom to av byråene ikke har gitt landet rating, benyttes rating fra gjenværende ratingbyrå. Dersom ingen av de ovennevnte ratingbyråene har rating på vedkommende land benyttes rating fra The Economist Intelligence Unit, alternativt Euromoney eller Institutional Investor.

KREDITTRISIKO – IRB-METODEN

Beregnet risikovektet volum og kapitalkrav for de porteføljer som rapporteres etter standardmetoden, er vist i tabeller på side 12 til 14.

Prinsippskissen nedenfor viser IRB-systemets gjennomgripende karakter. Målsettingen er å sikre tilfredsstillende oppfyllelse av kapitaldekningskravene som stilles til bankene. Denne

målsettingen betinger kvalitet og transparens i hele verdikjeden frem til styrets fastsettelse av nivået for tilfredsstillende kapi-talisering av virksomheten. Denne verdikjeden omfatter både kvantitative metoder for risikomåling, kvalitet i de administra-tive prosesser som frembringer data til de kvantitative risikoes-timater og krav til at organisasjonen integrerer og benytter disse data på alle relevante organisatoriske nivå. Konsernets styre tar stilling til kapitaldekningsbehovet på grunnlag av den risikomå-ling som foretas og en samlet vurdering av rammebetingelser og forretningsmessige og strategiske mål. Alle ledd i denne verdikjeden skal valideres med hensyn til om myndighetenes krav og interne kvalitetskrav er oppfylt. Valideringen skal således både verifi sere systemets tilstrekkelighet og avdekke behov for forbedringer.

Anvendelse av bankens egne beregninger av risikoparametre for kapitaldekningsrapportering er en del av IRB-systemet, som defi neres som de modeller, arbeids- og beslutningsproses-ser, kontrollmekanismer, IT-systemer og interne retningslinjer og rutiner som er knyttet til klassifi sering og kvantifi sering av kredittrisiko. IRB-systemet griper dermed inn i en betydelig del av konsernets virksomhet, også på tvers av forretnings- og støtteområder og staber. Det er gjennomført et betydelig arbeid over mange år for å etablere IRB-systemet. Dette kommer i tillegg til konsernets lange og omfattende erfaring med bruk av risikomodeller og -systemer, samt en etablert og god kredittkontroll. Innføring av IRB-systemet har bidratt til bedre kredittrisikostyring gjennom forbedrede oppfølgingssystemer.

Konsernrevisjonen utarbeider en årlig IRB-compliancerapport med overholdelse av IRB-kravene. Rapporten behandles i bankstyret. Konsernrevisjonen gjennomfører i tillegg en rekke revisjoner av IRB-systemet i løpet av året.


KLASSIFISERING, KVANTIFISERING OG VALIDERING

Klassifi sering og kvantifi seringBanken inndeler sin portefølje i 10 risikoklasser som funksjon av kredittengasjementenes sannsynlighet for mislighold. Alle kreditt-kunder skal risikoklassifi seres i forbindelse med enhver kredittbeslutning. I tillegg skal alle kredittengasjement klassifi seres minst en gang pr. år. Engasjementer som er tapsutsatte gis klasse 11 og engasjement som er misligholdte over 90 dager tilordnes klasse 12. I begge tilfeller er engasjementene misligholdte etter konsernets misligholdsdefi nisjon og forventet misligholdssannsynlighet er 100 prosent.

FORHOLDET MELLOM RISIKOKLASSER OG MISLIGHOLDSSANSYNLIGHET

Sannsynlighet for mislighold (prosent)

Klasse Fra Til

1 0,01 % 0,10 %

2 0,10 % 0,25 %

3 0,25 % 0,50 %

4 0,50 % 0,75 %

5 0,75 % 1,25 %

6 1,25 % 2,00 %

7 2,00 % 3,00 %

8 3,00 % 5,00 %

9 5,00 % 8,00 %

10 8,00 % 40,00 %

For rapporteringsformål

11 Tapsutsatt

12 Mislighold 90 dager

1) For Basel II kapitalberegning er 0,03 prosent laveste tillatte PD for hver risikoklasse unntatt for engasjementer med stater.

Kreditt-håndbøker

Elektronisk saksfl yt

Risiko-klassifi sering

IT-systemer og prosesstøtte

AnvendelseStyring, rapportering og

kontrollmekanismer

IRB-system: «De modeller, arbeids- og beslutningsprosesser, kontrollmekanismer, IT-systemer og interne retningslinjer og rutiner som er knyttet til klassifi sering og kvantifi sering av kredittrisiko»

KredittstrategierKategorisering

Bevilgnings-fullmakter

Innvilgelse av lånSikkerhets-vurdering

StresstestingRisikojustert lønnsomhet

Risiko-rapportering

Validering (etterprøving)

Kreditt LIS

Konsern-revisjonen

Kapitalisering (ICAAP)

Risikomodeller

Kalibrering

Risikoparametre

Modellutvikling

LGD

EAD

PD


MODELLER BENYTTET I IRB-RAPPORTERINGEN PER 31. DESEMBER 2011

Engasjementskategori Kundesegment PD-modell EAD-modell LGD-modell

Massemarked – pant i fast eiendom

Nye personkunder eller personkunder uten gyldig adferdscore, samt alle kunder som øker eksisterende gjeld med kr 200.000,- eller mer

PD-søknadsscoreEAD-bolig LGD-bolig

Alle personkunder, med unntak av kunder som har blitt kreditt-vurdert gjennom søknadsscore i løpet av de siste 12 måneder.

PD-adferdsscore

Massemarked – øvrig massemarked

Personkunder i DNB Finans – gjenstandsfi nansiering PD-Personscore EAD-DNB Finans LGD-DNB Finans

Personkunder i DNB Kort – uten pantPD-Søknadsscore

EAD-DNB Kort LGD-DNB KortPD-Adferdsscore

Foretak

Norske aksjeselskaper med omsetning < 1000 MNOK, samt norske eiendomsselskap med balanse < 200 MNOK

PD-Region

EAD-Region LGD-RegionAnsvarlige selskap med engasjement < 50 MNOK PD-ANS

Enkeltpersonforetak med engasjement < 20 MNOK PD-ENK

Norske aksjeselskaper med omsetning < 1000 MNOK, samt norske eiendomsselskap med balanse < 200 MNOK

PD-Region FinansEAD-DNB Finans LGD-DNB Finans

Enkeltpersonforetak med engasjement < 5 MNOK PD-ENK Finans

Storkunder (kunder med omsetning > 1000 MNOK) PD-General Corporate

EAD-Storkunde

LGD-GC

Shippingkunder (eksklusiv SPV)PD-Shipping General Corporate

LGD-SGC

Oppkjøpsfi nansiering PD-LBO LGD-LBO

Validering Validering er en sentral del i kvalitetssikringen av DNBs IRB-system. I henhold til Kapitalforskriftens paragraf 48-1 (3) og DNBs retningslinjer for validering skal Styret minst én gang i året forelegges resultater fra valideringsarbeidet som skal gi grunnlag for å vurdere om klassifi seringen og kvantifi seringen av konsernets kredittrisiko er forsvarlig.

I den kvantitative valideringen gjennomføres det tester av modellenes rangeringsevne/ diskrimineringsevne, evne til å fastsette riktig nivå (kalibrering) på risikoparametrene og stabiliteten i risikoparametrene.

▪ Med hensyn kalibrering gjennomfører vi tester for å vurdere om forventet misligholdssannsynlighet (PD), forventet eksponering gitt mislighold (EAD) og forventet tapsgrad gitt mislighold (LGD) er fastsatt på riktig nivå. Kriteriet for dette er at predikerte verdier stemmer godt overens med obser-verte utfall, eller at avvikene er forventede og/eller aksepta-ble. PD skal refl ektere forventet gjennomsnittlig mislighold i en hel økonomisk sykel, noe som innebærer at man i praksis forventer at modellen i gode tider skal gi for høy PD i forhold til observerte verdier og motsatt i dårligere tider. LGD skal refl ektere tapsgrad i økonomiske nedgangstider. Også predikert EAD skal refl ektere økonomiske nedgangstider dersom dette er mer konservativt enn gjennomsnittet over en økonomisk sykel.

▪ Med hensyn til rangeringsevne testes PD-modellenes evne til å skille mellom «dårlige» kunder (kunder som kommer til å misligholde) og «gode» kunder (kunder som ikke mislig-holder), og dermed å rangere disse riktig. For PD-modellene bruker vi et mål på forklaringskraft kalt ROC som uttrykkes i prosent. DNB har satt minstekrav til forklaringskraft på 70 prosent i personmarkedet og 75 prosent for foretaks-kunder. Til sammenligning ville en vilkårlig modell få en ROC på 50 prosent, mens en perfekt modell ville fått en ROC på 100 prosent. For LGD-modeller tester vi modellenes evne til å rangere tapsgrad ved hjelp av en annen test med tilnærmet samme egenskaper som ROC.

I den kvalitative valideringen etterprøves både IRB-systemets

design og IRB-prosessen. I valideringen av IRB-systemets design gjennomgås forutsetningene IRB-modellene bygger på, herunder utvikling av klassifi seringsmetoden, datakvalitet og stabiliteten til klassifi seringssystemet. Videre skal det etter prøves at IRB-systemet brukes etter forutsetningene. Etterprøving av hvordan risikomodellene blir anvendt i beslut-ningsprosesser og intern og ekstern rapportering er derfor en viktig del av den kvalitative valideringen.

Misligholdsdefi nisjon i henhold til IRB-regelverketEt engasjement skal anses som misligholdt dersom et krav er forfalt med mer enn 90 dager og forfalt beløp er større enn 2 000,- kroner, og misligholdet ikke skyldes forsinkelser eller tilfeldige forhold hos motparten. Et engasjement skal også anses som misligholdt dersom banken:

▪ som følge av svekket kredittverdighet hos motparten foretar nedskrivning2) og beløpet ikke er uvesentlig,

▪ som følge av svekket kredittverdighet hos motparten avhender en fordring til underkurs og underkursen ikke er uvesentlig,

▪ avtaler endringer i vilkårene som følge av betalingsproblemer hos motparten, og det må antas at dette reduserer verdien av kontantstrømmen med et ikke uvesentlig beløp,

▪ antar at det vil bli åpnet gjeldsforhandling, konkurs eller off entlig administrasjon hos motparten, eller av andre grunner antar at forpliktelsen ikke vil bli oppfylt.

Defi nisjonen ovenfor gjelder både bedrifts- og personmarkedet, men for segmenter der det ikke gjøres individuelle vurderinger, skal kun 90-dagersregelen gjelde.

Garantier er misligholdte når ansvar er gjort gjeldende overfor banken.

2 ) Nedskrivninger som eventuelt foretas ut fra porteføljebetraktninger skal ikke regnes som en misligholdshendelse.


SAMMENLIGNING AV RISIKOPARAMETRE MED FAKTISK UTFALL

PD-modeller 2008 2009 2010

Predikert Observert Predikert Observert Predikert Observert

Små og mellomstore aksjeselskaper 1) 1,83 % 2,06 % 1,84 % 2,52 % 2,22 % 2,49 %

Enkeltpersonforetak 1) 2,33 % 1,88 % 2,21 % 1,56 % 3,62 % 1,89 %

Ansvarlige selskaper 2,60 % 1,34 % 1,84 % 1,76 % 2,41 % 1,85 %

Massemarked – lån med pant i fast eiendom 0,80 % 0,34 % 0,77 % 0,46 % 0,65 % 0,36 %

Massemarked – rullerende kreditter 2,24 % 1,70 %

Massemarked – gjenstandsfi nansiering 2,74 % 1,74 %

Storkundemodeller 1,92 % 0,94 %

LGD-modeller 2) 2009 2010

Predikert Observert Predikert Observert

Små og mellomstore aksjeselskaper 30,40 % 19,70 % 31,80 % 20,60 %

Enkeltpersonforetak 23,00 % 9,10 % 24,70 % 9,60 %

Ansvarlige selskaper 23,30 % 8,10 % 32,40 % 26,30 %

Massemarked – lån med pant i fast eiendom 16,40 % 8,60 %

Massemarked – rullerende kreditter 3) 39,00 % 33,50 %

Massemarked – gjenstandsfi nansiering 25,20 % 17,90 %

Storkundemodeller 29,50 % 8,80 %

EAD-modeller EAD-mål 2008 2009 2010

Små og mellomstore aksjeselskaperObservert/predikert EAD 89,30 % 82,00 % 77,60 %

Akseptrate 47,40 %

EnkeltpersonforetakObservert/predikert EAD 89,30 % 82,00 % 77,60 %

Akseptrate 36,60 %

Ansvarlige selskaper Observert/predikert EAD 89,30 % 82,00 % 77,60 %

Massemarked – lån med pant i fast eiendom Observert/predikert EAD 97,80 % 96,90 %

Akseptrate 93,40 % 94,70 % 93,10 %

Massemarked – rullerende kreditter Observert/predikert EAD 95,50 %

Massemarked – gjenstandsfi nansiering Akseptrate 44,10 %

1) DNB Finans portefølje inngår i resultatene for 2010.2) Oversikten viser predikerte og observerte tapsgrader for misligholdt portefølje. De predikerte verdiene for denne porteføljen ligger normalt sett over nivået for totalporteføljen. 3) Ny LGD-modell for DNB Kort ble først implementert 3. kvartal 2010. Oppgitt predikert verdi er derfor satt lik kalibreringsnivået.


Samlet eksponering for godkjente IRB-porteføljer Følgende tabell viser forventet engasjement ved mislighold (EAD) for porteføljene massemarked og foretak fordelt på risikoklasse. I tillegg fremkommer tapsgrad og konverteringsfaktor, som blir beregnet etter interne modeller. Tapsgrad er beregning av forventet tap ved mislighold. Konverteringsfaktor (KF) angir hvor stor del av kredittrisiko som vedrører ikke utbetalt beløp på for eksempel utrukne kredittrammer, lånetilsagn og garantier. Faktoren benyttes til å estimere forventet utnyttelse av en gitt ramme på tids-punktet for mislighold.

Massemarked, pant i fast eiendom Øvrig massmarked Foretak

Ube-nyttet

ramme KF EADTaps-grad

Risiko-vekt

Ube-nyttet


Risiko-vekt

Ube-nyttet


Risiko-vekt

Riskoklasse 1 60 766 67 % 59 304 31 % 14 %

Riskoklasse 2 19 686 100 % 182 650 13 % 5 % 29 608 71 % 28 413 33 % 13 % 83 983 62 % 102 043 30 % 27 %

Riskoklasse 3 13 095 100 % 150 505 13 % 9 % 6 291 76 % 10 048 34 % 22 % 66 157 65 % 117 783 27 % 37 %

Riskoklasse 4 3 915 100 % 61 487 14 % 13 % 2 734 79 % 5 509 36 % 31 % 42 984 60 % 87 997 25 % 47 %

Riskoklasse 5 4 277 100 % 77 569 14 % 19 % 2 505 77 % 5 216 35 % 38 % 44 411 62 % 128 268 27 % 59 %

Riskoklasse 6 1 902 100 % 39 699 15 % 26 % 15 061 73 % 13 572 34 % 44 % 28 193 69 % 98 566 28 % 70 %

Riskoklasse 7 535 100 % 15 944 16 % 38 % 964 84 % 2 410 37 % 53 % 10 977 60 % 48 742 28 % 79 %

Riskoklasse 8 170 100 % 6 915 16 % 50 % 1 276 83 % 3 159 37 % 56 % 2 840 59 % 19 596 28 % 86 %

Riskoklasse 9 33 100 % 1 482 16 % 63 % 339 84 % 1 258 34 % 55 % 1 268 54 % 8 351 29 % 104 %

Riskoklasse 10 17 100 % 549 16 % 80 % 885 85 % 3 428 39 % 85 % 1 027 72 % 7 668 29 % 138 %

Riskoklasse 11 0 100 % 51 19 % 103 % 13 75 % 83 47 % 128 %

Riskoklasse 12 21 100 % 2 058 20 % 122 % 244 84 % 1 393 38 % 106 % 1 032 51 % 14 366 20 % 290 %

Totalt/gjennomsnitt 43 650 100 % 538 908 13,5 % 12,8 % 59 920 73,1 % 74 489 34,4 % 31,7 % 343 639 63,8 % 692 684 27,7 % 55,0 %

Faktiske verdiendringerEstimerte verdiendringer sammenlignet med faktiske forventede verdier.

DNB-KONSERNET

Massemarked, pant i fast eiendom Øvrig massemarked Foretak Foretak, SL

Beløp i millioner kroner 2011 2010 2011 2010 2011 2010 2011 2010

Verdiendringer og nedskrivninger 310 335 554 510 2 851 2 993 0 0

Forventet tap, EL 929 838 1 012 1 030 5 019 4 772 12 7

MOTPARTSRISIKO FOR DERIVATER

Derivater handles i porteføljer der balanseprodukter også handles. Markedsrisikoen på derivatene blir håndtert, overvåket og kontrollert som en integrert del av disse porteføljenes markedsrisiko. Derivater handles med mange ulike motparter, og de fl este av disse gjør også andre typer forretninger. Kredittrisikoen som oppstår i forbindelse med handel i derivater inngår i den totale kreditt-risikoen i DNB-konsernet. For mange motparter er det inngått nettingavtaler eller bilaterale kausjonsavtaler, og på den måten reduseres kredittrisikoen. Myndighetenes kapitalkrav tar hensyn til slike avtaler ved at kapitalkravet reduseres.

Det er inngått CSA-avtaler (Credit Support Annex) med de fl este største bankene. Dette innebærer at markedsverdien av alle deriva-ter inngått mellom DNB og motparten avregnes enten daglig eller ukentlig. Dette innebærer at motpartsrisikoen i stor grad raderes ut. Ved svekket sikkerhet (dvs. dårligere rating) vil minimumsbeløp for utveksling av penger reduseres.

I tillegg er det slik at produkter som eksempelvis aksjeterminer, verdipapirlån og valutatrading for privatkunder følges opp og margi-neres daglig.

Motpartsrisiko fi nansielle derivater Nominelt beløp Kredittekvivalent Vektet beløp


Brutto verdi før motregning 6 640 645 5 389 200 189 705 160 426 71 984 54 740

Netto verdi etter motregning 608 481 446 241 98 909 82 294 48 622 39 259

Kredittderivater benyttet til sikring Kjøpt Solgt Kjøpt Solgt

Beløp i millioner kroner 31.12.11 31.12.11 31.12.10 31.12.10

CDS – Credit Default Swaps 115 103 68 193

CLN – Credit Linked Notes 65 0 122 0

Sum kredittderivater 180 103 190 193

INVESTERING I VERDIPAPIRISERING

Likviditetsporteføljen i DNB omtales i kapittel 9 om likviditetsrisiko.


MARKEDSRISIKO Markedsrisiko er risiko for tap eller reduserte fremtidige inntek-ter som følge av endringer i markedspriser eller -kurser. Risikoen oppstår som følge av bankens usikrede transaksjoner og ekspo-nering i valuta-, rente-, råvare-, kreditt- og egenkapitalmarke-dene. Risikonivået blir bestemt av volatilitet i markedsprisene og posisjonenes størrelse.

Det skilles mellom handels- og bankaktiviteter. Handelsaktivi-tetene omfatter handel og posisjoner i fi nansielle instrumenter med sikte på å oppnå fortjeneste ved å utnytte forskjeller og svingninger i renter og kurser, typisk innenfor en kortsiktig tidshorisont. Bankaktivitetene omfatter de ordinære inn- og utlånsaktivitetene, hvor blant annet ulike rentebindingstider for eiendeler og gjeld er kilder til markedsrisiko. DNB har i tillegg investeringer i egenkapitalinstrumenter som inngår i bankaktivi-tetene. Porteføljen av rentebærende verdipapirer i DNB Markets, hvor hovedparten regnskapsmessig er klassifi sert i kategorien «holde til forfall», behandles som kredittrisiko i den interne målingen av risikojustert kapital.

Markedsrisiko i handelsporteføljen oppstår gjennom handels-aktiviteter i rente-, valuta-, råvare- og egenkapitalmarkedene. Risikoen kommer dels fra kunderettede aktiviteter, men det er også tilrettelagt for en moderat risikotagning i egenhandel med valuta og fi nansielle instrumenter. Posisjonene vil være generert

av handel i balanseprodukter som obligasjoner og sertifi kater samt fi nansielle derivater som rentebytteavtaler, opsjoner, terminer og fremtidige renteavtaler. Sikring av posisjoner i handelsporteføljen gjøres med slike instrumenter. Sikring av posisjoner ved bruk av derivater kan også medføre basisrisiko som oppstår på grunn av avvik mellom posisjon som sikres og derivatet benyttet for sikring.

Markedsrisiko som oppstår i DNB Livsforsikring behandles som markedsrisiko knyttet til eierskapet i livsforsikrings-selskapet. På grunn av rammevilkårene for livsforsikring, som innebærer risikodeling mellom livsforsikringskundene og eieren av livsforsikringsselskapet, er det behov for å måle markeds-risikoen i livsforsikring særskilt. Markedsrisiko som oppstår i DNB Skadeforsikring er ubetydelig og inngår derfor i målingen av forsikringsrisiko.

Samlet sett representerer markedsrisiko en mindre del av konsernets risiko.

Styring av markedsrisikoRammer for konsernets eksponering i markedsrisiko fastsettes samlet og inkluderer også markedsrisiko i DNB Livsforsikring og markedsrisiko i DNB Skadeforsikring.

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

4000

Egne posisjoner – Markets

Direkte investeringer

Private Equity

DNB Skadeforsikring

DNB Livsforsikring selskapsportefølje

31.12.10 31.12.11

AKSJEEKSPONERING, DNB ASA

MILLIONER KRONER

0

20

40

60

80

100

120

Renterisiko

Valutarisiko

Aksjerisiko

Rente- og valutarisiko etter diversifisering

jan. 11 apr. 11 jul. 11 okt. 11

RISIKOEKSPONERING (VALUE-AT-RISK), 1 DAGS HORISONT, KONFIDENSNIVÅ 99 PROSENT

MILLIONER KRONER


Ansvaret for alle DNB Bank-konsernets handelsaktiviteter tilligger DNB Markets. Rammer og retningslinjer for styring av markedsrisiko ved handelsaktivitetene gjennomgås minst årlig og fastsettes av styret i DNB Bank ASA. En egen enhet, som er uavhengig av meglerne, kontrollerer daglig posisjoner og sammenholder disse med rammer og resultater. Rammeutnyt-telse rapporteres gjennom konsernets risikorapport. Sikrings-handel som medfører basisrisiko av vesentlig grad er underlagt rammer på lik linje med andre typer risiko.

Treasury-funksjonen i DNB Bank-konsernet håndterer bankvirk-somhetens renterisiko. Tilsvarende som for handelsaktivitetene vurderes rammer og retningslinjer for styring av markedsrisiko årlig av bankens styre. Prinsipper, metoder, rammestruktur og oppfølging følger samme retningslinjer som handelsvirksom-heten, med blant annet daglig måling av renterisiko. Rente- og valutarisiko i bankkonsernet er sentralisert ved at alle enheter i bankkonsernet må avdekke sine posisjoner mot treasuryfunksjo-nen. DNB Baltikum og Polen og DnB NOR Monchebank har egne risikorammer. På denne måten sikres kvalitet og oversiktlighet i posisjonstagning både lokalt og i konsernet som helhet.

Rammer for egenkapitalinvesteringer fastsettes av styret i DNB ASA. Rammene revurderes minst årlig.

Hovedansvar for oppfølging, utvikling og rapportering av alle typer investeringer i og erverv av egenkapitalinstrumenter, herunder oppfølging av andeler i fond som til enhver tid er investert gjennom DNB Kapitalforvaltning, er tillagt Konsern-investeringer i Konsern fi nans og risikostyring. Enheten inngår i bankens misligholdsberedskap ved at den også har ansvar for kreditt engasjementer hvor banken tar eierposisjoner. Opp følging skjer månedlig.

Måling av markedsrisikoI målingen av markedsrisiko skilles det mellom måling som beregner risikoen under normale markedsforhold, og måling som fokuserer på ekstreme markedsforhold.

Det er etablert fl ere verktøy for å kvantifi sere og måle konser-nets totale markedsrisikoeksponering under normale forhold. Renterisiko måles som verdiendring ved en renteendring på ett basispunkt. Rammene for valuta-, egenkapital- og råvarerisiko er fastsatt som nominelle posisjonsbeløp. Det er defi nert sensi-tivitetsrammer for opsjoner. I tillegg benyttes «Value-at-Risk»-beregninger til operativ styring og kontroll i DNB Markets.

Risikomåling under ekstreme markedsforhold omfatter stresstester og beregning av risikojustert kapital. Stresstester benyttes også for oppfølging av ikke-lineære instrumenter samt renterisiko.

Risikojustert kapital for markedsrisiko beregnes gjennom simulering av potensielle tap på basis av forventet maksimal eksponering, realisasjonstid for posisjoner og samvariasjon mellom porteføljene. Samvariasjonene er fastsatt ut fra et stres-set scenario. Realisasjonstiden varierer fra 250 handledager for egenkapitalinstrumenter i bankaktiviteter til to handledager for

posisjoner i de mest handlede valutaene. Beregningen av risiko-justert kapital skiller mellom handels- og bankaktiviteter.

EGENKAPITALRISIKO (EGENKAPITALPOSISJONER UTENFOR HANDELSPORTEFØLJEN)

Egenkapitalrisiko utenfor handelsporteføljen ivaretas av divi-sjonen Konserninvesteringer. Forvaltningen kan deles inn i fi re kategorier:

▪ Strategiske investeringer: Strategiske investeringer består av investeringer som defi neres som strategiske for konsernet.

▪ Finansielle investeringer: Finansielle investeringer består av samarbeid med kunder i form av ventureinvesteringer. Formålet med fi nansielle investeringer er, foruten fi nansiell avkastning, å bidra til nye forretningsmuligheter for DNB. Disse er delt etter investeringshorisont (mellomlang og lang). Siden beslutningsansvaret for denne typen investeringer foretas av forretningsenheten så er investeringene begrenset av rammer som fastsettes på årlig basis.

▪ Kreditportefølje: Kreditporteføljen består av eierskap i selskaper som har misligholdt sine forpliktelser til banken. Formålet med porteføljen er å sikre verdien på overtatte engasjementer inntil avhendelse.

▪ Eiendomsportefølje: Eiendomsporteføljen består av eierskap i eiendom og eiendomsprosjekter som følge av mislighold. Formålet med porteføljen er å sikre verdien på overtatte eiendomsengasjementer inntil avhendelse.

Rammene for investeringskategorien fi nansielle investeringer fastsettes årlig av styret i banken. De resterende kategoriene har på grunn av sine egenskaper ingen begrensninger. Ekspo-nering i egenkapital måles og rapporteres på månedlig basis av Konserninvesterings avdeling for Internkontroll til leder av Konserninvesteringer.

Eksponering mot rammer og markedsrisiko beregnes ut i fra markedsverdi av investeringene og eventuelle kommitteringer. For derivater måles risikoeksponering som ekvivalent ekspo-nering i underliggende instrument. Garantier for emisjoner og annenhånds plasseringer i egenkapitalmarkedet, medregnes fullt ut i rammeutnyttelsen. Aksjer i datterselskaper og tilknyt-tede selskaper inngår ikke, ettersom disse konsolideres helt eller delvis i regnskapet.

RegnskapsprinsipperAksjer i DNB klassifi seres som aksjer i tradingporteføljen eller som aksjer og aksjefond bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet. DNB-konsernet hadde per 31. desember 2010 og 2011 ingen aksjer klassifi sert som tilgjengelige for salg.

Investeringer i aksjer måles til virkelig verdi over resultatet. Endring i virkelig verdi av aksjer inngår i «Netto gevinster på fi nansielle instrumenter til virkelig verdi».

VerdivurderingsmetoderFinansielle instrumenter som måles til virkelig verdi skal i


henhold til IFRS 7 grupperes i tre nivåer etter hvilken type infor-masjon som er benyttet i verdsettelsen: noterte priser fra aktive markeder, observerbar markedsdata og annet enn observerbar markedsdata.

Verdsettelse basert på priser i aktivt marked – nivå 1I nivå 1 innplasseres fi nansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av kvoterte priser i aktive markeder for identiske eiendeler og forpliktelser. I kategorien inngår børsnoterte aksjer i aktive markeder.

Verdsettelse basert på observerbare markedsdata – nivå 2I nivå 2 innplasseres fi nansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av informasjon som ikke er noterte priser, men hvor priser er direkte eller indirekte observerbare for eiendelene eller forpliktelsene, inkludert noterte priser i ikke aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser.

Verdsettelse basert på annet enn observerbare markeds-data – nivå 3Postene som er klassifi sert i nivå 3 omfatter i det vesentligste eiendomsfond, KS-andeler, Private Equity-investeringer, andeler i hedgefond og investeringer i unoterte aksjer.

I tabellen under spesifi seres de egenkapitalposisjonene som rapporteres på kategorien egenkapitalposisjoner i kapitaldek-ningen for DNB-konsernet.

DNB-konsernet

eksklusive DNB Livsforsikring

Beløp i millioner kroner 31.12.11 31.12.10

Finansinstitusjoner 2 2

Norske selskaper 1) 851 929

Utenlandske selskaper 1 774 1 971

Fondsandeler 2) 872 1 658

Aksjer, bestemt regnskapsført til virkelig verdi 3 501 4 561

Netto gevinster på aksjer bestemt regnskapsført til virkelig verdi (11) 624

1) Herav børsnotert 39 149

2) Herav aksjeinvesteringer i PE-fond 409 378

RENTERISIKO UTENFOR HANDELSPORTEFØLJEN

Renterisiko utenfor handelsporteføljen oppstår som følge av tradisjonelle bankaktiviteter som kundeutlån og –innskudd, hvor ulike rentebindingstider for eiendeler og gjeld, herunder fast-rente lån og fastrenteinnskuddd, er kilde til renterisiko. Rente-risiko knyttet til utlån og innskudd baseres på kontraktuelle løpetider. Inkludert i renterisiko utenfor handelsporteføljen er Treasurys beholdning av verdipapir i norske kroner samt bankens verdipapirgjeld i norske kroner. Derivater som renteswapper, future rate agreements (FRAer) og futures benyttes til avdek-ning av renterisiko.

Rente- og valutarisiko i bankkonsernet er sentralisert ved at alle enheter i bankkonsernet, med unntak av Bank DNB Baltikum og Polen og DnB NOR Monchebank, må avdekke sine posisjoner mot treasuryfunksjonen. Bank DNB Baltikum og Polen og DnB NOR Monchebank har egne risikorammer. Rammene for renterisiko er fastsatt som verdiendring ved en renteendring på ett basispunkt. Renterisiko måles og rapporteres daglig til Treasury , ukentlig til leder DNB Markets og månedlig til Konsernsjef og Balansestyringsutvalget. Rammer for renterisiko behandles årlig i bankstyre.

Tabellen angir endringer i inntekt som følge av renterisiko som ikke inngår i handelsporteføljen samt mer eller mindreverdi.

Endring i inntekt Mer/mindre verdi

Beløp i millioner kroner 31.12.11 31.12.10 31.12.11 31.12.10

NOK 587 (1 868) (590) (1 177)

EUR (13) 111 98 111

SEK (17) (17)

SUM 557 (1 757) (509) (1 066)


MARKEDSRISIKO I DNB LIVSFORSIKRING

Markedsrisiko i livsforsikring er risiko for at fi nansavkastningen ikke vil være tilstrekkelig til å dekke forpliktelsene selskapet har i avtalene med kundene. I tillegg er det knyttet markedsrisiko til forvaltningen av selskapsmidlene.

Rammevilkårene for Livsforsikring i Norge innebærer at DNB Livsforsikring bærer risikoen for å oppfylle forpliktelsene selskapet har i avtalene med kundene. Finansavkastningen må være stor nok til å møte den garanterte årlige avkastningen som selskapet har forpliktet seg til overfor kundene. I motsatt fall må den manglende avkastningen dekkes ved bruk av tilleggsavset-ninger, som er en buff erkapital bygd opp gjennom tidligere års overskudd, eller ved at den manglende avkastningen belastes egenkapitalen. Markedsrisiko utgjør hovedtyngden av risikoen i DNB Livsforsikring.

Styring av markedsrisiko i Livsforsikring Styring av DNB Livsforsikringsrisiko inngår som en del av selskapets strategi som vedtas av styret. Risikosituasjonen i DNB Livsforsikring blir sett i sammenheng med konsernets samlede risikoprofi l gjennom jevnlig behandling i konsernets balansesty-ringsutvalg, ALCO. Administrerende direktør i DNB Livsforsikring og styret i DNB Livsforsikring skal bidra til en hensiktsmessig koordinering mellom strategien og risikostyringen i DNB Livsfor-sikring og DNB-konsernets risikoprofi l. Seksjon Risikostyring er organisert uavhengig av fi nansforvaltningen og forretningsom-rådene i DNB Livsforsikring og har ansvar for å identifi sere, måle, overvåke og rapportere av selskapets totale risiko. Enheten utarbeider jevnlig en risikorapport til selskapets ledelse og styre.

Risikorapporten til ledelsen og styret innholder stresstester og sensitivitetstester for løpende å vurdere selskapets totale risiko. Seksjon Risikostyring følger daglig utviklingen i fi nansmarke-dene og rapporterer ukentlig risikonivået i forhold til rammen for risiko i kapitalforvaltningen. Overholdelse av rammer og retningslinjer rapporteres månedlig. Kapitalforvaltningsstra-tegien har som mål å redusere svingninger i inntjeningen. For å ivareta hensynet til minimum diversifi sering er det fastsatt rammer for hver aktivaklasse. Rammene begrenser også konsentrasjonsrisiko mot en enkelt utsteder. Det er utarbeidet egne rammer for bruk av derivater i kapitalforvaltningen. Samt-lige rammer for kapitalforvaltningen fastsettes årlig av styrene i DNB og DNB Livsforsikring.

Solvens IISolvens II er et nytt soliditetsregelverk fra EU som blant annet vil erstatte dagens minstekrav til kapitaldekning og solvens-margin. Rammedirektivet ble vedtatt i mai 2009. Planen er endelig implementering i nasjonalt regelverk innen 1. januar 2013. En generell overgangsordning medfører at kapitalkravene først gjøres gjeldende fra 1. januar 2014. Det er etablert en god dialog med myndighets- og bransjeorganer for å sikre en hensikts messig tilpasning av det norske regelverket frem mot ikrafttredelse.

Regelverket bygger på tilsvarende struktur som Basel II, med tre pilarer. Det innebærer at i tillegg til minstekrav til kapital vil Solvens II også inneholde kvalitative krav til virksomhets- og risikostyring, intern kapitalvurderingsprosess og utvidede krav til ekstern rapportering. Det nye kravet vil være mer risikosensitivt og gi et bedre bilde av faktisk risiko i forsikringsselskaper.

60

80

100

120

140

160

1,5

2,0

2,5

3,0

3,5

4,0

4,5

5,0

5,5

jan. 11 apr. 11 jul. 11 des. 11okt. 11

UTVIKLING I RIK (RISIKO I KAPITALFORVALNINGEN)

PROSENT

Effektiv statsobligasjonsrente 10 år

Garantert årlig avkastning

2005 200820072006 20102009 2011

UTVIKLING I GARANTERT ÅRLIG AVKASTNING OG 10-ÅRS STATSOBLIGASJONSRENTE

PROSENT


DNB Livsforsikring har deltatt i de kvantitative studiene som har vært gjennomført for den europeiske forsikringsnæringen. DNB Livsforsikring har hatt et Solvens II-program for å sikre at selskapet oppfyller kravene ved implementeringstidspunktet. Seksjon Risikostyring ble etablert høsten 2011 for å overføre Solvens II-progammet til en driftsorganisasjon.

Måling av markedsrisiko i Livsforsikring Måling av markedsrisiko i DNB Livsforsikring inkluderer stress-tester og sensitivitetsanalyser. Den internt utviklede stress-testen beregner samlet tapspotensial for markeds-, forsikrings-, kreditt-, operasjonell og forretningsrisiko. I fastsettelsen av risiko toleransen for samlet risiko i kapitalforvaltningen (markedsrisiko), er dette tapspotensialet målt mot buff erkapi-talen utover regulatorisk minstekrav til kapital. Denne metoden benyttes også som grunnlag for måling og fastsettelse av rammen for markeds- og kredittrisiko i kapitalforvaltningen. I beregninger av tapspotensialet knyttet til markeds- og kreditt-risiko inngår en stresstest for henholdsvis aksje-, rente-, valuta-, eiendoms-, spread- og motpartsrisiko.

Det er etablert sensitivitetsanalyser som beregner verdiendring og resultateff ekter av et prisfall på 20 prosent for aksjer, en renteoppgang på 1,5 prosentpoeng og et verdifall på 12 prosent for eiendom. Sensitivitets analysene er gjennomført hver for seg.

Risikojustert kapital refl ekterer risikoen for at DNB-konsernet som eier av livsforsikringsselskapet må rapportere negativt resultat fra denne virksomheten og at konsernet eventuelt må tilføre ny egenkapital. I beregningen av risikojustert kapital simuleres verdiutviklingen for forsikringsselskapets fi nansielle eiendeler. Det skilles mellom kundens og selskapets midler i simuleringene, slik at selskapskapitalen forvaltes særskilt for eiers regning og risiko. Verdiutviklingen simuleres på daglig basis for alle porteføljer, og det tas hensyn til samvariasjon mellom delporteføljene. Verdiene testes mot grenser som angir når DNB må ta tap. Disse grensene påvirkes av kursreguleringsfondet, opptjent delårsresultat, tilleggsavsetninger og størrelsen på rentegarantien. Beregningene tar hensyn til en mulig rebalanse-ring av porteføljen, det vil si dynamisk tilpasning av risiko.


FORSIKRINGSRISIKO Forsikringsrisiko i DNB består av forsikringsrisiko i DNB livsfor-sikring og risiko i DNB Skadeforsikring.

Forsikringsrisiko i livsforsikring er risiko relatert til endringer i fremtidige forsikringsforpliktelser forårsaket av endringer i forsikredes levealder og uførhet.

Risiko i DNB Skadeforsikring omfatter forsikrings-, markeds-, kreditt-, operasjonell og forretningsrisiko. Forsikringsrisikoen omfatter risiko for tap som følge av at forsikringspremien ikke dekker fremtidige skadeutbetalinger, og som følge av at erstat-ningsavsetninger ikke er tilstrekkelige. Skadeforsikringsselskapet er eksponert for markeds- og kredittrisiko i investeringsvirk-somheten, og det er knyttet kredittrisiko til reassuranseavta-lene. Med dagens forretningsmodell for DNB Skadeforsikring er imidlertid disse risikotypene av liten betydning sammenlignet med den rene forsikringsrisikoen.

Styring av forsikringsrisikoDNB Livsforsikring utviklet i 2010 en egen strategi for styring av forsikringsrisiko. Denne omhandler blant annet omfang av og type reassuranse som skal tegnes, og tiltak for å møte økt leve-alder. Risikoresultatene blir fulgt opp periodisk, og utviklingen vil

over tid bli tatt hensyn til i priser, produktutforming og markeds-strategier. Avsetninger vurderes fortløpende (kvartalsvis).

DNB Skadeforsikrings styre har etablert strategi og overord-nede retningslinjer for markeds- og forsikringsrisiko, herunder premissene for selskapets reassuranseavdekning. Gjennom reassuranseprogrammet tilpasses totalrisikoen til kapitalbasen. Reassuranseprogrammet bidrar også til resultatutjevning gjen-nom avdekning av storskaderisiko. Kreditt og markedsrisiko blir styrt av investeringsplanen, som blir behandlet årlig i konsernets balansestyringsutvalg og i selskapets styre. Forsikringsrisikoen i DNB Skadeforsikring overvåkes kontinuerlig gjennom oppføl-ging av lønnsomhet på alle produkter. Samtidig foretas det en kvartalsvis evaluering av erstatningsavsetningene.

Måling av forsikringsrisikoRisikojustert kapital for forsikringsrisiko i livsforsikring beregnes som det potensielle behovet for å styrke de forsikringsmessige avsetningene som følge av endringer i levealder, dødelighet og uførhet. Risikojustert kapital for skadeforsikringsrisiko beregnes med utgangspunkt i Finanstilsynets stresstest for beregning av totalrisiko og blir i tillegg kalibrert mot DNBs sikkerhetsnivå.


OPERASJONELL RISIKOOperasjonell risiko er risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil, eller eksterne hendelser. Operasjonell risiko er en konse-kvens av DNBs virksomhet.

Styring av operasjonell risiko DNB har vedtatt en konsernretningslinje for operasjonell risiko-styring. Operasjonell risiko skal være lav, og styringen skal sikre at risikoen for uønskede tap reduseres.

Enhver leder er ansvarlig for å kjenne og styre operasjonell risiko innenfor eget ansvarsområde. Dette sikres gjennom risikovur-deringer både av den løpende drift, av alle vesentlige endringer i virksomheten og av spesielt kritiske prosesser. Når vurderingene påviser behov for forbedringstiltak, blir disse fulgt opp særskilt. For å begrense konsekvensene av alvorlige hendelser, driftsstans m.v. er det utarbeidet beredskaps- og kontinuitetsplaner for å kunne håndtere en krisesituasjon på en rasjonell og eff ektiv måte og dermed medvirke til å begrense skader og gjenopprette normalsituasjonen.

I alle områdene er det etablert miljøer som skal støtte ledelsen i styringen av operasjonell risiko innenfor eget ansvarsområde. Funksjonen inngår i de respektive stabsmiljøene i områdene for

å sikre uavhengighet i forhold til forretningsdriften. Arbeidet omfatter også tilrettelegging for å påse at virksomheten drives i samsvar med alle eksterne lover og regler, «compliance». All rapportering skjer todelt, både gjennom egen linjeorganisa-sjon og gjennom konsernets sentrale risikomiljø. Det sentrale arbeidet med styring av operasjonell risiko og compliance er organisert i en egen enhet innenfor Risikostyring konsern, som er organisatorisk plassert i stabsområdet Konsern Finans og Risikostyring.

Konsernets forsikringsdekninger inngår som et element i den operasjonelle risikostyringen. Forsikringer kjøpes for å begrense de økonomiske konsekvensene av uønskede hendelser som skjer til tross for etablerte sikkerhetsrutiner og andre risikoreduse-rende tiltak. Forsikringsprogrammet inkluderer blant annet det rettslige erstatningsansvaret konsernet kan møte knyttet til virksomheten. Forsikringsprogrammet er kostnadseff ektivt og tar primært sikte på å dekke større tapshendelser i tråd med konsernets retningslinjer.

Måling av operasjonell risikoOperasjonelle hendelser som gir konsernet et tap på mer enn 50 000 kroner, og nestenhendelser med et potensielt tap på over 100 000 kroner registreres, rapporteres og følges opp løpende

0

50

100

150

200

250

300

350

0

100

200

300

400

500

600

700

Prosess- og rutinefeil

Driftsavbrudd og systemfeil

Fysisk skadeverk

Produkter og forretningspraksis

Ansatte og arbeidsmiljø

Interne misligheter

Eksterne misligheter

2010 2011

OPERASJONELLE TAP PER KATEGORI, MILLIONER KRONER

MILLIONER KRONER

Prosess- og rutinefeil

Driftsavbrudd og systemfeil

Fysisk skadeverk

Produkter og forretningspraksis

Ansatte og arbeidsmiljø

Interne misligheter

Eksterne misligheter

2010 2011

OPERASJONELLE TAP, ANTALL HENDELSER PER KATEGORI

ANTALL


i konsernets hendelsesdatabase. Informasjon om operasjonell risiko, inkludert status over operasjonelle hendelser inngår i konsernets risikorapport. Uønskede hendelser som gir, eller kunne gitt, økonomisk tap for konsernet, representerer verdifull informasjon og læring om nødvendige forbedringsbehov. Fra desember 2010 ble konsernet medlem av en ekstern database, Operational Risk Exchange, ORX. Gjennom dette medlemska-pet får konsernet tilgang til eksterne hendelser som vil styrke arbeidet med operasjonell risikostyring.

Styret holdes oppdatert på status for operasjonell risiko gjen-nom konsernets periodiske risikorapport, som gir grunnlag for å analysere risikobildet og vurdere kapitaliseringen av konsernet. Videre holdes styret oppdatert om konsernets operasjonelle risiko i den årlige statusrapporten om styring og kontroll av

operasjonell og forretningsmessig risiko. I statusrapporten gis en presentasjon av de mest vesentlige konsernovergripende risikoene med tilhørende forbedringstiltak, samt en detaljert kvalitativ egenevaluering i forhold til de ambisjoner som konser-net har innenfor viktige områder for risikostyring og kvalitet. Konklusjonen i rapporten for 2011 var at den operasjonelle risikoen i konsernet var tilfredsstillende og at det var god kvalitet i drift, styring og kontroll.

Risikojustert kapital for operasjonell risiko baseres på eksterne kapitalkrav hvor inntekter og type forretningsvirksomhet er drivere for kapitalstørrelsene, og oppjusteres for å ta hensyn til DNBs risikotoleranse. DNB er kvalifi sert for å benytte sjablong-metoden for operasjonell risiko.


FORRETNINGSRISIKOForretningsrisiko er risiko for tap på grunn av endringer i eksterne forhold som markedssituasjonen eller myndighetenes reguleringer. Slik risiko inkluderer tap av inntekter som følge av svekket omdømme.

Forretningsrisiko gir seg uttrykk i en uventet svekkelse i resultatet. Det kan skyldes konkurrenter som introduserer nye produkter eller andre endringer i konkurransesituasjonen, myndighetsreguleringer eller negativ medieomtale. Tap oppstår dersom konsernet ikke makter å tilpasse kostnadsbasen til slike endringer.

Negativ medieomtale kan være en konsekvens av andre risiko-former, men behandles i DNB som forretningsrisiko. Et svekket omdømme kan ramme alle forretningsområder, uavhengig av hvor i konsernet, eller fi nansbransjen for øvrig, den opprinnelige hendelsen oppstod.

Styring og måling av forretningsrisikoGod strategisk planlegging er det viktigste verktøyet for å redusere forretningsrisikoen. Forretningsrisiko påvirkes positivt gjennom et aktivt forhold til samfunnsansvar og det etiske regelverket for de ansatte.

Omdømmerisiko blir styrt gjennom policyer og forretnings-aktiviteter, inkludert compliance. Omdømmerisiko følges opp gjennom overvåkning av medieomtale, mens konkurransesitua-sjonen følges opp gjennom analyser av markedsutviklingen og utviklingen i markedsandeler.

Konsernet har utviklet en modell for beregning av forretningsrisiko per forretningsområde. Modellen er basert på historiske sving-ninger i inntekter og kostnader. En høy inntektsvolatilitet øker risikonivået og dermed risikojustert kapital. Motsatt vil stor grad av fl eksibilitet i kostnadsstrukturen redusere risikojustert kapital.

Se også kapittel 10 om rammebetingelser.


LIKVIDITETSRISIKOLikviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke er i stand til å kunne innfri sine forpliktelser ved forfall, samt risikoen for at konsernet ikke klarer å møte sine likviditetsforpliktelser uten at kostnaden ved dette øker dramatisk. Ut fra et bredere perspektiv inneholder likviditetsrisiko også risikoen for at konsernet ikke er i stand til å fi nansiere økninger i eiendeler etter hvert som refi nansieringsbehovet øker.

Risikoprofi lI tråd med bankens virksomhet for øvrig skal likviditetsrisikoen være lav og underbygge bankens fi nansielle styrke og evne til å stå imot ulike hendelser og utviklingstrekk. Dette innebærer at banken skal tilstrebe en balansesammensetning som gjenspeiler likviditetsrisikoprofi len til en internasjonal bank med langsiktig kredittrating på Aa-nivå fra anerkjente ratingselskaper.

Styring av likviditetsrisiko Styret foretar jevnlige gjennomganger av bankens likviditets-risiko og fastsetter rammer og retningslinjer. Rammenes størrelse behandles av styret årlig eller oftere ved behov.

Organiseringen av bankens likviditetsstyring er underlagt en klar fullmakts- og rapporteringsstruktur, og i samsvar med forskriften om forsvarlig likviditetsstyring skiller banken mellom premissgivende og utøvende enheter. I all hovedsak er premissgivende enheter organisert i Konsernstab og rapporterer

til konserndirektør for Konsern fi nans og risikostyring, mens utøvende enheter er organisert i Markets og rapporterer til konserndirektør i Markets.

Konsern fi nans og risikostyring har tillagt ansvaret for fastset-telse av prinsipper og rammer for likviditetsstyring til enheten Balansestyring og ansvaret for langsiktige innlån til enheten IR/kapitalanskaff else. Treasury har ansvar for tilpasningen av konsernets samlede, kortsiktige likviditetsrisiko og for at likvi-ditetsbehovet holdes innenfor de kortsiktige rammene fastsatt av styret. Enheten har også det operative ansvaret for lange obligasjonsinnlån i kroner. Balansestyringsutvalget ALCO er rådgivende organ for konserndirektør fi nans i DNB vedrørende prinsipper og metoder for måling av likviditetsrisiko.

DNB Bank-konsernet styrer sin likviditet samlet ved at DNB Bank ASA har ansvar for fi nansieringen av datterselskaper som Nord-landsbanken og fi lialer og datterbanker i utlandet. Likviditets-risikoen styres gjennom både kortsiktige rammer som begrenser netto refi nansieringsbehov innenfor én uke og én måned, og et langsiktig styringsmål som setter krav til hvor stor andel av ut lånene som skal være fi nansiert av kundeinnskudd eller innlån med minimum 12 måneders restløpetid. Rammer for likvidi-tetsrisiko begrenser bankens avhengighet av kortsiktige innlån fra penge- og kapitalmarkedene i inn- og utland. Rammene er fastsatt fordi innlån fra slike kilder generelt er mer fl yktige enn

0

1

2

3

4

5

0

100

200

300

400

500

600

700

800

0

10

20

30

40

50

60

70

80

2004 20092008200720062005 20112010

GJENNOMSNITTLIG LØPETID PÅ OBLIGASJONSPORTEFØLJEN, SENIOR GJELD OG COVERED BONDS

ÅR

Innskuddsdekning (prosent)

Innskuddsdekning justert for kortsiktige pengemarkedsplasseringer i New York

2006 2009 201020082007 2011

INNSKUDD FRA KUNDER OG INNSKUDDSDEKNING

MILLIARDER KRONER PROSENT

Innskudd fra kunder (milliarder kroner)


ordinære innskudd. Se for øvrig avsnitt om «måling av likvidi-tetsrisiko» nedenfor vedrørende endring av rammestrukturen.

Likviditetsstyring i DNB innebærer opprettholdelse av en bred innskudds- og innlånsbase fra så vel person- som bedriftskunder samt en diversifi sert fi nansiering av virksomheten for øvrig. Som ledd i dette er det etablert låneprogrammer i ulike markeder. Seniorfi nansiering gjøres i hovedsak gjennom det europeiske European Medium Term Note-programmet på 45 milliarder euro, og i 2011 ble det også etablert et seniorprogram i japanske JPY. Det er etablert sertifi katprogrammer i USA og i Europa på henholdsvis 18 milliarder amerikanske dollar og 10 milliarder euro. I tillegg er de kortsiktige fi nansieringskildene ytterligere diversifi sert gjennom et såkalt Yankee CD-program på 12 milli-arder amerikanske dollar, der lånesertifi kater utstedes av DNBs fi lial i New York. I markedet for obligasjoner med fortrinnsrett (Covered Bonds) er det i tillegg til et europeisk låneprogram etablert låneprogrammer både i USA og i Australia.

Et viktig instrument for langsiktig innlåning er utstedelse av obli-gasjoner med fortrinnsrett. Obligasjonene utstedes av bankens datterselskaper DNB Boligkreditt AS og DNB Næringskreditt AS, hvor investorene gis sikkerhet i selskapenes porteføljer av henholdsvis bolig- og næringseiendomslån. Gjennom fi nans-uroen har obligasjoner med fortrinnsrett vist seg som et mer robust og betydelig rimeligere innlånsinstrument enn ordinære obligasjonslån. I årene fremover vil DNB fortsatt ta sikte på å dekke en stor andel av det langsiktige innlånsbehovet gjennom utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett.

Som ledd i den løpende likviditetsstyringen har DNB Bank behov for å disponere en beholdning av verdipapirer som kan benyttes på fl ere måter for å regulere konsernets behov for likviditet og som grunnlag for sikkerhetsstillelser for virksomhet innen de hovedvalutaer der banken er aktiv. Verdipapirene benyttes blant annet som sikkerhet for kortsiktige lån i en rekke sentralbanker og er grunnlag for likviditetsbuff ere for oppfyllelse av regula-toriske krav. Banken dekker behovet for verdipapirer ved å eie obligasjoner av beste kredittkvalitet.

DNB vektlegger å ha gode relasjoner til et stort antall interna-sjonale investorer og banker, samt å gjøre konsernet kjent i de internasjonale kapitalmarkedene.

Måling av likviditetsrisiko Likviditetsrisiko blir styrt og målt ved hjelp av fl ere målemeto-der, ettersom ingen metode alene kan kvantifi sere denne type risiko. Metodene inkluderer oppfølging av refi nansieringsbehov, balansenøkkeltall, gjennomsnittlig restløpetid samt fremtidig innlåningsbehov. DNB benytter også stresstester der man simu-lerer likviditetseff ekten av at bankens internasjonale kreditt-rating svekkes som følge av en eller fl ere negative hendelser. Resultatet av slike stresstester inngår i informasjonsgrunnlaget for bankkonsernets beredskapsplan for likviditetsstyring under en fi nansiell krise.

Rammene for refi nansieringsbehov innebærer at banken skal være likviditetsmessig selvhjulpen i minimum én måned under

en akutt situasjon. Rammen for strukturell likviditetsrisiko innebærer at minimum 90 prosent av utlån til publikum skal fi nansieres ved innskudd fra kunder, langsiktige innlån og ansvarlig kapital.

Fra og med 2012 er det vedtatt en endring i rammestrukturen for likviditetsrisiko slik at denne er i samsvar med strukturen i Basel III-regelverket. Kortsiktige og langsiktige rammer for likviditetsrisiko måles ved de nye internasjonale standardene, Liquidity Coverage Ratio (LCR) og Net Stable Funding Ratio (NSFR). Ved hjelp av observasjonsperiodene legges det opp til en gradvis tilpasning til minimumskravene innen tidsrammene, slik de er beskrevet av Baselkomitéen.

Samtidig utvides rammestrukturen slik at kortsiktige rammer også gjelder for 1 uke og 3 måneder, i tillegg til LCR som har en tidshorisont på 1 måned. Videre gjelder de kortsiktige og langsiktige rammene per hovedvaluta og samlet.

Banken vurderer jevnlig forutsetningene som likviditets-styringen bygger på. Dette omfatter vurderinger av om eien-deler som er klassifi sert som likvide, kan realiseres eller belånes i henhold til forutsetningene som er lagt til grunn, samt i hvilken grad antagelsene om stabilitet i fi nansieringen er realistiske i en bankspesifi kk krise eller i en situasjon med svikt i markedene.

Likviditetsporteføljen Likviditetsporteføljen benyttes for å regulere konsernets behov for likviditet og som grunnlag for sikkerhetsstillelser for likvidi-tetsoperasjoner i ulike valutaer. Verdipapirene benyttes blant annet som sikkerhet for kortsiktige og langsiktige lån i en rekke sentralbanker, og er grunnlag for likviditetsbuff ere for oppfyllelse

0

20

40

60

80

100

120

A, BBB, BB

AA

AAA

2010 2011

INTERNATIONAL LIKVIDITETSPORTEFØLJE VED UTGANGEN AV 2010 OG 2011

MILLIARDER KRONER


av regulatoriske krav. En betydelig del av den internasjonale likviditetsporteføljen er klassifi sert som «hold-til-forfall» med verdsetting til amortisert kost og eventuelt nedskriving hvis det foreligger objektive indikasjoner på verdifall. Med virkning fra og med 2011 blir imidlertid nye investeringer gjort i LCR-godkjente verdipapirer, bokført som en tradingportefølje. Per utgangen av 2011 utgjorde denne internasjonale likviditetsporteføljen 115,3 milliarder kroner.

Den norske likviditetsporteføljen består i hovedsak av norske statspapirer, og utgjorde ved utgangen av 2011 66,2 milliarder kroner.

Nærmere om hold-til-forfall porteføljen Porteføljen utgjorde 95 milliarder kroner ved utgangen av 2011 og 90 prosent av verdipapirene i porteføljen hadde en AAA-rating, mens 4,7 prosent hadde en AA-rating. Det var ingen syntetiske verdipapirer i porteføljen. Det var ingen plasseringer i amerikanske sub-prime obligasjoner eller Collateralised Debt Obligations, CDOer. Likviditetsporteføljen i DNB Markets har en gjennomsnittlig løpetid på 3 år, og verdien av ett basispunkt utgjorde 29 millioner kroner ved utgangen av 2011. Nedenfor vises sammensetningen av porteføljen ved utgangen av 2011.

DNB-KONSERNET

Prosent 31.12.11

Millioner kroner

31.12.11Prosent

31.12.10

Millioner kroner

31.12.10

Aktivaklasse

Forbrukerkreditt 1 1 019 2 2 190

Pantesikrede boliglån 60 58 067 64 73 387

Bedriftslån 1 1 247 2 2 578

Statsrelatert 37 35 663 31 35 909

Sum internasjonal obligasjonsportefølje, nominelle verdier 100 95 996 100 114 064

Periodiserte renter, inklusive amortiseringseff ekter (934) (1 497)

Sum internasjonal obligasjonsportefølje DNB Markets, holdes til forfall 100 95 062 100 112 567

I kapitaldekningsberegningen er denne porteføljen rapportert som investering i verdipapirisering. Fra og med tredje kvartal 2010 har porteføljen blitt rapportert etter IRB.

DNB-KONSERNET

Millioner kroner

Beløp per 31.12.2011 Millioner kroner Risikovekt Multiplikator Risikovektet volum

Rating

AAA 85 415 7 % 1,06 6 338

AA 4 516 8 % 1,06 383

A 2 816 12 % 1,06 358

BBB 2 144 60 % 1,06 1 364

BB 147 425 % 1,06 664

24 1250 % – 296

Sum 95 062 9 402


NYE RAMMEBETINGELSERI løpet av de siste årene er det blitt introdusert eller varslet en rekke nye reguleringer for og krav til fi nansnæringen. De har forskjellig bakgrunn, men har det til felles at de har store økonomiske konsekvenser for næringen.

Endringene er så omfattende at de vesentlig påvirker hvorledes institusjonene må innrette viktige deler av virksomheten. Videre medfører de at kostnadene vil øke, både fordi reguleringene i seg selv innebærer høyere kostnader og fordi arbeidet med å etterkomme kravene blir mer omfattende og komplisert.

De mest omfattende kravene springer ut av fi nanskrisen og er et uttrykk for reguleringsmyndighetenes ambisjoner om å styrke soliditet, likviditet og fi nansiering i fi nansinstitusjonene. Andre krav har sin opprinnelse i endringer i internasjonale regnskaps-regler, mens det også er foreslått endringer i beskatning av institusjonene som vil ha betydning for lønnsomhet og prising av produkter. De samlede rammebetingelsene må være balanserte, slik at det fortsatt vil være mulig å tilby kundene relevante og gode produkter på en økonomisk bærekraftig måte. Det er meget vesentlig at innføringen av slike endringer skjer på en transparent måte, slik at investorer, kunder og andre interes-senter kan forstå virkningene av reguleringene. Videre er det avgjørende at endringer i de enkelte land innføres i samsvar med utviklingen internasjonalt, slik at det oppnås like rammebetin-gelser og like konkurransevilkår.

KAPITALKRAVSDIREKTIVET, CRD IV

Den 20. juli 2011 publiserte Europakommisjonen sitt forslag til nytt regelverk for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak, CRD IV. Forslaget bygger på Basel-komiteens anbefalinger fra desem-ber 2010 om nye og strengere kapital- og likviditetsstandarder, Basel III. CRD IV er ment å gjelde for alle banker og verdipapir-foretak innenfor EØS. Selv om utkastet til ny regulering skal sikre en optimal harmonisering i EU, gis det rom for enkelte nasjonale avvik. Disse omfatter blant annet nasjonale myndigheters muligheter til å justere risikovekting av engasjementer med pantesikkerhet i eiendom, fastsette motsykliske kapitalbuff ere, innføre ytterligere kapitalkrav og foreta en førtidig innføring av kapitalkravene.

Forslaget er sendt til videre behandling i EU og må vedtas av Europarådet og EU-parlamentet før det blir endelig lovverk. Forslagene følger implementeringen slik den er foreslått av Basel-komiteen, det vil si med ikrafttredelse fra 1. januar 2013 og full implementering innen 1. januar 2019.

I Norge vil regelverket gjelde for alle fi nansinstitusjoner, også de som ikke er kredittinstitusjoner, og for fi nanskonsern. Finanstil-synet har utarbeidet et høringsnotat med forslag til lovendringer til Finansdepartementet, som skal gjelde fra 1. januar 2013.

Krav til bankenes likviditet Basel-komiteen har foreslått nye krav til bankers likviditet: et kortsiktig krav, Liquidity Coverage Ratio, LCR, og et langsiktig krav, Net Stable Funding Ratio, NSFR. LCR tilsier at banken skal ha en beholdning av kvalifi serte likvide eiendeler som minimum tilsvarer netto utbetalinger de neste 30 dager. Netto utbetalin-ger innbefatter vesentlige stressforutsetninger om bortfall av innskudd fra kunder, stater og sentralbanker. Kravet skal være oppfylt innen 1. januar 2015.

NSFR tilsier at banken skal ha en stabil fi nansiering (12 måneders tidshorisont) som minimum tilsvarer såkalt «nødvendig stabil fi nansiering». Dette betyr at det stilles krav om stabil fi nansier-ing av bankens ulike eiendeler som utlån og verdipapirer. Stabil fi nansiering er innskudd og innlån med gjenværende løpetid over 12 måneder. For både eiendeler og innskudd er det vektings-regler som avspeiler likviditetsegenskaper ved postene. NSFR skal etter forslaget være oppfylt innen 1. januar 2018.

Det er fortsatt usikkerhet om den endelige utformingen av detaljene i de nye likviditetskravene, og det er derfor etablert observasjonsperioder for å fj erne utilsiktede konsekvenser i regelverket. For å søke å bidra til redusert usikkerhet i marke-dene har Basel-komiteen annonsert at justeringer og presise-ringer knyttet til LCR vil bli publisert i 2012. Oppdateringene vil gjelde kriterier for godkjente likvide aktiva, stressforutsetninger knyttet til kontantstrømmer, samt en beskrivelse av hvordan bankene skal kunne benytte seg av likviditetsbuff eren under stressede situasjoner. Når det gjelder NSFR, har Basel-komiteen fortsatt en konstruktiv dialog med næringen om detaljene, basert på fakta og analyser.

Krav til bankers kapitaliseringDe nye forslagene til kapitalisering innebærer at minstekravet til ren kjernekapital økes til 4,5 prosent, i tillegg til en bevarings-buff er på 2,5 prosent, som i praksis vil bli betraktet som en del av minstekravet. Totalt minstekrav til ren kjernekapital blir dermed 7 prosent. Ren kjernekapital må være fullt ut taps-absorberende og kan kun bestå av ordinær aksjekapital eller tilbakeholdt overskudd. Minstekravet til kapitaldekning økes fra 8 til 10,5 prosent, hvorav kjernekapital skal utgjøre minimum 8,5 prosent og tilleggskapital inntil 2 prosent. Kjernekapitalen kan videre bestå av inntil 1,5 prosent hybridkapital. Det stilles vesentlig strengere krav til reell tapsabsorberende evne for hybridkapital under Basel III sammenlignet med dagens regulering. I tillegg innføres et motsyklisk kapitalelement som vil variere mellom 0 og 2,5 prosent. Dette skal bestå av kun ren kjernekapital, og størrelsen vil bli fastsatt av nasjonale regule-ringsmyndigheter. Det samlede kravet til ren kjernekapital vil dermed bli mellom 7 og 9,5 prosent. For systemviktige banker vil det trolig komme krav om ytterligere kapitalbuff ere. For globale systemviktige banker har G20-landene blitt enige om en ekstra buff er på mellom 1 og 2,5 prosent i ren kjernekapital. Det er ventet at tilsvarende ekstrakrav vil bli innarbeidet i EUs


regler for nasjonale systemviktige banker. Kapitalkravene skal fases inn fra 1. januar 2013 og være fullt innført senest 1. januar 2019. For slaget til EU-direktiv åpner for at kravene kan innføres raskere enn tidsplanen Basel-komiteen har anbefalt.

Som et supplement til de risikovektede kapitalkravene og som et tiltak mot kreative tilpasninger og mangler i regelverket, inn føres også et uvektet egenkapitalkrav, «Leverage Ratio». Kravet innebærer at kjernekapitalen skal utgjøre minimum 3 prosent av summen av balansen og risikoeksponeringer utenfor balan-sen. Utenombalanseposter regnes om til balanseposter etter nærmere regler. Off entlig rapportering av uvektet egenkapita-landel er forventet å starte 1. januar 2015 og kan bli et bindende minstekrav på linje med kapitaldekningskravene fra 2018.

Midlertidig forhøyet krav til bankenes kapitaliseringMed bakgrunn i den statsfi nansielle krisen i Europa off entlig-gjorde Den europeiske banktilsynsmyndigheten, EBA, i oktober 2011 en plan for ytterligere oppkapitalisering av europeiske banker for å styrke tilliten til det europeiske banksystemet. Det er stilt krav om at bankene innen 30. juni 2012 må ha en ren kjernekapitaldekning på minst 9 prosent etter eventuelle juste-ringer for latente nedskrivningsbehov på investeringer i stats-gjeld. Til forskjell fra tilsynsmyndighetene i Sverige og Danmark har Finanstilsynet valgt å benytte overgangsreglene i Basel II, som setter en grense for hvor langt ned en banks risikovektede beregningsgrunnlag kan settes i forhold til Basel I-regelverket, det såkalte «80 prosent-gulvet». Banker i Sverige og Danmark har unngått krav om oppkapitalisering, som de ville ha fått med den norske beregningsmåten.

Svenske myndigheter kom med et eget utspill om den nasjonale gjennomføringen av Basel III og CRD IV i fj erde kvartal 2011. Basert på IRB-beregningsgrunnlag skal de store svenske bankene ha en ren kjernekapital på 10 prosent fra 1. januar 2013, og satsen økes til 12 prosent fra starten av 2015. I dette ligger at svenske myndigheter ønsker at det blir et tillegg på 3 prosent (5 prosent fra 2015) for systemviktige banker i minstekravene til ren kjernekapital, men vil se på andre løsninger dersom dette ikke lar seg gjennomføre på grunn av EU-lovgivningen.

Ulike krav og beregningsregler i Norden gjør det vanskelig å kommunisere soliditet og kapitaldekning til det internasjonale kapitalmarkedet, som ofte betrakter de nordiske markedene under ett. Paradoksalt nok kan strengere nasjonale regler for fastsettelsen av risikovektet beregningsgrunnlag resultere i at norske banker fremstår som mindre solide og medføre negative konsekvenser for rating og pris på markedsfi nansiering.

DNB er opptatt av at det etableres like rammevilkår for konkur-ranse i markedet og henstiller til norske myndigheter om å arbeide for størst mulig grad av harmonisering i tråd med inten-sjonene bak de nye rammebetingelsene innen EØS-området. Det er positivt at Basel-komiteen fremover ønsker en harmonisert, internasjonal implementering av Basel-regelverket. Et verktøy i denne sammenheng vil være jevnlige publiseringer av sammen-lignende oversikter (peer reviews) som viser hvordan de enkelte land implementerer regelverket, og der måling av risikovektede

aktiva blir trukket frem som eksempler på behov for konsistens for å unngå konkurransevridninger. Gjennomgangene starter i løpet av første kvartal 2012 og vil gjelde landene innen EU samt Japan og USA. DNB oppfordrer norske myndigheter til å ta del i disse prosessene.

FORBEDREDE AVVIKLINGS- OG KRISELØSNINGER FOR BANKER

Finanskrisen viste at det er behov for bedre løsninger knyttet til avvikling og restrukturering av banker. EU har i tråd med anbe-falinger fra Basel-komiteen varslet at det vil komme et direktiv på dette området. Et utkast var på høring i 2011. Hensikten er å legge til rette for at selv de største bankene skal kunne avvikles og at dette skal skje uten å kreve tilførsel av statlige midler. Systemviktige funksjoner skal kunne videreføres ved at hele eller deler av bankene blir rekapitalisert ved at ansvarlige lån og usikret seniorgjeld kan skrives ned eller omgjøres til aksjekapi-tal. Myndighetene vil bli gitt vide fullmakter til å restrukturere banker som vurderes som «ikke-levedyktige».

VIKTIGE ENDRINGER I IFRS

Det må påregnes at en rekke nye regnskapsregler vil bli intro-dusert innenfor IFRS i de kommende årene. En del av stan-dardene er allerede vedtatt av standardsettende organer, se omtale under Regnskapsprinsipper til årsregnskapet, punkt 21 Vedtatte, ikke ikrafttrådte standarder og fortolkninger. Endringene vil ventelig få virkning for Norge etter behandling i EU-kommisjonen og av norske myndigheter. En del av de nye regnskaps reglene skyldes ønsker om forbedringer som er kommet til uttrykk etter fi nanskrisen, mens en del kan spores tilbake til andre forbedringsinitiativ, ikke minst i sammenheng med ønsket om å samordne internasjonale og amerikanske regler for fi nansiell rapportering.

De fremtidige endringene som påregnes å få størst betydning for det norske fi nansmarkedet, er nye regnskapsregler for vurdering av utlån og nye regler for vurdering av forsikringskontrakter. I tillegg har IASB vedtatt endringer i IAS 19 Ytelser til ansatte, som vil påvirke regnskapsføring og presentasjon av ytelsesbaserte pensjonsordninger.

Nye regnskapsregler for vurdering av utlånDet standardsettende organet International Accounting Standards Board, IASB, har utarbeidet et utkast til nye regler for regnskapsmessig måling av tap på utlån, utgitt i november 2009. Ved utgangen av januar 2011 lanserte IASB og det amerikanske Financial Accounting Standards Board, FASB, utkast til en felles nedskrivningsmodell for fi nansielle eiendeler regnskapsført til amortisert kost i et tilleggsdokument til det opprinnelige høringsutkastet. Modellen ble videre bearbeidet i løpet av 2011, og de standardsettende organene diskuterte fortsatt reglene for nedskrivning av fi nansielle eiendeler til amortisert kost ved begynnelsen av 2012. Ytterligere endringer i opprinnelig høringsutkast er ventet. Endelig utkast til ny IFRS-standard


vedrørende nedskrivning på fi nansielle eiendeler regnskapsført til amortisert kost er ventet å foreligge innen utgangen av juni 2012. Endringene vil kunne få betydelige konsekvenser for banknæringen og markedet generelt.

Nåværende regler for vurdering av tap på utlånEn fi nansiell eiendel skal etter nåværende regler nedskrives hvis det foreligger objektive indikasjoner på verdifall, det vil si når tap er inntruff et. Nedskrivningsreglene har av standardsettere, revisorer og brukere blitt kritisert for enkelte forhold, herunder at nåværende regler gir en forsinket regnskapsføring av tap som følge av at en tapshendelse må være inntrådt for at tap skal kunne regnskapsføres. I tillegg vil det ikke alltid være klart når et tap har inntruff et, noe som kan gi ulik praktisering av regelverket.

Nye regler for vurdering av tap på utlånI høringsutkastet utgitt i november 2009 foreslo IASB en forven-tet tapsmodell, «Expected loss model», som innebar at tapsfor-ventninger på tidspunktet for førstegangs regnskapsføring av en fi nansiell eiendel, herunder utlån, skulle inkluderes i beregningen av den eff ektive renten som ble lagt til grunn for inntektsførin-gen. Forslaget innebar at den delen av renten som er kompensa-sjon for forventede tap, ikke skulle tas til inntekt.

I et tilleggsdokument av 31. januar 2011 og senere diskusjoner presenterte IASB og FASB en felles modell for regnskapsføring av nedskrivninger for fi nansielle eiendeler. Denne fi kk liten tilslutning, og standardsetterne har bearbeidet modellen videre i 2011 og 2012. Nedskrivningsmodellen som diskuteres i starten av 2012, inkluderer elementer av IASBs opprinnelige forslag, men inneholder justeringer som har hatt til hensikt å gjøre modellen mer anvendelig, blant annet ved ikke å inkludere forventede tap i beregningen av eff ektiv rente som skal legges til grunn for regn-skapsføring av renteinntekter. I tillegg er det antatt at modellen som diskuteres, kan benyttes for alle typer utlån og verdipapirer.

I henhold til modellen som diskuteres i starten av 2012, skal periodiseringen av forventede tap over eiendelenes løpetid bestemmes av karakteristika ved eiendelene. Finansielle eien-deler som er regnskapsført til amortisert kost, skal inndeles i tre grupper. I utgangspunktet skal alle engasjementer ved første gangs innregning klassifi seres i gruppe 1 og fl yttes over til de øvrige to gruppene etter nærmere angitte kriterier. Forventede tap knyttet til tapsutsatte engasjementer, som etter angitte kriterier er fl yttet ut av gruppe 1, skal beregnes for hele den forventede løpetiden på engasjementet og regnskapsføres umiddelbart (gruppe 2 på porteføljebasis eller gruppe 3 på indi-viduell basis). Tapsavsetningen for engasjementer i gruppe 1 skal baseres på forventede tap innenfor en 12-månedersperiode.

De nye metodene har hatt til hensikt å refl ektere underliggende økonomiske karakteristika ved et låneforhold på en bedre måte. Det skal ikke være behov for å identifi sere en utløsende tapshen-delse for å vurdere endringer i forventede tap. Metoden er ifølge IASB ment å gi større likhet mellom ulike regnskapsrapportører. Standardsetterne forventer at regnskapsbrukerne gjennom regelendringene vil få og anvende bedre informasjon om

opprinnelige tapsestimater og eventuelle endringer i estimatene i løpet av eiendelenes løpetid.

Det kan fortsatt reises store spørsmål ved hvorvidt det nye regelverket faktisk vil gi ønsket eff ekt. Det vil være en vesentlig subjektiv faktor i vurderingen av når engasjementer skal anses å være tapsutsatt og dermed fl yttes fra en gruppe hvor avsetnin-gen er basert på forventede tap innenfor en 12-månederspe-riode til en gruppe hvor det skal beregnes forventede tap for hele løpetiden. Det vil også være svært krevende å vurdere fremtidige forventede kontantstrømmer og løpetider, samt komme frem til gode og stabile tapsforventninger. Beregningene vil således være beheftet med betydelig usikkerhet.

De nye reglene ventes å gi økt volatilitet i regnskapsrapporte-ringen. På grunn av begrenset erfaring og mangel på relevant og sikker statistikk vil det bli løpende endringer i forutsetnin-gene for beregning av forventede tap. Slike endringer skal inn i regnskapet kumulativt, det vil si at full eff ekt av nye estimater skal regnskapsføres straks for alle engasjementer som omfattes av endringen. Justeringer i den nye modellen vil likevel kunne redusere volatiliteten i regnskapsrapporteringen noe.

Ved implementering av de nye reglene ventes egenkapitalen for de aller fl este fi nansinstitusjoner å bli redusert, siden det må antas å bli behov for større tapsavsetninger i regnskapet. Sett i sammenheng med innføringen av Basel III og revidert IAS 19 kan virkningene bli krevende, med mindre kapitalkrav og regnskaps-regler blir samordnet. Oppdatert implementeringstidspunkt for de nye tapsrapporteringsreglene er satt til 1. januar 2015.

Nye regler for forsikringsselskaperI juli 2010 off entliggjorde IASB høringsutkastet til ny IFRS 4 Forsikringskontrakter, som representerte det første omfat-tende forslaget fra IASB om regnskapsmessig behandling av forsikringskontrakter. Det har i etterkant vært mange disku-sjoner rundt de foreslåtte reglene, og det er fattet en rekke tentative beslutninger om endringer i det opprinnelige hørings-utkastet. Som følge av dette er det forventet at det i løpet av andre kvartal 2012 vil foreligge et revidert høringsutkast eller tilleggsdokument til opprinnelig høringsutkast. De foreslåtte reglene innebærer måling av forsikringsforpliktelsene til nåverdi av kontantstrømmene som følger av kontraktene, samt en risikomargin. Det er dog usikkerhet knyttet til hvordan endelig regelverk vil bli utformet. Etter nåværende regler måles forplik-telsene i henhold til nærmere bestemte regler i forsikringsvirk-somhetsloven, med utgangspunkt i en vurdering av eiendelene til en blanding av amortisert kost og virkelig verdi, avhengig av eiendelens karakter. Det antas at regnskapsreglene vil kunne medføre større volatilitet i resultatmålingen for livsforsikring over tid. Tidspunktet for innføring av IFRS 4 Forsikringskontak-ter var i utgangspunktet satt til 1. januar 2013, men er utsatt på ubestemt tid.

Nye regler for regnskapsføring av ytelsesbaserte pensjonerIASB vedtok i 2011 endringer i IAS 19 Ytelser til ansatte. Endringene innebærer blant annet at adgangen til å benytte en korridorløsning ved regnskapsføring av estimatavvik ikke


lenger tillates. Estimatavvik skal nå regnskapsføres i sin helhet i totalresultatet i den perioden de oppstår. Endringen innebærer videre at pensjonskostnaden splittes mellom ordinært resultat og totalresultatet. Forventet avkastning på pensjonsmidlene skal beregnes ved bruk av diskonteringsrenten, som ved bereg-ning av pensjonsforpliktelsen. Periodens opptjente pensjonsret-tigheter og netto rentekostnad presenteres under det ordinære resultatet, mens estimatavvik blir presentert under andre inntekter og kostnader i totalresultatet. Videre er opplysnings-kravene relatert til ytelsesbaserte pensjonsavtaler endret. Endringene gjelder med virkning for regnskapsåret som starter 1. januar 2013, men er ikke EU-godkjent. Se også omtale under Regnskapsprinsipper til årsregnskapet, punkt 21 Vedtatte, ikke ikrafttrådte standarder og fortolkninger.

FRITAKSMETODEN FOR LIVSFORSIKRING

Finansdepartementet off entliggjorde 1. januar 2012 et hørings-forslag som går ut på å begrense anvendelsesområdet for fritaksmetoden (skattelovens paragraf 2-38) for livsforsikrings-selskaper og pensjonsforetak. Forslaget gjelder aksjeinntekter, herunder utbytte og aksjegevinster innenfor kollektiv- og investeringsvalgsporteføljer (kundemidler). Aksjeinntekter vil fortsatt inngå i fradraget for avsetninger til forsikringsfond mv. etter skattelovens paragraf 8-5. Fritaksmetoden vil fortsatt gjelde for aksjeinntekter mv. som inngår i selskapsporteføljen i livsforsikringsselskaper og pensjonsforetak.

Etter Finansdepartementets syn er det en form for asymmetri i gjeldende rett ved at verdistigning eller inntekter på kundemid-lene gir skattemessig fradrag, samtidig med at fritaksmetoden åpner for at deler av disse inntektene ikke skattlegges.

Lovendringsforslaget går ut på å redusere den angivelige asym-metrien ved å begrense omfanget av fritaksmetoden for disse foretakene. Forslaget ble fremsatt uten noen form for forutgå-ende signaler eller dialog med bransjen. FNO viste i brev av 4. januar 2012 til Finansdepartementet til at forslaget kom som en overraskelse for næringen og at det ble fremmet på et lite heldig tidspunkt. Om lovforslaget vedtas, kan det medføre økt skattekostnad for DNB.

De nye reglene er foreslått å tre i kraft med virkning fra 1. januar 2012. Høringsfristen er satt til 2. april 2012. DNB kommer sammen med FNO og øvrige aktører i bransjen til å være aktiv i høringsrunden og arbeide for å begrense forslagets negative eff ekter. På nåværende tidspunkt er det fortsatt fl ere uavklarte spørsmål knyttet til forslaget.

AKTIVITETSSKATT

I statsbudsjettet for 2012 fremgår det at Finansdepartementet har foretatt en innledende utredning om å innføre aktivitets-skatt for fi nansiell sektor.

Regjeringens vurdering av mulige endringer i beskatningen av fi nanssektoren tar utgangspunkt i fi nanskriseutvalgets innstil-ling, jf. NOU 2011:1 Bedre rustet mot fi nanskriser, der det blant annet ble foreslått å utrede aktivitetsskatt for fi nanssektoren.

I Norge og de fl este andre land er fi nansielle tjenester som hovedregel unntatt merverdiavgift. Bakgrunnen for unntaket er at det er vanskelig å fastsette et egnet avgiftsgrunnlag for beregning av merverdiavgift på det fi nansielle området. Videre vil forholdet mellom eventuelle avgiftsregler for fi nansielle tjenester i Norge og internasjonale regler på området bli svært komplekst. Unntaket innebærer at det ikke beregnes utgående merverdiavgift ved omsetning av fi nansielle tjenester, sam tidig som fi nansiell virksomhet ikke får fradrag for inngående merverdi avgift på anskaff elser til bruk i slik virksomhet.

Regjeringen oppgir at hensikten med aktivitetsskatt er å bøte på at fi nansiell sektor ikke betaler merverdiavgift. Det har blitt hevdet at fi nanssektoren er underbeskattet som følge av unn taket for merverdiavgift. Dette må imidlertid ses i sammen-heng med at betalt merverdiavgift (inngående merverdiavgift som ikke kan fradragsføres) isolert sett representerer en ekstra-beskatning for fi nansnæringen.

Departementet har vurdert to hovedmetoder for å utforme en aktivitetsskatt som et alternativ til merverdiavgift i fi nanssekto-ren, addisjonsmetoden og subtraksjonsmetoden. Skattegrunn-laget for en aktivitetsskatt etter addisjonsmetoden vil være summen av lønn og overskudd. Etter subtraksjonsmetoden skal merverdien i stedet beregnes ut fra diff eransen mellom inntekt og vare- og tjenesteinnsats.

DNB anser det uheldig å innføre aktivitetsskatt for fi nansiell sektor. En aktivitetsskatt som ikke har merverdiavgiftsystemets nøytralitetsegenskaper, innebærer en ekstra beskatning av fi nansnæringen. Dette vil skape konkurransevridning i forhold til tilsvarende aktører innen EU. Dertil vil en aktivitetsskatt som ikke er harmonisert internasjonalt, gjøre at risikoen for dobbelt-beskatning vil være overhengende for fi nansinstitusjoner med internasjonal virksomhet.

Videre står fi nanssektoren overfor en rekke kraftfulle regulato-riske krav. I en slik situasjon vil en mulig innføring av aktivitets-skatt gi økt usikkerhet og redusere fi nanssektorens muligheter til å oppfylle de nye kravene. Finanstilsynet har uttrykt at innføring av aktivitetsskatt er lite ønskelig. Norges Bank har anbefalt at man avventer å utrede aktivitetsskatt i Norge inntil EU-kommisjonen eventuelt legger frem forslag til en slik skatt. DNB er enig i at det ikke bør innføres en særnorsk ekstraskatt for fi nansnæringen. Det er per i dag ingen land som har en skatt som tilsvarer aktivitetsskatten som er vurdert i Norge.

Bakgrunnen for utredningen om aktivitetsskatt bygger også på en feilaktig premiss om at norske fi nansinstitusjoner betaler for lite skatt. Etter oljesektoren er fi nansnæringen den sektoren i Norge som betaler mest selskapsskatt.


RAPPORTERING AV KUNDER ELLER ENHETER MED SKATTEPLIKT TIL USA

Amerikanske myndigheter vedtok i 2010 Foreign Account Tax Compliance Act, FATCA, med formål å bekjempe skatteunndra-gelser fra personer eller enheter som er skattepliktige til USA. Reglene og tidsplan for implementering har blitt off entliggjort gjennom fl ere uttalelser fra amerikanske ligningsmyndigheter, Internal Revenue Service, IRS, senest i februar 2012. En rekke enkeltland og EU har tatt opp kravene til rapportering med amerikanske myndigheter med sikte på en implementering som er kostnadseff ektiv, forretningsvennlig og i tråd med landenes lovgivning.

Endelig regelverk er ikke vedtatt, og detaljene i rapporterings-kravene er ikke ferdig utarbeidet. Forslag til regler som ble off entliggjort i februar 2012, lemper på de opprinnelige kravene og forlenger implementeringsperioden. Det er varslet en off entlig høring i USA om reglene i mai 2012. Forslaget til regler innebærer at ikke-amerikanske fi nansforetak må rapportere til amerikanske ligningsmyndigheter enten direkte eller via lokale myndigheter i det aktuelle land. Det siste forutsetter at det inngås særskilt avtale med det aktuelle landet og USA. Myndig-hetene i USA, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Italia og Spania off entliggjorde i februar 2012 en felles uttalelse med sikte på å oppnå bedre overholdelse av internasjonale skatteregler og implementering av FATCA. Uttalelsen innebærer en lemping av FATCA-kravene for fi nansforetak i de aktuelle landene.

Defi nisjonen av fi nansforetak er vid og omfatter banker, forsi-kringsselskaper, meglerforetak og investerings- og fondsstruk-turer. Rapporteringskravet omfatter kundeforhold med kunder som er skattepliktige til USA eller enheter hvor slike kunder har en betydelig eierinteresse. Finansforetakene forutsettes også

å innkreve amerikansk kildeskatt på vegne av IRS. Reglene skal etter planen gradvis innføres fra 2013.

Ikke-amerikanske fi nansforetak forventes å etablere proses-ser for å identifi sere og verifi sere kundeforhold omfattet av FATCA, rapportere slike kundeforhold årlig til IRS og kreve inn 30 prosent kildeskatt på utbetalinger av inntekter med kilde i USA eller brutto salgsproveny for fi nansielle instrumenter som genererer inntekter som er skattbare i USA. Slik kildeskatt omfatter utbetalinger til fi nansforetak som ikke har inngått avtale med IRS, kunder som ikke har fremlagt tilstrekkelig informasjon slik at skatteplikt til USA kan avklares, og enheter som har store amerikanske eiere, og som ikke har fremlagt informasjon om disse.

FATCA representerer store utfordringer for fi nansforetak over hele verden og vil blant annet kreve at det etableres prosesser for identifi sering og rapportering. Rapporteringen til IRS utfor-drer også reglene fi nansforetakene er underlagt om beskyttelse av kundeinformasjon i henhold til lokal lovgivning. For landene nevnt ovenfor er intensjonen at FATCA-reglene innarbeides i lokal lovgivning og at rapporteringen skjer til lokale skattemyn-digheter i det enkelte land, som igjen formidler informasjonen videre til IRS. FATCA kan potensielt få vesentlige negative konse-kvenser for fi nansforetak som ikke overholder identifi serings- og rapporteringskravene. Det er viktig at norske myndigheter ivaretar norske fi nansforetaks behov for like rammebetingelser på dette området.

DNB følger utviklingen og planlegger tilpasninger for å kunne etterleve kravene innenfor rammer som er kostnadseff ektive, ivaretar forretningsmessige hensyn og er i tråd med lovgivning i landene der konsernet har virksomhet.

DNB-KONSERNET DRISIKO- OG KAPITALSTYRING

dnb.no

risiko- og kapitalstyring

Documents