Helga Odden Reksnes, kommunikasjonssjef, Animalia

24. mai 2013

Veterinære Fagdager 2013

Hvordan snakke om risiko

uten å skape frykt?

Forvirring

2

Disposisjon

3

• Kommunikasjon om risiko

• Risikoanalysen som forvaltningsprinsipp

• Risiko og uro

• God risikokommunikasjon

• Tre historier

Kommunikasjon om risiko

4

• Kommunikasjon - av lat. «communicare» – å gjøre felles

• Risiko - av it. «rischio» - uvisst utfall, fare for tap, usikkert

eller uberegnelig utfall av et tiltak.

Risikokommunikasjon handler om å gjøre usikkerhet felles,

forståelig og håndterlig.

Kommunikasjonsprosessen

5

Kanal Innkoding

Budskap

Avkoding hos mottaker

Innkoding Kanal

Avkoding hos sender

Budskap

Risikoanalysen som forvaltningsprinsipp

6

«Mattilsynet skal benytte risikoanalyse som metode ved

utvikling av regelverk og valg av tiltak som skal sikre

helsemessig trygg mat og trygt drikkevann, fremme god

helse hos planter, fisk og landdyr og god dyrevelferd, samt

ivareta miljøvennlig produksjon. Metoden kan også brukes

ved behov for vitenskapelig vurdering av effekten av

risikoreduserende og helsefremmende tiltak».

www.mattilsynet.no

Risikoanalysen

7

En prosess som består av tre sammenhengende deler;

• Risikovurdering (vitenskapelig, uavhengig)

• Risikohåndtering (strategisk avveiing og valg av tiltak)

• Risikokommunikasjon

Interaktiv utveksling gjennom hele risikoanalyseprosessen av opplysninger og synspunkter om farer og risikoer, risikotilknyttede faktorer samt risikooppfatninger, mellom dem som er ansvarlig for risikovurderingen og risikohåndteringen, forbrukere, fôr- og næringsmiddelforetak, universitetsmiljøer og andre berørte parter, herunder en forklaring av resultatene av risikovurderingen og grunnlaget for avgjørelser om risikohåndtering.

www.vkm.no

Hvorfor risikokommunikasjon?

8

• Bidra til at risiko blir håndtert på «riktig» nivå.

• Skape tillit og god samhandling mellom alle involverte i

risikobildet.

• Forebygge kriser som kan oppstå på grunn av dårlig

håndtering av reell og opplevd risiko.

• Skape bedre oppslutning om, og med det bedre

effektivitet og effekt av risikohåndteringen gjennom god

involvering og interaksjon med interessentene.

9

Procedural circular model for risk analysis

(inspired by Schramm/Osgood)

Om risiko og uro

10

sannsynlighet x konsekvens

reell risiko vs opplevd risiko/uro

sannsynlighet x konsekvens

+

uro

Folks uro knyttet til risiko varierer og

påvirkes av:

11

• demografiske forhold

• kulturelle forhold

• årsak og konsekvens

• følelse av kontroll

• manglende kunnskap, grad av usikkerhet

• i hvilken grad man selv er involvert

• kvaliteten på prosessen og tilliten til aktørene

Fire faser for god risikokommunikasjon

12

1. Analyse

2. Kunnskapsinnhenting

3. Skape arena

4. Realisering

Risikohistoriene

13

• Dyrehelsen - klarer vi å utrydde ondartet fotråte?

• Folkehelsen - hvor stor risiko er knyttet til dyreassosiert

antibiotikaresistens?

• Dyrevelferden - er dyrevelferden i norsk

husdyrproduksjon tilfredsstillende?

14

Historie 1

Ondartet fotråte

15

• Aktører/Interessenter

• Utfordringer

• God risikokommunikasjon?

(Bilde?)

1880 1940 2008 2009 2013

Aktører/interessenter

16

Aktører/interessenter

17

Bonde Bonde

Veterinær Veterinær

NVH NVH

VI VI

Andre fagmiljø Andre fagmiljø

Mattilsynet Mattilsynet

LMD LMD

Animalia Animalia

SLF/Omsetningsrådet SLF/Omsetningsrådet

Verdikjedeutvalg Verdikjedeutvalg

NSG NSG

Næringen, andre Næring, andre

Forsikringsselskap Forsikringsselskap

Utfordringer

18

• Manglende kunnskap om norske forhold

• Ikke nok kunnskap om betydningen av virulens og ikke

gode nok tester for å skille virulente og lavvirulente

bakterier

• Uoversiktlig situasjon krever omfattende tiltak

• Forskjellige holdninger og grad av uro i ulike regioner

• Støy

• Økonomi

• Nok informasjon – dialog for å sikre oppslutning

God risikokommunikasjon?

19

Analyse og kartlegging

Kunnskapsinnhenting

Skape kommunikasjonsarenaer

Realiseringsfasen

Klarer vi å utrydde ondartet

fotråte?

20

Historie 2 – dyreassosiert

antibiotikaresistens

Dyreassosiert antibiotikaresistens

21

• Aktører/Interessenter

• Utfordringer

• God risikokommunikasjon?

1928 1970-årene

2011 2012 2013 2000 1940-årene

2005 - 2007

Aktører/interessenter

22

LMD

HOD

Stortinget

EU

Politikk

Forvaltning

Berørte

Interessenter

Fagmiljøer

Mattilsynet

Helse-direktoratet

Legemiddel- verket

EU

FHI

VI

Animalia

NVH media

bønder røktere

veterinærer

bondefamilier

EFSA kjøttbransjen

folk flest

turister

WHO

FAO

DAAR

næringsmiddel-industrien

Forbruker- rådet

VKM

sykehus syke

kjæledyr

husdyr

SD

JD

UD

helsetjenesten

Utfordringer

23

• Økende problem i hele verden

• Lav frekvens i Norge, men økende

• Vanskelig å begrense spredning

• Vanskelig å formidle faglige nyanser

• Kompleks sannsynlighetsberegning + stor konsekvens +

stigende uro

God risikokommunikasjon?

24

+ Analyse og kartlegging

+ Kunnskapsinnhenting

+ Skape kommunikasjonsarenaer

? Realiseringsfasen

Hvor stor risiko er knyttet til dyreassosiert

antibiotikaresistens?

25

Tema 3 - dyrevelferd

Dyrevelferd

26

• Aktører/Interessenter

• Utfordringer

• God risikokommunikasjon?

1935 2010 2013 1929 1965 1977

Aktører/interessenter

27

Utfordringer

28

• Målet er uklart og interessentene er uenige om hva

målet er.

• Kommunikasjonsprosessen mangler også retning og

formål. Det handler først og fremst om å få rett,

overbevise motparten – ikke om kompromisser – selv

om konpromisser faktisk kan bety reell forbedring for

dyrene.

• Et felles «dyrevelferdsspråk» mangler.

• Uklar risiko – høy uro – mye støy.

God risikokommunikasjon

29

÷ Analyse og kartlegging

÷ Kunnskapsinnhenting

÷ Skape kommunikasjonsarenaer

÷ Realiseringsfasen

Er dyrevelferden i norsk husdyrproduksjon tilfredsstillende?

Oppsummering

30

• Risikokommunikasjon er en avansert samhandlingsøvelse som involverer mange aktører med ulike ståsteder, faglig innsikt og engasjement.

• Risikokommunikasjon forutsetter gjensidig tillit og respekt for roller.

• God risikokommunikasjon handler om kompetent ledelse og sunn organisasjonskultur.

• Risikokommunikasjon lønner seg, både i forhold til kostnadseffektivitet, måloppnåelse og omdømmebygging, men tar tid og krever trening.

• God risikokommunikasjon er avgjørende for å skape tillit til forvaltning, næring og fagmiljøer hos forbrukere/opinionen.

Konklusjon

31

Skal vi klare å kommunisere risiko uten å skape frykt må vi

legge vekt på:

Kompetanse i risikokommunikasjon

Kunnskap både om reell risiko og folks uro

Åpenhet rundt prosessen

Rettferdighet i forhold til de som rammes

Empati i kommunikasjonsprosessen

Kommunikasjon om risiko

32

2008 2013

Du kan påvirke

prosessen og

budskapet!