Amboltv. 68 - 4311 Hommersåk Mob. 932 36 266

Vi ønsker alle en riktig god jul og et godt nytt år!Vi ønsker alle en riktig god jul og et godt nytt år!

Satser påsmykker

Kathryne Fornéhar vært smykke-produsent på

fulltid de siste måne-dene. Side 9

Tips oss!

Noe som skjer i

lokalmiljøet?

Ring oss på telefon

51 96 12 40

Takket kongenI fjor fikk OlavStangborli fortje-nestemedalje av

kongen. Da var det påsin plass å dra til Osloog si takk.

Side 4

Sertifiserte sorterere

Folk & fe

ÅRGANG 12

UTGAVE NR 2

MARS 2012

Barna i de to kommunale barnehagenepå Hommersåk har fått diplom på veg-gen som viser at både de og barneha-

gene for øvrig er miljøbevisste. Det vetungene å sette pris på.

Side 2

Thomas Leander Fjermestad sikter mot avfallsboksen for våtorganisk søppel. Alexander Vika Johannessen, Sander NordbøHodnefjell og Annette Ø. Kvam er like sikre på hvor det andre avfallet skal.

En diger kampe-stein skaperbesvær i

Frøylandsbakken.Steinen er bevaringsver-dig på grunn av et gam-melt sagn.

Side 3

Stein til besvær

160 riskabuermener dette plan-lagte bygget vil

skjemme ut helhetsinn-trykket av Hommersåksentrum.

Side 6 og 7

Stygt eller pent?

RiskapostenLOKALAVIS FOR HOMMERSÅK OG OMEGN

Riskaposten er en fri og partipolitisk uavhengig lokalavisfor Hommersåk, Høle og Vatne.

Ansvarlig utgiver: Regionaviser AS, Gamleveien 87, 4315 Sandnes

I redaksjonen:Magnar Riveland (redaktør) og Tom Gaudland.Tipstelefon: 51 96 12 40. E-post: tips@riskaposten.no

Grafisk formgivning: Svein Kåre Gunnarson.

I markedsavdelingen:Per Jansen, Norunn Kalvatn, Oddbjørn Salte og Helge K. Strand.Annonsebestilling: tlf. 51961240E-post: annonse@regionaviser.no.

Selvfortjent butikk-død på Bryggen?Det står ikke så bra til med vårt lokale kjøpesenter,Bryggen. Når senteret nå går inn i sitt tiende driftsårer det bare en håndfull av senterets butikker som harholdt ut siden etableringen i 2002. En stor mengdebutikker har måttet gi opp i årenes løp. Alt-mulig-butikken ”No.1 marked” er siste tilskudd på listen overnæringsdrivende som må kaste inn årene.

Hvorfor er det slik? Mange klager på at Hommersåkbare er en soveby. Folk jobber i Sandnes og handler iSandnes. Derfor er det vanskelig å drive butikk i bygda.Andre peker på janteloven. ”Den og den” skal sanneligikke tjene penger på meg! Atter andre mener prisene erfor dårlige. Det er bedre tilbud å hente i Sandnes ogStavanger.

Alle disse teoriene kan være riktige. Men det kan hellerikke legges skjul på at våre lokale handelsmenn ogsåkan klandres for at det går som det går. Det aller vik-tigste poenget med å samle butikker under en kjøpe-senterparaply, er at de ulike næringsdrivende skaloppnå synergieffekter. De skal dra lasset sammen.Dersom en kunde kommer til butikk A fordi butikk A erattraktiv, vil kunden også besøke butikk B når hun førster på senteret. Felles markedsføring gir sparte kostna-der. I tillegg vil butikkene spleise på en senterleder,som er en profesjonell person som kan gi gode råd tilbutikkene, styre markedsføringen og sørge for overord-net planlegging.

Alt dette har gått galt på Bryggen. Nesten siden førstedag har butikkeierne på senteret dratt lasset i ulikeretninger, i stedet for samme vei. Det har vært utbredtuenighet om bruk av markedsføringsmidler, noe somhar resultert i at senteret så å si ikke har markedsførtseg i det hele tatt de siste tre årene. Unntaket er noenplakater, og noen profileringsannonser i en gratisavis.De første driftsårene var Bryggen preget av liv og røre,med et stort antall aktiviteter spredt over hele året. Enperiode var det 26 arrangement hvert år. Nå er talletnull. Senteret har også lidd under stadige utskiftningerav senterledere, fremprovosert av senterets vekslendeleietakere.

Hvordan overleve? Samarbeid er kanskje nøkkelen. Menla oss rette blikket mot nabobygda Høle. Samvirkelagethar svært få å samarbeide med, og har måttet ”dra las-set” selv. Men takket være innovasjon, kremmeri ognytenkning har samvirkelaget gjort det umulige mulig.Gode sommermåneder gjør det mulig med helårsdrift, tiltross for skralt kundegrunnlag utenom sesong. Butikkenleverer også varer ut til kundene, hvorav noen faktiskhører hjemme i Sandnes! Høle handelslag driver boksta-velig talt mot strømmen, og beviser at det er mulig ådrive butikk, selv om handelslekkasjen til storbyen erbetydelig.

2

Begge de kommu-nale barnehagenepå Hommersåk ernylig sertifisertemiljøfyrtårn. Dennyvunne statusenhar også smittetover på mange mil-jøbevisste småtrolli barnehagene.

AV MAGNAR RIVELAND(TEKST OG FOTO)

Sandnes kommune har vedtatt atalle avdelinger skal ha status sommiljøfyrtårn innen 2016. Flereavdelinger har vært tidlig ute, ogbåde Riska barnehage ogHommersåk barnehage fikk sinebevis på at Grønn hverdag er for-nøyd med deres miljøbevissthetoverrakt av ordfører StanleyWirak 15. mars.

-Det er egne bransjekrav idenne ordningen, og for barneha-ger gjelder det blant annet ådokumentere miljøvennlige ruti-ner for innkjøp, avfallshåndteringog energiforbruk, og at vi har etgodt arbeidsmiljø. Men vi synes

det er vel så viktig og kjekt at vifår integrert miljøbevissthetenned til barna i barnehagen, sierenhetsleder Gro Osaland iHommersåk barnehage.

Passer på hjemmeOg den strategien ser ut til å ha

virket. Barna skyller yoghurtbe-ger, sorterer avfall, slukker lysetnår de forlater et rom, tar medposer og plukker søppel langsveien når de er på utflukter ogkjefter på foreldre som slurvermed sorteringen når de kommerhjem etter en dag i barnehagen.

-Ja, vi har fått noen tilbakemel-dinger om akkurat det, humrerOsaland.

-Men dette er en bevisstgjøringfor alle, også foreldrene.Foreldregruppa har blant annetarrangert to byttedager der klærsom har blitt for små finner nyeeiere, sier Osaland.

Hommersåk barnehage harogså merket at det lønner seg åvære miljøbevisst.

-Renovasjonsavgiftene våre hargått merkbart ned etter at barnable så flinke til å sortere.Førskolegruppa vår har ogsåsamlet flasker og pantet dem ogopplevd at de får penger for å

tenke på miljøet, forteller GroOsaland.

God klangStatusen som miljøfyrtårn tildelesfor tre år om gangen, men det nyt-ter ikke å ligge på latsida mellomhver sertifisering. Det skal sen-des årlige rapporter til Grønnhverdag, og det er egne nettsiderhvor miljøfyrtårnene jevnlig måoppdatere hvordan det går. Ogmiljøbegrepet fyrtårnene målesmot, er ganske vidt.

-Arbeidsmiljøet er en av tingenesom omfattes av ordningen, og vihar blant annet hatt fokus på støy.Det skal være god klang i barne-hagen, sier Osaland.

Alle typer virksomheter kan fåstatus som miljøfyrtårn i tråd medretningslinjene for sine bransjer.Gro Osaland mener ordningenpasser veldig godt for en barne-hage.

-Det engasjerer barna. De erinteresserte i dette. Vi har blantannet gravd ned forskjellige typeravfall for å se hva som forvitrer inaturen og ikke. Barna synes deter spennende. Vi merker at båderutiner og holdninger påvirkes.Når vi er ute og går tur, er de opp-tatt av at folk kaster for mye søp-pel langs veien, forteller hun.

Bevisste miljøfyrerThomas Leander Fjermestad er ikke i tvil om hvilken type avfall som skal i hvilken avfallsdunk.Han er en miljøbevisst fyr.

Tjenester: Nybygg, påbygg, rehabilitering

tlf 47 30 01 64Epost: post@ulriksenbygg.no

www.ulriksenbygg.no

Vi utfører tjenester til næringslivog private. Vi har et stort produktspekter

innenfor varme- og sanitær-in-stallasjoner.

• rørleggertjenester • sanitær • varmepumper • service • vannbåren varme/varmeanlegg

Telefonnr: 47 92 77 00epost: idlandvvs@lyse.net

www.idlandvvs.no

Vi henter og mottar

BILVRAKUnngå årsavgiften, hogg

bilen før 20. mars. Off. godkjent bilopphogging

4389 VIKESÅ - TLF. 51 45 22 66- også lørdagsåpent -

3

En stor kampesteinlager krøll forutbyggerne i nedredel av Frøylands-bakken. Sagnetsier at et troll kas-tet steinen, som nåer vernet.

AV TOM GAUDLAND

I bunnen av Frøylandsbakken erboligentreprenøren JadarHus ifull gang med lavblokkprosjektetStemmen Terrasse. Konturene avdet som skal bli et kompleks avsmå leiligheter, beregnet på ungeetablerere, begynner å manifes-tere seg. Men like ovenfor liggeren stor stein, som ser ut som denkan begynne å trille når somhelst.

- Steinen er vernet på grunn avet gammelt sagn, forteller pro-sjektutvikler Torhild Wigestrand iJadarHus. Hun opplyser at stei-nen ikke ligger på JadarHus sintomt, men at den selvsagt ikke ernoe vakkert skue på tomtegren-sen mot de nye lavblokkene.

- Egentlig er det ganske rart aten slik stein er vernet, men detkan vi ikke gjøre noe med. Menden er sikret og ligger trygt, sådet er ingen fare for at den skalrase ned på Stemmen Terrasse,understreker Wigestrand, somkan opplyse at det er entreprenø-ren Bertelsen og Garpestad somhar utført sikringsarbeidet.

Dominerer på tomtaDen famøse steinen ligger på etområde som utvikles av det kom-

munale Sandnes tomteselskap.Prosjektleder Martin Eskelandforteller at steinen ligger skravertsom bevaringsverdig i regule-ringsplanen for området.

- I den politiske behandlingenav reguleringsplanen fremgikkdet at steinen er omtalt i et lokal-historisk sagn, hvor det visstnokskal ha vært en strid mellom totroll – et på stavangersiden og ettpå riskasiden. De skal ha kastetstein på hverandre, og den aktuel-le steinen skal stamme fra dennetrollkampen. Dette er bakgrun-nen for at steinen ligger urørt idag, sier Eskeland.

Han opplyser at kampesteinenikke ligger i konflikt med utbyg-gingen av det tekniske anleggetrundt lavblokkene og enebolig-tomtene i området.

- Steinen ligger inne på ei bolig-tomt, så det blir opp til de somskal bygge på tomten om de vil lasteinen ligge i fred, eller om de vilforsøke å få en reguleringsen-dring, slik at steinen ikke lengerregnes som bevaringsverdig, sierEskeland.

Den aktuelle tomten er solgt tilen privatperson, og det skal byg-ges enebolig på tomten.

- Steinen ligger helt i utkantenav tomten, men den er jo ganskediger, så den vil helt klart domi-nere på den 600 kvadratmeterstore tomten, sier prosjektlede-ren.

ØrnasteinenEn av de mest kjente steinene iriskabygdas historie er den såkal-te Ørnasteinen, som lå der Rimi-butikken ligger i dag. Steinen blesprengt bort den gang Haga skul-le bygge garasjeanlegget sitt ved

Stemmen. Den gang tenkte manikke på å verne steiner som varkastet av troll. Sagnet som knyt-ter seg til Ørnasteinen går ut på atdet bodde et stort troll – en rise –på Storaberget. Da risen fikk høreat en domkirke var under byg-ging i Stavanger (rundt 1100-tal-let), ble den meget sint.Løsningen ble å forsøke å kvelebyggeprosjektet i startfasen, vedå kaste stein på det fraStoraberget. Av de tre steinenehan kastet, havnet den ene vedStemmen, den andre delte seg i toog landet midtfjords, hvor dendannet de to Riskaholmene. Dentredje steinen laget et solid krateri sentrum av Stavanger. Krateretble fylt av vann, og kalles nåBreiavatnet.

Troll på LifjellLillian Stolt er historieskribent i

Riska historie- og museumslag.Hun holder på med en artikkelom troll- og steinproblematikken ibygda.

- Jeg har aldri hørt snakk om atdet skal ha vært noe troll iStavanger som kastet stein motsentrum av Hommersåk, slikkommunen hevder. Et troll påStoraberget er også nytt for meg.Jeg har hørt snakk om et trollsom stod på Lifjell, og som kastetstein mot Stavanger. Trollet skalha vært skjevhendt. En teori er athan forsøkte å kaste et par steinermed høyrehånda, men disseglapp og havnet i Hommersåk.Det fortelles også om et troll påJåttå, som skal ha kastet stein motpå Skjørestadfjellet. Uansett erdet slik at de fleste av disse fortel-lingene tar utgangspunkt iStavanger, sier Stolt, som har entanke om å ”ta trollet tilbake” fra

Stavanger, og plassere det i Riska,der det visselig hører hjemme.

- Nå vil vi hente det hjem, smilerStolt.

Istiden gir den egentlige forklaringenTeoriene er altså mange. Denvitenskapelige forklaringen på atsteinen i bunnen av Frøylands-bakken ligger der den ligger idag, går tilbake til istiden.

- Dette er helt klart en fluktsteinfra istiden, som har blitt transpor-tert med isen. Det er de flesteenige om, sier Stolt, som viser tilbåde Ørnasteinen, den famøsesteinen til Sandnes tomteselskap,og en stein som ligger lengeroppe i bakken.

Vernet trollstein skaper hodebry

Denne steinen er bevaringsverdig på grunn av et gammelt sagn. Bildet viserØrnasteinen,som blesprengt bortda Haga skul-le bygge gara-sjene vedStemmen.Hentet fraboken “Riska-bilder”,Hafrsfjordforlag

Olav Stangborli fraHommersåk arbei-det så å si pådagen 50 år hosSkeie AS.Arbeidsgiverenmente han fortjen-te kongens sølv.Kongen var enig. Islutten av februarvar Olav på slottetog takket for hede-ren.

På slutten av 50-tallet fikk tenå-ringen Olav Stangborli fra Sirajobb på en gård i Ganddal. Hanflyttet dit og gikk på yrkesskole itillegg til gårdsarbeidet. Etterendt skolegang begynte han åjobbe hos Skeie AS som 18-åring27. juni 1961. Der ble hanværende til han ble pensjonist 30.juni 2011.

-Det sier seg vel egentlig selv atjeg har trivdes godt på arbeids-plassen min. En gang i løpet av de50 årene har jeg seriøst vurdert åskifte beite. Det var da jeg fikk til-bud om jobb som avdelingslederpå Øglænd sykkelfabrikk, menjeg valgte å takke nei til det tilbu-det. Jeg har ikke angret på det.Det gikk ikke så mange år førsykkelfabrikken var historie, for-teller Olav.

Gårdsgutt i GanddalOlav Stangborli begynte å jobbe-som sveiser i familiebedriften tilgründer Lars Skeie. Skolepulterog sykehussenger var de viktig-ste produktene i starten, menetter hvert ble produksjonen spis-set mer og mer inn mot kino- ogauditoriumsstoler. Skeie AS er idag Skandinavias ledende produ-sent av slike stoler, og har levertrundt 70 prosent av kinostolenesom brukes i Norge i dag.Stangborli, som har vært avde-lingsleder på mekanisk avdelingde siste 30 årene, har vært medpå både oppturer og nedturergjennom 50 år.

-I dag er Skeie AS en forholds-vis liten bedrift med 30 ansatte.Alle kjenner alle, familiefølelsener på plass og arbeidsmiljøet ergodt. På det meste var vi over 120ansatte og det var avdelinger fleresteder rundt om i landet. På eier-siden har det også vært endring-er. Bedriften var på familienSkeies hender fram til 1991. Dagikk vi konkurs og fikk nye eiere,og det har også vært eierskifteretter det igjen, forteller han.

-Så det har skjedd litt av hvert,men arbeidsmiljøet har alltid værtgodt, legger han til.

Glimt i øyetStangborli har kanskje hatt litt av

æren for godt arbeidsmiljø selv.Hans glimt i øyet og hans evnersom læremester for nye ansatteblir i alle fall trukket fram avarbeidsgiveren i søknaden om åfå Kongens fortjenestemedalje isølv. Det samme blir hans nøy-aktighet og presisjon i utførelsenav arbeidet.

Han fikk medaljen sin overraktav daværende ordfører NorunnØstråt Koksvik da han ble pensjo-nist i fjor. I februar, bare seksdager etter kongens 75-årsdag,var han på slottet og takket formedaljen. Kakerester fra burs-dagsselskapet fikk han ikke, menhan fikk i det minste gratulert

monarken med vel overstått.-Det var en hyggelig motta-

kelse. Vi var 60 mottakere avmedaljer som var på plass for åtakke kongen. Jeg fryktet at detskulle være veldig stivt, men detble heller løst og ledig. Vi fikkservert kanapeer og champagne iballsalen på slottet, og kongHarald var med oss i et par timer.Han gikk rundt og snakket medalle, og han var interessert og vit-set og var i godt humør.Hoffsjefen fortalte meg etterpå atdisse åtte årlige mottakelsene avdenne typen var noe av det kon-gen selv satte aller mest pris påblant ppgavene sine. Han likte vir-

kelig å treffe så mange folk frahele landet, sier Olav Stangborli.

Fortsatt i aktivitetDen relativt nybakte pensjonistenprøver å fylle dagene i sin nye til-værelse med nyttige gjøremål.Han har hatt en glidende over-gang til pensjonistdagene.

-Jeg har trappet ned litt forsiktigde siste årene. Det har gjort over-gangen lettere, og det har ogsågjort at min etterfølger har fått enmyk start, sier han.

-Er det vanskelig å holde segborte fra jobben?

-Nei, jeg har sagt til meg selv atjeg ikke skal være noen sjuende

far i huset, men det hender atarbeidsgiveren tar kontakt medmeg når det dukker opp ting somjeg kan svare på eller gjøre noemed. Det er bare hyggelig, menerOlav, som har funnet en annenting å bruke krefter og arbeids-lyst på.

-Vi har en familiehytte iKvinesdal. Selv om hytta er rela-tivt ny og ikke krever så mye ved-likehold, er det alltid litt vedhogstog andre ting å henge fingrene i.Så jeg har ikke satt meg helt i ro,nei, forsikrer Olav Stangborli.

AV MAGNAR RIVELAND

Mottok kongens sølv

Olav Stangborli viser framsine hedersbevis etter å hajobbet i samme bedrift i 50år og tre dager.

4

5

PUBLICA BOK ASGamleveien 87

4315 SANDNESTlf. 51961240Fax 51961251

ordre@publicabok.no

bokforlagetbokforlaget

Anja er en liten jente med mange tankeri hodet. Hun har et stort behov for åsnakke om det som opptar henne, mendet er ikke alltid de voksne har tid til ålytte.ISBN: 99788282511773

Kr 198,-

PUSLEBILDERELISABETH GIHLE STAKLAND

På flyttefot

DIKT

DIKT

DIKT

Fås kjøpt hosalle bokhandlere

Gekkoen Arne får ein daglyst lyst til å fly i lufta somein sommarfugl!

198,-

En samling underfundigesmå biter av livets nyanser.Tekstene er i grenselandetmellom dikt og prosa. 248,-

En nederlenders dikt oggrublerier om hennes plassi og opplevelser i Norge

198,-

Diktsamlingen Kreft kan bypå trøst, eller i det minsteet håp om bedring, eller detå bli frisk. 249,-

TenketankerTenketankerMARJA T. MATHISEN

BARN

6

Naboene som kla-get på at Mix-huseti Kaiveien påHommersåk skulleerstattes med etbygg med flatt takhar fått støtte av160 andre riskabu-er.

AV MAGNAR RIVELAND

Eier Hans Georg Jelsa ønsker åerstatte det gamle Mix-huset iKaiveien med et mer firkantetbygg med flatt tak. Flere naboerhar protestert mot utformingenav dette bygget. De mener at heleHommersåkvågen er bebygdmed bygninger som har saltak igammel sjøhusstil, og at det plan-lagte forretnings- og leilighets-bygget vil bryte med helheten ivågen. Det samme mener 160andre riskabuer som har signerten underskriftsliste.Reguleringsplanen for sentrumsier ikke noe spesifikt om takut-forming, men inneholder et punktom at nybygg skal oppfylle «høyearkitektoniske krav».

Naboene mener også atSandnes kommune sin saksbe-handling ikke har vært etterreglene. Det samme menerFylkesmannen i Rogaland, somhar sendt saken tilbake til kom-munen for ny behandling.

Fant flere feilDet har gått 12 år siden GoggenAS/Ligo Handel AS sendte sinførste byggesøknad til Sandneskommune. Den ble avvist, ogsøkeren ble i stedet oppfordret tilå fremme en egen reguleringsen-dring for området. Året etter bledet sendt ny byggesøknad.Rammetillatelse ble gitt avbyplansjefen, trass i vedtaket omreguleringsendring året før, mensiden stanset av Utvalg for byut-vikling.

I fjor ble det på nytt søkt om dis-pensasjon fra gjeldende regule-ringsplan og rammetillatelse tiloppføring av det planlagte bygget.Byplansjefen ga tillatelse.Naboene klaget, og anførte blantannet at rammetillatelsen var istrid med det ti år gamle vedtaketi Utvalg for byutvikling og at deikke hadde mottatt nabovarsel.Sandnes kommune mente nabo-varsel var unødvendig siden allenaboer var varslet om det planlag-

te bygget i forbindelse medutsendt forslag til ny sentrums-plan.

Klagen fra naboene førte ikkefram under den politiske behand-lingen i Sandnes kommune, ogklagen gikk videre tilFylkesmannen i Rogaland. Derfikk naboene medhold i desem-ber i fjor. Fylkesmannen påpekerflere feil i saksbehandlingen,blant annet at byplansjefen ikkehar fullmakt til å gi rammetilla-telse når et politisk utvalg tidli-gere har slått fast at det krevesreguleringsendring. Utvalget måselv eventuelt oppheve vedtaketførst. Fylkesmannen krever ogsåat det blir sendt ut nabovarsel førkommunen igjen kan ta stilling tilsøknaden om rammetillatelse.

160 underskrifterSverre Berge bor i Dreggveien,rett ovenfor Mix-huset. Han harprotestert mot planene om detnye bygget siden de ble lansertfor 12 år siden, og har ikke skiftetmening.

-Dette handler ikke om at visom naboer mister utsikt ellernoe sånt. Maksimal mønehøydepå nybygget blir den sammeenten taket har den ene ellerandre stilen. Vi erkjenner også atvi bor i et sentrumsområde ogderfor må akseptere at det skjerutbygging og fortetting rundt oss.Vårt ankepunkt er at alle andrebygg i og rundtHommersåkvågen har fått kravom saltak og sjøhusstil. I regule-ringsplanen står det at det skalvære høye arkitektoniske krav tilnye bygg i sentrumsområdet,både når det gjelder nybyggeneselv og i forhold til eksisterendebebyggelse og omgivelser. Visynes ikke at det planlagte nybyg-get oppfyller dette punktet, ogresponsen på underskriftslistatyder på at mange er enige medoss, slår Sverre Berge fast.

-De som har skrevet under,kommer fra hele Hommersåk,ikke bare fra området rundtvågen. Det er tydelig at folk eropptatt av utformingen av sen-trum selv om de ikke er naboer.Vi har samlet 160 underskrifter,men kunne sikkert hatt 1.000 omvi tok oss tid til å samle flere. Jeghar bare møtt to personer somikke ville signere, hevder Berge.

-Blir mattHans Georg Jelsa sier at hanbegynner å bli litt matt og oppgittover hele saken.

-Det er forferdelig irriterende at

160 underskrifter mot

Fornyelse påLionshuset

Lions sitt klubbhus -Klokkarlåven - vedStemmen har fått en inn-vendig ansiktsløftning.Oppussing av huset harpågått over flere etap-per, så nå er både kjøk-ken, korridor, toaletterog møtesal fornyet etteralle kunstens regler.

21 boliger vedFrøylands-vatnet

Sandnes tomteselskaphar sluttført prosjektkon-kurransen for et nyttboligfelt iMaudlandsveien påHommersåk, nærmerebestemt i friområdetmellom Frikirken ogFrøylandsvatnet. Felteter regulert med tomter

til 6 eneboliger, 6tomannsboliger og 9rekkehus.Prosjektkonkurransenble vunnet av Rygehusog Aalgaard Bygg, somnå er i gang med grunn-arbeidet. Rygehus vantto av tre delfelt og skalbygge 14 boliger.Aalgaard Bygg vant detsiste delfeltet og skalbygge sju boliger. Beggebyggefirma tar sikte pålegge ut sine boliger for

vi skal bli stoppet av finurligheteretter å ha jobbet i 12 år for å få tilnoe i Hommersåk sentrum. Viønsker å fjerne et bygg somskjemmer ut og bygge et nyttsom vil gjøre sentrum finere.Men jeg vet ikke hvor lenge viorker å holde på. Jeg synes det erekstra trist at to Høyre-politikeresom Sverre Berge og OlavBirkeland kjører et felles løp for åstikke kjepper i hjulene når noenvil skape næring, aktivitet og fleresentrumsnære boliger, sier Jelsa.

Han har heller ikke mye til

overs for underskriftslisten medprotester mot utformingen avbygget hans, selv om han under-streker at de fleste som har skre-vet under ikke er part i saken.

-Folk på Hommersåk bør kjen-ne sin besøkelsestid. Mix ogPizzabakeren er tilbud de flesteønsker å beholde i sentrum.Bygget vårt ligger også inne i for-slaget til sentrumsplan. Det eringen som har protestert mot detforslaget, påpeker Jelsa, somikke skjønner at det skal væremulig å trenere en utbygging slik

naboene har gjort med hans pla-ner i Kaiveien.

-Vi var klare til å starte utbyg-gingen i september i fjor. Densiste klagerunden gjør at det heleblir utsatt i minst et år. Da er alleanbud og alt foreldet, og vi måstarte fra scratch igjen, sukkerHans Georg Jelsa.

Nabo Sverre Berge mener utsikten fra hans eiendom ikke er detviktigste. Det viktigste er at et nybygg i Kaiveien ikke brytermed omkringliggende bebyggelse.

Lionshusetved Stem-

men er for-nyet innven-dig. Vegger,tak, innred-

ning og gar-diner er skif-

tet ut.

7

t flatt tak

salg i løpet av våren 2012,melder Sandnes tomteselskappå sine nettsider.

Mange leserRiskaposten på nett

Riskaposten kommer ut syvganger i året, og distribueresgratis til alle husstander.Avisen har forholdsvis langtrykningstid. Derfor er det til-

rettelagt for at utålmodige sje-ler kan ”smugtitte” på avisenfør den kommer i postkassen.På www.riskaposten.no leggesavisen ut i et leservennlig for-mat en hel uke før papirutga-ven er tilgjengelig. For tidenligger 15 utgaver av avisen pånett, og i gjennomsnitt leseshver nettavis av cirka 700personer.

Foreningen ”Hom-mersandbakken11” er under stif-telse. Formålet erå ta vare på detsåkalte kommune-huset, som står tilforfalls vedStemmen. – Statutter erlaget, og et egetstiftelsesmøte erunder planlegging,opplyser MagneTunheim og BritSissel Todnem,som står i bresjenfor foreningen.

AV TOM GAUDLAND

Før jul ble det falleferdige husetsikret av kommunen, som satteplater foran vinduer og dører.Huset har vært utsatt for hær-verk i en årrekke, men har fåttstå i fred etter at kommunengrep inn.

Stor dugnadNå planlegges en stor dugnad

for at huset og hele eiendom-men skal se bedre ut enn dengjør i dag. Interimstyret for”Hommersandbakken 11”ønsker at eiendommen skal fåen oppgradering før 17.mai, oginviterer folk fra hele bygda tildugnad tirsdag den 24. april kl17-21.

– Da skal huset ryddes ogsopes innvendig, og uteområ-det skal ryddes og kvistes. Deter også planer om et kjaptmalingsstrøk over huset for atdet skal ta seg bedre ut, sierMagne Tunheim.

– Vi trenger mange hender tildenne ryddingen, og dersomdet er noen som disponerer enflisekutter som vi kan låne,hadde det vært kjærkomment,tilføyer Brit Sissel Todnem.

De som er interessert i å deltapå dugnaden, bør gi et vink iforkant.

– Det er bare å sende en e-post til magne.tunheim@lyse.net eller britsissel@lyse.net, eller ringe til 95753180eller 97105158, sier duoen.

Unik lokalhistorieTunheim og Todnem trekkerfram en rekke gode argumen-ter for å ta vare på det gamlekommunehuset, som de menerrepresenterer et unikt stykkeriskahistorie.

– Det ble brukt som kommu-

nehus, og er det eneste gjenvæ-rende i sitt slag. Alle offentligetjenester ble dekket herfra, detvære seg helsestasjon / vaksi-nasjon / fødestue, bibliotek /folkeboksamling, møtesal forsognestyret, møtested for kom-munale nemnder og kontor forRiskafjord, forklarer MagneTunheim.

– Historien kan tas vare på ogvises fram i museumsform.Denne historien er tapt for alltidhvis huset rives nå, sier BritSissel Todnem, som også lederhistorie- og museumslaget iRiska. Hun peker på at huset erintakt originalt både innvendigog utenpå.

– Dette gjelder både fra byg-geåret 1912, og fra 1939, daRiska sognekommune /Hetland herred kjøpte huset ogløftet fremre del av taket.

Interimstyret for ”Hommer-sandbakken 11” mener husetkan brukes av lokale lag og for-eninger, dersom det pussesopp. Det har en strategisk plas-sering i sentrumsområdet iHommersåk, og vil også kunnevære åpent for publikum i for-bindelse med museumsutstil-linger og kunstutstillinger, samtfungere som et kulturelt ogsosialt samlingssted i bygda.

Stifter egen foreningfor kommunehuset

Slik så det ut i 1939 . Nå ønsker man å tilbakeføret det forfalne kommunehuset til slik detså ut da det ble stående tomt i 2006. (Foto: Magne Tunheim)

Huset er intet vakkert skue i 2012. (Foto: Joakim Gaudland)

Dette planlagte bygget vil være skjemmende for den visuellehelheten i Hommersåkvågen, mener 160 riskabuer som harskrevet under på at bygget i stedet må få et «sjøhuslignendepreg». (Illustrasjon: Lothe Bygg/Plank Arkitekter)

8

Gjør deg klar for vinteren:Vintertelt av høy kvalitet!

Meran 400Vinter-/helårstelt fra kvali-

tetsleverandøren Herzog.

Et ideelt pulttakstelt for

komfortabel helårscam-

ping, enten man er "fast-

ligger" eller har lyst til å

reise. Art.nr. 724565

Kr 9.800

Engadin 550Prisgunstig helårstelt av

god kvalitet. Her er

masse spillerom for indi-

vidualisten. Høykvalitets

materialer. Teltet leveres

i fire ulike størrelser.

Art.nr. 724613.

Kr 26.000

Tunis IISommerfortelt til bobiler

av typen Caravelle,

Sprinter etc. Romslig og

med mange detaljer. Raf-

finerte lløsninger sørger

for ekstra komfort.

Art.nr. 802538.

Kr 5.800

Produktene kan bestilles på www.procamp.no

VELKOMMEN TIL GOD HANDEL

Nortura kjøttdeig

400 gram 24,90

Nortura edelgris

strimlet, pr kg 99,00

Åpent: 9-18 (16) fredag 9-20

Gass, bensin og diesel. Norsk Tipping, post og internett.

HØLE BATlf 51 67 05 11 • Apalstøvn, 200m fra kai

Coop Karbonader

700 gram 39,90

Solo

1½ liter -40%

Alt i elektriske installasjoner!bolig - landbruk - industri

Ta kontakt:

Marton Håversen tlf. 908 53 163Ove Lura tlf. 918 82 642Kontor: tlf. 51 82 30 70

fax. 51 68 13 31

E-post: sandaut@sandaut.no

www.sandaut.no

RRAADDOONNMåling • Befaring • Tiltak

For bestilling

www.radonhjelp.com

Termografi og Trykktest

Hundvåg

90 54 19 66

Alt innen:Tømring � Nybygg � Rehabilitering

Roy - mob. 909 80 145Atle - mob. 916 10 842

Breviksv. 65, 4310 Hommersåk

9

Kathryne Forné fraHommersåk harlaget sølvsmykker ifire år, men de tosiste månedene harhun tatt skrittethelt ut og gjortsmykkevirksomhe-ten Little Wonderstil fulltidsgeskjeft.

AV MAGNAR RIVELAND (TEKST OG FOTO)

Teknikken Kathryne Forné bru-ker er ganske spesiell og gjør atsmykkene blir veldig personligegaver. Da hun startet var hunalene om å bruke teknikken iNorge. Opplæringenhar hun fått i sitt opp-rinnelige hjemland,England.

-Det startet med atjeg fikk en ring av minmann, med hans egetfingeravtrykk pregetinn. Jeg fikk mangetilbakemeldinger fra folk somlikte den personlige touchen. Såda ble det en tur på kurs iEngland. Jeg lærte teknikken, oghar utviklet den videre i ettertid,forteller Kathryne Forné.

Massivt materialeTeknikken går ut på å pregehånd- og fotavtrykk, barneteg-ninger, håndskrevne navnetrekkeller hilsener og andre motiver isølv, og eventuelt farge avtryk-kene for å framheve dem.Kathryne lager både smykkean-heng, armbånd, mansjettknapperog annet. Teknikken kan ogsåbrukes på materialer som gull ogbronse.

-Men jeg arbeider stort settbare med sølv. Det trengs et gan-ske massivt stykke materiale nårmotivet skal preges, og da blir detfor dyrt med gull, sier hun.

-Har du fått bestillinger påsmykker med motiver du ikke harkommet på selv?

-Ja, første gangen jeg fikk bestil-ling på et smykke med avtrykk aven barnefot, var det noe jeg aldrihadde tenkt på selv. Nå er det etvanlig motiv, forteller hun.

-En gang fikk jeg også en bestil-ling på mansjettknapper medavtrykk av en kornett. Det var ei

korpsjente som ville bruke knap-pene til korpsuniformen sin, sierKathryne Forné.

Populære home partiesSmykkene med avtrykk av barne-tegninger eller barnehender og–føtter er ofte en gave til foreldreog besteforeldre. Nå er detsesong for konfirmasjoner, og deter særlig smykker med initialersom er den mest populære konfir-masjonsgaven. Little Wondersleverer det meste kundene etter-spør.

-Jeg har også laget smykkermed innpreget firmalogo oglevert til bedrifter. De fleste moti-ver kan brukes, sier Kathryne,som har flere kanaler for å selgesmykkene sine.

-Lokalt selger jeg det meste vedat folk kommer på besøk på verk-

stedet mitthjemme, ellerved at jeg del-tar på messer.Men en gan-ske stor del avsalget foregårogså via inter-nett, og jeg får

bestillinger fra alle kanter av lan-det – også enkelte fra utlandet,faktisk. Nettsidene er både pånorsk og engelsk, fortellerKathryne.

-Det er også mange som ønskerå ha meg på home parties. Det eren grei måte å selge på, det erflere til stede og vertinnene fårhyggelige priser, legger hun til.

Snakker helst norskDet er ni år siden tobarnsmorenKathryne Forné slo seg til påHommersåk. Hun kom da fra toår i Houston, Texas og tidligerefra London. Overgangen til frede-lige Hommersåk har gått greit.

-Min mann er fra Hommersåk.Det gjorde at det var mye enklereå skaffe seg et nettverk og blikjent med folk, sier hun på etnorsk som ikke kan skjule hen-nes engelske røtter.

-Hvordan er det å komme tilNorge som engelsktalende?

-Alle kan jo engelsk. Det gjørting mye enklere i starten, mensamtidig fører det nok til at jeg sli-ter mer med å lære meg norskenn mange andre fremmedspråk-lige fra andre kanter av verdengjør. Jeg, som er engelsk, trengerikke på samme måte lære megnorsk for å klare meg, og jeg har

også arbeidet innenfor internasjo-nal business siden jeg kom hit,forteller Kathryne.

Smykker seg på heltid

Kathryne Forné lager smykker på heltid.

-Det blir en sovepute for norsk-opplæringen, men jeg har blittflinkere til å stoppe dem som

snakker engelsk til meg og i ste-det be dem om å snakke norsk,sier hun med et smil.

Renoverer båthavna

Riska båtforening renovererdeler av båthavna iHommersåkvågen.Utbedringen fører ikke til utvi-delse av antall båtplasser.Riska båtforening råder over eibåthavn med 350 båtplasser,men foreningen har 700 med-lemmer. Båtforeningen harsøkt om å utvide antall båt-

plasser, men Sandnes kommu-ne sier nei.- Vi ser også at det er tett medbåter i vågen, men vi vet sam-tidig hvor stort behov det erfor flere båtplasser. Vi ønskerderfor flere, sier formann JannRune Ursin.Det er deler av bryggeanleg-get på vestsida av vågen somskal renoveres. Det skal eta-bleres nytt bryggeanlegg mednye flytebrygger, mer liktanlegget på østsida av vågen.

- Båthavna vil framstå finereog mer helhetlig etter renove-ringen, mener Ursin.Riska båtforening er også iferd med å legge siste hånd påarbeidet med å ansette endriftsleder i 50 prosent stil-ling.- Vi annonserte stillingen i vin-ter og fikk seks søknader. Ensøker er innstilt til jobben, ogjeg regner med at det skalvære på plass i løpet av marsmåned, sier Jann Rune Ursin.

Riska båtfor-ening harstartet utbe-dringer avbåthavna iHommersåk-vågen. De vilha et merhelhetligsmåbåtan-legg. (Foto:TomGaudland)

10

11

Høle er en hvit flekkpå kartet når detgjelder bygdebøker.Den flekken skalfylles før jul 2012,håper redaksjons-gruppa for bygde-bok på Høle. Mende trenger hjelpmed å samle innfoto.

AV MAGNAR RIVELAND (TEKST OG FOTO)

Det er særlig bilder fra skoler,konfirmasjoner og andre samling-

er og arrangementer fra før 1970som er i redaksjonsgruppa sininteresse, fortel-ler Helge K.Strand.

-Det aller mestinteressante erbilder av konfir-mantkull og sko-leklasser fra degamle grende-skolene, sier han.

Engasjerer mangeStrand er et av åtte medlemmer iredaksjonsgruppa for boka somhar arbeidstittelen Boken omHølebygdene. Boken er tenktutgitt i ett fyldig bind som tar forseg Høles historie fra steinaldertil dataalder.

-Men det forutsetter at arbeidet

med å få inn foto går som forven-tet, sier Helge K. Strand, som for-

teller om et arbeidsom både interes-serer og engasje-rer mange.

-Det er veldigmange som bidrartil boka. Vi harallerede fått innmange foto, og vi

oppfordrer fortsatt folk til åkomme med foto de tror kanvære interesse. Vi har ingentingimot luksusproblemet å måttevelge hvilke bilder vi vil ha medog ikke, forsikrer Strand.

-Vi har et stort bildemateriale,med bilder fra 1800-tallet og framtil i dag, legger han til.

Korrekt innholdArbeidet med å skrive boka erogså delt på mange hender.Mange hølebuer bidrar også pådette området.

-Redaksjonsgruppen skriver endel selv, men vi har involvertmange andre hølebuer til å skriveulike deler av innholdet. Mangehar også levert inn stoff nærmestuoppfordret – både by- og bygde-folk. Der det har vært nødvendig,har vi trukket inn fagfolk somgeologer, botanikere og annet forå være sikre på at innholdet erkorrekt, forteller Helge K.Strand.

Ingen ættesogeDet er ikke planer om å skrivenoen slekts- og ættesoge i denneomgang. Det er fortellingen om

Høle som er tema for den planlag-te bygdeboka.

Dersom noen har fotografier detror kan være av interesse forbygdeboka, kan Helge K. Strand iredaksjonsgruppa kontaktes påhelkstr@online.no eller 976 87400.

Trenger bilder til bygdehistorieHelge K. Strand konstaterer at det er gitt ut mange lokalhistoriske bøker fra Nord-Jæren, men ingen fra Høle. Boka om Høle skal være klar til jul.

12

Begge bor på Hommersåk - ogbegge er rørleggere. John driversitt eget firma, mens Erik arbei-der i farens selskap, Ole Løvås, iStavanger. Begge følte de i førsteomgang trengte mer utdannelseinnenfor økonomi, markedsføringog ledelse.

Blir rørleggermestere- Det er naturlig for oss begge åbli rørleggermestere. I Spania til-byr Folkeuniversitetet i samar-beid med Mesterbrevnemndaintensiv opplæring og eksamen.Nå er vi snart ferdige med de treførste månedene. Går dette bra vil

vi også ta det neste kurset her - ifaglig ledelse. Tilsvarende utdan-nelse kan tas på kveldstid over toår i Norge, men det er ganske slit-somt med full arbeidsdag og fami-lie som krever sitt, sier de tokarene.

Lite solslikkingRørleggerne fra Hommersåk komtil Solkysten, ikke langt fra turist-byen Benidorm, tidlig i januar. -Vi angrer ikke at vi valgte "detspanske opplegget", selv omfebruar måned har vært den kal-deste på 20 år, blir det sagt. Vihadde hørt om god undervisning,flinke lærere og gode eksamens-resultater. Dette kan vi bekrefte.Vi lærer mye og undervisningengår skikkelig i dybden - og den er

mer omfattende enn vi haddeforestilt oss. Det har derfor blittsvært lite fritid og solslikking,sier Hommersåk-karene.

Billig å spise uteDet konsentrerte undervisnings-opplegget foregår om ettermidda-gene på den norske skolen i denlille byen Alfaz del Pi. På skolengår det omkring 400 norske ele-ver; barn av de mange nordmen-nene som har slått seg ned her forkortere eller lengre perioder. -Til tross for mye jobbing får vi tidtil litt sosialt også. - Det er nestenlike billig å spise ute som å lagematen selv. Da er vi ofte mye sam-men og kan også diskutere fag,sier John Masia.

Venner fra hele landet- Flere bor tett sammen; vi lagermat sammen og blir venner medandre håndverkere fra heleNorge. Fordelen med dette er at vihjelper hverandre med skolearbei-det; særlig i forbindelse med inn-levering av oppgaver og før prø-ver. På denne måten lærer vi let-tere også. Vi som bor sammen harfått til et godt miljø; alle tar tak nårdet er nødvendig for å holdeorden. Det er vi fra før selvfølgeligvel vante med hjemmefra også -der vi begge har ektefeller somarbeider fulltid, sier Erik Helland.

AV TURID VESTERHEIM

John og Erik får ikke gjøre så mye praktisk rørleggerarbeid mens de tar utdannelse i Spania. Det første mesterbrevkurset er bare teoretisk med mye økonomi, mar-kedsføring og ledelse, men fagfolkene fra Hommersåk fant i hvert fall et lite maskinrom til et privat svømmebasseng.

John og Erik vil bli mestere i Spania- Det er temmelig hardt å ta såpassomfattende utdanning på bare tre måne-der, men vi valgte å dra til Spania for ågjøre det på kortest mulig tid. Samtidighåpet vi på å kunne nyte sol og varme.Det siste er det sannelig ikke blitt myetid til, forteller John Masia og ErikHelland.

Vi utfører tjenester:• Landbrukstjenester • Gjødsling med vakuumvogn• Pløying og jordfresing• Utgraving og massetransport• Salg og levering av pukk, grus, solla jord

• Trefelling og hagearbeid• Transport av maskiner og utstyr• Utleie av maskintralle• Sopevogn• Alle typer traktorarbeid m.m

• Beleggningstein og støttemurer• Bemanningsutleie

Ta kontakt for en uforpliktene prat!Vi fikser det meste!!!

Se også: www.herredsvela.netHerredsvela Maskin ASHommersåk, TLF: 920 28 645

Vi har alltid en traktor klar!

13

� Vi utfører service og reparasjonerpå alle bilmerker etter bilprodusentenes spesifikasjoner.

� Du beholder fabrikkgarantien påbilen din ved service på etAutoMester verksted.

� EU-kontroll.

AutoMester Hommersåk Bil ASEsseveien 2 - 4311 HOMMERSÅK

Tlf.: 51 97 75 50 - Fax: 51 97 75 51

“Din sikkerhet - vårt ansvar”

Slipping av båter

Knut Breivik 41 66 30 32

Her får du god arbeids-høyde rundt/under helebåten

Slipping av båter

TØRR FURUVEDi sekker på 60 liter.Fri levering av 10 sekker

inntil 10 km.

� � � � � � �

Karleifs Sykkelservice ønsker velkommen vårtnye verksted/butikk på Hesthammeren.Vi åpner dørene torsdag 15. mars kl 1200 og feirer med åpningstilbud torsdag 1200-1800, fredag 1000-1700 og lørdag 1000-1400.

Vi har utvidet og kan nå levere sykler fra DBS og Felt.

• FELT Offroad Q620

ord. pris kr 6990,- Åpningstilbud: kr 4990,-• Sykkelhjelmer – 30%• Diverse sykkellåser 1/2 pris• SHERPA Sykkelstativ for montering på takbøyler.

Ord. pris kr 1199,- Åpningstilbud Kr 850,-• Synes du bakkene er blitt for tunge, kom og prøv

SCHWINN TAILWIND sykkel med elektrisk hjelpemotor.

97 53 47 00Amboltv. 3Hommersåk

Åpningstider denne våren:

Mandag 1200-1800 Torsdag 1200-1800 Fredag 1000-1700

Reparasjoner og service kan bestilles mandag til fredag 0800-1800på tlf. 97 53 47 00eller på www.karleif.no

14

Hva er mote?Mote er det som er moderne eller tidstypisk og represente-rer en herskende stil eller meningsretning. Ordet mote bru-kes særlig om klesmote, men omfatter alle områder deroppfatningene skifter etter kortere eller lengre tid. Det kangjelde synet på musikk, kunst og design, men også humor,politikk, navn, matretter eller hva som helst som påvirkes avenkeltindividers eller gruppers meninger, smak og behag.Ordet kommer via dansk, engelsk og tysk fra det franskemode, «rådende smak og stil». KILDE: WIKIPEDIA

Ny Nilsen- og Queen-sjanse

Inviterertil mote-show iGrenda-huset

Alle som gikk glipp avWigwam-vokalist Åge StenNilsen og hans Queen-forestil-ling «The show must go on»sist den gjestet Sandnes kultur-hus, får sjansen til å se denenda mer kritikerroste oppføl-geren «The show must go onII» til helga. Det settes opp treforestillinger – torsdag, fredagog lørdag. Det var også nød-

vendig da den første utgaven avforestillingen var på besøk, selvom det bare var planen å setteopp to forestillinger bådedenne og forrige gang.

Forestillingen inneholder enrekke av Queen og vokalistFreddie Mercurys største hits,og er krydret med stort orkes-ter, dansere og et spektakulærtsceneshow. Aftenpostens

anmelder skriver at «Åge StenNilsen matcher selvesteFreddie Mercury i sitt nye hyl-lestshow til Queen. Åge StenNilsens stemme er en urkraft iseg selv. Han eier enorm tilste-deværelse og utstråling, beve-ger seg som en sprettball fyltmed eksplosiver, flørter ogdanser og gir alt, hele veien».

Lions-damene iHommersåk gjentarfjorårets suksessog arrangerer man-nekengoppvisning iGrendahuset.

AV TOM GAUDLAND

− Vi kommer til å vise fram klær,sko og tilbehør fra bygdas egnebutikker, forklarer Randi Buggefra Lions ClubSandnes/Hommersand. Hun kanfortelle at scene og bord pyntesmed flotte bidrag fra lokale aktø-rer.

− Mannekengene er lokale.Erfaringen de har fra catwalkener sterkt begrenset, men sjarmendesto større, mener Bugge.

− Hår og sminke på disse friskedamene ordnes av dyktige og kre-ative krefter hos lokale frisører,tilføyer hun.

Flink konferansierIngen god moteaften uten en flinkkonferansier. Lions-damenemener de har gjort et kupp i såmåte: Kveldens konferansier blir

nemlig Christian Merenyi, som erkjent fra blant annet Riskarevyen.

Tørste struper skal også få sittbehov dekket.

− Det vil bli anledning til å kjøpemineralvann, kaffe/te og littsnacks. Arrangementet er ogsåtildelt skjenkebevilling, så de somønsker det kan nyte et glass vinmens de beundrer vår- og som-merklærne, forteller RandiBugge, og legger til at det ogsåblir loddsalg med trekning avgevinster mot slutten av arrange-mentet.

Gode formålBilletter kan kjøpes både hos Skodeg-Kle deg og Kathe’s hårde-sign, og billettprisen på 100 kro-ner kan forsvares med at allepengene som kommer inn dennekvelden går rett ut igjen til Lionssine humanitære prosjekter, bådelokalt, nasjonalt og internasjonalt.Et av disse er organisasjonensnarkotikaforebyggende arbeid,som i all hovedsak går ut på åfinansiere opptrening av narkoti-kahunder, samt undervisnings-opplegget ”Det er mitt valg”, somgjennomføres i både barne- ogungdomsskoler.

Fra fjorårets mannekengoppvisning.

15

Salgskontorer: Stavanger: Østervåg 17A, Telefon 800 56 507 Sandnes: Langgata 64, Telefon 800 56 507

Ta kontakt med oss for en uforpliktende prat på telefon 800 56 507,eller ta en tur innom våre nettsider på www.sandnes-sparebank.no.

Se forøvrig vår utstilling av eiendommer hos Sandnes Sparebank i Bryggen Senter!

Skal du selge bolig?Vi kjenner Hommersåk!

Stavanger: Haakon VIIs gt 7, Romsøegården Sandnes: Langgaten 64 Forus: Vestre Svanholmen 4 Telefon 51 67 67 70

51 67 67 70/eiendom

Gilde grillpølser600g

3 for 2

Berlinerboller

2 stk 10,-

Solo4-pakning

kr 39,90+pant

Tilbudet gjelder 19. mars og fram til påsken

RIMI RiskaHommersåkveien 20

Åpningstider: 7-23 (8-21)

Påsken: man-ons: 7-23

påskeaften: 8-16GODE VÅRTILBUD

Utvalgte kosttilskudd

Før fra 13190 NÅ FRA 92,-

30%Flux Fluorskyll

Før 97,-

en friskere hverdag

30%Flux Fluorskyll 500 ml Før 97,- NÅ 6750

SB12 Original 250 ml Før 174,- NÅ 12150

Vitusapotek HommersåkTlf 51 66 85 40Åpningstider: man-fre 9-16.30, lør 9-13

16

Riska IL sitt jente-lag for 15- og 16-åringer skulle ikkevært i sofaen påklubbhuset. Deskulle egentlig værtute på fotballbanenog trent. Men demangler trener.

AV MAGNAR RIVELAND (TEKST OG FOTO)

Serien starter 17. april. Normaltstarter treningene etter vinter-pausen i begynnelsen av februar.Jentelaget er nå halvannen månedpå overtid med sesongstarten.

-Vi er veldig klare for å kommei gang og er veldig motiverte foren ny sesong, sier jentene somble nummer to i serien i fjor.

Trenger motivatorLaglederne og foreldrene HegeBerge og Ernst Kristensen fortel-ler om en god gjeng med motiver-te jenter som har spilt fotball sam-men siden 8-årsalderen.

-En ny trener vil få ansvaret foren gjeng som er godt sammen-sveiset sosialt. Fotballmessig erde også veldig flinke. Det de vir-kelig trenger er en trener som kanfotball og som er en god motiva-tor. De er klare for å utvikle segvidere, sier Hege Berge.

De to laglederne lover også aten ny trener skal slippe å måttetenke på alt det praktiske rundtlaget. Det har foreldrene kontrollpå.

-Det er et godt opplegg rundtlaget. Foreldrene bidrar gjernemed planlegging og praktiske gjø-remål. Flere har tatt sin tørn somtrener – både blant foreldrene ogtil og med en bestefar, og vi har

også hatt løsninger med flereunge som har delt på jobben. Vikan også ordne med en hjelpetre-ner, men vi trenger noen som taransvar for den sportslige utvik-lingen av laget, ber de to lagle-derne.

Flere lag har slittSportslig leder i Riska IL, AlfredThu, forteller at selv om dette jen-telaget nå er det eneste som ståruten trener før seriestarten, erdet også flere lag som har slittmed å få på plass en trener.

-Det er en generell utfordringfor lagene i klubben, dette, mennå gjelder det dette jentelaget. Vihører gjerne fra folk som er inter-esserte i å trene laget, sier han.

Klubben er innstilt på å strekkeseg langt for å legge til rette fortrenere, og vil gjerne høre frabåde erfarne og nybakte trenere.

-Det er ingenting i veien for at

flere kan dele på trenerjobbenehos oss, og vi ønsker at folk tarkontakt enten de vil være hoved-trenere eller assistenttrenere pået lag. Vi hjelper til med detmeste, trenerne trenger ikke engang å bære kjegler eller vann-flasker selv. Det viktigste er at dehar noe å lære bort rent fotball-faglig, mener Alfred Thu.

Mye dugnadAlfred Thu regner med at fotbal-lengasjementet på Riska bare viløke i tida framover.

-Andre klubber har fått et opp-sving etter at kunstgressbanen erpå plass. Det håper vi også på,sier han.

Seriestarten for de fleste lagenei klubben er i midten av april, korttid etter påske. Det er omtrentsamtidig med at kunstgressbanenpå Hommersåk skal åpnes. Omklubben når seriestarten med det

nye anlegget, avhenger blantannet av hvor flinke folk er til åstille opp.

-Nå er frosten ute av jorda, ogentreprenøren er klar til å gjøreferdig jobben sin. Vi har virkeligbehov for at folk stiller opp pådugnad utover våren, konstatererAlfred Thu.

Dersom noen føler seg kallet tilå trene ett stykk motivert jentelagmed seriesølv fra i fjor, kan dekontakte lagleder Hege Berge på900 48 325 eller hege.berge@lyse.net eller Ernst Kristensen på926 22 779 eller ernst.kristen-sen@lyse.net.

Fristen for å søke om bruk av gymsaler ogidretts- og svømmehaller i Sandnes kom-mune fra høsten av er satt til 1. april. -Det inviteres med dette til å søke om tidtil trening, arrangementer og annen kul-turell virksomhet i våre innendørs skoleog idrettsanlegg. Søknad om bruk avandre skolerom enn gymnastikksal ogskolebasseng rettes direkte til den enkel-te skole.

Søkere oppfordres til å sende «realistis-ke» ønsker om treningstid. Idrettslag ellerandre med flere treningsgrupper skalsende samlet søknad. Utgangspunktetbør være fjorårets tildeling sammen medøket/minsket aktivitetsnivå i laget, skri-ver Bymiljøsjefen i Sandnes kommune.

Må søke før 1. april

- Vi trenger en trener15- og 16-åringene fra Riska skulle ha startet treningen mot en ny sesong for halvannen måned siden. De sitter fremdeles med beina på bordet i klubbhuset.F.v. Lena Langeland, Rebecca Sørlie, Maren Egeland, Vilde Marlen Haga, Hanna Hustoft, Siv-Iren P. Tønnesen.

17

Når vi samler inn penger til humanitært arbeid vil vi at hver krone skal gå til dem som trenger det, og ikke til administrasjon. Rundt 13 000 medlemmer gjør en frivillig innsats i Lions Norge. Men administrasjonen vår består av bare fi re personer, og lønnen deres betales av medlems-kontingenten. For medlemmene er gleden ved å hjelpe andre god nok betaling.

Har du lyst til å være med? Ring oss på 23 24 46 30 eller gå inn på www.lions.no, og fi nn din nærmeste klubb.

Én god handling gjør mer nytte enn tusen gode tanker

Kjenner du glede ved å hjelpe andre?Bli med i Lions.

ww

w.lu

dens

rekl

ame.

no

Fot

o: V

esle

møy

Vrå

skar

Gustav og Sofie Netland kjøpteeit av småbruka på Lauvås i 1939.Etter utskiftinga hadde eigedom-men stor utmark av interesse forhyttebygging. Det blei pengar avdet, som det var bruk for. Oddhugsar at første tomta fekk dei300 kroner for.

Litt betalt arbeid blei det ogsåfor hyttefolket. Det var å kjøravarer fra kaien og ut i utmarka.Ein gammal gangsti fram motEgeberg var brukbar eit godtstykke, men ikkje heilt fram tilEgeberg.

I løa på Egeberg var det kjerre.Gustav hadde hesten med seg dit,og kjørte varer fra kaien påEgeberg med Egeberg si kjerre.Etter overslag meiner eg Gustav

Netland har rekord i salg av hyt-tetomter på Lauvås, meir enn 40.

Andre selde ikkje ei einastetomt. Det skulle vera slik dei fekkdet av na mor, sa dei på det einebruket i Lauvåsvågen, dei somhadde den største utmarka.

Far min ville helst ikkje seljahan heller, men det blei likevelfire tomter. Ei tomt seld i 1938blei betalt med 500 kroner. Detvar br.nr. 35, med namnetSommerfred.

Eg ønskjer at Åse, ei byjente frahytta Oleåsen, får dei siste orda idenne artikkelen. Ho blei vennmed fastbuande jenter fraLauvås. «Bare gode minne,»seier ho.

I 1945 var det einartikkel i StavangerAftenblad, somRiskaposten i1994 tok med. Herer Riska omtalasom bygda med de1000 hyttene. Denførste hytta eideurmaker J.Askeland.

AV ENOK LAUVÅS.ARTIKKELEN ER HENTET FRA

BOKEN “HYTTELIV I RISKA”,UTGITT AV RISKA HISTORIE-

OG MUSEUMSLAG, 2010

Ivar Riska nemner Askeland i sinartikkel, og ofte starta det med atbyfolk leigde seg inn på gardane,og at dei etter kvart fekk seghytte. I artikkelen står det at detvar hytter i alle skoger og på allenes, ved Lutsivatnet, på Li ogRiska, i Hommersåk, på Usken, iSjølvik, innover Hetlandskogen,langs Løvåsvegen, på Løvås,Eltervåg og ikkeminst på Sletten,Naustervik ogVier.

Det er ikkjelite åkerland hyt-tefolk har dyrka.Frukttre bleiplanta og poteterkom i jorda. Det var vårvinne påhyttene, særleg før og under kri-gen, og utetter i 1950-åra. Eg harlagt merke med mange steingar-dar som første generasjon hytteei-garar har lødd. Ja, dess meir eghar tenkt på hytter og byfolk, såhar respekten auka.

Sandnes hytteeierforening erorgan for 15 hytteforeningar. 10-12 av desse finn me i Riska. Detskal vera ca. 2500 hytter iSandnes, mesteparten bygd førkommunesamanslåinga i 1965.Desse foreningane er velforening-ar, men dessverre må dei ogsåvera organ med stemma til hytte-folket, der kommunen er motpart.Sandnes kommune har, etter mivurdering, ofte vore på kollisjons-kurs med hyttein-teresser.

F o r h o l d e tmellom fastbu-ande og feriefolker derimot liteprega av konflikt.Eg håpar Riska,med ein flate påca. 45 km2 og eilang strandlinje,kan vera ein plassder alle kan hadet triveleg, ogder det ikkje erbruk for slikt somStrandsonefor -eningen i Sandnes.

Omkring 1950 var ca. 500 husog 1000 hytter abonnentar i Riskaelektrisitetsverk. I 1965 var det ca.2000 fastbuande i Riska. Med deistore byggefelta i Riska er det

blitt mange nye hus. Det skalvera ca. 7000 menneske i bygda idag.

Synspunkt på hyttebygging, oglitt om Egeberg og Hjemmet Kommunesamanslåing i 1965 oglovendringar kom med forbod ogrestriksjonar. Dette er ei sværhistorie. Eg bur sjølv i eihytte/hus bygd i 1943. I 1970-årahadde eg ein kamp med byråkra-tiet i rådhuset og bygningsrådet(politikarar), med slik respons(sak 316/77):

Vedtak: Omsøkte tilbygg kanikke tillates, kfr. Bygningsrådetsvedtak i sak 162/72. Hytter tilla-tes vanligvis ikke utvidet utover60m 2 i gr.flate i 1 etasje. I 1972blei det gjort vedtak med 4 stem-mer mot 2 stemmer at bygningenikke skulle gis status som helårs-bolig.

Eg ser nok at det må vera eindel retningslinjer for både hus-og hyttebygging, men mi sak bleiikkje løyst før det blei utskiftingav politikarar. Det er faktisk poli-tikarar som gjer noko til lovlegeller ulovleg. På Lauvås er detbygd lite hytter etter 1965.

Bare eitt av småbruka er fami-liebruk ogeinaste inntektfor familien. Påtre-fire til er detlitt drift, menden tida alle påLauvås levde avjordbruk kom-binert med

fiske, er for lenge sidan slutt.

To av småbruka blei tidleg”feriehjem”. Egeberg, alt før1920. Eigar var Håndverksven-denes forenings sommerhjem.Det andre var Hjemmet ellerJern & Metall, eigar avd. 25.Kjøpt i 1930.

Oppdeling eller skyldelingsfor-retningI dag er dette ei kommunal opp-gave. Plan- og bygningslov gjeld.Du må ha alle papir i orden.Målebrev må også med.

Det var orden tidlegare òg,men då var det tillitsmenn somgjorde arbeidet. Det blei nyttafastsett skjema. Lensmannen

o p p n e m n d edesse menne-ne. Det stårmenn på skje-maet, så like-stilling mellomkjønn var ikkjeei problemstil-ling.

Som eksem-pel på ”grense-beskr ive lse”tar eg eigeneigedom fra1943: Utgangs-punkt i parsel-lens nordrehjørne hvor

der er nedsat stein paa Kjørke-berget. Herfra i S.O. 20 m til ned-sat stein. Saa i vestlig retn. 23 mtil x i fjell. Bøier saa i V.N.V. 7,3 mtil x i fjell. Herfra i N. 13,6 m til xi stein. Saa i N.O. 23,2 m til

utgangspunktet. Gjerdepliktenpaahviler kjøper. Eit foto viserden omtalte kors i stein.

Med denne hammaren har farmin laga mange krossar. Det varlørdag ettermiddag som var tidfor skylddeling, altså oppmålingog grensesetting for hytteeige-dom. Slik var det i min barndom.Eg meiner å hugsa at han fekknokre kroner for jobben.

Etter at arbeidet ute var gjort,så kom skrivearbeidet med detlovbefalte skjema. Deretter fekkkjøpar og dei tre mennene kaffihos seljaren, slik som hosNetland. «Men me vil ikkje hanåge spigring på søndagen,» saSofie Netland etter at papirarbei-det var gjort.

Med denne ham-maren har far minlaga mange kros-sar. Det var lør-dag ettermiddagsom var tid forskylddeling, altsåoppmåling oggrensesetting

18

Hus og hytter og

Lauvåsvågen i 1950-åra. Dei første som fekk seg hytter på Lauvås opplevde denne idyllen. Utfor bryggene

Facebook er et populærttreffsted, og mange tusenriskabuer er å finne i dettesosiale nettsamfunnet. Vipresenterer noen av disse.Denne gang har vi snakketmed Fredrik Undem som dig-ger Purified in blood

- Er du født og oppvokst påHommersåk eller er du innflyt-ter?- Er født og oppvokst påHommersåk, ja.- Hvordan trives du påHommersåk?- Trives godt, jeg liker folkeneog miljøet.- Hva mangler i bygda?- Vet ikke helt, men må nokkbli en bro over til Stavanger.- Ditt forhold til facebook?- Helt avhengig. Må oppdateremeg hele tiden. Det er en greimåte å få nyheter på.- Kan du nevne noenRiskarelaterte sider du ermedlem av på facebook?- ”Oss fra MaudlandBarneskole”, ”for oss på

Hommersåk”, ”Riskarevyen”og ” purified in blood”- Hva er i tilfelle din favorittsi-de blant disse?- ”purified in blood”

AV ELI GUNDERSEN

For å dra historien med oss isamtid og framtid, vil vi i hverutgave av Riskaposten gravefrem en framside fra tidligereutgaver av avisen.

Det er mye som forandrer seg på18 år, men enkelte ting kan ogsåvære som de alltid har vært.Hovedsak i Riskaposten uke 6 i1994, var salget av det som i daggår under navnet «Mix-huset». Enav hovedsakene i dagens utgaveav Riskaposten, er eventuell rivingav det samme huset og byggingav et nytt bygg. Forskjellige vink-linger, altså, men huset holderstand som en het potet i dekning-en av lokale nyheter påHommersåk.

I 1994 var også den lokale LionsClub blant sakene som ble funnetverdige en plass i avisen. Det harheller ikke endret seg stort på 18år. Den gang var saken at LionsClub tegnet 10 abonnement påRiskaposten for å gjøre avisen til-gjengelig for eldre lesere. Idagens avis skriver vi om LionsClub sin mannekengoppvisning tilinntekt for gode formål.Men saken om folk som går rundtpå dørene på Hommersåk og sel-ger billig kjøtt, er vi glade for at viikke kan gjenta 18 år senere. Dendriftige kjøttselgeren mente virk-somheten hans var helt lovlig,meldte Riskaposten i 1994, men latil at Næringsmiddeltilsynet såannerledes på det.

19

g meir til

var badeplassen. Bilde lånt av Astrid Haugen, fotografen er ukjend.

Kartutsnittet fra kart N50, ajourført 1988, viser atnå har det blitt mange hus eller hytter.

Kors i stein.

Eksistensfilosofi,religion og humanismeHåkon C. Pedersen servereren rekke essays om eksi-stensielle spørsmål.

kr 298,-

MALUMSTIG ELLINGSEN

THRILLER

MalumEn lærer ved ærverdigeKongsgård Katedralskole erfunnet drept i et klasserom.Groteske fotografier av liketpubliseres i media. Ny Stavanger-krim fra Stig Ellingsen! kr 298,-

Ragnvald den helligeRagnvald den Hellige vokste opp ved nordsjøens stren-der. Han dro over havet for å bli mann, og det jarledøm-met han kjempet seg til, dekket store deler av Nordsjøenog Irskesjøen. Da han skulle dra til Det hellige land somkorsfarer, valgte han igjen å ferdes over havet. Han bledrept i Skottland i år 1158, og kanonisert av Pave CelestinIII, 35 år senere. Ingen fortjener navnet "Havets Helgen"bedre enn Ragnvald den Hellige. Men han begynte sitt livsom Kale Kolsson fra Lista, helt syd i Norge... kr 348,-

Gamleveien 87 - 4315 SANDNESTlf. 51961250 Fax 51961251

www.commentum.no

Med fotballskounder prestekjolenPresten, fotballspilleren ogfotografen Inge Brulandskriver om sine mange opp-levelser.

kr 298,-

Posten somkom og gikkOddbjørn Salte har skrevetden komplette posthistorienfor Rogaland.

kr 298,-

Engwall Pahr-Iversen servereret skråblikk påSandnes sin his-torie, hentet fradatidens aviserog medieopps-lag. Oppfølger tilden populære“Sandneshisto-rier” som kom i2009.

kr 348,-

NORIJØNÅ - SØRIJØNÅ KASPERIDLANDKasper Idland ermotstandsheltensom ved krigsut-bruddet i 1940måtte ta sykkelenfatt for å komme tilstridssonen, ogsom endte oppmed en rekke ut-merkelser etterdeltakelse i Kom-pani Linge, Aakre-gjengen ogVarg-gruppen. Id-land var en av sa-botørene undertungtvannsaksjo-nen på Vemork i1943. kr 298,-

HISTORIERFRA

SANDNES

KRIM