3

Menneskelige aktivitet har forårsaket en stor reduksjon i klodens biologiske mangfold, og i dag er det antatt at flere arter dør ut enn naturen

kan erstatte. Hva gjør vi galt?

L ivet på jorden er truet fra mange hold, som følge av vår virksomhet og de ødeleggelsene den fører

med seg. Noen av de viktigste truslene er forurensning, tap av leveområder, klimaendring, overbeskatning og innførsel av fremmede arter. Hver dag er vi vitne til dette på land, hvor vår påvirkning på dyre- og plantelivet er lett synlig. I havet foregår derimot det meste i skjul, og fordi vi ikke ser det, bryr vi oss mindre om det. Men også i havet er livet truet på alle kanter, og ofte av samme påvirkningene som på land.

En viktig trussel er vår bruk av sjøen som søppelplass. Kaster man noe på sjøen blir det borte – enten driver det vekk, eller så synker det – og dermed er det «ute av syne, ute av sinn». I mange generasjoner har løsningen på det lokale søppelproblemet vært å kjøre det ned i fjæra eller kaste det over bord. I tillegg kommer utilsiktet forsøpling fra skipsvrak, tapte fiskebruk, stormskadete installasjoner, mistet dekklast, osv. Klima- og forurensningsdirektoratet

og Miljødirektoratet har definert marint søppel som alt fast materiale fra menneskelig aktivitet som er etterlatt eller på annen måte havner i det marine miljø. Det kan bestå av last, trevirke, metall, glass, gummi, tekstiler, papir, m.m..

Lang nedbrytningstidForsøpling i havet er et voksende, globalt fenomen, med ufattelige dimensjoner. Ingen vet nøyaktig hvor mye søppel som finnes i havet, men kanskje er det så mye som 100 millioner tonn som flyter rundt på de sju hav. Selv om plast bare utgjør 10 % av det avfallet som blir produsert årlig på verdens- basis, har studier vist at det utgjør

60–80 % av søppelet i havet. Andelen har økt nærmest eksponentielt de siste 60–70 årene – ganske enkelt fordi vi bruker mer og mer plast, samtidig som plast ikke brytes ned like fort som andre materialer gjør. I hovedsak brytes plast ned ved hjelp av lys og varme. Begge avtar med dybden, og på havets bunn kan nedbrytningstiden bli svært lang, opp til flere hundre år.

Ettersom det er anslått at kun 15 % av søppelet som tilføres havet flyter (mens 70 % synker til bunns, og 15 % blir liggende i strandsonen) er den totale mengden søppel i havet ufattelig. Det er antatt at marin forsøpling dreper mange hundre tusen sjøfugl, sjøpattedyr og et ukjent antall fisk og skilpadder hvert år.

Havet som søppelplassRob Barrett

Foto: Bo Eide

Ottar298–2013(5):3–12

Ottar nr.5/2013.indd 3 12.11.13 08:58

4

I enkelte områder samler jordets rotasjon og de globale strømsystemene søppelet i store konsentrasjoner, nærmest som en flytende søppelfylling. Slike ansamlinger av søppel består av bl.a. plastposer, ballonger, tau, flasker (også av glass), tomme brus- og ølbokser, isopor, emballasje og tapte fiskeredskaper som flyter på eller like under overflata. Et eksempel finnes midt i Stillehavet, i det «great Pacific garbage patch». Denne «store Stillehavs-søppelflekken» dekker et område som er to til fire ganger Norges areal. Her er det beregnet å være tre millioner tonn plast, og forskere har funnet en tetthet på 750 000 plastgjenstander per kvadratkilometer. I tilsvarende flak i den sørlige Stillehavet ble det funnet opp til 400 000 gjenstander, og i Atlanteren 200 000 gjenstander per kvadrat- kilometer.

Grunnen til at plasten hoper seg opp i slike mengder, er som nevnt at den ikke eller bare langsomt brytes ned, verken av biologiske aktivitet eller av lys. Det siste skyldes at vannet forhindrer lysets nedbrytingsprosesser.

Og hvor mye plast finnes på havets bunn? I Nordsjøen er det nylig beregnet at det finnes 600 000 tonn plast på havets bunn, og en undersøkelse i den nordvestlige Middelhavet i 1994 avdek-ket 2000 gjenstander per kvadratkilome-ter. Av disse var 77 % plastgjenstander. En annen undersøkelse, i Tokyobukta i Japan, avdekket at mer enn 80 % av søppelet på sjøbunnen var av plast – et overraskende resultat med tanke på at plast vanligvis blir betraktet som et flytende materiale.

Hvor kommer alt søppelet fra?Konteinerskip mister mellom 2000 og 10 000 konteinere over bord hvert år. Det er beregnet at verdens fiskeflåte dumpet nesten 150 000 tonn fiskeredskap og nesten 25 000 tonn emballasje i 1975,

Øverst: Rekvika i Skulsfjord før rydding. Kun 15%avsøppeletsomhavnerihavetblirskyltiland.Restenflyterellerliggerpåhavbunn.Foto: Bo Eide.

Nederst: Spredningsruter av plast leketøy som ble mistet overbord midt i Stillehavet i 1992.Ill. Wikipedia.

Ottar nr.5/2013.indd 4 12.11.13 08:58

5

som er mistet over bord, eller et produkt av den mekaniske nedbrytningen av større plastgjenstander. De alle minste partikler er mindre enn 0,5 millimeter. De er dels et produkt av den moderne renseteknologien eller et resultat av mekanisk slitasje i havet. For eksempel blir metalloverflater og maskindeler renset ved å blåse inn plastpartikler under høyt lufttrykk. Disse kan ende opp i havet, ofte forurenset av maling og metall.

En annen type plast har sitt opphav fra syntetisk tekstiler og vaskefiller, som ved hver vask avgir plastfiber av en størrelse på 0,5 millimeter eller mindre. Dagens renseanlegg er ikke i stand til å fjerne disse fibrene fra avløpsvannet, og dermed ender de i havet. Kosmetikk er en annen kilde. Den kan inneholde små plastpartikler, som på samme vis til sist skylles ut i havet.

og at handelsflåten dumper 640 000 plastgjenstander i havet hver dag. Med disse tallene i bakhodet, kunne man tro at hovedkilden til marint søppel finnes på havet. Men nei, de største kildene finnes på land! Man tror nå at 80 % av havets søppel er blåst på havet fra søppeldeponier, eller skylt på havet i elvene og ved stormavløp som renner gjennom de store byene.

Ekstreme naturfenomener som orkaner, jordskjelv, tsunamier (flodbølger) og jord- og leirras kan også sope med seg store mengder søppel fra land til sjøen. Dette ble godt illustrert i Japan etter jordskjelvet og den påfølgende tsunamien i mars 2011. Den tok med seg enorme mengder vrakrester ute på sjøen. De dannet en stor «flåte» som drev ut i og tvers over det nordlige Stillehavet. De japanske myndighetene antok at fem millioner tonn vrakgods ble skylt på havet, og av dette flyter 1,5 millioner tonn østover mot kysten av Nord- Amerika og Canada. Hvor mye søppel som totalt havner i verdenshavene er usikkert, men jeg har sett anslag så høye som ti millioner tonn hvert år, noe som tilsvarer mer en 27 000 tonn hver dag!

Når søppelet først har kommet på sjøen, sprer det seg sakte, men sikkert over hele kloden. Dette ble belyst så langt tilbake som i 1992, da en fraktebåt

på vei fra Hong Kong til Dacoma i Washington mistet 12 konteinere under en storm midt i Stillehavet. Den ene konteineren inneholdt nesten 30 000 små, gule plastender, grønne frosker og andre fargede leketøy – leker som senere ble funnet flytende eller i fjæra langt fra opprinnelsesstedet. Gjenfunn av disse endene ga faktisk et viktig bidrag til forskernes forståelse av de globale strømsystemene. Det samme gjaldt et lignende tilfelle med fem konteinere som gikk over bord under en storm like sør for Alaskahalvøya i 1990. De inneholdt 61 000 joggesko. Disse skoene ble senere funnet langs hele vestkysten av Nord-Amerika.

Mens mye av plasten som flyter rundt på sjøen er emballasje eller fiskeredskap, består en stor andel også av bitte små, ofte nesten usynlige partikler som er fem millimeter eller mindre i størrelse. Det er enten råvarer til plastindustrien

Et eksemplar av den sjeldne Hawaiimunkesel skjæresløsfragarnrestermistetiStillehavet.Foto: National Ocean and Atmospheric Administration

(NOAA),USA.

Ottar nr.5/2013.indd 5 12.11.13 08:58

6

Opprensking av tapte fiskeredskaper på fiskefeltene utenfor NorgeGjermund Langedal Norge har siden begynnelsen av 1980-tallet drevet med opprensking av fiskeredskaper som er tapt på fiskefeltene. Opprenskingsarbeidet er finansiert over statsbudsjettet. Prosjek-tet administreres og gjennomføres av Fiskeridirektoratet. For å unngå økning i den samlede mengden tapte fiskered-skaper på havbunnen, er det behov for å gjennomføre årlige opprenskinger. Uten slike tiltak vil problemet øke, grunnet fasthekting i tidligere tapte redskaper. Bare de tre siste årene er det tatt opp ca. 1000 garn hvert år, og i tillegg betydelige mengder andre redskaper og komponenter fra fiskeredskaper. Ved tap av fiskeredskap er norske fiskere pålagt å gjøre forsøk på få dem opp igjen, dersom dette er praktisk mulig, dernest melde tapet til Kystvaktsentralen. Denne informasjonen blir så brukt som et element i planleggingen av den årlige opprenskingen.

Uansett hvilke forhåndsregler som tas og hvor forsiktig fiskeren er i utøvelsen av fisket, må det tas høyde for at fiskeredskaper vil kunne gå tapt på den værharde kysten Norge har. Erfaring har vist at årsakene til tap i hovedsak

kan avgrenses til skipstrafikk, sterk undervannsstrøm, dårlig vær, fasthek-ting i tidligere tapte fiskeredskaper, og holdninger hos fiskerne. Innsatsen må derfor konsentreres om å redusere tap og fortsette med opprensking. Det er gjennomført flere prosjekter for å redusere tap og gjenfinne spesielt garn, men så langt har ingen prosjekter gitt noe resultat som bidrar i betydelig grad.

Fangsten av fisk og skalldyr som registreres når redskapene tas i opp-renskingen er varierende. Det kan skyldes ulike forhold, blant annet fangs-tilgang og begroing. Det er imidlertid liten tvil om at mengdene som tas i slik skjult beskatning er betydelig gjennom året. Det er imidlertid aldri blitt

registrert noen sjøfugl, men ett hval-kadaver og to seler er blitt registrert. Tar vi hensyn til hvor store mengder av fisk og skalldyr som unngår neddreping som følge av opprenskingen, er dette arbeidet sannsynligvis selv- finansierende.

Fra 2010 har Fiskeridirektoratet inngått et samarbeid med Norsk Fiskeriretur AS om innlevering av all fangst fra opprensingstoktet til gjenvinning. Innlevering av utrangerte fiskeredskap og bedre ivaretakelse av komponenter fra fiskeredskapene om bord har vist en økende trend, sammen med en mer generell interesse hos den enkelte fisker for å ta vare på havmiljøet.

Tau, kabler og liner fra noen dagers oppryd-dingpåfiskefeltenelangsfinnmarkskysten.Foto: Gjermund Langedal.

Ottar nr.5/2013.indd 6 12.11.13 08:58

7

En stor trusselDet er ikke mer enn 40 år siden at plast ble betraktet som en liten del av alt søppel. Det ble antatt at den ikke gjorde noen skade på miljøet – den var bare stygg å se på! Dette viser klart at man til å begynne med overså de negative virkningene plasten hadde. I tillegg var det en kraftig undervurdering av hvordan produksjonen og bruken av plast ville utvikle seg de neste førti årene. I dag er plast betraktet som en alvorlig trussel, både på land og i sjøen.

I sjøen har det etter hvert blitt dokumen-tert at truslene mot dyrelivet kan deles i to hovedgrupper: skadene som påføres ved at dyr spiser plast, og skadene fra innfiltring i taurester, emballasje og fiskeredskap. I de senere år har det også blitt påvist gifteffekter. I nesten alle tilfeller er slike skader til nå blitt dokumentert hos dyrene som befinner seg høyt oppe i næringskjeden, som fisk, sjøfugl, sjøpattedyr og havskilpadder.

Mange dyr forveksler plastpartikler med mat, siden formen og fargen på partik- lene ofte ligner på deres naturlige bytte. I Stillehavet eter fisk nesten 10 000 tonn plastavfall årlig fra den tidligere nevnte, store søppelløya. Plast er funnet i tarmen hos nesten alle havskilpadde-arter, og hos omtrent halvparten av alle arter av sjøfugl og sjøpattedyr. Havskilpadder spiser mye maneter, men forveksler ofte garnrester, plastposer, rester av isopor og liknende med disse dyrene – og dermed får de i seg plast i stedet. Dette kan føre til at tarmsystemet går tett, og økt opptak av giftstoffer, mens opptaket

av næringsstoffer minker. Dette kommer på toppen av andre trusler, ikke minst ulovlig fangst – hundretusener av voksne havskilpadder er blitt fanget som mat eller på grunn av det fine skallet. Skilpaddene trues også ved sanking av egg, bifangst i fiskeredskap, og ødeleggelse av områdene hvor de legger egg. Inntak av plast er en tilleggsfaktor som har ført til at seks av de sju arter havskilpadder er nå truet eller kritisk truet med utryddelse.

Det finnes mange rapporter om skader sjøpattedyr er blitt påført ved at de vikler seg inn i tau og fiskeredskap. Hos hval har vi foreløpig bare en begrenset dokumentasjon av interne skader som følge av at dyret spiser fremmede gjenstander. At dette forekommer, er det ingen tvil om. I et tilfelle fra mars 2012 ble det påvist en klump på nesten 18 kilo plastmateriale i en 10 m lang spermhval. Den ble funnet død på en strand i Spania. Klumpen viste seg å inneholde 59 artikler forbundet med den spanske frukt- og grønnsaksindustrien, bl.a. 30 kvadratmeter plast (brukt som drivhusdekke), 12 m tau, 4,5 m hage-slange, plastposer, blomsterpotter og en spraykanne. Denne plastpluggen hadde blokkert og punktert tarmsystemet, slik at hvalen døde av sult og interne skader.Blant sjøfuglene er det de som finner mat i overflaten og som eter plankton som er mest truet av plastmengdene.

Artikkelforfatteren med en havsule som har vikletseginnigarnresteriVesterålen.Foto: Rob Barrett.

For fugl som fanger fisk lenger ned i sjøen er en forveksling mellom byttedyr og plastgjenstander mindre sannsynlig. Undersøkelser av mageinnhold hos fugl har også vist at fuglene velger plastbiter som i form og farge ligner på byttedyrene. Et kort søk på Internett gir raskt treff på bilder og videoopptak av albatross og andre sjøfugl med magene full av plastgjenstander.

Hos arter som fôrer ungene med et oppgulp av mageinnhold, er disse gjenstandene også funnet i magene på ungene. De er ofte den direkte årsaken til at ungene dør – enten av skadene, ved punkteringer og betennelse i tarmsystemet, eller fordi de ikke får i seg nok mat. Plasten i magen gir dem en følelse av å være mett. En undersøkelse av havhest i Nordsjøen avdekket at hver fugl hadde i gjennomsnitt 0,33 gram med plastpartikler i magen. Det høres

Ottar nr.5/2013.indd 7 12.11.13 08:58

8

Rydding av marint avfall i TromsøområdetBo Eide Det har siden 2010 blitt ryddet en stor mengde marint avfall fra strender og kyst i Tromsø, fra selve Tromsøya til småviker på de ytterste øyene. Privatpersoner, padleklubber, lag og foreninger og skoleklasser har samlet søppel i fjæra, og Kystvakt, Kystverk, DSNO og renovasjonsselskap har stått for innkjøring og håndtering. Det er noe forskjell i hva en finner på Tromsøya, der såkalt tilfeldig avfall som flasker, dumpet søppel og emballasje dominerer, til yttersiden av Kvaløya der det er dominans av næringsrelatert avfall.

Strøm- og vindforhold gjør at kystlinjen vår her tar imot store mengder marint avfall, både kortreist og ting som kommer langveis fra. De siste årene er det funnet flaskeposter og andre ting med dokumentert opphav så langt unna som fra Skottland, Færøyane, vestkysten av Danmark og Russland. En stor del av det en finner langs ytterste kyst kommer fra marin virksomhet, med stort innslag av avfall fra fiskeflåten. Mye er norsk, men en relativt stor del har åpenbart utenlandsk opphav. I Rekvika i Skulsfjord er det siden 2010 plukket og registrert nesten 47 000 individuelle biter med marint søppel på en strand på 100 m lengde. Denne stranda er en av syv norske strender som registreres med OSPAR-metodikk. Dett er en metode for

registrering av strandsøppel som brukes i hele Europa. Stranda blir ryddet og registrert to ganger årlig, og resultatene blir formidlet til Miljødirektoratet, som bruker tallene i sitt arbeid med marint avfall. Det vi finner mest av i Rekvika er taustumper under 50 cm, med 16 000 biter; diverse plastbiter under 50 cm, med 53 000 biter, plastkorker av diverse slag med hele 5700 funn, og større taubiter, med 2800 funn. Det er ellers funnet alt fra hårbørster, sprøyter (56) og pillesker, til lightere (143 stk.), sko (43 stk.), og penner (47 stk.) på den samme stranda. Anslagsvis 95 % av det innsamlede avfallet er av plast.

Etter initiativ av Fylkesmannen og Fylkeskommunen er det fra våren 2013 satt i gang et toårig prosjekt med rydding av de mest forsøplede lokalitetene langs kysten i de tre kommunene Balsfjord, Tromsø og Karlsøy. Om lag 35 steder er foreløpig pekt ut, og skal ryddes for marint avfall i løpet av prosjektperioden. Prosjektet, som allerede er godt i gang, har følgende deltakere: Fylkesmannens miljøvernavdeling i Troms, Troms Fylkeskommune, Balsfjord, Tromsø og Karlsøy kommuner, Fiskarlaget nord, Kystverket, Fiskeridirektoratet, Kystvakten, og renovasjonsselskapet Remiks.

EnskoleklasserydderfjæreiSkulsfjord.Herhar de fylt 60 søppelskker i løpet av dagen. Foto: Bo Eide.

Ottar nr.5/2013.indd 8 12.11.13 08:58

9

lite ut, men det tilsvarer faktisk en stor middagstallerken med plastbiter for deg eller meg!

Noen plastbiter er så små at de kan utgjør en trussel for dyrene som lever på havbunnen. Laboratorieforsøk har vist at blåskjell kan ta til seg plastpartikler på 3–10 µm, og at fotosyntese hos marine alger kan svekkes av bitte små partikler av isopor-liknede plast. Vår viten om effektene av de minste partiklene er imidlertid svært begrenset, og mer arbeid trengs for å dokumen-tere eventuelle effekter på marine organismer.

Forgifting er en ytterlig trussel. Noen plasttyper inneholder giftstoffer som kan drepe eller forårsake nedsatt reproduksjon hos fisk, skalldyr og andre marine organismer. Noen partikler inneholder farlige kjemikalier i konsentrasjoner som er mer enn en million ganger høyere enn i sjøvann.

FiskeredskapTil tross for de enorme mengder søppel som flyter i havet, utgjør tapt, forlatt eller dumpet fiskeredskap en av de største farene. Det kan være garn, teiner, iler, tau, liner og fiskekroker.

Fiskeredskapene er ikke farlige bare for marine dyr, men også for båter i alle størrelser. De kan få tau eller lignende i propellen, eller suge plastposer eller presenninger inn i sine kjølevannsinn-tak. I 2008 måtte 286 skip berges i britisk farvann av slike årsaker. Det medførte en kostnad på 17 millioner kroner. Å reparere slike skader, og erstatte tapt redskap, fører også til store kostnader for rederne, både økonomisk og i form av tapt tid. Plastposer, oljefat, plastdunker og lignende kan også henge seg opp i fiskegarn eller bli tatt i trål, og medføre mye trøbbel. På Shetland utgjør kostnadene av marin forsøpling en årlig utgift for fiskerne på mellom 5 og 25 millioner kroner (og kanskje så

mye som 100 millioner), eller opp til 5 % av inntekten fra fiskeriene. I Bohuslän i Sverige er den årlige kostnaden til fiskerne av marin forsøpling beregnet til mer enn seks millioner kroner.

En rapport fra 2005 viste at omtrent 25 000 garn med en totallengde på 1250 km går tapt i europeiske fiskerier hvert år – med vilje eller ved rene uhell. For marine dyr utgjør slike tapte redskap og andre flytende gjenstander en betydelig fare. Pakkeband er nevnt som spesielt farlig. De er sterke, og brytes ikke ned av saltvann, lys eller varme. De brukes overalt, og forekommer ofte i sjøen som sløyfer eller løkker. Fisk, pattedyr og sjøfugl kan vikle seg inn i

EnpågåendeundersøkelseiNordjøenviserat en stor del havhest har store mengder plastrester i magen. Her er mageinnhold av et individ funnet død i Nederland. Foto: J.A. van Franeker, Wageningen IMARES.

Ottar nr.5/2013.indd 9 12.11.13 08:58

10

EU-prosjektet CleanSea – mot et rent, avfallsfritt europeisk marint miljø

Dorte Herzke

Forsøplingen representerer en stor utfordring for økonomi, samfunn og trivsel i befolkningen i hele Europa. Havforsøpling er identifisert som en faktor for å beskrive God Miljøstatus (Good Environmental Status – GES) i henhold til EUs rammedirektiv for marin strategi (Marine Strategy Fra-mework Directive, MSFD). Europa har som mål å oppnå God Miljøstatus innen 2020. CleanSea er et stort, flerfaglig EU-prosjekt, og det første forsknings-prosjektet i EUs 7. rammeprogram som har forsøpling av havene som tema. Det tar særlig for seg de fire havene som grenser til Europa. Prosjektet har som mål å gi nøkkelkompetanse og redskap for overvåkning av marint avfall og tiltaksplaner mot forsøplingen. Det skal gi forbedret kunnskap, metoder og redskap til EU sine medlemsland og andre interesserte, slik at man kan definere, overvåke og oppnå et marint økosystem fritt for farlige avfalls- mengder.

Det vil bli brukt avanserte teknikker innenfor feltene økotoksikologi, analytisk kjemi, satellittfotografering, oseanografisk modellering, marin overvåking og tester av biologisk nedbrytning av materialer. Dermed blir det mulig å undersøke fordelingen av marint avfall, hvilken skjebne det får, og hva slags påvirkninger det gir. CleanSea inkluderer partnere fra forskjellige fagområder. De skal vurdere både økonomiske, samfunnsmessige og miljørelaterte utfordringer. Norsk Institutt for Luftforskning (NILU) er ansvarlig for å samle inn data fra plastikk-funn i Nord-Atlanteren. Vi skal undersøke mageinnholdet i marine fugler, spesielt havhest, gjennomføre kje-misk analysere av plast og vevsprøver, og identifisere kjemisk sammensetning av plasten som blir funnet i fuglene. Fire universiteter, fem forskningsin-stitutter, seks små og mellomstore bedrifter, en NGO og et nettverk av kystkommuner fra 11 EU-medlemsland deltar i CleanSea prosjektet. Prosjektet ledes fra Universitetet i Amsterdam, Nederland, og har en totalkostnad på nesten fire millioner euro. NILU er den eneste partneren fra Norge, og vil gjerne virke som en kontaktflate for norske forskningsmiljøer mot CleanSea. CleanSea startet i januar 2013, og varer til desember 2015. Prosjektansvarlig for NILU er Dr. Dorte Herzke. Les mer på www.cleansea-project.eu.

garnrester eller andre plastgjenstander, med skade eller død som følge. En innfiltring i marint søppel kan begrense dyrets bevegelse, og føre til kveling, utmattelse, sult, drukning, økt sårbarhet for predasjon, eller skade. Kuttskader kan lett infiseres.

Hvor mange dyr som blir fanget i garnrester og lignende er ukjent, men det dreier seg sikkert om mange hundretusener hvert år. I en under- søkelse i Alaska tidlig i 1980-tallet ble det beregnet at mellom 50 000 og 90 000 pelssel døde hvert år som resultat av marin forsøpling. Sjøfugl er også utsatt. I Norge bygger havsuler reir av materiale de finner flytende på sjøen, inklusiv taurester. Jeg har mange ganger måtte kutte unger eller voksne løs når jeg har besøkte koloniene. Noen ganger er det for sent. I en koloni i øst-Canada var det en klar sammenheng mellom mengden tau og garn i reirene og omfanget av torskefiskeriene i det samme farvannet. Etter at torskefisket ble stengt på Grand Banks i 1992, gikk andelen reir med innebygd fiskegarn og -tau ned fra mer enn 70 % til det halve i løpet av 18 år.

Tapte fiskegarn eller -ruser kan fortsette å fange fisk og skalldyr i lang tid. Dette såkalte «spøkelsesfisket» kan føre til reduksjon i en fiskebestand, og dermed gjøre bestanden mindre bærekraftig på langt sikt, ved at reproduksjonen blir redusert. For eksempel er «spøkelsesfangst» av en kommersiell krabbe i Louisiana beregnet til 4–10 millioner krabber hvert år. Dette utgjør et direkte tap for krabbeindustrien. Foto: Stephanie Wright, University of Exeter.

Ottar nr.5/2013.indd 10 12.11.13 08:58

11

Globalt taper hummerfiskeriene mellom 1 og 1,5 milliarder kroner som resultat av fangst i «spøkelsesreskaper». Disse garnene fanger også dykkende sjøfugl, og et tilfelle nordvest i USA ble det funnet døde sjøfugl i 14 % av de forlatte garnene som ble fjernet fra Puget Sound.

Søppel i fjæraEn kort tur i fjæra viser raskt hva som menes med marin forsøpling. Der finner en gjenstander av alle slag, noen ganger i store mengder. Man anslår at omtrent 15 % av den marine forsøplingen land- er langs kysten. Slik opphopning av søppel er ikke bare et etisk problem. Der turistindustrien er avhengig av rene omgivelser, kan det også være et økonomisk problem, i tillegg til å representere en viss helsefare gjennom sprøytespisser, annet medisinsk utstyr og glass- og metallbiter. I Nederland og Belgia brukes det nå mer enn 80 milli-oner kroner hvert år til opprenskning av strender, og i Storbritannia brukes det nesten 150 millioner kroner. Også i Norge er det nå økende fokus på forsøpling på strendene, med årlige ryddeaksjoner fra Hvaler i sør til Svalbard i nord.

Målet for disse aksjonene er ofte todelt. Det ene er ren estetikk, å gjøre strendene rene og attraktive, bl.a. for turister. Den andre er å forhindre negative

påvirkninger på faunaen. På Svalbard er det for eksempel ikke sjelden at man finner rester av rein som har rotet geviret fast i tauverk eller lignende. Også mindre dyr kan bli påvirket av søppelet. Adferden hos organismene som lever i fjæra kan bli forstyrret av alle fremmedelementene, og i varmere strøk, der havskilpadder legger egg, kan avkommet bli forhindret å nå sjøen etter klekking.

Flytende gjenstander kan også bære med seg fremmede arter over store avstander. Det finnes mer enn 150 arter som er direkte assosiert med flytende plast – mange rur, skjell, børsteorm, kalkalger, m.m. – og noen av disse havner i fremmede farvann. Her kan de etablere seg, og utgjør en trussel for de lokale plante- og dyresamfunnene.

Finnes det en løsning?Lokalt kan man rydde strendene. Den internasjonale strandryddedagen avholdes hver høst, og i 2011 deltok over 600 000 mennesker i 108 land. I Norge ryddet i overkant av 10 000 frivillige 300 km strender under Strandryddeagen i 2013. I løpet av 16 000 arbeidstimer ble 116 tonn plast og søppel fjernet. Man kan også prøve å fjerne søppel på havbunnen, slik det er blitt gjort langs norskekysten av Fiskeridirektoratet, ved årlige oppryddingstokt etter tapte fiskeredskaper. Videre kan man oppfordre fiskerne til å ta bedre vare på sine bruk. Alt dette er tiltak som er hederlige og nyttige hver for seg. Marin forsøpling er likevel et enormt problem, som spenner over grensene mellom land og kontinenter. I tillegg faller problemet inn under flere forvaltningsområder – bl.a. hav, kyst, søppelhåndtering på land, industri og skipsfart for å nevne noen.

Dennetjeldenfikkentragisksultedødetteråha forviklet seg i en plastring. Foto: Craigh Nash.

Ottar nr.5/2013.indd 11 12.11.13 08:58

12

For å få bukt med forsøplingen, er det nødvendig med en bred, internasjonal forståelse for problemet, og felles, globale tiltak for å redusere omfanget. En rekke internasjonale konvensjoner og avtaler må inngås og ratifiseres av alle land, og det sier seg selv at dette er og blir svært vanskelig. Selv om alle er enig om å hindre utkast av avfall, sikre dekkslast bedre, og unngå tap av fiskebruk i havet, er det umulig å forhindre store naturkatastrofer som vil føre til utslipp på havet.

Det finnes en lang rekke internasjonale avtaler som tar for seg problematikken, for eksempel MARPOL-forskriftene fra 1983 om å begrense forurensning fra skip, eller London-konvensjonen av 1972 som er en «overenskomst om bekjempelse av havforurensning ved dumping av avfall og annet materiale». I 2003 ble et globalt initiativ som tok for seg marin forsøpling diskutert i FN. I 2012 ble emnet diskutert på FN-konfe-ransen om bærekraftig utvikling i Rio (Rio+20), og marin forsøpling ble satt høyt på den globale liste av prioriterin-ger for en bærekraftig utvikling. Det spørs om det er nok. Det er grunn til å tro av problemet vil øke, og ikke minke med årene – slik at vi, alle sammen, må handle nå, og forsøke å gjøre vårt for å hindre mer forsøpling og lidelse blant millioner av dyr. Alle kan bidra med noen enkle grep: 1) minsk bruken av plast i hverdagen (bruk tøyposer istedenfor plastposer neste gang du handler), 2) kast plast riktig (kildesorter), 3) ikke kast søppel i det fri, og 4) ta med deg søppel du finner i naturen, selv om det ikke var du som kastet det.

Anbefalt lesestoff og video:Hals, P.I. med fl. 2011. Kunnskap om marin søppel i Norge 2010. TA2753 2011. Kan lastes ned fra http://www.klif.no/no/Publikasjoner/Publikasjoner/2011/Februar/Kunnskap-om-marint-soppel-i-Norge/

Les mer om strandryddeagen på http://ryddenstrand.no/

Og her er en video som illustrerer hvordan marint søppel truer sjøfugl på en øy i Stillehavet http://www.youtube.com/watch?v=MN8JYhByVYg eller http://midwayfilm.com

Rob Barrett er førsteamanuensis ved Tromsø Museum – Universitetsmuseet og forsker på bestands-dynamikk, ernæring og hekkesuksess hos sjøfugl i den

sørlige Barentshavet, med hovedbase på Hornøya utenfor Vardø. Han deltar i det nasjonale overvåkningssamarbeid SEAPOP (se www.seapop.no). E-post: rob.barrett@uit.no

Gjermund Langedal er seniorrådgiver ved Fiskeridirektoratets utviklingsseksjonen i ressursavdelingen. Seksjonens ansatte arbeider med forvaltningsplaner

for norske havområder, konkurrerende bruk av havet, areal- og verneplaner og i utviklingen av mer selektive og miljøvennlige fangstredskap. De leder også forskningstokt og opprydning av tapte redskap.E-post: gjermund.langedal@fiskeridir.no

Bo Eide er rådgiver i Tromsø kommune, plankontoret, og jobber blant annet med oppgaver innen vilt- og utmarks- og miljøforvaltning. Han er ansvarlig for flere

mindre prosjekt tilknyttet strandryd-ding og innsamling av plastavfall.E-post: bo.eide@tromso.kommune.no

Dorte Herzke er seksjonsleder og Seniorforsker ved NILU, Tromsø. Hun er ansvarlig for metodeutvikling og analyser av persistente organiske forurensnin-

ger og nye komponenter som bromerte flammehemmere og fluorerte stoffer i biologisk materiale fra arktiske strøk samt forbruker produkter og matvarer. Herzke deltar i en rekke forskjellige prosjekter, eksempelvis i studier av organiske miljøgifter i mat, rovfugl-egg, polarmåke og sel.E-post: dhe@nilu.no

Foto: Konstanse Karlsen.

Ottar nr.5/2013.indd 12 12.11.13 08:58