rogn fra filetering av sild (nvg)rogn fra filetering av sild (nvg)- … · 2012-08-03 · romania...

Rogn fra filetering av sild (NVG)Rogn fra filetering av sild (NVG)-Muligheter og utfordringer

Forprosjekt RUBIN 2009p jStein Ove Østvik

SINTEF Fiskeri og havbruk ASg

SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1

Økende volum av sild og økt andel fileteringØkende volum av sild og økt andel filetering

Eksportkvantum og andel sild til filet

400

500

600

40 %

50 %

60 %

200

300

400

20 %

30 %

40 %

Hel sild, kvantum

Filet sild, kvantum

Andel f iletert

0

100

200

0 %

10 %

20 %

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009


Rognutvikling - modningRognutvikling modning2,5

1,5

2

Rognkorn, diameter(mm)Rognkorn volum

0 5

1

Rognkorn, volum(mm3)Vekt (mg)

0

0,5

J A S O N D J FSv

ellet

20 0 %

25,0 %

Sv

15,0 %

20,0 %

ogn

i hun

sild

5,0 %

10,0 %

Ande

l ro


0,0 %5-9-05 25-10-05 14-12-05 2-2-06 24-3-06

Dato

Rognutvikling - modningRognutvikling modning


70000

50000

60000

40000

50000

tonn

20000

30000t

0

10000

35 37 39 41 43 45 47 49 52 2 4 6 8 10 12

UkenummerData fra


ukekvantum, tonn Sildesalgslaget

KvantumspotensialeSept – Nov: 4500 tonnDesember: 1700 tonnKvantumspotensiale Januar: 6600 tonnFebruar/mars: 4100 tonn

Kvantumspotensiale

Totalt, sesong: 17 000 tonn

1600

1800

2000 Kalkulert fra:

R t ikli (%)

800

1000

1200

1400

Tonn

/uke

-Rognutvikling (%)-Fangstmønster (uke)-40 % filetering

200

400

600

800T

-50/50 % hunn/hann

035 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 52 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Uke-nr 2008-2009


Næringsrikt råstoffNæringsrikt råstoffDato for rognuttak 31.10.2007 12.12.2006 22.01.2007R t d l t t lt ild (h h ) 2 70 % 4 % 5 70 %Rognprosent, andel av totalt sild (hun+han) 2,70 % 4 % 5,70 %Rognprosent, kun hunfisk (x2 est) 5,4 % 8,0 % 11,4 %

Protein (Total N*6 25) 24 4 % 26 5 %Protein (Total N 6,25) 24,4 % 26,5 %Fett 6,1 % 6,3 %Aske 2,0 % 1,8 %Tørrstoff 31,7 % 34,6 %

EPA 20:5n-3 (mg/g fett) 59 70DHA 22:6n-3 (mg/g fett) 148 187

Fettfordeling, Triglyserider (% av totalt fett) 13,3 % 14,4 % 13,3 %Fettfordeling, Fosfolipider (% av totalt fett) 69,2 % 75,2 % 74,4 %

Utvalg av analyseresultater for næringsinnhold, fettfordeling og EPA/DHA,


samt andel rogn fra tre ulike råstoffuttak i tidligere prosjekt (Østvik et. al. 2008).

Fettsyreinnhold i silderogn av NVG ved økende rogndiameter (modning) er vist i kurvenetil t T t ffi h ld i ild i f h ld til j ittli di t i t


til venstre. Tørrstoffinnhold i silderogn i forhold til gjennomsnittlig egg-diameter er vist i kurvene til høyre (Kurita et. al. 2003).

Marked silderogng

60000

70000

80000

40000

50000

60000

um, t

onn

FrystKonservert

10000

20000

30000

Kva

nt Totalt

0

10000

1976

1978

1980

1982

1984

1986

1988

1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 2 2 2

År

Global produksjon/handel med silderogn. Basert på FAO Statsitikk www.fao.org.


Global produksjon/handel med silderogn. Basert på FAO Statsitikk www.fao.org.

Viktigste markederViktigste markeder

Japan Hvor spesifikk er etterspørsel JapanHviterusslandRussland

p pøetter silderogn?Silderogn – lodderogn; supplerer/substituerer

Ukraina/RomaniaØst-Europa forøvrig

supplerer/substituerer hverandre?..andre typer rogn?

EU forøvrig??????


JapanJapan


Forts JapanForts. Japan

J k i t ild 2004 2007 9 000 14 000 t /åJapansk import av silderogn 2004-2007 = 9 000-14 000 tonn/årTidligere tradisjonelle produkter som saltet silderogn (shio kazunoko) og som ”roe on kelp” (kazunoko kombu). Et d kt k til tt ( jit k k k )Et nyere produkt er smakstilsatt rogn (ajitsuke kazunoko). Mer og mer smakstilsatt rogn – mindre tradisjonelle produkterAnnen oppdeling av markedet:

Gaveprodukter – tradisjoneltSupermarkeds-produkter – nye generasjoner og voksende marked

Atlantisk rogn er ansett for å være mindre attraktiv enn stillehavsrogn. g gKan forvente mindre tradisjonspreget etterspørsel – lettere tilpassing for nye råstoffkilder?!


Hviterussland Russland UkrainaHviterussland, Russland, UkrainaSilderogn, lodderogn, annen rognForedlede produkter

Kremost med saltet silderognSanta Bremor, Hviterussland

Silderognsalat (balcanik) fra Gusto, Romania (www.gusto.ro)


Rognprodukter fra bedriften Negro 2000 i Romania (www.negro2000.ro)

Silderogn og lodderogn supplerer/substituerer hverandre

I Japan kom vel lodderogn som substitutt til silderogn


Opplysninger og estimater fra ulike muntlige kilder:

Irland: Produksjon av ca 1 400 tonn silderognIrland: Produksjon av ca 1 400 tonn silderogn Danmark: Produksjon av ca 1 800 tonn silderognT kl d P d k j 300 t ildTyskland: Produksjon av ca 300 tonn silderognUK (Skottland/Shetland): Produksjon av ca 500 tonn silderognsilderognNederland: Produksjon av silderogn

Norge: Est 2009 400-600 tonn


Produkter: Halvfabrikat fra norsk industriProdukter: Halvfabrikat fra norsk industria) Fryste rognsekkerb) Løb) Løs rogn


Løs-rogn-prosessLøs rogn prosess

Prinsippskisse for lodderognanlegg slik det var utviklet på 80-tallet


pp g gg p(Tangstad & Børresen 1983).

Minst tre leverandører av prosesslinje for løs rognMinst tre leverandører av prosesslinje for løs rognDantech Danish Technology Center (DK)T t k h ltd (I l )Traust know-how ltd. (Isl.)Mesterfisk (Stefan Jonsson) / Per Marine AS (Per Otto Breivik) (Isl /No)(Per Otto Breivik) (Isl./No)..


RognsekkerRognsekker


EgenskaperEgenskaper

CrispiCrispiSvellet….?R k t l ?Rognkorn-størrelse?Andel fritt vannFFargeSaltinnholdF /l kFryst/lakeFrysemetode/pakking


UtviklingsområdergMarkedskunnskap, som for eksempel de ulike markeders preferanser for ulike kvalitetskriterier, hvilke anvendelser rogna benyttes til, løs rogn eller rognsekker, substitutter og konkurranseforhold samt relaterte pris og kvantumspotensialkonkurranseforhold, samt relaterte pris- og kvantumspotensial. Kunnskap og metoder for hva som påvirker rognas kvalitet (biokjemiske og biologiske forhold), og hvordan dette eventuelt kan styres gjennom produksjonsprosesser Dette gjelder for eksempelstyres gjennom produksjonsprosesser. Dette gjelder for eksempel egenskaper som kan knyttes opp til modning som svellingsgrad, konsistens/”crispiness”, dreneringsevne for fritt vann samt utseende/farge. Det å kunne øke tidsvinduet for utnyttelse av rogna vil være viktig.Videreutvikle teknologien for uttak av rogn fra filetering og videreVidereutvikle teknologien for uttak av rogn fra filetering og videre transport, slik at dette skjer med høyt utbytte og lite skade på rognsekk. Teknologi for automatisert sortering av rogn fra øvrige fraksjoner g g g g j(melke). Produksjonsprosess for løs rogn kan være aktuell å effektivisere og videreutvikle med hensyn på utbytte, drenering av fritt vann, egenskaper for rognprod ktet og effekti itet


egenskaper for rognproduktet og effektivitet. Andre anvendelser og produkter

Marked – Teknologi – Biokjemi - BiologiMarked Teknologi Biokjemi Biologi


Takk for oppmerksomheten!


rogn fra filetering av sild (nvg)rogn fra filetering av sild (nvg)- … · 2012-08-03 · romania...

Documents