bistandsaktueltfagblad om utviklingssamarbeid . nr.1 . 1999

� Det er gode tider for bistandsekspertene iSarajevo - der hvite jeeper kjører i kø gjen-nom sentrumsgatene. Etter krigen harutenlandske eksperter og diplomaterstrømmet til Bosnia og utgjør i dag en stabpå langt over tusen mennesker.

� Samlet koster de utenlandske eksperteneover en milliard kroner årlig i lønninger,boliger, biler, hjemreiser, etc. Dette erdobbelt så mye som de totale kostnadeneved omlag 70 000 hus som er satt i standsiden krigen.

� Utenlandske overføringer til Bosnia utgjør2000 kroner per innbygger per år. I fattigeafrikanske land er det snakk om 200 til300 kroner per person i året.

Bistandsaktuelt har besøkt det krigsrammedelandet. side 16, 17 og 18

Hjelper norsk bistandde allerfattigste?side 5

Freds-korpset må leggesom, menerUDside 7

Savimbitrapperoppi Angolaside 14

KN vannerdemokratii tørre Maliside 15

KRONIKK:Bistandmed byfobiside 20

FOTO: ODD IGLEBÆK

Forsker-kritikk av NGO-støtte«Bistandsgivere lager speilbilder av seg selv i mottakerlandene»– Når donorene overfører store beløptil frivillige organisasjoner i et annetland, må det tenkes nøye igjennomhvilken type sivil sektor man bidrar tilå skape, sier utviklingsforskeren TerjeTvedt (bildet).Han mener at norske og internasjo-

nale bistandsorganisasjoner, som of-test, skaper «speilbilder» av sitt egetorganisasjonssamfunn i mottakerlan-dene. De er dessuten lite bevisst på

hvordan utbyggingen av frivillige orga-nisasjoner (NGOer) kan svekke offent-lig sektor.Vestlig bistand kanaliseres i stadig

større grad gjennom frivillige organisa-sjoner, mens det totale bistandsvolu-met minker. I Norge utgjorde de stat-lige bistandsoverføringene via norskeog utenlandske frivillige organisasjo-ner over 2 milliarder kroner ifjor.

side 4

Bistands-bonanza i Bosnia

A-post

RETURADRESSE: Bistandsaktuelt,

boks 8034 Dep., 0030 Oslo.

TEMA: MIKROFINANS

Angriper myter om mikrokredittInternasjonal ekspertise er kritisk til mikrofinans-satsingen i fattige land. – Mytene om mikrokreditt-suksessene ermange, men det meste er feil, fastslår seniorrådgiver RichardRosenberg i donorenes ekspert-gruppe CGAP. Norsk bistandssatsing på mikrokreditt har vokst seg sterk

de siste årene. I dag er over 700 millioner norske kroner satti sirkulasjon i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Utenriksdepartementet legger nå den norske satsingen

under lupen. side 8, 9, 10 og 11

ALEXANDRIA:

Gigant-biblioteketreiser seg Rundt 1000 personer – blant dem elektroingeniøren Doha Salah elGuerzawi (bildet) – arbeider dag ognatt med å sluttføre det gigantiskeAlexandria-biblioteket i Egypt, somer tegnet av norske arkitekter ogstøttet av NORAD. side 12 og 13

februar 99

FOTO: REIDUN ROALD

Utgittav NORAD

KirkensNødhjelps repre-sentant i Mali,Valbjørg Hoaas.

DEB

ATT

2 . MENINGER 1/99 • bistandsaktuelt

Ansvarlig redaktør:Raymond Johansen

Redaktør:Gunnar Zachrisen

E-mail:gunnar.zachrisen@norad.no

Journalister:Bibiana Dahle Piene

Odd Iglebæk

Redaksjonsråd:Karen Brit Feldberg,

Høgskolen i Oslo,

Patrik Ekløf,

Fellesrådet for Afrika,

John Jones,

Diakonhjemmets

Internasjonale Senter,

Bjørn Johannessen,

underdirektør NORAD

Postadresse:Boks 8034 Dep.,

0030 Oslo

Kontoradresse:Tollbugt. 31, Oslo

Telefon sentralbord:

22 31 44 00

Telefon redaksjon:

22 31 46 47/

22 31 46 46

Fax: 22 31 44 74

Design / produksjon:OK grafisk byrå as

Trykk:Media Øst Trykk AS,

Lillestrøm

Abonnement:Bistandsaktuelt,

c/o Norsk Fredskorpssamband

Drift A/S, boks 6747

St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Telefon: 22 99 46 00.

Fax: 22 99 46 01.

Abonnementet er gratis.

Artikler i Bistandsaktuelt

uttrykker ikke nødvendigvis

et offisielt syn.

Utgiver:

ISSN 1501-0201

Redaksjonen avsluttet:

29. januar 1999

nr. 1/99 – 2. årgangFagblad om utviklingssamarbeid

bistandsaktuelt

MÅNEDENS SITAT:

«Begivenheterer nyheter,langsiktigetendenser erdet sjelden.» Fredsforsker Nils Petter Gleditsch i Aftenposten 12. januar 1999.

Er kvinnerettet bistand luksus?AV KARI METTE MONSENForholdet mellom kjønnene er vik-tig for å forstå hvordan makt og pri-vilegier er fordelt i et samfunn.Norsk bistand skal bidra til en merrettferdig fordeling av godene i ver-den, noe som ikke lar seg gjøre hvisikke kvinnene får delta i den økono-miske og sosiale utviklingen på liklinje med menn.

Utenriksdepartementet ga i au-gust 1997 ut heftet «Strategi forkvinne- og likestillingsrettet utvik-lingssamarbeid». Strategien basererseg på mange års erfaring fra bi-standssamarbeid og på anbefalinge-ne fra Kvinnekonferansen i Beijing.Dette heftet gir gode retningslinjerfor alt bistandsarbeid.

De frivillige organisasjonene ermed på å implementere norsk bi-standspolitikk. For å få det til er detbehov for økt generell kompetanseom likestilling og årsaker og sam-menhenger hos bistandsarbeidere.Bistandsprosjektene har ulike kon-sekvenser for kvinner og menn. Oftetrekkes konklusjoner på feil grunn-lag. Organisasjon A tror at kvinnenei land B ikke er interessert i jobb hvisde ikke søker, mens faktum er atkvinnene aldri ble informert om deledige jobbene.

Det er ofte slik at vi ikke nårfram til kvinnene med de sammekanalene som vi bruker for å nåmenn. Skal vi mobilisere kvinner,må det gjøres med egne tiltak og ikvinnenes egne miljøer. Mye av denhumanitære bistanden har kvinnerog barn som målgrupper. Utfor-dringen ligger i å sikre at kvinneneslokale erfaringer legges til grunn forprosjektene.

Fortsatt eksisterer det holdning-er blant bistandspersonell som atdet å snakke om likestillingsper-spektivet i et krigsherjet land, erluksus. Med andre ord skal menne-ne først sørge for fred, gjenoppbyg-ging og økonomisk vekst før kvinne-nes rolle skal drøftes. Med en slikholdning sier man at kvinners ret-tigheter ikke er menneskerettighe-ter, men en luksus for Vestens kvin-ner.

Det er i dag bred internasjonal

enighet om at likestilling mellomkjønnene er et bidrag til og en forut-setning for bærekraftig utvikling.Dette ser også de fleste norske bi-standsarbeidere helt klart. Proble-met er å vite hvordan en i praksis bi-drar til likestilling. De land vi harbistandssamarbeid med har oftekvinneundertrykkende tradisjoner.Det er stor enighet om at kvinneneskal med i såvel planlegging somgjennomføring av prosjekter, men ipraksis er det vanskelig. Kvinner harofte nok med å sørge for mat til segselv og familien og lite tid til å dis-kutere demokrati og deltagelse. Deer heller ikke vant til å tenke på segselv og på egne behov og vil ofte havanskelig for å uttrykke hva slagsendringer de ønsker. I hvert fall hvisdet er snakk om behov utover detsom vil lette den daglige børa.

Det er bra at NORAD sier så klartat kvinnene skal med. Da kan ikkede som jobber med bistand gjemmeseg bak tradisjonene i de landene deopererer. Det må jobbes offensivt forå trekke kvinnene med. Og der er allgrunn til å være på offensiven. Bi-stand er viktig for å få en mer rett-ferdig fordeling av verdens goder.Norske bistandsarbeidere kan ikkeog skal ikke endre folks holdningerog atferd, men de skal være katalysa-torer. Er de defensive, hindrer deden demokratiske utviklingen i etland i stedet for å fremme den.

De frivillige organisasjonene måfortsette skoleringsarbeidet påkjønnsbevisst planlegging og kon-sekvensanalyse for å bedre kvali-teten på bistanden. De må også sepå rekruttering og likestillings-perspektivet i egne organisasjo-ner:

Hvem er det som leder «Defem store» i Norge? Hvor mangekvinnelige stedlige representan-ter finnes i forhold til menn? Enpatriarkalsk organisasjon signali-serer ikke likestilling. NORAD måfortsette å støtte initiativer somfremmer deres egen strategi. I detligger også at de må kunne stoppebevilgninger til prosjekter somikke fremmer likestilling. Det erbehov for bedre rapporteringsru-tiner og NORAD burde kommemed noen helt klare kriterier sommå oppfylles for at et prosjektskal få støtte.

Arbeidet for likestilling er enlang prosess. Det er ikke tid til åsomle lenger. Bistandsorganisa-sjonene har ikke rett til å lure ver-ken norske skattebetalere ellermålgruppene for bistandsprosjek-ter med å overse det som UD skri-ver i innledningen til strategien;«Utviklingen kan ikke bli bære-kraftig hvis ikke kvinnene deltarfullt ut i utviklingsprosessen ogfår del i fremskrittene som gjø-res.»

Hjelpeorganisasjonene må også se på seg selv. Patriarkalske organisasjoner signaliserer ikke likestilling,skriver artikkelforfatteren.

Kari Mette Monsen har vært Gender Adviser(kvinnekoordina-tor) for Norsk Folkehjelp i Angola.

’’Fortsatt eksistererdet hold-ninger blantbistandsper-sonell somat det åsnakke omlikestillings-perspektiveti et krigs-herjet land,er luksus.

Tollbugt. 31, Oslo.

Åpningstid: 12-15.

Tlf.: 22 31 44 53. Fax: 22 31 44 74.

Epost: informasjonssenteret@norad.no

Interessert i mennesker på flukt?

�� $������������������ ����������%��%����� �����������

�������������� �������%��"��%��! ��#�� �������"�����������%����������������������

��������� � �������%��"������ �������������������������������������������������� �������������

�������������������������������� ��������%��������������%��������������������������������$�������%����������������������

rett på sakbistandsaktuelt • 1/99 FASTE SPALTER . 3

Det krigsherjede AngolaBorgerkrigen i Angola har blusset opp igjen, tusener er

drept og titusener er drevet på flukt i sitt eget land. I

byer som Luena og Kuito bor folk i overfylte flyktninge-

leirer. Avlingene og maten ble igjen ute på landsbygda. I

tillegg til sulten lever de i en uutholdelig frykt for at de

skal bli de neste ofrene i denne meningsløse krigen. Det

rustes opp og alle fordømmer krigen, i sterke ordelag.

FNs sikkerhetsråd har fattet sine beslutninger og beslut-

tet at de skal lese teksten for UNITAs mangeårige leder

Jonas Savimbi. Avanserte våpen fra både Tsjekkia og Sør-

Afrika blir smuglet inn. Lykkejegere og leiesoldater har

også gode vilkår i denne krigen. En som ikke har gode

vilkår er derimot FN-utsendingen Diallo fra Guinea

Conacry, generalsekretær Kofi Annans håndplukkede

mann. Han har jobbet lenge for å komme i kontakt med

Savimbi for å fortelle ham hva verdenssamfunnet mener

om at han igjen har startet en borgerkrig. Fordømmel-

sen er massiv og det brukes sterke ord. Det fremsettes

trusler.

Men har Savimbi egentlig noe å frykte? Vil verdenssam-

funnet reagere på noen annen måte enn med fortsatte

papirresolusjoner? Nei,

sannsynligvis har de nok

med Saddam Hussein og

Slobodan Milosevic. Og

det er neppe graden av

grusomhet som er utslags-

givende for valget av opp-

merksomhet fra FN og NATO. Det er også betimelig å

spørre om et menneskeliv i Afrika er mindre verdt enn

andre steder?

At FN har så dårlige erfaringer fra Somalia og at situasjo-

nen i Angola er så uoversiktlig kan bare et stykke på vei

unnskylde verdenssamfunnets unnfallenhet. Ethvert

menneskeliv må veie like tungt uavhengig av geografi og

hudfarge, dette er avgjørende for en organisasjon som

FN. Det er selvsagt ikke bare FN som gjenspeiler de valge-

ne som foretas internasjonalt – også staters og frivillige

organisasjoners handlinger gir en pekepinn. Vi vet at en

bosnier mottar ti ganger så mye hjelp som en afrikaner.

Dette forteller mest om hvor lite som går til Afrika.

Angola – dette vanvittig rike landet – er kanskje et av ver-

denssamfunnets største paradokser. Så mye vilje fra det

internasjonale samfunnet til å investere og utnytte olje-

ressurser og diamanter, samtidig så ignorante i forhold

til å bidra til fred. Det triste faktum er at unger utenfor

Basra i Irak har mer å frykte fra verdenssamfunnet enn

Jonas Savimbi og hans leiesoldater. Stakkars Diallo, FNs

ensomme utsending til Angola.

RJ

Det triste faktum er at ungerutenfor Basra i Irak har merå frykte fra verdenssamfun-net enn Jonas Savimbi oghans leiesoldater.

LEDER

– Jeg har et ønske om mer ydmykhet og mer forståelse i vestlige land for at det sjel-den finnes enkle løsninger.Demokrati er mye mer enn valgsedler i urnene. Dette sier Torild Skard, sentral administrator i norskog internasjonal bistand.

• ODD IGLEBÆKLike før jul kom hun tilbake etter fireår i Abidjan, hovedstaden i Elfenben-skysten. Her ligger UNICEFs hoved-kontor for 23 land. Om kort tid erhun tilbake i Utenriksdepartemen-tet, denne gang som spesialrådgiver iPlanleggings- og evalueringsenheten.

– En sentral grunn til at jeg tokjobben i Afrika var den frustrasjonenjeg opplevde ved sider av bistandsar-beidet i Norge. Særlig ble det følbart iarbeidet med kapitlet om demokrati-utvikling i Stortingsmelding nr. 51(1991-92).

Utkastene jeg fikk på mitt bordbeskrev stort sett hvor udemokratiskAfrika var. Jeg fikk ikke dette til å gå ihop med afrikanernes lange tradi-sjon med konsensusløsninger fram-for avstemninger eller konfrontasjo-ner. Og dette slapp ikke taket i meg.

– Nå som jeg har hatt mulighetentil å se det hele på nært hold, vil jegholde fast på at vi ofte er arrogante oguvitende. Afrikanere vet vanligvislangt mer om Europa enn hva vi vetom Afrika, og vår innsats når detkommer til demokrati-tiltak er ofteganske overflatisk.

Satt på spissen, kan vi si at vi nøy-er oss med å sende noen observatørerdit, som passer på at folk stikker lap-per i urnene på den riktige måten.

�Og det er ikke nok?– Nei, langt i fra. Vi fra Vesten kan

ikke forestille oss de utallige måteneeneveldige herskere kan manipulereet valg på. Men kanskje enda verre erdet, at vi ved å insistere på at de skalbruke våre modeller, av og til faktiskheller bensin på ilden. Rwanda og Bu-rundi og delvis Den sentralafrikan-ske republikk er eksempler på dette.

– Det grunnleggende problemeter at vi overfører et system utviklet ivåre samfunn til et samfunn med enhelt andre kulturer og historie. Ves-tens politiske system har vokst gjen-nom en langvarig industrialisering

og bygging av nasjonalstater. – Nasjonale samfunnsprosjekter avvår type finnes ikke i Afrika. Dengrunnleggende utvikling her harikke vært framvekst av fabrikker ellerbutikker, for å si det slik. Derimot hardet vært landsbyens felles produk-sjon, naturalhusholdning og etnisktilhørighet. Derfor burde vi hellerikke bli overrasket over at afrikanereorganiserer sine politiske systemermed dette som utgangspunktet. Deter det naturlige for dem.

� Så Vestens bistand burde inn-rettes mot å bygge stater basert påetnisk tilhørighet framfor å sendevalgobservatører og å lage flerparti-systemer?

– Poenget er at demokrati på afri-kansk må være et afrikansk prosjekt,og når OAU (Organisasjonen for afri-kansk enhet) har kjørt en linje med åbeholde grensene som kolonimakte-ne trakk dem, så må vi akseptere det.Samtidig må Vestens engasjementvære veldig vidt og inkludere områ-der som utdanning, media, kvinnersstilling, osv. Men viktigst av alt for osser å forstå at det finnes ingen enkleløsninger. Ingenting vil gå fort oggreit.

�Du sier at skulle du jobbe i FN,så måtte det være i UNICEF. Hvorfordet?

– Først og fremst fordi denne orga-nisasjonen får gjort noe, og dessutener den nær det virkelig livet. Når UNI-CEF snakker om sosiale indikatorerså gjelder spørsmål knyttet til men-neskers liv og død, til kvinners ogbarns rettigheter.

� Og de andre FN-organisasjo-nene?

– Jeg er i flere sammenhengerblitt skuffet over manglende effekti-vitet, særlig i UNESCO, FAO, WHO ogUNDP. ILO er noe bedre.

�Hva med Verdensbanken?– Den er en enorm organisasjon

som av og til er ganske forvirrende.Den er langt fra samlet til ett rike, ogofte finner man folk i organisasjonensom framfører stikk motsatte syns-punkter.

Gjeldskrisen gav banken en sværtpolitisk rolle, som det ikke var tenktden skulle ha. Verdensbanken løsermange viktige oppgaver, men denhar også noen ganger gjort ting somhar vært opprørende.

Særlig gjelder dette i forbindelsemed programmer for såkalte struk-turtilpasninger, sier Torild Skard.

Hvem:Torild Skard (62).

1994-98; UNICEFsregiondirektør forVest- og Sentral- Afrika. 1990-94;spesialråd i UD.

1986-1990; eksp.sjef i DUH/UD.

1984-86; UNESCO-direktør med ansvarfor kvinnespørsmål

i Paris. Før dette bl.a.

stortingsrepresentantfor SV (1973-77) og Norges første

kvinnelige lagtingspresident.

Tema:Bistand og demokrati-utvikling i Afrika.

– Mindre demokrati-arroganse, takk!

– Det finnes ingen enkle løsninger når det gjelder demokrati-utvikling i Afrika, sierTorild Skard. FOTO: ODD IGLEBÆK

NGO-BISTA

ND

4 . NYHETER 1/99 • bistandsaktuelt

• GUNNAR ZACHRISEN– Terje Tvedt peker på en del faremo-menter ved støtte til frivillige organi-sasjoner, som det kan være svært nyt-tig å ha i bakhodet, sier avdelingsdi-rektør Terje Vigtel i NORADs avdelingfor frivillige organisasjoner.

– Mitt inntrykk er samtidig at nor-ske organisasjoner er veldig opp-merksomme på disse problemstil-lingene. De er flinke til å bli kjentmed lokale forhold, og lykkes som of-test godt med å finne seg hederligepartnere med en lokal forankring,sier Vigtel.

Samtidig er han enig i at en delorganisasjonsaktivitet ute ikke had-de eksistert uten pengestrømmen fradonorene.

– Det er jo også derfor vi er der –

for å bistå med å opprettholde, vedli-keholde og bygge institusjoner – i ensituasjon hvor det er dårlig med inn-tekter. Samtidig må vi se i øynene atnoen av de lokale organisasjonene ergode, andre er mindre gode, sier Vig-tel.

Kjent fenomen. – På grunn av penge-strømmen er det i mange land eta-blert organisasjoner som eksisterer iet mellomsjikt mellom donorene ogmålgruppene – en type «stresskof-fert»-organisasjoner som lever av å siog gjøre ting som donorene liker,men dette er et fenomen som vi ermeget klar over, sier Vigtel.

Han viser til at årets tildelings-brev til NORAD fra Utenriksdeparte-mentet eksplisitt tar til orde for å av-

vikle støtte til organisasjoner sommangler «lokal forankring».

– En partnerorganisasjon må re-presentere en gruppe mennesker el-ler representative ideer i dette sam-funnet. Det må også være en slags de-mokratisk struktur i organisasjonen,noe som innebærer at andre enn ak-tørene selv må kunne påvirke organi-sasjonens ideer og ledelse, sier Vigtel.

Ifølge avdelingsdirektøren er NO-RAD opptatt av at partnerorganisa-sjoner må kunne vise til medlemsak-tivitet og at det avholdes «generalfor-samlinger», der det er muligheter forå påvirke organisasjonens utvikling.

Må ikke svekke staten. – En annenviktig utfordring, som Tvedt peker påi sin bok, er at oppbygging av frivilli-

ge organisasjoner i mottakerlande-ne ikke må bidra til å svekke staten.Oppgaver de løser kan bli en sovepu-te for staten og svekke oppmerksom-heten om hvordan staten håndtererviktige ansvarsområder. Dessutenkan slike organisasjoner, med høytlønnsnivå, tappe både staten og detlokale næringslivet for verdifulleressurser, sier Vigtel.

Han tok selv nylig initiativ til endebatt med de norske frivillige orga-nisasjonene om mulighetene for enkoordinering av NGO-støtten i ulikeland, med avklaring av roller og be-hov.

Ifølge avdelingsdirektøren erhensikten blant annet å hindre en«overbooking» av visse partnerorga-nisasjoner i Sør.

Norske organisasjoner finner gode partnere, mener NORAD

– Bistand skaper speilbilderForsker vil luke ut uklarhet rundt «det sivile samfunn»

– Norske bistandsmiljøerbruker store ord om å styrke«det sivile samfunn» i mot-takerlandene. Men virkelig-heten er at de, som oftest,lager seg kopier av donore-nes organisasjonssamfunn,sier utviklingsforskeren Terje Tvedt.

• GUNNAR ZACHRISENDen tidligere bistandsarbeideren,som har studert fenomenet bistandog frivillige organisasjoner (NGOer)i en årrekke, utga nylig boken «An-gels of mercy or development diplo-mats?» – en bok om NGOer (frivilligeorganisasjoner) og utviklingsbi-stand.

– Å skape noen «speilbilder» avvestlige organisasjoner og organisa-sjonssamfunn er kanskje nødvendigog effektivt for å oppnå raske resul-tater i en overgangsfase, men manmå samtidig være klar over at dettekan prege de samme samfunnene ilang tid framover, sier Tvedt.

Han tar nå til orde for at de somarbeider med bistand må utviklemer kunnskap og bedre analyser avhvordan norsk bistand gjennom fri-villige organisasjoner faktisk påvir-ker mottakerlandet:

På hvilken måte påvirkes den øv-rige sivile sektor av bistands-NGOe-nes inntog? På hvilken måte påvir-kes det offentlige? På hvilken måtepåvirkes samfunnsdebatten og for-holdet mellom stat og samfunn?Hva slags demokrati og pluralismeer det man bidrar til å skape?

Og skaper NGO-bistanden uten-landsk-finansierte småkonger?

Økt andel NGO-bistand. I boka be-skriver han en utvikling der vestligbistand i stadig større grad kanalise-res gjennom frivillige organisasjo-ner, mens det totale bistandsvolu-met minker. Under Clinton harNGOenes andel av USAIDs budsjettøkt fra 13 til 50 prosent. Volumet avbistand kanalisert gjennom nordli-ge NGOer har økt dobbelt så rasktsom internasjonal hjelp som helhet.

I Norge utgjorde de statlige bi-standsoverføringene via norske ogutenlandske frivillige organisasjo-ner over 2 milliarder kroner i fjor,hvorav «de fem store» hjelpeorgani-sasjonene mottok drøyt halvparten.

– Når donorene overfører storebeløp til organisasjonsbygging av si-vil sektor i et annet land, må det ten-

kes nøye igjennom hvilken type sivilsektor man bidrar til å skape – oghvordan den vil utvikle seg på leng-re sikt, sier Tvedt som er forsknings-leder på SV-fakultetet ved Universi-tetet i Bergen og har deltatt i flereomfattende evalueringsarbeiderknyttet til NGO-virksomhet.

Tvedt mener at et minimums-krav til donorer som støtter frivilli-ge organisasjoner er at de har enklar formening om hva de er, hvasom kjennetegner dem, og hvordande høyst sannsynlig vil utvikle seg. Iboka introduserer han et skille mel-lom bistands-NGOer og andre delerav sivil sektor. Han mener det eruhyre viktig å forstå ulikheter mel-lom typer av NGOer, for å kunne

analysere hvordan bistanden påvir-ker landets helhetlige utvikling.

Frislepp. – Dagens situasjon har imange land preg av å være et fris-lepp av utenlandske midler til enhelt spesiell type organisasjoner.Disse partnerorganisasjonene er,som oftest, helt avhengig av uten-landsk støtte, og vil «dø» den dagendonorene stanser pengestrømmen,sier Tvedt.

Utviklingsforskeren mener ogsåat NGO-bistand rekrutterer et spesi-elt sjikt av mennesker.

– Utviklings-NGOer i mottaker-landene består som oftest av repre-sentanter for en lokal elite, som an-ser jobber i slike organisasjoner som

FAKTA:

• Sivil sektor – også kalt «det sivile samfunn» eller 3. sektor – betegnelse brukt om ikke-kommersielle organisasjoner utenom statlig sektor.

• Frivillige organisasjoner – i bistandsbransjen bruktsom betegnelse for ikke-statlige/private organisasjoner i nord eller sør som arbeider med bistand.

• NGO – forkortelse for «Non-governmental organisati-on» – ofte brukt som synonym for «frivillig organisa-sjon».

• Organisasjoner som mottar støtte fra NORAD må normalt står for en egenandel på 20 prosent (mens NORAD betaler 80 prosent). I en del tilfeller blir organisasjonene engasjert av myndighetene til å utførekonkrete oppdrag/prosjekter, og organisasjonene får da fullfinansiering.

mer lukrative og fordelaktige ennfor eksempel arbeid for staten. De ervelutdannede akademikere, og orga-nisasjonene har ikke sjelden mer tilfelles med et konsulentfirma enn engrasrot-organisasjon.

– Slike totalt bistands-avhengigeNGOer kan selvsagt være ypperligetil å drive utviklingsarbeid, men omdet over tid dannes en idé i et landom at konsulentfirmaer er syno-nymt med frivillighet, eller tredje-sektor organisasjoner, vil det kunneha betydning for landets utvikling,sier Tvedt.

Lokal skepsis. I boka omtaler handen skepsis som ofte råder i motta-kerlandet mot slike utenlandsk-fi-nansierte organisasjoner. «... regje-ringer, media og viktige grupper iutviklingsland er ofte kritiske tilNGO-kanalen, som blir ansett som«fremmed» vestlig innflytelse og enoverføringskanal for korrupsjon ogindividualistiske løsninger på sakersom anses som generelle samfunns-problemer.», skriver Tvedt.

– Vi har vært gjennom en utvik-ling, både i Norge og internasjonalt,der alt som har med det statlige ågjøre svekkes i legitimitet og i sta-tus. Mer og mer tas over av private.Innenfor bistand har det skjedd enomfordeling av midler og oppgavertil fordel for frivillige organisasjo-ner.

– Som forsker vil jeg ikke ta stil-ling til om dette er godt eller dårlig,men det er grunn til å påpeke at do-minerende begrunnelser for slik pri-vatisering og vektlegging av det sivi-le samfunn står fjernt fra den mo-dellen nordmenn tidligere valgtefor oppbyggingen av sin velferdsstat,sier Tvedt.

– Problemet med populære slagord i bistanden er at man har en tendens til ikkelenger å spørre hva de egentlig betyr, sier forskeren og forfatteren Terje Tvedt.

FOTO: REIDUN ROALD

«…regjering-er, media ogviktige grup-per i utvik-lingsland erofte kritisketil NGO-kanalen,som blir ansett som«fremmed»vestlig inn-flytelse ogen overfø-ringskanalfor korrup-sjon og indi-vidualistiskeløsninger påsaker somanses somgenerellesamfunns-problemer.»Terje Tvedt i boka«Angels of mercy or development diplomats» (Oxford: James Currey og USA: Africa World Press)

bistandsaktuelt • 1/99 NYHETER . 5

Fattigdomsbekjempelse er et hovedanliggende for norskbistand. Men målsettingengjenspeiles i for liten grad i prosjekter og landstrategier,hevder forskere fra CMI. Deetterlyser både flere ret-ningslinjer og bedre kunn-skap om hvem de fattige er.

• BIBIANA DAHLE PIENE– Fattigdomsreduksjon er blitt etmoteord på 90-tallet. Men forestil-lingen om hvem de fattige er, er på-fallende utydelig, sier forskerneArve Ofstad og Elling Tjønnelandved Chr. Michelsens Institutt.

De to forskerne leverte nylig enrapport om norsk politikk og strate-gi for fattigdomsreduksjon. Rappor-ten er det norske bidraget tilOECD/DACs nyopprettede arbeids-gruppe om fattigdom. Tilsvarendeanalyser er levert fra samtlige giver-land, som et ledd i arbeidet med åhalvere antall fattige i verden innenår 2015.

– En gjennomgang av disse ana-lysene viser flere ting: Arbeidet medfattigdomsreduksjon er veldig adhoc-preget hos de fleste giverne. Do-norene sliter med å lage skikkeligestrategier for å redusere fattigdom-men, og ofte er det mangel på kon-sistens mellom ulike målsettinger –man skjeler ikke til hva for eksem-pel mottakeransvaret har å si for fat-tigdomsbekjempelsen. Det er ogsåslående at mens fattigdomsreduk-sjon blir stadig mer vektlagt, negli-sjeres virkningene av globale økono-miske rammeforhold, samt hvaslags politikk det enkelte mottaker-land fører, sier Tjønneland.

Klarere fokus. Også i Norge må må-let om fattigdomsbekjempelse slåssom plass og oppmerksomhet medandre målsettinger, som mottake-ransvar, demokratisering og miljø.

– Man sliter med å finne en ba-lanse mellom disse. Det er mulig åforene dem, men ikke alltid, menerOfstad og Tjønneland – som anbefa-ler et langt klarere fokus på hva detå arbeide mot å redusere fattigdomfaktisk innebærer.

Norge har til nå ikke greid å ut-vikle en klar strategi rundt den over-ordnete målsettingen om fattig-domsbekjempelse, skriver de i sinrapport. Den store mangelen er in-

nenfor operasjonelle tilnærmingertil problematikken. For mens Uten-riksdepartementet plasserer fattig-domsreduksjon i kjernen av allnorsk bistand, nevnes ordet knaptnok i NORADs siste årsmelding.– Deter nokså påfallende, og kan ses somet uttrykk for at fattigdomsreduk-sjon er blitt et begrep på et megethøyt retorisk nivå i UD, mens NO-RAD er mer preget av en tradisjonellbistandstenkning. Samtidig merkervi at alle som jobber i felten har fat-tigdomsperspektivet som et baktep-pe, fremholder Ofstad.

– Den store utfordringen nå er åfå fattigdomsdimensjonen inn i alletyper bistand. Her er tenkningengjennomgående kommet ganskekort. Hvordan kan man for eksem-pel dreie et veibyggingsprosjekt til ågi en innvirkning på fattigdommeni landet?

Den norske fattigdomssatsingenhar stort sett handlet om å gå inn ilandene med lavest BNP per hode.

– Så sier man at her spiller detegentlig ikke noen rolle hva mangjør – for her er alle fattige. Men det-te blir for utydelig, hevder Ofstad. I1996 konkluderte også en rapportom effektiviteten i norsk bistandmed at man knapt kunne spore

noen reduksjon av fattigdommen isamarbeidslandene på tross av åre-lange anstrengelser.

– Er det et problem at norsk bistandofte spres på svært mange forskjelligesektorer og prosjekter?

– Ja. De overordnete målsettinge-ne har en tendens til å drukne nårman sprer seg på alle kanter.

Mer kunnskap. Et annet og kanskjestørre problem er at kunnskapenom hvem de fattige er, er for dårlig.

– Vi vet for lite om hva som ska-per fattigdom. Det finnes få analy-ser av hvilke maktforhold som spil-ler inn, eller konsekvenser av jord-fordeling. Man forholder seg ogsåmest til folk på landsbygda. De fatti-ge i byene eller jordløse landarbei-dere snakkes det derimot lite om.Vår klare oppfordring er at man mågå langt dypere inn i denne dimen-sjonen. Det er helt sentralt å få etklarere bilde av hvem som er fattig idet enkelte land – og hvorfor, frem-holder forskerne.

Et viktig poeng er at arbeidetmed slike analyser bør overlates tilmottakerlandene selv.

– Selv om vi selvsagt har behovfor å vite hva vi driver med, liggeransvaret til syvende og sist hos disse.

De må utforme en politikk som tarfatt i fattigdomsproblemet. Det vibør gjøre – i samarbeid med andredonorer – er å bidra til å bygge oppden kompetansen som trengs for ågjøre dette.

EVALU

ERING

EVALU

ERING

Hjelper vi de fattige?Gap mellom retorikk og praksis i fattigdomsbekjempelsen, mener forskere

Statsbyråkrater vil samarbeide med Sør• BIBIANA DAHLE PIENE

En fersk rapport fra Statskonsultslår fast at det er stor oppslutning ide fleste direktoratene om institu-sjonssamarbeid med utviklings-land. Men rapporten peker samtidigpå at man må finne en felles forstå-else om hva dette betyr.

Gjennom 90-tallet har NORADlagt stadig større vekt på å brukenorske institusjoner i bistanden,med tilsvarende partnere i utvik-lingslandene. Institusjonssamarbei-det er et viktig virkemiddel for å bi-dra til utviklingen av institusjoner iSør.

– Hva som ligger i begrepet insti-tusjonelt samarbeid kan variere,men dette er et av de beste instru-mentene vi har i bistanden som girmuligheter til å lykkes på lengre

sikt, sier NORAD-direktør ToveStrand.

Til sammen er norske direktora-ter involvert i hele 47 prosjekter ominstitusjonssamarbeid. Disse spen-ner fra helsestatistikk til utviklingav lover og regler på en rekke områ-der. Faglig rådgivning og kunn-skapsoverføring på individnivå erhovedingrediensene i samarbeidet.Prosjektene er som oftest små, medbudsjetter på under 15 millionerkroner, fordelt på tre til fem år.

Tåle kritikk. Men hvilke mål skalman ha for institusjonssamarbei-det? Hvilke aktiviteter bør man satsepå, hvilke forutsetninger må leggestil grunn, og hvilke krav kan manstille?

Ifølge Statskonsult er det ofte ue-

nighet om disse spørsmålene, og irapporten anbefales

NORAD og de øvrige direktorate-ne å jobbe aktivt med å finne en fel-les forståelse.

Flere direktorater sier de er for-nøyde med at NORAD spiller en ak-tiv rolle i innledningsfasen av sam-arbeidet. Imidlertid er det mindretilfredshet med NORADs rolle i for-bindelse med kontraktinngåelser.NORAD må tåle kritikk for manglen-de kontraktsmaler, lang saksbe-handlingstid og dårlig informasjonunderveis. I tillegg peker flere direk-torater på at ulike saksbehandlereofte har ulike oppfatninger om hvasamarbeidet bør bestå i.

Uklare roller. NORAD bør klargjøreinternt hva de skal konsentrere seg

om, og se etter måter å forbedresaksbehandlingen på, skriver Stats-konsult. Samtidig bør direktoratenebli mer bevisst på hvem de egentligrepresenterer i ulike sammenheng-er. Spesielt er rolle- og ansvarsforde-lingen uklar, påpeker Statskonsult,som foreslår følgende fordeling: � Samarbeidsinstitusjonen i samar-beidslandet har hovedansvaret forgjennomføringen av prosjektet.Institusjonen kan ses som opp-dragsgiver eller kjøper.

�Direktoratet er leverandør / rådgi-ver overfor samarbeidsinstitusjo-nen i Sør, og har det faglige ansva-ret for sitt bidrag.

�NORAD har rollen som forvalte-ren, med ansvar for at midleneforvaltes i overensstemmelse medStortingets bestemmelser.

Jobber for bevisstgjøring– Rapporten fra CMI viser at Nor-ge er på linje med andre dono-rer, men at det er mulig å gjøremye mer innenfor dette feltet,sier rådgiver Per Prestgard i NO-RAD, som leder en egen fattig-domsgruppe som ble opprettet ijuli i fjor.

– Vår innsats i 1999 vil hand-le om å øke bevisstheten ogkunnskapsnivået innen fattig-domsproblematikken i NORAD.Fattigdom er et problem sommå angripes fra flere fronter.Men selv om myndighetene harblankpusset ambisjonen om fat-tigdomsreduksjon, har vi i dagingen evalueringsmetoder somgår spesifikt på dette, sier han.

Dersom vi fortsatt vil ha fattigdomsreduksjon som et hovedmål innen bistanden, er det på tide å finne ut hva som faktisk virker, mener forskerneElling Tjønneland og Arve Ofstad ved CMI. FOTO: BIBIANA DAHLE PIENE

Fore-stillingenom hvem defattige er, erpåfallendeutydelig.Forskerne Elling Tjøn-neland og Arve Of-stad.

’’

6 . NYHETER 1/99 • bistandsaktueltNICARAGUA

NØDHJELP

Med USA i spissen har detinternasjonale giversamfun-net gitt tilsagn om 6,3 milli-arder dollar, eller rundt 47milliarder kroner, til landenei Mellom-Amerika som bleherjet av Mitch.

• BIBIANA DAHLE PIENE– Mitch var en tragedie. Men samti-dig har orkanen gitt landene enunik sjanse til å dreie utviklingenmot økonomisk vekst og sosial rett-ferdighet, sa president Enrique Igle-sias i den Interamerikanske Utvik-lingsbanken (IDB) på CG-møtet iWashington i desember, der tilsag-nene om støtte ble gitt.

Representanter fra mer enn 50giverland og multinasjonale organi-sasjoner deltok på møtet. Løftet omgigantsummen 6,3 milliarder dollarinkluderer støtten som allerede ergitt til nødhjelp, samt langsiktigstøtte til rehabilitering og rekon-struksjon. Størsteparten av midleneskal gå til Nicaragua og Honduras,som ble hardest rammet av orka-nen. I tillegg fikk også deler av Gua-temala, El Salvador og Costa Rica be-tydelige skader.

Bare begynnelsen. Anslag fra FNantyder imidlertid at det vil kostelangt mer enn seks milliarder dollarå reparere skadene etter Mitch. I til-legg må Mellom-Amerika belage segpå store inntektstap i flere år fremo-ver, som følge av at avlingene bleødelagt.

En stor del av midlene er dessu-ten knyttet opp til det mer langsikti-ge gjenoppbyggingsarbeidet, ifølgepolitisk rådgiver i Utenriksdeparte-mentet Olav Kjørven, som deltok påmøtet.

– FN-organisasjonene som jobbermed nødhjelp er bekymret over omde vil få nok penger til det kortsikti-ge hjelpearbeidet. Det skal alleredeha oppstått prekære humanitærebehov som man ikke har kapasitettil å dekke per i dag, forteller han.

Utfordring for giverne. Koordine-ring, miljø og tiltak mot korrupsjonblir nøkkelord i den møysommeligeprosessen med å få Mellom-Amerikapå fote igjen. Ifølge planene skal sel-ve endringsprosessen føre til størresosial likhet og bedre miljø, samtstørre åpenhet og bedre kontroll

med økonomiske overføringer. An-svaret for å planlegge og gjennomfø-re gjenoppbyggingen hviler på mot-takernes skuldre, mens donorenevil støtte opp om detaljerte sektor-programmer.

I tillegg har giverne gått sam-men om flere måter å lette gjelds-byrden på for de to hardest ramme-de landene, deriblant et fond i Ver-densbanken for betjening av denmultilaterale gjelden, og avdragsut-settelser på bilateral gjeld. Dessutenskal mulighetene for å prioritereHonduras og Nicaragua i HIPC-initi-ativet (Highly Indebted Poor Coun-try Initiative) undersøkes. Dette vilbety en vesentlig reduksjon avgjeldsbyrden for de to landene.

Den store utfordringen er å få bi-standen i tråd med den nye, interna-

sjonale strategien som både skalbedre koordineringen mellom aktø-rene, hindre konkurranse om opp-gavene og minske gapet mellomnødhjelp og langsiktig bistand.

– Det blir spennende å se hvor-vidt dette materialiserer seg, sierKjørven.

Liten effekt. Et spørsmål som imid-lertid melder seg er hvorvidt Nicara-gua og Honduras vil være i stand tilbruke bistanden effektivt.

I årene 1994-97 økte bistandentil Nicaragua dramatisk, både i an-tall kroner og antall donorer. ForNorges vedkommende ble Nicara-gua vårt største mottakerland, målti støtte per hode. Den norske bistan-den utgjorde imidlertid bare treprosent av den totale pengestrøm-

men til Nicaragua.Ifølge en rapport om utviklings-

samarbeidet mellom Norge og Nica-ragua, som nylig ble publisert avUD, går det frem at den økonomiskeveksten i Mellom-Amerikas fattigsteland ikke har stått i et rimelig for-hold til donorenes generøsitet. Fat-tigdommen er fortsatt svært ut-bredt, og sosiale indikatorer som til-gang til skole og helsevesen har ikkeendret seg. Flere hevder at strøm-men av bistandspenger rett og sletthar vært for stor til at statsadminis-trasjonen har greid å bruke den ef-fektivt.

– Dette er bakgrunnen for at CG-møtet la veldig stor vekt på at myn-dighetene må legge om til et sunne-re styresett, og glemme «gamle va-ner», sier Kjørven.

• ODD IGLEBÆK Regjeringen ønsker å styrke «dennorske modellen», det vil si samar-beidet mellom bistandsmyndighe-ter og de frivillige hjelpeorganisa-sjonene, særlig de fem store.

Dette var et av hovedpunkteneda utviklings– og menneskerettig-hetsminister Hilde Frafjord Johnsonholdt sin redegjørelse om humani-tær bistand for Stortinget 21. januar.

– Organisasjonene skal få størreforutsigbarhet i forhold til departe-mentets bevilgninger. På den andresiden blir det forventet at de innret-ter sitt arbeid etter den økte interna-sjonale koordinering av humanitæ-re operasjoner som vi arbeider for,framholdt hun.

Utviklings– og menneskerettig-hetsministeren sa at slike endringer

i forholdet mellom myndigheter ogorganisasjoner skulle kunne finnested med respekt for deres «egenartog uavhengighet».

I redegjørelsen understrekethun det positive i at frivillig organi-sasjoner selv har utarbeidet atferds-regler for å sikre kvaliteten i hjelpe-arbeidet. Nøytralitet var i den sam-menhengen et krav, påpekte hun ogfortsatte:

– For noen organisasjoner forut-setter ekte solidaritet et politisk valgav side. Her kan en ha ulike vurde-ringer i den aktuelle situasjon. Detavgjørende er at en arbeider kom-plementært og i samråd med det in-ternasjonale humanitære ramme-verket under FNs ledelse.

Frafjord Johnson presenterte etutkast til strategi for humanitær bi-

stand i ti punkter. Disse kan opp-summeres slik:� Bistanden skal være basert på in-ternasjonal humanitær rett, flykt-ningrett og menneskerettighete-ne.

�Den skal ligge på et høyt nivå ogøkte ressurser til nye behov vil sø-kes mobilisert.

�Norge skal arbeide for større effek-tivitet og bedre koordinering i in-ternasjonal humanitær innsats.

�Norge vil gå i spissen for en fulltintegrert tilnærming til humani-tær bistand, fred, forsoning og ut-vikling.

� Regjeringen vil gi høy prioritet tilforebygging av konflikter og kon-solidering av skjør fred. Det skalskje gjennom strategisk arbeid pådisse områdene så vel som bevisst

fattigdomsorientert satsing på ut-danning, miljø og demokrati.

�Den vil bidra til å utvikle nye me-kanismer for finansiering av kri-tiske overganger mellom akuttnødhjelp og mer langsiktige inn-satser.

� Regjeringen vil viderutvikle «dennorske modellen» for humanitærbistand gjennom større effektivi-tet og tettere integrering i den glo-bale humanitære innsatsen.

� Styrking av lokal kapasitet og lo-kalt eierskap skal være et sentraltpremiss i all norsk bistand, ogsåden humanitære.

Planen er at Stortinget skal diskute-re redegjørelsen 4. februar.

6 mrd. dollar til Mellom-AmerikaMitch kan bli en unik sjanse til endring, mener giverlandene

Bistandsministeren vil styrke «den norske modellen»

11-åringen Gerald Martinez spiller marimba for amerikanske soldater som bistår i gjenoppbygging av infrastruktur i Esteli i Nicaragua.FOTO: SCANPIX/EPA

Anslag fraFN antyderimidlertid at det vilkoste langtmer ennseks milliar-der dollar å reparereskadene etter Mitch.

Det for-ventes at de innretter sitt arbeidetter denøkte inter-nasjonalekoordineringav humani-tære opera-sjoner.Hilde Frafjord Johnson, statsråd

’’

bistandsaktuelt • 1/99 AKTUELT . 7FR

EDSKORPS

NÆ

RINGSLIV

Fredskorpset ut av NORADTre evalueringer på ni år – alle med samme konklusjon

Blandede kreditter skal evalueresNy strategi for bistand til næringsliv kommer 15. februar

USA må hente miljøavfall?SØR-AFRIKA: Miljøgrupper kreverat amerikanske bedrifter somsendte kvikksølvavfall til Sør-Afrika under apartheidregimet,henter avfallet tilbake til hjem-landet. På 1980-tallet sendte enrekke bedrifter slikt avfall tilbyen Catoridge i Kwazulu-Natal,for resirkulering av kvikksølvetved en britisk eid fabrikk. Etterat flere arbeidere døde og detble rapportert om store miljø-skader, ble fabrikken stengt i1994. Men lagrene med giftigekjemikalier er blitt liggende. Nåskal sørafrikanske myndigheteravgjøre hva som skal skje medkjemikalie-lagrene. (IPS)

Rigoberta Menchù forsvarer sin livshistorieIndianerlederen og Nobelpris-vinneren Rigoberta Menchù av-viste beskyldningene om histori-eforfalskning under et besøk iMexico nylig. Den amerikanskeantropologen David Stoll harsatt spørsmålstegn ved sannhets-gehalten i Menchùs selvbiografifra 1983, og mener at den inne-holder en rekke overdrivelser ogfeilaktige opplysninger. IfølgeNobelprisvinneren er påstandenbare nok et eksempel på nedvur-deringen av indianerne. (IPS)

FARC utsetter fredsprosessenCOLOMBIA: Bare to uker etter atfredsforhandlingene i Colombiastartet, besluttet den største ge-riljaorganisasjonen, FARC, å lafredsdialogen hvile. FARC kreverkonkrete mottiltak mot de para-militære gruppene i landet førde igjen deltar i fredsforhand-lingene. I et åpent brev til presi-dent Andrés Pastrana sier FARCat det er meningsløst å forhand-le om fred med en stat som«ikke er overbevisende i sin viljetil å sette en stopper for vilkårli-ge drap, utført i den samme sta-tens navn.» (IPS)

UNICEF vil ha en milliardtil kvinner og barnFNs barnefond UNICEF appelle-rer til verdens nasjoner om enmilliard kroner i nødhjelp for åhåndtere den akutte krisesitua-sjonen for 48 millioner kvinnerog barn, som lider under krig,naturkatastrofer eller andre kri-ser i 20 land. Ifølge UNICEFs ge-neralsekretær Carol Bellamy ar-beider UNICEF i dag i 55 land,mot 15 for bare fire år siden. I depågående konfliktene i Kongoog Sierra Leone er en halv milli-on mennesker drevet på flukt,300 000 av dem barn. (IPS)

Banana får ti år ZIMBABWE: Den tidligere presi-denten i Zimbabwe Canaan Ba-nana er dømt til ti års fengsel,hvorav ni er gjort betinget, for11 tilfeller av homoseksuellvoldtekt av en hjelpearbeiderved presidentkontoret. Bananafår dermed ett år bak murenemed tilhørende straffarbeid. Ho-mofili er ulovlig i Zimbabwe, ogdet var ventet at retten ville slåhardt ned på Bananas gjerning-er. Umiddelbart etter domsavsi-gelsen sa den tidligere statsman-nen og teologen at han trolig vilanke dommen. (IPS)

Fredag denne uke legges et forslag om endring avFredskorpset fram for utviklings- og menneske-rettighetsminister HildeFrafjord Johnson.Hovedsaken vil være atFredskorpset skal leggesutenfor NORAD. Tilsvarendeforslag kom også i 1987 og i 1997.

• ODD IGLEBÆKLeder av utvalget, avdelingsdirektørNils Haugstveit i Utenriksdeparte-mentet, sier at det er stor enighetom å få til en utskillelse.

– Tilsvarende enighet gjelderogså på andre områder: Finansie-ringen skal i all hovedsak være of-fentlig, mens frivillige organisasjo-ner og andre i Norge inviteres til ådelta i arbeidet med et nytt Freds-korps. Mest sannsynlig vil man eta-blere en stiftelse. Selve virksomhe-ten foreslås også knyttet mer opp tilarbeidet til norske organisasjonerog deres motparter, tillegger han.

Han sier også at Norsk Freds-korpssamband, en privat organisa-sjon for nåværende og tidligerefredskorpsdeltakere, ønsker å opp-rettholde muligheten for at enkeltedeltakere kan reise uten en norsk or-ganisasjon i bakhånden.

Unnfanget av Galtung. Historientil det norske fredskorpset går tilba-ke til 1960. Idéen ble lansert i Norgefør daværende president John F.Kennedy startet de amerikanske «Pe-ace Corps». Johan Galtung en sentralperson i den norske unnfangelsen.

Selve korpset ble opprettet i 1963og ti år seinere kom de første storediskusjonene om dets virksomhet.Temaet var mest i hvilken grad del-takerne arbeidet for de fattigste el-ler for makteliter.

I 1987 fagorganiserte fredskorps-deltakere seg i NTL og startet lønns-kamp. To år seinere var den første

evalueringen av Fredskorpset gjen-nomført. Den ble ledet av Tor Eldenog konkluderte, på samme måtesom i dag, med at Fredskorpset bur-de bli en uavhengig organisasjonutenfor NORAD. Departementet forUtviklingshjelp (DUH) konkludertederimot med at korpset skulle bli in-nenfor, men få en mer sentral plass ibistanden.

Noe storm om Fredskorpset vardet også i 1992 da NRK laget et fjern-synsprogram som framstilte delta-kerne som «Eventyrere på stats-lønn».

Gjennomsnitt 44 år. Neste evalue-ring kom i 1997. Den var ledet av av-delingsdirektør i NORAD RaymondJohansen. Konklusjonen var igjen ålegge Fredskorpset utenfor NORAD,samt å revitalisere det hele som et

tilbud for yngre mennesker. Gjen-nomsnittsalder på dette tidspunktetvar 43-44 år.

Også i utredningen som nå slutt-føres er alder et viktig punkt. Denprimære aldersgruppen skal være22-35 år. Et annet forslag fra 1997-ut-redningen var at Fredskorpset skullevære et utvekslingsprogram for ung-dom. I mandatet til 1999-utredning-en er ikke dette noe hovedpunkt.

På det meste, tidlig på 1990-tal-let, hadde Fredskorpset 150 deltake-re. I dag er det 35, som alle skal «fa-ses ut» i løpet av 1999. Denne utfa-singen ble startet opp av NORADs le-delse høsten 1997.

Utvalget som nå legger fram sininnstilling har hatt medlemmer fraUD, NORAD, Norsk Fredskorpssam-band og Landsrådet for Norske Bar-ne- og Ungdomsorganisasjoner.

• ODD IGLEBÆK– De blandede kreditter skal evalue-res, men vi har ikke gitt etter forNHO-press, sier statssekretær LeivLunde i Utenriksdepartementet.

Ved framleggelsen av forslagettil statsbudsjettet for 1999 varslet re-gjeringen at den ville legge fram enstrategi for støtte til næringsutvik-ling i Sør. Et første forslag var tryktsom et vedlegg til selve budsjettdo-kumentet. Et viktig budskap i dettevar å gjøre næringslivsstøtten min-dre bundet til leveranser fra norsknæringsliv. I stedet skulle større vektlegges på utvikling av utviklingslan-denes eget næringsliv.

Reaksjonene fra NHO var negati-ve. De hevdet at norsk næringslivble for lite tatt med på råd. NHO an-tydet også at næringslivet burde li-kestilles med frivillige organisajo-ner i forhold til de bevilgende myn-digheter. Dessuten var de mot å re-dusere posten blandede kreditteruten noen form for evalueringer. (SeBistandsaktuelt 1/98.)

Seinere samlet NHO et femti-talls norske selskaper engasjert i ut-

viklingsland til motoffensiv. Organi-sasjonen har også i ettertid hatt fle-re møter med UDs bistandspolitiskeledelse. Budsjettet, som i desemberble vedtatt av Stortinget, la likevelopp til en reduksjon fra 100 mill. kr.for 1998 til 70 mill. kr. for 1999, forposten «blandede kreditter».

Den varslede nye strategien forstøtte til næringsliv i Sør blir offisi-elt lagt fram den 15. februar av ut-viklings- og menneskerettighetsmi-nister Hilde Frafjord Johnson. Detskjer på det årlige seminaret om bi-stand og næringsliv som arrangeresav Norges Eksportråd i samarbeidmed UD.

Et nytt punkt i forhold til forsla-get vedlagt statsbudsjettet blir eteget avsnitt om evaluering av net-topp blandede kreditter, opplyserLunde.

– Så dere bøyer av for NHO?– Nei, vi har hatt spørsmålet om

blandede kreditter til kontinuerligvurdering. Vår og for den saks skyldOECDs skepsis har gått på at blande-de kreditter i tradisjonelle form harført til at u-land har måtte kjøpe va-

rer og tjenester fra giverland og ikkepå det åpne markeder.

I tillegg kommer at slike syste-mer raskt konkurrerer ut u-land somleverandører. De har ikke råd til til-svarende subsidieordninger. Det vinå vil se nærmere på er hvordanblandede kreditter fungerer i en ma-kro-sammenheng, altså utover de en-kelte prosjekter.

– Mange av de norske selskapene somhar blitt store i utviklingsland, som Jotunog sement– og oljeindustrien, har klartseg uten denne form for subsidier?

– Riktig, og det må også være må-let. Men i de aller fattigste land er ri-sikoen så stor at tilstrekkelig uten-landinvesteringer ofte ikke lar seg re-alisere uten støtte fra givere.

– NORADs tall for 1997 viser at detvar Kværner og andre store som var destørste mottakerne av slike penger. Burdeikke små og mellomstore bedrifter priori-teres?

– Norsk næringspolitikk er en sakfor Handels- og næringsdepartemen-tet. Vår sak er sammen med NORADå se på de utviklingsmessig hensyn,svarer Leiv Lunde.

Norsk fredskorpsdeltaker i Nicaragua. ARKIVFOTO: OLE BERNT FRØSHAUG

StatssekretærLeiv Lunde i Utenriks-departementet.

AvdelingsdirektørNils Haugstveit i Utenriks-departementet, bilateral avdeling.

TEM

A:

MIK

RO

FIN

AN

S8 . TEMA 1/99 • bistandsaktuelt

Mikrokreditt har lenge værten «hot trend» innen utvik-lingsarbeid. Budskapet er at småbeløp på krita skal gi verdens fattige mulighetentil selv å kunne kare seg ut av fattigdommen. Så langt har man bare nådd uttil en brøkdel av de fattige.Men mytene har vokst segsterke.

• BIBIANA DAHLE PIENEDet har gått lang tid siden GrameenBank med Muhammad Yunus i spis-sen startet sine suksessrike eksperi-menter i Bangladesh i 1976, og gjor-de verden oppmerksom på at ogsåfattige – kanskje spesielt de fattige –er kredittverdige. I årevis har Gra-meen Bank hevdet at tilbakebeta-lingsprosenten ligger høyt over detkommersielle banker kan skryte av:Ifølge deres eget regnskap (som rik-tignok er omdiskutert) på rundt 95prosent.

Først på 90-tallet tok verden bud-skapet. Og dermed skjøt tilbudet tilverdens fattige om mikrolån fart. Desiste årene har donorstøtten til mi-krofinans økt sterkt; mens rundt400 millioner dollar ble brukt til mi-krofinans i 1995, kan dette beløpetvære opp mot 40 prosent høyere idag.

På verdensbasis finnes det rundt10.000 mikrofinans-institusjonersom når mellom 14 og 15 millionerklienter i over 70 land. De fleste pro-grammene er små, solidariske låne-prosjekter med et sosialt tilsnitt, ihovedsak drevet av frivillige organi-sasjoner. Likevel domineres marke-det av et titalls store organisasjoner.

Populariteten skyldes ikke minstdet faktum at mikrofinans har eta-blert seg som et virkemiddel somkan forene både målsettingen omfattigdomsreduksjon og utvikling-en innen privat sektor – spesielt forkvinner. Kvinnene utgjør ofte majo-riteten av låntakerne.

Standhaftige myter. I takt med denvoksende populariteten har også enrekker myter omkring mikrokredittvokst seg sterke. Ifølge Richard Ro-senberg, seniorrådgiver i Consultati-ve Group to Assist the Poorest(CGAP), er dette de mest standhafti-ge:

�Mikrokreditt er et verktøy meduoppdaget kraft, som kan løfte defleste ut av fattigdom.

�Mikrofinans kan nå de fattigste avde fattige.

�De fleste mikrokreditorene klarerå nå bærekraftige nivåer for tilba-kebetaling – i hovedsak gjennomsosiale nettverksgarantier.

�Nesten all mikrokreditt blir brukttil å bygge opp inntektsbringendemikroindustri.

– Alle disse tingene har en ting tilfelles: De er feil, slår Rosenberg kate-gorisk fast.

Armlengdes avstand. – Mikrokre-ditt løfter ikke folk ut av fattigdom-men. Tvert imot bruker de flestepengene til å kjøpe mat eller jord-lappen de bor på, noe som ikke ge-nererer særlig inntekt. Mikrokredittnår i tillegg bare en liten minoritet.Mange av de aller fattigste ønskerikke å bli mikrofinansiert, hevderhan, og viser til flere undersøkelserpå området.

Ifølge en rapport fra den Intera-merikanske Utviklingsbanken (IDB)er det små forskjeller mellom demed lån og de som står utenfor pro-grammene – bortsett fra et jevnereinntektsnivå hos låntakerne.

For de fleste gjør ikke kredittenannet enn å holde sultegrensa på enarmlengdes avstand, hevder Rosen-berg, men peker samtidig på at mat-varesikkerhet er helt fundamentalti et menneskes liv. Og for enkeltekan mikrokreditt være nøkkelen tilå ta spranget helt ut av fattigdom-men.

Bistand eller butikk. Rosenbergs ogCGAPs mål er å utvikle felles forret-ningsmessige standarder for allesom driver med mikrokreditt. Måleter å utvikle institusjoner som erøkonomisk bærekraftige, og dervedbygge opp en finansiell infrastruk-tur som også når de aller fattigste.

Men Rosenbergs viktigste bud-skap er at bistand er bistand. Mikro-kreditt er butikk.

– De som driver med mikrofi-nans må forstå at den eneste måtenå overleve på er å bli økonomisk bæ-rekraftig. Det er det ytterst få somhar greid hittil. Mange skryter av entilbakebetaling på 95 prosent, mendet er ikke godt nok! I dag er detbare 30 til 50 organisasjoner på ver-densbasis som har nådd en bære-

kraftig drift, hevder han, og fortset-ter:

– Jeg skulle gjerne sett mer pri-vat kapital i disse prosjektene.

I Norge er det politisk vedtatt åstøtte dette synet. Rådgiver Parvez

Kapoor i NORAD anbefaler NGOeneå skille ut mikrokreditt som en egenaktivitet, og at de driver dette profe-sjonelt, aller helst som et eget firma.

– Å drive med kreditt skiller segfra tradisjonelt utviklingsarbeid, og

Avliver myter om mikrokreditt– Mikrokreditt bør bli ren butikk, mener giverlandenes ekspertgruppe

I ti år har Strømmestiftelsengitt mikrolån til fattige men-nesker, i hovedsak i Asia. Nå vil stiftelsen firedoblekredittaktiviteten, blant annet gjennom systematisksatsing på mikrofinans i øst-afrikanske land. Og det skalskje gjennom salg av obliga-sjoner til norsk næringsliv og privatpersoner.

• BIBIANA DAHLE PIENEDet handler om å tenke nytt, menerJohannes Sannesmoen, prosjektko-ordinator og daglig leder av mikrofi-nansaktivitetene i Strømmestiftel-sen.

– Vi vet at det finnes folk og institu-sjoner som kan tenke seg å låne osspenger heller enn å gi dem bort. Disse kan nå kjøpe obligasjoner på750 000 ugandiske shilling (ca. 4 400norske kroner), som kan løses innom fem år, sier Sannesmoen.

Rentefritt lån. Obligasjonene selgesav et østafrikansk datterselskap,Stromme Micro Financa (E.A.) Ltd.. Åkjøpe en obligasjon blir i praksis detsamme som å yte stiftelsen et rente-fritt lån. Foruten tap av renter er deten viss risiko for at inflasjon og lig-nende kan spise opp deler av inn-satsbeløpet.

– På den annen side kan dissepengene brukes opptil ti ganger, for-di lånene som regel har en tilbakebe-talingstid på seks måneder. Det be-tyr at de genererer opptil 40 000 kro-

ner i inntekter, fremholder Sannes-moen.

I dag bruker stiftelsen rundt timillioner kroner årlig til mikrokre-ditter, fordelt på 25 prosjekter. Om-kring halvparten av pengene går tilå betale administrative kostnader.Målet er å tredoble selve kredittstøt-ten til 15 millioner i år 2002.

– For å nå dette målet er vi nødttil å gå inn i et mer kommersieltmarked. Disse obligasjonene er enbegynnelse, mener Sannesmoen.

Felles ansvar. Hver låntager må be-tale 20 til 40 prosent rente på låne-ne. I rene penger betyr dette at et lånpå $100 skal tilbakebetales med$120 i løpet av et halvt år.

– De aller fleste greier dette, ogsamtidig spare opp kapital i tillegg.Det er bevis for at det nytter, hevder

Sannesmoen, men er samtidig ikkeblind for at veien til et bærekraftigmikrokreditt-system er brolagt medvanskeligheter.

– Uten kontroll og disiplin rak-ner hele systemet. Dette krever enholdningsendring hos begge parte-ne, mener han.

Kontrollen skjer ved at låntager-ne danner grupper, som sammen eransvarlige for den enkeltes lån. Alle igruppen må på forhånd ha spartopp en egenkapital på 20 prosent.

– Hvis en i gruppen misligholdersitt lån, beslaglegger vi egenkapita-len til de andre. Dessuten kan mis-lighold føre til fengselsstraff ellertvangsauksjoner. Dersom man ikkehar en klar prosedyre ved misligholder slike prosjekter dømt til under-gang, mener Sannesmoen.

JohannesSannesmoen erdaglig leder avmikrofinans-aktivitetene i Strømme-stiftelsen.

Grameen Bank,der disse kvinne-ne er låntakere,er støttet med400 mill. norskebistandskroner.

Strømmestiftelsen selger mikrolån-obligasjoner

bistandsaktuelt • 1/99 TEMA . 9

Norske myndig-heter er etterhvertblitt mer opptatt avkvalitet enn kvanti-tet innen mikrokre-ditt. Nå har UDbedt NORAD om å legge hele dennorske satsingenunder lupen.

• BIBIANA DAHLE PIENE– Vi er opptatt av å sikrekvaliteten på arbeidetsom gjøres. Sunne ogbærekraftige program-mer har vært en mang-elvare, sier Anne KristinHermansen i UDs avde-ling for globale spørs-mål.

De siste årene harden norske satsingen påmikrokreditt stegetmålbevisst. I dag er over700 millioner norske bi-standskroner i sirkula-sjon i Afrika, Asia og La-tin-Amerika.

Totalt har NORADinvestert rundt 600 mil-lioner kroner i mikro-kredittprosjekter. Denstørste enkeltmottake-ren er Grameen Bank iBangladesh, som harfått om lag 400 millio-ner kroner.

I tillegg har UD ka-nalisert rundt 90 millio-ner kroner gjennom in-ternasjonale organisa-sjoner.

Ringvirkninger. Mel-lom 16 og 20 norske fri-villige organisasjonerhar satset rundt 20 mil-lioner kroner på mikro-kreditt, med til sammen145 prosjekter (1996). Avdisse er Strømmestiftel-sen, Norsk Folkehjelp,Redd Barna, Care Norge,Utviklingsfondet ogNorsk Misjonsråds Bi-standsnemd de største.

Da CGAP ble oppret-tet i 1995, meldte Norgeseg raskt inn, og i fjorbesluttet UD å viderefø-re samarbeidet. Som enfølge av dette har UD nåbedt NORAD om å gjen-nomgå hele den norskesatsingen på mikrokre-

ditt, for å sikre seg atmedlemsskapet i CGAPgir ringvirkninger påhvordan aktivitetene or-ganiseres. Gjennom-gangen skal være ferdigi juni i år.

– Dette er ingen tra-disjonell evaluering,men simpelthen et leddi en læringsprosess, sierrådgiver Parvez Kapoor iNORAD. Samtidig er eteget team satt ned for ågå samarbeidet medGrameen Bank etter isømmene – som nå mu-ligens skal oppløses et-ter 15 år.

Forum for læring. UDhar også ønsket å opp-rette et eget forum formikrofinans, et slagsnorsk mini-CGAP. Formens de fleste CGAP-landene har egne enhe-ter for mikrofinans i sinadministrasjon, har det-te feltet i Norge i praksisvært ivaretatt av en ens-lig rådgiver i NORAD. Itillegg har Globalavde-lingen i UD hatt ansva-ret for samarbeidet medCGAP.

Deltakerne i foru-met vil være de frivilligeorganisasjonene somdriver med mikrofi-nans. Tanken er å effek-tivisere og bedre mikro-kreditt-programmenegjennom utveksling averfaringer og faglige dis-kusjoner.

Forumet vil bli enviktig kanal for tilbake-melding til CGAP påden politikken som ut-formes der, fremholderUD. Et annet viktig po-eng er å koordinere deulike aktørenes aktivite-ter.

– Undersøkelser viserat det er et problem å nå dealler fattigste?

– Vi er svært opptat-te av å nå så langt nedsom mulig. Samtidigmå vi erkjenne at detkanskje ikke er mulig ånå de aller fattigste. Mi-krokreditt kan ikke er-statte andre sosiale tje-nester, sier Anne KristinHermansen.

FAKTA:

• Mikrokreditt – betegnelse på finansvirksomhet somkun driver med utlån. Dette gjelder de fleste frivilli-ge organisasjoner.

• Mikrofinans – finansvirksomhet som både drivermed utlån og sparing. Nødvendigheten av å tilbysparing til fattige har fått økt oppmerksomhet. Enrekke land har imidlertid lover som forhindrer frivil-lige organisasjoner fra å tilby spareprogrammer.

• Siden 1986 har Norge bidratt med rundt 700 millioner kroner til mikrokredittinstitusjoner. Grameen Bank, organisasjonen PRIDE i flere afri-kanske land, samt den Interamerikanske Utviklings-banken (IDB) er blant de største mottakerne.

• Norge er medlem av CGAP, et giverkonsortium somble opprettet etter initiativ fra Verdensbanken i1995. CGAP har som formål å utvikle mikrokredit-tinstitusjonene til å bli bærekraftige, og dermeduavhengige av donorstøtte.

krever en helt spesiell faglig kompe-tanse omkring økonomi og bank-virksomhet, Man er nødt til å skaffeseg oversikt over hvor store renterman er nødt til å ha. Når man blan-der sammen bistand og kreditt en-der man opp med kryss-subsidie-ring.

Man vet ikke hvilken hånd somgir eller tar, om renteinntektene frautlånsvirksomhetene er store noktil å dekke kostnadene, eller om kre-dittprogrammet er bærekraftig, sierKapoor.

Måten mange mikrokredittpro-sjekter drives i dag «oppdrar» klien-tene til å gi blanke, mener han.

– De tror at kreditt er det sammesom gaver, at det bare er «dumt» åbetale tilbake. Dette underminererikke bare seriøse kredittinstitusjo-ner, men blir også en buffer mot åutvikle folk som i utgangspunktetikke er kredittverdige, til å bli det.

Tvangstrøye. Men mange er uenigei CGAPs syn på bærekraftighet somden eneste ledestjernen, og menerat mikrokreditt først og fremt er etsolidarisk og sosialt anliggende. IMicrocredit Summit (sammenslut-ning av NGOer som på et toppmøte i1995 vedtok å nå ut til 100 millionerav verdens fattige familier innen år

2005, red.anm.) ser mange av organi-sasjonene på CGAPs krav til standar-diserte metoder som en tvangstrøye.Dersom kun forretningsmessigeprinsipper skal være førende – hvor-for ikke da overlate aktiviteten tilkommersielle banker og finansinsti-tusjoner, spør kritikerne.

Sosial profil. – Faren ved å bli renefinansieringsinstitusjoner er atrene lønnsomhetsbetraktningerkan ta over for den sosiale og huma-nistiske profilen i organisasjonen,sier Svend Skjønsberg i Utviklings-fondet.

Mange er også redde for at«mainstreaming» av metodene vilføre til at donorene uvegerlig vilbegå de samme feilene. Dessutenfrykter flere at dersom donoreneøker kravene om bærekraftighet,kan dette føre til at frivillige organi-sasjoner som driver kreditt med ensosial profil går dukken.

– Et annet spørsmål er hva somer myndighetenes ansvar, for ek-sempel for matvaresikkerhet. Nå servi at privat sektor i praksis overtardette ansvaret, påpeker Skjønsberg.

Utfordringer. Et dilemma donorenei stadig større grad må forholde segtil i fremtiden, er hvordan man kan

bli flinkere til å oppmuntre det tra-disjonelle bankvesenet til å gi støttetil de fattige, i stedet for å subsidierefrivillige organisasjoners mikrokre-dittprogram.

Behovet for mikrofinansielle tje-nester er så stort at bare en brøkdelvil kunne dekkes gjennom donorfi-nansierte institusjoner. Målet måvære å trekke privat kapital inn isektoren, skriver UD i et notat.Mange håper at kommersielle ban-ker etter hvert vil merke seg at ogsåde fattige er kredittverdige.

«Upscaling». Samtidig kan detteføre til at det blir enda vanskeligereå nå de aller fattigste.

– En ting som kan skje når en mi-krofinansinstitusjon gjør alle de rik-tige tingene, er at man får en såkalt«upscaling»: Det blir mer fristende ågi litt større lån til middelinnteks-grupper, enn å fortsette med mikro-lånene til de fattige, forklarer Kapo-or. I likhet med flere er han bekym-ret over denne tendensen.

– De bankene som etter hvertblir bærekraftige glemmer gjernehvor de kommer fra. Faren er at desuges opp i et system hvor det enestesom gjelder er effektivisering ogkonkurransedyktighet, sier NORAD-rådgiveren.

Norsk satsing under lupen UD vil ha en gjennomgang av alle aktivitetene

De som driver med mikrofinans måforstå at den eneste måten å overlevepå er å bli økonomisk bærekraftig.Richard Rosenberg, seniorrådgiver i giverlandenes ekspert-grup-pe, CGAP’’

FOTO: JOHN PETTER REINERTSEN

10 . TEMA 1/99 • bistandsaktuelt

MAPUTO (b-a): Følg med,folkens! Hold kvitteringeneklare! «Den mobile bank» erpå vei: Mager, kortklippet,med solbriller, Nike joggeskoog amerikanske jeans.

• I MOSAMBIK: GUNNAR ZACHRISENBrasino da Conceicao blåser støv avbrillene, mens hans puster ut et øye-blikk i skyggen ved coca-cola-sjappa.Så krysser han veien, passerer spesi-albutikker i illeluktende fisk og ar-meringsjern, og smetter inn i etsmug. Bak en bod i en skitten gate-stump av Mercado de Xikhelene hol-der Isabel Muchanga (39) kvittering-en klar for Brasino.

Brasino er 25 år, akademiker og«mobil bank» for den canadiske hjel-peorganisasjonen Meda. Hver enesteuke er han rundt på Xikhelene (por-tugisisk for «Hølet») – det størsteuformelle markedet i Mosambik.Oppdraget er å kreve inn utlåntepenger.

Her er rundt 5000 selgere syssel-satt. Blant disse er det 260 småhand-lere som nyter godt av smålånenefra den kanadiske menonitterorga-nisasjonen Meda. Mikrokreditt-ordningen har spredd seg gradvis utover det gigantiske markedet siden starten i oktober 1997.

Passer på hverandre. Medas lånta-kere deltar i faste grupper – grupperbestående av fem personer som harfått et grunnkurs i «business mana-gement».

Hver gruppe er «solidarisk an-svarlig» for at avdrag og renter inn-betales til riktig tid. Det betyr at der-som en av gruppens fem personersvikter, vil de øvrige fire måtte sørgefor at pengene likevel innbetales.

– Systemet fungerer bra, sidenfolk passer på hverandre. Dersomdet blir umulig å inndrive pengene,krever gruppen det inn i form av va-rer som de så selger for å få betalt av-draget, forteller den 25-årige «bank-mannen».

Ifølge Brasino er det bare et parav gruppene hans – blant totalt 27 –som har brutt sammen på grunn avsviktende tilbakebetalinger.

Ublu bankrenter. Muchanga er enav Brasinos klienter. Hun selger suk-ker, egg, krydder, te og andre daglig-varer. Og betaler pliktskyldig sinerenter og avdrag hver måned tilMedas konto i banken. For å kunnekjøpe inn en ny varebeholdning erhun avhengig av lånene fra hjelpe-organisasjonen.

– I banken får ikke folk som meglån, og skal jeg låne svart fra «vanli-ge» utlånere her på markedet er detaltfor ublu renter, sier Muchanga.

Ved hjelp av salget fra den lillebutikken gir hun et viktig tilskuddtil økonomien i familien, bestående

av to voksne og fem barn (fra 3 til 20år). Men utsiktene til å komme segut av det triste og illeluktende mar-kedet, til fordel for en mer lukrativvirkosmhet, synes ikke å være debeste. I 16 år har Muchanga sittet i«Hølet» som markedsselger. Og dertror hun at hun kommer til å forbli –uansett mikrokreditt eller ikke mi-krokreditt.

– Lånene har hjulpet meg, menjeg klarer jo ikke å spare noe. Hvaom jeg ikke klarer å betale en dag?Det blir vanskeligere etter hvert sombeløpet øker. Konkurransen blir josamtidig stadig hardere, og jeg tje-ner dårligere enn før, sier hun.

Årsaken er blant annet at stadigflere mannlige markedsselgere rei-ser de få kilometrene over til Sør-Afrika for å kjøpe inn billigere varer.Det betyr dårligere avanse for Mu-changa, samt økende risiko for at eg-gene hennes råtner før de blir solgt.

Økt tillit – mer penger. En som sat-ser på direkteimport fra Sør-Afrikaer Martinho Fransisco Mumue (30),som også er blant de trofaste ogpliktoppfyllende klientene i Brasi-nos vandrende bank. Første ganglånte han 100 dollar, nå er han oppei 250 – som følge av økt tillit i Medas«mikro-bank».

Vårt mål er å hjelpe folk ut av fattig-dommen og å skape holdninger. Vivil fremme litt gründer-ånd midtoppe i fattigdommens håpløshet,sier leder av canadiske Medas mikro-kreditt-avdeling i Maputo, Fion deVleter. de Vleter har stor tro på mi-krokreditt som virkemiddel, menmaner likevel til realisme.

– Maksimalt 10-20 prosent avvåre klienter vil komme seg ut av

fattigdommen, sier han.Småkjøpmenn på markedet og

et par lunsjkafe-verter er de som idag nyter godt av Meda-kredittene.På sikt håper de Vleter også å ek-spandere utlånene til mer produkti-ve sektorer.

– Det er omlag 80 hjelpeorgani-sasjoner i Mosambik som drivermed mikrokreditt, som en del av sinaktivitet. Av disse er det neppe mer

enn 3 som kan sies å være vellykke-de – i den betydning at de klarer åinndrive pengene som de låner ut,sier Bodil Wikman leder av NGO-nettverket LINK (som blant annetmottar støtte fra NORAD).

Wikman mener at det er en ten-dens til at mange hjelpeorganisasjo-ner blander sammen altruisme ogutlånsvirksomhet, og viser til enevaluering av mikrokreditt-prosjek-

Mobil bank i Nike joggeskoBrasino (25) er bank for småhandlere på Maputos største marked

Ytterst få kreditt-organisasjoner får pengene tilbake

– Lånene er små, men de hjelper.Jeg håper å øke varekolleksjonenmed tida, sier Mumue som driver in-nen damekonfeksjon – med alt etlite bølgeblikkrom kan begjære avbillige kjoler, skjørt og bluser i vest-lig stil.

I motsetning til Muchanga harMartinho en drøm for framtida.

– Mannen som hadde denne bu-tikken før meg «falt på sin post» et-ter 30 år. Det har ikke jeg tenkt. Jegdrømmer om en dag å bli stor, storforretningsmann. En med big busi-ness på nasjonalt nivå. Jeg må vekkfra dette her – jordgulv og bølge-blikkvegger, sier Martinho.

Isabel Muchanga (39) holder kvitteringen klar for Brasino da Conceicao. FOTO: GUNNAR ZACHRISEN

TEMA: MIKROFINANS

Lånene harhjulpet meg,men jeg klarer joikke å sparenoe. Hva om jeg ikke kan betale en dag?Isabel Muchanga(39), selvstendig næ-ringsdrivende

’’

tene i Mosambik. Hun framhver ca-nadiske Meda som en av de 3 vellyk-kede.

– Hvis man skal opp i en høy til-bakebetalingsgrad, krever det enhøy grad av profesjonalitet og spesi-alisering, fastslår Wikman.

Se også artikkel om mikrofinans i Mali, side 15

bistandsaktuelt • 1/99 TEMA . 11TE

MA: MIKROFINANS

AV MOHAMMAD YUNUS, STIFTER AV GRAMEEN BANK

Det er mange måter å dø på, menav en eller annen grunn ersultedøden den mest uaksep-

table av dem alle. Kanskje fordi detskjer i slow motion. Sekund for se-kund blir avstanden mellom liv ogdød mindre og mindre.Jeg pleide å bli ivrig når jeg for-

talte universitetsstudenter i Bangla-desh om hvordan økonomiske teori-er ga svar på alle mulige slags øko-nomiske problemer. Jeg ble revetmed av teorienes skjønnhet og ele-ganse. Likevel, plutselig en dag satt jeg

med en følelse av tomhet. Hva vardisse teoriene godt for, når folk dødeav sult ute på fortauet? Klasserom-met mitt fremstod nå som en kino,hvor man kunne slappe av fordiman visste at helten i filmen til sluttville ende opp med seieren. Her vis-ste jeg hele tiden at ethvert økono-misk problem ville få en elegantslutt. Men når jeg kom ut av klasse-rommet, møtte jeg den virkelige ver-den. Og her ble heltene, «the good

guys», nådeløst slått og trampet ned.Jeg ønsket å forstå realiteten i et fat-tig menneskes eksistens, og utforskeden livsnære økonomiske virkelig-heten som ble utspilt hver enestedag i landet mitt. Derfor bestemtejeg meg for å tilbringe en del tid inabolandsbyen til Jobra. Jeg bestem-te meg for å bli student på ny, og forat Jobra skulle være mitt universitet.

En dag, mens min kollega og jeggjorde våre runder der, stoppetvi ved et nedfallent hus. Der

holdt en kvinne på å lage en stol avbambus. Hun satt på huk på jordgul-vet, helt oppslukt av arbeidet. Denhalvferdige stolen holdt hun mel-lom knærne, mens hun vevde bam-busstråene på plass.Barn løp nakne rundt på gårds-

plassen. Hun var ung og tynn, medmørk hud og svarte øyne. Hun varkledd i en rød sari, og kunne ha værten av millioner kvinner som arbei-der hver dag fra morgen til kveld ifullstendig armod.Hun het Sofia Begum, og var 21

år gammel.– Eier du denne bambusen? spurte

jeg.– Ja. – Hvordan får du tak i den?– Jeg kjøper den.– Hvor mye koster det deg?– Fem taka. (Det er ca. 1 krone).– Har du fem taka?– Nei, jeg må låne fra paikarene.– Mellommennene? Hva slags avtale

har du med dem?– Jeg må selge bambusstolene til-

bake til dem på slutten av dagen, forå betale tilbake lånet. Det som blirigjen går til meg.

– Hvor mye selger du stolen for?– Fem taka og 50 paisa.– Så du tjener 50 paisa?Hun nikket. (Hennes fortjeneste

var altså rundt 10 øre.)– Og kunne du lånt pengene for

å kjøpe råmaterialet selv?»– Ja, men pengeutlåneren ville

kreve mye tilbake. Folk som begyn-ner med dem, blir alltid fattigere.

– Hvor høy rente tar pengeut-lånerne?– Det kommer an på. Noen gang-

er krever de 10 prosent i uka. Jeg haren nabo som betaler 10 prosent da-gen.

Begum begynte på arbeidet sittigjen, fordi hun ikke ville mis-te for mye tid ved å snakke

med oss. Jeg iakttok de små brunehendene hennes, mens de flettetbambus slik de hadde gjort hvereneste dag i måneder og år. Dettevar hennes levebrød. Hun satt påhuk på jordgulvet, fingrene hennesvar fulle av trevler, med sørgerenderunder neglene.Det slo meg at Begums slavelig-

nende status ville aldri ta slutt, omhun ikke fikk tak i de fem taka’enehun trengte i utgangspunktet. Kre-ditt ville kunne gi henne de penge-ne. Da kunne hun selge varene sinepå det åpne markedet, og få en langthøyere fortjeneste.Dagen etter kalte jeg inn en av

studentene som samlet inn data formeg, og ba om hjelp til å lage en lis-te over hvor mange i Jobra som, i lik-het med Begum, måtte låne av kjøp-menn, og som dermed gikk glipp avfruktene av arbeidet sitt.Innen en uke hadde vi laget en

liste. Den inneholdt navnene på 42personer som totalt hadde lånt 856taka, eller mindre enn 17 pund til-sammen. – Herregud, all denne elendighe-

ten i alle disse familiene bare fordide mangler 17 pund!» utbrøt jeg.Hjernen min ville ikke la disse pro-blemene ligge. Jeg ønsket å hjelpedisse 42 kompetente, hardt arbei-dende menneskene. Jeg gikk rundtog rundt problemet, lik en hundsom passer på kjøttbenet sitt. Der-som jeg lånte dem 17 pund, kunnede selge sine produkter til hvemsom helst; de kunne dermed oppnåhøyest mulig pris for arbeidet sitt,og ikke bli dømt til pengeutlånernesågervirksomhet.Jeg lånte dem de 200 kronene,

og sa at de kunne betale meg tilbakenår de hadde råd til det. Men i løpetav den neste uken slo det meg at detjeg hadde gjort ikke var nok – fordidet bare var en personlig og følelses-messig løsning. Det jeg måtte gjørevar å forme en institusjonell løs-ning.

Det var begynnelsen til det hele.Den dag i dag ser jeg ennå påmeg selv, mitt arbeid og

mine kolleger som ivrige forkjempe-re for å løse dette altoverskyggendeproblemet – fattigdommen som yd-myker alt som et menneske står for.Vi visste ingenting om det å drive enbank for fattige; vi måtte lære alt frabunnen av. Jeg ville at dette skullevære en landsby-bank, ikke en banksom bare beskjeftiget seg med jord-bruk og avlinger. Derfor kalte jeg den for Grame-

en som kommer av ordet gram, sombetyr landsby.Våre klienter trenger ikke vise

fram hvor mye de har spart ellerhvor velstående de er. Derimot måde vise fram det motsatte – hvor fat-tige de er og hvor lite de har greid åspare opp.Til min store overraskelse viser

det seg at de som låner uten sikker-het er flinkere til å betale tilbake lå-nene sine enn de som kan tilby enor-me verdier som sikkerhet. Faktiskblir hele 98 prosent av våre lån tilba-kebetalt, fordi de fattige vet at detteer den eneste muligheten de har tilå bryte ut av fattigdommen. Og dehar absolutt ingenting å falle tilba-ke på. Og hvordan skulle de overlevedersom de bryter betingelsene fordette ene lånet? Da vi satte sammen låneporteføljengjorde jeg avdragene så små at deknapt kunne merkes. Dette var enmåte å overvinne den psykologiskemotstanden mot å «bli av med såmye penger på én gang». Jeg bestem-te meg for å satse på daglige avdrag.Det ville dermed bli enklere å over-våke systemet; jeg kunne med éngang se hvem som betalte tilbake oghvem som ikke gjorde deg.Jeg mente i tillegg at dette ville

styrke selvdisiplinen hos menneskersom aldri har før har kunnet lånepenger, og gi dem tillit til at de villegreie dette.

V i utviklet gradvis våre egne ut-låns-/avdragsmekanismer, oggjorde selvfølgelig mange feil

underveis. I dag har vi landet på etenkelt tilbakebetalingssystem somalle låntagerne skjønner nestenumiddelbart: Lånet gis for ett år,like avdrag betales hver uke, rentener 20 prosent, mens avdragene er toprosent av totalsummen i 50 uker.

I dag har vi mer en 12 000 ansatteog 1112 avdelinger over heleBangladesh. De ansatte møter

mer enn 2,3 millioner låntagere an-sikt til ansikt hver uke. Hver månedlåner vi ut 35 millioner dollar (omlag 260 millioner kroner, red.anm.) ibittesmå lån. Samtidig kommer om-trent like mye penger tilbake i av-drag. Gradvis begynte vi å fokusere på

å gi lån utelukkende til kvinner. Der-som målene inne økonomisk utvik-ling inkluderer økt levestandard, re-duksjon av fattigdom, tilgang til ver-dig arbeid, og å minske avstandenmellom fattige og rike – da er detganske naturlig å begynne medkvinnene. De utgjør majoriteten avde fattige, de arbeidsløse og de øko-nomisk og sosialt uheldige. Og sidende står nærmere barna er kvinnenenøkkelen til Bangladesh’ fremtid.Dette var ikke lett. Den første og

mest formidable motstanden komfra kvinnenes ektemenn. Dernestfra mullahene. Og dernest fra profe-sjonelle, til og med fra myndigheterog byråkrater.

Åvære fattig i Bangladesh er van-skelig for alle, men aller van-skeligst er det å være kvinne

og fattig. Derfor vil hun kjempe eks-tra hardt for å komme ut av fattig-dommen ved selv den minste mulig-het.Livshistorien til Ammajan Amina,en av våre første låntagere, illustrerehva mikrokreditt kan gjøre for engatetiggerske. Fire av de seks barnahennes hadde dødd av sult eller syk-dom, bare to døtre overlevde. Man-nen hennes, som var mye eldre ennhenne, var svært syk. I en årrekkehadde han brukt mesteparten av fa-miliens ressurser til å finne en kurmot sykdommen.Da han døde var huset det eneste

Amina hadde igjen. Hun hadde aldritidligere tjent penger selv. Svigerfa-milien hennes forsøkte å kaste hen-ne og de to barna ut av huset hunhadde bodd nesten 20 år i, men hunnektet å dra.Hun prøvde å overleve ved å sel-

ge hjemmelagde kjeks og kaker,men da hun kom hjem en dag had-de svigerbroren solgt bølgeblikkta-ket hennes. Regntiden hadde akku-rat startet, og hun var kald, sultenog for fattig til å produsere mat forsalg. Alt som kunne spises ga hun tilbarna.

Hun måtte tigge, men siden hunvar en stolt kvinne ville hunbare tigge i nærliggende

landsbyer. Siden hun ikke lengerhadde tak over huset, ødela monsu-nen vegger og gulv. En dag da hunkom tilbake fra tiggerferden, haddehuset kollapset helt. Amina begynteå skrike: «Hvor er datteren min?Hvor er barnet mitt?». Hun fant sineldste datter død under de knusteveggene.Da min kollega Nurjahan møtte

henne i 1976 holdt hun sitt enesteoverlevende barn i armene. Hun vari sorg, sulten og desperat. Å få lånenoen skillinger fra pengeutlånerne,eller fra en vanlig bank, var aldelesutelukket. Men med et lite lån fraoss begynte hun å lage bambuskur-ver, og forble en låntager til sin sistedag. Nå er hennes datter medlem iGrameen. I dag har vi mer enn to millioner

slike livshistorier, en for hvert med-lem i vår bank.

Det sultne folks bankMohammad Yunus er økonomen og bankmannen som har en plan om å få en ende påverdens fattigdom. Her forklarer stifteren av Grameen Bank hvordan det skal skje.

«Faktisk blir hele 98 prosent av våre lån tilbakebetalt, fordi de fattige vet at dette er den eneste mulig-heten de har til å bryte ut av fattigdommen», skriver Mohammad Yunus i denne artikkelen.

FOTO: TROND ISAKSEN

’’Jeg ville atdette skullevære enlandsby-bank. Derforkalte jeg den Grameensom kommerav ordet«gram», som betyrlandsby.

De som låner utensikkerhet er,utrolig nok,flinkere til å betale til-bake lånenesine enn desom kan til-by enormeverdier somsikkerhet.

’’

EGY

PT

12 . REPORTASJE 1/99 • bistandsaktuelt

ALEXANDRIA (b-a): Fra takterrassen på Cecil Hotelhar jeg en mektig utsikt –Ramla-plassen ogAlexandrias halvmåne-formede østre havn bader i det lave morgenlysetved soloppgang. Som en endeløs asurblå duk liggerMiddelhavet foran meg.

• I EGYPT: TRYGVE BØLSTAD (TEKST OG FOTO)

Det var her, for over 2300 år siden, Is-kander al-Akbar («Aleksander denstore» på arabisk) kom seilende innfra Middelhavet. Han valgte en fis-kerlandsby som plassering for sinhovedstad, og en gresk arkitekt, Dei-nocrates, fikk i oppdrag å tegne den.

Selv fikk «Aleksander den store»aldri se den gave byen ble til klassi-sismen, langt mindre kunne han fo-restille seg hvilken betydning Ale-xandria skulle få opp gjennom tide-ne, som havneby og kulturelt sen-trum. Arkitekturen var like impone-rende som i Roma og Athen, og i desiste århundrer før Kristi fødsel blebyen et arnested for forskning, filo-sofi og litteratur.

Byens bibliotek rommet på Kleo-patras tid 500.000 bøker, og forsk-ningsinstituttet, Mouseion, produ-serte noen av den tids beste viten-skapelige arbeider. Biblioteket bleødelagt under Julius Cæsars belei-ring av byen. Storbrannen og derpåtapet av hele samlinger av gresk ogMidtøsten-litteratur betegnes somden største katastrofe i oldtiden. Kle-opatra startet en annen samling idet berømte Serapeum. Byen haddemed sin 1 million innbyggere anse-else som verdens intellektuelle sen-trum.

To årtusener etter. To årtusener et-ter Aleksander og Kleopatra sitteren liten gruppe unge arkitekter påloftet over Dovrehallen i en liten ho-vedstad i Vikingland. De kaller segSnøhetta.

Som barn har de kastet brune fe-mører på stikka og sett den rundemynten skinne i sollyset, skeivt somden ble liggende i sanden. Herfravar det arkitekt Kjetil Thorsen had-de sin idé som skulle føre Snøhettasambisiøse bibliotek-tegning helt tiltopps – i konkurranse med 1400 arki-tekter fra 77 nasjoner. Det var i sep-tember 1989 og det var en gledeligsensasjon. Konkurransen var støttetav den egyptiske regjeringen, samtFN-organisasjonene UNDP og UNES-CO.

«The revival of the Ancient Libra-ry of Alexandria» skjer via femøring-en i sanden! Riktignok har ideen omfemøringen fra guttedagene utvik-let seg til en microchip-disk med lagpå lag av informasjon som ide forden runde takformen. Snøhettas ge-niale ide er overført til et bygg somfavner det skulpturelle og det funk-sjonelle. Det er voldsomme dimen-sjoner over det meste. Den enormebetongsirkelen, 160 meter i diame-ter, tar nå form og får sine 120 take-lementer på plass. De hviler på 162søyler.

Det høyeste punktet i sirkelen, en gi-gantisk bue, 32 meter høy, skaperbakveggen og skal kles med 3000steinheller fra Aswan i øvre Egypt.Hver helle måler 1x1,5 meter. Inne, idet åpne leserommet med plass til1800 personer, vil det være 160 me-ter og over 10 etasjer åpent fra veggtil vegg. Biblioteket vil ha sin egenstrømforsyning.

1000 ansatte. Rundt 1000 perso-ner arbeider, fordelt over to skift, påbyggeplassen i Alexandria. Fra syvom morgenen til syv om kvelden, ogfra syv om kvelden til syv om morge-nen.

Fredag er fridag, som ellers iEgypt. 30 prosent av arbeidsstokkener kvinner. De er ingeniører på byg-geplassen, tekniske ingeniører påkontor, IT-operatører, regnskaps-medarbeidere, sekretærer og de sit-

ter i administrasjonen. Antatt byggesum lyder på 175

millioner amerikanske dollar. Detteinkluderer ikke tomten, konsulenthonorarer og budsjettet til GOAL(General Organization AlexandriaLibrary). De er stipulert til 180 milli-oner dollar. Bøker og tidsskrifter haren beregnet kostnad på 31 millionerdollar. Utstyr vil beløpe seg til 20millioner dollar.

Til sammen er det med andreord snakk om et prosjekt til over 400millioner dollar – eller drøyt 3 milli-arder kroner. To arkitekter fra Snø-hetta, Peter Hall og Christoph Kapel-ler, er til stede på byggeplassen ogsørger for at byggherren får det bi-bliotek arkitektene har tegnet.

Privilegium. Det har vært et kjem-peprivilegium for oss unge arkitek-ter å vinne en så betydningsfull arki-

tektkonkurranse og å være med på åbringe et prosjekt av slike dimensjo-ner i havn, sier Christoph Kapeller.De norske arkitektenes oppgave ibyggeperioden har vært å kontrolle-re og sjekke kvaliteten på bygget isamsvar med tegninger og spesifika-sjoner.

– Forholdet til entreprenører istore byggeprosjekter er alltid van-skelig. Hovedoppgaven for arkitek-ten er å ivareta spesifiserte kvalitets-krav for klienten, mens hovedinter-essen til entreprenøren er kommer-siell. Desto større prosjekt desto har-dere settes forholdet mellom arki-tekt og entreprenør på prøve, sierKapeller.

Entreprenøren er Arab Contrac-tors (som eies av en tidligere egyp-tisk ministe) og Balfour Beatty (UK)De opererer i et konsortium på50/50.

«Skeiv femøre» til 3 mrd. kronerGigantbygget Bibliotheca Alexandrina reiser seg fra sanden

GigantiskeBibliothecaAlexandrina tarform – etter teg-ninger av arki-tektfirmaetSnøhetta fraOslo. (Kontureneav fire bygnings-arbeidere anes i øvre høyre delav bildet.)

Den norske arkitektenChristophKapeller viserfram bibliote-kets store hall.

Rundt 1000personer arbeider,fordelt overto skift, på bygge-plassen i Alexandria.

bistandsaktuelt • 1/99 REPORTASJE . 13

• GUNNAR ZACHRISEN – Fattigdomsorienteringen i norskbistand behøver ikke å bety at vi, ialle sammenhenger, skal ageresom «slumsøstre». Prosjekter avdenne typen kan være viktige for ågenerere kreativitet, samfunnsde-batt og økonomisk og kulturell ut-vikling.

Det vil også, i neste omgang,kunne bli viktig for de fattige.Dessuten – biblioteket har som enav sine viktigste oppgaver å ta vare

på områdets enorme kulturellerikdom – det vil si å hindre kultu-rell fattiggjøring.

Det sier Thore Hem, kontorsjefved NORADs kontor for kultur– oginstitusjonssamarbeid som svar påspørsmål om ikke «prestisjepro-sjektet» Alexandria-biblioteket lig-ger fjernt fra Stortingets vedtattehovedmål for bistanden – om atden skal gå til de fattigste i de fat-tigste landene.

– Et bibliotek i et fattig land må

i utgangspunktet være like støtte-berettiget, som bistandstiltak, somen skole. Begge deler er viktige in-stitusjoner for å spre og akkumule-re kunnskap, sier Hem.

– Men er ikke motivet bak bi-standskronene til dette prosjektetsnarere å understøtte en norsk ek-sportsatsing enn å drive utviklings-arbeid?

– Som direktorat kan ikke NO-RAD spekulere i de egentlige moti-ver, så lenge et slikt tiltak har vært

eksplisitt nevnt i statsbudsjettetog vedtatt av Stortinget. – Egypt haraldri vært noe prioritert land fornorsk bistand?

– Nei, men Egypt og Norge haren tosidig kulturavtale. NORADskulturbevilgning er i utgangs-punktet en global ordning, og istor grad prøver vi å finne støttever-dige tiltak blant våre «faste kun-der» det vil si de land som er vikti-ge partnere i norsk utviklingssam-arbeid, sier Hem.

Bistand eller eksportstøtte?

FAKTA:

• Internasjonalt står Spania, Frankrike, Italia, Mexico,Australia, araberstatene og Norge som de tyngste bidrags-yterne. I tillegg til bokgaver fra 16 land, som teller500.000 bøker, vil biblioteket ved åpningen ha 400.000tradisjonelle og elektronisk lagrede bøker.

• Biblioteket vil ha en stab på 360, hvorav 70 bibliote-

karer, som har fått opplæring av eksperter fra Frankrike,England, Danmark, Finland og Norge. Det er opprettetvenneforeninger i åtte land, deriblant Norge.

• Om lag 25 prosent av prosjektet gjenstår og den offisi-elle åpningen med president Hosni Mobarak forventes innen utgangen av 1999.

Snøhetta er en godt synlig aktør i Alexandria-prosjektet.

BEVILGNINGER FRA NORAD:

1. Tilleggsstøtte til Snøhetta for prosjektering/bygge-ledelse på 15 millioner kroner Avtale inngått i 1993.

2. Bistand til opplæring av egyptiske steinhoggere i forbindelse med lokal produksjon av muren rundt biblioteket. NORAD-støtte: 825.000 kroner (1995).

3. Faglig samarbeid Nasjonalbiblioteket i Norge – Alexandria-biblioteket: Opplæring innen IT og dokument-konservering. NORAD-støtte: 249.000 kroner. Tiltaket ble gjennomført i 1995/96.

4. Finansiering av møbler til biblioteket (designet av Snøhetta og produsert i Norge av Risørbedriften Emil Bosvik.). NORAD-støtte: 30 millioner kroner Avtale inngått 1995. Møblene (i bøk) skal leveres innen 1. juni1999.

• Tilsagn: I 1997 ble det fra norsk side gitt tilsagn om å finansiere en faglig kontakt mellom norske og egyptiskemiljøer vedrørende utviklingen av et «science and technology centre» som skal anlegges ved biblioteket.

Det er dimensjonerover Alexandriasnye praktbygg.

14 . REPORTASJE 1/99 • bistandsaktueltANGOLA

Store delerav Angola eret slags ing-enmanns-land, hvordet er umu-lig å drivenoen formfor utvik-lingsarbeid.

LUANDA (b-a): Nøden øker i Angola ettersom krigshand-lingene fortsetter.Flyktninger, som ofte harrømt fra sine hjem og jorderbåde tre og fire ganger, over-lever nå kun på FN-organisa-sjoners innsats med å forde-le mat og medisiner. FN reg-ner i dag med cirka en milli-on internflyktninger i landet.

• I ANGOLA: CHRISTER BLOMSTRANDWorld Food Program innrømmerimidlertid at det blir vanskeligereog vanskeligere å ta seg fram til ste-dene der de nødlidende finnes. Veie-ne er ikke lenger sikre – ikke en gangfor FN-konvoier. På flere veier er detlagt ut nye land– og stridsvognmi-ner og nyreparerte broer er blittsprengt.

Savimbis UNITA-styrke har nåogså angrepet Mbanza-Congo i denaller nordligste delen av Angola, på

grensen til Kongo. Byen har falt iopprørernes hender, men det erlangt fra sikkert at de vil klare å hol-de byen og kontrollere det omkring-liggende området.

Risikoen er samtidig stor for atSavimbi fortsetter mot kysten i vest.Politiske observatører regner med athan kan være interessert i å angripehavnebyen Soyo, på den angolanskesiden av Kongo-floden. I Soyo finnesstore oljeanlegg som tilhører denfranske oljegiganten ELF.

Når internasjonale interessertrues kan reaksjonen imidlertid blisterk. Franskmenn og amerikanerehar foretatt betydelige investeringeri oljeanlegg gjennom selskapeneELF och Chevron.

Portforbud er allerede innført ibyen Soyo mellom klokken 11 påkvelden og 6 på morgenen. De ango-lanske regjeringstyrkene er også påplass og forbereder et forsvar avbyen.

Beveger seg fritt. Savimbi kontrol-lerer nå mer enn halve landet, hev-

des det i ulike medier – til og med in-ternt i Angola. Men faktum er atdels angriper Savimbis hær ofte byerog tettsteder men like ofte trekkerde seg tilbake eller blir slått tilbakeav regjeringsstyrkene. Militære in-nen FN-systemet sier at man trenger20 ganger så mange soldater for åholde en by, sammenlignet med ågjennomføre et vellykket angrep.

Ingenmannsland. Å si at Savimbissoldater beveger seg relativt frittover halve Angola ligger nærmeresannheten. Store deler av landet erderfor et slags ingenmannsland,hvor det er umulig å drive noenform for utviklingsarbeid. Ingen politiske observatører tror heller atSavimbis UNITA kan vinne en mili-tær seier over regjeringstyrkene.

Like sikkert som at krigen raserpå ulike steder i landet er at det ogsåhersker ro og fred i andre deler. IBengo-provinsen rundt Luanda fore-går det en hel del utvikling av jord-bruksarealer, samt mineryddingmed sikte på videre utvikling.

Hovedstaden Luanda er ogsåganske rolig, selv om de fleste fami-lier for tida består av 18 til 20 perso-ner. Alla som kan, søker seg til byenog bor hos slektninger.

Luandas infrastruktur er byggetfor 700-800.000 mennesker, før detsiste krigsutbruddet var det ca 3.5millioner og idag kan summen være4, 5 millioner.

Nødhjelpskorridorer. Det storespørsmålet er nå hva som kommertil å skje dersom FNs militære obser-vatørkorps MONUA forlater landetmed de siste 1000 internasjonale ob-servatørene.

– Vi trenger FN for å skape nød-hjelpskorridorer over hele landet.Får vi ikke ut nødhjelp kommermange til å dø av sult og sykdom-mer, sier både NGO-representanterog talsmenn for FN-organisasjonenWorld Food Program.

Tidligere har kilder innen WorldFood Program bekreftet at både re-

gjeringssoldater og soldater fra UNI-TA ved ulike anledninger har angre-pet og ranet lastebiler med mat ogmedisiner. Nå spør man om den an-golanske regjeringen virkelig garan-tere sikkerheten for de humanitæreorganisasjonene? De to nedskutteFN-transportflyene med totalt 23døde er et annet bevis på usikkerhe-ten.

La om kursen. I dette krigsherjedelandet arbeider norsk bistand medkompetansebygging og institusjons-utvikling innen vannkraft- og fiske-risektorene.

– Dette er sektorer som Angolakommer til å trenge når freden en-delig kommer og gjenoppbyggings-arbeidet skall begynne, sier Norgeambassadør i Luanda Bjørg Leite.

Ifølge ambassadøren la man omden humanitære bistandsinnsatseni 1998 og forsøker nå å få inn et merlangsiktig perspektiv.

– Vi forsøker å handle på kortsikt, men tenke langsiktig, sier am-bassadør Leite.

Får trekasse. Et godt eksempel pådette, er ifølge ambassadør Leite, etskoleprogram som gjennomføres iregi av Norsk Flyktningeråd og UNI-CEF – etter et konsept som er utvik-let i Somalia .

– Det fungerer bra i situasjonerder mennesker er på flukt eller er iflyktningeleirer der det ikke finnesskoler. Det dreier seg om en raskopplæring av lærere som siden fåren enkel trekasse. I denne finnes altman trenger av undervisningsmate-riell for to klasser på 40 til 50 elever iett år. Barn i alle aldre kan på dennemåten få lære å lese og skrive, læreseg de fire grunnleggende regnemå-tene, samt litt geografi og historie,forteller hun.

Minerydding er en annen sen-tral oppgave for norsk bistand.

– Vi har så langt ingen indikasjo-ner på at det er lagt ut nye miner iområder der Folkehjelpen tidligerehar foretatt rydding, sier Leite.

ZAMBIA: Eks-president Ken-neth Kaunda vil likevelstille som presidentkan-didat til valget i 2001. I etintervju med BBC sierKaunda at han ikke kom-mer til å trekke seg frapolitikken likevel pågrunn av «spesielle begi-venheter på den politiskearenaen». Hvilke begi-venheter han sikter til erimidlertid uklart. Kaun-da sier også at han vil fortsette ålede sitt gamle regjeringspartiUNIP til han blir kastet, etter athan gjeninntok posisjonen somleder i partiet i 1995.

Talsmenn for myndighetene

mener imidlertid atKaunda ikke kan stille tilvalg, fordi loven bare til-later to femårsperiodersom president. Kaundaregjerte Zambia i 27 år.

I et intervju med Bi-standsaktuelt for tre må-neder siden sa Kaunda athan var beredt til å trek-ke seg fra partipolitik-ken, men at det var et problem at man ikke

hadde penger til å avholde noenpartikongress. Kjennere av zam-bisk politikk fastslår imidlertid atdet langt fra er første gang Kaun-da ombestemmer seg i denne saken.

Kaunda vil bli president likevel

Faksimile fraBistandsaktueltnr. 2/98.

Økende nød i AngolaOpprørsstyrkene «kontrollerer» nå halve landet

Angolanske arbeidere laster hjelpeforsyninger fra FN-organisasjonen World Food Program. FOTO:SCANPIX/AP

bistandsaktuelt • 1/99 REPORTASJE . 15LO

KA

LDEM

OK

RAT

I

• I MALI: SIGURD AARVIGKIRCHAMBA (b-a): Maskinen harkernoen ganger, så stiger turtallet til en jevn dur. I en sky av hvitt støvstår kvinnene i landsbyen Kircham-ba, stolte over mølla som sparer demfor mange timers tungt arbeid. De-har finansiert den selv.

I dette veiløse lille samfunnetmed 1400 innbyggere nord i Mali, errisdyrking en hovednæring. Da idé-en om en spare- og lånegruppe blelansert, bestemte femti av kvinneneseg for i fellesskap å satse på en ris-mølle - en maskin som skiller skalle-ne fra riskornene.

Under innhøstingen kjøper deris til mølla og selger deretter risenpå markedet. En del av fortjenestengår til å nedbetale maskinen. Restenav overskuddet kan de bruke til åkjøpe mat, klær og andre nødvendi-ge husholdningsartikler, eller de in-vesterer i ulike former for inntekts-givende virksomhet.

Sparer tid. – Før brukte vi mange ti-mer på å behandle risen manuelt.

Nå har vi mer tid til å gjøre andreting, forteller Kanto Badou, kassereri spare- og lånegruppen.

Kanto forteller at systemet bleraskt godtatt i landsbyen. Verkenhun eller gruppens sekretær måttety til overtalelser for å rekrutteredeltakerne. Spørsmålene de fikk,gikk på praktiske forhold: Hvem pas-ser maskinen, hva koster den, hvamå vi tjene på omsetningen av ris?

Care Norge står bak spare- og lå-negruppen i Kirchamba. Denne fri-villige organisasjonen driver pro-sjekter i tre områder i Mali, med etsamlet budsjett på ca 16 mill. kroneri 1999 – finansiert hundre prosent avNorad.

Om lag halvparten av dette bud-sjettet disponeres i Timbuktu fylke,der målet innen år 2002 er å tryggelevevilkårene for 8700 husstander i52 landsbyer.

Lønnsom såpe. Om lag 180.000 nor-ske kroner ble gitt i støtte til 1738kvinner i 44 grupper i 1997, det vil sii overkant av 100 kroner i gjennom-

snitt på hver av dem. Samtidig tilfør-te kvinnene gjennom egne aktivite-ter nesten 100.000 kroner til spare-og lånegruppene.

Kreativiteten er stor når kvinne-ne får en mulighet til å spe på fami-lieøkonomien. Den vanligste aktivi-teten er å kjøpe varer som de selgerpå markedet.

I Kirchamba og to andre landsby-er har noen av kvinnene også startetsåpeproduksjon, som etter kort tidble lønnsom.

Økt status for kvinnene. Den storeinspiratoren for spare- og lånegrup-pene er Grameen Bank i Bangla-desh. Idéen er at kvinner generelt erflinkere enn menn til å tilgodese fa-milien, og spesielt barna, når de fårpenger mellom hendene. I tillegg tilå gi barnefamilier et bedre liv, fårkvinnene økt status og blir mer selv-stendige gjennom virksomheten.Care Norge driver spare- og låne-grupper både i Asia, Latinamerikaog Afrika og har gode erfaringermed systemet.

Care Norge i Mali: Små lån med stort utbytte

GOURMA (b-a): Mali går enspennende vår i møte. Forførste gang skal lokalvalggjennomføres i det vestafri-kanske ørkenlandet. Gamle,føydale maktstrukturer skalerstattes av folkevalgte kom-munestyrer. KirkensNødhjelp (KN) deltar i demo-kratiseringsprosessen.

• I MALI: SIGURD AARVIGFor 15 år siden rykket KN, sammenmed Strømmestiftelsen og Care Nor-ge, inn med krisehjelp under tørke-katastrofen i Mali på 80-tallet. For 12år siden ble norsk bistand til Malible dreid over mot utviklingspro-sjekter. Idag er KNs virksomhet iMali gått inn i en ny fase.

Valbjørg Hoaas, stedlig represen-tant for KN i Mali, kaller den «konso-lideringsfasen». Nå satser ikke orga-nisasjonen lenger på å bygge skolerog andre nye anlegg. Utviklingspro-sjektene skal forankres i lokalmiljø-ene og drives videre av malierne. In-formasjon om lokaldemokrati erkommet inn som en ny aktivitet detsiste året.

– Fred, forsoning og menneske-rettigheter er blitt en viktig ingredi-ens i KNs arbeid. Dette med å infor-mere om lokalvalg og desentralise-ring var egentlig ikke noe vi haddelagt opp til. Men da myndigheteneba oss bistå, hev vi oss med, fortellerHoaas.

Nye ord om folkestyre. Et femti-talls mennesker i landsbyen Kada-gou i Gourmaprovinsen sitter i skyg-gen av et tre. Samtalen går om nyeord som demokrati, lokalvalg ogkommuner. De fremmøtte kommerdels fra songhay- og dels fra tuareg-folket.

Ordstyrerne er maliere, ansattved KNs hovedbase i Gourma. Bareto av KNs nærmere 50 medarbeiderei Mali er nordmenn, resten er inn-fødte. Ordstyrerne på landsbymøtetoversetter fra songhay til tamachek,og omvendt. Seg imellom snakkerflere av dem fransk, Malis offisiellespråk. Diskusjonen tar derfor tid.

De legger vektpå å få kvinne-ne med i samta-len og å skapeforståelse forprinsippet omlikeverd i alledemokratiskeprosesser. Enstemme er likemye verdt entenden kommerfra fattig ellerrik, nomade el-ler bonde, kvin-ne eller mann.

En eldrekvinne tar or-det.

– En kvinnebør kunne vel-ges til kommu-nestyret der-som hun er dyk-tig, sier hun.

Enkelte avmennene nik-ker bifallende,noen av de andre ler. En livlig disku-sjon følger. Møtet varer i flere timer.

Tørke og borgerkrig. Bakgrunnenfor at KNs folk er engasjert av myn-dighetene i Mali til å informere omdemokratisering og desentralise-ring, er organisasjonens lange erfa-ring i området. Flere av medarbei-derne har arbeidet i KN siden orga-nisasjonen etablerte seg i Gourma i1984, og de har opplevd skiftende ogvanskelige tider.

Under andre halvdel av 80-talletvar KN den overlegent største bi-standsorganisasjonen i Nord-Malimed hundrevis av prosjekter innenjordbruk, utdanning, helse og fiske-rier. Deretter brøt tuareg- og song-hay-opprøret løs 1990-95, en reak-sjon på fattigdommen og manglen-de utvikling i den nordlige del avlandet.

KN valgte å bli i Gourma underborgerkrigen, mens de andre bi-standsorganisasjonene evakuerteområdet. Avgjørelsen om å arbeidevidere i landet var i begynnelsenomstridt. KN-personalet ble utsattfor store påkjenninger. Ved to anled-ninger, i 1992 og -95, ble tilsammen

sju maliere ansatt i KN drept av sol-dater. Organisasjonen ble også be-skyldt for å stå i ledtog med opprø-rerne, noe KN hele tiden tilbakevis-te.

Med i fredsprosessen. Men lokal-befolkningen satte pris på at dennorske bistandsorganisasjonen blepå sin post, og etter hvert ble KNhøyt respektert også av landets myn-digheter.

Under fredsforhandlingene mel-lom myndighetene og opprørsbeve-gelsene ble KNs tidligere represen-tant i Mali, Kåre Lode, engasjert somfredsmegler. Han hjalp til med åbringe partene sammen og var medpå å meisle ut en serie lokalt baserteforhandlingsmøter der sivilsamfun-net selv ordnet opp i stridigheteruten innblanding fra sentrale politi-kere og byråkrater.

Mali er nå inne i en lovende, de-mokratisk utvikling under AlphaOumar Konaré, som ble valgt til pre-sident i 1992 etter diktatoren Mous-sa Traorés fall året før. Valg på lovgi-vende forsamling ble gjennomført i1997. Neste skritt i demokratise-ringsprosessen er lokalvalg planlagt

i april i år og opprettelse av kommu-neadministrasjoner.

Sigurd Aarvig er frilansjournalist.

Historisk valg i MaliKirkens Nødhjelp «selger» lokaldemokrati på landsbygda

Om lag180.000norske kroner blegitt i støttetil 1738kvinner i 1997.

Fred, forsoningog menneskeret-tigheter er blitten viktig ingredi-ens i arbeidetvårt, sier ValbjørgHoaas, stedlig represent forKirkens Nødhjelpi Mali.FOTO: SIGURD AARVIG

MIK

RO

FIN

AN

S

Kvinnene i Kirchamba har investert i en mølle og slipper å bearbeide risenmanuelt. Maskinen sparer dem formange timers arbeid. FOTO: SIGURD AARVIG

FAKTA OM MALI

• Tidligere fransk koloni i Vest-Afrika

• Ca. 11 mill. innbyggere.

• Et av verdens fattigste land.

• Gjennomsnittlig levealder 46,6 år.

• Bare 30 prosent av befolkningenkan lese og skrive.

MALI OG NORGE• Norsk bistand i Mali startet somren nødhjelp under tørkeperioden i Sahelområdet på 1980-tallet.

• Videreført gjennom Sahara-Sahel-programmet (SSE) i 1985.

• I 1994-96 deltok Norge i freds-og forsoningsprosessen i Nord-Maligjennom Kirkens Nødhjelp ogUNDP

• 1. april 1998 ble en ny, treårigavtale om utviklingssamarbeid mellom Mali og Norge undertegnet.

Under et skyggefullt tre sitter landsbyboerne i Kadagou diskuterer nye ord som demokrati, lokalvalg og kommuner.FOTO: SIGURD AARVIG

16 . REPORTASJE 1/99 • bistandsaktueltEKS-JUGOSLAVIA

SARAJEVO (b-a): – Det erklart at vi bruker mye pengerher. I gjennomsnitt er detsnakk om beløp tilsvarende2000 kroner per innbyggerper år. Sammenlign det med bistand til fattige afrikanskeland. Der vil det maksimaltvære snakk om 200 til 300kroner per person i året.

• I BOSNIA: ODD IGLEBÆK(TEKST OG FOTO)

Ordene kommer fra Rory O´Sulli-van. Han er sjefen for Verdensban-kens kontor i Sarajevo og dermed inøkkelposisjon til å ha en oversiktover bistanden til Bosnia-Hercegovi-na.

Årsaken er ikke at hans kontorligger strategisk plassert med godutsikt over landets hovedstad. Sna-rere skyldes det at Verdensbankensammen medEU-kommisjo-nen har oppdra-get med å koor-dinere giver-innsats i for-hold til gjen-oppbygging ogny økonomiskutvikling i denkriserammedeBalkan-staten.

Ødeleggel-sene under kri-gen i Bosnia-Hercegovinavar enorme. 412 000 av landets 1,3 millioner boli-ger var mer eller mindre raserte, of-tere utbrente enn skutt i stykker. For30 prosent var skadene så store at re-parasjoner ikke vil lønne seg. 70 pro-sent av kapasiteten til å produsereelektrisk kraft var borte. Et tilsva-rende omfang av ødeleggelser had-de også rammet veier, broer og jern-baner og industri.

Miner og krigsforbrytere. Samtidigmed at Dayton-avtalen trådte i kraftstartet et stort arbeid med å ryddelandminer (anslag sier fra 3 til 6 mil-lioner) og å gjenoppbygge de sentra-le delene av infrastrukturen.

Mye av dette arbeidet er blitt ut-ført av SFOR, som samlet har repa-rert 79 broer, 5200 km med vei ogflere hundre kilometer med jernba-nelinjer.

Norske midler er blitt brukt tilsærlig boligbygging, mineryddingog sosiale formål: På energisidenhar Norge vært en viktig aktør i for-hold til å sørge for elektrisitetsforsy-ning til Sarajevo og omegn.

Samlet har det for perioden1991-98 blitt brukt omlag 2 milliar-der norske kroner i det tidligere Ju-goslavia. Mer enn halvparten hargått til Bosnia-Hercegovina.

Gjenoppbygging for 40 milliarder.Tidlig i 1996 utarbeidet Verdensban-ken i samarbeid med EU-kommisjo-nen og lokale myndigheter en planfor gjenoppbygging med en samletprislapp på 5,1 milliard dollar, til-svarende nesten 40 milliarder nor-ske kroner.

Beløpet skulle fordeles over enperiode på tre til fire år og selvegjennomføringen koordineres avDen internasjonale styringsgruppa(IMG) nedsatt av de sentrale interna-sjonale aktørene. IMG har dermed ipraksis blitt den sentrale planleg-

gings-myndighet i Bosnia-Hercego-via. Planen fordelte behovene med3,7 milliarder dollar på Føderasjo-nen og 1,4 milliarder på RepublikaSrpska. Til nå har klart mest blittbrukt i Føderasjonen.

70 000 hus reparert. Per dags datoer ca 70 000 hus reparert. Standar-den har vært nytt tak, nye vinduerog istandsettelse av to rom. Kjøkkenog bad har ikke vært inkludert. Kost-nadene har variert mellom 50 000og 75 000 kroner. Norsk Folkehjelpsboligprosjekt i Mostar-området harvært blant de rimeligste.

Samlede kostnader for repara-sjon av alle ødelagte hus har IMG be-regnet til 27,5 milliarder kroner. Tilnå har givere bidratt med vel 3 milli-arder kroner. Det gjenstår dermedet bistands-behov (funding gap) på24,5 milliarder, skriver styrings-gruppen i 1998. Ifølge den samledegjenoppbyggingsplanen fra 1996 varbehovet i boligsektoren 1,8 milliar-der kroner.

Hvorfor tomme hus? Noen reparer-te hus står tomme. I hvilken graddette skyldes mangel på vann og var-me, skoler etc. – eller politiske for-hold – er uklart. Det har også skjeddat mennesker har sikret seg et eks-tra krypinn.

Målt i bistandsvolum er bolig-sektoren blitt såkalt overoppfylt.Det gjelder også for utdannelse, til-tak for å skape arbeid, samt skatt,avgifter og budsjettoppgaver. Minstpenger har gått til gass- og varmefor-syning i distriktene.

Nordisk uenighet. Norge og Sverigeer blant de store giverne i forhold tilgjenoppbyggingen. Norges ambassa-dør i landet, Thor Gislesen, leggerstor vekt på at bistand til Bosnia-Her-cegovina er hjelp til hele Europa.

– Oppgaven er like mye å bidra tilfred og sikkerhet for oss alle, som åskape trygghet og økonomisk utvik-ling i Bosnia-Hercegovina, sier han.

Prosjektansvarlig ved den dan-ske ambassaden i Sarajevo, Lars Jen-sen, sier at Danmark har valgt nes-ten å trekke seg helt ut av bilateralbistand. Offisielt er forklaringen atBosnia-Hercegovina på verdensbasiser et forholdvis rikt land, og at detikke lenger er i en nødsituasjon. An-dre som har trukket seg ut snakkermer om utstrakt mafiavirksomhetog korrupsjon.

Foruten Norge og Sverige er destore giverne Italia, Japan, Neder-land, Sveits, EU og Verdensbanken.Samlet er et femtitalls bilaterale oget dusin multilaterale givere invol-vert i gjenoppbyggingen.

Bistands-bonanza. «Off the record»snakker mange diplomater om bi-stands-bonanza i Bosnia-Hercegovi-na.

Ifølge Financial Times er merenn 200 utenlandske organisasjoneri gang med gjenoppbyggingen, ogbare i Sarajevo skal det være 12 000ansatte hos disse. For hele landet an-slås det samlede antallet til 20 000på giversiden. Det er sikkert ikkefærre på mottakersiden.

Minst ti prosent, kanskje tjueprosent, av de som arbeider med bi-stand betegnes som internasjonaleeksperter. Bruttokostnader for disseligger i snitt nærmere én enn enhalv million kroner per person perår. Netto utbetalte lønninger til lo-kalt ansatte er til sammenligning istørrelsesorden 25 000 til 50 000 kro-ner i året.

Hvor mye? Hvor mye bistandspeng-er kommer det egentlig til Bonia-Hercegovina? Hvem gir og hvem gir

ikke? Hvordan brukes de og hvemdrar mest nytte av dem?

– Det enkle svaret på det er atingen med sikkerhet kan si hvormye penger det internasjonale sam-funnet bruker i Bosnia-Hercegovina,eller hva de nøyaktig blir brukt til,sier Alexandra Stiglmayer, talsper-son for OHR. Hun har vært i landet iseks år og har fått spørsmålet noenganger før.

Pengene strømmer til. Pengene tilgjenoppbyggingen strømmer til,men det råder stor usikkerhet omhvor mye det er totalt. Verdensban-ken har de høyeste tallene, og sier atdet pr. 1. juli 1998 var gitt bindendeløfter om hele 4,3 milliarder dollar.Seksjonen for gjenoppbygging og in-ternasjonal bistand, ved Bosnia-Her-cegovinas utenriksdepartement sierderimot at det dreide seg om 4,1milliarder dollar per 1. oktober1998. Endelig har vi OHR som ikkevil legge seg høyere enn 3,3 milliar-

I teorien skulledenne sauegjete-ren ha mottatt bistand til en verdi av 2000kroner i fjor, meningen har fore-løpig noen godoversikt over bi-standseffektenefor den vanligebosnier.FOTO: ODD IGLEBÆK

Giverland i diskusjon om Bosnias framtid i Madrid, desem-ber 1998. FOTO: SCANPIX/EPA

Et sportsanlegg fra Sarajevo-OL i 1984gjenoppbygges etter krigsskadene.

Kroatia

Serbia

Bosnia-Hercegovina

Montenegro

AlbaniaEtnisk fordeling i det nye Bosnia-Hercegovina.Kartet er utarbeidet av International Management Group.

� Kroater� Bosniere� Bosniere og kroater� Serbere

Rory O’Sullivan,Verdensbankensrepresentant i Bosnia-Hercegovina.

Mer enn 200utenlandskeorganisasjo-ner deltar i gjenopp-byggingen,og bare i Sarajevoskal detvære 12 000ansatte hosdisse.

Strøm av bistand til BosniaMottar per hode ti ganger så mye som fattige afrikanske land

bistandsaktuelt • 1/99 REPORTASJE . 17

Dayton-avtalen er tre årDen 15. desember 1995 ble den såkalte Dayton-avtalen,seinere i utenriks- og bistandskretser kalt for «Bosnia-bi-belen», høytidelig undertegnet i Paris. Ved signaturenetil de tre presidentene, Franjo Tudjman fra Kroatia,Slobodan Milosevic fra Serbia og Alija Isetbegovic fraBosnia-Hercegovina var denne siste krigen om Bosnia-Hercegovina i realiteten over. Mer enn halvparten av lan-dets befolkning var drevet på flukt. Over 200 000, ellerfem prosent befolkningen, hadde mistet livet.

Politisk sett var avtalen først ogfremst et amerikansk produkt.Det var USAs bestemte holdningpå det politiske og det militæreplan, inklusiv NATO-bombing,som sørget for at den kom på bor-det.

Det var også de militære as-pektene som fikk høyest priori-tet. Disse gikk på å få slutt påkrigshandlingene, holde de stri-dende partene fra hverandresamt å sikre internasjonal kon-troll over våpen. Demobiliseringog tilbaketrekking av utenland-ske styrker (les: kroatiske og ser-biske) inngikk også.

Oppgaven skulle gjennomfø-res av og under oppsynet til deninternasjonale militære styrkenIFOR (Implemetation Force) be-stående av 62 000 soldater. Denble raskt karakterisert som ensuksess, og fra desember 1996skiftet styrken navn til SFOR (Sta-bilization Force). Den er gradvisblitt redusert og utgjør ved inn-gangen til 1999 32 000 kvinner ogmenn.

Deretter; flyktninger. Som prio-ritet nummer to kom å legge for-holdene til rette for at alle flykt-ninger og internt fordrevne per-soner skulle få rett til fritt å ven-de tilbake til sine hjem fra før kri-gen (homes of origin). Det førstemøtet om denne returen fantsted i Geneve 16. januar 1996. Detneste hadde norsk vertskap og bleholdt i Oslo to måneder seinere.

FNs høykommissær for flykt-ninger (UNHCR) ble utpekt til ogaksepterte å ta hovedansvaret fortilbakevendingen. Reparasjon avboliger og fri ferdsel på tvers avde etniske skillelinjene i hele lan-det (freedom of movement) blesett på som svært viktig. Eien-domsrett til leiligheter og hus varet tredje område. Lovarbeidetmed dette er nå snart klart.

Demokratiske valg. Et tredje ho-vedmål ble å gjennomføre rettfer-dige, frie og demokratiske valg.Disse skulle finne sted seks måne-der etter at «Dayton» trådte i kraftog skulle organiseres og overvå-kes av OSSE (Organisasjonen forsikkerhet og stabilitet i Europa).

De første valgene ble gjen-nomført 16. og 17. september

1997. 2500 internasjonale obser-vatører var på plass. Valgdeltakel-sen var 88 prosent, og 4 800 repre-sentanter til 136 kommuner blevalgt.

22.-23 november samme årvar det også presidentvalg i Repu-blika Srpska. Deltakelsen var 70prosent. 1500 observatører var tilstede. Nasjonalistene vant klartbegge valgene. Graden av ekstre-misme varierte noe fra sted tilsted.

Valg i Bosnia-Hercegovina erseinere blitt kalt de mest kompli-serte i verden. Årsaken er særligat «Dayton» delte landet i to admi-nistrative enheter – Føderasjonenog Republika Srpska – og i tre et-niske grupperinger; serbere, kro-ater og bosniaker (les: muslimer). En fjerde hovedsak ved «Dayton»var å stoppe overgrepene og tra-kasseringen mot etniske minori-teter. En internasjonale politistyr-ke (IPTF) bestående av ca 2000 per-soner bidrar aktivt til dette.

Den høye representant. Det in-ternasjonale samfunnet sammenmed de tre signaturstatene bleogså enige om at det skulle opp-rettes en egen høy representantmed oppgave å koordinere de sivi-le aspektene ved gjennomføring-en av fredsavtalen.

Den høye representant (HR –High Representative) og hanskontor (OHR) fikk ikke mandat tilå koordinere de internasjonalehjelpeorganisasjonene. Derimotskulle han rapportere om sitt ar-beid til FN, EU, USA, Den russiskeføderasjonen, og som det heter,«andre interesserte regjeringer,partnere og organisasjoner».

Den svenske politikeren CarlBildt var den første som haddevervet. 19. juni 1997 tok den span-ske diplomaten Carlos Westen-dorp over. Han har sørget for inn-føring av felles bilskilt for helelandet og et nytt felles flagg.Utenfor Sarajevo ser man likevelmer til de gamle nasjonalistiskebannerne enn Westendorpsflagg.

På folkemunne kalles «denhøye representanten» nå for «vise-kongen av Bosnia-Hercegovina».Landet har også fått en ny nasjo-nalhymne. Det vil si, melodien erklar, men teksten mangler.

der per 1. desember 1998. Oppfatninger av hvor store ande-

ler av disse pengene som er gaver oghvor mye som er (mest myke) lån va-rierer også. Bosniske myndighetersier gaveandelen er 76 prosent,mens Verdensbanken sier mer enn90 prosent.

I tillegg til bistand til gjenopp-bygging kommer det fortsatt nød-hjelp og annen bistand til landet.Verdens matvareprogram (WFP) ogUNHCR er de største aktørene i den-ne sammenhengen. UNHCR opply-ser at forbruket de siste årene harvært følgende: (Alle tall i millionerUS dollar): 1994 (81,9), 1995 (78,0),1996 (125,1), 1997 (74,2) og 1998(72,6).

En tredje form for overføringerer pengene som sendes til hjemlan-det fra bosniere i utlendighet. Disseoverføringene anslås til mellom énog to milliarder kroner årlig.

Det finnes ingen offisielle opp-lysninger om hva SFOR-styrkene kos-ter. Kostnaden for en norsk soldat eri underkant av én million kronerper år.

Siden storparten av de nåværen-de 32.000 soldatene kommer fra rikeindustriland kan den samlede pris-lappen være på bortimot 30 milliar-der kroner.

Skal bli markedsstyrt. Selv om detikke framgår spesifikt av «Dayton»,var det klart helt fra starten at Bos-nia Hercegovina skulle omdannesfra statseid planstyrt økonomisk sys-tem til et privatisert og markeds-styrt.

Den europeiske banken for gjen-oppbygging og utvikling (EBRD) ogIMF har derfor også fått viktige rol-

ler. Som direktør for den nye sentral-banken er det innsatt en amerika-ner.

Landet har også fått en ny valu-ta. Den har fått navnet KonvertibleMark (KM) og kan byttes 1:1 med tys-ke mark. Vanlig bankvirksomhetfinnes nesten ikke og bruk av kre-dittkort er så å si umulig.

Hver fjerde er pensjonist. Mens deunge har flyktet har de eldre blittigjen, og tross at befolkningen er re-dusert med en fjerdedel er antalletpensjonister nesten konstant. I 1991var de 408 000 – mot 399 000 i 1996.Før krigen var det 3,2 lønnsmottake-re per pensjonist. Tilsvarende tallfor 1996 er 1,3.

Arbeidsløsheten var stor og vok-sende før krigen. I 1991 utgjorde den30 prosent av den samlede arbeids-styrken som var på 1,9 millionermennesker. Dagens arbeidsløshetberegnes til 64 prosent og utgjør900 000 mennesker. Arbeidsstyrkener på 1,4 millioner.

Et korthus? – Så det er store oppga-ver som fortsatt venter, særlig om viskal få til en bærekraftig økonomiskutvikling understreker Verdensban-kens Rory O´Sullivan

– Til nå har det gått over all for-ventning, men det er klart at Bosnia-Hercegovina på mange måter ersom korthus. Det kan fort rase sam-men, advarer han og understrekerat det vil være behov for mye bistandi lang tid framover.

– Men samtidig er det klart atbosnierne sjøl etterhvert må ta etstørre ansvar. Det internasjonale gi-versamfunnet er helt klar på detpunktet, avslutter han.

«Kongene» av Bosnia-Hercegovina. Fra venstre Den internasjonale sam-funns fremste representant i Bosnia Carlos Westendorp, NATO-sjef JavierSolana og NATOs militære nøkkelperson general Wesley Clark.

Dagens arbeids-løshet beregnes til64 prosentog utgjør900 000mennesker.

18 . REPORTASJE 1/99 • bistandsaktuelt

SARAJEVO (b-a): Stadig færre flyktninger vender til-bake til Bosnia-Hercegovina.I 1998 var hoveddelen av tilbakevendingen et resultatav press bygget opp underden tyske valgkampen.

• ODD IGLEBÆKFra første dag etter Dayton-avtalen,satte det internasjonale samfunnettilbakevending til de opprinnelighjem (home of origin) nest høyest påprioriteringslista – bare «slått» avden militære sikkerhetssituasjon.

FNs Høykommisær for flykt-ninger (UNHCR) la straks, om ennnoe motvillig, fram tall for muligetilbakevendinger. Beregningenekonkluderte med at 870 000 men-nesker, mer enn en tredjepart av defordrevne, kunne vende tilbake i lø-pet av 1996. Givernes vilje økte pro-porsjonalt, og i 1996 fikk UNHCR destørste tilskuddene noen gang foroperasjoner i Bosnia-Hercegovina.Samlet brukte organisasjonen 900millioner kroner i landet i 1996.

I ettertid skulle det vise seg at«bare» 255 000 flyktninger og in-ternt fordrevne kom tilbake detteåret. For 1997 ble det tilsvarende tal-let 174 000. 1998 ble av UNHCR er-klært for «The year of return». 100 000 flyktninger returnerte tilhjemlandet og 30 000 internt for-drevne kom tilbake til sine hjemste-der

Fra Norden har samlet ca 4 600eller fem prosent av flyktningenevendt tilbake, opplyser UNHCRs regionkontor i Stockholm.

Ble internt fordrevne. Storpartenav flyktningene som kom tilbake i1998 kunne ikke dra til sine hjem.Antallet internt fordrevne økte der-for for første gang siden krigen slut-tet. Økningen var på 44 000 perso-

ner. 1998 varvalgår i Tysk-land. Flyktning-er ble gjort til etsentralt tema iden innenriks-politiske disku-sjonen. De fles-te flyktningersom kom tilba-ke til Bosnia-Hercegovinadette året, komfra den tyskeforbundsrepu-blikken. Dennetilbakevending-en, eller kan-skje mer pre-sist: tilbakesen-dingen, skjeddetross protesterfra UNHCR.

Folk flest,representanterfor myndighe-ter i Bosnia-Her-cegovina, ansat-te i FN-organisa-sjoner, og delerav det bilateralegiver-miljøethåper at detikke skal skjenoe tilsvarendei 1999. Det advares mot at slike re-turoperasjoner kan alvorlig forverrede politiske spenningene som aller-ede finnes.

Retur på dagsorden. Siden «Day-ton» er det blitt gjennomført et ti-talls store internasjonale konferan-ser med fokus på ulike sider ved ut-vikling og gjenoppbygging av Bos-nia-Hercegovina. Et gjennomgang-stema har vært å få til retur av flykt-ninger og internt fordrevne.

Det siste store møtet i denne se-rien – Peace Implementation Coun-cil i Madrid 15.-16. desember 1998 –

uttaler at man vil fordoble innsat-sen i forhold til tilbakevending i1999.

Metoden for å få det til skal væreå insistere overfor (de tre) partnerneat de må legge forholdene til rettefor slik retur.

Skepsis i UNHCR. Før møtet uttal-te Kontoret til det internasjonalesamfunns øverste representant Car-los Westendorp at de trodde en til-bake-vending på 120 000 menneskervar mulig i 1999. Arnulv Torbjørn-sen, nestleder ved UNHCRs kontor iSarajevo, uttrykker betydelig skep-

• ODD IGLEBÆKSelv om tåka ligger tykk over Bosnia-Hercegovina disse vinterdagene,kan den ikke skjule at det er et landdelt i tre vi møter – tre ulike etniskeenheter. Det ser heller ikke ut til atdet skal bli noen endring av dette ioverskuelig framtid.

Inne i landet har et sekstitallskommuner en stor serbisk majori-tet. Disse kommunene utgjør ogsåRepublika Srpska, den ene av de toenhetene i staten Bosnia-Hercegovi-na. De øvrige kommunene, samletet syttitalls, utgjør Føderasjonen.Denne skal være et forbund mellommuslimer og kroater, men er i reali-ten delt i fire. To deler er dominertav muslimer, en av kroater og tilslutt en del som er blandet (se kartside 16).

Kroatenes egen hovedstad er ves-tre del av den gamle kulturbyenMostar. Banja Luka er serbernes ho-vedstad og Sarajevo muslimenes.

– Det eneste realistiske er at detfortsetter slik som det er nå, kom-menterer Dorde Umicevic, kjentsom «hardliner» og borgermester iBanja Luka. Han vil heller ikke ha til-bakeflytting av de titusener musli-mer som dro under krigen.

– Vårt store problem er å skaffenok boliger til alle som er kommethit. I dag er faktisk vår samlede be-

folkning 225 000, mot 185 000 førkrigen. La meg også legge til at histo-risk sett er det ikke noe nytt med sto-re folkeforflytninger i denne del avverden.

I Banja Luka er det serbere somer kommet til, mens muslimer ogkroater er blitt fordrevet. I andre de-ler av landet er det muslimer ellerkroater som har flyttet inn, mensserbere, kroater eller muslimer harreist, alt etter som. De som eventu-elt ville tilbake vil derfor ende oppsom en etnisk minoritet.

– I praksis har det vist seg vanske-lig for etniske minoriteter å kommetilbake, forklarer Edhem Bicakcic.Han er muslim og statsminister i Fø-derasjonen, og er kjent for å tilhøre«the softies».

– Det beste resultatet er i Saraje-vo, hvor omlag 10 000 har returnert,tilføyer han.

«SFOR kan dra». Når det gjelderdet store internasjonale nærværet ilandet uttrykker statsminister Bi-cakcic positive holdninger. Borger-mester Umicevic sier det derimotslik:

– Vi vil gjerne motta bistand til åbygge hus, men for øvrig kan vi kla-re oss selv. Vi kan selv ordne valgene.Også SFOR kan reise hjem, det er vårmening.

Spør man kroatiske politikere mø-ter man samme type holdninger. Dade første få muslimene vendte tilba-ke til kroatiskstyrte Vest-Mostar 11.desember ifjor, var det viktigste ord-fører Ivan Prskalo hadde å si at in-ternt fordrevne kroater også måttefå spader, vinduer og senger, sliksom muslimene. UNHCRs represen-tant Lennart Kotsalainen svarte atdet skulle la seg ordne for alle somvender hjem.

25 prosent er ute. Bosnia-Hercego-vinas befolkning utgjør i dag baretre fjerdedeler av hva den var før kri-

Det tredelte landetgen. Først og fremst skyldes det at 1 million bosniere er flyktninger iandre land. 400 000 av disse er i Ser-bia Et noe høyere tall er samlet ivestlige industriland. Tyskland, Øs-terrike, Sverige og Sveits har flest.

400 000 er også det samlede tal-let for de som har kunnet vende til-bake til sine egne hjem siden krigensluttet. Samlet er det bare 77 000,seks prosent av alle som ble fordre-vet, som har kunnet vende tilbaketil et hjem hvor de i dag tilhører enetnisk minoritet. Mange av disse ereldre.

Den viktigste årsaken til at talle-ne ikke er høyere er de politiske for-holdene. Økonomiske og logistiskefaktorer spiller en klar underordnetrolle.

– Vi kunne tredoble bistandenuten at et eneste ekstra menneskekunne vende hjem, kommentereren sentral utviklingsekspert somikke vil bli sitert offentlig på detpunktet.

Undersøkelser blant de 60 000flyktningene fra Bosnia-Hercegovi-na i Sverige viser at 70 prosent vedretur til hjemsted ville tilhøre enminoritetsgruppe. Mange av de øvri-ge 30 prosent er såkalt blandede ek-tepar, altså med ulik etnisk bak-grunn.

sis overfor slike tall, og understrekerat forholdene i år er ikke vesentligannerledes enn i fjor.

Møtet i Madrid uttalte også atdet var store framganger i forhold tilen demokratisk utvikling i Bosnia-Hercegovina. Det understreketsterkt at landets struktur er megetsårbar, og at den vil bryte sammenuten internasjonal bistand.

Endelig framhevet møtet at Bos-nia-Hercegovina er et av de land iverden som mottar mest bistand.Det ble også understreket at bistan-den vil bli redusert i den nærmesteframtid.

De første muslimer kommer tilbake til Vest-Mostar 11. desember 1998, nesten på dagen tre år etter Dayton.

FOTO. ODD IGLEBÆK

Få flyktninger vender frivillig hjemStor avstand mellom mål og resultater i arbeidet for tilbakevending

Et hus bygd av Flyktningerådet for en tilbakevendt eldre muslim ved serbisk-kontrollerte Prijedor. FOTO. ODD IGLEBÆK

EKS-JUGOSLA

VIA

Madrid-møtet uttaler at man vilfordoble inn-satsen for å få til retur avflyktningeri 1999.

bistandsaktuelt • 1/99 FASTE SPALTER . 19

AV INNOCENT MADAWO, ZIMBABWE

Godt bortgjemt i Zambezidalensulendte åser i den nordvestredelen av Zimbabwe fins et

samfunn som har holdt eldgamletradisjoner i hevd: Tonga.

I flere år har Tonga blitt stem-plet som den mest primitive stam-men i landet – et eksotisk samfunnfor turister på sightseeingtur. Blantzimbabwere flest er dette samfun-net, med sine 90.000 innbyggere,

lenge blitt betraktet som en outsi-dergruppe. Årsaken er tonganeser-nes unike tradisjonelle ritualer,samtidig som de står svakere ennresten av landet når det gjelder anal-fabetisme og fattigdom.

De lever langs den idylliske LakeKaribia i Binga-distriktet. I det sam-me distriktet finner vi også Chizariaog Chara Game Parks, som begge erstore turistattraksjoner. Med ung-dommen i spissen hevder innbyg-gerne i Tonga at den kulturelle på-virkningen fra turistene krenker ogskader de tradisjonelle tonganesiskeverdiene. Nå føler de at det er på tideå kjempe for å bevare kulturen sin,og ikke minst tilbakevise omgivelse-nes mange myter omkring deres le-vesett.

I 1959, da Karibadammen blebygget for å få vannkraft, ble inn-byggerne i Tonga tvangsflyttet til deindre delene av distriktet, som erufruktbare og har et svært varmt kli-ma. Her holder de fortsatt til. Tan-ken bak prosjektet var at dammensomgivelser skulle bli en stor turi-stattraksjon som skulle sikre regio-nen betydelige inntekter, og på den-ne måten skulle regionen være et

godt eksempel på økonomifrem-mende tiltak. Tonganeserne haddeimidlertid lite å være stolte av nårdet gjaldt denne beslutningen. De-res måte å leve på ble forstyrret dade ble tvunget til å flytte til et områ-de med malariamygg og ville rovdyr.Den isolerte tilværelsen hadde førttil at Tonga holdt fast ved og bevartesin særegne kultur. Men Tongas kul-tur, som har overlevd ni tiår med ko-lonialisme og moderniseringsbes-trebelser, møter i dag en storm avimpulser fra utenlandsk turisme.

Selv innad i Zimbabwe er Tongabetraktet som et unikt sam-funn omspunnet med mystikk.

Tonganeserne snakker ikke noe an-net språk enn sitt eget, og de likerikke å bli snakket til på et fremmedspråk. Dette har isolert dem ytterli-gere, og det har samtidig bidratt tilat mytene om dem har florert. Ifølgeen myte blir gravsteinen over gamleavdøde i Tonga avduket i en seremo-ni med stammemedlemmer, der enmannlig slektning ofret. En annenmyte går ut på at kvinnenes yndligs-beskjeftigelse i fritiden skal være årøyke marihuana, kjent under detlokale navnet Mbanje. Marihuanaenblir samlet i potter, mens alle kvin-nene angivelig sitter rundt og inha-lerer røyken gjennom store piper.Ikke overraskende er de unge tonga-neserne lite begeistret for de over-drevne og feilaktige framstillingeneav samfunnet deres.

Ivrige etter å presentere et mersannferdig inntrykk, sier de at myte-ne simpelthen er misforståelser av-let av uvitenhet om tonganeserneskultur og levesett. En tonganesiskradioreporter, Phineas Mpande, av-viser at slektninger blir ofret underavdukningsseremoniene. «Det somskjer er at vi rekonstruerer livet tilde avdøde ved å framheve vedkom-mendes bragder som ofte er knyttet

til jaktopplevelser. Skuespillere ervant til å dramatisere dette og spil-ler dødsscener som ofte blir feiltol-ket av resten av storsamfunnet somofringer. Og det er ikke marihuanasom blir røkt i disse pottene, det eren blanding av tobakk og pulveriser-te frø!»

For å markedsføre kulturen sinmer effektivt, har ungdommen dan-net Kwabana Theatre Club som ute-lukkende blir drevet av unge somhar kuttet ut skolen. Klubben blan-der gamle tradisjoner med modernepraksis. På samme tid som de for-midler kunnskap om AIDS, samlerde inn folkediktning fra de eldresom de framfører på de lokale skole-ne.

Zimbabwe Broadcasting Corpo-ration har også deltatt i prosjektetfor å fremme kulturen. Det sendernyheter fra Tonga og reportasjer omkulturelle aktiviteter i samfunnet.Lokale grunnskoler bevarer språketved å undervise på morsmålet. I denforbindelse uttalte distriktets admi-

nistrative leder, Isaac Zhou, at mål-setningen er å holde det lokale språ-ket levende og rent.

Med tanke på hvor raskt livetendrer seg ellers i storsam-funnet, blir det interessant

å se hvor lenge Tonga kan forsvarekulturen sin. De lokale nyhetene erallerede framhevet på radio. En kanspørre seg hvor lang tid det tar førfjernsyn bli en del av den tongane-siske hverdagen.

Hvordan vil de unge motstå inn-flytelsen fra MTV og annen importav utenlandsk kultur? Det trengerikke vare lenge før de alle er intro-dusert for internett og vestlige idéerog forestillinger. Det vil bli den stør-ste utfordringen for dette samfun-net som er så ivrig etter å bevare sinegenart.

Men inntil så skjer, vil den vik-tigste utfordringen være å håndtereinnflytelsen fra turismen og andrezimbabwere, og samtidig håpe atanstrengelsene ikke er forgjeves.

Tongas tradisjoner truet

sett fra sørI spalten Sett fra Sør vil du møte ulikekorrespondenter fra afrikanske land.

Tongas kultur møteri dag enstorm av impulser frautenlandskturisme.

Tanzanianeren Godfrey Mwampemb-wa, bedre kjent som «Gado»,er en av Afrikas mestprofilerte karikatur-tegnere. Han tegnerblant annet for denuavhengige kenyan-ske avisen Daily Nation.

Innocent Madawo erzimbabwisk journa-list og korrespondentfor bladet «Mango»,utgitt av NorskFredskorpssamband.

Gados verden

Det er ikke marihuana som blir røkt i disse pottene, men en blanding av tobakk ogpulveriserte frø, fremholder tongaene. FOTO: PEDER HØLLAND

20 . BAKGRUNN 1/99 • bistandsaktuelt

Bistand med byfobiAV MAY SOMMERFELT OG SVEN ERIK SVENDSEN

Det er påfallende at urbaniseringmeget sjelden omtales i for-bindelse med norsk bistand.

For eksempel ble ikke byer og bymil-jø ofret noen oppmerksomhet i detstore miljøprosjektet som nylig bleavsluttet, og som vil være et viktiggrunnlag for NORADs virksomhetframover. Strategidokumentet NO-RAD i 90-åra (Oslo 1990) gir trolignoe av forklaringen på dette, for herstår det at «levedyktige lokalsam-funn er en forutsetning for å opp-rettholde et variert produksjons-mønster, og vil motvirke sterk by-vekst, med de problemene den rei-ser».

Vår påstand er at innsatsen pålandsbygda har liten betydning forbyveksten, og at målsetningene i bi-standssamarbeidet – om å bidra til åredusere fattigdommen, støtte ut-satte grupper som kvinner og barn,og styrke utdanning, helse og etter-hvert miljøvern – kan oppnås medstørre virkning dersom den rettesmot mer urbane områder – altsåmot byene i Sør.

Byskrekk. I og med at vi bevisst gårutenom byen i støtten til landsbyg-da, kan det hevdes at vi i bistandspo-litikken lider av en «byfobi». Dette erikke så oppsiktsvekkende ettersomvår egen relativt store satsing på de-sentralisering og mangel på helhet-lig bypolitikk, også i stor grad er ba-sert på et syn på byen og bylivet somnoe uønsket. Nå viser det seg imid-lertid at selv med en relativt kraftigprioritering av distriktene urbanise-res også Norge, og vi er sånn settikke noe «annerledesland». Nå borover 70 prosent av oss i byer og tett-steder, og om 25 år vil vi trolig væreover 80 prosent urbanisert. Og detvil i så fall være godt over verdens-gjennomsnittet.

De fleste vil vel også etterhvertvære enig i at det ikke er by og landsom lenger representerer de storemotsetningene i verden, men at deøkonomiske skillene nå går mellomrike og fattige grupper – i byen og pålandet.

Urbanisering. Det hevdes – blantannet i skriftet Towards an UrbanWorld fra SIDA (Stockholm 1995) – atbyveksten vil fortsette inntil alleland har nådd en urbaniseringsgradpå 70-80 prosent. Bybefolkningen vilmed andre ord øke dramatisk fram-over; bare i Afrika sør for Sahara – fra300 millioner nå – til 800 millioner i2025. Generelt sett – og det er kan-skje det mest bekymringsfulle – vilde fattigste landene med lavest gradav urbanisering som Nepal og Laos,Etiopia og Malawi få den største by-veksten.

For mange mennesker i Sør erdet å flytte til byen et spørsmål om åoverleve. Vanligvis blir migrasjonenforklart med en kombinasjon av sky-ve- og dra- faktorer (push and pull).Med andre ord: det som skyver folkvekk fra landsbygda og landsbyene,og det som drar folk mot byen. Sky-ve-faktorene har hovedsakelig å gjø-re med overbefolkning og mangelpå dyrkbar jord, med føydale og ny-koloniale eiendomsforhold og fra-vær av jordreformer. Mens byentrekker med forventninger om ar-beidsmuligheter og et bedre liv. Det-te var hovedårsaken til byvekstentidligere. Framover vil nok natur- ogmenneskeskapte katastrofer, etnis-ke konflikter og borgerkrig kommetil å påvirke byutviklingen sterkere.I Mosambik regner en med at så mye

som 70 prosentav byveksten mel-lom 1980 og 1987

var innflytting, som igjen for en stordel var knyttet til krigssituasjonen ilandet. Men ettersom urbanisering-en imidlertid etterhvert vil ha sinhovedårsak i befolkningsøkning ibyene og ikke i migrasjon, kan ikkeveksten stoppes eller i særlig gradbremses. Det har en for øvrig tidlige-re bare fått til i lite humane og yt-terst udemokratiske regimer som iPol Pots Kambodsja, under apar-theidstyret i Sør-Afrika og i kulturre-volusjonens Kina.

Konsentrert fattigdom. Urbanise-ring medfører både en økning og enkonsentrasjon av fattigdom, ogframover kan en forvente at fattig-dom i hovedsak vil være et byfeno-men. Undersøkelser viser at fattigegrupper i storbyene i Sør er mer ut-satt – har mer sykdom og større dø-delighet – enn de fattige på lands-bygda. Etter som store deler av bybe-folkningen her er «squatters» – debor tilfeldig og ulovlig og er ofteikke registrert – medfører det at sta-tistikk herfra har en tendens til ådekke over de store ulikhetene somfaktisk eksisterer i byene. Men som iEuropa er nå både den fattigste ogden rikeste delen av befolkningen iSør også å finne i storbyene.

Byrollen. Det er landene i Sør meden stor bybefolkning som har denstørste økonomiske veksten. Ver-densbanken har beregnet at byenesandel av BNP – som for få år siden låpå rundt 50 prosent – allerede nesteår vil øke til mellom 65-80 prosent iutviklingsland. I snitt har byene iverden rundt halvparten av befolk-ningen, men nesten to tredjedelerav rikdommen.

Det blir hevdet at byer er effekti-ve i forhold til investeringer – selvom de i Sør ofte kan virke kaotiskeog neppe er spesielt velorganiserteenheter. Det vil si at infrastruktur-satsing – på veier, vann og avløp – oginvesteringer i helse og utdanninguansett «lønner» seg mer i byen ennpå landsbygda, på grunn av befolk-ningstettheten. Videre har en i bye-ne større risikospredning for inves-teringer og de fungerer bedre sommarkeder for kjøp og salg – også avarbeid. FNs bosettingssenter(UNCHS) i Nairobi omtalte byene iSør (i forbindelse med HABITAT II)som lokomotiver for arbeidsplassut-vikling.

Bosetting. Senteret hevdet at minst

600 millioner bybeboere i Sør nå le-ver under forhold med så stor over-befolkning og med så prekære pro-blemer knyttet til vannforsyning, sa-nitære forhold, og til avløps- og søp-pelsystemer at liv og helse står i kon-stant fare. Slike slumområder erofte lokalisert på flomutsatte elve-bredder, i bakkeskråninger hvor deter fare for jordras, på søppelfylling-er, nær eller inne i trafikkområderog industrikomplekser med stor risi-ko for liv og helse. Verdensbankenregner med at det årlig dannes 12-15millioner nye husholdninger i bye-ne i Sør, og dette betyr selvsagt etenormt behov for nye bo-enheter.

Tiltak. Behovet for forbedringer eråpenbart i slumområdene, og inne-bærer opprusting av sanitære for-hold for å hindre epidemier, bygge-teknisk utbedring av selve boenhe-ten, tiltak for å øke sikkerheten ogavklaring av rettslig status. De flestestrategier utviklet i habitat-sektorenhar vært opprusting rettet mot ek-sisterende boliger i slumområdene.Realistiske planer for å tilføre byenenye boliger for den økende og fattig-ste delen av befolkningen er enmangelvare overalt, og utfordringensom myndigheter på ulike nivåer, bi-standsorganisasjoner, fagfolk og fri-villige organisasjoner innen boset-tingssektoren nå står overfor er å ut-vikle løsninger – inklusive låne- ogsubsidieordninger – som både erkostnadseffektive og miljø- og res-sursvennlige.

Økonomi. Boligen er en viktig øko-nomisk faktor. Tilsammen kan in-vesteringer i boligsektoren og boli-grelaterte tjenester utgjøre så myesom 18 prosent av BNP, og sektorener for eksempel arbeidskraftgenere-rende langt utover aktivitetene påselve byggeplassen. I denne sam-menheng er det viktig å være klarover at boligen i Sør ikke bare erhjem og bosted, men også i stor gradder hvor mindre produksjon ogsmåhandel finner sted. Boligen ermed andre ofte utgangspunkt forinntektsbringende virksomhet, ogkan være meget viktig for sparing oginvesteringer – også for de fattige.Grameen Bank – banken for fattig-folk i Bangladesh, som har en rela-tivt stor boligavdeling og som støt-tes av NORAD – er et godt bevis pådet.

Kvinneaspektet. FNs bosettingsrap-port omtaler «feminisering av fattig-dom» som en av de mest påtrengen-de utfordringene på den internasjo-

nale dagsorden. Andelen av kvinnersom er hovedforsørgere øker i lav-innteksfamiliene samtidig som mu-lighetene for lønnet arbeide avmange grunner er små – spesielt pålandsbygda. Byene har flere tilbudpå arbeidsmarkedet og blir derforofte en mulighet for å overleve –også for kvinnene. Kvinnenes inn-slag i bybefolkningen er økende ogstort sett er innflyttingen til byene iSør-Amerika dominert av kvinner. IAfrika og Sør-Asia er den største inn-flyttergruppen fortsatt menn, mentrolig vil dette bildet endre seg fram-over.

Strategier. Det hevdes at økt bi-stand til bybefolkningen vil øke ur-baniseringen og forverre forholdenefor de som allerede bor i byen. Farenfor overurbanisering var nok et merrelevant argument tidligere, ettersom befolkningsøkningen framovermer og mer vil bestå av egenvekst.

Lenge har fattigdomsbekjempel-sen som en del av økonomisk utvik-ling vært et hovedinnsatsområdefor norsk bistand, og etterhvert måen akseptere at de fattige i størregrad blir å finne i byene – og ikke pålandsbygda. Det er nødvendigvisikke noe motsetning i å støtte beggesektorer, og det burde ikke være noei veien for å utvikle strategier forøkonomisk vekst og miljøutviklingbasert på at by og land også i bi-standssammenheng kan gå hand ihand.

NORAD prioriterer bygging ogutvikling av institusjoner, og støtterreformarbeid på ulike nivåer. For ek-sempel er Miljøverndepartementetog SFT nå involvert i rådgiving ogkompetanseoppbygging innen mil-jøvern. Slike opplegg burde kunneutvikles med urbane komponenterog omfatte både planlegging og for-valtning; for å bedre bybefolkning-ens levekår, å bidra til at bysamfun-nene i Sør utvikles i både mer effek-tiv og bærekraftig retning og kan-skje for å utnytte bistandsinnsatsenbedre.

Utvikling av en mer bevisst stra-tegi mot byene i Sør vil ikke bare girom for flere aktører, men vil ogsåkunne nå en større del av de som erdefinert som de viktigste målgrup-pene for norsk bistand.

Det er trolig for optimistisk åregne med at norsk bistandssamar-beid i særlig grad vil bli rettet motbyene i framtida. Men det ville i detminste være å håpe at støtten tillandsbygda ikke lenger baseres påmyten om at den vil ha særlig virk-ning på byveksten.

May Sommerfelt erarkitekt/planlegger,og leder Norske Bo-ligbyggelags Lands-forbunds (NBBL) in-ternasjonale avde-ling. Sven ErikSvendsen er profes-sor i boligplanleg-ging på NTNU. De er midlertidig til-knyttet henholdsvisCentre for Emergen-cy and DevelopmentStudies og Centrefor Urban Design i Oxford.

kronikk

Utvikling aven mer be-visst strategimot byene vil bidra tilat man nåren større delav de viktig-ste målgrup-pene fornorsk bi-stand.

’’

Verdensbankenregner med at det årlig dannes12-15 millionernye husholdning-er i byene i Sør.FOTO: SVERRE AURSTAD

bistandsaktuelt • 1/99 NYHETER . 21S

ØR

-AFR

IKA

Et talende monumentJeg vil snakke om levende minnes-

merker, men først og fremst omsørafrikaneren Michaels ansikt.

Ironisk nok er det et hvitt ansikt, etvansiret og merket ansikt. Det lyserintenst, men først og fremst er detfritt for bitterhet. Skarp og analytisker han når han snakker. Hans lykkeer, enda mer ironi, at hans sår ogsåvises utenpå. Vi kan se sårene. Detvil si: Vi kan ikke unngå å se det. Ar-rene, det stirrende glassøyet. De ges-tikulerende stålarmene.

Fader Michael Lapsley er et gåen-de minnesmerke over Sør-Afrikasnære historie – ja, Afrikas – historie.Mer talende enn summen av alle deoverdimensjonerte de Boers- ellerRhodes-statuer som det hvite Sør-Afrika har reist på sokler i alle lan-dets parker og byer. Michaels kropper ødelagt av en brevbombe. Mangekjenner en eller flere som har opp-levd noe lignende. Ikke alle ofreneoverlevde:

Abraham Tiro, Botswana, 1974John Dube, Lusaka, 1974John Siphiwe, Maseru, 1979Wandila, Maseru, 1979Phyllis Naidoo, Maseru , 1979John Gqabi, Zimbabwe, 1981Mdu og 11 andre, Maputo, 1981Zola Nqini, og 41 andre i Maseru, 1982Jeanette Schoon og 3 år gamle datter, Angola, 1984Mike Hamlin, Thami og 10 andre, Botswana, 1985Joe og Jackie Quinn, Maseru, 1985Mary Mini, Maseru, 1985Moss og Sadhan Naidoo, Lusaka, 1989

og altså Michael Lapsley, Harare,brevbombeoffer så sent som i 1990.Han var og er en gigant man kunneskrevet bøker om. Ja, som det erskrevet bøker om.

Bak alle navnene i listen er detaltså ansikter. Brevbombeofre medansikter og navn kjent over hele Sør-Afrika. De fleste kjente hverandreogså. Et lite miljø som måtte tålemye. Mange døde, alle ble de mal-traktert av det statlige Sør-AfrikasCivil Cooperation Bureau.

Phyllis Naidoo minnes dem derhun stod i en markeringsguds-tjeneste i den anglikanske kate-

dralen i Harare en junidag i 1990.Noen dager tidligere har Michael åp-net pakken som plutselig dukketopp i postkassen.

Phyllis legger først og fremstvekt på all den energien, fantasienog innsatsen som ligger bak denneondskapen. Bombeaksjonen skalplanlegges. Deler kjøpes inn, settessammen, pakken frankeres. Adres-satens navn skrives utenpå. Noengjorde alt dette, sekund for sekund,bit for bit. Noen står bak, har bestiltdette. Laget navnelister, betalt, bevil-get og overført i dollar og rand. Men-nesker har gjort dette. Kanskje had-de de selv familie, venner, tok en øl...mens de planla og utførte alle helve-tesdetaljene.

I dag møter vi voldsmennene iSannhetskommisjonens forhørspro-sess der de ber om amnesti. Ikke til-givelse. Ikke med anger. De ber omat gjerningene strykes ut. Ja, glem-mes. Ber om frihet for straff. Mendet går selvsagt ikke an å glemme.

Det er umulig at en nordmann –som ser at tredje generasjons etter-krigs-barn ennå sliter med arven et-ter Quisling og Hamsun – skal fattedybden i Sør-Afrikas sorgbearbei-ding. Ikke en familie. Ikke en gate.Ikke en arbeidsplass er upåvirket avråskapen som rev og slet alle dissemenneskene istykker gjennomapartheidårene. På den ene side:

Hvem er ren til å kaste den førstesten? På den andre: Hvem har rett tilå tilgi på vegne av de mange som bæ-rer smertene, savnene og sårene? Påvegne av alle de døde?

En førjulsdag i 1998 står MichaelLapsley på gaten i Oslo. Hanhar vært her før og har venner

her. I dag er han en utrolig kraft idet nye landet.

Har dere hørt om «bicycle theo-logy», spør han. Det er når du berom unnskyldning for at du har stjå-let en sykkel, men legger til at duikke har tenkt å levere den tilbake.Du vil ha alt. Ren samvittighet, straf-fefrihet – og sykkelen. Det er denneteologien eller ideologien mangekirker og miljøer i Sør-Afrika i daginnbyr til, sier Michael.

Han støtter Sannhetskommisjo-nens arbeid, men problematiserersider ved den. Misbruket av den, denbillige angeren, den arrogante for-ventningen om å glemme fortiden.Blir det enda et hvitt hælspark tilofrene som ennå ligger nede? Hanminner oss om at kirken og retts-samfunnet må være grunnet på rik-tige minner om det som har vært.Og om vilje til oppgjør.

Ingen hukommelse, ingen skik-kelig grunnmur for framtida. YadVashem-minnesmerket i Jerusalem,med sin «aldri glemme», og de

mange konsentrasjonsleirenes vit-nesbyrd er jødenes parallell til Rob-ben Island og de andre sørafrikanskefengslene.

Og det levende symbolet, ansik-tet til Michael Lapsley er minnes-merke bedre enn noe. Et bokstaveligtalt talende monument i et landsom ennå er velsignet med mer kjøttog blod enn kalde marmorminner.Et land med mye håp. Og noen eks-tra tydelige ansikter.

John Y. Jones er direktør ved Diakon-hjemmets internasjo-nale Senter (DiS).

1. Hvem er dette?

2. Fra hvilket land kommer FNsgeneralsekretær Kofi Annan?

3. Hvorfor behersker Kofi Annansvensk?

4. I hvilket afrikansk land ermyntenheten Kwanza?

5. Kiwi kan spises, men kan denogså fly?

6. Hvilke land grenser til Nepal?

7. Hva heter verdens høyestefjell og hvor høyt er det?

8. Hva heter Afrikas to høyestefjell?

9. Har Norge hatt fredskorpserei Costa Rica og i Iran?

10. Hvor finnes «hvite elefanter»?

11. Hva renner gjennom en «pipeline» (i bistands-sammenheng)?

12. Hvor mange land grenser Lesotho til?

13. Hva heter hovedstaden i Bolivia?

14. Hva er en NGO?

15. Hva heter presidenten i Zimbabwe?

16. FN truet i januar i år med å trekke sine fredsbevarendestyrker ut av et krigsherjetland. Hvilket?

17. Ved siste årsskifte ble Norgesambassade i et afrikansk landnedlagt. Hvilket?

18. Hva er Swahili?

19. Vokser papaya på trær?

20. Faller det snø i Afrika?

(Svar på side 23)Bistandsaktuelts spørrespalte er lagetav Arve Norheim.

hvem? hvor? hva i all verden?

Direktoratet for utviklingshjelp, NORAD

RÅDGIVER – UTVIKLINGSØKONOM(MIDLERTIDIG) FORNYET KUNNGJØRING

I NORADs Fagavdeling, er det ledig en stilling som utviklingsøkonom.Vedkommende skal bidra til å kvalitetssikre NORADs bistands virksom-het. Arbeidet vil omfatte vurderinger av makroøkonomiske forhold ogøkonomisk utvikling i våre samarbeidsland, samt vurderinger av bi-stand til budsjettstøtte, gjeldslette, sektorprogrammer, statistikk og makroøkonomisk planlegging m.v. Stillingen omfatter en bred kontaktmed norske og internasjonale fagmiljøer og et ansvar for å videreutvi-kle dette samarbeidet. Søkere må ha høyere samfunnsøkonomisk utdanning, erfaring fra

arbeid med økonomiske analyser/vurderinger og erfaring fra inter-nasjonalt arbeid. Gode samarbeids- og kommunikasjonsevner vil bli til-lagt vekt. Gode engelsk kunnskaper er en forutsetning.Stillingen besettes foreløpig for en periode på 2 år, og innebærer en

del reisevirksomhet. Rask tiltredelse ønskelig. Kvinner oppfordres til å søke.Lønnstrinn 39 - 54 avhengig av kvalifikasjoner.Nærmere opplysninger ved underdirektør Steinar Hagen eller råd-

giver Tone Tinnes, tlf. 22 31 44 00.

Søknad merket «FAG 99/8» sendes NORAD, Fagavdelingen,Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo,innen 18. februar 1999.

møter med menneskerSkriv til oss om dine erfaringer, dine historier, dine møtermed mennesker i andre kulturer. Maks. lengde cirka 70 linjer. (Bidrag som brukes blir honorert.)

Apartheid-motstanderen Michael Lapsley ble offer for det sørafrikanske regimets raffinerte råskap – enbombe mottatt pr. brev til Harare i 1990. FOTO: GÖREL SPEED

22 . FASTE SPALTER 1/99 • bistandsaktueltNORAD-informasjon

Utenriksdepartementet/Direktoratet for utviklingshjelp, NORAD

RÅDGIVER(MIDLERTIDIG - 2 ÅR) TIL UTENRIKSTJENESTENS KOMPETANSESENTER

Utenrikstjenestens kompetansesenter (UKS) er Utenriksdeparte-mentets og NORADs felles opplæringssenter med ansvar for opplæ-ringsvirksomheten i de to etatene. Senteret er i en oppbyggingsfase oger fra januar 1999 plassert i moderniserte lokaler i Utenriks-departementet, Victoria Terrasse.Ved UKS er ledig stilling som rådgiver med bistandsrelatert kompet-

anseutvikling som viktigste arbeidsområde. Den som ansettes vil gå inni et team som utvikler kurs og andre opplæringstiltak primært rettetmot personell som arbeider i NORAD og UD hjemme samt ved utesta-sjonene. Arbeidet innebærer utstrakt samarbeid med ulike avdelinger iNORAD og UD, med ambassader i utviklingsland og med norske ogutenlandske opplæringsinstitusjoner.Vi søker etter en person med høyere utdanning, fortrinnsvis av høye-

re grad og gode engelskkunnskaper. Videre er det ønskelig med godeanalytiske evner, god skriftlig formuleringsevne og stor arbeidskapasi-tet. Det blir lagt vekt på pedagogisk kompetanse, erfaring fra internasjo-nalt arbeid/bistandsarbeid og gode IT- kunnskaper.Lønnstrinn 38-48 avhengig av kvalifikasjoner.Nærmere opplysninger ved rektor Fridtjov Thorkildsen, tlf 22 24 31 14 eller rådgiver Arild Øksnevad, tlf. 22 24 38 68.

Søknader merket «UKS99/4» sendes Direktoratet for utvik-lingshjelp - NORAD, Personal- og organisasjonsseksjonen, postboks 8034 Dep, 0030 Oslo,innen 11. februar 1999.

Direktoratet for utviklingshjelp, NORAD

SENIORKONSULENT/FØRSTEKONSULENT(2 LEDIGE STILLINGER VED IT-KONTORET)

Direktoratet for utviklingshjelp, NORAD

RÅDGIVER – ENERGI(MIDLERTIDIG)

I NORADs Fagavdeling, er det ledig en stilling som rådgiver innen ener-gi/elektrisitets-sektoren. Arbeidet vil omfatte vurderinger og rådgivningknyttet til bistand innen sektoren med hovedvekt på institusjonsutvik-ling og investeringer innen vannkraft/el.forsyning, men vil også omfattealternative energikilder samt klimaspørsmål. Vedkommende skal bidratil å kvalitetssikre NORADs bistandsarbeid på området, med spesiellvekt på miljøfaglige vurderinger. Stillingen omfatter kontakt med norskeog internasjonale fagmiljøer, samt ansvar for å forvalte NORADs samar-beidsavtale med NVE.Søkere må ha relevant høyere utdanning, bred erfaringsbakgrunn og

gode engelskkunnskaper. Erfaring/innsikt i norsk energiforvaltning ogerfaring fra internasjonalt arbeid vil være en fordel. Gode samarbeids- ogkommunikasjonsevner, samt analytiske evner vil bli tillagt vekt. Stillingen besettes foreløpig for en periode på 2 år, og innebærer en

del reisevirksomhet. Rask tiltredelse ønskelig. Kvinner oppfordres til åsøke.Lønnstrinn 39 -54 avhengig av kvalifikasjoner.Nærmere opplysninger ved underdirektør Steinar Hagen, tlf. 22 31 46 92.

Søknad merket «FAG 1/99» sendes NORAD, Fagavdelingen,Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo,innen 11. februar 1999.

Direktoratet for utviklingshjelp, NORAD

RÅDGIVER(MILJØ; VANNRESSURSFORVALTNING OG -FORURENSING) (VIKARIAT))

I NORADs fagavdeling blir det fra 1.4.99 ledig et 2 års vikariat innenvannressursforvaltning og vannforurensing. Rådgiveren skal bidra til åkvalitetssikre NORADs bistandsvirksomhet. Arbeidet vil omfatte rådgi-ving, saksbehandling og utredning innen forvaltning av ferskvannsres-surser, forurensing til ferskvann og VAR-saker, knyttet til norsk innsats ivåre samarbeidsland. Oppgavene omfatter også utvikling av samarbei-det med det norske og det internasjonale fagmiljøet.Søkere må ha relevant høyere utdanning, bred erfaringsbakgrunn og

gode engelskkunnskaper. Kjennskap til norsk miljøforvaltning og øvri-ge fagmiljø samt erfaring fra bistand eller internasjonalt arbeid er en for-del. Gode samarbeidsevner og analytiske evner vil bli tillagt vekt. Stillingen besettes foreløpig for en periode på 2 år, og innebærer en

del reisevirksomhet. Rask tiltredelse ønskelig. Lønnstrinn 39 - 54 avhengig av kvalifikasjoner.Nærmere opplysninger kan fås fra fung. underdirektør Kirsten Bjøru,

tlf. 22314511eller rådgiver Mona Gleditsch, tlf. 22314515.

Søknader merkes «FAG 6/99» og sendes NORAD. agavdelingen,Servicekontoret, Postboks 8034Dep., 0030 OSLO innen 11. februar 1999.

Med nærmere 300 000 omkomne, 2 millioner flyktninger og internt for-drevne og sammenbrudd i pensjons-

systemene er behovet for eldreomsorg etterkrigen i tidligere Jugoslavia enormt. Fattig-dom, ensomhet og sykdom preger livet til tu-sener av eldre.

De pårørende er enten omkommet eller le-ver som flyktninger uten mulighet til omsorgfor eldre familiemedlemmer. Familiegjenfore-ning for de eldre i utlandet er både formelt ogpraktisk urealistisk. I tillegg til den materiellenøden er depresjoner og andre psykiske lidel-ser vanlig.

Røde Kors-bevegelsen har definert de eldresom egen målgruppe for innsatsen i området.I desember 1996 startet de lokale Røde Korsforeninger i Bosnia et program med sikte påumiddelbar hjelp til de eldre, samtidig somman bidro til gjenoppbygging av omsorgsap-paratet på lokalt nivå. Programmet går påtvers av etniske, religiøse og politiske skiller,og det er utarbeidet felles strategier for en va-rig bedring av de eldres situasjon. Den inter-nasjonale forening av Røde Kors og Røde Halv-måne-foreninger (IFRC) og Norges Røde Korsassisterer lokale Røde Kors-foreninger i hen-holdsvis Føderasjonen Bosnia-Hercegovina(befolket av muslimer og kroater) og Republik-ken Srpska (befolket av bosniske serbere).

NGO-sektoren i Bosnia-Hercegovina harhistorisk sett vært tillagt en sterk sosial rolle,og mot slutten av forrige århundre var detover 1000 lokale organisasjoner som i dag villeblitt kalt «frivillige». Denne tradisjon med friorganisasjonsrett ble brutt i den sosialistiskeperiode, men i 1997 var antallet igjen kommetopp i over 500 (det er usikre data om antallet)stort sett finansiert av internasjonale organi-sasjoner. Hjemmehjelpsprogrammet er basertpå lokalt solidaritetsarbeid, tjenesteyting ogsamarbeid mellom organisasjonene og lokalemyndigheter.

Målet er å gi hjelp til anslagsvis 20 000 el-dre som bor spredd og utenfor institusjon.Vinteren er særlig vanskelig med dårlige kom-

munikasjoner, og det er ofte kaldere enn iNorge. De som bor utenfor tettstedene er ipraksis hjelpeløse uten innsats fra organisa-sjoner som Røde Kors. Programmet lærer oppungdom i praktisk eldreomsorg som så utfø-rer mye av det oppsøkende arbeid. Det er ing-en problemer å rekruttere ungdom til innsats,og omsorg for den eldre generasjon er sterktforankret i det tradisjonelle levesett. Med denarbeidsløsheten som er i området er eldreom-sorg - om enn for beskjeden lønn - et alternativtil kriminalitet.

Hverken det statlige, fylkeskommunale el-ler kommunale helsevesenet vil i overskueligframtid ha ressurser til å gjøre vesentlige for-bedringer i denne situasjonen, og de ressurs-svake vil være helt avhengig av innsats fra fri-villige organisasjoner.

Programmet i Bosnia ble støttet av NORADi 1998 med 6 millioner kroner. IFRC går i dissedager ut med en appell til donorer om videre-føring av programmet i 1999.

Artikkelen er skrevet av NORADs avdeling for frivillige organisasjoner.

RØDE

KORS

Hjemmehjelp til Bosnias eldre

Prøv en stillingsannonse i Bistandsaktuelt!

IT-kontoret har ansvar for å tilrettelegge ogivareta IT-funksjonen i NORAD-Oslo og vedNORAD-administrerte ambassader. Kontoretbestår idag av 7 personer.NORADs hovedkontor har ca. 260 PC’er

oppkoblet i nettverk. Serverutrustningen ernettverksservere med Win NT 4.0 ogNetware 3.12 som operativsystem, samtUNIX servere.For øvrig benyttes Sintran minimaskin som

er under utfasning. På PC applikasjonssidenbenyttes bl.a. MS Office suiten, G-mail mail-system, Agresso regnskapssystem, Formulalønn og personalsystem, Doculive arkivsy-stem samt egenutviklede applikasjoner. NORAD gjennomfører en moderniserings-

plan for IT; utskifting av størstedelen av PC-parken i Oslo og ved ambassadene, etable-ring. av lokale nettverk ved alle ambassader,overgang fra Netware til Win-NT 4.0. somnettverksoperativsystem og overgang fra Win3.1 til Win NT 4.0 på arbeidsstasjonssiden.Som databaseplattform benyttes SYBASE

SQL Anywhere/SQL Server under UNIX/Win NT.NORAD har under utvikling et nytt system

for økonomistyring og forvaltning av bistand,som stiller store organisatoriske, holdnings-,utstyrs- og driftsmessige utfordringer. IT-kon-toret har en viktig rolle i dette arbeidet.Forbedring av dagens kommunikasjonsløs-ninger mot NORAD administrerte ambassa-der står sentralt i dette arbeidet.Stillingenes arbeidsområde vil primært

være IT-ansvar for drift og administrasjon avsentrale servere og arbeidstasjoner, bruker-støtte på NORAD’s applikasjoner, kontakt

mot NORAD administrerte ambassader medbrukerstøtte og rådgivning og mailadminis-trasjon. I tillegg kan de som tilsettes bli tillagtoppgaver innen informasjon, utredning ogvanlig saksbehandling ved kontoret.Det er ønskelig med IT-utdanning på høy-

skolenivå (erfaring kan erstatte formell kom-petanse), gode samarbeidsevner og godskriftlig fremstillingsevne på norsk/engelsk. I tillegg er det ønskelig med erfaring fradrift av Win NT servere og UNIX, kjennskaptil office97 og mail systemer og erfaring fradrift av Netware 3.x servere. Erfaring fra prosjektarbeid vil bli vektlagt. Evne til sam-arbeid i team er viktigNoe reisevirksomhet må påregnes.Vi tilbyr et godt arbeidsmiljø med et inter-

nasjonalt perspektiv, i en fase med store ut-fordringer som gir muligheter for faglig vide-reutvikling Snarlig tiltredelse ønskes.

Stillingene avlønnes i ltr. 35-50 (pt. NOK252 700-314 700) avhengig av kvalifika-sjoner. Stillingene besettes midlertidigfor to år med mulighet for fast tilsetting.Nærmere opplysninger ved kontorsjefGeir Michalsen, tlf. 22 31 43 04.Søknader merket «I&N99/7» sendes NORAD, Personal- og organisasjons-seksjonen, Postboks 8034 Dep., 0030 Oslo, innen 11. februar 1999. Stillingenkunngjøreseksternt i uke4.

Mange eldre i Bosnia lever et liv uten familie etter krigens herjinger. Et Røde Kors-program nårfram til noen av dem.

ILLUSTRASJONSFOTO: SCANPIX/REUTERS

Peter Nicolay Ræder (55) tar over stillingen somregionalrådgiver for Latin-Amerika i Bilateral av-deling, Utenriksdepartementet. Ræder er cand.jur. Etter å ha vært aspirant i UD i 1973 var hani tur og orden stasjonert i Hongkong, Kairo, Bei-rut, Teheran og Damaskus. Han har også vært by-råsjef i UDs rettsavdeling og regionalrådgiver forMidtøsten i den nå nedlagte Politisk avdeling.Han har siden sommeren 1994 vært ambassadøri Buenos Aires.

Bjørn Lindgren (bildet) er ansattsom ny daglig leder hos Utvik-lingsfondet etter at organisasjo-nen har vært uten daglig leder iet halvt år. Lindgren er sosiologog kommer fra stillingen som

prosjektdirektør i Norsk Form. Han har også 10års arbeidserfaring fra Miljøverndepartementetog 5 år i Norges Forskningsråd.

Birgitte Bye (35) er ansatt som informasjonskon-sulent i WWF – Verdens Naturfond, fra og med 1.desember. Hun er statsviter, og har tidligere ar-beidet som politisk redaktør i Morgenbladet oghar vært frilansjournalist i 3 år. Hun har bl.a. ar-beidet med temaer som Midtøsten, innvandrer-problematikk, psykologi/psykiatri og filosofi.

Hanne Holt (31) er ansatt som skolekonsulent i UNICEF-Komiteen. Holt har bakgrunn som lærer.Hun har studert videregående migrasjonspeda-gogikk, samt «Global forståelse» på U-landsstu-diet, grunnfag.

Tor Arve Benjaminsen (39) er ansatt som forsker inaturressursforvaltning og lokalsamfunnsutvik-ling ved Noragric/ Norges landbrukshøgskole. Be-njaminsen skrev Ph.D-avhandlingen «Natural re-source management and environmental changein rural Mali» i 1998. Han har tidligere vært an-satt hos Senter for utvikling og miljø (SUM), Uni-versitetet i Oslo.

Eirik G. Jansen er på feltarbeid for Senter for utvikling og miljø (SUM) i Kenya og Ugandas delav Victoriasjøen, hvor han i samarbeid med IUCNstuderer miljø- og sosiale effekter av fiskeri- in-dustrien. Eirik Jansen er forsker ved SUM.

Kristi Anne Stølen er på feltoppdrag for Senter forutvikling og miljø i Guatemala. Stølen er utdannet sosialantropolog.

Jemima Garcia-Godos er på feltarbeid for Senterfor utvikling og miljø i Ayacucho, ved Andes-fjellene i Peru. Hun ventes tilbake til Norge i juni1999. Godos er utdannet samfunnsgeograf.

Therese Tjeldflaat er tilbake fra feltarbeid i Nga-oundèrè, Kamerun. Tjeldflaat er forsker og vært påfeltarbeid for Senter for utvikling og miljø.

Anne Gjerdåker starter opp som ny dr. stipendiatved Senter for utvikling og miljø. Gjerdåker harbakgrunn som samfunnsgeograf.

Tanja Winther tilknyttes Senter for utvikling og mil-jø som stipendiat. Winther har bakgrunn som an-tropolog og sivilingeniør.

Bjørn Johannessen (bildet) tiltrersom ny ambassaderåd ved dennorske ambassaden i Islamabad,Pakistan fra og med sommeren1999. Johannessen er magisteri statsvitenskap, tidligere lek-

tor/amanuensis ved Norsk Journalisthøgskole.Han har redaksjonell bakgrunn fra ulike medier,var kontorsjef i NORAD 1979-86, stedlig repre-sentant for NORAD i Bangladesh 1986-89. Haner i dag underdirektør i NORAD ved Avdeling forkultur og samfunnskontakt.

Arne Huuse går tilbake til Kripos etter 6 månedersom leder av TIPH i Hebron på Vestbredden. Hanblir erstattet av Stavangers politimester Olav Søn-derland, skriver Aftenposten. TIPH står for Tem-porary International Presence in the city of He-bron. 32 nordmenn, 28 italienere, 17 tyrkere,10 svensker og 8 sveitsere deltar i TIPH-konting-enten.

Carl S. Wibye blir trolig Norges nye ambassadør iIran, skriver Aftenposten. Posten har stått ube-satt siden ambassadør Birger Bye ble hjemkalt i1995. Wibye har vært charge d’affaires ved dennorske ambassaden i Teheran siden høsten1997.

bistandsaktuelt • 1/99 FASTE SPALTER . 23

... JA, jeg vil ha et gratis-abonnement på Bistandsaktuelt.(Dersom du allerede har fått tilsendt Bistandsaktuelt, adressert til deg, trenger du ikke å krysse av. Da er du allerede i vårt adresseregister.)

Navn:........................................................................................

Adresse: ..................................................................................

Postnr./sted:.............................................................................

..................................................................................................

... NEI, takk. Jeg har fått tilsendt avisen, men ønsker å blistrøket fra adresseregisteret.

Navn:.......................................................................................

Adresse: ..................................................................................

Postnr./sted:.............................................................................

Abon.nr.:.................................................................................

SENDES TIL: bistandsaktuelt , c/o Norsk Fredskorpssamband Drift A/S, boks 6747 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

���������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� ��������������������� ��������������������������������������������������������� ������������������������ ��������������������������������������� �����������������������������������

FOTO: INGER A. HELDAL FOTO: INGER A. HELDALFOTO: PER KR. LUNDEN

Litt mer enn krig og katastrofer…

1. Den angolanske opprørs-bevegelsen UNITAs leder Jonas Savimbi.

2. Ghana.

3. Hans kone er svensk.

4. I Angola

5. Nei, New Zealands nasjonalfuglmed samme navn har ikke vinger.

6. India og Kina.

7. Mount Everest, 8848 moh.

8. Kilimanjaro (5895 moh.) og Mt. Kenya (5199 moh.)

9. Ja, Costa Rica i årene 1987-90og i Iran 1965 -1971.

10. Innenfor bistand: «Hvite elefan-ter» betegner store og mislykke-de prosjekter.

11. Penger. I bistandssammenhengbetyr «pipeline» den andel avbevilgede midler som ikke erblitt utbetalt i løpet av et budsjettår.

12. Ett, Sør-Afrika.

13. La Paz.

14. En frivillig organisasjon som arbeider med bistand.

15. Robert G. Mugabe.

16. Angola.

17. Botswana.

18. En folkegruppe og et språk i Øst-Afrika.

19. Nei. Papaya er en palmefrukt.

20. Ja

Karakterboka – fra null til 20:Alt riktig: Les spørsmålene før

svarene – ikke omvendt!15-19: Verden trenger deg.10-14: Du kan se framtiden

lyst i møte.5-9: Ikke så verst.1-4: Din interesse for globale

spørsmål er kanskje av ny dato?

0: Utenriksdepartementetsaspirantkurs er kanskje ikke det du burde søke på i år?

Svarhvem? hvor? hva i all verden?Neste

bistandsaktueltkommer

ca. 10. mars

Supervisor, ikke lederI en artikkel om Norsk Folkehjelps mineryd-dingsprosjekt i Angola i Bistandsaktuelt nr. 2/98heter det at prosjektet er ledet av Brian Lewis fraPretoria. Dette er ikke riktig, opplyser Norsk Fol-kehjelp.

Brian Lewis har arbeidet som supervisor påhjelpeorganisasjonens hundeprosjekt, men erikke leder for verken hundeprosjektet eller mi-neryddingsprogrammet. Leder for Norsk Folke-hjelps mineprogram i Angola er nordmannenHåvard Bach.

Organisasjonen opplyser for øvrig at mine-rydderne primært er angolanere (ca. 700 medalle støttefunksjoner inkludert), dernest en delskandinaver, engelskmenn, osv, samt tre sør-afri-kanere.

OD-vinnere til Øst-AfrikaOperasjon Dagsverk: I alt fire vinnere ble kåret ifjorårets Operasjon Dagsverk-konkurranse, somhadde tittelen: «Vi ser det vi vil se - og vi ser ikkedet vi ser».

Konkurransen er et ledd i Operasjon Dags-verks arbeid for større forståelse og engasjementrundt nord/sør-spørsmål. Jannicke Johansen ogJohan Falnes, elever ved henholdsvis Sandakerog Vardafjell videregående skoler, deler første-premien, en reise til Øst-Afrika.

Bjørn-Magne Stuestøl fra Oppegård vgs. gikkav med seieren i klassen for tegneserier, mensKaja Bakkejord, elev ved Trondheim Katedralsko-le, fikk en ekstrapremie for sitt bidrag: et maleriog dikt som skildrer vårt fordomsfulle og ensar-tede bilde av Afrika.

RETTELSE:

Har du skiftet jobb i det siste?Send oss en kort melding, maks.

4-5 setninger og gjerne et bilde. Ved plassmangel prioriterer vi de mest utadrettede stillingene.

nytt om navn

VISSTE DU AT...om lag 250 millioner barn mellom 5 og14 år er barnearbeidere. 61 prosent avbarnearbeiderne finnes i Asia, 32 prosenti Afrika og 7 prosent i Latin-Amerika.si

ste

B I S T A N D S A K T U E L T , B O K S 8 0 3 4 D E P . , 0 0 3 0 O S L O . T L F . 2 2 3 1 4 6 4 7 / 2 2 3 1 4 6 4 6 F A X : 2 2 3 1 4 4 7 4

FILM

Ordtak fra Wolof-stammen i Gambia/Senegal

– Å forkaste gammel kunn-skap og bare satse på impor-terte systemer er å leggegrunnlaget for katastrofer,sier Ole Bernt Frøshaug. Han er i ferd med å leggesiste hånd på dokumentar-filmen «Kunnskapens kara-vane», en dokumentarfilmom tradisjonenes muligheter.

• BIBIANA DAHLE PIENEPå kryss og tvers gjennom Afrikaglir karavanen, på jakt etter kunn-skap og tradisjoner, på jakt etter detfruktbare møtet mellom det gamleog det nye. Dette er møter som girmuligheter for en positiv utvikling,mener Frøshaug.

Fotografen og filmskaperen harfulgt kunnskapens karavaneveier,der røttene til vår egen kultur og ut-vikling ligger. Det er lett å glemmeat Afrika faktisk er sivilisasjonensvugge, når krigene raser, barna sul-ter og bistandsmillionene ruller.Men i tre år reiste Frøshaug rundt i

Afrika, før han slo seg ned i en stein-hytte ved Rift Valley i Kenya.

Herfra skuet han utover den for-revne kløften som skjærer seg 600mil gjennom det afrikanske konti-nentet, der mennesket reiste seg forførste gang. Det ga ham et nytt synpå historien. Og ideen til en 50 mi-nutter lang dokumentarfilm.

Åpne noen øyne. Eksemplene hanhar funnet er mange: Frøbanken iEtiopia som har kastet sekkene medimporterte frø og gått tilbake til ur-gammel kunnskap om jordbruk,frøsorter og biodiversitet; trollman-nen og legen i Mali som samarbei-der om å helbrede pasientene, ogder trollmannens kunnskaper leg-ger grunnlaget for produksjoneneav nye medisiner; veterinærene i Ke-nya som må til nomadene for å læreå spjelke geitebein på en mer effek-tiv måte.

– Utgangspunktet mitt har værtAfrikas stolte historie, som stedetder de første store sivilisasjonenevokste frem. Jeg vil vise hva som fin-nes av gammel kunnskap og tradi-sjoner, og hvor farlig det er å forkas-

te den lokale kunnskapen i utvik-lingen, sier Frøshaug.

Filmen er produsert med støttefra en rekke organisasjoner, deri-blant NORAD og Utenriksdeparte-mentet.

NRK-fotograf Rolf Larsen fikk an-svaret for det rent filmatiske, og to-manns-teamet har samarbeidetmed film– og teaterselskaper i enrekke afrikanske land. Overalt hvorde kom ble de møtt med stor entusi-asme for prosjektet.

Muntlig tradisjon. – Da jeg reisterundt opplevde jeg at folk – politike-re, forskere og kulturpersonligheter– snakket mye om hvordan dereskunnskaper ikke blir brukt, at denrett og slett blir oversett. Hvite bi-standsarbeidere kommer for å«lære» Afrika hvordan tingene skalgjøres, men glemmer å skjele tilafrikanernes egen kunnskap, frem-holder han.

En av årsakene til dette er at Afri-ka preges av et muntlig system forkunnskapsoverføring. Lite er skrevetned. Så heter det da også at når engammel mann dør i Afrika, er det

Kunnskap fra kamelryggenTradisjoner og modernitet må gå hånd i hånd, mener norsk filmskaper

Ole Bernt Frøshaug legger siste hånd på dokumentarfilmen «Kunnskapens karavane». Han vil vise at veien mot fremtiden må følge gamle stier. FOTO: IVAN BRODEY

Når en gammelmann dør i Afrika, erdet som om et heltbibliotekbrenner ned.Afrikansk ordtak

’’som om et helt bibliotek brennerned.

– Men kunnskapen er jo der. Ogdenne kulturen er et enormt viktigredskap i utviklingsprosessen. Deter tragisk at mange i bistandsbran-sjen så lenge har oversett denne mu-ligheten, mener Frøshaug, som hå-per at filmen kan bli en tankevek-ker. Dessuten vil han gjerne riste litti bistandens – ofte arrogante – trylle-formularer om mottakeransvar,strukturtilpasning og så videre.

Uten sjel. – Som en person sier i fil-men: Frøet til det moderne samfun-net ligger hos grasrota. Dersom manforkaster den tradisjonelle kunnska-pen og bare satser på importerte sys-temer, vil det føre til katastrofe. Hvisman ikke tar et godt grep om sinegen historie får man en utviklinguten sjel, sier Frøshaug.

Og dét budskapet gjelder ikkebare for Afrika. Det er universelt,fremholder Frøshaug.

– Når man får det tradisjonelleog det moderne til å møtes på enfruktbar måte, får man noe som erbedre enn begge deler.

«Å ikke vite er dårlig; å ønske å ikke vite er verre.»