Årsberetning 2013 - skogkurs · 2014. 5. 6. · Årsberetning 2013 skogbrukets kursinstitutt...

Årsberetning Årsberetning2013

Omslag_13_PHG.indd 5 24.04.14 10:29

2

Årsberetning 2013 Skogbrukets Kursinstitutt

Skogbrukets KursinstituttSkogbrukets Kursinstitutt (Skogkurs) er en medlems-forening som ble sti�et 20. august 1958 av Det norske Skogselskap. Foreningen har forretningskontor på Honne i Biri, Gjøvik kommune.

FormåletSkogkurs har til formål å være skogbrukets fellesorgan for kompetanseformidling innen næringsutvikling og forvaltning av skog og andre arealressurser. Gjennom sin virksomhet skal Skogkurs bidra til kompetanseheving for aktørene i skogbruksnæringen, og til formidling av kunnskap om skog og natur til skoleverk og allmennhet.

ÅrsmøtetÅrsmøtet er foreningens øverste organ, og består av én representant for hvert medlem. Ikke møtende medlem-mer kan avgi stemme ved skri�lig fullmakt til møtende medlem. Årsmøtet skal holdes innen utgangen av juni hvert år.

StyretStyret består av 7 medlemmer, hvorav 5 er valgt av årsmøtet. Ett medlem med varamedlem er oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet (1) og ett medlem med varamedlem er valgt av de ansatte (2).

Leder: Skogeier Mikael Løken, til 2014Nestleder: Adm. direktør Gaute Nøkleholm, til 2015

Styremedl.: Fylkesskogmester Trude Hagen Hansen, til 2014 Adm. direktør Trygve Enger, til 2014 Rådgiver Svein M. Søgnen, til 2015 Direktør Arne Bardalen (1), til 2014 Senior prosjektleder Geir Myklestad (2), til 2014

Varamedl.: Adm. direktør Gudbrand Kvaal (for Løken) Skogeier Anne G. Delphin (for Nøkleholm) Prosjektleder Kirsti Haagensli (for Hagen Hansen) Skogeier Hans Olav Lahus (for Trygve Enger) Adm. direktør Gudbrand Kvaal (for Søgnen) Avdelingsdirektør Hildegun Norheim (for Bardalen) Senior prosjektleder Trygve Øvergård (for Myklestad)

ValgkomitéenIngunn Kjelstad (årsmøtevalgt), Olav Veum (oppnevnt av Norges Skogeierforbund), Helge Stretkværn (oppnevnt av Det norske Skogselskap) og Arne Rørå (oppnevnt av NORSKOG).

MedlemmeneMedlemmer i Skogkurs er organisasjoner og institusjoner som har interesser knyttet til foreningens formål. Ved ut-gangen av 2013 hadde Skogkurs 39 medlemmer (Vestskog SA og Tretorget AS er nye medlemmer fra 2013).

Medlemsorganisasjoner per 31.12.13:Allskog SAAT Skog SABergen og Hordaland SkogselskapDet norske SkogselskapGlommen Skog SAHavass Skog SAHelgeland SkogselskapInstitutt for naturforvaltning (NMBU)Kvinner i SkogbruketMjøsen Skog SANamdal SkogselskapNaturviterneNorges SkogeierforbundNorsk institutt for skog og landskapNorsk VirkesmålingNORSKOGSalten SkogselskapSkogbrandSkogbrukets LandsforeningSkogselskapet i AgderSkogselskapet i BuskerudSkogselskapet i HedmarkSkogselskapet i Møre og RomsdalSkogselskapet i Oslo og AkershusSkogselskapet i OpplandSkogselskapet i RogalandSkogselskapet i TrøndelagSkogselskapet i ØstfoldSogn og Fjordane Skogeigarlag SASogn og Fjordane SkogselskapStatskog SFTelemark SkogselskapTreforedlingsindustriens BransjeforeningTreindustrienTretorget ASTroms SkogselskapVestfold SkogselskapVestskog SAViken Skog SA

3


Årsmøtet 2013Årsmøtet ble arrangert på Honne 30. mai 2013. Av de 37 medlemsorganisasjonene var 29 representert. Årsmøtet behandlet årsberetning, godkjente regnskapet for 2012 og gjennomførte valg. Mikael Løken presenterte styrets beretning, og gikk gjennom de viktigste områdene Skogkurs har jobbet innenfor i 2012. Løken framhevet den rekordstore kursaktiviteten i Aktivt Skogbruk og innenfor vilt- og jaktsektoren, og uttrykte tilfredshet med det tilbudet som nå er etablert for maskinførere og entreprenører.Han berømmet også det gode samarbeid Skogkurs har med både medlemsorganisasjonene og andre aktører i skogbruket.

Årsmøtet godkjente Vestskog SA og Tretorget AS som nye medlemmer i Skogkurs, og godkjente også end-ringer av vedtektene som en konsekvens av ski�e av kortnavn fra SKI til Skogkurs.

Svein M. Søgnen med varamann ble gjenvalgt for to nye år i styret, mens Gaute Nøkleholm med Anne G. Delphin som vara ble valgt inn i styret for to år. Mikael Løken og Gaute Nøkleholm ble valgt som henholdsvis styreleder og nestleder for ett år.

Avslutningsvis ønsket Mikael Løken de nye medlemsor-ganisasjonene velkommen, takket �omas Meinich for vel utført jobb som nestleder i styret i fem år, og rettet også en takk til de ansatte for god innsats i meldingsåret.Etter det formelle årsmøtet presenterte prosjektleder Dagh Bakka de nye kursene Jaktledelse og Ettersøk.

PersonaleSkogkurs hadde ved utgangen av året 25 ansatte, fordelt på 6 i administrasjons- og økonomiavdelingen og 18 i prosjektavdelingen, i tillegg til direktøren. I alt ble det utført ca. 24 årsverk i løpet av året. Ann Elisabeth Jevnesveen ble ansatt 1. april som økono-mikonsulent etter Andreas Ekern, som sluttet 1. mars. Steinar Lyshaug ble ansatt 1. november i ny stilling som prosjektleder i skogbruk, og Helene Bakke Oudenstad kom 1. desember tilbake etter to års permisjon, mens Torgunn Sollid avsluttet ved nyttår sitt engasjement som leder i prosjektet «Kompetanseutvikling i Kystskogbru-ket».

Jon Pettersen ble pensjonist ved årsski�et, etter 31 år ved bedri�en. Pettersen skal fortsatt være tilknyttet Skogkurs på timebasis som ressurs innen det skogøkonomiske området.

Utviklingen siste fem år for antall arrangementer og deltakere i Skogkurs sin regi, og antall studietimer og kursdeltakere for Aktivt Skogbruk-kurs (gjelder ikke andre lokale skogbruksaktiviteter som skogdager mm).

Astrid Norvang ble pensjonist 1. juli, etter til sammen 20 år ved bedri�en uten en eneste fraværsdag!

4


Skogbrukets Kursinstitutt (Skogkurs) er en landsomfat-tende virksomhet med forretningskontor på Biri i Gjøvik kommune. Skogkurs har til formål å være et service- og kompetansesenter for næringsutvikling, forvaltning og bruk av skog- og andre arealressurser, og arbeider etter visjonen “Skogkurs – ledende på formidling av kompe-tanse om skog- og naturbruk”.

Styret mener at Skogkurs det siste året har fortsatt den positive utviklingen når det gjelder faglig aktivitet, omdømme og oppdragsportefølje, selv om kursaktivitet og omsetning er litt lavere i 2013 enn året før. Styret vil spesielt peke på at tilbudene til maskinførere og entre-prenører øker i bredde, og at bedri�en er i ferd med å tilpasse læremidler og formidlingsteknikk til ny tekno-logi som smarttelefoner og nettbrett.

Virksomheten ved Skogkurs er avhengig av gode sam-arbeidsforhold til en rekke organisasjoner og bedri�er innenfor og utenfor skogbruksnæringen, og styret er tilfreds med at stadig �ere av prosjektene ved Skogkurs gjennomføres i samarbeid med våre medlemsorganisa-sjoner. Etter at to nye medlemmer ble tatt opp som på årsmøtet i 2013, er alle de viktigste bransjeorganisasjo-nene med.

Landbruks- og matdepartementet bidrar i betydelig grad til �nansiering av virksomheten, og styret merker seg den betydning departementet tillegger Skogkurs som opplærings- og etterutdanningsinstitusjon i skogbruket. Voksenopplæringsmidler og prosjektmidler fra andre samarbeidspartnere utgjør også viktige økonomiske bidrag til virksomheten.

Styret ønsker å takke alle samarbeidspartnere og de ansatte for samarbeid og innsats i 2013.

Aktivt SkogbrukAktivt Skogbruk har de siste årene fått et skikkelig lø�, og resultatet i 2013 ble 577 kurs. Riktignok er dette en nedgang fra rekordåret 2012 (642), men er det nest høyeste på denne siden av årtusenski�et. Det er spesielt gledelig at «skjøtselkursene» ungskogpleie og foryngelse øker i antall.

Et kompetent instruktørkorps er viktig, og i 2013 er det gjennomført instruktørkurs i skogfond og tyn-ning. «Maskinførerinstruktørene» har fått påbygging i

virkesutnytting og apteringsoppfølging, og det pågår et utstrakt samarbeid mellom Skogkurs og SKOGFORSK (Sverige) om kompetanseutvikling for skogsentreprenø-rene.

Instruktørene holder et solid faglig og pedagogisk nivå, og er o�e involvert i lokale prosjekter. Dette er positivt og utviklende både for instruktøren og det lokale skogbruket som nyter godt av instruktørenes kompe-tanse. Eksempel på dette er instruktører som faghjelp og pådrivere i Agder, Telemark, Trøndelag, Rogaland og Østfold, og styret er tilfreds med at instruktørenes kompetanse utnyttes på denne måten.

Andre kurs og arrange-mentOgså utenom Aktivt Skogbruk holder aktiviteten seg godt oppe, og Skogkurs har i 2013 gjennomført 83 kurs/arrangementer med i alt ca. 2200 deltakere. Dette er en nedgang fra 2012, da det var ekstraordinært mange kurs i «Feltkontroll av hjorteviltkjøtt». Også i 2013 ble det gjennomført 22 slike kurs med 576 deltakere. I tillegg ble det i 2013 utviklet kurs i «Ettersøk av skadet hjortevilt», og kurset i «Jaktledelse» ble revidert.

De tre siste årene har Skogkurs også hatt ansvar for et stort hjorteviltseminar, og «Hjortevilt 2013» ble arran-gert i Asker i april med 250 deltakere. Arrangementet er landets største seminar innenfor dette fagområdet, og styret er meget tilfreds med at Skogkurs med kursvirk-somheten og hjorteviltseminaret får en stadig sterkere rolle som kompetansesenter innenfor viltsektoren.

Lære med skogenLære med skogen har de siste to årene fornyet nettside-ne, og lansert det nye nettstedet «Skogveven». Respon-sen hos brukerne er meget bra, og antall unike brukere av nettstedene under Skoleskogen har økt til 274 000 i

Styrets beretning

Markjordbær. Foto: Terje Johannessen

5


prosjektperiode går ut i 2014. Styret mener den internasjonale satsingen gir Skogkurs mulighet for bygging av nettverk og faglig utvikling, samtidig som aktiviteten gir et økonomisk bidrag til virksomheten.

I vårt samarbeid med Foundation for Environmental Education (FEE) har Skogkurs koordinert det internasjonale skoleprogrammet Learning About Forests (LEAF) også i 2013. Som en viktig del av dette arbeidet er det tilrettelagt skoleskogplanting i 80 land (inkludert Norge) der elever har plantet 865 000 trær med økonomisk støtte fra Panasonic Japan, og med «skog og klima» som hovedtema for aktiviteten. Avtalen med Panasonic er terminert fra årsskiftet 2013/14, og samtidig avsluttes også vår rolle som koordinator for LEAF da dette legges til FEE sitt hovedkontor i København.

Arbeidsmiljø, likestilling og kompetanseSkogkurs er tilknyttet Bedri�shelsetjenesten Innlandet (BHT) gjennom en timerammeavtale. Det har ikke fore-kommet ulykker eller skader hos ansatte i forbindelse med arbeid i 2013, og det har således ikke vært særskilt behov for bistand fra bedri�shelsetjenesten. I samarbeid med Honne er det innkjøpt hjertestarter og gjennomført kurs i bruk av denne. Både det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet vurderes som svært godt. Årets syke-fravær er beskjedne 1,9 %, hvorav 1,2 % gjelder korte fravær knyttet til egen eller barns sykdom, mens 0,7 % gjelder fravær ut over arbeidsgiverperioden.

Skogkurs hadde 25 ansatte ved årsski�et (8 kvinner), og det er utført i alt ca 24 årsverk i 2013. Aktivt Skogbruks instruktørkorps teller i dag totalt 48 instruktører, hvorav kun én kvinne. Instruktørene utførte i alt ca. 8 årsverk for Skogkurs i 2013. Skogkurs sitt styre består av sju medlemmer, hvorav en kvinne.

Skogkurs har høyt kvali�sert arbeidskra�, og 15 av de ansatte har naturfaglig utdannelse på høyskole eller universitetsnivå. I tillegg består staben av medarbeidere med høy kompetanse innenfor regnskap/økonomi, pedagogikk og edb/web. Riktig kompetanse er førende ved rekruttering, men bedri�en har også en uttalt målsetting om gradvis å bedre balansen mellom kjønn og aldersgrupper.

Virksomhetens aktiviteter medfører verken forurensing eller utslipp som kan være til skade for det ytre miljø. Selskapet har ingen FoU-virksomhet ut over en nødven-dig faglig og metodisk utvikling av egne kurs og øvrige produkter.

2013, en økning med nesten 100 000 fra året før. Også skolene har økt sin bruk av Lære med skogen, og i 2013 var det i henhold til statistikk innhentet fra skolene ca. 193 000 elever som benyttet større eller mindre deler av programmet, mot 146 000 i 2012. Dette viser at satsingen på digitale læremidler og informasjon på nett tre�er bra, og styret mener det er nødvendig å fortsette dette arbeidet dersom Lære med skogen skal beholde sin gode posisjon framover. Styret er også tilfreds med at Lære med skogen er en aktiv partner i et internasjonalt nettverk av tilsvarende organisasjoner, og at programmet nå har befestet sin plass som en viktig del av naturlære-programmet «Den naturlige skolesekken».

Andre prosjekterSkogkurs har de siste årene etablert et tilbud til entrepre-nører og maskinførere i skogbruket, og styret er tilfreds med at dette tilbudet er ytterligere forbedret det siste året. Prosjektene innenfor dette fagfeltet har dessuten ført til et fornyet og utvidet samarbeid med skogfors-kningen i Norge og Sverige, og med entreprenørenes bransjeorganisasjon. I tillegg er det positivt at lærlinger og elever på skogskolene nå får del i tilbudet som utvi-kles.

Det siste året har også samarbeidet med Kystskogbruket vært omfattende, og Skogkurs har hatt ansvaret for for-prosjektet «Kompetanseutvikling i Kystskogbruket» samt for utarbeidelse av en forprosjektrapport om «Infra-strukturtiltak i Kystskogbruket». Begge disse prosjektene blir videreført som hovedprosjekt, og Skogkurs vil være sterkt delaktig også i videreføringen.

I løpet av 2013 er det også startet opp en rekke prosjek-ter og tiltak innenfor området skogsveger og dri�stek-nikk, og Skogkurs er ansvarlig for eller deltaker i �ere av disse prosjektene.

Videre ser styret det som positivt at Skogkurs er invol-vert i utvikling og gjennomføring av kurs i Norsk PEFC skogstandard, og merker seg at det har vært en markant økning i antall nettkurselever innen dette temaet (120 elever i 2013).

Internasjonalt arbeidSkogkurs har gjennom flere år hatt et internasjonalt engasjement gjennom Norwegian Forestry Group (NFG), der Skogkurs er medeier og for tiden har styrelederen. I 2011 fikk vi tilsagn om 9 mill. kr i bevilgning til et 3-årig prosjekt i Tadsjikistan. Med dette prosjektet som basis, ble det i 2012 ansatt en ny medarbeider, og arbeidet i Tadsjikistan har hatt god framdrift i 2013. Prosjektet har lovende resultater, og det er allerede søkt om en forlengelse når nåværende

6


Økonomisk resultatRegnskapet for 2013 viser en omsetning på kr 30 012 700, et dri� sresultat på kr 233 038, og et årsresultat på kr 809 358 etter � nansinntekter. Årets overskudd legges til annen egenkapital.Datterselskapet Skogbrukets Servicesenter AS hadde en omsetning på kr 2 545 675, og et overskudd etter skatt på kr 20 212, slik at konsernet hadde et samlet overskudd på kr 829 570 i meldingsåret.

Styret mener at regnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets økonomiske stilling, og at forutsetningen om fortsatt dri� er til stede. Årsregnskapet for 2013 er satt opp under denne forutsetning.

FramtidsutsikterDe skogbaserte verdikjedene har store utfordringer i Norge for tiden, og dette vil også påvirke Skogkurs sine muligheter og betingelser framover. Skogressursene står imidlertid sentralt både i nærings- og distriktspolitikken, klimapolitikken og energipolitikken. Hovedmålene i skogpolitikken omfatter både varige mål om bærekra� ig ressursforvaltning, riktige miljøhensyn og økt opptak av

karbon i skog, og mer dagsaktuelle mål om økt verdiska-ping og økte leveranser av produkter og tjenester.

Styret oppfatter at den nye regjeringen står for en videre-føring av hovedlinjene i skogpolitikken. Dette kommer blant annet til uttrykk ved at regjeringen i 2013 opprettet en bredt sammensatt gruppe som skal utarbeide strategi-dokumentet Skog22, med formål å videreutvikle verdi-kjedene i skogsektoren. Styret merker seg at kunnskaps-formidling innen de skogbaserte verdikjedene er nevnt som et prioritert område i mandatet til arbeidsgruppen.

Styret mener at for å kunne ta alle ressursene på eien-dommen i bruk, er skog- og utmarksnæringen avhengig av næringsutøvere og arbeidskra� med god og relevant kompetanse. I tillegg er det er viktig at det � nnes et vei-ledningsapparat og et kompetansenettverk som fanger opp nye skogeiere.

Med dette som bakteppe, mener styret at Skogkurs har en viktig rolle å fylle på en rekke sentrale områder også i tida som kommer. Det fordrer at bedri� en fortsatt er endrings- og utviklingsorientert, slik at de tjenester og produkter som tilbys framstår som aktuelle og nyttige for både medlemmene og andre brukere og kunder.

Biri, 18.03.2014

Mikael Løken Gaute Nøkleholm Arne Bardalen Styreleder Nestleder

Svein M. Søgnen Trygve Enger Trude Hagen Hansen

Geir Myklestad Sjur Haanshus adm.dir. Geir Myklestad Sjur Haanshus

Mikael Løken Gaute Nøkleholm Arne Bardalen Mikael Løken Gaute Nøkleholm Arne Bardalen Styreleder Nestleder Styreleder Nestleder

7


Skogbrukets Kursinstitutt konsernregnskapResultatregnskap 2013

Note Skogkurs Konsolidert Skogkurs Konsolidert 2013 2013 2012 2012

Prosjektinntekter 3 18 584 020 18 584 020 18 851 888 18 851 888Kursavgi�er og materiell 8 361 241 8 361 241 11 123 235 11 123 235Andre dri�sinntekter 2 378 920 2 622 170 1 953 648 2 145 246Sum dri�sinntekter 29 324 181 29 567 431 31 928 771 32 120 369 Voksenopplæringsmidler 688 519 688 519 791 190 791 190Sum dri�stilskudd 688 519 688 519 791 190 791 190 Sum dri�sinntekter og tilskudd 1 30 012 700 30 255 950 32 719 961 32 911 559 Kostnader kurs og prosjekter 6 029 909 6 034 619 7 563 313 7 564 330Lønnskostnad 2 19 922 308 19 922 308 21 157 009 21 167 216Avskrivning 4 307 002 346 779 258 727 271 476Andre dri�skostnader 3 547 377 3 719 206 3 325 630 3 471 767Sum dri�skostnader 29 806 596 30 022 912 32 304 679 32 474 789 Dri�sresultat 206 104 233 038 415 282 436 770 Finansinntekter Renteinntekter 187 577 188 532 270 363 271 298 Andre �nansinntekter 426 214 427 127 96 469 97 863 Sum �nansinntekter 613 791 615 659 366 832 369 161 Finanskostnader Annen rentekostnad 346 760 669 1 969Andre �nanskostnader 10 191 10 907 173 245 173 688Sum �nanskostnader 10 537 11 667 173 914 175 657 Netto �nansposter 603 254 603 992 192 918 193 504 Resultat før skattekostnad 809 358 837 030 608 200 630 274 Skattekostnad 10 0 7 460 0 6 422

Årsresultat 809 358 829 570 608 200 623 852 Disponering av årsresultatet Overført til annen egenkapital 809 358 829 570 608 200 623 852Sum disponeringer 809 358 829 570 608 200 623 852

8


Note Skogkurs Konsolidert Skogkurs Konsolidert 2013 2013 2012 2012EIENDELER Anleggsmidler Varige dri�smidler Maskiner, inventar o.l 4 739 367 849 917 262 328 360 144Sum varige dri�smidler 739 367 849 917 262 328 360 144 Finansielle anleggsmidler Aksjer i datterselskap 5 200 000 0 200 000 0Aksjer og andeler 5 5 529 000 5 529 000 5 529 0005 5 529 000Sum �nansielle anleggsmidler 5 729 000 5 529 000 5 729 000 5 529 000 Sum anleggsmidler 6 468 367 6 378 917 5 991 328 5 889 144 Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer 1 059 696 2 083 170 3 560 667 4 055 587Andre kortsiktige fordringer 6 2 627 548 2 721 151 2 510 492 2 569 659Fordring på konsernselskap 6 1 073 058 0 338 660 0Sum fordringer 4 760 302 4 804 321 6 409 819 6 625 246 Markedsbaserte aksjer 7 399 854 399 854 282 633 282 633Sum investeringer 399 854 399 854 282 633 282 633 Bankinnskudd, kontanter o.l 8 9 599 066 10 120 612 9 213 853 9 501 667 Sum omløpsmidler 14 759 222 15 324 787 15 906 305 16 409 546 Sum eiendeler 21 227 589 21 703 704 21 897 633 22 298 690

Skogbrukets Kursinstitutt konsernregnskapBalanse 2013

9


Note Skogkurs Konsolidert Skogkurs Konsolidert 2013 2013 2012 2012 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Annen egenkapital 9 14 428 936 14 744 388 13 619 580 13 914 819Sum opptjent egenkapital 14 428 936 14 744 388 13 619 580 13 914 819 Sum egenkapital 9 14 428 936 14 744 388 13 619 580 13 914 819 Gjeld Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelse 2 1 538 430 1 538 430 1 764 016 1 764 016Utsatt skatt 10 0 2 839 0 6 958Sum langsiktig gjeld 1 538 430 1 541 269 1 764 016 1 770 974 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 554 832 649 156 1 187 347 1 278 139Betalbar skatt 10 0 11 578 0 2 330Skyldige o� entlige avgi� er 1 855 975 1 886 529 1 808 022 1 808 022Annen kortsiktig gjeld 2 849 416 2 870 784 3 518 668 3 524 406Sum kortsiktig gjeld 5 260 223 5 418 047 6 514 037 6 612 897 Sum gjeld 6 798 653 6 959 316 8 278 053 8 383 871 Sum gjeld og egenkapital 21 227 589 21 703 704 21 897 633 22 298 690

Biri, 18.03.2014

Mikael Løken Gaute Nøkleholm Arne Bardalen Styreleder Nestleder

Svein M. Søgnen Trygve Enger Trude Hagen Hansen

Geir Myklestad Sjur Haanshus adm.dir. Geir Myklestad Sjur Haanshus

Mikael Løken Gaute Nøkleholm Arne Bardalen Mikael Løken Gaute Nøkleholm Arne Bardalen Styreleder Nestleder Styreleder Nestleder

10


Noter til regnskapet

Note 1 - Regnskapsprinsipper Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse og noteopplysninger og er avlagt i samsvar med regnskapslov og god regnskapsskikk i Norge for små selskaper gjeldende pr. 31. desember 2013. Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper og klassi�seringen av eiendeler og gjeld følger regnskapslovens de�nisjoner. Ved anvendelse av regnskaps-prinsipper og presentasjon av transaksjoner og andre forhold, legges det vekt på økonomiske realiteter, ikke bare juridisk form. Betingede tap som er sannsynlige og kvanti�serbare, kostnadsføres. Konsernregnskap Skogbrukets Kursinstitutt utarbeider konsernregnskap med det heleide datterselskapet Skogbrukets Servicesenter AS. Ved konsolidering er kontinuitet lagt til grunn. Alle interne transaksjo-ner er eliminert, herunder også egenkapital og fordringer/gjeld. Inntektsførings- og kostnadsføringstidspunkt - sammenstilling Inntekt resultatføres som hovedregel når den er opptjent. Inntektsføring skjer følgelig normalt på leveringstidspunkt ved salg av varer og tjenester. Prosjektinntekter bokføres i henhold til framdri� i prosjektet. O�entlige tilskudd vedr gjennomføring av prosjekter bokføres tilsvarende. Utgi�er kostnadsføres samtidig med de inntekter utgi�ene kan henføres til. Utgi�er som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper. Varige dri�smidler Varige dri�smidler føres i balansen til anska�elseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Alle leieavtaler kostnadsføres som vanlig leiekostnad, og klassi�seres som ordinær dri�skostnad. Ordinære avskrivninger er beregnet lineært over dri�smidlenes økonomiske levetid med utgangspunkt i historisk kostpris. Finansielle eiendeler Markedsbaserte aksjer, obligasjoner og andre �nansielle instrumenter klassi�sert som omløpsmidler vurderes til virkelig verdi i tråd med regnskapslovens § 5-8. Selskapets øvrige investeringer i aksjer og andeler er vurdert til anskaf-felseskost. Disse investeringer nedskrives til virkelig verdi ved et verdifall som ikke forventes å være forbigående. Skatt Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 27% på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskaps-messige og skattemessige verdier. Fordringer Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap. Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnad Selskapet hadde fram til 31.12.11 en ytelsesbasert pensjonsordning for alle ansatte. Fra 01.01.12 ble alle ansatte født etter 1958 overført til innskuddsbasert pensjonsavtale. Årlig innbetaling til forsikringsselskapet, herunder årlig premie samt innbetaling til premiefondet kostnadsføres som pensjonskostnad. Pen-sjonskostnaden klassi�seres som ordinær dri�skostnad og er presentert sammen med lønn og andre ytelser. Pensjonen tilfredsstiller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon.

Note 2 - Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser m.m. Skogkurs Konsolidert Skogkurs Konsolidert Lønnskostnader mm. 2013 2013 2012 2012 Lønninger 16 103 644 16 103 644 15 680 457 15 689 404 Arbeidsgiveravgi� 2 481 535 2 481 535 2 574 946 2 576 206 Pensjonskostnader 531 412 531 412 1 919 369 1 919 369 Andre ytelser 805 717 805 717 982 237 982 237 Lønnskostnader 19 922 308 19 922 308 21 157 009 21 167 216 Antall årsverk 24 24 I tillegg har instruktører i Aktivt Skogbruk utført til sammen 8 årsverk. Skogbrukets Servicesenter AS har ingen ansatte i selskapet. Daglig leder og øvrige tjenester er innleid fra Skogbrukets Kursinstitutt etter behov. Skogbrukets Kursinstitutt: Godtgjørelse ( i kroner ) 2013 Lønn adm. direktør 690 522 Ytelse til pensjonsforpliktelse 75 656 Andre ytelser 13 637 Styrehonorar 2013 99 000 Revisor Skogbrukets Kursinstitutt: Kostnadsført honorar til revisor for 2013 utgjør kr 44 865 for revisjon, kr 46 969 for andre attestasjoner. Alle beløp er oppgitt hensyntatt forholdsmessig fradrag mva. Konsern: Kostnadsført honorar til revisor for 2013 utgjør kr 63 027 for revisjon, kr 46 969 for andre attestasjoner. Alle beløp er oppgitt hensyntatt forholdsmessig fradrag mva. Betinget pensjonsforpliktelse vedrørende administrende direktør Skogbrukets Kursinstitutt inngikk i 2003 en avtale med daværende administrende direktør om en betinget pensjonsytelse som ble revidert i 2007. Ved ansettelse av ny administrerende direktør i 2008, ble det inngått tilsvarende avtale om førtidspensjon fra 65 - 67 år med 66 % av lønn. Den betingede forpliktelsen er pr 31.12.2013 beregnet å være kr 1 474 254. Tidligere Nåværende adm. dir adm. dir

DBO ved periodens begynnelse 825 650 479 551Årets pensjonsopptjening, Service Cost 17 281 110 622Rentekostnad på pensjonsforpliktelsene 28 934 18 702Pensjonsutbetalinger -167 517 Aktuaielt tap 116 857 10 959DBO ved periodens slutt 821 205 619 835 Ikke resultatført aktuarielt gevinst 34 292 67 506Balanseført pensjonsforpliktelse inkl aga 786 913 687 341 Pensjonskostnader Årets pensjonsopptjening 17 281 110 622Rentekostnad på pensjonsforpliktelsene -53 509 8 532Resultatført aktuariell tap (gevinst) Resultatført pensjonskostnad -36 228 119 155

11


Følgende økonomiske forutsetninger er lagt til grunn: Diskonteringsrente 3,90 Årlig lønnsvekst 3,50 Årlig økning i G 3,25 Årlig regulering av pensjoner 3,25 Som aktuarmessige forutsetninger for demogra�ske faktorer og avgang er lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring. Selskapet har to ansatte som har tatt ut AFP etter gammel ordning, og framtidig AFP forpliktelse er aktuar beregnet etter NRS 6 og NRS 6a pr 31.12.2013 til kr 12 256 inklusive arbeidsgiveravgi�. Avsetning knyttet til egenandel AFP etter gammel ordning frem til fylte 67 år inkl. aga 12 256 Avsetning for fremtidige premier knyttet til underdekning i gammel ordning inkl aga 51 920 Oppført forpliktelse i regnskapet pr 31.12.13 64 176 Note 3 - O�entlige tilskudd Skogbrukets Kursinstitutt: Selskapet har mottatt tilskudd fra Landbruks- og matdepartementet i 2013 på til sammen kr 12 000 000. Midlene er øremerket prosjekt- og opplæringstiltak. Tilskuddet er inntektsført i takt med påløpte kostnader og framdri�en i det enkelte prosjekt. Note 4 - Varige dri�smidler Skogkurs/konsernSkogbrukets Kursinstitutt: 31.12.13 31.12.12 Biler Inventar Sum InventarAnska�elseskost 01.01 0 966 084 966 084 1 330 284Utrangerte dri�smidler 0 275 669 275 669 418 857Tilgang dri�smidler 580 000 204 041 784 041 54 657Avgang dri�smidler 0 0 0 0Anska�elseskost 31.12. 580 000 894 456 1 474 456 966 084Akkumulerte avskrivninger 31.12. 110 000 625 089 735 089 703 756Bokført verdi 31.12. 470 000 269 367 739 367 262 328 Årets avskrivning 110 000 197 002 307 002 258 727 Økonomisk levetid 3 år 3 - 10 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Konsern: 31.12.13 31.12.12 Biler Inventar Sum InventarAnska�elseskost 01.01 0 1 076 648 1 076 648 1 330 284Utrangerte dri�smidler 0 275 669 275 669 418 857Tilgang dri�smidler 580 000 256 552 836 552 165 221Avgang dri�smidler 0 0 0 0Anska�elseskost 31.12 80 000 1 057 531 1 637 531 1 076 648Akkumulerte avskrivninger 31.12 110 000 677 615 787 615 716 505Bokført verdi 31.12 470 000 379 916 849 917 360 144 Årets avskrivning 110 000 236 779 346 779 271 476 Økonomisk levetid 3 år 3 - 10 år Avskrivningsplan Lineær Lineær

Note 5 - Aksjer og andeler i andre selskaper Skogkurs/konsern Skogbrukets Kursinstitutt har følgende aksjer og andeler:

Anskaf- Balanseført EK siste Resultat siste Eierandel felseskost verdi årsregnskap årsregnskapAnleggsmidler:Skogbrukets Servicesenter AS 100 % 200 000 200 000 515 453 20 212Skogbrukets Konferansesenter AS 34,9 % 5 504 000 5 504 000 25 496 316 -168 039 Norwegian Forestry Group AS 16,7 % 25 000 25 000Sum 5 729 000 5 729 000

Note 6 - Mellomværende med selskap i samme konsern Skogkurs/konsern Skogbrukets Kursinstitutt har følgende mellomværende med datterselskap og tilknyttet selskap: Fordring datterselskap 31.12.13 31.12.12 Skogbrukets Servicesenter AS 1 073 058 338 660 Fordring tilknyttet selskap 31.12.13 31.12.12 Skogbrukets Konferansesenter AS 554 832 546 112 Honne Hotell og Konferansesenter AS 0 5 354 Gjeld tilknyttet selskap 31.12.13 31.12.12 Honne Hotell- og Konferansesenter AS 95 210 0 Note 7 - Markedsbaserte aksjer og andeler Skogkurs/konsern Skogbrukets Kursinstitutt har følgende aksjer og andeler: Anskaf- Balanseført- Markeds- Eierandel felseskost verdi verdi Omløpsmidler: DnB NOR Health Care 0 % 100 000 106 375 106 375DnB NOR Global 0 % 100 000 79 142 79 142 DnB NOR Europa 0 % 200 000 214 337 214 337 Sum 400 000 399 854 399 854 Note 8 - Kontanter m.m Skogbrukets Kursinstitutt: Av likvide midler er kr 876 542 bundet til skyldig skattetrekk og innsatt på egen bankkonto. Note 9 - Egenkapital Skogbrukets Kursinstitutt Annen egenkapital SumEgenkapital pr. 31.12.12 13 619 580 13 619 580 Årets resultat 809 356 809 356 Egenkapital pr. 31.12.13 14 428 936 14 428 936 Konsern Annen egenkapital SumEgenkapital pr. 31.12.12 13 914 819 13 914 819 Årets resultat 829 570 829 570 Egenkapital pr. 31.12.13 14 744 388 14 744 388 Note 10 - Skattekostnad konsern Skogbrukets Servicesenter AS er en skattepliktig enhet. Årets skattekostnad består av: Betalbar skatt 11 578 Endring utsatt skatt 4 119 Netto skattekostnad 7 459 Årets betalbare skatt fremkommer som følger: Resultat før skatt 27 672 Permanente forskjeller -658 Endring midlertidige forskjeller 14 335 Grunnlag betalbar skatt 41 349 28% betalbar skatt 11 578 Midlertidige forskjeller: 31.12.12 31.12.13 Endring Anleggsmidler 14 953 11 414 3 539 Fordringer 9 898 20 469 -10 571 Kortsiktig gjeld 0 -21 368 21 368 Sum 24 851 10 515 14 336 Bokført utsatt skatt 6 958 2 839 4 119

Alle midlertidige forskjeller kan utlignes, og dette er gjennomført ved beregning av utsatt skatt.

12


12

13


Aktivt SkogbrukI 2013 er det gjennomført 577 tiltak, med til sammen 3 069 deltakere. Fordeling av faginnhold for de gjen-nomførte tiltakene var (�orårstall i pa-rentes): 19 % (14 %) biologiske emner, 3 % (4 %) økonomisk-administrative emner og 71 % (76 %) tekniske emner. For 6 % (6 %) av tiltakene har instruk-tørkompetansen vært benyttet til andre lokale skogbruksaktiviteter som skogdager, skogkvelder ol.

Kvinnedeltakelsen på kursene i 2013 var i gjennomsnitt ca. 13 %. Kvinnedeltakelsen for de ulike kursvarighetene varierer slik: 16 % på 4 timer kurs, 11 % på 7,5 timer kurs, 22 % på 10 timer kurs, 11 % på 15 timer kurs, 11 % på 52,5 timer kurs.

Regionalt og lokalt nettverks- og kontaktarbeidDet regionale og lokale nettverksarbeidet byr fortsatt på betydelige utfordringer.

God kontakt og samarbeid med kommunale skogbruks-ansvarlige er o�ere og o�ere en utfordring for instruk-tørene. For �ere skogbruksansvarlige utgjør skogbruks-relaterte oppgaver en stadig mindre del av stillingen, og kontakt med skogeiere, samarbeidet om opplæring ol. er i mange kommuner fraværende.

Vi registrerer at noen fylker med vellykket resultat har engasjert instruk-tører i ulike sammenhenger. Felles for mange av disse er kontakt og veiled-ning til skogeiere. Dette gjelder i fylker som Østfold, Aust- og Vest-Agder, Telemark, Rogaland, Sør- og Nord-Trøndelag.

Instruktørene sin lokale kontakt og Skogkurs sine møter bidrar til å spre info og samarbeid.

Faglig virksomhetInstruktøropplæringI 2013 er det gjennomført følgende instruktørkurs:- Skogfondskurs- Virkesutnytting - Apteringskontroll (i samarbeid med SKOGFORSK)- Markberedning for Hedmark og Oppland- Tynning- Maskinføreropplæring

Kursutvikling og læremidlerSkogbruksundervisning i grunnskolesammenheng gir god kontakt med ungdommen. Dette er positivt for rekruttering til skogbruksnæringen.Samarbeid med grunnskoler i Sør-Trøndelag, Oppland og Aust-Agder fortsetter. Målgruppen er 10. klassetrinn.

ResyméerResymeene er gitt ny layout.«Tap ved tidlig hogst» er oppdatert.

JuletreproduksjonRevidert temabok er ferdigstilt i samarbeid med Norsk Juletre. Boken benyttes som læremateriell på kurs, og selges for øvrig som fagbok.

Ny brosjyre om at ungskogpleie er lønnsomtNy brosjyre som viser konsekvensene for framtidig skog-bruksinntekt når ungskogpleie ikke utføres. Brosjyren benyttes i informasjonssammenhenger, og er tilgjengelig på Skogkurs sine nettsider.

Utviklingen av Aktivt Skogbruk-kurs de siste 10 år.

Senior prosjektleder

Geir Myklestad

14


Utenlandsk arbeidskra�Opplæring og kvalitetssikring av sesongarbeidskra�, som o�e er utenlandsk, er en viktig del av skogkul-turopplæringen. Opplæringen av disse er som regel praktisk rettet, mens kurs for skogeiere i større grad har innhold av økonomi, skjøtselsvurderinger og beslut-ningskunnskap.

Det er utarbeidet en rekke he�er med praktisk arbeids-instruksjon på �ere språk om ungskogpleie og planting.

SkogringSkogring-modell utprøves i Møre og Romsdal. Ringen startet i 2013 og avsluttes i 2014. Skogeiere fra midtre og ytre del av fylket deltar. Aktivt Skogbruk-instruktør er ringleder.

Lokalt samarbeid om økt aktivitetDet utprøves et samarbeid med tre kommuner i Bodø-Salten området om bruk av instruktør til oppfølging av skogeiere. Instruktøren samarbeider tett med de kommunale skogansvarlige. Tiltaket avsluttes i 2014. I samarbeid med Kystskogbruket er det forsøkt oppfølging av nye skogeiere med tilbudet «din skog – dine mulig-heter».

Skogbrukets HMS-utvalgSkogkurs har plass i Skogbrukets HMS-utvalg. En viktig arena for samarbeid om HMS-relaterte oppgaver. Aktivt Skogbruk har en viktig rolle med sikkerhetsopplæring i skogbruket, og har nær kontakt med blant andre Ar-beidstilsynet. Utvalget består av medlemmer fra arbeids-taker- og arbeidsgiverorganisasjon (Fellesforbundet og Skogbrukets Landsforening), Maskinentrepenørenes Forbund (MEF), Norges Skogeierforbund, Arbeidstilsy-net og Skogkurs.

Lære med skogenÅrets evaluering viser at minst 38 % av skolene bruker undervisningspro-grammet Lære med skogen. I løpet av skoleåret 2012/2013 rapporterer sko-lene at 193 000 elever benyttet deler av Lære med skogen programmet. Dette er en vesentlig økning fra siste år (+30%). I tillegg har 274 000 unike brukere benyttet seg av våre nettbaserte læremidler i 2013, noe som også er en vesentlig økning fra forrige år.

SamarbeidsutvalgetSamarbeidsutvalget har hatt ett møte hvor det er blitt diskutert hvilke oppgaver LMS skal prioritere framover. De mulighetene og utfordringene som ligger i videre-utvikling av www.skoleskogen.no er også blitt drø�et. Samarbeidsutvalget har også drø�et betydningen av Lære med skogen sin plass i arbeidet med «Den natur-lige skolesekken», og tettere samarbeid med Naturfag-senteret om publisering og faglig arbeid.

Senior prosjektlederBjørn He. Bjørnstad

Side- Besøk Unike visninger brukereKongleposten 501 036 120 156 33 456Energiveven 324 268 156 648 40 428Treveven 336 216 260 904 109 572Uteskoleveven 247 668 105 816 20 964Skogveven 183 732 123 168 41 472Skoleskogen 321 885 142 908 28 320Sum 2013 1 914 805 909 600 274 212Sum 2012 1 041 896 439 754 176 461Sum 2011 1 016 818 421 844 153 309 Sum 2010 1 154 848 489 883 139 044Sum 2009 1 308 165 544 497 143 211Sum 2008 1 228 317 465 146 138 167Sum 2007 1 069 263 409 189 125 870

Tabell 1. Bruk av nettbaserte læremidler 2013.

Antall elever som har benytter Lære med skogen i sin undervisning rapportert fra skolene.

Skogbrukets HMS-utvalg på befaring.

15


på et nettverksseminar i Spania for utveksling av erfarin-ger og for diskusjon om hvordan skoleskogarbeidet kan integreres i EU sin skogpolitikk.

De nordiske skoleprosjektene har tidligere tatt initiativ til å etablere et samarbeid med den europeiske mil-jølæreorganisasjonen Foundation for Environmental Education (FEE). Vi overtok som internasjonal koordinator fra 1.1.07 for programmet Learning about Forests (LEAF). Gjennom dette arbeidet har det blant annet vært arbeidet med skoleskogplanting. I 2013 har det blitt plantet 865 000 trær i 80 land. Produkter, fordeler og tjenester fra skog har vært hovedfokus for LEAF dette året.

LæremidlerI løpet av år 2013 har hovedinnsatsen vært arbeid med ferdigstilling av nye elementer i Skogveven.

Vi har utarbeidet et nytt læremiddel med temaet «Interessekon�ikter i skog», i samarbeid med Frilu�rådenes landsforbund og Sabima. Læremidlet er lagt inn som en del av tilbudet på Skoleskogen.no. Videre har vi i samarbeid med Skog og landskap – Gen-ressurssenteret og Naturfagsenteret utviklet en plakat-serie om norske treslag. I samarbeid med blant annet Trefokus er vi i gang med å etablere undervisningsopp-legg knyttet til Valgfag i ungdomsskolen med temaene Skogbruk, design i tre og bygg med tre.

MarkedsføringLære med skogen programmet er markedsført til skoleverket gjennom direkte utsending av informa-sjon 2 ganger i løpet av 2013. I tillegg er det sendt ut to nyhetsbrev. I tillegg kommer et antall annonseringer og presentasjoner i ulike fora.

FylkeskontakterAv rapporteringen fra fylkeskontaktene framkommer det god aktivitet hos mange av fylkene, mens andre har lav/ingen ak-tivitet. Omfanget av etterutdanningskurs for lærere er falt til et ubetydelig nivå, og

det er en utfordring å �nne arbeidsmåter som kan endre dette på kort sikt. Antall elever på skoleskogdager er på samme nivå som sist år. Det ble arrangert samling for LMS fylkeskontakter i november på Honne.

Lokalt kontaktnettLokalt nettverk av kontakter spiller en stor rolle i den enkelte kommune. Aktiviteten er forsøkt stimulert ved utsending av nyhetsbrev på nett, og oppfølging ved kontakt gjennom fylkesskogselskapene. Evaluering 2013 viser at 32 % av skolene har benyttet seg av tilbudet om bistand for praktiske aktiviteter som f eks skogplanting. Dette er en liten økning fra 2012.

SkolekontaktFor å nå enkeltlærere i østlandsregionen har vi i sam-arbeid med Skogselskapene og Norsk Skogmuseum deltatt på Østlandske lærerstevne. Vi har også deltatt på Naturfagkonferansen med utstillinger og presentasjoner. Videre deltok vi også med aktiviteter og stand på «nasjo-nal skoleskogdag» i Maridalen i august. Vi har også vært støttespiller til Det norske Skogselskap ved skoleskog-dagene i Oslo. Sammen med Det norske Skogselskap/Hedmark Skogselskap har vi deltatt i gjennomføring av skoleturuken ved Norsk Skogmuseum i juni. Skogselska-pene gjennomfører en rekke skoleskogdager. Lære med skogen er representert i Forum for frilu�sliv i skolen og bidrar aktivt i dette nettverket. Lære med skogen er også deltager i Den naturlige Skolesekken og bidrar med aktiviteter og støtte til aktuelle skoler. I samarbeid med Aktivt Skogbruk og fylkesskogselskapene er det arran-gert 10 bioenergidager med om lag 650 elever.

SkoleskogplantingMed økonomisk støtte fra Panasonic Japan gjennom det internasjonale skoleskogprogrammet Learning about Forests er det plantet 47 530 trær med elever i 206 klasser rundt om i landet. Arbeidet er gjort sammen med opplæring knyttet til skogens rolle i en klimasam-menheng.

Nordisk/Internasjonalt samarbeidLMS har et nært samarbeid med de andre nordiske lands skogprosjekter overfor skoleverket. De nordiske prosjek-tene arbeider videre med tettere integrasjon i forhold til kurs og læremiddelutvikling. Gjennom samarbeid med det europeiske nettverket www.forestpedagogics.eu arbeides det også med politikkutforming og erfaringsut-veksling i Europa. I denne sammenheng har vi bidratt

Antall elever på skoleskogdager.

Prosjektleder Nina Ree-Lindstad

Prosjektleder Anna Lena Albertsen

Prosjektleder Helene Bakke

Oudenstad

16


Øvrig faglig virksomhetEntreprenørskogbruket Bedri�sutvikling for entreprenører i skogbruket. Dette er et treårig prosjekt, som på initiativ fra Skogkurs ble startet opp 1.1.2012. Prosjektet er et nært sam-arbeid mellom Skogkurs og Skog og landskap, og i dialog med Skogforsk i Sverige. Målet er å se på hvilke utfordringer som er dominerende blant norske entreprenører, og forsøke å overføre kompetanse fra de som lykkes.

Arbeidet i prosjektet er delt i to delprosjekt. DP 1 er en forskningsstudie for å avdekke hva som gjør at «de gode er gode». Mål med DP 2 er å utvikle og prøve ut et vei-lednings-/kurstilbud som tilfredsstiller entreprenørenes behov for bistand innen bedri�sutvikling. Resultatene fra DP 1 viser at entreprenørene ønsker lett tilgjengelige verktøy framfor kurstilbud. Entreprenørene signaliserer tydelig at de ikke ønsker «generelle» kurs, men hjelpe-midler som rasjonaliserer det administrative arbeidet, spesielt knyttet til økonomi, planlegging og kommunika-sjon med ansatte. Mest aktuelt er verktøy for prissetting, budsjettering og lønnsomhetsberegninger. Arbeidet med utvikling vil skje i 2014.

Prosjektet har vært aktivt i forhold til å knytte kontakter og samle kunnskap om hva som gjøres på dette området i land det er naturlig å sammenligne oss med. Som en del av dette var Skogkurs og Skog og Landskap vertskap og arrangør av en nordisk/baltisk forskerkonferanse (OSCAR-konferanse) i november. Ca 40 forskere fra 6 land deltok på samlingen, hvor også prosjektets forelø-pige resultater ble presentert. Prosjektet videreføres ut 2014.

Bedre planlegging av skogsdri� Dette prosjektet har som mål å utvikle et kursopplegg for bedre planlegging av skogsdri�. Prosjektet tar ikke opp til diskusjon hvem som skal eller bør gjennomføre disse oppgavene. Hovedfokuset vil være hva som MÅ være på plass for å optimalisere gjennomføringen av skogsdri�a.

Kurset skal bidra til:• Bedre økonomi gjennom hele verdikjeden. God

planlegging fører til at man unngår unøyaktigheter som koster penger å rydde opp i etterpå.

• Bevisstgjøring- bedre forståelse for ulike oppgaver, kostnader og produksjonspotensial

• Rett valg av utsyr/maskiner• Mer e�ektivitet og forutsigbarhet, – bedre �yt

Kurset er utviklet gjennom innspill fra en arbeidsgruppe bestående av både skogbruksledere og entreprenører. Skog og landskap og Skogforsk (Sverige) har også vært aktive i prosjektet.

Prosjektet har jobbet med utvikling av et kurshe�e og annet materiell for kurset, og konseptet vil i løpet av 2014 bli testet i andelslagene og materiellet ferdigstilt.

Kvalitetssikret aptering og virkesutnytting, et svensk-norsk samarbeidVirkesutnytting og apteringsoppfølging var sterkt i fokus på 90-tallet. Etter tusenårsski�et har oppfølgingen dreiet mer mot oppfølging av diameter- og lengdemål, og i mindre grad kvalitet. I dagens svært utfordrende situasjon for skogbruket, er det viktig å �nne alle for-bedringsmuligheter for å øke verdiutnyttelsen av hvert enkelt tre og hver enkelt stokk. Dette fører til at temaet nå vil få økt oppmerksomhet framover. Dette er en situa-sjon som er lik både i Sverige og Norge.

Skogforsk i Sverige har tatt initiativet til å etablere et prosjekt for å videreutvikle og forbedre/modernisere eksisterende dataprogram for apteringsoppfølging. Programmet er tenkt benyttet både for opplæring og oppfølging, og skal kunne anvendes både på pc og nettbrett.

Prosjektet er et samarbeid mellom Skogforsk i Sverige (inkl. en rekke skogorganisasjoner i Sverige) Skogkurs, Viken skog, Mjøsen skog, AT Skog og et utvalg entrepre-nører.

I 2013 har det blitt jobbet for å få på plass en norsk andel av �nansieringen, og utarbeidelse av kravspesi�kasjon. Det er nå i orden. Prosjektet skal avsluttet første kvartal 2015.

ProsjektkoordinatorEva Skagestad

17


RECO - Rational E�cient Cost Optimization - kurs for skogsmaskinførereRECO (Rational E�cient Cost Optimization) er et praktisk kurs i økonomisk kjøring og reduksjon i drivsto�orbruk, utviklet av Skogforsk i Sverige. Skogkurs har siden 2011 hatt rettigheter og videreutviklingsansvar for dette kurskonseptet i Norge.

Videreutvikling av kurskonseptetRECO er et kurskonsept i kontinuerlig utvikling. Gjen-nom nettverket av instruktører knyttet til Skogforsk får vi tilgang til det siste av erfaringer og resultater i Sverige. På samme måte samler våre instruktører erfaringer under kurs i Norge. Dette danner grunnlag for videreut-vikling av innhold i kurset og undervisningsmateriellet. I 2013 har arbeidet med en egen instruksjons�lm om RECO blitt sluttført. Filmen har navnet «Rasjonell kjøring med skogsmaskin» og er en samproduksjon med Skogforsk i Sverige. Filmen er tilgjengelig for salg i vår nettbutikk. Filmen brukes også i RECO-kursets teoridag. Teoridagens struktur og innhold er forbedre i forhold til pedagogisk presentasjon av fagsto�et.

RECO i bratt terrengMål med prosjektet er å komme fram til anbefaleringer i forhold til planlegging, valg av metode, hogstsystem og kjøreteknikk i mellombratt terreng der det er praktisk, økonomisk, miljømessig og sikkerhetsmessig mulig å gjennomføre skogsdri� med «bestandsgående» maski-ner. Anbefalingene innarbeides i RECO.

Det er i prosjektet utarbeidet et registreringsskjema for å kartlegge dri�er i bratt terreng. Høsten 2013 ble det gjort registreringer av dri�er i Gudbrandsdalen og på Vestlandet. For hver av dri�ene gjøres det feltregistrerin-ger, samtidig som det innhentes data fra hogstmaskinen på produksjon og drivsto�orbruk. En viktig del av arbeidet er også diskusjon og erfaringsutveksling med andre entreprenører/sjåfører om hvordan det er rasjonelt å kjøre i bratt terreng. Arbeidet ble presentert på RECO-samling i Uppsala i september. Prosjektet videreføres i 2014.

Dokumentasjon av e�ekt etter RECO-kursVi har nå kjørt kurs for ca. 150 maskinførere. Svært mange rapporterer om merkbar nedgang i drivsto�or-bruk og økt e�ektivitet, men det er vanskelig å tallfeste disse e�ektene. Det er derfor initiert en studie på disse e�ektene ved å måle produksjon og drivsto�orbruk før og etter kurs. En masterstudent ved UMB er i gang med å skrive sin masteroppgave om dette (ferdig 2014). E�ektkartleggingen vil dermed bli et samarbeid mellom UMB og Skogkurs. Skog og Landskap er også involvert i undersøkelsen. Skogkurs har tilrettelagt for studien, og bidrar til kvalitetssikring av gjennomføringen. Studien vil bli o�entliggjort etter ferdigstilling av masteroppga-ven i 2014.

Lærlinger og eleverUtvikling og utprøving av digitale læremidler for VG2 skogbruk

Målet for dette prosjektet er å gi økt læringsutbytte ved å ta i bruk iPad og tilpassede læremidler for elever på VG2 skogbruk. Arbeidet skjer i samarbeid med Sønste-rud. Prosjektet har utstyrt elevene med iPad, og i hele skoleåret har de benyttet denne som sitt viktigste verk-tøy. iPad’ene brukes som oppslagsverk og som formidler av fagsto� (iBooks). Skogkurs vil i løpet av prosjektet utvikle iBooks for tema Norsk PEFC Skogstandard og Virkesutnytting.

I tillegg til å bruke iPaden som læremiddel i klasserom-met og som erstatning for pc, har elevene også stor nytte av den i praktisk arbeid ute. Ute bruker elevene iPad til digitale kart og GPS, og som �lmkamera for å evaluere egen arbeidsteknikk og ferdigheter. Prosjektet vil i det vider arbeidet gjennomføre evaluering av læringse�ekt og nytteverdi både med tanke på pedagogikk og teknisk hensiktsmessighet. Prosjektet videreføres ut 2014.

Tiltak rettet mot skogsoperatør-lærlinger. Skogkurs har løpende kontakt med Opplæringskontoret for anlegg og bergfag (OKAB), Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) og videregående skoler med skogbruk, om kompetanse- og oppfølgingsbehov for skogsope-ratørlærlinger. Målet er å gjøre lærlingene best mulig skikket til fagprøven og til å møte kravene som stilles i næringen. Skogkurs og Sønsterud arrangerte i felles-skap en samling for 1. og 2. års lærlinger på oppdrag fra OKAB. Det ble holdt et evalueringsmøte i etterkant, og erfaringene videreføres i 2014.

Bilde fra �lmen Rasjonell kjøring med skogsmaskin.

18


Skogbrukets infrastruktur En stor del av aktiviteten har vært knyt-tet til pågående prosjekter som;1. Økt tilgjengelighet til skogressursene

- Fagsamling veg 2013 (årlig)2. Forvalterkurs veg (funksjonærkurs,

spesielt tilrettelagt for kommunen). • Kursutvikling avsluttet i 20133. Skogsveger, bruer, stikkrenner og

skredfare • Kursutvikling avsluttet i 20134. Digitale planleggingsverktøy • Avsluttes i 20145. «Den digitale vegpermen».

Fagsamling veg 2013Fagsamling veg er et «Forum for faglig utvikling og formidling av kompetanse innen skogbru-kets dri�steknikk». Årets arrangement, som var det 24. i rekken, ble gjennomført i Eid kommune i Sogn og Fjordane. Tema for årets samling var «Skognæringa og forvaltningens utfordringer ved større naturkatastrofer». Rundt 60 personer var med på samlinga som gikk over 3 dager.Den første dagen var avsatt til skogbrukets egne veg-planleggere. Det var lagt til rette for at også studenter kunne delta.

Deltakerne på samlinga �kk både høre og se hva et stadig «våtere og villere klima» kan medføre av blant annet skogskader og økonomisk tap både for den enkelte og for samfunnet. Vegplanleggere i skogbruket, representanter for o�entlig og privat veiledningstjeneste og skogstudenter fra HiH, avdeling Evenstad og Norges miljø- og Biovitenskaplige Universitet (NMBU) utveks-let kunnskap og diskuterte «grep» som må gjøres for å stå bedre rustet ved neste «angrep».

Det er ingen tvil om at kysten har store utfordringer. Et lite «lys i tunnelen» må være at det igjen �nnes skogbruksstudenter og at �ere av disse deltok aktivt på samlinga.

En helhetlig planlegging av infrastrukturtiltak er en forutsetning for å lykkes. Dette omfatter både skogs-veger, o�entlige veger og terminaler. Det var derfor avsatt en egen dag for skogbrukets vegplanleggere. Deres fagkompetanse er helt nødvendig for å sikre at planleg-ging og bygging av skogsveger skjer på en måte som gir landbruksfaglige helhetsløsninger. Dette omfatter også å hindre erosjon og skredfare. På samlinga var det anled-ning til å se og diskutere skogsdri� med Mounty 4100 og Owren 350.

Fagsamling veg ambulerer mellom ulike regioner i lan-det både for å sikre at ulike regionale problemstillinger blir belyst, men også som et tilbud om faglig utvikling og kompetanseheving av skogbrukets lokale og regionale skogforvaltnings- og veiledningstjeneste. Tidspunkt, sted og tema for neste års samling vil bli annonsert på vår hjemmeside i juli 2014.

KursvirksomhetSkogkurs tilbyr ulike kurs innen skogbrukets infrastruk-tur/skogsveier, både rettet mot den o�entlige og private veiledningstjenesten og mot den enkelte skogeier (Aktivt Skogbruk).

De �este kursene om bygging og vedlikehold av skogs-veger rettet mot veiledningstjenesten, er i løpet av 2013 modernisert og i større grad tilpasset den enkelte målgruppe. Dette har også gjort det mulig å variere kurslengden.

Senior prosjekt-leder Jan Olsen

Prosjektleder Steinar Lyshaug

Deltakere på Fagsamling veg 2013.

19


etterspurt blant funksjonærer som får spørsmål fra skogeiere med små eiendommer som er bare sporadisk i dri�, og eierne synes det koster for mye å engasjere regnskapskontor. Dette gjelder særlig Kystskogbruksom-rådet og det har vært prøvd ut i �ere kurs. Skattelovens bestemmelser om ligningsmåter for skog-eiendommer er viktig for å kunne utnytte de muligheter som gis til å unngå unødvendig overbeskatning av skogbruksinntekter, og det inngår nå i kursopplegget. I kursopplegget vises også eksempler på mulige tilpasnin-ger for å utnytte skogfondsordningen på en skattemessig gunstig måte. Dette er særlig viktig ved store nyanlegg av skogsveger.

Hogst på eiendommer som har vært ute av dri� i mange år, skaper o�e ligningsmessige problemer. Dette gjelder særlig ved hogst i skogreisingsområder, men også på mindre eiendommer i resten av landet.

I kursopplegget gjøres det også en gjennomgang av regelverket for oppstart- og avbruddsligning, og det er laget eksempler på fornu�ige måter å tilpasse seg på.Kursopplegget tilbys både funksjonærer og skogeiere. Det er holdt et kurs for skogbruksfunksjonærene i Møre og Romsdal, og et kurs med deltakelse av både funksjo-nærer og skogeiere i Troms

Kurset «Skogfond for regnskapsførere»Skogfondsordningen gir store økonomiske virkninger når den brukes riktig. I områder der skogbruk ikke har lange tradisjoner, f. eks. i deler av Kystskogområdet, kan regnskapsførere være relativt ukjent med ordningen og hvordan bokføringen skal gjøres. I løpet av kursdagen �kk 10 regnskapsførere fra Møre og Romsdal (bilde) grundig innføring i skogfond, økonomisk virkning av skogfond, praktiske eksempler og føring i regnskap og ligningspapirer.

Formålet med kurset er å få til en mer aktiv bruk av skogfond gjennom å legge til rette for å utvikle og dra nytte av regnskapskontorene som en viktig veilednings-ressurs overfor skogeierne, samt bidra til at skogfond

Det er gjennomført kurs for kommunene i Nord-Trøndelag og Vest-Agder og for Statskog, region sør. Kursene er gjennomført som 2-dagers kurs. Skogsveger har i tillegg vært tema på �ere skogdager hvor Skogkurs har bidratt.

Veiplanleggere i skogbruketI 2013 ble prosjektet «Kompetansetilbud i Kystskogbru-ket» gjennomført etter initiativ fra styret ved tidligere Midt-norsk Skog og Tresenter og Kystskogbruket. En av konklusjonene i dette forprosjektet var at «Skogkurs viderefører porteføljen innen fagområdene vegplanleg-ging og dri� i bratt terreng». Som et ledd i dette er det gjennomført egne samlinger for skogbrukets vegplan-leggere. Det er også sett nærmere på utdanning/support av vegplanleggere (dette arbeidet er ikke avsluttet).

Økonomi, planlegging, forvaltningSkogfond for skogeiereKurset «Smart bruk av skogfond» er videreutviklet. Dette gjelder både Aktivt Skogbruk-versjonen av kurset som instruktørene holder for skogeiere over hele landet, men også spesialversjoner av kurset som holdes for funksjonærer, regnskapsførere og andre.

Det har vist seg vanskelig å formidle den økonomiske nytten av skogfond på en lettfattelig måte. I 2013 ble det derfor startet et arbeid med visualisering av pengestrøm-mene ved hjelp av et «Skogfondspill». Testing tyder på at den nye metoden gjør det betraktelig lettere å formidle fordelene ved å bruke skogfond, og metoden vil så snart mulig bli innarbeidet i både kursmateriell og undervis-ningsmetodikk.

Det er innført nye skattesatser for 2014 og alle tabeller og økonomiske eksempler er justert i forhold til dette. Det er utviklet nye eksempler for å belyse virkningen av å dekke eget arbeid i egen skog med skogfond og �ere nye eksempler for å klargjøre betydningen av å bruke skogfond ved �nansiering av dyre skogsvegprosjekt. Det er også arbeidet med å klargjøre viktigheten av å gå inn i særskilt ligning av skog for å få sikker skattemessig e�ekt av skogfondet. Gjelder særlig for eiendommer som ikke er inne i slik ligning – kyst- og �ellstrøk samt eiendommer som har vært ute av regulær dri� en tid.Bruk av skogfond ved oppstartsligning er også en viktig del av nye versjoner av skogfondskurset.

SkogbruksbeskatningDet er laget et oppsett for å kunne fylle ut skattepapirer for særskilt ligning av skog manuelt. Dette har vært

FagsjefJon Pettersen

20


Viltforvaltning og jaktFeltkontroll av hjorteviltkjøttKurset Feltkontroll av hjorteviltkjøtt ble etablert av Skogkurs i samarbeid med Norges Skogeierforbund (NSF) og i nær kontakt med Mattilsynet i 2010. Til sammen har vi arrangert 132 kurs fordelt over hele landet med til sammen nær 4 000 deltakere. Det er stor tilfredshet med ordningen og med kursene fra alle berørte parter. Ordningen blir stadig mer aktuell nå når Mattilsynet vil trappe ned sin kontroll av friskt hjortevilt, som følge av feltkontrollørenes gode arbeid.

Endring i regelverk, egne erfaringer og innspill fra samarbeidspartene har gjort det nødvendig å revidere Bransjestandard, faghe�e, presentasjoner og web-portal i 2012 og 2013. Arbeidet ble fullført etter planen, og ordningen og materiellet er nå godt tilpasset behovet. De �este jaktlag som selger hjorteviltkjøtt, har nå fått godkjent en eller �ere feltkontrollører, slik at vi regner med en kursaktivitet på et lavere nivå i åra framover.

Ettersøk av hjortevilt Norske jegere er pålagt å ha tilgang til godkjent ettersøkshund under jakt på elg, hjort og rådyr. Med dette som utgangspunkt ønsket Skogkurs å utvikle et «elitekurs» for kommunale fallviltgrupper, ettersøk-ringer og andre interesserte. Dette kurset er utviklet fra bunnen i 2013, og har i «fullversjon» en varighet på 3 dager, med spesiell prøve for hund og fører den �erde dagen. Det er utarbeidet deltakerhe�e og omfattende forelesningsmateriell.

Det ble i 2013 avholdt 2 prøvekurs med til sammen 36 deltagere. Både kurshe�e, kursinnhold og gjennomføring har fått veldig gode tilbakemeldinger. Det �nnes fra før ikke tilsvarende ettersøk-kurs på dette nivået i Norge.

blir riktig ført i skogbruksregnskapet. Kurset er praktisk rettet ved at deltakerne selv fører diverse eksempler og oppgaver i regnskapsprogrammet Duett.

Kurset er utviklet av Skogkurs i samarbeid med Daldata AS. Daldata er ansvarlig for regnskapsprogrammet Duett som brukes av regnskapskontorene tilknyttet Norges Bondelag. På kurset deltok noen regnskapsførere som bruker et annet regnskapsprogram utviklet av Agrodata, men også de ga uttrykk for at de hadde hatt godt utbytte av kursdagen.

Utviklingstiltak for bærekra�ig skogbrukStandard for markberedningDet er utviklet egen standard i mark-beredning for Hedmark og Oppland. Den er gjort etter samme mal som utplantingsstandarden i 2011, og det er de store næringsaktørene som står bak med Skogkurs som prosjektleder. Det er gjennomført todagers kurs for alle entreprenører i de to fylkene. På ettersommeren ble det gjennomført en etterkontroll på i alt 96 felter som er markberedd etter den nye stan-darden. Standarden vil bli presentert for hele næringen på fylkesmennenes vårsamling i 2014. Det har vært stor interesse for denne standarden også utenfor de to fylkene, og Skogkurs har deltatt på �ere samlinger i regi av ulike fylkesmenn og skogeierandelslag.

Norsk PEFC SkogstandardDet har vært stor aktivitet siste år på nettkurset Norsk PEFC Skogstandard med rundt 120 deltakere. Disse har vært både skogeiere og ansatte i skogeierandelslag. Nytt i år er at det har vært mange tilfelle der deltakere har jobbet i grupper og så levert hver sine oppgaver. Der gruppene har fungert, er det blitt gitt gode avslutnings-oppgaver. Hovedtyngden av deltakere er fra Vestlandet, Sørlandet og fylkene rundt Oslo�orden.

Skogkurs har holdt �ere to-dagers kurs i miljøstandar-den for næringsorganisasjoner der det er en teoridag inne og en feltdag med avsluttende prøve.

FagsjefGunnar O. Hårstad

ProsjektlederDagh Bakka

Senior prosjektleder

Trygve Øvergård

Instruktør Lars Mikkelsen demonstrerer sporlegging med klauvsko på ettersøkskurs.

Treradig markbereder (Bräcke T35) i aksjon i Fyresdal.

21


Kurset er presentert for Miljødirektoratet, men til tross for positive tilbakemeldinger er det så langt ikke godkjent som videregående kurs. Begrunnelsen for dette er at det arbeides med nye regler som skal gjelde fra 2016. Kurset vil allikevel bli tilbudt målgruppene, og eventuelt tilpasset nye regler fra 2016.

JaktledelseNorske jaktlag er pålagt å ha en jaktleder under jakt på elg, hjort og bjørn. Skogkurs har tidligere utarbeidet et kurs i jaktledelse, og dette er arrangert siden 1999. Etter at det fra mai 2012 også ble påbudt med jaktleder under lisensjakt på bjørn, har eksisterende jaktlederkurs blitt utvidet til også å gjelde for jaktledere ved jakt på rådyr, bjørn, ulv, gaupe og rev.

I 2012 ble vårt deltakerhe�e innen dette temaet revidert (rapportert i 2013). I 2013 er kursmateriellet videreut-viklet med presentasjoner, bilder, �lmsekvenser mm. Dette er «levende dokumenter» slik at det hele tiden vil foregå en oppgradering. Kurset har blitt presentert for Miljødirektoratet, og har fått positive tilbakemeldinger.

Prosjekt Verdifull Jakt Skogkurs har bidratt med konsulentarbeid i prosjektet «Verdifull Jakt – kompetanseheving og utvikling i nettverk».

Prosjektet går i korthet ut på å utvikle jaktprodukter i Norge gjennom en samordnet satsing, der erfaringer og utfordringer deles mellom tilbyderne gjennom et nettverk av pilotbedri�er. Prosjektet er støttet av Inno-vasjon Norge, og ansvarlig prosjektleder er Arve Aarhus i Eventus as, i samarbeid med Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund og Ferda – Sogn og Fjordane Skogei-garlag BA.

Hjortevilt 2013For �erde året på rad sto Skogkurs som ansvarlig ar-rangør for det store seminaret «Hjortevilt», som i 2013 ble arrangert i i Sandvika i Bærum. Konferansen trakk hele 250 deltakere, de �este fra Østlandet. 14 forelesere ga forsamlingen ny kunnskap og re�ekterte holdninger om hjorteviltet og om forvalting av elg, hjort og rådyr. Arrangementet har blitt en årlig hendelse med god anseelse.

ElgbeitetakseringEtter ønske fra skognæringen, arbeidet Skogkurs i 2012 og 2013 med å revidere og utvide takstmetode og tilhørende veiledning i elgbeitetaksering. Målet er å knytte takstene mer opp mot annen datainnsamling som pågår, for eks. av Landsskogtakseringen. Det vil også bli tatt inn i takstene parametere som sterkere belyser tilstanden i plantefeltene, slik at skogskadene kan være med-bestemmende i elgforvaltningen. Forberedelser er

gjort med plattform for digital innsamling og bearbei-ding av takstdata.

Sommeren 2013 takserte Skogkurs nær en million dekar i Elverum øst for Glomma med Skogavdeling og Miljødeling i Elverum kommune som oppdragsgivere. Oppdraget ble utført for å sikre oss solid faglig erfaring på området.

Digitale læringsarenaerNettkursSkogskurs har I 2013 tilbudt føl-gende nettkurs :• Norsk PEFC skogstandard• Smart bruk av skogfond• Bygdebaserte Opplevelser• Din skog – dine muligheter• Inn på Tunet – Oppstart• Inn på tunet – Aktiviteter• Vegetasjon og vekstvilkår• Bioenergi – gardsanlegg og nye næringsmuligheter

Norsk PEFC skogstandard er med 120 deltakere gjennom året vært Skogkurs sitt mest populære nett-kurs. Skogkurs har også hatt en sentral rolle i utviklingen av kursene Økonomiforståelse i landbruket og Valgkomite-arbeid for Næring og Samfunn nettskole.

Mobile enheterSkogkurs har i løpet året laget en e-bok for iPad om PEFC-Skogstandard. I samarbeid med Norskog er iPhone-appen iSkogen utviklet fram til alfa-versjon ved nyttår, denne forventes ferdig høsten 2014. Skogkurs har på slutten av året etablert en plattform for å utvikle responsive nettsider, dvs at en side skal tilpasse seg ulike enheter som pc, nettbrett og smarttelefon.

Informasjons- ogutviklingssjef Jon Eivind Vollen

ProsjektlederKjetil Finsrud

Hardt beitet småfuru.

22


Seniorrådgiver, Knut J. Huse

ProsjektlederBjørn Einar

Rakstang

Høsting av frø fra saxaul til nyetablering som har en svært viktig funk-sjon i stabilisering av jordsmonn i tørre områder.

InternettSiste halvår er nettstedet til Nortøm-mer gjort ferdig fra Skogkurs sin side, dette er en søster-side av Skoginfo.no som benytter samme publiseringsverk-tøy. Nettstedet www.velgskog.no er omarbeidet og dri�es nå av Skogkurs for prosjektet. Interessekon�ikter i skog er utviklet i samarbeid med Frilu�srådenes Landsforbund og Sabima, dette er en digital lærings-arena under www.Skoleskogen.no som skal gi inspirasjon for å jobbe med interessekon�ikter på en konkret og virkelighetsnær måte.

I løpet av året har Skogkurs arbeidet med justeringer og viderutvikling for en rekke andre nettsider: • Hjortevilt 2013 - seminarweb• SkogsNorge (www.skogsnorge.no)• Kystskogbruket (www.kystskogbruket.no)• Flommer (www.�ommer.no)• Normaler for landbruksveger (http://www.skogkurs.

no/vegnormaler/index.html)• Skogeierforbundet (www.skogeier.no)• Magasinet Skog (www.skog.no)• Skogtiltaksfondet (www.skogtiltaksfondet.no)

Publikasjoner• Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse –

1. Utg. 2013, he�e Truls-E. Johnsrud • Juletreproduksjon, 2. Utgave 2013, temabok, Bjørn

Helge Bjørnstad, Terjer Hidle, Tormod Stavrum, Tord Langmoen. Redaktør: Geir Myklestad

• Feltkontroll av hjorteviltkjøtt, faghe�e, 4. utg. mars 2013, Gunnar O. Hårstad

• Ettersøk av skadet hjortevilt, faghe�e, 1. utg. Mai 2013, Dagh Bakka og Vidar Holthe

• Revisjon av Resyméene om Stammekvisting, Ung-skogpleie, Råtebekjempelse, Planting, Tynning , Skogbruk og kulturminneforvaltning, Maskinell planting, Markberedning, Skogfond, Grø�ing av fastmark og Gjødsling

• Trær i Norge – plakater, 12 stk i samarbeid med Norsk genressurssenter

Internasjonalt arbeidSkogkurs har gjennom �ere år hatt et internasjonalt engasjement gjennom Norwegian Forestry Group AS (NFG). NFG er et nettverksselskap som leverer tjenester internasjonalt basert på medlemmenes kompetanse innen skog-, miljø og naturressursforvalt-ning. Skogkurs er aksjonær sammen med Det norske Skogselskap, Foran AS, NORSKOG, Statskog SF og Skog og Landskap. Skogkurs har for tiden styrelederen.

Gjennom sitt engasjement i selskapet har Skogkurs vært engasjert i et mindre oppdrag i Kirgisistan i 2013.

I desember 2011 �kk NFG tilsagn på et 3-årig opplæringsprosjekt i Tadsjikistan, hvor Skogkurs har hovedansvar for gjennomføringen. Prosjektet ble startet opp i begynnelsen av 2012 med �ere innledende møter og seminarer med myndigheter og private organisasjoner. I løpet av 2013 er virksomheten utvidet til seks prosjektområder over hele landet. Det er utarbei-det kursopplegg, satt i gang utvikling av håndbøker og kursmateriell, utdanning av instruktører og gjennomført i alt 35 kurs med vel 600 deltakere. Kursene er rettet mot skoleelever, lokale brukere av skogen og o�entlig ansatte. I alle områdene er det gjennomført praktiske aktiviteter først og fremst gjennom treplantinger både for å bekjempe erosjon og ska�e ved, byggematerialer og inntekter.

ProsjektlederPer Håkon Granum

ProsjektlederFrode Gjerde

Skjermbilde fra Norsk PEFC-skogstandard for iPad.

23


Delmål (målgrupper): Skogeiere Skogkurs skal gjøre skogeierne i stand til å ivareta sitt forvalteransvar

og utnytte sine skogressurser på en bærekra� ig måte.

Skogkurs skal: √ Utnytte og utvikle vår desentraliserte organisasjon (Aktivt

Skogbruk) og det lokale nettverket. √ Bevisstgjøre nye skogeiere langs kysten og i tradisjonelle skog-

strøk om skogens betydning og økonomiske muligheter.

Skogbrukets arbeidskra� Skogkurs skal gjøre skogbrukets arbeidskra� i stand til å utføre

arbeidsoppgaver e� ektivt, sikkert og faglig korrekt, og bidra til utvik-ling av velfungerende og konkurransedyktige entreprenører.

Skogkurs skal: √ Skape forståelse for målgruppenes betydning for verdi- skaping i verdikjeden. √ Bidra, i samarbeid med relevante forskningsmiljøer, til utvikling av en kostnadse� ektiv og miljøvennlig dri� steknikk.

Funksjonærer Skogkurs skal gi skogbrukets funksjonærer mulighet til å holde seg

oppdatert på skogfag og aktuelle regelverk og rutiner.

Skogkurs skal: √ Utforme og tilby kompetansetiltak som tre� er de o� entlige og

private funksjonærenes interesse-, ansvars- og arbeidsom- råder.

√ Sørge for å ha tett kontakt med beslutningstakere i o� entlig forvaltning, skogeierorganisasjoner og større skogbedri� er.

23

Lærere, elever og ungdom Skogkurs skal være skolenes naturlige førstevalg ved valg av fagsto� og metoder i undervisning om skog- og naturbruk. Skogkurs skal: √ Gi elevene tverrfaglig kunnskap gjennom aktiviteter i og om

skog, og etablere en arena for informasjon og etterutdanning av lærere. √ Stimulere til økt bruk av Lære med skogen sine nettressurser og læremidler, og kontinuerlig holde disse oppdaterte og aktuelle.

√ Bidra til å sikre rekruttering til skog- og naturbruk. Grunneiere, vilt- og utmarksforvaltere Skogkurs skal være et ressurs- og kompetansesenter innen jakt og viltforvaltning.

Skogkurs skal: √ Utvikle rollen som et koordineringsorgan for grunneierrelatert hjorteviltforvaltning. √ Stimulere til økt utnyttelse av våre faglige ressurser og

kompetansetilbud på området.

Strategisk plan 2014 - 2018

Vedtatt på styremøte den 10.12.2013

Skogkurs – ledende på formidling

av kompetanse om skog- og naturbruk.

VisjonSkogkurs – ledende på formidling av kompetanse om skog- og naturbruk.

ForretningsidéSkogkurs skal være et landsdekkende service- og kompetansesenter for næringsutvikling, forvaltning og bruk av skog- og andre arealressurser. Styrken ligger i å kombinere pedagogisk og naturfaglig kompetanse, tilpas-set ulike målgrupper og utdanningsnivå.

HovedmålSkogkurs skal gi næringsaktører og forvaltning mulighet til å tilegne seg kompetanse og å identi� sere nye og videreutvikle eksisterende virksom-heter og produkter. Det skal også legges vekt på å fremme tiltak for barn og ungdom.

Generelle strategier:Skogkurs skal:√ Tilpasse virksomheten til endringer i rammebetingelser, faglige forut-

setninger og nasjonale strategier på området. √ Tilby oppdatert og aktuell fagkunnskap ved hjelp av moderne

teknologi og på aktuelle plattformer, tilpasset målgruppe og arbeid-soppgave.

√ Utvikle bedri� ens kontakt med nettverket av medlemsorganisasjoner og andre viktige samarbeidspartnere.√ Synliggjøre Skogkurs som leverandør av kompetansetiltak og andre

tjenester.√ Utnytte vårt nettverk og tverrfaglige kompetanse til oppdrag utenfor

de tradisjonelle målgruppene, også internasjonalt.√ Videreutvikle bedri� en faglig, sosialt og økonomisk.

Strategisk plan er revidert i 2013

Foto: Terje Johannessen

Skogbrukets KursinstituttHonnevegen 60, 2836 BiriTel.: 908 88 200 E-post: [email protected]

Omslag_13_PHG.indd 4 24.04.14 10:29

Årsberetning 2013 - skogkurs · 2014. 5. 6. · Årsberetning 2013 skogbrukets kursinstitutt...

Documents