Årsberetning / resultatregnskap / balanse / … · 2014-09-11 · 5 Årsberetning /...

Årsberetning / Resultatregnskap / Balanse / Kontantstrømoppstilling / Noter

Årsrapport 2012


Innhold3 Forord

4 Årsberetning

4 Oslo Lufthavn AS

6 Trafikk på OSL 2012

8 Sikkerhet, kvalitet, revisjoner og tilsyn

9 Ytre miljø

10 Ansatte og arbeidsmiljø

12 Utbygginger

13 Fremtidig utvikling og utfordringer

16 Regnskap 2013

18 Resultatregnskap

19 Balanse

21 Kontantstrømoppstilling

22 Noter

39 Revisors beretning

Design: D

INA

MO

3


I løpet av 2012 reiste mer enn 22 millioner passasjerer over lufthavnen, noe som er det høyeste passasjerantallet noensinne. Lufthavnen driver opp mot sin kapasitetsgrense, og utvidelse av

terminalen er igangsatt og skal stå ferdig i 2017. 2012 markerte starten på de første større leveransene fra T2-prosjektet, ved at den midlertidige passasjerterminalen på innland ble tatt i bruk i september. Samtidig ble det vesentlige av de nye taksebanene ferdigstilt, og klargjøres for idriftsetting i mai 2013. Streik blant sikkerhetskontrollørene og mangel på flygeledere førte til driftsforstyrrelser i sommertrafikken. 25.september førte en feil i drivstoffanlegget til at drivstoffleveransene stoppet opp, noe som førte til store forsinkelser for en del

flyginger. For øvrig gikk driften uten vesentlige forstyrrelser. Selskapets driftsresultat var på 1 426 millioner kroner. Dette er 79 millioner kroner bedre enn i 2011, og resultatforbedringen skyldes økt antall passasjerer. Resultat etter skatt ble 862 millioner kroner.

Nic. Nilsen

Administrerende direktør, Nic. Nilsen

ForordI løpet av 2012 reiste mer enn 22 millioner passasjerer over lufthavnen.

4


Oslo Lufthavn AS

Hovedformålet for Oslo Lufthavn AS (OSL) er å eie og drive Norges hovedflyplass, Oslo Lufthavn Gardermoen.

OSL har ansvar for å stille til rådighet infrastruktur, bygninger og servicefasiliteter til aktørene på lufthavnen. Selskapet har med det ansvar for å holde rullebaner åpne for trafikk, tilby flysikringstjenester til ankommende og avreisende fly, drifte terminalen med blant annet sikkerhetskontroll, bagasjehåndteringssystem og kommersielle tilbud (forretninger, servering og service) samt tilrettelegge for effektive tilbringertjenester. Selskapets visjon er å bli Europas beste lufthavn. OSL skal være den mest attraktive lufthavnen for flyselskap og passasjerer. OSL skal være trygg, effektiv

og gi gode opplevelser.

EierforholdSelskapet eies 100 prosent av Avinor AS og er den viktigste finansielle forutsetningen for samfinansiering av til sammen 46 lufthavner og tilhørende flysikringstjenester i Norge.

Eierstyring og selskapsledelseI henhold til vedtektene er selskapets formål å eie og drive hovedflyplassen på Gardermoen. Styret i Avinor AS er selskapets generalforsamling. Selskapet har ikke bedriftsforsamling, men har utvidet ansatterepresentasjon i styret.

Styret er sammensatt av fem aksjonærvalgte medlemmer i tillegg til tre ansattevalgte medlemmer. De fastsetter

årlig en plan for sitt arbeid.Ansvar og oppgaver til styret og administrerende direktør er nedfelt i styrevedtatt styreinstruks og instruks for administrerende direktør.

Oslo lufthavns visjon er å bli Europas beste lufthavn.

5


Styrets sammensetningEtter ordinær generalforsamling 21.6.2012 og valg på ansatterepresentanter 20.09.2012 består styret av følgende personer:

Dag Falk-Petersen Styrets leder Avinor AS Valgt for 1 årPetter Johannessen Nestleder Avinor AS Valgt for 2 årLasse Bardal Styremedlem Avinor AS Valgt for 2 årAnne Grete Ellingsen Styremedlem Ekstern Valgt for 1 årHilde Rolandsen Styremedlem Ekstern Valgt for 2 årIngjerd Kvande Styremedlem Ansattevalgt OSL Valgt for 2 årHans Petter Stensjøen Styremedlem Ansattevalgt OSL Valgt for 2 årGeir Larsen Styremedlem Ansattevalgt OSL Valgt for 2 årTrine Lysne Fast møtende varamedlem Avinor AS Valgt for 2 år

Selskapets organiseringSelskapet er organisert i fire driftsområder og to stabsområder. I tillegg er et eget område ansvarlig for koordinering mellom det store utbyggingsprosjektet (T2) og driftsorganisasjonen.

Administrerende direktørNic. Nilsen

Organisasjon og ØkonomiMarit Ektvedt Kjær

T2 Driftskoordingering Thorgeir Landevaag

Eiendom og Kommersiell utvikling

Espen Ettre

TerminaldriftKnut Holen

LufthavntjenesterHenning Bråtebæk

TekniskMariann Hornnes

Sikkerhets- og MiljøstabOle Jørgen Holt Hanssen

Oslo Lufthavn Eiendom ASOSLs heleide datterselskap, Oslo Lufthavn Eiendom AS, har til oppgave å utvikle og bygge kommersielle bygg i flyplassens sentrale område. Selskapet eier 2 hoteller som ligger i tilknytning til terminalen (Hotel Radisson Blu og Park Inn). Hotellene har til sammen 800 rom og 4 500 m2 konferansearealer. Begge drives av Rezidor Hotels Norway AS. I tillegg eier selskapet kontor- og servicebygget OSL Flyporten og parkeringshus for ansatte. Selskapet hadde i 2012 en omsetning på 159,0 millioner kr, og resultatet ble på 54,9 millioner kr etter skatt.

Oslo Lufthavn Tele og Data ASOslo Lufthavn Tele og Data AS (OLTD) eies av Telenor Norge AS og OSL med 50 % hver. OLTD er totalleverandør av telekommunikasjon, IT-tjenester, IT-systemer og IT-produkter til flyselskaper, serviceselskaper, forretninger, offentlige etater og publikum på Oslo Lufthavn samt enkelte Avinor-lufthavner.

I 2012 omsatte selskapet for 41,7 millioner kroner og hadde et årsresultat på 2,6 millioner kroner etter skatt.

6


Trafikk på OSL i 2012

V eksten fortsatte i hele 2012, og totalt økte antall passasjerer med 997 060. Det var størst vekst på Tyrkia (+83 000 passasjerer) og

Storbritannia (+81 000). Mest nedgang var det på Tsjekkia (-28 000) og Latvia (-18 000) OSLs andel av trafikken på Østlandet har gått ned med 0,9% fra 87,5% i 2011 til 86,5% i 2012. Rygge hadde 1 732 039 (+3,9%) passasjerer i 2012, mens Torp hadde 1 706 064 passasjerer (+26,4%).

SAS vokste med 456 000 passasjerer (5%), og selskapets markedsandel i antall passasjerer var 41% (ingen endring fra 2011). Norwegian vokste med 176 000 passasjerer (2%), og selskapets markedsandel var 36% (-2%). Størst andel av trafikken etter SAS og Norwegian har Lufthansa (3%) og Thomas Cook og KLM (2% hver). Oslo Lufthavn hadde direkteruter til 131 destinasjoner i inn- og utland. Det er 13 flere enn i 2011.

Fra 2011 til 2012 har antallet passasjerer per passasjerflybevegelse økt fra 98 til 100, mens kabinfaktoren (antall passasjerer/tilbudte seter) er den samme som i 2011; 72%.

Turkish Airlines tar av fra Oslo Lufthavn sommeren 2012.

7


PassasjererPassasjerer 2011 2012 Endring i %Rute innland 9 970 917 10 249 586 2,8Charter innland 19 185 34 200 78,3Rute utland 9 847 894 10 395 449 5,6Charter utland 1 265 377 1 401 198 10,7Sum 21 103 373 22 080 433 4,6

Største ruterDestinasjon De største rutene i 2012 Endring fra 2011 Trondheim 1 806 378 passasjerer 3,8%Bergen 1 716 695 passasjerer 1,9%Stavanger 1 505 540 passasjerer 5,6%København 1 293 402 passasjerer 7,0%Stockholm 1 202 392 passasjerer 3,4%

FlybevegelserFlybevegelser 2011 2012 Endring i %Rute innland 103 500 107 515 3,9%Rute utland 99 455 101 975 2,5%Charter 11 682 12 005 2,8%Frakt 8 898 8 866 -0,4%Øvrige (GA, militær m.m.) 8 815 8 996 2,1%Sum 232 350 239 357 3,0%Antall flybevegelser var fortsatt lavere i 2012 enn i toppåret 2008.

Sammenlikning med de øvrige store lufthavnene i NordenLufthavn Passasjerer Vekst 2011-12 UtenriksandelOslo 22 080 433 4,6% 53%København 23 336 187 2,7% 92% Stockholm 19 642 029 3,0% 76%Helsinki 14 858 215 -0,1% 82%Kilde: Lufthavnenes nettsider

Frakt og postAntall tonn post og frakt til/fra OSL var 105 267 i 2012. Det er en økning på 6 794 tonn eller 6,9% fra 2011.

KollektivandelAndelen reisende som velger kollektive tilbringertjenester til lufthavnen er høy. Spørreundersøkelser viser at 64% av de reisende valgte kollektive transportmidler for å reise til og fra lufthavnen. Oslo S var stengt for all togtrafikk i 6 uker i løpet av sommeren 2012, noe som påvirket kollektivandelen negativt.

8


Sikkerhet, kvalitet, revisjoner og tilsyn

L uftfartstilsynet gjennomførte i mars en temarevisjon med fokus på lufttrafikktjenestens og lufthavnens oppfølging av hendelser med feiltaksing. OSL

ble gitt et avvik som ble lukket innen fristen fra Luftfartstilsynet. Oslo Lufthavn hadde en luftfartshendelse der selskapet var en medvirkende årsak gjennom teknisk feil i datanettverket. Det har i tillegg vært to luftfartsulykker ved lufthavnen som blir undersøkt av Statens Havarikommisjon for Transport. Den ene var sammenstøt mellom taksende fly og fly som ble skjøvet ut fra flyoppstillingsplassen, mens den andre var sammenstøt mellom fly som ankom flyoppstillingsplass og passasjerbro.

Selskapet var ikke medvirkende årsak til noen av disse ulykkene. Kvalitetsrevisjoner er gjennomført i henhold til revisjonsprogrammet. Prosjektet for å gjøre systemet prosess-basert har pågått gjennom hele året og mange avdelinger/fagområder er nå involvert i beskrivelse av hovedprosesser, støtteprosesser og ledelsesprosesser. I oktober gjennomførte Politiet øvelse Tyr på Oslo Lufthavn. Det ble øvet på å håndtere en omfattende krisesituasjon, noe som gir nyttige innspill til selskapets beredskapsplanverk.

Beredskapstroppen tar seg inn i et parkert fly under Øvelse Tyr.

9


Ytre miljøSelskapet har vedtatt en ny miljøpolitikk og denne skal danne rammen for det videre miljøarbeidet på lufthavnen.

OSL opprettholdt også i 2012 høyeste nivå i Airport Carbon Accreditation, en europeisk bransjeordning for sertifisering av lufthavnoperatørers innsats for å administrere og redusere klimagassutslipp som er innenfor deres direkte kontroll.

Prosjektet HOPE (Harmonisation OSL Procedures & (the) Environment) ble vedtatt. Hovedmålsettingen for prosjektet er å bedre overholdelse av støyforskriften, redusere den totale støybelastningen samt medvirke til å redusere økningen i klima-gassutslippene. Fase 1 av prosjektet har foregått innenfor rammen av dagens forskrift og tiltak implementeres i henhold til planen i mars 2013. Prosjektets fase 2 forutsetter endringer i dagens forskrift. Noen oppgaver har pågått parallelt og omfatter bl.a. testing av satellittbaserte kurvede innflyginger.

Det ble påvist ett brudd på utslippstillat-elsen for grunnvannet. For vassdrag ble det ikke påvist brudd på utslippstillatelsen, men grenseverdien for påslipp av olje-holdig vann fra brannøvingsområdet til kommunalt avløpsnett ble overskredet i 2 av i alt 12 prøver.

Etter et utslipp av brannskum ved en hangar høsten 2010 ble det registrert PFOS-forurenset jord. PFOS er et til-setningsstoff som tidligere ble brukt i brannskum. Den forurensede jorden ble fjernet og arbeidet med å etablere renseanlegg for PFOS i grunnvannet i dette området startet. Videre er området og spredningen av PFOS rundt brann-øvingsfeltene i ferd med å kartlegges mer i detalj som del av arbeidet i en tiltaksplan oversendt Klima- og forurensings-direktoratet for videre å kunne vurdere mulige tiltak her.

Total avfallsmengde økte på grunn av stor aktivitet. Gledelig er det at sorterings-

graden for avfall økte med ytterligere 3 prosentpoeng til nær 62%.OSL arbeider aktivt med energi-økonomiserende tiltak, men forbruket av elektrisk energi har likevel økt på grunn av utvidelser og høy aktivitet.

T2-prosjektets styre vedtok å søke om miljøsertifisering for terminalbygget med graden «excellent» i henhold til miljøklassifiseringssystemet BREEAM. Hensikten er å sikre gode miljøprestasjoner og understøtte OSLs miljøstrategi og omdømme og skjer i forlengelse av de høye miljø-ambisjonene som allerede er satt for T2-prosjektet.

OSL bruker store ressurser på å overholde krav og forbedre flyplassens miljø-prestasjon. For en grundigere oversikt over miljøforholdene på og rundt lufthavnen viser styret til OSLs Miljøårsrapport 2012.

Nye grunnvannsbassenger ble ferdigstilt i 2012.

10


Ansatte og arbeidsmiljø

Helse, miljø og sikkerhet har høy prioritet og det arbeides planmessig for å forebygge sykefravær og personskader. Selskapet har et godt

samarbeid med de ansattes tillitsvalgte, formalisert gjennom Arbeidsmiljøutvalg og Samarbeidsforum. Ved utgangen av året hadde Oslo Lufthavn AS 510 fast ansatte, mot 499 fast ansatte ved utgangen av 2011. Gjennomsnittsalderen var 46 år og turnover på personell var på 2,4%. Kjønnsfordelingen ved utgangen av 2012 var 23% kvinner og 77% menn. Av nyrekrutteringen er 28% kvinner. I lederstillinger var kvinneandelen 20%. Selskapet er preget av en del sterkt mannsdominerte stillingskategorier,

eksempelvis brøytemannskaper og brannmannskaper, og dette preger både sammensetningen av de ansatte og lønnsfordeling. Alle stillinger i selskapet er heltidsstillinger. Ved utgangen av 2012 hadde 3 personer fått innvilget redusert stillingsandel. Alle 3 er kvinner. Cirka halvparten av de ansatte i selskapet er i skiftarbeid. Lønnsmessig ligger kvinner noe lavere enn menn når faste tillegg inkluderes i lønnsbegrepet. Årsaken til dette ligger i at menn er overrepresentert i stillingskategorier som har skift- eller hjemmevaktsordninger. OSL har som målsetning å oppnå en bedre kjønnsfordeling og mangfold, spesielt i ledende stillinger. Virksomheten har satset

på og tar også videre sikte på å utvikle kvinnelige ledere gjennom Avinor- konsernets lederutviklingsprogram. Selskapet søker å utvide mangfoldet i de ulike stillingskategorier i organisasjonen. SykefraværSykefraværet i OSL endte på 5,4%, mot 4,0% i 2011. Etter et meget bra resultat i 2011 øker sykefraværet kraftig i første kvartal, synker utover året og stiger noe igjen mot slutten av året.

I 2012 ble det registrert 16 tilfeller som er meldt som yrkesskader mot 17 i 2011. Seks av tilfellene var med fravær. Dette gir en H-verdi på 4,3 mot 5,4 i 2011. Antall fraværsdager forårsaket av skadene var 278 mot 64 i 2011 (3 av tilfellene gav lengre sykefravær). Alle tilfellene blir fulgt nøye opp, både med henblikk på den

Administrerende direktør i Oslo Lufthavn AS, Nic. Nilsen, mottar «Årets seniorinitiativ» fra Arbeidsminister Anniken Huitfeldt.

11


ansatte og eventuelle forebyggende tiltak for å hindre at samme skade oppstår igjen.

OSL er en IA-bedrift, og det tilrettelegges for at ansatte skal kunne stå i jobb. Dette gjelder blant annet personer med nedsatt funksjonsevne. Spesielle fysiske krav til en del stillinger medfører at personer med nedsatt funksjonsevne vil være utelukket fra disse stillingene.

DiskrimineringDiskrimineringslovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Selskapet arbeider aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål innenfor vår virksomhet. Aktivitetene omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering.

Helse, miljø og sikkerhet (HMS)Oslo Lufthavn AS har etablerte ordninger for å ivareta systematisk HMS-arbeid i selskapet og samordningsansvar for flyplassområdet som helhet. Det foretas regelmessige HMS-befaringer på lufthavnens fellesområder under ledelse av OSL. Her deltar de aktuelle selskapers ledelse, verneombud og

hovedverneombud fra OSL. I tillegg utføres systematiske vernerunder i eget selskap, noe som er et viktig ledd i kartleggingen av arbeidsmiljøet og det forebyggende HMS-arbeidet. OSL har nær kontakt med Arbeidstilsynet for å sikre nødvendig godkjenning for utbyggingsarbeidene i T2-prosjektet. Det er fokus på god brukermedvirkning og samarbeid med verneombudene.

Et godt systematisk arbeid over flere år resulterte i at Oslo Lufthavn ble tildelt priser også i 2012. Oslo Lufthavn mottok seniorpris på grunn av god seniorpolitikk og en sunn bedriftskultur. Oslo Lufthavn mottok også diplom fra Norges Bedriftsidrettsforbund som bevis for satsning på helsefremmede arbeidsplasser.

Oslo Lufthavn har godt og nært samarbeid med Bedriftshelsetjenesten (BHT). BHT har bistått i oppfølgingen av sykmeldte gjennom samtaler, rådgivning og arbeidsmedisinske vurderinger. Oslo Lufthavn har fokus på helsefremmende og forebyggende tiltak og den enkeltes ansvar og mulighet til å forbedre egen helse gjennom sunne livsstilsvaner. BHT har her ytt bistand gjennom ernæringsfysiolog, psykolog og fysioterapeut til ansatte med helseplager. BHT bistår Oslo Lufthavn i det forebyggende arbeid.

Oslo Lufthavn AS har en etablert kollegastøtteordning i en egen omsorgsplan. Kollegastøttene trener jevnlig i å gjennomføre debrief og vanskelige samtaler. Kollegastøtten virker i nært samarbeid med AKAN-utvalget. Oslo Lufthavn organiserer 3 ganger i året AKAN nettverkssamling. Deltagere er OSL og andre aktører på Flyplassen. Det er gjennomført 7 møter i Arbeids-miljøutvalget.

12


UtbyggingerI 2012 er det gjort betydelige byggearbeider også utenfor T2-prosjektet. Følgende prosjekter nevnes:

- Ombygging av Duty free-butikker og serveringssteder sentralt i terminalbygget, inklusiv økt areal til servering- steder

- Ombygging/utvidelse av arealer for butikker og serveringsarealer i utlandsdelen av terminalen ble fullført

- Jernbaneverket stengte også sommeren 2012 for gjennomkjøring med tog på Oslo S. For å ytterligere øke parkerings- kapasiteten ble det utvidet med ca 900 midlertidige parkeringsplasser

- Arealet for avgang og ankomst til destinasjoner utenfor Schengen-området er bygget om og utvidet. I tillegg er tre av oppstillingsplassene bygget om for å kunne håndtere store fly

Arealet utenfor Schengen-området har blant annet fått nytt serveringstilbud.

13


Fremtidig utvikling og utfordringerTrafikkutviklingDe økonomiske problemene i eurosonen er ikke over, og fremtidsutsikten i bransjen er fortsatt usikker.

Flyselskapene samlet har tro på fortsatt vekst og øker kapasiteten noe i sommerprogrammet 2012. Det forventes en vekst i etterspørselen på ca. 3% for hele året.

Konkurransen om Oslo-regionen er økt ved at Norwegian har startet opp på Torp og kunngjort at de kommer tilbake til Rygge med ruter fra nye baser i Spania og England.

Norwegian har endelig kunngjort oppstart av langdistanseruter til New York og Bangkok. De starter med ett fly i slutten av mai og vil få to til utover høsten. Hovedutfordringen på OSL i de nærmeste årene er fortsatt å skaffe flyselskapene plass til å opprette nye ruter i de travleste trafikkperiodene på morgenen og ettermiddagen, slik at de kan vokse samtidig som utbygging av T2. I tillegg er det avgjørende for vekst i langdistanseruter at transferproduktet forbedres ved at det blir mulig med gjennomgående bagasje fra utland via OSL til andre byer i Norge.

Kommersiell utviklingSelskapet har hatt en god utvikling i leieinntekter fra butikker, serveringsarealer, parkeringsarealer med videre. Økningen er spesielt drevet av spisesteder i terminalen, som følge av etablering av flere spisesteder (YO! Sushi og O’Learys utland) og gjennomføring av tilbudskonkurranse med forbedrede betingelser.

2012 har også bydd på flere utfordringer. Økonomisk krise i Europa og sterk krone betyr bl. annet færre utenlandske turister, noe som har hatt konsekvenser for bankvirksomheten. I tillegg har manglende kapasitet i Duty free-butikken på ankomst

Bildet viser byggearbeider knyttet til den nye avgangs- og ankomsthallen som skal stå ferdig i 2017.

14


skapt problemer i perioder med stor passasjertrafikk.

Da ny tilbudskonkurranse ble gjennomført i 2011, har dette året hovedsakelig blitt brukt til å implementere nye konsepter (Starbucks, Yo Sushi, 7-Eleven, Narvesen, Travel Value International med flere).

Fokus fremover blir forberedelse til åpning av nye arealer ifm terminalutvidelsen. Den utvidede terminalen gir store nye arealer til butikker og serveringssteder, og utforming av disse og inngåelse av kontrakter vil være en hovedaktivitet de nærmeste årene.

Passasjerens opplevelsePassasjeren opplever Oslo Lufthavn som ett produkt uavhengig av hvilke selskap som leverer de forskjellige tjenestene. OSL har i løpet av 2012 fokusert på tiltak som kan bedre samhandlingen blant alle aktørene på lufthavnen. I tillegg har hele terminalen blitt gjennomgått av tjenestedesignere for å finne forbedringspunkter og tiltak som vil gjøre prosessene enklere for publikum og derigjennom føre til bedre passasjeropplevelser. Dette vil fortsette også i 2013.

Viktigheten av god kommunikasjon med passasjerer og media blir stadig viktigere. I 2012 har det vært satset på å være mer synlig på sosiale medier enn tidligere.Totalt besøkende på osl.no var 5.169.995, en økning på 13% fra året før. Mest populær informasjon var flytider, webkamera, butikker, serveringssteder og parkering.

OSLs Facebookside fikk i 2012 8.000 nye følgere og har nå passert 11.000. Oslo Lufthavn er desidert størst i Norge på «check-inn» på Facebook med over 307.000 innsjekkinger. På Twitter har OSL passert 5.000 følgere og på Instagram drøye 450.

OSL har opprettet et nytt digitalt presserom fra MyNewsdesk, hvor journalister kan abonnere på konkrete typer nyheter. Siden oppstarten i august har det vært 14.743 visninger og presserommet fikk i desember prisen «Årets nyhetsrom for offentlige virksomheter og organisasjoner»

Ny områdereguleringplanArbeidet med ny kommunal områdeplan har pågått siden 2009. Dette er et krav fra vertskommunene Ullensaker og Nannestad, for å få oppdatert og samordnet de planer og tiltak som er nødvendig for T2-utbyggingen.

Planvedlikeholdet skal erstatte den snart 20 år gamle statlige reguleringsplanen, og Samferdselsdepartementet har akseptert dette. Forutsetning er at OSLs rammebetingelser ikke svekkes.

Som omtalt i årsberetningen for 2011 kom det inn 3 innsigelser fra offentlige myndigheter. Innsigelsen fra Statens Vegvesen ble det funnet en løsning på, og innsigelsen trukket tilbake. De to siste innsigelsene ligger fortsatt til behandling hos Miljøverndepartementet.

Den endrede fremdriftsplanen for områdereguleringsplanen har ikke fått konsekvenser for utbyggingsprosjektet.

Masterplan 2012-2050I St.meld.nr 15 (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010 – 2019, fremgår det at regjeringen har fattet en prinsipp-beslutning om at det skal båndlegges et bestemt areal til en eventuell tredje rullebane på Gardermoen. Det vil bli tatt stilling til hvilket areal som skal båndlegges og hvilken form og innhold selve vedtaket skal ha.

Samferdselsdepartementet (SD) leder arbeidet med å avklare hvor en eventuell tredje rullebane bør lokaliseres. Arbeidet vil skje i samråd med Miljøvern-departementet, som ansvarlig for plan- og bygningsloven. Tidligere utredninger har konkludert med at det vil bli behov for en slik bane rundt 2030.

På denne bakgrunn satte selskapet høsten 2011 i gang det eksterne arbeidet med en ny langsiktig plan, «OSL masterplan 2012 – 2050». Planen skal ivareta OSLs behov for trinnvis utvikling i takt med trafikkutviklingen i et langsiktig perspektiv. Planen ble godkjent i OSLs og Avinors styrer i mai 2012. Avinor oversendte planen til Samferdselsdepartementet i juni 2012, som grunnlag for departementets planlagte båndleggingsprosess. Avinor/OSL anbefaler at det østre alternativet

båndlegges med bakgrunn i gjennomførte vurderinger.

SD sendte planen ut på høring i 2. kvartal, med høringsfrist 2.november. I skrivende stund oppsummerer SD de innkomne kommentarer, og vil omtale den videre prosessen i kommende Nasjonale Transportplan. SD forventer at et båndleggingsvedtak vil foreligge om ca. 1 år.

Ullensaker kommune har utarbeidet kommuneplan med arealdel som også vektlegger arealbruk og vekstmønster for områdene rundt flyplassen. Herredsstyret vedtok planen 2. mars 2009. For den delen som omhandler Bergmoen II, Gardermoen Næringspark, er det viktig at det anbefalte østre alternativets krav til restriksjonsplan, radar signaler, turbulens etc. ivaretas i det videre reguleringsarbeidet.

Utvidelse av terminal (T2-prosjektet)Utbyggingsprosjektet T2, representerer trinn to i utviklingen av Oslo Lufthavn Gardermoen. Utbyggingen vil pågå frem mot 2017 og gi en kapasitet på 28 millioner passasjerer.

Utbyggingsprosjektet ble vedtatt av Avinorstyret i 2011, og det ble etablert en styringsmodell med en egen utbyggingsorganisasjon som rapporter til et prosjektstyre, ledet av administrerende direktør i OSL. Samtidig ble det opprettet en driftskoordineringsorganisasjon i OSL, med ansvar for koordinering mellom utbygging og drift.

Hovedelementene i prosjektet er:

• Utvidelse og ombygging av dagens passasjerterminal • Ny pir nordover med gates og flyopp- stillingsplasser• Forlengelse av dagens trafikkforplass • Utvidelse av flyside nord for dagens terminal, inkludert nye taksebaner• Nye fjernoppstillingsplasser • Tilhørende infrastruktur for ivaretakelse av miljø• Midlertidige anlegg for å ivareta trafikkavvikling i byggeperioden

Det legges også til rette for en ytterligere utvidelse. Fullt utbygget vil terminalen ha en kapasitet på 35 millioner passasjerer.

15


Tidspunktet for videre utbygging utover 28 millioner passasjerer vil være avhengig av trafikkvekst. Total arealøkning ved første utbyggingstrinn er 117 000 m2 samt en ombygging av eksisterende terminal med ca. 23 000 m2.

Utbyggingsprosjektet har hatt høy aktivitet i 2012 og har ferdigstilt ny midlertidig innlandspir, «Pir Syd», samt flere VA anlegg på flyside. Arbeidende med ny passasjerterminal samt utvidelse av flyside inkludert nye taksebaner er godt i gang, og fremdriften ved utgangen av året er totalt sett på gjeldende plan. Byggearbeidene i 2012 har blitt gjennomført uten vesentlige utforutsette konsekvenser for flyselskaper og handlingsselskaper. Dette anses å være

meget bra med bakgrunn i de omfattende arbeider som har pågått.

Prosjektets størrelse, geografiske utstrekning, tverrfaglighet og samtidighet med en lufthavn i drift, representerer prosjektets hovedutfordringer.

Trafikkøkningen i 2012, prognoser for fortsatt vekst, og etterspørsel etter mer kapasitet mens utbyggingen pågår, vil forsterke utfordringen med samtidig bygging og drift. Dette stiller store krav til god samhandling og koordinering, og er i tillegg til de drifts- og sikkerhetsmessige aspektene også utfordrende for stram budsjettstyring og fastholding av «kostnadsfrys»-strategien. Basert på erfaringer gjennom året er gode

felles styringssystemer og systematikk for hvordan planlegging og gjennomføring skal koordineres ytterligere forbedret. Aktivitetene som skal gjennomføres i 2013 vil være meget utfordrende og de operative konsekvensene er detaljert utredet. Samarbeidsrelasjonene i prosjektet oppleves som meget gode.

Kommunikasjon og informasjon er et prioritert område i forhold til at utbyggingsaktivitetene skal være avstemte og oppleves forutsigbar overfor driften.

16


Regnskap 2013Fortsatt driftÅrsoppgjøret er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Til grunn for antagelsen ligger resultatprognoser for 2013 og langsiktige prognoser for årene fremover. Egenkapitalen i selskapet er lav, men selskapet er allikevel i en sunn økonomisk og finansiell stilling da selskapet har ansvarlig lån på 3 021 mill kroner som er prioritert etter annen gjeld.

OmsetningOSL hadde i 2012 en omsetning på 4 288 mill kr, noe som er en økning på 250 mill kr i forhold til 2011.

40% av inntektene kommer direkte fra flytrafikken, og inntektene utfaktureres på grunnlag av avreiste passasjerer og flyvninger fra lufthavnen. Disse inntektene økte med 7 mill kr fra 2011 til 2012.

Den resterende del av inntektene kommer fra avledet virksomhet som utleie av arealer til butikkdrift, service, parkering og annen bruk av bygnings- og grunnmessig infrastruktur. Disse inntektene er sterkt avhengig av trafikkutviklingen, spesielt utenlandstrafikken.

Resultat, investeringer, finansiering og likviditetOslo Lufthavn AS presenterer sitt regnskap i henhold til ”Forskrift om forenklet IFRS”, fastsatt av Finansdepartementet 21. januar 2008.

Regnskapet for 2012 viser et overskudd før skatt på 1 197 mill kr, og 862 mill kr etter skatt. Tilsvarende tall for 2011 var henholdsvis 1 092 mill kr og 786 mill kr. Økningen skyldes økt trafikk som har gitt økt omsetning. Resultatet er belastet med effekter av T2-prosjektet som beløper seg

til 267 mill kr, en økning på 43 mill kr ift 2011.Forskjell mellom resultat før skatt og kontantstrøm fra driften har sin bakgrunn i avskrivinger og tidsavgrensingsposter.Selskapet hadde pr 31. desember 2012 en total balansesum på 11 908 mill kr. Aktivasiden består i det alt vesentlige av flyplassinvesteringer i form av banesy-stemer og bygninger, og som følge av T2-prosjektet er Anlegg under utførelse økt betydelig i 2012. Passivasiden består hovedsakelig av egenkapital på 1 876 mill kr, ansvarlig lån fra Avinor AS på 3 021 mill kr og langsiktig lån fra Staten ved Samferdselsdepartementet på 4 749 mill kr.

Selskapets samlede investeringer i varige driftsmidler i 2012 var på 1 858 mill kr. Selskapet har fri egenkapital pr 31.desember 2012 på 685 mill kr etter

Økt trafikk har gitt økt omsetning på Oslo Lufthavn.

17


resultatdisponering. Selskapets finansielle stilling er god. Det ansvarlige lånet fra Avinor AS er prioritert etter all annen gjeld.

Innenfor dette resultatet har OSL betalt 388 mill kr i festeavgift til morselskapet Avinor AS.

Finansiell risiko

MarkedsrisikoSelskapet er eksponert for endringer i langsiktig rentenivå, da en vesentlig del av selskapets finansiering (statslån) er knyttet til langsiktige statsobligasjonsrenter. Selskapet er marginalt eksponert for

endringer i valutakurser.

KredittrisikoFrem til i dag har OSL og morselskapet Avinor AS hatt lave tap på fordringer hos våre viktigste kunder, flyselskapene. Øvrige inntekter er i stor grad knyttet til omsetningsbaserte vederlag med lave kredittider. Det er et sterkt press på lønnsomheten i flyselskapene, og selskapet vurderer at det er en middels risiko for at kundene ikke evner å oppfylle sine forpliktelser.

LikviditetsrisikoSelskapet er tilknyttet konsernets konsernkontoordning, og vurderer

likviditeten som god.

Disponering av årets resultatStyret foreslår at årets overskudd etter skatt på 862 322 623 kroner overføres til konsernbidrag til Avinor AS på 500 000 000 kroner og overføring til annen egenkapital på 362 322 623 kroner. Forslag til konsernbidrag har sin bakgrunn i finansiell samordning i konsernet. I henhold til St.meld.nr. 48 (2008-2009) Om verksemda i Avinor AS fremgår det at konsernet finansielt sett er en enhet som skal finansiere den totale lufthavnstrukturen.

18


NOK millioner. Note 2012 2011

DRIFTSINNTEKTER Trafikkinntekter 4 1 713,9 1 706,6Salgs- og leieinntekter 4 2 535,9 2 297,6Andre driftsinntekter 38,1 33,8Sum driftsinntekter 4 287,9 4 037,9 DRIFTSKOSTNADER Varekostnader 45,9 46,0Lønn og andre personalkostnader 5 497,6 448,7Av- og nedskrivninger 8,11 630,6 570,0Verdiendringer og andre tap/gevinster - netto 6 6,8 12,3Andre driftskostnader 7,8 1 681,4 1 613,9Sum driftskostnader 2 862,3 2 690,9 Driftsresultat 1 425,5 1 347,0 FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER Renteinntekter 9 5,5 18,3Andre finansinntekter 9 0,0 0,8Rentekostnader 9 233,6 299,0Andre finanskostnader 9 0,0 -25,2Finansresultat -228,1 -254,8

Resultat før skattekostnad 1 197,5 1 092,2 Skattekostnad 10 335,2 305,7

ÅRSRESULTAT 862,3 786,5

ÅRETS UTVIDEDE RESULTAT Aktuarielle gevinster/tap på pensjonsforpliktelse 20 -127,2 -170,7Skatteeffekt 32,2 47,8Kontantstrømsikring 14 0,0 0,0Skatteeffekt 0,0 0,0Sum utvidet resultat etter skatt -95,0 -122,9 Årets totalresultat 767,3 663,6 Tilordnet: Aksjonær 767,3 663,6

Resultatregnskap for regnskapsåret 20121. januar–31. desember

19


NOK millioner. Note 31-12-2012 31-12-2011Eiendeler

ANLEGGSMIDLER Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel 10 460,2 410,5Andre immaterielle eiendeler 0,0 0,0 Sum immaterielle eiendeler 460,2 410,5

Varige driftsmidler Varige driftsmidler 11 8 014,9 7 776,3Anlegg under utførelse 11 2 326,9 1 345,3Sum varige driftsmidler 10 341,9 9 121,7 Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskap 12 89,8 89,8Lån til foretak i samme konsern 13 0,0 0,0 Investering i tilknyttet selskap 12 1,6 1,6Derivater 14 0,2 0,0 Andre langsiktige fordringer 15 61,1 48,7Sum finansielle anleggsmidler 152,7 140,1

Sum anleggsmidler 10 954,7 9 672,3

OMLØPSMIDLER Fordringer Varer 0,0 0,0 Fordringer 13,15 919,4 937,2Derivater 14 1,2 0,2Bankinnskudd, kontanter og lignende 16 32,8 43,1Sum omløpsmidler 953,3 980,5

SUM EIENDELER 11 908,1 10 652,8

Balanseper 31. desember 2012

20

NOK millioner. Note 31-12-12 31-12-11Egenkapital og gjeld

EGENKAPITAL Innskutt egenkapital Selskapskapital 17,18 250,0 250,0Overkursfond 18 46,9 46,9Annen innskutt egenkapital 18 160,3 160,3Sum innskutt egenkapital 457,2 457,2

Opptjent egenkapital Annen egenkapital ikke resultatført 18 -155,8 -60,8Annen egenkapital 18 1 574,5 1 472,1Sum opptjent egenkapital 1 418,6 1 411,3

Sum egenkapital 1 875,8 1 868,5

GJELD OG FORPLIKTELSER Avsetning til forpliktelser Pensjonsforpliktelser 20 560,1 433,2Utsatt skatt 10 0,0 0,0Annen forpliktelse 21 31,1 31,0Sum forpliktelser 591,2 464,2

Langsiktig gjeld Lån fra Staten 19 4 304,8 4 749,2Derivater 14 4,7 0,2Annen langsiktig gjeld 13,19 3 021,3 1 771,3Sum annen langsiktig gjeld 7 330,8 6 520,7

KortsiktigLeverandørgjeld 223,9 233,0Betalbar skatt 10 208,0 334,1Skyldige offentlige avgifter 21,5 41,3Derivater 10 6,3 3,3Første års avdrag langsiktig gjeld 19 444,4 444,4Annen kortsiktig gjeld 13,21,22 1 206,3 743,4Sum kortsiktig gjeld 2 110,3 1 799,4

Sum gjeld 10 032,3 8 784,3

Sum egenkapital og gjeld 11 908,1 10 652,8

Balanseper 31. desember 2012


21


NOK millioner. 2012 2011

KONTANTSTRØMMER FRA DRIFTEN Kontantstrømmer fra driften Kontantstrømmer fra driften* 2 126,2 2 431,2Betalte skatter -334,0 -0,4Netto kontantstrøm fra driften 1 792,2 2 430,8 Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Investering i varige driftsmidler -1 907,4 -1 020,5Salg av varige driftsmidler, herunder anlegg under utførelse 2,2 4,5Endring i andre investeringer 0,0 0,1Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -1 905,2 -1 015,9

Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Opptak av gjeld 1 250,0 400,0Nedbetaling av gjeld -444,4 -444,4Betalte renter -302,9 -298,8Netto konsernbidrag/utbytte -400,0 -1 070,0Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 102,7 -1 413,2

Endring i kontanter, bankinnskudd og lignende -10,3 1,7Kontanter, bankinnskudd og lignende 1.1 43,1 41,4Kontanter, bankinnskudd og lignende 31.12 32,8 43,1 Beløp i MNOK Resultat før skatt 1 197,5 1 092,2Ordinære avskrivninger 11 630,6 570,0Tap/gevinst anleggsmidler 5,0 4,7Verdiendringer og andre tap/gevinster - netto (urealiserte) 6 1,3 12,1Endring i varer, kundefordringer og leverandørgjeld -48,2 0,2Forskjellen mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger -0,2 -9,3Endringer i andre tidsavgrensningsposter 245,8 307,8Endringer i konserninterne fordringer og forpliktelser 94,4 453,5Kontantstrøm fra driften 2 126,2 2 431,2

I kontantstrømoppstillingen består inntekt fra salg av varige driftsmidler av: Balanseført verdi 7,3 0,7Gevinst/tap ved salg av anleggsmidler -5,0 3,8Vederlag ved avgang varige driftsmidler 2,3 4,5

Kontantstrømoppstilling1. januar–31. desember

22


Oslo Lufthavn AS er et aksjeselskap registrert i Norge. Selskapets hovedkontor er lokalisert på Gardermoen, Edvard Munchs veg, 2060 Gardermoen, Norge. Note 2 Regnskapsprinsipper

Årsregnskapet er avlagt i henhold til regnskapsloven § 3-9 og Forskrift om forenklet IFRS fastsatt av Finansdepartementet 21. januar 2008. Dette innebærer i hovedsak at innregning og måling følger internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) og presentasjon og noteopplysninger er i henhold til norsk regnskapslov og god regnskapsskikk. Årsregnskapet er vedtatt av selskapets styre 15.03.2013. 2.1. Forenklet IFRS Selskapet har anvendt følgende forenklinger fra innregnings- og vurderingsre-glene i IFRS: • IFRS 1 nr 7 om videreføring av anskaffelseskost på investeringer i datterselskap, tilknyttede selskap og felles kontrollert virksomhet • IAS 10 nr 12 og 13 fravikes slik at utbytte og konsernbidrag regnskapsføres i samsvare med regnskapslovens bestemmelser • IAS 28 og IAS 31 fravikes slik at kostmetoden er benyttet for investeringer i tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet 2.2. Grunnlag for utarbeidelse av årsregnskapet Selskapsregnskapet legger til grunn prinsippene i et historisk kost regnskap, med unntak av finansielle instrumenter til virkelig verdi.

2.3. Segmentinformasjon Selskapet er organisert som ett rapporterende segment. 2.4. Valuta Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstids-punktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Ikke-pengeposter som måles til historisk kurs uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskaps-perioden.

2.5. Bruk av estimater Ved utarbeidelse av årsregnskapet har selskapets ledelse benyttet estimater basert på beste skjønn og forutsetninger som er vurdert å være realistiske. Det vil kunne oppstå situasjoner eller endringer i markedsforhold som kan medføre endrede estimater, og dermed påvirke selskapets eiendeler, gjeld, egenkapital og resultat. Selskapets mest vesentlige regnskapsestimater/antagelser og forutsetninger er knyttet til følgende poster: Avskrivninger på varige driftsmidler Netto pensjonsforpliktelse

2.6. Prinsipper for inntektsføring Inntekt regnskapsføres når det er sannsynlig at transaksjoner vil generere fremtidige økonomiske fordeler som vil tilflyte selskapet, og beløpets størrelse kan estimeres pålitelig.

Utbytte fra datterselskap inntektsføres i det året utbyttet avsettes i dattersel-skapet. Utbytte fra andre selskaper inntektsføres når aksjonærenes rettigheter til å motta utbytte er fastsatt av generalforsamlingen.

Konsernbidrag som mottas fra datterselskaper inntektsføres dersom det ligger innenfor tilbakeholdte akkumulerte resultater i datterselskaper etter investeringstidspunktet. Ved inntektsføring, føres konsernbidraget brutto (før skatt) på egen linje i resultatregnskapet. Tilbakebetaling av kostpris skal redusere investeringens verdi i balansen. Konsernbidraget føres da netto (etter skatt).

Konsernbidrag som avgis til datterselskap øker balanseført verdi av investerin-gen. Avgitt konsernbidrag regnskapsføres netto (etter skatt).

Konsernbidrag som avgis til morselskapet regnskapsføres direkte mot annen egenkapital. Avgitt konsernbidrag regnskapsføres netto (etter skatt). Mottatt konsernbidrag fra mor regnskapsføres som innskutt annen egenkapital. 2.7. Inntektsskatt Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld.

Utsatt skattefordel er regnskapsført når det er sannsynlig at selskapet vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd i senere perioder til å nyttiggjøre skattefordelen. Selskapet regnskapsfører tidligere ikke regnskapsført utsatt skattefordel i den grad det har blitt sannsynlig at selskapet kan benytte seg av den utsatte skattefordelen. Likeledes vil selskapet redusere utsatt skattefordel i den grad selskapet ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av den utsatte skattefordelen.

Utsatt skatt og utsatt skattefordel er målt basert på forventet fremtidig skattesats knyttet til postene hvor den midlertidige forskjellen har oppstått. Utsatt skatt og utsatt skattefordel føres opp til nominell verdi og er klassifisert som finansielt anleggsmiddel (langsiktig forpliktelse) i balansen.

Skattekostnaden består av betalbar skatt og utsatt skatt. Skatt blir resultat-ført, bortsett fra når den relaterer seg til poster som er ført mot utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen. Hvis det er tilfellet, blir skatten også ført mot utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen. 2.8. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres første gang til anskaffelseskost. Anskaffelses-kost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmiddelet.

Note 1 Generell informasjon

Noter

23

Påfølgende utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balansefø-res separat, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler knyttet til utgiften vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultat i den perioden utgiftene pådras.

Lånekostnader som påløper under konstruksjon av driftsmidler balanseføres fram til eiendelen er klar til påtenkt bruk.

Tomter og boliger avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives etter den lineær metode, slik at anleggmidlenes anskaffelseskost avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid, som er:

Bygninger og fast eiendom 10-50 år Veier, anlegg m.m. 5-50 årBanesystem 15-50 år Transportmidler 3-20 årAndre anleggmidler 5-15 år Driftsmidlenes utnyttbare levetid revurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig. Gevinst og tap ved avgang resultatføres og utgjør forskjellen mellom salgspris og balansesført verdi. 2.9. Leieavtaler Selskapet som leietaker Finansielle leieavtaler: Leieavtaler hvor selskapet overtar den vesentlige del av risiko og avkastning som er forbundet med eierskap av eiendelen er finansielle leieavtaler.

Operasjonelle leieavtaler: Leieavtaler hvor det vesentligste av risiko og avkastning som er forbundet med eierskap av eiendelen ikke er overført klassifiseres som operasjonelle Leieavtaler. Leiebetalinger klassifiseres som driftskostnad og resultatføres lineært over kontraktsperioden.

Selskapet som utleier Operasjonelle leieavtaler: Selskapet presenterer eiendeler som er utleid som anleggsmidler i balansen. Leieinntekten inntektsføres lineært over leieperioden. 2.10. Finansielle eiendeler Selskapet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier: 1. Til virkelig verdi over resultatet 2. lån og fordringer. Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen. Ledelsen klassifiserer finansielle eiendeler ved anskaffelse.

Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet Finansielle eiendeler til virkelig verdi består av finansielle derivater med positiv markedsverdi. Eiendeler i denne kategorien klassifiseres som omløpsmidler hvis de forventes å bli realisert innen 12 måneder etter balansedagen.

Lån og fordringer Lån og fordringer er finansielle eiendeler som har fastsatte betalinger, bortsett fra derivater. Disse finansielle eiendelene omsettes ikke i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres de som anleggsmidler. Lån og fordringer klassifiseres som "kundefordringer og andre fordringer" i balansen.

På hver balansedag vurderer selskapet om det finnes objektive indikatorer som tyder på verdiforringelse av enkelte eiendeler eller grupper av finansielle eiendeler. Nedskrivning gjøres om en verdiforringelse antas å være vesentlig og ha varig karakter.

Vanlige kjøp og salg av finansielle eiendeler regnskapsføres på avtaletids-punktet, som er den dagen konsernet forplikter seg til å kjøpe eller selge eiendelen.

Alle finansielle eiendeler som ikke regnskapsføres til virkelig verdi over resultat, balanseføres første gang til virkelig verdi med tillegg av transaksjons-utgifter.

Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over resultat regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi og transaksjonskostnader resultatføres. Finansielle eiendeler fjernes fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører eller når disse rettighetene er blitt overført og konsernet i hovedsak har overført all risiko og hele gevinstpo-tensialet ved eierskapet.

2.11. Derivater og sikring Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt derivatkontrakten inngås, og deretter løpende til virkelig verdi. Regnskapsføringen av tilhørende gevinster og tap avhenger av hvorvidt derivatet er utpekt som et sikringsin-strument, og hvis dette er tilfelle, typen av sikring. Selskapet klassifiserer derivater som inngår i en sikring som en sikring av en bestemt risiko knyttet til en balanseført eiendel, forpliktelse eller svært sannsynlig fremtidig transaksjon (kontantstrømsikring).

Ved begynnelsen av sikringstransaksjonen dokumenterer selskapet sammen-hengen mellom sikringsinstrumentene og sikringsobjektene, formålet med risikostyringen og strategien bak de forskjellige sikringstransaksjonene. Selskapet dokumenterer også hvorvidt derivatene som benyttes er effektive i å utligne endringene i virkelig verdi eller kontantstrøm knyttet til sikringsobjek-tene. Slike vurderinger dokumenteres både ved sikringens begynnelse og løpende i sikringsperioden.

Virkelig verdi av et sikringsderivat klassifiseres som anleggsmiddel eller langsiktig gjeld dersom gjenværende løpetid på sikringsobjektet er lenger enn 12 måneder og som omløpsmiddel eller kortsiktig gjeld dersom gjenværende løpetid på sikringsobjektet er mindre enn 12 måneder. Derivater holdt for handelsformål klassifiseres som omløpsmiddel eller kortsiktig gjeld.


24

Selskapet definerer som hovedregel sine derivater knyttet til innlån som sikringsderivat, og benytter seg derfor som hovedregel av sikringsbokføring når det gjelder disse lånene. Dette betyr at verdiendringer på derivater blir ført direkte over egenkapitalen, og blir klassifisert som eiendel eller gjeld i balansen. Selskapet gjennomfører økonomisk sikring i forbindelse med kjøp av kraft og utenlandsk valuta. For kraft benyttes kraftderivater handlet på NordPool. Disse derivatene kvalifiserer ikke for sikringsbokføring. Endringer i virkelig verdi på derivater som ikke kvalifiserer for sikringsbokfø-ring resultatføres som "Verdiendringer og andre tap/gevinster - netto" eller som "Finanskostnader" netto. Derivatene vurderes til virkelig verdi over resultat.

Kontantstrømsikring Den effektive delen av endring i virkelig verdi på derivater som designeres og kvalifiserer som kontantstrømsikring, regnskapsføres direkte i utvidet resultat. Tap og fortjeneste på den ineffektive delen resultatføres som "Finanskostna-der" netto.

Beløp som er ført over utvidet resultat og oppsamlet i egenkapitalen omklassifiseres til resultatregnskapet i den perioden som den sikrede forpliktelsen eller planlagte transaksjonen påvirker resultatregnskapet (for eksempel når det planlagte salget finner sted). Gevinsten eller tapet som knytter seg til den effektive del av rentebytteavtalen som sikrer flytende rente lån resultatføres under "Finanskostnader". Når et sikringsinstrument utløper eller selges, eller når en sikring ikke lenger tilfredsstiller kriteriene for sikringsbokføring, forblir samlet gevinst eller tap ført over utvidet resultat i egenkapitalen og blir omklassifisert til resultatet samtidig med at den planlagte transaksjonen blir resultatført. Hvis en planlagt transaksjon ikke lenger forventes å inntreffe, omklassifiseres balanseført beløp i egenkapitalen umiddelbart til resultatregnskapet. 2.12. Finansielle forpliktelser Selskapet klassifiserer finansielle forpliktelser i følgene kategorier: 1. Virkelig verdi over resultat 2. Andre finansielle forpliktelser Klassifiseringen avhenger av hensikten med forpliktelsen. Ledelsen klassifise-rer finansielle forpliktelser når de pådras.

Finansielle foprliktelser til virkelig verdi over resultatet Finansielle forpliktelser til virkelig verdi består av finansielle derivater med negativ markedsverdi. Derivatene balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt derivatkontrakten inngås. Ved etterfølgende måling resultatføres endringer i virkelig verdi. Forpliktelser i denne kategorien klassifiseres som kortsiktig gjeld hvis de forventes å forfalle innen 12 måneder etter balanseda-gen.

Andre finansielle forpliktelser Andre finansielle forpliktelser er finansielle forpliktelser som har fastsatte betalinger, bortsett fra derivater. Disse finansielle forpliktelsene omsettes ikke i et aktivt marked. Forpliktelsene balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt forpliktelsen pådras. Etterfølgende måling skjer til amortisert kost etter effektiv rente metode. De klassifiseres som kortsiktig gjeld, med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres de som langsiktig gjeld.

2.13. Derivater som ikke er sikringsinstrumenter Finansielle derivater som ikke er regnskapsført som sikringsinstrumenter vurderes til virkelig verdi. Endringer i virkelig verdi resultatføres løpende.

2.14. Datterselskap og tilknyttede selskap Datterselskap, tilknyttede selskap og felles kontrollerte selskap er vurdert etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Investeringene er vurdert til anskaffelses-kost med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Mottatt utbytte og andre utdelinger inntektsføres som andre finansinntekter.

2.15. Kundefordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene.

2.16. Kortsiktige plasseringer Kortsiktige plasseringer (aksjer og andeler vurdert som omløpsmidler) vurderes til laveste verdi av gjennomsnittlig anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen.

2.17. Bankinnskudd, kontanter og lignende Bankinnskudd og kontanter inkluderer kontanter i kasse og bankbeholdning. "Og lignende" er kortsiktig likvide investeringer som omgående kan konverteres til kontantaer med et kjent beløp, og med maksimal løpetid på 3 måneder.

2.18. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, samt poster som knytter seg til varekretslø-pet. Første års avdrag på langsiktig gjeld er klassifisert som kortsiktig gjeld. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld.

Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsik-tig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.

Anleggmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.


25


2.19. Pensjoner Pensjonsordningene er generelt finansiert gjennom innbetalinger til Statens Pensjonskasse, fastsatt basert på periodiske aktuarberegninger. Selskapet har en ytelsesbasert pensjonsordning. En ytelsesplan er en ordning hvor arbeidsgiver forplikter seg til periodiske pensjonsytelser til den ansatte når vedkommende blir pensjonist. Pensjonsutbetalingen er avhengig av flere faktorer, blant annet antall år ansatt i selskapet og lønn.

Den balanseførte forpliktelsen knyttet til ytelsesplaner er nåverdien av de definerte ytelsene på balansedatoen minus virkelig verdi av pensjonsmidlene. Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en aktuar ved bruk av lineær opptjeningsmetode. Nåverdien av de definerte ytelsene bestemmes ved å diskontere estimerte fremtidige utbetalinger med renten på en obligasjon utstedt av et selskap med høy kredittverdighet (eller langsiktig statsobliga-sjonsrente) i den samme valuta som ytelsen vil bli betalt og med en løpetid som er tilnærmet den samme som løpetiden for den relaterte pensjonsforplik-telsen.

Endringer i forutsetninger, grunnlagsdata og pensjonsplanens ytelser som gir opphav til regnskapsmessig tap eller gevinst blir regnskapsført mot egenkapi-talen i oppstillingen over utvidet resultat i den perioden de oppstår. En endring av ytelsene som er henførbare til tidligere tjenester innebærer en planendring som er en kostnad ved tidligere perioders pensjonsopptjening. Negativ kostnad oppstår når ytelsene endres slik at nåverdien av den ytelsesbaserte pensjonsordningen reduseres.

Pensjonsordningen er ikke direkte fondsbasert. Utbetalingen av pensjoner er garantert av den norske stat (pensjonslovens §1). Det blir simulert en forvaltning av tildelte pensjonsmidler («fiktivt fond») som om disse midlene er plassert i langsiktige statsobligasjoner. Pensjonsordningen kan ikke flyttes på samme måte som en privat pensjonsordning og det forutsettes at pensjons-ordningen videreføres i SPK. I simuleringen legges det til grunn at obligasjo-nen holdes til tidspunkt for utløp. Pensjonsmidlene verdsettes derfor til bokført verdi.

2.20. Pålagte investeringer på annen manns eiendom Kostnader forbundet med støyisolering av eiendommer i flyplassens naboområder har vært balanseført og avskrevet over 15 år. Fra regnskapsåret 2003 og senere vil eventuelle kostnader til støyisolering bli direkte kostnads-ført. Tilsvarende prinsipp gjelder kostnader til reetablering av småflyplassan-legg.

2.21. Betingede forpliktelser og eiendeler Betingede forpliktelser er ikke regnskapsført i årsregnskapet. Det er opplyst om vesentlige betingede forpliktelser med unntak betingede forpliktelser hvor sannsynligheten for forpliktelsen er lav. En betinget eiendel er ikke regnskaps-ført i årsregnskapet, men opplyst om dersom det foreligger en viss sannsynlig-het for at den fordel vil tilflyte selskapet.

2.22. Hendelser etter balansedagen Ny informasjon etter balansedagen om selskapets finansielle stilling på balansedagen er hensyntatt i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig.

2.23. Konsernregnskap Konsernspissen Avinor AS utarbeider konsernregnskap. Konsernregnskap kan innhentes fra Avinor AS sin nettside www.avinor.no

2.24. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer.

26

Selskapets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: Markedsrisiko (inkludert valutarisiko, virkelig verdi renterisiko, flytende rente risiko og prisrisiko), kredittrisiko og likviditetsrisiko. Selskapets overordnede risikosty-ringsplan fokuserer på å begrense volatiliteten i selskapets finansielle resultater. Selskapet benytter finansielle derivater for å sikre seg mot visse risikoer.

Risikostyringen for selskapet ivaretas av en sentral finansavdeling i Avinor AS i overensstemmelse med retningslinjer godkjent av konsernstyret. Konsernets finansavdeling identifiserer, evaluerer og sikrer finansiell risiko i nært samarbeid med de ulike driftsenhetene. Det er etablert retningslinjer som regulerer den overordnede risikostyringen samt spesifikke områder som valutarisiko, renterisiko, kredittrisiko, bruk av finansielle derivater og øvrige finansielle instrumenter samt investering av overskuddslikviditet. Markedsrisiko (i) Valutarisiko Selskapet er eksponert for valutasvingninger knyttet til verdien av norske kroner relativt mot andre valutaer på grunn av utgifter i utenlandsk valuta. Selskapet inngår terminkontrakter for å redusere valutarisikoen i kontant-strømmer nominert i utenlandsk valuta. Valutarisiko blir beregnet for hver utenlandsk valuta og tar hensyn til eiendeler og gjeld, ikke balanseførte forpliktelser og svært sannsynlige kjøp og salg i den aktuelle valutaen. Selskapet har per 31.12.12 4 inngåtte valutaterminkontrakter.

(ii) Renterisiko Selskapet er eksponert for renterisiko gjennom sine finansieringsaktiviteter (se note 19). Deler av den rentebærende gjelden har flytende rentebetingelser som innebærer at selskapet er påvirket av endringer i rentenivået.

Formålet med selskapets styring av renterisiko er å holde volatiliteten på rentekostnadene innenfor akseptable rammer. Selskapet benytter ulike derivater for å justere den effektive renteeksponering. Alle rentederivater er tilpasset løpetid og øvrige betingelser for spesifikke lån. Hensyntatt rentederivater har selskapet 72% av langsiktig gjeld til fast rente.

Alle renteswapper er sikring av kontantstrøm. Alle renteswapper er balanse-ført til virkelig verdi.

(iii) Kraftprisrisiko Selskapet er forbruker av elektrisk kraft. Det er inngått finansielle kontrakter via Nord Pool for å sikre deler av kraftforbruket. Per 31.12.12 er det inngått kontrakter som sikrer det meste av forventet forbruk i 2013 og 2014. Kraftkjøp skjer i Euro. Kontraktene inngår ikke i noen regnskapsmessig sikringsrelasjon.

Kredittrisiko Selskapet har i det vesentligste kredittrisiko knyttet til kundefordringer og andre kortsiktige fordringer. Selskapet har retningslinjer for å påse at kreditt som regel kun gis til kunder som ikke har hatt vesentlige problemer med betaling tidligere. Nye kunde vurderes med hensyn til kredittverdighet. Selskapet har ingen vesentlig kredittrisiko knyttet til en enkelt motpart eller flere motparter som kan sees på som en gruppe pga likheter i kredittrisikoen. Selskapet har kredittrisiko knyttet til 2 vesentlige kunder som utgjør ca 32% av omsetningen. Det har ikke vært problemer med oppgjør fra disse kundene. Selskapet vurder at det er middels risiko at kundene ikke evner å oppfylle sine forpliktelser. Selskapet har ikke garantert for tredjeparters gjeld. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for at selskapet ikke vil være i stand til å betjene sine finansielle forpliktelser etter hvert som de forfaller. Selskapets strategi for å håndtere likviditetsrisiko er å ha tilstrekkelig med likvider til enhver tid for å kunne innfri sine finansielle forpliktelser ved forfall, både under normale og ekstraordinære omstendigheter, uten å risikere uakseptable tap. Selskapet inngår i konsernkontosystemet til Avinor AS. Ubenyttede kredittmuligheter ut over kreditt på konsernkontoordningen er omtalt i note 16. Øvrig overskuddslikviditet er plassert i bankinnskudd. Se note 19 for informasjon om langsiktige lån.

Andre noteopplysninger Ingen finansielle eiendeler har blitt reklassifisert på en slik måte at verdsettel-sesmetode har blitt endret fra amortisert kost til virkelig verdi eller motsatt.Virkelig verdi av derivater som er utpekt som sikringsinstrumenter er regnskapsført som derivater under omløpsmidler/kortsiktig gjeld eller finansielle anleggsmidler/langsiktig gjeld avhengig av forfallstidspunktet til det tilhørende sikringsobjektet. Selskapet har implementert endringene i IFRS 7 knyttet til finansielle instrumenter målt til virkelig verdi på balansedagen.

Endringene krever presentasjon av virkelig verdimålinger pr nivå med følgende nivåinndeling for måling av virkelig verdi: * Notert pris i et aktivt marked for en identisk eiendel eller forpliktelse (nivå 1) * Verdsettelse basert på andre observerbare faktorer enten direkte (pris) eller indirekte (utledet fra priser) enn notert pris (brukt i nivå 1) for eiendelen eller forpliktelsen (nivå 2) * Verdsettelse basert på faktorer som ikke er hentet fra observerbare markeder (ikke observerbare forutsetninger (nivå 3)

3. Finansielle risikofaktorer


27

4. Driftsinntekter

NOK millioner. 2012 2011Trafikkinntekter Startavgift 457,3 430,6Passasjeravgift 572,1 526,1TNC-avgifter 267,5 262,5Sikkerhetsavgift 417,0 487,4Sum trafikkinntekter 1 713,9 1 706,6 Salgs- og leieinntekter Leieinntekter 2 412,8 2 181,6Salgsinntekter 123,1 116,0Sum salgs- og leieinntekter 2 535,9 2 297,6

Følgende tabell presenterer selskapets eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi per 31. desember 2012:

Oslo Lufthavn AS: Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Total

EiendelerFinansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat 1,4 0,0 0,0 1,4Derivater benyttet til sikring 0,0 0,0 0,0 0,0Sum eiendeler 1,4 0,0 0,0 1,4 Forpliktelser Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultat 11,0 0,0 0,0 11,0Derivater benyttet til sikring 0,0 0,0 0,0 0,0Sum forpliktelser 11,0 0,0 0,0 11,0

Leieinntekter · Leieinntekter omfatter vederlag for leie av fast eiendom og bruk av infrastruktur på flyplassområdet.

Salgsinntekter · Salgsinntekter består av salg av varer og tjenester til handlingoperatører, salg av konserninterne tjenester, salg av tjenester vedrørende telekommunikasjon

samt øvrig salg av tjenester.


28

5. Lønnskostnader, antall ansatte, godgjørelser, lån til ansatte med mer


Lønnskostnader Lønninger 360,2 329,8Arbeidsgiveravgift 54,4 50,7Pensjonskostnader 61,9 48,1Andre ytelser 21,0 20,1Sum lønnskostnader 497,6 448,7 Gjennomsnittlig antall årsverk 583 547

NOK millioner. adm. dir. Styret

Ytelser til ledende personerLønn/honorar 1,8 0,7Pensjonskostnader 0,3 0,0 Sum ytelser 2,1 0,7

Administrerende direktør er omfattet av selskapets kollektive pensjonsordning i Statens Pensjonskasse, samt har avtale om pensjonsdekning utover 12G. Ved oppsigelse er administrerende direktør berettiget til full lønn i oppsigelsestiden på 6 måneder.

Det foreligger ellers ingen forpliktelser til å gi daglig leder eller leder av styret særskilt vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet eller vervet. Det foreligger heller ingen avtaler om bonus, overskuddsdeling eller aksjebasert avlønning.

Det er ikke ytet lån eller stilt garantier til daglig leder, styreleder eller andre nærstående parter.


29

7. Driftskostnader


SpesifikasjonLeie lokaler/tomt 13,4 10,8Drift/vedlikehold bygninger 240,2 194,4Reparasjoner, vedlikehold driftsmateriell 182,9 161,5Innleid kontrolltjeneste/security/vakthold 308,0 282,7Meteorologiske tjenester 0,0 0,0Konsulentbistand 86,0 62,6Øvrige eksterne tjenester 115,5 115,5Øvrige driftskostnader 107,0 172,0Konserninterne kostnader 628,4 614,4Sum 1 681,4 1 613,9 NOK millioner. 2012 2011

Kostnadsførte honorar til revisor eks mva:Lovpålagt revisjon 0,3 0,3Andre attestasjonsoppgaver 0,3 0,0Skatterådgivning 0,0 0,0Regnskapsmessig bistand inklusive IFRS 0,0 0,0Sum revisjonshonorar 0,6 0,3

6. Verdiendringer og andre tap/gevinster - netto


Spesifikasjon Urealiserte verdiendringer (note 14) 6,4 12,1Realiserte verdiendringer kraft 1,0 2,3Valutagevinster/tap (agio/disagio eiendel og gjeld) -0,6 -2,1Sum 6,8 12,3


LeieavtalerSelskapet driver sin virksomhet på tomt festet fra morselskapet Avinor AS. Festeavtalen løper frem til 4. oktober 2048. Festeavgift for 2012 er kostnadsført med MNOK 388,3 (2011: MNOK 383,0). Selskapet leier kontorlokaler og et parkeringsanlegg fra datterselskapet Oslo Lufthavn Eiendom AS (OSLE). Det er i 2012 kostnadsført MNOK 30,5 (2011: MNOK 30,7) i leie av lokaler/anlegg fra OSLE.

30

8. Resultateffekter - Terminal 2 prosjektet

9. Finansposter


SpesifikasjonAvskrivninger Økte avskrivninger som følge av utrangering av deler av terminalen i 2013 132,0 91,8Sum 132,0 91,8 Lønn Lønnskostnader 35,5 24,1Sum 35,5 24,1 Andre driftskostnader Driftskoordinering 42,1 28,7Vakthold 11,2 7,5Mer - bussing 6,9 5,5Konsulenter 11,6 9,8Stab/støttefunskjoner 6,7 4,8Tap ved utrangering eksisterende anlegg 4,1 7,8Rivekostnader eksisterende anlegg 45,7 0,0Annet 12,2 2,6Sum 140,5 66,8Sum T2 relaterte poster drift 308,0 182,7


Finansinntekter Renteinntekter på kortsiktig bankinnskudd 0,8 1,0Renteinntekter på konserninterne fordringer 3,7 17,3Mottatt konsernbidrag og utbytte 1,3 0,8Andre finansinntekter -0,2 0,0Sum finansinntekter 5,5 19,1 Finanskostnader Rentekostnad lån 198,6 227,1Rentekostnad på konsernintern gjeld 105,4 71,9Rentekostnader annet 0,0 0,0Aktiverte lånekostnader -75,5 -36,5Virkelig verdi tap på finansielle instrumenter 6,0 12,3Andre finanskostnader -0,9 -1,0Sum finanskostnader 233,6 273,9Netto finansinntekt/-kostnad -228,1 -254,8


Som følge av utbyggingen på Gardermoen (Terminal 2 prosjektet) er resultatregnskapet belastet med ekstra kostnader knyttet til opprettholdelse av normal drift i byggeperioden samt kostnader knyttet til utrangering av aktiva inkludert økte avskrivninger.

31

10. Skatt

NOK millioner. 2012 2011SkattekostnadBetalbar skatt 208,0 334,1For mye/lite betalt tidligere år 0,0 0,0Skatteeffekt konsernbidrag 140,0 0,0Endring i utsatt skatt -12,8 -28,4Sum skattekostnad 335,2 305,7

Avstemming av effektiv skattesats28 % skatt av resultat før skatt 335,3 305,8Effekt av for mye/lite betalt tidligere år 0,0 0,0Mottatt konsernbidrag uten skatteeffekt -0,4 0,0Mottatt utbytte 0,0 -0,2Permanente forskjeller (28%) 0,2 0,1Skattekostnad 335,2 305,7Effektiv skattesats 28,0 28,0 Spesifikasjon av utsatt skattefordel og utsatt skatt 01-01-12 Resultat "Utvidet resultat" 31-12-12Fordringer -0,1 0,0 0,0 -0,1Fordring konsernbidrag 0,0 0,0 0,0 0,0Anleggsmidler -280,3 -10,6 0,0 -290,9Avsetning etter god regnskapsskikk -6,7 -2,0 0,0 -8,7Pensjoner -121,3 0,0 -35,5 -156,8Gjeld konsernbidrag 0,0 0,0 0,0 0,0Gevinst- og tapskonto -1,3 0,3 0,0 -0,9Finansielle instrumenter -0,9 -1,8 0,0 -2,7Netto utsatt skattefordel(-)/utsatt skatt -410,5 -14,1 -35,5 -460,2

Herav balanseført utsatt skattefordel -410,5 -460,2Herav balanseført utsatt skatteforpliktelse 0,0 0,0 01-01-11 Resultat "Utvidet resultat" 31-12-11 Fordringer -0,1 0,0 0,0 -0,1Fordring konsernbidrag 0,0 0,0 0,0 0,0Anleggsmidler -265,5 -14,8 0,0 -280,3Avsetning etter god regnskapsskikk 5,2 -11,9 0,0 -6,7Pensjoner -76,1 0,0 -45,2 -121,3Gjeld konsernbidrag 0,0 0,0 0,0 0,0Gevinst- og tapskonto -0,4 -0,9 0,0 -1,3Finansielle instrumenter 2,5 -3,4 0,0 -0,9Netto utsatt skattefordel(-)/utsatt skatt -334,4 -31,0 -45,2 -410,5

Herav balanseført utsatt skattefordel -342,0 -410,5Herav balanseført utsatt skatteforpliktelse 7,7 0,0 Utsatt skattefordel 2012 2011Utsatt skattefordel som forventes realisert senere enn 12 måneder -460,1 -410,4Utsatt skattefordel som forventes realisert innen 12 måneder -0,1 -0,1 -460,2 -410,5

Utsatt skatteforpliktelse 2012 2011Utsatt skatt som forventes gjort opp senere enn 12 måneder 0,0 0,0Utsatt skatt som forventes gjort opp innen 12 måneder 0,0 0,0 0,0 0,0Netto utsatt skattefordel(-)/utsatt skatt -460,2 -410,5


32

11. Varige driftsmidler

NOK millioner.

Per 1 januar 2010 Anskaffelseskost 15,8 6 589,5 3 731,5 257,4 2 264,3 1 141,8 14 000,3Akkumulerte av- og nedskrivninger 0,0 -2 190,9 -1 442,1 -173,5 -1 632,0 -601,8 -6 040,3Balanseført verdi 01.01 15,8 4 398,6 2 289,4 83,9 632,3 540,0 7 960,0 Regnskapsåret 2011 Balanseført verdi 01.01 15,8 4 398,6 2 289,4 83,9 632,3 540,0 7 960,0Tilgang 0,0 156,0 115,3 17,5 83,8 22,1 394,6Avgang (anskaffelseskost) 0,0 -10,6 -1,6 -16,7 -7,5 0,0 -36,4Avgang (Akk. Avskrivning) 0,0 3,7 0,8 16,4 7,0 0,0 28,0Årets avskrivninger 0,0 -290,0 -89,9 -11,0 -131,5 -47,6 -570,0Balanseført verdi 31.12 15,8 4 257,7 2 314,0 90,1 584,1 514,5 7 776,3 Per 31 desember 2011 Anskaffelseskost 15,8 6 734,8 3 845,2 258,2 2 340,6 1 163,9 14 358,5Akkumulerte av- og nedskrivninger 0,0 -2 477,1 -1 531,2 -168,1 -1 756,5 -649,4 -6 582,3Balanseført verdi 31.12 15,8 4 257,7 2 314,0 90,1 584,1 514,5 7 776,3 Regnskapsåret 2012 Balanseført verdi 01.01 15,8 4 257,7 2 314,0 90,1 584,1 514,5 7 776,3Tilgang 0,0 245,1 455,0 14,7 72,9 88,7 876,4Avgang (anskaffelseskost) 0,0 -102,9 -17,8 -7,7 -44,1 -9,2 -181,8Avgang (Akk. Avskrivning) 0,0 102,7 14,8 7,1 41,6 8,4 174,5Årets avskrivninger 0,0 -330,5 -112,0 -11,0 -124,3 -52,8 -630,6Balanseført verdi 31.12 15,8 4 172,1 2 653,9 93,2 530,3 549,6 8 014,9 Per 31 desember 2012 Anskaffelseskost 15,8 6 877,0 4 282,4 265,2 2 369,4 1 243,4 15 053,2Akkumulerte av- og nedskrivninger 0,0 -2 704,9 -1 628,5 -172,0 -1 839,1 -693,8 -7 038,4Balanseført verdi 31.12 15,8 4 172,1 2 653,9 93,2 530,3 549,6 8 014,9 Økonomisk levetid 10 - 50 år 15 - 50 år 3 - 20 år 5 - 15 år 5 - 50 årAvskrivningsmetode IA Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Anlegg under utførelse Anlegg under utførelse utgjør pr 31.12.12 MNOK 2 326,9 (2011: 1 345,3). 2 038,5 MNOK er T2 prosjektet mens 288,4 MNOK er øvrige driftsprosjekter. Byggelånsrenter Varige driftsmidler inkluderer byggelånsrenter i forbindelse med bygging av eiendeler med kostpris over MNOK 50, og med en byggeperiode på over ett år. Balanseførte byggelånsrenter utgjorde MNOK 108,6 i 2012 (2011: MNOK 36,5). Gjennomsnittlig rentekostnad er beregnet til 4,87 prosent i 2012. Sikkerhetsstillelser Balanseført verdi av tomter og fast eiendom som er pansatt som sikkerhet for banklån er MNOK 0 (2011: MNOK 0).

Tomter og grunn

Bygninger og annen fasteiendom

Bane-system

Transport- midler og fly

Inventar, maskiner med mer

Veier, anlegg med mer

Sum


33


12. Datter- og tilknyttede selskaper

13. Mellomværende med foretak i samme konsern

NOK millioner.

Datterselskap Oslo Lufthavn Eiendom AS Norge Ullensaker Eiendom 100% 89,8 169,6 54,9 Tilknyttede selskaper Oslo Lufthavn Tele & Data AS Norge Ullensaker 50% 1,6 3,2 2,6Airport Coordination AS Norge Ullensaker 20% 0,0 0,3 0,1Sum 1,6 3,5 2,7

NOK millioner.

Selskap AS per 31.12.2012 Lån til foretak i samme konsern 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Fordringer 431,5 8,9 1,3 0,0 0,0 0,0 441,8Sum fordringer 431,5 8,9 1,3 0,0 0,0 0,0 441,8 Annen langsiktig gjeld 3 021,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 3 021,3Annen kortsiktig gjeld 435,4 8,8 1,3 0,0 0,0 0,0 445,5Sum gjeld 3 456,7 8,8 1,3 0,0 0,0 0,0 3 466,8

NOK millioner.

Selskap AS per 31.12.2011 Lån til foretak i samme konsern 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Fordringer 522,4 12,3 0,0 0,0 0,0 0,0 534,7Sum fordringer 522,4 12,3 0,0 0,0 0,0 0,0 534,7 Annen langsiktig gjeld 1 771,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1 771,3Annen kortsiktig gjeld 432,5 10,3 0,0 0,0 0,0 0,0 442,7Sum gjeld 2 203,8 10,3 0,0 0,0 0,0 0,0 2 214,1

Hjemland Forret-nings-kontor

Hoved-virksomhet

Eier-/ stemme-andel

Bokført verdi

Egen-kapital

31.12.2012

Resultat2012

Avinor AS Oslo lufthavn Eiendom AS

Avinors parkerings-selskap AS

Flesland Eiendom AS

Værnes Eiendom AS

Sola Hotel Eiendom AS

Sum

Avinor AS Oslo lufthavn Eiendom AS

Avinors parkerings-selskap AS

Flesland Eiendom AS

Værnes Eiendom AS

Sola Hotel Eiendom AS

Sum

34

14. Derivater

15. Fordringer

NOK millioner. 2012 2011 Endring

EiendelerRenteswapper 0,0 0,0 0,0Valutaterminkontrakter 1,3 0,0 1,3Energikontrakter 0,1 0,2 -0,1Sum 1,4 0,2 1,1 GjeldRenteswapper 0,0 0,0 0,0Byggelånsrenter 0,0 0,0 0,0Valutaterminkontrakter 7,8 0,8 7,0Energikontrakter 3,2 2,6 0,6Sum 11,0 3,5 7,6 Netto endring -6,4

Spesifikasjon av netto endringVerdiendringer og andre tap/gevinster - netto -6,4Renteswapper - resultatført som finansinntekt 0,0Renteswapper - resultatført som finanskostnad 0,0Renteswapper - ført over utvidet resultat 0,0


KundefordringerKundefordringer 404,6 348,8Nedskrivning for sannsynlig tap på kundefordringer -0,9 -0,5Bokført verdi kundefordringer 403,7 348,3Årets konstaterte tap på kundefordringer 1,6 1,0 Kortsiktige fordringer 2012 2011Kundefordringer 403,7 348,3Konserninterne fordringer 441,8 534,7Fordringer tilknyttende selskaper 0,0 0,0Påløpne ikke fakturerte inntekter 52,5 35,5Forskuddsbetalte driftskostnader 5,0 7,0Andre kortsiktige fordringer 16,4 11,6Sum kortsiktige fordringer 919,4 937,2 Langsiktige fordringerSelskapet har ytt anleggsbidrag til investering i renseanlegg for glykol. Fordringen utgjorde MNOK 13 i 2012 (2011: MNOK 14,0). OSL har en langsiktig fordring på Utsatt Mva i forbindelse med T2 utbygning , fordringen står fram til ferdigstillelse av gjeldene arealer i 2017.Fordringen utgjorde MNOK 46,2 i 2012 (2011: MNOK 34,7).


35

Antall aksjer Pålydende Aksje-kapital

Note 16 Bankinnskudd

Note 17 Antall aksjer, aksjeeier med videre

NOK millioner.

Beholdning av kontanter ved periodens slutt fremgår av kontantstrømoppstillingen. Selskapet er deltaker i konsernkontosystemet som er etablert i Avinor-konsernet. Avinor AS står som konsernkontoinnehaver. Av innestående på bank er MNOK 26,2 bundne midler, fordelt med: Skattetrekksmidler 0,1 MNOK Depotkonti energikjøp 15,7 MNOK

Oslo Lufthavn AS har en trekkrettighet på MNOK 100 i Samferdselsdepartementet.

Ordinære aksjer 250 000 0,001 250,0Sum 250 000 0,001 250,0 Samtlige aksjer eies av Avinor AS. Avinor AS har forretningskontor i Oslo.

Note 18 Egenkapital

NOK millioner.

Balanseført verdi 01.01.2011 250,0 46,9 160,3 62,1 685,6 1 204,9Årsresultat 786,5 786,5Årets utvidede resultat -122,9 -122,9Konsernbidrag 0,0Balansført verdi 31.12.2011 250,0 46,9 160,3 -60,8 1 472,1 1 868,5

Årsresultat 862,3 862,3Årets utvidede resultat -95,0 -95,0Konsernbidrag -360,0 -360,0Ekstraordinært utbytte -400,0 -400,0Balanseført verdi 31.12.2012 250,0 46,9 160,3 -155,8 1 574,4 1 875,8


Aksje-kapital

Overkurs-fond

Annen innskutt egenkapital

Annen egen kapital ikke

res ført

Annen egenkapital

Sum

Note 19 Lån

NOK millioner.

Langsiktige lån 2012 2011Statslån 4 304,8 4 749,2Banklån 0,0 0,0Annen langsiktig gjeld 3 026,0 1 771,5Sum langsiktig 7 330,8 6 520,7

Kortsiktige lån 1. års avdrag langsiktig gjeld 444,4 444,4Sum kortsiktig 444,4 444,4Alle lån er i NOK.

36

Note 20 Pensjoner

Ytelsespensjon

Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapet pensjonsordning tilfredsstiller kravene i denne lov. Pensjonsordningen omfatter ytelser etter lov om Statens Pensjonskasse (Pensjonsloven). Ytelsene er alders-, uføre-, ektefelle og barnepensjon. I tillegg gjelder eventuelt beregningen for ytelser fra 62 år etter Avtalefestet Pensjon (AFP) for statlig sektor. Pensjonsytelsene samordnes med folketrygdens ytelser og eventuell tidligere opptjent rettighet fra offentlig ordning. Bruttopensjonene garanteres uavhengig av folketrygdens ytelser (brutto-garantien). I 2010 ble Pensjonsloven endret. Endringen medførte at det ble innført levealdersjustering for personer født mellom mellom 1943 og 1953 samt at alderspensjon under utbetaling får en lavere årlig regulering. Levealderjustering innebærer at ved uendret pensjoneringstidspunkt vil årlig ytelse reduseres gitt at den fremtidige levealderen øker. Alderspensjon under utbetaling ble endret fra dagens G-regulering til regulering med lønnsvekst fratrukket 0,75%.

Negativt estimatavvik i 2012 (MNOK 127,2 ) skyldes hovedsakelig endring i de økonomiske forutsetningene.

Statslån

Lånet er delt inn i seks like store gjeldsbrev med forskjellige rentevilkår. Gjeldsbrev en til fem har en rente lik statens utlånsrente til forvaltningsbedrifter (gjennomsnittlig rente på fem års statsobligasjoner i perioden 01.10 - 30.09) med tillegg av 30 rentepunkter. Renten på ett av dissse gjeldsbrevene fornyes hvert år. Renten på det siste gjeldsbrevet settes til tre, seks eller tolv måneders NIBOR med tillegg av 20 rentepunkter. Alle rentene betales etterskuddsvis per 31. desember. Lånet skal nedbetales over 20 år fra og med år 2002. Første avdrag ble betalt 30. juni 2002.Det er avgitt negativ pantsettelseserklæring på statslånet. Pr. 31.12.2012 er gjennomsnittlig rentebindingstid på 1,72 år. Ansvarlig lånekapital

Ansvarlig lånekapital til morselskapet Avinor AS utgjør MNOK 3 021 per 31.12.2012. Det betales ordinært ikke avdrag på lånet. Renten på lånet fastsettes som gjennomsnittet av 12 måneders NIBOR per 15.02, 15.05, 15.08 og 15.11 hvert år. I tillegg legges en margin på 1,5 prosentpoeng.

Byggelån

Lånet er gitt av Avinor AS og forfaller til betaling 30.06.13. Lånetakter har rett til fonyelse ved forfall. Det beregnes 5% renter på lånet, renten betales etterskuddsvis og første gang 30.06.12. Det er ikke foretatt pant ifbm låneopptaket.

Avdragsprofil lån: 2014 2015 2016 2017 2018 Deretter SumStatslån 444,4 444,4 444,4 444,4 444,4 2 527,1 4 749,1 Banklån 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Aktuarmessige forutsetningerAlder

20 79 84 0,0151% 0,0153% 0,1148% 0,1724%40 80 84 0,0877% 0,0480% 0,2638% 0,5236%60 82 85 0,7540% 0,4090% 1,4064% 2,4044%80 87 89 6,6932% 4,3052% IA IA

Forventet levealder Dødssannsynlighet Uføresannsynlighet

Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne

2012 2011

Årets pensjonskostnad er beregnet som følger:Kostnader ved inneværende periodes pensjonsopptjening 58,6 40,8Rentekostnad 23,7 28,6Planendring pensjonsregulering 0,0 0,0Planendring levealdersjustring 0,0 0,0Forventet avkastning på pensjonsmidlene -23,4 -23,1Ansattes 2 prosent innskudd -6,6 -5,9Administrasjonskostnader 1,2 1,0Arbeidsgiveravgift 8,4 6,7Årets pensjonskostnad (note 5) 61,9 48,1


37

NOK millioner.

Pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler: 2012 2011 Sikret Usikret Sum Sikret Usikret SumEndring brutto pensjonsforpliktelse: Pensjonsforpliktelse 1.1. 919,9 9,7 929,5 723,0 9,5 732,6Kostnad inneværende periodes pensjonsopptjening 58,6 0,0 58,6 40,8 0,1 41,0 Rentekostnad 23,7 23,7 28,6 28,6 Planendring pensjonsregulering 0,0 0,0 0,0 0,0 Planendring levealdersjustring 0,0 0,0 0,0 0,0 Aktuariell gevinster og tap 107,3 -1,4 105,9 142,2 142,2 Utbetaling pensjon -17,4 -17,4 -14,8 -14,8Brutto pensjonsforpliktelse 31.12 1 092,1 8,3 1 100,3 919,9 9,7 929,5

Endringer brutto pensjonsmidler: Virkelig verdi pensjonsmidler 1.1 549,5 549,5 494,1 494,1Avkastning på pensjonsmidler 23,4 23,4 23,1 23,1 Premieinnbetalinger 59,0 59,0 54,7 54,7 Aktuarielle gevinster og tap -5,6 -5,6 -7,5 -7,5 Utbetaling av pensjoner -17,4 -17,4 -14,8 -14,8 Virkelig verdi pensjonsmidler 31.12 608,9 0,0 608,9 549,5 0,0 549,5 Netto pensjonsforpliktelse 483,1 8,3 491,4 370,3 9,7 380,0Arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse 67,6 1,1 68,7 51,8 1,4 53,2 Netto balanseført pensjonsforpliktelse 31.12 550,7 9,4 560,1 422,2 11,0 433,2 Faktisk avkastning pensjonsmidler foregående år 21,6 21,6 20,7 20,7Forventet premiebetaling neste år 62,5 62,5 46,2 46,2Forventet utbetaling neste år -17,8 -17,8 15,4 15,4

Ved beregning av pensjonskostnad og netto pensjonsforpliktelse er en rekke forutsetninger lagt til grunn. Diskonteringsrenten er fastsatt basert på observerte statsobligasjonsrenter i Norge med tillegg for løpetid. Pensjonsforpliktelsens gjennomsnittlige løpetid er beregnet til 37 år. Lønnsøkning og pensjonsregulering er basert på historiske observasjoner for selskapet. 2012 2011Diskonteringsrente 2,40 % 2,60 % Avkastning på pensjonsmidler i prosent 4,00 % 4,10 % Lønnsvekst i prosent 3,50 % 3,50 % Pensjonsregulering i prosent 2,50 % 2,50 % AFP-uttak 3,25 % 3,25 % Gjennomsnittlig fratredelsesrate under 50 3,00 % 3,00 % Gjennomsnittlig fratredelsesrate over 50 0,20 % 0,20 %


Endringer i forpliktelsen: 2012 2011Netto pensjonsforpliktelse 1.1 380,0 238,5Resultatført pensjonskostnad (ekskl. pensjonstrekk) 58,9 46,3 Premiebetalinger (ekskl adm kostnader) -60,2 -55,6Administrasjonskostnader 1,2 1,0 Estimatavvik mot egenkapital 111,5 149,7Netto pensjonsforpliktelse 31.12 491,4 380,0

Aktuarielle gevinster/tap på pensjonsforpliktelse: Estimatavvik 111,5 149,7Arbeidsgiveravgift på avvik 15,7 21,0Sum aktuarielle gevinster/tap på pensjonsforpliktelse 127,2 170,7

38


Note 21 Annen avsetning for forpliktelser

Pensjonsmidler

Premiefastsettelse og beregning av avsetninger til pensjonsytelser for pensjonsordning i SPK foretas etter ordinære aktuarielle prinsipper. Pensjonsordnin-gen er ikke direkte fondsbasert. Utbetalingen av pensjoner er garantert av den norske stat (pensjonslovens §1). Det blir simulert en forvaltning av tildelte pensjonsmidler («fiktivt fond») som om disse midlene er plassert i langsiktige statsobligasjoner.

Pensjonsordningen kan ikke flyttes på samme måte som en privat pensjonsordning og denne beregningen forutsetter at pensjonsordningen videreføres i SPK. I simuleringen legges det til grunn at obligasjonene holdes til tidspunkt for utløp. Pensjonsmidlene verdsettes derfor til bokført verdi.

NOK millioner. Miljø Annet SumBalanse 1. januar 2011 30,0 0,0 30,0Avsatt 30,0 0,0 30,0 Reversert -30,0 0,0 -30,0 Benyttet 0,0 0,0 0,0 Balanse 31. desember 2012 30,0 0,0 30,0

Miljø Det er avsatt for undersøkelser og kartlegging samt håndtering av forurenset grunn.

Note 22 Annen kortsiktig gjeld NOK millioner. 2012 2011Feriepenger 40,8 36,6Forskudd fra kunder 73,4 77,3Lønn og sosiale kostnader 13,7 11,5Periodisering drifts- og investeringskostnader 133,9 175,1Konsernintern gjeld 944,2 442,7Øvrig kortsiktig gjeld 0,2 0,2Sum 1 206,3 743,4

39

Årsberetning / Resultatregnskap / Balanse / Kontantstrømoppstilling / Revisors beretning

40

Årsberetning / Resultatregnskap / Balanse / Kontantstrømoppstilling / Revisors beretning

Årsberetning / resultatregnskap / balanse / … · 2014-09-11 · 5 Årsberetning /...

Documents