Årsmelding 2014 - frogn · 31. mars 2015 justert 16. april 2015. ... tiden høyt nivå på...

Årsmelding 2014 31. mars 2015 Justert 16. april 2015

Innhold:

1. SAMMENDRAG - RÅDMANNENS KOMMENTARER ........................................................ 5

1.1 ØKONOMI ................................................................................................................................. 5

1.2 SAMFUNN ................................................................................................................................. 5

1.3 TJENESTER OG BRUKERE ......................................................................................................... 6

1.4 MEDARBEIDERE ....................................................................................................................... 7

1.5 KOMMUNIKASJON OG INTERNE SYSTEMER.............................................................................. 7

2. ÅRSBERETNING - HOVEDTALL I REGNSKAPET ............................................................. 8

2.1 DRIFTSREGNSKAPET ................................................................................................................ 8

2.1.1 Utvikling av netto driftsresultat ....................................................................................... 9

2.1 ENHETENES RAMMER OG FORBRUK 2014 I 1 000 KRONER .................................................... 10

2.1.1 Kommentarer til enhetenes forbruk ............................................................................... 10

2.2 INVESTERINGSREGNSKAPET .................................................................................................. 12

2.3 BALANSEREGNSKAPET .......................................................................................................... 13

2.3.1 Likviditet - Arbeidskapital............................................................................................. 13

2.3.2 Forvaltning av kortsiktig likviditet ................................................................................ 14

2.3.3 Netto lånegjeld ............................................................................................................... 14

2.3.4 Forvaltning av lånegjelden ............................................................................................ 15

2.3.5 Disposisjonsfond ........................................................................................................... 15

2.4 OPPSUMMERING NØKKELTALL .............................................................................................. 15

2.5 BETINGETE FORHOLD OG HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN ............................................. 15

3. ÅRSBERETNING – LIKESTILLING, TILGJENGELIGHET OG INTERNKONTROLL16

3.1 LIKESTILLING ........................................................................................................................ 16

3.1.1 Folkevalgte .................................................................................................................... 16

3.1.2 Ansatte ........................................................................................................................... 16

3.1.3 Tilgjengelighet ............................................................................................................... 16

3.1.4 Internkontroll ................................................................................................................. 16

3.2 ETIKK OG VERDIIMPLEMENTERING ....................................................................................... 17

4. STATUS FOR KOMMUNEPLANENS MÅL PÅ ØKONOMI ............................................. 18

4.1 KOMMUNENS ØKONOMISKE STILLING ................................................................................... 18

4.1.1 Forklaring til de enkelte trafikklysene ........................................................................... 18

4.1.2 Styringsindikatorer ........................................................................................................ 20

4.1.3 Status for måloppnåelse ................................................................................................. 20

5. TJENESTER OG BRUKERE ................................................................................................... 23

5.1 OPPVEKST OG (OPP)LÆRING .................................................................................................. 23



5.2 HELSE OG OMSORG ................................................................................................................ 29



5.3 KIRKE, KULTUR-, IDRETTS-, OG FRILUFTSLIV ........................................................................ 35



6. MEDARBEIDERE ..................................................................................................................... 38


6.1.2 Kommentarer til indikatorene ........................................................................................ 39


7. KOMMUNIKASJON OG INTERNE SYSTEMER ................................................................ 43

7.1 STRATEGI FOR MÅLOPPNÅELSE ............................................................................................. 43

7.1.1 Digital dialog og forvaltning ......................................................................................... 43

7.1.2 Strategisk ledelse og IKT .............................................................................................. 44

7.1.3 Kompetanse ................................................................................................................... 45

7.1.4 Arkiv og dokumenthåndtering ....................................................................................... 45

7.1.5 Informasjonssikkerhet ................................................................................................... 46

7.1.6 Infrastruktur, arkitektur og systemer ............................................................................. 46

7.1.7 Helse og velferd ............................................................................................................. 48

7.1.8 Oppvekst og utdanning .................................................................................................. 48

7.1.9 Plan, bygg og geodata .................................................................................................... 50

8. SAMFUNN .................................................................................................................................. 51

8.1 LIVSKVALITET OG FOLKEHELSE ............................................................................................ 51

8.2 KLIMA OG ENERGI ................................................................................................................. 51

8.3 STEDSUTVIKLING MED GODE STEDSKVALITETER, BO – OG NÆRMILJØ ................................. 53

8.4 NÆRINGSUTVIKLING OG VERDISKAPNING ............................................................................. 57

8.5 BEFOLKNINGSUTVIKLING ...................................................................................................... 58

8.6 BOLIGUTVIKLINGEN .............................................................................................................. 61

8.7 BEREDSKAPSARBEID.............................................................................................................. 64

VEDLEGG 1 – RAPPORT FINANSFORVALTNINGEN.............................................................. 65

VEDLEGG 2 TIL 6 – STATUS POLITISKE VEDTAK OG VERBALVEDTAK ....................... 65

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

5

1. Sammendrag - rådmannens kommentarer

1.1 Økonomi

Driftsregnskapet Netto driftsresultat 2014 ble på 25 millioner kroner (2,5 %) og skyldes i hovedsak at enhetene samlet leverte et langt bedre resultat enn varslet i rapporteringen for 2. tertial 2014. Av det samlede overskuddet overføres 15 millioner kroner for enhetene til 2015. Ikke disponert andel av overskuddet er på 5 millioner kroner og bruken av denne avgjøres i kommunestyrets behandling av regnskapet i juni 2015. Som følge av tidligere års overskudd innenfor selvkostområdene vann, avløp og renovasjon må kommunen de neste årene øke utgiftene eller redusere inntektene. Dette antas å svekke netto driftsresultat i perioden 2015-2018 med cirka 3 millioner kroner per år. Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet ble for 2014 avsluttet i balanse. De syv største investeringsprosjektene for 2014 har en samlet budsjettramme på 163 millioner kroner, hvorav det i 2014 påløp utgifter på til sammen 77 millioner kroner. Aktiviteten videreføres inn i 2015 med forventet ferdigstillelse av Flerbrukshuset, Seiersten stadion og Gang-/sykkelvei Dalsbakken-Glennekrysset. Byggearbeidet med Helsebygget startes også opp i 2015 med forventet ferdigstillelse årsskiftet 2016/2017. Kommunen har fortsatt en betydelig risiko for økte finanskostnader ved kun mindre endringer i renten. Med dagens lånevolum vil en økning av renten med 1 prosentpoeng, gi økte netto rentekostnader på cirka 10 millioner kroner i 2018. Det er betydelig renterisiko knyttet til investeringsnivået innen og etter fireårsperioden.

Balanseregnskapet Disposisjonsfondet utgjør totalt 105 millioner kroner, før eventuell avsetning av udisponert overskudd 2014. Disposisjonsfondet utgjør 10,8 prosent av de samlede driftsinntektene noe som anses som en tilfredsstillende buffer for kommunens løpende drift. Det er ikke planlagt med bruk av disposisjonsfondet utover det som er nødvendig til pensjonsinnskudd for kommende fireårsperiode. Kommunen kostnadsfører pensjonsutbetalingene over flere år og har ved utgangen av 2014 et akkumulert premieavvik på 89 millioner kroner inklusive arbeidsgiveravgift. For 2014 ble det utgiftsført cirka 10 millioner kroner, som vil øke ytterligere de kommende årene.

1.2 Samfunn

Frogn kommune har en svak nedgang i samlet innbyggertall fra 1.1.2014 til 1.1.2015, som trolig skyldes en negativ flyttebalanse for barnefamilier. Sammensetningen av befolkningen endres også noe i 2014 hvor det er aldersgruppene over 45 år som vokser, mens aldersgruppene under 45 år reduseres. I 2014 ble det bygget om lag 35 nye boliger. Det er rundt en tredjedel av både den generelle målsetningen på cirka 100 boliger i året, og anslaget på 106 boliger som ble gitt i veiledende rekkefølge for boligbygging. Kommunen kan sette en øvre grense, men det er markedet som bestemmer hvor mange boliger som vil komme til hvert år, og det er derfor viktig å

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

6

se flere år under ett. I 2011 ble det for eksempel bygd 326 boliger. Beredskapsplanene er reviderte og oppdatert i henhold til lovverket. Kriseledelsen har gjennomført en vellykket skrivebords øvelse. Nye medlemmer av kriseledelsen har deltatt på kurs i kommunalt beredskap

1.3 Tjenester og brukere

Oppvekst Trivselen i Frogn-skolen er fremdeles svært god. Det arbeides godt med det psykososiale miljøet på skolene hvor elevenes tilbakemeldinger danner mye av grunnlaget for mange av tiltakene som iverksettes. Til tross for dette er ikke målet om null mobbing nådd. Resultatene for elevundersøkelsen gjør at hver enkelt skole må se på eksisterende tiltak og vurdere å tenke nytt. Digital mobbing er økende, denne er skjult og skjer ofte utenom skoletid, men gir konsekvenser inn i skolehverdagen. Målet om null mobbing krever et tett samarbeid av alle aktører rundt elevene og ikke minst et godt hjem-skole samarbeid. Rådmannen vil intensivere dette på kommunenivå gjennom Kommunalt foreldreutvalg og på den enkelte skole. Det er nå til sammen 50 lærere som har deltatt på og gjennomført program for videreutdanning. Denne satsingen på videreutdanning opprettholdes. Enhet barnehager og spesialpedagogisk team har i 2014 jobbet mot et mål og strategiplan (LORG – ledelse, orden, riktige prosesser og gjennomføringsglede), som setter kvalitet i fokus innenfor sentrale områder i handlingsprogram og virksomhetsplan. Enheten har flere prosjekter der effekten forventes å være kompetanseheving på områdene; foreldreveiledning (ICDP), tidlig habilitering i førskolealder, realfag i barnehagen, didaktikk og relasjonskompetanse. Innenfor barnehage og spesialpedagogisk team er det gjennomført flere

kompetansehevende tiltak som for eksempel utdanning av 20 barne- og ungdomsarbeidere i de kommunale barnehagene. Helse, omsorg og velferd Helse, omsorg og velferd(HOV) iverksatte en ny organisering av sine tjenester fra 1.1.14 Målet for dette arbeidet er at organisasjonen i større grad skal fremme helhetlige bruker - og pasientforløp, effektiv oppgaveløsning og samhandling. Fokuset i pasientbehandling er tidlig innsatts på alle nivåer, eksempel på dette er hjemme - rehabilitering, frisklivssentral, lavterskeltilbud inne rus og psykiskhelse tjenester, hvor innsatsen i samhandlingen rettes mot ressurser og mestring for den enkelte. Rehabiliteringsinnsatsen i brukers eget hjem er økt. Ønske om palliativ omsorg i eget hjem er økende og kvalitetshevende tiltak er iverksatt for å møte behovet. Arbeidsledigheten i Frogn har gått ned, og er med dette lavest i Akershus. Det gis også arbeid- eller aktivitetstilbud til alle personer med psykisk utviklingshemming enten på tilrettelagt bedrift eller i vanlige bedrift. Det er bosatt 19 flyktninger av måltallet på 20 i løpet av 2014 og det gjennomføres introduksjonsprogram for flere flyktninger enn tidligere. Kirke, kultur-, idretts- og friluftsliv Frogn kommune har et blomstrende kulturliv og rikholdige kulturtilbud for mange av kommunens innbyggere og samarbeider godt med en rekke lag- og foreninger når det gjelder avvikling av kulturarrangementer. Kulturskolen ligger godt over landsgjennomsnittet på 15 % og ventelistene er halvert i løpet av det siste året. Igangsetting av Follo-piloten og hele tiden høyt nivå på undervisningen kan bidra til å øke elevtallet.

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

7

Ungdomsklubbene har store utfordringer som følge av endret livsmønster. Bruk av sosiale medier holder ungdommene i større grad hjemme. Underhuset er likevel Follos best besøkte klubb.

1.4 Medarbeidere

Frogn kommune er en lærende organisasjon som stimulerer til faglig og personlig utvikling. I 2014 har kommunen rekruttert den kompetansen det har vært behov for. I tillegg er det satset videre på kompetansebygging i organisasjonen. God og tydelig ledelse med felles lederplattform er avgjørende for å skape og utvikle attraktive arbeidsplasser. Det har derfor vært gjennomført lederutvikling gjennom flere år for å sikre at alle ledere i Frogn har et felles ståsted. I 2014 var det enhetslederne som gjennomførte lederutviklingsprogrammet. Det er utarbeidet en verdiplakat med utgangspunkt i våre felles verdier. Plakaten er forankret i organisasjonen. Det ble arrangert et omdømmeseminar for alle ansatte i 2014. Frogn kommune har vedtatte etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte. Disse skal revideres i 2015. I Frogn kommune er arbeidsnærvær et viktig satsingsområde. Målet er å skape en attraktiv, inkluderende og helsefremmende arbeidsplass. Det arbeides med å skape gode relasjoner og legge til rette for at ansatte skal kunne opprettholde en sunn balanse mellom arbeid og privatliv. Målet om et nærvær på 95% er ikke nådd.

1.5 Kommunikasjon og interne systemer

Sosiale medier benyttes aktivt og antall følgere av Frogn kommune på Facebook har økt mye i 2014. Dette gir økt informasjonsspredning og fremmer elektronisk dialog. Det er stort fokus på å ligge i forkant med informasjon og ha rask og effektiv informasjonsspredning både internt og eksternt. Det er et veletablert samarbeid mellom informasjonsrådgiver og virksomhetene. Ny modul for postliste med innsyn i inn- og utgående dokumenter og modul for innsyn i politiske saker med dokumenter er tatt i bruk på nettsiden. Disse modulene benytter direkte innsyn i sak og arkiv systemet og gir således alltid brukerne oppdatert informasjon. Trådløst datanettverk er kjernen i IKT løsningene for elever og lærere på skolene og for ansatte som beveger seg rundt i virksomhetene. Skolenes hverdag blir mer og mer nettbasert og behovet for økt kapasitet og stabilitet har gjort at dagens trådløse nettverk må fases ut til fordel for en ny løsning. Dette arbeidet starter på Seiersten og Dal som skal være fullskala piloter på bruk av nettbret i skolen fra høsten 2015. Frogn kommune 31. mars 2015 Harald K. Hermansen Rådmann

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

8

2. Årsberetning - Hovedtall i regnskapet

2.1 Driftsregnskapet

Hovedtall 2013 - 2014 i millioner kroner

Regnskap Regulert

budsjett Regnskap

2014 2014 2013

1 Skatteinntekter 459 461 459

2 Rammetilskudd 270 271 245

3 Andre inntekter 244 229 232

4 Sum driftsinntekter (1+2+3) 973 961 966

5 Sum driftsutgifter 952 955 916

6 Brutto driftsresultat (4-5) 21 6 50

7 Netto renteutgifter 11 14 12

8 Netto avdragsutgifter 27 26 24

9 Motpost avskrivinger 41 40 33

10 Netto driftsresultat (6-7-8+9) * 25 5 47

11 Brukt i investeringsregnskap 0 0 0

12 Netto avsetninger ** 20 5 36

13 Regnskapsmessig mindreforbruk (10-11-12) ***

5 0 11

* Negativt fortegn betyr underskudd

** Negativt fortegn betyr bruk av avsetninger

*** Negativt fortegn betyr regnskapsmessig underskudd

På grunn av at tallene er rundet av til millioner kroner er det mindre avvik fra det offisielle regnskapet.

Skatteinntekter (1):

Skatteinngangen ble 2 millioner kroner lavere enn budsjettert. Skatteinntektene ble på samme nivå som 2013 noe som utgjør en betydelig skattesvikt fra opprinnelig budsjett for 2014.

Rammetilskudd (2):

Rammetilskuddet ble 1 millioner kroner lavere enn budsjettert.

Andre inntekter (3):

Dette er i hovedsak enhetenes inntekter eksklusive bruk av fond. Omfatter salgs-

og leieinntekter, momsrefusjon, sykepengerefusjoner og øremerkede tilskudd etc. Inntektene ble 15 millioner kroner høyere enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak at det ikke budsjetteres med momskompensasjon, som i 2014 utgjorde 16 millioner kroner.

Sum driftsinntekter (4):

Driftsinntektene ble 12 millioner kroner høyere enn budsjettert. Avvikene er forklart i avsnittene ovenfor.

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

9

Sum driftsutgifter (5):

Driftsutgiftene ble 2 millioner lavere enn budsjettert.

Netto renteutgifter (7):

Netto renteutgifter ble 3 millioner lavere enn budsjettert som følge av meget gode innskuddsvilkår i bankavtalen og lavere rente på de flytende lånene.

Netto avdragsutgifter (8):

Avdragene ble ca en halv million høyere enn budsjettert. Kommunen beregner minste tillatte avdrag ved å vekte gjenværende levetid på driftsmidlene i forhold til bokført verdi totalt. Metoden gir et krav til minste avdrag som avviker fra faktisk kapitalslit på lånefinansierte anleggsmidler. Normalt vil denne beregningsmåten gi et lavere krav til minste avdrag enn kapitalslitet på lånefinansierte anleggsmidler. For nærmere informasjon vises til note 14 i regnskapet.

Netto driftsresultat (10):

Netto driftsresultat ble 20 millioner kroner høyere enn budsjettert og utgjør 2,5 prosent av driftsinntektene. 15 millioner av overskuddet overføres enhetene for 2015. Ikke disponert andel av overskuddet er på 5 millioner kroner.

Brukt i investeringsregnskapet (11):

Det er ikke overført midler fra drift til investering for finansiering av prosjekter.

Netto avsetninger (12):

Netto avsetninger er på 20 millioner i 2014, det vises til note 7 i regnskapet for nærmere informasjon.

Regnskapsresultat (13):

Regnskapet for 2014 er avsluttet med et regnskapsmessig mindreforbruk på 5 millioner kroner.

2.1.1 Utvikling av netto driftsresultat

Netto driftsresultat er forskjellen mellom løpende utgifter og inntekter. Netto driftsresultat kalles også overskudd til investeringer og avsetninger og er det mest sentrale begrepet for kommunens handlefrihet.

Frogn kommunes resultat for 2014 er lavere enn 2013, men vesentlig høyere enn gjennomsnittet i kostragruppe 8. Kommunaldepartementet anbefaler kommunene å planlegge et nivå på netto driftsresultatet mellom 3 - 5 prosent. I kommuneplanen er målet satt til 3 prosent.

2,3 % 2,3 %

4,9 %

2,5 %

0%

1%

2%

3%

4%

5%

6%

2011 2012 2013 2014

Pro

sen

t av

bru

tto

d

rift

sin

nte

kter

Netto driftsresultat

Frogn Kommunegruppe 8

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

10

2.1 Enhetenes rammer og forbruk 2014 i 1 000 kroner

Revidert budsjett Regnskap før

avsetninger over- underskudd

Resultat før avsetninger over-

underskudd

Overført over- underskudd til

budsjett for

2014 2014 2014 2015

Rådmannsgruppa 8259 5 844 2 415 -500 IKT 12 503 11 256 1 247 -300

Økonomi 9 875 9 798 77 -50

POP 18 682 18 483 199 -100

Samfunnsutvikling 10 613 8 276 2 337 -1 000

Barnehager 94 553 93 028 1 525 -1 000

Dal Skole og barnehage 11 880 11 649 231 -231

Drøbak skole 24 330 24 159 171 -112

Dyrløkkeåsen skole 33 632 32 887 745 -644

Heer skole 21 029 20 029 1 000 -932

Seiersten skole 35 068 34 381 687 -608

Sogsti skole 23 437 22 656 781 -704

Pleie og omsorg i institusjon 77 982 75 140 2 842 -2 000

Hjemmebaserte tjenester 40 731 39 090 1 641 -1 200

Miljøarbeidertjeneste 56 419 55 512 907 -900

Enhet for barn, unge og familier 40 119 38 654 1 465 -1 400

Helse- og koordinering 43 458 42 018 1 440 -1 000

Psykisk helse og rustjenester 23 914 24 796 -882 0

Kultur og fritid 23 498 23 030 468 -460

Eiendom 55 853 55 492 361 -360

Miljø, idrett og kommunalteknikk -12 392 -6 243 -6 149 0

NAV 11 697 8 135 3 562 -1 500

Sum fordelt 665 140 648 070 17 070 -15 000

Tabellen viser: Kolonne 1 – Revidert budsjett Kolonne 2 – Regnskap før avsetninger til 2014 av overskudd/underskudd Kolonne 3 – Kolonne 1 fratrukket kolonne 2 og viser resultatet pr enhet før avsetning Kolonne 4 – Viser hva som er avsatt, overført til budsjettåret 2015

2.1.1 Kommentarer til enhetenes forbruk

Enheter i balanse eller med mindre avvik er ikke kommentert under

Rådmannsgruppa Innsparingen skyldes i midler til gode på lønnsoppgjøret for kommunen, refusjon fra BUF-etat (det vises til vedtak i 2. tertialrapport) og færre lærere på videreutdanning enn budsjettert.

IKT Innsparing skyldes forsinkelser i planlagte prosjekter, blant annet innenfor skole.

Samfunnsutvikling Mindreforbruk skyldes flere ubesatte stillinger i løpet av året, billigere kartløsninger enn forventet og ubrukte prosjektmidler.

Barnehager Mindreforbruk skyldes effektiv drift av de kommunale barnehagene og redusert lønn til administrasjon.

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

11

Dyrløkkeåsen skole Mindreforbruk skyldes at enheten har redusert bemanningen for høsten 2014, slik at man nå har en bemanning som er dimensjonert til enhetens ramme.

Heer skole Mindreforbruk som i hovedsak skyldes overført mindreforbruk fra 2013 på 1,5 millioner kroner. Skolen disponerte i 2014 cirka 1 million kroner av det overførte mindreforbruket fra 2013. Seiersten skole Mindreforbruk skyldes i hovedsak at enheten har redusert bemanningen for høsten 2014, slik at man nå har en bemanning som er dimensjonert til enhetens ramme.

Sogsti skole Mindreforbruk på lønn og ubrukte sykepengerefusjoner. Pleie og omsorg i institusjon Mindreforbruk på 2,8 millioner skyldes i hovedsak overført mindreforbruk fra 2013 på 1,5 millioner kroner og avsatt buffer på 0,7millioner. Hjemmebaserte tjenester Mindreforbruk skyldes avsatt buffer på 1,4 millioner kroner og delvis ubesatte sykepleierstillinger deler av året som har gitt et mindreforbruk på lønn. Miljøarbeidertjenester Mindreforbruk skyldes i hovedsak lavere utgifter til ressurskrevende brukere enn hva som lå til grunn for budsjettet. Enhet for barn, unge og familier Mindreforbruk skyldes i hovedsak overført mindreforbruk fra 2013. Helse og koordinering Mindreforbruk skyldes i hovedsak mindreforbruk på lønn, som følge av at både 50 % seniorkontakt og 50 % demenskoordinator er holdt vakant, samt besparelser på innkjøp og mindreforbruk på medfinansiering. Eiendom Mindreforbruk skyldes avsatt reserve som ikke er benyttet fullt ut. Miljø, idrett og kommunalteknikk Avviket skyldes lavere årsgebyrer og tilknytningsgebyrer enn det som var budsjettert. NAV Mindreforbruk skyldes i hovedsak at en stilling som økonomisk gjeldsrådgiver er holdt ubesatt i hele 2014 samt at Follo kvalifiseringssenter og flyktningetjenesten har et mindreforbruk på over 2millioner.

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

12

2.2 Investeringsregnskapet

Investeringsregnskapet ble for 2014 avsluttet i balanse. Utvalgte større investeringsprosjekter er gjengitt i oversikten under Investeringer, større prosjekter, tall i 1 000 kr

Opprinnelig

Budsjett 2014

Budsjett totalt

Regnskap 2014

Regnskap totalt

Ubrukt Kostn.oversk. Ferdig-

stillelse

1. Flerbrukshus 52 500 70 000 20 683 39 331 30 669 Nei 2015

2. Seiersten stadion - oppgradering av anlegg

48 200 48 200 11 463 12 804 35 396 Nei 2015

3. Helsebygg 40 025 41 867 16 407 18 602 23 265 Nei 2016

4. Boligprosjekter samlet 26 000 40 199 25 558 41 359 -1 160 Nei Varierer

5. Gang-/sykkelvei Dalsbakken Glennekrysset

11 900 11 900 1 018 1 018 10 882 Nei 2015

6. Hovedplan vann 5 500 5 500 4 131 4 131 1 369 Nei Ferdig

7. Hovedplan avløp 5 500 5 500 1 530 1 530 3 970 Nei Ferdig

Sum 189 625 223 166 80 790 118 775 104 391

Beskrivelse av kolonnene:

Budsjett 2014 viser det opprinnelige budsjett for 2014.

Budsjett totalt viser hva som er bevilget over hele prosjektets levetid. Beløpet kan avvike fra vedtatt totalkostnad i prosjektet

Regnskap totalt viser hva som er regnskapsført på prosjektet pr 31.12.2013. Det er som hovedregel påløpt høyere kostnader enn det som er regnskapsført.

Ubrukt viser differansen mellom Budsjett totalt og Regnskap totalt

Kostnadsavvik (Kostn.avvik) viser hvorvidt det anslås at det vil bli kostnadsoverskridelser i forhold til bevilget beløp

Kommentarer til hver linje:

1. Bygging pågår, forventes ferdig 4. kvartal 2015 2. Anleggsarbeidet pågår, forventes ferdig 2015 3. Forventet byggestart 2015 med ferdigstillelse årsskiftet 2016/2017 4. Videreføres i henhold til Handlingsprogrammet 2015-2018 5. Prosjektet er klart til gjennomføring og forventes ferdig i 2015 6. Gjennomført i henhold til tiltak i Hovedplan for vannforsyning 7. Gjennomført i henhold til tiltak i Hovedplan for avløp og vannmiljø og innenfor

begrenset kapasitet

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

13

2.3 Balanseregnskapet

Millioner kroner

2014 2013

Omløpsmidler 406 391

Herav: Kortsiktige fordringer 80 93

Anleggsmidler 2 043 1 917

Herav: Utlån, aksjer, andeler og pensjonsmidler 814 751

SUM EIENDELER 2 448 2 308

Egenkapital og gjeld:

Kortsiktig gjeld -148 -133

Langsiktig gjeld * -1 918 -1 802

SUM GJELD -2 068 -1 935

Egenkapital -381 -373

Herav: Fond -163 -134

Likviditetsreserve 0 0

Ikke disponert mindreforbruk -5 -11

Prinsippendringer -5 -5

SUM GJELD OG EGENKAPITAL 2 448 2 308

Memoriakonto: Ubrukte lån 85 108

* Inklusive pensjonsforpliktelser på 993 millioner i 2014

2.3.1 Likviditet - Arbeidskapital

Kommuneloven krever tilstrekkelig likviditet til å foreta løpende utbetalinger. Kommunen har hatt tilfredsstillende likviditet gjennom året og benytter arbeidskapital som indikator for å vurdere dette. Indikatoren viser arbeidskapital i prosent av driftsinntektene. Arbeidskapital defineres som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og er et uttrykk for kommunens likviditet. Med likviditet menes evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller.

Kommunen har et akkumulert premieavvik (påløpte pensjonskostnader som ikke er utgiftsført) på 89 millioner kroner inklusive arbeidsgiveravgift. Premieavviket inngår i omløpsmidler.

7,0 % 8,5 %

15,9 %

17,7 %

0%

5%

10%

15%

20%

2011 2012 2013 2014

Pro

sen

t av

bru

tto

d

rift

sin

nte

kter

Arbeidskapital

Frogn Kommunegruppe 8

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

14

2.3.2 Forvaltning av kortsiktig likviditet

Kommunens kortsiktige likviditet har i sin helhet vært plassert som bankinnskudd. Pr 31.12 var 48 millioner kroner plassert i én utvalgt bank på særvilkår. De øvrige midlene har vært plassert i hovedbankforbindelsen DNB med svært gode betingelser. Gjennomsnitts- avkastningen antas å ha vært bedre enn hva det har vært mulig å oppnå i pengemarkedsfond (fond som er innenfor bestemmelsene i gjeldende finansreglement).

2.3.3 Netto lånegjeld

Lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån. Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. Lånegjelden har i hovedsak falt fra 2010 til i dag, men er økt med fem prosentpoeng i 2014. Gjeldsgraden er lavere enn i gruppe 8. Med en høy gjeldsgrad har kommunen fått stor effekt av de lave rentene de siste årene.

Låneporteføljen består pr 31.12 av fastrente på 150 millioner (cirka 20 % av den totale låneporteføljen), resterende er flytende rente, for nærmere informasjon om låneporteføljen vises til vedlegg 1.

79,4 % 76,1 %

74,2 %

81,0 %

50%55%60%65%70%75%80%85%90%95%

100%

2011 2012 2013 2014Net

to lå

ne

gjel

d i

pro

sen

t av

bru

tto

d

rift

sin

nte

kter

Netto gjeld i prosent av brutto driftsinntekt Frogn Kommunegruppe 8

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

15

2.3.4 Forvaltning av lånegjelden

Ved utgangen av 2014 utgjorde Frogn kommunes låneportefølje 924 millioner kroner inklusive lån til videreutlån på 70 millioner. Netto gjelden var på 854 millioner. Frogn kommune gjennomførte en rentesikring av totalt 150 millioner i 2013 fordelt på 75 millioner sikret i 5 år og 75 millioner sikret i 10 år. Intensjonen med rentesikringen er å redusere risiko for en finansiell stressituasjon der rentekostnadene blir vanskelig å håndtere. Rentesikringen ble gjennomført i henhold til vedtatt finansreglement. Kommunens gjennomsnittlige rentevilkår for gjeldsporteføljen var 2,04 prosent pr 31.12.2014. For mer informasjon om låneporteføljen, vises til vedlegg til årsmeldingen.

2.3.5 Disposisjonsfond

Disposisjonsfondet utgjør totalt 105 millioner kroner. Hvis mindreforbruket for 2014 på 5 millioner kroner tillegges fondet, vil summen være 110 millioner kroner. Det er ikke forutsatt bruk av disposisjonsfond i perioden utover det som er nødvendig til egenkapitalinnskudd i pensjonskassen i KLP. Dette innebærer at disposisjonsfondet minst vil kunne opprettholdes på dagens nivå i fireårsperioden.

2.4 Oppsummering nøkkeltall

Frogn kommunes regnskap er for 2014 avsluttet med et netto driftsresultat på 25 millioner kroner som utgjør 2,5 prosent av driftsinntektene. Etter netto avsetninger, utgjør regnskapsmessig mindreforbruk 5 millioner kroner. Driftsresultatene har de siste 5 årene vært sterke og bedret seg i forhold til gruppe 8 og andre kommuner. Lånegjelden i prosent av driftsinntektene er gjennomsnittlig, og på høyde med sammenlignbare kommuner. Disposisjonsfondet er høyere enn minimumsmålsettingen i kommuneplanen, men lavt sammenliknet med andre kommuner.

2.5 Betingete forhold og hendelser etter balansedagen

Tvist om oppsigelse Follo tingrett avsa dom i sak om oppsigelse av en ansatt den 18. desember 2014. Retten kom enstemmig frem til at kommunens oppsigelse var gyldig, og den tidligere ansatte skulle fratre sin stilling under videre saksgang. Vedkommende ble ikke dømt til å betale kommunens saksomkostninger. Både den tidligere ansatte og kommunen har erklært anke over tingrettens dom til Borgarting lagmannsrett. Ankesaken er ikke berammet. Tvisten Frogn kommune – Knut Bjerke AS og Sweco Norge AS Tvisten om «kunstgressbanesaken» mellom Frogn kommune, Knut Bjerke AS og Sweco Norge AS ble avsluttet i rettsapparatet ved rettsforliket av 31. oktober 2014. Kommunen avventer nå gjennomføringen av forliket, som skal være utført før høsten 2015.

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

16

3. Årsberetning – Likestilling, tilgjengelighet og internkontroll

3.1 Likestilling

Kommuneloven har krav om at det redegjøres for likestilling, tilgjengelighet og diskriminering i årsberetningen.

3.1.1 Folkevalgte

Frogn kommune har pr. 31.12.2013 en kvinneandel på 43 % i utvalgene (inklusive kommunestyret) blant de faste medlemmene.

3.1.2 Ansatte

Frogn kommune har fortsatt en overvekt av kvinnelige ansatte. Dette kan kanskje forklares med at kommunens virksomhet i stor grad er knyttet til omsorgsyrker innen oppvekst/skole, pleie og omsorg. På teknisk side er menn overrepresentert. Vi forsøker å etterstrebe en balanse i kjønnsfordelingen i alle ansettelser uavhengig av yrkesgrupper og stillingsnivåer. Frogn kommune er en inkluderende arbeidslivsbedrift som i henhold til avtalen både skal ivareta egne ansatte i tillegg til å inkludere arbeidstakere som av ulike årsaker står utenfor arbeidslivet. Frogn kommune har et eget punkt i alle stillingsannonser med følgende ordlyd: Frogn kommune er en IA-bedrift og ønsker mer mangfold. Vi oppfordrer alle til å søke jobb hos oss uavhengig av kjønn, alder, funksjonshemming, etnisk eller nasjonal bakgrunn.

3.1.3 Tilgjengelighet

Alle nye bygg blir tilrettelagt i forhold til Universell Utforming (UU). I alle våre jobbannonser presiseres det at Frogn kommune er en IA-bedrift og ønsker mer mangfold. Vi oppfordrer alle kvalifiserte personer til å søke jobb hos oss uavhengig av kjønn, alder, funksjonshemming, etnisk eller nasjonal bakgrunn.

3.1.4 Internkontroll

Kontrollsystemet skal bidra til å avdekke eventuelle feil og misligheter, samt øke sannsynligheten for å bli oppdaget dersom man begår en feil eller en korrupt handling. Et kontrollsystem bør også avdekke allerede begåtte misligheter, feil eller korrupte handlinger. Rådmannsgruppen med stab deltar i KS sitt effektiviseringsnettverk for internkontroll. Nettverket avsluttes våren 2015 og forventes å bidra med tiltak som styrker internkontrollen. Økonomi Dagens systemer gir muligheter til å begrense tilganger og loggføre endringer på en god måte. I Frogn kommune er all attestering og anvisning av fakturaer styrt av systemet og begrenset til navngitte personer. Personer med attestasjons- og anvisningsmyndighet har kun tilgang til å kontere i kommunens regnskap og har ingen tilgang til å gjøre endringer i mottakers opplysninger. Tilgang til kommunens betalingssystemer og ekstern kobling mot bank er begrenset til noen personer i økonomienheten. Alle transaksjoner ved kjøp av varer og tjenester kontrolleres og

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

17

godkjennes av to personer. Ved lønnskjøring blir alle utbetalinger over et gitt beløp kontrollert av to personer i økonomienheten. Som et ledd i en ytterligere utvikling av tilgangsstyringen til kommunens regnskapssystem, vil det sommeren 2015 bli innført restriksjoner i spørringer. Det er også en ambisjon at det innføres loggføring av alle endringer i leverandøropplysninger. Ansettelsen av Controller våren 2011 sikrer at budsjettoppfølgingen av enhetene styrkes ytterligere, og enheter med store avvik mellom regnskap og budsjett må forklare disse. Teknisk drift Enhetene på området disponerer betydelige ressurser, både i form av anleggsmaskiner og penger. Området inngår og forvalter en rekke innkjøpsavtaler og har derfor, på lik linje med kommunens øvrige enheter, et stort ansvar for å opptre etisk korrekt både ved forhandlinger og etterlevelse av disse avtalene. Dette er et ansvar enhetene er svært bevisst og det arbeides godt i forhold til etikk og verdier. De aller fleste av kommunens anleggsmaskiner hører til dette området og det er klare retningslinjer i forhold til bruken av disse maskinene både i og utenfor arbeidstid. Omsorgsboliger Ansatte i kommunens omsorgsboliger bistår beboerne med å forvalte sine egne penger, i samråd med hjelpeverge. Regnskapsføring og bruk av midlene blir i tillegg kontrollert av revisor. Det føres en egen regnskapsbok som til enhver tid skal vise oversikt over den enkeltes kontantbeholdning i kassen. Det skal føres bilag for all bruk av penger og alle regnskapsbøker kontrolleres og alle kontantkasser telles hver kveld. Rutinen inneholder i tillegg en god beskrivelse av hvordan bilag skal føres. Øvrige områder Ulike former for risiko blir fortløpende vurdert av rådmannsteamet, stab/støtte og øvrig ledelse, men dette er ikke gjort systematisk, eksplisitt og til faste tidspunkter. Internkontroll er dokumentert i plansystemet og kvalitetslosen. Det er likevel et opplagt behov for et mer helhetlig grep og ytterligere formalisering. I eget delegeringsreglement har rådmannen delegert myndighet i forhold til personal, økonomi og særlover knyttet til det enkelte fagområde. Kontrollansvar er ikke inkludert i dette dokumentet.

Andre dokumenter som angir roller og ansvar er lederavtaler, stillingsbeskrivelser, samt virksomhetsplaner forankret i Handlingsprogrammet. Kontrollansvar er også i disse dokumentene i liten grad inkludert.

3.2 Etikk og verdiimplementering

Strategi 1 - Frogn Kommunen skal ha et felles verdigrunnlag Frogn kommune har vedtatte etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte. Strategi 2 - Frogn kommune har en høy etisk standard og en organisasjonskultur basert på felles utviklende holdninger og verdier

Det er utarbeidet en verdiplakat med utgangspunkt i våre felles verdier. Plakaten er forankret i organisasjonen. Det ble arrangert et omdømmeseminar for alle ansatte i 2014. Frogn

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

18

kommune har vedtatte etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte. Disse skal revideres i 2015.

4. Status for kommuneplanens mål på økonomi

4.1 Kommunens økonomiske stilling

I trafikklysoversikten under er de viktigste forholdene for å bedømme kommunens økonomiske stilling vurdert.

De tre røde trafikklysene representerer svakheter ved kommuneøkonomien i Frogn kommune, mens de grønne trafikklysene representerer styrker. Gult trafikklys representerer deler av kommuneøkonomien som presterer under ønsket mål i kommuneplanen eller områder som kan få negativ innvirkning på resultatet til kommunen.

4.1.1 Forklaring til de enkelte trafikklysene

Eiendomsskatt på verker og bruk og øvrig næringseiendom, potensiell inntekt Pr 2014 har 341 kommuner innført eiendomsskatt. Av disse har 199 eiendomsskatt i hele kommunen. Ås, Vestby og Nesodden har alle eiendomsskatter på verker og bruk og øvrig næringseiendom. Eiendomsskatt kun på verker og bruk inklusive øvrig næring, hadde gitt Frogn kommune inntekter på cirka 14 millioner kroner ved en sats på 7 promille etter fire års opptrapping. Det må vurderes som en styrke at kommunen har klart seg uten eiendomsskatt, dvs. at resultatet for 2014 er oppnådd uten. Kommunen har dermed mulighet til å styrke inntektssiden i Frogn, mens de fleste av landets kommuner allerede har benyttet denne muligheten og ikke har denne «sikkerhetsbufferen». Disposisjonsfond Disposisjonsfondet er på et forsvarlig nivå og eventuelle underskudd i driften kan dekkes inn umiddelbart. Midlene utgjør nå 10,8 % av brutto driftsinntekter og er i tråd med anbefalingen fra Kommunenes Sentralforbund. Netto driftsresultat 2014 Netto driftsresultat, inklusive MVA-refusjon, endte i 2014 på 2,5 prosent. Det var et bedre resultat enn rapportert i 2. tertial vesentlig høyere enn gjennomsnittet i Kostragruppe 8. Det er allikevel et halvt prosentpoeng under det som er målet i kommuneplanen. Gjeldsgrad - Investeringsnivå ut perioden Betydelige investeringer i de kommende år vil øke gjeldsgraden til kommunen. Salg av eiendom vil kunne redusere effekten og usikkerheten rundt en fremtidig økt rente. Budsjetterte netto driftsresultat 2015-2018

Eiendomsskatt, potensiell inntekt

Disposisjonsfondet

Netto driftsresultat 2014

Gjeldsgrad

Budsjetterte netto driftsresulatat 2015-2018

Overskudd på selvkostområdene ink. VAR

Risiko for økte rentekostnader (neste fire år)

Andre fond

Akkumulert premieavvik

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

19

For fireårsperioden er det budsjettert med et netto driftsresultat på rundt 20 millioner. Noe som er lavere enn målet i kommuneplanen. Overskudd på selvkostområdene VAR Kommunen har tidligere år hatt overskudd innenfor selvkostområdet VAR (Vann, Avløp og Renovasjon). Kommunen må redusere overskuddet enten ved å øke kostnadene eller ved å redusere inntektene. Overskuddet fra VAR-området som tidligere har bidratt til økt netto driftsresultatet, fører til et svakere resultat med cirka 3 millioner kroner for hvert av årene 2015-2018. Renterisiko Frogn har i 2014 en lav andel gjeld med renterisiko. Denne andelen stiger vesentlig frem mot 2018. Frogn har fastrenter på 2,94 og 3,40 prosent på til sammen cirka 20 prosent av den langsiktige gjelden. Kommunen har fortsatt en betydelig risiko for økte finanskostnader ved kun mindre endringer i renten. Med dagens lånevolum vil en økning av renten med 1 prosentpoeng, gi økte netto rentekostnader på cirka 10 millioner kroner i 2018. Det er betydelig renterisiko knyttet til investeringsnivået innen og etter fireårsperioden. Se vedlegg 1 for ytterligere analyse av renteprognosene. Andre fond Frogn har ingen langsiktige finansielle aktiva for plassering. Amortisering av pensjonskostnader Frogn kostnadsfører pensjonsutbetalingene over flere år. Noen av kommunene det er naturlig å sammenlikne med, fører hele årets pensjonskostnad i regnskapet hvert år. Akkumulert premieavvik inklusive arbeidsgiveravgift utgjør cirka 90 millioner kroner og ga en årlig kostnad på cirka 10 millioner kroner i 2014. Kostnaden vil øke ytterligere de kommende årene.

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

20

4.1.2 Styringsindikatorer

I vurderingen av styringsindikatorene er fargekodene gitt ved at indikatorer som er målt til ønsket resultat eller bedre er satt til grønt, mellom ønsket og godt nok resultat er satt til gult og under godt nok er satt til rødt.

Mål Hva skal måles? 2014

2014

Kommuneplan 2012-2024

Måleindikatorer Målemetode Resultat

Ønsket Godt nok

Ø 1 Ø 1.1 KOSTRA

2,5 3,0 1,8* Netto driftsresultat på 3 prosent

Netto driftsresultat

Ø 2 Ø 2.1 Kommunens regnskap

105

70

20 Disposisjonsfond skal utgjøre minst 20 millioner kroner. Overskytende beløp kan blant annet benyttes til finansiering av investeringer

Disposisjons-fond i millioner kroner

Ø 3 Ø 3.1

32

29

30 Redusere avdragstiden på lån

Avdragstid, antall år

Kommunens Regnskap

*Det var planlagt med et lavere netto driftsresultat enn kommuneplanens mål i 2014.

4.1.3 Status for måloppnåelse

De ulike strategiene fra vedtatt Handlingsprogram er under listet opp og kommentert. Punktet a) besvarer i hvilken grad strategien er gjennomført, mens punktet b) forklarer i hvilken grad strategien har bidratt til å nå målet.

Ø 1: Netto driftsresultat på 3 prosent 1) Månedsrapportering i Agresso for god og løpende budsjettstyring og som grunnlag for tett

oppfølging av utvalgte risikoutsatte enheter. a) Gjennomført 8 månedsrapporteringer inklusive tertialrapporter i 2014. b) Forankret i toppledelsen. Enheter med utfordringer gjennom året har fått oppfølging

fra rådmannsgruppen og økonomi. God dialog mellom rådmannsgruppen, økonomi og enhetene.

2) Fra 2011, økte ressurser til styring og kontroll i økonomienheten. a) Gjennomført, fortsatt 2 kontrollere. b) Økt kapasitet med god kompetanse gir grunnlag for bedre styring og kontroll.

3) Økt vekt på realistisk budsjettering, jamfør § 44 og § 45 i kommuneloven.

a) Gjennomført blant annet med økt vekt på dokumentasjon, krav til buffer, tidlig detaljbudsjettering.

b) Realistisk budsjett sikrer i større rad overholdelse av planlagt budsjett.

4) Økt bruk av KOSTRA i benchmarking

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

21

a) Gjennomført KOSTRA-presentasjon for ledere og politikere b) Økt kostnadsbevissthet. Lettere å prioritere ned områder med høye kostnader.

5) Etter vedtak i kommunestyret etablert rapportering til folkevalgte 8 ganger pr år.

a) Gjennomført 7 rapporteringer inklusive tertialrapporter. b) Økt oppmerksomhet rundt kommunens økonomi generelt og enhetenes

budsjettoppfølging spesielt.

6) Tett dialog med folkevalgte ved utarbeidelse av Handlingsprogram og økonomiplan. a) Gjennomført i tråd med eget vedtak i formannskapet. b) Høyt ønske og vilje til å nå 3 % netto driftsresultat. Kritisk og konstruktiv vurdering av

rådmannens forslag.

7) Fastsette ytterligere standarder for enhetenes rapportering med påfølgende opplæring, dette antas å øke kvaliteten på anslagene gjennom året. a) Gjennomført enkelte standarder. b) Øker kvaliteten på anslagene i rapporteringen.

8) Realisere innsparingspotensial innenfor innkjøp av varer og tjenester.

a) Gjennomført: følger i stor grad lov om offentlige anskaffelser, felles innkjøpskontor har økt bemanningen fra to til fire årsverk.

b) Større grad av konkurranse i alle innkjøp og dermed lavere kostnader.

9) Løpende rapportering av viktige kostnadsdrivere. a) Delvis gjennomført: rapportering på nøkkeltall til formannskapet, samt rapportering fra

søknadskontoret til rådmannen. b) Rapporteringen har gitt grunnlag for gjennomføring av tiltak som har redusert

kostnadene.

10) Økt fokus på å hente inn eksterne midler (inkl. NAV) der dette er hensiktsmessig. a) Ikke gjennomført fra sentralt nivå, men flere enheter har hentet inn vesentlige midler. b) Vurderes å ikke bidra til økt netto driftsresultat da slike prosjekter krever egenandel

fra kommunens side.

11) Vurdere fortløpende aktuelle struktur- og organisasjonsendringer. a) Gjennomført vurdering for skole- og barnehagestruktur. b) Det er ikke vedtatt endringer innenfor disse områdene.

Andre aktuelle forhold utenom strategiene som har påvirket måloppnåelse

Kommunestyrets vedtak om å ta opp likviditetslån på 100 millioner har økt renteinntektene.

Aktuelle nye strategier eller annen vektlegging av vedtatte strategier for 2015 og senere år

Nei, det er viktig å fortsatt legge tilstrekkelig vekt på strategiene 1 – 9.

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

22

Ø 2: Disposisjonsfond skal utgjøre minst 20 millioner kroner

1) Det budsjetteres ikke med midler fra fondet i kommunestyrets vedtatte HP, tertial eller enkeltsaker hverken i drift eller investering inntil målet om 100 millioner kroner er nådd. Forutsetning: Målet kan ikke nås uten at det oppnås netto driftsresultater i pluss. a) Gjennomført i stor grad b) Dette har fungert for å nå målet, netto driftsresultatene har også vært positive og har

blitt tillagt fondet.

Ø 3: Redusere avdragstiden på lån

1) Redusere avdragstiden med 1 år pr budsjettår fram til avdragstiden er redusert med 5 år.

Dette utgjør cirka 1 million kroner pr år i økte utgifter og krever tilsvarende innsparinger på andre områder. a) Ikke gjennomført, dette punktet ble tatt ut av rådmannens forslag til HP 2015-2018. b) Om tiltaket ble vedtatt, ville det hatt effekt på avdragstiden.

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

23

5. Tjenester og brukere I dette kapittelet gis en samlet statusrapport for de kommunale strategier som er vedtatt i handlingsprogrammet 2014-2017 for nevnte fokusområde.

5.1 Oppvekst og (opp)læring

Overordnet mål fra kommuneplanen: Alle barn og unge i Frogn får kvalitativt gode oppvekst- og læringsvilkår


Mål Hva skal måles? 2014 2014


Måleindikatorer Målemetode Resultat Ønsket Godt nok

O 1 Frogn-skolen er blant de 10 beste i landet faglig og sosialt

O 1.1 Plassering ved rangering av Grunnskole samlet O 1.2 Trivsel 7. trinn O 1.3 Trivsel 10. trinn

O 1.1 Kommune- barometeret O 1.2 Kommune- Barometeret O 1.3 Kommune- barometeret

O 1.1 42. pl.

O 1.2 18. pl.

O 1.3 42. pl.

O 1.1 40. pl.

O 1.2 17. pl.

O 1.3 30. pl.

O 1.1 53. pl.

O 1.2 17. pl.

O 1.3 42. pl.

O 2 Barn som trenger spesiell hjelp eller oppfølging blir fanget opp tidligst mulig og senest før barneskolealder

O 2.1 Andel nye saker meldt Enhet for barn, unge og familier, hvor barnet er under syv år

O 2.1 Intern kartlegging

O 2.1 30%

O 2.1 27 %

O 2.1 26 %

O 3 Veksten i antall unge uføre er begrenset med 20 % fra 2010 nivå til 2020

O 3.1 Prosentvis endring i antall unge uføre. 2010 nivå = 100 %

O 3.1 Tall fra NAV

O 3.1 5 % *

O 3.1 0 %

O 3.1 0 %

O 4 Frafall i det videregående Utdanningsløpet

O 4.1 Tall fra Frogn vgs

O 4.1 Statistikk

O 4.1 5 %

O 4.1 5 %

O 4.1 5 %

O 5 Nulltoleranse for mobbing

O 5.1 Gjennomsnitt av mobbetilfeller 1.0 = Ingen tilfeller

O 5.1 Elevundersøkelse

O 5.1 1,3

O 5.1 1,0

O 5.1 1,2

* tall for 2013

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

24

5.1.2 Status for måloppnåelse De ulike strategiene fra vedtatt Handlingsprogram er under listet opp og kommentert. Punktet a) besvarer i hvilken grad strategien er gjennomført, mens punktet b) forklarer i hvilken grad strategien har bidratt til å nå målet.

O 1: Frogn-skolen er blant de 10 beste i landet faglig og sosialt

Her ligger Frogn-skolen en plass under ønsket plassering når det gjelder elevenes trivsel, selv om denne fortsatt er svært høy. Skolene intensiverer arbeidet med elevenes psykososiale miljø, herunder ulike tiltak som fremmer elevenes trivsel. Elevenes svar på elev- og trivselsundersøkelsene på den enkelte skole er et viktig utgangspunkt for målrettede tiltak.

1. Økt kvalitet på arbeidet med vurdering for læring (underveisvurdering) a. Er gjennomført i stor grad, blant annet rapporterer flere elever gjennom

Elevundersøkelsen(5.-7. trinn) at de får god veiledning og at mål og kriterier er kjent for dem. Skolevandringen gir også en god dokumentasjon på framgang. Frogn-skolene fikk et felles løft ved å delta i Utdanningsdirektoratets satsing «Vurdering for læring».

b. Forskning dokumenterer at gode tilbakemeldinger til elevene har effekt på elevenes læring.

2. Videreutdanning av lærere a. Frognskolen har fortsatt stort trykk på å få med lærere på videreutdanning. Dette

er 6. året lærere fra Frogn er med på ordningen. 50 lærere har tatt imot tilbudet og fullført i løpet av disse årene.

b. Økt kompetanse hos lærerne gir økt effekt på elevenes læring.

3. Satsing på grunnleggende ferdigheter med økt lærerkompetanse i NY GIV-metodikk a. Lærere fra alle skoler har deltatt på kurs i Ny GIV. Drøbak skole har gått foran i

bruk av alternative læringsarenaer på barnetrinnet, flere skoler bruker metodene innenfor skolens område. Godt påbegynt arbeid, men skolene har utfordringer med å finne alternative læringsarenaer for elever med spesiell behov, for eksempel ulike bedrifter.

b. Strategien har effekt på måloppnåelse fordi den sikrer at de svakeste elevene får hjelp.

4. God klasseledelse utført av tydelige og varme voksne a. Skolevandringen gir rektorene et bilde av læringsmiljøet i klassene.

Elevundersøkelsen gir svar for hver skole hvordan elevene oppfatter sine lærere. Frognskolen preges av trygge og varme voksne, men skolene har fortsatt situasjoner hver dag der vi kan bli bedre. Gjensidig respekt bygges ved den daglige dialogen.

b. Forskning viser at god klasseledelse er svært viktig for å oppnå gode resultater.

5. God skoleledelse gjennom skolevandringsmetoden (skoleledelsen gir tilbakemeldinger og veileder lærere og assistenter etter besøk hos alle ansatte)

a. Metoden brukes ved at alle rektorer gjennomfører skolevandring etter planen, alle lærere blir sett av rektor. Det gjennomføres oppstart- og oppsummeringssamtale. Nesten alle lærere setter pris på at rektor engasjerer seg i deres undervisning. Det er også viktig for elevene at rektor kommer inn i klassene, det gir et signal om at rektor også er opptatt av elevenes faglige og sosiale læring.

b. Forskning viser at god skoleledelse har betydning på elevenes resultater.

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

25

6. Etablering av en mottaks-/innføringsklasse på Dyrløkkeåsen skole for elever uten tilstrekkelige norskkunnskaper

a. Tiltaket ble startet høsten 2013, men gjelder få elever. Viktig at dette tiltaket er samlet på en skole.

b. Antas å ha effekt, men man trenger lengre tid for å evaluere resultatene.


En rektorgruppe som samarbeider godt og som er opptatt av elevenes læring

Kompetente lærere og mellomledere


Eventuelle nye strategier vil bli vurdert i forbindelse med HP 2016-2019.

O 2: Barn som trenger spesiell hjelp eller oppfølging blir fanget opp tidligst mulig og senest før barneskolealder

1. Øke kunnskap og kompetanse på hva som hemmer og fremmer utvikling av vansker a. Kvello-prosjektet i barnehagene har som mål å se de barna som trenger ekstra

hjelp og støtte, så tidlig som mulig. b. Korpset som er rundt i alle barnehagene, er kjennetegnet av forskjellige faglig

kompetanse. Dette gjør at observasjonene blir bredt faglig fundert og at barn dermed med økt sannsynlighet får tidligere hjelp.

2. Tiltak som iverksettes, settes tidlig inn og kjennetegnes av tverrfaglighet a. Kvello-prosjektet i barnehagene sikrer tverrfaglig observasjon og vurdering av

barns behov for tiltak. Dette har vært iverksatt i 2014 og sikrer både tverrfaglighet og tidlig innsats. Prioritert område i alle tjenestene i BUF. Har vært fulgt opp regelmessig av psykolog i familieteamet.

b. Et godt tverrfaglig samarbeid antas å ha effekt på å nå målet.

3. Tidlig innsats når foresatte utvikler psykiske vansker og rusproblematikk a. Det er utviklet en samarbeidsavtale mellom BUF og enhet for rus og psykisk

helsetjeneste med en tydelig ansvarsplassering. b. Effekten vil kunne bli evaluert når avtalen har vært i drift over en periode.

4. Bruk av familie og nettverk som metode i valg av tiltak

a. Familieråd og familierådets verdigrunnlag er i ferd med å implementeres i alle tjenester i enhet for Barn, unge og familier (BUF) og ved Seiersten ungdomsskole. Samarbeid mellom enhetsledere.

b. Internasjonal forskning viser at familieråd har større positiv effekt enn andre metoder.

5. Videreføre arbeidet med tidlig innsats i barnehagene (Kvello-modellen) a. Ny opplæring av pedagogiske ledere og mellomledere i barnehageenheten våren

2014 er gjennomført i alle kommunale barnehager. Det er 2 private barnehager som har valgt å ikke delta i Kvello observasjoner.

b. Forskning viser at Kvello-modellen har effekt for å identifisere behov tidlig.

6. Styrke relasjonene mellom hjem og barnehage a. Det er innført kontinuerlig forbedringsarbeid i forhold til relasjonskompetanse,

gjennomført kompetansehevingstiltak i forhold til alle ansatte. Ikke-kommunale barnehager har deltatt på gjennomføring i 2014.Det er utdannet 2 ICDP veiledere, disse sertifiseres videre til å kunne gjøre sertifisering av nye veiledere. ICDP – International Child Development Programmet er et foreldreveiledningsverktøy.

b. Effekten av ICDP er godt dokumentert.

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

26


International Child Development Programmet (ICDP) brukes også for personalet

I barnehagene gjennomføres i tillegg til Kvello korpsene rutinebesøk fra PPT en gang i året.


Ingen aktuelle, men vil bli vurdert.

O 3: Veksten i antall unge uføre er begrenset med 20 % fra 2010-nivå til 2020 I Frogn er det såpass få unge uføre at en minimal endring (for eksempel 1 person) gir store utslag. Rådmannen har i forbindelse med HP 2018-18 lagt inn resultater fra ungdomsundersøkelsen som nye indikatorer.

1. Utvikle samhandlingsarenaer a. Samarbeid mellom BUF og skole i utviklingen av tiltak (foreldreråd). Samarbeid

mellom enhetsleder, felles studietur, forankret i planverk. b. Foreldreråd på skolen har dokumentert effekt.

2. Utvikle tiltak som fremmer folkehelsen og forebygger sykdom og skjevutvikling

a. Dette arbeidet er i gang i BUF, først og fremst gjennom de allmenne tiltakene. Har tiltak – helsestasjon, skolehelsetjenesten som er rettet mot alle.

b. Antas å ha effekt.

3. Redusere risiko for utvikling av overvekt og fedme hos barn a. Skolehelsetjenesten jobber systematisk med dette. Lovpålagt og nedfelt i

virksomhetsplanen b. Antas å ha effekt.

4. Tidlig innsats i barnehagene og skolene

a. Kompetanseutvikling og tiltaksutvikling er i gang i barnehagene (Kvello). Dette arbeidet følges opp av skolene i gode overgangsrutiner fra barnehage til skole.

b. Dette har effekt.

5. Styrke barns psykososiale miljø i barnehagene og skolene a. Barnehagene arbeider aktivt med å styrke personalets relasjonskompetanse.

Skolene har ulike tiltak rettet mot elevenes psykososiale miljø. b. Dette er lovpålagt tiltak og antas å ha effekt.

6. Styrke samarbeidet mellom hjem og barnehage / skole

a. Eget prosjektet ved Heer – og Dyrløkkeåsen barnehage/skole b. Har gitt gode resultater som blant annet har kommet fram i tilsyn.


Ingen


Ingen O 4: Alle elever som starter videregående skole forutsettes å fullføre

1. Bidra til motivasjon for læring på barnas nivå i førskolealder a. Vi har en større satsing på kompetanseheving i barnehage og skole innenfor

didaktikk og pedagogikk. b. Antas å ha effekt. Denne ligger imidlertid forholdsvis langt fremme i tid.

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

27

2. Arbeid med førmatematisk forståelse og språkstimulering i barnehagene

a. Det arbeides med å skape gode språkmiljøer i barnehagene. Heer barnehage har et utvidet innhold i forhold til matematikk i førskolealder. Dette er også inkludert i overgang barnehage-skole prosjektet. Barnehagene bruker også språkplanen og den lokale matematikkplanen «Kuleramma»

b. Antas å ha effekt, det jobbes med å utvikle metoder for å måle om dette arbeidet har effekt.

3. Sikre at alle elevene som går ut av grunnskolen har grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning (NY GIV) og lese- og læringsstrategier som er nyttige for studiet på videregående

a. Det jobbes systematisk med de grunnleggende ferdighetene. Skolering og satsing på kompetanse fra NY GIV har gitt mange av kommunens lærere nyttig kompetanse innenfor dette område.

b. Det ser så langt ut til at dette har effekt.


Det har nå kommet bedre statistikk fra fylkeskommunen på andel elever fra de enkelte kommunene som fullfører videregående skole etter fem år. Denne viser et mer sammensatt bilde enn oversikten over de som har fullført på Frogn vgs.


For senere år vil det bli viktig å analysere hele bildet og samarbeide med fylkeskommunen om tiltak for gjennomføring.

O 5: Nulltoleranse mot mobbing

Målet om Null mobbing er ikke nådd. Resultatene for elevundersøkelsen gjør at hver enkelt skole må se på eksisterende tiltak og vurdere å tenke nytt. Digital mobbing er et økende fenomen, denne er skjult og skjer ofte utenom skoletid, men gir konsekvenser inn i skolehverdagen. Målet om null mobbing krever et tett samarbeid av alle aktører rundt elevene og ikke minst et godt hjem-skole samarbeid. Rådmannen vil intensivere dette på kommunenivå gjennom Kommunalt foreldreutvalg og på den enkelte skole. Ungdomsundersøkelsen viser imidlertid at også andelen elever som aldri opplever mobbing, har økt siden 2009. Frogn-skolenes plan for et godt skolemiljø «Ingen ut av rekka går» er under revidering. 1. Arbeide daglig med å fremme et trygt barnehage-, skole- og klassemiljø

a. Alle barnehager og skoler har barnas psykososiale miljø på dagsorden ukentlig i avdelingsmøter, personalmøter og i klassemøter. Både barnehage og skole har en plan for arbeidet. Skolens plan er under revidering og vil være klar til neste skoleår.

b. Antas å ha en positiv effekt for læringsmiljøet.

2. Økt innsats på samarbeidet mellom hjem og barnehage / skole a. Samarbeidsavtaler følges opp. Etablert et kommunalt FAU for grunnskolen. b. Antas å ha effekt.

3. Styrke barns sosiale kompetanse og dannelse fra førskolealder

a. Hovedfokus i barnehagene er relasjonskompetanse og tilrettelegging av gode læringsmiljøer for barn.

b. Har dokumentert effekt.

4. Sikre trygge skolemiljøer gjennom samarbeidet i skolemiljøutvalgene

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

28

a. Skolemiljøutvalgene har møter 3-5 ganger pr år på alle skoler. Forumet er viktig for at elevenes stemme skal høres sammen med både foreldre og ansatte i saker som er viktig for skolens utvikling.

b. Har effekt.

5. Økt innsats for å forebygge og hindre digital mobbing i samarbeid med alle parter a. Skolene samarbeider med foreldre, og dette er helt nødvendig for å lykkes. Digital

mobbing foregår ofte på fritiden, men får innvirkning på skolens elevmiljø b. Har effekt, men krever utvikling av ytterligere tiltak.


Aktive og engasjerte foreldre

Politiske enighet om nulltoleranse mot mobbing


Nye strategier som følger av den reviderte planen «Ingen ut av rekka går» vil bli vurdert innarbeidet i HP fra 2016.

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

29

5.2 Helse og omsorg

Overordnet mål fra kommuneplanen:

Frogn kommune tilbyr helse og omsorgstjenester på beste effektive omsorgsnivå (BEON) Helse, omsorg og velferd(HOV) iverksatte ny organisering av sine tjenester fra 1.1.14 Målet for dette arbeidet er at organisasjonen i større grad skal fremme helhetlige bruker - og pasientforløp, effektiv oppgaveløsning og samhandling. Enhetene som forvalter tjenester på området gjør en målrettet innsatts, for å tilrettelegge for brukerstyring, og sikre effektive tjenester. Brukerundersøkelser på flere av enhetene viser at brukerne i stor grad er fornøyd med tjenestene de mottar. Flere av tjenestene hadde store økonomiske utfordringer ved inngangen til 2014, men målrettet arbeid med tjenestenivå og tjenestetilbud har gitt et økonomisk overskudd. Det er etablert en fast felles arena for samarbeid mellom enhetslederne på feltet, dette for å få en helhetlig oversikt og kunne bruke ressursene på en mest mulig effektiv og hensiktsmessig måte. Fokuset i pasientbehandling er tidlig innsatts på alle nivåer, eksempel på dette er hjemme - rehabilitering, frisklivssentral, lavterskeltilbud inne rus og psykiskhelse tjenester, hvor innsatsen i samhandlingen rettes mot ressurser og mestring for den enkelte. Rehabiliteringsinnsatsen i brukers eget hjem er økt. Ønske om palliativ omsorg i eget hjem er økende og kvalitetshevende tiltak er iverksatt for å møte behovet. Det er utarbeidet en folkhelserapport i 2014 som gir oss nødvendig oversikt over helsetilstanden i Frogn og positive og negative faktorer som kan innvirke på denne. Utfordringer i helsetilstanden i Frogn er viktig i den videre vurderingen av kompetanse- og ressursbehov samt planlegging av virksomme tiltak. I Frogn finner vi…

• at kreft er den vanligste dødsårsaken for tidlig død både blant kvinner og men, men Frogn ligger litt lavere enn snittet for landet. Frogn har ca 100 nye krefttilfeller pr. år (kreftregisteret)

• at overvekt og fedme er et generelt problem, men at vi har utfordringer knyttet til både over- og undervekt blant barn og unge i Frogn

• høyere andel med muskel- og skjelettlidelser enn både Akershus og landet som helhet

• høyere andel med hjerte- karsykdom enn både Akershus og landet som helhet • Andelen brukere av legemidler mot KOLS og astma (45-74 år) er høyere i Frogn

sammenlignet med både Akershus og landet som helhet. • og høyt legemiddelbruk

Arbeidsledigheten i Frogn har gått ned, og er med dette lavest i Akershus. Det gis også arbeid- eller aktivitetstilbud til alle personer med psykisk utviklingshemming enten på tilrettelagt bedrift eller i vanlige bedrift. Det er bosatt 19 flyktninger av måltallet på 20 i løpet av 2014 og det gjennomføres introduksjonsprogram for flere flyktninger enn tidligere. Det ble etablert fritt brukervalg innen brukerstyrt personlig assistanse i høst og innen praktisk bistand (hjemmehjelp) fra januar 2015. Det gir brukeren rett til å velge mellom kommunal eller privat aktører med gitt konsesjon.

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

30



Kommuneplan 2012 – 2024


H 1 H 1.1 Gerica

Frogn kommune tilbyr helse- og omsorgstjenester på beste effektive omsorgsnivå (BEON).

Andel brukere med tilbud på for høyt nivå

Søknadskontorets tildeling vs vurdering av tjenestene

3 % 2 % 3 %

H 1.2

Andel brukere med tilbud på for lavt nivå

1,1 % 0,5 % 2 %

H 2 H 2.1 NAV

Innbyggernes sykefravær knyttet til muskel- og skjelettlidelser er redusert med 20 % fra 2010 nivå til 2020

Sykefravær knyttet til muskel- og skjelettlidelser

Av totalt sykefravær

37 % 30 % 35 %

H 2.2 Folkehelseprofil

Innbyggere med muskel og skjelettlidelser

Av alle innbyggere 27 % 22 % 25 %

H 3 H 3.1 NAV

Innbyggernes sykefravær knyttet til psykiske plager er redusert med 50 % fra 2010 nivå til 2020

Sykefravær knyttet til psykiske plager

Av totalt sykefravær

21 % 11 % 20 %

H 3.2 Folkehelseprofil

Innbyggere med psykiske plager

Av alle innbyggere 14 % 7 % 13 %

H 4 H 4.1

Score 1-6 6 er best

Ikke tilgj. 6 5

Frogn kommune tilrettelegger for at alle gis muligheter til å delta på sosiale, idrettslige eller kulturelle arenaer

God kommunikasjon mellom barnehage, helsestasjon og NAV om behov og tilbud

H 5 H 5.1 Adm. teller selv

3 4 3 Innovasjon i helse og omsorg

Antall nye innovative prosjekter/aktiviteter

5.2.2 Status for måloppnåelse De ulike strategiene fra vedtatt Handlingsprogram er under listet opp og kommentert. Punktet a) besvarer i hvilken grad strategien er gjennomført, mens punktet b) forklarer i hvilken grad strategien har bidratt til å nå målet.

H 1: Frogn kommune tilbyr helse og omsorgstjenester på beste effektive omsorgsnivå

1. Det satses på hverdagsrehabilitering og friskliv, med økt vekt på tidlig intervensjon, samarbeid og samhandling i pasient-/brukerbehandlingen

a. Frisklivskoordinator har etablert frisklivstilbud i 2014 og har tett samarbeid og samhandling med kommunale, private og frivillige aktører, for å sikre varig livsstilsendring til innbyggere som har, eller er i faresonen for å utvikle livsstilssykdommer. 70 deltakere er henvist til sentralen, først og fremst fra fastlegene. Det er et økt tilbud om gruppebehandling i tillegg til individuelle behandlingstilbud.

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

31

Det er arbeides med å omprioritere ressurser til hverdagsrehabilitering med mål om at bruker i størst mulig grad mestrer dagliglivets aktiviteter. Det er iverksatt bedre systematikk i kartlegging og oppfølging av pasienter fra sykehuset til korttidsavdelingen og hjemmesykepleien. Implementert plassadministrasjon, et IKT-verktøy for en bedre administrasjon av belegg og ledig plasser

b. Antas å ha stor effekt for å nå målet.


Økt satsing på lavterskeltilbud som for eks. «Golf grønn glede».

Samarbeid med Ahus i en kursrekke «Å ta seg frem i livet»

Innføring av ulike systemer for pasient og brukerbehandling som for eks. KOR (klient og resultatstyrt praksis) og system for helhetlig pasientforløp (HPH)

Innføring av vakttelefon på dagtid for psykisk helse og rustjenesten.

Flere samarbeidsarenaer og bedre samhandlingskultur internt i kommunen og med fastlegene. Dette er et av målene i innføring av helhetlige, koordinerte pasientforløp (HPH)


Det er vedtatt nye og endrede strategier i HP 2015-2018

Økt kapasitet i rustjenesten gjennom prosjektmidler fra fylkesmannen.

Økning i etterspørsel på lavterskeltilbud styrkes ved økt innsats på gruppetilbud.

Etablere botilbud tilrettelagt for bruker med spesielle behov.

H 2: Innbyggernes sykefravær knyttet til muskel- og skjelettlidelser er redusert med 20 % fra 2010 nivå til 2020

I Frogn har 27 % (tall fra 2011 – 2013 brukere av fastleger og legevakt) av innbyggerne meldt om muskel- og skjelett plager. Det er ikke gitt ut nyere tall og vi kjenner derfor ikke utviklingen videre enda. Sykdommer og plager knyttet til muskel og skjelettsystemet ser ut til å være mer utbredt i Frogn enn i landet som helhet. Det er iverksatt tiltak knyttet til disse helseutfordringene, frisklivssentraler nå i drift og tilbyr blant annet kurs med fokus på livsstilsendringer, for bedre helse. Et annet viktig tiltak er hjemme- rehabilitering og innsatsteam, som tilbyr brukere med rehabiliterings- potensiale målrettet bistand for en kortere avgrenset periode. Helhetlige pasientforløp både på system og individnivå er under utvikling. Det er fokus på samhandling både internt i kommunen og med samarbeidspartnere innen privat og frivillig sektor,dette for å sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges på riktig nivå ut fra brukers behov.

1. Det utvikles gode pasient/brukerforløp som er styrende for innsats. Innsats med utgangspunkt i brukerens behov - på tvers av enheter, avdelinger og profesjoner. a. Det er utviklet kartleggings- og oppfølgingsverktøy hvor medisinsk tilstand,

funksjonsevne, boligforhold, ressurser/ nettverk kartlegges med fokus på pasientens mål og innsatsen. Kartleggingsverktøyet er i bruk ved flere enheter.

b) Antas å ha effekt med styrt innsats

2. Det utvikles samhandlingsarenaer som sikrer gode pasientforløp, koordinerte tjenester,

læring og erfaringsutveksling. Samhandlingsarenaene går på tvers av private, offentlige og frivillige aktører. a. Det er etablert samarbeid og samhandling på tvers av enheter og forvaltningsnivå.

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

32

Det er etablert samarbeid mellom Frisklivs- Demens- og kreftkoordinator og private, offentlige og frivillige aktører. Det er etablert et nettverk for arbeidet innen palliasjon (PIF), og fagdager for alle som jobber med palliasjon. Det er videreutviklet samarbeidsarenaer knyttet til felles brukere og fagutvikling, NAV og Psykisk helse- og rustjenester Det er etablert samarbeid mellom sykehjem, rehabilitering, søknadskontor og hjemmebaserte tjenester om utskrivningsklare pasienter som sikrer bruker tidlig og målrettet innsats, planlegging av hjemreise og tilrettelegging av bolig og nødvendige tjenester.

b. Antas å ha stor effekt på måloppnåelse fordi økt fokus på brukernes behov, egne mål og ressurser er avgjørende.

3. Økt pasient-/brukerorientering og medvirkning som fremmer god samhandling. a. Bruk av kartleggingsverktøy for å identifisere brukerens mål og mestringsstrategier og

som måler brukernes opplevelse av mestring. b. Undersøkelser og forskning viser at dette har effekt.

4. Dreie retning fra innsats rettet mot alle til prioritering av risikogrupper.

a. Praksis er under endring for å sikre nødvendig helsehjelp, sosiale tjenester og tidlig

innsats for å understøtte brukers egne ressurser og nettverk med mål om å mestre hverdagen best mulig.

b. Viktig for å understøtte BEON


Kvalitetssikret endringsprosesser gjennom tett samarbeid på tvers av enheter og utvikling av skriftlige rutiner og prosedyrer på systemnivå.

Systematisk kontroll og gjennomgang av tjenesteutviklingen og arbeid med forbedringer for å sikre best effektive omsorgsnivå.

Det er jobbet med Frogn kommunes verdier slik at de er være styrende for profesjonell tjenesteutøvelse i møte med brukerne og i samhandling på tvers av profesjoner.

Ulike tilsyn som forbedringsarbeid


Det er vedtatt nye strategier i HP 2015-2018

H 3: Innbyggernes sykefravær knyttet til psykiske lidelser er redusert med 50 % fra 2010 nivå til 2020

Andelen personer med psykiske symptomer og lidelser er høyere i Frogn enn i landet for øvrig, tallet er 14 % i Frogn vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Dette er en nedgang på 0,2 %. Psykisk helse og rus tjenesten er et lavterskeltilbud som ble etablert som samlet tjeneste i mars 2014. Her kan brukeren selv ta kontakt med hjelpetjenesten for en avklarende samtale. Det er innført en vakttelefon som er bemannet på dag tid på ukedagene. Det er fortsatt fokus på verktøyet «klientorientert praksis», målet med dette verktøyet er å redusere «drop out» fra samtaleterapi. Det er gjennomført 2 kurs i depresjonsmestring, samt 1 kurs i mestring av belastninger. Ett annet viktig element i å forebygge psykisk uhelse er meningsfull aktivitet og arbeid på dagtid, her gir nav og ressurssenteret et viktig bidrag. Et nytt prosjekt er initiert, ved at statlige prosjektmidler er øremerket til kvalitets- og kapasitetsøkning innenfor rustjenester. I tillegg til dette utøver øvrige tjenester, eks.vis NAV og hjemmetjenester ivaretagelse av grunnleggende behov og oppfølging. Samlet sett vil både H2 og H3 profilerer på folkehelsearbeidet som er startet opp.

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

33

1) Samarbeide med fastleger og arbeidsgivere slik at mennesker med funksjonsnedsettelser kan arbeide helt eller delvis. a. Det er fastsatt 2 møter i året med alle fastleger, NAV og helse og omsorgstjenestene

Det er etablert samarbeidsmøter mellom den enkelte fastlege og hjemmesykepleien for å styrke samhandlingen om felles pasienter

b. Samarbeid bidrar til at flere gis økt arbeidsmulighet.

2) Sikre tidlig intervensjon og godt samarbeid med enhet barn, unge og familier. a. Videreført tiltak i Rush-planen gjennom samarbeid mellom BUF og Enhet for psykisk

helse og rustjenester i forebyggende rusarbeid b. Viktig for måloppnåelse.

3) Benytte arbeidsmarkedsbedrifter og utvikle arbeidstreningsmuligheter for personer med

psykiske lidelser. a. Frogn fyller etablerte plasser på Drøbak vaskeri

Arbeidstreningsgruppen i KVP har hatt mange oppdrag for Frogn kommune. Det er etablert et fast samarbeid mellom Eiendomsavdelingen/MIK og NAV om gir avlastning for de ordinære vaktmestertjenestene.

b. Gir kvalitet og har effekt.


Personer med psykiske lidelser med omsorgsansvar er en prioritert gruppe til tjenester fra psykisk helsetjeneste.

Lavterskeltilbud og forebyggende arbeid på alle nivåer.


Øke kapasiteten ved ressurssenteret for psykisk helse.

Etablere individuell jobbstøtte (IPS)

H 4: Frogn kommune tilrettelegger for at alle gis muligheter til å delta på sosiale, idrettslige eller kulturelle arenaer

1) Utvikle samhandlingsarenaer mellom kommunale enheter og frivillige organisasjoner a. Frogn frivilligsentral og kommunens tjenesteytere har et mangfold av tiltak som

fremmer nettverksbygging, meningsfull aktivitet, helse med mer. Frogn Seniorsenteret har etablerte tilbud som i hovedsak drives av frivillige og som når cirka 700 av våre pensjonister (se årsmeldingen). NAV Frogn er innmeldt i Frogn næringsråd, for å sikre god kontakt med lokale arbeidsgivere

b. Har stor effekt og gir økt livskvalitet for den enkelte.

2) Motivere pasienter og brukere til aktivt å delta på etablerte arenaer a. Gjennomføres på ulike arenaer der kommunen yter tjenester b. Har effekt.

3) NAV-kontoret har særskilt ansvar for å bistå fattige familier, slik at disse også får mulighet

til deltakelse a. Ved tildeling av økonomisk sosialhjelp har det vært fokus på barnefamiliers

livssituasjon, og deres muligheter til å delta på aktiviteter. Flyktningetjenesten arbeider mer oppsøkende for å sikre barn og unges interesser.

b. Har effekt.


_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

34

Samarbeid mellom kommunale, private og frivillige aktører som for eksempel gudstjeneste i sykehjem, mellom DFI og friskliv.


Nye strategier i vedtatt HP 2015-2018

H 5: Innovasjon i helse og omsorg

1) Implementere ny velferdsteknologi a. Ikke utført konkrete tiltak, men planlegges i nytt helsebygg.

Det avventes fortsatt felles innkjøpsprosjekt i Follo på trygghetsalarmer, knyttet til ny EU-standard. I den sammenheng er det aktuelt å se på flere teknologiske hjelpemidler.

b. Antas å ha stor effekt og er et nasjonalt satsingsområde.

2) Utbygging av tilrettelagte boliger og institusjonsplasser må ses i et helhetlig perspektiv a. Flere boligprosjekter er under planlegging, jamfør vedtatte investeringer og

boligmeldingen. b. Vil ha effekt

3) Involvere brukere og deres organisasjoner i utviklingen av tjenestetilbudene

a. Det er etablert brukerråd i prosjektet nytt helsebygg Pårørende er deltakere i prosjektet Belsjø Terrasse NAV Frogn har jevnlige møter med sitt brukerråd PLO og NAV gjennomførte brukerundersøkelse, PLO har også gjennomført pårørendeundersøkelse. Mental Helse er aktivt med i driften og videreutviklingen av ressurssenteret for psykisk helse.

b. Har effekt.

4) Dreie retning mot mestring og hverdagsrehabilitering a. Det er blitt gjennomført kurs i KIB og KID. Hverdagsrehabilitering er under utvidelse

Flere har fått tilbud om gjennomføring av kurs for å styrke egenmestring av sin livssituasjon. Prinsippene i helhetlige koordinerte pasientforløp og hverdagsrehabilitering er dreining av en hel arbeidskultur, som handler om å rehabilitere ved hjelp av pasienten/brukerens ressurser på en støttende måte fremfor å «gjøre for» pasientene.

b. Har effekt fordi dette styrker den enkeltes motivasjon til å bidra i egen rehabiliteringsprosess.


Psykisk helse og rustjenester har søkt og fått prosjektmidler til oppstart av rusprosjekt i samarbeid med NAV.

Familieråd som metode er tatt i bruk.


Vedtatte strategier i HP 2015-2018

Etablere tilgang til eksisterende nettbaserte selvhjelpskurs.

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

35

5.3 Kirke, kultur-, idretts-, og friluftsliv

Overordnet mål fra kommuneplanen Frogn kommune legger til rette for allsidige kulturelle og fysiske aktiviteter som tilfredsstiller behov til alle målgrupper i tråd med demografisk utvikling, og i et folkehelseperspektiv. Frogn kommune har et blomstrende kulturliv og rikholdige kulturtilbud for mange av kommunens innbyggere. Når det gjelder de konkrete målingene, så ser det ut som om de ønskede besøkstallene ikke blir nådd i år. Besøkstallene kan erfaringsmessig svinge fra år til år uten at det har den direkte sammenheng med kvaliteten på tilbudene. Kulturskolen ligger litt lavere enn forventingene når det gjelder andel elever. Det fremkommer av brukerundersøkelsen at det nye prisnivået kan ha bidratt til dette.





K 1

Frogn kommune har trygge sosiale og kulturelle arenaer, og samarbeider godt med frivillige lag og foreninger

K 1.1

Brukertilfredshet Kulturskole K 1.1.2

Antall elever K 1.2

Besøkstall kino K 1.3

Besøkstall bibliotek K 1.4

Besøkstall klubb

K 1.1

Brukerunder-søkelser Cellus data K 1.2

Billettsalg K 1.3

Antall utlån per innbygger K 1.4

Telling (KOSTRA)

K 1.1

96 %

18 % av grunnskole-elevene

18083

4,1

5.990 (følger skoleåret)

K 1.1

100 %

25 %

23 000

4,7

8 000

K 1.1

80 %

20 %

20 000

4,5

7 000

K 2

Frogn kommune skal til enhver tid ha arenaer for idrett som utnyttes maksimalt og som motiverer til bredde i aktivitet og deltakelse

K 2.1

Netto driftsutgifter til idrett per innbygger

K 2.1

KOSTRA

K 2.1

16,9 %

K 2.1

17 %

K 2.1

16,9 %

K 3

Viktige områder for friluftsliv og opplevelse av natur- og kulturlandskap er sikret og gjort tilgjengelige

K 3.1

Lek- og rekreasjonsareal per 1000 innbygger

K 3.1

KOSTRA

K 3.1

41 dekar

K 3.1

50 dekar

K 3.1

41 dekar

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

36


De ulike strategiene fra vedtatt Handlingsprogram er under listet opp og kommentert. Punktet a) besvarer i hvilken grad strategien er gjennomført, mens punktet b) forklarer i hvilken grad strategien har bidratt til å nå målet.

K1: Frogn kommune har trygge sosiale og kulturelle arenaer, og samarbeider godt med frivillige lag og foreninger

1) Kulturskolen

a. Ligger under forventet målsetning, men likevel godt over landsgjennomsnittet på 15 %.

b. En svak nedgang i antall elever kan skyldes økning på egenbetaling, og at det er færre barn i grunnskolen enn tidligere. Det betyr likevel at vi prosentvis holder stand. Ventelistene er halvert i løpet av det siste året. Igangsetting av Follo-piloten og hele tiden høyt nivå på undervisningen kan bidra til å øke elevtallet.

2) Kinoen a. Besøkstallet sank i 2014 i forhold til 2013. Dette er også status for

landsgjennomsnittet. b. Færre toppfilmer antas å være årsaken for Drøbak kinos vedkommende.

Kinoforestillinger på dagtid, tilbud til eldre og bruk av huset til foredrag og overføring av operaforestillinger er virkemidler som kan gi økt besøkstall.

3) Biblioteket a. Ny teknologi har gitt biblioteket10 timer lenger åpningstid i hverdagene. Jevnt

besøk de siste årene av barn og voksne, men klar nedgang av ungdom mellom 14 og 19 år. Under ønsket besøkstall.

b. Vanskelig å treffe unge mennesker. En utfordring over hele landet. 4) Klubber

a. Ungdomsklubbene har store utfordringer som følge av endret livsmønster. b. Bruk av sosiale medier holder ungdommene i større grad hjemme.

Underhuset er likevel Follos best besøkte klubb, men ambisjonsnivået bør vurderes justert. Nye ideer, nye aktiviteter og nye brukergrupper har allerede gitt resultater. Det jobbes videre med innholdet i klubbene i samarbeid med ungdommene selv.

5) Kirke (ingen styringsindikatorer) a. Flere konserter og andre kulturtilbud i kirkene. b. Godt samarbeid mellom kirke og kommunen sikrer et godt tilbud.


Frogn kommune samarbeider med en rekke lag- og foreninger når det gjelder avvikling av kulturarrangementer.

Tilstedeværelse av Røde kors ved store arrangementer.

Badebyvaktene i sentrum gjennom sommerferien


Planlagt å utvide åpningstiden på biblioteket ytterligere med søndagsåpent, med

samme bemanning som i dag.

Økt samarbeidet mellom kommunen og andre kulturaktører antas å ha en positiv effekt for deltakelsen og nedslagsfeltet for tilbudene. Rådmannen vil fremover vurdere om ambisjonene om besøkstallene på de ulike arenaene er mulige å oppnå.

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

37

K2: Frogn kommune skal til enhver tid ha arenaer for idrett som utnyttes maksimalt og som motiverer til bredde i aktivitet og deltakelse

1) Frogn kommune legger til rette for aktiviteter innen kultur og friluftsliv som bidrar til økt trivsel, bomiljø og folkehelse

a. Startet bygging av ny idrettshall på Seiersten som åpner for nye arrangementer.

b. Tilbudene bidrar til gode opplevelser, tilhørighet og etablering av sosiale nettverk. Frogn kommune tar hensyn til den demografiske utvikling ved valg av aktiviteter og tilbud


Godt samarbeid mellom kommunen og idretten.


Ny idrettspark på Seiersten vil bidra til økt aktivitet innen en rekke idrettsgrener for både unge og eldre. Anlegget vil også i stor grad bli benyttet som lekeareal og tumleplass for så vel skoleklassser som uorganisert aktivitet for barn og unge generelt.

Nye arenaer (flerbrukshus/idrettspark) skal utvikles for alle typer brukere.

K3: Viktige områder for friluftsliv og opplevelse av natur- og kulturlandskap er sikret og gjort tilgjengelige

1) Det arbeides med ny kystkultursti (Jacobinestien) med start på Gjestehavna og langs strendene i Drøbak til Vindfangerbukta, derfra over til bl.a. Håøya. Dette er et samarbeid med Oslofjordens friluftsråd.

a. Påbegynt i 2014, ferdigstilles i 2015. b. Bidrar til at flere brukergrupper får mulighet til å ferdes langs Frogn kommunes

kystlandskap. Aktuelle nye strategier eller annen vektlegging av vedtatte strategier for 2015 og senere år

Ny skjøtselsplan for Badeparken kan gi nye muligheter for utvidet bruk. Som for eksempel flere konserter og arrangementer.

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

38

6. Medarbeidere Kommunens drift de senere årene er endret. Vi får nye oppgaver og har en befolkning i endring. Dette krever en annen måte å tenke og jobbe på for oss som organisasjon. Vår viktigste ressurs og de som leverer gode tjenester til innbyggerne hver dag er de ansatte i Frogn kommune. Muligheten til å videreutvikles og vokse i egen arbeidssituasjon kan være avgjørende både for rekruttering og for å beholde kompetente medarbeidere samt for å sikre at faglig kvalitet opprettholdes. Frogn kommune er en lærende organisasjon som stimulerer til faglig og personlig utvikling. I 2014 har vi rekruttert den kompetansen det har vært behov for. I tillegg har vi satset vider på kompetansebygging i organisasjonen. God og tydelig ledelse med felles lederplattform er avgjørende for å skape og utvikle attraktive arbeidsplasser. Det har derfor vært gjennomført lederutvikling gjennom flere år for å sikre at alle ledere i Frogn har et felles ståsted. I 2014 var det enhetslederne som gjennomførte lederutviklingsprogrammet. Det er utarbeidet en verdiplakat med utgangspunkt i våre felles verdier. Plakaten er forankret i organisasjonen. Det ble arrangert et omdømmeseminar for alle ansatte i 2014. Frogn kommune har vedtatte etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte. Disse skal revideres i 2015. I Frogn kommune er arbeidsnærvær et viktig satsingsområde. Målet er å skape en attraktiv, inkluderende og helsefremmende arbeidsplass. Vi prøver å skape gode relasjoner og legge til rette for at ansatte skal kunne opprettholde en sunn balanse mellom arbeid og privatliv. Vi har fortsatt ikke nådd målet om 95 prosent nærvær.

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

39





A 1 A 1.1 Medarbeider-undersøkelse Kompetanse. Skala 1-6 (6 best)

4,5 5,2 5,0

Frogn kommune er en nyutviklende og lærende organisasjon

A 2 A 2.1

a) Rekrutterings-system b) Månedsrapp c) Månedsrapp

a) under 5 % b) 3,5 c) 5,9

a) 10 % b) 0 c) 5

a) 15 % b) 0 c) 5

Frogn kommune rekrutterer og beholder medarbeidere som det til enhver tid er behov for

a)Turnover SAM, TDF, PLO, Hj. Baserte, barnehage, psykisk helse og rus b)Ubesatte stillinger over 6 mnd. – Alle c) Ca.antall på disp. –Alle

A 3 A 3.1

a) 4,7 b) 4,0

a) 5,1 b) 4,6

a) 4,7 b) 4,1

Ledere i Frogn har en felles lederplatt-form basert på komm. verdier og lederprinsipper

Medarbeidernes oppfatning a) Nærmeste leder b) Overordnet ledelse

Bedre kommune Med-arbeider- undersøkelse

A 3.2 Skala 1-6 (6 best)

A 4 Frogn kommune har et nærvær på 95 %

A 4.1 Nærvær

NAV(legemeldt)

92,3 %

95 %

93 %

6.1.2 Kommentarer til indikatorene

A1 Frogn kommune scorer som landsgjennomsnittet, men ligger under ønsket resultat. Følgende kompetansehevende tiltak er gjennomført i 2014:

Fra oppvekstenhetene har skolene fortsatt med videreutdanning innen fagene matematikk, lesing og spesialundervisning og skoleledelse. Dette innebærer at 48 lærere har fått videreutdanning de siste årene. I tillegg til har 4 ansatte gjennomført barne- og ungdomsarbeiderfaget innen kultur og oppvekst. Enhet for barn, unge og familier har 7 ansatte tatt videreutdanning i veiledning, vold i nære relasjoner samt tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid barn og unge.

Barnehagene har styrket lederkompetansen innen myndighetsutøvelse(masternivå) og nasjonal lederutdanning for styrere i barnehage, videreutdanning i ICDP (International Child Development Program) og 21 assistenter har deltatt på et utdanningsløp i regi av Frogn kommune.

Helse, omsorg og velferd har styrket lederkompetanse med verdibasert ledelse(mastergrad), videreutdanning i veiledning og ledelse. Det er også gjennomført videreutdanning innen palliativ sykepleie, organisasjonspsykologi, psykisk helse og rus, karriereveiledning og rehabilitering samt generell kompetanseheving i form av høgskoleutdanning. 36 ansatte gjennomfører demensomsorgens ABC, 3 tar helsefagarbeider, 22 vikarer deltok i internt opplæringsprogram «Dette må jeg kunne» (utarbeidet av Aldring & Helse og 8 ansatte har tatt KOR kurs (klient og resultatstyrt praksis).

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

40

Frognakademiet opprettet i 2014. Dette er en times internopplæring en gang i måneden åpen for alle ansatte. De ansatte selv underviser / foredrar om prosjekter, legger fram oppgaver og analyserer ulike arbeidsoppgaver.

A2 Vi har gjennom månedsrapporten målt turnover i utvalgte enheter i tillegg til

ubesatte stillinger og ansatte på dispensasjon.

Samfunnsutvikling: 5 ansatte sa opp i 2014. Enheten har imidlertid klart å rekruttere de fagpersonene det har vært behov for, men en såpass stor turnover i en liten enhet påvirker miljøet. Dette er noe ny enhetsleder har tatt tak i for å skape størst mulig stabilitet.

Økonomienheten: 4 personer sa opp i 2014 hvorav 2 av disse var ansatt på lønn. Fagpersoner er på plass men arbeidsbelastningen var en periode svært stor.

Barnehagene: Manglet 5,9 årsverk. Det er gitt dispensasjon fra krav om utdanning. Årsakene er 2 pedagoger som har gått av med alderspensjon. I tillegg har gjenåpning av Elleflaten ført til et økt behov for pedagoger. 2,6 årsverk barnehagelærere gått over fra å arbeide i barnehage til å arbeide som støttepedagoger i spesialpedagogisk team for å styrke det spesialpedagogiske tilbud i både kommunale og ikke kommunale barnehager.

Stor turnover i PPT der det kom 3 nye medarbeidere i 2014.

Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk har rekruttert 2 ingeniører innen vann og avløp. Dette er stillinger som tradisjonelt har vært vanskelig å få rekruttert til og hvor vi er i konkurranse med våre nabokommuner.

Nye ledere: Kommunalsjef for helse, omsorg og velferd samt 4 nye enhetsledere innen miljø, idrett og kommunalteknikk, enhet for samfunnsutvikling og enhet for omsorg, tilrettelegging og opplæring.

A3 Frogn kommune har satset på lederutvikling gjennom flere år for å sikre felles lederplattform.

Nærmeste ledere vurderes til 4,7(godt nok), mens overordnet ledelse vurderes til 4,0(godt nok).

Lederutvikling: Enhetslederne og rådmannsgruppen i 2014.

A4 Sykefravær

Falt noe i 2013 og er stabilt i 2014. Sykefraværet måles både i økonomisystemet Agresso og gjennom NAV. Fraværet i Agresso er den eneste korttidsfraværskilden vi har og det mest presise samlede fraværet er kombinasjonen langtidsfravær fra NAV kombinert med korttidsfravær fra Agresso. Det samlede fraværstallet var på 9,2 i 2013(ned fra 10,4 i 2012). I 2014 er det samlede fraværet 9,3 %.

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

41


De ulike strategiene fra vedtatt Handlingsprogram er under listet opp og kommentert. Punktet a) besvarer i hvilken grad strategien er gjennomført, mens punktet b) forklarer i hvilken grad strategien har bidratt til å nå målet. A 1 Frogn kommune er en ny-utviklende og lærende organisasjon

Frogn kommune har en strategisk kompetanseplan, både overordnet og på enhetsnivå, hvor kompetansebehov er synliggjort

a. Strategien er gjennomført for noen enheter, men ikke på overordnet nivå. b. Strategien vurderes å ha liten effekt på å nå målet på kort sikt

Frogn kommune har en kultur for kunnskapsbasert læring og utvikling a. Det gjennomføres kompetansehevende tiltak i alle enheter både lokalt og

eksternt, både internopplæring og formaliserte kurs/skolering. Timesorientering er skreddsydd opplæring for ledere. I tillegg ble Frognakademiet opprettet i 2014. Dette er en times internopplæring en gang i måneden åpen for alle ansatte. De ansatte selv underviser / foredrar om prosjekter, legger fram oppgaver og analyserer ulike arbeidsoppgaver.

b. Antas å ha stor effekt

Frogn kommune bruker kvalitets- og avvikssystemet for å oppnå ønsket kvaliteten på tjenestene

a. Cirka halvparten av enhetene bruker systemet b. Antas å ha stor effekt

A 2 Frogn kommune rekrutterer og beholder medarbeidere som det til enhver tid er

behov for

Frogn kommune er en attraktiv arbeidsgiver som tiltrekker seg og beholder arbeidstakere

a. Kommunen har rekruttert de arbeidstakerne det har vært behov for. Det er imidlertid noe høyere turnover enn ønsket i enkelte enheter.


Frogn kommune har høy etisk standard og en organisasjonskultur basert på felles holdninger og verdier

a. Det er utarbeidet en verdiplakat med utgangspunkt i våre felles verdier. Plakaten er forankret i organisasjonen. Kommunen gjennomførte et internt omdømmeprosjekt i 2013. Som en oppfølging av dette ble det arrangert et omdømmeseminar for alle ansatte i 2014. Frogn kommune har vedtatte etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte. Disse skal revideres i 2015.


Frogn kommune stimulerer seniorer til å stå lenger i arbeid a. Det er utviklet seniorpolitiske tiltak, antall uttak AFP er lavere enn i 2013 og

lavere enn snittet for sammenliknbare kommuner. I løpet av 2014 tok 21 personer ut AFP. Dette er en nedgang fra 2013 da 34 personer tok ut AFP.

b. Har effekt fordi vi beholder verdifull kompetanse.

Frogn kommune gjenspeiler det mangfoldet som til enhver tid finnes i samfunnet a. Ja, i stor grad, blant annet 4 ulike nasjoner representert i ledergruppen. b. Antas å ha effekt.

A 3 Ledere i Frogn har en felles lederplattform basert på kommunens verdier og lederprinsipper

Frogn kommune har et verdigrunnlag for å skape en felles identitet og kulturforståelse og bidrar til å utvikle organisasjonskulturen

a. Det er utarbeidet en verdiplakat med utgangspunkt i våre felles verdier. Plakaten er forankret i organisasjonen. Det gjennomføres

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

42

lederutviklingsprogram for alle ledernivåer for å sikre verdier, felles identitet og kulturforståelse.

b. Antas å ha stor effekt.

Ledere i Frogn utfordrer og stiller krav, er tydelige, gir tillit og delegerer slik at vi sammen når kommunens mål

a. Det er ikke gjennomført tiltak på systemnivå, men rådmannens vurdering er at ledere i Frogn gjør dette i sitt daglige lederskap.

b. Antas å ha stor effekt.

Ledere i Frogn har kompetanse til å gjennomføre omstillingsprosesser for å møte framtidige behov

a. Det gjennomføres lederutviklingsprogram for alle ledernivåer der endringsledelse er et viktig område.

b. Antas å ha stor effekt. A 4 Frogn kommune har et nærvær på 95 prosent

Frogn kommune satser på helsefremmende faktorer på arbeidsplassen a. Det gjennomføres flere tiltak både på systemnivå og lokalt på

arbeidsplassene. b. Antas å ha liten effekt.

Frogn kommune har et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø a. Medarbeiderundersøkelsen viser at Frogn kommune har et godt arbeidsmiljø b. Ja, har stor effekt.

Ledere på alle nivåer driver systematisk HMS-arbeid for å oppnå høyt nærvær a. Gjennomføres i varierende grad, men fokus på fraværsoppfølging er høyt. b. Ja, har middels effekt.

5,00%

6,00%

7,00%

8,00%

9,00%

10,00%

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Historisk sykefravær

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

43

7. Kommunikasjon og interne systemer

Kommunikasjon og interne systemer inngår ikke med målsettinger i vedtatt kommuneplan og det er i 2014 ikke utarbeidet styringsindikatorer for dette området. Kommunestyret har likevel valgt å ta inn kommunens strategi for dette fokusområde i kommunens system for balansert målstyring. En gjennomtenkt satsing på IKT er viktig for å gi gode tjenester til innbyggere på en effektiv måte. Digitalisering skjer på alle områder i offentlig sektor og det er økt fokus på samarbeid og samordning. IKT skal forenkle tilgang til informasjon og gi innbyggere og næringsliv gode digitale

tjenester. De ansatte skal ha velfungerende IKT systemer som effektiviserer hverdagen og frigjør tid til tjenesteproduksjon. Målene i Kommunikasjon og interne systemer skal bidra til å nå kommunens mål og bygger på de satsinger som ligger i KS sin Digitaliseringsstrategi for kommuner og fylkeskommuner 2013-2016. KS sin visjon for Digitaliseringsstrategien er en samordnet kommunal sektor som leverer digitale tjenester som gir innbyggere og næringsliv et reelt digitalt førstevalg.

7.1 Strategi for måloppnåelse

De ulike målene med tilhørende strategiene fra vedtatt Handlingsprogram er under listet opp og kommentert. Punktet a) besvarer i hvilken grad strategien er gjennomført, mens punktet b) forklarer hvorfor strategien har bidratt til å nå målet. Enkelte strategier

7.1.1 Digital dialog og forvaltning KI 1. Frogn kommune har et bevisst forhold til bruk av digitale kanaler og en effektiv og brukervennlig digital forvaltning.

Strategi 2014-2017:

1) Legge til rette for å fremme dialog, øke informasjonsspredning, krisekommunikasjon og styrke lokaldemokratiet gjennom bruk av ulike digitale kanaler a. Sosiale medier benyttes aktivt og antall følgere av Frogn kommune på Facebook har

økt mye i 2014. Dette gir økt informasjonsspredning og fremmer elektronisk dialog. Det er stort fokus på å ligge i forkant med informasjon og ha rask og effektiv informasjonsspredning både internt og eksternt. Det er et veletablert samarbeid mellom informasjonsrådgiver og virksomhetene.

b. Viktig strategi i forhold til informasjonsspredning og dialog med innbyggere på flere arenaer.

2) Gi de folkevalgte organer gode nettbaserte arbeidsverktøy a. Dagens løsning med iPad fungerer bra. I neste kommunestyreperiode legges det opp

til bruk av ePolitiker løsningen i sak- og arkiv systemet Public 360. Dette gir enklere tilrettelegging av dokumenter til politisk behandling og et enklere brukergrensesnitt. Det skal arbeides videre med struktur og modell knyttet til HP arbeidet for de folkevalgte.

b. Strategien skal ivareta de folkevalgtes behov for effektive systemer og verktøy.

3) Tilby gode nettsider tilpasset kravene til Universell utforming med tilpasset informasjon og mulighet for dialog og innsyn basert på brukerens behov

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

44

a. Ny modul for postliste med innsyn i inn- og utgående dokumenter og modul for innsyn i politiske saker med dokumenter er tatt i bruk på nettsiden. Disse modulene benytter direkte innsyn i sak og arkiv systemet og gir således alltid brukerne oppdatert informasjon. Andre innsynsløsninger er under arbeid. Det stilles store krav til offentlige nettsider og en fornyelse av nettsiden er planlagt i 2015.

b. Strategien er en viktig del av målet om økt digitalisering og fungerer bra.

4) Utvikle enkle og forståelige digitale selvbetjeningsløsninger som utveksler informasjon på tvers av tjenesteområder som naturlig henger sammen, og bruker offentlige fellesløsninger der dette er hensiktsmessig a. Digital forsendelse ved hjelp av felles komponentene Svar ut og Altinn er klar til bruk.

Flere fellesløsninger vil bli utviklet og tilrettelagt i regi av KS Kommit programmet. Det vil være større fokus på bruk av elektroniske skjema knyttet opp mot Public 360 i 2015.

b. Viktig strategi innen arbeidet med videre digitalisering av tjenester.


Det har tatt lengre tid enn planlagt å få på plass grunnmodulene i det nye sak og arkivsystemet Public 360. Etablering av integrasjoner mot andre systemer og skjemaløsninger er derfor forsinket.


Digitalisering og Digitale selvbetjeningsløsninger vil ha stor fokus fra 2015.

7.1.2 Strategisk ledelse og IKT

KI 2 Frogn kommunes ledelse har IKT som en del av det strategiske planarbeidet og benytter IKT for styringsdata om økonomi, kvalitet og produktivitet.

Strategi 2014-2017:

1) Innarbeide IKT investeringer og -bruk som en del av de strategiske beslutninger som tas. a. Har vært på agendaen i ledermøtet i 2014. IKT investeringer er en del av det

strategiske planarbeidet innen Agresso og Public 360 samarbeidet. b. Bruk av nye IKT-systemer som en del av de strategiske beslutninger som tas vil

styrke øke effektiviteten.

2) Innføre IKT systemer som organisasjonsprosjekt og ha fokus på gevinst og gevinstrealisering a. Det er innført en rutine for gjennomføring av IKT prosjekter med fokus på kartlegging,

gjennomføring og gevinstrealisering. Det er viktig at arbeidsprosesser endres ved innføring av nye systemer slik at disse utnyttes fullt ut i hele organisasjonen. Agresso Malbase lønn og E-handel er eksempler på pågående prosjekter som har eget gevinstprosjekt parallelt med hovedprosjektet.

b. Strategien setter fokus gjennomføringen av prosjekter i organisasjonen og endring av arbeidsprosesser i etterkant for å kunne oppnå ønskede gevinster.

3) Etablere styringssystemer som gir kommunens ledelse riktige og relevante styringsdata på en enkel og effektiv måte. a. Fornyelse av styringssystemet har gitt en felles struktur på styringsdokumentene fra

kommuneplan og ned til den enkelte virksomhetsplan. Dette gir et bedre helhetsbilde og enklere samhandling på tvers av enhetene. Neste fase kan være å vurdere innføring av et digitalt verktøy for balansert målstyring.

b. Strategien skal bidra til at organisasjonen har best mulig verktøy for beslutninger og analyser.

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

45


Ingen


Ingen

7.1.3 Kompetanse

KI 3 Frogn kommunes ledelse har kompetanse til å ta gode strategiske valg innen moderne digital forvaltning og de ansatte har kompetanse til å benytte mulighetene.

Strategi 2014-2017:

1) Utvikle tilstrekkelig IKT kompetanse for ledere slik at de kan ta riktige strategiske valg og ha bestiller kompetanse som sikrer at leverandører leverer innovative løsninger som dekker fagmiljøenes reelle behov. a. KS har flere aktiviteter som bidrar til økt kompetanse for ledere. b. Ledermøtet og andre samlinger bidrar til en felles forståelse.

2) Utvikle de ansattes kompetanse i bruk av IKT for å sikre utvikling og effektivisering av

forvaltning og tjenesteyting a. Dropp-innom kurs holdes på ukebasis for å gi brukere av Public 360 ett

opplæringstilbud etter behov. Det ble forhandlet frem gratis kurs innen Gisline i Follo samarbeidet i 2014. KS Læring er en digital læringsarena for kommunene som ble åpnet i 2014.

b. Læringsarenaen er gratis og vil gi et godt tilbud både til ansatte og ledere i kommunen.


Ingen


Ingen

7.1.4 Arkiv og dokumenthåndtering

KI 4 Frogn kommune har arkiv og dokumenthåndtering hvor alle typer dokumenter behandles i henhold til lov og enkelt kan gjenfinnes.

Strategi 2014-2017:

1) Knytte flest mulig av kommunens eksisterende saksbehandlingssystemer opp mot sentralt arkivsystem (Noark-5) slik at dokumentfangst og sikker arkivhåndtering ivaretas. a. Det nye rekrutteringssystemet HR manager arkiverer søknader og dokumenter

automatisk inn i sak og arkivsystemet Public 360. Det er klargjort for at det skoleadministrative systemet skal opprette- og arkivere dokumenter i elevmapper i Public 360. Avklaring av rutiner og opplæring vil fullføres tidlig 2015. I 2015 vil det arbeides med å avklare hvordan arkivering fra øvrige fagsystemer skal gjøres i sak og arkivsystemet. Dette gjelder til eksempel arkivet til barnevern.

b. Strategien er langsiktig og videreføres.

2) Påse at alle nye systemer følger kravende til arkivhåndtering med arkivering i sentral arkivsystem a. Støtte for arkivering og avlevering i henhold til Noark standard settes som krav til nye

fagsystemer. Arkiv og IKT deltar i anskaffelsesprosessene. b. Sikrer riktig arkivhåndtering.

3) Videreføre arbeid med digitalisering av arkiver

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

46

a. Det er etablert en prosjektgruppe sammen med Vestby og Ås kommune. Anskaffelsesprosessen forberedes og gjennomføres i 2015.

b. Overgang til digitale arkiver sikrer enkel tilgang til arkivet.


Ingen


Ingen

7.1.5 Informasjonssikkerhet

KI 5 Frogn kommunes ansatte og ledelse har god kunnskap om personvern, taushetsplikt og informasjonssikkerhet og behandler personopplysninger lovlig, sikkert og forsvarlig.

Strategi 2014-2017:

1) Internkontroll gjennomføres regelmessig og sikkerhetsdokumentasjon i Kvalitetslosen videreutvikles a. Det er ikke tilstrekkelig kontinuitet i arbeidet med internkontroll knyttet til

informasjonssikkerhet. Det er behov for oppdatering av dokumentasjonen. Arbeidet videreføres i 2015. Kvalitetslosen benyttes av alle enheter til dokumentasjon og avvikshåndtering. Rådmannen ble i 2014 medlem i ett effektiviseringsnettverk i regi av KS med hovedmål å få orden i eget hus i forhold til internkontroll. Nettverket avsluttes i 2015.

b. Oppdatering og riktig bruk av kvalitetslosen sikrer god informasjonsspredning til hele kommunen.

2) Ansatte får systematisk opplæring innen informasjonssikkerhet a. Flere enheter har regelmessig opplæring innen informasjonssikkerhet. Verktøy som

Veilederen.no benyttes innen Helse. I skolene er det stort fokus på bruk av sosiale medier og taushetsplikt. Det har vært holdt kurs innen Personopplysningsloven på Rådhuset.

b. Setter fokus på informasjonssikkerhet.

3) Risiko og sårbarhetsundersøkelser gjennomføres og databehandleravtaler inngås før skytjenester tas i bruk. a. Risikoanalyse for bruk av skytjenester i skolene er gjennomført. Det er utarbeidet

maler som vil gjøre gjennomføringen av tilsvarende analyser enklere. Det har vært en gjennomgang av databehandleravtaler i 2014 og noe oppdateringsarbeid gjenstår.

b. Informasjon om nye systemer, samt testing og utprøving er viktig for å ivareta informasjonssikkerheten.


Ingen


Ingen

7.1.6 Infrastruktur, arkitektur og systemer

KI 6 Frogn kommune har en sikker og stabil infrastruktur med gode fag- og støttesystemer som utveksler informasjon seg imellom -og på tvers av forvaltningsnivå.

Strategi 2014-2017:

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

47

1) Kostnadseffektiv teknisk infrastruktur som ivaretar behov for kapasitet og tilgjengelighet og som muliggjør utveksling av informasjon med andre systemer basert på anbefalte standarder. a. Etter en problematisk periode med svært dårlig tilgang til nett på Dal skole leverer nå

Telenor en stabil og rask tjeneste basert på vDSL. b. Dette er svært viktig for skolen nå kan fungere mer likeverdig de skolene som er

knyttet til kommunens fibernettverk. Det har vært mange strømbrudd i Drøbak med tilhørende nedetid på IKT systemene. Et anlegg med dieselgenerator og batteripakker er satt i drift. Dette vil gi økt oppetid for brukerne og sikring mot feil på utstyr og tap av data som ett strømbrudd kan forårsake. Trådløst datanettverk er kjernen i IKT løsningene for elever og lærere på skolene og for ansatte som beveger seg rundt i virksomhetene. Skolenes hverdag blir mer og mer nettbasert og behovet for økt kapasitet og stabilitet har gjort at dagens trådløse nettverk må fases ut til fordel for en ny løsning. Dette arbeidet starter på Seiersten og Dal som skal være fullskala piloter på bruk av nettbrett skolen i 2015. Bruk av smarttelefoner gir stor nytteverdi for den ansatte. Innføringen av ett system som fanger opp kjøp av private tjenester på telefonen og belaster den enkelte gjør at den ansatte med god samvittighet kan bruke sin jobbtelefon til å kjøpe tjenester som parkering, gi bort gaver til veldedige organisasjoner osv.

2) Videreutvikling og fornying av fag- og fellessystemer a. Innkommende post til sosialtjenesten skannes inn og behandles digitalt, en

vikarmodul innføres i turnus systemet Notus. Nytt intranett basert på Sharepoint er under utvikling og vil bli tatt i bruk i løpet av 2015. Ett nytt fagsystem for oppvekstsektoren vurderes som et samarbeidsprosjekt i Follo. Det er lagt ned et betydelig arbeid i Agresso samarbeidet i 2014. En e-handelsløsning er satt i drift og benyttes nå av virksomheter med stort innkjøpsvolum. Elektronisk handelsformat EHF er tatt i bruk også på utgående fakturaer og AA registeret er tatt i bruk.

b. Dette er digitalisering av arbeidsprosesser som vil forenkle og effektivisere kommunen.

3) Ha fokus på bruk av nasjonale felleskomponenter som SvarUT, Altinn, ID porten og Matrikkelen a. Digital forsendelse av brev fra Public 360 ved hjelp av SvarUT er tatt i bruk. b. I 2015 vil sikker digital forsendelse, kontakt og reservasjonsregisteret og digital

postkasse bli koblet til SvarUT tjenesten. Vi vil da få en fullverdig digital forsendelseskanal til en digital postkasse som brukeren selv velger. Løsningen har ett sikkerhetsnivå som gjør at brev med sensitivt innhold også kan sendes digitalt til brukeren.

4) Vurdere bruk av skytjenester ved fornyelser og endringer a. Kommunen har lenge benyttet skytjenester i form av fagsystemer og andre tjenester

som Folkeregisteret, Altinn og læringsplattformen ITL for elever. Kjernesystemer, kontorstøttesystemer og brukere med tilhørende lagring av data er plassert innenfor kommunens vegger. Digital skole prosjektet bygges opp som en ren skytjeneste hvor servertjenester, kontorstøtte, eposttjenester og lagring av brukerdata foregår i skyen. Dette vil gi skolene en ren nettbasert plattform med stor fleksibilitet. Det er lagt til rette for at tjenester som fjernkopiering av data og kommunens nettside legges ut i skyen. Det vil også bli vurdert om det skal legges til rette for en katastrofesite som skytjeneste.

b. Nettbaserte skytjenester øker tilgjengeligheten og fleksibiliteten.


_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

48

Avviksrapportering på politiske vedtak er ikke tilfredsstillende i det nye sak og arkivsystemet. Det pågår et utviklingsprosjekt for å gi en god oppfølging av politiske vedtak. Ferdigstilles 2015

Styringsdata og rapportering innen byggesaksbehandling er foreløpig ikke fullgodt i det nye sak- og arkivsystemet. Det forventes at neste versjon løser dagens mangler.


Ingen

7.1.7 Helse og velferd

KI 7 Frogn kommune har elektronisk samhandling og velferdsteknologi som understøtter målet om et helhetlig pasientforløp i helse- og omsorgssektoren og bidrar til en sikrere og enklere hverdag for brukere og helsepersonell.

Strategi 2014-2017:

1) Det legges til rette for bruk av hensiktsmessige IKT verktøy slik at helsepersonell kan registrere og få tilgang til helseinformasjon når de er hos pasienten. a. Tieto har fortsatt ikke tilrettelagt for bruk av mer hensiktsmessige mobile IKT verktøy

enn smarttelefon for de som arbeider i hjemmesykepleien.. b. Dette gir en begrenset informasjonstilgang og mangelfull rapportering ute i felten som

igjen medfører at medarbeidere må reise inn på kontoret for å fullføre arbeidet

2) Videreutvikle bruk av Helsenett i takt med nye aktører og tjenester a. Helsenett står for meldingsutveksling mellom Ahus, sykehjemmene og fastlegene.

Benyttes også innen helsetjenester som helsestasjonen. b. Sikrer god tilgang på helseinformasjon når helsepersonell besøker pasienten.

3) Etablering av velferdsteknologi med spesielt fokus på sikkerhet, standarder og

kommunikasjon a. Området Velferdsteknologi har vært preget av mye nybrottsarbeid og mangel på

standarder. I 2014 vedtok Helsedirektoratet et rammeverk med standarder for produkter og løsninger innen velferdsteknologi.

b. Dette vil på sikt gjøre det enklere å bygge helhetlige løsninger som fungerer sammen. Velferdsteknologi vil være et viktig element i det nye sykehjemmet på Ullerud og for at eldre skal kunne bo hjemme så lenge som mulig.


Ingen


Ingen

7.1.8 Oppvekst og utdanning

KL 8 Barnehagene og skolene i Frogn benytter gode og fleksible digitale læremidler bygget på en sikker og stabil teknisk plattform.

Strategi 2014-2017:

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

49

1) Fleksible IKT løsninger og Digitale verktøy som muliggjør en tids- og stedsuavhengig læring a. Det er etablert en skybasert IKT plattform for skolene som i størst mulig grad skal

støtte både PC,er med dagens programvare så vel som mobile enheter som nettbrett, hybridPC og smarttelefoner. Dal og Seiersten skole er de første som skal ta denne plattformen i bruk i en fullskala pilot med iPad nettbrett i 2015.

b. Forventes å øke motivasjonen og læringsutbyttet i grunnskolen.

2) Møte nye nettbaserte løsninger for skolene i forhold til nettkapasitet, stabilitet, sikkerhet og personvern a. Tilstrekkelig kapasitet på den sentrale internett tilgangen og det trådløse nettet på

skolene er kritiske faktorer for at satsingen på nettbaserte digitale verktøy skal bli vellykket. Tiltak for å møte disse utfordringene vil bli foretatt frem til skolestart 2015. En risikoanalyse er foretatt i forhold til bruk av skytjenester i skolene og tiltak for å møte risikopunktene som er avdekket vil bli gjennomført frem mot skolestart 2015.

b. Risikoområdene blir utbedret og tiltak iverksatt for å minimere uønskede hendelser.


Ingen


Ingen

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

50

7.1.9 Plan, bygg og geodata

KL 9 Frogn kommune har moderne fagsystemer innen plan, bygg og geodata som legger til rette for innsyn og medvirkning i byggesaksprosesser og effektivt kan distribuere kart og geodata av god kvalitet.

Strategi 2014-2017:

1) Digital byggesaksprosess internt, og i samhandling med innbyggere og næringsliv. a. Byggesak har innført Lean som verktøy i en effektiviseringsprosess. Videreutvikling

av rutiner og maler pågår. Det er innført redusert gebyr for søknader som kommer via Byggsøk og det er gjennomført brukerundersøkelse og iverksatt tiltak for å bedre tilgjengelighet til veiledning for brukerne. Blant tiltakene er plassering av en byggesaksbehandler på Servicetorget 3 dager pr uke.

b. Rask og effektiv håndtering som kommer innbyggerne til gode.

2) Bruk av standarder for samhandling med andre systemer som til eksempel geointegrasjons- standarden og tilrettelegge for økt brukerinnsyn a. Det pågår arbeid med å få sak- og arkivsystemet til å kommunisere med GL

Oppmålingsforretning b. Gir mulighet for mer samhandling og brukerinnsyn.

3) Benytte mulighetene som ligger i digitale planregistre

a. Arbeid med å etablere og ta i bruk Plandialog på kommunens nettside pågår. b. Digitalt planregister kontrolleres og ajourføres for å sikre oppdatert informasjon som

gir effektiv drift.


Ingen


Ingen

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

51

8. Samfunn

8.1 Livskvalitet og folkehelse


Aktiviteter og rammebetingelser som fremmer livskvalitet og folkehelse er innarbeidet i alle Frogn kommunes virksomheter og planverktøy

Aktuelle forhold utenom strategiene som har påvirket måloppnåelse

Miljørettet helsevern har gjennomført tilsyn: o 24 barnehager har hatt tilsyn o 6 virksomheter har hatt legionellatilsyn o 5 solarievirksomheter har hatt tilsyn

Livskvalitet og folkehelse er et tema som vurderes i ordinær saksbehandling. Vi vurderer for eksempel støy, utforming av uteområder og andre sider ved bokvalitet. Dette vil på sikt påvirke folkehelsen.

Områdeplan for Seiersten, Ullerud og Dyrløkke legger vekt på å gjøre det lett å gå og sykle i planområdet.


Ingen

8.2 Klima og energi

Overordnet mål fra kommuneplanen: Kommunens totale klimagassutslipp skal være halvert innen 2030 (sett i forhold til 1991-nivå)

(Ref. Klima og energiplan Akershus 2011-2014)

KE 1: Klimagassutslipp fra veitrafikk skal reduseres med 20 prosent i forhold til 1991-nivå innen 2030.

Strategi 2014-2017:

Frogn kommune skal redusere klimagassutslipp fra veitrafikk ved å legge til rette for og oppfordre til at folk sykler og går i hverdagen, bruker ladbare biler og kollektive transportmidler. Kommunen skal også sikre behandling av overvann og avrenning fra tette flater (veier) slik at overvann håndteres forskriftsmessig. Tiltak

1. Legge til rette for å få vedtatt Klima- og energiplanen. a. Status: Ferdig b. Planen er fulgt opp med tiltak i et vedlegg til HP – det har fungert bra.

2. Bidra til at innkjøpte el-sykler kommer ut til våren og blir tatt i bruk a. Status: Syklene gjøres klar til bruk og stilles til disposisjon for de ansatte. b. Brukes midlertid av ansatte og dette fungerer bra.

3. Få sykkelstrategi implementert i veiplan/bidra inn i veiplanen a. Status: Pågår b. I påvente av lokal sykkelstrategi bruker vi føringer fra regional sykkelstrategi.

4. Følge opp tiltak i klima- og energiplanen og plan- og byggesaksbehandling.

a. Gjennomføres fortløpende.

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

52

b. Det er utarbeidet årshjul for drift og vedlikehold av dreneringsanlegg langs kommunale veier. Rutine for sikring av overvannshåndtering og avrenning fra tette flatter er også innarbeidet i behandling av plan- og byggesaker der Rådmannen stiller krav til opparbeidelse/sikring av overvannssystemer

KE 2: Klimagassutslipp fra stasjonær energi skal reduseres med minimum 25 prosent innen 2020 fra 2012-nivå.

Strategi 2014-2017:

Frogn kommune skal:

redusere klimautslipp fra stasjonær energi ved å prioritere klimavennlige løsninger i eksisterende kommunal bygningsmasse, ved nybygg og rehabiliteringsprosjekter.

gi befolkningen økt kunnskap om klimavennlig boligbygging og enøktiltak i eksisterende boliger. Tiltak: 1. Informasjon på nett, egen side om klima og energi

a. Status: Ferdig b. Godt synlig på hjemmesiden til kommunen.

2. Boring av energibrønner på Seiersten som forberedelse til omlegging av varmekilder på frognhallen og Seiersten skole. a. Status: igangsatt, ferdigstilles i 2015 b. Forbereder en mer miljøvennlig oppvarming av Seiersten skole og vil også gi

energi til planlagt badeland på Seiersten. 3. Helsebygg Ullerud prosjektert som passiv-hus med energibrønner som

oppvarmingskilder. a. Status: prosjektert i 2014 b. Passiv-hus reduserer behovet for oppvarming og oppvarming med energibrønn

er svært ressursbesparende over tid. KE 3: Avfallsmengden i Frogn kommune skal reduseres med 20 prosent innen

2024 i forhold til 2012-nivå.

Strategi 2014-2017:

Frogn kommune skal:

øke befolkningens bevissthet om sammenhenger mellom avfallsmengde og privat forbruk og gjenvinning.

redusere eget forbruk og øke gjenvinningsgraden.

Tiltak:

1. Informasjon på nett, egen side om klima og energi for informasjon rettet mot ansatte og innbyggerne. a. Status: Ferdig b. Gir bedre tilgang på informasjon og øker bevisstheten rundt forbruk og

gjenvinning.

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

53

KE 4: Landbruket skal redusere klimagassutslipp innen egen næring.

Strategi 2014-2017:

Frogn kommune skal oppfordre til klimavennlige løsninger og klimavennlig adferd ved drift av landbrukseiendommer. Tiltak: se KE 1, tiltak 1

KE 5: Frogn kommune skal være forberedt på å møte forventede klimaendringer.

Strategi 2014-2017:

Frogn kommune skal

øke kunnskapen om risikoområder og finne trygge løsninger for å redusere risiko.

innarbeide klimatilpasninger i «Klima- og energiplan for Frogn kommune». Tiltak:

1. Flomberegning og sikring av kommunale damer (Ulleruddamen) a. Pågår. Ferdigstillelse i løpet av 2015 b. Kommunen er pliktig til å ha en vassdragsteknisk ansvarlig. Dette er sikret

gjennom en avtale med konsulentfirma som vil gjennomføre og digitalisere flomberegninger og tiltaksanalyse. Disse beregningene vil kunne gi et bilde av flomveien ved brudd på damen og eventuelle tiltak som bør iverksettes.

2. ROS analyse av bekker. Frogn kommune må sikre bekker ved oversvømmelser a. Identifisert områder som skal risikovurderes. Gjennomføres i forbindelse med

beredskapsøvelser i 2015. b. Analysene vil gi en tilstandsrapport på bekker i utsatte områder og gi en

indikasjon på farene rundt en eventuell flom. 3. ROS analyse av kommunale havner

a. Ikke iverksatt b. Det er behov for gjennomføring av en ROS analyse for kommunale havner ved

endringer på havnivået. Dette forventes gjennomført ila 2015 og sammen med tiltak 2.

Rådmannen vil implementere relevante føringer fra Meld St. 33 (2012-13) Klimatilpasning i Norge i kommunens Klima- og energiplan. Andre aktuelle forhold utenom strategiene som har påvirket måloppnåelse

KE1: Vi har arbeidet med å få til et jordvarmeanlegg på Seiersten.

KE3: I 2014 ble det avsatt arealer til gjenvinningsstasjoner gjennom endring av reguleringsplan for Seiersten.

Tiltaket for KE2 er også et tiltak for KE3.

Tiltak 1 for KE1 er også et tiltak for KE4. Landbrukskontoret driver utstrakt miljørådgivning.

SAM har fått vedtatt en pendlermelding som skal ivareta kollektivpendlernes interesser.

SAM har hatt flere møter med Ruter om hvordan vi kan legge til rette for kollektivtrafikk i Frogn.


Ingen

8.3 Stedsutvikling med gode stedskvaliteter, bo – og nærmiljø


_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

54

En by- og tettstedsutvikling basert på tydelig senterstruktur, god kommunikasjon, urbane kvaliteter, kulturhistoriske verdier og grønne verdier Mål

S1: En levende by og attraktive lokalsentra.

Strategi 2014-2017:

Frogn kommune skal motivere og legge til rette for at mennesker oppholder seg i Drøbak og i lokalsentra gjennom å:

utvikle attraktive uterom for folk av ulike aldre og interesser

lokalisere nødvendige funksjoner i sentrum

samarbeide med frivillige, næringsliv og kulturliv for å skape en levende og attraktiv by året rundt

Tiltak:

1. Varsle oppstart av områdeplan Seiersten, Ullerud, Dyrløkke a. Status: Ferdig b. Gjennomført med diverse aktiviteter for å spre informasjon.

2. Bidra inn i "Byen vår" foredragene og andre aktiteter/lokale initiativ a. Status: Pågår - videreført b. Fungerer bra. Mange gode forslag. Konstruktivt for samfunnsutvikling – skaper

fellesskap og at alle drar i samme retning.

S2: Frogn har et utbyggingsmønster som reduserer transportbehov, flere kan gå og sykle til daglige gjøremål.

Strategi 2014-2017:

Frogn kommune skal bruke prinsippet om flerkjernet senterstruktur, der befolkningen dekker daglige funksjoner i et lokalsenter og der nye boliger etableres nær eksisterende sentra.

Tiltak:

1. Varsle oppstart av områdeplan(er) Seiersten, Ullerud, Dyrløkke. a. Status: Ferdig b. Fungert godt. Gående og syklende er prioritert foran kjørende.

S3: Drøbaks verdifulle kulturminner, kulturmiljøer og naturmiljøer er ivaretatt.

Strategi 2014-2017:

Frogn kommune skal

spre kunnskap og bevissthet om Gamle Drøbaks verneverdier internt i organisasjonen og eksternt i befolkningen

bygge legitimitet og forståelse for vern gjennom forutsigbar forvaltning av kulturminner, kulturmiljøer og naturmiljøer

Tiltak:

1. Revidere verneplanen a. Status: Pågår b. Fungerer godt. Kom i 2014 inn en tilleggsbestilling om moderat byutvikling og

revidert planprogram. 2. Legge ut informasjon, oppdatere kommunens hjemmesider(Kulturminnevern i Frogn)

a. Status: Pågår b. Fungerer bra for innbyggerne når de har ett sted å finne denne typen informasjon.

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

55

3. Oppdatere biomangfoldkart (inkl ny eikekartlegging) a. Status: Pågår b. Videreføring henger på kapasitet hos SAM

S4: Frogn har sammenhengende grønnstruktur og tilgjengelige nærfriluftsområder.

Strategi 2014-2017:

Frogn kommune skal

følge opp den grunnleggende strukturen som er fastlagt i kommuneplanens arealdel

legge til rette for friluftsliv

Tiltak:

1. Legge til rette for at meldeplikt for hogst kan innføres i naturområder og områder med hensynssone friluftsliv

a. Status: Avsluttet i henhold til vedtak/pågår b. Meldeplikt ikke innført. Arena for dialog er ikke etablert.

2. Gjennomføre friluftstiltak a. Status: Ikke gjennomført/pågår i 2015 b. Kapasitetsutfordringer på SAM

S5: Høyproduktiv dyrka jord, verdifulle kulturlandskap og biologisk mangfold er ivaretatt.

Strategi 2014-2017:

Frogn kommune skal ta vare på verdiene gjennom plan- og byggesaksbehandlingen. Tiltak:

1. Informasjon/veiledere på nettsidene våre. Gode maler/rutiner. a. Status: Pågår – noe på nett og rutiner er innarbeidet i saksbehandlingsrutiner.

Follosamarbeid om bedre informasjonsflyt knyttet til biomangfold er påbegynt. b. Kapasitetsutfordringer på SAM

S6: Frogn har hele boligområder med universell utforming og tilgjengelige leiligheter i alle nye boligprosjekter.

Strategi 2014-2017:

Frogn kommune skal følge opp lovgivningen gjennom plan- og byggesaksbehandlingen. Tiltak:

1. Informasjon/veiledere på nettsidene våre. Gode maler/rutiner. a. Status: Ikke startet b. Ingen større nye boligområder til behandling i 2014. Ikke egen informasjon på våre

hjemmesider, men det finnes informasjon på Dibks hjemmeside som det er linket til.

2. Tilsynsstrategi og oppfølging av denne. a. Status: Vedtatt i 2014, og skal revideres årlig. b. Tilsynsstrategien er fulgt opp.

3. Strategi for oppfølging av ulovligheter a. Status: Ferdig c. Fattet vedtak om ikke å gå videre med prosjektet – skal tas i ordinær

byggesaksbehandling.

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

56

S7: Boliger for flyktninger og økonomisk vanskeligstilte på boligmarkedet er integrert i øvrig bebyggelse.

Strategi 2014-2017:

Frogn kommune skal sikre et variert boligtilbud med en forutsigbar, helhetlig og planmessig forsyning av kommunale utleieboliger ved hjelp av utbyggingsavtaler.

1. Påse at utbyggingsavtalene følges opp av TDF i byggesak. a. Status: Ikke startet b. Ikke aktuelt i 2014 – finnes ingen relevant utbygging

2. Vurderes i alle boligprosjekter

a. Status: b. Ikke aktuelt i 2014 for vedtatte planer.

S8: Boliger som bygges er miljøvennlige og energieffektive.

Strategi 2014-2017:

Frogn kommune skal være en pådriver for at nye bygg skal ha passivhusstandard eller bedre (plusshus). Tiltak:

1. Skaffe økt kompetanse for å kunne gi råd a. Status: Ikke påbegynt / påbegynt i 2015 b. Utfordringer med kapasitet / noe ligger på nett

2. Informere og inspirere i pågående planarbeid a. Status: Pågår b. Fokus i alle de store områdeplanene der det kommer nye bygg

3. Tilsynsstrategi og oppfølging av denne.

a. Status: Vedtatt b. Strategien er fulgt opp.

S9: Boligutformingen har god kvalitet, med særlig vekt på å ivareta menneskers behov for både privat og sosialt liv og grønne omgivelser.

Strategi 2014-2017:

Frogn kommune skal

- utarbeide en planveileder som definerer bokvalitet, og som forteller hvordan en kan planlegge for god bokvalitet

- bruke områdeplaner som verktøy for god boligutforming

Tiltak:

1. Legge ut informasjon om bokvalitet på nett, gode linker til eksisterende informasjon a. Status: pågår b. Kapasitetsutfordringer på SAM

2. Sette i gang arbeidet med en planveileder a. Status: Ikke påbegynt b. Link til nasjonal veileder ligger på hjemmesiden

1. Varsle oppstart av områdeplan(er) Seiersten, Ullerud, Dyrløkke a. Status: Ferdig b. Godt gjennomført.

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

57


S1: Utdypende føringer for planarbeidet vedtatt av kommunestyret. Fokus på godt bomiljø og tilknytning av Kolstad og Klommestein Skog til eksisterende bomiljø.


Ingen

8.4 Næringsutvikling og verdiskapning

Overordnet mål fra kommuneplanen: Drøbak er kjent og profilert som Oslofjordens trehusby, kultur-, bade- og ferieby Mål

N1: Liv i sentrum med et godt tilbud av handel og service.

Strategi 2014-2017:

Frogn kommune skal styrke livet i sentrum ved å

- kombinere bolig og handel

- utvikle bolig- og næringsområder tett på sentrum

- videreutvikle turistkontoret og attraksjoner innen kultur og opplevelse

Tiltak:

1. Fastsette krav til næring i 1. etasje i planbestemmelser for sentrumsplaner a. Status: Pågår b. Bestemmelser er under arbeid

2. Varsle oppstart av områdeplan(er) Seiersten, Ullerud, Dyrløkke a. Status: Ferdig b. Godt gjennomført – næring er nevnt som eget tema i planprogrammet.

Bestemmelser er under arbeid.

3. Delta i arbeid med profilering/markedsføring a. Status: Pågår b. Næringsrådet er bevilget penger til å gjennomføre markedsanalyse.

4. Utleiesykler og friluftstiltak a. Status: pågår b. Brukes av ansatte inntil videre. Kapasitetsproblemer.

N2: Bevaring av det kulturhistoriske miljøet gjennom bruk.

Strategi 2014-2017:

Frogn kommune skal profilere og utvikle Drøbak i dialog med et reiseliv og et næringsliv som aktivt og kreativt tar i bruk kulturminner og kulturmiljøer, på vernets premisser.

Tiltak:

1. Revidere verneplanen. Særskilt medvirkning gjennom referansegruppe. a. Status: pågår b. Referansegruppen har sporadiske møter med kommunen.

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

58

2. Utleiesykler og friluftstiltak a. Status: pågår b. Brukes av ansatte. Kapasitetsproblemer.

N3: Satsing på kompetanse- og kulturintensive næringer.

Strategi 2014-2017:

Frogn kommune skal stimulere næringen gjennom å:

sette av tilstrekkelige og attraktive næringsarealer til vekst og utvikling

bygge på kommunens unike fortrinn og eksisterende kultur for gründervirksomhet og frivillighet

N4: Gode vilkår for kortreist mat og grønt reiseliv.

Strategi 2014-2017:

Frogn kommune skal øke sin kompetanse, og invitere aktuelle aktører som Innovasjon Norge og NMBU til dialog.

De to følgende målene ser rådmannen samlet:

N5: Bærekraftig næringsutvikling – rett næring på rett sted.

N6: Arealkrevende næring som lager, engros, transport og industri lokaliseres nær riksveiene på aksene nord-syd og øst-vest.

Strategi 2014-2017:

Frogn kommune skal følge opp den grunnleggende næringsstrukturen som er fastlagt i kommuneplanens arealdel.


Byen vår – et forum for å kunne oppnå mer enhetlig profilering. Arena for informasjonsutveksling.

SAM deltar sporadisk på næringsfrokoster.

Næringsrådet invitert til frokost i forbindelse med byuviklingsplanen.


Ingen

8.5 Befolkningsutvikling

Mål i Kommuneplan for Frogn 2013-2025: Frogn kommune skal ha en jevn og balansert befolkningsutvikling, med en årlig snittvekst på 1,5 %. Folkemengde Utviklingen de siste fem årene, per 1. januar. Kilde SSB.

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

59

Snittveksten de siste fem årene har ligget på 1,1 %. Vi ser at folketallet synker med 15 personer fra 1. januar 2014 til 1. januar 2015. Dette representerer en nedgang på 0,1 %.

14814

15154

15469

15671 15656

Personer Personer Personer Personer Personer

2011 2012 2013 2014 2015

Frogn

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

60

Aldersfordeling Utviklingen i løpet av 2014 – fordelt på funksjonelle alderskategorier. Begge tallene er hentet 1. januar. 2015. Kilde SSB Grønne tall viser oppgang, røde tall nedgang i alderskategorien.

År 1. januar 2014 1. januar 2015

Personer Personer

0 157 118 1-5 886 858

6-12 1436 1418

13-15 597 601

16-19 899 887

20-44 4417 4326

45-66 4970 5005

67-79 1748 1876

80-89 469 473

90 år eller eldre 92 94 Utviklingen i løpet av 2014 – fordelt på funksjonelle alderskategorier, vist som figur. Begge tallene er hentet 1. januar. Kilde SSB

Vi ser av tabellen og figuren at alderskategoriene over 45 år generelt har blitt større, mens de fleste kategoriene under 45 år har blitt mindre i løpet av 2014. Vi opplever altså en aldring i befolkningen.

Tolkninger og forventninger En del av nedgangen i kategorien 20-44 kan skyldes at folk blir eldre og bytter kategori. Samtidig vet vi at befolkningen samlet sett har gått ned. 99 personer døde i Frogn kommune i 2014, mens 115 ble født. Dette gir et fødselsoverskudd på 16 personer. Den samlede befolkningsnedgangen må da skyldes negativ flyttebalanse. Selv om vi ikke har flyttestatistikk som er nyere enn for 2013 (ny statistikk kommer 23. april, 2015), er det mulig å tolke nedgangen blant de yngre barna og i kategorien 20-44 som et tegn på negativ flyttebalanse for barnefamilier. Flere barnefamilier flytter trolig fra enn til Frogn.

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

0 år 1-5 år 6-12 år 13-15år

16-19år

20-44år

45-66år

67-79år

80-89år

90 årellereldre

2014 Personer

2015 Personer

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

61

I 2014 sier matrikkelen at om lag 35 boenheter har fått midlertidig brukstillatelse, ferdigattest eller er tatt i bruk. 23 boenheter har fått igangsettingstillatelse i 2014. Befolkningsutviklingen har trolig sammenheng med den lave boligbyggingstakten. Det er imidlertid ikke kommunen som bestemmer at en bolig skal bygges – markedet er avgjørende, men kommunen kan legge til rette. I tillegg er det viktig at en ser både befolkningstall og boligbygging over litt tid – utviklingen i ett enkelt år gir ikke nødvendigvis et fullstendig bilde. Vi vet at befolkningsprognosene fra Akershus fylkeskommune har sprikt veldig sammenlignet med SSB sine forventninger. Forskjellene skyldes særlig stor forskjell i flytteprognosene. Fylkeskommunen forventer over 2 % årlig vekst fram mot 2030, mens SSB forventer en snittvekst på under 1 % årlig. Utviklingen i 2014 har dermed vært mer i tråd med SSB sine forventninger enn med fylkeskommunens forventninger. Det gjenstår imidlertid å se om 2014 er tegn på en ny trend, eller et unntak. Antallet barnehagebarn varierer mye fra år til år. Mens vi ved inngangen til 2014 hadde 157 0-åringer, er tallet ved utgangen nede i 118 0-åringer. Slike svingninger gjør det vanskelig å til en hver tid ha et tilpasset barnehagetilbud med verken kø eller tomme plasser.

8.6 Boligutviklingen

Følgende mål er lagt til grunn for Handlingsprogram 2014-2017 (HP):

Boligstrukturen er mangfoldig og variert. 80 % av nye boliger som bygges i løpet av planperioden er leiligheter og rekkehus.

Et styrket befolkningsgrunnlag ved Dal-Brevik. Videre skal kommunen legge til rette for at det i snitt bygges cirka 100 boliger i året, gitt at dette fører til en befolkningsvekst på 1,5 % årlig. HP viser videre til et behov for flere kommunale boliger. I følge HP er det avgjørende at vi lager områdeplaner med et betydelig antall leiligheter og rekkehus. Områdeplanene bør sikre:

Tilgjengelige (universelt utformet) og lettstelte boliger med praktisk og god utforming.

Boliger med tilgjengelighet til daglige gjøremål og aktiviteter uten å måtte være avhengig av transport.

Boliger med nærhet til offentlig kommunikasjon.

Boliger med tilgang til fellesarealer for sosialt samvær og trivsel. Ved prioritering av reguleringsplaner med boliger skal kommunen legge vekt på følgende:

Tilstrekkelig sosial infrastruktur (som bl.a. skoler, barnehager og omsorgstilbud) skal være sikret eller sikres ved vedtak av reguleringsplan, inkludert evt. behov for avsetting av nye arealer til formålene.

Boligtyper fastsettes ut fra innbyggergruppers/kommunens behov og ut fra hva som egner seg i utbyggingsområdet.

Antall boliger I 2014 fikk Frogn kommune om lag 35 nye boliger (Matrikkelført). Det er rundt en tredjedel av både den generelle målsetningen på cirka 100 boliger i året, og anslaget på 106 boliger som ble gitt i veiledende rekkefølge for boligbygging (vedlegg til HP). Kommunen kan sette en øvre grense, men det er markedet som bestemmer hvor mange boliger som kommer til hvert år, og vi kan ikke se på ett enkelt år av gangen. I 2011 hadde vi for eksempel en mye høyere byggetakt, med 326 boliger. 100 boliger per år kan imidlertid også bli et for lavt antall om vi skal nå befolkningsvekstmålet, ettersom det bor stadig færre mennesker per bolig. Boligtyper og -

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

62

størrelser vil også påvirke hvor mange boliger det blir nødvendig å bygge for å nå målet for befolkningsvekst. 326 boliger i 2011 ga for eksempel en befolkningsvekst på 2,3 %. Befolkningsprognosene for framtiden spriker voldsomt (se kapitlet om befolkning), og kommunen bør følge nøye med på både befolkning- og boligutviklingen i tiden framover. 35 boliger i 2014 burde for eksempel gitt en tredjedel av den ønskede veksten – i stedet har vi opplevd befolkningsnedgang. Boligtyper Målet om 80 % leiligheter og rekkehus knytter seg til en befolkningsutvikling med flere eldre, og flere husstander med færre personer. I 2014 ble det imidlertid bare bygd ene- eller tomannsboliger i følge tall fra matrikkelen. SSB varsler at de legger ut sine tall for boligtyper i slutten av april 2015. Nordre Frogn Planprogram for kommunedelplan for Nordre Frogn ble fastsatt av kommunestyret i sak 84/14 den 16. juni 2014. Planforslaget er under utarbeidelse og forventes førstegangsbehandlet juni 2015. Det arbeides bl.a. med å utrede forskjellige løsninger for offentlig vann og kloakk, omlegging av fv.156 fra Rv.23 til Nordre Frogn og Nesodden med mer. I 2014 ble det søkt om bygging av fire boliger i kjede på Dal. Disse er nå under oppføring. Dessuten ble det gitt tillatelse til bygging av tre eneboliger på Berger Terrasse og en enebolig på Slottet. Planforslag for Nedre Glenne åpner for åtte nye boliger, planen har vært på høring, men er ikke endelig vedtatt. Kommunale boliger Boligmeldingen av august 2012, viste at kommunen trenger flere kommunale boliger. Følgende planarbeider er satt i gang og/eller fulgt opp i 2014: Vestbyveien 103-105, Løktabakken 4, Trekanttomta, Belsjø terrasse, Eikesvingen 18, Koppås og Rugdeveien. Bokvalitet i områdeplanene Boligutforming Områdeplanene bør sikre tilgjengelige (universelt utformet) og lettstelte boliger med praktisk og god utforming. Dette har kommunen fulgt opp gjennom planprogrammet for områdeplanen for Seiersten, Ullerud og Dyrløkkke (byutviklingsplanen), vedtatt 3. desember 2014. Her skal man legge til rette for variert boligbygging med god kvalitet. Boligene skal ta vare på behov for både privat og sosialt liv, og grønne omgivelser. Hele boligområder skal ha universell utforming, og det skal være tilgjengelige leiligheter i alle nye boligprosjekter. Boliger for flyktninger og økonomisk vanskeligstilte skal være integrert i vanlig bebyggelse. Utbyggingsavtaler og bestemmelser skal sikre boliger av varierte størrelser, også tilpasset barnefamilier. Arkitektonisk kvalitet og bokvalitet skal sikres- også i framtiden skal Drøbak være et godt sted å bo. Antall etasjer skal vurderes utfra landskap og eksisterende bebyggelse, og det skal etterstrebes variasjon. Kommunestyret vedtok i juni 2014 føringer for områdeplanarbeid på Kolstad og Klommestein med tilsvarende vekt på valg av boligtype basert på behov, godt og helsefremmende bomiljø mv. (Kst.sak 81/14). Føringene vil følges opp som konkrete kriterier/ prinsipper for lokalisering av boliger og valg av boligtype i forslag til planprogram. Tilgjengelighet Kommunen bør utarbeide områdeplaner som sikrer at vi får boliger med tilgjengelighet til daglige gjøremål og aktiviteter uten å måtte være avhengig av transport, og boliger med nærhet til offentlig kommunikasjon. Dette har kommunen fulgt opp gjennom planprogrammet til byutviklingsplanen. Dette er et område med plass til svært mange nye boliger tett på Drøbak sentrum og tett på gode kollektivforbindelser. Gående og syklende skal prioriteres

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

63

fram for kollektivtransport (buss) og bil. Boligene som bygges skal dessuten være miljøvennlige og energieffektive. Kommuneplanens føringer for utvikling av Kolstad og Klommestein skog omfatter krav til trafikksikker og god tilgjengelighet for gående og syklende. Det er pekt på som vesentlig at Kolstad knyttes sammen med eksisterende tettsted på en god måte – blant annet med universelt utformet bruforbindelse for gående og syklende til Dyrløkkeåsen. Kommunestyret vedtok ytterligere føringer for planarbeidet i juni 2014. Her ble det blant annet stilt krav om rekkefølgebestemmelser for å sikre «trafikksikker og universell adkomst til busstopp, lekeplasser, turområder, skole(r) og barnehage(r)». Fellesarealer Områdeplanene bør sikre boliger med tilgang til fellesarealer for sosialt samvær og trivsel.

Planprogrammet for byutviklingsplanen sier da også at gode møteplassene, og utforming av våre felles arealer er viktig. Kommuneplanen stiller krav til antall m2 uteoppholdsareal. I

planen kan arealkravet satt i kommuneplanen reduseres dersom man sikrer god kvalitet på felles uteplasser. Med god kvalitet menes gode solforhold, sentral og attraktiv plassering, skjermet fra uønsket støy og forurensning og solid materialbruk. Tilsvarende føringer for Kolstad og Klommestein skog ligger i kommuneplan og Kommunestyrets vedtak i juni 2014. I oktober 2014 vedtok Hovedutvalg for miljø- plan og byggesaker at Områderegulering Gamle Drøbak også skal omfatte utvikling og ikke bare vern. Dermed måtte planprogrammet endres. Planarbeidet har ikke kommet langt nok til at det er mulig å måle det på verken boligutforming eller fellesarealer. Prioritering av reguleringsplaner Ved prioritering av reguleringsplaner med boliger skal det legges vekt på følgende:

Tilstrekkelig sosial infrastruktur (som bl.a. skoler, barnehager og omsorgstilbud) skal være sikret eller sikres ved vedtak av reguleringsplan, inkludert evt. behov for avsetting av nye arealer til formålene.

Boligtyper fastsettes ut fra innbyggergruppers/kommunens behov og ut fra hva som egner seg i utbyggingsområdet.

Frogn kommune vedtok kun én reguleringsplan for boligformål i 2014 og den planen innebærer leiligheter sentralt i Gamle Drøbak. Reguleringsplan for Storgata 18 i Drøbak sentrum legger til rette for bruksendring av eksisterende næringseiendom til et kombinert bolig- og næringsbygg med formål forretning/bevertning/kontor i 1. og 2. etasje og boligformål i 3. og 4 etasje. Flere boligplaner er imidlertid under utarbeidelse. Kolstad og byutviklingsplanen Seiersten, Ullerud og Dyrløkke gir mulighet for et betydelig antall boliger. Gjennom å sette rekkefølgebestemmelser og inngå utbyggingsavtaler kan vi sikre at tilstrekkelig sosial infrastruktur er på plass når nye boliger etableres. Vi bruker boligmeldingen fra 2012 og kommuneplanen 2013 - 2025 som utgangspunkt for å anbefale hvilke typer boliger kommunen trenger. Behovet for kommunale leiligheter er stort, og kommunen vil bruke utbyggingsavtaler til å sikre en andel kommunale leiligheter i private planer.

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

64

8.7 Beredskapsarbeid

Beredskapsplanene er reviderte og oppdatert i henhold til lovverket. Kriseledelsen har gjennomført en vellykket skrivebords øvelse. Nye medlemmer av kriseledelsen har deltatt på kurs i kommunalt beredskap. Beredskapsrådet som består av både interne og eksterne aktører, har avholdt sitt årlige møte for samarbeid om samfunnssikkerhet i Frogn kommune. Tiltak fra ROS analysen 2011 er fulgt opp. Brannvesenet har prioritert brannforebyggende tiltak som har bestått av risikobasert tilsyn. Rådhuset og IT avdelingen er sikret med nødstrøm. Dette betyr at beredskapsrommet, server rommet og rådhuset kan fungere kommunikasjonsmessig under langvarige kriser. Det er videre lagt inn i planene for nytt sykehjem at det settes inn nødstrøm for tilnærmet normal drift. Mindre mobile strømaggregater er allerede på plass. Sommeren 2014 varslet PST om mulig terrortrussel mot Norge. Fylkesmannen anbefalte derfor forhøyet beredskap i kommunene. Fungerende kriseledelse i Frogn kommune hadde jevnlige oppdateringsmøter. Fylkesmannen sendte daglig ut informasjon med oppfølgningskrav til kommunene. Kriseledelsen fikk positive tilbakemelding av Fylkesmannen for sitt arbeid.

_______________________________________________________________________ Årsmelding 2014

65

Vedlegg 1 – Rapport finansforvaltningen

Status på finansforvaltningen ligger i eget hefte og er kun tilgjengelig på kommunens hjemmesider

Frogn kommune benytter i dag ekstern uavhengig rådgiver, Bergen Capital Management. Rapporten i vedlegget er utarbeidet av BCM.

Link ved publisering på nett

Vedlegg 2 til 6 – Status politiske vedtak og verbalvedtak Status på politiske vedtak ligger i egene hefter og er kun tilgjengelig på kommunens hjemmesider.

Link ved publisering på nett

Årsmelding 2014 - frogn · 31. mars 2015 justert 16. april 2015. ... tiden høyt nivå på...

Documents