Årsplan 2018/2019 trodlahaugen barnehage · trodlahaugen barnehage er ein kommunal barnehagen som...
TRANSCRIPT
1
ÅRSPLAN 2018/2019
TRODLAHAUGEN BARNEHAGE
– ein del av den gode barndommen-
2
Innhald
Forord ....................................................................................................... 3
Presentasjon av barnehagen ........................................................................ 4
KAP 1 Omsorg........................................................................................... 6
KAP 2 Danning .......................................................................................... 7
KAP 3 Leik ................................................................................................ 8
KAP 4 Læring ............................................................................................ 9
KAP 5 Venskap og fellesskap..................................................................... 10
KAP 6 Kommunikasjon og språk ................................................................ 10
KAP 7 Barn sin medverknad ...................................................................... 11
KAP 8 Samarbeid mellom heimen og barnehagen ........................................ 11
KAP 9 Overgangar .................................................................................... 12
9.1 Når barnet begynner i barnehagen ..................................................... 12
9.2 Overgangar i barnehagen .................................................................. 13
9.3 Overgangen mellom barnehage og skule ............................................. 13
KAP 10 Barnehagen som pedagogisk verksemd ........................................... 14
10.1 Barnehagen som lærande organisasjon ............................................. 14
10.2 Planlegging .................................................................................... 15
10.3 Vurdering ...................................................................................... 15
10.4 Dokumentasjon ............................................................................. 15
10.5 Tilrettelegging av det allmennpedagogiske tilbodet for barn som treng
ekstra støtte ........................................................................................ 16
KAP 11 Arbeidsmåtane til barnehagen ........................................................ 17
11.1 Progresjon ..................................................................................... 17
11.2 Digital praksis ................................................................................ 17
11.3 Lokale satsingar ............................................................................. 18
11.3.1 «Eit inkluderande barnehage og skulemiljø» ................................ 18
11.3.2 Være sammen .......................................................................... 19
11.3.3 Språkkommune ........................................................................ 20
11.3.4 Berekraftig utvikling .................................................................. 21
11.3.5 Gjenbruk: ................................................................................ 21
11.3.6 Prosjektarbeid .......................................................................... 22
Godkjenning av årsplanen ......................................................................... 23
3
Forord Dei kommunale barnehagane i Stord kommune sine årsplanar vert utarbeida ut
frå krav i Rammeplan for barnehagen sitt innhald og oppgåver og kommunal
satsing. Årsplanen er eit pedagogisk arbeidsdokument for dei som arbeider i
barnehagen, og han skal innehalda informasjon om korleis barnehagen skal
fremja barn si allsidige utvikling gjennom omsorg, danning, leik og læring i nært
samarbeid og forståing med barna sin heim. Han skal også beskriva
satsingsområde, mål for arbeidet og korleis det vert planlagt, gjennomført,
dokumentert og vurdert.
Styrar er arbeidsgjevar sin representant i barnehagen, og den som har ansvar
for å leia det pedagogiske arbeidet. Pedagogisk leiar har eit særleg ansvar for å
leia barnegruppa og arbeidet på avdelinga. Styrar og dei pedagogiske leiarane
har ansvar for at det vert utvikla ei felles forståing for måla blant
medarbeidarane, og for at føresette får god og tilstrekkeleg informasjon om
barnehagen.
Barnehagen si årsplan har eit tidsperspektiv på 1 år og følgjer barnehageåret.
Fagavdeling oppvekst og utdanning
STORD KOMMUNE
4
Presentasjon av barnehagen Trodlahaugen barnehage er ein kommunal barnehagen som ligg i Trodlahaugen rett nedanfor Heiane handels- og industriområde. Me ligg fint til i eit roleg bustadfelt, med ein kjekk grusbane som næraste nabo. Rundt barnehagen er det
fine turområder både til skog og sjø. Stord kommune eig og driv barnehagen.
Barnehageåret 2018/2019 har me 67 plasser til barn frå 1-6 år. Barna er delt inn i 5 små avdelingar, to småbarnsavdelingar med barn frå 1-2 år, og tre
storbarnsavdelingar med barn frå 3-6 år. Barnehagen har eit personale som er jamt fordelt på tilsette med lang
arbeidserfaring og tilsette som er nyutdanna. Barnehagen er ei lærlingbedrift, og har dette barnehageåret ein læring i barne- og ungdomsarbeidarfaget.
Me har eit godt fagleg miljø, og jobber heile tida for at barnehagen skal
vera ein lærande organisasjon.
Våre samarbeidspartar er mellom anna PPT, helsestasjon, barnevern og HVL.
Barnehagen er delt inn i funksjonsrom som konstruksjonsrom, språkotek,
dramarom, kantina/kjøkken, torg, grov- og fin-garderobe, vassrom og
atelier. Denne inndelinga av barnehagen gjer det lettare å arbeide med
progresjon og fagområda i Rammeplan.
Organiseringa gjer og til at barna har større fridom til å velje, og det stimulera
til initiativ og kreativitet. Det gir og ei kjensle av større areal, og gir barna fleire
høve til å velje ulike aktivitetar i leiken. Til dømes vil dei leike med klossar går
dei til konstruksjonsrommet.
Barn sin trong til å røre seg er sterk, og det påverkar den motoriske,
intellektuelle og emosjonelle utviklinga.
Samtidig må barn få erfare at dei må vise omsyn og justera seg etter kvarandre
for at fellesskapet skal fungera.
Det skal vera aktivitet i heile huset, noko frivillig og noko bestemt av vaksne.
Barn vil og trenge hjelp til å velje, plassere seg, og til å fullføre ein aktivitet.
Miljøet og materiellet gir ulike utfordringar og varierte leike- og aktivitetstilbod
for alle.
Me legg vekt på eit leikefellesskap der barn får legge grunnlag for venskap med
5
kvarandre. I samhandling med kvarandre legg me grunnlaget for læring og
livsmeistring.
Læring forgår i det daglege samspelet med barn, vaksne og miljøet/materiellet.
Me vil styrke barn sin læring i formelle og uformelle læringssituasjonar.
Dei formelle er planlagt og leia av personalet. Uformelle læringssituasjonar er
nærare knytt til kvardagsaktivitetar og her og no situasjonar, i leik, danning og
anna samhandling.
Organiseringa vår gir større fleksibilitet til å la barna jobba med prosjekt i
aldershomogene grupper, der barna saman med jamaldringar får utforska
kunnskap og kommunikasjon som ligg nærare seg sjølv. Barna sine
kunnskapsprosessar blir sterkt vektlagt, og gjennom prosjektarbeid i mindre
grupper undersøkjer dei fag og tema nærare, med utgangspunkt i barn sine
perspektiv. På denne måten ivareteke me skapargleda og kreativiteten til
barna. Fordjuping i mindre grupper er dessutan ein organisatorisk og innhalds
messig struktur kor barn får høve til å læra seg respekt og verdsetje ulikskap, å
lytte til kvarandre og å forhandla fram løysingar, det vil seia øva seg på å bli
demokratiske medborgarar med ei god livsmeistring og god helse.
«Nokre veit kva eit barn er,
men ingen veit kva eit barn kan bli.
Nokre veit kva ein barnehage er,
men ingen veit kva ein barnehage kan bli.
Nokre veit kva ei verd er,
men ingen veit kva verda kan bli.»
( Ann Åberg)
Barnehagen tilbyr frukost, lunsj og frukt til kostpris. Viser til
Helsedirektoratet si tilråding «Bra mat i barnehagen».
Når avdelingane er på tur har dei med mat. Dette kan vera mellom anna;
fiskekaker, tomatsuppe, kylling-pølser, grønsaks-suppe, pinnebrød,
ostesmørbrød eller påsmurte skiver.
Innimellom lagar me ulike typar graut som til dømes havregraut, og anna varm mat. Me tek omsyn til barn med allergiar, og om det er spesielle matvarer
einskildbarn ikkje skal ha (t.d. ulike religionar).
Kostpris pr. mnd:
5 dagar i veka: 300,-
3 dagar i veka: 180,- Dei som vil reservera seg frå tilbodet må ta med matpakkar heimanfrå.
Det er ikkje mogleg å reservera seg frå berre eit måltid per dag, til
dømes frukost.
6
KAP 1 Omsorg
«Omsorg er ein føresetnad for at barn skal vere trygge og trivast, og for at dei
skal utvikle empati og nestekjærleik.» (Rammeplan for barnehagen, kap.3)
Progresjon:
ALDER MÅL TILTAK KJENNETEIKN
Små
barn
- Barn som opplev tryggleik
i barnehagen - Barna som syner ulike
følelsar -Barn som tek
imot trøyst - Barn som utviklar tillit til
seg sjølv og andre
- Barn som
syner glede og
engasjement
ved sitt opphald
i barnehagen
- Plan for (foreldreaktiv)
tilvenning i barnehagen - Kontaktperson ved
oppstart og gjennom første tida i
barnehagen - Varme og anerkjennande
vaksne som er tilstades for barna
- Vaksne som aktivt nyttar språk for å sette ord på barna
sine erfaringar og med det gje barnet
støtte til å utvikle forståing for eigne og andre sine følelsar og
erfaringar - Det vert lagt til
rette for at barn kan kvile og trekke seg tilbake ved behov
- Barna opplev å bli gitt tid til å bli trygge
- Barn som syner tryggleik til dei vaksne i barnehagen ved at dei
søkjer trøyst, rettleiing og kommunikasjon blant
anna i møte med nye opplevingar. - Barn som syner trivsel
og tryggleik gjennom å utforske leike- og
læringsmiljøet i sam-handling med andre barn og vaksne.
Store barn
- Barn som syner evne til å
vere merksam mot, og syne
forståing for eigne og andre sine følelsar
- Barn som syner empati.
-Barn som
inkluderer
andre.
- Vaksne som støttar og rettleiar barnet i
barnet sine ulike uttrykk av og
oppleving av følelsar - Varme, tydelege og grensesettande
vaksne som saman med barna
anerkjenner følelsar og justerer
handlingar ved behov - Vaksne som rollemodellar for
inkludering
-Barna syner evne til å trøyste og hjelpe andre
barn, og vaksne, i ulike situasjonar
-Barn som utviklar evna til å justere sine handlingar i samband
med følelsar -barn som inkluderer
andre i leik -alle barn opplev
vennskap i barnehagen
7
KAP 2 Danning
«Barnehagen skal oppmuntre barna til å vere prøvande til og nysgjerrige på
omverda og bidra til å leggje grunnlaget for modig, sjølvstendig og ansvarleg
deltaking i demokratiske fellesskap.» (Rammeplan for barnehagen, kap 3)
Progresjon:
ALDER MÅL TILTAK KJENNETEIKN
Små
barn
- Barna skal
oppleva at
barnehagen er ein
trygg stad og
vera.
- Barna skal
oppleva at dei
vert høyrt, sett,
og at deira
følelsar vert tekne
på alvor.
- Vaksne som er
varme og
grensesetjande i
møte med barna.
- Vaksne som set ord
på handlingar,
følelsar og
kroppspråk
- Vaksne som legg til
rette for
meiningsfulle
opplevingar.
- Barn som er trygge på
omgjevnadane og i
samhandling med
andre.
- Barn som utforskar
verda rundt seg på ein
trygg og god måte.
- Eit autoritativt
barnehageklima, der
barna møter varme og
grensesetjande vaksne
Store barn
- Barna skal
oppleva tilhøyrsle
til samfunnet,
naturen og
kulturen.
- Barna skal
oppleva
livsmeistring.
- Barna skal kunna
setje grenser for
seg sjølv, og
samstundes ta
omsyn til
menneska rundt
seg.
- Barna skal få ei
større forståing
for seg sjølv og
verda rundt dei.
- Vaksne som er
varme og
grensesetjande i
møte med barna.
- Vaksne som fremje
mangfald og
ulikskapar.
- Vaksne som støtte
barna si
identitetsutvikling
og positive
sjølvforståing.
- Vaksne som legg til
rette for at barna
får trena på sosial
kompetanse i
relasjon med
andre.
- Vaksne som
utfordrar barna sin
tenking og invitera
dei inn i etiske
samtalar
- Eit autoritativt
barnehageklima, der
barna møter varme og
grensesetjande vaksne.
- Barn som utviklar ei
sunn og god
sjølvregulering.
- Barn som gjennom
meiningsfulle
opplevingar brukar
heile seg i utforskinga
av nye ting, i leiken og
læringa.
- Barn som tileignar seg
sosial kompetanse i
relasjon med andre.
8
KAP 3 Leik
«Leiken skal ha ein sentral plass i barnehagen, og eigenverdien til leiken skal
anerkjennast.» (Rammeplan for barnehagen, kap. 3)
Progresjon:
ALDER MÅL TILTAK KJENNETEIKN
Små
barn
- Barna skal utvikle god
sosial kompetanse
gjennom leik og samspel med andre barn
- Barna skal oppleve glede og
humor gjennom leiken - Barna skal ha
høve til å utvikle vennskap
gjennom leiken
- Ein dagsrytme som gir barna god tid til å
leike - Alle vaksne er
merksame, inspirerande og aktivt deltakande i
barna sin leik - Leikemateriale er
tilpassa barna sin alder og modning - Deler barna i
mindre leikegrupper
-Vaksne som er aktivt tilstade i leiken med
barna - Vaksne som
observerer, støttar og rettleiar barna i leiken -Barn som viser trivsel
og glede i leiken - Vaksne som aktivt
bidreg til at alle barn kjem inn i leiken - Vaksne som stoppar
alle former for mobbeadferd og
krenkingar
Store
barn
-Alle barn skal ha
nokon å leike med
- Barna skal få utvikle leikekompetansen
sin - Barna skal få
erfaring med å halde seg til
reglar og leikekameratar - Barna skal
utvikle god sosial
kompetanse gjennom leik og samspel med
andre barn
- Vaksne som
fremjar eit inkluderande miljø
der alle barn kan delta og erfare glede i leiken
- Vaksne som organiserer rom, tid
og leikemateriale for å inspirere til ulike
typar leik - Vaksne som gjev barna felles
erfaringar og opplevingar som
stimulerer til leik - Deler barna i mindre leikegrupper
- Alle barn er aktivt
med i leiken - Barna viser glede og
engasjement i leiken - Deltakande vaksne som gjev impulsar til
leiken - Vaksne som aktivt
bidreg til at alle barn kjem inn i leiken
- Vaksne som stoppar alle former for mobbeadferd og
krenkingar
9
KAP 4 Læring
«Nysgjerrigheit, kreativitet, og vitelyst skal anerkjennast, stimulerast og leggjast
til grunn for læringsprosessane. Barna skal få undersøkje, oppdage, og forstå
samanhengar, utvideperspektiv og få ny innsikt.» (Rammeplan for barnehagen,
kap.3)
Progresjon:
ALDER MÅL TILTAK KJENNETEIKN
Små barn
Barna skal
møte eit
mangfald av
aktivitetar
som
stimulera til
gode felles
opplevingar
som igjen gir
kompetanse
innan
samspel og
leik.
Vaksne skal leggje
til rette for ein
meiningsfull
kvardag.
Vaksne skal leggje
til rette for at
barna får møta
utfordringar
tilpassa alder,
modning og
interesser.
Vaksne skal legga
til rette for at
barna får utvikla
god sosial
kompetanse.
Barn som er trygge i
leik og
samspelsituasjonar.
Barn som syner
interesse for leik og
aktivitetar på
gruppa.
Barn som utvikler
god sosial
kompetanse.
Store barn
Barna skal få
utfordringar
med
utgangs-
punkt i deira
interesser,
kunnskap og
dugleikar.
Barna skal
læra å bli
sjølvstendige
ut ifrå eigne
føresetnadar
og
moglegheiter.
Vaksne skal leggje
til rette for at
barna kan få
bruke heile seg i
læringsprosessen.
Vaksne skal legge
til rette for
prosjektarbeid
som tek
utgangspunkt i
barna sine
interesser.
Barn som utforskar
og bruker lærings-
og leikemiljøet.
Barns om tek initiativ
i leik og eiga læring.
Barn som reflekterer
og syner interesse
for tema.
10
KAP 5 Venskap og fellesskap
« Sosial kompetanse er ein føresetnad for å fungera godt saman med andre og
omfattar ferdigheiter, kunnskapar og haldningar som blir utvikla gjennom sosialt
samspel.» (Rammeplan for barnehagen kap.3)
MÅL
TILTAK KJENNETEIKN
Barn som
opplever at dei er ein viktig del av
fellesskapet
Eit barnehagemiljø fritt for
krenking og mobbing
Autoritativt klima
Me støtter barna sine initiativ til samspel og deltaking i
fellesskapet Me legg til rette for
arenaer der barna opplev samhandling og deltaking i
fellesskapet
o Barna har evne til å
oppretta og halda på venskap
o Barna deltek i det sosiale
fellesskapet o Barna syner empati for
kvarandre
KAP 6 Kommunikasjon og språk
«Barnehagen skal vera bevisst på at kommunikasjon og språk påverkar og blir
påverka av alle sider ved barnet si utvikling.» (Rammplan for barnehagen,
kap.3)
MÅL
TILTAK KJENNETEIKN
Barn som
kommuniserer og lyttar til
kvarande
Me nyttar dialog i
samspel med barna Me gjev barna
positive og varierte erfaringar med bruk av språk
Me legg til rette for aktivitetar som
fremjer kommunikasjon og
heilskapleg språkutvikling
Me brukar
observasjon for å fange opp barn som
har ulike former for kommunikasjons-vanskar
o Barna nytter språket for å
uttrykkje meiningar, tankar og følelsar
o Barna har eit vokabular som er i tråd med den kognitive utviklinga deira
11
KAP 7 Barn sin medverknad
« Barnehagen skal sikre barna sin rett til medverknad ved å leggje til rette for og
oppmuntre til at barna kan få gi uttrykk for kva dei synest om den daglege
verksemda i barnehagen.» (Rammeplan for barnehagen, kap.4)
MÅL
TILTAK KJENNETEIKN
Barn som
vert møtt med respekt og anerkjent
for synspunkt og kjensler
Varme og tydelege
vaksne Me ser, høyrer og tek
barn sine innspel og
uttrykk på alvor Me legg til rette for at
barna kan medverke, ut frå alder og modning
o Barna si medverknad
syner att i planar, dokumentasjon og vurdering
o Barna deltek i planlegging,
dokumentasjon og vurdering av innhaldet i barnehagekvardagen i
tråd med modning
KAP 8 Samarbeid mellom heimen og barnehagen
«Barnehagen skal i samarbeid og forståing med heimen vareta barnas behov for
omsorg og leik og fremje læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.»
(Rammeplan for barnehagen, kap.5)
Arbeidet i barnehagen skal ta utgangspunkt i ein grunnleggjande respekt for
foreldra/føresette sin kompetanse som foreldre/føresette, og den retten og det
ansvaret dei har for å oppdra barna sine på den måten som er rett i høve deira
tradisjonar, normer og vurderingar.
Foreldra/føresette er dei som best kjenner barnet og familien sin kvardag,
og dei har kjennskap til og informasjon om barnet sitt som er heilt
uunnverleg for personalet.
Mål: Tett og godt samarbeid med foreldra/føresette til det beste for
barna.
Slik gjer me :
Personalet møter barn og foreldre på torget. Her utvekslar me
informasjon om barnet. Det er like viktig at foreldra/føresette tek
12
ansvar for å innhente informasjon. Begge partar gir råd, hjelp og
støtte.
Foreldresamtalar haust og vår.
Foreldremøte: Eit møte om hausten for alle foreldra/føresette. Eit temamøte om våren for alle foreldre/føresette. I tillegg eit foreldremøte om våren for gruppa som skal byrje på skulen, og for gruppa med nye barn som skal byrja til hausten.
Sosiale møter ved jul og sommar.
Barnehagen brukar IST Direkte. Dette er eit digitalt kommunikasjonsverktøy mellom heim og barnehage. Det vert mellom anna brukt til å registrere når barna kjem og går frå barnehagen, og når barnet er sjuk eller tek fri. Det vert
og brukt til informasjon ut til foreldre. Barnehagen er hausten 2018 i ein utprøvingsperiode/øvingsperiode, og vil ta verktøyet i bruk aktivt ut til foreldre
ved årsskifte 2018-2019. Samarbeidsutvalet: Valte foreldrerepresentantar møter der. Det er to planlagte
møter i året, eit på hausten og eit på våren. Elles vert det møte etter behov og saker som kjem opp.
KAP 9 Overgangar Gjennom barna sitt opphald i barnehagen vil dei møta på ulike overgangar.
Barnehagen har ansvar for å leggja til rette for og ha planar for overgangane.
9.1 Når barnet begynner i barnehagen
«Barnehagen skal i samarbeid med foreldra leggje til rette for at barnet kan få
ein trygg og god start i barnehagen. Når barnet begynner i barnehagen, skal personalet sørgje for tett oppfølging den første tida, slik at barnet kan oppleve tilhøyrsle og føle at det er trygt å leike, utforske og lære.» (Rammeplan for
barnehagen kap.6)
Slik gjer me:
Foreldremøte for nye barn på våren.
Barnehagen sender ut informasjon til foreldre, og inviterer barn og
foreldre inn til besøksdag i barnehagen før barnet byrjar.
Pedagog som skal ha ansvar for barnet tek kontakt med foreldre og
avtaler oppstartstidspunkt for barnet i barnehagen.
Dei første dagane barnet er i barnehagen er det tett dialog mellom
pedagogen og foreldre om kor lange dagar og kor mange dagar foreldra
skal vera med barnet i barnehagen.
Personalet skal alltid lytta til foreldre når det gjeld barnet deira. Foreldra
er ekspertane på sitt eige barn.
13
Foreldre kan når dei ynskjer det ringje eller kome inn i barnehagen for å
høyre, sjå og oppleve korleis barnet har det.
Forelder som treng rettleiing i høve tilvenning i barnehagen, får dette av
pedagogen som har ansvaret for barnet deira.
9.2 Overgangar i barnehagen «Personalet skal sørgje for at barnet og foreldra får tid og rom til å bli kjende
med andre barn og anna personale når eit barn byter barnegruppe.»
(Rammeplan for barnehagen kap.6)
Slik gjer me:
kvar vår vert det sendt ut brev til foreldre om at barnet skal byrja på ny
avdeling neste barnehageår. Her vert det informert om kor mange barn
det vert på avdelingen, og kva personalet som skal fylje barna.
Våren før barna skal over på ny avdeling vert dette teke opp og samtala
om i barnegruppa.
Minimum ein vaksne skal fylje barnet heile barnehageløpet.
1-2-åringen går dei to første åra i barnehagen inne på avdeling for små
barn. Desse avdelingane ligg litt skjerma frå resten av barnehagen. Våren
det året dei vert 3 år vert dei gradvist tilvent livet ute på huset. Dette
skjer i små grupper, og med trygge vaksne som er med.
Dersom eit barn av ymse grunnar byter avdeling i løpet av året, vert
dette gjort i tett dialog med foreldre. Og det fyljer alltid ein trygg og
kjent vaksne med barnet i overgangen til barnet er trygg på den nye
avdelingen.
9.3 Overgangen mellom barnehage og skule «Barnehagen skal i samarbeid med foreldra og skulen leggje til rette for at barnet kan få ein trygg og god overgang frå barnehage til skule, og eventuelt til skulefritidsordninga.» (Rammeplan for barnehagen, kap.6)
Stord kommune har plan for overgang frå barnehage til skule. Planen skal bidra
til ein trygg og god overgang for alle barn som skal byrja på skulen. I tillegg til det som står i planen, kan den enkelte barnehage og skule avtala besøk hjå kvarandre og hospitering
Slik gjer me:
Rutinar for overgang og samanheng legg m.a. opp til at: Barnehagen arbeider med språkstimulering etter fastsett plan. Skulen
følgjer opp når barna kjem der, slik at barna opplever samanheng i
språkstimulering frå barnehage til lese- og skriveopplæring i skule.
Barnehagen leverer ei mappe til skulen med informasjon om kva barnet
sjølv meina det er god til og kva det likar.
14
Planlegging
Gjennom-føring
Doku-mentasjon
Vurdering
Korrigering
Pedagogisk leiar skriv saman med barnet og foreldre/føresette kva barnet
meistrar og kva det må øva på.
Foreldre/føresette skriv under på samtykke før mappa vert levert til skulen.
Våren det året barnet skal byrja på skulen, er det ”bli kjent dagar” saman med
foreldre/føresette på skulen.
KAP 10 Barnehagen som pedagogisk verksemd «Barnehagen skal vere ei pedagogisk verksemd som skal planleggjast og
vurderast. Barn og foreldre har rett til å medverke i desse prosessane. Målet med barnehagen som pedagogisk verksemd er å gi barna eit tilrettelagt tilbod i tråd med barnehagelova og rammeplanen. For å oppnå dette skal barnehagen vere ein
lærande organisasjon, og det pedagogiske arbeidet skal vere grunngitt i barnehagelova og rammeplanen.» (Rammeplan for barnehagen, kap.7)
10.1 Barnehagen som lærande organisasjon
«Ein organisasjon som har ein kultur, system og leiarstil som motiverer
medarbeidarane til å læra av handlingane sine, dela lærdommen med andre og
bruke den til å løysa framtidige problem og utfordringar på eit strategisk, taktisk
og operativt nivå». (Kunnskapsenteret)
Slik gjer me:
Bruker dei ulike møta til refleksjon over eigen praksis
Kollegarettleiing
IGP- ein metode som sikrar medverknad, og fører til at avgjersler vert
teke i fellesskap.
Kurs
Vidareutdanning
Kultur for å dele kunnskap og læra av kvarandre sin praksis.
15
10.2 Planlegging «Planlegging gir personalet grunnlag for å tenkje og handle langsiktig og
systematisk i det pedagogiske arbeidet. Planlegginga skal bidra til kontinuitet og
progresjon for enkeltbarn og barnegruppa.» (Rammeplan for barnehagen kap.7)
Slik gjer me:
God møtestruktur
Planleggja i tråd med innhald i barnehagen sin Årsplan
Utarbeida månad-/ vekeplanar og prosjektplanar
Barnesamtalar
Ved behov utarbeida planar for oppfølging av enkeltbarn
10.3 Vurdering «Hovudformålet med vurderingsarbeidet er å sikre at alle barn får eit tilbod som
er i tråd med barnehagelova og rammeplanen. Vurderingsarbeidet skal byggje på
refleksjonar som heile personalgruppa er involvert i. Felles refleksjonar over det
pedagogiske arbeidet kan gi personalet eit utgangspunkt for vidare planlegging
og gjennomføring.» (Rammeplan for barnehagen, kap.7)
Systematisk vurderingsarbeid legg grunnlaget for barnehagen som ein lærande
organisasjon. Vurderingsarbeidet vårt byggjer på refleksjonar som heile
personalet er med på, og gjennom kollegarettleiing. Barnehagen vurderer
regelmessig det pedagogiske arbeidet.
Slik gjer me:
Pedagogiske leiarane evaluerer og vurderer gjennomføringa av månads-
og halvtårsplanane.
Barnesamtalar.
Møtestruktur som sikrar at alle tilsette får ta del i planlegging og vurdering
av det pedagogiske arbeidet. Dette inneber møter på dei ulike avdelingar,
pedagogmøter og personalmøter
Kollegarettleiing og IGP
10.4 Dokumentasjon
«Dokumentasjon av det pedagogiske arbeidet skal inngå i barnehagen sitt arbeid
med å planleggje, vurdere og utvikle den pedagogiske verksemda.» (Rammeplan
for barnehagen, kap 7)
Personalet skal saman, og ilag med barna, bruka dokumentasjon som arbeidverktøy til å vidareutvikle barnehagen, og for å kvalitetssikre at barnehagen oppfyller krav i barnehagelova og rammeplan.
16
Slik gjer me:
Kvardagen i barnhagen vert dokumentert ved hjelp av praksisforteljingar, foto, tegning og nedskrivne samtale mellom vaksne og barn. Dette
materialet vert så brukt til refleksjon i plan for det vidare arbeidet. Prosjekt vert dokumentert i prosjektpermar, og gjennom prosess og
produkt.
All dokumentasjon som gjeld enkeltbarn, og som innheld sensitive opplysningar som ligg under personopplysningslova, vert oppbevart på
forsvarleg og godkjent måte. Pedagogane som er ansvarleg på kvar sin avdeling, lagar periodeplanar
som går over 2 månader. Ved kvar periodeslutt vert det laga eit
månadsbrev over dei 2 føregåande månadane. Dette er dokumentasjon på det avdelingen har gjort i perioden, og er eit arbeidsverktøy for
barnegruppa i høve det vidare arbeidet. Pedagogane skriv i januar og juni ein halvårsrapport over avdelinga sitt
arbeid det siste halve året. Denne rapporten er forankra i rammeplan for
barnehagen og årsplan.
10.5 Tilrettelegging av det allmennpedagogiske tilbodet for barn som treng
ekstra støtte «Barnehagen skal sørgje for at barn som treng ekstra støtte, tidleg får den
sosiale, pedagogiske og/eller fysiske tilrettelegginga som er nødvendig for å gi
barnet eit inkluderande og likeverdig tilbod.» (Rammeplan for barnehagen kap 7)
Slik gjer me:
Smågrupper
Varierte og tilpassa planar
Bruka Betre tverrfagleg innsats (BTI)
Dersom det er grunn til å tru at barnet ikkje kan få dekt behova sine
innanfor det allmennpedagogiske tilbodet: opplysa føresette om retten til å
krevje ei sakkunnig vurdering av om barnet har behov for
spesialpedagogisk hjelp
Syta for at barn som får spesialpedagogisk hjelp vert inkludert i
barnegruppa og i det allmennpedagogiske tilbodet.
Tilretteleggje for eit godt barnehagetilbod for minoritetspråklige barn.
17
KAP 11 Arbeidsmåtane til barnehagen «Arbeidsmåtane skal vareta barna sitt behov for omsorg og leik, fremje læring
og danning og gi barn høve til å medverke. Personalet skal ta i bruk varierte
arbeidsmåtar, og arbeidsmåtane skal tilpassast til enkeltbarn, barnegruppa og
lokalmiljøet.» (Rammeplan for barnehagen, kap. 8)
Slik gjer me:
Tek utgangspunkt i barna sine erfaringar, interesser, synspunkt og initiativ
i det daglege arbeidet i barnehagen og ved val og gjennomføring av tema
og prosjekt
Veksla mellom spontane og planlagde aktivitetar
Tilpassa storleiken på barnegruppene ut frå aktivitet
Stimulera barna si undring og evne til å stilla spørsmål, søkja oppleving, ta
initiativ og meistra nye ting
Aktiv bruk av barnehagen sitt nærmiljø
Jamleg vurdera om val og arbeidsmåtar bidreg til å realisera rammeplanen
11.1 Progresjon «Alle barna skal kunne oppleve progresjon i barnehageinnhaldet, og barnehagen
skal leggje til rette for at barn i alle aldersgrupper får varierte høve til leik,
aktivitetar og læring.» (Rammeplan for barnehagen, kap. 8)
Slik gjer me:
Barnehagen legg til rette for at barna møter eit leikemiljø som er
tilrettelagt barnet sin alder og modning.
Barna skal få møte utfordringar, alltid saman med støttande vaksne.
Barnehagen har eigen progresjonsplan for dei 7 ulike fagområda i
rammeplan.
I planlegging av det pedagogiske arbeidet vert det teke omsyn til barna
sine erfaringar, interesser, kunnskapar og dugleikar.
11.2 Digital praksis «Den digitale praksisen til barnehagen skal bidra til leik, kreativitet og læring.
Bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet skal støtte opp om barna sine
læreprosessar og bidra til å oppfylle rammeplanen sine føringar for eit rikt og
allsidig læringsmiljø for alle barn.» (Rammeplan for barnehagen, kap. 8)
I samband med bruk av digitale verkty skal personalet vera aktive med barna.
Barna skal få erfaring med og oppleve å bruke digitale verkty som eit reiskap i
leik, aktivitet og prosjektarbeid. Barna skal få ei sunn dømmekraft i høve etiske normer knytt opp mot digitale verktøy.
18
Slik gjer me:
Bruker foto aktiv ilag med dei minste barna. Dokumentera leik og
aktivitet og heng foto opp i barna si høgd.
Barna får sjølv velje motiv og ta bilde som vert presentert for ei andre barna. Desse bileta vert brukt i refleksjon og vurdering i gruppa.
Bruk av lerret og projektor i formidling av litteratur Bruk av internett for undersøking, undring og ny kunnskap ilag med
barna.
Bruk av digitale verkty for dokumentasjon av prosess og produkt. Samtale og refleksjon ilag med dei eldste barna om kva det betyr å ta
bilete av andre
11.3 Lokale satsingar
11.3.1 «Eit inkluderande barnehage og skulemiljø»
Stord kommune deltek saman med FOS-kommunane Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad og Sveio i den nasjonale satsinga «Inkluderande barnehage- og skulemiljø» - pulje 2.
Utgangspunktet for arbeidet er Stord kommune sitt strategidokument for ein inkluderande barnehage- og skule og desse kjernekomponentane:
utvikla og oppretthalda gode og trygge barnehage- og skulemiljø, der alle barn og unge trivst og opplever tilhøyrsle.
førebyggja, avdekka og handtera mobbing og andre krenkingar
organisasjon og leiing, generell regelverkskompetanse og tverrfagleg samarbeid, samt einingane sine eigne mål og satsingsområde.
Ein inkluderande barnehage og skule som hindrar utanforskap og som bidreg til læring, utvikling og livsmeistring.
Utviklingsmål:
Alle tilsette i barnehage og skule skal forstå mekanismane som fører til at barn og elevar opplever utestenging/utanforskap og mobbing.
Alle tilsette skal få auka kompetanse i å avdekka krenkingar og mobbing.
Alle einingar skal få auka kompetanse i å forebyggja krenkingar og mobbing. Alle einingar skal få auka kompetanse i å setja inn tiltak:
Universelle: retta mot alle Selekterte: mot spesielle risikogrupper
Indikerte: sterke tiltak i krevjande saker
Slik gjer me:
Kvar barnehage har utarbeida implementeringsplan Alle tilsette skal tileigne seg teori i form av lesing, drøfting, utprøving og
tilpassing
Alle tilsette og foreldre skal presenterast for og ha kjennskap til BTI
19
BTI nyttast aktivt i saker der det er behov for oppfølging kring enkeltbarn
11.3.2 Være sammen
«Være sammen» er eit program som skal sikra kompetanseutvikling i
barnehagen. Målet er å heva kompetansen til alle dei tilsette i barnehagen, slik
at kvaliteten i det daglege arbeidet med barna vert styrka. Det er eit sterkt
fokus på implementeringsarbeidet, som handlar om korleis kvar barnehage tek
teoriane i bruk.
Kjerne- innhaldet er:
• Autoritative vaksne
• Relasjonsbygging
• Kommunikasjon
• Tidleg innsats
• Handtering av utfordrande åtferd
• Implementering og organisasjonsutvikling
Eit autoritativt barnehageklima er eit grunnleggjande prinsipp i «være sammen».
Det betyr at den autoritative vaksenstilen skal utgjera ei viktig del av
barnehagen sin pedagogiske plattform, og gje dei tilsette ei felles forståing.
Prinsippet går ut på at dei vaksne praktiserer sitt yrke i ein dynamisk
kombinasjon av varm relasjonsbygging til barnet og ein tydeleg vaksenstil når
det gjeld å setja krav og grenser.
Verdigrunnlaget ligg forankra i «Løveloven»:
«Eg skal vera meg, men gje plass til andre, slik at dei blir til seg.
Bry meg om ein annan, hjelpa når eg kan.
Slik blir livet betre for barn i alle land.
Ser du ein som vert plaga? Det er ikkje bra!
Alle må stå saman om å sei ifrå!
Alle barn på jorda har den same rett
til å vera trygge og til å vera sett.»
20
11.3.3 Språkkommune
Stord kommune er med i den nasjonale satsinga «Språkkommune».
Som språkkommune skal Stord kommune ha fokus på heile opplæringsløpet gjennom barnehagen og grunnskulen sitt barne- og ungdomssteg. Dugleikar
innan språk er avgjerande for kommunikasjon og samspel mellom menneske, og arbeid med barn sine sosiale- og språklege dugleikar må derfor vera gjennomgåande i heile utvikling- og opplæringsløpet. Stord kommune sitt
arbeid med språk skal sjåast i samanheng med kommunen sitt arbeid i prosjektet «Ein inkluderande barnehage og skule. Ein inkluderande barnehage
og skule som hindrar utanforskap og som bidreg til læring, utvikling og livsmeistring».
Hovudmålet med arbeidet i Stord kommune er: Styrka alle barn og elevar sine språk, lese og skrivedugleikar.
Dette skal sikrast ved:
Kompetanseheving og bevisstgjering hos dei tilsette mellom anna gjennom
lærande nettverk lokalt og gjennom bruk av kompetanseprogrammet
Språkløyper. At det vert utarbeida ein gjennomgåande plan for språkopplæring i
barnehage og skule. PPT deltek i barnehagar og skular sitt arbeid retta mot barn/elevar med
særlege behov
Tilsette i barnehagane skal jobba systematisk for å styrka barn si språkopplæring.
Tilsette på skulane fokuserer på språk – munnleg, lesing og skriving i alle fag.
Arbeid med minoritetspråklige barn i barnehagen.
Strategien si målgruppe er alle barn i barnehage og skule, men med ekstra
fokus på: Barnehagebarna Begynnaropplæringa
Fleirspråklege barn Auke medvita og kompetansen til personalet
Slik gjer me :
Kvar barnehage har utarbeida implementeringsplan
Alle tilsette skal tileigne seg teori i form av lesing, drøfting, utprøving og
tilpassing.
21
11.3.4 Berekraftig utvikling
«Barna skal lære å ta vare på seg sjølve, kvarandre og naturen. Berekraftig
utvikling omfattar natur, økonomi og sosiale forhold og er en føresetnad for å ta
vare på livet på jorda slik vi kjenner det. Barnehagen har derfor ei viktig oppgåve
i å fremje verdier, haldninger og praksis for mer berekraftige samfunn»,
(Rammeplan for barnehage, s.10)
Stord kommune er Miljøfyrtårn og skal aktivt arbeida for å fremja miljøvenlege
tiltak med mål om lågast mogleg påverknad på ytre miljø. Som sertifisert
Miljøfyrtårn oppfyller alle einingar i kommunen kriterier fastsett av stiftinga
Miljøfyrtårn og gjennomfører tiltak for ei meir miljøvenleg drift og godt
arbeidsmiljø.
Slik gjer me:
Haldningsskapane arbeid
Me kjeldesorterer
Barna er med til miljøstasjonen og kastar boss
Prosjekt «gjenbruk».
Fokus på å ta vare på naturen
Ikkje kaste boss
Handlar produkt som er svanemerka eller miljømerka.
Ryddedugnad i og rundt barnehagen saman med barna.
11.3.5 Gjenbruk:
Gjenbruk er eit prosjekt som er godt implementert i barnehagen, og er noko me
vil fortsetje med.
Det å bruke gjenbruksmaterialet skal hjelpe til å utvikla kreativitet, miljømedvit
og handlekraft i ein pedagogisk kontekst, slik at barna skal få ei viss forståing av
at kassert materiale kan vera ein ressurs. Når prosjekta me starta på krev
materiale me ikkje har, tek me med oss barnegrupper til SIM for å sjå om me
finn noko der som me kan nytte. Eller me tek kontakt med foreldre som kan
hjelpe oss med ting dei har i heimen. Gjenbruksmateriale vert teke i bruk, og er
eit viktig element i alle dei prosjekta me har i barnehagen. Eksempel er kostyme
og kulisser til forestellingar me har for foreldre. Kreativitet gjer barna rusta til å
møte dagens krav og evne til nytenking.
”Kreativitet er evna til å løyse problem,
som eg ikkje kan beskrive før dei er løyst.»
22
-Piet Hein-
Me har tilgang til gjenbruksmateriale i dei fleste rom, også ute. Dei skal vera eit supplement til anna materiell, og til leikene. Metode :For å koma fram til tema, og i løpet av prosessane i eit prosjekt,
bruka me delar av metode «Write an Opera». Det er ein vekselverknad der
barn og vaksne inspirera kvarandre og driv prosjekta framover. Prosjekta vert dokumentasjon gjennom foto, tekst, dramatisering og utstillingar i
barnehagen.
11.3.6 Prosjektarbeid
Me organiserer deler av barnehagekvardagen i form av prosjektarbeid. Kvar avdeling utarbeida sine prosjekt. Det gir ei ramme for noko barn og pedagogar kan vere saman om, og eit miljø
for læring, vekselverknad og fellesskap. Dei kollektive erfaringane styrkar samhaldet i gruppa og bidreg til at nye venskap blir etablert. I prosjektarbeid blir
det einskilde barn gitt høve til medverknad og til å utvide si forståing av seg sjølv og verda rundt seg. Det handlar ikkje om at barn skal reprodusera pedagogen sin kunnskap, men om å bli gitt høve til å skapa si eiga forståing
saman med andre barn og vaksne. Samspelet mellom barna er ein viktig del av læreprosessen og me må difor gjera
barna viktige for kvarandre. Gjennom å vere samla rundt noko som bidreg til gode opplevingar, interesse for den andre sitt engasjement, humor, glede og samarbeid, kan barna lære av kvarandre.
I prosjektarbeid utfordrar personalet barna sine tankar og teoriar gjennom å stilla dei ovanfor problemstillingar og oppgåver som fører arbeidet og læringa
vidare. Når me arbeider i prosjekt har me sett oss som mål å undersøka, få ny kunnskap og nye teoriar.
Alle sine stemmer skal bli høyrt. Det er ein vekselverknad mellom fantasi, fantasteri og vitskap.
Prosjektarbeid blir dokumentert og reflektert rundt, både av barn og vaksne. Refleksjon skal føra til auka kunnskap og dugleikar hjå barnet.
Dokumentasjonen skal hjelpa pedagogen til å oppdaga det einskilde barn og gruppa sin strategi for å læra, og gi barn høve til å sjå og reflektera over eiga
læring. Dei ulike prosjekta vert også brukt i barnehagen sitt vurderingsarbeid.
23
Godkjenning av årsplanen
Årsplanen vart godkjent av samarbeidsutvalet
…………………………………………………………….…………..
Trodlahaugen barnehage
Trodlahaugen 4
5412 Stord
tlfnr: 534 54 380
www.stord.kommune.no/Trodlahaugen-barnehage