1

ÅRSPLAN

RYGI BARNEHAGE

2017-2018

2

3

Rygi barnehage er en av de fem kommunale barnehagene. 60 barn bruker Rygi barnehage. Vi er 17 personer som har vår arbeidsplass her. Sammen gjør vi Rygi barnehage til en pedagogisk virksomhet med plass for undring, utvikling, erfaringer og læring gjennom lek. Alle de kommunale barnehagene har hentet inspirasjon fra filosofien i Reggio Emilia. Vi legger vekt på dokumentasjon og refleksjon og er opptatt av alt barn kan og mestrer. Vi jobber med små og store prosjekt gjennom hele året. Barnehagens nærmiljø består bl.a. av stavkyrkja, Rygihamna og Heddal bygdetunet. Disse stedene blir brukt flittig i dette arbeidet. Vi er praksisbarnehage for Høgskolen og har praksisplasser for studenter som tar barnehagelærerutdanning.

4

Personalet på Stebbe: Marianne Ljosland - pedagogisk leder Elisabeth Eriksrød -assistent Gunn Marit Karlsen - fagarbeider Helene Steinmoen – fagarbeider Eli Tofastrud - fagarbeider Camilla Tveiten - lærling Personalet på Drømsi: Sandra Riesner Brårud - pedagogisk leder Ingeborg Bergestig - pedagogisk leder Cathrine Vaa - fagarbeider Tanita Malene Netten Bueng – fagarbeider, perm. Kaia Aasen - fagarbeider Margrete Skogholt - fagarbeider Mette Bogen - assistent Personalet på Svintrud: Anne Marie Sæther Holland - pedagogisk leder Berit Elisabeth Rådstoga - pedagogisk leder Kristin H Schei - assistent Ivona Tomic - pedagogisk leder Eli Tofastrud - fagarbeider May-Britt Pedersen Styrer i Rygi barnehage

5

AVDELINGENE VÅRE har fått navn fra sagnet om Heddal stavkyrkje. Stebbe - var navnet på en av bøndene som var med å bygge kirka, en kortvokst liten kar, Stebbe Strånd. Han var ikke høyere enn en hoggestabbe og bodde på Strånd på Vestsida. ( 0 - 2 år) Drømsi -var huset til bonden Raud Rygi som ledet bygginga av kyrkja. Restene av stua hans ser vi på Rygi gard. ( 2- 4 år) Svintrud - etter Svintrudberget som var berget der trollet Finn Far bodde. Svintrudberget ligger ved bygdetunet og kan ses fra barnehagen. ( 4 - 6 år).

6

ET SAGN OM HEDDAL STAVKYRKJE

( fra Hitterdalsboken 1926)

Det var 4 bønder i fra Hitterdal som fikk tanken om og som tok initiativet til å bygge en kirke for bygda. Disse 4 bøndene var Rau Rygin, Vrang Stivi, Mut Tubaas og Kjeik Sem. Disse bøndene ble enige om å bygge en kirke, og at Rau Rygin skulle stå for byggverket. Rett sør for Hitterdals kirke lå der den gang som nå et bratt berg, som kaltes Svintraaberget, og her møttes en tidlig morgenstund to menn, den ene var Rau Rygin, som hadde ord på seg for ikke å være særlig elskverdig i daglig omgang. Han svarte da også vrangt på den fremmedes spørsmål, og først da den fremmede tilbød seg å bygge en kirke, ble Rau meddelsom. De inngikk en avtale om at den fremmede som ikke ønsket å oppgi sitt navn, skulle påta seg å bygge kirken og skaffe de nødvendige materialer mot at Rau Rygin skulle skaffe han sola eller månen, og som sikkerhet stille sitt hode i pant. Men dersom Rau kunne finne ut den fremmedes navn og hjemsted, skulle denne avtala falle bort. Byggmesteren viste seg å være en rask kar med mange hjelpere. I løpet av få netter var byggverket ferdig. Under denne utviklingen var ikke Rau sorgløs. Tidlig en morgen, da han gikk for å se hvor langt kirkebyggingen var kommet, gikk han under Svintraaberget, og hørte barnegråt i fjellet. En stemme sullet og sang for barnet: ”So ro liten sul, i morgo kjem Valfinn far din, enten med sol eller med måne eller med Rau Rygins hue til baanet”

7

Da Rau ankom kirken som nå viste seg å være ferdig, hadde han fått igjen hele sin selvtillit, og byggmesteren som var tilstede ba Rau bese kirken. Rau fulgte inn i kirken og stanset ved en av de tykke søylene og sa: ”Den søylen står skakk, Valfinn.” ”Skakkere skal den bli!” sa Valfinn og slo til den med neven, så den brast, og deretter forsvant han. Han tok med seg trollfamilien sin opp til Lifjell, der han kasta 3 store steiner for å ødelegge kirken. Den ene landa ved Stivi, den andre et annet sted i Heddal mens den siste landa rett utenfor kirken, der den står den dag i dag…

8

Lov om barnehage Barnehageloven er et regelverk som skal brukes både av fylkesmenn, barnehageeiere, barnehagepersonale og foreldre. Den gir for eksempel rammer for pedagogisk bemanning og foreldremedvirkning.

Rammeplanen Det kom ny Rammeplan 01.08.2017. Rammeplan er en forskrift til lov om barnehager. Målet med rammeplanen er å gi barnehagens personale og samarbeidsutvalg en forpliktende ramme og arbeide etter i planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens innhold. Rammeplanen bygger på et helhetlig læringsbegrep. Barnet lærer gjennom sanseopplevelser og erfaringer I rammeplanen er det faglige innholdet samlet i sju fagområder. Vi har et faglig miljø som går som en rød tråd gjennom alle avdelinger og aldergrupper i barnehagen. Det er tilpassa alder innenfor alle 7 fagområdene og nivået øker med alderen på barna på de forskjellige avdelingene.

9

Dette er de 7 fagområdene og hvordan vi jobber med dem. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Kommunikasjon, språk, tekst. De minste barna starter med nonverbalt språk, men møter tall og bokstaver slik at barna blir kjent med symbolene. Vi har et språkstimulerende miljø i barnehagen. Barna møter bokstaver, ordbilder og barnas navn som brukes aktivt i det daglige arbeidet i ulike situasjoner. Barna øves opp til å gjenkjenne og sammenligne navn og bokstaver. Vi bruker ellinger, dikt, vers, rim, regler og sanger daglig sammen med barna. Vi leser bøker, forteller eventyr og historier og spiller ulike spill sammen med barna. Vi samtaler med barna i små grupper i ulike aktiviteter og i prosjektarbeider. Vi skriver ned det barna sier og gjør. Denne dokumentasjonen er tilgjengelig for barna.

10

Kropp, bevegelse, mat og helse. De minste har utfordringer med å krabbe, gå og komme seg fram. De øver på å mestre og klare ting sjøl. Vi er mye ute i barnehagen hvor det er lagt til rette for fysisk aktivitet. Det er trær å klatre i, sykler, hinderløype, akebakke, huske og god plass til å utfolde seg. Vi er ute i all slags vær og til alle årstider. Vi tilbyr de eldste barna muligheter for å gå på ski. Vi går jevnlig på turer i nærmiljøet, og bruker skogsområdene aktivt. I barnehagens midtrom har vi ofte Minirøris, som er et leke-og treningsprogram for barn med musikk til. Vi har 3 måltider i løpet av dagen og fokuserer på sunn mat og drikke. Vi oppfordrer barna til å smake på mat og følger de retningslinjene som er gitt av helsedirektoratet for å sikre sunn mat i barnehagen.

11

Kunst, kultur og kreativitet. Barna har daglig tilgang til ulike tegnesaker m.m, bilder, bøker og det er rikelig utstyrt for skapende virksomhet og lek. Mye av dette er tilgjengelig for barna hele tida, mens noe er mer til bruk sammen med voksen, for eksempel på målarstugo. Barna lager også sine egne kostymer til en kostymefest midtvinters. Gjennom prosjektarbeid der nærmiljøet er tema, får barna anledning til å bli kjent med byggeskikk, arkitektur, håndverk, kunst og kunstuttrykk. Barna oppmuntres til å se detaljer og til å finne sine egne uttrykksformer og skape egne kunstneriske og kulturelle uttrykk.

12

Natur, miljø og teknologi. Vi bruker naturen aktivt hele året. Barna blir kjent med planter og dyr og endringer i vær og årstider. De skal kunne føle en tilhørighet til naturen. Friluftsaktiviteter og utelek er inkludert i barnehagens hverdagsliv. De skal lære og verne om naturen. Lære om hva som vokser og gror. De er med på å så og høste og lære om mangfoldet i naturen. Vi skal gjennom vårt arbeid kunne forklare barna innhold i en bærekraftig utvikling. De skal erfare og undre seg over endringer i naturen gjennom årstidene Barna får også ved økt alder tilgang til datautstyr og lærer seg teknikker for å bruke disse. Digitalt utstyr kommer også mer og mer i bruk.

13

Etikk, religion og filosofi. Barna blir kjent med kristne høytider og tradisjoner gjennom året, samt samfunnets grunnleggende normer og verdier. Barnehagen legger vekt på å utvikle toleranse og respekt for hverandres ulikheter. Vi skal skape interesse for samfunnets mangfold og forståelse for andre menneskers liv og levesett. Gjennom prosjektarbeid om nærmiljøet kommer det ofte spørsmål om tro og undring, særlig når vi er på kirkegården. Ofte vil barna gjerne vise fram graver til noen de kjenner. Det er gode og naturlige situasjoner med rom for ettertanke, lyttende voksne og gode samtaler.

Nærmiljø og samfunn. Vi har et rikt kulturhistorisk nærmiljø som vi bruker aktivt i det pedagogiske arbeidet. Gjennom prosjektarbeid blir barna kjent med nærmiljøet sitt, og vi har som langsiktig mål at barna skal få identitet og tilhørighet til bygda de bor i. I kort gangavstand fra barnehagen har vi Rygihamna. Dette er et skogsområde hvor foreldre har satt opp lavvo, utedo og hinderløype. Området benyttes flittig utenom myggsesongen. Her er det rom for utfoldelse, forskning, lek og fri bruk av fantasi. Kulturelt mangfold, ulike levevis og ulike familieformer er også en del av fagområdet. Vi skal gi de kjennskap til nasjonale minoriteter som samer, kvener og andre som har lang tilknytning til Norge.

14

.

Heddal bygdetun bruker vi mye sommerstid. Heddal ungdomskole har satt opp en Tarzanløype som er veldig populær. Sommerstid er det åpne hus og høner og kaniner på tunet. Vi har også tilgang til grill. Kulturstigen går gjennom øvre del av bygdetunet opp mot et utsiktspunkt hvor vi kan se stavkyrkja.

15

Antall, rom og form. Tall og former følger barna gjennom hele barnehagetiden. De møter tall og matematiske former på alle avdelinger. Vi har leiker og utstyr som stimulerer til matematisk forståelse hos barna. Vi er dette bevisst gjennom samtaler og daglige gjøremål., for eksempel i samling og når vi dekker på bordet. Leker er ofte valgt med et matematisk utgangspunkt, for eksempel konstruksjonsmaterialer som kan systematiseres og sortere etter farge, størrelse, form osv. Vi teller og konkretiserer antall daglig. De skal utforske og oppdage matematikk i dagliglivet, være kreative og skapende. I barnehagens dagligliv vil fagområdene svært ofte være tilstede samtidig i ulike kombinasjoner og gli over i hverandre.

Omsorg, danning lek og læring Omsorg er en viktig forutsetning for barnas trygghet, utvikling og læring. Vi har et tydelig læringsmiljø i barnehagen som gir barna varierte utfordringer og rom for meningsfylte aktiviteter. Barna deles naturlig inn i mindre grupper, noe som gir rom for lek og styrking av gode relasjoner. Vi som personalet må se til at alle barn er inkludert i lek, og sørge for at miljøet er prega av glede, humor, kreativitet og omtanke for fellesskapet. Det krever at vi er lydhøre og observante ovenfor barna og at vi møter barna på en omsorgsfull måte. Vi skal også hjelpe og veilede barna til å løse konflikter seg imellom og vi skal oppmuntre barna til å gi hverandre omsorg og til å ta imot omsorg fra andre. Omsorg er først og fremst en kvalitet ved relasjon mellom mennesker. Ved å selv få velge aktiviteter ut fra alder og behov, lærer barna om selvstendighet og medvirkning i barnehagen. De erfarer at de har en betydning i barnegruppa og dermed en betydning for de aktivitetene som blir tilbudt barna. Vi som personale må hjelpe og veilede barna til å oppfatte hvilke rammer som er akseptable i samvær med andre. Vi løfter fram og oppmuntrer barnas positive handlinger, på den måten blir det tydeligere for barna hva slags adferd som er ønskelig. «Alle barn skal ha et godt og inkluderende oppvekst og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing.» Vennskap mot mobbing.

16

Barn utvikler seg i møte med andre mennesker, kultur og historie, natur, tradisjon og samfunn. Danning skjer gjennom erfaring og kunnskap om omverdenen, andre mennesker og seg selv. Grunnlaget legges for barns allsidige utvikling Danning skal legge grunnlag for barnas mulighet for aktiv deltagelse i et demokratisk samfunn.

Leke- og læringsmiljøet

Avdelingene våre er inndelt i læringsarenaer, slik at det blir tydelig for barna hva slags aktiviteter som kan foregå der. Det legges også til rette for ulike utfordringer tilpassa de ulike alderstrinn. Vi har valgt dette som en rød tråd gjennom barnehagetida. Vi er opptatt av at barn skal undre seg og gjøre egne erfaringer. Rommene er innredet med materiell valgt ut til samspill og bruk i små grupper. På denne måten står barns samspill, forskning og medvirkning i fokus. Barnehagen skal gjenspeile hva vi jobber med. Det skal være spor av barn og barns arbeid i barnehagen. Det skal være synlig i det fysiske miljøet. Leiken er viktig for barnas identitetsutvikling og sosialisering. Leken skal være en arena for barns utvikling og læring og for sosial og språklig samhandling. R 2017 Gjennom leken lærer barn sosial kompetanse, vennskap og gode relasjoner som de tar med seg videre i livet.

17

Vi ser at læringsmiljøet/fysisk miljø stimulerer til læring i det daglige arbeidet og gjennom hverdagsaktiviteter. Vi ser at barna lærer av hverandre og stimulerer hverandre. Dette er en prosess som går gjennom hele barnehagelivet frem til skolestart.

18

Hvordan jobber vi i Rygi barnehage i forhold til prosjekt, dokumentasjon og vurdering? Prosjekt er en måte å jobbe på, der vi er nysgjerrige på barns tanker, teorier og strategier rundt ulike problemstillinger. Barna blir medvirkende i egen læringsprosess. Vi legger til rette og kommer med problemstillinger uten å komme med ” de rette svarene”. Notodden er i 2015 blitt en del av Unesco sin verdensarvliste. Personalet er i en prosess for å tilegne seg kunnskap om dette. Verdensarven vil få en framtredende rolle i arbeidet på alle avdelinger dette året. Avdelingene løser dette på barnas premisser. Hva fanger barnas oppmerksomhet? Hva undres de over? Hvordan kan vi legge til rette for at barna kan bli kjent med de mange områdene som omfattes av verdensarven. Personalet har hatt en hel dag med foredrag om de viktigste elementene. Vi skal formidle denne kunnskapen til barna gjennom prosjektjobbing som er vår arbeidsform. Dokumentasjon. Vi arbeider med bilde og tekst, sammen med barn og voksne der vi synliggjør barnas læreprosesser. Dette skaper inspirasjon og refleksjon for barn og voksne, noe som utvikler videre arbeid. Til alle større prosjekter lager vi en prosjektskisse hvor vi setter opp mål, visjoner og hypoteser. I tillegg sier vi noe om rammene rundt prosjektet. Denne gis ut til foreldre i forkant. Ved prosjektets slutt sammenfattes arbeidet i en rapport som er tilgjengelig for barn og foreldre.

19

20

Vurdering er en viktig del av det pedagogiske arbeidet i barnehage. Vurdering er å beskrive, reflektere og justere en innsats. Vurdering skal knyttes til kriterier som er gitt i barnehageloven, rammeplan og lokale planer. Vårt pedagogiske arbeid knytter seg blant annet opp mot nærmiljøet og den rike kulturarven vi er omgitt med. Vi vurderer barns utvikling og trivsel i lek og læring. Dette har vi dialog med foreldre om i det daglige og i foreldresamtaler. Arbeid med fagområdene og innholdet i barnehagen er også viktige områder å vurdere. Samspill mellom barn og mellom barn og personalet vurderes jevnlig. Vi ønsker tilbakemelding fra foreldre på hvordan de opplever samspill og kommunikasjon i barnehagen. Dokumentasjon og informasjon er viktig grunnlag for vurderingsarbeidet.

Kompetanseplan: Lek. Personalet i Notoddens barnehager har flere år fått kunnskap om lekens betydning for barna gjennom prosjektet med Terje Melås «Barns trivsel, voksnes ansvar». De kommunale barnehagene i Notodden har vært gjennom dette prosjektet. Temaet har vært ansattes kompetanse og praksis tilknyttet barns trivsel og sosial kompetanse gjennom leken. Dette er et prosjekt som går direkte på de voksne i barnehagen og om hvordan vi kan utvikle vår lekekompetanse. Personalet skal være tilstede og starte, verne og videreutvikle leken. Dette arbeidet skal personalet fortsette med. Vi skal alle ha kunnskap om lekens betydning for læring. Alle skal ha et språk for hva som skjer i leken og dens betydning for barns utvikling, identitet og danning. Språk Dette er et sentralt satsingsområde for alle barnehager i Norge, noe som er ekstra viktig i vårt flerkulturelle samfunn. Voksenrollen. De voksne skal skape en trygg og god barnehage og se alle barn. Barn skal føle seg verdsatt og respektert. Vi skal være tilstede for alle barn. Bevisstgjøring av personalets betydning for barns trivsel og læring for å bidra til å oppfylle vår visjon «Med hjerte for barndommens Rike».

21

Vi bruker avdelingsmøter, personalmøter og planleggingsdager til samtaler og refleksjoner for å heve vår kompetanse.

Rygi barnehage har en visjon sammen med alle de kommunale barnehagene. ”Med hjerte for barndommens RIKe” Det betyr at vi skal bidra til en god barndom og gi alle barn en god start, se hvert enkelt barn og fokusere på det de kan.

22

Overganger Når barna begynner i barnehagen har de en tilvenningsfase. Her er det individuelt hvor lenge foresatte må være tilstede. Bytte av avdeling innad i barnehagen gjøres slik at det er trygt for barnet. De blir kjent med den nye avdelingen og personalet. Ved evt., overgang til andre bare barnehager blir det en ny tilvenningsfase hvor foresatte har ansvaret. Når det gjelder overgangen mellom barnehage og skole er det en forpliktende plan med eget skjema for dette. Det skal være samtaler med foreldre høst og vår for de som skal over til skolen. Informasjon fra disse samtalene skal være med i overgangsmøter mellom barnehage og skole. Barnehagen blir invitert på besøk til de respektive skolene i april. Skoleforberedende aktiviteter starter hos oss allerede når barna er små på Stebbe. Vi har en arbeidsform som går som en ”rød tråd” gjennom hele barnehagetiden. Barna får kjennskap til matte-, lese- og skriveforberedende aktiviteter. Vi har tall, former og bokstaver på alle avdelinger. De får erfaringer gjennom prosjekter og lek som er med å gjøre de klar for skoletiden. Vi legger også vekt på å gjøre barna mest mulig selvstendige i forhold til å kunne kle på seg selv osv. Barna møter også lærere og framtidige medelever på førskoledag som skolene arrangerer.

23

Samarbeid med foreldre Vi ønsker å ha et godt samarbeid med foreldrene. De viktigste arenaene for dette er det daglige møte med foreldre og foreldresamtaler. Vi har ulike arrangement i løpet av året. Foreldre inviteres til å delta på noe av dette. Barnehagen må tilstrebe at barnet ikke kommer i lojalitets konflikt mellom hjemmet og barnehagen. Foreldrene har også tilbud om å delta på foreldremøter og skal ha representanter i samarbeidsutvalg.

24

25

Notodden Kommune Rygi Barnehage Telefon: 35015800 Heddalsveien 447 3676 Notodden E-mail: maybritt.pedersen@notodden.kommune.no