Årsrapport 20 Årsrapport 2018...Årsrapport 2018 ivar.no 03 avfallshåndtering i et bærekraftig...

1ÅRSRAPPORT 2018 IVAR.NO

2018ÅRSRAPPORTBærekraftige tjenester

Avløp, en bærekraftig ressurs

Drikkevann, vårt viktigste næringsmiddel

06

12

04 Leder

06 Vann

12 Avløp

18 Avfallshåndtering

22 Styrets beretning

28 Resultatregnskap

29 Balanse

31 Kontantstrømoppstilling

32 Noter

44 Revisors beretning

Innhold


Avfallshåndtering i et bærekraftig og sirkulært perspektiv

Generelt om avløp

16

18

Spørsmål eller kommentarer?

Send oss en e-post til [email protected] eller finn oss på www.ivar.no og facebook.com/ivar.iks

IVAR Hovedkontor Mariero

Tlf. 51 90 85 00. Postadr.: Postboks 8134, 4069 Stavanger. Besøksadr.: Breiflåtveien 16/18, 4017 Stavanger.

04

Kjell Øyvind Pedersen Adm. dir.

Leder

IVARs virksomhet og FNs bærekraftsmål For 2016 og 2017 har IVAR IKS sin årsrapport vært knyttet til temaet sirkulær økonomi og bærekraft. Dette har vært en relevant tilnærming som nå er ytterligere aktualisert gjennom lanseringen av FN sine bærekraftsmål.

FN sine bærekraftsmål er som følger; (se illustrasjon nr.1)

Brundtland-kommisjonen sa i 1987;

Bærekraftig utvikling er å dekke dagens behov, uten at det går ut over evnen til å dekke fremtidige behov.

Videre har FNs Generalsekretær, Ban Ki-Moon uttalt;

Vi er den første generasjonen som kan utrydde fattigdom, og den siste som kan stoppe klimaendringene.

Med basis i Brundtland-kommisjonen kan en fastslå at begrepet bærekraft ikke er nytt. I 2015 vedtok FN sine bærekraftsmål og laget et definisjons-rammeverk for målene. Dette gir et felles globalt utgangspunkt for forståelse av felles utfordringer.

Norge har sluttet seg til FNs bærekraftmål, som blant annet omhandler landbruk, vannforvaltning, energi- og forbruks- og produksjonsmønstre, beskyttelse av økosystemer, bærekraftig bruk av marine ressurser og aktivt arbeid mot klimaendringer og konsekvensene av dem.

En rask vurdering av FNs bærekraftmål tilsier at dette går mye videre enn kun miljø; (se illustrasjon nr. 2)

Dette handler om de tre bunnlinjene; - Miljø, Sosiale forhold og Økonomi.

I et «IVAR-perspektiv», gitt vårt mandat for samfunnsoppdraget knyttet til forsyning av godt og hygienisk sikkert vann, beste praksis avløpshåndtering i tråd med regler, forskrifter og konsesjoner og bærekraftige avfallsløsninger for maksimal gjenbruk og utnyttelse av varer og materialer må vi ta inn over oss at vi er en pådriver og påvirker for bærekraft langt utover kjernevirksomheten. Vi har fotavtrykk og grensesnitt mot et utall aktører som illustrert i illustrasjon nr. 3;

Med andre ord må vi handle og opptre på en slik måte at alle de tre bunnlinjene får best mulige resultater sett i et videst mulig perspektiv, uten å miste de nære ting av syne.

IVAR IKS bestreber å forvalte selskapets kjernevirksomhet slik at det oppfyller kriteriene for sirkulær økonomi på en bærekraftig måte. I dette arbeidet støter vi på mange utfordringer. Vi må utvikle løsninger som er innovative, og produkter som skal inn i markeder som knapt eksisterer og som dermed må utvikles. Vi møter et byråkrati med direktiver og kontrollorganer som ofte ikke er forberedt eller dynamiske nok i forhold til utviklingen som skjer. Samtidig må kunnskap om nye utfordringer utvikles, som f. eks. vedrørende nye teknologier, mikroplast, mikrobiologi, nye næringer, komposittmaterialer og stadig nye kjemiske stoffvarianter.

Våre eiere, kommunene, setter seg også ambisiøse mål for bærekraftig utvikling. Som største eier har Stavanger kommune vedtatt ny «Klima- og Miljøplan, 2018 - 2030». Denne planen referer til FNs bærekraftsmål i tråd med nasjonalt vedtak og legger ambisjonsnivået høyt i forhold til redusert avtrykk til klima- og miljø. Illustrasjon nr.1


Vi antar og forventer at de andre eierkommunene og fylkeskommunen legger ambisjonsnivåene sine på tilsvarende nivå. IVAR blir fra eiernes perspektiv en del av løsningen og må innta og blir tildelt roller i forhold til dette.

Stavanger kommunes Klima- og Miljøplan har definert de 4 viktigste målene som følger;

• Å redusere klimagassutslippene med 80 % innen 2030, sammenlignet med 2015 og være fossilfri kommune innen 2040

• Å gjøre det trygt å spise fisk og sjømat fra alle sjøområder i Stavanger innen 2030

• At luften er ren for alle innbyggere

• Å bevare livsbetingelsene for plante- og dyreliv, og øke det biologiske mangfoldet

IVAR IKS er, og vil bli en enda større bidragsyter for at kommunen skal lykkes med å nå disse målene. IVAR IKS er

allerede en stor produsent av biogass som kan benyttes både som fossilfritt drivstoff og som energibærer for andre formål. I tillegg arbeider vi med utvikling av teknologi og kompetanse for biogassproduksjon innen landbruket. Dette vil også kunne gi bedre gjødselforvaltning. Sammen med andre aktører vil vi utvikle hydrogenproduksjon fra biogass til transportformål. Selskapet har inngått samarbeid med fiskeindustrien for utnyttelse av fôrrester og slam fra settefisk- og smoltanlegg. Dette gir verdifullt næringsbidrag til gjødsel for bruk i landbruket. Vietnam er allerede i dag en av IVARs gjødselkunder og kanskje vil også andre land i det fjerne Østen følge etter. Vi har investert tungt i nye, moderne renseanlegg som sikrer at avløp til sjø og vann oppfyller alle myndighetskrav. For utslipp til luft vil det nye ettersorteringsanlegget for restavfall fjerne hoveddelen av all plast som går inn i forbrenningsanlegget til Forus Energigjenvinning, og dermed betydelig redusere det fossile utslippet.

En bærekraftig utvikling av VAR- tjenestene handler om en fornuftig, langsiktig strategi. Det må brukes den beste tilgjengelige teknologien for å løse de lovpålagte oppgavene, i symbiose med generell næringsutvikling og regionale utfordringer. I tillegg trengs en god porsjon innovasjon, kompetanse-bygging og risikovilje for å nå uttrykte nasjonale og regionale ambisjoner.

Vi ser frem mot et nytt år med hektisk aktivitet for å virkeliggjøre kvalitetstjenester innen VAR-området i samarbeide med eiere, næringsliv og kunder.

Kjell Øyvind Pedersen Adm. dir.

Renovasjon

VannAvløp

Brukere Nærmiljø

(inter-) Nasjonalt

miljø

FoU

Andre

Eiere/politikereAnsatte

Sosiale forhold

Bærekraftighet

Gjennomførbart

AkseptabeltRettferdighet

Næringslivet

Leverandører

Kunder

MiljøØkonomi

Renovasjon

VannAvløp

Brukere Nærmiljø

(inter-) Nasjonalt

miljø

FoU

Andre

Eiere/politikereAnsatte

Sosiale forhold

Bærekraftighet

Gjennomførbart

AkseptabeltRettferdighet

Næringslivet

Leverandører

Kunder

MiljøØkonomi

Illustrasjon nr. 2 Illustrasjon nr. 3

06

Drikkevann, vårt viktigste næringsmiddel

Vann

Innen vannsektoren bidrar IVAR til å oppnå FNs bærekraftsmål 4, 6, 9, 11 og 12. Her har en valgt å ta utgangspunkt i bærekraftsmål 4, 6 og 9, med følgende caser.

Drikkevann er vårt viktigste næringsmiddel og også en avgjørende ressurs for at et moderne samfunn skal kunne fungere. Som følge av økt kunnskap og økte krav fra offentlige myndigheter, har det gjennom årene vært nødvendig å oppgradere vannbehandlingen med ulike prosesstrinn.

Giardiaepidemien i Bergen i 2004 der flere tusen mennesker ble syke, demonstrerte klart at tradisjonell klorering ikke utgjorde en god nok hygienisk barriere. Dette førte til en omfattende innfasing av UV-anlegg også for de større vannverkene i landet.

Det nye vannbehandlingsanlegget på Langevatn med marmorfiltrering gir et vann med korrosjonsbeskyttende egenskaper, samt ozon/biofiltrering som både reduserer vannets farge (humusstoffer), bedrer sensorisk kvalitet og er en effektiv hygienisk barriere. UV-anlegget styrker ytterligere den hygieniske kvaliteten og vil sikre en høykvalitets drikkevannsproduksjon i mange tiår fremover.

FNs bærekraftsmål:

Mål 4: God utdanning

Mål 6: Rent vann og gode

sanitærforhold

Mål 9: Innovasjon og infrastruktur


Vanningsforbud Vi som bor i Norge er privilegert med god tilgang på vannressurser, i motsetning til mange andre land i verden. Likevel kan også vannverk i Norge i perioder finne det nødvendig å innføre vanningsrestriksjoner. Det har ikke vært nødvendig med slike tiltak for vannforsyningen fra Langevatn vannbehandlingsanlegg tidligere, men på grunn av en usedvanlig lang tørkeperiode sommeren 2018 måtte vi å gå ut med varsel om begrensing

av vannforbruket.

Situasjonen illustrerte tydelig at en naturressurs som det er lett å ta for gitt kan bli begrenset i perioder.

Bruken av flaskevann er lite bærekraftig, da det gir et høyt CO2-avtrykk grunnet langtransport og bruk av plast, som er et fossilbasert produkt. Flaskevann bør i størst mulig grad erstattes av kranvann, men da er det en forutsetning at kranvannet har god kvalitet.

For å ligge i forkant av utviklingen er det viktig å satse på kompetanse og innovasjon. IVAR er medlem av bransjeorganisasjonen Norsk Vann, som er den nasjonale interesse-organisasjonen for vannbransjen. Organisasjonen skal bidra til rent vann og en bærekraftig utvikling av bransjen gjennom å sikre gode rammebetingelser, kompetanseutvikling og samhandling. Som et ledd i dette arbeidet initieres det mange forsknings-relaterte prosjekt.

Forskningsprosjekter IVAR har deltatt i flere av Norsk Vanns forskningsprosjekt, i form av økonomi og kunnskap:

• Nominor: Mange vannverk i Norge har de siste 10 årene opplevd at innholdet av organisk stoff (humus) i råvannskildene har økt. Prosjektet har både søkt å kartlegge trender i utviklingen og å optimalisere aktuelle vannbehandlingsmetoder.

• Meminor: Mange vannverk i Norge benytter en membranbasert prosess for fjerning av humusstoffer. Prosjektet har til hensikt å øke kompetansen på driften av disse anleggene, men også å få mer detaljert forståelse av virkemåte og driftsoptimalisering.

• Losinor: Mange vannverk har problem med lukt og smak i drikke-vannet. Dette har vært en undervurdert problemstilling og i Norge har vi ikke analysekompetanse på dette feltet. Prosjektet medfører at vi får bygget opp et dedikert analysemiljø samt å utrede nærmere ulike årsaker til lukt og smak på drikkevann.

• Barrinor: En hovedhensikt ved all drikkevannsbehandling er å sikre at vannet er hygienisk betryggende, og det er viktig å fastslå den hygieniske barrieregraden. Vannbehandling som koagulering og direktefiltering kan regnes som hygienisk barriere i tillegg til

humusfjerning, men denne egenskapen er ikke dokumentert for norske forhold. Det foreligger heller ikke god norsk dokumentasjon på barriereeffekten i marmorfilter og biologisk filter. Prosjektet har til hensikt å fremskaffe et bedre grunnlag for beregning av barriereeffekt i disse vannbehandlingsprosesser.

Fokus på kunnskap Som et langsiktig ledd i kompetanse-oppbygging og rekruttering til faget, har IVAR gjennom mange år vektlagt viktigheten av å gjøre publikum kjent med det arbeidet som ligger bak produksjon av hygienisk betryggende og bruksmessig tilfredsstillende drikkevann.

Vi har i den sammenheng hvert år tatt imot besøk fra mange skoleklasser og interesseforeninger. Årlig har vi også inntak av en ny lærling. I tillegg har vi et samarbeid med Universitetet i Stavanger, der bachelor- og mastergradsstudenter har utført sine hovedoppgaver ved pilotanlegget på Langevatn vann-behandlingsanlegg.

Vi håper at dette kan øke interessen for de tekniske fagene samt bidra til fremtidig rekruttering.

Karl Olav Gjerstad

08

Generelt om vann

Årsrapport 2018

IVAR eier og drifter 7 vannbehandlingsanlegg (Langevannsverket, Hagavatn reservevannverk, Store Stokkavatn krisereservevannverk, Oltedal vannverk, Dirdal vannverk, Krokarheia vannverk og Hauskje vannverk). Vi har i tillegg driftsansvaret for 3 vannbehandlingsanlegg i Strand kommune (Nordre Strand skole, Lynghaug og Preikestolen) og 4 vannbehandlingsanlegg i Hjelmeland kommune (Årdal, Fister, Jøsenfjord og Skiftun) samt fordelingsnettet i 6 kommuner (Rennesøy, Kvitsøy, Time, Strand, Hjelmeland og Finnøy).

Langevannsverket Grafen viser oversikt over vannforbruket siden 1997. I 2018 ble det levert 42,95 mill. m3 fra Langevatn.

48,00

46,00

44,00

42,00

40,00

38,00

36,00

34,00

32,00

30,00

-97

-98

-99

-00

-01

-02

-03

-04

-05

-06

-07

-08

-09

-10

-11

-12

-13

-14

-15

-16

-17

-18

Mill

. kbm

Det stilles krav i drikkevannsforskriften til vannkvaliteten. Enkelte parametere overvåkes kontinuerlig, mens andre tas det stikkprøver av. Minimumsfrekvensen de ulike parameterne overvåkes med er gitt i drikkevannsforskriften, men for flere av parameterne tar IVAR hyppigere prøver enn det vi er pålagt. Resultatene for en del viktige vannkvalitetsparametere for renvann ut av anlegget, er vist i tabellen nedenfor. Som vist i tabellen tilfredsstiller IVAR de krav som er gitt i drikkevannsforskriften.


Parameter Enhet Vannkvalitet Langevannsverket

Grenseverdi iht.

Drikkevannsforskriften av 01.01.2017

Min. Maks Snitt

pH 8,0 8,1 8,1 6,5-9,5

Alkalitet mmol/l 0,97 1,06 1,02 -

Kalsium mg/l 19,8 22,0 20,6 -

Farge mgPt/l 2 10 6

Akseptabel for abonnentene,

Mattilsynet anbefaler under 20

Total organisk karbon mgC/l 0,90 1,80 1,33 Ingen unormal endring

Turbiditet FTU 0,05 0,20 0,08

Akseptabel for abonnentene,

Mattilsynet anbefaler under 1 NTU

E.coli cfu/100 ml 0 0 0 0

Koliforme bakterier cfu/100 ml 0 0 0 0

Kimtall cfu/ml 0 20 2 100

Det bygges et stort og avansert anlegg der kompleksiteten er høy. Bygningsmassen fremstår nå som ferdig utvendig. Elektro og VVS er stort

sett påplass. Det gjenstår noe på signalkabling og oppfylling av filtermasse samt testingav ulike delprosesser. Ferdigstillelsen av det nye

vannbehandlingsanlegget er forsinket i forhold til tidligere planer.

10

Begrunnelsen for utvidelse av vannbehandlingsprosessen med ozonering og biofiltrering har vært å bedre sensorisk og hygienisk kvalitet og å redusere fargetallet, samt å være i forkant med tanke på klimaeffekter som forventes å forverre vannkvaliteten i råvannskildene. For å øke kapasiteten på råvannsforsyningen har vi søkt NVE om bruk av Birkelandsvatn som ny råvannskilde. Tillatelse ble innvilget av NVE i august 2018. Vedtaket ble imidlertid påklaget og søknaden ligger nå til behandling hos OED. Vi forventer å ha et svar første halvdel av 2020.

Sommeren 2018 hadde vi en uvanlig lang tørrværsperiode og det måtte innføres begrensinger på bruk av vann. Situasjonen demonstrerte klart nødvendigheten av å ha tilgjengelig store nok råvannskilder.

Hagavatn reservevannverk Hagavatn er en råvannskilde som har god hygienisk kvalitet og med et lavt fargetall. Det er etablert en enkel vannbehandling med klordosering og tilsetting av lut. På grunn av tørke-sommeren i 2018 ble det besluttet å kjøre vann på fordelingsnettet i Hå og Time kommune i noen uker.

Store Stokkavatn krisereservevannverk Store Stokkavatn skal bare benyttes ved eventuelt større hendelser med svikt i ordinær vannforsyning over flere dager. Vannverket fikk styrket de hygieniske barrierer ved installasjon av UV-anlegg i 2017 i tillegg til den ordinære klordesinfeksjonen. I 2018 har det blitt utført en lekkasjetest ved hjelp av en såkalt Smart ball-inspeksjon. De timene inspeksjonen pågikk ble det levert vann fra Store Stokkavatn på nettet.

Vannforsyning Dirdal – Gilja Råvannskilden er to løsmassebrønner nederst i Dirdal. Vannet pumpes inn til et vannbehandlingsanlegg hvor vannet siles, tilsettes vannglass (silikat) for å hindre korrosjon og til slutt UV for desinfeksjon. Vannkvaliteten i 2018 har vært tilfredsstillende.

Vannforsyning Oltedal Oltedal vannverk består av to grunnvannsbrønner. Vannet behandles med UV for desinfeksjon og tilsetting av vannglass for korrosjonskontroll. Vannkvaliteten har vært tilfredsstillende for abonnentene. Oltedal vannverket inngår i IVARs overordnede beredskapssystem som krisevannforsyning.

Vannverk i Strand kommune Krokarheia vannverk Vannverket er det største i Strand kommune og benytter overflatevann som kilde. Vannet behandles etter Moldeprosessen med tilsats av jernklorid som koagulerings-middel og desinfiseres med klor. Det er i 2018 produsert 1,34 mill m3 mot 1,38 mill. m3 i 2017. Prøvetaking har vist tilfredsstillende vannkvalitet på alle prøver.

Lynghaug vannverk Vannkilden er et borehull som forsyner et mindre boligfelt under utvidelse. I tillegg leverer vannverket til en skole og et bedehus. Vannbehandlingen består av UV-desinfeksjon og lufting. Prøver tatt etter vannbehandlingen viser tilfredsstillende vannkvalitet.

Nordre Strand vannverk Råvannskilden er et borehull og vannverket forsyner Nordre Strand skole. Vann-behandlingen består av UV-desinfeksjon og lufting. Drikkevannet som er levert fra Nordre Strand vannverk har vist tilfredsstillende vannkvalitet i 2018. Sjøledningen fra Nordmarka til Fiskå ble ferdigstilt januar 2019. Krokarheia vannverk vil nå forsyne området som til nå har fått vann fra Nordre Strand vannverk.

Preikestolen vannverk Som kilde for drikkevann benyttes grunnvann. Vannbehandlingen består av UV-desinfeksjon, lufting og alkalisering. Resultatene fra prøver av renvannet viser at drikkevannsforskriftens krav er oppfylt.

Vannverk i Hjelmeland kommune Hauskje vannverk Vannverket benytter et humuspåvirket overflatevann som kilde. Vannet behandles med membranfiltrering, filtrering gjennom marmorfilter og UV-belysning to ganger.

I 2018 produserte vannverket 439 024 m3 vann mot 497 000 m3 i 2017. Vannkvaliteten har vært tilfredsstillende.

Årsrapport 2018


Årdal vannverk Vannkilden er en løsmassebrønn plassert nær Årdalselva. Grunnvannet har et meget høyt innhold av kullsyre og det har vært nødvendig å installere et utluftingssystem som fjerner meste-parten av kullsyren før det tilsettes vannglass (silikat) som gir stabile pH-verdier. UV benyttes som desinfeksjon. Det er ingen registrerte avvik på de testede prøvene.

Jøsenfjord vannverk Vannkilden er en borebrønn og vannbehandlingen består av UV-desinfeksjon. Samtlige prøver som er testet har vist tilfredsstillende vannkvalitet.

Skiftun vannverk Vannkilden har to borebrønner og vannet desinfiseres med UV. Vannkvaliteten er tilfredsstillende.

Fister vannverk Her er det foretatt en betydelig oppgradering i 2018 med installasjon av to marmortanker som er tilrettelagt for tilbakespyling. Det er også installert nytt UV-anlegg. Vannbehandlingsutstyret er flyttet ned i pumpehuset og rentvann pumpes opp til høydebassenget med fordeling videre ut på nettet.

Samtlige prøver testet av renvannet fra vannverket gav tilfredsstillende resultat. Fra prøvepunktet på Fister skole er det påvist 5 prøver med forhøyet kimtall. 3 prøver tatt ved Mosnes HB viste forhøyet kimtall og 2 prøver med påvisning av koliforme bakterier.

Ledningsnett i Rennesøy, Kvitsøy, Finnøy, Time, Strand og Hjelmeland IVAR har driftsansvaret for lednings-nettet i Rennesøy-, Kvitsøy-, Finnøy-, Time-, Strand- og Hjelmeland kommune.

Rennesøy Det har vært et vannledningsbrudd vest på Askje. Ventil i landtakskum vest på Askje er skiftet og det er også reduksjonsventil som lå i kum like før Hodne-anlegget. Ledningsstrekket mellom Eltervåg og Østhusvik er spylt og det er kjørt plugg mellom Sokn og Bru. Det er registrert fem prøver med kimtall over grenseverdi og en med koliforme bakterier. Utover dette har vannkvaliteten vært god.

Kvitsøy Det har vært et ledningsbrudd og en kum er byttet. Vannkvaliteten har vært god med unntak av en prøve med kimtall over grenseverdi.

Finnøy Det har vært to vannledningsbrudd på Finnøy i 2018. Det ene skyldes entreprenør som gravde over røret. En ny kum er etablert på Nordbøvågen og to er byttet ut på Lausnes. Ny pumperigg er montert på Hauskje trykkøkningsstasjon. Ved Fåhadle er ny vannnledning lagt og trykkøkningsstasjon etablert. Brannventilen på Reilstad kai er byttet. Vannkvaliteten på Finnøy er generelt god. Samtlige prøver som er testet har gitt tilfredsstillende kvalitet.

Time Det er foretatt årlig inspeksjon av aktuelle høydebasseng. Det er benyttet et eksternt firma som foretar kontrollen av dykkere i dykkerdrakt med kamera, mens bassenget er i drift. Det er registrert 15 vannledningsbrudd i kommunen. 11 vannkummer er skiftet og det er lagt 665 meter med ny ledning og 663 meter er skiftet. Alle vannprøver som er analysert har hatt en tilfredsstillende kvalitet.

Strand Det er utført flere tiltak for å øke kapasiteten og sikre vannforsyningen fra Krokarheia VBA til Tau. Siden 2017 har IVAR jobbet med å dublere vannledningen i Åsvatn (1235 m) for å sikre vannforsyning til Tau som til nå har vært forsynt av en vannledning gjennom Åsvatn. Arbeidet ble ferdigstilt i januar 2019. Samtidig som dette arbeidet ble utført ble det satt opp tre nye trykkreduksjonsstasjoner mellom Krokarheia VBA og Tau: ved Åsvatn, på Neskrossen og Tjøstheimlia. En reservevannforsyning er etablert i trykk-reduksjonsstasjonen på Neskrossen med kobling mot Heia vannverk.

IVAR har ferdigstilt leggingen av en 11022 meter lang sjøledning fra Nordmarka til Fiskå. Det er også lagt ny ledning (610 meter) mellom Tau og Solbakk i forbindelse med etableringen av den nye Ryfast traseen. Det har vært 4 ledningsbrudd i Strand i 2018. Det ene bruddet var stort og medførte skade på flere boliger. Kommunen måtte sende ut vanningsforbud i sommer pga det tørre været. Vannprøvetestingen viser tilfredsstillende kvalitet på samtlige prøver.

Hjelmeland Det har vært utvasking av jord-/grus-masser rundt råvannsledning som forsyner Hauskje vannverk i forbindelse med flom i elva hvor råvannledning passerer. Dette er reparert og oppgradert slik at vann i fremtiden kan passere over ved større flommer. Taket på et høydebasseng er byttet. I sommer ble det påvist E.coli på prøve fra kommunal forsyningsledning på Randøy. Dette skyltes påkobling fra privat brønn. Denne er nå fysisk frakoblet. Det er avdekket flere små lekkasjer på stikkledning/anboring mellom kommunal og privat forsyning. Disse er utbedret. Den tørre sommeren førte til vanningsforbud for innbyggerne i Hjelmeland. Vannprøver tatt i Hjelmeland viser 14 prøver med kimtallsresultat over grenseverdi og 3 med koliforme bakterier.

12

Innen avløpssektoren bidrar IVAR til å oppnå FNs bærekraftsmål 4, 6, 7, 8, 9 og 14. Her har en valgt å ta utgangspunkt i mål 6 og delmål 6.3.

I likhet med andre deler av verden utfordres avløpssystemet i regionen av økende klima- og miljøpåkjenninger samt samfunnets stadig økende krav til bærekraftige løsninger.

Tiltak innen avløpssektoren i IVAR skal være kostnadseffektive i et langsiktig perspektiv, og bidra til bærekraftig verdiskaping i regionen med fokus på sirkulær økonomi for utnyttelse av avfallsressurser. Hovedstrategien er at avfallsressurser skal benyttes til produksjon av biogass og biogjødsel, og hvor næringsstoffer gjenvinnes og tilbakeføres til jorden.

Med basis i våre strategiske føringer er våre tiltak definert slik i hovedplan for avløp:

• Overholde krav til anlegg og ledningsnett med god margin • Gjenvinne ressurser • Ha energieffektiv drift • Ha optimal/kostnadseffektiv drift • Ha robuste anlegg for å møte klimautfordringene og befolkningsveksten

IVAR sine investeringer og fremtidige planer innen avløp, kan relateres til FNs delmål 6.3: «Innen 2030 sørge for bedre vannkvalitet ved å redusere forurensning, avskaffe avfallsdumping og mest mulig begrense utslipp av farlige kjemikalier og materialer, halvere andelen ubehandlet spillvann og i vesentlig grad øke gjenvinning og trygg ombruk på verdensbasis.»

IVARs rolle Vår rolle kan beskrives slik: Behandling av spillvann, god vannkvalitet og gjenvinning av avfallsressurser.

IVAR tar i dag mot alt spillvann fra eierkommunene, og sørger for at spillvannet renses iht. krav i utslippstillatelser. De store renseanleggene har i tillegg også slambehandlingsanlegg med mottak av eksternt slam og andre typer våtorganisk avfall som er egnet for biogassproduksjon.

Det nye Sentralrenseanlegget Nord-Jæren (SNJ) på Mekjarvik er basert på en helhetlig renseteknisk løsning, som foruten å ivareta rensekravene også ivaretar redusert bruk av kjemikalier og energiforbruk/arealbehov. Slambehandlingen gir optimal biogassproduksjon og høyere grad av plantetilgjengelig fosfor, sammenlignet med tidligere bruk av fellingskjemikalier i renseprosessen.

IVAR sine slambehandlingsanlegg på Mekjarvik og på Grødaland behandler slam fra renseanleggene i henhold til krav til hygienisk kvalitet, stabilitet og tungmetaller i gjødselvareregelverket.

Avløp

Avløp, en bærekraftig ressurs

FNs bærekraftsmål: Mål 4: God utdanning

Mål 6: Rent vann og gode sanitærforhold

Delmål 6.3: «Innen 2030 sørge for bedre vannkvalitet ved å redusere forurensning, avskaffe avfallsdumping og mest mulig begrense utslipp av farlige kjemikalier og materialer, halvere andelen ubehandlet spillvann og i vesentlig grad øke gjenvinning og trygg ombruk på verdensbasis.»

Mål 7: Ren energi for alle

Mål 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst


Mål 14: Liv under vann


Nytt regelverk Forslag til nytt gjødselregelverk innebærer skjerpede krav til innhold av fosfor i avløpslam og i jordet hvor avløpslambaserte gjødselprodukter skal anvendes. Gjødselproduktet Minorga®, som produseres på Mekjarvik, er designet for å møte nye krav. Anbefalte bruksmengder og sammensetning ligger godt innenfor foreslåtte krav. IVAR fikk støtte av Innovasjon Norge til utvikling av dette innovative slambaserte gjødselproduktet.

For å fremme innovasjon og nytekning har Mattilsynet gitt dispensasjoner i regelverket for denne type avløps-slambaserte gjødselprodukter. Etablering av gjødselfabrikken på SNJ har dermed gitt åpninger for videreutvikling av gjødselprodukter som ikke bare kan anvendes bedre i det norske kornmarkedet, men også til eksport til det asiatiske markedet hvor det er stor etterspørsel etter produktet.

Rogaland har landets største potensiale for produksjon av biogass fra husdyr-gjødsel og marint avfall. I regionen er det overproduksjon av gjødsel og mangel på spredearealer, og det er en stor utfordring for landbruket. Husdyrgjødsel er godt egnet for produksjon av biogass sammen med annet marint avfall. I denne sammenheng er det spesielt bruk av fiskeslam fra oppdrettsnæringen som er interessant som råstoff både til produksjon av biogass og biogjødsel.

Samarbeidsprosjekt IVAR har deltatt i det 3-årige prosjektet «Utnyttelse av marin matproduksjon til regional fornybar energi» med støtte av Regionale Forskingsfond Vestlandet (RFF).

Prosjektet har hatt som hovedmål å øke kunnskapsgrunnlaget for bedre utnyttelse av marint avfall til produksjon av biogass og biogjødsel. Prosjektet har vært et samarbeidsprosjekt mellom Bergen kommune, Aquateam, UiS, Høgskolen i Bergen, Blue Planet, Norsk Sjømatsenter og IVAR, med en total kostnadsramme på 4,4 mill. kr i perioden 2016 – 2019.

Prosjektet er nå er i ferd med å avsluttes, og har gitt verdifull kunnskap for å kunne behandle fiskeslam sammen med slam og matavfall i biogassanlegg. Fiskeslam fra settefiskanlegg som slippes direkte ut til sjø, forårsaker i dag en betydelig forurensning av marine farvann. Slammet utnyttes ikke bare til produksjon av store mengder fornybar energi, men også som gjødseltilskudd i IVAR sin gjødselproduksjon.

Som et ledd i dette startet IVAR i 2017 et samarbeidsprosjekt med Skretting, Scandship og HØST for å utvikle et konsept for bruk av tørket fiskeslam fra smoltanlegg som gjødseltilskudd. Målet var å lage et pelletert produkt ved å tilsette slam og mineraler, som i sammensetning er lik hønsegjødsel. Det er det et stort behov for i Vietnam.

Fordelen med produktet er at det er pelletert, har et høyere innhold av organisk stoff samtidig som Norge er forbundet med fokus på miljø og høy kvalitet på gjødselprodukter (Yara). Dette gir produktet betydelige konkurransefortrinn sammenlignet med andre utenlandske aktører.

For at det skulle være mulig å realisere konseptet har det vært testet ut nye teknologier for filtrering, avvanning og hygienisering av fiskeslammet, slik at det kan blandes direkte inn i gjødselproduktet som et tørket produkt.

14

Økende etterspørsel For å dekke den økende etterspørselen etter gjødselproduktene, arbeides det nå med løsninger for å dekke råstofftilgangen til slam. I Jærregionen er det overskudd av gjødsel, og dermed vil en naturbegrenset ressurser som fosfor i økende grad bli gjenvunnet og transportert til deler av verden med høy befolkningstetthet og stort behov for gjødsel og produksjon av mat. I IVAR-regionen blir dermed slam utnyttet som en viktig ressurs og ikke et avfall som en ønsker å bli kvitt.

Samtidig vil satsingen på marint avfall ikke bare bidra til bedre marine miljøer, men også en mer bærekraftig utvikling innen oppdrettsnæringen for fisk.

I samarbeid med aktørene knyttet til biogassens verdikjede, blir det på denne måten mulig å etablere nye ledd til verdikjeden som ikke bare bidrar til realisering av miljø og klimatiltak, men også regional bærekraftig utvikling og verdiskaping slik det fremgår av FN sine bærekraftsmål.

Mariero 12.03.19Oddvar Tornes/Eline Nilsen Furre

Avløp


MålIVARs overordnede mål er å motta og behandle avløpsvann fra eier-kommunene, slik at miljøet i vassdrag og sjøområder sikres.

Avløpsmengde I 2018 behandlet IVAR 51,2 mill. m3 avløpsvann. Tabellen nedenfor viser en oversikt over renseanlegg, behandlingsmetoder, organisk belastning og resipient.

Personekvivalenter (pe) er et mål på mengde organisk materiale i avløpsvannet. Ved utslipp fra hus og hytter med innlagt vann og vannklosett vil 1 person bidra med 1 pe.

Figuren nedenfor viser tilførte vannmengder til anlegg som eies og drives av IVAR. Stavanger kommune var den største leverandøren med 25,9 mill. m3 i 2018.

Anlegg Rensemetode Organisk belastning (snitt), pe Resipient

IVAR sentralrenseanlegg Nord-Jæren (SNJ) Biologisk 340 000 Håsteinfjorden

IVAR renseanlegg Grødaland Biologisk/kjemisk 98 000 Nordsjøen

IVAR renseanlegg Vik Biologisk 52 000 Nordsjøen

IVAR renseanlegg Nærbø Mekanisk (sil) 21 000 Nordsjøen

IVAR renseanlegg Bore Mekanisk (sil) med polymerdosering 19 000 Nordsjøen

IVAR renseanlegg Grytnes Mekanisk (sil) 9 000 Idsefjorden

IVAR renseanlegg Sirevåg Mekanisk (sil) 9 000 Nordsjøen

IVAR renseanlegg Vigrestad Mekanisk (sil) 5 400 Nordsjøen

IVAR renseanlegg Tau Mekanisk (sil) 3 900 Hidlefjorden

IVAR renseanlegg Oltedal Biologisk/kjemisk 1 700 Oltedalsåna

IVAR renseanlegg Hjelmelandsvågen Mekanisk (sil) 1 000 Hjelmelandsfjorden

30 000 000

25 000 000

20 000 000

15 000 000

10 000 000

5 000 000

0

Sta

vang

er

San

dnes Hå

Sol

a

Tim

e

Kle

pp

Str

and

Ran

dabe

rg

Gje

sdal

Hje

lmel

and

16

IVAR sentralrenseanlegg Nord-Jæren IVAR sentralrenseanlegg Nord-Jæren (SNJ) mottar avløpsvann fra kommunene Stavanger, Sandnes, Randaberg, Gjesdal og Sola. Anlegget ligger i Mekjarvik i Randaberg kommune.

SNJ ble i 1992 bygget som et kjemisk renseanlegg. I 2016-2018 har det vært ombygging av eksisterende anlegg og bygging av nytt anlegg i Mekjarvik. Det nye renseanlegget består av forbehandling ved rister (6 mm) og sand- og fettfang før filteranlegg (0,1 mm) og biologiske rensetrinn (aktivslam, 3 parallelle linjer). I mars 2018 ble den tredje og siste linjen av det biologiske anlegget satt i drift. Renseanlegget ble offisielt åpnet 26. november 2018.

Utslippskravet for renseanlegget er relatert til organisk stoff (BOF5 og KOF), dvs. sekundærrensing. Renseanlegget overholdt ikke rensekravene i 2018. Hovedårsaken var ombygging og igangkjøring av nytt anlegg, samt for liten kapasitet i filteranlegget.

Fra april 2018 ble det tatt ut 31 inn- og utløpsprøver. 27 av disse prøvene overholdt sekundærrensekravet. Antall prøver som ikke behøver å oppfylle rensekravet, er ifølge forurensningsforskriften 4 prøver ved uttak av 31 prøver. Anlegget overholdt rensekravet fra april – desember 2018.

Gjennomsnittlig belastning til anlegget i 2018 var 340 000 pe. Rammen i utslippstillatelsen er 400 000 pe.

IVAR renseanlegg Grødaland Renseanlegget på Grødaland i Hå kommune er et kjemisk/biologisk anlegg som behandler avløpsvann fra Varhaug, Norsk Protein AS og industriområdet på Kviamarka.

Utslippskravet for renseanlegget er relatert til organisk stoff (BOF5) og suspendert stoff (SS), dvs. primærrensing. Det ble i 2018 tatt ut 31 inn- og utløpsprøver fra flotasjons- og SBR-anlegget (kjemisk og biologisk trinn). Alle prøver overholdt primærrensekravet.

Gjennomsnittlig belastningen til anlegget etter forbehandling med rister, sand- og fettfang, var 98 000 pe i 2018. Utslippsrammen er 150 000 pe. Det ble tatt ut 150 tonn fett fra avløpsvannet på Grødaland i 2018.

IVAR renseanlegg Vik IVAR renseanlegg Vik i Klepp kommune er et biologisk anlegg (aktivslam). Anlegget mottar avløpet fra Time kommune og deler av Klepp kommune.

Utslippsrammen er 80 000 pe og kravet er relatert til organisk stoff (BOF5 og KOF), dvs. sekundærrensing.

Det ble i 2018 tatt ut 30 inn- og utløpsprøver. Alle prøvene overholdt sekundærrensekravet. Gjennomsnittlig belastning i 2018 var 52 000 pe.

IVAR renseanlegg Nærbø IVAR renseanlegg Nærbø i Hå kommune er et mekanisk renseanlegg (sil). Renseanlegget fikk ny utslippstillatelse i november 2016 med krav om primærrensing. Rammen i den nye tillatelsen er 30 000 pe.

Det ble i 2018 tatt ut 32 inn- og utløpsprøver. 51 % av SS-innholdet og 31 % av BOF-innholdet ble fjernet ved anlegget i 2018 (gjennomsnitt). Primærrensekravet er 50 % SS-reduksjon og 20 % BOF-reduksjon. Anlegget oppfylte primærrensekravet ved 18 av 32 prøver i 2018. Antall prøver som ikke behøver å oppfylle rensekravet, er ifølge forurensningsforskriften 4 prøver ved uttak av 32 prøver. Anlegget overholdt ikke rensekravet i 2018.

Det er gjennomført undersøkelser og forsøk for å øke SS-reduksjon ved renseanlegget i 2018. Dette arbeidet vil fortsette i 2019.

Gjennomsnittlig belastning i 2018 var 21 000 pe.

IVAR renseanlegg Bore IVAR renseanlegg Bore i Klepp kommune er et mekanisk anlegg (båndsil). Renseanlegget fikk ny utslippstillatelse i april 2016 med krav om primærrensing. Rammen i den tillatelsen er 30 000 pe.

Renseanlegget ble oppgradert i 2016 og 2017. Det ble montert 3 nye siler, nye mengdemålere og system for dosering av polymer, samt vakuumsystem for slammet. Oppgradert anlegg ble overtatt fra Salsnes Filter AS februar 2018.

Det ble i 2018 totalt tatt ut 32 inn- og utløpsprøver. 30 av prøvene overholdt primærrensekravet. Antall prøver som ikke behøver å oppfylle rensekravet,

Generelt om avløp

Avløp


er ifølge forurensningsforskriften 4 prøver ved uttak av 32 prøver. Anlegget overholdt rensekravet i 2018.

Gjennomsnittlig belastning i 2018 var 19 000 pe.

IVAR renseanlegg Sirevåg IVAR renseanlegg Sirevåg i Hå kommune er et mekanisk anlegg (båndsil).

Ifølge utslippstillatelsen skal renseanlegget oppfylle EU sitt krav til primærrensing, men pga. den store og varierende industribelastningen har Fylkesmannen godkjent en teoretisk beregning av belastningen ved rense-anlegget. Beregnet belastning i 2018 var 9 000 pe. Rensekravet for anlegget er dermed 20 % reduksjon av suspendert stoff (SS). 38 % (gjennomsnitt) av SS-innholdet ble fjernet ved anlegget i 2018.

IVAR renseanlegg Vigrestad Renseanlegget på Vigrestad i Hå kommune er et mekanisk anlegg (båndsil). Ifølge utslippstillatelsen og forurensningsforskriften er rensekravet for anlegget 20 % reduksjon av suspendert stoff. 52 % (gjennomsnitt) av tilført SS-mengde ble fjernet ved anlegget i 2018

IVAR renseanlegg Grytnes Renseanlegget på Jørpeland i Strand kommune er et mekanisk anlegg (sil). Ifølge forurensningsforskriften er kravet 20 % reduksjon av suspendert stoff (SS). 34 % (gjennomsnitt) av tilført SS-mengde ble fjernet ved anlegget i 2018

IVAR renseanlegg Tau IVAR renseanlegg Tau i Strand kommune er et mekanisk anlegg (sil). Ifølge forurensningsforskriften er kravet 20 % reduksjon av suspendert stoff (SS). 33 % (gjennomsnitt) av tilført SS-mengde ble fjernet ved anlegget i 2018.

IVAR renseanlegg Hjelmelandsvågen Renseanlegget i Hjelmelandsvågen i Hjelmeland kommune er et mekanisk anlegg (sil). Ifølge forurensnings-forskriften er kravet 20 % reduksjon av suspendert stoff (SS). 33 % (gjennomsnitt) av tilført SS-mengde ble fjernet ved anlegget i 2018.

IVAR renseanlegg Oltedal IVAR renseanlegget Oltedal i Gjesdal kommune er et biologisk/kjemisk renseanlegg. Ifølge forurensnings-forskriften er utslippskravet relatert til fosfor (tot-P). Utslippskravet ble overholdt i 2018.

Akkreditering IVAR er akkreditert for å analysere biokjemisk oksygenforbruk (BOF5), kjemisk oksygenforbruk (KOF), suspendert stoff (SS) og fosfor (P). Alle analysene ble i 2018 utført av akkreditert laboratorium på SNJ.

I tillegg er IVAR akkreditert for prøvetaking og mengdemåling ved IVAR sentralrenseanlegg Nord-Jæren (SNJ) og ved renseanleggene på Bore, Grødaland og Vik. Våren 2018 ble det sendt søknad til Norsk akkreditering (NA) om utvidelse av akkrediteringsomfang til å omfatte renseanlegget på Nærbø. NA vedtok utvidelse av akkreditering for TEST 246 IVAR IKS etter NS-EN ISO/IEC 17025:2017 for renseanlegget på Nærbø med virkning fra 17.09.2018.

Slamproduksjon/-disponering IVAR sentralrenseanlegg Nord-Jæren (SNJ) og IVAR renseanlegg Grødaland mottar våtslam fra andre renseanlegg, samt septikslam og organisk avfall fra industri/næringsliv.

Forbehandlingsanlegget for matavfall på Grødaland ble igangsatt for fullt våren 2018 og driften av anlegget har i stor grad vært preget av utfordringer knyttet til store mengder sand i avfallet (brun dunk). Det ble i 2018 gjennomført tiltak i forbehandlingen for å prosessere alt avfallet. Mot slutten av 2018 mottok anlegget alt matavfall som tidligere gikk til komposteringsanlegget på Hogstad.

Det ble i 2018 produsert 3021 tonn Minorga-gjødsel og 235 tonn tørket slam (biopellets, ca. 95 % tørrstoff) på SNJ. Hele slamproduksjonen ble tørket. Minorga er et fullverdig gjødselprodukt. I 2018 ble 1349 tonn Minorga-gjødsel levert til Vietnam. Resten blir levert i 2019.

På Grødaland ble det i 2018 produsert 2 763 tonn slam (ca. 3 % tørrstoff) og 4 244 t biorest (ca. 24 % tørrstoff). Slammet (ikke avvannet) ble transportert til SNJ for gjødselproduksjon.

IVAR har inngått kontrakt med HØST - Verdien i avfall AS om bruk av bl.a. biopellets og biorest. Tørket slam (biopellets, SNJ) ble i 2018 brukt til jordproduksjon. Utråtnet slam (biorest, Grødaland) ble i 2018 brukt til grøntareal (44 %), jordproduksjon (26 %) og landbruk (30 %).

Biogass Biogassen som produseres i slam-behandlingsanlegget i Mekjarvik (SNJ) og på Grødaland blir oppgradert til biometan og levert til Lyse Neo AS. Mengde oppgradert gass i 2018 fra SNJ tilsvarer en energimengde på 24 GWh. For Grødaland utgjorde oppgradert biogass 8,4 GWh.

18

Avfallshåndtering i et bærekraftig og sirkulært perspektiv

Avfallshåndtering

IVARs nyeste aktiviteter på avfallsområdet støtter opp under en rekke ulike mål og delmål som er nedfelt i FNs globale bærekraftsmål. Produksjonen av biogass fra matavfall er med på å «sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris for alle», i tråd med FNs mål nr. 7. IVAR er også med på å «bygge solid infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og bidra til innovasjon» (mål nr. 9). Vi sikrer «bærekraftige byer og samfunn» (mål nr. 11) og støtter opp om målsettingen om «ansvarlig forbruk og produksjon» (mål nr. 12) gjennom våre tiltak innen gjenvinning og ombruk.

IVARs historie innen renovasjon går tilbake til 1979, da «R’en» ble tatt inn i selskapets navn og oppgaveportefølje. Åpningen av avfallsdeponiet på Sele i 1982 markerte selskapets konkrete inntreden på avfallsområdet.

Fra deponi til høyteknologisk gjenvinning Gjennom 1980-tallet lå fokuset på å få bygget regionale sluttbehandlingsløsninger for avfall som først og fremst skulle minimere negative miljøkonsekvenser av avfallsdisponering. Perioden 1990-2010 ble derimot preget av en systematisk oppbygging av et stort spekter av kildesorterings- og gjenvinningsordninger. Sammen med medlemskommunene og private aktører etablerte IVAR innsamlings-systemer for papir, glass, metall, tekstiler, farlig avfall, mat- og hageavfall, trevirke, EE-avfall, plast mm. IVAR bygde både gjenvinningsstasjoner, komposteringsanlegg og forbrenningsanlegg med energiutnyttelse i denne perioden.

Nedleggingen av Sele avfallsplass i 2009 innledet en ny periode i IVARs avfalls- virksomhet. Klimaansvar og sirkulærøkonomisk tenkning har siden vært hoved- drivkreftene for nye tiltak. I løpet av 2018 ble Hogstad komposteringsanlegg litt etter litt lagt ned og bioavfall fra husholdningene sendt til det nye biogassanlegget på Grødaland. Behandlingsanlegget på Grødaland utnytter det organiske avfallet til produksjon av klimanøytral biogass og et næringsrikt jordforbedringsmiddel. Sent i 2018 ble også det nye ettersorteringsanlegget på Forus ferdigstilt og testkjøring av både papirsortering og restavfallssortering kunne starte i november/desember.

Oppfyller EU-krav I 2018 gikk bare 3,5 % av avfallet som IVAR og medlemskommunene tok hånd om, direkte til deponi. 43,5 % ble levert til energigjenvinning og 50,7 % til materialgjenvinning. 2,3 % av avfallet er blitt brukt om igjen. IVAR oppfyller med dette - som en av få regioner i landet – EUs offisielle mål om minimum 50 % materialgjenvinning/ombruk innen 2020, et mål som også gjelder for Norge som nasjon. Gjennom etablering av det nye ettersorteringsanlegget for restavfall, som kommer til å ta ut ytterligere mengder av plast, papir og metaller til resirkulering, vil IVAR sannsynligvis allerede neste år kunne realisere EUs ambisjoner for året 2030 om 60 % materialgjenvinning.

FNs bærekraftsmål:Mål 7: Ren energi for alle


Mål 11: Bærekraftige byer og samfunn

Mål 12: Ansvarlig forbruk og produksjon


Bærekraftig byttebu Innen IVARs ombruksaktivitet har det i 2018 skjedd en omlegging. Byttebuå på Forus gjenvinningsstasjon er nå blitt delt i to områder: en salgsavdeling og en gratisavdeling. Tidligere ble alt av brukbare ting fra privatpersoner lagt ut for gratis henting. Nå selges de mest ettertraktede tingene for en billig penge, mens resten fortsatt gis bort gratis.

Omleggingen har ikke ført til noen nedgang i etterspørselen eller til færre innleverte varer. Samtidig ser inntektene fra varesalget ut til å kunne dekke lønnsutgiftene som IVAR har med driften av Byttebuå.

Byttebuå er et fint eksempel på at IVARs virksomhet støtter opp under FNs bærekraftsmål. Gjennom mer ombruk fremmes en bedre ressurseffektivitet og lavere klimagassutslipp. Det ligger også en sosial komponent i virksomheten ved at folk med lite penger kan få tilgang på brukbare ting, og ikke minst er Byttebuå som tiltak blitt mer økonomisk bærekraftig ved at den nå genererer egne inntekter.

20

Generelt om avfall

Avfallshåndtering

Mål IVAR har ansvaret for at alt husholdningsavfall som blir samlet inn i kommunene, blir behandlet på en forsvarlig måte. Materialgjenvinning er mest miljøvennlig og blir prioritert fremfor energigjenvinning. Målet er å oppnå 75 % sorteringsgrad. Minst mulig avfall blir levert til avfallsdeponi.

Representantskapet i IVAR vedtok i 2013 å bygge ettersorteringsanlegg for restavfall, som vil sikre at en enda større grad av avfallet blir materialgjenvunnet. Ettersorteringsanlegget inneholder også linje for papirsortering og vasking/pelletering av plast. Anlegget startet prøvedrift i november 2018.

Gjenvinning fra husholdninger

Totale mengder I 2018 kastet private husholdninger i IVAR-regionen 128 887 tonn avfall. Dette er 400 kg per innbygger, en reduksjon på 2,5 % sammenlignet med 2017. Det er tredje året på rad med reduksjon i avfallsmengde.

Trenden med at papirmengden går ned fortsetter, og den ble redusert med 1260 tonn (8 %) fra 2017.

I 2018 er det estimert at 679 tonn varer gikk til ombruk, en liten reduksjon fra 2017. Dette skyldes sannsynligvis at Byttebuå var stengt en periode grunnet ombygging.

Av husholdningsavfallet ble 50,7 % levert til materialgjenvinning for å bli brukt som råstoff til ulike nye produkter, en liten reduksjon i forhold til 2017. 43,5 % av avfallet ble levert til energigjenvinning, en liten økning fra året før. Energien blir brukt til fjernvarme og strømproduksjon. Totalt ble 3,5 % av avfallet deponert, dette gjelder urene grusmasser, keramikk, asbest etc. Sorteringsgraden er totalt sett 66,1 %, noe under målet på 75 %.

Mat- og hageavfall Husholdningene sorterte 27 971 tonn mat- og hageavfall i brunbeholder, en reduksjon på 4,5 % fra 2017. Dette våtorganiske avfallet ble første halvdel i 2018 kompostert på IVAR komposteringsanlegg Hogstad. Fra siste halvdel av 2018 ble gradvis mer levert til det nye mottaket for våtorganisk avfall på Grødaland. Det produseres biogass av avfallet som leveres til Grødaland.


I tillegg ble det levert inn 4 437 tonn hageavfall til gjenvinningsstasjonene. Dette hageavfallet ble kompostert utendørs på Sele. Sele-komposten blir utlevert til hageeiere som henter kompost på gjenvinningsstasjonene.

Papir Det er mer miljøvennlig og billigere å materialgjenvinne papir enn å brenne eller deponere det. Innbyggerne er flinke til å kildesortere papir, men trenden er at den totale mengden papiravfall som produseres synker. Dette gjelder både nasjonalt og internasjonalt. I 2018 ble det behandlet 14 252 tonn for videre forsendelse, en reduksjon på 8 % fra 2017. Frem til november ble papir levert til Fretex som tidligere, men fra november ble papir levert til IVARs nye ettersorteringsanlegg. Dette anlegget har en egen papirlinje som sorterer papir i fire fraksjoner.

EE-avfall Forbrukerne kan levere EE-avfall (elektriske og elektroniske produkter) gratis til alle forhandlere, til de kommunale mottakene på gjenvinnings-stasjonene og i rød beholder (enkelte kommuner). EE-avfall kan inneholde miljøgifter som det er viktig å behandle forsvarlig. I tillegg inneholder EE-avfallet råvareressurser som kan brukes i ny produksjon og en del edle metaller. I 2017 ble det levert 3 766 tonn EE-avfall til de kommunale innleveringsordningene og forhandlere, samme nivå som 2017. Det leveres inn alt for få småelektriske enheter i forhold salgsmengder.

Farlig avfall Farlig avfall inneholder helse- og miljø-farlige stoffer. Dette avfallet blir samlet inn via gjenvinningsstasjonene til IVAR på Sele og Forus, og via henteordning for rød beholder i Stavanger og Sandnes. I 2018 mottok IVAR 1 4313 tonn farlig avfall fra husholdningene. Dette er 4,4 kg per innbygger.

Plastemballasje Flere kommuner startet i 2009 henteordninger for plastemballasje. I 2018 ble det levert inn 3141 tonn plast fra husholdningene. Fra 2019 har de fleste kommuner lagt ned plastinnsamling og innbyggerne skal levere plast sammen med restavfall, og levere avfall til ettersorteringsanlegget.

Trevirke IVAR tok i 2018 imot 11566 tonn trevirke (inkludert impregnert) fra husholdninger på gjenvinningsstasjonene på Sele, Forus og kommunale stasjoner. Trevirket blir malt opp til flis på Hogstad komposteringsanlegg og sendt videre til flisfyringsanlegg i Sverige.

Gjenvinningsstasjoner Gjenvinningsstasjonene har blitt meget populære. 135 884 privatkunder besøkte gjenvinningsstasjonen på Forus, mens gjenvinningsstasjonen på Sele hadde besøk av 14 357 kunder. Besøket på Forus har økt med 1,6 %, mens det på Sele var en nedgang på 9 %. Det er målt ca. 193.000 til Byttebuå i 2017. Dette er en økning på 43 %.

Gjenvinningsstasjonene mottok 36 476 tonn avfall i 2018, omtrent likt som 2017. Publikum sorterte ut 86 % av avfallet, en økning fra 2017. Det er veldig høy sorteringsgrad på våre gjenvinningsstasjoner. 2 % av varene gikk til Byttebuå/ombruk.

Drift kommuner/ RYMI IVAR drifter innsamling av husholdningsavfall i Time, Rennesøy og Kvitsøy, på vegne av kommunene. I tillegg driftes Ryfylke Miljøverk IKS (RYMI) av IVAR. Dette selskapet driver innsamling i kommunene Strand, Forsand, Hjelmeland, Finnøy og Suldal. I oktober 2018 overtok Stavanger kommune ansvaret for renovasjon i Finnøy, en forsmak på kommunereformen.

IVAR avfallsplass Sele Deponiet på Sele ble stengt i juli 2009. Arealene på Sele er levert tilbake til grunneierne som jordbruksjord. IVAR har ifølge konsesjonen plikt til etterdrift av deponiet i 30 år.

Annet arbeid Avdeling gjenvinning er aktivt med i Avfall Norge. I tillegg samarbeider vi med kommuner i jevnlige møter.

22

Organisasjon

Styrets beretning

Eierforhold IVAR IKS eies av kommunene Finnøy, Gjesdal, Hå, Klepp, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sola, Stavanger, Time, Strand og Hjelmeland. Selskapet har hovedkontor i Stavanger kommune, men drifter anlegg og infrastruktur i alle eierkommunene.

Styrende organer Eierkommunene velger representanter til representantskapet. Det er representant-skapet som velger styre, og styret velger selv leder. To av styrets medlemmer velges av og blant de ansatte.

Representantskapet I representantskapet har det i 2018 vært til sammen 25 representanter valgt fra kommunene med denne fordelingen: Finnøy 1, Gjesdal 1, Hå 1, Klepp 1, Kvitsøy 1, Randaberg 1, Rennesøy 1, Sandnes 4, Sola 2, Stavanger 9, Time 1, Strand 1 og Hjelmeland 1 representant. Følgende er valgt som representanter for perioden 2016-2020:

Finnøy: Henrik Halleland, Gjesdal: Frode Fjeldsbø, Hå: Mons Skrettingland, Klepp: Arild Børge Skjæveland, Kvitsøy: Mirjam Ydstebø, Randaberg: Kristine Enger, Rennesøy: Dagny S. Hausken (nestleder), Sandnes: Arne Oftedal, Elin S. Andersen, Unni Ø. Egeland, Glenn Torkelsen, Sola: Per Øhman, Jan Sigve Tjelta, Stavanger: Jarl Endre Egeland (leder), Christian Wedler, Rune Askeland, Guri Tysse, Kate E. Norland, Gunnulf Løge, Lars A. Myhre, Marianne Aarre, Daria Maria Johnsen, Time: Reinert Kverneland, Strand: Irene H. Lauvsnes, Hjelmeland: Bjørn Laugaland

Styret Styret består av følgende 7 medlemmer: Stanley Wirak (leder) Sissel Knutsen Hegdal (nestleder) Leif Arne Moi Nilsen Tom Henning Slethei Merethe Elin Kvia Ståle Ingvartsen (ansattes representant) Eline Nilsen Furre (ansattes representant) IVAR IKS har over 200 ansatte og skal i henhold til IKS-loven ha to observatører. Observatører er: David A. H. Glitza og Anne Waldemar.

Arbeidsmiljøutvalg Følgende er medlemmer av arbeidsmiljøutvalget ved årsskiftet 2018/2019:

Fra ledelsen: Kjell Øyvind Pedersen, Tor-Inge Kjellesvik og Ernst Georg Hovland.

Fra de ansatte: Anne Waldemar, David Glitza og Kjetil Gård.

Representant fra bedriftshelsetjenesten (Medco BHT) og KS/HMS-ansvarlig Astrid Salvesen møter i tillegg fast i utvalget.


HMS IVAR har et velfungerende system for å ivareta helse-, miljø og sikkerhet for de ansatte. Alle avdelinger har et selvstendig HMS-ansvar som står i forhold til den drift og aktivitet avdelingen utfører. Hendelser (avvik eller uønskede hendelser) meldes elektronisk i et system for hendelsesbehandling.

Organisasjonen har hatt et langsiktig mål om at sykefravær skal være under 4 %, i 2018 var sykefravær 4,46 %. Det er litt høyere enn målsetning, og følges opp av ledelsen.

Sykefravær er tema på alle møter i AMU, og vi har ikke funnet grunn til å tro at sykefraværet er arbeidsrelatert.

IVAR har i 2018 hatt 12 hendelser med personskade, der 2 skader har medført fravær. Hendelsene har oppstått i vår driftsorganisasjon, og ingen av hendelsene er gjentakende. Selskapet har bedriftslegeordning og er IA-bedrift. Bedriftslegeordningen omfatter målrettede arbeidsrelaterte helseundersøkelser, og bistand til vurderinger av arbeidsmiljø og øvrige kartlegginger.

Internkontroll og ISO-sertifisering Det er utarbeidet et internkontrollsystem som skal sikre at aktivitetene i selskapet utføres etter de krav som er angitt i lover og forskrifter. IVAR er sertifisert i henhold til NS-EN ISO 9001:2015 og NS-EN ISO 14001:2015 og blir årlig revidert for å verifisere at kravene i standardene overholdes.

Ytre Miljø IVAR er en miljøbedrift med viktige oppgaver innen vann, avløp og renovasjon. Selskapet driver innenfor de krav som er satt av myndighetene, og de målsettinger som er formulert i de styrende organer og krav om ”beste praksis”. Dette er formalisert gjennom

ISO-sertifiseringen. Flere detaljer finnes under hvert hovedområde for vann, avløp og renovasjon i denne årsrapporten.

Forsknings- og utviklingsaktiviteterIVAR arbeider bevisst med strategi- og tjenesteutvikling. I denne prosessen er det lagt vekt på at det er viktig å utvikle IVAR som et verktøy for regional utvikling. Dette betyr blant annet at selskapet skal være proaktivt og tilrettelegge for en miljøbevisst utvikling av industri, næringsliv og samfunn på generell basis, men også innen egne kjernevirksomheter og virksomheter avledet fra disse. Selskapet jobber kontinuerlig med forskning og utvikling innenfor de primære fagområdene vann, avløp og renovasjon. Flere av de ansatte har utgitt artikler innen sine spesialfelt, og noen har vært benyttet som foredragsholdere både nasjonalt og internasjonalt. IVAR IKS deltar i flere prosjekter og arbeidsgrupper innen vann og avløp. Her kan nevnes;

Nominor Prosjektet består i å utrede årsaken til økt fargetall i råvannskilder.

Prosjektdeltakerne består av vannverk i Skottland, Norge, Sverige og Finland, der IVAR er ett avtre deltakende norske vannverk. Det deltar også forsknings-miljøer og universiteter i Skottland, Norge og Sverige. Prosjektet har karakteren av et forskningsprosjekt der hovedfokus er å finne årsaker til det økte humusinnholdet (fargetall) i mange innsjøer de siste 10-år, samt å utvikle og benytte modeller for å kunne forutsi utviklingen i tiden fremover også hensyntatt klimaendringer. Prosjektet

omfatter også en karakterisering av humusinnholdet med ulike avanserte metoder og en vurdering av de ulike vannbehandlingsmetodenes egnethet i forhold til humusreduksjon.

Meminor (erfaringer fra og optimalisering av membranfiltermetoder (prosjektstart 2016 – avsluttes 2019) Dette er et prosjekt med oppstart i 2016, der deltakerne er syv vannverk (deriblant IVAR) og fire universiteter i Skottland, Norge og Sverige. Prosjektet ligger nært opp til NOMINOR-prosjektet når det gjelder organisering. Hensikten er å oppsummere erfaringer fra ulike typer membrananlegg både i forhold til forskjellige membrantyper og humus-sammensetning, og å kunne foreslå tiltak for å optimalisere driften av anleggene. Prosjektet inkluderer også analyse av prøver fra de deltakende vannverkene.

Medlem av styringsgruppen for Norsk Vann-prosjekt: Oppdatering av Veileder for UV-behandling av drikkevann.

Karl Olav Gjerstad var medforfatter i Norsk Vanns rapport «UV-desinfeksjon av drikkevann – erfaringer og anbefalinger» som kom ut i 2012. Senere tids erfaringer og økt fokus på ulike måter å beregne doseeffekt på, har initiert behovet for en oppdatering av den tidligere veilederen.

Losinor Målet for prosjektet er å utvikle kompetanse og analysetilbud/verktøy for lukt- og smaksproblematikk for vannsektoren i Norge. Sammen med 7 andre vannverk i Norge, SINTEF og Norsk Vann har IVAR deltatt i prosjektet LOSiNOR. Prosjektet vil utrede fire prioriterte lukt- og smaksproblemstillinger, med respektive arbeidsgrupper. Arbeidet ble startet i 2017 og vil avsluttes i 2019.

24

RFF prosjekt: Utnyttelse av avfall fra marin matproduksjon til biogass IVAR deltar i et omsøkt prosjekt med RFF-midler, (Regionalt Forskningsfond, Vestlandet) for å kartlegge utnyttelse av avfall fra marin matproduksjon til regional fornybar energi. Hovedmålet er å optimalisere utnyttelsen av fiskeavfall tilgjengelig på Vestlandet, for å skape verdier for offentlig sektor gjennom å øke produksjon av fornybar energi ved kommunale biogassanlegg. Tanken er at prosjektet skal fremme bruk av slamutråtning mellom kommunalt slam, matavfall og det store potensiale av fiskeavfall i regionen. Fiskeavfall har dessuten et høyt fosforinnhold. Å koble næringsstoffgjenvinning med biogassproduksjon gir en bærekraftig løsning som lukker ressurssyklusen. Prosjektet er et samarbeid med Bergen kommune, Aquateam, UiS, Høgskolen i Bergen, BluePlanet og Norsk Sjømatsenter. Prosjektet har fått støtte fra Regionale Forskningsfond.

Recover. Bærekraftig avløpsrensing IVAR IKS deltar i et samarbeid med NTNU for å øke forståelsen for gjenbruk av ressurser i avløpsvann. Hensikten er å utvikle en bærekraftig avløpsrensing som tar hensyn til renseeffekt, tilrettelegging for energiproduksjon og tilrettelegging for uttak av næringssalter til gjødselproduksjon og andre produkter. Samarbeidet har fått betegnelsen RECOVER hvor det vil bli lagt vekt på nordiske problemstillinger (klima, anleggsstørrelse etc.), med etablering av et internasjonalt nettverk rundt prosjektet. RECOVER kommer til å jobbe med både fysiske, kjemiske og biologiske prosesser hvor IVAR IKS og HIAS vil være representert med anlegg for testing av utvalgte prosessløsninger. Samarbeidet involverer NTNU, SINTEF, NMBU, Cambi, Krüger Kaldnes, Doscon, HØST m.fl. Prosjektet er i full gang.

Biogass til Hydrogen IVAR deltar i energiklyngen Norwegian Energy Solutions (NES) og deltar i utvikling av teknologi for omdanning av biogass til hydrogen og CO2. En slik prosess kan også bidra til å erstatte dagens rågass-oppgraderingsteknologi. Deltakerne omfatter selskaper som A/S Norske Shell, Equinor, Norled og Agri-e.

Prosjektet er tenkt finansiert gjennom EU-midler og støtte fra oljeselskapene. Etter utprøving av pilot 20 kW-anlegg er planen å teste ut et 200 + 200 kW-anlegg hos IVAR på Grødaland. EU-søknaden er nå til behandling.

Annet IVAR har en samarbeidsavtale med UIS og samarbeider også med Biogass Rogaland, I-park og Greater Stavanger, foruten bransjeorganisasjonene Norsk Vann og Avfall Norge. Gjennom disse bransjeorganisasjonene støttes «professor 2»-stillinger ved norske universiteter.


Bemanning, likestilling og diskriminering

Personell Gjennomsnittlig antall faste stillinger i 2018 var 247,33 som utgjør 209,74 årsverk. I tillegg kommer i gjennomsnitt 8 lærlinger.

Ved årsskiftet bestod ledergruppen av adm. direktør Kjell Øyvind Pedersen, avdelingsleder økonomi og administrasjon Jostein Karlsen, avdelingsleder drift VA Ernst Georg Hovland, avdelingsleder plan og utbygging Tor-Inge Kjellesvik, avdelingsleder gjenvinning Audun Roaldkvam, avdelingsleder tjenesteutvikling Tore Tagholdt, personalansvarlig Elisebet Håland, KS/HMS-leder Astrid Salvesen og markedsansvarlig John Prestegård. Karlsen er blant 35 ansatte som har ansattlån i IVAR.

IVAR er en kommunalteknisk virksomhet. Av de ansatte var 28,24 % kvinner og 71,76 % menn. Styret i IVAR består av 3 kvinner og 4 menn. IVAR er opptatt av å lønne likt for likeverdig arbeid og selskapet har et kjønnsnøytralt stillingsvurderings- og lønnssystem. Gjennomsnittsalderen var pr. 31.12.2018 44,22 år mot 45,55 år i 2017. Selskapet jobber for å få en jevnere fordeling mellom kjønnene og større aldersspredning.

IVAR arbeider med det formål å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter uavhengig av funksjonsevne og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Dette formål skal gjenspeiles i selskapets personal- og rekrutteringspolitikk, samt så langt det er mulig tilrettelegges for ved praktisk utforming av arbeidssteder.

Økonomi

Inntekter Inntektene kommer fra salg av drikkevann, rensing av avløpsvann og avfallsbehandling. Vann og avløp betales delvis etter målt forbruk og delvis som et fastledd fordelt etter antall innbyggere i eierkommunene. Salg av avfallsfraksjoner som materialgjenvinnes gir inntekter som godskrives renovasjon.

Statlige reguleringer setter krav til hvordan selskaper som arbeider med vann, avløp og renovasjon skal beregne priser for inndekning av kostnadene. Selve metoden kalles selvkostmetoden og beskrives i «Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester» (H-3/14) (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, februar 2014). Retningslinjene lovfestes i ny kommunelov med virkning fra og med 2020.

Resultatoppstillingen viser for inntektene samlet en økning fra 2017 til 2018. Det påpekes her at under-/overskudd på de tre selvkostområdene håndteres regnskapsmessig med inntektsøkning/-reduksjon med motpost i balansen. Selskapet har dessuten en inntektsøkning knyttet til investeringer utført for eierkommuner med utvidet driftsavtale. Disse investeringene utføres av IVAR og viderefaktureres de aktuelle kommunene, og framgår dermed som driftsinntekter i IVARs regnskap.

Det vises forøvrig til note 4 og 12 for spesifikasjon av økonomiske resultater.

Kostnader Gjennom arbeidet med oppfølging av budsjett og økonomiplan settes fokus både på kostnader og investeringer. De enkelte områder arbeider med rammer for drift som følges opp gjennom jevnlig rapportering. Kostnadskontroll og effektivitet må balanseres mot kvalitet og miljø.

Resultat Selvkostresultatene føres som nevnt i balansen som gjeld eller fordring i forhold til eierkommunene. For vann var det i 2018 et overskudd på 6,4 mill. mot et budsjettert resultat på kr 0.

Avviket skyldes i hovedsak lavere kapitalkostnader på grunn av forskjøvet framdrift på investeringer. Resultatet for avløp viste et overskudd på 15 mill. kroner mot budsjettert underskudd på kr 4 mill. Også her får utsatt oppstart av nye investeringer konsekvenser gjennom lavere kapital- og driftskostnader sett opp mot budsjett. Videre registreres det høyere salg av biogass nå som anleggene går over i normal drift. For renovasjon ble det på grunn av overgang til ny løsning for behandling matavfall samt oppstartsarbeid for IVARs ettersorteringsanlegg, budsjettert med underskudd på kr 20,5 mill. Reduserte priser og volumnedgang for papp og papir medførte at underskuddet ble på kr 24,7 mill. Det vises til note 12 for resultater på de enkelte selvkostområdene.

Etter at resultatet for selvkost- områdene er ført som gjeld/fordring mot kommunene, viser resultatet for IVAR IKS (morselskapet) et overskudd på kr 0,7 mill. før skatt. Resultatet skriver seg fra årets overskudd på IVAR IKS’ salg til IVAR Næring AS, som gir et positivt bidrag på kr 1 mill. justert for den del av økt avsetning til etterdrift av deponi på Sele som gjelder næring med kr 0,3 mill. Årets resultat etter skattekostnader viser et overskudd på kr 1 mill., se note 4.

Tilsvarende kommentarer som i avsnittene ovenfor gjelder også for konsernet.

26

Disponering av resultat Godskrives annen opptjent egenkapital kr 1 005 269.

Balanse Bokførte anleggsmidler representerer de investeringene som er foretatt innenfor hvert enkelt område redusert for avskrivninger. Det er beregnet avskrivninger basert på objektenes gjenværende økonomiske levetid. Totalt er det investert for kr 796 mill. i 2018. For spesifikasjon av investeringene viser vi til note 5 og 6.

Pensjonsansvar Pensjonsansvaret er dekket gjennom en pensjonsordning i KLP og er regnskapsført i henhold til god regnskapsskikk-NRS 6. IVAR har ingen ordninger utover avtalen med KLP, og viser ellers til note 2 for spesifikasjon av våre pensjonskostnader.

Organisering næringsvirksomhet IVAR har organisert næringsvirksomheten i et eget selskap - IVAR Næring AS som har andeler i Forus Energigjenvinning Holding AS, Stølskraft AS, Recom AS, Minorga Vekst AS, Svåheia AS og Biogass Konsortium AS.

Næringsvirksomheten foregår i IKSet som fakturerer IVAR Næring AS for en forholdsvis andel av kostnadene, med et påslag i henhold til aksjelovens krav om armlengdes avstand. Det er IVAR Næring AS som så fakturerer næringskundene.

Det er på bakgrunn av at IVAR eier IVAR Næring AS at de utgjør et konsern og avlegger konsernregnskap.

Skatt IVAR har tradisjonelt ikke blitt definert som skattepliktig virksomhet. Skattekostnad på kr - 294 352 i 2018 gjelder resultat for næringsvirksomheten i IVAR IKS, justert for den del av økt avsetning til etterdrift Sele som gjelder næring. Det vises til note 11. Næringsvirksomheten i IVAR IKS blir ført som salg til IVAR Næring AS. Finans-, markeds-, kreditt- og likviditetsrisiko IVAR hadde ved årsskiftet langsiktige lån på kr 3,762 mill. og en rentebytteavtale på kr 200 mill. Dette betyr at selskapet må være bevisst sin finansielle risiko i forhold til rentenivå. IVAR forholder seg til retningslinjene for beregning av selvkost, og det er i utgangspunktet lagt opp til at kalkylerente skal inngå i gebyrgrunnlaget. Retningslinjene har imidlertid ikke vært lov-/forskriftsfestet, og lovverket har åpnet for at de faktiske rentekostnadene kan legges til grunn dersom disse påviselig er høyere enn kalkylerenten. IVARs reelle rentekostnader for 2012, 2013, 2014, 2015 og 2016 har, i stor grad på grunn av rentebytteavtalen, ligget over kalkylerenten. Følgelig er selskapets faktiske netto renteutgifter belastet gebyrgrunnlaget for de nevnte årene. Denne praksis blir endret som følge av ny kommunelov som fra og med 2020 pålegger kommunene å følge veileder inkl. bruk av bruk av kalkylerente i selvkostregnskapet. For 2017 og 2018 er rentebildet endret ved at kalkylerenten som belastes selvkostområdene er høyere enn reelle rentekostnader. Denne differansen er godskrevet selvkostområdene i både 2017- og 2018-regnskapet.


De faktiske rentekostnadene er fordelt på selvkostområdene vann, avløp og renovasjon på grunnlag av gjennomsnittlig bokført verdi av anleggsmidlene for de enkelte områdene. Reelle renteinntekter er tilsvarende fordelt i forhold til størrelsen på de enkelte områdenes selvkostfond.

IVAR anses generelt ikke å være utsatt for stor kreditt-, likviditets- eller markedsrisiko. Dette fordi selskapet, pga. sin soliditet, ikke har problemer med å oppta nye lån fra eksterne finansinstitusjoner. Utfordringen ligger i å fastsette gebyrer som gir en viss forhåndsinnkreving, men innfor regelverket som sier at overskudd kan framføres inntil 5 år.

Kontantstrøm Likviditeten i IVAR er god. Selskapet har i 2018 tatt opp nye lån innenfor den vedtatte rammen som opprinnelig gjaldt 2017 i økonomiplanen. Vedtatt låneopptak for 2018 er utsatt til 2019 fordi vi har hatt forskyvninger i framdrift for større investeringsprosjekter. For spesifikasjon av kontantstrømmer vises ellers til regnskapsoppstillingen.

Hovedårsaken til forskjellen mellom kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter og driftsresultatet er årets avskrivninger og påløpt, ikke mottatte

inngående fakturaer. Kontantstrøm til investeringsaktiviteter gjelder i hovedsak investeringer i nye anlegg, mens kontant- strøm fra finansieringsaktiviteter er netto opptak gjeld.

Øvrige kommentarer Arbeidet med å effektivisere og utvide tjenestetilbudet til kommunene har høy prioritet. Kjernevirksomheten er leveranse av drikkevann, håndtering og rensing av avløpsvann og mottak og gjenvinning av kommunalt avfall. I tråd med de strategiske satsingsområdene som ble trukket opp av styre og representantskap etter ROVAR-prosessen, har IVAR videreutviklet tjenestetilbudet til kommunene og leverer i dag tjenester innen hele verdikjeden for sektoren. Det innebærer at det inngås bilaterale avtaler om drifts- og kompetansetjenester ut over fellestjenestene etter den enkelte kommunes behov. I enkelte kommuner leverer IVAR alle kommunale tjenester innen vann avløp, og renovasjon. Dette gjelder kommunene Kvitsøy, Rennesøy, Finnøy, Strand, Hjelmeland og Time.

IVAR har også driften av Ryfylke Miljøverk, RYMI IKS. RYMI har ansvar for renovasjonsordningen i Strand, Finnøy, Forsand, Hjelmeland og Suldal kommuner. Fra 2020 vil det

bli endringer i denne delen av IVARs virksomhet som følge av at Finnøy og Rennesøy kommuner går sammen med Stavanger, og at Forsand og Sandnes blir en kommune.

IVAR er inne i en periode med store investeringer med økning i kapitalkostnader. Selvkostprinsipper tilsier at inntektene kan økes tilsvarende gjennom gebyrer til kommunene, slik det framgår av økonomiplanen. IVAR vil samtidig holde fokus på å ha høy produktivitet for å holde gebyrene til kommuner og abonnenter så lave som mulig.

Fortsatt drift Regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift, en forutsetning som styret mener er oppfylt.

Konklusjoner Etter styrets oppfatning gir det framlagte resultatregnskap, balanse og tilhørende anmerkninger, tabeller og diagrammer for både morselskap og konsern en fyllestgjørende informasjon om IVARs virksomhet og økonomiske stilling ved årsskiftet 2018/2019. Etter regnskapsårets slutt har det ikke inntruffet forhold som er av betydning for å kunne vurdere selskapets stilling.

Tom Henning

Leif Arne Moi Nilsen

(nestleder)

Eline Nilsen Furre

Sissel Knutsen Hegdal

(nestleder)

Stanley Wirak

(styrets leder)

Stavanger 3. april 2019

Merethe Elin Kvia

Ståle Ingvartsen

Kjell Øyvind Pedersen

(Adm. dir.)

28 Resultatregnskap

Mor Konsern

2018 2017 Note Note 2018 2017

164 548 567 177 084 157 Vannavgifter med mer 164 526 211 177 052 299

305 768 957 290 944 111 Avløpsavgifter med mer 294 366 760 281 932 633

264 105 354 216 289 085 Renovasjonsavgifter med mer 260 684 911 211 990 976

0 0 Annen driftsinntekt 15 540 496 15 140 161

1 297 108 1 159 685 Leieinntekter 1 297 108 1 159 685

735 719 986 685 477 037 4 Sum driftsinntekter 4 736 415 486 687 275 753

205 775 825 195 141 675 2 Lønn og personal 2 205 775 825 195 141 675

255 520 1 792 815 10 Avsetning for stenging og etterdrift av deponi 10 255 520 1 792 815

356 484 267 336 659 889 3 Annen driftskostnad 3 356 901 016 336 850 572

562 515 612 533 594 379 4 Sum driftskostnader eksl. Avskrivninger 4 562 932 361 533 785 062

25 479 549 31 488 882 Vann 25 479 549 31 488 882

69 392 612 51 785 056 Avløp 69 392 612 51 785 056

12 342 556 14 225 119 Renovasjon 12 342 556 14 225 119

2 517 422 2 243 612 Felles 2 517 422 2 243 612

109 732 139 99 742 669 4, 5 Sum avskrivninger 4, 5 109 732 139 99 742 669

950 000 0 5 Nedskrivninger 5 950 000 0

62 522 235 52 139 989 Driftsresultat 62 800 986 53 748 022

-66 683 423 -55 592 013 Rentekostnader -66 640 400 -55 593 558

4 872 105 2 679 674 Renteinntekter 5 143 124 2 860 010

0 0 7 Resultat tilknyttede selskap 7 10 743 679 1 621 772

-61 811 318 -52 912 339 4 Netto av finansposter 4 -50 753 597 -51 111 777

710 917 -772 350 Resultat før skattekostnad 12 047 389 2 636 245

294 352 -197 959 Skattekostnad 11 52 752 -2 212 987

1 005 269 -970 309 Årsresultat 12 100 141 423 258

Disponering

1 005 269 -970 309 Avsatt til annen opptjent egenkapital

1 005 269 -970 309 Sum disponering

29ÅRSRAPPORT 2018 IVAR.NOBalanse

Mor Konsern

31/12/2018 31/12/2017 Note Note 31/12/2018 31/12/2017

EIENDELER

Anleggsmidler

Immaterielle eiendeler

294 352 0 11 Utsatt skattefordel 11 294 352 0

294 352 0 Sum immaterielle eiendeler 294 352 0

Varige driftsmidler

1 506 522 476 1 257 882 287 Vann 1 506 522 476 1 257 882 287

1 574 320 339 1 487 052 812 Avløp 1 574 320 339 1 487 052 812

884 567 379 538 798 380 Renovasjon 884 567 379 538 798 380

13 267 832 9 732 255 Administrasjonsbygg 13 267 832 9 732 255

3 978 678 026 3 293 465 734 5,6 Sum varige driftsmidler 5,6 3 978 678 026 3 293 465 734

Finansielle anleggsmidler

76 577 940 76 577 940 7 Investeringer i datterselskap 0 0

0 0 7 Investeringer i tilknyttet selskap 7 60 599 761 65 041 082

4 243 698 3 561 224 7 Investeringer i aksjer og andeler 7 5 212 697 4 530 223

3 503 125 4 772 049 8 Lån til ansatte 3 503 125 4 772 049

74 452 30 327 Andre fordringer 74 452 30 327

84 399 216 84 941 540 Sum finansielle anleggsmidler 69 390 035 74 373 681

4 063 371 594 3 378 407 274 Sum anleggsmidler 4 048 362 413 3 367 839 415

Omløpsmidler

Fordringer

110 202 958 141 055 943 15, 16 Debitorer eierkommuner 110 202 958 141 055 943

19 638 987 0 12 Selvkost renovasjon 19 638 987 0

41 315 039 30 153 581 16 Debitorer andre 40 515 841 29 168 590

0 0 Lån til TK-selskap 1 200 000 1 266 641

0 0 Andre fordringer 169 686 0

171 156 985 171 209 524 Sum fordringer 171 727 472 171 491 174

31 853 254 31 416 099 18 Andre kortsiktige investeringer 31 853 254 31 416 099

91 892 398 349 466 345 13 Bankinnskudd, kontanter og lignende 13 113 854 313 355 344 909

294 902 637 552 091 968 Sum omløpsmidler 317 435 039 558 252 182

4 358 274 230 3 930 499 242 SUM EIENDELER 4 365 797 452 3 926 091 597

30

Leif Arne Moi Nilsen

(nestleder)

Eline Nilsen Furre

Sissel Knutsen Hegdal

(nestleder)

Stanley Wirak

(styrets leder)

Stavanger 3. april 2019

Tom Henning

Merethe Elin Kvia

Ståle IngvartsenKjell Øyvind Pedersen

(Adm. dir.)

Mor Konsern

31/12/2018 31/12/2017 Note Note 31/12/2018 31/12/2017

EGENKAPITAL OG GJELD

Egenkapital

Innskutt egenkapital

27 189 219 27 189 219 Selskapskapital 27 189 219 27 189 219

27 189 219 27 189 219 Sum innskutt egenkapital 27 189 219 27 189 219

Opptjent egenkapital

4 872 615 4 872 615 Annen innskutt selskapskapital 4 872 615 4 872 615

142 285 973 141 280 704 Annen opptjent egenkapital 149 674 620 137 574 480

147 158 588 146 153 319 Sum opptjent egenkapital 154 547 235 142 447 095

174 347 807 173 342 538 9 Sum egenkapital 9 181 736 455 169 636 314

Gjeld

Avsetning for forpliktelser

27 264 211 21 645 438 2 Pensjonsforpliktelse 2 27 264 211 21 645 438

27 264 211 21 645 438 Sum avsetning for forpliktelser 27 264 211 21 645 438

Annen langsiktig gjeld

6 446 919 6 512 005 10 Avsetning for stenging og etterdrift av deponi 10 6 446 919 6 512 005

3 762 110 888 3 468 287 157 8 Gjeld til kredittinstitusjoner 8 3 762 110 888 3 468 287 157

3 768 557 807 3 474 799 162 Sum annen langsiktig gjeld 3 768 557 807 3 474 799 162

Kortsiktig gjeld

103 004 191 116 511 192 16 Leverandørgjeld 103 015 509 116 544 833

13 268 410 13 426 790 Skyldige offentlige avgifter 13 268 410 13 426 790

0 197 959 11 Betalbar skatt 11 241 600 2 212 987

10 123 667 8 683 347 Skyldige påløpne renter 10 123 667 8 683 347

73 178 192 66 807 371 12 Selvkost vann 12 73 178 192 66 807 371

31 308 970 16 314 400 12 Selvkost avløp 12 31 308 970 16 314 400

0 5 039 892 12 Selvkost renovsjon 12 0 5 039 892

118 344 2 750 089 16 Konserngjeld-kortsiktig IVAR Næring AS 0 0

157 102 633 30 981 064 Annen kortsiktig gjeld 157 102 633 30 981 064

388 104 405 260 712 103 Sum kortsiktig gjeld 388 238 979 260 010 683

4 183 926 423 3 757 156 703 Sum gjeld 4 184 060 997 3 756 455 283

4 358 274 230 3 930 499 242 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 4 365 797 452 3 926 091 597

Balanse


Mor Konsern

2018 2017 Note Note 2018 2017

Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter

710 917 -772 350 Resultat før skattekostnad 12 047 389 2 636 245

-197 959 -444 058 11 Periodens betalte skatt 11 -2 212 987 -1 887 618

109 732 139 99 742 669 5 Ordinære avskrivninger 5 109 732 139 99 742 669

950 000 0 5 Nedskrivninger anleggsmidler 5 950 000 0

17 345 983 -42 725 023 Endring i kundefordringer og leverandørgjeld 17 323 660 -42 691 381

115 806 378 64 311 466 Endring i andre tidsavgrensningsposter 107 338 966 60 749 442

244 347 458 120 112 704 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 245 179 168 118 549 357

Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter

-795 894 431 -639 811 042 5, 6 Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler 5, 6 -795 894 431 -639 811 042

0 0 Netto mottatt utbytte og innskutt kapital i TS 15 185 000 -9 800 000

1 268 924 373 161 Netto innbetalt/-utbetalt lån ansatte 1 268 924 373 161

0 0 Netto andre rentebærende utlån 66 641 -66 641

-1 119 629 -1 160 479 Utbetalinger ved kjøp av andre investeringer -1 119 629 -1 160 479

-795 745 136 -640 598 360 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -780 493 495 -650 465 001

Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter

678 937 251 1 106 459 058 8 Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld 8 678 937 251 1 106 459 058

-385 113 520 -385 113 520 8 Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld 8 -385 113 520 -385 113 520

0 0 Innbetaling av egenkapital 0 0

293 823 731 721 345 538 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 293 823 731 721 345 538

-257 573 947 200 859 882 Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter -241 490 597 189 429 894

349 466 345 148 606 465 Kontanter og kontantekvivalenter 01.01 355 344 909 165 915 016

91 892 398 349 466 345 Kontanter og kontantekvivalenter 31.12 113 854 313 355 344 910

IVAR IKSKontantstrømoppstilling

32

Note 1 Regnskaps-prinsipper

Overordnede prinsipperSelskaps- og konsernregnskapet er utarbeidet i samsvar med de grunnleggende regnskapsprinsippene, dvs transaksjonsprinsippet, opptjeningsprinsippet, sammenstillingsprinsipppet og forsiktighetsprinsippet. Ved usikkerhet har ledelsen og styret benyttet beste estimat på bakgrunn av den informasjonen som var tilgjengelig da regnskapet ble avlagt og virkningen av endringer i regnskaps- estimater blir normalt resultatført. Alle inntekter og kostnader er resultatført, likevel slik at virkning av endringer av regnskapsprinsipp og eventuelle korrigeringer av feil i tidligere regnskap, er ført direkte mot egenkapitalen dersom effekten er vesentlig for regnskapet. Regnskapet er utarbeidet etter ensartede prinsipper som anvendes konsistent over tid, og i samsvar med god regnskapsskikk.

Konsolideringsprinsipper

Konsoliderte selskap Konsernregnskapet omfatter morselskapet IVAR IKS og datterselskapet IVAR Næring AS.

Konsernregnskapet viser selskapenes økonomiske stilling, resultat av årets virksomhet og kontantstrømmer som en samlet økonomisk enhet. Det er anvendt enhetlige regnskapsprinsipper for alle selskap som inngår i konsernet.

Eliminering av interne transaksjoner Alle vesentlige transaksjoner og mellomværende mellom selskaper i konsernet er eliminert.

Eliminering av eierandeler i datterselskap Investering i datterselskap bokføres til kostmetoden i selskapsregnskapet. Eierandeler i datterselskapet er eliminert i konsernregnskapet etter oppkjøpsmetoden. Forskjellen mellom kostpris for eierandelene og bokført verdi av netto eiendeler på oppkjøpstidspunktet analyseres og henføres til de enkelte balanseposter i henhold til reell verdi.

Selskaps- og konsernregnskapet består av:

Resultatregnskap Resultatregnskapet er inndelt etter art, hvor salgsinntekt og driftskostnader i all hovedsak knyttes til selskapets hovedaktiviteter, som er leveranse av vann, avløp og renovasjonstjenester. Salgsinntekter og driftskostnader presenteres brutto. Finansposter knytter seg i hovedsak til selskapets finansiering samt avkastning på selskapets finansinvesteringer.

Balanseoppstilling Poster i balansen presenteres brutto med mindre betingelsene for nettoføring eller motregning er oppfylt. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Øvrige eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Omløpsmidler

Noter


omfatter eiendeler direkte knyttet til varekretsløpet eller eiendeler som har forfall innen ett år etter at transaksjonen ble gjennomført. Gjeld som forfaller til betaling innen ett år etter at lånet ble tatt opp er klassifisert som kortsiktig gjeld. Dersom hensikten med en balansepost endres, omklassifiseres den. Omløpsmidler vurderes normalt til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi, mens anleggsmidler normalt vurderes til anskaffelseskost redusert for avskrivninger og eventuelt fratrukket nedskrivninger. Tilsvarende gjelder for kortsiktig og langsiktig gjeld.

Både i resultatregnskapet og balanseoppstillingene er det lagt inn flere sumlinjer enn det som følger av regnskapsloven. Dette for å gjøre regnskapsinformasjonen mer informativ

Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter og bankinnskudd.

Noter Selskapets styre og daglig leder har hatt spesielt fokus på å sikre at alle vesentlige forhold er tilfredsstillende beskrevet samt at de noter som i henhold til regnskapsloven alltid skal gis har riktig innhold.

Bruk av estimater og informasjon om betydelige estimater Regnskapsprinsippene beskrevet nedenfor innebærer at ledelsen i IVAR IKS har anvendt estimater og forutsetninger som påvirker poster i resultat og balanse. Estimatene baseres på erfaring og en vurdering av underliggende faktorer. Fremtidige hendelser og endringer i ramme- betingelsene kan medføre at estimater og forutsetninger må endres.

Endringer i regnskapsmessige estimater resultatføres i den perioden estimatene endres, med mindre utsatt resultatføring følger av god regnskapsskikk.Vurdering, estimater og forutsetninger som har vesentlig effekt på regnskapet oppsummeres nedenfor.

Avskrivninger Avskrivninger av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler er basert på antatt levetid. Driftsmidlene avskrives lineært med like store årlige beløp fordelt over driftsmiddelets levetid. Fornuftig avskrivningsplan blir vurdert i forhold til fremtidige investeringsbeslutninger eller produksjonslinjer, som vil påvirke eksisterende produksjonskapasitet og forventet brukstid. Dette kan gi grunnlag for endrede avskrivnings-profiler og vil påvirke fremtidige selvkostregnskaper. Når investeringen er fullført starter avskrivningen.

Nedskrivninger IVAR IKS har betydelige investeringer i varige driftsmidler, tilknyttede selskap og datterselskap. Disse anleggsmidlene testes for nedskrivninger når det foreligger indikatorer på mulig verdifall. Slike indikatorer kan være endringer i markedspriser, avtalestrukturer, negative hendelser eller andre driftsforhold. Dersom gjenvinnbart beløp for et driftsmiddel er lavere enn bokført verdi foretas nedskrivning. Ved beregning av gjenvinnbart beløp må det gjøres en rekke estimater vedrørende fremtidige kontantstrømmer der prisutvikling, salgsvolum og levetid er de viktigste faktorene.

Pensjoner Beregning av virkelig verdi av pensjonsforpliktelser er basert på flere økonomiske og demografiske forutsetninger. Enhver endring i de

anvendte forutsetninger påvirker den beregnede forpliktelsen. Det henvises til noten om pensjonsforpliktelser for en nærmere beskrivelse av hvilke forutsetninger som er lagt til grunn. Finansielle instrumenter Renter knyttet til rentebytteavtaler kostnadsføres når de er påløpt og/eller inntektsføres når de er innvunnet. Urealisert tap eller gevinst i forbindelse med rentebytteavtaler, regnskapsføres ikke da rentebytteavtalen anses å være sikring.

Avsetninger For enkelte resultatposter i regnskapet avsettes det for forventede fremtidige kostnader basert på estimater og informasjon som er tilgjengelig på tidspunkt for regnskapsavleggelsen. Disse avsetningene kan avvike fra faktisk fremtidig kostnad. Avsetninger knytter seg eksempelvis til tap på kunder, ukurans på varer og betingede tap som er sannsynlige og kvantifiser-bare, herunder omtvistede forhold og rettssaker.

Viktige vurderinger i forbindelse med anvendelse av IVAR IKS’ regnskapsprinsipperBruk av regnskapsprinsipper krever bruk av skjønn. Følgende vurderinger er gjort av IVAR IKS i forbindelse med bruk av selskapets regnskapsprinsipper.

34

Inntekter Tjenester inntektsføres i takt med utførelsen. Inntekter presenteres netto, eksklusiv avgifter knyttet til salget. Selskapet har ingen rabatter.

Selskapets inntekter av vann, avløp og renovasjonstjenester (VAR) til eierkommunene, inntektsføres i tråd med gjeldene gebyrstruktur og budsjettplan, vedtatt av styret og representantskapet. Inntektsføringer skjer månedlig. Andre inntekter knyttet til VAR inntektsføres i tråd med underliggende avtaler og levering av tjenesten.

Driftskostnader Driftskostnader resultatføres i samme periode som tilhørende inntekt.

Varekostnad Kjøp av varer og tjenester som inngår i selskapets investeringsprosjekter, bokføres løpende som varekostnad og overføres til driftsmidler ved hver månedsavsluttning Ytelser til ansatte Ytelsesbaserte pensjonsordninger Selskapet har pensjonsordninger som gir de ansatte rett til definerte, fremtidige pensjonsytelser, angitt i prosent av sluttlønn på pensjonstidspunktet. Ytelsesbaserte pensjonsordninger vurderes til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig anses opptjent på balansedagen og beregnes basert på lineær opptjening gitt ulike økonomiske og demografiske forutsetninger, se nedenfor. Pensjonsmidlene vurderes til virkelig verdi. Netto pensjonsforpliktelse/midler består av nåverdien av de fremtidige pensjonsytelsene på balansedagen fratrukket virkelig verdi av pensjonsmidler. Estimatavvik som overstiger 10 prosent av det høyeste av pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler, fordeles jevnt over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid for medlemmene. Virkningen av eventuelle planendringer resultatføres umiddelbart. Planendringer som er betinget av fremtidig opptjening, fordeles lineært over tiden frem til ytelsen er fullt opptjent.

Forutsetningene som danner basis for beregningen av pensjonsforpliktelsen omfatter antall opptjeningsår, diskonteringsrente, fremtidig avkastning på pensjonsmidler, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og nivået på folketrygdens grunnbeløp og aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang og uføretariff. Selskapet benytter estimert foretaksobligasjonsrente som diskonteringsrente. Forutsetningene som benyttes angis i note 2. Varige driftsmidler Varige driftsmidler er oppført i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Et driftsmiddel anses som varig dersom det har en viss økonomisk levetid, samt en betydelig kostpris.

Utgifter ved normalt vedlikehold og reparasjoner kostnadsføres løpende. Utgifter ved større utskiftninger og fornyelser som øker driftsmidlenes levetid vesentlig, balanseføres. Datterselskap Med datterselskap menes et selskap hvor IVAR IKS har bestemmende innflytelse. Normalt innebærer dette en eierandel på over 50 %, hvor investeringen er av langvarig og strategisk karakter.


Selskapets investeringer i datterselskap, vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Slike investeringer nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke kan antas å være forbigående. Utbytte Utbytte fra datterselskapMorselskapet inntektsfører utbytte fra datterselskap i det samme året som datterselskapet disponerer utbyttet. Den delen av utbyttet som overstiger andel av tilbake-holdt resultat etter kjøpet, representerer tilbakebetaling av investert kapital og trekkes fra balanseført verdi av investeringen. Utbytte inntektsføres under finansposter. Fordringer Kundefordringer er oppført til pålydende med fradrag for avsetning til forventede tap. Enkeltfordringer nedskrives basert på en vurdering av forsinket betaling og andre indikatorer på at kunden har betalingsvansker. Andre fordringer er vurdert til det laveste av virkelig verdi og pålydende beløp. Usikre forpliktelser Usikre forpliktelser regnskapsføres dersom det er sannsynlighetsovervekt for at de kommer til oppgjør. Beste estimat benyttes ved beregning av oppgjørsverdi. Offentlige tilskudd Offentlige tilskudd regnskapsføres til verdien av tilskuddet på transaksjonstidspunktet.

Investeringstilskudd: Investering og tilskudd føres netto. En investering balanseføres ikke til en høyere verdi enn virkelig verdi på investeringstidspunktet,

vurdert som nåverdien av fremtidige kontantstrømmer. I den utstrekning tilskuddet er ment som et tilskudd til selve investeringen, og en verdireduksjon er nødvendig for å bringe overensstemmelse mellom investeringen og virkelig verdi, legges nettoføring til grunn. Ved nettoføring går tilskudd til fratrekk i eiendelens anskaffelseskost og eiendelen føres opp med nettobeløpet i balansen.

Dersom grunnlaget for bruttoføring i balansen er til stede, spesifiseres det resultatførte tilskuddet som driftsinntekt. Regnskapsmessig sikring Sikringstyper som anvendes av selskapet: Selskapet er eksponert mot rente-endringer knyttet til langsiktige lån, som kan påvirke resultat- og balanseverdier. Lån med flytende rente er eksponert for variabilitet i kontantstrømmene. For å redusere denne eksponeringen benytter selskapet renteswaper hvor flytende rente mottas og fast rente betales. Dersom kriteriene for sikringsbokføring er oppfylt, inngår disse renteswapene og lånene i en kontantstrømsikring for regnskapsformål.

Regnskapsføring: Ved etablering av en regnskapsmessig sikring og så lenge den vedvarer, foreligger dokumentasjon av hvilken type risiko som sikres, hvilket sikringsobjekt som sikres, hvilket sikringsinstrument som anvendes og hvorvidt sikringen er en kontant-strømsikring eller en verdisikring.

Kontantstrømsikring reflekteres ved at realiserte og urealiserte gevinster og tap på sikringsinstrumentet ikke resultatføres før det underliggende

sikringsobjektet påvirker resultat-regnskapet. Det skjer ingen regnskapsføring av sikringsinstrumentet før dette tidspunkt. Skatt IVAR IKS sin ordinære virksomhet er innen selvkost og er ikke skattepliktige. Selskapet selger enkelte tjenester til datterselskapet IVAR Næring AS og for den delen er de skattepliktige.

Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 22 % på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skatte- messige verdier, samt ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reversereseller kan reverseres i samme periode er utlignet og nettoført. Andre skattereduserende forskjeller er ikke utlignet, men balanseført dersom det er sannsynlig at foretaket kan utnytte dem, og eventuelt nettoført. Investeringer i tilknyttede selskaper I konsernregnskapet brukes egen-kapitalmetoden som prinsipp for investeringer i tilknyttede selskaper. Bruk av metoden fører til at regnskapsført verdi i balansen tilsvarer andelen av egenkapitalen i det tilknyttede selskapet, korrigert for eventuelle gjenværende merverdier fra kjøpet og urealiserte interngevinster Resultatandelen i resultatregnskapet baseres på andelen av resultatet etter skatt i det tilknyttede selskapet, og korrigeres for eventuelle avskrivninger på merverdier og urealiserte gevinster. I resultat-regnskapet vises resultatandelen under finansposter.

36

Konsernregnskap for 2018Note 2 Pensjons- og lønnskostnader

2018 2017

Lønn, honorar 150 883 397 142 909 292

Andre personalkostnader 6 113 585 5 692 286

Folketrygdavgift 24 205 232 22 863 245

Pensjonspremie til KLP 19 317 563 16 776 815

Endring av netto pensjonsforpliktelse 5 256 048 6 900 037

Sum lønnskostnader 205 775 825 195 141 675

Godtgjørelse til daglig leder, styremedlemmer osv. i morselskapet 2018 2017

Godtgjørelse styret 421 942 425 713

Honorar representantskap 204 579 112 874

Lønn til administrerende direktør 1 758 144 1 742 924

Kostnadsført lovpålagt revisjonshonorar eksl. mva 154 000 194 000

Kostnadsført revisor andre tjenester eksl. mva 394 212 486 515

Kostnadsført revisor juridisk bistand eksl. mva - -

Pensjonskostnad 2018 2017

Nåverdi av årets pensjonsopptjening 25 513 592 22 227 663

Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen 7 654 986 7 366 188

Avkastning på pensjonsmidler -9 400 371 -7 325 362

Administrasjonsomkostninger 1 141 387 1 051 768

Resultatført estimatavvik 2 249 478 2 328 956

Arbeidsgiveravgift 3 512 253 3 288 156

Netto pensjonskostnad 30 671 325 28 937 369

Av lønn til administrerende direktør inngår pensjonspremie på kr 22.410,-

IVAR IKS har ikke sluttvederlagsordning til daglig leder eller leder av styret.

Det er ingen ansatte i datterselskapet. I tillegg kommer revisjonshonorar for datterselskapet på kr 16.500,-

samt honorar andre tjenester på kr 8.000,-.

Daglig leder for konsernet er ansatt og lønnes i morselskapet IVAR IKS.

Gjennomsnittlig antall ansatte, lån til ansatte mv. i morselskapet og konsern

Gjennomsnittlig antall stillinger i 2018 var 247,33 og utgjør 209,74 årsverk. I tillegg kommer 8 lærlinger.

Det er gitt lån til 35 ansatte med til sammen kr 3.503.125,-.

Lånene løper med en rente som tilsvarer IVARs innlånsrente, men aldri lavere enn normrentesatsen for rimelige lån i arbeidsforhold fastsatt

av finansdepartementet.

Låneordningen ble avviklet i 2017, og det gis ikke flere lån til ansatte.

I 2018 var IVAR IKS sin innlånsrente i snitt 2,2 % og normrenten var i snitt 2,2 %.

Sammensetning av samlede pensjoner og pensjonsforpliktelser i morselskapet og konsern

Pensjonsordningene behandles regnskapsmessig i henhold til regnskapsstandard vedrørende pensjoner fra Norsk Regnskaps Stiftelse. Selskapets

pensjonsordning behandles som en ytelsesplan. Selskapet har pensjonsordninger som omfatter 327 personer per 31.12.2018. Ordningen gir rett til

definerte framtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra

folketrygden. Pensjonsordningene ”administreres gjennom KLP. Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon.

En del av pensjonspremien dekkes av de ansattes egenandel. Dette er ikke tatt med i aktuarberegningen av forpliktelsen,

men er ført som en reduksjon av den årlige pensjonskostnaden. Effekten for 2018 var 2,7 millioner NOK.


Avstemming av beløp i balansen: 2018 2017

Beregnede pensjonsforpliktelser pr 31.12 327 870 587 297 018 410

Pensjonsmidler pr 31.12. -241 089 012 -222 443 953

Arbeidsgiveravgift (netto forpliktelse) 12 236 202 10 514 998

Ikke resultatført virkning av estimatavvik -62 886 561 -55 603 872

Arbeidsgiveravgift estimatavvik -8 867 004 -7 840 145

Netto pensjonsforpliktelse (+)/ pensjonsmidler (-) 27 264 211 21 645 438

Økonomiske forutsetninger 2018 2017

Diskonteringsrente 2,60 % 2,40 %

Forventet lønnsregulering 2,75 % 2,50 %

Forventet G-regulering 2,50 % 2,25 %

Forventet avkastning på fondsmidler 4,30 % 4,10 %

Pensjonsregulering 1,73 % 1,48 %

Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring.

Note 3 Andre driftskostnaderIVAR IKS har har avviklet prissikring på strøm med Lyse forvaltning. Verdien av denne er pr. 31.12.2018 kr 0,-

mens den pr. 31.12.2017 var kr 1.321.206.

Note 4 Spesifikasjon av resultatEtter fordeling av inntekter og kostnader for morselskap, kan driftsresultatet for de enkelte områder spesifiseres på følgende måte:

Morselskapet Annen opptjent EK Vann Avløp Renovasjon Sum

Driftsinntekter 966 434 148 561 471 311 908 958 274 283 123 735 719 986

Driftskostnader 255 518 99 331 388 214 200 240 248 728 466 562 515 612

Avskrivninger 0 26 439 548 70 455 740 12 836 851 109 732 139

Nedskrivning 0 0 0 950 000 950 000

Netto finansposter 0 22 790 535 27 252 979 11 767 806 61 811 320

Skattekostnad -294 352 0 0 0 -294 352

Årsresultat 1 005 267 0 0 0 1 005 268

Morselskapet Annen opptjent EK Vann Avløp Renovasjon Sum

Driftsinntekter -11 483 613 148 596 572 314 495 013 284 807 514 736 415 486

Driftskostnader -12 473 280 99 366 489 216 786 295 259 252 857 562 932 361

Avskrivninger 0 26 439 548 70 455 740 12 836 851 109 732 139

Nedskrivning 0 0 0 950 000 950 000

Netto finansposter -11 057 722 22 790 535 27 252 979 11 767 806 50 753 597

Skattekostnad -52 752 0 0 0 -52 752

Årsresultat 12 100 141 0 0 0 12 100 141

38

Morselskap og konsern Vann Avløp Renovasjon Felles Sum

Anskaffelsesverdi 31.12.2017 2 073 012 568 2 111 902 886 703 883 413 21 022 370 4 909 821 237

Akk avskrivninger 31.12.2017 -815 035 481 -624 850 074 -128 675 639 -11 290 115 -1 579 851 309

Akk nedskrivninger 31.12.2017 0 0 -32 105 202 0 -32 105 202

Akk overført salg -94 800 0 -4 304 192 0 -4 398 992

Bokført verdi 31.12.2017 1 257 882 287 1 487 052 812 538 798 380 9 732 255 3 293 465 734

Anskaffet 2018 274 119 738 156 660 139 359 061 555 6 052 999 795 894 431

Avskrevet ordinært 2018 25 479 549 69 392 612 12 342 556 2 517 422 109 732 139

Nedskrivning 2018 0 0 950 000 0 950 000

Bokført verdi 31.12.18 1 506 522 476 1 574 320 339 884 567 379 13 267 832 3 978 678 026

2018 2017 2016 2015 2014

Vann 274 119 738 309 985 212 237 812 494 210 816 873 68 049 237

Avløp 156 660 139 135 664 457 276 275 028 366 976 257 276 337 425

Renovasjon 359 061 555 190 593 321 182 461 120 58 759 512 29 869 259

Felles 6 052 999 3 568 052 1 612 961 1 863 442 5 260 828

Sum 795 894 431 639 811 042 698 161 603 638 416 084 379 516 749

Avskrivninger er foretatt med følgende satser:

Anleggsmaskiner og verktøy 10 år 10 %

Tekniske anlegg, pumpestasjoner og lignende 20 år 5 %

Ledningsnett 40 år 2,5 %

Forretningsbygg 50 år 2 %

Anleggsbygg 40 år 2,5 %

EDB-utstyr og kontormaskiner 5 år 20 %

Biler 10 år 10 %

Note 5 Spesifikasjon av anleggsmidler

Note 6 Investeringer foretatt 5 siste år

Nedskrivning er foretatt i den grad virkelig verdi er lavere enn bokført verdi.

Dette er iht. forventet økonomisk levetid. Avskrivningsplanen for ovenfornevte driftsmidler er linjær.

Datterselskapet har ingen anleggsmidler.


Mor Konsern

2018 2017 2018 2017

Lån til ansatte 3 503 125 4 772 049 3 503 125 4 772 049

Lån til eierkommuner og tilknyttede selskap 0 0 0 0

Sum 3 503 125 4 772 049 3 503 125 4 772 049

Mor Konsern

2018 2017 2018 2017

Langsiktig gjeld 3 795 822 018 3 496 444 600 3 795 822 018 3 496 444 600

Sum 3 795 822 018 3 496 444 600 3 795 822 018 3 496 444 600

Investering i datterselskap:

Foretaksnavn Forretningskontor Eier andel Stemme andel Egenkapital Årets resultat

IVAR Næring AS Stavanger 100 % 100 % 83 966 588 11 094 872

Andre langsiktige eierandeler

Bokført verdi

KLP Egenkapitaltilskudd 4 243 698

Sum 4 243 698

Aksjer og andeler i tilknyttede selskap til konsernet:

Akjer og andeler Forretnings-kontor Eier andel Stemmeandel Egenkapital Årets resultat

Biogass Konsortium Stavanger 22 % 22 % 2 465 948 744 911

Forus Energigjenvinning KS Sandnes 50 % 50 % 73 077 356 7 344 081

Forus Energigjenvinning 2 AS Sandnes 43 % 43 % 59 239 688 -7 954 221

Stølskraft AS Vikeså 50 % 50 % 8 821 285 -164 401

Minorga Vekst AS Grimstad 50 % 50 % 784 239 -1 047 946

Svaaheia Avfall AS Egersund 20 % 20 % 10 285 752 3 000 000

Ander aksjer:

Rekom AS Bergen 10,50 % 10,50 %

Note 7 Investering i datterselskap, tilknyttede selskap og andre investeringer

Note 8 Langsiktige fordringer / Langsiktig gjeld

Resultat og egenkapital for 2018 er tallene for selskapene som helhet, og ikke konsernets andel. Resultat og egenkapital for 2018 er basert på beste

estimat av foreløpige regnskapsrapporter mottatt fra tilknyttede selskaper. Eventuelt avvik fra endelig resultat 2018 blir korrigert i 2019.

Forus Energigjenvinning Holding AS ble stiftet i 2018 ved kapitalforhøyelse med tingsinnskudd aksjene i Forus Energigjenvinning 2 AS og andelene

i Forus Energigjenvinning KS. Andel årets resultat inkluderer også en tilbakeføring av tidligere års nedskrivning med kr 5 108 268,-. I forbindelse med

restruktureringen av Forus Energigjenvinning konsernet ble det utført en verdsettelse av selskapene. Denne verdsettelsen tok blant annet utgangspunkt

i prognoser og forretningsplaner for selskapene.

Følgende fordringer forfaller senere enn ett år etter regnskapsårets slutt:

Følgende gjeld og forpliktelser forfaller mer enn 5 år etter regnskapsårets slutt:

40

MorselskapSelskaps-

kapitalAnnen innskutt selskapskapital

Annen opptjent egenkapital

SUM Egenkapital

IB Egenkapital 1.1 27 189 219 4 872 615 141 280 703 173 342 538

Årets resultat overført annen EK - - 1 005 269 1 005 269

UB Egenkapital 31.12 27 189 219 4 872 615 142 285 972 174 347 807

KonsernSelskaps-

kapitalAnnen innskutt selskapskapital

Annen opptjent egenkapital

SUM Egenkapital

IB Egenkapital 1.1 27 189 219 4 872 615 137 574 480 169 636 314

Årets resultat overført annen EK - - 12 100 141 12 100 141

UB Egenkapital 31.12 27 189 219 4 872 615 149 674 621 181 736 455

Avsatt etterdrift Sele 31.12.2017 6 512 005

Inntekt salg av gass fra etterdrift Sele 2018 298 336

Kostnader for etterdrift 2018 -796 508

Økt avsetning p.g.a endring i forventet årlig etterdriftskostnader. 433 085

Avsatt etterdrift Sele 31.12.2018 6 446 919

Note 9 Egenkapital

Note 10 Fond for stenging og etterdrift av deponiet på Sele

IVAR IKS eies av kommunene Finnøy, Gjesdal, Hå, Klepp, Kvitsøy, Randaberg, Sandnes, Sola, Stavanger, Strand, Time, Rennesøy

og Hjelmeland.

I forbindelse med nedleggelsen av Sele avfallsdeponi er det avsatt for kostnader på bakgrunn av beregnet nåverdi av fremtidige kontantstrømmer

for etterdrift frem til 2040.

Beregningen består av inntekter og kostander som fremkommer som følger:

Inntektene beregnes av estimert gassuttak multiplisert med en estimert pris pr. kwh.Pris per kwh er justert for estimert årlig økning i konsumprisindeksen.

Klepp Energi faktureres månedlig for faktisk uttak opp til 15kwh iht. avtale.

Kostandene er estimert og også justert for esimert årlig økning i konsumprisindeksen. Nåverdi av inntekter og kostnader er diskontert

med en diskonteringsrente.

Årlig økning konsumprisindeks og diskonteringrente, samt neste års driftskostnad, vuderes årlig i forbindelse med årsoppgjøret.

For regnskapsåret 2018 ble avsetningen justert opp med kr 433.085,-.

Av etterdriften på Sele er kostnadene fordelt med 59% til næring og 41% til selvkost i hht gjennomsnittlig volum for levert avfall fra 1984.


Mor

Grunnlag betalbar skatt: 2018 2017

Ordinært resultat før skattekostnad 710 917 -772 350

Permanente forskjeller -2 048 879 1 597 178

Anvendelse av underskudd tidligere år 0 0

Endring midlertidige forskjeller 0 0

Grunnlag betalbar skatt -1 337 962 824 828

Betalbar skatt i balansen fremkommer slik:

Betalbar skatt på årets resultat 0 197 959

Betalbar skatt i balansen 0 197 959

Mor Konsern

Årets skattekostnad fremkommer slik: 2018 2017 2018 2017

Betalbar skatt på årets resultat - 197 959 241 600 2 212 987

Endring utsatt skatt / utsatt skattefordel -294 352 - -294 352 -

Avregning betalbar skatt fra tidligere år - - - -

Skattekostnad -294 352 197 959 -52 752 2 212 987

Mor Konsern

2018 2017 2018 2017

Underskudd til fremføring -1 337 962 - -1 337 962 -

Grunnlag utsatt skatt / utsatt skattefordel i balansen -1 337 962 - -1 337 962 -

Balanseført utsatt skatt / utsatt skattefordel i balansen -294 352 - -294 352 -

Note 11 Skatteberegning

Spesifikasjon av grunnlag for utsatt skatt / utsatt skattefordel:

IVAR IKS er ikke skattepliktig for sin ordinære virksomhet.

Selskapet har salg av tjenester til datterselskap, dette salget er skattepliktig fordi det er utenfor selvkostområdet.

42

Kortsiktig gjeld Kortsiktig fordring

IB selvkost vann 66 807 371 -

For mye innkrevd vannavgift fra eierkommuner i 2018 6 370 820 -

UB selvkost vann 73 178 191 -

IB selvkost avløp 16 314 400 -

For mye innkrevd avløpsavgift fra eierkommuner i 2018 14 994 569 -

UB selvkost avløp 31 308 969 -

IB selvkost renovasjon 5 039 891

For lite innkrevd renovasjonsavgift fra eierkommuner i 2018 - 24 678 879

UB selvkost vann - 19 638 988

Kundefordringer er vurdert til pålydende etter fradrag for påregnelig tap. Morselskapet

2018 2017

Kundefordringer til pålydende 110 202 958 141 055 943

Avsetning for tap 0 0

Sum 110 202 958 141 055 943

Note 12 Selvkostområder

Note 13 Bundne midler

Note 14 Finansielle instrumenter

Note 15 Kundefordringer

Iht. til retningslinjene for selvkost, vil for lite/mye innkrevd avgift reverseres gjennom økning/reduksjon av gebyrene over en periode på 3-5 år.

Selskapet har bundne midler knyttet til skattetrekk pr. 31.12.2018 på kr 6.981.813,-.

Selskapet har inngått rentebytteavtale for å sikre deler av kontantstrømmen knyttet til fremtidige renteutbetalinger på langsiktig gjeld.

Renten ble bundet i juni 2010 til juni 2020 med verdi på kr 200.000.000 til 3,995%.

Rentebytteavtalen er vurdert som sikring og dermed reflekteres ikke virkelig verdi pr. årsskiftet i regnskapet. Pr. 31.12.18 utgjorde markedsverdien

av avtalen kr -7.852.189,-.


Oversikt over IVAR IKS mellomværende med IVAR Næring AS: Morselskapet

2018 2017

Debitorer samme konsern 3 986 552 4 283 728

Annen kortsiktig gjeld -118 344 -2 750 089

Morselskapet og konsern Anskaff. kost Tidligere verdi-endring Periodens verdi-endring Balanseført verdi

Rentefond 31 426 091 -9 992 437 155 31 853 254

Balanseført verdi 31.12.18 31 426 091 -9 992 437 155 31 853 254

Note 16 Konsernmellomværende

Note 18 Investering i rentefond

Note 17 Transaksjoner med nærstående parter

”IVAR IKS har i 2018 hatt transaksjoner med sitt datterselskapet IVAR Næring AS.

Næringspliktig aktivitet relatert til renovasjon og avløp ble overført fra IVAR IKS til IVAR Næring AS i 2014. I den forbindelse ble det inngått

avtale om kjøp av tjenester fra IVAR IKS til IVAR Næring AS basert på en pris som er kost + 7%.

Totalt har IVAR IKS belastet IVAR Næring med 15,1 millioner kroner. Transaksjonene er gjennomført etter prinsipp om armlengdes avstand.

Bærekraft er forvandling – til det bedre.For alle som skal leve med valgene vi tar i dag.

IVAR IKSPostboks 81344069 Stavanger

W: www.ivar.noE: [email protected]: 51 90 85 00

DE

SIG

N O

G IL

LUS

TR

AS

JON

SF

OT

O: A

D. M

OM

EN

T

Årsrapport 20 Årsrapport 2018...Årsrapport 2018 ivar.no 03 avfallshåndtering i et bærekraftig...

Documents