Årsrapport 2012 1 - luftambulanse 2012.pdf · Årsrapport 2012 4 sikkerhet ambulanseflyging skjer...
TRANSCRIPT
Årsrapport 2012 1
Årsrapport 2012 2
Innhold Innledning ........................................................................................................................................... 3
Visjon og Verdigrunnlag ...................................................................................................................... 3
Visjon .............................................................................................................................................. 3
Verdigrunnlag ................................................................................................................................. 3
Sikkerhet ............................................................................................................................................. 4
Tilgjengelighet ..................................................................................................................................... 4
Målsetting ........................................................................................................................................... 4
Faglige aktiviteter og prosjekter ......................................................................................................... 5
Medisinsk teknisk virksomhet ............................................................................................................. 7
Oppdragsstatistikk .............................................................................................................................. 7
Pasientene .................................................................................................................................. 9
Kjønns- og aldersfordeling ......................................................................................................... 9
Diagnoser (primærdiagnose) ................................................................................................... 10
Ambulanseflytjenesten ..................................................................................................................... 12
Timeforbruk ambulansefly 2012 .................................................................................................. 12
Ekstraordinært innleie av ambulansefly ...................................................................................... 17
Flykoordineringssentralen ........................................................................................................... 17
Ambulansehelikoptertjenesten ........................................................................................................ 18
Timeforbruk ambulansehelikopter 2012 ..................................................................................... 19
Redningshelikopter .................................................................................................................. 28
Legebil ...................................................................................................................................... 30
Sysselmannens helikopter på Svalbard .................................................................................... 32
Redningsteknisk ........................................................................................................................... 33
Styrets årsberetning .......................................................................................................................... 38
Balanse pr. 31.12.2012 ...................................................................................................................... 43
Noter ................................................................................................................................................. 45
Årsrapport 2012 3
Innledning Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS (Luftambulansetjenesten ANS) ble etablert med virkning fra januar 2004 og er eid av de fire regionale helseforetakene med 20 % hver til Helse Nord, Helse Midt‐Norge og Helse Vest, mens Helse Sør‐Øst har en 40 % eierandel.
Visjon og verdigrunnlag Luftambulansetjenesten ANS har definert følgende visjon og kjerneverdier:
Visjon
Luftambulansetjenesten skal bidra til høy beredskap og rask og effektiv hjelp ved alvorlig og akutt helsesvikt.
Verdigrunnlag
Luftambulansetjenestens kjerneverdier er sikkerhet, kvalitet og tilgjengelighet.
Årsrapport 2012 4
Sikkerhet Ambulanseflyging skjer til alle døgnets tider og tidvis under krevende værforhold, ofte kombinert med operative og medisinske utfordringer. Dette gjør tjenesten risikoutsatt. Det medfører at et kontinuerlig arbeid med å bedre sikkerheten i luftambulansetjenesten. På noen felt har selskapet definert egne høyere standarder for å bedre sikkerheten i forhold til myndighetskravene til denne type flygning. Det er et sterkt fokus på sikkerhet både innen flyoperasjoner og for pasienten. Dette er et kjennetegn på tjenesten. Kvalitet Vi arbeider for bedre kvalitet i luftambulansetjenesten. Dette gjør vi gjennom kontinuerlig forbedring av eget styringssystem, vektlegging av kvalitet i anskaffelser og oppfølging av leverandører. Vi benytter systemer for risikostyring for å forebygge, forhindre og avdekke avvik. Gjennomførte tiltak i 2012 er nærmere beskrevet i styrets årsberetning.
Tilgjengelighet En effekt av luftambulansetjenestens innsats er tidsgevinster. Dette består både av å yte rask assistanse til pasienter utenfor sykehus, og å bidra til rask transport til sykehus og mellom sykehus med adekvat behandlingstilbud. Det er viktig med god tilgjengelighet på tjenesten for pasienter/brukere over hele landet. For å skape likhet i tilgjengelighet er det
nødvendig med en koordinert utvikling av tjenesten. Et likeverdig tjenestetilbud er et av de overordnede målene innenfor norsk helsepolitikk. Dette omfatter også nødvendig likhet i tilgjengelighet til akuttmedisinske tjenester og til spesialiserte behandlings-tilbud uavhengig av bosted. En velfungerende, tilgjengelig luftambulanse-tjeneste vil være et viktig bidrag til måloppnåelse på dette feltet. Tilgjengelighet i 2012 er nærmere beskrevet i styrets årsberetning.
Målsetting Med bakgrunn i overordnede føringer har selskapet følgende mål: • Å bidra til å realisere helsetjenestens
samlede målsettinger, herunder ”sørge for” ansvaret. Dens primære og prioriterte oppgave er å tilby befolkningen luftambulansetjenester og medisinske tjenester hele døgnet.
• Å drive den flyoperative ambulansetjenesten.
• Å bidra til nasjonalt samarbeid i spørsmål knyttet til luftambulansetjenesten med vekt på nettverksbygging mellom helseforetakene.
• På utvalgte områder være et faglig kompetansesenter for alle helseforetakene i Norge.
• Å bidra til fokusering på sikkerheten i tjenesten, stimulere risikoreduserende tiltak og arbeid for bedre kvalitet, koordinering, økt sikkerhet samt kostnadseffektivisering av tjenesten.
Årsrapport 2012 5
Faglige aktiviteter og prosjekter Luftambulansetjenesten ANS arrangerer eller er medarrangør på flere faglige arrangementer. I 2012 ble følgende gjennomført;
• Fagdager for luftambulanse-personell, Trondheim
• Operativt forum for fly- og helikopteroperatørene i luftambulanse- og redningstjenesten
• Medisinsk nettverk for medisinske ledere ved luftambulanse- og redningshelikopterbasene, samt Sysselmannens helikoptertjeneste på Svalbard.
• Redningsteknisk forum for redningsmenn nasjonalt
• Nasjonal redningsmannssamling på Gardermoen
Luftambulansetjenesten ANS ved medisinsk tekniske rådgivere deltar på internasjonalt nivå i arbeidet med følgende standarder:
• EN-13718-1: Ambulanser og ambulanseutstyr - Luftambulanser - Del 1: Krav til medisinsk utstyr i luftambulanser.
• EN 13718-2: Ambulanser og ambulanseutstyr - Luftambulanser - Del 2: Operasjonelle og tekniske krav til luftambulanser.
• IEC/ISO 60601-1-12: Medical Electrical Equipment -- Part 1-12: General requirements for basic safety and essential performance - Collateral Standard: Requirements for medical electrical equipment and medical electrical systems used in the emergency medical services environment.
Likeså er Luftambulansetjenesten ANS deltaker i flere prosjekt, det være seg prosjekt knyttet til utvikling av tjenesten eller prosjekt knyttet til anskaffelser.
Nødnett
Når det gjelder bruk av Nødnett i Luftambulansetjenesten var det i 2012 et helikopter på Lørenskog som har installert radioutstyr for Nødnett. Basen for øvrig er oppsatt med håndportable enheter for Nødnett. Foreløpig er ikke hele operasjonsområdet utbygd for Nødnett. Det gjør at crewet må bruke både analogt helseradionett og Nødnett. For resten av basene fungerer dagens helseradionett/luftambulansenett som før med de begrensninger disse systemene har. Alle helikoptre har installert Transmobile PC for både overføring av oppdragsinformasjon og posisjonsoverføring til/fra AMK sentraler. Det har vært en del dekningsutfordringer med dette systemet som bruker GSM nettet (GPRS).
Ambulansehelikopter mellom Bodø og Tromsø Helse Nord RHF gjennomførte i 2012 et prosjekt som resulterte i rapporten «Ambulansehelikopter mellom Bodø og Tromsø - Utredning av kapasitet og dekning». Luftambulansetjenesten ANS deltok i prosjektgruppen med to personer.
Prosjektet konkluderte med at det er behov for et ambulansehelikopter i denne regionen (Midtre Hålogaland). Begrunnelsen var:
• Viktige pasientgrupper vil profitere på en styrket ambulansehelikoptertjeneste
• Befolkningen i regionen har et dårligere luftambulansetilbud enn det som er tilfellet andre steder i landet.
• Et ambulansehelikopter i dette området vil også redusere sårbarheten for det totale luftambulansetilbudet i Helse Nord.
Årsrapport 2012 6
Prosjektet anbefalte at basen blir lokalisert til Evenes (Harstad/Narvik lufthavn, Evenes). Helse Nord RHF vil behandle saken i 2013.
NAWSARH (Norwegian All Weather
Search and Rescue Helicopter)
Luftambulansetjenesten ANS ved medisinsk rådgiver har siden høsten 2007 deltatt i Justis- og beredskapsdepartementets anskaffelsesprosjekt for nye redningshelikoptre. Oppdraget er gitt av Helse- og omsorgsdepartementet, som også sitter i prosjektets styringsgruppe. Hensikten er å bidra til at helsetjenestens behov for luftambulansetransport, spesielt ved dårlig vær, blir ivaretatt og at redningshelikoptrene blir gode plattformer for pasientbehandling.
Prosjektet har gjennomgått fullt kvalitetssikringsregime (KS 1 og KS 2), med blant annet utarbeidelse av behovsanalyse, overordnet strategi, alternativanalyse og overordnet kravspesifikasjon.
I 2012 ble detaljert kravspesifikasjon og øvrige anskaffelsesdokumenter utarbeidet. Tilbudsdokumentene ble frigjort 12. juli 2012 med frist for levering av tilbud 18. desember. Ved fristens utløp var det mottatt tilbud fra Agusta Westland (AW 101), Eurocopter (EC 725), Sikorsky (S 92) og NHI (NH 90).
Kontrakt planlegges signert innen utgangen av 2013, og dagens Sea King-flåte skal være fullt ut erstattet innen utgangen av 2020. Prosjektets hjemmeside: http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/agenda/nye-redningshelikoptre/nye-redningshelikoptre.html?id=495661
Luftburen ambulanssjukvård – et
Interreg-prosjekt.
En forstudie ble gjennomført i 2011 av Västra Götalandsregionen og Luftambulansetjenesten ANS. Studien viste at det er et potensiale for et nærmere og mer standardisert samarbeid mellom Norge og Sverige innen ambulansehelikopter-virksomheten. Flere regionale helseforetak har allerede inngått avtaler med sine respektive svenske landsting om ambulanse-samarbeid, og det har i mange år vært en viss luftambulansevirksomhet over grensen. Denne virksomheten er imidlertid ikke godt beskrevet eller forberedt, og det foreligger en rekke uavklarte spørsmål knyttet til myndighetsbestemmelser, ansvarsforhold, operative rammebetingelser med mer.
For å nyttiggjøre ambulansehelikoptre som allerede eksisterer på begge sider av grensen mellom Sverige og Norge kreves gjensidige avtaler, standarder, rutiner og en tydelig ansvarsfordeling. Deltagende parter i prosjektet er på norsk side Luftambulansetjenesten ANS og på svensk side Västra Götalandsregionen og landstingene i Jämtland, Värmland og Dalarna. Siden det er en intensjon om at prosjektets resultat skal virke langs hele den svensk-norske grensen, er også landstingene Västerbotten og Norrbotten assosiert.
Prosjektet er satt opp med en styringsgruppe, referansegruppe, prosjektledelse og 3 delprosjekter:
1. Avtaler og økonomiske modeller 2. Medisinske ansvarsforhold 3. Operative forhold
Prosjektet er delvis EU-finansiert under Interreg-programmet og avsluttes innen utgangen av 2013.
Årsrapport 2012 7
Prosjektets hjemmeside: http://www.vgregion.se/sv/Ovriga-sidor/Luftburen-ambulanssjukvard/Luftburen-ambulanssjukvard/
Medisinsk teknisk virksomhet Luftambulansetjenestens medisinsktekniske kontor i Trondheim, utfører drøyt to årsverk med støtte og vedlikehold av tjenestens medisinsktekniske utstyr. Alt planlagt forebyggende vedlikehold på utstyr i 2012 ble gjennomført. Dette utgjorde i overkant av 400 jobber. I tillegg ble det utført 214 reparasjoner av medisinskteknisk utstyr.
Virksomheten utføres etter krav i hovedsak fra Forskrift om bruk og vedlikehold av elektromedisinsk utstyr. Av aktiviteter i 2012 utover normal driftsvirksomhet kan det nevnes flere pågående utstyrsrelaterte prosjekter.
Innfasing av nytt transportkuvøseoppsett i helikoptertjenesten har vist seg å være utfordrende av to årsaker. For det første har godkjenningsprosessen mot luftfarts-myndigheter vært krevende. Dessuten har innfasing av nye kuvøser tatt lengre tid og vært krevende. Feilhåndtering og støtte mot kuvøsedriften har vist seg mere ressurs-krevende enn antatt.
Ved utgangen av 2012 gjenstår fortsatt innfasing av LTV 1200 respirator og nye sprøytepumper i 330-skvadronens redningshelikoptre. Dette venter på innredning i fartøyene. Det ble i 2012 anskaffet brystkompresjons-maskiner til hele tjenesten. Disse er satt i drift hos de baser som har meldt behov for denne typen utstyr. Dette omfatter alle helikopterbaser og noen ambulansefly baser. Foreløpige tilbakemeldinger fra basene er at utstyret utgjør en betydelig forbedring av enkelte pasientbehandlinger. Den medisinsktekniske virksomhetens kvalitetssystem er under betydelig omarbeidelse og forbedring med hensyn på revisjon mot ISO 9001 og EASA Part 145 (sertifisering av vedlikeholdsorganisasjoner innen luftfart). Arbeidet ble påbegynt i 2012 og blir ferdigstilt i 2013.
Oppdragsstatistikk Innledning Medisinsk personell ved alle baser dokumenterer sin virksomhet på et felles ”Rapportskjema for luftambulanse-tjenesten”. Skjemaet følger pasienten som pasientjournal, men en kopi arkiveres og benyttes som grunnlag for datamessig virksomhetsregistrering. Det ble i 2012 dokumentert aktivitet ved totalt 43 enheter inkludert 16 legebiler. Basene i Helse Vest benytter dataprogrammet AirDoc. Alle andre baser benytter programmet LABAS. Årsrapporten bygger på uttrekk fra hver enkelt bases database. Luftambulansetjenesten ANS tar derfor forbehold om at statistikken er fullt kvalitetssikret ved basen før uttrekket.
Årsrapport 2012 8
I tillegg har alle baser levert årsrapport for 2012 med utfyllende kommentarer etter en fastlagt mal gitt av Luftambulansetjenesten ANS. Av ulike årsaker var 2012-rapporten fra Stavanger-basen mangelfull. I tillegg omtales kort aktiviteten til Sysselmannens helikopter på Svalbard.
Oppsummering Luftambulansetjenesten gjennomførte i 2012 18156 oppdrag (mot 17727 i 2011). Oppdragene ble fordelt slik: 7525 (7098) med ambulansehelikopter, 9417 (9409) med ambulansefly og 1214 (1220) med redningshelikopter. I tillegg ble 1783 helikopteroppdrag iverksatt, men av ulike grunner avbrutt. Av de gjennomførte redningshelikopter-oppdragene var 780 (719) ambulanse-oppdrag og 429 (501) søk- og redningsoppdrag (SAR). Det gjøres oppmerksom på at disse tallene avviker fra
330-skvadronens og hoved-redningssentralenes statistikk, da disse benytter andre oppdragsdefinisjoner. 330-skvadronen opplyser at de utførte 810 ambulanseoppdrag og 591 søk- og redningsoppdrag i 2012. I tillegg ble det utført 1633 oppdrag med legebiler (mot 1685 i 2011). Totalt ble 19775 pasienter assistert/transportert (mot 19407 i 2011).
Trender Antall gjennomførte oppdrag inkludert legebil steg 1,9 % fra 2011. Antall pasienter steg også 1,9 %. I 2011 var det imidlertid et fall i antall oppdrag og pasienter, så i 2012 var man omtrent tilbake på 2010-nivå. Se figur 1. (SAR-oppdrag for redningshelikopter er utelatt. Det vises til årsrapporter fra 330-skv)
Figur 1 Gjennomførte oppdrag 2006 - 2012
0100020003000400050006000700080009000
10000
Amb.hkp
Amb.fly
Redn.hkp amb.
Legebil
Årsrapport 2012 9
Pasientene
Kjønns‐ og aldersfordeling Luftambulansetjenesten har alltid behandlet og transportert flere menn enn kvinner. Kjønn er ikke et utrykningskriterium, så forskjellen må ligge i at tjenestens utvalg av skade- og sykdomsgrupper ikke er
kjønnsnøytrale. Eksempelvis er menn mer utsatt for traume. Forskjellen er minst uttalt i ambulanseflytjenesten, der det flys flest eldre pasienter med sykdomstilstander. Se figur 2.
% av pasientene
Ambulanseflytjenesten har en jevnt over eldre pasientgruppe. Denne fordelingen er ganske stabil over år. Legebilene har
prosentvis flest av de aller yngste og de aller eldste.
Se figur 3.
0
10
20
30
40
50
60
70
amb.hel amb.fly redn.hel legebil
Kvinner
Menn
Figur 2 Kjønnsfordeling i % av pasientene.
Årsrapport 2012 10
0
5
10
15
20
25
0-9 10-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80-89 90-
% Amb.hkp Redn.hkp Amb. Fly Legebil
Figur 3 Aldersfordeling i % av pasientene.
Diagnoser (primærdiagnose) Luftambulansepersonellet dokumenterer tentativ diagnose etter ICD-10- systemet. Diagnosen blir sjelden verifisert overfor luftambulansetjenesten i etterhånd, så statistikken er beheftet med usikkerhet. Diagnosene rapporteres i to grupper: Sykdom: kode A-R samt fødsler, og Skade: kode S-T. Forgiftninger er inkludert i skade-gruppen. De fleste pasientene har diagnoser i sykdomsgruppen, noe som er særlig utpreget i ambulanseflygruppen. Ca. 12 % av personene som transporteres i redningshelikopter, har ikke registrert diagnose. Flertallet av disse er verken syk eller skadet, men får hjelp av tjenesten av annen grunn. I de andre gruppene er det en viss underrapportering av diagnose i databasen.
Pasienter med ischemisk hjertesykdom er som tidligere den største pasientgruppen i luftambulansetjenesten og utgjorde i 2012 ca. 25 % av pasientene i ambulanseflyene og ca. 13 % i ambulansehelikoptergruppen. I de senere år er transport til PCI-behandling blitt en meget stor aktivitet. Ambulanseflyene
tilbakefører i tillegg pasienter som er hjerteoperert. Dette skjer gjerne 2.-3. postoperative dag, mens pasientene ennå ikke kan benytte kollektive transportmidler. Ambulanseflyene i Nord-Norge transporterer hvert år mange pasienter med en psykiatrisk primærdiagnose. I 2012 var tallet 301, mot 269 pasienter i 2011 og 242 i 2010. I Helse Nord er det bare to psykiatriske sykehus, i Tromsø og Bodø, så mange øyeblikkelig hjelp-pasienter må innlegges med fly. Dette er krevende transporter, siden fartøysjefene vil ha politifølge av sikkerhetsgrunner. Det tar ofte lang tid å organisere slik ledsagertjeneste. En egen pool av helsepersonell, spesielt opplært for å ledsage stabile psykiatri-pasienter, ble satt i beredskap i Alta i 2011 og i Kirkenes i 2012. Denne ordningen rapporteres å fungere bra og har redusert behovet for politifølge under flytransport. Pasienter med primærdiagnose relatert til svangerskap eller fødsel utgjorde i 2012 2,4 % av diagnose-registrerte pasienter i ambulansehelikoptrene.
Årsrapport 2012 11
Tilsvarende andel for redningshelikopter og ambulansefly var henholdsvis 3,2 % og 3,3 %. Det er en klar overvekt i Nord-Norge. 291 pasienter ble transportert i kuvøse. Dette utgjorde 1,8 % av pasientene i ambulansehelikoptrene, 1,5 % i ambulanseflyene og 1 % i redningshelikoptrene. Det er bare noen få baser som har volum nok til å vinne god erfaring med disse, ofte krevende, transportene. I Tromsø, Bodø og Stavanger følger det rutinemessig med kuvøseteam fra sykehusene, og i Førde er det inngått avtale med sykehuset som innebærer at barnelege kan følge ved behov. Flere andre baser utreder en lignende ordning. Luftambulansetjenesten er bemannet med svært kompetent helsepersonell
(anestesileger, anestesi/intensivsykepleiere og helsefaglig utdannet redningsmenn). Det gis meget avansert behandling på hentested og under transport. Hele 12 % av pasientene i ambulansehelikoptrene er i full narkose. Alvorlighetsgraden av pasientenes tilstand registreres som NACA-score i en skala fra 0 (frisk) til 7 (død). Undersøkelser tyder på at pasienter med NACA 4 – 6 kan ha spesielt stor nytte av et avansert behandlingstilbud prehospitalt. I ambulansehelikoptergruppen tilhører hele 62 % av pasientene denne gruppen. Lørenskogbasen hadde «all time high» antall helikopterpasienter i 2012 (1674 pasienter). Likevel er trenden i alvorlighetsgrad økende.
Se figur 4.
Figur 4 Diagnosegrupper i % av pasientene med registrert diagnose (ikke alle pasienter har registrert diagnose).
0102030405060708090
100
amb.hkp amb.fly redn.hel legebil
Skade
Sykdom
Årsrapport 2012 12
Ambulanseflytjenesten I 2012 fløy ambulanseflyene flere timer enn noe år tidligere i tjenestens historie. Produksjonen endte på hele 9919 timer. I tillegg kom mer enn 50 timer flydd med innleid ekstern ressurs i forbindelse med oppdrag til Svalbard. Dette er oppdrag som normalt ville vært utført med Beech 200. Til sammenligning ble det i 2011 produsert 9783 timer. Samlet tilgjengelighet for 2012 var 95,3 % som er en oppgang på 0,1 % fra 2011. Det er gledelig å konstatere at tilgjengeligheten ligger stabilt over 95 % etter innfasing av ny flyflåte.
Utfordringene knyttet til Svalbard-oppdrag med Beech 200 i den kalde årstiden fortsatte
i 2012. Temperaturrestriksjonen på minus 54 grader er opprettholdt av fabrikanten. Hawker Beechcraft startet forarbeidet til et prosjekt med formål å utvide temperaturgrafene i flyets dokumentasjon. Prosjektet ble imidlertid nedprioritert da fabrikken gikk teknisk konkurs og ble satt under konkursbeskyttelse, såkalt Chapter 11, i påvente av en finansiell løsning.
For å dekke ambulanseflyberedskapen til Svalbard ble det derfor leid inn ekstern ressurs i årets «kalde» måneder. Se eget punkt Ekstraordinært innleie av ambulansefly.
Timeforbruk ambulansefly 2012
Jan. Feb. Mar. Apr. Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des.
Kirkenes FW 70 86 94 102 77 90 92 99 92 95 75 83
Alta FW 103 129 161 122 142 175 185 137 142 146 145 133
Tromsø FW 88 91 114 88 105 100 119 109 109 112 112 100
Bodø FW 110 103 123 99 114 119 111 119 96 108 108 98
Brønnøysund FW 89 76 93 83 101 96 127 83 89 85 67 88
Ålesund FW 96 112 107 96 103 96 102 113 107 108 109 105
Gardermoen 1 FW 115 127 160 119 112 130 110 111 93 111 86 82
Gardermoen2 FW 88 76 50 54 54 67 85 89 65 85 78 65
Sum 763 802 905 765 812 877 935 863 796 854 785 756
Årsrapport 2012 13
Antall gjennomførte oppdrag
Aktiviteten for ambulanseflyene økte markant i 2010 som følge av en helt ny flyflåte og omlegging av turnusen for piloter til to-delt skift. Alta-basen fikk den aller største effekten fordi den ene flyet der svært ofte var av beredskap i 2009. Aktivitetsøkningen fortsatte i 2011, men med noe ulik profil i nord og sør. I 2012 ble den stigende trenden brutt. Unntaket var basene Tromsø og Ålesund, som fortsatt hadde økt aktivitet.
I Tromsø ble et svensk LearJet ambulansefly leiet inn vinteren 2012 for å dekke Svalbard-beredskapen, se eget punkt Ekstraordinær innleie av ambulansefly. Det gjennomførte totalt 20 oppdrag, hvorav de aller fleste var sekundæroppdrag fra Longyearbyen sykehus til sykehus på fastlandet.
Bodø-basen rapporterer at endring av intensivfunksjon ved lokalsykehusene på Helgeland og Lofoten/Vesterålen medfører økt behov for intensivtransport til Bodø og Tromsø. Dette medfører igjen ytterligere belastning på legeberedskapen i Bodø og Tromsø, og dermed også flyene i Brønnøysund, Bodø og Tromsø.
Brønnøysund-basen gjennomførte 10 % færre oppdrag i 2012 enn i 2011. Basen mener selv at de burde brukes mer sørover og at det er et potensiale for å transportere flere pasienter med ambulansefly fra Brønnøysund til Sandnessjøen. 629 pasienter ble angivelig transportert med ambulansebåt på denne strekningen i 2012.
Det ene flyet i Ålesund transporterer flere pasienter enn flyene med base i Alta og Gardermoen, til tross for at disse basene har to fly (Gardermoen deler av døgnet). Ålesund-basen forventer imidlertid enda større pågang som følge av funksjonsfordeling mellom sykehusene i det nyetablerte Helse Møre og Romsdal. Det etableres primo 2013 en to-båre-bil på
Nordmøre/Romsdal, og en håper at denne vil avlaste ambulanseflyet noe.
For ambulanseflyene på Gardermoen er Gardermoen fortsatt både hyppigste hente- og leveringsflyplass (896 pas.), 58 % av pasientene ble bragt til eller fra Gardermoen/de store Oslo-sykehusene. Tendensen til at Helse Vest står for en stor/økende andel av pasientene fortsatte også i 2012; hele 75 % (2011 73 %) av pasientene hadde hente og/eller leveringsflyplass i Helse Vest. Helse Vest hadde også i 2012 hente/leveringsflyplass hyppigere enn Helse Sør-Øst (1146 mot 1040). Flesland/Bergen er den flyplassen Gardermoen-flyene hyppigst var på etter Gardermoen (520 pas). Deretter følger Stavanger/Sola (471 pas.) og Trondheim/Værnes (345 pas.).
Antall transporter til/fra Nord-Norge holder seg høyt og står for >12 % av transportene til Gardermoen-flyene. Nesten alle disse går til/fra store sykehus i Oslo-området, men noen går også mellom Trondheim og Nord-Norge. Som tidligere er det stort sett fly 8-2 som gjennomfører disse transportene på grunn av gunstig åpningstid (slik at man kan ta med 2 pasienter og eventuelt retur). Selv med 8-2 sin åpningstid, kan disse lange transportene være en utfordring å rekke innen åpningstidene. Ved transporter til Finnmark, vil man ofte i praksis finne løsninger hvor et av flyene derfra tar pasientene videre fra Tromsø.
74 pasienter (4,8 %) ble hentet eller levert i andre land enn Norge (i praksis i Norden). Dette er stort sett pasienter som kommer inn under Nordisk konvensjon. Transportene går hyppigst til Danmark, men også mange til Sverige. Noen få av pasientene flyttes grunnet kompetansemangel i Norge.
Se figur 5.
Årsrapport 2012 14
Figur 5 Antall gjennomførte oppdrag 2006 – 2012. (Tromsø-basen inkluderer innleiet LearJet).
Hastegrad og oppdragstyper Som tidligere, ser vi at det er langt flere akutt-oppdrag for ambulanseflyene i Nord-Norge enn i Sør-Norge, og dette reflekterer de ulike oppdragsprofilene i nord og sør. Når ambulansefly benyttes i primæroppdrag, er hastegraden oftest høy. Dette er langt på vei
et Finnmark-fenomen. Det er også viktig å merke seg at en del sekundæroppdrag har høy hastegrad. Dette gjelder både i nord og i sør.
Se figurene 6, 7, 8 og 9.
Kirkenes Alta (2) Tromsø Bodø Br.-sund Ålesund Garder-moen (2)
2006 947 1538 1054 1244 772 1324 14282007 974 1678 1037 1212 724 1464 16422008 964 1594 1068 1231 820 1446 16142009 976 1374 1079 1259 930 1469 15332010 1041 1632 1048 1354 959 1657 15122011 1052 1683 1179 1360 986 1652 15422012 1014 1668 1244 1344 885 1705 1557
0
200
400
600
800
1000
1200
1400
1600
1800
Årsrapport 2012 15
Figur 6 Hastegrad (gjennomførte oppdrag) (Tromsø-basen inkluderer innleiet LearJet).
Kirkenes Alta (2) Tromsø Bodø Br.-sund Ålesund Garder-moen(2)
Bestilt 408 657 608 617 502 1409 1359Vanlig 92 147 127 133 98 58 56Haster 330 469 247 309 135 210 108Akutt 184 395 262 285 99 29 32
0
200
400
600
800
1000
1200
1400
1600
1800
Hastegrad
Årsrapport 2012 16
Figur 7 Oppdragstyper (Gjennomførte oppdrag) (Tromsø-basen inkluderer innleiet LearJet).
Figur 8 Trend Nord-Norge (Gjennomførte oppdrag).
Kirkenes Alta (2) Tromsø Bodø Br.-sund Ålesund Garder-moen (2)
Tilbakeføring 252 368 376 354 275 816 1016Sekundær 289 503 711 912 476 870 526Primær 474 789 150 76 83 19 10
0
200
400
600
800
1000
1200
1400
1600
1800
0
500
1000
1500
2000
2500
3000
3500
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Nord Norge baser
Prim Sek Tilbakef
Årsrapport 2012 17
Figur 9 Trend Sør-Norge (Gjennomførte oppdrag).
Ekstraordinært innleie av
ambulansefly
For å styrke ambulanseflyberedskapen for Svalbardsamfunnet gjennom vintersesongen ble det besluttet å gå til ekstraordinært innleie av ambulansefly. Ressursen skulle primært dekke Svalbard-oppdrag i de tilfeller Beech 200 ikke kunne benyttes grunnet – 54 graders temperaturbegrensningen. Samtidig ble det åpnet for at flyet også kunne benyttes på enkelte oppdrag på fastlandet dersom beredskapen tilsa det. Et ambulanse-innredet fly av typen Learjet 35, inklusiv bemanning med piloter og flysykepleier, ble leid inn eksternt fra medio februar til ultimo april samt for perioden 15. november 2012 til 15. april 2013. Flyet ble stasjonert i Tromsø med døgnkontinuerlig beredskap. Totalt ble det flydd i overkant av 50 timer med dette flyet i 2012.
Flykoordineringssentralen
Flykoordineringssentralen er lokalisert i Tromsø, og deler lokaler med Akutt Medisinsk Kommunikasjonssentral ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Det er
et nært samspill mellom disse enhetene i ivaretakelse av beredskap, og iverksettelsen av oppdrag. Flykoordineringssentralen utfører flight following, koordinerer alle flyoppdrag og flybevegelser av ambulanseflyene. Dette skjer i nært samarbeid med de medisinske koordineringsansvarlige i sør (Lørenskog/-Gardermoen og Ålesund) og nord (Tromsø). Etter avtale med operatøren utøver sentralen operativ kontroll over ambulanseflyene.
Sentralen er døgnbemannet, og disponerer 10,75 stillinger. Dette inkluderer daglig leder i 100 % stilling, og fagutvikler i 50 %.
0
200
400
600
800
1000
1200
1400
1600
1800
2000
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Sør Norge baser
Prim Sek Tilbakef
Årsrapport 2012 18
Fagutvikler jobber resten av stillingen sin i sentralen. En ansatt jobber 50 %, og en 25 %. Begge etter eget ønske. Lokalene er ikke optimale med hensyn til plass, støy og luftkvalitet. Arbeidet med planlegging av utvidelse og ombygging er igangsatt. Det er etablert en prosjektgruppe hvor Luftambulansetjenesten gir innspill. Representanter fra de ansatte har vært med i planleggingen, og med tanke på de arealer vi hadde til disposisjon, blir resultatet bra.
Målet er at de nye lokalene skal være ferdige før den store ombyggingen av ny A-fløy ved Universitetssykehuset starter i oktober 2013. Ny fagutvikler ble ansatt sent i 2011, og hun startet sitt arbeid 1. januar 2012. Hovedoppgaven hennes er å sikre at alt personell ansatt ved sentralen får nødvendig opplæring og trening i arbeidsoppgaver.
Store deler av året ble brukt til å få på plass en driftshåndbok som inneholder prosedyrer for den operative delen av virksomheten, og en plan for opplæring og trening av personell. De ansatte har avsatt tid til disposisjon for faglig utvikling. En ansatt sluttet i april. Ny flykoordinator ble ansatt, og startet 1. juni. Flykoordineringssentralen samarbeider med mange aktører, både innen operative og medisinske miljøer. En målsetting for 2013 er å jobbe aktivt for å forbedre de allerede etablerte samarbeidsrutiner, samt få på plass nye på de områder hvor slike ikke er like godt beskrevet. Dette gjelder spesielt arbeidsdeling mellom medisinsk- og operativ koordinering.
Likeså skal det arbeides videre med et system for virksomhetsregistrering, flåtestyring og flight following.
Ambulansehelikoptertjenesten I 2012 fløy ambulansehelikoptrene totalt 8354 flytimer, en økning på 493 timer (6,3 %) fra 2011. Dette er det nest høyeste antall helikoptertimer i tjenestens historie (høyest i 2008). Tilgjengeligheten hos operatørene var henholdsvis 98,3 % hos Norsk Luftambulanse AS og 95,1 % hos Lufttransport AS. De to største enkeltårsakene til utmeldinger var, som tidligere, uforutsette tekniske problemer og arbeids– og hviletidsbestemmelser for flygende personell. Tilgjengeligheten ved 330 skvadronen var 98,3 %. Lufttransport AS sine AW139 helikoptre fikk i løpet av året modifiserte halerotorblader. Hyppige inspeksjoner og bytter av de gamle halerotorbladene ble innført i 2011, men
dette problemet ser nå ut til å være løst. Lufttransport AS har hatt utfordringer på logistikksiden, som har bidratt til den relativt lave tilgjengeligheten. AW139 helikoptrene fikk høsten 2012 problemer knyttet til EASA og NVG-godkjenning. Dette medførte at basene i noen få døgn måtte operere uten NVG inntil det norske luftfartstilsynet utstedte en dispensasjon. Endelig permanent godkjenning forventes i løpet av 2013. Våren 2012 fikk NLA AS pålegg fra EASA om hyppige inspeksjoner av rotormasten på sine EC135 helikoptre.
Årsrapport 2012 19
Dette medførte personellmessige utfordringer, og operatøren innførte (i samråd med Luftambulansetjenesten ANS) noen begrensninger i uttak av flytid til
trening og øvelser. Høsten 2012 ble inspeksjonsintervallene redusert, og vanlig drift ble gjenopptatt.
Timeforbruk ambulansehelikopter 2012
Antall henvendelser Antall henvendelser om oppdrag er et uttrykk for hvor mange ganger AMK-sentralene alarmerer ambulansehelikopter som ressurs. Et oppdrag er iverksatt idet helikopteret letter fra bakken. Noen oppdrag iverksettes ikke (avvises), enten på grunnlag av de foreliggende medisinske opplysningene eller fordi flyging av en eller annen grunn ikke kan gjennomføres. Andre
oppdrag avbrytes før man har nådd fram til pasienten (avbrytes). Vakthavende luftambulanselege har beslutningsmyndighet vedrørende medisinsk indikasjon, mens fartøysjefen (flygeren) har beslutningsmyndighet knyttet til operative forhold. (Årsaker til avvisning og avbrudd er vist i figur 4). Se figur 10.
Jan. Feb. Mar. Apr. Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des.
Tromsø RW 40 41 50 43 46 51 61 58 54 58 33 50
Brønnøysund RW 42 34 38 70 40 56 58 46 47 38 21 37
Ålesund RW 53 34 41 59 57 82 59 72 62 72 44 62
Trondheim RW 48 49 42 56 68 67 63 75 74 59 47 55
Førde RW 47 37 65 73 61 61 66 86 56 51 51 47
Bergen RW 41 39 49 61 54 48 51 62 47 40 46 39
Stavanger RW 50 36 56 61 46 60 55 61 53 52 36 47
Ål RW 57 66 58 66 45 79 73 89 77 41 39 43
Arendal RW 49 56 83 77 80 77 76 85 68 50 51 52
Dombås RW 43 51 56 70 61 82 85 93 67 34 50 67
Lørenskog RW 103 133 144 122 156 170 156 149 141 120 94 97
Sum 579 581 688 763 718 838 807 881 751 621 517 602
Årsrapport 2012 20
Antall iverksatte helikopteroppdrag 2006 – 2012 (ikke avviste) Antall iverksatte oppdrag steg 6,4 % fra 2011 til 2012, men året før hadde tallet falt ganske kraftig (8,3 %). Det er altså årlige variasjoner, men også variasjon mellom basene. I et syv-års perspektiv viser mange baser en ganske stabil aktivitet, mens andre har større aktivitetssvingninger. Dette har ingen enkel forklaring, men endringer i
sykehusenes funksjoner i området antas å være en viktig faktor. Hvilke sykehus som skal ha PCI-beredskap og traumefunksjon er eksempler på beslutninger som i stor grad påvirker aktiviteten i luftambulansetjenesten. Helikopter nr. 2 på Lørenskog var i begynnelsen av syv års-perioden også reservehelikopter og derfor ikke fullt ut tilgjengelig for basen. Dette endret seg fra sommeren 2008, da det fikk normal tilgjengelighet.
Se figur 11.
Tromsø
Br.-sund
Trond-heim
Dom-bås
Åle-sund Førde Ål Berge
nSta-
vangerAren-dal
Løren-skog1
Løren-skog2
Avviste 148 142 299 107 214 257 175 397 148 285 184 157Avbrutt 51 85 131 116 98 116 102 149 168 213 365 189Gjennomført 637 401 702 437 620 494 474 670 832 594 968 696
0
200
400
600
800
1000
1200
1400
1600
Figur 10 Antall henvendelser om oppdrag og gjennomføring.
Årsrapport 2012 21
Figur 11 Antall iverksatte oppdrag 2006 - 2012.
Avvik Noen oppdrag avvises i AMK-sentralen og fanges da ikke opp av luftambulansetjenestens virksomhetsregistrering. Det er derfor en underrapportering av avvising. Når oppdrag avbrytes underveis, skyldes det gjerne at ambulansepersonell eller lege som er ankommet pasienten først, melder at tilstanden er mindre alvorlig enn først antatt (ikke behov). Metrologiske forhold er også en vanlig årsak til avvisning og avbrudd. I 2011 ble 10 % av henvendelsene avvist eller avbrutt grunnet værmessige forhold. Dette året var blant annet preget av at mange helikoptre var uten godkjenning for nattsynbriller. I 2012 kom man igjen ned på 8 %. Fartøytekniske forhold er en mer uvanlig årsak. Det er totalt to til tre reservehelikoptre tilgjengelig i tjenesten.
Samtidighetskonflikter som avviksårsak kan være en indikator på kapasitetsproblemer i et område og bør derfor følges nøye. Basene Trondheim og Ålesund ligger ganske høyt i andel samtidighetskonflikter. Sett i sammenheng med den svært store aktiviteten til ambulanseflyet i Ålesund, skal man være oppmerksom på at den totale luftambulansekapasiteten i Helse Midt- Norge kan nærme seg et smertenivå. På nasjonalt nivå så man en lett økende tendens fram til 2010, men tendensen ble brutt i 2011. Det var en liten økning igjen i 2012. Utmelding grunnet tjenestetidsbestemmelsene fortsetter å være et moderat problem på nasjonalt nivå.
Tromsø Br.-sund Trond-heim Dombås Ålesund Førde Ål Bergen Sta-
vanger Arendal Løren-skog1
Løren-skog2
2006 671 543 811 465 600 715 546 885 849 612 1210 6572007 670 473 709 444 602 568 619 814 857 613 1307 6202008 773 470 883 532 657 695 620 924 1015 746 1405 8132009 690 454 890 534 657 655 594 884 990 724 1326 8042010 686 484 823 513 644 753 595 970 996 802 1407 8622011 624 465 857 509 648 610 528 822 912 774 1214 7782012 688 486 833 553 714 610 576 819 1000 807 1333 885
0
200
400
600
800
1000
1200
1400
1600
Årsrapport 2012 22
Man ser at ved basene i Tromsø og Ålesund var flytekniske forhold en vanlige årsak til beredskapsavvik enn ved de andre basene. Dette skyldes i stor grad at helikoptertypen AW 139 hadde problemer med halerotorbladene i store deler av 2012.
Informasjon om avvik i 2012 er ikke mottatt fra Stavanger-basen.
Se figurene 12 og 13.
Figur 12 Avvik.
Tromsø
Br.-sund
Trond-heim
Dom-bås
Åle-sund Førde Ål Bergen Sta-
vangerAren-dal
Løren-skog1
Løren-skog2
annet 22 9 16 3 19 8 4 7 10 13 8koord 17 18 51 29 15 10 0 31 22 30 26samt konfl. 48 26 98 26 53 43 61 66 57 33 37tj. Tid 2 4 10 2 19 4 11 1 12 4 1teknisk 36 4 6 5 21 8 4 5 6 4 3vær 69 67 105 60 57 72 73 110 122 113 107mors 11 9 20 13 19 16 6 16 32 29 23ikke trsp dyktig 1 1 2 0 2 2 0 0 4 0 3ikke behov 59 89 164 85 107 212 118 310 233 323 138
0255075
100125150175200225250275300325350375400425450475500525550575600
Avviks årsak, (avvist eller avbrutt) Helikopter
Årsrapport 2012 23
Figur 13 Trender avviksårsak (avvist eller avbrutt) alle baser i prosent av antall henvendelser.
Hastegrad (gjennomførte oppdrag) Hastegrad varierer mye mellom basene. Dette kan reflektere ulik bruk av ambulansehelikopter rundt om i landet, noe også ulik fordeling av oppdragstyper viser (se under). På nasjonalt nivå utgjør akutt-oppdrag ca. 75 % av alle gjennomførte oppdrag. Haster-oppdrag utgjør ca. 21 %. Dette er en stabil fordeling fra år til år.
Helikopter nr. 2 på Lørenskog skiller seg ut som den eneste helikopterressursen som har et visst volum av bestilte oppdrag. Se figur 14. Informasjon om hastegrad i 2012 er ikke mottatt fra Stavanger-basen.
0
2
4
6
8
10
12
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
%
Vær
Tj.tid
Samt.konfl
Årsrapport 2012 24
Figur 14 Hastegrad ved gjennomført oppdrag.
Oppdragstype (gjennomførte oppdrag) Ved primæroppdrag befinner pasienten seg utenfor helseinstitusjon. Dette er for eksempel utrykning til et skadested eller pasientens hjem. Sekundæroppdrag er overføring av pasient mellom to sykehus fra lavere til høyere omsorgsnivå, eventuelt overføring til et sykehus med en spesialisert funksjon. Tilbakeføring er overføring til sykehus på et lavere omsorgsnivå, oftest tilbakeføring til pasientens lokalsykehus.
De siste års strukturendringer og funksjonsfordeling mellom sykehusene skulle tilsi at stadig flere pasienter må flys fra lokal- til de større sykehusene
(sekundæroppdrag). Men andelen sekundæroppdrag ligger stabilt på 20 – 21 % på nasjonalt nivå. Flere baser forklarer dette ved at lokalsykehusene ”overflys”, altså at man velger å fly pasienten direkte fra åsted til stort sykehus. De mest aktuelle pasientgruppene her er alvorlig traume og hjerteinfarkt som er aktuelle for primær PCI. Dette vitner om god «felt-triage». SAR-oppdrag er søk- og redningsoppdrag. De er oftest rekvirert av politiet eller en av hovedredningssentralene. Det vises til egen omtale av redningsteknisk aktivitet.
Se figur 15.
Tromsø Br.-sund
Trond-heim
Dombås
Åle-sund Førde Ål Bergen Stavan-
ger Arendal Løren-skog1
Løren-skog2
Akutt 412 335 583 320 354 357 382 525 496 893 383Haster 205 64 95 100 230 123 81 110 92 71 207Vanlig 20 2 19 16 30 5 11 32 4 4 33Bestilt 0 0 5 1 6 9 0 3 2 0 73
0
100
200
300
400
500
600
700
800
900
1000
Hastegrad, Helikopter
Årsrapport 2012 25
Figur 15 Oppdragstyper
Oppdragstype. Regionale trender Utvikling av oppdragstyper over tid kan reflektere regionale utviklingstrekk innen sykehusstruktur, legevaktstruktur og ikke minst innen den land- og sjøbaserte ambulansetjenesten. Økende kompetanse i ambulansetjenesten kan i noen situasjoner medføre redusert behov for legebemannet helikopterutrykning. På den annen side er
det en mulighet for at sentralisering av bilambulansestrukturen kan medføre flere helikopteroppdrag i distriktene.
Endringer i organiseringen av kommunal legevakt i retning av større dekningsområder har tydeligvis hittil ikke ført til endringer i tjenestens oppdragsmengde eller -profil. Den eneste basen som i 2012 har en
Tromsø
Br.-sund
Trond-heim
Dom-bås
Åle-sund Førde Ål Berge
n
Sta-vange
r
Aren-dal
Løren-skog1
Løren-skog2
Annet 3 1 1 0 2 0 3 3 0 3 0 1SAR 38 3 19 29 31 2 11 14 8 14 8 4Tilbakeføring 1 0 0 1 4 1 0 6 0 2 0 75Sekundær 110 41 82 53 197 130 33 151 144 151 105 359Primær 485 356 600 354 386 361 427 496 680 424 855 257
0
100
200
300
400
500
600
700
800
900
1000
1100
Oppdragstype, gjennomførte med helikopter
Årsrapport 2012 26
kommentar i denne retning, er Tromsø-basen som har en del «legevaktsoppdrag» til indre Troms. Denne basen har for øvrig en økning av SAR-oppdrag. I oppdragsområdet foregår det mye risikoutsatt fritidsaktivitet i fjellet både sommer og vinter, og det er svært langt til nærmeste redningshelikopter. Tromsø-basen rapporterte også om en sterk
økning av sekundæroppdrag i 2012. Noe av dette tilskrives at sykehuset i Harstad var uten CT i 8 uker dette året. Mange pasienter måtte derfor flys til Tromsø. Se figurene 16, 17, 18 og 19.
Figur 16 Oppdragstyper Helse Nord 2006 - 2012
Figur 17 Oppdragstyper Helse Midt-Norge 2006 - 2012
0100200300400500600700800900
1000
Primær
Sekundær
SAR
0
200
400
600
800
1000
1200
Primær
Sekundær
SAR
Årsrapport 2012 27
Figur 18 Oppdragstyper Helse Vest 2006 – 2012.
Figur 19 Oppdragstyper Helse Sør-Øst 2006 - 2012.
Oppdrag i Sverige I mange år har norske ambulansehelikoptre tatt oppdrag på svensk side av grensen når svenske alarmsentraler har bedt om assistanse. Det har gjerne vært ulykkestilfeller i grenseområdet. Mange av pasientene har vært norske, og de har ofte blitt transportert direkte til norske sykehus. Fram til 2006 forelå det en avtale med Värmland Läns Landsting som innebar at Lørenskog-basen fløy både norske og
svenske traumepasienter fra Värmland til Ullevål universitetssykehus. Oppdragene ble kompensert økonomisk. Etter at denne avtalen ble terminert, har aktiviteten for denne basen avtatt. Imidlertid har andre baser en økende oppdragsmengde i Sverige. Iverksatte oppdrag i 2012 var 20. Flere regionale helseforetak har eller ønsker å inngå avtaler med svenske landsting vedrørende ambulansesamarbeid.
0200400600800
10001200140016001800
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
Primær
Sekundær
SAR
0
500
1000
1500
2000
2500
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
Primær
Sekundær
SAR
Årsrapport 2012 28
Luftambulansetjenesten ANS har sammen med flere landsting i Sverige iverksatt et EU-finansiert prosjekt som skal utrede alle relevante spørsmål knyttet til denne
virksomheten, se eget omtale av Luftburen ambulanssjukvård.
Se figur 20.
Figur 20 Iverksatte oppdrag til Sverige 1999 - 2012.
Redningshelikopter
Redningshelikopterbasene ved Sola, Ørland, Bodø, Banak, Rygge, og Florø inngår i luftambulansetjenesten i henhold til avtale mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Justisdepartementet. Samtlige baser har tilstedevakt og kan rykke ut på kort varsel. Redningshelikoptrene er legebemannet og medisinsk utstyrt som de sivile ambulansehelikoptrene. Hovedredningssentralene på Sola og i Bodø disponerer redningshelikoptrene og avgir dem til ambulanseoppdrag når en AMK-sentral anmoder om det og dersom SAR-oppdrag ikke må prioriteres.
Antall iverksatte oppdrag
Antall iverksatte oppdrag steg 2,6 % fra 2011 til 2012. Redningshelikoptrene har på grunn av sitt utstyrsnivå og operative bemanningskonsept svært få avvik knyttet til værforholdene, og de aller fleste avvisinger og avbrudd skyldes manglende medisinsk behov. Dette er vurderinger som gjøres av vakthavende lege i samråd med rekvirent eller andre ressurser på åstedet. Justisdepartementet har utlyst anskaffelse av nye redningshelikoptre. Disse vil ha «all weather»-kapasitet, og det betyr at de også ville kunne fly under isingsforhold, se eget punkt NAWSARH. Dermed vil gjennomføringsevnen bli enda bedre enn i dag. Se figur 21.
0
5
10
15
20
25
30
35
40
Lørenskog
Andre baser
Årsrapport 2012 29
Figur 21 Iverksatte oppdrag 2006 – 2012. (Florø etablert september 2009 og Rygge inngikk i luftambulansestrukturen i 2008)
Oppdragstyper (gjennomførte oppdrag) I henhold til internasjonale konvensjoner er ambulanseoppdrag til skip definert som SAR-oppdrag, og de fleste SAR-oppdrag langt til havs er av denne kategorien. Oppdragstype varierer mye fra base til base, og dette skyldes blant annet hvorvidt det også er ambulansehelikopter i området. Redningshelikoptrene på Banak og i Bodø er eneste helikopterressurs i sine nærområder. I Finnmark og delvis i Nordland benyttes i stor grad ambulansefly til sekundæroppdrag,
så der er dette en mindre viktig aktivitet for redningshelikoptrene. Sola-helikopteret benyttes mye til kuvøseoppdrag, samt transport av voksne intensivpasienter på respirator. Slike transporter skjer under til dels meget dårlige værforhold. Det gjøres oppmerksom på at tallene i denne rapporten avviker fra 330-skvadronens og hovedredningssentralenes statistikk, da disse benytter andre oppdragsdefinisjoner.
Banak Bodø Ørland Florø Sola Rygge2006 178 345 293 3112007 238 329 313 3772008 332 429 400 368 1502009 297 397 327 42 330 1962010 245 309 258 189 315 2272011 203 325 264 171 294 2142012 218 335 268 154 283 251
0
50
100
150
200
250
300
350
400
450
500
Årsrapport 2012 30
I henhold til luftambulansetjenestens definisjon av «gjennomførte» oppdrag, økte antallet ambulanseoppdrag i 2012, mens antall SAR-oppdrag falt. Totalt var det ingen stor endring fra 2011.
Se figur 22.
Figur 22 Oppdragstyper. Primær-, sekundær- og tilbakeføringsoppdrag er alle ambulanseoppdrag.
Legebil
Legebil benyttes ofte som alternativt transportmiddel når et helikopteroppdrag ikke kan gjennomføres på grunn av vær- eller fartøytekniske forhold. I andre tilfeller velges bil når det anses som mest hensiktsmessig
(kort avstand). I Tromsø og Brønnøysund ble legebilene i 2012 bekostet av Lufttransport AS. For øvrig er legebilene sponset av Stiftelsen Norsk Luftambulanse. På Ørland er det ingen dedikert legebil, så det benyttes en sivil bil tilhørende 330-skvadronen.
Banak Bodø Ørland Florø Sola RyggeSAR 44 57 79 50 81 118Sekundær 5 25 28 11 41 8Primær 141 203 123 38 86 69
0
50
100
150
200
250
300
Oppdragstype, gjennomførte oppdrag
Årsrapport 2012 31
Det er ingen legebilordning i Bodø, da sykehuset avgir en anestesilege til bilambulanse ved behov. Det blir en forsterket legebilordning i 2013. Hovedredningssentralene har, for å opprettholde en god redningsberedskap, bestemt at legebilene ved redningshelikopterbasene skal holde seg innenfor en radius på 15 minutter. Ved legebiloppdrag samarbeides det alltid med bilambulanse. Pasientene transporteres i ambulanse, gjerne med følge av luftambulanselegen. Dette bidrar til et godt faglig samarbeid mellom luft- og bilambulanser. Tjenestens legebilberedskap forsterker det akuttmedisinske tilbudet på en svært kostnadseffektiv måte, siden den ikke genererer økt personellbehov. Ambulansehelikopterets eller redningshelikopterets redningsmann har formell utrykningskompetanse og kjører legebilen. Typiske oppdrag for legebilene er sirkulasjonsstans i nærområdet eller pasient
i behov av kvalifisert luftveishåndtering. Alvorlighetsgraden er derfor svært høy ved de fleste oppdrag. Det utføres hjerte-lungeredning hos 22 % av pasientene. Hele 16 % av pasientene erklæres død på stedet, eventuelt etter resusciteringsforsøk. Godt over 90 % er akutt-oppdrag. Det har alltid vært stor forskjell på legebilaktiviteten mellom basene. Spesielt i de større byene, der potensialet for mange legebiloppdrag er størst, samarbeides det nært med legevaktene for å avgrense luftambulansens rolle. Ved de fleste basene er antallet legebiloppdrag lett fallende. Enkelte oppdrag starter med legebil for deretter å bli fullført med helikopter. Dette gjelder særlig Ål, Dombås og Brønnøysund. Disse blir registrert som helikopteroppdrag i statistikken. Dette skyldes at det ved ett og samme oppdrag (hendelse) bare kan registreres én fartøytype i databasen. Det blir derfor en underrapportering av legebiloppdrag. Se figur 23.
Årsrapport 2012 32
Figur 23 Iverksatte legebiloppdrag.
Sysselmannens helikopter på Svalbard
Sysselmannens helikopter på Svalbard inngår ikke formelt i luftambulansetjenesten, men utfører både ambulanse- og søks- og redningsoppdrag. Redningsmannen er i henhold til Nasjonal Standard. Lege og sykepleier fra Longyearbyen sykehus er med ved behov i henhold til disse retningslinjene:
• Lege skal være med på alle turer hvor medisinske problemstillinger er sannsynlig. (Dette inkluderer også søk).
• Sykepleier skal være med dersom der meldingen varsler om kritisk sykdom/skade som kan true sirkulasjon eller luftveier.
• I avklarte tilfeller kan redningsmann og eller sykepleier være eneste medisinske personell ombord.
I løpet av 2012 fikk Longyearbyen Sykehus økt legebemanning fra tre til fire leger. Det er innført et bakvaktsystem som muliggjør at
lege er med på alle nødvendige oppdrag med helikopter uten at dette svekker legeberedskapen i Longyearbyen. I enkelte tilfeller foregår utrykning med helikopter uten lege. Dette bestemmes av vakthavende lege i hvert enkelt tilfelle og beslutningen avhenger av situasjonen og tilgjengelig kompetanse. Tjenesten vurderes av Longyearbyen Sykehus å være relativt bra utstyrt både når det gjelder helikopter, medisinsk utstyr og beredskapsutstyr. Luftambulansetjenesten ANS har utstyrt helikopteret med medisinsk utstyr på linje med redningshelikoptrene på fastlandet. I 2012 var det totalt 68 SAR-oppdrag for Sysselmannens helikopter. De fleste av disse var grunnet skader. Ved to oppdrag var det avklart på forhånd at det ikke var medisinsk problem involvert.
0 200 400 600
2012
Banak
Tromsø
Brønnøysund
Ørland
Trondheim
Ålesund
Førde
Florø
Bergen
Stavanger
Arendal
Lørenskog(2)
Ål
Dombås
Rygge
Årsrapport 2012 33
Oppdragene var fordelt med 28 oppdrag over sjø, 22 over land og 18 var ambulanseoppdrag til flyplass i Svea eller Ny-Ålesund. Ikke alle oppdragene var av alvorlig art, men alle pasientene trengte legebehandling. Helikopter er eneste mulighet for transport av pasienter over store deler av Svalbard og brukes i tilfeller hvor man ville ha brukt bilambulanse på fastlandet.
Redningsteknisk
Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus beskriver at ambulansehelikoptertjenesten blant annet skal utføre «enkle søk- og redningsoperasjoner» (SAR-operasjoner). Disse operasjonene utføres på anmodning fra politi eller Hovedredningssentralen, eller under ambulanseoppdrag hvor det kreves bruk av ekstraordinære metoder for å få tilgang til pasienten. Alle ambulansehelikoptrene har en standardisert redningsteknisk kapasitet. Dette innebærer grunnleggende metodesett for bakkeredning, redning i bratt terreng, innsats i snøskred, redning på bre og underhengende operasjoner. De underhengende operasjonene utføres med fast tau i situasjoner der en ikke kan lande. Den nødstedte kan da løftes ut horisontalt i et bårearrangement eller i sele/slynge. Metoden benyttes ikke i mørke eller over sjø, hvor det ikke er faste referanser. Ambulansehelikopterbasene samarbeider med lokale redningsressurser. Eksempler på dette er redningsdykkere, alpine redningsgrupper, redningshund-ekvipasjer og andre frivillige organisasjoner. Effektiviteten til disse ressursene øker når de kan flys ut med ambulansehelikopter.
Sikkerhet Luftambulansetjenesten ANS har et høyt fokus på sikkerhet innenfor det redningstekniske fagområdet. Dette gjøres gjennom kontinuerlige analyser av virksomhetsdata og løpende dialog med operatørene. I tillegg arrangeres operativt forum, redningsteknisk fagutvalg og Nasjonal redningsmannsamling for å stimulere til økt sikkerhet, bedre samarbeid samt optimalisering av det redningstekniske fagområdet. LAT ANS har ikke mottatt rapporter om alvorlige hendelser i forbindelse redningstekniske operasjoner i 2012.
Redningsteknisk virksomhetsdata Registrering av redningsteknisk virksomhetsdata gjøres i «SAR rapport» samt eget manuelt registreringssystem. Dette utføres av tjenestens redningsmenn.
Årsrapport 2012 34
Systemet for virksomhetsregistrering av redningstekniske data, «SAR rapport», ble tatt i bruk i hele ambulansehelikopter-tjenesten med virkning fra 1. januar 2012. I SAR rapport er det begrensninger som gjør at rapporteringen kun inkluderer SAR-oppdrag hvor Hovedredningssentralene er rekvirent. Andre oppdrag samt trening som inneholder forhåndsdefinerte redningstekniske elementer, registreres foreløpig manuelt. Den manuelle registreringen skjer kvartalsvis, og etter standardisert mal som inneholder spesifikke parametere. Luftambulansetjenesten ANS har iverksatt en prosess for utvikling av SAR rapport i
samarbeid med Hovedredningssentralen, slik at alle typer oppdrag og trening som inneholder redningstekniske elementer, skal registreres i SAR rapport. Med redningstekniske elementer menes trening på metodesett, SAR-oppdrag, underhengende operasjoner m.m. Målsettingen er å ferdigstille denne prosessen innen utgangen av 2013 slik at SAR rapport kan benyttes som eneste virksomhetsregistrerings verktøy for redningstekniske data med virkning fra 1. januar 2014.
Årsrapport 2012 35
Redningsteknisk virksomhet i 2012
Tabell viser utvalgte parametere innenfor redningsteknisk aktivitet i 2012.
Underhengende operasjoner
Stolpediagram viser antall underhengende operasjoner ved alle helikopterbaser for årene 2009 – 2012.
Base
Antall underhengende oppdrag over
land
Antall underhengende oppdrag over
vann/ sjø
Flytid underhengende
oppdrag
Antall underhengende treningsoppdrag
Flytid underhengende treningsoppdrag
Antall SAR-oppdrag med HRS-nr.
Flytid SAR-oppdrag med HRS-nr.
Antall snøskredinnsats
Antall Bakkeredning
Lørenskog 1 & 2 6 1 1:59 67 41:11 15 13:09 0 1
Arendal 2 1 0:36 46 29:12 21 15:42 0 0
Stavanger 4 0 0:59 60 31:57 14 10:20 1 2
Bergen 3 1 1:48 54 41:47 40 31:27 2 0
Trondheim 0 2 0:00 51 40:06 25 20:46 1 2
Dombås 6 1 1:55 51 32:43 40 51:03 2 8
Ål 5 1 2:22 52 33:05 19 23:27 5 0
Førde 4 1 1:39 65 56:10 11 11:36 1 2
Ålesund 13 1 20:49 45 48:32 45 46:36 4 8
Brønnøysund 2 0 4:04 26 20:49 8 11:28 0 0
Tromsø 6 1 14:16 27 24:47 30 31:26 12 14
TOTALT 51 10 50:27 544 400:19 268 267:00 28 37
0
2
4
6
8
10
12
14
16
2009
2010
2011
2012
Årsrapport 2012 36
Underhengende trening
Stolpediagram viser antall underhengende treningsoppdrag ved alle helikopterbaser for årene 2009 – 2012.
SAR‐oppdrag rekvirert av HRS
0
10
20
30
40
50
60
70
2009
2010
2011
2012
05
1015202530354045
2009
2012
2011
2012
Årsrapport 2012 37
Snøskred Virksomhetsdata registrert over flere år viser en svak økning i hendelser hvor luftambulansetjenesten benyttes som ressurs i forbindelse med snøskred. Det kan nevnes at ambulansehelikopteret i Tromsø lokaliserte 3 skredtatte med underhengende søkeantenne i samme skredhendelse. Dette er første gang det er rapportert om funn av skredtatte med underhengende søkeantenne i Norge.
Utvikling Luftambulansetjenesten ANS har i dialog med operatørene etablert rutiner for rapportering av hendelser innenfor det redningstekniske fagområdet. Dette arbeidet er iverksatt gjennom Redningsteknisk fagutvalg. Hensikten er å samle informasjon om hendelser og tiltak uavhengig av operatør. Dette for å øke sikkerheten hos alle operatørene. Som sikkerhetskompenserende tiltak ble det i 2011, etter en grundig analyse, gitt klarsignal for anskaffelse av trådløs intercom, primært for å øke sikkerheten i forbindelse med underhengende operasjoner, men også for å øke sikkerhet når personell beveger seg utenfor helikopter med rotor i gang. Alle helikopterbaser er i dag operativ med trådløs intercom. Det bør nevnes at Lufttransport AS jobber med å
forbedre sambandskvaliteten, i form av en antennemodifikasjon. Kanaloppsettet for trådløs intercom er konfigurert etter en felles standard som inneholder frekvenser tildelt og godkjent av Post- og teletilsynet. Den totale redningstekniske aktiviteten(trening og oppdrag) for ambulansehelikoptrene utgjorde en flytid på i underkant av 718 timer i 2012. Aktiviteten kan tyde på en økning sammenlignet med tidligere år. Virksomhetsdata tyder på en svak økende trend knyttet SAR-oppdrag og innsats i forbindelse med snøskred. Ut i fra signaler fra basene knyttet opp mot virksomhetsrapportering, er det mye som tyder på at det eksisterer en underrapportering knyttet til bakkeredningsoperasjoner. Det vil si oppdrag hvor redningsteknisk utstyr er benyttet for å skaffe pasienttilgang. Denne mulige underrapporteringen blir løst når all redningsteknisk aktivitet rapporteres i SAR rapport. Grundig og pålitelig virksomhetsdata er helt avgjørende for at Luftambulansetjenesten ANS skal kunne gjøre grundig analyser av tjenestene knyttet til riktig fremtidig dimensjonering. Det vil derfor være viktig at SAR rapport etableres som et fullverdig virksomhetsregistrerings-verktøy.
Årsrapport 2012 38
Styrets årsberetning
Innledning
Luftambulansetjenesten ANS ble stiftet 16. januar 2004 og er et heleid selskap av de fire helseregionene i Norge med en 20 % andel på Helse Midt-Norge, Helse Vest og Helse Nord og 40 % andel på Helse Sør-Øst. Selskapet skal bidra til å realisere helsetjenestens samlede målsettinger, herunder ”sørge for” ansvaret. Selskapets primære og prioriterte oppgave er å tilby befolkningen luftambulansetjenester og medisinske tjenester hele døgnet gjennom å drive den flyoperative ambulansetjenesten på vegne av de fire regionale helseforetakene.
Luftambulansetjenesten ANS har kontoradresse i Bodø, Tromsø og Trondheim. Den flyoperative virksomheten utføres fra baser spredt over hele landet.
Utvikling og resultat
Luftambulansetjenesten ANS er finansiert gjennom tilskudd fra de fire eierne beregnet ut fra aktiviteten i den enkelte region og fra Helse- og omsorgsdepartementet for dekning av felleskostnader. For 2012 utgjorde dette 665,2 mill. kr. fra eierne og 73,5 mill. kr. fra Helse- og omsorgsdepartementet. I tillegg har en hatt refusjonsinntekter på 4,9 mill. kr. Sum inntekter er med det 744,1 mill. kr. Selskapet har lagt bak seg et driftsår med et driftsresultat på 6,7 mill. kr. og et årsresultat på 8,6 mill. kr. Styret foreslår at overskuddet for 2012 beholdes i selskapet ved avsetning til egenkapital.
Finansielt
Luftambulansetjenesten ANS har ingen låneopptak, verken kortsiktig eller langsiktig. Selskapet har heller ikke inngått noen leasingavtaler.
Fortsatt drift
Årsoppgjøret er avlagt under forutsetning av fortsatt drift. Eierne har vedtatt overføringer til selskapet i henhold til budsjett for 2013.
Driften i selskapet
Følgende større saker var under arbeid ved utgangen av 2012
• Bistand til prosjekt NAWSARH (nye redningshelikoptre). • Prosjekt Flight Following for ambulansehelikopter som en oppfølging av 22. juli rapporten
fra Helsedirektoratet. • Høsten 2011 ble det klart at det eksisterte begrensninger for ambulanseflyene som
vanskeliggjorde transport fra Svalbard i lave temperaturer. I 2012 ble det leid inn ekstern ressurs i to omganger for å sikre beredskapen for Svalbard. Operatøren arbeider tett opp mot flyprodusent for å finne en løsning som sikrer at vi kan bruke ambulanseflyene som tidligere.
• Selskapet startet arbeidet med å etablere en ny webløsning som inkluderer inter-, ekstra- og intranett. Selskapet startet arbeidet med å etablere en nasjonal standard for flysykepleiere.
Årsrapport 2012 39
• Selskapet har igangsatt arbeidet med å etablere styringssystem for miljø og kvalitet. Systemdelen knyttet til Flykoordineringssentralen er ferdigstilt og implementert.
• Helikopterlandingsplasser ved sykehus • Dialog med Avinor rundt partenes behov og utfordringer. • Utbedringer av basefasiliteter ved helikopterbasen i Bergen.
Følgende større saker ble ferdigstilt i 2012
• Kvalitets- og sikkerhetsgjennomgang på fly- og helikopterbasene i Brønnøysund. • Gjennomført økonomisk revisjon hos operatørene. • Anskaffelse av brystkompresjonsmaskiner. • Evalueringsrapport etter terrorhandlingene 22. juli 2011. • Selskapet bidro i Helse Nords prosjekt som utredet behov for ny helikopterbase i Midtre
Hålogaland. • I 2012 ble det funnet problemer med rotormast på EC135 helikoptrene. Dette ble fulgt av
en periode med hyppige kontroller. Høsten 2012 ble det lempet noe på hvor ofte kontrollene skulle gjennomføres med det resultat at tjenesten er tilbake til normal beredskap.
• Høsten 2011 oppsto det problem med halerotorbladene som brukes på AW139 helikoptrene. Etter en tid med hyppige kontroller ble det produsert nye halerotorblader og tjenesten var våren 2012 tilbake i normal drift.
I 2012 fløy ambulanseflyene flere timer enn noe år før i tjenestens historie. Produksjonen endte på 9919 timer. Dette er 678 timer under budsjett. I tillegg kommer mer enn 50 timer fløyet med innleid ekstern ressurs i forbindelse med oppdrag til Svalbard. Ambulanseflytjenesten har således passert en milepæl med totalt over 10000 flydde timer i 2012. Til sammenligning ble det i 2011 fløyet 9783 timer. Samlet tilgjengelighet for 2012 var 95,3 % som er en oppgang på 0,1 % fra 2011. De to største enkeltårsakene til utmeldinger er også i 2012 teknisk og duty. Ambulansehelikoptrene fløy 8354 timer i 2012, mot 7859 i 2011 (oppgang på 6 %). Dette er 44 timer over budsjett. Dette er det nest høyeste antall helikoptertimer i tjenestens historie (høyest i 2008). Tilgjengeligheten i 2012 var 98,3 % på NLA AS sine 7 baser, og 95,1 % på Lufttransport AS sine 3 baser. Tilgjengeligheten på 330 skvadronens 6 baser var til sammenligning 98,3 %.
Luftambulansetjenesten ANS bidrar til utvikling av tjenesten gjennom støtte til flere kompetansehevende tiltak, så som introkurs for leger, kurs i flymedisin samt redningsmannssamling. Likeså gjennom arbeid i nettverk som operativt forum, medisinsk teknisk materiellutvalg og medisinsk nettverk.
Styret har i 2012 gjennomført 8 styremøter og behandlet 62 saker. Styret har i 2012 bestått av Daniel Haga, styreleder, Helse Midt-Norge Tor Arne Haug, nestleder, Helse Nord
Ingvill Skogseth, styremedlem, Helse Vest Arild Østergaard, styremedlem, Helse Sør-Øst Randi Nordtorp Mølmen, styremedlem, Helse Sør-Øst
Årsrapport 2012 40
Ansatte og arbeidsmiljø
Selskapet har ved årets slutt har 24 ansatte fordelt på 18,95 årsverk. To ansatte pendler mellom Sør- og Nord-Norge. Sykefravær i 2012 utgjorde 1,6 prosent. Det har ikke forekommet arbeidsuhell eller ulykker som har medført personskader eller materielle skader. Selskapet benytter seg av fleksible arbeidstidsordninger der det er mulig for å gi den enkelte ansatte minst mulig belastning i jobbsammenheng.
Likestilling
Gjennom året har selskapets styre bestått av to kvinner og tre menn. Ved årets slutt er seks av 24 ansatte kvinner. Alle seks er heltidsansatte. Begge kjønn er underlagt de samme rammebetingelsene i selskapet. Selskapet er bevisst på ikke å diskriminere i forhold til alder, kjønn, funksjonshemming eller etnisitet.
Det ytre miljø
Luftambulansetjenesten ANS er leietaker for lokaler til egne ansatte i Tromsø, Bodø og Trondheim. Ved samtlige steder forholder vi oss til utleiers system for energi og avfallshåndtering. I Bodø har utleier etablert sjøvarme som oppvarmingskilde. I Trondheim er oppvarming basert på fjernvarme. I Trondheim leveres EE avfall til kommunalt mottak. Medisinsk teknisk utstyr leveres til godkjent mottak for destruksjon. Luftambulansetjenesten ANS er leietaker også for helikopter og flybasene. For disse varierer det hvilken type energi utleier har basert seg på. Noen baser benytter fjernvarme fra forbrenningsanlegg, mens andre bruker kun strøm. Ved en del baser er det tatt i bruk varmepumper for oppvarming. Ved samtlige luftambulansebaser er det etablert sortering for avfall. Risikoavfall behandles i henhold til særlige krav og veiledninger (olje, batteri o.l.). Medisinske avfallsstoffer leveres helseforetakene for destruering.
Operatørene er tilsluttet NOx-fondet og betaler bidrag i forhold faktisk utslipp. Samtlige maskiner i drift er av nyere modell og med teknologi som er noe mer gjerrig på drivstofforbruk. For å motvirke støyforurensning er innflygingsprosedyrene optimalisert ved kortest mulig operasjon i lav høyde og redusert nedkjølingstid for motorer etter landing.
Årsrapport 2012 41
Framtidig utvikling
Selskapets drift er fullt ut finansiert av eierne og Helse- og omsorgdepartementet. Selskapets organisasjonsform innebærer at eierne er gjensidig ansvarlig for selskapets drift, herunder dekning av eventuelle underskudd. Eierne styrer selv, delvis gjennom sine underlagte helseforetak, i stor grad aktivitetsnivået i tjenesten selskapet er satt til å forvalte.
Årsrapport 2012 42
Resultatregnskap
DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Note
2012
2011
Refusjonsinntekter Annen driftsinntekt
1 1
4 972 433 739 180 828
4 482 114 696 580 000
Sum driftsinntekter 744 153 261 701 069 320
Lønnskostnad Avskrivning på varige driftsmidler Annen driftskostnad
3,4 5
3,6
15 302 825 3 262 628
718 847 856
13 598 902 3 088 117
684 226 000 Sum driftskostnader 737 413 309 700 913 000
DRIFTSRESULTAT 6 739 952 156 160
FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER
Annen renteinntekt Annen finansinntekt
1 871 310 9 727
2 458 266 136 404
Sum finansinntekter 1 881 037 2 594 670
Annen rentekostnad Annen finanskostnad
129 2 958
1 216 189 896
Sum finanskostnader 3 086 191 112
NETTO FINANSPOSTER 1 877 951 2 403 558
ÅRSRESULTAT 8 617 903 2 559 718
OVERF. OG DISPONERINGER
Overføringer annen egenkapital 7 8 617 903 2 559 718
SUM OVERFØRINGER OG DISPONERINGER 8 617 903 2 559 718
Årsrapport 2012 43
Balanse pr. 31.12.2012 EIENDELER
Note 2012 2011
ANLEGGSMIDLER
Varige driftsmidler Medisinsk teknisk utstyr Flyoperativt utstyr IKT utstyr Driftsløsøre, inventar o.a utstyr
5 5 5 5
14 166 289 3 142 458
449 807 343 022
12 457 621 3 890 249
868 730 279 564
Sum varige driftsmidler 18 101 576 17 496 164
Finansielle anleggsmidler Andre fordringer 61 934 44 120 Sum finansielle anleggsmidler 61 934 44 120
SUM ANLEGGSMIDLER 18 163 510 17 540 284
OMLØPSMIDLER
Fordringer Kundefordringer Andre fordringer
8 1
1 387 083 182 635
184 812 48 160
Sum fordringer 2 569 718 232 972 Bankinnskudd, kontanter o.l. 9,10 81 797 781 68 328 453 SUM OMLØPSMIDLER 84 367 499 68 561 426
SUM EIENDELER 102 531 009 86 101 709
Årsrapport 2012 44
EGENKAPITAL OG GJELD
Note 2012 2011
EGENKAPITAL
Innskudd egenkapital 7 17 474 330 17 474 330 Sum innskutt egenkapital 17 474 330 17 474 330
Annen egenkapital 7 45 632 136 37 014 233 Sum opptjent egenkapital 45 632 136 37 014 233 SUM EGENKAPITAL 63 106 466 54 488 563
GJELD
Langsiktig gjeld
Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Andre avsetninger for forpliktelser Investeringstilskudd
4 11 12
1 954 857 9 641 587 1 303 512
1 605 608 7 453 470 1 784 352
Sum avsetning for forpliktelser 12 899 956 10 843 430 SUM LANGSIKTIG GJELD 12 899 956 10 843 430
Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld
16 926 624 1 074 820 8 523 143
18 586 760 967 418
1 215 539 SUM KORTSIKTIG GJELD 26 524 587 20 769 717 SUM GJELD
39 424 543 31 613 147
SUM EGENKAPITAL OG GJELD
102 531 009 86 101 709
Årsrapport 2012 45
Noter
Regnskapsprinsipper: Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloves bestemmelser og god regnskapsskikk. Refusjonsinntekter/tilskudd Tjenester inntektsføres etter hvert som de blir levert. Tilskudd inntektsføres i henhold til sammenstillingsprinsippet. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer føres opp i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til påregnelig tap. Avsetning til påregnelig tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Varige driftsmidler Varige driftsmidler føres opp i balansen og avskrives over driftsmidlets forventede økonomiske levetid. Varige driftsmidler nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke å være av forbigående art. Nedskrivinger blir reversert når grunnlaget for nedskrivingen ikke lenger finnes å være til stede. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Pensjoner Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptjening basert på forventet sluttlønn. Beregning er basert på en rekke forutsetninger herunder diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet og frivillig avgang. Pensjonsmidler er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i netto pensjonsforpliktelser i balansen. Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplaner fordeles over antatt gjenværende opptjeningstid. Endringer i forpliktelsen og pensjonsmidlene som skyldes endring i og avvik i beregningsforutsetningene (estimatendringer) fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid hvis avvikene ved årets begynnelse overstiger 10 % av det største av brutto pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler.
Årsrapport 2012 46
Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer. Bruk av estimater Utarbeidelsen av årsregnskapet i henhold til god regnskapsskikk forutsetter at ledelsen benytter estimater og forutsetninger som påvirker resultatregnskapet og verdsettelsen av eiendeler og gjeld, samt opplysninger om usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen. Betingede tap som er sannsynlige og kvalifiserbare, kostnadsføres løpende. Note 1 - Driftsinntekter Selskapets inntekter består i hovedsak av tilskudd fra de fire regionale helseforetakene. Tilskuddene beregnes ut fra baseplassering og aktivitet i den enkelte region. Refusj.innt 2012 Tilskudd 2012 Helse- og omsorgsdep. 73 500 000 Helse Nord 296 968 768 Helse Midt-Norge 102 083 016 Helse Vest 74 260 020 Helse Sør-Øst 191 888 184 Inntektsført investeringstilskudd
480 840
Inntektsbringende oppdrag 4 972 433 Totalt 4 972 433 739 180 828 Note 2 - Nærstående parter Som nærstående parter regnes Helse Nord RHF, Helse Vest RHF, Helse Sør-Øst RHF og Helse Midt-Norge RHF med tilhørende datterselskaper. Foretaket har i 2012 hatt følgende transaksjoner med nærstående parter: Helse Nord RHF Tilskudd for å drive den flyoperative ambulansetjenesten. Helse Vest RHF Tilskudd for å drive den flyoperative ambulansetjenesten. Helse Sør-Øst RHF Tilskudd for å drive den flyoperative ambulansetjenesten. Helse Midt-Norge RHF Tilskudd for å drive den flyoperative ambulansetjenesten. Øvrige helseforetak Mellomregningsforhold i forbindelse med forskudd/utlegg av
kostnader.
Årsrapport 2012 47
Note 3 - Lønnskostnader / Antall ansatte / Godtgjørelser / Lån til ansatte / Pensjoner mm Spesifikasjon av lønnskostnader 2012 2011 Lønninger 12 211 617 10 809 139 Annen godtgjørelse 44 073 65 997 Arbeidsgiveravgift 1 034 191 925 907 Pensjonskostnader 1 848 465 1 496 115 Andre lønnsrelaterte ytelser 164 479 301 744 Totalt 15 302 825 13 598 902 Antall årsverk 18,95 17,95 Godtgjørelse (i kroner) Lønn Ytelse til pensjonsforpliktelser Annen godtgjørelse
daglig leder 1 038 185 19 514 6 000
Daglig leder har oppsigelsesvern på 6 mnd. lønnsvederlag ved oppsigelse fra arbeidsgiver. Daglig leders lønn justeres årlig av styret. Lønnsjustering foretas etter at øvrige lønnsoppgjør i Helsevesenet er gjennomført. Resultatet fra disse danner grunnlag for daglig leders lønnsjustering. Det er ikke gitt lån, eller stilt sikkerhet for lån til selskapets ledelse/styre. Revisor Godtgjørelse til revisor for lovpålagt revisjon er kostnadsført med kr. 72 375 inkl. mva. Av dette utgjør andre honorarer kr. 6 400.
Årsrapport 2012 48
Note 4 - Pensjonskostnader og forpliktelser Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapet har en ytelsesbasert pensjonsordning som oppfyller kravene etter denne loven. 2012 2011 Årets opptjente pensjonsrettigheter 1 468 115 1 216 120 Rentekostnad på opptjente pensjonsrettigheter 349 800 272 230 Adm. Kostnad 65 151 56 767 Forventet avkastning -226 946 -184 417 Periodisert arbeidsgiveravgift 142 128 116 775 Resultatført aktuarielt tap 40 233 13 983 Resultatført estimatavvik 9 984 -4 657 Resultatført planendring 0 0 Netto pensjonskostnad 1 848 465 1 496 115 Beregnede pensjonsforpliktelser 9 394 542 7 744 462 Pensjonsmidler 6 579 237 4 887 808 Netto forpliktelse før arb.avgift 2 815 309 2 856 654 Arbeidsgiveravgift 241 609 245 158 Ikke resultatf. Estimatavvik eksl.aga -1 014 954 -1 377 949 Ikke resultatført aga estimatavvik -87 103 -118 255 Netto pensjonsforpliktelser etter arb.avg 1 954 857 1 605 608 Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente 4,20 % 3,80 % Forventet lønnsvekst 3,50 % 3,50 % Forventet G-regulering 3,25 % 3,25 % Forventet avkastning 4,00 % 4,10 % Antall aktive 19 18 Antall oppsatte 6 5 Antall pensjoner 1 1
Årsrapport 2012 49
Note 5 - Varige driftsmidler Medisinsk‐
teknisk Utstyr
Flyoperativt Utstyr
IKT‐ utstyr Driftsløsøre, inventar, utstyr
Sum
Anskaffelseskost pr. 1/1 23 236 481 6 487 540 5 259 453 1 088 347 36 071 822 + Tilgang 4 014 268 0 0 156 943 4 171 211 - Nto avgang 398 892 0 0 0 398 892 Anskaffelseskost pr. 31/12
26 851 857 6 487 540 5 259 453 1 245 290 39 844 140
Akk. av/nedskr. pr 1/1 10 778 859 2 597 291 4 390 723 808 788 18 575 661 + Ordinære avskrivninger
2 002 429 747 791 418 924 93 484 3 262 628
- Tilbakeførte avskrivninger
95 721 0 0 0 95 721
Akk. av/nedskr. pr. 31/12
12 685 567 3 345 082 4 809 647 902 272 21 742 568
Balanseført verdi pr 31/12
14 166 291 3 142 458 449 806 343 018 18 101 572
Økonomisk levetid 7 år 3 - 10 år 10 år 3 - 7 år
Note 6 - Andre driftskostnader Enkelttransaksjoner Spesifikasjon av større poster: Selskapet betaler månedlige faste vederlag for følgende tjenester: 2012 2011 Leverandør Kostnadsført Kostnadsført Tjeneste
Lufttransport AS 352 293 090 363 994 941 (*1) Helikopter: Operasjon
av basene i Tromsø, Brønnøysund og Ålesund samt reservehelikopter. Fly: Operasjon av basene Kirkenes, Alta (2 stk), Tromsø, Bodø, Brønnøysund, Ålesund,Gardermoen (2 stk.) samt reservefly (2 stk).
Norsk Luftambulanse AS
172 386 582 178 548 524 (*1)Helikopter: Operasjon av basene Trondheim, Førde, Bergen, Stavanger, Arendal, Ål, Lørenskog (2 stk), Dombås samt reservehelikopter.
Justisdepartementet 21 697 000 21 045 000 Kjøp av redningshelikoptertjenester. Scandinavian Air Amb. AB
5 419 423
0
Årsrapport 2012 50
Totalt 551 796 095 563 588 465 (*1) I kolonne for 2011 er to av tallene kommet med feil beløp jf henvisning ovenfor. Riktig beløp for 2011 er: Lufttransport AS 344 612 856 Norsk Luftambulanse AS 166 793 262 Selskapet har kostnadsført følgende variable vederlag for følgende tjenester: 2012 2011 Tjeneste Kostnadsført Kostnadsført Timeuttak 60 139 771 55 435 495 Drivstoff 61 090 838 55 813 153 Diverse operative utgifter 6 953 437 6 186 634 Luftfartsavgifter 14 566 993 13 847 986 Totalt 142 751 039 131 283 268 Note 7 - Egenkapital og eierforhold HF Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS er et ansvarlig selskap som eies av de regionale helseforetak. Eierandel Stemmerett Helse Nord RHF 20 % 20 % Helse Midt-Norge RHF 20 % 20 % Helse Vest RHF 20 % 20 % Helse Sør-Øst RHF 40 % 40 % Sum 100 % 100 % Innskutt egenkapital Opptjent annen EK Sum Årets endring i egenkapitalen: Egenkapital pr 01.01.2012 17 474 330 37 014 233 54 488 563 Årsresultat 8 617 903 8 617 903 Egenkapital Pr 31.12.2012 17 474 330 45 632 136 63 106 466 Note 8 - Fordringer, gjeld Kundefordringer er vurdert til pålydende. Foretaket har ingen fordringer med forfall senere enn ett år, og har heller ingen gjeld som forfaller til betaling senere enn fem år etter regnskapsårets slutt.
Årsrapport 2012 51
Note 9 - Bundne midler Av totale bankinnskudd er kr. 662 048 bundet til dekning av skyldig skattetrekk pr. 31.12.2012. Note 10 – Garantiforpliktelser Foretaket har ikke stilt garantier for andre. Note 11 - Avsetning forpliktelse Posten gjelder i sin helhet terskelverdier i forbindelse med kontrakt vedr. ambulanseflytjenester. Ved flydde 14 800 timer utløses ekstra kostnader. Luftambulansetjenesten ANS foretar avsetninger for å dekke den forventede kostnadsøkningen. Noe lavere timeproduksjon, blant annet på grunn av at helikoptrene ble satt i drift senere enn avtalt, gjør at det knyttes usikkerhet til om når terskelverdien utløses. Note 12 - Annen kortsiktig gjeld Spesifikasjon av annen kortsiktig gjeld: Posten består investeringstilskudd fra Helse Sør-Øst med kr. 1.028.482 og Investeringstilskudd fra Helse Nord med kr. 275.030, som inntektsføres i takt med forventet brukstid på driftsmidler tilskuddet omfatter. Note 13 - Finansiell markedsrisiko Endring i rente og valutakurser har liten betydning for foretakets virksomhet.
Årsrapport 2012 52