ÅRSRAPPORT

2015

Årsrapport for Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking (Skrivesenteret), 2015 1. Leders beretning 2015 var nok et år med høy aktivitet på Skrivesenteret med omfattende formidlingsaktivitet på senterets nettsider og på samlinger for lærere, skoleledere og skoleeiere. Medarbeiderne på senteret har møtt mange blant målgruppene våre, og dette er trolig en grunn til at besøkstallene på senterets nettsider har økt med nesten 50% siden 2014. Denne årsrapporten synliggjør at senteret har utført oppdragene i oppdragsbrevet fra Utdanningsdirektoratet. Selv om måloppnåelsen vurderes som god, og selv om vi observerer mange eksempler på god skriveopplæring i opplæringen, har vi et klart bilde av at skriveopplæringen har et stort potensial for utvikling, og dette er en utfordring som senteret vil møte sammen med utdanningsforvaltningen og andre faglige aktører ved nasjonale senter og universitets- og høgskolesektoren. Skrivesenteret hadde 22 medarbeidere ved inngangen til 2015 og 19 ved utgangen. Ved utgangen av året var det 15 medarbeidere med fast arbeidsplass ved senteret. I tillegg er det to professorer 2-stillinger ved senteret og en

professor som er delvis frikjøpt fra HiST. Dessuten har flere lærere vært engasjert for å utføre avgrensede oppgaver. Prioriterte oppgaver i 2015 har vært videre utvikling av nettsiden www.skrivesenteret.no og nettressurser for barnehage, barnetrinn, ungdomsskole, videregående skole, lærerutdanninger og skriveprøver. Det har også vært viktig å møte målgruppene gjennom skoleringstiltak. Flere av disse har vært i regi av Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet, f.eks. de store satsingene Ungdomstrinn i utvikling og FYR. Utvikling av skriveprøver er en annen prioritert oppgave. I 2015 har senteret gradvis blitt involvert i den nasjonale satsingen Språkløyper. Nasjonal satsing på språk, lesing og skriving 2015-2019, en satsing som de fleste av medarbeiderne på senteret bidrar i. Utvikling av høringssvar og notater til Ludvigsen-utvalget har også engasjert mange av medarbeiderne. I 2015 har senterleder og administrativ koordinator vært involvert i forberedelser til fusjon mellom HiST og NTNU. Fra 1. januar 2016 er NTNU vertsinstitusjon for Skrivesenteret. Arne Johannes Aasen Senterleder ved Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking

2. Introduksjon til virksomheten Samfunnsoppdraget Formålet med Skrivesenteret er, i følge mandatet, å bidra til at den nasjonale utdanningspolitikken blir iverksatt og gjennomført slik at alle barn, unge og voksne kan få en likeverdig og tilpasset opplæring av høy kvalitet i et inkluderende fellesskap. Videre bestemmer mandatet at Skrivesenteret skal bidra til økt kvalitet i skriveopplæringen, at senteret skal være et nasjonalt ressurssenter i arbeidet med å styrke den grunnleggende ferdigheten skriving og bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen og grunnopplæringen. De viktigste tiltakene for å virkeliggjøre mandatet er utvikling av pedagogiske ressurser og bidrag i nasjonale satsinger på skriving som grunnleggende ferdighet. Målgruppene for senteret er personell i barnehager, lærere, skoleledere og skoleeiere. Dessuten skal senteret samarbeide og bistå lærerutdanningsinstitusjoner i arbeidet med kompetanseutvikling rettet mot målgruppene. Styring av Skrivesenteret Kunnskapsdepartementet har delegert ansvaret for den faglige styringen og oppfølgingen av Skrivesenteret til Utdanningsdirektoratet. Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning er vertsinstitusjon for Skrivesenteret med hjemmel i Lov om universitet og høgskoler §1-4, og HiST skal bidra med administrativ

tilrettelegging for at senteret får virkeliggjort sitt mandat og utført sine oppgaver. HiST sitt ansvar som vertsinstitusjon er uttrykt i samarbeidsavtaler mellom HiST og Kunnskapsdepartementet. Utdanningsdirektoratets styring av senteret skjer bl.a. gjennom oppdragsbrev, rapportering, styringsdialogmøter og senterledermøter. I tillegg gjennomføres det jevnlige møter mellom direktoratet og senteret om styringen av enkeltprosjekter. Driften av senteret er finansiert gjennom en grunntildeling, og i tillegg mottar senteret midler for å bidra på prosjekter og nasjonale satsinger når arbeidsomfanget er så høyt at det ikke er mulig å utføre arbeidet innenfor rammene som er gitt av grunntildelingen. Senteret leverer tertialrapporter og regnskap sammen med årsrapport. Samarbeid med andre Skrivesenteret samarbeider med en rekke andre aktører i opplæringsfeltet. De andre nasjonale sentrene er særlig viktige samarbeidspartnere. Sammen med disse samarbeider vi om å utvikle strategier for å nå ut til målgruppene, utvikling av nettressurser, bidrag i nasjonale satsinger og samordning av tiltak og felles faglig grunnlag for formidlingsvirksomheten. Skrivesenteret har dessuten samarbeidsavtaler med en rekke skoleeiere om kompetanseutviklingstiltak som er skolebaserte og som går over tid. Vi samarbeider også med Nationalt videncenter for læsning ved UCC i København om seminar, studietur og

kompetansenettverk. Fra 1. januar 2016 er HiST, og dermed Skrivesenteret, fusjonert inn i NTNU. Den nye organisasjonsstrukturen er under utredning, men Skrivesenteret vil bli lokalisert sammen med et større og bredere miljø innen utdanningsvitenskap som vil gi større nærhet til relevant ekspertise på skriving og skriveopplæring.

Vertsinstitusjonen HiST, ved Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, er en annen viktig samarbeidspartner gjennom videreutdanningskurs for lærere («Skriving som grunnleggende ferdighet» (15 studiepoeng)), samarbeid mellom senterets utvikling av skriveprøver og NORM-prosjektet, drift av database over skriveforskning (Skrivbib), drift av kompetansenettverk (SkrivePUFF), seminarer om skriving og skriveopplæring,

internasjonalisering gjennom å være en felles node under National Writing Project, utveksling av personell (rådgivere ved senteret leies inn for å undervise på lærerutdanningene og ansatte ved lærerutdanningene bidrar med faglige kvalitetssikring av senterets nettressurser) og delte stillinger (professor ved lærerutdanningen har deltidsstilling ved senteret).

Organisasjon Senterleder ved Skrivesenteret er Arne Johannes Aasen, og nesteleder er Gustaf Skar, som også er prosjektleder for utvikling av skriveprøver. I tillegg til disse to har Skrivesenteret 14 rådgivere i fulltids- og deltidsstillinger og to professor 2-stillinger. Se oversikt over antall stillinger, stillingsprosent og årsverk i figur 1:

Stilling Antall med- arbeidere V15

Antall med- arbeidere H15

Stillingsprosent Årsverk 2013

Årsverk 2014

Årsverk 2015

Senterleder 1 1 100 1 1 1 Nestleder 1 0* 100 1 1 0,5 Administrativ koordinator 1 1 100 1 1 1 Rådgivere 10 9 980 5,6 7,1 9,8 Nettredaktør 1 1 100 0,8 1 1 Prosjektgruppe skriveprøvene 5 4 290 2 3,4 2,9 Professor 2/professor i delstilling 3 3 45 0,6 0,5 0,45 Samlet

22

19

12

15

16,65

Figur 1: Oversikt over antall stillinger, stillingsprosent og årsverk. *) Prosjektleder for Skriveprøvene fungerer som nestleder ved behov.

Tabellen viser at antallet årsverk har steget fra 15 til 16,65 i løpet av 2015. Dette skyldes økning i antallet ansatte for H14 og V15. Imidlertid gikk antallet ansatte ned H15 i og med at tre ansatte valgte å si opp stillingene sine og disse ble ikke erstattet gjennom nye tilsetninger pga. de økonomiske rammene. Lokalisering Skrivesenteret er lokalisert ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning på Rotvoll. Besøksadresse er Rotvoll allé. Organisasjonsstruktur Senterleder Arne Johannes Aasen har det overordnede faglige, administrative og økonomiske ansvaret for Skrivesenteret. Nestleder Gustaf Skar har delegert ansvar for oppdraget om å utvikle skriveprøver. Trond Hedde Bergh er administrativ koordinator og har delegert ansvar for administrasjon. Disse tre utgjør ledergruppen ved Skrivesenteret. Arbeidsoppgavene til ledergruppa omfatter ledelse,

administrasjon og faglige oppdrag fra Utdanningsdirektoratets oppdragsbrev. Nettredaktør Esben Krogstad Kamstrup har ansvar for utvikling, drifting og kvalitetssikring av innholdet på senterets nettsider og design av øvrig støttemateriell. Rådgiverne på Skrivesenteret er oppdelt i fire team: Barnehage/barneskole (med Iris Hansson Myran som koordinator), ungdomstrinn (med Trude Kringstad som koordinator), videregående opplæring (med Ingrid Metliaas som koordinator) og skriveprøveutvikling med Gustaf Skar som prosjektleder). Rådgiverne arbeider ofte på tvers av teamene. Professor Lars S. Evensen er professor 2 ved Skrivesenteret og bidrar i arbeidet med å utvikle skriveprøver, faglig kvalitetssikring og kompetanseutvikling. Professor Kjell Lars Berge er professor 2 ved Skrivesenteret og bidrar med utredninger og kompetanseutvikling. Professor Synnøve Matre er frikjøpt i 5 % fra HiST og bidrar med kompetanseutvikling.

Nøkkeltall fra årsregnskapet Antall Årsverk: 16,65 (på årsbasis)

Samlet tildeling fra direktoratet 2014: kr 15.665.000,- (eks. mva. Skriveprøveprosjektet).

Driftsutgifter / -kostnader: Totalt kr 16.306.000,- inkludert utgifter ved eksterne oppdrag, kr 16.168.000,- uten.  

Utnyttelsesgrad av tildeling (fra Utdanningsdirektoratet): 1,03 (16.306/15.665)  

Lønnsandel av driftsutgifter / -kostnader: 12.600/16.168*100 = 78 %

Lønnsutgifter /-kostnader pr årsverk: 12.607/16,65 = 757.177

side 7

3. Årets aktiviteter og resultater

3.1. Felles oppgaver i 2015 3.1.1 Rammeplan- og læreplanrelatert virksomhet Oppgave 3.1.1.1 Utvikling og publisering av pedagogisk støtte- og veiledningsmateriell og – tjenester til barnehager Mål:

Ø Sentrene leverer kunnskaps- og erfaringsbasert støtte- og veiledningsmateriell Ø Ressursene bidrar til kunnskapsbasert utvikling av praksis hos målgruppene

Resultatkrav: Ø Sentrene har utviklet nye rammeplanrelaterte ressurser

Skrivesenteret har utviklet og publisert en stor mengde pedagogisk støtte- og veiledningsmateriell for barnehager. Materiellet bygger på rammeplan for barnehagene, forskning på språkstimulering for unge barn og utprøving i praksisfeltet. Mesteparten av ressursene er publisert på

nettsidene til Skrivesenteret. Andre publikasjoner har stått i fagtidsskrift for barnehageansatte, og hensikten med disse «eksterne» publikasjonene er å gjøre senteret kjent blant alle barnehageansatte.

side 8

Oppgave 3.1.1.2 Formidlingsaktiviteter mot målgruppene i barnehagesektoren Mål:

Ø Sentrene formidler erfaringsbasert kunnskap og eksempler fra god praksis til målgruppene Ø Økt kjennskap til og bruk av nettressursene blant målgruppene

Resultatkrav: ü Målgruppenes kjennskap til de nasjonale sentrene og bruk av nettressursene har økt

Skrivesenteret arrangerte konferansen Små forskere i skriftspråket i Trondheim 3.juni. Målgruppen var ansatte i barnehage og konferansen hadde 120 påmeldte deltakere. Foruten medarbeidere ved Skrivesenteret, bidro Lesesenteret, Nynorsksenteret, Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH) og to barnehager i gjennomføringen av programmet. Skrivesenteret har stått på stand, deltatt og holdt innlegg på ulike konferanser:

• 17.03. Stand på DMMH karrieredag for studenter • 21.-22.04. Stand på Kunst og kultursenterets

konferanse i Oslo • 20.-21.05. Stand på DMMH konferanse i Trondheim • 16.-17.11. Stand på Lillestrøm sammen flere sentre,

Barnehageforum sin årlige konferanse • Innlegg på Nafos konferanse 6. november i Oslo. • Deltatt på Naturfagsenterets konferanser 02.-03.02 i

Oslo og 22.09 på Hamar.

side 9

Oppgave 3.1.1.3 Bidra i Utdanningsdirektoratets arbeid med læreplanutvikling Mål:

Ø Sentrene bidrar til kunnskapsbasert justering og videreutvikling av læreplanverket Ø Sentrene sikrer brukervennlig tilgang til læreplanrelatert støtte- og veiledningsmateriell

Resultatkrav: ü Tjenester er levert i henhold til egne oppdragsbrev fra direktoratet

I mai mottok Skrivesenteret Supplerende oppdragsbrev nr. 01/2015 til Skrivesenteret: Justering av veiledningen i norsk. I henhold til oppdragsbrevet utviklet Skrivesenteret en veiledning for tydeligere yrkesretting i norskfaget og en

veiledning om hvordan lærere kan arbeide med teksttyper og sjanger på 10. årstrinn og videregående skole. Veiledningene ble levert til Utdanningsdirektoratet i samsvar med avtale.

side 10

Oppgave 3.1.1.4 Bidra i læreplanimplementering Mål:

Ø Sentrene leverer kunnskaps- og erfaringsbasert støtte- og veiledningsmateriell til sentrenes målgrupper Ø Ressursene bidrar til kunnskapsbasert utvikling av praksis hos målgruppene

Resultatkrav: ü Sentrene har utviklet nye ressurser innen hvert av de prioriterte områdene (grunnleggende ferdigheter, valgfag,

fellesfag og programfag i yrkesfaglige utdanningsprogrammer og programfag i studieforberedende utdanningsprogrammer). Ressursene har ivaretatt behovet til elever med særskilte behov og faglig høyt presterende elever.

Skrivesenteret har utviklet og publisert støtte- og veiledningsmateriell fortløpende i 2015. Dette er en høyt prioritert virksomhet ved Skrivesenteret. Se vedlegg 2 for oversikt over ressurser som er utviklet eller revidert i 2015. Mesteparten av ressursene er egenutviklede, og i tillegg er flere ressurser utviklet i samarbeid med andre nasjonale senter. Støttemateriell inneholder lenker til lære- og rammeplaner og skal gi målgruppene kunnskap og inspirasjon til å utvikle skrive- og språkstimulerende opplæring. Tilpasset opplæring er et sentralt prinsipp for ressursene som utvikles, og derfor beskriver de prinsipper for skriveopplæring som er relevant for alle elever, også de med særskilte behov og faglig høypresterende elever. Nettsidene til Skrivesenteret inneholder nettressurser for lærere som underviser elever med skrivevansker, men vi

har ennå ikke utviklet ressurser som er direkte rettet til lærere som har faglig høyt presterende elever. Grunnen til dette er at vi mangler et godt nok kunnskapsgrunnlag for utvikling av slike ressurser. Vi har gjennomført søk etter forskning og er i gang med å utvikle et notat som oppsummerer den begrensede mengden forskning på dette området. I 2014 kontaktet vi forskningsprosjektet Developing National Standards for the Teaching and Assessment of Writing (NORM-prosjektet), ledet av Synnøve Matre og Randi Solheim ved HiST, for at de skal forske på faglig høyt presterende elever. De er i gang med analyser, men har ikke kunnet levere resultater til senteret ennå. Vi ser behovet for ressurser om høyt presterende elever og skriving, samtidig som vi ser utfordringene i å forske på denne gruppen av elever, men forventer å kunne utvikle ressurser i løpet av 2016.

side 11

Skrivesenteret samarbeider med Statped, Lesesenteret og Matematikksenteret om en kartlegging av nasjonale satsinger og tiltak og innretningen mot elever med spesifikke språkvansker. Arbeidet ble startet opp i desember 2015 og skal sluttføres i mars 2016. Vi har som mål at dette arbeidet skal gi oss grunnlag for utvikling av nettressurser for lærere som underviser elever med spesifikke språkvansker. Senterets vurdering av måloppnåelse og effekter under 3.1.1 Skrivesenteret vurderer grad av måloppnåelse under Rammeplan- og læreplanrelatert virksomhet til å være høy. Det er utviklet ressurser og støttemateriell i et betydelig omfang. Særlig for barnetrinn, ungdomstrinn og videregående har produksjonen vært høy og tilfredsstillende. Særlig kan videreutvikling av Skrivestien trekkes fram gjennom at det er utviklet en egen ”sti” for videregående skole (i tillegg til stiene for barnetrinn og ungdomstrinn). Denne ressursen skal bistå skoler til å gjennomføre skolebasert kompetanseutvikling gjennom å adressere både skoleledere og lærere til å gjennomføre systematiske prosesser over tid som skal føre til bedre skrive- og leseopplæring. I 2015 har senteret ytterligere økt utvikling av støttemateriell for barnehage. I nettressurser og annen formidling vektlegges føringer fra Utdanningsdirektoratet. Derfor forsøker vi, der det er relevant, å inkludere perspektiver som omhandler godt læringsmiljø, tilpasset opplæring, det flerkulturelle perspektivet, elevenes opplevelse av mestring, vurdering for læring, varierte og motivasjonsfremmende arbeidsmåter, tidlig innsats og grunnleggende ferdigheter.

Som i 2014 har ikke Skrivesenteret kunnet utvikle ressurser i 2015 som direkte tematiserer tilpasset opplæring for høyt presterende elever. Det er fortsatt en utfordring for senteret at det ikke finnes norsk skriveforsking som har undersøkt denne elevgruppen. NORM-prosjektet er i gang med å gjennomføre analyser som vi håper kan gi et kunnskapsbasert grunnlag for nettressurser som tematiserer hvordan lærere kan støtte skriveutviklingen til disse elevene. Problemet er at det er svært få elever som kan klassifiseres som høyt presterende i prosjektets datamateriale, og det gjør det vanskelig å trekke ut generaliserbar kunnskap fra dataene. Det er vanskelig å måle effekten av nettressurser og støttemateriell, altså hvorvidt lærere tar disse i bruk på måter som faktisk gir bedre skriveopplæring. Det vi kan registrere, er mange gode tilbakemeldinger fra skoleledere og lærere som uttrykker at de får inspirasjon og kunnskap fra ressursene. Dette kommer også til uttrykk gjennom mange henvendelser om kurs og videre oppfølging fra skolefeltet.

Skrivesenteret har fått gode tilbakemeldinger fra deltakere i Språkløyper, FYR og Ungdomstrinn i utvikling. Måloppnåelsen vurderes som god. Rådgiverne ved senteret bruker mesteparten av arbeidstiden sin til utvikling av nettressurser og formidlingsoppdrag direkte rettet mot målgruppene. Ressursbruken er derfor effektivt rettet mot å virkeliggjøre mandatet til senteret om å bidra til at barnehager og skoler øke kvaliteten i hele opplæringsløpet.

side 12

3.1.2 Fagdidaktisk virksomhet og kompetanseutvikling Oppgave 3.1.2.1 Kvalitetsutviklingstiltak i samarbeid med barnehageeiere, skoleeiere og samarbeid med UH-sektoren/lærer-utdanningen Mål:

Ø Kunnskapsbasert utvikling av praksis i barnehager og skoler Resultatkrav:

• Sentrene samarbeider med barnehage- og/eller skoleeier og UH-sektor/lærerutdanningen i perioden 2015-16 (hvor UHs rolle har vært f.eks. kompetanseutvikling, forskning- og/eller evaluering) og kan dokumentere minimum tre slike samarbeidstiltak

• Erfaringer og gode eksempel fra tiltakene er formidlet til sentrenes målgrupper Kompetanseutvikling i barnehage: Medarbeidere ved Skrivesenteret har besøkt flere barnehager i Trondheim, Malvik og Oslo for å observere ulike praksiser og prøve ut nye ressurser. Vi har også opprettet et samarbeid med UH sektoren og barnehageeiere, nærmere bestemt Dronning Mauds minne høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH) og Nea- Regionen. Vi har hatt flere samarbeidsmøter og kurs for tre barnehager fra Selbu den 13.august og kurs for Jakobsli barnehager 29.09. Disse kursene inngår i et samarbeid der barnehagene utvikler kompetanse for at senteret kan utprøve pedagogiske opplegg innen gode pedagogiske rammer. Samarbeidet med barnehager har gitt senteret godt grunnlag for vider formidling gjennom nettressurser og skoleringstiltak.

side 13

Kompetanseutvikling i skole:

• Sluttført samarbeidet med Kristiansund kommune om å utvikle en modell for utvikling av språkveileder/literacy coach i barnehage og skole. Prosjektet er gjennomført gjennom skolering og utprøving i praksis av ansatte i barnehage, barneskole, voksenopplæring og ppt. Prosjektet har endt opp i en felles plan for barnehage og skole for hvordan arbeide systematisk med språkutvikling og språklige ferdigheter (http://www.skrivesenteret.no/ressurser/plan-for-sprakarbeid-i-barnehage-og-skole/). I tillegg er det laget en instruks for hva det innebærer å være en språkveileder i Kristiansund kommune (http://www.skrivesenteret.no/ressurser/sprakveiledere-som-ressurs-for-skolebasert-kompetanseutvikling/) . Samarbeidet har gitt Skrivesenteret gode eksempler fra praksis og muligheten til å lage nettressurser for hvordan barnehage- og skoleeier kan skolere språkveiledere som skal utvikle opplæringen i språkstimulering, lesing, skriving, muntlig og multimodalitet gjennom barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling. Erfaringene fra dette prosjektet er svært relevante for det nye oppdraget i 2016 om å utvikle videreutdanningstilbud for lærerspesialister.

• Gjennomført skolering for Trondheim kommune, kompetanseutviklingsopplegget «Tilgang til livet». Seks skoler deltar i skoleringsopplegg som strekker seg over hele skoleåret med kurs, utprøving, lærere modellerer for hverandre, lærere observerer hverandre og reflekterer over praksis. Flere av skolene jobber etter metoden Lesson Study, som innebærer at de jobber med skolebasert kompetanseheving med utgangspunkt i det som formidles på kursdagene. Avtalen gjennomføres for fjerde og siste gang i skoleåret 2015-2016.

• Samarbeidet med Oslo kommune om utvikling av

modell for kompetanseutvikling i skriveopplæring for en ungdomsskole. Følgeforskning utføres av Oxford Research og Danmarks Pedagogiske Universitet.

• Samarbeidet med Bergen kommune. Skrivesenteret har gjennomført skoleringstiltak for 10 grunnskoler (ca 360 lærere). Skoleringstiltaket innebærer at Skrivesenteret har bidratt med to heldagssamlinger for alle involverte lærere og skoleledere høsten 2015. Skrivesenteret har også bistått fagavdelingen (skoleeier) i veiledning av skolene, samt bistått i utviklingen av en fagplan for skriveopplæring i kommunen. De 10 skolene følges ytterligere opp våren 2016 med to samlinger à 4,5 time.

side 14

• Samarbeidet med Globalskolen om to nettbaserte kurs for lærere på henholdsvis barnetrinn og ungdomstrinn. Et viktig mål for Skrivesenteret har vært å lære mer om nettbaserte skoleringstiltak rettet mot lærere.

• Samarbeidet med Nynorsksenteret om kompetansenettverk for videregående skoler som er med på forsøk med en og to karakterer i norskfaget på vg1 og vg2. Skrivesenteret inviterte lærere fra et utvalg videregående skoler som var i gang med forsøk til et seminar i desember 2013 som ble fulgt opp med to seminar i 2014. Fokus har vært på hvordan dette forsøket kunne føre til endret og bedre praksis i undervisninga. Vi ønsket dessuten å skape et nettverk der lærere kunne utveksle erfaringer med utvikling av vurderingspraksis. Sammen med Nynorsksenteret arrangerte vi et oppfølgingsseminar på Gardermoen våren 2015 for lærere fra 25 skoler. Innholdet i seminarene har vært forelesninger om aktuelle fagdidaktiske spørsmål. Blant annet har vurdering for læring i skriveopplæringa vært tema. Lærere fra skolene har også lagt fram eksempler fra god praksis, og skoleledere har snakket om organisering og forankring i organisasjonen.

• Bidratt i arbeidet med eksamen i norsk på

videregående skole og ungdomstrinn o bistått med konsulentbistand i forbindelse

med utarbeiding av eksamensoppgaver våren 2015 og høsten 2015

o skolering av sensorer for eksamen i norsk

o oppdatering av eksempelsamling over vurderte eksamenstekster

o utvikling av infoskriv om eksamen i norsk etter revidert læreplan

o møter med eksamensnemnd for å gi innspill til utvikling av nye eksamensoppgaver

o startet opp arbeid med film om utvikling av elevers lese- og skrivestrategier på eksamen

o bistått Utdanningsdirektoratet med skolering av fagnemnder for engelsk, fremmedspråk og samisk

• Planlagt dagsseminar om Skrivestien for skoleledere

og lærere. På grunn av oppdrag innen Språkløyper har dette dagsseminaret blitt utsatt, og vi vurderer å la være å arrangere det pga. tilsvarende tilbud gjennom Språkløyper.

Tiltak rettet mot skoleeiere og skoleledere: • Videreutviklet nettressursen Skrivestien som er et

tilbud til skoleeiere og skoleledere for kvalitetsutvikling (se omtale ovenfor). Skrivesenteret tilbyr skoler som gjennomfører Skrivestien en kontaktperson som kan veilede dem i arbeidet. Det er 32 skoler som har kontaktet oss og som er i gang med Skrivestien.

• Tematisert skoleeiers og skoleledelsens rolle i prosjektavtalene som er beskrevet ovenfor (i Kristiansund, Trondheim, Bergen og Oslo). Vi har også bistått skoleeiere i oppfølging av skoleledere i disse prosjektene. Alle prosjektavtaler konkretiserer

side 15

skoleledelsens ansvar og rolle i å lede, organisere og begrunne kompetanseutviklingsprosjektene. Skoleeiers og skoleledelsens rolle i kompetanseutviklingsprosesser blir også tematisert i bidragene våre i Ungdomstrinn i utvikling og i Språkløyper.

Støtte og veiledning til tilbyderne i UH-sektoren om kompetanseutvikling for lærere

• Samarbeidet med HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning om videreutdanningskurs for lærere, «Skriving i alle fag» (15 studiepoeng). Kurset bygger på en modell for etter- og videreutdanning som er utviklet av National Writing Project i USA. Derfor omtales kurset i noen sammenhenger som «Trondheim Writing Project».16 lærere fra grunnskole og videregående tok kurset i skoleåret 2014/2015 og 19 lærere tar kurset i inneværende studieår. Til neste studieår endres navnet på kurset til «Lesing og skriving». Ansatte ved Skrivesenteret og lærerutdanningen ved HiST (nå NTNU) samarbeider om planlegging og gjennomføring av undervisning.

• Samarbeidet med Normprosjektet (Developing National Standards for the Teaching and Assessment of Writing), finansiert under NFR- programmet FINNUT. Prosjektet bidrar med nyttig kunnskap til skriveprøveprosjektet og senterets øvrige virksomhet. Kontakten med skriveforskere fra HiST, UiA, UiO og NTNU gjør at Skrivesenteret hele tiden

blir orientert om aktuelle arbeidsprosesser og relevante funn, og det har ved flere anledninger blitt lagt til rette for erfaringsutveksling og diskusjon. Senteret har også fått bruke ressurser fra prosjektets intervensjoner og kursopplegg i utvikling av nettressurser og skriveprøver. Normprosjektet har, med tillatelse fra Utdanningsdirektoratet, tatt i bruk oppgaver fra skriveprøven for å hente inn utgangsdata fra elever på prosjektskolene. Tekstene har blitt vurderte av skolerte lærere. Dette materialet bidrar til at prosjektet kan gi valide og reliable svar på sine problemstillinger, samtidig som funnene er svært relevante for senterets videre arbeid med skriveprøven.

• Samarbeidet med HiST om konferansen Nordic Symposium on Testing and Assessment (NTAW) om utvikling av skriveprøver og vurdering av skriving. Konferansen ble gjennomført med ca 60 deltakere fra Norden, England, USA og Australia. Konferansen har bidratt til utvikling av kunnskapsgrunnlaget for arbeidet med skriveprøver, og den har gitt skriveprøvegruppen et nettverk med internasjonale forskere som kan gi innspill til videre prøveutvikling.

• Samarbeidet med Lesesenteret om arrangering av konferansen Skriv! Les! 3 i Stavanger. Konferansen samlet lese- og skriveforskere fra hele Norden og lærere fra Norge i tre dager, og for sentrene bidrar konferansen til at medarbeidere blir godt orientert om nyere forskning på fagområdene våre.

side 16

• Samarbeidet med samfunnsfagseksjonen ved HiST angående utvikling av pedagogiske nettressurser om kildebruk gjennom fokus på lesing og skriving av multiple tekster.

• Samarbeidet med forskergruppa FIGO (Forskning i

grunnleggende opplæring) ved lærerutdanningen på HiST om utvikling av ressurs om den første lese- og skriveopplæringa.

• Deltatt i møter med Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet om samarbeid mellom Lesesenteret og Skrivesenteret om utvikling av videreutdanningstilbud for lærerspesialister. Tilbudet vil gis fra høsten 2016 gjennom UiS.

Drifte og lede faglige nettverk mellom universiteter og høgskoler og nasjonale senter

• Samarbeidet med Lesesenteret og Nynorsksenteret

om drift og ledelse av nettverket NOLES for å styrke arbeidet med de grunnleggende språklige ferdigheter i lærerutdanningene. Det ble avholdt en tredagers samling på Schæffergården, Danmark i samarbeid med Natonalt Videncenter for læsning, i mars 2015 med ca 50 norske og 30 danske deltakere (http://noles.skrivesenteret.no/?page_id=1037).

• Drifting av kompetansenettverket SkrivePUFF, regelmessige møter for lærere, masterstudenter og skriveundervisere fra UH-sektoren til faglige diskusjoner og deling av erfaringer. Det har blitt

avholdt sju SkrivePUFF i 2015 under ledelse av professor emeritus Jon Smidt. Flere av disse møtene har omhandlet Skrivesenterets ressurser og støttemateriell, og vi har fått konstruktive tilbakemeldinger på hvordan de kan utvikles.

side 17

Kommentarer til oppdrag under 3.1.2.1 Skrivesenteret har bidratt i kvalitetsutvikling i barnehager og skoler gjennom en rekke kurs og kompetanseutviklingsprosjekter. I punktene ovenfor er det listet opp en rekke tiltak der senteret samarbeider med skoleeiere gjennom prosjektavtaler. Disse avtalene gir rammer for prosesser som strekker seg over lengre tidsperioder, og de tjener til at skoleeiere bidrar i gjennomføring og oppfølging i prosjektperioden. Sentrale prinsipper for disse prosjektene er at skoleledere er forpliktet til deltakelse, arbeidet må gå over tid, arbeidet bør prioriteres og omfatte hele personalet på deltakende skoler, arbeidet forutsetter aktiv utprøving med elever, utprøving må følges av refleksjon og skolene må skaffe til veie noe dokumentasjon (for eksempel elevtekster, planer, beskrivelser av læringsprosesser). Utdanningsdirektoratets beskrivelse av skolebasert kompetanseutvikling ligger til grunn for alle disse prosjektene. Skoleeier dekker Skrivesenterets kostnader i de fleste av disse prosjektene. Unntaket er

• prosjektet med Kristiansund kommune som er et felles utviklingsprosjekt der målet er å utvikle kunnskap som skal gi grunnlag for utvikling av nettressurser. Her bidrar senteret med skolering og skoleeier med ledelse av kompetanse- og organisasjonsutvikling. Det er viktig for senteret å observere og lære av ressurspersoner som arbeider for skoleeier. Gjennom dette prosjektet vil senteret kunne utvikle funksjonsbeskrivelser for rollene til skoleeier, skoleledere, ressurspersoner i

utviklingsprosesser og deltakende lærere og barnehageansatte.

• Kurs for Globalskolen der det har vært viktig for Skrivesenteret å lære hvordan denne skolen driver nettbasert kompetanseutvikling

Skrivesenteret har en egeninteresse i de kvalitetsutviklingsprosjektene som er omtalt i avsnittene ovenfor. I disse prosjektene får vi observere lærere som prøver ut det de lærer av oss, og det gir oss et godt grunnlag for å vurdere hvordan nettressurser og skolering blir mottatt hos målgruppene. Derfor hjelper dette oss med stadig å videreutvikle formidlingen vår. Dessuten får vi gode eksempler på undervisningsopplegg fra praksisfeltet og elevtekster som vi deretter kan bruke i utvikling av nettressurser. Skrivesenteret har bidratt i Utdanningsdirektoratets arbeid med utvikling av eksamen i norsk. Senteret har norsklektorer med høy kompetanse innen skriving, skriveopplæring, vurdering av skriving og sensur som kan supplere direktoratets kompetanse. Også Gustaf Skar, prosjektleder for skriveprøvene, er involvert i dette arbeidet; og med sin særegne forskerkompetanse i vurdering av skriving, vil han kunne gi innspill som omhandler kvalitetssikring av eksamen. Det har vært viktig for Skrivesenteret og Nynorsksenteret å bidra med ledelse av kompetansenettverk for videregående skoler som er med på forsøk på en eller to karakterer på vg1 og vg2. På samlingene har skolene fått faglige innspill,

side 18

og de har delt erfaringer om hvordan de kan utvikle vurderingspraksisen sin innen forsøksordningens rammer for karaktersetting. Videreutdanningskurset «Skriving i alle fag», som vi gjennomfører i samarbeid med Avdeling for lærer- og tolkeutdanning på HiST, har gått som planlagt. Det som kjennetegner dette kurset er at deltakerne er aktive gjennom å skrive mye, utprøving med egne elever og erfaringsutveksling på kurssamlinger. Grunnprinsippene er at lærere lærer av hverandre, utvikler egen skrivekompetanse og dyktiggjøres til å utføre utviklingsarbeid på egen skole. Kurset vil også bli videreført i skoleåret 2016/2017 som del av VU-kurset ”Lesing og skriving” som inngår i Kompetanse for kvalitet. I fortsettelsen skal så mange som mulig av senterets ansatte være tilstede på de samlingene der deltakerne presenterer erfaringer fra utprøving på egen skole: Vi ser at kurset gjør deltakere i stand til å gjennomføre fremragende skriveopplæring som kan gi senteret grunnlag for utvikling av formidlingen vår på kurs og gjennom nettressurser. Vi har utviklet flere ressurser på grunnlag av slike presentasjoner. Oppdragsbrevet ber også sentrene om å målrette tjenester overfor skoleeiere og skoleledere. Dette gjør Skrivesenteret gjennom å lage nettressurser som adresserer skoleleders rolle i kompetanseutviklingsprosesser (se for eksempel Skrivestien). Gjennom Ungdomstrinn i utvikling har senteret fått anledning til å gjennomføre skolering for skoleledere. Senteret har også tre eksternfinansierte prosjekter med Oslo, Trondheim og Bergen kommune som

involverer kompetanseutviklingstiltak for skoleeier og skoleledelse.

side 19

Senterets vurdering av måloppnåelse og effekter under 3.1.2.1 Kompetanseutviklingsprosjekter og videreutdanningskurset ved HiST bidrar til å øke kvaliteten i barnehage og skole. Samtidig bidrar kompetanseutviklingstiltakene til at senteret Skrivesenteret styrker kvaliteten på formidling gjennom skolering og nettressurser. Det er 32 skoler som har registrert seg og som er i gang med Skrivestien eller som har planlagt oppstart høsten 2015. Vi vet også at det er skoler som bruker Skrivestien som ikke har registrert seg. Dessuten er det flere skoler i Ungdomstrinn i utvikling som bruker Skrivestien.. Samarbeidet med NORM-prosjektet har vært viktig for Skrivesenteret. Prosjektet utvikler viktig og ny kunnskap om skriveopplæring og vurdering av skriving. Forskningen på intervensjoner vil gi kunnskap om metoder i skriveopplæringen som gir positiv læringseffekt, om læreres vurderingspraksis og kompetansebehov for både å vurdere elevtekster og gi elevene læringsfremmende respons. Samarbeidet har gitt prosjektgruppen som utvikler skriveprøver en dialogpartner et miljø med høy kompetanse på faglige spørsmål rundt prøvekonstrukttets validitet (utviklingen av skriveoppgaver) og kvalitetssikring av vurdering av prøvene (reliabilitet). For Skrivesenteret

har formen på samarbeidet med NORM-prosjektet vært veldig god: Forskere fra UH-sektoren utfører forskning, og gjennom samarbeid og to medarbeidere i delt stilling mellom senter og prosjekt, har vi godt innblikk i metoder og foreløpige funn i prosjektet. Punktene under 3.1.2 viser at Skrivesenteret har hatt et godt samarbeid med UH-sektoren. Dette samarbeidet bidrar til at Skrivesenteret er godt orientert om pågående skriveforskning, og det bidrar til at UH-sektoren får mer kjennskap til senterets måter å bistå målgruppene med tiltak for kvalitetsutvikling. Skrivesenteret vurderer grad av måloppnåelse under 3.1.2 til å være høy. Vi har utført oppdragene i oppdragsbrevet i henhold til årsplan, med unntak av målsetningen om å utvikle ressurser for høyt presterende elever og dagsseminar om Skrivestien. Det er vanskelig for oss å vurdere effekter av aktiviteten på en sikker måte. I så fall må vi basere oss på kvalitative observasjoner av praksis ved de tilfellene der vi observerer lærere ta i bruk det de lærer av vår skolering. Skoleringsprosjektet i Trondheim kommune og videreutdanningsstudiet ved HiST har gitt oss anledning til å observere at lærere kan bruke det de lærer gjennom skolering og nettressurser til å endre praksis og utvikle undervisningen sin.

side 20

Oppgave 3.1.2.2 Nasjonal satsing – Ungdomstrinn i utvikling Mål:

Ø Sentrene har i samarbeid med direktoratet bidratt i arbeidet med å realisere målene i strategien for ungdomstrinnet Resultatkrav:

ü Plan for pedagogiske nettressurser er utviklet i samarbeid mellom Matematikksenteret, Lesesenteret og Skrivesenteret innen 1. april 2015

ü Nettressursene til satsingen er utviklet og publisert på www.udir.no og på sentrenes egne nettsider iht godkjent plan ü Alle senter har samarbeidet med Matematikk-, Lese- og Skrivesenteret om utvikling av ressurser iht godkjent plan

Skrivesenteret har: • Samarbeidet med NTNU om det faglige innholdet og

organisering av nettverkssamlinger for kompetansemiljøene, gjennom epost-utveksling og et fysisk møte våren 2015.

• Bidratt med faglig innlegg og deltatt på nettverkssamlinger for kompetansemiljøene:

o 2 nettverkssamlinger våren 2015 o 1 nettverkssamling høsten 2015 hvor

Skrivesenteret ledet en parallellsesjon om skriving

• Bidratt på samlinger for skoleleiere/skoleledere: o 4 samling à 2 dager høsten 2015

• Bidratt på samlinger for ressurslærere for pulje 2 og

pulje 3: 6 samlinger à 2 dager

• Bistått UH-sektor ved forespørsel om støtte:

o Bistått høgskolen i Nesna med faglig oppdatering på fagfeltet skriving som grunnleggende ferdighet. Etter ønske fra høgskolen avla Skrivesenteret høgskolen et besøk 14. januar. Her holdt vi et dagseminar for ansatte ved høgskolen, utviklingsveiledere og lærere.

o Inngått et samarbeid med ILS høsten 2014. Avholdt et samarbeidsmøte i februar 2015, samt at Skrivesenteret har bidratt med faglig innlegg på en samling for skoler ILS er tilbydere for.

o Bistått UH-sektor med veiledning pr. telefon og epost i faglige spørsmål og spørsmål om nettressurser

• Nettressurser: o Videreutviklet eksisterende og utviklet nye

pedagogiske nettressurser i tråd med

side 21

oppdragsbrev og publiseringsplan for 2015. Planen oppdateres og justeres fortløpende.

o Innledet samarbeid med andre nasjonale senter om pedagogiske nettressurser (fortrinnsvis Fremmedspråksenteret, Matematikksenteret og Naturfagssenteret).

o Samarbeidet med professor Erik Knain ved ILS om utarbeidelse av nettressurs om skriving i naturfag.

Senterets vurdering av måloppnåelse og effekter under 3.1.2.2 Oppdraget er utført i samsvar med oppdragsbrev og avtaler med Utdanningsdirektoratet. Senteret har fått gode tilbakemeldinger på virksomheten fra målgruppene. Senteret vurdere måloppnåelsen som god.

Oppgave 3.1.2.3 Nasjonal satsing på fag- og yrkesopplæring – FYR-prosjektet Mål:

Ø Sentrene har i samarbeid med direktoratet bidratt i arbeidet med å realisere målene i FYR-prosjektet Resultatkrav:

ü Tjenester er levert i henhold til egne oppdragsbrev fra direktoratet for de fem sentrene som deltar i FYR-prosjektet ü For de andre sentrene gjelder resultatkrav satt under kap. 1.4

Skrivesenteret har

• Samarbeidet med Utdanningsdirektoratet og nasjonale sentre om gjennomføring av fagsamlinger for prosjektledere og FYR-koordinatorer, skoleringssamlinger for fellesfag- og programfaglærere og seminar for UH-sektoren.

• Gjennomførte tiltak i henhold til oppdragsbrev og plan

side 22

Kompetanseheving for FYR-koordinatorene i norsk: 05.04.2015: Fagsamling på Gardermoen. Fremmedspråklige elever. Hva er gode skriveoppgaver? 23.-24.03.2015: Samling for norsk-koordinatorer i Tromsø. Multimodalitet. Utvikling av undervisningsressurser. 21.-22.04.2015: Felles samling for alle FYR-koordinatorer og prosjektledere i regi av Utdanningsdirektoratet. Gardermoen. 15.09. 2015: samling for norsk-koordinatorer i Trondheim. Lærebøker og oppgaver i lærebøkene. Møte med forlag. 29.-30.10.2015: Felles samling for alle FYR-koordinatorer og prosjektledere i regi av Utdanningsdirektoratet. Oslo. På samlinger i regi av Utdanningsdirektoratet har Skrivesenteret og Lesesenteret hatt ansvar for det faglige innholdet. Forskjellige tema er blitt behandlet, blant annet eksamen på YF. Deltakelse på skoleringsdager for FYR i forskjellige fylker: 08.01.2015: Oppland (Gjøvik videregående skole) 05.02.2015: Hordaland (Bergen FAU) 19.03. 2015: Oppland (Valdres videregående skole) Prosjektledersamling: 28.-29.01.2015 Gardermoen. (Utdanningsdirektoratet.)

• Gjennomført skolering for anslagsvis 900 programfag – og fellesfaglærere. o 12.-14.10.2015: Kurs for programfag- og

fellesfaglærere i Oslo o 16.-18.11.2015: Kurs for programfag- og

fellesfaglærere i Oslo o 30.11.- 2.12.2015: Kurs for programfag- og

fellesfaglærere i Oslo

Diverse 23.-24.02. 2015: Deltatt på seminar i København om dansk «erhvervsutdanning» sammen med de andre sentrene som er involvert i FYR. 02.03.2015: Forelesning for studenter ved yrkesfaglærerutdanninga på NTNU 22.-23.09. 2015: FYR- seminar for UH-sektoren på Gardermoen. Deltatt i planlegging og gjennomføring. Utgitt ressursheftet Multimodalitet i FYR. 40 sider, opplag 2000 eks. Utarbeidet kursheftet «Mål og møteplasser» for bruk på skoleringssamlingene. Senterets vurdering av måloppnåelse og effekter under 3.1.2.3 Oppdraget er utført i samsvar med oppdragsbrev og avtaler med Utdanningsdirektoratet. Senteret har fått gode tilbakemeldinger på virksomheten fra målgruppene. Senteret vurdere måloppnåelsen som god.

side 23

Oppgave 3.1.2.4 Strategi for bærekraftig utvikling Mål:

Ø Sentrene har bidratt i arbeidet med å realisere målsettingene i Strategi for bærekraftig utvikling 2012-2015 Resultatkrav:

ü Naturfagsenteret har gjennomført tiltak iht plan for satsingen ü Alle senter ha med støtte fra Naturfagsenteret integrert temaet bærekraftig utvikling i utviklingen av støtte- og

veiledningsmateriell Skrivesenteret har

• samarbeidet med Naturfagssenteret, Lesesenteret og Fremmedspråksenteret om nettressurs om bærekraftig utvikling. Ressursen har blitt til innen FYR-prosjektet: http://www.fremmedspraksenteret.no/nor/fremmedspraksenteret/fyr---engelsk-pa-yrkesfag/hospitering-_-ut-a-sanke-kunnskap-og-nye-id%C3%A9er Nettredaktør ved Skrivesenteret har stått for filming. Sammen med de andre sentrene og Mære landbruksskole er det utprøvd flere opplæringsprosesser som skal danne grunnlag for

publisering av nettressurser i 2016. Flere av disse er presentert på FYR-samlinger.

• har utviklet og publisert nettressursen «Miljøtur i barnehagen» som bygger på Rammeplanen og en ressurs utviklet av Naturfagsenteret («Arbeid med bærekraftig utvikling i barnehagen»): http://www.skrivesenteret.no/ressurser/spraklek-i-barnehagen/

Senterets vurdering av måloppnåelse og effekter under 3.1.2.4 Senteret vurdere måloppnåelsen som god.

side 24

Oppgave 3.1.2.5 Nasjonal satsing – «Samarbeid om økt gjennomføring i videregående opplæring Mål:

Ø Sentrene skal i samarbeid med direktoratet bidra til å realisere målene i satsingen Resultatkrav

ü Tjenester levert i henhold til eget tilleggsoppdrag fra direktoratet Skrivesenteret har

• samarbeidet med Utdanningsdirektoratet, Lesesenteret og Matematikksenteret om planlegging og gjennomføring av to skoleringssamlinger for norsklærere på videregående skole høsten 2015. Det er to ansatte ved Skrivesenteret som har hatt ansvar for denne skoleringen.

Senterets vurdering av måloppnåelse og effekter under 3.1.2.2 Oppdraget er utført i samsvar med oppdragsbrev og avtaler med Utdanningsdirektoratet. Senteret har fått gode tilbakemeldinger på virksomheten fra målgruppene. Senteret vurdere måloppnåelsen som god.

side 25

3.1.3 Dokumentasjon, analyse og forskning Oppgave 3.1.3.1 Systematisere og formidle kunnskap fra forsknings- og utviklingsarbeid Mål:

Ø Sentrene formidler og tilrettelegger kunnskap for målgruppenes behov Ø Sentrene bidrar med kunnskapsbasert grunnlag for politikkutformingen

Resultatkrav: ü Det er utarbeidet ressurser til bruk for alle målgrupper, herunder eiere og ledere i barnehagen og i grunnopplæringen ü Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet har tilrettelagt sitt støtte- og veiledningsmateriell til også å omfatte

helsestasjons- og skolehelsetjenesten Skrivesenteret har:

• Driftet og oppdatert databasen SkrivBib som gir oversikt over nordisk skriveforsking: http://bibliografi.hive.no/skrivbib/. Databasen drives gjennom et samarbeid mellom Skrivesenteret, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Universitetet i Oslo. Målet med datatbasen er at ansatte i barnehage- og skolesektor og UH-sektoren skal kunne få oppdaterte oversikter over nordisk skriveforskning der de kan søke på tema og forfattere.

• Gjennomført et møte med Skrivesenterets ressursgruppe som består av forskere, lærere og skoleledere fra skolesektoren og høyere utdanning. På dette møtet ble skriveprøvene i Utdanningsdirektoratets prøvebank presentert og

drøftet fordi vi ønsker at lærerutdanninger og lærerstudenter skal kjenne til denne ressursen. Jon Smidt, Randi Solheim og Synnøve Matre presenterte tendenser innen nyere skriveforskning ut fra sine inntrykk fra internasjonale konferanser. Møtet ble avsluttet med en diskusjon om hvordan fagfeltet bør følge opp NOU 2014:7 Elevens læring i framtiden.

• Deltakelse på en rekke konferanser og kurs om skriveopplæring, literacy og utvikling i barnehage og skole.

• Samarbeidet med Lesesenteret og Nynorsksenteret om innspill til Ludvigsen-utvalget

o Samarbeidet med Lesesenteret om artikkel om fagovergripende og fagspesifikke

side 26

kompetanser. Artikkelen ble publisert som fagfellevurdert artikkel i Norsklæreren 2/2015.

• Har levert høringsuttalelse til NOU 2014:7 Elevens

læring i framtiden. Deltatt på høringskonferanse om NOU’en i Trondheim.

• Gjennomført tre senterseminar for medarbeidere ved senteret. Det første senterseminaret ble gjennomført i mars og der presenterte medarbeidere samarbeidsprosjekter med skoler som danner grunnlag for utvikling av veilednings- og støttemateriell. Det andre senterseminaret i juni hadde som mål å tematisere seks ulike måter å forstå skriving og skriveopplæring på for at medarbeidere skal ha bevissthet om hvordan vi posisjonerer oss i forhold til forskning i det støtte- og veiledningsmateriellet vi utvikler. Det tredje seminaret 7.-8. desember omhandlet vurdering av skriving og inngår i et systematisk arbeid der alle medarbeidere på senteret skal lage ressurser om vurdering av skriving som ivaretar prinsippene for vurdering for læring (VfL).

• Har vært i tett dialog med NORM-prosjektet for å få kjennskap til ny skriveforskning. Prosjektet har gjennomført intervensjoner på 20 skoler og bidrar derfor med nyttig kunnskap til skriveprøveprosjektet og senterets øvrige virksomhet. Skrivesenteret er orientert om foreløpige funn og arbeidsprosesser i prosjektet, og har fått bruke ressurser fra prosjektets intervensjoner i utvikling av nettressurser og skriveprøver.

• Samarbeidet med Skrivut-prosjektet på lærerutdanningen på HiST om bok om skriving i lærerutdanningene. Utgivelse i 2016 som en open access-publikasjon som bl.a. blir tilgjengeliggjort på senterets hjemmesider under fanen «Lærerutdanning»

• Planlegging og skriving av bok om vurdering i

skriveopplæringen. Utgivelse i 2016 som open access-publikasjon som blir tilgjengelig gjennom senterets nettsider

• Samarbeidet med HiST om todagers seminar

sammen med forskere fra Örebros universitet om grammatikkens rolle i skriveopplæring.

• Samarbeidet med HiST og Göteborgs universitet om todagers seminar for ansatte ved Skrivesenteret og lærerutdanningen ved GU, HiST, NTNU og HiOA.

• Samarbeidet med HiST om dagsseminar med forskere fra Uppsala Universitet om begynneropplæring i lesing og skriving. Fem forskere fra forskningsprosjektet Funktion, innehåll och form i samspel. Elevers textskapande i tidiga skolår deltok på seminaret.

• Samarbeidet med HiST om dagsseminar med Judy

Parr, University of Auckland, om skriveopplæring og skolebasert kompetanseutvikling

side 27

Kommentarer til oppdrag under 3.1.3.1 • Det er en rekke tiltak som er omtalt under 3.1.3 som

innebærer at Skrivesenteret samarbeider med UH-sektoren og andre nasjonale senter for å være faglig oppdatert på forskning innen skriveopplæring og kompetanseutvikling. Særlig er samarbeidet med vertsinstitusjonen, Høgskolen i Sør-Trøndelag, viktig for Skrivesenteret. Skriveforskningsmiljøet der bidrar

med forskning som utvider kunnskapsgrunnlaget for senterets formidling.

Senterets vurdering av måloppnåelse og effekter under 3.1.3 Skrivesenteret vurderer måloppnåelse under 3.1.3 som god. Ingen vesentlige avvik.

side 28

Oppgave 3.1.3.2 Kunnskapsoversikter Mål:

Ø Kunnskapsbasert grunnlag for utvikling av praksis i barnehager og grunnopplæringen Ø Kunnskapsbasert grunnlag for politikkutforming

Resultatkrav: ü Tjenester levert i henhold til egne oppdragsbrev fra direktoratet

Skrivesenteret har

• Påbegynt arbeidet med kunnskapsoversikt over forskning på skriveopplæring for høyt presterende elever

• Påbegynt arbeidet med kunnskapsgrunnlag over

digital skriving

• Samarbeidet med Lesesenteret om bakgrunnsdokument om språkutvikling, lese- og skriveopplæring til Språkløyper

• (Skrivesenteret har ikke fått oppdrag fra Utdanningsdirektoratet om utvikling av kunnskapsgrunnlag)

Senterets vurdering av måloppnåelse og effekter under 3.1.3 Skrivesenteret vurderer måloppnåelse under 3.1.3 som delvis god. Kunnskapsgrunnlaget til Språkløyper er et godt dokument som gjør rede for sammenhenger mellom lese- og skriveopplæring og som ivaretar fokuset på tilpasset opplæring. De to kunnskapsgrunnlagene om høyt presterende elever og digital skriving er ikke ferdige som planlagt, og dette skyldes manglende relevant forskning. Det finnes f.eks. forskning på skrivestrategier og grammatikk i skriveopplæringa som omtaler resultater til høyt presterende elever, men uten at dette er markert i abstrakt og emneord. De er derfor tidkrevende å få oversikt over relevant forskning.

side 29

3.1.4 Kommunikasjon Oppgave 3.1.4.1 Samarbeidsordning for utvikling, publisering og formidling av nettbasert støtte- og veiledningsmateriell Mål:

Ø Samarbeid mellom sentrene, herunder nettverkssamarbeidet, bidrar til styrking av sentrene som slagkraftige verktøy for utvikling av kvalitet i sektorene

Resultatkrav: ü Målgruppenes bruk av nettbasert støtte- og veiledningsmateriell har økt med minst 10% innen juni 2016 ü Ha etablert og markedsført en felles inngangsportal med felles domenenavn som en overbygning til de respektive

sentrenes nettjenester innen 01.09.2015 Skrivesenteret har

• Hatt en økning i besøkstallet på nettsiden www.skrivesenteret.no på nesten 50% i 2015 i forhold til 2014.

• Utviklet forslag til funksjonalitet til felles inngangsportal sammen med andre nasjonale senter. Avventer nærmere avklaring fra

Utdanningsdirektoratet om videre utvikling av portalen.

Senterets vurdering av måloppnåelse og effekter under 3.1.4.1 Måloppnåelse og effekter vurderes som god med den rapporterte økningen i besøkstall på nettsiden.

3.1.4.2 Behovs- og brukertilpasning av materiell utviklet av sentrene 1

1 Denne oppgaven ble vi enige om å legge på is, men om noen har gjennomført tiltak knyttet opp mot dette punktet, så ta det gjerne med

side 30

Oppgave 3.1.4.3 Felles informasjons- og kommunikasjonstjenester Mål:

Ø Sentrene har utredet forslag til løsning (faglig, organisatorisk, økonomisk) for en felles informasjons- og kommunikasjonstjeneste for alle de nasjonale sentrene

Resultatkrav: ü Forslag til løsning for felles informasjons- og kommunikasjonstjenester er utarbeidet og oversendt direktoratet innen

01.08.2015 Skrivesenteret har

• Deltatt på to møter for nettredaktørene ved de nasjonale sentrene. Disse møtene har fungert som forum for å samkjøre felles oppdrag for å være et fagfelleskap for å skape synergier gjennom felles oppgaver og felles mål.    

• Har deltatt på møter på Lesesenteret for å samarbeide om utvikling av ressurser til www.sprakloyper.no. Flere nasjonale sentre er nå involvert i samarbeid om Språkløyper.  

• Samarbeidet med Nynorsksenteret og Lesesenteret om felles annonsering i fagbladet Norsklæreren, for

slik å fremstå enhetlig og helhetlig for målgruppene. Dette samarbeidet videreføres i 2016.  

• Videreformidlet relevante saker fra de andre nasjonale sentrene i sosiale medier, både fra de andre sentrenes aktivitet i sosiale medier og artikler fra nettstedene deres.  

Senterets vurdering av måloppnåelse og effekter under 3.1.4.3  Måloppnåelse vurderes som god.

side 31

3.1.5 Samarbeid og samordning Oppgave 3.1.5.1 Videreutvikling og styrking av samarbeidet om oppgaver i oppdragsbrevet og samordning av formidlingstiltak Mål:

Ø Sentrene skal videreutvikle og styrke samarbeidet om oppgaver i oppdragsbrevet og samordne formidlingstiltak der det er faglig hensiktsmessig

Resultatkrav: ü Sentrene har samarbeidet om oppgaver i oppdragsbrevet ü Sentrene har samordnet formidlingstiltak ü Sentrenes arbeidsutvalg (AU) har evaluert og eventuelt justert formen på samarbeidet

Skrivesenteret har

• Samarbeidet med alle de nasjonale sentrene. I denne årsrapporten er det eksplisitt nevnt alle de konkrete tilfellene der vi samarbeider med andre. Alle formene for samarbeid springer ut av felles oppgaver i oppdragsbrevet og gjelder særlig tre områder:

• 1. utvikling av støtte og veiledningsmateriell. Her er noen eksempler:

o Lesesenteret: tett og omfattende samarbeid om utvikling av ressurser til Språkløyper

o Nynorsksenteret: ressurser for barnehage o Naturfagssenteret: ressurser om bærekraftig

utvikling o Fremmedspråkssenteret: ressurser om

bærekraftig utvikling, ressurser til FYR-prosjektet, ressurs om skriving som grunnleggende ferdighet i engelsk og fremmedspråk (UiU)

o Matematikksenteret: arbeidsmøter for planlegging av nettressurser som skal ferdigstilles i 2016

o Kunst og kultur o Læringsmiljø: dialog om ressurser om høyt

presterende elever 2. skolering rettet mot målgruppene

(barnehagekonferanser, de nasjonale satsingene, de enkelte sentrenes konferanser og seminar)

3. markedsføring av sentrene på konferanser for barnehagesektoren

Senterets vurdering av måloppnåelse og effekter under 3.1.5 Skrivesenteret har et omfattende samarbeid med andre nasjonale senter og vurdere måloppnåelsen som god.

side 32

3.1.5.2 Andre samarbeids- og samordningstiltak som senteret ønsker å kommentere

3.2 Senterspesifikke oppgaver Sentrene redegjør kort for måloppnåelse, resultatet, effekter (hvis mulig) og vesentlige avvik knyttet til de oppgavene sentrene er pålagt i senterspesifikk del av oppdragsbrevet. Oppgave 3.2.1.1 Senteret skal gjennomføre tiltak som skal bidra til at det blir bedre kjent og brukt i Barnehagesektoren. I 2015 skal sentret blant annet arrangere en konferanse, enten på egen hånd eller i samarbeid med ett/flere andre sentre. Resultatkrav: Barnehagesektorens kjennskap til og bruk av sentrets nettressurser har økt (se oppgave 1.2 med fotnote i fellesdelen) Se 3.1.1.1 og 3.1.1.2 Oppgave 3.2.1.2 Bidra inn i en ny nasjonal strategi for lesing og skriving 2015-2019 i barnehage og skole. Satsingen ledes fra Lesesenteret. Resultatkrav · Bidratt i satsingen ifølge plan fra Lesesenteret Skrivesenteret har

• bidratt i arbeidet med styringsdokumenter, planer og faglige grunnlagsdokumenter

• deltatt i prosjektets styrings- og arbeidsgruppe • bidratt i utvikling av støtte- og veiledningsmateriell • deltatt på arbeidsmøter for samordning og utvikling

av ressurser

• bidratt med innlegg på introduksjonssamlinger Senterets vurdering av måloppnåelse og effekter under 3.2.1.2 Senteret vurderer måloppnåelsen til å være god.

side 33

Oppgave 3.2.1.3 Drifte og lede det faglige nettverket NOLES (Literacy i lærerutdanningen). Resultatkrav: • Nettverkssamlinger gjennomført i henhold til mandat og plan. • Nettverkene har bidratt til praksisnærhet og relevans i kompetanseutviklingstilbud. • Høyskolenes og universitetenes fagdidaktiske kompetanse er styrket. Skrivesenteret har • Samarbeidet med Lesesenteret og Nynorsksenteret om

drift og ledelse av nettverket NOLES for å styrke arbeidet med de grunnleggende språklige ferdigheter i lærerutdanningene. Det ble avholdt en tredagers samling på Schæffergården, Danmark i samarbeid med Natonalt Videncenter for læsning, i mars 2015 med ca 50 norske og 30 danske deltakere (http://noles.skrivesenteret.no/?page_id=1037). I 2015 har vi lagt vekt på å ta nettverket i retning forskningsarbeid, og vi har hatt én samling; et dansk-norsk forskerseminar hvor målet var å skape en møteplass for nordisk forsking på lesing, skriving og muntlige ferdigheter, på literacy, i skole og lærerutdanning. Seminaret fikk støtte fra Fondet for dansk-norsk samarbeid. Paperpresentasjonene hadde god variasjon både i tema, tilnærmingsmåter og omfang, og innleggene ble samlet i ni parallelle sesjoner under hovedfanene: Fagspråk, Perspektiver på literacy, Flerfaglig utvikling av literacy, Lesing i lærerutdanninga, Skriveopplæring i skolen, Skriveopplæring i lærerutdanninga, Vurdering, respons og samtaler om meningsskaping.

Senterets vurdering av måloppnåelse og effekter under 3.2.1.3 Senteret vurderer måloppnåelsen til å være god.

side 34

Oppgave 3.2.1.4 Ungdomstrinn i utvikling Resultatkrav: 1) ·Plan med beskrivelse av ressursene, samarbeidspartnere og frister og levering er sendt Utdanningsdirektoratet innen 1.mars 2015 · Ressursene er utviklet i henhold til Utdanningsdirektoratet retningslinjer for nettressurser (under utarbeidelse), føringer gitt i oppdraget og frister i planen. · Ressursene er publisert etter frister i planen. 2) Innleggene er gjennomført 3) Parallellsesjonene er gjennomført 4) Plan for arbeidet er sendt direktoratet innen 1.juni 2015. Planen er gjennomført i henhold til beskrivelse og frister 5) Bidragene er gjennomført etter bestilling Se 3.1.2.2 Oppgave 3.2.1.5 Bidra i arbeidet med yrkesretting og relevans gjennom FYR-prosjektet, jf. Revidert mandat bygget på oppdragsbrev 37-11 fra Kunnskapsdepartementet. Rapporteringskrav: · Beskrivelse av ressursutvikling, framdrift og senterets vurdering av måloppnåelse. Se 2.1.3.3

side 35

Oppgave 3.2.1.6 Senteret skal samarbeide med andre sentre om å utvikle støttemateriell til valgfagene der det er relevant. Resultatkrav: · Flere ressurser til valgfagene ligger på senterets nettside. Ressursene skal være tverrfaglige, passe aldersblandede grupper og vise variasjon i arbeidsmetoder · Valgfagressursene er enkle å finne og bruke Skrivesenteret har • Utviklet en nettressurs for valgfaget Medier og

informasjon: Animasjon på iPad: http://www.skrivesenteret.no/ressurser/animasjon-pa-ipad/

• Utviklet en nettressurs om skriving i praktiske fag som kan brukes som modell for skriving i flere valgfag: http://www.skrivesenteret.no/ressurser/beskrive-arbeidsprosess-i-mat-og-helse/

• Utviklet en nettressurs om skriving i Fysisk aktivitet og helse: http://www.skrivesenteret.no/ressurser/skriving-i-kroppsoving/

Senterets vurdering av måloppnåelse og effekter under 3.2.1.6 Senteret vurderer måloppnåelsen som nokså god. I 2016 bør senteret i større grad samarbeide med andre senter om utvikling av nettressurser for valgfag og øke antallet publiserte ressurser.

Oppgave 3.2.1.7 Program for bedre gjennomføring: Lærerskolering i grunnleggende ferdigheter (tidl. Ny Giv): Oppgaver kommer eventuelt som tilleggsoppdrag. Se 3.1.2.5

side 36

Oppgave 3.2.1.8 Utvikle læringsstøttende prøver i skriving 2015 og pilotere 2016 i henhold til rammeverk, utbetalingsbrev og framdriftsplan. Resultatkrav:

• Læringsstøttende prøver i skriving 2015 er klar til publisering i prøvebanken • Utprøvinger for 2016 utført og tekniske rapporter er levert.

Rapporteringskrav: Tekniske rapporter er levert i henhold til frister Skrivesenteret har • utviklet og publisert skriveprøver for 2015 • utviklet og publisert veiledninger og nivåbeskrivelser til skriveprøvene • pilotert og prøvd ut nye prøver i skriving på 5. og 8. trinn på et utvalg høsten 2015 Beskrivelse av aktivitet Arbeidet med utvikling av skriveprøver har gått som planlagt i 2015. Skrivesenteret har, i samsvar med det rammeverket som spesifiserer senterets oppgaver, gjennomført pre-piloter, piloter og utvalgsprøve. Panelet med lærere som vurderer tekster fra pilot- og utvalgsprøven har blitt samlet én gang i 2015. Detaljerte opplysninger om prøveutvikling og samlinger finnes i to tekniske rapporter som er levert til Utdanningsdirektoratet. Senteret har stått for distribusjon av prøvematerialet fra 20. august 2015. Dette skyldes at direktoratets prøvebank er stengt. Dette har medført at senteret, i motsetning til høsten 2014 og våren 2015, har detaljerte opplysninger om hvor mange som har lastet ned prøven og om den geografiske spredningen av prøven (se figur nedenfor).

198 lærere har per 05.02.16 fått tilsendt Skriveprøven for 2015 etter selv å ha kontaktet Skrivesenteret. De har fått tilgang til skriveprøven for begge trinn dersom de ikke spesifikt har etterspurt ett av trinnene. I tillegg har 101 lærere fått tilgang til skriveprøven gjennom kurs arrangert av prosjektgruppa i Trondheim høsten 2015. Til sammen har altså 299 lærere fått skriveprøven tilsendt i PDF-versjon. I tillegg har lærere fra anslagsvis 60 skoler fra hele landet fått tilgang til prøvene gjennom Skrivesenterets kursvirksomhet.

Av de 198 som har tatt kontakt med Skrivesenteret for å få tilgang til prøvene, tok 160 av disse kontakt i løpet av høstsemesteret 2015. Disse 160 har fått tilsendt en spørreundersøkelse om bruk av skriveprøven. 46 lærere svarte. Av disse svarte i underkant av halvparten (21 lærere) at de ønsker tilgang til prøven for eget bruk. De resterende 25 lærerne tok kontakt som en representant for flere i kollegiet. Flere av disse har uttrykt at de ønsker å ta

side 37

i bruk skriveprøven som en del av skolens satsing på skriving som grunnleggende ferdighet.

Av de 46 som svarte har 18 allerede gjennomført skriveprøven på ett eller flere trinn på sin skole. 27 har planlagt å gjennomføre prøven. 1 lærer har svart at hun/han ikke ønsker å gjennomføre. 45 av 46 lærere har altså enten gjennomført eller skal gjennomføre skriveprøven. Samtlige av lærerne har svart enten «Ja» eller «Kanskje» på spørsmål om de kommer til å laste ned skriveprøven for 2016.

Lærere som svarte på undersøkelsen rapporterer at prøvene er tatt i bruk på følgende trinn: 5. trinn, 6. trinn, 7. trinn, 8. trinn og 10. trinn.

Lærere fra hele landet har tatt kontakt for å få tilgang til skriveprøven. Den geografiske spredningen er visualisert i et kart. Kommuner er kun markert én gang, uavhengig av antall henvendelser per kommune.

side 38

I 2015 har skoler som har deltatt i pilot- og utvalgsprøver fått rapporter om resultatene, og i tillegg har de fått tilbud om å delta på kurs for lærerne som har gjennomført prøven. Ca 150 lærere har deltatt på seminarene. Skrivesenteret har informert om skriveprøvene på kurs, i andre nettressurser som f.eks. Skrivestien og seminarer. Prøveutviklingsarbeidet er et kontinuerlig og systematisk arbeid med vitenskapelig forankring. Derfor har prøven blitt presentert på vitenskapelige konferanser etter tillatelse fra Utdanningsdirektoratet. Skrivesenteret har også gjennomført en konferanse om vurdering av skriving, i september 2015. Prosjektgruppa har også fortsatt det tidligere nevnte arbeidet med ei bok om vurdering av skriving som skal ha lærere og lærerstudenter som målgruppe. I dette prosjektet har Skrivesenteret et godt samarbeid med skriveforskningsmiljøet på NTNU (tidligere HiST) og andre miljøer i Norge og Norden. Dette samarbeidet består av formelle og uformelle seminarlignende treff for erfaringsutveksling rundt skriveopplæring og vurdering av skriving. Kurs og markedsføring av skriveprøvene: 19–20 januar: Seminar for skolor som gjennomførte pilotprøver høsten 2014 2–4 februar: skoleringssamling for bedømmerpanelet 14 april: presentation av skriveprøven for 400 lærere, skoleledere og skoleeiere på SpråkDIGG i Bergen 19. april: ”Skriving som grunnleggende ferdighet” i Orkanger. Presentasjon av skriveprøven 5. trinn.

27–28 oktober: Seminar for skoler som gjennomførte prøven høsten 2015 2. november: Presentasjon av skriveprøven og vurdering av tekster på Lofsrud skole, Oslo. 3. november: Presentasjon av skriveprøven for ressursgruppa til Skrivesenteret 5. november: Presentasjon av Skriveprøven SpråkDIGG i Bergen 16. november: Presentasjon av skriveprøven for studenter på lærerutdanningen ved HiST. 24–25 november: Seminar for skoler som gjennomførte prøven høsten 2015 16 desember: Kurs Lofsrud skole Forskningssamarbeid og intern kompetanseutvikling for prosjektgruppen som utvikler skriveprøvene: 11–12 mai: Statistikk-kurs med Chris Wheadon (Brighton, UK) 24–25 juni: Prøveutviklingsseminar med Lyle F. Bachman (California, USA) 28–29 september: Nordic Symposium on Testing and Assessing Writing 18–20 november: Standard setting-seminarium med lærere og skriveforskere for å utvikle ny skala og nye mestringsnivåbeskrivelser 1–3 december: Trondheim-Örebro Research Connection Senterets vurdering av måloppnåelse og effekter under 3.2.1.8 Sentret har oppnådd målene for oppdraget om å utvikle skriveprøver. Formelt bekreftes dette ved at Utdanningsdirektoratet godkjenner de tekniske rapportene i løpet av våren 2016.

side 39

Vesentlige avvik (også økonomiske) Innen oppdraget med å utvikle skriveprøver ble det nødvendig å endre planer og budsjett i 2015. Senteret hadde planlagt å samle vurdererpanelet to ganger, men innstilte den ene samlingen for å unngå overforbruk. Dette medførte en betydlig kostnadsinnsparing som igjen medførte et underforbruk på kr 232000,-. Disse midlene vil brukes til å gjøre skriveprøvene mer kjent blant målgruppene og til å utvikle støttemateriell.

side 40

3.3 Andre oppdrag fra Utdanningsdirektoratet

3.3.1.1 Oppdragsbrev 2015 - Supplerende oppdragsbrev nr. 01/2015 til Skrivesenteret: Justering av veiledningen i norsk: Se omtale under 3.1.1.3.

3.3.1.2 Foredrag for Utdanningsdirektoratet sammen med Henning Fjørtoft på nasjonal samling for UiU, 10. og 17. mars

3.4 Oppdrag fra andre oppdragsgivere som er utført i 2015 av senteret Oversikt over kurs for skoler som skolene selv finansierer. Vi prioriterer kurs der skoleeier samler flere skoler eller der flere skoleeiere går sammen om å samle lærere til kurs. Kurs om skriveprøver er omtalt under 3.2.1.8.

• Kurs for alle lærere ved Åndalsnes barneskole + Åndalsnes ungdomsskole. Om skriving, vurdering og resultater i Normprosjektet, 6.-7. januar

• Kurs for videregående skoler Gjøvik, 8. januar • Kurs for lærere på ILS + lærere på skoler i Oslo og

Bærum, 24. januar • kurs for norsklærernettverk i Skedsmo kommune

(skrivestrategier), 25. januar • Kurs på fagdag, Haugalanskolene, 26.januar • kurs for lærere på Sjetne skole (Skriving i praktiske

og estetiske fag), 27. Januar • Kurs for lærere på Møller kompetansesenter, 27.

Januar • Kurs på fellestid, Tåsen skole, 28. Januar • Kurs for videregående skoler Bergen, 5. februar • Kurs på fellestid, Høybråten skole, 23.februar • Ringer i vann. Konferansen i Oslo, 19. januar • Fagdag for fagnettverk norsk og samfunnsfag

Rogaland, Vardafjell VGS, Haugesund, 9. Mars • Fordrag på Rogalandskonferansen om skrivestartere,

Haugesund, 10. mars • Kurs om skriveopplæring for norsknettverket i Sør-

Trøndelag fylkeskommune, Charlottenlund vgs, 11 mars.

• Lillehammer vgs på besök på skrivesenteret, 11. mars • Møte med skoleledelse og lærere fra Sandvika vgs,

Skrivesenteret, 19. mars. • Innlegg I forbindelse med besøk av skoleledere og

PPT fra Narvik, 19. mars • Vox-konferansen i Oslo, 28. april • Kurs for lærere ved skolene i Dovre kommune. Om

skriving, vurdering og resultater i Normprosjektet, 28. april

• To nettbaserte kurs om skriveopplæring for Globalskolen, 2. juni.

• Kurs for Varhaug skole, besøk på Skrivesenteret,

side 41

5.juni • Kurs for alle lærere i Trondheim kommune som skal

jobbe på 1. trinn, 11. juni • Fagdagene i Ålesund (region Sunnmøre) (alle

ungdomsskolene og barneskolene), 13. august • Kursdag for UDE, skriveprosjektet Skriving i alle fag,

Oslo, 3. september • VOX-kursdag Hordaland fylkeskommune, Bergen, 9.

september • Dagsseminar LNU, foredrag om teksttyper og

sjanger, 20. September

• Fagdag Haugalandskolene 21.september • Kurs Sjetne skole, 1.-4.trinn, 25.september • Innlegg for tre skoler i Malvik kommune, 13. Oktober • Oppfølging Sjetne, 1. – 4. Trinn, 23 oktober • Innlegg på Hagaløkkaskole i forbindelse med

skolebesøk, 27. Oktober • VOX-kursdag Oppland fylkeskommune, Lillehammer,

13. november • Kurs for lærerespesialister i Oslo kommune, 18.

november

Kursvirksomheten til Skrivesenteret formidler kunnskap om skriveopplæring til skoler og dermed til å realisere mandatet til senteret om å bidra til å utvikle kvaliteten på opplæringa. En viktig moment i kursene er at deltakelse på et kurs ikke er tilstrekkelig for å endre og forbedre opplæringa, men at systematisk arbeid over lengre tid er en nødvendighet, f.eks. ved hjelp av Skrivestien. Dessuten bidrar kursvirksomheten til å gjøre Skrivesenteret kjent

blant målgruppene, og vi blir kjent med eksempler fra praksisfeltet som vi bruker for å utvikle støtte- og veiledningsmateriell. En annen begrunnelse for at Skrivesenteret bidrar på kurs, er behovet for å generere inntekter som gir grunnlag for å ha en tilstrekkelig bredde i kompetansen til de ansatte på senteret. Uten denne inntekten ville det ha manglet økonomisk grunnlag for tilsettelsen av minst en ansatt ved senteret.

side 42

4. Styring og kontroll i virksomheten

• Skrivesenteret oppnår høy grad av måloppnåelse. Virksomheten til senteret er i samsvar med mandatet og oppdragsbrevet.

• Ressursbruken vurderes å være svært effektiv. Omfanget på produksjon av støtte- og veiledningsmateriell er høy, bruken av nettsiden er høy og Skrivesenteret formidling når ut til mange gjennom nasjonale satsinger og annen skoleringsvirksomhet. Tilbakemeldingene fra målgruppene er meget gode.

• Skrivesenterets virksomhet overholder lover og regler.

• Resultat- og regnskapsinformasjonen vurderes til å være relevant og pålitelig.

• Det er ikke avdekket styringssvikt eller feil ved virksomheten, og gjennom dialog med Utdanningsdirektoratet og administrasjonen ved HiST forsøkes det å avdekke eventuelle mangler.

• Internkontrollen kan dokumenteres.

side 43

5. Vurdering av fremtidsutsikter Bredde i kompetanseprofil, tilleggsoppdrag og økonomiske rammer Det er et mål for Skrivesenteret som organisasjon å ha en bredde i kompetansen til medarbeiderne for å kunne utføre oppdrag rettet mot barnehage, begynneropplæring, mellomtrinn, ungdomstrinn, videregående opplæring (både yrkesfag og studieforberedende), lærerutdanningene og skriveprøveutvikling. Alle disse målgruppene har egne faglige og kulturelle særtrekk. Vi har ønsket medarbeidere med en forståelse for kompetansebehov og profesjonskulturer blant disse målgruppene. Skrivesenterets strategi for å lykkes med formidlingsoppdraget i mandatet, har vært å rekruttere medarbeidere med bred yrkeserfaring fra barnehage og ulike skoleslag. Involvering i nasjonale satsinger som Ny GIV, FYR og Ungdomstrinn i utvikling har gjort det mulig å rekruttere flere medarbeidere enn grunntildelingen gir rammer for, og derfor har det vært mulig for senteret å rekruttere medarbeidere som til sammen har en bred kompetanseprofil. Det at disse prosjektene er tidsavgrensede, innebærer en risiko for at det blir vanskelig å beholde denne brede kompetanseprofilen. En annen utfordring er at tidsavgrensede prosjekter gjør det nødvendig å ansette medarbeidere i midlertidige stillinger. Flere av prosjektene har blitt forlenget og det har medført at stadig flere medarbeidere utvikler sterkt stillingsvern og rett til fast ansettelse. Det positive med dette er at dyktige medarbeidere kan ansettes permanent, men det negative er at antallet ansatte blir større enn det grunntildelingen gir

rammer for. Derfor er det viktig for Skrivesenteret å være i dialog med Utdanningsdirektoratet om forholdet mellom oppdragsporteføljen og de økonomiske rammene for redusere risikoen for at faste kostnader overstiger tildelingene. Dette vil være særlig viktig i 2016 og 2017 når nasjonale satsinger som FYR og Ungdomstrinn i utvikling avsluttes. Disse satsingene har gjort det nødvendig å rekruttere medarbeidere som har opparbeidet seg fast stilling eller som vil opparbeide seg sterkt stillingsvern i løpet av kommende år. Det kan bli en utfordring å dekke personalkostnader ved disse stillingene dersom senteret ikke får tilført nye oppdrag og lønnsmidler. Profilering mot målgruppene Skrivesenteret har eksistert i seks år, og har på den tiden fått mange brukere av nettsiden og møtt mange fra målgruppene gjennom skoleringstiltak. Likevel er det trolig mange skoleeiere, skoleledere og lærere som ikke kjenner til Skrivesenteret og nettstedet, og denne utfordringen er trolig enda større i barnehagen. Det er derfor viktig at Skrivesenteret, i samarbeid med Utdanningsdirektoratet og andre nasjonale senter, finner gode strategier for å gjøre målgruppene kjente med tilbud og ressurser hos både direktoratet og sentrene. Samarbeid med UH-sektoren Skrivesenteret har en rekke kontaktflater og samarbeidsprosjekter med universitets- og

side 44

høgskolesektoren, men har som mål utvikle dette samarbeidet. Dette er viktig for at • ansatte i UH-sektoren, gjennom forskning, skal utvikle

kunnskap om skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag.

• lærerstudenter blir kjent med nasjonale senter og hvordan de kan benytte nettressursene våre til å utvikle egen praksis.

• senteret skal kunne bistå UH-sektoren med kompetanseutviklingstiltak i rettet mot målgruppene.

Senteret vil arbeide for å styrke samarbeidet, men mener at den statlige styringen av UH-sektoren er en nøkkel for å gi UH-sektoren en beredskap til å samarbeide med de nasjonale sentrene og være tilbyder i kompetanseutviklingsprosesser.

side 45

Vedlegg 1: Oversikt over Skrivesenteret støtte- og veiledningsmateriell for barnehage 2015 Nettressurser laget i 2015 for barnehage: Bok på snor Språkplan for barnehage og skole Språkveiledere som ressurs for kompetanseutvikling i barnehage og skole Fra barnehage til skole Små forskere i skriftspråket ... En liten kylling i egget lå … Lille Lykke vil lære seg å skrive Tekstskaping Miljøtur i barnehagen Språklek med interaktiv tavle i barnehagen Digitale verktøy i barnehagen Bokstavjakt ute i naturen Elmer Eventyr med digital hjelp Egget – heilskapleg læring i barnehagen Kråkebollebilly Ordfabrikken Språk er gøy! Små skrivere, unge forfattere Bokstavsommaren Publikasjoner for barnehage 2015 Barnehagefolk nr. 2 2015. Barns oppdagende skriving av Iris Hansson Myran og Heidi Sandø s.88-93 Barnehagefolk nr.4 2015. Bok på snor av Heidi Sandø s. 72-75 Verktøykassa nr.2 2015. Språklek og skribleskrift av Heidi Sandø s. 58-63 Verktøykassa nr.3 2015 Inspirert av Lykke av Heidi Sandø s. 61-63 Spire Et hefte om nynorsk språkstimulering i barnehagen, Tidleg skriving av Iris Hansson Myran og Heidi Sandø s. 18-19

side 46

Vi lagde en ny brosjyre som har fokus på språkarbeid i barnehagen: Tidlig og god språkstimulering er viktig for barnas framtid

side 47

Vedlegg 2: Oversikt over Skrivesenteret støtte- og veiledningsmateriell for 2015

Barnehage Barneskole Ungdomstrinn valgfag yrkesfag Studie-

forberedende

Jeg ønsker meg x FYR-samling 30. november. - 2. desember 2015

X

The Snowman x x X FYR-samling 16. - 18. november 2015

X

Organisering av tentamen i norsk ved Lillesand ungdomsskole

x X x

Å skrive sammendrag i engelsk

x x

Språkløyper - Nasjonal strategi for språk, lesing og skriving 2016- 2019

x x x X x

Bok på snor x Samling for ressurslærere i pulje 2, oktober 2015

x

FYR-samling 12. - 14. oktober 2015

x

Samling for ressurslærere i pulje 3, september 2015

x

«Slik styres Norge» x x

side 48

Barnehage Barneskole Ungdomstr Valgfag Yrkesfag Studieforb. Filosofen Sokrates x Skriving av mikrotekstar

x x x

Å beskrive arbeidsprosesser i mat og helse

x x x x

Språkplan for barnehage og skole

x x x

Språkveiledere som ressurs for kompetanseutvikling i barnehage og skole

x x x

Animasjon på iPad x Ståstedsanalyse i barnehagen

x

Forsøk med én og to karakterer i norskfaget

x x x

Håndskrift eller skriving på tastatur?

x x

Veien videre - Retoriske appellformer

x

Veien videre – Retoriske appellformer i reklame

x

Veien videre – Avkode oppgaven

x

Veien videre – Ulike leserhenvendelser

x

side 49

barnehage barneskole ungtrinn valgfag yrkesfag Studieforb. Veien videre – Tekstens formål

x

His name is “Sweety”

x

My favourite pet x Fagspesifikk lesing og skriving om kroppen på 1. trinn

x

Språkverksted x x Skriving knyttet til praktisk arbeid i naturfag

x x x

Sirkelen for undervisning og læring

x x x x

Lesson Study som metode i skolebasert kompetanseutvikling

x x x x

Tenkeskriving på ungdomstrinnet

x x

Skriving i engelsk og fremmedspråk

x x

Skriving i kroppsøving

x x x

Jeg er klovnen Vanessa

x

Fra barnehage til skole

x x

Utebukse er noen ganger bra og noen ganger dårlig

x

side 50

Selen som kunne telle til ti

x

Skriving i KRLE x Små forskere i skriftspråket …

x

Hva er skriving i norsk?

X

En liten kylling i egget lå …

x

Lille Lykke vil lære seg å skrive

x

Tekstskaping x Miljøtur i barnehagen

x

Språklek med interaktiv tavle i barnehagen

x

Fagtekst om fjellreven

x

Å skrive for autentiske mottakere i samfunnsfag

x

Digitale verktøy i barnehagen

x

«Skriveopplæring? Nei, det får norsklærer’n ta seg av!»

x

Samling for ressurslærere mars 2015

x

Bokstavjakt ute i x

side 51

naturen Elmer x kva er skriving i naturfag?

X

Fagtekst i samfunnsfag – Verden

x

Eventyr med digital hjelp?

x

Hva er skriving i KRLE?

x

Egget – heilskapleg læring i barnehagen

x

Artikkel: Skriving i matematikk og naturfag

x x x

Lærerskolering for videregående skole 2015

x

Skriving i Kroppsøving

x x

Hva er skriving i samfunnsfag?

x

Debattartikkel i DN x x My favourite book cover – småskriving i engelsk

x x

Skriving i alle fag x x x Kråkebollebilly x Ordfabrikken x Skriving i norsk x Språk er gøy! Små skrivere, unge x

side 52

forfattere Bokstavsommaren x Skriving i samfunnsfag

x

Hva er skriving i matematikk?

x

Egne trykksaker Multimodalitet – Samspillet mellom tekst, bilde og lyd Type: Oppgavehefte Fag/emne: FYR Trinn/nivå: VG Målgruppe: Lærere Antall sider: 42 Målform: Bokmål Linjerespons – veiledning før siste punktum er satt Type: Artikkel Fag/emne: Alle fag / respons Trinn/nivå: Mellomtrinn, ungdomstrinn og vgs Målgruppe: Lærere Antall sider: 12 Målform: Bokmål Å lede gode skriveprosesser – Eksplisitt skriveopplæring i klasserommet Type: Teori og oppgaver Fag/emne: Alle fag Trinn/nivå: Mellomtrinn, ungdomstrinn og vgs

side 53

Målgruppe: Lærere Antall sider: 100 Målform: Bokmål Tidlig og god språkstimulering er viktig for barnas fremtid Type: Brosjyre Fag/emne: Trinn/nivå: Barnehage Målgruppe: Lærere Antall sider: 8 Målform: Bokmål Argumenterande skriving Type: Teori og oppgaver Fag/emne: Alle fag Trinn/nivå: Mellomtrinn, ungdomstrinn og vgs Målgruppe: Lærere Antall sider: 28 Målform: Nynorsk Skriving i matematikk og naturfag Type: Artikkel Fag/emne: Matematikk og naturfag Trinn/nivå: Mellomtrinn, ungdomstrinn og vgs Målgruppe: Lærere Antall sider: 8 Målform: Bokmål

Eksterne publikasjoner

Vurdering av skriving

side 54

Type: Antologi Fag/emne: Vurdering Trinn/nivå: Målgruppe: Antall sider: 205 Målform: Bokmål Aasen, A.J. (2015). Norskfaget i framtida. I Norsklæreren, 1, s. 25-32.* Kvistad, A. H., & Smemo, J. (2015). Den gode skriveoppgaven? En studie av fellestrekk ved vellykkede skriveoppgaver fra Normprosjektet. I H. Otnes (red.), Å invitere elever til skriving: Ulike perspektiver på skriveoppgaver (s. 221-241). Bergen: Fagbokforlaget. Myran, I. H.& Sandø, H. (2015). Barns oppdagende skriving. Barnehagefolk, 2, s. 88-93. Myran, I.H. (2015). Skal elevene skrive digitalt eller for hånd? Blogg: Språkløyper. http://sprakloyper.uis.no/article.php?articleID=101272&categoryID=17610 Myran, I. H.& Sandø, H. (2015). Tidleg skriving. Spire.Eit hefte om nynorsk språkstimulering i barnehagen (nynorsksenteret). * Sandø, H. (2015). Bok på snor. Barnehagefolk, 4, s. 72-75. Sandø, H. (2015). Språklek og skribleskrift. Verktøykassa, 2, s. 58-63. Sandø, H. (2015). Inspirert av Lykke. Verktøykassa, 3, s. 61-63. Skaftun, A, Aasen, A.J. & Wagner, Å.K.W. (2015). «Fagovergripende og fagspesifikke kompetanser i Fremtidens skole – en besøkelsestid for norskfaget?». I Norsklæreren, 2, s. 50-60.

side 55

Facebook 2015 Liker Deling Rekkevidde 01 27 Debattartikkel DN: Aasen / Skar 65 32 6 976 01 30 Bokomtale: Kvithyld / Kringstad 31 0 641 02 02 Informasjon om Skriving i alle fag 83 19 6 148 02 12 Artikkel: Linjerespons 55 1 1 621 03 20 Undervisningsopplegg: Påskekrim 27 12 3 048 04 09 Artikkel i Dagsavisen 106 30 4 838 04 15 Reportasje og undervisningsopplegg 56 15 5 814 04 17 Undervisningsopplegg 38 15 5 024 04 24 *Undervisningsopplegg 38 14 8 024 05 13 Deling av en lærers bruk av ressurs 38 0 2 405 05 14 Informasjon om konferanse 30 2 3 394 05 18 Hvordan lykkes med eksamen 91 129 20 472 06 03 Informasjon om barnehagekonferanse 31 2 1 872 06 17 Informasjon Skriving i alle fag 72 11 7 624 06 23 *Resultat fra NORM-prosjektet 40 13 5 441 08 05 Nyhetsartikkel om håndskrift NRK 60 43 9 477 08 11 Deling av sak fra Lesesenteret 46 27 7 938 08 13 Informasjon om karakterer i norsk 24 0 4 764 08 24 Undervisningsressurs valgfag 24 0 3 578 08 26 Undervisningsressurs mikrotekster 99 32 11 782 09 04 *Informasjon om kortnoveller NRK 30 14 4 744 09 08 Undervisningsressurs om valget 22 11 4 496 09 24 Informasjon om språkplaner 36 37 8 550 09 29 **Informasjon om egen konferanse 13 0 1 436 10 23 Deling fra Kunst- kultursenteret 0 0 1 225 12 04 Undervisningsopplegg eksamen norsk 108 27 11 765

side 56

12 08 *Rapport felles norskkarakter/deling 8 0 2 792 12 17 Innlegg på bloggen til Språkløyper 73 17 12 566 12 23 *Julehilsning 44 0 1 157 1 388

489 169 612

Totalt 29 poster Totalt 11 533 klikk * Nynorsk ** Engelsk

side 57

Vedlegg 3: Bruk av nettsiden www.skrivesenteret.no i 2015 Trafikk – hvor mange bruker nettstedet Skrivesenteret bruker Google Analytics som verktøy for å følge med trafikken på nettsiden. Sammenlignet med foregående år, ser vi at nettstedet fortsatt er i sterk vekst. Den totale økningen i antall besøk fra 2012 til 2013 var på over 50%. I 2014 hadde vi en økning på hele 70% sammenliknet med året før. I oppdragsbrevet for 2015 defineres det et resultatkrav på minst 10% økning innen juni 2016. I løpet av året 2014 ble det registrert 157 648 besøk (økter), mens det i 2015 ble registrert 233 720 totalt. Dette gir en økning på 76 072 økter, eller en prosentvis økning på nesten 50% i 2015. Det totale antall brukere som er registrert i 2015 er 141 849 mot 93 520 i 2014 (Les mer om utregning her: https://support.google.com/analytics/answer/2992042?hl=no). Dette tilsier at 48 329 flere har besøkt skrivesenteret.no minst en gang i løpet av 2015. Også dette er en økning på rundt 50% fra 2014. Det er også gledelig at det som defineres som «Nye økter» er på hele 56%, omtrent det samme som i 2013 og 2014. Dette er et estimat av prosentandelen av førstegangsbesøk. Det kan tyde på at vi både får mange flere nye brukere på nettsiden vår, samtidig som gamle brukere nå besøker skrivesenteret.no flere ganger enn tidligere år. Deler vi antall besøk (økter) med antall skoledager i et år (190), så får vi et snitt på antall daglige besøk på 1 230.

Den mest besøkte dagen i 2015 var tirsdag 19. Mai med 5 184 treff. Dette er dagen etter at vi publiserte en ressurs om eksamen i norsk på videregående skole på vår hjemmeside. Denne ressursen ble annonsert på senterets facebook-side, der den ble svært godt mottatt og skapte mye oppmerksomhet. Vi ser av statistikken at mange av de best besøkte dagene sammenfaller med de dagene der senteret er engasjert i kursaktivitet, og at nye innlegg på senterets Facebook-profil genererer besøk. Statistikken for 2014 viser at det gjennomsnittlige besøket per dag var 830, og den mest besøkte dagen hadde 1 774. Det totale antallet sidevisninger for 2015 er 745 608, mot 551 483 i 2014. Dette gir en økning på 35%. Det betyr at en besøkende i gjennomsnitt er innom 3,2 ulike sider per besøk. For 2014 var dette gjennomsnittet på 3,5 sider pr besøk og i 2013 var det 3,7 sider. Vi ser at altså en trend der det besøkes færre sider per besøk. Det er vanskelig å si så mye om årsaken til dette, men forhåpentligvis betyr det at de som kommer er ganske målrettet, vet hva de er på jakt etter, og finner dette ganske fort. Det kan også bety at vi etter hvert har ganske mange besøkende som ikke lenger har et behov for lete rundt på sidene våre for å kartlegge innholdet vårt. Den gjennomsnittlige besøkstiden for sidene var i 2015 2,46 minutt. Dette er en nedgang fra 2014 som viste 3,21. De samme tallene for 2013 viser 3,38 minutter, og i 2012 var besøkstiden på 3,39 min.

side 58

Kilder – hvor kommer brukerne fra? Statistikken for 2015 viser at: 64,5% (150 505) kommer fra organiske søk i søkemotorer 17,5% (41 163) skriver adressen direkte inn i nettleserens adressefelt 9,5% (21 931) kommer fra sosiale medier 8,5% (20 121) kommer fra sider som refererer/lenker til oss Statistikken for 2014 viste at: 64% (101 138) kom fra organiske søk i søkemotorer 19% (29 918) skrev adressen direkte inn i nettleserens adressefelt 11.5% (8 135) kom fra sider som refererer/lenker til oss 5.5% (8 457) kom fra sosiale medier Det er ingen vesentlige endringer fra 2014 til 2015 med tanke på hvor våre besøkende kommer fra. I 2015 var vi flinkere til å benytte Facebook til å promotere hjemmesiden vår, og dette forklarer nok hvorfor vi har er en prosentvis økning fra dette segmentet. Hele 95% av de som kommer til oss fra ulike sosiale medier kommer fra nettopp Facebook. Fra 2013 til 2014 fikk vi prosentvis flere besøkende fra andre nettsteder som refererte til oss, mens nå ser vi at dette er redusert igjen. I 2014 fikk vi 18 135 slike besøkende, i 2015 fikk vi 20 121. Vi skulle gjerne sett at dette tallet var høyere, og ser at det bør være mulig å få eksponert ressursene våre enda mer på for eksempel de andre sentrenes sider. Av de andre sentrene er det lesesenteret.no og naturfagsenteret.no vi får flest fra, cirka 7,5% til sammen. Udir.no er står for 30%, og ulike

delingssider for lærere står for cirka 15%. Til sist tar vi med at 13% av det refererende besøket kommer fra underdomener knyttet til Skrivesenteret, som Skrivestien, Noles og Normprosjektet Av de som kommer fra søkemotorer søker mange på «skrivesenteret», «skrivesenteret.no» og «skrivesenteret i trondheim». I 2015 ble det oftest søkt på «skriverammer», «skrivetrekanten», «skrivehjulet», «argumentrende tekst» og «sammendrag». I 2014 var det særlig «skriverammer», «sammendrag», «skrivetrekanten» og «argumenterende tekst» det ble søkt på. I 2013 var de mest brukte søkeordene «skrivehjulet», «skriverammer», «sammendrag» og «Ny Giv». Som vi ser er det lite endring her.

side 59

Innhold – hva ser brukerne på? Av statistikken i forrige punkt kunne vi lese ut at fire av fem besøkende enten skrev Skrivesenterets URL direkte inn i adressefeltet eller søkte på ulike variasjoner av Skrivesenteret. Det er derfor ikke overraskende at det er forsiden vår som får flest antall treff med nesten 10% av det totale besøket. På forsiden er skolefeltet delt inn i ulike trinn i hovedfanen på toppen. Av trinnene er «Barnetrinn» mest klikket på med 8,5%, «Ungdomstrinn» med 4,5% og «Videregående» med i underkant av 2% og «Barnehage»

med i underkant av 1%. Dette er en prosentvis nedgang målt opp i mot de foregående årene. Vi har det siste året hatt et tydelig fokus på å «tagge» ressursene våre bedre, forbedre søkefunksjonaliteten, samt omstrukturere innholdet. Vi håper at dette har bidratt til at de som besøker sidene våre finner ulike veier inn til det de leter etter, og at dette kan være grunnen til endringen i adferd. De mest besøkte ressursene våre i 2015 er:

• Skriverammer 19 645 2,63% • Hvordan lykkes med skriftlig eksamen i norsk 17 371 2,33% • Rammer for skriving 14 870 1,99% • Å skrive avsnitt 11 205 1,80% • Å skrive sammendrag 10 656 1,43% • Argumenterende skriving 9 852 1,32% • Funksjonell håndskrift 9 675 1,30% • Veiledet skriving med de yngste 5 305 0,95%

Denne listen sammenfaller med det vi så fra søkekriteriene i Google. Det er godt på vei de samme ressursene som blir mest besøkt i 2015 som i 2014 med noen unntak. Dette kan ha flere årsaker. Disse ressursene er allerede godt kjente, de brukes mye av senterets rådgivere i forbindelse med kurs og de er også mye lenket til fra andre ressurser vi har produsert. Det er særlig to ting vi vil trekke frem som positive i forbindelse med denne listen. For det første så spenner den over store deler av utdanningsløpet, ressurser for begynneropplæringen, mellomtrinnet, ungdomstrinnet og den videregående opplæringen. For det

andre så er det prosentvis relativt få som besøker disse ressursene, noe som vi tolker til at vi evner å tilby et mangfold både i tema/emne og med god spredning til ulike alderssegment. Tidligere har vi sett at sider knyttet opp til de store prosjektene som senteret er engasjert i, har vært godt besøkt. Dette har endret seg i 2015, der Ny Giv, FYR og Ungdomstrinn i utvikling lå lengre oppe på listen. Det må likevel sies at ressurser som lages til disse satsingene, er godt besøkt.

side 60

Filmer/YouTube – blir filmene våre sett? Skrivesenteret har en egen youtube-kanal der alle filmene våre er publisert. I 2015 ble det ikke ferdigstilt noen større filmprosjekter, men ett ble påbegynt, og skal ferdigstilles i løpet januar 2016. Skrivesenteret har også bidratt Nynorsksenterets produksjon av filmen «Egget – heilskapleg læring i barnehagen» (http://www.barnehagefilm.no) og Fremmedspråksenterets produksjon «Hospitering _ ut å sanke kunnskap og nye idéer» (https://www.youtube.com/watch?v=ILRdlsJgPcI). Disse har vi ikke noen statistikk på. Vi har også laget flere videoforelesninger i forbindelse med Språkløyper, og her har vi heller ingen statistikk (http://sprakloyper.uis.no/category.php?categoryID=17958). Filmene våre er integrert inn i de ulike ressursene, så vi henter statistikken vår fra Youtube, slik at tallene viser hvor mange ganger filmene er avspilt, og ikke hvor mange ganger siden de ligger på er besøkt. I løpet av 2015 har Skrivesenteret «kringkastet» 144 769 minutter, eller rett i overkant av 100 dager, med film.

Dette er fordelt på 44 562 avspillinger. Tilsvarende tall for 2014 viste 117 856 minutter fordelt på 36 659 visninger. Dette gir en økning på rundt 22% i antall visninger og spilletid. Det er særlig to filmer som sees ofte, det er «Aktiv læring – praktiske øvelser i lesing og skriving» som er sett 5 415 ganger (12%) og «Lesing, skriving og samtale» som er sett 4 802 ganger (11%). Tett bak følger «Skrivestrategier på ungdomstrinnet», sett 3 838 ganger (8,6%), og «Min språkhistorie – fra tenkeskriving til fagskriving, sett 2 505 ganger (5,6%). «Aktiv læring – praktiske øvelser i lesing og skriving» er en film det ofte refereres til i forbindelse med kurs og skolering. Dette er også en film som vises av våre rådgivere, men da vises den fra harddisk, og blir derfor ikke med i statistikken. Senterets rådgivere rapporterer at lærere de er i kontakt med stadig ønsker seg flere filmer. Vi vil derfor fortsatt satse på produksjon av film.

Sosiale medier Ved inngangen til 2015 hadde Skrivesenteret 2 125 følgere på Facebook, og i løpet av året har dette doblet seg til 4 309. Tilsiget har vært relativt jevnt fordelt utover året, hvis vi ser bort i fra sommermånedene. I løpet av året er lagt ut

29 nye meldinger. Innholdet på disse har endret seg noe fra 2014, slik at vi nå har et større spekter av innhold. Tidligere informerte vi kun om nye ressurser som ble publisert på hjemmesiden vår. I 2015 spenner innholdet fra

side 61

informasjon om nye undervisningsressurser på nettsiden vår, deling fra andre nasjonale sentre, informasjon om nasjonale satsinger, henvisninger til aktuelle nyheter, kurs, bøker, rapporter, konferanser og artikler. Det er veldig stor forskjell på hvor mye respons vi får på de ulike facebooksakene våre, og det er ikke uten videre lett å bli klok på statistikken. Dette blir ytterligere komplisert med tanke på at vi har dobbelt så mange følgere på slutten av året sammenlignet med januar måned. Hvis vi skal peke på noen hovedtendenser så merker vi oss at våre poster om egne undervisningsressurser ser ut til å bli godt likt. Dette gjelder særlig de som er tidsaktuelle når de publiseres, som påskekrim før påske, samfunnsfagsprosjekt om grunnloven før 17. mai, om eksamen før eksamenstiden og om valget på høsten. Det er naturlig å se på tre ulike nøkkeltall ved senterets facebook-poster. Det første er rekkevidde, eller hvor

mange som blir eksponert for budskapet vårt. De 29 postene våre er til sammen sett 169 612 ganger. Det andre nøkkeltallet er hvor mange som liker den. De 29 postene våre er til sammen likt 1 388 ganger. Og det tredje er hvor mange som klikker på lenken for å lese mer. Våre facebook-poster har generert et besøk på 883 til www.sprakløyper.uis.no, 524 til www.nynorsksenteret.no, 1 019 til www.nrk.no, 601 til www.dagsavisen.no og 94 til www.fagbokforlaget.no. De flest klikkene, 21 033 går tilbake til www.skrivesenteret.no. Vi ser at med Facebook kan vi kommunisere direkte mot målgruppen vår med et spisset innhold. Sakene våre generer et bra besøk til hjemmesiden vår (cirka 10% av det totale besøket), samtidig som vi kan nå ut med annen aktuell informasjon. Så lenge vi er selektive og holder høy kvalitet, tror vi det skal være mulig å publisere enda flere saker i 2016 uten at dette oppfattes som støy.

Hvem er brukerne våre? Det er mulig å hente ut både demografiske og geografiske oversikter fra Facebook og Google Analytics. På Facebook skal disse tallene være rimelig nøyaktige, da det er en egenregistrert personlig informasjon som legges til grunn. For Google Analytics er det en mer komplisert, mer informasjon om dette finnes på https://support.google.com/adwords/answer/2580383?hl=no&utm_id=ad.

De tørre fakta fra Facebook viser at status etter 2015 er at følgegruppen vår består av 88% kvinner og 10% menn. Tilsvarende tall fra i fjor 84% kvinner og 14% menn. Hvis vi i tillegg skiller på alder, ser vi at 34% av alle de som følger oss er kvinner mellom 35 og 44 år. Det er også i dette alderssegmentet vi har flest menn, med 4%. Når vi ser på geografisk fordeling, så kommer så å si alle våre

side 62

besøkende fra Norge. Den geografiske fordelingen i Norge viser at vi har 769 følgere i Trøndelag, eller 17,5%. Her opplever vi en prosentvis nedgang fra i fjor, noe som er gledelig. Det betyr at vi har fått flere følgere fra andre deler av landet i løpet 2015. Ellers ser vi at det i de store byene flest følger oss, med Oslo, Bergen, Stavanger, Drammen og Tromsø på de neste plassene. For senterets hjemmeside er statistikken ganske annerledes. Her er kjønnsforskjellen liten, med 54% menn og 45% kvinner. Dette har endret seg i løpet av 2015, da vi hadde motsatte tall etter 2014. Vi ser også at de som besøker Skrivesenterets hjemmeside er yngre enn de som følger oss på Facebook. 33.5% av de som besøker nettstedet vårt er i aldersspennet 25 til 34 år. Deretter er det aldersspennet 18 til 24 år med 27.5%, mens det tredje største er 35 til 44 år med 15.5%. Dette er tilsvarende tall fra året før. Også den geografiske fordelingen er ganske annerledes for hjemmesiden sammenlignet med Facebook. Statistikken bygger på 96% av de unike besøkende, og viser at besøkende fra Oslo er den største gruppen med 17.8%. Deretter følger Sør-Trøndelag med 10.3%. Deretter følger Hordaland, Akershus og Rogaland med rett i underkant av 10% hver. www.skrivestien.skrivesenteret.no I 2015 fikk Skrivestien 9 541 besøk, hvorav 6 646 var unike. Det ble vist 24 161 sider, og den gjennomsnittlige besøkstiden var på 2 minutter og 24 sekunder. Målt opp i mot tilsvarende tall for 2014 får vi en økning på antall

besøk med 65% og en dobling i antall unike besøkende. Dette ser veldig bra ut, men vi synes fortsatt at vi når for få med dette tilbudet. at flere leste denne. Mål fra oppdragsbrevet I løpet av 2015 ble det publisert nesten 80 nye «sider» på skrivesenteret.no. Av disse regner vi over 50 som pedagogiske nettressurser for lærere og skoleledere. Det ble i 2015 publisert mye og variert for barnehage, slik at vi nå opplever å ha et mye bedre tilbud for det segmentet. Skrivesenteret har hatt en ambisjon om å gjøre ressursene våre lettere tilgjengelige i 2015. Vi har det siste året hatt et tydelig fokus på å «tagge» ressursene våre bedre, forbedre søkefunksjonaliteten vår, samt omstrukturere innholdet. I tillegg prøver vi holde antallet ressurser nede, slik at vi hele tiden prøver å slette det som ikke holder god nok kvalitet, eventuelt skrive sammen ressurser som ligner på hverandre. For valgfaget «Medier og informasjon» har vi nå ni gode og omfattende opplegg, som både kan brukes tverrfaglig og tilbyr en variasjon i arbeidsmetoder. Her er det små, tidsavgrensede ressurser og store prosjekt som man kan jobbe lenge med.

side 63

NAVN PÅ VALGFAGSRESSURS VISNINGER Animasjon på iPad 955 Vær varsom-plakaten 401 Adaptasjon fra novelle til film 2 133 Å gi teksten en god grafisk utforming 126 Nettbasert publikasjon med flerkulturell profil 53 Nyhetsartikkel med bruk av femavsnittsmodellen 237 Stasjonsarbeid i stedet for den tradisjonelle emneprøven 225 Skriving av nettartikkel 647 Samskriving av titler og ingresser 579 Til sammen gir dette 5 356 unike sidevisninger, som tilsvarer 2,3% av det totale antallet sidevisninger.

side 64

Vedlegg 4: forskningsrelatert virksomhet Skrivesenteret forholder seg til mandatets føringer for forskningsvirksomhet, og rådgivere ved senteret utfører ikke grunnforskning. Kompetanseutvikling gjennom FoU - Strategi kvalitetssikring av Skrivesenterets formidling til målgruppene I 2015 har Skrivesenteret videreført strategien «Kompetanseutvikling gjennom FoU». Målet med strategien er å øke kapasiteten til å oppfylle primæroppgavene som er bestemt av mandat og oppdragsbrev. Den viktigste oppgaven for ansatte ved Skrivesenteret er å bidra til utvikling av god skriveopplæring i skole og språkstimulering i barnehage. Formidling er derfor den sentrale aktiviteten ved senteret, både gjennom nettressurser og gjennom møter med målgruppene på kurs, samlinger osv. Senteret skal også kunne utføre utredningsoppdrag for Utdanningsdirektoratet. Kompetanseprofilen til de ansatte medfører at senteret har relevant kompetanse for formidling til målgruppene, men at vi mangler formell FoU-kompetanse. Dette er en utfordring i og med at vi trenger mer kompetanse i å kvalitetssikre formidlingen vår, og vi har begrenset mulighet til å ta på oss utredningsoppdrag fra Utdanningsdirektoratet, men kan gjøre det i samarbeid med eksterne bidragsytere. Vi har dessuten begrenset mulighet til å utvikle gode nok søknader om eksterne forskningsmidler, for eksempel fra Norges forskningsråd.

Formidlingen til Skrivesenteret skal være basert på forskning og kunnskap om skriving, skriveopplæring og skoleutvikling. Dette forutsetter at medarbeidere ved senteret:

1. er godt orientert og har oversikt over relevant forskning og faglitteratur

2. er i stand til å lese faglitteratur på en kritisk måte og kunne vurdere forskjellige kilder mot hverandre

3. er i stand til å kunne bruke faglitteratur i utvikling av faglige artikler, støttemateriell og presentasjoner som er tilpasset målgruppene

4. er i stand til å prøve ut metoder og støttemateriell i praksisfeltet

Gjennom strategien Kompetanseutvikling gjennom FoU skal ansatte ved Skrivesenteret videreutvikle kompetanser som kreves for å utføre arbeidet innen disse fire områdene på en systematisk måte. Det forutsetter blant annet kompetanse til å anvende vitenskapelig metoder som er forankret i teorier innen vitenskapsteorier, skrivedidaktikk og skoleutvikling. Strategien skal gjøre den enkelte medarbeideren bedre i stand til å drive utprøving i samarbeid med skolefeltet. Derfor rettes fokuset mot teoretiske og metodiske forutsetninger for hvordan man gjennomfører intervensjoner i praksisfeltet og hvordan slike intervensjoner kan analyseres for å utvikle nettressurser av god faglig kvalitet.

side 65

Strategien innebærer at ansatte ved Skrivesenteret: -­‐ skoleres i vitenskapelig teori og metode av Synnøve

Matre (professor ved HiST), Lars S. Evensen (professor 2 ved Skrivesenteret) og Kjell Lars Berge (professor 2 ved Skrivesenteret)

-­‐ leser relevant teori -­‐ designer et utviklingsprosjekt -­‐ får veiledning underveis i utviklingsarbeidet -­‐ skriver en vitenskapelig artikkel

Utvikling av forskningsprosjekt og skriving av vitenskapelig artikkel gjennomføres i grupper for å øke potensialet for felles læring og utvikling av felles forståelse som ligger til grunn for formidling ut mot målgruppene. Temaene for forskningsprosjektene skal derfor være relevant for senterets formidling. For å oppnå størst mulig relevans for den enkelte skal rådgivere inndeles i grupper for barnetrinn, ungdomstrinn, videregående opplæring og arbeidsgruppen for skriveprøver. I løpet av høsten 2014 deltok ansatte på seminarer som omhandlet vitenskapelig teori og metode, utvikling av forskningsspørsmål og -design og forskningsetikk. I løpet av våren 2015 har gruppene samlet inn data, analysert data og begynt arbeidet med å skrive artikkel med mål om publisering i tidsskrift. Hensikten med slik publisering er å

få erfaring med faglige krav og den revisjonsprosessen som respons fra redaksjon og fagfeller innebærer. Resultatene fra utviklingsarbeidet skal brukes til å lage gode nettressurser for lærere som kan inspirere dem og gi dem ideer til hvordan de kan utvikle god skriveopplæring. Skriveprøvene Gustaf Skar, prosjektleder for arbeidet med skriveprøver, og senterleder har skrevet og publisert den fagfellevurderte artikkelen «Risikotrekk og skjulte kvalitetar i elevtekstar» i Nordic Journal of literacy Research. Arbeidet med denne artikkelen inngår i arbeidet med å videreutvikle støtte- og veiledningsmateriell til prøvene. Ludvigsen-utvalget Senterleder og to ansatte ved Lesesenteret (Atle Skaftun og Åse Kari Wagner) har skrevet og publisert den fagfellevurderte artikkelen «Fagovergripende og fagspesifikke kompetanser i Fremtidens skole – en besøkelsestid for norskfaget» i Norsklæreren 2, 2015. Hensikten med dette forskningsarbeidet var å gi et forskningsforankret og sentersamordnet innspill til arbeidet med NOU 2014:7 Elevens læring i framtiden.

side 66

Vedlegg 5: Innspill om behov for ny kunnskap. Skrivesenteret har erfart at det er flere områder innen skriving og skriveopplæring der det mangler forskningsbasert kunnskap. I årsrapporten for 2014 rapporterte vi et behov for mer forskning på skriveoppgavers betydning for elevenes skriving, og NORM-prosjektet har bidratt til å øke kunnskapsgrunnlaget på dette området. I årsrapporten for 2014 skisserte vi tre områder der vi har behov for mer forskning, og det har ikke kommet forskning i 2015 som reduserer dette behovet. Derfor gjengis disse tre områdene også i rapporten for 2015. Skrivekompetansen til elever i norsk skole KAL-prosjektet forsket på elevers skriving på eksamen i norsk på ungdomstrinnet i 1998 og 1999. Dette var oppgaver som baserte seg på M87, og siden det har det skjedd store endringer i norsk skole gjennom læreplanreformer og prøveutvikling. KAL-prosjektet utviklet viktig kunnskap om elevenes skrivekompetanse, og vi trenger en tilsvarende studie for å kunne vite mer om elevers skrivekompetanse i dag. Vi vet faktisk ikke hva slags skrivekompetanse norske elever har i dag, og dermed mangler vi nødvendig informasjon for å iverksette utdanningspolitiske tiltak. Vi vet ikke hvor godt elevene skriver, bredden i elevenes skrivekompetanse eller i hvilken grad lærere i norsk skole har behov for kompetanseutvikling innen skriveopplæring. SKRIV-prosjektet (ledet av professor Jon Smidt ved HiST) viser at det er stor variasjon i skriveopplæringen, og prosjektet viser flere eksempler på skriveopplæring som ikke er

læringsfremmende. Forskningsprosjektet FIVIS (initiert av Utdanningsdirektoratet) viser dessuten at vurderingspraksis i forbindelse med skriving, i for liten grad inneholder elementer som kan være læringsfremmende. Det er derfor et stort behov for en studie som kan utvikle ny kunnskap om elevenes skrivekompetanse på henholdsvis barnetrinn, ungdomstrinn og videregående opplæring. Digital skriving Skrivesenteret har kontaktet en rekke fagmiljøer (våre professor 2’ere, IKT-senteret og Skrivesenterets ressursgruppe), men har likevel vansker med å finne relevant forskning som omhandler egenskaper ved digital skriving. Det er derfor en rekke spørsmål som det er vanskelig å finne svar på i forskning: Hva er forskjellen når elever skriver på tastatur og på hånd? Hvordan påvirker skriftteknologien selve skriveprosessen, egenskapene til tekstene og læringsutbytte både i form av utvikling av skrivekompetanse og læring av kunnskap? Hvordan skriver elever tekster som kombinerer skrift og andre semiotiske ressurser som for eksempel bilder og tegninger? Hvordan skal lærere støtte elevenes utvikling av digital skriving? I utviklingen av skriveprøver har to skriveprøver på 8. årstrinn blitt pilotert med håndskrift og gjennomført som utvalgsprøve med digital skriving. Man ser umiddelbart at skriftteknologien påvirker utformingen av tekstene, men senteret har ikke hatt kapasitet til å gjennomføre en videre studie av disse tekstene. Det er derfor behov for mer

side 67

kunnskap om digital skriving og hvordan lærere kan støtte elevenes utvikling av digital skriving. Høyt presterende elever Det er lite skriveforskning i Norge som gir forskningsbasert kunnskap om hvordan skriveopplæringen kan tilpasses for høgt presterende elever. Norsk skriveforsking er preget av enten sosiokulturelle tilnærmingsmåter som i liten grad kan si noe om læringsutbytte eller spesialpedagogiske

tilnærmingsmåter som nesten utelukkende fokuserer på elever med vansker. Den eneste vi kjenner til er Ella Cosmovici Idsøe ved Læringsmiljøsenteret. Vi har etablert kontakt med henne, og det vil være til hjelp for oss for å komme i gang med å utvikle ressurser for lærere med høgt presterende elever. Likevel trenger vi et bredere kunnskapsgrunnlag for å utvikle ressurser.