rueiii,§e}i rra [{ani,a - betesdaheddal.no manila_side 1.pdf · rueiii,§e}i

1
ruEIII,§E}I rRA [{ANI,A 20 I 3 Er det bare meg som synes at tiden går veldig fort? Jeg synes den raser av sted i en forferdelig fart. Siden sist har jeg byttet jobb, fra hjemmesykepleien til en nattevaktjobb i en barnebolig her i Drammen. Roberto har sluttet som vaktmester på Filadelfia og jobber som vaktmester et lager, pluss en ekstrajobb som personlig assistent. Familien har flyttet til et lite rekkehus Øren i Drammen, hvor vi trives veldig godt. Vi er enige om å bo «fast» i Norge, tilJonas, Daniel og Tabitha er ferdige skolen. Daniel sa det treffende den første dagen mens vi satt og spiste frokost i det nye huset, at «nå føler jeg meg skikkelig norsk». Det er nok tryggheten ved at vi ikke skal bryte opp igjen og reise tilbake for å bo i Manila med det første. Jonas har begynt videregående, Danielgår siste året på ungdomsskolen og Tabitha er allerede i 6. klasse. lngen av dem måtte bytte skole da vi flyttet, noe de var glade for. Arbeidet i Manila går veldig bra. Det fortsetter å vokse og blir større og bedre for hver måned. Flere barn får skolegang, matutdelingen foregår forskjellige steder og i kirken er det fortsatt stor aktivitet. Raquel og lederteamet der ute giør en fantastisk jobb med å holde alle trådene i Fire and Harvest Ministries lnc sammen. Roberto var besøk i september. Da fikk han døpe 26 fanger i fengselet i Pasig City. Menigheten i fengselet vokser og det er virkelig en oppmuntring å se hvor forandret livet til disse hardbarka guttene blir. Både Roberto og jeg er glad for muligheten vi har hatt tilå besøke Filippinene igjen. Det har vært en trist måned med tanke tyfonen Haiyan som herjet over Filippinene. Heldigvis ble ikke Manila, og arbeidet vårt, berørt av selve tyfonen denne gang. Dessverre opplevde mange i misjonen at familiemedlemmer og venner mistet alt de eide. Det var en gjeng 25 medarbeidere som klødde i fingrene etter å reise nedover for å hjelpe. Men denne gangen måtte nØdhjelpen overlates til andre, og jeg håper det er en stund til neste §fon eller flom rammer vårt område. Vi ser også store utfordringer i arbeidet vi driver, og det kan være vanskelig og ikke ha muligheten til å være der og hjelpe. Derfor er det deilig å vite at arbeiderne der ute gjør en fantastisk flott jobb og legger hele sin sjeliå hjelpe sine landsmenn. r::*

Upload: vuongthien

Post on 20-Aug-2019

217 views

Category:

Documents


0 download

TRANSCRIPT

Page 1: ruEIII,§E}I rRA [{ANI,A - betesdaheddal.no Manila_side 1.pdf · ruEIII,§E}I

ruEIII,§E}I rRA [{ANI,A 20 I 3

Er det bare meg som synes at tiden går veldig fort? Jeg synes den raser av sted i en forferdeligfart. Siden sist har jeg byttet jobb, fra hjemmesykepleien til en nattevaktjobb i en barnebolig her i

Drammen. Roberto har sluttet som vaktmester på Filadelfia og jobber nå som vaktmester på et lager,pluss en ekstrajobb som personlig assistent.

Familien har flyttet til et lite rekkehus på Øren i Drammen, hvor vi trives veldig godt. Vi er enige om å

bo «fast» i Norge, tilJonas, Daniel og Tabitha er ferdige på skolen. Daniel sa det så treffende denførste dagen mens vi satt og spiste frokost i det nye huset, at «nå føler jeg meg skikkelig norsk». Deter nok tryggheten ved at vi ikke skal bryte opp igjen og reise tilbake for å bo i Manila med det første.Jonas har begynt på videregående, Danielgår siste året på ungdomsskolen og Tabitha er allerede i

6. klasse. lngen av dem måtte bytte skole da vi flyttet, noe de var glade for.

Arbeidet i Manila går veldig bra. Det fortsetter å vokse og blir større og bedre for hver måned. Flerebarn får skolegang, matutdelingen foregår på forskjellige steder og i kirken er det fortsatt storaktivitet. Raquel og lederteamet der ute giør en fantastisk jobb med å holde alle trådene i Fire andHarvest Ministries lnc sammen. Roberto var på besøk i september. Da fikk han døpe 26 fanger i

fengselet i Pasig City. Menigheten i fengselet vokser og det er virkelig en oppmuntring å se hvorforandret livet til disse hardbarka guttene blir. Både Roberto og jeg er glad for muligheten vi har hatttilå besøke Filippinene igjen.

Det har vært en trist måned med tanke på tyfonen Haiyan som herjet over Filippinene. Heldigvis bleikke Manila, og arbeidet vårt, berørt av selve tyfonen denne gang. Dessverre opplevde mange i

misjonen at familiemedlemmer og venner mistet alt de eide. Det var en gjeng på 25 medarbeideresom klødde i fingrene etter å reise nedover for å hjelpe. Men denne gangen måtte nØdhjelpenoverlates til andre, og jeg håper det er en stund til neste §fon eller flom rammer vårt område. Vi serogså store utfordringer i arbeidet vi driver, og det kan være vanskelig og ikke ha muligheten til å

være der og hjelpe. Derfor er det deilig å vite at arbeiderne der ute gjør en fantastisk flott jobb oglegger hele sin sjeliå hjelpe sine landsmenn.

r::*