sØrvestlandetfolk.uio.no/nordseth/geoturisme/soervestlandet_v2.pdf · lakse-våg . med et uttak...

LOKALITETER I NORSK GEOTURISME 5

SØRVESTLANDET ROGALAND/HORDALAND

SEVERDIGE LOKALITETER VERDT Å VITE MER OM

-EN STUDIETURPLANLEGGER-

Kjell Nordseth Institutt for Geofag Universitetet i Oslo

Oslo 2018 1.revisjon

Forfatteren har savnet gode lokalitetsbeskrivelser for hva du faktisk ser på reiser og turer i Norge. Ikke minst gjelder dette gode lokaliteter som naturen og landskapet byr på. Det er i godt samsvar med begrepet GEOTURISME som har fått et godt innpass i mange land og nå også i Norge. Geo står her for landskapet med dets dannelse og innhold – hva skjer og hva har skjedd – ikke bare geo-, men også biofaglig, historisk og kulturelt. Det er interessant og viktig å få en forståelse og god kunnskap om steder og miljøer du besøker, reiser gjennom på en tur eller planlegger å vise fram på en studietur. Det er derfor lagt vekt på lokaliteter slik du ser de nå. Trolig (!) egner ikke denne boka seg så godt å ha på fanget når du reiser alene. Men den bør være god å ha når turer planlegges. Lokalitetene finnes på kart norgeskart.no fra «nettet» eller du søker på stedsnavnet. Du kn også velge målestokk. Jeg erkjenner at beskrivelsene kan være i korteste laget. Men kanskje de er nok til å pirre nysgjerrigheten og til å lete etter bedre beskrivelser på «nettet» eller under større enheter som kommuner, fylker eller vassdrag. Utvalget lokaliteter har også vært bestemt av at de i det minste skal ha regional interesse. Men – alle steder har kvaliteter – også lokalt – når du graver deg ned i stoffet. Like viktig er det at en beskrivelse av en lokalitet fordrer god regional kunnskap for å bli brukt riktig. Ikke minst gjelder dette for geofag og natur-fagene. De fleste lokalitetene er fulgt opp med litteraturhenvisninger for at du kan gjøre deg enda bedre kjent. Litteraturen er gitt som nummer og ført i litteraturlista bak. Lista er på ingen måte fullstendig. Jeg har prøvd å vise til nye beskrivelser der det også er referanser til eldre. Bøkene har tatt for seg Norge i regioner noen med betydelig overlapp Nr.1 Østlandet rundt Oslofjorden (Akershus, Østfold, Vestfold, Hadeland og Ringerike, Nedre

Buskerud og Grenland og hele ”Oslomarka”) Nr.2 Hedmark/Oppland med Øvre Glomma Nr.3 Buskerud og Telemark Nr.4 Sørlandet (Agder-fylkene) Nr.5 Sørvestlandet (Rogaland og Hordaland) Nr.6 Nordvestland (Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal) Nr.7 Trøndelag Nr.8 Nordland Nr.9 Troms og Finnmark Forkortelser: NGU Norges Geologiske Undersøkelse, NVE Norges Vassdrags- og Energidirektorat, DN,

Direktoratet for Naturforvaltning, DNMI Det Norske Meteorologiske institutt, NIVA Norsk Institutt for Vannforskning, UiO, UiB, NTNU, NMBU Universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Ås. KV kraftverk, HRV-LRV høyeste og laveste reguleringsgrense, NP nasjonalpark, NR naturreservat, LVO Landskapsvernområde, DNT Den Norske Turistforening. Hiimmelretningene er forkortet S,V,N, Ø, Lokaliteter med små bokstaver viser til beskrevne lokaliteter

Forfatteren er oppmerksom på at mengden feil og utilstrekkeligheter i første omgang kan være påtagelig. Men han er mer enn interessert i tilbakemeldinger både om feil og tilføyelser – og om andre lokaliteter. Kjell Nordseth Blindern, Oslo 2018

AGA langs Sørfjorden med det enestående Agatunet; et fredet (1938) klyngetun i lands- bystil. 31 hus er plassert mellom trange veiter og den middelalderske Lagmannsstova fra 1250, en røkstove i grovt tømmer. De er alle fredet, og ble bygd på skredsikker plass for snøskredene i hengeskavlene i Gråfjellet. Opprinnelig var det 50 hus her, og de første ble antagelig bygd på 1200s. De har anlegg for kunstig vanning for fruktdyrkingen. (430, 609, 611, 938, 1110, 1141, 1485, 1997) AGASTØLEN i Bjoreidalen i Eidfjord er en typisk langstøl med klyngetun fra 1800s. (938) AKSDAL NR (1984) er 105da rik eikeskog. Aksdal er sentrum i Tysvær kommune med Tysværtunet som er museum for utvandringen til USA. (760, 2665) AKSLANDSNUTEN (821m) i Vindafjord har et stup mot Aksland. AKSNESHOLMANE NR i Kvam er sjøfuglreservat (1987) på 71da med vekt på fredning av måke. Det er fare for gjengroing. (3781) ALDAL i Sanmnangervassdraget er planlagt nyttet til et kraftverk på ca 226 GWh som så skal erstatte Myra og Frøland KV. ALDAL i Vaksdal der en langs Øvstedalsvassdraget har et variert utvalgt kulturminner som minner om tradisjonell ressursbruk. (373) ALEVATN (9m) i Klepp har strandvoller fra Allerødtiden etter istiden som viser en transgresjon eller økende havvannstand. Allerødtiden var en varmetid mellom Eldre og Yngre Dryas 11800- 10600 f.Kr. Allerød er en dansk lokalitet som viser til at i hvert fall Danmark var isfritt

Området har høy verdi som naturobjekt. ALGAREN Store (1368m) på Hardangervidda har store side- og endemorener fra Fruo til Algaren. Dette er fra et stadium da Måbødalen og Veigdalen var isfyllt ned til Eidfjord mens fjellene med Berakopen og Grananutane var isfrie. ALGRØY i Fjell er 12 km2. Høyeste punkt er 67m. ALMANNAJUVET i Sauda er der den gamle gruvevegen klamrer seg til fjellsiden over Storelva og 600m inni fjellet. Sinkgruvene var Saudas første industriforetak og var i drift 17 år fra 1882 til 1899. Det går guidete turer inn til gruvene. (430, 609, 1871, 1997, 2008, 8071) ALNAÅSEN i Ølen har en rik blandingsskog i lavlandet. Verneverdien er svært høy. (3755) Alnesskjæra Se Åtholmane ALSVIK ved Kyllesvann i Sandnes har et natursenter. Langs Lutsivassdraget er 7000 år gamle hellemalerier Det har blitt drevet utstrakt skogplanting ved Alsvik. (760, 1996) ALSÅKER Indre og Ytre i Ullensvang med ALSÅKERELVA (21,4 km2, 1,8 m3/s). Høyeste punktet er Gråfjellet helt i Ø mot Sørfjorden med 1371m. Berggrunnen er svært variert og tilhører Ullensvang-gruppen. Skoggrensen når ca 600m, og 80% av feltet er fjellheier. Elva har mye fosser, og gravrøyser finnes høyt i terrenget. Garden Ytre Alsåker er nevnt 1338. Den gamle saft- og vinfabrikken er gjort om til gjestegård og er prisbelønt. Området er foreslått vernet. Ytre Alsåker KV fra 2008 gir 19,4 GWh med et fall på 214m og et felt 20,5 km2 (373, 4736) ALTANESET i Fusa er et skarpt nes som faller 179m ut i Eikelandsfjorden. ALVERSUND i Lindås (=allvær) har gjestgiveri fra 1660, men hvor gammelt stedet er er uvisst. I hvert fall er det gammelt slik det ligger til ved Alverstraumen Alversund Kirke er fra 1879. Strukturen i landskapet skyldes for det meste de geologiske Bergensbuene. ALVERSTRAUMEN er en tidevannsstrøm som kan gå med opptil 6 knop fart - mot N ved flo sjø, mot S ved fjære. Straumen er på sitt trangeste i skipsleia Radøy-Lindåslandet RV 565 fortsetter videre N-over gjennom trivelige grender langsmed Alversundet. Alversundbrua er en hengebru over til Radøy. (5770) ALVESTADKROKEN (=Olivir et mannsnavn) i Bokn er en idyllisk fiskerhavn med røtter tilbake til 1671. Sildefisket var på topp 1800s. Butikken ble nedlagt 2005. Her er Syngesteinen eller Klokkesteinen – en tonalitt. (760) ALVEVATN NR (9m) i Figgjovassdraget i Sandnes har en klassisk strandvoll. Pollenanalyse viser at vannet ble dannet i Allerødtiden – en varmetid 11300-10800 f.Kr., og vannet er et våtmarksreservat (1996) på 113da. Det er en god biotop selv om det ble tappet 1920. Alvevatn er en del av Jæren Våtmarkssystem. (938, 3806) ALVØEN i Øygarden utenfor Bergen må ha vært et av landets mest idylliske industristeder. Hoved- gården fra 1750 har arbeiderboliger fra 1850-1870. Men stedet har historie tilbake til vikingtida. Elva og fossen ga kraft til mange virksomheter; kornmølle 1620, kruttmølle, salpeterverk og papirfabrikk 1797-1981 som spesialiserte seg på eksklusivt papir. Men her er et gunstig klima og edelløvskog. Området mellom Kongshavn og oppover mot Ramsvik er foreslått som LVO pga kulturlandskapet og rikt planteliv. Området når nesten helt ut til Brattholmen Fyr, og der er det endatil korallrev. Storavatn i ALVØYVASSDRAGET er vannverk for

Lakse-våg med et uttak på 4400000 m3/år. Inntaket er på 40m. (614, 938, 1110, 1560, 2148, 8054) AMVIKDALEN (Omvikedalen) i Kvinnherad med det gamle Nistovetunet fra før 1850 som tilhører museet. Andaltstjørna Se Bømlo ANDERSVATN i Forsand er regulert 875-851m for Tjodan KV med overføring fra Låtervik. NVE har hatt et vannmerke her siden 1985. ANDERSBREKKA har høy vernescore pga bekkekløft- vegetasjonen. (3605) Andersvatn Se Bømlo ANDVIKEDALEN i Masfjorden er en markant sekkedal med Storevatn (11m) inn fra Andvika demt av israndtrinn. Det er et LVO her pga edelløvskogen med alm og lind. Området er 150da. ANIKDALSHEIA på Høg-Jæren ved Synesvarden (359m) ble LVO 1993 med 12,6 km2 fordi dette representerer den siste rest av det «brune» Jæren. Her er plantelivet fredet selv om mye er lynghei og menneskeskapt– og da den største på Jæren. Det har skjedd torvskjæring i myrene. Sylland-Helle-landsmyra har høyeste vernesciore for landskapet. Statuen Stein- kjerringa er fra 1926. (430, 760, 1871, 1958, 1996, 3926) Anisholmen Se Åtholmene ANORTOSITT-LANDSKAPET er typisk for Dalane i SØ-del av Rogaland fra Ryfylke og S-over til til Åna-Sira-Sirevåg karakterisert av bergarten lys anortositt – en slags gabbro som inneholder nesten bare anortitt og som forvitrerr svært langsomt. Dette gir et påfallende fattig planteliv og et goldt småkupert terreng. Oppsprekkingen skjer i ruter, og det blir dypforvitring i sprekkene som resulterer i bergarten noritt med utfelt titan-jernsten eller ilmenitt. Sprekkene kan være 90m dype.Historikeren Peder Claussøn Friis (1545-1614) beskrev landskapet som «måtte være skapt av en Gud i vrede», og med «de uhyggeligste fjell». Den lyse anortositten brytes flere steder og brukes til lyst veidekke. Men den kan også males og brukes i bl.a. skurepulver. (760, 1014, 1116, 1813, 1958, 1996, 2432, 3763, 3926, 3946) APELTUNVASSDRAGET i Bergen der det er gjort hydrokjemiske målinger og konstruert flomsonekart. (3848, 8255) APOLD (Apåldo) i Odda på V-sida av Sørfjorden har et gammelt kleberstensbrudd. Stedet ligger utsatt til for snøskred. ARDAL i Vaksdal har et KV som nytter et felt på 18 km2, har 120m fall og produserer ca 7,4 GWh Areskorshidleren Se Fugleberg ARNA i Bergen er bygda ”bak” Ulriken. ARNAELVA eller Storelva er 51 km2. Den munner i Arna- vågen og er en god laks- og sjøørretelv som følger strukturen i Bergensbuene. Det er bygd fisketrapp. Bergartene skifter mellom gneis og anortositt. Anortositten gir bedre bufferegen- skaper og frodigere flora. Det er utarbeidet en kvartærgeologisk beskrivelse. ARNAVEIT er en del av Arna med en røkstove fra 1400s. (938, 2000, 3841, 3849)) ASK i Askøy med Askøy Gård (gnr.1) som ga øya navn. Kongshaugen ligger nær gården. Askøy er ofte nevnt i sagaen fordi her var det kongsgård og det eldste kirkestedet. Det gamle kirkestedet (1200-1741) er markert med et stenkors. Etter reformasjonen ble eiendommen kron- gods, og i senere tid bispesete.Forfatteren Amalie Skram (1846-1905) bodde 2 år på Askøy, og inspirasjonen til Hellemyrsfolket skal hun ha fått her. Jordbunnen består av god for- vitringsjord. Nå har stedet trikotasjeindustri. Askevatn er på 12m. (938, 8054) ASKANE i Odda er inngangen til Folgefonntunnelen som går til Gjerde i Kvinnherad og ergo under isbreen Folgefonna ASKEVANN i Askøy (2,2 km2, 133m dyp, 10,7 km2 felt) er drikkevannskilde for Askøy. (3841) ASKJEDALSVATN i Ekso og Vossovassdraget er regulert 55m mellom 750 og 805m. Det drenerte til Norddalen. ASKLAND i Etne der Store Askland har høy verneverdi for naturbeitemarka med gammel og fuktig kystskog. Ø og V for Asklandselva er høyverdig bekkekløftvegetasjon. (3598) ASKVOLL i Tysnes har et gammelt kleberstensbrudd. (8081) ASKØY kommune (89 km2) er kjent for sin frodige flora. Mye av Bergens grønnsaker, jordbær og blomster dyrkes her. En stripe siluriske bergarter over øya fra Åsebø til Florvåg er grunnlaget for hagebruket. Men det er Ø-siden som er best. Vestsiden er karrig. Drikkevannet fås fra Ingersvann med 830.000 m3/år og Kleppevatn med 1440.000 m3/år uten at kvaliteten har vært bra. NGU har grunnvannsdata som viser at det er mulig med utnyttelse. Profiler i myr viser oppskyll av en flodbølge eller tsunami fra Eggaskredet utenfor Møre/Trøndelagskysten for ca 8000 år siden. ASKØYBRUA fra 1992 med RV 562 er Nord-Europas lengste hengebru; 1250m med 850m fritt spenn. Seilingshøyden er 62m. (430, 938, 1491, 1813, 8389)

ASPERVIK i Sandnes der NVE har et vannmerke fra 1985 for bruk i urbanhydrologi med 6% urbani- seringgrad. Feltet er ikke mer enn 0,64 km2 AUBEBERGET i Sunde i Hafrsfjord har et felt med jordbrukshelleristninger. 96 figurer er talt opp. AUDBØ i Finnøy har småbiotoper av høy verneverdi. med store gamle eiketrær på slåttemark (3755) AUESTAD i Hå der NGU har gjort grunnvannsundersøkelser. AUGLEND S på Søre Eigerøy i Eigersund er et turområde med spesiell natur, kystkultur med sjøbuer og eldgammel bosetning 8500 år gammel.. Det er fin utsikt fra Brønnesodden. Vandringshavn er en kystgård. Strekningen Auglend-Løyning har høyeste vernescore for landskapet. Aug- lend betyr aukingsland eller land i tillegg til landbruksarealet. (760, 3926) AUKLANDSELV på Ombo der nederste del er forbygd mot flom og erosjon i et helt rett løp. I isavsmeltingstida var det en bredemt sjø ved AUKLAND. (2904) AUREIDEVATN (Aureivatn) (53m) i Karmøy er vannverk for ca 9000 mennesker med uttak på 960.000 m3/år. Inntaket er på 9m dyp. Området er populært friluftsområde, men det er planer om en vindpark. AURÅHORTEN (1290m) er på vidda N for N-lige del av Svartevatn i Bykle/Hjelmeland. Dette er lettgått terreng og er leveområdet for Norges S-ligste villrein AUSTBØ i Stavanger har rike fornminner bl.a. rester av en storgard. (760) AUSTBØSTEMMEN (89m) i Rennesøy er vannverk med uttak på 180.000 m3/år, men kvaliteten har ikke vært bra. (N) AUSTDALSJUVET i Røldal i Odda øverst i Tufteelva har vært gjenstand for konsekvensutredning i forbindelse med foreslått regulering og massedeponi. På motsatt side er en fin foss i Mjølåna. AUSTDALSVATN i Osafjellet i Ulvik har både et NVE-vannmerke 1943-1981 og et dybdekart. AUST- DØLA (134 km2) drenerer Austdalen. Etter regulering er ikke feltet mer enn 26 km2. Det går en kraftverksveg til Langavatn gjennom Austdalen fra Osa. (2169, 3841) Austdøla Se Låtefoss AUSTEFJORDEN i Sund følger en forkastning med mange gangbergarter. (936) AUSTERMANNHØLEN har et NVE-vannmerke med ekstra lang serie fra 1908 til 1975 AUSTEVOLL er et av Vestlandets mange øysamfunn med gamle handelssteder. Kommunen (117 km2) har sild i kommunevåpenet og en stor fiskeflåte. De har lagt stor vekt på fiskeoppdrett. Sentrum er Storebø. I over 1000 år har det vært villsau her. Sauen er liten, har høye ben, fargerik ull og krøllete horn. NGU har et geologisk kart, men også grunnvannsdata selv om utnyttelsen kan være heller tvilsom. Austevoll er kjent for karbonatsand. (430, 1141,1491, 8054) AUSTGULVATN i Ynnesdalsvassdraget i Masfjord/Gulen der vassdraget er vernet mot vassdrags- utbbygging. Men nedbørfeltet til Austgulvatn og Transdalavatn er ikke med i vernet. AUSTMANNLIA V for Haukeli i Odda der vegen ble bygd 1880 som et av Vestlandets store veganlegg. Den 3,4 km lange serpentinvegen fra 840m har 7 slyng med kurveradius 10-25m. Største stigning er 1:12, og vegen har vakker utsikt mot Røldal. Nå er det ny veg i Austmann- lia med 3,3 km innbefattet en 800m lang vendetunnel. Gamlevegen er kjørbar om sommeren og bør benyttes for utsiktens skyld! På V-sida blir telemarkinger gjerne kalt ”austmenner”. Den store stenen heter Olavsstenen.(1457) Austerfjorden Se Lygrespollen AUSTERHEIM i Sauda der NGU har drevet grunnvannsundersøkelser. Løsmassene er opptil 27m dype. Austerheim Se Skåre Austrevatn Se Herlandsnesjane AUSTRHEIM i Austrheim kommune (56 km2) N for Bergen med Austerheim kirke fra 1864. Herfra går det ferge til øya Fedje. I Austrheim er det flere severdige langhus der boligdel og driftsdel er bygd sammen. Huset på Førland er et godt eksempel. Et annet er Sætre. Drikkevannet fås fra Storavatn i Lindås. NGU har grunnvannsdata i fjell. Det meste av kommunen er et lyngkledd øyrike med 489 øyer og holmer. Arealet er 57 km2. Vardetangen er det vestligste punkt på fastlands- Norge, og det går en 3 km lang tursti gjennom et lynglandskap med flott utsikt mot leia. Dette er noe av det siste i Europa med denne naturtypen. Utgangspunktet kan være kaia på Erevik eller terminalen på Fonnes. Vegetasjonen er kartlagt. Høyeste marine grense etter istiden (MG) er 35 m og det er konstruert en strandforskyvningskurve. I NØ går en morenebue mellom Austerheim og Leirvåg. Borprøver i vann og sedimenter viser oppskyll for 8000 år siden av flodbølger eller tsunami etter et ras på Storegga utenfor Trøndelag. På kysten i nærheten var bølgehøyden 10-12m. Her var den 3-4m. (130, 430, 611, 936, 938, 3995, 8054)

AUSTRUMDAL i Bjerkreim har et gardsmuseum i en gammel kornlåve fra 1600s. AUSTRUMDALS- VATN er 309m, 2,7 km2 og elva Austrumsdalelva har et felt på 66,0 km2 som sideelv til Bjerk- reimselva. NVE har et vannmerke fra 1980 med 60,5 km2 felt. Det går en spesiell veg til Ørsdalen med tunnel og slynger. AUSTRÅTT i Sandnes ved den gamle E18 har Sandnesmuseet eller Høyland Bygdemuseum. Sand- nes er den mest folkerike kommune i Rogaland. AVALDSNES S for Haugesund (etter mannsnavnet Avaldr) er der Harald Hårfagre (850-933) hadde sin første kongsgård som da var tingsted for Ryggjafylket og Agder helt fram til 1300s. I disse traktene hadde Haraldsætten og Erling Skjalgsonætten noen av de meste heftige slag som historieskriveren Snorre Sturlasson (1179-1241) kan fortelle om. 1368 ble garden brent og plyndret av hanseatene. Her er mye fornminner fra bronse- og jernalder. I Flagghaugen like NØ for kirken har en gjort N-Europas rikeste gullfunn fra romer-tiden. Like N for Avaldsnes langs riksvegen er det også en stor gravhaug hvor det er gjort et båtfunn fra 700s. Avaldsnes Kirke – Olavskirken – ble bygd straks etter 1250 av Håkon Håkonssøn (1204-1263) og har fremdeles nesten den samme innredning som da den ble bygd. I middelalderen var den kongelig kapell og en av landets 4 kollegiatkirker. Nå er den den eneste. Nær kirken er det selvsagt en Olavskilde. Kloss i kirken står Jomfru Marias synål (!). Når den berører kirken, skal verden forgå. Toppen ble slått av 1840! Det er rekonstruert en vikingegård på Bukkøy, og den antatte middelalderhavna var ved Notau, og det er gjort mange skipsfunn i havet utenfor. Ellers har prestegården et stabbur fra 1600s. Det er meningen at Avaldsnes skal utvikles til et kulturminneområde, og området har høyeste vernescore for landskap. Ved et nedlagt teglverk på Bø like N for Avaldsnes er det funnet løsmasse fra Eem-tiden – siste mellomistid - for ca 120.000 år siden. Gamle Visnes Gruve var på Avaldsnes. (430, 609, 760, 931, 962, 1110, 1114, 1141, 1485, 1871, 1997, 2155, 3948, 8071) BAKARVÅGEN i Askøy var tysk flåtestasjon under 2.verdenskrig. Herfra er det sideveg til Florvåg- øya BAKHOLMEN i Austevoll er et gammelt tingsted og har hatt gjestgiveri siden 1600s og handelsprivi- legium siden 1714. Men det har ikke vært aktivitet her siden 1964. (N) BAKKANOSI (1398m) eller Bakko i Jondalen i Voss/Aurland har en praktfull utsikt over Nærøydalen og Nærøyfjorden. Det er helleristninger her, og 1835 ble 10 drept av snøskred fra Nosi (950m) . (1967, 8054) BAKKASTRAUMEN (Fonnesstraumen) mellom BAKKØY og Lindåslandet i Austrheim har en imponerende bru over. Her er det funnet stenalderboplasser. BAKKASUND på Store Kalsøy i Austevoll har et kystmuseum. Det går bru over til Nautøy – et handels og gjestgiversted fra 1600s. Her er et jaspisbrudd fra stenalderen. (430, 8071) BAKKEBØ i Eigersund har Slettebø kirke fra 1960 tegnet av Arnstein Arneberg (1882-1961). . Dalane Folkemuseum er en tidli sorenskrivergard med 4 bygninger fra 1850sx. Skolehuset er fra 1880s. På Slettebø er det funnet flere bosetningslag skilt av tykke lag med flyvesand – et nokså enestående fenomen i Norge. Det eldste laget er ca 4000 år gammelt. Det yngste ca 2500. (430, 609, 760, 871) Bakkebø Se Langevatn Bakkehidleren Se Fugleberg BAKKELIHØL (Bakkelihøi) i Skredalselva har et NVE-vannmerke fra 1965. Feltet er 19,9 km2 og vassdraget er uregulert. BAKKEN i Rennesøy er en husmannsplass fra 1758 med eldgammel byggeskikk der folk og fe bodde under samme tak. Bakken er del av Ryfylkemuseet. (760) BAKKEN ved Lysefjorden i Forsand er et vegløst gardsbruk. Stedet ble turisthytte 2007. Her vokste Pilt-Ola eller Ole Olsen Songestrand (1779-1858) opp som senere ble storkar i Stavanger. (3807, 3925) Bakkøyna Se Kilstrømmen BANDÅSEN på Ombo i Finnøy når 513m og har flott utsikt. (430) BANKTJØNN (21m, 0,12 km2, 1 km2 felt) i Os er et lite felt med innsjøsedimenter i et ravineområde. Profilene tyder på rask erosjon i starten ; dvs en massetransport på hele 2175 t/km2 år for ca 9000 år siden.Høyeste marine grense (MG) er 60m. (1998) Barkastølvegen Se Jørpeland BARKELAND NR i Suldal (1984) er 28da blåbær-eikeskog og der floraen er kartlagt. (2011, 2665) BARLINDFLATEN NR i Kvam ble etablert 2000 med 443da og 4 fredete barlinder i et høydelag av 100 til 350m. (2665)

BARSTAD i Sokndal har mange fortidsminner bl.a. en bauta og en navnsetting; Frøysholmen, Frøy- sundet og Frøysodden som tyder på et kultsted. Her er også en fastgardsløe – en låve etter gammel konstruksjon der stolper var bundet sammen av bjørkeris (fasces = risknippe som øvrigheten brukte til å rise med). BARSTADVATN er på 133m. Barstadelva er regulert og derfor ikke med i verneforslaget for Sokndalselva. Det er bygd en flott bru over vassdraget. (760, 1114, 1418) BAUGSTØ i Kvinnherad har en meteorologisk stasjon og en forekomst av titanjernmalm. (1125) BAVALLEN i Voss har adkomst fra E16 like N for Voss. Dette er et stort alpinanlegg med hoppbakke og populært utfartssted særlig om vinteren. BEKKJARVIK i Austevoll er fiskebåtredersamfunnet på øya – en fredelig idyll. Som handelssted er det fra 1600s. Det store huset – Nothengjo – ble brukt som navnet sier til nottørk og er et unikt minne. Det er 4 store gravrøyser i Bekkjarvik, og fra Kongsalfjellet fås vid utsikt. (430, 1842) BEITESTADVÅGEN i Tysnes har på strekningen til Søreidsvik flere tusen år gamle korallrev som antageligvis fremdels vokser. Berakopen Se Algaren/Fruo BERAKVAM i Suldal har et stort pukkverk i granittgneis. En planlagt dobling av arealet vil true planter på Rødlista. BERDALEN i Jondalen i Voss med markante kameterrasser fra isavsmeltingstida. (657, 1966) Berdalen Se Botnavatn BERDALSVATNET i Sauda er regulert mellom 526 og 580m. Både Berdalen og Slettedalen er dels demt av Slettedalsdammen som er 72m høy og har et volum på 90 mill m3 (760, 1372, 1871) BERGANUTEN i Suldal danner det trange utløpet av Suldalsvatn. På andre siden er Jåvassnuten. Navnet stammer fra det gamle navnet – Suli - vannet mellom søylene. (760, 1871) Bergby Se Sogndalsstrand BERGE S for Norheimsund og like N for Tørvikbygd i Kvam langs RV49 har et LVO på 292da med edelløvskog og fredete kjempeeiker. De korte eikene i området skyldes at de ble kappet under den engelske blokaden 1807-1814 for at engelskmennene ikke skulle få trevirke til flåten. Dessuten er Tekslebrekkeldra fredet 1931 og 2 eiker 1936. Her er gammelt slåtteland med 28 stuvete eiker og en oppgangssag ved Bergevatnet. BERGEVANNET har et rikt fugleliv og er demt. Her er en forekomst av takrør. De kan bli 3m høye og ligner bambus. Ved Stekka er et høyst severdig sagbruksmiljø. (601, 614, 936, 938, 1967, 8054) BERGE i Jondalen I Kvinnherad har Glohidleren kleberstensbrudd på Indre Berge. Her var stor aktivitetet, men bruddet ble ødelagt av vegbygging. Det var også brudd på Nedre og Øvre Berge. (2481) Berge Se Suldalsoset BERGEN fra gammelt Bjørgvin (= berg, eng) var landets første hovedstad og kroningsby rundt Vågen og ble offisielt grunnlagt av Olav Kyrre /1050-1093) 1070. Men før det var det kongsgård her, en utmerket havn (Vågen) i le for Atlanterhavsvindene, god tilgang på ferskvann og en bosetning langs Ø-siden av Vågen der Bryggen nå ligger. Bjørgvin tjente som havn for kongs- gården Ålrekstad (nå Årstad). Ålrekstad ble senere flyttet til Holmen (Bergenshus). Det er gjort funn her fra 400 e.Kr. Det var godt jordbruksland i Bergensdalen under MG pga skifrig og kalkholdig berggrunn mellom toppene i Bergensbuene – de 7 byfjell. Her er også datidens rikssentrum med Håkonshallen ved Bergenshus fra 1621 med Rosenkrantz-tårnet. Håkons- hallen er kanskje landets mest imponerende stenbygning fra middelalderen. Bergenshus var fra 1100s militært maktsentrum på Vestlandet.

Bergen er egen kommune med 465 km2, og det er utarbeidet byguider som dekker historie, arkitektur og severdigheter på en utmerket måte. Her er i stedet lagt vekt på naturseverdig-heter. Bergen er bygd med havnen som midtpunkt, og det er havet og handelen som har gjort byen til det den er. Bergen var hovedstad 1217, men Oslo overtok 1299. Bispesetet ble flyttet hit fra Selje 1163. Den var Hansaby fra 1350 og ca 200 år. Men byen er bygd etter stor-brannen 1702 etter mønster som i Hansatiden. Den eldste del av Domkirken er fra 1150-1180 men det er lite igjen av det originale pga stadige utbedringer ikke minst etter brannskader. Det er Mariakirken som er den eldste – 1130-1170. Håkonshallen er et av landets eldste profane minner fra middelalderen bygd 1261 av Håkon 4.Håkonssøn (1204-1263) til sønnen Magnus (Lagabøters) (1238-1280) bryllup. Den ble lagt i ruiner etter en skipseksplosjon 1944 da mesteparten av Bergen ble skadet. Håkonshallen var ferdig restaurert 1961. Rosenkrantztåret er fra midten av 1200s med et beryktet fangehull i kjelleren. Det ble herjet av brann 1513, og 1520 eksploderte tårnets kruttkammer. Det ble bygd nytt tårn 1562, men det også ble sterkt

skadd 1944. Bygårdene ble bygd i 2 husrekker – dobbeltgårder – med felles passasje. Nordnes var det gamle retterstedet, men her er også rester etter militære skanser. Lille Lundegårdsvann hadde fra 1920s åpen forbindelse via Strømmen til Store Lundegårdsvann og Puddefjorden og det var livlig båttrafikk til all aktiviteten på V-siden av vannet. 8-kantformen fikk den med nyregulering etter stor-brannen 1916 som raserte sentrum. Pesten Svartedauen 1349-1350 ble spredt fra Bergen og raserte på kort tid hele landet. Værstasjonen Florida har midlere årsnedbør på 2250mm og midlere årstemperatur +7,7 oC Bergen har De Naturhistoriske Samlinger fra 1867 på Sydneshaugen, Bergen Museum, Lepramuseet, Fiskerimuseum på Skoltegrunnskaien, Norges Handelshøyskole, Universitetet i Bergen, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Sjøkrigsskolen, Sjøforsvarets Hovedbase Haakonsvern og Norsk Undervannsteknologiske Senter. Akvariet i Nordnesparken fra 1960 ligger ved siden av Havforskningsinstituttet med Europas største samling av saltvannsfisk og lavere sjødyr pluss et ferskvannsakvarium. Fiskeridirektoratet er også på Nordneshalvøya og har fått arkitekturpris for sin tilpasning til sjøbodmiljøet. Midlere tidevann er 1,2m På Minde er et arboretum på ca 500da, og en Botanisk Hage ble etablert 1897-1899. I Bergens fjell-stekninger er det bestemt dyrelivsfredning på et areal av 11,3 km2 (1946). Men i byen er det et fredet sedertre i Nylundsveien, 20 trær i Lindealleen, 7 bøker, 2 blodbøker og 1 blodlønn i Rieber Mohns vei og en fredet eik i Stamerbakken. Nygårdsparken ble etablert 1880s. Grand Hotell Terminus ble bygget 1928 og er foreslått vernet, mens Park Hotell er fra 1890s og lyststedet Bellevue 1899. Fløybanen fra 1918 som er en kabelbane på skinner, fører opp til utsikten Fløyen (342m). Ulriksbanen går opp til Ulriken (642m): På Fløifjellet var det utstrakt skogplanting 1880s BRYGGEN er Bergens best kjente profil og et berømt minne etter byens ca 200 år som Hansa-by. Navnet var også Tyskerbryggen til 1945. Bergen er en kosmopolitisk by med rike kulturtradisjoner. Bergen var da Skandinavias største by, og Bryggen er en av de få kultur-attraksjoner som står på UNESCO’s verdensarvliste (1979). Bryggen har også vært herjet av brann og i dag er det eldste huset fra 1702. 1720 brant ca 80% av datidens Bergen. Men byen ble gjenoppbygget om lag slik den var i Hansatiden. Bryggen Museum viser resultater av arkeologiske utgravinger 1955-1974. Kjøttbasaren fra 1877 ble bygget for å få kjøtthandelen innendør som resultat av Sunnhetsloven av 1860. Den ble fredet 1982. Fisketorget er der som en gammel markedsplass. Men bygningene på Bryggen står ikke trygt for det virker som grunnen gir etter pga ubalanse i grunnvannet. Solheim og Sandviken transformatorstasjoner er mumentale bygg reist 1915 og 1928. (170, 430, 609, 718, 936, 938, 1078, 1110, 1119, 1129, 1141, 1485, 1646, 1807, 1813, 1944, 2151, 2162, 2164, 2421, 2438, 2440, 2514, 2712, 2795, 3306, 3623, 3790, 4367, 4708, 5770, 5824, 6663, 8054, 8245)

BERGENSBANEN ble bygget i etapper. Bergen-Voss sto ferdig alt 1883 og hele banen 1909. Kong Haakon 7. kalte den ”Nasjonens stolthet og vårt slektsledds storverk”. Før Bergensbanen tok det 1 uke å reise Oslo-Bergen. På det meste var 2200 mann i arbeid, og banen har 178 tunneler og snøoverbygg. Berggrunnen er beskrevet i Geo 12:7. (1109, 1119, 1140, 1473,) BERGENSBUENE består av skyvedekkebergarter fra den Kaledonske fjellkjdedannelsen i Silur som er trykket ned i grunnfjellet langs Bergensbueskjærsonen og består av 2 konsentriske buer med bergarter fra Kambrium-Silur og en overskjøvet blokk av grunnfjell innenfor. Sentrum er Bergen By eller mer korrekt Loddefjordsområdet. Bergensbuene er så tydelig at de kan ses på satellitfoto fra verdensrommet (!) (170, 1116, 2149, 2159, 2620, 6839, 8054) BERGESFJELLET (126m) i Bømlo er et isolert restfjell med skyvedekkebergarter. Bergestad Se Jelsa BERGEVIK i Forsand har et fiskerimuseum i et sjøhus fra 1850. Dette er minner fra silde- og brislingfisket. (760) Bergkvam Se Jelsa BERGO i Ulvik har flott utsikt Ø-over Hardangerfjorden og mot Hardangerjøkulen BERGOVATNi Eksingedalsvassdraget i Vaksdal er 444m, 0,53 km2, 39m dyp og med et felt på 114 km2. Den går for å være en næringsfattig sjø. (3841) BERGGREN i Fusa der NGU har grunnvannsdata. BERGLY-BERRJORD i Sokndal har ifølge NGU gode forhold for grunnvannsuttak. BERGSBERGET I Øystese i Kvam er stupbratt og har Simoholet som var gjemmested for presten Simo

BERGSDALEN V for Voss opp fra Bulken i S-enden av Vangsvatnet (47m) til Dale er en vill vest- landsdal gjennom Narheimsgjelet med utsikt over Vossebygda og fossen Brudesløret. Vegens høyeste punkt er ved Svartevatn (625m). Vassdraget er sterkt regulert i 4 KV nedover med Hamlagrøvatn (588m) øverst som magasin. Dette er Kaldestad KV med 88m fall, BERGS- VATN (500m) med fossen Geitebotnskrea, og Fosse KV med 90m fall. BERGDALSVASS- DRAGET (198 km2

etter regulering 246 km2) brukes dessuten til Dales vannforsyning. Bergs- vatn er regulert mellom 500 og 495,5m. Senkningen i 1951 ga mye utrasing ved Fetagrovi. Det samme skjedde 1954. NGU har 6 grunnvannsbrønner i LGN-prosjektet ved Småbrekke- vatn. Den spesielle berggrunnen tilhører Bergensbuene. (170, 624, 1206, 3841, 3876) BERGSLIEN oppfor Bulken i Voss der kunstmaler Knut 1827-1908) og billedhugger Brynjulf Bergslien (1830-1898) er fra. Bergstølsvatn Se Børstølsvatn Bergsvatn Se Skogafjellet BERLAND i Askøy har unikt naustmiljø. Navnet betyr bart land, men i forgangen tid var området dekket av eikeskog. BERRJORD-BERGLY i Sokndal der NGU har grunnvannsdata BERSAVIKSVATN (1233m, 1,7 km2) i Veig på Hardangervidda i Ullensvang er et godt fiskevann. BERSÅVANNENE i Odda er mellom 300m stupbratte fjellvegger. Øvre Bersåvann er regulert mellom 1060 og 1106m, mens Nedre er regulert mellom 1023 og 1028m. Det går en fottur fra Tysse- vassbu til Espe i Sørfjorden. KV’ene gir 23 og 20 GWh og er fra 2005. (544) BILDØYDALEN på Sotra (bildr=spiss) har kirkegård fra koleraåret 1849 og gravsted for russiske krigsfanger fra 2.verdenskrig. Bildøyvatn (33da) er drikkevannsmagasin med et uttak på 850.000 m3/år. BILSTADVATN i Gya i Hellelandsvassdraget i Eigersund har et NVE-vannmerke 1944. Det foreligger utbyggingsplaner Birgedalsvatn Se Store Flåtten BIRKELAND i Skagebekken like Ø for Flesland i Bergen er et urbanhydrologisk eksperimentfelt på 4,6 km2; Sandslifeltet for NVE, UiT og UiB. Høydenivået er 10-120m. Midlere årsnedbør er 1700mm. Underfelt er Kokstad og Sandsli, og målingene startet 1981. Det meste er myr og morene. BIRKELANDSVATNET (55m) er 0,112 km2 og 14m dypt. Herfra finnes hydrokjemiske data, men kvaliteten har ikke vært bra. (98, 2440, 3841, 3847) Birkeland Se Nesttun BIRKELANDSVATN (Byrkjelandsvatn) (180m, 5,3 km2) i Bjerkreim er drikkevannsreservoar. Det kalkes pga for surt vann. BISMARVATN (1333m, 1,9 km2) på Hardangervidda er et godt fiskevann. NIVA har en under- søkelsesrapoport BJARGAVATN NR (Bjergavatn) på Rennesøy er våtmark (1996) på 128da pga flora og fugleliv. Kystlyngheilandskapet er utsatt, og området har et tradisjonsrikt kulturlandskap. (760) Bjelkarøy Se Bukken BJELLAND i Etne har en varmekrevende og næringsrik høstingsskog med styingstrær av alm, lind og ask. Strekningen Bjelland-Strand har noe tilsvarende. Verneverdien er den høyeste. (3598) BJELLANDSVATN NR i Sveio er en våtmark (1995) på 156da med rikt fugleliv. 1996 ble det laget en kanal for å bedre forholdene for andefugl. Prosjektet ble vellykket. Det er bygd et observatorietårn. (936, 1953) Bjergøyna Se Nesheim BJERKREIM tettsted i Bjerkreim Kommunen (650 km2) har hatt bosetninger i 2000 år. Dette er kommunen med det største saueholdet i landet. Bjerkreim Kirke er fra 1835. og det er folkemuseum på Kløgetvedttunet. En sandurflate fra isavsmeltingstida gir høy vern-score. NGU har grunnvannsdata. (430, 760, 1988, 3779) BJERKREIMSHEIENE i Ryfylke er hovedsakelig under 800m. Her er et frodig sprekkelandskap med både geologiske, botaniske og historiske interesser. Boplassene ved Store Myrvatn ble tatt i bruk for 9600 år siden. Den geologiske Bjerkreim-Sokndals-intrusjonen med anortositt- bergarter går Ø-over inn i Agder. Den består av 6 enheter magmabergarter flere tusen m tykk med viktige mineraler som apatitt og ilmenitt. (1116) BJERKREIMVASSDRAGET (698 km2, 54 m3/s mens flomvannføringen er i gjennomsnitt 304 m3/s har utløp i Tengsfjorden og er nedre del av Tengselva. Sjøarealandelen er over 13%, og Bjerkreimsvassdraget er en av de beste lakselvene. Laksefisket starter ca 1.juli og er best i slutten av juli. Det er fremmet forslag om at Bjerkreimsvassdraget skal bli nasjonalt laksevassdrag. Det ble vernet mot kraftutbygging 2005, men er blitt kalket siden 1996 pga surheten. Berggrunnen S for Bjerkreim er anortositt med en uvanlig og enestående små-

knudret overflate. Her er lyngheier, men de står i fare for å gro igjen med skog. 17% av feltet er villmark Langs vassdraget var det minst 19 anlegg bebodd i jernalderen. Noen av de var komplette med hustufter, åkre, røyser og gravhauger. I Ølen er en vassdrevet sag fra 1700s. NVE har vannmerke ved Bjerkreim Bru fra 1894 og ved Gjedlakleiv fra 1897. Feltet her er 645 km2, men vassdraget ble regulert 1930. Landskapet Ytre Vinjavatn-Eikjevatn-Fotlandsvatn er gitt høyeste vernescore. Oppstrøms kan en følge isens tilbakesmelting. (209, 373, 396, 397, 398, 417, 423, 424, 938, 1015, 1149, 1418, 1992, 2003, 4346, 4399, 6547, 6560) Bjoafjorden Se Hovlandsstø/Innbjoa/Romsa/Utbjoa) BJORDAL vannmerke (124 km2) i Modalen fra 1984 har data fra BJORDALSELVA, er uregulert og en sideelv til Bjerkreimsvassdraget. Bjordalen er sagt å være den best bevarte fjelldalen i Rogaland, og Bjordal-Kvitladalen er gitt høyeste vernescore for landskap. (1418, 1958, 3926) BJOREIDALEN med elva BJOREIA (634 km2) på Hardangervidda har tydelige spylerenner langs dalens S-side like N for Fannanutane. Bjoreidalen NR (1995) er på 4,4 km2 for å bevare fjelllmiljøet og våtmark med fuglelivet bl.a.33 arter hekkende fugl. Men her har også vært drift på jernmalm og gammel skogsdrift. NVE har vannmerket Bjoreia fra 1982 med 262 km2 felt. Vassdraget er uregulert, men nedstrøms er vassdraget betydelig regulert med Sima KV. (936, 3851-52) BJORØYA i Fjell der det er påvist bergarter fra Jura. De ble funnet da de anla Bjorøy-tunnelen mellom Bjorøya og Håkonshella – 2 km – i 1996 under Vatnestraumen. BJOTVEITELVI (119 km2) munner ut i Eidfjord ved Bjotveit. Den har 2 deltfelt adskilt av Vatnaset- nuten (1318m). Marin grense (MG) er 110m. Store Flåtten (1616m) er høyeste punkt i feltet. Vassdraget er vernet mot krauftutbygging, og det har særdeles lite inngrep. Men det er laget utbyggingsplaner. Vatnasetvatn ligger på 870m, og det er et rikt kulturlandskap i området. (406) Bjødnabykset Se Opesjøvatn Bjødnalia Se Urådalen BJØLSEGRØVATN i Kvam er regulert mellom 880 og 862m for Bjølvefossen i Ålvik. BJØLVO KV (eller BJØLVEFOSSEN) i Bjølvo i Kvam (2004) utnytter 59 km2, 93 mill m3 reguleringsmagasin, 870m brutto fall og har en produksjon på ca 387 GWh. KV er bygd 3,5km inni fjellet. Det varmere vannet brukes til settefiskeanlegg for røye – et pionerprosjekt for gjødseltørking og gateoppvarming! Et gammelt Bjølvefossen KV var i drift 1915-1918. (1372) BJØNNDALEN i Vindafjord/Sauda med BJØNNNDALSNUTEN (1017m) som det høyeste i kommunen Bjørgi Se Kvanndal BJØRHEIMSVATN (34m) i Strand har flere brerandtrinn fra Tau til Ø-enden. De er ansett som svært verneverdige. NGU har grunnvannsdata. Dalen opp til det dramatiske Skomakerjuvet og Reinarknutjuvet ligger klemt mellom Reinaknuten (787m) og Svåo (579m) og er derfor kjent som BJØRHEIMSKJEFTEN. Den er et kjent seilingsmerke. (430, 656, 1014, 1958, 1996, 3912) Bjørkemoen Se Bømoen Bjørkenes Se Børkjenes BJØRKHEIM i Samnanger med Notaholmen og notabu Bjørkheimsundet Se Heggheimsfjellet BJØRKLUND NR i Suldal (2000) er 73da kristtorn i finvokst furuskog 120-200m. (2665) BJØRNAFJORDEN i Rogaland er særtegnet som egen landskapstype der også kvartærhistorien er beskrevet. Den er 583m dyp og hovedåre for skipstrafikken. (2002, 8249) Bjørndalen Se Botnavatn/Vikedalselva/Lygrespollen Bjørndalen Se Gjeddevatn BJØRNDALSFJELLET (362m) i Sandnes har praktfull utsikt. (1958, 1996) Bjørndalsvatn Se Rylandselv/Vassel Bjørnefjorden Se Hauge Bjørnehammeren Se Frafjord BJØRNEVATN (9m, 25 m dypt) i Sørnes i Os er en godt skjermet dødisgrop. (171) BJØRNÅSEN (Bjørnen) (110m) i Os der det er fremmet forslag om barskogsreservat på 440da med kalkfuruskog og furuskog. Berggrunnen er næringsfattig kvartsskifer i V og kalkholdig fyllitt i Ø. Ellers er her en sjelden kryptogamflora som ellers er lite kjent. (4261, 4272) BJØRSVIK i Lindås er et industristed bygd opp omkring gamle møller. Det tok fart 1879, men nå er alt nedlagt. I Bjørsvik står en av Skandinavias største trebygninger som først var mølle, så hermetikkfabrikk og nå brukt i fiskeoppdrett. I bygningen er det også eget kraftverk med vann fra Huslandsvatnet (51m). (938)

BJÅVATN (1m) i Brusand i Hå på Jæren blir demmet av massetransporten langs kysten. Bjåvatn inngår i Jærstrendene LVO. BLEIE i Ullensvang drev med iseksport 1825-1875 uten at det tok helt av. Det er kleberstensbrudd i Grjotskor ved Folgefonna. Et av landets største snøskred 1994 er utførlig beskrevet. (936, 1848) BLEIKENØVLINGEN/Høgskjæret NR i Øygarden (1987) er 78 da for vern av sjøfugl og tare. (3781) BLEIKJO NR i Stord er et sjøfuglreservat (1987) på 18da. (3781) BLEIVATN i Finnøy er magasin for Finnøy Vannverk med et uttak på 263.000 m3/år. Inntaket er på 10m dyp, men når vannstanden blir for lav, pumpes vann fra Ladsteinsvatn. NGU har grunnvannsdata. (804) BLESKESTADMOEN i Suldal er en gammel støl som ble turisthytte 1891, men forble støl til 1945. Dette er en gammel markedsplass. BLESKESTADÅNO (139 km2) er tilløp til i Roaldkvam- åno. (1958, 1996, 3925, N) BLOKSEN STORE ved Ryvarden i Sveio der hurtigbåten Sleipner grunnstøtte 2000 i Nordsjøløypa. Det er reist et minnesmerke. 16 mennesker omkom. Blomsterdalen Se Espeland BLOMSTERSKARDBREEN på Folgefonna er ca 46 km2 og ligger i høydeintervallet 1640-820m. Dette er den største enheten av Folgefonna, og den drenerer til Blådalselva og Londalselva. Men Londalselva ble overført til Blådalselva 1970. Londalselva hadde ofte jøkelhlaup fra Sauavatn. BLOMSTERSKARDVATN er noen ganger blitt bredemt og får da avløp mot S. 1x var 1938 med stor skade i Mosnes. Flommer var det også 1944, 1948 og 1962. Men det var Sauavatn som var den egentlige årsaken. Mosnes ble senere fraflyttet. Midlere årsnedbør er ca 4600mm. Norsk Polarinstitutt drev budsjettmålinger her 1970-1977. (425, 738, 1580, 3798- 99, 4151) BLOMSTØLVATN ved DNT-hytta BLOMSTØLEN i Etne. NVE’s vannmerke er fra 1981, og de har gjort en flomberegning. Blomstølvatn er regulert og overført til Blådalsvatn. BLOMVÅG i Øygarden er et handelssted med kongebrev fra 1786. Blomvåg Kirke er en gave fra jernvarehandler Ingwald Nielsen (1873-1931) i Oslo som kom herfra. Fra Blomvåg er det beskrevet et kvartærgeologisk snitt med havdekning mellom 2 isframrykk i Bølling Interstadial (ca 12.500 BP). Det er funnet dyrefossilmateriale fra 12100-12700 år siden som viser at det var nok reinbeite her. Raet går i havet ved Blomvåg. (728, 936, 938, 1116, 8081) BLOMØY i Øygarden der kvartærgeologi og vegetasjonsutviklingen siden istiden er kartlagt. Høyeste marine grense (MG) er 30m, og de har en Eldre Dryas morene fra 12.200 BP. Det er gitt gode tolkninger av jordsnitt ved Dale og Blomvåg. (728) BLØDALSVATN i Kvinnherad innunder Folgefonna er regulert mellom 1018 og 1072m med et magasinvolum på 19 mill m3. Blåbergeggi Se Hårteigen BLÅBREEN/RUKLEBREEN på Folgefonna er 4,5 km2. NVE har drevet målinger her 1963-1968, og data viser en bretykkelse på 300m. (738) BLÅDALSVATN i Kvinnherad er regulert i flere trinn med overføringer helt inne ved Møesvatn. Blom- stølsvatn er også overført hit. Det mottar bretilsig fra S del av Folgefonna med bl.a.Blåelva. Reguleringsgrensene er 611 til hele 711m. NVE har målinger siden 1977 også med et dybdekart. Det er utført en landskapsanalyse for området. (425, 6982) BLÅELVA (166 km2) i Kvinnherad er kraftig regulert med magasinene Midtbotnvatn (700-770m), Blådalsvatn (611-711m), Jemtelandsvatn/Staffivatn (424-437m) og Fjellhaugvatn (345- 375m). Ved Inste Botnane har NVE et vannmerke i en sideelv til Blåelva fra 1999 med et felt på 10,4 km2. Tidsserien er regulert. (6982) BLÅFALLI i Kvinnherad med Blåfalli KV I-II-III-III-IV med henholdsvis 164-158-32-113-23 km2, 298- 298-14-262-46 mill m3 reguleringsmagasin, 27-334-57-320-150m bruttofall og en produksjon på 48-506-20-391-39 GWh. Den første reguleringen er fra 1953. (1372) BLÅFJELL GRUVER i Sokndal er fra 1863 med uttak av tung titanholdig malm pluss ilmenitt og molybden. Malmen ble smeltet ved Blåfjell. Denne gruva ble nedlagt 1875, mens den moderne driften ble startet opp ved Storgangen 1918 på ilmenitt og noritt. Det ble laget en sti til Løtoft balanserende på noen jernstenger langs en stupbratt fjellside og videre til Storvarden. 1870 ble det så anlagt et ingeniørkunstverk av en jernbane fra Rekefjord. (430, 760, 1116, 1118, 1151, 1813, 1871, 8071) BLÅFJELL Store (1254m) ved Blåsjø i Hjelmeland byr på flott utsikt. NGU har et berggrunnskart navnet Blåfjell. Endemorenen betegnes Blåfjellstadiet for ca 9500 år siden. Landskapet har mange heller eller hidlar. (1965, 3925)

BLÅFJELLENDEN i Fidjadalen i Forsand er en turisthytte med storstenet ur og morene like ned- strøms Huldrehaugen. Blåfjellet når 1023m. Blåfjellenden var bosatt på 1600s. (3925) BLÅISEN på Finse er en utløper av Hardangerjøkulen i høydeintervallet 930 til 1055m. Dette er en godt besøkt brearm pga nærheten til Finse, og det er gjort en rekke glasiologiske målinger. (1967, 3141, 5892, 8054) BLÅSJØ (930-1055m ca 84 km2, ca 3105 mill m3) ble til ved å demme opp mange fjordsjøer til en og et stort flerårsmagasin med stor kapasitet også i tørre år. Omlag halvparten er i Bykle kommune i Telemark. 9 demninger måtte til der de største er Storvassdammen, Oddatjørn- dammen og Førrevassdammene. Storvassdammen har knapt 10 mill m3 masse og er den største fyllingsdammen i landet 90m høy og 1400m lang. Oddatjørndammen er en stenfyllingsdam med morenetetting 140m høy og med 5,7 mill m3 masse. Førrevassdammen i Førrejuvet er en 80m høy betongdam med lange sidearmer. Volumet er 250.000 m3 betong og da landets største betongdam. Blåsjø er hovedmagasin i Kvilldal KV og Ulla-Førre utbyggingen. NVE har observasjoner herfra siden 1988. (404, 1871) BLÅSTØLDALEN er en stølsdal linnerst i Fidjadalen i Gjesdalen. Den er brukt i norsk geomorfologi som eksempel på daltrinn. Her er også severdige jettegryter. (1996) BLÅVATN (1061m) oppfor Odda mot Folgefonna er regulert Bodlestad Se Ålgård BOGA i Rødøy med Bogatunet viser en byggeskikk som må ha preget kystbygdene i mange hundre år. Den eldste delen av det 3-delte huset stammer fra 1600s. Vegen dit tar av like S for Manger. (430, 609, 938) BOGAFJELL i Sandnes (180m) har flott utsikt og er et yndet sted for friluftsliv. (1014) BOGEVATN er drikkevannskilden for Vaksdal BOGØYNA i Fusa har rik flora. Med Holmøy er dette senter for tønnearbeid. På Samnøya er det helleristninger, og NGU har grunnvannsdata. BOKN er egen jordbrukskommune (47 km2) med bygdemuseum og kirke fra 1847. Men kirkestedet var tatt i bruk alt på 1100s. Føresvik er kommunesenter. Det er mye fornminner som Stor- haugsenteret særlig fra bronsealderen langs BOKNASUNDET. Kommunen bygger mye på fiskeoppdrett. BOKNAFJELLET (294m) er et utsiktsfjell og seilingsmerke. Det er bygd TV- tårn på toppen. Det er reist en bautasten 1923 ved kirken over Asbjørn Kloster (1823-1876) som sto for avholdsbevegelsen 1833. (430, 760) BOKNAFJORDEN er en bred og forgrenet fjord ulik andre fjorder på Vestlandet. Noe skyldes nok den løse skiferberggrunnen. På så sett vil selve bredden av Boknafjorden dele fylket litt uheldig. Dybden er 719m. Av 43 sjøfuglreservater i Rogaland ligger de aller fleste her. Kyst- og havområdet utenfor er ansatt særlig verdifullt for vern. En annen ressurs er karbonatsand. (3955, 4649, 6804, 6823) BOLSTADFJORDEN i Voss er en trang og krokete del av Veafjorden eller Osterfjorden 141m dyp. Terskeldypet er 25m, og fjorden går for å være råtten (meromiktisk), dvs mangle oksygen. Det går en ganske sterk strøm i fjorden, og før Vossebanen kom 1883, gikk små båter gjennom Bolstadstrømmen og Evangervannet (112m) til Evanger. De kvartære løsmassene er kartlagt. (807, 1738, 3506) BOLSTADØYRI i Voss ved Ø-enden av Bolstadfjorden har det gamle gjestgiveriet der deler går tilbake til 1663. Privatboligen er fredet og postbrygga restaurert. Dette er det beste lakse- vadet i Voss. 1930 gikk et fjellskred med store flodbølgeskader. Nå går vegen mest i tunnel videre til Bergen. Det er marine sideterrasser her i høyde 45-50m. (621, 936, 938, 3774, 3894) BONDHUSBREEN (11 km2) på V-sida av Folgefonna er en aktiv bre som reagerer ganske raskt på

klimavariasjoner. Den er en typisk dalbre med fronten under skoggrensen. Bondhusbreen er en stor turistattraksjon, og adkomsten skjer med veg fra Jondal. Den har et tilsigsfelt på 11 km2, og det er litt spesielt at her har de gravd en tunnel under breen for å undersøke sub- glasial drenering under ca 170m tykk bre. Ved P-plassen er en 11.500 år gammel endemorene. Bondhusbreen er en erosiv bre der den total årlige massetransporten er 13-15.000 tonn. Suspensjonstransport og bunntransport er om lag lik. Profiler i BONDHUSVATNET viser at massetransporten i postglasial tid var på ca 9000 m3/år. Dette gir grunnlag for dimensjonering av sedimentkammer. Vannet fra Bondhusbreen brukes i et KV ved Maurangerfjorden. NVEhar drevet målinger i BONDHUSELVA (61,2 km2) siden 1963. De første norske bremålinger skjedde ved Bondhusbreen 1901 av presten Nils Hertzberg (1827- 1911), og breen var kilde for eksport av is. Den ble skåret løs fra brefronten og båret på ryggen på Isvegen ned til vannet. BONDHUSDALEN LVO (2005) 14 km2 er både vakker og malerisk. Ved Bondhus er flotte terrasser og en stor preboreal morenerygg med høy verne-

verdi. Noen av de beste kvartærformene rundt Folgefonna er her ved Bondhusbreen. Bondhusvatn (798m) er demt av skredmasser, og nedenfor vannet står edelløvskogen. Det går en gammel ferdselsveg Mauranger-Odda over Bondhusbreen. NVE har et vannmerke ved Bondhus fra 1963 med 60,6 km2. Tidsserien er regulert. (30, 205, 425, 432, 572,614, 657, 808, 1119, 1385, 1813, 1838, 1967, 1976, 2047, 2052, 2067, 3775, 3782, 3794, 4256, 6413, 6462, 8054

BORDALSGJELET i BORDALSELVA (93 km2) like S for Vossevangen i Voss har jettegryter og grotter i gangavstand fra Voss sentrum. Bergarten er fyllitt. Stien har info-tavler. (430, 1813) BORESTRANDEN i Klepp på Jæren er ca 3 km lang med sanddyner og –strender, strandvoller i ulik høyde og til dels sjelden flora. BORE gamle kirkegård ligger på et høydedrag med fin utsikt over sjøen og det spesielle lyset. Det har stått 2 kirker her før. En stengrav fra jernalderen ligger ved Steinstjerna. (430, 1969) BORGARÅSEN (268m) i Egersund er en flott bygdeborg med havutsikt. Alderen er kanskje eldre jernalder. (760) BORGE i Kvam (108m) har en meteorologisk stasjon med midlere årsnedbør 2180mm BORGOVATN (34m) i Lonelvi i Osterøy er en klassisk lokalitet for overvintrende sangsvaner og annet fugleliv. BORGUNDØY (11 km2) S i Kvinnherad har et nausttuft fra vikingetiden. Borgundnuten når 462m. (1967, 8054) BORGØY S-ligst og ytterst i den trange i Skjoldafjorden i Tysvær er kjent fra motivene til maleren Lars Hertervig (1830-1902). Han var født her. Men her er det stenindustri på den lyse granitten langs Herviksfjorden. Borgøy når maksimum 292m i Storenuten. Borgøy-Ramsalandsvågen har høyest vernescore hva angår landskap. (760, 3926) Borgåsen Se Etne/Hestad BOTNABREEN i Kvinnherad dit det går arrangerte turer langs en geosti. Det var også ferdsel over breen(. Morenene som breen har lagt opp er høyst severdige. 1967, 4282, 8054) Botnane Se Blåelva BOTNATJØNN Øvre (355m) i Masfjord er limnologisk undersøkt i perioden med Sur Nedbør Pro- sjektet. (371) BOTNATJØRNA i Suldal der det er forslag om 60da vern av en barlindforekomst S for Hylsdalen. (2011) BOTNAVATN (482-506) er et regulert vann i Kvanndalselv i Fusa der kvartærgeologien er kartlagt. Vannet kalkes. (825) BOTNAVATN (0,7km2) øverst i Vikedalselv i Vindafjord med helleren Masshidleren som skal være første boplass i Søndre Bjørndalen. NVE har målinger siden 1953, og kvartærgeologien er kartlagt. (821, 2481) BOTNAVATN i Berdalen i Suldal er regulert mellom 634 og 674m. Det foreligger miljødata, og det er et severdig fossejuv ved Breiborg BOTNAVATN i Eigersund/Lund er regulert mellom 315 og 332m, er hovedmagasin og overført Gyåna til Gya KV) Botnavatn Se Løyningsdalen/Tysso BOTNE i Strand har store kvartære løsavsetninger som demmer BOTNEVATNET (32m) BOTNEN innerst i Fyksesund i Kvam på N-siden av Hardangerfjorden hører til de mest verneverdige kulturlandskapene i Hordaland. Adkomst skjer med båt fra Øystese. Familien Botnen var på 1700s for hardingfela det Cremona var for fiolinen pga felebyggere. (8054) BOTNEN er et karakteristisk stedsnavn ved utløpet av Røldalsvatn. Bragen Se Tungeneset BRAKESTAD ved utløpet av Trefallsvatn (499m) i Eksingdalselva har et NVE-vannmerke med data 1934-1979. Det er også gjort tilsigs- og hydrokjemiske målinger. BRAKHAUG ved Tveiteelva har et NVE-vannmerke fra 1973. Feltet er 9,21 km2. BRANDASUND i Bømlo har 5 bruer, høye skjæringer og fin utsikt over havet. Her er et gjestgiveri fra 1600s med fiskemottak, gammel krambu og et levende museum for kystkulturen. Hele byg- ningsmiljøet er verdt å få med seg, og vegen dit er i seg selv en severdighet. (430, 938, 1997) BRANDSETDALEN i Nærøydalselva i Voss der Forsvaret har skytefelt. Det er Brandsetelva som danner Stalheimsfossen. Brandsetdalen er botanisk kartlagt. (3717, 4275-76) BRANDVIK LVO i Stord (2000) er 521da med vekt på edelløvskog og barlind. (936) BRATT– HELGALAND i Karmøy i Ø-enden av Karmsundet har et V-vendt og verneverdig kulturlandskap

BRATTABØ langs Kvitlaåna i Bjerkreimsheiene er et gammelt gardsanlegg ikke ulik Kvitlen (Kvisla) med hellelagte veger, styvete rogner, bekkekverner og hustufter fra 1300s.Hele kulturland-skapet er godt bevart og ble fraflyttet 1920s (1015, 1965, 2003) BRATTBERGA (633m) på S-sida av Frafjorden i Gjesdal har en særlig rik lav- og moseflora. Om- rådet er forelått vernet. (1021) BRATTELI ved Lysefjorden i Forsand med plassen Hengjane litt lenger V som ble ryddet 1860s. Hengjenibba er en fjellrabb ikke ulik Prekestolen. (760, 1014, 1958, 2007) BRATTHOLMEN i Fjell har et gjestgiveri fra 1700s. (938) BRATTHOLMEN NR i Etne har et sjøfuglvern på 20 da. (3781) BRATTHOLMEN/VÅGSHOLMEN/GULASKJÆR/ GRASHOLMEN NR i Os/Bergen er sjøfuglreservat (1987) på 96da. (3781) BRATTHOLMEN FYR i Øygarden har korallrev, og det er påfallende frodig ut hit fra Alvøen. BRATTLANDSDALEN i Suldal er en trang og vill strekning. Den ble åpnet 1884 og ofte brukt i fotomontasjer. Severdig er fossen i Flesåna. Nå er nok mye av den gamle sjarmen borte. Det naturlige feltet er på 645 km2, med midlere vannføring 40 m3/s. Men etter regulering er bare 85 km2 igjen med 5.5 m3/s vannføring. Det er ikke pålagt minstevannføring. I Vanndirektivet er Brattlandsdalen karakterisret som ”heavily modified”. (760, 1871, 2008, 2014, 3952) BREIAVADOMRÅDET i Suldal var opprinnelig med i kraftreguleringsplanene med Blåsjø-magasinet, men ble tatt ut. Området har senere blitt et LVO. (1851) Breiborg Se Botnavatn BREIAVATN i Odda (3,4 km2) er regulert for Tysso mellom 1188 og 1233m med eget KV. Breiavatn Se Stavanger BREIDABLIKKSBREEN på Folgefonna er på 3,6 km2 der NVE har hatt målinger 1963-1968. I diskusjonen om klimaendringer er dette en av breene som smelter fortest. 1893 lå for eksempel breen ved Breidablikk (1322m). Ved breen er en hvilehytte på veg ned Bondusdalen. Hit kalles stien Keiserstien. (8054) BREIDAVATN øverst i Viglesdalen inngår i reguleringen for Lyse Kraftverk. Reguleringsnivåene er 648 til 693m. BREIDBORG (Breiborg) i Sauda har en nedlagt turisthytte i gamle stølstrakter med utsikt mot Kyrkje- nuten (1602m) i N og Skaulen (1538m) i S. NVE har målinger i Breidborgvatn i Saudavass- draget fra 1996. Feltet er 12,7 km2, og tidsserien er uregulert. Breidslandsvatn Se Skomakernibba BREIFONN (1616m) i Suldal/Odda er 3,2 km2 stor og er Norges S-ligste isbre. Breifonntjønna er på 1414m. (1996) BREISTEIN ved Sørfjorden i Bergen har verdens største ørretrøkeri. Her er også fiolinvirtuosen Ole Bulls (1810-1880) odelsgård, og han hentet mye inspirasjon herfra. BREKKEDALEN ut i Nærøydalen (mest Sogn) er et gammelt dalanlegg – agnordal – rettet mot Voss. Nå er dette en tilpasningsdal med foss. Dalen har mye ravinert løsmasse. Sivlefossen har et bruttofall på 240m og 126m fritt fall. Rett over Sivlefossen er Sivlegardane der dikteren Per Sivle (1857-1904) er fra. Ved Sivle er det rester etter en gammel inntaksdam til et eldre kraftverk. Det foreligger planer om et nytt behandlet i Samla Plan. (726) BREKKEVATN Søndre (35m) rett Ø for Åkrehamn i Karmøy er drikkevannsmagasin med et uttak på 2670.000 m3/år. Det er laget planer om en vindmøllepark. Brekke Bru er den eneste bevarte brua med gotisk form. (1479) BREKKHUS i Teigdalen i Voss (202m) har midlere nedbør på 2537mm. Her er gammelt håndverks- miljø med spesialitet i rokker og leketøy. BREKKO S for Oltedal i Gjesdal er et populært friluftsområde på ca 15 km2. BREMNES (Svortland) er sentrum i Bømlo med vekt på maritim industri. Kirken er fra 1884 og en av de største trekirkene i landet. Bremnes Vannverk er Haldorsvatn (11m dypt) med uttak 580.000 m3/år og inntak på 7m BRENDEKNUTEN (1133m) i Vormedalsheia i Hjelmeland er et typisk skiferfjell med skyvedekkebergarter oppå. Brendeknuten har Norges største forekomst av bergjunker. Det er 3 topper; Nordre (1089m), Midtre (1133m) og Søndre (1093m). Mellom Kvivatn og Nordre Brende- knuten er det et flak av kalkrike kambrosilur-bergarter som gjør det frodigere. Området er del av Lusaheio LVO. (657, 1996) BRENNEVINSKJÆRET NR i Bokn er sjøfuglreservat (1982) på 12 da med måker og terner. Vernet er også tarevegetasjonen (3781, 3954). BRIMNES i Eidfjord med ferge over Eidfjorden til Bruravik i Ulvik. Et fjellskred mars 2012 sperret RV7.

BRIMSE (1,2 km2) er en øy i Rennesøy disponert av Utstein Kloster vist ved rikdommen på fornminner og det usedvanlig frodige kulturlandskapet. Øya når opp i 39m. Tidfligere var den disponert av militæret. (1996) BRU i Rennesøy har helleristninger av skip ved Ørnavika. Området byr på fine turmuligheter og kultursti. Soknasundet er mellom øyene Sokna og Bru. (760, 2010, 3909) BRU i Jondal har et gammelt kleberstensbrudd (8071) Brudesløret Se Honganvikfossen Brudesløret Se Bergsdalen BRUDESLØRET er Fossen Bratte i Samnanger. Den blir kalt Brudesløret etter en bilulykke 1951 der et nygift fransk ektepar mistet livet. BRUELVA (Stranddalselvi) i Kvam meandrerer, har delta i Hardangerfjorden med rikt fugleliv og et verneverdig kulturlandskap med sjøhusmiljø. Deltaet er behandlet i Elvedeltabasen. BRUHØLEN i Valldalselva i Odda har en restaurert (2006) stokkeutleggsbru. (1457) BRUKNAPPEN i Lindås har gjestgivertradisjoner tilbake til i hvert fall 1646. (938) BRUSAKNUTEN (430m) i Time/Hå er høyeste punkt på Høg-Jæren. BRUSAND i Hå på Jæren er en del av Jærstrendene LVO med en utsiktsplass på Varden. Ved Bru- sanden bryter havet, og det er ennå mulig å se Hitlertennene - invasjonssperrer fra 2.verdenskrig. Ved Ogna Camping er Varden sjøredningsmuseum med redningsbåten Trygg. Bare i tiden etter 1850 har mer enn 500 skip forlist langs Jærkysten. Plantelivet er fredet på den hvite Brusanden, og fuglelivet er rikt. Botanisk sett er nok Brusanden den mest verdifulle del av Jæren, og området har Ramsar-status. Massetransporten langs Brusanden demmer opp Vaulen med skjellførende sanddyner og Bjåvatnet (1m) som også er en del av frednings- området. Vaulen er på så måte Norges eneste naturlige lagune (760, 1014, 3781, 4329) BRUTEIGSTEINEN ved Flote kirke i Etne er Vestlandets mest kjente helleristninger med 68 figurer. (1967) BRUVIK på Osterøy har vognfabrikk dvs hestevogner i gammel stil. Det er flere flotte utsiktspunkter i Bruvikdalen. Kirken er fra 1867 og nr.3 på plassen. Bruvik har et gammelt kleberstensbrudd, (8071) Brusvik Se Hane BRYNE på Jæren (=bruenga) er sentrum i Time kommune, stasjonsby og et stort industristed. Her er bl.a. Brøytfabrikken for gravemaskiner. Men Bryne er også en typisk jordbrukskommune som omfatter litt av Lågjæren og av heiene innenfor. Kirka er ny – 1979, mens Sarons Bedehus er fra 1898. Meieriet er også gammelt. Ved Møllefossen er en tro kopi av et gammelt kvernhus. Bryne vokste fram som jernbanetettsted da Jærbanen kom 1878. NMBU har et eksperimentfelt i Bryne på 640da der midlere årsnedbør er 1154mm. Målingene foregikk 1957-1964. NVE har også hydrologiske målinger her siden 1980. (610, 760, 1124, 1871) BRØLLOM N for Etnefjorden i Etne har høy verneverdi for naturbeitemarka. (3598) Brønnesodden Se Auglend BRØNNMYRA i Klepp har rester av ferskvannsskjoldkreps for 10-12.000 år siden. (1990) BRÅDLANDSDALEN i Frafjordheiene er en gammel stølsdal, men også en hengende dal ned mot Frafjorddalen med tilpasningsdal og juv. Dalen er forkastningsbestemt. BRÅDLANDS- FOSSEN gis høy vernescore pga bekkekløftvegetasjonen. (1012, 1014, 3605) BRÅSTEIN i Sandnes og 1 km unna Rogaland Arboretum med 600da og 10.000 trær fordelt på ca 700 arter. Her er også drivhus og 3 damanlegg. Forbi toppen av arboretet er Klokkarhaugen – en ødegård med rester av hustufter. BRÅSTEINNUTEN har form som et saueskrottfjell og høy verneverdi pga lesidemorener og landskap. (656, 760, 3926) BRÅSTEINSVATN i Imsvassdraget har et rikt dødislandskap rundt BRÅTVEIT i Suldal på S-siden av Suldalsvatn der det har bodd folk siden middelalderen. I dag står Baksmett og Lågåstein tomme. Det går en veg inn til Mostølen Turisthytte og en gammel veg til Bykle. På 1900s og 1940s var det en glimmergruve her. (3808, 3925) BU Indre i Eidfjord (117m) har midlere årsnedbør 1570mm og midlere årstemperatur 6,2 oC. Her er det S-lige landfestet lagt for ny Hardangerbru. BU Ytre i Ullensvang har Bu Museum med vekt på folkedrakter. Stedet er kjent for gyldenlærhånd- verket. Her er også hjortefarm. Garden ligger på en tydelig dalskulder 140-170m o.h. Ytre Bu var isfri under isavsmeltingen 9700 BP. (3782) BUADALEN i Ulvik har blotninger langs turstien Hallingskeid-Osa av kambrisk konglomerat så grov at den ligner en fossil stenur. (1410) BUARDALEN i Odda har adkomst fra Vasstun og sti opp til BUARBREEN på Folgefonna. Her vokser varmekjær edelløvskog like inntil breen. Buarbreen var tidlig en turistattraksjon ikke minst for engelske turister. Årsaken er at den er så lett tilgjengelig, og brefallet er dramatisk.

Det ble til og med bygd et hotell, men det blåste ned med en fallvind 1897 etter et kraftig snøskred. Det foreligger en bildeserie tilbake til 1870 om breen som var på sitt største 1894 da den nådde ned til 350m. Det er gjort morenedateringer. Buardalen LVO (2005) på 21 km2 er etablert som en ”buffer”-sone rundt Folgefonna NP. BUARELVA (21 klm2) har ca 50% is- dekket felt og en stor sandur. (425, 572, 936, 1385, 1967, 1997, 3785, 3775, 3782) BUAVÅGEN i Sveio har et stort sjøhus der har vært sildesalting, landhandel og overnatting. Men her var også vasking av gull fra gruva på Hovda og Hovdaneset. (8054) BUE i Bjerkreim har morenetrinnet Buetrinnet fra Eldre Dryas for ca 12.000 år siden. Ryggen går tvers over Røylandsvatn (229m) V for Bue. Det er gjort funn av apatittkrystaller. (1021) BUER i Sauda har deltaet til Møringdalselva og flotte jettegryter lenger oppstrøms. Det er rik flora på rikmyrene. Det er fremmet forslag om vern av Åbyelva. (656, 1418) Buerdalen Se Helgedalsvatn BUKKEN på Sotra er en liten øy mellom Lerøy og Bjelkarøy. Den var kjent fra Sagaene og ble senere et viktig handelssted. Bukken har et av de eldste gjestgiveriene på Vestlandet – trolig fra før 1500. Det er fredet. Navnet skyldes – kanskje – at en hollandsk båt styrte så nær land at en bukk hoppet over rånokken! På Bukken solgtes det øl, vin og brennevin helt fram til 1901. (938) BUKKHOLMEN/Nautøy/Longsholmen NR i Bokn/Tysvær er sjøfuglsvern (1982) med 510da. (37819 BUKKØY utenfor Avaldsnes i Karmøy har et gjenoppbygget vikinglanghus og en vikingfestival. BULKEN ved utløpet av Vangsvatn (47m) V for Voss har et av NVE’s eldste vannmerker 1892. Feltet er 1094 km2. Sjøandelen er 1,8%, snaufjell 42%. Midlere vannføring i Vossovass- draget er 66 m3/s og midlere flomvannføring 337 m3/s, men vannføringen var hele 600 m3/s 1918. Dataene er bl.a. brukt til en hydrologisk flommodell og en flomanalyse. Medianhøyden i feltet er 846m. Vassdraget ble litt regulert 1919. 1951 ble det sprengt ned et fjellparti som ga skadeskred, og dalen er trang og steil helt til Evanger. Liland er et gammelt fiskersentrum for laksefisket i vassdraget. Det går sideveg til Vestbygda og Bergslien der kunstnerne Knut 1827-1908)og Brynjulf Bergslien (1830-1898) var fra. (132, 1123, 2018, 4153, 4157, 4169) BULKO er sideelv til Granvinelva i Granvin. I motsetning til Granvinelva er ikke Bulko vernet mot kraftutbygging. BUSETE i Eidfjord er en setergrend ved Busetevatn (883m) BUØY utenfor Stavanger med det gule Dalehaugen Vanntårn fra 1920. Det er et landemerke og 17,5m høut. Rosenberg Mekaniske Verksted holder til på Buøy. (1013) BYBERG NR i Sola med 197 da strandvoll og planteliv. Det inngår i fredningen av Jærstrendene NR. Bybergstranda har en særlig fin serie med strandvoller og en Tapes-strandvoll kalt Rinda. Tapes er oppkalt etter en musling og strandlinjer i terreget antyder en transgresjon av havet ca 8000 år siden. BYFJORDEN i Bergen er opptil 360m dyp og var tidligere truet av forurensning. Men etter omlegging av kloakken og utslipp av renset vann på 40m dyp, ble det bedre. Men akkumulasjon av tung- metaller er påvist anriket i ål. (936) BYFJORDTUNNELEN mellom Mekjarvik N for Stavanger til Rennesøy ble tatt i bruk 1992 som del av vegsystemet Rennfast. Den er 5830m lang og går 230m under havet. (1479) Bygd Se Myrkdalen BYGNES i Karmøy er Gassco’s hovedbase og kontrollsenter for rørsystemet fra Nordsjøen til Kårstø. (3921) BYHEIENE ved Haugesund har høyeste punkt i Steinsfjellet (226m) med radiolinkstasjon og fantastisk utsikt. BYNUTEN (671m) er høyeste punkt i Gjesdal/Sandnes og byr på flott utsikt. Bergarten er båndgneis. (1958, 1996) BYRKJEDAL nederst i Øvstebødalen før den brått dreier NV-over mot Dirdal. Her er et ysteri fra 1920 omdannet til Byrkjedalstunet med norske matvare- og håndverkstradisjoner bl.a. lys- støperi. I Byrkjedal var det en innsjø og lakustrint akkumulasjonsbasseng under isavsmeltingstida med erosjonsrester da avløpet snudde fra Gloppedalsura. NVE har en avløps- stasjon ved Byrkjedal Bru 1968-1990 (95 km2) . Byrkjedalsvatn ligger på 194m. Byrkjedal får høyest vernescore for landskapet. (609, 656, 3926) Byrkjehaugen Se Bø Byrkjelansvatn Se Birkelansdvatn BYRKJENESVATN i Tordalselva i Kvam er magasin for Skulafossen KV, Vannet er regulert 176- 193m. BYTESELV eller Kvitnoselv i Odda er 14 km2. Det foreligger et verneforslag

BØ i Voss har gravhaugen Byrkjehaugen med hele 3 graver!. Den meteorologiske stasjonen (125m) viser en midlere årsnedbør på 1280mm og årstemperatur på 4,9 oC BØ Ytre i Randaberg har den store Lønshaugen. På Indre Bø står 2 4,5-6,5m høye bautastener fra 1000s. De er satt på en gravhaug. Børaunen er en fredet (1942) strandvoll på 22da som inngår i Jærstrendene NR. Dette er rullestensvoller med bl.a. rombeporfyrstener fraktet hit fra Oslofjorden, og lokaliteten anses som spesiell verdifull. Fuglelivet er rikt og området er sammen med våtmark del av et LVO og har Ramsarstatus. På Bø har det også vært et sildesalteri. Bøkanalen går Ø for Bø-gårdene. (760, 1141, 3781) BØ i Hauge i Soknedal har et felt med helleristninger. BØ-HODNEFJELL-DALE i Rennesøy er et modellområde for interessante kulturlandskap. (1140) BØ i Karmøy har løsavsetninger i et leirtak fra varmetiden eller interglasialtiden i Eem ca 120.000 år siden. Høydeforskjeller tilsier at her har det skjedd neotektnikk eller ny bevegelse i jord- skorpen. Stedet ligger like N for Avaldsnes. En tidligere kirke er nevnt 1302, men det finnes ikke spor. (656, 2155, 5907, 6328) BØLGEKRAFTVERK i Øygarden utnytter energien i havbølgene. Det er et eksperimentområde ved Kvannholmen og Tofteskallen . Tofteskallen var verdens 1.bølge-KV 1985. Det var 2 anlegg, men begge havarerte pga undervurdering av bølgekraften. (936) BØMLAFJORDTUNNELEN er 7931m fra 2000 og Europas lengste undersjøiske vegtunnel Den er også hele 260m under havnivå. Bømlafjorden er 31 km lang. BØMLO består av ca 1000 øyer og er preget av svært vekslende natur fra et nakent og karrig terreng ut mot havet til frodige og lune partier i Ø med kalkrike bergarter. Selve kommunen (246 km2) som nok fremdeles har fiske som hovednæringsveg, omfatter øya Bømlo (171 km2), Moster i SØ (12 km2), Goddo (16 km2 ) i NV og en rekke mindre øyer. Søndre Bømlo er et paradis for naturinteresserte med beliggenhet i den sentrale delen av en geologisk synklinal. Mest interessant er en travers fra Tjongpollen til Vikafjord med lava som grønnsten og grønnskifer fra kambrosilurtiden. Bømlo er kalt ”den største eksportøren av stenmateriale i landet”. NGU har et berggrunnskart navnet Bømlo. Bømlo har ellers et mildt klima og mange sjeldne planter. Det står fin hasselskog ved Bømmelvatn helt i S med rik undervegetasjon med slåpetorn i utkanten. Det er også fin hasselskog på N-sida av Kalavågen med en overveldende blomster- prakt. Myrene er rike. Av rike vann er Vorlandstjørn, Hovlandstjørna, Andalstjørna og Anders- vatnet. Tjongspollen er et upåvirket saltvannspoll. Bømlo Vannverk som også forsyner Espe- vær, tar vann fra Kvernavatn med inntak på 6m. Uttaket er 500.000 m3/år, men kvaliteten er ikke bra. Det er laget en strandforskyvningskurve for Bømlo for den postglasiale perioden (Holocene). (130, 430, 614, 760, 938, 1058, 1813, 1997, 2438, 8054) Bømlo Gruver Se Lykling BØMOEN SØ for Voss er en ekserserplass fra 1898, men også en glasifluvial avsetning med gryte- hull. Høyeste marine grense (MG) er 35m med tegn på havtransgresjoner fra 5 til 12m for ca 8500 år siden (Tapestiden) . Det er jettegryter ned mot Bjørkemoen. Området er fredet med rik edelløvskog. NGU har gjort grunnvannsundersøkelser i avsetningen. (2172, 3716) BØMYRENE i Randaberg ble senket rundt 1900s BØRAUNAN på Bø i Randaberg er en fredet strandvoll (1942) på 22da som inngår i Jærstrendene NR. Dette er rullestensvoller med bl.a. rombeporfyrstener fra Oslofeltet. Fuglelivet er rikt og området har Ramsar-status. Børaunan går for å være spesiell verdifull. (760, 1141, 3781) BØREVIKA NR i Tysnes (2000) er 80da skogdannende barlind og kristtorn i skråningen opp fra Lokksundet. (2665) BØRKJENES (Bjørkenes) i Etne har gravrøyser fra bronsealder. De er lagt slik at de også var seilingsmerker. BØRSHOVDA i Sveio (189m) har en gammel og særpreget skog og rester etter en bygdeborg. (8054) BØRSTØLSVATN (Bergstølsvatn) (593m) Ø for Matre i Kvinnherad har en preboreal sidemorene S for vannet. (657) BØRTVEIT KV i Børtveitelva i Stord har et felt på bare 4,2 km2, 1,5 mill m3 reguleringsmagasin, 359m brutto fall fra Svartevann og en produksjon på 8 GWh. Midlere årsnedbør er hele 2871mm. Opprinnelig var reguleringen myntet på gruvene i Litlabø. (6984) BØVATN N på Jæren ble senket 1891. Bådevika Se Halsnøy BÅTEVATN i Eikefetelva i Masfjorden er underkastet hydrokjemiske målinger fordi vassdraget er et typevassdrag for regionen Båtevatn

DALADALEN i Forsand er tydelig strukturbetinget og går noe på skrå i forhold til Lysefjorden. Dalen domineres av kraftlinjer. Både Daladalen og Nordåna har små-KV. Det er også planer om et Mjåvatn KV. (2683) DALAELV i Kvinnherad har eksisterende reguleringsplaner. Det er bygget små-KV i Gjetingsdalen i Mauranger på ca 10 GWh. (210) DALANE er et landskap i SØ-del av Rogaland fra Ryfylke og S-over til Åna-Sira-Sirevåg karakterisert av bergarten lys anortositt – en slags gabbro som inneholder nesten bare anortitt og som forvitrer svært langsomt. Dette gir et påfallende fattig planteliv og et goldt småkupert terreng Oppsprekkingen skjer i ruter og det blir dypforvitring i sprekkene som gir bergarten noritt med utfelt titan-jernsten eller ilmenitt. Sprekkene kan være 90m dype. Historikeren Peder Claussøn Friis (1545.1614) beskrev landskapet som ”måtte være skapt av en Gud i vrede” med ”de uhyggeligste fjell”. Den lyse anortositten brytes flere steder og brukes til lyst veidekke, men kan også males og brukes i bl.a. skurepulver. Dalane Folkemuseum er like Ø for Egersund. (760, 1014, 1116, 1813, 1958, 1996, 2432, 3763, 3926, 3946) DALE er sentrum i Vaksdal Kommune og er kanskje best kjent for Dale Garn & Trikotasje fra 1879 som har drevet trikotasjeindustri her siden da. Spesialiteten er strikkeplagg. Arbeiderboligene langs Storgata er foreslått vernet. Vossebanen kom hit 1883. Dale Kirke er fra 1956 og har en enestående akustikk. Det staselige KV er fra 1927 og eldst i Bergensområdet. Bygningen er fra 1927, og et nytt KV ble bygget i fjell med fall på 370m, felt 248 km2, 352 mill m3 reguleringsmagasin og en produksjon på 480 GWh. DALEELV har et felt på 198 km2 og er en god laks- og sjøørretelv. Men her er også bygget et energi- og opplevelsessenter .- Energisenteret som viser vannkraft som energikilde og gir en omvisning i KV. Det er laget til en geologisti Småbrekke-Høgabø-Dale. Drikkevannskilden var fram til 1985 DALEVATN i Bergsdalsvass- draget. I Møyadalen skjedde det eldst kjente snøskred i landet ca 1180. (430, 609, 698, 938, 1372, 1859) DALE i Rennesøy der vegen ut byr på usedvanlig rik flora og dyreliv. Her sto engang 13 kverner og et KV, men en skadeflom 1892 ødela alle. Årsnedbøren er ca 1300mm. 1930 ble det bygd et bygde-KV med en effekt av ca 75 kW og magasinet var DALESTEMMEN. Området Dale- Hodnefjell-Vikefjell er ansett som særs verneverdig kulturlandskap.(760, 1014, 1958) DALE ved Blomøy i Øygarden er det beskrevet gode snitt av jordprofiler. (728) DALEGÅRDEN i Vaksdal der de to strukturretningene i landskapet møtes. Fjellene er stupbratte og utsatt for fjellskred. NGU har grunnvannsdata i fjell. Utsiktene for utnyttelse er bra. DALEHAUGEN Vanntårn på Buøy utenfor Stavanger ble bygd 1920, og er et gult landemerke 17,5m høyt (1013) DALELVA (107 km2) i Etne/Odda der det er fremmet verneforslag. Øvre del med Rullestadjuvet er i Etnefjella. Ø for Rullestad er det enorme jettegryter. Det er utarbeidet planer om et små-KV. (1418) Dalsbrua Se Lofthus/Ullensvang DALSDALEN i Vaksdal med stedet DALE som deler tettstedet Høyanger. Dale kirke er i Dalsdalen. DALSEID i Vaksdal har den fredete Fossegrana (1931). Det går sprekker i fjellet som gjør vegen rasfarlig. Ellers er vegen Dalseid-Eidslandet fra 1930s et kulturminne. DALSELVA i Ølen (Vindafjord) er 47 km2. (3841, 3897) DALSNUTEN (323m) i Sandnes har fin utsikt over Gandsfjorden mot Stavangerhalvøya. Adkomsten er fra Gramstad, og oppturen går langs typiske stengjerder etter garden Revholen. (760, 1022, 1958, 1996) Dalstuva Se Reksteren DALSØYRI i Masfjorden med tunet Molde som er bygd i natursten Daltveit Se Valestrand DALVATN i Sauda er regulert mellom 536 og 550m og er hovedmagasin for Sauda I (1919). Sauda II som nytter fallet på 190m mellom Holmavatnet og Dalsvatn, kom 1922 og et nytt 1978. 2006 ble det bygd enda et nytt KV – i fjell. (1372) DAMSGÅRD i Laksevåg ved Bergen har en hage som er norsk rokokkos hovedverk og en av landets best bevarte 1700s bygninger. Den ble reist 1770 og er nå museum. Første gang vi hører om bosetting er 1427. (938,8054) DAVANGER i Askøy (dåv=lun, stille) har fiskeindustri og et gammelt kastevåg for notfiskere. Kong Oscar sardiner ble produsert her til 2008. DEMMEVATN (ca 1250m) i Simadalen i Eidfjord var årsak til ødeleggende storflommer 1736, 1813, 1893 og 1937 da det bredemte Demmevatn ble tappet. Det kunne bli tømt hele 11,5 mill m3 vann i løpet av ett døgn! Den siste flommen tømte sjøen på 3,5 time, og vannføringen (ca 900 m3/s) var like stor som om Glomma skulle ha blitt sluppet ned Simadalen. Mange gårder gikk

med og elva la opp en grovstenet ør i dalbunnen som ikke lot seg dyrke. (417, 425, 611, 936, 975, 1119, 1580, 1842, 1861, 1916) DETTEBREEN i Folgefonna oppfor Kvitno i Odda skapte i sin tid en regenerert bre – sekundærbre. DIGRANES på Stord har gammelskog med rikt dyreliv. Her er også stuva lind som er ganske uvanlig. NGU har påvist at det er gode forhold for å ta ut grunnvann i fjellbrønner. (936, 1023) DIGRANES (Digernes) ved Odda med Kvitnadalen som går rettlinjet NØ-SV gjennom Nordre Folgefonna. Her er et gammelt kleberstensbrudd fra vikingtida ved Digraneselva NV for garden. Digranes er snøskredutsatt. (736) DIMMELSVIK i Kvinnherad med Skaalursamlingen – et skipsbyggermuseum. Roald Amundsens (1872-1928) Gjøa ble bygget her, og nærmeste nabo er et moderne verft. Her er også Nistovetunet med røk-stue fra 1700s. Dimmelsvik er et gammelt handelssted. Storelvas utløp byr på godt lakse-fiske. Stedet har et stort sandtak med pukkverk. DIRDAL i Gjesdal (=digre dalen) med et stort gravfelt på Dirdalsmoen med 50 hauger langs RV45. Byrkjedalstunet har det nedlagte meieriet som har blitt et reisemål. DIRDALSELVA med det dramatiske Giljajuvet er på 163 km2. Området er bygd i granitt, og det flate heilandskapet gir liten erosjon og massetransport i elva. Men det er mye urer i de steile dalsidene, og Dirdal har mye pukkverksindustri. NGU har også drevet grunnvannsundersøkelser i løsmassene. Forutsetningene skal være gode . Deltaet har lidd mye inngrep, men det er et vakkert område. Her er verneverdige oseaniske myrer. Dybingsvatn er drikkevann for Gilja. (416, 760, 882, 1038, 1934, 3906) DJUBEDAG i Lund er en avsidesliggende gard nevnt 1x 1624, (760) DJUPA på Hardangervidda dit Tinnhølen ble ledet ved hjelp av en kanal, men den er nå lagt om til sitt gamle løp til Bjoreia. Djupadalsvatn Se Fundingslandselva Djupevad Se Handalandselva DJUPTJØRNAN i Suldal har et kvartsbrudd fra stenalderen. (8071) DJUPVIK i Fusa har tydelige plastiske former (P-former) i fjellet langs stranda. De er gitt høy verneverdi. (657) DJØNNO i Ullensvang er en fruktbygd med en fredet (1935) gruppe av 18 barlindtrær. DOMMARSNES i Vindafjord er et industrifelt med plastfabrikk og dypvannskaier og oppankring av oljeplattformer Dommedagsstenen Se Øyafossen DRAGE i Jondal der Kleberstenshilderen er et kleberstensbrudd Ø for Hovden N for Skutevik (2481) DRAGEFJELLET (tidligere Sydnesfjellet) i Bergen var rettersted fra 1641. Den siste henrettelsen skjedde 1803. Han nektet militærtjeneste. Ellers var Dragefjellet festningsverk på 1600s, og UiB har avdelinger her. DRAGEID i Fusa har den 200m lange DRAGEIDKANALEN mellom Skogseidvatn (13m) og Henangervatn (12m) med en trekkveg som ble anlagt 1887. Det er utgitt en egen folder. (835, 938, 2179) DRAGØYFJORDEN (1180m, 3,3 km2, 42m dyp ) i Eidfjord på Hardangervidda har en rekke kjempe- varder i daldraget over til Svartevatn (1233m) fra 1850s. De markerer vintervegen Haugastøl- Eidfjord. Det kostet kr. 1,50 pr. varde – da. (2576) DRANGSDALEN NR i Lund (1984) er 330da urørt lågurt- og blåbær-eikeskog i den innerste V- vendte vika av Hovsvatnet (62m). Den lille granforekomsten er ikke plantet og derfor en naturlig utpost. Drangsdalen er en utpreget trang dal. (614, 2665, 5260, N) DRAVLADALSVATN (1,4 km2, 76m dypt) i Jondalselv i Ullensvang er regulert mellom 880 og 957m. Bunnsedimenter herfra er brukt i rekonstruksjon av isbreene i Holocene sammen med data fra Hestestadmyra og Vassdalsvatn. NVE har vannmerke i Dravladalsvatnet fra 1973. (2448) DREBREKKE i Jondal med 2 kleberstensbrudd; Neverhaug og Svartvassleitet. Drebrekke har kvartær-geologiske avsetninger fra Yngre Dryas. (3782) DREGANES (Draganes) i Vindafjord er et friluftsområde med særpreget kulturlandskap og bunkere fra 2.verdenskrig. DRENG i Sveio (272m) har flott utsikt mot Førde og Førdefjorden. DROTTNINGHEI NR i Suldal (1999) er 6,3 km2 furuskog typisk for Indre Ryfylke. Berggrunnen er granitt. Drottninghei når opp i 492m. (2011, 2665, 4261) DRØNA (Droni) er en øy i Austevoll med en geologisk forekomst av en gangbergart i fragmenter av en manteltypen fra Jordens indre. (936) Duestenen Se Vinje DUFJELL (397m) i Sokndal har utsiktspunktet Storvarden. Men turen opp tar 5 timer. Her er det planer om en vindpark.

DUGE KV i Sira i Forsand/Sirdal fra 1979 har et felt på 210 km2, 1400 mill m3 reguleringsmagasin, 240m brutto fall og en produksjon av 248 GWh. Hovedmagasin er Svartevatn som er regulert mellom 780 og 899m, Utløpet er i Svartevann, og anlegget består av reversible pumpe- turbiner. NVE har snøpute-data herfra fra 1997. (1372) DUKAVATN Øvre og Nedre i Samnangervassdraget er regulert henholdsvis 804-823m og 778- 799m DUSAVIGA i Randaberg har NORSEA oljebase og et fyr fra 1865. DVERGSMEDNUT på Hardangervidda har et kvartsbrudd fra stenalderen. (8071) DYBINGEN (26m) i Sandnes har edeløvskog i lia i N og Ø. Særlig rik flora finnes i Paradisskaret. (1014) DYBINGSVATN (346m) er drikkevannsmagasinet for Gilja i Gjesdal. NGU har grunnvannsdata. DYDLAND i Sokndal gir kaolinleire til charmottefabrikken på Holmen. Men det varte bare 1898 til 1914 Dydland Se Jøssingfjord DYNJO i Sveio (32m) er foreslått som NR (268da) for 3 tjern; DYNGETJØRN, Vardalsvatn og Rotatjørn. Begrunnelsen er det rike fuglelivet. (1953) DYPING i Lund viser Bjerkreim-Sokndal intrusjonen – en spesiell magmatisk berggrunn. Fjell- knausen Storknuten har en skarp bergartsgrense. Apatitt tilfører fosfor og gir grønnfargen. De nakne knausene har ikke dette mineralet. DYRAFJELLET (172m) er høyeste punkt på Karmøy. Det e rpopulært med fotturer hit. DYRAHEIO i Suldal er LVO på 303 km2 (1997) der det er lagt vekt på vern av et urørt fjellområde med rikt planteliv, gammelt jaktterreng og kulturminner. Det minner ikke så lite om Har- dangervidda. De S-ligste villreinstammene hadde Dyraheio som beite. Dyraheio gis høyeste vernescore for landskap. (614, 1015, 1813, 3925-26, 4413) DYRAHEIO (1304m) på Hardangervidda i Eidfjord ved Halne. DYRANUT i Eidfjord er en turisthytte fra 1934 på Hardangervidda med utsikt mot DYRANUTANE (1363m) i N. Hytta er utgangspunkt for fotturer. DYRDALEN 11km Ø for Bergen er et forsøksfelt for UiB fra 1977 som startet med undersøkelser av effekten av sur nedbør. Feltet er bare 3,3 km2 i høydeintervallet 435-805m og er formet nærmest som en botndal. Dyrdalsvatn er 438m og 0,14 km2. Feltet har lite løsmasse. Middel- temperaturen er +3 oC og middelnedbøren ca 3000mm. Midlere spesifikt avløp er 118 l/s km2. Her er gjort undersøkelser på nedbørkjemi, snø og snøsmelting, kjemisk massebalanse, avløp og vegetasjonsøkologi. (716, 719, 1124, 1806, 1809, 1852) DYRDALSELV i Nærøyfjorden er vernet. Dalen er en hengende U-dal og det er lite eller ingen inngrep. Derfor finnes det ennå flere sårbare fuglearter for eksempel falk. Det er også mange gamle fangstanlegg på vidda. DYRDALSVATN i Oselva har et NVE-vannmerke fra 1977. Feltet er 3,25 km2, og serien er uregulert Dyresminne Se Sildabudalen DYRKOLLBOTN i Lindås i Romarheimsdalen har en leirskole. DYRSKAR på Haukelifjell er traseen for Gamlevegen over fjellet utenom Haukelitunnelen. Høyeste punkt er Midtlægeret - 1085m. Det er sagt at Dyrskartunnelen er den 1. i landet; 1886. (1457) DYRSKARHEII i Odda viser et sterkt strukturbetinget dreneringsanlegg med mange små tjern i retningen NØ-SV. DYRSKARVATN er regulert mellom 1148 og 1155m. DYRSKOG i Bjerkreim inne ved Ørsdalsvatn har et helt spesielt og verneverdig kulturlandskap med en sjelden frukthage representert av 35 pære- og eplearter. Dyrskog var bebodd fra 1500s til 1975. (760, 1140) DYRVO i Voss har en fredet stenbru. Deltaet i Vangsvatn (47m) er beskrevet i Elvedeltabasen. Våt- marka Rekvesøyane er av de viktigste i Vossovassdraget og ble NR 1995. Basis ble imidlertid senket 1991. Berggrunnen er fyllitt og glimmerskifer. Vassdraget er 32 km2 med midlere vannføring 2,6 m3/s. Det er gjort konsekvensstudier ved Dyrvo KV. Ellers er det planer om små-KV ved Syrifossen som skal gi 8 GWh. Fiskemulighetene er kartlagt. (936, 938, 4342) DYRØYSUNDSKJÆRET i Masfjorden er et sjøfuglreservat (1987) på 13da Det er lagt vekt på ternebestanden. (3781) DYSJANE eller Tinghaug N for Bryne er et gammelt tingsted med fornminner fra stenalderen og anlegg fra eldre jernalader. Her er også landets største ringformete tun med hele 16 hus og helleristninger. Dysjane har den høyeste vernescore for landskap. Dysjane er det høyeste punkt i Klepp med vidt utsyn. I nestsiste istid la innlandsbreen opp et lykt lag med morene på en berghylle. Over den igjen avsatt isbreen fra siste istiod storstenet morenegrus. (430, 760, 1014, 1026, 1871, 3926)

DØGRO (17 km2) i Ulvik er et lite vassdrag Ø for Osafjorden med Døgrdalsvatn (711m) og Døgrdal- seter. Vassdraget er vernet mot kraftutbygging og består nesten sammenhengende av fosser og stryk fra 600m og ned. Det er lite inngrep. (210, 406) EBNA i Skånevikstranda i Etne har 4 markerte bautastener som viser hjørnene i en jernaldergrav

- Stolpesteinadn. EDLANDSFJELLET (381m) i Time/Gjesdal (381m) er et populært turterreng for Ålgård. Det var en en demning ved Stemmen 1911-1946. En dambruddsflom 1919 ned mot EDLANDSVATN (104m) ses med den dype grøfta. Edlandsvatnet fortsetter mot NV i Limavatnet (104m) i et trangt sund som munner i Figgjovassdraget. (1021, 1958, 1996) EDLARVÅGEN I Talgje er en gammel havn vist ved tufter EFTELANDSVATN i Bjerkreim er magasin for Bjerkreim Vannverk med et uttak på 157.000 m3/år. EGE i Egersund er et flott utsiktspunkt EGERSUND er sentrum i Eigersund kommune (432 km2) og den eneste naturlige havn mellom Fedafjorden og Boknafjorden. Sjøfarten har alltid kunnet søke ly her. Opprinnelig navn er Eikundarsund etter den fordums eikeskogen. Her var det kirke alt i vikingtida, og byen begynte å utvikle seg på 1600s. Egersund ble ladested 1746 og tollsted 1798. Fiske og skipsfart har alltid vært hovednæring. Silda kom 1837, mens Egersund Fajancefabrik startet 1847 og ble først nedlagt 1979. Bedriften har eget museum på Eie. Lindøy Batteri ved Vågen ble anlagt under Christian 4 (1577-1648) og bemannet under Napoleonskrigene (1800- 1815). Egersund Kirke er fra 1620s, men ble kraftig ombygd 1780s. Den verste bybrannnen var 1843 da 2/3 av byg-ningsmassen strøk med. Men allikevel har Egersund et av de best bevarte trehusmiljøer i landet, særlig i Strandgata. Miljøet blir delt i to av Lundeelva med Hestvad Bru fra 1843. Bilstadhuset i Nygata er restaurert med låve og fjøs. Grand Hotell er et sjarmerende bygg. Det kom jernbane med Jærbanen fra Stavanger 1878, og Egersund ble tilknyttet Oslo og Sørlandsbanen 1944. I dag er Egersund landets største fiskerhavn samtidig som byen er handelssentrum for Dalane. Midlere tidevann er ikke mer enn 11cm fordi tidevannbølgene N og S for Storbritannia ”slukker” hverandre. Dalane Folkemuseum er på Slettebø med sideav-delinger på Sogndalsstrand og Fuglestad. Det er kystkultursenter i Feylingsbua i Strand-gata. Vardbergstoppen er et fint utsiktspunkt og friluftsområd (ca 5 km2). Populært er også Vannbassengan fra 1881 som tidligere var byens drikkevannskilder med et høyst severdig åpent kanalsystem. Berggrunnen i det ytre landskapet nær Egersund er anortosittfeltet fra Ogna til Flekkefjord som i Dalane og som gir et næringsfattig og særpreget kollete landskap. Det er antydet en teotektonisk bevegelse gjennom byen på 4 cm/34 år. Skadbergsanden er eksempel på en fin sandstrand. Egersund har høyest verneverdiscore. (430, 611, 760, 1056, 1110, 1116, 1125, 1871, 3740, 3926, 3950, 5770, 5907) EGGHOLMEN NR i Fitjar er sjøfuglreservat (1987) på 247da med måsekoloni. (3781) EGGJA NR i Kvinnherad (1983) er 166da variert rikmyr særlig flatmyr. Eggja må ses i sammenheng med Spønemyro. (2665) EGGVÆR NR i Bømlo er et sjøfuglreservat (1987) på 128da. Dette er et viktig myrområde for ærfugl. (3781) EIANE ved Lysefjorden i Forsand har en gammel stenindustri på granitt. Dette er noe som pryder mange hus og gater i Stavanger. EIDEVATN er på 7m. (760) EIDAVATN (138m, 4,5 km2) i Sokndalsvassdraget er regulert mellom 138 og 139m. Det samme er Heigravatn og Kverven. Det er gjort konsekvensanalyser for vind-KV ved Tellnes EIDAVATN (1075m) med hytte i Hjelmeland S for Blåsjø har nakent terreng i gneis og granitt og mye flyttblokker. Her er minner etter gammel reinsjakt med bl.a. Jensahilderen. (1015, 2481) EID på Halsnøy har Eid Kirke fra 1824, men med atskillig eldre interiør. Her er også et sjøbruks- museum EIDE i Ølen har et stort gravfelt. Det var 27 hauger. Nå er 13 igjen. EIDE i Hålandsdalen i Fusa har Eidegrend klyngetun fra 1800s som er gjort om til gardsmuseum. EIDE Øvre NR i Karmøy (1986) er på 310da med variert myr; flatmyr som rikmyr. RV 14 passerer 2 drumlins – de fineste i fylket. (614) EIDE i Finnøy har hatt en stensalderbosetning. 2 eiker ble fredet 1955 EIDE er et alternativt navn på Granvin sentrum i Granvin kommune (213 km2). Her er sentralsag- bruket for Vestlandet. Øvre Granvin er en gammel skysstasjon og handelssted. Mellom Ulvik og Granvin gikk den gamle Postvegen som også var den gamle ferdselsåren mellom de 2 stedene. På vegen passeres stølen. Kjerland Gardsbutikk selger varer som bygger på norske mattradisjoner. Den gamle jernbanen mellom Voss og Granvin er nå turveg. Kommunen er miljø- og landskapskartlagt. Granvin Bygdetun viser f.eks, mose- og lyngmaling av bota-

nikeren Johan Havaas (1864-1956). Oppe i liene langs Granvinfjorden er det kalkrik skifer. Fjorden er anlagt i en sprekkesone i samme retning som Sørfjorden og Eidfjorden. Gran- vinelva (177 km2) er vernet mot kraftutbygging untatt sideelva Bulko. Litt ulikt Vestlands- vassdrag er Granvinelvi en lavlandselv med halve feltet under skoggrensa. Det er registrert 520 karplanter. Dette er det høyeste tallet i Vestlandet. Granvinelva har et rikt sjøørretfiske – av de beste i landet. Moenvatnet (228m) har god krepsebestand. Dalen er en fjorddal og ovenfor Granvinvatn er det eksemplariske terrasser, mens det ved Moenvatn er store gjel og jettegryter, Granvinelva har bygd ut et stort delta i Granvinvatnet. NGU har grunnvannsdata. Berggrunnen viser brattkanter pga skyvedekker over fyllitt. Vassdraget er behandlet i Samla Plan. Det er kjent en storflom 1650. Granvin kirke på Kyrkjestrondi ble bygd 1726. Den har noen middelalderske kirkeklokker som kan være landets eldste. Kapteinsgården er fra 1700s (396-98, 423—24, 430,n 825, 936, 938, 1066, 2438, 3236, 3334, 3506, 3624, 3738, 3859, 4258-59, 7417) Eide Se Oksebotn EIDEFOSS nedstrøms Sandvinvatn (88m) i Odda EIDEFOSS KV i Jondalselv er et elve-KV med 45 km2 felt, 70m bruttofall og en produksjon av 11,5 GWh. NVE’s vannmerke i EIDEVATN er fra 1908, men vassdraget ble regulert 1935. Feltet er 79,2 km2. EIDFJORD (=eid mellom to vann) er sentrum i Eidfjord Kommune. (1495 km2). Eidfjord er delt i Hereid

(Hæreid (=det høye) og Lægreid (=det lave). Det er et industristed med vekt på sand og pukk fra de store og 100 m høye randavsetningene fra preboreal tid ca 9700 BP. Høyeste marine grense (MG) er 113m. Avsetningen har høy verneverdi. Dette var et eget breframstøt Eidfjord Osa stadiet samtidig med Trollgarden lenger S. Eidfjord Kirke ligger på den adelige sæte- gården Lægreid med en middelaldersk stenkirke og langkirke som skal være bygd 1309 av Ragna Åsulfsdatter (”Rike Ragna”) fordi hun hadde drept mannen sin. Eidfjord nye kirke er fra 1981. I skogen på Hæreidmoen er det ca 400 gravrøyser og hauger fra jernalderen; det største samlete gravfeltet mellom Haugesund og Ålesund. Det er laget en folder om dette feltet. I Øvre Eidfjord ses bygdeborgen Varbergshaugen fra 4-600 f.Kr. med et stort gravfelt 500-1000 e.Kr. Heggjagarden er et gammelt skyssted med restaurert sjøhus.Vøringsfoss Hotell har noen kjente malerier av Niels Bergslien (1853-1928). Mellom Øvre og Nedre Eidfjord ble den 1.norske tunnelen bygd 1890. Den er 24m lan. I Øvre Eidfjord ligger opp- levelsessenteret Hardangervidda Natursenter som åpnet 1995. Pga all kraftutbyggingen ble det bestemt at Eidfjord skulle ha settefiskeanlegg. Oppfor Øvre Eidfjord ses fjellformasjonen Tussafoten (960m) som er en rest av grunnfjell med mye forvitret fjell rundt, Eidfjord Vannverk er 2 brønner i løsmasse ved Eidfjordvatn med et uttak på 95.000 m3/år. NVE og NGU har mer grunnvannsdata. (430, 621, 657, 786, 789, 936, 938, 1392, 1491, 1823, 1832, 2057, 2142, 2438, 3631, 3732, 3782, 7847, 8054) EIDFJORDEN er den delen av Hardangerfjorden som fører inn til Eidfjord og Simafjioren eller Osa. Det dypest punkt er 725m der den munner i Utnefjjorden EIDFJORDVASSDRAGET (eller EIO) er på hele 1121 km2 og drenerer deler av vestre Hardanger- vidda. Etter regulering 1942 er feltet bare 645 km2. Vassdraget er foreslått som nasjonalt laksevassdrag og fører laks til Tveitafossen KV. Men det er vært noe svikt pga fredet villaks. NVE har utarbeidet en flomanalyse for vassdraget. Det er mye hydrokjemiske data. (1038, 3239, 3841, 3853) EIDFJORDVATN (19m,3,6 km2, 79m dyp) i Eidfjord, men bunnen i sjøen er flat pga all akkumu- lasjonen av løsmasse i vassdraget. NVE har et vannmerke siden 1928, og de har drevet grunnvannsmålinger mellom Eidfjord og Eidfjordvatn samt loddet opp et dybdekart. Feltet hit er 650 km2 etter regulering mot 1121 før. (3841, 3850) EIDJUVET (Eldjuvet) i Suldal er oppstrøms Hellandsbygd i kraftige slyng med flott utsikt. EIDSFJELLET (324m) i Meland har flott utsikt over Nordhordland, men turen opp tar 4-5 timer. Berggrunnen har mye berømt eklogitt, og det er flere stenbrudd i den lyse anortositten. . Overflaten er en naken palaeisk flate. (8054) EIDSFJORDEN (129m) i Gulen er en arm av Gulafjorden der innerste del er Eidsbotn. Fjorden følger sprekkestrukturen i berggrunnen N-S. Eidsfjorden Se Hesjedalsfossen EIDSLANDET i Vaksdal har et tydelig israndtrinn bygd opp til 60m med morene etter et senere breframstøt oppå glasifluvialt materiale. Tunnelene langs Eidsfjorden utover mot Stamnes ble i sin tid hogd for hånd 1927-1930s. Vegen er derfor litt smal, men også et kulturminne. Vassdraget er et tidligere laksevassdrag, men er nå ødelagt av kraftutbygging. Det er gode forhold for å ta ut grunnvann i løsmassene. (657, 807, 936)

EIDSNESI Indre i Lindås har en fredet (1956) eik. Eidsund Se Løland/Ombo EIDSVATN (ca 5 km2) i Sokndalsvassdraget i Lund går saman med Steinsvatn (153m) Mellom Steinsvatn og Lindland er det verneverdige jettegryter. EIDSVATNET NR (23m) i Kvam (1984) er 70da edelløvskog, dvs gråor-heggskog, almeskog og noe barlind. Reservatet er ca 3km S for Tørviksbygd. Sjøen tappes for vann til bruk for settefiskanlegg. (614, 2665) EIDSVIK på Halsnøy i Kvinnherad er jordbruksland på Raet. Høyeste marine grense (MG) er ca 60m EIDSVÅG i Åsane N for Bergen er et industristed og boligområde. Det var møllebruk på 1600s nå Eidsvåg Fabrikker. (8054) EIEÅNI ved Egersund har flere funn av laksegjerder dvs fangstmetoder som leder fisken inn i lakse- kjerr eller vidjekasser. NVE har utarbeidet et flomsonekart EIGERØY Søndre og Nordre (som egentlig burde ha vært østre og vestre) utenfor Egersund har anortositt-berggrunn. Eigerøy Fyr på Midtbrødøy fra 1854 ble fredet 1999 og skal være Nord- Europas sterkeste kystfyr og et av landets eldste støpejernsfyr. Toppen er 46 m o.h. og det tar en 45 min fottur fra Segleim, og dit kreves båt. Funn kan tyde på at Eigerøy hadde bosetning allerede i Allerød-tid for ca 11000 år siden!. Her er drumlins, lynghei og et ornitologisk obser- vasjonstårn. Søndre del har et spesielt kystkulturlandskap og natur, og det er bestemt plantefredning særlig pga forekomsten av kusymre. Drumlins fra Skadberg og Myklebust er nasjonalt verneverdige. Søre Eigerøy har en praktfull natur – særlig ved Auglend. Det går guidete turer til Magma-geopark. (198, 430, 656, 760, 1009, 1014, 1842, 1993, 1996) EIGESTAD i Eigersund har et gammelt gardsanlegg med 14m lang hustuft, geil og 5 rundhauger. EIGEVATN (25m) (Eikjevatn) i Eigersund har regional verdi som typeområde. Vannet er rikt på rosettplanter. SV for Eigevatn er en fredet esker - St.Olavsormen – en klassisk lokalitet ved Gjermestad med høy verneverdi. Den kan følges over en strekning på ca 500m. (656) EIK N for Moi i Lund er en jordstasjon for formidling av satellitsamband til sjøfarten over hele jorda; INMARSAT. Eik har også landets eneste treskofabrikk. EIK i Sokndal der det er gjort funn av en runesten som viser til en bru fra vikingtiden EIK-HOVE i Lund er kartlagt mht grunnvann (3908) EIKANGERVASSDRAGET i Lindås (22km2) har bra vannkvalitet og flere magasiner er undersøkt separat; Vikavatn og Tveitavatn. Fammestadtjørni, Heggernesvatn og Liavatn. (3841, 3863) EIKE i Halsnøy i Kvnnherad der det N for Nedre Eike er rik sumpskog med verneverdi A. Dette er edelløvskog ala Nautvika-Eikefjell-Bådavika-Fjedlet EIKEFETELVI (69 km2) i Masfjorden er vernet mot kraftutbygging. Den har utløp i Rimarheimsfjorden,

og nær fjorden er det bygd opp mektige løsmasser ved EIKEFET opp til 55m som en frontal- avsetning under isavsmeltingstiden. Vassdraget er et typevassdrag for regionen, og det er samlet hydrokjemiske data særlig for Båtevatn. Det spesifikke avløpet er 103 l/s km2 Det er et stort stenbrudd i Husafjellet (38m) . Berggrunnen er granitt, gneis og kvartsitt. EIKEFET- TUNNELEN (4910m) i Lindås 1980 går mellom Eikefet og Husdalsvatn under Kjellrusen (812m) (406, 416, 807, 3841, 8054)

EIKELAND i Kvinnherad har et kleberstensbrudd i Hedlebergshidleren. (2481) EIKELANDSOSEN ved Eikelandsfjorden er sentrum i Fusa Kommune og et industristed. EIKE- LANDSELVA er på 48 km2 med mange jettegryter i Koldedalsfossen. Jettegrytene har høy vernescore. I en av de har Vegvesenet slått hull i bunnen slik at det er mulig å se tvers igjennom. Eikelandsosen KV fra 1986 har et felt på 19,4 km2, 41 mill m3 reguleringsmagasin, 500m bruttofall og en produksjon på 81 GWh. NVE har hatt vannmerke her siden 1980 fra et felt på 41,9 km2. Vassdraget har vært regulert siden 1985. NGU har grunnvannsdata. (657, 936) EIKEMO i Eksingedalen med Storeglupen har en foss med 42m fall. Det er 4 terrassenivåer ved Eikemo og området har idylliske støler. Den meteorologiske stasjonen (178m) viser en midlere årsnedbør på 2685mm. (430) EIKEMOFOSSEN (42m) i Masfjorden er der Gamlevegen går langs den ville fjorden forbi kirkestedet Solheim Eiken Se Herand EIKENES ved Vannes i Etne har en berggrunn i gabbro gjennomsatt av diabasganger. Men gangene har også trengt inn i sedimentære bergarter som ved Eikenes, og det er i det hele et stort geologisk mangfold. Eikeskog Se Frafjord

EIKHAUGANE I Modalen har høy vernescore pga bekkekløftvegetasjonen. (3605) EIKJEDALSGREND i Samnanger har midlere årsnedbør på hele 3151mm, og klimaet er svært humid. Ikke rart Kvamskogen kan by på mye snø og skiturisme. Området er godt kvartærgeologisk kartlagt. EIKJEDALSVASSDRAGET (94 km2) har midlere vannføring på 9,0 m3/s. Høyeste marine grense (MG) i området er 76m. Elva munner i Tysse ved Frøland. Alle brå endringer i vassdragsstrukturen skyldes strukturer i berggrunnen. Loni er et gjenfyllt dalbekken med sumpvegetasjon som ofte står under vann, og det har skjedd mye nyplantinger av gran. Eikjedalsvatn er på 0,6 km2. Vassdraget er vernet mot kraftutbygging og er behandlet i Samla Plan. (396, 397, 398, 423, 424, 825, 1149, 1150) EIKJESKOG i Måna i Gjesdal byr på et dramatisk juv. NVE har et vannmerke her fra 1980. EIKJEVATN-YTRE VINJEVATN-FOTLANDSVATN langs Bjerkreimselva er gitt høyeste vernescore for landskap . (3926) EIKMOELV i Fjæra i Kvinnherad har utbyggingsplaner EIKÅSEN NR i Finnøy (1984) er 46da med rik flora og svartor- askskog. (2665) EIME NR i Kvitsøy er et sjøfuglreservat (1982) på 300da. Eime er viktig for overvintrende fugl og et økologiske referanseområde. Vernet gjelder også tarevegetasjonen. (3781, 3954) EINARVATN NR (329m) i Lund/Flekkefjord er et barskogsvern (2002) på 3,3 km2 kystnær bar- og blandingsskog. EINSTAPEVOLL i Sveio har et gammelt tun der alle 17 husene har helletak med stedegen gneis. Ikke unaturlig når det er et skiferbrudd i nærheten. Garden er fredet. (1997) EINTVEIT-DJUVE er på N-sida av Åkrafjorden i Etne. Verneverdien er høy for høstingsskogen med eik. (3958) EIO eller Eidfjordvassdraget er 1121 km2 og drenerer vestre deler av Hardangervidda. Etter regulering 1942 er felt nå bare 645 km2.- Vassdraget er foreslått som nasjonalt laksevassdrag og fører laks opp til Tveitafossen KV. Men det har vært mye svikt i fisket pga fredet villaks. NVE har en flomanaluyse for vassdraget, og det er gjort mange hydrokjemiske analyser. (1038, 3239, 3841, 3853, 4268) Eitervatn Se Lonelvi EITREIM i Odda der det er lagt en duk under Eitremsvågen på S-sida av Sørfjorden for å samle opp all forurensningen fra Norzink på Eitremsneset. Nå samles massene i fjellhaller. Norzink framstiller sink og legeringer, kadmium, svovelsyre og aluminiumfluorid. Det er planer om regulering av Eitremselva som når opptil Folgefonna. EITRO i Eidfjord har delta i Langavatn (1230m) med Langavassmyrene som er beskrevet i Elve-

deltabasebn. Dette er et variert myrområde på 2,7 km2 som mange holder, erden viktigste våtmarka i Hordaland. Det er også Hardangerviddas beste område for vade- og andefugl. Brushanespillet er velkjent. I tillegg har området rike kvartærgeologiske former. (544, 936)

EIVINDVATN (59m) i Kvalavassdraget i Haugesund har Stemmenanlegget som er et drikkevannsanlegg frå 1907. Men det ga også kraft. EKKJESKARET i Odda der den gamle ferdselsvegen mellom Sauda og Røldal gikk. Det er praktfull

utsikt over Røldalsvatn. Ved Gjertrudshidleren ligger en gammel støl innunder en sten. Kringletjern er vegens høyeste punkt; 900m. EKKJEVIK med Ekkjeåni i Odda har bygd opp en stor vifte i Røldalsvatn. Da vannet ble senket, oppsto det store ras- og erosjonsskader i de samme massene. (2481)

EKNES i Lindås med sideveg til Lindås skolemuseum i en liten skolestue fra 1886. Her står en bauta over folkemusikksamleren Arne Bjørndal (1882-1965). EKSINGEDALEN i Vaksdal er trang og krokete med stupbratte og blankspylte fjellsider. Det er ikke

rart det tok 100 år å bygge veg. Den sto ferdig først etter 1945. Kvitanosi når 1433m. EKSINGEDALSVASSDRAGET(eller Ekso) er 254 km2 (før regulering 416) og en god lakselv som riktignok har ”lidd” mye pga kraftutbygging og sur nedbør. Den kalkes. 38% av avløpet er

overført Vossovassdraget. For å bøte på inntrykket av lite vann er det bygd terskler. De økologiske forholdene i en av terskeldammene er undersøkt. De kvartære løsmassene er også godt kartlagt. Det er mange fosser langs elva; Eikemofossen, Gunhildfossen (15m) Stavbligjelfossen (11m), Florsfossen (12m). Flatekvålfossen (17m) og Store- og Vetleglupen. Og da er ikke noen av de mange fossene i sideelvene med. NVE har et vannmerke ved Fosse og Brakestad ved utløpet av Trefallsvatni (499m) med tidsserie 1934- 1979. Her er også samlet hydrokjemiske data, og det er gjort bunndyrkartlegging. (569, 723, 750, 931, 936, 1038, 1491, 1822, 2001, 3660, 3841, 3877, 3878-84, 4736, 8054) Elgane Se Ævestad Eltervannet Se Lonelvi/Revheimfossen

ELTRAVÅGEN i Sveio har en stendalderboplass 7-8000 år gammel og er ellers ev de eldste gårdene i området med tilsvarende gammel havn. Berggrunnen er kvartsittisk. ELVEKRYSS Ø for Sauda har en rørgate til Storlivatn til Søndenå KV. Smeltevannet går fra den ene fjellsjøen til den andre i en 130m lang rørbru. Sinkgruvene i Almannajuvet er S for elva og ble drevet 1882 til 1899. Vegen går fra Gjuvastøl. ELVERSVANN (1052m) i Røldal er ekstremt elektrolyttfattig ENESDALEN i tilknytning til Folgefonna har paleiske former. U-daler og elva meandrerer mellom typiske juv. Området har også gode eksempler på lokalglasiasjon. Landskapet gis høy verdi. (3782) ENGESUND i Fitjar er et 350-400 år gammelt gjestgiver- og handelssted. ”Storahuset” ble bygd 1840 av en eventyrlig seilskuteskipper. Her finnes også en isolert forekomst av sik. (938) ENGEVIK (Engjavik) i Fusa har en offisersgård fra 1700s ved Sævareidfjorden. Ved Engjavik- steinan eller Steinen er det forslag om et barskogsreservat på 700da pga gammelskogen. (938, 4261, N) Engjevatn Se Urådalen EPTAVATN Øvre og Nedre (147 og 146m) i Sokndalsvassdraget i Eigersund har et våtmarks-NR (1996) på 1126da med rikt fugleliv og vann- og sumpvegetasjon. ERDAL i Askøy (eldri=Olderdalen) med Storevarden (217m) som i sagatiden var utkikk for kongs- gården Alrekstad. Kolbeinsvarden (230m) er øyas høyeste punkt. Askøy-senderen er plassert på Erdal, og det er bygd opp et teleteknisk museum. ERDAL med ERDALSELVA (71,3 km2) ned fra fjellet i Eidfjord er en vid åpen dal med mye myr oppå vidda og interessante meandre. Ved Busetevatnet har det vært jernutvinning og ved Bu jern- vinneovner og gravhauger fra jernalder. Vassdraget er vernet mot kraftutbygging, men det er laget reguleringsplaner for Bjotveitelvi. En kuriositet er en fredet (1921) einer – Erdaleineren. Det er påvist at det skjedde et breframstøt her i tidlig Holocene ca 10.500. (210, 406, 6491) EREVIK i Austrheim der det fra vegen er en 20 minutters fottur gjennom utmark og myr til Varde- tangen; fastlandets vestligste punkt; 4o 56’58’’ ERFJORD i Suldal eller Hålandsosen har bru over Erfjorden med flott utsikt. Brua imponerer med en lengde på 228m. Håland er storgarden som er flere hundre år gammel og del av Ryfylke- museet. Like SV for Erfjord går det 3 parallelle morenerygger fra Yngre Dryas fra Osberget (575m) til Lomatjønn. NGU har grunnvannsdata. (656, 760, 2008) Ergavatn Se Orrevatn ERLAND ved Skjoldastraumen i Tysvær har hele 7 bautastener på Stemnestade. De er antageligvis fra eldre jernalder. Tallet 7 ga magisk kraft. (760) Ersland Se Ænes ERTENSTEIN på Rennesøy har et eldgammelt kleberstensbrudd. Men stein herfra ble også brukt under restaureringen av Stavanger Domkirke og Ulstein Kloster. (760) ERTENØYANE NR i Askøy er et sjøfuglreservat (1987) for sildemåke på 368da. (3781) ESMARKMORENEN (Vassryggen) i Forsand ved munningen av Haukalivatn (53m) er 20-30m høy og oppkalt etter professor Jens Esmark (1763-1839) som 1824 gjorde den tolkningen at dette var et resultat av isbreer og ergo skapte basis for istidsteoriene i Norden. Det var Lyse- fjordsbreen som hadde skapt den. Motstanderne trodde mer på en storflom eller syndeflod. (311, 614, 760, 1014, 7051) Espe Se Bersåvatn ESPEDALSELVA (138 km2) Ø for Høgsfjorden er vernet mot kraftutbygging. Her er en severdig endemorene som demmer ESPEDALSVATNET (111m). Den er en rik laks- og sjøørretelv, og laksen går ca 14 km opp elva. Men vassdraget har vært kraftig surt og er blitt kalket siden 1995, Fra Øvre Espedal er det lagt opp turer inn i Røssdalen og Frafjordheiene. (209, 406, 656, 760) ESPELAND i Blomsterdalen i Arna ved Bergen med Janus tekstilindustri ved Gullfjellsvassdraget, Ved Espeland var det en konsentrasjonsleir under 2.verdenskrig, og det er en forekomst av av titanholdig jernmalm. Espelandsbassenget er drikkevann. (2440) ESPELAND i Sandnes i Melhei-området ved Bråsteinsvatn har Rogaland Arboretum. Det skal være Norges største og omfatter 600da med 12000 trær og busker. Hovedattraksjonen er den stor rhododendron-skogen. Melheiskogen er landets største plantete skog. Espeland KV har magasin i Osavatn. ESPELAND i Bjerkreim har en stor jettegryte i elva mellom Roaldvatnet (224m) og Espelandsflæet. Isavsmeltingen har etterlatt store deltamasser med terrasser mellom Espelandsvatnet og Ytre Vinjevatn (180m) (656)

ESPELANDSDALEN i Granvin har et fredet gardsanlegg, og i dalen er det naturlig granskog – ikke plantet. Den meteorologiske stasjonen (352m) viser en årsnedbør på 1937mm. ESPELAND- FOSSEN fra Trollvatnet (1101m) er 150m høy og ses godt fra RV572. ESPELANDSFOSS i Odda er høyst severdig mellom Låtefoss og Odda i elva fra Rausvatn (430m). Det loddrette fallet er 60m, mens det totale fallet er 103m. Fossen er vernet mot kraftutbygging. (13) ESPEVIK i Tysnes med østersdyrking i Espevikpollen fram til i dag. Her er også gode eksempler på diabasganger. (936) ESPEVÆR V for Bømlo er et idyllisk fiskevær med rik flora. Espevær var sentral under sildefisket 1830-1870, makrellfisket under århundreskiftet og under hummerfisket. Her er handelshus, gjestigiveriet Baadehuset og det spesielle og fredete lagerhuset. Hummerparken fra 1887 som nå er museum. En koleraepidemi som startet i Bergen etter et britisk skipsbesøk, spredte seg 1849 fra Espevær via sildefisket utover større områder. Det finnes 29 inngjerdete kolera- kirkegårder i Hordaland. Det har vært koleraepidemier også senere. Like N for Espevær ligger Hespriholmen (husprei=torden). Fra 4-5000 år f.Kr. (Nøstvedtkulturen) ble det tatt ut grønn- sten og annen redskap i noen veritable stenbrudd. En spesiell attraksjon er UFO-ringen fra 1975. En oktobernatt gikk alle sikringene i et område rundt Espevær, og folk hadde sett noe stort og skinnende. Senere oppdaget de den store UFO-ringen ved Svartaneset. Den hadde en diameter på 63m. Områdene ved Espevær er marinbiologisk verneverdige pga et urørt undervannsmiljø og det finnes flere sjøfuglreservater og en stor ærfuglbestand. (430, 609, 938, 1110, 1842, 1997, 8054) ETNE (Etnesjøen) er sentrum i Etne Kommune (735 km2) og oppkalt etter elva (etne=strømme fram eller ete). Elva har avsatt og omformet det særegne terrasselandskapet i Etne. Et breelvdelta og Yngre Dryas-morener gis høy verneverdi. Rent geologisk går det her forkastningssoner N- S, og Etneforkastningen SØ for Etne viste aktivitet 1989. Det ble for øvrig merket et jordskjelv 1989 langs en fjellsprekk. Garden Gjerde er kjent fra sagatiden, og Gjerde tømmerkirke er fra 1675. På Vad N for kirken er det en bygdeborg på Borgåsen.Sæbøtunet er et gammelt vest- landstun ordnet i 2 rekker. Det er største autentiske i Sunnhordland. Etnemarknaden holdes i august. Over fjellet mellom Etne og Skånevik går den gamle postvegen som byr på mye fin utsikt. Den gamle Åkrafjordvegen ble bygd under 2.verdens-krig av ca 1000 mann. Den meteorologiske stasjonen (37m) viser en årsnedbør på 1949mm. NGU har gjort grunnvannskartlegging, og mulighetene er der. (430, 611, 657, 733, 936, 938, 2438, 3598, 3602, 3632, 5907, 8054, 8259) ETNE i Huglo i Stord har et randdelta som er del av Ra-trinnets endemorene som går tvers over øya. Det vokser koraller på den undersjøiske delen, og høyeste marine grense (MG) er 65m. Det er også rester av en endemorene ved Kumleneset i S. ETNEELV (254 km2) er vernet mot kraftutbygging, men er kraftig regulert. Etne kirke ble forøvrig tatt av flom 1789. Vassdraget har et stort fall ned til Stordalsvatn (51m, 9 km2) og derfra et rolig kulturlandskap. De mange fossene skyldes harde bergarter. Her er også et stort isranddelta med randmorener fra Yngre Dryas. Litledalselv (95 km2) fra S ble regulert 1920s. I hovedelva er det meandre med flomforbygninger – særlig etter en flommene 1940 og 1983. Feltet har rik flora med edelløvskog, og det er registrert ca 340 karplanter. Rundt Stordalsvatn er det registrert mange helleristningsfelt – de fleste fra bronsealder. Etnevassdraget er Vestlandets beste lakseelv opp til Frette. NVE har drevet grunnvannsundersøkelser langs vassdraget og har utarbeidet et flomsonekart. Det er også gjort hydrokjemiske analyser. Deltaet var en gang det største i Hordaland, men er nå mye nedbygget av industri. Det er beskrevet i Elvedelta- basen, og er ennå en viktig biotop. Løkelsvatn (Lyklisvatn) er regulert mellom 605 og 625m, og her har NVE målinger fra 1923. (209, 406, 416, 430, 936, 1038 1566, 3578, 3598, 3841, 3854) ETNEFJELLENE er en lang taggete fjellrekke mellom Åkrafjorden i N og Sauda i S. Over grunnfjellsgneis ligger skifer som gir gode vekstvilkår. Oppå skiferene er det særlig i NØ skyvedekkebergarter. Området er kjent for rik flora med store forekomster av bergfrue. Nedbørfeltet er ellers kjent for mange og store vassdragsreguleringer (430, 572, 1119, 1813, 3854-56) EVANGER i Vaksdal har en pølsefabrikk som bruker en gammel eldhusteknikk for røking. Stedet brant helt ned 1923. Evanger KV fra 1969/1977 utnytter et felt på 253 km2, 436 mill m3 reguleringsmagasin, 780m bruttofall og en produksjon på 1380 GWh. Magasinene er Askje- dalsvatn og Holskardvatn. Mellom Evanger og Horveid går den gamle og dramatiske postvegen med den bratte Sverrestigen. (938, 1372)

EVANGERVATNET i Voss (11m, 2,8 km2, 114m dypt, felt 1641 km2 før regulering 1492) er limnologisk undersøkt. Vatnet er oligotroft. Nedstrøms Evangervannet er dalen trang med Bol- stadstrømmen. Den regulerte Teigdalselv munner i Evangervannet. Fisket i Evangervatnet er kartlagt. (171, 3509, 3841, 4278) FADNESSKARET NR i Voss (1984) er 111da edelløvskog; alm-lind i høydelaget 40-375m. (2265, N) FAGERNUT (1310m) langs Bergensbanen er det høyeste punktet langs Rallarvegen (ca 1350m). Her er en fredet voktebolig i Jugendstil fra 1905 som nå er en del av Rallarmuseet. FAGER- VATN ligger på 1294m. (430, 1141) FALKEIDRINDANE i Suldal har en høy vernescore pga bekkekløftvegetasjonen. (3605) FALNES på Karmøy der Falnes Kirke ble bygd 1851 etter tegninger av slottsarkitekten Hans Linstow (1787-1851). Fammelstatjørni Se Eikangervassdraget FANA S for Bergen (fen=myr) med Fana Kirke fra 1100s. Det er mange sagn om helbredelse knyttet til kirken, og ved Krykkjehaugen kastet mange pilegrimer - krykkene - og stokkene når de nå ikke lenger hadde bruk for de. Hordamuseet på Stend har en båtsamling. Kulturlandskapet er valgt å representere Bergen. S for prestegården er det brønner i NGU’s LGN-prosjekt. FANA- FJELLET (313m) S for Bergen har vid utsikt. Her er Vestlandske Setermuseum med hus fra 1685. Fanaelva (30,5 km2) drenerer deler av Bergensbuene noe strukturen i dreneringsnettet bærer bud på. Berggrunnen er gneiss og granitt og feltet har liten bufferkapasitet. Kalands- vatn er demt. (430, 609, 938, 1110, 3841, 8054) FANAFJORDEN (8,5 km og 100m dyp ved utløpet) har Fanahammaren innerst. Det er avsatt en Yngre Dryas sidemorene S for Rød. (657) Fanaseter Se Øvredal FANEBUST i Lindås har stensmie og løe med stor stenvegg; et eksempel på Nordhordlandsk stenbyggerkunst. FANNANUTANE (1434m) i Bjoreidalen på Hardangervidda har tydelige spylrenner langs S-sida av Bjoreidalen. FANTOFT S for Bergen har en stavkirke fra 1150s som ble flyttet hit fra Fortun i Sogn 1884. 1992 ble den påtent og brent, men er nå gjenoppbygd som en tro kopi. Utenfor står et stenkors fra 1000s. (430, 938, 1110) FARESTVEIT i Modalen har en stor stenrøys Valuri litt lenger N. Den er prehistorisk. Årsmiddel- temperaturen er 5,3 oC og årsnedbøren 2880mm. (8054). Fatholmen Se Åtholmane FAUSKANGER i Askøy med Fauskangerpollen får drikkevannet fra Storavatnet (8m) med inntak på 10m dyp og et uttak på 25.000 m3/år. Det er rike kulturminner i Fauskanger. Feda Se Hovsvatn FEDJE (Feio) er en særpreget øy (7,6km2) i øysamfunnet og kommunen Fedje med et nakent øy- landskap i gneis i en sirkulær struktur rundt midten av øya. Høyeste punkt er 42m. ”Fedja” betyr skille eller øyrekke. Landskapet består av hovedøya og 123 mindre holmer. Nærings- veien preges av torvtakuttak som det var slutt på 1920s, og det er gode eksempler på teppemyr og lynghei. Øya ligger i trekkfuglruten, og det er registrert over 200 arter selv om få hekker. FEDJEMYRENE ble vernet 1995 som LVO med 838da mest pga fuglelivet og det viktige hekkeområdet. Øya har også en stamme villkaniner. Utenfor Fedje er det store korallrev på 250-380m dyp som vokser på rygger av fjell. Kremmerholmen er et handelssted fra 1700s med kystmuseum. Fra Hellisøy S på øya er det utsikt over hele Nordhordland og deler av Sogn. Et godt utsiktspunkt er også Vinappen. På Fedje ligger Trafikksentralen som har ansvaret for skipsovervåkingen Fedje-Mongstad-Sture. At det kan blåse friskt her ute viste ulykkken med Oljeboringsplattformen Deep Sea Driller som gikk på grunn 1970s og blåste på land som ”et stykke papir”. 1945 sank også den tyske ubåten U864 utenfor Fedje med 65 tonn kvikksølv om bord. Vraket har vært et miljøproblem siden. (430, 936, 1953, 2171, 2421, 2438, 8054) FEISTEIN FYR på den eneste holmen i Klepp er fredet og bygd 1859.Ståltårnet kom 1914. (1009, 1605) FEMANGERELVA (23km2) i Fusa et mindre kyst- og skogsvassdrag vernet mot kraftutbygging. Feltet når opp i 767m og har store kontraster mellom karrig furuskog og frodig edelløvskog. I de nedre vannene er det flere sjeldne vannlevende insekter og små organismer. Langs vegen Ø for Femanger er det en flott halv jettegryte. Mesteparten av nedbørfeltet er Yddal NR (ca 20 km2). Feltet grenser også opptil. Til sammen blir disse 33 km2. Berggrunnen er glimmerskifer. (406, 657)

FENSFJORDEN utgjør deler av fylkesgrensen mot Sogn og Fjordane. Maksimal dybde er 583m, mens fjorden har en terskel på 75m. FERKINGSTAD i Karmøy (mannsnavnet Fartein) har Ferkingstad Kirke fra 1854. Kirkegården er fra 1100s. Herfra er det fin utsikt mot Åkrehamn og Utsira ute i havet. Området er flatbygder med stor grønnsakdyrking. Kvartærgeologien er interessant med 3-4 lag havsand og torvmyr. Floraen er også verdifull. FERKINGSTADHAMN er en viktig fiskerhavn. Men den er kunstig; skåret rett ut av åkeren og beskyttet av moloer. S for havna er Hopstjønn; et større havneanlegg fra jernalderen med 3 nausttrekk og 30-80m lange båtopptrekk. FERKINGSTAD- ØYANE NR er et sjøfuglreservat (1978) på 7.2 km2 hvor de også prøver å beholde den naturlige tareskogen. Øyene når opp i 23m. Det er anlagt en natur- og kultursti fra Ferking- stad til Åkrehamn, og kommunene har utarbeidet et infohefte for dette området som er en typisk lynghei. Stavasanden består av sletter, sandflater og svaberg. Strekningen Ferking- stad-Sandved har høyest vernescore for landskap. (760, 1198, 1871, 3926) FERSTAD på Søre Nese i Os har en embedsmannsgård fra 1700s. Men den eldste delen er fra 1645. Garden viser hvordan aristokratiet levde fra 1670s og framover. (938) FESTO på Radøy er et godt eksempel på det ”umulige” landskapet i Bergensbuene med Radsund og det trange Grunnesundet med Lurøy utenfor. FET i Sysendalen i Bjoreidalen i Eidfjord har en stor vinneplass for myrmalm fra år 0. Den var i drift kanskje helt fram til jernverkene kom i gang på Østlandet på 15-1600s. Slagghaugen på ca 1000m tilsvarer ca 1500 tonn jern, og her har det tidvis vært 50-100 mann i arbeid. Minst 2500 m3 trevirke har gått med. Sysendalen var skogdekt da. Dette kan muligens ha hatt samband med de store frifangstanleggene for villrein. Fetafossen er ved Garen i Bjoreia (938, 975, 4244) FETAGROVI ved Bergsvatn i Bergsdalen V for Voss opplevde mye utrasinger da vannet ble senket 1951 og 1954. (624, 1206) FEØY på Føyno i Karmøy har en nikkelforekomst. Gruvedriften var aktiv 1895-1901, 1910-1924. 1909 ble det anlagt kanal mellom Austre og Vestre Havn (1125, 1997, 8071) FIDJADALEN i Gjesdal er en fortsettelse av Frafjorddalen og pulsåren i den foreslåtte nasjonal- parken Frafjordheiene. Den stiger i 10 trinn opp mot 1000m helt fra fjorden og opp gjennom stølsdalen Blåstøldalen. Fidjadalen er brukt i diskusjonen om daltrinn i norsk geomorfologi. Her er også flotte jettegryter. Ved Blåfjellenden (1024m) var det i sin tid en gård. Fidjadalen er roligere enn Røssdalen i N med gammelt kulturlandskap og idyller på rekke og rad. Nederst er Månafossen, lenger opp FIDJAFOSSEN. Fidjavatn er demt av den enorme ura Huldrehaugane med store blokker. Deler av Frafjordelva er vernet mot kraftutbygging selv om en liten del er overført og nyttet til kraftproduksjon. (1012, 1015, 1021, 1813, 3925 FIDJANUTEN (1344m) i Suldal har en særlig bratt side mot Slettedalen FIGGENELVA i Høiland hadde en dambruddsflom 1921/1922 FIGGJO i Sandnes med Fajansefabrikken fra 1941 fikk kraft fra Edlandsfossen. Figgjomuseet viser utviklingen av ullvareindustrien pga det lange saueholdet på Høg-Jæren. Her er også et jern- banemuseum. (430, 760, 1022) FIGGJOVASSDRAGET i Sandnes (228 km2) er vernet mot kraftutbygging, men regulert ved Ålgård siden 1820. Området ved Foss-Eikeland har en rik sump- og vannplanteflora med mange sjeldne arter for eksempel strandsvingel. Det er et rikt fugleliv i Grudevatnet, og Hove har en fuglepark. Vassdraget er lakseførende 20km opp til Ålgård som den neststørste lakseelv i Rogaland, men også en av de beste lakseelvene i landet. Men den er også sterkt forurenset fra jordbruket særlig de nedre delene. Høgedalshølen er et rikt våtmarksområde. Ved Figgjo Grus kan en se profil med morene over marin leire som ligger over ny morene igjen. Dette viser avsetninger fra nestsiste istid. De mange støtsidemorenene gir fine kontraster i det ellers flate landskapet. Det er rikt på fornminner langs elva. Blant de mange kuriosa er vadestenene over til Klepp kirke langs ”Prestveien”. NVE har utarbeidet et flomsonekart for vassdraget. Nedre del har en høy vernescore for landskap. (406, 430, 1021, 1022, 1038, 1114, 1149, 1479, 2683) FINNABUVATN inngår i Røldal-Sulldalvassdraget og er regulert som hovedmagasin mellom 893 og 909m for Vasstøl KV ved Vasstølvannet (753m). Dette er en ny regulering med oppstart 2011, og noe av planen går ut på å rehabilitere den gamle Finnabuvatndammen. NVE har data herfra siden 1969. FINNE i Voss med Finneloftet – en gildesal - som kanskje er fra 1200s. (430, 938, 1110, 1141) FINNEFLOTVATN i Sauda er regulert mellom 728 og 743m. FINNSBERGVATNET (1190m) i Eidfjord har mange dyregraver ved Sumstangene. Det foreligger mye fiskedata herfra. FINNSBERGET når 1521m (1585, 4244)

FINNVIK på Ropeidhalvøya i Suldal har handelsmuseum og autentisk krambu- og en gravrøys fra jernalderen. FINNØYA i Finnøy er hovedøya (25 km2) i kommunen (104 km2) som har 15 bebodde øyer og langt flere ubebodde. De fleste har nå bru- eller fergesamband. Judaberg er kommunesenteret, og næringen er særlig grønnsakdyrking – Ryfylkes beste, men også oppdrettsnæring. Her er også et kvernsteinsbrudd. Drikke-vannsmagasinet er Bleivatn, men NGU har grunnvannsdata. Det er også rik flora på Finnøya med bl.a. kristtorn. Kommunen er valgt som type- område for Vanndirektivet pga opprettsvirksomheten. (430, 1996, 3760, 3940, 3957) FINNÅS i Bømlo der Telemuseet er lagt. På Flintaneset er det blotninger av 490 mill år gammel pahoe-hoe-lava, men også forekomster av rød jaspis. Kulleseidkanalen 1854-1856 ble anlagt for å ungå ferdsel rundt ”Bømmel-Øen”, (936, 1023, 1566, 1997) FINSE på Hardangervidda i Ulvik har Rallarmuseet etter anleggesarbeidet på Bergensbanen. Jern- banestasjonen er på 1222m. Rallarvegen er nå en sykkelveg fra Haugastøl til Hallingskeid og Flåm. Opptil 2400 rallare arbeidet med banen, og det er utgitt en egen bok om Rallarvegen. Historien starter med Bergensbanen som sto ferdig 1907 og åpnet 1909. For trasévalget til Bergensbanen tok det 10 år med snømålinger fra 1884-1887. Når arbeidet først startet hadde rallarne en egen gjestehytte fra 1903. Vokterboligen Fagertun er et severdig minne om aktiviteten. Finse ble feriested for ”fiffen” med Finse Hotell (1909), men var også base for snø- ryddingen på Bergensbanen fram til 1996. Ishallen fra 1914 ble bygd for at turistene hadde noe å gjøre hvis været var dårlig – skøyter om vinteren og tennis om sommeren. Skøyte- drinningen Sonja Henie (1912-1969) brukte den som treningshall. Egen skole var det også på Finse fra 1909 – med bokmål som språk. Skolen ble nedlagt 1988.

Finse har en spesiell høyfjellsflora med over 500 karplanter, men er også forskningsstasjon for biologi, frost i jord og periglasialgeomorfologi for UiO og UiB.Botanikeren Knut.Fægri (1909- 2001) har utgitt en plantebskrivelse med ekskursjonsruter. De rike vekstvilkårene skyldes fyllitt, og terrenget er mye kontrollert av kaledonske skyvedekker oppå det flate grunnfjell- granittterrenget eller peneplanet slik som ved FINSENUT (1599m) Ved jernbanestasjonen er bergarten såkalt Finse-granitt. Det er stenalderbosetning i Finseøya og FINSENESET med rester etter over 8500 år gamle veidekulturer. Særlig verdifull er forekomstene på Sums- tangen i Finnsbergvatn. Finse var opprinnelig seter for Osa i Ulvik, og det tok 2 dager å få opp dyra. Setringa tok slutt 1870s.

De spesielle FINESEFETENE er deltaflater fra breelvene fra Hardangerjøkulen og et rikt våt-

marksområde. Finse har egen kraftstasjon 1910-1911 for NSB et stykke nedstrøms demningen i FINSEVATN (1214m). I vannet har NVE tatt opp borkjerner. FETEVATN (1198m) noe lenger Ø er det vannet som mottar alle sedimentene fra Blåisen og Midtdalsbreen. Det som var et et bra fiskevatn 1920-1930s er nå nesten fyllt og ses som en stor grasslette om sommeren. NVE har data fra Finsevatn fra 1967. Den meteorologiske stasjonen viser en midlere årstemperatur på -2,1 oC og årsnedbør 1030mm. Temperaturen varierer mellom -10,1 i januar og +7,0Oo i juli, mens nedbøren varierer mellom 128mm i september og 35 i april. (206, 307, 399, 544, 592, 593, 609, 712, 713, 721, 842, 936, 3065, 3123, 3149, 3155, 3184- 85, 3193, 3197, 4057, 4531, 4831)

FISKEVATN i Samnangervassdraget er regulert 173-178m (111km2) med 18m bruttofall og en produksjon på ca 16 GWh. Myra KV ligger ved Fiskevatn, og reguleringen skjedde 1988. Det er planer om at Myra KV skal erstattes av et Aldal KV. FISKÅ i Strand har en kopi av Kjølevikstenen – Norges viktigste runefunn. I Fiskå Mølle har det vært drevet maling av korn i flere hundreår. FISTER i Hjelmeland er kjent for jordbruk, frukdyrking og gardsturisme. Viggatunet røykstue er fra 1600s. Kirka er fra 1867, men den er den 3. på stedet. Den ble tegnet av slottsarkitekten Hans Linstow (1787.1851). Fister er kjent for å ha den høyeste middeltemperaturen i Norge, og Fisterøyene har høyest vernescore for landskap. Lauvåsen har Fistersenderen på toppen. (1871, 1996, 2665, 3926) FISTERFJELL NR i Hjelmeland (1984) er 25 da alm/askskog og sjelden flora FITJADALEN i Kvam har kulturstien Sogestien rundt Fitjarvatn (266m) . Her er kullmiler, edelløvskog, jettegryter og helleristninger – og gode infotavler. Ørrefalsfossen er i Fitjadalen. (430) FITJAR er sentrum i Fitjar Kommune (143 km2) (fit=flat, frodig eng) som består av en større og nordlig del av øya Stord og ca 350 mindre øyer – FITJARØYENE – i strandflaten utenfor. Fitjar er kjent fra Sagaen fordi Håkon den Gode (f.929) ble dødelig såret ved Fitjar 961. Rimsvarden er en stor gravrøys fra bronsealderen på en dominerende høyde midt i bygda –

som nå er et industristed. Men det er store gravminner også andre steder; Kalveidet og Skumsneset. Fitjar Kirke er fra 1867, men her har det stått kirke siden 1000s. Vannverket som er Fitjarelva har et uttak på 625.000 m3/år, men kvaliteten er dårlig. NGU har grunnvannsdata. Den meteorogiske stasjonen (20m) som også gjør kjemiske analyser, viser en midlere års- nedbør på 1760mm. FITJARØYENE utenfor Fitjar er ca 350 typiske strandflateøyer med lynghei som er valgt til kommunal forvaltning. Strukturen i øyene er bestemt av den harde og karrige granitten, og de er uten like på Vestlandet. Fuglelivet er rikt og øyene har 4 sjøfugl- reservater. Den undersjøiske naturen med store urørte tareskoger er svært verneverdige.(430, 938, 1997, 2438, 3633, 8054) Fjedlet Se Halsnøy FJELBERG på Fjelbergøya i Kvinnherad med Fjelberg Kirke fra 1722. De fredete kirkegården brukes nå mest av kunstnere. Den eldste av de 10 bygningene er fra 1650 og deler av Bispestua i Fjelberg er fra 1400s. Den anses som en av de mest særpregete og urørt prestegårder i landet. Fjelbergøya er geologisk beskrevet med eget kart. Frodigheten midt på øya er bestemt av en sone med glimmerskifer. (938) FJELL på Sotra med Straume som sentrum har en planteskole. Fjell Kommune (148 km2) er en forstadskommune til Bergen og består av den nordlige delen av Sotra, Lille Sotra innenfor og en rekke mindre øyer. Småøyene har for det meste bart fjell, mens den indre del av Sotra har lyngheier, torv, myr og småvann og en del plantet skog bl.a. hassel. Mye er menneskeskapt. NGU har et berggrunnskart navnet Fjell. (430, 936, 938, 2438, 4323-24, 8054) FJELLANGERELV (12,8 km2) er sideelv til Eksingedalselva i Valldal. Vassdraget er uregulert og NVE har hatt vannmerke her siden 1994. FJELLBERGÅNA Nedre i Ulladalen i Suldal har høyeste vernescore for bekkekløftvegetasjon. (3605) FJELLGARDSVATN (158m, 2 km2) i Vikedalselv i Vindafjord fiskes på laks og sjøørret og har status som et forskningsvann for NVE i Forskref-programmet. (1038) FJELLHAUGVATN er regulert som hovedmagasin 1994 mellom 345 og 375m for Blåfalli-verkene i Matre. Her har NVE et vannmerke for perioden 1908-1921 og ett kalt Fjellhaugen i Blåelva fra 1997. Dette er uregulert, og målingene startet 1997. FJELLSENDEN (1101m) i Sandnes gir nok den beste utsikten på Nord-Jærens landskap. (1014, 3925) FJELLSETDALEN i Voss har noen imponerende slukåser V for Fjellsetvatn med høy verneverdi. (657,) FJELLSKÅLNES i Osterøy har en gammel kirke FJELLVATN i Masfjorden på grensen til Sogn og Fjordane i Høyanger er regulert mellom 833 og 861m. FJOGSTADVATN i Imsvassdraget i Sandnes er drikkevannsmagasin fra 1931 med et uttak på 354.000 m3/år. FJON i Sveio er en idyll med en severdig veg til Førde langs Åfjorden. Fjonvassdraget er en storlakselv fra utløpet av Vigdarvatn. Derfor har Fjon et settefiskeanlegg. (1038) FJOSE i Voss der gardstunet er bevart som kulturminne. (938) FJÆRA innerst i Åkrafjorden i Kvinnherad der det er laget utbyggingsplaner for Eikomelv, Londals- elva og Runestadelv. Veganlegget mellom Fjæra og Hjelmeland imponerer. FJÆRASKJÆR er et sjøfuglreservat fra 1987 på 10da med vekt på terne. Fjæra har noen enorme jettegryter å vise til. (210, 3598, 3781) FJÆREIDE i Fjell der FJÆREIDVATN (19m, 25da, 40m dypt) er vannverk med uttak på 365.000 m3/år. Feltet ligger i Fjæreidvassdraget (2,1 km2). Det går en gammel vandringsveg Fjell- Morland-Fjæreide. (4323) FJØLØY FYR i Rennesøy er fra 1849 og ble erstattet av fyrlykt 1983. Men her er et kleberstensbrudd og et tysk fort som nå er gjenåpnet. Strekningen Fjøløy-Klosterøy har høyeste vernescore for landskap. Dessuten er pollen mellom Klosterøy og Fjøløy et verdifullt grunntvannsområde med rikt fugleliv og stor marinbiologisk interesse. (760, 3781, 3925) FJØSANGER i Bergen er et LVO (1986) på 80da. 33da er vernet pga de kvartærgeologiske forekomstene på V-sida av Nordåsvannet. Mellom 2 morener ligger lagdelte marine sedimenter der nederste del er fra Eem – siste mellomistid og nederste fra Saale for 80-130.000 år siden. Langeskogen er et vakkert naturområde. På Fjøsanger er også Gamlehaugen som er kongebolig og museum bygd 1901. Området dreneres av Fjøsangervassdraget. (130, 311, 657, 936, 3771, 5968, 6776) FJØSNA i Etne på N-siden av Etnepollen har et felt med helleristninger. Flagghaugen Se Avaldsnes

FLAKKA ved FLAKKAVÅGEN i Tysnes har et kalkverk med ovn fra 1850, og det har vært drevet mange kalkbrudd i marmordraget fra Varaldsøy og SV-over. Kalkverket i Flakka ble restaurert 1992. (936, 938) FLASSVATN i Flotåna/Figgjo er kalkfattig og overvåkes derfor etter EU’s Vanndirektiv. (1113) FLATABØ i Jondal har et gammelt kleberstensbrudd. (8071) FLATEKVÅL eller Eksingedal i Eksingedalen har Eksingedalen kirke og en stor sandurslette. Herfra går den gamle ferdselsvegen over til Modalen. Flatekvålfossen i Ekso er severdig. FLATHOLMEN FYR utenfor Sola og Tananger er fra 1862, men nå nedlagt og NR med Gjørdingen, Staholmen og Laksholmen innenfor. Herfra kommer beretningen om 2 søstre som i et uvør 1894 reddet minstebroren fra forlis. Faren og eldstebroren omkom. Fortellingen er kjent fra Nordahl Rolfsens lesebok. (760) FLATLANDSMOEN med Opedalsvatn (262m) i Voss har utsikt mot Lønahorgi (1412m) og TV.- Masta. FLATRÅKERVASSDRAGET i Tysnes der Nordbustadvatn (46m), Midtvatnet (45m) og FLAT- RÅKERVATN (45m) er bundet sammen med kanaler bygd for hånd på slutten av 1800s. Bruken var båttrafikk og fløting. Den lengste strekningen er på 68m. FLATØY i Meland har den 171m høye Håøytoppen og fin utsikt over Radøyfjorden, Salhus- fjorden, Nordhordlandsbrua og Sørfjorden. Her har det vært en varde og en kan se rester etter forsvarsverk fra 1800s og en gammel kommandantbolig. Turen tar ca 1 time. FLEKKEFJORDBANEN var i drift 1944-1990 mellom Flekkefjord, Sira, Moi og Egersund. Den har hele 17 tunneler og gikk gjennom svært variert natur. (430) FLEKKESTADMYRENE i Rennesøy der det er gjort pollenanalyser i en 9m dyp serie som går hele ca 13000 år tilbake da innlandsisen lå over området. De første planter var norsk malurt og solrose. (1996) FLESLAND ved Bergen er hovedflyplass fra 1955. Den meteorologiske stasjonen (48m) viser en årsmiddeltemperatur på 6,7 oC og en årsnedbør på 1815mm FLESÅNA i Brattlandsdalen i Suldal har en severdig foss. Men mye av sjarmen er borte pga regulering. Det naturlige feltet er 645 km2 og midlere vannføring 40 m3/s. Men etter regulering er feltet bare 85 km2 med 5,5 m3/s. Det er ikke plagt minstevannføring. I Vanndirektivet er Brattlandsdalen karakteristert som «heavily modified» (760, 1871, 2008, 2014, 3952) FLINTANESET ved Finnås i Bømlo har blotninger av 490 mill år gammel pahoe-hoe lava, men også forekomster av rød jaspis FLJODALEN ved Harangervidda i Eidfjord er vannveien for smeltevann etter istiden fra Sildabu- Dalen. Eskere og kvartærgeologiske landformer er formet av smeltevann som rant oppoverbakke til det flommet over ved Dyraminne. Det var en bremt sjø øversist i dalen og avsetningene følges N-over til Halli og V-over til Fljodal. (936) Floen Se Lutsivatn FLOGET NR i Os (1984) er 78da edelløvskog og fattig eikeskog. Høydelaget er 0-145m. (2665) Florida Se Bergen FLORSFOSSEN i Eksingedalselv i Vaksdal har et fall på 12m FLORVÅG i Askøy er et industristed med vekt på sjøfart. Her sto Norgeshistoriens største sjøslag 1194 da Kong Sverre Sigurdsson (1151-1202) seiret over øyskjeggene. Men 2400-2500 mann ble drept. 3 månedersenere var Sverre konge over hele Norge. Det frodige hagebruket forklares med en silurstripe med kalkrike bergarter. FLOTANE ved Romarheim i Lindås har mektige avsetninger av løsmasse. FLOTANESET NR i Modalen (2000) er 775da kristtorn og barlind. ( 2665) FLOTE (Flåte) ved Stordalsvatnet i Etneelva i Etne der det 100m ovenfor vegen er et helleristningsfelt Bruteigsteinen med over 30 figurer; skip, solkors, mennesker og trær fra bronsealderen. Dette skal være Vestlandets mest interessante. Flåteskår er et trangt gjel ned fra Flotevatn utgravd av smeltevann under isavsmeltingstida. Floraen er særlig rik på fjellarter. (548, 733, 936) Flotåna Se Flassvatn FLUBERGET ved Hafrsfjord i Stavanger har det største helleristningsfeltet på Jæren. Det er ca 3000 år gammelt. (760, 1013, 1025) FLUØYANE NR i Tysnes er et rikt sjøfuglreservat (1987) på 563da med Fluøyskjær, Lyngøy, Ves- øyane, Terneskjær for arter som sildemåke, gråmåke og grågås. Tilgroing hindrer hekking. (936, 3781) FLYGANSVÆR på Reksteren i Tysnes er et kystfort fra 2.verdenskrig. Fløyen Se Bergen

FLØYRLI KV (Flørli) ble bygd i Jugendstil 1918 i FLØYRLIELVA ved Lysefjorden i Forsand med et felt på 48 km2, 51,5 mill m3 reguleringsmagasin, 734m bruttofall og en produksjon av 208 GWh. Alle vannene Øvre Fløyrlivatn, Vassleia, Store og Lille Fløyrlivatn, Klubbatjern og Ternevatn (740m) er regulert. Langs rørgaten går verdens lengste tretrapp med 4444 trinn!. 1999 ble KV lagt inni fjellet. Det står en sag fra 1600s på Fløyrli, og stedet har bofunn som er 8-9000 år gamle. . Et enormt fjellskred 1708 tok garden og det ligger store blokker uti fjorden. FLØYRVATNET er regulert mellom 741 og 763m og har påvist verdifulle stenalderboset- ninger. Bl.a. var det jegerleire for 10.800 år siden. Det nye KV fra 1999 nytter fallet herfra og ned til Lysefjorden til en produksjon av 289 GWh. (760, 1372, 1813, 1958, 1965, 1996, 2007, 2010, 3925, 4244) Flåte Se Flote Fodnabergheio Se Lima FOGN-FISTERØY i Hjelmeland gis høyest vernescore for landskap samtidig som det er norsk ”konge” i tomatdyrking. (760) FOKKSTEINEN NR (Fogsteinen) Store og Lille utenfor Fogsteinslandsholmen og Jøssingfjord i Sokndal er sjøfuglreservater og tarevern (1982) på til sammen 1 km2. Dette er landets sørligste hekkeplass for havhest. (3781) FOLDNES i Fjell har en moderne arbeidskirke fra 2001 kalt ”bispedømmets vakreste nybygg”. (430) FOLDØY i Suldal er et LVO (1982) på 202da med vern av sjøfugl og alt annet fugleliv som omgir NR Klumpholmen –Tjuvholmen (32da) S på øya pluss Steganeset (173da). (3781). FOLGEFONNA er Norges 3.største isbre med 213 km2 der Søndre Folgefonna har 168, Nordre 26 og Midtre 11km2. Den er 3-400m tykk – 500m på Søndre Folgefonna - og er en maritim isbre. Midlere årsnedbør skal være ca 5000mm. Høydeintervallet er 990-1640m, og det er en fantastisk utsikt fra toppen. Høyeste punkt er 1638m. Navnet kan være folga=tynt snødekke, eller folginn=skjult. 545 km2 ble NP 2005 og 54 km2 LVO med Bondhusdalen, Enesdalen, Hattebergdalen og Buer. Breen ble første gang beskrevet 1613 og det første kartet er kjent fra 1864. NVE har drevet massebalansestudier. De best kjente enkeltbreene er Buarbreen og Bondhusbreen, Hele Folgefonn-halvøya er grunnfjell fra Telemarkgruppen som er skråttstilt med slak helling mot Ø og bratt mot V. Under varmetida i Holocene eller tida etter siste istid var Folgefonna smeltet vekk. Et gammelt sagn sier at ”Folgefonni bedekket et helt Kirkesogn mellem Quind-herred og Hardanger, hvor den fra de nærmeste Fjelde nedfalne Snee i neste Aar ikke er optøet”. Dette skal ha skjedd så fort at alt folket som var samlet til gudstjeneste ble drept. Dette er nok en norsk variant av Syndefloden. Isbreen har vært brukt til gamle ferdsels- veger og iseksport. (30, 342, 395, 399, 425, 614, 936, 975, 982, 1000, 1020, 1058, 1385, 1392, 1813, 1833, 1976, 1997, 2067, 2145, 2442, 2907, 3036, 3775, 3782-83, 3786, 3793, 3797, 3958-61, 5771, 7500, 8054, 8287) Folgefonna Skisenter Se Jondalen FOLGEFONNTUNNELEN er 1150m lang, ble åpnet 2001 og går under Folgefonna fra Askane i Odda til Gjerde i Kvinnherad. FOLKEDAL NR i Granvin (1981) er 186da edelløvskog i et høydelag fra 10 til 400m. . Folkedal KV har et felt på 16 km2, 6 mill m3 reguleringsmagasin, 336m bruttofall og 8,2 GWh. Det foreligger reguleringsplaner for Granvinelv, Folkedalselva, Kvanndalselv og Bordalselv og flomberegninger for Folkedalselva. Folkedal er ellers kjent for ljåproduksjon og en røkstove fra middelalderen. (210, 614, 2665, 6985) FOLLESE er del av tettstedet Askøy i Askøy med husmannsplassen Træet med sin idylliske beliggenhet ved Hjeltefjorden. FONNAVATN i Guddalselv har et NVE-vannmerke fra 2000. Feltet er bare 4,4 km2, og vassdraget er uregulert. Dette gir interessante hydrologiske data fordi feltet er så lite. FONNEBU ved Folgefonna i Kvinnherad byr på turguiding over breen som følger en gammel rute. Den var visstnok i bruk alt i bronsealderen. (1813) FONNEBUST i Lindås er eksempel på Nordhordlands stenbyggerkunst vist med en liten smie og en stavlåve i sten. Nede ved sjøen er det bevart deler av et gammelt naustmiljø. Ellers har Fonnebust gravminne fra jernalderen. FONNES i Austrheim har en dypvannskai. Herfra er det samlet data for en strandforskyvningskurve FOREKNUTEN NR (193m) i Sandnes er et barskogsvern (1999) med 1,9 km2 gammel kystfuruskog. Berggrunnen er gneis. (3779, 4261) FOREKNUTEN NR i Bjerkreim er et NR på 135da eikeskog ved Svelavatn.(2665) Forenesvatn Se Lutsivatn Forevatn Se Færås

FORSAND i Forsand (780 km2) har en gjenreist fornminnelandsby med 250 hus på Landa på For- sandmoen. Dette er den eneste restaurerte landsby fra 1500 f.Kr. til 600 e.Kr. i landet. Anlegget ligger ca 3 km fra den gamle fergekaia. Her finnes det eldste treskipete hustuft fra 1200 f.Kr: Forsand er et trafikknutepunkt, og kirken er fra 1854. Lysefjord-brua sto ferdig 1997. Forsandryggen ved Lysefjorden tilører Lysetrinnet og Raet. Dette er mektige glasifluviale avsetninger (sandur) som ga de første bevisene på at geologiprofessor Jens Esmarks (1762-1839) istidsteori var riktig. Både ved Forsand, Helle og Meling har NGU grunnvanns- undersøkelser. På Forsand drives også oppdrett av blåskjell. (430, 609, 656, 760, 931, 3627, 4333, 4418, 6023, 8253) FORUS er forstad til Stavanger med et bolig- og industrifelt der flere oljeselskaper holder til. Her er også et stort og moderne fellesslakteri. Tyskerne bygde flyplass her under 2.verdenskrig. Dette utnyttes nå av industri og base for helikoptertrafikken til Nordsjøen. Forusmyra ble tørrlagt med en kanal til Hafrsfjord. Her var det svært grunne Stokkevannet (12m, 4 km2) som ble tappet rundt 1900s. (1025, 1871) FORVATN (Furevatn) (465m) i Etne har et verneverdig myrlandskap N-over til Høylandstoska (351m). Myr utgjør flere steder mer enn halvparten av arealet. Her er bakkemyrer som maksimalt kan gå opp i 20 graders skråning. Det biologiske mangfoldet er kartlagt, og området går også under navnet Holmavatn-Kattatjønna. FOSENSTRAUMEN (Straumen) I Radøy/Austrheim har utgravde stenalderboplasser i Kotedalen. De eldste er 10.000 år gamle, og utgravningene er av de rikeste på Vestlandet. Redskaper viser overgang fra veide- til jordbrukssamfunn. Her er også Vestnorsk Utvandringssenter med en emigrantkirke fra Nord-Dakota. Det går en stenalder- og historiesti fra Straume Kai eller Fosenøybrua til Fosnøya (26 km2) . (931, 938, 1114, 5770)) FOSS i Suldal der strekningen Foss-Grov i Brattlandsdalen tar mye av fallhøyden i Suldalslågen. FOSS-EIKJELAND er et vannmerke i Figgjo fra 1980. Nedbørfeltet er 150 km2. FOSSAJUVET i FOSSNÅNA i Røssdalen i Forsand er høyt verdsatt i vernesammenheng, Vest- landets Jutulhogg og eventyr i en del av Trollskogen. (1988, 1996) Fossane Se Sandvatn FOSSDAL i Vaksdal der Fossdalsvatn (442m) er regulert, og det går en rørgate ned til Fossmark KV. Det utnytter 18 km2, har 1,8 mill reguleringsmagasin, 432m bruttofall til en produksjon av ca 44 GWh. (206) FOSSE KV i Bergsdalsvassdraget i Vaksdal benytter et fall på 90m til en produksjon på 140 GWh. KV er fra 1954. (170, 624, 1206) FOSSEHØLEN i Suldalslågen og Sandfossen (4,2m) har et laksestudio der en kan se laks og sjøørret i lakstrappa som skotten W.A.Archer bygde 1856. (403, 569) FOSSELVI (18 km2) er sideelv til Steinsdalsvassdraget i Norheimsund i Kvam og vernet mot kraftutbygging tross protester. Midlere vannføring er 2,0 m3/s og høyeste marine grense (MG) etter istiden 80m. Høyeste punkt i feltet er 1269m. Myklevatn (814m, 1,8 km2) er det største vannet. Steinsdalsfoss er en attraksjon. Vifta er kraftig gjennomskåret. Vassdraget er behandlet i Samla Plan. (396, 397, 398, 406, 423, 424, 1149) FOSSEN langs Matreelva i Masfjorden har et juv kalt Helvetesjuvet. Fossdalsvatn ligger på 357m. FOSSEN BRATTE (90m) i Samnanger er vernet mot vassdragsutbygging. Den blir også kalt Brudesløret etter en bilulykke 1951 der et fransk nygift ektepar ble drept.. Fossen ses best fra Fossen Bratte-tunnelen. Det er en flott jettegryte 30m oppstrøms fossen. (657, 936, 1966) FOSSEJUVET i Fossåna i Indredal i Frafjordheiene er kalt ”Rogalands Jutulhogg” og er gravd ut i en forkastningssone av smeltevannet fra Lysefjordbreen. Det er generelt mye oppsprekking i landskapet. Litt særegent er de flate rasviftene. Det loddrette fallet er 210m. men Fossejuvet går tørt i dag. (1012, 1015, 1958, 1965, 3925. ) FOSSEVATNA NR (89m) i Lindås (1995) er 457da variert våtmark og fuglebiotop. 115 arter er registrert. Storavatn ligger på 90m. (936, 1953, 8054) FOSSLI i Bjoreidalen I Eidfjord har utsikt mot Vøringsfossen. Det første Fossli Hotell kom 1890/ 1891 i Jugendstil, og den gang var det heller ikke noe annet enn en ridesti opp Måbødalen. Alt måtte bæres opp. Vegen fra Eidfjord sto ferdig først 1914. Den gamle stien er nå satt i stand. Den har bl.a. 1500 trappetrinn fra Tveito. Vegen videre Ø-over kom 1928 og elektrisk lys 1947. Det er markerte endemorener både N og S for Fossli og jettegryter langs vegen i Trolldalen. Verneverdien er stor. Utsiktspunktene mot Måbødalen og Vøringsfossen er både nedenfor hotellet og ved en avkjøring (Fossatromma) langs riksvegen. (657, 3732) FOSSTEMMEN (383m) i Skiftun i Hjelmeland har en flott demning for et lokalt KV. Dette er gamle KV-magasinet for bygda. Fossåna Se Suldalslågen

Fossåtromma Se Måbødalen FOTLAND i Time med Bygdemølla ved FOTLANDSFOSSEN i Håelva. Det har vært kverner her fra 1200s, og mølla har historie tilbake til 1668. Fotland KV er et KV-museum for regionen med en maskinpark fra 1915. Verket ble nedlagt 1972. Berggrunnen er fyllit og floraen rik. Det er en laksetrapp i Håelva ved Fotland (430, 760, 1014, 1871) FOTLANDSFOSSEN (13m) i Tengselva i Eigersund er ca 300m fra Steinsnes leirplass i et trangt juv ved utløpet av FOTLANDSVATN (23m). 1,4 km2 er avsatt til fuglefredning. Dette er nederste trinn i vassdraget med en laksetrapp fra 1977 i en av landets beste lakseelver. Den første trappa kom 1886. På 1800s var Fotlandsfossen faktisk i drift siden 1200s og den viktigste kvernfossen på Jæren. Strekningen Fotlandsfossen-Eikjevatn-Ytre Vinjevatn i Bjerkreims- elva er gitt høyeste vernescore for landskap. (430, 569, 1871, 2003, 3926) Fotlandsvåg Se Herlandsnesjane FRAFJORD i Gjesdal på fylkesvegen fra Gilja er en bondebygd. Det går veg videre til Eikeskog og Månafossen. FRAFJORDELVA (171 km2, 14,3 m3/s) er vernet mot kraftutbygging pga rike kvartære former (glasifluviale terrasser), oseanisk flora og kulturlandskapet, og elva er god lakse- og sjøørretelv. Men 17.6 km2 er overført Lysefjord-området. Frafjorddalen er mye brukt som eksempel på daltrinn. Deltaet har store inngrep og er beskrevet i Elvedeltabasen. 1931 gikk det et stort fjellskred fra Bjørnehammeren som satte opp 6m høye flodbølger. NGU har et berggrunnskart navnet Frafjord, og de har gjort grunnvannsundersøkelser. Ellers det mye data om fiske og hydrokjemi. (209, 406, 1149-50, 2867, 4349) FRAFJORDHATTEN (815m) i Frafjordheiene er kjent for bakkemyrer som kan være opptil 20o bratte. Herfra er det utsikt mot Valevatn. (1012, 1021, 1958, 1996) FRAFJORDHEIENE ble etablert som NP 2003 med 412 km2 med variert natur fra dypt nedskårne Vestlandsdaler til småkupert høyfjellshei. Noen har kalt det ”rå villmark”. Det omfatter et areal mellom Hunnedalen og en linje parallell med Hunnedal langs Espedalen med en sving ned i Lysebotn ved Kjerag. Frafjorddalen, Fidjadalen og Blåstøldalen er pulsårene. Stavanger Turistforening har utgitt egen bok om Frafjordheiene. Området er rikt på flyttblokker ikke minst ved Kjeragsbolten, og berggrunnen er hard granitt og gneis. Omårdet er gitt høyest vernescore for landskap. (572, 614, 1001, 1012, 1015, 1021, 1058, 1477, 1813, 1965, 3926) FRAMNES S for Noreimsund i Kvam med Framnes Folkehøgskule – en av landets eldste. FREKHAUG er sentrum i Meland industrikommune N for Bergen med bl.a. Nordhordland Folke- høgskule. Kommunen omfatter Holsnøy og noen småøyer N for Herdlafjorden. Frekhaug er en fredet storgard fra 1780. (938) FRETTE i Etneelv er øverste sted for laksens vandringer. Etneelv er Vestlandets beste lakseelv FRILSØY NR i Innarsøyene i Fedje er sjøfuglreservater (1987) som sammen med Hovden og Svarteskæret er 350 da. (936, 3781, 3954, 7425) FROTVEITVATN i Oselva i Bergen (265m, 0,16 km2, 37m dyp, 4,7 km2 felt) er i flere år brukt av UiB. Den er moderat forurenset. (3841) FRUGARDSELVA i Leirvik på Stord har Frugardsmølla som var i drift til 1950s, og et «besøksverdig» fengsel fra 1864. FRUO (1196m) S for Garen langs Nordmannsslepa i Måbødalen i Eidfjord har svært gode og skarpe eksempler på endemorener på Hardangervidda. De er fra et stadium da Måbødalen og Veigdalen var isfyllt til Eidfjord, mens fjellene med Berakopen og Grananutane var isfrie. De er spesielle og verneverdien er tilsvarende stor. (657) FRØLAND i Samnanger der de hellige navnene Frøyland, Ulland, Totland tyder på at her har det bodd både høvdinger og guder. FRØLANDSELVA (97 km2) er vernet mot kraftutbygging, men på andre siden av Frølandsvatn ligger Frøland KV. Den var en av de første og bygd 1912/ 1921. Eikjedalsvatn er det største vannet. Feltet er sterkt kulturbetinget med bl.a. et hyttefelt på Kvamsskogen. Fossen Bratte er en særlig attraksjon. Det er MG-terrasser opp til 78- 79m. (406, 825, 1372) FRØVIKSNESET i Tysvær har et gammelt kleberstensbrudd. (071) FRØYLAND Søndre i Time der et LVO (1978) på 554da har vekt på landskapet, fuglelivet og bio- topen. På Frøyland er det gjort et stort vikingegravfunn. FRØYLANDSVATN (24 m, 5 km2, 29m dypt) i Time er en eutrof sjø med felt på 54,8 km2. På Laland. holmen skal Olav Tryggvason være født 963. Han døde år 1000. Særlig søndre del er høyt verdsatt med biotopvern for fuglelivet. Vannet er stort sett grunt og kulturpåvirket med rik vannflora. Dette er biotop for lagesild lik Orrevatnet og Horpestadvatn. Sandtangen som skiller Litlavatn fra Frøylandsvatn, er en esker. NIVA har stått for omfattende hydrobiologiske undersøkelser i Frøylandsvatn med innsjømetabolisme og phytoplankton. Her er mange sneglearter og relikt kreps. Bunnsedimentene er anlaysert tilbake til 1862. Dermed kan en

også følge forurensningsutviklingen. Det har vært en aksjon (2001) med rensing ved hjelp av naturlige renseparker. Ø for Frøylandsvatn går en forkastning som skiller området fra Jæren. Feltet er rikt på fornminner. Området gis høyeste vernescore for landskap. (614, 963, 1014, 1958, 1996, 2447, 2448, 3926) FRØYSET i Masfjord har laksetrapper i FRØYSETVASSDRAGET(120 km2). Vassdraget er vernet mot kraftutbygging som typevassdrag. Det har vært utsatt for forsuring og er derfor blitt kalket. Den meteorologiske stasjonen (13m) viser en midlere årsnedbør på 2234mm. (936, 1038) Frøysholmen/Frøysundet/Frøysodden Se Barstad FRØYSVIK (Fløysvik) i Sandnes har en gammel kiselgurindustri. Nå er det bare rester igjen. Kiselgur eller diatoméjord består av skallet av kiselalger. Det brukes for isolasjon, filter eller som insektdreper. (1022) FUGLASTEIN i Suldal har en meget stor endemorene avsatt av en bre i Økstrafjord i Yngre Dryas. Høyeste marine grense (MG) er 65m. Økstrafjord gis høyeste vernescore for landskap. (656, 3926) FUGLEBERG i Kvinnherad ved Kvitebergvatnet har 8 kleberstensbrudd; Tuftehidleren, Sauehid- leren, Bakkehidleren, Store og Lille Palmehidleren, Areskorshidleren, Hedlebergshidleren og Ingeridshidleren. (2481) FUGLEN (538m) i Vindafjord har en utsikt som er verdt slitet med å komme opp langs Sandvass- stien. FUGLESTAD 3,5km fra Brusand med 3 kverner og et tørkehus noe i gråsten, noe i skipsvrakmate- rialer. FUGLESTADÅNA er vernet mot kraftutbygging. Den nederste lagunesjøen Bjåvatn og Vaulen er demt av Brusanden og dyner med skjellsand. Vassdraget er en smålakselv. (406, 1038) FUNNDINGSLAND (Funningsland) i Vormo i Hjelmeland er bygd på en deltaterrasse i en stor bredemt sjø mellom Jøsenfjorden og Øvre Tysdal. FUNDINGSLANDSVATN (343m) danner N- sida av Vormedalsheia LVO. NVE har et vannmerke i Djupadalsvatn fra 1990. Feltet er 45,4 km2 og vassdraget er uregulert. FUREBERGFOSSEN (108m) i FUREBERGSELVI (28,2 km2) i Mauranger i Kvinnherad er vernet mot kraftutbygging. Dette er en stri breelv og den minst berørte av elvene på V-sida av Folge- fonna. Her var sag på 1600s. Furebergdalen har 3,6km2 med naturskog. Men Fureberg- dalen er dramatisk med aktive prosesser ikke minst snøskred. (406, 569, 378) Furenesvatn Se Longavatn FUREVATN i Sveio (27m, 30m dypt) er drikkevannsmagasinet med et uttak på ca 216.000 m3/år. Inntaket er på 17m. . NGU har grunnvannsdata, men de fleste forekomstene er negative. FURSTØL i Sirdalsheiene er der endemorenen Raet er godt synlig som et belte av ur. FUSA (=strømme voldsomt) i Fusa kommune (379 km2) har Eikelandsosen som sentrum. Stedet har en pumpefabrikk. Fusa Prestegård er fredet NGU har et berggrunnskart navnet Fusa, og de har gjort undersøkelser for mulig grunnvannsutnyttelse. Det er også gjort en miljøkartlegging i kommunen. FUSAFJELLET (665m) opp fra Eikelandsfjorden byr på flott utsikt. Det er urarbeidet et skredfarekart.(430, 2438, 3635, 3733, 3805, 8054, 8256)). FUSAFJORDEN har Yngre Dryas morener på strekket Vinnes-Os. Fjordarmen fra Bjørnarfjorden deler seg i Samnangerfjorden, Ådlandsfjorden og Eikelandsfjorden. (430, 806) Futevatn Se Grasdalen FYKSESUND (fyke og vin=eng) i Kvam har den 334m lange Fyksesundbrua fra 1937 – en hengebru med 230m mellom tårnene. Fri høyde er 28m. På et platå på Ø-siden av Fyksesund ligger grenda FYKSE som har bevart sin karakter av vestlands-landsby eller en flertungrend. Dette er et høyst verneverdig kulturlandskap. Fjorden er gravd ut langs kanten av et skyvedekke med harde bergarter, og fjellet stuper i fjorden med flatt viddenivå oppå. Trollkjerringene på hver side var uvenner. Den ene slet i fjellet, datt bakover og satte baken i ”Gygraræve”. Den er en jettegryte lett synlig fra kaia på Steinstø. Stenen ho rev løs er Rossholmen. Gardsvegen til Klyve gjennom Fykse har noen kjempeblokker etter et stort stenskred. Det grove materialet gir gode kaldhull for oppbevaring av mat. Her har også bonden holdt felekonsert i ei ”døse” 128m lang og 4m høy!. Brutårnet til Fyksebrua ligger midt i skredmassene. Det er fremmet forslag om en landskapspark. (936, 1479, 4007, 4735) FYLGJESDALSVATN i Lysedalen har ikke et felt større enn 6,6 km2, men er allikevel planlagt regulert (209, 2005) FYLLINGDALSVASSDRAGET i Bergen ligger under MG, og berggrunnen er gneis og granitt. Feltet er viktig for Bergen da det har store drikkevannsmagasiner Storavatn og Løvstakkvatn (146m). Vannet er hydrokjemisk undersøkt. (2440, 3845) FÆREVÅG i Tysnes med Rekkjetunet der hovedbygningen Vetlestova (!) og låven er fra 1600s.

FÆRØYSUND i Fitjar er et gammelt handels- og gjestgiversted 1630-1965. Bergarten i Færøya er fra Devontiden. (938) FÆRÅS NR (64m) i Sveio (1995) er 179da våtmark i Foravatn og hekkeplass for kjerrsangere. Lokaliteten er truet av gjengroing. (1953) FØNNERDALSVATN i Bondhuselva har et uregulert felt på 7,1 km2 og et NVE-vannmerke fra 1980. FØRDE i Sveio er en fjordidyll der navnet kommer av fjordr=fjord. Kirken er fra 1938. FØRESVIK er sentrum i Bokn Kommune som består av øyene Vestre Bokn (36 km2), Austre Bokn (7,5 km2) og 123 andre øyer. Bokn kirke er fra 1847, og ved Håland er Bokn Bygdemuseum. Like i V er Boknafjellet – et trebart heiområde 294 m o.h. – med fantastisk utsikt over store deler av Rogaland. FØRLANDSKANALEN i Suldalslågen har blitt drevet som forsøkskanal for smoltproduksjo som konsekvens av reguleringen. Kanalen virket som en oppvekstkanal og klekkeri. (1843) FØRLAND/SLETTHEI i Lund er et LVO (1996) med 8,7 km2 pga tørrheier, fuktheier og heigardsmiljø. Førland Se Austrheim Førland Se Skåre Førlandsfjorden Se Slåttevik FØRRE (fjordr=fjord) i Hjelmeland innerst i Jøsenfjord har Førreåa (173 km2) og Førrejuvet. Innerst i juvet er den eneste norske forekomsten av gul erteblomst eller marimjelt. Vassdraget er kraftig regulert i Ulla-Førre-reguleringen vist ved FØRREVASSDAMMEN i Blåsjø. Det går en gammel veg til Bratteli i Bykle FØRRE (fjordr=fjord) i Tysvær har et krigshistorisk museum. FØRDESFJORDEN (Førresfjorden) er ei tettgrend med kirke fra 1893. FØRRESBOTN i Haugesund har en lokalitet med Eem-avsetninger fra en tidligere istid. FØRSTADVATN i Sauda er regulert fra 583 til 617m. . (7861) FØRSVOLLVATN NR i Rennesøy (1996) er 235da våtmark og rikt fugleliv.(7425) Føyno Se Feøy/Spissøya Fåra Se Nesheim GALEASVIKA i Ølen har en rik edelløvskog med vernescore A. (3755) GALTA i Rennesøy har landets eldste boplass fra ca 10-11.000 f.Kr.. På Voll er det 4000 år gamle hustufter hevet 16-20m i tida etter istida. Dette var Ahrensbergkulturen i stenalderen som ble skylt på havet av en tsunami for ca 14000 år siden. På Galta er det fuglelivsfredning. (760, 931, 1969, 3781) Gamlehaugen Se Fjøsanger GANDDAL S for Sandnes (gandr=kjepp, stake) er et industristed med bl.a. Jonas Øglæands (1847- 1931) sykkelfabrikk. GAND moderne kirke (1978) blir gjerne kalt Jærkatedralen. Tårnet er 29m høyt. Svekestadfeltet med Svekestad-kanalen er brukt i urbanhydrologiske studier der de viser at overflateavløpet har økt pga utbygging. GANDSFJORDEN (gandr=stake, den rette fjorden) ved Stavanger er anlagt i forkastningssone der Ø-siden langsomt har hevet seg, mens det lave Jæren har sunket. Forkastningen kan være fremdeles aktiv som et ledd i neotektonisme. Fjorden går S-over til Brusand som skiller det opprinnelige fjellet i Ø fra Jæren (760, 1969, 5907) GARBORG i Time er forfatteren Arne Garborgs (1853-1924) fødested og med et jærhus fra 1848 som nå er museum. Dette er et klassisk midtgangs-jærhus. I Garborgåsen er det en gammel kobbergruve. (430, 1871) Garde se Skåre Gardshaug Se Ølbør GAREN (Garden) øverst i Bjoreidalen i Eidfjord kan by på jettegryter og Roald Amundsens profil N for vegen like S for Garen. Fetafoss i Bjoreia og Grytahorga i N (1223m) viser kaledonsk skyvedekke over fyllitt og grunnfjell. NVE har hatt målinger ved Garen 1908-1975, og NGU har grunnvannsdata. Grytehorgi har sprekker som kan tyde på neotektonisk aktivitet, (5907) GARNES i Arna har en 18 km lang veteranjernbane Garnes-Midttun eller Gamle Vossebanen. Jern- banestasjonen fra 1930s er helt intakt og fredet. Jernbanen var i drift 1883-1964 da Ulrik- tunnelen åpnet. GAUSEL NR (Gauselskogen) i Stavanger (1984) er 55da med eikeskog og rikt fugleliv. Skogen er under 100 år gammel med rik underflora. Her er funnet en usedvanlig rik dronninggrav fra vikingtiden som kan tyde på at Gausel var et maktsentrum. (1013, 2665) GAUTEHELLEREN i Tarjebudalen ved V-enden av Svandalsflona-tunnelen er en heller som var bebodd av fangstfolk i bronsealderen og senere. (2481) GAUTEJUVET i Suldal er øverste del av av Ulladalen og en typisk trang nedskåret V-dal.

GEITAKNOTTANE NR (318m) i Fusa/Kvam/Kvinnherrad (1997) er 14 km2 tilsynelatende skrinn furuskog. Men hensikten er å verne kongsbregne og stor salamander – kanskje verdens største bestand. Geitaknottane var av de aller første i Emerald Network for biologisk mangfold (1989). GEITASKJÆR i Strand med Steinane har et fornminne fra 400-500 e.Kr.med en ring av store sten rundt en midtsten. Dette var et gammelt kultsted. Her er også en grav fra Folkevandringstiden. (760) Geitebotnskrea Se Bergsdalen/Hamlagrøvatn GEITHIDLEREN er et fjelloverheng i Jondal i Kvinnherad som har enestående hellemalerier. Antagelig er dette en helligdom fra bronsealderen 250m fra garden Årsand. (2481) GEITUNGEN FYR utenfor Skudesneshavn i Karmøy er fredet og bygd 1924. Antikvarisk sett er dette ett av de mest interessante betongfyr fra denne tiden. Bygningen er svært lik Stortings- bygningen!! Geitungvulkanitter er rest av en vulkanøy for ca 500 mill år siden. (760, 1009, 1116, 1871) GEITURA i Ulvik er et stort stenskred på en svært slak skråning som er tolket som resultat av mulig neotektonisme. (5907) GILDREHOLA ved Gjuvsland på Varaldsøy er den største karstgrotta i Hordaland.. Den er 30m lang GILJA (flertall av gil=kløft) i Gjesdal er et lite industristed. Det går fylkesveg til Frafjord i N med praktfull utsikt over Frafjorden. Det antas at GILJAJUVET er skapt av elveerosjon på samme tid som da Gloppedalsura ble dannet. Dybingsvatn (346m) er drikkevannsmagasinet. NGU har grunnvannsdata. Gilja gis den høyeste vernescore for landskap. (209, 392) GILJASTØLEN i Gjesdal er et turistanlegg med praktfull utsikt. Giljastølheia er den SV del av Fra- fjordheia. Høyeste punkt er Vallresknuten med 884m. Giljavatn er på 412m GISKETJERN NR i Sandnes er 72 da fredet pga dyrelivet 1936. Gisøysundet Se Selsøy GITLANDSÅSEN NR i Strand/Forsand er barskog urørtmed urørt naturlig furuskog. Hesten (421m) er midt i reservatet. Vegetasjonen på Gitlandsåsen er antagelig det nærmeste en kommer den opprinnelige skogen rundt Nordsjøen. (1958, 1996, 2665, 4261) GITTERØY NR i Haugesund er et sjøfuglreservat med tarevern (1982) på 498da. (3781, 3954) GJEDDEVANN (3m) i Bjørndalen i Bergen er drikkevannskilde. Inntaket er på 5,5 m. GJEDLAKLEIV i Bjerkreimsvassdraget har data for et NVE-vannmerke fra 1897. Feltet er 645 km2, men vassdraget ble regulert 1930 Gjedrem Se Ørsdalsvatn Gjelevatn Se Kvednfossen/Stemmevatn GJERDE ved Maurangerfjorden med Gjerde Kirke fra 1676 og Målarbua fra 1588. Pilhaugen ved tunet er trolig fra eldre jernalder. Gjerdetunet Museum har severdig sengebu. Mauranger KV var en forutsetning for utbygningen ved Husnes. Her er også trafostasjoner og stentipper. Gjerde KV er derimot et små-KV med ca 5,7 GWh produksjon. Folgefonnatunnelen til Tokeim er på hele 11150 m GJERDE i Etne der kirka er nevnt alt 1288. Bautastenen utenfor er fra 1000s. Dette er det gamle sentrum i Etne med gamle Gjerde gård fra sagatiden. Gjerde tømmerkirke er fra 1675. (938) GJERDEVATN i Suldal er demt av en endemorene og et glasifluvialt delta med høy verneverdi. Gjerdevatn er drikkevannskilde for Jelsa. (656) GJERDEVATN i Vindafjord ligger på 27m nivå. GJERDÅKER i Voss der ødegårdsanlegget på Mulen i Brekkedalen har internasjonal verneverdi. GJERMESTAD NØ for Hellvik har den fredete og svært markerte eskeren St.Olavsormen fra slutten av siste istid over en strekning av 500m. Dette skal være Olav den Helliges (995-1030) fartsstripe fra et vikingskip. Det er neppe sant. Det er 3 stenbrudd i labradorsingel. (614, 1871) GJERMUNDSHAMN i Hatlestrand i Kvinnherad er et fergeknutepunkt GJERNES i Voss har en fredet (1935) einer – og Dagestadmuseet for kunsthåndverk. Bodalgjelet er i nærheten. Mer moderne er Gjernesmoen kloakkrenseverk. (430, 1141, 3893) GJERSTAD i Osterøy med det rikholdige Osterøy Kulturhistoriske Museum (1920) der de eldste bygningene er fra 1600s bl.a. et stashus fra 1656. Stedet har hatt en god smedtradisjon, og derfor er her også et låssmedmuseum. Den meteorologiske stasjonen (60m) viser en års- nedbør på 2200mm. (430, 609) GJERTRUDSHIDLEREN ved Ekkjeskaret i Odda ved RV520 er en gammel støl under en stor stenhelle som ses fra vegen. (2481)

GJESDAL kirke er fra 1848, men det har vært 3 kirker her før. . Gjesdal er egen jordbrukskommune (618 km2) med Ålgård som sentrum. Her er også tekstilindustri. Gjesdal ljåmuseum og smie ligger ikke langt fra kirka. NGU har grunnvannsdata fra Oltedal, Gilja og Dirdal. (430, 760, 82501021, 3622, 3952) GJETINGSDALEN i Dalaelv i Mauranger har små-KV på ca 10 GWh. (210) GJUVASTØL (Juvastøl) Ø for Sauda har den gamle gruvevegen til sinkgruvene i Almannajuvet ved Elvekryss. De var i drift 1882 til 1899. Gjuvastøl NR (1984) er 20da alm/gråor/askeskog. Bekkekløftvegetasjonen er også ansett verneverdig. (2665, 3605, 8250) GJUVFOSSEN i Suldalslågen består av både stryk og fossefall ca 6km fra utløpet. NVE har et vannmerke her. GJUVSLAND på Varaldsøy i Kvinnherad ned mot Sildefjorden har et rikt kulturlandskap med edel- løvskog, barlind, kristtorn og relikt blomstereng. Bygda har et fellessagbruk med en verneverdig vassdreven sag. Området ble LVO 2000 kalt GJUVLANDSLIA LVO med 199da. (938, 1140) GJØNAVATN (40m) i Fusa er anlagt langs Mundheimforkastningen som går fra Mundheim til Frø- land i Samnanger. Den omfatter også Øynesfjorden (500m dyp). Langs Gjønavatn går ofte ras og Gjøn var isolert både 1997 og 1998. (936) Gjørdingen Se Flatholmen GJØSTEIN i Voss har helleristninger på Ringesteinen og steinen Klipe antageligvis fra bronsealderen. GLADIHAUG (431m) i Lindås er et populært utsiktspunkt over S del av Nordhordland. Turen dit tar ca 1,5time fra Hopsdalen.Stedet har mange torvhus. (8084) GLESVÆR i Sund på Sotra er et handelssted fra 1660s og da et av de eldste langs kysten. Noen av husene er fra samme tid, og et sjøhus er restaurert. (430, 609, 938, 1141, 1842, 8054) GLOHIDLEREN i Jondalen i Kvinnherad edr et kleberstensbrudd på Indre Berge. Her var stor aktivitet, men bruddet ble ødelagt av vegbygging. Det var brudd også på Nedre og Øvre Berge. (2481) GLOPPEDALSURA i Gjesdal er en av Nordens største stenurer – ca 1 km2 – og ligger V for Byrkje- dal. Her er 100m tykke lag av rasblokker oppå en endemorene som kanskje er en del av Raet. De raste ut fra Vinjakulå (907m) da isbrestøtten forsvant. Et sagn sier at raset tok med seg en gard fordi de levde et utsvevende liv. Den eneste som overlevde var hanen som siden har galt med skrekkblandet fryd. Det var også harde kamper i Gloppedalsura under 2. verdens-krig. Norske soldater gjemte seg blant stenene. V-over mot Byrkjedal er det tydelige terrasser i 240m høyde som antyder at her var en bre- eller urdemt innsjø. Gloppenuten (630m) byr på flott utsikt og en karakteristisk profil. Området har høyest vernescore for landskap.Gloppedalsura er omtalt i Geo 18:7. (311, 430, 611, 614, 656, 760, 981, 982, 1020, 1021, 1141, 1392, 1871, 1958, 1996, 3926 ) GLOPPEN i Fitjar der en eik ble fredet 1955 GLØVREVATN (372m, 75da, 1,8 km2 felt) i Fana i Bergen er magasin for Sædalen Vannverk med inntak i Nedre Gløvrevatn og uttak på 2.740.000 m3/år. (2440) GOA i Randaberg der en på Vestre Goa har et stenkors og bautasten. Her er også spor etter et leidangsnaust i Krabbevika. GODDO (16 km2) er en øy i Bømlo. Øya er nær urørt, men gold og værutsatt – men også med et flott turområde GODTBOTNSVATN (Gobottenvatn) (537m) i Matre er regulert. NVE har vannmerke her 1907-1927 og fra 1994. GODØYSUND i Tysnes er traktør- og handelssted fra 15-1600s med skottehandelen med Hjaltland (=Shetland). 1800s kom landhandel med postkontor, og her ble det hotell 1880s. Godøysund fikk etter hvert et flott reisemålrenomme. Solstråleøya har sin egen historie med sin rike vegetasjon. (938, 3784) GOLTA V for Glesvær på Sotra er et forblåst landskap med brenningsprosesser fra havet – som må oppleves! Gneislandskapet viser gode eksempler på breerosjonsformer. Golta viser også eksempler på flerromshus fra 1600s. (430, 936, 938) GONGSTØVIK i Talgje i Finnøy er en edelløvskog med verneverdi A GRAMSTAD i Sandnes der NVE har et eksperimentområde i Gramstaddalen for urbanhydrologiske studier. Feltet ble etablert 1972, er på 1,0km2 og NVE’s data varer til 1998. (1124, 2134, 2135) Grananutane Se Algaren/Fruo. GRANNESBUKTA NR i Sola (1996) er på 61da marin våtmark og Ramsar-status. ( 3781)

GRANVIN (gran+vin) (eller Eide) er sentrum i Granvin Kommune (213 km2) og har sentralsagbruk for Vestlandet. Øvre Granvin er en gammel skysstasjon og handelssted. Mellom Ulvik og Granvin gikk den gamle Postvegen som også var den gamle ferdselsvegen mellom de 2 stedene. På vegen passeres stølen Vatnasete. Kjerland Gardsbutikk selger varer som bygger på gamle norske mattradisjoner. Den gamle jernbanen mellom Voss og Granvin er nå turveg. Kommunen er miljø- og landskapskartlagt. Granvin Bygdetun viser for eksempel mose- og lyngmaling av botaniker Johan Havaas. Oppe i liene langs Granvinsfjorden er det kalkrik skifer. Fjorden er anlagt i en sprekkesone i samme retning som Sørfjorden og Eidfjorden. GRANVINELVI (177 km2) er vernet mot kraftutbygging untatt sideelva Bulko. Litt ulikt Vest- landsvassdrag er Granvinelva en lavlandselv med halve feltet under skoggrensa. Her er registrert over 520 karplanter. Det er høyest i et vassdrag på Vestlandet. Granvinelva har et rikt sjøørretfiske – av de beste i landet. Moenvatnet har en god krepsebestand. Dalen er en fjorddal og ovenfor Granvinvatn er det eksemplariske terrasser, mens det ved Moenvatn (228m) er store gjel og jettegryter. Granvinelva har bygd ut et stort delta i Granvinvatnet. NGU har grunnvannsdata. Berggrunnen viser brattkanter pga skyvedekkebergarter over fyllitt. Vassdraget er behandlet i Samla Plan GRANVIN KIRKE er på Kyrkjestrondi og ble bygd 1726. Den har noen middelalderske kirkeklokker som kan være landets eldste. Kapteins- gården er fra 1700s. (396, 397, 398, 423, 424, 430, 936, 938, 1066, 2438, 3234, 3236, 3506, 3624, 3738, 3859, 4258-59, 8054) GRANVINVATN (24m, 3,6 km2, 86m dypt, 164 km2 felt) i Granvin der innlandsdeltaet er et NR (1995) med sjeldne og kravfulle fugler og plantearter. Arealet er ca 1000 da og beskrevet i Elve- deltabasen. Sjøen er næringsfattig, men fiskeproduksjonen er høy og på 2.plass i fylket hva avkastning angår. (3841, 4258) GRASDALEN i Hjelmeland er et gammelt beiteområde, men er nå sterkt påvirket av kraftlinjer fra Ulla-Førre reguleringen. Alt vannet i 600m nivå er overført Sandsavatnet og ført videre i takrenne til Saurdal pumpe-KV. Futevatn er tørrlagt. Området er innen Lusaheio LVO. (1015) GRASHOLMEN-KNIBRINGEN NR i Strand er et sjøfuglreservat (1982) på 135da. (3781) GRASHOLMEN – Hovda i Finnøy er sjøfuglreservat (1982) på 21da med vekt på terne. Skogen gis høy verfnescore pga de høye gamle trærne. (3781) GRASHOLMEN-VÅGHSHOLMEN-GULASKJÆR-BRATTHOLMEN NR i Os/Bergen er et sjøfugl- reservat (1987) på 96da. (3781) GRAUTHELLERHYTTA i Forsand er ved Grauthellervatn. Her gikk Skinnvegen. (1481, 3925) GRAUTÅNA i Vindafjord har avskjærende kanaler for å sikre mot flom. Dette er et kulturminne. (2008) GRAVDAL i Laksevåg utenfor Bergen (RV555) er en middelaldergård som ble lyststed og kommandantbolig for Kvarven Festning. Eldste del er fra 1747. Gravdalsvatn (0,2 km2, 25m dypt) er eutroft, og det finnes et dybdekart og hydrokjemiske data. (2440, 3845) GRAVDAL i Kvam har en nedlagt svovelkisgruve – Bergedals Gruve - som var i drift til 1964. Her er også brudd på amfibol som før 1.verdenskrig ble brukt til grammofonplater. GRAVDAL i Varaldsøy i Jondal i Kvinnherad har et eldgammelt kleberstensbrudd og en svovelkisgruve som ble nedlagt 1920. Det er ikke påvist nevneverdig forurensning. Gravestølen Se Midtlegeret. GREIPINGEN NR i Øygarden er et sjøfuglreservat (1987) på 71da. (3781) GRIMEVATN (72m, 0,87 km2, 87m dypt og 11,5 km2 felt) i Nestunvassdraget i Bergen. Grimevatn er magasin for Hopsfossen KV.Det er gjort hydrokjemiske målinger. (3841) GRIMO ved Sørfjorden i Ullensvang har den vanskelig tilgjengelige Håhaugsteinen med helleristninger fra stenalderen 100m over dagens vannspeil. Her er fruktdyrking pga det gunstige klimaet. GRIMSVATN i Lingvangsvassdraget i Suldal her et vannmerke fra 1973. Feltet er 34,5 km2, og vassdraget er uregulert. Terrenget er brukt i en skredmodell. (4223) GRINAVATN i Sandnes der tyskerne under 2.verdenskrig bygget vannverk med alkaliseringsanlegg; dvs vannet rant gjennom knust marmor. Anlegget var i bruk til 1959. (1996) GRINDAFLETENE (grind=sand) øverst i Undredal (i Sogn og Fjordane) ligger på fylkesgrensen. De er rike på kvartære avsetningsformer. Floraen er kalkkrevende som reinrose og rynkevier. GRINDAFLETVATN Vestre er 0,66 km2 og Austre 0,3 km2 drenerer til Aurland. Ett av vannene er 1086m. Landskapet er en litt underlig minividde blant steile fjell. Fessene er gammelt jaktterreng med bogastiller. Byttet var rein. (397, 952). GRINDE i Tysvær Ø for Haugesund har så mange som 7 bautastener ved Stemnestad på Erland. De er antagelig fra eldre jernalder. Tallet 7 gir magisk kraft. Grindesvatn (Grindesfjorden) er på 27m. (611, 760, N) GRINDHEIM i Etne med Grindheim Kirke fra 1728 – en enskipet kirke uten tårn. Den ble påbegynt et

annet sted, men en måneskinnsnatt flyttet folkene dit den står nå. Et keltisk stenkors fra middelalderen og en runesten utenfor kirken har teksten ”Thormod reiste denne sten etter Thormod Svidande, ryddende, far sin”. Her er et terrasselandskap med MG 75-80m og flere gravhauger. GRINDEIMSVATNET i Etne er regulert fra 545 til 559m. (938) GRIPSGÅRD på Holsnøy i Meland har et verneverdig kulturlandskap. Grjotrust Se Taugevatn GRJOTSKOR ved Folgefonna og Bleie i Ullensvang er et bleberstensbrudd GROTLANDSBRUA i Voss er en kulturhistorisk verdifull hengebru. GROVFOSS i Brattlandsdalen i Suldal tar mye av fallhøyden i Suldalslågen. GRUBBEDALSVATN Indre og Midtre i Suldal har begge NVE’s vannmerker fra henholdsvis 1975 og 1976. Midtre Grubbedalsvatn inngår i Røldal-Suldal-reguleringen for KV på Nesflaten. GRUDEVATN i Figgjovassdraget i Klepp er eutroft med særs frodig og rik vannvegetasjon, men er offer for gjengroing. Mye takrør står som skog ved sjøen. Det lever sjeldne snegler og musling i Grudevatn. Grudevatn NR (1974) er 765da og en del av et Ramsar-område. Reser- vatgrensen følger flomvannstanden. 1,1 km2 er etablert som LVO og da med Vasshusvatnet lenger oppstrøms. Dette er et av landets beste fuglelokaliteter med over 200 arter registrert. Men Grudevatn har blitt senket for å innvinne jordbruksland og er dermed delt i 2. (171, 406, 614, 1198, 1919, 2009, 2175) GRUNNESUNDET i Radøy er et smalt og godt eksempel på det «umulige» landskapet i Bergens- buene i Festo med Lurøy utenfor GRUNNEVIKEN på Haugalandet har Rogaland Fiskerimuseum. GRUNNINGEN NR i Sandnes er en innsjø i Imsvassdraget som ble fredet 1996 med 272da fuglereservat. GRYNNINGEN NR (1996) er en 259da øy utenfor Randaberg. Dette er verdifull våtmark og hekke- område. Den når opp i 12m. (2180) GRYTAHORGI (1223m) i Bjoreidalen 5907 i Eidfjord er et godt eksempel på kaledonsk skyvedekke over fyllitt og grunnfjell, Grytahorgi har sprekker som kan tyde på neotektoniske bevegelser. (5907) GRYTDALSHEIA har Salomonshelleren på N-sida av Salomonsvatn som er rester etter en boplass. Her lå husene etter hverandre med samme tak. Beliggenheten var lun, ga godt beite og god tilgang på fisk. Det bodde folk her 1820-1850 (2481) GRYTEKNUTEN (862m) i Suldal er et kjent fossilsted i fyllitten under skyvedekkebergartene. Her er også et kleberstensbrudd. Gryte=klebersten. GRYTINGSDALEN er en sidedal til Kinso i Ullensvang med en imponerende gammel trappetrinns- veg. Innerst stuper Tryglafossen ut fra Tjørnanuten. Hovedelva er Vivippo, og Grytingselva er drikkevannskilde for Kinsarvik. Kvaliteten har ikke vært god, men NGU har grunnvannsdata fra løsmassene. GRYTØYR i Odda der Grytøyrelva har skåret ut en trang tilpasningsdal uten fosser. Det går veg opp til Blåbergdalen. Grøndalen har noe bretilsig fra Breifonn. NGU har en beskrivelse av vifta. GRØDALAND i Hå på Jæren med Grødaland Bygdetun - et gardsanlegg der de eldste delene er fra 1700s. Løer i stavkonstruksjon viser levemåten i gamle tider. Boringer på Grødaland viser 126m med svært gamle sedimenter - eldre enn Eem – dvs antageligvis fra 3 istider hvor de underste lagene kan være 400.000 år gamle. Det er innført plantelivsfredning like N for Grødaland for den fine rullestensvegetasjonen. NGU har grunnvannsdata. Den ytre vegen hit fra Varhaug er den gamle Kongevegen. (430, 760, 1014, 1110, 1116, 1969) GRØDALSHAUGEN (30m) i Vargarvåg i Os har helleristninger og fornminner fra Bronsealder (1800- 500 f.Kr.) GRØDEMFOSS/Hunnefoss KV i Grødeimselva i Eigersund nytter 66 km2, 61 mill m3 reguleringsmagasin, 62 + 35m fall og produserer 12,7 og 7,3 GWh GRØDERØYSA i Viste i Randaberg er den største langhaugen i fylket. Det går an å krype inn i røysa GRØNAFJELL i Fitjar har fjellflora tross sin beskjedne høyde. (936) Grønafjell Se Suldalsheiene Grønevik/Grønhaug Se Skåre GRØNHAUG i Dalane (631m) har rik flora og fauna og en fantastisk utsikt. (1958, 1996) Grønhaug Se Haugesund/Rehaugene) Grønahei Se Lusaheio Grøndalen Se Grytøyr Grøndalen Se Kinso

GRØNDALSVATN i Samnangervassdraget er regulert 33m fra 749 til 782m for GRØNSDAL KV Verket nytter fallet på 165m og et felt på 99 km2 fra inntaksmagasinet i Kvitingsvatn. Produksjonen er ca 141 GWh. Ved Øvre Grøndalsvatn er det klare moreneformer og former etter en bredemt sjø. (657, 936, 1372) GRØNDALSVATN ved Ålfotbreen har bunnsedimenter som har gitt data om utviklingen i Holocene – tida etter siste istid. GRØNDALSVATN (978m) langs Bergensbanen har et myraktig delta fra Moldåi. Øvre Grøndalsvatn har moreneformer (deGeer-morener) både ved inn- og utløp og en gammel strandlinje. Verne- verdien er høy. NVE har et vannmerke i Grøndalsvatn fra 1931. (657, 1410) GRØNINGEN NR i Randaberg er et sjøfuglreservat på 4,2 km2 pluss tarevern. GRØNNINGEN i Kvitsøy har et hummerfiskemuseum. GRØNNINGANE NR i Lindås er sjøfuglreservat (1982) på 56da (3781) GRØNNINGANE/Møkstra NR i Austevoll (1987) er 53 da for vern av sjøfugl og skarv. Berggrunnen er kalkrik noe som gir rik flora. Hasselkratt ses «overalt»Grønningane (3781) GRØNOSMYRENE NR (Grånosmyrene) i Voss/Aurland er våtmarksreservat (1995) med 3,6 km2 med både fjell og våtmark helt vesentlig i Aurland og da Sogn og Fjordane. De inngår i Verdensarvområdet Vestnorsk Fjordlandskap. (3721, 4277) GRØSFJELLVATN i Eigersund/Lund/Sokndal ligger på 176m Eiavatn-Grøsfjellvatn er et vakkert landskap. (3926) GRÅBREEN eller GRÅFJELLSBREEN N for Bondhusbreen på Folgefonna har et felt på 9,5 km2. Den er kjent for å reagere tregt på klimavariasjoner fordi det er en terskel under. NVE har data for massebudsjett fra 1963-1975 og frontdata fra 1890. (738) GRÅFJELLET (1393m) opp for Aga langs Sørfjorden har ofte skadelige snøskred pga hengeskavlene som bygger seg opp etter vestavind. GRÅFJELLBREEN er 8,7 km2. (7255) Grånosmyrene Se Grønosmyrene GRÅSIDA S for Voss og Vangsvatnet er et fellmassiv som når opp i 1347m. På Timeglasset på Gråsida er en stor flyttblokk som naturen har formet som – et timeglass. (8054) GRÅSIDA (1166m) i Modalen er langs Seljestigen til Vardalsbu. Her er spesielle stenformasjoner som Elefanten og Musa GUDBRANDSFJELLET (292m) Hervik i Tysvær er et flott utsiktspunkt. Det går sti opp. GUDDALSELV i Kvinnherad (36 km2, 3,7 m3/s) med utløp ved Seim. Vassdraget er noe kanalisert og det er bygd laksetrapp i Seimsfossen. Guddalselv er foreslått vernet, men det dramatiske landskapet inngår delvis i Folgefonna NP. Det eldste huset på Guddal er fra 1700s, og de marine MG-terrassene på Naterstad når 86m. De når ut i Hildalsvatn. NVE har et vannmerke fra 1999 nær utløpet, og vassdraget er uregulert. (373, 657, 1137, 3782, 4289) GUDDALSVATN (176m) i Sokndal er et drikkevannsmagasin med uttak på 600.000 m3/år med bra kvalitet. Guddalen har et dramatisk landskap. (1996) Guggedalsloftet Se Suldalsosen GUDMEDALEN i Aurland har beviselig hatt neotektoiniske bevegelser. (3213) GULAFJORDEN i Gulen er en fjord som går ca 8km rett Ø-over, Den deler seg i 3; Eidsfjorden, Nordgulfjorden og Austgulfjorden. På N-siden er tettstedet Eivindvik, og det er flere oppdrettsanlegg for laks i fjorden. Navnet kommer fra norrønt; gul = vindkast. GULASKJÆR/Vågsholmen/Brattholmen/Grasholmen NR i Os/Bergen er sjøfuglreservat (1987) på 96da. (3781) GULBRANDSØY i Askøy har 12-13 fredete gravrøyser fra bronsealderen. Mye av området ellers mot Skansen er lagt ut til industri. GULFJELLVASSDRAGET i Samnanger er regulert i Moldalien KV GULLBERG på Stord har spor etter den eldste gruvedriften i området – 1689 – da de lette etter kobber. (8054) GULLBERGNOTTEN NR i Jondal er et barskogsvern (1999) på 3,6 km2 som stedvis har preg av gammelskog med stor gradient. Berggrunnen er markert Jonahorn-granitt med soner av kvartsskifer og fyllitt. (2665, 4261) GULLBOTN Ø for Bergen har et gammelt kleberstensbrudd og er et populært utfartssted på 2,7 km2. Det danner en passhøyde med Bergens bygrense og har skarp kontrast i vegetasjon pga et skille i kvartsgneis og marmor. I marmoren er det noen steder utviklet karstformer. GULLBRÅ i Vaksdal øverst i Eksingedalen har er et bruk fra slutten av 1700s. Her bygde brukeren 1927 et KV som er i drift ennå. (938) GULLFJELLET (987m) Ø for Bergen/Samnanger er rester av en rolig palaeisk høyfjellsvidde brutt av botnlandskap særlig i Norbybotn. Vassdragene pluss Espelandbassenget brukes til drikkevann. (2440, 8054)

GULLINGEN (518m) i Suldal og området rundt er utfartssted med velbrukte turstier. Utsikten er upå- klagelig. (1958, 1996) GULLTJØRNA i Strand der NGU har gjort grunnvannsundersøkelser. Gullvatnet Se Gursli GUNHILDSFOSSEN i Eksingedalselva har et fall på 15m. GUNKANUTEN (829m) er høyeste punkt i fjellområdet mellom Jøsenfjorden og Erfjorden i Hjelmeland. GUNNARSKARHEIA i Dalane har en konsekvensstudie av friluftsområde kontra vindkraft. (4350) GURSLI GRUVER ved Gullvatnet i Lund hadde drift på molybden 1915-1919. Gruvene ligger 5-6 km opp fra Gursligårdene. Driften var betinget av ressursbehovet under den 1.verdenskrig. Det er satt opp infotavler. (430,760, 1014, 1871, 1996) GYADALEN i Eigersund skaper en skarpt nedskåret kontrast i Rogalandsheiene. Gyaaksla når 681m og er et sjømerke. NVE har 2 vannmerker i GYA; Gya fra 1933 og GYAVATN Det siste har en regulert tidsserie fordi Gyavatn er regulert mellom 154 og 166m. GYGRASTOLEN (1359m) i Ænesdalen i Kvinnherad er flattoppet med blokkhavog en kjent sidemorene. Gygrastolen er den mest alpine toppen i Hordaland. Ei gygr er ei trollkjerring. (1967, 8054) GÅSESKJÆR/Steglholmen NR i Fusa er sjøfuglreservater. (3781) GÅSHOLMEN/Arviksholmen NR i Tysvær er sjøfuglreservater (1982) på 924da. Gåsholmen når opp i 13m. GÅSSAND i Os har et KV fra 1914 som ble nedlagt 1965, men står der driftsklart som et teknisk kulturminne. GÅSVATN (39m, 0.86 km2, 42m dypt, 27 km2 felt) i Os er moderat forurenset av jordbruket. (3841) GÅSØY LILLE/Skarvøy/Store Lambholmen NR i Sund er sjøfuglreservater (1987) på 202da med vekt på måke. (3781) HADLASKARD (1000m) i Ullensvang/Eidfjord på Hardangervidda er en selvbetjeningshytte med historie tilbake til 1600s som felæger eller driftlæger langs de gamle slepene. (544) HAFRSFJORD i Sola/Stavanger er kanskje mest kjent fra Norgeshistorien pga slaget ved Ytraberget da Harald Hårfagre (850-933) 872 (eller litt senere) utkjempet det avgjørende slaget om samlingen av Norge. På bygdeborgplatået er det en minnesten over slaget og rester etter hustufter og rullestensmurer. I Møllebukta er det reist et minnesmerke ”Sverd i Fjell”. Her er innført fuglelivsfredning som en av de viktigste våtmarjer i Rogaland. Særlig viktig er grunt- områdene Strandnes, Hestnes, Grannes, Sømme. Hogstad og Haga. Ytraberg er også kjent for sjeldne planter. (962,1871) HAGA NR i Sola (1984) er 28da eikeskog. Her er også våtmarksreservat som grenser til Haga- vågen. (2665, 3781) HAGAHORGI er et alternativt navn på Nesheimshorgi (1133m) i Granvin. Fjellet byr på en typisk skrent pga motstandsdyktige skyvedekker over mer løst fjell. Hågahorgi er et populært turmål. HAGANES i Fjell har gode eksempler på et alpint ”sagtann”-landskap. Forkastningene i forsenk- ningene har lettet glasialerosjonen. Berggrunnen er skråttstilt gneis, og dette er populære klatrefjell. HAGAVASSDRAGET er 0,6 km2. (936, 4323) HAGAVATN i Hå/Bjerkreim er interkommunalt vannverk med et uttak på 5.400.000 m3/år vann med bra kvalitet. Inntaket er på 20m dyp. Vannet er regulert fra 191 til 210m. (779) HAGAVÅGEN NR i Sola (1996) er 356 da med marin våtmark. Området har Ramsar-status med internasjonal verdi. Her vokser salturt, og det er rike strandenger med rikt fugleliv. (3781) HAGELSUNDBRUA ved Knarvika i Lindås er en 623m lang hengebru fra 1982 med 250m hoved- spenn og 50m seilingshøyde. Dette er den første brua i Norge med dekke av betongelemen- ter. Den er del av Nordhordlandsbrua. HAGLAND N for Haugesund der Bleivikmannen ble funnet – 8000 år gammel og Norges eldste. Her ligger også Norges Hagevernskole og en tysk festning. Haien Se Lund/Moi Haldehaugene Se Stamnes HALDORSVATN i Bremnes i Bømlo er vannverket for Bremnes. Vannet er 11m dypt med et inntak på 7m og et uttak av 580.000 m3/år. HALHJEM i Os (heilagr=hellig) er fergested med Os Villmarksenter – et infosenter med visuell presentasjon av natur- og dyreliv. Et gammelt kleberstensbrudd er her også. Embedsgården Ferstad på Søre Nese viser hvordan aristokratiet levde på 1670s og framover. På Karla- berget og Grødalshaugane (30m) innerst i Vargavågen er det helleristninger 1800-500 f.Kr. og fornminner fra bronsealderen. (938, 8071)

HALLARÅKER i Bømlo der en ny veg Hallaråker-Sønstebø krysser en strandvoll (35m) flere ganger. Vollen skal være 12000 år gammel. HALLI på Hardangervifdda i Eidfjord har eskere og dødislandskap etter smeltevann frainnlandsisen som ble presset oppoverbakke mot S til det flommet fram ved Dyrasminne. Derfra rant vannet ned Fljodalen til Veig og Eidfjord. Det var en bredemt sjø øverst i dalen. Avsetningene følges N_over til Halli og V-over til Fljodal. Ved Halli er det en velutviklet sidemorene. (936) HALLINGHAUGANE (1300m) i Eidfjords fyllittområde der preboreale side- og endemorener SØ for Hallinghaugene er etter en bre ned Sysendalen og Måbødalen. De er verneverdige og noen av de beste av sitt slag på Vestlandet. HALLINGSKARVET (1933m i Folarskarnuten) (skarr=nakent fjell) deles med Buskerud og er bygget i skyvedekkebergarter oppå kambrosilurbergarter (fyllitt) og det subkambriske peneplanet i gneis som mesteparten av Hardangervidda er erodert til. Noen av de sedimentære bergartene er kalkrike og gir rik flora slik som i Lengjedalen og Hellevatn. Hele Skarvet dekker et areal på ca 150 km2 og er over 35 km lang. Mot N dominerer steile botner, Store Kvelvi er det største. Toppflaten på ca 1800m er en høyere rest av den gamle palaeiske flaten før den tertiære landhevingen. Den er gjennomskåret 3 steder; Folarskaret, Kyrkjedøri og den dype botnen til Flakavatn. Hallingskarvet er nå etablert som NP. NGU har et berggrunnskart navnet Hallingskarvet. (307, 432, 572, 614, 629, 1119, 1141, 1982, 4353, 4821) HALLINGSKEID i Molgådalen i Ulvik som var sommermarkedsplass for sogninger og vossinger/ hardinger og hallingdøler på 1700s, men også et sted der de gamle ferdselsvegene møttes. Senere ble markedet flyttet til Øvre Grøndalen og kalt Grøndalsmarkedet. Alt tok slutt med Svartedauen 1349/1350. (544, 938, 975) HALLINGSTAD like N for Vikedal i Vikedalsvassdraget med en morene fra Yngre Dryas. Dette er et trinn fra en bre som beveget seg fra fjorden og opp dalen! Innenfor dette trinnet ble det demt opp en av de største bresjøene på Vestlandet. Området har høy vernescore. (656) HALNE FJELLSTUE (1140m) og Halnefjorden på Hardangervidda er på grensen til Buskerud. Navnet betyr halvvegs, og her var det gamle felæger der buskapen beitet. Den gamle driftevegen – Nordmannsslepet er ikke alltid lett å se, men i vika 100m borte står restene etter Austmannslegeret og noen hundre m V for fjellstua er restene etter Vestmannslegeret. Døler og hardinger hadde altså hvert sitt krypinn. Det er funnet en 4000 år gammel stenøks. Fra Halnekollen er det praktfull utsikt mot Hardangerjøkulen i NV, Hallingskarvet i NØ og Hårteigen (1691m) i SV. Det går båttrafikk over Halnefjorden, og Halne Fjellstue brukes som utgangspunkt for mange fotturer. Et typisk Rogenmorene-landskap ses S for Halnefjorden. (544, 777, 938, 1440, 1491, 1585) HALNEFJORDEN (1125-1130m,13,5 km2) er av de største sjøene på Hardangervidda. Fylkes- grensen mot Buskerud passerer sjøen. Langs Ø-siden av Halnefjorden er det funnet 9 boplasser – de eldste fra 6000 f.Kr. Halnemagasinet fra 1953 har HRV 1129,6m og LRV 1125,6 med 45 mill m3 reguleringsmagasin og tappes til Øvre Hein og dernest Pålsbufjorden og Tunhovedfjorden for Noreverkene (Buskerud). Det har vært en god del erosjonsskader langs strendene etter tappingene. Minstevannføringen er 0,5 m3/s. NVE har data siden 1940. (430) Halsebakken Se Holo HALSNØY er i stor grad dannet av frontmorenen til en Yngre Dryas bre (Raet). Hvis ikke ville Halsnøy vært mange småøyer med et areal på 38 km2. På Halsnøy er det gjort et funn av en båt – Halsnøybåten med tolleganger - fra år 200. Halsnøyfjorden er ca 300m dyp og 13 km lang. N for Nedre Eike er rik sumpskog med verneverdi A. Dette er en edelløvskog ala Nautvika-Eikefjell-Bådavika - Fjedlet. Berggrunnen i nordre del er øyegneis. (936, 1023, 1996, 3755, 3782) HALSNØY KLOSTER i Kvinnherad er ruiner etter et Augustinerkloster grunnlagt 1141 (eller 1164) av jarlen Erling Skakke (1115-1179(. I senmiddelalderen var dette en maktfaktor med eiendommer helt sørover til Jæren. Munkene var de første som brente kalk i Norge. Det er nevnt 1328. 1925 ble Garden som nå er Folkehøgskule, Sunnhordlands Folkemuseums Sjø- bruksavdeling. Adkomsten må skje med båt, men naturen er flott på vegen. Gamleasken fredet. (611, 936, 938, 1997) HAMARHAUG i Kvinnherad har en helleristning fra bronsealderen i Husberget. Dette er et av Nordens største felt. Hamarsvatn Se Rebnor Hambagardshidleren Se Tofte

HAMLAGRØVATN (588m, 10,3 km2) (homull=småsten, grø=grøde eller grjot=sten) er øverst i Bergs- dalen og er regulert 28m mellom 560 og 588m som magasin for 3 kraftverk ned Bergsdalen; Kaldestad KV med 160 km2 felt, 80m fall, 352 mill m3 magasin og 79 GWh, Hodnberg KV 47 km2, 300m fall, 177 mill m3 magasin og 92 GWh, Bergsvatnet (500m) med fossen Geitebotnskrea, og Fosse KV med 97m fall, 197 km2 felt, 352 mill m3 magasin og 104 GWh . Det har gått flere ras ved tappinger fra Hamlagrøvatn. Men elva brukes også til Dales vannforsyning. Ellers er området kjent for sine hyttegrender, og det egner seg som utgangspunkt for mange fine fotturer. Der det står fyllitt i berggrunnen som øker frodigheten. NVE har hatt målinger siden 1923. (936, 1206) Hammaren Se Kvernevik HAMMARSLAND i Fusa er en gammel tunskipsgård rundt et verdifullt kulturlandskap. (938) HAMMARSLAND-KVANDAL N for Åkrafjorden i Etne med varmekrevende tørr og næringsrik skog med vernescore A. Her er også styvingstrær av eik. (3578) HAMN i Kvam har Skipartufti som er rester etter et gammelt båthus 21x12,5 m HAMN i Forsand er den beste havna langs Lysefjorden. Den gamle skolestua er blitt museum. Gravrøyser viser til gammel bosetning. HAMRABØ i Suldal er en grend 1,5km opp fra Suldalsvatn med verdifulle bygningsmiljøer som var helt isolert til slutten av 1970s. Naturalhusholdning var en selvfølge, og de bar eller kløvet varer til gards. Her er verdifulle stølsmiljøer og særlig ved Tverråna er kulturminner som 3 kverner, 2 korntørkehus, slipesten og en vanndrevet sag. HAMRABØELVA er 44 km2 med midlere vannføring på 3,8 m3/s. Vassdraget er vernet og nær urørt som typevassdrag. Men det er bygget et mini-KV. Landskapet er gitt vernescore A. (406, 2013, 3926, 3957) HAMRAVATN på Sotra var salt til ca 12.500 år siden og så fersk fra ca 10.000 år siden. Dette var svært tidlig i Holocen. (143, 1118, 2444-46) HAMRE på Osterøy har Hamre trekirke som er en av de mest autentiske tømmerkirker etter stavkirkene med sitt rike renessanseinteriør – ikke minst altertavlen. Den er datert til 1024. På loftsbjelken er malt Davids 148.salme – i gotikk! Før i tiden var det tradisjon å gifte seg i denne særpregete kirken. (938) HANABERGMARKA ved Nærbø i Hå er et populært friluftsområde, men også et verdifullt kulturlandskap med gravhauger fra jernalderen og spor etter 3000 år gammelt jordbruk. Jærmuseet på Kvia ligger inntil Hanabergmarka. (1871) HANALAND på Ree i Time har rester etter gardsanlegg fra Folkevandringstiden og middelalderen. N for garden er det 7 gravhauger fra bronsealderen. (760, 1871) HANDEGÅRD i Jondal har et gammelt kleberstensbrudd. (8071) HANDELAND BRU i Kvinnherad like S for Valen er erklært verneverdig. HANDELANDSVASS- DRAGETer 45 km2, og NGU har plassert en brønn her i LGN-prosjektet. Ved Handeland er det også en morenerygg og en Yngre Dryas terrasse. NVE har et vannmerke ved Djupevad med 31,9 km2. Vassdraget er uregulert. (407, 657) HANE i Brusvik i Osterfjorden har et stort og gammelt kleberstensbrudd Haneberg Se Hauge HANGUR (817m) med HANGURBANEN i Voss er en gondolbane som fører folk 660m opp i høyfjells- terrenget til en flott utsikt. HANSAHAUGEN er en kjempestor gravhaug på Mjølsnes i Finnøy Her er en Kong Hans gravlagt. Han falt i et slag ved Boknasundet. (760) HANØY i Fitjar har et verneverdig kulturlandskap og er referanseområde for kystlynghei. HANØY i Askøy med verdens største tørrdokk; 150x350x17m som brukes til bygging av betong- konstruksjoner for oljeindustrien. Den eies av Kværner. Her er også et utsiktstårn og et gammelt granittbrudd. Vannkilden er Storavatn der inntaket er på 4m. HANØYKLUBBEN NR er et sjøfuglreservat (1987) på 163 da. (3781) HARALDSHAUGEN på Haugar ca 2 km N for Haugesund er fra 1872 er haugen der Harald Hårfagre (850-933) ifølge tradisjonen skal være begravet. Dette er en 17m obelisk i granitt. Men helst ble han begravd på Grønhaug. Stenkorset på Krosshaugen like ved er fra 1000s. Fordi stedet er en gammel tingplass, skulle korset minne om den kristne tro. HARDANGER er en landsdel for SØ-delen av Hordaland. Det omfatter 7 kommuner fra Kvinnherad til Eidfjord i Ø og sørfjorden i S. Arealet er 6266 km2 hvorav 94% høyere enn 300m. Høyest når Hardangerjøkulen med 1863m. Eneste by er Odda. Hardanger er kjent for fruktdyrking som ble startet av britiske munker på 1300s. (2770, 3739, 4362, 5136, 5922, 5983)

HARDANGERFJORDEN er 179 km lang og anlagt i en tydelig devonsk skjærsone. I S er berggrunnen grunnfjell - i N skyvedekkebergarter. Den er 940m dyp utenfor Ålvik og med stedvis over 300m leirelag i bunnen. Bunnsedimentene er grundig kartlagt. Det er fremmmet forslag om marint vern av Ytre Hardangerfjord særlig av dyrelivet ved terskelen. (165, 936, 2051, 2147, 3714-15, 3732, 3734, 3787, 3791, 4326, 4829, 5188, 7131). HARDANGERJØKULEN er landets 6.største isbre med ca 73 km2. Den fyller en stor botn, men med kupert topografi. På V-sida er den 380m tykk ved Rembedalskåkji. Høyeste punkt er 1839m. Dette er en typisk platåbre – i gamle dager kalt bre av norsk type – med 10 breutløpere. Den største er Rembedalskåkji. Isskillet er ca 700m Ø fir vannskillet. Neppe noen annen bre i Norge er så lett tilgjengelig. Under 2.verdenskrigg forsøkte tyskerne å anlegge en flystripe på breen. Hardangerjøkulen er også en av de best undersøkte isbreene i landet. Det var flere neoglasiale faser 6400-5900 BP, og den nådde sin største utbredelse 1750 – Den Lille Istid – noe som lett kan vises ved morener foran Blåisen og Midtdalsbreen. Dette er også svært godt kartlagte områder med hensyn til geologi, geomorfologi, hydrologi og glasiologi. Den midlere snønedbøren over breen er ca 2000mm. Det har blitt gjort bremålinger her siden 1962, og breen har stort sett hatt en positiv balanse siden 1989. Nederste del viser en kald bre frosset fast til bunnen. Bevegelsen framover skjer dermed i skjærplan. Hardangerjøkulen var helt smeltet vekk mellom 8150 og 7000 år siden og mellom 6000 og 5500 år siden. Området mellom Hardangerjøkulen og St.Pål er kanskje det rikeste floraområdet på Hardangervidda. (120, 167, 399, 412, 425, 432, 544, 614, 665, 899, 975, 1058, 1116, 1119, 1385, 2067, 2471, 2472, 2474, 2475 ) HARDANGERJØKULEN/SKAUPSJØEN LVO strekker seg fra Ørteren/Lægreidvatn i Ø (Buskerud) til N-siden av Finsevatn i N til Skiftesjøen (1239m) i V, og i S til Halnefjorden og Hardanger- vidda NP. HARDANGERVIDDA er Europas høyeste høyfjellsplatå (1100-1300m) og omfatter et areal på ca 10.000 km2. Her er også Europas største villreinstamme. Hardangervidda ble kartlagt 1.gang 1842. Hardangervidda NP dekker 3422 km2 hvorav 1813 km2 er i Hordaland. I tillegg er LVO Skaupsjøen/Hardangerjøkulen og Møsvatn/Austfjell (Telemark) – til sammen 4272 km2. Formålet er å verne et høyfjellsområde slik at landskapet med plante- og dyreliv, natur- og kulturminner blir bevart. Men området kan brukes til landbruk, friluftsliv, jakt, fiske, under- visning og forskning som før, men den motoriserte ferdselen som følger med, er et strids- tema. Mange av vannene byr på godt ørretfiske. Riksvegen over Hardangervidda er en nasjonal turistveg - tvers gjennom NP!. Den ble åpen for bilkjøring 1928. Berggrunnen er grunnfjellsgneis og –granitt i et nedslitt subkambrisk peneplan ca 540 mill år gammelt. Grunn- fjellsbergartene er ca 1650 mill år gamle. Oppå er avsatt foldete og metamorfe kambrosilurbergarter. Oppå der igjen er de kaledonske skyvedekkene. Neste stadium i utviklingen er den tertiære landhevingen som har betydd at elver mot V har fått fornyet kraft og erodert seg bakover i den gamle flaten. De sedimentære bergartene er nesten helt fjernet, men det som er igjen gir frodige vekstbetingelser og den beste beitemarken som tenkes kan. Varmetiden for ca 6000 år siden viste at vidda var skogdekket av furu, og dyregraver at jegere har ferdes over Hardangervidda fra de eldste tider. En rekke bosettinger er avdekket. Den eldste er ca 8500 år gammel! Elgjakt er påvist ved Halnefjorden for 5000 år siden, men det er ingenting som tyder på fast bosetning - bare veidekulturer. I gamle dager førte fedrifter tidlig om våren til beitene på vidda, og om høsten til markedene på Østlandet. Herfra skriver Nordmanns- slepene seg. De faller dels sammen med turistrutene i våre dager. DNT oppførte sin første hytte på Krækkja 1875, og første gang Hardangervidda nevnes ved navn er i Peder Claussøn Friis’ (1545-1614) Norges Beskrivelse fra 1632. Men da kalles den Halnefjell eller Hard- angerfjell. Hardangervidda har et rikt dyre- og fugleliv, og hvert år overvintrer 10.000 villrein. Men de har vært tamrein en gang. Høyeste punkt er Sandfloegga (1721m) i S, men Hår- teigen (1690m) er mest kjent. Det er anlagt et infosenter om Hardangervidda i Eidfjord. (544, 572, 575, 614, 650, 777, 881, 936, 1058, 1119, 1133, 1419, 1585, 1866, 2144, 2152, 2576, 2616, 2618, 4372, 4426, 4837, 5967, 6351, 8054) HARDELAND i Etne har 2 KV i Etneelva med henholdsvis 21,7 og 21,1 km2, 32,8 og 71,7 mill m3 magasin, 325 og 423m fall og en produksjon av 40,9 og 77 GWh. HARESTAD i Randaberg har et helleristningsfelt i S-skråningen av Oddahaugen med 9 båtfigurer fra bronsealderen. I samme område – Todnem – er rester etter en gård fra Folkevandringstida. Byfjordtunnelen til Rennesøy er del av Rennfastanlegget. (760) HARVALANDSVATN NR (9m) i Sola (1996) er 303da er for vern av fuglelivet. Nå drenerer sjøen i en kunstig kanal ut i Selekanalen til Figgjo. Sandflukt og ca 10m dyp vindblåst sand har fyllt igjen mesteparten. (1969, 2009)

HATLESTRAND i Kvinnherad har Kirkehustunet Museum og flott utsikt. Kirken er fra 1885. HATTEBERGVASSDRAGET munner ved Rosendal i Kvinnherad. Det går veg til Muradalen til det gamle KV som ennå er i bruk, men som innen rammene av vern mot kraftutbygging er planlagt opprustet og utvidet. Det møter mostand. HATTEBERGDALEN ble for øvrig LVO med 15,4 km2 2005 samtidig med Folgefonna NP. Den mektige Ringeriksfossen er ved utløpet av Prestvannet. Hattebergvassdraget er ikke brepåvirket og er en bra sjøørretelv. (210, 406, 1038, 1149, 3775) HATVIK i Os der det mellom Hatvik og Molde gård er et gammelt kleberstensbrudd HAUGALANDET er ca 1400 km2 mellom Bømlafjorden og Boknfjorden og deles dermed mellom Rogaland og Hordaland. Terrenget er småkupert og karrig, og berggrunnen er mest granitt og fyllitt. (2883, 3926) Haugar Se Haugesund HAUGE i Nærøydalen i Voss har en fredet røkstue fra 1746 HAUGE i Klepp har NMBU’s eksperimentfelt i hydrologi på 270da fra 1957 til 1965. 87% er jordbruksland, 13 % urbant. Midlere årsnedbør er 1154mm. Feltet ligger Ø for RV40 og bekken krysser vegen. (1124) HAUGE er sentrum i Sokndal kommune og vokste opp omkring ilmenittgruvene som nå er nedlagt. Driften var 1916-1965. Terrenget i Dalane er svært strukturert og kollete med en anortosittberggrunn som gir landskapet sitt sære og næringsfattige preg. Det er 2 helleristningsfelt i sentrum; ett ved rutebilstasjonen og ett på Haneberg. Det er tett mellom fornminnene i Hauge, og ved prestegarden er et av de eldste vegsystemene i landet. Hauge eller Sokndal kirke er fra 1803 og en av de Louis Seize pregete og vakreste kirkene i Rogaland. Lensmannsgården er fra 1803 med herskapsbygningen Kirsebomhuset. Hauge har også et viktig våtmarks- område. (373, 430, 760, 1110, 1871, 8071) HAUGE BRU i Ulla har et av NVE’s vannmerker med data fra 1905-1983. Feltet er 394 km2, og vassdraget ble regulert 1981. NVE har gjort flomberegninger. HAUGE i Os har Bjørnefjorden gjestgiverhus. Her er en kongegrav og runesten og spor etter bosetning fra 300 e.Kr. HAUGEN i Klepp der NGU har 3 brønner i LGN-prosjektet. (407) HAUGESUND i Haugesund kommune (73 km2) var opprinnelig en uthavn (Kartsund), og 1839 bodde det bare 12 familier her. Men plassen er nevnt i Snorre fra 1217 og ble ladested etter Stor- tingsvedtak 1854 pga det årvisse sildefisket som skapte behov for havn på denne delen av kysten. Dermed fulgte også skips- og fiskeriindustri – og senest oljeindustrien. Hele konstruk- sjonen av byen i et rettvinklet gatemønster er vendt mot sjøen og ligger i terrasser opp fra det trange Smedasundet. Haraldshaugen på Haugar fra 1872 ca 2 km N for sentrum er der Harald Hårfagre ifølge tradisjonen ble begravd. Dette er en 17m obelisk i granitt. Men helst ble han begravd på Grønhaug. Stenkorset på Krosshaugen like ved er fra 1000s. Fordi stedet er en gammel tingplass, skulle korset minne folket om den kristne tro. Rehaugene er et av landets mektigste oldfunn fra bronsealderen. I dag er det 6 hauger her. Men de var 9. De Fem Dårlige Jomfruer ved Karmsund Bru er en trekantet stensetting med 5 bautastener. Den er anlagt som grav ca 300 e.Kr. ved bruhodet på fastlandssiden. Vor Frues Kirke med det 52m høye tårnet er fra 1901, mens Skåre Kirke ble bygd 1858 i en noe spesiell nasjonalromantisk stil. Men det har vært kirkested fra 1100s. Ved siden av Lotkes Mat og Vinhus fra 1850 er her flere museer; Karmsund Folkemuseums flere avdelinger; Museumssentralen, Friluftsmuseet Dokken. Haugesund er en ung by, og arktitekturen er særpreget med mange stilarter. Staale- huset er et særpreget sjøhus og landemerke. Sentrum har stort sett greid å bevare sine fasader med en gavl ut mot gatene. Det rosa Rådhuset er fredet og engang kåret til Norges peneste. Haugesund har en statue av skuespilleren Marilyn Monroe (1926-1962) som har slekta si herfra. Hollenderhaugen byr på utsikt over byen. Det gjør også Steinsfjell (226m) med bilveg opp og Vardafjell (122m). Byheiene er et populært frilufts-område. Stemmen- anlegget ved Eivindvatn (59m) i Kvalavassdraget er drikkevannsanlegg fra 1907. Men det ga også kraft. NGU har grunnvannsdata, men også et berggrunnskart navnet Haugesund. (170, 430, 609, 611, 760, 1110, 1141, 1813, 1871, 1997, 2884, 2888, 3765, 3900) HAUGEVASSDRAGET i Masfjord er vernet mot kraftutbygging som typisk kyst- og lavlandsvassdrag i et kupert og myrlendt terreng. Vegetasjonen er preget av lyng- og grashei. Deltaet i Matre- fjorden er beskrevet i Elvedeltabasen som et brakkvannsdelta med rik flora. Det er bygd terskler i vassdraget, og NVE har hydrologiske data. HAUGLAND i Håelva har et NVE-vannmerke fra 1914. Midlere vannføring er 6,6 m3/s mens flom- vannføring er 50. Feltet 140km2. Det foreligger også hydrokjemiske data. Vassdraget er uregulert, og sjø-% er 5,1. Feltet når opp i 107m. (1123)

HAUGLAND Ytre i Os der 2 eiker – Vassbråeika og Iglevannseika – ble fredet 1923 sammen med en furu. Hauglandsvatn (53m) er 0,58km2 og 37m dypt. Det foreligger et dybdekart, og anlegget av sjøen føyer seg inn i det strukturbestemte landskapet. Det er bare moderat forurenset. (2440) HAUGLANDSDALSVASSDRAGET i Bergen har hydrokjemiske data. (3845) HAUGSBØ (Hausbu) i Sveio har en restaurert einbølt gard fra middelalderen. (938) HAUGSDALSVASSDRAGET i Masfjorden/Modalen/Lindås er der dalen følger 2 strukturretninger i berggrunnen og er karakterisert av å være et utpreget terskel-basseng-vassdrag. Hauge- dalsdeltaet i Haugedal er det eneste gode saltvannsdelta igjen i Hordaland. Det er bygget opp flere terraser, og elva er en god sjøaureelv. Nedbørfeltet var opprinnelig 145 km2, men ble redusert til 45 etter regulering for Matre KV. Berggrunnen er grunnfjellesbergarter og reaksjonen sur. (1477, 2440) Haugsnut Se Seljestad HAUGSVIK i Voss i Ø-enden av Opheimsvatnet (337m) har et fredet eldhus med ljore. Den gamle postvegen er restaurert på strekningen Haugsvik-Stalheim. 4km mot V er en minnestøtte om et amerikansk ektepar som druknet da hesten sprang ut. På baksiden er det minne om Oscar 2.’s (1829-1907) besøk. Haugsværfjorden Se Jernfjelltunnelen HAUKALIVATN (53m) i Forsand er demt av den berømte 20-30m høye Vassryggen eller Esmark- morenen. Det var 1824 at geologiprofessor Jens Esmark (1763-1839) brukte denne morenen som basis for å fremme teorien om istider i Norden. Det var Lysefjordbreen som i Yngre Dryas – skjøv opp ryggen. Motstanderne trodde mer på Syndefloden!. (311, 614, 656, 1014, 1871, 1873) HAUKANES i Austevoll har Statens Fiskerifagskole fra 1978 og er havbruksstasjon for Havforsknings- instituttet i Bergen. Haukaneset Se Varaldøyna HAUKELAND BRU i HAUKELANDSELVA i Masfjorden har et NVE-vannmerke med data 1908-1915. Den meteorologiske stasjonen (196m) viser en maksimal månedsnedbør på hele 1320mm og en årsnedbør på 3537mm. Stasjonen brukes også til overvåking av langtransportert forurensning. Haukelandsvatn er på 192m. (2673, 8054) HAUKELANDSVATN (73m, 0.75 km2, 40m dypt og et felt på 15 km2) i Bergen har bratte fjellsider med gjel og vifter. Ved Li skiftet bekken løp fra Ø mot V under en flom 1943. Her gikk også et flomskred februar 1973, og sørpeskred er ikke uvanlig. Boreprofiler antyder 4 mindre flomskred pr.100 år og et stort ett med ca 100 års mellomrom. Berggrunnen er anortositt. Noe av feltet var del av Nesvika NR, men etter senkning ble Nesvika et eget felt. NIVA har hydrokjemiske data, og sjøen er ofte funnet forurenset. Det er målt opp et dybdekart. (244, 2440) HAUKELISETER (i Telemark) ligger på fjellovergangen mellom Telemark og Hordaland langs E134. Haukeliseter er Stavanger Turistforenings hytte siden 1870 998m o.h. Selve HAUKELIFJELL er fra gammelt av kjent som Austmannfjell og har ”i all tid” vært en overgang mellom Øst- og Vestlandet. Vegen ble bygd 1857-1889, og Haukeliseter er gjerne utgangspunkt for turer mot N mot Hardangervidda og mot S mot Ryfylke- og Setesdalsheiene. HAUKELITUNNELEN er 5680m lang og består av 2 sammenbygde løp; Peparsteintunnelen og Dyrskartunnelen.Pepar- steintunnelen er oppkalt etter en tyv på 1700s som bodde på Pipargarden. Pipar er en fløyte- spiller. Haukeli og særlig Holberget er kjent for fossiler fra kambrosilur under skyvedekkene. HAUKELIFJELL er den sørligste delen av Hardangervidda. Høyeste punkt er Sandfloegga med 1219m. Storhidler i Haukelifjell er en helle som kan romme 15 mennesker. (544, 1015, 1024, 1141, 1457, 1965, 2481, 2619, 3005, 3925) HAUKLAND KV ved Moi i Sira er fra 1950 og nytter et felt på 14 km2, 8,5 mill m3 magasin, 250m bruttofall og produserer ca 12,5 GWh. Haukåsstrømmen Se Lindås HAUKÅSVATN i Sveio (68m, 0,12 km2) er fremmet som forslag til NR pga fuglelivet, floraen og landskapet, Arealet er 66da. Vassdraget fører elvemusling. (1953, 2440) HAUS i Osterøy har et vannverk med uttak på 120.000 m3/år. Inntaket er på 6m dyp, og magasinet er maksimum 30m dypt. Hausken Se Vikevåg HAUSKJE (Hausken) i Hjelmeland har en vegbru fra 1926 med et imponerende stenarbeid og et restaurert kvernhus med drikkesten for tørste hester. På andre siden av riksvegen er en bygdeborg på Kvernhusberget fra Folkevandringstiden. Vegens høyeste punkt er 325m. Langs Hauskje-Osnes er dominerende bergart chert. Dette er skall av marine plankton- organismer. Hauskje KV fra 1990 nytter et fall på 344m til en produksjon av ca 36 GWh. (760,

2008, 2015) HAUSKJEVATN NR i Finnøy er et fuglereservat (1996) på 214da. HAVET i Myking i Radøy har noen av de største lavlandsmyrene i Hordaland – derav navnet. Dette er næringsfattige myrer, men fuglelivet er rikt HAVRÅTUNET i Osterøy er blant Vestlandets mest interessante gamle klyngetun før utskiftingene startet. Tunet har åtte bruer og 30 hus langs smale brulagte gater, kvernhus og bekkekvern. Havråtunett er fredet som kulturminne (1990). Det eldste huset er fra 1200s. Et særtrekk er de store stavløene med yttervegger av brake eller einer. Garden har fått en egen bok. (430, 735, 847, 938, 1019, 1140, 8054) Havsøy Se Hestvad HEBNES i Suldal var et senter i bronsealderen vist med de mange gravrøysene. Det er bygdeborg på Rosseid og kleberstensbrudd på Kjøvikstølen. Fra Ropeid går det veg S-over halvøya til Hebnes. HEDLEBREKK-FJELLBERG i Suldal er fremmet for vern pga terrengdekkende myr. HEDLO på Hardangervidda har den imponerende Hedlebergshidleren.. Det er et kleberstensbrudd i helleren. Hedlo er turisthytte for DNT. (2481, N) HEGDAL i Eigersund har i området Koldal, Hegdal og Kydland 40 kartlagte gruver etter jernmalm. HEGELSTAD er en gammel gård i Bjerkreim der NGU har undersøkt grunnvannsforholdene. Resul- tatet var negativt. HEGGELANDSDALEN i Os er svært rettlinjet sprekkedal som følger strukturen i berggrunnen. HEGGERNESVATN i Eikangervassdraget i Lindås er 24m, 0,19 km2, 25m dypt og 16 km2 felt. Sjøen har mye fosfater og algevekst pga avsig fra jordbruket. (2440) HEGGHEIMSFJELLET NR i Strand (1984) har 80da kystskog av eik, alm og ask. Det ligger ca 2km Ø for Strand Kirke. Under Heggheimsfjellet 1 km lenger Ø på motsatt side av vegen ved Klubben ut i Bjørkheimsundet er en annen og yngre edelløvskog; en kystpreget almeskog på skredmasser fra kambrosilurbergarter. (614, 2665) HEGGLAND i Tysnes der en eik ble fredet 1964. HEGLANE NR i Kvitsøy er sjøfuglreservat (1982) med 1317da. Sammen med Eime blir det 35 km2

som et økologisk referanseområde. Vernet omfatter også taren. (3781, 3954) HEGRESTAD i Eigersund har et kvitsteinsbrudd (Norwegian Talc) som produserer ca 70.000 tonn hvit labradorsingel som eksporteres over kai fra Hellvik. Den brukes til lys asfalt og i byg- ningsindustrien. Det er Folldal Verk som driver bruddet. Hegrestad-Ogna er den gamle Vest- landske Hovedveg som går rett fram i kupert terreng. Den var rideveg 1810 og kjøreveg 1845- 1940. Det var danske ingeniører som ledet anlegget. Derfor ble den snorrett uansett terreng, men også stupbratt noen steder. (760, 1014, 1813) HEIA i Karmøy har en markert drumlin - Heiahaug. (656, 1988) HEIAVATN NR (25m) i Karmøy er et fuglereservat (1996) på 380da. HEIGRAVATN i Sokndalsvasssdraget er regulert til vannkraft mellom HRV 158m og LRV 150m. Til- svarende er også for Kverven og Eiavatn. HEIGREMYRA NR i Sandnes (1996) på 75da er viktigst som hekkeplass for åkerrikse, men også for flere andre andefugler. (1021) Heimebøen Se Skjeldås HEIMEFOSS i Suldalslågen faller 329m. Feltet er 8,5 km2. Vassdraget er regulert (1936) og produserer her ca 6,5 GWh. HEIMSVATN langt S i Suldal er regulert fra 366 til 375m. HEKLAND i Osterøy har en fredet hagtorn HELGABERG ved Støle i Etne har et helleristningsfelt HELGALAND i Vindafjord har flere torvløer fra 1800s. En er restaurert. Her er også en viktig forekomst av blokksten. Bratt-Helgeland har et V-vendt og verneverdig kulturlandskap. HELGATUN i Voss er et populært utfartssted med kapell. HELGEDALSVATN i Sauda er regulert mellom 797 og 812m øverst i Buerdalen. NVE har gjort en dambruddsanalyse. HELGELAND i Myrkdalen N for Voss langs RV13 (=hellig og tilhørt et hov) har en minnestøtte over felespilleren Sjur Helgeland (1858-1924) som var mester for slåtten ”Budeiene På Vikafjell” (1896). HELLAND i Fitjar der garden er fra 1656. HELLAND Nedre i Modalen der et fjellskred 14.august 1953 tok med seg 10.000 m3. På Øvre Helland er det løsmasse etter en gammel sandurflate med dødisgroper. Her har NGU påvist gode muligheter for grunnvannsuttak. (656, 936) HELLAND i Sola har et helleristningsfelt.

HELLAND i Eigersund der en eik – Storeika – ble fredet 1936. HELLAND Øvre langs Steinslandselva har et vannmerke fra 1986. Feltet er regulert og 312 km2. HELLAND i Fusa har rasrisiko fra fjellet Møshovd. Sprekkene er tydelige og opptil 50m dype i ura. Granitten glir langs et lag med glimmerskifer. (936) HELLAND i Rennesøy (Hodne-Helland-Bø) har et verneverdig kulturlandskap. (1140, 3926) Helland Se Storavatn HELLANDSBYGD i Sauda der det på Ø-siden av vannet er en kraftgate og Saudafallenes eldste KV - Sauda 1 - fra 1919. Det drives fortsatt. Den nyeste stasjonen er lagt inni fjellet; Sauda 4. Her vises kraftproduksjon på en gammel og en ny måte. Ø for Hellandsbygd er Eidjuvet langs RV520 og på andre siden av elva en gammel gruve. (760, 1871) HELLANDSFOSS i Modalen – en bred og majestetisk foss – med landets høyeste laksetrapp – 34m rørgate. Selve fossen er tungt regulert. Det gamle elve-KV fra 1956 er ennå i bruk. Det nye ligger på andre siden av elva og produserer ca 151 GWh. Feltet er 314 km2 og fallet 70m. Her er det en ”gummipølse” som virker som demning. (430, 936, 1372, 1992) HELLANDSVATNET i Radøy like N for Manger der Øvre Tveiten ligger ovenfor vannet med både låve og våningshus i solide stenmurer på 3 sider. Dette er en svært alderdommelig byggeskikk. På Vestre Helland er tunet fra 1750 restaurert. Det er samlet fiskedata fra vannet. HELLAUGVATN i Hellaugelva i Etneelva er uregulert og har et NVE- annmerke fra 1981 med 27,0 km2. HELLE i Forsand har et stort grustak, og NGU har kartlagt grunnvannsforholdene. Forholdene er gode. (3903-04) HELLEBERGET (714m) i Skjeveland i Sandnes har Stangelandshidleren (11m dyp og 2-5m høy) med en stensalderbosetting. Det bodde folk her også i Folkevandringstida.(760, 2481) HELLEBREKKENE (366m) i Tysvær er del av en fjellrygg på halvøya ut i Boknafjorden. HELLEBROTET oppå Sollesnes i Jondal er et av de eldste stenbrudd i landet. De drev på glimmerskifer. Kvernurdi er N for Hellebrotet. NGU har data om lokaliteten. Hellefjellet ligger i en stor synklinal sammen med Vesoldo og Tørviknuten. Kalkrike kambrosilurbergarter gjør det frodig. (936) Hellefjellet Se Vesoldo HELLEDALEN i Fusa har høy vernescore for bekkekløftvegetasjonen. (3605) HELLELAND i Eigersund med Klokkargården er en del av Helleland Prestegård fra 1850. Helle- land Kirke er fra 1832 og Svalestad stenbru fra 1842. Hellelandselva (243 km2) har en middelvannføring på 17 m3/s og er regulert med Øgreyfoss KV. Dataene er fra 1896. Det er utført en flomberegning, men vassdraget ble regulert 1925. . Berggrunnen er del av anortositt-feltet Ogna-Flekkefjord i Dalane som gir et knudrete, goldt og kollete landskap. Store- knuten er et godt eksempel med en grense av noritt med og uten apatitt. (760, 2439, 4185, 4201, 4290, 4835) HELLELAND i Ullensvang har et fredet hovedhus fra 1874. Den har vært en sorenskrivergård. (938) HELLELANDSDALEN i Sauda er dannet i en svakhetssone mellom skyvedekker i N og grunnfjellet i S. Hellelandselva 241 km2 har midlere vannføring på 15,3 m3/s. NVE har utarbeidet et flomsonekart for Hellelandsdalen. (209) HELLELANDSMYRA på Anikdalsheia ved Synesvarden Høg-Jæren har på strekningen Sylland- Hellelandsmyra høyeste vernescore for landskapet. HELLELANDSÅSEN i Etne har verdifull kystfuruskog. (3598) HELLEREN Nedre KV i Loneelva har et felt på 18,4 km2, 6,0 mill m3 magasin, 122m bruttofall og en produksjon på 7,5 GWh. HELLEREN i Sogndal innerst i Jøssingfjorden er en boplass fra eldre stenalder. Her er også 2 små boplasser under (!) fjellveggen. 1865 bodde det 15 mennesker i de 2 husene. Stedet ble fraflyttet 1920. Dette er nok et av de meste fotograferte stedene i landet. Det går en merket tur til Hellersheia. (På stien er det en bronseplate om Kjell Aukrust-figuren Mysil Bergsprekken som er født her under et stensprang 1918.) (430, 609, 760, 1485, 1813) HELLESTØ i Sola har et kvartsbrudd fra stenalderen. HELLESVÅG i Lindås har en ullvarefabrikk fra 1898 – en av de eldste fabrikkene i Lindås. HELLESØY ved Hjeltefjorden i Øygarden har hemetikkfabrikk, men utviklingen har nok gått fra fiske- vær til turisme. Bl.a. er Hellesøy utgangspunkt for båtturer til skjærgården N på Sotra. HELLEVASSBU innen Hardangervidda NP i Odda er en DNT-hytte. Hellevatnet er på 1162m. Berg- grunnen er kalkrik N-over til Litlos, og floraen er frodig. Her vokser bl.a. orkideer, og Litlos- haugen regnes som den mest planterike på hele vidda. (544, 975, 1152) HELLEVATN ved Hallingskarvet har en berggrunn som består av kambrosiluriske bergarter som en erosjonsrest over grunnfjellet. Dette gir en økt frodighet

HELLISØY FYR i Fedje er fra 1855 og var det andre støpejernsfyret i Norge. Det ble fredet 2000. Den meteorologiske stasjonen (20m) viser en middeltemperatur på 7,3 oC og middelnedbør på 1310mm. HELLISØY NR er et sjøfuglreservat (1987) på 153 da. Ifølge Observer i London er Hellisøy et sted der du kan ”escape the rat-race”. (430, 938, 1009, 3781) HELLVIK (Hellevik) i Eigersund er en gammel fiskerhavn og utskipningshavn for labradorsingelen fra Hegrestad. Forekomsten er godt synlig som et hvitt brudd. Langs Hellevikvatnet går en verneverdig esker – St.Olavsormen. Folkestien fra Hellvik til Egersund følger den gamle jernbanen – Jærbanen - fram til Maurholen. (656, 1996) HELMIKSTØL i Songesand i Forsand. På vegen over fjellet til Hjelmeland passeres en av Nord- Europas største ruggestener. HELNABERG på Hardangervidda i Ullensvang er godt eksempel på et stenleger. HELVETESFOSSEN i utløpet av Lundevatnet (44-49m) i Sokndal/Flekkefjord har en gammel stenbru og et severdig fossefall. Rundt 1880 var det et imponerende system av laksetrapper med klekkeri ved Helvetesfossen, Rjukanfoss og Logfossen. Men fallrettighetene ble solgt 1913, og nå er det nesten ingenting igjen av fossen pga kraftregulering. HELVETESGILET på Hardangervidda i Ulvik ligger på ruta Finse-Kjeldbu inntil HELVETESNUTEN (544m) HELVETESJUVET er i Fossen i Matreelva i Masfjorden. Navnet taler for seg selv. HENANGERVATNET (12m) i Fusa har en eiendommelig ”kolbe”-form og er enden av Drageid- kanalen. HENGJENIBBA ved Bratteli i Lysefjorden er for mange vel så spennende som Prekestolen. Her er det 600m rett ned. På garden Hengja er det bare ett hus igjen. (760, 2007, 3925) HERAND i Jondal har praktfull utsikt og fiskeindustri. På HERANDHOLMEN er et godt bevart gjestgiveri og et livlig handelssted fra 1754 med tingsted og skjenkestue, stort eldhus og landets minste bryggeri. Men i dag er det en glemt idyll. På Eiken er et fint gammelt tobølt gardstun og på Bakko helleristninger fra bronsealderen. Herand har et flott naustmiljø, og en oppgangssag ved elvemunningen som var i bruk til 1970s. Den er fredet. RV550 er en opplevelse under fruktblomstringen med snødekte fjell. De bratte fjellsidene absorberer varme og gir gunstige vekstforhold. Mellom Herand og Svåsand er det en særpreget natur med spesielle fjellformasjoner i et modellert terreng. Et av eksemplene er geologisk tafoni – hulrom- dannelse - i fjell. Det er anlagt en natursti her. NGU har vist gode forhold for uttak av grunnvann i fjellbrønner. Det er fremmet forslag om en landskapspark. (936, 938, 1119, 4007) HERDLA NR i Askøy (=den fraskilte – fra resten av Askøy) er en nesten flat øy på ca 2 km2. Herdla hovedgård var kongsgård og skipsrede og Hordalands største gård med ca 1000 mål innmark. Øya var bosatt for 7-8000 år siden. Herdla Kirke er et av 14 kongelige kapeller i middelalderen – nevnt 1146. Dette var et maktsentrum da. Men Hedla var bosatt i stenalderen. Under 2.verdenskrig anla tyskerne festning og flyplass på Herdla. Det betød at befolkningen måtte flytte. V for Herdla er en bygdeborg på et nes vernet mot landsiden med storslått utsikt mot havet. Herdla er et internasjonalt interessant våtmarksreservat (1985) på 1,3 km2 med ferdselsforbud. Dette er Hordalands viktigste våtmark på N-isden av øya og inngår i verne- verige marine områder med prioritet 1. 223 fuglearter er registrert. Dette er en klassisk biotop for fugl særlig under trekket. Store områder er friluftsområde. HERDLAFLAKET N for øya er ca 10m dypt gruntvannsområde og spiskammer for sjøfugl ikke minst ærfugl. Mesteparten av området rundt den gamle flyplassen er også et NR. 3,3 km2 er i alt fredet. På Urdneset er et observasjonstårn og 233 arter er registrert. Jordbruket bygger på løsmasser fra Herdlatrinnet i Yngre Dryas. MG er 32m. Trinnet er særlig tydelig i SV. (311, 430, 609, 614, 657, 806, 936, 938, 1056, 1058, 1116, 1813, 1967, 2421, 3782, 8054) HERDLEVÆRET i Øygarden – et severdig fiskevær – med Hernar. Området har flere fortidsminner og rester av gamle boplasser og naustmiljø. Det er flott utsikt over havet. (938) HEREIANE i Jondal har bemerkelsesverdige sterile flå pga ekstremt kvartsrik gneis-skyvedekker. De er nasjonalt verneverdige. Det er bygget et utsiktstårn. (936) HEREID (Hæreid = det høye) i Eidfjord har et verneverdig kulturlandskap. Navnet henspeiler på at Hereid ligger på den 100m høye israndavsetningen fra preboreal tid. Høyeste marine grense (MG) er 113m. Dette var et eget breframstøt - Eidfjord-Osa- stadiet. Motsetningen til Hereid er Lægreid (=det lave) der kirkene er. I skogen på Hereidmoen er det ca 400 gravrøyser og hauger fra jernalderen. Dette er det største samlete gravfelt mellom Haugesund og Ålesund. Det er laget en egen folder. (430, 621, 657, 786, 789, 936, 938, 1392, 1491, 1823, 1832, 2057, 2142) HERFINDAL i Vaksdal har et KV i Herfinsdalselva med et felt på 34 km2 magasin 6,8 mill m3, og produksjon 13 GWh. Vassdraget er skarpt nedskåret ned mot Vaksdal.

HERLAND i Bergen med Osterøybrua fra 1997. Høyden er 53m. HERLANDSFOSS er regulert med magasin i Storavatn. KV er fra 1919. Feltet er 69 km2, magasinet 79,5 mill m3, bruttofallet 139m og produksjonen ca 54 GWh. Et nytt KV ble bygget 1995, og det gamle ble museum og kulturminne – i drift.. NVE har data herfra siden 1977. (938, 1070, 1372) HERLANDSNESJANE NR ligger 3 km unna Fotlandsvåg på Osterøy mellom Austrevatn og Vestre- vatn. Begge er regulerte. Terrenget er et lyngkledd vestlandsk myrlandskap av internasjonal florainteresse og stort mangfold.. Det er da også et NR på 2,4 km2 (1982) der myrtyper, insekts- og fugleliv er trukket inn. Myrene er Tekna-myrer og atlantisk høymyr av gråmose- typen. Men hele Osterøyas natur med sine furukoller er særpreget. Nesjane når opp i 172m. (936,1134, 4262) HERNAR i Øygarden er et flere hundre år gammelt handelssted. Øya ble beskrevet alt i Snorre- sagaene . Hovedhuset er fra 1700s. Adkomsten må skje med båt fra Hellesøy. (609, 938) HERVIK ved HERVIKSFJORDEN i Tysvær har syltetøy-og saftfabrikk. Det går en sti til Gudbrands- fjellet (292m) med flott utsikt. HERØY NR i Masfjorden er sjøfuglreservat (1987) på 247da V-ligst på øya. (3781). HERØYSUNDET N for Husnes i Kvinnherad er et gammelt handelssted med flott utsikt over Har- dangerfjorden. HESBY i Finnøy er et gammelt høvdingsete for det nordlige Rygjafylket. Hesby gotiske kirke er fra 1130-1150, men den er betraktelig ombygd. Den rike edelløvskogen har vernescore A. (430, 609, 760, 1110, 1871, 2010, 3755) HESJEDALSFOSSEN (80m) er en dobbelløpet foss i HESJEDALSVASSDRAGET (37km2, 3,4 m3/s) i Vaksdal. Den ble vernet mot kraftutbygging 2005, men det foreligger reguleringsplaner. Vass- draget drenerer til Eidsfjorden – en forlengelse av Veafjorden. Dalen henger mot Indre Ostefjorden. Samtidig med vegbyggingen i 1930s, laget de en tilleggsfoss for å minske fosse- spruten (!). (210, 373, 430) HESKESTAD i Sokndal har utsikt i V mot den stupbratte Solknuten. De har en middelalderkirkegård fra 1300s. Heskestadvatn er på 176m. (760) HESPRIHOLMEN SV i Bømlo hadde vel landets første industri med imponerende stenbrudd som er datert til 7-8000 f.Kr. Det var i bruk i ca 4000 år!. De brøt på grønnsten i den yngste Nøstvedtkulturen. Nå ligger det 6 m o.h. – datidens havnivå. Grønnsten passer som redskapsmateriale. (936, 938, 8071) HESTAD (Hæstad) i Eigersund like Ø for vegen Hestad-Mysing der Borgaråsen er et godt bevart bygdeborg. HESTADBOTN NR i Modalen (2000) er 283 da kristtorn og barling – Espalierbarlinden. (2665) Hesten Se Gitlandsåsen Hestestadmyra Se Dravladalsvatn/Jondal HESTHAMAR i Ullensvang har en godt bevarte sorenskrivergård i rokokkostil. Den er antagelig fra 1636, men utseendet er fra 1723. Et stenkors skal være til minne om Sigurd Lagmann som druknet i Simlafjorden 1300s. (938) HESTHAMMAR i Tysvær har en fredet skolebygning fra 1860 som del av Karmøy Museum. Sand- bakken har minner om Cleng Peerson (1783-1865) – han som ”startet” utvandringen til USA. (760, 1997) HESTHAMMAR i Rennesøy har fornminner fra Folkevandringstida. (657, 1958) Hesthaugen Se Vinappen HESTHEIA i Suldal ved Suldalsvatn har høy vernescore for bekkekløftvegetasjonen. (3605) HESTHOLMEN/Otterøy NR i Bømlo er sjøfuglreservater (1987) med 242da. (3781). Hestnes Se Hafrsfjord HESTVAD i Eigersund har bru med 6 spenn fra 1851 ved RV42 mellom Havsøy og Eie. HESVIK i Mauranger har et gammelt gards-KV. HETLAND i Hjelmeland (hesli=sted med hassel) har en sideveg til Fister. HETLAND i Ogna har et av NVE’s vannmerker fra 1915. Feltet er uregulert og på 69,5km2. HETLAND KV er fra 1915 og utnytter et felt på 36,8 km2, magasin 11 mill m3, fall 57m og produserer ca 8,8 GWh. (4169, 4201)

HETLANDSDALEN SV for Sandnes har avsetninger som viser at her var det bredemte sjøer i isavsmeltingstida. Hetlandsskogen er et populært friluftsområde. (1996) HETLANDSVANNET (48m, 2,1 km2) i Hjelmeland er demt av Nord-Europas største endemorene – Vassryggen eller Esmarkryggen - som når ca 30m over vannet. Hetlandsvannet brukes for vannuttak til fiskeproduksjon, og det er gjort limnologiske målinger i sjøen. (656, 1991) HETLEFLOVATN i Os (37m, 0,45 km2, 36m dypt, 89 km2 felt) er moderat næringsrikt og noe forurenset. (2440)

HIAVATN i Viglesdalen i Hjelmeland har bru over elva mellom Viglesdalen og Hiavatn. Her er en flott jettegryte med en kampesten i kløfta. Det er planer om et små-KV. (1015, 3925) HIDLE i Strand er en øy mellom Tau og Stavanger med en botanisk hage. Her er mange eksotiske arter bl.a. palmer som vokser hele året. Det må jo bety at klimaet er gunstig. (2010, 3456, 4446) HILDAL NR i Odda (1984) er på 388da på motsatt side av Veidfossen. Reservatet er i høydelaget 90-650m. Dette er den flotteste edelløvskogen langs Opo med alm-lindskog og flott undervegetasjon. På Hildal ligger også Oddmundstenen mot tyngdeloven. Den falt på plass 1978 og er oppkalt etter gardbrukeren. HILDALSSTØLEN i Hildalsdalen i Odda har hus fra 1600s. Adkomst skjer med bomveg ved Låtefossen. Dette er en samling stølhus ca 600m o.h. HILDALSVATN (401m) mottar breavløp fra Folgefonna i Guddalselv. Ved Hildal er det avsetninger etter bresjøer pluss en endemorene. Sidene kan oppvise perfekte raskjegler. Utløpet drenerer gjennom 2 raskjegler 90m tykke. Urene kan vise interessant flora som brudespore, dverg- mispel, tårnurt og kystfrøstjerne. (373) HILLEKALVEN/Pasholmen NR i Kvinnherad er et sjøfuglreservat (1987) på 130da. Dette var rikt, men gjengroing kan være årsak til at fuglebestanden har brutt sammen. (3781) Hillervågsvika Se Stavanger HILLESLANDSVATN (22m) på Karmøy har en kameterrasse på V-siden mellom fjellsiden og en isrest på slutten av siste istid. Det er utført fiskeundersøkelser i vannet. (656) HILLESVÅG i Lindås har en ullvarefabrikk. HIMSMOEN i Suldal har en engelsk laksevilla. På andre siden av elva er Juvåsen som er noe tilsvarende. Hiim Gård er nevnt 1603, men er eldre. Det er et gravfelt fra jernalderen på Hims- moen. (1136) HINDARÅVÅG i Tysvær like S for Nedstrand er et idyllisk sted med Tveit Jordbruksskole, museum og kirke med gapestokk. (760). HINDNES i Lindås har Lindås Skolemuseum fra 1886. HINNAVÅGEN i Stavanger har ”Det Skjeve Tårn” fra 1985. Navnet har opphav i garden Hinna som igjen er opphavet til en bydel i Stavanger. (1110) HISDALEN i Samnanger har alternativ veg til Os og Sunnhordland langs Samnangerfjorden. Det er mye hjort i Hisdalen. HISDALEN NR i Bergen har et barskogsvern (1999) på 2,8 km2 med kystgranskog. (2665) HISKJO (1,8 km2) i Bømlo var et blomstrende fiskevær og handelssted. Det er fredet, men nå er det få hus igjen. Hiskjo er et godt eksempel på gammelt kulturlandskap i et skrint landskap. (8054) HISØYA i Bømlo der de startet skogplanting med sitkagran 1895 for å vise at øyene kunne bære skog. Sitkagrana vokser bra, men er ikke nødvendigvis noe populært innslag i den vestlandske floraen. (936) HITLERTENNENE på Brusand på Jæren er invasjonssperrer i form av rekker med blokker langs kysten fra 2.verdenskrig. Dette er for å hindre invasjon av amfiibiefartøyer. (760) HJARTHOLMEN NR i Austevoll er et sjøfuglreservat (1987) på 20da. (3781) HJARTØY i Øygarden har tufter etter fjæremannsbosteder fra jernalderen noe som betød at de drev sesongfiske. (938) HJELMELAND (Tjelmeland) i Etne var plass for et bosted alt i eldre bronsealder. HJELMELANDSHEIEN er et fjellområde i Hjelmeland med stor variasjon. Det er et populært turområde. (1813) HJELMELANDSVÅGEN er sentrum i Hjelmeland jordbrukskommune (1089 km2) (navnet etter fjell- knatten Hjelmen). NGU har grunnvannsdata for kommunen. Norges 1.bedehus ble bygget her 1840 som ”Betlehem”. Det gamle spinneriet fra 1873 er restaurert og brukes som kultur- hus. Hjelmelandsåna er på 62 km2 og er en god lakseelv. Men stedet er utsatt for flom. Særlig ille var det i 1930s og november 1940 da elva tok 14 hus. Jærstolen blir laget i Hjelmeland. (430, 609, 760, 1038, 1871, 2929, 3620, 3761, 3902, 4651, 8252) HJELMERVIK i Etne har høy verneskog for naturbeitemarka. (3598) HJELMO i Øygarden har Hjelmo Kirke fra 1875. På kirkegården er det funnet dyrerester fra en 12.500 år gammel boplass, og en grønlandshval som strandet her på den tiden. Naustmiljøet like nedenfor kirken er verdifullt å bevare. (8054) HJELTEFJORDEN N for Bergen var vikingleden til land i Vest. Hjaltland = Shetland og derav navnet Hjeltefjorden.. HJELTNES i Ulvik har Statens Gartneriskole som er Norges eldste og Vestlandets eneste. Her er mange sjeldne treslag og mange krydder- og rosehager. HJORTELAND KV i Suldalslågen (2009) har et felt 31,5 km2, 3 mill m3 magasin og en produksjon på Ca 5 GWh. Dette er et rent pumpeverk.

Hjortåsen Se Strøno HJØLMODALEN i Eidfjord er en trang og dramatisk sekkedal med stupbratte fjellsider fra Øvre Eid- fjord. Den dreneres av Veig. Det går veg til garden HJØLMO etter ca 7km. Dette var den letteste vegen til Hardangervidda i gamle dager. Hjølmotunet er et innholdsrikt og gammelt klyngetun hvor det i sin tid bodde 7 familer. Det går sti hit fra Sæbø som ble fraflyttet 1971. Bare ca 10 minutter fra parkeringsplassen på toppen er utsiktspunktet Loftet. Herfra ses også vestsiden av dalen med den dobbelte Vedalsfossen kaste seg ned i en gryte. Den er vernet mot kraftutbygging. Total fallhøyde er 650m med tilnærmet loddrett fall på 200m. Det går også en anleggsveg oppå vidda for å komme til Viveli. På vegen er det sikt mot den imponerende Valurfossen med loddrett fall på 272m og Valurgjelet. Vegen egner seg ikke for uøvde og ikke for tilhenger. Nordmannsslepa over Hard-angervidda startet gjerne i Hjølmo- dalen, og vegen var også den gamle bispevegen. (609, 611, 2140, 2841, 3732) HODNABERG Ø for Hamlagrøvatn i Voss har et KV (1953) som mottar vann fra Torfinnsvatn. Dre- neringen dreies fra Vosso til Bergdalsvassdraget. Produksjonen er ca 90 GWh. (8054) HODNE-HELLAND-BØ i Rennesøy er 1 av 5 modellområder for interessante kulturlandskap. (3926) HODNEFJELL–Dale–Vikafjell i Rennesøy har verneverdig kystøy og kulturlandskap. (1140) HOFREISTEVATN (166m, 2,6 km2) i Bjerkreim er demt av et svært mektig morenetrinn. Vannet er surt og kalkes. Det er gjort fiskeundersøkelser. (656) HOGGANVIK i Vindafjord (hogg=fossehogg, mindre foss) er kjent for seilskipsbygging på 1800s. Hogganvik Gård var en storgård, men etter brann ble den gjenreist som landsby for funk- sjonshemmede. (760) HOGGARVATN i Forsand er regulert fra 819 til 837m for Lyse KV. Denne reguleringen har kommet i konflikt med verneplanen for Frafjordheiene. HOGNESTADVATN (0,15 km2) (Smukkevatnet) i Orreelva på Jæren er viktig våtmark for fuglelivet. Det er et eutroft og morenedemt vann med rik flora og fugleliv – og snegler. Det ble fredet 1946 og 1955, men ble senket rundt 1900s. Sjøen er en Potamogetonsjø i marin leire. Dette er navnet på en ferskvannsplante som gjerne vokser i elver. (171) Hogstad Se Hafrsfjord HOLA er kjent for slyngvegen opp til Vikafjell i Voss/Vik og for Sendefossen. Hola dreneres av Hola- elva Holane Se Høyland HOLARSETRI I Indre Arna med Reppadalen NR HOLBERGET på Haukelifjell har en kjent fossilforekomst i Kambrosilur –bergarter under skyvedekkene HOLDHUS ved Skogseidvatn i Fusa (holdr=odelsbonde) har sideveg inn Hålandsdalen. Holdhus kirke er en særpreget enskipet tømmerkirke som antageligvis er en stavkirke fra 1306. Preke- stolen fra 1570. Den er nok Vestlandets eldste fra tiden etter reformasjonen. Resten av interi- øret er høyst severdig og dekorativt med en enestående Maria-skulptur i sandsten. Et skolemuseum ved kirken er fra 1875. En svartor ble fredet 1934. (430, 609, 611, 938, 1110) HOLE BRU i Voss har flott utsikt mot S og Lønahorgi (1412m) HOLEKLEIV I Nedstrand i Tysvær byr på flott utsikt. Hollenderhaugen Se Haugesund HOLLUNDSVATN (57m) i Rubbestadneset i Bømlo er vannverket med et uttak på 355.000 m3/år og inntak på 27m. HOLMANSEKKET på Tungeneset i Randaberg SV for fyret er et flatt svaberg der himmel og hav møtes i kok når sjøen står på som verst.. HOLMAVATNET i Suldal/Vinje er regulert mellom 1048 og 1058m for Røldal-Suldal Kraft 1977. Det er innført dyrelivsfredning og vassdraget var trekkveg for rein. Midlere årstemperatur er -0,2 oC og årsnedbør 1400mm. Holmavatn biotopvern henger sammen med Kvanndalen LVO Det skjer en bifurkasjon eller vanndele ved vannskillet der noe går mot Tokkevassdraget, noe mot Breidvatn og Øvre Øtra, men også noe til Skurvenuttjørnane og Holmavatn og til Suldalsvatn. (1015, 2965) HOLMAVATN Ytre på Karmøy er demt for drikkevann. Det foreligger limnologiske målinger. HOLMAVATN i Sauda er hovedmagasin for Sauda II (1922) som er regulert mellom 720 og 743m. Holmavatn er også magasin for Dalavatn KV. (1342). HOLMAVATN i Samnangervassdraget er er regulert fra 580 til 619m. HOLMAVATN-KATTATJØRNA i Forvatn i Sørfjellet i Etne har vernescore A for en velutviklet terrengdekkende myr. (3598) Holmavatn Se Tveitatjørni

HOLME på Holsnøy i Meland har Holmestova – Nordhordlands eldste bygning – en ljorestove fra 1551, Her er også restaurert sjøbu med gamle båter og redskaper. Den lille sjøbua på

Holmeknappen er fra 1700s. Her har det vært tønneproduksjon og sildesalting med butikk i 2.etasje. Holme har også en besøkspark med eksotiske fugler og planter, og området er et flott friluftsområde. . (430, 938, 1141)

HOLMEDAL i Kvinnherad er et fergested i et fruktdistrikt. Holmedal Kirke er fra 1882. HOLMEDALS- BERGET NR (1984) er 2,4 km2 med landets største og mest spesielle edelløvskog. Den er variert, urørt og nær utilgjengelig og kan bare nås med båt. Høydelaget er 0-540m. Berg- grunnen består av granitt og gabbro. Bekkekløftvegetasjonen gis også høy vernescore.(614, 936, 3605) HOLMEN i Vikedalsvassdraget i Vindafjord har hydrologiske data fra Holmen vannmerke siden 1982. Felt er 117 km2 og uregulert. HOLMENGRÅ i Fedje er en øy der berggrunnen er konglomerat fra Devon. Her står også et fyr fra 1892 23m høyt. (936, 2421) HOLMETJØRN (1213m) i Stigstuvdalen på Hardangervidda i Eidfjord har et svært karakteristisk dødisterreng med eskere. HOLMEVATNET i Masfjorden i Gulen på grensen til Sogn og Fjordane er regulert mellom 691 og 715m. HOLMLANDSVATNET i Gjesdal har i N-enden et fullstendig bevart gardsanlegg med hustufter, gardfar, rydningsrøyser, åkerreiner og nausttuft fra Folkevandringstida. Anlegget var i bruk til ulike tider og sist som husmannsplass på 1800s. Herfra er det fin utsikt over vannet. HOLMØY og Bogøyna i Fusa er senter for tønnearbeid. HOLO i Voss har et rikt planteliv pga fyllittberggrunnen. Det er riktignok hardt beitet. HOLOSTØLEN nås med en slyngveg der største stigning er 1:12. Det er fin utsikt øverst i Halsebakken. (936) HOLSANUTEN NORDRE I Kvanneskår i Suldalsfjella har landets høyeste hleristninger – 7 skål- groper 1100 m o.h.Holsanuten Se Kvanneskår HOLSKARVATN i Vossovassdraget er regulert mellom 796 og 866m hele 30m. Det finnes hydrologiske data for Evanger KV. HOLSNØYNI (88,8 km2) i Meland N for Bergen er et populært friluftsterreng med et variert kulturlandskap. Terrenget er rygger med myr imellom. Det er geologisk interessant med størk- ningsbergarter med eklogitt som det mest spennende. Et godt eksempel er Eidsfjellet. (936, 2898) HOLTA i Strand med utsikt over Boknafjord-bassenget. Holta har en hustuft fra jernalderen. Holta- heia er det et minnesmerke etter en flyulykke 1961. (1958, 1996) HOMMERSÅK i Sandnes har Riska-museet med møller og kvernhus. De viser prosesser med tørking og maling av korn. Riska kirke er fra 1877. (1871) HOMSLAND ved N-enden av HOMSLANDVATN i Gjesdal har et nært komplett gardsanlegg fra Folkevandringstida. Den største bygningen var over 200 m2. (1021) HONGANVIKFOSSEN i Sauda med det imponerende fossen Brudesløret når elva går stor om våren HOP i Askøy har den gamle Hop Gård der hovedhuset er fra 1793 og nå gjort om til eldrebolig. Stort sett står lystgården uendret i Louis Seize stil med søyler og hage med karussdam. Kongs- haugen er antagelig fra bronsealdren. En ask ble fredet 1976. Hopsvannet er på 4m. HOPS- VASSDRAGETer 15,5 km2, midlere avløp 47,7 l/s km2 og berggrunnen er mest gneis og granitt..(938, 3841) HOPE i Fusa der den bratte Hopslia er svært frodig og høyvokst edelløvskog av alm, lind, ask og hassel. Middelnedbøren er 2500mm. Hopselva er regulert og gir hele 186 GWh. (936, 2010) HOPLAND i Austrheim har et langhus fra 1851 med både og låve i ett. Hoplandkvernene er 2 restaurerte kvernhus som utnytter vannet i samme bekken. Antagelig er de fra 1660-1700s. Det tar ca halv time å gå hit fra RV56 langs en kultursti. Her ute i havgapet er det også flere severdige utvær. (609, 938, 8054) Hopsdalen Se Gladihaug HOPSFJELLET NR i Sveio (333m) (1992/1998) er 1,7 km2 i et brannfelt fra 1992. Argumentet er vern av plante- og dyreliv og hvordan dette vil etablere seg på nytt. (936, 1967, 2665, 8054) HOPSFOSSEN KV I Nestunvassdraget ved Bergen har Grimevatn (72m, 0,87 km2, 87m dypt og 11,5 km2 felt) som magasin. Det er gjort hydrokjemiske målinger. (3841) HOPSTJØRN ved Ferkingstad på Karmøy S for havna har et stort havneanlegg fra jernalderen med 3 nausttrekk og 30-80 m lange båtopptrekk. (760) HOPSVANNET (14m) i Masfjorden er kjent for godt fiske. (1038) HORDABØ i Radøy N for Bergen er et industristed med kirke fra 1875.

HORDADALEN er ved Ø-åpningen av den 4650 lange Røldalstunnelen som senker fjellovergangens høyeste punkt til 876m. Gamlevegen går over tunneltaket. Hordadalen er et populært skisenter og friluftsområde. Hordabrekkene ble anlagt 1874-1896 og er en attraksjon med 16 slyng over en strekning av 7,2 km. Største stigning er 1:10. Bare den praktfulle utsikten over Røldalsvatn er verdt turen. Vegen videre er bare for personbiler – på sommeren. (611, 3923- 24, 4352, 4366, 4448, 5016) HORDALAND har navnet etter hordar = kriger. Fylket er 15460 km2 stort med administrasjonssenter i

Bergen. Det har en videre inndeling i landskap, og noe spesielt er at alle kommunene har kyst-linje. (2642, 2665, 2673, 2675, 2684, 2686, 3457. 3923-24, 4007, 4352, 4366, 4444,

4447-48, 5016, 5882) HORGJE NR i Strand er et sjøfuglreservat (1982) på 35da. (3781) HORPESTADVANNET (4m) i Orreelva i Time er anlagt i marin moreneleire og er en Potamogeton- sjø sterkt kulturpåvirket med lokal gjengroing. Det er rikt planteliv og fugleliv i og rundt sjøen og lagesild i sjøen. Orrevannet ble tappet ca 2m 1909 for å innvinne jord, og dermed oppsto Ergavannet og Horpestadvannet! Ved vannet og mellom Bryne og Pollestad er et svært verdifullt eskersystem datert til Eldre Dryas 15.000 til 12.500 BP. Systemet rundt Horpe- stadvannet er det best bevarte. (430, 614, 656, 760, 1969, 2009) HORSØYNA/KORTKNAPPSKJÆR I Øygarden er sjøfuglreservat (1987) på 206 da (3781) HORTANE i Hjelmeland har et gravfelt på 22-23 gravhauger og 2 nausttufter. Stedet ligger ved Ryfylkevegen om lag 100m SV fra krysset der vegen tar av til Svaberg. HORVEI i Voss har den stolpesatte fjellveggen i Horveifossen. Fra Horvei går den gamle dramatiske postvegen opp Storestigen til Evanger. Den ble anlagt slik for å ungå det bratte fjellet Nåli. ( (938, 8054) HOSANGER i Osterøy har Hosanger Kirke fra 1796. Ved Nonås og Litland er det nikkelgruver fra 1882 som holdt stand til 1945. Nonås til 1917. Tøsse KV i Tysse nytter et felt på 33km2, 13,6 mill m3 magasin, 52m bruttofall og produserer ca 12,9 GWh. Osvatn KV nytter 7,9 km2, 8 mill m3 magasin, 205m fall og gir en produksjon på ca 8 GWh. (936, 1108, 1125, 7144, 8071) Hovaneset Se Hystad HOVDA i Sveio har gullgruver på HOVDANESET som var i drift 1883-1892 – Niels Berghs Guldgruve. Vaskingen av gullet foregikk i Buavågen. Gullet fantes i kvartsårer, og dette er antagelig samme åre som ved Lykling i Bømlo. (8054) HOVDA-GRASHOLMEN NR i Finnøy er sjøfuglreservat (1982) på 21 da med vekt på terne. Skogen gis høy vernescore pga de høye gamle trærne. (3781) HOVDEN NR i Innersøyene i Fedje er naturreservat som sammen med Frilsøy og Svarteskjæret er 350 da. (936, 3781, 3954, 7425) Hovden Se Drage Hovden Se Skjeldås HOVE i Sandnes har en fuglepark HOVLAND i Eigersund der sjøbua er minnesmerke over det rike sildefisket på 1800s. Bygningen er trolig den siste ”sildabua” i sitt slag. Adkomsten skjer over Eigerøya til Hovland Båtforening. HOVLAND i Tysnes har utsiktspunktet Hovlandsnuten (727m) som gir villere og vakrere utsikt enn Tysnessåta lenger NV. På 1600s var Hovland adelig setesgård. (938, 1023, 8054) HOVLAND langs Sørfjorden i Ullensvang har Hardanger Bryggeri som produserer cider og øl. Isklar-vannet produseres også her. S for Hovland er en gammel lensmannsgård.. HOVLANDSSTØ ved Utbjoa langs Bjoafjorden har 2 helleristningsfelt og 5 gravrøyser fra bronsealderen. HOVLANDSSTØLEN i Ørsdalen i Bjerkreim har et tydelig isskulpturert landskap. Det har vært stor bosetning her å dømme etter antall gravfelt. (1015) Hovlandstjørna Se Bømlo HOVSHERAD i Lund er en landbruksbygd med Eik Treskofabrikk – landets eneste. Eik Jordstasjon formidler radiosamband til sjøs over hele kloden. Det er publisert mye mineraldata fra Rusnervatn. (760) HOVSVATN (62m) i Lund har Drangsdalen NR innerst i armen Feda. (614) HOVSØY/Låtersøy/Melneklubben/Lyngsøy/Oksøy/Raudholmane NR er alle sjøfuglreservater (1987) på 1133 da i Bømlo. HOVTUNBEKKEN med Prestvika i Suldalslågen har et NVE-vannmerke fra 1989. Feltet er bare 2,8 km2 og er uregulert. Her er også en klimastasjon, og det er samlet mye fiskedata. HUFTARØY (50 km2) i Austevoll er sammen med fjellet Selbjørn (243m) eneste sted hvor den gamle nordeuropeiske sauerasen ”villsau” har overlevd. Matviksvatn er drikkevannsmagasin med uttak 397.000 m3/år.

HUFTHAMAR N i Austevoll har gamle gårdstun og gravhauger fra vikingetiden – Hufthamartunet. Det eldste huset er fra 1600s. (430, 938) HUGLO (14 km2) i Stord er et eldorado for botanikere med varmekjære planter og trær som eføy, bregner, barlind, ask og alm. Men øya er bygd i en svært næringsfattig bergart – en sur rhyolitt - som kontrast til marmor og kalkrik fyllitt i S. På 1800s var det kalkbrenning på hver gård. Høyeste marine grense (MG) er 65m. Tvers over øya går Ra-trinnets endemorene med innslag av et randdelta ved Etne. Det vokser koraller på den undersjøiske delen. Det er også rester av en endemorene ved Kumleneset i S. En 5km natursti starter på Tveit med rester etter kobbergruver. Adkomsten skjer fra Jektvik med ferge. Terskelen i Hardangerfjorden går ved Huglo. (936, 938, 1116, 1967, 8054) HUGNASTAD i Modalen har ifølge NGU gode lokaliteter for grunnvannsforsyning både fra fjell og løsmasse. Huldrehaugen Se Blåfjellsenden HULDREHAUGENE i Gjesdal opp dalen med Månafossen er der en ser de trolske stenblokkene og det eksemplariske løsmasselandskapet som er del av en særdeles grov endemorene. Morenen demmer Fidjavatn (465m). Området er foreslått som del av Frafjordheiene NP. (1965) HUMMELFOSSEN i Matre har Matre KV fra 1919 som i hvert fall var i drift under 2.verdenskrig. Det ble bygd et nytt 1953 og 1986. Disse har regulert Matre- og Haugdalsvassdragene. HUMMELSUND i Sund er losstasjon og redningsstasjon, men her er også tufter etter små enkle hus. På Risøyna er det slike tufter fra vikingstida. HUNDVENSVATNET (21m) ved Hundven i Lindås har et NVE-vannmerke med tidsserie 1934-1949, og 1965-1987 HUNDVÅKØY (11km2) i Austevoll var bosatt fra ca år 700. Nå er næringslivet fiskeindustri. Hundvåk- øy tar drikkevannet fra Kvednavatn med et uttak på 140.000 m3/år. Inntaket ligger på 3m. (8054) HUNNEDALEN i Gjesdal er øverste del av Øvstebødalen og følger en snorrett struktur i berggrunnen NØ-SV som fortsetter i Valevatn. Feltet er del av Frafjordheiene, og vassdraget er noe regulert. Den gamle Bispevegen gikk Hunnedalen. HUNNEFOSSEN og Grødemfossen i Grødeimselva/Svåelva i Eigersund er utnyttet i ett KV som bruker 66 km2, 61 mill m3 magasin, 35 + 62m fall og gir en produksjon på 7,3 henholdsvis 12.7 GWh. KV ligger ved fossen. Magasinene er Kydlandsvatn (103-110m), Liavatn (115-121m) og Nordlandsvatn (132-138m). HUS i Kinsarvik der det er påvist ekstreme konsentrasjoner av radongass 200x mer enn tilrådelig. Ellers er Hus en gammel kongsgård som er nevnt alt på 1200s. Det er satt i stand en urte- samling på Hus. HUSEDALEN kalles gjerne Fossedalen med alle fossene i Kinso. Det er av noen sagt at dette er ”verdens vakreste dal”. Nederste del er sperret av en randmorene. Det vokser mye gammel skog i Hus, og 1,9 km2 er sagt å v’ære naturskog. Den som utmerker seg er den vakre Huse-furua. (430, 614, 936, 938, 1967, 1997, 8054) HUSABØ i Eigersund har et helleristningsfelt som viser 2 skipsfigurer. HUSAFJELLET (318m) i Masfjorden har et stort stenbrudd ved Eikefet. HUSBERGET i Kvinnherad har en helleristning fra bronsealderen på Hamarhaug som er et av Nordens største felt HUSEBØ i Meland har et verneverdig kulturlandskap. Endemorenen er samtidig med Herdla-trinnet. Høyeste marine grense (MG) er 35m. Det er en rutilforekomst i Husebø. (936, 6843) Husdalsvatn Se Eikefettunnelen Huslandsvatn Se Bjørsvik HUSNES i Kvinnherad er egentlig en jordbruksbygd, men er nå et industristed fra 1960s med S-Norge Aluminium og en betydelig konfeksjonsindustri. Husnes Kirke er fra 1874. På Vardhaugen opp for Husnes er tydelige solifluksjonsformer. NGU har et berggrunnskart navnet Husnes. Hus- nesfjorden er opptil 500m dyp, og har forekomster av korallrev. (657, 1997) HUSTVEIT i Sauda har gamle bygningsmiljøer, museumsanlegget Jonegarden og et vernet natur- landskap med flere naturstier. Ved Kvednafossen er det sag, kvern, verksted og mølle alt oppfinnsomt drevet av vannkraft. Hustveitelva (17km2) er vernet mot kraftutbygging. Dal- sidene er bratte med edelløvskog. Sagneset er et NR. Ved utløpet i fjorden er spor etter en Blankenburg-sag som var viktige oppgangssager i Ryfylkes trelasthandel på 1600s og til 1800s. Hustveit er kjøpt av Staten til naturvern og friluftsliv. Det er anlagt en sti til HUSTVEIT- SÅTA (1187m). HUSTVEIT-VIKANESET i Sauda har alle Ryfylkets skogstyper fra sjøen og opp på fjellet. Berggrunnen er fyllitt over grunnfjellsgneis med skyvedekkegneis på toppen. Strekningen gis høyeste vernescore for landskap. Vikaneset er for øvrig NR (1984) med

209da variert alm/lindskog og stor bestand av barlind. Bekkekløftvegetasjonen er spesiell. (406, 430, 609, 614, 760, 1141, 1871, 2010, 2665, 3926) HUSVEGG i Hå har 3 rundhauger fra bronsealderen ned mot stranda. Husvegg skal ofte ha besøk av huldra. HUSØY i Karmøy er et industristed med landets største fiskerhavn. HYLEN i Suldal har en kort sideveg til den nasjonale laksefjorden HYLSFJORDEN. Herfra og gjennom Hylskaret til Våge gikk den gamle vegen som setesdølene brukte til Stavanger. Hylen KV er et stort verk fra 1980 eid av Stakraft med en produksjon på ca 579 GWh. Feltet er 1996 km2 og KV har et bruttofall på 67m fra Suldalsvatn. Ferskvannstilførselen til fjorden er blitt mangedoblet med KV som maksimalt gir fra seg en vannføring på 273 m3/s – i middel 99. Suldalslågen minker tilsvarende. Hylsfjorden er rettlinjet NØ-SV betinget av strukturen i berggrunnen. Det heter seg at da Olav den Hellige (995-1030)kom inn her, møtte han bare steile fjell. Han mante derfor fjellet til å åpne seg. Et hvitt parti fjellet heter Seilet. (760, 1372, 1479, 1851, 1871, 3957) HYSSTADMARKA NR i Stord (1984) er 213da med landets største strandskog av svartor og kristtorn. Det er anlagt natursti. Men skogen er bare ca 70 år gammel (!) for det var jordbruk og åkergjerder her først dokumentert i A.Lundbergs (f.1937) avhandling . Området er også et innholdsrikt kulturminnefelt med kolerakirkegård og 15 bronsealderrøyser. Sævarhagsvikjo er det største strandfjøra i Sunnhordland. Dette er en god fuglebiotop, men småbåthavna forstyrrer. (936, 937, 938, 1917, 2665, 3898, 3918) HYSTAD har kolerakirkegård ved Tyneset. Alle 29 inngjerdete kolerakirkegårder i landet er i Horda- land. Epidemien startet med britisk skipsbesøk 1848. Hovaneset nedenfor Hystad var stedet for et gammelt hov Hyttejuvet Se Nyastølen/Røldal-Suldal HÆSTAD (Hestad) like V for vegen Hæstad-Mysing har bygdeborgen Borgaråsen med tydelige murer i opptil 100m sammenhengende lengde. Den ses godt fra E39 HØEL i Bjoreia i Eidfjord har et NVE-vannmerke fra 1968 med et felt på 597 km2. Vassdraget har vært regulert like lenge. Ved Vøringsfossen er et tidlgere gjestehus. HØGAFJELLET (868m) i Vaksdal/Osterøy er høyeste punkt på Osterøy. (8054) Høgahorgi Se Nesheim HØGEDALSSHØLEN i Figgjovassdraget er et rikt våtmarksområde Høgholmen Se Raunøy HØG-JÆREN har sitt høyeste punkt i Brusaknuten – 430m. Her er det planlagt et vindkraftverk 2011. Høg-Jæren har et tynnere morenedekke og og var fra gammelt av beiteland og et heilandskap. Høg-Jæren er skilt fra Låg-Jæren av en forkastning. (3809-10, 3926, 4350) HØGSFJORD går fra Idse til Frafjord. Den er opptil 1500m bred og maksimalt 170m dyp. Fjorden er rettlinjet NØ-SV med den kjente Lysefjorden som sidefjord. (2867) HØGSKJÆRET/BLEIKENØVLINGEN NR i Øygarden (1987) er 78da for vern av sjøfugl og tare. (3781, 6954 Høgåsvika Se Talgje HØLE i Sandnes har Høle Kirke fra 1860. Høle Vannverk bruker grunnvann. Ved Sele er et kleberstensbrudd. (3910) HØLEN i Kinso har et vannmerke med serie fra 1923. Feltet er 232 km2, og vassdraget ble litt regulert 1916 Høneland Se Lima Høvlatonna Se Prekestolen HØYBØEN på Sotra i Fjell har tufter fra gardsanlegg fra 1100-1300s. (938, 4434) HØYEVARDE i Karmøy i Karmsundet har et severdig fyr fra 1700s. Nå er det representasjonsbolig for Norsk Hydro. HØYLAND i Sandnes har Høyland Kirke fra 1841 med severdig interiør. Dette er en av landets best bevarte empirekirker med døpefont fra 1200s. Høyland ligger i et morenebakkeland der Høyland-skogen ble plantet for ca 100 år siden – Norges største plantete areal – 3 km2. Det ble brannskadd 1970. HØYLANDSVATN (2m) er svært grunt og ble helt tørrlagt ved senkning 1904. Fuglelivet var da rikt, og deler av vannet ble NR. Nå er det fredet fugleliv ved utløpet i Stokkelandsvatn og ved Holane. Høylandsmuseet eller Sandnesmuseet er på Austrått. Et spesielt gravanlegg er på Myklebust fra Folkevandringstida. (760, 2009, 4325) HØYLANDSBYGD på Halsnøy har skipsgraver på Slettaneset. Bygda har et skipsverft. Høylandstoska Se Forvatn HØYVIK i Suldal har museum i et restaurert sjøhus.

HÅ på Jæren (hå=utvidelse i elv) i jordbrukskommunen Hå (259 km2) har Hå gamle prestegård med våningshus fra 1637. Bosetningen er ca 8200 gammel, og Kongeveien gikk gjennom. Garden er blitt et imponerende kultursenter for regionen. I rullestensbeltet NV for prestegården er et av Nordens fineste og største gravfelt fra Jernalder-Folkevandringstiden for ca 500 e.Kr. Sentrum i kommunen er Varhaug, og Kvalbein Gård er typisk for kulturlandskapet (430, 609, 760, 1014, 1110, 1141, 1871, 1969, 3951, 4351) Håbrekke Se Strandebarm HÅELVA (162 km2) på Jæren er vernet mot kraftutbygging. Vassdraget er rikt på fisk og var fra gammelt av en av landets store perlemuslingelver. Nå er den kjent som en stor lakselv med rikt fugleliv. Det er registrert en rekke boplasser på N-sida av elva. I stenalderen lå de gjerne kloss i havkanten på små nes i en lun fjordarm. Særlig fra Fotlandsfossen og ut er elva svært stilleflytende og ofte sterkt forurenset med oppblomstring av blågrønnalger. Økolo- gien i vassdraget er godt dokumentert. Utløpet er en del av Jærstrendene LVO. Avløpet måles ved Haugland. (406, 620, 1021, 1038 1969, 4115) HÅFOSS (=høyfoss) i Etne har rester etter en bygdeborg fra jernalderen på en bergkolle ved garden Vad (=vadested) i Etne. Fossen var sted for kvern, sag, kraft til industrien og en laksetrapp fra 1931 Her er også meieri og mølle. Det er planer om et KV. En gråorskog er regionalt verneverdig. (3598) HÅHAMMEREN ved Madlabekken ut mot Hafrsfjord i Stavanger er bygd i granitt HÅHAUG ved Grimo i Ullensvang var et kultsted, og det er helleristninger fra bronsealderen på Hå- haugstenen. HÅHELLER ved Lysefjorden i Forsand har en 4500 år gammel boplass i en hasselskog. Huset på fruktgården er fra 1750s. Til tross for frodigheten står det til forfall. Håheller hadde sag. (572, 760, 2007, 2010, 2481) Håkonshella Se Bjøorøya HÅKONSVERN orlogsstasjon (HOS) i Mathopen i Bergen er Sjøforsvarets hovedbase. Den ble innviet 1963 og overtok funksjonene fra Karljohansvern i Horten. Den andre orlogsstasjonen er Ramsund i Nordland. HÅLANDSOSEN har sideveg inn Hålandsdalen til Håland med Bokn Museum og den rosemalte Målarbua og Hommansbua med røkstove. HÅLANDSELVA er vernet mot kraftutbygging med Norddalsåna. Den har lite tekniske inngrep og viser stor kontrast kyst mot hei ikke minst i plantesamfunn. Det er flere gode våtmarker, og vi har for oss en lakselv. Natlandsvatn er på 0,6 km2. NGU har påvist gode grunnvannsforekomst i et morenebelte S for Hålandsdalen fra Osberget og Ø-over. De kvartærgeologiske lokalitetene har høy verneverdi. Hålandsdalen har en kirke fra 1306 med særpreget interiør. (406, 430, 656) HÅLANDSVATN (8m) i Randaberg/Stavanger er demt for et bygde-KV fra 1913. Men det ga for lite vann, og de ga opp 1919. Ellers er her kulturlandskap og fornminner bl.a. en klappfelle der dyrene kom for å drikke. Den er fra bronsealderen. Hålandsvatn har hengt sammen med Stokkavann. (1114, 1958, 1996) Hålandsvatn Se Litledalen HÅMYRANE NR i Voss (1983) er 260da myrer fra atlantisk høymyr til fattigmyr der det vokser flere østlige og krevende arter. Reservatet ligger på Storåsen Ø for Vangen. (2665) Hånabergmarka Se Nærbø HÅRR i Hå er et klyngetun med vidt syn utover havgapet. Ikke rart de gamle nordmenn gravla sine forfedre her i et stort gravfelt. Men riksvegen går nå tvers gjennom feltet. De døde ble lagt med opptrukne knær og ansiktet vendt mot sjøen. Her er den fineste rullestensvegetasjonen i landet. (1969) HÅRTEIGEN (1690m) i Ullensvang (teig=retning, en en som viser veg, harr=grå) er ”Den grå Vei- viser” – et gammelt vegmerke. Det er en isolert og karakteristisk fjelltopp på Hardangervidda dannet av en rest av skyvedekket med underliggende kalkrike kambrosilurbergarter oppå grunnfjellsgneiser og -granitter. Fjellet kan lett bestiges i en bratt renne på Ø-siden. Første gang var 1812. Hårteigen ligner litt på Blåbergeggi 15 km i SV. Torehytten selvbetjeningshytte ligger like i N. NGU har et berggrunnskart navnet Hårteigen. (412, 432, 544, 936, 975, 1119, 1308) HÅSTEIN er et øyområde utenfor Sola etablert som LVO. Maksimal høyde er 45m. Rottøy-Håstein- Kjørholmene er NR for sjøfuglvern HÅTANGEN på Jæren er en rullestensstrand rik på vadefugl. (7425) HÅVARDEN/Klubben NR i Lindås er sjøfugleservat på 217da fra 1987. (3781) HÅVARDSTUN i Bergen har et vannmerke fra NVE siden 1984 fra et uregulert felt på bare 2,06 km2.

HÅVARDSVATN (1240m, 5,5 km2) i Odda er regulert hele 56m (1208-1264m) i forbindelse med reguleringen av Tyssovassdraget. Det er også planlagt et mini-KV. HÅVIKVATN (56m) i Kvinnherad/Fusa har en uregelmessig form bestemt av strukturer i berggrunnen. HÅØYA på Flatøy i Meland med utstiktspunktet HÅTOPPEN (171m) som også har vært utkikk- og varslingspunkt siden 1100s. Her er rester etter militære anlegg som ble oppgitt 1800s. Friom- rådet er 255da. (430, 938) IDSE er en øy i Strand med sine store friarealer. I jernalderen ble det utvunnet jern på Idse, og det er fremdeles rester etter en ovn. NGU har gjort grunnvannsundersøkelser med fjellbrønner. IGLATJØDNO NR i Stord (1983) er 152da gjengroings-rikmyr. Her vokser det sjeldne myrplanter, og det er et rikt inseksliv. (936, 1134, 2665) Illibrotet Se Skåre ILLHOLMANE NR i Ølen er sjøfuglreservat (1987) på 369da med vekt på sildemåke og fiskemåke. (936, 3781) IMSLAND i Vindafjorden (elvenavnet ilma=issig) har en kirke fra 1861. Dette er et gammelt handelssted og Imslandsjøen er en gammel strandplass med storhet på 1880s. Imsland har oppdrettsanlegg en en gamleveg til Sauda som var i bruk til 1900s. (430, 760) IMSVASSDRAGET (Lutsivassdraget) (127km2) er et vassdrag rikt på sjøer og som drenerer indre del av halvøya mellom Gandsfjorden og Høgsfjorden i Sandnes. Dette er lakselv og det er etablert en overvåkningstasjon for både laks og sjøørret ved utløpet. Fjogstadvann og Grinavann er drikkevannskilder. Rundt Bråsteinsvatn-Kjellestadvatn og Skjelbridsvatn er det et rikt dødislandskap, og ved Seldalsvatn var det i isavsmeltingstida en bredemt sjø. Vassdraget er vernet mot kraftutbygging. Avløpet har blitt målt av NVE siden 1975.Landskapet har høyest landskapsvernscored. (406, 416, 1022, 3926) INDRE ARNA (arinn=skjær, grunne) har flersidig industri og er et tettsted på Ø-siden av den 7658m lange jernbanetunnelen - Ulrikentunnelen. Kirka er fra 1864. Ved Holarsetri opp Reppadalen Ø for Indre Arna er det NR. INDREDALEN er øverste del av Røssdalen i Forsand med et juv mellom Korvabu og Fossjuvet. N for Indrevatn er Ulvegrovene et sært landskap med postglasiale sprekker og forkastninger. (1958) INDREVÆR NR i Røvær i Haugesund er et tare- og sjøfuglreservat (1982) på 300da. (3781, 3954) INGAHOGG (965m) i Kvinnherad har kleberstensbrudd, og det var herfra gygren eller trollkjerringa Inga fraktet den store klokka fram til Åkra kirke. Ingavatn skal være Ingas svette!. Ingahogg er et kjent turmål. Ingeridshidleren Se Fugleberg INGERSVANN i Askøy er drikkevannsmagasin med renseanlegg. Inntaket er på 28m og uttaket er 830.000 m3/år. INNARSØYENE NR (Innesøyene) i Fedje med Litle Frilsøy, Hovden og Svarteskjæret er sjøfugl- reservater på 350da. Dette er den vikitigste hekkelokalitet i Hordaland. Reservatet har har også vern av tare. (936, 3781, 3954) INNBJOA i Ølen langs Bjoafjorden er et gammelt handelssted med møllemuseum for en mølle som var i drift 1918-1944. På Steinslandsåto er en særpreget bygdeborg – bratt og rund som en høysåte. Bjoa Kirke er fra 1895. Det er vannkvalitetsdata for Innbjoavassdraget. (938) INNEBREKK i Karmøy har en naturbeitemark med vernescore A. (3755) INNERØY i Os der Kalnesfurua og Vassbråteika er fredet. (3804) Innesøyane Se Innarsøyene ISDALEN i Eidfjord er utgangspunkt for turer mot Hardangerjøkulen fra S. Adkomst fra Fossli. Isdøla er 58,6 km2 og Isdalsvatn 832 m o.h.1,1 km2 og felt 25,4 km2. Sjøen er 21m dyp og er svakt eutrof pga reguleringen. Den var næringsfattig før. Det er planer om et pumpe-KV for å utnytte restfeltet i Isdalen til overføringstunnel til Sy-Sima KV. Det er gjort konsekvensstudier. (2440, 3851) ISDALEN er NØ for Svartediket i Telebødalen i Bergen med spektakulære fjell og et glasialt landskap. ISDALSTØ er sentrum i Lindås Kommune med sitt kuperte terreng. ISDALSGÅRDENE litt lenger N Har vel 150 år gamle panelte tømmerhus som viser det gamle vestlandske klyngetunet – vår parallell til landsbyen. Ellers er det gjennomført bruk av sten i løer, uthus og levegger. En riktig lagt gråstensmur slipper ikke vann igjennom, og stenkonstruksjoner er typiske innslag i byggeskikken i Nordhordland og Ytre Sogn. Gråstensmurere herfra var etterspurte. Trondhjemske Postveg ble lagt hit på slutten av 1700s. (938 ISHAUG Store (1489m) er mellom Måbødalen og Simadalen

ISRAELSNESET i Suldal som har storbedriften Norsk Stein som hAr gitt store merker i landskapet. (760) ISTADELVA i Voss der ISTAD og dalen Palmafoss-Skjerve er det beste eksempelet på Vossagrana som kom naturlig til Voss på 1200s. På Istad ble en gran og en furu fredet 1935. (936, 3506) ISVATN i Austdøla i Odda er på 1225m ISVATN i Suldal er regulert fra 1291m til 1301m. ISVEGEN fra Bondhusbreen på Folgefonna ned til Bonghusvannet fikk navnet fordi den ble brukt til å bære isblokker skåret ut av brefroten og ned til vannet. Fra fjorden ble isen eksportert. Men virksomheten varte ikke lenge fordi transporten var for tungvinn, og smeltingen undervegs for stor. I stedet ble dette en fin turistveg. Jamtelandsvatn Se Blåelva JARANSTEGANE i Odda har utsikt over Jøsendal og Skarde-området med Oddadalen og Sandvin- vatnet. JARSTEINEN NR i Karmøy er sjøfuglreservat (1982) på 265da. Den når opp i 27m. Jarsteinen er hekkeområde for toppskarv og teist, mken det er også etablert tarevern. (3781, 3954) JEGNINGEN NR i Karmøy er sjøfuglreservat (1982) for teist og måke på 56da. Her også tarevern. (3781, 3954) JEKTAJUVET i Lysefjordeni Forsand har høy vernescore for bekkekløftvegetasjon. (3605) JEKTVIK i Stord der Stord-forkastningen går mellom Jektvik og Sagvåg med harde størkningsberg- arter i N og løse kambrosilurbergarter i S. Her går også et kraftspenn over fjorden - (Lange- nuen). Det er registrert et brefamstøt ved Jektvik 11000 BP. (3782) JELSA i Suldal var et idyllisk og sentralt handelssted for Ryfylke fra seilskutetiden med hus som står som de gjorde for over 100 år siden. Dette er Ryfylkes best bevarte strandsted, og ferge- stedet med den gamle kaia vitner om fordums storhet. Renessansekirka er fra 1647 og den eneste kirken som ennå eies av private. Prestegården 800m Ø for kirken er fredet og bygd i klassisk stil 1843. Det er et gjenferd på prestegården. Jelsa har en severdig lensmannsgård og skolemuseum, og det går en god historie om den gavmilde presten på Jelsa.. Bergkvam har visstnok Europas største pukkverk imasser fra kraftutbygging. Den markerte endemorenen i S-enden av Gjerdevatn er avsatt av en bre ut Sandsfjorden. (430, 656, 760, 982, 1141, 1871, 1997, 2008, 2010) JENSAHIDLEREN ved Eidavatn (1015m) i Hjelmeland er et minne om gammel reinsjakt Jemtelandsvatn Se Jamtelandsvatn JERNFJELLTUNNELEN er mellom Haugsværfjorden i Masfjorden og Kringla i Sogn og Fjordane. Den er 2391m lang. (1989) Jiskedalsbekken Se Suldalslågen Joavatn Se Røykjenes JOBERGET NR i Granvin (1984) er 391da edelløvskog med lind. Tjuvanotten har en hylle der tyver holdt til. Men så demmet bøndene opp en bekk og slapp flomvannet rett på plassen. (614) JONASHORNET (420m) (Kvernurdi) ved Solesnes i Jondal er et karakteristisk fjell med stenbrudd på glimmerskifer siden 1400s. Dette er et av landets eldste brudd. På S-sida vokser varmekjær løvskog i høydelaget 25-450m. (936, 2665) JONDAL er sentrum i Jondal kommune (210 km2) med JONDALSELVA (110 km2) som er regulert og øvre del overført til Mauranger KV på 1970s. Vannføringen er halvert. Jondalselva har et NVE-vannmerke ved Eidevatn fra 1908. Feltet er 79,2 km2 , og vassdraget ble regulert 1935. Det er også et vannmerke i Dravladalsvatn fra 1973. Vannet er regulert fra 880 til 957m, og dataene er brukt i en Holocene rekonstruksjon av breen sammen med data fra Hestestadmyra og Vassdalsvatn. Jondal har en isolert (1 av 3) forekomst av norsk malurt på Jonstein. Den overlevde istiden ute i den da tørre Nordsjøen. Her er brudd på svart hardangerskifer siden 1400s. Driften er tatt opp igjen nå. Jondal Kirke – Hardangerkatedralen – er fra 1888 og er Hardangers største med 700 sitteplasser. Helt til 1960s kom man til kirke i kirkebåt. Viketunet er bygdetun og huser den gamle lensmannsgården der eldste bygning er fra 1611. Ungdoms- huset er særpreget. Jondal er kjent for sine båtbyggere, og det er etablert en egen båtbygger- skole. Det går sideveg inn Krossdalen, og Jondal er utgangspunkt for turer til Folgefonna. Folgefonna Skisenter ligger i Jondal. NGU har et berggrunnskart navnet Jondal, og NGU har påvist grunnvannsressurser. (430, 614, 938, 2438, 2442, 3631, 3782, 3792, 8054) Jondalen Se Bakkanosi JONSOKBAKKANE i Ulvik S for Kjerringfjell (1053m) har kalkrik berggrunn og derfor frodig og kravstor flora

JONSTEIN (1344m) i Jondal der det på 1960s ble gjort funn av den sjeldne norske malurt. Forekom- sten blir forklart med malurt overlevde på en refugie ute i den da tørrlagte Nordsjøen. (936) JONÅS i Kvinnherad der det er fremmet forslag om 7,7 km2 barskogsreservat for den høytliggende og urørte skogen. (4261) JORDAL i Odda der NGU har utført grunnvannskartlegging. NVE har et vannmerke 1964-1984 ved Jordal. JORDALSVATN (16m, 0,65 km2, 9,4 km2 felt) i Bergen er drikkevannsmagasin med et uttak på hele 7.000.000 m3/år. Inntaket er på 40m. (2440) JORDDALEN i Nærøydalen i Voss med JORDDALSNUTEN (937m) - en sukkertopp i den lyse anortositten og det voldsomme Jordalsgjelet også kalt Helvete i Per Sivles (1867-1904) diktning. Vassdraget har ekstremt lavt elektrolyttinnhold. Ved Sendo er det målt nede i 2 uS/cm! Jordalsnuten er foreviget i Johan Christian Dahls (1786-1857) kanskje mest kjente bilde – ”Fra Stalheim”. Under Jordalsnuten er det et gammelt anortosittbrudd S for elva og et nytt N for. Det er mye løsmasse i dalen, og både Jordalen, Brekkedalen og Brandseterdalen er rester av et palaeisk dal- og elvesystem som gikk mot Voss. Dalskuldrene er tydelige i den rolige dalen ved Stalheim. Jordalen var lenge helt isolert. Den eneste farbare sommervegen var Nåli som bl.a. var forsynt med en wire for at folk ikke skulle falle ned den stupbratte fjellsida. 2/3 opp i fjellsida er et hull – Drakehieteller Drakehola - hvor det bodde en drake med 7 hoder – ett for hvert dalføre som kan ses fra toppen. Draken viser seg bare en gang i året. Vegen til Jordalen går nå i tunnel og fører opp mot Fresviks-breen i Sogn. (373, 936, 981, 1109, 1392, 1813, 1967, 3506, 8054) Josnes Se Ljosnes JOØYA NR i Bømlo har kystlynghei og er et sjøfuglreservat. (3781) JUDABERG er sentrum i Finnøy kommune med Finnøy Bygdemuseum med spesialutstilling for veksthusnæringen. Her er også en oppgangssag. Ved Judaberg er det funnet rester av en isbjørn som strandet her for 10.600 år siden. Stedet er oppkalt etter en danske – en jyde – handelsmannen Jens Andersen på 1670s. (1871, 2010) Jube Se Målsjuvet JUKLA i Øvrehuselva i Jondal i Kvinnherad har Jukla KV fra 1974 – et pumpeverk. Feltet er 63 km2, magasinet 341 mill m3, bruttofallet 200m og produksjon ca 91 GWh. Verket utnytter fallet fra Svartedalsvatn som er regulert mellom 780 og 860m. På sommeren pumpes vann opp til Jukla som billig overskuddskraft. Verket eies av Statkraft. og NVE har avløpsdata for JUKLA- VATN (950-1060m) siden 1984 og fra Jukla siden 1974. JUKLADALSVATN er regulert fra 900 til 1083m og har et reguleringsmagasin på 33 mill m3. Det finnes et dybdekart for Jukla- vatn. (1372, 1845) Juvet/Juvfossen Se Gjuvfossen/Sand JUVIK i Askøy (djuv=skar i fjellet) er tidligere kjent for silde- og laksefiske JUVÅSEN i Suldal er nå et ressurssenter på motsatt side av Himsmoen, men var før et engelsk lakseenter JÆRBANEN gikk fra Egersund til Stavanger fra 1878 og innledet egentlig landsbruksrevolusjonen på Jæren. Da ble også stasjonsbyene skapt. Jærbanen ble forlenget til Kristiansand av tyskerne under 2.verdenskrig og ble dermed en del av Sørlandsbanen. (760, 1871) JÆREN (jadarr=kant) er et lavt og bakkete jordbrukslandskap på morene ulikt landet forøvrig. Det omfatter et areal på ca 700 km2, og Låg-Jæren er landets største kystslette. Løsmassene er opptil 100m tykke og tynnes ut mot N der fjell stikker opp som næringsrik fyllitt. Høyeste marine grense (MG) er 21m. I stenalderen var dette frodige eikeblandingsskoger. Men over- drevent jordbruk og overbeiting har gjort store områder karrige mye pga sandflukt, og mange av innsjøene er senket og dels tørrlagt for å gi enda mer jordbruksland. Rundt 1800 var dette et fattig lyngkledt og myrlendt strøk. Men 1878 kom Jærbanen Stavanger-Egersund noe som ga opphav til storstilt nydyrking. Da oppsto også steingjerdene og de små industribedriftene som bygger på jordbruket. Saueholdet ga ullindustri slik som på Ålgård og Figgjo. Det beste jordbruksarealet er Låg-Jæren. Høg-Jæren har et tynnere morenedekke og var fra gammelt av beiteland og et heilandskap. Landskap, lys, fornminner, jordbrukskulturen og religion har gitt mange storartete litteratur- og malerkunstskildringer fra Jæren. NGU har både et berggrunnskart og et grunnvannskart navnet Jæren. Det går en geologisk forkastning Gands- fjorden-Njåfjellet-Brusand som skiller grunnfjellet fra Låg-Jæren med skyvedekkebergarter over en smal stripe med fyllitt. Boringer på Sør-Jæren av NGU har vist stratigrafien eller lag- delingen av løsmassene og også gjort dypere akviferer eller grunnvannsmagasiner tilgjengelige. Jæren kan oppvise 3 typer strand; bergstrand, stenstrand og sandstrand. (130, 311, 603, 760, 1058, 1141, 1871, 1969, 1985, 2137, 2157, 2163, 3809-10, 3926, 3931, 3934, 3937,

3941, 4664, 5955, 5965, 6327, 6384) JÆRENS REV eller bare Revet i Klepp der Revtangen er ytterste V-spissen på Jærenkysten og ofte et utrygt område for båttrafikken. 52da er fredet strandvoll og inngår i Jærstrendene. Dette er kanskje landets mest artsrike fuglelokalitet, og det er registrert over 250 arter. Her er fugle- observasjonstårn, og de har drevet med fuglemerking siden 1925. Redningsstasjonen er fra 1852. Det er flott utsikt mot Feistein Fyr i N. Terrenget er bestemt av Lista-trinnet under Is- avsmeltingen som er en Eldre Dryas-morene ca 14000 BP. Men det er også påvist interglasiale sedimenter fra ca 56.000 BP. Høyeste marine grense (MG) er ca 9m. (611, 818, 1969) JÆRSTRENDENE er et LVO (1977) i Klepp/Sola/Hå/Randaberg på til sammen over 95 km2 og 70 km langt. 4,0 km2 har status som Ramsar-område. Det omfatter en rekke naturminner og er opp- delt av i alt 22 områdefredninger med vekt på havstrand, sanddyner og grunne innsjøer som trues av eutrofiering. Fredningen gjelder ut i havet til 5 m dyp. Jærstrendene har 8 fugle- fredningsområder, 10 plantefredningsområder og 4 naturfredningsområder. Jærstrendene er helt unike og unorske med sine sandstrender, sanddyner, rullestensstrender og fjellkyst. Fuglelivet er yrende, floraen variert og området har en mengde kulturminner. Kysten har mange strandvoller i flere nivåer. Særlig det øverste er tydelig fordi de delvis er dannet 2 ganger pga Tapes-transgresjonen for 5-8000 BP. Reve-Orre og Brusand-Ogna går for å være de meste spennende strekningene. Før pleide bøndene å dyrke helt ut i havkanten. Men dette skapte store sandfluktproblemer noe som er forsøkt bøtet på med tilplanting av marehalm. I det hele gir Jærstrendene høyest landskapsvernscore. (614, 625, 1014, 1056, 1058 1141, 1842, 1871, 1969, 2685, 2687, 2755, 2763, 2765-66, 2821, 2828, 3781, 3926, 3955, 4946, N) JØRANSTEGENE i Odda har praktfull utsikt over Jøsendal og Skare med Oddadalen og Sandvin- Vatnet JØRPELAND er sentrum i Strand kommune. (elvenavn Jørpa, jarpr=brun) og anlagt ved elva JØRPE- LANDSÅNA (78 km2) fordi her var det mulig å bygge sagbruk. Jørpeland Brug er fra 1883 til 1916. Nå er det kultursentrum. Det var også vannkraften som ga energi til Stavanger Staal som ble anlagt her 1913. Idet hele er Jørpeland et industristed. Kirka er ny – 1969 – en av de første arbeidskirkene i landet. Selemork er en restaurert gård, og stien hit starter ved Jørpe- land Brug med møbel og trevare 1883-1910. Jørpelandsåna er en smålakselv og regulert. Jørpeland I og II utnytter henholdsvis 76 og 68 km2, har 24 mill m3 magasin, 75 og 183 m fall og produserer 8 og 37 GWh. Strekningen Leite-Barkastølsvegen er en typisk utsiktsveg. NGU har et berggrunnskart navnet Jørpeland. I Vågen er en skulpturpark i syrefast rustfritt stål – et kunstnersamarbeid. (430, 760, 1871, 2008, 2904, 3577, 6602) Jøsang Se Prekestolen Jøsendal Se Jøranstegane JØSENFJORDEN i Hjelmeland er en 24km lang arm i Boknafjorden inn i Ryfylkeheiene. Stedet Jøsenfjord er anlagt på deltaet til Ulla. (2924) JØSNESET i Hjelmeland er fjellområdet mellom Jøsenfjorden og Erfjorden. Det når opp i 829m i Gunlanuten. Fosstemmen (383m) er det gamle KV-magasinet for bygda. JØSSINGFJORD i Sokndal (mjor=smal, sund) er kanskje mest kjent fordi det var her det tyske slag- skipet Altmark ble bombet og senket 16.februar 1940 av britene. Det visste kanskje ikke noe om innholdet. Om bord var det 300 britiske krigsfanger. Tyskerne krenket norsk territorium, og det kunne ikke britene godta. Jøssing ble brukt som skjellsord av tyskere, men ble en heders- betegnelse for norske motstandsfolk. JØSSINGHAMN er skipningshavn med tørkeanlegg og 130m høy silo for ilmenittmalmen fra AS Titania ved Tellnes. Her var et sinksmeltverk til 1927. Malmen førtes med vann i en 3,6km lang tunnel. Avfallsmastene gir heftig miljødebatt da de like gjerne kunne ha hatt avfallet i dypvannsdeponi. Helleren er en boplass fra stenalderen, og det er spor etter flere hus. 2 står ennå innunder bergveggen. De ble fraflyttet 1930s, men holdes i hevd og er et yndet fotoobjekt.. Helleren KV er fra 1907. 1860-1876 var det gruvedrift på jernmalm i Blåfjell Gruver. Opptil 200 mann jobbet her. I dag står de ruvende murbyg- ningen som minnesmerke. Plattformgruva ligger ca 3,5km fra Linepollen. På Holmen er en charmottefabrikk fra 1898 med kaolinleire fra Dydland. Den varte ikke lenger enn til 1914. Vegen fra Åna-Sira til Hauge i Dalane over Jøssingfjord er vegteknisk interessant med mange slyng og maksimal stigning på 1:10. Terrenget i Ytre Dalane preges av labradorsten som er hard og gir dårlig næring til vegeta-sjonen. Det blir goldt og livløst, og presten og dikteren Peder Clausson Friis (1545-1614) mente at landskapet må ha blitt skapt i ”Guds Vrede” Landskapet har allikevel fått høyeste vernescore. (611, 760, 1056, 1813, 1842, 1871, 3926)

JÅSTAD i Hardanger har sin egen geologiske Jåstadformasjon i Ullensvanggruppen i grunnfjellet. Dette er en omdannet ryolitt ca 1500 mill år gammel. I Jåstad er det noen små KV, og her lager de Hardanger-cider. JÅSUND i Sandnes har en bautasten til minne om hersen Erling Skjalgson (975-1928). Det er flere bautaer S-over. Sothaug er en gravhaug fra jernalderen. (760, 1969) JÅTTANUTEN (138m) i Stavanger var stedet for en bygdeborg, men tyskerne under 2.verdenskrig sprengte ut fjellet til en kommandosentra. Dette ble senere NATOs hovedsentral for Norge til 2009. Man trodde at dette var Stavangers høyeste punkt, men Ullandhaug er 1m høyere. JÅVASSNUTEN i Suldal er den andre halvpart av det trange utløpet av Suldalsvatn i Suldalsporten. På andre siden er Berganuten. (760, 1871) Kaiasanden Se Åkrehamn KALAND i Bergen der KALANDSVIKA NR i KALANDSVATNET (33m, 3,4 km2, 101m dypt) er et våtmarksreservat og fuglebiotop (1995) på 153da med fugletårn og stingsild i vannet. Det er gjort mange hydrokjemiske analyser. (936, 1953, 2440, 2942, 3841-45) KALAVÅGEN i Bømlo har en flott hasselskog på N-sida med en overveldende blomsterpark KALBERG i Time der de kvartærgeologiske løsmasseformene har høy verneverdi. (656) KALDAVATN i Suldal inngår i Røldal-Sulldalsvassdraget og er regulert mellom 1183 og 1205m. KALDESTAD KV fra 1964 i Bergsdalen i Kvam i Vaksdal er anlagt i KALDESTADELVA. Feltet er 5,2 km2, magasinet 6,6 mill m3 i Krokavatn (598-584m), 596m bruttofall og produserer ca 88 GWh. Den meteorologiske stasjonen (514m) viser en årsnedbør på 2490mm. På Kaldestad er også Hardanger Fartøyvernsenter og et restaurert kvernhus. (1372). KALDEVATN (1252m) øverst i Raundalen er vurdert overført til Aurlandsdalen og er demt ved Kalde- vasshytta. NVE har vannmerke i Kaldevatn siden 1975. Kaldevasselva er 60,7 km2. KALDÅEN i Bergsdalsvassdraget har et NVE-vannmerke siden 1985. Feltet er 16,1 km2, og vassdraget er uregulert. KALLAND langs Eidsfjorden i Modalen har en stor israndavsetning antageligvis fra Ytre Raet 55m o.h. kalt Kalland-trinnet. (807) KALLESTEIN er midtvegs i Lysefjorden med KALLELI på motsatt side med sitt verdifulle kulturlandskap. De 2 plassene hadde et signalanlegg seg imellom. V for Kallestein går et kabel- strekk over Lysefjorden. (760) KALSTØ N for Kopervik i Karmøy har en avkjøring for utsikt til rørsystemet fra Nordsjøen til Kårstø. KALSØY I Austevoll har besetninger av villsau – en utgangsrase. (936) KALVANESET i Eidfjord er en vifte utfor en skarp dal – Omnsgila. Kalvaneset er tydelig å se fra utsikten fra Kjeåsen. Kalveidet Se Fittjar Kalven Se Snilstveitøy KALVIK N for Åkrafjorden har høyest vernescore for hagemark med ask. (3598) KAMBO i Etne har en fredet ask fra 1931. KAMSVATN (865m) er overført Strandavatn i reguleringen for Lyse Kraftverk KARIHAVET NR i Bømlo er sjøfuglreservat på bare 0,2da – landets minste? Verdien er etter hvert blitt betinget. (3781) KARLABERGET ved Haljem i Os innerst i Vargavågen er det helleristninger 1800-500 f.Kr. og fornminner fra Bronsealderen. (938) KARMSUNDET har en 690m lang bru 50m høy og er Vestlandets mes trafikkerte skipslei. Ved bruhodet på Ø-siden er ”De Fem Dårlige Jomfruer” – bautaer på en trearmet gravhaug. Det er mulig de er ledd i et kalendersystem. Adkomsten må skje fra sjøkanten. Karmsundets gamle navn er Kormt (karmr=brystvern), men det er også brukt Nordvegen – det gamle navnet på Norge.Det er flott utsikt fra brua (5810, 5950, 5978) KARMØY (177km2) utgjør mesteparten av Karmøy kommune (229km2) med senter i Kopervik. Land- skapet er preget av lynghei, småvann, myrer, skog og jordbruk – ikke minst i N. De nakne heiene preger S-delen. Mange av områdene byr på populære turområder, og det er flere bedehus enn skoler. Sør-Karmøy er tynt befolket og har lite veger og byr derfor på Jærom- rådets største konsentrasjon av verneverdig natur. Her er lyngstrekninger som egentlig er et gammelt kulturlandskap og myrer med tydelige tegn på tidligere torvdrift. Karmøy har noen av de fineste lyngheiene i Rogaland. Her planlegges Karmøy Vind-KV med 23-30 turbiner. Geo- logisk kan Karmøy by på et komplett ofiolittkompleks. Jordbrukslandet er brutt av lange rygger med en hard kiselstensbergart omgitt av fyllitt. S-over kommer det inn grønnsten som putelava særlig mellom Kopervik og Skudesneshavn. Enda lenger S er det gabbro. NGU har grunnvannsdata. Karmøy Fabrikker med Hydro Aluminium er Europas største. Under anlegget av bedriften ble det avdekket rike funn fra bronsealderen, og ved Karmøy flyplass er det 6000 år

gamle stenalderboplasser. Kyst- og havområde er ansett særlig verdifullt for vern. (430, 611, 614, 760, 1116, 1871, 1947, 1997, 2015, 2141, 2761-62, 2883, 3747, 3758, 3765, 3900, 3928, 3939, 3955, 4339-40, 4350) KASTET ved Vannes i Etne har høyest vernescore for rik gråor-heggeskog i ravineterreng. (3598) KATNAKKEN (724m) i Stord har fjernsynsmast og fenomenal utsikt mot Folgefonna, Bergen, Haugalandet og øyene i vest. Berggrunnen er vulkansk med andesitter, ignimbritt og ryolitter. De ble brukt i jernalderredskapene, og det er mange blotninger på vegen opp. (1023, 1116) KATTALANDSVIKA i Nese i Klepp har et verneverdig kulturlandskap med artsrike myr og beiteland. (1140) KATTATJØNNA-HOLMAVATN ved Forvatn (465m) i Etne er et verneverdig myrlandskap. Mange steder utgjør myr mer enn halvparten av arealet. Her er bakkemyrer som maksimalt kan gå opp i 20 graders skråning. Det biologiske mangfoldet er kartlagt. KATTHELLENUTEN I Vangdal S for Noreimsund har en utrolig frodig almeskog i en stupbratt fjellside. (2665) KATTHOLMEN NR i Finnøy er sjøfuglreservat (1982) på 19da. (3781) Keiserstien Se Breidablikk KIKALLEN (Kjekallvågen) i Masfjorden er en naturperle – og vegløs. KIKEDALEN i Fusa i N-enden av Gjønavatn (40m) har særlig verneverdig kulturlandskap, men er ubebodd. ”Ingen ville bosette seg her siden Svartedauen” Dalen har maksimalt 7 timer sol, men bøndene brukte Kikedalen til stuving og fórhøsting. Dette er jo en frodig dal med særlig høy nedbør. Den omgis av stupbratte fjell opp til 1000m og er stedvis sperret av ras fordi dalen med Gjønavannet er anlagt langs Mundheimforkastningen fra Mundheim til Frøland i

Samnanger. Garden Gjøn var for eksempel isolert både 1997 og 1998. (430, 936, 938, 1140, 8054)

KILEBERG i Ølve i Kvinnherad har flere gamle kleberstensbrudd. KILSTRØMMEN (Kjelstraumen) i Austrheim mellom Ulvøyna og Bakkøyna går med opptil 7 mils fart. Det er flott utsikt fra brua. Rett i N er Vardetangen. Et nyrestaurert gjestehus bygger på tradisjoner fra 1610 samme året som bevillingen ble gitt. Men tradisjonene går nok tilbake til 1500s. (430, 938) KINNE i Vosso har et av NVE’s vannmerker fra 1983. Feltet er 512 km2, og vassdraget er uregulert. Dataene har dannet basis for flomberegninger. KINSARVIK i Ullensvang (av elven Kinso; kinn=bratt fjellside) er et viktig fergested og sentrum i Ullensvang kommune – landets største fruktbygd med mest epler og moreller. 1/5 av alle yrkesaktive driver med frukt. I eldre tid var Kinsarvik sentrum i Indre Hardanger med skips- reidnaust, fjerdingting og fjerdingkirke. Skiparstod er restaurert båtstø like ved fergekaien og var opplagsplass for leidangskipet i Kinsarvik skipsreide fra 900 til 1350. Kinsarvik var tømmerhavn for skottene i 15. og 16.århundre. Kinsarvik Kirke er fra 1160s. Den er bygd i sten i normannisk-romansk stil med kalkmalerier fra 1200s. Bergstova mellom kirken og fergekaien står på tuftene etter det gamle gildehuset der hardingene holdt St.Olavsgilde og ting. Det er anlagt en natur- og kultursti mellom Kinsarvik og Husedalen. Nederste del av Husedalen er sperret av en preboreal morene ikke ulik den i Eidfjord. Høyeste marine grense (MG) er 120m. Kinsarvik får drikkevann fra Grytingelva ved Vivippo. Kvaliteten er ikke bra. NGU har grunnvannsdata fra løsmasse. Den meteorologiske stasjonen (108m) viser en årsnedbør på 1302mm. (430, 611, 938) KINSO (282 km2) drenerer deler av Hardangervidda og munner i Sognefjorden ved Kinsarvik. Det går bilveg inn til Husedalen og Råi – ca 4km. Turen opp dalen byr på storslått landskap med dalender og mange fosser. Tveitafossen 110m (80) ble regulert 1920 med Stavalivatn som magasin (900m) og har en 450m lang rørgate til Kinsarvik KV. Den ses på stien til Stavali Turisthytte fra 1939. Nyastølfoss (160m) er kjent for sine tykke mosematter. Nykkjes- øyfoss (86m) går i et trangt gjel, mens Søtefoss – den største - har et totalfall på 243m i 2 etasjer fra Rjuvvatn (900m). Ovenfor Søtefossen er de renspylte Reinsbrekkene opp mot Grøndalen. Kinso er vernet mot kraftutbygging (1972). Mye kalk i fjellet på Hardangervidda gir rik flora med mange kalkelskende arter. Deler av Kinsarvik inngår i Hardangervidda NP. Laksen går bare 4,5 km opp langs Kinso. (171, 406, 417, 569, 614, 777, 1038, 1149, 2440) KIPPARHAUGEN i Ævestad N for Vigrestad på Jæren er fra Bronsealderen. Den er 4m høy og 25m i tverrmål. Mellom den og Mollhaugen er det et felt fra Jernalderen med flere gardsanlegg og mer enn 100 gravhauger 1m høye og 10m i iverrmål. Lenger N er Elgane nybrottsfelt KIRKEBØ i Sokndal har en fredet hovedbygning Kisten Se Maurset Kistetjørn Se Ståvassdalen

Kjeanes Se Kjeåsen Kjekallvågen Se Kikallen Kjeldnuten Se Helvetesgilet KJELLESTADVATN i Imsvassdraget har et rikt dødislandskap KJELLRUSEN (812m) i Lindås med Eikefettunnelen igjennom Kjelstraumen Se Kilstraumen KJERAG (Kiragg) (1138m) (=ragget på et kje) er en stupbratt fjellblokk 1000m rett opp fra Lyse- fjorden på S-sida. Sidene er dannet som skred- og bruddflater pga trykkavlasting etter at isbreen fra innlandsisen forsvant. Strukturen i berggrunnen og undergraving spiller dog en viss rolle. Det gikk et ras 1915 som ga 5m høye flodbølger. Det omkom ingen, men naust og båter tok skade. Det går en merket sti fra en sving i Lysebotnvegen ved Øygardstølen. Turen tar ca 2 timer hver veg. (Det er også ypperlig utsikt fra Øygardstølen). Kryp fram til kanten – og ”verden er din”. Videre utsikt får du ikke! Den franske forfatteren Victor Hugo (1802-1885) skildret Lysefjorden som den forferdeligste av alle korridorer på havet. Her kan en lyd-”stråle” skyte ut med rullende torden mellom fjellene selv om luften står stille og himmelen er klar. Dette er Kjeragsmellet. Like Ved Kjerag er KJERAGBOLTEN - en flyttblokk som har kilt seg fast i en bergsprekk. Våger du spranget, kan du se 900m rett ned i fjorden. . Det er flere sprekker i nærheten. Kjerag er yndet sted for basehoppere. (412, 430, 432, 572, 614, 760, 1001, 1012, 1014, 1015, 1152, 1813, 1871, 1958, 1965, 1996, 2007) KJERRGARDEN i Askøy har Træet – det gamle båtdraget. Kjerrgardsosen er en saltvannsstrøm. KJERRINGFJELL (1053m) i Ulvik med Jonsokbakkane i S. Berggrunnen i bakkene er kalkrik noe som gir en kravstor flora. Kjetilstad Se Stranddalen KJELLENUTEN (436m) rager over Veralandet i Sandnes. (1996) KJEØY NR (Hidelkjeøy) i Strand er et sjøfuglreservat (1982) på 173da. (3781) KJEÅSEN er en hyllegard og utgård i Simadalen i Eidfjord som har vært bebodd siden 1300s. Før var det utrolig å komme til Kjeåsen - 600m opp. Alt måtte jo gås eller dras opp. I dag er det lettere med en fantastisk bilveg fra 1974 som nok er verdens dyreste «gardsveg», men den ble bygd som anleggsveg pga kraftverksutbygging innpå fjellet. Kjeåsen har 15 mål jordveg, men de eide helt inn til Folgefonna der de fant jaktterrenget. Barna måtte tjores fast for at de ikke skulle rulle utfor. Stien er ennå farbar. Fra Kjeåsen ses de imponerende grusviftene ved Kjeanes og Kalvanes ut i fjorden. (609, 938, 1392, 1485, 1967, 8054) KJOSÅSEN i Kvam har en flott utsikt KJØLEVIKA i Strand er funnstedet for den berømte Kjølevikstenen som har runer fra 400-450 e.Kr. om en far som mistet sønnen sin. Originalen er på Oldsakssamlingen i Oslo. (760) Kjøllenuten Se Kjellenuten KJØLVIKSKORPA NR i Suldal er en 500da stor øy ytterst i Sandsfjorden med et barskogsreservat (1999) på 488da, Reservatet er for urørt furuskog. Men det er også viktig for sjøfugl og oter, KJØLVIK har et gardsmuseum og hadde i sin tid den største saga i Ryfylke. (2665, 4261) KJØRHOLMANE NR (Tjør) utenfor Sola er 440da fuglefredning på 9,9 km2. Kjørholmane er Norges sørligste fuglefjell. Her hekker lundefugl, toppskarv, krykkje, teist, havhest, alke, gråmåke, sildemåke og ærfugl. Den er spesielt verdifull, og en del av Jærstrendene. Det er forbud mot tarehøst. (1056, 3781, 3954) KJØVIKSTØLEN ved Hebnes i Suldal hadde et kleberstensbrudd KLAMMERSHOLMEN NR i Lindås er sjøfuglreservat (1987) på 32da. (3781) KLAUAHAUANE I Ødemotland S for Nærbø på Jæren har et ringformet tun med 12 langhus omkring en åpen plass. Anlegget var bebodd fra ca 350 e.Kr. Nær Klauahauane er det 2 vanlige gardsanlegg fra tiden etter ca 400 e.Jr. Arkelologer har sagt at dette anlegget er av de viktigste i sin genre i landet. KLEBERHAUGEN i Steinaberg i Odda har rester av emner til kleberstensgryter fra Yngre Jernalder. KLEBERSTENSHIDLEREN i Drage i Jondal er et kleberstensbrudd. (2481) KLEIVALAND-MELAND i Hjelmeland har 2 morenerygger. En ble dannet av bre fra Jøsenfjorden i NV og en fra Kleivaland i SØ. Løsmassene tyder også på at her har vært en bredemt sjø med sanduravsetninger. Formene er meget klare. (656) KLEIVANE i Raundalen i Voss er ytterste garden i Raundalen med esker og tydelig ablasjons- morene. Løsmassene fra bl.a.Mjøllfjell har oppstått fra anortosittberggrunn. De er derfor lett giftige noe som forklarer den skrinne vegetasjonen. Verneverdien er høy. ( 657, 936) KLEIVAVATNET (ca 1 km2) ligger innerst i Flåmsdalen på fylkesgrensen til Sogn og Fjordane og langs Bergensbanen på Hardangervidda. Det er regulert mellom 949 og 958m. Brua over det mektige Kleivagjelet (959m o.h.) med Molgåfossene har et spenn på 31m. Det tok 4 år å

bygge den. Men så er den også en av de fineste bruene langs Bergensbanen. NVE har data fra Kleivavatnet 1912-1949. Det er en tydelig breelvslette like S for Kleivavatnet. (1109) KLEIVELVA i Vossovassdraget med Slondalsvatn der NVE har et vannmerke med hydrologiske målinger siden 1983. Feltet er uregulert og 42,2 km2. Det er planer om innlemmelse i Palmafoss KV. Slondalen er en vill dal, og det er flott utsikt fra Slondalsvatn. KLEIVFLÅTA i Sauda der NGU har utført grunnvannskartlegging. (3911) KLEMSBU N for Finse har en fantastisk utsikt. Klemstova Se Lindås KLEPP (Kleppekrossen) er handels- og servicesenteret i Klepp Kommune (114 km2). Men her er mye landbruksindustri, og kommunen er en av landets fremste jordbrukskommuner. Det går en sideveg 2km mot Ø til Statens Forsøksstasjon på Særheim for planter og plantekultur. Jæren Folkehøgskole har egen vindmølle som gir nok strøm til skolen. Klepp Kirke er fra 1846, og det er bygdemuseum ved kirken. Høydedraget Klepp-Bryne er regnet som et av de mest interessante arkeologiske strøkene i Norge. 1km N for Særheim er den 40m brede haugen fra bronsealderen samt fortidsminnefelt med hustufter, ristningsstener, innhegninger og gravfelt. Inni er det konsentriske kantkjeder, gravgjemmer og helleristninger med skålgroper. Kleppe- lunden er et flott turområde med særegen vegetasjon – nærmest et arboretum. Utsiktspunktet er Kleppvarden (86m). (430, 760, 1871, 3090) KLEPP i Bokn har et tysk festningsanlegg KLEPPESTØ er sentrum i Askøy med KLEPPEVATN (8m dypt) som er drikkevannskilde. Uttaket er ca 1,5 mill m3/år. Inntaket er på 8m. Kvaliteten har ikke alltid vært bra. NGU har gjort under- søkelser som viser at det kan være mulig med grunnvannsuttak. KLEPPEVATN i Askøy er ett av to drikkevannsmagasiner. Det andre er Ingervann. Uttaket er 1440.000 m3/år, men kvaliteten har ikke vært bra. NGU har grunnvannsdata som viser et det er mulighet for utnyttelse. KLINKEHORTEN (Kråkahorten) (1080m) i Hjelmelandsheiene er et godt eksempel på stenhei. Det er et stenkompass på toppen. (1996, 3925) KLOKKARHAUGEN i Bråstein i Sandnes ved Rogaland Arboretum er en ødegård med rester av hustufter. KLOKKARVIK er fergested på Sotra med Sund prestegård. Den har et fredet kristtorntre. Sund kirke fra 1877 brant 1994 og var et seilingsmerke. KLOKKESTENEN eller Syngjestenen i Alvestadkroken i Bokn er en sten som gir lyd fra seg når du slår på den. Den kan kalles en såkalt phonolitt KLOSTERFJORDEN i Hardanger har 240m med løsmateriale på bunnen før fjell. (3781) . KLOSTERØY i Rennesøy har bevis på mange tusenårs bosetning. Navnet viser til Utstein Kloster. Klosterøy-Fjøløy har høyeste vernescore for landskap. (760, 3926) KLOVNINGEN NR på Karmøy er et sjøfuglreservat (1987) som sammen med Ryvingen NR er 425da. De er hekke- og overvintringsområder. Men områdene er utsatt for mink. Vernet gjelder også tarevegetasjonen. (3781, 3954) Klubbatjern Se Flørli KLUBBEN/Håvarden NR i Lindås er sjøfuglreservat (1987) på 217da. Klubben Se Heggheimsfjellet KLUBBHOLMEN NR i i Nordstrøno i Os er naturreservat på 1da med vekt på forekomsten av terne. (3781). KLUMPHOLMEN/TJUVHOLMEN i Suldal er et sjøfuglreservat (1982) på 32da. KLUNGTVEIT/Litlehamar i Suldal har et verneverdig kulturlandskap med helhetlig terrassejordbruk. (1140) Klybrekko Se Kvåle KLYVE i Raundalen i Voss er en gammel gard med den stupbratte Rastalia med Sverrestigen lenger opp. Den er oppkalt etter Kong Sverres (1151-1202) tilbaketog til Flåm 1170s. De greide denne, men lenger opp ble de overrasket av snøstorm, og mange omkom. Særlig juvstrekningen Klyve-Urdland ga store utfordringer også i senere tid for jernbane- og vegbyggere. (938, 1109) Klyve Se Fyksesund KLYVELIA NR i Os (2000) er 80da kristtorn og barlind. (2665) KLØGETVEITTUNET i Bjerkreim er et folkemuseum KNAPPHUS i Vindafjord (knapp=bergkolle) har utsikt mot den steile Krakkenut (454m) i N. Det er et stenbrudd på Knapphus. Knappskog Se Sekkingstad

KNARREVIK med Sotra Bru fra Bergen til Sotra. Brua er 1236m lang med seilingshøyde på 50m. Knarrevik er industristed med Norwegian Talc. Før det var det sildoljefabrikk her. Utenfor og S for Sotra bru er et av Norges fineste korallrev fra 90m og dypere. (936, 1108) KNARRVIK i Lindås (knorr=skipsanlegg i middelalderen) er sentrum i Lindås kommune og handelssted og senter for spesialpedagogikk. Lindås er Hordalands neststørste jordbrukskommune. Kvassnesstemma er et populært friluftsområde. (430) KNIBRINGEN-GRASHOLMEN NR i Strand er et sjøfuglreservat (1982) på 135da. (3781) KNUDAHEIO i Time var forfatteren Arne Garborgs (1851-1924) sommersted på Høg-Jæren fra 1899. Her bodde han og Hulda Garborg(1862-1934) nær hver sommer, og her hentet han mye inspirasjon til Knudaheio-brev og bl.a. Haugtussa. Garborgheimen er hans fødested – et stilrent jærhus fra 1849 som nå er museum. Fra begge plassene er det fin utsikt over Jæren. (430, 609, 760, 1141, 1871) KNUTSVIK i Hjelmeland er en gammel skrivergård. Kobbholmane Se Åtholmane KOKSTAD i Birkeland like Ø for Flesland i Bergen er et underfelt for Sandslifeltet for urbanhydrologi ved UiB. (98) KOLAVÅGEN (Kollevåg) i Askøy var en stor fyllplass for Bergen som er gjort om til fritidsområde, restaurert og renset pga miljøgiftene. (936) KOLBEINSHAMN på Huftarøy i Austevoll var et driftig handelssted 1868. (609) KOLBEINSTVEIT (tidligere Tveit) ved Suldalsosen i Suldal har Suldal Museum med Guggedals- loftet fra 1281 og en eldgammel kvernplass. Her var kai for båttrafikken på Suldalsvatn med Suldalsdampen fra 1885. (430, 569, 760, 1871, 1997, 2008) KOLBEINSVARDEN (231m) i Askøy har en formidabel utsikt. Den er også øyas høyeste punkt. (8054) KOLDAL i Eigersund har hatt gruvedrift etter ilmenitt og magnetitt og titanholdig jernmalmsiden 1786 og påny 1861. Det hele tok slutt 1910. Det er kartlagt 40 gruver i Koldal, Hegdal og Kydland. (1116) KOLDEDALSFOSSEN i Fusa har fine jettegryter før nedkjøring til Eikelandsosen. KOLLSNES i Øyggarden har prosesseringsanlegget (1996) for gassen fra Trollfeltet i Nordsjøen. Flammetårnet er godt synlig. Anlegget er bygd for 100 mill m3/dag med gass. Gassen tørkes og komprimeres før den sendes i rørledning til Kontinentet. (3921, 5394) Kollstad Se Manger KOLLSVATN i Ullensvang(1182m, 0,63 km2, 13m dyp) har biologiske data. (2576) KOLSNESHOLMENE/Litlholmene NR i Sola inngår i Jærstrendene med fredet fugleliv. (3781) KOLØY NR i Bømlo er sjøfuglreservat (1987) med 179da. (3781) KOLÅS i Lindås har ei stenløe som er et godt eksempel på stenbyggerferdigheten i Nordhordland. Kolåsvarden (133m) er et fint utsiktspunkt. (8054) KOLÅSEIDET i Radøy har en bemerkelsesverdig steingard som skille mellom beite og utmark. (938) KONGSALFJELLET i Bekkjarvik i Austevoll er et flott utsiktspunkt Kongsfjellet Se Selbjørn KONGSHAUGEN på Hop i Askøy er antageligvis fra Bronsealderen. KONGSHAVN på Alvøen i Øygarden har et rikt kulturlandskap med tilsvarende planteliv i området opp mot Ramsvik. Det er foreslått som LVO. KOPERVIK er sentrum i Karmøy kommune og har utviklet seg med god havn, salteri under sildefisket 1820s og hermetikkindustri. Her er en av landets største losstasjoner ved siden av skips- og fiskeindustri. På Bygnes i N er Statoils senter for Statpipesystemet til Kårstø. Kopervik Kirke er fra 1861. Storgarden Stangaland i SV har vært befolket siden 1400s. Ellers har Kopervik en skolebygning i jugendstil fra 1912. Det er bydelen Treborg som har den eldste trebebyggelsen. (760, 1871, 1997) KORSFJORDEN i Austevoll/Sund er opptil 700m dyp. UiB har gjort marinbiologiske undersøkelser og det er fremmet et forslag om vern pga det undersjøiske mangfoldet. Det er også fremmet forslag om marine verneområder. Korsfjorden viser stort biologisk mangfold i et verdifullt kyst- og havområde. Den er typeområde for denne delen av kysten. (3781, 3955) KORTKNAPPSKJÆR/Horsøy NR i Øygarden er sjøfuglreservat (1987) på 206da. (3781) Korvabu Se Indredalen Kosen Se Lyngsvatn KOSSDALSVEGEN Hosanger-Svenheim på Osterøy ble restaurert 1980. Den sto ferdig første gang 1897 med sine høye murer. Den er ikke mer enn 6km, men stigningene er opptil 27% i 17 slyng. (Stalheimskleivene er 20%). (430, 938)

KOTEDALEN i Straume i Radøy/Austrheim har flere utgravde stenalderbosettinger. De eldste er 10.000 år gamle, og utgravingene er av de rikeste på Vestlandet. Redskaper viser overgang fra veide- til jordbrukssamfunn. (931, 938) Krabbevika Se Goa KRAKKENUTEN (454m) i Raundaleni Voss. Det er utsikt hit fra Knapphus KREKLEVATN i Voss har kvartsittbrudd i et område med stenalderbosetning. Bosettingen hadde også et fangstanlegg. (8071) KREMMERHOLMEN i Fedje er av de største handelsstedene på slutten av 1700s. Nå er det et mathus her. (938) KRINGLEBOTN i Masfjorden er fra 1760 og byr på krigshistorie fra 2.verdenskrig med motstands- gruppa Bjørn West. Stien fra Hummelfossen er ødelagt av skred. Kringlebotnvatn er en tydelig botnsjø og ligger på 339m. (938) KRINGLETJERN i Odda har vegens høyeste punkt; 900m. Røldalsåta (1421m) i NV KRINGLEVATN i Suldal er del av Ulla-Førre reguleringen. KROKAVATN i Etne er regulert fra 558 til 564m. Den er så sur at den kalkes. KROKAVATN i Kaldestadelva i Kvam i Vaksdal er regulert 598-584m med 596m bruttofall og en produksjon ved Kaldestad KV på ca 88 GWh. Den meteorologiske stasjonen (514m) viser en midlere årsnedbør på 2490mm (1372) Krokeide Se Øvredal KROKVATN (150m, 39m dypt) i Os i Oselva er drikkevannsmagasin med et uttak på 2 mill m3/år. Inntaket er på 17m, og vannet følger en rørgate i Sagelva. Sammen med Steindalsvannet er den regulert for kraft ca 1900-1970. Nå er den fredet etter at det ble bestemt at den bare skulle brukes til drikkevann. KRONE i Voss har verneverdig kulturlandskap KROSSDALEN inn fra Jondal nås med fylkesveg og fast dekke opp i 1200m og helt inn til Folge- fonna. Her er muligheter for skiturer på breen fra Folgefonna Skisenter. Sagnet sier at krisifikset i Røldalskirka ble funnet av en blind fisker på Krossfjorden. Da han tørket av seg svetten, fikk han synet tilbake – sies det. (8054) KROSSFONNUT Sødre (1562m) i Odda er et turmål mye pga utsikten. KROSSHAUG ved Tinghaugen i Klepp har en rik kvinnegrav fra Folkevandringstiden. Krosshaug har ogå et stenkors fra tiden like etter at kristendommen ble innført. Ved Dysjane like ved Krosshaug er et ringformet tunanlegg der det i sin tid sto 17-18 hus. Den har høyest vernescore for landskap. (430, 760, 1014, 1026, 1871, 3313) KROSSHAUGEN i Haugesund har et stenkors fra 1000s som skulle minne folket om den kristne tro. Dette var jo en gammel tingplass. Se ellers Haugesund KROSSVATN i Strand er eutroft og av de rikeste våtmarkene i Ryfylke. Det ligger nær Tau mølle. Sprekker i terrenget viser til neotektoniske bevegelser. (1014, 5907) KROSSØY i Kvitsøy har et ca 1000 år gammelt stenkors 3,9m høyt som markerer innløpet til Leiasundet. Nederelenderne kalte Kvitsøy for Kreuzeiland pga korset. Korset har virket som seilingsmerke, og har blitt reist av britiske misjonærer. Like ved er retser etter en stenkirke. (430,760, 1014, 1026, 1871) KROSSØYNI i Austrheim har et naustmiljø med fredete hus, sjøbuer og torvhus. Gardbrukene ligger litt tilbaketrukket. (938) KRYMLEVATN (1068m) i Hjelmeland er demt og vannet ledes til Suldals Krymlevatn som del av Blåsjø. (1015) KRÆKKJA på Hardangervidda på fylkesgrensa til Buskerud har DNT’s hytte fra 1878. Ø for hytta er et fangstanlegg fra vikingtid på det smale eidet Svoi mellom Store Krækkja og Ørteren. Store Krækkja er på 1151m, 4,2 km2 og Lille Krækkja 1448m og 1,8 km2. Det er planer om et mikro- KV. Ellers har området en blyglansforekomst. (544, 975, 1440, 1499, 1585) KRÅGEDAL (Kråkedal) i Sandnes er et fredet bruk der mesteparten er bygd i gråsten. (760) Krågevatn Se Tveitatjørni Kråkahøgda Se Klinkehorten KRÅKO NR i Tysnes er sjøfuglreservat (1987) på 130da. Her er både botaniske og landskaps- messige verneverdier. (3781) KRÅMYRANE NR i Gullfjellet i Bergen (1983) er 438da er fattigmyr, nedbørmyr og rikere jord- vannsmyrer. Berggrunnen er kalkrik og floraen rik. (936) KUBBHOLMEN NR i Os er et sjøfuglreservat (1987) på 11da. KULLESEID i Bømlo med Kulleseidkanalen bygd 1854-56 og en telegrafstasjon fra 1857. Kanalen ble bygd for å lette båttrafikken fra å gå rundt ”Bømmel-Øen”. (1566, 1997) KULTHAUG NR i Sauda (1986) er 351da høytliggende flatmyr og bakkemyr.

KUMLENESET på Huglo i Stord har rester av en endemorene KUØYNI/Skagøyni/Teistholmen/Teistholmskjæret NR i Austrheim er sjøfuglreservater (1987) på 349da. (3781) KVALAVASSDRAGET i Haugesund med Eivindvatn (59m) og Stemmenanlegget som er drikkevannsanlegget frå 1907. Men det ga også kraft. KVALBEIN GÅRD i Hå på Jæren er typisk for kulturlandskapet. KVALVIK i Ullensvang har et stenbrudd i svært ren kvartsitt i Nesodden for ferrosilisiumproduksjon i Ålvik. (936, 2437) KVALVIK ved Skogsvågen i Sund der de drev hvalfangst lik de gjør under grindahvalfisket på Færøyene. I nyere tid skjøt man hvalene med børse. Før skjøt de med piler som gjorde at hvalene ikke døde før etter et par dager!. Vågen ble stengt da hvalene ble jaget inn. (938) KVALVÅG og KVALVÅGNES i Lindås er et friområde med svabergstrand og en av Ryfylkes idyller. KVALVÅG i Austrheim har de gamle sjøbodene. Handelsstedet fikk bevilling 1731 og eies av Bergen Seilforening. Stedet kalles også Toftegård. KVAM kommune er 616 km2 med Norheimsund som senter. NGU har pekt på mulige grunnvannslokaliteter. Her er flere gamle kleberstensbrudd, og NVE har utarbeidet et skredfarekart. (2438, 8054, 8071) KVAMMEN i Eidfjord byr på fottur inn til Kvamsdalen som igjen byr på storslagen utsikt mot Eidfjord- vatn og Måbødalen. (544) KVAMSMYRENE NR er oppfor Trengereid og er rikmyr KVAMSSKOGEN er et fjellplatå mellom Hardanger og Samnanger med høyeste punkt 454m. Det er et populært utfartssted for Bergensområdet – særlig om vinteren. Kvamskogen er kjent for å ha mye snø. Hyttebypreget dominerer – og alpinanlegg. Geologisk er Kvamsskogen interessant fordi strukturen er invertert med hen-syn på de kaledonske skyvedekkene. Midlere årsnedbør er 2755mm. (936, 1133, 4445) KVAMSTAD er et kleberstensbrudd ved Måkestad i Ullensvang KVAMSØY i Hardangerfjorden i Kvam er på 400da. Her er et kompleks av pyroxenitt. (4735) KVAMSÅSEN i Ølen har en gammel løvskog av høyeste vernescore. (3755) KVANDAL-HAMMARSLAND N for Åkrafjorden i Etne er varmekrevende tørr og næringsrik skog med vernesciore A. Her er også styvingstrær av eik. (3578) KVANNDAL (=planten kvann) i Granvin er en typiske hengende dal og et fergested. I gamle dager ble kvann dyrket som legeplante i egne kvanngarder. 460da er LVO i høydelaget 15-400m pga edelløvskog. Kvanndal har også eget ysteri fordi beitene er så frodige. Fram til 1910s betalte folk kirken forat fjellet Bjørgi ikke skulle rase ut! Langeskor er en fjellgård (386m) bygd 1797 og bebodd til 1909. Rullestensstranda har interessant flora. (614, 2665, 3781) KVANNDALEN S for Haukeli i Suldal er usedvanlig frodig og ”den beste seterdalen i Suldal”. Det er etablert et LVO (1997) med hele 82 km2. Argumentet var floraen, kulturminner og villrein. Kvann ble før dyrket og eksportert, men er nå nesten utryddet av sauebeitinga. Det geologiske snittet viser grunnfjell under kambrosilurisk fyllitt og dernest kaledonske skyvedekker. Gode eksempler er Dyraheio LVO. Fyllitten byr nærmest på botaniske skattkamre for eksempel Svultanutskoro der det også går en bergartsgrense. Det er innført plantevern pga bergjunker. KVANNDAL KV (Suldal 2) i Suldalslågen nytter fallet (328m) mellom KVANNDALSFOSS og Suldalsvatn og et felt på 100 km2, 194 mill m3 magasin, 314m bruttofall til en produksjon på ca 167 GWh. NVE har et vannmerke i Kvanndalsåna fra 1999. Feltet er 69,9 km2 og er regulert. Strekningen Kvanndalen-Trollaskeinutan har høyeste vernescore for landskap. (938, 1015, 1372, 1996, 3926, 6998) KVANNDALEN i Vaksdal har en lokalitet med gamle Weichsel-sedimenter under morene. Verne- verdien er stor. Kvanndalsvatn er regulert 15m mellom 790 og 805m. (657, 1866) KVANNDALEN er en sidedal til Brekkedalen i Voss med en myrlendt dalbunn. . KVANNESKÅR ved Nordre Holsanuten ved Sandvatn i Etnefjella (Suldalsfjella) har 2 flotte boga- steller. På S-siden av Nordre Holsanuten er landets høyeste helleristninger – 7 skålgroper 1100m o.h KVANNGRØVATN på fylkesgrensen i Masfjorden/Høyanger er regulert mellom 659 og 687m. KVANNHOLMEN NR i Øygarden har noen jettegryter som er beskrevet av biologen KnutFægri.(1909- 2001) Kvannholmen er også demonstrasjonsfelt for KV med bølgeenergi. KVANNJOLVATN (1088m) øverst i Raundalen har planer om regulering. Vannet skulle overføres til Aurland. (726) KVARVEN FESTNING ved Gravdal i Laksevåg utenfor Bergen der den eldste delen er fra 1747.

KVASSHEIM på Jæren har et gravfelt fra jernalderen på begge sider av Kvassheimelva med ca 120 hauger. Feltet er det sydligste av de kjente strandgravfeltene på Jæren. Langs den 40km lange Jærstranda fra Kvassheim til Sæle er det funnet til sammen ca 600 graver. De fleste er på en ca 5000 år gammel strandvoll. På Hårr går riksvegen tvers gjennom feltet. En severdig del er Hå gamle prestegård og på Sæle. De døde ble lagt med opptrukne knær og ansiktet vendt mot sjøen. Ellers er fuglelivet fredet på Kvassheim og inngår i Jærstrendene med en rullestensstrand dannet i materialet fra Listamorenen. Kvassheimelva er lakseførende 4-5 km. Kvassheim Fyr fra 1912 er nedlagt, men gjort om til et infosenter for naturvern og friluftsliv. Strekningen Kvassheim-Sirevåg gis høyeste vernescore for landskap. (760, 1038, 1871, 1969, 3781, 3965) Kvassnesstemma Se Knarvik KVEDNAHOLA i KVEDNAFOSSEN i Vasshus i Suldal er et kvernanlegg i Jonegården for gardene Ritland, Vasshus og Førland med tørker, sag og stampe. Anlegget er mellom Vasshus og Ritland. Et jernaldergravfelt på 40-50 graver som er det eldste bosetting i Suldal er nær ved. Dette er det største jernaldergravfelt i Rogaland. Ritlandsvannet er demt. (760) 2008) KVEDNAVATN i Hundvåkøy i Austevoll er drikkevannskilden. Uttaket er 140.000 m3/år, og inntaket ligger på 3m dybde. KVEDNFOSSEN (Kvernfossen) på Skulerud i Moi i Lund er av de eldste KV i Rogaland – Før var det mølle her. Et nytt KV ble bygd 1998. Magasinene er Stølsvatn (346-328m) og Gjelevatn (397- 391m) med rørgate fra Stemmevatn. (1871, 1969) KVEINÅA/ULLA I Svinstølvatn er kalkfattig og overvåkes som norm for EU’s Vanndirektiv. KVELVI STORE er den største botnen i Hallingskarvet KVENNO drenerer midtre deler av Hardangervidda i Ullensvang, men deles med Telemark der vassdraget løper ut i Møsvatn. Feltet er for det meste urørt og består av en rekke sjøer; KVENN- VATN (1167m), Øvre og Nedre Krokvatn, Sandvatn, Briskvatn og Vollevatn – alle gode ørretvann. Plantelivet er rikt og mangfoldig, og det er gjort arkeologiske funn blant annet ved Vollan. Før Svartedauen var det stor aktivitet med jernutvinning. Vassdraget er vernet mot kraftutbygging. NVE har data siden 1987 i et uregulert felt på 822 km2. (406, 417, 777). KVENNÅA i Ulla har et vannmerke Osali med data fra 1982. Dette er et uregulert felt på 22,6 km2. KVERNALAND i Time på Jæren har hauger av materiale – eller kames – avsatt i hulrom i eller under innlandsisen. KVERNAPOLLEN i Øygarden har en restaurert gardskvern fra 1850s. (938) KVERNAVATN NR (24m) i Austevoll der et platå Ø for vannet ca 140m o.h. er et barskogsreservat (1999) på 2,7 km2. Berggrunnen er granitt og gabbro, og skogen er en naturlig furuskog beite- påvirket av hjort. Storavatn (160m) er drikkevannsmagasin. (2665, 4261) KVERNAVATN i Meland er drikkevannskilde med et uttak på 600.000 m3/år. NGU har grunnvannsdata. KVERNBEKKEN I Tysvær har NVEs vannmerke fra 1974. Feltet er uregulert og lite – 3,34 km2. KVERNEVIK i Madla i Stavanger er rik på kontraster med klippe og grotter (Hammaren), et goldt landskap på Smiodden og en kanal fra 1913. Men her er også gravhauger og helleristninger dvs skålgroper. I Kvernevik er minnesmerket etter ulykken på Ekofisk-feltet i Nordsjøen der en oljeplattformen Alexander Kielland veltet 1980 og 123 omkom. (1013, 1813) KVERNHOLMEN/Rosmunnen NR i Sund er sjøfuglreservat og tarevern (1987) på 347da. (3781, 3954) KVERNES i Samnanger har et kleberstensbrudd. Det ble drevet til 1910. Det står flott edelløvskog i N (8054) KVERNHUSBERGET I Hauskje i Hjelmeland er en bygdeborg KVERNHUSFOSSEN i Modalen har et loddrett fall på nær 100m KVERNURDI er et skiferbrudd under Jonashornet (420m) i Solesnes i Jondal som skal være landets eldste – 1400s, Her har det blitt tatt ut heller fra glimmerskiferen.Litt lenger S er Hellebrotet, og hvilket som er eldst kan diskuteres. NGU har mer data om lokalitetene. Kalkrike kambrosilurbergarter gjør det frodig (767, 936) Kverven Se Eidavatn/Heigravatn KVIA på Nærbø i Hå har det nye regionmuseet – Jærmuseet - med vekt på landbrukshistorie. Her drives også avl av den gamle kurasen ”vestlandsk raukolle”. Museet ligger inntil Hanaberg- marka – et stort frilufts- og kulturminneområde. NGU har gjort grunnvannsundersøkelser i Kviamarka. (609, 1871) KVIGAREN i Hjelmeland har Trollgaren på fjellplatået i ca 800m høyde. Dette er en blokkstripe fra Yngre Dryas eller Ra-tid avsatt som en sidemorene fra Kvifjorden og S-over til Funnings- landheia for ca 10.900 år siden av en bre ut Jøsenfjorden. Den er opptil 5-7m høyere enn

terrenget. Men… Det var nå Jøsenfjordtrollet som bygde Trollgaren for å holde Trodla-Tysdal trollet borte fra jaktmarkene. (825, 1015, 1965, 1996, 3778, 3925, 7451) KVILLDAL KV fra 1981 oppfor Suldalsosen er Norges største kraftprodusent med ca 3517 GWh i den store Ulla-Førre utbyggingen. Det utnytter et felt på 852 km2, 3411 mill m3 reguleringsmagasin og 537m bruttofall. Det største magasinet er Blåsjø (82 km2) som drives som flerårs- magasin, og holdes på plass av 9 større og mindre dammer. KV ble tatt i bruk 1982 og ligger 600m inni fjellet. NVE har hydrologiske målinger i Kvilldalsåna fra 1985 for et felt på 801 km2. Ved Kvildal er det funnet en gammel stenbrygge. Kvilldalsåna går i et vilt juv der Storådalen går. Det går en gammel veg til Bykle. (404, 611, 1114, 1372, 1843, 1851, 1871, 3925) KVINGEDALSVATN (Kvingevatn) (30m, 0,81 km2, 144m dypt, 12,8 km2 felt ) i Masfjorden der en fjellblokk på ca 2000 m3 100 m o.h. ble sprengt vekk 1956. Blådalselvas små-KV er i Kvinge- dalselva. Sjøen er sur pga grunnfjellsbergartene og kalkes. Det er bygd et smoltanlegg ved utløpet. (408, 2440) KVINNAVASSDRAGET er varig vernet mot kraftutbygging. KVINNHERAD kommune (1128 km2) har i seg store kontraster fra breen Folgefonna til de lavest- liggende jordbruksbygdene. Her dominerer kraftindustri, jordbruk og opprettsanlegg. Senter i kommunen er Rosendal. Fra før har Kvinnherad rike båtbyggertradisjoner. Kvinnherad Kirke (Skålå Kirke) er fra 1250s. Kirka ble i sin tid eid av baroniet Rosendal. Eierforholdet ble avsluttet 1910. NGU har grunnvannsdata for kommunen. (430, 609, 938, 1997, 2438, 2918, 3630, 8054) KVITANOSI i Eksingedalen er 1433m og høyest i Stølsheimen. En «attraksjon» er et tysk flyvrak frå 2.verdenskrig. Det er fredet. (8054) KVITEBERGVATNET (11m) i Kvinnherad med klebersten- og svovelkisgruver på Fugleberg på Ø- siden av vannet. Her er forekomster av pegmaititt med ren kvarts. Det har også vært storpro- duksjon av baksteheller antagelig helt tilbake til vikingetiden. I N-enden er Tveitane NR med edelløvskog. (936, 2437) KVITINGEN (Kvittingen) (navnsatt pga den lyse granitten) i Samnanger med Kvitingvatn som er regulert fra 334 til 366m for reguleringene i Samnangervassdraget (233km2). Elva ble regulert første gang 1912 og hele 5 KV er det i vassdraget. Kvitingen KV fra 1984 produserer ca 160 GWh. Svartevatn-magasinet ble første gang regulert 1930. Området er nedbørrikt med middel årsnedbør på 3442mm. Det meste som er målt er 5087mm. (430, 936, 1372) KVITINGEN/Mågabøl/Myrbærholmen NR i Austervoll er sjøfuglreservater (1987) pga toppskarven med 375 da. (3781) KVITINGEN i Lund har malmforekomster med sulfidmineralisering. NGU har data. NVE har et vannmerke i Kvitingen (Kvittingen) fra 1912. Kvitingen har et populært utfarststed. KVITLADALEN-BJORDAL i Modalen er gitt høyeste vernescore for landskap (3926) KVITLEN (Kvisla) (kvis=elveforgrening) i KVITLADALEN i Bjerkreim har et flott gammelt gardsanlegg med hellelagte veger, styvete rogner, bekkekverner og hustufter. Stedet var bosatt fra 1300s til 1938. Tilsvarende er det på Brattabø. Kvitladalen er en av de vakreste dalene i Rogaland. Vassdraget er Kvitlåna. I området V-over mot Lauarvatn (530m) er det instruktive glasifluviale løsmasseformer fordi de ble avsatt i en bredemt sjø. (656, 1015, 1119, 1958, 1965, 1996, 3925-26) KVITNADALEN i Odda er en rettlinjet sprekkedal NØ-SV gjennom Nordre Folgefonna. Her er et gammelt kleberstensbrudd fra vikingtida ved Digraneselva NV for garden Digranes. Kvitna- dalen kan by på en populær fottur. KVITNO (15 km2) i Odda på V-sida av Sørfjorden har noe avløp fra Dettebreen – en regenerert bre. Raundalsvatn er på 660m. Det foreligger reguleringsplaner beskrevet i Samla Plan, og et. små-KV som produserer ca 28 GWh. Det er et kleberstensbrudd på Kvitno. NVE har et vannmerke kalt Kvitno fra 1983, og det foreligger verneforslag for Kvitnoselv/Byteselv (14km2) (210, 1418, 3782) KVITSØY i Kvitsøy kommune – Norges minste - NV for Stavanger består av 365 øyer og holmer i munningen av Boknafjorden. Kvitsøy er den største øya med 2,2 km2 og når opp i 25m. . Ytstebøhavn er sentrum. Kvitsøy er oppkalt etter de hvite kvartsgangene i fjellet. Terrenget markerer den sørligste del av det særnorske strandflatelandskapet. NGU har grunnvannsdata. Kvitsøy Kringkaster og kontrollsentral for Kystverket er et imponerende landemerke fra 2000 og NRK’s kortbølgesendinger kan høres nær jorda rundt. Toppen av mastene rager 130m over bakken. Det første fyret ble bygd som vippefyr på 1700s, mens det nå- værende er fra 1829 påbygd 1859 og 27m høyt. Det er det eldste stenfyret i bruk og ble fredet 1998. Det sies at familien som eide fyret i 1740s ble adlet under navnet ”von Fyhnen”. Hummer er viktig havbruksnæring, og det er innredet et eget hummermuseum på Grønningen.

Men kommunen satser også sterkt på turisme. Kvitsøy hvite kirke er spesiell og fra 1620, men døpefonten er fra 1100s. Kvitsøykrossen i Leiasundet er et av de eldste stenkors i landet og ble i mange år brukt som seilingsmerke. Det 4m høye korset skal være reist av engelske misjonærer på 900s. Like ved ligger restene av en stenkirke fra 1100s. På Kvitsøy er det funnet 10.000 år gamle rester av isbjørn. Kvitsøy var et viktig handelssted og maktsentrum i vikingtida. Kystlandskapet er dramatisk pga blandingen av løs fyllitt og hard granitt.Det er flere rike strandenger-naturbeitemarker på Buøya, Ternøya og Bussholmen med kystlynghei samt naturbeitemark på Sparholmen og Sandøya. (430, 760, 1009, 1014, 1056, 1110, 1141, 1813, 1842, 1958, 1996, 3755) Kvivatn Se Lusaheio/Brendeknuten KVÅLE i Krossdalen i Jondal (342m) har et kleberstensbrudd i Klybrekko. Årlig middelnedbør er 2200mm KVÅLE i Time der de største arkeologiske utgravingene på Jæren er gjort. Bl.a. er det avdekket et «kjempehus» på 23x7m (760) KYDLANDSVATN er magasin (103-110m) til Hunnefossen KV i Eigersund Kydlestuvane Se Målandsdalen KYDLESVATN NR (27m) i Sandnes (1996) på 287da er for vern av fuglelivet. Kyllesvatn Se Alsvik KYRKJEDØRI er et pass i toppflaten i Hallingskarvet. De andre er Folarskaret og ved Flakavatn. Biskopen skal ha kjørt gjennom Kyrkjedøri, men det er visstnok bare et sagn. KYRKJENUTEN (1602m) i Sauda er det høyeste fjellet i Etnefjella eller Suldalsfjella med en fantastisk utsikt. Den er helt flat på toppen. KYRKJESKJÆRET NR i Finnøy er sjøfuglreservat (1982) med 18da. Dette er en hekkeplass for terne. (3781) KYRKJESTEINDALEN i Suldal er navnet etter stenen Kyrkja. Herfra er det mulig med en avstikker til Snønuten (1604m). (1965) KYRKJESTRONDI i Granvin har tomta for Granvin Kirke. Den ble bygd 1726, og har noen middelalderske kirkeklokker som kan være landets eldste. KYRKJØY er hovedøya i Sjernarøyene i Finnøy. Øyene er svært frodige, og kristtorn og eføy kan dominere. Øyene er kjent for grønnsakdyrking. Flere områder har høy vernescore – også for landskapet.På Kyrkjøy er Søyta NR (2m) (760, 2010) KYRPING ved Åkrafjorden i Etne er et handelssted fra 1840s. (938) KYTE i Voss har skiferbrudd – Overland Skifer - der både produksjonsanlegg og arbeiderboliger er bevart. På det meste arbeidet det 100 mann. Anlegget er sammenhengende med Nordheim. KØBENHAVNERBUKTA i Hafrsfjord ved Kvernvik Ring har jordbruksutstillinger. Navnet er etter en dansk båt som var oppankret her på 1800s. KÅDA NR på Randøy i Hjelmeland (2000) er 19da for vern av kristtorn og barlind. Høydelaget er 95- 120m. (2665) KÅREVIK i Stord er en embedsmannsgård fra siste halvdel av 1600s KÅRSTØ i Tysvær er en kjempeterminal for gassen fra Statjord. Det går ledninger fra Nordsjøen under 3 fjorder til Kårstø. Her splittes gassenog gir kraft til et gass-KV. Energigassen sendes tilbake til fordelingsstasjonen på Ekofisk og videre til Emden i Tyskland.. Bjørkeskogen blir overvåket for eventuelle forurensningsskader, og Kårstø har en interessant florahistorie. . (1997, 3916, 3921, 4661) KÅSEN N for Bryne på Jæren (kos=kvisthaug som brennes til gjødning av ryddet jord) er der den gamle Postvegen gir fri utsikt. Det er et fortidsminnefelt ved Tinghaug Ø for vegen. Ladsteinsvatn Se Bleivatn LAHAMMER på Karmøy har et over 20m langt nausttuft fra vikingetiden. LAKJEN (3,2 km2) på Hardangervidda der Bremafoten mellom Lakjen og Bjornesfjorden er et kjent fiskested riktignok i Buskerud (777, 1585) LAKSESVELAFJELLET (561m) i Bjerkreim har nasjonal verneverdi som kulturlandskap. Men Statskraft har planer om en vindpark. (2436) LAKSEVÅG V for Bergen er industristed og boligområde med kirke fra 1875. Her er også Dams- gaard fra 1700s med hovedbygget i rokokkostil. Vannverket er Storavatn (40m, 0,82 km2) i Alvøyvassdraget med et uttak på 4400.000 m3/år. Inntaker er på 40m. (2148) LAKSHOLMEN NR i Askøy er sjøfuglreservat (1987) på 24da. (3781) LALAND-SÆRHEIM i Klepp er et fornminnefelt med hustufter, helleristninger, innhegninger og gravfelt samt den 40m brede gravhaugen Steinhaug. Inni feltet er det konsentriske kantkjeder, gravgjemmer og helleristninger med skålgroper. På Særheim holder Forsøkstasjonen for plantekultur til. (760)

Lalandsholmen Se Frøylandsvatn LALID ved Suldalsvatn har et 50m dypt juv i Tverråi under vegen. Lalid har et rikt kulturlandskap med et arboretum. LAMBHOLMEN/Gåsøy Lille/Skarvøy NR er sjøfuglreservater i Sund (1987) på 202da. LAMHOLMEN NR i Finnøy er sammen med Norheimsøy sjøfuglreservat (1982) på 774da. (3781) LAMMANUTEN (631m) er høyeste punkt i Tysvær kommune og har rester etter stølsdrift og dyregraver. (1813) LANDA (Laudal) i Forsand er en fornminnelandsby (1995) på Forsandmoen. Dette er den eneste landsbyen i landet fra perioden 1500 f.Kr. til 600 e.Kr. Anlegget er ca 3km fra den gamle fergekaia. (430, 609, 656, 760, 931, 1014, 1026, 1141, 1871, 1958, 2008, 2010, 3938) Landa Se Årskog LANDALIA i Finnøy har en rik edelløvskog med vernescore A. (3755) LANDAVATN NR innerst i Vatsvatn i Vindafjord (1996) er 761da er for vern av fuglelivet LANDROVÅGEN i Fjell langs RV561 er et gammelt vernet kystmiljø tilpasset mindre fiskefartøyer. Landro var storgarden på Sotra. Landrovassdraget er ikke mer enn 0,7 km2. (938) LANDSVIK-ROSSLAND i Meland har langs vegen en skarp grense mellom strandflaten og fjellet bak. LANDSÅT ved Ryvingen Fyr i Sveio er et flott utsiktspunkt. LANGANES i Sveio har mineralressurser i form av vært rene kvartsforekomster. NGU har en rapport. (2437) LANGAVATN (6,4 km2) i Odda er regulert 35m mellom 1155 og 1190m og drenerer til Ringedals- vatn. Reguleringsmagasinet er 189 mill m3. LANGAVATN (1230m) i Eidfjord med Eitros delta og LANGAVASSMYRENE er beskrevet i Elve-

deltabasen. Dette er et variert myrområde på 2,7 km2 som mange holder som viktigste våtmark i Hordaland. Det er også Hardangerviddas beste område for vade- og andefugl.

Brushanespillet er velkjent. I tillegg har området rike kvartærgeologiske former. (544, 936) LANGAVATN (162m) i Gjesdal er et interkommunalt vannverk med uttak på 35 mill m3/år. Vannet er grunt og inntaket er på 6m. LANGAVATN (1158-1110m) i Ulvik på Hardangervidda V for Hardangerjøkulen ble demt i V-enden på slutten av 1970s. Vannet drenerte til Austdøla. Reguleringsmagasinet er 160 mill m3 og Langavatn er hovedmagasin i Sima-utbyggingen. Det går veg inn. Det er 5 parallelle morenerygger S for Langavatn, og vannet er av de rikeste fuglebiotopene. LANGAVATN vannmerke er fra 1976. Det var boplass her i jernalderen. (657, 4244) LANGAVATN (90m, 0,38 km2, 54m dypt) i Åsane N for Bergen har et idyllisk terreng, men med store myromårder LANGEBUDALEN NR i Etne (2000) er 21da i 570m høyde pga barlindskogen. Pga det harde klimaet kryper barlinden her langs bakken. (2665) LANGEDALEN i Søfteland i Os er en trang dal fram til Lyse Kloster. Her er flere eldgamble kleberstensbrudd og funn av verkstedplass LANGEHØLANE NR på Stord er et myrreservat. LANGELAND i Teigdalen i Voss har en flott velvbru. Trollura sperrer hele dalen med blokker fra V. Volumet er 2,3 mill m3. Bergarten er gneis. Landskapet har høy verneverdi. Høyeste punkt i V er Nipa med 836m. (657) Langenuen Se Jektvik Langeskogen Se Fjøsanger Langeskor Se Kvanndal LANGEVATN NR i Austevoll (1983) er 267da flatmyr og atlantisk høymyr. (2665) LANGEVATN i Eigersund er Bakkebø Vannverk med et uttak på 98.000 m3/år. Berggrunnen er anortositt. LANGEVATN i Sveio har pegmatitter med svært ren kvarts. (2437) LANGFOSSEN (27km2, totalfall 612m) i Etne på S-siden av Åkrafjorden der .fallrettighetene ble solgt 1907, men fossen ble aldri bygd ut. Europavegen krysser fossen, og spruten kan være så sterk at du nesten ikke ser vegbanen. Den er gitt utvidet vern 2005 og deler av Vaulaelva er vernet mot kraftutbygging. Den kommer fra Vaulo (879m). Det loddrette fallet er 100m og brutoofall 612m, og det er bare 4 fosser til i Norge med større fallhøyde. Langfossen er en stor attraksjon, og fossesprutvegetasjon har høyeste vernescore. (406, 416, 569, 1023, 1813, 1967, 1997, 3598) LANGGOLA-VALEN i Kvinnherad markerer Valenforkastningen der Halsnøy-siden sank 500-1000m. Sprekken merker ennå neotektonisk aktivitet LANGHOLMEN/LARSHOLMEN/LARSHOLMSKJÆRET NR i Strand er sjøfuglreservater (1982) på 16da. (3781)

LANGVASSGRUVENE i Suldal ble drevet på molybdenglans 1910-1919. Malmen ble utskipet fra Roaldkvam. (1119) LANGVASSTØLEN i Raundalen i Voss er fra 1700s og hørte til en gard i Ulvik. Den er vanskelig tilgjengelig. I V er Magnhildnuten med den ville Slondalen bak. Det er flott utsikt fra Slondals- vatn. (430) LANGØY på Sotra har et kystkultursenter i det gamle handelssenteret som var i drift 1878-1973. Langøy Se Raunøy LANGØYNA i Skålvik i Fjell er et kystkultursenter. LARSHOLMEN NR i Strand er et sjøfuglreservat. LARSSTØ på Halsnøy har en bauta blant gravhaugene. LARVIK ved Sand i Suldal har vannverket med grunnvannsbrønner i løsmasse. Forholdene for grunnvann er gode. LASTABOTN i Forsand har restene av ”Enighetens Kobberverk” fra 1764-1915. Verket lå på S-sida av Lysefjorden nær munningen og Ø for brua. (2007) LAUARVATN (530m) i Kvitladalen i Bjerkreim der det i områdene mot sjøen er instruktive glasifluviale løsmasseformer etter en bredemt sjø. (656) Laudal Se Landa LAUGARVATN (530m) i Bjerkreim har tydelige terrasser og sidemorener i ca 545m høyde. (656) LAUPLAND i Bokn har regionens eldste trehus – en røkstove fra slutten av 1500s. (760) LAUSVATN (859m) i Odda er et brevann der snøskred både fra S og N setter opp flodbølger. Særlig ille var det 1943 da Digranes ble skadet. Andre stygge skredår er 1742, 1849 og 1913. Sjøen er nå senket 10m med tunnel noe som har redusert volumet fra 1,25 til 0,25. mill m3 LAUAREID-VINJE i Etne har et spesielt kulturlandskap med dobbeltkultur og styvete asker. Her er også helleristningssten med ringfigurer. (333) LAUVASTØL i Kvilldalsåni i Suldalslågen har et av NVE’s vannmerker fra 1983. Det uregulerte feltet er på 20,5 km2, mens LAUVASTØLSVATN er regulert fra 605 til 695m i Ulla-Førre reguleringen. Reguleringsmagasinet er 8 mill m3 og Lauvstølsvatn er inntaksmagasin for Kvilldal KV (2533) Lauvtjørn Se Vikeså LAUVVIKHOLMEN NR i Sandnes er sjøfuglreservat (1982) med 14da. (3781) LAUVÅS i Soknedal der hovedbygningen er fredet LAUVÅSEN i Hjelmeland (502m) har Fistersenderen fra 1958 på toppen og en god utsikt. (1996) LAVIK i Eksingedalen i Modalen har en stor sandurflate i ca 295m høyde fra Laviktrinnet samtidig med bredemte innsjøavsetninger i Øksendalen. Her er gravhaug og skipsheller fra stenalderen. (657, 807) LAVIKA har et vannmerke fra 1962 for Hylen KV i Suldal som kom i drift 1980. Feltet er 1471 km LEIASUNDET i Kvitsøy har et 1000 år gammelt og 4m høyt stenkors – Kvitsøykrossen - som har virket som seilingsmerke. Det skal være reist av engelske misjonærer. Like ved er restene av en stenkirke fra 1100s. (430) LEIRANGER i Tysvær har nausttufter til det gamle skipsredet fra vikingstiden. LEIRNUTEN (1486m) i Dyraheio LVO i Suldal med en særlig bratt S-side LEIRO (196 km2) er en sideelv i Eidfjordvassdraget til Sysenvatn. Leiro er en breelv, og det er bra med hydrokjemiske og fiskedata. (3880) LEIRO på Huglo i Stord har det sjeldne dvergålegraset på den grunne leirfjæra. Dette er Jordas N-ligste vokseplass for denne arten. LEIRPOLLEN ved Trøytarosskjæret i Bømlo har verdifull flora. LEIRVIK (”Kristtornbyen”) på Stord er industristed med Aker Stord som den store. Den har endret produksjon fra tankskip (1919) til oljerettet virksomhet. Men det startet som siljoljefabrikk. Her er også skolesentrum med lærerhøyskole og Sunnhordland Folkemuseum (1913) med 35 bygninger fordelt omkring i bygdene. Av disse er Frugardsmølla i Frugardselva som var i drift til 1950s, og et ”spennende” fengsel fra 1864. Leirvik har en gammel båtbyggertradisjon. Det er gjort rike gravfunn i Hysstadmarka NR der det også er en kolerakirkegård og bronsealder- røyser i en svartorskog . Det har bodd folk i Leirvik ihvert fall i 3500 år. Stord Kirke er fra 1856. Utsiktspunktet er Kattnakken (774m) og Stovegolvet (703m) med utsyn fra Folge- fonna i Ø til Bergen Byfjell i N mot S forbi Haugesund og mot V over øyene i havet. Det går en veg til topps fra Lundeseter. Stedet ligger i kambrosilurbergarter, men havnen har naturlige moloer dannet av vulkanske bergarter mot en vegg av hard granitt og gabbro. (609, 611) LEIRVÅG i Austrheim har et stort marsk- og fuglehekkeområde. Det går en stor morenebue mellom Leirvåg og Austrheim. (936)

LEIRVÅG ved Valevåg i Sveio har en kolerakirkegård som har blitt internasjonalt kjent fordi den ga inspirasjon til komponisten Fartein Valen (1887-1952) verk «Kirkegården ved Havet» fra 1849. LEIRÅ i Tysvær har rester etter en jernaldergård, gravhauger, men også en skolestue fra 1864. (760) LEITE-BARKASTØLVEGEN i Jørpeland i Strand er en flott utsiktsveg. LEKVENVATN i Os der det er konstruert et pollendiagram for utviklingen i tiden etter siste istid. (1998) LENGJEDALEN S for Hallingskarvet er for det meste i Nore og Uvdal i Buskerud. Den er utformet i kambrosilurbergarter som er restmateriale oppå grunnfjellsoverflaten på Hardangervidda og som fortsetter innunder Hallingskarvet. Dalen er derfor næringsrik og et viktig beite for vill- reinen. Her er også jernalderbosettinger og rester etter fangstanlegg med dyregraver og bogastiller. På Lengjedalslegret var det beiter for driftere over Vidda. Vassdraget er vernet mot kraftutbygging. (406) LERØY i Sund der det er konstruert et pollendiagram. Lerøy er et populært friluftsområde. (1998) LI i Suldal S for Hylenfjorden er en fredet (1970) fjellgard over 200 år gammel og 460m over havet. . Det sto 21 hus her. Nå er bare 13 igjen. (760, 2008) LI ved Haukelandsvatn i Bergen opplevde at bekken skiftet løp fra Ø mot V under en flom 1943. Her gikk det også et flomskred februar 1973, og sørpeskred er ikke uvanlig. Boreprofiler antyder 4 mindre flomskred pr.100 år og et stort et med 100 års mellomrom. (3841) LI i Fjell har et eksempel på en krotastove med geometriske figurer LIARFOSSEN i Guddalselv dit laksen går. LIARVATN i Jørpelandsåna i Strand er regulert fra 293 til 307m. NVE har et vannmerke fra 1914. Feltet er 53,0 km2, og vassdraget ble regulert 1934. Det er anlagt en imponerende veg i en stenur. (1996) LIARVATN (441m) I Liovassdraget (2,8 km2) i Kvinnherad (210) LIAVATN i Eigersund er magasin for Hunnefossen KV er regulert 115-121m. LIATÅRNET på Sotra i Sund og Fjell er et landemerke 341m høyt. (8054). LID Nedre i Voss der en furu – Liafuro – ble fredet 1921 LIEHOLMEN i Onarheim i Kvinnherad er oppkalt etter forfatteren Jonas Lie (1833-1905) som var sønn av sorenskriveren. Han forlovet seg med Thomasine på Lieholmen. LIEN opp for Nesflaten i Suldal med minnesten over raset som tok garden 8.-9.februar 1928 LIEN (Lio) i Os der en lind ble fredet 1920 en hassel 1925 LIFJELLET (287m) i Sandnes har utsikt over Stavanger. (760, 1958, 1996) LILAND i Bulken i Voss er et gammel fiskersentrum for laksefisket i Vossovassdraget. LILLEDAL i Kvinnherad har en forekomst avjernmlam som ble funnet 1642. Men den ga ikke noe varig drift. (8071( LIMA i Gjesdal med LIMAVATNET (104m) og Limagarden som er et gammelt og restaurert gardstun fra 1600s. Stedet ligger ved Vaula bru. Det går en tursti til et fornminneområde. Herfra er det god utsikt i et frodig og verneverdig kulturlandskap. På Fodnabergheio er det tufter fra Folke- vandringstiden. Høneland og Høyland er også 2 førhistoriske garder. Området har høyeste vernescore for landskap. (430, 760, 1021, 1141) LINBORGVATN NR (310m) i Sokndal (2000) er 219da barlind- og kristtornforekomst i høydelag 314- 400m. Vannet er regulert i forbindelse med gammel industri. LINDEHAUG LVO i Etne fra E134 til Åkrafjorden. (7863) LINDEVOLLSMYRA NR i Sauda (1996) er 92da for vern av fuglelivet. LINDLAND Øvre er et KV i Sokndalselva (2002) som utnytter et felt på 107 km2, 18,8 mill m3 magasin, 92m bruttofall i Rosslandsåna og produserer ca 36 GWh. Ellers er det mye minner etter vass-drevne anlegg. LINDUM i Suldal er bygd 1885 som et lakseslott av engelske Mr.Sibthorp, og det var han som kalte opp stedet etter det latinske navnet på Lincoln. Men etter at britene forsvant, har stedet vært et sanatorium for tuberkuløse gutter. Nå er det et kurssenter. (760, 2010) LINDVIK på V-sida av Sørfjorden har en svovelkisgruve fra 1866. Strekningen Lindvik-Skiparvika har en rik edelløvskog. LINDØY NR i Tysvær er et sjøfuglreservat inklusive Varholmen, Slåttholmen og Tedneholmen på 140da (1982), mens 566da er underlagt dyrefredning. 38 da er et LVO. Øya når opp i 21m. (3781) LINDØY i Byfjorden utenfor Stavanger er en ren idyll og naturperle med en ”reformskole” for gutter fra 1888. (1013, 1014, 1025, 1958, 1996) LINDØY på Eigarøy i Egersund har en gammel kystfestning fra første del av 1600s. Den var bemannet under Napoleonskrigene 1807-1814, men ble nedlagt 1826. Festningen er delvis restaurert. (430, 1871)

LINDÅS i Lindås kommune (476 km2) er boområdet for ansatte på Mongstad. Kommunesenteret er Knarvik. Lindås Kirke er fra 1865. Stenløa på Kolås, Klemstova på Lindås og det gamle lens- mannshuset på Haukåsstraumen er alle gode eksempler på stenbyggerferdighetene i Nord- hordland. Lynghei senteret viser det levende kulturlandskapet og nasjonal og internasjonal bevaring av lyngheilandskapet. Lindåsslusene er fra 1899 og 1908 og ble brukt til 1963. Det har blitt utført mikroklimatiske undersøkelser på Lindås av DNMI og UiB. NGU har grunnvannsdata og pekt på utnyttelseslokaliteter. Lindåsdekket er et tidligere navn på anortositt- komplekset med sin største enhet i Bergensbuene. Ved Sæverås er et gammelt kleberstensbrudd. Vegetasjonen er undersøkt. (430, 1116, 1842, 2438, 3631, 3995, 5770, 6887, 8054, 8071) LINDÅSPOLLENE er en del av Lurefjorden N for Bergen som er ulik andre fjorder fordi den er innelukket som en stor saktvannssjø over 400m dyp. Her vokser en egen sildestamme, og den er rik på skalldyr, maneter og skjell. Området omkring er lynghei. Det er fremmet forslag om å ha den med i en marin verneplan. Det går en sterk tidevannsstrøm i innsjøene. (3781, 5770) LINE i Time har Træet husmannsplass fra 1780 som er omgjort til museum. Arkeologene har påvist kontinuerlig åkerdyrking fra 17-1800 f.Kr. Det startet som svedjebruk. LINEMYRA NR (1996) på 53da er for bevaring av fuglelivet. LINE i Rennesøy har et gammelt kleberstensbrudd. (8071) Linepollen Se Jøssingfjorden LINGA i Kvam der det er fremmet forslag om et barskogsreservat på 3,2 km2. Dette er en rik naturskog, og ved Lingavatn (204m) er Vestlandets største forekomst av blåveis. Ellers er her en stor hjortestamme. Berggrunnen er fyllitt og glimmerskifer som har gitt dype bekkedaler. (4261) LINGVANGVASSDRAGET i Suldal har en severdig foss og en hyllegard i 460m’s høyde. Kultur- landskapet er restaurert. Det er planer om en overføring av vassdraget til Sauda. Vassdraget har et vann-merke i Grimsvatn fra 1973. Feltet er 34,6 km2 og vassdraget uregulert. Terrenget er brukt i en skredmodell. (4623) LINHOVDA (235m) på Halsnøy er en karakteristisk fjelltopp som er synlig lang lei med en gravrøys på toppen. Inni skogen er det rester etter bygdeborgen Tjodbergshaugen. Lio Se Lien LIOVASSDRAGET (2,8 km2) i Kvinnherad med Liarvatn (441m). (210) LISET i Eidfjord har en meteorologisk stasjon (748m) der midlere årsnedbør er 1110mm LITLA er en liten øy i Austervoll med fast bosetning. Men det er ikke bilveg. LITLABØ på Stord har de nedlagte Stordø svovelkisgruver som var i drift 1860-1968. På det mest intense arbeidet det 300 mann her, og sjaktene går ned ca 700m. Det var havn i Sagvåg. Nå er det gruvemuseum. Både avløpet og massene ved Storavatn er forurenset. Børtveit KV var opprinnelig laget for gruvene (430, 936, 938, 1967, 6984, 8054) LITLAKALSØY i Austevoll har gode eksempler på intrusivbergarter i Kambrosilur. Øya er bilfri. (936) LITLAMOS-HOLM i Bjerkreim har høy vernescore for kystlynghei. (3779) LITLAND i Osterøy har nikkelgruve som var i drift senest 1915-1945. Funnet ble gjort 1875 og på Nonås var det engelsk drift 1882. LITLAVANN (17m) i Karmøy er drikkevannsmagasin med uttak på 180.000 m3/år. NVE har mer data Litlavann Se Frøylandsvatn LITLE FRILSØY(Hovden/Svarteskjæret/Innesøyane NR er sjøfuglreservater i Fedje på 350da. Lille Marøy Se Marøy LITLEDALEN KV i Etneelva ble bygd 1920 og nytter et felt på 62 km2, 93 mill m3 magasin, 126m bruttofall mellom Hålandsvatn og Litledalsvatn og produserer ca 45 GWh. Her er også et lite kraftverksmuseum. NVE’s vannmerke Litledalsvatn (588) har observasjoner 1923-1955, og det er gjort en flomberegning med disse dataene. Det skal bo en sjøorm i vannet. (733, 6986) LITLEHAMAR/Klungtveit i Suldal er et verneverdig kulturlandskap. LITLEVOLL i Lindås har et karakteristisk kupert strukturlandskap. Herfra er det flott utsikt mot Rat- sundet. LITLOS (1200m) på Hardangervidda i Ullensvang er en turisthytte og ligger i et kalkrikt strøk herfra og S-over til Hellevassbu med frodig flora. Her vokser også orkideer, og Litloshaugen like ved hytta regnes som et av mest planterike stedene på hele vidda. 140 ulike blomsterplanter er registrert. Litlosvatn er på 1172m. Det er 1,5 km2 stort og 25m dypt. (544, 975, 2576) LJONES i Kvam var høvdingsete på Kong Sverres (1151-1202) tid. Det er mange gravrøyser på Vikingnes. LJOSAVATN i Osterøy er regulert mellom 634 og 650m for Osvatn KV

LJOSHAUG ved Orre i Klepp er en rundhaug fra bronsealderen. LJOSNES (Josnes) i Kvinnherad har flott utsikt mot fjellene over Kvinnherad og Rosendal. LODDEFJORD er i sentrum av Bergensbuene som består av skyvedekkebergarter fra den Kale- donske fjelkjedefoldingen i Silur. De er trykket ned i grunnfjellet langs skjærsonen ved Bergensbuene og består av 2 konsentriske buer med bergarter fra Kambrium-Silur og en overskjøvet blokk av grunnfjell innenfor. Bergensbuene er så tydelige at de kan sess på satelittfoto fra verdensrommet. (170, 1116, 2149, 2159, 2620, 6839) LODDÅ NR (Loddo) i Radøy er sjøfuglreservat (1987) på 26da. (3781) LOFTET i Hjølmodalen i Eidfjord er et flott utsiktspunkt med utsikt mot V-siden av dalen med den dobbelte Vedalsfossensom kaster seg ned i en gryte. Den er vernet mot kraftutbygging. Loddrett fall er ca 200m. LOFTHUS i Ullensvang. Kommunen omfatter 1399 km2 med senter i Kinsarvik og hører til de beste fruktbygdene i Hardanger. I hele kommunen er det 500.000 frukttrær. Dette er over 1/5 av alle frukttrær i hele landet m.a.o. her er et gunstig klima. Brureeika er fredet som naturminne og kåret til landets tykkeste tre (!), men på prestegården er det både fredet lind, ask, barlind og villapal. Den meteorologiske stasjonen (12m) viser en midlere årsnedbør på 1350mm og midlere årstemperatur 6,8 oC. Her er Statens Forskningsstasjon for frukt og bær. På Opedal (Munkagård) – den største garden i Hardanger - hadde cisterciensermunkene på Lyse kloster et kapell og hvilestue på 1300s, og her drev de gardsbruk. Opedalskloster er en blomstrende fruktgård med mange funn fra eldre og yngre jernalder. Stentrappen opp fjellsiden – Munketreppene – er muligens bygd av munkene for å lette stølsvegen til vidda. Ved S-enden av Veivatn ligger Munkabu. Stien går til Nosi (950m) og er ledd i den gamle ferdselsvegen over Hardangervidda. Ullensvang kirke er fra midten av 1200s og bygd i sten i gotisk stil på elva Opos vifte. Vifta er for øvrig dannet ved erosjon i en randmorene. Det er mange gamle gravstener. 595da barskog og løvskog i Ullensvang fredet. Flere prester i Lofthus utmerket seg ved å være foregangsmenn i jordbruket. De første morelltrærne kom hit, og poteten ble introdusert her. En planteskole ble også etablert på prestegården. Presten Niels Hertzberg 1797-1840 var av de første observatørene av meteorologi av lufttrykk og temperatur. De første turistbrosjyrene ble også laget av en prest i Ullensvang. Stedet har lokket på kunstnere. Malerne Adolph Tidemand (1814-1876) og Hans Gude (1825-1903) fant inspirasjon her. Det gjorde også komponisten Edvard Grieg (1843-1907) og hans hytte – Komposten – står i hotellhagen. Det sies at han ble inspirert til ”Våren” av elva ved Dalsbrua med kjempestenene og løpet og kreftene i vannet under vårflommen. Her er Hardanger Folkehøgskule og Skredhaugen Museum på Ernes. Den beste utsikten over bygda og frukthagene er nok fra Øvrevegen. NGU har grunnvannsdata og viser til gode lokaliteter i Utne og Kinsarvik. (430, 609, 611, 936, 975, 1997) Lokafoss Se Låkafoss LOKKSUNDET i Tysnes er bare 150m bredt. Det blir svært urolig sjø når sjøgang fra fjorden møter motstrøm i sundet. Det er gjort forsøk med tidevanns-KV. I skråningen opp fra Lokksundet er Børevika NR med skogdannende barlind og kristtorn. (936) LOKNA NR (31m) i Sveio er et våtmarksreservat (1995) på 186da med trekk- og hekkeområde for ender og annen vadefugl. (1953) Lomatjønn Se Erfjord LOMELAND i Eigersund der Lomelandsgårdene har 2 bevarte gardsanlegg fra jernalderen hver med 6 tufter og gravhauger, rydningsrøyser og gardfar. LONAVATN-ØKSNEVADTJERN NR I Klepp på Jæren (1996) er 328da pga fuglelivet. Lonavatn ligger på 13m. (760, 7425) LONDALSELV ved Folgefonna har opplevd jøkulhlaup. Blomsterskardvatnet er noen ganger bredemt og får da avløp mot Sauarvatn. 1x gang var 1938 med stor skade i Mosnes. Det var flom også 1944, 1948 og 1962. Londalselva ble overført Blåelva 1970 og det foreligger reguleringsplaner. (425, 738, 1580, 4151) LONELVI (57,7 km2) i Osterøy er vernet mot kraftutbygging og er en god smålakselv. Det har vært drevet forskning på laksen i mer enn 40 år. Borgovatn (34m) er klassisk lokalitet for overvintrende sangsvaner og annet fugleliv. Revheimfossen fra Eltervannet er et markant innslag langs elva og Gjerståfossen viser viktig kulturtrekk med mye fornminner og biologisk mangfold. Berggrunnen er del av Bergensbuene. (373, 936) LONEVÅG er sentrum i Osterøy kommune og et industristed. LONGASKJÆR NR Nordre i Karmøy er sjøfuglreservat (1982) på 36da for hekking og overvintring av teist og måke. Her er også tarevern. ( 3781, 3954)

LONGAVATN NR (451m) i Hjelmeland/Forsand har et barskogsreservat (1999) på 8,2 km2 ned forbi Furenesvatn (384m). Berggrunnen er granitt og gneis, og skogen er en helhetlig og original kystfuruskog med flere sjeldne kystmoser. Både Longhusvatn og Vardhustjernet har vært regulert. (1014, 2665, 4261) Longfoss Se Langfoss Longhusvatn Se Longavatn LONGSHOLMEN /Bukkholmen/Nautøy NR i Bokn/Tysvær er sjøfuglreservat (1982) med 510da. LONGVOTNI i Steinsdalsvassdraget i Kvam er 357m, 0,34 km2 stort og 32m dypt med 45 km2 felt. Et dybdekart viser flere bekkener. Vannet har god kvalitet. (2440) Loni Se Eikedalsvassdraget LOTE i Jondal i Hardanger har den fredete (1920) Brureeika med en omkrets på 10,3m. Den skal være 900 år gammel, og ifølge gammel skikk skulle brurefolk sjenkes under den. (936) LOTEN (Loden) i Bokn har bra utsikt. Derfor ble det også anlagt et fort der under 2.verdenskrig.av tyskerne. LOVRAFJORDEN i Suldal er en nasjonal laksefjord. LOVRAVATN er det eneste vannet i Norge med ferskvannsflyndre. Det er demt av morene ved Lovraeidet. LUND i Lund kommune (409 km2) har bygdemuseum, historisk frukthage og husmannsplassen Haien fra 1860 med 60 eple-og pæresorter. Den er bygd i tradisjonell Dalanestil. Lund kirke er fra 1808, mens prestegarden er fra 1779. NGU har grunnvannsdata. (430, 760) LUND i Bjerkreim har et nausttuft ved prestegarden i et gravfelt ved Lundevatn. (1114) Lundarosen Se Rognfoss LUNDARSØYLA NR i Finnøy er et fuglereservat (1996) på 321 da. Dette er en brakkvannslagune i ulike suksesjoner med velutviklet strandeng med havstarr. Insektfaunanen er spesiell. (3781) LUNDARVATN (71m, 0,57 km2, 16m dypt) like N for Voss der det på V-siden er funnet fossile iskiler under morene. Vannet er mest en utvidelse av elva og det har vært gjort limnologiske under- søkelser her siden 1895. (149, 171, 729, 3506, 3812) Lundavika Se Skadbergsanden LUNDAVÅGEN i Etne N for Stordalsvatn har en rik alm-lindskog med vernescore A. (3598) LUNDE i Os har et gammelt kleberstensbrudd. (8071) Lunde Se Vevatn Lundeelva Se Egersund Lundegårdsvann Se Bergen Lundeseter Se Lairvik LUNDETJØRN (246m) i et heiområde i Sokndal ligger i anortositt-feltet. Tjernet er demt, og flere av tjernene er planlagt brukt til deponering av masser fra Titania AS. Høyeste punkt i området er Vardefjell 385m. (712) LUNDEVATN i Lund/Flekkefjord (26 km2, 365m dypt) er regulert mellom 44 og 49m i Sira 1965 med en demning ved Logfossen i utløpet for Åna-Sira KV. Dette blir da det siste av 7 KV i Sira. Verken Logfossen eller Helvetesfossen er det noe særlig igjen av. Det er en infotavle ved vannet. NVE har et dybdekart som viser en typisk fjordsjø der største dyp er målt utenfor Rekevik. Nedbørfeltet er 1840 km2. NVE har hydrologiske data fra 1896 til 1968. Sjøen ble trafikkert av Nøkken siden 1883. (189) LUNDSNESET i Suldal er demt av en ur, og Lovravatn er eneste innsjø i landet med ferskvannsflyndre. Neset er en kommunal fyllplass. (1013, N) Lundseter KV Se Vaulane LUNNØY i Tysnes har et gammelt kleberstensbrudd. (8071) LUREFJORDEN N for Bergen er ulik andre fjorder fordi den er innelukket som en stor saltvannssjø . over 400m dyp.Terskelen er på 20m, og den blir som et særeget pollsystem. Her vokser en egen sildestamme, og fjorden er rik på skalldyr, maneter og skjell. Området omkring er lynghei. Lindåspollene er del av systemet. Det er fremmet forslag om å ha den med i en marin verneplan. Det går en sterk tidevannsstrøm i innsjøene. (3781, 5770) LURO (Lyro) på Lygra i Lindås er en øy særlig rik på fornminner. LUREKALVEN NR (1987) (Lur- øykalven) på 157da er for sjøfugl. Men her er også tufter etter et gamle gardsanlegg som har vært ubebodd siden Svartedauen. Det ligger N for og er en del av Lyngheisenteret og har bare blitt brukt til beite. Det jobbes kontinuerlig med å holde lynghei-naturen i hevd fordi den på sett og vis er en funksjon av beiting. Bl.a. er det nedlagt et arbeid for å bekjempe planten einstape. (936, 938, 1141, 4330)) Lurøy Se Festo

LUSAHEIO i Hjelmeland (og øverst i Sirdalen) er et LVO (1991) på 125 km2 som viser stor kontrast mot Vormedalsheio LVO (120 km2) . Overflaten er jevnhøy (subkambriske peneplan) og glattslepen granitt bestrødd med flyttblokker. Trollgarden er en blokkrygg og morene over lang avstand. Den er datert til Yngre Dryas. Men enkelte steder er det også flak av kalkrike kambrosilurbergarter som N for Meland-Grønahei og mellom Kvivatn og Nordre Brendeknut. Ved Bjørnabu er det skrenter i fyllitt med ur og rik fjellflora med bl.a. den norske malurten. Opp langs elvegjelet til Stråpastøl vokser hvit bergfrue. Det er mange sprekkedaler i grunnfjellet, og omådet har høyeste vernescore for landskap. Lusaheio er et sentralt område for villrein. (657) Lusamyr Se Skåre LUSSAND i Ulvik ligger i en geologisk overgang mellom Kambrosilur og grunnfjell langs Hardanger- fjord-skjærsonen. (936) LUTSIVATNET (25m) i Sandnes er et system av flere sjøer (Storavatnet, Floen og Forenesvatnet). Langs vassdraget er det påvist bergmalerier fra eldre og yngre stenalder. (1114) LYDERHORN (396m) = Logdarhorn = fjelltopp (horn) der det brenner en varde, er det V-ligste av Bergens 7 fjell. Utsikten er upåklagelig, og Lyderhorn hører til heksefjellene i Norge. Da heksene på Domen ved Vardø red på sine kosteskaft, var det hit de skulle. Landskapet gis høyest vernescore. (3926, 8054). LYDVA (Lydvo) i Voss har Lydvaloftet som kanskje er fra før 1350. (938) LYE i Time har mye fornminner; Smedgrava ved Olshaug, gravhaugen Tingvollen, gravfelt ved Pig- haug og hustufter ved Lyevollen. NVE har et vannmerke (2595) fra 1982 fra et felt på 1,67 km2 Dette er et urbanfelt, og dataene brukes i urbanhydrologi. (760). LYGRA i Lindås der særlig øya Luro er rik på fornminner. Dette er et verneverdig kulturlandskap med vekt på LYNGHEISENTERET og det spesielle lyngheilandskapet. Senteret er et levende museum for det truete lyngheilandskapet der ca 90% nå er borte. Arealet her omfatter ca 2 km2. Lygra Kirke er fra 1892 og Lygra var kongsgård. Lygra Gjestegård er den gamle lens- mannsgården fra 1770. Bygningene preges av godt stenmurerarbeid. På Lurøyene var det kleberstensbrudd til 1933 da alt ble satt under vann av en stormflo. Terrenget er sterkt strukturbestemt av berggrunnshistorien. (430, 936, 938, 1140, 8054, 8113) LYGRAFJORDEN er maksimalt 181m dyp, men med en terskel på bare 6m. (1738) LYGRESPOLLEN er en arm av Austerfjorden og en nær avsnørt del av Bjørnafjorden. LYKLING i Bømlo har gruver der det blitt gjort store gullfunn 1862. Det hersket rene gullrushtil- stander på 1880s med flere utenlandske selskaper og opptil 500 mann i arbeid. Det ble tatt ut mer gull her 1880-1900 enn noe annet sted i landet – 137 kg.. Det er mulig med gullgraving den dag i dag. Gullet følger kvartsårer, og det kan være samme åre som ved Hovdeneset i Sveio. Gullet ble visstnok funnet a en gjetergutt eller av Ole Nøkling. Det er også brudd etter , klebersten i området, og et kisskjerp på Kammarnes. (936, 938, 1125, 1967, 1997, 2177, 8052-54, 8071 LYNGALAND i Time ved Ålgård på Jæren har et utgravd gardsanlegg med 2 tufter fra jernalder og Folkevandringstida på S-siden av Melsvatnet. De er omgitt av gardfar, rydningsrøyser og gravhauger. 375da er avsatt som LVO (1983) og gis høyeste vernescore for landskap. . (430, 760, 3926) Lyngheisenteret Se Lygra LYNGHOLMEN i Sveio er et gammelt sted langs skipsleia med gjestgiveri, postkontor og båtbyggeri for Lyngholmbåtene. Men mye ble ødelagt under en orkan 1952. Her er også 3 gravrøyser fra bronsalder. LYNGOKSEN er en øy i Austrheim med lynghei og uvanlig tykt dekke av torv. Pollenanalyser viser at skogen ble fjernet for 4300 år siden. NGU har rapporter om skjellsandområder, og i det hele er dette en verdifull naturtype. (936) LYNGSTØL i Hjelmeland har 2,8 km2 naturskog. LYNGSVATN i Forsand er Lyse KV hovedmagasin og regulert mellom 636 og 686m. Adkomsten skjer fra fylkesveg Tveit til Songesand eller Kosen ved Lysefjorden. Her er rike kvartære landskapsformer etter en bredemt sjø i V og mot Sandsvatnet. NVE har målinger siden 1954. LYNGSØY/Hovsøy/Låtersøy/Melne/Melneklubben/Oksøy/Raudholmane NR er alle sjøfuglreser- vater i Bømlo (1987) med 1133da. Lyngsøy Se Fluøyane Lyngsåna Se Rykanfossen

LYSE KV fra 1953 i Forsand utnytter et felt på 314 km2, 595 mill m3 reguleringsmagasin der Lyngs- vatn og Litle Tjodavatn er det viktigste, 629m bruttofall og produksjon ca 1242 GWh. KV ble startet 1948 der Strandavatn er regulert mellom 619 og 634m og Lyngsvatnet 636-696m. Nilsebuvatn er regulert mellom 717 og 731m og Breidvatn øverst i Viglesdalen. Stabburs- dalen er demt med overføring, og Kamsvatn overføres Strandavatn. Både det gamle KV og den kjempemessige stasjonen Tjodan er åpen for besøk. Tjodan/Tjodanpytten KV ble startet 1980 med magasin i Låtervikvatn som overføres Litle Tjodavatn (865-896m) og Andersvatn (851-875m). Hovedmagasinet er Store Tjodanvatn, og verket produserer ca 310 GWh. Det er lagt kraftlinje fra Lysebotn til Tronsholmen i Sandnes. (760, 1015, 1372, 2514) LYSE KLOSTER i Os er er ruiner etter det eldste cistercienserklosteret (1146) i Norge. Det var 25 slike etter reformasjonen, og dette ble bygd på eiendommen til Bergensbispen Sigurd’s (-1050) eiendom. De første munkene kom fra Yorkshire i England. Klosteret ble nedlagt 1537- 1541 og var da ett av de rikeste i landet. Mye av prydstenen ble hentet i et eget kleberstensbrudd N for ruinene. Men i forfallet etterpå ble sten fra klosteret fraktet til Danmark for byggingen av Kronborg Slott og til Rosenkrantztårnet i Bergen. Munkene var flinke jord- brukere, og det var de som brakte fruktdyrkingen til Hardanger. Den rike soppfloraen er vel også deres skyld. Lyse Kapell er fra 1663 og er en av Vestlandets første kirker etter reforma- s jonen 1536. (430, 609, 611, 936, 938, 1110, 1944, 8054) LYSEBOTN nås med fjellvegen fra Ø fra Sirekrok i Sirdal (Agder) fra 950m ved Andersvatn og ned 27 slynger på 6km ned til Lysebotn.Dette er den gamle skinnvegen fra Valle i Setesdal. Ut-

sikten er praktfull, og dette er et av de mest imponerende veganlegg på Vestlandet. Lysebotn har ellers daglig båtforbindelse med Stavanger pluss ekstraturer i turistsesongen. Øygard- stølen med Ørnereiret henger nærmest utfor fjellveggen og er virkelig et besøk verdt. (760, 1001, 1015, 1871, 1965, 2007)

LYSEDALEN er fortsettelsen av Lysefjorden fra Lysebotn Ø-over og representerer noe av det villeste Rogaland kan by på med 8-900m bratte fjellsider og kampestener og Setesdalen Vesthei og Ryfylkeheiene LVO. Bekkekløftvegetasjone er spesielt verneverdig. (1965, 3605) LYSEFJORDEN (42km) i Forsand ble av den franske forfatteren Victor Hugo(1802-1885) kalt ”det forferdeligste av alle havets korridorskjær” og er en av Vestlandets absolutt største attraksjoner. Sidene er utrolig steile med opplevelser som Kjerag og Prekestolen. Dybden når 457m, og fjorden har 2 bekkener. . Ved utløpet er en markert og klassisk endemorene fra Yngre Dryas der dybden ikke er mer enn 13m. Fjorden er gravd ut langs 2 sprekkeretninger i berggrunnen. Lysefjord-senteret er på Oanes. Landskapet har naturlig nok høyeste vernescore. (311, 611, 614, 1001, 1058, 1152, 1491, 1871, 1965, 1996, 2007, 2867, 2904, 2924, 3926, 3929) LYSEHEIENE er området innenfor og Ø for Lysefjorden. Her er det påvist giftig gras. (1015) Lysehorn Se Valleheiene LYSEKNAPPEN i Radøy har en restaurert sjøbod LYSENUT (812m) i Vindafjord der både fjellet og TV-masta er godt synlig fra vegen Ølen-Sandeid. Dette var en tidligere NATO-stasjon. Lysenut er et vanlig turmål. LYSEVASSDRAGET (Lyseåni) 185 km2 drenerer ut i Lysefjorden. Vassdraget er kraftig regulert ved at 65% er overført til andre vassdrag. Laksestammen ble truet av surt vann. Lysevatn er svært kalkfattig og overvåkes som norm for EU’s Vanndirektiv. NVE har vannmerket Lyse- dalen 1953-1984. (1038, 1113) LYSEVATN (5m) i Tysvær er langt og smalt og formet etter strukturer i berggrunnen. LYSØEN i Os i Lysefjorden S for Bergen er fiolinvirtuosen Ole Bull’s (1810-1880) idyll som han kjøpte 1872 og bygde fantasivillaen Villa Lysø. Det hadde ligget under Lyse Kloster fra 1670. Bygningen er bevart slik Ole Bull forlot den da han døde. Det har arktitektoniske særegenheter og små og store skatter, og Ole Bull kalte det ”mitt lille Alhambra”. Det holdes konserter her under Festspillene i Bergen og adkomsten skjer med båt fra Lyse Kloster. Lysøens 13 km med skjellsandbelagte naturstier, utsiktstårn, lysthus og fine badeviker viser hvorfor øya er underlagt Naturvernloven. (430, 609, 1110, 1485) Lægreid Se Eidfjord LØFALLSTRAND i Kvinnherad har båtbyggeri og fergested. Løfallstrand har en kjent sidemorene. (760, 3782) Løfoten Se Granvin LØKELSVATN (Lyklisvatn) i Etnevassdraget er regulert fra 605 til 625m. NVE har et vannmerke her fra 1923.

LØLAND på N-sida av Hylsfjorden i Suldal har Lølandsstova fra ca 1650. Den ble rosemalt 1798 av Lars Aslaksen Halling. Forfatteren Rasmus Løland (1861-1907) kom herfra. Lølandsnuten (556m) har en karakteristisk profil. LØLAND ved Eidssund på Ombo i Finnøy har helleristninger fra bronsealderen. (760) LØNAHORGI (1412m) i Voss med TV-mast og utsøkt utsikt. Lønahorgi er et populært turmål. (8054) LØNAVATN (78m, 3,0 km2, 27m dyp, 320 km2 felt) N for Voss består av 2 bassenger. På Ø-siden er Nesheimtunet med gravhauger og 13 gamle hus – det eldste fra 1688. Låven fra 1797 er den største i Voss. I sagatiden skal Bjørn (Arinhjørn) Herse (ca 950) ha bodd her. På slutten av 1700s var det mange stenbrudd i kvartsittskiferen i åsen på Ø-siden, og på Nordheim er det fortsatt drift. Vegen Ø-over fører fram til jordbruksskolen på Skulestadmoen. Deltaet i vannet viser aktive landformdannende prosesser. Melsvatn-Lønsvatn er av de viktigste våtmarkene fra Jæren til Sunnmøre, og LØNAØYANE NR ble også fredet 1995 med 344da pga fuglelivet og det flotte innlandsdeltaet. (149, 171, 767, 773, 938, 1953, 2440, 5343, 7425) LØNNINGSNESET i Bømmelhamn i Bømlo har et felt med slåpetorn. (8388) Lønshaugen Se Bø LØNØY NR (Løno) i Fjell (lon=dypt høl i elv) er et arkipel og sjøfuglreservat (1987) på 338da. Det inngår i verneverdige marine områder. (3781) Løtoft Se Blåfjell LØTVEITVATN vannmerke på Osterøy er fra 1981. Vannet er regulert mellom 141 og 153m for Herlandsfoss KV (1919) og Møllefossen KV (1991) LØVSTAKKEN (477m) i Bergen med Løvstakkvatn (Storavatn) (146m, 0,17 km2) som er drikkevannsmagasin med et uttak på 440.000 m3/år. Inntaket er på 12m. Avrenning fra en skyte- bane har gitt høyt blyinnhold. Det er flott utsikt fra Løvstakken. (8054) LØYNING-Augland i Eigersund har høyeste vernescore for landskap LØYNINGSDALEN i Odda har 3 store vann; Løyningsvatn (595m), Nyastølsvatn (619m) og Botnavatn (857m). (8054) Låg-Jæren Se Jæren LÅGA BRU over Suldalslågen er rester av en stående mastebru i tre bygd ca 1780. Den inngår i nasjonal verneplan for bruer LÅGE ISLENDINGEN NR er en værutsatt øy i Austrheim og et sjøfuglreservat (1987) med 35da. Navnet har ukjent opprinnelse. (3781) LÅKAFOSS (Lokafoss) (ca 30m) er i Vikedalselva i Vindafjord, og den grønne dalen med garder er grunn god nok til et besøk. Fossen går i et juv der en stor sten danner et lokk. Strekningen Låkafoss-Ørnes er gjenfyllt og består av postglasiale terrasser. (760) LÅTEFOSS i Austdøla i Opa i Odda er 400m lang med et totalfall på 165m. Loddrett faller den 51m og er en av landets best besøkte attraksjoner. Den deler seg i Skarsfossen i S og Låtefoss i N begge fra LÅTEVATN, og kommer ned fra fjellet som ”et dobbelt snøskred”. Austdøla er 134 km2 før regulering og 26 km2 etter. Vannet i Austdøla ved Rundvatn og Langvatn ledes til Sima KV. Opovassdraget derimot er vernet mot kraftutbygging, og det meste skyldes Låte- fossen. Velvbrua fra 1850 er høyst severdig. På motsatt side er Espelandsfossen med et samlet fall på 103m. (569, 611, 614, 936, 1479) LÅTERSØY/Hovsøy/Melne/Melneklubben/Lyngsøy/Oksøy/Raudholmane NR er sjøfuglreservater i Bømlo (1987) på 1133da og det viktigste sjøfuglområdet i Horadaland. (3781) LÅTERVIKVATNET i Forsand er regulert mellom 868 og 876m som magasin for Tjodan KV som igjen overføres Lille Tjodavatn (865-896m) og Andersvatn (851-875m). Hovedmagasinet er Store Tjodavatn, og verket produserer ca 310 GWh. Låtervikvatnet har et NR og NVE’s vannmerke fra 1985. MADLA er navn på en eldgammel gård, tidligere herred 1930-1965 og i dag bydel i Stavanger. Høyeste punkt er Gjerdesberget 95m. Madlakrossen er bydelsenter. Navnet kan tyde på mold eller jord og har sammenheng med moreneryggen gjennom garden. Her er gjort funn helt fra Eldre Stenalder. Revheim-funnene med 2 bronselurer er herfra. Madlamoen ekserserplass ble etablert 1871 og heter nå KNM Harald Hårfagre. MADLABEKKEN i Stavanger har landets første rensepark i åpen fangdam – 1990. Håhammeren ut mot Hafrsfjord er bygd i granitt. MADLANDSVATN i Gjesdal er regulert 2m (249-251m) for Oltedal KV (1908). Fra Madlandsvatn går vannet ut i Oltedalsvatn. (4263) MAGMA GEOPARK er den 2.geoparken i Norge. Den ligger i kommunene Bjerkreim, Eigersund, Lund og Sokndal i Rogaland og Flekkefjord i Vest-Agder. Plasseringen er bestemt av de 900 millioner år gamle dypbergartene i anortositt-provinsen. Det arbeides hektisk med å få den til et tilbud for skoleverk, næringsliv og turisme i distriktet.

Magnhildnuten Se Langvasstølen MALLDAL (Maldal) i Sauda (ca 420m) har vært bebodd siden 1600s, men den første vegen hit kom 1978. Den er et populært turmål. (760) Malmangernuten Se Rosendal MALMHEIM i Bjerkreim har en tydelig ende- og sidemorene i munningen av sidedalen med høy vernescore. Malmheim har en gammel hellebru. (656, 2003) Malviksvatn Se Huftarøy Mandalsvatn Se Trollakyrkja MANGER er sentrum i Radøy kommune N for Bergen og omfatter Radøy (103 km2) untatt S-spissen

– og en rekke mindre øyer og holmer. Hele kommunen er et lavland med lave bergrygger og myrdrag i strøkretningen SØ-NV. Mørkefjell (217m) er høyeste punkt og et utmerket utsiktssted. Det er relativt mye jordbruksland. Gamlevegen til Manger er restaurert som turveg, men ble bygd som postveg i midten av 1800s. Langs vegen er det merker som forteller hvilke grunneiere som hadde ansvaret for vedlikeholdet. Manger er ellers kjent for funnet av mangeritt – en grovkornet intrusivbergart. Det er også en forekomst av titanjernmalm. Stedet har fiskeindustru, kirke fra 1891, Bogatunet ved Kollstad fra 1500s og folkehøgskole. Det er et sjøbruksmiljø i Mangersvågen. Drikkevannet fås fra Ulvatnet med et uttak på 400.000 m3/år. Inntaket er på 24m. (936)

MANNAVATN NR i Sveio er våtmarksreservat (1995) på 261da for vern av trekkveg og hekkeplass for dykkender. (1953, 7425) MANSVATN (Mannsvatn) (566m) i Kvinnherad har markerte sidemorener mellom Storhaug og Mansvatn. Mansvatn er et populært turmål. (657, 936) Markhus Se Åkrafjorden Markkjelkevatn Se Øyresvatn Marmorøya Se Nordåsvannet MARSTEIN FYR i Austevoll ble reist 1877 og er et kjent landemerke. Marsten=grensemerke. NGU har et berggrunnskart navnet Marstein. (1842) MARSTEINSFOSSEN er i Eksingedalen i Modalen. Men her skal navnet henspeile på en kramkar - Marstein - som ble ranet og drept og kastet i fossen. MARVIK i Suldal er funnsted for båtstevner 1m dypt i en myr – midt i en gjestehavn og et gammelt båtbyggerdistrikt MARØY LILLE NR i Stavanger er sjøfuglereservat (1982) på 100da. (1013, 3781) MASFJORDNES ved utløpet i MASFJORDEN er sentrum i MASFJORD kommune (556 km2 – Horda-lands store vannkraftkommune. Her drives også fiskeoppdrett. Kvamdals Fargeri var i drift 1889-1954. NGU har grunnvannsdata som åpner for utnyttelse. (430, 2438, 3636, 8054) MASFJORDTUNNELEN i Masfjorden er 4123m lang og ble åpnet 1995 Masshidleren Se Botnavatn/Vikedalselv MASTRAFJORDTUNNELEN i Rennesøy er 4390m lang og går hele 133m under havnivå. MASTREVIK og Årås er sentrum i Austrheim kommune. Stedet er rikt på stenalderbosettinger og er kjent for lyngheilandskapet som tidligere preget hele Atlanterhavskysten. På Åråsvågen står en stor driftsbygning som vitner om hvilken betydning sildefisket hadde for kyst-Norge. MATHOPEN er forstad til Bergen med Håkonsvern – Marinens hovedbase. Den ble flyttet fra Horten 1950s. Ved Mathopen ”samlet man fisken i en ”hop”. Matvassdraget er ca 2 km2. (4333) MATNISDAL i Hå i Ogna har et kleberstensbruddn og hustufter fra jernalderen. NVE har vannmerke med data for 1915-1972 MATRE Indre i Kvinnherad med Sunnhordlands Kraftlags store KV. Reguleringen innbefatter et stort magasin i Fjellhaugvatn, men hoveddammen er i Blådalen inn mot Folgefonna. Den meteorologiske stasjonen (24m) viser en årsnedbør på 3070mm og årstemperatur på 7,2 oC. MATRE med MATREVASSDRAGET innerst i Masfjorden og MATREFJORDEN i Masfjorden kommune. Her er Matre Hotell fra 1911 i sveitserstil og en gardsamling i Trodalen. Men her er også krigshistoriske samlinger til minne om kamper i Masfjordfjellene på slutten av 2.verdenskrig. Det er bygd et stort KV 1953 i Hummelfossen som har regulert Matre- og Haugdals- vassdragene. Matre KV (1959/62) utnytter 111 km2, 198 mill m3 magasin, 525m bruttofall og gir en produksjon på ca 1302 GWh. Vemundsbotn KV utnytter 78 km2 ,176 mill m3 magasin, 165 m fall og gir 165 GWh. Det går en sideveg langs Matreelva til Sognefjorden med flotte utsiktspunkter. MATREHOLA ca 2 km fra sentrum har trolig vært fangststasjon fra jernalderen til nyere tid. Det kan bety over 2000 år. Matre Havbrukstasjon har drevet forskning på lakseopp- drett. Men Matreelva er også en bra sjøørretelv. Den meteorologiske stasjonen (18m) gir en årsnedbør på 2760mm. 24/11 1940 ble det målt hele 230mm! (430, 938, 1143, 1372, 7416) MATVIKSVATN i Austevoll er drikkevannsmagasin med et uttak på 397.000 m3/år

MAUDAL i Bjerkreimselv med Maudal KV fra 1930 som utnytter et felt på 51 km2, 63 mill m3 magasin, 300m bruttofall og produserer ca103 GWh. NVE har regulerte data herfra siden 1930s fra et felt på 55,3 km2. Maudal her mye gammelt kulturlandskap. MAUDALSVATN er på 270m. (1372, 2003) MAURANGER KV i Gjerde i Kvinnherad ble bygd av Statkraft 1974 og nytter et felt på 161 km2, 430 mill m3 reguleringsmagasin, 830m bruttofall og produserer ca 1173 GWh Det bruker brevann fra Folgefonna, og inntaket er under Bondhusbreen. Et snøskred 1970 ved Rednedalsvann krevde 7 anleggsarbeidere. (1071, 1372) MAURANGERFJORDEN er en 12km trang arm av Hardangerfjorden 12 km dypt inn i Folgefonn- halvøya. MAURANGERNESET på N-siden av fjorden har en stor gravrøys. (611) Maurholen Se Hellvik MAURSET i Eidfjord er øverste gard i Bjoreidalen med kort avstand til Hardangervidda NP ved Kisten eller Kistenuten (1135m) i S. NGU har grunnvannsdata. På Maurset drev de framstilling av kull i i jernalderen. MEISDALEN i Masfjord har preboreale terrasser i høyeste marine (MG) nivå. Det er utarbeidet et eget turkart. (656) MEKJARVIK i Randaberg er et viktig fergeknutepunkt. Her er også sentralrenseverket for store deler av Jæren. MELAND i Hjelmeland har 2 morenerygger på strekningen Meland-Kleivaland; en fra Jøsenfjorden i NV og en fra Kleivaland i SØ. Løsmassene tyder også på at her har vært en bredemt sjø med sanduravsetninger. Formene er meget klart utformet. (656) MELAND i Meland dreneres av MELANDSÅNA (64 km2). Selve kommunen Meland (93 km2) har sentrum i Frekhaug og 80% av kommunen er Holsnøy. Drikkevannet får de fra Kvernavatn med uttak på 500.000 m3/år. NGU har grunnvannsdata. Melandsånas felt er sagt å være Rogalands mest verdifulle høyfjell utifra geologi og botanikk. Her er også verneverdige myrer og ved Grønahei står en forekomst av basalkonglomerat ved hytta. Området er karakterisert av den irrgrønne fylliten. Men det er også store kontraster mot det hardere grunnfjellet. Det er utgitt en egen bok: ”På Tur i Meland”. Garden Meland har vært kirkested siden 1200s (417, 430, 1015, 1149, 2168, 2438, 8054) MELAND NR i Sola er et myrreservat med en gravrøys fra jernalderen. MELAND-GRØNAHEI ved Ritlandskrateret i Ryfylkeheiene og Vormedalsheio LVO. Det subkambriske peneplanet er erodert fram med resultat i en frodig flora. Dette er et populært turterreng. (3925) MELDERSKIN (1426m) opp for Rosendal i Kvinnherad er karakteristisk med sin flate palaeiske flate med blokkhav oppå. Det er reist teorier om at Melderskin kan ha vært refugium under istiden. (936, 1967, 8054) MELING i Forsand der NGU har gjort grunnvannsundersøkelser i løsmasse. Betingelsene er gode. (3904) MELNE/MELNEKLUBBEN/Hovsøy/Låtersøy/Lyngsøy/Oksøy/Raudholmane NR er alle sjøfugl-reservater (1987) i Bømlo på 1133da. MELSHEI i Sandnes har Norges største arboretum med 6000da. Rogaland arboretum ble etablert 1972 En stor skogbrann herjet området 1871. MELSTOKKEVATN (63m) i Karmøy er drikkevannsmagasin med uttak på 980.000 m3/år MELSTVEIT i Øystese i Kvam har kleberstensbrudd MELSVATN (76m, 0,29 km2, 13m dyp) i Voss der strekningen Melsvatn-Lønavatn er en av de viktigste våtmarkene for fuglelivet fra Jæren til Sunnmøre. På Lyngaland på S-siden av Melsvatn er det gravd ut 2 tufter fra jernalderen og Folkevandringstida. (430, 760, 7425) MELSVATN i Time der det i 1930s ble plantet gran. Det er flott utsikt fra Melsknuten (219m). Melsåna Se Riskadalsvatn MIDDASELVA i Suldalslågen er uregulert, men det er planlagt små-KV. NVE har vannmerke ved Middal fra 1968. Feltet er på 46,4 km2 . MIDDALSBU er en DNT-hytte fra 1966. MIDDYR KV i Suldalslågen i Odda nytter et felt på 15,3 km2, 10 mill m3 reguleringsmagasin, 66m bruttofall og produserer ca 4,9 GWh. NVE har vannmerker ved de regulerte Vestre og Østre Middyrvatn begge fra 1977. Reguleringene er fra 1190 til 1220m. Nupstjødn er hovedmagasinet og regulert 1287-1303m. MIDTBOTNVATN er regulert 700-751m i Blåfalli-reguleringen i Kvinnherad. Det er gjort forsøk med geomembran for tetting av dammen.

MIDTDALSBREEN på Hardangerjøkulen på Finse er en dalbre og breutløper på 6,7 km2 der det utført mye morenestudier med lichenometri. NVE har også hatt balansedata også med en meteorologisk stasjon siden 2000. Det er gjort frontmålinger siden 1982 og tatt sediment- prøver. Isbreen har lett adgang fra Finse. (820, 899, 3018, 3047, 3488, 3490-93, 3495-99. 3500-05, 7255, 7495) Midtbrødøy Se Eigerøy MIDTFJELLET i Fitjar er N-ligst på øya Stord. Her og på Handfjellet er det planlagt vindkraftverk. (4270) MIDTFJELLSVOLLEN V for Haukeliseter der Gamlevegen tar av til Midtlægeret. Den er trafikkerbar bare om sommeren og går over i Haukelitunnelen. Dette er en opplagt veg istedetfor tunnelen for turister. Dyrskar er på 1148m. MIDTLÆGERET (=midtvegs) er V-åpningen av Haukelitunnelen og høyeste punkt på helårsvegen; 1085m. Gamlevegen går gjennom Dyrskar til Midtfjellsvollen - dvs 6km. Den meteorologiske stasjonen (1079m) viser en midlere årstemperatur på 0,3 oC. Det er utført både klimatologiske og snøsmeltestudier og omårdet er kalkrikt. Ellers er Midtlægeret kjent for forekomsten av søterot. (1457) MIDTTUN ved Bergen har en stenbru fra 1800s. Mellom Midttun og Garnes er en 18km lang veteranjernbane som gikk 1883-1964 da Ulrikentunnelen åpnet. Midtvatn Se Flatråkerelv MIGAREN NR i Frafjorddalen i Gjesdal (2003) er 522da edelløvskog og sjeldne mose- og lavarter. MILDE ved Fanafjorden S for Bergen har et populært arboretum (arbor=tre) pga det gunstige klimaet. Rhododendron er spesialiteten. Hovedbygningen er fra 1720s og de har en fredet lystgård. MILDEVATN (0,1km2, 12m dypt med dybdekart) er eutrof. (938, 2440, 2949) MILJA (Millie) på Skånevik i Etne har en over 100 år gammel bøkeskog på en endemorene bygd opp av en bretunge ut Åkrafjorden rundt Vannes og hit. Trinnet er fra Yngre Dryas. Her vokser også nesten alle norske trær i kjempeformat. Det er et arboretum ved Tre (!). Lokaliteten har høy verneverdi. Vannverket er Miljeelva har et uttak på 1500.000 m3/år, men råvannet er dårlig. Det er anlagt en natursti, og Milja er en besøksgård. (657, 733, 938, 1116, 1459, 1997) Minde Se Bergen MJELDE i Osterøy er av de frodigste og mektigste gardene i området. (938) MJØLFJELL (=mel-fjell) i Raundalen i Voss har der landets 1.ungdomsherberge bygd 1939. Anlegget hadde KV alt 1914. Fjellet Mjølfjell ((1469m) er bygd i hvit anortositt fra Jotundekket som ligger i en åre fra Stalheim-Gudvangen. Bergarten inneholder aluminiumsforbindelser som gir giftig jordsmonn. Derfor er vegetasjonen svært fattig og gir dårlig feste og hyppige jordskred. Raundalen har et skytefelt på 126 km2 som er biologisk kartlagt. Det går 2 markerte daler Brandsetdalen og Rjoandedalen. Høgrusti har høyeste vernescore. (3725, 4275, 6856) MJØLSNES i Finnøy der det på Øvre Mjølsnes er et omfattende kvernanlegg. Her er også en kjempehaug – Hansahaugen – etter en kong Hans som falt i et slag i Boknasundet. (760) MJØLÅNA har en severdig foss på motsatt side av Tufteelva i Austdalsjuvet i Odda Mjølåna Se Austdalsjuvet MJØSNESHOLMEN VESTRE NR er et sjøfuglreservat (1982) i Finnøy på 161 da. (3781). MJÅVATN (57m) i Karmøy er kjent for sin kystlynghei og et drikkevannsmagasin med et uttak på 1.490.000 m3/år. Mjåvatn Se Daladalen Mo Se Sand Mo Se Slottet Mo Se Vikedalselv MOASTØLEN i Vaksdal har en mektig løsmasseavsetning nedstrøms Moagjelet. Moastølen har også en urskog av bjørk og et vakkert kulturlandskap. MOAVATN (246m) (Moensvatn) (0,2 km2, 41m dypt og 1,7 km2 felt) ovenfor Skjervet i Granvinelva i Granvin oppviser store og dype gjel og jettegryter. Moavatn har ellers en god krepsebestand. (3858, 3860-61) MODALEN er landets minste kommune målt etter innbyggere. I areal er den 412 km2. Senteret er MO. Kommunen fikk den 1.vegforbindelse til omverdenen med den 5km lange tunnelen 1976 til Eksingedalen og er videre er knyttet sammen med Bergen med E39. Modalen er en flat- bunnet dal rik på morenemateriale og med steile fjellsider. Her er mange flotte fosser; Kvern- husfossen og Hellandsfossen. Kvernhusfossen har et loddrett fall på nær 100m, Fra Mo er det utsikt mot Slottet – en særpreget fjellformasjon. Det går flere sideveger inn til Støls- heimen i N. Mo kirke er 1883, men med en altertavle fra den gamle kirka fra 1612. De rike

løsmasseforekomstene har nå betydd at avsetningene ved Mostraumen og Mo er nesten tømt. Men det foregår ennå mye utskipning av sand fra Modalen. MODALSVASSDRAGET (387 km2) er en god lakselv med landets største laksetrapp. Det foreligger reguleringsplaner. Ved Helland Nedre gikk det 14.august 1953 ut et stort fjellskred på ca 10.000 m3 oppå en ur og avstedkom hva geoteknikere kaller liquefaction. Dette var den første kjente i sitt slag i grovblokkig materiale her til lands. Men 2 garder ble ødelagt. NGU har grunnvannsdata fra Mo- dalen, Øvre Helland og Hugnastad. (210, 408, 430, 801, 936, 938, 1038, 1141, 1491, 2438, 3625, 5770, 8054) MOEN Øvre i Suldal er langs Ulla og er et populært turmål. MOHIDLER ved Motjørn og Øyarvatn i Forsand på grensen til Agder er en stor grotte som ble brukt som ” legehidler” for gjetere. Den er dannet i en bergart som forvitrer noe lettere enn de andre omkring. (1012, 1958, 1996, 2481, 3925) MOI (mor=mo) er sentrum i Lund Kommune og har en stor trevare- og tekstilindustri. Kvernfossen gir stedet kraft. Moi Stolfabrikk produserte stoler ca 1800. Moen Bjelle-Fabrikk (1922) Lundheim Folkehøgskole og Lund empirekirke er fra 1808. Jernbanen kom hit 1904. Lund Bygde- museum er bygd opp på Lund Prestegård der hovedhuset er fra 1779. I nærheten ligger et langrøysfelt. Flekkefjord var anneks under Lund helt fram til 1821. Husmannsplassen Haien er bygd i tradisjonell Dalane stil 1860. Det skjedde et dambrudd i Moi engang før 1921 der 1 menneske ble drept. (430, 760, 1460, 1871) MOKLEIV i Suldal er et restaurert gardsbruk. (2174) MOLDALIEN KV i Gulfjellvassdraget i Samnanger utnytter et felt på 14 km2, 25 mill m3 magasin, 204m bruttofall og produserer ca 15,2 GWh Molde Se Dalsøyri Moldegård Se Hatvik MOLDFALL NR i Hjelmeland (1984) er 15da svartor/askeskog i høydelaget 0-40m. (2665) MOLDÅI er et vassdrag langs Bergensbanen i Vosss med et myraktig delta i Grøndalsvatn (978m) Molgådalen Se Hallingskeid/Kleivavatnet MOLLANDSEID i Masfjorden har en gammel sag og et restaurert naustmiljø. (938) Mollhaugen Se Ærestad MOLUF BRU vannmerke (124 km2) 1914-1983 i Frafjordselv der datanene er brukt til hydrologiske flom- og flomsoneanalyse. MONGSTAD NR i Lindås på V-siden av Seimsfjorden er Europas N-ligste bøkeskog. Landskapet er er et åsterreng etter strukturen i berggrunnen, og det er praktfull utsikt på vegen mot Alversund. MONGSTAD i Lindås har Staoils raffineri og Norges største eksportbedrift. Her foredles oljen fra Nord- sjøen til drivstoff. Cracker muliggjør oppgradering til bensin for Europa. Det betyr flytende gass til Statoils petrokjemiske anlegg i Antwerpen og koks til aluminiumsindustrien i Norge. I tillegg er en råoljeterminal på 8 mill m3 til eksport. Målt i tonnasje har Mongstad landets største havn. Oljen tas inn med tankbåter – ikke rørledninger – fra Gullfaks, Troll og Stafjord- feltene. S for Statoils anlegg ligger Norsk Hydros forsyningsbase for Osebergfeltet. Men oljen kommer til Sture i ledning fra feltet og skipes fra terminalen der. Beste utsikten over anlegget er fra Mongstad-krysset langs RV57. Det tok tid og penger å bygge dette anlegget fra slutten av 1970s – og overskridelsene var formidable. Derfra kommer begrepet ”en Mong” – ca 5 milliader kroner! Det planlegges et kraftvarmeanlegg. (2421, 3300-01, 3921, 4818) MORKEN i Radøy har det åpne kulturlandskapet som er så karakteristisk for Radøy Morland Se Fjæreide MOSDALEN i Odda med Mosdalstjern (993m) som drenerer til Ringedalsvatn (525m). Mosdalsvass- draget (22km2) har en midlere vannføring på 1,5 m3/s. Det foreligger reguleringsplaner. (210 MOSEVATN i Odda er regulert mellom 824 og 877m. Her er et NVE-vannmerke med data 1923-1973 MOSLIFJELLET (717m) i Strand er et utsiktspunkt. Her er en severdig storstenet sidemorene. (1958, 1996, 3925) MOSNESELVA (65 km2) i Etne er vernet mot kraftutbygging. Den er breelv og en laks- og sjøørret- elv. Men fisken går opp sent pga den lave temperaturen. Midlere vannføring er 7,2 m3/s. Dalen er vill og ubebodd med mange nedlagte bruk men før var dette kulturmark med kontrastrik og frodig vegetasjon ogrene hasselbestander. Sandviksvatnet (328m) har et mektig delta pga alt brematerialet fra Folgefonna. Men den geomorfologiske aktiviteten har blitt dempet fordi noe av vannet er overført til til kraftverkene i Blåfalli fra Blomsterskard- breen. Foran Sauabreen er det bredemte Sauavatn som forårsaket et jøkulhlaup 30.juli 1938. Det feide skolen på Mosnes, 2 bruer og 10 mål dyrkamark på sjøen. Vannet ble senket 30m i løpet av 12 timer! Det fortsatte med flere skadeflommer til 1962 da stedet ble fraflyttet. (406,

2433, 4151) MOSSIGELUNDEN NR i Time (1984) er 12da eik/alm/lindeskog. Her går også Gamlevegen. (1140, 1871, 2665) MOSTER på Bømlo er dit Olav Tryggvason (963-1000) kom seilende 995 for å kreve farsarven. 1024 kom Olav den Hellige (995-1030) for å vedta kristenretten på Mostratinget. Han bygde en stenkirke. Men den kan være eldre – 995? - og er et klenodium i norsk kirkehistorie. 1995 ble det åpnet et religions- og kirkehistorisk senter – Moster Amfi - i det gamle kalkbruddet. Disse årstallene var årsak til at 1000-års jubileet ble feiret her 1995. Moster har vært et viktig handelssentrum. Ved MOSTERHAVN var det marmorbrudd 1700s-1820. Vannverket er Totlandstjønna (12m dyp) med uttak på 250.000 m3/år. Inntaket er på 7m. Det er en forekomst av den sjeldne planten toppstorr på Moster. (430, 609, 938, 1110, 1997) MOSTERØY (134m, 11,2 km2) i Rennesøy har bevis på mange tusen års bosetning og viser et vel- dyrket jordbrukslandskap. Her er et stort marmorverk, og berggrunnen er beskrevet. (170, 1118, 3909) MOSTRAUMEN i Modalen er en vakker og stri tidevannsstrøm i særegent landskap med helleristninger fra bronsealderen. Under en flom 1743 ble eidet senket 2-3m og Movatn ble til MOFJORDEN (!) Løsmassene i randavsetningen er nå nesten tømt. (936) MOSTØL i Suldal er et idyllisk sted med glimmerskiferbrudd og en gammel seter under Bråtveit. Berggrunnen er vulkansk. Turisthytta ble bygd 1926. Området har mye tørrlagte bekker etter Ulla-Førre utbyggingen. (883, 1015, 1965, 3925) MOSVATN (37m, 0,46 km2, 3,2m dypt) i Stavanger har 450da med blåbær-eikeskog og var før en god fuglebiotop med 140 registrerte fuglearter. Vannet ble tappet 1904. Fra 1863 til 1932 var Mosvatn drikkevannsmagasin, men forurensningen ble for stor. Mosvatn Transormatorstasjon er serverdig og ble bygd 1909. (760, 1014, 1025, 1813) MOSVATN (516-518m) i Suldal har en en tydelig morenerygg ved Neikjen med bresjøterrasse. Dette er et populært utfartsområde. Reguleringsmagasinet er 3 mill m3, og vatnet inngår i Ulla-Førre reguleringen. Som bredemt sjø var Mosvatnet 50m høyere for 9800 år siden. Det er avdekket en jernaldreboplass med høy verneverdi. NVE har et dybdekart. I Krokvassdalen er det sprekker som indikerer neotektonikk 3-400m høyde langs en fjellside med bare hvit kvarts. Det er et juv i Lillebrujuvet. (656, 1996, 3313) Mosvatn Se Storamos Motjørn Se Mohidler MOTLAND i Gjesdal har en stor ur på S-sida av elva. På N-sida er en sidemorene og terrasse som vitner om at her var en bredemt sjø i isavsmeltingstida. Motland har stor snøskredrisiko. (656) MOTSKORHÆ i Odda er en fredet lokalitet med kvarts med anastas (titandioksyd). (936) MULA i Hjelmeland har en skarp og markert morenerygg inntil fjellsiden – en sidemorene fra en bre i Jøsenfjorden. Den er datert til Yngre Dryas. (656) MULEN i Brekkedalen N for Stalheim og under Gjerdåker i Voss er et ødegårdsanlegg brukt fra jernalderen og framover. Området er høyt prioritert i vernesammenheng. MUNDHEIM NR i Kvam (1984) er 141da rik edelløvskog og rik strandeng i 10-225m høyde. (Mund = lyst; ønskegarden) Her er forekomst av bergfrue)I Bondehaugen skal Kong Bonde ligge begravet. Det er rasfarlig langs vegen pga ustabil glimmerskifer i forkastningen gjennom MUND-HEIMDALEN. Gjønavatn er anlagt i den forkastningen som går fra Mundheim til Frøland i Samnanger. (614, 936, 2665, 3781) Munfushola Se Skjeldås Munkebu Se Lofthus/Ullensvang Munkegård Se Opedal Munketreppene Se Lofthus/Ullensvang MURADALEN KV i den vernete Hattebergelva eies av Bjørke Båt. Det nytter et felt på 21,8 km2, 6,3 mill m3 magasin, 157m bruttofall og produserer ca 7,9 GWh. Prestavatn (601-598m) og Svartavatn er reguleringsmagasiner. KV ble startet 1920, men ble ødelagt i en flom 1940 og bygd opp på nytt 1954. Muradalen har høye alpine fjell med mye kvartært materiale, rike landformer langs elva og i urer. (3782 MYDLAND i Sokndal der Mydlandåni er kanalisert pga nydyrking. Stedet har en verdifull lang stenbru på St.Olavs Vei ved MYDLANDSVATN (233m). Vassdraget kalkes, og det er gjort flomberegning for Sokna. MYKING i Radøy har noen av de største lavlandsmyrene i Hordaland. Dette er næringsfattige myrer, og området blir kalt Havet. Men fuglelivet er rikt. Her ble det satt opp en bauta 17.mai 1926 for han som angivelig skjøt svenskekongen Karl 12 ved Halden (936, 7846) MYKLAVATN (814m, 1,8 km2) i Fosselv i Kvam med sine rundsva.

Myklebust Se Eigerøy/Søre Eigerøy/Rogaland Arboretum MYKLETVEITVETEN (1131m) i Voss er høyeste punkt i fjellområdet S for Evangervatn. Myksvoll Se Nappen MYRA KV fra 1988 er ved Fiskevatn (173-178m) i Samnangervassdraget. KV har 18m buttofall og en produksjon på ca 16 GWh. Det er planer om et KV i Aldal som skal erstatte dette. Vanverket er her (8054). Myravatn Se Rambjøra MYRBÆRHOLMEN/ Mågabøl/Kritingen NR er sjøfuglreservater i Austervoll (1987) med 375 da og vekt på toppskarv.Floraen er rik. (3781) MYRKDALEN N for Voss har tettgrendene Bygd og Mørkve, og botanikere har knyttet stor interesse til elveavsetningene. Myrkdalen har også blitt kartlagt for snøskredrisiko. Det er fremmet forslag om en landskapspark. (2062, 4007) MYRKDALSVATN (229m, 1,7 km2, 97m dyp, 153 km2 felt) i Vossovassdraget er senket 1,4m for innvinning av jordbruksland, men er nå delvis restaurert av NVE selv om kanalene gjennom deltaet er der ennå. Her er Hordalands største og aktive ferskvannsdelta – ca 1000da. Dette gir en god fuglebiotop med 76 fuglearter registrert – mest vadefugl. Deltaet er beskrevet i Elvedeltabasen. Vossovassdraget er vernet mot kraftutbygging, og feltet hit er 200 km2. NVE har data siden 1964. Feltet er uregulert. (149, 171, 715, 936, 1477. 2440, 3231, 3506, 3673, 4153, 7425) MYRVATN STORE (608m, 52 km2 felt ) innerst i Bjerkreimsvassdraget viser bosetninger i Ø-enden datert til 9600 BP!. Dette er 10-talls boplasser som er meget godt bevart, og lokaliteten er mer kjent i utlandet enn her. Det er funnet en stokkebåt. NVE har vannmerke siden 1934, og vassdraget ble regulert 1930s. (1021, 1114) MYSEVATN (815m,) i Kvinnherad ble regulert 1974 mellom 775 og 855m og vannet ledet til Maur- anger Kraftverk . Vannet får tilsig fra Gråfjellsbreen. Under anleggsperioden 1971 ble vannet senket 25m og det skjedde store utrasinger på deltaet. NVE har data siden 1973. (1206) MYSINGHEIA i Dalane i Eigersund har en godt bevart bygdeborg på Borgaråsen. (1958, 1996) MYSTER KV i nedre del av Eksingedalselva er et rent elve-KV (1987) som nytter et felt på 205 km2, 248m bruttofall og produserer ca 346 GWh. Dette er vann fra Nesvatn som demmes opp nedstrøms Eksingedal kirke. Mæle Se Svaberg MÆLEN i Jondal er et avsidesliggende småbruk som hadde svovelkisgruver fra 1866. Driften varte til 1925. (936) MØKJEDALEN på Varaldsøy i Kvinnherad har 3 fredete og store barlind. MØKSTRA/Grønningane NR i Austevols skjærgårdl (1987) er 53da for vern av sjøfugl og skarv – og tare. Møkster er villakssenter. Berggrunnen er kalkrik noe som gir rik flora. Hasselkratt ses ”overalt”. (3781) Møllefossen Se Bryne/Løvtveitvann Møllendalsvassdraget Se Svartediket MØLSTER i Voss har et fredet tun med årestua fra 1500s. Helt fram til 1870 var det 16 hus på tunet. Voss Folkemuseum står her. En villapal er fredet. (430, 609, 698, 938) MØLSTRE med MØLSTREVÅGEN i Sveio har en merket sti – Norsjøløypa – til de gamle gullgruvene på Hovdaneset og Ryvarden. Dette er kulturminner. Mølstre er et gammelt handelssted med en livlig havn på 1600s. Det har betydelige superrene kvartsforekomster i pegmaititt. (2437). MØN (Møen) SØ for Voss med sammenbygde eldgamle stuer fra ca 1300. De er fredet. På Møn drives taubaneproduksjon. Det er en steil vegg i Mønsberget. På Møn var det helledrift fra 1911 i ca 50 år til 1940. Her arbeidet ca 1000 mann og prouksjonen var ca 250.000 skifersten pr.år. Mellom skifergangene er det harkafjell som må fjernes først. Møringsdalselva Se Buer Mørkefjell Se Manger Mørkved Se Myrkdalen MØSEVATN øverst i Blåelva i Kvinnherad er regulert 824-877m. MØSHOVD i Fusa er et fjell med rasrisiko. Sprekkene er tydelige og opptil 50m dype i ura. Granitten glir langs et lag medglimmerskiger. (936) MØSNUKEN (639m) i Os er et flott utsiktspunkt. (8054) MØVIK på Sotra i Fjell kommune har mest vekt på fiskeoppdrett. Her er også restene av en kolera- kirkegård fra 1850s, og det er flott utsikt utover havet. Møvikvassdraget er 0,7 km2. (938, 4323)

MØYADALEN i Dale i Vaksdal her skjedde det eldst kjente snøskred i landet ca 1180. MÅBØDALEN i Eidfjord er mye brukt som typeeksempel på glasial dalutvikling, dalende, nedskjæring i tertiær,den palaeiske landoverflaten og dalgenerasjoner. Vøringsfossen (145m) er det store blikkfanget. Den yngste ”Måbødalen” har vært diskutert ikke bare som resultat av den postglasiale elvenedskjæringen, men også som resultat av en nærmest katastrofalt tapping av smeltevann under den siste fasen av isavsmeltingstida. Utsikten fra Fossli gir kanskje det beste vitensbyrd om særpreget av Måbødalen. Men dalen og veganlegget er også et kulturhistorisk museum, og den 7 km lange vegen er dels sprengt inn i fjellet og dels lagt i slyng. Langs dalen er det 3 gamleveger; Tymberløypet fra 1500s, Gamlaberget og de berømte Galdene, og Møbøtrappene med 124 svinger og 1500 trappetrinn fra Tveito. De er restaurerte og fine å gå fra MÅBØ GÅRD til Fossåtromma. Det tar ca 2 timer. Ennå er det 3 nye veger; Kløvstigen, Turiststigen fra 1872 og Karjolvegen fra 1916. Den aller nyeste fra 1986 er så ”fin” at en nesten ikke merker den dramatiske naturen. Det er satt opp 21 infotavler for det Veg- historiske Museet. Her finner du også turistenes gamle foss innunder Vøringsfossen fra øverste åpning av Måbøtunnelen. Vassdraget er nå regulert for Sima Kraftverk, men det slippes 12 m3/s (nesten normalvannføring) om sommeren av turisthensyn. Vegen videre Ø- over Hardangervidda kom 1928. I bunnen av Måbødalen er Måbø Museum. På garden Måbø er det fremdeles rester av vanningsanlegg fra 1600s, og gårdene var bosatt fra 4-500s til 1967. På 1700s var det 6 hus på Måbø. . Det er bygd opp et kulturlandskapsmuseum. (311, 430, 569, 611, 834, 936, 981, 1058, 1119, 1813, 1866, 3732, 7472, 8054) MÅGABØL (Vestre og Indre)/Myrbærholmen/Kritingen NR er sjøfuglreservater i Austervoll (1987) med 375da og rik flora. Toppskarv er den vektlagte fuglearten. MÅGE i Ullensvang har et gammelt kleberstensbrudd og flere kleberstensganger under Folgefonna, ut Krossdalen, Kvitno og Måge. (938, 8071) MÅGELI KV i Skjeggedal i Tysso (1956) nytter et fall på 910m og produserer ca 132 GWh. Mågeli- banen er en trallebane 960m opp og byr på fantastisk utsikt. Det er en fin fottur inn til Troll- tunga og Prekestolen. (1997) MÅGEVASSHEI S for Øvre Tysdalsvatn der blokkrygger representerer en randmorene fra Yngre Dryas. (311) MÅKESTAD i Ullensvang har et kleberstensbrudd på Kvamstad. MÅKESTEINEN/TOVO NR er sjøfuglreservat i Bømlo (987) med 159da. (3781) MÅKSTEINANE NR i Austervoll er sjøfuglreservat (1987) med 273 da med vekt på svartbakk. Floraen er vernet. (1023, 3781) MÅLANDSDALEN NR ved Kydlestuvane i Hjelmeland (1984) er 69da sterkt kulturpåvirket og med stuvete trær (kydlet alm/ask/ svartorskog.. Det ligger NØ og 2,5km for Tysdalsvatn (614, 760, 1015, 2008, 2665) MÅLSJUVET NR i i Sandheia i Sokndal (1984) er 390da urskogspreget svartorskog med kystlynghei i det ellers karrige anortosittlandskapet. Det ligger i Jube i V-kanten av Såvatn. (614, 2665) MÅMYRA ved Hjelmelandsvågen i Hjelmeland var en oseanisk terrengdekkende myr med internasjonal verdi. Den er ødelagt av oppdyrking. MÅNAFOSSEN i MÅNA i Frafjorddalen i Gjesdal i starten av Fidjedalen går for å være Rogalands vakreste og høyeste foss; 92m – loddrett ned i Månajuvet. Den er vernet. Månajuvet er et daltrinn og tilpasningsgjel. Videre opp dalen ses de trolske stenblokkene i Huldrehaugene opp mot Fidjavatn (465m). Dette er eksemplariske og instruktive løsmasseformer. Fra dalen går det en merket sti forbi fossen til Månavatn (334m). Området er del av Frafjordheiene NP. MÅNA GÅRD er restaurert. Den er fra 1500s, men ble nesten utslettet av snøskred 1754. Gården ble fraflyttet 1915. (430, 569, 656, 760, 1012, 1014, 1015, 1021, 1141, 1813, 1958, 1996, 3925) MÅRBU er på grensen til Telemark i Nore og Uvdal er en gammel handelsplss. Men Mårbu er også V-grensa for åkerbær og da en av de mest sjeldne plantene på Hardangervidda. Mårbu har tatt imot turister siden 1927. Det går båt over Mår til Stegaros. (544, 1585) NAG ved Jørpeland i Strand har eikene Holaeika og Kveldsbeleika like ved riksvegen. Nag har flere helleristningsfelt. NAPEN (1350m) mellom Sanddalen og Sandsa i Suldalsheiene gir et godt eksempel på hvalskrottfjell eller store rundsva med den bratte sida mot S og V. Napen er et flott utsiktsfjell. Landskapet får høyeste vernescore (1958, 1996, 3925-26) NAPPEN i Lindås der landskapet på strekningen fram til Myksvoll er svært bestemt av strukturer i berggrunnen. Narheimsgjelet Se Bergsdalen

NATERSTAD i Guddalselv har instruktive breelvterrasser. Laksen går til Liarfossen. NVE har hydrologiske data Natlandsvatn Se Hålandsosen Natterhuksmyra Se< Stiklemyra NATÅS NR i Lindås (1983) er 79da erosjonspåvirket atlantisk høymyr. (2665) Nautvika Se Halsnøy NAUTØY/Longsholmen/Bukkholmen NR er sjøfuglreservater i Bokn/Tysvær (1982) med 510da. På Nautøya er påvist et jaspisbrudd fra stenalderen. (8071) Nautøy Se Bakkasund NAVE i Vågsøy (nof=fjell) er en av de få bygdene som ikke har kyst. Navehornet er 481m høyt. NAVRESTAD i Lund er stedet for verdens første flytur (!) Urmaker Hans Andreas Navrestad (1785- 1858) fløy 3-400m 1825 68 år før Otto Lillientahls 1.flytur. (760, 1871) Nebbetjern Se Ramndal NEDREVÅGE i Tysnes er en storgard med intakt kulturlandskap fra 1800s. Men stedet ble mye skadd av flom og ras gjennom 1700s. (938) NEDSTRAND i Tysvær har en kirke fra 868 i Stavanger-renessanse og en gapestokk fra 1719. Ned- strand var strand- og tollsted alt 1630 for Ryfylke da skottene hentet tømmer her. Embeds- mannsgarden Sandsgård er fra 1700s og fredet. Nedstrand har en jordbruksskole. På Ned- strand står en praktfull blodbøk, og stedet har fornminnebautaer. Holekleiv byr på flott utsikt. Landskapet har høyest vernescore for landskap. (760, 1813, 1997) Neikjen Se Mosvatn NERHUS ved Maurangerfjorden har en gravhaug for en kriger fra 550s e.Kr i den såkalte Nerhus- fasen NERLANDSSTRANDA på Jæren er rik på vadefugl. (7425) NES i Kvam har en fredet eik (1962). Her var en tidligere storgard der flere av husene ble flyttet til Folkemuseet på Bygdø. (938). NES i Fusa har Nestunet fra 1850 som er restaurert og prisebelønt. Nes Se Skånevik NESE-KATTALANDSVIKA i Klepp har et verneverdig kulturlandskap med lynghei og artsrik myr. (1140) Nese Se Ferstad/Halhjem NESFLATEN i Suldal er innerst ved Suldalsvatn med KV Suldal 1 i utbyggingen av Røldal-Suldals- vassdraget. Her inngår også Røldalsvatn (363-380m), Midtre Grubbedalstjønn,Finnabu- vatn (893-918m) og Vasstølvatn (738-753), Kaldavatn (1183-1205m) og Votna. Det er Geir Grung (1936-1989) som har tegnet KV og husene rundt. Husmannsplassen Røynevarden er verdt et besøk – like ved riksvegen. NGU har påvist positive grunnvannsmuligheter. Ved Lien er det reist en minnesten over raset som tok garden 8.-9.februar 1928. (1871) NESHAMN i Tysnes er en eldgammel møteplass senere lasteplass i skottehandelen. Men alt tok slutt 1860s. (938) NESHEIM NR på Ø-sida av Bjergøyna i Finnøy (2000) er 42da for vern av en kristtornforekomst. Vernet gjelder også Fåra-Skjelvnes på Bjergøyna med sin høye vernescore for edelløvskog. Høydelaget er 0-25m. (3755) NESHEIM i Ulvik har gravrøyser fra bronsealder og Røykstova som trolig er bygd på 1700s. Kultur- landskapet på strekningen Osa-Nesheim-Sysehagen-Lekvelia-Jonstøl har svært høy verdi (8054) NESHEiM i Eksingedalselva har et vannmerke 1908-1987. Her er også en meteorologisk stasjon (450m) som viser en årsnedbør på 2463mm. Det kvartære isavsmeltingsforløpet hadde et annet innløp enn dagens – 400m lenger N. Det var også et annet utløp – 7m over dagens. NESHEIMSVATN NR (441m, 0,2 km2, 10m dypt, 97 km2 felt) (1995) er 112da fredet mangfoldig sumpvegetasjon og rikt fugleliv og hekkeområde. Det er også hydrokjemiske data for sjøen. (807,1953, 3814) NESHEIM i Sveio har en festning fra 2.verdenskrig. Her er også en avstikker til den særegne Skjer- vikjo med rullesten og jettegryter NESHEIM på Ø-siden av Lønavatn i Voss har Nesheimtunet med gravhaug og 13 hus der det eldste er fra 1688. Låven fra 1797 er den største i Voss. I sagatiden skal Bjørn Herse ha bodd her. (938) NESHEIMSHORGI (Hågahorgi) (1133m) på V-siden av Granvinvatn i Granvin. Den har en typisk skrent fordi motstansdyktige skyvedekker ligger over mer løst fjell. Nesheimshorgi er et (Arinbjørn) Bjørn (ca 950) populært turmål.

NESODDEN i Kvinnherad har en drivverdig og superren kvartsforekomst. Den finnes nær grensen til kaledonske dekkebergarter og underliggende grunnfjell og er knyttet til hydrotermal aktivitet langs Hardangerfjord-forkastningen. (2437) NESTHUS i Kvam der en einer ble fredet 1930. NESTTUN S for Bergen (=nederste tun) var før sentrum for Fana kommune og er et allsidig industristed. Birkeland stenkirke er fra 1878. Rent geologisk ligger Nesttun i Bergensbuene. Høyere del har liten bufferkapasitet. Resten er bra. Nesttunvassdraget (44km2) er planlagt restaurert. Nesttunvatn (14m, 0,17 km2 og 11m dypt) har et dybdekart. Bunnforholdene er uregel- messige. Vannet har dårlig kvalitet, men sjøen er ikke meromiktisk. Det finnes hydrokjemsike data. 1894 ble det åpnet en smalsporet jernbane fra Osøyro til Nesttun. Den ble nedlagt 1935 og traseen er nå en tursti. Vassdraget er regulert for Hopsfossen KV. (936, 2440, 3846, 3848) NESTUNET ved Mundheim i Ytre Hardanger er et klyngetun og er nevnt 1436. (1066) Nesvatn Se Myster NESVIK NR på N-siden av Jøsenfjorden i Jøsneset er fergested og en god plass for fruktdyrking. NESVIKA i Haukelandsvatn (73m) i Bergen (1995) er 121da med velutviklet våtmark og vannvegetasjon og rikt fugleliv. Tidligere var dette en del av Haukelandsvatn. (1953) NESVÅG NR i Sokndal er 13da (2000) for vern av kristtorn. Det ligger i høydelaget 15-40m. Nesvåg er ellers kjent for sine pittoreske små fiskernaust noen fra 1883 og lange fisketradisjoner. Her er et sjø- og motormuseum. (430, 760, 2665) NETTELAND i Kvinnherad har 2 kleberstensbrudd; Båthidleren og Mannahidleren. (2481) Neverhaug Se Drebrekke NIBBHØLEN (Nibbehylen) er regulert mellom 1191 og 1162m i Tysso-reguleringen. Nibbå Se Sevelandsvik NILSEBUVATN der Nilsebu ble bygd på 1700s. Men her er stenalderboplasser og gamle seter- anlegg. Nilsebuvatn er regulert mellom 717 og 731m for Lysebotn Kraftverk. NVE’s vannmerke har data fra 1968. Stedet er oppkalt etter en Nils Fiskar. (3925) Nipa Se Langeland Nistovetunet Se Amvikdalen NJARDARHEIM er et fjellområde i Setesdalen (Agder)/Ryfylke som tidligere ble kalt Heibergheiane fordi de ble kjøpt av Oslomannen Thorvald Meyer Heiberg (1874\5-1962) 1904-1911. Han solgte siden området til Qvisling-regimet 1944. Heiberg ville skape et stort jaktterreng. Navnet er et nazistisk påfunn. 1943 solgte han alt (830km2) til Staten. Sommeren 2000 ble alt etablert som LVO på 2346 km2. Landskapet er karrig, men har Norges sørligste reinstamme. Fisket er redusert pga sur nedbør. (406, 417, 572, 614, 1019, 1058, 1119, 1149, 1308, 1958, 1965, 1968) NJUPSTJØNN vannmerke i Odda har data fra 1977 NJÆRHEIM SV for Søyland på Jæren (=Njords heim) har den gamle kirkegården og et kors fra 1100s. Pilegrimsleden går like forbi. NJÅFJELLET (1014m) med Njåskogen i Time på Jæren markerer et tydelig skille fra Jærenland- skapet og fjellandskapet innenfor. Det er eskere og dødisgroper i Njåskogen som lager dammer i Frøylandsvatn. Det går en gammel veg mellom Time og Ålgård forbi Njåfjellet. (1958, 1996) Nonsberget Se Rogaland Arboretum NONÅS (Nunnås) i Osterøy har hatt engelsk gruvedrift på nikkel- og svovelkisfra 1882 ved siden av aktiviteten ved Litland og Lien. Funnet ble gjort 1875 NORBØ i Fusa har terrasser i 75m nivå etter den høyeste marine grense (MG) etter istiden. Nordbustadvatn Se Flatråkerelv Norbybotn Se Gullfjellet NORDBØVÅGEN i Rennesøy har fornminner og tufter etter et langnaust. (760) NORDDALEN i Øvstedalsvassdraget i Vaksdal er karakterisert av mektige rasmasser særlig langs V-sida. Dalen er botanisk rik. NORDDALEN i Hjelmeland er en rettlinjet fortsettelse av Tysdalsvatn. (1996) Norddalen Se Askjedalsvatn NORDDALSELV (34,6km2) drenerer Norddalen i Modalen. Norddalsvatn er regulert fra 982 til 1010m og sammen med Stølsvannet (547-583m) føres vannet i takrenne til Steinsland KV fra 1981. Produksjonen er ca 640 GWh. NORDDALSÅNA (22 km2) i Suldal/Hjelmeland er vernet mot kraftutbygging sammen med Hålands- elva. Her er lite tekniske inngrep, og i nedre del hekker flere vadefuglarter. Feltet viser stor variasjon fra kyst til hei og karakteriseres som et type- og referansevassdrag. (2012).

Nordelva Se Sauda NORDGILSVATN i Masfjorden er regulert mellom 586 og 603m og inngår i en kalkingsplan NORDHEIM ved Lønavatn i Voss har drift i et brudd av kvartsittskifer.Aktiviteten startet på 1700s NORD-HIDLE i Finnøy har en 3500 år gammel bauta med semittisk innskrift og erotisk innhold NORDHORDLANDSBRUA over Salhusfjorden er 1246m mellom landfestene og består av 10 betongpontonger. Den ble bygd 1994 som et prøveprosjekt og er landets nest lengste flytebru uten sideforankring. (936) NORDLANDSVATN i Eigersund er regulert 132-138m som magasin for Hunnefossen KV. NORDLIFJELL (972m) ved Hardangerfjorden med Nordlimorenen som er en sidemorene for Halsnøymorenen 14 200 BP og da Yngre Dryas. (7551) NORDMANNSLÅGEN (1244m, 10,9 km2, 16m dypt) på Hardangervidda i Eidfjord er en av de beste fuglebiotopene på vidda. Turisthytta Sandhaug ligger i Ø-enden. Fornfunn viser at sjøen var i bruk for 5-6000 år siden. NGU har et berggrunnskart navnet Nordmannslågen. Nordmenn var dølenes navn på vestlendinger. Selv ble de kalt austmenn. (777, 2576) NORDMANNSSLEPA på Hardangervidda er deler av et gammelt ferdselsvegsystem. Store Nord- mannsslepa er 4-5000 år gammel og er nå en merket turistveg. Ved Halne er historien godt dokumentert. Tydingen av navnet skal komme av at østlendingene kalte hardingene for nordmenn (=folk fra N). Det er 3 Nordmannsslep mellom Hallingdal/Numedal pluss Haring- slepet mellom Telemark og Sørfjorden i Hardanger. Mange steder følger slepene eskere fra isavsmeltingstida. De er tørrere, er høyere og gir god oversikt. (933, 938, 975, 1119, 1440, 1585, 4247, 4253) NORDMARKA i Strand har granitt- og gneisbrudd Nordnes Se Bergen Nordstøldalen Se Saudasjøen NORDSTØLHEII NR i Hjelmeland er et barskogsreservat (1999) på 4,1 km2 som grenser i Ø til Vormedalsheia LVO. Berggrunnen er granitt og gneis. Furuskogen er nærmest urørt og framstår også som et viktig storfuglområde. Bekkekløftvegetasjonen gis høy vernescore. (2665, 3605, 4261) Nord-Talgje Se Talgje NORD-VARHAUG på Jæren har et restaurert gammelt kvernhus. Like bak går den gamle Konge- vegen. Den er tilrettelagt for fottur fra Varhaug gamle kirkegård som er fredet. De fleste av de 389 som druknet i et forlis 1842, ble gravlagt her. Den gamle kirken fra 1200s, ble revet 1905. Jernkorset ut mot havet er fascinerende. Varhaugelv er lakseelv. Varhaug er opprinnelig brukt om gamle gravhauger der første ledd kan være vor=stensetting (612, 760, 1038) NORDVIKVÅGEN i Utsira fikk landets 1.statlig bygde molo pga de store fiskeriene utenfor i 1870s. Her er også tyske kanonstillinger etter 2.verdenskrig. Vossasteinen er en stor flyttblokk. (760) NORDØYENE NR i Bømlo er del av et sjøfugl- og tarevern. (3954) Nordåna Se Daladalen NORDÅSVANNET (87m dypt) ved Bergen var tidlig sterkt forurenset. Men ifølge den tidligere Vass- dragsloven ble sjøen definert som hav, og utslippene fikk fortsette!. Bunnvannet er fritt for oksygen. Vannet har 5 og 10m dype terskler. Marmorøya har et brudd på – marmor, og ved Hop er et eldgammelt kleberstensbrudd. Selv om Nordåsvannet er kystfarvann, er det med i vurderingene for Vassregion Vestlandet.Det går en tidevannsstrøm ved innløpet i Straume med en hastighet av 1,5 m/s og ½ mill m3 vann. (936, 1738, 5815) NORHEIM i Karmøy er trafikknutepunkt og servicesenter. Kallenavnet på de 5 bautaene som står ved Karmsund Bru er De 5 Jomfruer. De er fra 1020. Oppstillingen kan være del av et kalender-

system. Triangelformen sklal være symbol på det kvinnelige, mens bautastenen er fallos- symboler. Utgangspunktet skal være De Fem Dårlige Jomfruer som Olav den Hellige (995- 1030) kom forbi på sin kristningsferd. 5 kaute jenter på fastlandssida vinka, men kongen lot seg ikke friste. I stedet ”står de nå der og blir til sten til kongen kom tilbake en annen gang”.

NORHEIMSTRANDA er langs NV-sida av Stordalsvatn i Etne. Den rike alm-lindskogen får vernescore A. (3598) NORHEIMSUND i Kvam (nor=trangt sund) er turiststed, handels- og bygdesentrum i Kvam kommune. Norheimsund er også fartøyvernsenter for restaurering av gamle småbåter – jakter. Anlegget ligger bare litt i utkanten av sentrum. Norheimsund Kirke er fra 1989. Her er flere kunstsam- linger, og Sandven Hotell fra 1897 er et av de gamle trehotellene i sveitserstil og med høyst severdig interiør. Vannverket er Fosselvi med uttak på 1.270.000 m3/år. (430, 609, 611, 938, 1141) NORHEIMSØY NR og Lamholmen NR i Finnøy er sjøfuglreservater (1982) på 774da. (3781)

Norsjøløypa Se Ryvarden Fyr NORSK HYDRO i Karmøy er Hydro Aluminiums Karmøy Fabrikker fra 1963 – en av Europas største og desidert Norges lengste bygning. Under anlegget ble det påvist funn fra bronsealderen. NOSI (950m) i Jondalen i Voss der 10 mennesker ble drept i et snøskred 1835. (1967) Notaholmen Se Samnanger/Bjørkheim Notau Se Avaldsnes NOTHOLMEN i Austerheim er sjøfuglreservat (1987) på 35da med vekt på terne. (3781) NOTTVEIT i Modalen ble bondeeid eiendom på 1660s, men har ingen vegtilgang. De bygde et lite KV 1941. (938) NOVLE KV i Suldalslågen N for Røldal (1967) nytter et felt på 125 km2, 210 mill m3 magasin, 275m bruttofall og produserer ca 210 GWh. KV nytter fallet i Votna og Valldalen. Det er en merkelig akustikk ved demningen som gjør det mulig å snakke naturlig sammen med en på andre siden. NOVLEFOSSEN (Nøvlefossen) i Nøvleelva er ved utløpet av Votna (1020m) og har et loddrett fall på 60m. (13, 1372) NUPSEGGI (1673m) og Store Nup (1693m) litt lenger S i S-enden av Hardangervidda NP i Odda/ Vinje er en fjellformasjon skapt av skyvedekker fra den Kaledonske fjellkjededannelse. Disse bergartene ligger over rester av kambrosilurbergarter og grunnfjell. De løse og svakere kambrosilurbergartene er årsaken til at skyvedekkene står fram som skrenter. Vesle Nup (1510m) har en eiendommelig spiss topp. (8054) NUPSFONN er landets nest S-ligste isbre. Den er på ca 4,5 km2 og ligger i Odda. Nupsfonn var en platåbre, men er nå redusert nærmest til en dødis. Den når opp i 1674m og byr på fenomenal utsikt. Karakteristiske navn ved breen er Trolldalen, Trollholene, Trollnup og Trolltjønn. (399, 1996, 7255) Nupstjødn Se Middyr NYASTØLEN i Røldal har sideveg inn Valldalen i Odda med Valldalsvatnet. Det er 3km inn til Hyttejuvet som har en 93m høy stenfyllingsdam foran Valldalsvatnet i forbindelse med reguleringen av Røldal-Suldalvassdraget. Dette skal være en av de høyeste demninger i Nord-Europa. Herfra går en 4km lang tunnel til Røldal KV. Valldalen er en gammel og vakker stølsdal som delvis ble satt under vann ved reguleringen. Dermed gikk også Valldalsseter med. Innerst ved Vall-dalsvatn er Middalsbu – en av de lettest tilgjengelige selvbetjenings- hytter med bilveg helt fram. NYASTØLFOSSEN i Husedalen i Kinso er 218m høy. Dette er kanskje den mest imponerende fossen i Kinso. NYHAUGEN ved Hellandshuset fra 1841 i Bergen har en fredet eik (1947). Huset ble fredet 1924. Nykkjesøyfossen Se Søtefossen NÆRBØ i Hå på Jæren har Nærbø-eskeren og Jærmuseet – et jordbruksmuseum og vitensenter i utkanten mot S. Her er også en fuglepark, og Hånabergmarka like ved er rik på kulturminner. S for Nærbø er Åna Kretsfengsel som tidligere var Oppstad Tvangsarbeiderhus (”Jædderen) – et av landets største bruk. Kirka er fra 1834. NGU har et kvartærgeologisk kart navnet Nærbø. NÆRLAND i Hå har UMB’s eksperimentfelt for avløpsstudier. Det ble etablert 1957 og er på 950da. Feltet ble avsluttet 1965. 74% av feltet er jordbruksland og midlere årsnedbør er 1104mm. Nærland er også i sentrum for sandfluktproblemene på Jæren som har fulgt den store ny- ryddingen for jordbruk. Det ble laget en handlingsplan i 1870s med bl.a. tilplanting med marehalm. Nærlandsparken gir et rikt kulturlandskap. Nærlandsheimen var bygd for psykisk ut- viklimngshemmede, men er nå gjestegård. Det ligger V for Nærlandsgårdene og Nærlands- tunet. NÆRLANDSSANDEN-OBRESTAD NR er en strekning med rullesten og sand av de fredete Jærstrendene der fuglelivet er fredet. (610, 760, 1124, 1969, 1995, 3781) NÆRØYDALSELVA i Aurland (Sogn og Fjordane) og Vik/Voss har et felt på 284 km2 og middelvann- føring på 15,7 m3/s. Den er vernet mot kraftutbygging untatt Jordalselv, men er behandlet i Samla Plan pga et planlagt kraftverk ved Hylland. Pga Fresviksbreen er den en breelv, og den er foreslått som nasjonalt laksevassdrag. Nærøydalselva har 3 store sideelver; Jordals- elva, Brekkedalselva og Kjoselvi/Stalheimselvi. (373, 726, 1038, 3506). NØTLEVÅGEN i Radøy har et restaurert sjøbodmiljø i et verneverdig kystlandskap. (3812). Nøvlefossen Se Novlefossen NÅ N for Odda (nao=gard) har noen flotte frukthager. Herfra går sti til Folgefonna. NÅLI i N-veggen V for Stalheim i Voss var utrolig nok bebodd til 1930. Det går en svimlende sti fram til Nåli forbi plassen Sivle, og landskapet er mildt sagt dramatisk. (1813, 8054) NÅVATN i Sokndalsvassdraget er regulert og overført til Grødemvassdraget. OANES på Ø-siden av Høgsfjorden i Forsand. (Oganes, oge=frykt, age) har gardsanlegg fra jernalderen oppe i lia. .På Oanes er Lysefjord-senteret. (430, 656, 760, 2007)

OBRESTAD har en fredet (1994) havn fra 1874 og et gammelt gardsanlegg med 3 hustufter, gardfar og gravhaugen Pighaug. Havna var den 1.kunstige havna på Jæren. Obrestad Fyr er fra 1873 og var det første fyret som fikk glødebrenner (1902). Det nåværende bygget er fra 1941, og fyret ble avfolket 1991. Fyret ligger i Jæren LVO og er fredet. Plantelivet her er også fredet. Høyeste marine grense (MG) er lav på Jæren; 9m ved Reve, 25m ved Randaberg. Derfor tar det lang tid å grave ut en brattskrent, klint eller brekke. Stranden er en særpreget rullestensstrand, og det er rester etter den gamle Kongevegen – Alfarvegen – i strandkanten. (430, 609, 760, 1605, 1842, 1871, 1969, 1994, 3110) ODDA i Randaberg har 3-4000 år gamle helleristninger med 16 skipsfigurer. ODDA (=odde) er kommunesenter i Odda (1616 km2). Odda var Vestlandsfjordenes fremste turiststed med overgang mellom sjø- og landtransport innerst i Sørfjorden. Her skulle det også ha vært fruktgårder med utstrakt turisme. Turismen toppet seg rundt 1905 med 14000 utenlands- gjester. Så overtok tungindustrien med bl.a. Karbidfabrikken 1908 og la grunnlaget for et sær- egent bysamfunn med opp- og nedturer. Forandringen kom med utbyggingen av Tysse- fallene 1906. Norzink på Eitrheimsneset på V-siden av Sørfjorden framstiller sink og lege- inger, kadmium, svovelsyre og aluminiumfluorid. Odda Smelteverk lager kalsiumkarbid og diacyandiamid og Odda-kalk. Den tunge industrien har gitt store forurensningsproblemer i luft, vann og jord. Avansert mekanisk industri i storkommunen Odda står nå i kontrast til utstil- lingene i Odda Industriarbeidermuseum med sitt særegne arbeiderboligmijø. Odda ”bygg- mester”-kirke er fra 1860s. I Odda er det markerte terrasser i høyeste marine nivå (MG) (ca 100m) og et israndtrinn som demmer Sandvinvatn. Men det er også påvist strandlinjer i 12- 43-80 og 94m nivå. Odda er sterkt utsatt for snøskred, og det er utført betydelige sikrings- arbeider. NGU har berggrunnskart navnet Odda og de har grunnvannsdata i Odda og på Digranes. (430, 609, 736, 936, 938, 977, 978, 1813, 1967, 1997, 2438, 5948, 8054) ODDADALEN i Odda er kjent som Fossenes Dal med Strandfossen og Tjørnedalsfossen ved S- enden av Sandvinvatn, Veidfoss ved Hildal, Låtefossen – den mest berømte – og Espe- landsfossen på motsatt side. Oddadalen er snørasutsatt. Oddahaugen Se Harestad ODDATJØRNDAMMEN ved Blåsjø i Suldal er 140m høy og en stenfyllingsdam med tetning av morenemasse. Oddmundstenen Se Vidfoss OGNA (oppkalt etter elva; =skrekk) på Jæren der OGNAVASSDRAGET (121 km2, midlere vannføring 6,6 m3/s) er lakseførende over 30km og nasjonalt laksevassdrag med mye fiske- og hydrokjemiske data. Helgåvassdraget (39 km2) er overført til Hetland KV. Ognavassdraget er ellers en elvemuslingselv. I OGNABUKTA er det plantet marehalm for å holde sandflukten i sjakk. Plantelivet er fredet og inngår i Jærstrendene. Langs havkanten er et belte på ca 300m hvor det registrert boplasser fra stenalderen, og flyvesanden er bevart i kulturlagene. Av Jær- strendene er hele 13km2 blitt LVO som omfatter fornminner, veger, stengjerder, båtnaust og møller. Den Vestlandske hovedveg er nedlagt som riksveg, men den 7km lange strekningen kan fint brukes som turveg. Strekningen Ogna-Hegrestad er lagt snorrett i terrenget av danske ingeniører. Derfor blir den også stupbratt noen steder, men rett fram skulle den. Langs stranda er det også fine badeplasser med lune poller. Ogna Bru er fra 1847, og Varden Museum har utstillinger over den gamle redningstjenesten. Ogna Kirke fra 1250 brant 1991, men det er bygd en ny (1995) på murene til den gamle. Området er kjent for sin tiltrekning på kunstmalere; Kitty Kielland 1843-1914), Eilif Peterssen (1852-1928), Fritz Thaulow (1847- 1906) og Harriet Backer 1845-1932). Det er lyset som er så spesielt. (760, 1110, 1418, 1871, 1969, 3781, 4202) OGNØYA i Bokn med god utsikt til Kårstø-anleggene. Her er forekomster av fluoritt. Kulturlandskapet er verneverdig. (760) OKSEBOTN KV (1988) i Vossovassdraget nytter et felt på 45km2, 69 mill m3 magasin, 105 m bruttofall fra Volavatn til Eide. Verket produserer ca 4429 GWh. Hovedmagasinet er Volavatn via Teigdalselva. OKSEN (1241m) i Granvin/Ullensvang ligger på halvøya mellom Granvinfjorden og Eidfjorden og er et landemerke. Berggrunnen er granitt noe ala Folgefonnhalvøya i S og skilt fra den av en sprekkesone som Utnefjorden fyller. (936 1967, 8054) OKSLA KV nederst i Tysso i Tyssedal nytter et felt på 340 km2, 909 mill m3 magasin, 450m bruttofall fra Ringedalsvannet og produserer ca 697 GWh. Verket er fra 1980, og NVE har data herfra siden 1941. (1033, 1372) OKSØY/Hovsøy/Låtersøy/Melne/Melneklubben/Lyngsøy/Raudholmane NR er sjøfuglreservater i Bømlo (1997) på i alt 1133da.

OLALIA (ca420m) på grensen mellom Hordaland og Rogaland i Etne/Vindafjord med adkomst fra Op- heim. Dette er et populært friluftsområde og skisenter Olshaug Se Lye OLSSKAVLEN (1558m) i Voss/Granvin har noen breenheter mot NØ. Dette er det høyeste området mellom Granvin og Raundalen. (8054) OLTEDAL i Gjesdal (elptr=svane) er et industristed med bl.a. Gjestdal Spinneri. En terrase i ca 140m høyde er restene av en stor sjø under isavsmeltingstida som tømte seg i Høgsfjorden. OLTE- DALSVASSDRAGET (102 km2) er regulert i 2 KV hvorav Oltedal KV fra 1908 utnytter 72m fall fra Oltedalsvatn (112m, 85 km2 felt) som er regulert 11m og fra Madlandsvatn regulert 2m (249-251m). Feltet er 83 km2, magasinet 30,6 mill m3 og produksjonen ca 23,4 GWh. En brønn ved Oltedalsvatn gir drikkevann til ca 700 personer med 155.000 m3/år. NGU har grunnvannsdata, og forholdene er gode. Ved Oltedal er et infosenter om el-produksjon ved Lyse Kraft. Brekko (ca 15km2) er et populært friluftsområde S for Oltedal. Uburdhellaren er ved Oltedal. NVE har en flomberegning. (209, 430, 656, 760, 1070, 1958, 1988, 2481, 3905, 4263) OLTESVIK KV i Gjesdal utnytter fallet fra Ragsvatn (37m) med et felt på 102 km2, 35 mill m3 magasin og produserer ca 20,3 GWh. Det eldste kraftverket er nå kulturminne. Dessuten har Oltesvik et gammelt kobbervek. (4263)

OLVONDO NR i Bømlo er et sjøfuglreservat (1987) på 329da. Den rager ikke høyere enn 20m. (3781) OMA i Kvam (ymja=hyle, larme, om foss) er kjent for båtindustri. Herfra går sti til Uburdhelleren som var gjemmested under 2.verdenskrig. Meteorologisk stasjon ved Omastrand viser en årsned- bør på 2570mm. (2481) OMBO i Finnøy/Hjelmeland er den største øya i Boknfjorden med 2 fine utsiktspunkter; Bandåsen (513m) i N og Solbergfjellet (265m) i V. På Løland er det helleristninger med skipsfigurer fra ca 1000 f.Kr. På vegen til Eidssund kan en se profilen av Ombogubben i fjellet. Ombo har en gammel sølvgruve. (430, 1871, 1996, 2010) OMKJELVATN (Onkjel) (1197m, 2,4 km2) i Kinso på Hardangervidda har en enestående fauna og uvanlig stor biologisk produksjon så høyt til fjells. Berggrunnen er løse kalkholdige bergarter. (171, 1134) Omnsgila Se Kalvanes OMSBREEN ligger N for Finse på grensen til Buskerud og vokste kraftig på 13-1400s. Den var en platåbre fram til 1930s. Da var den like stor som Storskavlen er i dag. I 1750 var den på ca 14 km2. Men nå er den bare under 0,3 km2, og det er knyttet forskningsinteresse til Omsbreen fordi den både vokser og avtar svært raskt. Den ble første gang kartlagt 1927, og NVE har hatt budsjettmålinger her 1966-1970. Men også UiO har gjort undersøkelser av Omsbreen - flere ganger første gang 1949. Ved Omsbreen er det strandlinjer etter en bredemt sjø, og det er avsatt en sandur med høy vernescore. Den greieste måten å ta seg inn til Omsbreen er fra Geiterygghytta. (399, 593, 657, 665, 738, 1868, 2067, 3133, 4738, 6462, 6485, 7255) Omvikedalen Se Amvikdalen ONARHEIM (Underheim) S for Husnes i Kvinnherad var skrivargard der far til forfatteren Jonas Lie (1833-1908) var sorenskriver. Lieholmen i vannet er oppkalt etter forfatteren som forlovet seg med Thomasine - på holmen. Høyt oppe i lia ligger plassen Uren Luren, og dikteren Claus Pavels Riis (1826-1886) er begravd på Onarheim. Onarheim er et gammelt religiøst senter fra middelalderen. Raet er datert til 9940 BP. (3782) ONARHEIM i Tysnes er et forhistorisk høvdingsete, kultsted, tingsted og antagelig 1.sted for Gula- tingsloven. (938) Onarheimsvatn Se Opsangervatn ONE (Oøy) i Øygarden der ferskvannsressursene er kartlagt. Trollledningen fra Nordsjøen føres i land ved Trollsnes. (2477) ONEN (1621m) i Ulvik/Eidfjord har isbreer på Ø-sida. (399, 7255, 8054) Oni Se Ovågen OPEDAL ved Ullensvang der munkene på Lyse Kloster bygde herberge og Munketrappene opp til Hardangervidda. Munkakjeldo og Munkastova er også fra den tida. Opedalsvatn Se Flatlandsmoen OPELANDSVATN er ved vegens høyeste punkt mellom Granvin og Voss; 242m. I NV er Løne- horga (1412m) med TV-mast Det er hydrokjemiske data herfra. (3890) OPESJØVATN (1014m, 1,2 km2) i OPO (65 km2) i Ullensvang har et vassdragslandskap mye likt nabovassdraget Kinso. Her er fosser som Rjukande og Bjødnabykset. Før utløpet faller Skrikjo ned fra fjellet med Skjikjofossen. Opo er vernet mot kraftregulering. (406)

Opheim Se Olalia OPOVASSDRAGET (484 km2) i Odda er kjent for de mange fossene med Låtefoss, Bjødnabykset, Skrikjo, Espelandsfossen, Vefossen, Vidfossen, Strandfossen i Sandvinvatnet og Tjødna- dalsfoss og Eidefoss nedstrøms Sandvinvatnet (86m). Opo danner en svært frodig dal med innplantet granskog. Den er vernet mot kraftutbygging. Dalen har en endemorene som demmer Sandvinvatnet. Den er så grov at det har hindret at utløpet har blitt senket med naturlig erosjon. (406, 483, 569, 614, 777, 936, 1149, 2440, 3865, 7416, 8267) OPPHEIM ved OPPHEIMSVATNET (337m, 4,0 km2, 66m dypt, 60km2 felt) i Voss der det er gjort limnologiske undersøkelser tilbake til 1895. Vannet har meget liten gjennomstrømming. Opp- heim har et bygdetun med over 300 år gamle rekkehus som viser middelalderens byggemåte. Kirka er fra 1871, og stedet har Framnes Kurssted. I Ø-enden er et fredet eldhus på Haugs- vik. Den gamle Postvegen og Kongevegen er restaurert på strekningen Haugsvik-Stalheim. (149, 171, 938, 1813, 2440, 350, 8054) OPPSALFOSSEN i Vikedalsvassdraget i Vindafjord er utstyrt med laksetrapper. OPPSALHOLMEN NR i Vindafjord er sjøfuglreservat (1982) med 31da. (3781) Oppstad Se Nærbø/Åna OPSANGERVATN (Onarheimsvatn) (8m) (ops=fjellvegg) i Kvinnherad har Rundholmen NR (1934) på 11da for vern av plante- og dyreliv. Den meteorologiske stasjonen viser en årsnedbør på 1960mm og en midlere årstemperatur på 7,1 oC. ORRE i Klepp har en gammel stenkirke fra 1250s og en nær like gammel prestegård. Stedet er brukt av forfatteren Alexander Kielland (1849-1906). Orre Friluftspark og Friluftshus er her. Tidligere kunne båter legge til ved kirken. (760, 1871, 1969) ORRESANDEN på Jæren er kanskje den fineste av sandstrendene langs Jærenkysten og har status som Ramsar fuglelivsfredning. Den er i hvert fall den lengste sandstranda – ca 5km. Her er også et naturinfosenter for friluftsliv og naturvern. 36da er fredet strandvoll med planteliv, men hele området inngår i Jærstrendene LVO (1977). Marehalm skulle stoppe sandflukten. I fuktige forsenkninger vokser det sjelden flora betegnet som fuktenger og kalkrike myrer. Bybergstranda har en særlig serie med strandvoller og en Tapes-voll kalt Rinda. Jærens Rev er del av Eldre Dryas morenen lik den vi finner på Lista. Ved Ljoshaug er en rundhaug fra bronsealderen. (430, 614, 760, 818, 1014, 1969, 3781) ORRESTADVATN i Sokndalsvassdraget er regulert fra gammelt av for bruk i tidligere tiders gammel industri. ORREVANNET NR (4m, 4km2) i ORREELVA (105 km2) er en av landets rikeste fuglebiotoper – av internasjonal interesse - med bl.a. mange sangsvaner og en rik og sjelden våtmarksflora. Ca 230 fuglearter er registrert. Sjøen fryser sjelden. Derfor kan fuglene overvintre. Men den har også en stamme av lagesild og relikt kreps. Dette er den klart største sjø på Jæren og er en Potamogetonsjø og eutrof lagunesjø, grunn og omgitt av marin leire og dyrket mark. Orre- vannet har stor biologisk produksjon med bl.a mye sik. Strandlinjene ved sjøen er markerte. Orrevannet ble NR 1996 over et område på 9,6 km2. Vannet var opprinnelig 1 innsjø, men senkning for jordbruksinnvinning på ca 2m (1909) delte den opp i 3 med Ergavatn og Horpe- stadvatn. ORREELVA (105km2) er vernet mot kraftutbygging. Vassdragets 3 store vann; Orrevann, Hognestadvatn og Frøylandsvatn er alle er viktige våtmarksområder for fugl. NIVA har hatt overvåkingsundersøkelser i vassdraget. Landskapet gis høyeste vernescore. (406, 430, 614, 760, 1149, 2453, 3781, 3926, 4294, 7425) ORTNEVIKVASSDRAGET (58 km2) har mesteparten av feltet i Høyanger i Sogn og Fjordane, men også en del i Stølsheimen. I Ortnevikvassdraget er fossen Fessene. Verneverdien er stor. (1418) Os Se Fusafjorden/Vinnes Os Se Osøyro OSA i Ulvik er rik på fornminner og kulturlandskap. Det går en anleggsveg opp til Austdalen med sitt rike kulturlandskap og KV ved Langvatnet og Rundavatn i ca 1100m høyde. Her er dramatisk natur med bl.a. Røykjafossen og frodig varmekjær vegetasjon. Det gamle KV fra 1917 gikk konkurs etter bare 8 år. Et galleri holder nå til i de gamle lokalene til Osa Fossecompagni. Her er tapperiet for Osa Mineral Water fra den merkverdige Solskinnstjørna som tydeligvis får tilsig med grunnvann fra Osanuten. Hvordan er ikke helt forstått, men det blir i hvert fall tappet på flaske. I Osa står også den eiendommelige skulpturen Streamnest av japaneren Takamasa Kuniyasava. Den er laget av 3000 tømmerstokker og 23000 mursten og ble vist fram 1.gang under OL i Lillehammer. NVE har drevet grunnvannsmålinger i Osa. (430, 789, 936, 938, 1832)

OSAFJORDEN i Granvin går inn til Osa og er usedvanlig rettlinjet med bratte sider bestemt av strukturen i berggrunnen. Det er et kabelspenn over fjorden OSALI i Kvennåa i Ulla har et NVE-vannmerke med data fra 1982. Dette er et uregulert felt på 22,6 km2 Osavatn Se Espeland/Raudtjørn Osberget Se Erfjord/Hålandsosen Oseelva Se Dyrdalsvatn OSELVA (110 km2) i Os/Bergen har kilder i Gullfjellet (962m). Den er vernet mot videre kraftutbygging. I gabbrobergartene i Bergensbuene er det kalklommer som gir rik flora og muligheter for svakere bergarter og juvdannelser. Vassdraget munner ved Osøyro og er en god lakselv, og var en av de aller første elvene i landet som ble brukt til sportsfiske. Her er også en truet bestand av den fredete elvemuslingen. Det er gjort flomberegninger i Oselva. NGU har grunnvannsdata for hele Os kommune. Krokavannet og Setindalsvannet ble regulert for vannkraft ca 1900-1970, men er nå fredet da den ble brukt til drikkevann. Fro- tveitvann er mye brukt av UiB. (406, 936, 1038, 2438, 2440, 2452, 3866-69) Osen Se Vikedalselv OSLANDSVATN (241m) i Time/Bjerkreim har stenalderboplass langs N-stranda. Mellom Osland og Søyland er det flere funn av gangstener over bekker og elver. Det er gjort fiskekartlegging. (1114) Osnes Se Havskje Ospekleive Se Samnanger OSTEREIDET i Lindås er et godt eksempel på en geologisk forkastning der Bergensbuene i Lindås er forkastet ned i forhold til buene i Ø. (936, 2183) Osterfjorden Se Hane/Hesjedal OSTERØY er en øy og kommune (275km2) N for Bergen med senter i Lonevåg. Osterøy er Norges og Nord-Europas største innlandsøy med 328 km2. Her veksler kalkrike kambrosilurbergarter med eruptiver i et strengt strukturbestemt landskap i Bergensbuene. Osterøy kalles gjerne ”Den Grønne Øya” og har et flott kulturlandskap, men den er også den største skogbruks- kommunen i Hordaland. OSTERØYBRUA ble bygd 1997 og byr på flott utsikt. NGU har påvist ”mulige” grunnvannsuttak. (430, 614, 938, 1491, 2149, 2438, 3631, 8054) OSTERØYFJORDENE er det mest verneverdige fjordsystemet i Hordaland med mangfoldig marinbiologi – og planteliv. De er nokså lite forurenset. Største dyp er 645m, mens grunneste terskel er på bare 15m. I dypet lever slimål – en åtseleter – som ”mange” ville ha til Norges nasjonalfisk! Det er kartlagt korallrev på 75m dyp. En kvartsittforekomst krysser Kallands- neset. Ved Hane er et stort og gammelt kleberstensbrudd. (1306) Osvatn Se Hosanger/Tysso OSVÅG i Etne har et gammelt kleberstensbrudd. (8071) OSØYRO er sentrum i Os kommune (140 km2) der laks- og sjøørretelva Oselva munner. Vassdrags- landskapet kan følges langs hovedvegen til Bergen. Osøyro er et industristed. Osøyro Kirke er fra 1870, men har en minnetavle fra middelalderen. 1894 ble det åpnet en smalsporet jernbane herfra og til Nesttun. Nå er dette tursti og gangsveg, men Os stasjonsbygning og vogn- hall har stått uendret siden banen ble nedlagt 1935. Osøyro er også kjent for båtbyggeri og ”Oselvaren” har røtter tilbake til vikingetida. Solstrand Hotell utenfor Osøyro ble bygd 1896 i sveitserstil med flott kulturlandskap og utsikt. Hauge Ø for Osøyro har gravhaug og en runesten. Randtrinnet fra Yngre Dryas går gjennom Osøyro fra Vinnes til Os, og profiler viser 34m med vesentlig glasifluvialt materiale over masser av Allerød-alder ca 13.900-12.900 BP. (430, 657, 806, 938, 3782. 4438, 7886, 8054) OTERTONG på Ø-siden av Skjoldafjorden i Vindafjord er et idyllisk friområde. Her har det også vært søkt etter glimmerforekomster og rester etter stenbrudd. Under 2.verdenskrig lette tyskerne etter uran! OTTERSTADSTØLEN NR i Modalen er et barskogsreservat (1999) på 3,7 km2 og et spesielt støls- miljø. Dette er av de vestligste naturgranskoger i Europa - over 400 år gammel. Den har inn- gått i NIJOS måleprogram over skogskader og er et referanseområde for vegetasjonsøkologi. OTTERSTAD har en fredet (1931) Espalier-barlind. (430, 936, 1421, 2665, 4261, 8054) OTTERØY/HESTHOLMEN NR i Bømlo er sjøfuglreservat (1987) med 242 da. (3781) OVÅGEN (Oni) i Øygarden er der Kystmuseet fra 1996 har et økomuseum som behandler sammen- hengen mellom natur og kultur, miljø og samfunn. (430) PALMAFOSS Ø for Vossebygda har en laksetrapp som visstnok ikke skal fungere så godt. Dette er et industristed, og det går fylkesveg opp Raundalen. Det er et KV i fossen, og Palmafoss har et landbruksteknisk institutt. Palmafoss er ellers kjent for et gjel med jettegryter. (657)

Palmehidleren Se Fugleberg Paradisskaret Se Dybingen PASHOLMEN/Hillekalven NR i Kvinnherad er sjøfuglreservater (1987) med 130 da. Dette var rikt, men gjengroing kan være årsaken til at fuglelivert har brutt sammen. (3781) Peparsteintunnelen Se Haukelitunnelen Perahaugen Se Sævareidberget PERHOLMEN NR i Os er sjøfuglreservat med 15da med vekt på terne. (3781) Piggsteinane Se Rennesøy Pighaug Se Lye/Obrestad PIKSVATN Store (961m, 1,4 km2) i Vossovassdraget er regulert 12m. Plassen Se Vikebygd Plattformgruva Se Jøssingfjord POLLESTAD i Klepp har et system av eskere mellom Bryne og Pollestad som er dannet fra 15000 til 12500 BP. Dette er noe av det eldste eskersytem i landet. Eskerne omkring Horpestadvatn er det best bevarte. Her er også et gravfelt fra jernalederen. Orre kirke ligger på Pollestad. (656) Pollneset Se Vollo PORSMYR i Kvam har en idyllisk bålplass ved Skårsvatn. PORSVIKSKAR i Kvinnherad der navnet kommer av planten pors. PREKESTOLEN i Forsand på N-siden av Lysefjorden er den ville og stupbratte skrenten på 604m rett ned i fjorden. Platået oppå er på 25x25m. Det gir en rar følelse å stå her, men du kan også nyte utsikten. Adkomsten er fra Jøsang i Jørpeland i Strand og 2 timers fottur fra Prekestols- hytta ved Refsvatnet (236m). En ny hytte ble bygd 2009. Berggrunnen er granittisk gneis som deler seg i sprekker vinkelrett på hverandre. I bakkanten går en stor åpen sprekk. De skarpe flatene er dannet som bruddflater og fjellskred, men selve dalprofilet er undergravd ved breerosjon. Prekestolen ble turistmessig ”oppdaget” 1896. Til da het den Høvlatonnå (Høvel- tunga). Bak Prekestolshytta er Vatnerinda en bueformet sidemorene fra Lysefjordsbreen. (412, 430, 432, 572, 611, 614, 760, 1001, 1014, 1058, 1813, 1958, 1965, 1996, 2007, 2008, 2014, 3925) Prekestolen Se Mågeli/Ringedalsvatn Prestavatn Se Svartavatn PRESTBRU i Sokndal er der Eiksteinen ble funnet i elva 1972. Innskriften er fra 1000s ”Sakse gjorde denne for at Gud som lønn skulle hjelpe sjelen til mor hans, Turid”. PRESTESKJÆR FYR er i innløpet av Rekefjord i Sokndal. Fyret er fra 1842 og er fredet) PRESTNESHOLMEN NR i Kvinnherad er sjøfuglreservat (1987) på 14da med vekt på terne. (3781) Prestvannet Se Hattebergvassdraget PRESTVIKA i Hovtunbekken i Suldalslågen har et NVE-vannmerke fra 1989. Feltet er bare 2,80 km2 og er uregulert. Her er også en klimastasjon, og det er samlet mye fiskedata. Puddefjorden Se Bergen PURKEBOLSVATN I Austrheim er en sjeldent god fuglebiotop med tett takrørbestand. (936) PYTTBREEN på V-siden av Folgefonna er en typisk fjellfotbre. (1023) PØYLO i Os er en brakkvannspoll med stor biologisk produksjon og mange sjeldne planter. (936) Pålsberget Se Rogaland Arboretum RABALI NR i Hå (1984) er 145da eikeskog langs Ogna. (2665, 7255, 7498) RADØY N for Bergen er egen kommune med senter i Manger. Radøy er et forblåst hei- og lynglandskap med mye myr, men internasjonalt kjent fordi det er et av de få gjenværende lyngheier. Lyng ble tidligere brukt til fór, men det har vært utbredt skogplanting. ”Den grønne øya” er på 111 km2, men det er 250 øyer i kommunen. NGU har påvist mulige grunnvanns-uttak. RAD- SUND i Radøy er et godt eksempel på det «umulige» landskapet i Bergensbuene med det trange Grunnesundet med Lurøy utenfor. (430, 936, 938, 2166, 2438, 3812, 8054) RAET er en endemorene fra slutten av siste istid som kan følges rundt hele Skandinavia med Finland og Kolahalvøya og har senter i Bottenviken. Den er datert til Yngre Dryas for 10.600 år siden. Mest synlig er den i Finland og her i Norge i Østfold og Vestfold. Men den kan ses mange steder langs kysten og demmer opp en lang rekke sjøer. Ra er et gammelt norsk ord som betyr grusrygg. Den er oftest tørr og velegnet til vegfar eller dyrking av grønnsaker. (2479) RAGE (Ragje) i Gjesdal har noen enestående blokkrygger på tvers av dalen. De er tolket som endemorener eller sprekkefyllinger i innlandsisen. Ellers har Rage gneis- og granittbrudd. (656) RAGLAMYR i Haugesund er nå et industrifelt med ny bydelsbebyggelse. RAGNHILDSNUTEN i Sandnes har både bygdeborg og forhistoriske gardsanlegg. Utsikten er stor. Noen sprekker i terrenget tyder på neotektoniske bevegelser (5907)

RAGSTJØRNA NR i Gjesdal i Nedre Oltedal (1996) 525da vern av fugleliv og kvartære landformer. Det er bygd en vakker bru. Ragsvatn Se Oltedal RALLARVEGEN går langs Bergensbanen mellom Haugastøl og Myrdal. Den er oppkalt etter rallarne (rall=trillebår) som var med å bygge jernbanen 1894-1902. Det er laget til eget rallarmuseum på Finse. (922, 975, 1119, 1141, 1410, 8054) RAMBJØRA i Bergen er et LVO (1981) på 305da der 60da er ferskvann. Feltet ligger ved Myravatn og består av verneverdig sumpskog og edelløvskog. (936, 2176) Ramnagjelet Se Ulvik Ramnanuten Se Smøslagjo RAMNDAL (Ravndal) i Gjesdal har en terrassert randavsetning fra Lutsi-trinnet 12000 BP i 140m høyde. Dette er passpunktet over mot Nebbetjern. Det er anlagt gravhauger på vegen opp. (656, 1021) RAMSALANDSVÅGEN-Borgøy i Tysvær har høyest vernescore når det gjelder landskap RAMSVIK i Stavanger er et naturskjønt område ut mot Gansfjorden med flott Ryfylke-natur og verneverdig kulturlandskap. Høyeste marine grense (MG) er 25m. (1014) RAMSVIK i Øygarden der området ned mot Kongshavn er foreslått som LVO pga rikt planteliv og kulturlandskap. Området når nesten ut til Brattholmen Fyr RAMSØYNI i Askøy er et godt bevart fiskevær med festningsanlegg fra 2.verdenskrig. (430, 938) RANAVIKA i Halsnøy har et kultur-og jordbrukslandskap på Raet. Høyeste marine grense (MG) er ca 60m. Ved stranda står ålegrassamfunn. RANDABERG N for Stavanger er sentrum i Randaberg kommune (25 km2). Her er 6000 år gamle boplasser og ellers mange fornminner, og Randaberg har utviklet seg raskt fra en jordbruksbygd til en service- og industrikommune. Stranda utenfor er en blokkstrand. Kommunen omfatter N-spissen av Jæren. Den har blitt en typisk forstadskommune til Stavanger, men har beholdt mye gammelt og rikt kulturlandskap. Børaunen er fredet som NR. Randaberg-Bø- myrene ble senket rundt 1900s. Randaberg eller Harestad Kirke er fra 1845, men kirke- klokkene er fra et hollandsk skip som forliste 1596. Gamlekirken har tufter ca 2 km lenger N. Svarthola eller Visthåla er i Randaberg, og Randabergfjellet er nå friområde. (430, 760, 1026, 3937, 4331) RANDØY i Hjelmeland er en frodig øy med rik flora som kristtorn og einerbusker rette som cypresser. Ved Hovda vokser det 30 forskjellige – men plantete – bartrær. Hovda er en gammel slekts- gård med bauta og gravhauger. Det går hengebru over Ølsundet. Det er utgitt en egen bok: «Turer på Randøy». NGU har grunnvannsdata, men de er negative for uttak. Randøy har skifer-brudd. (1996) RAPADALEN i øvre del av Teigdalen i Voss er svært trang. Raset Se Sæbøvik Rastalia Se Klyve RATSUNDET i Lindås er del av det sterkt strukturerte landskapet. Et godt utsiktssted er Litlevoll. RAUDBERGET (1143m) i Stølsheimen er et landemerke der fargen skyldes serpentin- og olivin- bergarter. Men det har også vært brudd på klebersten. (750). RAUDHOLMANE NR i Kvinnherad er et rikt sjøfuglreservater (1987) på 33da. (3781) RAUDHOLMANE/Hovsøy/Låtersøy/Melne/Melneklubben/Lyngsøy/Oksøy NR er sjøfuglreservater (1987)i Bømlo på 1133da. RAUDHOLMANE NR i Os er sjøfuglreservat på 6,5 da, men er truet av bebyggelsen i Os. (3781) RAUDLIVATN NR (57m) i Os har 1250da fredet 400 år gammel furuskog – og løvskog.I Rudlistova bodde Raudlikongen. (936, 2665, 8054) RAUDNESVATN (250m) i Vindafjord er drikkevannsmagasin med et uttak på 250.000 m3/år RAUDNOSI (1193m) N for Kinsarvik der fargen skyldes bergarten dacitt – en lava – som er om- smeltet og rik på jern. Derfor ruster den. . RAUDTJØRN i Bergen er drikkevannsmagasin med uttak av 4.380.000 m3/år. Den egentlige kilden er Osavatn som også er magasin for Espeland KV. Kvaliteten er ikke god. RAUNDALEN i Voss dreneres av RAUNDALSELVA (523 km2, 32 m3/s) med mange strekninger med aktive ras- og fluviale erosjonsprosesser. Bergensbanen tar en del stor del av dalbunnen, og den største utfordringen under jernbanebyggingen var Urdaland-Klyve med Styggaklyve. Sverrestigen er en annen krevende del av vegen som kong Sverre (1151-1202) og birke- beinerne gikk 1177. Elva går mye i juv, og dalen har en komplisert form med antydning av 4 dalgenera-sjoner. Det synes også som om både den ”gamle” Strondadalen og Raundalen naturlig fortsetter over Skjervedalen S mot Hardanger. Det foreligger reguleringsplaner der øverste del overføres til Aurland i Sogn. Raundalen kirke er fra 1921. Ellers brukes elva til

rafting, og det er gjort flomberegning. (210, 430, 726, 1109, 2858, 3506, 3716, 3780, 8054) RAUNDALSVATN (660m) i Kvitno med reguleringsplaner beskrevet i Samla Plan Raunefjorden Se Tussøy RAUNEN i Hå NV for Brusand inngår i Jærstrendene NR, og fuglelivet er derfor fredet. Men fuglebio- topen her er svært rik med bl.a. ærfugl og gravand. Stranda består av rullesten og utvaskete rester etter Lista-morenen fra Eldre Dryas. (614, 3781) RAUNES i Vindafjord har en Ra-morene fra Yngre Dryas som krysser Vatsfjorden. Her er anlagt et moderne gjenvinningsanlegg for marine konstruksjoner. (656) RAUNØY NR i Masfjorden utgjør sammen med Langøy, Skardholmen, Storholmen og Høgholmen viktige sjøfuglreservater (1987) på 257da der vekten er lagt på måse. Høyden er 42m. (936, 3781) Rausvatn Se Espelandsfoss REBNOR i Austrheim er et lyngheifelt nedstrøms Hamarsvatn (23m). Her er det utført omfattende lokal- og mikroklima undersøkelser i det såkalte Lyngåsprosjektet Rednedalsvatn Se Mauranger REE (Rege) i Time har rester etter gardsanlegg fra Folkevandringstiden og middelalderen på Hana- land. N for gården er det 7 gravhauger fra bronsealderen. (760, 1871) REFSVATN (Revsvatn) (236m) i Forsand/Strand er plassen for Prekestolhytta og turer ut til Preke- stolen som tar ca 2 timer. Berggrunnen er granittisk gneis. Bak Prekestolhytta er Vatnerinda – en bueformet sidemorene fra Lysefjord-breen. (656, 2007) Refsvatn Se Ruggestenen/Sola REGNARVATN i Strand er drikkevannsmagasin med et uttak på 1.500.000 m3/år. REHEIA like V for Avaldsnes i Karmøy har mange store gravhauger (REHAUGENE) fra eldre bronse-alder. Dette var et maktsentrum i bronsealderen. Det er 6 store hauger, og i jernalderen ble feltet utvidet med stenlegninger, flere hauger og bautaer. Bare 1 bauta er igjen. Feltet inngår i European Cultural Path. Ø for Reheia er Grønhaugen med skipsfunn fra vikingetiden. (760, 7435) REIANES i Hå har et kvitdynebelte langs Jærstranda LVO. (1969) REIESTAD Ø for Varhaug på Jæren er et ringformet tun fra jernalderen. REILSTAD NR i Finnøy er sjøfuglreservat (1982) på 29da. REIME NR i Hå der våtmarksplantene ble fredet 1986 med 137da. Det er rester etter et gjerde fra jernalderen her. (3781) REIMEGREND (ca 450m) i Raundalen i Voss der NVE har snøputedata siden 1997, og DNMI har en målestasjon (590m) ved Bergensbanen. Den viser midlere årsnedbør på 1555mm og midlere årstemperatur på 3,2 oC. I Reimegrend kom den første kirka i Raundalen. Landskapet er verneverdig. (3716) REINAKNUTEN (787m) i Strand/Hjelmeland er et kjent seilingsmerke med en praktfull utsikt over Ry- fylke. Den står steilt over Tysdalsvatn 43m). På motsatt side er den tilsvarende steile Svåo (Svoda) (579m. V for fjellet er det dramatiske Skomakerjuvet med interessant flora og i Ø Reinaknutjuvet. Turen opp starter i hyttefeltet i Bjørheimsheia og tar 3-4 timer. Første del av stien er del av gamlevegen til Årdal. Dalføret ligger klemt mellom Reinaknuten og Svåo kjent som Bjørheimskjeften. (430, 1014, 1958, 1996) REINOSVATNET (595m, 3,3 km2, felt 121 km2) i Austdøla i Opo i Odda er gjerne utgangspunkt for fotturer på Hardangervidda. Vassdraget er vernet mot kraftutbygging og oppviser en rik variasjon i fosser. Det er her vi finner det mest typiske innlandsklima på vidda, og fjellområdet Ø for Reinosvatnet er av de mest snørike. S for Reinsnosvatn er en sidemorene fra boreal tid. Ved vatnet er en spesiell forekomst av lysmose. Men her er også bygdeborg og kleberstensbrudd, og her går den såkalte ”Kongsbergvegen”. NVE har hatt målinger ved Reinosvatnet siden 1917. Feltet er uregulert og 121 km2. REINSNOSA (1639m) gir en fenomenal utsikt. (657, 1813) REINSNUTEN (1025m i Etne er ved Blomstølen i Etne. REINSNUTEN (1141m) i Suldal er et ofte søkt utsiktspunkt. (1996) Reinsbrekkene Se Kinso REISETE i Ullensvang med den gamle ferdselsvegen over Folgefonna til Krossdalen i Jondal. Pilegrimer gikk også denne vegen over Reiseteskaret. (938) REKE (Ræge) i Sola med Rekehaugene ved RV510 er det rikeste bronsealderfunn i landet; 7 gravhauger, en kvinnegrav fra ca1400 og en mannsgrav fra ca 1200 f.Kr. I en av gravene er det mulig å komme inn i 2 stenkamre. Kysten er en sand-/klippekyst med sjelden flora. Berg- grunnen består av skyvedekkets glimmergneis. (430, 760, 1014, 1026, 1969)

REKEDAL NR i Sokndal (1984) er 245da svartorskog på fastmark 2,5km NV for Hauge. Reservatet omfatter litt av Stakkedalen og kollen Åsa (167m) med fin undervegetasjon. NVE har hatt vannmerke i Rekedalselv siden 1996 i et uregulert 10,5 km2 felt. (614, 2665) REKEFJORD ved Hauge i Sokndal er storeksportør av pukk fra bergartene noritt og anortositt. Stenbruddene er ytterst i fjorden. På 1700s var Rekefjord er travelt ladested sammen med Sokndalsstrand. Rekefjord har fin gammel bebyggelse fra 1840s. 1870 ble det anlagt et kunstverk av en jernbane fra Rekefjord til Blåfjell Gruver. (760, 1871) Rekkjetunet Se Førevåg Rekkjeåna Se Røldalsvatn REKSTEREN (37 km2) i Tysnes er den neststørste øya i kommunen. Den når opp i 336m i Dalstuva. På Reksteren har det stått en gammel sag. (8054. REKVE V for Voss har den fredete Rekve Mølle som muligens er den eneste vanndrevne mølla som fremdeles er i bruk og har vært det siden 1878. (938) REKVESØYENE NR ved Rekve i Voss er et av de viktigste våtmarkene i Vossovassdraget. Øyene er Dyrvos deltaområde i Vangsvatnet (46m). Området ble NR 1995 med 182da pga rikt plante- og fugleliv. Vangsvatnet ble senket 1991, og Rekvesøyene er behandlet i Elvedelta- basen. (936, 1477, 1953, 2429, 3232-33, 3225, 3236, 3670, 4344)) REMBEDALSVATN (860-905m) med REMBEDALSFOSS (totalt 300m) i Eidfjord inngår i Sy-Sima reguleringen med Sysenvatn mot Sima KV i Sima. Men du må utpå den farlige stien for å se fossen. Reguleringsmagasinet er 30 mill m3, og vannet er regulert med tunnel for å forhindre jökulhlaup fra REMBEDALSKÅKJI og Demmevatn. Rembedalskåkji er en dalbre fra Hard- angerjøkulen med et areal på ca 17 km2 . Den skapte farlige situasjoner fordi den demte Demmevatn og ga voldsomme bredemte flommer nedetter Simavassdraget. Kjente flomår er 1736, 1813, 1893 og 1937. Gjennomslaget for en tunnel har ikke skapt noen flom etter 1937. Under den siste flommen ble 11,5 mill m3 vann tømt ut av sjøen i løpet av 3,5 time, og vann- føringa på estimerte 900 m3/s var like stor som i Glomma!. De fleste ødegårder ble ødelagt eller led stor skade, og det ble lagt opp en udyrkbar ør av sten utover hele dalbunnen. Det foreligger faktisk en fotoserie fra denne flommen. NVE har data fra Demmevatn siden 1964. Den gamle bispevegen fra Hallingdal til Stavanger gikk langs den stupbratte fjellsida langs Rembedalselva. I dag er den anbefalt bare for fjell-vante! (417, 425, 611, 738, 899, 975, 1119, 1385, 1580, 1842, 1861, 1916, 3958, 7498, 8054) Rennefast Se Byfjordtynnelen/Rennesøy RENNESØY (40,6 km2) er den største øya i Rennesøy kommune (65 km2) med senter i Vikeså. Berggrunnen er skifrig og gir god jordbruksjord. Kommunen er en av de store drivhus- kommunene. Det er anlagt en fin turveg mellom Vik, Dale og Sel som passerer Ryfylkes største lynghei, resten av en oldtidsveg, Piggsteinane som var vegger for en bygdeborg, gravhaug, kvernhus og et par særs gode utsiktspunkter utover Jæren, Stavanger og Bokn. Funn tyder på at Rennesøy har den eldste kjente bosetning i Norge – 11.500 BP. Land- områdene hadde da vært isfrie i ca 2000 år. Turvegen er gitt en egen beskrivelse. NORDRE RENNESØY er et LVO med dyrefredning på 8,5 km2 og et eget Vollholmen NR på 1,1 km2.. Søndre Rennesøy har i motsetning et verneverdig kulturlandskap i sten. Rennesøyhodne (234m) gir en fantastisk utsikt. Rennefast er et kommunikasjonssystem med bl.a. undersjøisk tunnel på 5,9km til Stavanger. Den sto ferdig 1992 og går 223m under havet. NGU har grunnvannsdata for kommunen og et berggrunnskart navnet Rennesøy. (430, 760, 1958, 1996, 3781, 3900, 3933, 3935, 3940, 7425) REPPADALEN NR ved Arnatveit i Bergen (ca 400m) (1983) er 387da flatmyr og atlantisk høymyr. (936, 2665) REVET (Reve, Jærens Rev) i Klepp har REVTANGEN – en sandtange som er den ytterste V-spissen på Jærenkysten. Området er del av Jærstrendene LVO og attpåtil er 52da en fredet strandvoll med høyeste marine grense (MG) på ca 9m. Fra Revet til Bore har kysten karakter av rulle-tensstrand. Dette er kanskje landets mest artsrike fuglelokalitet med 250 registrerte. Her har det vært drevet ringmerking siden 1925, og det er satt opp et observasjonstårn.Fredningen inkluderer også plantefredning pluss tang og tare. På en sandrevle utenfor land strandet i tidens løp mange skip. Derfor ble det 1842 etablert en redningsstasjon som er den eneste som er i bruk ennå langs Jærkysten. Revtangen er en del av Lista-morenen fra Eldre Dryas. Men det er også blitt funnet interglasiale sedimenter ca 56.000 år gamle. Høyeste marine grense (MG) er ca 9m. På 1700s var sandflukten fra de nyryddete jordene ute av kontroll, og mange bruk ble faktisk fraflyttet. (614, 656, 1871, 1969, 2685, 2687, 2755, 2763, 2765, 3110, 3781, 3926, 3954, 3955, 4947)

REVHEIM er en bydel i Madla i i Stavanger er der de berømte bronselurene ble funnet i Revheims- myra. Ellers er her andre gravfunn og helleristninger 2-300m fra Hafrsfjord. (760) REVHEIMSFOSSEN fra Eltervatnet i Oselvi i Osterøy er et framtredende innslag i vassdraget. Revholen Se Dalsnuten REVNESTRAND i Fusa er et idyllisk sted ved Bjørnafjorden. Revsvatn Se Refsvatn Rimarheimsfjorden Se Eikefetelva RIMBARDEIDTJØRN NR (40,5m) i Fitjar (1995) er 87da våtmark med rikt fugleliv. Det er avsatt store morenemasser ved Rimbareid av en bre fra S. Massene er rike på sten, men jorda er godt egnet for potetdyrking. Høyeste marine grense (MG) er 44m. Rimbareidtjørn er senket flere ganger for innvinning av jordbruksland, men er nå utsatt for gjengroing. (936, 1953, 7425) RIMSVARDEN i Fitjar er en stor gravrøys og av de største gravminnene etter kong – Rim. Utsikten er flott, og den ses kanskje enda bedre fra Storhaugen. (938) RINDARNEMORENEN i Kvam N og NØ for Eikedalsvatn er datert til 10.800 BP. Den er avsatt av en bre fra Skeisvanndalen. RINDI NR ved Byberg langs Jærstranda i Time. Dette er en strandvoll som er kastet på land av stormbølger for 10-11.000 år siden. Den ligger slik til at den demmer et vann. Rindi ble fredet 1979. (656, 1969, 1985) RINGASKJÆR NR i Fjell er sjøfuglreservat (1987) med 18da. med vekt på terne. (3781) RINGEDALSVATN i Odda (normalt 464m, 7,3 km2, 426 mill m3) er regulert hele 91m med den 520m lange og 32m høye demningen fra 1918 for et magasin for reguleringen av Tyssefallene. NVE har et dybdekart. Demningen som er bygget og hogd for hånd etter modell av middel- alderborger, er vernet som et teknisk kulturminne. Den skal være landets høyeste sten- demning i murt gråsten. Det er en opplevelsesverdig bilveg opp, og det har gått en en gammel turistveg til Ringedalsvatnet fra slutten av 1800s. Periodevis skjer det overløp fra Tysse- strengene og RINGEDALSFOSSEN begge med et tilnærmet fall på 300m. En tur til Tysse- vassbu gir et luftig utsyn over Ringedalsvatnet. Den totale fallhøyden på fossene er 340 og 450m. Ringedalsvatnet har et reguleringsmagasin på 293 mill m3. Skjeggedal KV benytter fallet fra Tyssefallene, og ved Skjeggedal går kabelbanen opp til Mågelitoppen (830m) med startsted på 415m. Hvis du ikke tør, kan du ta trappene på 3500 trinn! Før tørrleggingen 1967 av Ringedalsfossen var den kjent som en av de flotteste i landet. Trolltunga og Prekestolen er fjellformasjoner som henger ut over Ringedalsvatnet ca 350m over vannspeilet. Dette er skikkelige turistattraksjoner. NVE har hydrologiske data for Ringedalsvatnet siden 1981, og NGU har et berggrunnskart navnet Ringedalsvatnet. Ringedalsvatnet ligger i en markert botndalsform eller sekkedal Ø-over inn i den flate og palaeiske Hardangervidda. Da DNT fikk rettighetene til fossefallene : «Vi Forpligter Os Aldrig at Overlate Ringedalsfossen og Tyssestrengene til Industrielle Anlæg». (13, 430, 938, 7435) RINGERIKSFOSSEN i Hattebergvassdraget er i den ulendte Murubotn i Rosendal i Kvinnherad. (569) Ringheim Se Voss RINGJA i Vindafjord er en aktiv Graben-dannelse vist ved sprekker i fjellet. (3213) RINGØY i Ullensvang har et feriested med stovetun og 4 imponerende fosser. RIPELSJUVET ved Teigland i Etne har bekkekløftvegetasjon med verneverdi A. (3598) RISAVIGA i Sola har Shell’s oljeraffineri fra 1968. Før bygging ble det avdekket fornminner tilbake til jernalder. (1969) RISKA er en bydel i Sandnes med kirke fra 1877. Riskamuseet ved Frøylandsbekken i Hommeråk viser utviklingen av tørking og maling av korn. (1871) RISKADALSVATN i Melsåna i Hjelmeland er kalkfattig og overvåkes som norm for EU’s Vanndirektiv RISVOLL i Sauda ved Risvollfossen ut i Saudasjøen. Risvolltunet er en gjenreist gammel gård og mølleplass. (1871) RISNES i Masfjorden har gamlebutikken nede ved havna. Ris = kratt Risøyna Se Hummelsund RITLAND i Suldal har et lakseklekkeri langs Suldalslågen fra 1991 som en av konsesjonsbeting- elsene for regulering av vassdraget. Mellom Ritland og Vasshus er Kvednahola med kvernanlegg, tørker, sag og stampe. Ritland har et jernaldergravfelt på 40-50 graver som viser til den antageligvis eldste bosetting i Suldal ikke langt fra Kvednehola.. Det går gangbru over Suldalslågen fra 1700s. (760, 2008, 8246) RITLAND i Hjelmeland er en stor geologisk attraksjon i et meteorittkrater fra Kambrium 500 mill år gammelt. Det er 2,5 km bredt og 350m dypt og har blitt utførlig beskrevet for eksempel i Geo 14;6. RITLANDSTJØNNANE NR er et myrreservat. (760, 1958, 1996, 2450, 3925)

RIVÅSEN i Etne er en verneverdig fattig edelløvskog. (3598) RJOANDE i Vossovassdraget har et NVE-vannmerke med data fra 1908-1922, 1963-1985. Rjoandeåi er på 140 km2 og dataene er bl.a . brukt i en flomberegning. Rjoandedalen er del av Mjølfjell skytefelt. (4275) Rjukande Se Opesjøvatn Rjuvvatn Se Kinso ROALDKVAM innerst i Suldalsvatn (69m) i Suldal har vært bosatt siden middelalderen i ”tømmer- stuer under bratte fjell på flate strender”. Kong Roald kjempet mot Kong Sold i Suldal. Han vant. Roaldkvam er utgangspunkt for turer i Kvanndalen. Roaldkvamåno (243km2) er nær tørrlagt pga Røldal-Suldal utbyggingen. NVE har en flomana-lyse i vassdraget. Det går en gammel veg til Hovden. (1815, 1843, 3925) Roaldvatn Se Espeland ROGALAND ble kalt Rygjafylket av vikingene og herfra har vi de eldste opptegnelsene i norsk historie. Det er påvist bosetning på Galta for 10.000 år siden antageligvis av folk som kom fra Doggerland som da var tørt land ute i Nordsjøen. De første vikinger dro fra Riogaland år 793. Det var rikssamling med slaget i Hafrsfjord 872. Rogaland har 4 landskap; Dalane i S, Jæren, Haugalandet og Ryfylke, og Rogaland er det fremste landbruksfylket i Norge. Ca 14% er vernet med 150 naturvernområder. (760, 2642, 2665, 2673, 2675, 2686, 3124, 3755, 3764, 3779, 3932, 3942-44, 4985, 4994, 5026, 7412, 7452, 8249) ROGALAND ARBORETUM (1972) ved Melshei N for Bråsteinsvatn er Norges største med 600da. Det ble etablert pga en stor skogbrann (1871). Her er det 10.000 trær fordelt på ca 700 arter. Her er også drivhus og 3 damanlegg. Like i N er det fornminner på garden Myklebust med Klokkarhagen, Nonsberget og Pålsberget. Klokkarhagen er en ødegård med rester av hustufter.Nonknuten-Selvigstjørn har høy vernescore for bekkekløftvegetasjon. (760, 1014, 1958, 3605) Rogdenes Se Sørfjorden ROGNFOSS ved Lundarosen i Voss der norske og svenske rallare konkurrerte i å gjøre det beste arbeidet med brua. Hit går laksen, og her er Voss Klekkeri. Det er anlagt KV i fossen med 375 km2 felt, 19,3m fall og en produksjon på ca 35 GWh. (7425) ROMARHEIM (romr=røst, tale) i Lindås har gitt navn til ROMARHEIMSDALEN – en snorrett dal som følger en gammel forkastning i grunnfjellet. Dalen er rasutsatt. Det er avsatt mektige løs- masser ved Flotane. Leirskolen i Dyrkollbotn er i Romarheimsdalen. Romarheimselva (49 km2) kalkes. (2440) ROMSA i Ølen er et øyrike i Bjoafjorden og har et NR på NØ-siden (2000) på 214da for vern av krist- tornskog. Kystfuruskogen har verneverdi A. I Romsa er det fraflyttete tun, turstier, kaianlegg, et forsøksområde for granplanting fra 1958 og ellers – idyller. (760, 936, 938, 1023, 2665, 3755, 3762) Romsalandsvågen Se Borgøy ROMSLO i Bergen har utsikt over Sørfjorden til Hamråtunet på Osterøy. ROMSVATN i Bjerkreim er demt som drikkevannsreservoar for 280.000 innbyggere i Bjerkreim, men også Stavanger og Sola RONG i Øygarden har en prisbelønt ungdomsskole. Severdig er også den bueformete Rongesundet Bru fra 1986. ROPEID (=rope etter ferge) innerst i Vindafjord er på et smalt eid mellom Vindafjorden og Sauda- fjorden. Herfra går en spennende veg N-over langs Saudafjorden og en veg S-over halvøya til Hebnes. Det går også ferge over fjorden til Sand og Suldal. (760) ROSENDAL er sentrum i Kvinnherad kommune. Kulturlandskapet er verneverdig med utsikt mot den dramatiske Malmangernuten (889m) i S over Kvinnheradfjorden. I fjorden er Snilstveitøy med Veten (409m). I Rosendal holder Rosendal Verft til. Rosendal stenkirke fra 1255 er bygd i romansk-gotisk stil med detaljer i klebersten. Gravkamrene er private for de aller første familiene på baroniet Rosendal. Garden Hatteberg var bryllupsgave 1658. De bygde et slott – Borgen – som sto ferdig 1665, og stedet ble så opphøyd til baroni 1678. Anlegget er nå museum og kultursentrum med konserter og utstillinger. Utenfor er en renessansehave på 60 mål fra 1850s. Rosendal er det eneste baroniet i Norge og et av de store reisemålene på Vest- landet. Baroniet har lange musikktradisjoner. Til baroniet er Avlsgården og Fruehuset som nå brukes til overnattinger. Husmannsplassen Treo er også del av museet. Den meteorologiske stasjonen (54m) viser en midlere årsnedbør på 1799mm. Universitetet i Oslo fikk Rosendal som testamentarisk gave 1927. I Rosendal er også en geopark og Skaalurensamlinga – et skipsbyggermuseum i et sjøhus fra 1890. Hattebergelva har lenge vært et stridens eple

mellom kraftutbyggere og naturvernere. Den er også drikkevannskilde. Ellers har NGU grunnvannsdata. (430, 609, 611, 938, 1110, 1140, 1141, 1485, 1997, 7435, 8054) ROSLAND (Rossland) 1,5 km N for Hauge i Sokndal har Roslandsgudens alter på en liten bergrygg. Alteret (horg) er formet i labradoritt. Guden er på Dalana Bygdemuseum. Men her er flere skålgroper, hustuft, 6 lang- og 5 rundhauger og bauta. I Rosslandsåna er Toks KV. (656) ROSMUNNEN/Kvernholmen NR i Sund er sjøfuglreservater (1987) på 347da. (3781) Rosseid Se Hebnes Rosseland Se Sola ROSSHOLMEN (ross = hest) ved utløpet av Fyksesundfjorden i Kvam er en løsmasseholme fra massene i en randavsetning fra en bre ut fjorden. En annen teori bygger på at trollkjerringene på hver side av fjorden var uvenner. Den ene slet i fjellet, datt bakover og satte baken i ”Gygraræve”. Det er en jettegryte lett synlig fra kaia på Steinstø. Stenen hun rev løs er Rossholmen. (825) ROSSLAND (=hestenes land) i Meland der en særlig langs vegen Rossland-Landsvik får en skarp grense mellom strandflaten og fjellet bak. Rosslandsguden er et gudehode og alter fra Eldre Jernalder. (760) Rosslandsåna Se Lindland/Toks ROSSMARKVÅGEN på S-sida av Talgje er kalt ”Den Blå Lagune” fra tida med marmorbrudd. Bunnen var dekket av marmor. ROSSNES i Radøy er et gammelt handelssted. Rossvikheia Se Uburen Rotatjørn Se Dynjo ROTTØY NR i Sola inngår i Jærstrendene LVO sammen med Kjørholmaneog danner dermed Sola- skjærgårdens fredete fuglefredningsområde.Det er et vell av fornminner. Mer bestialsk er hva som skjedde på Rott med ”Maagemyrderiene”. De ytterste vingespissene på måkeunger ble klipt av. Etter hvert som ungene vokste til, ble de fanget og spist. Aktiviteten ble dømt ulovlig 1980. (760, 3781, 7425) ROVIK i Sandnes var eksperimentfelt for NVE i urban hydrologi fra 1972. Feltet er 0,64 km2 og har en midlere årsnedbør på 1100mm. Tettstedsbebyggelsen er bare 6%. (1124, 2134, 2135) RUBBESTADNESET er et viktig industristed i Bømlo. Granittbruddet var i drift 1868-1915. De brøt på hvit svartspettet granitt som var mye ettertraktet. Weichmann-smia er et levende museum. Rubbestadneset Vannverk er Hollundsvatn (57m) med uttak på 355.000 m3/år og inntak på 27m. (936, 938) RUGGESTENEN ved Refsvatn (35m) i Sokndal. Den veier 74 tonn og ble fredet som naturminne 1923 – landets eldste geologiske vern. Den kan lett rugges 10 cm med håndmakt, og er N-Europas største. (430, 614, 760) Ruklebreen Se Blåbreen RUKLENUTEN (1387m) er startsted for de fleste snøskredene i Odda. Knuten er et vanlig navn på fjelltopper. (736) RULLESTADJUVET i Etne har en klassisk vestlandsk slyngveg. Her er også 2 eldre veger; 1870 og 1877. Velg Gamlevegen. Den nye vegen ble lagt i tunnel 2006. Juvet er oppkalt etter en Rolleiv, og stedet er kjent fra Lars Hertervigs maleri ”Rullestadjuvet”. Juvet har noen av Norges største jettegryter dannet av smeltevann fra Hardangervidda. Vannet rant ut mot Åkrafjorden fordi adgangen mot Sørfjorden var sperret av is. Rullestad er kjent for sitt kulturlandskap. (1023, 1024, 1813, 1967, 3599, 8054) Rundemannen Se Svartediket Rundesteinsheia Se Vorvik RUNDAVATN i Ulvik er regulert mellom 1013 og 1040m i Austdøla. Det går anleggsveg helt inn. Reguleringen er ledd i Sima-utbyggingen i Lang-Sima. RUNDENUTEN (1054m) på Hardangervidda i Ullensvang har en bratt N-side, og byr på god utsikt. (8054). Rundesteinsheia Se Vorvik RUNDHOLMEN NR i Opsangervatn i Kvinnherad (1934) er 11da rikt plante- og dyreliv. Runestadelv Se Fjæra RUSDALSVATN (43m) i Lund dreneres av RUSDALSÅNI. RUSSØY i Tysnes har et gammelt kleberstensbrudd. (8071) Rydland Se Røydland

RYFYLKE (Rygjafylket) har navn etter ”rygene” og omfatter fastlandskommunene omkring fjord- armene fra Boknfjorden. Så lenge transporten var sjøvegs og bøndene greide seg uten maskiner, var det like lett å være bonde her som på Jæren. Nå er Ryfylke i støpeskjeen for store omveltninger. Ryfylkeheiene inn mot Setesdalsheiene – Setesdal Vesthei – er et godt eksempel på det subkambriske peneplan. Sirdalsheiene er del av dette. I 2000 ble 2036 km2 lagt ut som LVO som forvaltes av kommunene. Området har flere regulerte vann. (428, 571, 572, 760, 1058, 1119, 1133, 1871, 1968, 2008, 2010, 2014, 3756, 3925-26, 4255) RYGG i Sørelva i Etnevassdraget har et NVE-vannmerke fra 1924. Feltet ble regulert 1923 og er 93,2 km2. RYGG i Randaberg er kalt slik pga sitt assymmetriske sueskrottfjell RYKANFOSSEN i Lyngsåna til Årdalselva i Hjelmeland har et loddrett fall på 48m. Bekkekløft- vegetasjonen har høyeste vernescore. (13, 4271) RYKKJE i Kvam har et felt med helleristninger av hjort. RYLANDSELV (26 km2, 1,2 m3/s) på Holsnøy i Meland er vernet mot kraftutbygging og domineres av innsjøer; Storavatn (2,9 km2), Bjørndalsvatn (0,18 km2) og RYLANDSVATN (0,6 km2). Vernet bygger på det biologiske mangfoldet. Bl.a. er det et kjent ålevassdrag. Området ved Gripsgård har et verneverdig kulturlandskap. (373, 936) RYVARDEN FYR i Sveio N for Haugesund ble bygd 1849 og automatisert 1984. Nå er det kultursenter og et populært reisemål. Her er galleri med kunstutstillinger og et eget stipendium til kunstnere som da får lov å bo på fyret. Her er også Flokemuseet – om Ramnafloke som bygde en varde før han slo seg til på Island år 868. I Ryvardsvikene er det store jettegryter og kystrøyser. I Nordsjøløypa rett overfor Store Bloksen grunnstøtte hurtigbåten Sleipner 2000. 16 mennesker omkom. . Det er reist et minnesmerke. Lenger ut er utsiktspunktet Landsåt. (430, 609, 938, 1009, 1056, 1842, 1967, 1997, 8054) RYVINGEN NR og Klovningen NR er sjøfuglreservat i Karmøy (1982) på 425da.De er hekke- og overvintringsomårder. Men området er utsatt for mink. Vernet gjelder også tarevegetasjonen. (3781, 3954) RØD på S-sida av Fanafjorden har et godt eksempel på en sidemorene fra en bre som fyllte fjorden. På bygdetunet står en fredet eik. RØD Nedre i Os har en fredet (1930) barlind. RØD i Kvinnherad har en fredet (1933) eik. RØDKLEV GRUVEvar en del av Visnes Gruve på Avaldsnes. (8071) RØDLAND (Røydland) i Bergdalselva i Vaksdal NV for Hamlagrøvatn har vært plassen for et eksperimentfelt for NVE på 76,4 km2 i hydrologi. NVE har ellers data herfra 1924-1965, NGU’s LGN-prosjekt har 6 grunnvannsbrønner mellom Småbrekkevatn og Hamlagrøvatn. (407, 1124) RØDLIVANN i Os har vært gjenstand for limnologiske og fiskeriøkologiske undersøkelser i Sur Nedbør -prosjektet. (371) RØDNEELV i Suldal i Øvstebøelva (Sandeidelv) har blitt geofagkartlagt. NVE har vannmerke fra 2000 fra et felt på 31km2. Feltet er uregulert. Vassdraget kalkes, og fiskeforholdene er kartlagt. (1995) Røkkjeåni Se Røldalsvatn RØLDAL er oppkalt etter et elvenavn røyrr=siv eller stenrøys. Røldal var ofte isolert vinterstid. Røldal stavkirke er nevnt 1462, men er antagelig fra 1200s. Hit valfartet folk til det helbredende krusifikset langt inn i protestantisk tid. Hemmelige messer ble holdt St.Hans-natta for syke helt til 1835. På garden Seim er det gravfunn fra jernalderen med 34 bevarte gravhauger og røyser. Røldal Marknaden er forhistorisk og ble siste gang holdt 1809. Røldal Bygdemuseum har et svært godt bevart bygdetun.NGU har et berggrunnskart navnet Røldal. Floraen er kartlagt. Ellers er Røldal et skisenter og kjent for sin geitost. Men ysteriet ble nedlagt 1966 da stølene i Valldalen ble neddemt. (430, 609, 611, 938, 982, 1024, 1110, 1141, 1199, 1392, 1457, 1478, 1604, 1871, 1997, 2619, 3005, 3993, 4500) RØLDAL-SULDALVASSDRAGET er regulert av Staten og Norsk Hydro for kraftbehovet på Karmøy. Første trinn var 1962 med en utvidelse 1974. Produksjonen er ca 1700 GWh. Det er bygd en 93m høy stenfyllingsdam ved Hyttejuvet 3 km fra Nystøl i Valldalen. Dette er en av de høyeste i Nord-Eueropa. Derfra går en 4 km tunnel til Røldal KV. 17 støler ble neddemt, og Roaldskvamåna ble nær tørrlagt. Verket har et tilsigsfelt på 424 km2, 5737 mill m3 magasin, 365m bruttofall og en produksjon på 764 GWh. RØLDALSTUNNELEN går under Hordadalen og Seljestadjuvet i Odda. Tunnelen sto ferdig 1964 og er 4657m lang.

RØLDALSVATN (7,4 km2, 100m dypt, regulert 363-380m) er inntaksmagasin for KV Suldal I. Inntaket er ved Botnen. 380m er nær naturlig vannstand. Under den første senkningen 1965/1966 raste det ut mye masse – ca 100.000 m3 – særlig ved Rekkjeåna. Etter hvert ble Røldalselva lagt om for å unngå erosjon. NVE har data fra Røldalsvatn siden 1913. Røldalsvatn er behandlet i Samla Plan. (1206, 3957, 7017) Røldalsåta Se Kringletjern RØLSVÅG i Fusa har en stor terrasse i 70m høyde. (825) RØSSDALEN i Forsand er foreslått med i Frafjordheiene NP og er en perle i Rogalandsnaturen.Den byr på gammelt kulturlandskap med slåttemark, urørt skog, rik flora med edelløvskog og svært rik moseflora, grove stenurer med blokker store som hus, og vill natur. Fossjuvet i Fossåna er dramatisk og uvant mektig fordi mye smeltevann tok denne vegen under isavsmeltingstida. De mektige Ulvagrovene tyder på eksistens av postglasiale jordskorpebevegelser. Adkom- sten skjer fra Øvre Espedal. (614, 656, 1012, 1014, 1958, 1965, 1996, 2010, 3313) RØVÆR i Haugesund er en idyllisk øygruppe med stort mangfold i plante- og dyreliv. Næringsveg er turisme egentlig litt mot strømmen. Bråvarden når opp i 45m med flott utsikt. . Røværsholmen Fyr fra 1892 er fredet.. Indrevær NR er et sjøfuglreservat fra 1982 på 300da. 1899 inntraff et båtulykke til havs da 30 personer omkom. Dette var samtidig med Titran-ulykken. (430, 760, 1997, 7421, 7425) RØYDLANDSELVA (Rydlandselva) i Fitjar er et lite kystvassdrag (19km2) som er vernet mot kraftutbygging fordi det er karakterisert som et typevassdrag. De øverste tjerna har tette bestand av takrør. Dette er et åpent jord- og skogbrukslandskap med rik flora og populært for friluftsliv. Røydland har murene etter den gamle Røydland-saga fra 1620. Saga er restaurert. (406) Røykjafossen Se Osa RØYKJENES i Sveio ved Ålfjorden har stenalderbosetting og en bygdeborg på Børshovden (186m). Den ses fra vegen ved Joavatn, men det er ingen sti dit. NVE har data i Oselv (50 km2) fra 1934. Feltet er uregulert og har 3% innsjø, 308m medianhøyde og midlere vannføring på 5,1 m3/s. Den største vannføringen var 144 m3/s 1953. (1123). RØYKSUNDKANALEN er naturlig og skiller Moster fra Bømlo. Den er blitt utbedret flere ganger første gang 1859. Røyksund-Tuastadvatn har høyeste vernescore for landskap. (3926) Røylandsvatn Se Bue RØYNEVARDEN opp for Suldalsvatn i Suldal er en husmannsplass fra 1834. Den er en del av Ry- fylkemuseet. (760, 1871, 2008) RÅDAL i Bergen har eiendommen Siljustøl – et 700m2 sten- og trehus bygd 1939 for komponisten Harald Sæverud (1897-1992). Her er også en granplanting fra 1860s som har Nordens tetteste bestand – tross dystre spådommer. (936) Råi Se Kinso Sagelva Se Krokvatn SAGLAND S for Bjerkreim har et gammelt kvernhus. NVE har data fra Saglandsvatn for 1971-1992. SAGNESET NR i Hustveitelva i Sauda er edelløvskog med rikt fugleliv. Sagstavassdraget Se Svartevann SAGVATN NR (6m) i Søndre Bømlo er størst i Bømlo og har et barskogsreservat (1999) i hele området N for vannet. Sjøen har navn etter en sag i N-enden av vannet. . Arealet er 6,6 km2. Dette er uvanlig kupert terreng, og berggrunnen er grønnskifer/grønnsten med kvartsporfyr. Skogen er vindeksponert og variert furuskog. En stor hjortestamme har tilhold ved Sagvatn. (2665, 4261, 8054) SAGVÅG på Stord var havn for de nedlagte svovelkisgruvene Stordø gruver ved Litlabø. De var i drift 1860-1968. Landskapet N for Sagvåg er svært kupert, og Stord-forkastningen går fra Sagvåg til Jektvik. Det er harde størkningsbergarter i N og bløte kambrosilurbergarter i S. (936, 938) SALBUOSEN i Hyllestad der NGU har kartlagt grunnvannsforholdene med positivt resultat. SALBUVIK i Fusa har gode eksempler på plastiske former i glimmerskifer langs stranda mellom Salbuvik og Djupvik. (657) SALHUS N for Bergen er er kjent for Salhusbrua som igjen er en del av Nordhordlandsbrua på E39. Den inngår i et sammensatt system med – fra S – viadukt på Salhuslandet, skråkabelbru og så 1,2km frittliggende pontongbru over til Flatøy. Salhus=sted som er pliktig i å gi overnatting til reisende. Det ble anlagt en Salhus Tricotagefabrikk her 1859 som ledd i den 1.industri- veksten i Norge, og Salhus utviklet seg omkring den. På det meste var 700 mennesker knyttet til fabrikken. Den ble nedlagt 1989 og er nå et vernet friluftsmuseum. Også fergekaia er fredet. Tidevannsstrømmen Salhusstraumen når opp i 2,5 m/s. (1141, 1303, 5770, 8054)

SALOMONSHELLEREN på N-sida av Salomonsvatn i Grytdalsheia har rester etter en boplass. Her lå husene etter hverandre under samme tak. Beliggenheten var lun, ga godt beite og god tilgang på fisk. Det bodde folk her 1820-1850. (2481) Salthamaren Se Vangdal/Ystheim SALTHELLA i Austevoll har fiskeindustri og et marmorbrudd i den fineste marmoren i området. Ved Salthella er det måledata for oeanografiske egenskaper i havet utenfor. Saltkleiv Se Skare SALTÅNA i Etne er vernet mot kraftutbygging fra 2005. SALVØY (0,3 km2) i Karmøy er reneste ”Sørlandsidyllen” i havgapet. SAMLEN (686m) N for Herand er en isolert fjelltopp som et nes ut i Hardangerfjorden. De brant varde her i ”gamle dager”. Dette var et systm som ble innført av Håkon Den Gode (920-961) (1967, 8054) SAMNANGER ved Samnangerfjorden er egen fjellkommune (269 km2) med Tysse som sentrum. På Bjørkheim er Notaholmen med notahus og husmannsplassen Ospekleive. NGU har et berggrunnskart og grunnvannskart navnet Samnanger. Hele området med den 22 km lange SAMNANGERFJORDEN er kvartærgeologisk kartlagt. (430, 821, 938, 2149, 2438, 3637) SAMNANGERVASSDRAGET (241 km2) i Samnanger/Vaksdal ble regulert 1.gang 1912, og rettighetene eies av Bergen Kommunale Kraftselskap. Det litt sære er det at det ikke er stilt noe krav om minstevannføring. Det er 4 KV. Frøland KV (1912) med Frølandsvatn er på 122 km2, 134 mill m3 magasin, 148m bruttofall og en produksjon på ca 130 GWh. Myra KV (1988) ved Fiskevatn (173-178m) har 111 km2, 18m bruttofall og en produksjon på ca 16 GWh. Grøns- dal KV (1948) ved Grønsvatn (334-368m) er på 99 km2, 127 mill m3 magasin, 170m bruttofall og en produksjon på ca 132 GWh. Kvittingen KV (1984) har et felt på 70 km2, 92 mill m3 magasin, 246m bruttofall og ca 136 GWh.Dukavatn Øvre og Nedre er regulert 803-824m henholdsvis 778-799m. I tillegg er Svartavatnsmagasinet. 10.okt 1953 regnet det 155mm og 156 dagen etter! Det er planer om KV i Aldal på ca 226Gwh som skal erstatte myra og Frøland KV. Det finnes mye hydrokjemiske data for vassdraget. (936, 2440, 3870) SAMNØYA i Fusa har helleristninger fra bronsealder på Ø-sida av øya. (938) Sananuten Se Stordalsvatn SAND er sentrum i Suldal kommune og et handels- og servicesentrum i en av landets største kraft- kommuner. Sand utviklet seg fra treskipsbygging i det 19.århundre og som omlastingshavn. Nesja-sjøhuset er fra sildemottakstida. Her er også Ryfylke Folkehøgskole og Ryfylkemuseet som viser fram en restaurert 150 år gammel Ryfylkejekte ”Brødrene Af Sand”. Ved Mo er det organisert laksesafari der det også er mulig å dykke sammen med laksen. Suldalslågen er en av landets beste laksevassdrag for storlaks til tross for hard vannkraftregulering. Ulla-Førre utbygningen 1987 førte til sterk vekst for Sand. SANDFOSSEN (4,2m) nederst i Suldalslågen har et laksestudio (1998) der en kan se laks og sjøørret i laksetrappa langs fossen i Fosse- hølen. Det var en skotte W.A.Archer som bygde trappa 1886 med et inntak som ikke har så stort overtrykk at laksen stopper. SANDSFJORDEN er en nasjonal lakesfjord. Sand KV er fra 1916. Lenger opp er Juvfossen som består av flere ville stryk. Vannverket er brønner i løs- masse ved Larvika i Suldalslågen. NGU har kvartærgeologisk og grunnvannskart navnet Sand. For-holdene for grunnvann er gode. På slutten av siste istid gikk en isbre ut Sands- fjorden og avsatte en markert endemorene ved S-enden av Gjerdevatn. (403, 430, 569, 760, 1871, 1996, 2008, 3915) Sandbakken Se Hesthamar SANDBEKK GRUVER i Sokndal ble drevet av Titania 1916-1947 som en av de aller største gruvene i landet. Dette var titanholdig malm, og gruva ble gjerne kalt Storgangen. Gruvedriften ble nedlagt 1965 etter å ha produsert 13 mill tonn. (8350) SANDEID i Vindafjord har store – faktisk verneverdige – glasifluviale sandtak med terrasser. I det hele har Sandeid et mangfold i kvartære landskapsformer. Her er også en kirkegård fra middelalderen og en stavkirke som sto her til 1814. Området har mange fornminner bl.a. en hulveg etter et båttrekk SANDEIDFJORDEN-Ølenfjord. Sandeid må ha vært et religiøst kultsentrum å dømme etter navn på garder omkring; Helgaland, Frøland og Helgevoll. Vindafjord, Sand- eidfjorden og Yrkje-fjorden danner det omtalte fjordkorset i Bergensbuene. (656, 760, 1114, 1997) Sandeidelva Se Rødneelv SANDFLOEGGI (1721m) i Odda er Hardangerviddas høyeste utenom Hardangerjøkulen. Den har en brattkant mot NØ. SANDSFJORDEN er navnsatt etter Sand i Suldal. På slutten av siste istid gikk en bre ut Sandsfjorden og avsatte en markert endemorene ved S-enden Gjerdevatn.

SANDHAUG (1252m) på Hardangervidda i Ø-enden av Nordmannslågen (1244m) startet som en liten hytte 1890. Sørfjordrindane er turiststien mellom Hadlaskard og Sandhaug og er en del av det flotte eskersystemet fra Bjørnesfjorden NV-over til Nordmannslågen. Søre Nord- mannsslepa passerer her. (544, 572) SANDHEIA er oppfor Såvatn i Sokndal og en kystlynghei som omgir Måldjupet NR. SANDHOLMANE NR i Os er sjøfuglreservat (1987) på 164da og hekkeområde for terne og fiskemåke. ( 3781) SANDHOLMANE/ØysteinenHesjestå NR i Radøy er sjøfuglreservat (1987 på 380da. (3781) SANDNES er sentrum i Sandnes kommune (305 km2) – en jordbrukskommune med sterke industri- innslag. Sandnes ble by 1860, men var da allerede et industrisentrum. Her er god havn for Jæren i bunnen av Gandsfjorden. Kirken er fra 1882. Industrien startet 1748 med teglverkene som tok råstoffet i alle leirbakkene ved Gandsfjorden. På Ø-siden av fjorden er tykkelsen av blåleire målt til 60m. Sandnesgauken fra 1840s er et synlig bevis på teglstens- industrien. Sandnes teglstenskirke er fra 1882. Det siste teglverket ble nedlagt 1994, og i dag er virksomheten i Sandnes mer teknologibedrifter. Sandveparken går hele 3,5km langs Storåna under akvedukten på E39. I Sandnes er Vitenfabrikken og Planetstien i Sandved- parken. Dyrelivet i Planteskoleparken og Sykehusparken ble fredet 1936. Skeianetunet langs Storåna er fra 1770 og fredet, og har er også en runesten fra 900s med innskrifter fra Man og Jæren! Her er potteri-og teglverksmuseum, Også Sandnesmuseet og Kongeparken må nevnes. . Bedriften Jonas Øglænd fra 1852 har eget Øglændmuseum. Møllemuseet bygger på Krossens Havremølle fra 1700s. Gamle Værket er lokalene til Sannnes Potteri & Teglfabrique fra 1793 pietetsmessig renovert. Nygaard i Langgaten er fredet, og Kronen Hotell sto ferdig 1898. Åse Drogeri fikk kraft fra et vannhjul med 4m fall. Ved Hove er en fuglepark, og i Sandnes er landets største arboretum – Rogaland Arboretum – 600da – med en skog av rhododendron og 1400 trøær og busker. Trondsholen transpormatorstasjon er severdig. Et litt eiendommelig trekk er at jernbanen går på pillarer gjennom Sandnes – omtrent som i ”Amerika”. NGU har grunnvannsdata for Sandnes og Sviland. I Storåna har det blitt gjort eksperimenter med avløpssimulering pga urbanisering. (430, 760, 1022, 1871, 2138, 2514, 4142-45, 7450, 8251, 8254)) SANDSAVATN (Sandstavatn) i Suldal er regulert 560-605m med reguleringsmagasin 228 mill m3 for Ulla-Førre reguleringen 1982. Allikevel er det en imponerende foss i Storefossen ved Ulla- tun. Ved Sandsa er det en klar grense mellom de kaledonske skyvedekkene og den underliggende fyllitten. Det er funnet jernalderboplasser, og det har blitt drevet klimaundersøkelser. DNT-hytta ble reist 1936. (760, 1143, 1996, 3925) Sandsfjorden Se Sand SANDSLI ved Flesland i Bergen er en bydel og et urbanhydrologisk felt som NVE etablerte 1984. Feltet er uregulert og på 0,08 km2. Undersøkelsene drives mest fra NTNU. (4551-53) SANDTANGEN NR i Frøylandsvatn i Time er et fuglereservat. Selve tangen er en esker og del av Timeeskersystemet som er det eldste i landet – 10-15.000 år gammelt. (3781) SANDVATN i Suldal er regulert 924-950m for Kvanndal KV og for Nesflaten KV etter inntaks- basseng i Kvanndalen. SANDVATN i Skoråna i Årdalselva er et uregulert felt på 70,2 km2 der NVE har hatt vannmerke siden 1968 og gjort flomberegninger. (2683) SANDVATN (612m) i Hjelmeland/Forsand har et tappingsjuv – Sandvassjuvet – ved utløpet av en bredemt sjø under slutten av siste istid. Her og ved Sunnmork er det terrasser og rike kvartærgeologiske former. S for Lille Sandvatn er morenen ”Ryggen”. Området har rik flora. (656, 1014) SANDVATN Øvre i Sauda/Odda er regulert 1006-1029m og Nedre 1000-1017m i Røldal-Suldal Reguleringen. SANDVATNET (815m) i Etne har en forbausende flott gravkistegrav fra vikingtida med gravstøtte. Den er ca 20 minutters gange mot NV. Storefoss ved utløpet og Fossane lenger nedstrøms er severdige strekninger. Den samme vegen er også den gamle ferdselsvegen mellom Etne og Røldal og pilegrimsvegen til Røldal Stavkirke. Berggrunnen ved Sandvasshytta er Ryfylke- skifer fra Kambrosilur med grunnfjellsbergarter under og kaledonske skyvedekkebergarter over. SANDVE i Karmøy har øyas største kunstige havn med et flott havnemiljø. Langs SANDVESTRAN- DEN er sanddyner og interessant flora. Sandve har overvåkingsstasjon for Sur Nedbør og skogskader. Søa-Ferkingstad er høyeste vernescore for landskap. (2673, 3926) SANDVEDALEN i Odda har 6,1 km2 naturskog. SANDVEN i Kvam har en fredet (1974) alm.

SANDVIK i Austevoll har en fredet (1974) einer. SANDVIKA i Ølen har verneverdig hagemark. Her er mye sagbruk båtbyggeri og god havn. (760, 3755) SANDVIKEDALEN i Mosneselva i Odda har det mektige deltaet i SANDVIKVATNET (328m) som mottar breerodert materiale fra Folgefonna. Men nå er noe av vannføringen i elva overført til KV i Blåfalli. Det er rike kvartærgeologiske former særlig i Sandura i N-enden av Sandvik- vatnet. Dalskuldra viser forvitringsformer, og hele dalen har høy vernescore for landskap. (3782) SANDVIKEN N for Bergen har et gammelt repslageri. Profiler i løsmassene kan beskrive hele den postglasiale stratigrafien. (728) SANDVIKSVÅG på Stord er et fergested SANDVINVATN (Sandvenvatn) (88m) i Opo i Odda er demt av en randavsetning datert til 11.200- 10.800 år siden. Terrassene er i ca 100m høyde. Sandvinvatn er drikkevannsmagasin for Odda med et uttak på 1.600.000 m3/år. NVE har data herfra siden 1908 fra et felt på 470 km2. Vassdraget ble regulert 1967. Det er reist forslag om NR ved utløpet pga fuglelivet. SANDVIN har Sandvinhaugen eller Tjødnadalsåsen Ø for garden med rester av en bygdeborg (299m).. En 8m høy mur vernet Sandvinkanten. (1953, 7425) SANDØY der V-del er en del av Åtholmana NR i Finnøy SANDÅ i Ulvik har fossilforekomster i Kambrosilurbergartene under de kaledonske skyvedekkene. Sandå har en vokterbolig langs Bergensbanen. Sauanes Se Tengesdalsvatn SAUAVATN (Sauanutvatn) i Etne er et bredemt vann foran Sauabreen i Mosnesvassdraget. Det hadde jökulhlaup 30.juli 1938 som feide skolen på Mosnes, 2 bruer og 10 mål dyrket mark på sjøen. Vannet ble senket 30m i løpet av 12 timer! Det fortsatte med flere skadeflommer til 1962. Da ble Mosnes fraflyttet. (406, 4151, 7255, 7498, 8054) SAUDA er sentrum for Indre Ryfylke og Sauda kommune (546 km2) (=syde, koke; om fossene). Stedet er industri-, handels,- og servicested omgitt av skogkledte åser og høye fjell. I Ø er Skaulen (1538m), i NØ Kyrkjenuten (1602m), i SV Hustveitsåta (1187m). Bebyggelsen kan deles i to; Øyra V for Nordelva og Åbøbyen med Amerikabyen mellom Åbøreelva og Stor- elva. Den siste ble bygget 1920s for ansatte på smelteverket og går nå for å være landets best bevarte byanlegg. Rangordningen er klar. Arbeidernes trange boliger er nærmest fabrikken. Øverst er den flotte direktørboligen. De eldste arbeiderboligene er blitt industriarbeidermuseum. Kirken er fra 1866. Sinkgruvene ved Almannajuvet var de aller første industriforetakene i Sauda. De ble funnet 1881 og var i drift 17 år fra 1882 til 1899. Det går guidete turer dit. Men den store industrireisningen startet 1914 da Saudafallene fikk konsesjon til å bygge ut Storelvfallene eller Saudafallene. Dermed endret Sauda seg fra et bonde- samfunn til et industristed. På det meste arbeidet det 1500 mennesker her. Smelteverket Elkem Mangan Sauda er fra 1915 og er Saudas nøkkelbedrift. Det er et av Europas største ferrolegerings-verk. Kraften leies av Elkem Saudafallenes 4 KV med drift 1919-2001 Både Storelva og Nordelva er gode lakseelver. NGU har gode grunnvannsdata. (430, 609, 760, 1141, 1372, 1871, 1997, 2008, 2150, 2153, 2879, 3617, 3765, 3901, 3911, 8071) SAUDAFALLENE (Storelvfallene) i Storelva i Sauda der kraftutbyggingen hadde sitt første trinn 1914.Utbygginen er 4 KV og Sauda I-II-III-IV utnytter henholdsvis 335-151-126-150 km2, 369- 166-129-193 mill m3 reguleringsmagasin, 249-292-185-215m bruttofall og produserer 447- 213-138-209 GWh. Sauda III fra 1930 er nå kulturminne. Totalproduksjon skal nå være ca 1246 GWh. Sauda I på Ø-siden av Saudasjøen i Hellandsbygd fra 1919 er fremdeles i drift. Det nyeste KV (2001) – Sauda IV – er bygd inni fjellet slik at Sauda viser et stort spenn i kraft- verksteknologi. Sauda er regionsenter for Statkraft. Hele SAUDAVASSDRAGET er på 353 km2. (760, 3855) Saudafjellene Se Etnefjella SAUDAFJORDEN er 13km, 390m dyp og har en terskel på ca 200m. Hele fjorden er ”frisk” med oksygenholdig vann. 75% av tilsiget har vært gjennom kraftverkene i Sauda, og lite sedimenter kommer nå ut i fjorden. Men siste 50 år er det målt en avsetning på bunnen på 1,4mm/år. Hovedkilde for forurensningen av fjorden er ferroindustrien. Mangantilførselen fra Sauda Smelteverk var 1981 ca 100t/år og ca 25 t sink. Allikevel er dette en nasjonal laksefjord. (2705) SAUDASJØEN i Sauda er et industristed. Opprinnelig var det et gammelt tingsted. Arbeiderkirken er fra 1973, mens Sauda Fjordhotell ble bygd 1914. Bygdetunet er på fjellgarden Tveit. Fra Saudasjøen går en sideveg til friluftsområdet i Svandalen og Nordstøldalen. (609, 760, 1871, 2008)

Sauehidleren Se Fuglehell SAURDAL KV i Suldalslågen i Ulle-Førre utbyggingen er et pumpe-KV fra 1986 som nytter et felt på 413 km2, 3112 mill m3 magasin, 465m bruttofall fra Blåsjø og produserer henholdsvis 1535/ 583 Gwh. (1372, 1851) SEGELGJERD i Odda har et gardsmuseum med et 6-700 år gammelt hus. Segleim Se Eigerøy SEIM ved Røldalsvatn har et felt med 12 graver fra jernalderen. (1871) SEIM (=heimen ved sjøen) i Lindås er der Håkon den Gode (920-961) skal være gravlagt etter slaget ved Fitjar. Men C14 dateringer viser at graven er ca 2000 år eldre! Seim var kongsgård i Harald Hår-fagres (840-933) dager. Seim kirke fra 1878 har fin utsikt over Lygrafjorden. (430, 938, 1141) SEIMSFJORDEN er en arm av Lurefjorden i Lindås ca 5km lang. SEIMSFOSS i Guddalselv er et tettsted i Kvinnherad med laksetrapp og et vekstbasseng. En mer enn 400 år gammel bygdekvern kan ennå brukes. Klyngetunet Guddalstunet er nevnt tilbake til 1160 SEKKINGSTAD i Fjell har en typisk sprekkedal mot NØ og Knappskog. Herfra er det flott utsikt mot Storhavet. Sekkingstadvassdraget er 3,6 km2, og navnet er etter en liten elv som faller ut i sundet – sekken. Stedet er kjent for sin fiskeribedrift. SEKKJEDALSTJØRNI NR i Fedje er sjøfuglreservat (1987) på 47da. (3781, 7425) Sekundærbreen Se Dettebreen Sel Se Rennesøy SELAND NR (Sæland) i Time har rester av et gardsanlegg fra Folkevandringstiden (350-550 e.Kr.). NR (1984) er 212da variert edelløvskog. Dette blir en rest av den skogen som opprinnelig dekket Jæren. Breelvavsetninger S og NØ for Sjelsetvatn er undersøkt av NGU med georadar for grunnvann (1958, 2665) SELBJØRN (24 km2) er en av de største øyene i Austervoll. Kongsfjellet når 185m. På Selbjørn lever en villsaustamme på et par hundre dyr. Både søya og bukken har horn. Dette er en gammel nordeuropeisk stamme som lever her og på Huftarøy. SELDALSVATN i Imsvassdraget i Sandnes var en bredemt sjø under isavsmeltingstida SELE (=stilleflytende elv) ved utløpet av Figgjo i Klepp har et fornminne som er formet som en trearmet stenstjerne bygd opp av stener fra stranda. Sannsynligvis har armene i stjerna vært graver. En bauta viser til en fiskerett. Tangarhaugen som er en imponerende gravhaug fra ca 700 f.Kr., er et seilingsmerke. Stranda er en blokk- og sandstrand. Selevatn ble tappet 1900s for å få mer jordbruksland. (760, 1114, 1871, 1953, 1969, 1985, 1996) SELE i Bremnes i Bømlo har et gammel kleberstensbrudd Selemork Se Jørpeland SELJESTAD i Odda er et vintersportsentrum med trallebane til Haugsnut (840m) med flott utsikt mot Folgefonna. Seljestad har et jernutvinningsanlegg fra år 0. (4244) SELJESTADJUVET i Hordadalen opp for Røldal i Odda viser et stykke vill og fredet veghistorie bygd 1850-1896. Vegen er 3,3 km i 6 slyng med største stigning 1:12. Den er sommeråpen for oss nysgjerrige. I juvet ses murene etter den gamle kløvvegen. 1903 grov postfører G.Turtvedt seg ut av et snøskred i Gorssvingene ved hjelp av posthornet. Da hadde han vært begravd i 56 timer! Den moderne vegen går nå Seljestadtunnelen 1270m lang. (611, 982, 8054) Seljestigen Se Gråsida SELJESTOKKEN i Flora der vegetasjon og den botaniske verdien er behandlet. (3284) SELSØY i Fitjar i Brandasundet (Gisøysundet) er en middelaldersk markedsplass. Sæle=gjestehus. SELVIK i Bergen er et verneverdig kulturlandskap. Brukene i klyngetunet er ikke utskiftet, og inn- marka er teigblandet. SELVIKSTAKKEN (597m) ved Høgsfjorden har nok Sandnes’ flotteste utsikt.Selviksåna har høy vernescore for bekkekløftvegetasjonen (1958, 1996, 3605) SELØY i Tysnes har et kalkbrudd. Øya når opp i 73m. SELØY i Øygarden er vurdert som et marint verneområde. Kystarkipelet har interessant grunt- vannområder med bl.a. stortaresamfunn. Området har høy prioritet. (3781) SELØYSKJÆRA NR i Bergen (1987) er sjøfuglreservat på 70da. (3781) Sendefossen Se Hola SENDINGSFOSSEN i Årdalselva i Hjelmeland har et loddrett fall på 35m ned i et juv. Bekkekløft- vegetasjonen er spesielt viktig. (13) Sendo Se Jordalen SENGANE NR i Bømlo er sjøfuglreservat (1987) på 321da. med Utsletteøy, Joøya og Opsøykalven. (3781)

SENJEN NR i Bømlo er et rikt sjøfuglreservat (1987) med 66da. (3781) SENNINGSHELLEREN i Kvam er et gammelt klberstensbrudd (8071) SEVELANDSVIK i Karmøy (sæ=sjø) har et hellesristningsfelt på Nibbå med et solhjul. SEVHEIM på Finnøy har en restaurert kvern fra 1849. SIGGJO (474m) i Bømlo er et karakteristisk fjell bygd av lavabergarter. Men det har ikke vært noen vulkan. På toppen er merker etter et rhyolittbrudd fra 4000-2000 f.Kr. Rhyolitt ble brukt i pilespisser. Fjellet ar virket som et sjømerke – og som utsikt, og er det høyeste punkt i Bømlo. (430, 936, 938, 1813, 1967, 8054, 8071) SILDABUDALEN på Hardangervidda i Eidfjord har eskere og kvartærgeologiske landformer etter smeltevann som ble presset oppoverbakke mot Sildabudalen til det flommet fram fra innlandsisen ved Dyresminne. Derfra rant vannet ned Fljodalen til Veig og Eidfjord. Det var en bredemt sjø øverst i dalen. Avsetningene følges N-over til Halli og V-over til Fljodal. Ved Halli er det en velutviklet sidemorene. (936) Sildefjorden Se Kvinnherad SILJUSTØL ved Rådal i Bergen er et 700 m2 sten- og trehus bygd 1939 for komponisten Harald Sæverud (1897-1993). Det ble museum 1997. (430) Sildstudalen Se Tinnhølen SIMADALEN i Eidfjord med elva SIMA (141 km2) er en skarpt nedskåret dal med mye flåg. I enden av dalen er en randavsetning. Simadalen var rute for den gamle bispevisitasvegen fra Hallingdal til Stavanger med bl.a. den bratte dalsida langs Rembedalselva. I dag er stien bare anbefalt for fjellvante! Simadalen ble herjet av ødeleggende breflommer eller jökulhlaup 1736, 26/8 1893 og 10/8 1937 pga tapping av den bredemte sjøen Demmevatn. Det var også flommer 1813 og før det ca hvert 20.år. Men etter 1813 var det stille en stund. Under den siste flommen 1937 ble 11,5 mill m3 tømt ut i løpet av 3,5 time, og vannføringa var like stor som i Glomma! De fleste ødegårdene ble ødelagt eller led stor skade, og det ble lagt opp en udyrkbar ør utover hele dalbunnen. Det finnes en fotoserie av denne flommen.

Sekkedalen avsluttes i fossene i Rembedalsfossen med et totalfall på 300m og Skykke- dalsfossen. Den siste er en av landets 3 høyeste fosser med et totalfall på 605m og et til- nærmet loddrett fall på ca 300m. Begge er nå regulert i SIMA KV 700m inni fjellet med landets største totalfall 1065m. KV sto ferdig 1980, produserer ca 3404 GWh og er et typisk takrenne- prosjekt som tar for seg mange vassdrag. Det er egentlig 2 anlegg; Lang-Sima med vann fra Langvatn i N og Sy-Sima med vann fra Sysendammen i S. Dette er et besøks-KV og drives fra Eidfjord. Det er bygd fiskeoppdrettsanlegg ved utløpet i SIMADALSFJORDEN der kjøle- vannet fra KV varmer opp for et anlegg for 120.000 smolt og sjøørret. Simadalsfjorden er en del av Eidsfjorden, er 4 km lang og svært grunn; 30-50m. Oppe i den stupbratte dalsida over KV er hylle-garden Kjeåsen. NVE har avløpsdata ved Sima 1961-1988 og grunnvannsobser- vasjoner.(404, 417, 611, 711, 789, 936, 975, 1149, 1372, 1832, 3732)

Simlafjorden Se Hesthamar Simoholet Se Øystese SIREGRUNNEN i Sokndal utenfor Åna-Sira er en 10-20m dyp banke eller en grunn havstrekning.Den er en viktig sildefiskeplass og gyteplass, men må deles med Flekkefjord og Agder. Det er planer om et vindkraftanlegg på Siregrunnen. Det måi så fall bli uten fiske. Kyst-og havom- rådet er særlig verneverdig med stor sårbarhet. (2430, 3955) SIREVÅG i Hå har et stort anortosittbrudd og en fiskerhavn med verdens største skuldermolo. Veda- fjellet er et artillerianlegg fra 2.verdenskrig. Området er et typisk Dalane-landskap i skarp kontrast til Jæren. Sirevåg-Kvassheim har høyeste vernescore for landskap. (3926) SIVLE ved Stalheim i Voss har SIVLEFOSSEN (240m) fra Brekkedalen. Rett over fossen er Sivle- garden der dikteren Per Sivle(1857-1904) er fra. Ved Sivle er det rester etter en inntaksdam for et eldre KV. Men det foreligger også planer om et nytt. Vegen forbi Sivle forsetter til Nåli – et svimlende anlegg. (726) Sjelsetvatn Se Seland SJERNARØYANE (Stjernarøyane) er 8 øyer i Finnøy der Kyrkjøy er hovedøya. Øyene er usedvanlig frodige, og kristtorn og eføy kan dominere. De er kjent for grønnskadyrking. Den rosemalte Sjernarøy renessansekirke i tre er fra 1636-1647. Sjernarøy har et minnesmerke over dikteren Alfred Hauge (1915-1986). Flere områder har høy vernescore - også for landskapet. (760, 1871, 1996, 2010, 3269, 3755, 3926) SJOALEMYR NR i Stord (1983) er 161da atlantisk høymyr og rikmyr. (2665)

Sjokleiven Se Steinsland Sjåholmen Se Store Kalsøy SKADBERGSANDEN i Lundavika i Egersund er en fin sandstrand. Stratigrafien viser sand med morene over. Her er også nasjonalt verneverdige drumlins. (656, 1993, 3926) SKAFTÅ på Osterøy har et marmorbrudd som var i drift 1869-1961. I Hekland i Skaftådalen er en fredet hagtorn (1930). Skagebekken Se Birkeland Skagen Se Vinnes SKAGØYNI /Teistholmen/Teistholmskjæret NR i Austrheim er sjøfuglreservater (1987) med 349da. SKANSEN på N-spissen av Askøy ble befestet av kystartilleriet 1895, men var tysk festning under 2.verdenskrig. SKARBRÅTET i Ytre Tveit i Kvinnherad har 2 barlinder som ble fredet 1930. SKARDSVÅGEN i Radsundet i Lindås har et flott utsiktspunkt øverst i Litleskaret. Dette er et severdig kulturlandskap. Beitemarka på Vedneset ble oppgitt ca 1880 og er nå overgrodd. Skardholmen Se Raunøy Skardslia Se Vikestølsheia SKARDSVIKA i Etne V for Søvareid og Kyrping har vernescore A for fattig edelløvskog. (3598) SKARE er et tettsted i Odda med kleberstensbrudd på Saltkleiv. Kirken er fra 1825. (1871, SKARFJELLET (1354m) i Bergensbuene har noen basiske gangbergarter fra Silur som har trengt inn i bergartspakken og blitt deformert under den Kaledonske fjellkjedefolding. (1116) SKARHEIA (970m) med SKARSLIA i Hjelmeland er en del av Vormedalsheia LVO. Floraen er rik. Skarslia sto som ”nunatakker” i den bredemte sjøen under isavsmeltingen i Vormedal SKARVHEIMEN er fjellområdet fra Hardangervidda i S og Jotunheimen i N med Nordfjella, Aurlands- fjella, Hemsedalsfjell og Fillefjell. Navnet ble bestemt i en navnekonkurranse i NRK 1995. De mest markerte fjellene er Skarvene (=bart fjell). Berggrunnen domineres av grunnfjell med skyvedekkebergarter oppå. (307, 572, 1058, 1119, 1308, 3813) SKARVØY/Gåsøy/Store Lambholmen NR er sjøfuglreservater (1987) i Tysvær med 202da. SKAS-HEIGRE KANALEN i Sola/Klepp er gravd ut for hånd og munner i Figgjo med et nedbørfelt på 28 km2. Skasvatn ble tappet i begynnelsen av 1500s som den 1.sjøen på Jæren av i alt 20 sjøer for innvinning av nytt jordbruksland Men utløpet måtte stadig graves dypere. Først da Grudavannet ble senket 1919 var det nok fall. Dette var største bidragsyter av ”stoff” til Figgjo. Det er gjort mange undersøkelser i disse vannene. (742, 1022, 2683) SKATLAND i Ølen har rik sumpskog. 3 barlinder ble fredet 1924. Den rike edelløvskogen har vernescore A. (3755) SKAULEN (1538m) i Suldal/Sauda er et populært turmål og har rester av en tysk observasjonspost og Radiolink etter 2.verdenskrig. Skaulen-Etnefjell er et villreinområde. (1996) SKAUPSJØEN-HARDANGERJØKULEN LVO (1981) ligger inntil Hardangervidda NP som en buffersone i Eidfjord/Ulvik. Arealet er 554km2 hvorav 161 er i Buskerud. Skaupsjøen er på 1155m. Mye av verdien deles med Hardangervidda og er natur og kulturminner. Fra gammelt av gikk grensen Østland-Vestland over Skaupsjøen. (614, 1440, 1585). SKAVSTEINSHIDLEREN i Suldal er et gammelt klebersteinsbrudd (8071) SKEIE-VIK NR i Klepp er et Ramsarfelt med fredet fugleliv som del av Jærstrendene LVO. SKEIEKANALEN ble bygd 1885-1887 for å tømme Skeievatn som fra før var demt av Rindi – den fossile strandvollen. Området er særlig verneverdig. (1969, 1985, 3781) Skeisvanndalen Se Rindarnemorenen Skelrasanden Se Sola SKIFTESJUVET i Suldal er i N-siden av den innerste delen av Hylsfjorden. SKIFTESJØ (1239m) på Hardangervidda V for Halne er vegens høyeste punkt (1250m) med fin utsikt mot Hardangerjøkulen i N. Skiftesjø er kjent som funnstedet for en mikrosopp som legemiddelindustrien har tjent en formue på. Den brukes i organtransplantasjon. Fra S og NØ- over langs vegen er det 6 grunnvannsbrønner i LGN-prosjektet til NGU. (407, 936) SKIFTESTAD NR i Sveio er 111da (1990) der gressender hekker. Dette er et gjengroingstjern. (1953) Skifthaug Se Talgje SKIFTUN i Hjelmeland med Fosstemmen (383m) har en flott demning for et lokalt KV. SKINELDEDALEN er mellom Gyadalen i S og Ørsdalsvatnet i N. Dette er en typisk sprekkedal gjennom et fjellmassiv. Skineldevatn er 506m. SKINNVEGEN går mellom Lyseholm og Setesdalen. Store deler er nå demt ned i Svartevanns- magasinet SKIPARTUN S for Strandebarm i Kvam har restene av en middelalderbåt – 21m lang og 12,5m bred Skiparvika Se Lindvik

Skineldevatn Se Skykula SKIPLE langs Bergensbanen i Voss har en rallarkirkegård med gravkapell der 60 rallare fra arbeidet med Bergensbanen ble gravlagt. (1109) SKIPSHELLEREN ved Straume og Vikafjorden i Vaksdal har en stenalderboplass fra 6000 f.Kr. Dette er en av de best kjente i landet, og her bodde det fangstfolk. Plassen var i bruk til ut i jernalderen. Skipshelleren må være noen av de eldste spor etter menneskelig virksomhet i Norge sammen med Visteholt i Stavanger og helleristningene i Alta. En årsak til akkurat her var den trange passasjen, og det var lett å fange laks fra høye laksegiljer. Skipshelleren var også opplagsplass for båter. (430, 936, 2481) SKITDIKANE (320-370m) i Tjukkebygdi i Voss er et myrkompleks av høy verneverdi. (4262) SKJEGGEDAL i Odda har Ringedalsdammen og den dramatiske Mågelibanen stupbratt opp dalsida. Turmål er Trolltunga og Prekestolen. Fossene ble fredet på initiativ fra DNT som også sto for vegen 1898-1904. Nå er dette bilveg, og vassdragsreguleringene for Tysse KV har for- andret mye innover dalen. Skjeggedal KV fra 1986 har 50m fall og en produksjon av ca 17 GWh. (1126) SKJELA i Indre Tungevik i Etne har høyeste vernescore for næringsrik høstingsskog med styvings- trær av alm, lind og ask. (3598) SKJELBREID (Skilbrei) i Fusa der det under isavsmeltingen etter siste istid ble bygd opp et breelvdelta til høyeste havnivå (MG). Materialet kommer fra en preboreal morenerygg. Nå står resten igjen som en terrasse og et ”bredt skjold”. Skjelbreidvatn er på 48m, og NGU har gjort grunnvannsundersøkelser. Det er bygd opp et konferansesenter Skjelbreid-Poiree i Hålands- dalen. (657, 936) SKJELBREIDTJØRNA i Sandnes (105m) er demt. Området har kystlynghei og populære fiskevann. SKJELDVIKEN i Odda har kleberstensbrudd oppi dalen. (vermaol=dvergmål). SKJELDÅS i Ullensvang har flere gamle kleberstensbrudd; Munnfushola, Eikekliv, Heimebøen mellom Hovden og Skjeldeseter, og på Skjenafjell. Det er også brudd mellom Skjeldås og Skjeggedal. (2481, 8071) Skjelnes Se Nesheim Skjelsetvatn Se Sæland Skjenaldefjell Se Skjelaås SKJERJEVATN i Modalen er regulert fra 764 til 804m, og reguleringen er i form av et pumpe-KV. SKJERKJEVATN (964m, 7,5 km2) i Ekso er regulert 20m ned til 944m. NVE har avløpsdata SKJERPINGSDALEN i Voss fører inn til Grindafletene og Grindafletvatn. Dalen har verneverdige morenerygger. SKJERVEFOSSEN i Granvin utenfor SKJERVET (skjerv=nakent fjell) består av 2 fall med en total- høyde på 120m i et verneverdig fosselandskap. Fossen ses langs gamlevegen mellom Granvin og Voss. Langs vegen er også mange jettegryter og P-former. Vegen ble bygd som 3 km slyngveg 1863-1880. På toppen er det vidt utsyn over dalen. Dalen viser også gode eksempler på dalgenerasjoner og –skuldre. Den siste og dypest nedskårete ender i en dalende ved Skjervefossen. Det er fullt mulig at øvre delen av Vossovassdraget og Raundalen en gang i geologisk tid drenerte over Skjervedalen og til Hardanger. Hele dalen Granvin-Voss er rik på kvartærgeologiske former. NVE har avløpsdata 1916-1938, men tidsserien har brudd. (569, 657, 938, 4258) Skjervikjo Se Nesheim SKJEVELAND (Skjæveland) i Sandnes har en bygdeborg ved Stangeland med flott utsikt mot Roga- land Radios stasjon for kortbølgesendinger. S for Helleberget (714m) er Stangelandshidleren (11m dyp og 2-5m høy) med en stenalderbosetting. Det bodde folk her også til Folkevandring- tida. Skjevelandsbrua ble bygd 1853 som en stenvelv/stenhellerbru. (430, 760, 1479, 1871, 2481) SKJOLD i Vindafjord har trevareindustri, et skolemuseum og Otertong friluftsområde.I Skjoldvik er en SKJOLDASTRAUMEN i Tysvær er en smal strøm fra SKJOLDAFJORDEN med landets eneste salt- vannssluser pga den strie strømmen. Slusene sto ferdig 1908 og er fremdeles i bruk. På Er- land står bautastener. Skjoldafjorden er en N-gående del av Boknafjorden 26 km lang. Den er 105m dyp, men med en terskel på bare 3m. (430, 760, 1738, 1871, 4093. 5249, 5770, 5839, 5843)

SKOGAFJELLET NR på Søre Bømlo er mellom Bergsvatnet og havet i N og Ø og et barskogsreservat på 635da (1999). Basisk gabbro over fyllitt gir rik jord i skråningene og kalkfuruskog og kravfull flora med kristtorn og bergflette. På platået står en av de beste furuskogene i landet. Skogen har purpurlyng. Det er planer om vindkraftanlegg. (936, 2665, 4261, 4350) SKOGSEIDVATN (13m, ca 5km2, 130m dypt) i Fusa er næringsfattig fra naturens side, men jordbruket har gjort det rikere. Det er et kjent fiskevann. Mellom Skogseid og Henangervatn går Drageidkanalen. SKOGSVÅGEN/SKOGSKIFTET i Sund er kommunesenteret. I Kvalvika foregikk en hvalfangst som ligner grindahvalfisket på Færøyene. I nyere tid skjøt man hvalene med børse. Før skjøt de med giftpiler som gjorde det av med hvalene på et par dager! Vågen ble stengt da hvalene ble jaget inn. (938) SKOGSØY i Øygarden har et barskt terreng, og på Skogsøytuva (49m) er det et grottelignende juv med stor bølgeaktivitet. Vis forsiktighet! Det er fin utsikt. (430, 8054) SKOMAKERNIBBA (ca 700m) ved Jøsenfjorden i Hjelmeland er et særpreget fjellparti i skifer. Nibba henger tilsynelatende så løst at den kan falle når som helst! Det sies at den ramler ut når 7 søstre som gifter seg på samme dag, ror over fjorden. Sannsynligheten er særs liten, og det går merket sti fra Breidslandsvatn. Rundturen tar 3-4 timer. Navnet er etter en dødsdømt skomaker som kunne berge livet hvis han kunne sitte på nibba og sy et par sko. Men så mistet han sylen og tøyde seg litt for langt. Skomakerjuvet har interessant flora. Et annet juv er Reinar-knutjuvet. Ullsvikjuvet er ut mot Jøsenfjorden. (430, 1014, 1871, 1958, 1996) SKORAFJELL (1583m) i Ulvik har Såtaskavlbreen og praktfull utsikt. (399, 7255) SKORPO er en øy utenfor Uskedalen i Kvinnherad. Den når 237m. Det meste er goldt, men her er også en kalkfuruskog. Det er jettegryter langs fjellsida i S med høy verneverdi. (657, 936) SKORPO er en øy (8,8 km2) i Tysnes som når 229m høyt. Øya har felt med plastiske former. (3732) Skoråna Se Sandvatn SKREDALSELVA har et NVE-vannmerke i Bakkelihøl (Baklihøl) fra 1965. Det uregulerte feltet er 19,9 km2. SKREDFJELLET (627m) i Ølen er stupbratt mot V. Skrefsrudstenen Se Storhaug SKRETTING i Hå har flaskevannproduksjon. NGU har grunnvannsdata Skrikjo Se Opesjøvatn SKROMLE BRU i Voss er en stenvelvsbru fra 1903. Området er flom- og rasutsatt. (1479) SKROMME i Etne har jettegryter. Stien er merket. Det er gjort bunndyrkartlegging i forhold til planer om små-KV. SKRUBBISVATN på Sotra der det er gjort pollenanalyser og konstruert en strandforskyvningskurve for postglasial tid. Skruelsvatn Se Langavatn SKRÅMESTØ i Askøy der skråme=tang. SKUDESNESHAVN i Karmøy (skute=bergvegg som stikker fram) drev hummereksport på 1700s, men ble senere senter for sildefisket. Da silda kom tilbake 1808 og 1835 skjøt tettstedsbebyggelsen fart. Skudesneshavn fikk bystatus 1857 og ble ladested 1865. Byen har flott inn- seiling, og mange seilskuteskippere slo seg ned her i de hvitmalte husene i det brokete og bratte gatebildet. Mange mener at dette er Vestlandets peneste by med sine ualminnelig godt bevarte og hvite trehus og særegne bygningsmiljø. De var fritatt for reguleringsloven! Gamle Skudesneshavn har hus vesentlig i empirestilen. 125 hus og 100 sjøboder fra 1850s står fortsatt. Mælandsgården er museum med et hovedhus fra 1818 og med landhandel, bøkkerverk- sted og vevstue. Naturparken Doktor Jensens Minde har trær fra mange fremmede land. Utenfor innseilingen er Skudesneshavn Fyr fra 1799. Det ble nedlagt 1934. Nornehuset – et sjøhus – ble flyttet hit fra Riga 1837. Det er anlagt en kanal gjennom byen.Skred i Skudesnes- fjorden er behandlet i 5810.Landskapet i Skudesneshavn har høy vernescore. (430, 609, 611, 760, 1110, 1141, 1485, 1997, 3926, 5810) SKULAFOSSEN KV i Tordalselva eies av Kvam E-Verk. Feltet er 20 km2, magasinet 6.8 mill m3, brutto-fallet 175m ned til Hardangerfjorden og produksjonen ca 25 GWh. Byrkjenesvatn er magasinet som er regulert 176-193m. Skulerud Se Kvednfossen SKULESTADMOEN N for Voss er en tettgrend med Voss Jordbruksskole. Skulstadelva Se Trengereid Skumsneset Se Fitjar SKURVDALEN i Forsand har 1,7 km2 naturskog. Skutevik Se Dragve

SKYKKJEDALEN har SKYKKJEDALSFOSSEN i Simadalen i Eidfjord. Fossen viser noen geologiske strukturer i grunnfjell, fyllitt og skyvedekkebergarter som er godt synlige fra nordre dalside. Sammen med Tyssestrengene er Skykkjedalsfossen av landets høyeste med 300m fritt fall og totalfall 605m. Vassdraget er sterkt regulert i Sima KV. Adkomsten er fra Stokke- vika. Bispevegen fulgte denne stien ned noe som senere er blitt advart mot hvis du da ikke er en fjellvant turgåer. (13, 569) SKYKULA i Bjerkreimsvassdraget er et fjellområde med særegen flora. Fra Stor Skykula (906m) er det flott utsyn. Skineldevatn er på 505m. (430, 1958, 1996) SKYTTARFOSSEN er en mektig foss i Kvenno mellom Nedre Krokvatn og Sandvatn på grensen til Vinje og Telemark. Vassdraget er vernet mot kraftutbygging og er det eneste i Telemark som er urørt. SKÅLAND NR i Lund (1984) er 66da alm/lindskog. (2665) SKÅLVIK i Fjell med Langøyna kystkultursenter er et handelssted fra 1878. Skålvikvassdraget er 4,4 km2. (4323) SKÅNEVIK i Etne er et industristed med bl.a. museum for båtmotorer. Tippehuset som er karakteristisk for Skånevik, ble bygd for kvinnelige industriarbeidere (tipper) på sardinfabrikken. På Millie (Milja) gård vokser nesten alle norske trær i kjempeformat pluss en bøkeskog. Det er anlagt et arboretum ved Tre (!). Bøkeskogen vokser på morene som markerer yttergrensen for en Yngre Dryas bretunge ut Åkrafjorden, rundt Vannes og hit. Valdraelv er betydelig forbygd noe som har gitt den status som kulturminne. Skånevik kirke har en av de fineste kirke- gårder i Norge. Verneverdien er høy. Gjestgiveriet er fra 1785, og den gamle postvegen fra 1785 fortsetter til Etne. Vannverket er Miljaelva med et uttak på 1500.000 m3/år. Råvannet har hatt heller dårlig kvalitet. I berggrunnen er det datert en vulkansk bergart til ca 1500 mill år. Ytre Nes har verneskog A for edelløvskogen. (657, 733, 938, 1116, 1459, 1966, 1997, 3598, 8054) SKÅNO NR i Etne er et sjøfuglreservat (1987) på 85da med vekt på gråmåke. (3781) SKÅR i Fyksesundet i Kvam er en fjellgard med et verneverdig kulturlandskap. Det sies at Skår var den første garden der løpestrenger ble tatt i bruk.. Det skal ha vært en kirke på Kyrkjehaugen. (657) SKÅRABREKKA på Ø-siden av Årstaddalen i Eigersund har rester etter et tingsted fra 800-1000 e.Kr.med stenring – Stoplestenane. Eller kanskje er det graver. Den gamle ferdselsvegen Egersund-Solandal går forbi. (1871) SKÅRE i Haugesund har flere gamle kleberstensbrudd; Lusamyr, Garde, Ilibrotet på Vestre, Sandmyr, Austerheim, Årabrot, Nordre Grønevik, Førland og Grønhaug. SKÅREHOLMEN NR er et sjøfuglreservat (1982) på 53da. Her er også tarevern. (3781, 3954, 7425, 8071) SKÅRSVATN like N for Øystese er kjent som Gullfiskvannet fordi det ble satt ut gullvederbuk fra Kongo (!) i vannet av distriktlegen Klaus Hanssen og dr.Munch Søegaard 1914. Det har blitt mindre av de etter hvert, men det er ulovlig å fiske på de. SKÅRAJUVET ved Suldalsvatn er 40-50m dypt under brua. Rasrisikoen er høy. Sledrehidleren Se Tofte SLETTA i Radøy har Vestnorsk Utvandringssenter. Emigrantkirka ble hentet fra Dakota sammen med flere hus og vigslet 1997. Slettaneset Se Høylandsbygd SLETTEBØ kirke på Bakkebø i Eigersund er fra 1960 og tegnet av Arnstein Arneberg (1882-1961). Dalane Folkemuseum er i en tidlig sorenskrivergard med 4 bygninger fra 1850s. Skolehuset er fra 1880s. På Slettebø er det funnet flere bosetningslag skilt med tykke lag av flyvesand – et nokså enestående fenomen i Norge. Det eldste laget er ca 4000 år gammelt – det yngste ca 2500. NVE har et dybdekart for Slettebøvatn. (430, 609, 760, 1871, 4337) SLETTEDALSVATN i Sauda er regulert 429-475m som hovedmagasin for Sauda IV (1968). Slette- dalen og Berdalen er demt av Slettedalsdammen som er 72m høy og har et volum på 90 mill m3. I Slettedalen er Kulthaug NR for vern av et myrkompleks. (760, 1372, 1871) SLIRÅ i Ulvik (1301m) er langs Bergensbanen. Midlere årsnedbør er 1000 mm og midlere årstempe- ratur -1,9 oC. Det er utført klimatologiske undersøkelser. SLOGVIK i Tysvær har en bekkekvern inngravert 1610 som var i bruk til 1920. Dette er visstnok den eneste kverna i landet der understenen ble hevet og senket. (760) SLONDALSVATN er i Kleivelva i Vossovassdraget. Her har NVE et vannmerke med målinger siden 1983. Feltet er uregulert og 42,2 km2. Men det er planer om innlemmelse i Palmafoss KV. Slondalen går for å være en vill dal, og det flott utsikt fra Slondalsvatn..

SLOTTET (260m) ved Osterfjorden er en spesiell isolert fjellformasjon ca 2 km fra Mo med et fritt fall på 180m – Hordalands svar på Prekestolen. Det er en fantastisk utsikt ned Mostraumen innover mot Mo. Slottet har et kleberstensbrudd. (8054) Slottet Se Storaberget SLÅTTERØY FYR i Bømlo er fra 1859, er fredet og har landets høyeste lysmengde – 5757.000 normallys. Den meteorologiske stasjonen (15m) har midlere årsnedbør 1328mm og årstempe- ratur 7,6 oC. SLÅTTEVIK-EIKJE øyene i Førlandsfjorden har høyest vernescore for landskap. (3926) Slåttholmen Se Lindøy Smedasundet Se Haugesund Smiodden Se Kvernevik SMUKKEVANNET NR i Time er et fuglereservat fra 1996. Vannet ble tappet 1907. (1985) SMØRÅSFJELLET (275m) i Bergen med Militærvegen fra 1914. Her er kulturminner og det er laget en forvaltningsplan. (2170) SMØSLAGJO i Stranddalen i Suldal er en soppformet fjellblokk inne på fjellet SØ for Suldal. Formen skyldes erosjon mellom den løse leirskiferen og de harde kvartsårene. Blokken har falt ned fra Ramnanuten. Småbrekkvatn Se Bergsdalen/Dale/Rødland SNILSTVEITØY (6.8 km2) i Rosendal i Kvinnherad har høyeste punkt i Veten (409m) som i gamle dager var vardefjell. Det er store gravrøyser ved strendene både her og ved Kalven. SNØNUTEN (1604m) i Suldal opp for Kyrkjesteinsdalen har flott utsikt over bl.a. Dyraheio LVO. Toppen er pyramideformet og et turmål. (432, 1958, 1996, 3925) Sogestien Se Fitjadalen SOGNDALSSTRAND utenfor Hauge i Sokndal langs elva SOKNA vil mange se på som en idyll. Sokndal kommune er 295 km2 med Hauge som sentrum. Den var ladested under Stavanger på 1600s sammen med Rekefjord og ansett som et av de fremste handelsstedene langs kysten i Norge. Sogndalsstrand fikk tollstasjon 1645. Men den mistet betydning da Blåfjell- gruvene ble lagt ned 1876. Det står fredete driftsbygninger og sjøhus langs elvemunningen. Bolighusene er bak. Det eldste huset – Smithhuset – er fra 1763. Sogndalsstrand har både fiskeri- og sjøfartsmuseum. Byen har også en velvbru fra 1882 og en kirke fra 1803 som en av de få i landet i Louis Seize stil. Det er funnet en runesten fra ca 250 e.Kr. som omtaler en bru noe som betyr landets eldste vegsystem. Kulturlandskapet – særlig Sogndalsstrand-Ørsland - er verneverdig, og kystmiljøet er fredet. Det har også tettstedet blitt (1994) som eneste by i Norge. Naturlandskapet preges av det knudrete anortositt-terrenget. Dette kan ha betydning for pukkverk som driver på harde bergarter som noritt og anortositt. Kysten mangler skjærgård og kan være svært verdhard. I stedet har den meteorologiske stasjonen plussgrader i gjennomsnitt hele året. NGU har grunnvannsdata og positive forekomster ved Bergby og Berrjord. Vegen hit er svært trang. Det går en merket sti til Strandåsen – villsauens rike. Landskapet har høyeste vernescore for landskap. (430, 760, 1140, 1813, 1996, 3926, 7435) SOKKANUTEN (341m) i Forsand har flott utsikt innover Lysefjorden. (1996) SOKKATJØRR BRU like N for Egersund er verneverdig og ble bygd 1841-1842. SOKNASUNDET i Rennesøy er mellom øyene Sokna og Bru. På begge sider er det gravrøyser fra vikingtiden. Soknakrossen er en av de største. (2010, 3909) Sokndal Se Sogndalsstrand SOKNDALSVASSDRAGET (314 km2) drenerer deler av heiområdene i Sokndal/Lund/Eigersund med utløp nær Hauge. Middelvannføringen er 11,2 m3/s, og det er en god lakselv. Feltet er et knudrete terreng pga anortosittbergartene, og vassdraget er delt i 4 hovedgrener. Det er gjort flomberegninger, og feltet har et stort biologisk mangfold med hydrokjemiske data. Det er fremmet forslag om fredning, men da uten Barstadgrenen. (209, 373, 1038, 1418, 3589, 4345, 6574) SOLA på Jæren er sentrum i Sola kommune (70 km2). Sola-Stavanger Lufthavn fra 1937 er kommunens viktigste arbeidsplass. Den er anlagt på sandflatene utenfor SOLASTRAND og ble kraftig utvidet av tyskerne under 2.verdenskrig. Da ble mange fornminner rasert. Den er også viktig base for helikoptertransporten i Nordsjøen. Her er eget flymuseum og utstillinger i fly- plassanlegget viser fornminner. Plantelivet er også fredet innenfor flyplassen. Sola gamle kirke er fra 1150s og er gjenoppbygd i den originale stenen. Men den ble ikke helt lik originalen fordi arbeidet var resultat av en arkitektkonkurranse. De gamle kirkeruinene ligger V for kirken.Like ved er en minnesten over Erling Skjalgsson (975-1028) som bodde på Sola. Regehaugen på Ræge litt S for Sola har landets rikeste gravfunn fra bronsealderen. Sola ble bosatt ca 300f.Kr. eller eldste Jernalder. Solastranden NR er en 2,3 km lang sandstrand med sanddyner. På

Skelrasanden er strandvollen Rindi som er et fredet geologisk naturminne. Solaskjærgården har en fuglefredning som del av Jærstrendene, mens Solasanden har plantelivsfredning. Sola Strand Hotell har en særegen beliggenhet. NVE har hydrologiske data fra Rosseland og Refs- vatn. (430, 609, 760, 1014, 1026, 1110, 1141, 1871, 14, 1969, 1996, 2685, 3090, 3781, 3937, 4328, 4332, 4334-35, 7425) SOLAND NR i Time er 220da eik/alm/lindeskog. SOLBAKK i Strand NV for Jørpeland ved Nag har helleristninger fra bronsealderen. Her er minst 40 skipsfigurer med 2 typer båter og konsentriske sirkler på svabergene ned mot sjøen. På toppen av svabergene er en bygdeborg. (430, 760, 1871, 2008) SOLBAKKEN i Kvam der 4 edelgraner – Stubbgranene – ble fredet 1936. Solbergfjellet Se Ombo SOLBJØRGNIBBÅ (466m) i Dalane har flott utsiktog er et landemerke.. (1996) SOLEIFLETENE i Vossovassdraget har mye av arealet i Aurland i Sogn og Fjordane. Dette er av de største myrområdene i fylket. Soleifletvatn er på 1119m. Det er gjort gravfunn fra Yngre Jern- alder. SOLESNES (Sålesnes) i Jondal har et skiferbrudd i Kvernurdi under Jonahornet (420m) som skal være et av landets eldste – 1421. Her har det blitt tatt ut heller fra glimmerskiferen. (767, 936, 8071) SOLFONN er en bre på ca 2km2 i Odda. Den er på N-sida av Solfonntaggen (1674m). Det er bygd stolheis. (399, 7255) SOLHAUG (110-120m) på Stord har en atlantisk høymyr med høy verneverdi. (4262) SOLHEIM i Masfjorden er et kirkested fra 1882 med gamlevegen langs den ville Masfjorden. Eikemofossen er verdt en stopp. Solheim/Solheimsåsen Se Sæbø SOLHEIMSDALEN i Tysnes har et interessant fjellområde. Solknuten Se Heskestad SOLRENNINGSVATN i Stølselva i Steinslandsvassdraget har et av NVE’s vannmerker. Serien staret 1987. Feltet er uregulert og 53,0 km2. Solskinnstjønna Se Osa SOLSTRAND i Os har et hotell i sveitserstil bygd 1896. (430, 1141) SOLSTRÅLEØYA i Tysnes er frodig med mange planteslag som er plantet her. Øya var eid av briter, gitt til kongehuset og senere til kommunen etter Kong Olav 5. (1903-1991) død. (938) Solvatn Se Torehytten SOLSÆVATN i Ulvik er regulert 367-388m for Ulvik KV ved fjorden. SOMA i Sola har Rogaland Krigshistoriske museum. SONGESAND ved utløpet av SONGA i Lysefjorden i Forsand. Herfra gåt det en veg fra Lysefjorden over fjellet til Hjelmeland. 5km fra Helmikstøl passeres en av Nord-Europas største ruggestener. (760, 1001) Sonvesåsen Se Voss SOTASKÅR i Suldal der NGU har gjort grunnvannsundersøkelser. (3914) Sothaug Se Jåsund SOTRA i Sund og Fjell der Store er 179 km2 og Lille 17 km2 V for Bergen. De er knyttet til fastlandet med SOTRABRUA fra 1971 – 1236m lang. Det er konstruert en strandforskyvningskurve eller landhevningskurve for Sotra tilbake til 13.000 BP. Liatårnet er et landemerke. (1145, 2444-45, 2446, 6007, 8054) SPANNHOLMANE NR SV for Utsira ble sjøfuglreservat så tidlig som 1951 med 281da. Dette er Norges S-ligste fuglefjell. De forsøker å holde den naturlige tareskogen i hevd i et slags referanseområde. (3781, 3954, 7425) SPARHOLMEN på Kvitsøy har kystlynghei samt naturbeitemark. Kystlandskapet er dramatisk pga blandingen av løs fyllitt og hard granitt. SPILDEPOLLEN i Sund har gode eksempler på gangbergarter knyttet til Austefjord-forkastningen. (936) SPJELDNES i Lindås har en fredet (1935) ask. SPJODEVATNET i Eigersund/Sokndal er regulert 153-162m med et reguleringsmagasin på 20 mill m3. Det er mye fiskedata fra Spjodevatnet. SPONGATJØNN (591m) i Fusa har fra utløpet og S-over har hardpakket skjellførende moreneleire fra Allerødtiden. (657, 825) SPJOTØY i Lindås har landets eneste saltvannssluse ved siden av Skjoldastraumen i Tysvær begge pga sterke tidevannsstrømmer. Spjotøy-slusene var i drift 1908-1963. (938, 2494) SPONGDALEN der vegetasjonshistorien er beskrevet. (3826)

SPYSSØYA i Stord er et tidligere handelssted med 2 luftige hengebruer som forbinder Bømlo, Naut- øya, Spyssøya og Føyno med Stord. Spyssøya når opp i 51m, og utsikten er flott Spønemyro Se Eggja ST.OLAVSORMEN på Ege i Eigersund er en esker som ble fredet 1972 over et areal av 26da. Den ses over en strekning av ca 500m mellom Eigevatn og Hellvikvatn i Bjerkreimsvassdraget ca 1km N for Gjermestad. Det sies at dette er Midtgardsormen som prøvde å komme seg på land. Olav den Hellige (995-1039) sto i vegen. Ellers – så er det en fartsstripe fra Olav den Helliges vikingskip. (614, 1871, 1988) St.Olavs Segl Se Sukldalsvatn St.Olavs Veg Se Mydland ST.PÅL (1694m) N for Finse har navnet fra Lord Garvagh – far til enere Lord Lord Garvagh - som var en av de første turistene, rein-jegerne og laksefiskerne på slutten av 1850s. Han syntes fjellet skinte som kuppelen på St.Paul katedralen i London! (975) STABBURDALEN er demt og vassdraget overført Lyse KV Staffivatn Se Blåelva Staholmen Se Flatholmen STAKKASTADVATN (12m) i Haugesund er drikkevannsmagasin for byen pluss Karmøy og Tysvær. Uttaket er ca 9.100.000 m3/år. NVE har et vannmerke med data 1935-1975. Stakkedalen Se Rekedal STAKLAND i Tysvær har Skandinavias eneste kvekerhus fra 1867. Stakland er internasjonalt kveker- senter. (760) STALHEIM (=få til å stanse) i Voss har en fantastisk utsikt inn i Sogn og Fjordane, Nærøydalen, Vest- landsk Fjordlandskap og det klassiske motivet med den runde Jordalsnuten. Mange har malt det, men Johan Christian (JC) .Dahls (1788-1857) er nok det best kjente. I det 550m dype juvet dannes Stalheimsfossen i Brandseterelva et 126m fossefall. Lekve er fra 1726, men huset kom hit 1965. Det er mu-seum på Fuglehaugane, og selve Stalheim Hotell er høyst severdig. Det startet som gjest-giveri 1750s og har en dramatisk historie med brann. Postvegen fra 1647 gikk over Stalheim. Det er fremmet forslag om en landskapspark. (936, 938, 1109, 2025, 4007, 6897) STALHEIMSKLEIVENE går fra Nærøydalen og opp til Stalheim og er en opplevelse av en slyngveg. Den ble bygd 1834 og er ikke mer enn 1,5km. Men den har 13 slyng og en maksimal stigning på 1:5. Det er frodig skog i Stalheimskleivene Dette er en gammel Kongeveg, og stigningen er noe av det høyeste for riksveger i Norge. Anlegget har ry i turistkretser og ble utvidet til kjøreveg 1899 og bilveg 1936. Men…den moderne vegen går nå gjennom den 1148m lange Gudvangentunnelen. Langs gamlevegen er det utsikt mot Stalheimsfossen (126m) og Sivlefossen fra Brekkedalen med 240m. Rett over Sivlefossen er Sivlegardene der dikteren Per Sivle (1867-1904) er fra. Det er planer om KV ved Sivle. Oppe ved Stalheim skifter dalen helt karakter til en rolig U-dal. Dalformen og –retningen tyder på riktig gammel drenering ut mot Voss, og at dalen er innfanget av elveero-sjon og blitt en agnordal.. (430, 569, 726, 938, 7472) STAMNES i Vaksdal har et landskapsmuseum Ø for brua med et gammelt naust og laksgiljer. De står enten på påler eller er festet til fjellet. Fangstmetoden skal være spesiell for Osterfjorden. Her er også et skolemuseum, og V for brua mot Straume er Skipshelleren – en boplass i hvert fall i 2 perioder i stenalderen. Haldehaugene (93m) er delt i 2 av en canyon med jettegryter. Verneverdien er høy. Vegen Stamnes-Eidslandet har noen mørke tunneler som er hogd ut med håndmakt. Stamnes har et granittbrudd. Stamnes har også lange tradisjoner med sand- fart. (657, 938. 1966) Stangeland Se Kopervik Stangelandshelleren Se Skjeveland STANGHELLE er et tettsted i Vaksdal anlagt der Daleelv munner i Sørfjorden. STAPNES i Eigersund har klippekyst og restaurert kvernhus og en stenvelvsbru fra første halvdel av 1700s. Landskapet er karrig. (1871) Starden Se Obrestad STAVALIVATN (ca 900m) i Kinso ble regulert som hovedmagasin 1920 for Kinso KV. NVE har et dybdekart. Stavalistølen er fra 1939. Vassdraget har et kraftig fall ut i Husadalen. (1119, 1308, 8054)

STAVANGER (staf-angr=byen ved det bratte fjellet; Valberget) så byvåpenet med et vinanker har lite for seg. Stavanger er selvsagt sentrum i Stavanger kommune (71 km2). Byen var antageligvis havn for vikingene på Sola. Den fikk bystatus og bispesete 1125 og kjøpstadretter 1425. Ned- gangstidene kom da bispesetet ble flyttet til Kristiansand 1682. Men så ble det oppgangstider igjen med sildefisket 1800s og hermetikkindustrien (Bjelland). Etter 1950 har Stavanger vokst som industrisentrum med foredling av råvarer fra Jæren og etter 1970 som et nasjonalt senter for oljevirksomheten i Nordsjøen. Jærbanen kom 1878. Mye av den gamle bebyggelsen er borte etter branner og saneringer, men mye er også beholdt fra seilskutetiden i det severdige Gamle Stavanger. Der er de eldste husene fra 1790s. Det er 178 fredete bygninger fra slutten av 1700s noe som gir Stavanger ry for Nord-Europas best bevarte trehusbebyggelse. Ellers er Ledaal lyststed for Kiellands fra 1803 og Breidablikk (1882) med landets best bevarte 1880- interiører. Charlottenlund Hotell sto ferdig 1828. Nå har byen karakter av et betydelig skole- og forskningssentrum og et kommunikasjonssentrum.

Stavanger Domkirke med de 2 tårnene er en av de flotteste kirkene fra middelalderen, og den er sannsynligvis den eneste som har beholdt de opprinnelige linjene. Like ved er Kongs- gården, Bispekapellet og Stavanger Katedralskole som opprinnelig var bispegård. Misjons- høgskolen har en fredet hovedgård fra 1843. Miljøet rundt bør ses med Byparken og Breia- vatn. Breiavatn ble ferskvannssjø for ca 3000 år siden. Hillervågsvika skjærer inn i byen og bryter tettbebyggelsen. Stavanger Museum har en stor fuglesamling og egne utstillinger for kultur- og naturhistorie. Hermetikkmuseet skal være det eneste i sitt slag i verden. (Christian Bjelland 1858-1927 grunnla sardinindustrien 1882) Sjømannsmuseet er i den eneste intakte kjøpmannsgården ved gjestehavna. Stavanger har også Arkeologisk Museum, Jernbane- gården, Utvandrersenter, Misjonsmuseum, Norsk Grafisk Museum, Skolemuseum, Barne- museum, Brannmuseum, Kunstmuseum, Telemuseum, Botanisk Hage og naturlig nok Norsk Oljemuseum. Vålandsskogen er en bøkeskog, og det er fredet (1950) 2 furuer i Holbergsgt.84 og et sedertre i Olavskleiva 22 (1960). I Rogalandsgaten er vandre-stenen – en flyttblokk – fredet 1959. Det ble også Knutmannsstenen – en ruggesten – på Byhaugen. Skrevsrud- stenen på Storhaug og Klovstenen (fredet 1959) er på Eiganes/Mosvatn som samtidig er en viktig fuglebiotop. Like ved er et arboretum på Ullandhaug.

Fornminner er byen rik på. På Ullandhaug er det 3 rekonstruerte hus fra Folkevandringstida (350-500 e.Kr.) samt et helleristningsfelt ved Revheim ved Hafrsfjord. På Lunder står bautastener. Det gamle vann- og branntårnet Valbergtårnet fra 1852 gir god utsikt over Stavanger mens Byhaugen gir tilsvarende over innseilingen. Jåttånuten har en bygdeborg, men tyskerne sprengte ut fjellet til kommandosentral under 2.verdenskrig. Jåttanuten var kommandosentral for NATO fra 1994 til 2009. Midlere tidevann er 46cm. NGU har et kvartær- geologisk kart navnet Stavanger. (430, 609, 760, 936, 1013, 1014, 1025, 1026, 1110, 1141, 1485, 1813, 1871, 4336, 5770, 7435)

STAVASANDEN i Karmøy er sletter, sandflater og svaberg Stavbligjefossen Se Eksingdalselv STAVTJØRNA er et sidevassdrag til Bjerkreimselva. NVE har hatt vannmerke her siden 1997. Feltet er 34,4 km2 og uregulert. STEGAHAUGEN i Bømlo har et diabas- og grønnstensbrudd fra stenalderen. (071) STEGANESET NR S på Foldøy i Suldal er sjøfuglreservat med 173da. (3781) STEGLHOLMEN/Gåseskjær NR i Fusa er sjøfuglreservat (1987) på 55da. (3781) STEINABERG i Odda der det i Kleberhaugen ennå står rester etter emner til kleberstensgryter fra yngre jernalder. Ved Berge er det ruiner av en bygdeborg rett opp for tunet. Brua ved Steina- berg ble landskjent i Øystein Sundes (1947-) vise. Men den er fremdeles like trang. (1871) Steinane Se Geitaskjær STEINAVATN i Odda er regulert 1041-1050m for reguleringen av Opo. STEINBUSKARET midt i Dyraheio LVO er et biotopvern på 2,5 km2 med ferdselsforbud hele året. (3925) STEINEN (Engjaviksteinen) 429m i Fusa der er reist forslag om et barskogsreservat på 700da pga urskogen. (4261) STEINEVIK NR i Austervoll er 1025da småkupert lynghei og atlantisk høymyr og fattigmyr. (936, 8054) STEINHAUG i Sørheim i Klepp har helleristninger i gravhaugen.

STEINSDALEN innenfor Norheimsund i Samnanger der gårdene er på deltaterrasser. Terrassene ligger på suksessivt lavere nivå ettersom landet steg (og havet relativt sett sank) i postglasial tid. MG er 90m. Tokagjeltet fører ut mot Steinsdalen. Det er mye fruktdyrking i Steinsdalen. (825) STEINSDALFOSSEN (Øvstehusfossen) i Øvstehuselva ved Norheimsund i Kvam er mest kjent fordi vi kan komme bak fossen. Den har et loddrett fall på 40m. Men fossen er ny! Et ras demmet opp elva som så laget seg et nytt fall utfor stupet. Den gamle er V for fossen. Garden Øvste- hus ble hardt skadet. Steinsdalselva (91 km2) er vernet mot kraftutbygging. Den har en viss forurensning. (13, 430, 569, 936, 2440) Steindalsvatnet Se Oselva STEINSFJELLET (226m) i Byheiene ved Haugesund har en radiolinkstasjon og gir fantastisk utsikt over Haugalandet. (1997) STEINSLAND i Sund har Sund Bygdemuseum STEINSLAND i Vindafjord har den isolerte Steinslandsåta (ca 50m) – en bygdeborg fra eldre jernalder. Det er fin utsikt herfra. (430, 760, 938) STEINSLAND KV i Modalselva eller STEINSLANDSVASSDRAGET (387 km2 før regulering 340 etter) ble bygd 1970s og bruker et felt på 200 km2, 63 mill m3 magasin, 466m bruttofall og produserer ca 618 GWh. Her er også anlagt nyere KV; Åsebotn KV (1995) med ca 77 GWh, og Nygård (2004) med ca 76 GWh. NVE har avløpsdata ved Sjokleiven 1918-1937 og fra STEINSLANDSVATN (120m, 2,4 km2 stor, 75m dyp) fra 1945. Dataene er blitt brukt i hydrologisk modellering. Det er tydelige snøskredbaner og rasvifter langs vatnet. Berggrunnen er næringsfattig gneis og litt kvartsitt. (2440) STEINSLANDSVATN (13m) i Hjelmeland er drikkevannsmagasin med et uttak på 25.000 m3/år Området er kjent for ”trollskog” og rik lavflora. NGU har vurderte grunnvannsforholdene. (1958, 1996) Steinsnes Se Fotlandsfossen Steinstjerna Se Borestranden STEINSTØBERGET i Kvam er et servicesenter med flott utsikt utover Hardangerfjorden. STEINSTØ har en av verdens største produsenter av vinsjer og landets største i dieselmotorer. Steinstø har også Hardanger Akvasenter og en lokalitet med hvit skogfrue. Fra Steinstø kan en se jettegryta som trollkjerringa satte seg bakover i – ”Gygraræva”. Stenen hun rev løs er Ross- holmen. Trollkjerringene på hver side av Hardangerfjorden var uvenner, og det hele skjedde da den ene skulle rive løs fjellet. STEINSTØL i Suldal har rekker av morenerygger etter en oscillerende isbre under Blåfjellsstadie 9500-9700 år siden. . Berggrunnen viser en lagdeling med grunnfjell/fyllitt og øverst motstandsdyktige skyvedekkebergarter. Steinstøl er et populært turområde. (1015, 1965, 3925) STEINSVATN (153m) i Sokndalsvassdraget i Lund går sammen med Eidsvatn (ca 5 km2). I elva mellom Steinsvatn og Lindland er det verneverdige jettegryter. (656) STEINVIK på Selbjørn i Austevoll har fiskeoppdrett og fiskefarm STEKHOLMEN i Sund har den over 200 år gamle Kvalbua. Stekr=stikker ut i sjøen. Bukta er sånn at hvalen ikke kom seg ut. Stekka Se Berge STEMMEN i Time/Gjesdal hadde en demning 1911-1946. En dambruddsflom 1919 ned mot Edlands- vatn (104m) ses som en dyp grøft STEMMEVATN (ca 333m) i Lund er regulert i kraftproduksjon i Kvednfoss KV (1911/1998) i Moi. En rørgate fører vann fra Stølsvatn og Gjelevatn ned til Stemmevatn, men brukes også som drikkevannsmagasin med uttak på 150.000 m3/år. Det foreligger fiskedata. (1871, 1969) STEMMETJØRN (164m) i Vindafjord er drikkevannsmagasin med uttak på 292.000 m3/år. Stemtjern Se Tellnes STEND i Bergen har Hordaland Landbruksskole som ble etablert 1866. Selve hovedgården er fra 1680, og garden er 1.gang nevnt 1519. Det er gravd ut et nausttuft fra 150-350 f.Kr. Den meteorologiske stasjonen (54m) har midlere årsnedbør på 2041mm. En sideveg fører til Hordamuseet. Stend Stasjon er restaurert på den smalsporete jernbanen Nesttun-Osøyro. Det er flott utsikt fra Fanafjellet. Stendavatn i Fanaelv (326da) er påvirket av KV, og har høy risiko for å bli forurenset (938, 2440) STIGAFJELL (439m) i Bjerkreim har planer om en vindpark på 3 km2 NV i kommunen. Det er restaurert en liten bekkekvern. (3802)

STIGSTUVDALEN på Hardangervidda i Eidfjord på grensen til Buskerud dreneres av SVINTO. På vegen til Holmetjørn (1213m) er et av de mest karakteristiske dødisterreng med eskere på vidda. Store Nordmannsslepa følger dalen. Stigstuv har en klimastasjon for DNMI. STIKLEMYRA-NATTERHUSMYRA på Karmøy er lynghei og har høyeste score for landskapsvern. (3926) Stjernarøy Se Sjernarøy STOKKALANDSVATN NR (23m) i Sandnes er 546da (1996) for vern av fuglelivet. (1014, 1021) STOKKAVANNET (11m, 2,2 km2) på Forus i Stavanger/Sandnes var engang 4,5 km2 stort og 1,5- 2m dypt med møller ved utløpet. 1908 ble det senket med utløp til Hafrsfjord. Før var utløpet til Gandsfjorden. De startet nydyrking 1912 Nå er området helt overtatt av Forus. Stokka- vannet var drikkevannskilde til 1959, men er nå reserve for Langvatn. S i vannet er det tett takrørskog. Store Stokkavatn har engang hengt sammen med Hålandsvatn. Det er et Store og et Lille Stokkavatn. Lille Stokka-vatn er 0,15 km2 stort. (760. 1022, 1025, 1126, 1958, 1985, 1996, 4114) STOKKEHEIA i Sandnes har en drumlin med høy verneverdi. (656) Stokkevika Se Skykkjedalen STOLMEN i Austevoll har Stolmebrua og verdens lengste frie betongspenn med 301m. Brua har 3 spenn og er totalt 467m lang. De bygde fra hver side etter ”fritt fram”-prinsippet. Her fore- går et prosjekt med å fjerne sitkagrana fra den naturlige vegetasjonen. STORABERGET (342m) NØ for Lutsivatn i Sandnes er også kalt Slottet. Her sto fylkets fineste bygdeborg. (1014, 1022, 1958, 1996) STORAMOS (244m, 23m dyp) (Store Mosvatn) i Hå/Time på Høg-Jæren er starten på Håelva. Vannet er regulert 3m 1x 1920. Demningen er severdig. Området er et fjellplatå dekket av leirrik morene avsatt av en Skagerak-bre som etterlot et imponerende dødislandskap der ryggene er eskere. Lyngheilandskapet var for 5000 år siden tett furuskog med eik og hassel. Mange gamle boplasser ble ødelagt da vannet ble regulert. (656, 1014, 4375) STORAMYR NR i Sola (1986) er 145da flatmyr med rikt fugleliv. STORAVATN (2-3m) i Sveio har drivveridge og høyrene kvartsforekomster Ø for vannet. (2437) STORAVATN i Røydlandselvas utløp i S i Fitjar har Koløens urtehage på Helland. Garden er fra 1656. Er dette landets beste røyevann?. STORAVATN (7,4 km2) i Herlandselva i Osterøy er regulert 12m 1920 mellom 141 og 153m for Herlandsfoss KV. STORAVATN (9m) på Stord har store bestand av takrør. Storavatn har forurenset tilsig og sedimenter pga gruvedriften på Stordø, og vannet er delvis meromiktisk STORAVATN (10m, 2,9 km2) i Rylandselva i Meland er dominerende i vassdraget. Mellom Storavatn og Bjørnsdalsvatn (10m) er det sprengt ut en kanal. Med Rylandsvatn er de 3 vannene demt til nær én sjø. Vannet er dypt og har nasjonal verneverdi pga det oligotrafe mangfoldet. (373, 936) STORAVATN (90m og 90m dypt) i Lindås er drikkevannsmagasin med uttak på 1.970.000 m3/år. Inn- taket er på 30m. Storavatn er innen Fossevatna NR. (936, 1953) STORAVATN i Masfjorden/Modalen er regulert mellom 672 og 702m. STORAVATN (275m) i Gjesdal er demt for drikkevann. STORAVATN (40m, 0,82 km2)i Alvøyvassdraget i Øygarden er vannverk for Laksevåg med et uttak på 4.400.00 m3/år. Inntaket er på 40m dyp. Storavatn Se Kvernavatn Storavatn Se Løvstakken Storavatn Se Lutsivatn Storavatn Se Hanøy Storavatn Se Fyllingdalsvassdraget STORD (241 km2) er en øy og tettsted i Sunnhordland og øya deles av kommunene Stord og Fitjar. Stord kommune (144 km2) har senter i Leirvik og er en industrikommune ikke minst takket være Aker Stord. Byen har definert seg selv som ”kristtornbyen”. NGU har ”mulige” grunnvannslokaliteter. (430, 938, 1997, 2182, 2395, 2438, 3920, 8054) STORDAL KV i Matreelva i Masfjord (1974) nytter et felt på 62 km2, 170 mill m3 magasin, 115m bruttofall og har produksjon ca 49 GWh. STORDALSVATN er regulert mellom 444 og 476m. Senkningen ga erosjonsskader. (1206) STORDALEN i Voss har strandlinjer og strandvoller etter en bredemt sjø under isavsmeltingen.

STORDALSSETRA i Stølsheimen i Masfjorden på fylkesgrensa til Sogn og Fjordane er gjerne utgangspunkt for fotturer i Stølsheimen. Her er mye kulturminner, og det var på fjellstua motstandsfolk holdt til under 2.verdenskrig. Det er mye reguleringsinngrep i sjøene innover fjellet. (8054) STORDALSVATN (8,3 km2, 51m, 111m dypt) i STORDALEN i Etneelva ligger på grensen mellom granitt i N og skifer i S i brattkanten S for Stordalsvatn. Det er mye skifer i dalen opp mot Sananuten i Ø. Stordalsvatn er en typisk fjordsjø. NVE har hatt vannmerke her siden 1912 for et uregulert felt på 129 km2. Feltet har 8% innsjøer, 50% snaufjell, medianhøyde 685m, og middelvannføringen er 13 m3/s, mens flom er 78. Den største vannføringen var 238 m3/s 1940. Feltet er rikt på kvartærgeologiske former. Bruteigstenen ved Flote har helleristninger med over 30 figurer. Mange mener at dette er Vestlandets mest interessante felt. NGU og NVE har grunnvannsdata. Stordalen er et flott kulturlandskap. Norheimstranda er langs NV-sida. (430, 657, 1123, 1831, 3598, 3603, 4169, 4512) STORDØ på Litlabø på Stord har svovelkisgruver som var i drift 1860-1968. På det meste var det 400 ansatte. Det går sjakter ned til 700m, og det er bygd gruvemuseum på Litlabø. Tilsiget til Storavatn er forurenset pga gruvene. (430, 936, 938, 1108, 1141, 1967, 8071) STORE FLÅTTEN (1616m) i Ullensvang har en 300m høy og stupbratt side mot N. Det er et mektig skue i det ellers åpne landskapet. Mot S er det en botn mot Birgesdalsvatn (1183m) STORE KALSØY i Austvoll har et verneverdig kulturlandskap. Det er endog anlagt en tursti igjennom. I Bakkasund er et museum, og i vika ved Sjåholmen er det 3 gravrøyser. (609) STOREBØ er sentrum i Austervoll kommune. Her er Havforskningsinstituttets akvakulturstasjon og ellers mye fiskeindustri. Storebø var garden som ga best avling i middelalderen. (612) Storefoss Se Sandvatn STOREGLUPEN (Eikemofossen) i Eksingdalselva har et fritt fossefall på 42m. (13) STOREKNUTEN i Helleland viser en markert grense mellom bergarter med apatitt, ilmeitt og magnetitt, mens de underliggende bergartene mangler dette. STORELVA (Arnaelva) i Bergen munner i Arnavågen og er en god lakse- og sjøørretelv. Det er anlagt fisketrapp. (1038) STORELVI er del av Samnangervassdraget. NVE har observajoner herfra siden 2002 fra et felt på 120 km2. Storestigen Se Horvei Storevarden Se Blåfjell/Erdal STOREVATN (23m) i Tysvær i Storavassvassdraget er et populært friområde. Det har en bemerkelsesverdig uregelmessig form. STOREVATN (11m) i Andvikdalen i Masfjorden er demt av et morenetrinn STORFONN (1570m) i Odda er en isbre på NØ-sida av Reinsnosi (1639m) i Hardangervidda NP. (7255) STORFOSSEN i Bergsdalen er ved utløpet av Storfossdammen (404m) STORGANGEN i Sokndal er en del av Blåfjell Gruver som ble satt i gang på nytt 1918 på ilmenitt og noritt for produksjon av titanpigment. (430, 760, 1116, 1118, 1151, 1813, 1871, 8071) STORHAUG i Stavanger har den fredete (1959) Skrefsrudstenen – en flyttblokk Storhaug Se Mansvatn STORHAUGEN i Fitjar er et flott utsynspunkt over skjærgården og havet i V. Storhaugen Se Ånogla Storhei Se Vormedalsheia STORHEIMSTØ (Storeim) i Lindås har en berømt rhododendron-hage – Tjorehagen – 300m N for vegdele. Men Storheimstø har også et motormuseum. Storhidler Se Haukeliseter STORHILLERVATN i Hjelmeland er ved Storhiller – en hellehule (=hiller) brukt av veidefolk for 7000 år siden. (1965, 2481, 4376) Storholmen Se Raunøy Storknuten Se Dyping/Helleland/Borgøy STORLIVATN i Sauda er demt 241-253m som hovedmagasin for Sauda III som produserer ca 547 GWh. Men vannet er også drikkevannsmagasin. Herfra går vannet 7km gjennom en rørbru ved Elvekryss til Sauda. Vannverket har et uttak på 1.500.000 m3/år. (1372) STORMARK (Æskjæret) i Fedje er en av de østligste terrengdekkende myrene i Europa. Det var drift her på 1880s. Myrene kan være opptil 2m dype, og deler av området er vernet som LVO. Det går sti inn. (430) STORMYR (35-40m) S for Mongstadhaugen i Austrheim/Lindås er en atlantisk og oligotrof myr med høy verneverdi. (4262)

STORNUTEN SV i Masfjorden har høy vernescore på bekkekløftvegetasjon. (3605) STORRSHEIA like N for Vikeså i Bjerkreim har et av landets største gardsanlegg fra jernalderen. Her er 80-85da innmark med 6 hustufter, gardfar, rydningsrøyser og gravhauger. E39 går tvers gjennom anlegget! Storrheivatn brukes i et KV med et fall på 107m. NVE har et vannmerke fra 1996 med et felt på 51 km2. (430, 760) STORSØY NR i Stord i fjorden mellom Huglo og Tysnesøy ble fredet 1999 med 211da karstlandskap og kalkfuruskog med mye bergflette. Vernet gjelder vel så mye berggrunn som dyre- og planteliv. Det har vært kalkbrudd fram til 1940-50s. (614, 936, 1023, 2665, 4261) STORVARDEN (396m) er et utsiktspunkt på Duefjell i Sokndal. Men turen opp tar 5 timer, og det går en utfordrende sti til Løtoft. STORVASSDAMMEN ved Blåsjø i Ulla-Førre utbygningen er en fyllingsdam med et volum på 9,7 mill m3 og 90m høy. STORÅDALEN i Hjelmeland er en rettlinjet dal NØ-SV anlagt etter strukturene i berggrunnen. Den ligger i Lusaheio og ender i NØ i Kvilldalsjuvet. (2481) Storåna Se Sandnes Storåna Se Årdalselva Storåsen Se Håmyrene Storåsen Se Voss Storåtåna Se Søvareidberget STOVEDALSVATN er et 55 mill m3 magasin i Ulla-Førre. STOVEGOLVET (703m) i Stord har et knudrete viddelandskap i lavabergarter. Brattkanten mot S markerer Stord-forkastningen mot bløtere bergarter. (8054) STRAND i Ryfylke er sammen med Tau og Jørpeland sentrum i kommunen Sand (218 km2). Det er anlagt en kultursti ved Sand kirke (1874) der landets 1.bedehus lå. Noe av inventaret i kirken er fra en 1600 talls kirke. Ved kirka er det også et fornminnefelt. NGU har påvist mulige grunnvannsuttak. NGU har også et berggrunnskart navnet Strand. (430, 1871, 2143, 3618, 8251) STRANDAVATN (634m) i Forsand er regulert 1948 mellom 615,7 og 634,6m. Senkning har gitt erosjonsskader. Reguleringen er for Lyse KV. (1206) STRANDDALEN i Suldal med STRANDDALSHYTTA ligger vakkert til. Den ble bygd 1926 i ca 1000m høyde. Det går fottur hit fra Kjetilstad – en tur som tar ca 5 timer. Noen vil kalle den ”Perlen i Ryfylkeheiene”. Stranddalsjuvet imponerer, og dalen har rik flora pga fyllitten som er blottet i tykke benker med ulik tetthet. Dette gir et karakteristisk landskap. Særlig fjellformasjonen Smørslago under Smørslagenuten viser sterk forvitring og framstår som en erosjonsrest. Det er flott utsikt mot den karakteristiske Napen (1350m) og Snønut (1606m) litt lenger N. Strand- dalshytta er ”perlen i Ryfylkeheiene” på ca 1000m og i Dyraheio LVO. Den kalkrike fyllitten gjør den frodig. (1015,1958, 1965, 1996, 3925) Stranddalselva Se Bruelva STRANDEBARM i Kvam er en tradisjonsrik båtbyggerbygd. Strandebarm kirke er fra 1876 og N for kirken er Håbrekke offisersgård fra begynnelsen av 1700s. Her er vakker og åpen natur med mange interessante bygningsmiljøer. Forfatteren Hans E.Kinck (1865-1926) vokste opp i Kinck-huset på Tangarås. Stubgranane – en edelgran er fredet. Byrkjenesvatn er regulert 176-193m. (938, 8054) Strandfossen Se Oddadalen/Sandvinvatn STRANDNESVÅGEN NR i Sola er et særlig verdifullt fuglereservat (1996) på 124da. (3781) STRANDVIK tettsted i Fusa har en morene fra Yngre Dryas eller Ra-tid. (806) STRANDÅVASSBOTN har en verneplan for myr med 6,3 km2. (2665) STRAUMANE ved innløp Liavatn i Sandnes hadde kiselgurproduksjon 1890s-1920. (1996) STRAUME i Vaksdal har Landskapsmuseet med stenalderboplassen Skipshelleren som er en av de best kjente i landet. Her bodde det veidefolk for 6-7000 år siden, og plassen var i bruk til ut i jernalderen. Sammen med Vistehol i Stavanger og helleristningsfeltet i Alta er dette blant landets eldste spor av mennesker. En årsak er at strømmen var så trang at det var lett å fange laksen fra høye laksegiljer. Skipshelleren var også opplagsplass for båter. På Straume er skolemuseum og museet Kaldestova. Ved bunnen av Bolstadfjorden er en rekke gravhauger fra bronse- og jernalder. Det går en historiesti fra Straume kai med en nautursti i stavkonstruksjon. Den spesielle dragebryggen viser at en før dro båtene gjennom den strie strømmen der Bolstadfjorden var smalest. (430, 698, 936, 2481, 4397)

STRAUME (Fosenstraumen) i Radøy/Austrheim har flere utgravde stenalderboplasser i Kotedalen. De eldste er 10.000 år gamle, og utgravningene er av de rikeste på Vestlandet. Redskaper viser overgang fra veide- til jordbrukersamfunn. Her er også Vestnorsk Utvandringssenter med en emigrantkirke fra Nord-Dakota. (931, 938, 1114) STRAUMEN (Sunnalandsstraumen) i Bokn har en stensatt kanal fra 1870s for å slippe å seile rundt Jøsenlandet for sildefiskerne. Her er også Rogalands største vikingefunn. (760, 1997) Straumen Se Vernøy STRIDSHOLMEN NR i Austrheim er sjøfuglreservat (1987) på 45da. (3781) Strond Se Bjelland STRONDADALEN med STRONDAVASSDRAGET (374 km2) i Voss er en typisk U-dal. Vassdraget ble vernet 1986, og deltaet i Lønavatn (78m) har et rikt fugleliv. Fra Strondadalen er det også eldre biologiske undersøkelser, og det er gjort en flomberegning. (149, 783, 3506, 3592, 3719, 3780) STRUSSHAMN i Askøy (strut=sopp, høy holme i havna) er et kystkultursenter. Askøy kirke er fra 1969, men Strusshamn har vært kirkested siden 1741 og karantenehavn for Bergen. 1804 satte predikanten Hans Nielsen Hauge (1771-1824) opp en mølle i Strusshamn som har utviklet seg til en sentral forretningsmølle. Mølla og vannrettighetene har siden blitt brukt til en shoddyfabrikk. Den ble avviklet 1980s. Lokalene kalles nå Havna. (430, 938) STRØMSNES i Askøy var tidligere en futgard med hageanlegg. Hovedhuset brant 1957. Ved utløpet av Hopsvatn (14m) er en nedlagt kornmølle. Her er også en fredet del av Bergen Kring- kaster på Strømsnes. For både Strømsnesvatn (Hopsvatn) (0,7km2, over 55m dypt og 15,5 km2 felt) og Tresvatn i Hopsvassdrageter er det gjort hydrokjemiske målinger. (938, 2438, 2440, 3842) STRØNO i Os er et populært utfartssted sommerstid S for Bergen. Strøno er en øy 6,6 km2 som er høyest i Hjortåsen 248m. (8054) STRÅPASTØLSVATN i Vormo i Hjelmeland ligger i en trang og dyp canyon dannet i en sprø konglo- meratbergart i det ellers jevnhøye subkambriske peneplanet. Dette er en av Rogalands fineste fjellplantelokaliteter, og området er avsatt som LVO. NVE har et vannmerke Stråpa fra 1904. Feltet er 1307 km2 og ble regulert 1965. Stråtveit Se Vats. STURA (Sture) i Øygarden med rørledningen fra Osebergfeltet og Granefeltet . Det er bygd en travel terminal med utskipning 1988. Anlegget eies av Norsk Hydro. Oljen lagres i store fjellhaller.Det er gjort marinbiologiske undersøkelser. (1842, 3921) Styggaklyve Se Raundalen/Urdaland STØEN i Kvinnherad har en fredet (1923) barlind. Støladalen Se Tokheim STØLE øverst i Kvitladalen i Bjerkreim (nå i Agder) er der de fant fururøtter i myra som viser at om- rådet var dekket av skog for 5000 år siden. Øyestølen er fra 1658, og forbi garden gikk den gamle ferdselsvegen Bjerkreim-Sirdal. (1015) STØLE (Stødle) i Etne har en middelaldersk stenkirke fra 1160 på en av de store Stødleterrassene som også har 15 gravhauger. Gammelkirka er nå koret i den nåværende. Kirka var kapell for Erling Skakke 1045.(1115-1179) 1145 som residerte på Støle.. Sønnen Magnus Erlingsson (1156-1184) var Norges konge til han falt i slaget på Fimreite 1184. Det er rike gravfelt også på Sørheimsmoen. Lenger fram er et helleristningsfelt på Helgaberg. Støle var en storgard i vikingtida da brukerne på Støl var midtpunkter i rikspolitikken. (430, 733, 938, 1110, 1997, 8054) STØLSDAL KV (2003) i Hjelmeland nytter et felt på 101 km2, 2,4 mill m3 magasin, 95m fall pg en produksjon av ca 57 GWh. Dette er en del av Ulla-Førre reguleringen og virker som et pumpe-KV. STØLSDALEN er en sekkedal med Førrejuvet. (1372) STØLSHEIMEN LVO (373 km2, 1990) er et av de mest brukte fjellvandringsområdene på Vestlandet. Hordaland har 75 km2 i Voss/Vaksdal/Modalen . Resten er i Sogn og Fjordane. Først og fremst ha gardene brukt området til stølsdrift. 40 er nedlagte. Her er sammenhengende høyfjellsvidde med store KV-magasiner i et nedbørrikt område. Ergo blir det også en del anleggsveger. I gjennomsnitt er avløpet 2,3 ganger større enn i Bergen! Stølsheimen har også villrein etter et mislykket forsøk med tamrein. V for en linje Eksingedalen til Skjervavatn er berggrunnen gneis/båndgneis. Ø-for er det fyllitt/amfibolitt med rikere vekstgrunnlag. Navnet Stølsheimen er ikke eldre enn 1950s. (417, 572, 614, 750, 883, 936, 999, 1058, 1119, 1133, 1149, 1150, 1813, 4370) STØLSVATN i Modalen er regulert 547-584m for Steinsland KV. NVE har et vannmerke 1963-1988 og fra 1980

STØLSVATN er i en sidedal til Bjerkreimsvassdrgaet. NVE har et vannmerke siden 1993. Feltet er 15,5 km2, og vassdraget ble regulert 1996. Det ble funnet en pram her datert til 1680. (1114) Stølsvatn Se Kvednfossen Stølsvatn Se Svartavatn Stølsvatn Se Stemmevatn STØLSÅNA i Forsand renner mot Lysebotn fra N og det regulerte Strandavatn. Vassdraget er regulert for Lyse KV. (1206) STÅVASSDALEN ved Haukeliseter der det mellom Kisletjørn og Ståvika er en særlig kravfull flora. Berggrunnen er grunnfjell med fyllitt oppå der kalkinnholdet i de ulike bergartene forklarer florafordelingen. Ståvatn i Odda/Vinje er regulert 966-979m og drenerer Ø-over til Kjela. SULDAL kommune (11736 km2) har Sand som sentrum. Opprinnelig navn er Solddal etter kong Sold. Suldal er en typisk kraftkommune der vassdragsreguleringene produserer ca 8% av landets totale produksjon. Suldal var en skogbrukskommune, men dette ble endret 1963-1987 da vassdragsreguleringene i Suldalslågen ble gjennomført først med Røldal-Suldal dernest Ulla-Førre med det store Blåsjø-magasinet. (430, 1988, 1997, 2158, 2724, 3629, 3901, 3913, 3915, 5130, 5142) SULDAL KV I-II ble bygd 1965-1971 i Røldal-Suldal systemet. Feltene er henholdsvis 226 og 567 km2, 194 og 652 mill m3 magasin 313m fall og produserer ca 924 og 647 GWh. Suldal I nytter fallet frå Røldalsvatn til Suldalsvatn. Suldal II er fra Kvanndalsfoss til Suldalsvatn. Produk- sjonen er 647 mill GWh. De styres fra Rjukan. (1372) SULDALSHEIENE (Dyraheio) i Ryfylke var lenge det viktigste området for landets sørligste villrein. Her er de mest ruvende fjelltoppene i Ryfylke; Snønut (1606m), Grønadfjell, Såta og Napen (1350m). De spredte forekomstene av blottlagt fyllitt over grunnfjell og under skyvedekkene skaper et trolsk, spennende, vekslevis frodig og firskerikt landskap. (1015, 1813, 1965) SULDALSLÅGEN (1448 km2) er Vestlandets mest vannrike elv og en av landets lengste og beste lakseelver. Den ble tidlig oppdaget av engelske fiskere og eiendomsbesittere. 30 gode vad kan den skilte med. Men vassdraget er også sterkt regulert med Røldal-Suldal utbyggingen og med Ulla-Førre. Etter 1988 har vannføringen ut fra Suldalsvatn blitt halvert fra 90 til 50 m3/s. Flommene er blitt mindre, mens lavvannføringen om vinteren er om lag som før. Men den er mer stabil. Selvom dette er vanskelig for laksebestanden, har den holdt seg bra og kjennetegnes ved ekstra stor fisk noe som kan skyldes det kalde vannet. Laksen må forsere 2 fosser -Strandfossen og Juvet (Gjuva) før Suldalsvatn. Suldalslågen ble valgt ut som spesial-vassdrag for karakterisering for EU’s Vanndirektiv og det foreligger derfor en stor mengde undersøkelser om laks, økologi, manøvrering og minstevannføring samt sedimenttransport og bunnforhold. Også Fossåna og Jiskedalsbekken omfattes av dette. Vassdraget har blitt kalket pga sur nedbør siden 1998. Det er fremmet forslag om Suldalslågen som nasjonalt laksevassdrag. Vassdraget har høyest naturscore for landskap. (399, 417, 430, 760, 1038, 1058, 1149, 1813, 1839, 1843, 1871, 3648-50, 3653-54, 3656, 3661-62, 3665, 3667-69, 3677, 3679-80, 3689, 3694, 3696, 3926, 3957, 6851) SULDALSOSEN i Suldal har utsikt mot Stråpakollen (433m) i SØ. Her er bygdetunet Kollbeinstveit med Guggedalsloftet. Dette er Rogalands eldste trebygning. Den eldste delen er fra 1200s. Nær ved er et nyrestaurert kvernanlegg kloss i vegen. På Sørestad er et fredet loft. Det går sideveg til fjellgarden Berge. Høyeste marine grense (MG) er 80m, og det er avsatt et delta under isavsmeltingen ved Suldalsosen kirke. Deltaet er i 3 terrasser. De 2 øverste har NGU vist er gunstige for grunnvannsuttak. NVE har observasjoner i Suldalslågen 1904-1978. (2008) SULDALSPORTEN er det trange utløpet av Suldalsvatn mellom Berganuten og Jåvassnuten. Navnet stammer fra det gamle navnet – Suli – som betyr vannet mellom søylene. (760, 1871) SULDALSVATN (29 km2, 376m dypt (det 6.dypeste i Norge), 28 km langt og 44 mill m3) i Suldal har et gammelt navn – Suli – som betyr vannet mellom søylene – i Suldalsporten. Tilsigsarealet er 1308 km2 og midlere vannføring 89 m3/s. NVE’s dybdekart viser en typisk næringsfattig fjord- sjø. Sidene var lenge vegløse, men det er nå bygd ny veg med mange tunneller. Men det har bodd folk langs sjøen siden middelalderen. I dag står mange av plassene tomme under bratte fjell og smale strender. Riktignok trafikkeres Suldalsvatn av dampbåten ”Suldal” slik den gjorde 1x 1885. I fjellet på V-siden ses St.Olavs Segl som han mistet pga for sterk vind. I forrige århundre viset Sjøormen seg jevnlig. Men den ble avslørt 1892. Det var en en haug med kvist som utviklet gass som løftet opp kvisthaugen med jevne mellomrom. Suldalsvatn er regulert 1,5m i Røldal-Suldal reguleringen og har siden 1981 også endret avløp pga Ulla- Førre reguleringen. Laksen i Suldalslågen går hit. Ellers er det gode fohold for røye og sik. 1860 gikk et stort fjellskred ut i sjøen som skapte 14m høye flodbølger. (760, 981, 1114, 1839, 1871, 2008, 3650, 3653, 3957, 4069)

SUMTANGEN i Finnsbergvatn (1190m) er i Sysendalen på Hardangervidda i Eidfjord og Ø for Hardangerjøkulen. Her er det rikeste funnstedet for pilespisser i landet fordi dette var trekk- vegen for reinen som svømte (=sum) over vannet. Her var også boplasser. Lenge het Sum- tangen Finse. Det nåværende Finse het da Osa-Finse etter folkene i Osa som setret der. Området inngår i Skaupsjøen-Hardangerjøkulen LVO. (544, 614, 931, 1585, 4244, 4248, 4408, 8081) SUND kommune (100 km2) på Sotra har Skogsvåg som sentrum. Sund har lange tradisjoner med fiskeindustri og losaktivitet på Toftøyna. Sund kirke var fra 1877, men brant 1997. Sund Prestegård har en fredet kristtorn, og landskapet preges av strandflate utformet i gneis og der stranda er karbonatsand. (430, 938, 2438, 4324, 6804, 6824, 7410, 8054) SUNDE i Kvinnherad har hermetikkindustri fra 1852. Det går ferge til Ranavika på Halsnøy. SUNDE i Stavanger der ikke minst kulturlandskapet S for N Sunde er verneverdig. På Fluberget er det helleristninger. SUNDNES (Sydnes) på Halsnøy har en rekke gravrøyser langs stranden fra kaien og S-over. Sunnalandsstraumen Se Straumen SUNNANÅR i Vikedal der de har funnet akterstevnen av en vikingetidsbåt. (1114) SUNNDAL i Kvinnherad har veg til turistmagneten Bondhusbreen som i sin tid var Isvegen for frakt av isblokker for kjøling. Det går også en rideveg fra 1890 opp til Breidablikk. Hotellet sto ferdig 1889. (430, 938) SUNNHORDLAND er en landsdel som omfatter kommunene Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes. Arealet er 2896 km2, og 50% er høyere enn 300m. Regionsenter er Stord, og Leirvik det største tettstedet. Det var drift ved Sunnhordland Kobberverk ca 1647- 1793. ()(2907, 3458, 3805,8071) Sunnmork Se Sandvatn SVABERG i Hjelmeland har en stor morene, et imponerende gravfelt og nausttufter på Mæle. NGU har gjort grunnvannsvurderinger. (760, 3904) SVALESTAD i Eigersund har en stensbru fra 1842. SVANDALSELVA i Sauda har de imponerende SVANDALSFOSSENE ned fra fjellet. Området er populært særlig om vinteren, og utsikten er upåklagelig. Svandalsfossene er er planlagt regulert. Det totale fallet er 180m – øverst er det 40m fritt fall. Det er spor etter sagbruk. (760) SVANDALSFLONA i Odda over Haukelifjell er Ø-åpningen av Savandalsflonatunnelen. Den er 1055m lang. Fjellstua ble bygd 1898. Dette var også telegrafstasjonen. Svandalsflona KV fra 1976 nytter et felt på 30 km2, 38 mill m3 magasin, 200m bruttofall og gir en produksjon av ca 35 GWh. Den meteorologiske stasjonen (1048m) viser en middeltemperatur på +0,4 oC. (1457) SVANES i Eigersund har mest et karrig og vilt landskap ute i havgapet. SVARTADALSVATN i Kvinnherad oppunder Folgefonni er regulert 760-780m. NVE har hatt vannmerke her siden 1973. Svartaneset Se Espevær Svartavann Se Dragøyfjorden Svartavann Se Børtveit SVARTAVATN i Masfjorden/Modalen er regulert 734-780m. Det er planer om å overføre Vassadals- vassdraget hit SVARTAVATN i Sauda er regulert 789-828m for Svartkulp KV SVARTAVATN i Tysselvi har et NVE-vannmerke siden 1918. Feltet på 72,1 km2 er uregulert. SVARTAVATN (1,3 km2) i Hattebergvassdraget i Kvinnherad er regulert 770-773m. De andre vannene likeså; Øyravatn (632m), Stølsvatn (630m) og Prestavatn (604-607m). SVARTEDIKET (76m, 0,48 km2) i Møllendalsvassdraget i Terlebødalen i Bergen har et tilsigsfelt på 12,1 km2. Svartediket er drikkevannsmagasin. Deler av byen som ligger høyere, får vann fra vannene ved Rundemannen. Uttaket var 13.500.000 m3/år med inntak på 8 og 18m. NØ for Svartediket er Isdalen med spektakulære fjell og et glasialt landskap. (2440, 8054) SVARTENUTBREEN i Odda er en utløper fra Folgefonna og hadde et jøkulhlaup 2002. Svartenuten er 1606m høy. (7255, 7498, 8054) SVARTESKJÆRET/Litle Frilsøy/Hovdenå på Innarsøyene NR er sjøfuglreservater på Fedje. Arealet er 350da. (7425) SVARTEVANN (140m, 0,4 km2) i Sagstadvassdraget i Fana i Bergen er drikkevannsmagasin med uttak på 4.400.000 m3/år. (2440) SVARTEVASSDAMMEN i Sauda demmer opp Svartevatn mellom 798 og 837m. Damkrona er 250m lang.

SVARTEVATN i Sirdalsheiene på grensen til Vest-Agder øverst i Sira er demt 780-899m av et av landets største damanlegg. Tilsigsfeltet er 210 km2. Demningen er Norges største stenfyllingsdam 128m høy og 440m lang. Reguleringsmagasinet er 1400 mill m3 og demmer ned Lysebu. Reguleringen inngår i Sira-Kvina anlegget. Duge KV er ved utløpet, Deretter heter vassdraget Deg. (1015) Svartevatn Se Børtveit Svartevatn Se Bergsdalen Svarthola Se Vistehola/Randaberg SVARTKULP KV i Saudafallene (2001) produserer ca 21 GWh og utnytter fallet fra Svartavatn. SVARTUNGSVATN i Jørpelandsåna har et NVE-vannmerke fra 1924 Svartvassleitet Se Drebrekke SVEIO er sentrum i Sveio kommune (246 km2) karakterisert av kystnatur, lynghei og beiteland. Men den er også preget av å være nabokommune til Haugesund. Sveio kirke er fra 1856. Fure- vatn (27m, 30m dypt) er drikkevannsmagasinet med et uttak på 216.000 m3/år. Inntaket er på 17m. NGU har grunnvannsdata, men mest negativt før uttak. (430, 938, 1813, 1997, 2181, 7410, 7425, 8054) SVEKESTAD med Svekestad-kanalen i Sandnes er brukt i urbanhydrologiske studier som viser at overflateavløpet har økt pga utbygging. Det er mer tette flater og mindre tilsig til grunnvannet. SVELAVATN (76m) ved Vikeså i Bjerkreim er demt av et mektig morenetrinn. På Foreknuten er en av Norges største eikeskoger fredet. Svelavatn er oligotrof. NVE har flomdata herfra. Ellers er det gjort målinger i Svelabekken av hydrokjemiske data. (656, 1421, 2446) SVELGEN er en sideelv til Blåelva i Kvinnherad. NVE har målinger herfra siden 1999 fra et felt på 33,0 km2. Vassdraget har vært regulert hele tiden. Tilsiget kommer dels fra Svelgabreen. (6988, 8054) Svenheim Se Kossdalsvegen SVENNINGEN (842m) i Os har berggrunn i grønnsten og gabbro og yter flott utsikt. Den er hestesko- formet. SVERRESTIGEN I Vaksdal er den gamle, bratte og dramatuiske postvegen mellom Evanger og Horveid. Den er kalt opp etter Kong Sverres (1151-1202) tilbaketog til Flåm med birke- beinerne 1170s SVILAND KV i Svilandselva i Sandnes nytter 33 km2, 9,2 mill m3 magasin, 76m bruttofall og produserer ca 9,3 GWh. Ø for Sviland er gode eksempler på støtsidemorener. NGU har påvist gode lokaliteter for grunnvannsutnyttelse. S for trafikknutepunktet Svilandskrossen er et arboretum. (1909, 1985, 2008) SVINELID i Tysvær har en fredet (1936) alm. SVINSTØLVATN i Kveinåna/Ulla er kalkfattig og overvåkes som norm for EU’s Vanndirektiv. Svinto Se Stigstuvdalen Svoda Se Reinanuten SVOLLAND i Ølen har høyeste vernescore A på den rike edelløvskogen. (3755) SVULTANOSSKORO i Kvanndalen i Suldal er ekstremt frodig pga fyllitten og har en bergartsgrense. Her er innført plantevern pga bergjunker. SVÅHOLMANE NR i Eigersund er sjøfuglreservat og tarevern (1982) på 138da. Vekten er lagt på måke. (3781, 3954) Svåleelv Se Hunnefoss Svåo Se Reinaknuten/Tysdalsvatn/Bjerkreimsvatn SVÅSAND i Jondal har en båtnaustrekke av ukjent alder. Mellom Svåsand og Herand er en sær- preget natur med spesielle fjellformasjoner i et ”modellert” terreng. Et av eksemplene er geologisk tafoni – hulromdannelser i fjell. Det er anlagt en natursti her. (210) Sydnes Se Sundnes Sydnesfjellet Se Dragefjellet Syfteland Se Søfteland SYLLAND i Sandnes har ifølge NGUs vurderinger gode grunnvannslokaliteter. Sylland Se Aniksdalsheia/Synesvarden SYLTA i Radøy N for Bergen har Syltastova – et våningshus fra middelalderen. SYNESVARDEN (359m) på Høg-Jæren har en praktfull utsikt over Jærkysten. Området ble LVO med Aniksdalsheia 1993 på 12,6 km2 fordi dette representerer den sist rest det ”brune” Jæren. Her er plantelivet fredet selv om mye er menneskeskapt lynghei – og da den største på Jæren. Det har skjedd torvskjæring i myrene. Sylland-Hellandsmyra har høyeste vernescore for landskap. Statuen Steinkjerringa er fra 1926. (430, 760, 1871, 1958, 1996, 3926)

SYNGESTEINEN eller Klokkesteinen i Alvestadkroken i Bokn er en tonalitt – en syngende stein (760) SYNNØY NR i Radøy er sjøfuglreservat (1987) med 166da. (3781) SYRE i Karmøy har tyske kanonstillinger fra 2.verdenskrig på Syreneset. Naturlig nok er utsikten god. (760) Syrifossen Se Dyro SYSE i Ulvik har flott utsikt og verneverdig kulturlandskap. Sysegjelet er særlig severdig. SYSENDALEN i Eidfjord var skogkledt i jernalderen, og myrene var rike på jernmalm. Dette var ca 1000 f.kr. og Sysendalen var et de viktigste stedene for jernproduksjon på Vestlandet. Det er beregnet at det ble produsert 2500 tonn. Fet utmerker seg. (1585, 4254) SYSENDAMMEN med SYSENVATN (436 mill m3) i Eidfjord er en stenfyllingsdam med morenekjerne som sto ferdig 1980 og er det største naturinngrepet i forbindelse med Eidfjordanleggene (Sima KV). Her snakker vi om Sy-Sima, og vannet føres til Sima KV i Simadalen. Utbyggerne valgte ikke å plante til demningen. Dette er et menneskeverk! og det skal synes Og turistene ser det som en attraksjon. Dammen er 245m bred i bunnen og 84m høy og inneholder 3,6 mill m3 sten.Kronen er 1157m lang. Den demmer 436 mill m3 vann. Reguleringsnivåene er 885- 940m. På det meste er vannet 10,4 km2 stort og 100m dypt. Når vannet senkes er det stor risiko for ut-rasinger, NVE har data herfra siden 1980. NVE har også et dybdekart (404, 717, 1206, 2514, 2576) SÆBØ på Radøy i Lindås har Sæbø kirke fra 1883 og flere gamle kleberstensbrudd. Kulturlandskapet rett N for Sæbø er verneverdig. Utsikten fra Solheimsåsen er verdt å ta med seg. Ved Sol- heim er det også en kjent fallos-sten. NGU har et berggrunnskart navnet Sæbø. Det er fremmet forslag om en landskapspark. SÆBØ eller Øvre Eidfjord (sæ=sjø) er en grend på deltaet i Eidfjordvatn (19m). På N-siden er fjellformasjonen Tussafoten. Hardangervidda Natursenter – et opplevelsessenter – er på Sæbø. Det går sideveg opp Hjølmodalen. SÆBØ i Hjelmeland har en morenerygg fra Yngre Dryas eller Ra-tid med høy verne-score Her var en boplass i Eldre Jeranalder. (656) SÆBØSKORA NR i Kvinnherad (2000) er 94da kristtorn- og barlindskog. (2665) SÆBØVIK i Halsnøy har et jordbrukslandskap på Raset. Høyeste marine grense (MG) er ca 60m. SÆDALEN i Bergen er vannverk med inntak i Nedre Gløvrevatn med et uttak på2.740.000 m3/år. (2440, 8054) SÆINGEN NR er et sjøfuglreservat i Fitjar. Sæland Se Seland SÆRHEIM-LALAND i Klepp er et fornminnefelt med hustufter, ristninger, innhegninger og gravfelt samt den 40m brede gravhaugen Steinhaug. Inni feltet er det konsentriske kantkjeder, gravgjemmer og helleristninger med skålgroper. Statens Forsøksstasjon for plantekultur holder til på Særheim. (760) Sætre Se Austrheim SÆTREHILLEREN i Bømlo er en gammel boplass fra stenalderen. (8054) SÆVAREID i Fusa har Engevik embedsmannsgård fra 1770. Her er det også jettegryter. Ellers hadde Alvøen tresliperi her og papirfabrikk 1867-1978. Det er flott utsikt over SÆVAREIDFJORDEN. Fjellområdene N for Sævareid utpreges av et ruteterreng N-S/SV-NØ. Sævareidvassdraget (125 km2) er næringsfattig pga berggrunn i grunnfjell med kaledonsk fyllitt stedvis over. (938, 1560, 2440, 3857) SÆVAREIDBERGET på Ø-siden av Åkrafjorden i Etne er LVO (1970/1984) for vern av 252da edel- løvskog med tydelig stuving av ask, alm og lind pluss en rik undervegetasjon av ikke minst lav. Alm dominerer. Dette er kanskje den best kjente edelløvskog i Hordaland. Rette overfor er den verneverdige Vidjehaugen en tilsvarende høstingsskog. I N er en tilsvarende skog i Storatpna- Perahaugen. (614, 936, 3598, 3600) Søelva Se Rygg SØFTELAND (Syfteland) i Os har en stenbru fra 1800 langs Den Stavangerske Hovedveg eller Post- vegen – en bratt veg gjennom den trange Langedalen til Lyse Kloster. Her er flere eldgamle kleberstensbrudd og funn av verkstedplasser. (8071) SØMMEVÅGEN i Sola der det er fremmet forslag om vårmarksfredning. Her er avdekket rik jernalder- funn som er godt bevart under flyvesand. (8119). SØNNA KV i Saudafallene produserer ca 1170 GWh. (2011) Sønnes Se Hafrsfjord Sønstebø Se Hallaråker

SØRBØ i Rennesøy har en romansk stenkirke fra 1140. Mange ser den som en domkirke i miniatyr. Kirken ble kongelig kapell 1308 og ble kalt St.Peters Kirke. På flaten nedenfor kirken er flere naust og murer fra eldre tid. På høydedraget V for riksvegen er et gravfelt med store hauger og en bautasten som vitner om at her bodde en viktig slekt. Sørbøneset har fuglelivsfredning. (430, 760, 1110, 1871, 3781) SØRBØ i Sandnes der UMB har hatt et eksperimentfelt i hydrologi fra 1957 til 1964. Feltet er på 110da der 67% var jordbruksland. Midlere årsnedbør er 1154mm. Sørbø har også fornminner. (610, 1124) SØRE EIGERØYA i Eigersund har praktfull natur – særlig ved Augland. Ved Skadberg og Myklebust er verneerdige drumlins. (656) SØREIDSVIK-Beltestadvågen i Tysnes har flere tusen år gamle korallrev som antageligvis fremdeles utvikler seg. (936) Sørelva Se Rygg SØRENSHOLMEN i Tysvær er sjøfuglreservat (1982) med 4da. Sørestad Se Suldalsosen Sørfjellet Se Holmanvatn SØRFJORDEN i Hardanger er 40km lang med et største dyp på 390m og en terskel på 225m. Den følger en rettlinjet geologisk sprekkesone. Uti fjorden sedimenteres det 8000 t/år der mesteparten kommer fra isbreene på V-sida – Folgefonna. Sedimentasjonshastigheten i midtre del er 2 mm/år. Før var dette den mest metallforurensete fjord i verden mest pga sinkproduk- sjonen i Odda. Den har jo en historie på over 80 år.Vannkvaliteten i fjorden har vært overvåket siden 1970s, og bunnfaunaen er artsfattig til tross for at bunnvannet er friskt. Artsfattig- dommen er mest pga for høy konsentrasjon av kobber. På V-siden er det lagt duk over de mest forurensete og giftige massene. Noe lagres også i store fjellhaller. NGU har påvist fjellskredrisiko og sprekker særlig ovenfor Rogdenes. (978, 2420, 3800, 7416) SØRFJORDEN ved Bergen er tydelig en del av den geologiske strukturen – Bergensbuene - rundt byen. Sørfjordingrindane Se Viersla/Sandhaug SØRHEIM i Etne der det er funnet plogspor og ildsted fra 2100-2300 f.Kr. Sørheim Se Steinhaug SØRLANDSBANEN (dvs her fra Moi til Stavanger) ble sluttført 1944 av tyskerne under 2.verdens ‘ krig. Dette er vel også årsaken til at den ble lagt inni landet for bedre beskyttelse mot invasjon. Strekningen Egersund – Stavanger sto ferdig alt 1878. Sørnes Se Bjørnevatn SØRSTOKKE gruve S for Kopervik på Karmøy var i drift 1890-1920s. Dette var en kobbergruve Sørvågen Se Utsira SØRØYNANE NR i Bømlo er det viktigste sjøfuglreservat i Hordaland. De mest vanlige artene er toppskarv, sildemåse, gråmåse og teist, og Sørøyane er et hekkeområde. Samtidig er det tarevern. (936, 3954) SØTEFOSSEN (243m) i Kinso med Nykkjesøyfossen lenger nedstrøms. SØVIKTUNET i Os er et restaurert vestlandsk gardstun fra 1863. Alle bygningene er i behold. (938) SØYLAND i Gjesdal (søydr=strøm) ses et 20-talls boplasser og rester etter vad fra brua. på N-sida av Håelva. I stenalderen lå de som nes ut i en beskyttet fjordarm. I SV har Njærheim (Njårds heim) en gammel kirkegård med kors fra 1000s. (1114) SØYLANDSVATN NR (9m) i Hå (1996) er 684da for vern av fuglelivet. Det ble tappet 1919. (1985, 7425) SØYLANDSVATN (230m) (Kydlandsvatn) har grove urer langs E39. Buatrinnet fra Eldre Dryas kan påvises her. SÅLEFJELLET på Karmøy (132m) har flott utsikt. Såta Se Suldalsheiene Såtaskavlbreen Se Skorafjell SÅTEFOSSEN i Såtedalsvassdraget er i en sideelv til Rjoåni i Voss Såvatn Se Målsjuvet/Sandheia TAGHOLT i Lund har spor etter 24 leirovner som ble brukt til produksjon av jern fra myrmalm. De er fra ca 340 f.Kr. dvs eldre jernalder. (760) Tagholtneset Se Vigelandsvatn TAKSDAL i Time er funnsted for 8 oksehorn noe som tyder på ofring i yngre bronsealder. (1114) Taksdalsvatn Se Urådalen

TALGJE er en øy i Finnøy. NORD TALGJE NR (2004) er 2,2 km2 kystlandskap med spesiell berggrunn. Her var kvernsteinsbrudd og marmorbrudd 1890-1960 mellom Høgåsvika og Ulsvika og kalkelskende flora med bl.a. ramsløk. Furu og bjørk overtar etter beiting og lyngheilandskapet. Pga kalken i marmoren er det rikmyrer og en utrolig variasjon i plantearter. Dette er krist- tornens kjerne-område sammen med bergflette. Talgje kirke er fra midten av 1100s og bygd i romansk stil. Men den er betydelig ombygd. I muren er det lagt inn flere runestener. Det er anlagt en kultursti for alle fornminnene. Edlarvågen er en gammel havn vist ved tufter. Talgje er kjent for tomatproduksjon. TALGJEHOLMEN NR et sjøfuglreservat V for Talgje.Gongstød- vik er en edelløvskog med verneverdi A. Det er dessuten rikt strandberg ved Skifthaug og kystlynghei i Østamervågen. (430, 609, 614, 760, 1110, 1996, 2010, 8071) TANANGER i Sola med Shell-raffineriet i Risavika er et av Nord-Europas største service- og for- syningsbaser for virksomheten i Nordsjøen. Men det var hummerfangsten som startet byen. Tananger har en av de beste naturlige havnene på Jæren. Historien er tydelig i Gamle Tananger med Monsenhuset fra 1732 – det første i byen. Tananger er kalt ”Losbyen”, og kystkultusamlingen har en samling bruksbåter. Kysten her er annerledes enn Jærens med magmabergarter i dagen med kvartsganger. Dette gir en svabergkyst og store flyttblokker. (430, 760, 1014, 1871, 1969, 1996) Tangarhaugen Se Sele TANGBLEIKJO NR i Fitjar er sjøfuglreservat (1987) med 23da. (3781) TARALDSØY NR på Brattholmen i Etne er et fuglereservat og et frodig friluftsområde. TARJEBUDALEN er ved V-enden av Svandalsflona-tunnelen. Ovenfor vegen er Gauthelleren som var bebodd av fangstfolk i bronsealderen og senere. (2481) TARLEBØVATN (379m) i Bergen oppstrøms Svartediket er drikkevannsmagasin. Uttaket er hele 4.015.000 m3/år med et inntak på 15m. TASTA i Stavanger har flott utsikt fra Tastaveden (90m). Tasta var jordbruksbygd for 30-40 år siden. Nå er jordbruket bygd ned med boliger. Ved Tastarustå er det stolpehull etter hus fra Folkevandrings- og Jernaldertida. (1014) TAU (Tou) er sentrum i Strand (taufr=trolldom) med en god del industri. Toug Bruk startet opp som mølle1855, men ble nedlagt 1996. Like ved Tau er et stort knuseverk for slitesterk kvali- tetssten der mye går til eksport. Det er anlagt en kultursti til fornminnefeltet ved Strand kirke og Taurafossen. På Tauvågen står 2 kvernhus og et tørkehus med vannrenner og kvernkaller godt bevart i sitt opprinnelige miljø. Anlegget er fra før 1855 og er ikke langt fra kaia. TAU NR (1984) er 86da blåbær-eikeskog. Berggrunnen gir frodige skiferbygder før grunnfjellsbergartene overtar lenger Ø. Tau KV er eid av Toug Brug og utnytter 87 km2 av Tauelva (89 km2), 8,5 mill m3 magasin, et fall på 13,5m og produserer ca 4,4 GWh. (430, 614, 760, 1014, 1108, 2008, 2665) TAUGEVATN (1237m) (Togavatn) Ø for Fagervatn er ved det høyeste punkt på Bergensbanen. Det er oppkalt etter fangstmenn som strakk tau på grunner i vannet for å sinke reinen og lette

jakten. Grjotrust er et paradoksalt byggverk, men vokterbolig TAUSAMYRENE ved Valevatn i Forsand er verneverdig strengemyr. Navnet kommer av av at ei taus Eller jente drukna i myra. (1014) TEDNAVATN (270m) (Ternevatn) i Vindafjord er drikkevannsmagasin og regulert 1m. Uttaket er 164.000 m3/år TEDNEHOLMEN NR i Eigersund er sjøfuglreservat (1982) på 26da. Samtig er dette tarevern. (3781, 3954) TEDNHOLMEN på Karmøy er sjøfuglreservat (1982) på 14da. (3781) TEIGDALEN i Voss har flott utsikt fra det høyeste punktet på Vinningsleitet (ca 700m) og fra utsikts- platået ca 2,5km fra toppen. Trollura er en stensprangur ved Langeland med volum 2,3 mill m3. Bergarten er gneis. Teigdalselva er 148 km2 og regulert. Det er planer om et små-KV i Tverrgjuvlo. Ved Brekkhus (202m) er midlere årsnedbør 2537mm. Volavatn er KV-magasin via Teigdalselva til Oksebotn KV. NVE har vannmerke i Teigdalselva ved Mestad fra 1985. Feltet er 139 km2. Det er gjort fiskeundersøkelser. (3506, 3894) TEIGEN på Finnøy har et 93da plantefelt med gran og lerk som har fått stå i et rikt kulturlandskap. Fuglelivet er også rikt. (1014) Teigland Se Åkrafjorden/Ripelsjuvet TEISTHOLMEN NR i Austrheim med Kyøyni, Teistholmskjæret og Skagaøyni NR er alle sjøfugl- reservater (1987) på 51da. (3781) TEKS i Eigersund der det er gjort funn av store vadestener. Ved TEKSEVATN har NVE vannmerke siden 1925. Vannet er regulert 179-182m i Hellelandsvassdraget med et magasin på 5,5 mill m3. (1114)

Tekslebrekkeldra Se Berge TELAVÅG (Tælavåg) på Sotra i Sund er mest kjent for den dystre hendelsen under 2.verdenskrig da hele stedet ble rasert, alle menn sendt til fangeleire i Tyskland og 16 mann fra Ålesund ble skutt. Telavåg var da også det stedet som ble først gjenoppbygd etter krigen. Telavåg har et Nordsjømuseum. (430, 609, 938, 1141, 1842, 8054) Telebødalen Se Svartediket TELLNES GRUVER (TITANIA) i Sokndal startet 1863-1876 med utvinning i Blåfjell. Det beregnete malmforrådet er 350 mill ilmenittkonsentrat nok til 100 års drift. Adkomsten er fra sideveg til Stemtjern. Tellnes er det største feltet i verden og produserer 20% av råstoffet til pigment- industrien bl.a. maling, plast og spesialjern. Ikke minst Tyskland er mottaker. 40% foredles her i landet. Malmen knuses og floteres og sendes i rørledning til silo og utskipning ved Jøssingfjord. Morselskapet er Titan i Fredrikstad. TELLNESVATN (227m) er regulert og biologisk dødt pga akkumulasjon av masse fra gruvene. Det er gjort funn av en stokkebåt. (170, 1108, 1114, 1116, 1151, 1871, 4941, 7167, 7209, 8071, 8350) TENGESDAL i Eigersund har en gammel eikeskog av nasjonal verneverdi. De kvartærgeologiske forholdene er interessante, og det er en fin meander i Bjerkreimsåni. (1992) TENGESDALSVATN i Hjelmeland er dit laksen går. Her er det også gamle fangstanlegg der lede- gjerder førte laksen nærmest inn på land. Ved Tengesdalsvatn er Sterke-Jon Tengesdals imponerende veg fra 1820s. Den er 5,5 km lang. Vegen ble bygd for å motvirke tungsinn av å bo alene. Området har høyeste vernescore for landskap. (1813, 3925-26) TENGESDALSVATN i Lutsivassdraget i Sauanes i Veralandet byr på et flott friluftsområde. TENGS i Eigersund har et klyngetun fra 1600s. Fotlandsfossen like før Tengs i TENGSELVA er severdig. Den har laksetrapp, og her har det vært storstilt fiske fra 1800s. (373, 2003) TERLAND i Eigersund har en restaurert stenhellebru over Gya fra tidlig 1800s med 21 løp over 60m. Dette er en såkalt huldiekbru, og det er fremmet forslag om å ha den på UNESCO’s liste over vernete kulturminner. Brua var i bruk til 1977. (760, 767, 1871, 7472) Terlebødalen Se Svartediket TERNESKJÆRET NR i Kvinnherad er et rikt sjøfuglreservat (1987) på 13da. (3781) TERNESKJÆRET NR i Austevoll er sjøfuglreservat (1987) på 51da. Ternevatn Se Flørli Ternevatn Se Tednavatn TERNØYA i Kvitsøy er en øy med kystlynghei. TIME i jordbrukskommunen Time (183 km2) med Bryne som sentrum, har kirke fra 1859 og flott utsikt fra kirkebakken. Time Tekniske Museum er i det nedlagte KV på N-sida av Fotlandsåna. Kverneland Industrier er i Time.TIMEESKEREN er et geologisk naturminne og visstnokn den eldste eskeren i landet – 10-15.000 år gammel. Deler er vernet i Sandtangen. (430, 760, 3781, 4351) Timeglasset Se Gråsida TIMPELTUT i Etne ved høy vernescore for den rike alm-lindeskogen. (3598) TINGELSÆTE NR i Eigersund er sjøfuglreservat (1982) på 83da med tarevern. (3781, 3954) TINGHAUG (102m) rett N for Bryne er det høyeste punkt i Klepp med vidt utsyn. I nestsiste istid la breen opp et tykt lag med morene på en berghylle. Over den igjen avsatte breen fra siste istid storstenet morenegrus. Tinghaug er et gammel tingsted – Dysjane – med fornminner fra stenalderen og anlegg fra eldre jernalder. Her er også landet største ringformete tunanlegg med hele 16 hus og Dysjaland helleristninger. Grønhaug er en stor gravhaug fra vikingetid, mens Krosshaug har en kvinnegrav med stenkors fra middelalderen. Dette er synlig fra RV44 og er den rikeste kvinnegraven i landet. Tinghaug har den høyeste vernescore for landskap. (430, 760, 1014, 1026, 1871, 3926) TINNHØLEN (1213m, 4,5 km2) på Hardangervidda er et av de rikeste vannene på vidda, og det er registrert 40 fiskearter. Adkomsten skjer med bomveg fra Tråastølen til N-enden av Tinnhøen. Pga fyllittisk berggrunn er floraen frodig. Tinnhølen er demt i N-enden dit bilvegen går. Et eskerdrag går over til Halnefjorden og videre til Langvatn og Sildstudalen til Veig. Tinnhølen drenerte tidligere til Djupa ved hjelp av en kanal. Den er nå lagt om til sitt gamle løp til Bjoreia. Det er utført albedomålinger ved Tinnhølen. (2036, 7425) Titania Se Tellnes TITTELSNES er en områdebetegnelse i Sveio med den fredete storgarden Einstabøvoll (einstape = en bregne). Helleristninger er fra yngre jernalder. Men her er også et brudd eller heller – og et utsiktspunkt. (938)

TJELDSTØ er sentrum i Øygarden kommune – en øykommune lengst NV i Hordaland. De fleste øyene har bru, og befolkningen bor i små strandsteder og fiskevær. Øygarden er kalt ”sten- alderkommunen”. Det er registrert 91 plasser som er mer enn 4000 år gamle. TJELDSTØ- MARKA NR (1995) er 1,1 km2 våtmark som med sine torvområder er kalt Hordalands ”Svane- sjø”. Helt til 1950s var det myrtekt her. Fuglelivet er rikt. Tjeldstøholmen NR er et sjøfugl- reservat V for Alvøyna. (936, 938, 1953, 7425, 8054) TJENSVOLL/MOSSIGE i Time har en minnelund og et verneverdig kulturlandskap. (1140) TJERNAGEL i Sveio har NRK’s kortbølgesender oppå en gravhaug. Stedet er nevnt i Snorre Sturlas- sons Sagaer (1220s)som handels- og gjestgiversted. Herfra er det flott utsyn over Sunn- hordland og Ytre Hardanger. (938) TJODAN/TJODANPYTTEN KV (1985) i Stølselva ved Lysebotn i Forsand er 2 KV som utnytter 53,7 henholdsvis 6,6 km2, 96 og 0 mill m3 magasin, et fall på 885m eller 0 og produserer 325 eller 8,6 GWh. Tjodan er det enorme KV i Lysebotn. NVE har vannmerke i Lille Tjodavatn fra 1985, Store Tjodavatn fra 1981 og Tjodanpollen fra 1985. Lille Tjodavatn er regulert mellom 865 og 896m, mens Store Tjodavatn (934-958) er hovedmagasinet for Lyse KV. (760, 1015, 1372) Tjodberghaugen Se Linhovda TJONGSPOLLEN i Bømlo er en upåvirket og lite forurenset saltvannspoll med flere sjeldne alger.Om- rådet er i den sentrale delen av geologisk synklinal. En travers fra Tjongspollen til Vikafjord har lava som grønnsten og grønnskifer fra kambrosilur TJORA i Sola har en prestegård fra 1150s med 2 stenkors fra middelalderen. Fram til 1843 var det også en stavkirke her. Tjora er et av de eldste gardsnavn i Norge. (1479, 1871) TJOREHAGEN i Radøy der det fra 1960s er bygd opp en 15da naturhage bl.a. med 400 arter rhododendron. Eika her er plantet. (8054) Tjuvanotten Se Joberget TJUVHOLMEN/Klumpholmen NR i Suldal er et sjøfuglreservat (1982) på 32da. Tjødnedalsåsen Se Sandvin Tjør Se Kjørholmane TJØRN i Bjerkreim der det på fjellet Ø for Tjørn er et instruktivt dødisterreng med ablasjonsmateriale oppå. Utsikten er bra. (656) Tjørnanuten Se Grytingsdalen TJØRNABREKKANE NR i Voss er 1,1 km2 urørt granskog. Fyllittundergrunnen er en av grunnene til god bonitet. (4261) Tjørnedalsfossen Se Oddadalen/Sandvinvatnet TJØSVOLDVANNET NR like NØ for Åkrehamn i Karmøy er Karmøys rikeste våtmark og viktig fuglebiotop ikke minst for overvintring. Fredningen ble bestemt 1996 med 185da. Todnem Se Harestad TOFTE i Kvinnherad har 2 kleberstensbrudd; Sledehidleren og Hambagardshidleren. (2481) TOFTEGÅRD i Austrheim er et gammelt handelssted og før det tingsted. Det kalles også Kvalvågen pga hvalfangsten herfra. TOFTERØY (7,8 km2) (Toftøyna) i Sund har los- og redningsstasjon på Hummelsund. Det går en forkastning langs vegen til Turøybrua med tydelige epidot-forekomster. (8054) TOFTESKALLEN og TOFTEVIKA i Øygarden med verdens 1.bølge-KV bygd 1985. Det var egentlig 2 typer, men begge havarerte pga undervurdering av bølgekreftene. I Toftevika er det fremmet forslag om marint reservat. (936) TOFTESKJÆR NR er et sjøfuglreservat i Kvinnherad TOKAGJELET V for Noreimsund i Kvam er 3km i skifer. Gamlevegen fra 1898-1908 går på utsiden med mange imponerende utsiktspunkter. Veganlegget er håndlaget. Nå er dette en turveg, og det er forslag om vern. Nyvegen fra 1960 går samme strekning, men i 4 tunneler. Det er markerte terrasser ved munningen, og høyeste marine grense (MG) er 84m. Det er rester etter det gamle dalsystemet. (430, 825, 936, 938, 3782, 7472) TOKHEIM i Odda har en instruktiv ledemur mot snøskred bygd 1993. Det går faste snøskred i fjellsida her. Den gamle”Turistvegen” går fra Tokheim til Folgefonna, og det er særlig rik flora i Tokheimlia og i Støladalen. Det foreligger reguleringsplaner for Tokheimelva og Eitrheimselva. Feltene går dels inn i Folgefonna. Blåvatn (1061m) er regulert. På Eitrheim holder Norzink til som dominerende industribedrift. Folgefonntunnelen går fra Tokheim under Folgefonna til Gjerde. Den er 11150m lang. Tokheimselva er nærmest plastret for å ungå erosjon. (430) TOKS i Sokndal har flotte jettegryter i elva mellom Steinsvatnet og Lindland. Det er KV i Rosslands- åna. (656) TOREHYTTEN i Ullensvang på Hardangervidda er ved Øvre Solvatn (1320m) N for Hårteigen. Tordalselva Se Skulafossen

TORFINNSVATN (6,4 km2) i TORFINNO (76 km2) i Vossevassdraget er regulert og magasin for Palmafoss KV. NVE har vannmerke i Torfinnstjern. TORNESVATN NR (1m) i Haugesund er et 179da fuglereservat fra 1996. (7425) TORSKEN har flere gasmle kleberstensbrudd på øya. På dialekt er klebersten ”notsten”. TORSNESELV (21 km2) i Jondalder der det er planer om et Torsnes KV. Torsnesvatn er på 312m, og TORSNES var setergarden for Galtungslekta. (210, 938) TORVASTAD i Karmøy er en fredet prestegard med hovedhus i klassisistisk stil, en borgerstue fra 1700s og et eldgammelt stabbur. Stedet har også 3 ulike bedehus. (760) TOSKA i Radøy har en kulturhistorisk veg nede ved sjøen. Det er flott lynghei N på øya, og gardene ligger på morene samtidig med Herdla-morenen. (936) Totland Se Frøland Totlandstjønna Se Moster Tovo Se Måkestein Transdalavatn Se Ynnesdalsvassdraget Tre Se Milja/Skånevik TREFALLVATN i Eksingdalsvassdraget (499m, 0,23 km2, 12 m dyp og 74 km2 felt) har store grunner og tilgrodde partier i N. Brakestad er ved utløpet med et NVE-vannmerke 1934-1979. Her er også hydrokjemiske data og bunndyrdata. (2440) TREKANTSAMBANDET er et vegprosjekt fra 2001 for å binde sammen Sunnhordlands-øyene og samtidig ha fastlandsforbindelse til fastlandet og Haugesund. (1491) TRELLEVIK i Sund har naust og en kystkultursamling. (938) TRENGEREID ved Sørfjorden i Bergen har noe industri og et kalkstensbrudd. I fjorden mellom Trengereid og Vaksdal er av de få stedene der laksegilje ennå brukes som fangstmetode. Fra et utsiktspunkt blir laksen skremt med geværskudd inn i varpet. Trengereid KV i Skulstadelva nytter et felt på 7 km2, 2,7 mill m3 magasin, 164m bruttofall og har en produksjon av ca 6,9 GWh. Kraften er for Trengereid Fabrikker. NGU har grunnvannsdata. TRESFONN er en isbre i Ullensvang i Veigs nedbørfelt. Den når opp i 1640m. (399, 7255) TRESVATN i Hopsvassdraget i Askøy (87da, 24m dypt og 12,9 km2 felt) er kjent for å ha mye sagflis i bunnsedimentet. Det foreligger hydrokjemiske data. (2440) TRETTEBLEIKJA NR i Bømlo er et sjøfuglreservat. Men det har etter hvert fått begrenset verdi. (3781) TRODALEN i Masfjorden har Trodalsmuseet med hus fra 1820s. (938) TRODLA TYSDAL ca 900m i Hjelmeland ligger avsidesliggende til. Dette er mektig natur med stupbratte fjell innerst ved Øvre Tysdalsvatn og Tyssos munning. Det er et LVO i Ø-NØ og det er anlagt en turiststasjon og et lite KV for ca 15 GWh. Det var Jøsenfjordtrollet som anla Troll- garen for å holde Trodla-Tysdal trollet unna jaktmarkene. Høgeto er Hjelmelands svar på Prekestolen. (1813, 1958, 1965, 1996) TROLDHAUGEN ved Nesttun S for Bergen var Edvard (1843-1907) og Nina Griegs (1845-1935) victorianske hjem etter 1885. Komponisthytten er nede ved Nordåsvannet. Urnen etter Edvard Grieg er satt inn i fjellveggen. Troldhaugen er et aktivt museum, og det holdes konserter under festspillene hvert år. TROLLAKYRKJA (766m) i Gjesdal har flott utsikt og en skrent ned i Maudalsvatn ikke ulik Preke- stolen, men mye mindre besøkt. Bergarten anses som ”mørk og trolsk”. TROLLASTEINUTANE i Suldal har herfra og til Kvanndal har høyeste vernescore for landskap. Nutane er kontrast av vulkanrørbergart mot en lys granitt. Trolldalen se Fossli Trolldalen/Trollholane/Trollnut/Trolltjønn Se Nupsfonn TROLLGAREN er på fjellplatået ca 800m ved Jøsenfjorden og ved Kvigarden i Hjelmeland. Dette er en blokkstripe fra Yngre Dryas eller Ra-tid avsatt som en sidemorene fra Kvifjorden og S-over Funningslandsheia. Den er opptil 5-7m høy. Men… det var nå egentlig Jøsenfjordtrollet som bygde Trollgaren for å holde Trodla-Tysdal trollet borte fra jaktmarkene. (1015, 1965, 1996, 3778, 3925, 7451, 8045) TROLLHAUG NR i Time/Bjerkreim (1986) er 955da flatmyr og fattigmyr. (1021, 3779) TROLLSKJÆRET NR i Kvinnherad er sjøfuglreservat (1987) med 12da med vekt på terne. (3781) Trollskogen Se Fossajuvet Trollsnes Se One TROLLTUNGA i Ringedalsvatn i Odda er en fjellformasjon som henger utover vannet ca 350 over vannspeilet. Dramatikken gjør Trolltunga til en av de store turistattraksjonene. (8054) Trollura Se Teigdalen TROLLVASSNIBBA (432m) i Sveio har praktfull utsikt.

Trollvatnet Se Espelandsdalen Trondalen Se Fossli Trondbu Se Tråstølen Tronsholmen Se Lyse TRONSÅSEN i Lund/Flekkefjord på fylkesgrensen til Vest-Agder har den beryktete vegen fra Tronvik. Flere av strekningene har stigning 1:4 endog 1:3! Vegen sto ferdig 1844 og var hovedveg til 1945. Den avsluttes med den imponerende Bakke Bru fra 1844. Under Rally Monte Carlo 1931 var dette en av prøvelsene. Mange av bilene fikk ikke bensin inn i motoren fordi det var for bratt. De måtte rygge! Vegen ble nedlagt som riksveg 1946, men fredet 1959 og åpnet igjen for turister. På toppen er det flott utsikt over Lundevann, og området har høyeste vernescore for landskap. NB! Vegen er envegskjørt fra V. (201, 430, 609, 760, 1871, 3926, 7472) TRONVIK ved N-enden av Lundevatn i Lund. Vegen over Tronsåsen starter i Tronvik. TRYGLAFOSSEN i Grytingsdalen i Ullensvang stuper ned fra Tjørnanuten TRÆET på Line i Time er en husmannsplass fra ca 1780 nå med museumsstatus. (Træe=trede). Mønretningen er SØ/NV slik skikken var. (760) TRÆLAVIKA i Sund har et kystkulturmiljø. Her står bl.a. en 200 år gammel bu for salting av torsk. TRÆTTEBLEIKJA NR i Bømlo er et sjøfuglreservat (1987) med 30da. TRØYTAROSSKJÆRET NR i Bømlo er sjøfuglreservat (1987) med 8da. Det står verdifull flora i Leirpollen. (3781) TRÅSTØLEN på Hardangervidda ved Dyranut har bomveg til Bjoreidalshytta og Trondbu til Tinn- hølen. TUASTADVATN-RØYKSUND har høyest vernescore hva gjeder landskap. (3926) TUFTEN i Kvam har en fredet (1930) eik. TUFTEELVA i Røldal i Odda har øverst Austdalsjuvet. Juvet har vært gjenstand for konsekvensutredning i forbindelse med regulering og massedeponi. Tuftehidleren Se Fugleberg TUIHAUGBEKKEN på Sør-Jæren har et funn av 36.000 år gammelt skjellmateriale. TUNGENESET i Randaberg har Tungeneset Fyr fra 1828 som ble nedlagt 1984. Det er nå omgjort til sjøbruks- og kulturmuseum med en samling bruksbåter. Fyret har vært seilingsmerke siden middelalderen. Det nåværende fyret ble reist 1862 og erstattet 1984 av en fyrlykt på skjæret Bragen. Under 2.verdenskrig bygde tyskerne en observasjonsbunkers. Holmansekket SV for fyret er et flatt svaberg der himmel og hav møtes i kok når sjøen står på. På Tunge er rester av et middelaldersk klyngetun. Berggrunnen er fyllitt.Tungevågen er et tidligere klyngetun Tungegården. Det er planer om et sjøbruksmuseum. (430, 609, 760, 1009, 1871, 1969) Tungesvik Se Skjela TUNGESVIKSTRANDA Ø for Skånevik i Etne har høy vernescore for høstingsskogen med styvingstrær av alm, ask og lind. (3598) TURØYNA i Fjell har Turøynvarden (74,5m) fra 1896 som er et yndet utsiktssted og viktig seilingsmerke. (430, 938) Tussafoten Se Eidfjord TUSSO (156 km2) i Hjelmeland i Vormedalsheia LVO er sideelv til Årdalselva. Her er spor etter tufter etter gammel bosetting. TUSSØY (Tyssøy) på Sotra er en kongsgård der Håkon 5.Magnusson (1290-1319) bygde et St. Ludvigs kapell før 1305. Jorda er morene avsatt av en bre som krysset Raunefjorden. (938) TVEDDAL-FREDDAL i Jondal er et verneverdig kulturlandskap med naturbeitemark. TVEIO i Årdalselva har et NVE-vannmerke fra 1896. TVEIT i Simadalen ligger på to MG-terrasse av preboreal alder. De har derfor nasjonal interesse. Det verserer en historie herfra om et spebarn som ble tatt av ørn. (657, 982) TVEIT på Huglo i Stord har rester av kobbergruver som var i drift 1860s-1885. Det starter en natursti i Tveit, og det er gjort arkeologiske funn Tveit Se Lyngsvatn Tveit Se Saudasjøen Tveit Se Himlavåg TVEITABOTN (TVEITANE) NR i Kvinnherad (1984/2000) er 468da furu-urskog med variert edelløv- skog, kristtorn og barlind. Høyden er ca 300m. En barlind på Ytre Tveitabotn ble fredet 1930, og på Indre Tveitabotn ble Joleika fredet 1931. (614, 2665) TVEITAFOSSEN er den nederste av de mange fossene i Kinso. Fallet på 103m er nyttet i Kinsarvik KV.

TVEITAFOSS KV i Bjoreia i Eidfjord (1948) utnytter et fall på 62m til ca 8 GWh. Laksen går til Tveita- foss og vassdraget er et nasjonalt laksevassdrag. Det går en sti opp Måbødalen med hele 1500 trappetrinn. (1038) TVEITAKVITINGEN (1299m) på Kvamsskogen i Fusa/Kvam/Samnanger er et flott utsiktssted. (8054) TVEITANE NR i Kvinnherad er 140da edelløvskog i en fjellskråning i 25-200m høyde i N-enden av Kvitebergvatn. TVEITANESET NR ut Nedstrandfjorden i Tysvær (1977) er 265da kystfuruskog med urskogspreg. 80 treslag står her i utmarka til Tveit Jordbruksskole. De brukte området som forsøksfelt, og nå fortoner det seg som et arboretum. Berggrunnen er fyllitt, og det er fine jettegryter på stranda. (614, 2665) TVEITATJØRNI i Eigersund er drikkevannsmagasin for Egersund. Vannet overføres fra Holmavatn og Kråkevatn. Uttaket er 1.856.000 m3/år. TVEITAVATN i Os (62m, 0,28 km2, 41m dypt og 5,5 km2 felt) er et relativt næringsrikt vann. (2440) TVEITAVATN (41m, 60da) på Stord har et sjeldent halvgras – storåk – Cladium mariscus - som er en varmetidsrelikt og god klimaindikator og vitner om varmere tider.. Den har sin N-grense her og i Søgne, men har vært her i ca 9000 år. Bestanden ble redusert da Tveitavatn ble senket 1,25m 1961. (171, 936, 1023, 2614) TVEITAVATN i Eikangervassdraget i Lindås (24m, 1,3 km2, 85m dypt og 11,5 km2 ) har næringsrikt tilsig pga jordbruket med mye fosfater. (2440) Tveiteelva Se Brakhaug TVEITEN Øvre i Radøy har gode eksempler på den gode og gamle byggeskikken fra 1700s i bruk av sten. Her har både låve og våningshus solide stenmurer på 3 sider (938) TVEITERÅS i Osterøy har en fredet (1967) eik. TVEITO i Lindås har Roparshaugsamlingen etter felemarkeren Knut Øvretveit (1847-1922). TVEITTUNET ligger høyt over Saudasjøen i Suldal. Dette er en fjellgard fra 1820s, men bosettingen har aner tilbake til 1000s. Nå brukes den som bygdemuseum TVERBERG i Voss der Sledastenen mellom Tverberg og Skjervet er der folk satte fra seg sleden på saltvegen til Raundalen. Den har innrisset ”dansarane” ca 500 f.Kr. (938) Tverrjøvlet Se Teigdalen/Viglesdalen TVERRÅ KV nytter 100m fall fra Holmevatn til Sandvatn i Røldal-Suldal utbyggingen. De er regulert 12m og 26m. TVERRÅDALEN NR i Lund (1996) er 2,5 km2 for vern av nær sagt alle skogtyper. TVINNE (Tvinde) N for Voss (tvinna=fordoble) har rester av Gotlandsbrua fra før 1900. På Tvinde var det skysstasjon fram til 1900s. TVINDEFOSSEN faller ned fra V med 152m. På Gjøstein er det helleristninger. (569) Tyneset Se Hystad TYSDALSVATN (43m) har Svåo (Svola) (579m) og Reinaknuten (787m) i N og i S. De er i fellesskap kjent som Bjørheimkjeften som et seilingsmerke sett fra havet. Øvre Tysdalsvatn er demt av en endemorene i Ra-tid (Yngre Dryas). Høyeste marine grense (MG) er 60m. Det foregår stor grusdrift for Årdal. Landskapet har høyest vernescore. (1988) TYSNESØYA er den største øya 198 km2 i kommunen Tysnes (255 km2) . Senter i kommunen er Uggedalseidet. Den Ø-lige delen er berglendt med TYSNESSÅTA (753m) som det høyeste punktet. Fjellet er bygd i gabbro oppå fyllitt. N- og V-siden av øya har mykere landformer, jordbruksbygder, tettere bosetting og gamle stedsnavn som tyder på religiøse kultsteder som ved Vevatn. Njardarlog er det gamle navnet på Tysnes og betyr Njords Lovområde, men lavlandet er bare en smal brem med strandflate. NGU har utredet grunnvannsforholdene i kommunen uten egentlig å finne gode lokaliteter. (430, 962, 1491, 2438, 3631, 3782, 8054) TYSSE innerst i Samnangerfjorden er sentrum i Samnanger kommune. Stedet er delt i et Ytre og et Indre. Dette er et gammeldags bygdesentrum med tekstilfabrikken Safa fra 1886. Høyeste marine grense (MG) når 76m med terrasser. TYSSELVA (258 km2) er en lakselv. Den meteorologiske stasjonen (41m) har midlere årsnedbør 2704mm. (825, 938, 1038) TYSSE i Skånevik i Etne har et gammelt kleberstensbrudd. (8071) TYSSEDAL (puss=tusse, troll) er et industristed med Tinfos Titan & Iron som produserer titandioksyd og råjern. Mellom Tyssedal og Odda er vegen bygd i tunneler i stedet for å følge den gamle rasfarlige vegen. Det kan påstås at det moderne industrieventyret startet i Tyssedal med utbyggingen av TYSSEFALLENE og TYSSO. Utviklingen nærmest eksploderte 1906-1908. Da ble Tysso (390 km2) regulert til kraft med det stupbratte fallet på 510m. Rørgate ble bygd og overføringslinje til Odda. Det gamle og iøynefallende KV var i drift 1906-1989. Nå er den fredet, og det er bygget en ny. Det er reist et vannkraftmonument Elektra på Tveitahaugen.

Her er Vestnorsk Vasskraft- og Industristadmuseum med utstillinger fra da rallarne inntok dalen 1900s.

Det er bygd bilveg helt opp til Ringedalsdammen, og det er mulig å komme helt opp på fjellet med Mågelibanen fra Skjeggedal. Banen er 960m lang og åpen (!) Men den tar deg til et fjell- platå på 830m. Undervegs er det fenomenal utsikt over dalen. Men for all del – inntrykket fra bilvegen ned det dype og ville juvet langs Tysso sitter i lenge. Tysso er også drikkevannskilde for Tyssedal med et uttak på 285.000 m3/år. KV utnytter et magasin på 145 mill m3, 415m bruttofall og produserer ca 126 GWh. Tysso II (1967) har 483 mill m3 magasin, 765m bruttofall og produserer ca 890 GWh. Mågeli KV bruker 62 km2, 145 mill m3 magasin, 610m bruttofall og produserer ca 161 GWh. Det skjedde et voldsomt rørbrudd i rørgata ovenfor KV 1980 som gjorde at KV ble overvømt. Den meteorologiske stasjonen (32m) har midlere årsnedbør 1505 mm, men det er betydelig høyere i fjellet. Ved Tyssenuten gikk det 1973 og 1975 store fjellskred som er brukt til modeller av geoteknikere ved NGI. Det er tatt initiativ for å få hele anlegget med i UNESCO’s Verdensarv. Tyssedal Hotell har rike tradisjoner og samlinger verdt å se. (417, 430, 609, 938, 977, 1070, 1303, 1372, 1485, 1491, 1956, 1997, 2514, 7168)

TYSSEDALEN i Ulvik er en trang sekkedal formet i hvert fall i 2 trinn. TYSSESTRENGENE i Tysso er en av landets høyeste fosser ned i Ringedalsvatn med et fritt fall på 300m. Totalfallet er 340m. Fossen ble regulert 1967. (13) Tyssevassbu Se Bersåvann TYSSEVATN Øvre (1329m, 2,9 km2) er regulert 1307-1333m innen Tyssefallene-reguleringen. TYSSO i Voss/Vaksdal (88 km2) har et iøynefallende fosselandskap særlig sett fra andre siden av Bolstadfjorden. Øvre del av vassdraget heter Øvstedalsvassdraget. Ved fjorden er en godt bevart naustrekke etter fiskeaktivitet. Osvatn (75m), Kleivelandsvatn (92m), Nedre Botnavatn (261-276m) og Øvrebotnen (442-462m) er alle regulert for Tyssebotn KV. TYSVÆR kommune (425 km2) har sentrum i Aksdal. Kommunen er sterkt oppsykket av fjorder, har et utvandrermuseum og bauta over Cleng Peerson som startet utvandringen til USA. Ingen annen kommune har så mange bedehus. Tysvær kirke er fra 1852. Men Tysvær har gass- terminalen på Kårstø. NGU har grunnvannsdata og NVE-vannmerke i Kvernbekken fra 1974. Feltet er uregulert og lite – 3,34 km2. (430, 760, 1871, 1997, 3765, 3900, 8250-51) TØSSE (Tysse) i Etne har et kleberstensbrudd i ”Blautestensberget” antagelig tilbake til vikingetid. Her er en gammel eikeskog med vernescore C. (3598) TØTLANDSVIK i Hjelmeland (pyss=oppløp, tummel i elv) i Jøsenfjorden har utløpet av Vormo. TØT- LANDSÅNA i Vormo drenerer ei vidde med fyllittiske skifre. Derfor er floraen rik med norsk malurt og andre karplanter. Også vannvegetasjonen er rik. (417, 1149) TØRVIKBYGD i Kvam har frodig vegetasjon med bl.a. en fredet eik. Bygda er ellers kjent for båt- byggertradisjoner. Tørviksbygd har bygdemuseum med kvern og en røykstove fra 1581. I N er Berge LVO. TÅDE NR i Finnøy er sjøfuglreservat (1982) med 36da. (3781) UADALEN i Bjerkreim har rester etter 6 ødegårder fra Folkevandringstida. (1871) UBUREN (440m) ved Høgsfjorden i Forsand er en isolert topp med en karakteristisk profil og fantastisk utsikt. Adkomsten er fra Rossavikheia 7 km fra Forsand. Men navnet har en grotesk forklaring. Det var fra toppen mødre kvittet seg med uønskete barn! (1958) UBURHELLAREN i Gjesdal er en spesiell heller ved at det er en løs sten som danner taket. Dette ga et rom på 150 m2. (430, 760, 1958, 1996, 2481) Uggedalseidet Se Tysnes ULEVÅ (=vad) på Haukelifjell (i Telemark) er et gammelt knutepunkt på en rygg mellom Ståvatn og ULEVÅVATN (966-979m). De 2 vannene blir 1. På N-sida er Vesle Nup (1510m) og Store Nup (1661m) med Nupsfonn. (1457) ULLA-FØRRE utbyggingen sto ferdig 1987 og er et av Europas største vannkraftanlegg med 5337 GWh. Blåsjø er hovedmagasin med 82 km2 og reguleres mellom 930 og 1055m. 8 demninger må til. Kaldevatn overføres hit og i 600m nivå er alt avløp fra Grasdalen i Hjelmeland til Sandsavatn ført i takrenne til Saurdal pumpeverk. Om sommeren pumper det vann opp i Blåsjø som om vinteren tappes ut igjen. Kvilldal KV er Norges største med ca 3500 GWh. Reguleringen av Sandsavatn med 45m var dramatisk og ga betydelig erosjon. Lauvastøls- vatn er heller ikke særlig pent i senket tilstand. Hit kommer ”takrenne”-vann fra Mostøls-om- rådet. Stølsdal er et pumpeverk for vann fra Grasdalen. Den opprinnelige tanken med Ulla- Førre utbyggingen var utbygging mot ”egne” fjorder og Hjelmeland. Disse områdene ble skuffet da utbyggerne valgte Suldalsalternativet 1974. Ulla-Førre reguleringen administreres fra Sauda. (1372, 1843, 1851, 3662)

ULLADALEN i Ulla-Førre utbyggingen har et verneverdig kulturlandskap selv om elva nå går tørr. Det var bygd veg 1924, og innover fjellet er det nå mange KV-demninger for utnyttelsen av Blåsjø. Den høyeste er Oddatjørndammen med 140m, men størst er Storvassdammen med 9,7 mill m3 fyllmasse. Den er 90m høy. Norges største betongdam er Førrevass- dammen. Blåsjømagasinet er 82 km2 og landets største kunstige innsjø. Det går anleggsveger innover fjellet og et fint turterreng. Sett fra Blåsjø er ikke Ulladalen med Ulla (383 km2) særlig innbydende, og det går gjetord at dalen er så stygg at selv kråkene flyr opp ned for å slippe å se ned (!). Etter dalretningen å dømme følger den vilt nedskårne dalen minst 2 strukturretninger i berggrunnen. Ulland Se Frøland ULLANDHAUG (135m) S i Madlamarka V for Mosvatn ved Stavanger er ”Jernaldergården” der 2 av husene var mer enn 40m lange. De er fra Folkevandringstiden 350-550 e.Kr. og som eneste i landet er de nyeste husene satt rett oppå tuftene. Ellers har Ullandshaug gravhauger fra bronsealder og vikingstid, men det var boplass her også i stenalderen. Nå har Ullandhaug en botanisk hage med over 800 planter fra hele verden.Det er bygd et 64m høyt teleutsiktstårn. Ullandshuag har en assymmetrisk form sammlignet med en saueskrott – eller en drumlin. (430, 760, 931, 1013, 1014, 1025, 1110, 1141, 7422) Ullatun Se Sandsavatn ULLEBRÅTEN NR i Øygarden er et sjøfuglreservat (1987) på 35da mwd vekt på rødnebbterne. (3781) ULLENSVANG (Lofthus) hører til de beste fruktbygdene i Hardanger. I hele kommunen (1399 km2) som har senter i Kinsarvik, er det 500.000 frukttrær. Dette er over 1/5 av alle frukttrær i hele landet, og Statens Forskningsstasjon for frukt og bær er i Ullensvang. M.a.o. er det et gunstig klima. Brureeika er fredet som naturminne og kåret til landets tykkeste tre (!). Men på prestegarden er det både fredet lind, ask og barlind. Den meteorologiske stasjonen (12m) har midlere årsnedbør 1350mm og midlere årstemperatur 6,8 oC.

På Opedal (Munkagård) – den største garden i Hardanger – hadde cistersiensermunkene på Lyse Kloster et kapell og hvilestue på 1300s, og her drev de gardsbruk. Opedal Kloster er en blomstrende fruktgårdmed mange funn fra eldre og yngre jernalder. Stentrappen opp fjellsiden – Munketreppene – er antageligvis bygd av munkene for å lette stølsvegen til vidda. Ved S-enden av Veivatn er Munkebu. Stien går til Nosi (950m) og er ledd i den gamle ferdselsvegen over Hardangervidda. Ullensvang stenkirke er fra midrten av 1200s og bygd i gotisk stil på vifta til Opo. Vifta er for øvrig dannet ved erosjon i en randmorene. Det er mange gamle gravstener. 595da bar- og løvskog er fredet i Ullensvang. Flere prester utmerket seg som foregangsmenn i jordbruket. De første morelltrærne kom hit, og poteten ble introdusert her. Prestegården ble en planteskole. Presten Niels Hertzberg (1797-1840) var av de første observatører av lufttrykk og temperatur. De første turistbrosjyrene ble også laget av en prest i Ullensvang. Malerne Adolph Tidemand (1814-1876) og Hans Gude (1825-1903) fant inspirasjon her. Det gjorde også Edvard Grieg (1843-1907),og hytta hans – Komposten – står i hotellhagen. Det sies at han ble inspirert til ”Våren” av elva Dalsbrua med kjempestenene og kreftene i vannet under vårflommen. (Andre steder står det Storfossen i Gratangen). Her er Hardanger Folkehøgskule og Skredhaugen Museum på Ernes. NGU har grunnvannsdata fra Ullensvang, Utne og Kinsarvik. (430, 609, 611, 936, 975, 1119, 1152, 1997, 2173, 2438, 2665, 3634, 8054)

ULLSVATN (496m) i Suldal der det er planer å bygge ut fallet ned til Lovrafjorden. (209) Ullsvikjuvet Se Skomakernibba ULRIKEN (643m) i Bergen (alrek=ruvende) er den høyeste av Bergens 7 fjell. 1959 ble det bygd TV- mast på toppen og 1961 kom svevebanen 1120m lang. Gjennom Ulriken går Urik-tunnelen (7670m) for jernbanen som åpnet hele Arna ved Sørfjorden som forstad. Den gang teater- instruktør Henrik Ibsen (1828-1906) ble inspirert til sangen ”Vi Vandrer Med Freidig Mot” (1853) av en fottur til Ulriken. (430, 1119, 1141, 1967) ULSBERGET NR S for Stavanger har rester etter en bygdeborg. Det er eikeskogen omkring som er vernet. ULSETSTEMMA (124m) i Bergen der det er fremmet forslag om NR pga hengemyrene og hekkeplass for ender. UiB har brukt Ulsetstemma som forskningsområde. Men her er også en nærings- park. (1953) Ulsvika Se /Skomakernibba/Talgje

ULVANOSA (1241m) i Uskedalen i Kvinnherad har gode eksempler på eksfoliasjon i granitten. I landskapet er det erodert botner, og hele Uskedalen bærer preg av å ha en motstandsdyktig bergart. Ulvanosa er et populært turmål og et landemerke. (936, 8054) ULVARUDLÅ (412m) i Time byr på flott utsikt. ULVASKOG i Strand er den mest urskogspregete i kommunen. Den er 2 km2 og ligger ved Ulva- skogsvatn. Turen dit tar ca 2 timer, og da er du også nær Prekestolshytta. (1001, 2007) Ulvatn Se Manger ULVEGROVENE i Indredalen øverst i Røssdalen i Forsand er et sært landskap med postglasiale sprekker og forkastninger. (1958) ULVEN i Os er en militærleir på en gammel ekserserplass. Den var fangeleir under 2.verdenskrig, og det er reist et minnepark ved retterstedet. Berggrunnen viser en synklinal. Ulvensletta har en glasifluvial terrasse med iskontaktsone. Høyeste marine grense (MG) er 58m. ULVEN- VANNET (42m, 0,64 km2, 5,3 km2 felt) er en frodig og næringsrikbiotop, men den er delt av riksvegen. (657, 806, 936, 938, 2440, 8247) ULVESETVASSDRAGET i Fjell er 5,7 km2 med ULVESETVATN på 480da. (4223) ULVIK synes mange er Hardangers ”perle”. I hvert fall er det det største og mest kjente turiststedet og sentrum i Ulvik kommune (721 km2). Bak reiser fjellene seg med Vassfjøro (1633m) og Skorafjell (1583m). Bebyggelsen rundt kirken er ny fordi den gamle ble rasert og bombet april 1940. Ulvik er landets 4. største fruktkommune, og til tross for turismen er jord- og skogbruk viktigste næring. Ulvik kirke på Brakenes er fra 1859 og har et verdifullt interiør malt av Lars Osa (1860-1958). Statens Gartnerskole på Hjeltnes ble grunnlagt 1765 av Kristoffer Hjeltnes (1739-1804) som også var den første bonden som dyrket poteter. Skifergrunn og et godt lokalklima favoriserer jordbruket.NGU har et berggrunnskart navnet Ulvik. En MG-terrasse i 120m nivå og et gjel er del av den kvartære historien. Floraen er verdifull med typen strandeng. Kulturlandskapet Osa-Nesheim-Sysehagen-Lekvelia og Jonstøl er verneverdig. Den meteorologiske stasjonen (10m) har midlere årstemperatur 5,9 oC. Det er bygd et fugletårn i våtmarka ULVIKPOLLEN NR (1995) på 82da. Dette er et av de mest verdifulle i fylket med 80 registrerte fuglearter. Det er anlagt flere natur- og kulturstier. Dessuten er Ramnagjelet og Sysegjelet verdt å få med seg. Bergenske Kraftselskap har sitt KV bygd inni fjellet – Ulvik I og II med henholdsvis 39 og 47 km2, 60 og 380m bruttofall og en produksjon på ca 5,2 og 76 GWh. De utnytter fallet mel-lom Solsøvatn og fjorden. Et fjellskred 1780 slo opp en flodbølge på fjorden og et brudefølge ble drept. (430, 609, 614, 657, 936, 938, 1372, 1491, 1953, 2438, 3236, 3626, 3781, 7421, 8054) ULVUND i Voss har et verneverdig kulturlandskap. (1140) Ulvøyna Se Kilstrømmen UNDHEIM i Time N for Urådalen har Time Bygdemuseum i et nedlagt meieri. Det har lagt mest vekt på jordbruksnæringen UPPSETE (ca 900m) på grensen til Sogn og Fjordane i Raundalen hadde et hotell 1912 langs den da nye Bergensbanen. Stedet var sentralt da, men hotellet brant 1930. Det er bygd et nytt. Her er gjort funn av kullgroper datert til ca 285 e.Kr., og det gode eksempler på ravinering i moreneliene. (593, 1109) UPSØYKALVEN NR i Bømlo er et sjøfuglreservat. (3781) URANES NR i Granvin/Kvam (1984) er 729da edelløvskog og et SILVA-område i høydelaget 0-45m. . Dette er av de fineste i fylket – særlig på lind, og området har rikt fugleliv. (614, 936, 2665) URANGSVÅGEN i Bømlo har stenbrudd på en populær hvit og svartspettet granitt. Bruddet ble drevet 1868-1915. (936, 938) URDA i Bømlo har et gammelt kleberstensanlegg. (8071) URDALAND i Voss har den karakteristiske jernbanestasjonen fra 1908 i ”Bergensbanestil”. Strek- ningen Urdaland-Klyve med Styggaklyve var den største utfordringen under bygging av jernbanen. (938) Urdneset Se Herdla UREN i Finsås har kleberstensbrudd på Østvindhaugene. Uren Luren Se Onarheim URTER NR er en øygruppe i Karmøy som er sjøfuglreservat (1982) for hekking og overvintring med 2,3 km2. Øyene når maksimalt opp i 20m og er et økologisk referanseområde. Det er også innført tarevern. (3781, 3954) URÅDALEN NØ for Undheim ved Ålgård i Time har den nedlagte heigarden Bjødnalia. Her er etablert et nær 2 km2 LVO (1984) med variert eike- og edelløvskog. Slik så Jæren antageligvis ut før. I Lågheiene er det 2-300m dype og dramatiske daler fra Taksdalsvatnet i SV og 3 km til Bjødnevatn og Engjavatn i NØ. Øverst ligger tuftene av en gard fra 1850s, og omådet får

høyest vernescore hva angår landskap. Seland NR ligger i Urådalen. (430, 614, 1014, 1817, 3926) USKEDAL (osk=ønske) i Kvinnherad har skipsindustri. Den fredete Kapteinsgården er et typisk vest- landshus med spissgavlet arkitektur. Rød Bygdetun ble ryddet på 1200s. Det er lagt opp til fine turer i fjellet med bratte fjell i SØ og ellers et flatt palaeisk landskap. Her er mye blokkhav. Det er reguleringsplaner for USKEDALSELVA (45 km2) som har så sur reaksjon at laksen ikke lenger går opp. (938) UTBJOA ved Bjoafjorden i Ølen er et handelssted med fin gammel bebyggelse. Handelen ble nedlagt 1990. Her er kultursti, en kolerakirkegård, helleristningsfelt og rike fornminner ved Hovlands- stø. I tillegg er det 2 gamle båtopptrekk. (430, 760, 938, 1141, 1997) UTNE i Ullensvang har Utne kirke fra 1895 og Hardanger Folkemuseum fra 1911 med Arnold Hauke- lands (1920-1683) skulptur Atlantico. Det er mye gammel bygningsmasse med 5 hus ved sjøkanten og 16 lenger opp med frukthager. 4 kvernhus er fra 1722. Utne Hotell er det eldste i landet med sammen-hengende drift fra 1820. Utne er også fergested med ferge til Kvanndal og Kinsarvik. Kjellarlinda ble fredet 1931 og sagt å være landets største llind. (609, 611, 938, 1141, 4007) UTNEFJORDEN er del av Hardangerfjorden er anlagt i en sprekkesone i berggrunnen. Neotektonikk er påvist. (3213) UTSIKTEN i Odda har et hotell med utsyn mot Skare og Oddadalen. UTSIRA (6,2 km2) ute i havet utenfor Karmøy er landets minste kommune og har vekt på fiske- og

landbruksindustri i et verneverdig kulturlandskap rikt på fornminner. Havnene er beskyttet av landets første statlige moloer fra 1870. På fleip har Utsira blitt kalt ”Norges beste vestkant”. I Vestmarka er det en tursti mellom hustufter fra jernalderen. Utsira doble fyr (78m) er fra 1844 og er fremdeles i drift. Dette er det eneste tvillingfyret der begge ble bygget innen samme fyrområde. Men siden 1980 har bare det ene vært i bruk. Sjøhuset er et autentisk museum for fiske og sjøfart og kalt Mikael Klovning sjøhus og museum. Utsira kirke er fra 1785, og det er

et autentisk sildehus i Sørvågen – Dalanaustet. Øya har rikt fugleliv særlig i trekksesongen, og det er observert 310 arter. Utsira er verdenskjent blant ornitologer. Her er flere planter som normalt ikke greier den norske vinteren, men kan overleve her. Frost er sjelden. Fuglefangst var en næring der måkehus – fangstfeller for måke – var i bruk til 1945s. Utsira har en meteorologisk stasjon med data helt tilbake til 1867. Dette er den eldste i drift i landet. Det er planer om vindmøllepark på Utsira. De hadde verdens første vind- og hydrogenanlegg fra 2004 som betjente 10 husstander. NGU har berggrunnskart navnet Utsira og grunnvannsdata. Kultur- landskapet har internasjonal verdi. Adkomsten til Utsira skjer med rutebåt fra Haugesund. (430, 609, 760, 1009, 1056, 1140, 1141, 1491, 1813, 1842, 1871, 1997, 3900, 5525, 7425)

UTSLETTØY/JOØY/UPSØYKALVEN NR i Bømlo er sjøfuglreservater (1987) med 209da. Utslettefjell (252m) er bygd av konglomerat. (1023, 3781) UTSTEIN KLOSTER på Mosterøy i Rennesøy er Norges eneste bevarte middelalder kloster. Sam- tidig er det Norges mest benyttete seminarsted. Arkitekturen er spesiell. Her lå før en av Harald Hårfagres (850-933) kongsgårder, og det er mye som tyder på at klosteret ble lagt direkte oppå den gamle kongsgården da bygningen ble oppført som kongebolig for Magnus Lagabøter (1238-1280) 1250. Kongen ga den siden til Augustinerordenen ved Olavsklosteret i Stavanger som fullførte byggingen etter en plan som var vanlig for datidens klostre. Kirke og fløyer ble lagt om en åpen, kvadratisk plass med korsgang rundt. Litt adskilt er et rundt tårn uten dør. Inni er en liten celle med fall-lem brukt av munkene til å henrette besværlige.Pollen mellom Klosterøy og Fjøløy er et verdifullt gruntvannsområde med rikt fugleliv og stor marinbiologisk interesse. (430, 609, 760, 1056, 1110, 1141, 1485, 1842, 1871, 1872, 2010, 3781, 3936) Vad Se Etne/Håfoss VADLA ved Jøsenfjorden i Hjelmeland er et meget stort delta i Ulla. Her finnes rester av bosetning fra yngre stenalder. NGU har grunnvannsdata. (3907) VAKADALEN i Ølen har tykk morenejord som er godt egnet for nydyrking.Det går et sagn om at huldra operer her. Hun er beskrevet i 3814. (936, 3814) VAKSDAL langs Veafjorden er et industristed i Vaksdal kommune (716 km2) der Dale er senter. Stedet har statsbedriften Stormøllen som produserer landbruksprodukter og ble etablert 1871. En stund var den Skandinavias største. Dale A/S er en tekstilfabrikk fra 1879. Den Gamle Kvern ved fossen er over 250 år gammel, men er flyttet hit. Etableringen av industrien tar utgangspunkt i vannkraftutbyggingen på slutten av 1800s. Ved Vaksdal Mølle er også en fredet industribygning. Langs RV569 ses mange små hytter ved fjorden. Dette er laksegiljer der fiskeren satt for å fange storlaksen. Drikkevannet tas fra elva fra Bogevatn. Vaksdal KV i

Herfindselva og Ardal nytter et felt på henholdsvis 34 og 18 km2, 6,8 mill m3 magasin, 80 og 120m fall og produserer 13 og 7,4 GWh. NGU har grunnvannsdata for Dalegården og Eids- landet og mulighetene for uttak er positive. (430, 698, 2438, 3638, 8054) VALAHEIA på Varaldsøy i Kvinnherad har svovelkisgruver og mange skjerp. Nygruva lenger V er nå nedlagt. Gruvene er beskrevet av NGU. (1125) Valberget Se Stavanger Valdraelv Se Skånevik VALEN i Kvinnherad har et KV i Valeelva som nytter et felt på 8,5 km2, 2,4 mill m3 magasin, 300m fall og produserer ca 13,4 GWh. Valen kapell er fra 1978 og strekningen Valen-Langgola markerer Valenforkastningen der Halsnøy-siden sank 500-1000m. Sprekken merker ennå vulkansk aktivitet. Det biologiske mangfoldet er kartlagt. Ved Valen passerer Raet. (936, 3782) VALESTRAND i Osterøy har garveri-industri. Her er også fiolinisten Ole Bulls (1810-1880) slektsgård på Valestrandosen fra 1700s. Bullhuset er i dragestil som en stavkirke. Her er også et severdig ungdomshus i ”norskdom”-stilen fra 1920s. Vannverket er et bekkeinntak ved Daltveit. Uttaket er 130.000 m3/år. (430, 938) VALEVATN (1 km2) i Frafjordelva i Forsand der Tausamyrene er verneverdige strengemyrer. Navnet kommer av at en ”taus” druknet her. (1014) VALEVÅG i Sveio har Valen kapell som opprinnelig er fra 1707. Her er graven for komponisten Fartein Valen 1887-1952). Kolerakirkegården på Leivåg fra 1849 inspirerte Valen til verket ”Kirkegården ved Havet” (1834). Det er et Valenmuseum på hjemstedet. Sønnhordlands Motormuseum er like ved. Valevåg er et gammelt handels- og gjestgiversted. Landskaps- messig er dette godt eksempel på strandflate. (430, 609, 938) VALHEIM i Hjelmeland ligger på en stor endemorenebue fra Yngre Dryas eller Ra-tid som demmer Øvre Tysdalsvatn (64m). Profiler viser at morene ligger oppå glasifluvialt materiale noe som tyder på at breen har hatt et senere framrykk. Ved Valheim er det også funnet gardsanlegg fra jernalderen. (656) VALHEST i Tysvær er det største sammenhengende kystlyngheiområdet i Nord-Rogaland VALLAVIKTUNNELEN (1985) fra Hardangerfjorden til Granvin er 7511m lang. VALLDALSVATNET inngår i Røldal-Suldal reguleringen 1966 med en 93m høy stenfyllingsdemning

– noe av det høyeste i Nord-Europa. Herfra føres vannet i en 4km tunnel til Røldal KV. VALLDALEN er en gammel stølsdal som nå er delvis satt under vann. Dermed gikk også Valldalsseter tapt, Røldal Ysteri ble nedlagt og den kjente Røldalsosten forsvant fra markedet. Pga fyllittisk berggrunn var dette en frodig dal. Innerst i Valldalen er Middalsbu som er en av de lettest tilgjengelige DNT’s hytter fordi det går bilveg helt fram og langs V-siden. Ved HRV 745m er sjøen 6,8 km2. På LRV er den 50m lavere og bare 0,9 km2. Det er ytterligere planer om små-KV. (4429)

VALLEHEIENE har utsikt mot Lysehorn (405m) og N-over mot Bergen. Litt lenger S er det også bra utsikt mot Kalandsvatn (53m). Vallevika Se Vollo VALLRESKNUTEN (884m) N for Øvstebødalen i Gjesdal er på viddenivå med flott utsikt. VALLSKOR i Suldal har 2,2 km2 naturskog. Valurdi Se Farestveit VALURFOSSEN i Veig ved Viveli i Eidfjord har et loddrett fall på 67m og totalt 272m ut i den trange Hjølmodalen. (13, 544, 569) Vandringshavn Se Auglend VANGDAL ca 6km S for Noreimsund har 5000 år gamle helleristninger av elg og hjort i Salt- hammaren. Det er ristninger av skip lenger, men de er ”bare” 3500 år gamle. VANGDALS- BERGET NR (1984) er 94da edelløvskog og der det ca 1km N for Berge er en utrolig frodig almeskog innunder Katthellernuten i en stupbratt fjellside. Feltet er i høydelag 45-280m. (614, 938, 2665) Vangen Se Håmyrene VANGSVATN (47m, 7,9 km2, 60m dypt, 1058 km2 felt) i Vossovassdraget er en gjennomstrømt sjø. Den er nesten delt i to og er oligotrof. NVE har et dybdekart. Vosso dominerer tilsiget med 85% og er ved innløp 903 km2. Sjøen består av 2 bekkener med en terskel på 15m. Sjøen ble senket 1860-1870s og ytterligere 0,5m 1993. Vangsvatn er brukt i mange prosjekter ved NIVA; sprednings- og strømstudier og limnologi, 1. gang var 1895. Deltaet er aktivt og fuglelivet rikt. Terskelen ved utløpet er et kulturminne. Nedre Vangsvatn er på 42m. (149, 150, 1566, 2440, 3506, 3508-09, 3780, 3811, 3887, 3893, 4279) Vannbassengan Se Egersund

VANNES i Etne har berggrunn i gabbro gjennomsatt av diabasganger. Men gangene har også trengt inn i sedimentære bergarter som ved Eikenes. Ved Tungesvik er det mye vulkanske bergarter langs en forkastnings-rift. Det er ingen andre steder på Vestlandet med slikt mangfold. Her er også en mektig eikelund og eikeskog og ellers varmekjær flora. På Tungesvikstranda er det en unik samling av sjeldne lavarter. Ved Kastet er det rik gråor-heggskog i ravinene med høyeste vernescore. (3598) VANVIK i Suldal har en vakkert dekorert rosebu fra 1650. Den står på Løland som er fødestedet til forfatteren Rasmus Løland (1861-1907) VARABERG i Rennesøy har et gammelt kleberstensbrudd (8071) VARALDSØYNA i Kvinnherad er den største øya i Hardangerfjorden med 46 km2. Den er bratt mot Ø. Berggrunnen er sedimentære bergarter, og det har vært drift på kobberholdig svovelkis i

mange skjerp mest i Valaheia. Avløpet er derfor noe forurenset. Thomas Barrat (1862-1940) kom herfra sønn av en engelsk gruvebestyrer. Det var Thomas som grunnla pinsebevegelsen i Norge På Varaldsøyna erdet gamle røykstover, og det er en internasjonalt kjent flora med mye beinved, kristtorn og ellers sjeldne planter som for eksempel en av Norges største barlinder. Særlig stranda er rik, og det står edelløvskog opp til ca 500m like S for Haukanes. Området inngår i VARALDSØY NR (1984) med 747da i høydelaget 0-540m. (614, 936, 1140, 2665, 7158, 8054)

Varbergshaugen Se Eidfjord Vardadalsbu Se Gråsida Vardafjell Se Haugesund Vardalsvatn Se Dynjo VARDBERGET (120m) S for Egersund har fenomenal utsikt fra teletårnet. Her er det tegnet kom- passroser på 1600s og 1800s. Helleristningene ved foten er fra Yngre Bronsealder. (430, 1871) Vardefjell Se Lundetjørn Varden Se Brusand VARDENESET i Stavanger har helleristninger ved fyrlykta. VARDETANGEN i Austrheim er det V-ligste punktet på det norske fastlandet; 4o56’58’’ (430, 8054) Vardhaugen Se Husnes Vardhustjern Se Longavatn VARDÅDALSBU i Modalen (ca 890m) dit det går en imponerende og utfordrende sti – Seljestigen – fra Steinslandsvatn. (1813) VARGEBREEN (1764m) er N for Finse på grensa til Buskerud og Sogn og Fjordane. (7255) VARGEVATN Store i Aurland (Sogn og Fjordane) er regulert mellom 1410 og 1432m i Aurland II. Vesle Vargevatn er på 1475m. VARGERVÅG (Vargarvågen) i Os har et kleberstensbrudd N for Vågen. På Grødalshaugen (30m) og Karlaberget innerst i Vågen er helleristninger og fornminner fra Bronsealder 1800-500 f.Kr. (430, 938) VARHAUG på Jæren er et navn som opprinnelig ble brukt om gamle gravhauger. Første ledd kan være vor=stensetting. Varhaug er sentrum i Hå kommune. På Nord-Varhaug er et restaurert kvernhus. Like bak går den gamle Kongevegen. Den er tilrettelagt for fotturer fra Varhaug gamle og fredete kirkegård. De fleste av de 389 som druknet i et forlis 1842, ble gravlagt her. Den gamle kirken fra 1200s ble revet 1905. Jernkorset helt ut mot havet er fascinerende. Havet kan stå på ganske voldsomt utenfor Varhaugstranda. I løsmassene er det vekslinger mellom marine sedimenter og morene som viser til interstadialavsetninger. NGU har grunnvannsdata. Nordre Varhaugelv fører laks. (760, 1038, 1116, 1842, 1871, 1969) Varholmen Se Lindøy Varøya Se Vignesholmene Vassadalsvassdraget Se Svartavatn VASSBOTNVATN i Vormo i Vormedalsheia LVO i Hjelmeland er demt av 2 markerte endemorener. Det trange og dype juvet er betinget av svakheten i det sprø konglomoratet. NVE har hatt vannmerke siden 1988. Vassbø Se Ørsdalsvatn VASSDALSEGGI (1658m) på grensen til Suldal/Vinje i er Rogalands høyeste punkt med naturlig nok flott utsikt. (432, 1958, 1996, 3925) Vassdalsvatn Se Dravladalsvatn/Jondal VASSEL i Lindås har Skolemuseum ved Bjørndalsvatnet i en bygning fra 1886. (938) Vassfjøro Se Ulvik

VASSHUS i Suldal har Kvednahola kvernanlegg med kvernanlegg, tørker, sag og stampe. Anlegget er mellom Vasshus og Ritland. Vasshusvatn Se Grudevann VASSHUSVIKA NR i Lund er et sjøfuglreservat fra 1996 på 264da. VASSLEIA er regulert 799-809m for Lyse KV i Forsand. Vannet er kunstig ført mot Lyse, men var opprinnelig største sjøen i Espedalselva. VASSRYGGEN eller Esmarkmorenen ved munningen av Haukalivatn (53m) i Forsand er 20-30m høy og oppkalt etter professor Jens Esmark (1763-1839) som 1824 sto for den tolkningen at dette var et resultat av isbreer og ergo skapte grunnlag for istidsteoriene i Norden. Det var Lysefjordbreen som i Yngre Dryas hadde skapt den. Motstanderne trodde mer på en storflom eller syndeflod. (311, 614, 760, 1014, 1871, 1873, 1988, 7051) Vasstun Se Buardalen VASSTØL KV utnytter fallet mellom Finnbuvatn og Vasstølvatn (732-753m). Vannene er regulert henholdsvis 15 og 20,5m. KV startet opp 2011 sammen med rehabilitering av Finnbudammen. NVE har data herfra siden 1968. (209) VASSØY (0,7 km2) utenfor Stavanger har et gammelt kulturlandskap der det bodde folk for over 3800 år siden. (1013) VATLAND NR i Strand (1984) er 25da kalkrik alm/lindskog. (2665) VATLESTRAUMEN er en stri tidevannsstrøm med eksempler på skipsforlis. Når tidevannet passerer gjennom svingene i sundet innebærer det at hele vannsøylen går i en spiral. På bunnen er det påvist bergarter fra Jura-tiden. Det er boplasser fra stenalderen langs stranda. (931, 5770, 5840) Vatnadal Se Dalatjørna VATNASETE i Granvin var en støl på Postvegen mellom Ulvik og Granvin. (8054) Vatnasetvatn/Vatnasetnuten Se Bjotveit VATNE Ø for Sandnes har Vatneleiren for Hærens Transportkorps og Militærpolitiet. Kronen Gård er fra 1800s. (609) VATNERINDA i Strand i området ved Prekestolshytta er en ekstremt grovblokkig morene fra Lyse- fjords-breen under istiden. Både skog og bunnflora er særpreget. (3925) VATS i Vindafjord har et gardsbruk på Stråtveit fra 1700s. Floraen er rik. Vats kirke er fra 1855 bygd i Stavanger-renessanse. Fra 1980s ble oljeplattformer satt sammen her. VATSVATN (15m) er en langstrakt fjordsjø anlagt i struktur- eller sprekkedal N-S. Innerst i Vatsvatn er Landavatn NR for vern av fuglelivet. Vats har en urangruve. (760, 7425) VAULAELVA (31 km2) fra VAULO (875m) i Etne med den berømte Langfossen er vernet mot kraftutbygging. (406, 1418, 3601) VAULANE i Stord er drikkevannsmagasin med et uttak på hele 3.680.000 m3/år. Men den er også regulert for Lundseter KV. Vaulane har et rikt fugleliv. VAULEN er en oppdemmet del av Brusanden på Jæren skapt av massetransporten langs kysten. Her er skjellførende sanddyner, og Vaulen er på sett og vis Norges eneste naturlige lagune.. VEAFJORDEN i Vaksdal er 24 km lang og anlagt der strukturen i berggrunnen går N-S langs en gammel forkastning. Sidene er bratte, og dypet er på ca 400m. Veafjorden er en av landets smaleste – 80m!. Det er ikke regulert noe sidevassdrag, VEDAFJELL på Jæren har et tysk festningsanlegg fra 1942. (1014) VEDALSFOSSEN i Veig før Hjølmodalen i Eidfjord har et imponerende loddrett fall på ca 200m og totalt 650. Den ses best fra vegen gjennom Hjølmodalen. VEDØLA er 33,9 km2. (544) Vedavika Se Ånogla VEDAVÅGEN (Veavågen) i Karmøy er et fiskevær med et moderne Karmøy Fiskerimuseum og Salt- vannsakvarium. Det er flott utsikt over Vedavågen sjøhus- og naustmljø. (430, 760) Vedneset Se Skarsdsvågen Vefossen Se Oddadalen VEIG (518 km2) i Ullensvang/Eidfjord med Veigdalen er en av turistenes favoritter på Hardanger- vidda pga det vekslende og frodige landskapet. Veig er vernet mot kraftutbygging, men ved Viersla er 16 km2 overført til Nore KV. Vassdraget er 55km langt, og utløpet er i Eidfjordvatn. Mesteparten av feltet er i Hardangervidda NP og har mye kalkrike bergarter som gir rik flora. Det er god ørretbestand i vannene, og det har vært bever her siden 1927. Dette skal være den eneste subpolare beverstamme i verden. Særlig S for Viveli er det gode vadefuglbio- toper. Ved Viveli har NVE et vannmerke. (406, 417, 777, 1149, 2615, 2841) VEIVATN (1172m, 4,7 km2) i Kinso på Hardangervidda er med Ormkjilevatn kjent for stort biologisk mangfold. Marfloen er verdifull mat for fisken, og kalkrikt fjell gir rik flora i området rundt. Ved S-enden er Munkebu for munkene som holdt til i Ullensvang. (936, 1205)

VELDE i Sandnes har et pukkverk i gneis VELURE (Viluro, Velvre) i Ullensvang der Velureeika ble fredet 1920. Velure ligger utsatt til for snøskred. (736, 936)) Vemundsbotn Se Matre VENDEVATN i Vendo i Ullensvang er regulert mellom 1252 til 1268m. Magasinet er 45 mill m3. Lille Vendevatn er overført Mågelivassdraget i Odda. VENEKLEV i Tjodåna i Lysevassdraget har et NVE-vannmerke fra 1987. Feltet er bare 1,61 km2 og er uregulert VERALANDET i Sandnes er et heiområde med mangfoldig kulturlandskap. Det ble snauhogd 1940s. Kjeøllenuten rager 436m. (1996) VERNØY i Tysnes der Straumen er et gjengrodd basseng, og landhevingen har gjort at det nå bare er saltvann ved springflo. Det står både brakkvanns- og saltvannsflora, og de store massene med nedbrytning har gitt anaerobe forhold. Vernø har også et brudd i Reksteren-granitt. (936) VESOLDO (1046m) NØ for Strandebarm har praktfull utsikt mot Folgefonna og Hardangerjøkulen. Området ligger i en geologisk synklinal med Tørviknuten, Vesoldo og Hellefjellet. De kalkrike kambrosilurbergartene gjør det frodig. (936, 8054) Vestbygda Se Bulken VESTBØSTADTJERN NR i Fitjar (1995) er 70da våtmark og biotop for ender. Men det trues av gjengroing. 1960s ble det senket ca 1m. (1953, 7425) Vestmarka Se Utsira VESTREDALSTJERN (1152m) er på grensen til Buskerud og er regulert 1130-1152m med en demning i N-enden. Tjernet kan nås fra RV50. Vestrevatn Se Herlandsnesjane Vesøyane Se Fluøyane VETEN (284m) i Sund har flott utsikt. Men 1948 skjedde en flyulykke som her krevde 13 liv. På veg opp til Veten passeres stenen Fedrabordet. (8054) Veten Se Rosendal/Snilstveitøy VEVATN (14m) (=hellig lund) ved Lunde i Tysnes der gudinna Ntrhus skal ha blitt badet. Etterpå ble trellene som deltok, druknet. Vevatn er sentral i teorien at Tysnes var en kultøy. Ellers er vannet kjent for 5 flaggermusarter! (1114) VIBBERODDEN FYR ble oppført 1855 ved Egersund i tillegg til Eigerøy Fyr fra 1854. Her er også en stasjon for dykkere. (1852) VIDFOSS faller ut i Opo S for Odda. Ved foten er Oddmundstenen som falt ned 1978 og ligger slik til at den nærmest trosser tyngekraften. Vidjehaugen Se Sævareidberget VIERMYR NR (Viemyr) i Gjesdal (1986) er 740da flatmyr lengst N i Madlandsheia. (1958) VIERSLA i Veig der 16 km2 ble overført Nore KV 1952. Veig er jo fredet mot kraftutbygging. Sør- fjordrindane er et eskersystem fra SØ og derfra til Veig. VIGA i Hjelmeland kan følges tilbake til 1500s, men gravhauger vitner om skikkelig gammel bosetting. Det eldste huset nå er fra 1600s. Vigatunet er ellers kjent for sin frukthistoriske hage. Her er 52 eple-, pære- og plommearter. VIGDARVATN (10m, 7,1 km2, 70m dypt, 95 km2 felt) i Sveio/Tysvær/Haugesund (=det vigde vannet) i Vigdarvassdraget (91 km2). Det går et sagn her at det var et brudepar som skulle vies. Men de gikk gjennom isen og ble ”vigd i vann”. ( 3871-75), VIGDELSTRANDA i Sola er 500m lang med sanddyner. Vigdelsveten er 70m over stranda og en mektig gravrøys. (1969) VIGELANDSVATN (425m) i Lund like ved fylkesgrensen er demt av Raet fra Yngre Dryas som dreier markert N-over etter Sirdalsvatn. På Tagholtneset er det avdekket 21 ovner der de drev med jernproduksjon fra myrmalm i hvert fall til etter 500 e.Kr. (425, 760, 4244) VIGLESDALEN i Ryfylke er rik på fosser og har gode eksempler på randmorener. Dette er en trang dal med Tverrjøvlet der det knapt er plass til en mann og dyr. Men det var driftesveg med imponerende hellebru til 1900s. Ved Viglesdalshytta er et flott delta. Nilsebuvatn og Breid- vatn er regulert for Lyse KV. Risen i Viglesdalen er ikke for de med høydeskrekk. (1014, 1015, 1965, 1996, 3925) Vignes Se Visnes VIGNESHOLMANE NR i Finnøy (1982) er 15,7 km2 sjøfuglfredning som omgir Aatholmane, Varøya, Sandøya og Vågholmane NR. (3781) VIGRE i Hå på Jæren (vigr=spyd) har den store Consolstasjonen. Med sine 3 master med 1 km mellomrom er den navigasjonshjelp for fiskeflåten sammen med stasjonene på Jan Mayen, Bjørnøya og Andøya. Litt lenger N er Rogaland Radios ”Eiffeltårn” som betjener skipstrafikken

over hele verden. Vigre NR (1986) er 22da rikmyr av brunskjeggtypen med Ramsar-status. Her finnes også en grav fra jernalderen. VIGRESTAD er en typisk stasjonsby med bl.a. flatbrødbakeri. VIK i Jondal har en lensmannsgård fra 1700s. (938) Vik Se Skeie VIKAFJELL er på grensen mellom Hordaland og Sogn og Fjordane. Slyngvegen opp fra Myrkdalen ble bygd 1952-1956 med største stigning 1:12. Her er fine utsiktspunkter ned dalen. På vegen opp er Sendo på venstre side og Grongo til høyre. Høyeste punkt er på fylkesgrensen; 986m. Vikafjell og Stølsheimen videre V-over utgjør en del av fjellene S for Sognefjorden og er knyttet sammen med et nett av fotturer og overnattingsteder. Her er mange fine fiskevann. Kraftutbyggingen i VIKSVASSDRAGET har satt tydelig preg med demte vann, kraftlinjer og anleggsveger bl.a. til Kvilesteinsvatn. Området har mye teppemyr i den lavalpine sone. (2146) Vikadalen Se Årdal Vikafjell Se Hoanefjellet Vikafjord Se Bømlo VIKANES i Lindås er et gammelt fergested med Vike kapell fra 1891 ved Osterfjorden. VIKANESET NR i Sauda (1984) er 209da variert alm/lindskog og stor bestand av barlind. Bekkekløft- vegetasjonen er særskilt. Høydelaget er ca 450m. Området Vikaneset-Hustveit har alle skogtyper i Ryfylke fra sjøen og opp til fjellet. Berggrunnen er fyllitt over grunnfjellsgneis med skyvedekkegneis på toppen. Strekningen Vikaneset-Hustveit gis høyeste vernescore for landskap. (614, 2665, 3926) VIKANUTEN 1065m i Jondal gir en praktfull utsikt der «ein kan sjå nausta i England» (8054) VIKASTAKKEN (644m) i Forsand er kjent for utsikten. (1958, 1996) VIKATUNET (Vigatunet) i Hjelmeland er ca 5km V for Hjelmelandsvågen og har vært boplass

siden stenalderen. Røykstua er den eldste på garden – 1600s. Det har vært mer enn 200 år med fruktdyrking. Derfor er det etablert en genbank for frukttrær. Innenfor de gamle murene er det en frukthage med over 50 gamle fruktarter fra Ryfylke. Tunet er en del av Ryfylkemuseet. Slik så storgarder ut! Takene er kledd med heller fra lokale skiferbrudd. Adkomsten er via Fistervegen. (430, 1014, 1871)

VIKAVATN i Eikangervassdraget i Lindås (24m, 0,38 km2, 62m dypt, 4,5 km2) er begrenset forurenset. (2440) VIKEBYGD i Vindafjord har et bakerimuseum på Plassen der bakeriet er fra 1842. Om Visebygd- vassdraget er det kjent vannkvalitetsmessige data. Det er fremmet forslag om en landskapspark. (1997, 3804, 4007) VIKEDAL er sentrum i Vindafjord kommune og bærer preg av at det lenge var sentrum i et skips- byggingsområde. Vikedal Bygdemuseum har bl.a. modeller av gamle seilskuter. Låkafossen 7 km unna sentrum har et fall på 30m, danner et juv og over fossen er en blokk som før i tiden ble brukt som bru. Ved Hallingstad er et morenetrinn etter en isbre som kom fra fjorden og gikk opp dalen! Innenfor dette trinnet var en av de største bredemt sjøene på Vestlandet. Vikedal har en 0, overvåkingsstasjon av sur nedbør og luftkjemiske parametre. (656, 76+1997, 2673) VIKEDALSVASSDRAGET (119 km2) i Vindafjord har en middelvannføring på 9 m3/s. Den kommer fra Fjellgardsvatn (158m, 2 km2) og går gjennom et slakt dalføre før Sandeidfjord. Vass- draget er vernet mot kraftutbygging, men det foreligger planer. Høyeste marine grense (MG) er ca 70m, og ved Ørnes er det en endemorene. Via Mo er det 7 km til Låkafossen og et juv. Elva går i meandre utover mot Ørnes med terrasser. Den grønne dalen er vel verdt en avstikker. NVE har Vikedalselva i sitt Forskrefprogram. Berggrunnen spenner fra grunnfjell, kambrosilur til kaledonske skyvedekker innerst. Vikedalsvassdraget er den viktigste laks- og sjøaurevassdraget i Ryfylke, og det er foreslått som nasjonalt laksevassdrag.Det er varig vernet. I Oppsalfossen er en laksetrapp fra 1908 som siden er modernisert. Vassdraget har vært utsatt for forsuring, og det er bygd et stort kalkingsanlegg overfor Låkafossen. Elva er kalket siden 1987, og fiskebestanden har tatt seg opp igjen. Rundt Osen er det fornminner fra stenalderen og flere heller. Masshidleren ved Botnavatn skal være den første boplass i Søndre Bjørndalen. NVE har målinger her siden 1953 og ved Holmen (117km2) siden 1982 Dette feltet er uregulert. Kvartærgeologien er kartlagt. (397, 398, 406, 417, 423, 424, 430, 569, 821, 1038, 1994, 1997, 2178, 2481, 3917, 4398) VIKEFJELL-Dale-Hodnefjell i Rennesøy er verneverdige kyst- og øy- og kulturlandskap. VIKESTØLSHEIA (832m) i Vormedalsheia LVO er sammen med Skardslia sagt å ha vært nunatakker i en en bredemt sjø.

VIKESÅ er sentrum i Bjerkreim kommune. Drikkevannet tas fra Lauvtjørn, og det er gitt konsesjon for et KV som utnytter fallet på 107m fra Storrheivatn. I Vikeså kan en se tørkehus og kvern. (2003) VIKEVÅG er sentrum i Rennesøy kommune og kjent for landbruksindustri med stor vekt på tomater. Hausken kirke er i Vikevåg. Strekningen Vikevåg-Dale har en turløype i verdifullt kulturlandskap. På Bakken er en husmannsplass fra 1755. Vikestemmen er magasin for 2 bygdemøller. Vikefjellet (217m) byr på flott utsikt. (1958) Vikingnes Se Ljones VIKSEFJORD NR i Sveio/Haugesund er en produktiv og grunn våtmark på leire. Fredningen er fra 1995 med 71da rikt fugleliv. (1953) VIKØY i Kvam har Prestegarden som er nevnt på 1300s og som nå er del av Kvam Bygdemuseum. Tidemandstova er en røykstove fra 1815. Navnet er etter maleren Adolph Tidemand (1814- 1876) som bodde her flere ganger og fant mange motiver i Vikøy. Vikøy pietistiske kirke er fra 1839, men altertavlen er fra 1633. Like ved er Kvam skolemuseum. De gamle naustene er kulturminne, og Storeiki er fredet. (430, 938) VILLELIA NR i Os (1984) er 16da rik edelløvskog med ask og alm. Høydelaget er 70-130m. (2665) VILLHOLMEN NR i Rennesøy er sjøfuglreservat (1982) på 5da. VINAPPEN i Fedje er en kyststasjon på Hesthaugen som senere ble en tysk observasjonspost under 2.verdenskrig. Nå er den anlegg for brannvern og røykdykking og for overvåking av skips- farten. (430, 938) VINDAFJORD er kommune (621 km2) med senter i Vikedal. NGU har grunnvannsdata for kommunen. Vindafjorden er foreslått som nasjonal laksefjord pga bestanden i Vikedalselva. Det geologiske anlegget av fjorden er styrt av Bergensbuene og at den er en del av det store 90o fjordkorset mellom Vindafjord, Sandeidfjorden og Yrkjefjorden. Det er utarbeidet et skredfarekart for Vindafjord.(1997, 3621, 3766, 7489, 8257)) VINDALVATN i Os (39m, 0,68 km2, 65m dyp, 4,8 km2 felt) er moderat næringsrikt. (2440) VINDDALEN i Forsand er en fjelldal men med fylkets største nydyrkingsområder der det bl.a. er tatt i bruk store verneverdige myrer. Det anbefales en tur til Fossjuvet. VINDENES ved Høybøen i Fjell der de har gravd ut en middelaldergård. VINES i Ullensvang har et verneverdig kulturlandskap med frukthager. (1140) VINJAKULÅ (907m) rager over Gloppedalsura i Bjerkreim/Gjesdal. Det var nok herfra raset gikk og dannet ura – kanskje oppå innlandsisen. (1958, 1996) VINJE i Voss hadde en bredemt sjø under isavsmeltinga, og i Vinjedalen er det også funnet sedimenter fra siste mellomistid (Eem) under morenene. Ved hotellet er det store jettegryter i elva. Det er en ”hellig” kilde ved Vinje gamle prestegård som har blitt gitt høy vernescore. Vinje kirke er fra 1868. NGU har påvist positive grunnvannsforekomster i løsmasse. (657, 1116, 2156, 8054) VINJE (Vinja) i Etne der området fram til Lauareid har et spesielt kulturlandskap med dobbelkultur og styvete asker. Duestenen er en helleristningssten med ringfigurer. (333) VINJEVATN (192m) i Ø-enden av Gloppedalsura i Bjerkreim har en interessant rasmarkflora. Dalen har svært steile dalsider. Laksen går hit. Ytre Vinjevatn- Eikjevatn-Fotlandsvatn har høyest vernescore for landskap. (3926) VINNES i Fusa har en Yngre Dryas-morene (Raet) Vinnes-Os over Fusafjorden. VINNESLEIRO NR i sjøkanten (1995) er 240da grunt våtmarksområde – en tidevannsflate. VINNESHOLMEN er en verdifull fuglebiotop med godt sonert flora. Skagen er restene av endemorenen med over 27m dyp leire. Derfor ble det anlagt teglverk på Vindenes. En gammel husmannsplass er restaurert i et populært friområde. På Vinnes er det fornminner helt fra stenalderen, og det er anlagt en arkeologisti. (430, 609, 806, 938, 1953, 1967, 8054) VINNES i Austevoll har gamle kvernhus som har blitt brukt til mølle og sagbruk. Nå er de overnattings- hus. Vinnes er et gammelt handelssted. Terrassen har fornfunn, og det er anlagt en kultursti. Det er verneverdig flora på typen leirstrandeng. (1141, 3781) Vinningsleitet Se Teigdalen VINTERTUN (395m) i Odda har en midlere årsnedbør på 2590mm. VISNES (Vigsnes) på Karmøy er restene av Vigsnes Kobberverk (1865-1973) ved Visnesvatn (4m). Det er lite å se –mest en statue av Frihetsgudinnen. Men det har Gruvemuseum på Avalds- nes. På slutten var Visnes Nord-Europas største bergverk. Det var herfra kobberet i Frihets- gudinnen i New York kom. Det var belgiske og franske firmaer som drev denne hjørnestens- bedriften. Gruva var 732m dyp og det ble tatt ut 1,4 mill tonn svovel- og kobberkis. Gruve- samfunnet hadde da nesten like mange innbyggere som Haugesund – ca 3000. Gruven drev ut i alt 3,2 mill tonn kobber, sink og svovel . Så her var det undersjøiske tunneler lenge før

Kårstø-tunnelen. Kobberet finnes som utfellinger nær vulkanske bergarter. Visnes har et nett av veger med dramatisk natur. Bergverksminner er i Fransehagen (etter Charles de France – verkets grunnlegger). Stedet har også en natursamling med preparerte dyr og Karmøy Lyng- senter i det gamle kobberverket. (430, 609, 760, 1871, 1997, 3520, 7499) VISTE (Vistnes) i Randaberg har VISTEHOLA (Svarthola) som ligger 16 m o.h., er 9m dyp, 5m bred og 3m høy og det er funnet både skjellet og redskaper. Hula var bebodd 6000 f.Kr. og er da en av landets eldste boplasser. Fram til ca 500 e.Kr. kan det ha vært vinterkvarter for ca 25 mennesker. Viste har også den 46m lange Grøderøysa – den største langhaugen i fylket. Det er en boplass fra bronsealder/Folkevandringstid år 55 e.Kr. Det går an å krype inn i røysa. Det er skålgroper ved Vistesanden. Stedet har kirketufter fra 1200s. Vistnestunet har et laftet bolighus fra 1875. Bak låven står en spesiell vindmølle som ble brukt til å drive et treskeverk. Det er anlagt naturstier. Viste skal bety et eldre veidefolks midlertidige bosted. (430, 656, 760, 1014, 1141, 1871, 1969, 2481, 4388, 4417) VIVELI i Veig i Eidfjord er en husmannsplass fra 1773. Det eldste huset er så gammelt. Men før det var det en støl her. Fjellstua er fra 1950. NVE har et vannmerke fra 1915 for 391 km2. Serien er regulert 1952. Den meteorologiske stasjonen har en middlenedbør på 840mm. VIVIPPO er sideelv til Kinso i Ullensvang med et usedvanlig forseggjort mini-KV. VOLAFJELLET (1327m) er et fjellmassiv NV for Voss. Store VOLAVATN (902-934m,1,3 km2) i Teig- dalselva drenerer til Vosso og er regulert 32m for Oksebotn KV (1988). Volavatn Se Oksebøen/Teigdalen Voll Se Galta VOLLHOLMEN NR i Rennesøy er 1,1 km2 og innen Nordre Rennesøy fuglefredningsområde. (3781) VOLLO i Lindås på V-siden av Seimsfjorden har verdens N-ligste bøkeskog ved Vallevika og Mong- stad. Arealet er 150-200da, og Vollo NR (1984) er 72da i høydelaget 0-55m. Men bøk ble antagelig innført ca 900-1000 e.Kr. Landskapet er et strukturert åsterreng. På Pollneset og noen hundre meter oppover er det praktisk talt ingen bunnvegetasjon. Garden oppviser praktfullt stenarbeid. (614, 936, 938, 2665) Vorlandstjørn Se Bømlo VORMEDAL i Karmøy har den eneste alginatfabrikk i Norge basert på tarehøst. VORMEDALSHEIA i Hjelmeland er LVO (1991) på 122 km2 med interessant berggrunn og flora og ellers et vakkert landskap med høyeste vernescore. Alle bergartsgrupper er representert, og floraen er spesiell ikke minst i Skardhei (970m) og Storhei. Vormedalsheia går for å være en perle i Rogaland. I VORMEDAL er det terrasser som tyder på at her var det en bredemt sjø under isavsmeltinga med nivåer fra 180-160m og ned til 140m. Vikestølsheia (832m) og Skardslia sto som nunatakker i denne sjøen. Sjøen ble drenert V-over langs draget som RV13 følger. I fjellsidene er sidemorener. ”Trollgaren”er en slik med grove blokker. Brende- knutane mot Grasdalen har en av de største forekomstene av bergjunker i landet. Vorme- dalen er kjent for sin produksjon av sponkurver. (614, 975, 1119, 1871, 1996, 3926) VORMESTRAND i Suldal er en fruktgård. VORMO (160 km2) med Tøtlandsåna og Melandsåna i Hjelmeland er et representativt vassdrag for Ryfylkeheiene. Det er vernet mot kraftutbygging og har fjellgårder, stølstufter, lavheier og snaufjell. Langs vassdraget er det mange fosser og stryk. Vormo er en storlakselv. Det er stedvis kalkrike bergarter i grunnfjellet og mye mektige løsmasser som gir store kontraster i landskap, flora og fauna. Her vokser bl.a. norsk malurt, og i Melandsåna er det flere verneverdige myrer. (406, 416, 1038, 1477) VORVIK i Suldal der det gikk et fjellskred 1663 på Rundesteinsheia og 8 ble drept. VOSS (=høyde) (Vossevangen) er sentrum i Voss kommune (1806 km2) – Hordalands største jordbrukskommune. Navnet sikter til Storåsen og Songveåsen (632m) i SØ. Høyeste marine grense (MG) er 83m. Arkeologer har vist til at det har bodd folk her for 7000 år siden. Mange av gardsnavnene er svært gamle, og de fleste nåværende garder hadde bosetting i vikingetiden. Det er kalkrik skifer i lia på N-siden av Vangsvatnet (47m) med brudd siden 1700s, og granskogen i Voss er av de største på Vestlandet. Av kulturminner fra middelalderen er Olavskorsen fra 1023 på Prestegarden reist av Olav den Hellige (995-1030) da vossingene ble kristnet, Vangskirka med sitt flotte interiør og Finneloftet – en gildesal fra 1250. Dette er den eldste ikke-kirkelige trebygning i landet. Lydvoloftet skal være nesten like gammelt. Ring- heim ved Lundarvatn har et loft fra før 1349. Dagestadmuseet er på Gjernes. Voss fikk tidlig gode forbindelser med omver-denen. Forsvaret la ekserserplasser hit, jernbane ble åpnet 1883 for reiselivet, og samling om skoler gjorde Voss til et skolesentrum. Fleischers Hotell i sin sære sveitserstil sto ferdig 1889. Etter hvert fikk Voss også mye småindustri. Rognfossen

ved Lundarvatn (71m) har et lite KV. Vossevangen ble bombet 1940 og mye ble ødelagt. Men det har reist seg som en moderne småby med aktivt reiseliv i konkurranse med jordbruket som viktigste næring. Hangur-banen – en gondolbane – pluss 4 heiser og 5 skitrekk fører folk opp i høyfjellsterreng på ca 660m – Hangur 817m. Friluftslivet og sport har gode betingelser også i dalene omkring; Raundalen, Stølsheimen, og det er godt fiske i elver og vann. Drikkevannet tas fra grunnvannsbrønner i Prestegardsmoen med et uttak på 2.550.000 m3/år. Dette gjør at Voss forsynes med 90% grunnvann noe som er uvanlig i Norge. NGU har ytterligere grunnvannsdata, og de har pekt på Bømoen og Vinje som gode forekomster.

Vangskirka er en stor stenkirke fra 1271-1277, men setninger i grunnen gjør at den må for- sterkes med skråpillarer. Mølstertunet eller Voss Fylkesmuseum er et godt bevart gardstun med 16 bygninger som står slik de ble reist. Det eldste er fra 1500s – Årestova. (430, 609, 611, 938, 1066, 1109, 1110, 2146, 2311, 2438, 3722, 3738, 3774, 4343, 6898, 7491, 7494, 8054, 8071)

VOSSEBANEN ble anlagt som en del av Bergensbanen 1883, men er nå bare Garnes-Midttun – en strekning på 18 km. (N) VOSSOVASSDRAGET (1489 km2 og midlere vannføring 108 m3/s) er vernet mot kraftutbygging. Men det foreligger planer, og vassdraget er noe regulert ved at det har blitt tilført 210 km2. Det er foreslått som nasjonalt laksevassdrag pga storlaksen. Den gamle villaksstammen er borte. Dette er et stort vassdrag til Vestlandet å være, har store sidevassdrag og stor variasjon i landskap og terreng. Høyeste marine grense (MG) er 100m, og det var en bredemt sjø i Stor- dalen og ved Vinje i isavsmeltingstida. Særlig ved Bømoen er løsmassemektigheten stor. Det er rike våtmarker i Strondavassdraget. Vangsvatnet har et tilsigsareal på 992 km2 og er inn- gående kartlagt med hensyn til de aller fleste naturfag. NVE har et viktig vannmerke ved Bulken fra 1892 (1094 km2). Midlere vannføring her er 66 m3/s og midlere flomvannføring 337 m3/s. Den var 600 m3/s 1918. Medianhøyden i feltet er 846m. NVE har utarbeidet en hydrologisk modell for Vossovassdraget og utarbeidet flomsonekart. (132, 171, 396, 397, 398, 406, 423, 424, 782-84, 936, 1038, 1123, 1149, 1477, 2004, 2018, 2440, 3240, 3506-07, 3718, 3723, 3780, 3885-86, 3888-89, 3895-96, 4395, 4589, 7416, 8258) VOSTERVATN (54m) i Strand er et populært turmål. VOTNA (975-1022m, 4,6 km2) i Odda er magasin for Røldal-Suldal reguleringen. Nøvlefoss er ved utløpet VØRINGSFOSSEN (Vøringen) (virdingar=vyrdelige, storslåtte) i Møbødalen i Eidfjord bærer navnet med rette og er kanskje den mest berømte fossen i Norge. Det er også de som sier at fossen er oppkalt etter en mann – en vøring – som falt i fossen. Den første forklaring er bedre. Vøringsfossen har et tilnærmet loddrett fall på 145m og en total fallhøyde på 185m. Utsikten ut Måbødalen er et pedagogisk bilde av erosjonen under og etter den tertiære landhevingen i den gamle palaeiske landoverflaten. Oppstrøms fossen er et system av mindre juv N-fra, og det er jettegryter ved vegen som tyder på stor smeltevannsavrenning – kanskje en flom- tapping. Fossen er regulert i Sima KV, men sommerstid (1/6-15/9) fører den 12 m3/s som ikke er så langt unna middelvannføringen i vassdraget (Bjoreia) – kanskje mest til ære for turistene. Det er 2 flotte utsiktspunkter; fra Fossli hotell (1892) og fra Vøringsfoss kafeteria. Det er også mulig å gå inn til bunnen av fossen på ridevegen anlagt av DNT 1872. Bilvegen opp dalen er fra 1920. Vøringsfossen ble oppdaget for turistene første gang 1821. Den tidligere Måbøgaldane hadde 124 svinger og 1500 trappetrinn. Enkelte N-S skrenter kan tyde på en antatt neotektonisme. (311, 430, 569, 611, 936, 981, 1058, 1813, 1967, 3213, 8054) VÅDLANDSNUTEN (811m) i Gjesdal/Bjerkreim yter flott utsikt. VÅGAHOLMEN i Bokn var 1 av 7 eksporthavner for hummer i Rogaland. De stengte også av sund og viker for å lage hummerparker. Aktiviteten kan spores tilbake til 1600s. (760, 936) VÅGAMYRA ved Barkeland i Sulda er et lavlandsområde med høy vernescore for rikmyr. VÅGE i Austevoll har et fint naustmiljø. VÅGE i Suldal har rester etter et havneanlegg. Rike fornfunn viser at Våge var knutepunkt i vegen over Hylskaret mellom Suldalsvatn og Hylsfjorden. Dette var en veg som knyttet sammen Stavanger, Suldal, Røldal, Telemark og Agder. Edelløvskogen har vernescore A. (1114, 3755) Vågen Se Bergen Vågen Se Egersund Vågen Se Vargervåg VÅGENES er en eldgammel gård i Radøy med forekomster av store granatmineraler i anortositt. (936) Vågholmane Se Vignesholmen

VÅGSHOLMEN/Gulaskjær/Brattholmen/Grasholmen NR i Os/Bergen er sjøfuglreservat (1987) på 96da. (3781) VÅGSKJÆRET NR i Lindås er sjøfuglreservat (1987) på 1da. (3781) VÅLAND i Hå er et privat museum med jærhus fra tidlig 1800s. (760) Vålandsskogen Se Stavanger VÅRLIVARDEN (387m) i Sandnes er et flott utsiktspunkt i et område med blandings- og løvskog. YDDAL NR i Kvam/Fusa har et barskogsreservat (1999) på 20 km2 - det største på Vestlandet - i bekkekløft med lite inngrep og stort mangfold. (yr=barlind). Bergarten er glimmerskifer. (936, 1967, 2665, 3605, 4261, 8054) YGRE i Voss har en jernbanestasjon fra 1879-1880 med tidstypiske takutbygg. (938) YNNESDALSVASSDRAGET (125 km2) i Masfjorden/Gulen har midlere vannføring 13 m3/s. Det er vernet mot kraftutbygging, men vernet omfatter ikke feltene til Transdalavatn og Austgulvatn. Det er planer for regulering av hele vassdraget, og enkelte av demningene er verneverdige. . Alle florasoner er representert fra lavalpin til kyst. Vannkvaliteten er sårbar for sur nedbør pga grunnfjellsberggrunnen, men det virker som om sjøørreten har greid å tilpasse seg. Vass- draget kalkes. Høyeste marine grense (MG) er 45m. YNNESDALSVATN (Ydnesdalsvatn) er på 103m og har et areal på 1,9 km2. (406, 2440, 3864) YRKJEDALSFJORDEN i Vindafjord/Tysnes er anlagt i en tydelig berggrunnsstruktur normalt på den dominerende og del av det 90o korset med Sandeidfjorden i Bergensbuene. Den er 437m dyp og det går et system av ende-og sidemorener på S-sida. Yrkje=er betegnelse på enkelte istidsavsetninger. Det er påvist neotektoniske bevegelser. (656, 1989, 3213, 4650, 4652, 5945) YSTABØHAVN (Ydstebøhavn) i Kvitsøy har det 6-kantete Kvitsøy Fyr – et stenfyr fra 1829. Før den tid sto det et vippefyr her som er under rekonstruksjon. Fyret ble påbygd 1859 og er det eldste stenfyret i bruk. De fikk strøm først 1939. Det sies at familien som eide fyret i 1740s ble adlet

under navn ”von Fyhnen”. Ystabøhavn var lenge en kjent fiske- og loshav, og fisket spiller fremdeles en stor rolle. På Grønningen er et hummerfiskemuseum. Sjøtrafikksentralen er blitt et landemerke. Kystlandskapet er dramatisk pga skiftet mellom fyllitt og hard granitt. Kirka er

spesiell og fra 1620. I Leiasundet står et kanskje 1000 år gammelt og 4m høyt stenkors. (430, 760, 1871, 2010)

YSTHEIM i Kvam har sjeldne helleristninger i Salthamaren like nedenfor Ystheim i Vangdalsberget. De er fra stenalder/bronsealder og handler om skip og dyr. YSTÅS i Granvin har rekketun for 3 bruk. Flere av husene er fra 1700s. (938) YTRABERG ved Hafrsfjord i Sola der Harald Hårfagre (850-933) utkjempet det avgjørende slaget om samlingen av Norge 872 (eller kanskje litt senere). På bygdeborgplatået er det reist en minnesten blant rester av hustufter og rullestensmurer. Ytraberg er også kjent for sjeldne planter. (760, 962, 1014) YTRE ARNA i Bergen med Arna KV i Ytre Arnaelv. Feltet er 21 km2, magasinet 1,6 mill m3, bruttofallet 61m og produksjonen ca 6,9 GWh. ÆNES N for Rosendal i Kvinnherad har flåfjell langs kysten. Ænesdalen har fin furu- og bjørkeskog og kanskje landsdelens fineste meandre i lakselva ÆNESELVA (49,8 km2). Det er mye løs- masse i dalen med terrasser og rikt fugleliv i den nedre gråorskogen. Sidemorener kan følges fra innunder Gygrastolen (1339m) til Ersland. Vassdraget er vernet mot kraftutbygging, og 2005 ble 3,4 km2 avsatt til LVO. Kirka er fra 1250s. (406, 430, 614, 936, 938, 1038, 1110, 1149, 1967, 1997, 3775, 8054) Æskjæret Se Stormark ÆVESTAD N for Vigrestad på Jæren har Kipparhaugen fra bronsealderen. Den er 4m høy og 25m i tverrmål. Mellom den og Mollhaugen er det et felt fra jernalderen med flere gardsanlegg og mer enn 100 gravhauger 1m høye og 10m i tverrmål. Lenger N er Elgane nybrottsfelt. ØDEMOTLAND S for Nærbø kirke på Jæren har rester av et ringformet tun – Klauahauane – med 12 langhus omkring en åpen plass. Anlegget var bebodd fra ca 350 e.Kr. Nær Klauahauane er det 2 vanlige gardsanlegg fra tiden etter ca 400 e.Kr. Arkeologer har sagt at dette anlegget er et av de viktigste i sin genre i landet. ØGREYFOSS KV i Hellelandselv ved Egersund er fra 1969 og bruker et felt på 216 km2, magasinet Øgreivatn mellom 81 og 82m og 25,5 mill m3, 62m fall og produserer ca 58 Gwh. (2439) ØKLAND i Sveio er kjent for pegmatitter med rene kvarts. (2437) Øksendalen Se Lavik

ØKSNEVAD N for Kleppe på Jæren (uksi=okse, vad=vadested) er i et typisk jordbrukslandskap med jordbruksskole og Kvernelands Fabrikker fra 1879 – Europas største plogfabrkk. Her er også Block Watnes ferdighusfabrikk. Det er rikt fugleliv i ØKSNEVADTJERN, og det er etablert et NR med Lonavatn (13m) (1996) på 328da. Øksnevasheleren har vært bosted i 5000 år. (760, 7425) ØKSTRAFJORD i Suldal var daldraget for en isbre i Yngre Dryas som bygget opp endemorenen ved Fuglastein. Høyeste marine grense (MG) er 65m. Økstrafjord gis høyeste vernescore for landskap(656, 1988, 3926) ØKTANUTEN(1284m) i Eidfjord gir en fantastisk utsikt ØLBØR (Ølberg) i Sola har et helleristningsfelt ved Gardshaug. Ølberg har gode eksempler på skyvedekkebergarter og –strukturer. Kysten er klippestrand med fin sandstrand. Havna ble anlagt 1920s. (760, 1969, 1996) ØLEN (Ølensjøen) var sentrum i Ølen kommune (181 km2) fram til 2006 da kommunen ble slått sammen med Vindafjord. Navnet kommer fra Qlund som var det gamle navnet på fjorden. Nerheimtunet Bygdemuseum ligger på en gammel plass som var bebygd 1326. I norrøne tider var Ølen senter for gudsdyrking i et eldgammelt jordbrukslandskap. Kirken er fra 1874, men med mye gammelt inventar. Ølen har et glasifluvial terrasse med terrasser. NGU har grunnvannsdata, men stort sett negative for uttak. Det er påvist neotektoniske bevegelser i Ølen. (430, 760, 938, 2438, 3213, 3757, 3767, 3804, 3814) Ølen Se Bjerkreim ØLENSVÅGEN (Ølsvågen) innerst i Ølsfjorden er et industristed med sideveg til Utbjoa langs Bjoa- fjorden. Det er en hulveg etter et gammelt båttrekk Sandeidfjorden-Ølenfjord. ØLFERNES er på motsatt side av Skånevik i Etne og har rester av en endemorene fra Ra-tid ØLMEDALSVATN (115m) i Vindafjord der skoggrensen når ca 600m ØLSTERVATN på Jæren er en nedtappet sjø. (1953, 1985) Ølsundet Se Randøy ØLVE i Kvinnherad er der Hardangerfjorden begynner. Her var det et gullverk 1855-1877 og et gammelt kleberstensbrudd for produksjon av baksteheller. Det er også opptegnelser som tyder på at det var et meget stort kobberverk som ble nedlagt rundt 1350(!). Men det har vært mange gruver i området. De siste ble nedlagt 1911. Jordbunnen er ekstremt kompakt leire fordi breen under istiden gikk over disse massene i et senere framrykk ca 11230 BP. ØLVES- HOVDA LVO (2000) er 384da i ca 250m høyde for å verne kristtorn- og barlindskogen. (936, 3782, 7158, 8071) ØRESTØL NR i Gjesdal (2003) er 728da edelløvskog, lav- og moseflora og et rikt fugleliv. ØRLAND NR i Suldal (1984) er 66da rik alm/askeskog og flora. (2011, 2665) Ørnavika Se Bru Ørneredet Se Øygardsstølen Ørnes Se Vikedalselva/Låkefoss Ørsedalsfossen Se Øystese ØRSDALEN i Bjerkreim er et turistsenter, men også sted for nedlagte wolfram- og molybdengruver (1903-1952). De er nå dels omgjort til museum. De mest imponerende gruvene er Schanningens Gruve fordi den ligger i et stupbratt terreng. Stensamlere har nærmest valfartet til Ørsdalsheiene. Området har gravfelt og verneverdige gardsanlegg med rikt kulturlandskap.Adkomsten er med båt fra Ørsdalsvatn eller på en sideveg fra N fra Malmheim. (430, 760, 1871, 1965, 2003) ØRSDALSVATN (64m, 17km langt, 12 km2,180m dypt) i Bjerkreim har bratte sider og er demt av en endemorene. Tilsigsfeltet er 256 km2. Utløpet er avledet N-over mot Gjedrem. Landskapet er dramatisk og rasmarkene har stor botanisk verdi. Sjøen trafikeres av MS Ørsdalen inn til Ørsdalen. Fra 1983 har det ikke lenger vært ordinær drift. Det er avdekket et nausttuft på Vassbø. NGU har et berggrunnskart navnet Ørsdalsvatn. (760, 1114, 1871) ØRSLAND ved Sogndalsstrand i Sokndal har et nasjonalt verneverdig kulturlandskap med sjeldne kulturmarker. (1140) ØSTABØ ca 1 km N for Sandeid i Vikedal har et stort fornminnefelt Øsrakervågen Se Talgje Østvindshaugene Se Uren Øvre Eidfjord Se Sæbø Øvredalsfossen Se Fitjadalen ØVRE HELLAND i Modalen har en meteorologisk målestasjon

ØVREDAL mellom Krokeide og Fanaseter i Os er foreslått som barskogsreservat på 3 km2. Berg- grunnen er granitt, og det står oseanisk fattig furuskog som blir noe rikere i liene. Gradienten er god. En barlind ble fredet 1934. ØVREHUSELV har et NVE-vannmerke i Jukla fra 1919. Vassdraget er regulert 1974 for Jukla KV. (1372, 1845) ØVSTEBØ er øverste gard i ØVSTEBØDALEN i Hunnedalen 365m o.h. NVE har et vannmerke ved Øvstebøstølen fra 1986. Feltet på 49,7 km2 er regulert. Øvstebøelva Se Rødneelv ØVSTEDALSVASSDRAGET i Vaksdal (75 km2, 7,6 m3/s) er vernet mot kraftutbygging og har stort mangfold i de fleste naturfaglige verdier. Det er ingen reguleringsplaner. Nederste del kalles Tysso. Berggrunnen er gneis og granitt, og dalen er en U-dal med hengende sidedaler. Nedre del er et tilpasningsjuv. Dalen har mye løsmasse og markerte rasmasser særlig langs V-sida av Norddalen. (373, 416) Øvsthusvassdraget Se Steindalsfossen ØYAFOSSEN i Hjelmeland er imponerende i flom. Dommedagsstenen er en blokkakkumulasjon som ser ut til å falle sammen når som helst. (1813) ØYARHAMN på Varaldsøyna har stamfisk- og smoltanlegg. Øyarvatn Se Mohidler. ØYASTØLEN NR i Hjelmeland (1986) er 330da fattig nedbørsmyr med vestlige plantearter. I lia N for Øyastølen er det derimot rike kildebakkemyrer. Området mellom Øyastølen og Ritland har et variert myrlandskap der myra i S er demt av 2 morener. Breen kom S-fra i Yngre Dryas eller Ra-tid. Dette blir samtidig med de som demmer Vassbotnvatn. Fjellet ved Øyastølen er mørk fyllitt med trilobittfossiler. (614, 1965, 1996, 3925) ØYGARDEN er et lavtliggende øysamfunn med viker og bukter i alle fasonger og med små samfunn og små garder. Det er over 500 øyer noe som rettferdiggjør navnet, og de har oppsiktsvekkende mange boplasser fra stenalderen. På mange av øyene er det rikt fugleliv. Mye av det gamle kulturlandskapet er endret med skogplanting. NGU har grunnvannsdata, men de er stort sett negative for uttak. Øygarden er egen kommune (67 km2) med senter i Tjeldstø. (430, 936, 938, 1056, 1491, 2139, 2167, 2438, 2477, 4324, 5979, 7410, 8054) ØYGARDSSTØLEN (Ørneredet) i Forsand innerst i Lysefjordenhar et imponerende juv og dramatisk

utsikt. Stølen kan være utgangspunkt for tur til Kjerag. Vegen opp fra Lysebotn har 27 slynger. (1001)

ØYKHOLMANE i Øvstedalsvassdraget i Voss har gode eksempler på aktiv massebevegelse og ras. Øyravatn Se Skråmestig ØYRESELV (82 km2) V for nordre del av Folgefonna er en breelv med 19% breareal. NVE hadde et vannmerke i Øyreselv 1923-1981, og vassdraget ble regulert 1972. Dataene er brukt i bre- hydrologianalyser. Etter overføring av Markkjelvatn er midlere vannføring 1,7 m3/s. (4282) ØYSTABØSTØL i Dirdalselv har et NVE vannmerke fra 1986. Feltet er 50 km2 og regulert. ØYSTEINSVATN (1079m) i Odda over Haukelifjell er det eneste som ikke er regulert. Lia ovenfor vannet er en rik florabiotop. (1457) ØYSTESE i Kvam (Eystusyn, aist=sted for gudsdyrking) er et turiststed og industrisamfunn med land- bruksproduksjon. Bemerk de karakteristiske Troskykkjer for å lagre staur i. Øystese pietistiske kirke er fra 1868. Øystese har også Ingebrigt Vik (1867-1927) museum i skulpturkunst. Her er bygd opp et moderene kunstsenter. Kvam Bygdemuseum har bl.a. Torsteinsstova fra 1661 og Vavollstova fra 1681. Den er innvendig dekorert med kroting – kritt og vann. Simoholet i det stupbratte Bergsberget var gjemmestedet for presten Simo. Landskapet preges av kvartære terrasser. Det er utarbeidet reguleringsplaner og gjort flomberegninger for ØYSTESEVASS- DRAGET (45 km2). Av alle ting – det lever gullfisk i vassdraget. Ørsedalsfossen imponerer, og det er flott utsikt fra Kjosåsen. (210, 430, 609, 825, 938, 1038, 1418, 2449, 8248) Åbøbyen Se Sauda ÅBØDALSVASSDRAGET (82 km2) i Sauda er vernet mot kraftutbygging. Vassdraget har flotte jettegryter. Åbøbyen ble opprinnelig anlagt for arbeiderne ved Verket, men framstår nå som et verdifullt boligmiljø fra 1920s. (430, 656, 760, 1418, 2008, 2010) ÅDLAND i Samnanger er et gammelt kirke- og skyssted. Kirken er fra 1851, men det er nevnt en kirke fra 1329. Ådlandseiki med epifytter ble fredet 1920. Her er også en kulturhistorisk veg. Ådlandsdalen er en markert strukturdal mot NNØ. (938) ÅDLAND i Fana i Bergen har et kleberstensbrudd. Ellers er det kjent hydrokjemiske analyser i Ådlandasvassdraget. (2440) ÅDLAND i Fusa der NGU har grunnvannsdata

ÅDLANDSVATN i Stord har en sjelden flora med soileigro, bustsivaks og trådbregne oppdaget 1889. Ådlandsvatn er et godt fiskevann med laks i elva. ÅDLAND er en gammel setegård der Ådlandstova er far 13-1400s. Den er nå i Leirvik. (936, 1023, 1038) Ådlandsfjorden Se Fusafjorden ÅDNAVATN i Tysvær er drikkevannsmagasin med et inntak på 12m. ÅDNEBUREN (797m) Ø for Ådnevikdalen i Masfjord er et landemerke. Navnet betyr Ørnerommet og skal være en gammel biotop for ørn. Det går et sagn om at her skal det være en skatt som mestertyven Gjest Baardsen (1791-1849) gjemte. Et hull i fjellet er nøkkelhullet, og bare Gjest hadde nøkkelen. ÅDNØY i Lindås er et sjøfuglreservat (1987) på 23da S-ligst på øya. Høyden er 37m, og viktigste fugl er sjøterne. (3781) ÅDNØY i Høgsfjorden i Sandnes har et meget rikt planteliv – og en rådyrstamme. (2010) ÅERNE i Odda har et kleberstensbrudd. ÅGOTNES på Sotra i Fjell er et industristed som baserer seg mye på oljevirksomheten i Nordsjøen. Stedet har gode mineralforekomster, og en undersøkelse av de marine sedimentene viser at Yngre Dryas framrykkingen av innlandsisen ikke nådde hit. Det har blitt gravd fram et ca 12.000 år gammelt hvalskjellet. Ellers er Gjertsen-nausta fra 1920s. (199, 612, 4660, 8054) Åkra Se Ingahogg ÅKRAFJORDEN i Etne der Åkrafjordvegen ble fullført 1940-1942 etter påtrykk fra tyskerne. Den har 40 bruer og 13 tunneler og er både svimlende og imponerende. Deler av gamlevegn ses ved Tjelmeland, Teigland og Markhus. Det er fremmet forslag om en landskapspark. (430, 938, 1997, 2165, 4007) ÅKRE på V-sida av Sørfjorden i Ullensvang er utsatt for snøskred. (736) ÅKREHAMN på Karmøy er det største fiskeværet beskyttet av moloer. Næringslivet er mest fiskeindustri, og Rogaland Fiskerimuseum er i et gammelt sildesalteri – Nora. ÅKRASANDEN er en 1000m lang sandstrand med sanddyner fra Kaiasanden i N til skifersanden i S. Her vokser særegen flora, og naturbeitemarka har vernescore A. Kirken er fra 1985, men det er også en gammelkirke fra 1820. Det er anlagt en natur- og kultursti fra Åkrehamn til Ferkingstad som går gjennom kystlynghei. Ved Kulturhuset er det 3 bautastener. De sto før i det gamle Åkratunet noe som kan tyde på at det var et tingsted. (430, 1871, 1997, 3755) ÅLFJORDEN er 27km lang sidefjord til Bjoafjorden og Hardangerfjorden. ÅLFOREVATN NR (11m) i Austevoll der området Ø og N for vannet er fredet. ÅLGÅRD er sentrum i Gjesdal kommune og er et industristed med grunnlag i jordbruket. Men det er oppkalt etter ålefisket. Ålgård Bru er en velvbru fra 1857. Ålgård hadde sitt første ullspinneri 1870 pga det store saueholdet på Høg-Jæren. Men det var De Forenede Ullvarefabrikker som oppførte Storahuset 1882-1887. Det er kommunens administrasjonbygg, men var i sin tid bolig og felleshusholdning for de ansatte på fabrikken. Veveriet er ellers det eldste (1898) av de gjenværende bygningene. Stasjonsområdet ble bygd 1924, og lokomotivstallen er den tidstypiske teglstensbygning i datidens jernbanearkitektur. Nå er det museum. Jernbanen fra Gandal i Sandnes ble nedlagt 1988, men det var i sin tid tanker om å forlenge den til Oslo (!) Kongeparken er en populær familiepark. Limagarden Bygdemuseum er lagt i et vakkert kulturlandskap. NVE har et flomsonekart for Ålgård. NGU har grunnvannsdata med påvisning av en positiv forekomst ved Bodlestad. (760, 1021, 1141, 3949) ÅLVIK i Kvam på N-siden av Hardangerfjorden er delt i Ytre og Indre Ålvik. Navnet er etter treslaget older. Ålvik er et tungt industristed med Bjølvefossen AS som hjørnestensbedrift. Det er et smelteverk for ferrosilisium og MgFeSi. Bjølvefossen KV har et fall på 880m og er bygd 3,5km inni fjellet. Varmtvannet fra KV brukes til et settefiskanlegg for røye og et pionerprosjekt for gjødseltørkking og gateoppvarming (!). Ålvik har et industriarbeidermuseum fra 1920 da de fleste husene ble bygd noenlunde samtidig. Kirka er fra 1962. Joleiki er fredet. Men vegetasjonen er skrinn pga granitten og – røyken fra smelteverket. Utenfor Ålvik er Hardangerfjorden dypest – 893m. ÅMOT Ø for Hauge i Sokndal har Ruggestenen – en 74 tonn flyttblokk som kan rugges 10-12cm.Den ble fredet 1923. Dette var det første rent geologiske fredningsvedtak i landet. Innover Blåfjell- vegen er det flere nedlagte jernmalmgruver (1860-1876). ÅMSELVA i Vats i Vindafjord er en god sjøørretelv. (1038) ÅMVIKDALEN i Kvinnherad (Omvikdalen) er en typisk U-dal og en 5km lang avsetning med terrassert morene. ÅMØY i Stavanger (5 km2) har et helleristningsfelt med over 600 figurer og det ringformete anlegget Øygarden fra jernalderen. Åmøybrua er litt spesiell i spennbetong. (760, 1025, 1479, 1871, 1913)

ÅNA i Hå har et kretsfengsel som er et av landets største. Dette var før Oppstad tvangsarbeiderhus ”Jæderen” og et av landets største bruk. ÅNA-SIRA er på fylkesgrensen til Agder ved utløpet av Siravassdraget. Navnet blir litt attpåklatt som ”Sjøelvelva”; åna=dialekt for å, sira=sjø og å. Åna-Sira er fiskeværet innenfor fiskefeltene Siregrunnen og livnærer seg mye på fiskeindustri bygd opp 1860-1880. Men Åna-Sira er både geografisk og dialektisk skille mellom Sørlandet og Vestlandet. Åna-Sira KV 1971 er det nederste av 7 KV i Sira-Kvina utbyggingen. Feltet er 2750 km2 og bruttofall 49m. Det har en effekt på 159 MW og produksjon ca 580 GWh. Det er et besøks-KV. Inntaket er i Lundevatn og dammen ved Logfossen. Logfossen og Helvetesfossen er det nesten ingenting igjen av, og det er gjort mye arbeid med å forme terrenget etter utbyggingen. Rundt 1880 var det et imponerende system av laksestrapper med klekkeri ved fossene Rjukanfoss, Helvetesfoss og Logfossen. Rettighetene ble solgt 1913. Det trange utløpet i havet kalles Åna-Sira gapet. Ved kapellet går et eldre morenetrinn som når opp i 31-32m. (189, 760, 3226, 7181-2) ÅNOGLA (Ånuglo) er en øy i Tysnes som når opp i 93m. Ånogla NR er et barskogsreservat i Veda- vika (2000) på 280da. Øya har de største kristtorn- og bergflettelokaliteten i landet. Her levde en av verdens største bergfletter 1811-1950. Den ble fredet 1911. Under Storhaugen er furuskogen ekstremt frodig. Faunane er også rik. (1023, 2665, 3755, 8054) Årabrot Se Skåre ÅRBAKKA i Tysnes er et gammelt handelssted med urtehage og et godt bevart gravfelt fra jernalderen med 20 gravhauger og bautaer. Her er også et landhandlermuseum fra 1840. Anne Knutsdotter (eg. Herborg) skal ha kommet fra plassen Uren Luren høyt over Onarheim. (430, 609, 938, 1842) ÅRDAL (Årdalsosen) i Hjelmeland er et industristed med vekt på sand, singel og grus fra de store glasifluviale massene avsatt av en bre i Tysdalen på slutten av siste istid. NGU har vist at det er forhold for grunnvannsuttak. Årdal gamle 3-delte kirke er fra begynnelsen av 1600s, men ble betydelig endret 1619. Den har et overdådig og nesten komplett interiør i Stavanger- renessanse. Høiland Gård har hus fra 1814. På Mæle ved Svaberg er det gravfelt fra jernalderen med 25 runde hauger pluss 4 langhauger og 2 nausttufter. I Vikadalen i Årdalsfjella er funnet kokegroper fra ca år 0 og et kvartsittbrudd. ÅRDALSELVA (522 km2) er en kjent lakseelv og både den og fjorden utenfor er foreslått som nasjonal lakseelv og –fjord. Den har bygd ut et delta i Årdalsfjorden som er behandlet i Elvedeltabasen. Elva er regulert i 1957s der Storåna (63%) er overført Lysebotn og Ulla-Førre. Sandvatn (600m) blir kalket. NVE har data fra vannmerket Årdal fra 1997 og 521 km2. Det er gjort flomanalyser. (430, 760, 1816, 1871, 2008, 2010, 2160, 2451, 2682, 2890, 3663, 7416, 8071) ÅRSAND i Jondal i Kvinnherad har enestående hellemalerier i fjelloverhanget Geithidleren. Antagelig er dette en helligdom fra bronsealderen 250m fra gården Årsand. På Årsand er også et skolemuseum fra 1903. (2481) Årsetfjellet Se Hyske ÅRSKOG i Fitjar har Årskog Bygdetun på en liten lensmannsgård med hus fra 1800s like ved riksvegen. Herfra er det god utsikt mot strandflateøyene i V – Fitjarøyene. Likeledes er det langs riksvegen Årskog-Landa i N på en 100-200m brem av lavland mot en fjellskrent. Dette samsvarer bra med hvordan en strandflate skal se ut. (938) ÅRSLAND i Hå er et industristed med bl.a. pelsningssentral og Mors Flatbrød og Lefser. Men her er også en hustuft fra middelalderen. ÅRSTAD NR i Sokndal (1996) er 175da hekkelokalitet og rasteplass for trekkfugl. Mangfoldet er stort og verdien nasjonal. På Skårabrekka er det en sirkel med 16 stener som nok er et gravminne fra jernalderen. (760) Årstad Se Bergen ÅRSVOLL V for Sandnes har UMB’s forsøksfelt for avløpsstudier i jordbruket. Arealet er 1,9 km2. Men her er også gravminner fra jernalderen. (610) ÅRVIK i Ølen har et skolemuseum. ÅRVIKELV (17 km2) ved Årvikstrand i Kvinnherad har en middelvannføring på 1,7 m3/s. Dette er et av de sureste vassdragene i området. Det foreligger reguleringsplaner. (210) ÅRVIKSHOLMEN og Gåsholmen NR i Tysvær er sjøfuglreservat (1982) med 924da. Holmene når opp i 11m. (3781) ÅRÅS og Mastrevik er sentrum i Austrheim kommune. Utgangspunktet er Årås gård med en allé av gamle lind- og lønnetrær. Årås er rik på stenalderbosettinger og er kjent for lynglandskapet som før preget hele Atlanterhavskysten. På Åråsvegen står en stor driftbygning som vitner om den betydningen sildefisket hadde for kyst-Norge. ÅS i Suldal er det høyeste punkt på vegen; 230m. Åsjuvet starter ved Åsvatnet (262m)

Åsa Se Rekedal ÅSANE N for Bergen der næringsgrunnlaget kanskje sier seg selv ved at der felt inn en fisk over inngangen til Åsane kirke fra 1795. Kirken er bygget utenpå en gammel stavkirke, og langs kirkeveggen er det gamle båtnaust. Ikke minst ved Langavatn (90m, 0,38 km2, 54m dypt) er terrenget idyllisk. Men det er også store myrområder. (936, 2440, 7472) ÅSE i Sandnes har en fredet (1936) villapal ÅSEBOTN KV (1995) i Modalen utnytter et felt på 27 km2. Magasinet er Store Norddalsvatn og Nedre Åsebotnvatn. KV ble bygd 1944 og produserer ca 77 GWh. Fallet er 305 eller 419m avhengig av hvilket magasin som brukes. Etterpå renner vannet til Stølsvatn og Steinsland KV. (1372) ÅSEBØ på Askøy der frodigheten kan forklares med en kalkrik bergartsstripe fra Silur over øya. Her er god bestand av hjort, og øya kalles noen ganger ”Juletrebygda”. ÅSEN i Bjerkreimsvassdraget er et enbølt anlegg med bebyggelse tilbake til 1700s. Hele jordbruks- landskapet er godt bevart og verneverdig. ÅSERØD INDRE i Suldal har høy vernescore for bekkekløftvegetasjonen. (3605) ÅSLANDSNUTEN (302m) i Time/Sandnes er et populært turområde med god utsikt og særpreget landskap. Her er gode eksempler på støt- og lesidemorener særlig på vestre del av høyden. Det er en bygdeborg på toppen. (656, 1958, 1996) ÅTHOLMANE NR i Finnøy er et sjøfuglreservat (1982) på 190da inkl. Alnesskjæra, Ø.Faltholmane, Anisholmen, Kobbholmane og Ø og V del av Sandøy. .

LITTERATUR SØRVESTLANDET (ROGALAND/HORDALAND) 13 NVE 1976. De høyeste nivellerte fossene i Norge ordnet etter den tilnærmete loddrette

fallhøyden. 14 Olsen, K.H. (red) 2001. Så du dette – eller gikk du forbi. Naturhåndbok for fjellvenner/

Stavanger Turistfor.Årb. 2001 30 Lauritzen, P.R. & L.Ryvarden 2003. Fjellføreren/ Gyldendal 98 Sekse, M. Urbanhydrologisk studie i Birkelandsfeltet i Bergen/ H-oppg.Inst.Vassbygg.

NTH 120 Vaksdal, M.B. 2001. Sammenligning av to dreneringssystemer I Midtdalsbreen,

Hardangerjøkulen, Sør-Norge/ H-oppg.Geogr.inst.Univ.Oslo 130 Hafsten, U. 1983. Shore-level changes in South Norway during the last 13.000 years,

traces by biostratigraphical methods and radiometric datings/ N-geogr.Tidsskr.37 132 Larsen, J.O. 1979. Steinsprang og steinskred/ NGI notat 143 Stabell, B. 2000. Landhevingen i Norge etter istiden/ I Geologi, miljø og ressurser,

Univ.Oslo 149 Steine, I. 1972. Strondavassdraget, Voss 1969-1971/ Lab.ferskv.økol., Zool.Mus.

Univ.Bergen 150 Hauge, H.V. 1957. Vangsvatn and some other lakes near Voss/Folia Limnol.Scand. 165 Holtedahl, H. 1975. The Geology of the Hardangerfjord/ NGU 323 167 Andersen, J.L. & J.L.Sollid 1971. Glacial chronology and glacial geomorphology in the

marginal zones of the glaciers Midtdalsbreen and Nigardsbreen/ N.geogr.Tidsskr.25 170 Holtedahl, O. (red) 1960. Geology of Norway/ NGU 208 171 Hasselknippe, E. 1972. Beskyttelse av vannforekomster I Norge med naturvitenskapelig

interesse/ Project Aqua Norsk IBP 189 Hillestad, K.O. 1985. Åna-Sira gjennom 100 år/ NVE Kraft og Miljø 9 198 Garnes, K. 1976. Stratigrafi og morfogenese av drumliner på Eigerøya, Rogaland, SV-

Norge/ Arkeol.Mus.Skr.1 199 Mangerud, J. 1977. Late Weichselian Marine sediments containing shells, foraminifera

and pollen at Ågotnes, Western Norway/ N.geogr.Tidsskr. 57 201 Breen, O. 1999. Glitrende Sørlandet/ Lunde 205 Hagen, J.O. 1986. Glasiale prosesser ved utvalgte breer. Medd.Geogr.inst.Univ.Oslo

Rapp.4 206 Sollid, J.L. 1975. Glasialgeomorfologi – momenter til feltundervisning i Finse-området/

Kvartærnytt 208 Rognes, A. 1991. Simulering av vannføring med Snow-Runoff Model i et høyfjellsfelt i

Sør-Norge, ved hjelp av fjernanalysescener fra NOAA-satelliten/ H-oppg.Geogr.inst. Univ.oslo

209 Samlet Plan for Vassdrag. Rogaland 1984/ Miljøverndepartementet 210 Samlet Plan for Vassdrag. Hordaland 1984. / Miljøverndepartementet 258 Jørgensen, P., R.Sørensen & S.Haldorsen 1997. Kvartærgeologi/ Landbr.forl. 307 Grønvold, S. et al 2001. Skarvheimen/ Gyldendal 311 Andersen, B.G. 2000. Istider i Norge/ Univ.forl.Oslo 338 Nordisk Ministerråd 2003. Natur i Nord/ København 342 Grønvold, S. et al 1998. Jotunheimen/ Gyldendal 352 Storrusten, E. 1999. Hurtigruten. Verdens vakreste sjøreise/ Hurtigruten 360 Taksdal, S. (red) 1999. Hydrologiske data i Norge 1-2/NVE Oslo 371 Berge, F. 1979. Kiselalger og pH i noen innsjøer i Agder og Hordaland. SNSF Prosj.IR

42/79 373 Supplering av verneplan for vassdrag 2002. / NVE Publ.12/2002 395 Hoel, A. & W.Werenskiold (red) 1962. Glaciers and snowfields in Norway/ N.Polarinst.

Skr. 114 396 Verneplan for vassdrag III/ NOU 1983:41 397 Verneplan for vassdrag. Naturfaglige verdier og vassdragsvern/ NOU 1983:42 398 Verneplan for vassdrag. Kulturminner og vassdragsvern/ NOU 1983:43 399 Østrem, G. & T.Ziegler 1969. Atlas over breer i Sør-Norge/ NVE Medd.20 403 Berg, M. 1986. Det norske lakse- og innlandsfiskets historie/ Univ.forl. 404 Besøkskraftverk og andre severdigheter 1992. / Statkraft, Oslo 406 Eie, J.A., P.E.Faugli & J.Aabel 1996. Elver og vann. Vern av norske vassdrag/ Grøndahl

+ NVE

407 Kirkhusmo, L.A. & R.Sønsterud 1988. Overvåking av grunnvann/ NGU Rapp.88.046 408 Bjerrum, L. & F.Jørstad 1968. Stability of rock slopes in Norway/ NGI Rapp.79 411 Welle-Strand, E. 1992. Med bil I Norge/ Nortrabooks 412 Thommesen, E.W. 1997. Kremen av topper/Valdres forl. 413 Faarlund, Th. 1979. Norge sett fra luften/ Det Beste 414 Skjeseth, S. 1996 (2.utg). Norge blir til/ Schibsted 415 Hansen, J.P.H. 1992. Naturvernområder i Norge 1911-1991/ Dir.Naturforv.Rapp.1992-1 416 Verneplan for vassdrag 1976/ NOU 1976:5 417 Om verneplan for vassdrag/ St.Prp.nr.4 1972-1973 419 Østrem, G., N.Haakensen & O.Melander 1973. Atlas over breer i Nord-Skandinavia/ NVE

Medd.22 423 Verneplan for vassdrag. III Friluftsliv og vassdragsvern/ NOU 1983:45 424 Verneplan for vassdrag III Vilt og ferskvannsfiske og vassdragsvern/ NOU 1983:44 425 Ryvarden, L. & B.Wold 1991. Norges isbreer/ Univ.forl. 428 Høvik, K. 2003. Opplev Norge. Sørlandet. Indre Telemark/ Aschehoug 430 Grotdal, S. 2003. Opplev Norge. Hordaland. Rogaland/ Aschehoug 432 Thommesen, E.W. 2003. Norske kremtopper/ Topografisk forl. 483 Lauritsen, S.E. 1981. Hammernesgrottene sett i lys av begrepene om grunnvannsspeil

og freatiske sløyfer/ N.Grotteblad 2(7) 544 Grønvold, S, E.Bratlie & T.Møllebak 1998. Hardangervidda/ Gyldendal 569 Welle-Strand, E. & J.Berge 1988. De tusen fossers land/ Nortrabooks, Oslo 571 Frøstrup, J.C. & R.Fensli 2002. Norsk Fjelleksikon/ Friluftsforl. 572 Lauritzen, P.R. & L.Ryvarden 2001. FjellNorge fra Breheimen til Rondane/ Gyldendal 573 Lauritzen, P.R. & L.Ryvarden 2001. FjellNorge fra Ryfylke til Jotunheimen/ Gyldendal 575 Hågvar, S. & B.Berntsen 2001. Norsk naturarv/ Andresen & Butenschøn 592 Bach, T. & J.Gjerdåker 1994. Aurlandsdalen/ Cappelen 593 Bach, T. & J.Gjerdåker 1994. Rallarvegen/ Cappelen 601 Cappelens Kartbok 1986. Bergen og omegn. 602 Sykkelguide. Nordsjøruta 2001/ Statens Kartverk 603 Sykkelguide. Kystruta 2001/ Statens Kartverk 609 Aarstrand, K. 1999. Norsk kulturarv. Ei praktisk reisehåndbok/ Norsk Kulturarv 610 Harildstad, E. 1969. Avrenningsundersøkelser i små vassdrag/ NLH Meld.48:16 611 Welle-Strand, E. 1996. Opplevelsesveier i Norge/ Gyldendal 613 Jenseth, S. & A.V.Skjerven 1996. Sykkelferie i Norge/ Cappelen 614 Tollefsrud, J.I., E.Tjørve & P.Hermansen 1991. Perler i norsk natur/ Ascheholug 620 Økland, J. 1963. En oversikt over bunndyrmengder i norske innsjøer og elver/ Fauna 16 621 Holmsen, G. 1971. Nyttbare sand- og grusforekomster i Syd-Norge II/ NGU 271 624 Holmsen, G. 1963. Erfaringer om jordskade ved vassdragsreguleringer/ NGU 218 625 Klemsdal, T. 1969. Eolian forms in parts of Norway/ N.geogr.Tidsskr.23:2 629 Schandy, T. & T.Heldesen 2001. Naturperler I Buskerud/ Eget forl. 647 Thommesen, E.W. (red) 1996. Valdres Veg-og Kartbok/ Valdres Næringsutvikling 650 Hardangervidda 1974/ NOU 1974:30 656 Anundsen, K. & I.H.Sollie 1987. Forslag til vern av kvartærgeologiske områder og

forekomster i Rogaland/ MD Rapp.T-678 657 Hunnes, O. & K.Anundsen 1985. Forslag til kvartærgeologiske verneverdige objekt/

områder i Hordaland/ MD T-Rapp.614 665 Liestøl, O. & J.L.Sollid 1980. Glasial erosion and sedimentation at Hardangerjøkulen

and Omnsbreen/ Field Guide Exc.Symp.Processes Glac.Erosion and Sedime. Geilo 670 Trømborg, D. 1963. Isavsmeltingen I området rundt Nordenden av Femunden/ N.geogr.

Tidsskr.19 698 Den Bergenske Kongeveien mellom Oslo og Bergen/ Fagernes 711 Klæbo, A. 1962. Farlige fjell/ Tell forl. 712 Sømme, L. & E.Østbye (red) 1997. Finse. Et Senter for høyfjellsforskning/ Finse 713 Hamre, H.B. 1999. Finsefjell. Hirstoria frå steinalderen til i dag/ Rallarmuseet, Finse 715 Bergo, G. 2001. Myrkdalsdeltaet. Konsekvenser av senkning av Myrkdalsdeltaet og

biotopjusteringar i deltaområdet/ NVE 716 Gjessing, Y., A.Rasmussen & E.Fremstad 1980. Dyrdalen feltforskningsområde, formål

og feltbeskrivelse/ NHK Rapp.4 717 Hillestad, K.O. 1981. Sysendammen og landskapet/ Kraft og Miljø 3 NVE 718 Førland, E. 1980. Nedbørforholdene i Bergensområdet/ NHK Rapp.7

719 Abildsnes, H. 1980. Nedbørfordelingen i Dyrdalen feltforskningsområde/ NHK Rapp.5 721 Fægri, K. 1967. The plant world at Finse, Norway/ Bot.Mus., Univ.Bergen 723 Bækken, T. , A.Fjellheim, R.Larsen & C.Otto 1981. Vegetational energy budget of a weir

basin in western Norway/ Arch.Hydrobiol.91.3 726 Samla Plan for Vassdrag. Sogn og Fjordane/ MD 1984 728 Mangerud, J. 1970. Late Weicheselian vegetation and ice-front oscillations in the

Bergen district, Western Norway/ N.geogr.Tidsskr.24 729 Mangerud, J. & S.A.Skreden 1972. Fossil ice wedges and ground wedges in sediments

below the till atg Voss, Western Norway/ N.geol.Tidsskr.52:1 731 J.B.Thue 2003. Båtreisa Bergen-Sogn/ Skald 733 Brekke, N.G. (red) 2001. Etne. Kulturhistorisk vegvisar/ Nord 4 Forl. 735 Skre, B.G. 1994. Havråboka/ Osterøy 736 Gravdal, J. & K.I.Melkeraaen 1993. Kvit terror/ Odda 738 Kjøllmoen, B. (red) 2003. Glaciological investigations in Norway in 2002/ NVE

Rapp.3/2003 742 Vandsemb, S.N. & R.Skjevdal 2003. Jord- og vannovervåkong i Norge/ Jordforsk Rapp.

76/2003 750 Aase, T.R. 2003. Stølsheimen/ Eide forl. 760 Thomsen, H. 2003. Rogaland. Historien, landskapet, Mennesket, kulturen/ Wigestrand 762 Hauge, A. Vignes Kobberverk, 763 Osland, E. Gruvedriften på Vignes 100 år 767 Trømborg, D. 2003. Stein på stein. Stein som byggemateriale i Norge/ Tapir 771 Bjørnhaug, B. & S.Paulsson 1986-1987. Norges fyr 1&2/ Oslo 773 Helleve, A.T. 1995. Under helletak. Voss skiferbrudd 1895-1995/ Voss 777 Qvenild, T. 2003. Hardangervidda. Fiske of fjelliv/ Naturforlaget 779 Ormerod, K.S. 1993. Driftsoppfølging av vannverk. Fylkesrapport Rogaland/ Folkehelsa

Rapp.88 782 Spikkeland, O.K. 1995. Sammenstilling av verneverdier og brukerinteresser.

Vossovassdraget, Gaularvassdraget og Rauma/ NVE Publ.15 783 Evensen, A. 1982. Ei undersøking av strand- og vassvegetasjonen i Vossovassdragetg,

med hovedvekt på Strondavassdraget/ Univ.Bergen Bot.Mus.Rapp.24 784 Olsen, T.N., E.Anda & O.Hunnes 1985. Vossovassdraget. Kvartærgeologiske og geo-

morfologiske undersøkelser/ Univ.Bergen Geol.inst.B Rapp.11 786 Renhusløkken, B. 1970. Grunnvann i Eidfjord/ NVE Rapp.4/70 788 Fossdal, M.L. 1977. Utvidelse av avløpsserien for Steinslandsvatn ved hjelp av en

determiknistisk moldell/ NVE Hyd.avd.Rapp.6-77 789 Renhusløkken, B. 1985. Grunnvannsundersøkelser i Øvre Eidfjord, Simadal og Osa/

NVE Hyd.avd.Rapp.10-85 791 Ormerod, K.S. 1996. Driftsoppfølging av vannverk. Fylkesrapport Hordaland/ Folkehelsa

Rapp.96 801 Kolderup, N.H. 1955. Raset i Modalen 14.august 1953. N.geol.Tidsskr.34 804 Tvede, A.M. & O.Liestøl 1976. Blomsterskardbreen, Folgefonni, mass balance and

recent fluctuations/ N.Polarinst.Årb.1976 806 Aarseth, I. & J.Mangerud 1974. Younger Dryas end moraines between Hardangerfjorden

and Sognefjorden, Western Norway/ Boreas 3 807 Aa, R.A. & J.Mangerud 1981. Glasialgeologi og vegetasjonsinnvandring i Indre Nord-

hordland, Vest-Norge/ NGU 369 808 Østrem G. & H.C.Olsen 1987. Sedimentation in a glacier lake/ Geogr.Ann.69 818 Klemsdal, T. 1969. A Lista-stage moraine on Jæren/ N-geogr.Tidsskr.23:34 820 Andersen, J.L. & J.L.Sollid 1971. Glacial chronology and glacial geomorphology in the

marginal zones of the glaciers Midtdalsbreen and Norgardsbreen, South Norway/ N.Geogr.Tidsskr.25.1

821 Hamborg, M. & J.Mangerud 1981. En rekonstruksjon av isbevegelser under siste istid I Samnanger og Kvam, Hordaland, Vest-Norge/ NGU 369

823 Sindre, E. 1974. Ice movement in the Vossestrand-Vikafjell area, Western Norway/ NGU 311

825 Hamborg, M. 1983. Strandlinjer og isavsmelting i midtre Hardanger, Vest-Norge/ NGU 387

834 Gjessing, J. 1955. Om iserosjon, fjorddal- og dalendedannelse/ N.geogr.Tidsskr.15 835 Drageidkanalen 100 år/ Fusa Kulturminnelag

842 Jørstad, F.R. 1998. Historien om Finse/ Nord4 847 Frislid, R. 1989. Norske kulturlandskap/ Landbr.forl. 881 Ryvarden, L. 1989. Norges Nasjonalparker/ Univ.forl. 882 Nordseth, K. 1974. Sedimenttransport i norske vassdrag/ Geogr.inst.Univ.Oslo 883 Lauritzen, P.R. 2000. Hytter over alle haugen/ Cappelen 899 Kjølmoen, B. 2001. Glaciological investigations in Norway in 2000/ NVE Rapp.2/2001 922 Carlsson, Y. & Jenseth, S. 2003. Sykkelturer I Buskerud/ Syklistenes Landsfor. 929 Spikkeland, O.K. 1995. Sammenstilling av verneverdier og brukerinteresser. Ogna,

Årgårdsvassdraget, Alsvågvassdraget, Reisavassdraget/Raisædno og Lakselva/ Lævdnjajåkka/ NVE Publ.16

931 Østmo, E. (red) 2004. Før Norge ble Norge/ Schibsted 933 Helgensen, T. & T.Schandy 2004. Kulturperler i Buskerud/ Tom & Toms 936 Helland-Hansen, W. (red) 2004. Naturhistorisk vegbok Hordaland/ Bergen Museum

Nord4 937 Lundberg, A. 2004. Landskap, vegetasjon og menneske gjennom 400 år. Naturmiljø,

arealbruk, slitasje og skog i Hystadmarka, Stord/ Fagbokforl. 938 Brekke, N.G. (red) 1993. Kulturhistorisk vegbok Hordaland/ Nord4 Vestkyst Bergen 952 Rudsengen, A. 2005. Opptur. 267 fjellturar i Sogn og Fjordane/ Selja forl. 956 Evensberget, S. (red) 1983. Norge vårt land. Introduksjonsbind. Som det stiger frem/

Gyldendal 962 Wegge, B. & B.Brendbakken 2005. Fjelldalen, friluftsliv, jakt og fiske i Einunndalen/

Naturforl. 963 Sandvig, H. 2002. Skatter langs norskekysten/ Cappelen 975 Heiberg, C. (red) 1993. Til fots i fjellet/ D.Norske.Turistfor. 977 Trædal, L. 2005. Da storindustrien kom til Norge/ Aschehoug 978 Storaas, R. & J.Skei 1996. Ei Miljøhistorie frå Sørfjorden/Vestnorsk Industristadmus. 981 Hodne, Ø. 1990. Jutulhogg og riddersprang. Sagn fra norsk natur/ Grøndahl 982 Hodne, Ø. 2000. Mystiske steder i Norge/ Cappelen 999 Stølsheimen 1998 / Bergen Turlag 1000 Rosendal Turlag 1998. Fra fjord til fonn/ Eget forl. 1001 Henriksen, G. 2005. Lysefjorden. Preikestolen og Kjerag/ Wigestrand 1009 Olderskjær, O.A. 2004. Norske fyr/ Samlaget 1012 Frafjordheiene/ Stavanger turistfor., Grøndahl 1013 Thoring, E. 2001. Out and about Stavanger’s green belts/ Eget forl. 1014 God tur! Dagsturer fra hav til hei 1996/ Stavanger turistfor. Stavanger 1015 Ryfylkeheiene 1994/ Stavanger Turistfor. 1019 Christensen, A.L. 2002. Det norske landskapet/ Pax forl. 1020 Skår, A. 2004. Naturen forteller. Norske sagn for unge/ Epoke forl. 1021 Høgt og Lågt i Gjesdal 2000/ Stavanger Turistfor. 1022 Gauken kallar. Turgleder i Sandnes 1998/ Stavanger turistfor. 1023 Rabben J. 1997. Naturen i Sunnhordland/ Eget forl. 1024 Edland, Å. 2001. Haukelivegen/ Statens Vegvesen Rogaland 1025 Bertelsen, F. 2003. Fotturer ik Stavanger/ Communentum forl. 1026 Aga, E.N. & H.E.Næss 2001. Fra rune til rigg. Kulturfistoriske perler i Stavanger-

regionen/ Kulturkonsult 1038 Osland, B. 2006. Sportsfiskerens guide til 419 norske laks- og sjøørretelver/ Naturforl. 1056 Ryvarden, L. & P.R.Lauritzen 2006. KystNorge. Fra Rogaland til Nord-Trøndelag/

Gyldendal 1058 Schandy, T. & T.Helgesen 2006. 100 norske naturperler/ Bokklubben Villmarksliv 1066 Underdahl, H.M. & J.C.Eldal 2007. Tradisjon og atmosfære. En Rise til norske

trehoteller/ Kom forl. 1070 Kulturminner i norsk kraftproduksjon 2006/ NVE 2/2006 1071 Furseth, A. 2006. Skredulykker i Norge/ Tun forl. 1078 Evensberget, S. 2003. Norge/ Gyldendal 1108 Carstens, H. 2000. …bygger i berge. En beretning om norsk bergverksdrift/ N.Berg-

industriforl., Tapir 1109 Bach, T. 2006. Norge i et nøtteskall. Flåmsbana, Sognefjorden, Stalheimskleiva, Voss/

Cappelen 1110 Gunnarsjaa, A. 2002. Arkitekturguide for Norge/ Abstrakt forl. 1112 Petterson, L.E. 2004. Aktive vannføringsstasjoner i Norge/ NVE

1113 Schartau, A.K. et al 2007. Forslag til overvåkingslokaliteter for etablering av referanseverdier for økologiske kvalitetselementer i ferskvann/ NINA Rapp.153

1114 Beverfjord, A. 2004. Kulturminner i ferskvann/ Vid.Mus.NTNU Vitark 4 1116 Ramberg, I.A., I.Bryhni & A.Nøttvedt (red) 2006. Landet blir til. Norges Geologi/

N.Geol.For. 1118 Geologi. Miljø og ressurser 2000/ Inst geol.Univ.Oslo 1119 Bloch-Hoell, N. 2005. Til fots i Norge/ Cappelen 1123 Pettersson, L.E. , K.Fjeldstad, K. & T.Engen 1996. Hydrometriske stasjoner for

sanntidsdata/ NVE Publ.19 1124 Erichsen, B. & K.Nordseth Hydrological research basins in Norway/ Geogr.inst.Univ.

Oslo 1125 Et utvalg nordiske mineralforekomster 1990. Inst geol.Univ.Oslo 1126 Berntsen, B. & S.Hågvar 2008. Norsk naturarv – farvel?/ Unipub. 1129 Suul, J. (red) 2003. Nordic Scenery/ Nord 1133 Heiberg, C. (red) 1980. Norges fjellverden/ Det Beste 1134 Gjærevoll, O. 1984. Norges planteliv/ Tanum 1135 Puschmann, O. 2005. Nasjonalt referansesystem for landskap/ NIJOS Rapp.10/2005 1136 Valebrokk, E. & B.A.Mellin 1998. Vakre Gårder/ Teknol.forl. 1137 Valebrokk, E. & Mellin, B.A. 2004. Flere vakre gårder/ Damm 1140 Verdifulle kulturlandskap i Norge 1994. / Dir.Naturforv.Sluttrapport 1141 Gursli-Berg, G. & M.Ihlen (red). Alt du bør vite om Norge/ Aschehoug 1143 Vassdragsreguleringers innvirkning på lokalklimaet 1982./ NHK Int.Rapp.10 1145 Prestvik, T. et al 1995. Videregående geologi/ Vett & Viten 1149 Rapport fra Kontaktutvalget kraftutbygging-naturvern om vassdrag som bør vernes mot

kraftutbygging 1971/ Kontaktutvalget 1150 Innstilling fra undersøkelseskomiteen vedrørende fredning mot vassdragsutbygging

1963/ Industridep. 1151 Cook, N.J., Karlsen, T.A. & D.Roberts 2000. Industrial minerals and rocks in Norway/

NGU Bull.436 1152 Søbye, Ø. 2006. Sør-Norge rundt/ Orion forl 1174 Lauritzen, P.R. & R.Solem. Nasjonalparker i Norge. Jotunheimen/ Cappelen 1196 Wolden, J. & M.Thoresen 2006. Istid – vårt landskap formes/ NGU 1197 Bakke, R. & Dyrdal, I- 2008. Guiden Norge 2008/ Cappelen 1198 Nordic Wtland Conservation 2004. /TemaNord 2004:506 1199 Norges Stavkirker 1997. /Fortidsminneforeningen, Oslo 1206 Korbøl, B. 1975. En undersøkelse omkring utrasinger og erosjon i senkede vann og

innsjøer i Norge/ NGI Publ.53601-1 1303 Industrispor fra Melbu til Lindesnes 2008/ Aschehoug 1306 Hovland, M. & P.B.Mortensen 1999. Norske korallrev og prosesser i havbunnen/ John

Grieg forl. 1307 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. 2008. Dir.Naturforv. 1308 Lauritzen, P.R. 2008. Norges beste fjellturer/ Gyldendal 1340 Roland, H. 2001. Prosjekt Nordmannsslepene/Buskerud Fylkeskommune, Dramme 1342 DNT Årbok 1951 1356 Hardangervidda 1978. /Fjell og Vidde DNT 1978:3 1358 Mellom Sogn og Hardanger 1974. /Fjell og Vidde DNT 1974:3 1365 Finse/Bygdin 1983. / Fjell og Vidde DNT 1983:3 1370 Lorentzen, B. 1966. Vaksdal Mølle/ Bergen 1372 Møller, I. (red). Norske Vannkraftverk 1-2/ Energiforl., Oslo 1385 Orheim, O. 2009. Norske isbreer/ Cappelen 1392 Hodne, Ø. & A.Sand 2009. Norske sagn/ Cappelen-Damm 1410 Aarseth, I. , T.Braanaas & H.Henriksen 2006. Rallarvegen. Geologi og landformer/

Gråsteinen 11, NGU 1418 Verneverdige norske vassdrag 2004. /Samarbeidsrådet Naturvernsaker 1419 Forvaltningsplan for Hardangervidda nasjonalpark med landskapsvernområder 2004/

Dir.Naturforv. 1421 A.Eliassen (red) 2002. Sur nedbør – tilførsel og virkning/ Landbr.forl. 1440 P.R.Lauritzen & R.Solem 2007. Norges nasjonalparker. Hardangervidda/ Gyldendal 1455 De historiske hotel & spisesteder 2009

1457 Høydal, V. 2007. Fann eg dei stigar – Pilegrimsvegen frå Vest-Telemark til Røldal/ Vest-Telemark Museum

1459 Mømb, A.A. 2010. Kulturminner i vassdrag/ NVE Rapp.8-2010 1460 Kvist, K. 2009. Norsk vassdragstilsyn 1909-2009/ NVE 1473 Børresen, A.K. 2009. Geologer i felt og telt. Bergensbanen 100 år/ Geo 12:7 1474 Aarseth, I. 2009. Bergensbanen V for vannskillet. En geologisk utfordring/ Geo 12:7 1477 Elvedelta – status og overvåking 2005. /Dir.Naturforv. 1478 Valebrokk, E. & T.Thiis-Evensen 1993. Levende fortid. De utrolige stavkirkene/ Fortids-

minneforeningen 1479 Olsen, S.M. 2008. Broer i Norge/ Vigmostad Bjørke 1485 Helgesen, T. & T.Schandy 2009. 100 norske kulturperler/ Tom & Tom 1486 Klemsdal, T. 1982. Coastal classification and the coast of Norway/ N.geogr.Tidsskr. 1491 Evensen, K.H. (red) 2010. NAF Veibok 2010-1012/ NAF, Oslo 1507 Falkum, T. 1968. Geology of the Island Kinn in the Kristiansand skaergaard/ NGU 258 1560 Fageraas, K.B., B.Bækkelund, C.Niklsen & E.Bagle 2006. Masse Papir. Norsk papir- og

massefabrikker gjennom 150 år/ N.Skogmuseum Publ.16 1566 Andersen, B. 1996. Flomsikring i 200 år/ NVE 1580 Liestøl, O. 1956. Glacier dammed lakes in Norway/ N.geogr.Tidsskr.15:3-4 1585 Haakenstad, H. 2010. Hardangervidda – til Lågens kilder/ Eget forl. 1604 Anker, L. & Havran, J. 2005. The Norwegian Stave Churches/ Arfo 1605 Ellingsve, E.J. 2007. Finn et fyr/ Tapir 1646 Helle, K., E.Eliassen, J.E.Myhre & O.S.Stugu 2006. Norsk byhistorie/ Pax forl. 1647 Hauge, M. 2000. Gamle Norge på trykk/ Andresen & Butenschøn 1738 Strøm, K.M. 1936. Land-locked waters/N.Vid.Akad. Oslo 1936:7 1762 Sandlund, O.T. (red) 2010. Nettverk for biologisk mangfold i ferskvann. Samlerapport.

Atna og Vikedalsvassdragene/ NINA Rapp.598 1779 Rekdal, Y., M.Angelhoff & J.Hofstein 2009. Vegetasjon og beite på Hardangervidda/

Oppdr.rapp.Skog og Landskap 11/09 1787 Forvaltningsplan for Hardangervidda Nasjonalpark med landskapsvernområder/

Dir.Naturforvaltn. Rapp.2003-1 1806 Harstveit, K. 1984. Snowmelt modelling and energu exchange between the atmosphere

and a melting ice cover/ Geof.inst.Univ.Bergen Sci.Rep.4 1807 Førland, E.J. 1980. Nedbørforholdene I Bergensområdet/ NHK Rapp.7 1813 Tonstad, P.L. 2010. 50 anbefalte turer på Vestlandet/ Tun forl. 1815 Ruud, E. 1984. Analyse av flomvannføring i Roaldkvamå/ NVE Oppdr.rapp.4-84 1816 Ruud, E. 1985. Analyse av flomvannføringer i Årdalsvassdraget 24-30.oktober 1983./

NVE Oppdr.rapp.16-85 1822 Fjellheim, A., L.R.Karlsen & G.Raddum 1987. Bunndyrfaunaen i Eksingdalselva ved

Ekse/ NVE Biotopjusteringsproammet 27 1823 Renhusløkken, B. Eidfjordverkene. Grunnvannsundersøkelser i Øvre og Nedre Eidfjord/

NVE Oppdr.rapp. 1828 Tvede, A. 1989. Floods caused by a glacier-dammed lake at the Folgefonni ice cap,

Norway 1831 Engebak, J.E. 1985. Grunnvannsundersøkelser I Stordalsvassdraget, Etne/ NVE

Oppdr.rapp.11-85 1832 Renhusløkken, B. 1985. Grunnvannsundersøkelser i Øvre Eidfjord, Simadal og Osa/

NVE Oppdr.rapp.10-85 1833 Kennett, M. & Sætrang, A.C. 1987. Istykkelsesmålinger på Folgefonna/ NVE Oppdr.

rapp.18-87 1838 Tvede, A.M. & T.Laumann 1989. Simulation of the effects of climate changes on a

glacier in Western Norway/ NVE Meld.72 1839 Tvede, A.M. 1987. Vanntemperatur- og isforhold I Suldalsvatn og Suldalslågen 1973-

1985/ NVE Oppdr.rapp.13.87 1840 Bergo, G. 2001. Myrkdalsdelaet/ NVE Rapp. 1842 Ryvarden, L.A. & P.A.Lauritzen 2006. KystNorge fra Rogaland til Nord-Trøndelag/

Gyldendal 1843 Suldalslågen. Laks og Kraft 2000/ Statkraft 1845 Johansen, P.M. & J.H.Eikevik 1999. Internal erosion and rehabilitatiobn of Jukla rockfill

dams/ N.geotekn.inst.Publ.205

1848 Lied, K., B.Instanes, U.Domaas & C.B.Harbitz 1998. Snow avalanche at Bleie, Ullensvang, January 1994/ N.inst.Geotekn. Publ.203

1851 Pleym, A.G. , Tøndevold, E. & K.Ystanes 2007. Ulla-Førre 1982-2007/ Statkraft 1852 Lundqvist, D. 1981. Snøsmeltestudier i Dyrdalen/ Int.Rapp.5 NHK 1853 Berthling, I. 2001. Slow periglacial mass wasting – processes and geomorphological

impact/ Dr.Scient Thesis Geogr.Inst.Univ.Oslo 1861 Guttormsen, O. 1984. Flomdempningsmuligheter I Gaula kombinert med regulering for

kraftproduksjon/ Inst.Vassbygging NTH 1866 Lauritzen, P.R. & R.Solem 2007. Hardangervidda/ Gyldendal 1868 Messel, A. 1971. Mass and heat balance of Omnsbreen/ N.Polarinst.Skr.156 1869 Strøm, K. 1956. Change in glacier-fed lake Finsevatn after 21 years/ Hydrobiologica 8 1871 Breen, O. 2006. Nordsjøvegen og Ryfylkevegen/ Cappelen 1872 Haug, E. 2005. Utstein Kloster og Klosterøyas historie/ Stiftelsen Utstein Kloster 1873 Andersen, B.G. 1990. Glasialteorien og Esmarkmorenen/ Geonytt 1:5-6 1913 Ingstad, O. 1927. Flommen i Brimkjelen/ N.Turistfor.Årb.1927 1916 Rosendahl, H. 1938. Rembedalskåki og Demmevatn på Hardangerjøkulen/ Naturen 1917 Lundberg, A. 1988. Environmentally sensitive areas and coastal zone management/

N.geogr.Tidsskr.42 1919 Storaunet, K.O., T.E. Brandrud, J.Rolstad & E.Rolstad 2008. Vurdering av verneverdier

og skoghistorie i to områder tilbudt for frivillig vern etter skogbrannen i Mykland i juni 2008/ Oppdr.rapp.Skog og Landskap 17/08

1934 Pallesen, P.F. 1970. Fluvialgeomorfologiske studier i Dirdalselva, Rogaland/ H-oppg. Geogr.inst.Univ.Oslo

1944 Gervin, K. 2007. Klostrene ved Verdens Ende/ Pax forl. 1947 Fyllingsnes, F. 2000. Karmøys historie. Middelalderen/ Karmøy kommune 1953 Utkast til verneplan for våtmark i Hordaland fylke/ FM Hordaland 1956 Gravdal, J. & V.Våde 2006. Tyssefaldene/ Tyssedal 1958 Olsen, K.H. & O.Worsøe 2005. Turistforeningens 100 utvalgte hytter/ Stavanger

Turistfor. 1965 Helle-Olsen, K. 2007. Fra hytte til hytte i Ryfylkeheiene/ Stavanger Turistfor. 1967 Rudsengen, A. & F.Loftesnes 2007. Opptur Hordaland/ Selje forl. (2.utg.2014) 1968 Helle-Olsen, K. Heibergeheiene – fra riksmannsjakt til enkelt friluftsliv/ Stavanger

Turistfor. 1969 Thomsen, H. På tur langs Jærkysten/ Stavanger turistfor. 1976 Bjørne-Larsen, S. & A.Rudsengen 2008. Norges nasjonalparker. Jostedalsbreen og

Folgefonna/ Gyldendal 1982 Thyri, H.H. 2008. Aurlandsdalen. Fra Vidda til Vangen/ Skald 1985 Thomsen, H. 1988. Jærlandskapet forandrer seg. Landskapshistorie gjennom

1.500.000.000 år/ Hå kommune 1989 Braaten, A.M. & D.Hermansen 1985. En lito- og biostratigrafisk undersøkelse av marine

og limniske sedimenter i Yrkje, Nord-Rogaland/ H.oppg.Univ.Bergen 1990 Chanda, S. 1965. The history of vegetation of Brøndmyra/ Univ.Bergen Årb. Mat-

naturvit.1 1991 Frog, A.M. 1963. Hetlandsvannet og andre innsjøer I Ryfylke/ H-oppg.Limnologi

Univ.Oslo 1992 Hellvik, T. 1953. Kvartærgeologiske undersøkelser i Bjerkreims hovedddal og sidedalen

Fjordungen (Tengesdal-Marren)/ Geol.inst.B Univ.Bergen 1993 Garnes, K. 1976. Stratigrafi og morfogenese av drumliner på Eigerøya, Rogaland/

Arkeol.Mus.Stavanger Skr.1 1994 Nordahl-Olsen, T. 1980. Vikedalsvassdraget. Kvartærgeologiske og geomorfologiske

undersøkelser/ Geol.inst.avd.B Univ.Bergen Rapp.2 1995 Sollie, I.E. 1984. Samlet plan for forvaltning av vannressursene. En geofaglig vurdering

av Rødneelvas nedslagsfelt/ Geol.inst.B Univ.Bergen 1996 Helle-Olsen, K. 2007. Turistforeningens 125 utvalgte turer/ Stavanger Turistfor. 1997 Vormedal, T.I. 2007. Discover Haugesund and the districts/ Vermedal forl. 1998 Sønstegaard, E. & J,Mangerud 1977. Stratigraphy and dating of Holocene gully

sediments in Os, Western Norway/ N.geol.Tidsskr.57 2000 Skår, K. 1975. Isavsmelting og postglasiale flaumskredvifter I Arna, Hordaland/

Can.real.oppg. Univ.Bergen 2001 Aa, A.R. 1974. Isavsmeltinga i Eksingedalen og områda omkring/ H-oppg.Univ.Bergen

2002 Aarseth, I. 1971. Deglaciasjonsforløpet i Bjørnafjordsområdet, Hordaland/ H-oppg.Univ. Bergen

2003 Christensen, A.L.1982. Spadens, plogens og traktorens landskap. Kulturminner i Bjerkreimsvassdraget, Rogaland/ Riksantikvaren Rapp.1

2004 Holmqvist, E. 2003. Flomberegninger i Vosso/ Flomsoneprosj.NVE 1/2003 2005 Sande, J. 2007. Sunndalsfjella. Fjell og folk. Samlaget 2008 Høibo, R. & N.Tjeltveit 1992. Kulturhistorisk vegbok Ryfylkevegen/ Ryfylkemuseet 2010 Lærdal, E. & S.R.Svela 2006. Oppdag Ryfylke/ Kulturhuset forl. 2011 Bratli, H. 1998. Floristiske registreringer i fire verneområder i Suldal kommune/ Siste

Sjanse Rapp.1998-1 2012 Verdiar i Norddalsvassdraget, Suldal kommune i Rogaland/ Dir.naturforl.VVV-

Rapp.2000-6 2013 Verdiar i Hamrabøvassdraget i Suldal kommune i Rogaland/ Dir.naturforv.VVV-

Rapp.2000-3 2014 Høibo, R. 2003. Turist i Ryfylke/ Stavanger Turistfor. 2015 Lundberg, A. 1998. Karmøys flora. Biologisk mangfold i eit kystlandskap/ Fagbok forl. 2018 Barkved, L.J. 2007. Estimation of extreme floods/ H-oppg.Geogr.inst.Univ.Oslo 2025 Thue, J.B. 2006. Nærøydalen/ Skald 2036 Rognes, A. 1989. Albedo på Hardangervidda 1989./ Statkraft 2047 Hooke, R.L., B.Wold & J.O.Hagen 1985. Subglacial hydrology and sediment transport at

Bondhusbreen, Southwest Norway/ Geol.Soc.Am.Bull.96 2051 Price, N.B. & J.H.Skei 1975. Areal and seasonal variations in the chmistry of suspended

particulate matter in a deep water fjord/ Estuarine Coastal Marine Sci.3 2052 Wold, B. & G.Østrem 1979. Morphological activity of a diverted glacier stream in

western Norway/ Geojournal 3.4 2057 Skaar, R. Hæreid/ Hordaland Fylkeskomm. 2062 Finsland, W. 2007. Vurdering av mulighetene for kartlegging av snøskred med

fjernanalyse/H-oppg.Inst.Geofag.Univ.Oslo 2067 Laumann, T. & A.M.Tvede 1990. Klimaendringer og brevariasjoner. Betydningen av

lokale endringer i snøfordeling, smelteprosesser og bredynamikk med eksempler fra Vestlandet/ Nord.Hyd.Konf.Kalmar 1990

2126 Holbæk-Hansen, E. 1989. Snødekning på Hardangervidda – sett fra verdensrommet/ NR-Notat Bild 01/89

2134 Tjomsland, T., E.Ruud & K.Nordseth 1978. The physiographhic influence on recession runoff in small Norwegian rivers/ Nord.hydrol.9

2135 Ruud, E., T.Tjomsland, T. & K.Nordseth 1978. The watershed influence on storm tunoff in small Norwgian rivers/ Nord.hydrol.9

2137 Andersen, B.G. 1963. Har Jæren vært dekket av en Skagerakbre? En ”Skagerakmorenen” en marin leire?/ NGU 228

2138 Feyling-Hansen, R.W. 1965. Geologiske observasjoner i Sandnesområdet/ NGU 242 2139 Nystuen, J.P. & E.Sigmond Kildal 1965. Note on the geology of the archipelago NW of

Bergen (”Øygarden”)/ NGU 242 2140 Svinndal, S. 1966. Contribution to the geology of Hardangervidda (West Norway). I. An

Explosion breccia occurrence in Hjølmodalen/ NGU 247 2141 Geis, H.P. 1966. Geologi og petrografi på Nord-Karmøy/ NGU 247 2142 Rye, N. 1969. Einergrein av preboral alder funnet i israndavsetninger i Eidfjord, Vest-

Norge/ NGU 266 2143 Müller, G. & F.Wurm 1970. Die Gesteine der Halbinsel Strand/ NGU 267 2144 Rye, N. & B.A.Follestad 1972. Ice movement and the ice divide in the Hardangervidda

area/ NGU 280 2145 Follestad, B.A. 1972. The deglaciation of South-Estern part of the Folgefonn peninsula,

Hordaland/ NGU Bull.8 2146 Sindre, E. 1974. Ice movement in the Vossestrand-Vikafjell area, Western Norway/ NGU

311 2147 Holtedahl, H. 1975. The geology of the Hardangerfjord, West-Norway. NGU 323 2148 Weiss, L.E. 1977. Strutural features of the Laksevåg gneiss, Bergen, Norway/ NGU 334 2149 Færseth, R.B., A.Thon, S.G.Larsen, A.Sivertsen & L.Elvestad 1977. Geology of the lower

paleozoic rocks in the Samnanger-Osterøy area, Major Bergen arc, Western Norway/ NGU 334

2150 Sigmond, E.M.O. 1978. Beskrivelse til berggrunnsgeologisk kart Sauda 1:250 000/ NGU Skr.23

2151 Ellingsen, K. 1978. Bergen. Beskrivelse til hydrogeologisk kart 1115 I 1:50 000/NGU Skr.24

2152 Vorren, T.O. 1979. Weichselian ice movements, sediments and stratigraphy on Hardangervidda, South Norway/ NGU Bull.50

2153 Nordrum, F.S. & D.van der Wel 1981. Mineral-, stein- og ertsforekomster innen kartblad Sauda M 1:250 000/ NGU Skr.34

2155 Andersen, B.G., H.P.Seirup & Ø.Kirkhus 1983. Eemian and Weichselian deposits at Bø on Karmøy, SW Norway/ NGU 380

2156 Eide, F. & E.Sindre 1987. Late Eemian and early Weichselian sediments in the Vinjedalen valley, Vossestrand, West Norway/ NGU 409

2157 Andersen, B.G., O.P.Wangen & S.R.Østmo 1987. Quaternary geology of Jæren and adjacent areas, southewestern Norway/ NGU 411

2158 Blystad, P. & L.Selsing 1988. Deglaciation chronology in the mountain area between Suldal and Setesdal, southwestern Norway/ NGU 412

2159 Fossen, H. 1988. Geology of the minor Bergen arc, western Norway/ NGU 416 2160 Nesje, A. & N.Rye 1990. Radiocarbon dates from the mountain area northeast of Årdal,

Southern Norway:Evidence for a preboreal deglaciation/ NGU 418 2161 Segar, D.A. 1997. Numerical modelling of an unconcolidated aquifer, Birkelandsmoen,

Sauda, southwestern Norway/NGU 432 2162 de Beer, H. & H.Mathiesen 2007. Overvåkningsplan for undergrunnen ved Bryggen I

Bergen/NGU Rapp.2010.040 2163 Raunholm, S., E.Larsen & H.P.Sejrup 2004. Weichselian interstadial sediments on

Jæren (SW Norway)/ N.Journ.Geol.84:2 2164 Gaarder. G. 2010. Kartlegging av vilt og naturtyper I Byfjellene nord I Bergen

kommune/Miljøfaglig Utr.2009-6 2165 Gaarder, G. & H.Fjeldstad 2009. Naturtypekartlegging i Åkrafjorden i Kvinnherad

kommune/ Miljøfaglig Utr.Rapp.2008-14 2166 Gaarder, G. & B.H.Larsen 2008. Biologisk mangfold i Radøy kommune/Miljøfaglig

Utr.Rapp.2008-14 2167 Larsen, B.H. 2008. Biologisk mangfold i Øygarden kommune/ Miljøfaglig Utr.Repp.2008-

13 2168 Gaarder, G. & B.H.Larsen 2008. Biologidk mangfold i Meland kommune/ Miljøfaglig Utr.

Rapp.2008-12 2169 Gaarder, G. 1998. Biologisk mangfold i Austdøla, Ulvik kommune/ Miljøfaglig Utr.Rapp.

2008-12 2170 Larsen, B.H. & G.Gaarder 2007. Kartlegging av viktige naturtyper på Smøråsfjell i

Bergen kommune/ Miljøfaglig Utr.Rapp.2007-5 2171 Oldervik, F.G. 2004. Biologisk verdifulle kulturlandskap i Fedje kommune/Miljøfaglig

Utr. Rapp.2004-30 2172 Solvang, R. & G.Gaarder 2002. Biologisk mangfold i Bømoen leir- og øvingsområde,

Voss kommune/ Forsvarbygg BM-Rapp 2173 Djønne, R. 1999. Kartlegging og verdisetting av områder viktige for biologisk mangfold i

Ullensvang herad/ UMB Inst.naturforv. H-oppg. 2174 Monstad, K. 1999. Kulturlandskapet på Mokleiv i Suldal. En inventering og forslag til

skjøtselsplan./ UMB Inst.naturforv.H-oppg. 2175 Olafsrud, K. 1993. Grudevatn naturreservat, Klepp kommune, Rogaland. Verneverdier

og forslag til skjøtselstiltak/ UMB Inst.naturforv-H-Oppg. 2176 Austbø, T. 1992. Skjøtsel av vernet edelløvskog i Hordaland. En analyse av

skjøtselstiltak i Rambjøra landskapsvernområde/ UMB Inst.naturforv.H-Oppg, 2177 Jensen, M.B. 1989. Bruks- og verneplan for gullgruveområdet på Lykling, Bømlo i

Sunnhordland/ UMB Inst.naturforv. H-oppg. 2178 Lingaas, O. 1980. Botaniske undersøkelser i Vikedalsvassdraget med vurdering av

verneverdier og inventeringsmetodikk/ UBM Inst.naturforv. H-oppg. 2179 Skaufel, W. 1978. Naturforhold ved Drageid, Osen kommune/ UMB Inst.naturforv. H-

oppg. 2180 Berg, B.S. & Moss, O.O. 1977. En ferskvannsøkologisk undersøkelse av våtmarks-

området Grunningen i Rogaland/ UMB Inst.naturforv. H-oppg. 2181 Stub, A.H. 1970. Lyngheiene i Sveio/ UMB Inst.naturforv. H-oppg.

2182 Hicks, E.C. & L.Ottemöller 2001. The M2 4,5 Stord/Bømlo, southwestern Norway eartquake of 12.August 2000/ N.geol.Tidsskr. 81:4

2183 Wennberg, O.P., K.P.Skjerlie & Y.Dylek 2001. Field relationships and geochemistry of the Ostereide dykes, western Norway/ N.geol.Tidsskr.81.4

2284 Larsen, S.B. & A.Rudsengen 2008. Jostedalsbreen og Folgefonna/ Gyldendal 2288 Spikkeland, O.K. 1995. Sammenstilling av verneverdier og brukerinteresser i

Vossovassdraget, Gaularvassdraget og Rauma/ NVE Publ.15/95 2311 Wanvik, J.E. 2000. Norwegian anorthosites and their industrial use, with emphasis on

the Inner Sogn-Voss area in western Norway/ NGU 436 2364 Hagnar, R. 2006. Finsevatn og Flakavatn/ Biol.inst.Univ.Oslo H-oppg. 2395 Færseth, R.B. 1982. Geology of southern Stord and adjacent islands/ NGU 371 2420 Store fjellskred i Norge 2006./ NGU 2421 Liland, B. 2010. Verdens vakreste sjøreise. Hurtigruten/ Forl.67N 2426 Kaste, Ø. 2001. Sjiktingsforhold og vannkvalitet i Svelavatn, Bjerkreim kommune/ NIVA Prosj.O-2114 2429 Odland, A. 1991. Botaniske undersøkelser på Rekvesøyane i forbindelse med

flomsenkning av Vangsvatnet, Voss/NINA Rapp.099 2430 Larsen, B.H. & O.M.Wergeland Krog 2009. Siragrunnen vindpark. Konsekvensutredning På tema naturmikjø/ Miljøfagl.Utr.Rapp.2008-26 2431 Jordal, J.B. & J.I.Johnsen 2011. Supplerande kartlegging av naturtypar i Rogaland i

2010/ FM Miljøvernavd.Miljørapp.1 2432 Duchesne, J.C. 1999. Fe-Ti deposits in Rogaland anorthosites (South Norway),

geochemical characteristics and problems of interpretation/ Mineral.Deposita 34 2433 Kålås, S. & Sægrov, H. 2004. Biologisk delplan for Mosneselva, Etne kommune/

Rådg.ingeniører Rapp. 2435 Aamlid, D. & I.Røsberg 2007. Overvåking av bjørkeskog på Kårstø, Tysvær, Rogaland/

Skog og Landskap 01/2007 2436 Tysse, T. 2007. Konsekvenser for biologisk mangfold ved utbygging av Moi/Lksevela

vindpark, Bjerkreim kommune/ Ambio Miljørådg.25608-1 2437 Ihlen, P.M. A.Müller 2011. Forekomster av høyren kvarts langs Hardangerfjorden/ NGU

2009.024 2438 Barlaup, B. & G.G.Raddum 1991. Temperatur og oksygenforhold i Tresvatn og

Strømsnesvatn, Askøy/ Lab.Ferskv.økol.Innlandsfiske, Univ.Bergen 2439 Soot, A. 2008. Flomberegning for Hellelandselva/ NVE Dok.6:2008 2440 Bjørklund, A. , G.H.Johnsen & A.Kambestad 1994. Miljøkvalitet i vassdragene i Bergen

kommune, status 1993/ Rådgivende Biologer Rapp.110 2441 Johnsen, G.H. ,G.H.Lehmann & A.Bjørklund 1992. Tilstand og status for vatn og

vassdrag i Hordaland/ Rådgivende biologer Rapp.62 2442 Bakke, J. , Ø.Lie, A.Nesje, S.O.Dahl & Ø.Paasche. A High-resolution Holocene glacier

reconstruction based on physical sediment parameters from proglacial lakes at northern Folgefonna, western Norway/ Manus Univ.Bergen

2444 Krzywinski, K. & B.Stabell 1982. Late Weichselian sea level changes at Sotra, Horda-land, western Norway/ Boreas 13

2445 Kaland, P.E., K.Krzywinski & B.Stabell 1983. Radiocarbon-dating of transitions between marine and lacustrine sediments and their relation to the development of lakes/ Boreas 13

2446 Lohne, Ø.S., S.Bondevik, J.Mangerud & J.I.Svendsen 2007. Sea-level fluctuations imply that the Younger Dryas ice-sheet expansion in western Norway commenced during the Allerød/ Quart,Sci.Review 26

2447 Molversmyr, Å. , L.Bunting, A.Burgess & H.Bennion 2006. Frøylandsvatnet. Innsjø-historiske undersøkelser./ IRIS Rapp.

2448 Ledje, U.P. 2011. Sammenstilling av tiltak og undersøkelser i Frøylandsvatnet/ AMBIO Rapp.10111-1

2449 Væringstad, T.2009. Flomberegning for Øysteseelvi/ NVE Dok.15-2009 2450 Setså, R. 2011. The Ritland impact structure/ Master Thesis Dep.Geosci.Univ.Oslo 2451 Pettersson, L.E. 2009, Fkomberegning for Årdalsvassdraget/ NVE Dok.8 2452 Væringstad, T. 2009. Flomberergning for Oselva/ NVE Dok.14 2453 Faafeng, B. , Å.Brabrand, P.Brettum, T.Gulbrandsen, J.E.Løvik, B.Rørslett, S.J.Saltveit &

T.Tjomsland 1985. Overvåking av Orrevassdraget 1979-1983/ NIVA Rapp.O-8000217

2471 Dahl, S.O. & A.Nesje 1994. Holocene glacier fluctuations at Hardangerjøkulen, central-southern Norway: A high resolution composite chronology from lacustrine and terrestrial deposits/ The Holocene 4

2472 Dahl, S.O. & A.Nesje 1996. A new approach to calculating winter precipitation by combining glacier equilibrium-line altitudes and pine-tree limits; a case study from Hardangerjøkulen, central-southerb Norway/ The Holocene 6

2474 Sægrov, H. & O.Overvoll 2008. Isdal pumpekraft, Eidfjord kommune. Konsekvens-vurdering/ Rådgivende biologer Rapp.1070

2475 Holtan, H. & L.Lillevold 1972. Eidfjordvatn. En limnologisk undersøkelse 1970-1971/ NIVA Rapp.0-72/70

2476 Aanes, K.J. , L.Lien & P.Brettum 1987. Resipientsituasjonen i Finsevatn/ NIVA Rapp.0-85/30

2477 Kambestad, A, A.Bjørklund & Å.Åland 1992. Grunnlagsundersøkelse av ferskvanns-ressursene op One i Øygarden/ Rådg.Ingenører Biologi Rapp.63

2478 Kolderup, C.F. & N.H.Kolderup 1940. Geology of the Bergen arc system/ Bergen Mus. Skr.20

2479 Undås, I. 1963. Ra-morenen I Vest-Norge/ J.W.Eides forl. 2481 Hageland, T.N. 2008. Den store hellerboka for Agder og Rogaland/ Vest.Agder

Fylkeskomm. 2489 Skartveit, A. 1976. Energy exchange at the Earth’s Surface with emphasis on the alpine

tundra ecosystem/ Rep.High Mountain Ecology Sta., Finse, Norway 2494 Nordal, G. & S.Ottosen 1999. Lindåsslusene/ Hordaland Kulturseksjon 2514 Rübe, S. K.Weyergang-Nielsen 2010. Kraftoverføringens kulturminner/ NVE Rapp.17 2576 Rognerud, S., R.Borgstrøm, T.Qvenild & Å.Tyste 2003. Ørreten på Hardangervidda.

Næringsnett, kvikksølvinnhold, ørekytespredning og klimavariasjoner/ NIVA Rapp.4712-2003

2613 Strøm, K.M. 1966. Heat budget of Flakevatn, a subpolar lake/ Schweiz.Z.Hydrol.28 2614 Hafsten, V. 1965. The Norwegian Cladium mariscus communities and their post-glacial

history/ Univ.Bergen Årbok mat.nat.Ser.1965:4 2615 Lid, J. 1934. Prekambrisk peneplan I Veigdalen/ N.geogr.Tidsskr.5 2616 Lid, J. 1959. The vascular plants of Hardangervidda, a mountain plateau of southern

Norway/ Nyt Mag.f.Botanikk 7 2618 Anundsen, K. & A.Simonsen 1967. Et preborealt breframstøt på Hardangervidda og I

området mellom Bergensbanen og Jotunheimen/ Univ.Bergen Årb.1967 Mat-naturvid. Kl.7

2619 Naterstad, J., A.Andresen & K.Jorde 1973. Tectonic succession of the Caledonian nappe front in the Haukelisæter-Røldal area, Southwest Norway/ NGU 292

2620 Kolderup, C.F. & N.H.Kolderup 1940. Geology of the Bergen arc system/ Bergen Mus.Skr.20

2642 Nilsen, O. 2000. Fra malm til industrimineraler – epoker I norsk bergindustri/ Geol. inst.Univ.Oslo

2665 Framstad, A., B.Økland, E.Bendiksen, V.Bakkestuen, H.Blom & T.E.Brandsrud 2002. Evaluering av skogvernet i Norge/ NINA Rapp.54

2673 Skjelkvåle Monsen, B.L. (red) 2007. Overvåking av langtransporterte forurensninger 2006. Sammendragsrapport/ NIVA

2675 Skjelkvåle, B.L. 2009. Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Årsrapport. Effekter 2008. SFT Rapp.2546

2682 Jordhøy, P. , O.Strand & L.A.Bay 2009. Vassdragsutbygging i Årdalsvassdraget i Rogaland. Moglege konsekvensar for villrein/ NINA Rapp.518

2683 Forvaltningsplan for vannregion Sør-Vest, Vannområdene Otra og Figgjo 2009. FM Vest-Agder

2685 Ødegaard, F. , T.E.Brandrud, L.Erikstad, M.Evju, A.Fjellberg, J.O.Kjershaug & A.Often 2011. Farglig grunnlag for handlingsplan for sanddynemark/ NINA Rapp.89

2686 Hesthagen, T. & G.Østborg 2002. Kartlegging av innsjøer med naturlige fiskesamfunn og fisketomme lokaliteter på Sørlandet, Vestlandet og i Trøndelag/ NINA Oppdr.Meld. 724

2687 Ødegaard, F. 2011. Faglig grunnlag for handlingsplan for spesielle sandområder/ NINA Rapp.810

2705 Bakkevik, S. 1981. Verneverdige skogsområder, Saudafjorden, Rogaland/ Univ.Bergen Bot.inst. Rapp.15

2712 Blom, H. 1982. Edelløvskogssamfunnene i Bergensregionen, Vest-Norge/ Hoppg. Univ.Bergen

2720 Fottland, H. 1982. Edellauvskog i Midtre Hardanger/ H-oppg.Univ.Bergen 2724 Gaarder, G. & R.Haugan 1998. Nøkkelbiotoper i Suldal kommune/ Siste Sjanse NOA

Rapp.1998-1 2755 Jærstrendene landskapsvernområde. Med biotopfredninger og kulturminner/ FM

Rogaland Miljøvernavd. 2761 Lundberg, A. 1984. A controversy between recreation and ecosystem protection in the

sand dune areas on Karmøy, South Western Norway/ Geo Journal 8:2 2762 Lundberg, A. 1987. Sand dune vegetation on Karmøy, S.W.Norway/ Nord.J.Botany 7 2763 Lundberg, A. 2010. Naturtypar og raudlisteartar Jærstrendene/ Prosj.2008/09 FM

Rogaland 2765 Nielsen, T.R. 1994. Fargerikt liv i jærske ørkener/ Stavanger Mus.Årb.104 2766 Nielsen, T.R. 1988. Insekter i Jærstrendene landskapsvernområde/ FM Rogaland Rapp. 2794 Johnsen, G.H., Skålås & A.E.Bjørklund 1996. Kalkingsplan for Fusa kommune 1996./

Rådg.Biologer Bergen Rapp.203 2795 Johnsen, G.H. 1997. Plan for tilrettelegging for fritidsfiske i Bergen 1996-2000/ Rådg.

biologer Rapp.295 2841 Rateig, S.J. 1929. Hjølmodalen og Veigdalen/ H-oppg.Geogr.inst.Univ.Oslo 2858 Bø, S. 1942. Raundalen – morfologiske særdrag/ H-oppg.Geogr.inst.Univ.Oslo 2867 Feyling-Hanssen, R.W. 1945. Innledande studier og bemerkninger vedrørende

tektomorfologi og glasialgeomorfologi, samt isavsmeltingens avleiringer i området mellom Lysefjord og høgsfjord-Frafjord i Ryfylke/ H-oppg.Geogr.Inst.Univ.Oslo

2879 Øgland, P. 1947. Studier over kvartærtidens løsavsetninger i Sauda/ H-oppg. Geogr.inst. Univ.Oslo

2883 Tyse, K. 1947. Måling av strøkretningen i skifer, gabbro og grunnfjell på Haugalandet og karmøy, og en sammenligning av retningen for fjorder, daler, sund, vatn og åsrygger med strøkretningen/ H-oppg.Geogr.inst.Univ.Oslo

2884 Økland, S.A. 1947. En undersøkelse av skuringsstripenes retning på ytre og mellomste del av Haugesundhalvøya/ H-oppg.Geogr.inst.Univ.Oslo

2888 Kallevik, N.A. 1947. Strandlinjeundersøkelser på sydsiden av Haugesundhalvøya/ H-oppg. Geogr.inst.Univ.Oslo

2890 Olsen, G.S. 1947. Undersøkelse og kartlegging av elveterrasser i Årdal i Ryfylke/ H-oppg. Geogr.inst.Univ.Oslo

2898 Dale, L.C. 1948. Holsnøya, geomorfologi og kvartærgeologi./ H-oppg.Geogr. inst. Univ.Oslo

2904 Stuland, E. 1948. Tarrasseundersøkelser langs Lysefjorden og nordover til Jørpeland. Strandlinjer. Bredemt sjø og ås på Aukland og Tangen/ H-oppg.Geogr.inst.Univ.Oslo

2907 Bøe, R. 1949. En undersøkelse av skuringstripenes retning på øyene i Sundhordland og ytre delen av Folgefonnshalvøya/ H-oppg.Geogr.inst.Univ.Oslo

2918 Risan, K.A. 1950. Om Kvinnherads kvartærgeologi/ H-oppg.Geogr.inst.Univ.Oslo 2924 Andersen, B.G. 1950. Om isens tilbaketrekning i området mellom Lysefjord og

Jøsenfjord i Ryfylke, og geologiske iakttagelser fra feltet i Indre Jøsenfjord/ H-oppg. Geogr.inst.Univ.Osoo

2929 Lund, F. 1951. Kvartærgeologiske undersøkelser i Hjelmeland, Ryfylke/ H-oppg. Geogr.inst.Univ.Oslo

2942 Sælen, P. 1949. Kalandsvatn, en limnologisk undersøkelse/ H-oppg.Geogr. inst. Univ.Oslo

2949 Bergesen, A.A. 1951. Mildevatnet ved Bergen/ H-oppg.Geogr.inst.Univ.Oslo 3005 Damsgaard, J. 1967. En undersøkelse av isbevegelsene i Haukeli-Røldalsområdet. H-

oppg. Geogr.inst.Univ.Oslo 3018 Andersen, J.R.L. 1969. En kronologisk og glasialgeomorfologisk studie i brerandsonen

foran Nigardsbreen og Midtdalsbreen/ H-oppg.Geogr.inst.Univ.Oslo 3035 Laumann, T. 1972. Snø, firn, is – en undersøkelse på Hardangerjøkulen/ H-oppg.Geogr.

inst.Univ.Oslo 3036 Tvede, A.M. 1972. En glasio-klimatisk undersøkelse av Folgefonni/ H-oppg.Geogr.inst.

Univ.Oslo 3047 Bjørknes, A. 1975. En glasial-geomorfologisk prosess-studie på Midtdalsbreen,

Hardangerjøkulen/ H-oppg.Geogr.Inst.Univ.Oslo

3051 Tjomsland, T. 1976. Avløpets avhengighet av fysiografiske karakteristika/ H.oppg. Geogr.Inst.Univ.Oslo

3061 Hole, N. 1977. En sammenlignende undersøkelse av resente brefluktuasjoner på noen utvalgte breer på Vestlandet på grunnlag av lichenomtri/ H-oppg.Geogr.inst.Univ.Oslo

3065 Østensen, U.E.S. 1977. Frostjordsformer på Jomfrunut, Finse/ H-oppg.Geogr.Inst. Univ.Oslo

3067 Hagen, J.O. 1978. Brefrontprosesser ved Hardangerjøkulen/ H-oppg.Geogr.inst. Univ.Oslo

3074 Erikstad, L. 1978. Forsøk på lichenometrisk datering av resente morener forjnoen buer i Jotunheimen/ H-oppg. Geogr.inst.Univ.Oslo

3090 Sjulsen, O.E. 1982. Sedimentologiske analyser og geomorfologisk kartlegging i kystnære deler av Sola og klepp kommuner på Jæren, Rogaland/ H-oppg.Geogr.inst. Univ.Oslo

3110 Pangård, S. 1984. Kystmorfologi og eolisk aktivitet i Reve-Obrestad området på Jæren/ H-oppg.Geogr.inst.Univ.Oslo

3123 Knudsen, C. 1986. Frostjordsformer på Jomfrunut/ H-oppg.Geogr.inst.Univ.Oslo 3133 Høgvard, K. 1987. Omnsbreen. Dannels og avsmelting/ H.oppg.Geogr.inst.Univ.Oslo 3141 Larsen, R. 1988. Sedimentasjonsprosesser ved Blåisens brefront og glasiale

formelementer i brerandsonen/ H-oppg.Geogr.inst.Univ.Oslo 3149 Pedersen, A.E. 1989. En studie av sigblokkeer på Finse med vekt på bevegelses

målinger/H-oppg.Geogr.inst.Univ.Oslo 3155 Bø, P.H. 1992. Materialtransport i Midtdalsbreen, Sør-Norge og Vestre Lovenbreen og

Eriksbreen, Svalbard/ H-oppg.Geogr.inst.Univ.Oslo 3184 Andersen, L.M. 1996. En brehydrologisk undersøkelse av Midtdalsbreen, Sør-Norge/ H-

oppg.Geogr.inst.Univ.Oslo 3185 Konnestad, H. 1996. Moreneformer i fronten av Midtdalsbreen/ H-oppg.Geogr.inst.

Univ.Oslo 3193 Ragner, C.L. 1997. Rekonstruksjon av Midtdalsbreens glasiologi og glasialgeomorfologi

ved bruk av geomorfologisk kartlegging og analyse av digitale terrengmodeller/ H-oppg. Geogr.inst.Univ.Oslo

3197 Drageset, T.A. 1997. Glasifluvial slamtransport fra to ulike dreneringssystem i Midtdals- breen ved Finse/ H-oppg.Geoghr.inst.Univ.Oslo

3213 Olesen, O. et al 2004. Neotectonic deformation in Norway and its implication/ N.geol. Tidsskr.84:1

3224 Dahl, J.M. 1980. Gruver og skjerp I Rogaland/ Stavanger Turistfor.Årb-1980 3226 Krause, H., E.Gierth & W.Scott 1985. Ti-Fe Deposits in the South Rogaland igneous

complex, with special reference to The Åna-Sira anothosite massif/ NGU Bull.402 3231 Håland, A. 1996. Senkning av Myrdalsvatn, Voss/ NNI Notat 6 3232 Håland, A & E. Chapman 1996. Senkningen av Vangsvatn, Voss. Virkninger på

våtmarksfugls tilknytning til Rekvesøyane/ NNI Notat 7-8 3233 Håland, A., Mugelvik & E.Chapman 1988. Forekomst av andefugl og vadefugl på

Rekvesøyane, Vossovassdraget i perioden 1977-1987/ Terrestrisk Økologi Rapp.42 3234 Odland, A. 1982. Botaniske undersøkelser langs Granvinvassdraget/ Bot.inst

Univ.Bergen Rapp.21 3235 Odland, A. 1991. Botaniske undersøkelser på Rekvesøyane i forbindelse med flom-

senkningen av Vangsvatnet, Voss/ NINA Oppdr.Meld.99 3236 Håland, A. & E.Chapman 1998. Ornitologisk status for 4 naturreservater i Voss, Granvin

og Ulvik kommuner/ NNI Rapp.19 3237 Håland, A. & S.Byrkjeland 1984. Ornitologisk statusrapport for Langvatn/Langvass-

myrane, Hardangervidda 1978-1984/ Zool.Mus.Univ.Bergen Rapp.Ornitologi 18 3239 Nøst, T., B.Sægrov, A.Hellen, A.J.Jensen & K.Urdal 1999. Fiskeribiologiske under-

søkelser i Eidfjordvassdraget, Hordaland fylke 1999/ NINA-NIKU Oppdr.Meld.645 3240 Vosseprosjektet. Ferskvannsøkologisk forkning i Vossevassdraget 1972-1982/ Zool.Inst

Univ.Oslo Rapp.11 3269 Follestad, A. & K.O.Hauge 2001. Hekkebestanden av grågås i Stjernarøyene i Finnøy

kommune 1997-2000/ N.Ornitologisk for, Rogaland 30 3284 Stabbetorp, O.E. 2002. Seljestokken i Flora kommune – vegetasjon og botanisk verdi/

NINA Rapp.

3300 Gjerstad, K.I. , S.Knudsen, H,de Wit, J.Molvær, T.høgåsen & P.A.Aarrestad 2005. Konsekvenser som følge av utslipp med ulike renseteknologier fra Mongstadanleggene/ NILU OR 19/2005

3301 Gjerstad, K.I., S.Knudsen, S.Solberg, H.de Wit, T.Høgåsen, T.Larsen, P-A.Aarrestad & O.E.Stabbeetorp 2005. Konsekvenser ved utslipp til luft fra et energiverk ved Statoil Mongstad/ NILU OR 27/2005

3306 Strann, K.B., P.A.Aarrestad, V.Frivoll, J,O,Gjershaug, F.Ødegaard & K.Langeland 2005. Biologisk mangfold på Bergenshus Festning, Bergen kommune, Hordaland/ BM Rapp.39-2003

3447 Larsen, B.M. & H.M.Berger 2010. Overvåking av elvemusling i Norge. Håelva, Rogaland/ NINA Rapp.565

3456 Jensen, H.L. & K.Bry 2007. Flo & Fjære/ Forl.Prest 3457 Gjerdåker, J. 1997. Postvegenane i Hordaland/ Eide forl. 3458 Rabben, J. 1997. Naturen i Sunnhordland/ Eget forl. 3488 Gjessen, R.H., L.M.Andreassen, M.R.van der Broeke & J.oerlemans 2009. Comparison

of the meterology and surface energy balance at Storbreen and Midtdalsbreen, two glaciers in Southern Norway/ The Cryosphere 3

3490 Gjessen, R.H. et al 2008. The surface energy balance in the ablation zone of Midtdalsbreen, a glacier in southern Norway/J.geophys.Res.113

3491 Giessen, R.H. et al 2007. Analyses of micro-meteorological records /(2001-2006) from Storbreen and Midtdalsbreen, two glaciers in southern Norway/ Geophys.Res.Abstr.9

3492 Sorteberg, H.K. 2009. Glaciological investigation on Midtdalsbreen, Norway/ Geophys. Res. Abstr.11

3493 Willis, I.C. , M.J.Sharp & K.S.Richards 1990. Configuration of the drainage system of Midtdalsbreen, Norway as indicated by dye-tracing experiments/ J.Glaciol.36:122

3495 Willis, I.C. et al 2012. Structure, morphology and water flux of a subglacial drainage system, Midtdalsbreen, Norway/ Hydrol.Process

3496 Andersen, L.M. 1996. En brehydrologisk undersøkelse av Midtdalsbreen/ Master thesis Geogr.inst.Univ.Oslo

3498 Konnestad, H. 1996. Moreneformer I fronten av midtdalsbreen – en glasiologisk og geomorfologisk undersøkelse av dannelsesprosessene/ Master thesis Geogr.inst. Univ.Oslo

3499 Krantz, K. 2002. Volume changes and traditional mass balance on two outlet glaciers at Hardangerjøkulen, Norway/ Master Thesis Geogr.inst.Univ.Oslo

3500 Østen, K. 1998. Radio-ekko undersøkelser på Midtdalsbreen, Sør-Norge/ Master thesis Geogr.inst Univ.Oslo

3501 Ragner, C.L. 1997. Rekonstruksjon av Midtdalsbreens glasiologi og glasialgeomorfologi ved bruk av geomorfologisk kartlegging og analyse av digitale terrengmodeller/ Master thesis Geogr.inst.Univ.Oslo

3502 Vaksdal, M.B. 2001. Sammenligning av to dreneringssystemer i Midtdalsbreen, Hardangerjøkulen, Sør-Norge/ Master thesis Geogr.Univ.Oslo

3503 Willis, I.C., M.I.Sharp & K.S.Richards 1993. Studies of the water balance of Midtdalsbreen, Hardangerjøkulen, Norway/ Z.Gletscherkunde Glacialgeol. 27/28

3504 Willis, I.C., M.J.Sharp & K.S.Richards 1996. Links between stream suspended sediment dynamics, glacier hydrology and glacier motion at Midtdalsbreen, Norway/ Hydrol. Processes 10

3505 Reinardy, B. 2011. A sedimentological investigation of palaeoglacier dynamics from Midtdalsbreen, South Central Norway (SEDIPAL)/ Finse Alpine Res.Center

3506 Johnsen, G.H. 2008. Miljøtilstand I vassdragene i Voss 2008-2010/ Rådg.Biologer Rapp.145

3507 Akselberg, Ø. & H.Troneng 1987. Forurensningssituasjonen i Vossovassdraget/ H-oppg. Telemark Distr.høysk-

3509 Johnsen, G.H. 1993. Morfologisk beskrivelse av Evangervatnet, Voss I Hordaland/ Rådg.biol. Rapp.97

3520 Bremnes, T. Bunndyr og plankton i de gruvepåvirkete Visnevatna på Karmøy, Rogaland/ Rapp.Lab.Ferskvannsøkol.Innlandsfiske Oslo 127

3560 Overvåking av Orrevassdraget. Hovedrapport 1979-83 1985. /NIVA Rapp.191A/85 3577 Raddum, G.G. & A.Fjellheim 1983. Konsesjonsavgjørende undersøkelser i

ferskvannbiologi i Jørpelandsvassdraget, Rogaland/ Rapp.Lab.Ferskvannsøkol. Innlandsfiske Univ.Bergen 51

3578 Raddum, G.G. & A.Fjellheim 1984. Etnevassdraget, konsesjonsavgjørende ferskvanns-biologiske undersøkelser/ Rapp.Lab.Ferskv.Økol.Innlandsfiske Univ.Bergen 56

3589 Spikkeland, I 1983. Hydrografi og evertebratfauna i Sokndalsvassdraget/ Kont.utv. Vassdrg,Reg, Univ.Oslo 65

3598 Gaarder, G. & H.Fjeldstad 2009. Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Etne/ FM Hordaland MVE Rapp.3/2009

3599 Hansen, S. Omtale av kulturlandskapet på Rullestad/ Planteforsk Furuneset Notat 3600 Moe, B. 1992. Skjøtselsplan for Sævareidet landskapsvernområde, Etne kommune/ FM

Hordaland MVE Rapp 3601 Spikkeland, O.K. 2001. Verdier i Vaulaelva, Etne kommune i Hordaland/ Dn & NVE VVV

Rapp. 3602 Svendsen, B.E. 1985. Kulturlandskapsstudier i Etne – endringer i kulturlandskapet og

vegetasjonsbildet det siste hundreåret/ H-oppg. Geogr.inst.Univ.Bergen 3603 Sørli, S.G. 1994. Kulturlandskap og kulturmarkstyper i Stordalen/ Hordaland

Fylkeskomm.Kulturvern Rapp. 3604 Tysse, T. 2005. Konsekvenser for biologisk mangfold ved bygging av Håfoss kraftverk,

Etne kommune/ AMBIO Rapp.25516-1 3605 Evju, M. et al 2011. Naturfaglige registreringer av bekkekløfter i Norge/ NINA Rapp.738 3617 Ihlen, P.G. 2009. Bekkekløftprosjektet, Sauda kommune/ Rådg.Biologer Rapp. 3618 Ihlen, P.G. 2009. Bekkekløftprosjektet, Strand kommune. / Rådg. Biologer Rapp. 3619 Ihlen, P.G. 2009. Bekkekløftprosjektet. Oppsummering/ Rådg.Biologer Rapp. 3620 Ihlen, P.G. 2009. Bekkekløftprosjektet. Hjelmeland kommune/ Rådg.Biologer Rapp. 3621 Ihlen, P.G. 2009. Bekkekløftprosjektet. Vindafjord kommune/ Rådg.Biologer Rapp. 3622 Ihlen, P.G. 2009. Bekkekøftprosjektet. Gjesdal kommune/ Rådg.Biologer Rapp. 3623 Ihlen, P.G. 2009. Bekkekløftprosjektet. Bergen kommune/ Rådg.Biologer Rapp. 3624 Ihlen, P.G. 2009. Bekkekløftprosjektet. Granvin Herad/ Rådg.Biologer Rapp. 3624b Ihlen, P.G. 2009. Bekkekløftprosjektet. Kvam Herad/ Rådg.Biologer Rapp. 3625 Ihlen, P.G. 2009. Bekkekløftprosjeltet. Modalen kommune/ Rådg.Biologer Rapp. 3626 Ihlen, P.G. 2009. Bekkekløftprosjektet. Ulvik Herad/ Rådg.Biologer Rapp. 3627 Ihlen, P.G. 2009. Bekkekløftprosjektet. Forsand kommune/ Rådg.Biologer Rapp. 3628 Ihlen, P.G. 2010. Bekkekløftprosjektet. Oppsummering/ Rådg.Biologer Rapp. 3629 Ihlen, P.G. 2010. Bekkekløftprosjektet. Suldal kommune/ Rådg.Biologer Rapp. 3630 Ihlen, P.G. 2010. Bekkekløftprosjektet. Kvinnherad kommune/ Rådg.Biologer Rapp. 3631 Ihlen, P.G, 2010. Bekkekløftprosjektet. Eidfjord, Jondal, Lindås, Osterøy og Tysnes

kommuner/ Rådg.Biologer Rapp. 3632 Ihlen, P.G. 2010. Bekkekløftprosjektet. Etne kommune/ Rådg.Biologer Rapp. 3633 Ihlen, P.G. 2010. Bekkekløftprosjektet. Fitjar kommune/ Rådg.Biologer Rapp. 3634 Ihlen, P.G. 2010. Bekkekløftprosjektet. Ullensvang herad/ Rådg.Biologer Rapp. 3635 Ihlen, P.G. 2010. Bekkekløftprosjektet. Fusa kommune/ Rådg.Biologer Rapp. 3636 Ihlen, P.G. 2010. Bekkekløftprosjektet. Masfjorden kommune/ Rådg.Biologer Rapp. 3637 Ihlen, P.G. 2010 Bekkekløftprosjektet. Samnanger kommune/ Rådg.Biologer Rapp. 3638 Ihlen, P.G. 2010. Bekkekløftprosjektet. Vaksdal kommune/ Rådg.Biologer Rapp. 3648 Jensen, C.S. & A.M.Tvede 2003. Laks, ørret og vanntemperatur i Suldalslågen/ Suldals-

lågen Miljørapp.21 Statkraft 3649 Kvambekk, Å.S. 2004. Vanntemperaturen i Suldalslågen/ Suldalslågen Miljørapp.31 3650 Magnell, J.P., K.Sandsbråten & Å.S.Kvambekk 2004. Hydrologiske forhold i Suldals-

vassdraget/ Suldalslågen Miljørapp.38 3653 Tvede, A.M. 1996. Vanntemperaturen i Suldalslågen 1962-1995/ Lakseforsknings-prosj.

Fase II Rapp.23 3654 Bogen, J. & T.E.Bønsnes 2004. Sedimenttransport og substratforhold i Suldalslågen/

Miljørapp.39 Statkraft 3656 Bogen, J. et al 2004. Fiskehabitat i Suldalslågen/ Miljørapp.46 Statkraft 3660 Barlaup, B.T. et al 2003. Effekten av Myster kraftverk på bestandene av laks og sjøaure i

Ekso/ Univ.Bergen LFI-Rapp. 3661 Blakar, I.A. 1995. Vannkvaliteten i Ulla-Førre og suldalsområdet i perioden 1990-93/ LFS

Rapp.21 3662 Blakar, I.A., S.Haaland & S.K.Bjørtuft 2004. Vannkvalitet i Suldalsvassdraget med vekt

på Ulla-Førre reguleringa/ Suldalslågen Miljørapp.40 3663 Gravem, F.R., C.S.Jensen & A.B.S.Polero 2000. Ferkvannsøkologiske undersøkelser i

Årdalsvassdrag 1997-1999/ Statkraft Engng Rapp.2000/38

3665 Jensen, C.S. et al 2004. Fisketetthet og betydning av vannkvalitet i sidebekker til Suldalslågen/ Suldalslågen Miljørapp.44

3667 Kvambekk, Å.S. 1996. Blandingsforholdene i Suldalslågen mellom surt og ”nøytralt” vann/ LFS Rapp.24

3668 Poleo, A.B.S. 2004. Sluttrapport. Vannkvalitet og fisk i Suldalsvassdraget/ Suldalslågen Miljørapp.45

3669 Saltveit, S.J. & T.Bremnes 2004. Effekter på bunndyr og fisk av ulike vannførings regimer i Suldalslågen/ Suldalslågen Miljørapp.42

3670 Bøyum, T. 2004. Vegetasjonsendringar innan Rekvesøyane naturreservat etter senkningen av Vangsvatnet i Voss kommune/ H-oppg.Univ.Tromsø

3673 Odland, A. & R.dek Moral 2002. Thirteen years of wetland vegetation succession following av permanent drawdown, Myrkdalen lake, Norway/ Ecography 162

3677 Johansen, S.W. 1997. Begroingsundersøkelser I Suldalslågen/ LFS Rapp.37 3679 Johansen, S.W. & E.A. Lindstrøm 2004. Begroingsundersøkelser i forbindelse med

prøvereglement og kalkingsovervåking i perioden 1998-2003./ Suldalslågen Miljørapp.41 3680 Rørslett, B., S.Johansen & I.A.Blakar 1989. Biologiske effekter i Suldalsvassdraget frfa

Ulla-Førre utbyggingen/ NIVA Rapp.0-88050 3689 Bremnes, T. & S.J.Saltveit 1997. Effekt av mose på bunndyr i Suldalslågen/ Eapp. KFP

Suldalslågen 30 3694 Lillehammer, A. & S.J.Saltveit 1984. The effect of the regulation on tbhe aquatic macro-

invertebrat fauna in the river Suldalslågen, Western Norway/ I: Lillehammer & Saltveit, Regulated Rivers, Univ.Forl.Oslo

3696 Raddum, G.G. 1974. Bunndyr og drift I elver I Suldalsfeltet 1970-1972/ Rapp. Lab. Ferskv.økolog.Innlandsfiske Univ.Bergen 14

3705 Saltveit, S.J. 2006. Økologiske forhold i vassdrag – konsekvenser av vannførings-endringer/ NVE

3713 Astrup, M. 2004. Internasjonal pilotstudie i Suldalsvassdraget/ NVE Rapp.13 3715 Fossum, H. & C.A.Hurich 2005. The Hardangerfjord shear zone in SW Norway and the

North Sea/ J.Geol.Doc.London 162 3716 Ihlen, P.G. et al 2010. Kraftutbygging i Raundalen, Voss kommune, Hordaland fylke.

Konsekvenser for miljøfaglige verdier og kulturminne/ Rådg.Bologer Rapp.1400 3717 Balle, O. 1980. Botianiske undersøkelser i Brandsetdalen, Voss/ Biol.inst.Univ.Bergen

Rapp.7 3718 Bergo, G. 1982. Fuglefaunaen i Vossovassdraget, Voss kommune, Hordaland/ Univ.

Bergen Zool.Mus.Rapp.Ornitologi 2 3720 Huseby, K. et al Verne- og bruksverdier i Raundalselva/ Rapp.SWECO Norge 3721 Haaland, A., T.Larsen & M.Ugelvik 1991. Ornitologiske undersøkelser av Grånosmyrene,

Voss kommune/ Univ.Bergen Zool.Mus. Rapp Terr.Økol.62 3722 Moe, B. 2005. Kartlegging og verdisetting av naturtypar i Voss/ FM Hordaland MVA

Rapp.7/2005 3723 Odland, A. 1979. Botaniske undersøkelser i Vosso-vassdraget/ Univ.Bergen Bot.inst.

Rapp.6 3725 Solvang, R., G.Gaarder & B.H.Larsen 2003. Biologisk mangfold i Mjølfjell skyte. Og

øvingsfelt, Voss kommune/ Forsv.bygg BM Rapp.16 3732 Holtedahl, H. 1967. Notes on the formation of fjords and fjord-valleys/Geogr.Ann.49:2-4 3733 Anundsen, K. 1964. Kvartærgeologiske og geomorfologiske undersøkelser I Simadalen,

Eidfjord, Måbødalen, Hjølmodalen og tilstøtende fjellområder/ H-oppg.Univ.Bergen 3733B Hansen, O. 1937. Jettegrytor, ”Jøtlor” i Fusa herred, Hordaland/ Naturen 3734 Holtedahl, H. 1965. Recent turbidities in the Hardangerfjord, Norway/Colston Res. Soc.

Proc.17 3738 Mæland, P.J. 1963. Kvartærgeologiske studier i området mellom Granvin og Voss/

H-oppg. Univ.Bergen 3739 Simonsen, A. 1963. Kvartærgeologiske undersøkelser i Indre Hardanger/ H-oppg.

Univ.Bergen 3740 Storetvedt, K. 1965. Remanent magnetization of some dolreite intrusions in the

Egersund area, Southern Norway/ Geof.Publ.N.Vid.Akad.Oslo 26.3 3747 Isachsen, F. & I.T.Rosenqvist 1949. Forvitringsleire og bleikejord på Karmøy/ N.geol.

Tidsskr.27 3755 Jordal, J.B. & J.I.Johnsen 2009. Supplerande kartlegging av naturtypar i Rogaland i

2008. FM Rogaland Miljørapp.1

3756 Bakkevik, S. 1974. Eikeskog i Ryfylke/ H-oppg. Univ.Bergen 3757 Dalen, L. & G.Dalen 2002. Ei vandring gjennom planteriket Ølen/ Frå Haug ok Heidni 3 3758 Fadnes, P. 2009. Funn av sopp i naturbeitemarker i Karmøy kommune/ Agarica 3759 Imsland, S. 2007. Havburkne funnet på Utsira/ Grobladet 9:1 3760 Ladstein, J. 1981. Floraen på Finnøy i Ryfylke/ H.oppg.Bot.inst NHL 3761 Moen, A. 1972 Myrer og andre naturverdier som bør fredes i Hjelmeland/ Stavanger

Turistfor.Årb.1971 3762 Skogen, A. 1991. Romsa i Sunnhordland/FM Hordaland Miljøvernavd. Rapp 3763 Steinnes, A. 1983. Skogsamfunn og vegetasjonskartlegging i Dalane i Rogaland/

Bot.Hage Univ.Oslo H-oppg. 3764 Steinnes, A. 1988. Oversikt over botaniske verneverdier i Rogaland/ Økoforsk Rapp.

1988:12 3765 Strand, L.Å. 2006. Amfibieregistreringer i Haugesund, Karmøy, Tysvær og Sauda/ FM

Rogaland MVE 3766 Strand, L.Å. 2007. Amfibieregistreringer i Vindafjord/ Vindafjord kommune 3767 Aall, C. & A.T.S.Andersen 1989. Miljøstatus for Ølen. 3770 Bergersen, O.F. & B.A.Follestad 1971. Evidence of fossil ice wedges in Early Weichselian deposits at Foss-Eikjeland, Jæren, southwest Norway/ N.geol.Tidsskr.25 3771 Mangerud, J. 1970. Interglacial sediments at Fjøsanger, near Bergen, with the first

Eemian pollenspectra from Norway/ N.geol.Tidsskr.50 3774 Skreden, S.A. 1967. Kvartærgeologiske undersøkelser I omrpdet Voss-Bolstadøyri samt

Bordalen/ H-oppg.Univ.Bergen 3775 Verneplan for Folgefonna med Folgefonna nasjonalpark, Bondhusdalen, Ænesdalen,

Hattebergdalen og Buer landskapsvernområde/MD Kgl.Res.2005/951 3778 Andersen, B.G. 1954. Randmorener i Sørvest Norge/ N.geogr,Tidsskr.14 3779 Jordal, J.B. 2008. Evaluering av naturbase for Rogaland/ FM Rogaland MVE Rapp.2 3780 Holmqvist, E. 2003. Flomberegninger i Vosso/ NVE Dok.1 3781 Ledje, U.P., A.Folvik & V.Larsen 2006. Regional konsekvensutredning Nordsjøen.

Beskrivelse av miljøtilstanden offshore, økosystem og naturressurser i kystsonen samt sjøfugl/ AMBIO Miljørådg.Rapp.20137-1

3782 Bakke, J., S.O.Dahl & M.Diesen 2000. Folgefonna Nasjonalpark. Oppfølgjande utgrei-ingar. Kvartærgeologi/ Geogr.inst.Univ.Bergen Rapp.

3783 Bakke, J., S.Dahl & A.Nesje 2000. Reconstruction of Younger Dryas and Holocene glacier fluctuations and paleoclimate at Folgefonna, Southwestern Norway/ Geonytt 1

3784 Birks, H.H., G.Lemdahl, J.I.Svendsen & J.Y.landvik 1993. Paleoecology of a late-Allerød peat bed at Godøy, western Norway/ J.Quart.Sci.8

3785 Bjelland, T. 1998. Rekonstruksjon av bre- og skredaktivitet I Buerdalen/ H-oppg. Geogr.inst. Univ.Bergen

3786 Follestad, B.A. 1972. The deglaciation of the south-western part of the Folgefonna peninsula, Hordaland/ NGU 280

3787 Helle, S.K., N.Rye & B.Stabell 2000. Shoreline displacement and fault activity in the Hardangerfjord, western Norway, after the deglaciation/ Geonytt 1

3789 Liestøl, O. 1962. Et senglacialt breframstøt ved Hardangerjøkulen/ N.Polarinst.Årb.1962 3790 Mangerud, J. 1970. Late Weichselian vegetation and ice-front oscillation in the Bergen

district, western Norway/ N.geogr.Tidsskr.24 3791 Mangerud, J. 2000. Was Hardangerfjorden, western Norway, glaciated during the

Younger Dryas?/ N.geol.Tidsskr.80:3 3792 Moe, B., M.Sætersdal & G.Flatabø 1994. Norsk malurt, Artemisia norvegica, funnet I

Jondal I Hardanger/ Blyttia 1 3793 Sexe, S.A. 1864. Om Sneebræen Folgefond/ Univ.progr.2 halvaar 19864 3794 Simonsen, J. 1999. Rekonstruksjon av bre og klimahistorie i Bundhusdalen/ H.oppg.

Geogr,inst.Univ.Bergen 3797 Tvede, A. 1973. Folgefonna – en glasiologisk avviker/ Naturen 1 3798 Tvede A. 1994. Blomsterskardbreen, Folgefonni. En oversikt over breens variasjoner i

nyere tid/ NVE Rapp.22 3799 Tvede, A. & O.Liestøl 1977. Blomsterskardbreen, Folgefonni, mass balance and recent

fluctuations/ N.Polarinst.Årb.1976 3800 Wefring, B. 1997. Postglasiale skredprosesser langs Sørfjorden, Hardanger, Vest-

Norge/ H-oppg. Geogr.inst.Univ.Bergen

3802 Løyning, M.K. 2007. Konsekvenser for jord- og skogbruk ved utbygging av Stigafjellet vindpark, Bjerkreim kommune/ AMBIO Rapp.25615-4

3803 Johannessen, P.J., I Risheim, H.B.Botnen & O,Grahl-Nilsen 1990. Overvåking av marinbioliske forhold ved Norsk Hydro AS anlegg på Store i Øygarden 1990/ Inst.marinbiologi, Univ.Bergen Rapp.23

3804 Bjørklund, A.E. 1996. Naturressurskartlegging i Ølen kommune, Hordaland. Miljøkvalitet i vassdrag/ Rådg.Biologer Rapp.219

3805 Bjerknes, W., K.Sørgaard & T.S.Traaen 1988. Vasskvalitet i Sunnhordland og Fusa/ NIVA Rapp.2079

3806 Prøsch-Danielsen, L. & A.Simonsen. Paleoecological investigations towards the recon-struction of the history of forest clearances and coasatl heatlands in south-western Norway/ Veg.History Archeobot.9:4

3807 Hansen, H.H. 2000. Bakken i Lysefjorden/ Samlaget 3808 Nordrum, F.S. & D.van der Wel 1981. Mineral-, sten- og ertsforekomster innen kartbladet

Sauda 1:250 000/ NGU 366 3809 Lye, K.A. (red) 1978. Jærboka/ Ås 3810 Torvund, H. & S.Aske 2007. Jæren – Himmel og hav 3812 Johnsen, G.H. 1999. Beskrivelse av 14 marine resipienter I Radøy kommune/ Rådg.

Biologer Rapp.377 3813 Skarvheimen 2008/ D.norske Turistfor. Årb. 2008 3814 Lunde, T.T. 1959, Segner frå Ølen/Stavanger Turistfor.Årb 3820 Dahl, S.O. & A.Nesje 1994. Holocene glacier fluctuations at Hadangerjøkulen, Central-

south Norway/ The Holocene 4 3826 Kvamme, M. 1989. Vegetasjonshistoriske undersøkelser I Spongedalen/ Bot.inst.Univ.

Bergen Rapp.47 3827 Kvamme, M. 1993. Holocene forest limit fluctuations and glacier development in the

mountains of southern Norway, and their relevance to Climate history/Palaeoclimatic Res.9

3841 Bjørklund, A.E. 2000. Vassdrag I Hordaland. Beskrivelse av vannkvalitet I 26 utvalgte vassdrag. /Rågd.Biologer Rapp.436

3842 Raddum, G.G., T.M.Johnsen & E.Lømsland 1998. Undersøkelser av vannkjemi og alger i Tresvatn og Strømsnesvatn i 1996. /LFI Zool.inst.Univ.Bergen Rapp.105

3844 Johnsen, G.H. & A.Kambestad 1990. Respientvurdering av Kalandsvatn i Bergen/ Rådg. Biologer Rapp.39

3845 Hobæk, A., E.A.Lindstrøm & K.J.Aanes 1994. Overvåking av fersjvannsresipienter i Bergen kommune 1991. Gravdals-, Fyllingsdals-, Hauglandsals- og Kalandvassdragene/ NIVA Rapp.3026

3846 Skulberg, O. 1965. Nesttunvassdrag som resipient for kloakkvann/ NIVA 0-103/64 3847 Johnson, H.T. 1973. Innflytelse av vannkvalitet og substrat på bunnfaunaen i Byrkje-

landsvatnet, Bergen/ H-oppg.Zool.Mus.Univ.Bergen 3848 Aanes, J.K. & P.Brettum 1989. Nesttunvassdraget og Apeltunvassdraget i Bergen

kommune/ NIVA Rapp.2416 3849 Bekkestad, F. 1980. Kjemiske undersøkelser av Arnavassdraget/ Fiskerikonsulenten

Vest-Norge 3850 Holtan, H. & L.Lillevold 1972. Eidfjordvatn. En limnologisk undersøkelse/ NIVA Rapp.0-

72/70 3851 Aanes, K.J. 1999. Overvåking av Isdalsvann og Bjoreio, Eidfjord kommune 1998/ NIVA

Rapp.4020-99 3852 Johnsen, G.H. 1996. Overvåking av vannkvalitet i Bjoreio, Eidfjord, Hordaland/ Rådg.

Biologer Rapp.256 3853 Tjomsland, T. , P.Brettum & G.Holtan 1990. Resipientundersøkelser av

forurensningsforhold før og etter utbyggingen av Eidfjordvassdragene 1977/78-1982/83/ NIVA Rapp.77015-4

3854 Bjerknes, V., H.Bakke, E.A.Lindstrøm, K.J.Aanes & E.Oug 1992. Miljøtilstand i Etne-vassdraget og Etnefjorden 1990-1991/ NIVA Rapp.0-90149

3855 Åtland, Å. & A.Kambestad 1992. Fisk og fiskeinteresser. Konsekvensutredninger for Saudautbyggingen/ Rådg.Biologer Rapp.71

3856 Ålstad, T. 1993. Fiskeribiologiske undersøkelser i Etnefjella, august-september 1993/ FM Hordaland MVA Rapp.22/93

3857 Bakke, H. & V.Bjerknes 1990. Kartlegging av tilførsler av næringssalt og organisk materiale til Sævareidvassdraget/ NIVA Rapp.0-89201

3858 Nashoug, O. 1991. Krepsbestanden i Moensvannet, Voss kommune/ FM Hordaland MVA Rapp.

3859 Hobæk, A. 1994. Enkel overvåking av Granvinvassdraget 1992-1993/ NIVA Rapp.3088 3860 Bjørklund, A.E. 1997. Vannkvalitetsovervåking av Moensvannet, Voss kommune,

vinteren 1997/ Rådg.Biologer Rapp.289 3861 Bjørklund, A.E. 1997. Krepsen i Moensvannet i 1997./ Rådg.Biologer Rapp.314 3862 Bjørklund, A.E., G.H.Johnsen & S.Kålås 1997. Overvåking av vannkvalitet og ungfisk av

laks og sjøaure i Steinsdalsvassdraget i Kvam Herad, Hordaland i 1997/ Rådg.Biologer Rapp.282

3863 Bjørklund, A.E. 1996. Tiltaksorientert overvåking av Eikangervassdraget i Lindås Kommune, Hordaland/ Rådg.Biologer Rapp.220

3864 Haaland, S. & G.G.Raddum 1981. Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Yndesdals-vassdraget 1977/ Zool.Mus.Univ.Bergen Rapp.31

3865 Kålås, S. & H.Sægrov 1996. Laks og sjøaure i Opovassdraget, Odda kommune/ Rådg. Biologer Rapp.214

3866 Sørensen, S. 1993. Bruksplan for Oselvvassdraget/ Os kommune 3867 Bjørklund, A.E. & G.H.Johnsen 1996. Resipientundersøkelse av innsjøene i

Osvassdraget i Os kommune 1995/ Rådg.Biologer Rapp.238 3868 Kålås, S. & H.Sægrov 1998. Undersøking av gjedde og laksefisk i Osvassdraget/ Rådg.

Biologer Rapp.369 3869 Sægrov, H. 1999. Driftsplan for Osvassdraget/ Rådg.Biologer Rapp.404 3870 Johnsen, G.H. & A.Kambestad 1990. Tilstandsbeskrivelser for Eikedalsvassdraget,

Kvam og Samnanger i Hordaland/ Rådg.Biologer Rapp.38 3871 Ravdal, E. & J.Knutzen 1973. Vurdering av resipientforhold i Vigdarvatnet, Sveio

kommune, Hordaland/ NIVA Rapp. 0-145/70 3872 Bjerknes, V. & T.A.Johnsen 1991. Tveit fizskeoppdrett A/S. Vurdering av trofitilstanden i

Vigdarvatnet/ NIVA 0-91122 3873 Tveit, S.M. 1992. Undersøkinger av Vigdarvatnet i Sveio kommune 1991-92/ Oppg.

Høgskulesenteret Rogaland 3874 Kambestad, A. & G.H.Johnsen 1993. Vurdering av Vigdarvatnets kapasitet som

resipient for nærbasert fiskeoppdrett/ Rådg.Biologer Rapp.87 3875 Kålås, S. 1996. Driftsrapport for Stolt Sea Farm sitt settefiskeanlegg på Tveit og

tilstandsrapport for Vigdalsvatnet i Sveio for 1995/ Rådg.Biologer Rapp.224 3876 Johnsen, G.H. 1995. Tilstanden i Bergdalsvassdraget 1994-1995/ Rådg.Biologer

Rapp.158 3877 Fredriksen, K.S. 1978. Vegetasjonsundersøkelse omkring øvre del av Ekseingedals

vassdraget/ H-oppg.Økol.Bot.Univ.Bergen 3878 Bækken, T, A.Fjellheim & R.Larsen 1981. Bunndyrstudier i Eksingedalselven ved Ekse

etter regulering og terkskelbygging/Terskelprosj.Info 13 3879 Bækken, T. , A.Fjellheim & R.Larsen 1981. Fysiske og kjemiske parametre ved innløp og

utløp av terskelbassenget ved Ekse, Eksingedalen/ Terskelprosj.Info.16 3880 Raddum, G.G. & T.H.Johnsen 1981. Resipient- og fiskeundersøkelser i Ekso og Leiro,

Eksingedalen 1980. Lab.Ferskv.Lkol.Innlandsfiske Rapp.27 3881 Schnell, Ø.A. 1988. En økologisk, faunistisk og systematisk undersøkelse av

fjærmyggfaunaen (Dipteria Chironomidae) i Ekso ved Ekse i Eksingedal/ H-oppg. Økol. Zool. Univ.Bergen

3882 Brandrud, T.E., M.Mjelde & E.A.Lindstrøm 1992. Tilgroing med vannvegetasjon i terskelbasseng i Eksingedalselva ved Ekse/ NVE Biotopjust.Prosj. Rapp.33

3883 Kaste, Ø. 1996. Tiltak mot forsuring av Ekso/ NINA Rapp.3467 3884 Hellen, B.A. & G.H.Johnsen 1997. Tilstanden i Eksingevassdraget 1995. Rådg.Biologer

Rapp.259 3885 Faafeng, B. 1978. Vossovassdraget/ NIVA Rapp.1023 3886 Faafeng, B. et al 1979. En undersøkelse av Vossovassdraget 1977./ NIVA Rapp.1162 3887 Tjomsland, T. 1980. Vangsvatnet. Strøm- opg spredningsstudier/ NIVA Rapp.1218 3888 Holtan, H. et al 1986. Overvåking av Vossevassdraget 1981-1984/ NIVA Rapp.1831 3889 Akselberg, Ø. & H.Troneng 1987. Forurensningssituasjonen i Vossovassdraget/ H-oppg.

Telemark DH

3890 Johnsen, G.H. & A.Kambestad 1990. Enkel tilstandsbeskrivelse av Opelandstjørn, Voss i Hordaland/ Rådg. Biologer Rapp.32

3891 Bjerknes, V., K.J.Aanes & T.Bækken 1991. Flomsikring av Vangsvatn. Miljøvirkninger av anleggsarbeid/ NIVA Rapp.2676

3893 Johnsen, G.H. 1993. Betydningen av Gjernesmoen kloakkrenseanlegg for resipient forholdene i Vangsvatnet, Voss kommune/ Rådg.Biologer Rapp.98

3894 Fjellheim, A., G.G.Raddum & B.Barlaup 1994. Fiskeribiologiske undersøkelser i Teigdalselva og Bolstadelva/ LFI Rapp.80

3895 Kaste, Ø, A.Hindar & F.Kroglund 1994. Miljøtiltak for bevaring av laksen i Vosso-vassdraget// NIVA Rapp.2992

3896 Kroglund, F. et al 1998. En vurdering av vannkvaliteten i Vossovassdraget 1967-1997/ NIVA Rapp.3823-98

3897 Bjørklund, A.E. 1996. Naturresuurskartlegging i Ølen kommune, Hordaland. Miljøkvalitet i vassdrag/ Rådg.Biologer Rapp.219

3898 Varanes, I. 2011. Forvaltningsplan for Hystad naturreservat/ Stord kommune 3900 Jæger, Ø. 1991. Grus og pukkregisteret I Haugesund, Karmøy, Tysvær, Utsira og

Rennesøy kommuner, Rogaland/ NGU Rapp.90.079 3901 Jæger, Ø 1991. Grus og pukkregisteret i Sauda og Suldal kommuner, Rogaland/ NGU

Rapp.90.077 3902 Jæger, Ø. 1991. Grus og pukkregiseret i Hjelmeland og Forsand kommuner/ NGU

Rapp.90.078 3903 Huseby, S. 1974. Rapport etter undersøkelser vedrørende grunnvannsmuligheter for

tettstedene Forsand og Helle i Forsand kommune/ NGU Rapp. SH/0-74201 3904 Klemetsrud, T. 1984. Ad grunnvannsforsyning til Forsand, Helle/Mæle og Meling/ NGU

Rapp.84. 075 3905 Huseby, S. 1972. Undersøkelser i forbindelse med etablering av grunnvannsforsyning

til Oltedalsområdet, Gjesdal kommune/ NGU 3906 Mauring, E. & J.F.Tønnesen 1991. Geologiske grunnvannsundersøkelser i Dirdal,

Gjesdal kommune, Rogaland/ NGU Rapp.91.198 3907 Huseby, S. 1976. Rapport etter befaring vedrørende grunnvannsmuligheter for Vadla-

området i Hjelmeland kommune/ NGU/SH 0-76557 3908 Huseby, S. 1978. Rapport etter forundersøkelser vedrørende grunnvannsmuligheter for

tettstedsutvikling i Eik-Hoveområdet i Lund kommune/ NGU/SH 0-7818 3909 Tollefsen, J.E. 1982. En petrografisk og strukturgeologisk undersøkelse av Mosterøy,

Bru og Sokn i Boknfjorden, Rogaland/ H-oppg.Geol.inst Univ.Oslo 3910 Eckholdt, E. 1991. Høle vannverk – Sandnes kommune. Vurdering av mulighetene for

kapasitetsøkning/ Geofuturum A/S 3911 Sauda kommune, grunnvannsundersøkelser Kleiveflåta 1991/ VIAK 45.4344 3912 Kirkhusmo, L.A. 1971. Vannforsyning, Bjørkheimsbygd, Strand kommune, Rogaland/

NGU 3913 Ensby, S. 1979. Hydrogeologiske vurderinger ved Suldal kirke/ NLVF Styringsrapp.

Jordforskning 3914 Hiim, O. 1986. Suldal kommune, utredning/forsprosjekt for ny grunnvannsforsyning fra

Sotaskår/Grøner-Råg.Biologer 3915 Huseby, S. 1981. Beskrivelse til Vannressurskart ”Grunnvann i Løsavsetninger” Sand

M1:50 000/ Hydrogeol.Seksj.NGU Rapp.25 3916 Huseby, S. 1981. Grunnvannsmuligheter for industriutbygging på Kårstø/ NGU Rapp.0-

81056 3917 Nordahl Olsen, T. 1980. Vikedalsvassdraget. Kvartærgeologiske og geomorfologiske

undersøkelser/ Geol.inst.Univ.Bergen B Rapp.2 3918 Lundberg, A. 2002. The interpretation of culture in nature:Landscape transformation

and vegetation change during two centuries at Hystad, SW Norway/ N.geogr.Tidskr.56.4 3920 Sørheim, K. 1969. Floraen på Stord/ Eige forl, Leirvik 3921 Tønnesen, H. & G.Haaland 2010. Kulturminneplan for petroleumsvirksomheten på norsk

sokkel/ N.Oljemus. Stavanger 3923 Mangerud, J. 1976. Fra istid til nåtid/ I:G.H.Hartvedt, Hordaland og Bergen, Gyldendal 3924 Mangerud, J. 1973. Hordaland natur, under og like etter istiden/ I:Fra fjord til Fusa,

Årb.Nord- og midthordland Sogelag, Bergen 3925 Helle-Olsen, K. (red) 2011. 10 på topp i Ryfylkeheiene/ Stavanger Turistfor. 3926 Helle-Olsen, H. (red) 2009. Vakre landskap i Rogaland/ Stavanger Turistfor.

3927 Bang-Andersen, S. 1988. Oppsiktsvekkende funn ved Myrvatnet/ Frå haug ok heidi 4 3928 Eliassen, P. & Aagaard Strøm, B. 1989. Av efen kraft. Hydro Aluminium Karmøy

Fabrikker 1963-1988/ Haugesund 3929 Hansen, H.M. & N.Tjelstveit 1998. Lysefjorden – en kulturhistorisk reise/ Forsand

kommune 3931 Hetland, T. 1990. Jæren/ Dreyer Bok 3932 Hettevik, G.K. 1995. Vakre landskap i Rogaland/ Rogaland Fylkeskomm. 3933 Høgestøl, M. 1995. Arkeologiske undersøkelser i Rennesøy kommune, Rogaland,

Sørvest-Norge/ Arkeol.Mus. Stavanger 3934 Jærboka. Naturmiljøet/ Norsk Oikos 3935 Kulturlandskap i Rennesøy 1994. Rogaland Fylkesmus. 3936 Lexow, J.H. 1995. Utstein kloster/Stiftelsen Utstein Kloster 3937 Lindanger, B. 1992. Nordjæren, Sola og Randaberg/ Dreyer Bok 3938 Løken, T. 1995. Landa – Fortidslandsbyen på Forsand/ Fra haug ok heidni 1 3939 Osland, T. 1990. Karmøy/ Dreyer Bok 3940 Prøsch-Danielsen, L. 1993. Naturhistoriske undersøkelser i Rennesøy og Finnøy

kommuner, Rogaland, Sørvest-Norge/AmS-Varia 22, Arkeol.Mus. 3941 Sejrup, H.P. & E.Larsen 1998. Jæren godt under plogfurene, istider og naturressurser/

Frå haug ok heidni, AmS 1998:1 3942 Gruver og skjerp i Rogaland 1980./ Stavanger Turistfor. 3943 Natur vi må verne 1988./ Stavanger Turistfor. 3944 Geologi for fjellvenner 1988/ Stavanger Turistfor. 3946 Opplev Dalane 1999. Stavanger Turistfor.Årb. 1999 3948 Sør-Reime, G. 1989. Avaldsnes. Norges elste kongesete/ Dreyer Bok 3949 Thime, T. 1999. Banelangs. Ålgårdbanen gjennom 75 år. / Statsrkiv Stavanger 3950 Thomsen, H. 1995. De uhyggeligste fjell…Geologi og istider i Egersund kommune/ frå

haug ok heidni, AmS 1995.3 3951 Thomsen, H. 1996. Kongevegen i Hå. Turhåndbok/ Hå kommune 3952 Thomsen, H. 2002. Heiene mellom Gjesdal og Forsand/ Gjesdal kommune, Forsand

kommune 3954 Forvaltningsplan for tang og tare. Arealdel for Rogaland, Hordaland og Sogn og

Fjordane fylker 2005/ Fiskeridep. 3955 Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerak. Sørbarhet for sørlig verdifulle

områder 2012/ Havforskn.inst Dir.Naturforv. 3957 Berge, D. et al 2003. Demonstrasjonsprosjekt for implementering av Eus Vanndirektiv i

Suldalsvassdraget med utenforliggende fjordområder / NIVA Rapp.4627-2003 3958 Nesje, A. et al 2008. Norwegian mountain glaciers in the past, present and future/ Global

Planetary Change 20 3959 Bakke, J. 1999. Rekonstruksjon av bre og klimavariasjoner på Nordre Folgefonna med

kringliggand botner/ H-oppg.Geogr.inst.Univ.Bergen 3960 Bakke, J., S.O.Dahl & A.Nesje 2005. Lateglacial and early Holocene palaeoclimatic

reconstruction based on glacier fluctuations and equilibrium-line altitudes at Northern Folgefonna, Hardanger, western Norway/ J.Quart,Sci.20

3961 Bakke, J. et al 2005. Utilizing physical sediment variability in glacier-fed lakes for contuinuous glacier reconstruction during the Holocene, northern Folgefonna, western Norway/ The Holocene 15

3965 Dahl, S.O. & A.Nesje 1994. Holocene glacier fluctuations at Hardangerjøkulen, central-southern Norway:A High resolution composite chronology from lacustrine and terrestrial deposits/ The Holocene 4

3966 Dahl, S.O. & A.Nesje 1996. A new approch to calculating Holocene winter precipitation by combining equilibrium-line altudes and pine-tree limits: A case study fromn Hardangerjøkulen, south-central Norway/ The Holocene 6

3993 Odland, A. 1981. Pre- and subalpine tall herb and fern vegetation in Røldal, W.Norway/ Nord.J.Bot.1

3995 Øvstedal, D.O. 1985. The vegetation of Lindås and Austrheim, western Norway/ Phytocoenologia 13

4007 Fylkesdelsplan for små vasskraftverk I Hordaland 2009-2021/ Hordaland Fylkeskomm. 4057 Ingebretsen, A.H. 1953. Snø og snøskred – Undersøkelser i Finseområdet vintrene

1954/55 og 1955/56/ H.oppg.Univ.Oslo 4069 Veggeland, N. 1964. Suldalsvatn/ H-oppg. Univ.Oslo

4093 Strand, O. 1956. En hydrografisk undersøkelse av Skjoldafjorden/ H.oppg,Limnol.Univ.Oslo

4114 Bjørnsen, B. 1962. En limnologisk undersøkelse av Stokkevannet/ H-oppg.limnologi Univ.Oslo

4115 Kvitvær, B.J. 1962. Hydrografi og bunnfauna i Håelven på Jæren/ H-oppg.Limnol.Univ. Oslo

4142 Miling, J. 1998. Virkninger av urbaniseribng på avrinningsforhold i Storånavassdraget/ Hydra Niotat 6

4143 Lynum, B. 1995. Urbaniseringens innvirkning på vannføringen i vassdrag. Studie område Storåna/Høylandvassdraget i Sandnes kommune/ H-oppg.Inst.Vassbygg. NTH

4144 Sægrov, S. 1996. Flomforhold i Storåna/SINTEF ST 22 F96311 4145 Trøbak, K. 1996. Urbaniseringens betydning for flomforholdene i Storåna, Sandnes/ H-

oppg. Inst.vassbyff NTH 4151 Tvede, A.M. 1989. Floods caused by a glacier-dammed lake at the Folgefonni ice-cap/

Ann.Glaciol.13 4153 Fjeldstad,K. 1997. Metoder for kvantifisering av hydrologiske prognosefelts representa-

tivitet/ Hydra Notat 1 4157 Beldring, S., E.J.Førland & N.R.Sælthun 1989. Store flommer. En Sammenligning

mellom nedbørepisoder og flommer i en del norske vassdrag/ DNMI Rapp.24/89 NVE Oppdr.Rapp.12-89

4169 Berthling, A.G. 1995. Beregning av flomvolum i norske vassdrag/H-oppg.Geogr.inst Univ.Oslo (Rapp.Hydrologi 50 1997)

4180 Rognes, A. 1991. Simulering av vannføring med snow-routine model i et høyfjellsfelt i Sør-Norge, ved hjelp av fjernanalysescener fra NOAA-satelliten/ Rapp.Hydrol. 28 Univ.Oslo

4185 Røsjorde, J. 1984. Endringer av høstflommers statistiske fordeling ved regulering av vassdrag/ H-oppg.Geogr.inst.Univ.Oslo (Rapp.Hydrologi 52)

4201 Perzyna, J.G. 1987. Physically based frequency distribution function of low flows/ Ra..Hydrologi Univ.Oslo 15

4202 Tallaksen, L. 1991. Recession rate and variability, with special emphasis upon the influence of evaporation/ Dr.scient thesis Rapp.Hydrologi Univ.Oslo 25

4244 Hardangervidda gjennom 9500 år – en kulturhistorisk rapport 2011. /Buskerud Fylkeskomm.

4247 Fønnebø, R. 1988. Langs Nordmannsslepene over Hardangervidda/ Univ.Forl. 4248 Indrelid, S., A.K.Hufthammer & K.Røed 2007. Fangstanlegget på Sumtangen,

Hardangervidda – Utforskningen gjennom 165 år/ Viking 70 4253 Roland, K. 2001. Prosjekt Nordmannsslepene/ Buskerud Fylkeskomm. 4254 Valvik, K.A. 2003. Kulturminner frå jernalder og mellomalder i Sysendalen, Eidfjord

kommune/ Hordaland Fylkeskomm.Rapp.17 4255 Høibo, R. & N.Tjelltveit 1989. Ryfylke. Liv og Landskap/ Dreyer 4256 Olsen, H.C. 2006. Bondhusvatn. Sedimenttilførsel før og etter reguleringen/ NVE

Oppdr.rapp.4 4258 Skjerdal, I.B. & M.Clemetsen, M. 2007. Landskapsanalyse for Granvin herad/ Aurland

Naturverkstad Rapp.12 4259 Djønne, R. 2005. Kartlegging iog verdisetting av naturtypar i Granvin/ FM Hordaland

MVE Rapp.6/2005 4260 Helle, J.G. & A.Stene 2012. Flørli kraftverk. Om damprosjekter på høyfjellet – historikk,

utfrdringer og erfaringer/ Lyse Produksjoner 4261 Haugen, I. 1992. Barskog i Vest-Norge. Utkast til verneplan/ DN Rapp.1992:2 4262 Flatberg, K.I. 1976. Myrundersøkelser i Sogn og Fjordane og Hordaland i forbindelse

med den norske myrreservatplanen/ Kgl.N.Vid.Selsk.Mus.Rapp.Bot Ser. 1976-8 4263 Holmqvist, E. 2005. Flomberegning for Oltedalselva/ NVE Dok.12 4264 Pettersson, L.E. 2005. Flomberegning for Eidfjordvassdraget/ NVE Dok.1.2005 4269 Kvåle, A. Hvordan Bergsdalfjellene Ble Til. / Vaksdal Historielag 4270 Lura, M. 2005. Konsekvenser for landskap ved utbygging av Midtfjellet vindpark, Fitjar

kommune/ AMBIO 25312-5 4271 Ihlen, P.G. & H.M.Blom 2008. Bekkekløftprosjektet . Naturfaglige registreringer i

Rogaland 2008 Hjelmeland kommune/ Rådg.biologer 1232 4272 Botnen, A. 1984. Lavfloraen i steilvegg og overheng på Bjørnen, Os, Hordaland/ H-oppg.

Bot.inst.Univ.Bergen

4275 Solvang, R., G.Gaarder & B.H.Hansen 2002. Biologisk mangfold i Mjølfjell skyte. Og øvingsfelt/Forsvarbygg BM Rapp.16

4278 Sægrov, H. & B.A.Hellen 1997. Fiskeriundersøkelser i Evangervatnet i 1997/ Rådg. Biologer Rapp-336

4279 Hindar, K. & B.Johnsen 1982. Habitat and food segregation of dwarf and normal Arctic charr (Salvelinus alpinus) from Vangsvatnet lake, western Norway/Can.J.Fisheries Aquatic Sci.39

4282 Skaala, Ø. Et al 2011. Stein, is, vatn, landskap og liv. Geostien frå Nordrepollen til Botnabreen/ Rosendal

4289 Flerbruksplan for Guddalsvassdraget/ Rådmann Fjaler kommune 4290 Undheim, S. et al 1995. Vannbruksplan for Hellelandselva/ Eigersund komm Natur og

miljøetaten 4294 Prosjekt om uttak av vatningsvatn i Orrevassdraget 1992/ Fylkets Landbr.kontor

Rogaland 4323 Bjørklund, A. & G.H.Johnsen 1994. En beskrivelse av de 28 største vassdragene i Fjell

kommune/ Rådg.Biol.Rapp.119 4324 Johnsen, G.H. & A.Bjørklund 1993. Naturressurskartlegging i Sund, Fjell og Øygarden.

Miljøkvalitet i vassdrag/ Rådg.Biologer Rapp.93 4325 Skjølsvold, A. 1961. Et usedvanlig gravanlegg fra Folkevandringstiden/ Stavanger

Mus.Årb. 71 4326 Fossen, H. & C.A.Hurich 2005. The Hardangerfjord shear zone in SW Norway and the

North Sea: A large-scale low-angle shear zone in the Caledonian crust/ J.Geol.Soc. London 162

4328 Prøsch-Danielsen, L. 1993. Prehistoric agriculture revealed by pollen analysis, plough-marks and sediment studies at Sola, South-western Norway/ Veget.Hist. Archaebot. 1993:2

4329 Bird, E.C.F. & T.Klemsdal 1986. Shore dosplacement and the origin of the lagoon at Brusand, Southwestern Norway/ N.geogr.Tidssjr.40

4330 Kvamme, M. 1982. En vegetasjonshistorisk undersøkelse av kulturlandskapets utvikling på Lurekalven, Lindås, Hordaland/ H-oppg.Univ.Bergen

4331 Løken, T. 1977. Utgravinger i Randaberg/ Frå hug ok heidin 1977:3 4332 Myhre, B. 1980. Sola og Madla i førhistorisk tid/ AmS Småtrykk 10 4333 Prøsch-Danielsen, L. 1988. Principal component analysis of pollen types from pre-

historic agricultural settlements at Forsandmoen, South-west Norway/ AmS Skr.12+21 4334 Selsing, L. 1987. Stavanger Lufthavn, Sola, som tilholdsted for jegere/fangstfolk-fiskere

i yngre stenalder/ Riksantikvarens Rapp.17 4335 Selsing, L., L.Prøsch-Danielsen & E.Wishman 1988. Datering av og årsak til subfossil

sandflukt på Stavanger Lufthavn, Sola, Sørvest-Norge/ Geonytt 22 4336 Simonsen, A. 1971. Breiavatn og Stavangers eldste historie/ Stavanger Mus.Årb.1971 4337 Skjølsvold, A. 1977. Slettebøplassen/ AmS Skr.2 4338 Sønstegaard, E. & J.Mangerud 1977. Stratigraphy and dating of Holocene gully

sediments in Os, Western Norway/ N.geol.Tidsskr.57 4339 Tysse, T. & S.Ødegård 2006. Konsekvenser for friluftsliv og ferdsel ved utbygging av

Karmøy vindkraftverk/ AMBIO Rapp.25605-3 4340 Lura, H. 2006. Konsekvenser for landskap ved utbygging av Karmøy vindkraftverk/

AMBIO Rapp.25605-4 4342 Ihlen, P.G. et al 2007. Nedre Dyrvo kraftverk, Voss kommune, Hordaland. Konsekvens-

vurdering for biologisk mangfold og fisk/ Rådg.Biologer Rapp.1495 4343 Moe, B. 2005. Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Voss/ FM Hordaland MVE-

Rapp.7/2005 4344 Osland, A. 1991. Botaniske undersøkelser på Rekvesøyane i forbindelse med flom-

senkning av Vangsvatn, Voss/ NINA Oppdr.Meld.99 4345 Nøst, T. Sokndalselva/NINA 4346 Walseng, B. Bjerkreimsvassdraget/ NINA 4347 Nøst, T. Ogna/ NINA 4348 Larsen, B.M. & S.Brørs 1998. Elvemusling Margaritafera margaritafera i Ogna,

Rogaland/ NINA Oppdr.Meld.537 4349 Mejdell Larsen, B. Frafjordelva/ NINA 4350 Porholt Jensen, H. 2006. Friluftinteresser i Rogalands potensielle vindkraftområder/

Rogaland Fylkeskomm

4351 Bertelsen, F. & T.Gaudland 2004. Fotturer i Timne og Hå/ Comentum forl., Sandnes 4352 Uttakleiv, L.A. 2009. Landskapskartlegging av Hordaland fylke/ Aurland Naturverkstad

Rapp.02/2009 4353 Verneplan for Hallingskarvet deltema landskap 2003/ FM Buskerud Rapp.8/2003 4356 Clemetsen, M. 2003. Eksingedalen – områdeplanlegging, landskapsanalyse og forslag

til utviklingstiltak 2003/ Aurland Naturverkstad Rapp.08/2003 4361 Eigersma, A. 2000. Evaluering av opplevelseskvalitet i utvalde dalføre på Folgefonn-

halvøya// NIJOS Rapp.07/2000 4362 Eigersma, A. 2000. Skildring av landskapsunderregioner i Hardanger og delar av

Sunnhordland/ NJOS Rapp.08/2000 4366 Puschmann, O. 2004. Landskapstyper langs kyst og fjord i Hordaland/ NIJOS

Rapp.10/2004 4367 Ree, H. 2002. Flyfotoatlas over Bergen/ Dialogen, Bergen 4370 Aase, T. (red) 2003. Stølsheimen/ Eide forl., Bergen 4372 Bakke, Ø. 1984. Dyregravene på Hardangervidda. En skisse av deres forekomst og

bakgrunn/ N.Skogbruksmus.Årb.10 4375 Bang-Andersen, S. 1979. Steinaldersøkelse ved Storamos på Høg-Jæren/Frå haug ok

hedni 1979:1 4376 Bang-Andersen, S. 1992. Storhiller – den eldste kjente boplass i Hjelmeland/ Frå haug

ok hedni 1992:3 4388 Degerbøl. M. 1951. Det osteologiske materiale. Knoglemateriale fra en ny udgravning i

Vistehulen i Norge/ Lund 4395 Gustafson, L.1983. Arkeologiske registreringer i Vossovassdraget. Verneplan for

vassdrag. 10 års vernete vassdrag/ Arkeol.Rapp.6 Hist.Mus., Univ.Bergen 4397 Hjelle, K. & Kaland, P.E. 1992. Pollenanalytiske undersøkelser i Kotedalen/Arkeol.Nytt

Hist.Mus. Bergen 1-1992 4398 Høigard Hofseth, E. 1982 Kulturminner i Vikedalsvassdraget, Rogaland/Hordaland/Varia

AmS 10 Stavanger 4399 Høigard Hofseth, E, 1982. Kulturminner i Bjerkreimsvassdraget, Rogaland/Vest-Agder/

Varia AmS 11, Stavanger 4413 Johansen, A.B. , Kjos-Hanssen, O. & Wishman, E. 1979. Mennesket, reinen og snøen i

Dyraheio/ AmS Småtrykk 3, Stavanger 4417 Lund, H.E. 1951. Fangst.boplassen i Vistehulen på Viste, Randaberg, Nord-Jæren/

Stavanger Mus. 4418 Løken, T. 2001. Forsand forhistorie/ Frå haug ok heidni 3 4426 Moe, D. 1973. Studies in the Holocene vegetation devlopment on Hardangervidda,

Southern Norway. I: The occurrence and origin of pollen of plants favoured by Man’s activity/ Norw.Archeol.Rev.6:2

4429 Odner, K. 1969. Ullshelleren I Valldalen, Røldal. En studie i økologiske tilpasninger på grunnkag av et forhistorisk arekologisk materiale/ Årb.Univ.Bergen Hum,Ser.1969:1

4434 Randers, K. 1981. Høybøen. En ødegård på Sotra/ H-oppg.Arkeol.Univ.Bergen 4444 Grinde, O., S.Klyve & L.R.Campbell. Turglder i Hordaland 4445 Aadland, S.O. 2000. Kvamskogen/ Eget forl. 4446 Jensen, H.L. & K.Bry 2007. Flor og fjære/ Press 4447 Gjerdåker, J. 1997. Postvegane i Hordaland/ Eide Forl. 4448 Rabbe, J. 1997. Naturen i Sunnhordland/Eget forl 4500 Vandvik, V. 1995. Mountain summer farms in Røldal, Western Norway. Vegetation, soils

and ecology/H.oppg.Biol.Inst.Univ.Bergen 4512 Aara, Ø et al 1985. Grunnvannsundersøkelser I Stordalsvassdraget, Etne/ NVE

Oppdr.rapp.11-85 4531 Sømme, L. & E.Østby 1997. Finse – Et senter for høyfjellsforskning( Høyfjellsøkol.

Forskningsst. Finse 4551 Flatin, A. 1986. Sandsli-Bergen/ H-oppg.Inst.Vassbygg NTH 4552 Holmefjord, P.O. 1983 . Studie og analysering av overvannssystemet i forskningsfelt

Sandsli/ H-Oppg.Inst.Vassbygg NTH 4553 Sømme, N. 1985. Kalibrering og etterprøving av overvannsystemet i deler av Sandsli-

Bergen/ H-oppg. Inst.Vassbygg NTH 4589 Holmqvist, E. 2003. Flomberegninger i Voss/ NVE 4623 Boje, S.N. 2011. Modeling of soil water conditions as an indicator for predicting

landslides in Norway/ H-oppg.Geof.inst.Univ.Oslo

4649 Anundsen, K. 1977. Radiocarbon datings and glacial striae from the inner part of the Boknfjord area, South-Norway/ N.geogr.Tidsskr.31

4650 Anundsen, K. & W.Fjeldskaar 1981. Observed and theoretical late Weichselian shore level changes related to glacier oscillations at Yrkje, Southwest Norway/ Dr.Philos Univ.Bergen

4651 Blystad, P. & Anundsen, K. 1983. Late Weichselian stratigraphy at Hjelmeland, South-west Norway/ N.geol.Tidsskr.63

4652 Braaten, A.M. & D.Hermansen 1985. En Lito- og biostratigrafisk undersøkelse av marine og limniske sedimenter I Yrkje, Nord-Rogaland/ H-oppg.Geol.inst.Univ.Bergen

4661 Paus, Aa. 1982. Vegetasjonshistoriske undersøkelser I Sandvikvatn, Kårstø, Rogaland/ Bot.inat.Univ.Bergen Rapp.23:2

4664 Thomsen, H. 1981. Late Weichsel shore-level displacement on Nord-Jæren, Southwst-Norway/ Geol.För.Förh.Stkh.103

4708 Håland, A, A.T.Fotland & H.Monsen 1992. Analyse av Bergens naturerealer/Rapp. Terr.Økol.64 Zool.inst.Univ.Bergen

4735 Folkedal, A.H. et al 2006. Strandsone, kulturlandskap og turisme. Fykse og Kvamøy/ UMB

4736 Oddane, B. 2010. Øvre Alsåker – Biologisk utredning/ Ecofact Rapp.10 4738 Elven, R. 1978. Subglacial plant remains from Omnsbreen glacier area, South Norway/

Boreas 1 4818 Traaen, S. 1992. Overvåking av innsjøer rundt Mongstad 1991/ NIVA Rapp.2760 4821 Forvaltningsplan for Hallinskarvet nasjonalpark og Finse biotopvernområde/ FM

Oppland, FM Sogn og Fjordane, FM Hordaland 4828 Forvaltningsplan for Hallingskarvet nasjonalpark og Finse biotopvernområde/ FM

Buskerud, FM Sogn og Fjordane, FM Hordaland 4829 Melvold, K., T.Laumann & A.Nesje 2011. Kupert landskap under Hardangerjøkulen/ Geo

Forskn.nytt oktober 4831 Bergsvik, K.A. 2002. Arkeologiske undersøkelser ved Skatestraumen I/ Arkeol.Avh.

Rapp.Univ.Bergen 7 4735 Kvannbekk, Å.S. 2011. Kraftutbyggingen I Hellelandsvassdraget/ NVE Oppdr.Rapp. 4837 Ragulina, G., K.Melvold & T.Saloranta 2011. GPR-measurements of snow distribution on

Hardangervidda mountain plateau in 2008-2011/ NVE Publ.8 4941 Carstens, H. (red) 2002. Titania I 100! 4985 Moen, A. 1975. Myrundersøkelser i Rogaland. Rapport i forbindelse med den norske

myrreservatplanen/ Kgl.N.Vid.Selsk.Mus.Rapport Bot Ser. 3 4994 Flatberg, K.I. 1976. Myrundersøkelser i Sogn og Fjordana og Hordaland i forbindelse

med den norske myrreservatplanen/ Kgl.N.Vid.Selsk.Mus.Rapport Bot.Ser. 1976:8 5016 Jofoed, J.E. 1979. Myrundersøkelser i Hordaland i samband med den norske myr

reservatplanen. Supplerende undersøkelser/ Kgl.N.Vid.Selsk.Mus.Rapport Bot.Ser 1979:5

5026 Moen, A. & A.Pedersen 1981. Myrundersøkelser i Agder-fylkene og Rogaland i forbindelse med den norske myrreservatplanen/ Kgl.N.Vid.Selsk.Mus.Rapport Bot.Ser. 1981:7

5130 Brandrud, T.E. 2002. Soppundersøkelser og biomangfoldregistreringer i Suldal 1999-2001/ Suldal kommune

5136 Fottland, H. 1982. Edellauvskog i midtre Hardanger/ H.oppg. Univ.Bergen 5188 Gjesen, R. 2009. The ice caå Hardangerjøkulen in the past, present and future climate/

Inst.marine Atmosph.Res. Utrech 5222 Sælen, P. 1949. Kalandsvatn, en limnologisk undersøkelse/ H-oppg. Limnologi

Univ.Oslo 5249 Strand, O. 1956. En hydrografisk undersøkelse av Skjoldafjorden/ H-oppg.Univ.Oslo 5260 Svendsen, O. 1959. En hydrografisk undersøkelse av Drangsvannene/ H-oppg.limnologi

Univ.Oslo 5343 Huru, H.A. 1977. Hydrografi og fytoplankton i Lønavatn i 1973 og 1974. H-oppg.limno-

logi Univ.Oslo 5383 Smelhus Sjøeng, A.M. 1998. Nitrogenomsetning i et høifelt, Øygard i Bjerkreims-

vassdraget/ H-oppg-limnologi Univ.Oslo 5394 Knudsen, S., P.A.Aarrestad & B.L.Skjelkvåle 1997. Consequences of emissions of Nox

and NH3 to air from a gas power plant at Kollsnes/ NILU OR 70/97

5400 Fremstad, E. , P.A.Aarrestad & A.Skogen 1991. Coastal heaths in western Norway and Trøndelag. A habitat and vegetation type that is threatened/ NINA Utr.029

5525 Eidvin, T., T.Bugge& M.Smelror 2007. The Molo formation deposited by coastal progradation on the inner Mid-Norwegian continental shelf, coval with the Kai formation to the west and the Utsira formation in the North Sea/ N.journ.Geol. 87

5770 Gjevik, A. 2009. Flo og fjære langs kysten av Norge og Svalbard/ Farleia forl. 5771 Chorlton, J.C. & H.Lister 1971. Geographical control of glacier budget gradients in

Norway/ N.geogr.Tidsskr.25:3 5810 Bø, R. et al 1999. Submarine slide scars and mass movements in Karmsundet and

Skudenesfjorden, Southwestern Norway, Morphology and evolution/ Merine Geol.167 5815 Glenne, B. & T.Simensen 1963. Tidal current choking in the landlocked fjord of

Nordåsvatnet/Sarsia 11 5820 Hareide, D. et al 2005. Water level observations from southwestern coast of Norway

(Hafrfjorden-Farsund)/Rapp.DAF 04-4 St,Kartverk Sjøkartverket 5824 Kanestrøm, R., K.Horpestad & T.Navrestad 1977. Simultaneous measurements of earth

tides in Oslo and Bergen/ Geophysica 14:2 5839 Skorpe, G. 2000. Skjoldestrømmens farbargjørelse 1866-1908/ Tysvær Historielag

Årskr.1997-2000 5840 Thiem, Ø. et al 2005. Simulering av strømforholdene i og rundt Vatlestraumen/ Bergen

Regnesentral Rapp.14.11 5843 Østrem, N.O. 2000. Skjoldastraumen – eit sentrum av gjennomfart og samferdsel.

Tysvær historielag Årsskr.1997-2000 5851 Svendsen, J.I. & J.Mangerud 1987. Late Weichselian and Holocene sea-level history for

a corss-section of western Norway/ J.Quat.Sci.2 5882 Kaland, P.E. 1989. Landskapsutvikling og bosetningshistorie I Nordhordlands lynghei-

område/ I: På leting etter den eldste garden, R.Fladby & J.Sandnes (red), Univ.forl. 5892 Nesje, A. & S.O.Dahl 1991. Holocene glacier variations of Blåisen, Hardangerjøkulen,

central southern Norway/ Quat.Res. 35 5920 Dahl, S.O. & A.Nesje 1996. A new approcah til calculating Holocene winter precipitation

by combining glacier equilbirium-line altitude and pine-treelimits: A case study from Hardangerjøkulen, central southern Norway/ The Holocene 6

5922 Helle, S.K., K.Anundsen, S.Aasheim & H.Haflidason 1997. Indications of a Younger Dryas marine transgression in inner Hardanger, west Norway/ N.geol.Tidsskr.77

5945 Anundsen, K. & W.Fjeldskaar 1983. Observed and theoretical late Weichselian shore-level changes related to glacier oscillations at Yrkje, south-west Norway/ I: Schroeder-Lanz, H. (red) Late and post-glacial oscillations of glaciers: Glacial and periglacial forms, A.A.Balkema, Rotterdam

5946 Bakkelid, S. 1989. Kontrollmålinger av forkastningssone I Eigersund I 1987-1988/ Statens Kartverk Rapp.3/1989

5947 Bakkelid, S. & P.Skjøthaug 1985. Aktive geologiske forkstninger i Eigersund – Foreløpige resultater./ N.Geogr.Oppmåling Rapp.

5948 Blikra, L.H., J.Dehls & O.Olesen 2000. Gavitational-slope failures from Odda To Aurland in Sogn, western Norway/ I:J.Dehls & O.Olesen (red), Neotectonics in Norway, NGU Ann.Techn.Rapp.1999, NGU Rapp.2001.001

5950 Bøe, R. , S.Sørensen & M.Hovland 1992. The Karmsundet Basin, SW Norway, stratigraphy, structure and neotectonic activity/ N.geol.Tidsskr.72

5955 Fugelli, E. & F.Riis 1992. Neotectonisme in the Jæren area, southwestern Norway/ N.geol.Tidsskr 72

5959 Hoel, C. 1992. Seismisk stratigrafi av sedimentene I Hardangerfjorden og sidefjorder/ Master oppg.univ.Bergen

5965 Larsen, E., F.Riis & L.Rise 1998. Offshore and onshore studies of the Jæren area, southwest Norway/ NGU Rapp.98.016

5967 Løset, F. 1981. Neotectonic movements in Norway. Literature review of netotectonic movements in Norway, and result from field invetigations on Hardangervidda/ N.geotekn.inst. Int,Rapp.40009-7

5968 Mangerud, J., E.Sønstegaard, H.P.Sejrup & S.Haldorsen 1981. A continuous Eemian-Early Weicheselian sequence containing pollen and marine fossils at Fjøsanger, western Noray/ Boreas10

5978 Rise, L. & R.Bøe 1999. Interpretation of seismic data from the Karmsundet Basin/ NGU Rapp.99.007

5979 Rise, L., F.Riis, J.F. Dahls, P.J.Goldsmith & O.Olesen 1999. Interpretation of swamp bathymetry and seismic data from the Øygarden fault zone/ NGU Rapp.99.007

5983 Simonsen, A. 1963. Kvartærgeologiske undersøkelser I Indre Hardanger/ H-oppg.Univ. Bergen

5996 Dah, S.O. & A.Nesje 1996. A New Approcha to Calculateing Holocene winter pretation by combining glacier equilibrium-line altitude and pine-tree limits. A case study from Hardangerjøkulen, central southern Norway/ The Holocene 6

6007 Almhjell, T. , G.E.Ekerhovd & T.Vindenes 2001. Makriseismisk studie av Sotra-jordskjelvet 8. desember 2000/ ERGO Nytt 16

6023 Bækkelund, B. 2001. Skogen gjennom tidene/ Årb.N.Skogmuseum 15 6172 Aa, A.R. & J.Mangerud 1981. Glasialgeologi og vegetasjonsinnvandring i indre

Nordhordland, Vest-Norge/ NGU 369 6172B Hamborg, M. & J.Mangerud 1981. En rekonstruksjon av isbevegelser under siste istid i

Samnanger og Kvam, Hordaland, Vest-Norge/ NGU Bull.63 6180 Hamborg, M. 1982. Strandlinjer og isavsmelting i Midtre Hardanger, Vest-Norge/ NGU

Bull 73 6327 Andersen, B.G., R.Nydal, O.P.Wangen & S.R.Østmo 1981. Weichselian before 15 000

years B.P. at Jæren-Karmøy in southewestern Norway/ Boreas 10 6328 Andersen, B.G., H.P.Sejrup & Ø.Kirkhus 1983. Eemian and Weichselian deposits at Bø

on Karmøy, Sw Norway/ NGU 380 6351 Vorren, T.O. 1979. Weichselian ice movements, sediments and stratigraphy on

Hardangervidda, South Norway/ NGU 350 6384 Fægri, K. 1953. On the peri-glacial flora of Jæren/ N.geogr.Tidsskr.14 6461 Wold, B. & G.Østrem 1979. Subglacial constructions and investigations at

Bondhusbreen, Norway/ J.Glacol.23 6462 Lilleøren, K.S. 2012. Late-Pleistocene and Holocene mountain permafrost geomor-

phology of Norway and Iceland/ Dr.Scient thesis Inst.Geosci. Univ.Oslo 6372 Dahl, S.O. & A.Nesje 1996. A New approach to calculating Holocene winter precipitation

by combining glacier equiblibrium-line altitudes and pine-tree limits: a case study from Hardangerjøkulen, central southern Norway/ The Holocene 6

6413 Østrem, G. & H.C.Olsen 1975. Bunnprøvetaking i Bonghusvatn/ NVE Hyd,avd.Rapp.3:75 6477 Elven, R. 1978. Subglacial plant remains from the Omnsbreen glacier area, South

Norway/ Boreas 7 6485 Sægrov, A. 2006. Rekonstruksjon av omnsbreen gjennom Holosen basert på

terrestriske studier og proglasiale kjerner/ H-oppg. Univ.Bergen 6491 Andersen, B.G. 1979. The deglaciation of Norway 15 000-10 000 BP/ Boreas 8 6494 Dahl, S.O. & A.Nesje 1996, A New approach … 6495 Dahl, S.O. , A.Nesje, O.Lie, K.Fjordheim & J.A.Matthews 2002. Timing, equilibrium-line

altitudes and climatic implications of two Early-Holocene glacier readvances during the Erdalen event at Jostedalsbreen, Western Norway/ Holocene 12

6524 Sigmond, E.M.O. & H.Askvik 2008. Hardangerjøkulen 1416 II Berggrunnskart/ NGU 6547 Eldhøy, S. 1981. Fugl i Bjerkreimsvassdraget i Rogaland, med supplerende

opplysninger om pattedyr/ Kont.utv.Univ.Oslo Vassdr.reg. Rapp.29 6560 Faugli, P.E. 1982. Bjerkreimsvassdraget – En oversikt over de geofaglige forhold/ Kont.

Utv.vassdr,reg.Univ.Oslo Rapp.45 6574 Eldøy, S. & B.E.Paulsen 1983. Fugl i Sokndalsvassdraget i Rogaland med supplerende

opplynsninger om pattedyr/ Kont.utv.vassdragsreg.Univ.Oslo Rapp.61 6602 Vistad, O.I. 1986. Friluftsliv i Jørpelandsvassdraget. Ei verdi- og konsekvensvurerding i

samband med nonsesjonssøknaden for vassdraget/ Kont.utv.vassdr.reg.Univ.Oslo Rapp.94

6662 Morland, G. et al 1997. The hydrochemistry of Norwegian bedrock groundwater/ NGU Bull.432

6663 Morland, G. et al 1995. Grunnvannskvalitet I borebrønner I fjell fra områder nær Oslo og Bergen/ NGU Rapp.95.161

6776 Haldorsen, S., J.Mangerud, B.P.Sejrup / R.Sønstegaard 1978. Litologiske studier av Saale-, Eem- og Weichsel-sedimenter fra Fjøsanger/ NLH Rapp.

6804 Ottesen, D, R.Bøe & K.Grøsfjeld 1995. Carboate sand deposition along the coast of southern Norway/ NGU Bull.427

6823 Bøe, R. & D.Ottesen 1994. Skjellsandundersøkelser I Rogaland. Del I: Områdene sør for Boknafjorden/NGU Rapp.94.001

6824 Grødfjeld, K. 1991. Skjellsandkartlegging i Sund kommune, Hordaland/NGU Rapp.91.219

6839 Austrheim, H. & W.L.Griffin 1985. Shear deformation ad ecologite formation with granulites-facies anothosites of the Bergen archs, western Norway/ Chem.Geol.50

6843 Korneliussen, A., H.Austrheim, L.Furuhaug, T.Lauritzen & K.Torbergsen 1991. Husebø rutilforekomst, Meland kommune, Hordaland/NGU Rapp.91.159

6848 Mørk, M.B.E. 1985. Incomplete high P-T metamorphic transitions within the Karmøy pyroxenite complex, West Norway/ J.Metam.Geol.3

6851 Bergan P.I. et al 2003. Krav til vannføring og temperatur for oppvandring av laks og sjøørret/ NVE Rapp.Miljøbasert vannf. 2-2003

6856 Wanvik, J.E. 2008. Norwegian anorthosites and their industrial use, with emphasis on the massifs of the inner Sogn-Viss area in wetern Norway/ NGU Bull.436

6887 Bøe, R. 1985. Rodingite from Lindås, western Norway/ N.geol.Tidsskr.65 6897 Dugstad, P. 1965. Geologiske undersøkelser i området omkring Stalheim i kommunene

Viss og Aurland/ H-oppg.Univ.Bergen 6898 Hødal, J. 1945. Rocks of the anorfthosite kindred in Vossestrand, Norway/ N.geol.

Tidsskr. 24 6979 Tvede, A.M. 1985. Etneutbyggingen. Mulige endringer I vanntemperatur og isforhold

ved en utbygging/ NVE Oppdr.rapp.7-85 6982 Pettersson, L.E. 1991. Flomberegning, Blåvassdraget/ NVE Oppdr.3-91 6984 Krokli, B. 1990. Flomberegning for Børtveitelva/ NVE Oppdr.rapp.7-90 6985 Krokli, B. 1989. Flomberegning for Folkedalselva/ NVE Oppdr.rapp.14-89 6986 Lundqvist, D. 1987. Flomberegning for Litledalselv i Etnevassdraget/ NVE Oppdr.Rapp.

16.87 6988 Pettersson, L.E. 1988. Flomberegning Svelgen/ NVE Oppdr.rapp.13-88 6998 Roen, S. 1982. Kvanndalsvassdraget i Fusa. Virkningen av den planlagte utbyggingen

på vanntemperatur- og isforholdene i vassdraget/ NVE Oppdr.Rapp.1-82 7017 Nedtapping av Røldalsvatn 1962, NGI Rapp.0-979 1960/62 7051 Andersen, B.G. 1990. Glasialteorien og Esmarkmorenen/ Geonytt 1 7131 Holtedahl, H. 1975. The Geology of Hardangerfjord/NGU 323 7131B Holtedahl, H. 1980. Sognefjord/ I: O.Orheim (red) Glaciation and deglaciation in Central

Norway. Field Guide, N.Polarinst. 7144 Bjørlykke, H. 1949. Hosanger nikkelgruve/ NGU 171 7158 Foslie, S. 1955. Kisdistriktet Varaldsøy-Ølve i Hardanger og bergv erksdriftens historie/

NGU 147 7167 Hagen, R. 1982. Tellnes-forekomsten – Geologien/ Bergverksnytt 10/88 7168 Helgesen, R. 1983. Ilmenittsmelting i Tyssedal/ Kjemi 10/83 7181 Krause, H. & G.Pedall 1980. Fe-Ti mineralizations in the Åna-Sira.anothosite, Southern

Norway/Geol. Surv.Finland Bull.307 7182 Krause, H., E.Gierth & W.Schott 1985. Ti-Fe Deposites in the South Rogaland igneous

complex, with sepcial reference to the Åna-Sira anothoite massif/ NGU Bull.402 7209 Wilmart, E., D.Demaiffe & J.C.Duchesne 1989. Geochemical constraintes on the genesis

of the Tellnes ilmenite deposit, southwest Norway/ Econ.Geol.84 7255 Andreassen, L. et al 2012. Inventory of Norwegian glaciers/ NVE Rapp.38 7273 Balle, O. 2000. Vegetasjonskartlegginger I Norge. Kartlegginger fordelt på fylke og

kommune. 5.utave/ NIJOS Rapp. 7293 Steinius, S. 2012. Vannføringsstasjoner i Norge med felt mindre enn 50 km2./ NVE

Oppdr.rapp.5-2012 7294 Steinius, S. 2013. Naturfareprosjektet Dp.5. Flom og vann på avveie,

Vannføringsstasjoner i Norge med felt mindre enn 50 km2./NVE Oppdr.rapp.66-2013 7303 Jordal, J.B. 2013. Naturfagleg utgreiing om truga beitemarkssoppar, med forslag til

utval av prioriterte artar/ Rapp.J.B.Jordal 2-2013 7370 Mjelde, M. 2011. Naturindeks for Norge. Videreutvikling av kunnskapsgrunnlaget for

vannplanter/ NIVA Prosj.6182-2011 7372 Økland, K.A. & J.Økland 1996. Landsoversikt over funn av ferskvannssvamper

(Poriferia Spongillidae) i Norge/ Rapp.Lab.Ferskv.Økol.Innlandsfiske 159 7391 Sørensen, J. 2013. Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022. NVE Rapp.49 7405 Devoli, G. (red) 2011. Plan for skredfarekartlegging. Delrapport steinsprang, Steinskred

og fjellskred/ NVE Rapp.15

7410 Fremstad, E., P.A.Aarrestad & A.Skogen 1992. Kystlynghei på Vestlandet og i Trøndelag/ NINA Utr.029

7412 Balle, O. 2000. Vegetasjonskartlegginger i Norge/ NIJOS Rapp.15/2000 7416 Roald, L.A. 2013. Flom i Norge/ Tom & Tom forl. 7417 Schnady, T. & T.Holgesen 2014. Norske Perler 2/ Tom & Tom forl. 7421 Viksmo-Slettan, O. 2013. Full storm. Naturkatastrofer og ekstremvær i Norge/ Gyldendal 7422 Teksum, O., I.L Innerdahl & P.R.Lauritsen 2013. Norges beste toppturer/ Gyldendal 7424 Vestlandsekskursjon søndag 22.mai-fredag 27.mai 2005./ Geogr.inst.Univ.Oslo 7425 Tveit, B.U. 2010. Gyide til Norges fugleliv/ Orn forl. 7472 Statens Vegvesen 2014. Nasjonale Vegminner/ Press 7484 Hagen, J.O. et al 1983. Subglacial processes at Bondhusbreen, Norway/ Ann.Glaciol. 7485 Sejrup, H.P. et al 1998. The Jæren area, a border zone od the Norwegian channel ice

stream. Quart.Sci.Rev.17 7486 Sønstegaard, E. 1979. Glaciotectonic deformation structures in unconsolidated

sediments at Os, south of Bergen/ N.geol.Tidsskr.59 7487 Guide for Fuinse-ekskursjonen august 1979. Geogr.inst.Univ.Oslo 7488 Blystad, P. & K.Anundsen 1983. Late Weichselian stratigraphy at Hjelmeland, southwest

Norway/ N.geol.Tidsskr.63 7489 Anundsen, K. 1977. Radiocarbon datings and glacial striae from the inner part of

Boknfjord area, South Norway/ N.geogr.Tidsskr.31 7490 Mangerud, J. 1970. Late Weichelian vegetation and ice-front oscillation in the Bergen

district, western Norway/ N.geogr.Tidsskr.24 7491 Sindre, E. 1974. Ice movement in the Vossastrand-Vikafjell area, western Norway/NGU

311 7492 Roaldset, E. et al. 1982. Remnant of preglacial weathering in western Norway/

N.geol.Tidsskr.62 7493 Orheim, O. 1970. Glaciological investigations of Store Supphellebre, West Norway/

N.Polarinst.Skr.151 7494 Mangerud, J. & S.A.Skreden 1972. Fossil ice wedges and ground wedges in sediments

between the till at Voss, western Norway/ N.geol.Tidsskr. 56 7495 Andersen, J.L. / J.L.Sollid 1971. Glacial chronology and glacial geomorphology in the

marginal areas of the glaciers Midtdalsbreen and Nigardsbreen, South Norway/ N.geog.rTidsskr.25

7497 Aarseth, I. & J.Mangerud 1973. Younger Dryas asnd moraines between Harangerfjorden and Sognefjorden, Western Norway/ Boreas 3

7498 Jackson, M. & G.Ragulina 2014. Inventory of glacier-related hazardious events in Norway/ NVE Rapp.83-2014

7499 Lund-Andersen H. 2012. Visnes Kobberverk 1865-1895/ Haugalendingen 2011-2012 7500 Milina, J. 1998. Analyse av effekter av urbanisering og avrenningsutjevnende tiltak i

Svebestadfeltet, Sandnes kommune/ NVE Notat 5 7501 Briner, J.P. et al 2014. A 10Be chronology of south-western Scandinavian ice sheet

history during the Lateglacial period. J.Quart.Sci.29 7502 Enge, E. 2013. Water chemistry and acidification recovery in Rogaand country/Vann

48:1 7503 Moe, B. 2003. Kartlegging og verdisetting av naturtyper I Askøy/FM Hordaland, MVE-

rapp.12-2013 7513 Jørgensen, P. R.Sørensen & O.Prestvik. Norske jordarter/ Eget forl. 7522 Høgnes, A. 2004. WWFs verneolan for p bevare Norges fantastiske skogsnatur/ WWF

Fagrapp.3/2004 7565 Neumann, H. 1985. NGU Skr.68 7576 Glover, B. 2007. Rammer for magasindisponering/ Multiconsult/NINA 7607 Nordrum, F.S. 2012. Noen funn av mineraler I Norge 2011-2012/ N.Bergverksmus.Skr.49 7789. Langangen, A. 2007. Kransalger og deres forekomst I Norge./ Speculum forl. 7801 Olsen, L. et al 2001. Methods and stratigraphies used to reconstruct Mid- and Late

Weicheselian palaeoenrvironmental av palaeoclimatic changes in Norway/ ngu Bull.438 7826 Framstad, E., T.Blindheim & T.H.Hofton 2009. Naturfaglige registreringer i forbindelse

med vern av skog på Statskog SFs eiendommer/ BioFokus NINA Miljøfagl.Utr.392 7847 Eide, L. & K.Helgeland Hauge 2009. Norsk attraksjon./ NRK Aktivum 7858 Nystuen, J.P. 2014. Den Skandinaviske fjellkjeden – Skandene/ Stein 41:2 7859 Lien, O.P. 1996. Dalebyen . Draumen som forsvann./ Hist.Årb. Vaksdal

7860 Nynäs, H. 2013. Dammer som kulturminner/ NVE Rapp.64 7861 Samlet Plan for vassdrag. Rogaland og Hordaland fylker. Sauda, suldal og Odda

kommuner/ Rogaland FK 7862 Bergen By leksiskon 1994 (siste utgave 2013)/ Bergen 7863 Gaarder, G. & H.Fjeldstad 2009. Kartlegging og verdisettingar av naturtyper i Etne/ FM

Hordaland MVE Rapp.3/2009 8052 Johansson, I. 1984. Gullgruvene på Lykling/ Eget forl. 8053 Stautland, B. 2000. Gullgruvane på Lykling/ Bømlo Komm. 8054 Rudsengen, A. & F.Loftesnes 2014. Opptur Hordaland/ Selja Forl. 8071 Berg, B.I. 2016. Bergverk i Norge/ Dafgbokforl. 8103 Austrheim, G. et al 2015. Fjellets Kulturlandskap/ Museumsforl. 8113 Europas Lyngheier 5000 år med flommer 2000/National Trust, England 8119 Høy Knudsen, A. 2018. Graver frem steinalderen/ Forskerforum 2018:1 8244 Solli, K. et al 2017. Detailed site survey examining the Pøostglacial sediment

succession and depositional processes with a Norwegian fjord system, Bjørnarfjorden/ N.J.Geology 97

8245 Ksiensyk, A.K. et al 2016. Post-Caledonian brittle deformation in the Bergen area/ N.J.Geol.96

8246 Azad, A.S. et al 2014. Late post-impact sedimentation in the Ritland impact structure, western Norway/ N.J.Geol.93

8247 Furseth, R.B., J.Gjelberg & O.J.Martinsen 2011. Structural geology and sedimentology of Silurian metasediments in the Ulven area – Major Bergen arc, SW Norway/ N.J.Geol.91

8248 Høitomt, T. et al 2016. Kartlegging av naturverdier I nedre del av Østesevassdraget I Kvam Herad, Hordaland/ BioForsk Rapp.

8249 Thylen, A. et al 2015. Naturtypekartlegging I Rogaland/ BioForsk Rapp. 8250 Høitomt, T. et al 2014. Naturtypekartlegging i Gjesdal og Tysvær kommuner 2013./

BioForsk Rapp. 8251 Hofton, T,H. et al 2014. Kystfuruskog og regnskog i Sogn og Fjordane (Flora,

Bremanger) og Rogaland (Sandnes, Strand, Tysvær)/ Bioforsk Rapp. 8252 Klepsland, J.T. et al 2013. Naturtypekartlegging i Hjelmeland kommune 2012/ BioForsk

Rapp. 8253 Høitomt, T. et al 2013. Naturtypekartlegging i Forsand kommun e 2012/BioForsk Rapp. 8254 Høitomt, T. et al 2011. Naturtypekartlegging i Sandnes kommune 2012/Bioforsk Rapp 8255 Oppaker, H. 2017. Flomsonekart Apeltunvassdraget/ NVE Rapp.70 8256 Hagen, U. et al 2017 Skredfarekartlegging i Kvam Herad og Fusa kommune/ NVE

Rapp.23 8257 Hannus, M. et al 2017. Skredfarekartlegging i Vindafjord kommune/ NVE Rapp.16 8258 Holmqvist, E. 2015. Flomberegning for Vosso/ NVE Paubl.56 8259 Orvedal, K. & R.Z.Ortega 2015. Delprosjekt Etne:Flomsonekart/ NVE publ.46 8260 Væringstad, T. 2014. Flomberegning for Nesttunvassdraget/ NVE Publ.16 8267 Væringstad, T. 2018 Flomberegning for Opo, Odda kommune/ NVE Oppdr.rapp.2018:1 8283 Orvedal, K. (red) 2015. Delprosjekt Øystese:Flomsonekart/ Nve Rapp.84 8287 Kjøllmoen, B. 2014. Glasiologiske undersøkelser på Folgefonna/ NVE Publ.9 8350 Sæland, F. (red) 2008. Gruvedrift i Sokndal gjennom 140 år. Titania A/S sitt gruveanlegg

på Sandbekk/ N.Bergverk Mus.Skr.39 8388 Steinvåg, K.M.F. & G.Gaarder 2017. Lønningsneset i Bømmelhamn, Bømlo kommune/

Miljøfagl.Utr.2017-17 8389 Flynn, K.M. & G.Gaarder 2016. Naturmangfold i Askøy kommune/ Miljøfag.Utr.2016-6

sØrvestlandetfolk.uio.no/nordseth/geoturisme/soervestlandet_v2.pdf · lakse-våg . med et uttak...

Documents