Organisasjons-nytts 4-6

MedlemsbedriftenKvam Bygdesag s 7-9

Landbruksbygg i tres 10-11

Bygdesagene i Rogaland Planlegger massivtre-produksjons 12-14

BjørkheimstølenEit spennande restaurer-ings og formidlingspro-sjekt i Valdress 18-19

Medlemsblad for Norsk Bygdesagforening.

Årgang 22, Nr. 4 24. september 2010ISSN-nr.: 0804-4066

SagbladetSagbladet

Kvam Gard - ei allsidig bedrift

i Valdres

F o r u m f o r N o r s k e B y g d e s a g e r

www.sag.no

Norsk Bygdesagforening blestiftet i 1987. Foreningen harpr. 01.01.2010 317 medlemmer.Ordinært medlemsskap: kr 1750pr. år. Men for første året er dethalv kontigent, dvs. kr 875.

SEKRETARIATInger-Marie Svingeset,dagleg leiar6763 HornindalTlf. 57 87 66 60 Fax. 57 87 66 62 norbygd@online.nowww.sag.no

STYRETJostein Ljones, leiar5620 TørvikbygdTlf. 905 15 901jostein.ljones@tine.no

Geir Håvar Ingdal,nestleiar7316 LensvikTlf. 957 46 101iliseing@online.no

Harald Mo Birkenes,styremedlem4760 BirkelandTlf. 37 27 68 64harald@birkenessag.no

Arnold Øverås,styremedlemØveråsvn, 9360 BarduTlf: 77 18 45 59bardutre@online.no

Andreas Lomsdal,styremedlemRingelia 2860 HovTlf: 957 87 408a-lomsd@bbnett.no

FYLKESKONTAKTERØstfoldJohan Skammelsrud,Degernes, tlf. 69 22 77 36

AkershusRoar Sørgård,Hurdal, tlf. 909 96 273

HedmarkIvar Grøndahl, Løten, tlf. 62 59 00 05

OpplandOle Jonny Kalstad, tlf. 909 50 003 og Per Arne Jostad, Snertingdal,tlf. 61 18 14 15

BuskerudSvein Granheim, Gol, tlf. 48 02 32 50

VestfoldRunar Bekkeseth,Holmestrand, tlf. 33 05 16 12

TelemarkAsbjørn Roheim, Bø i Telemark, tlf. 35 95 45 79

AgderHarald Mo Birkenes,Birkeland, tlf. 481 58 950

RogalandSvein Kjetil Rønnevik,Jørpeland, tlf. 971 74 278

HordalandJostein Ljones,Tørvikbygd, tlf. 56 55 82 66

Sogn og FjordaneRune Aabrekk,Oldedalen, tlf. 57 87 34 96

Møre og RomsdalHerman Hervåg, Sykkylven, tlf. 994 63 539

Sør-TrøndelagGeir Håvar Ingdal,Lensvik, tlf. 72 49 18 32

Nord-TrøndelagOttar Staberg,Utøy, tlf. 74 15 58 15

NordlandPer Kristian Helgesen,Røkland, tlf. 75 69 39 87

TromsArild K. Hansen, Harstad, tlf. 77 06 08 60

Sagbladet er et medlemsbladfor Norsk Bygdesagforening ogutkommer med 6 nummer i året.Bladabonnement er kr 500 pr. år.Ved flere abonnement til sammeadressat betales kr 250 pr. år forførste tilleggs-abonnement, ogkr 125 pr. år for alle ytterligereabonnement. Opplag 600.Redaksjonen avsluttet: 20. september 2010.

Ansvarlig redaktør:Inger-Marie Svingeset 6763 HornindalTlf.: 57 87 66 60e-post: norbygd@online.no

Designmal, trykk og lay-out: Forglemmegei Reklamebyrå,Parkveien 11, 2500 TynsetTlf.: 62 48 10 02e-post: lillian@forglem-meg-ei.nowww.forglem-meg-ei.no

Redaksjonen:Jostein LjonesHarald Mo BirkenesGeir Håvar IngdalArnold ØveråsAndreas Lomsdal

Utgivelse 2010NR.: Materiellfrist UtgivelseNr. 1. 12. feb. 05. marsNr. 2. 14. april 30. aprilNr. 3. 31. mai 17. juniNr. 4. 25. aug. 10. sep.Nr. 5. 13. okt. 29. okt.Nr. 6 25. nov. 16. des.

Annonsepriser:1/1 bakside 2750,-1/1 side: 2530,-1/2 side: 1650,-1/4 side: 1100,-1/8 side: 770,-Prisene er eks mva.Rabatter: Ved minimum 3 inn-rykk: 10%. Ved minimum 6 inn-rykk: 20%

Forsidebiletet: Erik, “Knerten”og geita trivst alle i det gamletunet på Kvam Gard. Erik er sonav Andris og Guro som no drivKvam gard i Valdres. (Foto: Inger-Marie Svingeset)

Norsk Bygdesagforening

F o r u m f o r n o r s k e b y g d e s a g e r2

Sagbladet

Vi er inne i ei veldig spennande tidi foreininga. Mange ballar i luftano og mange spennande prosjekter i gong.

Vi ventar sjølvsagt i spenning på atavtala med forsikringsselskapet skalkome på bordet, men det kan viikkje forvente før juletider. Det harblitt ein del skriving om denne av-tala, men den kan bli viktig i tidaframover. Om avtala blir bra trur egdet kan verte avgjerande i med-lemsvervinga vår og eit trumfkortfor å få dei fleste av dei som drivbygdesag i Norge til å melde seginn. Om avtala ikkje blir bra nokhar vi brukt mykje tid og ressursarpå ”ingenting”. Så enkelt.

Vi driv i innspurten med å arrang-ere kurs innan den gunstige ordn-inga vi har med offentleg støtte.Det ser ikkje ut som vi får forlengaden ordninga vi har hatt med Inn-ovasjon Norge dei 3 siste åra, så hermå vi få på plass nye ordningar forå halde kompetansen oppe. Detteblir ei stor utfordring for foreininga

framover, og medlemmane må føre-bu seg på meir kostbare kurs i fram-tida. Eg trur dette vil gå ut over del-takinga på kursa våre og på siktkompetansen, men vi skal ikkje giopp å få på plass nye gode kompe-tanseløysningar for medlemmanevåre. Når det er nemnt har vi nostarta på eit kompetanse-prosjekti samarbeid med andre aktørar in-nan området for restaureringsvirke.Dette blir eit stort prosjekt som viskal arbeide med framover og prøveå få ei god organisering på. Pro-sjektet skal vi i første omgang gjen-nomføre med ulike aktørar i Opp-land (Fylkes-kommunen, Skogbruk-ets Kursinstitutt, Trevekst i Oppland,Riksantikvaren, Innovasjon Norge,Handverkssenteret på Dovre m.fl.).Prosjektet vil omfatte opplæringav både skogeigarar, skogsentre-prenørar, sagbrukar, antikvariskeinstansar, handverkarar og andre.Dette prosjektet er i startfasen, menvi vil allereie i haust arrrangere 2”prøvekurs” for å finne ein god malfor ein endeleg opplæringsmodell.Oppland blir eit prøvefylke, også

vil vi vidareføre arbeidet til alleandre fylker seinare.

”Den enes død blir den annensbrød” heiter eit gamalt ordtak.Etter at Nesbruket i Mosjøen vartnedlagt av Bergene Holm har lok-ale krefter vist interesse for å taover deler av marknaden. NorskBygdesagforening skal delta på eitorienteringsmøte i slutten av sept-ember der mange bygdesag-eigararskal samlast. La oss håpe at bygde-sagforeninga kan vere med å skapeeit nytt og godt miljø for trefored-linga i Mosjøen. Dette er kjempe-viktig å vere med å støtte.

Desse ulike og viktige oppgåvenevi no står overfor trur eg vil veremed å endre foreininga på mangemåtar. Vi må få inn nye og andrefinansieringskjelder til foreininga,vi vil forhåpentleg få inn ein del nyemedlemmar, vi vil få på plass nyekurstilbod og vi vil få enda sterkarefokus på materialar til restaurer-ingsformål. God haust!

Inger-Marie

Frå redaktørkrakken

Gode sagvenner!Så har hausten atter ein gong teketak i naturen her vest i landet, etternokre fantastisk fine sommardagari starten av september. Det var godedagar som kom vel med for mangeav oss som driv med jordbruk. Dethar vore mykje og varierande ver i sommar, så det var godt me fekkfine hausteforhold for 3. slåtten.Elles var det jaktstart den 10. sept-ember noko som mange av oss serfram til med spaning og glede.Det er mang ein elg og hjort somi desse dagar går ei utrygg tid imøte. Det er tid for fine opplev-ingar i naturen både med og utanbørse.

Me i Bygdesagforeningen har gjen-nom sommaren prøvd å planleggeå organisere kurs som skal gjennom-førast no i haust. Det ser ut til atme skal klare og komme i hamnmed kursa våre innan fristen for

prosjektet me har med InnovasjonNoreg (IN). Me har i sommar merkaein liten nedgang i interessa for deitradisjonelle kursa våre, kan hendeme snart har komme rundt til deisom er eller har vore aktuelle forslike kurs. Eg håpar i alle fall at deisom har tenkt seg på kurs nyttarhøvet til det no i haust, då prisenpå kursa vil gå betydeleg opp ettersom prosjektet med IN vert avsluttano i haust. Så oppfordringen måvera at visst du har tenkt at nokonfrå di bedrift skal delta på kurs takontakt med kontoret. Bygdesag-foreningen tilbyr gode og aktuellekurs for vår bransje.

Har du planar om ombygging ellerinvestering på bruket kan det veranyttig å nytta vår rådgjevingsten-este, det har vist seg at det kan veralurt å diskutera løysingar å få inn-spel frå andre, før ein set i gang

med investeringsprosjekt. Erfaringaer at det er lurt å nytta tenestatidleg i planleggingsfasen, då erofte utbyttet av eit rådgjevingsbe-søk størst. Leif Grønndal som er vårrådgjevar har lang erfaring og ergod på å finne praktiske løysingar.Styret og administrasjonen arbeidervidare med oppfølging av arbeids-planen som me vedtok på årsmøteti Bergen i vår. Fokuset vert på mark-nadsføring av foreningen og org-anisasjonsutvikling, bygge nettverkmot nye marknader og samarbeids-parterar. Styret skal i haust ha eitstyremøte på Røros for å planleg-gje årsmøte og fagdag i februar.Fagdagen vert ei vidareføring av detarbeidet me starta i Bergen medå belyse utfordringane i verdikjedamed virke til restaureringsføremål.God jakt og ha ein fantastisk haust!

Helsing Jostein

Sagbladet

www.sag.no 3

F o r u m f o r n o r s k e b y g d e s a g e r 4

Kurs • 25. og 26. okt. Kurs i Drift av sag

bruk, Mosjøen vgs.• Sortering av konstruksjonsvirke,

28. og 29. okt. Tjeldsundbrua/ Harstad, Leif Grøndahl.

• Virke til Restaurering, 25., 26. og27. okt. Dovre, Steinar Moldal.

• Virke til Restaurering, veke 44. Oppland, Steinar Moldal.

• Drift av sagbruk/Bandsag, 4. og 5.nov. Bø i Telemark, Jens Kr. Berglund/Leif Grøndahl.

• Tørkekurs, 8. og 9. nov. Sør- Trøndelag, Leif Grøndahl.

Påmelding alle kursa seinast 5. dagarfør kursstart til Norsk Bygdesag-forening, Ytrehorn Industriområde,6763 Hornindal, e-post: norbygd@online.no eller telefon 918 86 113.

Andre arrangement23. september er Norsk Bygdesag-forening invitert til Mosjøen (VefsnLandbrukskule) for å fortelje ombygdesagene i Norge. Det er Nortrev/Arnold Forbergskog som har tekeinitiativet til møtet der tema er sats-ing på bygdesager i regionen. Medbakgrunn i at Bergene Holm har lagtned Nesbruket i Mosjøen er detgrunnlag for å satse på trelastpro-duksjon i området. Dette er eitspennande prosjekt som vi gjernedeltek på. Det blir referat i nesteSagbladet.

Eit anna arrangement som vi er invi-tert til er ein konferanse i Sverigeder Skogsgårdens Potentialer skalvere tema og ”Tjäna pengar på trä”er hovudtema. Vi er invitert i lagmed Trevekst i Oppland til dettearrangementet. Vi skal der halde

foredrag om organiser-inga av Norsk Bygde-sagforening og om detprosjektet som er i gongmed tanke på ein betrekompetanse og betreflyt i verdikjeda mell-om tre på rot og ferdigematerialer til restaure-ringsformål.

StyremøteNytt styremøte i NorskBygdesagforening blirden 10. – 11. november.Dei som har saker deiønskjer styret skal taopp må sende dei tilorganisasjonen. Det ersjeldan vi har fått innsaker til handsamingfrå enkeltmedlemmar,men vi vil gjerne at de

kjem med innspel slik at vi kan gjereein betre jobb. I ein landsomfatt-ande organisasjon er det ikkje all-tid like lett å få oversikt over deiutfordringane kvar enkelt medlemhar i kvardagen.

MedlemstalDet er ingen store endringar i med-lemstalet så langt i år, men håparalle som er registrert som medlem-mar betalar kontingenten. Det ernokon som enno ikkje har betaltfor 2010 og som vi dessverre måslette om dei ikkje betalar innankort tid. Purring vil bli sendt ut idesse tider.

Studietur i NordI desse dager (22. – 23. september)gjennomføres det ein spennande 2dagers studietur i Nordland/Troms.På turen skal dei påmelde som iskrivande stund er 23. stk. besøkje:Bogen Trevare, allsidig trevarefa-brikk, Sjøvegan Hyttefabrikk ogLarsen Laft, Fossmotunet, MidtTroms Museum (Ei samling av byggmed mykje interessant tradisjons-handverk), Vikensenter (Nord Norgessvar på Modum bad. Foruten etinteressant sted er bygningen sattopp av massivtre levert av MoelvenBruk, Vikgården (Historisk gård fratida da Østerdølingene kom til IndreTroms, både byggeskikk og tradi-sjonshandverk), Vikbekken (elv hvorder er rekonstruert vanndrevnemaskiner: oppgangssag, kvern,el.verk, og stampe), Medlemsbesøkhos Ulf Lasen (Har oppdrag fra fyl-keskonservator med rehabiliteringav dører og vinduer. Lager kopi avlister, utvendig og innvendig kled-ning til restaurering av verneverdi-ge bygg).

Vi ønskjer alle ein fin tur og håparpå godt referat i neste Sagblad.Lokale studieturar er ein svært godmåte å bygge kompetanse og åbygge nettverk på. Her er det plasstil både det faglege og sosiale. Eioppmoding til andre lokallag/fyl-keslag om å sjå på slike alternativ.

Organisasjonsnytt

Ledende leverandør av sagbruksmaskiner!

Telf. 62 82 15 55 Fax. 62 82 15 50 e-post: info@se-saws.nowww.se-saws.no

Arneberg dobbelkante, komplett med 4 bra blad,

selges kr.13.000,- Pris kan diskuteres

ved hurtig avgjørelse.

N.Lomsdal sag v/Andreas Lomsdal Mobil: 957 87 408

BygdeMart`n

www.sag.no 5

Organisasjonsnytt

Bandsagkurs- et nytt kurstilbud i foreningenInnstilling, stell og vedlike-hold av bandsag og band-sagblad.

Produksjon og salg av bandsagersom gådssag har øket kraftig. For-skning og utvikling av sag og sag-blad har skjedd i takt med øketetterspørsel. Mye nytt er kommetde senere åra. Utfordringene ermange, alt fra å takle bølgeskur tilbladvalg og bladvedlikehold.

Vi ser at der er kommet et størreutvalg av sagblad, og man blir usikk-er på hva man skal velge til sitt bruk.For å kunne få vite mer om detteog en del andre forhold som inn-virker på resultat og driftsøkonomi,ble det den 3. juni gjennomførtkurs hos Kjell Jensen i Vik i Sortlandsom samtidig mottok ny bandsag.

Kursleder under kurset var JensBerglund fra Miljøsaga. I alt ellevestykker fra Lofoten og VesterålenBygdesaglag deltok.

Temaer underkurset• Innstilling av sag-

hjul og band- styring.

• Valg av sagblad i forhold til hvil-ket virke manskal sage.

• Bladstramming.• Tilsetnigsveske.• Kvaproblemet.• Avspenning av

sagblad, sliping og viging.

Under oppsumme-ring kom det framat her var det myenyttig lærdom.Mange ting vi harslitt med fikk sinforklaring. Vi kantrygt anbefaleandre å arrangeretilsvarende opp-legg.

Vennlig hilsen Trygve Brenna.

Kjell Jensen og datter får vist hvordanman viger sagblad av jens Berglund.Dette vigeutstyret tar både høyre ogvenstre tinde i samme operasjon. Foto: Mona Berglund.

Sliping med en enkle automatisk slipemaskin. Her stiller man inn både vinkel ogdybde. En enkel datamaskin sørger for å stoppe når alle tindene er ferdig slipt.I bakgrunne nysaga til Kjell Jensen. Den er beregent til å kunnen sage stokkerpå opptil 110 cm i diameter. Foto: Mona Berglund.

Vi kan trelasttørking! • IM Kondensasjonstørker• Kondensasjonstørker• Vacumtørker• Vi har både nytt og brukt tørkerutstyr• Fuktighetsmålere - flere modeller

INMARK ASBoks 17, 3163 Borgheim Tlf: 333 82000 - 900 82004

e-post: e-post@inmark.no Se vår hjemmeside: www.inmark.no

Lei av dårlig tørking?

F o r u m f o r n o r s k e b y g d e s a g e r 6

Markens Grøde 2010– med deltagelse fråBygdesagforeninga i ØstfoldMarkens Grøde blir arrangertannenhvert år midt i Østfold,nærmere bestemt Rakkestad.Dette er ei mat- og landbruks-messe som har besøksantallpå mellom 12 og 15.000 per-soner.

Denne helga (13-15 august) komdet litt over 14 tusen besøkende.Vi i Bygdesagforeningen i Østfoldbestemte oss for å ha utstilling forå reklamere litt om oss selv. ThorLund var primus motor for å dra i gang dette.

Det teltet vi holdt til i, hadde fokuspå bio energi og energi sparing.Vi fikk en plass i sammen med Vikenskogeierforening og Havass skog-eierlag og Østfold Skogselskap, noesom vi synes passet veldig bra. Vilagde stand med bakgrunn av vill-markspanel, utstoppet gaupe, beverog elg i go harmoni til skogsrelatertblikkfang.

På utstillinga hadde vi høvel eks-empler på de forskjellige lauvtre

slag som bjørk, ask, or, svartor, alm,osp, poppel, bøk, lerk, eik. Vi haddeogså en rekke eksempler på andreprofiler som medlemmene vårelager. John Anders Westby lagde etskilt med påskriften: Norsk Bygde-sagforening avd. Østfold, den blelaget av alm som ble sponset avThor Hesleskaug (driver med spesialskur innen stort lauvvirke). LarsWizur kom med et spesialprodukt,

en kjempe fin tømret krakk som hanlager for salg. Den ble solgt på lør-dagen (se bilde).

Vi fikk snakket med mange personersom var interessert i hva vi drivermed og hva vi kan levere av spesi-elle produkter. Vi fikk laget 500visittkort fra bygedsagforeningensom ble delt ut under arrangemang-et. (takk til Inger-Marie som hjalp

oss på kort varsel). Vifikk også banner til-sendt fra Norsk Bygde-sagforening og en delmedlemsblad og annainformasjonsmateriell.Det ble flere besøk-ende som blir fremti-dige kunder av oss iØstfold. Og vi regnermed at det blir fleresom oppsøker oss pgadenne fremtredenen.

Dette var et bra arr-angement der vi fikkmarkedsført oss påen veldig god måte.

Mvh styret i NorskBygdesagforeningavd. Østfold.

Organisasjonsnytt

Lars Wisur hadde produsert dette populære møbelet til utstillinga. ”Krakken” vart selt underutstillinga.

Ragnar Sønstegård ved utstillinga til Norsk Bygdesagforening på Markens Grøde.

www.sag.no 7

Andris J. Kvam har drive sag-bruk sidan 1988, då han bygdeopp nytt saghus og sette innein Karabenk av typen YS 10.Eit anna sagbruk i bygdahadde nettopp lagt ned driftaog Andris såg då behov forat eit nytt sagbruk tok overnoko av aktiviteten. Det varforøvrig eit gamalt sagbrukpå garden frå før, som haddevore nytta til produksjon aveigne materialar. Denne gamletrebenken var klar for utskit-ning og med god etterspør-sel for leigeskjæring vartKvam Bygdesag etablert.

Tekst og foto: Inger-Marie Svingeset

Sagbruket utgjer i dag om lag 25%av omsetninga på garden. Andriser bonde og har mjølkeproduksjonsom hovudinntekt i tillegg til mangeandre gjeremål. Når vi møter hanpå gardstunet på Kvam Gard i Vangi Valdres, kjem han rett frå åkeren,der han har nytta tida etter fjøs-stellet til å plukke eple. Ja, for epleblir potetene kalla i Vang. Dei frukt-ene vi vanlegvis kallar eple heitersøteple i Valdres, forklarar Andrismed eit smil.

På saga er det hovudsakleg leige-skjæring som føregår, Andris anslårat leigeskjæringa utgjer 90% av akt-iviteten på sagbruket. Det er hovud-sakleg folk i bygda som ønskjer åskjære tømmer til eige bruk. Dethar vore stor etterspørsel i den sein-are tid, fortel han. Volumet harvariert frå år til år, men i år har hanskore om lag 500 kubikk. Underleigeskjæringa ønskjer han at 1 til2 mann er med under produksjonen.Det er mange gode medhjelpararein får, men ein må drive ein delmed opplæring når ein driv pådenne måten. Vi har blant annahatt fleire polakkar som har voremed på saga, fortel Andris. Flinkefolk, men med null erfaring frå sag-bruk, må ein vere oppmerksame såein ikkje skapar nokon farar.

Ei anna utfordring med leigeskjæ-ring er at det ofte er varierandekvalitet på tømmeret. Trea er oftehogge nær gardsbruket eller inntilein veg. Største utfordringa er grovedimensjonar og spikar/framand-legeme i stokken. Det verste tilfelleeg har vore borte i var ein stokk derdet var 24 stk. 4” spikar i ein stokk.Den var visst brukt som stige til eileikehytte litt lenger oppe i treet.Andris fakturerer kunden kr. 100 forkvar spikar, men dette vil han auketil komande sesong. Problem med

spikar førekjem nesten i kvart lassog fører til mykje ekstraarbeid ogekstrakostnadar, meddeler Andris.

Han har vore godt nøgd med Kara-saga, men er litt i tenkjeboksen påkva han skal gjere framover. Sagahar fått noko slitasje på vinklanepå sagbrettet. Desse må skiftast uteller ein må investere i nytt brett.Andris vurderer også å skifte utheile saga med ein nyare modell,med noko meir ekstrautstyr. Det harblitt auka etterspørsel i sambandmed finanskrisa. Fleire trur dei hardårlegare råd og reiser til skogs forå ta ut eigen skog og få produsertbillegare materialar, forklarar Kvam.Han trur og at det er ein smitteeff-ekt, slik at når ein først reiser tilskogs, vil gjerne naboen også hogge.På Kvam Gard høgg dei og skog tileige bruk. Det er hovudsakleg gransom står på eigedomen, men ògandre treslag som osp og lerk. Detvar planta fleire forsøksfelt på KvamGard rundt 1920. Desse kan dei nohauste. Andris forbrukar om lag 50m3 tømmer pr. år til eige forbruk,sjølv om det varierer ein del frå årtil år. Desse høgg han av eigen skog.Andris er noko usikker på kva bal-ansekvantumet på skogeigedomenligg på, men meinar det ligg rundt200 m3 pr. år no. Eigedomen harfått Miljøregistreringar på sin eige-dom som fører til redusert aktiviteti nokon område, men heldigvis i deiområda med dårlegast tilgjenge.Det er mykje ospeskog i Vang, somer interessant for biologar

Medlemsbedriften

Andris og sonen Erik, framfor Kara-saga som hovudsakleg er brukt til leigeskjæring.

Spikar og andre framandlegeme erikkje uvanleg under leigeskjæring.Her illustrert ved ei kule til eit Kraggevær. Hardmetallblad tåler kuler,men ikkje spikar, fortel Andris Kvam.

Kvam Bygdesag, Vang i Valdres

F o r u m f o r n o r s k e b y g d e s a g e r 8

forklarar Kvam som sjølv har voremed i ei gruppe som skulle vurdereMiljøregisteringar. Han sat då somrepresentant for skogeigarane (Vi-ken skogeigarforening). Eit interes-sant arbeid, men han vedgår at hanikkje er einig i alt som skjer pådenne fronten for tida. Det er fleireskogeigarar som har fått bandlagtstore områder i kommunen og sjølvom dei har blitt tilbydd erstatning,er dette for små summar, meinarAndris.

BiproduktaHunen frå saga blir selt til gjerdingog til ved. Heile hunbuntar blir hen-ta av kjøparane og mykje går unnaetter kvart som ein skjær, fortelKvam. Vi brukar også ein del hun tiloppvarming av eigne hus. Vi harstort forbruk av ved til eige bruk, dåvi har fleire gamle hus på gardensom skal oppvarmast. Vi har kjøptei vedmaskin av typen Bille frå Sve-rige. Den tek dimensjonar opp til22 cm diameter og deler i to. Denhar automatisk inn- og utmating ogeignar seg godt til kløyving av hunogså. Andris er godt nøgd med ma-skina som har stor kapasitet.

Sagflisa er det veldig stor etter-spørsel etter, til strø hjå bøndene.Det er ikkje så mange som har flisfor sal lenger, så når dei ikkje får taki her i bygda, må bøndene reise tilBegna Bruk, Land Sag eller til Golfor å hente.

Andris overtok garden i 1987 etterfar sin. Første gjeremål var å byggenytt bustadhus på garden. Valetvart ikkje eit nytt hus av nye materi-alar, men eit gamalt tømmerhuskjøpt ”på rot” på Hedmark. Husetvart merka, plukka ned og sett oppigjen på Kvam. Eit spennande pro-sjekt som enno ikkje er heilt fullført,men no er det berre 3. etasjen somskal delast av i litt fleire rom og inn-reiast igjen, understrekar Andris.På Kvam Gard er det eit eldgamaltgardstun som har blitt restaurert

gjennom mange år. Garden er eingamal lensmannsgard og tingstadmed historie tilbake til 1500-talet.Den var “Presteenkesete” - bustadfor presteenkene i bygda og nam-net Kvam tyder stutt dal eller vik ilendet, med høge bakkar på sidene.Gardstunet er i dag eit levandekulturminne med ni små og storehus bygde mellom 1780 og 1846.

No for tida er fjøsen frå 1780 underrestaurering. Den har blitt plukkaned og støypt under, reparert og

Kvam Bygdesag, Vang i ValdresMedlemsbedriften

Tre av dei restaurerte husa på den gamle Lensmannsgarden.

Skisse over tunet slik husa er plassert. Husa med stipla linje er borte, men resten avhusa er restaurerte. Berre “Arrestanten og Låvetuft” er borte frå det gamle tunet.

www.sag.no 9

Medlemsbedriften

sett opp igjen. Dei arbeider no medtaket. Prosjektet har ei kostnads-råme på 700.000 kr. og dei har fått200.000 kr. i støtte til prosjektet medrestaurering av fjøset. Sagbruket erein viktig del av restaureringsarb-eidet og ein får produsert det eintreng. Breie vindskiebord i lerk erdet siste som er kome på plass påfjøsen.

Det gamle gardstunet blir brukt tilbygdeturisme. Servering av tradi-sjonsmat og omvisning står mor ogfar til Andris for. I hovedhuset er detòg selskapslokaler som blir nytta tilmøter, konfirmasjonar, utstillingarosv. Det er eit nydeleg tun med kj-empefin utsikt, mot Vestlandsfjellai vest og skogkledde åsar mot aust.På tunet møter vi geiter, som ermiljøskaparar i tunet. Les meir omkulturlivet på Kvam gard på nettsi-dene www.kvamgard.net. Ingen tvilom at det er gjort mykje arbeid idet gamle tunet. Alle husa, 9 stk,har blitt restaurert og sikra mot for-fall, men dette er ein kontinuerlegprosess der ein aldri kan seie segferdig, forklarar Andris. Det er ho-vudsakleg foreldra til Andris somhar teke seg av denne delen av

gardsdrifta til no, men eg kan ikkjeforvente at dei kan drive i mangeår til, vedgår bonden. Det tek ut-ruleg mykje tid å drifte dette gamlegardstunet så eg er spent på korleisframtida blir med tanke på drift.Sjølv om han er heiltidsbonde er detvanskeleg å få tida til å strekke til.Kona har fulltidsjobb i helse ogsosialetaten i Vang Kommune ogstuderer litt ved sidan av. Saman hardei 3 ungar som krev sitt, sjølv omdei hjelper til på garden.

Framtida på Kvam BygdesagKvam bygdesag investerte i einhøvel av typen Jajod samtidig medat han starta opp sagbruket. Planenvar då at han skulle få på plass eithøvleri og. Dette har måtte ventedå andre oppgåver måtte priorite-rast først. Høvelen står såleis i sag-huset enno og er ikkje montert. Deter andre bruk i bygda som har høv-leri og som tek på seg leigehøvling.Andris vil bygge på saghuset og lage”grav” under høvelen, samstundessom høvelen blir bygd inne. Detteer det første som skal gjerast i avinvesteringar på sagbruket. Andrismeinar bestemt at det ville aukalønsemda på sagbruket dersom hankunne tilby justert/høvla materialar.Han ville då hatt hand om eit leddvidare i verdikjeda og få dennedelen av verdiskapinga.

Ein enkel sagbenk med motorsagtil deling av grove stokkar er ogsåhøgt på ønskjelista til Andris. Påsikt ønskjer også Andris seg eit fel-les fyringssystem for husa på gardensom er kombinert med trelasttørke.Med fleire hus på garden som trengoppvarming hadde det vore gunstigmed eit felles fyringsanlegg medkombinasjon med trelasttørke, meneg har enno ikkje konkrete planarpå dette. Største utfordringa tilAndris er tid. Han har ikkje mark-nadsført Kvam Bygdesag, bortsettfrå i ein lokal kalendar. Slik situa-sjonen er no ønskjer eg ikkje størremengde oppdrag, men på sikt håpareg å kunne satse meir på saga, seierKvam. Å kunne produsere materialartil eit nytt fjøs i tre er og på ønskje-lista til Kvam.

Andris om NorskBygdesagforeningAndris har vore medlem i NorskBygdesagforening nesten gjennomalle åra organisasjonen har eksistert.Han syns det er ein triveleg organi-sasjon og han les medlemsbladetnøye. Han har også arkivert alleblada han har motteke! Foreiningahar hatt ei fin utvikling og det erviktig med møteplassar for bransjenvår, understrekar Kvam. Eg har des-sverre nytta meg lite av tilboda, menhar delteke på nokon kurs. Dettehar vore veldig bra, det sosiale erspesielt viktig for oss som driv åleineog det er flott å ha ein møteplassder ein kan diskutere faglege spørs-mål. Han har også kjøpt HMS-planensom er produsert av Norsk Bygdesag-forening. Eg brukar den aktivt påein del område, men ikkje alt harblitt brukt enno, vedgår Kvam. Isamband med leigeskjæring er detviktig å bruke ein del av permen,meinar han, og siktar til den delensom går på opplæring.

Vi spør om det er noko han ønskjerat foreininga skulle arbeide meirmed? Svaret kjem fort og tydeleg:”Største utfordringa er prissettingpå produkt, det hadde vore ein storfordel for oss medlemmar om vihadde hatt nokon ”rettesnorer” i forhold til prissetting. Eg skullegjerne sett at vi hadde nokon pris-undersøkingar ein gong imellom,gjerne presentert i bladet, for å fåeit gjennomsnitt for kvar landsdel”.Bodskapen er motteken og vi lovarå ta opp igjen saka i foreininga.

Bildet viser eit hjørne i den nyrestau-rerte fjøsen, der ein har reparert eindel av stokkane.

Andris har nytte av HMS permen hanhar kjøpt gjennom Norsk Bygdesag-forening.

F o r u m f o r n o r s k e b y g d e s a g e r 10

Lokale produsenter og kort-reiste trematerialer i land-bruksbygg er noe av formåletmed en større satsning i regiav Treprogrammet i Inno-vasjon Norge. Resultatenekommer i regi av pilotfjøs medforskjellige bønder og leve-randører.

Tekst og foto: Ola Øyen.

Felles for alle de gjennomførtepilotene er at det er penger å sparefor bonden og at det gir større pro-duksjon hos dyra. Leverandørut-vikling er ett av hovedtiltakene iTreprogrammet for å kunne økebruken av tre. I dette tiltaket børlandbruket selv gå foran. Responsener god og kunnskapen høy hos depilotene som er ferdige og de sompågår. Leverandørene er kreativepå nye gode løsninger og sammen-hengen mellom IMEK (innendørsmekanisering), grunnarbeider ogselve bygget blir mer optimal vedå sette partene med bonden i sen-trum rundt samme bord. Vanligvisplanlegges IMEK først og så blirresten som det blir. Ved å gjøredette settes norske trebaserte leve-randører i stand til å konkurrere medimport av betong og stål. I mangeav pilotene er det lokale leveran-dører av takstoler, veggelementer

og treinnredninger. Flere fjøs erblitt bygd i slepplaft og i stolpe-konstruksjon. Begge disse løsning-ene gir aktivitet hos bygdesager ogkan bety nytt marked for flere.

TrefjøsprosjektetNHO Innlandet, Trefylket i Hedmark,Nortura, DnB og Gjensidige satte igang ett forprosjekt om landbruks-bygg i tre for å møte behovet forrimeligere bygg, bedre produksjons-miljøer, mer tre og mindre brann-feller. Dette forprosjektet endte uti ett konsept for utvikling av norskeklimafjøs i tre. Etter dette ble detsatt i gang søk etter pilotfjøs. Dettearbeidet ble så vellykket at det blebesluttet av trebasert Innovasjons-program i Innovasjon Norge etterpåtrykk fra landbruksdepartementetå definere en egen satsning på trei landbruksbygg.

Dette prosjektet skal gå ut 2012 ogskal utvikle gode treløsninger medlokale norske leverandører i byggsom er gode for både lommebokaog folk og fe.

Resultater så langtLøsninger så langt har vært 4 ulikeløsninger iht konseptet for klima-fjøs i tre. I tillegg har det vært sam-arbeidet med Nortura fjøset – ettstolpefjøs i tømmer. De 5 ulike løs-ningene har vært:• Massivtrefjøs for melkeku med

limtre søyler og dragere og mass-ivtreplater på vegg og tak. Utviklet av Fjøssystemer, med leveranser fra Moelven. Bonde er Ole Tollefsrud, Toten.

• Elementlaftfjøs for kjøttfe med limtre søyler, fagverks stoler i bunter og elementer av laftestokker mellom søylene. Taket er massivt med stående 2x6” skrudd sammen.Utviklet av Sætersmoen Sag. Bonde er Ole Stensrud, Gausdal. Domen i Vingelen er en avart av denne løsningen med enklere elementer.

• Lett element i reisverkfjøs for melkeku med omvendte takstoleri fagverk, kledd inn, og lette uisol-erte ytterveggselementer med avstiving i søyler. Utviklet av Møre Tre. Bonde er Finn Roger Trodal, Averøy.

• Spikret/skrudd massivtre tak av 2x6” plank fortløpende for å bufre fukt og ta støy i fjøset. Utviklet av professor Nils I Bovim i samarbeid med Terje Strand. Leverandør Møre Tre. Bonde Leif Kongshaug, Averøy.

• Stolpefjøs i heltømmer, utviklet av Nortura for kjøttfe. Stolper i vegg og delsøyler inne i fjøset og tømmer som bærer taket. Stor grad av egen innsats fra bonden. Bygger er ”Biffringen” Solør.

Felles for alle fjøsene er at de erlettisolerte eller kalde. De har nat-urlig ventilasjon over tak med luft-inntak øverst på langveggen entengjennom gardin, luker eller tre sja-lusi.

Videre er det i alle fjøsene arbeidetmed IMEK løsninger for å optimali-sere arealet og konstruksjoner. Visier at trefjøs prosjekteres ovenfraog ned, mens betongfjøs prosjekt-eres nedenfra og opp. Største årsa-ken til dette er mye lettere kon-struksjoner med tre og at veggeneer forbundet til søyler, som barekrever punktfundament i motset-ning til betong som krever konti-nuerlig bærende ringmur. Dettegir rimerigere løsninger for tre somkonstruksjon. I tillegg til dette har

SagbladetLandbruksbygg i tre

gode løsninger for bonde, dyr og klima

Lett elementfjøset med omvendte takstoler.

www.sag.no 11

det vært jobbet med betong løs-ningene, og det er i flere av fjøs-ene redusert betongvolumet i gulvmed inntil 40%. Dette betyr mangekroner spart.

Løsninger fra bygdesagerHva dette betyr for bygdesagene?Først og fremst er det mulighet forå kunne levere materialer til lokalebygg. Hvilke materialer er det akt-uelt å vurdere: Kanta tømmer tilstolpefjøset/ Norturafjøset, somsettes opp på byggeplass etter be-stemte maler. Enkel konstruksjon,som burde gi aktivitet til småsager.Elementlaft til veggseksjoner i bådekufjøs, kjøtt og småfe. Vanlig kantalaftetømmer satt sammen i elemen-ter som heises på plass i veggen.Plank til tak; 2x6” usortert og muligujustert. Gjerne stygt virke, bare deter rett og bærer. Fallende lengder.Her må det samarbeides for det erofte større volumer. Enkle veggele-menter med reisverk og kledning.Her burde bygdesagene samarbeidemed byggmester om å lage ytter-veggelementene. Heltre søyler iyttervegg og som delende søylerinne i fjøset. Det arbeides nå medett pilotfjøs som har heltresøyler iyttervegg og inni. Treinnredninger.Dette er undervurdert i fjøs og kos-ter ca 75% av stål.

Dette er løsninger som mange by-gdesager kan ta del i. Finn en lokal

bonde, finne en byggmester og takontakt med undertegnede i fjøs-prosjektet, så ser vi hva vi får til.

Markedet framoverMarkedet for landbruksbygg fra2009 til 2020 er stipulert til 20 mill-iarder kroner. Dette gjelder fjøs ogdriftsbygninger. Dette er ett lokalmarked, som ligger rett utenforsaga.

Co2 bidragetCo2 binding kommer framover tilå bety mer og mer i politikken mht

føringer. Det vil høyst sannsynlig blipålegg og virkemidler for å fremmebruken av tre.

En m3 konstruksjonslast/tømmerbinder 1 tonn med CO2 fra skogen.I tillegg vil betong og stål i snittfrigi 1 tonn ekstra med CO2 i prod-uksjon. Altså har trefjøs en klimaeffekt på 2 tonn positiv CO2 bidragpr m3 trelast/tømmer. Ett Elementlaftfjøs på 20x50 meter har en positiveffekt på 900 tonn CO2. Dette ernoe bonden bør tenke på som for-valter av våre skoger og CO2 lagre.Landbruket responderer positivt påbruk av tre nettopp ut fra detteresonnementet.

I tillegg kommer transport. Ett eks-empel viser at det tar 2 trailere medbil og henger å transportete alleveggene til ett elementlaft fjøs på20x50 meter mens det tar 8 langtrailere å transportere betong ele-mentene. Det er ett stort spørsmåls-tegn mht klima i riktig retning fortre og bygdesagene som lokaleleverandører.

Så bygdesagene har en stor mulig-het, men også ett ansvar for å bidratil mer trebruk. En egen web-sidevil bli utviklet i fjøsprosjektet. Vikommer tilbake til bladet meddenne adressen.

Sagbladet

Massivtrefjøs.

Stoplefjøset i heltømmer.

F o r u m f o r n o r s k e b y g d e s a g e r 12

Sagbladet

Bygdesagforeininga i Roga-land har ei tid jobba med eitstort prosjekt. Dei ønskjer åsjå om det kan vere moglegå etablere ein massivtrefa-brikk i Rogaland.

Tekst: Inger-Marie Svingeset.Foto: Treteknisk.

Dei har gjennom sitt arbeid leigdinn hjelp frå Norsk Treteknisk In-stitutt for utarbeiding av forpro-sjekt. Hovudmålet med forprosjektetvar å utarbeide grunnlagsmaterialetil eit beslutningsgrunnlag som kangje Bygdesagforeninga nok infor-masjon til å kunne ta valet om deiskal gå vidare med produktutviklingog detaljprosjektering av ei ny pro-duksjonsverksemd for massivtreele-menter i Rogaland. Konklusjonaneav forprosjektet er positive og med-lemmane har no sagt at dei er vill-ege til å delta i hovudprosjektet.

BakgrunnMassivtreelement er bygningsele-ment laga av plankar eller/og bordsom er samanføyd med tredyblar,boltar, skurar eller liming. Det eraukande interesse for bruk av mas-sivtre i Noreg. Dette har blant anna

samanheng med aukande fokus påmiljøvenlege byggjesystem, kortarebyggetid og kostnadseffektive løy-singar.

I land som Austerrike og Tysklander bruk av massivtreelementer ibyggindustrien godt utbredt. Ogsåi f. eks. Sverige er det betydelig ak-tivitet. I Noreg har vi i dag nokonetablerte produsentar, der MoelvenMassivtre AS og Holz 100 er dei tostørste produsentane. Det blir ogsåimportert element frå andre land

i Europa, heiter det i rapporten fråTreteknisk.

Bakgrunnen for at 13 bygdesageri Rogaland ønskte å få utgreia mu-ligheitene for å etablere ein mass-ivtrefabrikk, var at dei ville utnytteein større del av produksjonskapa-siteten hjå dei enkelte sagbruk inni ein lokal massivtreproduksjon. Detoffentlege ønskjer meir trebruk ogbruk av fornybare ressursar: I hand-lingsplanen for skogbruket i Roga-land signaliserer ein eit ønskje ommeir bruk av lokalt tømmer og sterk-are foredlingsrad av tømmeret. Pr.i dag blir 95% av alt tømmer somblir avvirka i Rogaland eksportertut av fylket. På denne måten er detfleire som bør vere med å dra lassetnår ein eventuell fabrikk skal eta-blerast. Tidspunktet må vere riktignår så mange instansar har dettesom målsetjing, understrekar SveinKjetil Rønnevik.

Bygdesagene i Rogaland på offensiven - planlegger massivtreproduksjon

Her blir ferdige element heist på plass i eit massivtrehus.

Bilde av deler av prosjektgruppa på studietur i Oslo.

Kort byggetid er ein av fordelane medå velje massivtre.

13

Sagbladet

Forprosjektet har hatt følgj-ande organiseringRogaland Bygdesagforening sin arb-eidsgruppe har bestått av ÅsmundBakka, Rune Skjørestad og SveinKjetil Rønnevik (leiar). Tretekniskhar hatt prosjektansvar og dennegruppa har bestått av. Anders Q.Nyrud, Jarle Aarstad og Brede Lesjø(prosjektleiar).

I rapporten til forprosjektet harTreteknisk Institutt gjort greie fordei ulike måtane å produsere mass-ivtreelementer på, og har konklu-dert med følgjande: Ein massivtre-fabrikk i Rogaland bør starte medproduksjon av massivtreelement avtrelast som krysslegges og festesmed spikar. Elementa bør kunneomarbeidast med relativt enkle mid-lar (fres og sag). Fabrikken skalnytte lokalt råstoff frå trelastpro-dusentar i Rogaland, men vil ogsåkjøpe inn trelast frå andre delar avlandet og evt. utlandet ved behov.Denne type massivtreelement somher blir planlagt produsert eignarseg spesielt godt som veggelement.Dei kan brukast i alle typar bygg,for eksempel bustadar, hytter ellerlandbruksbygg. Det er begrensingarmed omsyn til bruk der elementas

overflater er synlege. Synlege over-flater må påregnast å behandlastfør montering. Det kan og vere akt-uelt å lage element for andre bruks-område som for eksempel balkongartil montering på eksisterande bygg,element for å kle betongstrukturarog vindskjermar.

Gjennom forprosjektet er det settpå ulike typar produksjonsutstyr,kvar er det mest hensiktsmessig åplassere fabrikken og kva vil dettekoste. På noverande tidspunkt vilikkje leiaren i fylkeslaget, Svein KjetilRønnevik gå ut med kostnadar ogkalkylar. Det er for tidleg i fasen,men han innrømmer at han har trupå prosjektet. Alle dei andre aktø-rane er også positive og ønskjer ågå vidare med eit hovudprosjekt.Dette inneber at dei detaljplanleg-ger eit massivtreanlegg og formali-serer prosjektet.

Å gå saman om eit så stort prosjekter sjølvsagt ei stor utfordring, seierSvein Kjetil, men å få hand om heileverdikjeda frå råstoff til ferdig pro-dukt er ein stor fordel for oss. Vi serat vi på denne måten kan få meirigjen for produkta som blir produ-serte på sagene våre og at vi får ut-nytta produksjonskapasiteten påein mykje betre måte. At ein størredel av tømmeret som blir avverkai Rogaland blir vidareforedla innan-for fylket er også veldig positivt,understrekar ein engasjert leiar ifylkeslaget.

Vi har ein stor marknad i Rogalandog byggjeaktiviteten er stor.Her heises eit element til huset på plass.

Eksempel på korleis ein massivtrerom ser ut etter at det har kome på plass.

www.sag.no

F o r u m f o r n o r s k e b y g d e s a g e r 14

SagbladetBygdesagene i Rogaland

på offensiven - planlegger massivtreproduksjon

Mykje tyder også på at massivtre-element vil bli meir og meir tatt ibruk i tida framover. Mest med tan-ke på kort byggetid og at massivtre

er eit svært miljøvenleg produkt. Imarknaden er det mange mogleg-heiter i Rogaland og det kan vertevanskeleg å velje eit segment å satse

på. Det er statistisk veldig høg akt-ivitet i Rogaland, godt over lands-gjennomsnittet, godt fordelt overåret og på alle byggtypar. Innanforlandbruk og fritidsbygg er krav fråTEK mildare og kanskje enklare åbegynne å produsere element mot.Proffe utbyggarar er også proffepå å presse prisar, så her vil det krev-jast mykje meir av seljar, skriv Tre-teknisk i sin rapport.

Dokumentasjon er og blir eit viktigkrav frå alle brukarar og som foralle byggjematerial blir det ytterle-gare skjerpa krav i framtida. Byggje-aktivitetane i Rogaland tilseier atdet innanfor kategoriane fritids-bygg, garasje/uthus og landbruks-bygg blir bygd årleg ca. 100.000 m2

ytterveggareal. Estimert produksjonpå 10.000 m2 utgjer då 10% avdesse kategoriane. I tillegg kjeminnerveggar og etasjeskiller/golv-element og andre kategoriar innan-for massivtreelement.

Etter planen vil no hovudprosjetktetstarte opp i haust og vi ventar ispenning på resultatet av det.

Å bygge i massivtre er om lag som å bygge med lego. Veggane blir speisa i hop i det dei blir heisa på plass.

Annonse www.sag.no

www.sag.no 15

F o r u m f o r n o r s k e b y g d e s a g e r 16

Annonser www.sag.no

www.sag.no 17

Annonser www.sag.no

Prøv oss når det gjelder•Fuktmålere

• Rundkuttere, profilkuttere•Rillestål, rundkutterstål

•Laserlys•Strammeverktøy

•Binol smøre/renseolje•Titac plaststifter, stiftemaskiner

•Barkriverstål•Huggerkniver og barkriverstål

•Tømmerkritt•Stempel, fargeruller m.m

•Kjedekappsager

Dessuten nye og brukte maskiner forsagbruk og høvleri.

Hegdal Næringspark, 3261 LarvikTlf. 33 16 56 50 Fax 33 16 56 60

e-post info@fonhus.nowww.fonhus.no

Vi leverer tømmersagblader og verktøy av beste kvalitet

• Rillestål• Not og fjær• Høvleverktøy• Kutterstål• Borer• Vendeskjær• Båndsagblad• service, sliping og reparasjon

LIEDS Verktøy ASPostboks 80406022 ÅlesundTelefon: 70 17 28 00Fax: 70 17 28 01E-post: post@lieds.no

Godeog effektive

sagmaskinerSirkelsager • Utrustning for sirkelsagerKantverk • Slipemaskiner • Saglinjer

Kapsager

Kallion Konepaja Oywww.karasaw.com

KARA har produsert smasagbruk siden 1918

KJØSNES MASKINArn Olav Kjøsnes

7580 SELBU, Tlf. 915 97357www.k-maskin.no

SAGTEKNIKKIng. Carl H. Svensen

3425 REISTAD, Tlf. 952 37460www.sagteknikk.no

Bjørkheimstølen står no ferdigetter at eit stort resturerings-prosjekt er gjennomført. Ispissen for arbeidet har Stip-endiat i Bygningsvern Else”Sprossa” Rønnevig stått. Hofortel her litt frå sine person-lege erfaringar med prosjektBjørkheimstølen.

Store forandringer har skjedd i vårtlevesett siden stølsdriften tok til ifjellet for flere hundre år siden. Avden grunn er ikke bygninger ogkulturlandskapet som før i tiden. Mitt første møte med Bjørkheim-stølen opplevde jeg på en utflukttil stølsområdet Kinnholt høsten2004. Plutselig fanget blikket mitten grå salrygga liten bygning innei et bjørkekratt. Dette måtte jeg senærmere på for aldri hadde jeg settnoe så vakkert i sin elendighet. Derog da ble jeg hodestups forelsket i stedet og denne forelskelsen varikke et lite blaff, den varte ved oger like sterk den dag i dag. Vi varrett og slett som skapt for hver-andre.

Fem år er gått siden vårt første møteog fra høsten 2010 blir vi samboerefor da er «kjæresten min» restau-rert etter mange år som ensom

«uteligger» i fjellheimen. Bjørkheim-selet har med andre ord «rettetryggen», fått verdigheten tilbakeog gleder seg til å ta imot besøk-ende fra nær og fjern som er inter-essert i å høre historien om hvordandet gikk til at den ble «reddet». Vigleder oss allerede nå til å se derepå stølsvollen neste høst.

For de av dere som ikke kjenner tilstedet så kan jeg fortelle at Bjørk-heimstølen med sel er fra 1800-taletog ligger på Kinnholt lengst sør-øst

i Vestre Slidre kommune mot Støls-vidda i Nord-Aurdal i øst og motHemsedal i sør. Dette er en nedlagtstøl som ikke har vært i bruk sidensist på 60-tallet og der det ikke harvært stølsdrift på 11 år. Dette erhovedgrunnen til det sterke forfal-let. Hovedbruket drives av sønnentil eieren. Gårdbrukeren driver i dagmed melkeproduksjon og stølsdriftpå Vistestølen ved Vaset, men harplaner om å bruke stølsjordene påBjørkheimstølen til storfebeite forungdyr.

Eierne Astrid og Ola Nordli hartakket ja til å leige ut selet til megpå åremål i 10 år mot restaurering.Selve restaureringsarbeidet skalorganiseres av meg. Deler av rest-aureringsarbeidet skal gjennomføressom kurs, slik at mye av arbeids-innsatsen i restaureringa blir i formav dugnad. Kursene holdes i regi avValdres Folkemuseum. Organiser-inga av tiltaket er støtta av detlokale prosjektet, ”Heime og påstøle”, som involverer eiere, fjell-styre og landbrukskontor i VestreSlidre. Prosjektet ”Heime og påstøle” ønsker å samarbeide medVerdiskapingsprogrammet når detgjelder gjennomføring, slik at detblir tilpassa de regionale satsingenei Valdres Natur- og Kulturpark ogVerdiskapingsprogrammet for kul-turminner.

F o r u m f o r n o r s k e b y g d e s a g e r 18

Slik såg stølshuset ut innvendig før restaureringa tok til.

SagbladetBjørkheimstølen - eit spennande

restaurerings og formidlingsprosjekt i Valdres

Dette gamle stølshuset falt Else “Sprossa” Rønnevig for. I dag er det ferdig rest-aurert, ved hjelp av storstilt dugnad fra mange. Alt restaureringsarbeidet erdokumentert og fotografert av “Sprossa”.

www.sag.no 19

Sagbladet

Det er et ønske og mål for bådemeg og ”Heime og på støle” at til-taket blir en modell som kan over-føres til andre eiere og åremåls-leiere av sel som ikke er i drift ogsom trenger restaurering. Dettegjelder spesielt innenfor arbeidetsom skal gjennomføres som kurs/kompetanseheving i Valdres. Aldrii mitt 30 årige arbeid med vern avkulturminner i Norge har jeg blittså godt ivaretatt når jeg har ønsketå gjennomføre et tiltak som det jeg

har blitt her i Vestre Slidre kommuneog Oppland Fylkeskommune. Deter med glede, takknemlighet og storinteresse jeg arbeider med detteformidlingsprosjektet.

Vennlig hilsen Else Sprossa Rønnevig.

Fakta om prosjektetRiksantikvaren med Verdiskapings-programmet for Kulturminner harvore med å finansiert prosjektet.

Hensikta med detteVerdiskapingsprog-rammet for kultur-minne er å få kultur-minne og kulturmiljøinn som ein del av ut-viklinga i lokalmiljøaog næringsliv. Valdes ersaman med Nord- Gud-brandsdalen ein avelleve pilotar for Verdi-skapingsprogrammetfor kulturminne. Dettebetyr ei ekstra satsingpå tiltak som kan gje

auka vediskaping i Valdres. Hovud-intensjonen med programmet iValdres er å styrke kulturarvsdim-ensjonane, med vekt på stølsliv ogstavkyrkjer.

Kompetansebygging har vore einvesentleg del av prosjektet rundtBjørkheimstølen og det blitt haldekurs i: Tørrmuring, overflatebehand-ling, restaurering av glas og dører,tekking med never og torv, restau-rering av pipe og eldstad og tak-tekking med skifer.

Norsk Bygdesagforening har voremed på denne dugnaden gjennomå skjære materialar til restaureringa.Det er Kvam Bygdesag v/AndrisKvam som har stått for produksjo-nen og vi har fått svært gode til-bakemeldingar på kvaliteten påprodukta. Samarbeidet med Else”Sprossa” Rønnevig vil fortsetje eitid til, og ho blir truleg ein av fore-dragshaldarne på fagdagen påRøros.

Else “Sprossa” Rønnevig håpar at prosjektet skal fåstor smitteeffekt i nærområdet, men også kunne vekkeinteresse andre stader i Norge.

917 26 975

F o r u m f o r n o r s k e b y g d e s a g e r 20

Sagskratten

Hei!

I en trøndelagsbygd satt to karer i badstua og renset kroppene sine.Den ene satt og stirret på denandre, og sa: - Du har så store fota?- Det kjæm se av at æ ha traska såmy i skog og mark, æ e skogsarb-eider.- Jaha. Å så har du så store næva?- Det kjæm sæ av at æ ha holle timotorsaga så my når æ høgg tøm-mer.Det ble stille en stund; - Men, dupisse itj my nei?

-------------------------------------------------

En til:Det var kommet inn to meldingertil lokalavisa. Den ene var at eneldre ungkar i bygda hadde giftetseg med ei mye yngre dame, og nåskulle han bli far for første gang.Den andre meldingen var at dethadde vært en vådeskuddsulykkeunder jakta.

Under settingen av avisen ble ny-hetene stokket, og ble fremstilt slik:

85 årig mann blir far for første gang.Han trodde ikke at børsa var ladd.

-------------------------------------------------

Her i Trøndelag har det regnet nå i 14 dager. Først i 8 dager så i 6

dager. God jakt! Til neste sagskrattutfordres Bjørn Blokkum.

Med vennlig hilsen Idar Sunnset.

Teroteknisk Service ASTelefon 62 57 46 00Telefaks 62 58 25 59

Sagtomta, 2337 Tangen

Kjører egne sliperuter

www.teroteknisk.no

Stridsbergs Norge A/S, Stensrudvn. 3, 2335 Stange

Trenger du nytt sagblad - Vi har sagblad i de fleste størrelser på lager! Trenger du sliping av sagblad. Vi sliper alle typer!

Kontakt oss: Tlf.: 62 58 53 33 Fax: 62 57 30 17 e-mail: stridbergs.norge@c2i.net

www.sag.no 21

Bransjenytt

Skog - en fornybarressursØkt hogst i Norge bør gjennom-føres slik at det hogges overstørre områder enn i dag, ikkeved at omløpstiden forkortes,slik som det har vært fremførti den siste tids debatt om skogog karbon.

Dette er fullt mulig fordi vi utnytterbare en tredjedel av den årlige til-veksten i skogen og fordi det erganske store arealer med skog ihogstklasse 4 og 5. Hadde vi gåttløs på den yngre skogen, ville res-ultatet vært en reduksjon i skogensevne til å binde karbon. Dette gårfram av en artikkel i Dagens Nær-ingsliv 13. juli, skrevet av forskerRasmus Astrup ved Skog og land-skap.

Skog som vokser binder karbonRapporten “Klimakur 2020” til reg-jeringen peker blant annet på uliketiltak for å maksimere CO2-opptaketi skogen. Astrup og kollegene fraSkog og landskap bidrog til klima-kurprosessen med bakgrunnsinfor-masjon og prognoser om karbon-binding i skog.

Skog som vokser binder karboni biomassen, d.v.s. i røtter, stammeog greiner. Trærnes vekst bestemmerhvor mye karbon som bindes. I ungskog øker biomassen langsomt. Ieldre skog, 30 til 60 år gammel, økertilveksten og bindingen mot et mak-

simum, for så å avta og gå mot nulli svært gammel skog.

Internasjonale definisjonerI henhold til internasjonale defini-sjoner som brukes for de nasjonalekarbonregnskapene er bioenergiCO2-nøytral fordi det kommer fraen fornybar ressurs. I de nasjonalekarbonregnskapene regnes det somutslipp av CO2 fra skog hvis den tot-ale mengde av biomasse reduseres- et scenario vi er veldig langt frai de norske skoger. I de nærmeste10-årene vil stor biomasse byggesopp selv med en økt hogst.

I klimakurprosessen og den pågå-ende debatt er mange gått et skrittvidere og regner på kortsiktige ut-slipp til atmosfæren. Dette betyr atman må regne på skogens vekst vedulike hogstintensiteter og hvor myefossilt brensel som substitueres avden økte hogsten. Antagelser rundttidshorisont, sortimentsfordeling vedhogst, utnyttelsen av dette sorti-mentet og hvor mye fossilt brenselsom erstattes, blir helt sentrale forkonklusjonene.

Økt hogst kanbrukes på mangemåterDet er ikke tvil omat ulike scenarierfor økt hogst vil haulike klimaeffekter.Det viktige er atman husker at økthogst ikke bare blir

gjennomført for økt bioenergipro-duksjon, men også for økt tømmer-produksjon. Fra et skogbruksmessigsynspunkt gjør skogens aldersklasse-fordeling at man i Norge, med myeeldre skog, bør øke hogsten for åoppnå en jevnere aldersfordelingog på lang sikt optimalisere skogs-markas evne til å produsere tømmer.

En langsiktig løsningHvis man mener, som noen debat-tanter i den siste tids skog-karbondebatt gjør, at man ikke bør satsepå bioenergi fra skog, bør man væreganske sikker på at man har andrealternativer som i det lange løp erbærekraftig. På kort sikt bør utnytt-elsen av skogen skje på en slik måteat substitusjonen av fossilt brenselmaksimeres. Dette vil kunne væreen viktig del av en langsiktig løs-ning på utfordringen med å skapeet karbonnøytralt samfunn, skriverAstrup i artikkelen.

Kjelde: www.skogoglandskap.no.26.08.2010.

Fra hogst i Ski kommune. Foto: Svein Skøien.

Landsskogtakseringen,2005-2009 - Mer tøm-mer i skogenDe siste beregningene fraLandsskogtakseringen viserat det står 823 millioner ku-bikkmeter tømmer i skogenevåre. Det er 125 millionerkubikkmeter mer enn for 10år siden.

For første gang inngår også skogover barskoggrensa i det totaletømmerkvantumet, som nå er ber-egnet til 823 millioner kubikkmeter.Av dette står 749 millioner kubikk-meter på det produktive skogarea-let. Den årlige tilveksten i den pro-duktive skogen var på 23,1 millionerkubikkmeter i 2009, mens den totaleårlige tilveksten var i underkant av24,8 millioner kubikkmeter. For fjer-de år på rad viser beregningene enliten nedgang i den årlige tilveksten.

Mer lauvskogTakstresultatene viser at grana erdet vanligste treslaget, med 44 pro-sent av det stående tømmervolumet.Deretter følger furua med 32 pro-sent. Lauvskogen utgjorde 25 pro-sent av volumet i 2009.

De siste ti årene har volumet avlauvskogen hatt den største relativeveksten, med 30 prosent økning. Isamme periode har volumet av furu-skogen økt med 11 prosent, mensgranvolumet har vokst med 17 pro-sent. I alt er det nå 125 millionerkubikkmeter mer trevirke i de nor-ske skogene enn for ti år siden.Det har altså vært en stor tilvekstselv om noe av økningen fra forrigeår skyldes at arealer over barskog-grensa også er innlemmet.

Større skogarealI alt er det beregnet et skogkleddareal på 123.840 kvadratkilometer.Det produktive skogarealet, somfra og med takstperioden 2005-2009også omfatter arealer over barskog-grensa, er beregnet til 79.963 kva-dratkilometer. Produktivt skogarealsom er vernet eller båndlagt til annet

formål enn skogbruk, inngår ikke.Det gjør heller ikke produktivt skog-areal i Finnmark, som ennå ikke erberegnet.

Kjelde: Statistisk Sentralbyrå.

1 mill. kubikkmeteri økning så langt i årHøsten har startet bra og detble gjennom skogeiersamvir-ket totalt innmålt ca 488.000kubikkmeter i august. Dette eren økning på 121.000 kubikk(33%) sammenlignet medaugust 2009. Det er fortsattgran sagtømmer som bidrarmest til en positiv utvikling.

I årets åtte første måneder er dettotalt målt inn i underkant av 4,3mill. kubikkmeter, hvilket gir enøkning å på nesten 1 mill (30%)sammenlignet med tilsvarende per-iode i 2009. Så langt i år har alleandelslag hatt en fin vekst, selv omdet selvsagt er regionale variasjoner. I tillegg til gran viser også innmål-ingen på sagtømmer furu en fintendens så langt i 2010.

Kjelde: www.skog.no.

Skrå bredder, storebølgerNår Kilden kulturhus åpner i Kristi-ansand i 2012, blir den 4000 kvad-ratmeter bølgeformede veggen ieik noe av det mest spektakulærevi har sett innen moderne trebygg-eri. Trebasert Innovasjonsprogramhar bidratt med utviklingsmidler.Eik hogd på Sørlandet, er viderefo-redlet i Sveits med digitalstyrte fre-sere og fraktet til Risør Trebåtbyggerisom har montert eikestavene sam-men til elementer. Siste strekningenfor bølgene har vært sjøveien tilKristiansand. Den bølgeformedeveggen blir montert i disse dager.

Trebyggeriet AS er ansvarlig forutbyggingen av den bølgeformedeeikeveggen på nesten 4000 kvad-

ratmeter. Trebasert Innovasjons-program i regi av Innovasjon Norge,har støttet bedriften med utvikling-smidler for konstruksjoner medkomplekse geometrier i tre.

De finske ALA arkitekter har tegnetden spektakulære veggen i eik. Pro-sjektleder Hans Olav Omnes hosentreprenøren AF Gruppen menerdette er det råeste puslespillet hannoen gang har sett. De 25.000 kom-ponentene som trengs til puslespilleter ulike både i størrelse og i krum-ming. I dette prosjektet hentes dethjem kompetanse på digitaliseringog ny bruk av tre som vil utvikletrenæringen i årene fremover.- Dette er et fremragende eksempelpå hvordan tre kan benyttes på nyeog innovative måter i modernebygg. I tillegg er dette prosjektetmed på å bringe ny og framtidsret-tet kompetanse inn i norsk bygge-næring, sier landbruks- og matmi-nister Lars Peder Brekk. Kilden kul-turhus blir Sørlandets største kultur-bygg, og skal huse både AgderTeater, Kristiansand Symfoniork-ester og Opera Sør.

ByggefaktaSørlandets største kulturbygg på16.000 m2. Eiere: Kristiansand kom-mune (80 prosent) og Vest Agderfylkeskommune (20 prosent). Byg-ningsentreprenør: AF Gruppen ASmed underentreprenører. Montasje-ansvarlig vegg i eik: TrebyggerietAS med Risør trebåtbyggeri. Arki-tekter: ALA Arkitekter AS, SMS Arki-tekter AS og Multiconsult AS. Pro-sjektbudsjett: 1,267 mrd indeksre-gulerte kroner (2006).

Kjelde: Landbruks ogMatdepartementet.

Kutterspon

F o r u m f o r n o r s k e b y g d e s a g e r 22

Kilden kulturhus i Kristiansand blir etspektakulært bygg med en bølgeformeteikevegg. Foto: Tatt fra www.kilden.com.

Stridsberg Norge AS, Stensrudveien 3, 2335 Stange

Tlf.: 62 58 53 33 Fax: 62 57 30 17

Sagtomta2337 TangenTlf.: 62 57 46 00 Fax: 62 58 25 59Mob.: 911 83 655www.teroteknisk.no

TeroTeknisk Service asHegdal Næringspark, 3261 Larvik

Tlf.: 33 16 56 50 e-post: info@fonhus.no www.fonhus.no

Kjøsnes Maskin SAGTEKNIKKArn Olav Kjøsnes Ing. Carl H.Svendsen7580 Selbu Reistad-SentretTlf.: 915 97 357 3425 REISTAD Fax:73 81 60 49 Tlf.:95 23 74 60

Fax: 32 84 23 31 - En stokklengdeforan

Lieds Verktøy AS

Bygdesagenes leverandørguide

��

��������� ��� ������������������

www.sag.no 23

Gunnestadveien 6, 3140 BorgheimTlf.: 33 38 20 00 - Mob. 900 82004

www.inmark.no

Tlf. 450 39 404 • www.miljosaga.no

Postboks 8040 Spjelkavik,6022 ÅlesundTlf.: 70 17 28 00 Fax: 70 17 28 01www.lieds.no e-post: post@lieds.no

Telf. 62 82 15 55 • Fax. 62 82 15 50 e-post: info@se-saws.no • www.se-saws.no

F o r u m f o r n o r s k e b y g d e s a g e r

Returadresse:Norsk Bygdesag Forening

6763 HornindalBSUPERSAGBLAD

for tøff saging

Postboks 44, 2261 KirkenærE-post: sliping@online.no • www.fhverktoy.no

SLIPEVERKSTED

Stellitt eller hardmetall

Super frost med patentert tann. Overlegen i frossent tømmer, men suveren året rundt.Like enkelt å slipe som et standardblad.

NB! Vi leverer også lavenergi sagblad!

For bekymringsfri saging og høvling:

Ring 4548 3333