Samarbeid med landbruket mfl om etablering av biogassanlegg

i soslashmna kommune

Innhold

bull Hvorfor bull Miljoslashmessige gevinsterbull Hvordanbull Enkle skisserbull Bruk av biogassbull Utfordringer regelverkrammebetingelserbull Konklusjoner

Avfall blir ressurs

InnAvloslashpsslamMatavfallSlakteriavfallGjoslashdselVekstavfall

UtBiogassBio gjoslashdsel

bullFrigjoslashr spredearealer (som foslashlge av redusert Pndashinnhold)bullBiogassanlegg oslashker gjoslashdselverdien som foslashlge av at organisk bundet nitrogen blir- nedbrutt til NH4 og NH3bullEnergi fra biogass kan erstatte fossilt brensel med redusert utslipp av CO2bullRedusert utslipp av drivhusgasser (CH4 og N2O)bullMindre behov for plantevernmidler pga hemming av spireevne til ugrasfroslashbullRedusert risiko for eutrofiering (algevekst og gjengroing) av vassdrag

Biogassanlegg for husdyrgjoslashdsel

Biogass bestaringr hovedsaklig av metan (CH4) og dannes naringr biologisk materialeomdannesraringtner uten tilfoslashrsel av oksygen I teorien kan biogass fremstilles av altbiologisk materiale deriblant matavfall husdyrgjoslashdsel og kloakkslam Metan har 21 ganger kraftigere negativ effekt paring drivhuseffekten enn CO2 og det er derfor svaeligrt oslashnskelig med oppsamling og bruk av gassen Det er en fornybar ressurs som ikke produserer mer CO2 enn det somallerede er i luften og er derfor i dag det mestmiljoslashvennlige drivstoffet paring markedet

Samtidig blir det ekstra viktig aring unngaring lekkasjer ved produksjon og distribusjon av biogass

RAringSTOFF STEAM

Waste Digestion Fertelizer

Fremtidige muligheter for oslashktproduksjonbruk av biogass

bull Oslashkt produksjon og bruk av biogass i Norge krever

bull Satsing fra nasjonalt holdbull Samkjoslashring blant alle involverte aktoslashrer langs biogassens verdikjedebull Utbygging av nye verdikjeder (rsquofra avfall til energi og gjoslashdselprodukterrsquo)bull Oslashkt kunnskap i alle ledd i verdikjedenebull Investeringsvilje og aktuelle stoslashtteordningerbull Forsknings‐ og utredningsstoslashtte for optimale logistikkloslashsninger og brukutnyttelse av biogass og biorestbull Omsetningsparingbudbaeligrekraftskriterier for biodrivstoff

1048790 Samlet miljoslashstrategi og utvikling av rsquovirkemiddelpakkersquo for oslashkt produksjon og bruk av biogass

Biogass - energibaeligrer med fremtid

Biogass er en miljoslashvennlig energibaeligrer som kan produseres fra en lang rekke organiske avfallstyper

bullBiogass kan produseres ved behandling av varingtorganisk avfall avloslashpsslam husdyrgjoslashdsel og annet organisk materiale fra naturen og industrien

bullBiogassproduksjon fra organiske avfallstyper legger ikke beslag paring jordbruksareal og fortrenger ikke matvareproduksjonen

bullVed produksjon av biogass fra organiske avfallstyper sitter man igjen med et restprodukt som er verdifull biogjoslashdsel som kan tilbakefoslashres til jordsmonnet bullBiogass kan brukes til produksjon av stroslashm varme og som miljoslashvennlig biodrivstoff

som gir renere lokalmiljoslash og lavere klimagassutslipp enn de fleste av dagens alternativer

bullRammebetingelsene for bruk av biogass som energi er daringrlige i Norge sammenlignet med varingre naboland Raringvarene for biogass som organisk avfall transporteres derfor til land med bedre rammebetingelser

bullSkal biogass utvikles videre i Norge maring rammebetingelsene for den produserte fornybare energibaeligreren biogass derfor bli vesentlig bedre

Utfordringer regelverkrammebetingelser

bull Gjoslashdselvareforskriftens (GF) sect25 setter bruksbegrensninger for biorester som har slam som raringstoff

bull Dersom annet avfall blandes med husdyrgjoslashdsel i raringtnetankene gjelder kvalitetskravene i GF sect 10 for biorestene

bull ABP ndashforordning krever varmebehandlinghygienisering av kat 2 og 3 avfall (herunder husdyrgjoslashdsel)i biogassanlegg Konsekvenser for biorestene etter GF er ikke avklart ( for tiden ute paring hoslashring)

bull Slam som gjoslashdsel til skogbruk kan gi store samfunnsoslashkonomiske besparelser men regelverket dekker ikke slik bruk

bull Mangelfulle rammebetingelservirkemidler for bruk av biogass

bull Offentlig stoslashtte til energiproduksjon fra biogassndash -I Tyskland faringr stroslashm fra biogass tilskudd paring rundt 70 oslashre per KWhndash -3500 anlegg 5 000 GWh paring plass i 2007

bull Lokal kompetansebull Grensesnitt mellom landbruket energiaktoslashr og sluttbruker

ndash Informasjonkoordinering

bull Miljoslash‐ og klimagevinsten ved bruk av biogass som energikilde som erstatning for fossile energikilder er ikke godt nok kjent ‐gt

behov for tydeliggjoslashringbull Mangel paring kompetanse generelt om biogass som energikilde

Viktig aring satse paring baringde utdanning og etterutdanningbull Biogassens verdikjede bestaringr av mange aktoslashrer fra avfallsbesittere til anleggseiere og brukere av baringde biogass og biorest ‐gt

krever samordning og koordinering langs biogassens verdikjedebull Oslashkonomiske barrierer

Spredt ressurstilgang krever stor innsats for innsamling av ressurser evt mange smaring anlegg

bull Mangel paring infrastruktur for bruk av biogassInfrastruktur maring bygges

Generelle barrierer

Takk for oppmerksomheten

• Slide 1
• Slide 2
• Slide 3
• Slide 4
• Slide 5
• Slide 6
• Slide 7
• Slide 8
• Slide 9
• Slide 10
• Slide 11
• Slide 12
• Slide 13
• Slide 14
• Slide 15

Innhold

bull Hvorfor bull Miljoslashmessige gevinsterbull Hvordanbull Enkle skisserbull Bruk av biogassbull Utfordringer regelverkrammebetingelserbull Konklusjoner

Avfall blir ressurs

InnAvloslashpsslamMatavfallSlakteriavfallGjoslashdselVekstavfall

UtBiogassBio gjoslashdsel

bullFrigjoslashr spredearealer (som foslashlge av redusert Pndashinnhold)bullBiogassanlegg oslashker gjoslashdselverdien som foslashlge av at organisk bundet nitrogen blir- nedbrutt til NH4 og NH3bullEnergi fra biogass kan erstatte fossilt brensel med redusert utslipp av CO2bullRedusert utslipp av drivhusgasser (CH4 og N2O)bullMindre behov for plantevernmidler pga hemming av spireevne til ugrasfroslashbullRedusert risiko for eutrofiering (algevekst og gjengroing) av vassdrag

Biogassanlegg for husdyrgjoslashdsel

Biogass bestaringr hovedsaklig av metan (CH4) og dannes naringr biologisk materialeomdannesraringtner uten tilfoslashrsel av oksygen I teorien kan biogass fremstilles av altbiologisk materiale deriblant matavfall husdyrgjoslashdsel og kloakkslam Metan har 21 ganger kraftigere negativ effekt paring drivhuseffekten enn CO2 og det er derfor svaeligrt oslashnskelig med oppsamling og bruk av gassen Det er en fornybar ressurs som ikke produserer mer CO2 enn det somallerede er i luften og er derfor i dag det mestmiljoslashvennlige drivstoffet paring markedet

Samtidig blir det ekstra viktig aring unngaring lekkasjer ved produksjon og distribusjon av biogass

RAringSTOFF STEAM

Waste Digestion Fertelizer

Fremtidige muligheter for oslashktproduksjonbruk av biogass

bull Oslashkt produksjon og bruk av biogass i Norge krever

bull Satsing fra nasjonalt holdbull Samkjoslashring blant alle involverte aktoslashrer langs biogassens verdikjedebull Utbygging av nye verdikjeder (rsquofra avfall til energi og gjoslashdselprodukterrsquo)bull Oslashkt kunnskap i alle ledd i verdikjedenebull Investeringsvilje og aktuelle stoslashtteordningerbull Forsknings‐ og utredningsstoslashtte for optimale logistikkloslashsninger og brukutnyttelse av biogass og biorestbull Omsetningsparingbudbaeligrekraftskriterier for biodrivstoff

1048790 Samlet miljoslashstrategi og utvikling av rsquovirkemiddelpakkersquo for oslashkt produksjon og bruk av biogass

Biogass - energibaeligrer med fremtid

Biogass er en miljoslashvennlig energibaeligrer som kan produseres fra en lang rekke organiske avfallstyper

bullBiogass kan produseres ved behandling av varingtorganisk avfall avloslashpsslam husdyrgjoslashdsel og annet organisk materiale fra naturen og industrien

bullBiogassproduksjon fra organiske avfallstyper legger ikke beslag paring jordbruksareal og fortrenger ikke matvareproduksjonen

bullVed produksjon av biogass fra organiske avfallstyper sitter man igjen med et restprodukt som er verdifull biogjoslashdsel som kan tilbakefoslashres til jordsmonnet bullBiogass kan brukes til produksjon av stroslashm varme og som miljoslashvennlig biodrivstoff

som gir renere lokalmiljoslash og lavere klimagassutslipp enn de fleste av dagens alternativer

bullRammebetingelsene for bruk av biogass som energi er daringrlige i Norge sammenlignet med varingre naboland Raringvarene for biogass som organisk avfall transporteres derfor til land med bedre rammebetingelser

bullSkal biogass utvikles videre i Norge maring rammebetingelsene for den produserte fornybare energibaeligreren biogass derfor bli vesentlig bedre

Utfordringer regelverkrammebetingelser

bull Gjoslashdselvareforskriftens (GF) sect25 setter bruksbegrensninger for biorester som har slam som raringstoff

bull Dersom annet avfall blandes med husdyrgjoslashdsel i raringtnetankene gjelder kvalitetskravene i GF sect 10 for biorestene

bull ABP ndashforordning krever varmebehandlinghygienisering av kat 2 og 3 avfall (herunder husdyrgjoslashdsel)i biogassanlegg Konsekvenser for biorestene etter GF er ikke avklart ( for tiden ute paring hoslashring)

bull Slam som gjoslashdsel til skogbruk kan gi store samfunnsoslashkonomiske besparelser men regelverket dekker ikke slik bruk

bull Mangelfulle rammebetingelservirkemidler for bruk av biogass

bull Offentlig stoslashtte til energiproduksjon fra biogassndash -I Tyskland faringr stroslashm fra biogass tilskudd paring rundt 70 oslashre per KWhndash -3500 anlegg 5 000 GWh paring plass i 2007

bull Lokal kompetansebull Grensesnitt mellom landbruket energiaktoslashr og sluttbruker

ndash Informasjonkoordinering

bull Miljoslash‐ og klimagevinsten ved bruk av biogass som energikilde som erstatning for fossile energikilder er ikke godt nok kjent ‐gt

behov for tydeliggjoslashringbull Mangel paring kompetanse generelt om biogass som energikilde

Viktig aring satse paring baringde utdanning og etterutdanningbull Biogassens verdikjede bestaringr av mange aktoslashrer fra avfallsbesittere til anleggseiere og brukere av baringde biogass og biorest ‐gt

krever samordning og koordinering langs biogassens verdikjedebull Oslashkonomiske barrierer

Spredt ressurstilgang krever stor innsats for innsamling av ressurser evt mange smaring anlegg

bull Mangel paring infrastruktur for bruk av biogassInfrastruktur maring bygges

Generelle barrierer

Takk for oppmerksomheten

• Slide 1
• Slide 2
• Slide 3
• Slide 4
• Slide 5
• Slide 6
• Slide 7
• Slide 8
• Slide 9
• Slide 10
• Slide 11
• Slide 12
• Slide 13
• Slide 14
• Slide 15

Avfall blir ressurs

InnAvloslashpsslamMatavfallSlakteriavfallGjoslashdselVekstavfall

UtBiogassBio gjoslashdsel

bullFrigjoslashr spredearealer (som foslashlge av redusert Pndashinnhold)bullBiogassanlegg oslashker gjoslashdselverdien som foslashlge av at organisk bundet nitrogen blir- nedbrutt til NH4 og NH3bullEnergi fra biogass kan erstatte fossilt brensel med redusert utslipp av CO2bullRedusert utslipp av drivhusgasser (CH4 og N2O)bullMindre behov for plantevernmidler pga hemming av spireevne til ugrasfroslashbullRedusert risiko for eutrofiering (algevekst og gjengroing) av vassdrag

Biogassanlegg for husdyrgjoslashdsel

Biogass bestaringr hovedsaklig av metan (CH4) og dannes naringr biologisk materialeomdannesraringtner uten tilfoslashrsel av oksygen I teorien kan biogass fremstilles av altbiologisk materiale deriblant matavfall husdyrgjoslashdsel og kloakkslam Metan har 21 ganger kraftigere negativ effekt paring drivhuseffekten enn CO2 og det er derfor svaeligrt oslashnskelig med oppsamling og bruk av gassen Det er en fornybar ressurs som ikke produserer mer CO2 enn det somallerede er i luften og er derfor i dag det mestmiljoslashvennlige drivstoffet paring markedet

Samtidig blir det ekstra viktig aring unngaring lekkasjer ved produksjon og distribusjon av biogass

RAringSTOFF STEAM

Waste Digestion Fertelizer

Fremtidige muligheter for oslashktproduksjonbruk av biogass

bull Oslashkt produksjon og bruk av biogass i Norge krever

bull Satsing fra nasjonalt holdbull Samkjoslashring blant alle involverte aktoslashrer langs biogassens verdikjedebull Utbygging av nye verdikjeder (rsquofra avfall til energi og gjoslashdselprodukterrsquo)bull Oslashkt kunnskap i alle ledd i verdikjedenebull Investeringsvilje og aktuelle stoslashtteordningerbull Forsknings‐ og utredningsstoslashtte for optimale logistikkloslashsninger og brukutnyttelse av biogass og biorestbull Omsetningsparingbudbaeligrekraftskriterier for biodrivstoff

1048790 Samlet miljoslashstrategi og utvikling av rsquovirkemiddelpakkersquo for oslashkt produksjon og bruk av biogass

Biogass - energibaeligrer med fremtid

Biogass er en miljoslashvennlig energibaeligrer som kan produseres fra en lang rekke organiske avfallstyper

bullBiogass kan produseres ved behandling av varingtorganisk avfall avloslashpsslam husdyrgjoslashdsel og annet organisk materiale fra naturen og industrien

bullBiogassproduksjon fra organiske avfallstyper legger ikke beslag paring jordbruksareal og fortrenger ikke matvareproduksjonen

bullVed produksjon av biogass fra organiske avfallstyper sitter man igjen med et restprodukt som er verdifull biogjoslashdsel som kan tilbakefoslashres til jordsmonnet bullBiogass kan brukes til produksjon av stroslashm varme og som miljoslashvennlig biodrivstoff

som gir renere lokalmiljoslash og lavere klimagassutslipp enn de fleste av dagens alternativer

bullRammebetingelsene for bruk av biogass som energi er daringrlige i Norge sammenlignet med varingre naboland Raringvarene for biogass som organisk avfall transporteres derfor til land med bedre rammebetingelser

bullSkal biogass utvikles videre i Norge maring rammebetingelsene for den produserte fornybare energibaeligreren biogass derfor bli vesentlig bedre

Utfordringer regelverkrammebetingelser

bull Gjoslashdselvareforskriftens (GF) sect25 setter bruksbegrensninger for biorester som har slam som raringstoff

bull Dersom annet avfall blandes med husdyrgjoslashdsel i raringtnetankene gjelder kvalitetskravene i GF sect 10 for biorestene

bull ABP ndashforordning krever varmebehandlinghygienisering av kat 2 og 3 avfall (herunder husdyrgjoslashdsel)i biogassanlegg Konsekvenser for biorestene etter GF er ikke avklart ( for tiden ute paring hoslashring)

bull Slam som gjoslashdsel til skogbruk kan gi store samfunnsoslashkonomiske besparelser men regelverket dekker ikke slik bruk

bull Mangelfulle rammebetingelservirkemidler for bruk av biogass

bull Offentlig stoslashtte til energiproduksjon fra biogassndash -I Tyskland faringr stroslashm fra biogass tilskudd paring rundt 70 oslashre per KWhndash -3500 anlegg 5 000 GWh paring plass i 2007

bull Lokal kompetansebull Grensesnitt mellom landbruket energiaktoslashr og sluttbruker

ndash Informasjonkoordinering

bull Miljoslash‐ og klimagevinsten ved bruk av biogass som energikilde som erstatning for fossile energikilder er ikke godt nok kjent ‐gt

behov for tydeliggjoslashringbull Mangel paring kompetanse generelt om biogass som energikilde

Viktig aring satse paring baringde utdanning og etterutdanningbull Biogassens verdikjede bestaringr av mange aktoslashrer fra avfallsbesittere til anleggseiere og brukere av baringde biogass og biorest ‐gt

krever samordning og koordinering langs biogassens verdikjedebull Oslashkonomiske barrierer

Spredt ressurstilgang krever stor innsats for innsamling av ressurser evt mange smaring anlegg

bull Mangel paring infrastruktur for bruk av biogassInfrastruktur maring bygges

Generelle barrierer

Takk for oppmerksomheten

• Slide 1
• Slide 2
• Slide 3
• Slide 4
• Slide 5
• Slide 6
• Slide 7
• Slide 8
• Slide 9
• Slide 10
• Slide 11
• Slide 12
• Slide 13
• Slide 14
• Slide 15

bullFrigjoslashr spredearealer (som foslashlge av redusert Pndashinnhold)bullBiogassanlegg oslashker gjoslashdselverdien som foslashlge av at organisk bundet nitrogen blir- nedbrutt til NH4 og NH3bullEnergi fra biogass kan erstatte fossilt brensel med redusert utslipp av CO2bullRedusert utslipp av drivhusgasser (CH4 og N2O)bullMindre behov for plantevernmidler pga hemming av spireevne til ugrasfroslashbullRedusert risiko for eutrofiering (algevekst og gjengroing) av vassdrag

Biogassanlegg for husdyrgjoslashdsel

Biogass bestaringr hovedsaklig av metan (CH4) og dannes naringr biologisk materialeomdannesraringtner uten tilfoslashrsel av oksygen I teorien kan biogass fremstilles av altbiologisk materiale deriblant matavfall husdyrgjoslashdsel og kloakkslam Metan har 21 ganger kraftigere negativ effekt paring drivhuseffekten enn CO2 og det er derfor svaeligrt oslashnskelig med oppsamling og bruk av gassen Det er en fornybar ressurs som ikke produserer mer CO2 enn det somallerede er i luften og er derfor i dag det mestmiljoslashvennlige drivstoffet paring markedet

Samtidig blir det ekstra viktig aring unngaring lekkasjer ved produksjon og distribusjon av biogass

RAringSTOFF STEAM

Waste Digestion Fertelizer

Fremtidige muligheter for oslashktproduksjonbruk av biogass

bull Oslashkt produksjon og bruk av biogass i Norge krever

bull Satsing fra nasjonalt holdbull Samkjoslashring blant alle involverte aktoslashrer langs biogassens verdikjedebull Utbygging av nye verdikjeder (rsquofra avfall til energi og gjoslashdselprodukterrsquo)bull Oslashkt kunnskap i alle ledd i verdikjedenebull Investeringsvilje og aktuelle stoslashtteordningerbull Forsknings‐ og utredningsstoslashtte for optimale logistikkloslashsninger og brukutnyttelse av biogass og biorestbull Omsetningsparingbudbaeligrekraftskriterier for biodrivstoff

1048790 Samlet miljoslashstrategi og utvikling av rsquovirkemiddelpakkersquo for oslashkt produksjon og bruk av biogass

Biogass - energibaeligrer med fremtid

Biogass er en miljoslashvennlig energibaeligrer som kan produseres fra en lang rekke organiske avfallstyper

bullBiogass kan produseres ved behandling av varingtorganisk avfall avloslashpsslam husdyrgjoslashdsel og annet organisk materiale fra naturen og industrien

bullBiogassproduksjon fra organiske avfallstyper legger ikke beslag paring jordbruksareal og fortrenger ikke matvareproduksjonen

bullVed produksjon av biogass fra organiske avfallstyper sitter man igjen med et restprodukt som er verdifull biogjoslashdsel som kan tilbakefoslashres til jordsmonnet bullBiogass kan brukes til produksjon av stroslashm varme og som miljoslashvennlig biodrivstoff

som gir renere lokalmiljoslash og lavere klimagassutslipp enn de fleste av dagens alternativer

bullRammebetingelsene for bruk av biogass som energi er daringrlige i Norge sammenlignet med varingre naboland Raringvarene for biogass som organisk avfall transporteres derfor til land med bedre rammebetingelser

bullSkal biogass utvikles videre i Norge maring rammebetingelsene for den produserte fornybare energibaeligreren biogass derfor bli vesentlig bedre

Utfordringer regelverkrammebetingelser

bull Gjoslashdselvareforskriftens (GF) sect25 setter bruksbegrensninger for biorester som har slam som raringstoff

bull Dersom annet avfall blandes med husdyrgjoslashdsel i raringtnetankene gjelder kvalitetskravene i GF sect 10 for biorestene

bull ABP ndashforordning krever varmebehandlinghygienisering av kat 2 og 3 avfall (herunder husdyrgjoslashdsel)i biogassanlegg Konsekvenser for biorestene etter GF er ikke avklart ( for tiden ute paring hoslashring)

bull Slam som gjoslashdsel til skogbruk kan gi store samfunnsoslashkonomiske besparelser men regelverket dekker ikke slik bruk

bull Mangelfulle rammebetingelservirkemidler for bruk av biogass

bull Offentlig stoslashtte til energiproduksjon fra biogassndash -I Tyskland faringr stroslashm fra biogass tilskudd paring rundt 70 oslashre per KWhndash -3500 anlegg 5 000 GWh paring plass i 2007

bull Lokal kompetansebull Grensesnitt mellom landbruket energiaktoslashr og sluttbruker

ndash Informasjonkoordinering

bull Miljoslash‐ og klimagevinsten ved bruk av biogass som energikilde som erstatning for fossile energikilder er ikke godt nok kjent ‐gt

behov for tydeliggjoslashringbull Mangel paring kompetanse generelt om biogass som energikilde

Viktig aring satse paring baringde utdanning og etterutdanningbull Biogassens verdikjede bestaringr av mange aktoslashrer fra avfallsbesittere til anleggseiere og brukere av baringde biogass og biorest ‐gt

krever samordning og koordinering langs biogassens verdikjedebull Oslashkonomiske barrierer

Spredt ressurstilgang krever stor innsats for innsamling av ressurser evt mange smaring anlegg

bull Mangel paring infrastruktur for bruk av biogassInfrastruktur maring bygges

Generelle barrierer

Takk for oppmerksomheten

• Slide 1
• Slide 2
• Slide 3
• Slide 4
• Slide 5
• Slide 6
• Slide 7
• Slide 8
• Slide 9
• Slide 10
• Slide 11
• Slide 12
• Slide 13
• Slide 14
• Slide 15

Biogass bestaringr hovedsaklig av metan (CH4) og dannes naringr biologisk materialeomdannesraringtner uten tilfoslashrsel av oksygen I teorien kan biogass fremstilles av altbiologisk materiale deriblant matavfall husdyrgjoslashdsel og kloakkslam Metan har 21 ganger kraftigere negativ effekt paring drivhuseffekten enn CO2 og det er derfor svaeligrt oslashnskelig med oppsamling og bruk av gassen Det er en fornybar ressurs som ikke produserer mer CO2 enn det somallerede er i luften og er derfor i dag det mestmiljoslashvennlige drivstoffet paring markedet

Samtidig blir det ekstra viktig aring unngaring lekkasjer ved produksjon og distribusjon av biogass

RAringSTOFF STEAM

Waste Digestion Fertelizer

Fremtidige muligheter for oslashktproduksjonbruk av biogass

bull Oslashkt produksjon og bruk av biogass i Norge krever

bull Satsing fra nasjonalt holdbull Samkjoslashring blant alle involverte aktoslashrer langs biogassens verdikjedebull Utbygging av nye verdikjeder (rsquofra avfall til energi og gjoslashdselprodukterrsquo)bull Oslashkt kunnskap i alle ledd i verdikjedenebull Investeringsvilje og aktuelle stoslashtteordningerbull Forsknings‐ og utredningsstoslashtte for optimale logistikkloslashsninger og brukutnyttelse av biogass og biorestbull Omsetningsparingbudbaeligrekraftskriterier for biodrivstoff

1048790 Samlet miljoslashstrategi og utvikling av rsquovirkemiddelpakkersquo for oslashkt produksjon og bruk av biogass

Biogass - energibaeligrer med fremtid

Biogass er en miljoslashvennlig energibaeligrer som kan produseres fra en lang rekke organiske avfallstyper

bullBiogass kan produseres ved behandling av varingtorganisk avfall avloslashpsslam husdyrgjoslashdsel og annet organisk materiale fra naturen og industrien

bullBiogassproduksjon fra organiske avfallstyper legger ikke beslag paring jordbruksareal og fortrenger ikke matvareproduksjonen

bullVed produksjon av biogass fra organiske avfallstyper sitter man igjen med et restprodukt som er verdifull biogjoslashdsel som kan tilbakefoslashres til jordsmonnet bullBiogass kan brukes til produksjon av stroslashm varme og som miljoslashvennlig biodrivstoff

som gir renere lokalmiljoslash og lavere klimagassutslipp enn de fleste av dagens alternativer

bullRammebetingelsene for bruk av biogass som energi er daringrlige i Norge sammenlignet med varingre naboland Raringvarene for biogass som organisk avfall transporteres derfor til land med bedre rammebetingelser

bullSkal biogass utvikles videre i Norge maring rammebetingelsene for den produserte fornybare energibaeligreren biogass derfor bli vesentlig bedre

Utfordringer regelverkrammebetingelser

bull Gjoslashdselvareforskriftens (GF) sect25 setter bruksbegrensninger for biorester som har slam som raringstoff

bull Dersom annet avfall blandes med husdyrgjoslashdsel i raringtnetankene gjelder kvalitetskravene i GF sect 10 for biorestene

bull ABP ndashforordning krever varmebehandlinghygienisering av kat 2 og 3 avfall (herunder husdyrgjoslashdsel)i biogassanlegg Konsekvenser for biorestene etter GF er ikke avklart ( for tiden ute paring hoslashring)

bull Slam som gjoslashdsel til skogbruk kan gi store samfunnsoslashkonomiske besparelser men regelverket dekker ikke slik bruk

bull Mangelfulle rammebetingelservirkemidler for bruk av biogass

bull Offentlig stoslashtte til energiproduksjon fra biogassndash -I Tyskland faringr stroslashm fra biogass tilskudd paring rundt 70 oslashre per KWhndash -3500 anlegg 5 000 GWh paring plass i 2007

bull Lokal kompetansebull Grensesnitt mellom landbruket energiaktoslashr og sluttbruker

ndash Informasjonkoordinering

bull Miljoslash‐ og klimagevinsten ved bruk av biogass som energikilde som erstatning for fossile energikilder er ikke godt nok kjent ‐gt

behov for tydeliggjoslashringbull Mangel paring kompetanse generelt om biogass som energikilde

Viktig aring satse paring baringde utdanning og etterutdanningbull Biogassens verdikjede bestaringr av mange aktoslashrer fra avfallsbesittere til anleggseiere og brukere av baringde biogass og biorest ‐gt

krever samordning og koordinering langs biogassens verdikjedebull Oslashkonomiske barrierer

Spredt ressurstilgang krever stor innsats for innsamling av ressurser evt mange smaring anlegg

bull Mangel paring infrastruktur for bruk av biogassInfrastruktur maring bygges

Generelle barrierer

Takk for oppmerksomheten

• Slide 1
• Slide 2
• Slide 3
• Slide 4
• Slide 5
• Slide 6
• Slide 7
• Slide 8
• Slide 9
• Slide 10
• Slide 11
• Slide 12
• Slide 13
• Slide 14
• Slide 15

RAringSTOFF STEAM

Waste Digestion Fertelizer

Fremtidige muligheter for oslashktproduksjonbruk av biogass

bull Oslashkt produksjon og bruk av biogass i Norge krever

bull Satsing fra nasjonalt holdbull Samkjoslashring blant alle involverte aktoslashrer langs biogassens verdikjedebull Utbygging av nye verdikjeder (rsquofra avfall til energi og gjoslashdselprodukterrsquo)bull Oslashkt kunnskap i alle ledd i verdikjedenebull Investeringsvilje og aktuelle stoslashtteordningerbull Forsknings‐ og utredningsstoslashtte for optimale logistikkloslashsninger og brukutnyttelse av biogass og biorestbull Omsetningsparingbudbaeligrekraftskriterier for biodrivstoff

1048790 Samlet miljoslashstrategi og utvikling av rsquovirkemiddelpakkersquo for oslashkt produksjon og bruk av biogass

Biogass - energibaeligrer med fremtid

Biogass er en miljoslashvennlig energibaeligrer som kan produseres fra en lang rekke organiske avfallstyper

bullBiogass kan produseres ved behandling av varingtorganisk avfall avloslashpsslam husdyrgjoslashdsel og annet organisk materiale fra naturen og industrien

bullBiogassproduksjon fra organiske avfallstyper legger ikke beslag paring jordbruksareal og fortrenger ikke matvareproduksjonen

bullVed produksjon av biogass fra organiske avfallstyper sitter man igjen med et restprodukt som er verdifull biogjoslashdsel som kan tilbakefoslashres til jordsmonnet bullBiogass kan brukes til produksjon av stroslashm varme og som miljoslashvennlig biodrivstoff

som gir renere lokalmiljoslash og lavere klimagassutslipp enn de fleste av dagens alternativer

bullRammebetingelsene for bruk av biogass som energi er daringrlige i Norge sammenlignet med varingre naboland Raringvarene for biogass som organisk avfall transporteres derfor til land med bedre rammebetingelser

bullSkal biogass utvikles videre i Norge maring rammebetingelsene for den produserte fornybare energibaeligreren biogass derfor bli vesentlig bedre

Utfordringer regelverkrammebetingelser

bull Gjoslashdselvareforskriftens (GF) sect25 setter bruksbegrensninger for biorester som har slam som raringstoff

bull Dersom annet avfall blandes med husdyrgjoslashdsel i raringtnetankene gjelder kvalitetskravene i GF sect 10 for biorestene

bull ABP ndashforordning krever varmebehandlinghygienisering av kat 2 og 3 avfall (herunder husdyrgjoslashdsel)i biogassanlegg Konsekvenser for biorestene etter GF er ikke avklart ( for tiden ute paring hoslashring)

bull Slam som gjoslashdsel til skogbruk kan gi store samfunnsoslashkonomiske besparelser men regelverket dekker ikke slik bruk

bull Mangelfulle rammebetingelservirkemidler for bruk av biogass

bull Offentlig stoslashtte til energiproduksjon fra biogassndash -I Tyskland faringr stroslashm fra biogass tilskudd paring rundt 70 oslashre per KWhndash -3500 anlegg 5 000 GWh paring plass i 2007

bull Lokal kompetansebull Grensesnitt mellom landbruket energiaktoslashr og sluttbruker

ndash Informasjonkoordinering

bull Miljoslash‐ og klimagevinsten ved bruk av biogass som energikilde som erstatning for fossile energikilder er ikke godt nok kjent ‐gt

behov for tydeliggjoslashringbull Mangel paring kompetanse generelt om biogass som energikilde

Viktig aring satse paring baringde utdanning og etterutdanningbull Biogassens verdikjede bestaringr av mange aktoslashrer fra avfallsbesittere til anleggseiere og brukere av baringde biogass og biorest ‐gt

krever samordning og koordinering langs biogassens verdikjedebull Oslashkonomiske barrierer

Spredt ressurstilgang krever stor innsats for innsamling av ressurser evt mange smaring anlegg

bull Mangel paring infrastruktur for bruk av biogassInfrastruktur maring bygges

Generelle barrierer

Takk for oppmerksomheten

• Slide 1
• Slide 2
• Slide 3
• Slide 4
• Slide 5
• Slide 6
• Slide 7
• Slide 8
• Slide 9
• Slide 10
• Slide 11
• Slide 12
• Slide 13
• Slide 14
• Slide 15

Fremtidige muligheter for oslashktproduksjonbruk av biogass

bull Oslashkt produksjon og bruk av biogass i Norge krever

bull Satsing fra nasjonalt holdbull Samkjoslashring blant alle involverte aktoslashrer langs biogassens verdikjedebull Utbygging av nye verdikjeder (rsquofra avfall til energi og gjoslashdselprodukterrsquo)bull Oslashkt kunnskap i alle ledd i verdikjedenebull Investeringsvilje og aktuelle stoslashtteordningerbull Forsknings‐ og utredningsstoslashtte for optimale logistikkloslashsninger og brukutnyttelse av biogass og biorestbull Omsetningsparingbudbaeligrekraftskriterier for biodrivstoff

1048790 Samlet miljoslashstrategi og utvikling av rsquovirkemiddelpakkersquo for oslashkt produksjon og bruk av biogass

Biogass - energibaeligrer med fremtid

Biogass er en miljoslashvennlig energibaeligrer som kan produseres fra en lang rekke organiske avfallstyper

bullBiogass kan produseres ved behandling av varingtorganisk avfall avloslashpsslam husdyrgjoslashdsel og annet organisk materiale fra naturen og industrien

bullBiogassproduksjon fra organiske avfallstyper legger ikke beslag paring jordbruksareal og fortrenger ikke matvareproduksjonen

bullVed produksjon av biogass fra organiske avfallstyper sitter man igjen med et restprodukt som er verdifull biogjoslashdsel som kan tilbakefoslashres til jordsmonnet bullBiogass kan brukes til produksjon av stroslashm varme og som miljoslashvennlig biodrivstoff

som gir renere lokalmiljoslash og lavere klimagassutslipp enn de fleste av dagens alternativer

bullRammebetingelsene for bruk av biogass som energi er daringrlige i Norge sammenlignet med varingre naboland Raringvarene for biogass som organisk avfall transporteres derfor til land med bedre rammebetingelser

bullSkal biogass utvikles videre i Norge maring rammebetingelsene for den produserte fornybare energibaeligreren biogass derfor bli vesentlig bedre

Utfordringer regelverkrammebetingelser

bull Gjoslashdselvareforskriftens (GF) sect25 setter bruksbegrensninger for biorester som har slam som raringstoff

bull Dersom annet avfall blandes med husdyrgjoslashdsel i raringtnetankene gjelder kvalitetskravene i GF sect 10 for biorestene

bull ABP ndashforordning krever varmebehandlinghygienisering av kat 2 og 3 avfall (herunder husdyrgjoslashdsel)i biogassanlegg Konsekvenser for biorestene etter GF er ikke avklart ( for tiden ute paring hoslashring)

bull Slam som gjoslashdsel til skogbruk kan gi store samfunnsoslashkonomiske besparelser men regelverket dekker ikke slik bruk

bull Mangelfulle rammebetingelservirkemidler for bruk av biogass

bull Offentlig stoslashtte til energiproduksjon fra biogassndash -I Tyskland faringr stroslashm fra biogass tilskudd paring rundt 70 oslashre per KWhndash -3500 anlegg 5 000 GWh paring plass i 2007

bull Lokal kompetansebull Grensesnitt mellom landbruket energiaktoslashr og sluttbruker

ndash Informasjonkoordinering

bull Miljoslash‐ og klimagevinsten ved bruk av biogass som energikilde som erstatning for fossile energikilder er ikke godt nok kjent ‐gt

behov for tydeliggjoslashringbull Mangel paring kompetanse generelt om biogass som energikilde

Viktig aring satse paring baringde utdanning og etterutdanningbull Biogassens verdikjede bestaringr av mange aktoslashrer fra avfallsbesittere til anleggseiere og brukere av baringde biogass og biorest ‐gt

krever samordning og koordinering langs biogassens verdikjedebull Oslashkonomiske barrierer

Spredt ressurstilgang krever stor innsats for innsamling av ressurser evt mange smaring anlegg

bull Mangel paring infrastruktur for bruk av biogassInfrastruktur maring bygges

Generelle barrierer

Takk for oppmerksomheten

• Slide 1
• Slide 2
• Slide 3
• Slide 4
• Slide 5
• Slide 6
• Slide 7
• Slide 8
• Slide 9
• Slide 10
• Slide 11
• Slide 12
• Slide 13
• Slide 14
• Slide 15

Biogass - energibaeligrer med fremtid

Biogass er en miljoslashvennlig energibaeligrer som kan produseres fra en lang rekke organiske avfallstyper

bullBiogass kan produseres ved behandling av varingtorganisk avfall avloslashpsslam husdyrgjoslashdsel og annet organisk materiale fra naturen og industrien

bullBiogassproduksjon fra organiske avfallstyper legger ikke beslag paring jordbruksareal og fortrenger ikke matvareproduksjonen

bullVed produksjon av biogass fra organiske avfallstyper sitter man igjen med et restprodukt som er verdifull biogjoslashdsel som kan tilbakefoslashres til jordsmonnet bullBiogass kan brukes til produksjon av stroslashm varme og som miljoslashvennlig biodrivstoff

som gir renere lokalmiljoslash og lavere klimagassutslipp enn de fleste av dagens alternativer

bullRammebetingelsene for bruk av biogass som energi er daringrlige i Norge sammenlignet med varingre naboland Raringvarene for biogass som organisk avfall transporteres derfor til land med bedre rammebetingelser

bullSkal biogass utvikles videre i Norge maring rammebetingelsene for den produserte fornybare energibaeligreren biogass derfor bli vesentlig bedre

Utfordringer regelverkrammebetingelser

bull Gjoslashdselvareforskriftens (GF) sect25 setter bruksbegrensninger for biorester som har slam som raringstoff

bull Dersom annet avfall blandes med husdyrgjoslashdsel i raringtnetankene gjelder kvalitetskravene i GF sect 10 for biorestene

bull ABP ndashforordning krever varmebehandlinghygienisering av kat 2 og 3 avfall (herunder husdyrgjoslashdsel)i biogassanlegg Konsekvenser for biorestene etter GF er ikke avklart ( for tiden ute paring hoslashring)

bull Slam som gjoslashdsel til skogbruk kan gi store samfunnsoslashkonomiske besparelser men regelverket dekker ikke slik bruk

bull Mangelfulle rammebetingelservirkemidler for bruk av biogass

bull Offentlig stoslashtte til energiproduksjon fra biogassndash -I Tyskland faringr stroslashm fra biogass tilskudd paring rundt 70 oslashre per KWhndash -3500 anlegg 5 000 GWh paring plass i 2007

bull Lokal kompetansebull Grensesnitt mellom landbruket energiaktoslashr og sluttbruker

ndash Informasjonkoordinering

bull Miljoslash‐ og klimagevinsten ved bruk av biogass som energikilde som erstatning for fossile energikilder er ikke godt nok kjent ‐gt

behov for tydeliggjoslashringbull Mangel paring kompetanse generelt om biogass som energikilde

Viktig aring satse paring baringde utdanning og etterutdanningbull Biogassens verdikjede bestaringr av mange aktoslashrer fra avfallsbesittere til anleggseiere og brukere av baringde biogass og biorest ‐gt

krever samordning og koordinering langs biogassens verdikjedebull Oslashkonomiske barrierer

Spredt ressurstilgang krever stor innsats for innsamling av ressurser evt mange smaring anlegg

bull Mangel paring infrastruktur for bruk av biogassInfrastruktur maring bygges

Generelle barrierer

Takk for oppmerksomheten

• Slide 1
• Slide 2
• Slide 3
• Slide 4
• Slide 5
• Slide 6
• Slide 7
• Slide 8
• Slide 9
• Slide 10
• Slide 11
• Slide 12
• Slide 13
• Slide 14
• Slide 15

Utfordringer regelverkrammebetingelser

bull Gjoslashdselvareforskriftens (GF) sect25 setter bruksbegrensninger for biorester som har slam som raringstoff

bull Dersom annet avfall blandes med husdyrgjoslashdsel i raringtnetankene gjelder kvalitetskravene i GF sect 10 for biorestene

bull ABP ndashforordning krever varmebehandlinghygienisering av kat 2 og 3 avfall (herunder husdyrgjoslashdsel)i biogassanlegg Konsekvenser for biorestene etter GF er ikke avklart ( for tiden ute paring hoslashring)

bull Slam som gjoslashdsel til skogbruk kan gi store samfunnsoslashkonomiske besparelser men regelverket dekker ikke slik bruk

bull Mangelfulle rammebetingelservirkemidler for bruk av biogass

bull Offentlig stoslashtte til energiproduksjon fra biogassndash -I Tyskland faringr stroslashm fra biogass tilskudd paring rundt 70 oslashre per KWhndash -3500 anlegg 5 000 GWh paring plass i 2007

bull Lokal kompetansebull Grensesnitt mellom landbruket energiaktoslashr og sluttbruker

ndash Informasjonkoordinering

bull Miljoslash‐ og klimagevinsten ved bruk av biogass som energikilde som erstatning for fossile energikilder er ikke godt nok kjent ‐gt

behov for tydeliggjoslashringbull Mangel paring kompetanse generelt om biogass som energikilde

Viktig aring satse paring baringde utdanning og etterutdanningbull Biogassens verdikjede bestaringr av mange aktoslashrer fra avfallsbesittere til anleggseiere og brukere av baringde biogass og biorest ‐gt

krever samordning og koordinering langs biogassens verdikjedebull Oslashkonomiske barrierer

Spredt ressurstilgang krever stor innsats for innsamling av ressurser evt mange smaring anlegg

bull Mangel paring infrastruktur for bruk av biogassInfrastruktur maring bygges

Generelle barrierer

Takk for oppmerksomheten

• Slide 1
• Slide 2
• Slide 3
• Slide 4
• Slide 5
• Slide 6
• Slide 7
• Slide 8
• Slide 9
• Slide 10
• Slide 11
• Slide 12
• Slide 13
• Slide 14
• Slide 15

ndash Informasjonkoordinering

bull Miljoslash‐ og klimagevinsten ved bruk av biogass som energikilde som erstatning for fossile energikilder er ikke godt nok kjent ‐gt

behov for tydeliggjoslashringbull Mangel paring kompetanse generelt om biogass som energikilde

Viktig aring satse paring baringde utdanning og etterutdanningbull Biogassens verdikjede bestaringr av mange aktoslashrer fra avfallsbesittere til anleggseiere og brukere av baringde biogass og biorest ‐gt

krever samordning og koordinering langs biogassens verdikjedebull Oslashkonomiske barrierer

Spredt ressurstilgang krever stor innsats for innsamling av ressurser evt mange smaring anlegg

bull Mangel paring infrastruktur for bruk av biogassInfrastruktur maring bygges

Generelle barrierer

Takk for oppmerksomheten

• Slide 1
• Slide 2
• Slide 3
• Slide 4
• Slide 5
• Slide 6
• Slide 7
• Slide 8
• Slide 9
• Slide 10
• Slide 11
• Slide 12
• Slide 13
• Slide 14
• Slide 15

Takk for oppmerksomheten

• Slide 1
• Slide 2
• Slide 3
• Slide 4
• Slide 5
• Slide 6
• Slide 7
• Slide 8
• Slide 9
• Slide 10
• Slide 11
• Slide 12
• Slide 13
• Slide 14
• Slide 15