samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk 2018/tidlig inn dag 5 siste forslag.pdf · mønster...
TRANSCRIPT
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
DAG
5
Dag 5 – side 1
Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk
Sandnessjøen den 6. juni 2018Laila Krogh, Bufetat
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 2
BARNEPERSPEKTIVET
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 3
Barneperspektivet
■ (Astrid Strandbu 2007)
Hva er til barnets beste?
Hva ønsker
barnet?
Hva ønsker
jeg?
Hva mener
jeg?
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 4
Et barneperspektiv på foreldrenes problematikk
■ For barnet er foreldrenes diagnose (eller fravær av diagnose) underordnet
■ Hvordan forelderen klarer å være sensitiv overfor barnets behov er avgjørende
– Det er usikkert å predikere hvordan barnet påvirkes av forelderens psykiske vansker/lidelse. Det som er vesentlig er at forelderen klarer å utøve god nok omsorg til tross for egne vansker
– Sensitiviteten er svekket hos noen foreldre med psykisk problematikk, rusmiddelmisbruk og/eller voldsproblematikk. Dette får dramatiske konsekvenser for barnet
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 5
Barneperspektivet
■ Når vi avdekker problematikk hos foreldre, blir deres refleksjon rundt hvordan denne problematikken påvirker deres foreldrefunksjon og omsorgsevne avgjørende
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 6
Barns utvikling
■ Spedbarns hjerne er umoden og de er totalt avhengige av omsorgspersonen.
■ Det første leveår er spesielt viktig i utvikling av nervestystemog hjerne. – Bl.a. stress- respons systemet etableres første leveår.
– Våkenhet og søvnrytme (kortisolnivå)
■ Utvikling skjer i stor grad gjennom relasjon spedbarn og omsorgsgiver. Gjennom samspill og tilknytning.
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 7
Traumer : Type I og Type IIDet «klassiske» traume
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 8
Traumer
■ Relasjonstraume• Barnet er forlatt og blir ikke til i
omsorgspersonens sinn (mentalisert)
• Barnet forstås og speiles som uønsket og avskyelig
• Det finnes ingen «selvregulerende annen»
• Barnet henvises til egne utilstrekkelige strategier for regulere tilstand og affekt
• Det indre landskap blir goldt og ensomt og selvfølelsen rammes
• Desorganisering er en alvorlig form for trauma
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 9
7 sentrale funksjonsområder som påvirker barn som er komplekst traumatisert
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 10
Hva er traumatisk for små barn?
■ Det klassiske traume■ Relasjonstraume; neglekt, barnemishandling, familievold, alvorlig
omsorgssvikt■ Tap av/adskillelse fra omsorgsperson, fravær av omsorg■ Sammenbrudd av struktur, mening og forutsigbarhet
■ Viktig: -Dette er risikofaktorer for utviklings- og helseskader. Påvirker normalutvikling og fører til uforutsigbare konsekvenser både umiddelbart og som senskader.– Eksponeringen av påkjenninger på flere arenaer skader personen sterkere enn
repeterte overgrep på samme arena.– En påkjenning kommer sjelden alene (multiviktimisering)– Stressbelastninger som oppleves i tidlig levealder, pågår over tid og skjer i nære
relasjoner
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 11
Toleransevinduet
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 12
Kompetansevindu – tegn og symptomer
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 13
Tidlig omsorgssvikt
■ Spedbarn under stress: hyperaktiviering og økt aktivitet■ Vedvarende stress: et skifte til hypo-aktivering. Som hos dyr
som spiller død. Freezing og dissosiasjon er flukt når det ikke er mulig å flykte
■ Mønster av svikt i affektreguleringen blir nevrobiologiske møsnstre
■ Nevrobiologiske mønstre utvikler seg til personlighetsmønster.
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 14
Tilknytningsproblemer
Hvis to av fire følgende kjennetegn opptrer, er det tegn på tilknytnings-problemer: Fravær av tilbakeholdenhet med å ta
kontakt med fremmede voksne For familiær atferd med fremmede
voksne - verbal eller fysisk brudd med sosiale normer
Fravær av avskjedsatferd med omsorgspersoner i adskillelsessituasjoner
Villig til å være med en fremmed voksenperson med minimal eller ingen motstand
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 15
Desorganisert sirkel trygghetssirkelen
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 16
Hva kan vi se?
De minste barna: Forvirret, selvmotstridende, skremt adferd Barna virker kaotiske og kan være vanskelig å forstå, både veiledende og villedende
signaler Barn som «spinner av gårde«
Når barna blir større (3-6 år): Kontrollerende
Styrende/aggresiv
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 17
Mentalisering - reflekterende funksjon som utvikles gjennom barne- og ungdomsårene
■ Sterk forbindelse mellom foreldrenes evne til å mentalisere og utvikling av trygg tilknytning hos barnet.
■ Mentalisering, hva er det?: - Å se seg selv utenfra og andre innenfra, og trekke slutninger om mentale tilstander hos seg selv og andre, men alltid med usikkerhet.
- Å være opptatt av egne og andres mentale tilstander.- Å forstå misforståelser= Mentalisering er grunnlaget for selvforståelse og sensitivitet overfor andre. Vi forsøker å forstå tanker og følelser som ligger bak egne ogandres handlinger og utsagn (Allen, 2005)
■ Forutsetning for mentalisering: – Foreldre er i stand til å utforske egne indre mentale tilstander– Nysgjerrig på å – og evne og vilje til å utforske hva som foregår i barnet.– Se barnet som separat individ
Viktig?: - Grunnlaget for sensitiv omsorgsadferd
- Sårbarhet ved stress (psykiske problemer, rusproblematikk ol.
Mentaliseringssvikt er nært knyttet til sensitiviteten for andre som raskt fører til dårlig regulering av følelser og impulsivitet- Kan også føre til vanskeligheter i relasjoner til andre mennesker
– http://www.youtube.com/watch?v=MLErNXIYjMg (Father goes into baby crib)
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 18
Mentalisering, en kjernefunksjon i god nok omsorg?
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 19
Mentaliseringshuskeliste
• Viktigst: empatisk holdning
• Stopp opp! Nå må jeg stoppe opp, barnet gråter/viser sinne – og barnet trenger ….
• Time out? (trenger jeg time-out for meg selv for å klare å støtte barnet, eller er jeg rolig nok til å være med han (overmannet over egne følelser: avvisning/tristhet/sinne – autopiloten tar over eller er jeg rolig nok for å gå inn i situasjonen
• Tanker og følelser – mentalisere barnet (gjette seg til hvordan barnet har det inni seg, hva føler barnet
• Advokat- mentalisere eksplisitt – si ting høyt, dvs sette ord på det jeg tror han føler og si det høyt
• Holde ut og være sammen med barnet (vise at jeg er sammen med barnet og tåler barnets uttrykk/adferd)
Eksempel på bruk av huskelisten
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 20
■ Eksekutive funksjoner (EF) er en paraplybetegnelse som omfatter flere ulike kognitive funksjoner/prosesser som har med vurdering og utføring av handlinger å gjøre. Ordet eksekutiv kommer fra latin “executio”; utføre, fullføre.
■ EF er viktig for å utføre handlinger på en fornuftig og effektiv måte og er av vesentlig betydning i en persons daglige fungering. Både planlegging, problemløsning, beslutningstaking, sette i gang, endre og sluttføre handlinger og evaluere resultatene, dømmekraft og impulshemming påvirkes dersom EF av ulike grunner fungerer dårlig.
■ EF-funksjonene reguleres og styres fra hjernens fremre deler; de såkalte frontallappene. Denne delen av hjernen er umoden ved fødsel, noe en ser ved at spedbarn ikke har viljestyrt kontroll over egne handlinger. Frontallappene har forbindelser til alle andre deler av hjernen og har som oppgave å innhente informasjon fra ytre sansning og indre forhold, vurdere, ta beslutninger, sette i gang, endre og sluttføre handlinger og evaluere resultatene.
■ EF utvikles gjennom biologisk modning og erfaring og er påvirkbare (lar seg endre) gjennom hele livsløpet, men den viktigste utviklingen skjer fra fødsel til cirka 20 år.
■ Noen teoretikere inkluderer oppmerksomhet, spesielt arbeidsminne, i EF. Sikkert er det at oppmerksomheten er av stor betydning for at disse prosessene skal fungere, likeledes påvirkes de av motivasjon (som igjen er nært knyttet til emosjonelle forhold).
Eksekutive funksjoner
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 21
Eksekutive funksjoner
■ Det er flere kognitive funksjoner som kan bli påvirket ved eksekutiv dysfunksjon. Avhengig av hvor i hjernen skaden er, skadeomfang, og andre personlige og miljømessige faktorer sees forskjellige kombinasjoner av eksekutiv dysfunksjon. Her nevnes noen av de viktigste konsekvensene.
– Eksekutiv dysfunksjon kan medføre redusert evne til planlegging, problemløsning, igangsetting og strukturering av aktiviteter.
– Det kan føre til problemer med å konsentrere seg over tid og om mer enn en ting av gangen.– Man kan få vansker med å få oversikt over komplekse situasjoner, og med å tilpasse seg uforutsette
hendelser og endrede krav i hverdagen.– Noen kan oppleve nedsatt dømmekraft, impulskontroll og begrenset innsikt.– Korttidshukommelsen eller arbeidsminnet påvirkes ofte. Dette er en del av hukommelsen som er
sentral for midlertidig lagring og bearbeiding av informasjon, det er for eksempel den delen av hukommelsen som brukes i en samtale.
– De eksekutive funksjonene har en sterk sammenheng med hverandre, men de er ikke helt overlappende. Det betyr at man kan ha bra korttidshukommelse, selv om den mentale fleksibiliteten er nedsatt.
– Svikt i en eller flere av de eksekutive kognitive funksjonene kan påvirke menneskets evne til å lære seg nye ferdigheter, løse problemer i hverdagen, leve et uavhengig liv og fungere sosialt, i jobb eller på skole.
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 22
Summeoppgave
■ Hvordan henger eksekutive funksjoner sammen med mentalisering?
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 23
Utfordrende
■ Trekke mening ut av det man ser og opplever■ Omsette forståelsen i handling
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 24
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 25
Vanskelige heimeforhold
Hvordan kan vi mentalisere i møte med gutten?
https://www.youtube.com/watch?v=1SsXQ8M4Ee8
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 26
Voksne sine kommunikasjonsmåter og holdninger i samspill
Voksnes kommunikasjonsmåter og holdninger til samspill med barn kan deles inn i ulike kategorier:- Sensitivitet/tilgjengelighet/responderende- Kontrollerende/invaderende/styrende- Passivt/utilgjengelig/uresponderende
Barnets reaksjon deles inn som følger:- Samarbeidende- Vanskelig- Tvangsmessig underkastelse- Passivt
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 27
Viktige vurderinger
■ «gode nok» samspill
■ «risikosamspill»
■ «omsorgssviktsamspill»
Referanse Kari Killén: "Forebyggende arbeid i barnehagen - samspill og tilknytning«, 2012
27
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 28
Oppgave: Summing – omsorgsvurdering
Barn 7 mnd: Barnet ligger på magen og utforsker en leke. Mor viser ikke interesse for leken som barnet er opptatt av.. Hun leter etter flere leker i kurven og bringer en etter en til barnet uten å vise eller stimulere barnet til å engasjere seg i dem. Barnet fortsetter med sin leke, men får ikke ro. Etter ett minutt, mister barnet balansen, ruller over på siden og blir liggende i en ubehagelig stilling. Barnet gir uttrykk for dette med sutring , uten at moren gjør noe for å hjelpe. Barnet klarer å rulle tilbake og blir liggende på ryggen. Etter å ha sittet passiv og ledd for seg selv, bøyer mor seg brått over barnet med sitt lange hår som dekker barnets ansikt. Barnet fekter urolig med armene, og sender små protestlyder. Mor ler.
Barn 3 mnd: Barnet ligger på ryggen med ansikt vendt mot kamera, smiler. Moren forsøker å få kontakt ved å pirke litt på kinnet og tromme på barnets lepper. Barnet reagerer ikke, ligger i samme stilling med samme smil. Moren dytter hodet sitt ned mot barnets mage, ingen reaksjon. Hun forsøker dra det i armene, stryker det over hodet og bøyer seg ned slik at de er ansikt til ansikt. Barnet vrir seg lenger vekk. Mor løfter barnet , slik at det må se på henne et øyeblikk, men snur seg raskt mot den andre siden. Mor tar da hodet til barnet og holder det fast, i vinkel mot henne og kysser det på kropp og hode. Barnet fekter med armene, snur seg vekk og ser i kamera, fortsatt med samme uforanderlige smil. Mor spør flere ganger: Skal du ikke se på mamma litt? Hun løfter det opp i stående stilling og rister og vrir på det, fniser. Barnet er som en filledukke. Mor tar barnet og løfter det flere ganger høgt opp i lufta. Legger det ned igjen. Barnet snur seg ganske raskt vekk og kommer med noen lyder.
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
DAG
5
Dag 5 – side 29
Hva er en alvorlig og kompleks problematikk?
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 30
Hvem er foreldrene og hva strever de med?
■ Psykisk vansker og psykiske lidelser– Fra foreldre med situasjonsavhengige, forbigående psykiske vansker – til foreldre
med alvorlig psykisk lidelse
■ Bruk av rusmidler– Fra foreldre med situasjonsavhengig kortvarig rusmiddelbruk – til vedvarende
rusmiddelmisbruk og avhengighet. Alkohol, medikamenter og/eller illegale stoffer
■ Voldsproblematikk– Foreldre med voldsproblematikk eller foreldre som er voldsofre
■ Foreldre i behandling i spesialisthelsetjenesten og foreldre utenfor behandlingsapparatet
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 31
Alvorlig og kompleks problematikk- hva er det?
■ A) Bekymring for barnets utvikling pga. biomedisinsk eller nevrobiologisk risiko/sårbarhet (feks. prematuritet, ruseksponering, store regulerings - og rytmeforstyrrelser, senere utvikling av uro/ADHD problematikk, utviklingsforstyrrelser; gjennomgripende, i autismespekteret, kompliserte og komorbide lidelser, begynnende atferdsforstyrrelser, tilknytningsforstyrrelser).
■ B) Bekymring for barnets utvikling pga. at foreldrene har egne vansker, slik som psykiske lidelser, rusproblematikk, svært vanskelige familieforhold, sosiale forhold etc. som igjen påvirker omsorgen og relasjonen mellom foreldre og barn
■ C) Bekymring både pga. sårbarhet hos barnet og foreldrene –mange risikofaktorer ved miljøet.
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 32
Formålet med Lov om barneverntjenester er:
■ -å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid
■ -å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår
For at barneverntjenesten skal kunne utøve sin jobb jf lovverket må de få meldinger/bekymringer fra andre.
Med andre ord, SAMARBEID ER VIKTIG!
Barnevern, er vern av barn, og er et samfunnsansvar!
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 33
Barnevernmelding
■ For å melde til barnevernet:- Må vi ha sikre bevis?- Må vi ha en klar beskrivelse av hva problemet er?
Barn og foreldre trenger: Tydelige, tillitsvekkende og støttende fagpersoner som tematiserer bekymring rundt familien og foreldrefungering på en ivaretakende og handlingsorientert måte
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 34
Å tenke på risiko
Omsorg Autoritet
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 35
Å tenke risiko
■ Å tenke risiko er alltid en balanse mellom omsorg og autoritet■ Hvor mye av hver avhenger av
– Hvem du er som person
– Hvilken arbeidsplass du har
– Hvilken relaskjon du har med familien
– Hva du bærer med deg av barrierer
■ Risiko å være for mye i den ene eller andre rundingen– Skyve familien fra seg
– Bli omsorgsperson og dermed overse risikoen
– «Å holde hodet kaldt, men hjertet varmt»
• Hva når vi blir utfordret på vår faglighet, personlighet, autoritet, omsorg
• For noen er det alltid ubehagelig å tenke på seg selv som autoritet, hos andre er det alltid ubehagelig å tenke på seg selv i en omsorgsrolle
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 36
Å vurdere risiko
For å gjøre en god vurdering av risiko knyttet til et lite barn kreves■ Sammenheng – se situasjonen helhetlig■ Klarhet – holde hodet klart■ Forståelighet – flerdimensjonalt perspektiv
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 37
OppgaveDu møter en mamma og en 11 mnd gammel baby for første gang. Jenta virker nysgjerring på deg og hun smiler og ler mye. Du og mammaen sitter ned og snakker sammen, mens jenta leker og småsnakker med seg selv. Ved et tidspunkt slår hun seg litt på en bordkant, men det ser ikke ut til å plage henne så mye til tross for at du ser at det blør litt.
Etter en stund ser det ut som jenta blir trøtt, du ser hun gnir seg i øynene. Etter å ha krabbet litt rundt i rommet, kryper hun opp i fanget ditt, krøller seg sammen og sovner med tommelen i munnen. Der sover hun tungt til hun og mor skal gå!
Hvordan vil du vurdere og håndtere denne situasjonen?
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 38
Utfordringer ved å identifisere og intervenere(Solbakken og Lauritzen 2004)
FORELDRENE
Problemet hos foreldre er kjent Problemet hos foreldre er IKKE kjent
BARNA
Tegn til mistil-pasning hos barnet
A: Disse barna er lettest å identifisere. Barna viser tydelige
tegn på mistilpasning for eksempel gjennom utagerende adferd eller tilbaketrekning og depresjon. Omsorgssituasjonen er generelt for dårlig. Barna har behov for behandling og annen hjelp.
B: Barna viser tydelige tegn på
mistilpasning, og hjelpebehovene kan være de samme som for gruppen A. Når en ikke kjenner til foreldrenes problemer og konsekvensene av disse for barnas dagligliv, kan en ende opp med å behandle barnas symptomer uten å forholde seg til problemet til foreldrene som sentral årsak til barnas problemer.
IKKE tegn til mistil-pasning hos barnet
C: Barna framstår som upåfallende eller til og med ekstra
ressurssterke og tilpasningsdyktige. Barna vil ofte kompensere for foreldrenes manglende omsorg ved å innta rollen som den voksne og ansvarlige. Selv om barna framstår som velfungerende, kan de slite med emosjonelle og kognitive vansker, og det kan på sikt medføre en større sårbarhet for utvikling av psykiske lidelser i voksen alder.
D: Det er disse barna det er vanskeligst
både å identifisere og intervenere overfor. Når det gjelder disse barna, er det viktig å legge merke til de vage signalene som gir følelse av uro, selv om en ikke umiddelbart klarer å identifisere og sette ord på hva somforårsaker den.
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 39
Vanskelig å oppdage skjevutvikling hos de minste
■ De kan ikke selv med verbalspråk formidle hvordan de har det.■ Symptomer hos de minste barna er mer globale enn hos de eldre
barn.■ Barns medfødte evne til tilpasning tildekker hvordan de har det.■ Spedbarnet i risiko kan gi opp. Vi skal bli bekymret når spedbarnet:
– Snur seg vekk og ikke vender tilbake i naturlig turtaking
– Framstår med få forventninger til et samspill
– Søker lite kontakt
– Har et depressivt/apatisk uttrykk
Spedbarnets unnvikelse fra kontakt – som vedvarende tilbaketrekkingsadferd – er et tydelig og tidlig signal på at barnet er i ferd med å komme i skjevutvikling.
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 40
Hvordan høre de minste barnas stemme?
■ Barn har rett til å bli hørt, gjelder også de yngste barna■ Det fordrer at vi forstår deres språk
– Som uttrykkes gjennom kropp, bevegelser, ansiktsuttrykk, lyder, regulering, samspill og relasjon til omsorgsgiver
■ Det fordrer at vi har god kunnskap om tidlig utvikling, metoder for «å få tak i barnets stemme» … og mengdetrening
■ Vi må kunne si noe om historiens betydning: predikere hva som vil skje framover, ikke bare en her og nå vurdering.– Det som predikerer framtida best, er historien
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 41
To innfallsporter for å forstå
Hvordan forstå hva som er belastende og skadelig for barn i familier med rus/voldsproblematikk/psykisk uhelse:
• Det vonde som skjer
• Den gode opplevelsen som uteblir – Mangeltilstand
Begge forståelsesrammer er av like stor betydning for utvikling av problematikk og hjelpebehov hos barnet.
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 42
Summeoppgave
■ Hva kan være vanskelige barrierer hos oss i møte med vanskelig problematikk
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 43
Hva kan være vanskelig – barrierer hos den enkelte
■ Å kjenne seg maktesløs / hjelpeløs / ikke vite hva man skal gjøre
■ Redd for å gjøre noe galt■ Redd for å ta feil■ Redde for å sette i gang noe man ikke har kontroll over■ Redde for at vi overdriver■ Redde for reaksjoner hos foreldrene■ Redde for å gjøre vondt verre
Disse faktorene kan gjøre oss mindre rede til å se, handle og samarbeide
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 44
Hva skaper handlingsbarrierer?
Faglige/teoretiske barrierer/tabuer■ Å ikke stole på egen bekymring■ Å ikke oppleve å ha nok faglig kunnskap■ Allianse med den voksne eller barnet – ikke systemet
Samfunnsmessige barrierer/tabuer■ Skyld og skam knyttet til problematikken, særlig i denne fasen av
livet – hos foreldre og hos fagpersoner■ Tematikken tilhører privatlivets fred
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 45
Hva skaper handlingsbarrierer? Forts.
Personlige barrierer/tabuer■ Folk flest har erfaringer med psykiske vansker, rus eller vold■ Egen historie fra egen oppvekst■ Fordommer og moral■ Redd for negative reaksjoner fra foreldrene (hva hvis han/hun blir sint
/ lei seg / avvisende?)
Tverrfaglige barrierer/tabuer■ Overføre ansvar på andre etater/tjenester (er det mitt ansvar?)■ Manglende samhandling■ Forestillinger om andre yrkesgrupper, deres rolle og deres
kvalifikasjoner
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 46
Handlingskompetanse
■ Læringskompetanse (tilegnelse av ny kunnskap) ■ Fagkompetanse (innsikt i enkelt fagområder) ■ Metodekompetanse (evne til å analysere og bruke kunnskap) ■ Sosial kompetanse (evne til samarbeid og å løse konflikter
etc.)
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 47
Handlingskompetanse
■ Erfaring handler om å kunne se.■ Det er ut fra vår egen erfaring vi ser, forstår og – analyserer andre.
■ Handlingskompetanse- Hos den enkelte- I tjenester
■ Samhandling- Innad i hver etat
- Mellom etater i kommunen- Mellom familier og fagpersoner
■ Praktiske rutiner i kommunen- Hva gjør dere i dag?- Hva bestemmer dere for å gjøre annerledes?- Hvordan skal dere gjøre det?
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 48
Risiko og beskyttelse
Risiko: En hvilken som helst faktor hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres med økt sannsynlighet for negativ psykososial utvikling i fremtiden
Beskyttelse: En hvilken som helst faktor hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres med redusert
sannsynlighet for fremtidig negativ psykososial utvikling- Nordahl, Gravrok, Knudsmoen, Larsen og Rørnes, 2005.
Beskyttelses- og risikofaktorer finns på flere nivå:Samfunnsnivå: høy/lav sosioøkonomisk status, rikdom/fattigdom, arbeidstaker/arbeidsløshet, trygt/utrugt bomiljøGruppenivå: familieforhold, oppdragerstil og konfliktnivå, sosiale problemer og sosial innflytelse (tilknytning, tilhørighet og tilpasning)Individnivå: personlighet, egenskaper, robusthet, tilknytningsevne
Forskning: Konsekvenser av risiko eskalerer i takt med antall risikofaktorer, samtidigheten av risikofaktorene og varighetene av dem (Johannesen, 2009?)Fram til barnet er to år er de to sikreste prediktorer for barns utvikling karakteristika av foreldre og foreldrenes samspill med barna (Vaglum, 2005)
Mål i arbeidet med tidlig intervensjon: å styrke beskyttelsesfaktorene for å minske den totale belastningen for den enkelte
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 49
Barns utvikling, foreldrenes kapasitet og familie- og miljøforhold Rapport IS-2696 Kunnskapsgrunnlag-Metoder for tidlig identifisering av risiko hos barn og unge
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 50
Kunnskap om barns behov og risikofaktorer
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 51
Kunnskap om barns behov – risikofaktorer – tegn og signaler
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 52
Beskyttelses- og risikofaktorer i forhold til barns behov
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 53
Beskyttelses- og risikofaktorer knyttet til foreldrenes kapasitet på barns behov
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 54
Beskyttelses- og risikofaktorer knyttet til familie og miljø på barns utvikling
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 55
Hovedkategorier av tegn og signaler omsorgssvikt
Grupper av tegn og signaler
Barn Følelsesmessige uttrykk og atferd
Uvanlig atferd og utviklingstrekk
Sosiale forhold
Fysiske tegn og signaler
Foreldre Relasjon til barn og trekk ved foreldre
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 56
Tegn og signaler
■ Bruken av tegn og signaler er (bare) indikasjoner på at noe er galt■ Oversiktene er hjelpemiddel for å gjøre en generell vurdering av – eller fatte beslutning – om
det er grunn til bekymring■ Tegn og signaler må brukes i kombinasjon med begreper som skjønn og magefølelse■ Tegn og signaler må tolkes. Tegn som vedvarer over tid gir større grunn til bekymring. Dvs at
vedvarende tegn og signaler øker sannsynligheten for at barnet er risikoutsatt. Tilsvarende vil flere ulike tegn observert samtidig øke sannsynligheten tilsvarende. Vi snakker om opphoping av tegn.
■ Observasjon av tegn og signaler er første fase■ Tolkning av tegn og signaler er andre fase■ Tegn og signaler inngår i en prosess bestående av -> observasjon -> forklaring -> deling med
andre -> dokumentasjon -> vurdering og beslutning om prosessen tilsier at det handler om omsorgssvikt
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 57
Samarbeid og samhandling
■ Når vi er bekymret for et barns omsorgssituasjon – hva gjør vi med det – og sammen med hvem?
©B
anan
aSto
ck Ltd
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 58
Taushetsplikt
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 59
Taushetsplikt og unntaksbestemmelser
Taushetsplikten står sterkt i norsk lovgivning – den enkelte borger skal ha kontroll med hvem som får tilgang til sensitive personlige opplysninger.
Men taushetsplikten kan også misbrukes ved at offentlige etater gjemmer seg bak taushetsplikten ved ikke å bruke unntaksbestemmelsene, selv når det åpenbart er til klientens beste.
Viktige unntaksbestemmelser■ Anonymisering – situasjoner kan drøftes så lenge det ikke går an
å utlese hvem det dreier seg om■ Samtykke – opplysninger kan bringes videre hvis klienten blir informert og
gir frivillig samtykke. Slikt samtykke bør være skriftlig og konkretisert.
■ Tematisering av problemstilling
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 60
Veileder: Taushetsplikt og samhandling i kommunalt arbeid for barn, ungdom – familier
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 61
Veilederen fra 2013
■ KS ønsker med denne veilederen å gi støtte til kommuner som vurderer å etablere tverrfaglig samarbeid eller samorganisering av arbeidet for barn, unge og familier. Veilederen gir kommunen innsikt i hvilket praktisk handlingsrom de har innenfor dagens lovverk knyttet til taushetsplikten. Hvilke regelverk gjelder for de ulike tjenesteyterne, hvordan kan man dele informasjon, og hvilke muligheter og begrensninger setter taushetsplikten for et samarbeid.
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 62
Det juridiske rammeverketHovedprinsipper
■ Offentlig ansatte, som i kraft av sin stilling får kjennskap til forhold som kan tyde på at barn lever under omsorgssvikt eller blir utsatt for overgrep har et personlig ansvar for å melde til barnevernet (Meldeplikten)
■ Når barnevernet ber om det, har de samme plikt til å gi fra seg opplysninger uten hinder av taushetsplikten (Opplysningsplikten)
■ Bestemmelsene dekkes av flere lover , som barnevernloven, forvaltningsloven, helsepersonelloven og diverse profesjonslover
■ Helsepersonell har den samme opplysnings- og meldeplikt overfor kommunens helse-og omsorgstjeneste når en gravid misbruker rusmidler slik at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade.
■ § 196 i straffeloven (strl). Avvergeplikten utløses dersom den aktuelle handlingen er omfattet av en disse straffebestemmelsene: Voldtekt (strl § 291 og strl § 299), incest (strl § 312) og alvorlig eller gjentatt mishandling eller overgrep i nære relasjoner (strl §282 og strl § 283) og kjønnlemlestelse (strl § 284) er eksempler på slike handlinger.
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 63
Taushetsplikten….
■ Fra fokus på taushetsplikt til fokus på samarbeid
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 64
Tuckman sin samarbeidsmodell
Forming: Teamets innledende fase, usikker på saken og prosessen. Hva er ressursene, målsetningen og kompetanseområder. Uklarhet og utydelighet råder, liten produktivitet i
gruppa.
Storming: Uenighet kommer til overflaten, men nødvendig for å komme nærmere et
samarbeid. Kjennetegnes av konflikter, uro og forvirring. Deltakerne handler ut fra individuelle behov og kjemper om tilgang til problemløsning, retning og kontroll
Norming: Teamet løser konflikter og utvikler gode arbeidsrutiner. Normer oppstår om hvordan arbeidet skal
utføres. Tillit mellom deltakerne under utvikling og man får en følelse av å jobbe mot felles mål.
Performing: Gode resultater oppnås. Alle har en
betydningsfull plass i teamet. Kollektivt ansvar der alle er vinnere/tapere synonymt med teamets suksess/fiasko. Fare med uproduktiv selvtilfredshet og selvtilstrekkelighet, lite
endringsvilje for det føles godt å fokusere på oppnådde mål. Tilbake til start…
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 65
Gruppeoppgave: kommunevis
■ Faser dere kjenner igjen fra tverrfaglig og tverretatlig samarbeid i deres kommune?
■ Hva var det som gjorde at dere har fått samarbeid å fungere i deres kommune?
■ Hva vil være nyttig at dere har fokus på nå som Tidlig Inn implementeres hos dere?
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 66
Prinsipper om samarbeid
Vi skal alltid søke å oppnå et samarbeid med foreldrene■ For barnet er det som regel alltid best at viktige voksne
samarbeider. Viktige voksne i konflikt rammer som regel barnet, enten ved at det ikke får den hjelpen det har behov for, eller at det havner i en lojalitetskonflikt.
■ Snakke med barnet, barnets medvirkning■ Åpenhet og samarbeid omkring bekymringer for barnet legger
grunnlag for tillit på lengre sikt. Verktøy: Den nødvendige samtalen -http://barnirusfamilier.no/den-nodvendige-samtalen
Et viktig unntak■ Dersom det er alvorlig mistanke om at barnet blir utsatt for fysiske
eller seksuelle overgrep, skal det meldes direkte til barnevern/politi
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 67
Hattfjelldal
Bakgrunnsinformasjon
Norge Hattfjelldal Nordland
Andel barn i befolkningen % 21,5 19,7 20,4
Andel barn som bor i lavinntektsfamilier % 11,9 17,0 11,0
Andel enslige forsørgere med barn under 18 år % 18,7 19,8 21,0
Andel i befolkningen med utdanning utover grunnskole % 73,5 60,0 68,1
Utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste per innbygger 0-20 år kr 2 354 5 056 2 402
Andel barn med bekymringsmelding i forhold til barnebefolkningen % 4,6 2,5 5,4
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 68
Alstahaug med samarbeidende kommuner
Bakgrunnsinformasjon
Norge Alstahaug Nordland
Andel barn i befolkningen % 21,5 20,5 20,4
Andel barn som bor i lavinntektsfamilier % 11,9 13,3 11,0
Andel enslige forsørgere med barn under 18 år % 18,7 21,5 21,0
Andel i befolkningen med utdanning utover grunnskole % 73,5 66,4 68,1
Utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste per innbygger 0-20 år kr 2 354 2 253 2 402
Andel barn med bekymringsmelding i forhold til barnebefolkningen % 4,6 6,1 5,4
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 69
Barn 0-5 år i husholdninger som bor i leid bolig
Andel Antall Andel Antall
Alstahaug 21 % 101 barn Hattfjelldal 25 % 21 barn
Nordland 19,8 % Nordland 19,8 %
Norge 17,3 % Norge 17,3 %
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 70
Barn 0-5 år i husholdninger med lavinntekt som bor i leid bolig
■ Ingen data fra Hattfjelldal■ Alstahaug :
Andel Antall
Alstahaug 55,5 % 39 barn
Nordland 64,8 %
Norge 62,3 %
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 71
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 72
Når vi møter barn og foreldre vi er bekymret for venter vi generelt for lenge med å ta dette opp
Summeoppgave:
Hva hindrer deg i å snakke med barn og foreldre når du er bekymret
Og Hvorfor???
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 73
Barrierer for tidlig intervensjon. Analyseramme: hovedfaktorer i analyse av potensielle
barrierer for tidlig intervensjon
Holdninger til alkoholproblemer, (vold, psykisk uhelse)Når er alkoholbruken/voldsbruken et problem – Integrert del av vår kulturNår bør det gripes inn – ved mistanke, barnets mistrivsel, ved tegn og signaler, den enkeltes faglige skjønn og ubehag ved å gripe inn, frykt for hva kan skje under en konfrontasjon av foreldre og konsekvenser konfrontasjon har å si på sikt (foreldresamarbeid)
KompetanserErfaring med mistanke f.eks det siste året. (Mangel på) kompetanse på oppdaging/ avdekking. Kompetanse på å handle. Kompetanse på tematikken. Etterspør retningslinjer, verktøy og erfaring
Internt samarbeidSparring med personalgruppe/leder.. Manglende prosedyrer for håndtering av problemet
Eksternt samarbeidMangel på informasjon/belastende at man ikke får svar tilbake=enveiskommunikasjon, taushetsplikt,
Tidlig avdekking av (alkohol)problemer i barnas familie
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 74
Bekymret – hva gjør jeg?
■TENK
SIKKERHET
Drøft bekymringen• Med en kollega• Ta det opp med nærmeste leder *
Oppsummer og systematiser• Signaler/tegn? Barnets følelsesmessig og fysiske tilstand,
barnets utvikling i forhold til alder og evne til å inngå i sosiale relasjoner
Analyser bekymringen din• Analyser magefølelsen! Hva sier den?• Hvilke signaler har du sett? Hva har barnet/foreldre fortalt?• Skriv loggbok• Hvor lenge og hvor ofte har du vært bekymret?
Høy bekymring/fare for
vold, overgrep, omskjæring, bortføring…
Ta direkte kontakt med
barnevern/politi
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 75
Bekymret forts…
■TENK
SIKKERHETN
Planlegg den nødvendige samtalen med barn og foreldre• Barnet først, så foreldrene, eventuelt sammen (ikke ved vold og
overgrep)• Trenger du assistanse og av hvem?• Rammen for samtalen (dagsorden, tidsbruk, møtested,
møteledelse)• Presenter det du ser – ikke det du tror/mistenker• Deler foreldrene din bekymring?
Vurder barnets og foreldrenes situasjon: Barnets relasjon til foreldre, omsorgssituasjonen, foreldresamarbeid
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 76
Bekymret forts…
■Tenk
sIkke r h e t
Oppsummer samtalen med kollega/leder• Er jeg/vi fortsatt bekymret? Har bekymringen økt?
Velg framgangsmåteA. Vi ordner opp selv internt i vår tjenesteB. Vi trenger hjelp –> tidlig tverrfaglig vurderingC. Bekymringen er så alvorlig at barneverntjenesten kontaktes
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 77
Bekymret forts…
■
■
T ENK
S IKKERHET
A. Ordner selvTiltak og oppfølging
i samarbeid med barn og foreldre
B. Bistand Velg i samarbeid med
tverrfaglig team/samarbeid
med andre instanser hvem som bistår. Plan for veien
videre og ansvarsfordeling
C. BarnevernMeld til barneverntjenesten.
Barneverntjenesten koordinerer
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 78
Tverretatlig og – faglig samarbeid og samhandling
Gruppeoppgave
■ Hva kan vi gjøre for å få et bedre samarbeid rundt de mest utsatte barna?
■ Leder presenterer gruppearbeidet og planer for prosessen videre
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 79
Samarbeidsrelasjoner Atkinson med fl, 2007
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 80
Samarbeidsprosesser
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 81
Ressurser til tverrfaglig og tverretatlig samarbeid
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 82
Suksessfaktorer for vellykket samarbeid Atkinson m fl., 2005
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 83
Selv om man får gode prosedyrer og har god kompetanse….
Så ikke gløm:
…. nødvendig med støtte, veiledning, kollegadrøfting, overkommelig arbeidsmengde, debriefing….
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 84
Kontaktinformasjon
■ Prosjektleder/seniorrådgiver Laila [email protected] tlf 4661 5335
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 5 – side 85
Takk for meg
■ https://www.youtube.com/watch?v=-Jp4FFVfXo0&list=PL-g1bZoyN-I-gtjbLE2FIWpEiOhYCetiq