1

Samarbeidslæring digitalt om samhandling pa tvers

Utvikling og utprøving av vidareutdanning i Tverrprofesjonell

samhandling - erfaringar frå tre kull: 2013 -2015

Delrapport i TPS-prosjektet

2

Forord

Denne rapporten handlar om etablering, gjennomføring og utvikling av vidareutdanning i «Tverrprofesjonell

samhandling». Rapporten byggjer på erfaringar frå tre kull: H-2013, H-2014 og V-2015.

Studiet har sidan 2014 inngått som del av samarbeidsprosjektet «Tverrprofesjonell samhandling, Utvikling av

nettbaserte tema i velferdsutdanningane» («TPS-prosjektet»), eit samarbeid mellom Høgskolen Stord/Haugesund,

Høgskolen i Østfold og Høgskolen i Ålesund.1 Prosjektet fekk 2014-2016 midlar frå Norgesuniversitetet med

tanke på utvikling og vurdering av verdien av bruk av digitale verktøy i studium med fokus på tverrprofesjonell

samhandling. Denne støtta har stimulert til aukande vektlegging på nettbaserte studieformer i vidareutdanninga,

som ein forløpar for og eit grunnlag for innføring av temaet «Tverrprofesjonell samhandling» i bachelor-studium

i velferdsutdanningane.

I rapporten legg vi difor spesiell vekt på overgangen frå eit samlingsbasert til eit nettbasert studium, og aukande

bruk av nettressursar, og ser på kva plass nettbasert læring kan ha i utvikling av samarbeidskompetanse.

Vidareutdanninga er eit tilbod for å byggje opp kompetanse for å oppfylle intensjonane i dei helse- og

sosialpolitiske utfordringane velferds-Norge i dag står oppe i, med vekt på samordning, samarbeid, samhandling.

Erfaringane frå vidareutdanninga vil kunne danne grunnlag for nettstøtta eller nettbasert tverrprofesjonell

samarbeidslæring (TPS) i velferdsutdanningane, både ved at aktuelle tema er utmeisla og ved utprøving av

digitale studieformer ved samarbeidslæring.

Rapporten er utforma av emneansvarleg for studiet, Gerd Bjørke, men er drøfta med dei andre deltakarane i

prosjektgruppa for TPS- prosjektet. Prosjektgruppa har hatt slik samansetjing:

Dosent Gerd Bjørke, prosjektleiar Høgskolen Stord/Haugesund

Høgskolelektor Bente Kvilhaugsvik, Høgskolen Stord/Haugesund

Førstelektor Sigurd Roger Nilsen, Høgskolen i Østfold

Dosent Synnøve Hofseth Almås, Høgskolen i Ålesund (i dag NTNU i Ålesund)

Bente Kvilhaugsvik har erfaring som deltakar i studiet, Sigurd Roger Nilsen og Synnøve Hofseth Almås har

deltatt i avsluttande samling, som sensorar og har bidratt i videosamtalar som har blitt lagt ut som

læringsressurs. Utvikling og utprøving av denne vidareutdanninga i tverrprofesjonell samhandling er ein

vesentleg del i TPS-prosjektet, og erfaringane som er gjort her, dannar grunnlag for å kunne svare på

hovudproblemstillinga i prosjektet: kva verdi kan bruk av IKT ha ved tverrprofesjonell samarbeidslæring?

Erfaringane frå gjennomføringa av dette vidareutdanningsopplegget vil difor også få ein sentral plass i

sluttrapporten for prosjektet.

Stord/Haugesund, 1. mars 2016

Gerd Bjørke

1 Høgskolen i Ålesund vart 1.1.2016 fusjonert med NTNU. I denne rapporten, som gjeld gjennomføring av vidareutdanning i 2013-2015

velgjer vi framleis å bruke nemninga HiÅ.

3

Innhaldsoversikt

Forord side 2

Innleiing 5

Ei ny vidareutdanning blir til 6

Uttrykte kvalifiseringsbehov 6

Etableringsprosessen – justering av utdanningsinnhald etter behov 6

Leiing av studiet 7

Samarbeidspartnarar og eksterne bidrag 7

TPS-prosjektet 9

Frå CAB-prosjektet til TPS-prosjektet 9

Intensjonar i TPS-prosjektet 9

Førelesingsorientert, interaktiv og nettbasert undervisning 11

Resultatmål for TPS-prosjektet 11

Studiets logikk – det pedagogiske grunnlaget 12

Eit oppgåve- og læringsorientert studium 12

Eit dialog- og deltakarorientert studium 12 Eit nettstøtta eller eit nettbasert studium 13

Emneplan, studieorganisering, -innhald og vurdering 14

Emneplanen 14

Læringsutbytte 14

Studieinnhaldet 15

Utlysingstekst 15

Dokumentasjon av studieresultat 16

Gjennomføring – frå samlingsbasert til nettbasert studiestruktur 17

Søkning, opptak og gjennomføringsgrad 17

Yrkesbakgrunn 18

Geografisk bakgrunn 18

Forventningar og tilpassing til nye studiestrukturar 19

Nettbasert studium 19

Oppgåvestruktur i nettbaserte studiar 20

Fronter som læringsplattform 21

Adobe Connect som kommunikasjonskanal 21

Skype som kommunikasjonskanal 21

E-post som kommunikasjonskanal 21

Digital historiefortelling som arbeidsform 21

Innhaldsfokus 22

Oppgåver undervegs 22

Skriftlege notat 22

Asynkron nettdiskusjon i Forum 22

Synkrone nettmøter i Adobe Connect 23

Miniprosjekt i grupper 23

Arbeidskrav og mappevurdering 23

Tema for miniprosjekt 24

Deltakartilbakemeldingar – undervegs og i etterkant 25

H-2013-kullet - «samlingsbasert» 25

H-2014-kullet – «nettstøtta» 27

V-2015-kullet – «nettbasert» 28

Oppsummering av evalueringar, etter gjennomføring av tre kull 29

4

Verdien av nettbaserte løysingar ved samarbeidslæring 31

Nettet som støtte for studiestrukturen 31

Endring av studievanar 32

Føresetnader for vellukka nettstudiar 32

Kva vi gjorde og kva vi kunne gjere annleis 32

Samarbeidslæring – via nettet? 33

Synergieffektar, «de små skritt» og framtidsvisjonar 35

Referansar 37

Vedlegg 1 – Semesteroversikt 38

Vedlegg 2 – Oppgåver – veke 5-6 - eksempel 40

Vedleg 3 – Miniprosjektarbeidet 42

5

Innleiing

Denne rapporten tek føre seg erfaringar med etablering, gjennomføring og utvikling av ei vidareutdanning i

Tverrprofesjonell samhandling, eit 15 studiepoengs studium på masternivå, ved Høgskolen Stord/Haugesund

(HSH).

Opptakten til etablering av studiet var eit uttrykt behov for utdanningstilbod med fokus på

samarbeidskompetanse. Dette fall saman med etablering av eit prosjekt med fokus på tverrprofesjonell

samarbeidslæring (TPS).2 Behovet for vidareutdanning i tverrprofesjonell samhandling vart uttrykt i yrkesfeltet,

og konkret knytt til kampanjen «Bedre tverrfaglig innsats for barn og unge» (Helsedirektoratet, 2013). Samtidig

var nettopp det landsomfattande «CAB-prosjektet - Kvalifisering for tverrprofesjonelt samarbeid i helse- og

sosialsektoren» avslutta. Høgskolen Stord/Haugesund var del av CAB-prosjektet, likeins Høgskolen i Østfold og

Høgskolen i Ålesund. Tre av prosjektdeltakarane i CAB-prosjektet3 fann saman og ville gjerne prøve ut korleis

ein kunne leggje til rette tverrprofesjonell samarbeidslæring i dei utdanningane som desse høgskolane tilbaud.

Studiet i Tverrprofesjonell samhandling vart utvikla og igangsett i 2013, og vart lagt inn som del av prosjektet

«Tverrprofesjonell samhandling. Utvikling av nettbaserte tema i velferdsutdanningane» (TPS-prosjektet) då

søknad om midlar frå Norgesuniversitetet vart utarbeidd same året. Prosjektet fekk midlar, 1,2 mill kroner, og

samarbeidsprosjektet, inkludert vidareutdanninga, var eit faktum. Målet var no å utvikle og vurdere verdien av

bruk av digitale verktøy i studium med fokus på tverrprofesjonell samhandling. Dette stimulerte til aukande

vektlegging på nettbaserte studieformer i vidareutdanninga, som vart ein forløpar for og eit grunnlag for

utprøving og etter kvart innføring av temaet ‘Tverrprofesjonell samhandling’ i dei utdanningane som høyrde til

ved høgskolane i prosjektet.

I tidsperioden 2013-2015 vart det gjennomført tre kull i dette studiet, med til saman 58 deltakarar. Deltakarane

hadde ulik yrkesbakgrunn, så som ergoterapeut, fysioterapeut, førskolelærar/barnehagelærar, lærar,

miljøterapeut, politi, sosionom, sjukepleier, vernepleier og erfaringskonsulent (tidlegare «brukar»). Dei var

tilsette dels som lærarar i høgskolen, i kommunesektoren; barnehagar, skular, PPT-teneste, heimetenester, ved

sjukeheimar, i flyktningtenester, innan rusomsorg og i politietaten. Denne breie deltakarsamansetjinga var

tilsikta og ønskjeleg, ut frå studiets hovudtema: samarbeid mellom ulike profesjonsgrupper i velferdssektoren

for å oppnå heilskaplege tenestetilbod. Å møtast i ein studiesituasjon kan gi grunnlag for å lære av, med og om

kvarandre, som er kjenneteiknet på tverrprofesjonell samarbeidslæring som skal gi samhandlingskompetanse,

slik det også går fram av internasjonal litteratur.

Det er ei oppsummering av erfaringar frå denne startfasen vi her vil framstille, med von om at dette materialet

kan leggjast til grunn ved aukande stimulering til tverrprofesjonell samarbeidslæring innan velferdsutdanning, og

at nettbaserte løysingar kan spela ei viktig rolle om studentar frå ulike utdanningar, institusjonar og studiestader

skal kunne finne felles møteplassar.

2 ‘TPS’ stammar frå Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd; Samspill i praksis, som eit akronym for ‘tverrprofesjonell

samarbeidslæring’. 3 Dette var Gerd Bjørke, Høgskolen Stord/Haugesund, Sigurd Roger Nilsen, Høgskolen i Østfold og Synnøve Hofseth Almås, Høgskolen i

Ålesund (i dag NTNU i Ålesund)

6

Ei ny vidareutdanning blir til

I dette kapitlet trekkjer vi opp det som førde til etablering av ei vidareutdanning i tverrprofesjonell samhandling

og korleis denne kom i gang.

Uttrykte kvalifiseringsbehov Vinteren 2013 tok ein representant frå «Haugalandsløftet»4, Bernt Netland, kontakt med Høgskolen

Stord/Haugesund (HSH) med spørsmål om høgskolen kunne tilby vidareutdanning i tverrprofesjonelt

samarbeid. Bakgrunnen var at fleire kommunar i regionen (m.a. Stord, Haugesund og Tysvær) deltok i

Helsedirektoratets kampanje «Bedre Tverrfaglig Innsats for barn og unge» (BTI). Helsedirektoratet hadde åtte

pilotkommunar med i dette prosjektet. Prosjektet handla i stor grad om å ta i bruk og tilpasse eit elektronisk

samarbeidsverktøy, «stafettloggen», henta frå Danmark. I fellesmøter mellom representantar frå

pilotkommunane vart det uttrykt behov for kvalifisering, ikkje berre i bruk av det konkrete elektroniske

verktøyet, men også i samspelsprosessar i møter mellom ulike yrkesgrupper som skulle samhandle i

kommunane.

Studieleiar for etter- og vidareutdanning ved HSH, Tone Kringeland, tok denne ballen, og etter fleire møter

med drøfting av kva for innhald ei slik vidareutdanning kunne ha, vart ein emneplan utarbeidd og godkjend i

høgskolens organ. Studiet Tverrprofesjonell samhandling vart lyst ut, som eit vidareutdanningsemne på 15

studiepoeng, med start august 2013.

Etableringsprosessen – justering av utdanningsinnhald etter behov BTI-satsinga kom til å prega det første kullet i vidareutdanninga i Tverrprofesjonell samhandling. 22 av i alt 32

deltakarar ved det første kullet kom frå pilotkommunar i BTI-prosjektet, resten frå helsetenesta i nærliggjande

kommunar. Deltakarane frå BTI-kommunane hadde bakgrunn som lærarar, ergoterapeutar, fysioterapeutar,

førskolelærarar/barnehagelærarar og sosionomar, altså brei tverrprofesjonell samansetjing for arbeid i skole,

barnehagar og PPT-teneste i kommunane. Resten av deltakarane ved det første kullet kom, som sagt, frå

helsetenester i nærområdet, hovudsakleg med helsefagleg bakgrunn og med arbeid innan sjukeheimar,

eldreomsorg og rehabilitering.

Deltakargruppa vart ei rikt samansett tverrprofesjonell gruppe, med muligheter for fagleg utveksling og å bli

kjende med kvarandre sine paradigme og arbeidsfelt. Sektorskilja og studieforventningar gav likevel spenningar i

deltakargruppa. Vart eksempla for «skole- eller elevretta» så kjende ikkje helsepersonell frå rehabiliterings- og

eldreomsorg seg heime, og omvendt. Desse motsetningane vart først overskridne ved slutten av studiet. Då såg

alle verdien av å vere saman på tvers av sektorar og bli kjende med andre profesjonsgrupper enn sine eigne.

Ved det andre kullet, H-2014, vart det stimulert til deltaking av undervisningspersonell (lærarar og

veiledere/praksisutøvarar) frå dei tre høgskolane som var med i «TPS-prosjektet». Ni av 17 deltakarar kom frå

4 «Haugalandsløftet» er eit forskingsbasert kompetansehevingsprosjekt retta mot barnehage, skole og PPT ved 10 kommunar på

Haugalandet i Rogaland.

7

Høgskolen i Østfold og to frå Høgskolen Stord/Haugesund. Det lukkast ikkje å få med deltakarar frå Høgskolen

i Ålesund.

Ved det tredje kullet vart det ikkje med deltakarar frå dei tre høgskolane i TPS-prosjektet, men derimot fekk vi

med m.a. ei gruppe på fire deltakarar frå ein og same kommune, som kunne relatere sitt studiearbeid til det

daglege samarbeidet i kommunen. Dette vart eit døme på ideell deltaking i studiet, der studiet kunne bli nært

knytt til samarbeidspraksis i yrkesfeltet.

Leiing av studiet Hovudansvarleg for utvikling og gjennomføring av studiet var dosent Gerd Bjørke ved Avdeling for helsefag

(AHF), HSH. Ved det første kullet vart professor Tarja Tikkanen frå Avdeling for lærarutdanning (ALK) med i

leiinga av studiet, og høgskolelektor Bente Kvilhaugsvik (AHF) deltok som observatør.

Ved tilrettelegging av det andre kullet, vart førsteamanuensis Aslaug Grov Almås frå «Kabel-prosjektet» ved

HSH og førstelektor Åge Gjøsæter frå Avdeling for teknologiske, økonomiske og maritime fag (ATØM) ved

høgskolen invitert med i planleggingsprosessen. «Kabel-prosjektet» ved Høgskolen Stord/Haugesund har som

siktemål å styrke digitale studium ved høgskolen generelt sett. Å bidra til å prøve ut eit nettbasert opplegg i

vidareutdanninga i Tverrprofesjonell samhandling vart difor ei naturleg oppgåve. Gjøsæter hadde

spesialkompetanse i organisasjonsutvikling, som vart lagt inn som eit tema i studiet. Både Grov Almås og

Gjøsæter deltok som foredragshaldarar i dette kullet.

Det tredje kullet, V-2015, som berre hadde ni deltakarar som fullførde, vart leia av Gerd Bjørke åleine.

Gjennomføringa av dette kullet kunne byggje på dei erfaringane som var gjort ved dei føregåande kulla, og

studiet vart såleis no lagt opp tilnærma nettbasert, dvs. med berre tre dagssamlingar og resten av arbeidet via

nettet.

Samarbeidspartnarar og eksterne bidrag Ved det første kullet vart det satsa på å hente inn både nasjonale og internasjonale kapasitetar på feltet

«Tverrprofesjonell samhandling». Såleis deltok både professor Hugh Barr, Westminster University, London5 og

professor Elisabeth Willumsen, Universitetet i Stavanger6 i den første samlinga, med innleiingstema om

perspektiv på tverrprofesjonelt samarbeid. Frå BTI-prosjektet i Helsedirektoratet deltok seniorrådgjevar Guri

Sæther og orienterte om BTI-satsinga. Av eksterne førelesarar elles finn vi: ass. dir. i Helsetilsynet Geir Sverre

Braut, med temaet samarbeid og forsvarleg helseteneste, advokat Kurt O. Bjørnnes med temaet taushetsplikt

ved tverrprofesjonelt samarbeid, seksjonsleiar Inger Lise Bratteteig, Haugesund kommune om BTI-satsinga i

denne kommunen og høgskolelektor Sølvi Anne Eide Lunde om samarbeid omkring individuell plan.

Ved det andre kullet, etter at studiet no inngjekk i TPS-prosjektet som hadde fått midlar frå

Norgesuniversitetet, vart det, som nemnt, etablert samarbeid med Kabelprosjektet ved høgskolen v/ Aslaug

Grov Almås, med tanke på utvikling av den nettstøtta funksjonen i studiet, og med Åge Gjøsæter, ATØM, med

tanke på auka fokus på endring og organisasjonsutvikling som tema i studiet. I planleggingsfasen vart det

dessutan også samarbeidd med Atheno, næringslivssamarbeidspartnar med HSH, v/Astrid Kjellevold Steinsland,

med tanke på erfaringar Atheno har med samarbeid i næringslivet. Steinsland hadde også ei førelesing om

kommunikasjon ved dette kullet og Grov Almås bidrog ved introduksjonen til nettverktøya. I den andre

fellessamlinga ved dette kullet vart det lagt inn ein seminardag med Lise Holsen, frå firmaet Relasjonsledelse i

Norge, som tok opp temaet «Relasjonskompetanse som grunnlag for tverrprofesjonelt samarbeid – frå gruppe

til team, om teamutvikling, teametablering, teamprosessar». Elles vart no førelesingar i studiesamlingar erstatta

med opptak av videosamtalar med eksterne ressurspersonar. Desse vart lagt ut som læringsressurs i Fronter,

som var den digitale læringsplattforma som vart vald. Slike samtalar vart gjort med professor Hugh Barr,

5 Hugh Barr har vore president i det engelske nettverket CAIPE og har gjennom eit breitt kontaktnett vore med å prega utviklinga av

IPE/IPC internasjonalt. Han har også vore mentor i det nordiske samarbeidet om IPE/IPC - NIPNET 6 Elisabeth Willumsen har forska på og skrive fleire bøker om tverrprofesjonelt samarbeid

8

Westminster University, UK, professor Elisabeth Willumsen, Universitetet i Stavanger, professor Geir Sverre

Braut, Helsetilsynet/Stavanger Universitetssjukehus/HSH, dosent Synnøve Hofseth Almås, Høgskolen i Ålesund,

førstelektor Sigurd Roger Nilsen, Høgskolen i Østfold og dosent Grete Jamissen, Høgskolen i Oslo og

Akershus.

Det tredje kullet vart gjennomført utan eksterne samarbeidspartnarar. Her vart det gjenbruk av videosamtalar

med ressurspersonar frå det andre kullet. Etter uttrykte behov frå deltakarane vart det imidlertid lagt inn eit

par førelesingar i midtsamlinga, i staden for innføring i digital historieforteljing: rådgjevar Sigmund Lier, Tysvær

kommune om tilrettelegging av det tverrprofesjonelle samarbeidet innafor «BTI» i Tysvær og førstelektor John

Ferkingstad, ATØM om temaet «Konflikthåndtering».

Utviklinga i studiet i denne startfasen ber såleis preg av ei aukande vektlegging på nettstøtta studiearbeid, og ein

reduksjon av ei førelesings- og samlingsbasert orientering og aukande vekt på utviklings- og endringsperspektiv i

utdanningsinnhaldet. Å leggje større fokus på samarbeid yrkesgrupper i mellom inneber ei vidare orientering

enn berre fagspesifikt innhald i utdanningane. Dette kan innebere endringsprosessar som rører ved både

utdanning og yrkespraksis.

9

TPS-prosjektet

Ettersom vidareutdanninga i Tverrprofesjonell samhandling gjekk inn som ein vesentleg del av TPS-prosjektet,

vil vi her i korte drag omtale dette prosjektet.

Frå CAB-prosjekt til TPS-prosjekt TPS-prosjektet kom, som nemnt, i stand i kjølvatnet av CAB-prosjektet.7 CAB-prosjektet var eit landsdekkande

prosjekt, med åtte høgskolar og universitet inkludert, som gjekk over ein fem-årsperiode. Prosjektet var støtta

av Norgesuniversitetet i perioden 2009-2012. Målet var å kartleggje korleis høgare utdanning kvalifiserer for

tverrprofesjonelt samarbeid i helse- og sosialsektoren og å prøve ut og evaluere eigna modellar for TPS.

Bakgrunnen var aukande fokus på tverrprofesjonelt samarbeid i ein sektor prega av kompleksitet og mangfald.8

Mellom dei institusjonane som deltok i CAB-prosjektet var Høgskolen Stord/Haugesund (HSH), Høgskolen i

Østfold (HiØ) og Høgskolen i Ålesund (HiÅ). Som nemnt, bestemte tre av prosjektgruppedeltakarane i CAB-

prosjektet, frå desse tre høgskolane, seg for å gå vidare med eit nytt prosjekt, no med fokus på å utvikle og

etablere tverrprofesjonell samarbeidslæring ved desse institusjonane. Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning for

velferd; Samspill i praksis gav signal om aukande vektlegging på TPS i velferdsutdanningane. Ein prosjektplan vart

utarbeiddd, med fokus på utprøving av nettstøtta tverrprofesjonell samarbeidslæring. Eit samarbeidsprosjekt

mellom institusjonar med stor geografisk avstand ville også ha behov for samarbeid via nettet. Økonomisk

støtte frå Norgesuniversitetet gav grunnlag for å setje i verk prosjektet.

(Illustrasjon brukt ved workshop ved NIPNET, Kolding, Danmark, november2015)

7 CAB står for «Collaboration Across Professional Borders». Tittelen på prosjektet var også “Kvalifisering for tverrprofesjonelt samarbeid I

helse- og sosialsektoren”. 8 Det vart gitt ut i alt ti delrapportar frå prosjektet. Sluttrapporten er «Kvalifisering for tverrprofesjonelt samarbeid i helse- og

sosialsektoren», av G. Bjørke (red), HiOA-småskrift 2012, nr. 3.

10

Intensjonar i TPS-prosjektet Siktemålet for TPS-prosjektet vart uttrykt slik:

Å legge til rette for tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) ved disse høgskolene og prøve ut om bruk av IKT kan være et

relevant verktøy for dette.

TPS-prosjektet byggjer på dei føringane for tverrprofesjonelt samarbeid og samarbeidslæring som ligg i

Samspillsmeldinga9 og Samhandlingsreforma10. I samspillsmeldinga blir det eksplisitt uttrykt at det må leggjast

vekt på tverrprofesjonell samarbeidslæring i velferdsutdannningane,11 og i meldinga om samhandlingsreforma er

det ein underliggjande føresetnad at personellet kan samarbeide, dersom intensjonane med betre flyt mellom

tenester, etatar og nivå skal oppnåast.

Tverrprofesjonell samarbeidslæring blir i prosjektplanen definert slik det også blir formulert internasjonalt:

Medlemmer (eller studenter) fra to eller flere yrkesgrupper som arbeider med oppgaver i helse-

og sosialtjenester lærer av, med og om hverandre, med sikte på helhetlige tjenestetilbud.

(Oversatt etter Barr et al. 2005, s. xxiii)

For høgskoleutdanningane inneber dette at studentar frå (to eller fleire) ulike profesjonsutdanningar retta inn

mot arbeid i velferdssektoren møtest i løpet av studietida, og gjennom interaktive studieopplegg lærer å

samarbeide med andre yrkesgrupper og lærer gjennom det å kjenne kvarandre sine tenkemåtar og

yrkesområde, med sikte på framtidig tverrprofesjonelt teamarbeid i ulike samhandlingssituasjonar i yrkeslivet.

Med midlar frå Norgesuniversitet for perioden 2014-2016 fekk TPS-prosjektet ei vinkling der bruk av digitale

verktøy vart sentralt. Målet for prosjektet vart no presisert slik:

Å utvikle og prøve ut nettbaserte studieopplegg, med tanke på å undersøke merverdien av å

bruke digitale ressurser ved tverrprofesjonell samarbeidslæring.

Ved samarbeid mellom tre utdanningsinstitusjonar vil prosjektet kunne ha en betydelig synergieffekt. Kvar av

høgskolane har lokale variasjonar i føresetnad for tilrettelegging av TPS, særleg med bakgrunn i ulik

utdanningsportefølje og avdelingsorganisering ved dei respektive høgskolane:

Utdanningsinstitusjon Avdelinger Studiested Utdanningsportefølje (BA innen velferdsfag)

Antall studenter (årlig opptak)

Høgskolen

Stord/Haugesund

Avdeling for helsefag Stord BA i sykepleie 100

Haugesund BA i sykepleie 100

Høgskolen i Østfold Avdeling for helse- og

sosialfagfag

Fredrikstad BA i arbeids- og velferdsfag

BA i barnevern BA i sosialt arbeid BA i sykepleie

BA i vernepleie

30

40 45 160

65

Avdeling for ingeniørutdanning

Fredrikstad BA i bioingeniørfag 25

Høgskolen i Ålesund Avdeling for biologiske fag

Ålesund BA i bioingeniørfag 25

Avdeling for helsefag Ålesund BA i sykepleie 150

HSH har berre ei profesjonsutdanning, sjukepleierutdanning, HiÅ har to, bioingeniør- og sjukepleiarutdanning

og HiØ har seks utdanningar. Ved HiØ har det imidlertid vore ein viss avstand mellom helsefag og sosialfag,

jamvel om dei, bortsett frå bioingeniørutdanning, er organisert i same avdeling. Det vart sjukepleierutdanning

og vernepleierutdanning som tok del i prosjektet.

Små høgskolar med berre ei eller nokre få utdanningar har utfordringar om det innafor ein og same institusjon

skal leggjast til rette møtepunkt mellom studentar frå ulike profesjonsretningar for samarbeidslæring.

9 Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd; Samspill i praksis

10 St. meld 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen; Rett behandling på rett sted til rett tid 11 Med ‘velferdsutdanningar’ forstår ein her alle helse- og sosialfagutdanningar, både ved universitet og høgskolar.

11

Førelesingsorientert eller interaktiv og nettbasert undervisning Jamvel om det i dag blir lagt meir og meir vekt på studentaktive læringsformer innan høgare utdanning, så står

førelesingstradisjonen sterkt. Når vi snakkar om samarbeidslæring er dette ein læringsaktivitet som vanskeleg

lar seg formidle innan førelesingsmodellen. Samarbeid lærer ein best gjennom erfaring, gjennom «å gjere». Det

krev at ein har noko å samarbeide om, og det føreset metarefleksjon på samspelet som føregår mellom

deltakarane i eit arbeidsfellesskap. Samarbeidslæring er erfaringslæring som krev interaktive læringsprosessar.

der studentar kan møtast, bli utfordra på å løyse felles oppgåver, erfare og dermed lære kva samarbeid er og

kva for relasjonskvalitetar samarbeidande yrkespersonar bør meistre. Kan slike læresituasjonar også leggjast til

rette som nettbaserte studium? Kva skal til for å skape læresituasjonar der studentar lærer å samhandle, eller

som definisjonen seier, lærer av, med og om kvarandre, attpåtil over nettet?

Eit nettbasert studieopplegg med fokus på samarbeidslæring har nokre føresetnader:

- Organisering av grupper sett saman av studentar frå ulike studieretningar som kan arbeide saman

- Tilrettelegging av ein felles vevstad som alle studentane har tilgang til

- Oppbygging av eit innhald som har fokus på samarbeidsproblematikk – og i vår samanheng samhandling

mellom velferdsstatens yrker, til beste for og saman med brukarar, klientar, pasientar, barn, unge – dei

det gjeld

- Tilrettelegging av gode læringsoppgåver, evt.

o case som studentane i fellesskap kan arbeide med, eller

o autentiske brukar/klient/pasient utfordringar som studentane i fellesskap skal lage eit

behandlings-, omsorgs-, rehabiliterings- eller habiliteringstiltak for

o kartlegging av behov og tiltak i ein konkret situasjon

- Gode arbeidsinstruksjonar, kva studentane skal gjere eller korleis dei skal gå fram

- Evaluerings-, veilednings-, tilbakemeldings- og vurderingsopplegg: korleis skal lærarar/rettleiarar kunne

stimulere til studentane si læring – når studentane skal lære og erfare samarbeid – via nettet?

Det er denne type læringsopplegg TPS-prosjektet siktar mot å utvikle og prøve ut.

Resultatmål for TPS-prosjektet I planen for prosjektet vart det formulert resultatmål og tiltak i fem avsnitt:

Resultatmål 1

Utviklet og gjennomført minimum to kull nettstøttet videreutdanning i tverrprofesjonell samhandling (15

studiepoeng), for lærere, veiledere og yrkesutøvere innen velferdsutdanning og –sektor.

Resultatmål 2

Utviklet og gjennomført nettstøttet tema/delemne om tverrprofesjonell samhandling innenfor

bachelorstudiene ved tre høgskoler (HSH, HiØ, HiÅ). Studieopplegget skal være støttende til de praktiske

læresituasjonene studentene er i.

Resultatmål 3

Utvikle digitale læringsressursar (lærestoff og case) til bruk i grunn- og videreutdanning for å lære

tverrprofesjonell samhandling

Resultatmål 4:

Utvikle gode teammodeller ved utvalgte praksissteder innen utvalgte kommuner og institusjoner i

nedslagsfeltet for hver av de tre høgskolene, og prøve ut digitale samhandlingsverktøy.

Resultatmål 5

Etablere digitale nettverk for erfaringsutveksling og videreutvikling av teamkompetanse i nedslagsfeltet for

hver av de involverte høgskolene.

Det er resultatmål 1 – å utvikle og prøve ut minimum to kull med nettstøtta vidareutdanning i tverrprofesjonell

samhandling (15 studiepoeng) - denne rapporten i det etterfølgjande vil omtale. Med resultatmål 1 blir

vidareutdanninga eit viktig element inn i TPS-prosjektet. Vidareutdanninga vart ein forløpar og eit tilbod om

kvalifisering for lærarar, rettleiarar og yrkesutøvarar som skulle fremje fokuset på tverrprofesjonell samhandling

i utdanningane. Med ressursar frå Norgesuniversitetet var intensjonen å prøve ut større grad av nettstøtta

undervisning.

12

Studiets logikk - det pedagogiske tenkingsgrunnlaget

Ei vidareutdanning med fokus på samhandling må, som nemnt, vere erfaringsorientert. Praksis og teori må gå

hand i hand om målet skal vere å styrke samhandlingskompetanse. Ein kan ikkje lese seg til, eller berre arbeide

med teori om samhandling for å bli god til å samhandle. Det krev handling og erfaring, men også refleksjon over

dei erfaringane ein gjer. Dette har også prega vidareutdanninga i tverrprofesjonell samhandling. Vi vil her

trekkje fram nokre karakteristika ved studiet.

Eit oppgåve- og læringsorientert studium

Mål for studiet var både å gi eit teoretisk grunnlag for å forstå tverrprofesjonell samhandling som fenomen og

som yrkespraksis og å gi handlingskompetanse til å delta i tverrprofesjonell samhandling. Dette læringsmålet

vart styrande for studieopplegget, og studie-, arbeids- og vurderingsformer vart lagt opp ut frå dette.

Dette målet kan stå i motsetnad til pensums- og eksamensstyrte studieopplegg. Vi ønskte at deltakarane skulle

studere, vere reelle studentar, ikkje elevar i eit skoleopplegg. Målet var heller ikkje å gjengi eit pensum, men å

utvikle eigne evner til refleksjon og handling i samarbeidsforhold. Med dette som mål blir oppgåvearbeid i

grupper saman med sjølvstudiar ein måte å lære på. I arbeid med individuelle oppgåvesvar/mindre notat kunne

deltakarane orientere seg i og bruke litteraturen som var knytt opp til studiet. Tema, oppgåver og problemfelt

vart difor styrande for studiearbeidet, og refleksjon over eigenerfaring og praksis knytt opp til teori gjennom

litteratur. Bruk av litteratur, der ein stiller seg spørjande til det forfattarane framstiller og vurderer kjeldene

kritisk, var eit mål, samtidig som litteraturen kunne vere ei hjelp til å analysere praktiske erfaringar og

situasjonar.

Eit dialog- og deltakarorientert studium

Ut frå hovudtemaet i studiet – Tverrprofesjonell samhandling -, så var målet å leggje opp studie- og

arbeidsformer slik at dei byggjer opp omkring samhandling, både gjennom oppgåveorienteringa og ved å byggje

inn refleksjon over eiga rolle som samhandlar, både i dei samarbeidssituasjonane ein står i i yrkespraksis og som

teammedlem i ulike grupper i studiet.

Samhandling inneber relasjonelle prosessar, og om studiet også skulle ha eit ferdighets- og kompetansemål i seg,

måtte det leggjast inn rom for refleksjon over både eigeninnsats og fellesinnsats i studiet. Dette set krav til

studiedeltaking, og det blir vanskeleg å stille seg utanfor og betrakte andre eller studieopplegget frå utsida.

Studiedeltakarane blir del av eit fellesskap, jamvel om delar av dette fellesskapet føregår på nettet, og ikkje i

direkte samhandling i fysiske møtesituasjonar.

Vi byggjer her på Skjervheim si framstilling av skiljet mellom «Deltakar og tilskodar» (1976/2010), at det å delta

er å engasjere seg: «Å ta den andre alvorleg er det same som å vera viljug til å ta hans meiningar opp til

ettertanke, eventuelt diskusjon.» (Skjervheim, 1976, s. 56).12 Han seier vidare:

12 Skjervheim, H. (1976). Deltakar og tilskodar, og andre essays. Oslo: Tanum-Norli

13

Samhandling …. Går i stor mun for seg ved hjelp av språket og i språket. Det er i tale og skrift at vi kjem i kontakt med

andre, møter andre til dagleg og i høgtidlege situasjonar. Våre konstateringar av fakta festar vi i språklege formuleringar,

like eins våre vurderingar, rettleidingar og påbod. Det er språket som gjer at vi har ei sams verd; forstår vi ikkje språket til

kvarandre, lever vi i kvar vår verd, utan anna enn overflatisk kontakt…... (op.cit, s. 51).

Når vi legg vekt på dialog og samhandling er det såleis både fordi dette er fokus eller mål for studiet, og fordi

dialog og samhandling ut frå nyare læringsteori blir sett på som vesentleg for å skape gode læreprosessar

(Dysthe, 2001, Lave & Wenger, 1991).13

(Illustrasjon henta frå nettet, (IMG_4435_1__JPG_243965n.jpg, www.bergen.kommune.no)

Eit nettstøtta eller eit nettbasert studium

Studiet vart lagt til rette som eit nettstøtta studium, i første omgang med fysiske samlingar. Etter kvart vart dei

fysiske samlingane færre og kortare og ved det tredje kullet redusert til tre dagssamlingar, ved studiestart, ei

midtsamling og den avsluttande samlinga som var ein munnleg dokumentasjon. Vi vil difor meine at studiet til

slutt var tilnærma ‘nettbasert’ (som berre føregår via nettet – utan samlingar).

Nettstudium har ein annan studiestruktur og det set andre krav til deltaking enn tradisjonell

klasseromsundervisning. Ved tilrettelegging av studiet blir oppgåveutforming vesentleg og må formulerast

eksakt. Det er desse instruksjonane deltakarane skal følgje, dei kan ikkje stille spørsmål for oppklaring i

konkrete møte- eller klassesituasjonar. Nettstøtta studium kan langt på veg oppfattast som sjølvstudium, med

skriftlege oppgåvesvar, men også med virtuelle møter via nettet.

Dersom ein legg ei læringsteoretisk plattform til grunn som hevdar at det er gjennom dialog og samspel ein

lærer best, så må det leggjast opp til interaktive prosessar – også via nettet. Dette krev igjen struktur og

tydeleg oppgåveutforming, og med bruk av lyd og bilde kan slike møtepunkt erstatta fysiske møter, erfarte vi.

(Gruppemøte, med kvar sin PC, foto: Kvilhaugsvik)

13 Dysthe, O. (red.)(2001). Dialog, samspill og læring. Oslo: Abstrakt forlag Lave, J. & Wenger, E. (1991). Situated Learning: legitimate peripheral participation. Cambridge: Cambridge University Press

14

Emneplan, studieorganisering, -innhald og vurdering

I dette kapitlet viser vi korleis studiet i Tverrprofesjonell samhandling vart bygd opp, kva for føringar som vart

gitt i emneplanen, organisering av studiet, innhaldsfokusering og vurderingsordning.

Emneplanen Emneplanen for studiet følgjer det oppsettet som gjeld ved vidareutdanningsstudiar ved HSH, der forventa

læringsutbytte og innhaldstema er beskrive.

Læringsutbytte

Kunnskapsmåla for studiet er uttrykt ved at studenten etter fullført studium skal

- Ha kunnskap om prinsipp for tverrprofesjonell samhandling

- Kjenne til profesjonssosiologiske føresetnader for tverrprofesjonell samhandling

- Ha kunnskap om relasjons- og kommunikasjonsteori som grunnlag for brukarorientert samhandling

- Kjenne til samarbeidande yrkesgruppers kompetanseområde og samfunnsansvar

- Ha kunnskap om aktuelle profesjonars eigenart, oppståen og historiske utvikling

- Ha kjennskap til forskingslitteraturen om tverrprofesjonell samhandling

Ferdighetsmåla vart uttrykt ved at studenten skal

- Kunne identifisere situasjonar der samhandling er viktig og nødvendig

- Kunne avdekke hemmande og fremmande faktorar som verkar inn på samhandlingssituasjonar

- Meistre eigne kommunikasjons- og samhandlingsferdigheter og bidra til å skape gode samarbeidsrelasjonar i

yrkessituasjonar som inkluderer brukar/klient/pasient og fleire profesjonsgrupper og samfunnsaktørar

- Kunne bidra til problemløysing på brukarens premissar

- Kunne fasilitere implementeringsprosessar og vidareutvikling av tverrprofesjonelle samarbeidsrelasjonar

- Meistre aktuelle verktøy innafor tverrprofesjonell samhandling

Målet for generell kompetanse vart uttrykt slik:

- Ha innsikt i tverrprofesjonell samhandling i eit kultur- og samfunnsperspektiv, på organisasjons- og institusjonsnivå og

mellom deltakarar i samhandlingsrelasjonar

- Ha innsikt i og arbeide ut frå etiske verdiar og prinsipp for gode samspillsprosessar

- Kunne ta initiativ til, utvikle og leie gode samhandlingsprosessar, både i kommunar, institusjonar og i intersektorielt eller

tverretatleg samarbeid

- Kunne vere ein modell for andre i tverrprofesjonelle samhandlingssituasjonar, sjå muligheter og bidra til å gjere andre gode

15

Studieinnhaldet

vart delt inn i fire hovuddelar:

Del I: Grunnlaget – kva er tverrprofesjonell samhandling? – kommunikasjonskompetanse

- omgrepsforståing – tverrprofesjonalitet

- samfunnsperspektivet – behov og føringar for tverrprofesjonell samhandling i velferdssamfunnet

- samhandlingsarena og reell brukarmedverknad

- tverrprofesjonell kommunikasjon og etisk forankra samhandlingsformer

- lovverk og føringar for tverrprofesjonell samhandling innan velferdssektoren.

Del II: Tverrprofesjonelt teamarbeid i konkrete arbeidssituasjonar – relasjonskompetanse

- Fellesforståing og oppgåvefordeling – profesjonsutfordringar og samfunnsansvar

- Teametablering og teamutvikling

- teamarbeid omkring konkrete problemområder – kjenneteikn på gode teamrelasjonar

- samspill med ulike målgrupper, eks. barn og unge, foreldre, ulike pasient/klientgrupper

- brukaren som aktør i samhandlingsprosessar

- samhandling der risiko og vern er sentrale faktorar

Del III: Spesielle oppgåvestrukturar og verktøy – arbeidsfeltinndelt14 – samspillskompetanse

- «Betre tverrfaglig innsats» - fagleg bakgrunn for modellen, utprøving og erfaring

- «Stafettlogg» som samhandlingsverktøy – utprøving, implementering og erfaringar

- individuell plan – utprøving og erfaringar15

- universell utforming – analyse og tiltak

- nettverksmodellar – møtestrukturar – foreldresamarbeid

- læringsmodellar: «ekspertar i team», «to-spann» og «tre-spann», «skyggepraksis», «digital historiefortelling».16

Del IV: Implementering av samhandlingsstrukturar – endringskompetanse

- Utvikling og endring i etablerte arbeidskulturar, når samspill skal prege kulturen

- Fasilitatorrolla når tverrprofesjonell samhandling skal innførast eller styrkast.

Utlysingstekst Utlysingsteksten for studiet i Tverrprofesjonell samhandling vart utforma slik (her er det 2015-utlysinga som

er gjengitt):

Innhald: Delt inn i fire hovuddelar. Innafor desse blir fokus lagt på ulike tema:

Del I: Grunnlaget i kva er tverrprofesjonell samhandling?

Del II: Tverrprofesjonelt teamarbeid i konkrete arbeidssituasjonar

Del III: Spesielle oppgåvestrukturar og verktøy i arbeidsfeltinndelt (med mulighet for fordjuping innan spesielle

interessefelt, som samhandling om barn og unge, samhandling innan rehabilitering og samhandling som tema i

studentpraksis)

Del IV: Implementering av samhandlingsstrukturar

Organisering og arbeidsmåte: Studiet er lagt opp med stor grad av nettbasert arbeid, men med samlingar. Det blir lagt

vekt på oppgåvearbeid, både individuelt og i gruppe, skriftleg og praktisk, og sjølvstudium. Samlingane blir prega av

14

Mulighet for fordjuping innan spesielle interessefelt, så som 1) samhandling omklring barn og unge, 2) samhandling innan rehabilitering og 3) samhandling som tema i studentpraksis 15 Særleg aktuelt ved fordjuping innan rehabilitering 16 Særleg aktuelt ved fordjuping i samhandling som tema i studentpraksis

16

interaktive arbeidsformer, likeins oppgåvearbeidet. Læringsressursar, som videosamtalar med ressurspersonar, eller opptak

av førelesingar, blir gjort tilgjengeleg på læringsplattformen Fronter. Dette forumet blir brukt som både informasjons- og

kommunikasjonskanal, med innlevering og tilbakemelding på oppgåver, nettdiskusjonar etc.

For å møte dette breie behovet for kvalifisering for auka fokus på TPS i velferdsutdanningane og fokus på tverrprofesjonell

samhandling i velferdssektoren, i tråd med Samhandlingsreforma, vil HSH for gjennomføring av TPS-studiet i vårsemesteret

2015 gjere studiet maksimalt nettbasert, men med lokale samlingar på stader der det kan finnast eit tilstrekkeleg tal på

deltakarar.

Studiekrav: Ja

Vurdering: Mappe

Opptakskrav: 180 relevant studiepoeng frå høgskule eller universitet. Minimum 1 års relevant praksis i minimum

50%-stilling

Dokumentasjon av studieresultat

Gjennomført studium og oppnådde studieresultat skal dokumenterast. Læring er ein prosess over tid, og kor

langt ein deltakar kjem i ei læreprosess kan variere, og vil variere etter innsats. Graden av

samhandlingskompetanse som den enkelte deltakar oppnår, kan variere, og kan vere vanskeleg å gradere.

For å dokumentere denne læreprosessen vart det lagt opp til innlevering av og tilbakemelding på arbeid

undervegs i prosessen, til deltaking i fysiske fellessamlingar, virtuelle møter og diskusjonsinnlegg på nettet, både

synkront og asynkront, og til gjennomføring av eit miniprosjekt i gruppe.

Arbeidskrava undervegs må vere oppfylte, og avsluttande vurdering vart gjennomførd ved munnleg, gruppevise

framlegg av miniprosjekt og ved ei avsluttande individuell mappeinnlevering. Framlegging av miniprosjekta vart

gjennomførde både som ein læresituasjon for heile kullet og som ein munnleg dokumentasjon for kvar gruppe.

Innleverte mapper vart vurderte av intern og/eller ekstern sensor, og det vart gitt individuelle tilbakemeldingar

og ein sluttkarakter (A-F).

17

Gjennomføring – fra samlingsbasert til nettbasert studiestruktur

Gjennomføringa av opplegget vart ulik i 2013, 2014 og 2015. Den første gjennomføringa, i 2013, vart, som

nemnt, organisert som eit samlingsbasert opplegg, med bruk av Fronter som læringsplattform. Opplegget vart

dette året gjennomført med fire samlingar à tre dagar, der den siste samlinga var eit framleggingsseminar (to

dagar). Fronterrommet vart brukt som informasjonskanal og for innlevering av skriftlege oppgåvesvar.

Deltakarane arbeidde saman i lokale grupper med fysiske samlingar.

Ved opplegget i 2014 vart det lagt større vekt på nettarbeidet, og samlingane vart no reduserte til ei to-dagars

introduksjonssamling i august, ei dagssamling i oktober og ei to-dagars avslutningssamling i november, som

framleggingsseminar.

I 2015 hadde vi ei dagssamling for introduksjon, ei dagssamling midtvegs og ei dagssamling som sluttsamling.

Såleis vart det no hovudvekt på arbeid via nettet. Det vart lagt inn foruminnlegg og fellesdrøftingar på nettet,

med Adobe Connect som verktøy.

Ved alle kulla har det blitt lagt vekt på det individuelle studiearbeidet, men med tilbakemeldingar til medstudent

på skriftlege arbeid som arbeidskrav og med eit miniprosjekt i gruppe som har fokus på tverrprofesjonell

samhandling. Resultatet frå miniprosjektet, som var eit gruppearbeid, vart presentert som den avsluttande

munnlege dokumentasjonen i studiet.

Søkning, opptak og gjennomføringsgrad Ved den første utlysinga av studiet melde det seg 68 søkjarar. Ikkje alle var kvalifiserte, og til slutt var det 32

som takka ja til å starte opp studiet. Av desse var to tredjedelar frå «BTI-kommunar», resten frå helse- og

sosialtenester i høgskolen sine nærområde. Alle deltakarane fullførde studiet.

Ved utlysinga i 2014 melde det seg 43 søkjarar, 35 var kvalifiserte og 22 takka ja til tilbod om studieplass. 19

møtte opp, to slutta etter første samling og 17 fullførde studiet. Av desse kom, som nemnt, ni frå HiØ og to frå

HSH.

Ved utlysinga i 2015 melde det seg 23 søkjarar, 16 var kvalifiserte og 11 takka ja til studieplass. To av

deltakarane slutta i løpet av dei første vekene. Ni deltakarar fullførde.

År Søkjarar Kvalifiserte Takka ja Møtte opp Fullførte

2013 68 48 32 32 32

2014 43 35 22 19 17

2015 23 20 14 12 9

18

Denne store diskrepansen mellom tal på søkjarar, kvalifiserte og dei som takkar ja til studieplass er vanleg ved

vidareutdanningsstudium. Høgskolen har mange studietilbod, og søkjarar sender gjerne inn søknad til fleire

studium. Enkelte søkjer, jamvel om dei ikkje fyller krava for opptak.

For studiet i Tverrprofesjonell samhandling synest det også å vere ei utfordring å «selje inn» at dette er eit

aktuelt studietilbod for å styrke det tverrprofesjonelle samarbeidet i tenestetilboda. Søkning til studiet har

skjedd på individuell basis, og, bortsett frå BTI-kommunane, så har det hittil ikkje blitt lagt noko føringar frå

arbeidsstadene om at dette er eit studium som kan gi grunnlag for å styrke samhandlingsprosessar som

kommunar og arbeidsstader treng. Vi har likevel, som nemnt, hatt døme på at ein kommune har sendt fire av

sine tilsette, som gruppe, til studiet. Dette har gjort at gruppa kunne arbeide saman i studiet om spørsmål som

var direkte relatert til deira arbeidskvardag.

Når vi ser ein nedgang i søkning til studiet kan ei forklaring vere det aukande fokuset på nettorienteringa. Den

digitale kompetansen er på rask inntog, men har kanskje ikkje nådd målgruppa for dette studiet fullt ut. Ei anna

sak kan vere at jamvel om samhandling står sentralt i alt helse- og velferdsarbeid i dag, så er det ikkje innlysande

at det kan vere behov for såkalla relasjonskompetanse også. Det er fagkompetanse ein først og fremst er

opptatt av.

Deltakarar i studiet har undervegs oppdaga verdien av å ha fokus på samhandlingsprosessar. Dei har erfart at

dette er eit område det bør leggjast større vekt på. Det synest å vere slik at «ryktet må spreiast», for at nye

deltakarar kan bli interesserte eller nysgjerrige på å gå inn i dette studiefeltet.

Erfaringane viser at kravet om eitt års relevant yrkespraksis før opptak er viktig. Ein deltakar, som var relativt

nyutdanna, uttrykte at det ville ha vore ein fordel med meir yrkeserfaring. Ein annan, med kort «fartstid»,

trekte seg frå studiet etter kort tid.

Yrkesbakgrunn Deltakarsamansetjinga i dei tre kulla avspeglar samansettinga av dei ulike yrkesgruppene i yrkesfeltet, med langt

fleire sjukepleiarar enn dei øvrige gruppene. Slik må det truleg bli i tverrprofesjonelt deltakarsamansette

studium, men skal ein kunne snakke om «tverrprofesjonell samarbeidslæring» må det vere eit visst innslag også

frå dei andre gruppene, om ein skal lære andre yrkesgruppers tenkemåte og arbeidsfelt å kjenne, og leggje

grunnlag for samarbeid gjennom erfaringslæring. For 2013-kullet, som hadde stort innslag frå BTI-kommunane

finn vi naturleg nok overvekt av personell knytt til skole og barnehage. Her er ein oversikt:

Yrkesbakgrunn 2013 2014 2015

Sjukepleiar 7 7 5

Ergoterapeut 1 3 1

Fysioterapeut 2 2 1

Vernepleiar/miljøterapeut 5 1

Sosionom 2 1

Barnehage – førskolelærer, ledere 9

Undervisningsinspektør/lærere 6

NAV-ansatt 1

Prosjektleder 1

Politi 1

Erfaringskonsulent 1

I alt 32 17 9

Når det gjeld yrkesbakgrunn frå deltakarane frå BTI-kommunane, så har det ikkje blitt vektlagt spesifisering her.

Deltakarane var etablerte i grupper i dei kommunane dei kom frå, og det vart ikkje poengtert å sjå på spesiell

fagbakgrunn, men å ha fokus på samarbeidsproblematikken. For H-2013-kullet er det difor nokre kategoriar

som er samla i høve til type arbeidsplass. Det vi kallar barnehage t.d. kan omfatte stillingsfunksjonar som

pedagogisk leiar, barnehagestyrar, støttefunksjonar, og dei fleste er truleg førskolelærar/barnehagelærarutdanna.

Likeins, når det gjeld helsesøstre har vi ikkje spesifisert dette, men samla denne kategorien under sjukepleiarar.

NAV-tilsette kan også ha profesjonsutdanning som vi ikkje har registrert. Med atterhald om desse

unøyaktighetene vel vi likevel å ta med denne oversikten, som gir eit bilde av breidde i deltakarsamansetjinga.

19

Det kan også vere verdt å merke seg at kjønnsfordelinga i studiet var slik vi ser det i velferds- og

oppvekstsektoren, der hovudtyngda er kvinner. Ved 2013-kullet var det med tre menn, ved 2014-kullet ein

mann og ved 2015-kullet berre kvinner.

Geografisk bakgrunn Deltakarane vil naturleg nok i hovudsak kome frå nærområda til høgskolen, dvs. Haugesund og Stord. Ved

«BTI-kullet» vart spreiinga naturleg nok større, og ved 2014-kullet hadde vi med ein stor kontingent frå

Østfold. Det viser seg elles at vi faktisk samla sett har hatt med deltakarar frå 18 ulike kommunar og sju ulike

fylker i tre-årsperioden. Her er ein oversikt over fordelinga:

Forventningar og tilpassing til nye studiestrukturar Før studiestart vart deltakarane bedne om å sende inn eit kort notat om samarbeidserfaringar på eigen

arbeidsplass. Dette kravet er eit førearbeid, for å sette fokus for studiearbeidet før ein møtest, og det er eit

materiale som blir lagt til grunn i gruppevis utveksling og drøfting innleiingsvis i studiet. Denne øvinga, å setje

ned på papiret korleis samarbeidet yrkesgrupper i mellom faktisk ser ut i dei daglegsituasjonane ein er i, er med

å knytte band mellom praktisk yrke og det å kunne analysere og teoretisk forstå samarbeidssituasjonar. Denne

måten å «setje dagsorden» på har fungert godt, og erfaringsutvekslinga har vore ei god «bli-kjent» øving.

Gruppearbeid, saman med introduksjonsførelesingar, er kjende arbeidsformer i samlingsbaserte studiar, og er

den type studieopplegg som er venta. Overgangen til meir vekt på eigenstudiar og til å bruke nettet som

informasjons- og kommunikasjonskanal er meir uvant. Denne usikkerheten kom særleg til uttrykk ved det siste

kullet, då vi fekk eit par fråfall som var knytt til mangel på tid til å etablere gode samarbeidsgrupper for å kunne

arbeide via nettet, og at det kunne verka som dette var eit meir arbeidsamt studieopplegg enn ein var innstilt

på.

Ved det siste kullet hadde vi også deltakarar som kom seint inn i studiet, faktisk etter den første

introduksjonssamlinga, men som var høgt motiverte for eit nettstudium og som kom raskt i gang.

Vidareutdanningsdeltakarar er godt vaksne studentar, og graden av bruk av og det å vere bekvem med digitale

verktøy og sosiale medium varierer.

Stad/kommune Fylke H-2013 V-2014 V-2015

Stord Hordaland 1 2 2

Kvinnherad 1

Bømlo 1 1 3

Odda 1

Haugesund Rogaland 7 2 1

Tysvær 2 1

Karmøy 2 2

Vindafjord 2

Sandnes 1

Vestre Toten Oppland 2

Østre Toten 5

Gjøvik 1

Røros Sør-Trøndelag

4

Tydal 1

Skien Telemark 3

Årdal Sogn og Fjordane 2

Halden Østfold 4

Fredrikstad 5

20

Nettbasert studium Gjennomføringa av studiet har, som nemnt, hatt karakter av ein overgang frå samlingsbasert til nettbasert

studieopplegg.

Det første kullet, i 2013, var samlingsbasert, medan det andre kullet, i 2014, vart lagt opp med berre ei

startsamling som eit møte for å bli kjende og med mål om å etablere samarbeidsgrupper for studieprosessen, ut

frå interesser og evt lokalitet. Midtsamlinga vart no ei verkstadsamling, for å arbeide saman med utvikling av ei

digital praksisforteljing, både med tanke på eit oppgåvearbeid som fokuserer på samarbeidsproblematikken, for

læring gjennom samarbeidserfaring og for læring gjennom andre uttrykksmåtar, som kombinasjon bilde, lyd,

musikk og tekstleg formidling.

Sluttsamlinga har hovudfokus på gruppevise, munnlege framleggingar og diskusjon av dei miniprosjekta som har

vore ei gjennomgåande samarbeidsoppgåve gjennom studiet. Fellessamlingane har såleis vore støttande til

studiearbeidet, som elles har hatt Fronter som læringsplattform, som forum for oppgåveformidling og

kommunikasjon i studiet, gjennom diskusjonsforum både asynkront (Forum-innlegg) og synkront (nettmøte i

sanntid – ved bruk av Adobe Connect). Desse rammene er annleis enn i eit samlingsbasert studium, der ein

møtest til felles førelesingar, gruppearbeid etc.

Den nettbaserte delen av studiet var, som nemnt, ytterlegare fokusert i 2015-kullet, der samlingane vart

redusert til tre dagssamlingar, ein introduksjonsdag, eit midtsamling og ei sluttsamling. No vart Adobe Connect

brukt i felles nettmøter, Forumfunksjonen i Fronter vart nytta til fellesdrøftingar og til spørsmål/svar med

studieleiinga. Mappeinnlevering som avsluttande dokumentasjon vart også gjort i Fronter. Planen såg no nesten

lik ut som den føregåande, når det galdt organisering og innhald. Her er ein oversikt over studiestrukturen:

Mmd Januar – februar - mars Mars Mars - April - Mai Juni

Veke 5-6 7-8 9-11 12 13-15 16-18 19-22 23 24

Samling Intro- samling

Midt-samling

Slutt-samling

Opp-gåver

Oppgav 1 Plan for mini-prosjekt

Forum Tilbakemeld Miniprosjekt

Nettprat Forum Miniprosjekt

Førelesing Oppgave 2 Nettprat Miniprosjekt

Tilbakemeld Forum Miniprosjekt

Miniprosjekt Framlegg Levere mappe

Eigen-

arbeid

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx

Gruppe-arbeid

Xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx

Viktige erfaringar frå dette kullet var at ei introduksjonssamling, som dagssamling, og med mål å danne grupper

som skulle arbeide saman vidare, vart for knapp tid. Det trengst tid til å bli så pass kjende at ein kan etablere

grupper som kan arbeide saman. Alternativet er at studieleiinga set saman gruppene på førehand, og at ein ikkje

legg inn prosessen med å danne grupper. Denne gongen var det t.d. fire deltakarar frå ein kommune som var

påmelde som gruppe, og det var naturleg at dei fekk arbeide saman undervegs. Det vart for kort tid for dei

andre til å danne godt gruppesamarbeid. Dette førde m.a. til fråfall, og det resulterte til slutt i at to av

deltakarane, med lang reiseveg, valde å arbeide åleine. Ein deltakar, med ikkje-etnisk norsk bakgrunn opplevde

det som vanskeleg å kome inn i grupper som etablerte seg raskt.

Midtsamlinga vart ved dette kullet justert, etter oppmoding frå deltakarane. Det vart uttrykt behov for «påfyll»

ved førelesingar i staden for den planlagde innføringa til digital historiefortelling, ein arbeidsmåte for å legge

fokus på praksisforteljingar.

Sluttsamlinga fungerte bra som dagssamling, særleg ettersom dette var eit lite kull, med berre ni deltakarar som

fullførde. Her la vi også inn ei førelesing, for å oppfylle litt av ønsket om meir «påfyll» frå eksterne førelesarar.

21

Oppgåvestruktur i nettbaserte studiar Her er nokre kjernepunkt som vi kan oppsummere i form av ei hugseliste:

- Oversikt over studieopplegget må ligge ute i forkant. (Sjå vedlegg 1, eksempel frå V-2015).

- Studiestrukturar med t.d. to vekers periodeopplegg fungerer. Detaljert plan for kvar periode må

leggjast ved i god tid føreåt. (Vedlegg 1).

- Oppgåver må vere tydeleg – med kva som skal gjerast og tidsfrist for oppgåva. Tidsfristar må vere

eksakte og må haldast – det kan gjerne innarbeidast ein kultur med ikkje berre dato, men også

klokkeslett for innleveringar. (Vedlegg 2)

- Læringsressursar må vere tilgjengelege eller det må vere tydelege referansar

- Tilbakemeldingar på studiearbeid må skje så raskt som mogeleg, og må også vere tidfesta i forkant, slik

at det er forutsigbart

- Studiemoderator må vere tilgjengeleg ved spørsmål (NB – ikkje individuelle epost-svar, men svar på

spørsmål i fellesforum)

Forutsigbarhet, oversikt, tidsrammer som blir haldne, tilgjengeleg studiemoderator og rask tilbakemelding er

nokre av dei krava som kjenneteiknar tilrettelegging av studieopplegget.

Fronter som læringsplattform I dette studiet er det læringsplattforma Fronter vi har brukt, ettersom det er denne plattforma som er i bruk

ved HSH, likeins ved HiØ og HiÅ. Her kan ein byggje opp den strukturen ein vil ha for studiet, med

mappeinndelingar. All informasjon og all innlevering av skriftlege arbeid kan skje her. Fronter har ikkje eit eigna

samtaleforum i sanntid, men Forum kan brukast for å leggje inn diskusjonsinnlegg asynkront.

Adobe Connect som kommunikasjonskanal For å kunne ha nettmøter der deltakarane kan møtast og samtale både med lyd og bilde har vi i dette opplegget

brukt Adobe Connect. Dette er lett å ta i bruk ved å leggje ei lenke inn i Fronter, der alle kan logge seg på.

Dette verktøyet krev at deltakarane har PC som kan ta både lyd og bilde, og at dette fungerer teknisk sett. Vi

hadde inne heile gruppa på ni deltakarar i V-2015-kullet. Eit par av desse fekk ikkje opp bilde, men dei hadde

lyd, og kunne delta i diskusjonen og kunne stille spørsmål.

Dette diskusjonsforumet krev ei god møteleiing, og det kan eigna seg om det er lærarstyrt undervisning, der

læraren forklarar eller føreles og der deltakarar kan stille spørsmål. Vår erfaring at det er vanskelegare med ein

fri diskusjon i ei gruppe i dette mediet. Dette kjem sjølvsagt også an på gruppestorleik, og kva for

innføringar/instruksjonar til gruppearbeidet som blir gitt. Samtalen kan tas opp og såleis arkiverast i

Fronterrommet, slik at ein kan sjå på opptaket på eit seinare tidspunkt.

22

(Skjermbilde frå eit Adobe-møte)

Skype som kommunikasjonskanal Skype kan vere eit bra verktøy ved gruppesamtalar. Dette programmet kan vere enklare å bruke, men har ei

grense på antall deltakarar (6-7) for bruk av videosamtalar, i alle fall i gratisversjonane.

Skype har i stor grad blitt nytta ved møter i prosjektgruppa. Her får vi både lyd og video og vi kan ta opp

dokument på skjermen, om vi vil sjå på tekstar i lag. Samtalen kan også lagrast.

(Skjermbilde frå Skype-møte)

E-post som kommunikasjonskanal Den enklaste og mest brukte kommunikasjonsforma for spørsmål og avklaringar, og også for å sende dokument

er å bruke e-post. Ved vidareutdanningsstudiet vart dette brukt innleiingsvis, ved t.d. å sende fellesinformasjon

til alle studentane. Enkeltstudentar sende også spørsmål til studieleiinga ved e-post. Det vart imidlertid

oppfordra til å bruke forum i Fronter for spørsmål til studieleiinga, slik at dei spørsmåla som vart reiste, og

svara som vart gitt, kunne kome alle til gode. Likeins vart det innarbeidd å bruke «Nyheter» i Fronter for å

formidle informasjon som skulle nå alle studentane.

E-post kan vere ein sikrare kommunikasjonskanal for å nå ut til alle studentane enn bruk av Fronter, ettersom

det fleste i dag sjekkar e-posten sin dagleg. Det viste seg, likevel, etter kvart, at studentane tok «Forum» med

mappa «Har du spørsmål du lurer på»? i bruk og var regelmessig inne her.

Digital historiefortelling som arbeidsform I mai 2014 vart det i TPS-prosjektet sin regi, saman med ALK, halde eit to-dagars kurs i digital historiefortelling,

med dosent Grete Jamissen, Høgskolen i Oslo og Akershus, som instruktør. Her vart Moviemaker brukt som

verktøy i produksjonen av den digitale fortellinga, og det vart lagt inn bilder, videosnuttar med tale og musikk

til.

Dette kurset inspirerte til å leggje inn digital historiefortelling som arbeidsmåte i vidareutdanningsstudiet H-

2014. Erfaringane med dette var fleire, på den eine sida var dette ein engasjerande måte å arbeide med

praksisforteljingar, som vi kunne relatere til samarbeidssituasjonar i praksis. På den andre sida vart dette eit

kort «stunt» inn i ei vidareutdanning der det vart knapt med tid for innføring og oppfølging av arbeidsmåten.

23

Slike oppgåver vil kanskje vere betre tilpassa i grunnutdanningar, der studentar er saman over lengre tid. For

denne målgruppa vart det for mykje fokus på å få teknologien til å fungere, jamvel om vi la inn ein god del

førebuing før vi tok dette arbeidet opp i midtsamlinga. Studentane fekk likevel ei god samarbeidserfaring, der

nokre hadde meir «ballast» enn andre på å sette saman lyd og bilde til ei digital forteljing.

(Illustrasjon frå introduksjonen til kursleiar Grete Jamissen, HiOA)

Innhaldsfokus Ved gjennomføringa av desse tre første kulla i studiet Tverrprofesjonell samhandling kan vi trekkje fram titlar på

nokre av dei hovudtema som har blitt tatt opp i studiet:

- Kva er tverrprofesjonell samhandling, og kvifor er dette sentralt i velferds-, helse- og sosialt arbeid? Om

begrepsbruk, teoretisk grunnlag og «siste nytt frå forskingsfronten». Om muligheter og føresetnader.

- Samfunnsmessig og brukerperspektiv i samhandlingsprosessar

- Relasjonskompetanse som grunnlag for tverrprofesjonelt samarbeid.

- Frå gruppe til team - om teametablering, teamutvikling, teamprosessar

- Samspill og aktørperspektiv i samhandlingsprosessar

- Samhandling når risiko og vern er sentrale faktorar

- Samhandlingsreformen – strukturelt og relasjonelt samarbeid

- Individuell plan som redskap i tverrprofesjonelt samarbeid

- BTI-satsinga – strukturelt og relasjonelt tverrprofesjonelt samarbeid, brukarmedverknad, foreldresamarbeid – logg

som verktøy

- Tverrprofesjonelt samarbeid og taushetsplikt

- Vi og dei andre – å lykkes med samhandling

Desse tema har blitt tatt opp på ulike måtar – gjerne som tema for ein periode, som tema for oppgåvearbeidet

eller som tema for ressursførelesingar eller for videosamtalar med ressurspersonar.

Oppgåver undervegs I 2013-kullet vart studiestrukturen delt inn i to-vekers bolkar. Kvar av desse periodane hadde ulike

oppgåvetypar. Vanlegvis vart det lagt inn tre-fire ulike oppgåver å arbeide med i kvar periode:

Skriftlege notat Av skriftlege notat har det blitt brukt ulike typar. Innleiingsvis vart deltakarane bedne om å skildra samarbeidet

på sin arbeidsplass, seinare mindre notat med analysar av samarbeidsforhold, vurderingar av korleis samarbeidet

kunne betrast, og drøfting av drivkrefter og motkrefter mot endring. Med slike konkrete utgangspunkt vart så

deltakarane utfordra til å drøfte dette i lys av teori/litteratur – for å knyte praksis og teori saman.

24

Det vart gitt instruksjon om omfang, tal på ord, bruk av referansar etc. For innlevering vart det sett opp

innleveringsfrist, med dato og klokkeslett. Etter denne fristen kunne det så bli sett opp ein ny frist der kvar

student gir tilbakemelding til to medstudentar, med føringar for kva tilbakemeldinga skal innehalda. Moderator

kom inn med si tilbakemelding til slutt.

Asynkron nettdiskusjon i Forum I kvar periode blir det sett opp eit tema for nettdiskusjon i Forum, der alle studentane skal leggje inn minst eitt

innlegg. Eit døme på tema for ein slik diskusjon kan vere: «Kva er eit team og kva kjenneteiknar teamarbeid? Kva er

det som gjer samhandlingssituasjonar gode?» Her blir det også sett opp fristar, som av og til kunne gå utover to-

vekers perioden.

Synkrone nettmøter i Adobe Connect I det siste kullet vart det sett opp to-tre møter i Adobe Connect, der alle kunne logge seg inn på ei lenke som

var lagt ut i Fronter. Her sette ein anten opp eit konkret tema som skulle drøftast, gjerne hovudtemaet for

perioden, eit oppgåvetema, eller dette kunne vere ein open møteplass for å ta opp spørsmål omkring

oppgåvearbeidet.

Som nemnt, er Adobe Connect lett å koble seg på via ei lenke, men det krev at ein har utstyr for både lyd og

bilde, gjerne «headset» for å sikre mikrofon og høgtalar og for å minske støy mellom maskinen som er kopla

på. Brukarane må vere vane med å navigere i eit engelsk-språkleg oppsett.

Ved 2015-kullet erfarte vi at alle ni deltakarane var inne i nettmøtet, jamvel om ikkje alle hadde fått opp bilde.

Dei kunne følgje med i diskusjonen, og dei fleste deltok også med sine innspel.

Gruppearbeid – miniprosjektarbeid Deltakarane blir delte inn i grupper som arbeider med kvar sine miniprosjekt. I oppgåveoversikten for kvar

periode blir det også lagt inn instruksjonar for miniprosjektarbeidet, både føringar for arbeidet, og for å gi hjelp

og støtte undervegs. Arbeid med miniprosjekta var lagt opp som analyse av, og initiativ til å styrke,

tverrprofesjonell samhandling på eigen arbeidsplass. Tema var såleis gitt men vinklinga kunne variere. Sjå

eksempel på instruksjon for miniprosjektarbeidet i vedlegg 3 og oversikt over titlar på rapportar frå

miniprosjektarbeida i vedlegg 4.

Arbeidskrav og mappevurdering For 2014-kullet og 2015-kullet vart arbeidskrava konkretiserte på denne måten:

- Deltaking i tre fellessamlingar (to to-dagars samlingar og ei dagssamling)

- Innlevert tre skriftlege individuelle oppgåver

- Deltatt i minst eitt nettmøte

- Lagt inn minst to forum-innlegg

25

- Gitt tilbakemeldingar til to medstudentar på to ulike oppgåver

- Gjennomført miniprosjekt i gruppe

Den avsluttande vurderinga i studiet i Tverrprofesjonell samhandling er todelt: 1. munnleg framlegging av miniprosjektarbeid – gruppevis

2. skriftleg innlevering av mappe (det blir oppretta ei innleveringsmappe for kvar enkelt i Fronter + ei fellesmappe

for miniprosjektrapportane)

Instruksjonen for avsluttande vurdering for 2014-kullet vart utforma slik: Framlegging av miniprosjektarbeidet i den avsluttande samlinga (27-28 november 2014):

Her vil kvar gruppe få totalt ca 1 time til disposisjon, dvs ca 30 min til å presentere arbeidet sitt, ca 10 min

faglege drøftingar i storgruppa, ca 10 min tilbakemelding frå først ei opponentgruppe og dernest resten av

storgruppa.

Mappeinnlevering:

Det blir oppretta individuelle innleveringsmapper, der følgjande dokument skal leggjast inn i perioden 1-5

desember 2014:

To av dei skriftlege arbeida som er lagt fram undervegs (dette kan vere notatet før

studiestart, individuelle oppgåvesvar eller forum-innlegg) – som du meiner representerer god forståing

av kva tverrprofesjonell samhandling, og viser breidde. Du kan bearbeide/vidareutvikle notata i høve til

første innlevering.

Notat om refleksjon over eigen studieprosess. Dette skal gi eit tilbakeblikk på ståstad ved

studiestart, kva studiet har gitt deg av ny kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse, kvar du står

i dag og kva du evt vil arbeide vidare med. Du legg også inn ei grunngjeving for valet av dei to

skriftlege notata du legg i mappa.

Det blir oppretta ei fellesmappe der alle rapportane frå miniprosjekta skal leggjast inn, i perioden 1-5

desember. Rapporten skal vise utgangspunktet for prosjektet, innsats/intervensjon og kva prosjektet har (eller

truleg vil) ført til. Rapporten skal også innehalde refleksjonar over eigen gruppeprosess/teamarbeid.

Det blir gitt tilbakemelding på arbeida i mappa innan 28. desember 2014.

Tilbakemeldingane omkring gjennomføring av sluttsamlinga fortalde at denne måten å binde saman det

studiearbeidet som deltakarane hadde arbeidd med over tid, og å presentere dette for kvarandre var både ei

god avrunding og det var lærerikt å delta i kvarandre sine prosjekt.

26

Deltakartilbakemeldingar - undervegs og i etterkant

Ved alle tre kulla vart det lagt vekt på tilbakemeldingar frå deltakarane, både undervegs og mot slutten av

studiet. Ved 2013-kullet vart det henta inn tilbakemeldingar gjennom svarskjema ved avslutning av samlingane,

og ved avslutning av studiet. Ved 2014-kullet, der det var færre samlingar, vart slike svarskjema nedtona, og

muligheten for å leggje inn tilbakemeldingar i Fronterrommet vart vektlagt. Tilbakemeldingane på nettet var

sparsame. Ved avslutning vart det delt ut evalueringsskjema. Ved 2013-kullet svarte 28 av 32 deltakarar på

spørsmåla her, ved 2014-kullet svarte 15 av 19 deltakarar. Ved 2015-kullet vart det nytta standardskjema for

emneevaluering som høgskolen elles brukar. Her svarte alle (ni respondentar). Spørsmåla og dermed fokuset

var ulikt for desse to ulike typane evalueringsskjema.

Ved alle tre kulla vart det lagt inn, som eit studiekrav, å skrive eit refleksjonsnotat med fokus på eigen

studieprosess. Dette notatet inngår som eitt av notata i den mappa, eller porteføljen, som blir lagt fram for

avsluttande vurdering. Desse refleksjonsnotata fortel mykje om korleis deltakarane har opplevd å følgja studiet,

og gir eit betre bilete av læringsverdien enn svara spørjeskjema gir. Spørjeskjema styrer svarinnhaldet, medan

opne refleksjonar gir langt større breidde i tilbakemeldingar om studieopplevingar.

Vi vil her trekkja fram nokre sentrale moment som kjem fram gjennom desse tilbakemeldingane.

H-2013-kullet - «samlingsbasert» Ved gjennomgang av refleksjonsnotata der deltakarane skriv om sin eigen studieprosess, ser vi at det er nokre

hovudmoment som trer fram:

Om arbeidsformer i studiet

Veksling mellom førelesingar og refleksjon i grupper har gitt høve til å gjennomarbeide lærestoffet og å knytte det

nært til eigne praksiserfaringar. Førelesingane blir i hovudsak opplevd som interessante og inspirerande og dekkjer

sentrale felt som forståing av tverrprofesjonelt samarbeid, relasjonskompetanse, tverrprofesjonelt samarbeid ved

risiko og vern, teieplikt, om individuell plan, om prosjektet/kampanjen «Betre tverrfaglig innsats» (BTI) og om

samhandlingsreforma.

Om innhaldet i studiet

Mykje av lærestoffet er kjent frå før, men gjennomgangen gir grunnlag for å få bekrefta det ein kan og har tenkt frå

før.

Om lov og rammeverk for tverrprofesjonelt samarbeid

Innsikt i lov- og rammeverk, både nasjonalt, internasjonalt og lokalt, som bakteppe for å forstå verdien av

tverrprofesjonelt samarbeid.

Om relasjon og kommunikasjon i tverrprofesjonell samhandling

Grunnlag for meir sjølvkritikk og fokus på relasjonar og relasjonsbygging i arbeid og samarbeid, at relasjon og

relasjonskompetanse er viktig i alt arbeid med menneske, at relasjon og reelt samarbeid er like viktig som mål og

resultat. Å vere merksam på metakommunikasjonen, å vere audmjuk og be om hjelp frå andre faggrupper kan

styrke alle gruppene.

27

Innsikt om at bruk av eigen kompetanse føreset også kjennskap til andre sin kompetanse, for å utfylle kvarandre.

«For å forstå andre må eg spørje «bak» det som blir sagt først, samtidig være villig til å gi av meg sjølv og det som ligg bak

mine tankar, innspel». At tverrprofesjonelt samarbeid kan vere utfordrande og krevjande, når samarbeidspartnarane

har ulike perspektiv på ei sak eller ein situasjon.

Om studieopplegget

Variasjonen mellom sjølv- og samarbeidsstudium, å tileigne seg pensum, gruppearbeid, diskusjonar, førelesingar,

oppgåveskriving og eit miniprosjekt.

Ved dei styrde spørsmåla gjennom evalueringsskjema er svara meir nyanserte. Skjemaet innbyr antakeleg til ei

evaluering av sterke og svake sider utan at dette var spesielt tilsikta. Respondentane har meir fokus på

tilrettelegging av studiet enn på eigen læreprosess, som refleksjonsnotata innbaud til.

Skjemaet opna med eit heilt ope spørsmål av typen å fullføre ein setning: «Dette kurset har for meg vært…»,

og med rom for grunngjevingar. Av dei adjektiva som kjem fram her det ca 20 av svara som blir uttrykt ved at

studiet har vore «lærerikt, inspirerende, spennende, informativt, utfordrende, oppfriskende, interessant, bra, nyttig og

utviklende». Det finst og røyster som uttrykkjer frustrasjon og skuffelse. Skuffelsen blir forklart med høge

forventningar som ikkje vart innfridde, mangel på struktur og utydeleg informasjon. For andre har studiet blitt

opplevd som varierande med tanke på å knyte innhaldet opp til eigen kvardag. For nokre har det vore

utfordrande å vere i studentrolla igjen, for andre har det vore nyttig å kunne auke sin teoretiske kompetanse,

samtidig med å bli meir medviten eiga rolle og funksjon i sine arbeidsforhold. Dei fleste framhevar

miniprosjektarbeidet som spesielt viktig.

Når vi spør om kva som er det viktigaste ein har lært, får vi mange ulike svar:

- Om samhandling – faktorar som påverkar, å forstå motstand i grupper/teamarbeid, reiskapar for å få team til å

fungere, gruppeprosesser, avklaring av roller og forventningar

- Om relasjonskompetanse – møteleiing, teamarbeid

- Om teieplikt ved tverrprofesjonelt samarbeid –

- Medvit om eigne ferdigheter, kunnskap og kompetanse – stadfesting på det ein kan

- Kjent med andre, andre sine fagområder, ulike innfallsvinkler, emn felles begrepsapparat

- Oversikt over og innsikt i TPS og BTI – meir verktøy

På spørsmål om å vere førebudd til tverrprofesjonelt samarbeid, vart deltakarane bedt om å krysse av på ein skala

frå 1-10, der 1 er lågaste verdi og 10 høgaste. Her viser svara ei spreiing frå 4-9, og fordelinga elles:

På spørsmål om styrken ved dette studiet får vi også eit mangfald av svar:

Om deltakarsamansetjinga

Variert bakgrunn, ulike profesjonsgrupper, ulike arbeidsplassar, sektorar og fagtradisjonar. Interessante samtalar

med medstudentar, lærer av kvarandre, erfaringsutveksling, og om ulike gruppers måtar å sjå på tverrprofesjonell

samhandling.

Om studieopplegget

- Utradisjonelt opplegg: innspurten med miniprosjekt og framleggingar spesielt lærerikt, gode diskusjonar i

gruppearbeidet, balanse mellom førelesing, ny teori og diskusjon i grupper. Veksling mellom ulike grupper,

utfordring på eigen komfortsone. Eksamensforma. Gode førelesarar som gir «påfyll».

0

5

10

15

verdi 4 verdi 5 verdi 6 verdi 7 verdi 8 verdi 9

28

Om yrkesrelevans

Yrkesrelevans: fint å arbeide med utfordringar i eigen kommune

Om endringsforslag

Når det gjeld forslag til endringar er det også stor variasjon, men endringsforslag er hovudsakleg retta inn mot å

vere tydeleg:

- Meir og tidleg informasjon før start om studiets oppbygning, struktur, gjennomføring, vurderingskriterier og

målgruppe for studiet. Nokre vil helst også vite alle oppgåver på førehand og konkrete krav til kva som blir

kravd, klare retningsliner for oppgåveskriving.

Elles uttrykte endringsforslaga også det spenningsforholdet som dette kullet vart merka av ved skiljet mellom

deltakarar frå «BTI-kommunar» og deltakarar frå helsetenesta i nærområdet. Særleg frå «helsefagdeltakarane»

vart det uttrykt forslag om meir fokus på individuell plan og foreldresamarbeid.

For dette kullet vart det lagt størst vekt på medstudentrespons undervegs i studieløpet, og dette resulterte i

etterlysing av meir rettleiing og tilbakemeldingar frå lærarar. Relasjonsproblematikken blir vurdert som

vesentleg og fleire meiner at dette temaet burde ha kome først i studiet. Eit uheldig val ved dette første kullet

var at det vart lagt inn eit par innleiingsførelesingar med kapasitetar både frå Norge og England. Deltakarane

var nok ikkje førebudde på å bli møtt med førelesingar på engelsk. Denne kritikken forstår vi, og skulle nok ha

lagt dette innspelet inn lenger ute i studieforløpet. Eit dagsseminar med fokus på relasjonskompetanse vart

derimot evaluert som nyttig, og vart foreslått lagt inn i starten av studiet.

H-2014-kullet – «nettstøtta» Ved gjennomgang av refleksjonsnotata frå dette kullet er det fleire moment som kan løftast fram:

Om studieopplegget

Uvant studieopplegg: det går fram av fleire av refleksjonsnotata at forventningane til det å studere er annleis enn

det opplegget deltakarane møter på her. Som tilnærma nettbasert studium, der førelesingane er erstatta med

arbeid med studieoppgåver for å tileigne seg lærestoffet, så er dette ein overgang. Likevel er sluttresultatet bra, og

erfaringa av å ha lært mykje om tverrprofesjonell samhandling blir uttrykt.

Erfaring med nettbasert studium, med nye digitale verktøy, kommunikasjon på nettet og bruk av digitale

forteljingar, å lære av å gi tilbakemelding til medstudentar og å lese andre sine bidrag

Yrkesrelevans

Medvit om tverrprofesjonell samhandling i arbeidssituasjonar: her blir det uttrykt at ein i større grad har blitt

merksam på korleis kommunikasjon og samhandling fungerer i det daglege arbeidet, eller erkjenning av at det blir

brukt for lite tid på å sjekke om informasjon som blir gitt eigenleg blir forstått og ressursar som blir brukt på å

skape klima for god kommunikasjon mellom tenester. Verdien av å sjå at tverrprofesjonell samhandling i dag er

solid helse- og utdanningspolitisk forankra.

Kva tverrprofesjonell samhandling inneber

Innsikt i kva tverrprofesjonell samhandling inneber, om nivå og krav som påverkar samhandling, strukturelle

forhold, kven som samhandlar med kven, kva som er utfordringar og kva som er mogleg å få til, at samarbeid

føregår både på person- og organisasjonsnivå. Definisjonar av einprofesjonell -, fleirprofesjonell – og

tverrprofesjonell samhandling og utdanning.

Evalueringsskjemaet for dette kullet hadde no også fire opne og eit lukka spørsmål. Innleiingsvis spurde vi

«Hva ved dette studiet har fungert bra for deg?» Her blir også svara mangfaldige, og vi oppsummerer nokre

hovudmoment:

Forståing av tverrprofesjonell samhandling

Studiet har initiert tankeprosessar, nye måtar å tenkje på. Auka forståing for tverrprofesjonell samhandling. Det

sosiale studieperspektivet – samarbeid med andre, gruppeprosessar, å dele/utveksle erfaringar med andre og

innblikk i korleis samarbeid fungerer i andre kommunar og andre arbeidsplassar

29

Bruk av nettet som læringsstøtte

Nettarbeidet – som gir mulighet for tids-uavhengig arbeid, «intervju/førelesingar» på nettet

Organisering av opplegget

Samlingar som møtepunkt med andre, bli kjende og kjenne fellesskap. Miniprosjektarbeidet – både fagleg

inspirerande og erfaring med samarbeid med andre, og nyttig å kunne arbeide saman i eigen kommune, men med

andre avdelingar, å utarbeide eit felles produkt der alle kunne bidra med erfaringar og kunnskap. Organisering med

to-vekers bolkar med oppgåver og fristar for innlevering,

Spørsmål 2 handla om forslag til endringar. Her får vi svar som fortel om eit uvant opplegg, med så pass

mykje vekt på nettstøtta arbeid. Nokre ville hatt behov for ein grundigare introduksjon til dei digitale verktøya

som Fronter og Adobe Connect, medan andre ønskte fleire førelesingar, både for å lære ved å lytte, men også

kunne ha høve til å stille spørsmål. Enkelte syntes det vart for mange arbeidskrav, med press på oppgåveskriving

og innleveringar. Fleire foreslår større vekt på miniprosjektet og berre eit par skriftlege oppgåver utover dette.

Ikkje alle har fått med seg semesteroversikten som vart lagt fram ved studiestart, og etterlyser meir oversikt.

Spørsmål 3 – «Hva er det viktigste du har lært gjennom studiet» - viste at det endringsperspektivet som

vart lagt inn i studiet denne gongen har gitt gjenklang: «Ting tar tid», også å få inn fokus på tverrprofesjonell

samhandling, og skal ein få det til må det forankrast høgt i systemet, og det må arbeidast med kontinuerleg.

Elles er verdien av relasjonskompetanse eit moment som blir trekt fram, og auka forståing for

kommunikasjonsaspekt i samhandling både mellom kollegaer og med brukarar, og hemmande og fremmande

faktorar i det tverrprofesjonelle samarbeidet. Forståinga av tverrprofesjonell samhandling har blitt utvida frå det

å arbeide saman i ei gruppe, til det at relasjonsforhold, leiing og organisasjonsstrukturar spelar også inn.

Spørsmål 4, om bruk av den kompetansen studiet har gitt, kan vere leiande i si form, og tankar om korleis

ein sjølv kan bruke det ein har lært varierer, frå det å setje tverrprofesjonell samhandling på dagsorden på eigen

arbeidsplass, lage informasjonsmøter med kollegaer, dele med kollegaer, samarbeidspartnarar og studentar, til

det å formidle gjennom fagartiklar eller digitale forteljingar.

Til det siste spørsmålet, om du vil anbefale studiet til kollegaer, er det 10 (dvs. 2/3 av respondentane)

som svarar bekreftande. Dei som har reservasjonar peikar på at det vil vere avhengig av kva for

bakgrunnskunnskapar kollegaer har. Den diplomatiske formuleringa er å informere om studiet og la folk sjølve

trekkje slutningar, men kanskje tilrå det for dei som ikkje er så kjende med tverrprofesjonell samhandling. Ein

av respondentane seier klart nei, utan å grunngje dette nærare.

V-2015 kullet – «nettbasert» Her følgde vi det standardskjemaet som høgskolen brukar for evaluering av studier. Denne emneevalueringa er

laga med opne spørsmål og fokuserer på kva som har fungert godt og mindre godt, med forslag til endringar.

Det er også lagt inn eit spørsmål om eigenvurdering av eigen innsats i studiet.

Kva fungerte godt?

Svara på dette spørsmålet knyter seg til det at studiet var nettbasert, til lærarens funksjon og til opplegget i seg

sjølv. Det blir uttrykt at Fronter som plattform fungerte godt, og at det var ein fordel at studiet var nettbasert,

med få samlingar. «Alt fungerte egentlig godt», heiter det. Deltakarane var også tilfredse med at læraren var

tilgjengeleg og dei fekk den informasjonen dei hadde behov for, også generelt frå høgskolen. Både miniprosjekt i

gruppe og oppgåveskriving om felles emne blir omtalt som lærerikt, likein var ein tilfreds med organisering av

studiet, mengde arbeid og ei god og interessant pensumliste.

Kva fungerte mindre godt? Som svar på dette spørsmålet kjem det fram meir nyansar i opplevinga av det å arbeide på nettet. Her er det

særleg nettmøta i Adobe Connect som ikkje fungerte optimalt. Det blir her vist til at ikkje alle fekk opp bilde,

nokre hadde problem med mikrofonen og at det vart ein del støy omkring diskusjonane. Det vart også nemnt

30

at deltakarane kjende kvarandre for dårleg, og at det difor vart vanskeleg å få til faglege diskusjonar. Nokre

nemner her at arbeidsmengda vart for stor, at det verka som det kom til fleire oppgåver enn det det var

forventa. Det vart uttrykt ønskje om å få utdelt eit kompendium. Dette vart ikkje oppfylt, likeins var

forventningar til å få inn meir førelesing/introduksjon til faget. Det vart også uttrykt misnøye med at ikkje alle

deltakarane greidde å halde tidsfristar. Dette kompliserte for andre, når det å gi tilbakemeldingar var ein del av

oppgåvene. Dette gjorde også at nokre ikkje fekk den tilbakemeldinga dei venta.

Har du forslag til endringar? Her er det særleg problema omkring Adobe-møta som dukkar opp, og forslaget er å finne betre programvare

for nettmøter. Samtidig så blir også fleire fysiske samlingar med førelesingar, eller styrt undervisning over nettet

foreslått, også evt. korte kveldsmøter i staden for nettmøter.

Korleis vurderer du din eigen innsats/studiesituasjon? Deltakarane meinte sjølve at dei hadde stor innsats. Her let vi deltakarstemmene komme inn:

«Har gjort det jeg kunne. Alle bøker jeg trengte var tilgjengelige og jeg brukte dem godt. God hjelp fra bibliotekar også. Har

deltatt i alt jeg ble bedt om. Eg brukte mye tid og innsats på studiet. Opplegget tvang meg til å jobbe jevnlig med

litteraturen. Lese andres notater nyttig – lærte av dette. Nyttig å gi og motta tilbakemeldinger, saman med kolleger »

Faget, innhaldet, synest vere relevant i høve til eigen arbeidssituasjon, og læringsutbytte var særleg stort når det

gjaldt arbeid med prosjektoppgåva. Studiet blir opplevd som praksisnært og relevant, meiningsfullt og som kan

brukast vidare, innsikt i kva som fremmer samarbeid, å få teori på det ein trur ein veit, knytte eigne erfaringar

opp mot teori, større og tryggare plattform med grunnlag for å kunne reflektere over ulike

samhandlingssituasjonar, endring i organisasjonar. Godt utgangspunkt for vidare tverrprofesjonelt samarbeid,

blir det uttrykt.

Når det gjeld det konkrete innhaldet, så blir mange temaer som var framme nemnt:

Kontakthypotesen – ta med seg inn i arbeidet. Belbins teamroller. Verdien av å samhandle. Bevisstgjering på eigne roller i

teamet. Teori: noko å strekke seg etter – teamarbeid som fenomen. Fokus, struktur og møteplassar. Skillet mellom

flerprofesjonelt – tverrprofesjonelt. Verdiar – gjensidig avhengighet, lik status, likeverd, blitt tydelegare. Bygge ned negative

stereotypier. Sentrale føringar for tverrfaglig samarbeid. Skillet mellom å faktisk jobbe tverrprofesjonelt eller det å ha et

tverrprofesjonelt team. Ny lærdom: om teamarbeid, viktigheten av å skape gode relasjoner, god møtekultur, egenrefleksjon

på egen rolle i temaet

Oppsummering av evaluering – etter gjennomføring av tre kull Deltakartilbakemeldingane ved desse tre første kulla varierer. Det er tydeleg at det første kullet, H-2013, var

eit pilotkull, og at studiet vart utforma undervegs. Dette skapte usikkerhet, noko som t.d. etterlysinga av meir

informasjon og tydelighet frå starten av viser. Tilbakemeldingane frå dette kullet er såleis langt meir kritiske og

på detalj-nivå, enn tilbakemeldingane frå H-2014-kullet og 2015-kullet. Samtidig viser refleksjonsnotata stor grad

av refleksjon og at læringsutbyttet har vore som tilsikta.

Trass i frustrasjonar undervegs, som også blir uttrykt i dei avsluttande tilbakemeldingane, så endar likevel

pilotkullet opp med positive opplevingar av det dei har lært om tverrprofesjonell samhandling. Det er særleg

praksisrelevansen, det å kunne arbeide saman konkret om utvikling av samhandlings-strukturar og –relasjonar i

eigne arbeidsforhold som blir trekte fram.

Ein annan forskjell mellom det første og dei to neste kulla er overgangen frå eit samlingsbasert og til eit etter

kvart tilnærma nettbasert studium. H-2013-kullet var i hovudsak samlingsbasert, og med bruk av LMS-

plattforma Fronter mest som informasjonskanal og for innlevering av skriftlege arbeid. For den deltakargruppa

som var tilreisande fekk den samlingsbaserte organiseringa også den effekten at dei teama som her kom frå

«BTI-kommunane» fekk tid til å arbeide seg saman gjennom reise til/frå samlingane, opphald i Haugesund som

batt dei saman, i tillegg til det felles oppgåvearbeidet.

31

Ved H-2014-kullet hadde nok deltakarane frå Østfold noko av dei same erfaringane, men ettersom samlingane

ved dette kullet var kortare og færre, så vart effekten av fellesopphald og –reiser mindre. Når den eine samlinga

også var ei dagssamling, så vart reise til/frå denne for kort til å gi ein god effekt.

Jamvel om det auka fokuset på nettstøtta arbeid for mange var nytt ved H-2014-kullet, og det også her var

«barnesjukdomar» med t.d. å få digitale verktøy til å fungere, så verka det som studieopplegget no hadde ein

tydelegare struktur. Inndelinga i periodar a to veker, med oppgåver og tilbakemeldingar, gav incitament til jamt

studiearbeid. Dette opplegget avdekka imidlertid behovet for kontinuerleg og tett oppfølging frå studieleiinga si

side, både med tilbakemeldingar og for å svare på spørsmål som dukka opp. Den dialogen og dei avklaringane

som elles blir gjort i samlingar, vart no overførde til nettet.

Jamt over er tilbakemeldingane frå H-2014-kullet positive, men vi kan her også notere oss ein viss skilnad i

deltakarføresetnader. For nokre av deltakarane er tverrprofesjonell samhandling eit nytt tema og eit nytt fokus,

medan andre, som har arbeidd i tverrprofesjonelle team tidlegare, har erfaringar og opplever ikkje innhaldet

som «nytt». Arbeidet med miniprosjekta har blitt opplevd som positivt av dei fleste, jamvel om ikkje alle

gruppene hadde ei tverrprofesjonell gruppesamansetjing, og dermed ikkje fekk dette perspektivet inn.

Ved starten av V-2015-kullet var det eit mål å gjere opplegget mest mogeleg nettbasert, og ein reduserte

samlingane ytterlegare, med berre ei dagssamling for introduksjon, ei dagssamling på midten og ei dagssamling

til slutt. Denne sterke vektlegginga på nettarbeid, var nok ein overgang. Det er undervisning i samlingar på

campus som er standardformatet innan utdanning, og forventningar om denne type undersvisning sit djupt. Det

blir ei omstilling når ein hovudsakleg skal arbeide saman på nettet, all informasjon ligg på nettet og det er her

alle innleveringar skjer. Det at dette har blitt eit nettstudium kan nok også ha begrensa tilstrøyminga av

deltakarar.

Opplegget, som var delt inn i to-vekers bolkar, og med klare arbeidskrav for kvar bolk fungerte bra.

Deltakarane, med få unntak, leverte arbeid i god tid, og venta tilbakemeldingar innan oppsette fristar. Dette gav

inntrykk av at deltakarane arbeidde jamt og trutt med studiet, og med ein seriøs innsats.

Fronter som læringsplattform fungerte godt. Strukturen i rommet er imidlertid viktig, slik at det blir lett å

orientere seg. Det fungerer likevel bra, for å kunne leggje ut informasjon, levere inn skriftlege arbeid og for

diskusjonar i Forum, asynkront.

Adobe-møta var framleis eit problem, ikkje lenger så mykje det tekniske, alle kom inn i møtet, jamvel om det

kunne ta 10-15 minuttar, og ikkje alle hadde bilde oppe. Adobe ser ut til å eigna seg best når ein har lærarleia

opplegg, ikkje så godt for gruppedrøftingar. Det tek tid å kome til ordet, og det kan hindra flyt i diskusjonen.

32

Verdien av nettbaserte løysingar ved samarbeidslæring

Kva kan vi så trekkje ut og oppsummere når det gjeld erfaringar med gjennomføring av dette nettbaserte studiet, etter tre

kull? Kva er verdien ved nettbaserte løysingar ved samarbeidslæring?

Nettet som støtte for studiestrukturen I dag kan vi vel vanskeleg tenkje oss eit studium utan at det er nettet som er støtte for studiestrukturen. Det å

ha ein felles læringsplattform, der all informasjon om studiet, oppgåver og innleveringar blir samla og lagt ut, er

standarden i dag, anten det er samlingsbaserte eller nettbaserte studiar. Sjølve oppbygginga av nettstaden,

strukturen, bør vere slik at den gir oversikt og informasjon om er lett å forstå. Vi har erfart at for dei som har

vore lite vane med bruk av nettet, kan det ha vore vanskeleg å finne fram. For andre derimot, så kjenner dei

alle «krinkelkrokar» i oppsettet ganske umiddelbart, og veit korleis dei skal navigere i dette terrenget. For

dette studiet er det Fronter som er brukt som læringsplattform.

Nettet som kommunikasjonsverktøy Som vi har vist tidlegare i denne rapporten, så har dette studiet gjennomgått ein transformasjon frå eit

tradisjonelt samlingsbasert studium til eit tilnærma nettbasert studium. Denne overgangen har «gått seg til»

undervegs, har ikkje vore planlagt og gjennomført ut frå ein styrt plan. Studieleiinga har også vore i ein

utviklingsfase, har prøvd ut og lagt inn nye trekk etter kvart som studiet har blitt utvikla. Vi har hatt erfaringar

frå t.d. samtalar i sanntid, både synkrone og asynkrone, ved bruk av både Fronter og andre plattformer (LUVIT)

tidlegare. Skype har blitt innarbeidd som verktøy for prosjektmøter, med fire deltakarar. Det nye i studiet var å

ta i bruk Adobe Connect for synkrone nettdiskusjonar for heile studentkullet. Dette har også «gått seg til».

Ved 2014-kullet vart det prøvd ut, men hadde lite suksess. Ved 2015-kullet, som hadde berre ni deltakarar,

fungerte det rimeleg bra. Ikkje alle deltakarane fekk opp både bilde og lyd, men dei fleste deltok med video.

Adobemøta vart i dette kullet ikkje utnytta fullt ut, med berre eit par møter. Ved det første møtet var det

likevel påfallande kor raskt alle deltakarane kom på plass, jamvel om eit par berre var inne med lydfunksjon, og

ikkje video eller bilde. Vi erfarte dette verktøyet som OK for lærarleia undervisning, der det er mogeleg for

deltakarane å stille spørsmål. Om det er grupper som arbeider via Adobe Connect, så må ein vere leiar og gi

tilgang for dei andre. Denne programvara gir muligheter for å ha oppe felles dokument på skjermen. Adobe

fungerer i dag best når alle har «headset» som tilleggsutstyr.

Når det gjeld kommunikasjonsverktøy synest vi, pr. i dag, såleis å stå overfor valet mellom å bruke Skype, som

dei fleste, men kanskje ikkje alle, har installert på sine maskiner, og å bruke Adobe Connect, som ein kan gå inn

på via lenke i Fronter. Vanleg Skype, som gratisversjon, har grenser for antall deltakarar som kan vere med i

nettmøtet. Business-versjonen, som kostar å abonnere på, har større kapasitet.

Endring av studievanar I det forløpet vi har hatt, med gradvis overgang frå samlingsbasert til nettbaserte studiar, ser vi også ei tydeleg

endring i forventningar til studiearbeidet frå deltakarane si side.

33

Ved det første kullet, i 2013, var forventningane å delta i eit samlingsbasert studium, med førelesingar og

oppgåvearbeid individuelt og i gruppe. All informasjon om studiearbeidet vart lagt ut i Fronter, men vi hadde

også ei innføring i bruk av Fronter ved studiestart. Ved det siste kullet, var dei aller fleste «på hogget» ved

studiestart, klar for å kome i gang med nettstudiane, og innføringa i bruk av Fronter var berre nødvendig som

ein sjekk for å sikre at alle var inne. Vi hadde her også, eit par deltakarar som ikkje var heilt klare, som måtte

skaffe seg PC-tilgang, og vi hadde eit par som trekte seg frå studiet, då det såg ut til å bli meir studiearbeid enn

dei hadde tenkt seg.

Ser vi på deltakarføresetnadane, så var det ved dei to siste kulla hovudsakleg kvinner i godt vaksen alder. Nokre

var heilt oppdaterte på bruk av nettet, medan andre brukte yngre familiemedlemmer som rådgjevarar. Dette er

truleg eit realistisk bilde av dagens situasjon, der nettbruk er i full frammarsj, og fleire og fleire brukar iPad og

smart-telefonar heile tida, medan andre ikkje er teknologisk interesserte på den same måten.

Ved det siste kullet var det markant å sjå i kor stor grad deltakarane låg i forkant med studiearbeidet. Det at

studiestrukturen var delt inn i to-vekers periodar og med klare arbeidskrav, med fristar, gav eit styrt, men jamt

studiearbeid. Deltakarane slapp «skippertak» mot slutten av studiet, for «å lese til eksamen».

Føresetnader for vellukka nettstudiar Ein av suksessfaktorane ved gjennomføring av nettbaserte studiar synest å vere det å ha ein tydeleg struktur,

tydelege oppgåveutforming og med tydelege fristar for innlevering, og tilbakemelding, av studiearbeidet. Når ein

ikkje møtest fysisk, men berre virtuelt, så må både deltakarar og lærarar vere «synlege» for kvarandre. Det

betyr at har deltakarane spørsmål, lagt ut i Fronter eller sendt via e-post, så må læraren vere kjapp med å svare.

Det gir kjensle av å bli sett og høyrt. Det å kanalisere flest mogeleg av studentanse sine spørsmål til Fronter-

forum, slik at alle kan lese både spørsmål og svar, gir også kjensle av fellesskap.

At studentar arbeider med tilbakemeldingar til kvarandre, og arbeider med fellesoppgåver i grupper, gir også

kjensle av å delta i eit fellesskap. Dette må ikkje underkjennast i studiesituasjonar.

Kva vi gjorde og kva vi kunne gjere annleis

Når det no er gjennomført tre kull i dette studiet, det eine samlingsbasert og dei to andre meir og

meir nettbaserte, så kan vi sjå nærare på verdien av begge desse ulike organiseringsformene. Det

synest vere klart at det samlingsbaserte studiet er den studieorganiseringa som er mest kjend frå

tidlegare, og som dermed lettaste møter deltakarane sine forventningar. Her vart det lagt opp til ei

veksling mellom førelesingar og aktivitet i grupper, der også gruppearbeidet hadde ein intensjon om å

fungere som «teamarbeids-modellar». Veksling i ulike grupper gav erfaringar med å etablere og

avrunde gruppesamarbeid, som er ein kvalitet i seg sjølv. Hovudkritikken frå denne gjennomføringa

var mangelen på tilbakemeldingar frå lærar undervegs. Det vart lagt inn rikeleg med

medstudentrespons, som kan sjåast på som ei læreform. Forventningane frå deltakarane er imidlertid

at læraren gjerne skal kome inn med eit korrigerande eller understøttande element gjennom sine

tilbakemeldingar. Slike forventningar bør møtast.

Ved gjennomføringa av den nettbaserte modellen vart ein del av innvendingane frå det første kullet

møtt. Med ein samla semesteroversikt frå starten av, der tema, oppgåver og anbefalt litteratur for

kvar to-vekers periode vart tydeleggjort, og med opplegg for tilbakemeldingar både frå medstudent

og lærar, var rammene tydelegare, og denne kritikken kom ikkje så tydeleg fram. Den stramme

strukturen inviterte til jamn studieinnsats. For nokre vart dette opplevd som stort press på

oppgåvearbeid. Nokre av oppgåvesvara syntes også å vere relativt avgrensa, med god gjennomgang av

utvald litteratur, men med mindre refleksjon. I det nettbaserte studiet vart førelesingar erstatta med

videosamtalar med nøkkelpersonar - lagt ut på nettet. Dette kan vidareutviklast.

34

Vi kan her stå overfor ei utfordring: kan eit studium med fokus på tverrprofesjonell samhandling vere

fullstendig nettbasert, eller skal ein tilleggje den dialogen som skjer i «face-to-face»-situasjonar slik

vekt, at det bør leggjast inn denne type oppgåver eller møtepunkt? Er «blanda læring» det beste for

samarbeidslæring?

Vi har no prøvd ut problemområder som er sentrale innan tverrprofesjonell samhandling, og kan

spisse slike problemstillingar endå meir. Gjennom dei utprøvingane vi gjer i dette

vidareutdanningsstudiet kan vi også hente ut det som er verdifullt ved innføring av tverrprofesjonell

samarbeidslæring i BA-studiane ved velferdsutdanningane.

Samarbeidslæring – via nettet? Kva så med samarbeidslæring via nettet? Samarbeid føregår vanlegvis i det fysiske rommet, der det er

møtepunkt der ein ser og høyrer kvarandre der og då. Vi skulle tru at for samarbeidslæring, anten det er

generelt mellom personar, eller det er mellom personar som representerer kvar sine yrkesgrupper, så vil det

vere dei konkrete praksis- eller yrkessituasjonane som vil vere dei beste læringsarenaene.

For dette studiet i Tverrprofesjonell samarbeidslæring så har vi hatt samarbeid både som tema og som

arbeidsform. Å ha samarbeid som tema er greitt, uavhengig av studiestruktur og arbeidsform. Ved å ha

samarbeid som arbeidsform med nettet som læringsarena kan ein også oppnå mykje av det same, i alle fall så

lenge ein kan snakke saman, sjå og høyre kvarandre.

I alt samarbeid vil det vere både verbal og non-verbal kommunikasjon. Den non-verbale kommunikasjonen, som

føregår via kroppsspråk, pausar, intensitet osv. er avhengig av at ein ser kvarandre. Ved videosamtalar kan ein

god del av denne kommunikasjonen fangast opp.

Eit nettmøte kan også ha struktur og opplegg som eit fagmøte, som ofte er det forumet samarbeid mellom

yrkespersonar føregår i. Såleis kan nettmøter, nettdiskusjonar, gi trening i å lytte til kvarandre, til å svare

kvarandre med respekt, til å møte kvarandre både på saks- og kjenslenivå. Såleis kan nettmøter vere

treningssituasjonar for dei møtene som yrkespersonar seinare vil vere i i sin daglege praksis. Autentiske

samarbeidssituasjonar vil vere kontekstuelle, vil skje i ein praksis- eller yrkessituasjon, også i samarbeid med dei

det gjeld, dei som yrkespersonane handlar omkring og for.

Såleis vil ein studiesituasjon via nettet vere ei førebuing til å samhandle i autentiske, kontekstuelle situasjonar på

ulike arenaer. Det er i reelle praksissituasjonar som føregår i yrkeskontekstar at reell samhandlingstrening kan

føregå.

På denne måten blir konklusjonen vår at nettbasert tverrprofesjonell samarbeidslæring kan vere ein effektiv

måte å førebu, eller leggje grunnlag for det reelle samarbeidet som skal føregå i autentiske yrkeskontekstar.

Når opplegget er klart, er det berre eit organiseringsspørsmål om kor mange gruppe, eller kven som møter

kven i grupper på nettet, kan føregå.

35

Synergieffektar, «de sma skritt» og store framtidsvisjonar

Som sluttord vil vi her trekkje fram eit tilbakeblikk på kva dette prosjektarbeidet har betydd for dei deltakande

institusjonane, korleis prosessen har vore og kva vi ser som muligheter framover.

Som eit samarbeidsprosjekt hadde vi ein idé om at ved å arbeide saman om dette prosjektet så ville vi kunne

bringe inspirasjon inn i dei miljøa som kvar av utdanningsinstitusjonane (høgskolane) representerte. Prosjektet

har utvilsamt hatt synergieffektar, samtidig representerer tverrprofesjonell samhandling eit brot med den

einprofesjonelle strukturen kvar av utdanningane har hatt. Utdanningsinstitusjonar snur seg ikkje lett rundt, og

utprøving av nettbasert tverrprofesonell samarbeidslæring har heller ikkje ført til revolusjon i dei respektive

utdanningsmiljøa. Prosjektgruppa har trådd varsomt.

Møtet med dei ulike personalmiljøa har vore ulike. Nokre eksempel:

Ved HSH vart TPS som tema, og presentasjon av TPS-prosjektet tidleg tatt opp i personalmøter, og det har

blitt tatt opp fleire gonger undervegs. HSH har på mange måtar markert seg med eit ønskje om å ha TPS som

eit satsingsområde. Det faktum at vidareutdanning i Tverrprofesjonell samhandling vart administrert og tilbydd

frå denne institusjonen har gjort at temaet har vore synleg og vore på dagsorden.

Ved HiØ har TPS lenge vore eit tema, og Avdeling for helse- og sosialfag har hatt ei eiga forskingsgruppe med

temaet Tverprofesjonell samhandling. Jamvel om berre sjukepleiarutdanning og vernepleiarutdanning har deltatt

i TPS-prosjektet, så har desse utdanningane likevel hatt eit nært samarbeid med praksisfeltet, og har dermed

påverka t.d. dei nye helsehusa som er etablerte i Fredrikstad, Sarpsborg og Halden, til å fokusere på

tverrprofesjonelt samarbeid. Ved at ei stor gruppe av lærarar og yrkespersonar nettopp frå desse

praksisstadene deltok i vidareutdanninga i Tverrprofesjonell samhandling i 2014, så vart det lagt eit godt

grunnlag for fokus på dette temaet både i utdanninga og i praksis.

Ved HiÅ (no NTNU/Ålesund) har TPS vore spesielt knytt opp til dei forsøka som har vore gjort med

skyggepraksis mellom bioingeniør- og sjukepleiarstudentar. Ved denne høgskolen vart det halde eit seminar

med inviterte deltakarar, både frå høgskolen og praksisfeltet, og med ei gruppe frå Høgskolen i Lillehammer

(HiL) i tillegg. Ved sosialarbeidarutdanningane ved HiL har temaet Tverrprofesjonell samhandling no blitt sett på

dagsorden, og ein har følgt opp både med seminar for tilsette og undervisning for studentane.

Ved alle tre høgskolane har det vore «de små skritts vei» som har prega innføringa av temaet tverrprofesjonell

samhandling i utdanningane. I utdanningar med lang historie med einprofesjonell utdanning er det å gå over

profesjons- og utdanningsgrenser eit stort steg å ta. Det synest å ha vore nødvendig å la kollegiene få oppdage

og tid til å fordøye at tverrprofesjonell samarbeidslæring er eit tema som no skal inn i utdanningane, jf.

utgreiinga frå UHR.

Parallelt med arbeidet i TPS-prosjektet har det pågått eit planleggingsarbeid i UH-nett Vest – nettverket for

seks av utdanningsinstitusjonane på Vestlandet, der målet har vore å få til TPS innan nettverket. Her føreligg det

no ein plan, først for ein pilot hausten 2016, og sidan forslag til feles nettbasert tverrprofesjonell

samarbeidslæring for alle helse- og sosialfagstudentane ved desse institusjonane, frå 2017 av. Dette vil inneber

at om eit par år, så vil ca 5000 studentar i ca 240 nettgrupper arbeide saman for å leggje eit grunnlag for

tverrprofesjonell samhandling i yrkesfeltet. Dette blir kanskje den mest omfattande oppfølginga av TPS-

prosjektet framover.

36

HiÅ er no blitt del av NTNU. Dette inneber også at når det hjeld TPS, så vil truleg denne høgskolen også bli del

av det opplegget som NTNU har utvikla om «Eksperter i Team». Ved HiØ er ein no i gang med planlegging av

oppfølging av den utgreiinga som UHR har gitt om «Felles innhold» i helse- og sosialfagutdanningane. Her er det

no i gang ei gruppe som omfattar både helse- og sosialarbeiderutdanningane. Det gode samarbeidet med

helsehusa held også fram.

37

Referansar:

Barr, H. et all (2005). Effective Interpro, J. & fessional education.Arguments, Assumptions & Evidence. London: Blackwell

Publishing.

Bjørke, G. (red.). (2012). Kvalifisering for tverrprofesjonelt samarbeid i helse- og sosialsektoren. HiOA-småskrift 2012 nr. 3.

Dysthe, O. (red.)(2001). Dialog, samspill og læring. Oslo: Abstrakt forlag

Helgesen, M. K. (2013). Bedre Tverrfaglig Innsat (BTI). Følgeevaluering. NIBR-rapport 2013: 3

Lave, J. & Wenger, E. (1991). Situated Learning: legitimate peripheral participation. Cambridge: Cambridge University Press

Meld. St. 13 (2011-2012). (2012). Utdanning for velferd; Samspill i praksis. Oslo: Kunnskapsdepartementet

Skjervheim, H. (1976). Deltakar og tilskodar, og andre essays. Oslo: Tanum-Norli

St. meld. nr. 47 (2008-2009). (2009). Samhandlingsreformen; Rett behandling på rett sted til rett tid. Oslo: Helse- og

omsorgsdepartementet.

UHR. (2015). Felles innhold i de helse- og sosialfaglige profesjonsutdanningene. Prosjektrapport, levert KD 1. juni 2015

38

Vedlegg 1

Semesteroversikt

Veke - dato Tema Mål Aktivitet Frist/datoar

Veke 5 -

samling

26 januar

Introduksjon, presentasjon og informasjon til kurs i

Tverrprofesjonell samhandling

Å legge grunnlag for nettstøtta

studiearbeid - å bli kjende med kvarandre for å kunne arbeide saman

undervegs og å bli kjende med digitale

verktøy

Veksling mellom

plenumsintroduksjonar og gruppeaktivitetar.

Interaksjon.

Veke 5-6

Kva er ‘tverrprofesjonell

samhandling’ - og kvifor er det

aktuelt?

Kva kjenneteiknar teamarbeid?

Kva er ‘tverrprofesjonell

samarbeidslæring’?

- Å kjenne til offentlege føringar for

samhandling og TPS

- å kunne skilje mellom

uniprofesjonelt arbeid,

fleirprofesjonelt samarbeid og

tverrprofesjonell samhandling

- å kunne identifisere grad av og type

samarbeid, roller og funksjonar i eige

miljø

Etablere gruppe for miniprosjektarbeid

Skriftleg oppgåve 1

Plan for miniprosjektarbeidet

I samlinga 26 januar

10 februar

20 februar

Veke 7-8

Kva skapar gode relasjonar - og kva gjer vi når konfliktar

oppstår?

- Å kunne uttrykkje og utøve

relasjonsferdigheter

- å kunne identifisere uenigheter og bidra til å løyse konfliktsituasjonar

Forum-diskusjon 1

Tilbakemelding til to

medstudentar på oppgåve 1

Miniprosjektarbeid

20 februar

20 februar

Veke 9-11

Korleis er strukturane og arbeidsmønstra i eige miljø?

Kva er samhandlingsverktøyet?

- å kunne beskrive samarbeidsstrukturar, -kulturar i eigne

miljø, og kva som kjenneteiknar gode

samhandlingsmiljø

- å kjenne til verktøy som individuell

plan, stafettlogg,

Nettprat

Forarbeid til midtsamlinga

Forum-diskusjon 2

Miniprosjektarbeid

3 mars

12 mars

12 mars

Veke 12 -

samling 16

mars

Brukarperspektivet

- å kunne illustrere situasjonar med

"collaborative practice", der brukar/klient/ pasient er deltakar

Digitale historier 16 mars

Tema I: BTI – eksempel Tysvær

Tema II: Konflikthåndtering

Forelesning v/Sigmund Lier

Forelesning v/John Ferkingstad 16 mars

Veke 13-15

Innovasjonsperspektivet:

Er det tverrprofesjonelle samhandlingsmønsteret optimalt,

eller kva skal til for å skape det?

- å ha kunne beskrive no-situasjonar,

sjå muligheter for utbetring og bidra til endring i eigen kultur

- å kunne underbygge

endringsprosessar teoretisk

Skriftleg oppgåve 2

Nettprat 2

Miniprosjektarbeid

10 april

9 april

Veke 16-18 Dei gode eksempla:

Tilbakemelding til to medstudentar på skriftleg

20 april

39

Semesteroversikt

Veke - dato Tema Mål Aktivitet Frist/datoar

Når teamarbeid fungerer oppgåve 2

Forum-diskusjon 3

Miniprosjektarbeid

24 april

Veke 19-22 Rapportskriving

Miniprosjektarbeid

Forarbeid til framlegg i siste

samling - gruppevis

Veke 23 -

samling 1 juni

Analyse og utvikling av tverrprofesjonell samhandling i

utvalde arbeidssamanhengar

Framlegg av og tilbakemelding

på miniprosjekt 1 juni

Veke 24 -

mappelevering 8 juni

Dokumentasjon av kunnskap, innsikt, ferdigheter og generell

kompetanse i tverrprofesjonell

samhandling

To individuelle skriftlege arbeid

+ rapport frå miniprosjekt i

gruppe inngår + refleksjonsnotat om eigen studieprosess lagt inn i

eiga mappe i Fronter

Veke 27 -

tilbakemelding Tilbakemelding 29 juni

40

Vedlegg 2 (Eksempel på instruksjon)

Oppgåver - veke 5-6:

1. Skriftleg notat - Oppgåve 1

I denne første perioden skal du skrive eit individuelt notat om Tverrprofesjonell samhandling - maks 4 sider (1200 ord)

Notatet bør innehalde:

- eigne erfaringar med tverrprofesjonell samhandling

- definisjonar av tverrprofesjonell samhandling

- kva som kan hemma eller fremma tverrprofesjonell samhandling

- kva for offentlege føringar, strategidokument eller andre retningslinjer som finst for tverrprofesjonell samhandling

- drøftingar om verdien av tverrprofesjonell samhandling

Gjennom dette arbeidet skal du dokumentere at

- du har forståing av kva tverrprofesjonell samhandling er

- du har kjennskap til føringar for tverrprofesjonell samhandling i velferdssamfunnet

- du har innsikt i grunnleggjande prinsipp i tverrprofesjonell samhandling

Teksten skal

- ha eit personelg preg ved t.d. å vise til konkrete eksempel

- ha preg av refleksjon ved at du ser tematikken i eit vidt perspektiv

- vise at du kjenner til ulike kjelder, ved at du brukar og refererer til norsk og internasjonal litteratur

- framstillasr i eit word-dokument, med margar 2,5 cm, med over- og underoverskrifter (ikkje nummererte), med

avsnitt laga ved dobbel linjeavstand, med referansebruk etter APA-stilen17, og med 12-punkts skrift med 1,5

linjeavstand

Aktuell litteratur:

Lauvås, P. & Lauvås, K. (2004). Tverrfaglig samarbeid: perspektiv og strategi. Oslo: Universitetsforlaget. 2. utg. Finst

som E-bok.

Orvik, A. (2004). Organisatorisk kompetanse: i sykepleie og helsefaglig samarbeid. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

Kap. 8-9

Solvang, P.K.& Slettebø, Å. (red.). (2012). Rehabilitering. individuelle prosesser, fagutvikling og samordning av tjenester.

Del 4. Samarbeid (kap. 15, 16, 17, 18,19). Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. 249-328.

Willumsen, E. (red.) (2009). Tverrprofesjonelt samarbeid i praksis og utdanning. Oslo: Universitetsforlaget.

Innleveringsfrist: 10 februar 2015, kl 1200.

Dokumentet skal leggjast inn i mappa som er oppretta for Oppgåve 1.

Tilbakemelding:

1, frå meddeltakar (etter oppsett liste) innan 20 februar kl 1200,

2, frå studiemoderator innan 2 mars, kl 1200

17

APA-stilen: sjå http://www.hsh.no/biblioteket/studiestotte/kildebruk_og_referanselister.htm

41

2. Nettdiskusjon (i Forum)

Ved forumsdiskusjonar på nettet blir det venta at kvar av deltakarane legg inn minst eitt innlegg knytt til det temaet som er

aktuelt for perioden. Ein forumsdiskusjon går vanlegvis over to veker, med ein siste frist for innlegg. Ein studiemoderator

går inn og kommenterer eller bidrar undervegs.

Tema denne første perioden:

Kva er eit team og kva kjenneteiknar teamarbeid? Kva er det som gjer samhandlingssituasjonar gode?

Gi eksempel frå praksis og vis til litteraturen.

Aktuell litteratur:

Sjøvold, E. (2006). Teamet. Utvikling, effektivitet og endring i grupper. Oslo: Universitetsforlaget.

Spurkeland, J. (2005). Relasjonskompetanse. Kap.4. Oslo: Universitetsforlaget.

Frist for innlegget: 20 februar 2015.

3. Etablering av miniprosjektgrupper

I løpet av veke 5-6 bør miniprosjektgruppene bli etablerte. Det er lagt ut eit «Forum» under mappa «Miniprosjekt» i

Fronterrommet, der de kan skrive litt om tankar de har om desse gruppene. Om vi ikkje ut frå dette kjem fram til grupper,

så set vi opp eit Adobe-møte 5 og/eller 11 februar.

(Justert 27.1.15)

42

Vedlegg 3 (Eksempel på instruksjon)

Miniprosjektarbeidet:

Oppgåve:

Analyse av, og initiativ for å styrke, tverrprofesjonell samhandling (med eksempel frå minst ein

arbeidsplass)

Dette miniprosjektarbeidet er eit gruppearbeid, der gruppa går saman om å analysere og utvikle tverrprofesjonell

samhandling i ein konkret yrkeskontekst. Gruppene kan velje ein arbeidsplass for ein av deltakarane i gruppa og så gå saman

om utviklingsarbeidet. Gruppene lagar først ein framdriftsplan og legg den inn på Fronter innan 20 februar.

I det etterfølgjande vil vi ta opp litt om gruppesamarbeidet i prosjektarbeidet, ettersom denne konkrete har fleire siktemål:

1, å setje seg inn i kva tverrprofesjonell samhandling faktisk inneber,

2, å analysere korleis den tverrprofesjonelle samhandlinga faktisk føregår på ein utvald arbeidsplass og å ta initiativ

til vidareutvikling av samhandling er, 3, å bruke dette gruppearbeidet som erfaringslæring på korleis eit team kan og bør fungere og ha metarefleksjon

på eigne samhandlingsmåtar, - former, og prosessar,

4, å oppsummere erfaringar og nedfelle dette i ein skriftleg rapport, som ber i seg både beskrivelsar, vurderingar

og teoretisk underbygging.

Om samhandling i det konkrete prosjektarbeidet

I dette arbeidet har de fått i oppdrag å arbeide som eit team, med å løyse ei felles oppgåve. Dette blir såleis ei øving i

teamarbeid, ikkje berre å produsere eit resultat! Her er nokre moment å vere merksam på i team- eller samarbeidsgrupper,

og som kan vere av generell karakter.

Gruppeetablering

For at gruppearbeidet skal fungere godt er det viktig at ein del føresetnader blir avklart i startfasen:

- Bli kjende med kvarandre (ta tid til dette!)

- Avklar forventningar

- Avklar spelereglar

- Avklar arbeidsmåtar

- Deretter: lag plan for arbeidet

Gruppedynamikk

I alle grupper vil det vere ulike element som vil hemme eller fremme arbeidet. Her kan vi peike på:

- Roller og status – er det likeverdighet og er det slik at nokon inntar spesielle roller?

- Innflytelse: har alle lik innflytelse i gruppa, er det rivalisering, er det autokrati, demokrati, fredsmekling eller «la det

skure», som rår?

- Beslutningsprosedyrar: korleis blir avgjerder tatt? Fleirtall-mindretall, konsensus/kompromiss, «temahopping»?

- Oppgåveorientering: forslag, oppsummeringar, halde på sporet?

- Gruppesamhald: er det portopnarar, portstengjarar, klargjering?

- Gruppeatmosfære: involvering, konflikthåndtering, vennlighet

- Medlemsskap: utanfor-innanfor, inn-ut, undergrupper

- Følelsar: tillatt? Avstenging?

- Normer: tema som unngås, overhøflighet, reglar som utvikles?

Gruppemøtet

Eit kvart (gruppe)møte har tre fasar: ein startfase, ei arbeidsøkt og ei avrunding.

- Startfasen: komme på plass, avtale arbeidsmåtar og gruppeleiing, avtale agenda og sette mål for møtet

- Arbeidsøkta: Ta rundar, hente inn alles synspunkt, halde tida, oppsummeringar

- Avrunding: Oppsummering: kva kom vi fram til? Evaluering: kva fungerte og kva fungerte ikkje – for den enkelte,

oppgåver til neste gong – fordeling. Takk for no!

43

Gruppeårvåkenhet

- Sjå – høyre – snakke

- Registrere samspill, engasjement, delaktighet, dominans, haldningar, støtte, kroppsspråk, toneleie, stemmebruk,

allianser

Helhetlig kommunikasjon

Bruk «jeg-budskap», det går det an for alle å forholde seg til, når det er di oppfatning, dine meiningar du ytrer, og ikkje

allmenne «sanningar». Her er ein kommunikasjonsmodell som kan vere nyttig, kanskje som ei øving. Kanskje du kan bli

merksam på kva for nivå du eigenleg snakkar på:

- Nivå 1: eg ser, eg høyrer…. (det du registrerer gjennom dine fem sansar – det fysiske

nivået)

- Nivå 2: eg tenkjer om det…. (di tolking/forståing av det du ser, høyrer eller sansar,

det mentale)

- Nivå 3: eg føler (meg)…. (det emosjonelle nivået)

- Nivå 4: det prinsipielle i dette, meiner eg er…. (verdinivået)

- Nivå 5: eg foreslår/ vil gjere …. (handlingsnivået)

Ver merksam på din eigen kommunikasjon, er du innom alle nivåa, eller berre eitt eller to? Kva gjer det med

kommunikasjonen om du tar med alle nivåa? (Kva skjer om ein person berre er på nivå 3, medan den andre berre er på

nivå 5 – har du eksempel?)

Om resultat og rapportering frå prosjektarbeidet

Miniprosjektet omfattar både ein planleggingfase, ein gjennomføringsfase og ein evalueringsfase – og til slutt ei

oppsummering av prosjektarbeidet i ein rapport. Det er lagt inn eit handlings- eller utviklingsaspekt i prosjektarbeidet: at

de tar konkrete initiativ, set tverrprofesjonell samhandling på dagsorden eller prøver ut tiltak som kan styrke

samarbeidsforhold på ein arbeidsplass. Dette vil vi også skal avspegle rapporten frå prosjektet, eller den skriftlege

oppsummeringa av erfaringar frå prosjektgjennomføringa. I rapporten bør det såleis framgå

- Kva prosjektet handlar om – kva det er fokus på

- Ein beskrivelse av nå-situasjonen, kva som preger samhandlingssituasjonen på den aktuelle arbeidsstaden

- Analyse av styrke og svakheter ved samhandlingssituasjonen

- Intervensjon, eller heller: interaksjon – minst eitt tiltak som blir gjort med sikte på å styrke eller å sette lys på

samhandling

- Erfaringar – kva som kom ut av intervensjonen/interaksjonen

- Drøfting av erfaringane i lys av teori/litteratur

- Forslag til kva som kan setjast i verk vidare

I tillegg har vi i denne samanhengen lagt inn at de skriv noko om eigen gruppeprosess, som del av læring/erfaring av korleis

det er å arbeide i ulike grupper/team.

Utforming av rapporten

Omfang: Maks 5000 ord + referanseliste

Lay-out: Tiltalande

Skriftstorleik: 12 pkt,

Linjeavstand: 1,5,

Marg: 2 cm på kvar side

44

Vedlegg 4

Oversikt over titlar på rapportar frå miniprosjektarbeida

2013-kullet:

- BTI og tverrprofesjonell samhandling

- Hvordan styrke arbeidet med individuell plan i kommunen?

- Tverrprofesjonell samhandling – om ansvarsgrupper

- Utvikling og analyse av samhandlingsstrukturer på en utvalgt arbeidsplass

- Implementering av Stafettloggen i prosjektkommune

- Implementering av BTI-modelen i …. kommune

- Samarbeid mellom barnehage og skole i …. kommune

- Implementering av BTI-redskaper på egen arbeidsplass

- Hvilke faktorer påvirker tverrfaglig samarbeid?

2014-kullet:

- Samhandling mot felles mål – sykepleierstudenters læring i praksis med fokus på TPS

- Tiltak for å styrke tverrprofesjonell samhandling

- Kommunikasjon og samhandling

- Profesjon møter funksjon

- Hvordan fremme samhandling mellom de ulike profesjonene som bistår brukerne under

rehabiliteringsopphold på …. omsorgssenter

- Tverrprofesjonell samhandling ved intermediæravdeling

- Tverrprofesjonell samhandling under samme tak – Helsehuset ….

2015-kullet:

- Utvikling og analyse av samhandlingsstrukturer på en utvalgt arbeidsplass.

- Tverrprofesjonell samhandling

- Tiltak for å styrke tverrprofesjonelt samarbeid på min arbeidsplass

- Samhandling mot felles mål. Sykepleierstudenters læring i praksis med fokus på TPS

- Stammespråk eller felles kommunikasjon?

- «Tverrprofesjonell samhandling på begge sider av veggen». Samhandling mellom somatikk og

rus/psykiatri i kommunehelsetjenesten.

- Finnes det forbedringstiltak innenfor kommunikasjon og brukermedvirkning ved …….. videregående

skoles psykososiale team, og eventuelt hvilke?

- Hvordan fungerer det tverrprofesjonelle samarbeidet i hjemmesykepleien i …… kommune, og

hvordan kan det forbedres?

- Tverrprofesjonell samhandling på ulike nivå - korleis få gode overgangar mellom rehabilitering inne og

ute