samfunnsdelen 2007-19

20.10.2006 kl. 13:11

Tvedestrand kommune Kommuneplan 2007 - 2018

Foto: Asbjørn Aanonsen 2006

TVEDESTRAND KOMMUNE Høring 23. oktober – 4. desember 2006

Tvedestrand kommune Side 1 av 51 Kommuneplan 2004 - 2016

TVEDESTRAND KOMMUNE .............................................................................................. 1

1. FORORD............................................................................................................................... 4

2. VELKOMMEN TIL TVEDESTRAND ............................................................................. 4

2.0 VISJON ............................................................................................................................... 6

3. UTVIKLINGSTREKK........................................................................................................ 6

3.1 BEFOLKNINGSSUTVIKLING ......................................................................................... 6 3.2 SENTRUMSUTVIKLING .................................................................................................. 7 3.3 FORVALTNING AV KYSTSONEN.................................................................................. 7

KAP. 4.0 PLANFORUTSETNINGER - KOMMUNALE TJENESTER............................ 9

4.1 KOMMUNAL ØKONOMI .................................................................................................. 9 4.2 KOMMUNENS FORHOLD TIL OMVERDENEN .......................................................... 9 4.3 INFRASTRUKTUR............................................................................................................. 9 4.4 VANN OG AVLØP ............................................................................................................ 10 4.5 MILJØ ............................................................................................................................... 10 4.6 NÆRING ........................................................................................................................... 10 4.7 HELSE, OMSORG OG TRYGGHET .............................................................................. 10 4.8 KULTURELL UTVIKLING ............................................................................................. 10 4.8 SAMFUNNSBEREDSKAP .............................................................................................. 11

KAP. 5.0 HOVEDSATSNINGSOMRÅDER....................................................................... 12

5.1 SENTRUMSUTVIKLING .............................................................................................. 12 5.2 FORVALTNING AV KYSTSONEN ............................................................................. 14 5.3 BOKOMMUNEN TVEDESTRAND – MED SÆRLIG FOKUS PÅ BARN OG UNGE ...................................................................................................................................... 17

KAP. 7 HANDLINGSPLAN FOR PERIODEN 2006 – 2009............................................. 20

KAP. 8 KOMMUNEPLANBESTEMMELSER.................................................................. 22

KAP. 9 KOMMUNEPLANENS AREALDEL ................................................................... 24

9.1 INNLEDNING ....................................................................................................................... 24 9.2 SPREDT UTBYGGING I LNF-OMRÅDER.............................................................................. 24


9.3 SMÅBÅTHAVNER OG AKVAKULTURANLEGG ..................................................................... 24 9.4 NYE BYGGEOMRÅDER I GJELDENDE KOMMUNEPLAN ...................................................... 24 9.5 KULTURMINNER OG BEVARINGSOMRÅDER ...................................................................... 25 9.6 NATUR OG GRØNNSTRUKTUR ............................................................................................ 25 9.8 KYSTSONEFORVALTNING .................................................................................................. 25 9.9 E18 ..................................................................................................................................... 25 9.10 AREALBRUKSTRATEGIER MILJØ ..................................................................................... 25 9.11 AREALBRUKSTRATEGI VERNA VASSDRAG ...................................................................... 26 9.12 AREALBRUKSTRATEGIER HELSE OG OMSORG ................................................................ 26 9.13 AREALBRUKSTRATEGIER FOR SJØAREALENE................................................................. 26 9.14 AREALBRUKSTRATEGIER FOR NÆRING .......................................................................... 26 9.15 AREALBRUKSTRATEGIER FOR LANDBRUK,NATUR OG FRILUFT (LNF).......................... 26 9.16 KOMMUNEPLANENS AREALDEL. SAMLET OVERSIKT OVER INNSPILL. .......................... 27 9.16.1 OMRÅDE 1 - LYNGØR - ASKERØYA............................................................................. 27 9.16.2 OMRÅDE 2 - SANDØYA ................................................................................................. 29 9.16.3 OMRÅDE 3 – BORØYA.................................................................................................... 31 9.16.4 OMRÅDE 4 – GJEVING – DYPVÅG .................................................................................. 34 9.16.5 OMRÅDE 5 – KROKVÅG - ULEVÅG................................................................................. 36 9.16.6 OMRÅDE 6: SAGESUND – EIDBO – HOVDAN - NES......................................................... 39 9.16.7 OMRÅDE 7: EPLEVIKTANGEN – RÅKNES - ØSTERÅ........................................................ 41 9.16.8 OMRÅDE 8 - SENTRUM ................................................................................................... 43 9.16.9 OMRÅDE 9 – HANTO – SKUGGEVIK - GLADSTAD........................................................... 45 9.16.10 OMRÅDE 10 – SONGE, VALLE, MODALEN, NESGRENDA, HOLT .................................. 47 9.16.11 OMRÅDE 11 – LAGET................................................................................................... 50 9.17 SAMLET OVERSIKT OVER AREALBRUK I SJØ ................................................................... 51


1. FORORD Kommuneplanen ble siste gang revidert mars 1998. Arbeidet med revisjon av kommuneplanen startet allerede i juni 2002, og var planlagt gjennomført i løpet av 2003. Planarbeidet har måtte vike prioritet i forhold til andre høyt prioriterte oppgaver, og er derved forsinket. Kommuneplanen består av en tekstdel med mål og strategier for kommunen (samfunnsdelen), og en arealdel med juridisk bindende arealbruk for hele kommunen. Arealbruken skal skal gjenspeile samfunnsdelens mål og strategier. Samfunnsdelen ble utarbeidet som et prosjektarbeid med en utvidet komite for økonomi, næring og organisasjon som styringsgruppe, og med 3 politisk sammensatte arbeidsutvalg for kommuneplanens 3 hovedsatsningsområder, nemlig ”Forvaltning av kystsonen”, ”Sentrumsutvikling” og ”Bokommunen Tvedestrand, med særlig fokus på barn og unges oppvekstvilkår”. Hovedinnholdet i utkast til ny samfunnsdel ble godkjent av kommunestyret i oktober 2003, og det er senere foretatt enkelte korreksjoner av planutvalget under arbeidet med arealdelen. Planutvalget har stått for arbeidet med kommuneplanens arealdel. Gjennom kunngjøring i media og på kommunens hjemmeside har det lagt ute en stående invitasjon til å komme med innspill og forslag til endringer i kommuneplanen. Det er i alt kommet inn over 100 innspill, hvorav ca. 70 til arealdelen. De enkelte innspillene er konsekvensutredet slik loven krever, og er deretter behandlet politisk av planutvalget. Det er lagt vekt på samfunnsdelens målsettinger, samt miljømessige og sikkerhetsmessige konsekvenser av tiltakene. Kommuneplanen kan leses i sin helhet på kommunens hjemmeside www.tvedestrand.kommune.no 2. VELKOMMEN TIL TVEDESTRAND

Jan Dukene, ordfører Omsorgstjenestene ligger på et Jernverksmuseum, Bokbyen vedMusic & Mission seg på et nivå kulturskolen og det rike dansemmange mennesker både sommerpioner i kartlegging av det bioloHavforskingsinstituttet og komm

Tvedestrand kommune

Tvedestrand skal være en kommune vi vil bo i, arbeide i, skape arbeidsplasser i - en kommune vi vil trives og utvikle oss i hele året. Det bygges som aldri før i Tvedestrand. Nye boligfelt dukker opp, og kommunen har renovert Lyngmyr skole, er i god gjenge med utvidelse av Songe skole, svømmebasseng skal snart rehabiliteres og vi har fått ferdig vann og avløpsordninger for det aller meste av kommunen.

høyt kvalitetsnivå, og innen kulturlivet hevder både Næs Skagerrak, Tvedestrand sjørøverforening og Skjærgårds som legges merke til også på landsplan. Kystkulturuka, iljøet gir store opplevelser for regionen, og golfbanen trekker og vinter. Tvedestrand kommune er også Norges fremste giske mangfoldet i sjøen. I løpet av de siste åra har unen kartlagt ressursene og mulighetene også for de store

Side 4 av 51 Kommuneplan 2003 - 2014

delene av kommunen som ligger under saltvann. I sentrum er vi godt over halvvegs i et omfattende prosjekt for å gjøre byen penere, mer levende og med et innholdsrikt sentrum. Nå skal vi videre, bygge på det gode som er gjort og gjennomføre nye planer i samarbeid mellom kommunens innbyggere, private initiativtakere og kommunens folkevalgte og ansatte. Nedgangen vi i det siste har sett i folketallet er en utfordring. Målet er å få flere innbyggere, skape vekst for alle deler av kommunen. Kommuneplanen er det fremste juridiske og politiske dokumentet som gir retningslinjer om hvordan kommunens folkevalgte og ansatte skal arbeide for å nå de mål kommunestyret har vedtatt. Kommuneplanen skal også være retningsgivende for den måten vi forvalter kommunens areal på, og bestemmelser i kommuneplanen er juridisk bindende. Kommuneplanen gir derfor både målsettinger, noe vi skal strekke oss etter, og den gir klare og vedtatte rammer og trygghet for utvikling innenfor vedtatte geografiske områder. I samfunnsdelen av kommuneplanen prioriteres nå tre områder: - sentrumsutvikling - kystsoneforvaltning - utvikling av Tvedestrand som bo-kommune, med særlig vekt på barn og unge. I arbeidet for å komme fram til planen har mange innbyggere i Tvedestrand kommet med verdifulle og nyskapende forslag. Administrasjonen har gått gjennom alle forslag og gitt råd til kommunestyret om hva som bør vedtas for å gi den best mulige utviklinga framover. Kommuneplanen er en langsiktig plan. Vi kan ikke forvente at alle mål nås etter bare noen få måneder eller år. For å nå frem må de som har muligheter til å gjennomføre de forskjellige målsettingene skaffe fram penger og arbeidskraft, hver på sine felt. Å arbeide med en kommuneplan er et to-delt arbeid: Først inviterer vi alle som vil til å delta med forslag som grunnlag for å lage en kommuneplan. Og etter vedtaket inviterer vi alle gode krefter til å arbeide for å få gjennomført mest mulig av planen så raskt det er mulig. Jeg håper planen både er god å lese, at den gir retningslinjer - og at den først og fremst gir arbeidslyst til felles tak for å utvikle Tvedestrand videre.

Jan Dukene Ordfører


2.0 VISJON

Tvedestrand kommune skal være en blomstrende, bo- og næringsvennlig kommune med et levende sentrum, godt tilpassede offentlige tjenester, og et rikt kulturliv. Som en del av Agderbyen og Arendalsregionen må kommunen være et reelt alternativ for bosetting og næringsetablering der en har forutsetninger for å konkurrere om dette.

3. UTVIKLINGSTREKK 3.1 BEFOLKNINGSSUTVIKLING

Folkemengde, etter grunnkretser, tid og statistikkvariabel 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

5 906 5 967 5 935 5 957 5 918 5 887 5 889 5 838

Følgende tabell viser befolkningsutviklingen i kommunen fra 1990, med mer detaljerte opplysninger for perioden 2000 og fram til 2006.

1990 1995 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Menn 0-5 år 210 218 207 210 209 188 180 182 1686-15 år 424 382 393 391 381 379 371 369 37116-66 år 1 809 1 884 1 939 1 942 1 926 1 929 1 929 1 932 1 91867 år og eldre 422 387 368 359 359 357 358 360 358Sum menn 2865 2871 2907 2902 2875 2853 2838 2843 2815

Kvinner 0-5 år 237 242 210 197 208 196 179 189 1906-15 år 420 411 440 445 443 451 443 421 40816-66 år 1 760 1 765 1 837 1 834 1 883 1 874 1 883 1 898 1 88667 år og eldre 603 590 573 557 548 544 544 538 539Sum kvinner 3020 3008 3060 3033 3082 3065 3049 3046 3023Sum personer 5885 5879 5967 5935 5957 5918 5887 5889 5838 Av tabellen framgår det at befolkningen i Tvedestrand er ca. 50 personer mindre enn den var i 1990. Fra 2005 til 2006 sank folketallet med 51 personer. Fra ”toppåret” 2002 har kommunen hatt en negativ befolkningsutvikling med til sammen 129 personer.


Denne siste utviklingen er svært bekymringsfull, og må følges nøye. Det er imidlertid også viktig å si at denne tabellen viser at man skal være forsiktig med å dra bastante slutninger på grunnlag av utviklingen i korte perioder. Hvis vi går tilbake og ser på hva som har skjedd i tiårsperioder fra 1970 (folketellingsresultatene), så ser man at det år for år svinger fra tilbakegang på 39 til framgang på 53, innenfor det som altså over en drøy 30-års periode ser ut som en svak, men jevn og nokså stabil befolkningsvekst. Ser vi på hva som har skjedd innenfor de viktigste aldersgruppene, så dukker det opp interessante utviklingstrekk. Kort sagt er det slik – aldersgruppen 0-5 år er blitt jevnt mindre, de to aldersgruppene 6-15 og 16-19 er litt svekket, aldersgruppen 20-67 har økt jevnt fra 1990, aldersgruppen på 67 og over har blitt jevnt mindre.

Som en konklusjon kan man si at befolkningen i Tvedestrand totalt viser tegn til stagnasjon, at de ynge årskullene svekkes, og at kommunen er helt avhengig av tilflytting for å få til befolkningsvekst. Alt dette underbygger at satsning på Tvedestrands muligheter som bokommune er viktig og riktig, når linjene for kommunens framtid skal trekkes opp.

3.2 SENTRUMSUTVIKLING Følgende lille tabell viser noe sentralt for forståelsen av Tvedestrand kommune: Befolkning i tettbygd strøk Kommunen Aust-Agder Norge % tettb. Strøk Tvedestrand 34 67 76 % tettb. Strøk Lillesand 68 67 76 % tettb. Strøk Risør 65 67 76 % tettb. Strøk Vegårshei 30 67 76 Vi liker å tenke på Tvedestrand som en kommune med mange fellestrekk med de øvrige sørlandsbyene. Det denne enkle tabellen viser er at kommunen i det viktige strukturelle trekket som belyses, helt klart har mer til felles med Vegårshei, enn med Risør eller for eksempel Lillesand. Hvis man prøver å trenge litt mer inn i hva dette betyr, så kan denne tabellen kaste noe lys over situasjonen: Den private tjenesteytingen står svakt i Tvedestrand. Mens 45% av sysselsettingen på landsbasis er knyttet til privat tjenesteyting, så er den tilsvarende andelen i Tvedestrand bare ca. 34%. Sentrum er lite i forhold til kommunens størrelse, og det er et svakt tjenestetilbud. Slik sentrum fungerer i dag, fungerer det i for liten grad som motor i en positiv utvikling i kommunen. Derfor er satsning på sentrumsutvikling et naturlig og riktig valg i plansammenheng. 3.3 FORVALTNING AV KYSTSONEN Den største nedbyggingen i kystarealene skjedde i årene etter krigen frem til 1970 da flesteparten av kommunens sjønære fritidshus ble bygget. Først i 1971 kom strandplanloven med et generelt byggeforbud i 100 m beltet fra sjøen og dette byggeforbudet har vi


fremdeles. Gjennom hele 70 tallet ble det imidlertid gitt mange dispensasjoner ,og strandplanloven hadde de første årene liten virkning. Først i 1981 etter at kommunen innførte et generelt forbud mot fritidshus (vedtekt til §82) ble det markert nedgang i nye fritidsboliger, og i årene etter dette har forvaltningen blitt stadig strengere. Fra 1990 til dags dato er det i liten grad gitt dispensasjoner for nye fritidshus utenfor regulerte felt i strandsonen. Det har vært noe uenighet mellom staten og kystkommunene når det gjelder fortolkningen av statistikkene over innvilgede dispensasjoner. Tabellen nedenfor viser nebyggingsprosenten i kystsonen for kystkommunene i Agder. Det fremgår her at Tvedestrand har hatt en lavere nedbyggingstakt enn de øvrige kommunene. (kilde SSB) Endring i A-Agder siste 20 år

3536373839404142434445464748495051525354555657585960

1985 1990 1995 2000 2004 2005

Prose

nt ne

dbyg

d

0906 Arendal

0926 Lillesand

0914 Tvedestrand

0901 Risør

Gjennomsnitt hele utvalget0904 Grimstad

Kystsonen er kommunens største og viktigste ressurs både når det gjelder bosetting og næring, samtidig er den sårbar og presset. Dette erkjennes både lokalt og sentralt. Engasjementet kommer fram i kraftig lokal debatt omkring utviklingen i kystsonen. Den nasjonale oppmerksomheten viser seg i form av lovgivning, nasjonale retningslinjer og ulike former for direkte båndlegging. Videre arealdisponering og bruk av kystsonen i kommunen vår lager et felt der det virker svært sterke krefter, og behovet for avklaring gjennom planlegging er iøynefallende.


KAP. 4.0 PLANFORUTSETNINGER - KOMMUNALE TJENESTER Dette kapitlet beskriver viktige forutsetninger for utviklingen i Tvedestrand, forhold som understøtter eller er avgjørende for utviklingen innen de hovedsatsingsområdene som beskrives senere i plandokumentet. Kapitlet angir kort de viktigste utfordringene knyttet til forutsetningene. 4.1 KOMMUNAL ØKONOMI Den kommunale økonomi vil med nåværende rammevilkår være stram eller anstrengt i årene som kommer. Sist vedtatte økonomiplan skisserer behov for å redusere kostnader i perioden. En har ikke indikasjoner på at økonomien vil bedre seg. De kommunale fondsmidlene er på det nærmeste oppbrukt. • Effektuering av mange av de strategier som skisseres i kommuneplanen vil kreve

ressurser, disse ressursene vil måtte frigjøres ved omprioriteringer og omstillinger innen driften hvor en får mer effektivitet ut av hver bruke krone.

• Også de kommunale investeringer må prioriteres iht det som skisseres i planen, eller det som understøtter planen.

• Det vil være aktuelt å vurdere om salg/nedsalg av kommunens eierandeler i selskaper kan være virkemiddel for å frigjøre eller omprioritere midler.

4.2 KOMMUNENS FORHOLD TIL OMVERDENEN Utviklingen i Tvedestrand er i stor grad avhengig av utviklingen i omverdenen, en omverden en har begrensede muligheter for å påvirke. Spesielt lokalt og regionalt bør likevel kommunen ha ambisjoner om å være med på styre utviklingen, og en må derfor delta på og innta en aktiv rolle i forhold til de aktuelle arenaer. • Tvedestrand må delta i de aktuelle samarbeidsfora som representerer det som er/blir den

funksjonelle regionen for våre innbyggere, uansett om dette går mot øst eller vest. • Tvedestrand vil innta en aktiv rolle i forhold til diskusjonen om ett Agder og/eller nye

regioner. • Tvedestrand vil delta i felles arenaer i forhold til EU-området • Tvedestrand vil i kommunestrukturspørsmål ha et pragmatisk utgangspunkt med fokus på

innbyggernes beste over lang sikt. 4.3 INFRASTRUKTUR Velfungerende infrastruktur er en forutsetning for bosetting, pendling og videre utvikling. Vei: • Ny trasé for E-18 mellom Tvedestrand og Arendal må avklares en er positiv til en trasé

nærmere kysten. Det må arbeides aktivt for å få prosjektet inn i Norsk Veiplan i kommuneplanperioden.

• Miljøtilpasset gjennomkjøring i Tvedestrand må prioriteres. Det ble i 2005 godkjent reguleringsplan for prosjektet, og arbeidet med effektuering må intensiveres

• Kommunen må rullere og følge opp trafikksikkerhetsplanen ved påvirkningsarbeid og egne bevilgninger.


4.4 VANN OG AVLØP • God vannkvalitet med sikker forsyning skal opprettholdes. • Avløpsrensingen skal ha et omfang som sikrer god vannkvalitet i resipienten. 4.5 MILJØ Kystområdene langs Skagerak utsettes for et utbyggingspress både på land og i sjø. Over tid fører dette til et press på dyre- og plantelivet og en utarming av lokale miljøkvaliteter og dermed bokvaliteter. • Utvikling i Tvedestrand bør skje etter bærekraftprinsippet, noe som innebærer at tiltak

iverksatt i dag ikke bør gå på bekostning av framtidige generasjoners mulighet for å tilfredstille sine behov.

• Det biologisk mangfold opprettholdes. Kommunens dyre- og plantearter bør bevares i levedyktige bestander både i vann og på land.

4.6 NÆRING Å få økt bosetting i kommunen vil være en viktig forutsetning for opprettholdelse og utvikling av næringslivet. Selv om mange av Tvedestrands innbyggere har sine arbeidsplasser utenfor kommunegrensene trenger en også lokale arbeidsplasser. • Å videreutvikle Tvedestrand som attraktiv og profilert bo, turist og rekreasjonskommune

vil være viktig og vil sikre lokal aktivitet og arbeidsplasser. • Tvedestrand må utvikle en klarere profil og drive mer offensiv merkevarebygging og

profilering. • Tvedestrand må fortsatt drive et aktivt næringsarbeid i de nærmeste årene med vekt på

sentrumsutvikling, reiseliv og kulturbasert næringsliv. 4.7 HELSE, OMSORG OG TRYGGHET Et moderne samfunn har behov for trygghet for å få helse- sosial-, og omsorgstjenester • Kommunen skal videreutvikle helse, sosial og omsorgstjenestene, dog med spesiell vekt

på barn og unges behov. • Kommunen skal arbeide for å videreutvikle NAV-kontoret, et arbeid som i 2006 er

kommet inn i et godt spor (samordnet Aetat, Trygdekontor og sosialtjeneste) • Individuelle planer skal brukes som gjennomgående verktøy for bedre brukertilpasning og

samordning og ressursbruk. 4.8 KULTURELL UTVIKLING Kultur har både en egenverdi, og er et viktig fundament for utvikling av moderne bosamfunn. Uten kulturell identitet og variert tilbud med god kvalitet, vil konkurransekraften i forhold til framtidig bosetting være betydelig svekket. • Kulturarbeidet skal ha som prioritert mål å styrke det frivillige og profesjonelle

kulturlivet, inkl. idrettslivet. Det skal legges vekt på barne- og ungdomsarbeidet og dermed barnefamilienes behov.

• Kommunen skal arbeide for å etablere flerbrukshus i sentrum. • Kommunen vil arbeide for videre utvikling av tusenårsstedet Nes Verk og Furøya som

sentrale kulturarenaer.


4.8 SAMFUNNSBEREDSKAP Et moderne samfunn er sårbart. Kommunen må planlegge for å kunne håndtere ulykker og kriser på en best mulig måte. Det medfører å sørge for innbyggerens trygghet, tiltak for å opprettholde samfunnsviktige systemer, verne om miljø og kulturverdier og søke å forhindre ødeleggelse av økonomiske og materielle verdier. Vurderinger av sikkerhetsrisiko må inngå som et fast sjekkpunkt i alle deler av kommunens planlegging, og kommunen må til enhver tid ha en oppdatert sikkerhet og sårbarhetsanalyse som grunnlag for beredskapsplanleggingen (ROS) Kommunen har bygget ut et system for kriseberedskap.Det sentrale element i kommunens beredskapsarbeid er beredskapsplanen og plan for kriseldelse. Øvelser avholdes og planen må revideres hvert år. Ved gjennomgang av kommuneplanens arealdel er det for alle nye områder vurdert opp mot risiko og såbarhetsanalysen med hensyn til rasfare, trafikkrisiko etc.


KAP. 5.0 HOVEDSATSNINGSOMRÅDER De 3 hovedsatsningsområdene i kommuneplanperioden er gitt et eget kapittel i kommuneplanens samfunnsdel, først og fremst for å understreke de politiske prioriteringer som er gjort. 5.1 SENTRUMSUTVIKLING Innledning/utfordring. Utvikling av et sterkere og triveligere sentrum er en av 3 hovedmålsettinger ved denne kommuneplanrevisjonen. Kommunen og næringslivet har gjort felles sak for å snu den negative utviklingen, og det er av avgjørende betydning med godt samarbeid og god samhandling mellom næringslivet og den offentlige forvaltning. Tiltak som Bokbyen, Aktivitetshuset og forskjønningstiltak har bidratt positivt. Kommunen har gjort vedtak om å satse kr. 1 mill. pr år på sentrumsutvikling i perioden 2004-2007, og det er foretatt en rekke tiltak i den forbindelse. At kommunens juridisk bindende arealbruksplaner er tilpasset den ønskede utvikling er også en kritisk suksessfaktor. Arealknapphet Tvedestrand kjennetegnes av en spesiell topografi som gir lite areal for ny vekst og utvikling i de nære sentrumsområder, og en stor del av det gamle sentrum er underlagt vern i reguleringsplan for antikvarisk spesialområde. Sentrumsavgrensningen har gitt utilsiktede og uhensiktsmessige utbyggingsbegrensninger på de eneste sentrumsnære områder med utbyggingsreserver. Den ”tre-delte” byen Grovt sett er Tvedestrand sentrum fordelt på tre hovednivå i terrenget. 1. Nedre bydel fra havna til ”bankplassen”, 2. Tjenna/Hovedgataområdet, 3. ”Øvre bydel”- Fjærkleiv/Bergsmyr til Amtmannsvingen. Hver av disse bydelene har sine helt spesielle karakteristikker, og det har utviklet seg 3 ulike handels og næringsmønster her. Kommunens areal og næringspolitikk må legges opp slik at de ulike områdenes muligheter kan videreutvikles, ikke for å utarme hverandre, men slik at sentrum som helhet blir styrket. Målsettinger: Bysentrum skal fremstå som: • En attraktiv sørlandsby med aktivitet/bosetting hele året, og med innbydende innseiling og

havn. • Et handelsenter for hele Øst-regionen i fylket. • Et attraktivt sted for ungdom. Strategi/tiltak: • Tilrettelegge for at attraktive sentrumsnære og sjønære arealer blir regulert og klargjort for

utbygging. • Arealet for Tvedestrand sentrum utvides i samsvar med forslag tegnet inn på utkast til ny

kommuneplan.


• Det må legges vekt på at arealbruksplaner innenfor sentrum er oppdatert og tilpasset den ønskede utvikling slik at sentrum som helhet blir styrket, samtidig som det blir avsatt tilstrekkelig areal for gode og trivelige uterom.

• Ta vare på miljøkvaliteter, landskap og bygningsmiljø • Utbyggingsområder som kan nyttiggjøre seg etablert infrastruktur skal prioriteres. • Videreutvikle trafikk og parkeringsplan som bl.a. tar for seg bilfri uterom og bilfri sjøfront

i havneområdet og byen for øvrig. • Etablere miljøgate fra Fjærkleiv til Albukjær, gjennomføring av plan • En by for myke trafikanter. • Nyvei gjøres envegskjørt i sommerhalvåret. • Etablere en bedre adkomst fra E18 til sentrum • Videreutvikle samarbeidet med gårdeiere/sentrumsforening om byforskjønnelsestiltak og

bygningsbevaring. • Grønne tiltak i sentrum – utarbeide grøntplan og plan for byens uterom med møblering

etc. • Bruk og vern av kulturverdiene må være fundamentet for ny utvikling, og estetikk i

gaterom og uteområder må stå i fokus. Verneplanen for sentrum må nyanseres og revideres.

• Etablere kommunal bytiltakspris. • Utvikle Tjenna og rutebilstasjonsområdet til rekreasjon • Etablere bedre tilbud og bedre gjestehavnkapasitet til båtturistene. • Videreutvikle bokbyen og aktivitetshuset. • Etablere gode idretts og kulturtilbud. • Flere næringsvirksomheter i sentrum. • Varelevering må gjøres mer effektiv og legges til tider med liten trafikk/aktivitet, særlig i

sommermånedene. • Videreføre næringspolitisk plattform. • Bruke ressurser på markedsføring og profilering av sentrum.

Sentrum sett fra Øksenåsen


5.2 FORVALTNING AV KYSTSONEN

Innledning/utfordring. Kommunestyret har utpekt forvaltning av kystsonen som en av 3 hovedoppgaver i neste planperiode fordi: • Kystsonen er kommunens fremste

aktivum, men samtidig sårbar og utsatt for press

• En godt utformet og lokalt forankret

kommuneplan gir verktøy for gode og langsiktige løsninger for vern og vekst/utvikling.

Bilde fra Sanden mellom Dypvåg og Normannvik

Overordnede mål for kystsoneforvaltningen

• Begrepet ”bokommunen Tvedestrand” skal gjenspeile seg i kystsoneforvaltningen.

• Det biologiske mangfold bør bevares, det skal ikke tillates inngrep som kan true tilstedeværelsen av sjeldne og sårbare plante eller dyrearter.

• Den eldre verneverdig bebyggelsen er en viktig ressurs for bomiljø, turisme og næringsliv. Bevaring av disse bygningsmiljøene bør vektlegges.

• Ny utbygging bør fortrinnsvis lokaliseres til eksisterende tettsteder og allerede utbygde områder.

• Strandområdene bør holdes åpne og tilgjengelige for allmennheten både fra land og sjø, og tilgjengeligheten skal forbedres i løpet av planperioden.


Barlindalen

Strategi/tiltak: • Kartleggingsprosjektet for biologisk mangfold skal benyttes som beslutningsgrunnlag for

arealdisponeringen, og der det fremkommer klare konklusjoner om vern legges dette inn på kommuneplankartet.

• Det må innen første del av planperioden gjennomføres følgende: - Utarbeide strategi og planer for oppkjøp og forvaltning av sikrede friluftsområder i

kystsonen, der også statens og kommunens roller må avklares. - Gjennomgang av kyststrekningen for å registrere stengsler som er etablert i strid med

friluftslovens intensjoner. Registreringen følges opp med pålegg om fjerning/endring. • Sikre utbygging av minst 200 boliger innenfor hele kommunen fram til år 2014, der det

prioriteres å utvikle sjønære og sentrumsnære tomter som er konkurransedyktige i forhold til boligtilbudet i Agderbyen for øvrig.

• Legge til rette for Tvedestrand som en attraktiv og profilert rekreasjonskommune. Sikre utbygging av minimum 500 nye fritidsboliger fram til år 2014.

• Utviklingen skal styres etter målrettede tiltak nedfelt i plan, og ikke etter dispensasjoner fra vedtatte planer.

• Kommunen vil utarbeide reguleringsplaner for antikvariske spesialområder for å sikre målsettingen om å bevare den eldre verneverdige bebyggelsen i kystsonen. Med unntak av Nesverk, Fosstveit og et område ved Kalven tas planene som ble utsatt i 1998 opp til fornyet behandling

• ”Bærekraftig utvikling” og ”føre var” er prinsipper som vil bli lagt til grunn for all planlegging og arealforvaltning.

• Ved all utbygging skal det sikres god tilgjengelighet til og langs sjøen, og det skal tas tilstrekkelig hensyn til natur, landskap, kulturmiljø og kulturminner. Der det allerede er etablert hindringer,skal det stilles vilkår for å få disse fjernet.

• Tilrettelegging for allment friluftsliv i strandarealene skal søkes etterlevd i enhver plan og byggesak.

• Småbåthavner, bryggeanlegg og lignende bør samlokaliseres som fellesanlegg. • Viktige fiske- og gyteplasser skal i størst mulig utstrekning være frie for faste eller

midlertidige innretninger som kan være til ulempe for fisket eller gytemulighetene. • Kommunen skal styrke kontrollen med at vedtak, retningslinjer og regler for aktivitet i

kystsonen etterleves • Det føres en streng dispensasjonspraksis i 100 m beltet fra sjøen.


Forvaltning av sjøarealeneSjøarealene har ved denne kommuneplanrevisjonen fått juridisk rettsvirkning etter plan og bygningsloven på lik linje med arealene på land. Størstedelen av arealene er avsatt til ferdsel, fiske, natur friluftsliv. Det er også lagt inn forslag til lokalisering av småbåthavner og akvakulturanlegg.

Tvedestrandsfjorden


5.3 BOKOMMUNEN TVEDESTRAND – MED SÆRLIG FOKUS PÅ BARN OG UNGE

Hovedutfordringen er å skape gode bomiljø i sentrum og ute i grendene basert på trygghet, trivsel og livskvalitet. For å fremstå som en god bokommune er trygge nærområder med god infrastruktur, gode barnehage- og skoletilbud samt variert kultur, idrettsliv og fritidstilbud av særlig betydning. Mål - bokommune:

• I alt plan-,regulerings- og byggearbeid skal trygghet vektlegges med særlig tanke på barn. Trygge nærområder, særlig med tanke på barn og unge, er viktig.

• Tvedestrand kommune ønsker å legge opp til en god utnyttelse av arealer der infrastruktur er lagt til rette for boligbygging. I den grad det skal være spredt boligbygging, skal det skje i områder avsatt til spredt utbygging i arealplan.

Strategier – bokommune:

• Det skal legges til rette for at myke trafikkanter kan ferdes trygt i trafikken. Trafikksikringstiltak skal prioriteres på veier der barn ofte ferdes.

• Kommunen vil legge til rette for et variert botilbud og aktivt medvirke til at det blir etablert attraktive bosteder som er tilpasset den enkeltes livssituasjon, arealbehov og økonomisk evne.

• Utrede behov for rimelige overgangsboliger. • Boligområder må legge til rette for sosial sosiale møteplasser som stimulerer til

kontakt mellom mennesker i alle aldre (grillplass/festplass, balløkker, lekeområder osv.)

Mål - barnehage:

• Det skal være kvalifisert personale i barnehagene. • Det skal være full barnehagedekning i henhold til etterspørsel. • Barnehagen skal være en spennende og utfordrende arbeidsplass. • Barnehagene skal være et stimulerende tilbud til barna og barnehagen søker stadig å

heve kvaliteten. Strategier – barnehage:

• Ved jevnlig å foreta bruker- og personalundersøkelser, kan barnehagene arbeide aktivt for å utvikle et spennende og godt utviklings-, lærings- og arbeidsmiljø.

• Tvedestrand kommune vil satse på å kunne ha både offentlige og private barnehager. • Utvidelse av kommunalt barnehagetilbud skal primært skje sentrumsnært.

Mål - skole:

• Skole som bryr seg. • Utnytte muligheter og handlingsrom for å skape et kreativt læringsmiljø. • Godt utbygde og utstyrte skoler. • Opprettholde ,videreutvikle og samarbeide medTvedestrand vgs. / Risøya

folkehøgskole • Vekt på idrett som en del av kultur og fritid. • Samarbeid med kulturskolen. • Samarbeid tverretatlig.


2

Strategier – skole: • Gjennomføre systematisk arbeid med arbeidsmiljø både for elever og lærere, for å ta

vare på hverandre og for å utvikle et spennende, trygt og godt lærings- og arbeidsmiljø.

• Vektlegge ungdomstr. kontakt med lokalt næringsliv, vgs og yrkesveiledning. • Oppfølging gjennom nasjonale prøver. • Oppfølging gjennom undersøkelser (elevinspektørene) • Oppfølging gjennom virksomhetsplan. • skolen skal gi elevene gode skolefaglige kunnskaper med vekt på basisfagene.

Gjennom systematisk kartlegging og resultatvurdering skal hver enkelt elev få best mulig oppfølging.

• Oppfølging gjennom organisering av undervisningen i grupper. • Organisere undervisningen på nye måter. • Elevene skal i løpet av grunnskolen ha vært med i en elevbedrift. • Engasjere elevene aktivt i arbeidet for gode skolemiljø, for eksempel elevinspektører.

Mål - kultur ,idrett og fritid:

• Frivillige lag og organisasjoner, i samspill med det profesjonelle miljø ,skal være ryggraden i fritids- ,idretts og kulturtilbudene til innbyggerne ,og dugnadsånden må fortsatt oppmuntres og verdsettes.

• Videreutvikle den kvalitet, bredde og modernitet kulturskolen i Tvedestrand tilbyr barn og unge.

• Støtte opp om aktiviteter som bokbyen og aktivitetshuset • Tvedestrand sentrum skal oppleves som trygt for barn og unge.

Strategier – kultur, idrett og fritid:

• Kommunen skal stimulere det frivillig barne- og ungdomsarbeid, og fortsatt gi økonomiske støtte til det frivillige organisasjonslivet.

• Arbeide for å få flest mulig barn og unge i fysisk aktivitet • Kultur- og miljøetaten skal ha barn og unge opp til 18 år som prioritet. • Framtidig kommunal støtte til Bokbyen ved Skagerrak bør også favne barn og unge,

og bokbyen bør samarbeide med skole og barnehage. • Det solide dansemiljøet i Tvedestrand skal være en del av kommunens imagebygging,

og kommunen vil fortsette med en støttende funksjon til dansemiljøet. • For idretten utvikles Lyngmyr til et senter for sommeraktiviteter, Nes Verk for

vinteraktiviteter. • Tvedestrand ungdomsråd skal tas med i alle relevante planleggings- og

vedtaksprosesser. • Trygghet for barn og unge må gjenspeiles i sentrumsprosjektet kommunen er inne i de

neste 4 år. • Styrke samarbeidet kommune-politi gjennom bl.a. kriminalitetsforebyggende arbeid

via skolene. • Mer synlig, patruljerende politi i gatene.


Klassetur Kap.6 ANDRE PLANER SOM STYRER KOMMUNENS UTVIKLING Følgende politisk vedtatte planer skal legges til grunn for kommunens løpende drift og forvaltning:

• Boligsosial handlingsplan • Havneplan • Trafikksikkerhetsplan (2003) • Opptrappingsplan psykisk helse 1999-2003 • Næringspolitisk plattform • Kommunedelplan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv • Handlingsplan for eldreomsorgen • Sosial- og helseberedskap

De prinsipp og målsettinger som er nedfelt i nevnte planer skal legges til grunn for den løpende saksbehandling inntil det foreligger nye vedtak. De viktigste målsettingene i planene er innarbeidet i kommuneplanens strategidel.


KAP. 7 HANDLINGSPLAN FOR PERIODEN 2006 – 2009 Her gjengis kommunens investeringsbudsjett for perioden

Budsjett Økonomi- Økonomi- Økonomi-plan plan plan

Ansvar Tekst 2006 2007 2008 2009

Spesifikasjon over investeringer

150 Sentrumsutvikling 1 000 000 1 000 000 - - 200 Dokumentsenter - Administrasjonsbygg m.m. 300 000 - - - 600 Nærmiljøtiltak - Frilufts- og idrettsplaner - 50 000 - 50 000 600 Næs Jernverksmuseum, Lunden 100 000 100 000 100 000 100 000 600 Bokbyen ved Skagerrak 75 000 75 000 75 000 75 000 700 Skilting av gater og veier 50 000 - - - 700 Adressekart - - - - 700 Lyngmyr ungdomsskole utbygging/ombygging - - - - 700 Skolene og barnehagene, uteareal 50 000 50 000 50 000 50 000 700 Gjestehavna, utvidelse - - - - 700 Bøklia barnehage - Opprustning - - - - 700 Strannasenteret, redusere flomfaren - - 250 000 - 700 Ny trafikkskilter i sentrum - - - - 700 Lyngmyr skole, utbedring svømmehall 6 500 000 - - - 700 Songe skole utbygging/ombygging 5 800 000 7 000 000 - - 700 Holt skole utbygging/ombygging - 400 000 5 600 000 7 000 000 700 Tvedestrand skole - Renovering toaletter - - - - 700 Strannasenteret - Sansehagen videreutvikling - - 100 000 - 700 Strannasenteret - Terasse 100 000 - - - 700 Dypvåg skole - Brannvarslingsutstyr - 700 Villa Utsikten - Ny barnehage - - - - 700 Brannsynspålegg og Enøk-tiltak 100 000 100 000 100 000 100 000 700 Opprustning eldreboliger/-hybler Strannasenteret - - 200 000 200 000 800 Gang/sykkelvei og fortau - - 500 000 500 000 800 Maskinpark teknisk sektor, fornyelse - 1 000 000 - - 800 Trafikksikkerhetstiltak (aksjon skolevei) 50 000 50 000 50 000 50 000 800 Kommunale veier, utbedring - - 250 000 250 000 800 Søsterdalen, utbedring - - 150 000 200 000 800 Gatelys, utskifting PCB-/kvikksølvholdig armatur 1 200 000 - - -

800 Rassikring kommunale veier - - 500 000 - 800 Sentrum, sanering av kloakkanlegg 200 000 200 000 200 000 200 000 800 Østerå, nytt humusfjerningsanlegg vann 8 500 000 - - - 800 Østerå - Kloakkering 2 000 000 - - - 800 Lyngør - Odden, kloakkering utbygging II - - - - 800 Fiane RA, nedleggelse, overføring til Tv.RA - - 800 Revisjon hovedplan vann - 150 000 - 800 Revisjon hovedplan kloakk - - - 250 000 800 Gladstadfeltet VA 1 500 000 - - - 800 Gladstadfeltet fortau - 200 000 - - 800 Gladstadfeltet vei 1 200 000 - - - 950 IKT-investeringer, jfr. egen liste 1 900 000 1 000 000 500 000 500 000 950 SATS etableringsutgifter (datafiber, telefoni, utstyr) - 970 Kirkegården i Tvedestrand, utvidelse - - - - 970 Kirkeinvesteringer - Opprustning av kirker/-plasser - 500 000 - - 900 KLP - Egenkapitalinnskudd - - - - 900 Aksjer/andeler generelt, kjøp 50 000 50 000 50 000 50 000 900 Gullknapp Flyplass AS, kjøp aksjer - - - -

Sum investeringer 30 675 000 11 775 000 8 825 000 9 575 000 herav investeringer i VA 12 200 000 200 000 350 000 450 000 Sum investeringer ekskl. VA 18 475 000 11 575 000 8 475 000 9 125 000

INVESTERINGSBUDSJETT


For driftsbudsjettet gjengis hvilke endringer i driftsnivået det er lagt opp til for perioden 2006- 2009.

om det fremgår er det lagt opp til netto driftsendringer fra - 2,6 til - 4,4 mill i perioden

Ansvar Tekst Utgift Inntekt Utgift Inntekt Utgift Inntekt

200 Ansvarsområde Personal, Utvikling og ServiceUtgifter til valg annet hvert år 100 000 100 000 Sum endringer i forhold til budsjett 2006 100 000 100 000

300 Ansvarsområde Oppvekst Fullårsvirkning av reduksjonen rammetimetallet med 50 timer -495 000 -495 000 -495 000 Fullårsvirkning av økte satser i SFO fra 01.08.06 -150 000 -150 000 -150 000 Svømmekjøring - Økning etter utbedring Lyngmyr svømmehall 20 000 40 000 40 000 Kunnskapsløftet - Kjøp av ny skolebøker for ca. kr. 1,5 mill. over 200 000 100 000 -400 000 3 år (kr. 0,4 i 2006, kr. 0,6 i 2007 og kr. 0,5 i 2008)Sum endringer i forhold til budsjett 2006 -275 000 -150 000 -355 000 -150 000 -855 000 -150 000

400 Ansvarsormåde Sosial Gradvis reduksjon i sosialhjelpsutbetalingene p.g.a. NAV m.m. -200 000 -400 000 -500 000 Sum endringer i forhold til budsjett 2006 -200 000 - -400 000 - -500 000 -

500 Ansvarsområde Helse og OmsorgInnfasing av tiltaket med ny turnus på sykehjemmet over en 3 års -230 000 -230 000 -230 000 periode 2005-07 (mangler pr. 1.1.06 0,65 årsverk på full innfasing)Forventninger om midler fra toppfinansieringsmodellen for -1 570 000 -1 570 000 -1 570 000 særlig ressurskrevende bruker i forhold til psykiatri og rusØkt satsning psykiatri for barn og unge (20% av tilskuddsøkningen) 60 000 120 000 180 000 Unge PU-klienter som krever en sterkere kommunal 500 000 500 000 ressursinnsats fra og med 2008 (forutsatt samlokalisert)Sum endringer i forhold til budsjett 2006 -170 000 -1 570 000 390 000 -1 570 000 450 000 -1 570 000

700 Ansvarsområde Plan og BygningØkte strøm- og vedlikeholdsutgifter utbygging Songe skole 110 000 220 000 220 000 inkl. renhold m.m. (halvårsvirkning i 2007)Økte strøm- og vedlikeholdsutgifter utbygging Holt skole 105 000 - inkl. renhold m.m. (halvårsvirkning i 2009)Sum endringer i forhold til budsjett 2006 110 000 - 220 000 - 325 000 -

800 Ansvarsområde Vann - Kloakk - Slam - Renovasjon - Feiing Økte driftsutgifter kloakk - Nye investeringer 100 000 100 000 100 000 Kloakkavgiften reduseres med 5% hvert år i 2007-08 450 000 900 000 900 000 Tilkoblingsavgifter kloakk prognosejusteringer -40 000 -40 000 30 000 Volumøkning kloakkavgifter p.g.a.ny tilkoblinger -300 000 -610 000 -910 000 Økte driftsutgifter vann - Nye investeringer 200 000 200 000 200 000 Tilkoblingsavgifter vann prognosejusteringer -80 000 -80 000 -10 000 Volumøkning vannavgifter p.g.a.ny tilkoblinger -90 000 -190 000 -290 000 Sum endringer i forhold til budsjett 2006 300 000 -60 000 300 000 -20 000 300 000 -280 000

980 Ansvarsområde Tilleggsbevilgninger m.m."Jobb smartere" - Reduksjon på 2,0 årsverk hvert i perioden -750 000 -1 500 000 -2 250 000 2007-09; totalt 6,0 årsverkSum endringer i forhold til budsjett 2006 -750 000 - -1 500 000 - -2 250 000 -

Sum driftsendringer i forhold til budsjett 2006 -885 000 -1 780 000 -1 345 000 -1 740 000 -2 430 000 -2 000 000 Sum NETTOdriftsendringer i forhold til budsjett 2006 -2 665 000 -3 085 000 -4 430 000

TILTAKSLISTE 2007 - 2009 - ENDRINGER I FORHOLD TIL BUDSJETT 2006Økonomplan 2007 Økonomiplan 2008 Økonomiplan 2009

S


Kap. 8 Kommuneplanbestemmelser UTFYLLENDE BESTEMMELSER TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL GITT MED HJEMMEL I PLAN - OG BYGNINGSLOVENS § 20-4, 2. LEDD Til kommuneplanen for Tvedestrand, arealdelen, er det knyttet følgende utfyllende bestemmelser: PLANKRAV: (§ 20-4.2a) Plankrav For områder avsatt til utbyggingsformål og for områder langs vassdrag, inntil 100 meter fra strandlinje målt i horisontalplanet, kan arbeid og tiltak som nevnt i §§ 81, 86a, 86b og 93 ikke finne sted, før området inngår i vedtatt reguleringsplan. For områdene Holt camping, Holt landbrukskole og Nes Golfpark skal jordlovens §§ 9 og 12, samt skoglovens § 50 fortsatt gjelde. UTBYGGINGSREKKEFØLGE (§ 20-4.2b) For de enkelte byggeområder skal følgende være tilfredsstillende ordnet før utbygging kan iverksettes: • nødvendige gang- og sykkelvegforbindelser • kjøreadkomster, avkjørsler og trafikksikkerhetstiltak. • vannforsyning, avløp, overvann og kraftforsyning. • Permanent parkeringsdekning på land, og permanent bryggeadkomst både på land og på øy.

Gjelder kun utbyggingsområder på øyene. • Skole og øvrig offentlig service skal ha tilstrekkelig kapasitet for den aktuelle utbygging. • Sikringstiltak i forhold til fare for ras eller annen naturskade LANDBRUKS-, NATUR,- OG FRILUFTSOMRÅDENE (§ 20-4.2c) For den delen av kommuneplanen som er vist som Landbruks-, natur- og frilufts- områder (LNF-områder) gjelder følgende bestemmelser: Spredt utbygging som ikke er knyttet til stedbunden næring er ikke tillatt med unntak av følgende områder: SP1 Valle 2 – 4 boliger SP 2 Modalen 4 – 5 boliger SP 3a Strømsland 4 boliger SP 3b Strømsland 5 boliger For disse områdene gjelder: a) Områdene skal være egnet til boligformål (soleksponering, terrengforhold etc). b) Før utbygging påbegynnes, skal det foreligge en skisse som viser tomter, interne veger og felles lekeareal slik at en god helhetlig utnyttelse av området sikres. c) Kommunen skal se til at alle bygninger og konstruksjoner får et tiltalende ytre på alle frittstående sider. Videre at bygningens form, fasade, vindusinndeling, materiale, farge og murer harmonerer med de omkringliggende bygningene og naturen. d) Bygninger skal underordne seg markerte landskapsdrag og terrengformasjoner og ha møneretning i hovedsak parallelt med høydekurvene. e) Fradeling av tomter og plassering av bygninger skal skje på en slik måte at gamle ferdselsveier og stier opprettholdes evt. erstattes/legges om for allmenn bruk.


f) Bygningene skal lokaliseres slik at de ikke kommer i konflikt med jordvernhensyn, skogbruk, naturressurser, vilt, friluftsliv, natur- eller kulturvern, kulturlandskap og samfunnsikkerhet. § 20-4.2d For byggeområder og for landbruks-, natur- og friluftsområder der det er adgang til spredt utbygging av boliger må egnede lekeareal og andre uteoppholdsarealer være ferdig før eller samtidig som bolig ferdigstilles. FRITIDSBEBYGGELSE: (§ 20-4.2e) Oppføring av ny fritidsbebyggelse eller vesentlig utvidelse av bestående er ikke tillatt i LNF-områder. Det samme gjelder fradeling av areal til samme formål.


KAP. 9 Kommuneplanens arealdel 9.1 Innledning Det er i alt kommet inn 70 innspill fordelt på 11 områder. De enkelte innspillene har gjennomgått konsekvensutredning og politisk behandling. Vurderingene og avstemmingsresultatet for hvert enkelt område er tatt med som vedlegg. Detaljert informasjon om arealdelen er lagt ut på kommunens hjemmeside www.tvedestrand.kommune.no. Det er lagt vekt på miljømessige konsekvenser (landskap, biologisk mangfold i sjø og på land, kulturminner og grønnstruktur), men også i sikkerhetsrisiko og sårbarhet for flom, ras, osv. er vurdert. Tilgjengelighet til utbygd infrastruktur blir kommentert. Planfaglige konsekvenser, og likebehandling for samme typer saker er vektlagt. Grunnlaget for vurderingene har vært tilgjengelig informasjon, lokalkunnskap og foto. Omfanget på innspillene er svært forskjellig, fra 100 daa til 1 daa. Mange av innspillene gjelder små arealer, men ofte i sårbare områder. Det er flest innspill i området Gjeving – Dypvåg – Krokvåg – Ulevåg, men også mange fra Borøy. 50% av innspillene gjelder nye boligområder. Om lag 30% gjelder fritidsboliger. Den resterende andelen gjelder i hovedsak næringsområder. Det er kommet ett innspill som gjelder sikring av friområde. I flere tilfeller har søker kommet med innspill om å få bygge fritidsboliger, mens boliger er tilrådd. Dette er gjort for å styrke allerede etablerte boligområder, eller legge til rette for nye attraktive sjønære tomter. Byggeområdene er i all hovedsak trukket bort fra 100m beltet til sjøen. Alle tilrådde utbyggingsområder legges ut med krav om reguleringsplan. 4 mindre områder avsettes for spredt boligbygging i LNF-områder (i områdene Laget, Modalen, Valle). 9.2 Spredt utbygging i LNF-områder Det er kommet inn 7 innspill til ny kommuneplan vedrørende spredt utbygging i LNF-områder. Dette er innspill som gjelder hytter, som alle, muligens med ett unntak, ligger utenfor 100-meters beltet til sjøen. De fleste hyttene ligger nær vann. Det skal utarbeides en kommunedelplan for spredt utbygging, hvor disse innspillene blir vurdert i forhold til miljøkonsekvenser og andre planfaglige forhold. Innspillene er tatt med til orientering, men vil ikke bli undergitt behandling nå. Liste over hvilke områder dette gjelder ligger på kommunens hjemmeside 9.3 Småbåthavner og akvakulturanlegg Det er foretatt en egen vurdering av behov for småbåthavner og akvakulturanlegg, som vedlegges i egen rapport. Den følger samme områdeinndeling som innspillene til nye utbyggingsområder, og er sett i sammenheng med hverandre. Konklusjonen fra småbåthavn-rapporten er referert i oversikten for de enkelte områdene. 9.4 Nye byggeområder i gjeldende kommuneplan I oversikten er også gjort en vurdering av nye byggeområder i gjeldende kommuneplan. En del av disse er ferdig regulert, og til dels utbygd i løpet av perioden. I de nye områdene, hvor planarbeidet ikke er startet opp, har grunneierne blitt kontaktet og har hatt anledning til å uttale seg. Der det er kommet tilbakemeldinger om at de ønsker at sitt felt blir tatt ut, er dette blitt gjort.


http://www.tvedestrand.kommune.no/

9.5 Kulturminner og bevaringsområder I forrige kommuneplan var det laget et eget temakart for kulturminner, hvor det var avmerket områder som var ”foreslått regulert” til spesialområde bevaring. Med unntak av områdene Nesgrenda, Fosstveit og Kalven er disse nå tatt inn i kommuneplanen som båndlagte områder. Tilsvarende er allerede regulerte bevaringsområder (Lyngør, Askerøybukta, sentrum) avsatt som båndlagt område. Siden forrige gang er 2 områder fredet i hht kulturminneloven, Furøya og Kjeholmen (Lyngør fyr) - og disse er også avmerket som båndlagte områder. 9.6 Natur og grønnstruktur I gjeldende kommuneplan er avmerket arealer til skjærgårdspark og sikra friområder på land. Sistnevnte har i foreliggende forslag i tillegg fått avmerket et område i sjø – friområde i sjø. Hovedturløyper er avmerket med egen signatur i LNF-områder (LNF-f). Siden forrige kommuneplan er det freda to nye barskogområder (Sandøya og Våland), og disse er avmerket som båndlagte områder. Fra tidligere finnes 6 sjøfuglreservater. Områder som i naturtypekartleggingen er registrert som A-områder (nasjonale eller regionalt viktig) er avmerket på kommuneplanen med signaturen LNF-N. 9.7 Verna vassdrag (Vegårvassdraget/Storelva/Lagelva og Gjevingvassdraget) er vist med egen signatur på plankartet. 9.8 Kystsoneforvaltning I kommuneplanens samfunnsdel, som ble utarbeidet i 2003, er det satt mål for kystsoneforvaltningen. Disse er lagt til grunn i behandlingen av de enkelte innspillene. Det pågår for tida et arbeid med fylkesdelplan for kystsoneforvaltning i Aust-Agder, som skal være retningsgivende for kommunenes inndeling av områdetyper. En forventer at områdeinndelingen vil være på plass ved neste rullering av kommuneplanen. 9.9 E18 Ny trasé for E18 er en viktig sak som har stor betydning for den framtidige utviklingen i kommunen, og for arealforvaltningen. I kommuneplanens arealdel har en likevel valgt å ikke ta opp ny E18 som et aktuelt tema, og følgelig latt den vedtatte traseen bli liggende i ny kommuneplan. Tvedestrand og Arendal kommuner, sammen med Statens Vegvesen, deltar i ei prosjektgruppe som skal se på mulige løsninger for en framtidig vegtrasé nærmere kysten. Aktuelle vegutbyggingsprosjekt (>500 mill.) på E18 fra telemark grense til Grimstad skal undergis en ekstern kvalitetskontroll i løpet av 2007, men parallelt med dette må prosjektgruppen arbeide videre for å avklart valg av trace gjennom kommunen. 9.10 Arealbrukstrategier miljø • Kartleggingsprosjektene for biologisk mangfold og naturtyper gjennomført i kommunen de

siste år legges til grunn for all arealplanlegging og enkeltsaksbehandling knyttet til arealbruk.

• Nye utbyggingsområder skal planlegges og gjennomføres med tanke på miljøprofil. • Viktige nøkkelområder med tanke på reproduksjon av lokale, utnyttbare fiskestammer i

sjøen skal sikres både gjennom plan og forvaltningsbestemmelser.


9.11 Arealbrukstrategi verna vassdrag Soneinndeling og forvaltningsprinsipp for de to verna vassdragene i kommunen skal foretas i egen utredning innen 2009. Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag legges til grunn for soneinndelingen. 9.12 Arealbrukstrategier helse og omsorg Tvedestrand kommune vil tilrettelegge omgivelsene (sentrum samt fritidsarealer) på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig uten behov for tilpasning og en spesiell utforming. Dette innebærer at kommunal planlegging tar utgangspunkt i universell utforming. 9.13 Arealbrukstrategier for sjøarealene Kommunens sjøarealer gis egne arealbruksformål og rettsvirkning på lik linje med arealene på land. Miljø skal vektlegges, og viktige nøkkelområder med tanke på reproduksjon av lokale, utnyttbare fiskestammer i sjøen skal sikres. 9.14 Arealbrukstrategier for næring • Sikre arealer eid av kommunen (i plansammenheng) • Ha tilgjengelig tilrettelagte industritomter • Konsentrere innsatsen om områder hvor infrastrukturen er utviklet • Gjennomgang og sortering av kommunal eiendommer

9.15 Arealbrukstrategier for landbruk,natur og friluft (LNF) I kommuneplanens LNF områder er det et generelt forbud mot ny bebyggelse ,og aktivitetene er begrenset til landbruk, skogbruk, friluftsliv og naturskjøtsel slik det er nærmere beskrevet i egne særlover. Kommunen vil likevel i en viss utstrekning tillate spredt utbygging av bolig og fritidsbebyggelse i LNF-sonen som virkemiddel for å nå kommuneplanens målsettinger for befolkningsutvikling etc. Utbyggingen må skje i LNF-områder der hvor lokalisering og omfang av utbyggingen er angitt. Ved avmerking av slike LNF-soner skal det legges vekt på å unngå konflikt med: - Dyrket mark og verdifullt kulturlandskap. - Kulturminner. - Friområder, og friluftsområder av betydning for allmennheten. - Vernede områder. - Vassdrag. - Vannkilder og resipienter. - Viktig viltbiotop. - Utsiktspunkt. - Inngrepsfrie arealer, samt områder som fremstår uberørte. - Silhuettvirkning og eksponerthet i terreng. For øvrig må sonene lokaliseres slik at eksisterende infrastruktur kan benyttes i størst mulig utstrekning, og slik at det ikke blir stort behov for nye veger eller nye terrenginngrep. Det må kunne etableres avløpløsninger som tilfredstiller kravene i forurensningsloven m/forskrifter. Det skal innen utgangen av 2008 utarbeides en egen kommunedelplan for spredt utbygging av bolig, fritid og ervervsbebyggelse i LNF- områdene.


9.16 Kommuneplanens arealdel. Samlet oversikt over innspill.

9.16.1 Område 1 - Lyngør - Askerøya

Oversikt over nye innspill som er kommet og som konsekvensutredes. Administrasjonens vurdering: Boliger og hytter I Lyngør er det kommet innspill til å legge ut flere bolig- og hyttetomter på Odden. Deler av området er LNF-områder i dag. Administrasjonen ser positivt på å legge til rette for flere boligtomter i Lyngør. Det aktuelle området ligger sentralt på Odden, på innsiden av vegen i forhold til den gamle bebyggelsen. Ny bebyggelse må nøye vurderes i forhold til å ivareta landskapsbildet, og ikke komme i konflikt med Lyngørs særegne bevaringsinteresse.


Nye boligområder i gjeldende reguleringsplan opprettholdes. Kommuneplanutvalget 26.09.06: Slutter seg til adm. innstilling. Bevaringsområder Verneplanen for Lyngør er over 25 år gammel og bør revideres. Vestergården på Askerøya er foreslått som båndlagt område for regulering til bevaringsområde. Kommuneplanutvalget 26.09.06: Området båndlegges i høringsforslaget. Båthavner Ny bebyggelse i Lyngør vil kreve flere båtplasser og parkeringsplasser på land. Det er også mangel på gjesteplasser for besøkende. Dette må vurderes i sammenheng med utarbeidelse av reguleringsplan. Ferdselsområde gjennom Lyngør må avmerkes på arealdelen. Kommuneplanutvalget 26.09.06: Slutter seg til adm. innstilling. Det legges inn et område for framtidig båthavn utenfor Skolebrygga på Holmen. Offentlige brygger legges inn på kommuneplankartet. Det legges ikke opp til noen endringer eller nye byggeområder på Askerøya. Oppr. Innspill nr

Merknad Gjelder Adm. innstill.

Kom.planutv. 26.09.06

Høringsforslag

LNF 01 Omgjøre Kostebua fra offentlig formål

Pos Adm. inst. vedtatt

LNF

Bol 17 Boliger på Odden

Pos. Adm. inst. vedtatt

Bolig

Bol 31 Omgj. del av tomt på Holmen fra off. til bolig

Pos. Adm. inst. vedtatt

Bolig

Hyt 08 Behandles ikke. Pågående reg.planprosess

Eier ønsker 2 hytter på Odden. Boliger vurderes.

--------

Endringer av byggeområder i forhold til gjeldende kommuneplan: Ingen endringer.


9.16.2 Område 2 - Sandøya

Oversikt over nye innspill som er kommet inn og som konsekvensutredes. Administrasjonens vurdering: Boliger I forhold til behovet for nye boligtomter, er situasjonen på Sandøya i dag at det er relativt rikelig med areal. Enkelttomter kan inngå som fortetting på eksisterende boligområder, og det er også avsatt 2 nye boligområder som i dag ikke er regulert. Det er imidlertid kommet innspill om at det legges ut arealer med betydelig omfang til ny boligbebyggelse, evt. kombinert med hytter. På grunnlag av konsekvensvurderinger har administrasjonen tilrådd at disse områdene reduseres, særlig der det er konflikt med biologiske verdier, kulturminner og landskap. En har i hovedsak holdt 100m beltet fri for nye utbyggingsområder. Områder som ligger som nye boligområder i gjeldende reguleringsplan opprettholdes.


Hytter Det har kommet innspill om å legge ut nye områder til fritidsbebyggelse. Disse områdene er dels hvor det i dag er LNF-områder, dels områder som er avsatt til bolig i gjeldende plan. Administrasjonen vil ikke tilrå nye hytteområder på Sandøya. Bevaringsområder Området Klåholmen – Sandøykilen og området Haven – Hauketangen er foreslått som båndlagte områder for regulering til bevaringsområde. Kommuneplanutvalget 26.09.06: Haven – Hauketangen: Adm. inst. vedtatt (4/2), Klåholmen – Sandøykilen, enst. vedtatt. Båthavn - akvakultur Utbygging av nye boliger vil utløse for behov for flere båtplasser på Sandøya og på landsida. Administrasjonen ser positivt på innspill vedr. offentlig brygge på Klåholmen – se vurdering i båthavn/akvakulturutredningen. Kommuneplanutvalget 26.09.06: Alle områder som administrasjonens innstilling. I tillegg legges inn som framtidig båthavn B6 (båthavn, Bukta, Hauketangen). Oppr. Innspill nr

Merknad Gjelder Adm. innstill.

Kom.planutvalget 26.09.06

Høringsforslag

Bol 27 Ses i sammenheng med Bol 40

Boliger Pershei/Hamberg

Pos, men reduseres.

Administrasjonens innstilling enstemmig vedtatt

Bolig og LNF

Bol 38 Boliger Hauketangen

Pos, men litt red.


Bolig

Bol 39 Boliger Sanda Pos, men litt red.

Steinar Thorsen foreslo å ta feltet ut av planen. Thorsens forslag enstemmig vedtatt

LNF

Bol 40 Ses i sammenheng med Bol 27

Boliger Pershei/ Hamberg

Pos, men reduseres.


Bolig og LNF

Hyt 17 To tomter på Fløyheia til hytteformål

Neg. Jan Dukene foreslo å godkjenne feltet til hytter. Dukenes forslag 4 stemmer Administrasjonens forslag 2 stemmer

Hytter

Hyt 27/Bol 30b

Sandvika/Ura og Tårnheia til kombinert formål hytter/boliger

Neg Administrasjonens innstilling enstemmig vedtatt

Kom.planen endres ikke

Hyt 33 1 tomt til hytteformål

Neg Adm. Inst. Enstemmig vedtatt

Kom.planen endres ikke


Endringer av byggeområder i forhold til gjeldende kommuneplan: Ingen endringer, dvs byggeområder som er avsatt til nye byggeområder i gjeldende kommuneplan, opprettholdes.

9.16.3 Område 3 – Borøya

Oversikt over nye innspill som er kommet inn og vurderes. Administrasjonens vurdering: Boliger: Det er ønskelig å ha tilgjengelige boligtomter på Borøya til enhver tid. Infrastrukturen er i hovedsak godt utbygd, og mange områder tåler fortetting. Det er imidlertid mange bevaringsverdige områder, og nærhet til sjøen tilsier en gjennomtenkt og god planlegging.


Området fra Kalven, Dynge, Sia, Sandvika, Utgårdsstrand til Borøykilen er foreslått som båndlagte områder for regulering til bevaringsområde. Flere steder er det imidlertid foreslått utbyggingsområder innenfor dette bevaringsområdet. Boliger bør prioriteres. Kommuneplanutvalget 26.09.06: Bevaringsområdet Kalven – Sia – Borøykilen: Kalven tas ut: Resten av området som adm. inst. (4/2) Pga 4 innspill som gjelder Borøykilen (boliger og fritidsboliger), er det i tillegg til enkeltomtale av innspillene, laget en egen presentasjon for Borøykilen (ortofoto, skråfoto og biologisk mangfold i sjø). Borøykilen har store kvaliteter i forhold til landskap, natur og kulturminner. Nye tiltak i området må vurderes svært nøye, slik at disse kvalitetene ikke blir skadelidende. Administrasjonen er av den oppfatning at området kan tåle en viss fortetning, primært bort fra 100m beltet. Boliger bør klart prioriteres. Hytter Det er kommet flere innspill med ønske om hyttebygging. Administrasjonen vil frarå disse, dels pga eksponert beliggenhet, dels pga at boliger bør prioriteres på attraktive tomter. Revisjon av panlagte boligområder i gjeldende kommuneplan: Områder som ligger som nye boligområder i gjeldende reguleringsplan er revidert. For området Flaufjell /Valen er det foreslått en reduksjon for de ytre områdene. Dette pga kjente fornminner og andre kulturminner. Tilbakemeldingene fra grunneierne i området har vært blandet til å opprettholde det som framtidig boligområde. Området nærmest Fv 109 er beholdt. For et område på Kalven er det også foretatt en miljørevisjon, ved at de høytliggende partiene er tatt ut av planen. Også i dette området har det vært forskjellige ønsker i tilbakemeldingene fra grunneierne. Områdene nærmest veg er beholdt. Her er god infrastruktur i dag. Et område øst for Berberkilen er fra administrasjonens side foreslått tatt ut. Det er ikke mottatt tilbakemelding fra grunneier om å opprettholde området. Dette området ligger for seg selv, uten infrastruktur, og vil innebære å gjøre inngrep i 100m beltet i et helt nytt område. Kommuneplanutvalget 26.09.06: Området Flaufjell /Valen – utbyggingsområdet er redusert. Administrasjonens innstilling ble enstemmig vedtatt. Kalven mot Storkilen – utbyggingsområdet er redusert. Administrasjonens innstilling ble enstemmig vedtatt. Området øst for Berberkilen – tatt ut. Administrasjonens innstilling ble enstemmig vedtatt. Båthavner I utredningen om båthavner og akvakultur, konkluderes det med at eneste større båthavn på Borøya som tilrås, er å utvide eksisterende båthavn ved Hagefjordbrygga/Movika. Kommuneplanutvalget 26.09.06: Alle områder som administrasjonens innstilling (også akvakulturanlegg). Oppr. Innspill nr

Gjelder Adm. innstill.

Kom.planutvalget 26.09.06 Høringsforslag

Bol 05 Boliger i Borøykilen

Neg til utvid.av boligomr.

Siri Berthelsen erklært innhabil. Jan Marcussen foreslo å forlenge feltet nordover mot

Beholde eksisterende boligformål med en mindre utvidelse


vei. Administrasjonens forslag med Marcussens forslag om forlengelse ble enst. vedtatt.

mot vei.

Bol 09 Bolig Frivold, Borøykilen

Positiv Administrasjonens forslag enstemmig vedtatt.

Bolig

Bol 43 Bolig Brennvika

Neg Siri Berthelsen erklært inhabil. Jan Dukene foreslo endring til bolig. Dukenes forslag ble enstemmig vedtatt

Bolig

Hyt 32 Hytte Sørheia Neg Administrasjonens forslag enstemmig vedtatt.

LNF

Bol 21 + utv. av eks. planomr.

Boliger Sia Pos. til utvid. Neg til nytt boligomr.

Siri Berthelsen foreslo å legge begge feltene ut til høring. Berthelsens forslag enstemmig vedtatt.

Bolig

Bol 22 Boliger Storkilen

Neg Administrasjonens forslag enstemmig vedtatt.

LNF

Hyt 18 Omgjøre friomr til hytte –Bjorholmen


Friområde

Hyt 36 Hytte Svaheia Neg Administrasjonens forslag enstemmig vedtatt.

LNF

Hyt 39 Hytter Movika

Pos. til bolig

Jan Dukene foreslo ikke å endre formål fra hytte til bolig, men å si nei til både hytter og boligformål. Administrasjonens forslag ble vedtatt med 5 mot 1 stemme.

Bolig

Endringer av byggeområder i forhold til gjeldende kommuneplan: Flere. Se omtale ovenfor. Områder hvor kommuneplanen skal gjelde foran vedtatt reguleringsplan: Reguleringsplan for Havefjord Brygger (Movika, området ned mot sjøen, vest for Havefjorbrygga), vedtatt 10.11 1993. Kommuneplanutvalget 26.09.06: Administrasjonens innstilling ble enstemmig vedtatt.


9.16.4 Område 4 – Gjeving – Dypvåg

Oversikt over nye innspill innenfor område 4 som konsekvensutredes. Administrasjonens vurdering: Boliger Arealreserven for boliger i Gjevingområdet er for tiden god, men det er ønskelig å legge til rette for nye områder for å kunne møte en framtidig pågang på fine boligtomter. Reguleringen i Einarsvika har vist at det er marked for attraktive boligtomter. Innspill til et nytt hytteområde på Dalheia er derfor foreslått endret til boliger. Utbyggingsområdene er trukket bort fra 100-meters beltet. Derfor er det negativ innstilling til nytt boligfelt som ville bli liggende svært eksponert mot sjøen ved Sanden. Planlagte byggeområder for boliger som ligger i dagens kommuneplan er ikke endret. Hytter Det er kommet flere innspill som ønsker å legge til rette for nye fritidsboliger i 100m beltet, men ingen av disse er tilrådd av administrasjonen. For et område ved Stemmekjær, mellom Sildevika og Normannvik, er det foreslått å ta opp et større område til regulering dersom kommuneplanen skal endres. Administrasjonen vil tilrå å utsette dette. Det vises for øvrig til prinsippdiskusjonen i kommuneplanens arealdel. Bevaringsområder Området ved Dypvåg kirke til Dypvågstranda er foreslått som båndlagte område for regulering til bevaringsområde. Kommuneplanutvalget 26.09.06: Adm. inst. (Enst.)


Næring/massetak Det er foreslått et mindre område for uttak av steinmasser ved Dypvågheia. Etterbruk som lasteplass. Båthavn – akvakultur Det er foreslått at området innenfor Gjevingbukta, fra Nybrygga til Vinterstø og til Nipholmen/Mannholmen, avsettes til båthavn med krav om reguleringsplan. Hovedhensikten er å finne fram til egnede båtplasser og forøvrig avklare arealbruken i sjøen og nødvendige arealer på land. Foreslått utvidelser av Dypvåg brygge (flytebrygger) og i Dypvågkilen. Pga store bløtbunnsområder og høyt biologisk mangfold i sjøen innenfor Risøybrua, bør det utvises stor forsiktighet med å utvide/anlegge nye båthavner i dette området. Suppleringskartlegging skal gjennomføres. Det er foreslått flere nye akvakulturanlegg (blåskjell). Kommuneplanutvalget 26.09.06: Område A4 (Blåskjellanlegg, Rota øst) tas ut. Forlenge B12 (Båthavn, Dypvågkilen) til innerst i kilen. Godkjente brygger ved Rørkil legges inn som eksisterende båthavn. Trafikkområde i sjø i Gjevingbukta avklares i reguleringsplan. Ved område Bx (Båthavn, Normannvik) er det vanskelig med tilstrekkelig parkeringsplasser. Alle andre områder som administrasjonens innstilling. Oppr. Innspill nr

Gjelder Adm. innstill. Kom.planutvalget 26.09.06

Høringsforslag

Bol 10 Boliger Stikjær, Gjeving

Pos til red. boliger

Administrasjonens forslag enstemmig vedtatt.

Bolig og LNF

Bol 35 Boliger Ekenes/ Steinen


LNF

Bol 36 Boliger Sandsheia v/Normannvik

Positiv Administrasjonens forslag enstemmig vedtatt.

Bolig

Bol 48 Boliger Sandsheia v/Sanden

Negativ Administrasjonens forslag enstemmig vedtatt.

Kom.planen endres ikke.

Hyt 07 Hytter på Dalheia, Gjeving

Neg til hyt. Pos til redus. Bolig

Jan Dukene ville ikke endre formål fra hytter til bolig. Administrasjonens forslag ble vedtatt med 5 mot 1 stemme

Bolig og LNF

Hyt 09 Hytter Stemmekjær

Neg til enkeltsøkn. Pos til større omr.


LNF

Hyt 10 Hytter på Engholmen

Negativ Administrasjonens forslag enstemmig vedtatt.

LNF

Hyt 19 Hytter i Gjevingbukta,

Negativ Administrasjonens forslag vedtatt med 4 mot 2 stemmer.

Kom.planen endres ikke.


v/Fv 102 Hyt 34 Hytte Sanden/

Engholmen Neg Administrasjonens forslag

enstemmig vedtatt. LNF

Hyt 40 Hytte Einarsvika Neg Administrasjonens forslag enstemmig vedtatt.

LNF

Mas 1 Massetak Dypvågheia

Pos. Administrasjonens forslag enstemmig vedtatt.

Masseuttak

Endringer av byggeområder i forhold til gjeldende kommuneplan: Ingen. Dvs. byggeområder som er avsatt til nye byggeområder i gjeldende kommuneplan opprettholdes.

9.16.5 Område 5 – Krokvåg - Ulevåg

Oversikt over nye innspill som konsekvensutredes. Administrasjonens vurdering: Nye byggetiltak i dette området vil føre til økt trafikk på Rv 411, som allerede i dag ikke har tilfredsstillende standard mht trafikksikkerhet og framkommelighet. Ny utbygging av noe omfang vil også kreve offentlig avløpsløsninger. Boliger Det er kommet innspill fra flere grunneiere om å legge ut området rundt Ulevågmyrene til hytter. Området er et ”grønt” område i dag (landbruk, natur og friluftslivs-område), men området kan tåle noe utbygging. Boliger bør prioriteres på disse sjønære tomtene. Ny bebyggelse skal ikke legges i 100m beltet. Det samme gjelder for et område øst for Rørkil, nord for Langesand, som bør reserveres for boliger. Området øst/nord for Rørkil, som i


gjeldende kommuneplan er foreslått som planlagt byggeområde for boliger, er ikke endret. Ved en utbygging, bør disse to områdene ses i sammenheng. Øst for Krokvågkilen er det kommet forslag om å legge ut deler av Steinsåsen og et mindre område øst for det gamle gårdsmiljøet til ny boligbebyggelse. Administrasjonen tilrår at områdene tas opp til regulering (med noe redusert omfang) til dette formålet, men vil påpeke at det ved reguleringsplanlegging må tas landskapsmessige hensyn pga nærhet til sjøen og bevaringsverdig gårdsmiljø. Hytter Det er foreslått et stort nytt hytteområde i Øygardsliene, på høydedraget fra Åstø til Krokvågkilen. Her er det ingen bebyggelse i dag, og administrasjonen er i tvil om det er riktig å ”ta hull på” et naturområde som i dag ikke har inngrep av betydning og heller ikke tilrettelagt med infrastrukturtiltak (veg, vann, avløp, strøm). Selv om området er eksponert mot sjøen, ligger det med en god avstand til sjøen. Det må legges vekt på god landskapstilpasning ved en evt. utbygging. Dersom det tillates bygges ut, vil det bli en tung satsning med et høyt antall hytter for å kunne finansiere infrastrukturtiltak. Den ubebygde, østre delen av holmen i Ulevågkilen er foreslått tatt ut som byggeområde. Næring: Det avsettes et mindre område til brygger/næring som skal brukes til verksted og lignende i forbindelse med båtopplag/brygger i Åstø. Det er også avsatt et nytt, mindre område for næring/industri på østsida av Steinsåsen, ved Rørkilveien. Båthavner/akvakultur: Nye båthavner er foreslått ved Åstø for å dekke opp behovet for nye båtplasser i forbindelse med planlagte boliger og hyttefelt. Det vil være behov for ny veg og parkering/båtopplagsplasser på land. Det er foreslått flere nye områder med betydelig areal for akvakultur (blåskjellanlegg). Kommuneplanutv. 26.09.06: Alle områder som administrasjonens innstilling. Oppr. Innspill nr


Kom.planutvalget 26.09.06

Høringsforslag

Bol 02 Boliger ved Krokvåg Pos. med forbehold.


Bolig

Bol 04 Boliger ved Steinsåsen

Positiv til redusert omfang

Jan Marcussen foreslo å ikke redusere feltet. Marcussens forslag vedtatt med 5 mot 1 stemme.

Bolig

Hyt 05 Hytter Langesand Neg til hytter. Pos til bolig og endret omr.

Jan Marcussen foreslo området regulert til hytter. Administrasjonens forslag: 4 stemmer. Marcussens forslag: 2 stemmer

Bolig og LNF

Hyt 03 Hytter Pos til litt Jan Marcussen foreslo å ta inn Hytter


Åstø/Øygardsliene red. hele opprinnelige innspill til hytter. Marcussens forslag 4 stemmer. Administrasjonens forslag 2 stemmer

Bol 41 Boliger/hytter Krokvåg

Pos til hytter, men redusert omr.

Jam Marcussen foreslo å ta inn hele feltet. Dag Eide foreslo å endre formålet til bolig. Steinar Thorsen foreslo å ta ut hele feltet. Marcussens forslag: 4 stemmer. Eides forslag 1 stemme Thorsens forslag 1 stemme

Hytter

Hyt 02 og 02b

Hytter Vadstengene Neg. til hytter. Pos til red omr.og boliger

Administrasjonens forslag enstemmig vedtatt

Bolig

Hyt 38 Hytter Strandhagen Neg til hytter. Pos. til bol og redusert omr.

Marcussen enstemmig erklært habil. Jan Markussen foreslo formål hytter og avgrensing ca 50 m fra sjø. Marcussens forslag: 4 stemmer. Administrasjonens forslag 2 stemmer

Hytter

Ind 01 Næring, industri ved Steinåsen/ Rørkilveien

Pos Administrasjonens forslag enstemmig vedtatt

Næring

NærBry 03

Næring, brygger og parkering Åstø


Næring

Endringer av planlagte byggeområder i gjeldende kommuneplan: Ingen. Dvs. byggeområder som er avsatt til nye byggeområder i gjeldende kommuneplan opprettholdes.


9.16.6 Område 6: Sagesund – Eidbo – Hovdan - Nes

Oversikt over nye innspill som konsekvensutredes. Innspill om spredt hyttebygging i LNF-område (Hovdan), vurderes ikke i denne omgang, men tas opp i egen kommunedelplan. Administrasjonens vurdering: Boliger og hytter Det er kommet innspill om et nytt byggeområde med kombinert formål: boliger/hytter/næring på Neslandet. En vil frarå dette, da mesteparten av området ligger i 100m beltet i bratt terreng og eksponert mot sjøen. Eksisterende vei til Nes har ikke kapasitet til å ta i mot økt trafikk. Fjordverkstedet ved Sagesund ønsker å utvide sin virksomhet. Dette er tenkt ved at nåværende opplag for båter flyttes til Eidbomyra, og arealet på Sagholmen tilrettelegges for utvidet virksomhet for båtverksted /salg, samt fritidsleiligheter. Administrasjonen mener det er behov for at området fortsatt forbeholdes ren næringsvirksomhet, og vil frarå fritidsleiligheter for salg. Planlagte, nye boligområder i gjeldende kommuneplan er vurdert, og det er gjort flere endringer. Området ved Grønland, nord for Rv 411, er foreslått tatt ut. Her er ingen bebyggelse fra før, det er flere stier gjennom området, og evt. ny bebyggelse vil bli ganske eksponert. Ingen tilbakemeldinger fra grunneier med ønske om å opprettholde det som framtidig utbyggingsområde.


Ved Mildal/Eidboveien er det i dag avsatt et mindre boligområde og et næringsområde. Grunneier har gitt tilbakemelding om at det er ønskelig å opprettholde status Quo. Administrasjonen har vurdert situasjonen slik at området i større grad bør prioriternæringsvirksomhet, i samsvar med hva områdene brukes til i dag. Boligområdet bør utgå. Ved Nedrejordet/øst for Hovdansvann ligger et planlagt boligområde i gjeldende kommuneplan. Administras

es til

jonen vil foreslå at dette tas ut, først og fremst fordi det ligger uten esentlige inngrep i dag. Grunneierne har gitt tilbakemelding

et 26.09.06:

rasjonens innstilling ble enstemmig vedtatt. edrejordet/øst for Hovdansvann – tatt ut. Administrasjonens innstilling ble enstemmig

egtrasé for ny Rv 411 på strekningen Stamnes – Kilsend i gjeldende kommuneplan, er nå

de for regulering til bevaring. urøya er fredet og tas inn som båndlagt område i hht kulturminneloven.

6.09.06: Eidbo: Adm. inst. (Enst.)

t, bør avn er vurdert ved Hovdanbukta, men det er ikke tilrådd

re ut v denne. K neplan mråonens innstilling.

Innspill nr innstill. planutvalget sforslag

infrastruktur, og området er uten vom at området kan tas ut. KommuneplanutvalgOmrådet ved Grønland, nord for Rv 411 – tatt ut. Administrasjonens innstilling ble enstemmig vedtatt. Mildal – Eidbomyra – nytt boligomr. ved Mildal redusert, næringsområdet utvidet. AdministNvedtatt. Vforeslått tatt ut. Bevaringsområder Et mindre område ved Eidbo er foreslått som båndlagt områFKommuneplanutvalget 2 Båthavner/akvakultur: Eksisterende marinaanlegg i Sagesund, som også har tilstrekkelig parkeringskapasitekunne utvides. En mindre båthytterligeadministrasj

bygging a ommu utvalget 26.09.06: Alle o der som

Oppr. Gjelder Adm. Kommune26.09.06 (og 10.10.06)

Høring

Bol 50 Boliger i Kildalen Positivt sjonens forslag

Bolig 10.10.06: Administraenstemmig vedtatt

Ind 05 Industriområde i Anbefales LNF Kildalen ikke

10.10.06: Administrasjonens forslag enstemmig vedtatt

Hyt 01 og Bol 01

+ bolig Hytte og bolig Nes


Hytte

Hytbol 12 iger og Anbefales Administrasjonens forslag LNF Hytter, bolnæring Sagesund - Nesland

ikke enstemmig vedtatt

Hyt-nær 02 Fritidsboliger og næring Sagesund

Anbefales ikke

Forr/næring Steinar Thorsen erklært inhabil. Administrasjonens forslag enstemmig vedtatt

Bry 05 Brygger Anbefales Administrasjonens forslag LNF Hovdansbukta ikke enstemmig vedtatt

ndringer av planlagte byggeområder i gjeldende kommuneplan: Flere. E



9.16.7 Område 7: Epleviktangen – Råknes - Østerå

Oversikt over nye innspill som konsekvensutredes. Innspill i sjøen vurderes i rapporten som omhandler båthavner og akvakulturanlegg.

Administrasjonens vurdering: Boliger Det er kommet inn flere innspill om boliger på Råknes/Saulebukta/Epleviktangen. Enkelte områder vil bli liggende uheldig eksponert og nær sjøen, og frarådes. Områder som kan ses på

rtetting eller utvidelse av eksisterende, eller ligger i tilknytning til planlagt boligområde og

ny atkomstveg og annen infrastruktur.

dert, bl.a. mht å ivareta bekken. Forslag til ny ommuneplan gjelder foran reguleringsplanen. Kommuneplanutvalget 26.09.06:

vedtatt.

v 411 fra Stamnes til Kilsend er tatt ut.

foikke kommer i konflikt med miljøinteresser, tilrås. Et planlagt boligområde i gjeldende kommuneplan ved Stamnes tas ut. Grunneier er negativ til utbygging. Vil kreveKommuneplanutvalget 26.09.06: Område ved Stamnes – tatt ut. Administrasjonens innstillingble enstemmig vedtatt. Vedtatt reguleringsplan for Østerå foreslås revikAdministrasjonens forslag enstemmig Hytter – ingen forslag til nye hytter. Vegtrasé for framtidig R

Båthavner/akvakultur: Stort behov for nye båtplasser. Østeråbukta bør reguleres med tanke på å etablere flere båtplasser, men det må vurderes i hvilken grad en utvidelse vil være i konflikt med

. Her er

nutvalget 26.09.06: Alle områder som administrasjonens innstilling. 17(yngelsankere, Østeråbukta) må ikke komme i konflikt med eksisterende brygger og

ter

r.

nr

Gjelder Adm. ill.

Kommuneplanutvalget Høringsforslag

miljøverninteresser (landskap, natur og kulturminner). Likeledes i Saulekilområdetogså det foreslått nye boliger, noe som vil øke behovet for nye båtplasser. KommuneplaAklatreru Opp

.

Innspill innst 26.09.06

Bol 08 Boliger i Saulekilen/Råknes


Bolig

Bol 14 BoligeEpleviktangen

r Råknes/ Neg Administrasjonens forslag enstemmig vedtatt

LNF

Bol 45 Bolig v/Østeråvannet

iv, med forbehold Posit Administrasjonens forslag

enstemmig vedtatt Bolig

Bol 47 Boliger v/Råknes Pos Administrasjonens forslag Bolig enstemmig vedtatt

Endringer av planlagte byggeområder i gjeldende kommuneplan: Område ved Stamnes tas ut.


9.16.8 Område 8 - sentrum

Oversikt over innspill som konsekvensutredes. Administrasjonens vurdering: Boliger: Det er kommet flere innspill om boligbygging på spesielle steder - tomte-nivå. Disse er vurdert konkret, og administrasjonen har vært negativ til omsøkte tomter, som alle ligger på svært eksponerte steder. Med ferdig regulerte og til dels opparbeidete arealer i områdene Valbergheia, Glastadheia og Bakke, er sentrums tomtebehov for boliger godt dekket. Bevaringsområder: Store deler av sentrum er regulert til bevaring. Denne planen er moden for revisjon, og foreslås revidert i løpet av neste planperiode. En forventer at den vil danne grunnlaget for framtidig bevaring - og utvikling - av sentrumsområdene. Utvidelse av sentrum: Den nye kommuneplanen inneholder forslag til utvidelse av sentrumsavgrensningen. Det betyr bl.a. at fylkesdelplanen for tettstedsutvikling og kjøpesenteretablering ikke vil legge samme strenge begrensninger på kjøpesenteretableringer innenfor de nye sentrumsområdene.


Næring/industri: Det fremmes forslag om mulighet til framtidig utvidelse av Grenstøl industriområde. Kommuneplanutvalget 26.09.06: Nytt (planlagt) industriområde ved Solfjell/Tangen begrenses slik at området ved Sjørøverparken ikke berøres. Området avsettes til friområde. Enstemmig. Friområde: Fra Østerkleiv vel er det kommet innspill om å sikre ”Nedre Lomma” som lekeplass/friområde. Administrasjonen er positiv. Båthavn: Hele indre havn betraktes som båthavn. Kapasiteten kan utvides ved å legge flytebrygger i Tangenbukta. Vil kreve avklaring gjennom reguleringsplan. Tettheten av flytebrygger gjør det nødvendig å sikre framtidig trafikkareal i sjø inn til Rådhusbrygga og Massebrygga. Kommuneplanutvalget 26.09.06: Alle områder som administrasjonens innstilling. Farled i Indre havn avklares i reguleringsplan. Oppr. Innspill nr


Kommuneplanutvalget 26.09.06 og 10.10.06

Høringsforslag

Bol 30 Bolig ved Smifjell Negativ Jan Dukene foreslo at området godkjennes til bolig. Dukenes forslag enstemmig vedtatt.

Bolig

Bol 33 Boliger på Lauvåsen (behandling nr.2)

Positiv til redusert utbygging

10.10.2006: Hele planområdet tas med, under forutsetning av det ved detaljplanarbeidet må tas særlige hensyn til områdets spesielle topografi. Enstemmig

Bolig

Bol 42 Bolig Solfjeld/Badehussvingen

Negativ Jan Marcussen foreslo å godkjenne opprinnelig innspill. Reguleringsplan må vise adkomst til friområde i Badhus-svingen. Marcussens forslag 4 stemmer. Administrasjonens forslag 2 stemmer.

Bolig

Fri 01 Friområde Lomma Positiv Administrasjonens forslag enstemmig vedtatt

Fri

Ind 04 Utvidelse av Grenstøl industriområde

Positiv Dag Eide foreslo å godkjenne opprinnelig innspill. Eides forslag enstemmig vedtatt

Industri

Sen 01 Utvidelse av sentrumsavgrensning

Positiv Administrasjonens forslag enstemmig vedtatt

Tettsted


Endringer av planlagte byggeområder i gjeldende kommuneplan: Ingen. Dvs. byggeområder som er avsatt som nye byggeområder i gjeldende kommuneplan, opprettholdes.

9.16.9 Område 9 – Hanto – Skuggevik - Gladstad

Oversikt over nye innspill som er kommet inn og som konsekvensutredes.

Administrasjonens vurdering: Boliger Det er kommet innspill på å utvide Gladstadstykket med nytt areal til boligformål. Ellers ingen innspill av betydning vedrørende nytt boligareal. Administrasjonen vurderer tilgangen på tomter i dette området som god. Hytter Det er kommet inn to innspill vedrørende områder til hytteutbygging. Det ene omfatter nylig regulert boligareal ved Røsskilen, og det andre gjelder Tangen, en utvidelse av Hantofeltet inn i Kvastadkilen. Ingen av disse feltene tilrås. Bevaringsområder Ingen bevaringsområder er foreslått.


Båthavn/akvakulturanlegg Stor byggeaktivitet i dette området fører til etterspørsel av båtplasser. Vanskelig å finne areal for større, nye båthavner. Kapasiteten ved Hanto Marina er allerede utnyttet. Ny båthavn i Skuggevik vedtatt i forbindelse med stor boligutbygging i området. Kommuneplanutvalget 26.09.06: Alle områder som administrasjonens innstilling. Oppr. Innspill nr


Kommuneplanutvalget 26.09.06: (og 10.10.06)

Høringsforslag

Bol 34 Utvidelse av boligområde i Skuggevik


Bolig

Bol 49 Utvidelse av Gladstadstykket med boliger

Pos 10.10.2006 Administrasjonens forslag enstemmig vedtatt

Bolig

Hyt 13 Hytter i Kvastadkilen/Tangen

Neg Administrasjonens forslag enstemmig vedtatt

LNF

Hyt 16 Omgjøre boligomr. til hytter Røsskilen

Neg Administrasjonens forslag enstemmig vedtatt

Bolig

Endringer av planlagte byggeområder i gjeldende plan: Det som var avsatt som planlagte byggeområder for boliger i gjeldende kommuneplan, er ferdig regulert. Et større planlagt hytteområde ved Skottvik på grensa mot Arendal, bør etter administrasjonens vurdering, tas ut. Her er det registrert svært høyt biologisk mangfold, til dels med verneverdi av nasjonal betydning. Et annet mindre område i nærheten, et planlagt byggeområde for hytter som ligger på vestsida av Knutsvikveien, kan opprettholdes, men bør trekkes bort fra 100 m grensa til sjøen.


9.16.10 Område 10 – Songe, Valle, Modalen, Nesgrenda, Holt

Nye innspill som konsekvensutredes på Songe

Nye innspill som konsekvensutredes på Valle


Nye innspill som konsekvensutredes på Grændsen, Noddeland og Modalen

Nytt innspill som konsekvensutredes på Liane v/Nes Verk

Nytt innspill som konsekvensutredes ved Holt

Administrasjonens vurdering: Boliger: Det er kommet innspill om 2 feltutbygginger – ett på Songe og ett ved Tjuvåsen i Holt. Begge disse er vurdert, og tilrås, men i noe redusert omfang. I tillegg noen boliger på Valle og Modalen, som foreslås utbygget som spredt bolig i LNF-område. Deler av disse innspillene tilrås. Hytter: Det er kommet innspill om 2 steder med hyttebygging. Det ene gjelder omdisponering av boligareal ved Liane, Nes verk, hvor administrasjonen har en åpen innstilling. Det andre


innspillet gjelder 4 hytter ved Noddeland. Her er administrasjonen negativ av hensyn til landbruksinteressene. Bevaringsområder 3 områder foreslås: Et større område ved Nes verk, fra Nesgrenda til Fiane og et mindre område ved Fosstveit, samt Lunde-gårdene, er foreslått som båndlagt område for regulering til bevaringsformål. Kommuneplanutvalget 26.09.06: Nes Verk – Fiane: Tas ut (4/2) Fosstveit: Tas ut (3/3 – ordførerens dobbeltstemme avgjorde) Lunde: Adm. inst. (4/2) Kulturlandskapsområdet fra Nes Verk til Lundevann er vedtatt som regionalt miljøprogram-område, såkalt RMP-område. Området vises i kommuneplanen med signatur LNF-l. Næring/industri: Det er søkt om utvidelsesmulighet for nåværende sagbruksvirksomhet på Grændsen. Tilrås av administrasjonen. Båthavner: Det er ikke ønskelig å tilrettelegge for stor økning av trafikk i vassdraget, men en forsiktig utbygging av bryggekapasiteten langs nordsida av Songevann kan tåles. Kommuneplanutvalget 26.09.06: Som administrasjonens innstilling. Oppr. Innspill nr


Kommuneplanutvalget 26.09.06

Høringsforslag

Bol 44 Boliger på Åsane – Hesthagkjerret, Songe

Pos, men noe red.


Bolig + LNF

Bol 23 og bol 26b

Boliger på Valle Pos til red. omr. på 26b. Neg til bol 23


LNF-spredt

Bol 26 a Boliger ved Modalen Pos. med forbehold om landsk. hensyn


LNF-spredt

Hyt 06 Hytter ved Noddeland Neg Administrasjonens forslag enstemmig vedtatt

LNF

Ind 03 Utvidelse av sagbruk/industriomr. På Grændsen

Positiv Administrasjonens forslag enstemmig vedtatt

Industri

Hyt 35 Hytter på Liane, Nes Verk

Åpen innstilling

Utsettes. Grunnforhold undersøkes med tanke på rasfare. Vurderingen må også omfatte boligområde i eksisterende k-plan.

LNF

Bol 11 Boliger på Spesialskoletomta, Holt

Pos, men red. omr.


Bolig


Endringer av planlagte byggeområder i gjeldende kommuneplan: Del av byggeområde på Øvre Songe (73/1) tas ut, etter grunneiers ønske. Ellers ingen endringer. Kommuneplanutvalget 26.09.06: Administrasjonens innstilling ble enstemmig vedtatt.

9.16.11 Område 11 – Laget

Oversikt over nye innspill til kommuneplanen som vurderes Administrasjonens vurdering: Boliger Det er kommet forslag om å legge ut en del boligtomter på Strømsland som spredt bebyggelse i LNF-område. I gjeldende kommuneplan finnes det også et mindre område på nordsida Lagbrua, Klamreåsen ved Bjørknes som er avsatt til byggeområde for boliger. Administrasjonen tilrår at begge disse områdene avsettes til boligbebyggelse. Hytter Det er kommet flere forslag til ny hyttebebyggelse. Ett innspill gjelder omgjøring av næringsarealer på Lisanden til hytter. Et annet gjelder omgjøring av LNF-område og framtidig boligområde til hytter. Administrasjonen vil frarå omdisponering av deler av områdene, men tilrår ny hyttebebyggelse på arealer mot Lagtjenna. Næring Dagens næringsarealer opprettholdes. Båthavn


Det er ikke ønskelig med økt båttrafikk i Lagelva. Utbygging av båtplasser bør i hovedsak skje på utsida av Lagbrua. Lisanden har størst kapasitet. Kommuneplanutvalget 26.09.06: Alle områder som administrasjonens innstilling. Oppr. Innspill nr


Kommuneplanutvalget 26.09.06:

Høringsforslag

Bol 01a og bol 01b

Boliger på Strømsland Pos. men litt red.


LNF-spredt

Hyt 32 Omgjøre nær.omr til hytter på Lisanden

Neg til omgjøring

Jan Dukene foreslo å godkjenne opprinnelig innspill. Dukenes forslag: 4 stemmer Administrasjonens forslag 2 stemmer

Hytter

Hyt 04 Hytter ved Lagtjenna/Bjørkenes

Pos til red. areal. Eksist. bol.omr. beholdes


Bolig + hytter

Hyt 4b Hytter på Bjørkenes Negativ Administrasjonens forslag enstemmig vedtatt

LNF

Endringer av planlagte byggeområder i gjeldende kommuneplan: Ingen. Dvs. byggeområder som er avsatt til nye byggeområder i gjeldende kommuneplan, opprettholdes. 9.17 Samlet oversikt over arealbruk i sjø Det er utarbeidet en egen rapport for alle arealbruksformål som nå er lagt inn i utkast til kommuneplanens arealdel. Rapporten blir sendt alle faste høringsinstanser, og den blir lagt ut på kommunens hjemmeside. Andre interessert kan få rapporten ved forespørsel.


samfunnsdelen 2007-19

Documents