samfunnsviteren nr 1 2014

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2014 • Side 1

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 • 2014

SAMFUNNSVITEREN

Grunnloven 200 år Samfunnsviterne 20 år

Side 2 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2014

JUBILEUMSÅRET 2014

Jubileumsåret 2014 er godt i gang! Vi skal sjølvsagt fyrst og fremst feire at Grunnlova er 200 år. Dernest skal vi feire at Samfunnsviterne rundar 20. Men det eldste fyrst: Vi ropar tre gongar hurra for lova over lovene, som var moderne og tidsriktig den gongen, og som med berre nokre små justeringar framleis fungerer som eit styrande dokument for landet vårt!

Eidsvollbygget har vorte restaurert attende til slik det såg ut for 200 år sidan, og dette er året som fordrar debattar om politikk, verdiar, identitet og ny forsking. Som akademikarar applau-

derer vi at om lag hundre forskarar har levert inn arbeid som set nytt lys på alt frå kva det var som inspirerte embets-folket og bøndene på Eidsvoll, korleis forholdet til svenskane var, kva urfolket si rolle var, til språket og korleis kultur og utvikling har påverka fortolking og bruk av lovteksten. Ikkje minst har ein forska på korleis dette med ”all makt til folket” fungerer når vi er så avhengige av EU, og folk i større og større grad vandrar på tvers av grenser.

Den statlege TV-kanalen matar oss med informasjon og fellesskapskjensle. Vi kosar oss i stua med program-met Jakten på Norge, benkar oss på Nasjonalteateret for å høyre opplesing av heile Grunnlova, og i aviser og tids-skrift kjem det stadig grunnlovsstoff. I eit anstendig tjukt programmagasin utgitt av myndigheitene kan vi lese om kulturin-stitusjonar som inviterer til konsertar, foredrag, dansar og visningar i grunnlov-sjubileet sitt namn.

Men det er også andre jubileum med tilhøyrande ritual og markeringar som bør nemnast. Store delar av verda har hundreårsmarkering for utbruddet av den fyrste verdskrigen, viktig og stort

for oss alle. Det er også hundre år sidan vår kjære visesongar Alf Prøysen vart fødd, og det same gjeld krigshel-ten Max Manus. Og så er det altså Samfunnsviterne som kan sjå attende på 20 år. Vi tillet oss også eit aldri så lite gledesrop.

Som redaktør på det 15. året har eg fått vore tett på utviklinga, prosessane og folka, og kjenner foreininga svært godt. Vi har tjuedobla oss i medlemstal, er den femte største i akademikar-familien og har blitt ein viktig aktør i fagforeiningsverda.

I denne utgåva av Samfunnsviteren kan du blant anna lese om kva nordmenn tenkjer om nasjonal tilknyting, om veksten av kunnskapsnasjonen anno 2014, om grunnlova som symbolverdi og om nasjonsbyggjarane Asjørnsen og Moe. I tillegg har vi snakka med dei som har vore med på å byggje opp forei-ninga vår. Vi har skrive om oppstarten, veksten, utfordringane og suksessen til foreininga!

Hipp, hipp, hurra!

REDAKTØR: GUNN KVALSVIK

Gunn Kvalsvik

Samfunnsviteren er organ for Samfunnsviterne

Redaktør: Gunn KvalsvikRedaksjonsråd: Gunn Kvalsvik, Solveig Vivill Vinsrygg, Adelheid Mortensen Huuse, Kristin Haugan, Knut Aarbak-ke og Torun Høgvold EnstadGrafisk Utforming: Gunn KvalsvikOpplag: 10 400Ansvarlig utgiver: SamfunnsviterneTrykk: 07-gruppenForsidefoto: Illustrasjon

Utgave - materiellfrist - distribusjon01/14- 03. mars - ca. uke 12 (mars) 02/14 - 02. jun - ca. uke 25 (juni)03/14 - 01. september - ca. uke 38 (september)04/14 - 12. november - ca. uke 48 (desember)Forbehold om endringer

Annonseformat og priser: Format - Pris (farger/sort-hvitt)1/1 side kr 10 500 (kr 5000) h 240 mm x br 180 mm1/2 side kr 6000 (kr 5000) h 180 mm x br 120 mm1/4 side kr 3500 (kr 2500) h 60 mm x br 180 mm1/1 bakside kr 15 000 NB! Kun farger h 180 mm x br 200 mm

Henvendelser om annonsering og Samfunnsviteren for øvrig rettes til sekretariatet, tlf 22 03 19 00/ [email protected] Samfunnsviterne, Kr. Augusts gate 9, 0164 OSLO Telefon: 22 03 19 00 Telefaks: 22 03 19 01 www. samfunnsviterne.no

MILJØMERKET

07 AURSKOG - 241 379


INNHOLD

06

TEMA: Grunnloven 200 årHallo samfunnsviter 04Knuts hjørne 05Å høre til på oljeberget 06 Kunnskap til folket 09 Suverenitet i 2014 betyr å dele - ikke dvele 10Grunnlova som symbolverdi 12Hvem var eidsvollmennene? 14Fra 800 000 til 5 millioner innbyggere 15Nasjonsbyggerne Asbjørnsen og Moe 16Da landet ble samlet 20Sju av åtte mener Grunnloven er svært viktig 23

Samfunnsviteren 20 år20 år med vind i segla 24Frem fra glemselen 28Mary - nøkkelperson i 14 år 28Aktiv siden midten av 1980-tallet 29

AnnetBoktips 11Ba politikerne om svar 30Min Ph.D. 31

16

10

24


HALLO SAMFUNNSVITERAdelheid Mortensen Huuse har vært hekta på Grunnloven siden hun skrev om den i sin masteroppgave. Hun vet mye om folkeav-stemninger, jobber som overingeniør ved UiO og angrer litt på at hun ikke var mer aktiv da jobbene rundt jubileet ble lagt ut.

Hvordan preger det deg at vi er inne i et jubileumsår for Grunnloven av 1814? Altfor lite. Men oppmerksomheten rundt

jubileet har gjort at den faglige interessen

for konstitusjonell teori og grunnlaget for

demokratiet igjen har blitt vekket. Så jeg

følger med litt, men kunne sikkert vært

mer engasjert.

Du skrev masteroppgaven din om Grunnloven.Oppgaven min har tittelen ”Burde

bindende folkeavsteminger innføres i

det norske politiske system”. Den tar

utgangspunkt i bruken av rådgivende

folkeavstemninger i Norge.

Folkeavstemninger er ikke regulert i den

norske grunnloven slik det er i en rekke

andre land. Samtidig har det blitt brukt,

men da som rådgivende. Men hvorfor

spørre folket dersom man har tenkt å se

bort fra det de sier? Vi har også politiske

aktører i Norge som er sterke tilhengere

av folkeavstemniger, som eksempelvis

FrP, som ønsker det innført i Grunnloven

samt ønsker å bruke det oftere.

Oppgaven ser litt på hvor ”demokratisk”

folkekavstemninger egentlig er. På

papiret et det jo den mest demokratiske

beslutningsform. Men i virkeligheten

blir det gjerne motsatt. For det første er

valgdeltakelsen ofte lav, og kun de mest

engasjerte deltar.

På verdensbasis, og i Norge, blir

folkeavstemninger gjerne brukt om

spørsmål som er svært betente, splitter

de politiske partiene innad eller faller

inn under kategorien ”moralske spørs-

mål”. Folkeavstemninger om ”moralske

spørsmål” tenderer til å kunne kalles

flertallsdiktatur.

Jeg brukte John Rawles’ ”A Theory of

Justice” som utgangspunkt for disku-

sjon av bruken av folkeavstemninger i

denne delen av oppgaven. Det kan også

argumenteres for at status quo har en

urimelig fordel ved folkeavstemninger.

Det er derfor en svært konserverende

beslutningsform. Ut fra det jeg vet om

folkeavstemninger ble jeg derfor svært

overrasket over det klare ja-flertallet til

OL i Oslo i fjor. Det var klar tale fra Oslos

befolkning.

En bieffekt av oppgaveskrivingen var at

jeg måtte lese meg gjennom alle

grunnlovsendringsforslag og debatter

rundt disse som har vært i Stortinget.

Det var en veldig stor jobb. Men jeg

fikk godt innblikk i hvilke endringer som

har vært ønsket opp gjennom tiden og

hvor vanskelig det har vært å endre

Grunnloven. Ut fra dette er det kanskje

litt overraskende hvor lett de siste

endringene og grunnlovsrevisjonen

har gått. Eksempelvis det å oppheve

tokammerordningen i Stortinget og skille

mellom kirke og stat, som har vært oppe

utallige ganger. Plutselig gikk det gjen-

nom nesten uten debatt utenom innenfor

Stortingets vegger.

Fortell noe om Grunnloven som folk vanligvis ikke vet.Den norske grunnloven som ble ferdigstilt

på Eidsvoll 16. mai 2014 (ja, 16. mai) var

kanskje den mest liberale grunnloven i

verden på det tidspunket. Blant annet fikk

selveiende bønder stemmerett. Men på

tross av dette var det bare 6-7 prosent

av befolkningen som hadde stemmerett

i 1814.

Christian Frederik blir sett på som en

liberal pådriver i Norge våren 1814. Han

ble likevel eneveldig konge av Danmark

i 1839. Han begynte arbeidet med en

dansk grunnlov først noen år senere, og

dette arbeidet ble sluttført etter hans død

i 1849, et år etter hans død.

Synes du ”folk flest” er nok interessert i Grunnloven?Vi har det så godt og trygt at det behøver

vi ikke. Men i krisetider vekkes interes-

sen. Det som hendte 22. juli 2011 burde

vekket interessen. Terroristen og hans

meningsfeller står i direkte kontrast til de

verdiene som er nedfelt i vår grunnlov og

som er helt grunnleggende for hvordan

vårt demokrati fungerer.


Hvilket annet land har en strofe med henvisning til været innledningsvis i nasjonalsangen? Og hvilket annet land evner å oppvise samme nasjonalfølelse i befolkningen som det vi ser her ”nørdst i Grendom”? Har det noe med Grunnloven vår å gjøre, begge deler?

”Kongeriget Norge er et frit, selvstændigt, udeleligt og uafhændeligt Rige.” Slik star-ter Grunnloven vår. I år feirer vi 200-års-jubileet for en konstitusjon som er blant verdens eldste og som har formet oss som nasjon og folk. Derfor er Grunnloven vel verdt å feire.

For å ta været først. Landet vårt er delt i klimasoner, værskiller og topografi, noe som gjør landet ganske unikt. Hvis du spør meg hva som er typisk norsk, er svaret mitt været, fordi været har formet oss så til de grader som folk. Vi elsker vårt furete, værbitte land fordi nettopp været, klimaet og naturgeografien har gitt oss våre unike muligheter til å bli et rikt, moderne samfunn. Og der man mange andre steder legger det meste av sin skjebne i Guds hender, har nordmenn i stor grad lagt den i værgudenes hender. På tross av klima, vær, kyst og fjell har altså målet om å være udelelig, verdien av å føle oss som ett folk, av å være i samme båt, stått først.

Så til nasjonalfølelsen vår. Holder man med fotballagene Brann, Rosenborg eller Tromsø, unner man ikke motstan-derlaget noe godt i denne verden. Men

hva når vi kommer til fotball på nasjonalt nivå? Skillene er visket bort. Trollunger, Kanarifugler, Mossekråker, medlemmer av Bataljonen, Stormen eller Menigheden, står side ved side og har ett felles mål: At Norge skal gjøre det bra. Og så har det selvsagt igjen noe med været å gjøre. I en vinternasjon er det vel lite som kan skape så mye entusiasme som når norske skiløpere gjør det bra. Flere jeg kjenner får fremdeles blankt blikk når de snakker om bragdene i Lillehammer-OL, i Trondheims-VM eller Oslo-VM. Nasjonalfølelsen deler vi, og den gjør oss udelelige. Også derfor er Grunnloven vel verdt å feire.

Der mange andre land oppviser mili-tærparader og mektige statsledere på nasjonaldagen, feirer vi vår nasjonaldag med barnetog, bunader og hurrarop i daler, på nes og på fjelltopper, - som en årlig markering av at vi nettopp er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike. Man blir stolt av sånt.

Så vil sikkert noen innvende at det vi strengt tatt holder på med, er en mani-festasjon av selvgodhet, en dyrking av annerledeshet og en forherligelse av egen fortreffelighet. Og kanskje er det også det. Derfor skal vi være bevisste på å bruke både 200-årsmarkeringen og framtidige markeringer på å vise solidaritet, bidra til fred og forsoning og hjelpe mennesker i nød. Ikke bare fordi vi har råd til det, men fordi vi er moralsk forpliktet til det.

Når Grunnloven feires, bør derfor nettopp dette være hovedanliggendet. For slik grunnlovsfedrene våre fant inspirasjon i revolusjoner, uavhengighetskriger, opplysningsfilosofi og Montesquieus maktfordelingsprinsipp, skal vi bidra til at menneskerettigheter settes først, både her hjemme og ute i verden. Også etter 200 år har vi en jobb å gjøre for reell like-stilling mellom kjønn, mellom mennesker med ulik seksuell legning, for dem med annen funksjonsevne, for etniske mino-riteter eller for annerledes tenkende. Her har vi som samfunnsvitere og humanister særskilte forutsetninger for å bidra.

Som dere vil se av forsiden på dette bladet, har Samfunnsviternes et eget jubileum å markere i år. Lenger bak i bladet kan dere lese om beslutningen som ble tatt på årsmøtet i Statsviternes yrkesorganisasjon for 20 år siden, da Samfunnsviternes fagforening ble dannet. Flere av ringrevene fra Samfunnsviternes første år er intervjuet om foreningens utvikling fram mot det den er i dag: en viktig Akademiker-forening med over 10 000 medlemmer.

Gratulerer med 20-årsdagen, og gratule-rer med grunnlovsjubileet!

Knut Aarbakke, leder i Samfunnsviterne

Furet, værbittKnuts hjørne

Illustrasjon: Hanne Stenli


Av Gunn Kvalsvik

VI snakker om integrering, ghettofisering, trygderettigheter og kriminalitet. Og så pekes det på rettigheter og plikter. Skole og jobb. Religion og forståelse av kultur.

I forbindelse med årets grunnlovsjubileum blir følgende problemstilling aktualisert: Hva er en nasjon, hvem er det som er nasjonens borgere, og hvordan blir man er borger?

Gjennom historisk materiale ser vi at sva-rene varierer gjennom kulturelle epoker.

Statsborgerskap eller ikke Vi har snakket med professor i historie, Knut Kjeldstadli, om temaet. Han står bak en rekke bøker og artikler om migrasjon og folk i bevegelse. Han var redaktør av trebindsverket «Norsk innvandringshisto-rie». Han er forfatter av en innføringsbok i historisk teori og metode, ”Fortida er ikke hva den en gang var”.

Gjennom hans forskning og publikasjoner slår han ned på myten om at det er et nytt fenomen at folk vandrer og slår seg ned i andre land enn der de ble født. Folk har til alle tider beveget på seg, og som oftest er det ønske om et bedre liv som har vært beveggrunnen. Så lenge det er jobber som skal fylles, har ikke dette skapt uoverstigelige problemer. Hva en definerer som grunnlag for tilhøre samfunnet, varierer imidlertid.

- Hva som skal til for å få statsborger-skap i et land danner i grove trekk to mønster eller integreringsmodeller i europeisk idehistorie. Den franske og politiske fokuserer i hovedsak på å delta

i det politiske fellesskapet, å overholde lovene og nødvendige plikter. Den tyske integreringsmodellen, også omtalt som den kulturelle, definerer tilhørighet som et kulturelt fellesskap. Her pekes det på felles språk, historie og i noen varianter av modellen også på avstamning og blodsbånd, forklarer Kjeldstadli.

Dersom vi går tilbake til Eidsvoll og 1814 ble ikke integrering og statsborgerskap debattert direkte. Vi kan se konturer til vektlegging av et kulturelt felleskap, men mest i symbolpolitikken, som at en snakket om «gamle Norge» eller valgte betegnelser som «Odelsting». Men det er også spor av tanken om at en kan bli norsk. Dette manifesterer seg blant annet i paragraf 50 i Grunnloven, som krever fem års boplikt for å bli stemmeberettiget og ti år for å selv kunne stille til valg. Vi kan derfor ikke si at eidsvollsmennene, bestående av bønder og embetsmenn, definerte én integrerings-modell. Når loven ikke understreker avstamnin-gen, kan det skyldes at mange av de som stod bak loven var embetsmenn med røtter i Danmark eller de nordtyske hertugdømme-ne Slesvig og Holstein som

også lå under den danske kronen. Det falt ikke dem naturlig å definere historie og slektskap som så viktig i nasjonsmed-lemskapet, forteller Kjeldstadli.

- Etter 1814 har norsk nasjonsoppfatning hatt islett av både en politisk og en kultu-rell modell. Den dominerende forståelsen i Norge har likevel ligget nærmest den franske nasjonsideen- og integreringsmo-dellen. Det å bo, bidra og delta er altså viktige markører for statsborgerskap i Norge, fastslår professoren.

Fri flyt over grensene I løpet av 1800-tallet økte flyttingen, innen og mellom europeiske land og til Amerika. I siste del av hundreåret var det en liberal periode. I Norge ble passtvangen opphe-vet i 1860. En sa at det høvde seg ikke for en sivilisert stat å kreve pass. Hit til lands kom det mange svensker. I perioden fra

Hva er en nasjon og hvem er nasjonens borgere?

Å høre til på oljeberget Norge anno 2014 er et flerkulturelt samfunn. I alle fall byene. Her har vi egne bydeler og gater som domineres av fremmedkulturelle lukter og innimellom også adferd. Og ja, og så er det svenskene og polakkene som er nesten like oss.

GRUNNLOVEN 200 ÅR

Knut Kjeldstadli

Knut Kjeldstadli er en norsk historiker, professor og politiker (SV). Hans hovedarbeidsområder er sosialhistorie, arbeider-historie, arbeiderbevegelsens historie, migrasjonshistorie og byhistorie.

Han har vært medredaktør for større historieverk som Aschehougs Norgeshistorie og Norsk innvan-dringshistorie. Han har skrevet den mest brukte innføringsboka i histo-riefaget på universitetsnivå, Fortida er ikke hva den engang var.

Kjeldstadli skal ha flere forelesnin-ger under grunnlovsjubileet, der han blant annet skal snakke om demokrati og statsmedlemskap.


midten av 1850 og fram til første verdens-krig er det beregnet at vi fikk 150 000 nye innbyggere via Sverige. På samme tid vandret 750 000 nordmenn til USA.

- Det var ingen begrensninger på hvem som fikk komme inn, men de måtte klare seg selv. Fattige utlendinger ble kastet ut. Det eneste som ble konkretisert i Grunn-loven, var at jøder ikke hadde tilgang til riket fram til 1851, sier Knut Kjeldstadli.

At jødene ikke fikk tilgang var ikke et særnorsk fenomen, selv om den danske

kongen i 1814 innvilget jødene almin-nelige borgerlige rettigheter. Skepsisen sprang ut av en tanke om at jøder ikke var til å stole på og var opprørske. De hadde en sterk fellesidentitet, ble også sett på som truende, de var en stat i staten, sa en. Svenskene, derimot, ble stort sett fort integrert og fikk sin plass så lenge de jobbet og bidro. Fra folketellinger kan vi se at en kar kunne skrive seg ”snickare Gustafsson” ett år, for så å skifte til ”snek-ker Gustavsen”. Barn født i Sverige kunne hete Oscar og Sofia, barn født i Norge ble kanskje Birger og Brynhild, forteller

Kjeldstadli.

Samer og kvenerHistorieprofessoren forklarer at samene som gruppe ikke er nevnt i loven av 1814 og ble dermed uten stemmerett. Dette kan skyldes at de innkalte fra nord, som kunne snakke samenes sak, ikke nådde frem til Eidsvoll i tide da loven skulle skri-ves. Uansett, denne glippen ble omgjort i 1821, da reindriftssamene som hadde en flokk, og dermed eiendom, fikk stemme-rett. Også kvener kunne få stemmerett, om de eide eller bygslet jord.

GRUNNLOVEN 200 ÅR

I forbindelse med årets grunnlovsjubileum blir følgende problemstilling aktualisert: Hva er en nasjon, hvem er det som er nasjonens borgere og hvordan blir en borger?


- Enda viktigere enn debatten om stats-borgerskap var spørsmålet om hvem som skulle ha stemmerett. Denne retten var i hovedsak knyttet til de som hadde eiendom og som derfor ikke var avhen-gige av andre. En mente at disse kunne se en sak mer uhildet og veie pro et contra. Dessuten, mente en, disse hadde også best innsikt og forstand på statens affærer. Stemmeretten ble ikke utvidet før i 1884, og andelen av folket med stem-merett sank etter 1814. Ved valget i 1879 var det bare 1,99 prosent av den totale befolkningen som stemte. Men da er også barn regnet med, sier professoren.

Nasjonalromantikken – frem til i dag Nasjonalromantikken hevdet at hvert folk hadde en egenart, ja en slags sjel. Ut fra dette var det nærliggende å betone nasjo-nen som kulturfellesskap. Etter hvert som kulturnasjonalismen styrket seg utover på 1800-tallet kom en til å oppfatte det slik at danskættede, byfolk, som en spydig kalte «heimedanske», ikke egentlig tilhørte nasjonen, forklarer professoren.

- Hvordan denne kulturnasjonalismen gav seg utslag her hjemme, finner vi blant annet ved å se på forfatterskapet til Arne Garborg. Han trakk opp et dypt skille mel-lom det egentlige folket, bøndene, og byfolket, som snakket dansk, sier Knut Kjeldstadli.

I dag er verden mye mer sammenvevd. I tillegg til svensker kommer det folk fra nesten hele verden som ønsker å bo her på oljeberget. I tillegg forplikter vi oss til felleshandlinger og holdninger gjennom FN-konvensjoner, og EØS-avtalen gir oss mange regler om både lov og praksis. Enkelte hevder at disse forpliktelsene utfordrer Grunnloven og dets innhold.

- Dette er det nok lettere å si noe fornuftig om for en jurist. Å grunnlovsfeste men-neskerettighetene kan kanskje gi en garanti mot overgrep, men det kan også innebære en juridifisering der politisk valgte organer mister innflytelse, sier han.

200 år med demokratikamp I februar holdt Kjeldstadli et foredrag i forbindelse med jubileet ved UiO. Tittelen på foredraget var 1814 og 200 års demo-kratikamp.

- Jeg er opptatt av å gjøre folk bevisst på at Grunnloven i seg selv ikke er det som gjør at vi har demokrati her til lands. Verken da eller nå. Grunnloven har først og fremst vært en ramme en kan handle innenfor. Den var ikke demokratisk, om en med det mener et styre av folkefler-tallet. Og det var ingenlunde gitt at det skulle komme en demokratisering, dette var ikke noe iboende i loven. Demokratiet har vokst fram utenfor jussens domene, gjennom en lang sosial og politisk kamp. Noen ganger har en måttet kjempe for å beholde framskritt og unngå tilbakeskritt. Slik vil det også være i årene som kom-mer, understreker han.

Kjeldstadli mener at Grunnloven egentlig var mer liberal enn demokratisk. Den la stor vekt på ytringsfriheten, som kunne fremme den opplyste samtale mellom de uavhengige representanter. Men den er taus om organisasjonsretten, som jo er de manges mulighet til å få gjennom-slag, som er en rett som tjener dem som ikke har penger eller andre ressurser. Grunnlovsfedrene og generasjonene etter dem så med en skepsis på «folket». Ut av det latinske «populus», folk, kom ordet «pøbel».

Nåtidens statsborgerskap Det er lenge siden folk kunne flytte fritt over landegrensene. Markedsøkonomi og oljefunn har gjort landet vårt til verdens rikeste. På samme tid har fremveksten av en velferdsstat, samt folkeflyttinger basert på fattigdom og mulig flytting, gjort at vi som nasjon står overfor utfordringer: Hvem skal kunne få bli medlem av dette samfunnet? Hvilke kriterier skal gjelde for statsborgerskap?

- Fremdeles er det den politiske integre-ringsmodellen som ser ut til å domi-nere for hva vi tenker på som nasjon- og nasjonalt medlemskap. En skandinavisk

spørreundersøkelse gjort i forbindelse med markeringen av løsrivelsen i 2005, forteller at 38 prosent av nordmenn mente Stortinget var en viktig markør for deres identitet. En assosierte altså nasjon med politisk demokrati. Dette er en betraktelig større prosentandel enn de som i våre naboland nevnte nasjonalforsamlingene, sier Kjeldstadli.

Modell eller ikke modell, debatten om hvem vi er og hvordan vi skal bli er aktuell og spennende. Vi ser at Europa beve-ger seg, og det er vanskelig å tro at den nåværende modellen vil forbli uforandret framover. Det er derfor betimelig å undre seg over hvordan nasjonalforståelsen – eller kanskje nasjonsforståelsene våre - vil være om 10-20 år.

- Vår grunnlovstekst som ble skrevet i 1814, var sterkt påvirket av det som skjedde i Europa, både politisk og idé-messig. Det samme var tilfellet før, og det samme ser vi de 200 åra som har gått et-ter lovteksten ble til. De store skiftene som skjer i Europa nå, er dramatiske. Hvordan fremtiden blir, kan en tenke seg flere sce-narier for. Kanskje blir samfunnene mer autoritære, kanskje vil de rike stå for «et elitenes opprør» og lukke pengepungen? Kanskje vil et radikalt demokrati og større sosial likhet styrkes? Uansett, jeg gleder meg til året og mener vi har gode grunner til å feire, avslutter Knut Kjeldstadli.

GRUNNLOVEN 200 ÅR

Arne Garborg trakk opp et djupt skille mellom det egentlige folket, bøndene, og byfolket som snakket dansk. Her sammen med kona Hulda og sønnen Arne.


Kunnskap og gode utdanningsrammer de siste 200 årene har gjort Norge til et kunnskaps-samfunn i verdensklasse. Her er historien i korte trekk.

Kunnskap til folket

GRUNNLOVEN 200 ÅR

Før 1814Norge fikk sin første skolelov i 1739. Den-ne konsentrerte seg om fagene kristen-dom, lesing, skriving og regning.

I ettertid mener mange at dette var en del av statspietismens organisering av den religiøse staten. Utdanningen foregikk ved at skolemesteren reiste fra gård til gård i omgangsskoler, og oftest var det presten som fungerte som lærer. Da Grunnloven ble underskrevet i 1814 var det få som hadde høyere utdan-ning i Norge. De som hadde midler til det, sendte sine barn til Danmark eller andre europeiske land. Jusstudiet var det vanligste.

1800-talletUtover på 1800-tallet vokste det frem en demokratisk og folkelig ånd. Fremde-les var det presten eller klokkeren som fungerte som lærer, men lærerstanden vokste, og de fikk etterhvert bedre vilkår. I 1827 ble Lov om almueskoler på landet vedtatt. I denne loven ble det stilt krav om faste skoler ved «ethvert Bergværk og ved andre Værker eller Brug, som have 30 faste Arbeidere og derover». Rundt midten av århundret skjedde det mye. Vi fikk Lov om Almueskolevæsenet i Kiøbstæderne samtidig som Ole Vig dri-ver folkeopplysning i Norge. I 1860 kom Fastskoleloven, som var den første store reformloven om skolen etter 1814. Faste skoler ble nå den regulære ordningen, et stort hamskifte som virkelig gav skolen et løft. I historien nevnes Christopher Bruun som arvtakeren som fortsatte arbeidet etter Ole Vig.

Ti år senere, i 1869, kommer Lov om offentlige skoler. Med denne innføres

seksårig middelskole og treårig gymnas. Skolen løsrives gradvis fra kirken med støtte fra Venstre, og det skapes tanker om enhetsskole. Folkeligheten i offent-lige institusjoner og i alle lag av folket særpreger Norge i forhold til resten av Europa. Den politiske perioden 1880-1960I perioden mellom 1880 til 1940 ser en at kirke, skole og målsaken er viktige politis-ke spørsmål der venstre- og høyresiden sto steilt mot hverandre. Ved innføring av statskirke ble skolen sekularisert. Tanken var at folkedannelse skulle nås ved nye skolelover og skoler på bygdene.

Gymnasloven kom i 1897, og 13 år senere ble Volda Gymnas etablert som det første gymnaset på landsbygda. De neste årene ble Kristelig Gymnasium grunnlagt, deretter Voss Landsgymnas som det første landsgymnas.

I denne perioden økte statlige bevilg-ninger til skolene, elevtallet og antall undervisningstimer økte og lærerne ble skolerte. Dette innledet til gullalderen i skolehistorien bare avbrutt av annen verdenskrig.

Etter andre verdenskrig var fokuset først og fremst på antall skolepliktige år. I Fol-keskolelovene av 1959 stod det obligato-risk sjuårig skolegang, mens det allerede i 1960 ble innført en læreplan for forsøk med niårig skole. De siste 35 årene Det moderne samfunnets behov for kom-petanse har styrt utviklingen innen utdan-ning de siste tiårene. Reformer, målkrav og læreplaner har som overordna mål om å gjøre oss i stand til å møte kunnskaps-samfunnet. I 1974 kom Mønsterplanen av 1974, tre år senere Mønsterplanen av 1987, og i 1994 kom Reform 94, som gav lovfestet rett til tre års videregående opplæring.

Med innføringen av Reform 97 og ny læ-replan, ble grunnskolen tiårig. Og til slutt, i 2006, ble Kunnskapsløftet innført, med nye læreplaner for grunnskolen og den videregående skole. Reformens hoved-anliggende er styrking av basisfagene norsk, matematikk, naturfag. Kilde: Wikipedia.no


GRUNNLOVEN 200 ÅR

Suverenitet i 2014 betyr å dele - ikke dveleFeiringen av Grunnlovens tohundreårsjubileum gir grunn til refleksjon. Den har utvilsomt tjent oss vel, slik Kongen la vekt på i sin nyttårstale. Vi kan være stolte av at den var mo-derne i sin tid, basert på og inspirert av utviklingen rundt oss. Men i dag er deler av den forbigått av utviklingen landene rundt oss har stått for.

Tekst: Paal Frisvold

Suverenitetsprinsippet er ett område. Paragraf 93 tillater Stortinget å over-føre suverenitet til utenlandske organer på avgrensede områder. To hundre år senere har ordene ‘overføre suverenitet’ en annen betydning enn da Grunnloven ble nedfelt.

Slik verden er i dag, bør vi heller be-gynne å snakke om å dele suverenitet. Det er dette EU-samarbeidet nå gjør på områder som ikke lenger kan reguleres, kontrolleres eller temmes av ett land alene. Det er årsaken til at man har gått sammen om å etablere felles myndighe-ter for å kunne takle felles utfordringer.

Se bare på luftfarten, hvor EU-samarbei-det har tatt over det tidligere europeiske organet Joint Aviation Authority og dan-net European Aviation Safety Authority, EASA. Dette organet har fått myndighet til å definere sikkerhetsbestemmelser, inspisere og sjekke luftfartsselskaper og myndigheter for å påse at gjeldene regler håndheves. Det har også myndighet til å bøtelegge flyselskaper som ikke følger reglene, og svarteliste de som er farlige, rettigheter kun Norges lover hadde.

Etter årelang tautrekning landet den forrige regjeringen på at Norge kunne delta i EASA uten å gå til Stortinget for å be om tre fjerdedels flertall med to tredjedeler av representantene tilstede, selv om vi ikke har stemmerett i det nye tilsynet. Slik unngikk den å formidle til

folk utviklingen rundt oss. Det ble i stedet gjort i form av en hemmeligholdt intens debatt rundt regjeringsbordet.

Jeg har ofte tatt til orde for at den nye regjeringen bør endre sitt syn på grunn-loven for ikke å stikke kjepper i hjulene for Norges deltakelse i viktige nye EU-organene på områder som finans, energi og telekom. Men jeg har tatt grundig feil. Ved å være tro mot 1814-forståelsen vil regjeringen måtte gå den lange veien til Stortinget, med all den saksbehand-ling, offentlig debatt og diskusjon det vil medføre. Vi vil kunne få en bred debatt om betydning og forståelse av suvereni-tetsbegrepet anno 2014, og en folkelig

forankring som kan slå fast at paragraf 93 er gått ut på dato.

Artikkelen er også publisert på paalfris-vold.blogg.no.

Paal Frisvold har mastergrad i interna-sjonal politikk fra Paul H. Nitze School of Advanced International Studies ved Johns Hopkins University. Han er tidli-gere leder i Europabevegelsen i Norge 2009–2013, har sittet i EFTA-sekretari-atet og arbeider i dag for miljøstiftelsen Bellona i Brussel, og er arbeidende styreleder i Bellona Europa.


BØKER OM GRUNNLOVEN

Augue, viverra augueAugue, viverra augue

Det norske paradoks«Det norske paradoks» tar for seg hvilken betydning Norges EU-tilknytning har for folkestyret, og hvordan denne tilknytningen påvirker forutsetningene for et konstitu-sjonelt demokrati. I et år vi markerer jubileet for Grunnloven må vi også se på dens status opp mot avtalene med EU. Selv om Norge ikke er EU-medlem, er vi like fullt tilsluttet EUs stadig mer omfattende indre marked og tilliggende områder, så vel som grensekontroll og deler av forsvarssamarbeidet. Hvordan kan dette skje når et flertall av den norske befolkningen i folkeavstemningen i 1994 stemte mot norsk EU-medlemskap i folkeavstemningen i 1994?

Jo mer EU integreres og demokratiseres, dess mer vil det norske demokratiet måtte lene seg på EU for legitimitet. Boka diskuterer hva demokrati innebærer i en verden som er preget av økende globalisering, «europeisering» og rettsliggjøring. Er Norges EU-tilknytning i det hele tatt forenlig med demokratiske prinsipper.

Forlag: Universitetsforlaget

I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Det handler om herskap og tjenere, bønder og adelsmenn, unge prinser og en gammel konge, og ikke minst om hvordan eidsvollsmennene klarte å lage loven over alle lover i løpet av et par måneder.

Atle Næss forteller slik at vi kan se det hele levende for oss – det som skjedde på Eidsvoll i 1814 – og det som ble bakgrunnen for demokratiet i Norge. Stemningsfulle illustrasjoner, spennende bilder og tøff design bidrar til å løfte historien fram fra en støvete fortid. Denne boka et «must» for alle som vil forberede seg på Grunnlovs-jubileet 2014. Den er skrevet for barn og unge, men vil også bli gitt som gave til alle nye stortingsrepresentanter høsten 2013.

Forlag: Gyldendal

NY GRUNNLOV Den norske grunnlova blei laga for nesten to hundre år sidan av ein gjeng ureinslige menn på seminar på Eidsvoll. Are Kalvø meinte han måtte kunne gjere ein betre jobb, og reiste ut i landet for å lage ei ny grunnlov, som bygger på det folk i dag meiner.

Resultatet blei ei ny og sjølvsagt mykje betre grunnlov, men òg ein tv-serie som doku-menterer arbeidet, som blir vist på NRK i år med tittelen Riksforsamlinga.

Boka inneheld den nye grunnlova, historia om korleis grunnlova blei til, men òg mange ulike slags forsøk - nokre av dei direkte tøvete - på å finne ut kva folk i dag eigentlig meiner om til dømes likskap, demokrati, monarki, religion og ytringsfridom.

Forlag: Samlaget


Av Gunn Kvalsvik

”Grunnloven 1814 har en særlig sentral plass i nasjonens felles bevissthet. Så godt som alle nordmenn sier at de kjenner til grunnloven, og ni av ti mener den er svært viktig. Den oppfattes som grunnlaget for vårt demokrati og for landets suverenitet og frihet. Grunnloven er også med og gir nordmenn en følelse av trygghet”.

Orda ovanfor er henta frå eit banner som var hengt opp utanfor auditoriet på Operaen, der Noregs forskingsråd opna jubileumsåret i byrjinga av januar. Teksten er henta frå forskingsprosjektet til Olaf Aagedal, religionssosiolog og ein av personane bak forskingsprosjektet ”Grunnlova som symbolverdi”.

Aagedal, som har si sosiologigrad datert 1974 frå Universitetet i Oslo, har sidan tidleg på 1990-talet vore oppteken av nasjonale symbol. I 1998 var han med i eit prosjekt som blant anna samanlikna dei nordiske landa sitt forhold til identitet og nasjon.

- Vi sat allereie på mykje spanande data då vi fekk delta i grunnlovsforskinga, og det å kunne gjere eit liknande prosjekt 15 år seinare gjorde at vi også kunne fange opp endringar. Det gjorde prosjek-tet ekstra interessant, forklarar han.

90 prosent av oss feirar 17. maiSymbolverdi har med kjensler å gjere. Aagedal og teamet hans brukte både fleire inngangar og variablar for å ha nok informasjon til å forstå dette.

- Vi har stilt spørsmål kring folks kunn-

skap om lova, kome med påstandar, og ikkje minst har vi sett på oppslutninga kring 17. maifeiringa. Heile 90 prosent av Noregs befolkning stiller opp. Vi har også spurt om folk sine kjensler for dagen, og svara her er overveldande positive, forklarar Aagedal.

Sosiologen fortel at han, som mange andre, har lurt på om folk verkeleg feirar grunnlova den 17. mai. Kan det vere at 17. mai eigentleg berre er ein vårfest med pølser og bjørkegreiner? Desse tankane vart gjort til skamme i forskings-materialet. Nesten alle dei spurde svarte at ein av grunnane til at dei syntest det var stas med 17. mai, var at dei feira Grunnlova og fridomen.

- Eg har også lese og høyrt ein del av talane som vert framført på grunnlovs-dagen, både dei som sku-leborna held, og dei som blir haldne av vaksne 17. maita-larar. Det er overraskande mange som snakkar om kvifor vi feirar dagen – og mange gjer særleg men-neskeverdet i lova relevant for notida i teksten sin, forklarar sosiologen.

For alle til alle tiderEit anna interessant spørsmål forskaren stilte, var kor vidt nordmenn som kjem frå framande og ikkje-vestlege kulturar, opplever feiringa som ekskluderande. Her utvida dei studiet med materiale frå 1998 og sat dermed på eit breiare materiale. Resultatet dei kom fram til, var klart signi-fikant; like mange av våre nye landsmenn deltek på 17. maifesten som ”vanlege” nordmenn, og representasjonen er også nesten like stor i festkomiteane.

- Trass lang tradisjon, bunadar, son-gar og flagg: mange framandkulturelle nordmenn hevdar at 17. mai er den mest unorske feiringa vi har. Det handlar nok om at vi feirar i det offentlege rom og har ein fest som lett famnar alle. I tillegg er feiringa ofte knytt opp mot skulane, og borna får både kunnskap og lyst til å

Lova som er meir enn juss og historie:

Grunnlova som symbolverdi Over 100 forskarar fekk æra av å delta på Noregs forskingsråd sitt prosjekt kring grunnlovs-jubileet. Mykje av midla gjekk, kanskje ikkje så overraskande, til historikarar og juristar. Eitt av unntaka var eit prosjekt som såg på symbolverdien av Grunnlova.

GRUNNLOVEN 200 ÅR

Nasjonale symboler i Skandinavia

Rapporten presenterer hovedresultatene fra en omfattende spørreundersøkelse gjennomført i Norge, Sverige og Danmark i 2013. I rapporten sammenliknes resultater på tvers av land og over tid. I 1998 gjennomførte forskerne en liknende studie. Følgende tendenser registreres:

- Nasjonaldagen feires av stadig flere i Sverige, mens oppslut-ningen ellers er stabil - I alle tre land blir stadig flere rørt når de synger nasjonalsan-gen- Nordmenn deltar oftere enn andre i den offentlige del av nasjonaldagsfeiringen- Nordmenn mener oftere enn andre at kirkene har en plass i nasjonaldagsfeiringen- Svenskene er mest liberale til bruk av flagget i ulike sammen-henger- Danskene er mest skeptiske til at innvandrere bruker flagget- 8 av 10 i alle tre land kjenner til en eller flere av Grunnlovens paragrafer


delta derifrå, seier han.

Aagedal fortel at vi likar å tru at måten vi feirar grunnlova på, har vore nesten den same sidan vi fekk lova. Dette stemmer sjølvsagt ikkje. Både form og innhald har endra seg etter omgjevnadane og historiske hendingar. Først var det eit borgartog, så kom gutane sitt flaggtog i 1870. Først i 1889 kom jentene med, og vi fekk det som vi i dag kallar barnetog.

- I mellomkrigstida var mange arbeidarar opptekne av å bruke dagen til å markere motstand mot bedriftseigarar. Under andre verdskrig prøvde okkupantane å bruke dagen for å markere seg og fylle han med sitt innhald, noko som ikkje fungerte. Derimot fekk 17. mai ein enorm oppsving då krigen tok slutt.

Vi og dei andreAt Grunnlova og grunnlovsdagen er viktige symbol, viser kjenslene som byrja

å vekse fram frå midten av 1970-talet, då fleire framandarbeidarar kom til lan-det. Fyrst kom vaksne menn frå Tyrkia, Pakistan og land i Nord-Afrika. Dei deltok i liten grad i den norske 17. maifeiringa. Med familieinnvandring og ei aukande mengd innvandrarar i norske skuleklas-ser oppstod det ei konflikt.

Ein av dei fyrste skulane som opplevde dette, var Sagene skule, som før 17. mai 1983 fekk rasistiske trugslar. Lærarane på skulen protesterte mot dei rasistiske ytringane. Dette førte til at toppolitikarane frå Stortinget og regjeringa stilte som ”brystvern” for minoritetselevane i 17. maitoget.

- Uroa kring kven som har rett til å delta på grunnlovsdagen, er igjen knytt til nasjonal identitet. Grunnlova er symbolet på oss sjølve. Det same skjer når andre landsflagg kjem inn i toget. Kva gjer vi då? Det handlar om kven vi er – og kven

vi ikkje er. At så mange ynskjer å delta, fortel om at mange samlar seg kring symbolinnhaldet i lova, understrekar symbolforskaren.

Innhald versus kjensleAagedal understrekar at det er få som kjenner teksten og dei ulike paragrafane i Grunnlova. Språket er gamalt, og delar av lova er kanskje også utdatert. I ei ny kommentarutgåve til Grunnlova heiter det at sjølve grunnlovsteksten er lite opplysande for gjeldande statsskikk, at praksis dels har utfylt og dels har sett avgjersler til side, og at han er skriven i eit alderdommeleg språk som ofte er vanskeleg å forstå, forklarar Aagedal.

- Når Grunnlova blir opplevd som så viktig, er det neppe fordi lovteksten er fol-kelesing, men fordi han blir oppfatta som eit grunnlag for nasjonen og demokratiet, og dermed som ein gjenstand for tillit og respekt.

GRUNNLOVEN 200 ÅR


- Grunnlova er noko mykje meir enn ein lovtekst. Ho er eit av dei viktigaste nasjo-nale symbola våre og blir årleg feira på grunnlovsdagen den 17. mai. Grunnlova 1814 er eit skrift som mange stader er sett i glas og ramme og er hengt på veg-gen i heimar, på skular og i kommunehus som eit nasjonalt symbol, seier han.

Nordmenn versus NordenMedan 17. mai desidert er den dagen i året vi er på vårt norskaste, har svens-kane og danskane sin identitet meir knytt til andre dagar enn grunnlovsfeiring. For svenskane er truleg midtsumarfesten den svenskaste dagen.

- Det er ikkje det at naboane våre ikkje set pris på grunnlova si. Dei er berre ikkje så opptekne av ho som oss, og dei feirar ho heller ikkje. Dette kjem særleg fram i materialet vårt frå 1998. Der ser vi også at svenskane dei siste åra har feira grunnlovsdagen sin i større grad enn dei gjorde i 1998. Dette har noko å gjere med at 6. juni har blitt offisiell fridag og er slått

saman med dagen dei nye borgarane skal feirast, seier sosiologen, og legg til:

- I forskinga frå 1998 kjem det fram at nordmenn i større grad enn svenskar og danskar knyter identiteten sin til parla-mentet. Dette har kanskje noko å gjere med at vi tenkjer identiteten vår i større grad opp til politikk og Grunnlova.

Held nasjonssymbolet også i framtida?Grunnlova er den viktigaste nasjonale identitetsmarkøren vår. Det er grunn til å feire at lova framleis er så viktig, sjølv 200 år etter at ho vart skriven. Stortings-gruppa som har stått for programmet for jubileumsåret, inviterer til arrangement over heile landet, med breidde både kulturelt og innhaldsmessig. Årets 17. maifeiring kjem om mogeleg til å nå nye høgder, og kanskje kjem vi alle til å blitt litt klokare på kva Grunnlova er og kva ho tyder.

Men, altså, vi lever i ei verd i endring. Vi må innrette oss til internasjonale lover,

og vi lever stadig tettare på EU. Det store spørsmålet er om Grunnlova klarar å stå imot og halde på plassen sin som symbol.

- Ja, eg trur vel det. To av spørsmåla våre var kor vidt Grunnlova skal underordne seg EU-lovene og menneskerettane dersom dei kjem i konflikt med Grunn-lova. Eit fleirtal meinte at menneskeret-tane måtte gå framfor Grunnlova, medan berre 5 prosent meinte at EU sine lover og reglar var viktigare. Dette viser at Grunnlova aktualiserer spørsmålom suvereniteten vår og forholdet vårt til omverda. Dette kan folk ha oppfatningar om sjølv om dei ikkje veit så mykje om det juridiske innhaldet i Grunnlova. Husk at som symbol har lova ein verdi som er på sida av sjølve innhaldet. Vi snakkar om Grunnlova si ånd og om det som folk flest kjenner til; borgarrettane våre og om fridom og suverenitet. Dette vert neppe utdaterte tema med det fyrste, avsluttar Olaf Aagedal.

GRUNNLOVEN 200 ÅR

112 menn holdt sitt første møte i Rikssalen i Eidsvollsbygningen 11. april 1814. 20. mai skiltes de med et ”Enig og tro til Dovre faller!”. Gjennom de seks ukene imellom hadde de langt fra vært enige, men de hadde samlet seg om en grunnlov og skapt en ny, selvstendig stat. De utgjorde vår første folkevalgte nasjonalforsamling – hvem var de?

Valgene til Riksforsamlingen foregikk indirekte. I hvert sogn ble det valgt valgmenn. Disse møttes så til valgforsamling for sin krets, der utsendingene til Eidsvoll ble valgt. Landdistriktene valgte amtvis (fylkesvis), mens kjøpstedene (byene) valgte representanter for seg. Hær og marine valgte også sine egne representanter.

Representantene kom fra alle deler

av landet unntatt Nord-Norge, der det ikke ble tid til å gjennomføre hele valgprosessen. Det var en ung forsamling: Gjennomsnittsalderen var under 42 år, og den yngste, løytnant Thomas Konow, var en unggutt på 17.

Riksforsamlingen gjenspeilte de store og lett synlige sosiale forskjellene i det norske samfunnet. Embetsmennene dominerte forsamlingen med sine jurister, prester og offiserer. Private næringsdrivende var svakt representert. Bare 16 representanter hørte til denne gruppen, mest kjøpmenn og brukseiere. Handelsborgerskapet hadde opplevd gylne tider på slutten av 1700-tallet, men var inne i en dyp økonomisk krise nettopp i årene rundt 1814.37 av utsendingene til Eidsvoll var bønder, et demokratisk trekk ved

den norske grunnlovsforsamlingen sammenliknet med tilsvarende forsamlinger ellers i verden på denne tida. De fleste deltok lite i debattene i Riksforsamlingen, men stemmene deres telte like mye som alle andres.

Kilde: grunnloven2014.no

Hvem var eidsvollmennene?


I 1735 var Norges folkemengde vel 600 000 innbyggere. Den gang tok det hele 88 år før folkemengden, i 1822, rundet 1 million. Den andre millionen ble nådd etter 68 år, i 1890, og den tredje i 1942, etter 52 år. I 1975, etter 33 år, nådde Norge 4 millioner, og i 2012 pas-serte vi fem millioner innbyggere.

ÅrsakerBefolkningsvekst er et resultat av antall fødte, døde, utvandrede og innvandrede. For antall fødte og døde finnes årlige tall tilbake til 1735. For utvandrede finnes tall fra 1821, mens for antall innvandrede finnes det først tall fra 1951. Tallene for antall fødte og døde per 1 000 innbygge-re - altså fødsels- og dødsraten - har be-veget seg på samme måte i Norge som i en rekke andre land. Fra 1735 til 1813 var raten både for fødte og døde høy, og de krysset hverandre i alt ni ganger. Det vil si at det var flere som døde enn som ble født. Dette er dermed demografiske katastrofeår. De aller verste årene var imidlertid fra 1741 til 1743, da hele 5 prosent av befolkningen døde av sult og epidemier. I den første utviklingsfasen mot 5 millioner var befolkningsveksten altså lav.

Fall i dødelighetFra 1814 til om lag 1935 falt dødsraten i Norge fra 20 til 10 promille, og siden da har den blitt liggende på dette nivået. Fødselsraten, derimot, lå omkring det samme nivået - 30 fødsler per 1 000 innbyggere - fra 1735 til 1900, før den falt raskt til om lag det halve, altså 15 promille. Deretter steg den igjen, for så å falle til mellom 12 og 14 fødsler per 1 000 innbyggere etter 1975. I denne fasen var befolkningsveksten høy, og det førte til både utvandring og urbani-sering. I begynnelsen av 1880-årene var utvandringen så stor at folketallet faktisk gikk litt tilbake. Om man ser den andre utviklingsfasen mot 5 millioner under ett,

var imidlertid befolkningsveksten kraftig.

Fall i fødselsratenIfølge Gunnar Jahns undersøkelse fra 1920 om barnetall i ekteskap som hadde vart i 20 år eller mer, lå barnetallet det året på mellom 6 og 7. Men etter hvert som de fleste fødsler førte til barn som levde opp, skapte dette et press på familien, og de samlede fruktbarhetstall begynte derfor å falle fra 4,5 barn om-kring år 1900 til under 2 barn i 1935.

Fallet i fruktbarhet var imidlertid ikke en ønsket utvikling fra myndighetenes side. I 1885 ble et nummer av avisen Sosi-aldemokraten beslaglagt fordi utgaven inneholdt en artikkel som hevdet at det ikke var usedelig å hindre befruktning i det ekteskapelige samlivet. Et forbud mot annonsering og salg av preventiver ble vedtatt av Stortinget i begynnelsen av 1890-årene, og senere tatt inn i straffelo-ven av 1902 - den såkalte molboparagra-fen. Likevel, ser man på fallet i fødselsra-ten og det samlede fruktbarhetstallet, er det nesten ikke mulig å tenke seg hvor massivt og effektivt denne loven må ha blitt brutt.

Lav fødsel og lav dødsrateSiden 1975 har døds- og fødselsraten igjen ligget nær hverandre, men i mot-setning til perioden før 1814, befinner begge rater seg nå på et lavt nivå. Det skulle tilsi en lav befolkningsvekst. Etter 1980 har fødselsoverskuddet ligget mel-lom 10 000 og 20 000 per år. Ser man bort fra inn- og utvandring tilsier det at det tar mellom 50 og 100 år før befolk-ningen øker med 1 million.

Den demografiske overgangenEn overgang fra høye til lave fødsels- og dødelighetstall er et mønster som lar seg observere i de fleste europeiske land og som kalles ”den demografiske overgan-gen”. Perioden mellom de høye og lave

ratene var preget av befolkningsvekst, utvandring og urbanisering. Befolknings-veksten skjedde ved at dødeligheten falt først, og at det deretter tok lang tid før fødselsraten gikk ned. Årsaken til dette er antagelig at dødeligheten reagerer raskere på endringer enn fødselstallene.

Innvandring skaper en fortsatt vekstÅrsaken til at folkeveksten i Norge har fortsatt på samme nivå, til tross for den lave fødselsraten, er innvandringen. Etter 1975 har inn- og utvandring spilt en like stor - og til dels større - rolle for folkemengdens bevegelse enn det antall fødte og døde har. Det betyr at Norge i dag befinner seg i en helt annet demo-grafisk situasjon enn det landet gjorde i perioden 1735-1814, og i perioden 1870-1920. Norge har utviklet seg fra å være et utvandringsland til å bli et innvandringsland.

En ny demografisk overgang?De siste ti årene har det blitt hevdet at flere land har beveget seg inn i en ny demografisk overgang. Denne overgan-gen er kjennetegnet av at det samlede fødselstallet - altså det antall barn en kvinne føder i løpet av sine reproduktive år - er under 2,1, som er det antall barn som er nødvendig for at befolkningen skal holde seg konstant. De fleste regner med at tendensen fremover vil bli at det samlede fødselstallet vil bli liggende un-der reproduksjonsnivået. Dette skjer ikke bare i Nord-Europa, men i hele Europa samt en rekke land i resten av verden. Det betyr at befolkningsvekst bare kan skje gjennom innvandring, og at befolkningens levealder stadig øker. Uten innvandringen ville Norges befolkning i 2012 ha vært om lag 4,4 millioner.

Kilde: SSB.no

19. mars 2012 rundet Norge 5 millioner innbyggere. I 1814 var vi 800 000. Les de histo-riske fakta om befolkningsutviklingen fra 1735 og frem til i dag.

Fra 800 000 til 5 millioner innbyggere

GRUNNLOVEN 200 ÅR

Hvem var eidsvollmennene?


GRUNNLOVEN 200 ÅR

Nasjonsbyggerne Asbjørnsen og Moe200-årsjubilantene Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe gjorde begge betydelige innsatser for det nye Norge, men det var et av mange sideprosjekt som virkelig ble stående i den norske kulturen.

Tekst: Truls Gjefsen

Generasjonen som ble født om lag sam-tidig med Grunnloven, hadde helt andre muligheter enn tidligere generasjoner. I løpet av deres levetid skulle u-landet Nor-ge utvikle seg til en moderne europeisk stat. En konsekvens var at de unge ble mer geografisk og sosialt mobile. Glass-mestersønnen Asbjørnsen og odelsgut-ten Moe begynte på universitetet, til da et privilegium for embetsmannssønner. De fant sammen på artiumskurset.

Asbjørnsen lyktes dårlig med studiene; hans naturinteresse var lite verdsatt i en institusjon som i hovedsak utdannet pre-ster. Moe fant seg derimot vel til rette på teologistudiet. Hovedinteressen var likevel diktning og estetikk. Inspirert av Adam Oehlenschläger var han en fullblods romantiker med drømmer om en nordisk gullalder i en fjern fortid. Asbjørnsen liv-nærte seg som huslærer på Romerike og leste flittig på fritiden. En dag lånte han med seg brødrene Grimms eventyrverk fra universitetsbiblioteket.

Moe var mest opptatt av kunsteventyr, men lot seg overtale til å lese Grimm – og ble frelst. For ham smeltet nå tre kjære forestillinger sammen: den roman-tiske ideen om den lykkelige barndom, Grimms teori om at eventyrene stammer fra den eldste germanske mytologien, og den kristne lengselen etter paradiset. Gullalderlengselen var fellesnevneren.

Samarbeidet starterDa Asbjørnsen og Moe våren 1837 av-talte å samle norske eventyr, var motiva-sjonen ganske ulik. Asbjørnsen øynet et marked i den gryende interessen for det nasjonale og en mulighet for å tjene en sårt tiltrengt slant. For Moe var det altså

en seriøs misjon. Han motsatte seg derfor vennens planer om umiddelbar publikasjon av det materialet de hadde. Her skulle det gjøres et skikkelig, viten-skapelig arbeid.

Tungt arbeidt og motstandVeien fram til den første publikasjonen ble lang, mest fordi ingen av dem hadde råd til å gjøre samlerarbeidet til noe fulltids-arbeid. Det var også vanskelig å finne en forlegger for slikt «Ammestuesnak». Da hjalp det at de på universitetet hadde fått en fot innenfor i kretsen som skulle bli landets kulturelite. Når eventyrene først kom på trykk og gjorde umiddelbar lykke, var det med Johan Sebastian Welhaven og Peter Andreas Munch som gudfedre.

Blant de kondisjonerte var det flere som kunne styre seg for slik grovskap. Camilla Collett var forferdet over at Asbjørnsen og Moe skrev «Kurompe» og ikke «Kohale». De hadde forsøksvis skrevet opp eventyrene på dansk, men informantenes uttrykksmåte og dialekt satte nødvendigvis preg på oppskriften.

Likevel valgte de å trykke eventyrene fra de beste fortellerne med påfallende få endringer fra oppskriftene. De så at den norske uttrykksmåten var nødvendig for at eventyrene skulle virke auten-

tiske. Typisk var dobbelt bestemmelse og etterstilt pronomen, som «den blaae Hesten hans». At forklarende ledd skyves utover i setningen, ble mer og mer brukt, så «igjen den gamle Kjærring» blir rettet til «den gamle Kjærringen igjen». Uttrykk som «hvorfor hun troede» blir byttet med «derfor troede hun» og «paa nogen Maade» med «paa noget Sæt og Vis». Slik ble muntlige, norske uttrykk en naturlig del av skriftspråket. Og siden det uttalte formålet var å formidle en norsk folkekultur, måtte de bruke norske ord for en norsk virkelighet, slike som foss iste-denfor vandfald , grind for lee og stabbur for stolpebod. Iblant måtte de ta stilling til ulike dialektord; skulle det for eksempel hete rysen som i Telemark, eller troll? Valgene de tok, satte varig preg på norsk språk.

På samme måte kom uttrykk fra eventy-rene til å ta en selvsagt plass i daglig-talen, slik som «Per og Pål», «Soria Moria», «kjerringa mot strømmen». «god dag mann, økseskaft» og «sjuende far i huset». Når Asbjørnsen og Moe

valgte å bruke Askeladden istedenfor det utbredte, men litt ufine navnet Oskefisen, skapte de et begrep som skulle få en helt særegen klang og betydning for nord-menn.

Gjennom spredningen av eventyrbøkene fikk Norge én, enhetlig eventyrtradisjon, som igjen spilte en stor rolle for nasjonsbyggingen. At Asbjørnsen og Moe forsterket det «nasjonale» i flere av eventyrene, bidro til dette.


GRUNNLOVEN 200 ÅR

Augue, viverra augueAugue, viverra augue

Den mer og mer bevisste fornorskingen av språket viste seg som det rette grepet. Det danske språket gjorde eventyrene til-gjengelige og akseptable for det lesende publikummet. Den norske uttrykksmåten og de særnorske ordene var en avgjø-rende impuls til at nordmenn så smått begynte å uttrykke seg norsk, også i skrift. Dette var viktig for den språklige nasjonsbyggingen: Språket skulle være felles, og det skulle være ulikt nabosprå-kene – eller uttrykke den norske folkesje-len, som det het. Hadde Asbjørnsen og Moe valgt å gjengi eventyrene på dialekt, ville disse aldri hatt denne funksjonen.

Norsk nasjonalromantikk Brått var Asbjørnsen og Moe sentrum i den norske nasjonalromantikken og fikk både publikum og statlige stipendier. Dermed kunne de reise lenger for å samle, og Gudbrandsdalen, Telemark og Setesdal ble innlemmet i eventyrverket. Turene til Vestlandet ga imidlertid mest materiale til arkivene; samlerne syntes ikke tradisjonen der var «norsk» nok. Som ideologen av de to var Moe overbevist om

at nordmenn hadde én folketradisjon som så igjen hadde forfalt i større eller mindre grad i ulike deler av folket. Dermed måtte de ta utgangspunkt i de beste fortellerne og restaurere de dårligere gjengivelsene til det som var antatt å være en opprinne-lig, norsk standard.

Gjennom spredningen av eventyrbøkene fikk da også Norge én, enhetlig eventyrt-radisjon, som igjen spilte en stor rolle for nasjonsbyggingen. At Asbjørnsen og Moe forsterket det «nasjonale» i flere av even-tyrene, bidro til dette. Mange tradisjons-bærere brukte dessuten eventyrbøkene til å utvide og forbedre sitt eget repertoar i tiårene som fulgte, så også den muntlige tradisjonen faktisk ble mer ensartet. Det Moe mente var «norsk», ble det norske.Samarbeidet om eventyrene varte i femten år og munnet ut i en stor samling med et langt, vitenskapelig forord av Moe. Det var muliggjort av at den unge, norske staten hadde gjort ham til verdens første statsstipendiat i folkeminne i 1849. Det fri-gjorde ham fra det krevende arbeidet som norsk- og kristendomslærer på Krigs-

skolen i Christiania. Dette hadde ikke bare bremset på eventyrutgivelsene, men også på planene om en folkevisesamling og ikke minst karrieren som dikter. Han var lite fornøyd med at utgivelsen Digte fra 1849 var den eneste han hadde fått fra seg. På den annen side kom dikt som ”Det lysned i Skoven”, ”Sætergjentens Søndag” og ”Fanitullen” til å bli norske klassikere.

Moderniseringsprosjektet Asbjørnsen hadde masseprodusert tids-skriftartikler om praktiske emner gjennom hele perioden med eventyrsamling. Ut fra behovet for å tjene penger hadde han tatt på seg arbeidet som folkeopplyser: Ny kunnskap fra kontinentet ble viderebe-fordret til et folk på terskelen til det store moderniseringsprosjektet. Med dette penset han seg også inn på det som skulle bli hans felt, biologien. Han skrev det første norske læreverket i naturfag for grunnskolen i åtte bind. Han samlet dyr til universitetets samlinger og gjorde skjell-settende havbunnsundersøkelser langs norskekysten og i Middelhavet.


Deltakere under valgvake i Bodø. Foto: Lars Røed Hansen.

Der Moe aldri fikk gjort noe skikkelig med folkevisene, tok den produktive Asbjørn-sen tak i sitt felt, sagnene. Han erkjente at sagnene ikke kunne stå på egne bein på samme måte som eventyrene, men var knyttet til en bestemt tid, et sted og miljø. Han valgte derfor å skape litterære rammer for sagnene. Slik kunne han iscenesette situasjoner der sagnene kunne vært fortalt og tilsynelatende hørte hjemme. Han kunne til og med gjengi re-plikker på dialekt og slik tøye tålegrensen til den lesende eliten ytterligere. I alt 90 sagn ble publisert på denne måten i de to samlingene med «huldreeventyr» som kom ut i 1845 og 1847. Med sine natur- og folkelivsskildringer var disse svært populære i samtiden og inspirerte flere av neste generasjons diktere.

Moe blir prestInn i 1850-årene stilnet den nasjonalro-mantiske bølgen. Nå gjaldt det å bygge nasjonen i en mer konkret forstand. Moe fikk ikke fornyet sitt stipend for folkelivs-studier. Han ville gifte seg, og da holdt det ikke med en status som halvstudert eventyrsamler. Han fullførte prestestudiet og flyttet med sin tilkomne til sitt første kall som kapellan i Krødsherad, Sigdal og Eggedal. Alle tanker om å fortsette å samle folkeminne forsvant snart, så opp-slukt som han ble av arbeidet. Han fikk til gjengjeld en nærmest legendarisk status som streng, men folkekjær bygdeprest. Inspirert av naturen der skrev han også de kjente, forkynnende diktene «Ungbir-ken» og «Den gamle Mester».

Som en samlende skikkelse på tvers av frontene mellom embetsmannskirken og pietistbevegelsen ble han nærmest sparket oppover i det kirkelige hierarkiet, til å bli sokneprest og prost i Drammen og Vestre Aker for så å ende som biskop i Kristiansand. Her skulle han holde styr på en viltvoksende frikirkebevegelse i skarp opposisjon til statskirken. I møtet med pietistene, som aldri tilgav ham at han hadde utgitt hedenske eventyr, utviklet han en mildere og mer folkelig form for forkynnelse. Han brukte bilder fra daglig-

livet og et språk som alle kunne forstå. Slik ble han en foregangsmann for en mer moderne presterolle i Den norske kirke. Sviktende helse gjorde imidlertid årene som biskop tunge for Moe, og han måtte søke avskjed etter seks år. Få måneder senere, i mars 1882, døde han.

Asbjørnsens større prosjekt Der den konservative og åndelig orien-terte Moe nok følte avstand til samfunns-utviklingen, engasjerte Asbjørnsen seg i moderniseringen av Norge. Han fortsatte å skrive folkeopplysende artikler, der han blant annet introduserte Darwin for norske lesere. Han skrev lærebøker i skogdrift, myrdyrking og torvdrift. Den beryktede kokeboka Fornuftigt Madstel var et forsøk på å bringe ny, vitenskapelig kunnskap inn i folks hverdagsstell. 46 år gammel fullførte han omsider en høyere utdanning, ved et forstakademi i Tyskland. Resten av yrkeskarrieren arbeidet han som forstmann, hovedsakelig i Trøndelag, siden som torvdirektør.

Han fortsatte å samle eventyr. I 1865–1876 utga han nye, utvidete utgaver av eventyrsamlingen, der også upublisert materiale fra Moe kom med. Den siste, store innsatsen for eventyrene var en illustrert utgave av eventyr for barn.

Hans vennskap med flere av de frem-ste samtidskunstnerne resulterte i et unikt bokverk som for all tid har påvirket nordmenns oppfatning av natur og troll, eventyrkonger og askeladder.

De siste årene innledet Asbjørnsen et samarbeid med Moes sønn Moltke, som skulle bli den ledende folkeminneforske-ren i neste generasjon. Denne fikk klar instruks om å fortsette fornorskingen av språket i nye utgaver av eventyrene. I motsetning til fader Moe hadde nemlig Asbjørnsen i alle år arbeidet bevisst for å gjøre skriftspråket norskere, og ikke bare i eventyrene. I lærebøkene om skogsdrift og myrdyrking samarbeidet han med Ivar Aasen om å finne gode, norske ord. Det danske mose ble erstattet med langt mer beskrivende ord som moldmyr, torvmyr, grasmyr, blautmyr, hengemyr og gorrmyr. I skogboka kom for oss selvsagte ord som jordsmonn og rotvelte for første gang på trykk. I kokeboka prøvde Asbjørnsen å erstatte franske lånord, men det slo ikke igjennom. Så vi sier fortsatt koteletter og saus framfor ribbebiter og duppe. Men potet tok til gjengjeld raskt over for det danske kartoffel, også i skrift.

Mens Moe sloss for statskirken, var Asbjørnsen en feiret person til sin død i 1885, først og fremst på grunn av den illustrerte utgaven av eventyrene. I de politisk turbulente tidene var det bare ett sted i Kristiania der høyre- og venstrefolk kunne møtes i fordragelighet, ble det sagt. Hjemme hos Asbjørnsen vanket det god mat, skåltaler og erotiske eventyr. Tolv av disse oversatte han til tysk og ga ut i et internasjonalt folkloretidsskrift i 1883. Det var nok noen ord i disse oppskriftene som også kunne gjort det norske språket mer fargerikt, om de hadde kommet nordmen-nene for øye…

Truls Gjefsen er lektor og forfatter. Han arbeider ved Nord-Gudbrandsdal vidare-gåande skule og underviser samfunns-fag, historie og norsk. Han har skrevet fire forfatterbiografier, blant annet om Asbjørnsen og Moe.

GRUNNLOVEN 200 ÅR

Asbjørnsen engasjerte seg i modernise-ringen av Norge.Han fortsatte å skrive fol-keopplysende artikler, der han blant annet introduserte Darwin for norske lesere.


2014Statsviterkonferansen

Norsk statsvitenskapelig forening i samarbeid med Samfunnsviterne

22.-23. maiIngeniørenes Hus Møtesenter

Kronprinsensgate 17, Oslo

DemokratiKommunereform Syria / UtviklingspolitikkSamordning / ForvaltningParlamentarisme / SuverenitetLobbyvirksomhet / Ekspertvelde Stortingsvalget 2013 / Europa

For program og påmelding, se www.statsviterforeningen.no


Av Gunn Kvalsvik De 112 valgte utsendingene hadde ankommet Eidsvoll seks uker tidligere, nærmere bestemt den 10. april 1814. 57 embetsmenn, 18 forretningsmenn og 37 bønder. Det heter seg at 25 kom fra byene, 54 fra bygdene og 33 fra hær og flåte. Aldersmessig var den eldste rundt 70 år, mens den yngste knapt var 17.

Mer detaljerte verk forteller navn, tittel og tilhørighet på de som deltok. Mange av diskusjonene som foregikk, er gjenfortalt, og vi vet også ganske mye om hvem som var mest aktive, hvilke synspunkt og interesser som ble fremført og hvem som inntok en mer passiv rolle under disse hektiske ukene.

Det som ikke er så kjent, er hvordan utvelgelsesprosessen foregikk, hvilke maktstrukturer som dominerte i regione-ne og ikke minst hvordan de ulike delene av landet opplevde seg selv som en del av en større enhet.

Bakteppet og embetsmenneneUnder eneveldet, før 1814, var landet vårt inndelt i fire regioner - som i tillegg til å ha ulike næringsstrukturer, hadde en viss territoriell autonomi.

Regionene, eller stiftamtene, bar nav-nene Trondheim, Bergenhus, Kristian-sand og Akershus. De ble innført allerede i 1661 og var den fungerende politiske strukturen gjennom 1700-tallet, og en kan derfor anta at de var etablert og hadde fått en innarbeidet form i 1814.

Hvert av stiftamtene ble styrt direkte fra hovedstaden København. Norge ble ad-ministrert av embetsmenn med stiftamts-mannen som øverste leder i hvert sitt stift. For det geistlige området fungerte biskopene som overordnet i stiftet. De fire regionene hadde sine hovedsteder, stiftsbyer, i henholdsvis Trondheim, Bergen, Kristiansand og Kristiania. Hvert stiftamt var igjen delt inn i flere amt, med en amtmann som øverste embetsmann, mens bispedømmet var inndelt i flere prestegjeld.

Embetsstanden bestod av jurister, pre-ster og offiserer som for det meste hadde dansk utdannelse og snakket dansk med norsk uttale. De hadde ofte dansk- eller tyskklingende slektsnavn og latinartium som fellesnevner. I antall var de få, og en antar at med familie utgjorde standen rundt én prosent av den totale befolknin-gen.

I fravær av adel og kongemakt, som styrte de fleste andre europeiske land, hadde embetsmennene stor makt. Både før, under og etter 1814 hadde de stor bestemmelsesradius. Derfor betegnes vårt politiske system i perioden mellom 1814 og 1884 som «Embetsmannssta-ten».

Dette var altså de store linjene som danner bakteppet. Så tilbake til fokus – Grunnloven og 1814, sett fra regionenes ståsted.

Fra fire til énFor å forstå hvordan regionene, eller stiftamtene, agerte i perioden rundt 1814,

har vi snakket med professor Ida Bull ved NTNU. Hun leder et forskningsteam på syv som blant annet har forsket på hvordan medbestemmelsen i stiftsby-ene fungerte, hvordan bygdene rundt opplevde endringene, effekten av nye økonomiske strukturer samt prosessen rundt oppbyggingen av Norges bank.

- Målet har vært å se på 1814 fra regio-nenes ståsted. Altså å se hva eidsvolls-mennene ”hadde med seg” av erfaringer da de møttes. I prosjektet har vi prøvd å belyse hvordan regionene påvirket det som skjedde sentralt, hvilke maktkamper som ble kjempet, embetsmennenes-, kirkens- og bøndenes rolle og hvordan forflyttingen til et felles maktorgan, Stortinget, skapte nye strukturer, forteller prosjektleder Ida Bull.

Forskningsteamet har funnet sine kilder og materiale i gammelt arkivmateriale fra offentlige myndigheter i by og bygd, fra privat korrespondanse, fra Norges bank, fra tollregnskaper og mye mer.

I denne artikkelen kan vi ikke ta for oss på langt nær alt Bull og hennes team har funnet ut. Det blir et kort blikk på regione-nes autonomi, eidsvollskandidatvalgene, hvordan enkelte kandidater nektet å reise, kampen om flagget og etablerin-gen av Norges bank.

Fire ”hovedsteder”Regionenes relative uavhengighet innenfor eneveldet innebar at stiftsbyene politisk og administrativt fungerte som hovedsteder innenfor regionen og som bindeledd til rikshovedstaden Køben-

Det luktet vondt i salen på Eidsvoll i midten av mai for 200 år siden. Vasking, tannpuss og hygiene var mindre viktig på den tiden, særlig blant bøndene. Seks uker med intens jobbing var snart i mål, loven hadde funnet sin form og de kunne reise hjemover.

Fra nesten autonome stiftamt til en nasjon:

Da landet ble samlet

GRUNNLOVEN 200 ÅR


havn. Samtidig fungerte stiftsbyene økonomisk sett som nettverksbyer med en formidlerrolle mellom regionen som oppland og en større verden.

- Stiftamtmann og biskop fikk sine instrukser direkte fra kongen i Danmark. Derfor var det ingen formelle linjer og kontakter mellom stiftamtene, forklarer historieprofessoren.

- Når det skulle velges representanter til å reise til Eidsvoll, var det kirkene som ble valgt som arena for valgene, med biskopene og stiftamtmennene som for-midlere. Utvelgelsesprosessen skjedde på følgende måte: Først innkalte prestene menighetene hver i sine prestegjeld til avstemming. Her foretok en det første valget, et indirekte valg på valgmenn som så valgte representantene for amtet. By-ene var egne valgkretser, og de militære avdelingene holdt egne valg.

Ida Bull forklarer at kirken på den tiden var en viktig møteplass og en mektig ak-tør i folks liv. Det var derfor ikke unaturlig at valgene skulle skje akkurat her. I følge kilder hersket det likevel en del usikkerhet rundt hvorfor en skulle stemme, hva som skulle skje på Eidsvoll og dermed hvem en skulle velge.

Uklarhet om hvilke plikter og rettigheter som gjaldt, samt hvorfor dette var viktig, førte til dilemmaer flere steder.

- I Trondheim opplevde stiftamtmannen at de som ble valgt ut for å reise til Eidsvoll, vegret seg. Det var tydelig usikkerhet om-kring hvordan slik representasjon skulle fungere og hvordan plikten til å ta imot valgene skulle oppfattes. I dette tilfellet endte det med at to av valgmennene etter noen dager ble overtalt til å reise, forteller Ida Bull.

Den 10. april, som kongen uttrykkelig hadde skrevet som dato for når de valgte skulle innfinne seg på Eidsvoll, var det ingen representanter fra Nord-Norge eller Finnmark til stede. Det skyldtes at beskjedene om valget kom frem for sent, og avstandene var for store til at valget

kunne realiseres og kandidatene nå frem til Eidsvoll tidsnok.

Region- versus landlojalitet Grunnloven representerte altså et skarpt brudd i den politisk kulturen. Den regionale beslutningsstrukturen, som etterlevning fra eneveldet, var hierarkisk, partikulær og patriarkalsk. Den står altså i motsetning til de demokratiske og uni-versalistiske normene i Grunnloven.

- Et av forskningsprosjektene jeg har ledet har undersøkt endringer i politisk interaksjon i spennet mellom den gamle politiske kulturen og den som Grunnloven på sett og vis krevde. Hvordan klarte embetsmannstanden og bondeeliten å innordne seg ny politikk? Det vi ser, er at det kanskje ikke så overraskende tok tid å endre kulturen. Embetsmennene hadde

fremdeles mye makt og sitt nettverk. Dette ble videreført langt utover 1800-ta-let - bare at nå hadde de et nytt grunnlag som valgte representanter til landets Storting, sier Ida Bull.

At lojaliteten ofte stod i spenn mellom regionale interesser og nasjonale, kom blant annet til uttrykk når det skulle lages og velges et felles flagg. Det flagget vi har i dag, ble vedtatt i 1821 etter en lengre prosess i Stortinget, som Jakop Maliks har studert. Her var det tydelig at oppfatningen om Norge som sammensatt av flere regioner fortsatt var levende. Flere av utkastene til nytt flagg hadde med symboler, gjerne i form av stjerner, for de fire stiftamtene, eller de fem bispe-dømmene (fem, etter at Nord-Norge nå hadde fått egen biskop).

GRUNNLOVEN 200 ÅR


Norges Bank En annen av de store sakene etter 1814, var etableringen av Norges Bank, som Jan Thomas Kobberrød har studert. Da Norges Bank ble etablert i 1816, ble det vedtatt to alternative lover. Om banken kom i stand ved frivillige innskudd, skulle hovedsetet ligge i Oslo. Ble det derimot nødvendig å gå til innkreving av tvungne innskudd, skulle hovedkontoret legges til Trondheim.

- Det er mulig å se dette som en konse-sjon til regionenes krav. Bergen var Norges største handelsby, mens regionen omkring Oslo var et annet av rikets øko-nomiske tyngdepunkt og det nye politiske sentrum. Den nye hovedstaden hadde imidlertid ikke så stor tyngde at den nye nasjonalbanken automatisk måtte plasse-res der. Stemmetallene var knappe i Stor-

tinget i denne saken, og da vedtaket ble gjort om plasseringen av banken dersom det ble nødvendig med tvunget innskudd, spilte begivenhetene hovedstaden et puss, forklarer historieprofessor Bull.

Kompromisset ble til slutt Trondheim, men med filialer også i de andre regio-nene.

200 år etter Vi zoomer ut og skriver 2014. Eidsvoll-byggingen lukter godt etter nyoppus-singen med en prislapp på 360 millioner kroner. 100 forskere har brukt de siste to-tre årene på å finne ut enda mer om hva som skjedde for 200 år siden og hvil-ken betydning det har for hvordan landet er i dag. Et fullspekket program forteller om foredrag, kulturinnslag, barneforestil-linger, teater og fester.

Etter å ha snakket med Ida Bull og fått et lite blikk tilbake på hvordan det var den gangen, er det betimelig å tenke over alternative utganger. Ville loven sett an-nerledes ut dersom folk hadde vært klare over hva valget til utsendinger faktisk betydde, og hadde et flagg med stjerner som symbol for regionenes autonomi gjort at bergenserne og trønderne ville opplevd seg selv som enda mer forskjel-lige? Hva om representantene fra lengre nord hadde innfunnet seg, ville det utgjort en forskjell? Og hva med kampen om hvor Norges Bank skulle ligge? Ville det vært annerledes dersom de ikke kom til enighet? Det får vi aldri vite.

GRUNNLOVEN 200 ÅR

På websiden Eidsvoll1814.no fortelles det at 17. mai 1814 ble Christian Frederik valgt til den første konge i det frie Norge.

Han var fetter av den sittende danske enevoldskongen Frederik VI og sønn av arveprins Frederik, halvbror av den sinns-syke kong Christian VII som døde i 1808.

Christian Frederik ble dansk konge i 1839 under navnet Christian VIII.

Han ble etterfulgt av sønnen Frederik VII, som døde i 1863.

Med Frederik VII døde den oldenburgske linjen i det danske kongehuset ut.

Han ble etterfulgt av Christian av Glücks-burg, en etterkommer etter oldenburgeren

kong Frederik av Danmark-Norge (1746-1766).

Christian av Glücksburg ble dansk konge under navnet Christian IX i 1863 og regjerte helt til 1906. Han ble etterfulgt av Frederik VIII (1906-1912).

Frederiks sønn, prins Carl av Danmark, ble i 1905 tilbudt den norske trone og tok navnet Haakon VII. Prins Carl - Haakon VII - er bestefar til kong Harald V av Norge.

Kilde: Eidsvoll1814.no

Den dansk-norske kongeslekten

Frederiks sønn, prins Carl av Danmark, ble i 1905 tilbudt den norske trone og tok navnet Haakon VI.

Vinteren 1814 sto den dansk-norske helstaten, som hadde eksistert i over 400 år med blant annet felles kongeslekt, foran undergangen.


GRUNNLOVEN 200 ÅR

87 prosent av nordmenn mener at Grunnloven er svært viktig, viser en undersøkelse gjort til grunnlovsjubileet. Dette kan vi lese på websidene til Eidsv-oll1814.no.

– Dette viser Grunnlovens sterke sym-bolmakt i Norge, sier stortingspresident Olemic Thommessen, som leder hoved-komiteen for Grunnlovens 200-årsjubi-leum.

Undersøkelsen måler folks holdning til Grunnloven og demokratiet. Hele 93 prosent mener Grunnloven er viktig for demokratiet.

– Det er veldig høye tall, sier jusprofes-sor Ola Mestad ved Universitetet i Oslo.

Han leder forskningskomiteen for grunn-lovsjubileet.Kun fem prosent mener at EUs lover og regler bør gå foran Grunnloven.

– Det er nok én av grunnene til at vi ikke har så mye EU-diskusjon i Norge, sier Mestad.

25 millioner kroner er satt av til forskn-ingsprosjekter rundt grunnlovsjubileet. I begynnelsen av januar var det en stor konferanse i Operaen, der resultatene av forskningssatsingen ble presentert.

Den norske grunnloven er den nest eld-ste i verden som stadig er i bruk.

Kilde: Eidsvoll1814.no

Sju av åtte mener Grunnloven er svært viktig

For første gang inviterer Universitetet i Bergen alle tidligere studenter til alumnusdager fredag 9. og lørdag 10. mai.

Fredag 9. mai vil det være instituttvise arrangement med faglig påfyll, sosiale aktiviteter og gjensyn med tidligere studiekamerater og forelesere.

Lørdag 10. mai blir det fellesarrangement, sosiale aktiviteter og populær-vitenskapelige foredrag på hele Nygårdshøyden.

Mer informasjon om program og påmelding finner du her: alumni.uib.no

Vi gleder oss til å se deg!

TIDLIGERE SV-STUDENT?

BLI MED PÅ ALUMNUSDAGENE 2014!


SAMfUNNSVITERNE 20 ÅR

Tekst og foto: Gunn Kvalsvik

Historia om Samfunnsviterne er på man-ge vis også forteljinga om ein suksess. På tjue år har vi mangedobla oss og har mål om både ytterlegare vekst og utvikling.

Vi har snakka med to bergensarar, Ove

Botnevik og Knut Aarbakke. Begge har

vore viktige for utviklinga av foreininga.

Men vi byrjar forteljinga då namneskiftet

skjedde, og vi vart den foreininga vi feirar

i år.

9. mars 1994Det var på årsmøtet den 9. mars 1994

at 38 statsvitarar vedtok å ta grep. Møtet

skjedde i høgblokka i regjeringskvartalet i

Oslo. Med berre 700 medlemmar i ryggen

opplevde dei 38 utsende at dei var for

lette og hadde mindre makt enn dei

ynskte seg.

- Som på andre område er det kjøttvekta

som tel også her. Få folk tel lite, og

samanlikna med for eksempel jurist- og

legeforeininga, som også var ein del av

Akademikernes Fellesorganisasjon (AF),

var vi berre for ein parentes å rekne. I

tillegg opplevde vi at andre samfunns-

vitskaplege utdanna ynskte å få vere

med. For 20 år sidan var det nemleg

inga fagforeining for sosialantropologar,

sosiologar og medievitarar, studiar

som nærast eksploderte på 1990-talet,

fortel Ove Botnevik, tidlegare leiar for

Samfunnsviterne.

Botnevik deltok på møtet i mars 1994 og

fortel at det var stor semje om å utvide

mandat og tilhøyring. På årsmøtet i 1994

vart Jan Kato Fremstad vald som leiar

for det fyrste styret i Samfunnsviternes

fagforening. Botnevik overtok som leiar i

1995.

Kurve i rett retningEtter utvidinga vaks medlemsmassen

betydeleg. I januar 1995 var medlemstalet

over tusen, og då Botnevik takka for seg

seks år seinare, stod det 3000 namn i

medlemsregisteret.

- Det var eit interessant prosjekt å vere

tett på, og det skjedde mykje. Det fyrste

steget var at vi fekk på plass eit sekreta-

riat og dermed kunne tilby betre oppføl-

ging til dei som melde seg inn. Deretter

byrja jobben med å byggje ut fylkes- og

lokallag, fortel den tidlegare leiaren.

Med god hjelp av det faktum at stadig

fleire utdanna seg innanfor samfunns-

vitskaplege fag, tok foreininga fleire

kvantesprang. Sekretariatet vaks frå ein

person til to, og seinare til tre. Etter kvart

opplevde medlemmane at dette var ei

foreining som hadde kompetanse og

tyngd til å tryggje arbeidstakarar, var god

på forhandling og kunne posisjonere seg

på einskilde arbeidsplassar.

Det var ein gong ei lita gruppe som heitte Statsviternes Yrkesorganisasjon (SY). Etter eitt par tiår med ein flokk på nokre hundre, bestemte dei seg for å utvide beitet. No snakkar vi om 10 000 medlemmar, ei mellomstor bedrift og ein viktig akademikaraktør.

Vi feirer Samfunnsviterne:

20 år med vind i segla

Faksimile frå medlemsmagasinet i 1993 fortel om medlemstalet då, fordelt på kjønn og sektor.

Medlemstal ved inngongen til 2014, 20 år etter at Statsviternes Yrkesorganisasjon vart til Samfunnsviterne.

Medlemmar pr. jan. 2014

Menn Kvinner Totalt Stat 1658 3240 4898

Kommune 669 1635 2304

Spekter helse 129 372 501

Privat 455 959 1414

Studenter 214 417 631

Pensjonister 68 56 124

Andre 66 229 295

Sum 3259 6908 10167



Få kontroversarDet fyrste ordentlege landsmøtet vart

arrangert i 1997, deretter annakvart

år. Foreininga opplevde få stridar, og

utfordringane gjekk stort sett i positive

tiltak som byggjing og utvikling.

- I mi tid var kanskje brotet med AF den

største krisa. Eller, eigentleg ikkje ei krise,

meir ei vanskeleg avveging. Då legefo-

reininga, juristane og tannlegane valde

å danne sin eigen paraply, var det nokre

månadar med vurderingar før vi enda med

å vere med på flyttelasset.

Det var litt komplisert sidan sekretariatet

fysisk sat i same hus som AF. Men altså,

utviklinga gjekk i den retninga, og det vart

naturleg å segmentere mellom dei med

hovudfag, master og høge profesjonsstu-

diar og dei med lågare utdanning innanfor

universitets- og høgskulesystemet, forkla-

rar Botnevik.

Årsmøte, fylkeslag og vekstEtter tusenårsskiftet har det vore fleire

leiarar i styrevervet. Fyrst Synnøve Bøen,

i perioden 2001 til 2005, deretter Odd

Jenvin frå 2005 til 2007. Begge gjorde ein

viktig innsats i byggjinga av foreininga.

Deretter overtok han som framleis held i

styreroret, Knut Aarbakke. Sidan han på

vårt siste landsmøte i plenum erklærte at

ingen har vore på fleire landsmøte enn

han, lét vi han guide oss vidare i sin eigen

yrkeskarriere, som også på eit vis er vår

felles historie og utviklinga av foreininga.

- Eg vart medlem i Samfunnsviterne som

student på midten av 1990-talet. Det

handla ikkje om at eg var ein så framsynt

og politisk engasjert type. Det var fordi

eg las på ein plakat at Samfunnsviternes

fagforening arrangerte jobbsøkarkurs, og

medlemskap kosta akkurat det same som

kursprisen. Mi ordentlege interesse for

foreininga kom fyrst då eg som tilsett ved

Høgskulen i Hedmark i 1996 utnemnde

meg sjølv som tillitsvalt og forhandla fram

Styret i 1996, leia av Ove Botnevik. F.v. Ove Botnevik, Hege Vigran, Grethe Friedrich, Anne Mette Johnsen, Ståle Urbye og Geir O. Reiersen. Foto: Trond Fjørtoft.

Det første styret framfor store Lungårdsvann i Bergen. F.v. Steinar Opsum, Stein Paul Rosenberg, Jan Glendrange, Brit Kvanum, Jorun Føllling, Birgitte Hauge og Jan Kato Fremstad. Foto: Trond Fjørtoft.



løna mi og vart aktiv, fortel Aarbakke,

som for dei som ikkje har fått det med

seg, også er leiar for Akademikerne.

Aarbakkes fyrste møte med fagforei-

ningsverda gjorde han engasjert. Han

rekrutterte fleire kollegaar og gjorde

sekretariatet merksam på behovet for ei

eiga fylkesavdeling i Hedmark. Initiativet

og det at han var så ivrig, førte han til

foreiningas fyrste landsmøte, der han vart

vald inn i forhandlingsutvalet.

- Ja, det gjekk strake vegen, og det var

mykje å engasjere seg i, ler Knut.

- Fram til byrjinga av 2000-talet var ikkje

fylkeslaga operative, og einskilde stader

fanst dei heller ikkje. Dermed var vi ei

gruppe utsende som reiste på kryss og

tvers i nærområda våre og forhandla

løn. Eg som likar å treffe nye folk og

ikkje minst likar forhandlingspulsen, det

teatralske spelet, elska dette! Det enda

sjølvsagt med at eg i 1999 sa ja til å sitje

i styret, og at eg i 2002 byrja å jobbe i

sekretariatet.

Dei formative åraMedan foreininga dei fyrste seks åra stort

sett hadde kapasitet til å drive fram gode

forhandlingar og rekruttere medlemmar,

vart kursen under Synnøve Bøen meir

retta mot å verte ein samfunnsaktør.

Det var særleg mykje arbeid for å styrke

tillitsvaldrolla, og på eit tidspunkt var nes-

ten ti prosent av medlemmane skulerte

tillitsvalde.

- Det var ei utruleg tid, mimrar Knut

Aarbakke.

- Vi var ein gjeng engasjerte cowboyar

som ville noko. Både Rikke Ringsrød,

som leia sekretariatet då, og Gunn

Elisabeth Myhren var, og er, energidamer

som står på. Det var nybrotsarbeid. Sjølv

om vi var ein del av akademikarfamilien

med mange store brør, måtte vi finne vår

form.

Han fortel at han og Ringsrød for eksem-

pel køyrde den kremkvite 2CV-en hans,

fullpakka med papir og permar, over

fjellet til Bergen for å halde tillitsvaldkurs.

- Vi var så engasjerte, glade og fulle av

planar, og vi følte på eit vis at vi hadde

eit prosjekt som brann. Dessutan var vi

berre fire-fem personar på kontoret, og

vi stod for alle tillitsvaldkursa sjølve, ler

han, og legg til at det var ein jobb med

ein tidsbruk som var lite kompatibel med

eit familieliv.

Akademikerne, politikk og profesjonalitetEit anna stort steg for Samfunnsviterne

vart teke då styreleiar Synnøve Bøen fekk

plass ved styrebordet hjå Akademikerne.

Det var ikkje sjølvsagt at ei så lita forei-

ning skulle få ein slik posisjon, og det er

klart det gav makt og innverknad.

- Vi forstod tidleg at vi var for svake

åleine, og at nesten ingen høyrde

oss, men ved å posisjonere oss i

Akademikerne fekk vi ut saker som var

viktige for oss, seier han.

Aarbakke meiner at vår plass i

Akademikerne sidan tidleg på 2000-talet

har gjort foreininga sterkare reint politisk

og gjeve oss ei stemme.

I same periode byrja organisasjonen å

utvikle seg til ein moderne organisasjon,

og etter kvart vart Samfunnsviterne ei

mellomstor bedrift med 20 tilsette og over

30 millionar i omsetjing.

- Medlemsveksten vart sjølvsagt stimulert

med stadig fleire uteksaminerte sam-

funnsvitarar og etter kvart humanistar,

men utan eit profesjonelt og dyktig sekre-

tariat hadde vi aldri vore der vi er i dag.

Det er eg overtydd om, seier Aarbakke.

Synnøve Bøen var styreleiar i Sam-funnsviterne i fire år, frå 2001-2005. Foto: Gunn Kvalsvik.

Odd Jenvin satt som leiar i perioden 2005-2007. Foto: Gunn Kvalsvik.

Rikke Ringsrød var generalsekretær frå 1999 til 2005. Foto: Gunn Kvalsvik.



Han peikar igjen på Ringsrød, tidlegare

generalsekretær, og på Gunn Elisabeth

Myhren, som har vore generalsekretær

sidan 2005.

- Dei som har leia sekretariatet i desse

åra, har gjort ein kjempejobb. Ved sidan

av å fylje med på og utvikle tilboda våre til

medlemmane, har dei måtta fungere som

leiar for stadig fleire tilsette, understrekar

han.

FramtidaMedan Botnevik held eit distansert blikk

på foreininga frå vestlandshovudstaden,

har Aarbakkes karriere og arbeidsliv

vore tett knytt opp mot foreininga i Oslo.

Sidan 2008 har han vore styreleiar i

Akademikerne, og i like mange år har

han vore styreleiar i Samfunnsviterne.

Han seier at han ikkje kunne drive med

partipolitikk fordi det perfekte partiet ikkje

finst. Den perfekte fagforeininga har han

funne i Samfunnsviterne.

- Eg innrømmer glatt at Samfunnsviterne

er både nært og viktig i både det

profesjonelle og det private livet mitt,

og for meg har fagforeiningsarbeid og

Samfunnsviterne vore nært knytt til virket

mitt i nesten 15 år.

- Det er rart å tenkje på at vi no rundar

20 år. Men mest av alt er eg stolt. Det har

vorte ein flott organisasjon som eg har

vore heldig å få fylje, og som heldigvis

framleis har litt av cowboykulturen i seg.

Det likar eg, avsluttar Aarbakke.

Knut Aarbakke i 2004 på byrjinga av kar-riera. Foto: Gunn Kvalsvik.

Generalsekretær Gunn Elisabeth Myhren gratulerer foreningen med dagen.

Jeg vil innledningsvis få gratulere Sam-funnsviterne med sitt 20-årsjubileum og med det hylle og hedre alle de aktører som har bidratt til å forme den forenin-gen jeg i dag er så heldig å få være en del av.

Det er, som det fremgår i dette magasi-net, mange mennesker som har deltatt i oppbyggingen av foreningen. Samfunns-viterne har for mange av oss vært en livsstil, og jobben har vært en del av våre hjerter og våre liv. Det er kanskje en nød-vendighet, men langt fra en selvfølge-lighet, når frivillige organisasjoner skal etableres, og det er dette engasjementet vi skal ha med oss fremover i de nye og spennende utfordringer foreningen står ovenfor.

Samfunnsviternes medlemsgrupper har i dag gode lønns- og arbeidsvilkår. Dette skal vi være stolte av og jobbe videre for å bevare samtidig som vi jobber med å

tilpasse oss nye samfunnsstrukturer og samfunnsbehov. Et samfunn er dynamisk og i kontinuerlig utvikling, og det skal vi som forening være en del av. Våre kamper og løsninger i gårsdagens sam-funn er ikke nødvendigvis de kamper og løsninger vi trenger i dag og i fremtiden. Ulike livsfaser, nye familiekonstellas-joner, digitale nyvinninger og kunnskaps-samfunnets utvikling er noen begreper som skaper nye organiseringsbehov i arbeidslivet.

Samfunnsvitenskapelig og humanis-tisk kompetanse er og vil være viktig i denne utviklingen. Dessverre ser vi at vår kunnskap ikke er godt nok anerkjent i store deler av arbeidslivet. Her må det jobbes for bedre kunnskap om vår kom-petanse og hvordan den kan benyttes.Dette vil utfordre oss som forening, det vil utfordre den enkelte samfunnsviter og humanist og det vil ikke minst utfordre utdanningsinstitusjonene. Vil vi være best, må vi utvikle strukturer som gjør oss best.

Selv om den kollektive tankegang

fremdeles skal være grunnstammen i vårt arbeid, må vi som forening gi rom for individuelle tilpasninger både i vårt politiske arbeid og i våre medlemstilbud. Med dette i tankene vil Samfunnsviterne bli en god og viktig bidragsyter i utviklin-gen av vårt samfunn og en naturlig forening for alle som utdannes innen samfunnsvitenskapelig og humanistisk tradisjon.

Lykke til fremover, Samfunnsviterne!

Samfunnsviterne er en viktig bidragsyter

Gunn Elisabeth Myhren har vært gener-alsekretær i foreningen siden 2005.


- Jeg ble ansatt i august 1988 i daværende Statsviternes Yrkesorgan-isasjon, og var den første og eneste fast ansatte til Rikke Ringsrød begynte i 1996, forteller Eid.

Den første tiden holdt de til i Hegde-haugsveien i Oslo, der SY leide lokaler sammen med Krigsskoleutdannedes Landsforening (KOL).

Fagforening og jobbMary Eid endte opp i fagforeningsverden ved tilfeldigheter. Hennes mann jobbet for KOL og hørte at SY var på jakt etter kontorsekretær. Hun søkte, fikk jobben og ble i 14 år.

- Jeg måtte lære fort og mye om foren-ingsarbeid, og på begynnelsen var jeg alene og hadde ingen å spørre, sier Eid.

Mer og mer jobb Etter at foreningen gikk fra SY til å bli Samfunnsviternes fagforening, økte medlemstallet og derfor også arbeids-mengden til Eid.

- Det kunne være veldig stressende iblant. Og siden jeg jobbet mye med medlemsregistrering og oppfølging ble det mye på meg. Jeg følte ofte at kapa-siteten ble for liten, men med samarbeid og god vilje klarte vi oss gjennom det meste, sier hun, og legger til at det var mye latter og en god tone i sekretariatet.

Mary - nøkkelperson i 14 år Mary Eid var lenge “navet” i foreningen. Først i Statsviternes Yrkesorganisasjon (SY) og se-nere Samfunnsviternes fagforening. Hun forteller om en bratt læringskurve og mye latter.

Jan Kato Fremstad er kanskje det nærmeste vi kommer Samfunnsviternes forfar. Han følger fremdeles med fra sidelinjen og har tanker om både fortid og fremtid.

Frem fra glemselen

Tekst: Gunn Kvalsvik

Fremstad var aktiv i Statsviternes yrkesorganisasjon fra 1986, først som medredaktør i medlemsmagasinet Synspunkt, nestleder i perioden 1988 til 1990, og deretter som leder 1990 – 1995 inkludert første år i Samfunnsviter-nes fagforening.

- Jeg sluttet da jeg ble ansatt som leder i Vegdirektoratet og fikk arbeidsgiver-funksjoner som jeg oppfattet var uforen-lig med tillitsvalgtansvaret, forteller han.

- Hva husker du best fra denne perio-den?

- Jeg husker at det var mye engasje-ment og frivillig arbeid. Vi hadde et mini-kontor med sekretær på deltid. Resten av arbeidet ble utført ved siden av fulle jobber for de valgte i styret og underut-valgene. Vi startet blant annet etablerin-gen med organisering av lokal- og fyl-keslag, det ble lagt ned svært mye godt arbeid i rekruttering og faglig innsats. Brit Kvanum satt i Akademikernes styre, og en periode i deres arbeidsutvalg. Det ga foreningen god innflytelse i forhold til

størrelsen. De som var mest engasjert i denne perioden holder fortsatt god kontakt. Fra forsommeren 1994 tok jeg permisjon for å etablere sekretariatet i lokalene hos Akademikerne i Tollbu-gata og være “arbeidende leder”. Mary Eid begynte vel tilnærmet i heltid som sekretær, forteller Fremstad.

- Husker du noe fra prosessen fra SY til Samfunnsviternes fagforening?

- Diskusjonen om overgangen fra SY til Samfunnsviterne var til tider heftig, med ulike synspunkter på om dette var



strategisk riktig eller om profilen ville bli for utydelig.

- Er du fornøyd med hvordan foreningen har utviklet seg?

- Ja, det har vært spennende å følge veksten til en profesjonell fagforening. Jeg oppfatter at den i dag framstår som god på tradisjonelle fagforeningsaktivi-teter. I tillegg profileres vi godt gjennom at våre tillitsvalgte og sekretariatansatte har viktige funksjoner hos Akademi-kerne sentralt. Det faglige tilbudet og muligheten for å framstå med profil og nærhet var en fordel vi som liten foren-ing kunne utnytte positivt.

- Har du noen gode råd videre?

- Jeg mener at medlemsbladet og det faglige tilbudet bør diskuteres med tanke på framtidig prioritering, vinkling

og utvikling. Kunne vi for eksempel tenke oss en bedre kobling mot uni-versiteter og høgskoler når det gjelder faglig etterutdanning? Det kunne også fokuseres mer på sentrale konkrete problemstillinger, systematisere anvendt erfaringslæring for eksempel for de som er ansatt i offentlig forvaltning eller i an-dre sektorer. Jeg ser samtidig at det er mange tilbud her, så det kreves litt kløkt for å finne en nisje som treffer behovet, sier Fremstad.

- Samtidig håper jeg at foreningen et-terstreber å dekke et viktig behov for å skape fellesskap for nyutdannede og være relevant med problemstillinger i oppstarten av arbeidslivet. Det er nok også en viktigere funksjon enn å dekke behovene til oss som går inn i de siste årene i arbeidslivet, avslutter Fremstad.


Glendrange ble medlem i SY i siste halvdel av 80-tallet og var nestleder da SY ble til Samfunnsviterne i 1994. Videre har han holdt en del kurs for foreningen myndighetskontakt, påvirkningsarbeid, posisjonering og kommunikasjon på 2000-tallet.

Han mener det er tre grunner til at Samfunnsviterne i dag er en mellomstor forening i Akademikerverden:

- Det første er at det er stadig flere studenter som blir utdannet i Samfunns-viternes fagdisipliner. Deretter første utvi-delsen av medlemsgrunnlaget, fra SY til Samfunnsviterne på 90-tallet, og videre til humanister på 2000-tallet en økning i medlemspotensialet. I tillegg hjelper det at det er blitt en stadig mer profesjonell organisasjon, både sentralt og lokalt.

- Syns du foreiningen profilerer seg riktig og bra nok?

- Da SY ble Samfunnsviterne for 20 år siden, var det fagforeningen som vant over den faglige foreningen. Det var en riktig beslutning. Nå tror jeg det er viktig å tegne en tydeligere posisjon av forenin-gen i det offentlige rom og i samfunns-debatten, sier Glandrage.

- Samfunnsvitere og humanister har mye å bidra med, for eksempel i debatten om modernisering av offentlig sektor og ut-viklingen av det offentlige velferdstilbudet. Det er også en jobb å gjøre i forhold til å posisjonere disse yrkesgruppene mot det private næringslivet.

- Hvor tror du foreningen står om ti år?

- Veksten kommer til å fortsette. Jeg er sikker på at posisjonen i offentlig sektor er vesentlig sterkere. Usikker-hetsmomentet er om man klarer å ta en sterkere posisjon i privat sektor, avslutter Glendrange.

Aktiv siden midten av 1980-talletJan Glendrage var med før Samfunnsviterne ble til, var sentral da SY ble nedlagt og har gjennom Zynk jobbet for foreningen med kursing og kommunikasjon.

Jan Kato Fremstad var Samfunnsviternes første styrelder. Her fra talerstolen som nyvalgt leder. Foto: Trond Fjørtoft.


Av Kjell SolemFoto: Flemming Trondsen

Hva vil regjeringen gjøre med vår sektor, er det mange i Vegdirektoratet som spør seg.

- Informasjonsbehovet er stort. Vi

inviterte derfor politisk ledelse til å møte

oss, forteller Kari Johanne Hjeltnes, som

leder Samfunnsviterne i Vegdirektoratet.

Bård Hoksrud, som var FrPs fremste

samferdselspolitiker i opposisjon og nå

er statssekretær for samferdselsminister

Ketil Solvik-Olsen, tok utfordringen og

kom til Vegdirektoratet på medlemsmøte

i Akademiker-foreningene.

Nytt vegselskap- Det ser ut til at Venstre og KrF støtter

tanken om et nytt statlig selskap for

utbygging og finansiering av utvalgte

veiprosjekter, forteller Hjeltnes.

- Foreløpig vet vi lite, men i ytterste

konsekvens kan Vegvesenet miste deler

av sin utbyggingskompetanse til det nye

statsselskapet.

- Som akademikere går vi ikke i skyt-

tergraven fordi regjeringen legger opp til

organisasjonsendringer. Organisasjoner

er ikke hugget i stein, og statlige

organisasjoner må være endringsdyktige

og resultatorienterte. Men det er viktig at

analysene er gode. Man kan ha grunn til

å frykte at politikerne har hoppet på en

idé uten å tenke seg godt nok om, sier

Hjeltnes.

Hva er analysen?- Hvorfor tror regjeringen at et vegselskap

vil føre til raskere og bedre utbygging av

hovedveiene? Reformer skal ofte være

løsningen på problemet. Så, når de er på

plass, blir de forklaringen på problemet,

framholdt en av tilhørerne i møtet med

statssekretæren.

Svaret på utfordringene i følge regjerin-

gen et ”vegselskap”.

- I den grad man mener at samfunnets

midler ikke omsettes i rask nok utbygging

av veger og baner, kan svaret være å

finne i det politiske systemet. I norsk

politikk forstås veibygging som fordeling

av goder

mellom

distrikter,

mente en av

tilhørerne.

- Når

vegselskapet

kommer på

plass, blir

det mindre

politisk

styring enn i

dag, svarte

statssekre-

tær Hoksrud,

som også

nevnte

Avinor som

eksempel på et statseid selskap med

handlefrihet.

Felles Akademiker-markeringHjeltnes forteller at det var

Samfunnsviterne i Vegdirektoratet som

tok initiativ til allmøtet med Hoksrud, men

alle Akademiker-foreningene stod som

arrangør. Foreningene markerte seg med

vervemateriell og roll-ups.

Samfunnsviternes egen tillitsvalgt, Hans

Petter Hoseth, er leder av Akademiker-

sammenslutningen i Statens vegvesen.

- I samfunnspolitiske tema bør vi vise

styrke ved å stå sammen, mener han.

Høyre- og FrP-regjeringen vil ha endringer i samferdselspolitikken. Symbolsaker som 110 km/t og ståsykkelen Segway har fått medienes oppmerksomhet. Men det FrP-styrte Samferdselsdepartementet kan sette langt dypere spor når det vil omorganisere etatene. Samfunnsviterne i Vegdirektoratet inviterte like godt statssekretæren i Samferdselsdepar-tementet til et medlemsmøte.

Samfunnsviterne i Vegdirektoratet:

Ba politikerne om svar

Inviterte politisk ledelse. Fra venstre leder for Samfunnsviterne i Vegdirektoratet, Kari Johanne Hjeltnes, statssekretær Bård Hoksrud og leder av Akademikerne i Statens vegvesen, Hans Petter Hoseth.

LOKALT


Generalsekretær Gunn Elisabeth [email protected]

Forhandlingssjef Jan Olav [email protected] Arbeidslivsavd.:

Avd.leder, advokat Åse Marie [email protected]

Spesialrådgiver, advokatfullmektig Johnny [email protected]

Seniorrådgiver Hanne [email protected]

Rådgiver Veronika [email protected]

Rådgiver Tone [email protected]

Informasjons- og organisasjonsavd.:

Avd.leder Torun Høgvold [email protected]

Info- og markedsrådgiver Cecilie [email protected] Organisasjonsrådgiver Henrik [email protected]

Informasjonskonsulent Sondre Hole [email protected]

Fagpolitisk avd.:

Fagsjef Elisabeth Ø[email protected]

Seniorrådgiver Bendik [email protected]

Spesialrådgiver Bjørn [email protected]

Kontoravdelingen:

Avd.leder, kontorsjef Inger [email protected]

Regnskaps- og adm.konsulent Jasmina [email protected]

Organisasjonskonsulent Mandana Zeinali [email protected]

Organisasjonskonsulent Helle [email protected]

Regnskapskonsulent Martin U. [email protected]

SekretariatetEU, lover og makt Silje Synnøve Lyder Hermansen (32) skriver doktor-grad om hvordan EU-parlamentets økte makt skaper fellesskap og partidisiplin også på EU-nivå.

- I oppgaven spør jeg: Hvordan designe et system som gjør at borgere blir best mulig representert? Vi vet at noen EU-parlamentarikere ikke ble innvalgt for å arbeide, mens andre alltid stiller opp. Hva er mulighetene for en koordinert partipolitikk i et slikt system, forklarer Lyder Hermansen, som har en bachelor i juss og statsvitenskap fra Sorbonne og en master i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo.

Hypotesen i prosjektetSilje Synnøve Lyder Hermansen er med i et felles forskningsprosjekt hvor de har analysert alle lovforslag som er behandlet fra parlamentet ble direkte valgt for første gang i 1979 fram til 2009. Funnene så langt er at etter hvert som parlamentet har fått mer makt og EU-integrasjonen har blitt dypere, så har de parlamentariske partigruppene blitt stadig mer kritiske til hvem de tiltror viktige oppgaver.

- Jo større de politiske implikasjonene er, jo mer vil man foretrekke er-farne og lojale partimedlemmer. Det er faktisk et veldig interessant funn. Det betyr at når du gir et politisk organ mer makt, vil medlemmene søke sammen og disiplinere hverandre, forklarer doktorgradsforskeren.

Felles reglerLyder Hermansen forklarer at et felles marked krever felles normer. Det detaljerte lovverket har bidratt til at de mektigste EU-parlamentarikerne også er eksperter på ett politisk område, heller enn allround-politikere.Men parlamentarikerne er ikke funksjonærer av den grunn. Det handler mer om å forstå implikasjonene av lovverket man lager. Den viktigste politiske skillelinjen går mellom høyre- og venstresiden, og dette skillet er blitt sterkere etter hvert som parlamentet har fått mer å si.

- Kan man forklare nasjonale forskjeller mellom parlamentarikerne med ulike kulturer?

- Hva er kultur annet en rekke incentiver? Franskmenn gjør mindre i parlamentet fordi de har nasjonale verv de er mer interesserte i.Skandinaver bruker mer tid på parlamentsarbeid fordi de kommer fra lukkede valgsystemer hvor gjenvalg avhenger av hvor nyttig du har vært for partiet ditt. Irer deltar mindre og er mindre lojale mot partiet sitt fordi de ikke trenger det for å bli gjenvalgt. EU-skeptikere og høyreekstreme har så godt som ingen innflytelse, for de liker ikke systemet de er valgt inn i, og ser ikke hvilke felles interesser de har med andre, avslutter Lyder Hermansen, som skal levere avhandlingen sin om to år.

Min ph.d.

[email protected]

Telefax: 22 03 19 01

Avsender: Samfunnsviterne, Kr. Augusts gate 9, 0164 OSLO

GUNSTIG RENTE PÅ BOLIGLÅN I DNB!

Visste du at du kan få meget gode vilkår på boliglån, skade- og personforsikring og sparing ?

Bankens beste boliglånsrente for deg som er medlem: ▪ Boliglån p.t. 3,50 % nominell rente, innenfor 75 % av

verdigrunnlaget. ▪ Boliglån Ung (BLU) p.t. 3,40 % nominell rente, innenfor 85

% av verdigrunnlaget. ▪ Rammelån p.t. 3,60 % nominell rente, innenfor 70 % av

verdigrunnlaget.

Som medlem betaler du heller ikke etablerings- eller depotgebyr.

TA KONTAKT!

Les mer på dnb.no/akademikerne eller ring oss på telefon 04800, alle dager, hele døgnet. Vi hjelper deg med å fl ytte lånet du eventuelt har i dag.

Priseksempel: E� ektiv rente 3,73 %. Lånebeløp 2 millioner o/25 åri DNB Boligkreditt. Totalt kr 3.057.016. Prisen er per 11.12.2013 for nye lån og kan bli endret.

DN

B_TG

S | FOTO

: TRY

BENYTT DINE MEDLEMSFORDELER

Bank og

Forsikring

ANSATTEAVTALEN

NY OG BEDRE BOLIGLÅNSRENTE!

samfunnsviteren nr 1 2014

Documents