samlet mot vold i nÆre relasjoner …...menns vold mot kvinner. vold og overgrep er en del av mange...

SAMLET MOT VOLD I NÆRE RELASJONER

TILTAKSPLAN for felles innsats i Fredrikstad

2012 - 2015

VEDTATT I BYSTYRET 6.9.2012

FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr. 2010/17572Løpenr. 145664/12Doknr. 33Dato: 21.11.2012Sb: Anita Gretland Karlsen

2

Innhold

1.0 BAKGRUNN OG MANDAT ........................................................................................................ 3

1.1 BAKGRUNN .................................................................................................................................. 3

1.2 MANDAT ...................................................................................................................................... 3

1.3 ARBEIDSPROSESSEN..................................................................................................................... 4

2.0 NASJONALE FØRINGER ........................................................................................................... 4

3.0 KOMMUNENS ANSVAR............................................................................................................. 5

3.1 GENERELL LOVGIVNING............................................................................................................... 5

3.2 BESTEMMELSER OM SAMARBEID.................................................................................................. 6

3.4 RETT TIL INDIVIDUELL PLAN ........................................................................................................ 6

3.5 MELDING TIL POLITIET................................................................................................................. 6

3.6 ANDRE STYRINGSDOKUMENTER .................................................................................................. 7

4.0 HVA ER VOLD?............................................................................................................................ 8

4.1 ULIKE FORMER FOR VOLD ............................................................................................................ 8

5.0 OMFANG ..................................................................................................................................... 10

5.1 NASJONAL STATISTIKK .............................................................................................................. 10

5.2 LOKAL STATISTIKK .................................................................................................................... 10

6.0 EKSISTERENDE TJENESTER ................................................................................................ 12

7.0 SATSNINGSOMRÅDER OG TILTAK .................................................................................... 16

7.1 FOREBYGGING OG SYNLIGGJØRING ............................................................................................ 16

7.2 BISTAND OG BESKYTTELSE ........................................................................................................ 17

7.3 AVDEKKING OG STRAFFEFORFØLGING ....................................................................................... 19

7.4 SAMARBEID OG SAMORDNING.................................................................................................... 20

7.5 KUNNSKAP OG KOMPETANSE ..................................................................................................... 21

8.0 RESSURSBRUK .......................................................................................................................... 23

8.1 ØKONOMIPLAN, FORSLAG .......................................................................................................... 23

3

1.0 BAKGRUNN OG MANDAT

1.1 BakgrunnVold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem, både ut fra et kriminalitets-, helse-, likestillings- og oppvekstperspektiv. Vold skaper utrygghet, kan medføre helseskader, tap av velferd og begrenser den enkeltes livsutfoldelse. Vold mot kvinner er både en årsak til manglende likestilling og et hinder for reell likestilling mellom kjønnene. Det offentlige har et ansvar for å bidra til å hindre all vold, ikke minst den voldsutøvelsen som finner sted i en nær relasjon. Slik vold rammer særlig hardt. Omgivelser og relasjoner som skulle innebære trygghet og tillit, preges av krenkelser, utrygghet og tillitsbrudd. Vold i nære relasjoner kan være alt fra enkelthendelser til langvarig og omfattende mishandling. Både menn og kvinner er voldsutøvere, og begge kjønn utsettes for vold. Kvinner er imidlertid i større grad enn menn utsatt for den mest alvorlige volden, vedvarende psykisk og fysisk vold, som del av et omfattende kontroll- og maktregime. Derfor er det fortsatt viktig å ha et særlig fokus på menns vold mot kvinner.

Vold og overgrep er en del av mange barns hverdag og oppvekst. Barn som utsettes for dette, vil kunne preges av disse erfaringene resten av livet. Det er stor risiko for at barn som eksponeres for vold blir utrygge og får redusert helse og livskvalitet, også i voksen alder. Barndommen har også i seg selv egenverdi. Det er vårt ansvar å sørge for at barn vokser opp i gode og trygge omgivelser (Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2012, Justis- og beredskapsdepartementet).

All bruk av vold strider mot norsk lov og krenker grunnleggende menneskerettigheter. Det er et offentlig ansvar å bidra til å forebygge og hindre vold i befolkningen. De voldsutsatte må gis akutt og langsiktig hjelp gjennom ulike tiltak, som sikrer og beskytter mot volden.

Hensikten med tiltaksplanen er å forebygge og minske den lidelsen volden medfører for de av kommunens innbyggere det berører.

1.2 MandatBystyrets fattet i møte den 5.11.2009 følgende vedtak:”Vedtak i Bystyresak 141/07 av 8.11.2007, erstattes med følgende: Fredrikstad kommune utarbeider en tiltaksplan i arbeidet mot ”Vold i nære relasjoner”. Det søkes statlige prosjektmidler. Tiltaksplanarbeidet innarbeides i HP for 2010.”

Av ulike årsaker ble det ikke startet opp arbeid med planen i henhold til vedtaket. Det ble i september 2011 fremmet sak om opprettelse av arbeidsgruppe for å jobbe med tiltaksplanen, og sosial- og omsorgsutvalget fattet 29.9.2011, sak 48/11 slik vedtak:

”1. Det nedsettes ei tverrfaglig arbeidsgruppe, som beskrevet i saksfremlegget, for åvidereføre og sluttføre arbeidet med en tiltaksplan mot ”Vold i nære relasjoner”.Tidligere utført arbeid ifbm den statlige plan ”Vendepunktet”, vurderes implementert itiltaksplanen. Planen ferdigstilles mai 2012.

2. Arbeidsgruppa gis i oppdrag å utarbeide forslag til konkrete tiltak og rutiner forhåndtering, informasjon, samarbeid og kompetanseutvikling på området. Den vedlagteskissen til tiltaksplan brukes som utgangspunkt for arbeidet.

3. Arbeidsgruppa ledes av seksjon for omsorg og sosiale tjenester.”

Planen omfatter tiltak i regi av både seksjon for omsorg og sosiale tjenenester, seksjon for utdanning og oppvekst, og samarbeidende eksterne aktører.

4

Gjennomføring av planen skal skje i perioden 2012 - 2015.

1.3 ArbeidsprosessenKommunalsjefen nedsatte senhøstes 2011 en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å utarbeide forslag til tiltaksplan.

Arbeidsgruppen har bestått av: Anita Gretland Karlsen, spesialkonsulent, stab, seksjon helse og velferd Bjørg Augustin, førstesekretær, stab, seksjon helse og velferd Anne Kari Sønsterød, spesialkonsulent og SLT – koordinator, stab, seksjon for

oppvekst og utdanning Arnhild Hoff, leder av legevakten for Fredrikstad og Hvaler Tine Alsaker, fagutvikler, barneverntjenesten Rita Klüver Gulbrandsen, foreldreveileder, virksomhet helsevern for barn og unge Jens Espeland, kommuneoverlege, seksjon samfunns- og miljøutvikling Ann Helen Lomsdalen, leder for interkommunalt overgrepsmottak i Østfold Anne Myhre, leder for krise- og incestsenteret for Fredrikstad og Hvaler Bodil Aas, koordinator for familievold og seksuelle overgrep, Østfold politidistrikt Suzanne Walther, leder, Familievernkontoret, Østfold sør, BUFETAT

Gruppen startet sitt arbeid 21.12.2011 og har til sammen hatt seks møter.Det er i arbeidet fokusert på å få konkretisert og ferdigstilt tiltaksplanen, jfr. punkt 1 i vedtak av 29.9.2011. Etter at tiltaksplanen er behandlet og vedtatt politisk, starter arbeidet med iverksettingen av tiltakene, jfr. punkt 2 i samme vedtak.

2.0 NASJONALE FØRINGER

Den sittende regjeringen har, gjennom Soria-Moria erklæringen, forpliktet seg til å styrke innsatsen mot vold i nære relasjoner.

Allerede i 1999 la regjeringen Bondevik I fram handlingsplanen ”Vold mot kvinner”.http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/tema/kriminalitetsbekjempelse/vold-i-nare-relasjoner/handlingsplan-vold-mot-kvinner.html?id=217193

En ny handlingsplan om ”Vold i nære relasjoner” ble utarbeidet for perioden 2004 – 2007. http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/rapporter_planer/planer/2004/vold-i-nare-relasjoner.html?id=276936

I 2008 kom handlingsplanen ”Vendepunkt”, utarbeidet av Justis- og politidepartementet i tett samarbeid mellom flere departementer. Planen var gjeldende for perioden 2008 - 2011. Ett av målene i ”Vendepunkt” var å løfte tilbudet til ofrene for vold i nære relasjoner opp på den politiske dagsorden i kommunene. Planen fremhevet nødvendigheten av en lokal handlingsplan for å kunne gi voldsutsatte et forsvarlig tilbud. Videre framgår det at styrking av samarbeidskompetansen og kunnskapen i hjelpeapparatet må være sentralt i utarbeidelsen av lokale handlingsplaner.http://www.regjeringen.no/pages/36717130/HandlingsplanJDweb.pdf

I januar 2012 la Justis- og beredskapsdepartementet fram ”Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2012”. Handlingsplanen for 2012 skal følge opp ”Vendepunkt”, og beskrives å fylle behovet for kontinuitet og styrking av arbeidet mot vold i nære relasjoner på kort sikt. I planen varsler departementet at det vil bli fremmet en stortingsmelding om temaet i løpet av 2012. Deretter skal det legges fram en ny handlingsplan for perioden 2013 - 2016.

5

Handlingsplanen vil ta utgangspunkt i meldingens anbefalinger, og vil blant annet også bygge på evalueringene av politiets arbeid med vold i nære relasjoner, som vil foreligge i juni 2012.http://www.regjeringen.no/pages/36717130/HandlingsplanJDweb.pdf

3.0 KOMMUNENS ANSVAR

3.1 Generell lovgivningKommunen plikter å gi sine innbyggere, herunder voldsutsatte, et forsvarlig tilbud.Lov om kommunale krisesentertilbod (Krisesenterlova), lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) og lov om barneverntjenester er sentrale lover. Forvaltningsloven gir utfyllende regler om kommunens opplysnings- og veiledningsplikt.

I henhold til helse- og omsorgstjenestelovens § 3-1 og lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 12 skal kommunen gjøre seg kjent med levekårene i kommunen, vie spesiell oppmerksomhet til trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale problemer, og søke å finne tiltak som kan forebygge slike problemer. Kommunen skal ved sin helsetjeneste fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte. Den skal spre opplysning om, og øke interessen for, hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme sin egen trivsel og sunnhet og folkehelsen, jfr. helse- og omsorgstjenesteloven § 3 -3.

Barneverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg i rett tid, samt bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår, jf. lov om barneverntjenester § 1-1.

Etter disse lovbestemmelsene har kommunen et ansvar for å påse at lovens formål blir ivaretatt overfor voldsutsatte voksne og barn.

Krisesenterlova trådte i kraft 1.1.2010. Det er etter denne loven en lovpålagt kommunal oppgave å ha et krisesentertilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold i nære relasjoner. Tilbudet skal omfatte rådgivning, midlertidig botilbud og døgnåpen krisetelefon.Kommunen skal sørge for god kvalitet på tilbudet, blant annet ved at de ansatte har kompetanse til å ta vare på brukernes særskilte behov. Botilbudene til kvinner og menn skal være fysisk adskilte.

I henhold til lov om sosiale tjenester i Arbeids- og velferdsforvaltningen § 12 skal sosialtjenesten gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Videre skal kommunehelsetjenesten etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3.3 fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning. Barneverntjenestenskal etter barneverntjenesteloven § 6-1 følge forvaltningslovens §§ 11 og 17 om alminnelig veiledningsplikt og utrednings- og informasjonsplikt.

Bestemmelsene om opplysning, utredning og veiledningsplikt forplikter de kommunale aktørene til å gi relevante opplysninger om saksgang, tidsfrister og klageadgang. Videre forpliktes det til å gi de voldsutsatte opplysninger og veiledning om deres rettigheter og eksisterende tiltak.

6

3.2 Bestemmelser om samarbeid En voldsutsatt kan ha behov for tjenester innenfor flere områder. De fleste lovene inneholder bestemmelser om samarbeid mellom instanser og samordning av tjenester.

I henhold til lov om sosiale tjenester i Arbeids- og velferdsforvaltningen og barnevernsloven §§ 13 og 3-3 skal sosialtjenesten og barneverntjenesten medvirke til at hensyn til de voldsutsatte blir ivaretatt av andre offentlige organer samt samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer. Videre bør sosialtjenesten og barnevernet samarbeide med brukergrupper og frivillige organisasjoner som hører inn under etatens oppgaver.

Kommunen plikter etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3 -4 å legge til rette for samhandling mellom ulike tjenester innad i kommunen, og med andre tjenesteytere der dette er nødvendig for å tilby tjenester til den enkelte.

Krisesenterlova § 4 sier at kommunen skal sørge for at kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, får helhetlig oppfølging gjennom samordning av tiltak mellom krisesentertilbudet og andre deler av tjenesteapparatet.

Etter disse lovbestemmelsene har kommunen et overordnet ansvar for å påse at samarbeid mellom de forskjellige forvaltningsetatene og nivåene sikrer voldsutsatte et helhetlig tilbud.

3.4 Rett til individuell plan Lov om sosiale tjenester i Arbeids- og velferdsforvaltningen § 28 og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 7-1 gir voldsutsatte som har behov for langvarige og koordinerte tjenester rett på en individuell plan. Videre skal sosialtjenesten og kommunehelsetjenesten etter samme bestemmelser samarbeide for å bidra til et helhetlig tilbud til den voldsutsatte.

Barneverntjenesten skal ta stilling til igangsettelse av hjelpetiltak, og i tilfelle utarbeide en tidsavgrenset tiltaksplan for voldsutsatte barn eller voldsutsatte familier. Dersom barneverntjenesten igangsetter frivillige hjelpetiltak, skal det utarbeides tidsavgrenset tiltaksplan, barnevernlovens §§ 4-5 og 4-28.

Individuell plan og tiltaksplan for barn forplikter den kommunale tjenesten til å ta et ansvar i en konkret situasjon. Videre vil en slik plan ofte inkludere tettere samarbeid mellom den enkelte tjenesten, brukeren og det øvrige kommunale hjelpeapparatet.

3.5 Melding til politietAlle har en generell plikt til å søke å hindre visse former for alvorlige forbrytelser gjennom å anmelde eller på annen måte avverge forholdet jf. straffeloven § 139. Avvergeplikten går foran lovbestemt taushetsplikt. Forbrytelsene som er omfattet, er blant annet voldtekt, seksuell omgang med barn, seksuelt misbruk av fosterbarn eller stebarn eller noen under 18 år som står under andres omsorg, myndighet eller oppsikt, samt grov legemsbeskadigelse eller drap. Avvergeplikten gjelder ved pålitelig kunnskap om at forbrytelsen er i ferd med,eller ventes å finne sted. Er en forbrytelse gjennomført, har man bare plikt til å anmelde forholdet til politiet dersom anmeldelsen kan forebygge nye alvorlige forbrytelser.

Offentlige organer, kan i medhold av forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 6 uten hinder av taushetsplikten anmelde eller gi opplysninger om lovbrudd til politiet "når det finnes ønskelig av allmenne hensyn eller forfølgningen av lovbruddet har naturlig sammenheng med avgiverorganets oppgaver." Barnevernet kan, uten hinder av taushetsplikten, alltid anmelde eller gi opplysninger til politiet om at et barn er utsatt for vold og overgrep, dersom dette er nødvendig for å fremme barnevernets oppgaver overfor barnet, jf. barnevernloven § 6-7.

7

Helsepersonells meldeplikt til politiet fremgår av flere bestemmelser i helsepersonelloven: § 22 (etter samtykke fra foreldre) § 24 (opplysninger etter en persons død) § 31 (opplysningsplikt til nødetater for å avverge alvorlig skade på person eller

eiendom) § 23 nr. 4 (opplysningsrett når tungtveiende private eller offentlige hensyn gjør det

rettmessig å gi opplysninger videre) § 36 (unaturlig dødsfall)

Samtidig har helsepersonell samme meldeplikt til barnevernet, jfr. helsepersonelloven § 10a som andre offentlige organer, og opplysninger kan på denne måten nå politiet.

Meldeplikten i straffeprosessloven § 139 gjelder også for helsepersonell, videre harhelsepersonell i likhet med øvrige en rett til å anmelde, jf. forvaltningsloven § 13 b, første ledd nr. 6. ("Politiets arbeid med vold i nære relasjoner - En veiledning fra Politidirektoratet" 2008.)

3.6 Andre styringsdokumenter Strategi mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn (2005-2009)

http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/tema/vold_i_nare_relasjoner/vold_mot_barn/strategi-mot-seksuelle-og-fysiske-overgr.html?id=449161

Handlingsplan mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2012)http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/sok.html?querystring=Handlingsplan+mot+tvangsekteskap+og+kj%C3%B8nnslemlestelse+(2012)+&id=86894

Opptrappingsplan for rusfeltet (2008-2012)http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/tema/rus/regjeringens-opptrappingsplan-for-rusfel.html?id=500845

Overgrepsmottak – veileder for helsetjenestenhttp://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/overgrepsmottak-veileder-for-helsetjenesten/PublishingImages/overgrepsmottak-veileder-for-helsetjenesten-.pdf

Norges forpliktelse til å følge opp FNs barnekonvensjon om å beskytte barn mot alle former for vold

Handlingsplan mot voldtekt 2012 – 2014 http://www.regjeringen.no/upload/JD/Dokumenter/Planer/Handlingsplan_mot_voldtekt_2012-2014.pdf

8

4.0 HVA ER VOLD?

Vold kan defineres på mange måter. Psykolog Per Isdal definerer det slik:

”Vold er enhver bruk av fysisk makt for å skade andre”og utdyper det slik:

”Vold er enhver handling rettet mot en annen person gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil.” (Per Isdal 2000)

4.1 Ulike former for vold Fysisk vold

Enhver form for fysisk handling som skader eller kontrollerer et annet menneske. Herunder: dytte, riste, klype, slå, sparke, bite, forsøk på kvelning, binding,brennmerking, forsøk på drukning, angrep med bruk av ulike gjenstander,knivstikking, bruk av våpen.

Psykisk voldNår makt eller trussel benyttes for å kontrollere/oppnå noe. All bruk av ord, stemme, handling eller mangel på handling som truer, kontrollerer, skader eller krenker. Herunder ulike former for trussel, nedvurderende kommentarer, utskjelling, latterliggjøring, forhør, uriktige anklager, ulike former for isolering, sårende kritikk, taushet over tid. Repeterende krenkelser gjennom truende og kontrollerende adferd uten hensyn til den andres opplevelser og følelser.

Seksuell voldNår volden rettes mot seksualiteten til den andre personen for å kontrollere og ydmyke. Herunder uønsket berøring, påtvunget seksuell aktivitet med andre, påtvunget seksuell aktivitet mens andre ser på, smertefull seksuell aktivitet, sadistiske seksuelle handlinger eller voldtekt.

Materiell voldVoldshandlinger som er rettet mot gjenstander eller ting som kan oppfattes truende og skremmende. Herunder å knuse eller ødelegge vinduer eller dører, kaste gjenstander, ødelegge ting andre er glad i osv. Ofte med et voldsomt sinne og skremmende raseri.

Latent vold Latent vold er vold som virker bare i kraft av sin mulighet. Vi kan betrakte det som et eksempel på latent vold når flere tusen Oslo-kvinner lar være å gå ut på kvelden fordi det har vært en voldtektsmann på ferde i byen. Muligheten for vold styrer deres atferd. I nære relasjoner der det har forekommet vold, vil den latente volden lett kunne utvikle seg til å bli den dominerende voldsformen sett fra de utsattes side.

Vold mot eldreOvergrep mot eldre er en av de mest skjulte formene for overgrep. Overgrepsformen kan være fysisk, psykisk, seksuell eller økonomisk. Problemet henger ofte sammen med familiekonflikter og utføres som oftest av en person den eldre kjenner. Erfaringer viser at 4-6 prosent av personer over 65 år rammes av en eller annen form for overgrep. Bare en liten del av overgrepene registreres av politi og hjelpeapparat. Overgrep mot eldre viser seg å være et vanlig, men skjult problem både i det private liv og i institusjoner.

9

I mange tilfeller har eldre som er utsatt for overgrep vanskelig for å nå fram til hjelpetilbud som krisesentre, helsesentre, sosialkontor eller politi. Eldre trenger i mange tilfeller oppfølging, og tjenesteapparatet har ofte ikke kompetanse til dette. Regjeringen har som mål at kompetansen om vold mot eldre styrkes i kommunene.http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/20052006/stmeld-nr-25-2005-2006-/9/8/1.html?id=200996

Kjønnslemlestelse/omskjæringIfølge WHO`s (www.regjeringen.no) definisjon omfatter kjønnslemlestelse alle prosedyrer/handlinger som involverer delvis eller total fjerning av eksterne kvinnelige kjønnsorganer, eller som påfører kjønnsorganer annen skade. Det er kjønnslemlestelse uavhengig av om inngrepet skyldes kulturelle, religiøse eller andre ikke-terapeutiske grunner.

TvangsekteskapMed tvangsekteskap menes ekteskap der vold, frihetsberøvelse, utilbørlig press eller annen rettsstridig adferd, eller trusler med slik adferd, anvendes for å få den ene eller begge parter til å inngå ekteskap. Den utsattes opplevelse av tvang må tillegges stor vekt.

OppdragervoldBruk av fysisk avstraffelse som en kulturelt godkjent del av oppdragelsen av barn.Kan også være psykisk undertrykkende, dvs. å utøve unødvendig makt og kontroll i en trygg/fredelig norsk virkelighet.

Risikoen for ny vold vil kunne styre alt de utsatte gjør og foretar seg. Alt blir strategisk atferd for å unngå ny vold.

Vold i nære relasjoner er vanligvis forstått som partnervold, vold mot barn og barn som lever med vold i familien. Etter hvert har også begrepet blitt utvidet til vold mellom personer som kjenner hverandre og står hverandre nær, eller hvor det eksisterer et avhengighetsforhold.Dette omtales ofte som den private volden, i motsetning til vold begått av ukjente personer.

I strafferettslig sammenheng defineres vold i nære relasjoner slik:

”Handlinger som innebærer ulike former for trusler, tvang, psykisk og fysisk vold. Begrensning av bevegelsesfriheten, eller andre former for krenkelse av nærstående person.Mishandling i nære relasjoner straffes primært etter strl.§ 219, men rammes ellers av øvrige straffebud i straffeloven, som blant annet legemskrenkelser eller seksualforbrytelser (blantannet strl. §228-231 og § 192 - 196).

Nærstående personen omfatter nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer (heterofilt eller homofilt/lesbisk samliv eller partnerskap, barn (gjerningspersonens barn og barn til tidligere eller nåværende ektefelle eller samboer, stebarn, slektning i rett oppadstigende linje, eller personer som på annen måte er tilknyttet husstanden (eks. venner), eller er i gjerningspersonens omsorg.” (https://www.politi.no/rad_fra_politiet/vold_i_nare_relasjoner/definisjon_pa_vold_i_nare_relasjoner/)

10

5.0 OMFANG

Vold i nære relasjoner finnes i alle samfunnslag, uansett økonomisk, sosial, politisk, kulturell eller religiøs tilhørighet. Mennesker som utsettes for vold er ingen ensartet gruppe. Denutsatte, og også voldsutøver, kan være ung eller gammel og av begge kjønn.

5.1 Nasjonal statistikkI 2008 (siste voldsmåling) registrerte politiet 5284 tilfeller av familievold. Det antas å være store mørketall fordi vold i nære relasjoner er et svært tabubelagt område. Ofte blir voldsutøveren beskyttet av offeret, nettopp på grunn av relasjonene.

En landsomfattende undersøkelse fra 2005 viser at om lag 9 prosent av kvinner over 15 år i Norge har vært utsatt for vold av sin nåværende eller tidligere kjæreste, en eller annen gang i livet (Haaland, Clausen og Schei, 2005).

I følge Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring (NOVA), viser en omfangsundersøkelse, foretatt blant ungdommer i videregående skole, at 25 prosent av norsk ungdom har blitt utsatt for vold av minst en forelder. 10 prosent har i løpet av oppveksten opplevd partnervold mot en av foreldrene (NOVA 2007).

WHO anslår at fire til seks prosent av personer over 65 år er utsatt for overgrep (Aftenposten06.10). For Norge vil det si at ca 25000 eldre utsettes for fysisk vold, psykisk trakassering, sosial isolering, økonomisk eller materiell utnytting, omsorgssvikt eller seksuelle overgrep.

5.2 Lokal statistikkHer presenteres den lokale statistikk som er tilgjengelig pr. dato. De fleste tjenestene melder at de ikke har en god statistikk, og at det antakelig er stor underrapportering på området. Det vil være nødvendig å spisse og spesifiserer statistikken innenfor flere tjenester i årene framover.

Krise- og incestsenteret i FredrikstadÅr 2008 2009 2010 2011

Totalt beboere 139 111 93 115

Hvorav kvinner 73 63 52 56

Hvorav barn 66 48 41 48

Hvorav menn 7

Hvorav barn 4

Totalt telefonhenvendelser: 2.821 3.029 3.347 3200

Hvorav kvinner 1.122 881 875 819

Hvorav menn 59 68 94 81

Hvorav barn (opp til 13 år) 2 0 4 3

Hvorav ungdom (13 til 18 år) 17 10 8 15

Andre 668 558 522 445

Hvorav fra hjelpeapparatet 930 1.498 1.830 1837

”Stum telefon” 23 14 14 -

(Tallene omfatter både Fredrikstad og Hvaler)

Av antall beboere på krise- og incestsenteret utgjør minoritetsspråklige ca 60 prosent. Personer som henvender seg på telefon kan være personer fra hele landet (ingen registrering av bostedsadresse). Årsak til henvendelse er mange: akutt krise, trussel, fysisk mishandling, seksuell mishandling, barnemishandling, menneskehandel, tvangsgifte, voldtekt, incest og behov for informasjon.

11

Legevakta for Fredrikstad og HvalerAntall personer registrert utsatt for vold:År 2008 2009 2010 2011Vold årsak til henvendelse* 161 162 127 131*Gjelder personer bosatt både i Fredrikstad og Hvaler.

Av den totale volden utgjør registrert vold i nære relasjoner 23 prosent i 2009, 13 prosent i 2010 og 21 prosent i 2011. I 2008 ble dette ikke registrert spesielt. Antall vold i nære relasjoner økte fra 17 tilfeller i 2010, til 28 tilfeller i 2011. Den totale volden er tilnærmet uendret.

Overgrepsmottaket i ØstfoldÅr 2008 2009 2010 2011Antall henvendelser* 22 15 15 13

*Gjelder personer bosatt i Fredrikstad kommune.

Overgrepsmottaket ble etablert 8. januar 2008, og mottar mellom 50 og 60 pasienter per år, fra hele Østfold. Det antas at kun 6-12 prosent søker hjelp etter voldtekt.

BarneverntjenestenBarneverntjenesten mottar stadig flere meldinger som omhandler vold. Tilbakemeldingene tyder på at det oppleves som vanskelig å telle voldsrelaterte saker, men det omhandler et sted mellom en tredjedel og halvparten av alle saker i barneverntjenesten. Sakene plasserer seg på en skala som strekker seg fra vold/mishandling og seksuelle overgrep, til det vi kan kalle kulturrelatert oppdragervold. En stor utfordring er alle de saker som befinner seg i gråsonen.

En kartlegging foretatt våren 2012 viser følgende tall for voldsrelaterte saker: Type AntallVold i nære relasjoner er primærårsak til tiltak 105Vold i nære relasjoner er sekundærårsak til tiltak 70Barn som er direkte utsatt for vold 60Barn som er vitne til vold mellom familiemedlemmer 103Barn som er voldsutøvere mot familiemedlemmer 18Note: Det ikke er 100 prosent svar. Det kan være saker hvor vold i nære relasjoner ikke er avdekket eller avklart og at den enkelte saksbehandler kan ha tolket kriteriene for utvelgelse av saker på ulike måter.

FamilievernkontoretStadig flere av de som søker hjelp og bistand ved Familievernkontoret, Østfold sør, har vold som en del av problembildet. Antall nye henvendelser til kontoret ligger årlig (2009-2011) på mellom 1350 og 1450 saker. Disse inkluderer både vanlige kliniske saker (frivillige) og meklinger (obligatoriske). Blant de kliniske sakene faller ca. 15 prosent av sakene i kategorien «risikosaker». Risikosaker er blant annet saker som omhandler vold, rus og seksuelt misbruk samt andre alvorlige hendelser. Det er grunn til å tro at det forekommer en underrapportering av voldsrelaterte saker, noe som også er kjent fra andre familievernkontorer i landet.

PolitietRegistrerte anmeldelser vold i nære relasjoner – Østfold Politidistrikt2008 2009 2010 2011266 289 327 337

Registrerte anmeldelser vold i nære relasjoner - Fredrikstad politistasjon2008 2009 2010 201177 100 123 129

Tallene over viser antall anmeldte forhold som gjelder vold i nære relasjoner i tidsrommet 2008 – 2011. Seksualisert vold er med i tallene, der det er nære relasjoner.

12

Den øverste tabellen er antall anmeldte ”vold i nære relasjoner” i hele Østfold politidistrikt, mens den nederste er anmeldte ”vold i nære relasjoner” i Fredrikstad kommune.

Politiet får kjennskap til vold i nære relasjoner ved at voldsutsatte selv møter hos politiet og anmelder forholdet, ved at offentlig myndighet/organer anmelder eller gir informasjon til politiet, eller ved at politiet selv oppretter anmeldelse i forbindelse med ”utrykning” etter melding til politiet.

6.0 EKSISTERENDE TJENESTER

Fredrikstad kommune har mange tjenester og tiltak som, på ulike måter, er rettet mot arbeidet mot vold i nære relasjoner. Dette gjelder både interne kommunale tjenester, og tjenester som ytes av statlige instanser. Her gis en kort oppsummering av noen av tilbudene.

Fredrikstad kommune”Systemer og rutiner for tverrfaglig samarbeid” beskriver ansvarsplassering og linje for håndtering av de bekymringene man ser. I tillegg til hjemmene, er barnehager og skoler primærarenaer for alle barn/ unge i oppveksten, men systemene/rutinene forplikter ogsåhjelpetjenestene; barnevern, helsevern og PPT, og andre kommunale tjenesteområder, til tverrfaglig deltagelse sammen med barnehager og skoler, til barns beste.http://www.fredrikstad.kommune.no/Documents/Tverrfaglige%20rutiner/Systemer%20og%20rutiner%20for%20tverrfaglig%20samarbeid_08_arbdok.pdf

Gjennom SLT-modellen (Samordningsmodell for Lokale, forebyggende Tiltak mot rus og kriminalitet) er det inngått avtale mellom kommunen og politiet om et forpliktende samarbeid i forebyggende øyemed.

Helsevern for barn og unge har foreldreveiledning og gruppetilbud til barn, unge og familier som er berørt av fattigdom, psykiske lidelser i hjemmet, rusmiddelavhengige foreldre og annen sårbarhet. I praksis avdekkes vold i familien gjennom arbeidet i disse gruppene.Helsesøstertjenesten avdekker også saker med vold i sitt ordinære arbeid på helsestasjonene og skolene.

Andre instanser som i sitt arbeid kan avdekke voldsproblematikk er ansatte i barnehage, skole, barnevern, helsevern, PPT, fritidsklubbene og Utekontakten, samt medarbeidere i tiltak/prosjekter som ”Ungdomskontaktene”, ”LOS-prosjektet” og ”Sosialfaglige rådgivere på videregående skoler”. NAV og Flyktningtjenesten henviser brukere i voldsutsatte relasjoner til krisesenteret. Utekontakten tilbyr samtaler til ungdom som har vært utsatt for vold eller føler seg krenket.

Ny kommunedelplan Oppvekst 2012 – 2023, som ferdigstilles i 2012, gir føringer for handlingsplaner og virksomhetsplaner knyttet til områder som skal ha høy prioritet. Blant disse er tidlig innsats og tett foreldresamarbeid. Formålet med nevnte fokusområder er blant annet å fange opp så tidlig som mulig de barna og ungdommene som vekker bekymring.

Feltpleien for rusmisbrukere har av og til pasienter som har vært voldsutsatte og utsatte for seksuelle overgrep. De følger pasienter til overgrepsmottaket, sykehuset og annet. Cannabisprosjektet er i nær kontakt med ungdommer som kan være utsatte. Prosjektet drifter også foreldrekurs/samarbeid på tvers.

BarneverntjenestenBarneverntjenesten arbeider på ulike måter med familier, avhengig av deres hjelpebehov. Barneverntjenesten har en dobbel funksjon, ved at man både skal hjelpe barn og foreldre,samtidig som man skal kontrollere at omsorgssituasjonen er god nok. Tjenesten har således mange ulike tiltak som kan iverksettes når det er definert et behov for hjelp. Det kan

13

innebære å kompensere en utilstrekkelig omsorgssituasjon, skape endring i omsorgskompetansen/omsorgsutøvelsen og iverksette kontrollerende tiltak. Eksempler på tiltak som kan iverksettes er barnehage/SFO, råd og veiledning, besøkshjem, økonomiske bidrag, støttekontakt/miljøarbeider og plassering utenfor hjemmet.

Når det gjelder vold i nære relasjoner vil man kunne skille mellom grov voldsutøvelse og situasjoner der voldsutøvelsen er mindre i omfang og alvorlighet. Dette skillet markerer også ulike tilnærminger i arbeidet. Når det gjelder mindre omfang og alvorlighet knyttet til bruk av vold i oppdragelsen kan det for eksempel innebære hjemmebaserte tiltak med vekt på å skape endring i foreldrenes utøvelse av omsorgen for barna. I tilfeller der det er avdekket grov vold mot barna eller en omsorgsperson vil det være aktuelt med mer inngripende tiltak,som for eksempel plassering utenfor hjemmet.

Fredrikstad og Hvaler legevakt Fredrikstad legevakt startet, i samarbeid med Krisesenteret, Politiet og Sykehuset Østfold, prosjektet ”Sammen om vold” i 1999. Registrering og fotografering av skader har foregått siden den tid. I de senere årene har vold i nære relasjoner blitt mer aktualisert. Dette blir nå ivaretatt på samme måte. Sykepleier/lege har fokus på vold i nære relasjoner, og den voldsutsatte informeres om dette.

Legevakten gjennomfører følgende tiltak: Skjermer pasienten. Sørger for at den voldsutsatte får bistand og beskyttelse. Tilbyr å

sitte på eget rom frem til legekonsultasjon. Tilbyr pasienten dokumentasjon av skade i form av foto, og registrerer dette i

pasientens journal. Tar automatisk bilde av skaden(e) ved mistanke om barnemishandling. Sender bekymringsmelding til barnevernet der barn er involvert. Informerer om at dokumentasjonen blir oppbevart på legevakten, og at bildene kan

begjæres utlevert gjennom politiet. Sender elektronisk epikrise til fastlegen påfølgende dag. Melder til øvrig støtteapparat når det er nødvendig.

Krise- og incestsenteret i FredrikstadSenteret blir drevet av Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad, på vegne av kommunene Hvaler og Fredrikstad. Lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) har som formål å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud til kvinner, menn og barn. Loven legger føringer for arbeidet i senteret.

Det gis tilbud om: Akutt, midlertidig botilbud, døgnåpen telefon, individuelle samtaler og oppfølging, grupper, nettverk, råd og veiledning og gratis advokatvakt. Senteret er bemannet døgnet rundt, året rundt. Det er atskilte boenheter for kvinner og menn. Huset er forsynt med overvåknings- og alarmutstyr.

De ansatte har stor kunnskap om vold i nære relasjoner. De har taushetsplikt, men er i henhold til Lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) pålagt opplysningsplikt til barneverntjenesten.

Familievernkontoret, Østfold sørVed familievernkontoret har det vært arbeidet systematisk med vold siden begynnelsen av 2000-tallet. Både avdekking og behandling av voldsrelaterte vansker er sentrale deler av arbeidet. Mange som henvender seg til kontoret ønsker parsamtaler hvor det forekommer vold i parrelasjonen. En annen, stor gruppe henvender seg for selv å få hjelp til å arbeide med egen voldsproblematikk. I tillegg får kontoret mange forespørsler om behandling frafastleger, distriktspsykiatriske poliklinikker (DPS/VOPP), sengeavdelinger innen psykisk

14

helsevern, krisesenter, politi, konfliktrådet og barneverntjenesten. Per i dag består tilbudet relatert til vold av sinnemestringsgrupper for menn (inkl. kartleggingssamtaler i forkant av deltakelse), individualsamtaler (voksne og barn), og parsamtaler for personer som lever med vold i familien.

Kontorets ansatte deltar i tverrfaglige møter vedrørende klienter, og i faste samarbeidsforum, som ”Konsultasjonsteamet” (Fagteam Østfold, Follo politikammer med flere), og «Sammenmot vold» i Sarpsborg kommune. Det drives mange utadrettede tiltak, som undervisning og kunnskapsformidling, rettet mot øvrig hjelpeapparat i de seks kommunene kontoret betjener.

Overgrepsmottaket i ØstfoldOvergrepsmottaket er et akuttilbud til menn og kvinner over 14 år som har vært utsatt for seksuelle overgrep. Barn under 14 år henvises til Ullevål universitetssykehus eller Barnehuset i Oslo. Sistnevnte har åpent på dagtid hverdager, og har lege to dager pr uke.

Mottaket er et gratis tilbud, der det jobber leger og sykepleiere med spesiell kompetanse. Sykepleier har døgnkontinuerlig beredskap, og legene har beredskap i helger og på helligdager. De sikrer spor fra klær og kropp, som oppbevares i minimum seks måneder. Samtidig kartlegges hvordan det går med pasienten, og det tilbys hjelp til videre henvisning dersom det er ønskelig. Egne bistandsadvokater er tilknyttet mottaket, og kan kontaktes på helg og kveldstid. Advokathjelpen er også gratis.

Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUPP)BUPP er en del av sykehuset Østfold, og yter barne- og ungdomspsykiatriske tjenester til innbyggerne i Fredrikstad og Hvaler kommuner. Det jobbes dels individuelt med barnet/ungdommen, og dels med hele familien. En god dialog med foreldrene vektlegges, og i de fleste tilfeller har kontoret også kontakt med skole/barnehage, eller andre hjelpeinstanser etter avtale med foresatte. http://www.sykehuset-ostfold.no/omoss/avdelinger/bupp-fredrikstad/Sider/enhet.aspx

FastlegeneFastlegen tar imot både timebestillinger og øyeblikkelig hjelp, og skal kunne ta imot henvendelser innenfor alle områder ut fra hva pasienten definerer som behov. Allelegekontor har øyeblikkelig hjelp nummer som kan brukes når det er behov. I voldssituasjoner kan rask undersøkelse, vurdering og behandling av den akutte fysiske og psykiske tilstanden være viktig. Fastlegen kan utrede situasjonen, følge opp behandlingsmessig, eller henvise til andre instanser i spesialisthelsetjenesten eller kommunen dersom nødvendig. Det kan også i visse tilfeller opprettes oppfølgingsgruppe,bestående av flere fagpersoner inkludert fastlegen.

Østfold politidistriktI Østfold politidistrikt er vold i nære relasjoner et av fem strategiske satsingsområder. Det er ansatt en egen koordinator for familievold og seksuelle overgrep. Politiet etterstreber høy kvalitet i sitt møte med mennesker som kan ha blitt utsatt for vold i nære relasjoner. I den forbindelse plikter politiet å iverksette etterforskning. Politiet vurderer bruk av nødvendige beskyttelsestiltak og sørger for at ofre for vold i nære relasjoner blir satt i kontakt med etater, institusjoner og organisasjoner som kan tilby adekvat hjelp.

NattknappenNattknappen drives av Røde Kors i Østfold, i samarbeid med blant annet politiet. Tiltaket startet opp på forsommeren 2012, og er en telefontjeneste der unge og andre som ferdes ute på natten kan ringe hvis de føler seg truet, eller er redde for å gå veien hjem. De kan også ringe dersom de opplever andre vanskelige situasjoner som en voksen på telefonen kan bidra med å løse.

15

De ringer telefon 957 79 999, og treffer der en voksen person de kan snakke med mens de er på vei hjem. Personen som svarer kan gi en følelse av trygghet og følge på hjemveien. Oppfattes innringeren som truet, skal politiet kontaktes. Telefonens åpningstid er natt til fredag og lørdag fra kl. 22:00 – 04:00, og bemannes av 2 frivillige per natt. De frivillige er håndplukket til oppgaven, har gjennomført kurs og undertegnet taushets- og etikkerklæring.http://www.rodekors.no/distriktsider/ostfold_rode_kors/Aktuelt_og_nyheter/nattknappen-nytt-voldsforebyggende-tiltak-i-ostfold/

Alarmtelefonen for Barn og UngeAlarmtelefonen er en gratis nødtelefon for barn og unge. Den er åpen når barneverntjenestenes kontorer er stengt. I ukedager er den åpen fra kl. 15:00 om ettermiddagene og til kl. 08:00 neste morgen. I helgene er den åpen hele døgnet. Nummeret er gratis å ringe, og alle telefoner blir besvart av voksne som har lang erfaring i å hjelpe barn og unge. Også voksne som er bekymret for barn og unge, eller har mistanke om at de utsettes for vold og overgrep, kan ringe Alarmtelefonen http://www.116111.no/

Barnehuset i OsloBarnehuset er en del av Oslo politidistrikt, dekker et område med en befolkningsmengde på 1,5 millioner mennesker, og er det største barnehuset i landet. Flere hundre barn kommer dithvert år, fra politidistriktene Asker og Bærum, Follo, Oslo, Søndre Buskerud, Nordre Buskerud og Østfold. Det tilbys råd og veiledning til barn og ungdom ved mistanke om vold eller overgrep, fortrinnsvis anonymt per telefon. Målgruppen omfatter også voksne med psykisk utviklingshemming, samt er et tilbud til ungdom under 18 år som kan ha vært utsatt for tvangsekteskap. http://www.statensbarnehus.no/barnehus/oslo/

Vern for eldre – nasjonal kontakttelefon

Vern for eldre hjelper de som står i fare for eller er utsatt for overgrep. Tilbudet er gratis, og du kan være anonym. Alle over 62 år som er utsatt for overgrep, kan ringe oss for å få råd, veiledning og hjelp. Også pårørende eller andre som har mistanke om overgrep mot eldre, kan benytte dette nummeret.

Nasjonal kontakttelefon: 800 30 196, mandag - fredag kl. 09.00 - 15.00. http://www.vernforeldre.no/wip4/

16

7.0 SATSNINGSOMRÅDER OG TILTAK

Bistand til voldsutsatte og voldsutøvere ytes av ulike kommunale og statlige tjenester. Kommunale tjenester utgjør bare en del av det samlede hjelpetilbudet.

Den statlige handlingsplanen for 2012 inneholder tiltak innenfor fem prioriterte satsningsområder. For at det skal bli sammenheng mellom kommunale og statligesatsninger, er det i Fredrikstad kommunes tiltaksplan lagt opp til tiltak innenfor de samme områdene.

I tiltaksplanen framkommer både videreføring og utvikling av eksisterende tiltak, og forslag til nye tiltak.

7.1 Forebygging og synliggjøringDet forebyggende arbeidet mot vold i nære relasjoner er avgjørende for å bryte voldsspiralen. I tillegg til innsatsen for å bistå de som utsettes for vold i nære relasjoner, trenger vi virkemidler og aktiviteter som kan bidra til å forebygge slik vold. Forebygging på et tidlig tidspunkt vil kunne redusere volden, og innebærer både å hindre at vold utøves og å stanse pågående vold. Forebyggende tiltak kan rettes mot befolkningen generelt, mot utvalgte grupper i befolkningen, som menn, ungdom og nyankomne til Norge, eller direkte mot personer og grupper som allerede har utviklet et voldsproblem (fra statlig handlingsplan 2012).

Statlige tiltak: Tidlig intervensjon Økt kompetanse om vold og overgrep i skolen Kurs om konflikthåndtering og kommunikasjon i videregående skole Tiltak for å engasjere gutter og menn i kampen mot vold mot kvinner Voldsmåling 2012

Kommunale tiltak: Tiltak Hvorfor Hvordan Når Målgrupper Ansvarlig

Gjennomføre voldsmåling

Skaffe sammenlign-bar og oppdatert statistikk

Kartlegging og registrering.Folkehelse-kartlegging.Samarbeid med Høgskolen

Høst 2012

Involverte virksomheter og tjenester internt og eksternt

Seksjon omsorg og sosiale tjenesterog seksjon oppvekst og utdanning

Innføre felles prosedyrer for registrering av vold

Sikre god statistikk og oversikt

Utarbeide felles rutinerKartlegging og registrering

2013 Involverte virksomheter og tjenester internt og eksternt

Seksjon omsorg og sosiale tjenester ogseksjon oppvekst og utdanning

Utarbeide informasjonsstrategiog informasjons-materiell

Sikre god og oppdatert informasjon til befolkningen

BrosjyrerInternettMedia

2012 og løpende

Befolkningen Avdelingkommunika-sjon og service

17

Innføre temaet i alle skoler og barnehager

Forebygge og bevisstgjøre

Legges inn i virksomhets-planer og handlings-planer.Samarbeid med fylkes-kommunen

Fra skoleåret 2013/2014

Elever og foresatte

Seksjon oppvekst og utdanning

Innføre temaet i introduksjons-programmet for flyktninger og innvandrere

ForebyggeBevisstgjøre

Eget tema i intro-programmet

2013 Deltagere i intro-programmet

Seksjon omsorg og sosiale tjenester,Nav

Foreldreveilednings-grupper for minoritetsfamilier

Forebygge oppdrager-vold

Benytte ICDP–programmet

Fra høst 2012

Foreldre Seksjon oppvekst og utdanning

Medvirke til at det informeres om overgrep og grensesetting på konfirmasjons-forberedende kurs.


Samarbeide med Kirken og Humanetisk forbund.Infomateriell

Årlig fra 2013

Konfirmanter og foresatte

Seksjon omsorg og sosiale tjenester ogseksjon oppvekst og utdanning.Koordinator

Informere om overgrep og grensesetting til russekull


Info-materiell og tema for helsesøstrene.Samarbeid med videregående skole

Årlig fra 2013

Elever og foresatte

Seksjon oppvekst og utdanning.Koordinator

Videreføre og videreutvikle tidlig intervensjonsarbeid i barnehagene

Sikre tidlig intervensjon

Løpende Barnehage-barn


7.2 Bistand og beskyttelseGjennom de forutgående statlige handlingsplanene er det iverksatt en rekke tiltak for å sikre nødvendig hjelp og beskyttelse til ofre for vold i nære relasjoner. Det er blant annet gjennom-ført endringer i lovverket, politiets arbeid for å bekjempe vold i nære relasjoner er betydelig styrket og strukturer som skal bidra til en helhetlig oppfølging av den enkelte er etablert (frastatlig handlingsplan 2012).

Statlige tiltak: Evaluering av kommunenes implementering av Lov om kommunale krisesentertilbod Videreføring av Alarmtelefonen for barn og unge Vern for eldre – nasjonal kontakttelefon Samtale- og gruppetilbud til voldsutsatte kvinner i fengsel og ved Pro-senteret Senter for voldsutsatte barn Konfliktråd i saker som omhandler æresrelatert vold

18

Kommunale tiltak:Tiltak Hvorfor Hvordan Når Målgrupper Ansvarlig

Opprettholde og videreutviklekrisesentertilbudet i tråd med behovene framover

Tilpassesbrukernes behov til enhver tid

Evaluering Årlig Kvinner,menn og barn

Kommunal-sjeferFredrikstad og Hvaler.Krisesenteret

Opprettholde og videreutvikle incestsentertilbudet

Tilpasses brukernes behov til enhver tid

Evaluering Årlig Kvinner,menn og barn

Kommunal-sjefer Fredrikstad og HvalerKrisesenteret

Videreføre gruppetilbud til menn

Tilbud til voldsutøver for å stoppe vold.Dekke behov for hjelp

Grupper Høst 2012

Menn som bruker/har brukt vold

Familievern-kontoret

Videreføre gruppetilbud til kvinner

Tilbud til voldsutøver for å stoppe vold.Dekke behov for hjelp

Grupper 2013 Kvinner som bruker/har brukt vold

Familievern-kontoret

Ta initiativ til samarbeid om å få Alternativ til vold (ATV) til å etablere seg i Østfold

Volds-problematikker økende. Trenger flere behandlings-tilbud

Gjennom dialog med ATV og evt. andre kommuner i Østfold

2012 Voldsutøvere Seksjon omsorg og sosiale tjenenester og seksjon oppvekst og utdanning.Koordinator

Etablere tilbud om grupper eller annen oppfølging for barn/unge berørt av vold i familien

For å hjelpe barna/de unge til å håndtere det de har opplevd.Gi trygt nettverk

Grupper og enkeltsamtaler.Samarbeid med andre instanser.Søke midler fra BLD til prøve-prosjekt

2013 Barn og ungdom


Tilby søskensamtaler barn og unge

For å hjelpe dem til å håndtere det de har opplevd

Grupper Årlig Barn og ungdom

Krisesenter

Tilby gruppetilbud menn/kvinner

Hjelp til å håndtere det de har opplevd

Grupper Årlig Menn og kvinner som har opplevd vold

Krisesenter

19

7.3 Avdekking og straffeforfølgingTidlig avdekking av vold og overgrep er avgjørende. Mer kunnskap og bedre instrumenter for avdekking i barnehage, skole, det kommunale tjenesteapparatet og spesialisthelsetjenesten vil kunne bidra til å øke antall meldinger ved mistanke om at barn og/eller voksne utsettes for vold i nære relasjoner, eller annen grov omsorgssvikt (fra statlig handlingsplan 2012).

Statlige tiltak: Avdekking i helsetjenesten av fysisk mishandling av barn Implementering av risikovurderingsverktøyet SARA i politiet


Videreføre arbeidet med tidlig innsats gjennom Kvello-modellen

Sikre tidlig avdekking.Modellen er basert på forskning og dokumenta-sjon. Vist gode resultater

Gjennom etappevis implementering i barnehagene

d.d.Modellen evalueres i 2013

Barn i førskolealder


Innføre vold og seksuelle overgrep som tema ved svangerskaps-kontroll

Sikre avdekking

Samtaler 2013 Foreldre til nyfødte


Samhandle med politiet om oppfølging etter vedtatt plan mot vold i nære relasjoner

Fordi politiet ved U18, har igangsatt et stykke arbeid rettet mot samme problem-område vinter 2011/2012

Invitere politiet til møte i arbeidsgruppe knyttet til kommunens plan for arbeid mot vold i nære relasjoner

Når arbeidet settes i gang

Ansatte og ledere

Kommunal-sjeferKoordinator

Gjennomføre kurs i lovverk

Klargjøre rettigheter og plikter mht. til anmeldelser, inkl. lovpålagt taushetsplikt

Felles opplærings-opplegg

2012 Ledelse og ansatte

Kommunal-sjeferKoordinator

Innføre felles rutiner for dokumentasjon og anmeldelse av vold

LikhetTrygghet for ansatte

Felles opplærings-opplegg ansatte

Vår 2013 Ansatte Ledere

Innføre temaet vold i samtaler med eldre

ForebyggeAvdekke

Felles opplærings-opplegg ansatteEnkeltsamtaler

2012 Eldre.Ansatte

Seksjon omsorg og sosialetjenester

20

7.4 Samarbeid og samordningVold i nære relasjoner er et felt som kjennetegnes av mange aktører, stort kunnskapsbehov og koordineringsutfordringer. Vold kan ramme den utsatte på mange livsområder. Dette medfører at den voldsutsatte ofte har behov for hjelp og oppfølging fra flere instanser. Tverretatlig samarbeid er derfor en forutsetning for god bistand.

Det er fortsatt behov for en styrking av samarbeid og samordning mellom de ulike aktørene på feltet, samt å legge til rette for felles kunnskapsplattformer og utprøving av gode modeller for samarbeid, lokalt og regionalt. God samhandling på tvers av tjenester og tradisjonelle etatsgrenser er nødvendig for å gi et effektivt og godt tilbud. Det offentlige må framstå helhetlig og sømløst i møtet med enkeltmennesker og grupper med behov for bistand (fra statlig handlingsplan 2012).

Statlige tiltak: Kommunale handlingsplaner om vold i nære relasjoner Konferanse om modeller for samarbeid og samordning Nasjonal nettportal om vold i nære relasjoner og voldtekt

Kommunale tiltak: Tiltak Hvorfor Hvordan Når Målgrupper Ansvarlig

Utpeke/oppnevne koordinator i oppstarts- og gjennomførings-perioden

Sikre koordinering, samordning og iverksetting av tiltak

Avklare egnet person og organisatorisk plassering.Vurderes ifm.budsjett 2013

2013 Kommunal-sjefer

Utarbeide ”Veileder til arbeid mot vold i nære relasjoner”

Styrke og trygge ansatte til å ta opp problematik-ken. Sikre ivaretakelsen av brukerne

Tverrfaglig og tverretatlig arbeidsgruppe

Start høst 2012

Ansatte Kommunal-sjeferKoordinator

Tilpasse ogvidereutvikle samhandlings- og samarbeidsrutiner

Sikre oppdatering

Årlig evaluering Årlig Ansatte Ledere Koordinator

Innarbeide temaet i fag-/tjenesteplaner

Sikre helhet og kontinuitet i arbeidet

Fast punkt i plandokumenter

Når nye planer lages

Ansatte Kommunal-sjefer

Etablere lederforummot vold i nære relasjoner

For å sikre helhet og kontinuitet i arbeidet

Samle ledere Start 2012.4 ggrpr år

Ledere av kommunale og statlige tjenester

Ledere

Samarbeide med fastlegene

Lavterskel.Hele befolkningen.Tidlig varsling

InformasjonAllmenn-legeutvalg+Skriftlig.Lett tilgjengelig varslings-tjeneste

2012 Kommunens fastleger

Kommunal-Sjefer.Leder fastlege-ordningen.Kommune-overlege

21

7.5 Kunnskap og kompetanseMålrettet innsats mot vold i nære relasjoner fordrer at berørte myndigheter og organisasjoner som kommer i direkte kontakt med voldsutsatte, har god kunnskap om voldens omfang, karakter og konsekvenser.

NKVTS har fått i oppdrag å gjennomføre en nasjonal omfangsundersøkelse om forekomsten av vold i nære relasjoner. Resultatene fra undersøkelsen vil foreligge i 2013/2014. I tillegg gjennomfører NKVTS en rekke utrednings- og forskningsoppdrag, blant annet om vold i nære relasjoner i innvandrerfamilier, og om behandling av saker med volds-/ overgrepsproblematikk etter barneloven og barnevernloven (fra statlig handlingsplan 2012).

Statlige tiltak: Vold i nære relasjoner i samiske samfunn Vold og rusmisbruk Kunnskap om ulike grupper barn og unge som utsettes for vold og overgrep Kartlegging av lesbiske, homofile, bifile og transpersoners utsatthet for vold i nære

relasjoner Styrking av barnevernets kompetanse om vold Styrking og samordning av kompetanse om vold mot barn Kompetanse om vold og overgrep i domstolene


Gjennomføre kickoff-samling

Heve bevissthet om tema.Holde temaet varmt

Felles fagdag Årlig Ansatte og politikere

Seksjon for omsorg og sosiale tjenester og seksjon for oppvekst og utdanning

Planlegge felles,og spesielle opplæringsprogram

Styrke kompetansen

Kartlegge opplærings-behov.Utarbeide opplærings-program

2012 Ansatte Ledere

Gjennomføre opplæringsprogram

Styrke kompetanse

Felles opplærings/temadager.Opplærings-program i virksomheter og tjenester

Fra høst 2013 og deretter løpende

Ansatte Ledere

Utvikle og ta i bruk felles skjematikk, rutiner og teknikker for å avdekke vold

Utvikle felles forståelse. Styrke og trygge ansatte til å ta opp problematikk-ken. Sikre ivaretakelsenav brukerne.

Arbeidsgrupper på tversFelles samlinger

2012 -2015

Ansatte Ledere

22

Innarbeide arbeid mot vold i nære relasjoner som fast punkt i virksomhetsplaner og handlingsplaner

Helhet, prioritering, bevissthet og kompetanse

Prioritere midler og tiltak

2013 Alle Ledere

Initiere forskning og utviklingsarbeid

Dokumenta-sjon, læring ogutvikling

Samarbeid med Høgskolen i Østfold

Vår 2013 Alle Ledere

Sikre økonomiske rammer

Muliggjøre gjennomføring av tiltak i vedtatt plan

Prioritering av midler

Vurderes innenfor rammene høsten 2012.Vurderes ifm. budsjett 2013

Ledere Politikere

23

8.0 RESSURSBRUK

Både for å videreføre og utvikle nåværende tiltak, og iverksette nye tiltak, er det nødvendig at det avsettes ressurser, både personell og økonomi. Mange av de foreslåtte tiltakene krever ikke egen økonomi, mens noen tiltak vil kreve at det avsettes midler til formålet. For de involverte virksomheter, både internt og eksternt, vil oppfølging og iverksetting av tiltakene kreve en bevisst prioritering av oppgavene, og frigjøring av personell.

8.1 Økonomiplan, forslag Tiltak År Kroner

Kick-off samling Høst 2012 50 000

Informasjonsmateriell –utarbeidelse

2012 50 000

SUM 2012 100 000

Prosjekt-/koordinatorstilling midlertidig i 1 år, utpekes eller tilsettes

2013 650 000

Vedlikehold av informasjonsmateriell

Årlig 30 000

Kompetanse: utvikling og vedlikehold*

Årlig 50 000

SUM 2013 730 000SUM årlig 2014 og 2015 80 000*Gjelder felles samlinger og opplæringstiltak. Det forutsettes også at de enkelte virksomheter og samarbeidsparter avsetter midler til opplæring på egne budsjetter.