samling for skoleeiere og skoleledere - udir · 2015-09-22 · norsk få innsikt, finne...

lesesenteret.no

08.09.15

Samling for skoleeiere og skoleledere Lesing som grunnleggende ferdighet

Toril Frafjord Hoem og Unni Fuglestad

2

Læringsmål

§  ha en forståelse av hva lesing er §  ha en forståelse av hvordan en kan lede

utviklingsarbeidet på sin skole §  ha en forståelse av hvordan en kan utvikle elevenes

leseferdigheter i fag §  ha en forståelse av hvordan kunnskapen kan brukes i din

rolle som skoleleder

3

Tema for ressurslærersamlingene

1.  samling

Lesing som grunnleggende ferdighet – komponenter i god leseundervisning

2. samling Pedagogisk bruk av nasjonale prøver i lesing

3. samling Undervisnings-planlegging med fokus på leseopplæring og vurdering for læring

4

Først…

5

I Dibrastan bor dubrider som drapler og drugler hele dagen. Dubridene kjøper dalager til sine duredimler.

§  Hvor bor dubridene? §  Hva gjør dubridene på dagtid? §  Hva kjøper de til duredimlene? §  Hvorfor er det lurt å kjøpe dalager til duredimlene? §  Hvor fornuftig er det å draple og drugle hele dagen? §  Hva vil skje hvis de drogler istedenfor å drugle?

6

Hva er lesing?

Å lese er å forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i skriftlig tekst for å oppnå sine mål, for å utvikle sin kunnskap og sitt potensial og for å delta i samfunnet. (OECD 2007).

7

Lesing som grunnleggende ferdighet

Hvert fag har forskjellig tenke- og

væremåte som bygger på faget sin egenart!

(Shanahan& Shanahan, 2008)

= Literacy-reform

8

FAG

LESEAKTIVITET

TEKSTTYPE

Norsk

Få innsikt, finne informasjon, forstå, forholde seg kritisk og selvstendig til, tolke, reflektere over, vurdere

Bredt utvalg sjangre fra nåtid og fortid på skjerm og papir

Matematikk Finne informasjon, forstå og bruke symbolspråk og uttrykksformer, sortere, reflektere, analysere, sammenfatte informasjon fra ulike element, vurdere form og innhold.

Tekster fra dagligliv og yrkesliv, sammensatte tekster som inneholder matematiske uttrykk, grafer, diagram, tabeller, symbol, formler, logiske resonnement.

Naturfag

Forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer, argumenter, kunne identifisere, tolke, bruke og sammenligne informasjon, kritisk vurdere troverdighet og relevans

Sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder.

Samfunns-fag

Forstå, utforske, tolke, reflektere, søke målrettet etter informasjon behandle, bruke informasjon, sammenligne informasjon fra ulike kilder, kritisk vurdere kilders relevans, troverdighet og formål

Faglige tekster, visuelle framstillinger, bilder, film, tegninger, grafer, tabeller og kart.

Musikk Tolke og forstå. Reflektere. Musikalske uttrykk, symboler, tegn og former for notasjon. Lesing av tekster.

Eks: Å lese med fordobling

Eks: Å lese nøye og være sikker på at en har fått med alle detaljer

Eks: Å stille spørsmål og sette fram hypoteser om nåtiden

Eks: Å stille spørsmål til fortiden, hvem har skrevet kilden, når, med hvilket formål. Sammenligne med

andre kilder.

Eks: Å tolke og forstå ulike musikalske uttrykk, symboler, tegn og former for notasjon

9

Å være

faglærer

Å være

leselærer

Hvor godt treffer utsagnet: ”Alle lærere er leselærere!” ?

< > =

Noen typiske kjennetegn på en god leser

Er aktive og engasjerte,

motiverte og strategiske

Har automatisert ordlesing og leseflyt og god forståelse av

ulike begrep.

Kan forstå og integrere informasjon fra ulike semiotiske ressurser.

Kan lese på ulike måter.

Kan innta ulike posisjoner i forhold til teksten alt eller

formålet med lesingen.

Kontrollerer egen forståelse og vurderer eget arbeid.

Komponenter i god leseundervisning

Utvikler strategiske lesere

Utvikler lesere med gode kodings-ferdigheter

Utvikler lesere som er motiverte og engasjerte

Utvikler lesere med gode språklige ferdigheter

Lar elevene bruke det de har lest på fagrelevante måter

http://www.udir.no/Utvikling/Ungdomstrinnet/Lesing/

12

Stiller spørsmål

Planlegge og igangsette aksjon

Dokumentasjon og refleksjon Ny kunnskap

Justering

Ny praksis

13

Område for utvikling

Spørsmål til eksisterende

praksis

Mulige handlings-

alternativer


Utvikler lesere som er motiverte og engasjerte

16

Motivasjon og engasjement

§  Motivasjon: nært knytta til sjølvoppfatning

§  Klar samanheng mellom positive

haldningar til lesing og leseprestasjonar (og for resultat i naturfag og matematikk iflg PISA)

§  Positive haldningar til lesing i fritida betyr meir enn sosial bakgrunn

(Roe 2014)

17

Forkunnskaper

§ Det leseren kan og vet om et emne fra før er en av de faktorene som har mest å si for leseutbyttet(Bråten, 2007).

§ Hvordan stimulere eksisterende kunnskap?

§ Hvordan bygge relevant kunnskap før lesing?

18

§  Tekstene elevene skal lese, forutsetter at elevene har en god del akademiske forkunnskaper. Men elevene har ulik akademisk kunnskap.

§  ”Frontloading” handler om å bygge akademisk

kunnskap for lesing i stedet for å bygge akademisk kunnskap gjennom lesing.

”Frontloading” (Buehl 2011)

19

Førlesingsaktivitetene vil variere i forhold til elevenes bakgrunnskunnskaper §  når elevene har mye bakgrunnskunnskaper:

§  Hurtigskriving, læringslogger §  Tankekart §  ABC- idemyldring §  Bilder §  …

§  når elevene har ulik bakgrunnskunnskap: §  Problematisk situasjon §  Drama, lærer i rolle §  Grubletegning §  Fleip eller fakta §  Førlesingsloop §  …

§  når elevene har lite bakgrunnskunnskaper: §  Lærers formidling §  Andre medier (film, bilder, rekvisitter…) §  «Hands-on» aktiviteter for å framskaffe erfaringer §  …

20

Område for utvikling:

Forskning viser at mange elever

ikke er motivert for lesing


praksis Hva kan vi gjøre for at

elevene skal ha forventninger til teksten? Hva kan vi gjøre for å

skape engasjement

for lesing? …

Mulige handlings-

alternativer: Benytte

førlesings-strategier for

”frontloading” - Gruble-tegning

- Idemyldring - Drama

…

Hvilke spørsmål kan vi som skole stille for å utvikle lesepraksisen vår?

21


Utvikler lesere med gode språklige ferdigheter

22

§  Utvikling av ordforråd har stor betydning for leseforståelsen

§  Ikke nok med hverdagsspråk, trenger fagspråk

§  Arbeid med ord er arbeid med fag!

Vokabular

Lese- forståelse

Lese- mengde

”For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal

bli fratatt selv det han har. ” Matteusevangeliet 25:29

23

!##¤%&%¤# og handels&%#¤#”!” I 1805 danner Russland, Østerrike og Storbritannia en !##¤%&%. De vil kjempe sammen mot Frankrike. I 1805 taper Napoleon slaget ved Trafalgar mot &%¤!”#”. Den &%¤!”#” &%?)¤#¤” Lord Nelson klarer å knuse Napoleons /%$#()#, slik at han ikke lenger kan true Storbritannias ”¤#%!%#” på havet. Lord Nelson selv blir drept under slaget. &%¤!”#” blir igjen konger på havet og ?&%¤” godt om øya si. Napoleon forstår at han må gi opp planen om &%”#!%# av Storbritannia. I stedet innfører han en handels&%¤¤”# mot Storbritannia, i håp om å ødelegge deres handels%#”#¤%&, som britene hadde brukt flere &¤#”!¤#”%¤#” på å bygge opp. Og de hadde ikke tenkt å gi seg med det første. Det er dette mye av &¤%#¤””! mellom Storbritannia og Frankrike dreier seg om nå på begynnelsen av 1800- tallet. I 1808 skifter &¤%# Aleksander 1. av Russland side i &%”#¤%# og inngår &#%¤#!” med Napoleon. Han håper å utvide sitt rike østover og få slutt på krigene med /¤%¤”#!. Preussen blir en ¤#!!#%&¤#” mellom de to nye vennene. En ¤#!!#%&¤” er et &%”#¤!” område mellom to stater.

24

Allianser og handelsblokader I 1805 danner Russland, Østerrike og Storbritannia en allianse. De vil kjempe sammen mot Frankrike. I 1805 taper Napoleon slaget ved Trafalgar mot britene. Den britiske admiralen Lord Nelson klarer å knuse Napoleons flåte, slik at han ikke lenger kan true Storbritannias dominans på havet. Lord Nelson selv blir drept under slaget. Britene blir igjen konger på havet og verner godt om øya si. Napoleon forstår at han må gi opp planen om invasjon av Storbritannia. I stedet innfører han en handelsblokade mot Storbritannia, i håp om å ødelegge deres handelsimperium, som britene hadde brukt flere generasjoner på å bygge opp. Og de hadde ikke tenkt å gi seg med det første. Det er dette mye av konflikten mellom Storbritannia og Frankrike dreier seg om nå på begynnelsen av 1800- tallet. I 1808 skifter tsar Aleksander 1. av Russland side i konflikten og inngår allianse med Napoleon. Han håper å utvide sitt rike østover og få slutt på krigene med tyrkerne. Preussen blir en buffersone mellom de to nye vennene. En buffersone er et nøytralt område mellom to stater.

Ingvaldsen og Kristensen: Historie 8

25

Korleis arbeida med ord?

§  Plukka ut ord ein ikkje forstår §  Fagspesifikke ord §  Emnenøytrale ord §  Metaforar og språklege bilete

§  Arbeida med omgrepa/orda

§  ”Trekløver”,” Edderkopp”, begrepskart, matriser

§  Må bruka orda både munnleg og skriftleg

§  Modellering

§  Knytta bruken av nye ord til vurdering

26


Forskning viser at elever strever

med fagspråket


praksis Hva gjør vi for at elevene skal

utvikle et fagspesifikt vokabular?

…

Mulige handlings-

alternativer: Begrepskart

Ordbok Bruke ordene i meningsfulle

sammenhenger Knytte

fagspesifikt vokabular til kriterier for

kvalitet …

Hvilke spørsmål kan skoler stille for å utvikle lesepraksisen sin?

27


Utvikler lesere med gode kodings-ferdigheter

28

Læreboka – mange teksttypar

29

Bilder er lærerikt hvis en ikke er så

god til å lese.

Jeg lærer mest av skrift.

Bilder er mest for små

barn.

”Faglesing som risikosport”

(Løvland 2011)

30


Forskning viser at gode lesere

bruker mange av-kodingsstrategier. Forsking viser at

elevene ikke leser bilder eller

figurer på en fagrelevant måte.

…


praksis Hva gjør vi i vår

lese-undervisning for å trene elevene i å avkode ord,

bilder og figurer?

…

Mulige handlings-

alternativer: Dele opp i morfem

Høytlesing Omforming

…


31


Utvikler strategiske lesere

32

Lesestrategier

§ …er tilsiktede målrettede forsøk på å kontrollere og modifisere egen innsats med å avkode tekst effektivt, forstå ord og konstruere mening fra tekst (Afflerbach, Pearson & Paris, 2008)

§ Strategibegrepet handler om målretting, bevissthet og refleksjon: § et tankekart må være knyttet opp mot dette for å være en

strategisk handling. Hvis ikke, er det bare en aktivitet.

33

Fire ulike lesestrategiar:

§  Hukommelsesstrategi §  Oppsummera, gjenfortelja §  Eksempelvis: nøkkelord, tankekart, oppsummering, referat

§  Organiseringsstrategi §  Skilja ut viktig informasjon, visualisera teksten §  Eksempelvis: tankekart, to-kolonne notat, tidslinje, ulike typar illustrasjonar

§  Utdjupingsstrategi §  Oppklara, finna samenhengar, knyta tekstar til tidligare kunnskapar §  Eksempelvis: ulike typar strukturerte samtalar, tekst til tekst strategiar, stilla spørsmål

til teksten, Venn-diagram, refleksjonslogg

§  Overvakingsstrategi §  Finna ut kva ein kan og kva ein ikkje kan §  Tenke høgt, stilla spørsmål til seg sjølv, setja strek under ord ein ikkje forstår,

refleksjonslogg

Hukommelse

Organisering

Utdjuping

Overvaking

34

Skriving har innverknad på leseforståing

«The evidence is clear: writing can be a vehicle for improving reading. In particular, having students write

about a text they are reading enhancees how well they

comprehend it.» (Graham & Hebert, 2010)

35

Men ikkje kva som helst skriving ….

§  Respondera på ein tekst (personlege reaksjonar etc) § Har sterk positiv betydning for leseforståelsen

§  Skriva oppsummeringar § Har positiv betydning for leseforståelsen

§  Skriva notater § Moderat positiv betydning for leseforståelsen

§  Svara på spørsmål § Litt positiv betydning for leseforståelsen

36


Forskning viser at elevene ikke

bruker lesestrategier

aktivt Forskning viser at

elevene er flinkest til å finne informasjon, ikke

til å reflektere over tekster


praksis Hvilke typer strategier

legger vi mest vekt på?

Hvordan gir vi elevene

mulighet til å uttrykke seg om det de har lest?

…

Mulige handlings-

alternativer: ? ? ?


37


Lar elevene bruke det de har lest på fagrelevante måter

38

Fagrelevant lesing

§  Den tradisjonelle måten har vore å svare på korte spørsmål frå lærebokteksten

§  Relevant lesesituasjon: Ein les ut frå korleis ein skal bruke det ein har lese

§  Baklengs undervisingsplanlegging (Fjørtoft 2014): §  Kva skal elevane lære – korleis skal dei få vist det dei har lært- korleis skal dei lære?

§  Lage relevante og varierte vurderingssituasjonar: autentiske og rike vurderingsoppgåver

Gift, A. Kielland

40


Forskning viser at det er

sammenheng mellom

leseforståelse og lesingens

bruksområde


praksis Hvordan legger

vi til rette for at elevene får

bruke kunnskapen på ulike måter?

…

Mulige handlings-

alternativer: Autentisk

skrivesituasjon Paneldebatt Presentasjon

…


De nasjonale prøvene forteller ingenting om

elevene

Resultatene fra prøvene brukes jo bare til å

rangere skoler

Ville det ikke vært mer

fornuftig tidsbruk å bare la et utvalg

av elevene ta prøvene?

Det nasjonale prøvepresset er

altfor stort i skolen

42

Prøver kan ha positiv verdi dersom

§  det å øve på prøven har verdi ut over selve prøvedagen. §  prøven og resultatene kan gi lærerne økt innsikt i og

forståelse for fagområdet som måles. §  lærere og skoleledere har kunnskaper om hvordan

prøveresultatene kan brukes i det videre læringsarbeidet.

43

Forslag til bruk av nasjonale prøver 1.  Alle lærerne på trinnet samles til møte om NP så snart resultatet er

klart. Sett av god tid! 2.  Alle lærerne tar prøven (Det tar ca 30 min). 3.  Lærerne samtaler i små grupper:

§  Hvilke tekster og oppgaver syntes jeg var vanskelige? §  Hvilke tekster ligner på tekster elevene møter i min undervisning? §  Hvordan må jeg tenke for å løse ulike oppgaver?

4.  Lærerne studerer grupperapporten for prøven §  Hvordan har den aktuelle elevgruppen prestert i forhold til landsgjennomsnittet på de

ulike oppgavene? §  Ser vi noen mønstre/tendenser i resultatene? §  Har vi annen informasjon som bekrefter eller avkrefter resultatene? §  Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre arbeid?

5.  Faglærer tar med ”sine tekster” tilbake til klasserommet og gjennomgår med elevene.

§  Modellere hvordan du tenker når du leser. §  Viser hva som skiller godkjente og ikke godkjente svar. §  Forklarer hvorfor distraktorene er feil.

http://www.udir.no/Utvikling/Ungdomstrinnet/Lesing/Lesing-i-skolebasert-kometanseutvikling/Oppfolging-av-nasjonale-prover-i-lesing/

44

Tre aspekt ved lesing

•  Finne fram og hente ut informasjon

•  Tolke og forstå teksten •  Reflektere over og

vurdere tekstens form og innhold

På hvilken måte kan spørsmålsformuleringene i Nasjonale prøver fungere

som modelltekst for lærerne når de skal lage

spørsmål og lesebestillinger til tekster?

45

Den beste måten både å forberede og følge opp

resultatene fra nasjonale prøver i lesing på, er å drive god leseopplæring i alle fag!

46

What’s in it for you?

samling for skoleeiere og skoleledere - udir · 2015-09-22 · norsk få innsikt, finne...

Documents