samvirke det du ikke klarer alene ferdig
TRANSCRIPT
Samvirke- det du ikke klarer alene
Innhold
1) Innledning
2) Generelt om samvirke
3) Landbrukssamvirkene
4) SA vs. AS
5) Kampen i verdikjeden
6) Samvirke er motmakt
7) Samvirke i et internasjonalt perspektiv
2012 – FNs internasjonale samvirkeår
2012 er utpekt til FNs internasjonale samvirkeår. Begrunnelsen er at samvirkeforetak bidrar til økonomisk og sosial utvikling over hele verden.
“Cooperatives are a reminder to the international community that it is possible to pursue both economic viability and social responsibility."
Ban Ki-moon, FNs generalsekretær.
Generelt om samvirke
Hva er samvirke?
“Et samvirkeforetak er en selvstendig sammenslutning av personer som frivillig har sluttet seg sammen for å møte felles økonomiske, sosiale og kulturelle behov og ønsker gjennom en demokratisk styrt virksomhet som de eier i fellesskap.”
International Cooperative Alliance, 1995.
Eieren i sentrum
Tre grunnleggende krav:
- Et samvirke er brukereid
- Et samvirke er brukerstyrt
- Et samvirke har som formål å levere brukernytte
Et samvirkeforetak er til nytte for brukerne, og eies av brukerne.
Hvorfor velger folk å gå sammen i samvirker?
• For å dekke et behov:For eksempel manglende markedsadgang eller barnehageplass.
• God løsning fordi:– Anvendelig foretaksform hvor medlemmenes nytte av virksomheten
er viktigere enn kapitalavkastning.
– Foretaksformen passer for eksempel bra for mennesker som ønsker å skape seg sin egen arbeidsplass, og som synes det er rettferdig at overskudd fordeles etter arbeidsinnsats / deltakelse i virksomheten.
– Krever lite startkapital.
Samvirke – det du ikke klarer alene!
Samvirke i Norge
• Samvirkeforetakene i Norge representerer tunge industri-, forbruker-, og samfunnsinteresser.
• Det finnes i dag ca. 4000 samvirkeforetak i Norge.
• Eksempler på sektorer / yrker hvor man har samvirkeforetak: Barnehager, pleieinstitusjoner, arkitekter, kunstnere, leger, journalister, dagligvarehandel, fiskeri, landbruk, bildeling, boligbygging, bank og forsikring.
Landbrukssamvirkene
SA – det er vi som utvikler landbruket
• Samlet driver bedriftene en omfattende forretningsvirksomhet basert på foredling og salg av råvarer fra jordbruk og skogbruk.
• I tillegg omfatter virksomheten forsikring, finansielle tjenester, husdyravl, rådgivning og innkjøp av driftsmidler.
Landbrukssamvirkene
Bedriftene har en samlet omsetning på ca. 75 milliarder
kroner, sysselsetter omkring 16 000 personer og er markedsledende innenfor sine respektive bransjeområder.
Den norske landbruksmodellen og samvirkets landbrukspolitiske rolle
Markedsregulering Importvern
Jordbruksavtale Samvirke
• Uten importvern vil vi ha minimal norsk matproduksjon.• Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlagforhandler med Staten.• Samvirkeorganisasjonene har ansvar for å ta ut pris i markedet innenfor rammen av jordbruksavtalen.• Markedsregulering er et avgjørende virkemiddel for å sikre landbruk over hele landet.
Markedsregulatorrollen
• For kjøtt: NorturaFor melk: TINE RåvareFor korn: Norske Felleskjøp
• Mottaksplikt: Alle bønder over hele landet har rett til å levere til markedsregulator.
• Forsyningsplikt: Markedsregulator skal sikre forbrukere, storhusholdninger og industri i hele landet stabil tilgang på norske jordbruksprodukter.
• Prisansvar: Markedsregulator er tillagt ansvaret for å ta ut priser i henhold til jordbruksavtalens bestemmelser.
• Reguleringstiltak: Prognoser, lagring, eksport, markedskampanjer, rådgivning om behovet for import.
SA vs. AS
Samvirke Brukereid
Brukerstyrt
Inntekt gjennom deltakelse (medlemsnytte)
Alle andelseiere har lik innflytelse
Ledelse ved demokratiske prosesser
Kan ikke kjøpes opp
Aksjeselskap Investoreid
Investorstyrt
Inntekt gjennom avkastning på innsatt kapital (kapitalutbytte)
Aksjeeierne har innflytelse etter innskutt kapital
Fleksibel ledelse med vide fullmakter i aksjeloven
Aksjer kan omsettes, selskapet kan kjøpes opp
SA betaler det de kan, AS det de må…
• I et AS vil drivkraften være å maksimalisere avkastningen på innsatt kapital. Innkjøp av råvarer fra produsent vil være selskapets desidert største kostnad. En naturlig konsekvens vil følgelig være å sørge for at denne blir lavest mulig.
• I et SA derimot, som har brukernytte som formål, vil situasjonen være motsatt: Formålet er å oppnå så høye råvarepriser som mulig.
SA betaler det de kan, AS det de må…
”Vi betaler ikke mer enn det vi må, det er vår oppgave, sier Ole Robert Reitan” (Nationen, 20.02.2010).
Langsiktig og norsk eierskap!
En samvirkebedrift kan ikke kjøpes opp, og foretaksformen garanterer således for et langsiktig og norsk eierskap.
Langsiktig og norsk eierskap?
”Når et svekket importvern tillater det, vil Swanstrømetablere bedriften Synnøve Finden der de billigste råvarene finnes. Han tror det er meget sannsynlig at de kommer til å lage ost i utlandet med utenlandske råvarer for det norske markedet.” Finansanalytikere til Aftenposten 1. mars 2005 i forbindelse med framlegging av regnskapet for 2004.
• I dag eies Synnøve Finden av selskapet Scandza.
• Hva kan norske bønder forvente av eiere som Swanstrøm eller Scandza?
Fordeling av verdiskaping
Fordi bønder over hele landet eier de ledende industribedriftene i næringsmiddelindustrien, går inntektene herfra ikke til investorer og aksjonærer, men tilbake til landbruket og bidrar slik til å opprettholde lokal verdiskaping.
Fordeling av verdiskaping?
Foretaksformen avgjørende for bedriftens fokus
• Foretaksformen er helt avgjørende for en bedrifts fokus. • Det kan ikke herske tvil om at det investor-eide selskapet
kontinuerlig vil søke rimeligere råstoff om – eller når –muligheten skulle dukke opp.
• Illustrerende: KLF (Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund), interesse- og bransjeorganisasjonen som representerer den ”privateide, frittstående” delen av kjøtt-, egg- og fjørfebransjen i Norge (for eksempel Fatland, Furuseth og Norsk Kylling), kommer gjerne med innspill til jordbruksforhandlingene som går på at råvareprisene må ned.
Samvirkets fordeler i ustabile tider
”Jeg har i en del sammenhenger det siste året sagt at jeg er
glad for at jeg er styreleder i et samvirkeselskap. Samvirke som selskapsform har betydelige fordeler, og dette blir særlig tydelig under turbulente økonomiske omgivelser som vi er inne i nå. Samvirket har stabile og langsiktige eiere, betydelig egenkapital og eierstyring som gir større stabilitet enn mange andre selskapsformer.”
Fredmund Sandvik, tidligere styreleder i Norsk Landbrukssamvirke, på
Temakonferansen januar 2009.
Kampen i verdikjeden
F
O
R
B
R
U
K
E
R
E
AVLGENETIKK
FÔR
FORING
RÅVARE-PRODUKSJON
INDUSTRIELL
FOREDLINGDAGLIG-
VARE-KJEDENE
GENO/NORSVIN FELLESKJØPET BONDEN FELLESKJØPET - NORTURA - T I N E
V E R D I S K A P I N G
MARKEDS-FØRING
DISTRIBUSJ:
MARKEDS-ORDNING
1990 – 2010: ”Det store hamskiftet” i verdikjeden for mat
• Sterk maktkonsentrasjon i sluttleddet. Tusen kjøpmenn blir til 4.
• 4 dagligvarekjeder kontrollerer over 99 % markedet:
– NorgesGruppen 40,6% (1990: 7,1%)
– COOP Norge 23,7% (1990: 22,9 %)
– ICA Norge 14,8% (1990: 10,2 %)
– REMA 1000 20,9% (1990: 5,7 %)
• Sterk konsentrasjon i de andre omsetningskanalene; kiosk, bensinstasjon og servicehandel (KBS) og storhusholdning.
Hver paraplykjede har nå sin egen grossist
• Sterk konsentrasjon av dagligvaregrossister, fra mange selvstendige til 4 landsdekkende dagligvaregrossister i dag.
• Disse er nå fullt integrerte med dagligvarekjedene:
ICA Norge REMA 1000Norges-
GruppenCoop Norge
Ica Norge Logistikk
Reitan Distribusjon
Coop Norge Handel
ASKO
Maktkamp om distribusjonen
”Alt vi har gjort av investeringer de siste årene har hatt som mål å få kontroll over distribusjonen. Vi har gjort oss klare for en grossistandel på 100 prosent.”
”ASKO har for vane å vinne alle utmattelseskriger. Vi trår vannet og lar tiden jobbe for oss, sier Johannson til Handelsbladet FK.”
(Styreleder Torbjørn Johannson i ASKO)
Reitans revolusjon…
Reitan til Aftenposten:
• Etter så mange år i bransjen, hva har vært det viktigste veiskillet? –Det må ha vært da vi overtok grossistfunksjonen i 1998.
• Den gang gikk Reitans Rema og Stein Erik Hagens Rimitil kamp mot grossistene. De store kjedene pulveriserte store deler av grossistleddet. Et unntak var NorgesGruppen.
• Nå mener han at en ny revolusjon er på gang, like stor som den for 12 år siden. Nemlig det at kjedene får laget egne merkevarer som de setter rett ut i butikkhyllene.
• – Nå har vi jo også fått industrien til å lage egne produkter for oss som gjør at vi kan selge varene billigere. Det er helt nytt, sier han.
Handelens egne merkevarer - EMV
• Produkter hvis resept og merke eies av en dagligvarevarekjede.
• EMV-andelen i butikkene er i rask vekst: Har økt fra 3,7 til 11,8 prosent av omsetningen de siste 14 åra.
• Kjedenes egne merkevarer utgjør 27,2 prosent av alle varene i butikkhyllene.
• Ifølge Nationen er planen til kjedene å doble salget de neste årene.
Oppsummert - maktforskyvning
Kjedene har fått større innflytelse bakover i verdikjeden på bekostning av leverandørene og produsentene.
Samvirke er motmakt
Bondens forhandlingsposisjon
• Du er selvstendig næringsdrivende – ingen arbeidsgiver som setter inn lønn på kontoen din fast en gang i måneden.
• Produktene du skal selge er biologiske og resultatet av en langsiktig produksjon. Du er avhengig av at noen kjøper det du produserer til en riktig pris på det tidspunktet du ønsker å selge.
• Som enkeltbonde står du svakt, du er prisgitt kjøper.
“Skrekkscenarioet for meg som bonde er å være leilending for én produsent eller butikkjede. Det ser man eksempler på i USA - der noen få har kontroll på hele verdikjeden. Jeg frykter at det kan skje i Norge. Både Stein Erik Hagen og Odd Reitan var i USA i sine unge år for å lære før de bygde opp sitt imperium i Norge, sier Eli Reistad, som er tidligere nestleder i Norges Bondelag.”
Samvirke er motmakt
”Det er bare TINE- og Norturaeierne, som enda kan hindre at bonden må stå med lua i handa i fjøsdøra og forhandle alene med de fire kjedene….Jegvil ikke forhandle med Ole Robert Reitan alene. Vil du?” Haagen Skjennum, tidligere styreleder i FKØ og pensjonert bonde (Bondebladet, 15.09.2011).
Samvirkebedriften – en strategisk allianse mellom enkeltbønder
• Samvirkebedriften er en strategisk allianse mellom enkeltbønder.
• Dette horisontale samarbeidet øker mulighetene og styrken til å påvirke situasjonen i flere ledd i varekjeden (vertikal integrasjon).
• Landbrukssamvirkets bedrifter er praktiske verktøy – bondens forlengede arm i markedet
• Vårt mål: Å sikre markedsadgang til eierne, til en best mulig pris!
Strategisk valg
• Det foregår altså en konstant maktkamp i verdikjeden.
• Du som bonde og bedriftseier må ta et strategisk valg –hvem velger du som din alliansepartner?
”Det å organisere seg gjennom et samvirke er minst like viktig nå som det var i oppstarten – det er faktisk viktigere enn noen gang. Målet er det samme som det alltid har vært: Å sikre bonden hans rettmessige del av verdiskapingen. Vi må ikke falle i den fellen å tro at andre enn oss selv vil passe på våre interesser!”
Sveinung Svebestad, styreleder i Norsk Landbrukssamvirke.
Også i EU fremheves samvirkeorganisering som viktig for bonden
• Det har nylig blitt lagt fram et detaljert forslag til ny CAP (EUs felles jordbrukspolitikk).
• Forslaget kan oppsummeres i 10 hovedpunkter, hvorav et av hovedpunktene er styrking av bønders markedsmakt og forhandlingsstyrke i verdikjeden ved bl.a. samvirkeorganisering.
Hva kan samvirkene tilby bonden?
• Pris, samvirkebedriftene setter standarden i markedet
• Sikkerhet for avsetning – forutsigbarhet• Rådgiving• Medbestemmelse• Sterke merkevarer• Markedspåvirkning/makt• Avlsarbeid• Markedstilpasning og markedsoversikt• Forskning og utvikling
Det du ikke klarer alene…
Kort sagt: Ved å samarbeide med andre bønder sikrer man
seg:
– Stordriftsfordeler
– Kompetanse
– Markedsmakt
Hvordan kan du som eier påvirke din samvirkebedrift?
• Hold deg oppdatert!• Gi tilbakemeldinger til dine tillitsvalgte.• Still opp på medlemsmøter.• Meld i fra om at du er interessert i å påta deg tillitsverv.
Hvorfor skal du påta deg tillitsverv?- Gir mulighet til å påvirke egen og andre bønders rammebetingelser.- Motiverende og spennende å lede store komplekse organisasjoner.- Gir mulighet for nettverksbygging og faglig og personlig egenutvikling.- Verv kan være del av egen karriereplan.
Samvirke i et
internasjonalt perspektiv
Samvirke på verdensbasis
• 1 milliard enkeltmedlemmer i samvirkeforetak.
• Ca. 750 000 samvirkeforetak.
• Samvirkeforetakene skaper rundt 100 millioner arbeidsplasser. Dette er ca. 20% mer enn hva multinasjonale selskaper gjør.
• De 300 største samvirkene i verden har en samlet inntekt tilsvarende bruttonasjonalproduktet til verdens niende største økonomi.
Samvirke viktig i kampen mot sult
• José Graziano da Silva, generaldirektør i FAO (FNs mat- og jordbruksorganisasjon), har uttalt at FAO trenger sterke samvirker og produsentorganisasjoner som sentrale samarbeidspartnere i arbeidet med å utrydde sult for nesten 1 milliard mennesker.
• FAO planlegger å styrke båndene til samvirker og produsentorganisasjoner, samt løfte fram deres bidrag til en sikker matvareforsørging på et globalt nivå.
De økonomisk usikre tidene i verden gjør at folk åpner øynene for samvirkemodellen…
”Kooperativene er ikke noe tilfluktsrom i urolige tider, men vår modell er mer robust og kan ri stormen av. Dette er en tid med store brytninger i samfunnet, akkurat slik som på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Jeg er overbevist om at dette blir samvirkenes tiår.”
Charles Gould, administrerende direktør i International Cooperative
Alliance, til Finansavisen 12. oktober 2011.
Vil du vite mer?
Ragnhild Bjelland-Hanley
Randi Ledaal Gjertsen
www.landbruk.no