sandpapir nr. 74 2010 hq

Nr. 74 DESEMBER 2010 74. årg.

Årsrevy forMalermesterlauget i Bergen By

Sats på

lærlinger idag

Sats på

fremtiden

– Hvis bedriften din skal leveogså i fremtidenKvalifiserte fagarbeidere er en forutsetning for at næringslivet skal kunnemøte utfordringene i fremtiden. Derfor må bedriftene satse på systematiskfagopplæring nå. Rekruttering er viktig for å sikre neste generasjon maler-og byggtapetserere.

Maler- og Byggtapetserermestrenes OpplæringskontorTrond-Harald Alvær, daglig leder

Telefon 55 20 78 30 – Telefaks 55 20 02 26 – Mobil 930 15 839E-post: [email protected]

• Malereyrket– variasjon og ansvar

• Utfordrendeog framtidsrettet

MALER- OG BYGGTAPETSERMESTRENES FORENING I BERGEN 3

Nytt år og nye muligheter, uten at Sandpapir

nr.1 har andre ambisjoner enn å holde tradi-

sjonen ved like. Vi presser ut noen linjer, enn

si fyller vårt bestemte sidetall dette året også.

Med fjoråret friskt i minnet, med en langvarig

kald og snørik vinter er vi i disse tider spent

på hva årets vinter vil bringe. Kanskje fikk vi

en forsmak med snøfall allerede i slutten av

oktober, sist det skjedde var for 37 år siden.

Men det er ikke været som er viktig for for-

eningens indre liv.

For 65 år siden hadde fremsynte malermes-

tre en ide om hva fremtiden skulle kunne

frembringe. Etter fem lange år med unntaks-

tilstand sto man igjen på terskelen med ny

fremtidstro med vekst og velstand. Ny tid

med enorme oppgaver krevde ny effektivitet i

både praktisk arbeid og nye rutiner. Og tan-

ken om et rimelig likt utgangspunkt for bereg-

ning som kunne gi både riktige og rettferdige

anbud både for utbyder og anbyder vokste

frem. Malermestrenes Målekontor ble etab-

lert i 1946 og har vel gjennom alle disse år

vært en viktig del av foreningens liv og virke,

og ikke minst arbeidsbesparende for hver

enkelt malermester. Nå har ny tid krevd nye

endringer. At måleberegningene er gjort digi-

tale og oversendes via e-post er ikke nytt, det

nye er at Målekontoret er gjort om til egen

selvstendig juridisk enhet i form av A/S. Og

navnet som er valgt, Pentur, bærer i seg en

malertradisjon i navnet selv, og på samme tid

har det en moderne form av et enkelt og fyn-

dig ord som er lett å huske, men samtidig har

en mening. Oppmåler Geir Marøy tar tradisjo-

nen med seg over i ny tid.

Og så kan festen ta til.

I år som i fjor er det

Håndverkeren i Veiten

som skal danne ram-

men rundt vår tradisjo-

nelle årsfest. Hvert år i

vår snart 120 årige his-

torie har det vel ikke

vært avholdt årsfest,

men antagelig de aller

fleste, uten at vi kan

tallfeste det nøyaktig. Men det er heller ikke

viktig, årsfestens tradisjon sitter i malermes-

trenes sjel, men antagelig også hos våre leve-

randører som i alle år har gjort det mulig å

holde liv i så vel årsfest som i Sandpapir nr.1,

som begge er så nært knyttet til hverandre.

Festkomiteen ønsker derfor hver i sær, maler-

mester som leverandørrepresentant vel til

rette på årets malerfest.

STYRET 2010Bjørn Blindheim formann

Tore Knudsen nestformann

Stein André Hansen styremedlem

Petter Bjarnoll styremedlem

Terje Kvittingen varamedlem

Trond-Harald Alvær daglig leder

REDAKSJON OG FESTKOMITÉMorten Bjarnoll

Trond-Harald Alvær

Magne Lønningen

Annonser: Geir Marøy

Redaksjonelt

Redaktør Magne Lønningen.

4 MALER- OG BYGGTAPETSERMESTRENES FORENING I BERGEN

Vi lever i interessantetider stod det i lederartik-kelen til ”Malerens”` før-ste nummer i år. Det erdet nok delte meningerom, men alle tider harsine muligheter.

Vi kom fra en høy-konjunktur der vi leietinn utenlandsk arbeids-kraft og tok litt for lett på rekrutteringen.Finanskrisen kom ogstore deler av oppdrags-mengden forsvant, vi fikk

konkurranse fra våre nye landsmenn fra øst. Nårvi nå begynner å se lysere tider utover året står viigjen med sviktende rekruttering og en bransjemed mange useriøse aktører.

Det interessante med tiden er at skal bransjenoverleve må vi få fart på rekrutteringen igjen, hapriser som forsvarer lønninger som gjør at folk vilbli malere. Vi har mye å tilby på faglige utfor-dringer, trivsel og frihet under ansvar, men manmå kunne leve av lønnen sin.

Målekontoret er jo nå blitt Pentur as og står påegne ben. Denne omorganiseringen har gjort atserviceagiften og kontingenten til foreningen erblitt halvert. Starten har vært spennende med godordretilgang noe vi håper fortsetter. Jeg vil meddette takke Magne Lønningen for navnet Penturog flott logo, det er godt med sånne kreative med-lemmer. Jeg vil også takke Geir Marøy for arbei-det han utfører som daglig leder og styremedlem iPentur.

Rekruttering har jeg så vidt vært inne på. Det åbesøke skoler, fortelle om faget er viktig. Spesieltpå VG1 der grunnlaget for valg av fag blir lagt.Personlig har jeg mest tro på å hente lærlingenerett fra ungdomskolen. Det er mange fine talenterblant skoletrøtt ungdom. Vi må heller ikkeglemme litt eldre ungdom som gjerne har hattannen skole eller yrkeserfaring.

Vi malermestere må også gå i oss selv å se omdet er ting vi kan gjøre bedre. Det er viktig å gilærlingene selvtillit og meningsfull opplæring. Vi

må stille krav til lærlingene et minstekrav må jovære å holde arbeidstiden være høflig og ærlig, såfår vi gjerne være litt mer tålmodig når det gjelderdet faglige.

Skal vårt fag overleve må vi ha en aktiv organi-sasjon som kan ivareta våre interesser både fagligog politisk. Vi må derfor ha både Foreningen ogMLF. Det koster penger å være med, men det ervel anvendte penger hvis man ser viktigheten av åopprettholde vårt fags interesser og bruke med-lemskapet aktivt i markedsføringen ut mot kun-dene. For å påvirke hva organisasjonen skalarbeide med å bruke midler på må vi stille påGeneralforsamlingene og der beslutningene blirtatt.

Tverrfaglig samarbeid lokalt og sentralt er jegoverbevist om er en nødvendighet for å ha påvirk-ningskraft til å gjennomføre interessene til bygge-familien. Vår sentrale tverrfaglige organisasjonBNL gjør en god jobb, men de må ikke glemme desmå fagene selv om de har store vyer for fremti-den.

Bygningsgruppen er nå gjenoppstått i ny drakt.dens oppgave er å være et talerør og påvirknings-gruppe for håndverks laug og foreninger i Bergen.Bygningsgruppen sto som kjent bak den storemediedekningen i Bergens Tidende før jul. Å hafokus på svart arbeid, useriøsitet i bransjen og hvaROT fradraget kan gjøre i denne sammenhengener viktige faktorer å trekke frem. Dette er godereportasjer som jeg mener BNL bør følge opp og gienda større kraft.

Nok en gang vil jeg påpeke det fine fellesskapetsom vi får gjennom medlemsmøtene, julemid-dagen, årsfesten og ikke minst den årlige vårtu-ren. Samvær og hyggelig lag er viktig, det er ofteher de gode tankene blir født.

Jeg vil takke Trond-Harald for et flott samarbeidog god støtte. Han innehar mye kunnskap og eralltid sulten på ny.

Videre vil jeg takke styret for godt samarbeid. Sist og ikke minst vil jeg takke medlemmene,

uten medlemmene hadde vi ikke hatt en forening.

Bjørn BlindheimFORMANN

Formannen har ordet

Formann Bjørn Blindheim.Foto: Lars J. Løtvedt.


Bybanen er vel egentlig en trikk det også, ogsporvei er jo ikke noe nytt. Den første tanken omsporvei i Bergen kom i 1882. Da var det en inge-niør Jacobsen som søkte om tillatelse til å opprettefem hestesporvognlinjer i byen. Utgangspunktetskulle være Torget, og linjene skulle gå tilTollboden, Kalfaret, Mariakirken, Nygård og tea-teret (den gang teateret lå i Komediebakken).Magistrat og formannskap utarbeidet retningslin-jer for sporveien, men da kommunestyret ga sintilslutning var Jacobsen død. Det ble gjort noennye fremstøt om hestesporvei i 1889 og 1891, menplanene ble oppgitt. Men i 1893 ble det oppretteten hesteomnibusslinje fra Torget over Strandgatentil Tollbodalmenningen, og en rute fra Torget overNygårdsgaten til Nygård. Det var vognmannMünster som sto for disse rutene, som hadde vog-ner med 12 sitteplasser, men det ble ingen suksessog rutene nedlagt i 1898. Rutene ble senere gjen-opprettet, men i 1903 ble den nedlagt, for godt.Men allerede 17.mai 1893 ble det søkt om konse-sjon for bygging og drift av elektrisk sporvei iBergen. De som stod bak var kjøpmann JohnLund, ingeniør N. H. Bruun og konsul L. Samson.Det ble søkt om konsesjon for 7 forskjellige ruter.Søknaden ble selvsagt gjenstand for en rekke for-handlinger, og i det endelige utkastet ble konse-sjonstiden satt til 30 år, og kommunen kunne påvisse betingelser innløse anlegget etter 20 år, menfristen for fullførelse av anlegget ble satt til 1 ? år.Linjen gjennom Strandgaten ble oppgitt på et tid-lig tidspunkt, man mente at det ble alt for risi-kabelt med sporvei i en så trafikkert og smal gate.I 1882 var det jo under tvil gitt tillatelse til heste-sporvei i Strandgaten, men under forutsetning avat søkeren skulle fjerne sporet hvis ulempeneskulle bli for store. Konsesjonssøknaden for elek-trisk sporvei fikk sin tilslutning av formannskapetog forelagt bystyret i 1894. Allerede samme dagfikk man to protestbrev fra eiendomsbesittere påBryggen. Det ble litt diskusjoner rundt de vedtattekonsesjonsløsninger, noen endringer ble gjort ogsommeren 1895 ble det gitt konsesjon for 6 strek-ninger. A/S Bergens Elektriske Sporvei såg dagenslys ved konstituerende generalforsamling i 1896.Aksjekapitalen var på 1 million kroner og det varinngått avtaler med det tyske firmaet UnionElektricitäts Gesellshaft som skulle stå for byg-gingen av anlegget. UEG (gikk inn i AEG i 1904)hadde aksjemajoriteten med de tre gründerne somminoritetsaksjonærer. Byggingen av anlegget

startet i 1896 og skinneleggingen startet i OlavKyrresgt., med tyske skinneleggere. Parallelt medskinnelegging ble det arbeidet med vognhall,kraftstasjon og kontaktledninger. Den 1. mars1897 ankom de 8 første vognene fra Hamburg, desiste 8 vognene kom den 24. mars. BergensTidende skrev at ”De elektriske Sporvogne erbaade smukt udførte og bekvemme. Udvendig erde lyst lakerede med en mørkegrøn Bord, der overhele Længden bærer Ordene: AktieselskabetBergens Elekriske Sporvej”. Første prøvetur fantsted 18. juni fra Herman Foss gate tilNygårdsbroen. I Nordisk sammenheng var dettetidlig, det var bare Oslo som hadde vært tidligereute med elektrisk sporveisdrift. (dog sier davæ-rende ordfører Harry Hansen i sin tale da sistetrikketuren gikk i 1965 at Bergen var den førstebyen i Norge med trikk, men og den første byensom også nedla trikkedriften). Offisiell åpning varplanlagt den 6.juli 1897, men siden anlegget varferdig og klart for drift ble det besluttet å frem-skynde den, og åpningen fant sted den 29. juni forspesielt innbudte, mens åpning for publikum fantsted dagen etter. Den første helgen benyttet ca14.000 mennesker anledningen til å prøve det nyebefordringsmiddelet. ”Trikken havde igaar englimrende dag. Fulde Vogne uafbrudt. Man tog sigen tur som en Søndagsfornøjelse” skriver BergensTidende. Så skulle det gå 68 år med vakter, linje-omlegging, nedleggelser av linjer, enmannsbetje-ning, vognanskaffelser, tilhengervogner, bybrannog nye reguleringer og overtagelse til norske hen-der. Det ble krig og knapphet, nedleggelser av hol-deplasser, men også økning i trafikkmengden ogdet ble satt i gang konduktørkurs for kvinner ogman fikk de første kvinnelige konduktører i 1943.Nedleggelser eller opprettholdelse av linjer var velet tema hele tiden, og så sent som i 1926 ble detkonkludert med at linjene til Møhlenpris ogNordnes aldri ville kunne gå med overskudd, og i1940 vedtok bystyret at disse linjene skulle erstat-tes med trolleybusser, men på grunn av material-mangel ble disse trolleybussene mange år forsin-ket, først i 1950 var trikken erstattet med trolley-busser på strekningen Mulen – Møhlenpris .

I 1928 startet Bergen Sporvei med bussdrift,linje 5 fra Mulen til Nøstet var den første ordi-nære busslinjen. På hele 1920 tallet var det jo enstorstilt satsning på bussruter over hele landet. Deble vel regnet for å være mer fleksible enn spor-vogndrift. I stedet for nye trikker ble det i 1951

TRIKKENI disse bybanetider i Bergen kan det kanskje være inter-essant å se hvordan offentlig befordring ble løst før i tiden.


besluttet å anlegge trolleybussanlegg på linje 2Nattlandslinjen, men ombygging kom ikke i gangfør i 1954, og trolleybussene på plass først i 1957.Da var det bare en trikkelinje igjen, det var linje 1strekningen Minde – Sandviken. Men etter 1957var egentlig også denne linjens dager talte, det bleikke satt i gang større arbeider med skinnegangen,og i 1960 vedtok bystyret å legge om den nordligedelen Sentrum – Sandviken til bussdrift, hvilketskjedde i 1961.

Men selv trolleybusser var begynt å gå avmoten, Stavanger la ned sine trolleybusslinjer i1963 og samme år startet man på nedleggelser i

Oslo og Drammen også, at Bergenspolitikerneville legge ned trikken var ikke vanskelig å forstå,for over hele Europa var det en sterk nedbyggingav sporveisnett. Oslo hadde gjort samme vedtak i1960, men der går nå trikken fremdeles. I Bergenble det endelige vedtak om nedleggelse av trikke-linjen gjort i 1963, og for å spare penger ble detsatt inn busser etter kl.18.00 på hverdager, i 1964også på søndager. I perioden 1961 – 65 hadde manbare en halv sporvognslinje som kun kjørte pådagtid. Siste frist for nedleggelse ble satt til juni1966, men anlegget var så nedslitt at man foresloå fremskynde nedleggelsen til 31. desember 1965.

Men ikke før man kunne lese i avisen om ned-leggelsen av sporveisnettet i 1965 kunne man leseom planer om en skinnebane fra Bergen tilNesttun. ”Bare” 45 år senere ble det en realitet,bybanevogn nr. 201 ankom Bergen 7. desember2009, vinteren og våren 2010 foregikk det fullopplæring og prøvekjøring for bybanens perso-nell, og 14 dager før driften kom i gang skjeddedet første trafikale bybaneuhellet. En vogn sporetav og kolliderte med en annen vogn, men kunmed materielle skader, og allerede uken etter fore-kom det første trafikkuhellet med bil involvert.Regulær drift kom i gang 22. juni 2010. Og selvføl-gelig reiste vi med bybanen første dagen, det varjo gratis!

red.

Bybanen testkjøring vinteren 2010.

Trikken (i dag museumstrikken).

jotun.no

ww

w.allegro.no Foto: D

ag Nordsveen PRIMA MALING

FOR FLEKKFRIE VEGGER!

*

Malingens overlegne tekniske egenskaper* gjør den spesielt godt egnet til overflater som stiller høye krav til slitestyrke og vaskbarhet – for eksempel i barnehager, skoler, institusjoner og trappeoppganger. Vanskelige flekker fjernes lett fra overflaten og veggen forblir like fin og silkematt etter vask. For kunden representerer Prima Clean et enklere vedlikehold, og for deg blir det enklere å overlevere plettfrie vegger ved utført oppdrag!

JOTAPROFF – Utviklet av malere for malere.


Kontakt Håndverkskonsulent Per Myhre tlf 990 08 981, Salgssjef Håndverk Stig Rugeldal tlf 992 36 117 eller Jostein Brekka tlf 901 88 115 for demonstrasjon.

StabilserienMange spennende nyheter i serien spesielt

konstruert for vanntynnede malingskvaliteter, nå også utvidet utvalg i skråpensler og radiator.


Det var jo Ole Bull jubileum i år,men han er jo så kjent at det ikketrengs noen nærmere omtale.

Sånn rent håndverksmessig har han joutmerket seg med sin aparte sveitservilla påLysøen, med den iøynefallende kuppelen somminner mest av alt om en minaret og Ole Bullselv kalte sin villa for mitt lille Alhambra. Ogher fikk i alle fall dyktige malere i Os fikkutfolde seg med pensel og pøs, som tidensmote forlangte i 1880 årene så skulle det væreådring og marmorering, hva var da mer natur-lig en å male noe av furupanelet i – ja akku-rat, furuimitasjoner.

Men det var hans eldste lillebror Knud(1811-1889) vi hadde tenkt å trekke fremdenne gangen. Han var antagelig like kunstne-risk begavet som sin bror Ole, men det vartegneferdighetene han utmerket seg med.Skulle nesten tro at det var han som skulle bliarkitekt, men det var det den enda yngre bro-ren Andreas som ble.

Allerede som barn utmerket han seg med åtegne og male familiemedlemmer og venner.Litt malerfaglig utdannelse hadde han fått hosJacob M Calmeyer, men allerede som 15 åringble han elev hos I.C. Dahl, en av Dahls yng-ste norske elever, født det året I.C. Dahl forla-ter malerfaget for å videreutdanne seg somkunstmaler ved Akademiet i København. I.C.Dahl hadde jo forlatt malerfaget, det vi erstolt over at han er en del av, men nå er Dahlallerede en fetert kunstmaler, og Knud Bulldro til Dresden i 1833-34 for å lære faget hosham. Men oppholdet varte ikke lenge, og hanfikk aldri noen formell utdannelse i verkendet faget eller annet, han var muligens som enrullende stein det ikke kunne gro mose på.Han dro tilbake til Bergen og forsøkte å skaffeseg maleroppdrag uten å lykkes. Det er ikkemange arbeider av Knud Bull som er kjent fraden tiden, men det finnes et maleri med titte-len Foss ved Tvinde som er fra tiden like etterhjemkomsten fra Dresden. Det høres ut somhan har vært i Vossetraktene, og han har ogsåmalt et bilde med tittelen Tuengen ved vestreAker, så noe er i alle fall bevart. Men historienforteller at han hadde en utstilling i Bergen i1936 (????1836???) med 200 motiver.

I 1843 er han i Stockholm på jakt etter opp-drag men lykkes ikke bedre der heller. Hantreffer sin allerede berømte bror i London i1845, og han må hjelpe han finansielt, det serut for at Knud har pengeproblemer. Noe somgjør at han bruker sine evner på en måte somfår store konsekvenser for den unge kunstner.

Høyst profesjonelt lager han en trykkplateav en norsk 100 spesidalerseddel, som idagens pengeverdi ville vært om lag 20.000

Familiens sorte får

Knud Bull.


kr. Han kjøpte, sammen med sin medsam-mensvorne, papir nok til sedler for 200 000spesidaler (38 mill. i dag). Trykkplaten bledelt i 4 deler, og øverst sto det Lotteri, menhøyt nok oppe til at det kunne klippes vekk.Gravøren som ble forelagt oppgaven spurtehva Norges Bank betydde, og da svarte KnudBull at det var hans navn.

Men til tross for en fantasifull forklaring blegravøren mistenksom og kontaktet det norskekonsulat, etter hvert ble både Norges Bank ogJustisdepartementet koblet inn i saken, OgKnud Bull ble arrestert, så å si med trykkpla-tene i hendene. Rettsaken ble betalt med halv-parten av den Norske Bank og halvpartenover statsbudsjettet. Her hjemme ble sakendysset ned så godt det lot seg gjøre. Han blirtiltalt for falskmyntneri og dømmes i CentralCriminal Court i London den 19. desember1845. I domspapirene står det visst at hanprøvde å få trykket falske Pundsedler, menfalskmynteri er vel det samme uansett hvil-ken valør.

Han idømmes i alle fall 14 års straffarbeid,og blir sendt til Australia.

På overfarten maler han to bilder, og havneretter måneders sjøreise i Tasmania blant demange andre straffedømte i England som dan-ner grunnstammen i den nye befolkningen iAustralia.

På grunn av en byråkratisk feil slapp han frifør tiden, til tross for at han hadde et fluktfor-søk i 1850 hvor han prøvde å komme seg tilMelbourne. Etter at han ble en fri mann igjenprøvde han å livnære seg som maler, så velportrett som landskapsmaler. I 1860 ble hanfargeblind og virksomheten som maler avtokgradvis. Men han er også tegnelærer ved flereav byens utdanningsinstitusjoner. Siden detvar få kunstnere i Australia på den tiden blehan faktisk en av dem som var med på å eta-blere en nasjonal Australsk kunsttradisjon, ogen tid var han den eneste profesjonelle land-skapsmaler i landet, og ble tilslutt en aner-kjent maler i Australia, og var representertmed to malerier fra Hobbard, ved verdensut-stillingen i Paris. Han giftet seg og fikk tresønner som alle fulgte i sin fars forspor, sommalere vel å merke. Men han vendte aldri til-bake til Norge og døde i Sydney i 1889.

m.l.

Knud Bull: Mount Wellington Tasmania 1846. Knud Bull: Fra Fortundalen.


FARGERIK FORTIDDet er vel ingen grunn til å tro at livet på jorden

på den tid dinosaurene regjerte hadde særlig

annerledes farger enn i dag. Men sikker kunne

man ikke være, det som er funnet er jo stort sett

forsteinede rester, fossiler i mer eller mindre bra

stand. Og fra dyreriket er det skjeletter uten sær-

lig rester av pels eller fjær. Og i tilfelle, hvor mye

kan fargen være forandret gjennom den lange pro-

sessen fra levende organisme til fossil ?

Naturlige farger fra tidlige geologiske perioder

er for det meste tapt, men funn fra juratiden har

bevart en rødlig farge man

mener er den opprinnelige.

Sjøliljen Liliocrinus har i alle

fall bevart noe av sin opp-

rinnelige farge. Forskere har

undret seg over om pigmente-

ringen har endret seg under fossiliseringen, men

nye funn, bl.a annet i en alge, viser at den inne-

holder mye av grunnstoffet bor, hvilket det

omkringliggende materiale ikke gjør, slik at den i

alle fall ikke har tatt farge av omgivelsene. I fossi-

ler fra krittiden har man funne små blærer med

inntakt fargestoff.

Man kan altså i dag se noe av de samme farger

som man gjorde for 150 millioner år siden. Fargen

på de store dinosaurene er noe forskerne har

måtte gjette seg til, men i rester etter den fuglelig-

nende fjærkledde dinosauren sinosauropteryx

som levde for 120-130 millioner år siden, har man

slått fast at fargene var svart, brun, orange og

hvitt. Akkurat det var kanskje ikke så overras-

kende, altså har ikke landdyrene forandret farge

særlig mye ser det ut for. m.l.


SPARKEL ECO – FOR VAKRERE VEGGER – OG BEDRE MILJØ!

Nordsjö Sparkel Eco er Norges første miljømerkede sparklemasse! I dag må vi tenke miljø i alt vi gjør. Og nå har du muligheten til å gjøre miljøsmarte valg – selv når du bare skal velge en sparkel. Valget er faktisk ekstra smart, siden Sparkel Eco i tillegg er markedets beste i bruk. Den er lett å påføre og lett å slipe, og gir et perfekt underlag til malingsarbeidet. For vakre, miljøvennlige rom – fra sparkel til grunning og toppstrøk!*

* Nordsjö Grunn+ og Mester Akryl-serien

Akzo Nobel Coatings AS, Postboks 565, 1411 Kolbotn, tlf: 66 81 94 00, [email protected].

www.nordsjo.no

ww

w.ra

ktpa

.se

NYHETGrønt rom. Fra sparkeltil grunning

og toppstrøk!

NO

RDIC ECOLABEL

13014_Ardex.indd 1 05-11-08 13:45:02


Våre interiører har gjennom århun-drer vært preget, mer eller mindre, avbruken av tapeter. I over 500 år hartapetkunsten vært en imitasjonskunsthvor fabrikanten har imitert motiverav så vel ullstoff, damask og gobelinmed mer.

Tapet, eller skal vi si tepper, ble laget i flottefarger og mønstre, og det var, den gang som nå,trender som gav utslag i valg av farger og møn-ster. Trendene varte bare så mye lengre før itiden. Tapet har meget gamle forgjengere i formav vevde tepper som hadde som formål å deko-rere veggene, men også å isolere for trekk.Allerede i vikingtiden kan vi lese i Gudrunskvida: ” Der biletvævnad var vyrkt med hagleikpå tjeld….” Men det er eldre enn som så, fortapetsering har vært brukt siden den hellenis-tiske sivilisasjon, altså fra Aleksander den storestid rundt 150 f.Kr. Det er funnet rester av slikeveggtepper fra det 3. århundre f.Kr.

Verdens eldste bevarte ”tapet” er the Bayeuxtapestry som skildrer slaget ved Hastings, nord-mennenes suksessinvasjon av England i 1066.Dette er sannsynligvis laget i 1070, bestilt avbiskop Odo av Bayeux, halvbror til William ero-breren. Dette ”tapetet” er over 70 m langt, ogførste gang nevnt i skriftlige kilder i 1476. Nå erjo dette veggteppet, som er brodert, et godtstykke fra det vi mener med tapet, men idèen erden samme, å forskjønne, skjønt her fortellesdet jo også en historie.

Tapestry, som veggtepper, ble populære pågrunn av sin transportvennlige form, de kunnetas ned og rulles sammen og bringes med fraden ene residensen til en annen når herskapet

skulle oppholde seg der. Disse teppene kunneogså spennes opp i rammer før de ble hengtopp.

Etter veggteppene kom gobelinen, eller tapis-serie som de ble kalt på slutten av 1600 tallet, ogderved er vel tapetnavnets opprinnelse ogsåplassert. Tapetsere stammer fra det franske ord”tapis” som betyr teppe, tapetsere vil si åbetrekke, overdekke eller bekle en flate eller etmøbel.

Gobelin er maskinell fremstilling av billedvev,først kjent fra utkanten av Paris 1662. (Dog for-teller Sigrid Undset fra omvisningen på slottet iStockholm etter utdelingen av Nobelprisen i1928, om da overintendanten på slottet fortellerom de hygieniske forskrifter for Gobelinvevernei Paris i 1290 !?) Ikke alle hadde råd til slik luk-sus, og da ble disse tapisseriene forbilder og imi-tasjoner, og gjerne også malt direkte på veggen.Mange variasjoner har gjennom tidene gjort seggjeldende som fornem veggpynt, fra vevde tep-per til gyllenlær, jfr. maurernes lærtapeter kaltcorduanus etter den spanske provinsenCordoba. Navnet fulgte med til Frankrike hvorlærtapetkunsten nådde store høyder allerede på1200 tallet. Videre kan man følge utviklingenfra lerretstapeter til papir- og våre dagers vinyl-og kunsstofftapeter.

En ny æra innen veggdekor med tepper starteti Europa i det 14. århundre, først i Tyskland,senere i Sveits, Frankrike og Holland.

I det 14. og 15. århundre ble Arras i Frankrikeen betydelig tekstilby og spesialisert i finere ull,og disse fine ullteppene ble solgt som veggdeko-rasjoner til borger og palasser over hele Europa.Men å male ornamenter og andre dekorativeelementer i stedet for å veve tekstiler ble min-dre kostbart, og de første etterligninger ble maltpå tynt lerret eller papir, og denne malte vegg-dekor ble kalt for tapet. De første tapetene bleofte bestilt etter mål, og motivønske ble gjerneogså oppgitt, og den ferdig preparerte veggdekorble spent opp på vegg, slik man kjenner det fra1400 tallets Holland. I Norge kom denne formfor veggdekor først på 1600 tallet.

En type tapet som kom i bruk i Norge på 1700tallet var voksduktapet. Dette kunne være lin-lerret, eller hamp og jute , som ble overtrukketmed en oppløsning av voks, terpentin og kan-skje tilsatt pigmenter. Når dette var tørt kunneman male på den, men denne type tapet hadde

TAPET

Del av Bayeux teppet.


store ulemper idet den ble sprø når det var kaldtog illeluktende og klebrig i varmen. Dennetypen tapet finnes i dag bevart på Fana folke-høgskole på Store Milde, muligens flyttet overfra et annet hus, da hovedhuset er fra midten av1700 tallet, og disse tapetene var brukt på slut-ten av 1600 til begynnelsen på 1700 tallet.

I det 16. århundre ble Flanderen et senter forEuropeisk tapetindustri.

Fargene i tapetene har alltid vært inspirert avtre ting: tradisjon, mote og hva som var tilgjeng-elig av farger. Farger vi i dag tar som en selv-følge var ikke nødvendigvis tilgjengelig i tidli-gere tider.

Gjennom tiden har tapeter det kjennetegn atde hadde sterke farger og kontraster, ofte blirman i møte med gamle tapeter overrasket overhvor sterke og kraftige fargene var. Men påsamme tid var det gjerne farger som falmet kraf-tig, slik at mange av de tapetene vi ser i eldrebevarte miljøer, gjerne fremstår som duse, menegentlig bare er en kraftig falming.

Tapet er fra gammelt av kjent som silketapet,lintapet, lærtapet og fløyelstapet,

Papirtapet er av mye nyere begrep og harsammenheng med utvikling av trykkekunstenog trykkfarger og teknikker på materialsiden.

De tidligste papirtapetene vi kjenner her i lan-det er fra 1600 tallet, men de første papirtape-tene i Europa stammer fra 1500 tallet, da det bleprodusert trykket papir til å pryde vegger med,altså en tapet. Det eldste papirtapetet vi kjennertil er fra Cambridge, datert 1509. Slikt trykketpapir var imidlertid brukt så langt tilbake i tid

som Assyria og Baylonias storhetstid. Men aller-ede i 1350 fantes lerretstapeter imitert på papiri Europa. (Kineserne laget papir i år 100, ara-berne lærte seg kunsten på 600 tallet, kunstenkom til Spania først rundt 1100, det eldstekjente papirdokument i Europa er fra 1228,mens papiret kom til Norge på 1300 tallet, del-vis formidlet via hanseatene). De første papirta-petene var håndmalte, senere ble de fremstiltved hjelp av sjabloner eller valser.

Nå er man kommet så langt frem i tid at tryk-kemetoder er kjent, og de første slike tapeter blefremstilt i England rundt 1730 med mønster isjablonteknikk, og hadde sin forløper i papirark

En glatt fornøyelse Opplev hvorfor Teflon lakkbeskyttelse utgjør en forskjellFinn ditt nærmeste Tefcar Senter på www.tefcar.no og la oss gjøre Tefcar til en selvfølgelighet for deg også

TEFLONBESKYTTELSE

William Morris wallpaper, 1862.


på ca 30x40 cm som ble limt opp ved siden aven annen, og hvor hvert enkelt ark hadde sittavsluttende mønster, slik at det til sammen ikkedannet noe større motivkomposisjon, men dan-net et ”uendelig” mønster etter hvert som disseble limt opp etter hverandre i høyde og bredde.William Morris, en engelsk arkitekt, kunstnerog forfatter med mer, tegnet tapetmønster, oftemed naturen som utgangspunkt.

Denne tidlige tapettype i form av ark er daterttil ca 1510 og holdt seg frem til 1688. Da fantfranskmennene på å lime arkene sammen til enuendelig rull, og man begynte også med flerfar-getrykk. Det ble da brukt håndskårne blokker itre, og metoden er vel omtrent som når ungenei barnehagen i dag lager mønster med potet-trykk.

Noen har kanskje lurt på hvorfor dagens stan-dard tapetrull har det noe ukurante målet 10,05x 0,53, (eller 0,52) og det har en sammenhengmed de tidlige tapetark som siden ble limt sam-men til en rull, og med arkenes mål gav det ogsåmål til rullen. Det ble nemlig bestemt at entapetrull skulle inneholde 24 ark limt sammentil en lengde av 34 fot, og en bredde på 20 tom-mer som i våre mål gir ca 10,40 m x 0,51 m.Dette har vel i ettertid blitt justert, bl.a hadde vijo på tidligere tapetruller en jarekant på beggesider av mønsteret, hvor den ene kanten bleskåret bort, alt etter hvilken vei man tapetserte,med overlapp mot lyset.

De første trykte tapeter var velourtapeter somble laget ved at forsiden ble påført lim, og vel-ourstøv ble blåst på og festet seg til limmønste-ret, dog uten særlig kvalitet. Det var tyskernesom utga en fremstilling av denne tapetteknik-ken i 1775. De første trykte papirtapetene vardet en tysker med navn Zuber som var mesterfor. Han bygde et katun trykkeri i nærheten avElsass i 1790, og etter utallige forsøk lykkes hani å trykke mønster på papir ved å la det gå overvalser. Han ble således vår tids tapettrykktek-nikks fødselshjelper og far. Men først etter atman hadde fremstilt papirrullen i 1820 ble detfart i tapetindustrien, da de ”uendelige” papir-rullene gav nye muligheter.

Vi er nå i slutten av Barokkens stilperiode (ca1650-1760) og tapetets farger avspeiler dengenerelle fargebruken på bygninger og interiø-rer. Fargene er kraftige og sterke, og det brukesgjerne store og voldsomme mønstre.

De kraftige fargene og mønstrene ble ofte medover i neste epoke. Rokokko (ca 1760-1790)fulgte etter barokken, men fargene fremtrer

gjerne litt mer harmoniske, litt mildere kan mangjerne si. (Norges best bevarte rokokkobygninger Damsgård Hovedgård, her er det mange godeeksempler på originale tapeter.) Det blir gjernesagt ”den engelske retningen” som var kraftigbåde i trykk og farge. William Morris, gjernekalt det moderne kunsthåndverkets far, sinemotiver er toneangivende og siden blitt klassi-kere, og Morris sine tapetmotiver var myntet foralminnelige hjem. I denne perioden ble møn-strene lettere og mer ”feminin” enn den noemer maskuline og kraftige barokken. I rokokko-perioden sa man gjerne at det gikk litt mer i denfranske retningen, men mønstrene var også herdominert av blomsterranker.

Louize-size perioden (1780-1800) gjerne kaltklassisismen, som ble en kort men intens stil-periode og den fikk sine helt spesielle kjenne-tegn. Det typiske er at tapetmønstrene ofte bletrykket i vertikale blomsterranker. Dette gav enstripeeffekt som man kan kjenne igjen også iutvendige detaljer i form av pilastre og søyler.Fargene er lyse og lette, men også innslag avmørke toner.

Neste stilepoke er Empiren, gjerne også kaltkeiserstil. (ca 1800-1835) Det er fra denne tidenvi ser bruk av tapetborder, både langs taklist oggulvlist. Tapetmønstrene var gjerne rosetter ikontraster til bunnfargen.

På denne tiden er vi for lengst i gang medtapetproduksjon i Norge, den første tapetfa-brikk her i landet ble startet rundt 1750, mentapetfabrikken til F.H. Frølich i Christiania ca1845-48 er vel den første man har sikre kildertil.

I 1849 kom de første maskintrykte tapetene ogdet ble et stort oppsving i tapetproduksjonen.Franskmennene ble de ledende tapetprodusen-ter og den først så ringe aktede papirtapet ble tilpryd i alle fornemme hjem, men siden gikk

papirtapetet fra å være et dyrt håndlaget pro-dukt for de bemidlede, til et billig allemannseie.Det er ikke så vanskelig å se forskjell på ethåndtrykket tapet og et maskintrykket tapet.Håndtrykket tapet har ofte små kratere i fargen,som er rester etter luftbobler.

Det var tre tapetprodusenter i Norge i årenerundt 1865-1870, men

Norges mest kjente og lengstlevende tapetfa-brikk er Vallø, som startet i 1873 som Vallø pap& uldfabrik. Fabrikken sto ferdig i 1874, oghadde i hovedsak svenske arbeidere. I 1880 bledet satt i gang tapetproduksjon, men denne bleødelagt i brann i 1889. ( Vallø produserte også


William Morris wallpaper, 1896.

sandpapir som etter hvert avløste pimpesteinen)I 1891 ble Vallø tapetfabrikk stiftet, etter opp-kjøp av den gamle pappfabrikken. Da kunnefabrikken med 5 trykkemaskiner produsere1000 ruller om dagen, allerede ved århundre-skiftet var årsproduksjonen på ca 700 000 ruller.Produksjonen opphørte i 1984. Bruken av tapetble svært populært i slutten av 1800 tallet ogrundt 1880 skal det ha vært en årsproduksjonpå ca 20 millioner tapetruller i Europa. Her i

Norge kostet en rull tapet om lag 40 øre i 1860,men det ble produsert tapeter i mange kvalite-ter og prisklasser.

Alle har vel hørt uttrykket eller begrepet ”påtapetet”, som vil si å bringe på bane eller ta oppen sak. Dette skal ha sammenheng med denopprinnelige betydning av ordet tapet, og senereblitt til ”et grønt teppe på forhandlingsbordethvor akten var plassert”.

m.l.


SVENNEPRØVE 1930 – 1971Den siste svenneprøven hvor det enda var et snev av kunstnerisk innslag varfra den tiden malerfaget var inndelt i tre kategorier, og hver hadde sin prøve.

Det var A bygningsmalere og møbelmalere,

B skiltmalere og C bil og vognlakkerer. Denne

prøven ble innført ved Kgl. res. 28. mars

1930. For bygningsmalernes del betød det ”En

dør side kvistlakkes, grunnes, flekksparkles,

sparkles to ganger, males to ganger, stafferes

(heri innbefattes en linje på fyllingene) og lak-

keres således at den harmonerer med den

oppgitte veggfarge. Dessuten utføres nedenfor

omhandlede arbeider enten samtlige under A

eller under B eller under C, etter den prøve-

avleggendes valg: (B og C er her utelatt)

A: Bygningsmalere og møbelmalere:

1. En papirvegg (størrelse 1,20 x 2,25 m)

limes og males to ganger. Veggen deles i to fel-

ter, hvorav det øvre felt 1,20 x 1,30 m nøy-


aktig angir den fargetonen som skal utføres.

Det nedre felt 1,20 x 0,80 m males i en farge-

tone som harmonerer med øvre felt. Mellom

øvre og nedre felt anbringes en enkel ca

0,15 m bred bord hvorpå males uten sjablong,

enten etter oppgitt tegning, egen komposisjon

eller etter gipsmodell. Det øvre felt omram-

mes med et bånd og en linje, eller utstyre med

en annen enkel dekorasjon. På veggens nedre

del i en høyde av ca 0,20 m anbringes en

enkel inskripsjon.

2. Fellesprøven skal harmonere med far-

gene på den under pkt.1 nevnte veggflate.

Det var to enkle oppgaver til, bl.a en limfar-

geprøve og lasurprøve, dog kunne limfarge-

prøven sette noen hver på prøve, limfargen

mørknet svært mye i tørr tilstand i forhold til

våt maling.

Denne type svenneprøve måtte maler-

lærlingene forholde seg til gjennom 41 år, fra

1930 og frem til 1971, og det betyr at alle

prøvekandidatene som utførte denne prøven

er sterkt avtagende i dagen malerbedrifter, er

de ikke pensjonister ennå så nærmer de seg

sterkt den statusen.

Bildene viser svenneprøve fra tampen av

perioden, den er fra våren 1970, og deler av

samme prøve 40 år senere, nå montert på lau-

gets prøvestasjon på Tjønnen. Så får man

undre seg hvem som har holdt seg best, prø-

ven etter 40 år sammenrullet på et mørkt loft,

eller prøvekandidatens like mange år ute i det

fri.

red.

Homogent vinylgulv med en naturlig og fornybar mykgjører basert på fornybare råvarer. iQ Natural er lett å legge og vedlike-holde uten unødvendige rengjørings-midler. 100% resirkulerbart.iQ Natural er det naturlige gulvval-get for offentlige lokaler med hard slitasje, som for eksempel i skoler og på sykehus. www.tarkett.no

iQ Natural


Å R S F E S T OTradisjonen tro avholdt MBF sinårsfest på nyåret, mens vinterenennå holdt et lite grep om års-tiden. Ute var det vinterkaldtmen inne var det godt og varmtog god stemning, som det pleier åvære.

Og denne gang var vi tilbake i

Håndverkets høyborg i Veiten. Våre gjes-

ter fra MLF og MAL, samt en del repre-

sentanter fra våre leverandører benket seg

rundt bordet sammen med oss malermes-

tre og våre utvalgte, også det i tradisjonell

rutine gjennom mange år. Mat og drikke,

og ikke minst den hyggelige praten bordet

rundt gjør dette til en årsfest mange ikke

vil gå glipp av. Og i år, som det skjer fra tid

til annen, var årsfesten også rammen

rundt tildeling av heder og ære til den

eller de som har gjort seg fortjent til det. I

år var det to. Tidligere formann og ellers

skattet medlem, nå formann i Bygnings-

gruppen i Bergen, Kenneth Nilsen ble høy-

tidelig slått til Ridder av den Gylne stige.

Etter applausen å dømme hørtes det ut for

å være en populær og fortjent tildeling.

Det samme kan man også si om tidligere

formann og hedersmann, Einar Stien som

ble utnevnt til nytt Æresmedlem i for-

eningen for sitt mangeårige virke for

forening, fag og stand. Høyst fortjent til

begge to. Og festen fortsatte ut i de små

timer…..

ml

Fra v. Jan G. Halsøy, Egil Knudsen, Magne Lønningen, nyslått Ridder av den gylne stige Kenneth Nilsen, Einar Stien og Trond-Harald Alvær.


G H E D E R

Lister, verktøy, maskiner og utstyr

for gulv og vegg

www.ibg.no

Fra v: Egil Knudsen, Æresmedlem Einar Stien, Formann Bjørn Blindheim, Nyslått ridder Kenneth Nilsen, Magne Lønningen, Jan G. Halsøy og Trond-Harald Alvær.


For oss i malerfaget er det vel blitten del av hverdagen å både tenke ogomgås fargesystemet NCS, menhvorfor er kanskje ikke like klart.Hvorfor har vi egentlig et farge-system, eller skal vi si farge-systemer?

Før i tiden gav man fargene navn fra naturen. Entomatrød farge kan vel de fleste danne seg et bildeav hvordan den fargen ser ut, selv om også tomaterpå et visst stadium også er grønne. Eplegrønn er detkanskje noe verre med, eller for eksempel hjorte-brun og lignende. Her vil jo de ulike nyansenekomme frem, og den individuelle oppfattelse gjørseg gjeldende. Men dette er jo de folkelige fargebe-nevnelsene. Når maleren skulle kjøpe sine fargerkunne han bestille Venetiansk rød, Kasselerbrun

eller Terra de Sienna etc. Da visste han hvilke farge-pigmenter han fikk, navngitt etter fremstillingenslokalisering. Jord fra Sienna er vel ikke så vanskeligå forstå. Likeledes med jernoksyrød og koboltblåsom er navngitt etter fremstillingsprosess. Menmaleren kjøpte et halvfabrikat, malingen og fargenhan blandet kom han frem til selv, og som oftestuten å gi den noe navn. Det var det andre som komfrem til når man skulle fortelle hvilke farge manhadde fått. Da kunne man kanskje se at det var gultog si at det liknet på solsikker for eksempel, ellerkanskje en rødfarge som lignet på en valmue. Verreer det med den folkelige benevnelsen magnolia,navngitt etter planten eller blomsten. Men hvilkenfarge, eller nyanse, kan så det være når man vet atdet finnes mer enn 200 forskjellige arter, og mangemed forskjellige farger på blomsten som har gitt nav-net. Farger er naturens smil heter det, og mange erdet som har viet deler av sitt liv til både fargenes gle-der og forskning på fenomenet. Man kom vel tidligfrem til en viss fargesirkel hvor man startet med enfarge og blandet seg videre frem til man endte med

FARGESYSTEMER

Frihet leder folket, Eugène Delacroix.


NCS Fargesirkel. NCS Fargesirkel II Ostwalds fargesirkel.

utgangspunktet. Fargesirkelen er naturgitt og kanikke endres, det blir som å spille falske toner, manhører, eller ser, med en gang at her er det noe somikke stemmer. Disharmonien er lett å oppdage, mendet har ikke vært like lett å forklare disharmonien,og enda vanskeligere å beskrive eller uttrykke hvor-dan fargene ser ut. Opp gjennom tidene har det værtgjort en del forsøk på å utvikle systemer som beskri-ver fargene ”riktig”. Humanisten, dikteren og natur-forskeren Johann von Goethe (1749-1832) var en avdem som tidlig begav seg ut i studier av fargenesvesen. Han utga sin fargelære allerede i 1810. Mittførste møte med fargelæren var i H.P.Hofseths lillerøde yrkeslære for malere. I denne var det velDelacroix fargesirkel som var brukt. EugeneDelacroix (1798-1863) var jo som kjent en franskmaler fra den romantiske periode, som også fikk storinnflytelse på de senere impresjonister. Han illus-trerte bl.a en del av Goethes skrifter, kanskje det varder han kom i kontakt med fargeforskning.Delacroix utga også sin egen fargelære, men hansmest kjente verk er jo det berømte bildet La libertèguidant le peuple (frihet leder folket), motivet medden barbrystede kvinnen som hever trikoloren tilseier over den etablerte makten. (Men det stod detingenting om i vår yrkeslære.)

En annen som var på banen i denne tiden var dentysk-baltiske Wilhelm Ostwald (1853-1932) fra Riga,bl.a Nobelprisvinner i kjemi. Han drev også med far-geforskning og ikke minst harmonilære. Men det varjo flere som forsket på samme felt uavhengig avhverandre. I USA drev professor Albert H. Munsell(1858-1918) med sin fargeforskning, og utgav Atlasof the Munsell color system i 1915. Hvorfor jeg varså dum å låne bort mitt eksemplar av dette farge-atlaset for 30 år siden er ikke godt å si, men det komaldri tilbake til eieren.

Den som kanskje har fått størst utbredelse erJohannes Itten (1888-1967) Ittens fargelære brukespå de fleste kunstfagskoler over hele verden. Hanhadde sin egen kunstskole i Wien, men presentertesin egen fargesirkel i 1961, kun få år før han døde.Dette er vel de personer og systemer som har basertsin fargeforskning og fargeforståelse på den fysiskeopake fargegjengivelse.

CIE-systemet fra 1931 derimot baserer seg på

spektralfargene, altså lys og bølgelengder, eller enmatematisk definert lysgjengivelse, mens PMS(Pantone color institute i USA) er leverandør av far-gesystemer for grafisk design, trykk, publisering,tekstil og plast. RAL er vel noe tilsvarende, selv ommaleren også har kjennskap til dette systemet somkom i 1927. Da lanserte tyskerne 40 farger undernavnet RAL840, i 1961 var det blitt til 210 farger,som stort sett henvender seg til industrien som leve-randør av standardfarger til for eksempel trafikk-skilt, varselfarger eller farger til offentlig profileringsom Post, Televerk og lignende. Og da er vi til slutttilbake til begynnelsen, NCS, Det naturlige fargesy-stem, og dette er så langt fra et nytt fargesystem.Allerede i 1874 ble det utviklet av den tyske psyko-logen og forskeren Ewald Hering (1834-1918) somgav det navnet Det naturlige systemet for fargefor-nemmelser. Han var uenig med tidligere fargefor-skere som mente at det menneskelige øyet sansetfargene i termer av tre primærfarger, rød, grønn ogblå. Han mente heller at det visuelle baserte seg pået system av fargemotsetninger. Hering hellet mer tilat det var seks primære farger koblet i tre par, nem-lig rød-grønn, gul-blå og hvit-svart som også innebaret etterbilde med komplementærfargen. Herings teo-rier ble forresten rehabilitert i 1970 da amerikanerenEdwin Land (1909-1991) lanserte the Retinex teorida han arbeidet med Polaroid kamera og lysfilter.

Systemet ble senere videreutviklet av den svenskefargeforskeren Trygve Johansson som offentliggjorderesultatene sine i boken Färg i 1937. Den nåværendeutformingen av NCS systemet er det stifteren avSvensk Färginstitutt i 1964, Anders Hård, som harstått for. NCS er standard fargesystem i mange land,bl.a ble det Norsk standard for farger i 1984. Menmaleren nøyer seg jo stort sett med å bestille sinmaling med den rette fargen hos sin lokale leveran-dør uten å bry seg særlig om verken hva fargenavneller kodenummer betyr. Hvorfor eller hvordanfargesystemet virker er jo ikke så viktig. Det viktigeer jo at kunden får den fargen han vil ha, entenfargen er pen eller stygg. Forresten, det finnes ingenstygge farger, bare uheldige fargekombinasjoner.Men det aller viktigste er jo at maleren sitt arbeid eri trivselens tjeneste.

m.l.

Et løst forbund av kjøpmenn i forskjelligebyer tvinges til å slutte seg sammen på1200 tallet. Usikre hav og handelsruter erårsaken. Over alt risikerte kjøpmennenefarer og ruin, til lands i veikryss og bus-kas lå det bander på lur, klar til å kasteseg over kjerre og last, og ribbet dem fordyrebare varer. Til sjøs herjet piratene, deplyndret handelsskip som seilte alene, ogkjøpmennene som var med på reisenerisikerte å bli kidnappet og det ble krevdstore summer for løslatelse.

Dette var en av grunnene til at kjøpmenn iLübeck søkte østover på 1200 tallet, langs viking-enes gamle handelsruter mot kysten av Baltikum.Men også her lurte farer, derfor søkte kjøpmen-nene seg sammen i et fellesskap som kunne sikrebåde skip, mannskap og last. Til å begynne medvar hansasamarbeidet begrenset til kjøpmenn frasamme by, som betalte for opprettelsen av en fel-les milits som kunne tilkalles når farer truet.Byene langs Rhinen alene kunne mønstre en flåtepå om lag 600 krigsskip, etter tidens forhold engigantisk flåte.

Dette igjen gjorde at Hamburg søkte samarbeidmed Lübeck i 1241.

Disse to byene lovte å beskytte hverandre oghandelsrutene. Disse byene handlet bl.a medNederland og England. Styrkingen med en militærsikkerhetsstyrke fikk handelen raskt til å blom-stre, og Bremen ble tatt opp i samarbeidet i 1260og forbundet fikk navnet Hansa, det gammeltyskeordet for sammenslutning.

100 år senere er Hansa byene blitt den domine-rende makt i Nord-Europa. Uten skrupler knuserde sine konkurrenter. Skipene deres, koggen, revo-lusjonerer sjøhandelen. Disse solide båtene varikke mer enn ca 23 m lange og hadde en breddepå 7,5 m. Men de var dypere enn tidligere båtty-per, ca 3 m og tok en last på 150 – 200 tonn.Koggen ble ryggraden i hanseatenes transporter,dessuten slagkraftige som krigsskip. Koggen varstabil, effektiv og billig i drift. Forgjengerne derespå havet, vikingskipene, var sjødyktige menhadde mye mindre lastekapasitet. Koggen kunnefrakte tonnevis av varer som igjen brakte både rik-dom og makt til de nord tyske byene. Lübeck blirNord-Europas navle og imperiet strakte seg fraAmsterdam til Riga.

Hansa forbundet besto av mer enn 100 Hansabyer, eller handelsstasjoner, fra Nederland i vesttil Estland i øst, og de hadde slike handelsstasjo-

ner over hele Skandinavia og det meste av Nord-Europa.

De viktigste Hansa byene, 12 i tallet, var forutenhovedkvarteret i Lübeck, Bremen, Hamburg,Visby og Gdansk. I Bremen, som var tatt opp i for-bundet i 1260, lå det i byens havn på 1300 tallettett i tett med Kogger som gikk ned elven Weserog ut i Nordsjøen og fraktet varer til Kontorene,primært til London og Bergen. Hamburg handletmye med England og Nederland. Skandinaviaseneste Hansa by var Visby på Gotland. (I 1645 bleden gamle Hansa byen en del av Sverige.) Herfrastyrte de tyske kjøpmennene handelen med detBaltiske området og i løpet av 1300 tallet ble detetablert handelsstasjoner i bl.a Novgorod i øst. Førgrunnleggelsen av St. Petersburg i 1244 varNovgorod russernes port mot vest. Byen husethanseatenes østligste kontor og pelsjegerne strøm-met til byen for å selge luksuriøse sobel-, herme-lin-, og reveskinn til kjøpmennene fra Hansa for-bundet. Gdansk, Pommerens viktigste havneby,innledet samarbeid med Lübeck i 1244 og i 1361ble Gdansk fullverdig medlem i Hansa forbundet.Byen ble snart et sentrum for handelen med Øst-Europa og korn og pelsverk ble transportert langsde polske elvene fram til regionens travleste havn.

Handelsstasjonene var inndelt i Kontorer ogFaktorier. Av Kontorer var det bare fire, og Bergenble regnet som det viktigste. Et annet viktigKontor var Novgorod i Russland, de to andreKontorene var London og Brugge. Det var 13underkontorer, eller såkalte Faktorier. Fra Bergenble handelen med fisk fra Nord-Norge den viktig-ste handelsvaren. Fisk var en veldig viktig han-delsvare, spesielt sild, for på denne tiden varEuropa i stor grad katolsk, og katolikkene sto i køfor å kjøpe fisk og sild til de religiøse festdageneda kjøtt var forbudt. Særlig Lübeck hadde teftenfor denne fiskehandelen og det Hamburgske saltetble brukt til å konservere de enorme mengdenefisk som Lübeckerne handlet.

Tusenvis av unge Hansamenn jaktet på de etter-traktede læreplassene ved faktoriene og konto-rene. Det kunne bli starten på en karriere somkjøpmenn og et liv i rikdom. Svært mange kom ien alder av 15-20 år, men det var ikke uvanlig atdisse handelslærlingene bare var 13 år gamle,sågar helt nede i 11 års alder er det registrert han-delslærlinger til Bergen. I Drengeprotokollene kanvi lese lærlingens navn, alder, byen han reiser fra,fars navn og yrke, skipperens navn, Brygge-kjøpmannens eller muligens en fullmektigs navn,når han ankommer Bergen og når han blir inn-skrevet i protokollen og hvilken gård på Bryggenhan tjenestegjør i. I følge protokollene ser det utfor at de fleste har en læretid på 6-8 år før de


Hanseatene styrte Nord-Europa


avlegger en slags eksamen. At de også hadde en tildels grusom opptaksseremoni som kunne gå pålivet løs, og muligens er forløperen for de senereseremonier som 1700-1800 tallets håndverkssven-ner måtte gjennom etter endt læretid, er en annenhistorie, men en smakebit av de brorskapslig-nende fellesskapet, og det var strenge regler ogbisarre opptaksritualer kan vi ta med:

Elevene eller lærlingene ved de forskjellige kon-torene bodde sammen i små enklaver alt etterhvilken by de kom fra. Her tilbrakte de stort settall sin tid uten kontakt med omverdenen. En vok-sen formann holdt en streng justis blant de ungesom var i lære. De yngste ble straffet fysisk hvisde brøt kontorets regler, mens de eldre kunne risi-kere fengselsstraff. Alle måtte leve i sølibat fordiHansaforbundet fryktet at guttene ville røpe for-retningshemmeligheter hvis de kom i kontakt medlokale kvinner. En ting var altså de strengereglene, noe annet var de mange tradisjonene somvokste frem, etter hvert grusomme prøvelser somde nyankomne måtte gjennom.

Avfallsvask var en slik sak. Mens de yngre lær-lingene ble oversmurt med illeluktende avfall ogavføring ble de nyankomne kryssforhørt av deeldre om livet sitt. En annen prøvelse kunne væreå bli halvvegs druknet. Guttene ble tatt med ut påsjøen og senket under vann. Førs da han haddeslukt så mye sjøvann at han nesten druknet dro dehan opp i båten igjen, og denne prøven ble gjen-tatt to ganger. En tredje prøvelse var å bli pisket tilblods. Dersom han tålte kryssforhøret og druk-ningen ble gutten traktert med en god middag.Etterpå spilte musikere opp mens 24 maskertemenn pisket ham til blodet fløt. Først når hanskrek så høyt at han overdøyvde musikken varritualet over.

I 100 års perioden 1671-1760 er det innført i pro-tokollen 1333 handelslærlinger til Bergen, og itidsrommet 1675 – 1763 er det registrert 620geseller, de som nok har utstått sin læretid. Detkan se ut som om en del av de registrerte nyan-komne handelslærlinger ikke har fullført sin lære-tid.

Planen var kanskje at de før eller siden skullereturnere til sin fødeby og kanskje derfor ikke erinnført i protokollen som gesell i Bergen og fort-satte sin handelsvirksomhet der, men mange bleværende i den byen de ble sendt til, for aldri merå returnere. Disse Hanseatene hadde jo forbudmot å gifte seg med, eller øve samkvem med denorske kvinnene, for derved å utvanne den hevd-vunne makten eller røpe handelshemmeligheter.Likevel ser vi at svært mange hanseater bleværende i Bergen, noen dannet nye handelsdynas-tier etter Hansatens oppbrudd, andre gikk over ivanlige borgerlige sysler. Men vi ser også at sværtmange av disse hentet seg koneemner fra sitt egethjemsted eller i nærliggende byer i Tyskland.

Hanseatenes velmaktstid var det 14. og 15.århundre. Fra reformasjonen (1536) gikk det til-bake. Columbus hadde oppdaget Amerika i 1492og handelen forskjøv seg gradvis vestover mot detnye kontinentet mens handelen på Østersjøen blemindre. Hansabyene hadde sine årvisse sam-linger, de såkalte Hansadager, men i 1669 var bareni byer deltakere på det som ble den sisteHansadag. Etter dette møtet var det bare Lübeck,Bremen og Hamburg igjen som medlemmer.Hansaforbundet ble oppløst i 1760 årene. I Bergenvar da samtlige gårder på Bryggen avhendet tilnorske borgere. Den formelle oppløsningen avHansaforbundet skjedde i 1862.

ml

Hansakogger…


Språket er i stadig forand-ring og ungdommen gårgjerne foran med nye ord oguttrykk.

Siste år var det vulkanutbruddet på

Island og ord med aske de store nyor-

dene, askefast ble vel det mest kjente

nyordet, da man satt fast på en eller

annen flyplass, eller andre steder, siden

flyene ikke kunne fly som normalt.

Noen ord lar man seg kanskje irritere

over, skjino og skjøtt i stedet for kino og

kjøtt, er visstnok i ferd med å feste seg

i språket vårt, men det går mest på

uttale. Andre ord blir man kanskje mer

fasinert over, lar oss rett og slett impo-

nere over hvor fantasifulle de kan

være. Noen slike ord kan rett og slett

være motstridende i sin nyvunne over-

bevisning, men blir like fullt uttalt med

selvfølge. Oppsig. Smak på ordet, det er

rett og slett en umulighet, men for de

unge har jeg forstått at dette er noe

positivt, selvfølgelig det motsatte av

nedsig. Men i vår bransje er det kan-

skje ikke noe nyord likevel? I ”gamle

dager” da den unge malerlærling skulle

avlegge sin svenneprøve skulle fyllings-

døren sparkles og males, og til slutt ha

et strøk med klar oljelakk. Oljelakkene

hadde som kjent en liten annen konsis-

tens og utflytingsevne enn malingen,

den hadde en tendens til å sige over

staffkanten, særlig i hjørner, hvis man

ikke var årvåken nok og passet på å

stryke det overflødige vekk i tide. Var

man litt sein i vendingen kunne slike

etterstryk gi penselstriper i lakken.

Like kjent er det i bransjen at noen

ganger gikk det galt, og gode råd var

dyre. Kunne det hjelpe ved å snu døren

opp ned ved påføringen av lakk, eller

om uhellet var ute, få lakken til å sige

tilbake? Noen ganger kunne man

glemme seg under den prosessen også,

og siget tørket. Men døren skulle

bedømmes i rett posisjon og prøve-

nemnda fikk seg en overraskelse.

Oppsig. En umulighet, men like fullt

var det slik. Ikke akkurat en positiv

opplevelse for prøvekandidaten, kan-

skje ikke for prøvenemnda heller. Men

det er nok ikke herfra de unge har hen-

tet sitt nye uttrykk heller. Oppsig, et

artig uttrykk, egentlig.

red

O P P S I G


Vårturen 20��

Vårens vakreste eventyr 2010 ble maler- og byggtapetsermestrenes turtil Kroatia. Dubrovnik ligger i fylket Dubrovnik-Neretava som har etareal på 14.335 km2 og en befolknig på ca 43.000.

Selve gamlebyen er ikke stor, og de fleste av byens innbyggere bor utenforbymurene. Dubrovnik var mye i nyhetene i 1991, da verden satt lamslått og såpå at serbiske styrker bombet den uvurderlige gamlebyen i Dubrovnik sønder ogsammen. Men Dubrovnik har blitt møysommelig bygd opp igjen stein for steinpå den tradisjonelle måten med tilsvarende materiale som var brukt tidligere.Restaureringen har gjort underverker. Og dette fikk vi se med egne øyne da viruslet rundt i gamlebyen.

Med på turen tok vi med sjøtroll som maskotter da det gir deg lykkeog hell på turen.

��

Vi fikk også se at sjømenn satt klar klar på båtene sine for enten og gå ut for å fiske eller ta ut turistene på små opplevelsesturer. Noe sjømenne er kjent for er sangog underholdning. Neste dag ville vi oppleve Adriaterhavet, så vi leide en gammal båt fra 1907 med hyggelig besetning.


10 reiseskildring av Petter Bjarnoll

Turen var fantastisk og vi gleder oss til neste tur som er til Krakow…

Om bord vi fikk smake så mye viville på lokal mat og drikke.

Vi gikk også i land på noen av demangen øyene som var der

Etter 5 lange og harde krigsår var optimismen igjen rettet mot frem-tiden, landet skulle gjenreises og denstore og omfattende boligbyggingenmåtte før eller siden ta til også påVestlandet. Nord-Norge hadde velførste prioritet ved tildeling av materi-aler, bombet og brent som det ble densiste krigsvinteren, men det var vel etvisst forsvars og sikkerhetsperspektivogså med i beregningene.

Malermestrenes Forening fikk ny formann i1946, den unge og dynamiske Nils Paulsen haddemange jern i ilden, og mange ideer til ny vekst ogvelstand for fag og stand. Han hadde vært visefor-mann under hele krigen, og sett sin egen forret-ning krympe fra 30 til en ansatt gjennom femharde krigsår. Det hadde kostet å være prinsipp-fast. Han hadde ikke sittet lenge i formannstolenfør Malermestrenes oppmålingskontor ble etablerti 1946 etter initiativ fra nettopp ham. Ideen medmålekontoret var jo å spare mestrene for myearbeid med nettopp anbudsoppmålingene, ogkunne alle mestre som kjempet om de sammearbeidene ha likt utgangspunkt for sine bereg-ninger ville det bli både rettferdige og riktigeanbudsåpninger. Arbeidet måtte settes ut til kyn-dige personer og den første oppmåler ble FinnLarsen, han hadde malerfaglig bakgrunn og haddevært ansatt i 7 år da arbeidsmengden krevde enmann til og Alf Olsen ble ansatt som oppmåler i1953. Han hadde også malerfaglig bakgrunn oghan ble værende lenge, da han takket av i 1985,hadde han 32 års tjeneste som oppmåler i for-eningen. I 1984 ble han tildelt Norges Velsmedalje for lang og tro tjeneste. Senere har detvært noen oppmålere til, de fleste har nok kjenn-skap til Arne Bendixen, han har jo vært både opp-måler og lærer for våre malerlærlinger på diverse

nivåer. Senere kom Andrè Omdahl Nilsen menhan var kun en kort periode fra 2001. Det sammemed Cecilie Ailen Johansen som var kontoransatt,og senere jobbet med oppmåling en periode.Deretter kom Jan Gulbrandsen inn en periodeetter årtusenskiftet. Han var malermester og med-lem av foreningen. Det samme er Geir Marøy sombekler stillingen som oppmåler i dag. Kontoret ble”datafisert” rundt 1990 og har siden fått de tek-niske og elektroniske hjelpemidler som er nødven-dig for å gjøre oppmåling og service til medlem-mene optimal.

Målekontoret ble i 2010 utskilt fra foreningensvirksomhet og etablert som et eget aksjeselskap oghar fått navnet Pentur AS. Dette er et godt navn pået slikt selskap, det er kort og fyndig slik man vilha på et moderene selskap i dag, jfr. enova, mesta,linto, tide etc., navn som stort sett ikke gir noenindikasjon på hva de driver med, men er korte,fyndige og lett å huske. Slik også med navnetPentur, bare det at dette navnet i tillegg har enskikkelig ”faglig” forankring. Alle ser at det eravledet av ordet paint eller painter, (og svenskeLiwa gruppen har en serie på 8-10 malingsproduk-ter med navnet Pentur) og det var en alminneligyrkestittel for malerne i Norge i middelalderen, dakaltes våre folk i faget for penturer, jfr. MagnusLagabøters bylov i Bergen fra 1276 der han henvi-ser alle penturar og sodlarar til samme området, istredet mellom Buaalmenningen og Breida-almenningen, det vil si litt sør for Mariakirken.Det var alminnelig for håndverkeren å titulere segmed yrkesnavn i middelalderen, Søren Pentur erbare et eksempel, senere ser vi av Bergen borger-bok at den første maleren som ble skrevet inn hosmagistraten i Bergen i 1602 var rett og slett Nilsmaler. Så det er grunn til å gratulere lauget med etflott og fyndig navn på det ”nye” målekontoret. Atnavn og forslag til logo ble foreslått av Magne Lvar vel heller ingen bombe?

THA


…eller historien om malermestrenes oppmålingskontor


LEASINGTILBUD: Rente 3,95 %, leieperiode 36 md, kjørelengde 45.000 km og forskuddsleie kr 35.000,-**

Le

oX

pre

ss

��

��

*Pris er inkl. frakt og lev.omkostninger. Etableringsgebyr og årsavgift kommer i tillegg. **Pris er inkl. MVA. Bildet kan avvike.

GLEDE ER VÅR BUSINESS.BMW 116D PÅ LAGER NÅ – LEASING FRA KR 1.992,- PR. MD.*

Jæger Sentrum ASwww.jaegersentrum.no

T: 55 60 63 00

Kokstadveien 42B

0,44 l/mil 118 g CO2/km 90 hk1-serie116d

Målekontor – Opplæringskontor – Sekretariat

Postadr: Postboks 84, Minde 5821 Bergen, Besøksadr: Kanalveien 88, 5068 BergenTelefon: 55 20 78 30 – Faks: 55 20 02 26

E-post: [email protected]

ISSN 1890-3371 GRAFISK PRODUKSJON: ÅSANE GRAFISKE SENTER AS

Malermester Eilif Andersen AS Ellerhusens vei 25043 BERGENMob: 934 63 070 - Tel: 55 95 15 [email protected]

Malermester J.C AndreassenStorheia 64Postboks 132 - 5239 RÅDALMob: 917 79 [email protected]

Malermester Angell DA Røldalsveien 245763 SKAREMob: 971 67 502 - Tel: 53 64 19 [email protected]

Bergen Fasade Gruppe ASTrollhaugmyra 85353 STRAUMEMob: 924 87 601 - Tel: 55 34 34 [email protected]

Bergen Gulvleggerservice ASTrollhaugmyra 85353 STRAUMEMob: 930 80 560 - Tel: 55 34 44 [email protected]

Maleren Petter BjarnollPostboks 945341 STRAUMEMob: 934 38 [email protected]

Morten Bjarnoll Malermester Nesveien 925357 FJELLMob: 971 58 893 - Tel: 56 33 35 [email protected]

Thorolf Blekenberg Malerforretning ASØvre Fyllingsvei 815162 LAKSEVÅGMob: 920 54 805 - Tel: 55 34 62 [email protected]

Brødrene Blindheim Malerfirma ASGodvikveien 42 C5179 GODVIKMob: 932 80 215 - Tel: 55 51 09 82 [email protected]@online.no

Byggtapetserer Kenneth Eliassen ASc/o Carlsen i DreggenSandbrogaten 11 - 5003 BERGENMob: 906 34 528 - Tel: 55 59 09 [email protected]

Malermester Espetvedt & Graawe ASAstrups vei 355067 BERGENMob: 476 00 136 - Tel: 55 28 65 [email protected]

Malermester Geir Marøy ASFlaktveitsvingane 865135 FLAKTVEITMobil: 934 41 887 - Tel: 55 19 32 [email protected]

Fargehuset Villanger ASKvernhusmyrane 19Knarvik Senter5914 ISDALSTØMob: 909 25 025 - Tel: 56 34 30 [email protected]

Fasade & Interiørgruppen ASStorebotn Næringspark 145300 KLEPPESTØMob: 930 86 470 - Tel: 55 20 37 [email protected]

Malerfirma R. Heggland ASKolskogheiane 125200 OSMob: 911 74 374 - Tel: 56 30 29 [email protected]

Malermester Frode Heggland ASVågshaugen 75200 OSMob: 913 54 548 - Tel: 56 30 73 [email protected]

Alf Hjelle & Sønn A/SPostboks 2975203 OSMob: 915 46 880 - Tel: 56 30 17 [email protected]

Malermester Terje KvittingenAustre Lurane 75200 OSMob: 918 02 909 - Fax: 56 57 60 [email protected]

Jan Erik Aase ASTorkjeldsveien 565200 OSMob: 951 38 232Tel: 56 30 51 [email protected]

Lars Holmaas A/SØvre Fyllingsvei 81 B5162 LAKSEVÅGMob: 930 15 801 - Tel: 55 51 70 [email protected]

Instebø & Torgersen ASPostboks 108 Kristianborg5822 BERGENMob: 913 22 026 - Tel: 55 38 01 [email protected]

Malermester Per Johannessen ASVestre Muralm.11-135011 BERGENMob: 926 40 616 - Tel: 55 32 82 [email protected]

Malerfirma O. Kjelsnes ASEide5414 STORDMob: 952 86 796 - Tel: 53 49 99 [email protected]

Egil Knudsen ASSildaberget 145171 LODDEFJORDMob: 906 63 905 - Tel: 55 50 95 [email protected]

Laksevåg Malerforretning ASTrollhaugmyra 85353 STRAUMEMob: 930 63 340 - Tel: 55 34 66 [email protected]

Lønningen & Nilsen Malerfirma ASBildøybakken5353 STRAUMEMob: 917 26 059 - Tel: 56 32 00 [email protected]

R. Midtbø MalerforretningMidtbøvegen 515200 OSMob: 957 31 800 - Tel: 56 30 19 [email protected]

Ole Pål Nesttun Malerfirma ASFriggs veg 245222 NESTTUNMob: 934 05 330 - Tel: 55 13 02 01

Malerfirma K. Nilsen ASSøndre Skogvei 335055 BERGENMob:982 66 600Tel: 55 29 87 05 - Fax: 55 20 18 [email protected]

Malermester Meusburger ASEitrheimsveien 1265750 ODDAMob: 959 28 787 - Tel: 53 64 32 [email protected]

Norheimsund Fargehandel ASPostboks 1845602 NORHEIMSUNDMob: 950 66 796 - Tel: 56 55 17 [email protected]

Malermester O. Paulsen & Co ASPostboks 6006 Postterminalen5892 BERGENMob: 911 58 800 - Tel: 55 59 92 [email protected]

Malermester Røed ASJanaflaten 525179 GODVIKTel: 55 50 95 59 - Fax: 55 50 95 [email protected]

Malermester Åge TelleTimrehaugvegen 673580 GEILOMob: 907 73 172 - Fax: 32 07 13 [email protected]

Malermester Charles TerøyVivåslii 105700 VOSSTel: 56 52 57 85 - Fax: 56 52 57 [email protected]

Ø Tvedt Partner ASByggtapetsererforretningFantoftveien 95072 BERGENTel: 55 92 23 70 - Fax: 55 92 23 [email protected]

sandpapir nr. 74 2010 hq

Education