sårprosjekt 2010-11 notodden kommune

Georg Wärnhjelm, Prosjektleder

Oversikt1. Innledning2. Innvolver ledelsen! 3. Stabil kunnskapsbase! 4. Egen organisasjon; 5. Plan! 6. Vurdering, oppfølging!7. Sammenfatning

Noe å tenke på ved innføring av nye rutiner!

”Vær ikke naiv”, denne siden av pleie har noen sterke kulturrelaterte holdninger, som kan gjøre det vanskelig å utvikle kvaliteten; også flinke SPL, leger og ledere går lett i fellen.

Vi må gå fra ”…Vi har lite sår her!”, til ”…Har du målt? Hvordan?”

Fra ”shame and blame” (ung. skamkultur), og ”conspiracy of silence” (ung. ansvarsforskyving),

til systemtenking! Ingen enkeltindivid eller fagnivå kan lastes for dette pasientsikkerhetsproblem - pleiekvalitetsproblem.

Det er en kjede av fagnivåer som må fungere sammen!

Flere kilder viser på liknende viktige trinn å tenke på (f.eks. SINTEF Helse).

Presentasjonen følger nå punkter fra S.B.Månsson, ”Varför används inte forskarnas resultat i vården”, i (Omvårdnadsmagasinet 2, 2011), der hun refererer L.Wallin, Clinical Research Utilization, KI, Stockholm.SINTEF Helse har liknende kommentarer i sin rapport om program for Trykksårshåndtering 2007.

Sårprosjektet i Notodden

1. Ledelsen: 1. Helse-Omsorgssjefen Anne-Grete Rønnningsdalen

(=prosjekteier), representert av Rådgiver og Sjefsfysioterapeut Gunnar Sjursen; mange gode samtaler (99%) og drøfting, en stram konfliksituasjon (1%) som vi bearbeidet fint!

2. Styre-/Referansegruppe med Kommuneoverlegen Mie Jørgensen, Virksomhetslederne Liv Myhre (HBT), Veslemøy Gjuv (Haugmotun + Gransherad), Arnhild Øygarden (NOS), ble satt sammen i en Styregruppe. Jevnlige møter underveis; ikke hver måned som plan, men ca 2hv! Noen lederbytter underveis.

3. Veileder Lisbeth Fagerström (Professor HIBU, Drammen). Etter hvert en forskergruppe sammen med Jill Flo (Universitetslektor, HIBU) og Therese Seierstad (Dr.Phil., HIBU + Oslo).

4. Prosjektleder G.Wärnhjelm, på 20% ved siden av 60% SPL-tjeneste og 20% barnefri.


2. Kunnskapsbasen: 1. Prosjektleder (SPL 1995), erfaring av flere års arbeid i tverrfaglig Sårgruppe fra

fylkeskommunen Gotland under Overlege Gunnar Ramstedt ved Regionsykehuset i Visby (se internet). Deltatt i Videreutdannelse Sårbehandling, HIBU, Drammen 2009. Liten publikasjon om trykksår hos slagpasienter (grunnet to små kliniske studier og en metodetriangulering) med veiledning på Bachelorkurs på RK Högskola, Stockholm, 2000. Tidligere mastergrad i naturvitenskap/ lantbruk (M.Sci.Agr. 1982).

2. Litt subjektivt søkarbeid underveis via NIFS-kontakter og litteraturdatabasen, med hjelp av Veileder Professor Lisbeth Fagerström, HIBU. Flott mejldialog med Professor Em. Kristina Lindholm (Stockholm) med konkret hjelp bl.a. i form av trykksårskortutvikling.

1. Viktigste funn : Rønning&Gulbrandsen ”Utefunksjon – forebyggelse og behandling av trykksår og sår”, rapport fra et samhandlingsprosjekt på 1,2mill kr fra 2006 i Porsgrunn kommune.

2. Oslo Helse Velferds ”Objektive Kvalitetsparametrer ved sykehjem” 2005 (åpent rapportert på net).

3. SINTEF Helse ”Metode for å redusere forekomst av trykksår ved norske sykehjem” ved R.Skøien & S.H.Braathen 2007.

4. Fylkets Utviklingssenter for Sykehjem og Hjemmetjeneste, Porsgrunn (M.Skraastad, StHansåsen, og Heidi Johnsen).

5. M.Romanelli (ed) 2006, ”Science and Practice of Pressure Ulcer Management”.

Flott mejldialog med Prof.em. Kristina Lindholm gav noen gode ideer:

…men, bør vi bruke Modifisert Nortonskala eller Braden…? For våre SPL var valget enkelt!


3. Organisasjonen:


Eget netverk:HIBU, Drammen, og særlig Veileder prof. Fagerström, etter

hvert forskergruppen med Jill Flo og Therese Seierstad,NIFS = Norsk Interessefaggruppe for Sårbehandling ……

årlige seminarer, kontakter som Arne Langøen (Professor, styredelegat, støtte over mejl), Kirsti Espeseth, SårPol., Drammen (NIFS); henvisninger,

samtaler, foreleser i et av mine kurser, Kari Larsen (SPL SårPol. NSH, leder for Notodden Sykehus

Sårgruppe sammen med kommunen, NIFS), Guro Marie Eiken, Sår-SPL Nøtterøy (NIFS), noen små samtaler,

REK (=Regional Etisk Komité) + Fylkeslege innformertSamhandlingskonsulenten i Notodden, noen samtaler,Fagansvarlig SPL, Teamleder Arve Paulsen, NOS,

støttespiller,Rådgiver Gunnar Sjursen, god å drøfte med,osv

3. Organisasjonen,

forts.:


3. Plan:

2010 April Mai Juni Juli Ferier August September Oktobe. November Desember

Oppgave 1: Prosjektplan, turnus 27/4-- -- 31/5 Uke 30-32

Oppgave 2:Presentasjon, ilbakemeld.

31/5 -- -- 30/6 X

Oppgave 3:Prevalensstudie

1/6 ----pilot, mm

----- X -- 31/8 Uke 38målinger

Sammen-stilling

Oppgave 4:Opparbeiding av rutiner

1/6 ----tester

----- X -- 31/8 1/10 ----innføring

---- 30/11

Oppgave 5:Interne kursopplegg

X 1/10 ---- ---------- ---- 17/12

Oppgave 6:Rapportering/ resentasjon/ behov videre

X ----- 30/11+ febr 2011NIFS

Månedlig:30e hv mån. Rapport Styr.repr. + netblogg

” ” ” ” ” ” ” ” ”

Vedlegg 1: Fremdriftsplan oversiktResurs: Det finnes penger til 1 arbeidsdag (à ca 8 tim) per uke et ½ år, dvs år 2010 ut. Påfyll vurderes ved årsskjiftet.

Sårprosjektet i Notodden3. Plan, forts. :

Organiseres gm Definisjon, ansvarlig, vedtak Kommentar

Prosjekteier: Seksjonsleder Anne Grete Rønningsdalen

Styringsgruppe: Kommuneoverlege Mie Jørgensen, Virksomhetsleder HBT Liv Myhre, Virksomhetsleder NOS, Virksomhetsleder Haugmotun Veslemøy Gjuv ChFysio Gunnar Sjursen,

Prosjektleder: Georg Wärnhjelm

Arbeidsgruppe/ nettverk eget: 1. Styringsgruppe,2. Veileder (hvis mulig å knytte rett kompetense til prosjektet),3. Prosjektleder, 4. Representant for Sårgruppen i Notodden kommune og sykehus, 5. Såransvarlige SPL ved HBT, (NOS), Haugmotun, Gransherad, og sykehuset.

Prosjektets utgangspunkt:

Dokumentert erfaring at store kvalitetsgevinster i pleie og økonomi kan gjøres ved et strukturert teambasert opplegg for sårbehandling innenfor en region. Sannsynligheten for potensiale til forbedringer i Notodden kommune.

Se vedlagt eksempel på referanser neden

Prosjektperiode: Etapp 1 t.o.m. 31/12 2010. Vurdering i november gir grunnlag for søknad om fortsatt arbeid 2011

Mål for prosjektet: Hovedmål: 1.kvalitetssikring/ utvikling av sårbehandling ved NOS, 2.etter hvert oversyn/ utvikling av praksis og samhandlingsrutiner i omsorg og primærhelsetjeneste Notodden kommune med Sykehus/ Poliklinikk/ Fastleger.

Kompetanse, standarder, nettverk, samhandling


.

4. Vurdering, oppfølging: Bruk av modifisert EPUAP-skjema med tillegg

for å kunne vurdere andre sårtyper og pleieparametrer. Lavbudgetmetodikk ved vurdering med PUCLAS2 som støtte.


4. Vurdering, oppfølging, forts.

Vi ser nå i analysene hovedsakligen på hvordan antall og bemanningssammensetning evt

påvirker pleiekvaliteten målt som vanskelighelende sår og særlig som trykksår,

hvis der er kjønnsforskjell i sårforekomsten.Sidespor blir

hvordan korrelerer Bradenvurderingen med sårforekomsten,

hvis vi kan se at enmannsvurderingen har tegn på lavere kvalitet som kunne begrense verdien av kostnadsgevinsten (<30% av konvensjonelt opplegg pluss enklere logistikk).

hvis EPUAP- gradene kan gi enkel meningsfull informasjon også om andre sår, for leders kostnadsvurderinger,

mm




Resultatene bekreftet så langt antatte behov, og de viste også at trykksårene på flere avdelinger er det største problemet.

Små tester av angrepsmåte og fortsatte søk ledet til SINTEF Helse sin ”Metode for behandling av trykksår på sykehjem”. Støttet av Norsk Legeforening, gratis og åpent å bruke på net!

Noen søkeord er lagt til Profil-journalen, to skjema er lagt inn. Disse er introdusert til noen grupper. Materialet er selvinstruerende og overlevert til første Teamleder-/SPL-gruppen forrige uke. En standard er under planering. Styregruppen hadde vedtatt det allerede i juni.

Kommuneoverlegen ønsket ”snorklippingsseremoni ” for felles oppstart i kommunen!!! Ikke vært mulig å få til ennå…


Prøv et søk på ”SINTEF Helse Trykksår”

http://www.sintef.no/Teknologi-og-samfunn/Helse/Global-helse-og-velferd/Rehabilitering/Forebygging-av-trykksar-ved-sykehjem-i-Norge/Ny-metode-kan-gi-mindre-risiko-for-trykksar-ved-norske-sykehjem/




Omtrentlig kvantifisering av arbeidsinnsatsen under 2x1/2år:Budgeterte ”sårdager” etter plan: (20%=1 dag /uke)

er ca 60st, dvs 60x8=480timer.Kursing, tilsyn/ behandling beboere:

1 stor kurskveld i Samhandlingsavtalen kommune-sykehus, ca 54 deltaker, 3 forelesere, hvorav u.t. om trykksår,

2 x2tim for hele personalet på NOS, ”Såruke”, 17x45min SINTEFmodellen i små arbeidsgrupper NOS, 1 Nopro-kurs a 2 tim, 1x2tim Teamleder-/SPL-møte NOS, innføring SINTEF Ca 5 Styregruppemøter a 1-2timer, ca 6 Veiledermøten på

HIBU Bedsideundervisning/ ”learning by doing”; mange små

tilsyn av sår hos beboere, prosedyreskriving (kanskje et100-tall prosedyrer), kontakter med SårPol m.fl.

OsvCa 110 loggførte arbeidstilfeller (oftest 8-

timesdager, hjemarbeid ikke tellt; totalt 700timer?)


Noe å tenke på ved innføring av nye rutiner, forts…1. Innvolver ledelsen! Det må være helt klart for organisasjonen at

dette arbeid har støtte hele veien høyest opp i ledelsen!2. Stabil kunnskapsbase! Er dette den beste metoden vi nå ønsker

bruke? Bruk gjerne metastudier, der et profesjonelt team har søkt litteraturen objektivt. Det arbeidet kan ingen kliniker gjøre alene!

3. Egen organisasjon; hvordan tar den imot forandringer? Hvem kan være draghjelp, hvilke hindringer finnes (informelle maktpersoner som må innvolveres?), strategi for nøytralisering av hinder! Finnes det ”fri energi” for ny tenking i medarbeidernes arbeidshverdag?

4. Plan! Arbeidsgruppe, tidsplan, mm. Veldig lett å underskatte arbeidet som kreves. Tid og motstandsbearbeiding må medtelles!

5. Vurdering, oppfølging! Vurderingsmåte og oppfølging må være klart fra begynnelsen. Dokumenter situasjonen før start, så er det enkelt å måle forandring! Viktig med tilbakemelding til medarbeidere!

Etter L.Wallin i S.B.Månsson, Omvårdnadsmagasinet 2, 2011


Kan dette være riktig perspektiv?

Sårprosjektet i Notodden Avsluttende

Prosjektplan, arbeidsgang

Baseline/ benchmarking november 2010

Prioriteringer, valg av første løsningstrinn

Innføringsarbeid

VEIEN VIDERE???

TAKK for oppmerksomheten!

sårprosjekt 2010-11 notodden kommune

Documents