selger som sept de sin kamp for eiendoms- og bruksrett til ... · prøv bistandsaktuelt på nett:...

bistandsaktueltfagblad om utviklingssamarbeid . nr. 6 . 2005

Taler omfattigdom – tar300.000kroner

Side 11

Storstiltbistands-satsing påAfrika

Side 7

Yaras pris-vinner fengslerbønder

Side 13

Eldrebølgei Afrika

Side 6

Bråk i SPLA-ledelsen

Side 12-13

«Danishdynamite»i Norad

Side 3

B-b

lad

RETU

RADR

ESSE

: Bis

tand

sakt

uelt,

boks

8034 D

ep.,

0030 O

slo.

URFOLK:

Rettighetskamp i AmazonasAshéninka-indianernes seier over Lysende Sti-geriljaenskaffet dem anerkjennelse internt i Peru. Nå fortsetterde sin kamp for eiendoms- og bruksrett til sine leveom-råder. Bistandsaktuelt har sett deres militærøvelser ogsnakket med deres ledere – dypt inne i Amazonas.

TEMA: URFOLK – Side 16-19

SOLIDARITET:

Hvite båndselger somhakka møkkblant skole-ungdom

Side 28

Nepalesiske skolebarn er utsatt for overgrep fra begge parter i borgerkrigen. FOTO: GØRIL TRONDSEN BOOTH

2005

Utgittav Noradsept

Prøv Bistandsaktuelt på nett: www.bistandsaktuelt.no

Skole-barni skudd-linjenNepals ungekidnappes, trues og trakkaseres

■ På landsbygda i Norges hovedsamar-beidsland Nepal lever skoleelever ikonstant frykt for å bli kidnappet ellertrakassert av gerilja eller nasjonalesikkerhetsstyrker.

■ Ofte kommer maoist-geriljaen tilskolene for å holde foredrag eller for å taelever med på et uvisst antall dager«seminar» i bortgjemte leire.

■ Har maoistene først besøkt en skole,følger sikkerhetsstyrkene rett i hælene.Da venter knallharde forhør for eleversom mistenkes for å stå i ledtog medopprørerne.

■ – Nepal er på mange måter, et landuegnet for barn, sier Norges representanti FNs komité for barnerettigheter LucySmith.

Side 14-15

FOTO: SYNNØVE ASPELUND

AV RASMUS HANSSON, ARVID SOLHEIM, OG LARS LØVOLD,

I BISTANDSAKTUELT nr. 5/2005 avvi-ser Utenriksdepartementet kritikkav miljøbistanden fra flere bistands-og miljøorganisasjoner. Kritikken erframført i tre rapporter som grun-dig dokumenterer at norsk miljøbi-stand i perioden 1999-2003 var kraf-tig synkende, volummessig betyde-lig overdrevet, feilaktig rapportertog, ikke minst, lite strategisk og sys-tematisk innrettet.

STATSSEKRETÆR Leiv Lunde er «heltuenig» og uttaler til Bistandsaktu-elt: «Vi deler ikke konklusjonene irapporten og mener de overdriverganske betydelig i sin kritikk. Medhensyn til feilrapportering gjør deet grundig arbeid, men utgangs-punktet deres er subjektivt.»

Politisk ledelse i UD har gjentat-te ganger i løpet av det siste året av-feid kritikken, men har aldri lagtfram motdokumentasjon eller på-vist feil. Tallene i rapportene er i sinhelhet basert på UD og Norads egetarkivmateriale og statistikkmateria-let som UD/Norad rapporterer tilOECD. Vi vet, som alle andre somjobber med rapportering innen bi-stand, at slik rapportering er kre-vende. UD/Norads system har åpen-bare svakheter, som blant annet åp-ner for flerdobbel rapportering avsamme bistandskrone.

DERFOR ER DET VIKTIG å jobbe forbedre rapportering, men enda vikti-gere, bedre bistand.

Under Stortingets behandling avSt.meld. 35 (2003-2004) om utvik-lingspolitikken ble konklusjonene ivåre rapporter tatt til etterretning.Stortinget bad regjeringen om å ut-arbeide en handlingsplan for miljø ibistanden i tråd med at de fortsattvil at miljøtiltak og naturressursfor-valtning skal være et hovedelementi norsk utviklingspolitikk. Utvik-

lingsministeren sa i Stortinget at re-gjeringen nå ville «lage en skikkeligog god handlingsplan for miljøinn-sats i utviklingssamarbeidet». Detteer bra og viktig, blant annet fordihundrevis av forskere gjennom Mil-lennium Ecosystem Assessment(mars 2005) slår fast at fire av de åttetusenårsmålene ikke vil bli nådd idet sørlige Afrika dersom det ikkesettes inn tiltak for å ta vare på øko-systemene.

Målene om å utrydde ekstremsult og fattigdom, redusere sped-barnsdødelighet, stoppe spredning

2 . MENINGER 6/2005 • bistandsaktuelt

av dødelige sykdommer og sikre bæ-rekraftig utvikling er tett knyttet tilintakte naturressurser som for ek-sempel rent vann og artsrike skoger.Økt miljøbistand er altså en forut-setning for å nå bistandsmål også påandre områder enn miljø.

NYLIG BEKREFTET utviklingsminis-ter Frafjord Johnson og miljøvern-minister Hareide at miljøbistand eren viktig del av samarbeidsregje-ringens utviklingspolitikk. I Aften-posten 11. juli understreker de nød-vendigheten av et krafttak innenmiljøbistanden. «Foruten gjeldslet-te, bistand og handelsreform er denviktigste støtten verdenssamfunnetkan yte til Afrika nå å bidra til enmer robust miljø- og naturressurs-forvaltning. Vi må og vi har råd til åta et slikt krafttak.»

DETTE ER VI ENIGE I. Derfor er detviktigste nå å lage en god handlings-plan med konkrete mål og virkemid-ler for miljøbistanden, og et bedresystem for rapportering og resultat-oppfølging. Handlingsplanen målegge opp til en systematisk opptrap-ping av norsk miljøbistand i trådmed Stortingets prioriteringergjennom økte bevilgninger i bud-sjettproposisjonene fra UD.

Det er spesielt viktig å slå fast atmiljøspesifikke tiltak, det vil si til-tak med miljø som hovedmål, børutgjøre hoveddelen av miljøbistan-den. Miljøødeleggelser og tap av na-turressurser som skog, ferskvann,fisk og vilt raserer livsgrunnlagetfor fattige på landsbygda og øker de-res sårbarhet dramatisk. Det er herover 70 % av de aller fattigste bor.Det er helt umulig å stoppe under-gravingen av fattiges livsgrunnlaggjennom såkalt integrering av mil-jøhensyn. Her kreves spesifikke til-tak for bedre miljø og naturressurs-forvaltning.

NÅ GJENSTÅR DET Å SE om regje-ringen med Frafjord Johnson i spis-sen vil benytte sjansen til å utarbei-de en god og ambisiøs miljøhand-lingsplan og sikre solid oppfølgingav denne, eller om vi må vente på enny regjering for å omsette fagre ordom miljø og fattigdom til konkretog effektiv bistand som kommer defattigste til gode.

Miljøbistand – nye muligheterM

ILJØ

BIS

TAN

D

Miljøødeleggelser og tap av naturressurser raserer livsgrunnlaget for fattige på landsbygda. Derfor trengsen økt satsning på miljøbistand, skriver artikkelforfatterne. Bildet viser nedbrent regnskog i Guatemala.

FOTO: GUNNAR ZACHRISEN

debatt

MÅNEDENS SITAT:

«Jeg ville helst hatt kron-prins Haakon Magnus somstatsminister. Han virkerbåde engasjert og reflek-

tert når det gjelder defattige og forfulgte.»

Norsksomalieren Mohamed Sheik tilAftenposten (valgreportasje), 25. august.

Økt miljø-bistand eraltså enforutsetningfor å nåbistandsmålogså påandre om-råder ennmiljø.

Følg bistandsdebatten på nett!www.bistandsaktuelt.no. På våre nettsider finner du blant annet:

Bistandseffektivitet og kampen mot korrupsjonAV GRO SKAAREN-FYSTRO, SPESIALRÅDGIVER TRANSPARENCY INTERNATIONAL NORGEBudsjettstøtte gjør det vanskeligere å kontrollere hva bistandspengeneblir brukt til. Utfordringen er å finne kontrollmekanismer som funge-rer, skriver spesialrådgiver Skaaren- Fystro.

Jord- og vannressursforvaltning i kampen mot fattigdomAV ALHAJI S. JENG, SENIORFORSKER JORDFORSKJeng mener det bør gis mer bistand til jordbrukssektoren i Afrika. Såkaltintegrert jordbruksforvaltning kan være et viktig verktøy for å øke mat-produksjonen, mener han.

Engasjement for utviklingAV TOR ELDEN, DIREKTØR FREDSKORPSET Elden mener den økte profesjonalisering av bistanden svekker det folke-lige engasjementet. For å skape større engasjement må bistanden syn-liggjøres i større grad og større deler av det norske samfunnet må trek-kes med i arbeidet, skriver han.

På tide å stanse bistandskalaset?AV ATLE KVALVIK, UTSIRABistand bidrar til å skape avhengighet og har i liten grad bidratt til øktvekst i Afrika. I tillegg er bistandsbransjen blitt et fristed for dyre konsu-lenter, mener artikkelforfatteren.

nr. 6/05 – 8. årgangFagblad om utviklingssamarbeid

bistandsaktueltFagbladets redaksjon arbeider i henhold til pressens Vær Varsom-plakat.

Ansvarlig redaktør:Jon Bech

Redaktør:Gunnar [email protected]

Journalister:Liv R. Bjergene (perm.)Tone Bratteli [email protected] [email protected]øve [email protected] Aksel [email protected]

Redaksjonsråd:Dag AarnesVeslemøy SalvesenArnfinn NygaardBente Herstad

Internett:www.norad.no/bistandsaktueltwww.bistandsaktuelt.no

Postadresse:Boks 8034 Dep., 0030 Oslo

Kontoradresse:Ruseløkkv. 26 (6. etg.)

Telefon sentralbord:22 24 20 30

Telefon redaksjon:22 24 20 40 - 22 24 05 72

E-post redaksjon:[email protected]

Telefon annonser:22 24 20 40 – 22 24 05 72

E-post annonser:[email protected]

Design / produksjon:Odyssé reklamebyrå/Akela grafisk design,Fred Isaksen, Larvik #6293

Trykk:Nr1 Trykk as

Abonnement:Bistandsaktuelt, Norad,Boks 8034 Dep., 0030 Oslo. Telefon: 22 24 20 59. E-post: [email protected]

Abonnement kan også tegnesvia internett:www.bistandsaktuelt.noAbonnementet er gratis.

Artikler i Bistandsaktueltuttrykker ikke nødvendigvis et offisielt syn.

Utgiver:

ISSN 1501-0201

Redaksjonen avsluttet:Tirsdag 30. august 2005

Opplag – denne utgaven:14 500 eksemplarer

Lars Løvold, dagligleder i Regnskog-fondet.

Arvid Solheim, daglig leder i Utviklingsfondet.

Rasmus Hansson,gen. sekr. i WWF.

AKTUELT . 3bistandsaktuelt • 6/2005

«Analytisk.» «Stort overblikk.» «En usedvanlig bredde.» «Effektiv.»«Dyktig». «Inspirerende.» Dette ernoen av honnørordene tidligere kol-leger bruker om Norads nyutnevntepåtroppende direktør, den danskeutviklingsforskeren Poul Engberg-Pedersen.

• GUNNAR ZACHRISENMens vittige tunger i Norad vil ha det til atden danske embetsmannsstaten er på vei til-bake snart 200 år etter at den ble avviklet, varutviklingsminister Hilde Frafjord Johnsonsvært klar i sin melding om at det nå var påtide med «en dansk løsning» for det norske bi-standsdirektoratet. Det forsikret hun om daden joviale 51-åringen nylig ble presentert forNorads ansatte.

Stor og bred faglig kompetanse og lang er-faring i å lede en kunnskapsorganisasjon vardet Frafjord Johnson vektla som de sterkesteargumentene for å velge dansken. – Vi harvært ute etter en person i verdensklasse medsærdeles gode lederegenskaper, sa hun. Ogfikk det til å høres ut som en selvsagt ting. Forambisjonen er, ifølge henne, at Norad i hvertfall på noen områder skal inneha utviklings-faglig ekspertise i verdensklasse – Norad skalbli et internasjonalt «Centre of Excellence».

Ledererfaring. Mannen hun har valgt ut tiljobben er Poul Engberg-Pedersen, en kjentdansk utviklingsforsker som de siste tre årenehar arbeidet som rådgiver på offentlig sektor iVerdensbankens «Public Sector GovernanceGroup» i Washington. Før dette var han i åtteår leder av Center for udviklingsforskning iKøbenhavn. Og før det: forskningsleder veddet kjente danske konsulent- og rådgivnings-firmaet Cowiconsult – et firma som også harhatt en rekke oppdrag for den norske bi-standsforvaltningen.

Både Afrika og Asia kjenner han bedreenn de fleste etter et utall reiser og jobbopp-drag de siste 30 årene. Publikasjonslista overrapporter, artikler og bøker er lang som en sji-raff. Og han har sittet i en rekke styrer og råd,fra Folkekirkens Nødhjelp til Norges Forsk-ningsråds multilaterale samarbeid.

Nei til amatører. – Verken vi eller utviklings-landene har råd til at bistanden skal drives av«glade amatører». Den tid er forbi. I dag treng-er vi folk som har kunnskap, erfaring og etsterkt ønske om å bidra med kvalitet i bistan-

den, sa Engberg-Pedersen til sine kommendeNorad-kolleger.

Blant ambisjonene er blant annet at No-rad skal styrke sitt internasjonale kontakt-nett, også innenfor multilaterale institusjo-ner som FN og utviklingsbanker.

Han viste samtidig til sine egne erfaringermed både Norad og UD tidligere, som et ele-ment i å forklare hvorfor han hadde lyst påjobben.

– Jeg har gode erfaringer i å samarbeidemed begge – både direktorat og departement.Men samtidig har jeg også merket meg at dethar vært spenninger dem i mellom. Det måvære en oppgave å prøve å få dette samarbei-det til å fungere best mulig, sier han

Offentlig debatt. På spørsmål fra Bistandsak-tuelt forsikrer den påtroppende Norad-sjefenom at han har ambisjoner om å være en aktivog synlig deltaker i utviklingsdebatten. – Dajeg arbeidet i Danmark forsøkte jeg alltid å

delta, det er en naturlig delav det å ha en lederjobb ien samfunnsinstitusjon.Og det tar jeg sikte på åfortsette med, sier han.

Også Norads ansatteskal få lov til å delta i utvik-lingsdebatten – på sine om-råder. – Nå kjenner jeg ikkedet norske regelverket i de-talj på dette området. Mendet er i hvert fall min per-sonlige oppfatning, sierhan.

Med et sideblikk til Hil-de Frafjord Johnson forsik-

rer han også om at «Norad vil si ifra» dersomdirektoratet, ut fra en faglig vurdering, me-ner at departementet er på ville veier.

– Hvis Hilde engasjerer seg i noe jeg ikke li-ker, vil jeg ta det opp til drøfting med henneførst, før det eventuelt er aktuelt å ta sakenopp i media, sier han.

Og Engberg-Pedersen er en mann som vilsi ifra. Han har både humor, engasjement, etsterkt temperament og er sta på vegne av egnemeninger, forsikrer tidligere forskerkolleger.

Tenåringsbarn. Og det er egenskaper han sik-kert også får bruk for på hjemmebane i Was-hington, der han lever i en familie preget avfire tenåringer. Mens hustruen Kristina Jen-sen har to jenter på 15 og 18 år fra tidligere ek-teskap, har han selv to barn – en gutt og ei jen-te – på 16 og 19. De sistnevnte ble adoptert fraEtiopia i 1993. Mens Poul flytter til kalde Osloi november, kommer kona først etter i juniåret etter, samtidig med at tenåringsbarnaskal til København for å studere.

LED

ER

rett på sak

HVEM:Poul Engberg-Pedersen

HVA:Påtroppendedirektør.Begynner i jobben 15. november.

HVORFOR:Ja, hvorfor vilegentlig endanske medgod jobb iVerdensbankentil et nedbe-mannet ogomorganisertnorskbistands-direktorat? Verken vi

eller utvik-lingslandenehar råd til at bistandenskal drivesav «gladeamatører».

’’

Skal få Norad til Mesterligaen

bistandsaktuelt forbeholder seg retten til å lagreog utgi alt stoff i fagbladet i elektronisk form.Redaksjonen forbeholder seg også retten til åforkorte innsendte manuskripter.

På grunn av stor pågang av debattinnlegg,kronikker, reisebrev, o.l. vil mange artikler ikkekomme på trykk.

Debattinnlegg honoreres ikke.

«Danish dynamite», alias Poul Engberg-Pedersen (bildet), skal få Norad inn i bistandsfagetsChampions League, håper Norges utviklingsminister. FOTO: GUNNAR ZACHRISEN

Forkastelig brutalitetSituasjonen i Zimbabwe går nå fra verre tilenda verre. Økonomien er preget av kaos ogkrise. Arbeidsløsheten ligger på ca. 70 prosentog hjerneflukten til andre land er enorm. 80prosent av befolkningen lever i fattigdom.Opposisjonen forfølges, pressen knebles ogdomstolene fylles med Mugabe-tro dommere.

Dette skjer i et land som tidligere ble regnetsom velstående og høyt utviklet i afrikansksammenheng. Fra å være en æret og respek-tert frigjøringsleder, fremstår Mugabe i dagsom en karikatur av den typiske autoritære ogundertrykkende afrikanske leder. Dette for-hindrer ikke at Mugabe også er svært populæri en del kretser, både innad og i mange andreafrikanske land.

Dagens Zimbabwe er en internasjonal paria.Dette står i grell kontrast til de forventningerog håp som var knyttet til Zimbabwes uav-hengighet i 1980. Ikke minst gjorde Mugabesforsoningspolitikk overfor det hvite mindre-tall den gang et sterkt inntrykk utenlands.

Landreformen i Zimbabwe de siste årene harvært gjenstand for betydelig presseomtale oger vel kjent fra bl.a. reportasjer i Bistandsaktu-elt. Myndighetenes politikk, bl.a. gjennom«krigsveteranenes» landokkupasjoner, harutvilsomt bidratt til en radikal omfordelingav landbruksjorda i Zimbabwe. Men det er iførste rekke Mugabes venner som har tjent påden. Måten reformen ble gjennomført på re-sulterte i enorme økonomiske ødeleggelserog menneskelige lidelser, både blant svarte oghvite.

Mens landreformene først og fremst har værtrettet mot Zimbabwes velstående kommersi-elle farmere, har regjeringens siste «opprens-kningaksjon» rammet noen av de aller svakes-te i samfunnet.

Den såkalte «Operation Murambatsvina» (pånorsk: «Bli kvitt søppelet») har i første rekkegått ut over de hjemløse, tiggerne, småhand-lerne og folk i slumområdene. De trues nå aven dyp humanitær krise. Mer enn 300 000mennesker har mistet sine hjem og mer enn20 000 mennesker er blitt arrestert. Det ervanskelig å se noen edle motiver bak regimetsbeslutning om å gå til en slik aksjon eller poli-tiets brutale fremferd.

«Kamerat Bob» har gått løpet fra helt til skurki de 25 år han har sittet ved makten. Men intettre gror inn i himmelen, og heller ikke den 81år gamle Mugabe er sikret udødelighet. Offisi-elt skal han sitte til 2008. Den som lever, fårse. Det kommer dager etter Mugabe.

4 . AKTUELT 6/2005 • bistandsaktuelt

nisasjonen til en hver tid etterspør.For å sikre at Norstaff er fleksibel iforhold til FNs behov er hele 26 ulikeyrkesgrupper representert i bered-skapsstyrken. Det dreier seg om altfra mekanikere og teleteknikere tiljurister og lærere.

– Etterspørselen endrer seg hele

tiden. For noen år siden var det foreksempel veldig stor etterspørsel et-ter folk med teknisk utdannelse ogsjåfører. Nå ser vi, blant annet i Dar-fur, at det er mer behov for folk somkan jobbe med menneskerettighe-ter som for eksempel jurister, sierKape Peters.

4000 nordmenn har tjenes-tegjort i over 50 land sidenberedskapsstyrken Norstaffble opprettet i 1991. Til en-hver tid står 350 nordmennklare til å reise av gårde tilkriseområder på kun 72timers varsel.

• TOR AKSEL BOLLELærer i Kosovo, menneskerettighets-koordinator i Gaza eller kanskje leir-sjef for en flyktningleir i Sudan?Oppgavene er krevende og variertefor de drøyt 350 norske mennene ogkvinnene som året rundt står i be-redskap i Norstaff. På tre døgns var-sel er de klare til å pakke koffertenog fly av gårde til et kriserammetområde et eller annet sted på klo-den. De fleste har fast jobb i Norge,men har en avtale med sin arbeids-giver om at de kan reise på kort var-sel. Som regel erdet ulike FN-orga-nisasjoner somhar bruk for de-res tjenester.

– Så vidt jegvet er det ingenandre sivile be-redskapsstyrker iverden som kanskaffe så mangeprofesjonellefolk på så kortvarsel som Nor-staff, sier Helen Kape Peters.

Hun er personellkoordinator iFlyktninghjelpen som administre-rer beredskapsstyrken på oppdragfra det norske utenriksdepartemen-tet. Flyktninghjelpen tar seg av altdet praktiske, blant annet rekrutte-ring, opplæring og arbeidsgiveran-svar, mens regningen vanligvis beta-les av departementet.

Økt interesse. Flyktninghjelpen re-krutterer folk til Norstaff to ganger iåret. I tillegg hender det at de tarinn ekstra folk hvis det plutseligoppstår akutte behov. Helen KapePeters forteller at det de siste årenehar blitt stadig flere søkere til Nor-staff. I fjor var det drøyt 300 søkere,og etter grundige intervjuer ble 60nye personer rekruttert til bered-skapsstyrken. Hittil i år det rekrut-tert ytterligere 25. De vil få opplæ-ring i regi av Flyktninghjelpen før

de eventuelt blir sendt ut på opp-drag.

– Vi ser etter forskjellige egen-skaper når vi plukker ut kandidater.Tidligere arbeidserfaring, utdan-nelse og sosiale egenskaper er selv-følgelig viktig. Språkkunnskaper eralltid er stort pluss. For eksempelhar det vært særlig etterspørsel et-ter folk som kan fransk eller arabisknå i det siste, sier Kape Peters. Hu-mor, selvinnsikt og fleksibilitet erviktige egenskaper for å fungere ifelt. «Nyskilte med personlige pro-blemer bør ikke se på oppdrag forFlyktningerådet for en vei ut avhjemlig uføre», heter det for øvrig i«På flukt – tema fra 2001».

Skiftende behov. Det er en stor ut-fordring for Flyktninghjelpen å sør-ge for at Norstaff har personell medden kompetansen de ulike FN-orga-

Overvåkningsstyrken SLMM er blant de internasjonale operasjonene som nyter godt av Norstaff-personell. Styrken holder oppsikt med den skjørefreden mellom Sri Lankas regjeringssoldater og De tamilske tigrene. ARKIVFOTO: SCANPIX/STEIN J. BJØRGE

4000 har vært ute på oppdragNorstaff er en av verdens raskeste og største sivile beredskapsstyrker

BIS

TAN

DS

BR

AN

SJE

NEV

ALU

ERIN

G

Rasjonaliseringsekspert ogøkonomiprofessor JørnRattsø skal lede utvalgetsom skal granske de frivilligeorganisasjonene som kanalfor norsk bistand.

• ELLEN HOFSVANGUtvalget nedsatt av Utenriksdepar-tementet skal blant annet vurdereresultater av organisasjonenes bi-standsinnsats. Det skal undersøkeom bistanden er kostnadseffektiv,samt organisasjonenes innsats i for-hold til internasjonale målsettingerom giverkoordinering og harmoni-sering. Dessuten skal man se på kon-sekvensene av organisasjonenes av-hengighet av statlige midler. Mange

av organisasjonene mottar i dagmellom 80 og 100 prosent av sin bi-standsfinansiering fra staten.

Utvalget, som ble varslet allere-de ved framleggelsen av stortings-meldingen om utviklingspolitikkeni juni 2004, skal legge fram sin rap-port til Utenriksdepartementet. Fris-ten er satt til 1. juni 2006. Utvalgetsanbefalinger skal ligge til grunn nårmyndighetene skal drøfte videre ka-nalisering av bistand gjennom frivil-lige organisasjoner.

Erfaren utvalgsleder. Jørn Rattsøhar tidligere ledet ulike regjerings-oppnevnte utvalg, og har i den for-bindelse markert seg i mediene somen uredd og frittalende debattant.Han ledet utvalget som gjennom-gikk inntektssystemet for kommu-

NORSTAFF

■ Norstaff ble opprettet i 1991 og inngår som en del av Noreps(Norwegian Emergency Preparedness System). Noreps formål er å rasktkunne bistå FN med personell og utstyr i krisesituasjoner. I dag er det 361personer med i Norstaff, om lag 60 prosent er menn. Alderen på deltager-ne er fra 26 til 67 år.

■ I tillegg til Norstaff administrerer Flyktninghjelpen, i samarbeid medNorsk senter for menneskerettigheter, Nordem-styrken. Dette er enberedskapstyrke som er spesialisert på kortere oppdrag relatert tildemokratiseringsprosesser og menneskerettigheter. Ifølge Flyktninghjelpenbestår Nordem av 250 personer.

nene på midtenav 1990-tallet, ut-valget som vur-derte reformenav momssyste-met for kommu-nene i 2002-2003og utvalget for nyorganisering avarbeids- og vel-ferdsforvaltning-en, 2003-2004.Han har stått baken rekke, til delskontroversielle,rasjonaliseringsforslag i offentligeetater og han har vært en ivrig tals-mann for kommunesammenslåing-er. Den 52-årige samfunnsøkono-men har også vært forfatter og med-forfatter av et titalls artikler om bi-

stand og utviklingsøkonomi, menhar ikke markert seg spesielt innen-for bistandsdebatten de siste årene.Han er i dag professor ved NorgesTeknisk-Naturvitenskapelige Univer-sitet (NTNU) i Trondheim.

Frykter dreining. Gjennom sin mø-teplass «Bistandstorget» har de frivil-lige organisasjonene både kommen-tert utkast til mandat for utvalget,og kommet med forslag til medlem-mer. Styreleder i Bistandstorget, Stå-le Stavrum, er godt fornøyd med atmandatet for utvalget er justert et-ter innspill fra organisasjonene,men hadde ønsket seg en sammen-setning av utvalget som bedre re-flekterte mangfoldet av bistandsor-ganisasjoner.

– De to organisasjonsrepresen-

Rattsø harstått bak enrekke, tildels kontro-versielle,rasjonalise-ringsforslag i offentligeetater.

Jørn Rattsø,rasjonaliserings-ekspert og økono-miprofessor.

FOTO: SCANPIX

Ingen sivileberedskaps-styrker i verden kan skaffeså mangefagfolk på så kort varsel somNorstaff.

Helen Kape Peters,personellkoordinatori Flyktninghjelpen.

’’

Rasjonaliseringsekspert skal vurdere om «de frivillige» gjør jobbe

Helen KapePeters,Flyktninghjelpen.


Foreslår ny kursfor stipend-programEn fersk evalueringsrapportforeslår radikale endringer avNorads stipendprogram. Manbør i større grad støtte kursog stipendiater ved univer-siteter i Sør, framfor å støtteslike i Norge, mener rapport-forfatterne.

• ELISABETH SALVESENHvert år kommer vel 100 studenterfra utviklingsland til Norgegjennom Norads stipendprogramsom er på om lag 50 millioner kro-ner årlig. Stipendprogrammet ad-ministreres av Universitets- og høg-skolerådet (UHR), mens Senter forinternasjonalisering av høyere ut-danning (SIU) har ansvaret for dendaglige håndteringen.

Evalueringen tar sterkt til ordefor å fortsette utviklingen av en mo-dell der hovedtyngden av kursene erlagt til Sør og bare ett semester til-bringes ved lærestedet i Norge. «Kur-sene bør bare unntaksvis arrangeresi sin helhet i Norge istedenfor som idag hvor det er hovedregelen», heterdet i rapporten. Det bør derfor tilbysfærre kurs innen færre sektorer.

– Norad har over lengre tid sti-mulert de norske institusjonene tilå bidra til kursutvikling i Sør. Dennemodellen ser ut til å være en godmåte å få til dette på. Målet må væreat landene selv skal ha kapasitet ogkompetanse. Utdanningen i Norgeskal gi en merverdi eller tilby noeannet enn det som finnes ved uni-versiteter i Sør. Det er derfor viktigat Norge tilbyr de riktige kursene,sier avdelingsdirektør Sissel HodneSteen i Avdeling for sosial utvikling iNorad.

Relevans. «Utviklingsrelevansen avprogrammet bør gjøres tydeligereog sikres både gjennom utvelgelsenav emner for kursene og hvor de ar-rangeres. Man kan ikke gå ut fra atstipendiatene som rekrutteres er fraden fattigste delen av befolkning-en», fastslår evalueringen.

– Relevans-problematikken erviktig, men også vanskelig. Det erikke nødvendigvis en direkte ogkortsiktig sammenheng mellominnsats og effekt – særlig i forhold tilet overordnet mål om fattigdomsre-duksjon, sier Hodne Steen.

– Evalueringen påpeker også at bare23 prosent av søkerne på Norad-stipendsiden 2000 har vært kvinner?

– Det er riktig. Samtidig er kvin-neandelen blant studentene langt

høyere enn kvinneandelen blant sø-kerne, så der har virkelig de norskeutdannings-institusjonene jobbetaktivt for å få med kvinnene og dis-kriminert positivt, sier Hodne Ste-en.

Styrket internasjonalisering. Evalu-eringsrapporten peker på at SIU idag bruker mye tid på å definere pri-oriteringer ut fra alt det som forelig-ger av norske strategier og retnings-linjer for utviklingspolitikken. No-rad burde utvikle kriterier som SIUsprogramstyre kunne bruke i utvel-gelsen av kurs, foreslås det.

Det finnes flere ulike stipend-program. Evalueringen peker særligpå ulikhetene mellom Norad-stipen-diene og Kvote-programmet somman finner både kunstige og unød-vendige. Det foreslås en tilnærmingmellom de to programmene.

De norske undervisningsinstitu-sjonene er fornøyd med program-met og mulighetene det gir til å til-trekke seg utenlandske studenter.Norske utdanningsinstitusjoner erblitt styrket i sitt arbeid for interna-sjonalisering. De norske institusjo-nene ser gjerne at programmet utvi-des til å omfatte ikke bare master-gradsnivå, men også kurs på doktor-gradsnivå.

Godt grunnlag. – Det er skjedd storeendringer i utviklingspolitikken ogi landene vi samarbeider med. Dettepåvirker behovene disse landene harfor samarbeid om kompetansebyg-ging, sier avdelingsdirektør SisselHodne Steen i Avdeling for sosial ut-vikling i Norad.

Hun mener evalueringsrappor-ten legger et godt grunnlag for å ut-forme fremtidige strategier og inn-retning for hvordan Norge kan væremed å bygge kapasitet og kompetan-se i samarbeidslandene.

EVA

LUER

ING

Tøff, men givende jobb

tantene kommer fra to av de allerstørste organisasjonene. Vi kan ikkeuten videre gå ut fra at de vil målbæ-re interessene også til mindre orga-nisasjoner, sier han til Bistandsaktu-elt.

Stavrum frykter at en dreining iretning av rasjonalisering og øktprofesjonalisering etter hvert kangjøre det vanskeligere for de mindreorganisasjonene å få finansiering.

Syv medlemmer. Utvalget har syvmedlemmer, som foruten sam-funnsøkonom Jørn Rattsø er, gene-ralsekretær i Kirkens Nødhjelp AtleSommerfeldt, Anne Sletmo Jenssenfra utenlands- og beredskapsavde-lingen i Norges Røde Kors, SidselSaugestad, professor i sosialantro-pologi ved Universitetet i Tromsø,

rådgiver Stein Erik Kruse ved Sen-ter for helse og sosial utvikling(HESO) og Per Selle, professor isammenlignende politikk ved Uni-versitetet i Bergen. Utvalgets nestle-der er Ruth Haug, professor i utvik-lingsstudier ved Universitetet formiljø og biovitenskap (UMB) på Ås.

FAKTA:

■ Norge er det OECD-landet somkanaliserer høyest andel avbistandsbudsjettet gjennomfrivillige organisasjoner.

■ I 2004 ble omlag 23 prosentav norsk bistand kanalisertgjennom frivillige organisasjoner.

FAKTA:

■ Evalueringen er gjennomførtav Nordic Consulting Group,DECO AS og Nuffic på oppdragfra Evalueringsavdelingen i Norad. Det var Norad som i sintid foreslo at det skulle gjennom-føres en evaluering.

en sin

• TOR AKSEL BOLLE– Da jeg på jobb i Gaza ble irritert,bare irritert, over at jeg ikke fikkden ukentlige lista over drepte barntil å gå opp, skjønte jeg at jeg treng-te en pause, sier Merethe Nedrebø.Men selv om hunhar hatt noen tøf-fe opplevelser vil36-åringen gjer-ne ut på oppdragfor Norstaffigjen.

– Jeg tror deter veldig viktig åvære mer realistenn idealist når man gjør den typejobber som vi gjør. Man må forstå atting tar tid og at man ikke kan en-dre verden alene, svarer Nedrebø påspørsmål om hun er med i Norstaffav idealistiske grunner. Nedrebø erutdannet jurist og har blant annetjobbet med utlendingssaker i politi-et og Justisdepartementet. I 2002søkte hun jobb i Norstaff og noenmåneder sener satt hun på et hek-tisk FN-kontor i Gaza.

– Det var ganske tøft til å begyn-ne med og jeg var veldig usikker påom jeg var kompetent til jobben.Men så skjønte jeg at de andre påkontoret ikke nødvendigvis kunnenoe mer enn meg, sier hun og ler.

Etter ett år i Gaza i tjeneste forFN-organisasjonen Unocha, FNs or-ganisasjon for humanitære spørs-mål, bar ferden videre til Nablus påVestbredden. Der jobbet hun forUnicef med kvinner og barns rettig-heter. Etter det har hun vært på opp-drag i Sudan og Uganda.

Truet med kniv. Jon Lian er utdan-net filosof. 32-åringen fra Gruner-løkka har skrevethovedoppgaveom islamsk lovog menneskeret-tigheter. Hansnakker også ara-bisk. Lian er et ty-pisk eksempel påat Flyktninghjel-pen ofte rekrutte-rer folk med spesiell regional kom-petanse til Norstaff. Foreløpig harhan vært ute på oppdrag i Hebronog i Sudan.

– Da jeg var ferdigutdannet for

tre år siden hadde jeg litt problemermed å finne jobb. Jeg hadde til lyst åreise samtidig som jeg gjerne vil gjø-re noe meningsfylt. Derfor ble detNorstaff, forteller Lian.

I Sudan jobbet han som såkaltprotection officer i området rundtbyen Bentiu, sør i landet. Jobbenhans var å forsøke å sørge for atmenneskerettighetene ble respek-tert.

– Det må ha vært en temmelig storutfordring for en relativt nyutdannetfilosof?

– Jeg hadde jo litt erfaring fraGaza, men jeg følte meg allikevelganske liten noen ganger. Jeg bleblant annet truet med kniv ved ettilfelle, en annen gang opplevde jegat lokale folk ble kidnappet og svine-banket uten at jeg kunne gjøre noesærlig fra eller til.

God oppfølging. Til tross for at bådeNedrebø og Lian har hatt noen ube-hagelige opplevelser understrekerbegge at de sjelden har vært reddeog at sikkerheten er godt ivaretattnår de er ute på oppdrag.

Begge roser også Flyktninghjel-pen og det arbeidet organisasjonengjør.

– Vi får veldig god oppfølgingbåde når vi er ute på oppdrag og nårvi er hjemme. Ofte er kollegaenevåre fra andre land misunnelig påden gode støtten vi får, sier Nedrebø.

Flyktninghjelpen står også fordebriefingen etter at oppdraget erover, noe Nedrebø mener er sværtviktig.

– Ofte har man behov for å snak-ke med noen om det man har sett.Venner her hjemme har som regelingen forutsetninger for å skjønnehva vi har vært gjennom. Derfor erdet veldig bra at vi får snakke medproffe folk i Flyktninghjelpen somvet hva jobben dreier seg om, sierhun.

Vil ut igjen. Verken Lian eller Nedre-bø har for tiden fast jobb i Norge. Tiltross for at de har hatt enkelte tøffeopplevelser, vil begge ut igjen ogregner med at de får oppdrag i løpetav høsten.

– Det er en meningsfull jobb, viføler at vi er med på noe som faktiskhjelper folk, sier han.

Landbrukshøgskolen på Ås har gjennom årene tatt imot mange Norad-stipendiater.Her Anil Shrestha (t.h.), Julius Kibeke og Sushil Pandey. FOTO: TONE GEORGESEN


Afrikas ukjente eldrebølgeAntallet eldre mennesker vil øke kraftig tross aidsepidemien

Antallet eldre menneskerover 60 år i Afrika vil ifølgeFN stige fra omlag 36 millio-ner i dag til mer enn 140millioner i 2050. Men ver-ken helsevesenet i det enkel-te land eller giverlandene erforberedt på eldrebølgen.

• ELISABETH SALVESENTil tross for både hiv/aids-epidemienog underernæring i mange afrikan-ske land, vil antallet personer over60 år omtrent firedobles i løpet avde neste 45 årene. Det skjer selv omprosentandelen «bare» stiger fra da-gens ca 5 prosent til ca 10 prosentover 60 år i samme periode, viser be-regninger foretatt av FN.

Hvis befolkningsstrukturen en-drer seg så dramatisk på kort tid, vildet få stor betydning for det enkeltelands helsebudsjett, pensjonsord-ninger og hele omsorgssektoren.

Til tross for hiv/aids. Den norske le-gen og forskeren Thomas Clausenhar deltatt i det norskbotswanske te-amet som har laget den første nasjo-nale helseog levekårsundersø-kelsen blant eldre i Afrika. I juni tokhan doktorgraden på «Old age andageing in Botswana». Han har boddtre år i Botswana.

– Hvor sikre er FN-tallene for antalleldre i 2050? Har man tatt hensyn til dethøye antallet hiv/aids-syke?

Andelen stiger. – Hiv/aids-epidemi-en trekker forventet gjennomsnitt-lig levealder ned, men likevel vil dettotale antall eldre mennesker øke.En stor og økende andel av de somikke blir rammet av hiv, vil bli gam-le. Ikke minst landene sør for Saha-ra, som i dag har en ung befolkningmed over 40 prosent under 15 år, vilmøte denne eldrebølgen, sier Tho-mas Clausen.

– Hiv og aids, som stort sett girhøy dødelighet blant spedbarn ogunge voksne, vil faktisk bare bidratil å forsterke populasjonsaldrings-tendensen, fordi andelen av eldre dastiger i forhold til de yngre som fal-ler fra. Samtidig er det i de flestelandene sør for Sahara fortsatt såsterk befolkningsvekst generelt atdet blir en økning av både andelenog antallet eldre på tross av hiv-epi-demien.

Verdens helseorganisasjon (WHO),FNs befolkningsfond (UNFPA), be-folkningsavdelingen i FN og organi-sasjoner som HelpAge Internationaler klar over den omfattende eldreb-ølgen som kommer. Den var ogsåtema på et FN-møte i Madrid i 2002,men spørsmålet er om noen hartenkt å gjøre noe med det?

Et lite land. I Botswana er nærmere40 prosent av befolkningen hiv-smit-tet, ifølge FN-programmet UNAIDS,men tallene er beheftet med storusikkerhet. Landets eget statistikk-byrå anslår for eksempel 17,1 pro-sent hiv-positive. Skulle disse tal-lene vært lagt til grunn, ville effek-tene av eldrebølgen – tallmessig – slåinn enda mye sterkere.

– Fordi Botswana er et land medbare 1,6 millioner innbyggere ogsamtidig har en av Afrikas verstehiv/aids-epidemier, forventes vek-sten i antallet eldre bare å bli mode-rat innen år 2050. Situasjonen bur-de derfor være mulig å takle medgod planlegging, påpeker Clausen

som har basert seg på FNs tall og es-timater.

Han understreker samtidig at ef-fekten av den nye eldrebølgen i storeland som Uganda og Nigeria vil blilangt mer merkbar – med flere milli-oner eldre mennesker.

Lite penger til helse. Botswana er idag ett av to-tre afrikanske land somregnes til det øvre sjiktet innenforkategorien «mellominntektsland»(Norad trakk seg ut i 1998, red.anm.).Likevel brukes en relativt liten del avbudsjettet på helse og omsorgstje-nester, også sammenlignet med na-bolandene. Og som i mange andreafrikanske land, er helsevesenet iBotswana primært orientert motaids-relaterte sykdommer eller hel-setiltak for mor og barn. Men tarmyndighetene tak i problematikkenallerede nå, slik de har økonomiskemuligheter til, kunne Botswana bliet foregangsland når det gjelder om-sorg for eldre.

– Du mener ikke at man skal begyn-ne å bygge aldershjem etter vestlig mo-dell i afrikanske land?

– Absolutt ikke, det er ingen godidé å begynne å eksportere vårt sys-tem. Men la oss begynne diskusjo-nen om hvordan de fattige landenekan ta vare på sine mange eldre et-ter hvert. Det er ikke lenger noenselvfølge at eldre blir tatt hånd omav den utvidete familien og nærmil-jøet, sier Clausen.

I Botswana fant forskerteametut at åtte prosent av de eldre boddealene.

– Og spør du noen av de gamle ogsyke som ligger døende alene utenmedisiner eller pleie, er det ikke sik-kert de ville takket nei til en formali-sert institusjons-løsning, sier han.

Syke med omsorgsansvar. Clausensarbeid begynte for ti år siden på opp-fordring fra Helsedepartementet iBotswana og som et samarbeid

mellom University of Botswana ogUniversitetet i Oslo. Han har doku-mentert helseog ernæringsstatusog viktige livsstilsfaktorer for deover 60 år. Doktoravhandlingen fav-ner bredt og viser blant annet 20prosent av eldre menn var underer-nært, mens over 27 prosent av de el-dre kvinnene led av fedme og feiler-næring.

– Mange led av uoppdagede ogdermed ubehandlede sykdommer.Og mange var blitt blinde som følgeav grå stær og ville ved en enkel ope-rasjon kunne gjenvinne synet ogdermed funksjonen, forteller Clau-sen.

– Det blir ikke mindre dramatisknår virkeligheten samtidig er slik ateldre mennesker som selv har alvor-lige helseproblemer, ofte er de somogså må ta seg av sine hiv/aids-sykebarn og barnebarn og eventuelt for-eldreløse barne- eller oldebarn også.Det er ikke helt uvanlig at en beste-mor er den eneste gjenlevende voks-ne i sin familie. Det er fortsatt van-ligst med flergenerasjonshushold iBotswana og 65 prosent rapporterteå ha barnebarn boende i sitt hus-hold.

Tre land har pensjon. I Botswanahar alle over 65 år rett til pensjon,

men den er kun én dollar om dagen,tilsvarende hva FN regner som «fat-tigdomsgrensen». Allmenn pensjonble innført i 1996 etter at resulta-tene fra første fase i det norske forsk-ningsprosjektet ble presentert formyndighetene året før.

Bare tre andre afrikanske landsør for Sahara har i dag statlige al-derspensjons-systemer. Det er Sør-Afrika, Namibia og Mauritius. I Sør-Afrika er pensjonen behovsprøvetog man må bevise at man ikke harinntekt, egne midler eller eiendomfor å få den. Det innebærer at de fles-te svarte, men kun få hvite, får pen-sjon og at det blant annet finnes enøkende arbeiderklasse av hvite utennoen pensjonsrettigheter.

Håper på nytt fokus. – Jeg håper atde fakta som nå ligger på bordetigjen kan bidra til at de eldres helseog levekår settes på dagsorden og atdet settes i gang tiltak for å bedrehelsetilbudet for eldre i Botswana.Jeg foreslår at det lages et eget helse-program for eldre, sier ThomasClausen.

I september drar han til Botswa-na for å presentere sine funn for lan-dets Kommunal- og Helsedeparte-mentet.

HEL

SE

Mange varblitt blindeav grå stærog ville veden enkeloperasjonkunne gjen-vinne synetog dermedfunksjonen.

Thomas Clausen,norsk lege og helse-forsker.

’’

Les mer omeldrebølgen:

www.un.org/esa/population/publications/worldageing

Antallet eldre mennesker vil firedobles i mange afrikanske land de kommende årene. ILLUSTRASJONS-FOTO: INGER HELDAL

Fra legens notater«Kvinne, 84 år. Bor alene i et gammelt,tradisjonelt hus. Forteller at hun er aleneog at alle hennes tre barn er døde. Hen-nes eneste inntektskilde er pensjonen,hun eier ingenting og har ikke noe dyrk-bart land.

Da vi undersøkte henne, fant vi enstor svulst på 7-8 cm i det ene brystet hen-nes og et åpent, væskende sår. Hun hadde

langt fremskreden brystkreft, men varredd og skeptisk ved tanken på å blisendt til sykehuset. Hennes tidligere erfa-ring tilsa at mennesker som ble sendt tilsykehuset, ofte ikke kom tilbake i live.»

(Kilde: Old age and ageing inBotswana. Thomas Clausen, Facultyof Medicin, University of Oslo, 2005)

Nye mål for Afrika-satsingBondevik lover: 65 pst. av bistanden skal gå til Afrika sør for Sahara


Midt oppe i den norske valg-kampen har utviklingsminis-ter Hilde Frafjord Johnsonfått med seg statsministerKjell Magne Bondevik på enøkt norsk satsing på Afrika.Tallfestede mål for bistandtil Afrika og lavinntektslander sentrale elementer i dennye bistandssatsingen.

• GUNNAR ZACHRISEN– Vi har satt oss to mål: Minst 65 pro-sent av den langsiktige norske bi-standen skal gå til Afrika innen nes-te stortingsperiode. Dessuten skalminst 70 prosent gå til lavinntekts-land, erklærte utviklingsministerenunder et møte i Nobels Fredssenter iOslo 21. august.

Prioriteringen av Afrika og lav-inntektsland er velkjent språkbrukfra norske bistandspolitikeregjennom en årrekke, men det nye iutspillet fra parhestene Bondevik ogFrafjord Johnson er at det lanseresmeget ambisiøse måltall. IfølgeUtenriksdepartementet gikk 55 pro-sent av den langsiktige bistanden tilAfrika og 62 prosent til lavinntekts-land i 2004. Nå skal prosentene pres-ses ytterligere oppover.

Andelen av samlet norsk bistandsom er bevilget til de 50 fattigstelandene i verden har de siste åreneøkt fra 35 til 43 prosent, og et tidli-gere mål om at 40 prosent av bistan-

den skal gå til disse landene er nådd.Og nå vil altså regjeringen gjøreenda mer for å nå de aller fattigste.

Liten del til Afrika. – Norge er blantde givere som gir mest bistand tildisse landene. Men vi er ikke tilfredsmed det. Regjeringen tar derfor nyegrep for å garantere at norsk bistandskal gå til de fattigste landene i ver-den, sier statsminister Kjell MagneBondevik.

Statsministeren og utviklings-ministeren viser til at det er i Afrikafattigdommen er størst – og der flestenkeltmennesker har minst håp omlevekår i tråd med FNs tusenårsmålinnen 2015. Likevel går bare en min-dre andel av den globale bistandentil Afrika.

Følger opp G-8-møte. Verdens rikes-te land, G-8-landene, satte seg nyligsom mål å doble bistanden til Afrikainnen 2010. Og det er også i forleng-elsen av dette at regjeringen ønskerat Norge skal gå foran med et godteksempel.

– Vi i Norge gir så mye allerede,at vi kommer ikke til å doble bistan-den. Men vi ønsker likevel å bidra tilsatsingen på Afrika. Det at G8 harvalgt 2010 som en frist for disse må-lene, gjør at neste stortingsperiodeblir en nøkkelperiode, understrekerFrafjord Johnson overfor avisen VårtLand.

Hun mener at de nye løftenekombinert med at regjeringen tidli-gere har vedtatt at bistanden skalligge på minst én prosent av bruttonasjonalinntekt i neste stortingspe-

riode, vil bety et viktig norsk bidragi kampen mot fattigdom. For 2004utgjorde den norske bistanden omlag 0,87 prosent av BNI, ifølge tall fraOECDs utviklingskomité DAC.

Dilemmaer. – I utgangspunktet me-ner jeg det er grunn til å være posi-tiv til dette utspillet. Norge har slitt imange år med å få til en sterkerekonsentrasjon av bistanden. Manhar ønsket det og sagt det, men ikkegreid det, sier Axel Borchgrevinksom leder Avdeling for utviklings-forskning ved Norsk utenrikspoli-tisk institutt.

Han viser til at Afrikas behov forkapitaltilgang i form av bistand erstort, og at bistanden følgelig vil hastor verdi. Men samtidig understre-ker han at det også er dilemmaerknyttet til en sterkere Afrika-satsing.

– De fleste er jo enige om at bi-stand virker best i land med godt sty-resett, og at man på den måten vil fåmest fattigdomsbekjempelse perkrone. Men det er jo i Afrika at sty-ringskrisa er størst, sier NUPI-forske-ren.

Flere i Sør-Asia. Borchgrevink viserogså til at det er andre deler av ver-den som i antall har flere fattigeenn Afrika, ikke minst store fattigebefolkninger i Sør-Asia.

– Selv om Bondevik har lovet atandre deler av verden fortsatt vil fålike mye på grunn av at den totalebistanden vil øke kraftig, er jeg noetvilende til at man vil kunne klare åoppfylle begge disse løftene på engang, sier han.

Statsminister Kjell Magne Bondevik og utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson lanserer nå en plan for en stadig sterkere prioritering av Afrika inorsk bistand. ARKIVFOTO: SCANPIX/HÅKON MOSVOLD LARSEN

•GUNNAR ZACHRISENRegjeringen ønsker seg større forut-sigbarhet for sine viktigste utvik-lingspartnere og vil gå inn for å eta-blere «indikative flerårige tilsagn».Det betyr at norske hovedsamar-beidsland vil kunne få større trygg-het for hvilken bistand de vil kunnepåregne fra Norge. Tilsagnene skal

knyttes til en femårsperiode.– I budsjettet for 2006 vil vi gi sig-

naler om hvilke land som er aktuel-le for slike tilsagn, sier utviklingsmi-nisteren til Bistandsaktuelt.

Også overfor viktige multilatera-le samarbeidspartnere ønsker manen slik forutsigbarhetsmodell. FN-organisasjonene UNDP, UNFPA og

UNICEF er trolig blant de partnernesom kan regne med å bli omfattet avslike tilsagn.

– Dette er også en oppfølging avParis-erklæringen fra mars 2005 omstørre effektivitet i bistanden hvorspørsmålet om økt forutsigbarhetvar et viktig element, sier FrafjordJohnson.

AxelBorchgrevink,forsker ved Norskutenrikspolitiskinstitutt.

Norge erblant degivere somgir mestbistand til disselandene.Men vi erikke tilfredsmed det.

Kjell MagneBondevik, norskstatsminister.

’’

Straffer med kutt i bistandUSA har kuttet ned på bistan-den til over tjue land som harnektet å underskrive på atamerikanske statsborgere ikkevil kunne bli straffemessig for-fulgt av Den internasjonaleStraffedomstolen i Haag. Kut-tet i bistand har rammet enrekke land i Latin-Amerika, Ka-ribia og Afrika.

Ifølge New York Times harkuttene hittil vært gjort innenstøtte til militærtrening ogsikkerhetstiltak. Men et ved-tak fra desember åpner for atnye kutt kan gjøres innenhelse- og sosialprogrammer,informasjon om aids og freds-bygging, flyktningbistand ogjuridiske reformer.

Helsepersonell søker til VestenBedre lønn trekker ugandiskeleger, forskere og annet helse-personell til utlandet. Det kanskade Ugandas økonomi, adva-rer direktør ved Ugandas in-vesteringsbyrå, Maggie Kigozi.

På en konferanse om viten-skap og økonomi i sommer saKigozi at elendig betaling erskyld i at helsepersonell forla-ter Uganda. Dessuten menerhan det bidrar til at de gjenvæ-rende gjør en dårlig jobb.

I Uganda tjener fullt ut-dannede leger rundt 15,3 mil-lioner shilling (om lag 55 000kroner) årlig. Til sammenlig-ning kan ugandiske leger ogforskere tjene mellom 730 000og 985 000 kroner i året hvisde får seg jobb Storbritannia,viser en undersøkelse i denbritiske avisa The Guardian.

Nestleder for helsetjenes-teavdelingen i Ugandas helse-departement, Dr. Kanvesigve,har inntrykk av at hjernefluk-ten er størst blant sykepleier-ne, på grunn av økt etterspør-sel fra Europa, Australia ogNord-Amerika.

En studie som nylig blegjennomført viser at av de 140legene som årlig blir uteksa-minert fra universitetene Ma-kerere og Mbarara, finner 70prosent veien til Europa, Nord-Amerika og Sør-Afrika.

FN-rapport:Ulikheten økerTil tross for rekordstor økono-misk vekst, særlig i Asia, økerden globale ulikheten mellomrike og fattige, konkluderer enny FN-rapport. Ifølge «Reporton the World Social Situation2005: The Inequality Predica-ment» kontrollerer 20 prosentav verdens befolkning 80 pro-sent av velstanden.

– Rapporten viser at påmange måter er ulikheten for-sterket de siste 20-25 årene, ut-taler visegeneralsekretær JoseAntonio Ocampo i FNs avde-ling for økonomiske og sosialesaker, som har utgitt rappor-ten.

notiser

BIS

TAN

DS

PO

LITI

KK

Hovedsamarbeidsland får større forutsigbarhet

USA skaper kaos foran FN-toppmøtVil unngå forpliktelser i kampen mot fattigdom, hevder kritikere


drets utfordringer. Men uenighetener stor om hvilke refomer somtrengs. For eksempel er flere av ut-

viklingslandene i G-77 gruppen erskeptiske til en del av de foreslåtteFN-reformene som vil styrke gene-

ralsekretærens fullmakter. De øn-sker istedet mer makt forankret iFNs generalforsamling. >>>

FN-T

OP

PM

ØTE

TFN

-TO

PP

MØ

TET

– Nettverkene av organisasjonerbør bruke mer tid og krefter på åsjekke om løftene fra tidligere kon-feranser innfris i deres egne land ogikke la seg blende av stadig nye topp-møter eller rockestjerner som BobGeldof, sier Patrick Bond og fortset-ter:

– Det hersker for eksempel fort-satt uklarhet etter G8-møtet i Glene-agles i sommer om løftene om gjeld-slette faktisk vil frigjøre ressurser ide fattigste landene til blant annethelse og utdanning. Slik jeg forstårdet, vil de landene som får gjeldslet-te, samtidig få redusert bistandenmed et tilsvarende beløp. Beløpetsom avskrives i gjeld, vil bli regnetsom en tilsvarende økning i bistand.Derfor er jeg ikke så opptatt av resul-tater fra toppmøter denne gangenheller. Når den politiske viljenmangler og nyliberale prinsipper rå-der, er det liten grunn til opti-misme.

Tusenårsmålene distraherer. Bonder dessuten meget skeptisk til detaltoverskyggende fokuset som i dager på tusenårsmålene.

– Jeg mener at tusenårsmåleneer greie å ha som en felles visjon forhvor man vil, men heller ikke merenn det. De kan komme til å distra-here og ta oppmerksomheten vekkfra for eksempel Det internasjonalepengefondet og Verdensbanken.Bretton Woods-institusjonene stilleri stadig økende grad krav om privat-isering overfor de fattige landene ogfølger de rådende nyliberale prinsip-pene. I utkastet til slutterklæringsom nå foreligger for FN-toppmøtet,står det for eksempel ingenting omå endre disse vilkårene og minkeden prisen de fattige landene må be-tale for å motta Verdensbankens lånog gjeldslette, sier han.

– Ifølge en rapport FN selv har la-get, har ikke Det internasjonalepengefondet i sin programutfor-

ming lagt noe systematisk vekt påtusenårsmålene når de har vurdertet lands budsjett eller makroøkono-miske rammeverk.

Grasrot-engasjement viktigst. – Tu-senårsmålene minner nesten omVerdenserklæringen om menneske-rettighetene fra 1948. Den er fin å hasom en rettesnor eller visjon, meningen har noen gang virkelig tattVerdenserklæringen helt på alvor ogprøvd å realisere den. Da ville ver-den sett ganske annerledes ut i dag,sier Patrick Bond.

– Derfor må kampen mot fattig-dom fortsette og fremdeles i allhovedsak føres fra grasrota og opp.Ingen må tro at det vil skje storeendringer ovenfra og ned. Den vik-tigste jobben må fortsatt gjøres avorganisasjoner, nettverk og aktivis-ter mot fattigdom, kvinnebeve-gelsen, miljøforkjempere og så vi-dere.

Små forhåpninger til FN-toppmøtet – Jeg har overhodet ingenforventninger til FN-topp-møtet i september. Tid,krefter og penger bør hellerbrukes på oppfølgingen i deenkelte landene av alle vageløfter fra tidligere toppmøterog liknende konferanser, sierprofessor Patrick Bond vedUniversity of KwaZulu-NatalSchool of DevelopmentStudies i Durban.

• ELISABETH SALVESENPatrick Bond er en kjent, kritisk røsti Sør-Afrika. Han er leder for Centrefor Civil Society ved University ofKwaZulu-Natal og har blant annetskrevet en rekke bøker om sosial ogøkonomisk urettferdighet i det sørli-ge Afrika.

Tusenårs-målene taroppmerk-somhetenbort fra IMFog Verdens-banken.

Patrick Bond, sør-afrikansk professor.

’’

Tre uker før FN-toppmøtet iNew York 14.-16.septemberkom USA med dramatiskeforslag til endring av slutt-erklæringen. Norske myndig-heter er bekymret og menerdet er for sent i prosessen å komme med så radikaleendringsforslag.

• ELISABETH SALVESENEn rekke FN-diplomater ber nå USAom å modifisere forslaget og visekompromissvilje for at ikke hele mø-tet skal bli en fiasko. Brevet fra USAskontroversielle FN-ambassadør JohnBolton inneholder mer enn 750 en-dringsforslag i forhold til det sisteutkastet til slutterklæring. Arbeidetfor utvikling og kampen mot fattig-dom skal nedprioriteres og kampenmot terror trappes opp, hevder kriti-kerne. USA vil fjerne samtlige av-snitt som stiller krav til de rike lan-denes innsats for å hjelpe utvik-lingslandene, som for eksempel detgamle målet om 0,7 prosent av brut-tonasjonalproduktet i bistand.

– Vi er bekymret, sa utviklings-minister Hilde Frafjord Johnson dahun dagen etter at det amerikanskeutspillet ble kjent, undertegnet enprogramavtale med UNDPs (FNs uvi-klingsprogram) nye leder KemalDervis.

– USA har heldigvis sagt at de vilforhandle, dette er ikke en diktat fraderes side, påpekte Kemal Dervis.

– De kommende dagene vil detbli harde forhandlinger.

En rekke tunge dokumenterdanner grunnlaget for det om lag 40sider tykke utkastet til slutterklæ-ring som nå ligger på bordet. Doku-mentet er det tredje utkastet tilslutterklæring og er også kjent somPing 3, oppkalt etter Jean Ping, pre-sidenten i FNs generalforsamling.Forhandlingene om slutterklæring-en har pågått i månedsvis og mangemener nå at USA setter en strek overhele den prosessen.

FN-reformer. FN-toppmøtet skal be-handle en rekke forslag til reformerav FN. Hensikten er å modernisereorganisasjonen for å gjøre den bed-re skikket til å møte dette århun-

USAs nyutnevnte og omstridte FN-ambassadør John Bolton har foreslått 750 endringer i det siste utkastet til slutterklæring. Mange frykter nå atFN-møtet vil bli mislykket og at man ikke vil klare å bli enige om noe annet enn en svært uforpliktende slutterklæring. FOTO: MIKE SEGAR/SCANPIX

tet AKTUELT . 9bistandsaktuelt • 6/2005

– Utviklingsspørsmålene måstå i høysetet under FN-toppmøtet. Vi må bli enigeom hva som skal til for å nåTusenårsmålene, sette klaretidsfrister og få nye land til åforplikte seg til å ta nyeskritt, sier utviklingsministerHilde Frafjord Johnson i etintervju foretatt før USAsdramatiske utspill.

• ELISABETH SALVESENFN-toppmøtet i New York 14.-16-sep-tember arrangeres fem år etter at FNvedtok Tusenårsmålene. På dagsor-den står alle de viktigste globalespørsmålene i vår tid, fra sikkerhet,terrorisme, utvidelse av FNs Sikker-hetsråd og FN-reformer til utvikling,fred og menneskerettigheter. Bådestatsminister Kjell Magne Bondevik,utenriksminister Jan Petersen og ut-viklingsminister Hilde FrafjordJohnson skal delta på toppmøtet.

– Vil diskusjonene om Sikkerhets-rådet og FN-reform kunne overskyggeutviklingsspørsmålene?

– Diskusjonen om sammenset-ningen av Sikkerhetsrådet er van-skelig og har bidratt til at forbere-delsene til FN-toppmøtet og for-handlingene om sluttdokumentethar vært - og fortsatt er - vanskelige.Det viktige nå er at disse spørsmå-lene ikke må overskygge kampenmot fattigdom og utviklingsspørs-målene under selve FN-toppmøtet,sier utviklingsminister Hilde Fra-fjord Johnson.

– Det er det vi arbeider for å få til.Utviklingsspørsmålene utgjør densentrale pilaren på FN-toppmøtet. Viprøver blant annet å få de landenesom ennå ikke har kommet medkonkrete løfter om å trappe opp bi-standen til 0,7 prosent av bruttona-sjonalproduktet, til å gjøre det nå.Ett av dem er G8-landet Canada.

Mye positivt. – Er stemningen i forkantav møtet preget av optimisme og en fø-lelse av at nå går man på med en ny givfor å nå Tusenårsmålene?

– Det har skjedd mye positivt påutviklingssiden den siste tiden.Både EU-landenes vedtak om å for-doble bistanden innen 2010 og atdet nå er enighet om å overvåke deulike landenes forpliktelser, er vikti-ge og konkrete resultater. Samtidighar vi G8-landenes vedtak om gjelds-ettergivelse. De fattigste og mestgjeldstyngede landene får nå etter-gitt sin gjeld til multilaterale ban-ker, Det internasjonale pengefon-det, Verdensbanken og Afrika-ban-ken. De fikk også løfter om 50 milli-arder dollar ekstra i bistand og enfordobling av bistanden til Afrikainnen 2010.

Den folkelige mobiliseringen iforkant av G8-møtet fungerte megetgodt. Jeg håper at den vil fortsetteogså når det gjelder Tusenårsmå-lene og fattigdomsbekjempelsen.

Ønsker forpliktelser. – Er det én sakdu brenner mer for enn andre saker påtoppmøtet?

– Jeg har ikke én hjertesak i denforstand, men det er viktig for meg åfå hele Monterrey-agendaen forank-ret i toppmøte-erklæringen sam-

men med løftene fra EU og G8-lan-dene. Løftene om blant annet gjelds-slette, mer bistand og utviklingslan-denes ansvar for å bygge opp et godtstyresett må formuleres mer forplik-tende slik at vi er sikret at de ogsåblir fulgt opp. All erfaring viser jo atdet er langt fra retorikk og løfter tilrealiteter i disse spørsmålene. Der-for vil vi nå også bidra med mekanis-mer som sikrer etterprøving av atløftene faktisk følges opp.

– Men er det ikke også en fare for attekster fra tidligere konferanser blir merutvannet på dette FN-toppmøtet?

– Vi gjør det vi kan fra norsk sidefor å hindre at det skjer gjennomgodt forarbeid, samarbeid med deandre nordiske land og tette kontak-ter med landene i Sør slik at de ogsåer våre allierte, sier Frafjord John-son. – Det er alltid en utfordring iforhold til den typen dokumentersom slutterklæringen på FN-topp-møtet. En del land er bremseklosserog gjør det vanskelig å komme vi-dere. Derfor er jeg særlig opptatt avdialogen med utviklingslandeneslik at de blir våre allierte i dette ar-beidet.

Ny kommisjon. – Det ligger forslag omen ny kommisjon for fredsbygging påbordet og flere nye, konkrete tiltak for åstyrke FN?

– Det er foreslått å opprette enfredsbyggingskommisjon i FN og enegen enhet for dette arbeidet i Se-kretariatet samt et fond. Jeg regnermed at det blir enighet om dette påtoppmøtet. I så fall kommer Norgetil å bidra økonomisk og forhåpent-lig også bli representert i fredsbyg-gingskommisjonen.

Fredsbyggingskommisjonenkan bli et godt redskap og fylle detgapet som ofte oppstår i et postkon-flikt-område både sikkerhetsmes-sig, politisk og økonomisk. Det erviktig å ha en mekanisme som føl-ger landet også når det er ute av ny-hetsbildet for å sørge for et helhetliggrep om fredsbyggingen og sikregjenoppbygging og utvikling, sierutviklingsministeren.

– Utfordringen blir å unngå slikefallgruver som ligger i dagen somfor eksempel ytterligere fragmente-ring av FNs innsats og uklarhet omhvem som skal jobbe med hva. Vimå sikre at fredsbyggingskommisjo-nen og fondet får et klart mandat.

Vil sette utvikling først

SLIK FOREGÅR FN-TOPPMØTET

■ Agendaen for møtet er basert på anbefalingene generalsekretær KofiAnnan kom med i sin rapport In Larger Freedom. Den innholder en rekkeanbefalinger om reformer av FN.

■ Det viktigste underlaget for diskusjonene om utviklingsspørsmål errapporten fra FNs tusenårsprosjekt som ble lagt fram i januar i år med enplan for hvordan tusenårsmålene kan oppnås.

■ Rundt 170 statsledere kommer til New York for å delta på FN-topp-møtet. Med i de offisielle delegasjonene er også et ukjent antall ministere. I tillegg kommer flere tusen diplomater til å jobbe med forhandlingene.

■ I løpet av selve toppmøtet vil det bli holdt flere fellessesjoner hvor deulike statslederne vil komme med innlegg.

■ Det vil bli holdt et eget møte hvor finansiering for utvikling skal væretema.

■ Videre vil det bli avholdt fire lukkede rundebordskonferanser hvor alle deulike temaene for møtet vil bli diskutert. Disse diskusjonene vil bli ledet avstatsledere som er plukket ut av regionale grupperinger.

■ I tillegg til de formelle møtene benytter alle statsledere og andreministere også anledningen til å holde bilaterale samtaler med kolleger fraandre land.

■ Oppsummeringer av rundebordsdiskusjonene vil bli presentert på etlukket plenumsmøte 16. september. Utvalgte observatører og represen-tanter for det sivile samfunn vil også kunne be om taletid under dette sistefellesmøtet.

Hilde Frafjord Johnson håper og tror atutviklingsspørsmål vil stå i sentrum påFN-toppmøtet i New York.

FOTO: BISTANDSAKTUELT

Løftene omblant annetgjeldslette,mer bistandog utvik-lingslan-denes ansvarfor å byggeopp et godtstyresett måformuleresmer forplik-tende slik atvi er sikretat de ogsåblir fulgtopp.

Hilde Frafjord John-son, utviklingsminis-ter.

’’

Tre ulike forslag ligger på bordetom utvidelse av Sikkerhetsrådet,men trolig får ingen av dem det nød-vendige to tredjedels flertall. Sålangt er det heller ikke enighet omflere av paragrafene i dokumentut-kastet som handler om sikkerhet ognedrustning. Etter det Bistandsaktu-elt erfarer, råder det fortsatt stor ue-nighet om initiativet til utenriksmi-nister Jan Petersen om et styrketinternasjonalt samarbeid om kjer-nefysisk nedrustning og ikke-spred-ning.

Vil styrke rettighetene. Mange land,med Canada i spissen, ønsker at FN-toppmøtet skal gi sin tilslutning tilprinsippet om at FN skal kunne gri-pe inn tidlig i konfliktsituasjoner.Man ønsker dette for å kunne be-skytte sivilbefolkningen mot forbry-telser mot menneskeheten når de-res egne regjeringer ikke er i standeller uvillige til å gjøre det.

Motstanderne av forslaget fryk-ter at hvis man åpner for dette vildet kunne misbrukes, og brukerIrak som eksempel. Det nåværendeutkastet til slutterklæring innehol-der også forslag om å oppgraderemenneskerettighetenes posisjon iFN for å gi dem høyere status på liklinje med utvikling og sikkerhet.Det foreslås at FNs Menneskerettig-hetskommisjon legges om til et nyttMenneskerettighetsråd for å få enny og mer slagkraftig enhet enn idag samt å tilføre kontoret til FNshøykommissær for flyktninger stør-re midler.

Et nytt beredskapsfond for hu-manitært arbeid kan også bli en rea-litet på FN-toppmøtet. Det vil i så fallstyrke kontoret til FNs visegeneral-sekretær og nødhjelpskoordinatorJan Egeland slik at man kan handleumiddelbart i akutte katastrofesitu-asjoner uten å måtte kontakte giver-land eller FN-organisasjoner først.

• TOR AKSEL BOLLE– Vi er svært bekymret over at det si-vile samfunnet i så liten grad kom-mer til å være representert på FN-toppmøtet, sier Gunhild Ørstavik.Hun er rådgiver i paraplyorganisa-sjonen Forum og har FN som sittspesialfelt. Ørstavik har vært til ste-de ved flere FN-toppmøter tidligereog skal være med i den norske dele-gasjonen under møtet. Hun fortellerat det ikke kommer til å være noenrepresentanter fra det sivile sam-funn på toppmøtet i september medmindre de er medlemmer av en offi-siell delegasjon. Dette er det litentradisjon for, særlig blant utvik-lingsland. FN oppgir sikkerhetshen-syn som årsak til de strenge reglenefor hvem som får være til stede.

– Jeg har forståelse for at det fin-nes et reelt sikkerhetsproblem, menhadde allikevel håpet at flere fra or-ganisasjonene kunne være til stedepå møtet. Dersom påstanden om atdet er viktig å involvere sivilsamfun-net skal bety noe, må det i mye stør-re grad legges til rette for dette, sierØrstavik.

– Hvorfor er det så viktig for dere å

være til stede under møtet?Det er viktig å være der blant an-

net for å kunne være i dialog meddelegasjonen under forhandling-ene. Det er også viktig å kunne følgemed på hva som faktisk blir sagt påde forskjellige møtene slik at manvet hva som blir lovet og kan sørgefor at politikerne følger opp løftenesenere, sier Ørstavik.

Hun er ikke fornøyd med infor-masjonen norske organisasjonenhar fått av det norske utenriksdepar-tementet i forkant av toppmøtet.

– Informasjonsflyten har værtunder enhver kritikk. Utviklingsmi-nisteren selv har innrømmet at pro-sessen har vært dårlig og beklaget.Vi har faktisk fått mesteparten avvår informasjon fra det danske uten-riksdepartementet, sier hun.

Forum har nå skrevet et åpentbrev til utviklingsminister Hilde Fra-fjord Johnson og utenriksministerJan Petersen. I brevet kommer para-plyorganisasjonen med konkreteforslag til hva Norge bør jobbe for åfå med i slutterklæringen, blant an-net på områder som kvinners rettig-heter, handel og gjeldsslette.

Organisasjonene stenges ute


og bestemmer hvordan det skal gjø-res. Jordspørsmålet må dessuten sesi sammenheng med menneskeret-tighetsperspektivet, miljøhensyn ogretten til å produsere egen mat, sierSantos.

Feilslått kritikk. Utenriksdepar-tementet tilbakeviser kritikken fraorganisasjonene.

– Denne kritikken kjøper vi ikke.Vi er fortsatt i startfasen, og nårman jobber med å etablere en inter-nasjonal kommisjon som denne erdet ikke vanlig å ha åpen workshopfra dag én. I planleggingen har vivært i dialog med representanter frafattige land, og vi har hatt flereinformasjonsmøter med organisa-sjonene her hjemme i Norge. Detviktigste arbeidet vil uansett foregåi de ulike arbeidsgruppene og detrådgivende organet for kommisjo-nen, og her vil alle grupper ha godemuligheter for å bli hørt, sier stats-sekretær Leiv Lunde.

Han understreker at kommi-sjonsmedlemmene er valgt nettopput fra at de er aktører med stor tyng-de, og derfor har gode muligheter

for å løfte spørsmålene om formali-sering av rettigheter høyt opp påagendaen både internasjonalt og isine hjemland.

– Dette er ikke ment å være eninteressegruppebasert kommisjon,og vi gjør faktisk et unntak når vi nåarbeider for å få inn representanterfra uformell sektor, sier Lunde.

At organisasjonene ikke har fåttinnsyn i dokumenter tilbakevisesogså.

– Mandatet for kommisjonen erennå ikke bestemt. Det er masse tidtil innspill for alle aktører. Doku-mentene er nå tilgjengelige for alle,et halvt år før kommisjonen skal hasitt første møte i januar 2006. Vi harsom mål at dette skal være den mesttransparente kommisjonen som hareksistert, sier statssekretæren.

Han er ikke redd for at de Sotoskal få en for dominerende plass ikommisjonen, og synes heller det eret problem at det er så få aktørersom har god kunnskap om dissespørsmålene. Lunde understreker atet viktig mål med kommisjonen net-topp er å øke kompetansen på detteområdet internasjonalt.

Strid om ny kommisjonUD og aktivistgrupper dypt uenige om eiendomsformalisering

Norge har gått i bresjen for åopprette en kommisjon tuftetpå den omstridte økonomenHernando de Sotos ideer.Men organisasjoner i merenn 40 land protesterer moten påstått «ovenfra og ned»-prosess. – Kritikken skyterover mål, svarer Utenriks-departementet.

• SYNNØVE ASPELUNDHensikten med kommisjonen er åbidra til at fattige mennesker, ikkeminst slumbefolkninger, i størregrad får formalisert sin eiendoms-rett.

– Dette er et antidemokratiskprosjekt. De fattige, som kommisjo-nen retter seg mot, er ikke tatt med iprosessen. Hvorfor er ikke det sivilesamfunnet blitt spurt om råd oginnspill, og hvorfor har det ikkevært åpenhet og tilgjengelig infor-masjon om arbeidet, spør Tiago Al-ves. Han jobber i De jordløses beve-gelse i Brasil, MST, som er en av orga-nisasjonene som har skrevet underpå et opprop mot det norske bi-standsinitiativet. Sammen medMST-kollega Selma Santos er han påFredskorps-utveksling hos Latin-Amerika-gruppene i Norge dennehøsten.

– Å diskutere de fattiges eien-domsrett til jord er svært viktig,men denne kommisjonen represen-terer overhodet ikke de fattige, sierSelma Santos.

Høynivåkommisjonen skal ha25-30 medlemmer fra ulike land oget flertall av disse skal være fra landi sør. Men Santos og Alves tror ikkekommisjonsmedlemmene fra sør vilvære gode talsmenn for de fattige isine egne hjemland.

– At menn som Hernando deSoto og Fernando Cardoso (tidligerepresident i Brasil, red.anm.) skalrepresentere oss blir helt feil. De ernyliberalister med en tro på frittmarked og privatisering som vi ikkedeler, sier Santos.

Han viser til at mer enn 1100jordløse bønder ble drept under Car-dosos styre. – Jeg lurer på hvordanhan kan tale vår sak, sier han.

Ensidig privatisering. Ifølge utvik-lingsminister Hilde Frafjord John-

son er det åpnet for at «de fattigeselv» skal få 2-3 medlemmer i kom-misjonen. Organisasjonene bak pro-testoppropet krever imidlertid atminst halvparten av medlemmeneskal komme fra – og være utnevnt av– de fattiges egne organisasjoner. Dekrever også at de Soto trekkes somleder og erstattes med en fra de fatti-ges organisasjoner. Kritikken erimidlertid ikke bare knyttet til må-ten kommisjonen er opprettet på.Mange er kritiske til Hernando de Sotos løsninger på fattigdoms-problemene og er redde for hansdominans i kommisjonen.

Privatiseringsagenda. – De Soto haren klar og ensidig privatiserings-agenda, der privat eiendomsrett ereneste løsningen. Mange er sjokker-te over at akkurat Norge har omfav-net hans enkle og kontroversiellemåte å tenke fattigdomsbekjem-pelse på, sier Aksel Nærstad, infor-masjonsansvarlig i Utviklingsfon-det, en organisasjon som også stårbak protestoppropet. Skepsisen motselve innholdet i de Soto-modellendeles av Santos og Alves.

I dag eier 1 prosent av Brasilsinnbyggere 45 prosent av jorda. Al-ves frykter at en formalisering aveiendom i tråd med de Soto-opp-skriften vil føre til en enda sterkekonsentrasjon av eiendom på fåhender:

– I Brasil er 250 millioner hektarjord formelt sett statlig eid, menmye av dette drives av store, privatelandeiere uten papirer og formellrett til jorda. Fordi de har sedvane-retten til jorda vil en formaliserings-prosess i dag bety at det er disselandeierne - og ikke de fattige – somblir vinnerne.

– Det vi i første rekke trenger iBrasil er en jordreform, en demokra-tisering av jord og inntekt, der bøn-der og det sivile samfunnet er med

FN-T

OP

PM

ØTE

T

Vi har sommål at detteskal væreden mesttransparentekommisjo-nen som hareksistert.

Leiv Lunde, stats-sekretær i UD.

’’

– Denne kommisjonen representerer overhodet ikke de fattige, mener Selma Santos og Tiago Alves fra De jordløses bevegelse i Brasil.FOTO: SYNNØVE ASPELUND

DE SOTO-KOMMISJONEN

■ Høynivåkommisjonen «LegalEmpowerment of the Poor» skaljobbe med formalisering avbruks- og eiendomsrettigheter forfattige.

■ Ses på som et av flere redskapi arbeidet med å halvere antallfattige (tusenårsmål 1)

■ Norge har tatt initiativ til kom-misjonen, som formelt lanserespå FNs høynivåmøte 13. septem-ber

■ Skal ledes av USAs tidligereutenriksminister MadeleineAlbright, og den peruanskeøkonomen Hernando de Soto.Utviklingsminister Hilde FrafjordJohnson skal også sitte i kommi-sjonen.

■ Budsjettet er anslått til cirka30 millioner kroner over en 2-årsperiode. Norge vil finansi-ere en stor del av dette.

notis

Verdensbanken: Ulikhet hindrer vekstUlikhet i velstand og muligheter mellom befolkningsgrupper kanhindre utvikling og vekst. Dette må reflekteres bedre i Verdensbankensmakroøkonomiske politikk, sier Giovanna Prennushi. Hun er en av for-fatterne bak årets World development report fra Verdensbanken, somhar tittelen «Equity and Development».

Rapporten, som lanseres 20. september som en opptakt til årsmø-tene i Verdensbanken og IMF, analyserer grunndata fra en rekke land ogsektorer, og konkluderer med at det er viktig for langsiktig utvikling åfremme jevn fordeling innad i samfunnet – til lavest mulig kostnad.Land som er fanget i det forfatterne kaller «ulikhetsfeller», vil ha dårli-gere forutsetninger for økonomisk utvikling. Fordeling og vekst er der-for komplementære på lang sikt, ikke motsetninger slik det ofte blirframstilt.


Bistandsarbeid på 1. klasseKjent økonom og bistandsyndling tar 300.000 kroner for en tale om fattigdom

Norad-skepsis. Norske bistands-myndigheter har pleiet mye kontaktmed Hernando de Soto. Et resultatav dette er Norges sentrale rolle iopprettelsen av en kommisjon somskal jobbe med formalisering av fat-tiges bruks- og eiendomsrettigheter(se egen sak).

Norge finansierer dessuten toformaliseringsprogrammer – ett iTanzania og ett i Guatemala. I beggeland er det Hernando de Sotos insti-tutt, ILD (Institute for Liberty andDemocracy), som gjennomfører pro-grammene i samarbeid med myn-dighetene i de to landene. Norskstøtte ble bevilget, selv om Norad isine fagvurderinger anbefalte Uten-riksdepartementet å ikke støtte deto «de Soto-programmene». En avmange innvendinger fra Norad varnettopp de høye lønnsutgiftene tilkonsulentene.

Ifølge Norads beregninger liggermånedslønnen til en utenlandskkonsulent i ILDs Tanzania-programpå 15.000 dollar (cirka 100.000 kro-ner), mens en lokal ILD-konsulentfår 6.000 dollar (cirka 40.000 kro-ner). I tillegg kommer diettpengerpå 250 dollar (1.650 kroner) per dagtil begge type konsulenter.

Norad påpeker i sin vurdering atILD selv beskriver seg som en ikke-kommersiell NGO (frivillig organisa-

sjon), og at de mottar grunnlagsstøt-te fra den amerikanske statsinstitu-sjonen USAID – noe som gjør detrart at de skal ha så høye konsulent-lønninger.

Ikke bekymret. Norge skal støtteTanzania-prosjektet med 49 millio-ner kroner over tre år og Guatemala-prosjektet med 6millioner over ettår. StatssekretærLeiv Lunde iUtenriksdeparte-mentet ønskerikke å kommen-tere de Sotos ho-norarer for opp-drag i Tanzania,siden han anserdette som en sakmellom tanzani-anske myndigheter og de Soto. Nårdet gjelder høynivåkommisjonensarbeid, er ikke Lunde redd for noenpengeødsling:

– Er du bekymret for at store deler avde norske bistandspengene vil gå til høyekonsulenthonorarer og dyre reiser?

– Nei, det er jeg overhodet ikkebekymret for. Vi bruker våre regula-tiver for reiseutgifter. De forbere-dende møtene de Soto har deltatt påså langt, har for øvrig ikke belastetvårt bistandsbudsjett, sier Leiv Lunde.

Riksrevisjonen inn. Høye konsulent-honorarer er bare ett av punkteneved Tanzania-prosjektet som det set-tes spørsmålstegn ved. På bakgrunnav et tips, ser nå Riksrevisjonen påselve kontrakten som ble inngåttmellom Norge og Tanzania om for-maliseringsprogrammet.

– Jeg kan bekrefte at vi ser på omkontrakten er inngått etter gjel-dende regler for bistandssamarbei-det mellom Norge og Tanzania. Viundersøker prosessen rundt inngå-elsen av kontrakten, som anbud ogkonkurranseforhold, sier ekspedi-sjonssjef Per Anders Engeseth i Riks-revisjonen.

Riksrevisjonen vil ikke si noemer konkret om hva som undersø-kes. Men et sentralt spørsmål vil, et-ter det Bistandsaktuelt erfarer, væreom de Sotos institutt, ILD, har fåttoppdraget uten konkurranse fra an-dre aktører. Ifølge reglene skal detvære konkurranse om bistandspro-sjekter over 200.000 kroner. Politiskledelse har ikke adgang til å sette re-gelverket til side, opplyser Moderni-seringsdepartementet.

Det har ikke lykkes Bistandsak-tuelt å få noen kommentar fra deSoto eller hans agent i sakens anled-ning.

Forfatteren av «Kapitalens mysterium» Hernando de Soto fotografert under en pressebriefing i anledning Fortune Global Forum i Beijing 17. mai i år.FOTO: REUTERS/ALFRED CHENG JIN

Norske og internasjonalebistandsorganisasjoner ersjokkerte over honorarnivåettil den kjente økonomenHernando de Soto. 300.000kroner lød honorarkravet påda den kjente «formalise-ringskonsulenten» skulle taleom fattigdom og jordspørs-mål i Afrika.

• SYNNØVE ASPELUNDOverbetalte konsulenter stikker avmed en uforholdsmessig stor del avden internasjonale bistanden, kon-kluderte Action Aid nylig i den myeomtalte rapporten «Real Aid». Denkjente økonomen Hernando de Soto– som har flere oppdrag også fornorsk bistand – bidrar ikke til å dem-pe inntrykket.

Forfatteren av «The Mystery ofCapital» er en karismatisk og popu-lær foredragsholder. Men det «kos-ter flesk» å få den peruanske økono-men til å fortelle om hvordan fattig-dommen kan bekjempes ved at defattige, eiendomsløse får formali-sert sine rettigheter og blir en del avden formelle økonomien.

Krevde 300.000 kr. – Vi inviterte deSoto til å holde en times presenta-sjon på en konferanse om jordspørs-mål i afrikanske land. Men da hansagent her i London krevde 45.000amerikanske dollar (cirka 300.000kroner) var det uaktuelt for oss, sierCamilla Toulmin, direktør for detkjente International Institute forEnvironment and Development(IIED) i Storbritannia.

Hun ble fortalt at dette var «stan-dardhonorar» for de Soto og at defleste institusjoner á la IIED kunnebetalt et beløp i denne størrelsesor-den. Beløpet kunne imidlertid for-handles noe:

– Han kunne gå ned til 35.000dollar (cirka 230.000 kroner), menda måtte vi betale hotell og flyreisepå 1. klasse. Det var også snakk omlimousin og sjåfør, sier Toulmin.

– Det føltes litt ubehagelig. An-dre kjente talere, som for eksempelMargaret Thatcher, får jo slike hono-rarer, men det er lite hyggelig at ensom sier han går i bresjen for de fat-tige tar seg så godt betalt, sier IIED-direktøren.

Hun understreker at de Sotos fo-kus på formalisering av fattiges ret-tigheter er svært viktig, selv om detkan diskuteres hvordan man bestkan oppnå ønskede resultater av ar-beidet.

«Torget» takket nei. Også norskeorganisasjoner har droppet de Soto-foredrag på grunn av skyhøyt hono-rar. Bistandstorget – et nettverk av 67norske bistandsorganisasjoner – in-viterte i fjor de Soto til et seminarom mikrokreditt og legalisering avfattiges eiendomsrettigheter i slum-områder.

– Vi måtte betale 30.000 dollar(cirka 200.000 kroner), pluss betalefly for de Soto. Et slikt beløp varumulig for oss å forholde oss til, sådet måtte vi bare si nei til med engang, sier Jørgen Haug i Misjonsalli-ansen. Han satt i arbeidsgruppensom jobbet med seminaret og haddekontakten med de Sotos sekretariat.

– Jeg ble overrasket over beløpetsom ble krevd, men vil ikke speku-lere i motivene hans, sier Haug.

KO

NS

ULE

NT-

BIS

TAN

D

Han kunnegå ned til35.000dollar (cirka230.000kroner), menda måtte vibetale hotellog flyreisepå 1. klasse.

Camilla Toulmin,direktør for Inter-national Institute forEnvironment andDevelopment

’’Leif Lunde, stats-sekretær i UD.

notiser

Sult i sørlige AfrikaFNs generalsekretær Kofi Annanslår igjen alarm: Det sørlige Afrikatrenger nødhjelp straks. Et brevmed oppfordring til hjelp er blantannet sendt den norske Regjering-en. Mens sultkatastrofen i Niger ogdelvis nabolandene i Vest-Afrikahar fått en del oppmerksomhet isommer, er kriser på gang også iflere land i Det sørlige Afrika. Enoversikt fra FN tyder på at ti millio-ner mennesker vil trenge hjelp i lø-pet av året som kommer.

Norge støtter palestinsk sivilt politi Norge undertegnet 4. august en av-tale om innkjøp av kommunika-sjonsutyr til det palestinske sivilepolitiet. Det norske bidraget på 3millioner kroner skal styrke pales-tinsk politis evne til å håndhevelov og orden i selvstyreområdet.Avtalen inngås i samarbeid medDanmark og EUs koordinator forstøtte til palestinsk politi, som vilvære ansvarlig for innkjøp og dis-tribusjon av utstyret.

Nei til Oslo-samtaler Myndighetene på Sri Lanka ønskerikke nye forhandlinger i Oslo forøyeblikket, melder BBC. Forslagetom nye samtaler i den norske ho-vedstaden ble lansert av opprørs-bevegelsen De tamilske tigrene imidten av august. – Det er merpraktisk å holde dem her i Colom-bo, uttalte Nimal Siripala de Silva,som er regjeringens talsmann.Tema for de planlagte samtaleneskal være den videre gjennomfø-ringen av våpenhvilen i landet.

kofferten og etterlater seg et vakum hvergang han drar til utlandet.»

■ «Av SPLM/SPLAs syv opprinneligegrunnleggere er bare to tilbake – restener døde – og nå er det motsetninger ogsåmellom de to siste.»

■ «Garang setter inn slektningenesine i nøkkelstillinger.»

■ «Garang delegerer ikke makt tilsine underordnede, det er han som harskapt krisen i bevegelsen.»

■ «Garang er flink til å snakke, menikke til å få ting utrettet. Han pleier sineutenlandske kontakter, men forsømmersin egen bevegelse.»

■ «Motsetningene mellom John Ga-rang og Salva Kiir har vært der i 10 år,men er alltid blitt dysset ned.»

■ «Det finnes ikke noe system iSPLM/SPLA.»

■ «SPLM/SPLA har flere problemer,ett av dem er korrupsjon.»

Referatet fra krisemøtet i desem-ber avsluttes med en illevarslendeuttalelse fra Salva Kiir:

– Det finnes folk blant oss som erfarligere enn fienden.

Deretter takker John Garang deframmøtte og hever møtet.

Tøffe tak mellom Sør-Sudans gamleLekkasje fra krisemøte avslører splittelse, vanstyre og korrupsjon i SPLM/SPLA

12 . AKTUELT 6/2005 • bistandsaktueltS

ØR

-SU

DA

N

Mindre enn én måned etterbegravelsen til den sør-sudanske opprørslederenJohn Garang er spillet ommakten i SPLM/SPLA i gang.Østafrikanske aviser har nåfått tilgang til referatet fra et krisemøte i bevegelsen i november/desember 2004,der geriljaens ledere gjensi-dig beskylder hverandre forkorrupsjon, kameraderi ogmangel på samspill.

• GUNNAR KOPPERUDDet tre dager lange møtet ble holdtetter hardnakkede rykter om atJohn Garang hadde gitt ordre om åarrestere bevegelsens nestleder, Sal-va Kiir. Kiir, som i dag lederSPLM/SPLA og nylig er utnevnt tilSudans nye visepresident, skulle er-stattes med en annen. Ifølge ryktenevar oppdraget med å arrestere SalvaKiir allerede gitt til en lokal kom-mandant og hans avdeling, og detvar bestemt at nestlederen skulle tasved den sørsudanske byen Yei.

Referatet fra møtet, som er del-vis gjengitt både i den kenyanskeavisen East African og den ugandis-ke Daily Monitor, åpner med at JohnGarang gjenforteller ryktene, og sågir ordet til sin nestleder Salva Kiir.

Bevegelse uten styring. Kiir startermed å si at ryktene har sitt utspringi SPLM/SPLAs egen ledelse, og at hanskulle arresteres og avsettes fordihan ikke var tilstrekkelig for fred.

Ryktene om at Salva Kiir skullearresteres gikk de siste hektiskeukene før fredsavtalen for Sør-Su-dan ble undertegnet.

Salva Kiir fortsetter med å gåhardt ut mot ledelsen, og anklagerden for ikke å opptre samlet:

– Det er elementer i ledelsensom ønsker å skape forvirring i beve-gelsen og sette ut rykter. Det finnesingen retningslinjer for bevegelsen,og når formannen (Garang) drar tilutlandet, etterlater han ingen direk-tiver, slik at det blir opp til hver ogen å handle etter eget hode, sier Kiir.

Han påpeker videre at de somsitter rundt Garang ikke orientererham om folkets mening, og at ad-gangen til Garang er blokkert formedlemmer av bevegelsen som nor-malt skulle hatt det.

Korrupsjon. Salva Kiir går ifølge refe-ratet også hardt ut mot korrupsjo-nen som han mener florerer i beve-gelsen:

– Medlemmer av bevegelsen harnå opprettet private selskaper, kjøpthus og bygget seg opp enorme bank-konti i utlandet, sier han, og spørseg selv hva slags samfunn Sør-Su-dan skal bli når ledelsen iSPLM/SPLA går foran på denne må-ten.

John Garang tar deretter ordet,innrømmer at innbyggerne i Sør-Su-dan er bekymret og at SPLM/SPLA eri fare. Han uttrykker tillit til SalvaKiir og dementerer ryktene om athan skulle arresteres, før han gir or-det videre til de andre deltakerne påmøtet. Og da braker det løs. En etteren står medlemmene av SPLM/SPLAsledelse opp og kritiserer bevegelsen:

■ «Bevegelsen er i hendene på en li-ten gruppe, mange føler seg utestengt.»

■ «Garang pakker Sør-Sudan ned i

Under et turbulent møte i desember i fjor ble frigjøringsbevegelsen SPLAs gamle leder John Garang beskyldt for å ha konspirert mot sin nestlederSalva Kiir. FOTO: SCANPIX/REUTERS/ANTONY NJUGUNA

MedlemmeravSPLM/SPLAhar nå opp-rettet privateselskaper,kjøpt hus ogbygget segopp enormebankkonti iutlandet.Salva Kiir,SPLM/SPLAs nye le-der, ifølge møterefe-rat gjengitt i avisenEast African

’’

Etter Garangs død er det Salva Kiir som har overtatt bådeformannsvervet i SPLA og visepresident-tittelen.

FOTO: SCANPIX/REUTERS/RADU SIGHETI

– SPLM/SPLA er ingen demokratisk bevegelse

• GUNNAR KOPPERUDUtenlandske nødhjelps- og bistands-arbeidere i Øst-Afrikas «hovedstad»Nairobi er klar over at SPLM/SPLAholdt på å bli sprengt på krisemøteti november/desember 2004. Spørs-målet er om lederskiftet etter JohnGarangs død har løst problemene,eller om faren fortsatt er der.

– Salva Kiir sa før han ble SPLM/SPLAs nye leder at det er folk i bevegelsensom er farligere enn fienden, og at le-delsen ikke opptrer samlet. SPLM/SPLAhar vært splittet før, går det nå mot en nysplittelse?

– Det er veldig vanskelig å si. Sålangt har ledelsen i SPLM/SPLA klartå la den store debatten etter JohnGarang ligge – nemlig debatten ommakten nå må fordeles på nytt. I detligger det en form for lojalitet somkan være et posi-tivt trekk, sierStein Villumstad,regionrepresen-tant for KirkensNødhjelp i Øst-Afrika. Han harerfaring fra nød-hjelps- og bi-standsarbeid i Su-dan siden 1986.

Villumstadunderstreker atJohn Garang varen meget sterk le-der som stod for sentralstyring avbevegelsen, og viser til at mangemente han var en diktator: – Han for-delte for eksempel plassene i ulikeadministrative råd på regionguver-nører uten å spørre sin nestleder Sal-va Kiir, sier han, og fortsetter:

– Garang var akademiker med envoldsom karisma. Salva Kiir er mili-

tær, uten den samme karismaen;dette vet han, og da vet han også athan må spille på lag. Det spekuleresdessuten om at James Wani Igga, ge-neralsekretær i SPLM, er tiltenkt stil-lingen som nummer tre i lederhie-rarkiet – etter Salva Kiir og Riek Ma-char. Det vil gi ledelsen i SPLM/SPLAen etnisk bedre sammensetningenn før: en dinka på førsteplass, ennuer på andreplass og en ekvatoria-ner på tredjeplass, mot den overvel-dende dinka-dominansen, slik detvar før, sier Villumstad.

Kameraderi. – Under et krisemøte i de-sember ble John Garang anklaget for åplassere slektningene sine i nøkkelstil-linger. De sitter fortsatt i stillingene,innebærer det at det kan gå mot en lang-varig maktkamp?

– Dette er uttalelser som det ervanskelig å etterprøve; det kan stem-me, men jeg føler ikke at jeg har for-utsetninger for å vurdere det. Mendet jeg kan si, er at det ikke nødven-digvis trenger å være et problem atdet er ansatt folk i systemet som varnær Garang – det avgjørende er omde ble ansatt bare fordi de var nærGarang, eller om de også haddekompetanse? Uansett er det viktigfor den nye ledelsen å vise at de re-spekterer arven etter John Garang -og det vil si blant annet ansettelsene– for ikke å provosere bevegelsen.

– Det snakkes nå åpent om omfat-tende korrupsjon i SPLM/SPLA. Finnesdet dokumenterte eksempler?

– Det er bekreftet at folk fra le-delsen har reist til Storbritannia ogopprettet oljeselskap som kommertil å ta for seg av oljekapitalen, ogdet er allmenn enighet om at dettevar ureglementert og forhastet. Et-

Stein Villumstad,KirkensNødhjelp.

e og nye leder Prisvinner kritiseresfor gjeldsfengsler


ter fredsavtalen skal Sør-Sudan ha50 prosent av oljeinntektene, og deter klart at dette er fristende penger,men jeg er redd folk i posisjon etterhvert kan komme til å kaste sineøyne også på andre områder. For ek-sempel skulle det i tilknytning tildet administrative senteret New Sitei Sør-Sudan bygges en stor teltby, derbåde Norge og UNICEF bidro medpenger. Teltbyen ble det aldri noe av,og pengene er forsvunnet, sier SteinVillumstad.

– Beveger SPLM/SPLA seg i sammeretning som de tidligere eritreiske og eti-opiske frigjøringsbevegelsene – det vil si iautoritær, udemokratisk retning?

– Jeg er bekymret for en slik ut-vikling. De fleste av lederne i disseog andre øst-afrikanske bevegelserer på samme alder, og tilhører sam-me generasjon, en generasjon somhar nytt godt av ideer og støtte fraden tidligere etiopiske lederen HaileMariam Mengistu. Selv om de harforlatt den ny-marxistiske tradisjo-nen, står de fortsatt for et revolusjo-nært demokrati, ikke et demokrati ivår forstand: Bevegelsen arbeiderfor massene, bevegelsen er massene,og når bevegelsen har bestemt noesentralt for massene, så er det tilbeste for massene. Dette er kultureni Eritrea, Etiopia, Uganda og Rwan-

da, det er også kulturen i SPLM/SPLA.

Villumstad viser til at de allerfleste frigjøringsbevegelser startermed en politisk agenda, griper tilvåpen og får en militær identitet.Problemet kommer når freden ervunnet og den politiske og militæreagendaen skal skilles. Den militæreoverlever med glans – den som inne-bærer disiplin, hierarki og ikke-åpenhet, den politiske får dettrangt. Men samtidig legger han til:

– John Garangs begravelse i Jubakastet SPLM/SPLAs ledere inn ilandsdelshovedstaden før de haddetenkt, og i det kan det ligge noe posi-tivt. Der stod militære ledere franord og sør ved siden av hverandremed et felles ansvar for sikkerhetenetter 21 år i kamp mot hverandre.Også politiske ledere og administra-torer fra begge sider er kastet inn ien ny virkelighetsorientering, ogdet kan være til det gode. De må for-holde seg til en demokratisk utvik-ling, og de må utvikle en ny leders-til, og i det ligger en veldig utfor-dring, sier Stein Villumstad, region-representant for Kirkens Nødhjelp iØst-Afrika. Gunnar Kopperud er norsk frilansjournalist ogforfatter. Han har fulgt utviklingen i Sudangjennom mange år.

I Etiopia kastes tusenvis avbønder i fengsel fordi de ikkemakter å betale kunstgjød-sel-gjeld. Både en norskEtiopia-ekspert og HumanRights Watch er svært kritis-ke til at kunstgjødselgigan-ten Yara «belønner dennepolitikken med en pris».

• TOR AKSEL BOLLELørdag 3. september er det mening-en at norske Yara skal utdele eninternasjonal pris for matproduk-sjon og fattigdomsbekjempelse iAfrika. Prisen skal tildeles Etiopiasstatsminister Me-les Zenawi, menforeløpig harhappeningenbare høstet kri-tikk i norske me-dier. Opprinneligvar planen atbåde norske re-gjeringsmedlem-mer, FNs Milleni-umsmål-tals-mann JeffreySachs og toppar-tister som SisselKyrkjebø skullekaste glans over begivenheten, mennår dette skrives er det usikkert omhvor mange av disse som vil stille.

– Det er dypt ironisk at Yara vel-ger å gi en pris til statsminister Me-les Zenawi. Undertrykkelsen mot be-folkningen er spesielt brutal pålandsbygda og myndighetene bru-ker kunstgjødsel som et instrumenti denne undertrykkelsen, sier Chris-topher Albin-Lackey som er landan-svarlig for Etiopia i den internasjo-nale menneskerettighetsorganisa-sjonen Human Rights Watch.

Oromere i gjeldsfengsel. Organisa-sjonen kom i mai i år med en rap-port om menneskerettighetssitua-sjonen i det afrikanske landet. Rap-portforfatterne besøkte blant annetdelstaten Oromia og skriver at etstort antall fattige bønder der blefengslet i løpet av 2004.

Årsaken var at de ikke maktet åbetale pengene de skylder for kunst-gjødsel. I mange tilfeller ble bøn-denes familie tvunget til å selgeunna det lille de hadde av eiendelerfor å betale gjelden før den fengsle-de slapp fri. Av og til blir bøndenesittende over en måned i fengsel.

– Det som gjør situasjonen eks-tra ille er at bøndene ofte tvinges tilå ta imot gjødsel på kreditt, entende vil eller ikke. De som forsøker ånekte blir ofte beskyldt for å sabo-tere utviklingen av landbruket og imange tilfeller truet og utsatt forovergrep, sier Human Rights Watch-talsmannen.

Kunstgjødsel-kvoter. Siegfried Pau-sewang er seniorforsker ved Chris-tian Michelsens Institutt (CMI). Haner en av Nordens fremste eksperterpå Etiopia og har særlig forsket pålandbruket i det østafrikanske lan-det. Pausewang er svært kritisk tilflere sider av landbrukspolitikken iEtiopia.

– Jeg mener det er riktig av myn-dighetene å forsøke å skape en jord-bruksbasert utvikling i Etiopia hvor85 prosent av befolkningen lever avjorda. Men det er den praktiske poli-tikken som er problemet, sier han.

CMI-forskeren forteller at jord

ofte brukes som politisk pressmid-del ved at lokale embetsmenn truerbønder med å ta fra dem jorda hvisde støtter opposisjonen.

Bruker press. I tillegg forteller hanat det er vanlig praksis at myndighe-tenes representanter presser bøndertil å bruke kunstgjødsel, enten de vileller ikke.

– Mange bønder ønsker å brukekunstgjødsel, men det er ogsåmange steder de ikke ønsker detblant annet fordi det vet at kunst-gjødsel har liten effekt når det ertørke, sier Pausewang.

Ifølge CMI-forskeren ignorererofte de statlige kontrollørene bøn-denes ønsker, fordi de har kvoter påhvor mye kunstgjødsel som skal dis-tribueres.

– Dette blir ekstra ille fordi regje-ringspartiet TPL har økonomiskeinteresser i dette gjennom at de eierfirmaene som selger kunstgjødsel,sier Pausewang.

3 mill. trenger mat. Yara-stiftelsenbegrunner prisen til Zenawi blant

annet med stats-minister Zenawisbetydelige inn-sats for fattigebønder og for åforbedre matva-resikkerheten.Pausewangfinner begrun-nelsen merkelig.

– Jeg kan ikkese hvordan Zena-wis landbrukspo-litikk har øktmatvaresikkerhe-

ten. Senest for noen dager sidengikk jo Verdens Matvareprogram utmed en appell om at tre millioneretiopiere trenger matvarehjelp, sierCMI-forskeren.

Han viser til at slike appeller ervanlige i forhold til Etiopia.

– Mange fagfolk mener også atden økte satsingen på eksport i land-bruket har gjort lokalsamfunn mersårbare for sult. Når det gjelder poli-tikken som føres i forhold til demange fattige bøndene, er det jodokumentert at de ofte utsettes forpress og overgrep, sier han.

Vil støtte det positive. Informa-sjonssjef i Yara, Arne Cartridge, sierat man i Yara er klar over at det harforekommet fengslinger av bønderpå grunn av kunstgjødselgjeld.

– Ut fra det vi vet ligger dette noetilbake i tid. Vi er også usikre på om-fanget. Yara-stiftelsens intensjonmed denne prisen er å støtte det po-sitive arbeidet som skjer innenforlandbrukssektoren i Etiopia, mendet er ikke dermed sagt at det ikkeskjer uheldige ting. Vi tar selvfølge-lig avstand fra at folk blir fengslet pådenne måten, sier han.

– Det er også mange som menerlandbrukspolitikken i Etiopia ikke er enpris verdig?

– Vi mener at situasjonen i lan-det ville vært enda vanskeligere omman ikke hadde satset på landbru-ket på den måten man gjør. Det erviktig å være klar over at befolkning-en vokser svært fort i Etiopia, og atdet er og vil være en enorm utfor-dring å fø befolkningen i årene somkommer. Prisen er ment å både pre-miere positive tiltak samt å adres-sere forhold som må forbedres, sierCartridge.

Sudan skal bli en «test-case» for samarbeid mellombistandsgiverne. Felles kon-tor, felles operasjoner ogsamordning av rutiner overformyndighetene skal gi «merbistand per krone».

• ELISABETH SALVESENGiverlandene har til sammen lovetSudan i alt om lag 30 mrd. kroner ibistand over tre år, hvorav Norge haravsatt 1,6 milliarder kroner. Allere-de i år vil Norge bidra med om lag500 millioner kroner.

– Er det mulig å bruke så mye pengerpå så kort tid i et så uutviklet område?

– Det er fullt mulig. Både beho-vet for nødhjelp og hjelp til gjenopp-bygging i Sør er enormt. En god delav gjenoppbyggingsbistanden vil ka-naliseres gjennom et internasjonaltfond, og det etableres et felles kon-tor der giverne legger opp til fellesoperasjoner, sier utviklingsministerHilde Frafjord Johnson.

Hun omtaler den nye bistands-satsingen i Sudan som en «test-case»for giverharmonisering.

– Pengene kommer inn i en fellespott, og det skal bidra til en effektivforvaltning av ressursene.

Korrupsjonsfare. – En artikkel i denkenyanske avisen East African avslørerkorrupsjon i SPLM?

– Muligheten for korrupsjon eralltid tilstede der hvor forvaltning-en er svak. Spesielt utfordrende erdette i områder med store olje- oggassinntekter. Det er blant annetderfor flergiverfondet forvaltes ogadministreres av Verdensbanken.Partene har selv ønsket nettopp det.Og fra norsk side har vi også lovet åbistå i forvaltningen av olje- og gass-

inntektene for regjeringen i Sør.Norge har opprettet ambassade i

Khartoum og åpner i disse dager ge-neralkonsulat i Juba i Sør-Sudan.

Utviklingsministeren følger Su-dan tett. Hun møtte Salva Kiir, somhar overtatt ledelsen av SPLM/SPLAog nå er visepresident i Sudan, i for-bindelse med John Garangs begra-velse og har senere snakket medham på telefon.

– Det er først og fremst SPLM (Su-dan People’s Liberation Movement)som skal bestemme hva pengenesom kanaliseres gjennom flergiver-fondet skal brukes til i Sør, sier Fra-fjord Johnson.

Hun viser til at det er allerede erutarbeidet en samlet behovsanalyse.

– SPLM er nå i ferd med å eta-blere sin regjering og holder på å ut-forme en grunnlov og sektorstrate-gier for sine prioriteringer i Sør-Su-dan. Når sektorstrategiene forelig-ger, vil vi inngå en dialog med SPLMom hvor Norge best kan bidra, for-klarer utviklingsministeren.

Norsk styremedlem. Norge har énrepresentant i det midlertidige sty-ret for flergiverfondet. Utbetaling-ene vil kunne starte allerede i sep-tember/oktober. Norge har satt av100 millioner kroner til fondet i år. Itillegg er det blant annet utbetaltom lag 160 millioner kroner i nød-hjelp til Sudan, hovedsakelig til Dar-fur, så langt i år.

– De norske organisasjonenesom allerede arbeider i Sudan, vilogså få en viktig rolle fremover.Samtidig er det viktig at det ikkeblir for mange aktører som operereri ulike retninger, og vi vil se nøye påhvem som kan bidra best til gjen-oppbyggingen i Sør-Sudan, sier Fra-fjord Johnson.

Frafjord Johnson: – Sudan bliren test på giverharmonisering

ETIO

PIA

SigfriedPausewang, CMI-forsker.

Meles Zenawi, Etiopias statsminister.

14 . REPORTASJE 6/2005 • bistandsaktuelt

rettigheter, uttalte at det var tusen-vis av barn drept i konflikten, direk-te og indirekte. – Nepal er på mangemåter, et land uegnet for barn, sierSmith.

Tortur. «Saroj» og regjeringssoldateneankommer militærleiren sent på kvel-den. Etter en søvnløs natt blir han drattinn til forhør. Klokken er 6 på morgenen.Befalet tror ikke på forklaringen hans.Etter slag, spark og tortur besvimer hanav smerten. Når han våkner igjen erklokken 11. Hendene og føttene er opp-svulmet. Hvert pulsslag føles som ham-mere mot fingerspissene. Naglene som erkjørt inn under neglene sitter der frem-deles.

Etter sju dager i fangenskap med mi-nimalt med mat slipper de han fri medpålegg om meldeplikt annenhver dag.«Saroj» har vanskeligheter med å gå påde maltrakterte føttene. Neglene har be-gynt å falle av. Men han kommer seg om-sider hjem, hvor han blir lagt inn på sy-kehuset.

Sikkerhetsstyrkene reagerer på at«Saroj» ikke melder seg. Nye trusler ogtrakassering av «Saroj», hans familie oghans klassekamerater følger. Maoistenepresser samtidig på fra den andre siden.

«Saroj» lar seg rekruttere av opprø-rerne. Før han er 16, har den tidligere lo-vende studenten blitt forfremmet til befalog har ledet flere angrep i maoistenesregi. Han har mistet et titalls venner ogkollegaer. Han har drept desto flere.

Lærerne truet. Siden maoistopprø-ret startet i 1996 er om lag 11.000mennesker drept i den blodige bor-

gerkrigen som herjer fjellandet. – Skolene står i sentrum av den-

ne konflikten, elever og lærere ersvært utsatt, sier Solveig BorgenvikVoll, som har permisjon fra sin lek-torstilling i fredelige Steinkjer for åarbeide for Unicef i Nepal.

– Dette landet har en lang tradi-sjon med politikk i skolene. Selv førkrigen ble det sagt at lærerne drevpolitisk agitasjon i klassene. Enga-sjerte partimedlemmer fikk oftejobb som lærere. Så da maoistenebestemte seg for å overta kontrollenover landsbygda, var skolene en vik-tig arena, sier hun.

Ifølge den norske lektoren måttemange av lærerne som ikke ønsket å

delta i maoist-kampanjen flykte, for-di opprørerne så på dem som mot-standere.

På landsbygda blir både lærereog elever tvunget til å delta på pro-pagandamøter med maoistene. Deblir i tillegg presset for penger. Imange av distriktene betaler lærereti prosent av inntekten til geriljaen.Andre blir presset for større sum-mer.

Over 200 lærere har foreløpigblitt drept i denne krigen.

60 lærere på «seminar». Maois-tene forlanger at regjeringen skalsørge for gratis utdannelse til be-folkningen. De godtar ikke private

KATMANDU (b-a): Med hen-dene bundet bak på ryggenblir «Saroj» brutalt ført bortav bevæpnede soldater.Under rungende trusler leg-ger de ut på en sju timerslang marsj mot en forlegningtilhørende Nepals militærestyrker. Ennå vet ikke 14-åringen hvilken grenseløsbrutalitet han har i vente.

• I NEPAL: GØRIL TRONDSEN BOOTH

(TEKST OG FOTO)«Saroj» er beskyldt for å være maoist ogleder av skolens maoisttilhengere.

Et par måneder tidligere ble skolen,hans et sted på den nepalske lands-bygda, omringet av maoister. Mange avelevene flyktet. 13 av dem ble holdt igjenav sju bevæpnede geriljasoldater. Undertvang og manipulasjon ble de beordrettil å danne en komité med mål å fremmemaoistenes sak. Studentene skulle holdejevnlige møter og samtidig forsøke å ver-ve flere medlemmer. «Saroj» var skole-flink og populær i tillegg til at han varklassens tillitsmann. At han ble utnevntsom leder for komiteen var naturlig.Elevene visste de ble overvåket, så møteneble holdt regelmessig. Det var ikke baremaoistene som holdt dem under oppsikt.Få uker senere kom sikkerhetsstyrkene påbesøk.

Ute i distriktene er det ikkeuvanlig at maoistene besøker sko-lene for å holde foredrag eller for åta elever med på et uvisst antall da-ger «seminar» til bortgjemte leire.Som oftest blir de sendt hjem igjenetter noen dager med teoretisk dril-ling i maoistenes filosofi og visjo-ner, andre ganger må de bli værende– «i behov for militære ressurser».Men har maoistene først besøkt enskole, følger sikkerhetsstyrkene retti hælene for å forhøre elevene omforegående besøk. Har elevene blitttvunget til å være med på maois-tenes «seminarer», vil dette få følger.

Et land uegnet for barn. – Når maois-tene tar med seg elever på leir, er detstor fare for at sikkerhetsstyrkeneangriper. Mange unger har blittdrept i i kryssild, forteller SolveigBorgenvik Voll, som arbeider i UNI-CEF på oppdrag fra Flyktninghjel-pens beredskapsstyrke NORSTAFF.

Hun viser til en tragisk episode iAchham-distriktet for en tid tilbake,hvor lærerne hadde arrangert pik-nik for elevene. Sikkerhetsstyrkenegikk til væpnet angrep på skoleklas-sen i troen på at maoistene holdt «se-minar», og mange barn ble drept.

Sikkerhetsstyrkenes brutalitetunder utspørring av barn og voksneer beryktet.

– Anklager de deg for å være ma-oist, skal det ingenting til for at derett og slett slår deg helseløs, fortel-ler Voll.

– Mange barn og foreldre flykterfra landsbyen i redsel for maoistenesrekruttering, men det er også veldigmange som drar fordi de er reddefor sikkerhetsstyrkene. Overgrepskjer på begge sider.

Nepal var blant landene som blesterkt kritisert under FNs møte ombarnerettigheter i Genève i mai i år.Maoistene ble kritisert for sinrekruttering av barn. Samtidig fikkregjeringsstyrkene kraftig kritikkfor sin brutalitet. Lucy Smith, norskrepresentant i FNs komité for barne-

KR

IGEN

I N

EPA

L

Skole i skuddlinjenMaoister og regjeringsstyrker trakasserer og bortfører elever og lærere i Nepal

’’Nepal er på mangemåter etland uegnetfor barn.

Lucy Smith, norskrepresentant i FNskomité for barneret-tigheter.

Elever og lærere er spesielt utsatt. Hjelpeorganisasjonene arbeider for å få konflikten ut av skolene.

I sjuende klasse sluttet Birbahadur Limbu (17) skolen – i frykt for å bli rekruttertav maoistene. Nå har han flyktet til Katmandu og arbeider som søppeltømmer.

skoler. Lærere som ikke er statsan-satt står ikke høyt i kurs.

– Maoistene planlegger å leggened alle private kostskoler innen2006. I så fall vil 20 000 elever bli be-rørt, sier Tek Narayan Pande som re-presenterer det nepalske utdan-ningsdepartementet i Dang-distrik-tet, men som er kritisk til sin egenarbeidsgiver. – Regjeringen har ikkeløftet en finger for nye skoler ogflere lærere i dette distriktet på 10år, sier han.

– Hvordan kan man støtte en re-gjering som ikke støtter skolesyste-

met? Ikke har vi nok lærere, ikkenok klasserom og det går ut overkvaliteten på undervisningen. Og et-ter 1. februar (kongens avskaffelse avdemokratiet, red. anm.) har vi i til-legg mistet all ytringsfrihet. Dessu-ten får vi ingen nyheter, verken overradio eller via aviser, sier en lærer(36).

– Men vi kan umulig støtte ma-oistene heller, som tropper opp be-væpnet i klassene, legger minerlangs skoleveiene og forårsaker atforeldrene ikke våger å sende barnapå skolen, fortsetter han.

På samme måte som «Saroj» vilhan – av sikkerhetshensyn – helstikke stå fram med eget navn. Han ernylig kommet tilbake fra et sju da-gers propagandaseminar hos maois-tene hvor over 60 lærere ble tvungettil å delta.

– Maoistene forlanger vår støtte,og vi kan ikke annet enn å gjøre somde sier, fastslår den livredde lære-ren.

I distriktet ventes maoistene til-bake hvert øyeblikk. Alle er redd fordem. Men først og fremst er de red-de for at regjeringens sikkerhets-styrker skal mistenke dem for åvære maoister.

Flukt fra landsbygda. Mange lærereog elever flykter fra den krigsram-mede landsbygda hvor det å framståsom nøytral blir livsviktig, menumulig. Ungdommen forsvinner.Voksne forsvinner. Det er en økendestrøm av folk.

Både voksne og barn reiser til

REPORTASJE . 15bistandsaktuelt • 6/2005

Mange barn på skolen

Katmandu eller andre byer hvor dekan forsvinne i mengden. Foreldresender gjerne barna av gårde tilslekt og venner eller på egen håndfor å beskytte dem fra trakasseringog militær rekruttering. Ofte enderbarn og unge fra landsbygda opp idårlig betalte jobber uten rettighe-ter og uten skolegang.

Studenter trakasseres. Også stu-denter ved universitetene er utsattfor knallhard trakassering fra par-tene i konflikten. Etter kongenskunngjøring om maktovertakelse 1.februar har konflikten økt i inten-sitet og lærestedene er utsatt som al-dri før. Mange mener at maoistenespopularitet har sunket i takt medderes voldsbruk. Men de trenger sta-dig nye soldater og rekrutteringener mer aggressiv. Utviklingen stres-ser sikkerhetsstyrkene. Trakasseringav lærere og elever har økt.

– Studenter og lærere er betrak-tet som samfunnets viktigste «en-dringsaktører». Får du deres støttefølger resten av samfunnet med. Såønsker du å kontrollere et helt sam-funn, er det bare å gå løs på utdan-ningssektoren, sier Khimlal Bhatta-rai, leder for All Nepal National Free-dom Students’ Union – en organisa-sjon for både grunnskoleelever ogstudenter.

Men ifølge Bhattarai har maois-tene kun begrenset støtte blant stu-denter og ungdomsskoleelever.

– Studenter i Nepal tror på de-mokrati. Vi vil ikke ha monopolstyrt av verken monark eller maoist,sier han engasjert.

Bhattarai er selv i skuddlinjen.Flere studentledere i Nepal har blittdrept, lemlestet eller truet på livetde siste årene. Og mange er blitttvunget til å gå under jorden.

«Saroj». I juni 2005 er det også blitt«Sarojs» skjebne. Han er nå 17 år. Dentidligere geriljasoldaten har stukket avfra maoistene og er på rømmen fra sik-kerhetsstyrkene. Men det er få steder ågjemme seg. Ingen steder er trygge. Detfinnes ører og øyne over alt. Den tidligerestudenten er i ekstrem fare, fremtiden eruviss.

– Jeg er redd, forteller han tilBistandsaktuelt.

En landsomfattende «Welcome toSchool»-kampanje ledet av regje-ringen og støttet av bl.a. UNICEF harnettopp avsluttet første fase der må-let har vært å få alle barn i Nepal inni skolen. I mange distrikter overstegantall innmeldte langt skolenes ka-pasitet.

– Vi er nå inne i neste fase der ho-vedmålet er å beholde elevene i sko-len og bedre kvaliteten slik at de er

bedre rustet til å bestå eksamen. Enav forutsetningene for å lykkes erselvsagt at skolene kan arbeide ifred, sier Solveig Borgenvik Voll,som arbeider i UNICEF på oppdragfra Flyktninghjelpens beredskaps-styrke NORSTAFF.

Norge er blant de viktigste bi-dragsyterne til utdanningssektoreni landet.

Solveig BorgenvikVoll, norsk lektorpå Norstaff-oppdrag i Nepal.

FAKTA

■ Siden maoistopprøret startet i 1996 er om lag 11.000 men-nesker drept i den blodige bor-gerkrigen som herjer fjellandet.

■ 30 prosent av maoiststyrkene i Nepal er av rettighetsorganisa-sjoner anslått å være barnesolda-ter. Regjeringshæren er ogsåbeskyldt for å benytte barn i krig-føring.

■ Regner en med de som harflyttet eller flyktet over den åpnegrensen til India, har trolig nær-mere 2 millioner mennesker for-latt eller flyktet fra Nepal sidenkrigens start i 1996.

NEPAL

NEPAL OG BISTAND

■ Nepal er ett av syv norskehovedsamarbeidsland for bistand.

■ Manglende framskritt i forholdtil demokrati og menneskerettig-heter kan gjøre at landet mistersin status som norsk hovedsam-arbeidsland.

■ Den årlige støtten fra Norgehar de siste årene ligget på omlag 150 millioner kroner. I tillegghar flere norske ikke-statlige or-ganisasjoner virksomhet i landet.

■ Den norske regjeringen kunn-gjorde i sommer et kutt i bistan-den til landet på ti prosent –tilsvarende om lag 15 millionerkroner. Dessuten har Norgekunngjort at man trekker seg fra et større drikkevannsprosjektfor Katmandu-dalen.

■ Norge er blant de viktigstebidragsyterne til utdannings-sektoren i landet.

ALLE FOTO: GØRIL TRONDSEN BOOTH

Veggavis laget av barna i Chandra Kamal High School’s Child Club.

Rektor Ganganam Mandal ble mistenktav maoistene for å være angiver. Hanble skutt på trappa i sitt hjem.Sønnesønnen, Shivanaj (6), kom iskuddlinjen.

Familiestrukturen er i oppløsning. Ungdommen forlaterlandsbyene i frykt for å bli involvert i konflikten, de eldsteblir igjen.

tema: urfolk16 . REPORTASJE 6/2005 • bistandsaktuelt

På randen av selvstendighetAshéninka-indianerne i Peru kjemper for sine rettigheter

UR

FOLK

ten til jorda. I en av landsbyene, Ma-ñarini, får jeg se bevisene. Et stortflak av et papir rulles forsiktig ut-over bordet. Så skrukkete og slitent ikantene at det ligner et antikvarisksjøkart. Men kartet er fra 1994 oghar stempel fra landbruksdeparte-mentet i Lima. Skjøtet, selve bevisetpå at jorda er deres, fikk landsbyenMañarini i 1996. Ivrige menn pekerpå kartet for å vise hvor vi er.

– Du ser grensene her, ikke sant?– Det eneste problemet nå er en

mestisfamilie som bor på vårt områ-de.

Diskusjonen går høylytt menne-ne imellom om hva som kan gjøresmed problemet. På spørsmål om deter så farlig med en familie ekstra pået så stort område, kommer svaretkjapt:

– Ja, de har dyr som beiter her ogdet liker vi ikke.

Landsbysjefen, José Patyayrriqui,hysjer myndig og ber folk roe seglitt. Han kremter, tar sats og forkla-rer:

– Vi vil være peruanske statsbor-gere som de andre, men vi er ogsåurfolk og vi bruker jorda litt anner-

ledes. Det gir oss trygghet at myn-dighetene har anerkjent vår rett tiljorda, og det er viktig at dette blir re-spektert, sier José.

Fra slaveri til geriljakrig. Ashénin-ka-indianerne har bodd på og bruktjorda i Gran Pajonal i uminnelige ti-der, men levde som slaver under an-dre folk som bosatte seg i områdethelt fram til 60-tallet.

– Vi så at våre foreldre ble utnyt-tet og torturert. De ble tvunget til ådyrke en knøttliten jordlapp for an-dre, mot en pakke salt eller en ma-chete i betaling. Vi kunne verkenskrive eller lese, vi visste ingenting,sier Victoria Viriña Ingrimari, enkvinne i 40-årene fra kvinnegruppa iGran Pajonal.

Hun rister oppgitt på hodet. – En pakke salt!

Modige Miguel. På slutten av 70-tal-let begynte ashéninkaene å organi-sere seg. Miguel Camaiteri haddevært i militæret og lært om strategi-er og organisering. Han satte i gangkampen mot myndighetenes like-gyldighet og for å få papirfestet ret-

ten til jorda. Men den maoistiske ge-riljabevegelsen Lysende Sti, som her-jet i Peru på 80- og 90-tallet, satte enstopper for fullføringen av doku-mentdrømmen. Mot geriljasoldatervar papirer uansett lite verdt. Ly-sende Sti ville ha ashéninkaene påsin side, men leder Miguel nektet.

– Lysende Sti plasserte ofte ur-folk i frontlinjene, og de satte ulikeurfolksgrupper opp mot hverandre,sier Miguel. Med sin alvorstungemine forteller han hvordan ashénin-kaene bygde sitt eget «forsvar» bestå-ende av 1200 menn med pil og bueog våpen fra myndighetene. Ettermange år med blodige sammenstøtklarte ashéninkaene utrolig nok ånedkjempe den lokale grenen av Ly-sende Sti-geriljaen på slutten av 90-tallet – en seier som har gitt dem re-spekt hos både mestiser og india-nere over hele Peru.

Ideen om å beskytte seg – ogsåmed våpen – lever videre. De patrul-jerer grensene sine, og kan fortsattmobilisere 200 menn i løpet av 48 ti-mer via radiosamband hvis det blirnødvendig. I løpet av den knappeuka jeg tilbringer sammen med as-

«En hånd i været alle som mangler papirer på hvem de er!» Ashéninkaene ønsker å få identifikasjonspapirer som bevis på at de faktisk eksisterer.ALLE FOTO: SYNNØVE ASPELUND

90% avAmazonasligger i Brasil.Likevel bordet flereamazonas-indianere i Peru enn i Brasil.

AMAZONAS (b-a):Ashéninka-folket i Peru harkjempet mot både slaveri,myndigheter og geriljasolda-ter. I dag står den viktigstekampen om papirer – for åbevise hva de eier og hvemde er.

• I PERU:SYNNØVE ASPELUND

(TEKST OG FOTO)Det knøttlille propellflyet brummerhektisk over den mektige regnsko-gen. Sammen med et argentinskfilmteam er jeg på vei inn i peru-ansk Amazonas. Vi har flydd i enhalvtime fra tettstedet Satipo – etterførst å ha krysset Andesfjellene mednattbussen fra Lima. Plutselig tar pi-loten en krapp sving før flyet går innfor landing på en humpete gress-slette. Prikkene som jeg så fra flyvin-duet har nå forandret seg til en støy-ende folkemengde på et par hundreashéninka-indianere. Skolekorpsetspiller. Det er unektelig mer under-lig enn pent. En gruppe indianereklapper og roper.

– Vi har ventet på dere i to dager,ja, noen her har gått i timesvis for åvære med, forklarer en kvinne i vel-komstkomiteen. – Men, legger huntil, det gjør ingenting at dere er littsene.

Store kamper, store seire. I tilleggtil å være tålmodige, er ashéninka-ene, et urfolk som bor i overgangenmellom Andesfjellene og regnsko-gen, i en vanskelig tilgjengelig delav peruansk Amazonas. Området –Gran Pajonal – ligger rundt 1000 me-ter over havet og er langt mer kupertog åpent enn den mer tettvoksteregnskogen lenger nede. Selv om detligger langt fra nærmeste tettsted,har ashéninkaene hatt mange ubud-ne gjester opp gjennom årene – sla-vedrivere, gummibaroner, mestisersom vil ha jorda deres, narkotrafi-kanter og gerilja. De vet hva det vil siå kjempe for sin egen overlevelse.

– Vi har oppnådd store seire,men vi vil alltid være på vakt, for vihar noe vi ikke vil miste, sier MiguelCamaiteri, som er øverste leder forashéninkaene.

Han er en slank mann i 50-årene.Stemmen er fast og insisterende, mi-nen så alvorlig at det er litt ubehage-lig. Ubehaget blir ikke mindre avryktene jeg har hørt om denne man-nens militante stil og lave terskel forå ty til geværet i møtet med uved-kommende. Han titter bort på oss –og plutselig sprekker ansiktet opp iet sjenert smil.

– Forsyn dere med mer masato-øl!

Kanskje er han ikke så farlig like-vel?

Retten til jord. Mens jeg nipper tilbollen med det rosafargede yucca-ølet som går på rundgang, holdermyndige Miguel sitt foredrag om as-héninkaenes kamp.

– Vi ønsker å leve i fred, uten atfolk invaderer oss og tar fra oss jor-da, som vi har rettmessig krav på,sier han.

Det han forteller levner ingentvil om at eiendoms- og bruksrett tiljorda er helt sentralt for ashéninka-ene. Og lavlandsindianerne i GranPajonal kan være et godt eksempelfor andre urfolk: 33 av de 35 landsby-ene har i dag papir på at de har ret-

tema: urfolk REPORTASJE . 17bistandsaktuelt • 6/2005

héninkaene får jeg se både «militær-øvelser» og rekonstruksjoner avkampene mot geriljaen.

Eksisterer ikke. Selv om kampen forpapirfestede rettigheter har kom-met langt de siste årene, er den ikkeover. Flere områder i Gran Pajonal ersvarte flekker på kartene – ingen harskjøter her – og ashéninkaene fryk-ter at andre enn de selv kan få rettentil disse områdene. Men dokument-kampen foregår også på et annetplan.

– Hvor mange av dere manglerpapirer på hvem dere er? roper Pas-cual Camaiteri Fernandez til rek-kene av menn og kvinner som stårforan han.

De fleste rekker raskt hånda iværet.

– Og hvor mange skulle ønske dehadde papirer?

Rekkene av hender peker nok engang mot himmelen. Ashéninkaeneeksisterer altså ikke som peruanskestatsborgere. Dermed kan de ikkestemme ved valg, ikke levere en an-meldelse til politiet, ikke studereved universitetet eller tjene pengerpå å selge kaffe til oppkjøpere. Utenå være registrert og ha identifika-sjonspapirer blir de stående på side-linjen i møtet med storsamfunnet.

– Vi trenger papirer for ellers harvi ingen verdi, sier flere. – Vi haddeikke bruk for det før, men det har vinå. De papirene blir nesten som etnytt gevær, sier en eldre kar i fotball-drakt.

Men det er ikke gjort i en ven-ding å få papirer på hvem man er.Det offentlige kontoret som utste-der papirene spør gjerne om fødsels-

attest eller annen dokumentasjon.Bare reisen til kontoret koster peng-er som de fleste i Gran Pajonal ikkehar. Skjemaer må fylles ut, og det eringen lett sak for folk uten skole-gang. Dette har gjort arbeidet for atneste generasjon skal få god utdan-ning ekstra viktig.

Lærer to språk. «Fader Jakob, FaderJakob sover du, sover du?»….Barnasynger så det dirrer i de skjøre bar-nehageveggene. Teksten er riktig-nok på ashéninka, men melodien ervelkjent. Både barnehagen og de toskolene har tospråklig undervisning– ashéninka og spansk.

– Det er så viktig at vi ikke misterspråket, for da mister vi mye av detsom er vår kultur, våre tradisjonerog vår identitet, sier barneskolelæ-rer Fermin Huaroco Sánchez.

Han får støtte av rektoren påungdomsskolen, Dante Chavez Vie-na:

– Innflytelsen utenfra kommergradvis hit også, og det er viktig å ståpå egne kulturelle ben når vi møterandre. Dessuten trenger vi folk medutdanning her i Gran Pajonal somhar kompetanse i landbruk og mil-jø, og andre som kan være gode le-dere og talsmenn for oss.

Men selv om ashéninkaene – imotsetning til mange andre urfolks-grupper – kan tilby barna sine to-språklig utdanning, står utfordring-ene i kø. Skolebøkene som skullekomme fra myndighetene i april,dukket først opp i august. Det er idet hele tatt veldig sparsomt medskolemateriell, og noen spør forsik-tig om jeg kanskje har noen pennerog litt papir å avse. Mange av elevenehar lang skolevei – noen går i to-tretimer – og er ofte slitne. Periodermed lite mat svekker også konsen-trasjonen.

Lærermangel. Å få tak i tospråkligelærere er et annet problem. På ung-domsskolen i Gran Pajonal er bareén av de åtte lærerne helt flytende ibegge språkene. At Perus myndighe-ter anerkjenner urfolks rett til to-språklig utdanning hjelper lite hvisdet ikke finnes kvalifiserte lærere.For å bøte på mangelen, tok organi-sasjonen for urfolk i Amazonas,AIDESEP, initiativ til en tospråkliglærerutdanning i 1988. Norge harstøttet dette lærerutdanningspro-grammet (FORMABIAP), som hargått fra å være et lite pionér-prosjekttil å bli en institusjon som utdannerstadig større kull av tospråkligelærere flere steder i Peru.

Tilbake i klasserommet til bar-neskolelærer Sánchez i Gran Pajonalgir summingen av spansk og ashé-ninka om hverandre inntrykk av til-nærmet tospråklig harmoni blantelevene.

– Hvilke dyr har vi i Gran Pajo-nal? spør Sánchez, – Og gi meg nav-nene på begge språk, så kan deretegne hvert deres dyr etterpå!

– Tiger!– Småfugl!– Løver og hester!– Krokodille!En liste som minner mer om No-

ahs Ark enn om Gran Pajonal vokserseg raskt lang på tavla.

Naturvern og hogst. Flere steder iverden har vern av dyr og naturkommet i konflikt med urfolksinteresser. Opprettelse av nasjonal-parker og reservater har betyddtvangsflytting. Peru har godt rykteblant naturvernere, men hensynettil urfolk kommer ofte i andre rek-ke. I Gran Pajonal er folk opptatt avat det er de som har de beste forut-setningene for å bevare naturen:

– Vi vet hvordan vi bruker jordaog naturen på en forsvarlig måte, enmåte som er bra for økosystemet,sier ungdomsskolerektor DanteChavez Viena. Arbeid i åkeren stårpå timeplanen og elevene jobber såsvetten siler. Jeg blir vist rundtmellom kanelplanter, sukkerrør,kaffebønner og sirlige rader medgrønnsaker og krydder.

– Vi bruker ikke kjemikalier, vihar et rent miljø og vi bruker alt vihar. Selv dronningmaurene spiservi, de er veldig proteinrike!

Han viser meg et sedertre, som itillegg til mahogni er blant de mesteverdifulle tresortene på verdens-markedet. Lokale tømmerhuggerehar de siste tre årene tatt ut noe se-dertre og mahogny, men ifølge rek-toren foregår det på en ordentligmåte, som er til fordel for innbyg-gerne i Gran Pajonal.

– Vi får bra betalt og de sår nytt.Dessuten lager de vei hit, som gjørat vi får bedre mulighet til å selge va-rer, sier han.

Hvor mye som hogges og hva pri-

sen er, får vi ikke vite. Men tømmer-hogsten har skapt litt uenighet iGran Pajonal, fordi noen mener deburde få bedre betalt og at pengeneikke bare burde gå til felleskassa,men direkte til hver enkelt.

Mot storkapitalen. Jeg blir fortalt atdet også er store sjanser for olje- oggassforekomster i Gran Pajonal,men ashéninkaene har tatt et klartstandpunkt til oljeselskaper – «detvil vi ikke ha her». Ryktene vil ha dettil at representanter fra et spansk ol-jeselskap ble kraftig avvist og jagetda de kom for å undersøke mulighe-ten for oljeutvinning.

Konflikten mellom urfolk ogstorkapitalinteresser er klassisk. Ur-folk bor ofte i avsidesliggende områ-der med verdifulle naturressursersom tømmer, olje og gass – ressursersom multinasjonale selskaper øn-sker å få en del av.

At ashéninka-indianerne gjørlurt i å stå steilt mot oljeinteressertebesøkende, viser situasjonen i et an-net urfolksområde i Peru – Camisea.Her har store selskaper forsynt segav verdifullt tømmer, uten å ta spesi-elt godt hensyn til lokalbefolkning-en. Løfter om for eksempel å byggeskoler er ikke oppfylt, forurensings-faren tas ikke på alvor og rørled-ninger og broer etter oljeleting erikke fjernet. Mange av innbyggerneføler seg lurt, fordi de forventede ar-beidsplassene ikke ble noe av.

Barn trenger identitet. Hva medGran Pajonal? Kanskje det bare er etspørsmål om tid før presset utenfrablir like stort her?

– Vi vet hva vi vil ha og ikke, og viforbereder neste generasjons ledereså de kan kjempe videre for vårtfolk. Samtidig ser vi at vi lever i enannen tid nå. Det er for eksempelviktig at barna våre får utdannelse,og kanskje arbeid et annet sted, sierMiguel Camaiteri.

– Men jeg håper det skjer uten atde glemmer hvem de er.

«Tema: URFOLK» fortsetter på side 18-19

Bevæpnet med skytevåpen fra staten og egne pil-og-buer er ashéninkaene klare til å forsvare seg motubudne gjester. Kampene mot geriljabevegelsen Lysende Sti er ikke glemt.

HVA ER URFOLK?

■ «Folk som har bevart, helt eller delvis, sin tradisjo-nelle kultur, sine verdier og institusjoner, og som lev-de i et visst landområde før storsamfunnet overtok det eller staten ble etablert», ifølge ILO-konvensjon 169.

■ Den tradisjonelle tilknytningen til et landområde vilofte være det som skiller urfolk fra andre etniskegrupper.

■ Rundt 350 millioner mennesker fordelt på 70 landregnes som urfolk.

(Kilde: IWGIA, Norad)

Miguel Camaiteri,øverste leder forashéninkaene.

Barna i Gran Pajonal får tospråkligundervisning, og kan ramse opp allejungeldyrene på både spansk og mors-målet ashéninka.

«Dette er vårt!» Etter mange års arbeid har 33 av de 35landsbyene i Gran Pajonal fått skjøter på jorda.

Ideen om å beskytteseg – ogsåmed våpen –lever videre.

PERU

EcuadorColombia

Brasil

AMAZONAS

tema: urfolk18 . AKTUELT 6/2005 • bistandsaktuelt

konvensjonen er det ingen som harundertegnet. Befolkningstetthetener høyere og landområdene mindreenn i Latin-Amerika. I et land somBrasil, med så store arealer, trengerikke urfolks rett til land skape så sto-re konflikter som andre steder, sierKristiansen.

– I Asia ser vi dessuten at en delland har hatt et voldsomt fokus påutvikling og modernisering, dels fi-nansiert av hensynløs hogst. Dettehar gått hardt utover urfolk i landsom Indonesia og Malaysia.

Bedre vern av skog. Siden de sombor i regnskogen ofte er urfolk, drei-er mye av Regnskogfondets arbeidseg om nettopp urfolk og deres ret-tigheter.

– Vi har et dobbelt fokus: bevareregnskogen og styrke urfolks/skog-

folks rettigheter. Vi mener at når vistyrker urfolks rettigheter, økersamtidig beskyttelsen av regnsko-gen, sier Kristiansen. Han viser tilundersøkelser som konkluderermed at skader på skogen i urfolks-områder er mindre enn i vernedeområder.

– Hvorfor er beskyttelsen bedre nårurfolk bor der?

– Urfolksgrupper bruker skogenpå tradisjonelt vis og de har ofte ensterk egeninteresse av å ta vare pånaturressursene som utgjør dereslivsgrunnlag. I vernede områder harikke folk den samme interessen avbest mulig beskyttelse. Ofte er dettvert imot – fordi lokalbefolkningenvar imot at området skulle vernes,kan resultatet bli at de motarbeiderhele verningen, sier han.

Økt fokus på Afrikas urfolk…men stor uenighet om hvem som fortjener særlige rettigheter

Ordet «urfolk» får mange tilå tenke på indianere i Latin-Amerika. De siste årene harimidlertid Afrikas urfolk fåttmer oppmerksomhet.

• SYNNØVE ASPELUND– Bevisstheten om urfolk har økt be-tydelig de siste ti årene, ikke minst idet sørlige Afrika, sier Hans PetterHergum, seniorrådgiver for kulturog urfolksspørsmål i Kirkens Nød-hjelp.

Han mener en viktig årsak er atdet har vokst fram tunge organisa-sjoner i regionen som jobber medurfolk. – Dette har bidratt til å løftetemaet høyere på agendaen interna-sjonalt, og vi ser at et økende antallafrikanere deltar på FNs Permanen-te Forum for urfolkssaker og på an-dre internasjonale møter. Urfolk iAfrika er blitt mer synlige, også i FN,sier Hergum.

Frykter «apartheid». Som i andredeler av verden er rettigheter et ho-vedtema for afrikanske urfolk – spe-sielt retten til land og vann. Likevelhar situasjonen for urfolk i Afrikavisse særpreg.

– Å definere hvem som er urfolki Afrika er vanskelig. Uenigheten erstor når det gjelder hvem som er ur-folk. Myndighetene i mange land erredde for å få en apartheidproble-matikk hvis de framhever én gruppeframfor andre grupper. Botswanasregjering har for eksempel sagt at«vi er alle urfolk», sier Hergum.

Å definere hvem som er urfolkkan være tilsvarende problematisk iAsia. I mange asiatiske land snakkesdet heller om minoriteter, og det erofte både vanskelig og kontroversi-elt å trekke skillet mellom minorite-ter og urfolk.

– Definisjonen av urfolk er litekonkret og hele tiden i «bevegelse».Sentralt i dag står ideen om egen-identifisering, det vil si folks mulig-het til ut fra levesett og tradisjon ådefinere seg som urfolk, sier senior-rådgiveren i Kirkens Nødhjelp.

Sør-Afrika som forbilde. Selv om ar-beidet for urfolk i Afrika har kom-met kortere enn i Latin-Amerika,finnes det positive unntak – blantannet Sør-Afrika. Da Nelson Mande-la overtok makten i Sør-Afrika i1994, kjøpte staten store landområ-der fra hvite jordeiere og ga til San-folket. San (også kalt buskmenn) er

et urfolk på rundt 100.000 mennes-ker som bor i det sørlige Afrika, førstog fremst Botswana og Namibia,men også i Sør-Afrika, Angola, Zam-bia og Zimbabwe.

– Håpet var at det som skjedde iSør-Afrika skulle være et positivt ek-sempel for nabolandene Namibia ogBotswana, men slik gikk det ikke. IBotswana har heller det motsatteskjedd, sier Hans Petter Hergum.

Ifølge Hergum har regjeringen iBotswana ført en hard politikk over-for San-folket.

– Et aktuelt eksempel er San-fol-kets kamp for retten til permanentopphold i naturreservatet CentralKalahari Game Reserve, som harresultert i en omfattende rettssak.Saken, som har stor symbolverdi for afrikanske urfolk, blir tidligstavgjort i 2006.

Mer betent enn Latin-Amerika. OgsåRegnskogfondet mener oppmerk-somheten rundt urfolk i Afrika erøkende. Organisasjonen har selvhatt størst aktivitet i Latin-Amerika,og spesielt Brasil, men har de to-tresiste årene jobbet med å etablereprosjekter i Kongo, der pygmeeneholder til.

– Over nokså lang tid har detvært mye fokus på Latin-Amerika,og det er med rette at urfolk i Afrikanå får mer oppmerksomhet. Mangegrupper har en ekstremt vanskeligsituasjon, og rettigheter er ofte ikke-eksisterende. Også Asia fortjener ensterkere plass i urfolksbildet fram-over, sier Yngve Kristiansen, nestle-der i Regnskogfondet.

Han mener situasjonen for ur-folk er mer betent i Afrika og Asiaenn i Latin-Amerika av flere grun-ner:

– I store deler av Latin-Amerikaer urfolk anerkjent, og de flesteland har undertegnet ILO-konven-sjon 169. I Afrika og Asia anerkjen-nes sjelden urfolks eksistens, langtmindre urfolks rettigheter, og ILO-

UR

FOLK

FNs spesialrapportør for urfolk, Rodolfo Stavenhagen, kritiserte 9. august i år regjeringen i Botswana for å presse san-folket ut av et diamant-riktområde av naturparken Central Kalahari. Bildet viser en san-mann på jakt. FOTO: SCANPIX/EPA/KIM LUDBROOK

Mangeafrikanskeland erredde for å få en apartheid-problematikkhvis deframhever éngruppe fram-for andregrupper.

Hans PetterHergum, seniorråd-giver i Kirkens Nød-hjelp.

’’

URFOLK INTERNASJONALT

■ ILO-konvensjonen 169 (fra1989) er den folkerettsligebærebjelken i det internasjonaleurfolksarbeidet. I tillegg nevnesurfolk i en lang rekke konvensjo-ner, erklæringer og handlings-planer. Rettighetsperspektivet er tydelig i alle dokumentene.Norge var det første landet somratifiserte ILO-konvensjonen.

■ FN har erklært det andre inter-nasjonale urfolkstiåret fra 2005til 2015. Sentralt i det verdens-omspennende urfolksarbeidet erFNs Permanente forum forurfolkssaker, som er det førstepermanente FN-organet der stat-lige og ikke-statlige representan-ter får delta på lik linje. Forumeter direkte underlagt ECOSOC.

(Kilde: Norad, FNs Permanenteforum)

Samenes eksempel vekker global interesseEtter 25 års arbeid ble Finnmarkslo-ven vedtatt i mai i år. Dermed harretten til å eie og forvalte jorda blittoverført fra staten til samer og ikke-samer.

– Med Finnmarksloven har sa-mene fått en hånd på rattet i sty-ringen av land og vannressurser ifylket. Arbeidet med loven har vistat samenes folkevalgte organ Same-tinget har reell politisk innflytelse,og det tror jeg kan være et eksempeltil etterfølgelse for andre land medurfolksgrupper som en del av be-folkningen, sier Magne Ove Varsi, di-rektør for Kompetansesenteret forurfolks rettigheter i Kautokeino.

Han mener samene har opp-nådd mye ved å ha en forhandlings-linje overfor norske myndigheter.

– Alta-aksjonen var dramatisk,men vi har tross alt ikke hatt voldeli-ge konfrontasjoner i kampen for å få

gehør for samenes politiske og kul-turelle rettigheter. Mange urfolk føl-ger med på hva som skjer her i Nor-ge, og måten vi jobber på kan kan-skje være nyttig for andre, sier Varsi.

– Hvor relevant er det å sammen-ligne samene i Norge med urfolk i andredeler av verden?

– Det er klart forskjellene er sto-re. Samene er rike og ressurssterkesammenlignet med mange andreurfolk, som lever i fattigdom og nød.På internasjonale møter er det oftesamiske representanter med i denoffisielle norske delegasjonen, noesom virker merkelig på urfolksgrup-per som er i voldsomme konfliktermed myndighetene i sine hjemland.Men spørsmålet om land – kampenfor å være med å eie og forvalte jordog naturressurser – den er felles. Detsamme er kampen for tospråklig ut-danning.

tema: urfolk AKTUELT . 19bistandsaktuelt • 6/2005

August er den vanskeligstemåneden for de sultramme-de i Niger, hevder hjelpeor-ganisasjoner. Det at sultendemennesker har måttet betalefor nødhjelp kritiseres. – I Niger er mat politikk, sierMoira Kristin Eknes i CARENorge.

• TONE BRATTELIDen forsinkende nødhjelpen begyn-te å komme inn til Niger i sommer.Utenriksdepartementet har så langtbevilget 31,5 millioner kroner tilhjelpearbeidet. I tillegg har huma-nitære organisasjoner samlet innpenger. Flere avnabolandene tilNiger er ogsårammet av tørkeog sult, men ikkei samme drama-tiske omfangsom Niger.

FNs matvare-program (WFP)og myndighe-tene i Niger harpekt ut CAREsom hovedsamar-beidspartner i matvarefordelingen idet kriserammede landet. MoiraKristin Eknes er nettopp kommethjem fra landet, hvor hun er bi-standskoordinator for CARE Norge.

– Matunderskuddet er på det ver-ste nå og vil være det inntil folk kanbegynne å høste årets avling, sierhun.

Matunderskudd normalt. Matunder-skudd i flere måneder av året er detnormale for veldig mange mennes-ker i Niger, men Eknes understrekerat det er ekstra ille i år. Gresshoppes-vermer ødela beitemarker samtidigsom tørken kom. Folk har solgtunna jord for å overleve, og dermedhar de også tapt husdyra sine.

– Nomadene er veldig hardt ram-met, sier Eknes.

Hun forteller at mange har mis-tet halvparten eller mer av buska-pen sin, og det vil ta år å bygge oppigjen dette. Tap av buskap berørerikke bare nomadene økonomisk,det handler også om sosial status ogidentitet. Samtidig synker prisen pådet kjøttet de har igjen.

– Før kunne de få 100 kilo kornfor en geit, nå får de kanskje 2,5kilo, sier hun.

Hjelpen koster. – Men folk måtte jo be-tale matvarehjelpen. Hvordan gikk det?

– Det var myndighetenes strategiat folk skulle kjøpe maten, men datil under markedspris. De ønsket

ingen gratis utdeling. Det fungerteikke, blant annet fordi hjelpen komfor sent. Prisene gikk opp på grunnav mangel på mat, og folk haddeikke noe å kjøpe for. Ved gratis utde-ling kunne bønder få et par ukerspusterom der de kunne komme igang med arbeidet på jordene sine.Vi registrerer nå at regnsesongenhar vært ganske bra flere steder oghåper dette vil gi resultater.

– Nigers president, Mamadou Tan-dja, ga uttrykk for at Nigers folk var vel-fødd samtidig som alle alarmklokkergikk. Hvordan reagerer du på det?

– Det har nok mest med stolthetå gjøre, ingen nasjonal leder liker åframstille sitt land som nødhjelps-trengende. Det kan også ha noe medårlige matvareunderskudd å gjøre.

Ny katastrofe? – Det er marginalenaturressurser i et ørkenland somNiger og i flere av nabolandene. Vilvi snakke om sultkatastrofe om etpar år igjen?

– CARE Norge har jobbet i denneregionen i omtrent 30 år. Vi kan re-gistrere ulike utviklingstrender,blant annet en liberalisering av øko-nomien. Men også i Niger finnesrike mennesker som skor seg på kri-sen. De kjøper opp korn i den gradat det nesten blir en kartellvirksom-het. Mat er politikk i Niger.

Hun viser til at 80 prosent av be-folkningen i landet lever av landbru-ket. Samtidig er analfabetismenhøy.

– Når såpass få organisasjonerfra vår del av verden har vært inter-essert i denne regionen er det nokfordi vi befinner oss i det frankofileVest-Afrika. Ikke en gang norske mi-sjonærer har interessert seg for det-te området, med unntak av Pinse-vennene som hadde et lite prosjekther en gang.

«Markedsbaserte» løsninger. Er-næringsekspert Milton Tectonidisfra Leger Uten Grenser peker ogsåpå at august er den verste månedeni sultrammede Niger. Inntil nesteinnhøsting vil det bli mindre mat ogmer malaria og diaré.

Leger Uten Grenser har værtblant de organisasjonene som harvært mest kritiske til hvordan nød-hjelpen ble organisert i starten. Hel-ler enn å organisere gratis utdelingav mat til de familiene som var i fa-resonen, som i nabolandet BurkinaFaso, og gi gratis behandling av barnunder fem år, forsøkte myndighe-tene seg på «markedsbaserte» løs-ninger, hevder de.

Ved siden av priser på nødhjelpble også systemet med egenandelerfor medisinsk behandling opprett-holdt.

NIG

ER

• SYNNØVE ASPELUNDOSLO/NEW YORK (b-a): Urfolk er oftede fattigste av de fattige. At de ofteer utsatt for menneskerettighets-brudd og derfor trenger ekstra be-skyttelse, er dessuten politisk sensi-tivt i mange land. Dermed blir ur-folksbistanden ekstra krevende.

– Utviklingssamarbeid rettetmot urfolk er en ekstra utfordringfordi det dreier seg om spørsmålsom er svært politisk følsomme imange land. Spesielt vanskelig erspørsmål som dreier seg om tilgangtil jord og viktige naturressurser,sier Turid Arne-gaard, Noradsrådgiver i ur-folksspørsmål.

Fordi urfolker blant de mestsårbare og van-skeligstilte grup-per, kan konse-kvensene av å tråfeil i utviklings-samarbeidet bliekstra store. Dethar blant annetvist seg i kjølvan-net av store utviklingsprosjekter,som gjerne er støttet av multilatera-le finansinstitusjoner. Konsekven-sene har i flere tilfeller vært fatalefor ulike urfolksgrupper.

– I mange utviklingsprosjekterer urfolk beskrevet som fattige men-nesker som må hjelpes og ikke somurfolk med egne rettigheter.

Fokus på rettigheter. – De nye nor-ske retningslinjene for støtte til ur-folk har sitt utgangspunkt i en ret-tighetsbasert tilnærming, vår bi-stand til urfolk skal være kultureltsensitiv i forhold til målgruppen,sier Arnegaard.

Hun mener rettighetstanken måsterkere inn i arbeidet med urfolk,og opplever at flere andre givere ogorganisasjoner er på glid når detgjelder en bevissthet om urfolk ogderes rettigheter. De nye retnings-linjene pålegger også de norske am-bassadene å ha et aktivt forhold tilurfolksspørsmål.

– Hvis urfolk er utsatt for men-neskerettighetsbrudd i et land skalden norske ambassaden ta opp dettemed myndighetene, selv om det erpolitisk sensitivt. Hvordan det skaltas opp kan selvfølgelig diskuteres.Hvorvidt ambassadene følger oppdette ansvaret i dag varierer, sier Ar-negaard.

Omstridt beskyttelse. Urfolk haregne rettigheter som urfolk – rettig-heter som er knyttet til kultur ogidentitet. Fordi de gjerne er understort press på sine landområder frabåde myndigheter og næringslivsin-teresser har de behov for spesiell be-skyttelse, ofte i form av kollektiverettigheter. Det at urfolk er innrøm-met rettigheter på bekostning av an-dre folkegrupper og storsamfunnethar skapt konflikter i mange land.Debatten om samiske områder i Fin-mark har dreid seg mye om dette.

– Det pågående arbeidet medFNs urfolkserklæring viser tydeligat spørsmål knyttet til urfolks spesi-fikke rettigheter fortsatt er vanske-lig. Spesielt har retten til selvbe-

stemmelse vært problematisk. Flerestater argumenterer med at urfolksrettigheter truer nasjonalstatens su-verenitet, sier Arnegaard.

Hun forteller at urfolksrepresen-tanter ofte uttrykker at retten tilselvbestemmelse for dem dreier segom retten til å forme sin egen utvik-ling. Det dreier seg ikke om et ønskeom løsrivelse.

Ikke helt som andre fattige. Den et-niske dimensjonen har vært liteframme i fattigdomsbekjempelse.En fersk gjennomgang av fattig-domsstrategiene i 14 ulike utvik-lingsland – gjennomført av ILO (FNsinternasjonale organisasjon for ar-beidslivet) – viser at urfolk knapt ernevnt i disse strategiene.

Problemet er at «vanlige» fattig-domstiltak ikke nødvendigvis hjel-per fattige urfolk. Arbeidet med FNstusenårsmål illustrerer dette: Et avmålene er grunnutdanning for alleinnen 2015, men sier ingenting omhva slags utdanning det dreier segom. For urfolk hjelper det lite å få gåpå skolen hvis undervisningen er pået språk de ikke forstår.

– Hvis våre barn kun får skole-gang på storsamfunnets premisser,kan resultatet bli at utdanningenfrarøver dem kultur og identitet.Hva hjelper det at de fullførergrunnutdanning hvis den innebæ-rer at de glemmer hvem de er, spørVictoria Tauli Corpuz, leder av FNsPermanente forum for urfolkssaker.

Hun mener rettighetstanken måsterkere inn i arbeidet mot fattig-dommen, så bistanden ikke gjørvondt verre.

Urfolksrådgiver i Kirkens Nød-hjelp, Hans Petter Hergum, tror enslik bevissthet om urfolk og deresrettigheter er økende blant bi-standsgiverne:

– Jeg tror bistandsorganisasjone-ne i stadig større grad har urfolks-perspektivet i bakhodet når de skal igang med nye prosjekter. Dette så vifor eksempel etter tsunamien, dadet ble stilt mange spørsmål vedhvordan man driver katastrofehjelpoverfor urfolk, sier han.

– I Niger er mat politikk

NORSK URFOLKSBISTAND

■ Norsk utviklingsbistand der ur-folk er hovedmålgruppen utgjørrundt 250 millioner kroner årlig.Over halvparten går via norskeikke-statlige organisasjoner.

■ Norad har ansvar for støttensom går via organisasjoner. Am-bassadene i Brasil og Guatemalahar egne urfolksprogrammer,som også finansieres av Norad.

■ Utenriksdepartementet kanali-serer den biten som går til inter-nasjonale organisasjoner og viade andre ambassadene.

■ Hovedtyngden av norsk støttegår til Latin-Amerika, men No-rads støtte til urfolk i Afrika ogAsia har økt de siste årene.

(Kilde: Norad)

– Urfolks-bistand erpolitisk sensitivt

Turid Arnegaard,urfolksrådgiver iNorad.

Moira KristinEknes, CARENorge.

Mor og barn venter på UNICEFs matutdeling i en landsby i Niger.FOTO: AFP PHOTO ISSOUF SANOGO


er skapt forventninger i miljøet, oghan gleder seg til fortsettelsen.

Også Anders Krystad fra NorgesFotballforbund er fornøyd. Fotball-forbundet har en rekke samarbeids-prosjekter gående i flere land i sør.

– Gjennom strategien er idrettsom metode og arena i utviklingsar-beidet anerkjent, og det er førstegang idrett settes inn i en slik hel-hetlig sammenheng, sier han.

For første gang i bistands-historien er det utarbeidet en strategi for norsk kultur-og idrettssamarbeid i Sør. I løpet av de nærmeste ti åraskal det brukes opp mot 2 milliarder kroner til dettesamarbeidet, lover utvik-lingsminister Hilde FrafjordJohnson.

• TONE BRATTELIUtviklingsministeren kom med det-te «løftet» under Utenriksdeparte-mentets lansering av strategien iOslo 17. august. Statsrådens oppleggbetyr 200 millioner kroner i året tilkultur og idrett i Sør. I dag er den år-lige regningen på om lag 180 millio-ner.

Den nye strategien tar opp kul-tur ut fra et rettighetsperspektiv,knytter sektoren opp mot arbeidetmed tusenårsmålene og menneske-rettighetene og legger føringer somgir kultur en større plass i utvik-lingspolitikken, mener samarbeid-spartnere fra norsk kultur- ogidrettsliv som var til stede underlanseringen.

Ildsjelene. Under lanseringen under-streket utviklingsministeren at dethar manglet en gjennomgåendestrategi for det kulturrettede enga-sjementet. Hun mente at langsiktig-het og kapasitetsbygging i kultur-samarbeidet i for stor grad haddevært avhengig av enkelte ildsjeler.

– Helhetsperspektivet har mang-let. Dette har svekket kulturdimen-sjonen i utviklingssamarbeidet, sierhun.

Frafjord Johnson pekte på at iland der det er mye fattigdom mate-rielt sett kan det likevel være kultu-rell rikdom. På kultursektoren mø-tes giver og mottaker som likeverdi-ge. Hun trakk fram kulturens betyd-ning på flere områder: Kultur frem-mer menneskerettigheter, bedrerdet nasjonale selvbilde, fremmernæringsutvikling og fred og forso-ning.

Statsråden ønsker en solid for-ankring for kultursamarbeidet i fag-miljøet og blant utøverne, og at detskapes samarbeid gjennom direktekontakt mellom kunstnere, kultur-arbeidere, akademikere, journalis-ter og idrettsmiljøet. Arbeidet medkulturminnevern og støtten til friemedier i utviklingsland er tatt inn istrategien som en del av satsingen.

Den nye strategiens vektleggingav helhetlig tilnærming, kulturellinfrastruktur og kompetanse falt igod jord hos norske samarbeidspart-nere under lanseringen.

Trond Andreassen fra Norsk fa-glitterær forfatter- og oversetterfor-ening (NFF) har inntrykk av at folksom jobber med kunst og kultur harfølt seg som outsidere i forhold tilde prioriteringene og føringene ut-viklingspolitikken har bygget på.Når den nye strategien nå foreligger,håper han at dette vil endre seg.Langsiktighet og kompetanse erstikkordene han bruker når hanskal framheve hva det er viktig å fåtil.

Kulturell infrastruktur. Andreassenlegger vekt på at strategien åpnerfor mer innsats overfor «kulturellinfrastruktur» – det vil si etableringav institusjoner, organisasjoner, for-valtningsrettigheter, rettigheterknyttet til kopiering og bruk og lik-nende tiltak. NFF har vært med åbygge opp slike strukturer i flereafrikanske land, men vil gjerne gjø-re mer. Andreassen mener at det nå

NO

RS

K B

ISTA

ND

AID

S-S

VIN

DEL

Fotball er svært populært blant barn i afrikanske land. FOTO: KEN OPPRANN

Der det er myefattigdommaterieltsett er detogsåkulturellrikdom.Hilde FrafjordJohnson, utviklings-minister.

Midler blirtappet vedveksling tilugandiskeshilling.

’’AMBISIØSE MÅL

Dette er regjeringens uttalte målfor strategien:

■ Med strategien ønsker regje-ringen å få en mer helhetlig oglangsiktig tilnærming til kultur-og idrettssamarbeid.

■ Med strategien ønsker man åbidra til bredere tilgang til kul-turgoder i samarbeidsland.

■ Med strategien signalisererman åpenhet for mer omfattendesamarbeid om kultur og idrett.

1.Hvem er dette?

2.Fra hvilket land kommer dennye sjefen i UNDP?

3.Hvor ligger republikkenSurinam?

4.Hvilket lands viner er merketKWV?

5.Hvor mange år er det siden FNble grunnlagt?

6.Hva heter hovedstaden i Tibet?

7.Hvilket folk lever i grense-områdene mellom Irak, Syria,Tyrkia, Armenia ogAserbajdsjan?

8.Hva heter jordens største øy?

9.Hvor er Thimphu hovedstad?

10.G8-landene er de største,industrialiserte landene i verden. Hvilke land ermedlemmer?

11.Hva heter krigen som overras-ket egypterne 5. juni 1967?

12.Hvor gammelt kan et oliventrebli?

13. Hvilken afrikansk stat er størst(i areal)?

14.Hvilke tre stater inngår i detsom en gang var Indokina?

15.Hva heter øygruppen med en halv million menneskersom er kalt opp etter en israelsk konge?

16.Hamas er navnet på en organi-sasjon, og også et arabisk ordsom betyr?

17.Hva heter Afghanistans presi-dent?

18.Hva heter islams viktigste hel-ligdom?

19.Hvilken millionby har en for-budt by innenfor bygrensene?

20. I hvilket søramerikansk land erportugisisk det offisielle språ-ket?

Svarene finner du på side 27.

Spørrespalten er laget av Caroline Hvidsten

hvem? hvor? hva i all verden?

Prøv enannonse i

bistandsaktuelt

Tlf. 22 24 20 40

Det globale fondet for be-kjempelse av aids, tuberku-lose og malaria stanser alleutbetalinger til Uganda pågrunn av mistanker om svin-del.

• ELLEN HOFSVANGAvgjørelsen kommer etter at det eravslørt alvorlige uregelmessigheterhos enheten i Helsedepartementetsom mottar midlene. Penger er be-talt ut til tiltak – og i noen tilfellermottakere – utenom avtalen, og endel midler er ikke redegjort for.

Ifølge BBC blir midler tappet nårbistanden Uganda mottar i dollar

veksles om i ugandiske shilling. Mis-bruket ble avslørt i en revisjon av enav de fem bevilgningene fondet har iUganda. Ettersom det er den sammeenheten som mottar alle bevilgning-ene er all støtten stanset inntil etsikrere forvaltningssystem er påplass. Totalt har det globale fondetbevilget 201 millioner dollar (tilsva-rende 1,3 milliarder kroner) over 2år til Uganda, og 45,4 millioner (om-lag 300 milloner kroner) er til nå ut-betalt.

Det globale fondet sier i en pres-semelding at de vil fortsette samar-beidet med Uganda for å hindre atmottakerne av blant annet medisi-ner for behandling av aids, malaria

Sang og spill for 2 mrd. kr. Regjeringen lanserer ny strategi for kultur og idrett

Les mer:www.odin.dep.no/filarkiv/254710/kulidr05.pdf

Misbruk av aidsmidler i Ugandaog tuberkulose blir skadelidende.Anti-Corruption Coalition Ugandakrever på sin side at helseministerJim Muhwezi må gå av som følge avkorrupsjonssaken.

Nylig besluttet Det globale fon-det også å avslutte sine utbetalingertil Burma, etter at militærregimetinnførte reiserestriksjoner og nyerutiner for godkjenning av innkjøpav medisiner og utstyr som villeumuliggjøre forsvarlig gjennomfø-ring av prosjektene. Fondet har si-den det ble etablert for tre år sidendelt ut 3,7 milliarder dollar (omlag25 milliarder kroner) til program-mer i 127 land. Norsk støtte til fon-det er i 2005 på 126,5 mill. kroner.


JOHANNESBURG (b-a):Zimbabwes kontroversielleoppryddingsaksjon i byene eroffisielt avsluttet. Likevelopplyser de statskontrollertemediene at om lag to hundreløsgjengere og gateselgerefortsatt arresteres daglig.

• WILSON JOHWAOppryddingsaksjonen – kjent som«Operasjon fjern søppelet» eller«Gjenopprett orden» – har gjort etuutslettelig inntrykk på folk i byenesom ennå ikke kan fatte den egentli-ge hensikten med aksjonen. Den of-fisielle begrunnelsen er å fjerneulovlige bygninger og begrense svar-tebørshandelen som regjeringen girskylden for knappheten på bensinog andre varer.

Men opposisjonen hevder at ak-sjonen skulle straffe befolkningen ibyene som stort sett stemte mot re-gjeringen ved valget i mars. Valget,som var det tredje omstridte nasjo-nale valget siden 2000, ga totredje-dels flertall til regjeringen. Politiskekommentatorer antar også at opp-ryddingsaksjonen skulle skremmebefolkningen og på den måten fore-gripe alt snakk om et folkelig opp-rør mot regjeringen.

Uten tak over hodet. Uansett hvasom var hensikten, førte raseringenav slumområdene i mai og juni til atomlag 700 000 zimbabwere ståruten tak over hodet midt på vinte-ren. Hjerteskjærende historier omlidelsene, inkludert om folk somfryser i hjel, har fulgt i kjølvannet avraseringen.

UNICEF (FNs barnefond) rappor-terer for eksempel om «barn somdør av luftveisinfeksjoner som lettkunne behandles og om kvinnersom tvinges til å føde på gaten.»

I de store byene har mange av denye hjemløse menneskene blitt flyt-tet fra sted til sted. Det viser, ifølgekritikerne, programmets totalemangel på klare mål.

– Det er smertefullt. Vi blir jagetrundt, sier en mann som bare vil blikalt «Mafu».

I Bulawayo, som er landets neststørste by, ble det satt opp en slagstransittleir for familiene som varblitt uten bolig. Kirkesamfunn ogikke-statlige organisasjoner for-handlet med myndighetene for å fålov til å hjelpe dem. Men de ble for-hindret adgang til leiren uten noenforklaring, samtidig som mange fa-milier ble flyttet ut på landsbygda.

Fordømt av FN. I alt ble nærmere enfjerdedel av landets befolkning på11 millioner mennesker berørt avraseringsaksjonen. Det inkluderergateselgere som ikke lenger har noelevebrød – i et land der om lag en tre-djedel av alle økonomiske aktivite-ter nå foregår i den uformelle sek-tor.

Aksjonen er blitt sterkt fordømtav FNs spesialutsending, Anne Tibai-juka, for å bryte folkeretten. «Mensaksjonen ga inntrykk av å være ret-tet mot ulovlige bosettinger og slåned på tilsynelatende illegale virk-somheter, ble den utført på en høysttilfeldig og urettferdig måte uten atdet ble tatt hensyn til menneskeligelidelser», heter det i FN-rapportenom operasjonen.

Til tross for sterk internasjonalfordømmelse forsøkte Kina, Russ-

land, Algerie, Benin og Tanzania åhindre at FNs sikkerhetsråd debat-terte FN-rapporten.

De femten medlemmene av FNssikkerhetsråd avgjør vanligvis slikespørsmål ved enstemmighet, menStorbritannia benyttet seg av en litebrukt formell mulighet til likevel åfå tatt saken opp med rådsmedlem-mene.

Økonomien halter. Zimbabwe harlovet å sette av 325 millioner dollartil å sørge for 1,2 millioner boligereller tomter innen 2008. Men dethersker stor tvil om Zimbabwe harråd til et slikt prosjekt samtidig somlandet er knuget av en inflasjon på164 prosent og er midt oppe i en al-vorlig matvarekrise.

Zimbabwe, som en gang var etav Afrikas mest fremgangsrike land,lider også av bensinmangel, mangelpå strøm og medisiner. De økono-miske problemene stammer blantannet fra engangsutbetalingen avpensjoner i 1997 på 2500 dollar tilhver av de 50 000 veteranene fra lan-dets frigjøringskrig på 70-tallet. Ettår etter innledet landet en fem årlang militær intervensjon i Den de-mokratiske republikken Kongo, somogså rammet Zimbabwes økonomihardt. I 2000 begynte et populistisk,men økonomisk ødeleggende, lan-dreformprogram. Politisk under-trykkelse og tre omstridte valg harytterligere bidratt til kapitalflukt ogresultert i at landet i dag er sværtisolert i det internasjonale sam-funn.

Forhandler med Sør-Afrika. Regje-ringen forhandler for tiden med na-bolandet Sør-Afrika om et lån på énmilliard dollar som regjeringen hå-per vil kunne betale for import avmat og også gå til å innfri deler avdet utestående lånet på 300 millio-ner dollar til Det internasjonalepengefondet.

Men regjeringen i Pretoria, somlenge er blitt beskyldt for å behand-le president Robert Mugabe med sil-kehansker, har bare lovet å skaffeZimbabwe halvparten av pengenelandet behøver, og på strenge vilkår.Vilkårene omfatter forpliktelser til åstanse raseringsaksjonene i byene,avskriving av lover som brukes til ågi media munnkurv og at landetblir med på et troverdig program forå gjenreise økonomien.

Det inngår dessuten i vilkåreneat regjeringen involverer opposi-sjonspartiet Bevegelsen for demo-kratiske endring (MDC) i dannelsenav det man håper kan bli en sam-lingsregjering. Men president Ro-bert Mugabe har utelukket dette.Han sier at han da heller vil snakkemed sin tidligere koloniherre Stor-britannia, som han beskylder for åstøtte opposisjonspartiet MDC øko-nomisk.

Retter blikket mot Asia. Det kan seut til at den 81 år gamle tidligere ge-riljalederen er fornærmet over Sør-Afrikas tilbud. Nå har han sagt atZimbabwes økonomi vil bli gjenreistmed kinesisk hjelp. Men besøkethans til Kina i juli førte bare til etløfte om seks millioner dollar, ho-vedsakelig øremerket import avkorn.

Siden Zimbabwe blir avvist avvestlige land, har landet i stedet ut-viklet handelsforbindelser med asia-tiske land. Det skjer til tross for pro-tester om at regjeringen i sin despe-rasjon etter å få venner, har pantsattsitt eget land.

Wilson Johwa er zim-babwisk journalistmed base i Sør-Afrika.

ZIM

BA

BW

E

Økte skatter i UgandaI Uganda har myndigheteneinnført høyere skatter og øktmomsen i et forsøk på å økestatens inntekter og dermedbli mindre avhengig av bi-standspenger, melder avisaThe Guardian. Blant annet erskatten på bensin, sukker ogbruk av mobiltelefoner økt.Samtidig kutter regjeringen iskatten på skolebøker og me-disiner. I tilegg til å øke forbru-ket på en del sosiale goder erdet en klar målsetting forUganda å bli mindre avhengigav bistand, uttalte finansmi-nister Ezra Suruma i forbin-delse med lanseringen av detnye budsjettet. Flere giverlandhar truet med å kutte i bistan-den til Uganda etter at det serut til at president Museveni vilforsøke å bli sittende også ineste presidentperiode.

Mindre budsjett-støtte til UgandaNorge kutter budsjettstøttentil Uganda med 25 millionerkroner etter at regjeringen ilandet har endret grunnlovenslik at sittende president Yo-weri Museveni kan velges forflere perioder.

– Årsaken til reduksjonen ibudsjettstøtten er en bekym-ring knyttet til negativ utvik-ling i myndighetenes håndte-ring av demokratiseringspro-sessen, menneskerettighets-spørsmål og korrupsjonsbe-kjempelse, sier utviklingsmi-nister Hilde Frafjord Johnson.

Uganda ble inntil nylig avvestlige bistandsgivere ansettsom «en av de flinkeste ele-vene i klassen». Men med småutsikter til en løsning på denlangvarige, blodige konflikteni Nord-Uganda, vanskelige ar-beidsforhold for opposisjonenog en president som klamrerseg til makten, er mange gi-vere i ferd med å endre syn.

Mindre bistand til NepalNorge vil redusere støtten tilNepal neste år med 15 millio-ner kroner. Årsaken er tilbake-slaget for demokratiet etterKong Gyanendras maktoverta-kelse i februar, menneskeret-tighetssituasjonen og de ma-gre utsiktene til å finne en fre-delig løsning på konfliktenmellom myndighetene og ma-oistene.

– I tråd med likesinnedeland har vi besluttet å redu-sere bistanden, blant annetved å si opp avtalen om finan-siell støtte til et større vannfor-syningsprosjekt, sier statsse-kretær Leiv Lunde.

Det er besluttet å ikke inn-gå nye bilaterale avtalermellom Norge og Nepal, og bi-standen vil i større grad kon-sentreres om demokrati- ogmenneskerettighetstiltak. FNshøykommissær for menneske-rettigheter i Nepal vil få øktstøtte. Nepal fikk 155 millio-ner kroner i norsk bistand i2004.

notiser

…barn dørav luftveis-infeksjonersom lettkunnebehandlesog kvinnertvinges til å føde pågaten.

Unicef om Mugabe-regjeringens oppryd-dingsaksjon.

’’

Politiet raserte slummen700.000 zimbabwere kan være rammet av Mugabes massive «clean up»

Et satelittbilde viser effektene av Mugabe-regimets «oppryddingsaksjon». Bildet til venstre er fra 16.april i år, bildet til høyre fra 4. juni (etter aksjonen). FOTO: SCANPIX/EPA/DIGITALGLOBE

En familie på vei ut av Harare 31. mai i år, etter at hjemmetderes er blitt ødelagt av politiet. FOTO: SCANPIX/AP

22 . REPORTASJE 6/2005 • bistandsaktuelt

I tsunami-leiren står radene avmidlertidige boliger bygd på for-skriftsmessig måte av murblokkerog bølgeblikk, med tilhørende brøn-ner og egne latrine- og bade-avde-linger. Mye gjenstår i rehabilite-ringsarbeidet etter flodbølgen, menetter et drøyt halvår har de flestekommet seg under tak i såkalte over-gangsboliger. De får også nødhjelptil mat og klær, og hjelpeorganisa-sjoner har stått i kø for å dele ut altfra kokekar og ulltepper til nye sy-kler og verktøysett. For enkelte hartsunami-bistanden gitt mulighet tilå komme et skritt unna fattigdom-men.

– Vi har fått det mye bedre ettertsunamien, smiler Kanagarasa Rat-hy.

Den 28 år gamle tobarnsmorenslapp unna med skrekken da bølgenkom, og den beskjedne palmehyttafamilien bodde i tidligere står fort-satt. På veggen kan man tydelig sehvor høyt vannet sto. Med beviselig

skade på huset var familien beretti-get til å få del i bistandspotten. Dehar fått ny midlertidig bolig på egentomt, og ved siden av står grunnmu-ren ferdig til det som skal bli et skik-kelig hus med to rom, kjøkken ogbad, slik forskriftene for gjenopp-byggingen krever. Mannen henneser murer og har fått doblet lønna sipå grunn av den høye etterspørselenetter arbeidskraft. I dette huset kal-les flodbølgen nå «den gyldne tsuna-mien».

Bygget av blader. På en hardstam-pet jordslette et par kilometer ned-over langs landeveien ligger tetterader med hytter av støvete palme-blader. Ingenting annet. Det erumiskjennelig en leir for krigsflykt-ninger. Fordi bølgen skånte flykt-ningene her har bilene med hjelpe-sendinger og bygningsmaterialerogså kjørt forbi.

Den åpenbare forskjellsbehand-lingen av flyktninger skyldes likevelikke bare de store budsjettene bi-standsorganisasjonene sitter medtil tsunami-arbeidet. Den bunnerogså i ulike standarder fra lankesis-ke myndigheters side. Mens prislap-pen myndighetene har satt på bolig-prosjekter for tsunamiofre er 500000 rupi (cirka 35 000 kroner) perhus, er kostnadsnormen for hus tilkrigsflyktninger bare halvparten;250 000 rupi.

– Med dagens priser på materia-ler og arbeidskraft er det umulig åbygge hus forskriftsmessig for 250000 rupi, mener Douglas Jacob hosFlyktningehjelpen i Trincomalee.

Oppgjørets time. Klemt inn motgrensen til et LTTE-område nær Trin-

NORTHERN PROVINCE/KILLINOCHCHI (b-a):Bistanden strømmer til SriLanka etter tsunamien, menikke alle hjelpetrengende får«sin del av kaka».Internflyktningene etter 20års borgerkrig må se på atbistandstransportene passe-rer forbi – på vei til de nyeleirene.

• I SRI LANKA: ELLEN HOFSVANG (TEKST OG FOTO)

– Det er bra at de som mistet alt i flodbølgen får hjelp, men livet i skurene der vi holder til er hellerikke godt, sukker Lechumi, menshun fikler litt nervøst med den rødekjolen sin. Den 30-årige tamilskefirebarnsmoren forteller at hun harsøkt om støtte til et skikkelig hus ogen jordlapp, men foreløpig uten å fånoe svar.

Det er over ti år siden hun flyk-tet fra krigshandlingene førstegang. Denne fredagen i august erhun blant noen titalls krigsflykt-ninger som har oppsøkt Flyktning-hjelpens «mobile klinikk» for juri-disk hjelp. Hun har fått hjelp av råd-giverne til å sende søknad om iden-titetskort. Kanskje er det et liteskritt på veien ut av flyktningtilvæ-relsen.

Leiren Lechumi og barna bor iligger i utkanten av Vavuniya. Her-fra er det bare noen kilometer nord-over til kontrollpostene med regje-ringssoldater på en side og LTTE-sol-dater på den andre. Den tamilskefrigjøringsbevegelsen LTTE har fullkontroll fra utkanten av Vavuniya tilsørspissen av Jaffnahalvøya. Krigs-flyktninger fra hele landet harstrømmet til området etter at vå-penhvileavtalen trådte i kraft for treår siden. Byen er fordoblet i stør-relse, for dette er så nær flyktning-ene kan komme sine opprinneligehjemsteder nord på øya – og likevelføle seg rimelig trygge.

Leiren er én av fire større leirebare her i Vavuniya – i et land derminst 350 000 mennesker fortsattlever som internflyktninger etterkrigen. Selv om rehabiliteringspro-sjekter er kommet i gang, blir mid-lene små når de skal fordeles på såmange – i hvert fall sammenlignetmed hjelpeinnsatsen rettet mot tsu-nami-ofrene.

Skaper konflikter. Den dramatiskeflodbølgen sist desember tok bort-imot 40 000 menneskeliv og rasertehjemmene til over 100 000 familieri Sri Lankas kystdistrikter. Den enor-me giverviljen etter katastrofen sik-ret hundretusener livsnødvendignødhjelp. Men etter hvert som nød-hjelpsfasen går mot slutten ogofrene har fått midlertidige tak overhodet, blir problemene med giver-nes øremerking av midler kun til tsu-nami-ofre tydeligere.

– Forskjellen i bistandsinnsats tilde fordrevne etter krigen og tsuna-miofrene har ført til konflikter fleresteder, forteller Anne Soucy, som le-der Flyktninghjelpens rådgivnings-prosjektet i Vavuniya. For tsunami-midler kan kun brukes i tsunami-leirene, selv om krigsflyktningeneofte er vel så dårlig stilt.

– De er jevnt over enda fattigere,har dårligere helse og har ofte resig-nert etter ett eller to tiår på flukt,

sier Anne Soucy. Da Flyktninghjelpen etablerte

seg på Sri Lanka i 2004 var det for ågi bistand til krigsflyktninger, men ilikhet med andre organisasjonerhar de flerdoblet innsatsen med bi-stand til tsunami-ofre det siste halv-året.

Må rettes opp! Selv der krigsflykt-ningene bor 50 meter unna de somble rammet av flodbølgen, og harbodd i leir i 15 år, kan vi ikke brukedisse midlene for å hjelpe dem, sierTrond Botnen som er prosjektkon-sulent i Forut og utsendt fra Norgefor å bestyre kontoret i LTTE-kontrol-lerte Vanni i sommermånedene.Han mener alle, inkludert bistands-myndighetene, er klar over proble-met men likevel bundet av at peng-ene er bevilget spesifikt til tsunami-ofre.

– For Norges del må dette rettesopp i neste års bevilgninger, oppfor-drer han.

Botnen har inntrykk av at fler-tallet av krigsflyktningene verkenfår hjelp gjennom tsunami-pengereller de rehabiliteringsprosjekterfor konfliktrammede som er igang-satt.

I grenseland. Fra Vavuniya strekkeren sliten landevei seg østover motTrincomalee gjennom grønnkleddeåssider og et utall militære kontroll-poster. Distriktet er et brennpunkt ikonflikten mellom tigrene og regje-ringen, og ble i tillegg hardt ram-met av flodbølgen. Leire for tsuna-mi-flyktninger og krigsflyktningerligger strødd langs den samme kyst-stripa, og forskjellen er iøynefal-lende.

Flyktninger på feil budsjettØremerket tsunami-bistand skaper a- og b-flyktninger i Sri Lanka

SR

I LA

NK

A

Krigsflyktningene Faleel Kafaur, datteren og kona Rahmathummalere vendte hjem etter flere år som flyktninger. Men de har ikke penger til å betale rentene påskjerv av tsunamibistanden.

Forskjellen i bistands-innsats tilde fordrevneetter krigenog tsunami-ofrene harført til kon-flikter fleresteder. Anne Soucy, lederav Flyktninghjelpensarbeid med juridiskbistand i Vavuniya,Sri Lanka.

’’

Lechumi (30) og tanten Saroja Devi flyktet fra krigen for merenn ti år siden, og ønsker seg et liv i eget hus utenfor flykt-ningleiren. Her får de hjelp til å søke om identitetskort.


huslånet som banken nå krever, og håper på en liten

comalee bor Faleel Kafaur og famili-en. De flyktet fra krigen for noen årsiden, da kampene nærmest ble ut-kjempet i åkeren deres og flereslektninger ble drept i et bombeang-rep på moskeen.

Da våpenhvilen gjorde det mu-lig vendte de tilbake, og fikk lån framyndighetene for å bygge opp igjenhuset. Så tett på frontlinjene i kon-flikten har det ikke vært lett å skaffeen inntekt å leve av. Noen høner ka-kler rundt bak huset, og ute på densolsvidde sletta prøver noen sauer åpine næring ut av de spinkle gress-tustene de finner. Skogen bakenforer kontrollert av LTTE, og forbudtområde.

– De som våger seg inn dit for å sanke brensel eller fôr, risikerer å bli skutt, forteller Faleel Kafaur.

Huslån. Med en liten månedlig støt-te fra myndighetene har det likevelvært mulig å sørge for mat på bor-det, til katastrofen inntraff på ny iform av et brev fra banken. Huslånetmå betales tilbake, og til familiensoverraskelse er det beregnet renter.Penger til å betale med har de ikke,og frykter at staten vil ta pengenefra den lille månedlige støtten de nålever av.

De har kun et ørlite håp om red-ning: Da flodbølgen kom var FaleelKafaurs kone Rahmathumma på sy-kehuset med minstebarnet. Hun blelettere skadet, og med legeattesten ihånda håper hun å komme inn påstatistikken over tsunamiofre. Slikkan hun kanskje få en liten del i tsu-namibistanden – kanskje nok til åbetale ned litt på det skjebnesvang-re lånet de fikk som krigsflyktning-bistand.

Tamil-tigrene forventer norsk tsunami-bistand

• I SRI LANKA: ELLEN HOFSVANG

– Jeg har selv vist Hilde FrafjordJohnson ødeleggelsene etter tsuna-mien langs kysten i Mullativo, oghun lovet at Norge vil gjøre alt for åhjelpe, sier S. Puleedevan, generalse-kretær for LTTEs Fredssekretariat.

Han er skuffet over at Norge ikkehar lagt penger på bordet til LTTEnår det har vist seg så vanskelig å fåtil en felles mekanisme for fordelingav tsunamibistand med deltakelsebåde fra tigrene og Sri Lankas regje-ring.

– I forhold til hva Norge gir til an-dre konfliktområder der de er invol-vert i fredsprosessene, som Sør-Su-dan og Palestina, har tamileneknapt fått en krone, sier han.

Vil ha bistand direkte. Fredssekreta-riatet er del av det som ligner enegen statsadministrasjon for deLTTE-kontrollerte områdene i SriLanka, med sete i «hovedstaden» Kil-linochchi rett sør for Jaffnahalvøya.Her er alt fra trafikkpoliti – med etbøtenivå som er fire ganger så høytsom ellers i landet – til et eget retts-apparat, planleggingsdepartement,tollvesen og sykehus. Hit kommerde hyppige helikopterbårne norskesendebudene, som formidler alle til-bud og synspunkter mellom de tostridende parter fordi LTTE nekter ådelta i direkte samtaler med regje-ringen.

Puleedevan er generelt godt for-nøyd med den norske innsatsensom tilrettelegger for fredsproses-sen, med ett unntak: Han mener deburde gjort mer for å øke den inter-nasjonale bistanden til tamilske om-råder.

– Norge bør legge press på andregiverland slik at vi kan få bistand di-rekte, mener han, og har liten for-ståelse for at bistand må kanaliseresgjennom landets folkevalgte myn-digheter.

Kortvarig optimisme. Det ble sett påsom et stort gjennombrudd da avta-len om en felles mekanisme for for-deling av tsunami-bistand til denordlige distriktene i Sri Lanka, densåkalte P-TOMS, ble undertegnet avpresident Chandrika Kumaratungaog LTTEs «planleggingsminister» S.Ranjan i slutten av juni.

Men optimismen ble kortvarig.Etter først å ha trukket seg fra regje-

ringskoalisjonen, klaget det nasjo-nalistiske singalesiske partiet JVP av-talen inn for rettssystemet, oggjennomføringen er nå lagt på is ipåvente av en kjennelse i høyesteretti slutten av september.

Tamiltigrene ble rasende, og me-ner det er en konspirasjon på høyes-te politiske nivå som ligger bak. Dekrever derfor at tsunamibistandskal gå til dem direkte.

Har fått nødhjelp. Samtidig innrøm-mer både Puleedevan og planleg-gingssekratariatets S. Ranjan at av-talen nok er viktigere som et signalom vilje til fredssamtaler, enn forkanaliseringen av bistand. De tsuna-mi-rammede kystområdene i LTTE-sonen har fått nødhjelp gjennom enlang rekke frivillige organisasjoner.Tamilenes egen rehabiliteringsorga-nisasjon, TRO, er blant de som harfått norske nødhjelpsmidler.

– Nødhjelp og bistand til gjen-oppbygging kommer fram til flykt-ningene, men vi har ikke midler tiloppbygging av infrastruktur somveier, bruer og havneanlegg. Det erher en felles fordelingsmekanismesom P-TOMS er nødvendig, forklarerRanjan.

Våpenhvile under press. Selv førdrapet på utenriksminister Kardiga-mar i august var våpenhvileavtalenfra 2002 under press. En rekke poli-tiske drap på begge sider gjorde situ-asjonen spent, og krangelen om for-delingen av tsunami-bistanden bareøkte mistilliten. I tamilsk områdeforteller flere om mer aktiv rekrut-tering fra LTTE. I Jaffna kjører bilermed kraftige megafoner rundt ikveldingen og advarer folk om at enkonflikt kan komme.

– Vi forbereder ikke krig, men vier alltid forberedt på at den kankomme, erklærer Puleedevan.

Han vil likevel ikke kritisere dennorske sjeftilretteleggeren Erik Sol-heim for å ta pause fra Sri Lanka-ar-beidet for å drive norsk valgkampnår situasjonen er så spent.

– Han sa han ville være tilbake et-ter seks uker, og tidligere om det blenødvendig, sier han og legger til:

– Kanskje kommer han tilbakesom utenriksminister neste gang.Tror du opposisjonen kan vinne val-get?

Norge børlegge presspå andregiverlandslik at vi kanfå bistanddirekte.

S. Puleedevan,generalsekretær forLTTEs Fredssekreta-riat.

’’

S.Ranjan, LTTEs «planleggingsminister», vil ha norsk bistand.

Nordmenn vil overvåke Aceh-fred– Jeg vil gjerne berømme par-tene for at de har tatt dettemodige skrittet mot fred iAceh. Det er svært viktig at detinternasjonale samfunn nåstøtter opp under partenes vil-je til en varig fredsløsning,sier utenriksminister Jan Pe-tersen i en kommentar tilunderskrivingen av fredsavta-len mellom indonesiske myn-digheter og frigjøringsbeve-gelsen GAM i Helsingfors 15.august.

En særskilt overvåkings-styrke bestående av personellfra EU, ASEAN, Norge og Sveitsvil stå sentralt i gjennomfø-ringen av avtalen. Styrkenplanlegges å bestå av om lag220 personer og skal etter pla-nen være operativ fra midtenav september.

En fortropp med norsk del-takelse er allerede på plass iAceh for å planlegge utplasse-ringen av overvåkingsstyrken.Norge skal i tillegg bidra med10 observatører i hovedstyr-ken. Operasjonen er planlagtsom en ren sivil operasjon,men med betydelig innslag avmilitær kompetanse blant per-sonell som deltar i styrken.

600 mill. barn i Asia lever i nødNær halvparten av Asias 1,3milliarder barn lever i fattig-dom uten å få dekket sinegrunnleggende behov, fram-går det av en ny rapport frabarneorganisasjonen Plan.

Rapporten «Growing up inAsia» fastslår at 600 millionerbarn og unge i Asia manglertilgang til enten mat, trygtdrikkevann, helsetilbud ellerhusly. India har det største an-tallet fattige barn. 80 prosentav landets 400 millioner barnog unge lever i fattigdom.

– Asia har nesten mer enndobbelt så mange nødlidendebarn som Afrika sør for Saha-ra, sier Plan Asias regiondirek-tør Michael Diamond.

For å bedre situasjonenoppfordrer Plan verdens rikeland om å redusere sine land-brukssubsidier til egne bøn-der og å slette fattige landsgjeld.

Statoil-eventyr i Angola – Angola er nærmest et even-tyr for oss, sa konsernsjef Hel-ge Lund da han presenterteStatoils resultat for 2. kvartal i 2005.

Mer enn en tredjedel avden totale utenlandsproduk-sjonen foregår nå i Angola. I fjor tjente Statoil 1,6 milliar-der kroner på virksomheten i det afrikanske landet.

Inntektene til Statoil ogNorsk Hydro fra virksomheteni Angola vil om kort tid værehøyere enn den samlede nor-ske bistanden til Afrika sør forSahara.

notiser

24 . BAKGRUNN 6/2005 • bistandsaktuelt

Hermetisk miljøvern mot fattigeTOR A. BENJAMINSEN, NORAGRIC OGHANNE SVARSTAD, NINA

WWF er for tiden aktive pro-motører av et såkalt kraft-tak for norsk miljøbistand,

noe som vil innebære mer ressursertil WWFs egne prosjekter. I retorik-ken hjelper WWF de fattigste til etbedre liv. Men hva finner man ved ågå bak fyndordene om fattigdoms-orientering og lokal deltakelse?

Den som går inn på WWFs hjem-meside kan finne mange fine ordom viktigheten av å bekjempe fat-tigdom og å sørge for lokal delta-kelse. Men hva skjer i praksis? For åvite noe om dette er det nødvendigmed uavhengige studier fra konkre-te case.

I det følgende vil vi vise hva somskjer i Namaqualand i det nordvest-lige hjørnet av Sør-Afrika. Her bleNamaqua National Park åpnet i ja-nuar 2002. Dette er den nyeste nasjo-nalparken i landet, og ifølge en stoltparkledelse er det den raskest vok-sende parken i verden. WWF tok ini-tiativ til etableringen av parken, ogoppkjøpene av jord er hovedsakeligfinansiert av WWF, med donasjonerfra noen av Sør-Afrikas rikeste mennså som Anton Rupert. MilliardærenRupert er lidenskapelig opptatt avmiljøvern og har også mottatt enpris for sin innsats av WWF. Hanopprettet selv WWF-kontoret i Sør-Afrika i 1968. Etter å ha tjent seg rikpå tobakk og alkohol tilbringer hannå pensjonisttilværelsen med å job-be for WWF.

Jordoppkjøpene og parkens raskevekst representerer en direktekonkurranse med jordreformen

i Namaqualand. Etter 300 år medundertrykking og marginaliseringunder kolonivelde og apartheid fort-setter nå undertrykkelsen gjennommiljøvernet.

Den store verneinteressen i Na-maqualand kommer av at områdeter klassifisert som et av klodens 25«biodiversity hotspots». Dette er etresultat av at det finnes en uvanlighøy forekomst av sjeldne sukkulent-planter i Namaqualand. Av 4849 re-gistrerte sukkulenter i regionen er1940 endemiske.

Det som imidlertid tiltrekkermange sørafrikanske turister til Na-maqualand er en spektakulærblomstring av ettårige vekster omvåren, vanligvis i løpet av to uker iseptember. Disse blomstene vokserkun på det økologene kaller «forstyr-ret» eller «degradert» jord, og de sespå som tegn på menneskelig inn-grep i økosystemet. Man finner van-ligvis blomsterengene i tidligereoppløyde områder eller på land somer hardt beitet. Av hensyn til turis-tene pløyer nå parkansatte et områ-de i parken hvert år for å skape godeforhold for blomstene.

Parkledelsen har også fraktetstruts og ulike typer antiloper tilparken. Dyrene er kjøpt på auksjon.Sør-Afrikas mange private viltreser-vater gir nemlig grobunn for et ak-tivt marked for omsetning av «ville»dyr. Hermetisk jakt er betegnelsensom gjerne settes på det turistjeger-ne bedriver innen disse inngjerdetereservatene. Her kan «tapre storvilt-jegere» få skyte en løve eller en kuduunder trygge omgivelser – mot et so-lid vederlag.

I Namaqua nasjonalpark er manpå en lignende måte i ferd med åetablere det vi kan kalle et herme-tisk safariland. Gjerdene har to ty-per hermetiserende funksjoner: Deinnkjøpte auksjonsdyrene holdesinne, samtidig som lokalbefolkning-

en og deres ressursbruk stenges ute.De som nyter godt av dette landska-pet er de velstående hvite turistene.Parkledelsens neste prosjekt er å gåtil innkjøp av neshorn. Derfor mågjerdet være høyt og solid.

Jord som blir kjøpt opp og lagtunder parken er tidligere hvitei-de storrancher eller det er jord

som har tilhørt gruveselskapet DeBeers. Her holdt selskapet sauer forå fø arbeiderne sine. Samtidig hardet alltid vært noe sauehold av gru-vearbeidere her. Derfor føler innbyg-gerne at de har rett til en slags hevdpå denne jorda. Mange er selv fødtpå disse farmene, og de har sine for-eldre og besteforeldre gravlagt her.Gjennom den pågående jordrefor-men hadde de håpet at de kunne fåeiendomsrett til jorda. Flere nedleg-gelser av gruver gjør dessuten jordaspesielt viktig som grunnlag foroverlevelse.

Jordreformen i Sør-Afrika ermarkedsbasert. Det innebærer atlandbruksdepartementet bistårjordløse i å kjøpe jord som er tilsalgs på markedet. Men i områdetrundt parken støvsuger nå de rikenaturvernerne markedet for all jordsom er eller kan komme til å bli tilsalgs. Naturvernerne har en langtstørre betalingsevne og vilje ennlandbruksdepartementet. Ofte vildessuten de hvite farmerne hellerselge jorda si til en nasjonalparkenn at den går til redistribusjonunder jordreformprogrammet. Det-te henger sammen med en domine-rende ide i det sørlige Afrika om atdet beste middelet mot overbeitingog overutnyttelse av jorda er såkalt«kommersiell» drift under privateiendomsrett og helst under hvit le-

delse. De «fargede» småbøndene iNamaqualand ønsker imidlertidfortsatt å drive saueholdet sittinnenfor allmenninger, noe natur-vernere og hvite storbønder hevdervil føre til overbeiting. Dette er imid-lertid en dårlig dokumentert på-stand, og den møter skepsis fra ny-ere forskning.

Resultatet av den ujevne kam-pen om land mellom jordløse og na-turvernere er mer eller mindre gitt.Utallige småbønders drømmer fal-ler i grus, mens de velståendes ferie-parker ekspanderer.

Hermetiske safariland og her-metiske jaktreservater er to varian-ter av en naturvernmodell med tra-disjoner som i Afrika går helt tilba-ke til den tidligste kolonitiden.Mens bemidlede hvite menneskerhar kunnet dra på tur til slike områ-der for å dyrke ulike former for opp-levelser, blir lokalbefolkningen ute-stengt fra å utnytte naturressursenefor sin overlevelse.

Nå til dags utgjør»empower-ment» og «lokal deltakelse» heders-ord som ofte framsettes av alle slagseksterne interesser. Dette nevnesogså hyppig i forbindelse med Na-maqua nasjonalpark. Hva innebæ-rer lokal deltakelse i praksis? For fat-tigfolk i Namaqualand er dette påingen måte et trylleformular somåpner for det minste innflytelseover forvaltningen av vernearealer.Det folk har fått lov til å delta i, erderimot å sette opp gjerdene rundtparken. Folk har med andre ord fåttvære med på å foreta den hermetis-ke avstengningen av området motderes egen bruk av naturressursene.

Namaqua nasjonalpark utgjørett av svært mange tilfeller derWWF og andre organisasjoner sør-ger for etablering av nye verneområ-der i Afrika. Kan dette avvises som etuheldig unntakstilfelle, mensWWFs praksis ellers ligger nærmereopp til deres egne uttalte idealer omhensyn til lokalbefolkningen? Somforskere kan vi ikke uten videre ute-lukke en slik mulighet. Imidlertider det mye som tyder på at det store

spriket mellom retorikk og praksis iNamaqualand ikke er noe særtilfel-le. Forskningslitteraturen viser atcaset ikke er unikt. Dessuten fram-stiller både sørafrikanske, interna-sjonale og norske naturvernere Na-maqua nasjonalpark som et vellyk-ket prosjekt i forhold til lokalbefolk-ningen. Rasmus Hansson i WWFNorge har for eksempel tatt parken iforsvar både i Dagbladet og i Dags-nytt 18 på NRK Radio. Så lenge WWFog andre naturvernere forsvarer til-nærmingen som blir brukt mot fat-tigfolk i Namaqualand, kan manikke samtidig unnskylde seg med atdette ikke er representativt. Denhermetiske tilnærmingen har ing-enting å gjøre verken med fattig-domsbekjempelse eller utvikling.Her handler det i stedet om å vernestørst mulig arealer mot fattige afri-kaneres bruk av naturressursene.

Vår oppfordring til norske poli-tikere og forvaltning er føl-gende: 1) La fattigfolk i u-land

få slippe å utsettes for et «krafttakfor miljøbistand» etter WWFs opp-skrift. 2) I stedet foreslår vi at detgjøres et krafttak for naturbruk derfattigdom bekjempes gjennom enbærekraftig forvaltning av naturres-surser. Dette vil innebære at beho-vene til Afrikas fattige virkelig settes

i sentrum. Nor-ske bistandsmid-ler bør ikke bidratil den pågåendeutradering av sta-dig mer av de fat-tigstes natur-grunnlag. I ste-det trengs det enkunnskapsbasertopprydding i om-råder som erhardt rammet. Tor A. Benjaminsen(Noragric) og HanneSvarstad (Nina) ergjesteforskere vedSchool of Develop-ment Studies, Univer-sity of East Anglia.

KR

ON

IKK

Opprettelsen av naturparker som rike turister kan boltre seg i, fører ofte til at de som bor i området får mindre tilgang til ressursene i området, skri-ver artikkelforfatterne. Bildet er fra South Luangwa i Zambia. FOTO: GUNNAR ZACHRISEN

Resultatetav kampenmellom jord-løse ognaturvernereer gitt.Utalligesmåbøndersdrømmerfaller i grus,mens develståendesferieparkerekspanderer.

kronikkKronikker i Bistandsaktuelt kan sendes [email protected]. Teksten bør ikke overstige 9000 tegn inkl. mellomrom.Legg ved bilde av artikkelforfatter. På grunn av stor pågangkan ikke alle kronikker regne med å komme på trykk.

FASTE SPALTER . 25bistandsaktuelt • 6/2005

AV VICTORIA BUHANZA, TANZANIA

Det lukter grillet kjøtt og lystigstemning i mitt nabolag et-ter arbeidstid. Av og til fra

tidlig på ettermiddagen, forresten.For ikke å snakke om i helgene.

I bakgårder og private hus er detrigget til barer som serverer øl (frabryggeriet eller hjemmelaget brygg)og grillet kjøtt av kylling, geit ellerku (nyama choma). Fra slitne stere-oanlegg lyder det rytmisk musikk.Aller mest populær er klassikeren«Mukomboti» (Afrikansk øl) medYvonne Chaka Chaka.

Hele Afrika har visstnok en kul-tur der øldrikking inngår i våre vik-tigste sosiale relasjoner. Det gjelderbåde by og land. Jo lenger utpålandsbygda du kommer jo mer rust-ne og provisoriske er normalt ba-rene, og jo mer dominerer hjemme-brygget.

Men, dessverre, for mange tardrikkingen helt overhånd. Det ersærlig menn som drikker for mye,og de forsømmer både kone, ungerog jobb. Alkoholmisbruk fører ogsåtil vold og ulykker, ikke minst i tra-fikken. Dessuten er barene et typisksted der folk treffes for seinere å ut-sette seg for aids-fare ved ubeskyttetsex.

Ingeniøren Oddo Mngongo fraKibamba i Dar es Salaam har påeget initiativ tatt fatt i en annen

av øldrikkingens statistiske sider, ogkommet fram med oppsiktsvek-kende resultater. Utgangspunktetvar at en offentlig undersøkelse fra1976 viste at det den gang totalt var300 barer som solgte øl i Dar esSalaam. I dag, 29 år etter, visertallene at det er over 4000 barer i Dar es Salaam. I tillegg kommer etutall uformelle øl-kiosker ogprovisoriske barer. Disse betegnespå swahili som «kilabu» (klubb) eller

«Kwa Shangazi». Shangazi betyr tan-te eller klok kone, og er normaltstedsangivelsen mennene gir hjem-me før de går på bar om kvelden.

Det er litt uklart hvordan OddoMngongo har gjort sin undersø-kelse, men etter tallene å dømmehar han trolig både gått og drukketen god del. Han har nemlig kommetfram til at i Dar es Salaam alene girbarene direkte arbeid til over 100000 mennesker, de fleste kvinner. I tillegg kommer bareierne og alledem som griller kjøtt, lager mat ogspiller musikk ved barene. Tas dissemed er tallet sysselsatte over 200 000 personer, altså over 10 pro-

sent av befolkningen i Dar es Sa-laam. For hele Tanzania kan syssel-setting knyttet til barer bli så høytsom 3 millioner av en totalbefolk-ning på vel 34 millioner mennesker.Flere av disse arbeider deltid i ba-rene, men det er likevel er sværthøyt tall. De lokale barene, med lo-kalt brygg, er klart viktigere i syssel-settingen enn barer som selger drik-kevarer fra bryggeriene.

Mens det offentlige statistikk-grunnlaget bare har tattmed de legalt registrerte

hotellene og restaurantene, er det i uformell sektor at de store tallene

ligger. Dermed seiler barer opp somen av de aller viktigste sysselset-tingssektorene i Tanzania.

Dette gir også utfordringer forpolitikere og myndigheter i Tanza-nia. Et viktig spørsmål er om de skaltrekke alle barene i «gråmarkedet»inn i det hvite ved å kreve lisensie-ring, kontroller og bokførte regnska-per. Sjansen er stor for at det alltidvil dukke opp nye gråmarkederutenfor den offisiell delen av virk-somheten. Politikerne er også smer-telig klar over at de neppe vil høstestemmer på kontroll og begrens-ninger av de lokale barene. Mangestemmeberettigede tanzanianere fø-ler sterkt for sin lokale bar, som er etav de viktigste sosiale samlingsste-der i nabolagene. Den politiker somvil begrense denne virksomhetenfår neppe et langt liv i politikken.

Tanzanianeren Godfrey Mwam-pembwa, bedre kjent som «Gado»,er en av Afrikas mest profilerte karikaturtegnere. Han tegner blant annet for den uavhengige kenyanske avisenDaily Nation.

Gados verden

sett fra sørI spalten Sett fra Sør vil du møte korrespondenter fra afrikanske land.

En ny undersøkelse viser at de lokale barene – et viktig sosialt møtested – er en av Tanzanias viktigstekilder til sysselsetting. FOTO: MWANZO MILLINGA

Victoria Buhanzaer frilans-journalist i Dar es Salaam,Tanzania.

TAN

ZAN

IA

Øl gir næring

Barerer svært viktige forTanzaniassyssel-setting.

26 . FASTE SPALTER 6/2005 • bistandsaktueltLI

TTER

ATU

R

Ambassadør setter Malawi på kartetAsbjørn Eidhammer var den førstenorske ambassadøren i Malawi etterat «livstidspresident» Kamuzu Ban-da etter år på «tronen» likevel måtteakseptere at andre overtok roret.Det var en erfaren embetsmannNorge sendte til dette lille landetsom ligger inneklemt mellom Tan-zania, Zambia, Zimbabwe og Mo-sambik. Han hadde allerede bodd ini andre afrikanske land.

Det er da også et nyansert ogbredt bilde Eidhammer gir av etland som nok fortsatt er en hvitflekk på kartet for mange. Og det ernesten bare tittelen – «Malawi – eitlite land i Afrika» – som er litt slappog lite pirrende, selv om enkelte av-snitt kan bli litt detaljerte og om-stendelige.

Hovedinntrykket er likevel atEidhammer på sitt levende nynorskinviterer oss inn i dette «aparte lan-

det». Et land som viser seg å ha enhistorie og kultur som inneholderall den spenningen og mangfoldetsom det afrikanske kontinentet byrså raust på.

Dette får forfatteren fram. Eid-hammer har nemlig ikke skrevetnoen «huffameg»-bok om all elen-digheten, men gitt rikelig med plasstil kunstnere og politiske frontfigu-rer som har ryddet seg en plass i lan-dets historie.

Ja, jeg synes Eidhammer er påsitt beste når han skriver om kunst

og kultur, og når han formulererskarpe portretter av mennesker somhar hatt viktige roller i utviklingenav Malawi.

Han spenner perspektivet bak-over og framover, gir karakteristik-ker og analyser, demonstrerer fortel-lerglede og knytter Malawi til begi-venheter som har preget utvikling-en i hele det store afrikanske kjerne-området som landet er en del av.

Denne boka inneholder egentliglitt for alle, og Eidhammer opplyserda også om at kapitlene kan lesesuavhengige av hverandre. For nårforfatteren tar for seg partihistorienog status for Malawi knyttet oppmot harde fakta, mange institusjo-ner og mye statistikk – da er det velnoen av oss som faller litt ut. Det erviktige landfakta – ingen tvil om det– men litt tørt.

Likevel har det sin nytteverdi at

så mye kunnskap om et så lite kjentland er samlet på vel 180 boksider,og at selve skrivegrepet også åpnerfor begrepet «oppslagsverk». Mala-wis beliggenhet og vårt eget engasje-ment i landet fortjener at informa-sjon kommer ut. For når så du etoppslag om Malawi i norske mediersist? (Unntaket er selvsagt Bistand-saktuelt).

Eidhammer har klart det skri-benter og journalister ofte snakkerom, men sjelden får til. Midt oppe iaids-epidemier og annen nød fårhan vist fram alle de rike ressursersom selv lutfattige land har i sinmidte. Forfatterens interesser fav-ner vidt, og han har tydelig dyrketdem alle på sin lange ferd gjennomafrikanske land.

TONE BRATTELI

bokanmeldelseAsbjørn Eidhammer:«Malawi – eit lite land i Afrika».Dokumentar.Kolofon forlag, 2005.

Chr. Michelsens Institutt er et frittstående og flerfaglig samfunnsvitenskapeligforskningsinstitutt. Med en stab på rundt 35 forskere er CMI ett av Nordens ledendemiljøer for anvendt forskning innen utviklingsstudier og menneskerettigheter. CMIsvirksomhet er i hovedsak rettet mot utviklingsland og består av forskning, utredning,rådgivning og institusjonssamarbeid. Instituttet har en bred kontaktflate mot sam-arbeidspartnere i Afrika, Asia og Midtøsten. Se www.cmi.no.

CMI ønsker å ansette en ny forsker i fast stilling og søker etter

SosialantropologFor fullstendig utlysning, se www.cmi.noSøknadsfrist: 24. september 2005

CMI starter et nytt forskningprogram, «Politics of Faith», som skal studere forholdetmellom religion og politikk i Sør. For mer informasjon, se www.cmi.noI forbindelse med oppstart av det nye forskningsprogrammet, har CMI to ledigestillinger:

Programleder/Programme Director3 år med mulighet for ytterligere 2 år

Post-Doc3 år

For fullstendig utlysning, se www.cmi.noSøknadsfrist: 1. oktober 2005

Informasjonsmedarbeidere i Norad I Norad har alle avdelinger et linjeansvar for å produsere og bidra til formidling av infor-masjon fra sine respektive ansvarsområder. Informasjonsavdelingen skal gi faglig støtte tiløvrige avdelinger og har ansvar for annet informasjonsarbeid knyttet til direktoratets virk-somhet. Kjerneområder er debatt, intern informasjon og publisering av faglig dokumenta-sjon. Avdelingen gir ut fagbladet Bistandsaktuelt og er ansvarlig for intranettet og etatenshjemmesider.

I Norads Informasjonsavdeling skal det tilsettes to førstekonsulenter.

Den ene stillingen «INFO 05/23» er fast stilling som webredaktør og er i første rekkeknyttet til utvikling, vedlikehold og drift av etatens hjemmesider. Vi ønsker en person somkan produsere tekst og bearbeide fagstoff til bruk på våre hjemmesider og i andre publika-sjoner. Journalistisk erfaring vil bli vektlagt.

Den andre stillingen «INFO 05/24» er et vikariat som informasjonsmedarbeider i ett år,med mulighet for forlengelse. Medarbeideren skal arbeide for å øke kunnskapen om ogkjennskapen til Norads virksomhet gjennom nettverksbygging og offentlig kommunika-sjon. Personen vi søker skal koordinere informasjonskampanjer, markeringer og konferan-ser. Medarbeideren skal være behjelpelig med tilrettelegging av taler og presentasjoner forNorads ledelse og fagansvarlige. Vi søker en person som har godt grep på grafisk fram-stilling og som er god på teknisk produksjon av informasjonsvirkemidler.

De som tilsettes må ha god muntlig og skriftlig formuleringsevne på norsk og engelsk ogkunne skrive forståelig om komplisert fagstoff. Generelt gode IT-kunnskaper vil bli vekt-lagt.

For begge stillingene kan det påregnes å måtte trå til også på andre av avdelingens ansvars-områder.

For begges stillingen kan det påregnes en del reisevirksomhet.

Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen.Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders-og kjønnssammenset-ning, og å rekruttere personer med innvandrerbakgrunn.

For nærmere opplysninger om stillingene, kontakt informasjonsdirektør Jon Bech (22 24 20 51), eller seniorrådgiver Bjørnulf Remme (22 24 20 47).

Begge stillingene er plassert i kode 1408 førstekonsulent, ltr 38-48.

Søknader vedlagt CV, merket enten «INFO 05/23», eller «INFO 05/24», sendes Norad,Informasjonsavdelingen, Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo, innen 17. september 2005.Søknader kan også sendes elektronisk til [email protected].

The United Nations Secretariat is seeking highly qualified individuals from Norway for employment as juni-or professional officers (P-2 level). For this purpose, a competitive examination will be held in mid February2006 in Oslo, Addis Ababa, Beirut, Bangkok, Geneva, Nairobi, New York, Santiago and Vienna.

In order to qualify for the examination, one must meet all of the following requirements:

1. Be a national of Norway. 2. Be no more than 32 years old as of 31 December 2006 (should be born on 1 January 1974 or after). 3. Have at least a first-level university degree in one of the following occupational fields or related areas:Architecture, Demography, Library, Security, Science and Technology and Statistics. 4. Be fluent in either English or French, the two working languages of the Secretariat. Knowledge of additio-nal official languages of the U.N. (Arabic, Chinese, Russian, Spanish) is an advantage.

All those who believe in the purposes and ideals of the United Nations and who wish to participate in thecompetitive examination are encouraged to apply.

To receive full consideration, applications should be received by 30 September 2005 in the Examinationsand Tests Section at the United Nations in New York by e-mail, fax or mail.

Detailed information and application forms may be obtained from the Internet:

www.un.org/Depts/OHRM/examin/exam.htm (in English)

www.un.org/french/Depts/OHRM/examin/fexam.htm (in French)

or from below:

UNITED NATIONS2006 NCRE, Room S-2575Examinations and Tests Section/OHRMNew York, NY 10017, U.S.A.Fax: (+1) (212) 963-3683E-mail: [email protected]

United Nations Information Centre - UNICRésidence Palace155, rue de la Loi1040 Bruxelles, BelgiqueTel: (32-2) 788-84-84Fax: (32-2) 788-84-85E-mail : [email protected] : www.runiceurope.org

Ministry of Foreign AffairsMr. Unni Hagen, AdviserP.O. Box 8114 Dep.N-0032 Oslo, NorwayFax: (+47)22242734E-mail: [email protected]

Permanent Mission of Norway to the United NationsMs. Mari Skaare, Counsellor825 Third Avenue, 39th FloorNew York, NY 10022, U.S.ATel : (+1) (212) 421-0280Fax : (+1) (212) 688-0554E-mail : [email protected]

A CHALLENGING INTERNATIONAL CAREER AT THE UNITED NATIONS

FASTE SPALTER . 27bistandsaktuelt • 6/2005

ALLE FOTO: GUNNAR ZACHRISEN

1.Norads nye korrupsjonsrådgiverEva Joly (tidligere statsadvokatog forhørsdommer i Frankrike).

2.Tyrkia.

3.Sør-Amerika.

4. Sør-Afrikas.

5.60 år.

6.Lhasa.

7.Kurderne.

8.Grønland.

9.Bhutan.

10.Canada, Frankrike, Tyskland,Russland, Storbritannia, USA,Italia og Japan.

11.Seksdagerskrigen.

12.Over 1000 år.

13.Sudan.

14.Laos, Kambodsja og Vietnam.

15.Salomonøyene.

16.Sterk overbevisning, iver.

17.Hamid Karzai.

18.Kabaen i Mekka.

19.Beijing.

20.Brasil.

Alt riktig: Les spørsmålene før svarene – ikke omvendt!

15-19: Verden trenger deg.

10-14: Du kan se framtiden lyst i møte.

5-9: Ikke så verst.

1-4: Din interesse for globale spørsmål er kanskje av ny dato?

0: Utenriksdepartementetsaspirantkurs er kanskje ikkedet du burde søke på i år?

Har du skiftet jobb? Kontakt redaksjonens Nytt om navn-medarbeider Fred Isaksen på e-post: [email protected] eller på telefon 922 21 487.

nytt om navn

Abdel Fattah Burkaner ansatt som prosjekt-leder for FORUTs virk-somhet på østkystenav Sri Lanka. Burkaner sivilingeniør. Hanhar hatt flere oppdragfor NORSTAFF, forSLMM (Sri Lanka Mo-

nitoring Mission) og har vært observatøri Hebron. Nå sist har han vært på opp-drag i Darfur for Flyktninghjelpen.

Karin Sham Poo har blitt utnevnt avFNs generalsekretær, Kofi Annan, sommidlertidig spesialrepresentant for barni væpnede konflikter. Hun overtok stil-lingen 1. august 2005 etter OlaraOtunnu og vil rapportere direkte til FNsgeneralsekretær. FNs generalsekretærhar utarbeidet en plan for overvåk-nings- og rapporteringsmekanismermed hensyn til barn i væpnede konflik-ter. Karin Sham Poo skal lede dette ar-beidet. Hun var viseadministrerende di-rektør i UNICEF i 18 år før hun i maigikk av med pensjon. Med denne ut-nevnelsen er det for tiden to nordmenn,Karin Sham Poo og Jan Egeland, i FNstoppledelse.

Cary Fowler, professor i Internasjonalmiljø- og utviklingsstudier ved Univer-sitetet for Life vitenskap har blitt ut-nevnt til å lede the Global Crop Diversi-ty Trust. Hun overtar etter GeoffHawtin.

Anna Strandenæs be-gynte 1. august 2005som økonomirådgiver iBistandsnemnda. Førhun ble mor og gikk uti svangerskapspermi-sjon hadde hun sam-me stilling, men dakun som vikar. Stran-

denæs er siviløkonom fra Norges Han-delshøyskole i Bergen, og har tidligerejobbet to år for PricewaterhouseCoo-pers. Viktige arbeidsoppgaver i Bi-standsnemnda er økonomisk oppføl-ging, gjennomgang av medlemsorgani-sasjonenes prosjektregnskaper, rådgi-ving, arbeid for god forvaltning og kor-rupsjonsforebygging.

Marte Qvenild (28) ertilsatt som TraineeForsknings og Utdan-ningsassistent vedNoragric (Departmentof International Envi-ronment and Develop-ment Studies) vedUniversitetet for Miljø

og Biovitenskap. Hun har en Master iDevelopment Studies fra Noragric ogBachelor i Media and Communicationsfra Goldsmiths College i London.

Rune Arctander (28)er ansatt som interna-sjonal konsulent iLandsrådet for Norgesbarne- og ungdoms-organisasjoner (LNU),med ansvar for inter-nasjonale strukturer,institusjoner og organi-

sasjoner. Arctander har bakgrunn fraAmnesty International, og er i ferd medå avslutte et hovedfag i statsvitenskapved Universitetet i Oslo.Han tar over et-ter Christine Weima Lager, som nå gårover i en stilling ved Norges Fredssen-ter.

Marius Seljedal (27)er ansatt som interna-sjonal konsulent iLNU, med ansvar forØst- og sentraleuropa.Han har bakgrunn fråKristelig FolkepartisUngdom, og en mas-tergrad om nasjona-

lisme og etniske konflikter fra LondonSchool of Ecnomics. Seljedal har tidli-gere vært tillitsvalgt i LNU. Marius ervikar for Maria Gjørvad Hagen, som hargått ut i fødselspermisjon.

Eva Joly (61) er ansattsom spesialrådgiver iNorad, fra og med 1.september, i 60 pro-sent stilling. Joly kom-mer fra stillingen somspesialrådgiver i politi-avdelingen i Justisde-partementet der hun

siden mai 2002 har arbeidet med etprosjekt rettet mot hvitvasking og kor-rupsjon. Innsatsen hennes i Norad skalkonsentreres om kampen for godt styre-sett og mot korrupsjon i utviklingsland.Joly er utdannet jurist og har boddmesteparten av sitt voksne liv i Frankri-ke. Hun jobbet i flere år som statsadvo-kat før hun ble forhørsdommer i Paris. I1994 startet den syv år lang etterforsk-ningen av det franske oljeselskapet ElfAquitaine. I løpet av denne periodenskulle hun bli kjent som en av Frankri-kes mest nådeløse korrupsjonsjegere. I 2003 utga hun boken «Er det en slikverden vi vil ha?». Juristen Marthe Dyr-nes Stabell, som arbeidet sammen medJoly i Justisdepartementet, skal biståJoly i arbeidet med korrupsjonsproble-matikk. Dyrnes Stabell er midlertidig

engasjert i Norad ut februar som konsu-lent.

Helene Støversten(36) er konstituert istillingen som kommu-nikasjonssjef i Flykt-ninghjelpen etter Pet-ter Nome som sluttet18. august. Hun harjobbet i Flyktninghjel-pen siden 1999 og har

allsidig erfaring fra organisasjonensvirksomhet i Norge og internasjonalt,blant annet som valgobservatørgjennom beredskapsstyrken NORDEM,programkoordinator i utlandsavdelingenog som leder av INCOR-prosjekt i Nor-ge. Støversten er samfunnsviter fraUniversitetet i Oslo.

Atle Leikvoll (54) hartiltrådt i stillingen somassisterende utenriks-råd i Utenriksdeparte-mentet. Stillingeninnebærer det øversteansvaret for departe-mentets bistands- ogutviklingspolitikk

under politisk ledelse. Leikvoll har all-sidig bakgrunn fra norsk utenrikstjenes-te, blant annet som ekspedisjonssjef iUtenriksøkonomisk avdeling og avde-ling for Europa og Nord-Amerika. Fra1999 til 2003 var han norsk general-konsul New York, deretter i perioden2003-2004 spesialrådgiver/ambassa-dør i Avdeling for Handel, Ressurser ogMiljø i Miljøverndepartementet, hvorhan blant annet frontet Norges for-mannskap i FNs Kommisjon for Bære-kraftig Utvikling. Fra juni 2004 og framtil han tiltrådte i sin nåværende stillingvar han spesialrådgiver/ambassadør i

Utviklingspolitisk Avdeling, Banksek-sjonen. Leikvoll er utdannet siviløko-nom fra Norges Handelshøyskole.

Marianne Rønnevig (38) har jobbet iNorad siden 2000 som presserådgiverog rådgiver på kultur og idrett. Hun harnå begynt i seksjon for informasjon ogpresse i Avdeling for Presse, Kultur oginformasjon i Utenriksdepartementet.Hun skal jobbe med informasjon på03-området (bistand) og idrett.

Christine Weima Lager(32) er ansatt som pro-sjektleder for «Stu-dentnettverk for flykt-ninger» ved NorskFredssenter på Lille-hammer. Målgruppenfor prosjektet er ungeflyktninger fra Afgha-

nistan, Irak, Somalia og Sri Lanka. La-ger har jobbet som internasjonal konsu-lent med ansvar for FN/Europa i Lands-rådet for Norges barne- og ungdoms-organisasjoner (LNU) fra 2000 til2005, og har tidligere arbeidet forForum for Utvikling og Miljø. Hun haren mastergrad i Fredsstudier fra TrinityCollege i Dublin, Irland.

Elisabeth Salvesen til-trådte i august i et vi-kariat i Bistandsaktu-elt. Hun er cand.mag.og har tidligere jobbeti bl.a. Redd Barna-avi-sen, Dagbladet, NRKog som reportasjelederpå utenriks i Dagsavi-

sen og rådgiver i UD. Det siste året harhun vært med i NORDEM som valg-observatør i Etiopia, Palestina og Make-donia.

Nestebistandsaktuelt

utkommer ca. 30. september

Svarhvem? hvor? hva i all verden?

Navn: ................................................................................................

Gate/pb. adresse: ......................................................Leil. nr........

Postnr./sted: ....................................................................................

Litt mer enn krig og katastrofer...Er du opptatt av 3. verdenspørsmål? Er du interessert i å lese om den økonomiskeog politiske utvikling, om de mange små skritt for å unngå sultkatastrofer og krig, om vanlige mennesker som gjenvinner troen på fremtiden? Vil du gjerne følge med i de bistandspolitiske og bistandsfaglige debattene? Nå har du muligheten.

✗ JA, jeg vil ha et gratis-abonnement på Bistandsaktuelt.

Sendes til:

bistandsaktuelt , Norad, boks 8034 Dep., 0030 Oslo. Du kan også tegne abonnement direkte på www.bistandsaktuelt.no

Bestill fra Norad!■ Ny rapport fra Norads evalueringskontor: Evaluation Report 1/2005 «Evaluation of the Norad Fellowship Programme».

■ «Norad i korte trekk» – ny utgave, 2005.

Send bestilling til [email protected] tlf. 22 24 20 48.

Hvit gummi ble sommerens hitTitusener har kjøpt – for nå er det trendy å være solidarisk

Bono har ett og Brad Pitt harett. Kronprins Haakon ogmer enn 60 000 andre nord-menn har fått seg ett i løpetav sommeren. Det dreier segselvfølgelig om hvite arm-bånd, sommerens storeslager.

• TOR AKSEL BOLLE– Etterspørselen har vært enorm! Vier helt overveldet, forteller TarjeWanvik som er kampanjeansvarlig iKirkens Nødhjelp.

I juni begynte organisasjonen ådele ut hvite armbånd av syntetiskgummi med påskriften «Make Pover-ty History». Armbåndene symbolise-rer støtte til den internasjonalekampanjen som stiller krav omgjeldsslette for utviklingsland, rett-ferdige handelsbetingelser og merbistand.

Til å begynne med trykket Kir-kens Nødhjelp opp 8000 armbånd.Det viste seg fort å være altfor lite.

Forsvant raskt. – De forsvant på etblunk, og vi skjønte kjapt at vi ikkehadde muligheter til dekke etter-spørselen, sier Wanvik.

Kirkens Nødhjelp tok derfor kon-takt med klesfirmaet Varner sompåtok seg ansvaret for innkjøp ogdistribusjon. Varner bestilte 60 000bånd som ble lagt ut til salg for tjuekroner stykket i 400 Cubus- og Dress-mann-butikker over hele landet.Men også det viste seg å være for lite.I løpet av tre dager var de fleste bu-tikkene utsolgt.

Nå har Varner bestilt ytterligere20 000 bånd som skal ut i butik-kene så fort som mulig. Foreløpighar salget gitt inntekter på om lag1,2 millioner kroner. Overskuddetgår til Kirkens Nødhjelp og ifølge Ca-milla Stang i Varner skal bedriftenikke ha noen inntekter av salget.

Brad er med. Det er ikke bare i Nor-ge at det er blitt populært å gå medhvite armbånd for å vise at man støt-ter kampanjen. I England er detsolgt fire millioner armbånd i løpetde siste månedene. I USA kalles initi-ativet for «The One campaign». Me-gastjerner som skuespiller Brad Pitt,modell Claudia Schiffer og musikerPuff Daddy fronter kampanjen. I In-dia bærer millioner hvite bånd medpåskriften «Wada Na Todo», som be-tyr: «Hold løftene deres». Det er klarbeskjed til den indiske regjeringenom at den bør gjøre det den har

VISSTE DU AT...bare 16 prosent av representantene i verdens parlamenter er kvinner?

Kilde. FNsist

e «Du skal ikke klandre Gud for athan skapte tigeren, men takkefor at Han ikke ga den vinger.»

Ordtak fra Etiopia.

Nina Christen-sen, 24 år. – Vetdu hva hvite bånd-kampanjen går utpå?

– Jaaa… Det erjo i forbindelsemed Live 8-kon-serten, det går utpå minske fattig-dommen i verden.

– Hvorfor går du med båndet?– For å støtte aksjonen. Jeg synes

det er et veldig bra tiltak og en kulmote, mye mer meningsfylt enn defleste andre moter.

– Hvor fikk du tak i båndet?– Kjøpte det i en Dressmannbu-

tikk.

Runar Jenssen,21 år. – Vet duhva hvite bånd-kampanjen gårut på?

– Ja, det hand-ler om Make Po-verty History ogde kravene somble rettet mot le-derne under G8-møtet, om mer bi-stand og rettferdige handelsbeting-elser for verden fattige land.

– Hvorfor går du med båndet?– For å vise at jeg er oppatt av dis-

se spørsmålene. Jeg gir mitt lille bi-drag og oppfordrer andre til å gjøredet samme.

– Hvor fikk du tak i båndet?– Jeg støtter arbeidet til Kirkens

Nødhjelp og fikk båndet fra dem.

Alexander Johansen (6 år) og IsakPrinos (7 år) – Vet dere hva hvite bånd-kampanjen går ut på?

– Det er for å hjelpe de som er fat-tige, det er mot fattigdommen.

– Hvorfor går dere med båndet?– Det er fint og vi synes det er

dumt at mange er fattige.– Hvor fikk der tak i båndet?– Fikk det av faren til Alexander.

B I S T A N D S A K T U E L T , B O K S 8 0 3 4 D E P . , 0 0 3 0 O S L O • T L F . 2 2 2 4 0 5 7 2 / 2 2 2 4 2 0 4 0 • F A X : 2 2 2 4 2 0 6 6

KA

MPA

NJE

R

✺

Med sitt hvite armbånd markerer kronprins Haakon støtte til kravene om gjeldsslette, mer bistand ogrettferdige handelsbetingelser for utviklingslandene. FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX

UNG i en urettferdig

verden «UNG i en urettferdig verden»Bistandsaktuelts tema-avis for 10. klasse og videregående skole kan bestilles i klassesett fra [email protected] eller 22 24 20 59. Gratis forsendelse. Nå i revidert 2. opplag.

Slike arm-bånd gir folken mulighettil å vise en-gasjement.

Erling Dokk Holm,trendforsker.

’’

fire på gaten

lovet for å bekjempe fattigdommen iIndia og til de rike landene om å føreen politikk som hjelper utviklings-land.

Kritikk. Samtidig som folk verdenover har tatt på seg hvite silikon-bånd, har det også kommet en delkritikk mot kampanjen de hvitebåndene symboliserer. Det er blantannet blitt påpekt at hele kampan-jen er styrt av organisasjoner fra derike landene og at utviklingsland iliten grad er blitt inkludert.

– Organisasjoner i nord må halov til å forme aksjoner som de me-ner vil være effektive og som har enpragmatisk tilnærming til de poli-tiske realitetene. Det er jo også sværtmange organisasjoner i utviklings-landene som støtter kampanjen,sier Wanvik.

Statsviter og trendforsker ErlingDokk Holm sammenligner somme-

rens hvite bånd med bindersene fra2. verdenskrig og 1960- og -70-årenesjakkemerker.

Lavterskel-medium. – Armbånds-trenden er interessant. Men dissenye armbåndene har nok mindrekontroversielle budskap enn for ek-sempel de ulike jakkemerkenemange gikk med da jeg var ung. Deter jo vanskelig å være uenig i et målom å bekjempe verdens fattigdom,sier Dokk Holm.

– Betyr det at de er uten politisk be-tydning?

– Nei, slike armbånd er et slagslavterskel-medium som gir folk,stort sett unge, en mulighet til å viseengasjement. Og der ligger nok noeav forklaringen på at armbåndeneer så populære, man har lykkes medå finne en form som appellerer tildagens unge.

selger som sept de sin kamp for eiendoms- og bruksrett til ... · prøv bistandsaktuelt på nett:...

Documents