HANDEl 2011 1HANDEl 2011 1

Sett ned stigen!

Temahefte om urettferdig handelspolitikk

HANDEl 2011 2

Handel kan og bør være et viktig virkemiddel for alle lands

utvikling. Handel kan føre til at et land tjener penger så de kan

bygge sykehus og skoler. Og handel kan skape et mer fredelig

felleskap og gjensidig behov for hverandre. Når to land handler

kan begge tjene penger på det. Begge landene innser også

da at de trenger hverandre og at det da for eksempel vil være

en dårlig idé å krige med hverandre. Handel kan altså skape

både felles økonomisk gevinst og en mer fredelig verden. Men

handel kan også skape konfl ikt og økonomisk tap. Verdenshan-

delen er nemlig underlagt en rekke spilleregler. Spillereglene

blir bestemt enten i Verdens Handelsorganisasjon (WTO) eller

i egne handelsavtaler mellom to eller fl ere land. Mange av de

spillereglene vi har for verdenshandelen i dag er urettferdige,

og derfor jobber Changemaker nå for å skape et mer rettferdig

handelssystem.

Alle vil nok si seg enig i at vi trenger rettferdige handelsregler.

Men ikke like mange vil være enige i hva som er rettferdige

handelsregler. Det kan være lett å tenke seg at rettferdighet

er det samme som likhet. Men er det rettferdig at alle land i

verden skal behandles likt og ha akkurat de samme reglene?

Farfaren min er en skikkelig god og gammel sørlending som

drev hjørnestensbedriften på den lille øya utenfor Kristiansand

der jeg kommer fra. Han sier alltid at han forsøkte å være

så rettferdig som mulig overfor de ansatte, men at det ikke

betydde at de måtte ha lik behandling alltid. Det samme sier

man i skolen. For at alle skal ha mulighet til å få seg en utdan-

ning trenger man å tilpasse læringen etter hver elevs behov og

muligheter. Dette bør gjelde i internasjonal handel også.

Det er urettferdig om alle land skal ha like regler. Hvert land

har forskjellige behov, og det bør være mulig å tenke seg en

forskjellsbehandling der de fattige landene får mer lov og

rom til å bestemme sin egen utvikling, slik bl.a. Norge har

gjort. Dette skoleringsmagasinet går nærmere inn på mange

utfordringer og muligheter i handelssystemet. Årets Change-

maker-kampanje utfordrer synet om at rettferdighet i handels-

systemet er like regler for alle. Og den sier klart i fra til norske

myndigheter at vår handelspolitikk er urettferdig, enn så lenge.

God lesning, og god kampanje!

Klart vi kan forandre verden. Tek st: Mar kus NIl sen

Rettferdig handel - forskjellige regler

BROSJYREN ER LAGET AV CHANGEMAKER.

www.changemaker.no.

Besøksadresse: Bernhard Getz gr. 3, 0130 Oslo

Postadresse: Postboks 7100 St Olavs plass, 0130 Oslo.

DESIGN OG TRYKK:

GRØSETTM

HANDEl 2011 3

SIDE 2: RETTFERDIG HANDEL - FORSKJELLIGE REGLER

SIDE 4: HISTORIA OM STIGEN

SIDE 6: DET HANDLER OM URETTFERDIGHET

SIDE 7: KAMPANJEKRAV 1: DUMPING

SIDE 8: KAMPANJEKRAV 2: LOKALT INNHOLD

SIDE 10: KAMPANJEKRAV 3: ÅPENHET

SIDE 12: AKSJONSBILDE

SIDE 13: UTDJUPANDE TEKSTER

SIDE 16: STIGESPEL PÅ CHANGEMAKERSK

SIDE 17: GODKJENT AV BONDELAGET

SIDE 18: NORSKE KRAV I ENERGISEKTOREN

SIDE 20: KVA KAN DU GJERE?

SIDE 22: CHANGEMAKER KENYA OG PAKISTAN OM STIGEKAMPANJEN

SIDE 23: UNDERSKRIFTSKAMPANJE

INNHOLD

HANDEl 2011 4

Det var i hine hårde dager, med drik-

king og svir. Da Hallingdølens kniv

satt løst i hans slir. Det var på den

tida da alle bakkane var så bratte. Penge-

pungane var lettare. Stiv kuling i dag var å

rekne for fl au bris for datidas menneskje.

Hatt var på moten. Nynorsken var knapt

oppfunne, og fl eire andre av dei verkeleg

store oppfi nningane (som til dømes poke-

mon, lyssverd og popcornmaskinar) hadde

framleis til gode å sjå dagens lys. Vi skal

tilbake til 1800-tallet.

Berre eit par folk var rike, og dei var

stort sett tedrikkande engelskmenn.

Med stive overleppar. Dei hadde erobra

verdshava. Dei hadde svære maskinar og

sydde klede så skjortene fl agra. Dei hadde

ei dronning som heitte Victoria og hadde ei

dame som var latterleg dyktig til å skrive

keisamt og langdrygt romantisk klæsj om

mr. Darcy. Dei var på toppen av verda, med

andre ord.

Dei var ganske lure. Dei prata om fri-

handel. Om berre alle saman let alle varer

passere tollfritt mellom landa, ville alle

bli rike og lukkelege – ja reint ekstatiske,

sånn på sikt. Å betale for at ei vare skal

passere grensa, det var vel litt passé? Nei,

om alle berre fekk spesialisere seg på det

dei sjølv var best på, så ville alle tene på

det. Britane kunne

selje sine industri-

produkt til alle andre,

og alle andre kunne

selje sine råvarer til

Storbritannia.

Men det var ein kar,

ein listig liten kar. Han

heitte Friedrich List.

Ja, du gjetta rett – han

var tysk. Punktleg.

Pinleg nøyaktig.

Smart. Kven veit, kan-

skje hadde han hatt

han og? Og frykteleg

skeiv rygg?

Vår nye venn Fried-

rich List, hadde ein

teori. Engelskmen-

nene var ikkje så hø-

fl ege som dei gav seg

ut for. Var det ikkje

nettopp dei som hadde

beskytta sin ull- og

klesproduksjon i alle

år? Med handelsblok-

kadar? Importforbod?

Og var det ikkje net-

topp denne beskytta

klesproduksjonen

som var føresetnaden

for at dei fekk til den

industrielle revolusjonen sin? Om Neder-

land eller eitt av dei andre landa som var

betre enn England hadde fått handle fritt

med britane, hadde kanskje den indus-

trielle revolusjonen funne stad ein heilt

annan stad?

Med det hadde han ikkje. Det var

England som var the shit. Britane kunne

produsere skjorter til middags og til

kvelds. Og det gjaldt å gripe sjansen til å

skaffe seg nye marknader. Fri handel var

løysinga, sa britane!

Men dei vart ikkje høyrd.

Friedrich List reiste seg opp. Med litt

krumming i ryggen. Så gauv han laus på

britane sin politikk. Dette var jo dobbelt-

moral! Tenk å bruke ein masse smarte

triks for å bli rike, for så å misjonere for

det motsette! Friedrich hadde tenkt på

dette ei stund. Han var engasjert. Dette

er vel som å klatre opp ein stige, for så å

sparke han vekk etter seg!

Dette var jo i hine hårde dager, så folk

gjekk ikkje av vegen for ein real diskusjon.

Britane måtte gi tapt, og både ameri-

kanarane, tyskarane, franskmennene,

nordmennene og svenskane stod imot. Dei

sameinte sine styrkar mot den økono-

miske kongen på haugen, og kravde å få

drive økonomipolitikk etter eige ønskje.

Og sånn vart det.

Amerikanarane drylte laus med gjen-

nomsnittstoll på over 40 % og tyskarane

satsa på samarbeid mellom offentlege

og private selskap. Nordmennene kravd

å lære av britane som bygde vasskraft-

verk i fjordarmane våre. Og det vart stor

suksess. I løpet av ganske kort tid hadde

god taktisk satsing ført til at dei økono-

miske toga våre dampa opp på høgde med

dei britiske. Vi hadde alle saman stått imot

presset, og no hadde vi nådd toppen av

kransekaka.

Åra gjekk og nordmenn fl est vart stadig

rikare. Etter kvart fann vi oljen, og innen

denne tida hadde amerikanarane rokke

å bli skikkeleg høge på strå, med Clint

1. Hva er stigeproblematikk?

Norge har ved hjelp av ulike virkemidler klatret oppover på utviklingsstigen. I dag nekter Norge

andre land å bruke de samme virkemidlene og på den måten trekker vi stigen opp etter oss.

Historia om stigen

HANDEl 2011 5

Eastwood,

James Dean,

månelandin-

gar og mik-

robølgeomn.

Dei ville stikke

sugerøra sine

ned i oljebrønnene våre,

og snakka vent og vakkert for fritt

og fl agrande fi rsprang inn i den nye tida.

Ingen hemningar for det svarte gullet!

Nordmennene var litt meir lunkne. Dei

bestemte seg for å stille krav. Innføre

skatt. Dei oppretta Statoil. Ferskingsels-

kapet skulle få leike med dei store gutta

og lære av dei. Og amerikanarane fi kk

berre køyre på om dei kjøpte maskiner,

tenester, delar og plattformar frå norske

skipsverft og bedriftene på kysten. Det

var jo ikkje vanvittig populært hos ameri-

kanarane, som innan den tid hadde klart

å markere seg som dei nye riddarane i

frihandelens teneste.

Men dei måtte gå med på det. Det lille

landet Norge stod på krava, og bygde opp

ei av dei mest høgteknologiske oljenærin-

gane i verda. Vi kravde å få lære, og vart

best i klassen. Pluss latterleg rike.

Vi fi kk herje på og brukte ei lang rekkje

verktøy for å bli rike. Vi skaffa gode vilkår

for det vi allereie var gode på, skapte

nye ting som vi vart gode på. Ikkje minst

beskytta vi det vi var dårlege på. I Europa

køyrde større traktorar på større jorder

med større plogar og ein masse subsid-

iar i ryggen. Dei produserte meir enn dei

trengte, og bestemte seg for selje varane

til dumpepris andre stader. Norge

beskytta seg. Med toll, reguler-

ingar og subsidiar. Nordmennene

sikra seg endatil høve til å kontre

eventuell dumping med ein ekstra

toll! No burde vel muren vere høg nok.

Norge vart best. Best i alt. Det vart

typisk norsk å vere god. Eg meiner, kven

andre kan skilte med to iPhonar per

tenåring, tre hytter og to SUV-ar per

hushald-

ning og

regjer-

ingskriser om

ein partileiar frå Sogn og

Fjordane vart sint på ei anna dame

frå Sogn og Fjordane?

Det var på tide å møte seg sjølv. Dess-

verre måtte Norge møte seg sjølv i døra.

For kva var det plutseleg Norge

kjempa for? Vi byrja snakke

om effektivitet. Om at dei

nigerianske oljeselskapa

ikkje lenger burde få bli

med dei norske selskapa

som romsterte med

sugerøra sine utanfor

kysten deira.

Vi vart skeptiske

til at andre enn oss

skulle bygge murar

mot dumpa

tomatar, suk-

ker og bomull.

Ikkje ein gang

midlertidige

murar. Ik-

kje ein hekk

heller. Kanskje

ein dørstokk,

da, så lenge

han hadde

rampe på

begge sider.

Men vi var vorte lei av alle desse

inngrepa. Det vi hadde drive på med tidle-

gare, det hadde funka da. Men no har det

kome ei anna tid. For denne tida var nok

det beste... Ja, kva var det beste? Frihan-

del, nettopp.

Norge kjempa for å få klatre stigen, og

no prøver våre politikarar å trekke han

opp etter oss.

I hine hårde dagar var det ein litt

kjedeleg tysker som peika på stigen, og

fekk han til å stå. Er det nokon som kan

fi kse skiten i dag? Er det nokon som har

ungdommeleg mot? Styrke? Kreativitet?

Kløkt? Vilje til å stå på krava? Mot

dobbeltmoral, for utvikling? Er

det nokon av dei som les dette

heftet?

Tek st: Johan N. Her mstad

2. Hva er det ved den internasjonale handelen i dag som er urettferdig?

Rike land har brukt en rekke virkemidler for å bli rikere bl.a. ved å kreve lokalt innhold, ha høye tollmurer og ved å beskytte seg mot

dumping. Gjennom WTO har vi nekta fattige land å gjøre det samme, samtidig som vi har kjempa for å beholde vår landbruksstøtte.

ye tida.

ullet!

kne. Dei

føre

ngsels-

e gutta

e fi kk

skiner,

norske

n. Det

s ameri-

de klart

rane i

Det lille

ygde opp

jenærin-

og vart

e.

g rekkje

de vilkår

apte

e minst

Europa

jorder

subsid-

enn dei

e varane

e

a

nok.

vart

er, kven

per

per

For kva var det plutseleg Norge

kjempa for? Vi byrja snakke

om effektivitet. Om at dei

nigerianske oljeselskapa

ikkje lenger burde få bli

med dei norske selskapa

som romsterte med

sugerøra sine utanfor

kysten deira.

Vi vart skeptiske

til at andre enn oss

skulle bygge murar

mot dumpa

tomatar, suk-

ker og bomull.

Ikkje ein gang

midlertidige

murar. Ik-

kje ein hekk

heller. Kanskje

ein dørstokk,

da, så lenge

han hadde

rampe på

begge sider.

I hine hårde dagar var det ein litt

kjedeleg tysker som peika på stigen, og

fekk han til å stå. Er det nokon som kan

fi kse skiten i dag? Er det nokon som har

ungdommeleg mot? Styrke? Kreativitet?

Kløkt? Vilje til å stå på krava? Mot

dobbeltmoral, for utvikling? Er

det nokon av dei som les dette

heftet?

Tek st: Johan N. Her mstad

HANDEl 2011 6

Handelspolitikk er lett. Det handler

om urettferdighet, rett og slett. De

rike landene har brukt en rekke

virkemidler for å utvikle seg og nå nekter

vi de fattige landene å gjøre det samme.

Det er som å klatre opp en stige for så å

dra den opp etter seg. Changemaker skal

i løpet av dette året vise folk og fe rundt

omkring i hele landet at handelspolitikk, det

er enkelt det, og det er noe alle kan engas-

jere seg i. Lokalgrupper og enkeltmedlem-

mer er så utrolig viktige i gjennomføringen

av stigekampanjen, men det kreves en

forståelse av kravene for å få til engasje-

mentet hos alle Changemakermedlemmer.

Det trengs mot og selvtillit overfor kravene

i stigekampanjen for at Ola Changemaker-

Ungdom skal gå ut på gata sammen en

venn eller to og samle inn underskrifter. Er

du blant dem som ikke helt skjønner disse

kravene i stigekampanjen så følg med nå.

Handel? Det er lett det.

I det første kravet sies det at “også fattige

land skal ha mulighet til å beskytte seg

mot dumping av jordbruksvarer”. La oss

si at Bilal Bonde i India dyrker tomater og

selger det på det lokale markedet i byen.

Fortjenesten går til å fø familien og betale

for skolegang til sine to barn. Plutselig en

dag er det en annen gjeng på markedet

som selger tomater til halve prisen av

hans tomater, faktisk for mindre enn det

koster å produsere tomatene. Dette gjør at

Bilal får mindre penger og det er urettfer-

dig. Denne andre gjengen kommer fra rike

land og de har produsert alt for mye toma-

ter. Den rike gjengen som kommer med

tomater har fått penger av myndighetene

i landet sitt for å produsere tomat, og når

de ikke får solgt det på eget marked synes

de det er greit å selge tomatene for en bil-

lig penge på et fattig lands marked. Derfor

dumper de

det i fattige

land og fattige bønder som Bilal må

lide for det. Når vi sier at også fattige land

skal få beskytte seg mot dumping, er det

fordi rike land historisk har kunnet reg-

ulere tollnivået for å hindre at andre land

har kommet inn og ødelagt markedene

våre. (Mer om dumping på side ??)

Det andre kravet dreier seg om noe som

kalles lokalt innhold og sier at “også fat-

tige land skal ha mulighet til å kreve at

deres innbyggere blir brukt som arbeidere

og leverandører når selskaper etablerer

seg i landet”. Da Norge var en ung og uer-

faren oljenasjon på 70-tallet krevde staten

at norske arbeidere skulle få være med

på moroa og lære om oljeindustrien. Vi

krevde lokalt innhold i oljeindustrien, og

derfor ble kunnskap og teknologi overført

til det norske folket og grunnet dette har

vi blitt det rike landet vi er i dag. Norge er

i dag aktivt med på å nekte fattige land de

samme mulighetene og det er urettferdig.

Vi klatret opp stigen og nå drar vi den opp

etter oss og nekter fattige land å ta i bruk

de samme virkemidlene som vi brukte.

(Mer om lokalt innhold på side ??)

Det siste kravet tar for seg åpenhet og

krever at “Norge må være åpne og ærlige

om handelspolitikken vi fører og arbeider

for”. Folk fl est bør kunne få vite hva Norge

forhandler om og hva slags posisjoner vi

velger i handelsforhandlingene og debat-

tene. På denne måten kan vi som bryr oss

gi innspill om hva Norge gjør bra og hva

de kan gjøre bedre. Åpenhet er viktig i

slike prosesser. Norge er jo åpne om det

meste vi mener, så hvorfor ikke diskutere

handel åpent også? En rettferdig og åpen

handelspolitikk må til og derfor er det

Changemakers siste krav i stigekampan-

jen. (Mer om åpenhet på side 10)

Tek st: Hanne Sofie Lindahl og Mar ianne Brekken

3. Hvordan kan handel bli mer rettferdig?

Land i Sør må få muligheten til å bruke de samme

virkemidlene som vi rike land har gjort.

Det handler om urettferdighet

HANDEl 2011 7

I mange rike land får matvareprodusen-

tane subsidiar frå staten for å sikre

produsentane ei sikker inntekt. Vel og

bra, men kva då når det plutseleg blir pro-

dusert for mykje matvarer? På grunn av

subsidiane kan rike land selge overfl oden

sin veldig billeg til fattige land. Dei kan

faktisk selge mat billegare enn det kosta

å produsere det - og likevel tene på det.

Problemet blir då at matvareprodusentar

i fattige land plutseleg må senke prisane

sine så mykje at dei ikkje tener nok til å

klare seg. At varer blir selt i andre land

for ein pris som er lågare enn det det ko-

star å produsere vara, blir kalla dumping.

Litt komplisert? Her er eit døme:

Vi europearar elskar å ete kyllingbryst!

Men kva gjer vi med kyllingbeina? Jo, vi

fryser dei ned og sender dei til Afrika,

der blir dei selt til ein lågare pris enn alt

det andre på den lokale marknaden. Dei

europeiske produsentane er glade, for dei

tener nok på å selge kyllingbryst i Europa

uansett, så å selje kyllingbein i Afrika er

berre ekstrainntekter. Dei ville berre ha

kasta alt uansett. Dei afrikanske pro-

dusentane derimot, er ikkje glade.

Mellom 1996 og 2003 førte konkurranse

frå europeiske matvareprodusentar til at

over 90% av alle dei små kyllingbøndene i

Kamerun mista si største inntektskjelde.

(1) Dette er eit klassisk eksempel på

dumping og konsekvensane av dumping.

Den same typen dumping av frosen kyl-

ling skjer ikkje berre i Kamerun, men òg i

mange andre vest-afrikanske land.

Over heile verda fi nn ein eksempel på

dumping av jordbruksprodukt. I Mexico

tapte mexicanske matprodusentar over

12 milliardar dollar frå 1997 til 2005 på

at amerikanske matprodusentar selde

jordbruksprodukt til kunstig låg pris. (2)

Det som skjedde var at dei mexicanske

bøndene ikkje fekk selt produkta sine til

ein lønsam pris, og kunne dermed ikkje

tene på produkta sine.

Det norske landbruket eksporterer veldig

lite til andre land, og eksempel på norsk

dumping av jordbruksvarer fi nst nesten

ikkje. Likevel er Noreg med i mange inter-

nasjonale avtaler som hindrar fattige land

å verne seg mot dumping av slike varer. Å

kunne vere i stand til å verne landbruket

sitt mot dumping frå andre land, er heilt

avgjerande for å kunne klare å få ein vek-

sande og stabil produksjon.

Det er veldig vanskeleg å dumpe varer

på marknadene til Noreg og andre rike

land fordi vi har høge tollmurar, subsidier

og antidumpingsmekanismer. Vi har tre

viktige verkemiddel for å verne jordbruket

vårt mot dumping - med andre ord har vi

klatra opp tre stigar for å verne oss mot

dumping - og vi drar dei opp etter oss.

Gjennom ulike internasjonale avtaler er

Noreg med på å nekte fattige land å bruke

desse verkemidla.

Tek st: Mat t ias R. Bergset

4. Hvilke type virkemidler har Norge brukt for å bli et rikt land?

Vi har krevd å lære tips&triks av utenlandske selskaper. Vi har brukt masse triks og

politikk på å beskytte industri vi er dårlige på. Vi har nektet land i sør å gjøre det samme.

Kampanjekrav 1:

DumpingwSUBSIDIAR

Subsidiar er økonomisk støtte som

blir gitt til bedrifter for å halde i live

produksjon som eigentleg ikkje er

lønsam. I dette tilfellet handlar det om

jordbrukssubsidiar som blir gitt av staten

til bønder sin matvareproduksjon.

(1) http://www.fi nalcall.com/artman/

publish/article_3240.shtml

(2) http://www.ase.tufts.edu/gdae/

policy_research/AgNAFTA.html

HANDEl 2011 8

Kampanjekrav 2:

Lokalt innhaldD

et er eit paradoks av mange av dei

landa med størst tilgang på natur-

ressursar også er dei mest unde-

rutvikla landa i verda. Å unngå ei såkalla

ressursforbanning er inga lett oppgåve,

og krev gode institusjonar og strategisk

politikk. Vi skal i denne artikkelen sjå på

korleis Noreg klarte å bruke krav om lo-

kalt innhald til å utnytte oljeførekomstane

til å utvikle ein ny industri, og korleis ut-

viklingsland no blir forsøkt nekta å bruke

slike verkemiddel.

Ressursforbanning

Det paradokset at dei landa som har rike-

leg tilgang på naturressursar som regel

har lågare økonomisk vekst enn andre

land blir omtala som ei ressursforban-

ning. Spesielt i utviklingsland er det ofte

slik at land med rike naturressursar ikkje

får utvikla eigen industri, men er avhen-

gige av utanlandske selskap som står for

heile utvinninga. Dette gjer også at det

er dei utanlandske selskapa som tener

pengar på utvinninga, og ikkje befolknin-

ga i landet sjølv.

Utviklinga av Noreg som oljenasjon

I desember 1969 vart det funne

”driveverdige” oljefelt utanfor norskekys-

ten. Dette var starten på det norske

oljeeventyret, men grunnlaget for suk-

sessen starta allereie seks år tidlegare.

I 1962 sendte det amerikanske oljesel-

skapet Philips Petroleum Company ein

førespurnad til norske myndigheiter om

løyve til å leite etter olje på den norske

sokkelen (havbotnen). Dette førte til at

regjeringa satt i gang å utvikle eit lov-

verk som skulle regulere utvinninga av

petroleum frå sokkelen. Allereie i 1963

vart den fyrste petroleumslova vedtatt.

Denne slo fast at ”Retten til undersjøiske

naturforekomster tilligger staten” og at

”Kongen kan gi norske eller utenland-

ske personer, herunder også stiftelser,

selskaper og andre sammenslutninger,

adgang til å undersøke eller utnytte

naturforekomstene. Det kan settes be-

stemte vilkår for slike tillatelser.”

Dette la grunnlaget for at regjeringa

kunne stille krav til utanlandske sels-

kap når dei tildelte rettar til leiting og

produksjon av petroleum. Etter at ein i

1969 hadde funne olje på norsk sokkel,

vart det satt fart i arbeidet med å reg-

ulere petroleumsproduksjon. Stortinget

vedtok i 1971 dei ”ti oljebod” som mellom

anna slo fast at det skulle utviklast ei ny

næringsverksemd med utgangspunkt

i petroleum, at norsk olje og gass som

hovudregel skulle førast i land i Noreg

og at det skulle opprettast eit statleg

oljeselskap (Statoil) som skulle ivareta

statens økonomiske interesser.

I starten var Noreg heilt avhengige av

utanlandske oljeselskap sin kunnskap

og teknologi for å kunne utvinne olje

frå Nordsjøen. Likevel var styresmak-

tene veldig påpasselege med at norske

selskap vart involverte i produksjonen,

og på den måten utvikla kompetanse på

petroleumsproduksjon. Det vart difor

stilt krav til selskap som fekk løyve til

å utvinne olje på norsk sokkel om at dei

etablerte forskings- og utviklingsavdel-

ingar i Noreg og samarbeida med norske

selskap. Det vart også stilt krav om at dei

brukte norske leverandørar av produksjon-

sutstyr og tenester der dette var tilgjen-

geleg, og at oljen og gassen vart ført i land

i Noreg. Dette førte til at det vaks fram ei

heilt ny næring tilknytt oljeproduksjonen i

Nordsjøen.

Britiske og amerikanske oljeselskap

var i utgangspunktet ikkje interesserte i å

starte opp noko industri på land i Noreg.

Det mest lønsame for dei ville vere å

bruke allereie kompetente leverandørar i

sine heimland, hente opp oljen i Nordsjøen

og frakte den i land i Storbritannia, der dei

hadde effektive raffi neri. Det å måtte lære

opp norske bedrifter, etablere raffi neri i

Noreg og kjøpe dyrt produksjonsutstyr

frå Noreg medførte ein ekstra kostnad

for desse oljeselskapa, og dei truga med

at det ville føre til at dei ikkje kom til å

utvinne olje i Noreg. Likevel insisterte

norske myndigheiter på krava, og det viste

seg at dei utanlandske oljeselskapa ikkje

meinte alvor med truslane.

Etter kvart vart dei norske oljeselskapa

med Statoil i spissen leiande i petroleum-

sproduksjon på norsk sokkel. Kompetan-

semiljøet i norske oljeselskap og norske

leverandørar til oljenæringa vart etter

kvart leiande i verda på ”off shore” petro-

leumsproduksjon. Norske oljeselskap er

i dag til stades i oljeland over heile verda,

spesielt der det er undersjøiske oljeressur-

sar. På nokre tiår har vi altså klart å utvikle

ein ny industri i verdsklassen, som vi frå

før ikkje hadde store føresetnader for.

Dette hadde ikkje vore muleg dersom

norske myndigheiter ikkje hadde stilt krav

om involvering av norske bedrifter. Slike

krav kallar vi krav om lokalt innhald, og

har vore nøkkelen for utvikling av indus-

tri knytt til utvinning av naturressursar i

mange land.

Noreg drar opp stigen etter seg

Etter at norske oljeselskap og underlev-

erandørar utvikla seg til å vere i verdsk-

lassen når det gjeld petroleumsproduk-

sjon, har dei oppdaga mulegheitene for å

tene pengar på oljeproduksjon i utlandet.

Dette har ført til at Noreg har utvikla seg

i frå å vere eit land med mykje naturres-

sursar og interesse av å utnytte desse

til å skape berekraftig økonomisk vekst,

til å også ha interesse av å hente mest

muleg profi tt frå petroleumsproduksjon i

utlandet.

Dette har satt norske myndigheiter i eit

dilemma når det gjeld kva politikk dei skal

føre overfor utviklingsland. På den eine

sida har Noreg , med vår erfaring med

å skape ein stabil vekst av petroleums-

5. Hva er lokalt innhold?

Lokalt innhold er at lokal arbeidskraft og lokale leverandører skal få levere tjenester til de som etablerer forretning i landet. For

eksempel hvis Statoil skal starte oljevirksomhet i Nigeria er det viktig for Nigeria at befolkningen kan få jobbe og levere varer til Statoil.

HANDEl 2011 9

Når lokale leverandører og arbeidere får jobb, vil de tjene penger som de bruker på å f.eks. kjøpe litt mer mat på markedet, da

tjener bøndene også mer penger. Det er dette som kalles ringvirkninger. I tillegg til at leverandørene og arbeiderne får mer penger

de kan bruke, betaler de skatt til staten..

ressursane våre, mulegheit til å hjelpe

utviklingsland med store ikkje-fornybare

naturressursar til å gjere det same. Det

er dette som er formålet med ”Olje for

utvikling”-programmet til Utanriksde-

partementet. På den andre sida er den

norske stat avhengig av oljeinntekter for

å fi nansiere velferdsordningane

våre. Det å la utviklingsland

få stille krav om lokalt

innhald vil truleg føre til

større kostnader

for norske

oljeselskap i

utlandet, som

igjen vil minske

profi tten og inntektene

til den norske staten.

Det er truleg dette som er

bakgrunnen for at Noreg sa-

man med ti andre land i

2001 fremma eit krav

i forhandlingane

i Verdas handel-

sorganisasjon

overfor 23 ut-

viklingsland om at

dei skulle liberalisere

energitenester. Det vil seie

at dei skulle gjere det enklare for

utanlandske selskap å opprette og

drive produksjon i landet deira. Dette

inkluderte også at landa måtte la

vere å stille krav om lokalt innhald

til utanlandske selskap. Ved å stille

dette kravet til utviklingsland var

Noreg med på å forsøke å nekte dei

å bruke dei verkemidla som vi sjølv

brukte for å skape økonomisk vekst.

Dette er som å klatre opp ein stige,

for så å dra den opp etter seg, slik

at andre ikkje kan kome seg opp.

Tek st: Pål B. Ulvedal

6. Hvorfor er lokalt innhold viktig?

HANDEl 2011 10

Kampanjekrav 3:

ÅpenhetI

det siste kravet i årets hovedtemakam-

panje krever vi åpenhet rundt norske

handelsposisjoner. ”Hvorfor det?”

tenker kanskje du. ”Er vi ikke ganske åpne

og ærlige?” Problemet er at det er vi ikke.

Og det er for dårlig.

Det burde ikke være noen hemmelighet

hva Norge forhandler om og hva slags

posisjoner vi velger i handelsdebattene.

Norge har alltid fremstått som et land

som sier det vi mener er riktig, og så

handler vi deretter. Når det kommer til in-

ternasjonal handel, så er ikke det direkte

utviklingspolitikk. Det er også business.

Og noen forretningshemmeligheter må

være tillatt i handelsspillet, men samtidig

er åpenhet og offentlig debatt er viktig for

å sørge for at Norge ikke gir med den ene

hånda og tar med den andre.

Frihandelsavtalen mellom EFTA og Co-

lombia kan fortelle oss mye om Norges

handelsinteresser i utlandet; den gir et

bilde på norsk atferd overfor utvikling-

sland og det er mye som tyder på at

frihandelsavtaler som denne vil prege

internasjonal handel i fremtiden. Der-

for krever vi at Norge må være åpne og

ærlige om handelspolitikken vi fører og

arbeider for.

En ny internasjonal handelstrend

Etter fl ere tiår med kamp har sosiale

bevegelser og sivilsamfunnsorganisas-

joner verden over klart å tvinge frem mer

åpenhet i Verdens handelsorganisasjon

(WTO). Selv om prosessene i WTO lider av

betydelig demokratisk underskudd, er situ-

asjonen bedret; sivilt samfunn blir i fl ere

land tatt med i forhandlingsdelegasjoner,

informasjonsfl yten er forbedret og ulike

regjeringer arrangerer åpne høringer og

møter for å orientere om forhandlingene og

høre sivilsamfunnets innspill.

Bilaterale (mellom to land) handelsavtaler

har blitt en rådende trend internasjonalt

etter at forhandlingene i WTO har gått

i stampe. Disse avtalene går på mange

måter lenger enn de multilaterale (mellom

tre eller fl ere land) handelsavtalene man

allerede har blitt enige om i WTO, fordi

bilateral handel i større grad er preget av

frihandel og liberalisering. De bilaterale

frihandelsavtalene er ikke gjenstand for of-

fentlig debatt i Norge på langt nær samme

måte som de multilaterale avtalene i WTO.

Avtalene blir normalt ikke offentliggjort før

de er lagt fram for Stortinget, hvilket skjer

først etter at de er ferdigforhandlet. Det

sivile samfunn har ikke rukket å mobilisere

tilstrekkelig for å få til mer åpenhet, og

forhandlings- og ratifi seringsprosessene

(at Stortinget godkjenner avtalen) er preget

av hemmelighold.

I regjeringserklæringen Soria Moria av

2005, har regjeringen som følgende mål

for WTO at ”forhandlingene i størst mulig

grad skal føres med åpenhet og innsyn for

offentligheten”. (3) Så hvorfor gjelder ikke

dette for bilaterale forhandlinger også?

Changemaker vil at regjeringen også skal

jobbe for størst mulig grad av åpenhet

og innsyn i alle aspekter av den norske

handelspolitikken.

En mye kritisert bilateral handelsavtale

Norge har gjennom handelsblokken EFTA

fremforhandlet en frihandelsavtale med

Colombia, signert i 2008. Vi har signert

avtalen, med den har enda ikke trådt i

kraft. Sosiale bevegelser både i Norge og

Colombia kritiserer avtalen fordi forhan-

dlingene har vært hemmelige, og fordi

selve innholdet i avtalen ikke ble offentlig-

gjort før den var

signert.

Selv om denne fri-

handelsavtalen ikke

er enestående eller

spesielt unik, er den

et godt eksempel på

hvorfor vi trenger

mer åpenhet i forhan-

dlingene Norge

inngår i med andre

land. Changemaker

velger å ha med et

punkt om åpenhet

i stigekampanjen

fordi det er mange

aspekter ved denne frihandelsavtalen

som kan ha og har blitt kritisert av diverse

organisasjoner, alt fra fagbevegelsen og

politiske ungdomsorganisasjoner til men-

neskerettighetsforkjempere og klima- og

miljøorganisasjoner. Vi tror at et bredt

spekter og mange innfallsvinkler i en

åpen offentlig debatt vil føre til en stor

kunnskapsgryte med mye kompetanse,

en helhetlig vurdering av handelsavtalens

konsekvenser og forhåpentligvis en si-

kring av alle berørte parters rettigheter.

Åpenhet er å bevare demokratiet

Changemaker velger å vektlegge åpenhet

7. Hvordan kan man få vite mer om Norges handelsavtaler?

Ved å ta kontakt med Utenriksdepartementet eller Nærings- og handels-

departementet. Eller Changemaker, på handel@changemaker.no

HANDEl 2011 11

for å bevare demokratiet. Uten offentlig

debatt står Stortinget igjen med valget

mellom å godkjenne eller forkaste avtalen,

uten innspill fra publikum og velgere. Den

største kjepphesten til motstanderne av

frihandelsavtalen mellom Colombia og

EFTA er at en reell demokratisk behan-

dling avhenger av offentlig debatt, hvor alle

berørte får ha en stemme.

En avtale er en avtale.

Når et land inngår en avtale med andre

land, kan man si at staten avgir suve-

renitet til andre stater gjennom et felles

regelverk. Det å være suveren vil si å

være uavhengig og å styre over seg selv.

Når man sier at et land avgir suvereni-

tet gjennom handelsavtaler, er det fordi

landet tillater innfl ytelse utenfra. Dette

kan være ved et regelverk som omfat-

ter utenlandske selskapers innfl ytelse i

landet, arbeids- og menneskerettigheter

eller miljøforetak.

Konsekvensen av slike avtaler kan være at

politikken og demokratiet får mindre han-

dlingsrom, spesielt da det blir vanskelig

for sivilsamfunnet å få gjennom nasjonal

politikk som strider mot handelsavtalene.

Når den colombianske og norske regjer-

ingen inngår en handelsavtale, gjør de

det på vegne av sin befolkning. På vegne

av oss og vår fremtid. Hvorfor skulle vi da

ikke få ha vårt å si om saken? (4)

Åpenhet – en forsinkende og uheldig

prosess?

Da det sivile samfunn ba om en offentlig

høring om avtalen mellom Colombia og

EFTA, var svaret fra daværende nærings-

og handelsminister Sylvia Brustad at

”handelsavtalene Norge inngår normalt

ikke sendes på høring”. (5) Bekymrin-

gen var at debatt rundt slike avtaler vil

forsinke prosessen og være uheldig for

norsk og colombiansk

næringsliv. Dette umulig-

gjør åpenhet og innsyn for

offentligheten, og norske

handelsposisjoner forblir

hemmelige.

Det norske

handelsspillet

Under forhandlingene av frihandel-

savtalen mellom Colombia og EFTA ble

noen få utvalgte organisasjoner invitert

til diskusjon av Nærings- og Handelsde-

partementet (NHD). Disse skrev umid-

delbart et felles bekymringsbrev. Men er

noen få invitasjoner til lukkede møter en

demokratisk og åpen behandling?

Etter forespørsel fi kk ikke-statlige organ-

isasjoner et 45 minutter langt møte med

NHD der de fi kk innsyn i avtaleteksten og litt

av forhandlingsprosessen. Etter departe-

mentets orientering fi kk organisasjonene

15 minutter til å meddele sine bekymringer,

hvorpå de ble fortalt at innspillene var av

formell og ikke praktisk betydning, da denne

avtalen skulle ratifi seres uansett. (6)

Til tross for en bred invitasjon ble det ikke

sikret bredest mulig deltakelse på dette

orienteringsmøtet, da invitasjonen kom en

snau uke i forkant. Det var ingen næring-

sinteresser tilstede på møte, noe som kan

tyde på at de ikke hadde interesse av å

være der. Hadde de allerede fått sagt sitt?

Det handler om åpenhet

I handelspolitikken Norge fører bør det

ikke være forskjell mellom de moral-

ske/etiske retningslinjene vi følger for

multilaterale forhandlinger i WTO og de

vi følger for de bilaterale forhandlingene.

Bilaterale og multilaterale handelsavtaler

påvirker den internasjonale handelspoli-

tikken gjensidig. Enten om bilaterale

handelsavtaler

brukes som brekkstang for liberaliser-

ing og proteksjonisme som senere kan

lovfestes i WTO, eller om WTO fungerer

som en mobiliseringsarena for felles

motstand, så påvirker disse hverandre

gjensidig.

Begrepene bilateral og multilateral

forhandling betyr bare hvordan vi forhan-

dler, ikke hvorfor. Changemaker mener

at handel kan være et godt middel for

økonomisk og sosial utvikling, men at en

bærekraftig utvikling forutsetter en åpen

og demokratisk handelspolitikk med rom

for offentlig debatt.

wKILDER(3) Regjeringserklæringen Soria Moria

2005-2009, side 12.

Plattform for regjeringssamarbeidet

mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk

Venstreparti og Senterpartiet

(4) Lundeberg, Heidi 2008. Demokratisk

handlingsrom. NUPI

(5) Brev til Handelskampanjen fra

Nærings- og handelsdepartementet,

26.08.10:

Giske, Trond 2010. Henvendelse av kon-

sekvensanalyse av EFTAs handelsavtale

med Colombia

(6) Handelskampanjen 2009. Frihet for

hvem? – Frihandelsavtalen mellom

Colombia og EFTA. Fagforbundet.

HANDEl 2011 12

8. På hvilke måter kan Norges handelsavtaler bli mer åpne?

Ved at alle får være med på å gi innspill før nye forhandlinger starter, ved å gjennomføre offentlige

høringer hvor alle får si sin mening om avtalene før godkjenning og ved å gjennomføre en undersøkelse

av hva avtalene vil si for økonomisk, sosial og miljømessig utvikling i avtalelandene.

“Ja

n E

rik S

ka

rste

in (t.v.) b

lir uts

ett fo

r du

mp

ing

a

v tom

atb

on

de

Jo

ha

n N

. He

rmsta

d”

“Sla

go

rd o

g a

ksjo

nssyn

gin

g frå

k

am

pa

nje

lan

se

ring

a i S

volvæ

r i jun

i”A

ksjo

n m

ed

Co

mm

un

ica

tion

for C

ha

ng

e (C

ha

ng

e-

ma

ke

r og

Kirk

en

s N

ød

hje

lps u

tvek

slin

gsp

rog

ram

) i T

ron

dh

eim

HANDEl 2011 13

9. Hva er WTO?

World Trade Organization - Verdas Handelsorganisasjon. Organisasjonen utformer regler og løser konfl ikter

mellom medlemslandene. Det er 153 medlemsland i WTO, altså de fl este landene i verden er medlem.

Utdjupande tekster Stortingsmelding 76 i 1971 om norsk oljeverksemd la grunnlaget for den største kjelda til økonomisk

utvikling i norsk historie. I meldinga kravde regjeringa av dei utanlandske selskapa som ville utvinne

oljen vår at dei skulle føre oljen og gassen i land i Noreg (sånn at vi hadde kontroll med han), at dei skulle

overføre teknologi til det nye norske oljeselskapet (Statoil vart oppretta i 1972) og at dei skulle kjøpe varar og

tenester som dei trong i oljeboringa frå norske bedrifter. Vi har fasa ut krava etter kvart då våre selskap vart

konkurransedyktige, og kunne stå på eigne bein. Desse krava er i ettertid sett på som særs viktige for at vi

starta opp det som i dag er eit av dei mest høgteknologiske selskapa og ikkje minst ein av dei beste offshore-

leverandørindustriane i verda.

1

EU har sidan 1962 hatt sin eigen “Common Agricultural Policy” (CAP). Desse europeiske landbrukssubsidi-

ane utgjer 48% av EU sitt budsjett, og er ei av dei vanskelegaste og mest diskuterte sakene i WTO. Mange

fattige land er avhengige av landbruk, og FN sin mat- og landbruksorganisasjon (FAO) seier at landbruk er

livsgrunnlaget til 70% av dei fattigaste menneska i verda. Derfor er det veldig uheldig at EU og fl eire rike land

sin landbrukspolitikk hindrar desse i å eksportere matvarene sine på like vilkår.

2

Patentlovgjevinga er slik at patent kun gjeld i enkeltland, du må ta patent på oppfi nninga di i alle land

viss du vil vere heilt sikker på at ikkje andre brukar di oppfi nning. I nokre land er patentlovgjevinga veldig

streng, og det er vanskeleg å komme unna med å ha brukt patentert teknologi. Samstundes har andre land

veldig liten grad av handheving av patentsaker. I tillegg har nokre land spesielle lover som gjer det vanskeleg

eller umogeleg for utanlandske selskap å registrere patent i landet. På den måten er det nesten fritt fram for

selskapa i landet å nytte utanlandsk teknologi heilt utan konsekvensar. Det er sjølvsagt ikkje alle land som

kan sleppe unna med denne typen lover, men ofte er det slik at rike land har makt til å kunne gjere dette.

3

HANDEl 2011 14

10. Hva er Doha-runden?

Doha-runden også kalt utviklingsrunden. Ble startet i byen Doha i Quatar 2001. Denne “runden,” eller

forhandlingen, har som mål å skape utvikling for fattige land gjennom økt handel og at fattige land får

fordeler i regelverket. Så får vi se om runden lever opp til forventningene.

I Europa i dag blir det ofte produsert for myke mat. Når dette skjer, treng ein ein plass å gjere av all over-

fl oda. Det som ofte skjer er at vi sender den til andre delar av verda, der den blir selt til ein lågare pris enn

alt det andre på den lokale marknaden. Dei europeiske produsentane er glade, for dei tener nok på å selje

matvarer i Europa uansett. Å selje billeg det dei elles ville ha kasta blir berre ekstrainntekter. Dei afrikanske

produsentane derimot er ikkje glade. Det fi ns mange eksempel på at dumping er ekstremt øydeleggande.

Mellom 1996 og 2003 førte europeisk konkurranse til at 92 % av alle dei små kyllingbøndene i Kamerun mista

sin største inntektskjelde. Noreg og fl eire andre rike land har høge tollmurar, subsidier og anti-dumpingsme-

kanismer, som alle er viktige hjelpemiddel for å verne jordbruket sitt for dumping.

5

Store delar av tidleg norsk industri er bygd opp i bygder som har lege rett ved store vassdrag. I ei tid då

det var vanskeleg å transportere elektrisk strøm over lange strekningar, vart vasskraftverka nøkkelen til

økonomisk utvikling. Ved inngangen til 1900-talet eigde utanlandske (britiske) investorar alle dei store vassk-

raftverka i Norge, og det gjorde at ingen norske selskap hadde nok kunnskap og teknologi til å bygge store

kraftverk sjølv. Derfor vedtok Stortinget ei lov i 1909 som sa at vasskraftverk etter 60 år i privat eige skal gå

gratis til staten, slik at norske myndigheter fekk kontroll med eigne viktige naturressursar og teknologi. Dette

er så viktig for Norge at vi har tvihalde på lova fram til i dag, trass motstand.

6

Når ein har utvikla ei ny oppfi nning, for eksempel ein medisin, er det vanleg å ta patent på denne. Dette er

for å hindre at andre tener pengar på oppfi nninga. Det er altså slik at ein har monopol på å selje medisinen,

og det betyr at ein kan sette prisen så høgt som ein vil. Ofte ser ein at store legemiddelprodusentar set pri-

sane alt for høgt til at folk i fattige land kan ha råd til å ta dei i bruk. Dette er eit kjempeproblem, då mange

medisinar kan redde tusenvis av menneske i fattige land, men ein får ikkje tak i dei då dei er for dyre.

7

Det er ikkje berre i oljeindustrien at land kan stille krav om lokalt innhald. Det er mogleg i alle prosjekt

der det vil ha noko føre seg. Og det er ikkje berre statar som kan kreve dette – i norske fylke og kommunar

blir det ofte stilt krav om at arbeidarar og leverandørar skal vere lokale, sjølv om det likevel ikkje er alltid

at dei får det som dei vil. Internasjonalt har Noreg stort sett klart å få gjennomslag for sine krav om lokalt

innhald, sjølv om vi likevel er med på ei rekke internasjonale avtaler som slær fast at krav om lokalt innhald

er konkurransefi endtleg og derfor ikkje lov. På denne måten er vi med på å nekte andre å stille dei samme

krava som vi har hatt stor suksess med å stille.

4

HANDEl 2011 15

11. Hvem er Stig?

Stig er vår fantastiske kampanjebil. En brannbil (med stige) av typen International (mod. 1966). Stig skal kjøres

rundt til lokalgruppene for å lage blest om kampanjen. Kanskje din lokalgruppe har lyst til å få besøk av Stig?

På grunn av klimatiske forhold er det land i Sør som har best føresetnader for å produsere mat, og derfor

kan ein i denne delen av verda produsere mat billegare enn lenger nord, fordi det er meir naturleg. I

andre delar av verda, som i Europa, har ein ikkje like gode forhold. Her må ein ta i bruk fl eire teknologiske og

kjemiske helpemiddel for å kunne produsere matvarer, og då blir det mykje dyrare. Derfor er mange bønder

i rike, nordlege land støtta av dei rike statane sine slik at dei ferdige matprodukta ikkje skal bli altfor dyre.

Samtidig går det av og til føre seg dumping av matvarene som blir til overs frå den statsstøtta produksjonen.

I tillegg til å støtte matvareproduksjonen og eksportere overfl od til dumpa prisar, er statane opptekne av å

halde dei billege matvarene frå Sør ute av marknaden ved å legge på ein stor ekstra pris på dei utanlandske

matvarene. Då er det vanskeleg å vere bonde i Sør.

9

Dei siste åra har det vorte gjort fl eire og fl eire bilaterale handelsavtaler – avtaler mellom to land eller

to grupper av land. Slike avtaler blir sett på som alternative avtaler til WTO, då forhandlingane der står

ganske i stampe. Men det er mange problem med bilaterale handelsavtaler. Ofte er det stor forskjell mel-

lom partane, for eksempel heile EU mot Peru, og då har partane heilt ulike premiss å forhandle på. Noko av

det beste med WTO er at dei fattige landa kan stå samla slik at dei rike landa ikkje køyrer over prosessane. I

bilaterale handelsavtaler er det ikkje slik, og det fi ns fl eire eksempel på at fattige land har komme veldig dår-

leg ut av slike avtaler med rike land. I tillegg er det ikkje store krav til openheit under forhandlingar av slike

avtaler, og derfor kan ikkje organisasjonar som oss og andre aktørar få ta del i prosessane. Til samanlikning

er prosessane i WTO meir opne for alle aktørar.

10

Før dei rikaste landa i verda vart så rike som dei er i dag, var industrien deira på barnestadiet. Då nytta

statane deira seg av høge tollsatsar for å passe på at industrien fekk utvikle seg i fred utan konkurranse

frå andre land. Dette førte til at industrien deira etterkvart vart så stor og stødig at den plutseleg hadde vorte

den industrien som var uønska i andre land. Slik er det i dag. Og no krev dei rikaste landa i verda at andre land

ikkje skal kunne ha høg toll til å verne ‘barneindustrien’ sin, men ha låg toll slik at alle land kan ha like vilkår

å handle på. Det fi ns mange avtaler i WTO som avgrensar land sine tollmurar, og desse avtalene er det stort

sett dei rikaste landa som har fått banka igjennom.

8

HANDEl 2011 16

12. Hvordan kan jeg få mer informasjon om Stigekampanjen?

Det er jo mye informasjon om kampanjen i dette heftet, men i tillegg er det lurt å følge med på www.

changemaker.no og på bloggen vår www.klartvikan.wordpress.com. I tillegg kan du ta kontakt med

handel@changemaker.no om du vil ha tilsendt mer materiell, som for eksempel plakater eller brosjyrer!

Stigespel på ChangemakerskDette er spelet kor du kan lære om Changemaker sin kampanje på handel og samtidig ha det skikkelig gøy! Reglane er stort sett like det tradisjonelle stigespelet sine reglar.

Kast terningen og fl ytt spelebrikka fortast mogleg frå start til mål. Med litt fl aks landar du på botnen av ein stige.

Då kan du trekkje eit kort frå bunken med botn-kort. Kortet seier om du er eit i-land som kan klatre opp stigen eller

eit u-land som må bli ståande. Eller kanskje landar du på toppen av ein stige i staden? Da trekk du frå bunken med

topp-kort. Kortet seier om du dett ned stigen eller ikkje, ut frå kor mykje makt du har til å lage reglane i internasjonal

handel.

Kven klatrar opp, kven dett ned og kven når fyrst ein BNP på $32 000 per innbyggjar?

Spelet passar for 2-6 forandre verden-nerdar (deltakarar) frå ein alder kor ein har rettferdssans og oppover.

Spelet inneheld

Spelebrett, 2 jokerstigar, 6 spelebrikker, 10 botn-kort, 10 topp-kort og nokre tekstar kor du kan lese litt fakta om dei

hendingane korta viser til. Du treng altså berre ein terning for å setje i gang!

ReglarFØREBUINGAR

Spelarane vel kvar sin spelebrikke som vert plassert utanfor felt $500 nedst på spelebrettet. Ved sida av brettet

stokkar ein og plasserer bunken med botn-kort og topp-kort kvar for seg. Spelarane må òg forhandle om kvar dei to

lause jokerstigane skal plasserast. Når ein har blitt einige om kvar dei skal stå, plasserer ein stigane der.

GANGEN I SPELET

Rikaste spelar (spelarane må seg imellom bli einige om kven som er rikast) byrjar spelet ved å kaste terningen og

fl ytte brikka si i samsvar med kastet. Spelet held så fram med spelaren til venstre (helst den nest rikaste spelaren).

Den fyrste feltrekkja vert følgd heilt til høgre, så fl yttar ein opp i neste rekkje og følgjer felta heilt til venstre. Slik held

ein fram til toppen er nådd.

Landar ein på eit felt nedst på ein stige må ein trekkje eit kort frå bunken med botn-kort. Kortet seier om du får

fl ytte opp til toppen av stigen eller ikkje. Om du har fl aks har du havna i eit i-land som kan bruke handelspolitikk

for å kjempe seg opp og fram i BNP-kampen. Om du har ufl aks er du frå eit u-land og vert nekta å bruke aktiv

handelspolitikk av mektige motpartar. Landar ein på eit felt nedst på ein jokerstige, trekk ein kort på samme

måte som over. Viss ein får klatre opp jolkerstigen kan ein i tillegg dra opp stigen etter seg og plassere den med

utgangspunkt i ruta ein står på.

Landar ein på eit felt øvst på ein stige må ein trekkje eit kort frå bunken med topp-kort. Kortet seier om du må fl ytte ned

til botnen av stigen eller ikkje, på same vis som på botn-korta. Landar ein på eit felt øvst på ein jokerstige gjeld det samme

som for ein vanleg stige, med unntak av viss ein trekk eit positivt kort. Då kan ein òg dra opp stigen etter seg.

På alle korta står det eit lite tal som viser til ei kort utdjupande tekst som forklarer litt meir om historia bak dette

kortet.

VINNAR AV SPELET

Spelaren som fyrst kjem til toppen, dvs. får brutto nasjonalprodukt (BNP) på $32 000 per innbyggjar fyrst, vinn spelet.

Den rakkaren.

✂

HANDEl 2011 17

13. Hvorfor forhandler Norge frem handelsavtaler med Sveits som går utenfor WTO?

Sveits og Norge er begge medlemmer av en frihandelsgruppe kalt EFTA(European Free Trade Assosiation). EFTA består

av europeiske land som ikke er medlem av EU og forhandler sammen i bilaterale handelsavtaler med bl.a. Colombia.

Hva er det viktigste land i Sør kan gjøre for å skape

bærekraftig vekst i landbruket sitt?

Land i Sør må få mulighet gjennom internasjonale avtaler til å

skape et lønnsomt jordbruk. Grunninnvesteringer som vanning,

jordforbedring, drenering og andre tiltak og løpende kostnader

som frø, gjødsel og utgifter til mekanisering må lønne seg gjen-

nom salg i markedet og eventuell støtte. I tillegg til et tollvern

tilpasset produksjonskostnadene i landet, må det være vilje til

å prioritere investeringer i veier, lagringskapasitet, dyre- og

plantehelse og ikke minst utdanning på nasjonalt nivå. Å bygge

et produktivt landbruk krever både internasjonalt handlingsrom

og nasjonal vilje til å øke produksjon og lønnsomhet. Poenget

med tollvern er å gi langsiktig stabilitet for nasjonale priser som

er tilpasset de lokale produksjonsforhold.

Vi trenger med andre ord en helhetlig landbrukspolitikk med

tollvern og interne ordninger (oftest samvirke og markedsregul-

ering i en eller annen form, samt prosessindustri) for å skape en

produktiv landbrukspolitikk som kan gi reell hjelp og gjøre Sør i

stand til å fø seg selv.

Mange av de fattige landa har i utviklingsrunden krevd å kunne

beskytte seg mot å bli oversvømt av dumpa jordbruksvarer.

Trenger vi en anti-dumpingsmekanisme for land i Sør?

En anti-dumpingsmekanisme er nyttig i de tilfeller der et toll-

vern ikke er nok. Normalt skal et tollvern på passe nivå hindre

at det nasjonale markedet blir ødelagt gjennom dumpingeksport

eller lave priser på verdensmarkedet. Av og til er ikke dette til-

strekkelig fordi manipulering av markedet eller ekstraordinære

forhold gjør at innenlandsk produksjon blir ulønnsom. Da er det

viktig med en anti-dumpingsmekanisme for å kunne håndtere

slike situasjoner.

Hvem vil en slik mekanisme være viktigst for?

Storbønder eller folk som lever av småskalajordbruk?

En slik mekanisme er viktig for alle som produserer mat og

varer i et land, og vil i utgangspunktet gagne alle produsenter.

Kan Norge beskytte seg mot dumpa jordbruksvarer i dag?

Hvordan?

Hovedbeskyttelsen er tollvernet som hindrer det aller meste

av dumping i dag. I tillegg fi nnes en mekanisme (SSM - Special

Safeguard Mechanism) som kan brukes ved plutselig økt import

som truer med å ødelegge primærproduksjon og tilknyttet

næringsliv, tilsvarende som den land i Sør i dag med rette ber

om.

Hvem er de viktigste landa i denne konfl ikten (om SSM) i

Verdens Handelsorganisasjon?

De viktigste landene er eksportører i Nord- og Sør-Amerika som

står mot importører i Asia, med India i front.

Til slutt: er det greit å sette Bondelaget sitt “godkjent-stempel”

på dette kravet om en anti-dumpingsmekanisme for land i Sør?

Ja, Bondelaget støtter alle lands rett til mekanismer som frem-

mer nasjonal matproduksjon i Nord og Sør, ikke minst SSM. Det

er påkrevet med en politikk som gir økt matproduksjon globalt

og da må alle lands produksjonsressurser tas i bruk. For å

komme dit trengs en politikk som gir lønnsom produksjon ut fra

verdens sterkt varierende naturgitte forutsetninger for mat-

produksjon.

Tek st: Johan N. Her mstad

GODKJENT av Bondelaget

Changemaker er ikke alltid enig med Bondelaget om alt som har med norsk handelspolitikk å gjøre. Krasjer vi sammen i denne kampanjen når Changemaker vil gi land i Sør muligheten til å beskytte seg mot dumping? Vi tok en prat med Norges Bondelags handelsguru Christian Anton Smedshaug.

✂

HANDEl 2011 18

14. Hva mener man med dumping?

Dumping vil si at varer selges på andre lands markeder

til en lavere pris enn det det koster å produsere varen.

NHO står i bresjen for friere handel med energitjenester.

Hva vil Norges krav til land som Nigeria, Brasil og

Filippinene innebære?

Knut: NHO er generelt for en liberalisering av verdenshandel,

ikke bare for energitjenester. Dette er bra for norske bedrifter

som er avhengig av internasjonal handel og tilgang til

markeder ute. Handel og investeringer er en viktig motor for å

få til økonomisk vekst i fattige land, noe som er en forutsetning

for sosial utvikling i disse landene. Å redusere handels- og

investeringsbarrierer i Brasil og Nigeria kan være positivt for

norsk offshorenæring, samtidig som det er nødvendig for både

Brasil og Nigeria å tiltrekke seg utenlandske selskaper for å

nyttiggjøre seg sine egne ressurser på en hensiktsmessig måte.

Helene, du er en av de som står i bresjen mot friere

handel med energitjenester. Hva vil Norges krav til land

som Nigeria og Brasil innebære?

Helene: Jeg vil gjerne korrigere – Norges krav handler ikke om

friere handel med energitjenester, men at Norge krever at andre

land skal forplikte seg til ikke å bruke politikk som f. eks. Norge

brukte i sin utvikling.

Det gjelder blant annet å sørge for teknologioverføring og

lokal utvikling som da vi bygget vannkraft, og arbeidsplasser,

kunnskap og lokal utvikling da vi fant olje. Våre krav

kan også hindre at land velger å gi spesielle fordeler og

preferanser til fornybar energi, og til at landet velger

teknologiløsninger innen bl.a. transport og oppvarming som

kan støtte opp om den valgte energiløsningen.

For Nigeria betyr de norske krava at Nigerias regjering må

forplikte seg til, på vegne av kommende generasjoner, ikke å

stille samme krav til utenlandske selskap som Norge gjorde i

oljemeldinga fra 1974. Dersom Nigerias får en regjering som tar

hensyn til deres og naturens behov, kan de uansett ikke kreve

bruk av lokal arbeidskraft, lokale produkter, bedre miljø og

arbeidsmiljø. Dersom de gjør det kan det bli utfordret i WTO av

Norge fordi det kan gå ut over framtidig inntjening for Statoil og

andre norske energiselskap.

I Brasil kan det for eksempel bety at dersom regjeringa velger

å stille krav om sukkerbasert drivstoff for kjøretøy i Brasil,

da kan Norge (og andre land) hevde at det teknologivalget

favoriserer deres egenproduserte drivstoff og bilteknologi, selv

om disse er utviklet med grunnlag i en naturressurs de har i

Brasil. Dermed kan valget dømmes diskriminerende av WTOs

tvisteløsningspanel.

Hvorfor er dette viktig for NHOs

medlemsbedrifter og norsk

næringsliv ellers?

Knut: Når NHO støtter en friere handel

med energirelaterte tjenester henger

dette sammen med at Norge har utviklet

en petroleumsindustri med tilhørende

klynger av norske oljeserviceselskaper og

maritime virksomheter som er avgjørende

for olje/gassproduksjon. Disse 2-300 norske

selskapene er nå like store internasjonalt som på

norsk sokkel. Offshorenæringen og virksomhetene knyttet til

dette har en omsetning ute på rundt 120 milliarder kroner. Norsk

sokkel er en moden petroleumsprovins. Fremtidig vekst i den

globale energisektoren vil for en stor del komme i utviklingsland

og i fremvoksende markeder – i Afrika, Sør-Amerika og Asia.

Norske selskaper er godt posisjonert for å ta del i denne veksten.

Vi har også i mindre skala norske bedrifter innenfor fornybar

energi som i økende grad vil internasjonalisere seg. Dette gjelder

vannkraftutbygging, vind- og solenergi.

Helene: Norsk næringsliv har vokst seg

konkurransedyktig under norsk politikks

beskyttende vinger – en politikk som ble

begrunnet i at bearbeidingsindustri har

skaffet arbeidsplasser, bedre lønninger

for folk og kunnskap som var viktig for

hele næringsklynger.

NHO er drivkraften for denne politikken,

uten at bedriftene nødvendigvis selv har

uttrykt at de trenger slik avregulering i

andre land. Argumentet bygger på at industrien

har behov for å ekspandere, og ønsker regjeringens hjelp til å

be stater forplikte seg til ikke å gjøre som Norge gjorde selv.

De vil ha anledning til å ta ut maksimal profi tt fra andre lands

energiressurser, uten å ha ansvar for at det blir utvikling i landet

de opererer.

Også Olje- og energidepartementet tenker på samme måte,

og planlegger for at oljen tar slutt i Norge. Da er det viktig for

norskeide oljeselskap å kunne hente ubegrenset profi tt på andre

lands oljeressurser.

Hvordan vil det gagne land i Sør?

Helene: Det vil bli vanskelig for land i Sør, og framtidige

Norske krav i energisektoren - bra eller dårlig for land i Sør?Norge har stilt krav til land i Sør som handler om å frata fattige land verktøy vi selv har brukt for å utvikle våre energinæringer. Vannkraft og olje har vært viktig for vår utvikling, hva tenker næringslivet og folk med Sør-perspektiv om de norske krava? Vi hører med Knut Sørlie fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Helene Bank fra For Velferdsstaten.

HANDEl 2011 19

15. Dumper Norge også varer i andre land?

Vi eksporterer Jarlsberg og et par andre produkter som er subsidiert og som vi ønsker å få ut, men norsk landbrukseksport

er så liten at det ikke er en trussel mot konkurransedyktige bønder i Sør på samme måte som europeiske og amerikanske

bønder. Vi blir beskyldt av fl ere land for å dumpe fi sk på deres markeder, noe som er en større grunn til bekymring.

velgere, å bestemme selv hvilken politikk de kan føre for å sikre

miljø, sysselsetting og en romslig andel av verdier skapt av

naturressursene i eget land.

Videre blir det nesten umulig å bygge opp et miljø som kan

videreforedle ressursene til bruk i eget land og til eksport slik at

de kan få handelsbalanse der verdien av eksport og import blir

nesten lik.

Knut: Norske selskaper er teknologisk verdensledende på

en rekke områder innen energisektoren. De bidrar med

feltutbygging og virksomhet som skaper arbeidsplasser

og stimulerer lokal næringsvirksomhet, opplæring og

kompetanseheving av lokalt ansatte, bringer skatteinntekter

og bidrar til økonomisk vekst i landene. Kort sagt en god sirkel

som bidrar til positiv utvikling. Norske selskaper er også vant

til å forholde seg til strenge regler til helse, miljø og sikkerhet,

samt krav om å utvise samfunnsansvar. Denne praksisen tar

selskapene med seg i sin internasjonale virksomhet.

Nigerianerne har drevet med oljevirksomhet mye lenger

enn oss. Er det slik at disse landene vil stå på bar bakke

uten at vestlige selskaper leder utvinningsarbeidet?

Helene: Nei, det er klart at de kan stille krav om

kompetanseoverføring, som Norge gjorde da vi bygget opp Statoil,

Saga og Hydros oljedel. Det kan også stilles krav om bruk av

lokalt innhold. Det gjør blant annet Brasil. Det kan bidra til å bygge

næringsklynger og arbeidsplasser og kunnskap.

Knut: Erfaringer tilsier at norske selskaper bringer med

seg gode erfaringer og teknologi som er avgjørende for at

land som Nigeria eller Angola kan lykkes bedre enn om de

bare holdt på for seg selv. Nå er det jo en rekke utfordringer

knyttet til utviklingen i disse to landene når det gjelder ”good

governance”, korrupsjon, at oljeinntektene skal komme hele

landets befolkning til gode og så videre. Mitt inntrykk er

at norske selskaper prøver å gjøre ting til det bedre gitt de

rammebetingelsene de må forholde seg til.

Norge har historisk brukt aktiv næringspolitikk overfor

utenlandske selskap som har investert på vår sokkel.

Ville denne aktivistiske politikken latt seg gjøre om vi

selv hadde hatt reglene vi nå foreslår for andre på 70- og

80-tallet?

Knut: Ja, vi klarte å forvalte olje/gassressursene på en slik måte

at det har kommet hele samfunnet til gode. Men vi kan ikke kopiere

blindt vår politikk fra den gang over på fattige land i dag. Norge

stengte jo ikke grensen for utenlandske oljevirksomheter, men

inviterte disse inn på norsk sokkel. Vi dannet et statlig oljeselskap

som fi kk særfordeler i en periode før Statoil ble vingeklippet på

80-tallet og senere delprivatisert. Angola, Nigeria og Brasil har jo

statlige oljeselskaper. Men hvis det stilles for strenge og rigide krav

til lokalt innhold kan det hindre en positiv utvikling for landet, det vil

si at landet ikke klarer å realisere sitt fulle potensial.

Helene: Alt lar seg gjøre, men det kan utfordres av andre land i

WTO. Dermed kan det også føre til eventuell straffetoll dersom

tvisteløsningspanelet dømmer politikken for handelshindrende.

Spørsmålet er om det likevel er verdt de sanksjonene, om for

eksempel Nigeria egentlig ikke selger andre varer enn olje.

Olje er en vare ingen land vil ha straffetoll på, for da øker de jo

prisen for egen økonomiske utvikling. USA og EU har ført en

ulovlig politikk i årevis, og vurdert det som verdt å leve med.

Energirike land kan nok tåle å gjøre det samme. Spesielt hvis

de samarbeider. Men viktigst er det at utviklingsland avslår

norske WTO-krav for å stå friere. Norge selv bør avslå en slik

avregulering – men det blir en hard jobb for folk i Norge å hindre.

Bør de internasjonale reglene for handel i verden være

like for alle, eller bør fattige land få større mulighet til å

drive med aktiv næringsvirksomhet? Hvorfor?

Helene: Like regler for ulike land vil bidra til urettferdig handel.

Akkurat som det vil være urettferdig å kreve av den blinde piken

i skoleklassen at hun skal bruke samme bøker som seende.

Og jeg mener handel er et virkemiddel, ikke et mål i seg selv.

Derfor må det alltid være mulig å føre en politikk som kan skape

produksjon, sysselsetting og bearbeiding av et lands råvarer, slik

at det ikke holdes i råvarefella. Tilsvarende mener jeg at det ikke

kan være en rett for selskaper å eksportere til andre land dersom

det ødelegger for folk i det samme landet. Dagens snevre fokus

på økonomisk effektivitet skapt av en slik teoretisk frihandel,

inkluderer ikke sosiale og miljømessige forhold ved samme

modell.

Knut: Reglene bør i prinsippet være like for de fl este og de bør være

like for de industrialiserte landene og land som nå kan betraktes som

”utviklet”. Men WTOs regler i dag har en rekke unntak og spesielle

regler for de fattige land, ikke bare for de minst utviklede landene

(MUL) men også for andre utviklingsland. Doha-runden introduserer

jo en rekke ”graderinger”: MUL som får runden gratis og ikke skal

bidra med noe, men skal få utsikt for at fl ere land gir dem tollfri- og

kvotefri adgang til de industrialiserte markeder, spesielle tiltak for

å hjelpe de bomullsproduserende land i Afrika mot amerikanske

subsidier, små og sårbare øystater, noen afrikanske lavinntektsland

og lignende. Slik må det være i en verden som er veldig sammensatt

og forskjellig. WTO er fl eksibel på dette punktet og må være det.

Hvor går grensa mellom forskjells- og likebehandling?

Et sted mellom Filippinene og Brasil?

Knut: Det er viktig at de fremvoksende land som Kina, India og

Brasil, som utvikler konkurransedyktige bedrifter på en rekke

områder, må forvente at det de ikke lenger kan gjemme seg

bak at de er utviklingsland og trenger masse unntak og mindre

forpliktelser. Bare siden Doha-runden startet har Kina blitt

dobbelt så rikt. Men i WTO kan ethvert land erklære seg som

utviklingsland og dermed få særbehandling og unntak. Det er jo

lite mening i at Singapore, Hong Kong eller Sør-Korea fortsatt

skal være u-land i WTO.

Helene: Det er et område der jeg er enig med avtalene i WTO.

Land som defi nerer seg som utviklingsland, og har behov for

spesielle vilkår for å bygge industri, de må få gjøre det. Tenk på

den økonomiske katastrofen som nå skjer i Hellas – de må få

bruke virkemidler for å bygge landet igjen. Problemet er at med

dagens regelverk må de da defi nere seg som utviklingsland. Det

er de vel for stolte til.

Når det gjelder markedsadgang er det annerledes. For det må

være rett og anledning til å prioritere fattige land når en skal kjøpe

varer og tjenester over landegrenser. Men regional handel vil

antakelig i de fl este sammenhenger være viktigere enn vestlige

markeder, for å sikre langsiktig og robust regional utvikling.

HANDEl 2011 20

Ny hovudtemakampanje betyr nye måtar å forandre verda på. Vi har nokre forslag til korleis vi kan forandre verda dei kommande månadene.

Halde aksjon med lokalgrupppa

Changemaker sine lokalgrupper er fl inke til å halde aksjonar

der dei bur! Det er viktig for å vere synlege og for å få merksemd

i lokalmiljøet. Det som er så bra med å halde aksjon er at ein

får samla inn mange underskrifter i tillegg til at ein ofte kjem i

lokalavisa. Då får endå fl eire vite om lokalgruppa og deira arbeid,

og fl eire blir engasjerte. For å gjere ekstra stas på aksjonen kan

ein invitere lokale politikarar eller andre relevante personar til

å halde ein appell eller uttale seg på andre måtar. Det synest

spesielt vaksne folk er ekstra imponerande viss de får til.

Men du treng heller ikkje vere med i ei lokalgruppe for å halde

aksjon - einmannsaksjon er kjempekult det òg! Uansett kor stor

aksjonen er, blir vi veldig glade viss du sender bilete av aksjonen

til handel@changemaker.no.

Spør om å få dei siste fem minutta i samfunnsfagtimen

Det å samle underskrifter treng ikkje å kun vere i samband med

aksjonar. Du kan spør læraren din om du kan få bruke dei siste

fem minutta av timen til å samle inn underskrifter til kampanjen.

Då kan du bruke eitt minutt på å forklare kampanjen og resten til

å sende rundt underskriftslista. Lærarar elskar engasjement!

Gå med t-skjorta

Kampanje-t-skjorta ser skikkeleg bra ut, så det er jo ein grunn

i seg sjølv til å gå med den kvar dag. I tillegg blir folk nyfi kne og

lurer på kva motivet på skjorta skal bety. Og då kan du fortelje

det!

Les bloggen, eller betre – skriv på bloggen!

Changemaker har jo ein blogg som alle som vil kan skrive på.

Handelsutvalet kjem til å oppdatere lesarane på korleis det går

med kampanjen etterkvart, og i tillegg kan du lære masse om

kva som skjer i internasjonal handel og andre changemakerrel-

evante saker. Vi har veldig lyst til at du òg fi nn ut at du vil skrive ei

lita sak til bloggen. Då blir vi glade! Det er lett – berre ta kontakt

med oss, så skal vi ordne tilgang.

Invitere stigebilen

Changemaker har i år ein fl ott bil som klør i sluredysa etter å få

komme og besøke alle lokalgruppene. Det som er så fl ott med

denne bilen er at det er ein stigebil! Den har stige, og ser sjukt

fl ott ut. Vi håper og trur at bilen kan vere eit godt middel for å få

mykje merksemd og endå fl eire underskrifter enn vi har fått før!

Bruke sosiale medium

Gjennom Facebook og Twitter kan ein nå ut til veldig mange. Du

kan invitere folk til aksjonar og andre changemakerting som

skjer, og du kan skrive kva du meiner om norsk handelspoliikk.

Dei fl este politikarar, både lokale og sentrale, bruker sosiale

medier - så det er ein fi n måte å nå dei på.

Kom på ei Changemaker-helg nær deg

I haust blir det ikkje haust-SNU (Sør-Nord-Utviklingsseminar,

Changemakers leirkonsept), men noko nytt som heiter Change-

maker-helg. Det blir tre litt mindre SNU i Bodø, Bergen og Kvam

i Gudbrandsdalen. Her kan du bli med på helga som er nærast

deg, og det er for alle Changemakerar, både lokalgruppe- og

enkeltmedlemmer. Her skal vi i handelsutvalet vere med og ha

verkstad om kampanjen, så du kan få oppdatering på kampanjen

og lære noko nytt. Og kanskje stigebilen dukkar opp?

Arrangér konsert

Eit fl ott tiltak for å få merksemd rundt Changemaker og kam-

panjen kan vere å arrangere ein konsert! Du kan halde ein appell

på scena og sende rundt underskriftsliste. Det er ein kjempebra

måte å få samla mange folk på i tillegg til at dei får ei fi n opplev-

ing tilbake! Vinn-vinn!

Lag teaterstykke om stigen!

Tenk så tøft å lage eit teaterstykke om stigeproblemet og sette

det opp på kulturhuset! Då blir folk imponerte, og forhåpentleg

lærer både du og alle som kjem og ser på masse om akkurat

dette!

Ta kontakt med lokale politikarar

Lokale politikarar er ikkje så skumle som dei kanskje ser ut.

Derfor er det ikkje farleg å kontakte dei og prøve å få nokon med

på å støtte kampanjen i lokalavisa. Det gjer at de kanskje får

mykje fl eire til å støtte kampanjen neste gang lokalgruppa eller

du som enkeltperson har aksjon.

Kva kan DU gjere?

HANDEl 2011 21

Ver synleg for lokale media

På denne måten kan fl eire i ditt lokalmiljø få innblikk i kor urett-

ferdig verdshandel kan vere, og det vekker engasjement! Kanskje

de blir nok til å starte opp ei lokalgruppe?

Start ei lokalgruppe

Å starte ei lokalgruppe er kjempelett! Alt som trengs er tre

engasjerte ungdommar!. Har du lyst å starte lokalgruppe, eller

lurer du på kor den næraste lokalgruppa er? Send spørsmål til

Helene (heg@nca.no), så får du eit hyggeleg svar :)

Skriv lesarinnlegg

Synest du det er urettferdig at rike land sparkar bort stigen slik

at fattige land ikkje får høve til å utvikle seg? Skriv eit lesarinn-

legg til lokalavisa og fortel kvifor dette er viktig. Du har sikkert

lært å skrive lesarinnlegg på skolen, men viss du treng litt op-

pfrisking har Changemaker laga eit hjelpeskjema som gjer det

litt lettare.

Lag ein fi lm då vel!

Er du glad i å lage fi lm? Ta med deg venner, familie, lokalgruppa

og ho søte i B-klassa og lag ein fi lm med stigeproblematikk som

utgangspunkt. Her fi nst det ingen reglar, så slepp kreativiteten

laus.

Lag verdas minste aksjon

Kor liten aksjon er det mogleg å lage, men likevel få bra resultat?

Her er det berre å bruke fantasien og tenke stort om smått. Vi

kårer årets minste aksjon under Vinter-SNU i februar 2012!

16. Hvorfor er de internasjonale handelsreglene Norges ansvar? Hva kan den jevne nordmann gjøre?

Den jevne nordmann og -kvinne kan gjøre mye! Vi kan bruke vår rett til å stille politikerne til veggs, og fortelle dem at Norge

ikke kan trekke opp stigen etter seg. Vi må la fattige land selv få bestemme om de vil bruke virkemidlene vi hadde og har.

Frå kampanjelanseringa i Svolvær under Changemakers SommarSNU i juni 2011

HANDEl 2011 22

Årets hovedtemakampanje har som mål å gi utviklingsland

større handlingsrom i handelspolitikken. Vi har valgt å

fokusere på tre ting som vi mener er viktig for å skape

dette handlingsrommet – lokalt innhold, dumping av jordbruksva-

rer og åpenhet rundt forhandlinger av handelsavtaler. Men hvor-

dan ser egentlig de som lever i utviklingsland på problemene er

knyttet til handel? Changemaker blir mer og mer en internasjonal

bevegelse, og det fi nnes Changemaker-organisasjoner i Kenya,

Ungarn, Pakistan, Finland, Island og Nederland. Hva synes de

internasjonale Changemakerene fra Pakistan og Kenya om

årets norske hovedtemakampanje?

- Den har åpnet øynene mine, sier Doreen Mwasi

fra Changemaker Kenya, og Hellen Nailantei sier

seg enig. Hun sier at hun ser hvor viktig handel

er for landet hennes. Spesielt er det viktig fordi

jordbruket utgjør en så stor andel av all produksjon

i Kenya. Derfor er spørsmålet om hvorvidt utvikling-

sland skal få lov til å ta i bruk anti-dumpingstiltak veldig

relevant for Kenya.

Hellen peker på et annet problem som delvis er knyttet til dette.

Nemlig hvordan salg av brukte klær fra Europa, har ødelagt for

både bomullsproduksjonen i Kenya og for den klesin-

dustrien som fantes der. - Når det ble vanlig å selge

bruktklær fra Europa på det kenyanske markedet

begynte folk heller å kjøpe det fordi det var billigere

enn å kjøpe nytt. Dermed led klesindustrien og

bomullsproduksjoen, sier Hellen.

Ehtesham Bhutta forteller at Changemaker Pakistan

ikke jobber med handel som tema, og at de der heller

fokuserer på temaer som global helse og gjeld. Dette er de

temaene det fi nnes mest interesse for i CM Pakistan. Men CM i

Pakistan er en ny bevegelse, og Ehtesham utelukker ikke at de

kommer til å jobbe mer med handel i fremtiden når interessen for

dette temaet blir større.

George Auko og Bill Dindi fra CM Kenya forklarer at handel

heller ikke er et stort tema hos dem. Blant annet skyldes

dette at bevegelsen er bygget opp annerledes i Kenya

enn i Norge, der hver «lokalgruppe» spesialiserer seg

på et tema de synes er viktig, og så bestemmes det et

hovedtema hele bevegelsen skal jobbe med. George

forteller at det har kommet forslag om at handel skal

være det neste store temaet de skal fokusere på, og at det

har vært noe fokus på multilaterale forhandlinger og WTO.

Han mener det er store muligheter for at handel kommer til å bli

hovedfokuset for bevegelsen om ikke lenge.

- Selv om organisasjonen ikke jobber med handel, så er det

fl ere enkeltpersoner i organisasjonen som kan mye om handel,

sier George.

Kravet om at forhandlingene av spesielt bilaterale handel-

savtaler må være åpne er i følge George like relevant i Kenya

som i Norge. Slik han ser det er det spesielt et problem med den

lukkede prosessen. Dette er knyttet til stigekampanjens krav om

åpenhet og lokalt innhold. Uten at det sivile samfunn har fått ha

et ord med i laget blir store og viktige avtaler inngått uten at

lokalt innhold er en forutsetning. George og Bill viser til et

eksempel der Kenya har inngått en avtale med Kina om

byggingen av en supermotorvei med åtte felt som skal

gå fra Kenyas største industriby Thika til hovedstaden

Nairobi. Men tross i at dette er et gedigent prosjekt er

det ikke nødvendigvis en gledelig nyhet for Kenyas

jobbsøkende. For ikke nok med at det er et

kinesisk selskap som har fått i oppdrag å

bygge veien, selskapet tar også med seg

kinesiske arbeidere. - Dette er fi nt for å

skaffe arbeid til kinesere, men arbeiderne

kan også være kinesiske arbeidsfanger som

får ekstra dårlig betalt, sier Bill og George.

Doreen nevner at et annet problem som er

knyttet til handel er de dårlige arbeidsforholdene i den

kenyanske blomsterindustrien rundt Lake Naivasha, og

George og Hellen legger med en gang til at det samme

problemet gjelder i bl.a. fi skeindustrien, gruvedrift og

sementindustrien. I tillegg til at forholdene er dårlige er

det også lite kompensasjon for mennesker som

har fått skader gjennom jobben.

- Det er defi nitivt nok grunner til at handel

skal bli en del av det vi arbeider med, mener

George. Bill vil gjerne legge til at det var den

kenyanske handelsministeren Mukhisa Kituyi

som ledet « the walk out» sist gang WTO-

forhandlingene i Doha-runden brøt sammen.

Det er lett å se at handel er et helt relevant tema

for både Kenya og Pakistan. Vårt håp er at årets

kampanje skal være med å gjøre en forskjell slik

at handelspolitikken kan bli mer åpen og rettfer-

dig, både her hjemme og i land i Sør.

Tek st: Kaja Helgesen og Irene Tollefsen

Changemaker Kenya og Pakistan

om stigekampanjen

17. Hvordan hjelper denne kampanjen?

Vi viser at vi ikke tolererer dobbelmoral i handelspolitikken. Vi påvirker norske myndigheter til å kjempe for fattige lands interesser i

WTO. Vi håper at denne kampanjen kan føre til at myndighetene er åpne og ærlige om sin handelspolitikk, slik at vi kan få vite hvilke

krav Norge stiller og hva Norge kjemper for. Et viktig mål for oss er også at Changemakere og andre skal skjønne at handelspolitikk

ikke er vanskelig i det hele tatt!

Bill

Din

di

Doreen

Mw

asi

Eht

esham Bhutta

Ge

org

e A

uko

Helle

n N

ailantei

HANDEl 2011 23

NAVN (BRUK BLOKKBOKSTAVER): ADRESSE/E-POST (valgfri): FYLKE:

Norge må ikke nekte fattige land å utvikle seg på samme måte som vi har gjort!

JEG KREVER AT:

• også fattige land skal ha mulighet til å beskytte seg mot dumping av jordbruksvarer

• også fattige land skal ha mulighet til å kreve at deres innbyggere blir brukt som

arbeidere og leverandører når selskaper etablerer seg i landet

• Norge må være åpne og ærlige om handelspolitikken vi fører og arbeider for

✂

Norge må slutte å dra opp stigen etter seg!

Last ned i-nigma eller en annen qr-leser til din smarttelefon, og scann qr-koden

1

4

1

4

2

5

2

5

3

3

Du har latterleg mykje olje, og

veldig mange store utanlandske

selskap siklar på felta dine.

Du krev at dei samarbeider

med lokale leverandørar og det

nasjonale oljeselskapet. Selskapa

gjer motvilleg som du krev, og

etablerer seg på dine vilkår. Du

blir rik og må opp stigen.

Du vil byggje ut vindturbinparkar i eit

anna land, men dei plagsame folka i

landet krev at lokale leverandørar og

arbeidarar skal nyttast i utbygginga

og velikehaldet, slik at utbygginga kan

skape gode ringverknader i landet.

Det bryr du deg ikkje om. Du hentar

arbeidskraft frå der det er billegast,

og blir steinrik på å selje straum til

dei lokale i staden. Du kan klatre opp.

Du har latterleg mykje olje, og

veldig mange store utanlandske

selskap siklar på felta dine.

Du krev at dei samarbeider

med lokale leverandørar og det

nasjonale oljeselskapet, men blir

nekta å vedta slik politikk av eit

par store sterke land. Du rører

deg ikkje av fl ekken.

Ein dag kjem ein rik mann og vil byggje

store vindturbinparkar i landet ditt.

Du krev at lokale leverandørar og

arbeidarar skal nyttast til utbygginga

og velikehaldet, slik at landet ditt kan få

positive ringverknader av utbygginga.

Den rike mannen gir blaffen i krava

dine og nyttar i staden arbeidarar og

leverandørar frå eit anna land. Du får

ingen positive ringverknader, men må

kjøpe altfor dyr straum. Bli der du er.

Du er ein sukkerprodusent i eit rikt

land i Nord, men du har ikkje så

gode forhold for sukkerproduksjon i

din del av verda. Derfor er det bra for

deg at du får solid støtte frå staten

din – uansett korleis avlingane blir.

Staten din sørgar òg for å halde

sukkerprodusentar frå andre delar

av verda borte frå marknadane i

landet ditt, slik at du kan vere sikker

på å få seld alt det du produserer.

Du er ein rik bonde i Nord som

produserer grøne bønner. Du får

godt med subsidiar frå staten din

slik at du kan produsere bønner

oppad vegg og nedad stolpe.

Nokre sesongar produserer du

faktisk så mykje at du ikkje får

seld alt. Derfor sel du bønner

superbilleg til fattige land og

tener ein ekstra slant. Klatr!

På garden din i Mozambique

produserer du sukker, og er

avhengig av å eksportere avlingane

dine til rike land i nord. Uheldigvis

for deg har rike land i nord ein

kjempehøg toll på import av

sukker fordi dei er så dårlege til

å produsere det, og derfor er det

praktisk talt umogeleg for deg å

selge sukker til dei. Synd for deg.

Du har ingenting på toppen å gjere.

Du er ein bonde som sel grøne

bønner i landet ditt. Plutseleg kjem

det tonnevis med grøne bønner

frå rike land som blir seld for ein

mykje lågare pris enn din, då desse

bøndene får støtte frå staten.

Landet ditt får ikkje lov til å verne

seg mot denne importen, du blir

utkonkurrert og dett ned stigen.

Du vil byggje industri i landet ditt,

men har ikkje dyktige selskap

med teknologi og maskiner som

kan konkurrere med utlandet. Du

nektar å anerkjenne patent som

er teken i utlandet (copyrighten

til utanlandske selskap gjeld

ikkje i ditt land), sånn at dine

selskap kan bruke deira

teknologi. Stor suksess! Gå opp.

Du vil byggje industri i landet ditt,

men har ikkje dyktige selskap med

teknologi og maskiner som kan

konkurrere med utlandet. Likevel

blir du tvinga til å anerkjenne

patent som er teken i utlandet

(copyrighten til utanlandske

selskap gjeld i ditt land), sånn at

dine selskap ikkje kan bruke deira

teknologi. Du blir ståande.L

es m

eir i u

tdju

pa

nd

e te

kst n

r. 1L

es m

eir i u

tdju

pa

nd

e te

kst n

r. 4L

es m

eir i u

tdju

pa

nd

e te

kst n

r. 1L

es m

eir i u

tdju

pa

nd

e te

kst n

r. 4

Le

s m

eir i u

tdju

pa

nd

e te

kst n

r. 2L

es m

eir i u

tdju

pa

nd

e te

kst n

r. 5L

es m

eir i u

tdju

pa

nd

e te

kst n

r. 2L

es m

eir i u

tdju

pa

nd

e te

kst n

r. 5

Le

s m

eir i u

tdju

pa

nd

e te

kst n

r. 3L

es m

eir i u

tdju

pa

nd

e te

kst n

r. 3

6

6

9

9

7

7

10

10

8

8

Du skal byggje ut vasskrafta

i landet ditt, og krev av dei

utanlandske selskapa som

byggjer ut kvar ein foss at dei skal

lære dine landsmenn korleis ein

byggjer vasskraft. Det gir ein heil

masse bra ringverknadar! Gå opp

stigen!

Du er bonde i eit land med verdas

mest moderne og storslåtte

traktorer og skurtreskarar. Likevel

er det mange folk med hakker

og spadar i andre land som kan

produsere mat billegare. Det gjeld

å blokke deira tilgang til dine

marknadar, ved å dumpe i hel

marknaden deira. Du blir ståande.

Landet ditt har funne ut korleis

ein kan lage billege fornybare

kraftverk. Klimavennleg og

masse pengar å hente! Men

dei som fann det ut før deg har

stramma inn lovene slik at du

ikkje får lov til å sette i gang

prosjektet ditt. Du må ned

stigen.

Sjølv om du nyttar primitive

metodar, produserer du mat mykje

billegare enn bønder i rike land

med store maskiner. Dei rike landa

er derfor redde for at matvarene

du produserer skal utkonkurrere

deira eigne matvarer, så dei dumper

marknadene i landet ditt. Du må ned.

Eit par land driv og bruker

medisinforskinga du har utvikla til å

lage billege medisinar som reddar

liv. Og så du som skulle tene deg

søkkrik på folk som lir! Du strammar

til lovgivinga slik at berre du sjølv får

bruke teknologien. Du blir ståande

på topp.

Du er eit rikt land, og skal

forhandle med fattige land om

reglane for handelen mellom dykk.

I staden for å forhandle med alle

samstundes, gjer du avtalar med

ein og ein, og held alle andre enn

næringslivet utanfor og i skuggen

av forhandlingane. Du kan bruke

makta di til å presse andre ned, og

blir ståande på topp.

Du har klart å kopiere ein

revolusjonerande medisin som

kan redde millionar av liv. Dette

får dei rike selskapa som eig

patentet på medisinen vite, og

får stramma inn lovene slik at du

ikkje får produsere medisinen.

Du sklir ned stigen og blir smitta

av kolera.

Du er eit fattig land og forhandlar

med rike land om reglane for

handelen mellom dykk. Men det

viser seg fort at du ikkje har nok

makt til å stå på dei krava du

hadde. I staden er det det rike

landet som susar avgarde med

alle dei gode vilkåra og no er du

faktisk meir sårbar enn du var før

forhandlingane byrja. Du må ned,

så klart.

Som direktør i eit stort industriselskap

ser du at nokre mindre selskap frå

fattige land er på god veg opp og

fram. Du er redd for at desse selskapa

skal bli så konkurransedyktige at

du ringer din venn i Nærings- og

handelsdepartementet og ber dei

gjere noko med det. Gjennom ein

frihandelsavtale får landet ditt banka

igjennom at dei fattige landa skal

senke tollen. Du blir ståande.

Du har stabla på beina ein ganske

effektiv industri, og kan tilby

varane dine over heile verda, men

har framleis lang veg å gå før

innbyggjarane dine blir velståande

som i rike land. Dei rike landa føler

seg truga, og krev at du blottlegg

industrien din (senkar tollen). Du

må gi etter, og dett ned stigen.

Dette er spelet kor du kan lære

om Changemaker sin kampanje

på handel og ha det moro

medan du speler! Reglane er

stort sett like det tradisjonelle

stigespelet sine reglar.

Kast terningen og fl ytt spelebrikka

fortast mogleg frå start til mål. Med litt

fl aks landar du på botnen av ein stige.

Då kan du trekkje eit kort frå bunken

med botnkort. Kortet seier om du er

eit i-land som kan klatre opp stigen

eller eit u-land som må bli ståande.

Eller kanskje landar du på toppen

av ein stige i staden? Da trekk du frå

bunken med toppkort. Kortet seier om

du dett ned stigen eller ikkje, ut frå kor

mykje makt du har til å lage reglane i

internasjonal handel.

Kven klatrar opp, kven dett ned

og kven når fyrst eit BNP (brutto

nasjonalprodukt) på $32 000 per

innbyggajar

Spelet passar for 2-6 forandre verda-

nerdar (deltakarar) frå ein alder kor ein

har rettferdssans og oppover.

Spelet inneheld

Spelebrett, 2 jokerstigar, 6

spelebrikker, 10 botn-kort, 10 topp-

kort og nokre tekstar kor du kan lese

litt fakta om dei hendingane korta viser

til. Du treng altså berre ein terning for

å setje i gang!

Stigespel på Changemakersk

Le

s m

eir i u

tdju

pa

nd

e te

kst n

r. 6L

es m

eir i u

tdju

pa

nd

e te

kst n

r. 6L

es m

eir i u

tdju

pa

nd

e te

kst n

r. 9

Le

s m

eir i u

tdju

pa

nd

e te

kst n

r. 7L

es m

eir i u

tdju

pa

nd

e te

kst n

r. 7L

es m

eir i u

tdju

pa

nd

e te

kst n

r. 10

Le

s m

eir i u

tdju

pa

nd

e te

kst n

r. 8L

es m

eir i u

tdju

pa

nd

e te

kst n

r. 8

Le

s m

eir i u

tdju

pa

nd

e te

kst n

r. 9

Le

s m

eir i u

tdju

pa

nd

e te

kst n

r. 10

BOTNKORT

BOTNKORT

BOTNKORT

BOTNKORT

BOTNKORT

BOTNKORT

BOTNKORT

BOTNKORT

BOTNKORT

BOTNKORT

BOTNKORT

BOTNKORT

TOPPKORT

TOPPKORT

TOPPKORT

TOPPKORT

TOPPKORT

TOPPKORT

TOPPKORT

TOPPKORT

TOPPKORT

TOPPKORT

TOPPKORT

TOPPKORT

Regl

arF

ØR

EB

UIN

GA

RS

pe

lara

ne

ve

l k

var

si

sp

ele

bri

kk

e s

om

bli

r p

lasse

rt

uta

nfo

r fe

lt

$5

00

n

ed

st

på

sp

ele

bre

tte

t.

Ve

d

sid

a

av

bre

tte

t sto

kk

ar

ein

o

g

pla

sse

rer

bu

nk

en

m

ed

bo

tnk

ort

o

g

top

pk

ort

k

var

for

se

g.

Sp

ela

ran

e

må

òg

fo

rha

nd

le o

m k

var

de

i to

la

use

jo

ke

rsti

ga

ne

sk

al

pla

sse

rast.

Nå

r e

in h

ar

bli

tt e

inig

e o

m k

var

de

i sk

al

stå

, p

lasse

rer

ein

sti

ga

ne

de

r.

GA

NG

EN

I S

PE

LE

TR

ika

ste

sp

ela

r (s

pe

lara

ne

må

se

g i

me

llo

m b

li e

inig

e

om

kve

n s

om

er

rik

ast)

byr

jar

sp

ele

t ve

d å

ka

ste

tern

ing

en

og

fl y

tte

bri

kk

a s

i i

sa

msva

r m

ed

ka

ste

t.

Sp

ele

t h

eld

så

fra

m m

ed

sp

ela

ren

til

ve

nstr

e (

he

lst

de

n n

est

rik

aste

sp

ela

ren

). D

en

fyr

ste

fe

ltre

kk

ja v

ert

følg

d h

eil

t ti

l h

øg

re,

så

fl y

tta

r e

in o

pp

i n

este

re

kk

je

og

fø

lgje

r fe

lta

he

ilt

til

ven

str

e.

Sli

k h

eld

ein

fra

m t

il

top

pe

n e

r n

åd

d.

La

nd

ar

ein

på

eit

fe

lt n

ed

st

på

ein

sti

ge

må

ein

tre

k-

kje

eit

ko

rt f

rå b

un

ke

n m

ed

bo

tn-k

ort

. K

ort

et

se

ier

om

du

få

r fl

ytte

op

p t

il t

op

pe

n a

v sti

ge

n e

lle

r ik

kje

.

Om

du

ha

r fl

ak

s h

ar

du

ha

vna

i e

it i

-la

nd

so

m k

an

bru

ke

ha

nd

els

po

liti

kk

fo

r å

kje

mp

e s

eg

op

p o

g f

ram

i B

NP

-ka

mp

en

. O

m d

u h

ar

ufl

ak

s e

r d

u f

rå e

it u

-la

nd

og

bli

r n

ek

ta å

bru

ke

ak

tiv

ha

nd

els

po

liti

kk

av

me

k-

tig

e m

otp

art

ar.

La

nd

ar

ein

på

eit

fe

lt n

ed

st

på

ein

jok

-

ers

tig

e, tr

ek

k e

in k

ort

på

sa

mm

e m

åte

so

m o

ver.

Vis

s

ein

få

r k

latr

e o

pp

jo

ke

rsti

ge

n k

an

ein

i t

ille

gg

dra

op

p

sti

ge

n e

tte

r se

g o

g p

lasse

re d

en

me

d u

tga

ng

sp

un

kt

i ru

ta e

in s

tår

på

.

La

nd

ar

ein

på

eit

fe

lt ø

vst

på

ein

sti

ge

må

ein

tre

kk

je

eit

ko

rt f

rå b

un

ke

n m

ed

to

pp

-ko

rt.

Ko

rte

t se

ier

om

du

må

fl y

tte

ne

d t

il b

otn

en

av

sti

ge

n e

lle

r ik

kje

, p

å

sa

me

vis

so

m p

å b

otn

-ko

rta

. L

an

da

r e

in p

å e

it f

elt

øvs

t p

å e

in j

ok

ers

tig

e g

jeld

de

t sa

mm

e s

om

fo

r e

in

van

leg

sti

ge

, m

ed

un

nta

k a

v vi

ss e

in t

rek

k e

it p

osit

ivt

ko

rt.

Då

ka

n e

in ò

g d

ra o

pp

sti

ge

n e

tte

r se

g.

På

all

e k

ort

a s

tår

de

t e

it l

ite

ta

l so

m v

ise

r ti

l e

i k

ort

utd

jup

an

de

te

kst

so

m f

ork

lare

r li

tt m

eir

om

his

tori

a

ba

k d

ett

e k

ort

et.

VIN

NA

R A

V S

PE

LE

TS

pe

lare

n s

om

fy

rst

kje

m t

il t

op

pe

n,

dv

s.

får

bru

tto

na

sjo

na

lpro

du

kt

(BN

P)

på

$3

2 0

00

pe

r in

nb

yg

gja

r

fyrs

t, v

inn

sp

ele

t. D

en

ra

kk

are

n.

$500 BNP

$5500 BNP

$13 500 BNP

$22 500 BN

P

$29 500 BN

P $31 500 BNP

$1000 BNP $1500 BNP

$12 500 BNP

$26 000 BNP

$6000 BNP

$200

0 BN

P

$950

0 BN

P

$18 50

0 BN

P

$30 00

0 BN

P

$23 50

0 BN

P

$10 50

0 BN

P

$21 00

0 BN

P

$28 00

0 BN

P

$20 00

0 BN

P

$2500 BNP

$25 000 BNP

$13 000 BNP $16 000 BNP

$6500 BNP

$14 900 BNP

$17 500 BNP

$23 000 BNP

$31 000 BNP

$20 500 BNP

$11 500 BNP

$4500 BNP

$3000 BNP

$15 500 BNP

$19 000 BNP

$22 000 BNP

$24 500 BNP

$8000 BNP

$12 000 BNP$10 000 BNP

$3500 BNP

$4000 BNP

$14 000 BNP

$25 500 BNP

$27 500 BNP

$5000 BNP

$9000 BNP

$7000 BNP

$24 000 BNP

$32 000 BNP$28 500 BNP

$17 000 BNP

$8500 BNP

$18 000 BNP

$30 500 BNP$29 000 BNP

$15 000 BNP

$7500 BNP

$26 500 BNP $27 000 BNP

$16 500 BNP

$21 500 BNP

$11 000 BNP

$19 500 BNP

00000000000000000 BNP

$21 00000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000

000000000000000000000000000000000000000000 BN

PPPPPPPPPP

0000000000000000000

$$2

$13333333333333333333333333333333333333333333333 0000000000000000000000000000000000 BNPBN

$

$

$17 0000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000 BNP0 B

NP

$2

0 00

0 BN

PNPNBN

24 000 BNP

24

6 000 BNPPPPP

$26 500

$$$$$$1111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111 500 BNN

$15

NP

15 000 BNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPP

$7500 BBBBBBN

00 BNP

URETTFERDIG STIGESPELURETTFERDIG STIGESPEL