sikkerhet i fokus

Hele dette bilaget er en annonse for SAFE

Sikkerheti fokuS

Skadelig Støy: Norske arbeidsgivere underkjenner helikopterpilotens støyende arbeidsmiljø, hevder Halvor Erikstein i SAFE.

livbåtproSjektet: Det største HMS-prosjektet på norsk sokkel.

SikkerhetSforum unikt i verdenSSammenheng8 10 14

Arbeidsmiljøet på plattformer i arktisk klima er vakkert, men lunefullt, sier Øyvind Bjørløw, Transoceans tillitsvalgte i SAFE. side 6–7

2. bilag i serien om Helse miljø og sikkerhet

Foto

: OLF

/To

m H

aga

2

AFE har en historie tilbake til 1974 da de første «husforeninger» offshore ble dannet. Oljearbeidernes Fellessammenslutning, OFS, ble dannet i 1977 blant de ansatte i operatør-selskapene. SAFE-navnet og vår nåværende profil ble etablert i 2005. SAFE organiserer

11.000 arbeidstakere offshore og på landanlegg i petrole-umssektoren.

Vi som arbeider i en sikkerhetskritisk industri som vår, har alltid i ryggmargen betydningen av et godt HMS-arbeid. I vår 35 år lange historie har HMS alltid stått høyt på dagsorden.

SaFE var den første fagforening som satte av store ressurser til HMS-arbeid. Vi så tidlig betydningen av

arbeidsmiljø og sikkerhet – at dette er like viktig som tariff og lønn.

Mange av de som arbeider i SAFE blir berørt av HMS-arbeidet på ulike måter. SAFE sin HMS- avdeling består i dag av 2. nestleder Roy Erling Furre og yrkeshygieniker/org.sekretær Halvor Erikstein. De representerer forbundet i en rekke sentrale trepartsarenaer i industrien vår.

Der har de begge satt tydelige spor etter seg ved å sette viktige HMS-relaterte saker på dagsorden. Dette HMS-bilaget bringer intervju med både Roy og Halvor, samt andre representanter fra industrien som er med i de ulike trepartsarenaene.

SaFE er opptatt av helheten i HMS-begrepet, slik at både

arbeidsmiljøforhold, sikkerhet og storulykkesrisiko skal være like godt ivaretatt. Historien har vist at det ikke alltid har vært slik i industrien. Problemer med kjemikalier og støy har ikke vært godt nok ivaretatt. SAFE vil arbeide for at de mange fellesprosjektene i næringen skal snu dette.

Deepwater Horizon-ulykken har også vist at en storulykke i dag rammer industrien kollektivt i større grad enn den ville gjort tidligere. Dette har medført at EU har foreslått et eget sikkerhetsregelverk som SAFE frykter vil undergrave strukturen i vårt HMS-arbeid. EU-forslaget mangler våre rammer rundt arbeidstaker-medvirkning, verneombud og AMU-strukturer.

Næringen vår er avhengig av tillit fra storsamfunnet for å kunne operere i nye og sårbare områder. Derfor er HMS-arbeidet vårt og samarbeidet mellom partene så avgjørende for å lykkes.

Jeg vil rette en stor takk til alle våre tillitsvalgte og verneombud som daglig gjør en uvurderlig innsats på dette viktige området.

Jeg håper du får stort utbytte av å lese om sakene SAFE arbeider med på dette viktige området.

S

Hilde-Marit Rysst, leder i SaFE.


n SAFE er et fagforbund for ansatte i energisektoren, til lands og til havs. Navnet er en forkortelse av Sammenslutningen av Fagorganiserte i Energisektoren.

n SAFE organiserer drøyt 11.000 medlemmer, og har alltid vært en drivkraft i arbeidet for

oljearbeidernes sikkerhet og rettigheter.

n SAFE er partipolitisk uavhengig, tilknyttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, YS.

n SAFE arbeider for at olje og gassindustrien ivaretar kravene om et fullt forsvarlig arbeids

miljø, og har et helhetlig fokus på alle forhold innen HMS.

n SAFE arbeider mot at selskapene ensidig prioriterer utvalgte emner som ikke er dekkende for et helhetlig fokus på arbeidsmiljøet.

n SAFE arbeider for at alle arbeidstakere i olje og gassvirksomheten til en hver tid har en trygg og sikker arbeidsplass med fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

n SAFE – Et rettferdig arbeidsliv!

Fakta oM SaFE:

SAFE – Sammenslutningen av Fagorganiserte i Energisektoren

– organiserer 11.000 oljearbeidere til lands og til havs. Er tilsluttet YS, og er det enste «rene» oljearbeiderforbundet i Norge.

KOmmuNiKASjONSANSvAr:roy Erling Furre, 975 61 889, [email protected]

PrOSjEKTLEdEr: Are jerstad · TEKST: Språkfolk v/ Kari Andresen, Einar Olsson og Synnøve vindheim Svardal · LAYOuT Og dESigN: masters of the universe TrYKK: media Norge Trykk · diSTribuSjON: dagens Næringsliv For mer informasjon om annonsebilag, kontakt Are jerstad på telefon: 92 61 23 53 og 21 37 70 75, eller E-post: [email protected]

C mEdiA Er ET AviSFOrETAK SOm PrOduSErEr AviSbiLAg i riKSPrESSEN · www.CmEdiA.NO

HMS i ryggMArgEN: Betydningen av arbeidsmiljø og sikkerhet er like viktig som tariff og lønn. Hilde Marie Ryst, leder i SAFE.

www.safe.no

Foto

: OLF

/To

m H

aga

Foto

: SA

FE

Foto

: Øyv

ind

bjø

rnø

w/T

rans

oce

an

Foto

: Øyv

ind

bjø

rnø

w/T

rans

oce

an

Foto

: OLF

/To

m H

aga


3

ill: Studio Slingshot

I Wintershall er vi opptatt av å dele erfaringer og samtidig lytte og lære av de rundt oss. Læring mellom kolleger, mellom operatører på sokkelen og mellom oss som operatør og leverandørene våre. Vårt managementsystem hjelper oss å strømlinjeforme enhver stor eller liten operasjon. Det bidrar til bedre kvalitet og større sikkerhet.

wintershall-norge.com


4

dferdsbasert sikkerhet – ABS – er en ledelses-ideologi rundt helse og sikkerhets kultur som opprinnelig ble utviklet i USA

og som fokuserer på ansattes adferd. Mange norske ledere har adoptert tankegodset, som også gjennomsyrer landets petroleumsindustri.

En viktig faktor i ABS er konsekvensledelse. Uønsket ad-ferd blir korrigert med straff- og belønning, sier Furre. Han mener en slik kultur egentlig ikke handler så mye om sikkerhet som å føre skyld og ansvar over fra arbeidsgiver til ansatt, om makt og kontroll og om å under-

grave den kollektive tenkningen til fordel for individuell skyld.

Stadig nye varianter– Fokuset fra de virkelig risiko reduserende

tiltakene forsvinner, noe som igjen medfører at faren for al-vorlige ulykker og storulyk-ker øker, sier Furre.

For noen år siden grep SAFE fatt i et selskaps prak-

sis med å dele de ansatte i farger og utfra psykolo-giske tester plassere dem i dyreriket som løve, bever, oter eller golden retriever. Diagnosen havnet på hjelmen el-ler kontordøra.

– Selv om vi får bekjempet ett system, dukker det stadig opp nye varianter, sier Furre som mener en av de mest konkrete

følgene av ABS er underrapportering.– Mange ansatte vil ikke utsette seg selv

eller kollegene for konsekvenser og unnlater å rapportere forhold av betydning. Man slut-ter å lære av feil og luller seg inn i en verden med stadig «finere» statistikk med fallende fraværsskader. Samtidig øker risikoen sakte men sikkert, sier Furre som «også» mener ABS ofte også er sterkt disiplinerende med mye kjeft og angiveri.

– Systemene forsurer det psykososiale arbeids-miljøet og undergraver norske samarbeidsmodel-ler som trepartsmodellen, AMU og verneombuds-ordningen.

ansvaret ligger hos ledelsenHan er svært klar på hvor ansvaret egentlig skal ligge.– Det er ledelsens ansvar å iverksette til-tak for å fjerne farene. I Norge har vi et regelverk som pålegger arbeidsgiverne en riskokobasert sikkerhetsstyring – altså et system som skal arbeide for å fjerne farene ved en arbeidsplass, ikke lære de ansatte å leve med dem. Dette er rettigheter som stadig må beskyttes mot nye versjoner av ABS, sier Furre.

– Krav om rapportering av kolleger og klistrelapper på hjelmen, viser kun forakt for menneskene som utfører et arbeid.

lettfattelig og populært– Hvorfor er det da så mange arbeidsgivere som satser på ABS?

– Konsulentselskapene som selger disse lettvinte «quickfix»- løsningene, bruker

psykologer som gjør bud-skapet veldig enkelt og salgbart. Systemene enga-sjerer de ansatte, gir ledel-sen autoritet og adresserer årsaken til en del sykdom og skader. Mange ansatte tror at slike tiltak virker, sier Furre som påpeker at adferd selvsagt er en fak-

tor i sikkerhetsarbeidet, men i langt mindre grad enn hva som anslås av talspersonene for slike systemer.

I ABS og isfjellteorien blir det slått fast at 96 prosent av alle hendelser skyldes adferd og feilhandlinger. Adferd er selvfølgelig ett element, men ikke 96 prosent, snarere 10 prosent og enda lavere der risikoforståelse, fagkompetanse og systemer er på plass.

– Et systematisk risikoreduserende ar-beid vil bygge opp den ønskede kollektive adferden vi er på jakt etter, sier Furre.

– Adferdsbasert sikkerhets -kultur gjør lite for å trygge arbeids plassene i indus-trien. Vi trenger en debatt om konsekvens ene av straff- og belønnings systemene før det skjer en storulykke, sier 2. nest-leder i SAFE Roy Erling Furre.

DEN ADFErDSBASErTE sikkerhetskulturen

undergraver den kollektive tenkningen til fordel for individuell skyld, hevder Roy Erling Furre, 2. nestleder i SAFE.

HMS HANDlEr oM så mye mer enn bare å bruke hjelm og briller, selv om dette også er viktig.

aKrav om rapportering av

kolleger og klistrelapper på hjelmen, viser kun forakt for menneskene som utfører et arbeid. Roy Erling Furre, 2. nestleder, SAFE

Foto

: OLF

/To

m H

aga

Foto: ruth Adele Eltervåg

5


Utbyggingen av Goliat-feltet, med Eni Norge som operatør, er den første utbyggingen av et oljefelt i Barentshavet. Denne utbyggingen er med på å sikre en bedre beredskap i nord.

NOFOs nyopprettede innsatsgruppe som skal bekjempe akutt oljeforurensning i strandsonen ved eventuelle oljeutslipp, er nå etablert. 40 personer er i gang med spesialisert opplæring. For beredskapen på Goliat-feltet er det behov for 30 fiskefartøyer i en permanent beredskap. Per i dag er 28 av 30 fiskebåter fra Finnmark på plass. Disse skal operere spesialutviklet utstyr spesielt egnet for kystnære farvann. All opplæring av mannskaper på fiskebåter foretas av Nordkapp maritime fagskole i Finnmark, mens opplæring av innsatsgruppen og spesialteamet foregår ved Norges brannskole i Nordland. Oljeindustrien inngikk i løpet av 2011 avtaler med tre leverandører om innkjøp av nytt oljevernutstyr for kyst- og strandsonen i Finnmark. 75 prosent av kontraktsverdiene for dette utstyret er tildelt nordnorske leverandører. Utstyret skal plasseres i depoter i Hasvik og Måsøy.For Goliat-feltet har Eni Norge satt som mål at beredskapen skal være robust, effektiv og tilpasset lokale forhold.

- Sammen bygger vi Goliat!

Nord-Norge leder an i oljevernutviklingen

Lisenspartner

Goliat tar form

We offer:n Opportunity and security with

a growing business

n Cutting-edge technology on best- in-class vessels

n A culture of camaraderie and support

n Training and development to take you forward

If you want a career with real direction, be a career pioneer at Stena Drilling.

Stena Drilling ASStokmoveien 1, P.O. Box 194,

NO-7501 Stjørdal

Career opportunities for the forward thinking at Stena Drilling

All drilling jobs have direction but with Stena, it’s forward


6

KliMAET i NorDoMråDENE tvinger fram nye løsninger i HMS-arbeidet. – MANuAlEr For Hvor lENgE man kan arbeide utendørs må på plass. Øyvind Bjørløw, Transoceans tillitsvalgte i SAFE.

HovEDuTForDriNgENE er klima, avstand og mørke.

Foto: Øyvind Hagen/Statoil

Foto

: Øyv

ind

bjø

rnø

w/T

rans

oce

anFo

to: Ø

yvin

d b

jørn

øw

/Tra

nso

cean

Foto

: Øyv

ind

bjø

rnø

w/T

rans

oce

an

Foto

: Øyv

ind

bjø

rnø

w/T

rans

oce

an

Foto

: Øyv

ind

bjø

rnø

w/T

rans

oce

an

Foto

: Øyv

ind

bjø

rnø

w/T

rans

oce

an

7


www.schat-harding.com

FF1200 – FREE FALL LIFEBOAT

– THE PREFERRED SOLUTION FOR THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF

Pic

ture

@ A

rild

Lok

øy

Meet us at ONS stand no J1058

følge petroleumstilsynets rapport «Kalde utfordringer. Helse og ar-beidsmiljø på innretning i nordområ-dene» (2010), kan arbeid i kaldt klima ha en rekke negative innvirkninger på helsen, deriblant forfrysninger, hy-

potermi, hjerte- og karsykdommer, sirku-lasjonssykdommer og respirasjonslidelser. Rapporten slår fast at forebyggende tiltak mot kulde må planlegges på lik linje med øvrige HMS- aktiviteter.

– I følge det eksiste-rende regelverket skal tas særskilte hensyn til de ekstreme klimaforhol-dene. Hva det innebærer, står likevel igjen å disku-tere, sier Øyvind Bjørløw, Transoceans tillitsvalgte i SAFE.

Han fremhever tre ho-vedutfordringer for virk-somheten i nord: Klima, avstand og mørke.

– Selv om man har høstet mange erfaringer fra virksomhet under lignende klimaforhold, kan det ikke sammenliknes på alle områder, sier Bjørløw som selv har flere arbeidsperio-der bak seg i det barske Barentshavet, både på sommer- og vinterstid.

Vakkert og lunefullt– Man er veldig isolert der oppe og ser knapt et skip – i motsetning til installasjonene len-ger sør. Det kan blåse noe veldig og kjennes gysla kaldt. Samtidig er det fantastisk vak-kert, som når en rød sol henger over havet hele dagen. Vakkert, men lunefullt, sier han.

– Selv om man ikke kan regulere alt, må

det tydeliggjøres flere detaljer rundt HMS-en i nord, sier Bjørløw, som er spesielt opptatt av de proaktive tiltakene. Blant annet nevner han betydningen av å utvikle såkalte værvinduer – definerte tidsperioder hvor det er mulig å utføre ulike oppgaver basert på metrologiske beregninger. Også manualer for hvor lenge man skal kunne jobbe utendørs om gangen og prosedyrer for ulike scenarier i forhold til de lange avstandene må i følge Bjørløw på plass.

– Dette handler om politikk og økono-mi, men kravet til opera-tørene må uansett være at om de vil operere i nord-områdene, så må de også akseptere betingelsene, sier Bjørløw.

I følge SINTEFs Cold Wear-prosjekt, påvirker kulde både de fysiologiske og psykologiske proses-sene i kroppen. Allerede

ved fem plussgrader reduseres yteevnen. Samtidig avtar finger- og håndmotorikken.

arbeidsbekledning – en utfordningFysiolog Hilde Færevik har både arbeidet med Coldwear og en rekke andre forsknings-prosjekter innen arbeidsbekledning og sik-kerhetsutstyr. Hun mener at selv om det alltid finnes rom for forbedringer, er redningsdraktene som brukes i den norske offshore industrien særdeles bra.

– Når det gjelder arbeidsbekledning for kaldt klima har man en litt lenger vei å gå. Sammenlignet med utviklingen innen sport- og fritidstøy, ligger arbeidstøyet et godt stykke etter, sier Færevik.

– Hovedutfordringene ligger i forhold til yteevnen. Hvor lett er det å bevege seg i bekledningen og hvor god varmeregulering gir den?

Færevik mener det trengs å stilles tydeli-gere krav til arbeidsbekledning i kaldt klima i ramme avtalene med produsentene. Det er også rom for store forbedringer i forhold til inte-grering av elektronikk i bekledningen. En tek-nologi hun selv for eksempel har arbeidet mye med gjennom SmartWear-gruppen i SINTEF, er målefunksjoner for nedkjøling av bestemte områder på kroppen, deriblant hendene.

Hun konstaterer at utviklingen innen såkalte «smarte tekstiler» ikke har eksplo-dert, slik de så for seg for noen år siden.

Teknologien finnes, men har ofte vist seg vanskelig å implementere i vanlige klær, sier hun.

– Det er ikke nok at forskerne finner frem til nye og bedre løsninger. For at de skal bli en realitet trengs det også en produsent, sier Hilde Færevik.

På olje- og gassfeltet Goliat i Barents-havet 85 km nordvest for Hammerfest, er minstetemperaturen målt til sytten minus-grader. Kombinert med vind kan fire i ut-gangspunktet beskjedne minusgrader, lett bli til tjuefem effektive. Goliat FPSO-en er i seg selv designet for tjue minusgrader.

– Dagens verneutstyr er ikke godt nok til-passet det arktiske klimaet. Oljeboring i nord krever teknisk langt bedre bekledning enn hva som har vært i bruk så langt, sier HMS-sjef Eirik Holand i Eni Norge. Både han og kollega Liv Nielsen, direktør for helse, miljø, sikker-het og kvalitet, mener at operatørens ansatte likevel skal være godt sikret mot både vind og

kulde når produksjonen på Goliat etter planen starter opp i slutten av 2013.

– Arbeidsområdene på dekk vil være be-skyttet med vindvegger. Det skal også være tak over store deler av området. Løsningene er testet gjennom vindavkjølingsberegnin-ger og skal gi god beskyttelse, sier Nielsen.

I tillegg pågår det også en finjustering av arbeidet med de påbudte redningsdraktene.

– Verneutstyret er i utgangspunktet det samme som på Snøhvitfeltet – isolerte sko, støvler og kjeledresser, sier Eirik Holand. Han påpeker at like viktig som å holde på varmen er det også at klærne slipper ut svette og fuktighet som oppstår under det fysiske arbeidet.

– Gjennom forskningsprosjektet «Ar-beidsbekledning i kaldt klima» har vi blant annet arbeidet frem forbedrede løsninger for hansker som skal gi isolasjon og beve-gelighet på samme tid, forteller han.

Ansattes sikkerhet må stå i sentrum når det skal satses på olje-og gassproduksjon i nordområdene.

i

ØyviND BjØrlØw har flere arbeidsperioder i det barske Barentsavet bak seg.

Kravet til operatørenemå uansett være at om de vil operere i nordområdene, må de også akseptere betingelsene. Øyvind Bjørløw, Transoceans tillitsvalgte i SAFE


8

rikstein sier at det vanskeligste er å få arbeidsgivere og forsikrings-selskapene til å erkjenne at dette er et problem.

– Slik det er nå, vil ingen ta an-svar for å utrede dette. I Norge er

det Luftfartstilsynet som skal håndheve de reglene som gjelder for pilotenes arbeids-miljø, men vi opplever at de kategorisk sluntrer unna. Forsikringsselskapene vil heller ikke innrømme at hørsels problemene denne gruppen sliter med er yrkes relaterte, og de påstår at disse skadene er et resultat av naturlig alderssvekkelse. Selv om heli-kopterpilot Amund Ragnar-Bjerkeseth nå har fått en rettskraftig dom på at hans tin-nitus skyldes støyen i helikopter, fortsetter forsikringsselskapet If krigen mot andre støyskadede piloter, hevder han.

I Sverige er ansvaret for pilotenes arbeids-miljø direkte underlagt Arbetsmiljöverket, og Erikstein mener dette har hatt mye å si for begrensningen av skadeomfanget.

– Da Försvarsmaktens Säkerhetsinspek-tion ble oppmerksom på skadelig støyekspo-nering begrenset de umiddelbart maksimal daglig flytid til 30 minutter. Etter at man had-de utviklet bedre hørselvern og innført helse-kontroller ble denne begrensningen opphevet, og nå kan man fly som normalt. I Norge flyr vi gjerne i åtte timer om dagen med svært be-grenset hørselvern. Dette fører til at besetnin-gens hørsel raskt blir svekket, sier Erikstein.

Skuffende lite lydhøreSAFE har gjentatte ganger konstatert at arbeidsgiverne er for passive når det gjel-der å få bukt med støyproblemene. Selv om norsk arbeidsmiljølov opererer med en maks tillatt støygrense på 83 desibel, ligger lydnivået i Super Puma-helikoptrene kon-stant over dette nivået. I en undersøkelse utført av Svenske FS ble det påvist at inter-com i hjelmen bidrar med 10 desibel i til-legg til det hørselvernet slipper igjennom, noe som utsetter pilotene for et lydtrykk på opptil 100 desibel i øregangen. – Det som kanskje er mest urovekkende er at slike funn blir forsøkt underkjent av arbeidsgi-verne og If, sier Erikstein. – Ingenting blir gjort, og konsekvensen av dette blir at flere

helikopterpiloter ender opp med invalidise-rende øresus. Da mister de lisensen til å fly, og dermed også levebrødet sitt. SAFE jobber for å få

arbeidsgiverne til å ta ansvar og for å få for-

sikringsindustrien til å begynne å gjøre opp for seg, avslut-ter han.

Styringsgruppen for prosjektet består av representanter fra partene i Sikkerhets-

forum, deriblant Oljeindustriens Lands-forening. Fagsjef HMS i OLF, Aud Nistov, forklarer. – Vi ønsker at støyeksponering til havs og på landanlegg skal holde seg innen-for regelverkskrav som finnes. Støyprosjektet består av sju ulike delprosjekt: Områdestøy,

egenprodusert støy, helikopterstøy, barri-erekontroll, sårbarhetsfaktorer, subsea og vibrasjoner. Dette viser hvor kompleks og sammensatt denne støyproblematikken er.

Nistov hevder at en av de største utfor-dringene er såkalt «egenprodusert støy» som kommer fra håndholdt verktøy som brukes i forbindelse med arbeidsopera-

sjoner som for eksempel vinkelsliping og sandblåsing. – Noen av disse operasjonene har ekstremt høye støy- og vibrasjonsni-våer. Vi vurderer mulige nye arbeidsmeto-der, slik som mulighet for å fjernstyre disse prosessene eller å skjerme av støykildene. Et eksempel på dette er «vakuumblåsing» (en form for vakuumbasert sandblåsing),

Flere norske helikopterpiloter sliter med alvorlige hørsels- og vibrasjonsskader. Dette er resultatet av arbeidsgiverne i en årrekke har ignorert pilotenes arbeidsmiljø, sier Halvor Erikstein i SAFE.

Ansatte i norsk petroleumsvirk-somhet eksponeres ofte for høye lydnivåer. Støyprosjektet ble startet for å redusere risi-koen for støyrelaterte skader i industrien.

e

TAr grEp MoT STøY

▲

HAlvor EriKSTEiN, org.sekreter i SAFE.

9


9

hvor alt foregår i et lukket system, sier hun.Helikopterstøy er ett av delprosjektene

hvor fokus ligger på både piloter, passasjerer og helidekk personell. – Helikoptrene er jo offshorenæringens «busser» til arbeids-plassen, hvor alle blir eksponert. Vi ser på data for støyeksponeringen og bruker dette til å fore-slå nye prosedyrer og metoder, avslutter Nistov.

”Forsikringsselskapene vil ikke innrømme at hørselsskadene denne gruppen sliter

med er yreksrelaterte.”Halvor Erikstein, org.sekreter i SAFE.

FAgSjEF For HMS i OLF, Aud

Nistov hevder at den største

utfordringen er «håndholdt» støy.

Samarbeidet

mellom industri, fagforbund

og myndigheter i olje- og gass-

industrien er unikt i verdens-

sammenheng, og bidrar til at

norsk sokkel holder en høy

standard innen helse,

arbeidsmiljø og sikkerhet.

OLF vil fortsette å være en

aktiv bidragsyter i

arbeidet med å gjøre

norsk olje- og gass-

industri enda

tryggere.

Foto

: Tho

mas

Lill

eb

ror F

inne

– Når man kjenner risikoen og forstår forholdene man arbeider under, er

ikke offshorearbeidet i nord mer risikofylt enn annet arbeid, sier Aud Nistov i OLF.

– Men det krever godt arbeid, planleg-ging og beredskap, legger hun til.

Nistov mener oljevirksomheten i nord ikke utgjør noen dramatisk forskjell i forhold

til dagens HMS-arbeid i offshoreindustrien.– De nye feltene er ikke hvite flekker på

kartet. Det har blitt drevet norsk leteboring i nord i tretti år, noe som har gitt oss erfaring med forholdene. Der vi identifiserer sikker-hetskritiske forhold, er det viktig å iverksette kompenserende ekstratiltak. Det skal være like sikkert å jobbe i nord som i sør, sier hun.

NøkkElEN Er plANlEggiNg og bErEdSkAp

Foto

: OLF

/To

m H

aga

10


ikkerhetsforum er den sen-trale samhandlingsarenaen mellom partene i petroleums-virksomheten på norsk sokkel og myndighetene innen helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirk-

somheten. Storulykkes- og arbeidsmiljørisiko og partssamarbeid står sentralt på Sikkerhets-forums agenda. I tillegg drøftes en rekke andre forhold i næringen som har betydning for sikker het og arbeidsmiljø, som for eksempel kapasitet, kompetanse og rammebetingelser.

Roy Erling Furre mener et trepartssam-arbeid som det Sikkerhetsforum represen-terer, er unikt i verdenssammenheng.

Angela Ebbesen fra Ptil er faglig sekre-tær for forumet. Hun forteller at et viktig arbeid for forumet i tiden som kommer er å følge opp de sakene som står øverst på Sikkerhetsforums prioriteringsliste.

– Arbeidet for å unngå storulykker er en prioritet. Det skal konkret jobbes videre med

å følge opp det viktige arbeid som er gjen-nomført av myndigheter og næringen både i Norge og i andre land for å ta lærdom av Deepwather Horizon-ulykken i Mexicogulfen i 2010. Sikkerhetsforum er en sentral arena for å presentere og drøfte næringens respons på myndighetenes forventninger til konkrete tiltak i næringen relatert til risikostyring, bar-rierestyring, organisasjon og ledelse.

– Temaer som styring av kjemisk og fysisk arbeidsmiljørisiko, medvirkning og partssamarbeid og gjensidig deling av kunnskap og informasjon er andre sentrale saksområder for Sikkerhetsforum. I tillegg vil vi også følge tett med på det som skjer i EU og delta i debatten i kjølvannet av EUs initiativ til et felles regelverk rundt sik-kerhet i petroleumsnæringen, noe partene i Sikkerhetsforum frykter vil svekke et velfungerende norsk system for styring av sikkerhetsrisiko i næringen, sier Ebbesen.

lønnsom sikkerhetSikkerhetsforum ble opprettet i 2001 for å initiere, drøfte og følge opp aktuelle sikker-hets-, beredskaps- og arbeidsmiljøspørs-mål i petroleumsnæringen til havs og på landanlegg i et trepartsperspektiv.

Et annet av sikkerhetsfo-rums medlemmer, Knut Thorvaldsen, er til van-

lig direktør for sikkerhet og drift i OLF. Som representant for eiersiden ser han det som svært viktig å oppnå gode HMS-resultater – ikke bare fordi sikkerhet har en egenverdi i seg selv, men også fordi det er lønnsomt.

– Det ligger en egen avkastning i å ha til-lit fra de ansatte og eksterne fordringshavere som myndigheter og samfunnet for øvrig. Partenes fellesinteresser er et viktig utgangs-punkt for nå felles mål, sier Thorvaldsen.

– For å få til oppgaven med å utvinne og utvikle oljeindustrien må vi ha gode resulta-ter innen HMS. Sannsynligheten for ulykker er liten, men konsekvensene er store. Det er derfor riktig at det stilles høyere krav til vår bransje enn til annen industri, sier han.

Thorvaldsen mener Sikkerhetsforum er et godt ståsted for å ivareta en god kom-munikasjon med partene.

– I den prosessen spiller også fagforbun-dene en viktig rolle gjennom de sakene de

bringer til bords, sier han.Sikkerhetsforum er også medspiller og

høringsinstans for Stortingsmeldinger om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirk-

somheten. Hvert år arrangeres en konferanse hvor sentrale HMS-

utfordringer presenteres og debatteres av rundt to hundre

deltakere. Årets arrange-ment ble avholdt i juni.

– Sikkerhetsforum ivaretar kommunikasjonen med partene i industri, fagforbund og myndig-heter, sier Roy Erling Furre, 2. nestleder i fagorganisasjonen SAFE og medlem i forumet.

S

SikkERHEtSFoRuMDen sentrale og viktigste arenaen mellom myndighetene og alle partene i petrole-umsindustrien. Har eksistert i mer enn 10 år, og har satt i gang en rekke HMS tiltak i industrien.Se www.ptil.no/sikkerhetsforum

REgElVERkSFoRuMEn av de eldste arenaene der regelverksut-forming blir behandlet mellom partene før det sendes ut på åpen høring.Se www.ptil.no/regelverksforum

SaMaRbEid FoR SikkERHEt, SFSBle etablert som «forum for beste praksis» i etterkant av HMS melding nr. 7 til Stor-tinget. Har utarbeidet en rekke anbefa-linger for aktørene i industrien. En del av anbefalingene og også tatt inn som OLF retningslinjer. Se www.samarbeidforsik-kerhet.no

REgElVERkSkoMpEtaNSE, RVkOpplæring i petroleumsregeverket har vist seg å være omfattende og nødvendig ar-beid. Tilsvarende opplæringsprosjekt finnes ikke i annen industri. Se www.rvk.no

kjEMikaliEpRoSjEktEtSe www.olf.no

SEktoRStyREt FoR StaNdaRdiSERiNgwww.standard.no

liVbåtNEttVERkEtwww.olf.no

FEllES StøypRoSjEktwww.olf.no

RiSikoNiVå i NoRSk pEtRolEuMSiNduStRi, RNNpSe www.ptil.no/rnnp

SikkERHEtS- og bEREdSkapS-opplæRiNg, NSobwww.olf.no

HMS FoRSkNiNg, koMpEtaNSE-gRuppE i NFRwww.forskningsradet.no

HElikoptER SaMaRbEidSFoRuMSe www.helikoptersikkerhet.no

TrEpArTSArENAErDe viktigste trepartsarenaene og felles-prosjektene mellom partene i petroleums-industrien er:

SiKKErHETSForuMEr er unikt i verdens-samennheng hevder Roy Erling Furre i SAFE.

n Oljeindustriens Landsforening (OLF)n Norsk Industrin Norges Rederiforbundn Sammenslutningen av Fagorganiserte i

Energisektoren (SAFE)

n Ledernen De Samarbeidende Organisasjoner (DSO)n Fagforbundet for industri og energi (IE)n Landsorganisasjonen i Norge (LO)n Fellesforbundet.

n Risikonivå i petroleumsvirksomhetenn Kjemisk helserisikon Risikoutsatte gruppern Skiftarbeid, søvn og helsen Livbåtsaken

n Prosjekt STØYn Oppfølgingen av Deepwater Horizon-

katastrofen

MEdlEMSoRgaNiSaSjoNER REpRESENtERt i SikkERHEtSFoRuM: pRoSjEktER og pRoSESSER SoM FølgES tEtt aV SikkERHEtSFoRuM:

Foto

: Tho

mas

Lill

eb

ror F

inne

Foto: Øyvind bjørnøw/Transocean

uNNgå STorulyKKEr en prioritering: Vi tar lærdom av Deepwater Horizon-ulykken sier sikkerhetsforum.


11

dSo og maritimt sertifisert personell har vært sentrale i oljevirksomheten i alle år. Dessverre viser rapportene etter ulykkene på Ocean Vanguard (2005), Bour-bon Dolphin (Transocean Rather 2007) og Deepwater Horizon at mangel på maritim kompetanse var en vesentlig årsak til at ulykkene skjedde. Kompetanse og eierfor-hold til HMS kulturen hos «the Human element» er etter DSO sin mening den viktigste faktoren for å oppnå høy grad av sikkerhet og

vern om det indre og ytre miljø. I det mest omfattende trepartsam-arbeidsprosjektet som har blitt iverksatt innenfor helse, miljø og sikkerhet (HMS) i olje- og gass-industrien – Samarbeid for Sikkerhet – har DSO deltatt aktivt fra starten i 2000. Forbundene i DSO deltar også i andre nasjonale og internasjonale foraer innen offshore og skipsfart for å bidra med vår kompetanse til å øke sik-kerheten i forbindelse med olje- og gassutvinning.

Høy kompetanse øker sikkerHeten

de samarbeidende organisasjoner (dSo) er en sammenslutning mellom det norske maskinistforbund (dNMF) og Norsk Sjøoffisersforbund (NSoF), opprettet i 1974 spesielt for å ivareta lønn og arbeidsvilkår for ansatte i sertifikatpliktige stillinger i oljenæringen.

DSODe samarbeidende organisasjoner

www.sjooff.no/dso

Lufttemperatur

Vindstyrke

-27ºC

105 km/tEn helt vanlig dag på jobbenBarentshavet. Et mer utfordrende arbeidsmiljø kan man vanskelig tenke seg. Men dette er vår arbeidsplass. På Melkøya, 70º nord, har Statoil produsert flytende naturgass siden 2007. Her skjer overføring og prosessering under ekstreme klimaforhold. Dette stiller enorme krav til mennesker og teknologi. Men vi takler utfordringene. Hver dag. Her er det imidlertid ikke rom for selvtilfredshet. Er det noe vi har lært, så er det å ha respekt for naturen.

Les mer om dette på www.statoil.com

Photo: Manfred Jarisch

Jakten på nye muligheter

I over 40 år har Transocean vært det ledende riggselskapet på norsk sokkel. Siden oljealderens start i Norge har vi boret hver tredje brønn her hjemme. Det er mer enn dobbelt så mange som den nest største innen vår bransje. Nøkkelen til suksess er dyktige medarbeidere. HMS, kvalitet og kunnskap skaper vinnere, og vil fortsatt være grunnlaget for Transoceans langsiktige satsing. Vi vil videre!

www.deepwater.com

Charlotte Folge, HR-konsulent og mamma til Mari. Sammen gjør de nye, spennende oppdagelser i dypet.

Foto

: Em

ile A

shle

y

Foto

: dN

mF

arki

v


12

et er særlig tilsetningsstoffer i smøroljene, slik som visse organofosfater, som kan gi akutte eller forsinkede og kro-niske nevrologiske og psykia-triske syndromer. I tillegg kan

de også påvirke hud og luftveier.Kjemikalieprosjektet – «Kjemisk Arbeids-

miljø i olje- og gassindustrien» ble avsluttet i fjor. Her slo rapporten «Organofosfater i arbeidsatmosfæren på norske offshoreinstal-lasjoner – Dagens eksponeringsbilde» fast at eksponering for syntetiske og mineralske baseoljer utgjør en helserisiko.

Jacob Nærheim fra OLF satt som pro-sjektleder i styringsgruppa for Kjemikalie-prosjektet. Han forteller at «Prosjekt kjemisk arbeidsmiljø i olje- og gassindustrien» ble opprettet i 2007 for å gi et helhetlig bilde av den nåværende og tidligere eksponeringssi-tuasjon, beskrive og tette igjen kunnskaps-hull og bidra til at næringen blir bedre til å håndtere risiko rundt kjemikalier i arbeids-miljøet i olje- og gassektoren.

– Resultatene av rapporten peker både på hvilken kunnskap som finnes og hvor behovene ligger, sier Nærheim. Han mener kunnskapen nå forplikter. Løsningene på kjemisk eksponeringsfare finnes lokalt og bedriftene må følge opp med å bygge opp den yrkeshygeniske kunnskapen videre og ikke minst ta den i bruk, sier han.

alvorlige lidelser – Vi er glade for at Kjemikalieprosjektet har bidratt til å ta kjemisk arbeidsmiljø på al-

vor, sier Halvor Erikstein, yrkes hygeniker, organisasjonssekretær i SAFE og medlem av styringsgruppa for Kjemikalieprosjek-tet. Han er likevel skuffet over at det ikke ble mulig å også inkludere en rapport om mulige yrkesskader hos oljearbeidere.

I SAFE er vi opptatt av de mange som er kjemikalieskadde og følger opp yrkessyke fra mange yrkesgrupper. Mest spesielt må være at vi har et nært samarbeid med fag-foreningene til piloter og kabinbesetning både nasjonalt og internasjonalt.

Offshore benyttes gassturbiner til kraft- og elektrisitetsproduksjon. Teknisk er de svært like flyturbiner og de smøres med til-svareende oljer. For 10 år siden oppdaget vi at det var registret samme type helseskader hos flybesetning som vi så hos turbintekni-kere og turbinmekanikere som jobbet off-shore. Lidelsene det er snakk om er svært alvorlige, blant annet symptomer som kan ligne den nevrologiske sykdommen MS. Internasjonalt jobber vi med problemstil-

lingen gjennom Global Cabin Air Quality Executive (GCAQE.org)

– Det finnes alt for mange kjemikalie-skadde oljearbeidere som må leve uten diagnose eller med uriktige MS-diagnoser – og dermed også uten rett på yrkesskade-erstatning eller pensjon etter yrkesskade. I tillegg gir feile diagnoser mulighet for al-vorlig feilbehandling.

Erikstein beskriver situasjonen som en Catch 22.

– Har man ikke data kan man ikke hand-le. Men handler man ikke, får man heller ikke data, sier Erikstein. Han sier kunn-skapen som ofrene og de ulike interesse-organisasjonene sitter på, bør innhentes og systematiseres snarest. Spesielt prekær er den såkalte MS-saken om turbinoljeekspo-nering på Statfjord-feltet.

– Kunnskapen er der. Nå er tiden over-moden for at også partene i bransjen erkjen-ner sammenhengen mellom turbinoljer og helseskader, sier han.

Turbin- og hydraulikkoljer har i mange år vært mistenkt for å forårsake alvorlige nevrolo-giske skader. Kampen for å få problemet anerkjent, går sakte fremover.

EuropEiSkE piloTEr FrYkTEr ulYkkEr

I de fleste passasjerfly i dag sørges det for riktig lufttrykk i kabinen ved

at det trekkes inn luft gjennom motorene og videre inn i cockpit og kabinen. Faren for forgiftning oppstår når det lekker olje fra turbinene som fordamper og følger luften inn. Ofte er det eneste tegnet en ubehagelig lukt. At det tappes luft fra motorenes kompressorer og trykksetter kabin og cockpit uten noen som helst form for filtrering en dokumentert fare for forgiftning og bevissthetstap for både passasjerer og førere av flyet.

Tom Heradstveit er medlem av flysikkerhetskomiteen i Norsk Flygerfor-bund. Han er godt kjent med faren rundt motoroljene fra sin egen bransje og er også engasjert i temaet som human performance (HUPER) representant i NF og den internasjonale komiteen European Cockpit assosiation.

Heradstveit bekrefter at det har vært uenighet innad i flybransjen om de helsemessige farene ved denne typen lekkasjer. Spesielt mye skepsis har det vært fra fly- og motorprodusenter som han mener bagatelliserer denne problemstillingen.

– Vi skal ikke være redde for å lete etter en ny sannhet, sier SAS-kaptei-nen. Han mener likevel at man må være forsiktig med hvordan man går frem.

– Vi kan ikke uttrykke oss på en måte som får saken til å fremstå som en konspirasjonsteori, sier han og sikter til måten saken til tider har vært lagt frem på av internasjonale aktivister.

Heradstveit sier han også har fått fremlagt bevis på eksistensen av de mer langsiktige skadevirkningene og at han personlig også vil fortsette å følge opp dette arbeidet.

– Forskere fra de beste forskningsinsti-tusjonene i verden er enige og at gassene er giftige. Så kan man diskutere hvilke mengder som må til og eventuelle genetiske disposisjoner for overfølsomhet.

Piloten vet selv om kollegaer som har opplevd nevrologiske skader etter å ha blitt eksponert for organofosfatene i flyenes motoroljer. Han kjenner også godt til det internasjonale arbeidet som er gjort for å dokumentere langtidsvirkningene.

– På kort sikt ser vi på muligheten for å innstallere et sensorsystem som fanger opp lekkasjene før de har forårsaket alvorlig skade. Å finansiere slike prosjek-ter er imidlertid svært vanskelig i en luftfart preget av voldsom konkurranse og ekstremt prispress, sier Tom Heradstveit.

– GCAQE har gjort en fantastisk og utrettelig innsats for å dokumentere og forklare sammenheng mellom lavdose eksponering over tid sammen med forskere fra flere kontinenter. Det gjenstår en del arbeid for å kunne bevise og vitenskapelig forsvare sammenhengen mellom eksponering og langtidsskader, sier Heradstveit som mener mye tyder på at dette kan skje i nær fremtid.

Også i flybransjen er forgift-ninger som følge av avgasser fra motoroljer et hett tema.▲

– vi SKAl iKKE værE

redde for å lete etter en ny

sannhet, Tom Heradstveit, Norsk

Flygerforbund.

d

KuNNSKAp ForpliKTEr mener Jacob Nærheim i OLF. Han oppfordrer bedriftene til å ta ny kunnskap om kjemisk eksponeringsfare i bruk.

SKuFFET: Halvor Erikstein i SAFE mener en rapport om mulige yrkesskader hos oljearbeidere bør inkluderes i Kjemikalieprosjektets rapport.

Foto

: SA

FE

Foto

: SA

FE


13

InnovatIve marItIme equIpment

Innovative maritime equipment

www.noreq.no

ServiceFenderScraneSLiFeSavinGLiFeSavinG craneS FenderS

Lifeboats and davits Ship- and Offshore cranes iSO 17357 Global network

NOREQ Main office: P.O.Box 144, NO-5480 Husnes, Norway | Phone : +47 53 46 47 50 | E-mail: [email protected]

noreq has always focused on ways to improve traditional equipment solutions in order to achieve better functionality, lifetime performance and return of investment for our clients.

The noreq nPd-series pivoting davits are specifically designed for the safe and efficient launching and retrieval of lifeboats. all equipment is integrated inside the davit structure which leads to very easy installation. The davits are intended for long-term, reliable operation in harsh and hazardous marine and offshore environments.

DavItS


14

t gode for bransjen og for bered- skapssikkerheten i framtiden, sier både tilsynsmyndighet Ptil, arbeidsgiverorganisasjonen OLF og livbåtleverandørene Schat Harding og Norsafe.

Storstilt risikogjennomgang Ved testing av fritt-fall-livbåtene på Vesle-frikk B i 2005 ble det avdekket store skader i overbygningen på én av livbåtene. Kort tid etter skjedde det samme på Kristinfeltet. Samme år startet Livbåt-prosjektet, en storstilt og langvarig gjennomgang av sikkerhetsrisikoen i båtene.

De fleste av bransjens ak-tører har vært involvert i pro-sjektet, både arbeidsgivere, leverandører, tilsynsmyndig-het og fagforeninger. Kjetil Hjertvik, informasjonssjef i OLF, roser samtlige parter: – Det er et svært godt samarbeid og fagforeningen SAFE har vært en aktiv og konstruktiv medspiller i ar-

beidet. Hjertvik understreker at resultatet av studien er unikt i verdenssammenheng og at det har ikke vært gjort en lignende studie noe sted. – Vi har fått på plass nye og sikrere båter offshore, og den nye standarden vil føre til enda sikrere livbåter i framtiden, sier han.

Nybrottsarbeid Det er OLF som har stått som leder og koordi-nator for prosjektarbeidet, som i følge Hjert-vik har foregått gjennom tre faser fram til 2012. Fasene har inneholdt arbeid med styr-king av overbyggene, undersøkelser av hvil-ken risiko g-kreftene i droppet har hatt å si for struktur og passasjerer, framdrift i vannet, hvordan båten manøvreres i store bølger og undersøkelser av skrogstyrke og framdrifts-metode. I tillegg har sikkerheten til lårelivbå-tene, som til forskjell fra fritt-fall-livbåtene, låres eller fires ned fra strukturen den er festet

til, fått en gjennomgang. Mye nybrottsarbeid har

blitt gjort i prosjektet, og Hjertvik trekker fram at i perioden mellom 2005 og 2009 ble det gjort 250 fullskalatester, 20 000 modelltester i bølgebas-seng og over 500 000 si-muleringer. – Vi har også

utarbeidet helt nye målinger av toleransegren-ser for hva menneskekroppen kan tåle, noe vi visste lite om før.

– Hvordan fungerer menneskekroppen i et dropp? Her har vi samarbeidet med bilbran-sjen, og gjort krasjtester i Nederland.

best mulig regelverk Petroleumstilsynet (Ptil) Har deltatt aktivt i livbåtnettverket som er etablert på tvers av alle aktørene i petroleumsindustrien og fulgt med på prosjektene og utviklingen av den nye standarden for fritt-fall-livbåter. Ptil har ansvar for å oppdatere regelverket med

hensyn til de funnene som har blitt gjort i livbåtprosjektet. Det er etablert en arbeids-gruppe sammen med OLF, Rederiforbundet og fagforeningene (SAFE/IE/DSO) for å vi-dereutvikle regelverket på dette området. – Vi tar konsekvensene av det vi har lært og jobber for å gjøre regelverket best mulig, sier Sigurd Jacobsen i Ptil. – Det er store akselerasjons-krefter i sving når en båt faller flere titalls me-ter, og det er derfor essensielt at vi vet hvordan dette virker på kroppen, sier han. – Den nye standarden inneholder derfor kriterier for hvordan setene skal designes, bruk av seler og hodestropper. – Hvor god den er på vannet er også helt essensielt for at båten skal komme seg i sikkerhet etter landing, legger han til.

Risikoforbedring over tidArild Lokøy i livbåtleverandør Schat Harding bekrefter at standarden på båtene har endret seg betraktelig siden norsk oljeindustri star-tet. – I sin tid var IMOs (The International Maritime Organization) retningslinjer og SOLAS-traktaten (Safety Of Life At Sea), som kan dateres tilbake til da Titanic gikk ned i 1912, grunnlaget for sikkerhetsarbeidet.

– Fritt-fall-livbåtene har blitt større, det er større plass til hver enkelt passasjer, sier Lokøy. Før var det en standard på 75 kg, i dag er det 100 kg i snitt.

– Før var ikke båtene tilpasset høye bølger, og vi har derfor gjort mye arbeid for å tilpasse båtens førlighet og framdrift på vannet.

Livbåtprosjektet i offshore-bransjen er det største HMS-prosjektet på norsk sokkel og har resultert i en helt ny DNV-standard for fritt-fall-livbåtene.

Helikopterberedskap:lANgE STrEk NiNgEr og MørkE uTFordriNgEr i Nord

Sigurd Jacobsen i Ptil understreker at oljeutvinningen i nordområdene

setter større og andre krav til helikopter-beredskapen, enn i sør. Når det gjelder det beredskapsmessige rundt landing på helikopterdekkene, er nok mørke, store avstander og lite infrastruktur de største

utfordringene her. – Helikopterdekkene er ikke så store, og med vind, snø og regn blir det enda vanskeligere å lande.

Kjetil Hjertvik, informasjonssjef i OLF, understreker at en helhetlig tilnærming er den beste for å avdekke risiko og bedre sikkerheten og nevner blant annet

Samarbeidsforum for helikoptersikkerhet som en viktig arena. – I nord er det andre forhold og andre utfordringer blant annet beredskapsinfrastrukturen. – Dette jobber vi kontinuerlig med. Vi må alltid ligge i forkant.

▲

livBåTSTuDiEN i offshorebransjen er unik i verdenssammenheng.

HElHETlig tilnæming den

beste, Kjetil Hjertvik, OLF.

Vi har også utarbeidet helt nye målinger av toleransegrenser for hva menneskekroppen kan tåle, noe vi visste lite om før. Kjetil Hjertvik, informasjonssjef, OLF

eFo

to: O

LF/T

om

Hag

a

Foto

: OLF

/To

m H

aga

Foto

: OLF

/To

m H

aga

Foto: OLF/Tom Haga

Foto

: OLF

/To

m H

aga


15

norsafe.com

VERDENSLEDENDE PÅ HØYTEKNOLOGISKE LIVREDNINGSSYSTEMERNorsafe er klar med livbåtsystemene som tilfredsstiller de nye standardene, DNV-OS-E406 og NORSOK R-002 for Norsk sokkel gjeldene fra 2015. Produktene er solgt til flere av de ledende offshoreaktørene, og leveransene starter høsten-2012. Leveransene er ikke bare til Norsk sokkel, men omfatter nå alle kontinenter!

BETYDELIGE GEVINSTERGjennom en rammeavtale med Beerenberg tar Norsafe ansvar for en betydelig del av jobben med å skifte ut eksisterende livbåtsystemer. Færre aktører involvert i slike offshoreoperasjoner gir betydelige gevinster for oljeselskaper og operatører, både når det gjelder engineering, sikkerhet og gjennomføring.

Norsafe utvikler, produserer og leverer maritime livredningssystemer til alle typer skip og offshore installasjoner, og har siden 1903 produsert mer enn 23 000 livbåter. Selskapet har sitt hovedkvarter på Tromøy utenfor Arendal og har i dag 830 ansatte.

Norsafe har egne produksjonsselskaper i Norge, Kina, Hellas, Mexico og salgs og servicekontorer i Singapore, Sør-Korea, USA, Japan, Brasil og Nederland. Norsafe Group har i tillegg et nettverk av 40 servicestasjoner fordelt i alle verdensdeler med servicetelefon bemannet 24/7/365. Gjennom Norsafe Academy tilbyr selskapet også kurs og opplæring, STCW95/OLF & OPITO.

Møt oss på ONS 2012 i Stavanger, Hall H861

Norsafe - Safe ad.indd 2 13/08/12 5:50 PM


16

Want a new job?Well...

Stavanger is a great city.Well...

The job is in your area. Oil. Gas.Well...

But do you make a difference?Well...

We work on our wells too. Today, more than a hundred. Tomorrow there will be more.

We explore, develop and produce. And we hire.

www.centrica.no/careers

tap your potential.

sikkerhet i fokus

Documents