Sikkerheten rundt anlegg som håndterer farlig stoff

Temadag storulykker og

tredjeparts risiko

29. Oktober 2014Jan G. Røed

«Oppgaven til et direktorat er å oversette

fag til politikk»,

Tian Sørhaug, leder for Senter for Teknologi, Innovasjon og

Kultur ved UiO.

Risikoanalyse som beslutningsgrunnlag

En risikoanalyse for en eksisterende

storulykkevirksomhet kan gi grunnlag for:

• Vurdering av risikoreduserende tiltak

• Beredskapsplanlegging

• Arealplanlegging

Noen utviklingstrekk som berører

sikkerheten rundt eksisterende

virksomheter• Utvikling fra industriområder til næringsparker

• Transformasjonsområder; fra lavt utnyttede

næringsområder til byutviklingsområder

• Uklar status og til dels liten utstrekning for de gamle

sikringsfeltene

• Mangelfull dialog mellom arealplanmyndighetene i

kommunene og virksomhetene om samfunnssikkerhet

i kommuneplanprosessen

Risikokonturer

Den individuelle risikoen uttrykkes ved hjelp av iso-risk kurver og omtales som risikokonturer

Risikokonturer beregnes ved at man kombinerer mulige ulykkeshendelser med tilhørende sannsynlighet for å omkomme

Risikokonturene viser således den geografiske distribusjon av individuell risiko, ved å vise den forventede frekvens til hendelser som er i stand til å forårsake fatalitet (død) på et gitt sted (24/365), uavhengig av om det faktisk befinner seg personer på det aktuelle stedet

Oslo kommune

Temakart T6 Storulykke

Denne presentasjonen knytter seg til

arealplanlegging og behovet for å

fastsette hensynssoner rundt

storulykkevirksomhetene

Brann- og eksplosjonsvernloven

§ 20.Sikkerhetsnivå i virksomhet med farlig stoff m.m.

• Risikoen skal være redusert til et nivå som med

rimelighet kan oppnås.

• Sikkerhetsnivået skal etableres gjennom tekniske og

organisatoriske tiltak i virksomheten, eventuelt i

kombinasjon med arealmessige begrensninger i

området rundt denne.

• Arealmessige begrensninger fastsettes etter

bestemmelsene i plan- og bygningsloven.

• Departementet kan fastsette forskrifter om nivåer og

kriterier for akseptabel risiko.

Litt historikk;

Sikringsfelt – et eksempel

Reguleringsplan for Melkøya

2001:

«Fareområder, sikringsfelt.

I samråd med Direktoratet for

brann- og eksplosjonsvern

(DBE) har Statoil definert et

sikringsfelt omkring LNG-

anlegget, som i planen

avsettes som fareområde.»

Eksempel industrivirksomhet Ålesund

Et trygt og

robust samfunn

- der alle tar

ansvar

10

Eksempel fra industrivirksomhet

i Ålesund kommune med et

tidligere sikringsfelt i

eiendomsgrensen

Eksempel Ålesund

Et trygt og

robust samfunn

- der alle tar

ansvar

11

Nærmeste nabo har gått fra å være en

møbelfabrikk til å bli interiørbutikk, kontorlokaler og

salg av plasskrevende varer.

Det var også forslag om å etablere innendørs

lekeland for barn.

Eksempel fra industrivirksomhet

i Ålesund kommune med et

tidligere sikringsfelt i eiendomsgrensen

Et trygt og

robust samfunn

- der alle tar

ansvar

12

Eksplosjon på West Fertilizer Company i Texas i april 2013

• En brann førte til detonasjon av ammoniumnitratgjødsel

• 15 mennesker drept

• Over 160 mennesker skadd

• Mer enn 150 bygninger ble ødelagt eller skadet, inkludert

pleiehjem, skoler, boliger, lekeplass

Hensynssoner

Bruk av hensynssoner er systemet i pbl for fastsettelse av arealmessige begrensninger

Kommunene trenger et grunnlag for å fastsette hensynssoner i sine arealplaner

Et (av flere) resultat av virksomhetenes risikoanalyser må være en presentasjon av risikokonturene rundt anlegget

Risikokonturer

Den individuelle risikoen uttrykkes ved hjelp av iso-risk

kurver og omtales som risikokonturer

Risikokonturer beregnes ved at man kombinerer

mulige ulykkeshendelser med tilhørende sannsynlighet

for å omkomme (frekvenstabell)

Risikokonturene viser således en geografiske

distribusjon av individuell risiko

Risikopresentasjon

Risikokonturene må være påtegnet i kart (gjerne kartfiler)

Til kartet må det følge en beskrivelse av hvilke farer som

ligger til grunn for beregningen av de enkelte

risikokonturene

Risikokonturer / farebeskrivelser er kommunens primære

grunnlag for å ivareta hensynet til storulykkerisiko i sine

arealplaner (plankart med tilhørende planbestemmelser)

Kommunene bør kunne hente denne informasjonen fra

virksomhetenes sikkerhetsrapporter

Hensyns-

sone

Utstrekning av hensynssone

Bestemmelser for hensynssonene

(objekter og aktiviteter)

Indre sone Til risikokontur 10-5 Dette er i utgangspunktet virksomhetens eget område.

I tillegg kan for eksempel LNF- område inngå i indre sone.

Kun kortvarig opphold for tredjeperson (turveier etc.).

Midtre sone Til risikokontur 10-6 I denne sonen skal det ikke være overnatting eller boliger.

Offentlig ferdsel kan inngå i midtre sone.

Faste arbeidsplasser innen for industri- og kontorvirksomhet kan inngå i midtre sone

Ytre sone Til risikokontur 10-7 Områder regulert for boligformål og annen bruk av den allmenne befolkningen kan inngå i ytre sone

Utenfor ytre sone

Ingen hensynssone utenfor ytre sone

Skoler, barnehager, sykehjem, sykehus og lignende institusjoner eller store publikumsarenaer skal plasseres utenfor ytre sone.

Risikoanalyser

Det foreligger internasjonalt anerkjente metodeverk for beregning av risikokonturer

I tillegg er det behov for kriterier for bruk av risikokonturene i arealplanlegging

– Tallene (kriteriene) ligger i det området som andre land bruker, og er slik at den ufrivillige risiko fra risikovirksomheter ikke er vesentlig i forhold til uhell man kan utsettes for i dagliglivet

– Kriteriene ivaretar effekter som følge av eventuelle risikoreduserende tiltak i virksomhetene

Resultatene fra risikoanalyser kan variere med metodene og verktøyene som anvendes

– Krav til transparente, godt dokumenterte og etterprøvbare analyser

– Aktørene oppfordres til å diskutere usikkerheter ved risikoanalysene