silingsrapport døle bru livold

SVV

- Jo

Vega

rd A

arda

l

Prosjekt: E39 DLE BRU - LIVOLD Parsell: Delstrekning av E39 Lindelia - Livold

Kommune: MANDAL, LINDESNES

KOMMUNEDELPLAN med konsekvensutredning

Region srProsjektavdelingen 20.11 2013

VEDLEGG, Forslag til Planprogram SILINGSRAPPORT

FORORD

Dette er vedlegg 3, silingsrapporten, til planprogram for E 39 Dle bru Livold, kommunedelplan med konsekvensutredning. Standard kravene som ligger til grunn for valg av korridor er 4 felt veg, skiltet for 100 km i timen. Silingsrapporten viser det beslutningsgrunnlaget som er lagt til grunn for en kvalifisert utvelgelse av de tre alternative korridorer for 4 felts vegen som er med i planprogrammet.

Effektivisering av planleggingen er et ml for de store samferdselsprosjektene. Nr f og utvalgte trase/korridoralternative legges til grunn for kommunedelplanleggingen, gir det effektiviseringsgevinst.

Prosjektet har kartlagt allerede dokumentert kunnskap om arealene i aktuelle korridorer og det er gjennomfrt nye registreringer. Dette nr innp hva som kreves for full konsekvensutredning for noen korridorer. For andre korridorer, er ikke dokumentasjonen s fullstendig, men tilstrekkelig p de tema som prosjektet har ment er beslutningsrelevante for kunne vurdere korridorer.

Noen beslutninger er tatt p grunnlag av et samlet skjnn. Det vil si at det har vrt basert p tverrfaglig samarbeid i prosjektet og i et nrt samarbeid med de aktuelle kommuner og fagmyndigheter.

Sprsml om silingsarbeidet kan rettes til prosjektet ved: Prosjektleder Nils Ragnar Tvedt, tlf.918 29 408. Planleggingsleder Solveig Hellevig, tlf. 971 73 255.

Statens vegvesen- Region Sr

Prosjektavdelingen Nils Ragnar Tvedt

Prosjektleder 22 november 2013

Framside : Fra Idemyldringsdagen Buen, 14.02 2013 Foto: SVV

E 39 Dle bru - Livold

INNHOLD: 1 SAMMENDRAG ................................................................................................................................ 2

2 INNLEDNING .................................................................................................................................... 3

3. METODIKK ........................................................................................................................................... 4

3.1 Trinn 1) .......................................................................................................................................... 4

3.2 Trinn 2) .......................................................................................................................................... 4

3.2.1 Rammer og Premisser ............................................................................................................ 4

3.2.2 Verdivurdering av arealene .................................................................................................... 5

3.2.3 Planprosessen ......................................................................................................................... 8

4. SILING 1 ............................................................................................................................................. 10

5. SILING 2 ............................................................................................................................................. 11

5.1 Delstrekning 1, Dle bru Skagestad nord: ................................................................................ 11

5.2 Delstrekning 2, Skagestad nord - Mandalselva: .......................................................................... 13

5.3 Delstrekning 3, Mandalselva - Reibakken: .................................................................................. 17

5.4 Delstrekning 4, Reibakken - Trdal:............................................................................................ 22

5.5 Delstrekning 5, Trdal - Livold: ................................................................................................... 28

6 VEGLSNINGER SOM ANBEFALES VIDEREFRT ............................................................................ 32

7. VEDLEGG ............................................................................................................................................ 33

VEDLEGG til forslag til Planprogram Silingsrapport

1


1 SAMMENDRAG Silingsrapporten er vedlegg til Planprogrammet og kan ikke behandles som selvstendig dokument. Denne rapport beskriver og begrunner de korridorforslag som siles bort og ikke anbefales med i videre arbeid med kommunedelplan for E39 Dle bru Livold. Rapporten beskriver metodikk for siling, temakart som grunnlag for siling og siling i to trinn. Siling 1 er utfrt p grunnlag av krav til vegens geometri og sammensling av forslag som ligger innen for samme korridor. Alle trasser/korridorer er vist p vedlagt kart A. Siling 2 er utfrt p grunnlag av prissatte konsekvenser, ikke prissatte konsekvenser, gitte fringer og forhold begrunnet i mloppnelse. Traseer/korridorer etter siling 1 som grunnlag for siling 2 er vist p vedlagt kart B. Korridorer som er tilbake etter siling 1 og 2 er de korridorer som anbefales viderefrt. Disse er vist p vedlagte Oversiktskart korridorer Dle bru - Livold.


2


2 INNLEDNING E39 Dle bru Livold er en viktig delstrekning av transportren mellom Kristiansand og Stavanger, og viktig bindeledd for et felles bo og arbeidsmarked i Agderbyen. Det er viktig finne den gode lsning for ny E39 som gir balanse mellom de nasjonale, regionale og lokale behov og verdier. Det er fastlagt ml og fringer for hva som skal legges til grunn for planlegging av ny E39, omtalt i Planprogrammet. I Planprogrammet ligger omfattende beskrivelse av de korridorer som anbefales med i videre utredning. Gjennom arbeid med kommunedelplan og konsekvensanalyse forventes det at riktig korridor for ny E39 blir fastlagt. I denne Silingsrapport er det omtalt en rekke korridoralternativ som ikke anbefales med i videre utredning og dermed gjennom denne rapport siles bort. Det er mange gode kvaliteter i en rekke av forslagene. Ved en samlet vurdering av hvert forslag oppnr en ikke de ml som er satt, tilfredsstiller ikke de fringer som er gitt, eller ikke gir klare fordeler sett i sammenheng med de korridorer som blir med i videre planlegging. Kapittel om metodikk redegjr for hvordan silingsarbeidet er gjennomfrt.


3


3. METODIKK Silingen er inndelt i to trinn.

Trinn 1 i silingsarbeidet har 1) fjernet korridorer som ikke overholder krav til vegstandard, og 2) sltt sammen linjer som har ligget tett opp mot hverandre.

Trinn 2 flger av en tverrfaglig vurdering.

3.1 Trinn 1) Se vedlegg: Kart A Grunnlag for siling 1 Krav til vegstandard Det skal planlegges for en 4 felts motorveg med skiltet hastighet 100km/t. Til denne vegstandarden knytter det seg en rekke tekniske krav, slik som f.eks. maksimal tillatt stigning og minimums kurveradius. Korridorer som ikke overholder de tekniske kravene er blitt silt bort uten supplerende underskelser.

Sammensling av linjer P dette nivet i planleggingen opererer vi med begrepet vegkorridorer. En vegkorridor angir omtrentlig hvor man tenker seg at den fremtidige veien skal ligge. I en korridor kan veglinjen justeres innenfor et bredt belte. Der linjer har ligget tett opptil hverandre er de for enkelthets skyld sltt sammen i n korridor, og man tenker seg at de ulike variantene blir fanget opp av bredden p dette belte.

3.2 Trinn 2) I det videre silingsarbeidet har det vrt tatt beslutninger som kan grupperes slik : - Overordnede rammer, premisser og fastsatte ml for ny E39 (Planprogrammet kap.6 og kap.4) - Verdivurdering av arealene som traseene beslaglegger(se vedlagte temakart) og - Planprosessen i forhold til plan og bygningsloven(Planprogrammet kap.3)

3.2.1 Rammer og Premisser Som grunnlag for gjennomfrt siling ligger det en rekke premisser knyttet til Statlige fringer, Mloppnelse og Tekniske krav. Viser her til omtale gitt i Planprogrammet. Som statlige fringer nevnes Konseptvalgutredningen for E39 Sgne lgrd, Nasjonal Transportplan 2014-23 (NTP) og Handlingsprogram 2014-2017(2023). En viktig fring gitt i NTP gjelder Livold som endepunkt for dette planprogram, omtalt med at vegen videre vestover, strekningen Fardal Udland pnet for trafikk i 2011, er delstrekning p framtidig E39. Ny E39 skal vre del av et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljmessig transportsystem som dekker de behov samfunnet har for transport og som fremmer en regional utvikling. Et transportsystem som ogs ivaretar de som gr, sykler og reiser kollektivt. VEDLEGG til forslag til Planprogram Silingsrapport

4


Det er ogs en rammebetingelse gitt i NTP om effektivisering av planleggingen. Det gjr at videre planlegging br reduseres til omfatte gode og realistiske veg korridorer. Som mloppnelse nevnes trafikksikkerhet, fremkommelighet, redusert reisetid, konomi, kvalitet, og fremdrift. Et viktig punkt for mloppnelsen er reduserte reisekostnader for det totale transportarbeidet, som igjen er med gi god samfunnskonomisk nytte. For silingsarbeidet vil det derfor vre utslagsgivende hvor vegen ligger, plassering av kryss, tilfrselsveger og trafikkfordelingen p vegnettet. Det er ogs ml om minimere bygging av tunneler og bruer, for redusere investeringskostnadene og framtidige driftskostnader. Mulighet for utbygging i etapper for raskere ta delstrekninger i bruk vil vre samfunnskonomisk lnnsomt. Som tekniske krav gjelder det som flger av lover, forskrifter, normaler og hndbker. Her ligger ogs 0-visjonen inne, en visjon om et transportsystem som ikke frer til dd eller livsvarig skade. Arealer med nasjonale verdier, skal s langt det er mulig, unngs beslaglagt til veg. Dette kan vre internasjonale og nasjonale verdier innen kulturmilj, naturmilj og naturressurser(drikkevann og jordbruksarealer). Veg korridorer som delegger arealer med slike store verdier, vil ogs utlse innsigelse fra fagmyndigheter. Dette vil kunne medfre forsinkelser. Sikkerhet og beredskap gir fringer for hvor framtidig veg kan ligge. Det skal ikke bygges veg inn i rasfarlige omrder, og med arealer som med stor fare for skred og flom. Dersom ikke slike hensyn blir ivaretatt vil det og kunne fre til innsigelse.

3.2.2 Verdivurdering av arealene For silingsprosessen har vi valgt gjennomfre en verdivurdering som er noe forenklet i forhold den som gjennomfres ved en full konsekvensutredning. Generelt har detaljeringsgraden vrt noe mer grovmasket og det har vrt fokus p f frem verdier som er beslutningsrelevante, det vil si som har middels til stor verdi. Utover dette ligger metodikken fra Hndbok 140 til grunn for vurderingene. I vedlegget Tabeller: Kriterier for bedmme verdi, for kulturmilj, naturressurser, nrmilj og friluftsliv, landskapsbilde, naturmilj, fra Hndbok 140 Konsekvensanalyser er metoden for verdivurdering for de ulike registreringskategoriene oppsummert. Verdivurderingen har vrt gjort for de arealer som blir berrt av forslag til traseer. Viktig merke seg at hele omrdet vist i kartet ikke er verdivurdert. Tidligere registreringer er samlet og nye registreringer, inventering i marka, er gjennomfrt vr og sommer 2013.


5


Kulturmilj Metoden for beskrive og verdi vurdere kulturmiljer er beskrevet i Statens vegvesens Hndbok 140 Konsekvensanalyser. Kulturminner og kulturmiljer er definert i Lov om kulturminner. Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vrt fysiske milj, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Begrepet kulturmiljer er definert som omrder hvor kulturminner inngr som en del av en strre helhet eller sammenheng. I mange tilfeller vil verdifulle kulturminner og kulturmiljer ogs vre en del av andre temaer som landskapsbilde og nrmilj. Skillelinjen gr p at det er ulike aspekter som vektlegges. Visuelle forhold omtales og vektlegges under landskapsbilde, og identitet under nrmilj. Det kulturhistoriske aspektet, det vil si landskapets historiske innhold og forstelsen av historien behandles under temaet kulturmilj. Datainnsamlingen i forbindelse med en konsekvensutredning innebrer gjennomgang av eksisterende datakilder og tidligere utredninger, befaringer i omrdet, kontakt med aktuelle myndigheter, identifisering av kulturmiljer og avgrensning av disse. For kunne verdisette, m en relatere kulturminnene til noe. Derfor gis en kort presentasjon av viktige og karakteristiske trekk i omrdets kulturhistorie. Hensikten med den kulturhistoriske oversikten er sette kulturminner og kulturmiljer innenfor planomrdet inn i en strre sammenheng. Hvor stort geografisk omrde som beskrives, m velges ut fra hensiktsmessighet i hvert enkelt prosjekt. De registreringskategoriene som brukes, er definert i Hndbok 140. Verdiskalaen er tredelt; liten, middels og stor verdi. Registreringskategoriene danner utgangspunkt for dele det omrdet som blir berrt av tiltaket (planomrdet) inn i mindre og funksjonelle kulturmiljer. Kulturmiljene skal kart festes og deretter verdivurderes. Ved vurdering av verdi brukes kriteriene i H140, fig. 6.18, se vedlegg: Tabeller, kriterier for bedmme verdi, Kulturmilj. Landskapsbilde Omrdene langs de ulike korridoralternativene er avgrenset i sammenhengende landskapsrom. Dette er landskapsrom som visuelt vil kunne bli pvirket av korridorene. I de viktigste landskapsrommene er det gjort en overordnet registering av de store landskapselementene, bebyggelse og andre elementer. Det er sett p samspillet mellom disse elementer, orientering i forhold til retninger og p landskapsrommenes helhet. For fastsette verdien av landskapsbildet er det ndvendig se p de ulike komponentene i landskapsbildet. Verdivurderingen tar utgangspunkt i kriterier oppstillet i Hndbok 140 (HB140). Det er utarbeidet kriterier for hver omrdetype, kriteriene er beskrevet i HB140 kap. 6.3.3 figur 6.8. Utgangspunktet for verdivurderingen er at omrder som er typiske eller vanlige for stedet har middels verdi. Verdien blir fastsatt langs en skala som spenner fra liten verdi til stor verdi. Verdikartet for landskapsbilde dekker kun de landskapsrommene som er befart og vurdert. Da hele strekningen


6


er lang og korridorene mange, ble landskapsrom med antatt middels eller hy verdi prioritert. Det er derfor flere hull i verdikartet der det ikke er gjort registreringer og verdivurderinger. Nrmilj og friluftsliv Metodikken i Statens vegvesens Hndbok 140 Konsekvensanalyser er i hovedsak benyttet i dette arbeidet. Siden dette er en siling og ikke en full konsekvensutredning er det gjort noen forenklinger. Inndeling av verdisatte omrder flger ikke registreringskategoriene slavisk. I flere av omrdene med verdier inngr flere registreringskategorier. I disse omrdene er kategoriene sltt sammen. Dette betyr at i et omrde med stor verdi grunnet en kategori kan det ogs vre andre kategorier med lavere verdi. Verdikartet har huller da vurderingene dekker kun de omrdene som er registrert og befart. Registreringskategorier er som vist i vedlegg: 8 Samlet verdivurderingskriterier_skjemaer. Verdien blir fastsatt fra liten verdi, middels verdi til stor verdi. Omrder for nrmilj og friluftsliv blir pvirket av tiltakets type og strrelse i forhold til arealbeslag, barriere, sty- og luftforurensning. Omfangsvurderingene gir en kort beskrivelse av hvor store negative eller positive endringer tiltaket antas medfre for nrmiljene og friluftslivet i de berrte omrdene. Dette vurderes gjennom tiltakets pvirkning av bruksmuligheter, barriere, attraktivitet og betydning for stedsidentitet. Attraktiviteten endres ved at opplevelseskvalitetene ved lek, rekreasjon, ikke-motorisert ferdsel, utendrs opphold og varierte fysiske aktiviteter endres. Naturmilj Kartlegging og verdisetting av naturmilj/biologisk mangfold i underskelsesomrdet er basert p nasjonal metodikk for kartlegging av spesielt viktige omrder for biologisk mangfold (Direktoratet for Naturforvaltning 1996; Direktoratet for naturforvaltning 2007); se www.naturbase.no hvor detaljer om kjente naturtypelokaliteter er gjort tilgjengelige. Kartleggingen av naturtyper er basert p DN-hndbok 13- oppdatert versjon 2007- med 56 prioriterte naturtyper av srlig verdi for biologisk mangfold. Lokaliteter som oppfyller kravene til naturtypelokalitet verdisettes, ut fra bestemte kriterier, til A, B og C-verdi, se tabell 1. I vedlagte kart: 7 Naturmilj er verdisetting vist i trd med SVV hndbok 140. Verdi etter DN-hndbkene

Verdi etter SVV hndbok 140

Nasjonal- lokal verdiskala

Naturforhold

A svrt viktig Stor verdi Nasjonal verdi Svrt viktig natur B viktig Middels til stor verdi Regional verdi Viktig natur C lokalt viktig Middels verdi Hy lokal verdi Lokalt viktig natur Ingen verdisetting Liten verdi Ordinr vrig natur Ingen relevans for

fagtemaet Bebygde areal

Tabell 1 Verdisetting av natur etter forskjellige kilder. For informasjon om kategoriene for rdlistede (truede) arter henvises det til Kls et al. (2010). For informasjon om svartelistekategorier henvises det til Gederaas et al. (2012).


7


Kilder til informasjon er foruten egen kartlegging diverse kilder p nett, Direktoratet for Naturforvaltnings naturbase (www.naturbase.no), Artsdatabankens Artskart (www.artsdatabanken.no) og Skog- og landskaps database Kilden (http://kilden.skogoglandskap.no/map/kilden/index.jsp) og rapporter fra tidligere underskelser innenfor underskelsesomrdet (naturtypekartlegging i kommune), E18 Lindelia-Dle bru. Konsekvensutredning p tema plante- og dyreliv (Gaarder 1995) med flere. Naturressurser Verdiene som er kartlagt for naturressurser er: Geologiske ressurser(metaller, industri mineraler, naturstein), Rstoff grus og pukk, Sand og grus. Dette er hentet ut fra NGU. Drikkevannsressursene er basert p en verdivurdering fra Asplanviak as og med informasjon fra NGU og kommunene Mandal og Lindesnes. Jord og skogbruk registreringer er hentet fra NIJOS. I denne silingsprosessen er det jordvernet som har vrt srlig viktig og av betydning for forslaget til veglsninger og hvilke korridorer / veglsninger som er foresltt i Planprogrammet.

3.2.3 Planprosessen Silingsarbeidet har vrt viktig del av planprosessen etter plan og bygningsloven, helt fra kunngjring av arbeidet med planprogrammet i januar og fram til n i november 2013. Samtidig med silingsarbeidet har prosjektet tatt imot innspill og forslag p traseer, fra grunneiere, engasjerte enkeltpersoner, lag, foreninger, lokalpolitikere og nringsorganisasjoner. Det har vrt stor aktivitet med over hundre henvendelser fra publikum. Fagmyndigheter innen kulturmilj, naturmilj, landbruk og beredskap er fast med i Samarbeidsgruppe (ekstern). Representert ved Vest Agder fylkeskommunes kulturmyndigheter og Fylkesmannen i Vest Agder ved miljavdeling, landbruksavdeling og fylkesberedskapssjef. Dette har vrt meget viktig for kunne f faglig innspill for sile fra traseer som vil vre i konflikt med store nasjonale verdier, les: mulig innsigelse. De regionale og lokale rammer for areal som er gitt i overordnede planer skal vre ivaretatt ved at kommunenes administrasjon er med i Samarbeidsgruppa. Den eksterne samarbeidsgruppa har vrt involvert i silingsprosessen. P en heldagssamling 19.09 2013 ble de ulike korridorer vurdert opp mot de ulike temakart, for hele strekningen. Den gjennomgang som en her fikk med faglige samarbeidspartnere er ikke `enestende` beslutningsgrunnlag for sile fra alternativer. Men dette samrdet var viktig for kvalitetssikre, underbygge og opplyse om verdier og konsekvenser. De beslutninger som er lagt til grunn for silingsprosessen er derfor underbygget i mtet i samarbeidsgruppa 19.09 2013.


8


Foto: Illustrasjon av metodikk (matrise) fra mte i Samarbeidsgruppa 19.09 2013. Gjennomgang av ` Ikke prissatte tema` p strekningen Livold Dle bru (Sgne). Gult nytralt, Rosa-negativt, (Grnt positivt) Det er kommunene ved Mandal bystyre og Lindesnes kommunestyre, som er planmyndighet. Regionalpolitikere og lokalpolitikere er med i koordineringsgruppa,( se Planprogram Kap.3 Organisering). For f forankret og kvalitetssikret arbeidet med planprogrammet inn mot framtidige politiske beslutninger i Fylkestinget, Mandal bystyre og Lindesnes kommunestyre, har prosjektet orientert om det pgende silingsarbeidet i mter med politiske referansegrupper igjennom dette ret. Det er viktig kunne informere om planleggingen og metodikken i silingsarbeidet. Det er viktig bli informert og f tilbakemeldinger fra innbyggerne undervegs. Lokalpolitikernes meninger om veglsninger har ikke vrt brukt som selvstendig beslutningsgrunnlag i silingsarbeidet. Derimot har de synspunkter som er framkommet i mter med referansegruppene, vrt med underbygge beslutningen om sile fra alternative veglsninger og i beholde andre.


9


4. SILING 1 Siling 1 er utfrt p grunnlag av krav til vegens geometri og sammensling av forslag som ligger innen for samme korridor. Alle trasser/korridorer er vist p vedlagt Kart A grunnlag for siling 1. Kriteriet 1: Det er et absolutt krav at tekniske krav knyttet til horisontalkurvatur, vertikalkurvatur og stigning for ny E39 er iht. krav som er satt i Statens vegvesen sine hndbker. Kriteriet 2: Linjer som ligger nrt hverandre og innen for samme korridor er sltt sammen. Linjer dette gjelder er merket med kort kommentar pfrt vedlagt Kart A grunnlag for siling 1.


10


5. SILING 2 Kapittelet beskriver korridorene som gjennom silingsarbeidet er besluttet ikke ta med videre, og kort de korridorene som er tatt med i planprogrammet. For gjre denne beskrivelsen oversiktlig er strekningen Dle bru Livold delt inn i 5 delstrekninger: (se vedlagt Kart B, Grunnlag for siling 2)

1. Dle bru Skagestad nord 2. Skagestad nord Mandalselva 3. Mandalselva Reibakken 4. Reibakken Trdal 5. Trdal Livold

5.1 Delstrekning 1, Dle bru Skagestad nord:

Kartutsnitt Dle bru Skagestad nord


11


Korridorer som foresls videre utredet: Korridor 1b - illustrert med grnn linje. Korridoren har ogs vrt utredet tidligere. Den er lite konfliktfylt og det er stor enighet om alternativet. Korridoren har god linjefring, og er fleksibel for viderefring i bde nordre, midtre og sndre korridor forbi Mandal. Lsninger som ikke foresls viderefrt: Korridor 1a/ 2a Korridoren gr lenger nordvest og passerer litt sr for Helle. Den er knyttet til en viderefring i 2a. Alternativet forkastes p grunn av:

Korridoren gir ingen spesielle fordeler sammenlignet med korridoren i 1b. Den er heller ikke fleksibel i forhold til viderefring i andre alternativ enn nordre korridor.

Holum trialbane ligger ved Helle. Holum trialklubb er svrt aktiv med mange medlemmer. Trialbanen er populr og benyttes mye i bde trenings- og konkurransesammenheng. Omrdet er vurdert til ha middels til stor verdi. Korridor 1a passerer tvers igjennom eneste adkomstvei til banen og gjennom nordre del av omrdet som blir benyttet til trialforml og vil med dette redusere mulighetene til bruke omrdet til formlet. Korridor 1a vurderes til ha stor negativ konsekvens for Trialbanen. Se vedlagte kart: Temakart Nrmilj og friluftsliv.

Korridor 1c Korridoren gr i tilnrmet rette linje gjennom Suvatn og litt nordvest for Vatne. Alternativet forkastes p grunn av:

Krysser Suvatn p relativt lang bru eller stor fylling. Er generelt mer brutal mot terrenget, og kommer nrmere bebyggelsen ved Suvatn og Vatne.

Korridor 1d Dette er en korridor som tar av fra eksisterende E39 litt st for Lindelia, og krysser Trysfjorden p to lange bruer ved Trollneset. Til sammen er disse ca. 1200 meter lange, og alternativet forkastes p grunn av en svrt hy anleggskostnad sammenlignet med de andre alternativene. Denne brulengden er ca. 450 meter lenger enn annen kryssing av Trysfjorden. Kryssing av Trysfjorden er forhold som ligger st for dette planprogram men er styrende for korridoren videre vestover fra Dle bru.

Alternativet gir heller ikke mulighet til dele opp utbyggingen i byggetrinn ved Dle bru.


12


De alternative viderefringene av korridoren er ogs drlig med linje 2i som krysser Skagestadvannet, eller linje 2f som gr gjennom kulturmiljet p Valand. Alternativet forkastes p grunn av:

Bindingen mot kryssingen av Trysfjorden ved Trollneset gir svrt hye anleggskostnader. Det gir ikke muligheter for etappevis utbygging fra Dle bru. De mulige viderefringene er drlige

5.2 Delstrekning 2, Skagestad nord - Mandalselva:

Kartutsnitt Skagestad nord - Mandalselva

Korridorer som foresls videre utredet: Korridor 2b nordre korridor, illustrert med rd linje. Korridoren gr i en kort linje med god kurvatur bort til toplanskryss st for Mandal. Kryssing av Mandalselva ligger p et gunstig punkt nord for Stusvik. VEDLEGG til forslag til Planprogram Silingsrapport

13


Korridor 2e midtre korridor, illustrert med bl linje. Korridoren representerer en mulighet for et kryss noe nrmere Mandal for korte ned avstanden p tilfrselsveien. Samtidig er ogs dette et gunstig punkt for kryssing av Mandalselva. Korridoren har god kurvatur, men en relativt lang bru over Aurebekkvann. Korridor 2g sndre korridor, illustrert med grnn linje. En sndre korridor gir mulighet for et kryss med tilhrende kollektivknutepunkt i relativt kort avstand fra Mandal sentrum. Ogs denne korridoren har en god kurvatur, men krysser p bru over sndre ende av Aurebekkvannet. Krysningspunktet av Mandalselva ved Sandnes er konfliktfylt og m bearbeides. Derfor er det her vist en ekstra bred korridor for kunne optimalisere plasseringen i det videre arbeidet. Lsninger som ikke foresls viderefrt: Korridor 2a Alternativet forkastes p grunn av:

Korridoren er en viderefring fra 1a. Som nevnt under delstrekning 1, kan vi ikke se at korridoren gir noen fordeler i forhold til korridoren i 1b/2b.

Korridor 2c Korridoren gr noe lenger sr enn 2b, men treffer det samme toplanskrysset ved Mandal st. Alternativet forkastes p grunn av:

Alternativet er 500 meter lenger enn 2b, uten at det gir noen spesielle fordeler. Korridor 2d Korridoren gr enda noe lenger sr enn 2c, og tangerer i nordre ende av Aurebekkvann. Kryssingen av Mandalselva skjer tett inn mot nrmiljet ved Stusvik, og med en bru i kurve som gir behov for breddeutvidelse p grunn av kravene til stoppsikt innenfor brurekkverket. Lsningen er i overkant av 500 meter lenger enn 2b. Korridoren er tilnrmet lik den som ligger i kommuneplanen, men som vi anser alternativ 2b som en bedre lsning for en nordre korridor. Alternativet forkastes p grunn av:

Alternativet er 500 meter lenger enn 2b, uten at det gir noen spesielle fordeler. Nrfring til Stusvik. Dyrere bru over Mandalselva pga. behov for breddeutvidelse i kurve.

Korridor 2f Alternativet forkastes p grunn av:

Det er en viderefring av 1d som forkastes p grunn av svrt hye anleggskostnader i forbindelse med kryssingen av Trysfjorden.

Valand grdsmilj og fornminner - Stor verdi


14


Kulturmiljet ligger i opprinnelig kontekst, og inneholder bygninger med stor kulturhistorisk betydning. Tunformen er bevart og bygningsmiljet er representativt og et godt eksempel p bygninger fra de ulike priodene. Gravfeltene gir miljet stor tidsdybde.

Greipsland grdsmilj - Middels til stor verdi Miljet ligger i opprinnelig kontekst med opprinnelig tun intakt. Bygningsmiljet er et godt eksempel p epoken og inneholder bygninger med kulturhistorisk betydning. Se vedlagte kart: Temakart Kulturmilj.

Aurebekkvannet omfatter et langstrakt landskapsrom i nord-sr gende retning. Omrdet har et helhetlig landskap som er lite berrt. Aurebekkvannet er avgrenset av skogkledde fjellsider helt ned til vannkanten. Silhuetten er variert og det er f pninger i skogen ned mot vannet. Vegetasjonen bestr for det meste av lvtrr. Det er ingen bebyggelse med direkte kontakt til vannet, men det harmoniske grdsmiljet p Greipsland ligger like ved. En hyspentledning krysser vannet. Landskapsrommet ved Aurebekkvannet og Greipsland er vurdert til ha middels til stor verdi. Korridor 2f krysser Aurebekkvannet p en bru midt p vannet og fortsetter mot vest tvers igjennom Greipsland. Bruen og vegen vil vre eksponert i hele landskapsrommet. Korridor 2f vurderes til ha stor negativ konsekvens for landskapsbildet. Se vedlagte kart: Temakart Landskap.

Korridor 2h Korridoren gr langt sr i tunnel gjennom Bergesen og over jordene p Imesletta. Alternativet forkastes p grunn av:

Stor konflikt med landbruksinteresser ved Ime/ Berge. Se vedlagte kart: Temakart Landskap. Fornminner Langsen - Middels til stor verdi

Fornminnene er representative for perioden og inngr i et milj med stor tidsdybde Korridor 2i Alternativet forkastes p grunn av:

Korridoren er en viderefring av 1d, som forkastes p grunn av svrt hye anleggskostnader, og er derfor ikke en aktuell kombinasjon.

Skagestad er et stort landskapsrom orientert mot Skagestadvannet. Bebyggelsen bestr av grdsbruk med eneboliger innimellom. Landskapsrommet er avgrenset av lave skogkledde fjellkoller. Vegetasjonen er dominert av barskog med partier av lvtrr. Landskapet og bebyggelsen fremstr helhetlig og harmonisk. Rommet har pen forbindelse til Skagestadvannet mot sr og st. Landskapsrommet ved Skagestad er vurdert til ha middels til stor verdi. Korridor 2i vil avskjre landskapsrommets srlige tilknytning til Skagestadvannet, da vegen blir lagt langs med vannkanten. Vegen sammen med en bru over Skagestadvannet, vil dele vannet i to. Korridor 2i vurderes til ha stor negativ konsekvens for landskapsbildet. Se vedlagte kart: Temakart Landskap.

Korridor 2j Alternativet er en variant av 2e som gr nord for Vatnedal og Aurebekkvannet, og skrr mot srvest ned mot Sta fr det krysser Mandalselva.


15


Alternativet forkastes p grunn av:

Korridoren har generelt en relativt drlig kurvatur. Negative virkninger for jordbruksomrdene ved Vatnedal. Vatnedalstjnna m krysses p fylling fordi kurvaturen ikke er god nok til oppfylle

vegnormalens krav til kurvatur p bru.

Korridor 2k Alternativet gr nord for Vatnedal p samme mte som 2j og skrr ned mot Mandal langs traseen til fv. 455 (veien mot Holum). Korridoren krysser skrtt over Mandalselva og gr sr for Kleivsen mot Ormestad. Alternativet forkastes p grunn av:

Mandalselva er en langstrakt nord-sr gende landskapskorridor, tydelig avgrenset av fjellsider bevokste med blandingsskog. Landskapsrommet er dominert av den brede elva, med et stort vannspeil, som tilfrer rommet penhet og langstrakt vidde. Omrdet fremstr helhetlig i et langstrakt, sammenhengene forlp langs elva med vannflaten som knytter nord og sr sammen. Bebyggelse langs elva er plassert lavt i terrenget. Mandalselva er et karaktergivende og landskapsberikende element med spesiell god harmoni mellom vann, terreng og bebyggelse langs elva. Mandalselva er vurdert til ha stor verdi og den omsluttende dalen er vurdert til ha middels til stor verdi. Korridor 2k krysser elverommet p en langstrakt bru med skr linjefring som vil gi en drlig tilpasning til omgivelsene. Korridor 2k er vurdert til ha stor negativ til meget stor negativ konsekvens for landskapsbildet. Se vedlagte kart: Temakart Landskap.

Landbruksomrdene ved Ormestad. Korridor 2l Alternativet er en variant av 2g med kryssing av Mandalselva noe lenger sr. For den sndre korridoren som tas med til videre utredning (2g), er det lagt opp til underske et bredt omrde for finne den beste kryssingen av Mandalselva. Krysningspunktet som er vist i 2l dekkes opp av dette omrdet. Alternativet dekkes av 2g og er derfor ikke ndvendig ta med som et separat alternativ. Korridoren fortsetter i 3k, og utgr p grunn av ulempene ved denne.


16


5.3 Delstrekning 3, Mandalselva - Reibakken:

Kartutsnitt Mandalselva - Reibakken

Korridorer som foresls videre utredet: Korridor 3d nordre korridor, illustrert med rd linje. Korridoren er en viderefring fra 2b og er det vi mener best representerer et nordre alternativ. Den gr inn i tunnel p en snau kilometer et stykke nord for Sodland fr den flger terrengdraget i dagsone opp mot Dalen. Herfra krysser den fv. 214 Gjervoldstadveien til Hagen og gr i draget nord for Variheia. Korridoren er vist med en ca. 1,3 km lang tunnel gjennom Lyseheia, men det vil bli vurdert varianter av linjen som gir kortere tunnel. Vest for Lyseheia krysses Skjlingstadveien p bru og korridoren gr videre ned mot eksisterende E39 i omrdet ved toppen av Reibakken. I dette omrdet foresls det et nytt planskilt kryss som betjener vestgende trafikk fra Mandal. Korridoren medfrer ingen spesielle problemer i forhold til geometri eller stigningsforhold, og har relativt korte tunneler. Strste stigning er 4,5%. Korridor 3f midtre korridor, illustrert med bl linje. Korridoren er en viderefring fra 2e og er det vi mener best representerer et midtre alternativ. Vest for elva gr korridoren inn i en ca. 2,5 km lang tunnel gjennom Hlandsheia fr den kommer ut i dagsone ca. 300m st for Gjervoldstadveien. Herfra gr den i dagsone over slake omrder, fr den gr inn i tunnel igjen i omrdet mellom Rugland og Hesland. P denne strekningen vil korridoren delvis komme i konflikt med jordbruksomrder. VEDLEGG til forslag til Planprogram Silingsrapport

17


Tunnelen videre vestover er ca. 1,3 km lang og kommer ut mellom Lyseheia og Vestre Skogsfjord. Skjlingstadveien krysses p bru, og korridoren gr videre mot eksisterende E39 i omrdet ved toppen av Reibakken. Som for nordre korridor foresls det et nytt planskilt kryss som betjener vestgende trafikk fra Mandal. Korridoren overholder vegnormalenes krav til kurvatur og stigning, men tunnelen mellom Vestre Skogsfjord og Hesland har en stigning p 4,8%, som er tett opp mot maksimal tillat stigning i tunnel. Korridor 3h sndre korridor, illustrert med grnn linje. Korridoren er en viderefring fra 2g og er det vi mener best representerer et sndre alternativ. En snau kilometer vest for Mandalselva gr korridoren inn i en lang tunnel p ca. 4,0 km under Hlandsheia og helt til den kommer ut sr for Lyseheia i samme omrde som midtre korridor. Videre herfra er korridoren lik den midtre bort til toppen av Reibakken der alle tre korridorene mtes. P samme mte som for nordre og midtre korridor foresls det et planskilt kryss i dette omrdet som skal betjene trafikken mot Mandal vest. Korridoren medfrer ikke spesielle problemer i forhold til geometri eller stigningsforhold. P grunn av den lange tunnelen er vertikalgeometrien svrt god. Alle de tre korridorene kan kombineres fritt videre mot Vigeland i rd, bl, grnn linje som er nrmere omtalt under neste delstrekning. Dette kan ogs f konsekvenser p hvor krysset ved Mandal vest plasseres. Lsninger som ikke foresls viderefrt: Korridor 3a Korridoren er en viderefring fra 2b. Vest for Mandalselva gr den inn i en 400m lang tunnel fr den kommer ut ved grdsbygdene ved Unndal, Lauvstl, Stigland. Herfra gr den i en ca. 800m lang tunnel og kommer ut sr for Hageland, fr den krysser over Gjervollstadveien og gr langs sndre kant Ommundsvann/ Yttervannet. Deretter inn i en ny tunnel p ca. 600m til like sr for Romedal og sndre del av Vasskervannet. Korridoren ender opp et par hundre meter nord for ullvarefabrikken p Sjlingstad. Herfra er det mulig med viderefring ned mot Trdal eller mot nordvest til traseer som gr nord for Vigeland. Horisontalkurvaturen er god, men stigningsforholdene er relativt drlige med en lang stigning p ca. 4,7% opp til Hageland. Hyeste punkt langs korridoren er p over kote 160, noe som er betydelig hyere enn for de korridorene som anbefales utredet videre. En vei i denne korridoren vil ikke kunne f noe kryss mot Mandal vest fr evt. ved Trdal. Alternativet forkastes p grunn av:

At det ikke er mulig f til noe kryss i nrheten av Mandal vest. Drlig vertikalkurvatur med stor hydeforskjell som gir kte kjretyskostnader. Korridoren gr i nedslagsfeltet til Ommundsvann, Skadebergvann og Stuvvann som alle er

markert som drikkevann.


18


Landskapet fremstr helhetlig og harmonisk med mye uberrt natur, eneboliger, grdsbruk og jorder innimellom. Naturen er dominert av lave fjell med blandingsskog. Vann, tjern og frittstende eldre trr er karakteristiske elementer i det harmoniske landskapet. Landskapsrommene ved Ytre Laustl, Ommundsvannnet og Vasskervannet inneholder en stor grad av harmoni mellom landskapselementer og bebyggelse, og er omrder med spesielt gode visuelle kvaliteter. Disse vurderes til ha middels til stor verdi. Landskapsrommet ved Undal har landskap med vanlige gode visuelle kvaliteter og vurderes til ha middels verdi. Korridor 3a berrer alle fire landskapsrommene oppdelt av mellomliggende tunnelstrekninger. En korridor gjennom landskapsrommene vil vre dominerende og endre skalaen og helheten i hy grad. Korridor 3a vurderes til ha middels negativ til stor negativ konsekvens for landskapsbildet. Se vedlagte kart: Temakart Landskap.

Korridor 3b Korridoren flger langs 3d (rd linje) fra Mandalselva opp til Dalen. Herfra tar den en mer nordlig retning og gr inn i en ca. 500m lang tunnel sr for Skadberg, flger kanten av jordene nord for Holtetjnna og inn i en ny tunnel p ca. 750m ved Holte. Deler av denne tunnelen mangler overdekning og m bygges som en lsmassetunnel. Som for 3a ender korridoren opp et par hundre meter nord for ullvarefabrikken p Sjlingstad. Herfra er det mulig med viderefring ned mot Trdal eller mot nordvest til traseer som gr nord for Vigeland. For alternativet er det foresltt en 3,3 km lang tilfrselsvei med en 2,1 km lang tunnel ned til en stor rundkjring ved Hald vest for Kirkeheitunnelen. Stigningen gjennom tunnelen vil bli ca. 4,2%. Hastigheten p tilfrselsveien m begrenses til 60 km/t p grunn av kort avstand fra tunnelmunning til rundkjringen. Fra Hald og opp til ny E39 vil det vre en hydeforskjell p nesten 100m. Bde vestover mot Vigeland og stover mot Kristiansand vil man s kjre mtte nedover igjen ettersom tilkoplingen ligger omtrent ved det hyeste punktet mellom Mandalselva og Reibakken. Tilfrselsveien vil gi behov for innlsninger av i strrelsesorden 10 boliger, samt matbutikken ved Hald. Statens vegvesen mener at tilfrselsveien ned mot Hald er drlig p grunn av lang tunnel, stor stigning og de negative virkningene p bomiljet ved Hald. Lsningen vil ogs medfre utfylling i Skogsfjorden. Alternativet forkastes p grunn av:

Drlig krysslsning/ tilfrselsvei mot Mandal vest. Nrfring til kulturmiljet ved Skjlingstad, se 4d. Viderefring i linjene 4 a-d

Korridor 3c Korridoren er relativt lik 3b, men gr i dagsone noe lenger sr ved Skadberg og Holte, gjennom omrdet ved Lia der det finnes en skibakke med trekk. Ved kommunegrensa mot Lindesnes skiller den lag fra 3b og gr mot srvest for krysse Skjlingstadveien. Om tilfrselsvei og kryss mot Mandal vest vises til 3b.


19



Manglende kryss mot Mandal vest. Kulturmiljet ved Skjlingstad, se 4d.

Korridor 3e Korridoren er en kombinasjon av 3d og 3f. Den tar utgangspunkt i nordre korridor og skrr ned mot midtre. Ved kryssingen av Sjlingstadveien tar den mot nordvest forbi Frostestad for g i en trase langs den gamle postveien nord for Fasselandsvannet. Alternativet forkastes p grunn av:

Den fr ca. 800m mer tunnel enn nordre korridor uten at man oppnr noen spesielle fordeler.

Kryssingen av de pne omrdene mellom Rugland og Hesland gir strre konflikter i forhold til jordbruk enn en veilinje i nordre korridor.

Hlandsheia er det viktigste innlands friluftsomrdet i Mandal kommune. Omrdet er bynrt og blir benyttet ofte av mange til friluftsaktiviteter bde sommers og vinterstid. Omrdet er vurdert til ha stor verdi. Korridor 3e gr tvers igjennom de sentrale omrdene av Hlandsheia fra nordst mot vest bde i tunnel og dagstrekning. Korridoren vil i dagstrekningen fungere som en kraftig barriere og gi store stykonsekvenser i friluftsomrdet. Friluftsomrdet blir splittet i to. Korridor 3e vurderes til ha stor negativ konsekvens for omrdet. Se vedlagte kart: Temakart Nrmilj og friluftsliv.

Korridor 3g Korridoren tar utgangspunkt i 2f eller 2j som begge blir forkastet som nrmere omtalt under delstrekning 2. Kryssingen av Mandalselva er uheldig i forhold til nrmiljet p Sta st for elva og Nyvoll vest for elva. Korridoren ligger svrt nr 3f og representeres av den korridoren. Alternativet forkastes p grunn av:

Den tar utgangspunkt i forkastede alternativ fra delstrekning 2 og har et drligere krysningspunkt ved Mandalselva.

Korridoren ligger s tett opp mot 3f at den i realiteten representeres av denne. Korridor 3i Korridoren tar utgangspunkt i 2f eller 2j som begge blir forkastet som nrmere omtalt under delstrekning 2. Kryssingen av Mandalselva er uheldig i forhold til nrmiljet p Sta st for elva og Nyvoll vest for elva. Korridoren skjrer ned mot srvest mot Frysland for begrense tunnellengdene. Dette frer til inngrep bde langs utfartsomrdene ved Hlandsheia, nrmiljet og boligomrdene ved Frysland / Austre Skogsfjord og jordbruket ved Rugland. Alternativet forkastes p grunn av:

Frysland boligomrde er et av de strste boligomrdene i Mandal kommune og ligger i gang- og sykkelavstand til Mandal bysentrum. Omrdet er et vanlig boligomrde og er vurdert til ha middels verdi. Korridoren passerer gjennom boligomrdet og gr p tvers av


20


adkomstveiene inn og ut av omrdet, blir en kraftig barriere og vil skape sty i nrmiljet. Korridoren vurderes til ha middels til stor negativ konsekvens for Frysland boligomrde. Se vedlagte kart: Temakart Nrmilj og friluftsliv.

Jordbruksomrder ved Rugland. Hlandsheia, se omtale korridor 3e. Korridor 3i gr igjennom sndre del av Hlandsheia i

bde dagstrekning og tunnel, noe som vil medfre stykonsekvenser for sndre del av friluftsomrdet. Korridor 3i vurderes til ha liten til middels negativ konsekvens for Hlandsheia.

Korridor 3j Korridoren tar utgangspunkt i 2g (sndre korridor), men tar en srligere linje for begrense omfanget av tunnel. Den frer til store inngrep i boligomrdene ved Frysland/ Austre Skogsfjord, nrmiljet ved Hjorteland og jordbruket ved Rugland. Alternativet forkastes p grunn av:

Frysland boligomrde er et av de strste boligomrdene i Mandal kommune og ligger i gang- og sykkelavstand til Mandal bysentrum. Omrdet er et vanlig boligomrde og er vurdert til ha middels verdi. Korridor 3j passerer gjennom boligomrdet og gr p tvers av adkomstveiene inn og ut av omrdet, blir en kraftig barriere og vil skape sty i nrmiljet. Korridor 3j vurderes til ha middels til stor negativ konsekvens for Frysland boligomrde. Se vedlagte kart: Temakart Nrmilj og friluftsliv.

Jordbruksomrder ved Rugland. Korridor 3k Korridoren tar utgangspunkt i 2l/ 2h. Den frer til store inngrep i boligomrdene ved Frysland/ Austre Skogsfjord og jordbruket ved Rugland og Ormestad. Alternativet forkastes p grunn av:

Frysland boligomrde. Denne korridoren er her identisk med 3j, se omtale korridor 3j. Jordbruksomrder ved Rugland og Ormestad.


21


5.4 Delstrekning 4, Reibakken - Trdal:

Kartutsnitt Reibakken - Trdal


22


Korridorer som foresls videre utredet: Korridor 4f-1 og 4f-2 nordre korridor, illustrert med rd linje. Korridoren tar utgangspunkt i kryssomrdet ved Reibakken og gr p nordsiden av Fasselandsvannet. Ved legge ny E39 p nordsiden av vannet, kan eksisterende E39 beholdes som lokalvei for trafikk som ikke kan ferdes p den nye motorveien. Korridoren er illustrert som to varianter. Den ene gr langs kanten av Fasselandsvann, og den andre gr i daldraget langs den gamle postveien. Dette er for illustrere en svrt bred korridor ettersom det er viktig finne en mest mulig optimal plassering i et terreng med store verdier.

Korridoren vil gi utfordringer bde med hensyn p naturmilj, landskap, og kulturmilj. Gjennom arbeidet med kommunedelplan og konsekvensutredning m det arbeides med optimalisere traseen for begrense konsekvensene.

Korridoren medfrer ikke spesielle problemer i forhold til geometri eller stigningsforhold. Strste stigning er avhengig av hvilken variant som velges.

Korridor 4g midtre korridor, illustrert med bl linje. Korridoren gr langs eksisterende E39 forbi Fasselandsvannet og mot Trdal. En 4-felts vei her vil ogs kreve en parallell lokalvei for saktegende kjrety og annen trafikk som ikke kan ferdes p motorveien. Tverrsnittet vil derfor bli bredt og trolig medfre hye skjringer kombinert med en del utfylling i vannet.

Ved bukta inn mot Fasseland gr korridoren et stykke ut i vannet for bedre kurvaturen. Dette kan lses enten ved fylling eller bru. Ved enden av Fasselandsvann svinger korridoren mot vest og drar opp i terrenget srvest for eksisterende E39.

Korridoren medfrer ikke spesielle problemer i forhold til geometri. Linjen har svrt liten stigning p denne delstrekningen.

Kryss ved Trdal er gjennom arbeid med planprogrammet vurdert til ikke vre ndvendig for f et godt helhetlig vegsystem i Lindesnes. Planprogrammet beskriver at tiltak p annet vegnett, spesielt for Fv.460 til Lindesnes, vil trafikken bli ledet til nytt kryss p Livold. Trafikkberegninger med fordeling av trafikk p nytt vegnett viser ogs at det er nskelig med et kryss Mandal vest nrmere Mandal enn Trdal, se kryss ved Reibakken. Nr det ikke er behov for kryss p Trdal pne dette opp for andre E39 korridorer som ikke belaster Fasselandsvannet og Trdal omrdet, se grnn linje.

Korridor 4k sndre korridor, illustrert med grnn linje. Fra Reibakken skjrer korridoren opp i terrenget mot vest p srsiden av dagens rasteplass langs Fasselandsvannet. For denne korridoren kan det vre aktuelt legge krysset mot Mandal vest, opp i terrenget her i stedet for ved toppen av Reibakken. Dette kan gjres uavhengig av hvilken korridor som velges for delstrekningen forbi Mandal.


23


Korridoren fortsetter i kupert terreng oppover mot og p nordsiden av Stlevannet.

Korridoren medfrer ikke spesielle problemer i forhold til geometri. Strste stigning p delstrekningen er ca. 2,3%.

Lsninger som ikke foresls viderefrt: Korridor 4a/ 5a alternativ nord for Vigeland Dette er et alternativ som gr i bue ca. 5km nord for Vigeland. Delstrekning 4 og 5 er sltt sammen i omtalen ettersom korridoren ikke kan kombineres videre med noe annet alternativ. Fra omrdet nord for Sjlingstad gr korridoren frst mot nord fr den dreier vestover og krysser Audnadalen p 2 bruer like nord for Skofteland. Bruene er hhv 330m lang over Skoftedalen og 700m lang over Audnadalen. Brua over Audnadalen ligger ca. 100 meter over bakkeniv. Bruene krever betydelig breddeutvidelse for overholde siktkravene mot brurekkverket. Hensikten med alternativet er komme utenom bebyggelse p Frostestad / Vestre Skogsfjord, samt holde hyden videre mot vest. Alternativet tar utgangspunkt i en indre trase ogs videre mot Lyngdal, og treffer derfor ikke Livold, og heller ikke den nybygde strekningen ved Fardal. Alternativet kan vre en viderefring av 3b/3c eller evt. 3a. Korridoren kan kobles til trafikk mot Vigeland/ Lindesnes gjennom en tilfrselsvei som i hovedtrekk flger Sjlingstadveien ned mot Trdal. Et eventuelt kryss mot Mandal vest baserer seg p tunnelen ned mot en rundkjring ved Hald som omtalt under korridor 3b. Alternativet forkastes p grunn av:

Det gr utenom Livold og man fr ikke utnyttet investerte midler ved Fardal. Som statlig fring i Nasjonal Transportplan skal vegen videre vestover opp Fardalen pnet for trafikk i 2011, vre del av framtidig E39.

Drlige tilfrselsveier mot Vigeland, Lindesnes og Mandal vest.

Korridor 4b-1 og 4b-2 / 5b-1 og 5b-2 alternativ nord for Vigeland Ogs disse alternativene gr nord for Vigeland, men har en mulig kobling mot Tarvannet ved Giskedalskilen slik at de kan treffe den nye veien ved Fardal. Korridoren er vist i to prinsipper, et som ligger hyt og et som gr dypt i mye tunnel. Ogs her er delstrekning 4 og 5 er sltt sammen i omtalen ettersom korridorene ikke kan kombineres videre med noe annet alternativ. P samme mte som alternativ 4a er disse alternativene en viderefring av 3b/3c eller evt. 3a. Korridoren kan kobles til trafikk mot Vigeland/ Lindesnes gjennom en tilfrselsvei som flger Sjlingstadveien ned mot Trdal.


24


4b-1/ 5b-1 ligger hyt og flger terrenget fr den krysser Audnadalen p en ca. 1000 m lang bru ved Vallemoen. Brua ligger skrtt i vertikalplanet med 4 % fall noe som er svrt uheldig med tanke p landskapsrommet. Deretter gr den inn i en ca. 1,2 km lang tunnel som kommer ut ved Giskedalen, evt. kan den g videre mot nordvest og flge en indre linje videre mot Lyngdal. Alternativet forkastes p grunn av:


En bru over Audnadalen som er skr i vertikalplanet vil vre svrt negativt for landskapet. Lang og kostbar bru. Drlige tilfrselsveier mot Vigeland, Lindesnes og Mandal vest.

4b-2/ 5b-2 ligger lavt og gr i en ca. 3km lang tunnel ned mot Vallemoen er den krysser Audnadalen p en ca. 650m lang lav bru eller evt. en 20 m hy fylling. Deretter gr den p samme mte som 4b-1 inn i en ca. 1,2 km lang tunnel som kommer ut ved Giskedalen, evt. kan den g videre mot nordvest og flge en indre linje videre mot Lyngdal. Alternativet forkastes p grunn av:


Lange tunneler Bru i lavbrekk er uheldig for landskapsrommet m sies p en annen mte. Nrmiljet ved Vallemoen?? Er dette holdbart? Drlige tilfrselsveier mot Vigeland, Lindesnes og Mandal vest.

Korridor 4c Korridoren er en fortsettelse av 3a. Den gr i bru over Sjlingstadveien litt nord for selve Sjlingstad. Deretter gr den videre mot Trdal sr for Skiftesheia og gjennom en kort tunnel fr den kommer ut i nrheten av korridor 4f. Ned mot Trdal faller linjen med 5% gjennom tunnelen, noe som er maksimum av det tillatte. Total hydeforskjell er ogs stor. Alternativet forkastes p grunn av:

Manglende kryss mot Mandal vest. Det er basert p en viderefring fra 3a som er forkastet av rsaker som beskrevet under

delstrekning 3. Korridor 4d Korridoren er en fortsettelse av 3b/3c. Den gr i bru over Sjlingstadveien like ved bygda Sjlingstad. Deretter gr den videre mot vest gjennom en kort tunnel fr den krysser Fasselandsvann p en hy bru og gr hyt i terrenget nord for Fasselandsbygda. Alternativet forkastes p grunn av:

Skjlingstad kulturmilj - Stor verdi


25


Hoveddelen av Riksantikvarens antikvariske vernearbeid har rettet seg mot fysiske strukturer og objekter som bygninger og produksjonsutstyr. Men for noen utvalgte anlegg, som Sjlingstad Uldvarefabrik, var det et ml viderefre selve nringsvirksomheten for sikre og bevare yrkeskompetansen som knytter seg til de tradisjonelle produksjonsprosessene og bruken av tilhrende utstyr og maskineri. Det var ogs et ml tilrettelegge mulighetene for kulturhistorisk formidling for utnytte informasjonspotensialet og vise anlegget og nringsvirksomheten i den historiske sammenhengen overfor allmennheten. Den gamle ullvarefabrikken drives n videre som museum p en helt autentisk mte. Gamle og tradisjonelle produkter blir framstilt i de gamle fabrikkbygningene, med strm fra den gamle kraftstasjonen og p de gamle maskinene. Dette gjres etter de gamle reseptene (den gamle framgangsmten) som er nedtegnet fra gammelt eller som er blitt muntlig overlevert fra de gamle arbeiderne. Den gamle teknikken er frt videre i form av handlingsboren kunnskap til nytte og opplevelse for publikum og til nedtegnelse for framtidige generasjoner. Den gjennomgende autentisiteten er unik i norsk og europeisk mlestokk. Miljet som helhet er sjeldent, og et svrt godt eksempel p epoken. Bygningene har arkitektoniske og kulturhistoriske kvaliteter. Anlegget har stor verdi. Se vedlagte kart: Temakart Kulturmilj.

Sjlingstad er et lite tettsted med harmonisk bebyggelse og kulturhistorisk preg. Lave fjell med blandingsskog omkranser stedet. Landskapet og bebyggelsen har gode visuelle kvaliteter og gir sammen et spesielt godt totalinntrykk. Sjlingstad er vurdert til ha stor verdi. Korridor 4d passerer Sjlingstad p en bru, som vil vre eksponert i hele landskapsrommet. Bruen vil vre dominerende og ikke harmonere i skala med omgivelsen og landskapet. Korridor 4d er vurdert til ha meget stor negativ konsekvens for landskapsbildet. Se vedlagte kart: Temakart Landskap.

Korridor 4e Dette er en variant av 4 f og dekkes opp av korridoren som tas med i planprogrammet, ettersom det her er vist en svrt bred korridor som foresls utredet. Ettersom alternativet er dekket opp av korridoren som er vist i planprogrammet er det ikke ndvendig ta denne med som egen linje. Korridor 4h En variant av 4g, men gr i en 1,5km lang tunnel fra Fasselandskilen til Trdal i stedet for legge veien i dagen. Alternativet forkastes p grunn av:

Kostnader ved tunnel bde i byggefase og driftsfase er langt hyere enn for dagstrekning. Baserer seg p viderefring i 5c, som forkastes av grunner, beskrevet under delstrekning 5.

Korridor 4i Korridoren flger 4g langs Fasselandsvannet til Kilen fr den tar inn dalen ved Fasselandsgrenda. Alternativet forkastes p grunn av:


26


Fasselandsgrenda er et smalt, langstrakt landskapsrom med spredt bebyggelse og grdsmilj orientert mot en grusveg som flger landskapsrommets st-vestlige retning. Rommet er lukket mot Fasselandsvannet av Sparefjellet i vest, som fungerer som en landskaps portal til Fasseland og skjermer rommet fra E39. Mot sr og nord avgrenses rommet av kuperte fjellsider. Beplantningen er dominert av lvskog med bl.a. eik, bg, ask, hassel, bjrk, prunus, rogn. Fasselandsgrenda er vurdert til ha middels til stor verdi. Korridor 4i vil dominere det smale og langstrakte landskapsrommet og vil ikke harmonere med bebyggelsen eller omgivelsene. Korridor 4i er vurdert til ha stor negativ konsekvens for landskapsbildet. Se vedlagte kart: Temakart Landskap.

Korridor 4j Fra Reibakken starter korridoren omtrent likt med 4k. Sr for dagens rasteplass langs Fasselandsvannet tar den inn i en ca. 4,1 km langs tunnel, ca 2,5 km p denne delstrekningen og 1,6 km p delstrekning 5. Vi mener 4k som er uten tunnel p denne delstrekningen representerer prinsippet med en sndre korridor p en langt bedre mte, p grunn av forskjellen i kostnader bde i byggeperioden og i forhold til senere vedlikeholdsutgifter.

Med alternativ 4j fr man heller ikke mulighet til vre fleksibel med plasseringen av krysset mot Mandal vest p samme mte som for 4K.


Lang tunnel som gir hye kostnader. Alternativet med en sndre korridor er bedre representert gjennom 4k som gr i

dagstrekning.


27


5.5 Delstrekning 5, Trdal - Livold:

Kartutsnitt Trdal - Livold


28


Korridorer som foresls videre utredet: Korridor 5e, midtre korridor - illustrert med bl linje. Fra Trdal / Torland skjrer korridoren over stre del av lyslypa i omrdet, fr den gr inn i en ca. 1,3 km lang tunnel. Etter tunnelen gr den nesten umiddelbart over p en ca. 600m lang bru over hele dalen sr for omrdene ved Hestehagen. Det er viktig utrede bde brutype og hyden p brua ut fra landskap. Hvor hyt brua legges er avgjrende for stigningen opp mot Livold.

Etter kryssingen av Audna gr korridoren p nytt inn i en tunnel p ca. 650m som frer opp mot Livold. Tunnelphuggene i begge ender vil trolig by p en del utfordringer p grunn av ur og drlig fjell.

Ved Livold foresls det et toplanskryss for trafikk mot Vigeland og Lindesnes.

Korridoren overholder vegnormalenes krav i forhold til geometri og stigningsforhold. Men kurvaturen gjennom begge tunnelene og brua med radius 1200m krever breddeutvidelser p grunn av sikt, noe som fordyrer konstruksjonene. Strste stigning er avhengig av hvor hyt brua over dalen legges, men vil anslagsvis ligge p ca. 4,5% i tunnelen opp mot Livold.

Korridor 5g sndre korridor, illustrert med grnn linje. Korridoren er en viderefring av 4j og fortsetter fra

Korridoren fortsetter i kupert terreng oppover mot og p nordsiden av Stlevannet. Videre herfra gr den inn i en ca. 1,5 km lang tunnel under friluftsomrdene fr den krysser dalen p en ca. 600m lang bru. Som for 5c er det viktig utrede bde brutype og hyden p brua ut fra landskap. Hvor hyt brua legges er avgjrende for stigningen opp mot Livold.

Etter kryssingen av Audna gr korridoren p nytt inn i en tunnel p ca. 650m som frer opp mot Livold. Tunnelphuggene her frer med seg de samme utfordringene som midtre (bl) korridor.

Ved Livold er korridoren identisk med 5c og det samme gjelder det planskilte krysset.

Korridoren overholder vegnormalenes krav i forhold til geometri og stigningsforhold. Det er behov for noe breddeutvidelse over brua, men mindre enn for 5c. Strste stigning er avhengig av hvor hyt brua over dalen legges, men vil anslagsvis ligge p ca 4 % i tunnelen fra Stlevannet mot Audnadalen.

Lsninger som ikke foresls viderefrt: For korridor 5a og 5b vises til omtale under delstrekning 4. Korridor 5c Alternativet flger dagens trase mot Vigeland. For f til en akseptabel vertikalkurvatur opp mot Livold m den nye veien lftes i forhold til dagens linje fra omrdet ved Kvernhusbakken. Forbi


29


idrettsanleggene og industriomrdene vil den komme ca. 6m hyere enn dages vei. Det er ogs behov for en parallell lokalvei. Mellom idrettsanleggene og industriomrdet er det ikke tilstrekkelig plass til ny vei og lokalvei. En vei p fylling gjennom omrdet vil ogs vre brutalt for landskapet. Ved dagens rundkjring og videre over Audna m ny E39 langs denne korridoren bygges p ny bru. Dagens rundkjring kan da beholdes og fungere som kryss for lokaltrafikken. En bru her vil bli liggende skrtt i vertikalplanet og vre svrt uheldig for landskapsbildet. Opp mot Livold gr korridoren i en ca. 550m lang tunnel som stiger med 5%. Tunnelen m breddeutvides p grunn av relativt skarp kurvatur. Alternativet forkastes p grunn av:

Vigeland med alle sentrums funksjoner, idrettsplass og skoler er samlet innenfor et lite geografisk omrde. Vigeland sentrum er kommunesenteret i Lindesnes kommune, her ligger rdhus, politistasjon, legesenter, butikker og spisesteder. Sentrum har nrhet til elva Audna og her er det etablert en populr badestrand. Idrettsplassen med fotballbaner, idrettshall og idrettshus er lokalisert like ved barne- og ungdomsskolen. Disse omrdene er vurdert til ha middels til stor og stor verdi. Korridor 5c passerer tvers igjennom disse omrdene og vil fremst som en kraftig barriere og avgi mye sty gjennom bygda. Korridor 5c vurderes til ha stor til meget stor negativ konsekvens for Vigeland. Se vedlagte kart: Temakart Nrmilj og friluftsliv.

Vigeland ligger i et stort landskapsrom som har en kryssform avgrenset av 4 fjell og en stor flate i bunn. Rommet pner seg bredt mot sr og nord. Mot st og vest er det smalere pninger. Elven Audna deler stedet i to sider, st og vest. stsiden har mange offentlige funksjoner som kirke, skole, idrett, nringspark samt rundkjring til E39 med fyrtrn. Vestsiden har en tettstedsstruktur med handelsliv, rdhus og offentlige tjenester. Strstedelen av Vigelands boligomrder er plassert vest for elva. Srvest for Vigeland endres landskapet til beitemarker og pne jorder mot elva. Jordene er oppdelt av steingjerder og korte strekninger med kant- og randsonevegetasjon. Bebyggelsen bestr av enkelte grdsbruk. Fjellsidene er skogkledde ned til flaten. Vigeland er vurdert til ha varierende verdi fra liten til middels til stor verdi. Den eldre delen av Vigeland sentrum, omgivelsene ved kirken og kirkegrden samt elveleiet ved elva Audna, er vurdert til ha stor verdi. Korridor 5c er plassert p eksisterende E-39 tett ved Vigeland. Den vil endre det visuelle landskaps- og tettstedsbildet, da vegens profil vil bli bred med firfeltsveg, parallell lokalveg, sykkelsti og gangveg. Det gir en visuell og fysisk barriere mellom den srlig og den nordlige delen av Vigeland. Korridorens lokalisering og linjefring vil stedvis vre drlig tilpasset til stedes form og elementer, tiltakets dimensjon og skala vil sprenge omgivelsenes skala pga. det brede vegprofilet. Korridoren er vurdert til ha stor negativ til meget stor negativ konsekvens for landskapsbildet. Se vedlagte kart: Temakart Landskap.

Korridor 5d Alternativet er en viderefring av 4d / 4i fra Fasseland. Korridoren gr inn i en tunnel p litt over en km under friluftsomrdet ved Myrsen. Den krysser Audnadalen p en ca. 660m lang bru sr for industriomrdet og over boligomrdet ved Fredheim. Opp mot Livold gr korridoren i en ca. 400m lang tunnel.


30



Korridoren er en viderefring av alternativer gjennom Fasselandsgrenda som er forkastet under delstrekning 4 (se ovenfor).

Inngrep i boligomrdet p Fredheim. Korridor 5f-1 og 5f-2 Dette er alternativer som gr videre i en korridor sr for Livold og den nybygde strekningen ved Fardal. Alternativene har lange tunneler opp mot Tarvann. Alternativet forkastes p grunn av:


Lange tunneler Kryss i Lindesnes vil med dette forslaget bli liggende mellom tunneler vest for Tarvannet.

Dette gir drlig tilkobling for Vigeland til ny E39.


31


6 VEGLSNINGER SOM ANBEFALES VIDEREFRT De korridorer som anbefales viderefrt er vist p vedlagte Oversiktskart korridorer Dle bru - Livold. Disse er et resultat av et arbeid beskrevet i denne silingsrapport med sile bort korridorforslag som ikke oppnr de ml som er satt, tilfredsstiller ikke de fringer som er gitt, eller ikke gir klare fordeler sett i sammenheng med de korridorer som blir med i videre planlegging. De korridorer som foresls videre utredet er ogs gitt en kort omtale for de enkelte delstrekningene i silingskapitlene. I Planprogrammet ligger omfattende beskrivelse av de korridorer som anbefales med i videre utredning, og ytterligere omtale av disse blir ikke gjentatt i denne silingsrapport.


32


7. VEDLEGG 1 Illustrasjon 2 Kulturmilj 3 Naturressurser_Jordbruk 4 Naturressurser 5 Nrmilj og friluftsliv 6 Landskap 7 Naturmilj 8 Samlet verdivurderingskriterier _skjemaer 9 Kart A grunnlag for siling 1 10 Kart B grunnlag for siling 2 11 Oversikt korridorer Dle bru - Livold


33

Stlevannet

Tarvannet

Skadebergvannet

Skogsfjorden

Man

dals

elva

Skagestadvannet

Vestre Skogsfjord

Kvfjorden

Skarpesvingen

Djubovatnet

Harkmarkfjorden

Mglandsvatnet

Liansvannet

Audn

a

Aurebekkvannet

402

460

460

407

408

202

214

205

455

203

204

459

201

214

E39

E39

E39

E39

MANDAL

HOLUM

Dle bru

Fjell

Hovsen

SkoieSkagestad

Valand

Vatnedal

StusvikSodland

Sta

Sandnes

Berge

Ime

Lindland

Helland

Hlandsheia

Frysland

HeslandLyseheia

Holte

RydlandReibakken

Frostestad

SjlingstadFasseland

Trdal

VIGELAND

Livold

Kragstadmoen

Greipslandrekjerr

Temakart KulturmiljDle bru - LivollAlternative veglinjer

Bl linjeRd linjeGrnn linjeAndre alternativ

KulturmiljVerdi

LitenLiten til middelsMiddelsMiddels til storStor

0 1 2 30,5 Kilometer

1:30 000

Temakart JordbruksarealerDle bru - Livoll

JordbrukJordkvalitet

Fulldyrka jordOverflatedyrka jordInnmarksbeite

TegnforklaringAlternative veglinjer


1:26 000

0 1 20,5 Kilometer

##

#(#D

#

#

MM

MM

MM

BB

EE

EE

EE

EE

UU

BB

EE

BB

MM

EE

EE

EE

EE

EE

BB

BB

EE

BB

BB

BB

EE

EE

BB

EE BB MM

EE

EE

EE

MM

")")

")

")

")

")

")

")

Temakart NaturressurserDle bru - Livoll

") Industrimineraler") Metaller") Naturstein

NatursteinomrdeDrikkevann

Rstoff grus og pukkType rstoff

M MorenematrialeB BreelvavsetningI Innsj og/eller bresjavsetningU Marin strandavsetningE Elve- og bekkeavsetningZ Steintipp

PukkUttakType uttak# Pukkuttak i drift# Pukkuttak i sporadis drift# Pukkuttak nedlagt#D Pukkuttak, endret arealbruk#( Prvepunkt rstoff# Uttak av sand og grus

PukkomrderVurdering

!

!! Ikke vurdert

Lite viktig forekomstViktig forekomstNasjonalt viktig forekomstMeget viktig forekomst

Sand- og grusomrderVurdering

!

!! Ikke vurdert

Lite viktig forekomstViktig forekomstNasjonalt viktig forekomstMeget viktig forekomst

Sand og grusregistreringerVurdering

Viktig forekomstLite viktig forekomstIkke vurdert

SkogBonitet

Srs hy ( Mer enn 1,0 m tilvekst per dekar og r )Hy ( 0,5 - 1,0 m tilvekst per dekar og r )Middels ( 0,3 - 0,5 m tilvekst per dekar og r )

JordbrukJordkvalitet

Fulldyrka jordOverflatedyrka jordInnmarksbeite

TegnforklaringAlternative veglinjer


1:35 0000 1 2 30,5 Kilometers

Temakart Nrmilj og friluftslivDle bru - LivollAlternative veglinjer


Nrmilj og friluftslivVerdi



1:30 000

Temakart LandskapDle bru - LivollAlternative veglinjer


Verdikart landskapsbilde og bybildeVerdinavn

Liten til middels verdiMiddels verdiMiddels til stor verdiStor verdi


1:30 000

55

5

55

5

5

5 5

5 5

55

5 Temakart NaturmiljDle bru - LivollAlternative veglinjer


VilttrekkVerdi

Middels til storMiddels

Verneomrder

Vandringshinder fiskebekker5Fiskebekker

VerdiLitenMiddelsMiddels til storStor

NaturtyperVerdi



1:30 000

Liten verdi Middels verdi Stor verdi Omrder der naturlandskapet er dominerende

- Omrder med reduserte visuelle kvaliteter

- Omrder med visuelle kvaliteter som er typiske/representative for landskapet i et strre omrde/region

- Omrder med vanlig gode visuelle kvaliteter

- Omrder med spesielt gode visuelle kvaliteter, som er uvanlige i et strre omrde/region

- Omrder der landskapet er unikt i nasjonal sammenheng

Omrder i spredtbygde strk

- Omrder med reduserte visuelle kvaliteter

- Omrder hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen gir et mindre godt totalinntrykk

- Omrder med visuelle kvaliteter som er typiske/representative for landskapet i et strre omrde/region

- Landskap og bebyggelse/anlegg med vanlig gode visuelle kvaliteter

- Omrder med spesielt gode visuelle kvaliteter, som er uvanlige i et strre omrde/region

- Omrder hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen gir et spesielt godt eller unikt totalinntrykk

Omrder i by og tettbygde strk

- Omrder som bryter med byformen og utgjr et mindre godt totalinntrykk

- Omrder som har reduserte eller drlige visuelle kvaliteter eller utgjr et mindre godt totalinntrykk

- Omrder med vanlig gode visuelle kvaliteter

- Omrder som er tilpasset byformen og gir et vanlig godt totalinntrykk

- Omrder som forsterker byformen og utgjr et spesielt godt totalinntrykk

- Omrder som har spesielt gode visuelle kvaliteter eller utgjr et spesielt godt totalinntrykk

Figur 6.8: Kriterier for vurderinger av landskapsbildets verdi

Liten verdi Middels verdi Stor verdi Vanlige boligfelt og boligomrder

- Lav tetthet av boliger og f boliger

- Vanlige boligfelt og boligomrder

- Tette konsentrasjoner av boliger

vrige bebygde omrder1)

- Lav bruks- og oppholdsintensitet

- Ingen skoler, barnehager, lite fritidstilbud for barn og unge

- Middels bruks- og oppholdsintensitet

- Fritidstilbud der en del barn og unge oppholder seg

- Svrt stor bruks- og oppholdsintensitet

- Grunnskoler/barnehager /fritidstilbud der mange barn og unge oppholder seg

Offentlige/ felles mtesteder og andre uteomrder i byer og tettsteder (plasser, parker, lkker med mer)

- Uteomrder som er lite brukt

- Uteomrder som brukes ofte/av mange

- Omrder som har betydning for barn og unges fysiske utfoldelse.

- Uteomrder som brukes svrt ofte/av svrt mange

- Viktige omrder for barn og unges fysiske utfoldelse

- Omrder som har betydning for et strre omland

Veg- og stinett for gende og syklende

- Veg- og stinett som er lite brukt, og/eller som mange fler ubehag og utrygghet ved ferdes langs

- Ferdselslinjer med flere barrierer og/eller som oppleves som omveier og dermed er lite brukt

- Veg- og stinett som er mye brukt,

- Ferdselslinjer til sentrale mlpunkter 2)

- Ferdselslinjer som er en del av sammenhengende ruter

- Sentrale ferdselslinjer for gende og syklende som er svrt mye brukt, har god framkommelig- het, og oppleves som trygge og attraktive ferdes langs

- Hovedferdselslinjer til sentrale mlpunkter 2)

Identitetsskapende omrder/elementer

- Omrder/elementer som f knytter stedsidentitet til

- Omrder/elementer som noen knytter stedsidentitet til

- Omrder/elementer som svrt mange knytter stedsidentitet til

Friluftsomrder - Omrder som er mindre brukt til friluftsliv

- Omrder som brukes av mange til friluftsliv

- Omrdet som er srlig godt egnet til friluftsliv 3)

- Omrder som brukes svrt ofte/av svrt mange

- Omrder som er en del av sammenhengende omrder for langturer over flere dager

- Omrder som er attraktive nasjonalt og inter- nasjonalt og som i stor grad tilbyr stillhet og naturopplevelse

1) Offentlig og privat service, arbeidsplasser, skoler, fritidstilbud, knutepunkter, funksjonsblandede omrder der ogs boliger inngr 2) Sentrale mlpunkter er innfallsporter til turomrder, skoler, arbeidsplasser, sentrumsomrder og kollektiv- knutepunkter 3) Omrder som er spesielt godt egnet for fiske, jakt, padling, skyter eller andre friluftsaktiviteter med spesielle krav til omrdet

Figur 6.14: Kriterier for bedmme verdi for nrmilj og friluftsliv

Liten verdi Middels verdi Stor verdi Inngrepsfrie og sammenhengende naturomrder, samt andre, landskaps- kologiske sammenhenger

- Omrder av ordinr landskapskologisk betydning.

Omrder over 1 km fra nrmeste tyngre inngrep20.

Sammenhengende omrder (over 3 km2) med et urrt preg.

Omrder med lokal eller regional landskapskologisk betydning21.

Omrder over 3 km fra nrmeste tyngre inngrep.

Omrder med nasjonal, landskapskologisk betydning.

Naturtypeom- rder/ vegeta- sjonsomrder

- Omrder med biologisk mangfold som er representativt for distriktet.

- Natur eller vegetasjonstyper i verdikategori B eller C for biologisk mangfold

- Natur eller vegetasjonstyper i verdikategori A for biologisk mangfold

Omrder med arts-/individmangfold

Omrder med arts- og individmangfold som er representativt for distriktet.

Viltomrder og vilttrekk med viltvekt 1

Omrder med stort artsmang- fold i lokal eller regional mlestokk

Leveomrder for arter i kategoriene hensynskrevende eller br overvkes

Leveomrder for arter som str som oppfrt p den fylkesvise rdlista22.

Viltomrder og vilttrekk med viltvekt 2-3.

Omrder med stort arts- mangfold i nasjonal mlestokk.

Leveomrder for arter i kategoriene direkte truet, srbar eller sjelden. Omrder med forekomst av flere rd- listearter i lavere kategorier.

Viltomrder og vilttrekk med viltvekt 4-5.

Naturhistoriske omrder (geologi, fossiler)

- Omrder med geologiske forekomster som er vanlige for distriktets geologiske mangfold og karakter.

- Geologiske forekomster og omrder (geotoper) som i stor grad bidrar til distriktets eller regionens geologiske mangfold og karakter.

- Geologiske forekomster og omrder (geotoper) som i stor grad bidrar til lands- delens eller landets geologiske mangfold og karakter.

Figur 6.16: Kriterier for vurderinger av naturmiljs verdi

Type kulturmilj Liten verdi Middels verdi Stor verdi Fornminner/ samiske kulturminner (automa- tisk fredet)

- Vanlig forekommende enkeltobjek- ter ute av opprinnelig sammenheng

- Representative for epoken/ funksjonen og inngr i en kontekst eller i et milj med noe tidsdybde.

- Steder det knytter seg tro/tradisjon til

- Sjeldent eller spesielt godt eksempel p epoken/funksjonen og inngr i en svrt viktig kontekst eller i et milj med stor tidsdybde

- Spesielt viktige steder som det knytter seg tro/tradisjon til

Kulturmiljer knyttet til pri- mrnringene (grdsmiljer/ fiskebruk/ smbruk og lignende)

- Miljet ligger ikke i opprinnelig kontekst

- Bygningsmiljet er vanlig forekommende eller inneholder bygninger som bryter med tunformen

- Inneholder bygninger av begrenset kulturhistorisk/ arkitektonisk betydning

- Miljet ligger delvis i opprinnelig kontekst.

- Enhetlig bygningsmilj som er representativt for regionen, men ikke lenger vanlig og hvor tunformen er bevart.

- Inneholder bygninger med kulturhistorisk/ arkitektonisk betydning

- Miljet ligger i en opprinnelig kontekst.

- Bygningsmilj som er sjeldent eller srlig godt eksempel p epoken/funksjonen og hvor tunformen er bevart

- Inneholder bygninger med stor kulturhistorisk/ arkitektonisk betydning

Kulturmiljer i tettbygde omrder (bymiljer, boligomrder)

- Miljet er vanlig forekommende eller er fragmentert

- Inneholder bygninger som har begrenset kulturhistorisk betydning

- Enhetlig milj som er re- presentativ for epoken, men ikke lenger vanlig

- Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter og/eller kulturhistorisk betydning

- Enhetlig milj som er sjeldent eller srlig godt eksempel p epoken.

- Inneholder bygninger med spesielt store arkitektoniske kvaliteter og/eller av svrt stor kulturhistorisk betydning

Tekniske og indu- strielle kulturmiljer og rester etter slike (industri, samferdsel)

- Miljet er vanlig forekommende

- Inneholder bygninger uten spesielle arkitektoniske kvaliteter

- Miljet er representativt for epoken, men ikke lenger vanlig

- Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter

- Miljet er sjeldent og et spesielt godt eksempel p epoken

- Inneholder bygninger med spesielt store arkitektoniske kvaliteter

Andre kulturmiljer (miljer knyttet til spesielle enkeltbyg- ninger, kirker, kulturlandskap, parker og lignende)

- Miljet er vanlig forekommende og/ eller fragmentert

- Bygninger uten spesielle kvaliteter

- Vanlig kulturlandskap med endret topografi

- Milj som er representativt for epoken, men ikke lenger vanlig

- Bygninger/objekter med arkitektoniske/kunstneriske kvaliteter

- Vanlig kulturlandskap med noe endret topografi

- Milj som er sjeldent og/eller et srlig godt eksempel p epoken.

- Bygninger/objekter med svrt hy arkitektonisk/ kunstnerisk kvalitet

- Sjeldent/gammelt kulturlandskap

Figur 6.18: Kriterier for verdisetting i forhold til kulturmilj og -minner

Liten verdi Middels verdi Stor verdi Jordbruks- omrder

- Jordbruksarealer i kategorien 4-8 poeng (se figur 6.21)

- Jordbruksarealer i kategorien 9-15 poeng (se figur 6.21)

- Jordbruksarealer i kategorien 16-20 poeng (se figur 6.21)

Skogbruks- omrder

- Skogarealer med lav bonitet

- Skogarealer med middels bonitet og van- skelige driftsforhold

- Strre skogarealer med middels bonitet og gode driftsforhold

- Skogarealer med hy bonitet og vanlige driftsforhold

- Strre skogarealer med hy bonitet og gode driftsforhold

Omrder med utmarks- ressurser

- Utmarksarealer med liten produksjon av matfisk og jaktbart vilt eller lite grunnlag for salg av opplevelser.

- Utmarksarealer med liten beitebruk

- Utmarksarealer med middels produksjon av matfisk og jaktbart vilt eller middels grunnlag for salg av opplevelser

- Utmarksarealer med middels beitebruk

- Utmarksarealer med stor produksjon av matfisk og jaktbart vilt eller stort grunnlag for salg av opplevelser

- Utmarksarealer med mye beitebruk

Reindrifts- omrder

- Reindriftsomrder med liten produksjon av nringsplanter

- Reindriftsomrder med lav bruksfrekvens

- Reindriftsomrder med middels produksjon av nringsplanter

- Reindriftsomrder med middels bruksfrekvens

- Reindriftsomrder med stor produksjon av nringsplanter

- Reindriftsomrder med hy bruksfrekvens.

- Beiteressurser som det er mangel p i et omrde. (omrdet er minimumsbeite)

Omrder for fiske/ havbruk

- Lavproduktive fangst- eller tareomrder

- Middels produktive fangst- eller tareomrder

- Viktige gyte-/oppvekst- omrder

- Store, hyproduktive fangst- eller tareomrder

- Svrt viktige gyte/opp- vekstomrder.

Omrder med bergarter/ malmer

- Sm forekomster av egnete bergarter/ malmer som er vanlig forekommende

- Strre forekomster av bergarter/malmer som er vanlig forekommende og godt egnet for mineralutvinning eller til bygningsstein/ byggerstoff (pukk)

- Store/rike forekomster av bergarter/malmer som er av nasjonal interesse26

Omrder med lsmasser

- Sm forekomster av nyttbare lsmasser som er vanlig forekommende, strre forekomster av drlig kvalitet

- Strre forekomster av lsmasser som er vanlig forekommende og meget godt egnet til byggerstoff (grus/sand/leire)

- Store lsmasseforekomster som er av nasjonal interesse

Omrder med overflate- vann/grunn- vann

- Vannressurser som har drlig kvalitet eller liten kapasitet.

- Vannressurser som er egnet til energiforml

- Vannressurser med middels til god kvalitet og kapasitet til flere husholdninger/ grder

- Vannressurser som er godt egnet til energiforml

- Vannressurser med meget god kvalitet, stor kapasitet og som det er mangel p i omrdet

- Vannressurser av nasjonal interesse til energiforml

Omrder med kystvann

- Vannressurser som er egnet til fiske eller fiskeoppdrett

- Vannressurser som er meget godt egnet til fiske eller fiskeoppdrett

- Vannressurser som er nasjonalt viktige for fiske eller fiskeoppdrett

26 Se kap.6.7.3 Figur 6.20: Kriterier for bedmme verdi av naturressurser

Verdi Liten (4-8) Middels (9-15) Stor (16-20) Arealtilstand Overflatedyrket (1) Fulldyrket (5) Driftsforhold Tungbrukt (1) Mindre lettbrukt (3) Lettbrukt (5) Jordsmonnkvalitet Uegnet (1) Drlig

egnet (2) Egnet (3) Godt egnet (4) Svrt godt

egnet (5) Strrelse Sm (1) Middels (3) Store (5)

Figur 6.21: Bedmming av verdi for jordbruksarealer. Vekten i parentesene er forslag til verdi som kan legges inn ved en samlet beregning ved hjelp av et GIS-verkty

????????

Vigeland

Valand

Mandal

Skogsfjorden

Aure

bekk

vann

et

Man

dalse

lva

Berge

Sodland

?????????????

Holte

Fasselandsvannet

Livold

Skag

esta

dvan

net

Ime

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

????????????????????????

Siles bort pga. for skarp kurve

som har mindre tunnel.

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

?????????????????????????????

Alle linjer. Grunnlag for siling 1.20/11-2013

KART A.

1a

1b

1c

1d

2a

2b

2c

2d

2h

2g

2f

2e

2j

2k

2l

2i

3a

3b

3c

3d 3e

3f

3g

3h

3i

3j

3k

4a/ 5a

4b-1/ 5b-1

4c

4k

4d

4e

4f-14f-2

5f-2

5c5d

5e

5g

4i

4g4h

4b-2/ 5b-2

5f-1

4j

????????

Vigeland

Valand

Mandal

Skogsfjorden

Aure

bekk

vann

et

Man

dalse

lva

Berge

Sodland

????????????

Vestre Skogsfjord

Fasselandsvannet

Livold

Grunnlag for siling 2.

Skag

esta

dvan

net

Ime

20/11-2013

??????

???????????

Fasseland

Frostestad

Vetnes

Fjell

Suvann

et

Vatne

Fleg

emyr

an

???????

Helle

Knipsheia

Holum

?????????

????

Holte

Stusvik

????

Sandnes

Skoie

???????????

Hesland

Lindland

Aurebekk

Greipsland

Skadebergvannet

Ommundsvannet

Isumstadvannet

Romedal

Helland

HagelandMoslandsvannet

Skofteland

VallemonenTarvann

Giske

dalen

Grundelandsvannet

Rydland

Vatnedal

????????????

Dalen

Hagen

Lyseheia

Skagestad

??????

????????

Reibakken

KART B.

????????

Vigeland

Valand

Mandal

Skogsfjorden

Aure

bekk

vann

et

Man

dalse

lva

Berge

Sodland

????????????

Vestre Skogsfjord

Fasselandsvannet

Livold

15.11.2013

Skag

esta

dvan

net

Ime

??????

???????????

Fasseland

Frostestad

Fjell

???????

Holum

?????????

HolteStusvik

????

Sandnes

Skoie

???????????

Hesland

Lindland

Aurebekk

SkadebergvannetHelland

Tarvannet

Rydland

Vatnedal

Lyseheia

Skagestad

Reibakken TEGNFORKLARINGNordre korridor

Midtre korridor

???????????????

???????????????

???????????????????????

Bred korridorfor mulige justeringer

Liansvannet

Kragstadmoen

????????

Greipsland

??????????????????????????????????????????

Trygt fram sammen

Statens vegvesenRegion srRessursavdelingenPostboks 723 Stoa 4808 ARENDALTlf: (+47 915) [email protected]

vegvesen.no

FORSIDE Silingsrapporten (ny)Silingsnotat_samlet1 SAMMENDRAG2 INNLEDNING3. METODIKK3.1 Trinn 1)3.2 Trinn 2)3.2.1 Rammer og Premisser3.2.2 Verdivurdering av arealene3.2.3 Planprosessen

4. SILING 15. SILING 25.1 Delstrekning 1, Dle bru Skagestad nord:5.2 Delstrekning 2, Skagestad nord - Mandalselva:5.3 Delstrekning 3, Mandalselva - Reibakken:5.4 Delstrekning 4, Reibakken - Trdal:5.5 Delstrekning 5, Trdal - Livold:

6 VEGLSNINGER SOM ANBEFALES VIDEREFRT7. VEDLEGG

Samlet vedlegg1 - Illustrasjon2 - Kulturmilj3 - Naturressurser_Jordbruk4 - Naturressurser5 - NrmiljOgFriluftsliv6 - Landskap7 - Naturmilj8 - Samlet Verdivurderingskriterier_skjemaerLandskapsbilde - kriterier for verdivurderingNrmilj_friluftsliv - kriterier for verdivurderingNaturmilj - kriterier for verdivurderingKulturmilj - kriterier for verdivurderingNaturressurser - kriterier for verdivurdering

9 - Kart A - grunnlag for siling 110 - Kart B - grunnlag for siling 211 - Oversikt korridorer Dle bru - Livold

FORORD 4 (2).pdfFORORD

silingsrapport døle bru livold

Documents