2

3

Forord Denne rapporten er utarbeidet som en del av det strategiske instituttprogrammet ”Future Rehabilitation Strategies for Physical Infrastructure” finansiert av Norges forskningsråd. Rapporten er basert på informasjon innhentet ved møter og annen kontakt med ansatte i Trondheim kommune i tilknytning til den rehabiliteringen av Nonnegata og Øvre Møllenberggate som ble gjennomført sommeren 2008. Hovedkontaktperson i kommunen har vært Tore Sjaastad mens Leif Sigurd Hafskjold og Dag Bertelsen har stått for det meste av arbeidet i SINTEF. Trondheim, desember 2008 Arnstein Watn Forskningssjef

4

5

INNHOLDSFORTEGNELSE Forord …………………………………………………………………………………………… 3 Summary ……………………………………………………………………………………….. 6 Sammendrag …………………………………………………………………………………… 11

1 Innledning .........................................................................................................................12 1.1 Valg av studieområde.....................................................................................................12 1.2 Trondheim kommunes organisering...............................................................................13 1.3 Bakgrunn for rehabiliteringen i Nonnegata....................................................................14

2 Kort om forvaltningssystemer for infrastruktur ..............................................................16 2.1 Forvaltningssystemer for VA .........................................................................................16 2.2 Forvaltningssystemer for veg .........................................................................................16 2.3 Annen infrastruktur – Eksempel fra Trondheim Energi.................................................17

3 Infrastrukturen i Nonnegata...............................................................................................19 3.1 Kort om kart ...................................................................................................................19 3.2 Bergrom .........................................................................................................................20 3.3 Vann og avløp ................................................................................................................21 3.4 Veg .........................................................................................................................22 3.5 Elektriske anlegg – Trondheim Energi...........................................................................24 3.6 Andre installasjoner........................................................................................................25

4 Planlegging og budsjettering...............................................................................................27 4.1 Plan- og bygningsloven om planlegging og koordinering .............................................28 4.2 Informasjon i planprosesser ...........................................................................................28 4.3 Planprosesser, eksempler fra infrastruktur .....................................................................29

4.3.1 Planprosess for vann og avløp.........................................................................29 4.3.2 Planprosessen for veg......................................................................................30 4.3.3 Strøm – Trondheim Energi..............................................................................31

4.4 Trafikk- og atkomstforhold i anleggsperioden...............................................................31 4.5 Samordning av informasjonssystemer ...........................................................................33 4.6 Eksempler på initiativ for å forbedre planleggingen ......................................................34

4.6.1 Rapporter og retningslinjer .............................................................................34 4.6.2 Tilgjengelige IKT-verktøy for informasjonsutveksling og planlegging .........34

5 Gjennomføring av rehabiliteringen ...................................................................................36 5.1 Forhold til ulike aktører..................................................................................................37

5.1.1 VA-anlegg etter rehabiliteringen.....................................................................38 5.1.2 Vegene etter rehabiliteringen ..........................................................................39 5.1.3 Kabelanlegg.....................................................................................................39

5.2 Avslutning og etterarbeid ...............................................................................................39

6 Vurderinger, refleksjoner og forslag .................................................................................40 6.1 Nonnegata: Noen tanker om prosjektet ..........................................................................40 6.2 Rehabilitering og ulemper for tredjepart ........................................................................41 6.3 Generelt om planleggingssystemer og koordinering......................................................42 6.4 Oppdatering av databaser og deling av data...................................................................43

7 Referanser .........................................................................................................................45 Vedlegg 1: Eksempler på plankart for rehabiliteringen av Nonnegata …………………….47 Vedlegg 2: Avtalepartnere for Geomatikk AS………………………………………………..49

6

Summary Description of the project This study is part of the project ”Future rehabilitation strategies for physical infrastrucutre”, funded by the Norwegian Research Council as a SIP (Strategic Institute Programme). A rehabilitation case study was suggested for several reasons at the reference group meeting 2008-02-27. Local authorities in Trondheim were contacted and the approaching rehabilitation of the streets Nonnegata and Øvre Møllenberggate was selected as case study for the SIP activity. The upper part of Nonnegata was rehabilitated in 2006 as a part of the Rosenborg Park development project. The rehabilitation of the lower part of Nonnegata was planned to be executed in 2007, but was postponed to the summer holidays (July-August) in 2008, partly to avoid dangerous situations for children on their way to the Bispehaugen elementary school, located only 100 meters from the project site. The case study area is shown in Figure S-1.

Figure S-1: The study area of Nonnegata: inside the red square

Nonnegata has an AADT of approximately 10.000. This is quite heavy traffic with regard to the dimensions of the road and it’s surroundings at walking distance from the city center, in a very popular residential area with high density population. Examples of local stakeholders are several shops and resturants situated directly on the road, and a school and kindergarden very close. A lot of pedestrians are crossing the road at all times of the day, and the situation can be chaotic at times, as shown in the picture in Figure S-2.

7

Figure S-2: Heavy traffic during morning rush hour (around 8 AM) The need for improvements of the storm water system due to upstream urban development was the main reason behind the rehabilitation of Nonnegata and Øvre Møllenberggate. There were also some old iron pipes in the road reaching the lifetime expectancy, and it was decided to renovate the road and sidewalks and to replace the gravel surface in Øvre Møllenberggate as a corridor rehabilitation project. There were discussions with the power company Trondheim Energi and with the phone company Telenor whether to include rehabilitation of their installations in the project, but finally this was disregarded. The rehabilitation was completed according to the planned schedule before the school started in August 2008, despite that some unknown installations were discovered and needed to be taken care of. For this reason, Nonnegata had to be closed for traffic throughout the construction period, but both vehicles and pedestrians were offered alternative routes. A private company was engaged to secure the school children for a short time in the beginning of the working period, and there were no serious claims neither from road-users nor residents during the construction period. A number of factors caused some increase of the total rehabilitation costs, but the project was in the whole considered successfully completed. Some thoughts regarding the project Among more general considerations as to the Nonnegata case study, we will point on some obvious needs:

• Provision of updated information on subsurface installations • Better systems for coordinated management of subsurface installations • Procedures securing acceptable conditions for road-users and residents when rehabilitation

works are to be carried out From a planning perspective, a weakness of the project seems to be lack of coordination with the on-going, but detained, rehabilitation plan for the sewer and storm water system. The objectives

8

of this planning process (e.g. reduction in pollution from Combined Sewer Overflows) gain little positive effect of the Nonnegata rehabilitation. The communication and coordination with some stakeholders could have been strengthened. The power supply and telephone companies were ’in and out’ of the project to some degree. This is probably due to lack of a robust system for communication of plans between different infrastructure owners. The project was delayed when a large, unknown telecom manhole structure was discovered in the pathway of the water and wastewater pipes. This delay could have been avoided if more information was available about different infrastructure. The municipality has poor systems for controlling the contractors and the quality of their work. This has to do with the current legislation for construction projects, where the contractor has a large part of the responsibility for the quality of the project. As an example, large resources are spent to make plans for traffic situation, but no resources are available (except police controls) for following up the implementation of the plan. So temporary traffic patwhays and traffic signs are left to the contractor to execute. This is an undesireable situation, because these tasks are, at least to some extent, outside the core activites for the contractor and are therefore likely to be at the bottom of his priority list of tasks. The concluding step of the project should be the updating of all the systems containing information about renewed installations. This is already provided by some of the installation owners, however, other seem to have inadequate updating routines. A rehabilitation project will generally to some extent have some disadvantages for third party stakeholders, for example loss of trade, noise, and other disruptions. It is claimed to be beneficial for the society to reduce such disadvantages by no-dig rehabilitation, improved coordination, and other means, and this will be discussed in other parts of this SIP project. A reasonable principle seems to be that the society, e.g. represented by the municipality, should bear as much of such disruption cost as possible. This means that the municipality must be prepared to cover cost that increases the total cost of a project (also including life cycle cost), if it significantly reduces disadvantages for other stakeholders (also other private companies). Such cost beared by the municipality could partly be financed by fees, such as pavement degradation fees. Recommendations for planning systems and improved coordination A large number of private and public utilities own subsurface installations, and the degree of knowledge of even their own installations varies. This is of course a problem when a sudden failure occurs and has to be repaired immediately. Lack of updated information on subsurface installations also makes it difficult to obtain coordinated rehabilitation planning among different owners. The power company Trondheim Energi has historically invested a lot in documentation of their systems, and can benefit from this by reduced efforts for in situ detection. The information is available for others on request. The power company has some interesting principles which are used to keep the GIS updated at all times:

• Almost all planning take place directly in the GIS. This reduces the necessary amount of design and drawings.

• The GIS is updated once a week for system changes.

9

• A system has to be documented in the GIS prior to use. • Finding errors in the GIS is awarded.

Coordinated planning should be advantageous to the utility owners, and is definitively longed for by road-users and residents. Nevertheless, this seems difficult to achieve. Part of the reason is likely to be lack of effective tools. The main tool for coordination of plans is to date meetings. Other tools exist, such as:

• Budgets • Areal plans, some require political treatment • Master plans, rehabilitation plans • GIS, Internet • BIM/BuildingSmart

Better systems and tools will undoubtedly stimulate coordinated planning, but revision of internal routines and attitude among the individual owners are probably quite as important to obtain more coordinated rehabilitation plans for subsurface installations. Planning can be split in 2 distinctly different tasks, as illustrated in Figure S-3:

1. Long-term planning with a horizon of 5 years or more. This phase should take into consideration the condition of assets, economic aspects, life cycle considerations, and coordination between infrastructure.

2. Short term project execution, where the objective is to execute plans and install components as quickly as possible. Direct coordination at detail level is important.

Figure S-3: Efforts in long term planning and execution of infrastructure construction Different tools are required for these two phases. There appears to be a need for effective tools to assist the long term planning mentioned above. Particularly coordination of plans is an area lacking effective tools, but there is also a need for a map based information system where it is possible to find information about infrastructure assets in 3D (or 4D considering the time dimension). There will also be a need for input data to planning tools:

• Data must be made available

10

• Common data bases, or data bases that communicate seamlessly • Systems must communicate • Standards are required, for example web map service (.wms)

It is also possible that there is need for a coordination authority. This is a topic that has been discussed in Norway lately. Even with a potential coordination authority in place, it is the author’s opinions that parts of the development of effective coordination tools should be left to private commpanies. A coordination authority requires a willingness to control, which public utilities don’t have today.

11

Sammendrag Etter innspill på referansegruppemøte 2008-02-27 ble Trondheim kommune kontaktet og den da forestående rehabiliteringen av Nonnegata og Øvre Møllenberggate valg ut som studieområde for SIP-aktiviteten. Øvre del av Nonnegata ble i 2006 rehabilitert i tilknytning boligkomplekset Rosenborg Park. Rehabiliteringen av nedre del var planlagt gjennomført i 2007, men ble utsatt til sommeren 2008, delvis av hensyn til ferdselen av skolebarn til og fra Bispehaugen skole. Det var behovet for utbedring av vann- og avløpssystemet som utløste rehabiliteringsprosjektet, men dermed var det naturlig å oppruste både Nonnegata og den grusbelagte Øvre Møllenberg-gate. Det var også kontakt med Trondheim Energi og med Telenor om rehabilitering av deres installasjoner i området, men dette ble det til syvende og sist ikke noe av. Rehabiliteringen ble fullført som forutsatt innen skolen startet opp i august 2008 til tross for at enkelte ukjente installasjoner ble oppdaget og måtte tas hånd om. Dette førte til at Nonnegata måtte holdes stengt for trafikk i hele byggeperioden, men både biltrafikk og annen ferdsel i området kunne forgå uten store problemer. Hjelp til trafikkdirigering ble benyttet for å sikre skoleveien en periode før skoleslutt i juni, det fremkom ellers ingen alvorlige klager verken fra trafikanter eller beboere under gjennomføringen av prosjektet. Både trafikkhjelp og ivaretakelsen av uforutsette installasjoner førte til en viss fordyrelse av prosjektet, men i hovedsak ble rehabiliteringen gjennomført som planlagt og må karakteriseres som vellykket. Siste trinn i prosessen bør være oppdatering av databaser og registre for den rehabiliterte infrastrukturen, for noen installasjonseiere skjer dette umiddelbart, for andre synes det å være noe mangelfulle rutiner på dette. Våre refleksjoner av mer generell karakter knytter seg blant annet til spørsmål som: • Sikring av oppdatert informasjon om installasjoner i offentlig grunn • System for koordinering av forvaltningen av installasjoner i grunnen • Rutiner som sikrer at omgivelsenes behov blir ivaretatt ved planlegging og gjennomføring av

rehabilitering Det er åpenbart et problem i dag at det finne mange ulike eiere av installasjoner i offentlig grunn og mange av disse eierne har mangelfull oversikt over beliggenheten av disse installasjonene. Det er utvilsomt også et behov for koordinering av arbeider knyttet til utbygging, rehabilitering og reparasjon av ulike typer av infrastruktur i grunnen. Slik koordinering er problematisk fordi det krever samarbeid mellom mange offentlige og private aktører og fordi informasjonsflyten mellom aktørene ofte er vanskelig. Det er behov både for bedre holdninger, insitamenter, rutiner og verktøy for å stimulere til bedre samarbeid mellom installasjonseierne. Offentlige aktører skal i prinsippet sørge for at hensynet til trafikanter og beboere i rimelig grad blir ivaretatt ved gjennomføring av rehabiliteringstiltak. Private installasjonseiere og entreprenører som skal stå for gjennomføringen av tiltak, er mindre opptatt av de ulemper omgivelsene utsettes for, det er først og fremst den interne økonomien som er viktig for dem. Det synes å være behov for mekanismer som kan bidra til at fordeler og ulemper for omgivelsene blir bedre ivaretatt ved planlegging og gjennomføring av rehabiliteringsprosjekter.

12

1 Innledning

1.1 Valg av studieområde Ved SINTEF Byggforsk pågår det et forskningsprosjekt med tittelen Future Rehabilitation Strategies for Physical Infrastructure. Prosjektet ble satt i gang i 2008 og skal avsluttes i 2010. Dette forskningsprosjektet dreier seg om fremgangsmåter for rehabilitering av infrastruktur, særlig knyttet til vann og avløp, veger, jernbaner og tunneler samt havner og andre anlegg i kystområder. Utfordringene med å finne gode løsninger blir ekstra store når det skal gjennom-føres rehabilitering i områder der mange ulike typer av infrastruktur er representert. For å få bedre innsikt i denne problematikken ønsket SINTEF å finne frem til et passende studieområde (dette var også en anbefaling fra rådgivningsgruppa etter samlingen i Februar 2008). Trondheim kommune var velvillig. I et møte våren 2008 fant en i fellesskap ut at rehabiliteringen i Nonnegata kunne egne seg. Rehabiliteringen var allerede utført i øverste del av Nonnegata, rehabiliteringen av nedre del skulle gjennomføres sommeren 2008. Planene for rehabiliteringen ble gjennomgått mer i detalj i et nytt møte. Arbeidet ble satt ut på anbud og ble så gjennomført i løpet av sommeren 2008. Dernest er erfaringene diskutert både med byggeledelsen i kommunen og med enkelte andre aktører slik det fremgår av Tabell 1. Resultater og refleksjoner fra hele prosessen blir nærmere omtalt i de neste kapitlene.

Tabell 1: Oversikt over informasjonsmøter om rehabiliteringen i studieområdet Nonnegata Møtedato Deltakere Tema for møtet 2008.05.15 Geomatikk AS: Steinar

Høseggen og Tor Aune, SINTEF: Leif Sigurd Hafskjold og Dag Bertelsen

Orientering om kartbasert informasjonssystem for kabler, rør og installasjoner i grunnen

2008.06.01 Trondheim kommune: Olav Nilssen, John Tryggestad og Thor Asbjørn Lunaas SINTEF: Leif Sigurd Hafskjold og Dag Bertelsen

Finne frem til et egnet studieområde i Trondheim

2008.06.10 Trondheim kommune: Tore Sjaastad, Sissel Hovin SINTEF: Leif Sigurd Hafskjold og Dag Bertelsen

Orientering om den planlagte rehabiliteringen i nedre del av Nonnegata

2008.09.25 Trondheim kommune: Lars Einar Aune og Tore Sjaastad SINTEF: Leif Sigurd Hafskjold og Dag Bertelsen

Orientering om gjennomføringen av rehabiliteringen av Nonnegata sommeren 2008

2008.10.01 Trondheim kommune: Thor Asbjørn Lunaas, Bjørn Johansen, Morten Røvik og Rolf Brødreskift SINTEF: Inge Hoff og Dag Bertelsen

Orientering om forvaltningen av vegdata for vegnettet i Trondheim, med fokus på området omkring Nonnegata

2008.10.14 Trondheim Energi: Yeffred Ditta, Olav Hårstad, SINTEF: Dag Bertelsen og Leif Sigurd Hafskjold

Orientering om forvaltningen av data om el-nettet og planlegging av rehabilitering

I tillegg har mange personer fra konsulentvirksomheter og Trondheim kommune bidratt (for det meste pr telefon) på å belyse ulike sider av utfordringene som berøres i denne rapporten.

13

Alle møtene hadde en varighet på 1-2 timer. Både kommunen, Trondheim Energi og Geomatikk AS var åpen og imøtekommende selv om en del av den aktuelle informasjon er gradert. Opplysninger og diskusjoner på møtene er innarbeidet i notatet, det foreligger ikke egne møtereferater.

1.2 Trondheim kommunes organisering Rehabiliteringsprosjekter av den aktuelle typen planlegges av Stabsenhet for byutvikling i Trondheim kommune, i dette tilfellet ved bruk av konsulent (Multiconsult). Stabsenhetens oppgaver fremgår av Figur 1.

Trondheim kommune, Stabsenhet for byutvikling

Trondheim Bydrift har som oppgave å sørge for gjennom-føring av planene. I dette tilfellet ble arbeidene satt bort på anbud. Organiseringen av arbeidet med rehabiliteringen i Nonnegata er nærmere beskrevet senere i rapporten. Enhetene ved Trondheim Bydrift fremgår av Figur 2.

Figur 1: Oppgaver ved Stabsenhet for byutvikling

Trondheim kommuneStabsenhet for byutvikling

Trondheim bydrift

Veg, idrett, park og skog

Vann og avløp

Maskinforvaltning, anlegg og transport

Trondheim kommuneStabsenhet for byutvikling

Trondheim bydrift

Veg, idrett, park og skog

Vann og avløp

Maskinforvaltning, anlegg og transport

Figur 2: Avdelinger ved Trondheim Bydrift

14

1.3 Bakgrunn for rehabiliteringen i Nonnegata Prosjektet i Nonnegata ble initiert av utbyggingen av Rosenborg Park. Utbyggingen medførte at det var nødvendig å oppgradere avløpssystemet for å håndtere regnværsavrenning fra den nye bydelen. I Kirkegata (langt nede i Nonnegata) ligger nemlig et avskjærende avløpssystem som fører avløp til Ladehammeren renseanlegg. Dette systemet hadde ikke tilstrekkelig kapasitet. Det ble derfor lagt om fra fellessystem (spillvann og overvann i samme rør) til et separatsystem med overvannsrør og spillvannsrør. I tillegg var det grusdekke på veien i Øvre Møllenberggate hvor man ønsket å asfaltere.

Figur 3: Grusveg som ble asfaltert som en del av prosjektet - Øvre Møllenberggate, stikkvei til Nonnegata (Foto: Leif Sigurd Hafskjold)

Alt i alt ble altså prosjektet utløst av behov for å utbedre avløpssystemet. Normalt er det slik at det er avløpssystemene som ligger nederst av infrastrukturen i en veg. Dersom man graver opp avløpsledningene, ligger de andre systemene eksponert, og kostnadene med å skifte ut disse reduseres betraktelig. Dessuten vil det være en fare for at kabler og andre installasjoner blir skadet under anleggsarbeidene. Derfor var det naturlig å prøve å koordinere arbeidet med andre eiere av infrastruktur, slik at de fikk anledning til å skifte ut sine anlegg. Rehabiliteringen ble utført i to faser. Første fase ble gjennomført sommeren 2006 og omfattet øvre del av Nonnegata. Denne delen ble delvis finansiert av utbyggeren av Rosenborg Park og delvis av Trondheim kommune. Andre fase ble gjennomført sommeren 2008 og ble finansiert av kommunen. Egentlig skulle denne fasen gjennomføres sommeren 2007, men på grunn av at prosjektet ble noe utvidet og man ønsket å utføre anleggsarbeidene om sommeren ble det besluttet å utsette prosjektet ett år. Dette var først og fremst av hensyn til de myke trafikkantene, spesielt skoleelever på Bispehaugen. Området har mange typer infrastruktur og er svært sammensatt med gammel bebyggelse, til dels svært gamle vannledninger, og Nonnegata er en viktig ferdselsåre inn og ut av byen (ÅDT rundt 10.000 – kilde: www.trondheimkommune.no) med til tider stor trafikk av mange trafikantgrupper (se Figur 4). Det var derfor naturlig å se rehabilitering og utskiftning av ulike typer infrastruktur i sammenheng.

15

Figur 4: Stor trafikk nederst i Nonnegata om morgenen (Foto: Leif Sigurd Hafskjold)

16

2 Kort om forvaltningssystemer for infrastruktur

2.1 Forvaltningssystemer for VA Gemini VA er det viktigste forvaltningssystemet for VA-systemer i Norge, og brukes av rundt 200 kommuner (80-90 % av det kommunale ledningsnettet i Norge er registrert i dette systemet). Gemini VA er en geodatabase som inneholder informasjon om vann- og avløpsledninger:

Fysisk beskrivelse (dimensjon, material, leggeår mm, samt geografisk informasjon) Driftsdata (’dagbok’ hvor brudd på vannledninger, tilstoppinger i avløpsnett og lignende

kan registreres) Bakgrunnskart kan enkelt legges inn Man kan relativt lett koble informasjonen mot andre geodatabaser, slik som å

eksportere/importere i SOSI Det er også mulig å gjøre en del operasjoner på datagrunnlaget og ta ut rapporter

I Gemini-familien er det også andre program som er tilpasset VA, slik som Gemini Terreng, Oppmåling og Gemini Melding, som er et program som registrerer kundehenvendelser (kan også brukes for andre fag).

2.2 Forvaltningssystemer for veg Vbase er et standardisert format for behandling av geometriske nøkkeldata for hele vegnettet i Norge. Den nye utgaven av nasjonal vegdatabank (NVDB) er primærkilden for Vbase-data, her foregår oppdateringer og ajourhold av disse dataene. Vbase-data benyttes dernest som grunnlag for andre informasjonssystemer som digitale kart, rutevalgsmodeller og lokale vegdatabaser. I tillegg til Vbase-data inneholder NVDB også en rekke fagdata for vegnettet. Statens vegvesen benytter denne databasen til lagring av alle primærdata for riks- og fylkesvegnettet. Disse dataene danner igjen grunnlag for ulike analyseverktøy for drift- og vedlikehold av dette vegnettet, blant annet MOTIV for fordeling av vedlikeholdsmidler, PMS for planlegging av dekkevedlikehold, BRUTUS for bruvedlikehold, SPEKTRA for vedlikehold av tunneler osv. Foreløpig blir NVDB lite benyttet til forvaltning av data om det kommunale vegnettet. Mange kommuner har imidlertid etablert egne systemer for lagring av fagdata om vegnettet, noen av disse systemene inneholder også moduler for analyser og planlegging av vegforvaltningen. Vbase er imidlertid et viktig grunnlag for beskrivelsen av vegnettet i de fleste av disse systemene. Trondheim kommune anskaffet på slutten av 1990-tallet et vegforvaltningssystem som kalles RoSy. Det utvikles og leveres av det danske konsulentfirmaet Karl Bro og er installert også i flere andre norske kommuner. Dette systemet inneholder informasjon om alle veger som kommunen helt eller delvis har forvaltningsansvar for. Ajourhold av data foregår dels ved at kommunens egne folk legger inn opplysninger om dekkelegging, graving og lignende, dels ved at konsulentfirmaet hvert år oppdaterer de aktuelle dataene for 20 % av vegnettet (dvs. at det tar 5 år før hele databasen er oppdatert). RoSy for Trondheim består av tre deler: Base med grunnlagsdata for de enkelte vegstrekninger Dig med informasjon om gravesøknader og utførte gravearbeider Plan med rangerte planer for kommende års dekkelegging

17

RoSy forklares nærmere i avsnitt 3.4. En del av de mest aktuelle data i RoSyBase fremgår av Tabell 4. Skilt, humper, fartsgrense, kryss/avkjørsler, vegbelysning er ikke blant de dataene som forvaltes i RoSy i dag. Aktuelle data i RoSyDig fremgår av Figur 12. RoSyPlan inneholder planer for kommende års dekkelegging. Forslag til planer utarbeides av Karl Bro med et eget verktøy basert på data fra RoSy. Utdrag fra en dekkevedlikeholdsplan er gjengitt i Tabell 7.

2.3 Annen infrastruktur – Eksempel fra Trondheim Energi Trondheim Energi forvalter følgende infrastruktur for energi:

• Strøm; regionalnett og lokalnett med ulik spenning opp til 60 kV. • Fibernett • Fjernvarme • Signalkabler til egne anlegg

Trondheim Energi bruker programvare fra Smallworld for å forvalte disse nettene. Dette er et såkalt NIS, NettInformasjonsSystem, som er spesialtilpasset for elektriske nett. Smallworld brukes også av andre infrastruktureiere. Trondheim Energi var for en del år siden med i en gruppe kraftselskaper for å velge et felles system. Dette samarbeidet ble ikke fullt ut gjennomført, og det er i dag ikke ett felles forvaltningssystem i kraftbransjen, men flere leverandører som tilbyr dette (bl.a. Smallworld og Powel). Systemet til Trondheim Energi brukes både til forvaltning og planlegging. Tidligere var det slik at et teknisk anlegg kunne bli tegnet opptil 4-5 ganger fra planlegging, bygging, og til registrering. Nå er målsetningen at anlegget kun skal tegnes en gang. Dette skjer direkte i NIS, og planlagte anlegg kodes slik at de skilles fra anlegg i drift. Et anlegg skal være ferdig dokumentert i NIS før strømmen kobles til og anlegget kan settes i drift. Anleggene planlegges stort sett i plantegninger, dvs. 2D. Det er sjelden behov for å lage lengdeprofiler, dette gjøres kun i spesielle tilfeller. NIS-systemet er et 2D-system, det inneholder ikke informasjon om hvor langt under overflaten et anlegg ligger. Anleggene bygges med de gjeldende krav til overdekning, per i dag 40 cm med spesielle krav i enkelte situasjoner. Enkelte moduler er ikke direkte knyttet til systemet, slik som SCADA, feil og avbruddsstatistikk og planlegging av komponenter som skal skiftes ut. Data overføres til en viss grad mellom systemene, men det jobbes med integrering. For eksempel skal det snart bli mulig å se informasjon fra SCADA i NIS. Systemet tar til en viss grad vare på historikken til nettet, men det er ikke mulig å gå langt tilbake og finne ut hvordan nettet så ut. Dersom en kabel fjernes fra bakken fjernes den også fra NIS. Systemet oppdateres hver uke med informasjon om aktiviteter som har skjedd i nettet, for eksempel nye abonnenter som er tilkoblet. Det er et system for avvik knyttet til databasen, hvor feil som oppdages i datagrunnlaget rapporteres inn. Trondheim Energi har fra langt tilbake lagt mye ressurser i god innmåling og dokumentering av anlegg. Tidligere var det utmål fra hushjørner og lignende som ble brukt, nå blir alle traseer målt inn med GPS, slik at nøyaktigheten er veldig god. Gamle utmål er dokumentert i systemet. På grunn av den gode dokumentasjonen og kvaliteten på kartgrunnlaget har man nå et begrenset behov for å påvise kabler i felt, da informasjonen fra NIS ofte er tilstrekkelig. Systemet omfatter det også et innsynsverktøy slik at data er tilgjengelig via web.

18

Trondheim Energi bruker således noen interessante prinsipper som er forskjellige fra veg og VA: • Anlegg planlegges direkte i NIS, og prosjekteringen foregår i dette systemet • Anlegg skal være dokumentert i NIS før de strømsettes • Det premieres å finne informasjon i NIS som ikke samsvarer med fakta

19

3 Infrastrukturen i Nonnegata Figur 5 viser avgrensningen av det som er definert som studieområde i dette prosjektet. Det inkluderer området der den fysiske rehabiliteringen ble gjennomført. Trafikken ble omdirigert eller fant seg kjøreruter på veger utenfor området for selve rehabiliteringen, og utenfor avgrensingen på Figur 5 (bl.a. gikk hoveddelen av trafikken i Rosenborggata).

Figur 5: Området for rehabilitering (innrammet med rød strek)

3.1 Kort om kart Temaseparerte kart i målestokk 1:1000 er grunnlaget for planleggingen. Kartet viser i utgangspunktet det som er synlig ovenfra, altså terrengoverflate, bygninger, veger mm. Til denne synlige infrastrukturen kan det være knyttet tilleggsinformasjon i form av markslag (hage, park, vegetasjon med mer) bygningers anvendelse (boliger, skoler og andre institusjoner, næringsbygg med mer) trafikkforhold (vegtype, vegfunksjon, trafikkmengder med mer) andre forhold

Slik informasjon vil ofte ikke fremgå direkte av kartmaterialet. Et rehabiliteringsprosjekt som det i Nonnegata dreier seg i stor grad om infrastruktur og installasjoner under overflaten (altså i 3D) og som dermed ikke vises på ordinære kart (som normalt er 2D). En del av denne infrastrukturen er imidlertid stedfestet på en slik måte at den kan defineres som egne tema, lagres i kartdatabasen og presenteres som spesialtema på ordinære kart.

20

Kartdatabasen kan inneholde informasjon om høyde/dybde for slik infrastruktur, denne informasjonen er det ikke så lett å gjengi på todimensjonale papirutskrifter fra kartdatabasen. En del av de aktuelle infrastrukturobjektene for rehabiliteringen i Nonnegata fremgår av tegn-forklaringen til plantegningene, se Figur 6. I tillegg til å inneholde informasjon om infrastruktur under overflaten, inkluderer plantegningene også tidsrelatert informasjon. Et kart eller en tegning som kun inneholder informasjon om eksisterende forhold, er et øyeblikksbilde for et tidspunkt før rehabiliteringen blir gjennomført. Et kart eller en tegning som kun inneholder informasjon om det som er planlagt og det som skal nedlegges, er et øyeblikksbilde for et tenkt tidspunkt umiddelbart etter at rehabiliteringen er gjennomført. En presentasjon av begge disse øyeblikksbildene på samme tegning eller kart, viser hvilke endringer som må gjøres. Dette er sentral informasjon for dem som skal utføre jobben, men det blir lett nokså uoversiktlig når all denne informasjonen fra to øyeblikksbilder presenteres på ett og samme kart, kfr. kartet i vedlegg 1.

Figur 6: Tegnforklaring for plantegninger for kabler og rør

Nonnegata er en hovedveg gjennom et boligområde med skole, barnehage, kirke, butikker med mer i umiddelbar nærhet. Øvre Møllenberggate er en boliggate som inntil nå har hatt grusdekke. Bakke kloster lå i middelalderen like i utkanten av området for rehabiliteringen, det var derfor ikke usannsynlig at en kunne støte på automatisk fredede kulturminner. Vannledninger, avløpsrør, el-kabler og telekabler ligger både på langs og på tvers av Nonnegata. Mange offentlige og private aktører har derfor måttet samarbeide om gjennomføringen av rehabiliteringen.

3.2 Bergrom I en masteroppgave fra 1979 beskriver Svein Mjåset bruk av fjellgrunnen i Trondheim [3]. Der står det beskrevet et offentlig tilfluktsrom under Bispehaugen skole. Det er et delvis betongsprøytet og delvis utstøpt rom. Det er ikke beskrevet informasjon om rommets størrelse. Det er uklart hva rommet brukes til i dag, og hva tilstanden er.

21

3.3 Vann og avløp I dette avsnittet presenteres en enkel studie av vann- og avløpssystemene i området basert på data fra kommunens kartdatabase, Gemini VA, juni 2006.

Kvaliteten på det registrerte datagrunnlaget for studieområdet er variabel, men mye bedre for det kommunale nettet enn for det private. For eksempel er det en del ledninger som mangler informasjon som material, diameter og leggeår. I studieområdet er det 587 ledninger, 154 kommunale og 433 private (de fleste av disse er stikkledninger). Totalt er det 12,3 km ledning, fordelt på 7,9 km kommunale og 4,4 km private ledninger. Figur 7 viser en oversikt over ledningene.

Figur 7: Vann og avløpsledninger i studieområdet (innrammet med rød strek)

En enkel analyse av de kommunale ledningene er presentert i Tabell 2 og Tabell 33.

Tabell 2: oversikt over type ledning Type ledning Kode Antall LengdeAvløp felles AF 78 3566(usikker) KF 1 60(usikker) KL 1 8(usikker) OG

LIGNENDE 3 57Overvann OV 1 5(usikker) PF 2 65Vannledning VL 68 4165Sum 154 7926

Tabell 3: oversikt over materialer Material Kode Antall LengdeBetong BET 55 2474Leire/tegl LER, TEG 25 923Kobber MCU 2 92Polyetylen PE, PE50 2 65Polyvinylklorid PVC 2 28Støpejern, gammel SJ, SJG 47 3046Støpejern, ny SJK 13 808(usikker) STF 7 379(usikker) STG 1 110Sum 154 7926

22

Alderen varierer fra 5 år til 129 år, med et gjennomsnitt på 59 år. De eldste ledningene er vannledninger i grått støpejern og avløpsledninger i tegl. Ingen av disse materialene benyttes lengre i VA-nett. I dag bygges nye avløpssystemer med separering av overvann og spillvann, men i studieområdet er nesten alt avløpssystem bygget med fellessystem.

3.4 Veg Vegdatabasen RoSy inneholder data om alle veger som kommunen har hele eller deler av vedlikeholdsansvaret for. Tabell 4 viser totaltall (lengder og arealer) for en del objekttyper for vedlikeholdsområdet Buran der Nonnegata ligger.

Tabell 4: Oppsummering av vegdata for vedlikeholdsområde Buran

Data om vegdekke i Nonnegata slik de foreligger i RoSyBase fremgår av Figur 8 - Figur 11.

Figur 8: Informasjon om Nonnegata og Øvre Møllenberggate i RoSyBase

23

Figur 9: Data fra RoSyBase om sideanlegg, her fra Øvre Møllenberggate

Figur 10: Data fra RoSyBase om de mest relevante skader på vegdekket i Nonnegata

Figur 11: Alternativ fremstilling av skadedata, her for Øvre Møllenberggate

Systemansvarlig oppdaterer data hvert år i henhold til den dekkelegging som utføres i regi av Trondheim Bydrift. Det er ikke tilsvarende rutiner for oppdatering etter rehabiliterings- eller utbyggingsprosjekter. Spormålinger bestilles fra Statens vegvesen eller AIL (Asfaltindustriens laboratorium). Det øvrige ajourholdet av RoSyBase skjer ved at Karl Bro hvert år går gjennom og oppdaterer data for 20 % av det kommunale vegnettet. Innholdet i RoSyDig for de to aktuelle vegene Nonnegata fremgår av Figur 12.

24

Figur 12: Informasjon fra RoSyDig om graving i Nonnegata de siste 10 årene

Kommunen oppdaterer dataene i RoSyDig etter hvert som de aktuelle gravearbeider fullføres. For å sikre god kvalitet har kommunen som krav at alle gravearbeider skal fullføres i kommunens regi for gravers kostnad. Kommunen forholder seg normalt til entreprenørene som søker om gravetillatelse, ikke til de aktuelle byggherrer. Planer for dekkelegging utarbeides av Karl Bro som eget oppdrag for kommunen. Dekketiltakene i planen er prioritert og danner grunnlag for kommunens anbudsinnbydelse på dekkelegging. De årlige bevilgninger til dekkevedlikehold er avgjørende for hvor mange av tiltakene som kan gjennomføres. Kostnadene for vinterdriften kan ha stor betydning for de ressursene som er tilgjengelig for sommerens dekkevedlikehold. Dekkevedlikeholdsplaner fra 2006 for vedlikeholdsområde Buran fremgår av Tabell 7. Dette er planer utarbeidet før det ble bestemt at Nonnegata og Øvre Møllenberggate skulle rehabiliteres.

3.5 Elektriske anlegg – Trondheim Energi Trondheim Energi har velvillig oppgitt informasjon om sine anlegg i studieområdet, og en oversikt er gitt i Tabell 5.

25

Tabell 5: Oppsummering av Trondheim Energi sine installasjoner i studieområdet i Nonnegata Komponent Antall Nettstasjoner 5 Kasser 112 Gatelys punkter 93 Anlegg (målere) 1150

Gatelys kabler Lengde (m) I drift 5688 Kondemnert 57 Totalt 5745

HS Kabler Lengde (m) Blendet 1045 I drift 2726 Kondemnert 1203 Totalt 4974

LS Kabler Lengde (m) Blendet 211 Holket 95 I drift 13865 Kondemnert 1082 Totalt 15253

RN Kabler Lengde(m) I drift 2500

Signal Kabler Lengde(m) I drift 2500 Det er verd å merke seg at Trondheim Energi har informasjon om gatelys. Standardvalg og økonomioppfølging for veglys har vært gjenstand for debatt i mange kommuner der kostnad har blitt flyttet fra energiverkenes regnskaper til vegvedlikeholdsregnskapet.

3.6 Andre installasjoner I tillegg til VA og strøm er det i dag mange ulike aktører som kan ha installasjoner i bakken i et vilkårlig studieområde, blant dem: • Telenor, Canal Digital m.fl.) • Fjernvarme, gass e.l. • Jernbaneverket • Forsvaret Geomatikk AS har landsdekkende avtale om å forvalte informasjon om slike anlegg for Telenor og Canal Digital. I tillegg har firmaet avtaler med en rekke mer lokale aktører om å forvalte eller gi oversikt over informasjon om deres installasjoner i bakken, en liste over slike aktører er gjengitt i vedlegg 2. I Nonnegata er det Telenor som har installasjoner av størst interesse. I all hovedsak skal Geomatikk AS ha oversikt over disse installasjonene, men det viste seg likevel at Telenor hadde en gammel ”koplingskum” i området som ikke var avdekket på forhånd. Denne kummen skapte

26

litt hodebry da den lå midt i traseen som var tiltenkt ledningsanlegg. I utgangspunktet ønsket vi å ta med informasjon om Telenors anlegg i denne rapporten, men for å få slik informasjon måtte vi sendt søknad til et kontor i Bergen og trolig måttet betale for å få informasjonen. Dette er interessant i seg selv, da det viser store kulturforskjeller i ulike organisasjoner i forhold til å vise åpenhet om sine systemer. I tillegg til slike installasjoner av nyere data, vil en i et område som Nonnegata også måtte være forberedt på å kunne støte på automatisk fredede kulturminner, noe som kan medføre forsinkelser ved gjennomføringen av rehabiliteringsplaner.

27

4 Planlegging og budsjettering Det kan være hensiktsmessig å dele planprosessen i to deler (som ikke nødvendigvis er to etterfølgende faser): 1. Planlegging av et tiltak fra ideen blir unnfanget til prosjektet gjennomføres, samt evaluering

og oppføling etter ferdigstillelse (overordnet planlegging). Her er det viktig å få alle relevante aktører på banen i en tidlig fase, slik at man kan få koordinert seg og at alle nødvendige hensyn kan tas (både økonomiske, sosiale og andre).

2. Planlegging av gjennomføringen av tiltaket (byggeprosessen). Her er det viktig at man har planlagt slik at alt ligger til rette for at utbygger/entreprenør kan få gjennomført tiltaket med minst mulig ulemper for seg og andre aktører.

Tidslinje

Gjennomføring av tiltak på infrastrukturen

Langtidsplanlegging

Overlappende aktiviteter for ulik infrastruktur

Infrastruktur 2 Infrastruktur 1

Figur 13: Langtidsplanlegging og gjennomføring av tiltak på infrastruktur

I Figur 13 er innsatsen til langtidsplanlegging vist over tidslinjen for to ulike typer infrastruktur, og innsatsen for å gjennomføre tiltak vist under tidslinjen. I så stor grad som mulig bør innsats til gjennomføring koordineres mellom ulike grupper av infrastruktur for å redusere ressursbruken. På Figur 13 er dette vist ved de skraverte arealene. En forutsetning for god koordinering av gjennomføring er at langtidsplanleggingen også er koordinert og/eller foregår på en slik måte at planene kan kommuniseres mellom gruppene av infrastruktur. Langtidsplanlegging bør derfor minimum ha en horisont på 2 år for alle tiltak, og mer for større tiltak. En utfordring i denne sammenhengen er at ulike grupper av infrastruktur har ulik levetid. Eksempelvis er levetiden på et asfaltdekke kanskje 5-20 år (avhengig av trafikken), mens VA-anlegg planlegges for en levetid på 100-150 år. Det vil derfor ikke være hensiktsmessig å skifte VA-anlegg bare fordi gata skal asfalteres. I Nonnegata-prosjektet ble for eksempel en spillvannsledning som ble renovert med inntrekking av strømpe for ca 10 år siden ikke fjernet fordi den har lang forventet restlevetid.

28

I denne rapporten behandles først og fremst gjennomføringen av tiltaket i Nonnegata. I kapittel 6 vurderes også langsiktig planlegging og koordinering, et tema som det vil jobbes en del videre med i dette SIP-prosjektet de neste to årene.

4.1 Plan- og bygningsloven om planlegging og koordinering Denne loven stiller til en viss grad krav til koordinering av planprosesser. For eksempel stilles det krav til at det skal opprettes et regionalt planforum, det står spesifisert når det skal foretas konsekvensutredninger, og hvem som skal få planer til høring. Dette er gode virkemidler i saker som omfattes av Plan- og Bygningsloven (PBL), også når det gjelder infrastruktur, men det er mange tiltak på infrastruktur (for eksempel rehabilitering) som ikke nødvendigvis utløser behov for en reguleringsplan. Dermed vil koordineringstiltak som er knyttet til reguleringsplanen ikke alltid være virksomme. I gjennomføringsfasen plasserer dagens PBL ansvar for gjennomføring av tiltaket hos entreprenøren. Det er ulike mekanismer som skal sørge for kvalitet på anlegget, slik som sentral/lokal godkjenning, KS-system, kontrollplan med egenkontroll, ansvarsrett med mer. Dette systemet har i stor grad medført at kommunene har sluttet helt med å kontrollere anlegg som utføres. Forfatterne av denne rapporten er av den oppfatning at dette er svært uheldig. Eksempelvis ser man svært mye dårlig asfaltlegging. I Norsk Vanns VA-bulletin nr 3, 2008, [4], står det om et VA-anlegg på Hamar hvor det ble gjennomført kontroll av leverte rør. En stor mengde av rørene ble avvist på grunn av mangler eller skader enten fra fabrikk eller på grunn av transporten. Det er behov for å vurdere om egenkontroll er tilstrekkelig for å sikre tilfredsstillende kvalitet på byggearbeidene. Det vil trolig bli endringer i systemet på noe sikt, og i mellomtiden er det ingen ting i veien for å gjennomføre kontroll i form av stikkprøver, prosjektrevisjoner, mottakskontroll og lignende. Slike kontroller bør gjennomføres for å sikre at man får det man faktisk betaler for.

4.2 Informasjon i planprosesser Det kan virke som at mye av informasjonen i planprosesser og i byggeprosesser utveksles i møter. Internt i kommunen er det utviklet informasjonssystemer som bruker dataverktøy, for eksempel kart / geodatabaser som viser planer på digital form. Det er få av personene som er intervjuet som har eksempler på at de benytter verktøy for informasjonsutveksling (enten dataverktøy eller metodiske verktøy). Dette betyr ikke at slike verktøy ikke brukes, men at man ikke er bevisst på at man bruker dem. I større prosjekt kan det være definert egne roller (en person) som tar seg av informasjonsutveksling. Statens Vegvesen har laget en håndbok 051 Arbeidsvarsling [2]. Arbeidsvarsling omfatter informasjon og sikring for å lede og regulere trafikk trygt og effektivt forbi arbeidssteder på eller ved offentlig veg. Formålet med arbeidsvarsling er å: Sikre arbeidere og trafikanter Avvikle trafikken forbi arbeidsstedet med minst mulig forsinkelse og ulempe for trafikantene Muliggjøre effektiv og økonomisk drift av arbeidet

Håndboken er først og fremst svært teknisk rettet og beskriver tekniske grep som skiltplaner, hvilke skilt som skal brukes i ulike situasjoner og lignende. I tillegg er det omtalt varsling av vegarbeid for eksempel ved annonsering i avis og radio. Det er krevende å samordne prosesser med ulike aktører. Eksempelvis kan det, når et prosjekt planlegges, være vanskelig å få tak i ”riktig person” hos en etat eller et firma, som har både

29

teknisk innsikt, myndighet, og ressurser til å ta en beslutning. Dette kan oppleves som tungt og arbeidskrevende i prosesser der det er med flere aktører.

4.3 Planprosesser, eksempler fra infrastruktur

4.3.1 Planprosess for vann og avløp Når vann og avløp planlegges, er en vanlig planstruktur: Hovedplan er en overordnet plan, 10-20 års horisont, vedtas av bystyret. Saneringsplan tar for seg et avgrenset område, gjerne definert i hovedplanen, og prioriterer

tiltak innenfor dette området. Forprosjekt for å avklare valg mellom alternative løsninger og avklare kostnader. Detaljplan/anbud hvor anleggene detaljeres og mengder beskrives i hht standard, slik at det

kan prissettes av entreprenør. Byggeplaner som er detaljerte tegninger som entreprenørene skal bygge etter.

Denne strukturen gjelder for kommunale VA-anlegg. Der det er en privat utbygger som legger ledningsanlegg som kommunen skal overta, har man mindre kontroll over prosessen, men kommunen godkjenner alltid VA-planer før det gis tillatelse til igangsetting. I praksis er det slik at kommunen til en viss grad lar seg styre av utbyggere ved prioritering av tiltak på vann- og avløpsnettet. Nonnegata-prosjektet er et eksempel på dette. Ledningene som er skiftet ut i dette prosjektet ville neppe blitt prioritert dersom det ikke var for utbyggingen av Rosenborg Park. På den ene siden kan dette gi positive effekter ved at man får til en delt finansiering på fornuftige tiltak, på den andre siden kan man argumentere for at kommunen burde ta styringen over rehabiliteringen av viktige vann- og avløpsutbygginger. Tiltak på Vann- og avløpsanlegg (i prinsippet alt gravearbeid) er normalt omfattet av PBL, og man må derfor følge prosedyrer for byggesøknad, inkl. sende ut nabovarsel. Dette gjelder også for rehabilitering med no-dig-løsninger, som krever begrenset med graving. Saneringsplan for avløp for Møllenberg utføres av firmaet Reinertsen og har pågått i noe tid. På grunn av at man ønsket en mer omfattende analyse av avløpssystemet som fører til Ladehammeren renseanlegg har saneringsplanen ligget på is i noe tid. Saneringsplanen har derfor lite med prosjektet i Nonnegata å gjøre. Det er Reinertsen som har hatt arbeidet med både saneringsplan og første fase av detaljplanleggingen i Nonnegata, og Multiconsult har detaljplanlagt andre fase, mens firmaet DHI (Danish Hydraulic Institute) har stått for hydraulisk modellering og dimensjonering. I Nonnegata lå det en AF/fellesledning som ble renovert ved å trekke inn en strømpe i 1994. Den har en forventet levetid på minst 50 år. Forventet levetid var derfor ingen grunn til å skifte den ut nå, og heller ikke manglende kapasitet. Derfor ble det besluttet fortsatt å beholde denne ledningen som en spillvannsledning, og bygge parallelle ledninger for overvann og vann. Tiltakene i Nonnegata har heller ingen stor betydning for oppnåelse av målsetningene i Saneringsplanen, som i hovedsak går på reduksjon av overløp og forurensning til fjord og vassdrag. I og med at saneringsplanen ikke er ferdig, er ikke alle tiltak bestemt, men trolig ville en del ledninger på Møllenberg blitt valgt ut for renovering med no-dig-tiltak (strømpe).

30

Det kan derfor konkluderes med saneringsplanen for avløp for Møllenberg i svært liten grad henger sammen med Nonnegata-prosjektet. Noen eldre avløpsledninger som er skiftet ut ville trolig uansett blitt rehabilitert innen relativt kort tid. For vannledningsnettet finnes det ikke noen saneringsplan. Tabell 6 viser en oversikt over vannledninger som har blitt rehabilitert i fase 1 og fase 2. Tabellen viser at det er svært gamle ledninger, som det trolig ville vært nødvendig å skifte ut snart uansett. Så her har det vært bedre sammenfall mellom behov for rehabilitering og Nonnegata-prosjektet enn for avløp.

Tabell 6: Vannledninger som har blitt rehabilitert ID LENGDE MATERIAL DIM Anleggsår

191177 47.61 SJG 225 1894 14189 56.98 SJG 150 1926 14196 76.49 SJG 225 1896 14217 67.31 SJG 225 1898 14163 79.88 SJG 225 1896 14257 69.9 SJG 225 1900 14174 41.4 SJG 100 1888 14181 32.02 SJG 150 1926 14182 20.3 SJG 150 1926

4.3.2 Planprosessen for veg

Gatebruksplan eksisterer for Midtbyen. Den gir en grundig gjennomgang av trafikksituasjonen. Noen slik plan finnes ikke for Møllenberg.

Budsjett for asfaltering fordeles årlig på de veistrekningene der behovet er størst. Tabell 7 viser en del av planen for 2006.

Tabell 7: Eksempel på del av asfaltprogram fra 2006 (www.trondheimkommune.no)

Asfalteringsplanen legges fram i møte mellom fagledere i kommunen for koordinering. Til dette formålet er planen sikkert velegnet, men den er mindre egnet for kommunikasjon ut over dette da den for eksempel ikke inneholder noen georeferanse (koordinater). Vi har ikke klart å avdekke at planen legges ut slik at den er synlig i kartinnsynsverktøyene som kommunen bruker. Listen i

31

Tabell 7 er umulig å lese direkte for et datasystem, for eksempel vil et datasystem ikke forstå at ”Mohlt senter” er det samme som ”Moholt Senter”, eller hva ”Innkj. Ranheims fabr” betyr.

4.3.3 Strøm – Trondheim Energi Trondheim Energi (TE) har forklart at rehabilitering i stor grad er konjunkturavhengig. For 10-15 år siden ble det gjort omfattende rehabiliteringsarbeider på lavspentnett på Byåsen og Rosenborg. Dette ble godt planlagt og koordinert med andre etater. I perioden etter dette har det ikke vært gjennomført rehabilitering av nett som har vært planlagt over lengre tid. Erfaringsmessig er det svært sjelden at en kabel ryker eller går i stykker uten at den blir forstyrret av andre aktiviteter. TE har derfor ikke noe utskiftingsprogram for kabler. Disse skiftes mer i tilknytting til annen aktivitet i området, og når man ser det hensiktsmessig pga av alder på kabelen (når kabelen går ut på dato skiftes den ut). Andre komponenter er mer utsatt for aldring og feil. Noen skiftes ut mer hyppig, eller hvis feil og avbruddsstatistikken viser hyppige feil på en bestemt komponent fra en bestemt leverandør skiftes disse raskt ut. Dersom et rehabiliteringsprosjekt (for eksempel Nonnegata) berører kabler, skiftes disse ofte ut da man vet at det er stor sannsynlighet for at de kan få skader og at det dermed oppstår feil i ettertid. Enkelte gamle kabeltyper er av en sånn tilstand at de ikke tåler mye håndtering. Typisk er eldre pairisolerte kabler. Dersom man ser at et anlegg berører disse kablene i stor grad vurderes en utskifting. Ellers skiftes kabelanlegg først og fremst ut på grunn av kapasitetsproblemer (spenningsfall) eller på grunn av HMS eller risiko/sikkerhetsvurderinger. I enkelte tilfeller må man ha godkjenning fra NVE for å skifte ut anlegg (66 kV og høyere spenning). Dette kan være ved omlegging av trasè for en kabel i regionalnettet. Dette systemet skal sikre at det ikke gjøres overinvesteringer i nettet. Koordinering med andre infrastruktureiere foregår først og fremst ved at man får tilsendt reguleringsplaner og utbyggingsplaner. På bakgrunn av disse planene vurderes det behov for bygging eller utskifting av elektriske anlegg. Derfor går prosessen med koordinering ofte bra ved utbygging av nye områder. Det kan være mer problematisk ved rehabilitering. Tidligere ble det avholdt månedlige koordineringsmøter med Televerket/Telenor, dette har man nå gått bort fra. Noen av utfordringene med koordinering med annen infrastruktur ligger i eierskapet til vegen og til grøfta. Trondheim Energi føler at de ligger ”på nåde” med sine anlegg i vegkroppen. Deres anlegg kan bli krevd lagt om og til og med fjernet fra vegen, og kostnadene for dette må dekkes av Trondheim Energi. Når det gjelder VA er saken ofte annerledes, da er det vanlig at VA-etaten betaler for omlegging av elektriske anlegg som skyldes omlegging av VA-anlegg. Ved samarbeid med andre kabeleiere ønsker Trondheim Energi eierskap til grøfta, for å ha kontroll med hvor ulike kabler havner. Ønske om eierskap til grøfta, er først og fremst knyttet til det økonomiske. Det er viktig at dette ikke administreres av entreprenøren, også av kostnadshensyn. Det etterlyses planlegging som legger til rette for kabelanlegg, for eksempel burde det settes av egne traseer til dette. Trondheim Energi ser positivt på en samordningsmyndighet som koordinerer planlegging og utbygging av infrastruktur.

4.4 Trafikk- og atkomstforhold i anleggsperioden På www.trondheim.kommune.no ligger det link til ”Utarbeiding av planer for trafikkavvikling”. Dette systemet er brukt i flere titalls prosjekt, og er gjengitt i sin helhet nedenfor. I korte trekk går det ut på at man for prosjekter som berører større trafikkårer i god tid (3-4 måneder) skal ta kon-takt med By- og Arealplankontoret for å starte dialog, og deretter lage oversikt over eksisterende

32

trafikksituasjon og plan for trafikkavvikling og skiltplaner som skal godkjennes av kommunen og av Politiet. I denne prosessen inviteres aktører som skole, velforening, barnehager og lignende. Man blir enige om avbøtende tiltak, og noen ganger vektlegges spesielle hensyn veldig strengt. I prosjektet i Nonnegata ble det for eksempel lagt vekt på at gjennomføringen skulle skje i sommerferien av hensyn til de mange skolebarna som krysser Nonnegata til og fra Bispehaugen. Utarbeiding av planer for trafikkavvikling Hva bør gjøres i forbindelse med en trafikkavviklingsplan (utbygging og gravearbeid)? Utbygging og gravearbeid i sentrale bystrøk medfører ofte behov for å stenge kjørefelt og gater. I den forbindelse er det i en god del reguleringsplaner satt krav til såkalte trafikkavviklingsplaner. Trafikkavviklingsplanene skal vise hvordan bil-, kollektiv-, sykkel- og gangtrafikk kan avvikles mest mulig tilfredsstillende i den perioden utbyggingen foregår, og hvilke avbøtende tiltak som gjennomføres for å ivareta miljø- og trafikksikkerhetsmessige hensyn. Dersom tiltakshaver skal bygge ut i et område der eksisterende trafikkbilde er komplekst, anbefales det å ta kontakt med By- og Arealplankontoret i god tid før anleggsperioden starter. Med god tid menes 3-4 måneder. Spesielt i tilfeller hvor skolebarn bli berørt, store mengder trafikk berøres eller trafikk må omdirigeres via boligområder er det viktig med god tid. I slike saker er det nødvendig å komme i dialog med berørte parter tidlig slik at parten(e) får delta i prosessen med å finne en løsning.

Også i forbindelse med godkjenning av gravemelding skal det leveres trafikkavviklingsplan der hvor tiltakshaver ser at utbyggingen medfører konsekvenser for store trafikkmengder eller endret kjøremønster over lengre tidsrom. Det er laget retningslinjer for dette.

Trafikkavviklingsplanen skal bestå av en skiltplan og en tekstdel. Skiltplanen skal godkjennes av Trondheim kommune og Politiet, og Politiet bør derfor involveres tidlig i prosessen. Det er politiet som har vedtaksmyndighet på skiltene i en slik plan. Deretter blir igangsettingstillatelsen, eller gravemeldingen, gitt med forutsetning om å følge de retningslinjer som er gitt i avviklingsplanen. Igangsettingstillatelsen kan bli trukket tilbake dersom forutsetningene ikke blir fulgt.

Oppsummert bør følgende punkter gjennomføres i forbindelse med en trafikkavviklingsplan:

• Beskrive eksisterende veg- og trafikksituasjon

• Kontakte berørte parter og redegjøre for tiltak

• Oppsummere konsekvenser av tiltaket

• Utarbeide forslag til trafikkavvikling i en kartdel og en tekstdel

• Avbøtende tiltak for å dempe konsekvensene beskrives spesielt

• Få godkjenning av Trondheim kommune og vedtak fra politiet på nye skilt

• Informasjon

• Iverksetting

Når anleggsperioden er over skal området tilbake til opprinnelig situasjon dersom ikke annet er avklart med kommunen.

Videre er det utbygger som har ansvar for gjennomføringen av planen. Det stilles som et krav i igangsettingstillatelsen fra kommunen at planen blir fulgt. Kommunen har anledning til å trekke tilbake igangsettingstillatelsen, noe som svært sjelden skjer. Men kommunen har ikke ressurser til å følge opp om planene i praksis blir fulgt. Dette hviler på Politiet, som også har begrenset med ressurser. Politiet kan også bøtelegge trafikanter som ikke overholder den midlertidige skiltingen, noe som for eksempel ble gjennomført ved politikontroll i Nonnegata sommeren 2006, da den var

33

midlertidig regulert som enveiskjøring. Flere hundre bilister ble bøtelagt for å ha kjørt mot et ”innkjøring forbudt”-skilt som mange mente var lite synlig. Det finnes så vidt vi har klart å avdekke ikke tilsvarende retningslinjer som over for gjennomføring og oppfølging av planen, og det er på det rene at dette i stor grad overlates til entreprenør/utbygger (som lett vil kunne nedprioritere trafikkavviklingen blant alle oppgavene på byggeplassen). Det virker svært uheldig/ulogisk, at man legger store ressurser i å lage en god plan, for så i stor grad å unnlate å følge opp planen i gjennomføringsfasen.

Figur 14: Skilting av omkjøring (Foto: Leif Sigurd Hafskjold)

Plan- og bygningsloven stiller krav til informasjon om byggeprosjekter. Det er derfor vanlig at det utarbeides en informasjonsplan, for eksempel som en del av HMS-planen. I Nonnegata-prosjektet ble det flere ganger annonsert i avis og radio når det var endringer i trafikkmønsteret. I [2] er varsling i forbindelse med gjennomføring av vegprosjekt beskrevet (se mer info i avsnitt 4.2). I noen tilfeller er entreprenøren med på denne prosessen, men det er ikke alltid slik at entreprenør er valgt når planleggingsprosessen pågår. Det kan synes som at det er et potensial for bedre informasjon til entreprenør for å få bedre forståelse av hvorfor og hvordan trafikken legges om. Dette ansvaret ligger på utbyggeren.

4.5 Samordning av informasjonssystemer Det er i dag et stadig voksende nett av kabler, rør og andre installasjoner i bakken. Et virvar av offentlige, halvoffentlige og private eiere forvalter disse installasjonene. Det er en stor utfordring å skaffe seg oversikt over dette når det skal planlegges og gjennomføres rehabiliteringstiltak for deler av den aktuelle infrastrukturen. Ved aksjon i tilknytning til vannledningsbrudd eller andre

34

akutte hendelser er det avgjørende raskt å få oversikt over de installasjonene som finnes i det aktuelle området. For Nonnegata forvaltes denne informasjonen først og fremst av: • Kommunens system RoSy med data om vegnettet • Kommunens system Gemini VA med data om vann- og avløpsnettet • Trondheim Energis system NIS med data om energiforsyning • Geomatikk AS sitt system med data om Telenors og Canal Digitals kabelnett Geomatikk AS har dessuten avtaler med en rekke andre aktører om å kunne sammenstille deres data i et felles kartbasert system. På dette grunnlaget er det etablert en samordnet grave-meldingstjeneste i Oslo der de fleste aktører med installasjoner i bakken bidrar med sine data. En lignende løsning er nå i ferd med å bli etablert i Trondheim, selv om det er flere aktører som foreløpig ikke har meldt seg på dette samarbeidet.

4.6 Eksempler på initiativ for å forbedre planleggingen

4.6.1 Rapporter og retningslinjer Trondheim kommune utarbeidet i 2005 retningslinjer for graving, som heter: ”Retningslinjer for graving i veger, parker og friområder”. Dokumentet inneholder generelle regler til den som skal grave, hvordan planleggingen skal foregå, og krav til gjennomføring og etterarbeider. Til slutt omtales prosedyrer for varsling og kontroll. Dokumentet er teknisk rettet, og omfatter gjennomføringen av gravearbeidene. Rapporten ”I veien for hverandre, samordning av rør og kabler i veigrunnen” (februar 2008) [1] belyser ulike problemstillinger knyttet til rør og kabelanlegg i veggrunnen. Rapporten konkluderer bl.a. med at det er behov for en tydeligere overordnet myndighet for gravevirksomheten. Det foreslås å opprette et utvalg som skal definere samordningsmyndighet, og nødvendig regelverk for å sikre samfunnsoptimale løsninger. Det nevnes også at det bør stimuleres til bruk av funksjonelle IKT-verktøy.

4.6.2 Tilgjengelige IKT-verktøy for informasjonsutveksling og planlegging Når det gjelder IKT-verktøy finnes det flere gode løsninger for samordning. Det er verdt å nevne Geomatikks system for gravemelding, hvor søkeren legger inn informasjon om graveprosjektet via en web-basert portal. Et polygon defineres ved at brukeren tegner inn det aktuelle området på et kart på web-siden, og ulik informasjon registreres. Dette behandles videre enten digitalt eller av en saksbehandler. Systemet prøves ut i Oslo kommune, og Geomatikk har også vært i samtaler med Trondheim. En annen løsning er GIS-link (www.gislink.no). Dette systemet er en del av Høykom-programmet (http://www.hoykom.no) som NFR har finansiert siden 1999 (Høykom skal utvikle og iverksette prosjekter og formidle kunnskap som bidrar til at Norge er ledende med hensyn til innovativ bruk av IKT og bredbåndstjenester i alle deler av offentlig sektor). I GIS-link er det samlet en del informasjon om befolkning, planer, infrastruktur, bilder og kart, slik at man kan finne en god del informasjon som er nyttig til planleggingsformål. Dette systemet kunne vært utvidet med en modul for ”framtidige planer”. Trondheim kommune har også et avansert web-basert system for utveksling av kartplaner. Delvis ligger dette tilgjengelig på internett, slik som reguleringsplaner, barnehager, kart for veger og

35

infrastruktur. På intranettet til Trondheim kommune ligger en utvidet versjon som for eksempel har Gemini VA (vann og avløpsledninger) som et lag som kan slås på. Denne løsningen bruker standarden for wms, web map service. Dette er en standard som er internasjonalt vedtatt i OGC og som ”alle” nå bruker til denne typen informasjonsutveksling. OGC står for Open Geospatial Consortium, og er en non-profit og internasjonal organisasjon som jobber for frivillig konsensus om standarder for geografisk informasjon. Delvis er dette planer hvor gjennomføringen ligger nært fram i tid, men planer med lengre horisont ligger også i systemet, slik som kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner. Kartverktøyene blir raskt bedre og inneholder mer og mer analysefunksjoner. Trolig vil også systemet støtte tjenester som gir brukerne informasjon, eksempelvis gjennom Dinside. I framtida vil man gjennom en slik portal kunne abonnere på relevant informasjon, ved at man får en melding når det for eksempel er en reguleringsplan eller et nabovarsel man berøres av. Man kan også tenke seg at man kan abonnere på endringer i planer, i trafikkreguleringen, framdriften i prosjektet og lignende. Gjennom BuildingSmart (http://www.buildingsmart.no/) jobbes det iherdig med å legge til rette for å automatisere den elektroniske overføringen av informasjon mellom alle ledd i verdikjeden, for å gi en mer effektiv byggeprosess. I stedet for å overføre tegninger tenker man seg at man overfører modeller, som kan leses av ulike programmer. For å få til dette er man avhengig av at alle aktører bruker samme standard for dataformater, slik at ulike applikasjoner kan lese samme datagrunnlaget. Til dette formålet er det utviklet en IDM – Information Delivery Manual. I gjennomføringsfasen bruker utbyggere ulike informasjonsverktøy for å administrere tegninger og byggedokumenter, som kan kalles prosjekthotell eller byggeweb (et slikt produkt heter også Byggeweb). Her organiseres dokumenter i et byggeprosjekt på en slik måte at ulike aktører kan få innsyn, versjoner håndteres, tilbud sendes ut og leveres inn, budsjetter kan styres, arkivfunksjon med mer. I slike system kunne man tenke seg at enkelte typer informasjon ble lagt ut i en offentlig del av byggeweb’en, slik at alle som ville kunne gå inn og se på planer for trafikkregulering, framdrift, endringer, med mer. Et lignende system benyttes av SINTEF og kalles eRoom. Dette er et system for dokument-håndtering og har en del støttefunksjoner for gjennomføring av prosjekter (for eksempel spørreundersøkelse, tidsplanlegger, utsendelse av e-post når dokumenter er lastet opp eller forandret, versjonshåndtering, med mer). Ved å bruke dette systemet får man raskt et overblikk over hva andre i prosjektet har jobbet med det siste døgnet.

36

5 Gjennomføring av rehabiliteringen Stabsenheten for Byutvikling har hatt ansvaret for planleggingen av rehabiliteringen med Multiconsult som innleid konsulent. Dernest har Trondheim Bydrift overtatt byggeledelsen, men med god støtte fra Byutvikling. Etter en anbudsrunde ble det inngått avtale med Reinertsen Anlegg AS om utføring av rehabiliteringen, unntatt asfaltarbeidene som ble satt bort som en egen jobb. Trondheim Energi, Trafikkregulering og andre har også bidratt ved rehabiliteringen med godtgjørelse for sin innsats. Det har blitt avholdt jevnlige byggemøter under arbeidets gang, men byggeledelsen synes ikke de får vært nok til stede på anlegget til å sørge for god nok oppfølging verken overfor entreprenør, trafikanter eller beboere. Rehabiliteringen av nedre del av Nonnegata og Øvre Møllenberggate skulle etter de opprinnelige planene vært gjennomført i 2007. Av hensyn blant annet til sikkerheten for elevene ved Bispehaugen skole ble det bestemt at rehabiliteringen skulle utsettes og gjennomføres i skoleferien sommeren 2008. Enkelte uheldige erfaringer ved den tidligere rehabiliteringen av øvre del av Nonnegata, resulterte i ekstra politisk fokus på neste fase av rehabiliteringen. Dette bidro igjen til særlig årvåkenhet av dem som hadde ansvaret for rehabiliteringen, blant annet ble Finn Trafikkhjelp benyttet til å sikre skoleveien en kort tid før skoleferien startet. Dette medførte ekstra kostnader for rehabiliteringen, men bidro sammen med andre tiltak til et godt forhold til beboere og trafikanter i området. Det fremkom ingen alvorlige klager eller konflikter ved gjennomføringen av prosjektet. I utgangspunktet var planen at Nonnegata skulle være åpen for enveistrafikk i det meste av anleggsperioden. Resultatet ble imidlertid at gaten var stengt nesten hele tiden (se Figur 15). En god del trafikk har nok funnet seg helt andre ruter, og det er vanskelig å bedømme hvilke ulemper dette har medført for trafikantene. Det har imidlertid ikke inntruffet ulykker på det skiltede omkjøringsvegnettet i anleggsperioden.

Figur 15: ”Kontrollert kaos” under byggingen, gjennomkjøring umulig (Foto: Leif Sigurd Hafskjold)

37

Det at Nonnegata ble hold stengt under det aller meste av anleggsperioden, har trolig vært medvirkende til at forsinkelser ble unngått.

5.1 Forhold til ulike aktører Et byggeprosjekt eller rehabiliteringsprosjekt vil generelt kunne medføre en rekke ulemper for beboere, næringsdrivende og andre aktører:

• Støy og støv • Rystelser • Jord og søle i gata, ikke asfaltert • Oppleves som utrygt å ferdes • Tap av handelsgrunnlag for næring

Det er helt klart at gjennomføringen av et slikt prosjekt som vi har studert i denne rapporten er avgjørende for hvor vellykket prosjektet blir totalt sett. Dyktige og kompetente personer hos de involverte aktører med felles forståelse og målsetninger er viktig. Effektive systemer for informasjon og kommunikasjon er også viktig. Byggemøter er et virkemiddel, men oppfølging ut over byggemøtene må også påregnes. I dette prosjektet var kommunens byggeleder innom anleggsplassen jevnlig. Det virker som om det har vært relativt god kommunikasjon mellom de profesjonelle aktørene i gjennomføringsfasen. Informasjon til publikum ble spredt ved annonsering i media og på en egen Internett-side.

Figur 16: Ulemper for næringsdrivende og beboere: jord i gata og støy (Foto: Leif Sigurd Hafskjold)

Trondheim kommune la store ressurser i å planlegge og informere om prosjektet på en slik måte at det skulle bli minst mulig ulemper for ulike aktører. Det ble ikke registrert en eneste klagetelefon til kommunen, noe som tyder på at ulempene for de involverte ikke var verre enn forventet.

38

Det at fase 2 av prosjektet ble utsatt et år, fra 2007 til 2008, viser også at kommunen har gått langt for å tilfredsstille enkelte involverte aktører (i dette tilfellet skolebarna).

5.1.1 VA-anlegg etter rehabiliteringen For fase 1 har vi ikke hatt tilgang til tegninger, men det antas at omfanget er 30-50 % av det som ble utført i fase 2. Fase 2 (2008) av prosjektet omfattet legging av følgende mengder med vann- og avløpsanlegg: Vann:

• 55 meter 250 mm duktilt støpejern • 155 meter 200 mm duktilt støpejern • 150 meter 150 mm duktilt støpejern • vannkummer (som vist i Figur 18)

Spillvann: • 140 meter 250 mm betong mufferør • 3 kummer

Overvann: • 145 meter 300 mm betong mufferør • 215 meter 600 mm betong mufferør • 4 kummer

I Øvre Møllenberggate har VA-anleggene blitt rehabilitert, i Nonnegata har det delvis blitt lagt nye ledninger og delvis har gamle ledninger blitt rehabilitert.

Figur 17: Ny overvannsledning legges i Nonnegata (Foto: Leif Sigurd Hafskjold)

Figur 18: Gammel steinsatt kum og ny betongkum (Foto: Leif Sigurd Hafskjold)

39

Som Figur 18 viser, har standarden på en del VA anlegg blitt betydelig forbedret. Det forventes at de nye anleggene har en levetid på minst 100 år.

5.1.2 Vegene etter rehabiliteringen Øvre Møllenberggate var tidligere en grusveg, den er nå bygd om med kantstein og asfaltdekke. Nonnegata har fått nytt dekke både på fortauer og vegbane, kantsteiner er strammet opp, men ellers er standarden stort sett som før rehabiliteringen. Levetiden på asfaltdekker på slike veger vil normalt ligge på 15-20 år.

5.1.3 Kabelanlegg I tillegg til de kabeleierne som har deltatt i prosjektet og rehabilitert sine anlegg, har kommunen lagt ned flere trekkrør for kabel, som foreløpig ligger ubrukte. Disse kan tas i bruk dersom en aktør senere skal legge kabel for å unngå graving i gata. Erfaringer fra Trondheim Energi er at slike rør kan være ubrukelige etter kort tid, da de kan være klemt flate. Dette kan skyldes kombinasjon av liten overdekning (som gir store påkjenninger på røret fra trafikklast), dårlig kvalitet på rørene og dårlig legging. Da gravearbeidene startet, ble det oppdaget en gammel koplingskum for Telenor som ikke var med på plantegningene. Dette resulterte i en del ekstrakostnader, men fikk ingen betydning for fullføringstidspunktet for rehabiliteringen.

5.2 Avslutning og etterarbeid Rehabilitering ble av flere grunner mer kostbar enn forutsatt. Dette har resultert i at andre anlegg har måttet utsettes. Hvordan er rutinene for slike omdisponeringer? Rehabiliteringen har vært vellykket i den forstand at det ikke har kommet alvorlige klager verken fra trafikanter eller beboere. Kan lignende kvalitet bygges inn i nye rehabiliteringsprosjekter uten store kostnader? Installasjoner i, og utforming av Nonnegata og Øvre Møllenberggate er nå blitt endret. Noen av disse endringene er allerede lagt inn i eksisterende informasjonssystemer, for eksempel ved Trondheim Energi. Ajourholdsrutinene kunne nok vært bedre i flere av de øvrige informasjonssystemene for installasjonene i Nonnegata.

40

6 Vurderinger, refleksjoner og forslag I dette kapittelet oppsummeres noen refleksjoner som forfatterne har gjort seg etter å ha arbeidet med denne rapporten.

6.1 Nonnegata: Noen tanker om prosjektet Rehabiliteringen av Nonnegata må karakteriseres som et svært vellykket rehabiliteringsprosjekt, spesielt på gjennomføringssida. Prosjektet ble gjennomført innenfor den tidsrammen som var satt, nemlig skoleferien 2008. Det oppsto ikke alvorlige uhell eller konflikter med beboere eller trafikanter. VA-anlegg, veger og andre installasjoner er nå oppgradert i henhold til planene. Rehabiliteringen ble noe mer kostbar for kommunen enn forutsatt, dels som følge av at en støtte på uidentifiserte installasjoner, dels fordi en la seg på en ekstra høy standard i forhold til trafikanter og beboere. Dermed har en unngått store ulemper og konflikter, men overskridelsene har samtidig resultert i at andre kommunale arbeider har måttet utsettes. Hva som er riktig balanse i en slik situasjon er vanskelig å si, men ettersom kommunen er budsjettstyrt er det klart at et pågående prosjekt vil få prioritet framfor planlagte prosjekter. Kommunen har uttrykt at de er fornøyde med at de brukte ekstra ressurser på dette prosjektet, blant annet fordi det ikke ble registrert noen negative henvendelser fra publikum. Fra et planleggingsperspektiv synes det uheldig at prosjektet i relativt liten grad har sammenheng med pågående saneringsplanlegging for avløp for Møllenberg. Prosjektet har brukt midler som ellers kunne vært brukt til tiltak som ville hatt høyere måloppnåelse for saneringsplanen. Koordineringen med andre ikke-kommunale eiere av installasjoner i bakken har ikke fungert helt knirkefritt. Kommunikasjonen både mot Telenor og mot Trondheim Energi virker litt tilfeldig: • Trondheim Energi ga først uttrykk får at de ville være med, deretter trakk seg, og deretter ville

være med, likevel. Dette er ingen ønskelig situasjon, da det gjør det vanskelig å planlegge et prosjekt når man ikke har oversikt over hvem som skal være med

• I anleggsfasen dukket det opp ukjent infrastruktur i form av en gammel kumkonstruksjon for telekabler. Denne skapte forsinkelser, da anlegg måtte omprosjekteres. Dermed måtte også Nonnegata stenges helt i lange perioder. Dette kunne vært bedre forberedt ved bedre befaring eller bedre grunnlagsdata (dvs. mer nøyaktig angivelse fra Telenor)

Endringer i gjennomføringsplaner kan ha vært en medvirkende årsak til punktene over, men det kan nok tenkes andre grunner av mer organisatorisk art. Disse problemene kunne for eksempel vært bedre tatt hånd om dersom informasjon om anleggene hadde vært lettere tilgjengelig, og dersom det fantes et bedre system for å koordinere planer. Det er behov for rutiner som letter planlegging og gjennomføring av rehabiliteringsprosjekter hvor mange aktører må samarbeide og dele kostnader. Rehabiliteringen av Nonnegata berørte ikke områder av stor kulturhistorisk verdi. Bakke kloster lå i middelalderen like i utkanten av området. Det ville derfor ikke vært overraskende om en støtte på gjenstander under rehabiliteringen av kulturhistorisk verdi. Dette ville i så fall kunne skape problemer for fremdriften av rehabiliteringen. Det ble ikke oppdaget slike forhold, men hvilke rutiner finnes for å takle slike situasjoner hvis de oppstår?

41

I dette prosjektet fulgte kommunens byggeleder veldig godt opp. Men generelt sett er det svært liten grad av oppføling og kontroll fra kommunens side. Dette skyldes i stor grad Plan- og Bygningsloven, som legger opp til egenkontroll. Det er åpenbare svakheter ved dette systemet, hvor i prinsippet bukken passer havresekken. Eksempelvis ble mange bilister bøtelagt på grunn av dårlig skilting i fase 1 av prosjektet. Dersom kommunen hadde hatt ressurser til å følge opp planene for trafikkavvikling og skiltplanene, ville dette trolig ikke skjedd. Norske kommuner gjennomfører i svært liten grad mottakskontroll eller tar stikkprøver av anlegg. Dette har blitt en sovepute for utbyggere og entreprenører, og medfører redusert levetid på anleggene. Dette er en lite heldig situasjon, det er behov for tiltak som retter på dette, for eksempel: • Opplæring av entreprenører til å forstå bedre sammenhengen mellom kvalitet og levetid • Stikkprøvekontroll på materialer og arbeid, evt. ved innleide konsulenter • Kontroll av at kravene i anbudsdokumentene og kommunens normer følges, for eksempel at

de som arbeider på anlegget har nødvendig ADK-kompetanse og opplæring i HMS Gjennomføring av slike tiltak er ikke i strid med Plan- og Bygningsloven! Entreprenørens rolle er å utføre et anlegg i hht. en kravspesifikasjon, så raskt som mulig. Det ligger derfor ikke til denne rollen at entreprenøren skal bygge et anlegg så bra som mulig, men heller prøve å ta snarveier (innenfor kontraktens rammer) for å spare penger.

6.2 Rehabilitering og ulemper for tredjepart Både veger og det meste av infrastrukturen i bakken skal til syvende og sist betjene befolkningen. På denne bakgrunn er det rimelig at trafikanter og beboere må akseptere at de påføres visse ulemper når disse anleggene skal installeres og rehabiliteres. Samtidig er det rimelig at de som forvalter denne infrastrukturen, planlegger og gjennomfører sine tiltak på en slik måte at ulempene for tredjepart står i et rimelig forhold til kostnadene ved å unngå ulempene. Offentlige aktører skal i prinsippet sørge for at hensynet til trafikanter og beboere i rimelig grad blir ivaretatt ved gjennomføring av rehabiliteringstiltak. Ofte er imidlertid budsjettrutinene slik at også offentlige aktører kan komme til å legge store ulemper på tredjepart for beskjedne besparelser i byggekostnader. Private installasjonseiere og entreprenører som skal stå for gjennomføringen av tiltak, er lite opptatt av de ulemper omgivelsene utsettes for, det er først og fremst den interne økonomien som er viktig for dem. Det synes å være behov for bedre mekanismer som kan bidra til at fordeler og ulemper for omgivelsene inkluderes på en bedre måte ved planlegging og gjennomføring av rehabiliteringsprosjekter. En slik ordning kunne også omfatte situasjoner av mer akutt karakter, for eksempel ved ledningsbrudd. En ide kunne være at eierne av infrastrukturen betalte for en del av de ulempene som påføres tredjepart. Størrelsen på en slik ”erstatning” kunne fastsettes av en nemnd både forut for og etter at rehabiliteringen er gjennomført. Midlene kunne senere benyttes til lokale tiltak i det aktuelle området. Også offentlige aktører kunne pålegges en slik erstatningsordning for å sikre at ulemper for tredjepart i rimelig grad blir inkludert også i disse tilfellene. Slik erstatning er vanlig i utlandet, for eksempel i Canada brukes ”pavement degradation fee, PDF” [5]. En måte å organisere prosjekt på som etter vår oppfatning har mange fordeler er OPS, Offentlig Privat Samarbeid. I en slik modell tar en privat aktør mer ansvar for anlegget over lengre tid. Dette høres i prinsippet fornuftig ut, siden infrastrukturanlegg har en levetid på flere tiår. Det er ulogisk at et anlegg som har en levetid på flere tiår skal ha en garantitid på noen få år, slik som er vanlig for mange utbyggingsprosjekter.

42

6.3 Generelt om planleggingssystemer og koordinering Tidligere i denne rapporten nevnes at planlegging og koordinering kan deles i to faser (se også Figur 13): 1. En planleggingsfase med lang horisont, hvor formålet er å lage best mulig overordnede planer

som bl.a. tar hensyn til infrastrukturens tilstand, levetid, økonomiske forhold, politiske føringer, og koordinering mellom ulike graveaktører.

2. En gjennomføringsfase hvor planene skal settes i verk. I denne fasen er det viktig å legge til rette for god produksjon, koordinering av detaljer og minst mulig ulemper for tredjepart.

I planleggingsfasen brukes det ulike metoder og verktøy som: budsjetter, koordineringsmøter, reguleringsplaner, hovedplaner, saneringsplaner, politisk behandling, levetidsanalyser, geografiske informasjonssystemer (GIS), Internet, og matematiske modeller. Hvilke metoder som brukes er avhengig av type infrastruktur, kultur/praksis og regleverk. Vår oppfatning er at det finnes mange gode verktøy som kan brukes i denne fasen, men ikke alle verktøyene brukes aktivt. I gjennomføringsfasen brukes først og fremst møter, samt ulike media til å kommunisere med eksterne aktører (for eksempel publikum). Her finnes det også verktøy som kunne vært brukt i større grad, for eksempel til å informere publikum ved tiltak som berører dem. Det kan også nevnes at det gjennom BuildingSmart fokuseres mer og mer på å kommunisere byggplaner som modeller, heller enn å lage tegninger som er snitt av modellen. Det finnes lignende verktøy som kunne vært mer brukt for graveprosjekter, for eksempel Gemini Terreng og NovaPoint. Vegdatabasen RoSy og ledningsdatabasen Gemini VA inneholder mye verdifull informasjon om veg- og VA-nettene i Trondheim kommune. RoSy blir ikke holdt løpende à jour og det er få (om noen?) aktive brukere av systemet. Trolig ville kommunen være tjent med en gjennomgang og vurdering av systemet for forvaltningen av vegdata. Det tar lang tid fra en veg eller et ledningsanlegg er omlagt til det blir registrert i RoSy eller Gemini VA. Trondheim kommune burde ha ambisjoner om at dette skjedde mye raskere. Det bør sees på en rutine for dette, for eksempel kunne man tenke seg at ferdiganlegg skal dokumenteres på SOSI på en slik måte at de kan importeres direkte inn i Gemini VA-basen. Som en illustrasjon på noen gode prinsipper henvises til rutiner som brukes av Trondheim Energi, hvor: • Anlegg planlegges direkte i nettinformasjonssystemet (NIS), og prosjekteringen foregår også i

dette systemet • Anlegg skal være dokumentert i NIS før de strømsettes • Det premieres å finne avvik i NIS Dette er prinsipper som er med på å holde databasen oppdatert og så riktig som mulig, noe som er et viktig grunnlag for en effektiv planlegging og forvaltning. Det synes å være et stort behov for et kartbasert informasjonssystem, helst i 3D, som kan gi oversikt over alle typer installasjoner i bakken, i alle fall i tettbygde områder. Geomatikk AS har et system som kan ta hånd om dette. Det baserer seg i dag på at installasjonseierne selv har styring og kontroll på sine installasjoner, men Geomatikk AS tilbyr løsninger for å gjøre informasjonen tilgjengelig sammen med tilsvarende informasjon fra andre installasjonseiere. Systemet inneholder også løsninger for å begrense tilgangen til ulike deler av informasjonen til dedikerte og klarerte brukere.

43

Geomatikk-systemet mangler pr i dag en modul for langtidsplaner. Dersom dette leddet i verdikjeden kan inkluderes på en god måte, er dette et system som kan løse mange av dagens problemer dersom det blir brukt riktig. I dag synes det ikke som om kommuner eller andre offentlige organer har ambisjoner eller ressurser til å forvalte informasjon om de installasjoner som befinner seg i offentlig grunn. Flere av installasjonseierne vegrer seg for å spre informasjon om sine anlegg av konkurransehensyn, kanskje også av frykt for misbruk eller sabotasje av installasjonene. Det har kommet forslag om at installasjonseierne skal betale leie for bruk av offentlig grunn, noe som for eksempel er gjennomført med hell i Canada [5] sammen med en karantenetid. Kan et alternativ være at installasjonseierne må oppdatere og levere informasjon om sine installasjoner til grunneieren eller den som forvalter slik informasjon på oppdrag for grunneieren? [1] konkluderer med at det er et behov for en samordningsmyndighet. Dette er en god tanke, men det fordrer at det offentlige har et ønske om kontroll. Uten et slikt mandat vil en samordningsmyndighet feile. I arbeidet med denne rapporten har det kommet forslag om at alle søknader om graving eller utbygging gjøres tilgjengelige gjennom offentlige web-baserte kartsystemer. Dette vil kunne være et nyttig virkemiddel for koordinering av planer. Dette kunne være en konkret oppgave som ble lagt til en samordningsmyndighet. Et synspunkt som har kommet fram fra en annen kommune er at prosjekter som innebærer mye koordinering med annen infrastruktur lett blir kostbare, og at det er fordyrende for kommunen å bruke store ressurser på koordinering. I Nonnegata kan dette eksemplifiseres ved at kommunen betalte for at det ble lagt ned ekstra trekkrør for framtidige kabler, uten at man regnet med å få betalt for dette. Det kan lett skje at kabeletater får bli med på et prosjekt uten at det finnes en rettferdig modell for deling av kostnader, eller at gevinsten ved at flere blir med går i entreprenørens lomme. Det kan sikkert være mulig å finne modeller hvor dette kan unngås, på den andre siden kan det være at kommunen må være forberedt på å dekke disse ekstra kostnadene fordi det er god samfunnsøkonomi i å gjennomføre prosjekter på denne måten. Nonnegata ble gjennomført som en ”korridorrehabilitering”, dvs at man rehabiliterte all infrastruktur i en korridor samtidig. Det er ikke gitt at det alltid lønner seg å gjennomføre korridorrehabilitering. Dette skyldes blant annet at utskiftningstakten er svært forskjellig, mens en vei kanskje lever 15 år, lever en vannledning gjerne 100 år. Men det lønner seg helt sikkert å koordinere og samordne seg. Dette er blant annet dokumentert i en serie av ”Case studies” fra NRC i Kanada, gjennom programmet Infraguide [5]. I senere deler av prosjektet som denne rapporten er en del av, vil det arbeides med å finne kriterier for lønnsom koordinering og kvantifisering av besparingspotensialet. Viljen til å bruke mer avanserte metoder for planlegging i det offentlige må økes. Videre må man bruke mer avanserte metoder for å koordinere planene med andre. Verktøyene finnes, det er bare et spørsmål om å ta dem i bruk. Dette vil kunne kreve noe kompetansehevning på et overkommelig nivå.

6.4 Oppdatering av databaser og deling av data I den ideelle verden ville enhver planlegger hatt tiltang til all relevant informasjon for å lage den optimale planen. I den virkelige verden er det ikke slik.

44

Gjennom arbeidet med denne rapporten har det kommet fram at informasjon om infrastruktur i varierende grad er viktig for de ulike eierne. Mange ønsker derfor å forvalte data selv, en så viktig oppgave kan ikke settes bort. Andre har satt bort vedlikehold av database til en konsulent, som også bruker databasen til å lage rapporter og planer på vegne av eieren. Vi ser en klar sammenheng mellom hvor mye ressurser en infrastruktureier legger i forvaltningssystemet og hvor mye nytte man har av et slikt system. Eksempelvis oppdaterer Trondheim Energi sin database en gang i uken, og har stor nytte av svært nøyaktige data, for eksempel gjennom redusert bruk av ressurser til kabelpåvisning i felt. Det var fort gjort for TE å lage en oversikt over sine anlegg innenfor studieområdet. Av mange årsaker er det ikke hensiktsmessig at data om infrastruktur skal samles og ajourholdes i en felles database. Tvert i mot er det trolig best at alle data forvaltes av de enkelte infrastruktureierne. En del av informasjonen i disse lokale systemene må imidlertid gjøres tilgjengelig og kunne presenteres på en slik måte at publikum og andre aktører kan få den nødvendige innsikt for samordnet planlegging og gjennomføring av tiltak. Da er man avhengig av felles standarder, som finnes tilgjengelig i dag. Tidligere var SOSI en mye brukt standard for å utveksle geografiske data, og nå har det kommet standarder som wms, web map service, som definerer hvordan geografisk informasjon kan deles på nett. Det er noen sentrale spørsmål som må avklares før informasjonsdelingen vil fungere: • Hvem skal styre samordningen? • Hvilke krav skal stilles til data som deles? Styring av samordning kan tenkes løst på to måter: Enten at ansvaret gis til en offentlig etat (ny eller eksisterende), eller at man overlater til private aktører å ta seg av dette. Det finnes argumenter for begge disse strategiene. På den ene siden kan ansvar for slike data være såpass viktig at det er spørsmål om det er riktig at en privat aktør tar seg av dette. På den andre siden kan det ha kommersiell verdi å forvalte dataene, og da vil systemet kunne utikles raskere og bedre av en privat enn av en offentlig aktør. Det er også et faktum at det finnes private aktører som tar seg av slike oppgaver i dag, for eksempel Geomatikk AS. Også Powel ASA og andre system-leverandører har i lang tid jobbet med utvikling av programvare for forvaltning av VA-nett og andre installasjoner og også hjulpet kommuner med å forvalte databasene. Det har i denne perioden ikke vært registrert noen problemer med at det private firmaet har håndtert data av potensielt sensitiv karakter. Det finnes også en rekke private personer og firma som forvalter informasjon av mye mer sensitiv karakter, for eksempel forsvarshemmeligheter. Dette løses gjennom sikkerhetsklarering for ulike nivåer av gradering. Det har vært reist spørsmål om private eiere burde betale for å ha infrastruktur i offentlig grunn. Kanskje er det vel så relevant å vurdere et krav om at infrastruktureierne plikter til enhver tid å levere oppdatert informasjon om sine installasjoner på et fastsatt format til en samordningsinstans som sørger for at denne informasjonen blir gjort tilgjengelig for alle som trenger den. En slik samordningsinstans ville kunne vurdere om de skal kjøpe IT-tjenester eller andre tjenester av Geomatikk AS eller andre aktuelle leverandører. Det ville ikke være urimelig at infrastruktur-eierne dekket kostnadene for en slik samordningstjeneste, i prinsippet burde de selv ha nytte av en slik tjeneste ved at det ble lettere å samordne planer og gravearbeider. Det er ikke nødvendigvis slik at all informasjon skal deles, men informasjon som er nødvendig eller nyttig for en felles forvaltning av offentlige verdier bør absolutt være tilgjengelig. Dette inkluderer fysiske data om eksisterende infrastruktur, samt planlagte endringer av infrastruktur med en tidshorisont som er tilstrekkelig til at andre kan nyttegjøre seg dette (for eksempel 2-5 år).

45

7 Referanser [1] Christen Ræstad: I veien for hverandre, samordning av rør og kabler i veigrunnen, 2008 [2] Statens vegvesen: Arbeidsvarsling, Håndbok 051 [3] Svein Mjåset: Bruk av fjellgrunnen i Trondheim, Hovedoppgave ved NTH, 1979 [4] Norsk Vann: VA-Bulletin nr 3, 2008 [5] http://sustainablecommunities.fcm.ca/Infraguide/

46

47

Vedlegg 1: Eksempler på plankart for rehabiliteringen av Nonnegata

48

49

Vedlegg 2: Tjenester og avtalepartnere for Geomatikk AS (pr. 2008-10-17) Felles påvisning En samordning av påvisningstjenesten vil øke kundeservicen ytterligere da man unngår at flere aktører møter opp til ulike tidspunkt for å påvise sine ledninger. Felles påvisning på vegne av flere ledningseiere vil også bidra til å redusere kostnadene knyttet til tjenesten. Saksbehandling av gravesøknader Geomatikk har utviklet en web-basert løsning (GeoMelding) for saksbehandling av gravesøknader. Saksbehandler i kommunen vil få melding om aktuelle søknader og vil benytte løsningen til å behandle søknadene. Dette fører til raskere saksbehandling og reduserte kostnader relatert til saksbehandling av gravesøknader. Koordinering av gravearbeider Geomatikk har utviklet en web-basert løsning for koordinering av gravearbeider, der ulike aktører registrerer sine planer. Løsningen sørger for at relevante aktører blir varslet og kan ta stilling til en eventuell koordinering. Dette vil bidra til å redusere graving i veigrunn, og føre til at veivedlikeholdet kan reduseres. Publikumsportal Geomatikk har som en del av koordineringsløsningen utviklet en publikumsportal som gir næringsliv og publikum informasjon om pågående og planlagt graveaktivitet. Portalen inneholder også annen informasjon som f.eks. brøyteplaner, vårrengjøring etc. Firmalogo Klikkbar link

Agder Energi Nett

Asker kommune

Askøy Energi

BaneTele

BKK

Bredbåndsfylket Troms

Bærum fjernvarme

Bærum kommune

EB Nett

Canal Digital Kabel TV

Energi1

Fibersameiet Tromsø

Fortum Distribution

Fredrikstad EnergiNett

Fredrikstad Fibernett

Fredrikstad Fjernvarme

Gassnett

Gasnor

Get (Fredrikstad og Sarpsborg)

Gigafib

Gjøvik kommune

Hafslund Fjernvarme

50

Hafslund Nett

Hafslund Telecom

Halden kommune

HelgelandsKraft

Istad Nett

ItConnect

Larvik kommune

Lier Everk

Lier Fibernett

Los bynett

Loqal

Moss kommune

Naturgass Grenland

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk

NTNU

Nøtterøy kommune

Hafslund Telecom

Riksantikvaren

Ringeriks-Kraft

Rygge kommune

Sarpsborg kommune

Skagerak Nett AS

Statens vegvesen

Stjørdal kommune

Telenor

Tjøme kommune

Trondheim kommune

Tromsø kommune

Troms Kraft

Tønsberg Bredbånd

Tønsberg kommune

Get

Vestfold Interkommunale Vannverk

Vest-Telemark Kraftlag

Viken Fjernvarme