En litenforelesning om

avføring

Bestanddeler,farge og

konsistens

Kjære leser, nå er det på tide vi beskjeftiger oss meddet hjemmelagede. Heis opp bukseselene, rett påbrillene og ta en stor slurk te. På trygg avstand skalvi nå nærme oss en mystisk liten haug.

BESTANDDELER

Mange mennesker tror at avføring først og fremstbestår av det de har spist. Det stemmer ikke.

Avføring består av tre fjerdedeler vann. Vi misterom lag 100 milliliter væske hver dag. Under fordøy-elsesprosessen tar tarmen opp rundt 8,9 liter. Detvi ser når vi kikker ned i klosettskålen, er altså denabsolutt maksimale effektivitet: Det som befinnerseg av væske der nede, hører faktisk til der. Med detoptimale innhold av vann er avføringen myk noktil å transportere ut avfallsstoffene våre på en tryggmåte.

En tredjedel av de faste bestanddelene er bakterier.De har uttjent sin rolle i tarmfloraen og blir derfortatt ut av aktiv tjeneste.

En tredjedel består av ufordøyelige plantefibre. Jomer grønnsaker eller frukt man spiser, desto meravføring produserer man. Slik kan man øke dendaglige produksjonen fra gjennomsnittsvekten på100–200 gram til hele 500 gram per dag.

Den siste tredjedelen er et sammensurium. Det be-står av stoffer som kroppen ønsker å kvitte seg med– for eksempel rester av medikamenter, fargestoffereller kolesterol.

FARGE

Den naturlige fargen på menneskelig avføring va-rierer fra brun til gulbrun, selv om vi overhodet ikkehar spist noe i denne fargetonen. På samme måteer det med urinen – den vil alltid ha en eller annennyanse av gult. Det skyldes et svært viktig produktsom vi lager en ny forsyning av hver dag: blod.Hvert eneste sekund blir det fremstilt 2,4 millio-ner nye blodlegemer. Og samtidig blir akkurat likemange brutt ned. Det røde fargestoffet blir først tilgrønt og deretter til gult – det ser man også når manslår seg og får et blåmerke som skifter fra grønt tilgult. Via urinen blir en liten del av det gule sendtrett i klosettskålen.

Størstedelen av det gule fargestoffet transporteresvia leveren til tarmen. Der kan bakteriene forvandledet til enda et nytt fargestoff: brunt. Det kan være

svært praktisk for oss å kjenne til opphavet til andrefargenyanser på avføringen:

LYSEBRUN TIL GUL: Denne fargetonen kan oppstå somfølge av den harmløse sykdommen Gilberts syn-drom, som skyldes at et enzym i blodlegemenesnedbrytingsprosess bare arbeider med 30 prosentseffektivitet. Det innebærer at det kommer en redu-sert mengde fargestoff ut i tarmen. Ca. 8 prosentav befolkningen har dette syndromet, så det er altsåganske utbredt. Men det er ikke så negativt, fordenne enzymdefekten gir knapt noen plager i dethele tatt. Den eneste bivirkningen er at man ikketåler Paracetamol så godt og derfor bør ta minstmulig av det.

En annen årsak til gulaktig avføring kan væreproblemer med tarmbakteriene – hvis de ikke ar-beider på riktig måte, blir det heller ikke produsertnoen brunfarge. Fargeproduksjonen kan for eksem-pel bli utblandet som følge av en antibiotikakureller diaré.

LYSEBRUN TIL GRÅ: Hvis forbindelsen mellom leverenog tarmen får en knekk eller blir sammenklemt (fordet meste etter galleblæren), kommer det ikke noeblodfargestoff ut i tarmen. Knekk på forbindelsener ikke bra, og derfor bør man oppsøke lege hvisavføringen blir grå.

SVART ELLER RØD: Størknet blod er svart, friskt bloder rødt. Men denne gangen handler det ikke om detfargestoffet som kan gjøres om til brunt. Hvis dissefargene opptrer, betyr det at hele blodlegemet ermed. Hvis man har hemoroider, gir ikke en klar rød-farge grunn til bekymring. Alt som virker mørkere,bør man la legen undersøke – med mindre man harspist rødbeter dagen før.

KONSISTENS

I 1997 kom Bristolskalaen for avføring. Den eraltså ikke særlig gammel, sammenlignet med allede millionene år mennesket har hatt avføring. Hervises syv forskjellige konsistenser som avføring kanha. Et slikt hjelpemiddel kan være høyst nyttig, forde fleste mennesker snakker helst ikke om hvordanavføringen deres ser ut. Og det er ingenting å utsettepå denne tausheten – man trenger jo ikke å snakkeom absolutt alt. Men problemet er at mangel på in-formasjon får mennesker med usunn avføring til åtro at dette også er helt normalt. De vet jo ikke omnoe annet. En sunn fordøyelse som resulterer i avfø-ring med et optimalt væskeinnhold, gir en avføringav type 3 eller type 4. De andre formene bør ikkestå på dagsordenen. Hvis de likevel gjør det, kan etbesøk hos en god lege avklare om det for eksem-pel er visse matsorter man ikke tåler, eller om mantrenger et middel mot forstoppelse. Originalversjo-nen av Bristolskalaen er utarbeidet av den engelskelegen dr. Ken Heaton.

Type 1:Separate, harde klumper som minnerom nøtter (oppleves som hard mage).

Type 2:Pølseformet, men med klumper.

Type 3:Ligner en pølse, men med sprekker påoverflaten.

Type 4:Som en pølse eller slange, smidig og myk(omtrent som tannkrem).

Type 5:Myke klumper med skarpt avtegnedekanter.

Type 6:Myke biter med frynsete kanter, grøtak-tig konsistens.

Type 7:Vannaktig, ingen faste biter. Helt fly-tende.

Hvilken type man tilhører, kan gi en pekepinnom hvor langsomt ufordøyelige næringsstoffer blirtransportert gjennom tarmen. Ved type 1 brukerfordøyelsesrestene ca. 100 timer (forstoppelse), vedtype 7 ca. 10 timer (diaré). Type 4 anses som dengunstigste fordi den har den optimale fordelingenav vann og faste stoffer. Den som leverer type 3 ellertype 4 i klosettskålen, kan også legge merke til hvorfort formasjonen synker i vannet. Den bør ikkesynke rett til bunns, for det kan bety at den frem-deles inneholder for mye næring som ikke ble riktigfordøyd. Når avføringen ikke synker så fort, er detgassblærer i den – av og til så mange at den holderseg flytende. Det skyldes tarmbakterier som stortsett utfører viktig arbeid, og det er et godt tegn, sålenge man ikke samtidig lider av gassansamlinger imagesekken og tarmen.

Dette var den lille forelesningen om avføring, kjæreleser. Nå kan du løsne bukseselene litt igjen og labrillene synke ned til det stedet på nesen der de tri-ves best. Endetarmens gjøremål avslutter hermedførste kapittel. Nå skal vi gå over til livets elektrisi-tet – nervene.