sjømatmagasinet 2012

Hele bilaget er en annonse fra Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL)

Bilaget distribueres med DN mars 2012

Sjømat Sjømatnæringen – et norSk induStrieventyr

2 0 1 2 m a g a s i n e t

Marit BjørgenSjøMataMBaSSadøren

gunnar domStein, Side 2

fiSk på MoBilen SuShi hottere enn pizza

åretS SjøMatnavnSaMfunnSByggeren på lovundSide 10–11

Side 4–5

Side 16–17

2

Dette bilaget er en annonse fra FHL

prosjektleder: Ikra Raja tlf.: 415 25 221 [email protected]/foto: Inger Ellen Eftevand Orvin

grafisk form: Johnny Thoresenforsidefoto: Norges Sjømatrådtrykk: Mediatrykk Bergenrepro: JMS

+47 69 20 40 20Vålerveien 159 | 1599 Mosswww.markedsmedia.no

Ønsker du informasjon om bilag fra markedsmedia, kontakt ikra raja

Redaktør:

Hele bilaget er en annonse fra FHL distribuert sammen med Dagens Næringsliv, mars 2012. Bilaget er produsert i samarbeid med Markedsmedia.

Are KvistadKommunikasjonsdirektørE-post: [email protected]

Norsk sjømatnæring driver med noe av det dristigste og mest krevende man kan prøve på: Å tilfredsstille folks krav til mat og matopplevelser verden rundt. Norsk fisk serveres på de fineste restauranter verden over, samtidig som et utall norske sjømatprodukter også er tilgjengelig i supermarkeder i over hundre land.

Laks, torsk, siLd og makreLL – det er de egentlige norske “kjendisene” utenfor Norge. Spør du en japaner på gata i Tokyo om hun vet om det lan-ge landet mot nord, er det ikke sikkert kunnskapen er så stor. Men hun vet at laksen kommer fra Norge – og at den beste makrellen er norsk. I Madrid er det kø i fiskebutikkene som selger “Skrei”, og russerne og ukrainerne kan ikke klare seg uten sild fra Norge. Spør du en londoner hva som er det viktigste fiske-produktet, svarer han sikkert fish and chips. Torsk og hyse.

de største næringene i Norge er bygd på ener-giproduksjon og sjømat. To nødvendighetsgoder i en verden som vokser. For kort tid siden ble vi 7 milliar-der mennesker på jorden, og alle har rett til mat. For å klare å fylle behovet, må nasjoner som er gode på mattilførsel sørge for å gjøre det man kan for å bidra.

i norge har vi kLart det unike å videreutvikle en flere tusen år gammel fiskeritradisjon gjennom å dyrke havet. Ved siden av å drive et ansvarlig fiske på ville bestander, har havbruksnæringen vokst med eventyrlig fart. Dette skjer i mange regioner i verden, men få nasjoner har en så godt egnet kystlinje for havbruk som Norge. Det sier seg selv at det største potensialet for økt sjømattilførsel ligger i akvakultur-sektoren. Samtidig er det også slik at sektorene som er basert på fangst av villfisk kan bli mer effektive. Vi kan nyttegjøre oss mer av fiskeråstoffet ved å bruke det i annen produksjon. Det er en oppgave næringen tar på alvor.

noe av det unike med sjømatnæringen er at den skaper store verdier per årsverk – det betyr at fiskeri og havbruk står for ekstra verdifulle arbeidsplasser som genererer stor aktivitet rundt kjernevirksomhe-

tene. I en tid med kamp om arbeidskraften er det verdt å merke seg at sjømat i dag fremstår som noe så sjeldent som en subsidiefri og lønnsom distrikts-næring! Norsk sjømat er fremtidsrettet på flere måter, og det er klokt av regjeringen å ha som visjon å gjøre Norge til “verdens fremste sjømatnasjon”. Samtidig som vi kan bidra til å øke matvaretilførselen til store befolkningsgrupper (vi leverer allerede 33 millioner måltider hver eneste dag), er dette en næring som har gigantisk potensial for verdiskaping. Det ligger i kortene at sjømatnæringen kommer til å bli en av bærebjelkene for velferdsstaten Norge i fremtiden.

Gunnar Domstein, styreleder i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening

Mange undrer seg over hva vi skal leve av etter oljen.

Svaret er fortsatt å finne langs kysten.

russland kjøper mest norsk fisk

visste du at …

Store ambisjoner

Aldri før har det blitt solgt så mye laks til Russland som nå. Den norske lakse-eksporten økte med ca. 24 prosent fra rekordåret 2010. En tredel av eksportøk-ningen av norsk laks i fjor gikk til det rus-siske markedet. I fjor eksporterte vi fisk til Russland for 5,3 milliarder kroner.Det er 100 millioner mer enn til Frankrike, som ligger på andreplass. Kilde: Norsk Sjømatråd

Norges havområder er syv ganger større enn våre landområder. Norge er verdens nest største eksportør av sjømatVi eksporterer nå 33 millioner sjømat-måltider til verden – hver dag, hele året. Kilde: Fiskeri-og kystdepartementet

– Regjeringas ambisjon for norsk sjømat-næring er at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon. Lisbeth Berg-hansen, Fiskeri- og kystminister

– et norsk industrieventyrSjømatnæringen

norsk sjømat: Thor Bull Skarvatun viser frem en kveite fra et oppdrettsanlegg i Kjeurda, Rogaland. Foto: FHL

Fo

to: N

or

ge

s s

jøm

at

rå

d, P

er

eid

e s

tu

dio

s

MILJØM

ERKET

241 599

Trykksak

Det sier forskningssjef Kjetil Hindar ved NINA i Trondheim. NINAs mangeårige forskning på laksefiskenes ferd i elver og fjordstrøk har gitt dem detaljert kunnskap om hvor villfisken befinner seg, når den vandrer ut av de ulike elvene, når den står i kystnære områder, og når den forlater kysten.

lokal kunnSkapTidsvinduene for villfiskens bevegelser viser stor geografisk variasjon. – Jeg tror at vår lokale kunnskap blir viktig for videre utvikling av oppdrettsnæringen. Kunnskapen kommer til nytte både for lokalisering av anlegg, regional arealplan-legging og driftsmessige forhold. Vi kan bidra når oppdrettere trenger råd om når det er smartest å avluse, og hvor det haster mest å prioritere tiltak mot rømning. Enkelte perioder og enkelte steder er naturen mye mer sårbar, sier Hindar.

genforSkningÅ kjenne en oppdrettslaks fra en villaks, er ikke nødvendigvis noen enkel sak.Jo senere i livet rømmingen skjer, jo lettere er det å kjenne igjen oppdrettslak-sen. Avkom av to oppdrettsfisk i naturen er vanskelig å skillefra villfisk med det blotte øye. Det er her genforskningen kommer til sin rett.Innsamlet materiale av villaks og oppdrettslaks fra hele Norge brukes idenne identifiseringen.

gjenkjenningHos NINA forskes det på merkeutvikling av oppdrettslaks, både radiomerkingog genetikkprosjekter. Det gjøres flere typer studier med fysiske merker.Hensikten er å finne sikrere tall om prosentandel av oppdrettsfisk i naturen,samt ved rømming å kunne dirigere fangstinnsatsen der den monner.– I 2011 samarbeidet vi med SalMar og Marine Harvest etter rømminger i Trøndelag. Gjenværende fisk ble karakterisert gjennom bl.a. genetiskanalyse. Når den rømte fisken kommer tilbake til kysten i år, vil vi kunne gjenkjenne den gjennom genetiske markører, sier Kjetil Hindar.

kartLegger LakseLus: Sjøørret fanges i store ruser under kartlegging av lakselus i Romsdalsfjorden. Noen av fiskene merkes før de slippes ut (t.v).

miLjø: Kunnskap om villfisk gir bedre miljøløs-ninger, sier Kjetil Hindar.

på lag Med lakSen– vår kunnSkap oM villakS, Sjøørret og Sjørøye i fjordSySteMene kan gjøre joBBen enklere for oppdrettere SoM ønSker å tenke Miljø.

www.nina.no

Prøver: Marius Berg fra NINA tar prøver av oppdrettslaks etter en rømming ved Hitra i 2011.

Av All villfisk og fisk fra havbruk som skal bli til mat for mennesker, vil deler av råstoffet ikke være egnet eller mulig å bruke direkte til konsum. Dette kaller vi

biprodukter og restråstoff.Før ble det dumpet i havet, i dag tas

stadig mer av dette råstoffet i bruk. I 2010 representerte biråstoffet i Norge en verdi-skaping på 2,3 milliarder kroner, noe som er en økning på én milliard fra 2006. Både mengden fôrprodukter basert på restrå-stoff fra havbruksnæringen og verdien på disse produktene har hatt en betydelig øk-ning i løpet av denne fireårsperioden.

Dersom en skiller mellom råstoff fra oppdrettsfisk, sildefisk og torskefisk, er det sildefisk som har hatt den største øknin-gen i perioden. Disse produktene går i sin helhet til fôr, mens restavfall fra torskefisk og oppdrettsfisk i denne perioden i stor grad gikk til konsum og spesialprodukter. Tallene fra fjoråret er under utarbeidelse.

– Det finnes store muligheter i å utvi-kle sunne ingredienser fra fiskeråstoff. Det best kjente eksemplet er tran og omega-3 som i dag utgjør et milliardmarked verden over. Samtidig vil det være mulig å finne nye anvendelsesområder som vi ennå ikke har tenkt på. Biråstoff fra sjømatproduk-sjonen vil kunne spille en viktig rolle i å realisere og kommersialisere disse oppda-gelsene i årene som kommer, sier kommu-nikasjonsdirektør Are Kvistad i FHL.

Store verdier

PotensiaL: – Det finnes store muligheter i bedre utnyttelse av råstoff som tidligere var et problem. Et eksempel er omega-3-rikt avskjær fra sildeindustrien som i dag går til laksefôr, sier Are Kvistad i FHL. Foto: CHristiaN CHramer

i fiskeavskjær

Fo

to: F

HL

4


den enkle og gode retten med fersk norsk fisk, smakfull saus og et variert utvalg av grønnsaker gir ekstra glød i skiløypa. marit Bjørgen har ingen planer om å spise mindre fisk!

– Når man trener mye og hardt blir krop-pen mer mottakelig for sykdom, og da er det spesielt viktig å ha orden på kosthol-det. Jeg la om kostholdet før OL-seson-gen 2010, og nå spiser jeg fisk tre ganger i uken for å holde meg frisk, forteller Marit Bjørgen.

tidligere SpiSte Marit sjelden fisk, men nå står sjømat på menyen flere ganger i uken, hele året. Og det har hun tenkt å fortsette med. Etter hvert har hun nemlig funnet mange gode oppskrifter på fiske-middager til seg selv, familie og lagven-ninnene på det norske skilandslaget.

– Sjømat er jo god mat, og så er det lett å lykkes med fisk på kjøkkenet. Å bli flinkere til å lage fiskeretter handler mest om å være villig til å prøve, og jeg har nå et voksende repertoar av retter som jeg kan lage selv, sier en entusiastisk Marit Bjørgen, som ofte bruker Godfisk sine oppskrifter til inspirasjon.

Vi kjenner Marit Bjørgen som en av våre mest populære idrettsutøvere – for ikke å snakke om den mestvinnende kvinne-lige utøver Norge har sett. Den blide og sunne langrennsjenta fra Trøndelag har i flere år gledet oss med sine prestasjo-

ner i skisporet. Overskuddet i og utenfor skisporet henter hun fra et sunt kosthold med mange gode sjømatmåltider.

Men slik har det ikke alltid vært. De som husker 2009-sesongen vet at syk-dom var et stort problem, og Bjørgen ble nødt til å tenke nytt. Også innenfor kosthold. Etter landslagslegens råd ble mer fisk løsningen. Omega 3, fettsyrer og viktige vitaminer var nødvendig.

norgeS Sjømatråd la etter OL i Van-couver i 2010 merke til Marit Bjørgens uttalelser om hvor stor del av sin suksess hun tilla riktig og variert kosthold bestå-ende av sjømat. Siden da har Marit Bjør-gen vært ambassadør for norsk sjømat.

– Det er ingen tvil om at Marit er en god ambassadør for norsk sjømat. I for-bindelse med LHLs pågående kampanje Hjertelig hilsen har vi registrert at hun også her fremmer sjømat som en del av kostholdet for å redusere sjansen for hjerte- og karsykdommer hos kvinner, sier Lars Fredrik Martinussen, kom-munikasjonsrådgiver i Norges sjø-matråd og ansvarlig for samarbei-det med Bjørgen.

Marit har vært med på et utall av Norges sjømatråd sine arrange-

menter for å fremme sjømat som en vik-tig del av et variert kosthold, deriblant gjennom prosjektet Fiskesprell hvor Bjørgen har disket opp med sjømatretter sammen med barn og unge.

– I tillegg har Marit vært med på å fremme norsk sjømat i media. Hun er et viktig forbilde og en perfekt ambassadør når det kommer til trening og balansert kost-hold med sjømat som en essensiell ingrediens, sier Lars Fredrik Marti-nussen.

Henter krefter fra havets

SKAttKiSte

Foto: roger BreNdHageN

Fo

to:B

år

d j

ør

ge

Ns

eN

© N

or

ge

s s

jøm

at

rå

d

5


Helseeffektene ved å spise sjømat er kjent, men langt fra ferdig dokumentert og forstått. Derfor følger forskerne ved NIFES sjømaten fra den svømmer i havet eller merdene til den ligger på din tallerken, og etter at den er spist.

www.nifes.no

NIFES forsker på sjømaten du spiser

Hjertegod, kortreist, villfanget og bærekraftig

Sild metter mer enn 7 millioner mennesker hver dag.

ww

w.k

arls

ens.

no

Fot

o: A

tle

Kår

stad

Til TjeneSTeSildelAgeT.no

Du trenger: 200 g steinbitfilet, uten skinn og bein 200 g laksefilet, uten skinn og bein 200 g seifilet, uten skinn og bein 1 stk gulrot 200 g brokkoli 1 stk paprika, rød salt sitronpepper rømme solsikkeolje aluminiumsfolie

Marit Bjørgens skattkiste

Framgangsmåte:Skjær fisk i terninger, ca. 2 cm store, og grønnsa-

ker i tynne skiver eller tynne strimler. Riv av grillfolieark og smør dem med olje.

Fordel et utvalg grønnsaker på arkene. Legg fiskebiter etter valg over grønnsake-ne og dryss på litt salt og ønsket krydder.Brett sammen folien og legg pakkene på varm grill. Du kan også bruke varm stekeovn.

La den steke i ca. 5 minutter. Åpne pak-ken og sjekk om fisken er klar, la den få noen minutter ekstra om nødvendig. Legg pakken over på en tallerken, og ha på litt rømme eller ferdig saus.

Hvis du har mye fisk og grønnsaker i skattkisten, kan det ta lenger tid.

Kilde: Norges Sjømatråd/Godfisk

Fo

to: r

og

er

Br

eN

dH

ag

eN

6


L e d e n d e a k t ø r i No r g e i n n e n p r o s e s s e r i n g a v b i p r o d u k t e r f r a h a v b r u k s - o g � s k e r i n æ r i n g e n

Scanbio K2 AS

Scanbio Bjugn ASScanbio Lysøysund AS

www.scanbio.com

Miljøprosess AS

Scanbio er den eneste i Norge som kan tilby havbruksnæringen en totalløsning på håndtering av både deres kategori-2 og kategori-3 biprodukter samtidig som de foredler alle biproduktene til attraktive produkter, hydrolyserte proteinkonsen-trater og oljer, for de nasjonale og inter-nasjonale fôrmarkedene.

I løpet av det siste året har Scanbio bygd opp et nytt prosesseringsanlegg for kategori-2 biprodukter (dødfisk), og er den eneste i Norge som kan hygienisere og produsere høyverdige produkter av disse,

for salg til ikke matproduserende dyr, dvs. pelsdyrfôrproduksjon i inn og utland.

Dette medfører at Scanbio til enhver tid kan tilby næringen meget konkur-ransedyktige priser.

Scanbio tilbyr i den sammenheng også landsdekkende beredskap for havbruks-næringen, med båter spesialutstyrt for avliving av syk fisk og destruksjon/ensile-ring ved massedød. I tillegg har Scanbio et godt utbygd logistikk-system for rutine-messige henting av kategori-2 materiale både med bil og båt over hele landet.

Med et stadig økt fokus på miljø har håndtering av biprodukter blitt en viktig del av utfordringene til fiskeindustrien.

Scanbio monterer, finansierer og doku-menterer en total løsning for håndtering av biprodukter og prosessvann. Med vår kompetanse og dine behov for biprodukt-håndtering, kan Scanbio levere den totale løsning til din bedrift.

En ledende aktør, med mer enn 25 års erfaring, innen transport og foredlingav fersk-konserverte biprodukter fra fiskeri- og havbruksnæringen

Scanbio har totalløsningenfor havbruksnæringen

Scanbio har totalløsningen for fiskerinæringen

Med sine fire produksjonsanlegg;• Scanbio Bjugn AS• Scanbio Lysøysund AS• Scanbio K2 AS • Miljøprosess AS

— har Scanbio kapasitet til å prosessere opptil ca. 400 000 tonn biprodukter.

Hordafor er i gang med dette arbeidet, og jobber mål-bevisst for at restråstoff fra hvitfisksekto-ren skal finne veien til indus-trielle marke-der. Vellykkede løsninger er al-lerede implementert en rekke steder langs kysten. Hordafor har også flere nye prosjekter på gang.

– Det er viktig at vi som kjen-ner teknologien og markedene gjør vår del av jobben, sier kva-litets-og utviklingssjef i Horda-for, Jørgen Seliussen.

– Dessverre blir årlig ca 180.000 tonn restråstoff fra

hvitfisknæringen ikke utnyttet. Vi har i snart 30 år vært en part-ner for oppdrettsnæringen, og etterhvert også pelagisk indus-tri, og skaper store verdier av restråstoffet fra disse næringe-ne. Det neste store nasjonale løftet må være å ta vare på og utnytte restråstoffet fra hvitfisk-sektoren, sier Seliussen.

Stor etterspørselTilnærmet all lakseolje og alt protein som produseres på ba-sis av restråstoffet fra laks og ørret, eksporteres i dag til ulike industrielle aktører i den euro-peiske fôrindustri. Produktene anvendes både til svinepro-duksjon og til produksjon av Seabream og Seabass i Mid-delhavsregionen. Protein og

Vil utnytte reStråStoff fra hVitfiSkSiden 1983 har Hordafor sett verdien i restråstoff fra oppdrettsnæringen. Nå står hvitfisksektoren for tur.

nasjonaLt LøFt: – Det neste store nasjonale løftet må være å ta vare på og utnytte restråstoffet fra hvitfiskesektoren, mener kvalitets – og utviklingssjef i Hordafor, Jørgen Seliussen.

Jørgen Seliussen.

www.hordafor.no

FoTo

: Co

RE

y A

RN

oLD

olje fra restråstoffet fra villfisk anvendes som ingredienser i fôret til norsk laks og ørret.

restråstoffet er viktig Seliussen drister seg til påstan-den om at det er svært viktig for norsk oppdrettsnæring at selskaper som Hordafor lykkes med denne utviklingen.

– Det er viktig og nødven-dig med vekst i oppdretts-

næringens matproduksjon i havet, men mangelen på marine ingredienser er en av næringens største utfordrin-ger. Utnyttelse av restråstoff fra villfisk som ellers går til spille vil være et nødvendig bidrag til å sikre tilgangen på marine foringredienser i åre-ne fremover, avslutter Jørgen Seliussen.

7


Går du på en restaurant i Madrid i skreisesongen, er sjansen stor for at det står torsk på menyen. Det norske ordet «skrei» er gjerne brukt. Og spør du kelneren om hvor den er fisket, får du til svar at den er selvfølgelig norsk.

– Og så får du hele historien om hvordan fisken har vandret fra Ba-rentshavet. Det er litt morsomt, for det er den historien vi over tid har kommunisert rundt skreien, sier Es-pen Hanson. Han er Norges Sjømat-sråd representant i Spania, Espen Hanson, har mye å glede seg over når skreisesongen er i gang. Ikke bare kan han nyte denne delikatessen på eget bord, han ser også at spanjolene i stor grad setter pris på denne råva-ren som markedsføres blant annet

ved å fortelle den fascinerende histo-rien om fisken som lever livet i kalde nord, men trekker inn til pittoreske Lofoten for å gyte. For så å havne på våre bord.

SofiStikert– Å spise skrei er en sofistikert affære, de rendyrker fisken på en annen måte enn det nordmenn gjør. Den serveres gjerne uten poteter, med enkle oljer, krydder og litt grønnsaker. Her nytes virkelig smaken av selve fisken. Det spanjolene virkelig setter pris på, er den lagvise skivingen i fiskekjøttet, skreiens særegenhet, sier Espen Hanson.

økning i et tøft år Lysingen er torskens konkurrent. Den fisker spanjolen selv, eller den impor-

teres fra Nord-Afrika. Den selges for 5–7 euro pr kg, prismessig på samme nivå som importert oppdrettslaks – eller torsk. Skreien derimot ligger rundt 40 % over dette i pris.

– I nedgangstider ville vi vært for-nøyd med å holde stand i forhold til eksportmarkedet. At økningen skulle bli så stor, hadde vi ikke drømt om, sier Espen Hanson. I tillegg til at kommunikasjonsstrategien ble lagt om, med større trykk på kampanjer i supermarkedene, tror han det uforut-sigbare markedet har innvirket posi-tivt på konsumet av sjømat.

– I nedgangstider unner spanjolene seg god mat. De lar heller bilen stå enn å gå ned på kvalitet på mat, sier han.

spanske bord nytes: Det er ikke snakk om skrei-mølje når spanjolene spiser skrei. De behandler fisken på en ærefull måte, forteller Espen Hanson.

tiLBeredning: Spanjolene rendyrker skreien på en annen måte enn det vi nordmenn gjør. Den serveres gjerne med sparsomt med tilbehør. FoTo: NoRGES SJøMATRÅD

Mer SKrei på

design: Slik presenteres norsk skrei i spanske supermarkeder, og dette lar spanjolene seg friste av! FoTo: AGNAR BERG

i økonomisk tøffe tider har spanjolene strømmet til butikker og restauranter for å kjøpe skrei. denne eksklusive fisken fra nord unner de seg uansett.

8

Dette bilaget er en annonse fra FHLHele bilaget er en annonse fra FHL

norske myndigheter anbefaler fiskDet anbefales at du spiser 300-450 gram ren fisk i uken. Dette tilsvarer omtrent tre middagsporsjoner i uken. Minst 200 gram av inntaket bør være fet fisk, som laks, ør-ret, makrell eller sild. Inntak av fisk, fiskeol-je og lange flerumettede omega-3-fettsyrer reduserer risiko for død av hjertesykdom.Selenrike matvarer reduserer risiko for prostatakreft. KILDE: HELSEDIREKToRATET

havmatspråk …Fiskeri omfatter alt kommersielt fiske etter fisk, hai, og bløtdyr og krepsdyr i sjøen. Begrepet fangst brukes i hoved-sak innen omtale av fiskeri, men også om sel- og hvalfangst. havbruk omfat-ter kommersielt oppdrett av fisk, bløtdyr og krepsdyr. Foring av villfanget fisk er inkludert. Førstehåndsverdi er verdien produsenten får for oppdrettet fisk og skalldyr (første ledd i salgskjeden).en konsesjon for fiske-og skalldyropp-drett er en tillatelse til å drive oppdrett.rund vekt er vekten av fisken før den blir sløyd. KILDE: STATISTISK SENTRALByRÅ

breeding for the futureRobust breeding material with documented progress on essential traits

artgarden

LUS

PD

IPN-QTL

LICE

PD-QTL

LUS

PD

IPN-QTL

LICE

PD-QTL

LUS

PD

IPN-QTL

LICE

PD-QTL

SalmoBreed AS is a genetics company specialising in selective breeding of Atlantic salmon, to offer optimal adaptation to current and future production trends. SalmoBreed’s family-based breeding programme is one of the leading breeding programs for the species Salmo salar. Through selective breeding, SalmoBreed has developed a robust genetic material which is superior in areas such as growth, late maturity, disease resistance and product quality. More information www.salmobreed.no

et har vært sagt om klippfisken fra Borgund-fjord på Sunnmøre at den gjennomgår en spe-keprosess der det kun

tilsettes salt, en god dose erfaring, luft, tålmodighet og mye kjærlighet. At den norske forbrukeren har fått øy-nene opp for produktet, viser at det lønte seg å flytte fokus fra prispress og volumjag til kvalitet og eksklusivitet.

nytenking– Da mine brødre og jeg overtok be-driften i 1993, så vi at det var på tide å tenke nytt ut fra vår egen tid, slik vår far og bestefar gjorde før oss. Vi tok et skritt tilbake, og bestemte oss for å fokusere på kvalitet og smak, sier Jacob Dybvik

Firmaet kom til finalen i Det nor-ske måltid med sitt mest eksklusive produkt, Grand Reserva. Denne fis-

ken har gjennomgått en spekepro-sess som gir dypere og fyldigere smak, mørnet fiskekjøtt som er kjent for å smelte på tungen. Fisken er la-gret i minimum to år.

enkelt for forBrukeren– Vi så tidlig at de norske forbrukerne forventet mer forbrukertilpassede pro-dukter. Ikke bare skulle tilgjengelighe-ten være god, de ønsket også grytefer-

hAvetS SpeKeSKinKe Kresne norske ganer har fått smaken på klippfisk. det har gjort at produksjon av klippfisk igjen er blitt mer håndverk enn industri for et av Norges mest tradisjonsrike firmaer.

D

Fo

to: F

HL

Fo

to: B

jør

N V

at

Ne

, su

NN

mø

rs

Po

st

eN

Trendy å spise FamiLieBedriFt: Bedriften drives i dag av brødrene Dybvik. Fra venstre Sindre, Jan Petter og Jakob. De er tredje generasjon som driver klippfiskproduksjon i Borgundfjorden.

9


hAvetS SpeKeSKinKe

BacaLao: Klippfisk Gran Reserva er det mest eksklusive klippfiskproduktet, og finnes i fem forskjellige utga-ver, tilpasset ulike bruksområder. Gran Reserva selges i flere supermarked-kjeder.

dige, skinn-og beinfrie produkter der det er enkelt å vite hvilke fiskestykker som egner seg til hvilken rett.

Firmaet driver også en nettbutikk der firmaer kan få levert gavepakninger til sine kontakter, om ønskelig kombinert med anbefalt vin. Dette er en utvikling bestefar Dybvik neppe så for seg da han i 1923 på dugnad fikk satt opp en liten sjøbu nede i fjæra. Neste generasjon le-verte klippfisk til de europeiske og over-sjøiske markedene i etterkrigstiden.

tradiSjoner– Men hver generasjon lever i sin tidse-poke, og for oss ble det viktig å fokusere på forbrukertilpasning og kvalitet, ikke på kvantitet, sier Jakob Dybvik. For han er det utrolig spennende å levere til et marked som også er opptatt av at pro-duktet har en historie.

– Selv om vi er en gammel bedrift, blir vi aldri utlært. Det forplikter å ha en tradisjon å ta vare på, avslutter Jacob Dybvik

Fo

to: F

HL

4.00

3.00

2.00

1.00

0.001990 1995 2000 2005 2008 2009 2010

Kg protein fra �sk i fôret i forhold til produksjon av 1 kg �skeprotein fra oppdrett

POTENSIELT

MicroBalance™ konseptet har ført til økt fleksibilitet i bruken av råvarer i fiskefôr. Fiskefôr produsert med den nye tekno logien gjør det mulig med mye lavere nivåer av fiskemel uten at laksens ytelse eller kvalitet forringes. Ved å bruke essensielle mikro-næringsstoffer fra alternative kilder separat i fôret, kunne Skretting nesten halvere nivået av fiskemel fra tidligere typiske nivåer på 25-30 %. Fôr formulert med MicroBalance™-teknologien ble introdusert av Skretting i 2010 og har blitt positivt mottatt i markeder så langt fra hverandre som Norge og Australia.

MicroBalanceTM reduserer avhengighet av fiskemel i fôr til oppdrettsfisk

Trendy å spise

visste du at…… klippfisk er saltfisk som i tillegg er tørket… før i tiden ble fisken tørket på svaberg… dagens produksjon foregår i store klimarom eller tørketunneler.

eksport av klippfiskNorge har eksportert klippfisk siden 1692.Hvert år eksporteres 100 000 tonn klippfisk.Eksportverdien er 3,5 milliarder kroner.Norge selger klippfisk til 60 nasjoner.De viktigste eksportlandene er Portugal og Brasil.Hver portugiser spiser i gjennomsnitt 10 kg klippfisk i året.

BorgundFjord: Klippfisk har vært en bærebjelke på Borgundfjord i tre generasjoner. Nå tilpasses produksjonen nye trender og kundegrupper.

En solid partner innen oppdrettsteknologiAKVA group er et verdensomspennende selskap som tilbyr et vidt spekter av produkter og teknologi for merd- og landbasert oppdrett, fra enkle komponenter til komplette løsninger. En mengde merder, båter, notvas-kere, fôrflåter, fôringssystemer, sensorer, kameraer, undervannslys og programvarer er i bruk på en rekke ulike anlegg verden over, året rundt under krevende værforhold. Det brede utvalget av kvalitetsprodukter og software gir maksimal pålitelighet og ekstra god kostnadseffektivitet. AKVA group har over 700 ansatte og har kontorer i Norge, Chile, Danmark, Skottland, Island, Canada og Tyrkia.

www.akvagroup.com

10

SAMfunnSbyggeren un har vært tydelig i sitt valg og like tydelig i sin kommunikasjon rundt valget. Slikt blir det opp-

merksomhet av, og nominasjonene har vært mange og betydningsfulle i nordnorsk målestokk. Vi nevner Årets bygdeprofil og Årets nordlen-ding. Og sist, men ikke minst: Aino ble Årets navn 2011 i en kåring av Fiskeribladet Fiskaren.

åretS SjøMatnavn– Det siste henger absolutt høyest, sier hun, fordi det var mine egne som stod for tildelingen. I begrun-

nelsen stod det: «Aino Olaisen fra Lovund viderefører arven etter sin far Steinar Olaisen som døde i som-mer. Hun er aktiv medeier i Nova Sea og administrerende direktør i Vigner Olaisen AS, som er største eier i konsernet. Etter høstens valg ble 37-åringen også varaordfører i Lurøy kommune. Hun er engasjert i innovativ leppefiskoppdrett og næ-ringsutvikling på Lovund. Blant pro-sjektene hun leder er etableringen av egen vannforsyning til Lovund, som skal lage ferskvann til øya gjen-nom avsalting av sjøvann. I 2010 var hun kandidat til Bygdeutviklings-

prisen i regi av Nationen. Hennes filosofi er at lokal verdiskaping skal komme lokalsamfunnet til gode. Det er Lovund det beste eksemplet på.

dele verdierOg det er nettopp dette som står hennes hjerte aller nærmest: Å dele med dem som skaper verdiene. Være med på å bygge opp et samfunn som har framtidsvyer. Som tar vare på ressursene og sørger for at pengene genererer aktivitet, også innenfor andre deler av næringslivet.

– Hotellet, for eksempel, holder i gang drift utenfor turistsesongen

på Lovund

Det har vært sagt om den lille øya på Helgelandskysten at du kan se på den som en steinblokk i havgapet eller en øy midt i matfatet. Aino Olaisen gjorde som sine forfedre og valgte det siste. Nylig fikk hun prisen «Årets sjømatnavn» av egen næring.

Dette er Lovund:Klippeøy på Helgelandskysten

areal: 4,7 kvadratkilometer

426 innbyggere, og tolv venter barn i 2012!

næring: Fiskeoppdrett og isoporfremstil-

ling, håndtering av biprodukter fra hvitfisk,

reiseliv, entreprenørvirksomhet, service

og kommunal aktivitet. Kommunen er Hek-

kested for lundefugl og et yndet turistmål.

H


11


SAMfunnSbyggeren

Lokal verdiska-ping skal komme lokalsamfunnet til gode og det er Lovund det beste eksemplet på.

Årets sjømatnavn 2011. Aino olaisen valgte å gå i sine forfedres fotspor og satser på oppdrett i havgapet. For øysamfunnet Lovund er sjømat en verdi å bygge samfunnet rundt.

idyLL: Folketallet på Lovund er doblet på grunn av sjømatnæringen. Et livskraftig kystsamfunn i vekst. Foto: trym i. Bergsmo

fordi andre deler av næringslivet skaper aktivitet.

Hun mener denne tankegangen har overføringsverdi til andre bygdesamfunn. Fordi det handler om å hente inn gründe-re, å se verdien av lokalt eierskap som skjønner at ressurser må legges igjen, og at en bedrift er avhengig av både intern og ekstern kompetanse. Og tilstedeværel-se i det samfunnet en satser på.

fungerende forMelAt denne tenkingen har fungert, viser tall fra Lovund. Fra å være et fraflytnings-truet fiskevær med rundt 200 innbyggere, er folketallet fordoblet. Kommunen har nylig godkjent en kommunedelplan der

20 boligtomter kan klargjøres. Skolen er bygd ut flere ganger i løpet av de siste årene. Øya, som ligger to timer med hur-tigbåt fra fastlandet, teller godt over 400 mennesker. Unge familier slår seg ned, og satser på stedet der næringslivet har finansiert både gatebelysning, brannbil, gratis treningssenter og svømmehall for innbyggerne.

– Men det er ikke det viktigste, mener Aino Olaisen. Det viktigste er videre in-vestering i næringsliv. Selv er hun ansatt i Kystinkubatoren som jobber med næ-rings- og samfunnsutvikling på Helge-landskysten. Der har hun ledet flere pro-sjekter, blant annet oppdrett av leppefisk som et ledd i å ivareta miljøet.

et alternativSelv mener hun at det å ha prøvd andre boformer, både i inn - og utland, er en suksessfaktor. Fra storby i Latin-Amerika til mellomstore byer i Danmark og Norge. Det gir hennes livsvalg større troverdig-het at hun faktisk har noe å sammenligne med. Som småbarnsmamma synes hun et tett samfunn gir ro over hverdagen.

– Her har vi jo alt, sier hun, og forteller om sønnen Anker på 8 som har kort vei til både familie og fritidsaktiviteter.

Og det er der noe av drivkraften ligger. Lovund skal være et bærekraftig samfunn også når sønnen en gang skal velge bo-sted. Et reelt alternativ.

Fo

to: K

ar

i jo

Ha

NN

e t

Ve

it

Fo

to: m

or

te

N H

oF

sta

d

12


Vi samler

kunnskap

havetom livet i

Lunde, rødlistet art

Fjæreknapp, fremmed art

DA

FFYd

esig

n.no

• F

oto:

Eli

Frem

stad

, Tyc

ho A

nker

-Nils

sen,

Alf

Jaco

b N

ilsen

, Len

a O

hnhe

iser

, Fre

drik

Ple

ijel,

Rud

olf S

vens

en,

Pterocirrus nidarosiensis, rødlistet art

Philine sp.,ny art for vitenskapen

Lærsekkdyr, fremmed art

Vanlig uer, rødlistet art

Mer om vårt arbeid med arter og naturtyper på

www.artsdatabanken.no

næringen reduserer miljøpåvirkningenNår oppdrettsnæringen selv tar grep mot rømming og lus, stiller de strengere krav enn det myndighetene gjør. å fiske ut rømt laks fra vassdragene er et av tiltakene.

æringen ønsker å finne en egnet metode for å skille rømt laks og villaks i elv og spore rømt fisk tilbake til

bedriften som eier fisken. Når et slikt system er på plass, skal bedriften på sin side betale for utfiskingen. Inntil denne ordningen er oppe å gå, skal Havbruksnæringens miljøfond finan-siere uthenting av rømt fisk fra elver.

Stor oppSlutning– Det er stor oppslutning blant hav-bruksbedriftene om miljøfondet, og det er allerede bevilget midler til ut-fisking i 37 vassdrag, sier Aina Val-land, miljødirektør i FHL.

Målet er at sjømatproduksjonen ikke skal true bestandene av vill lak-sefisk, og bedriftene som er organi-sert i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) oppfordrer i tillegg Mattilsynet og Fiskeridirek-toratet til å skjerpe kontrollene med bedriftene.

god hjeLPer: Rensefisk (leppefisk) sørger for å holde lusenivåene lave i opp-drettsanleggene. Foto: øyViNd a. Haram/FHL

N

kvalitet i utviklingSjømatproduksjon med miljø og bærekraftig utvikling i fokus.

Produkt og arbeidsmiljø med kvalitet i høgsetet!

www.seashore.no

13


næringen reduserer miljøpåvirkningen

kontroLLert matProduksjon: Videokamera over og un-der vann, sensorer og en rekke måleapparater sørger for god overvåkning av merdene. Dette er viktig for å sikre riktig fôring og at fisken har det bra i anleggene. Foto: FHL

Fo

to: a

re

KV

ista

d/F

HL

nei til legeMidlerNæringen har selv tatt til orde for å unngå bruk av legemidler som hovedvirkemiddel i lusebekjempelsen. Næringen selv finan-sierer forskning på lus med over 200 mil-lioner kroner de neste tre år. Tekniske krav og strengere overvåkning skal muliggjøre tidlig innsats i den enkelte merd. Dette gjelder både tiltak mot lus og rømming. I samme periode beregnes det over 100 mil-lioner kroner til forskning for å forebygge rømming.

forSkning og leppefiSkoppdrettBlant tiltakene næringen selv har foreslått mot rømming, finner vi blant annet lovpå-lagt bruk av kameraovervåking og krav om at utstyrsleverandører tester ut nytt utstyr før det tas i bruk i anlegg med fisk.

Medlemsbedrifter vil fremskynde inves-teringer i oppdrett av leppefisk for å sikre tilstrekkelig tilgang og unngå overbeskat-ning av vill leppefisk. Det vil også bli ut-arbeidet og gitt opplæring i en ny beste praksis for hold og bruk av leppefisk i opp-drettsanlegg.

FHL ønsker også mer langsiktig og mål-rettet forskning i regi av Havforskningsin-stituttet og andre ledende fagmiljøer, ho-vedsakelig knyttet til tiltak mot lakselus, samt rømmingssikring.

Mager fisk øker babyens vektEn ny, norsk studie viser at mors inntak av mager fisk øker babyens vekt. Sammenlik-net med gravide som sjelden eller aldri spi-ser fisk, øker fødselsvekten med rundt 10 gram per ukentlig fiskemåltid. Vekten fort-setter å øke like mye per inntak inntil to-tre måltider i uka, viser resultatene.FHI-forskerne som utførte studien har in-gen god forklaring på hvorfor de ser en po-sitiv sammenheng mellom inntak av mager fisk og økt fødselsvekt. Forskerne fant videre ingen tegn til at gra-vide med høyt inntak av fisk har forhøyet risiko for å få barn med for høy fødselsvekt. KILDE: FoRSKNING.No

laks lager sin egen omega-3oppdrettslaks som får lite marint omega-3 i kosten, kompenserer med å lage sin egen. Tradisjonelt lever oppdrettslaks mest av mat fra havet i form av fiskeolje og fiskemel. Men i mangel på marine ressurser må fôr-produsentene finne alternativer uten marint omega-3. Men det fikser laksen! – I dette forsøket produserte laksen sine egne marine omega-3-feittsyrer med utgangs-punkt i omega-3 frå planter, seier forskar ved NIFES, Monica Sanden. KILDE: FoRSKING.No

ei uke i februar…– I uke 7 var eksportprisen på

fersk laks 28,49 kr/kg– 13 613 tonn fersk laks

ble sendt ut av landet– 685 tonn frossen laks ble eksportert– Prisen på denne var 27,84 kr/kg– Det er EU-land og Russland

som kjøper mest laks KILDE: STATISKTISK SENTRALByRÅ

teLLing av LakseLus: Fiskehelsetjenesen i arbeid. Foto: tHomas BjørKaN/NorsK HaVBruKsseNter

Fo

to: F

HL

vaksinering:Vaksinering av fisk ved GSF Rogaland på Bokn. Foto: NyHetstjeNester/FHL

Fo

to: i

sto

CK

PH

oto

14


RÅDGIVNING OG FOU INNEN AKVAKULTUR

Akvaplan-niva AS er et forskningsbasert aksjeselskap i NIVA-gruppen (Norsk institutt for vannforskning) med hovedkontor i Framsenteret i Tromsø. Akvaplan-niva arbeider med rådgivning og forskning innen fagområdene akvakultur, marin- og ferskvannsbiologi. Selskapet har i dag over 60 ansatte. Foruten hovedkontoret i Tromsø, har vi avdelingskontor på Ski, i Bergen og Kirkenes, samt Reykjavik på Island. Akvaplan-niva har to heleide datterselskaper med landbaserte fasiliteter for FoU:Troms Marin Yngel AS og Senja Akvakultursenter AS.

Akvaplan-niva tilbyr et vidt spekter av tjenester til oppdrettsnæringen: - Akkrediterte inspeksjonstjenester i hht. NS 9410 og NS 9415 - Utvidet miljøovervåking, modellering av strøm og utslipp - Lokalitets- og konsesjonssøknader i sjø og ferskvann - Planlegging og prosjektering av anlegg - Utredninger og strategidokumenter - Utviklingsarbeid på nye arter

Selskapet er også betydelig engasjert i akvakulturforskning: - Laks (biologisk avlusning, lys, fôringsregimer, m.m.) - Vannkvalitet og �skevelferd - Kjønnsmodning og vekstfysiologi - Landbasert oppdrett, intensive oppdrettssystemer - Anvendt statistikk - Marine arter, røye og regnbueørret

Forskningen �nansieres av nasjonale og internasjonale forskningsfond, samt industrien. Siden selskapet ble etablert, har vi utviklet gode samarbeidsrelasjoner og faglige nettverk med industriaktører og forskningsmiljøer i både inn- og utland.

Akvaplan-niva, 9296 Tromsø • Tel +47 777 50300 • Fax +47 777 50301www.akvaplan.niva.no • E-mail: [email protected]

Foto: Lars Olav Sparboe, Akvaplan-niva

– Hjelper kundene til suksess!

VESO Apotek Fiskehelse

VESO Vikan Research facility

Veso Apotek tlf: 22 96 11 00

www.veso.no

Veso Vikan tlf: 74 21 77 70

– Rask levering av lusemidler, legemidler og vaksiner til fisk– Bred fagkompetanse innen fiskehelse– Konkurransedyktige priser

Den bevisste kundes samarbeidspartner!

– Dokumentasjon av legemidler, helsefôr og avlsarbeid– En nøytral samarbeidspartner– Konkurransedyktige priser

Europas ledende smittelaboratorium for oppdrettsfisk!

Specialists in containerized reefer transport to/from overseas destinations.

Agent in Norway for

GISKE AS, Karenslyst Allé 16, P.O.Box 161, Skøyen, N-0212 Oslo Tel: +47 23 08 49 90, Fax: +47 23 08 49 99, E-mail: [email protected]

Back offi ce: GISKE AS, Kongensgate 12, P.O.Box 260, N-6001 Aalesund

Tel: +47 70 12 25 55, Fax: +47 70 12 08 55, E-mail: [email protected]

Fisk

eribladetFisk

aren

16

ylig lanserte Sjømatrådet med en egen Godfisk-applikasjon for mobiltelefoner, slik at du kan hente inspirasjon til sjø-

matmiddagen uansett hvor du er. I tillegg kan du legge dine egne favoritter til i din personlige kokebok på telefonen.

Spontane valg– Trenden viser at mobile enheter stadig oftere brukes for å hente informasjon og inspirasjon i matveien, sier markedsråd-giver Ragnhild Eriksen Heen, som er an-svarlig for den digitale satsingen i Norges sjømatråd. Hun viser til at Ipsos MMIs

undersøkelse «Norske spisefakta» fra 2010 viser at to av fem forbrukere bestemmer hva de skal ha til middag samme dag.

– Nå er oppskriftene allerede i lommen når beslutningen tas, bare et tastetrykk unna, sier Heen.

fiSkelykkeNorges sjømatråd ønsker også å enga-sjere forbrukeren og har gjort det mulig å prøve fiskelykken med den nye appen. Her kaster man det digitale snøret, og opp kommer det en spennende oppskrift – el-ler en annen premie som vil skape mat-glede hos vinneren. Et morsomt innslag integrert i appen er timerfunksjonen, der ingen ringere enn hele Norges matmor In-grid Espelid Hovig gjør oppmerksom på at maten er ferdig.

Appen er foreløpig tilgjengelig for iP-hone. Android-versjonen blir tilgjengelig i Android Market om kort tid.

hotte fisketrender

ny trend: Sushitrenden har flyttet seg fra restau-rantbord til norske kjøkkenbenker. En halv million nordmenn lager nå sushi selv, ifølge en undersøkelse fra Norstat fra 2011. Foto: NyHetstjeNester/FHL

Fisk på mobilen og sushi foran pizza. Hvem skulle trodd det for noen år siden? Når du står i matbutikken og lurer på hva du skal ha til middag, er oppskriften bare noen tastetrykk unna. og i selveste Paris leveres mer sushi på dørene enn pizza.

N

www.imr.no

Norges hav- og kystområder skal forvaltes slik at de holder seg rike og reine også for kommende generasjoner. Her spiller Havforskningsinstituttet en helt sentral rolle.

Havforskningsinstituttet er det nest største marine forskningsmiljøet i Europa. Hovedkontoret ligger i Bergen, men vi har topp moderne fasiliteter også andre steder i landet. Instituttets forskningsflåte – egne, innleide og driftede skip – er på havet mer enn 2000 døgn i året.

Instituttet overvåker og gir råd om fiskebestandene og andre deler av de marine økosystemene. Lange oseano-grafiske tidsserier holder oss oppdatert på tilstanden langs kysten og i havet.

Vi er trolig den viktigste kunnskapsleverandøren i arbeidet med å utvikle en bærekraftig norsk akvakultur, og har tung ekspertise på fiskevelferd, sykdom og smittespredning, genetiske og økologiske effekter av rømt fisk og miljøvirkninger.

For å møte dagens miljøutfordringer opererer Havforskningsinstituttet innenfor et økende forskningsmangfold. Havforsuring, klimaendringer, økosystemforskning, kystøkologi, moderne fangstteknologi og miljøpåvirkning fra petroleums- og gruvevirksomhet er områder hvor instituttet har styrket sin kompetanse markant de siste årene.

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET– vet hva som skjer i havet

Dette bilaget er en annonse fra FHL Dette bilaget er en annonse fra FHL

17

hotte fisketrender

SuShi foran pizzaFå mattrender har vokst raskere enn sushi har gjort de siste årene. Det som begynte med én restaurant i Oslo i 1985, er i ferd med å utvikle seg til en nasjonal sushibe-vegelse.

– Vi har sjelden sett en trend vokse så fort og så voldsomt som sushien nå gjør, sier konsumentanalytiker Asbjørn Warvik Rørtveit i Norges sjømatråd. En under-søkelse som Norstat har gjennomført for Sjømatrådet viser at 40 prosent av nord-menn har spist sushi i løpet av det siste året, hver fjerde av disse har laget den selv hjemme.

– Dette skjer ikke bare i Norge, men som en global trend der sushi blir mer og mer utbredt i den vestlige verden, sier Rørtveit.

Den globale trenden illustreres godt av det faktum at franske catering-bedrifter nå leverer mer sushi enn pizza på dørene i Paris.

Mer enn ByfenoMenAgnete Ryeng fra forskningsinstituttet No-fima forsker på sushitrenden, og mener sushi har gått fra å være et byfenomen til å bli en ny nasjonal mattrend.

– Tilgjengeligheten øker raskt, så nå er det stadig flere som har prøvd å lage sushi og erfart at de mestrer det. Da utfordrer sushi raskt både taco og pizza. Også disse mattrendene startet som eksotisk mat på restauranter før de erobret sofakrokene og fredagskveldene våre, sier Ryeng.

Laks, kveite og reker4 personer

150 g laksefilet, uten skinn og bein 150 g kveitefilet, uten skinn og bein 150 g reker, uten skall 8 dl sushiris 0,5 dl riseddik 1,5 ss sukker 1 ts salt 0,5 stk agurk 1 stk mango 1 stk avokado 6 stk noritang bambusmatte

Tilbehørsoyasaus, lys wasabi ingefær, syltet

kok risen etter anvisning på pakken. Rør sukker og salt i riseddiken til

alt er oppløst. Ha eddiken over risen når den er avkjølt og vend forsiktig inn. Pass på at risen ikke blir for fuktig, juster derfor mengden gradvis. Skjær fisk og grønnsa-ker i strimler med bredde på ca. 1 cm.

rull sammen til en fast rull ved hjelp av bambusmatten, som om det var en rullekake, og klem godt

sammen. Når makirullen er ferdig legger du den i kjøleskap mens du lager ferdig resten.

Server makibitene med soya-saus, wasabi og ingefær.

Fremgangsmåte

skjær hver rull i to, og del så videre i to og to til du har fått åtte biter.

overrask familien med maki-sushi!

Legg et ark noritang på bambusmatten, og fordel et lag

ris utover arket. Unngå å legge ris helt ut i kanten øverst på noritangen. Legg reker, strimler av kveite eller laks, agurk, mango eller avokado på risen. Ha litt eddikvann på fingeren, og gni det utover kanten på noritangen.

1

2

3

4 5

Hjemmelgaget: Eksportutvalget for fisk, viser at 40 prosent av nordmenn har spist sushi i løpet av det siste året, og 25 prosent av disse har laget det selv.

Fo

to: t

om

Be

Nja

miN

se

N /

No

rg

es

sjø

ma

tr

åd

Norges sjømatråd lanserer nå godfisk-appen, som er en av de første rene sjømat-oppskrifts-appene i Norge. Appen hjelper deg til å spise mer god og sunn sjømat, i tillegg til at du kan prøve fiskelykken.

trenden viser at mobile enheter stadig oftere brukes for å hente informasjon og inspirasjon i matveien. ragnhild eriksen heen

www.lingalaks.no

Dette bilaget er en annonse fra FHL Dette bilaget er en annonse fra FHL

18


Besøk et visningsanlegg – opplev havbruksnæringen på nært hold

Hvis du vil vite mer om moderne havbruk kan du besøke et visningsanlegg! Vi vil gjerne fortelle deg mer om fisk, teknologi, hav og miljø.

VisningsanleggForum for visningsanlegg er et samarbeid mellom åtte oppdrettsanlegg som er åpne for publikum. Hos oss kan du se med egne øyne hvordan havbruk skjer i Norge i dag, og du kan møte engasjerte folk som gjerne forteller om havbruk og havbruksbransjen.

• Akvakultur i Vesterålen• Augustbryggo• Hardanger Akvasenter• Namdal Akvasenter• Norsk Havbrukssenter• Skjærgårdsfisk Visningssenter• Steinvik Fiskefarm Visningssenter• Øygarden visningssenter

Les mer om VISNINGSANLEGG og de enkelte anleggene på: www.visningsanleggene.no

Disse anleggene kan du besøke:

Vaksine til oppdrettslaks er et helt nødvendig tiltak for å få ned bru-ken av antibiotika. På verdensba-sis står PHARMAQ AS årlig for over 500 millioner solgte vaksinedoser til forskjellige fiskearter.

– Fisk som står tett løper samme risiko for å bli syke som andre dyr som lever tett sammen, sier administrerende direktør i PHARMAQ, Morten Nordstad. Han leder et firma som har tatt konsekvensen av ak-kurat det. De rundt 150 ansatte har fullt fokus på fiskehelse, og det drives utvi-klingsprosjekter innenfor bakterie – og vi-rusteknologi i flere land. Siden PHARMAQ ble etablert i 2004, har de tatt store mar-kedsandeler når det gjelder fiskevaksine i Skottland, Chile og Norge, de har også etablert seg i Tyrkia og Vietnam.

forskning og oppfølging– Gjennom våre distriktskontorer langs hele kysten har vi et nært samarbeid med den norske oppdrettsnæringen. Salg av vaksine foregår gjennom kvalifisert fiske-helsepersonell, men våre ansatte kvali-tetssikrer prosessen, sier Nordstad.

Vaksinene produseres i overhalla og anlegget er det eneste i sitt slag i verden.

lokalt tilpassetVaksinering av fisk er en omfattende pro-sess. Fisken vaksineres mens den ennå lever i ferskvann, og vaksinen tilpasses de lokale smitteforholdene. Fisken blir bedøvet for at den ikke skal bli stresset. Deretter tas hver enkelt fisk opp på et vaksinasjonsbord der den blir vaksinert ved injeksjon.

– Bruken av antibiotika i Norge er tilnær-met null. Myndighetenes klare holdninger og næringens fokus på fiskehelse, samt gode vaksinasjonsprogrammer, har gjort dette mulig. ønsket er at vi også kan bi-dra til reduksjon av antibiotikabruk i andre land. God fiskevelferd betyr renere mat, mer forutsigbar produksjon og et renere miljø, avslutter Morten Nordstad.

Helse i hvert stikk

visste du at:• I Norge har oppdretts-laks blitt vaksinert siden 1986• All laks blir vaksinert i ferskvanns-anlegg• Vaksinetypen som benyttes i et anlegg er tilpasset sykdoms- situasjonen• I 2011 ble 220 millioner norsk laksefisk vaksinert med vaksiner fra PHARMAQ• PHARMAQs forsknings-miljø setter internasjonal fiskevelferd på dagsorden• 20 % av omsetningen går direkte til forskning og utvikling

utvikLingsProsjekt: Vaksinering i Vietnam.

miljø: God fiskevel-ferd betyr renere mat og miljø, sier Morten Nordstad.

www.pharmaq.no

All oppdrettsfisk i Norge blir vaksinert

19


Næringen satser videre med FoU i verdens- klasse og det krever betydelig innsats for å bli verdensledende på sjømat! De viktigste milepæler og grunnlaget for vår globale posi- sjon er skapt gjennom FoU, og utfordringer på veien fremover vil løses gjennom FoU.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond – FHF – skal skape merverdier for sjømatnær- ingen gjennom næringsrettet forskning og utvikling.

FHF er styrt av sjømatnæringen, og forvalter i 2012 et budsjett på rundt 200 mill. kroner som går til næringsrettet FoU.

Næringsrettet FoU er viktig for å realisere visjonen om Norge som verdens ledende sjømatnasjon.

Verdens ledende sjømatnæring satser tungt på FoU

www.fhf.no

www.havsterk.no • TLF: 56 34 99 10

koMpoSitt for en tøff nÆring Med krav til Sterke løSninger

Havtruck: Multifunksjons arbeidsbåt. Leveres med og uten overbygg. Bruksområder: Håndtering av LiftUp, bunnring/lodd, kastenot, dødfisk, storsekk, transportoppdrag.God stabilitet, kran inntil 5 t/m. Utvendig påført heldekkende fendermateriale og integrert dødfisktank med kvern og syredosering.

virksomHet: Mundal Båt og Umoe Mandal leverer fremtidsrettede løsninger bygd i kompositt. Forflåter, dødfiskflåter og arbeidsbåter. Virksomheter som har fokus på sitt CO2-fotavtrykk, lave vedlikeholdskostnader og enkel rengjøring vil kunne velge blant mange typer og størrelser. Egen engineerings-avdeling for tilpasninger eller spesialprodukter.

Algenettverk

Fiskedisken

Rekruttering

Beriket sjømat

Nordatlantisk marin klynge

Benplukkingsteknologi

Bærekraftig fiskefór

Bioaktivt sjøgress

Nordisk marin merkevarebygging

Nordic Marine Innovation

Sertifisert nordisk kvalitetskaviar

Aquakultur

Bærekraftig pelagisk industriprosess

Les mer om prosjektene på: w w w. n o rd i c i n n o v a t i o n . o rg /marineprojects

Nordisk marint innovasjonsprogram er den største satsingen i sitt slag og binder sammen primært nordiske aktører fra hele den marine sektor. Marint næringsliv er sterkt til stede i programmets 15 innovasjonsprosjekter. Prosjektene spenner over temaer som bærekraft, kvalitet, kunnskapsdeling, produktmangfold og verdiskaping.

Innovasjon i marin sektor

Året rundt bidrar de som trosser værmelding, vind og kulde til å gjøre

norsk kvalitet kjent over hele verden. Hver dag nytes 33 millioner måltider

med norsk sjømat, i mer enn 150 land. Fiskeri- og havbruksnæringen

skaper 46.000 arbeidsplasser langs kysten og 53 milliarder kroner i

eksportinntekter. Grunn nok til at vi alle kan si ”Takk for maten!”

w w w . f h l . n o

食べ物をありがとう

Gracias por la comidaMerci pour la nourriture

Thanks for the food

Vielen Dank Obrigado pela comida

Ben

nett

Mar

keti

ng -

Fo

to: G

etty

Imag

es

sjømatmagasinet 2012

Documents