NOK 98,-/DK 89,-/SEK 89,-

8/2010 8. årgangJanuar-Februar

49

Skand inav isk H igh -End magas in

INTERPRESS NORGE

returuke: 09

Glimmer og gråstein • Skeive skiver • Blått & Rått Blanda akustiske drops • Korstoget fortsetter

Musikk:

Direct streaming:Høyoppløst lykke!

Budsjett:Xindak

Music HallAktiMate

Komplett High-end fra

Mark Levinson

XTZ Divine:Champagne til bruspris!

Bløff eller viktig hi-fi komponent?

Gruppetest av høyttalerkabler:

3

Jeg må innrømme at jeg har vært litt treig til å omfavne alle de nye nettbaserte digital-konvertere. Disse gjør også en bra jobb med såkalt ”ripping” av 16 bits CD-plater, ganske uten tap av kvalitet. Men jeg har savnet den ekstra dynamikken og den nærmest fysiske tilstedeværelse i lydbildet som de aller beste SACD- og DVD Audio platene har kunnet tilby…

Noen tror feilaktig at det ikke er særlig for-skjell i lyden mellom en to tusen kroners og en tyve tusen kroners USB Dac bare fordi de tekniske data synes forvirrende like. Men stol på ørene! Jeg får stadig mer sansen for min Linn Klimax streamer, tross prisen, og elsker de mange radioprogrammene jeg får på kjøpet med mer enn akseptabel lyd. Skal man ha den helt fantastiske musikalske opplevelsen, får man betydelig mer ”tilstedeværelse” med de bedre boksene. Den elegante dCS Puccini, som pryder vår forside som et glimrende medium for ”høyoppløst lykke”, kan gi deg gåsehud med sin glitrende dynamikk og fantastiske romgjengivelse også fra standard ”CD” kvalitet.

Men det begynner også å komme enda mye bedre kvalitet- såkalt Masterbåndkvalitet- på Nettet som koster litt ekstra, men som kan gi enda mer overbevisende naturtrohet i all sin musikalske prakt i forhold til MP3 og 16 bits. Dette om Dac’en og resten av anlegget holder følge, vel å merke.

Og i dette bladet tester vi det kanskje ”beste” komplette systemet vi har hatt i stua. Den amerikanske high-end spesialisten Mark Levinson er tilbake på det norske markedet med ny importør. Og den mest over- bevisende lyden vi har hørt på svært lenge. Dyrt, javel, men ikke skrem-mende sammenliknet med for eksempel en cabinbruiser som kan brukes i bare få sommeruker?

Men er du på jakt etter et virkelig scoop, så omtaler vi også en stor, high-end høyttaler konstruert i Sverige, men skrudd sammen med europeiske høyttalerelementer i Kina. Etter vår mening har høyttaleren bare en alvorlig feil; den er altfor billig på det skandinaviske markedet! Dette gjør at mange ikke vil ta den den helt på alvor, eller at den blir koblet opp mot for billig utstyr, som for eksempel en ikke altfor strålende USB Dac.

For ikke å snakke om hvor mye billige ”ledninger” kan ødelegge. Men det er akkurat det vi gjør i dette nummeret; snakker om ”ledninger”, eller kabler som vi gjerne kaller det. Flere av disse koster langt mere enn den særdeles velgjorte high-end høyttaleren. Og den dyreste er til og med laget i Kina. Hallo!

Poenget er at disse kablene gjør mer for lyden enn det mange tror. At en rådyr kabel låter klart bedre enn en billig, noe som det vanligvis er lett å høre, betyr ikke det at nesten alle kabler gjør noe mer eller mindre galt med lyden? Kanskje lurt å lytte litt på hva som skjer av forskjeller også i et mer komfortabelt prisleie?

Men vi ble ikke helt ferdig med USB-Dac’er: Midt i bladet vil du finne en artikkel av Petter Dale som forteller hvordan du med hell kan rippe høyoppløselige DAD og DVD-A plater, inkludert eksempler på sjeldne, men fantastiske innspillinger av topp artister. Og han forteller deg også hvordan du kan få tak i disse til en fornuftig pris.

Vi snakker uansett om musikalsk lykke. Høyoppløst!

Knut V

ww

w.au

dio

fid

elity.no

Det må ikke kopieres fra dette bladet uten tillatelse fra rettig-hetshaver. Denne bestemmelse gjelder også enhver form for elektronisk, mekanisk eller annen type gjengivelse. Brudd på bestemmelsene vil bli anmeldt og medfører erstatningskrav.

Ansvarlig redaktørKnut Vadseth knuvadse@online.no Tlf: 22 55 25 75/ 90 18 80 24

Skribenter i dette nummerGunnar BrekkeArne Christian DamhaugJan MyrvoldTore Dag NilsenStein Arne NistadHåkon RognlienAnders RosnessTrond TorgnesskarKnut Vadseth

Dansk redaksjonKurt Lassen Kenneth Pilegaard

FotoKnut Vadseth

Grafisk designIdéverkstedet AS, tlf: 32 11 70 80www.ideverkstedet.no

TrykkPrintall

AnnonseavdelingTlf: 32 76 88 39 (22 44 38 12)

Annonsemateriellannonse@ideverkstedet.no

Kontakt redaksjonpost@audiofidelity.no

Diskusjonsforumwww.audiofidelity.no

Abonnement service:MediaConnect ASPostboks 265 Økern, 0510 OsloTlf: 23 36 19 38, faks: 23 36 19 01fidelity@kundetjeneste.no

Etterbestilling av tidligere utgivelser:www.audiofidelity.nopost@audiofidelity.no Tlf: 22 44 38 12

Etterbestilling av artikler som PDF:Pris: Kr. 50 pr side – sendt på e-postOppstart kr. 100 pr. blad.kristin@ideverkstedet.no

UtgiverForlaget Fidelity AS Halvdan Svartesgt. 8, 0268 OsloISSN 1503 4291

Høyoppløst lykke

4

ML No512 CD/SACD spiller

Innhold49

nr 1/2011

18

XTZ Divine 100.49 høyttaler

Mark Levinson No532 Dual-mono forsterker

26

20

Gruppetest høyttalerkabler: Chord Signature

46

Audio Valve Assistent 100, int. rørforsterker

36

Bang&Olufsen 85 år

34

Gruppetest høyttalerkabler: ZenSati

Gruppetest høyttalerkabler: Kimber KS 6068

Gruppetest høyttalerkabler:Kimber Kable TC 12

47

48

49

Mark Levinson No.326S

Komplett super high-end fra Mark Levinson

12

10

Gruppetest høyttalerkabler

42

Brev

6

Gruppetest høyttalerkabler: Forsmann

46

5

Musikkomtaler: Glimmer og gråstein

52Hi-Rez guide, del 3

64

Musikkomtaler: Blanda akustiske drops

58

Musikkomtaler: Blått & rått

60

Musikkportrett: Skeive skiver

54

Musikkomtaler: Korstoget fortsetter

62Budsjettreferansen: AktiMate

76

Budsjettreferansen Xindak 6950(09) integrert forsterker

70

Budsjettreferansen Music Hall CD35.2 CD-spiller

74

NAD M2 integrert digital stereo forsterker

80

Manger Zerobox 109 stativhøyttalere

Enøyet hi-fi-skribent del 1

Neste nummer

86

90

96

Sørlandet hilserHei Knut!Jeg burde for lengst ha takket deg for at jeg fremdeles har gleden av å motta ditt farge- og innholdsrike fidelity. Du og dine medspillere har fått mye erfaring og god rutine etter alle disse årene. Det fysiske formatet er vel i verdenstoppen, går jeg ut fra.Lykke til med det gode arbeidet du (dere) gjør i innsatsen for å spre glede blant oss som er hekta på denne interessen! Beste hilsen,Robert

Klipsch RB-75 anmeldt hos dere?hei, Jeg synes dere leverer et kvalitetsblad med høy trovedighet og mange gode artikler. Som Klipschorn eier og Klipsch-fan på min hals har jeg nå klart å få tak i et eksemplar av den utgåtte modellen RB-75. Det som tiltalte meg på denne var et stort horn og et basselement som går ganske dypt, alt i et relativt lite og ”konevennlig” format.Grunn til at jeg kontakter dere er fordi jeg lurte på om dere noengang har anmeldt eller skrevet noe om denne høytale-ren? Dersom det er tilfelle, hadde det da vært mulig å få en pdf versjon av denne omtalen?Ser frem til deres tilbakemelding,

mvh Thomas

Eximus cd 10Hello sir knut vadseth,Is it possible for you to translate this review to englisch or german? It is not possible to translate by google, because it is to much. Thanks aneway and regards.

Nico van der veenFrom the Netherlands

Noen som har lyst på jobben?Knut

Hei på dere! Takk for et fantastisk blad.Jeg synes Fidelity er helt suverent. Gleder meg til hver ny utgave. Dere skriver suverene artikler. Jeg kan ikke la være å dra på smilebåndet av enkelte reportasjer og tester da dere skriver på en morsom måte. Har nå endelig fått somlet meg til å abonnere.

Vel, grunnen til at jeg skriver er at jeg gjerne vil ha en second oppinion om mitt budsjett anlegg.Det jeg først og fremst er på jakt etter når det gjelder musikk er nøytralitet. Gikk derfor til innkjøp av en Cambridge 840 A V.2 og et par Epos M 22 i høyttalere, med tri wire kabler fra wireworld.Synes at dette oppsettet låter utrolig nøytralt og fint.

Dere hadde testet et par epos M 16 for en liten stund siden. Likte omtalen av dem, så derfor ble det storebroren M 22 i.

Ser at dere skal ha en test av integrerte forsterkere. Håper virkelig at dere tar med Cambridge 840 A V.2 der. Det hadde vært knall :) Denne fortjener virkelig en omtale.

Ellers kjører jeg stort sett flac filer fra dataen. Her bruker jeg en M-Audio mobil pre usb dac. Vurderer å oppgradere til en Cambridge Dac Magic etter hvert. Tror dere det vil forbedre lyden i noe særlig grad ?

Ser dere har testet denne dacen men jeg har dessverre ikke fått lest denne testen, Men etterbestilling av det bladet er i box :) Vurderer også Strømkabler fra PS audio perfect wave. Nærmere bestemt AC-3. Kan dette ha et forbedrings potensiale for mitt budsjett anlegg ? Kanskje muligheter for en test av Kimber usb kabel???

Har dere ellers noen gode tips til oppgradering uten at man må leve på vann og brød? Som dere skjønner er jeg opptatt av god lyd uten at man skal behøve å ta opp lån for å få det til :) Alle tips mottas med takk.

Stå på og ha en fortreffelig høst med god lyd og godt humør :)

Hilsen Bjørnar Falk.

Hei, takk for brev. ”Neste blad”, nr. 48, er allerede i trykken, og med dyrere forsterkere enn Cambridge, denne gangen. Men her er uansett noen vanskelige spørsmål som vi må jobbel litt lenger med. Og da blir det vel artikler og stoff for også alle andre, håper jeg. Men vi tviler ikke på at Cambridge og Epos funker glimrende og ville brukt så mye jeg kunne på USB Dac. Lyden bir aldri bedre enn signal-kilden! Og beklager om du har ventet på levering av eldre blad. Det er jeg som er synderen! Jeg makter ikke å bruke mye tid for å gå på posten når et nytt blad er i innspurten!mvhKnut V

Brev til

Litt veiledningHei Knut og alle dere i Fidelity!Har et håp om at du kan hjelpe meg litt, sånn at jeg slipper å teste alt mellom himmel og jord.

805 D blir høyttaleren - tester fra dere og egen lytting tilsier at jeg neppe kan finne noe bedere til kr 36 000, og den passer utmerket i min kjellerstue på 25 kvm.

Men; forsterker? AW 180 eller Gryphon ?? Eller kan dere tipse meg om noe annet... Vil investere i en forsterker for lang lang tid, slik at jeg slipper hifi-syken .. bytte og bytte = VELDIG DYRT. Selvfølgelig er det mulig å få tak i en AW 400 eller DP brukt, kan dere hjelpe meg?(kilde = EC sin beste CD spiller) Uansett, takk for et flott og interessant blad!!! vennlig hilsenTrond Svenningsen

Du virker som å være veldig på sporet. En ny Gryphon eller brukt DP/EC med tilsvarende forforsterker vil jeg hevde er omtrent i samme lydklasse, og alle med god ”kropp”. Gryphon er enklere med bare en boks og mindre kabler, men DP er det vel mulig å få brukt til en enda lavere pris enn hva du må gi for en ny Gryphon. Komplett EC blir vel heller ikke særlig dyrere flunk nytt, men kan også kjøpes brukt svært gunstig, om du er heldig. Knut

6

Salg til Norge og Islandwww.proconsumer.dk

Salg til Sverige og DanmarkNLE Tlf.: +45 45 88 44 12

Jo før du køber NLE 22 RIAA Amplifier - jo længere tid får du glæde af den!

Passer til alle MC / MM pick-uper Pick-up output 100 V - 10 mV Pick-up modstand 10 - 47 k Pick-up kapacitet 100 pF- 400 pF Pick-up kanalbalance i 1 dB trin Alt indstilles direkte på bagsiden NLE 15 Power Supply medfølger Ubalanceret / balanceret output Dual mono i hele elektronikken Ultrakort og støjsvag signalvej Ingen strømstød i pick-upen Lydgengivelse i referenceklasse

NLE 22 opfylder alle RIAA behov og koster mindre end mange gode pick-uper. Ny komplet teknik med nem optimal pick-up indstilling. NLE 15 Audio Power Supply er . NLE 15 overfører energi fra lysnettet uden direkte elektrisk forbindelse. NLE 22 har derfor unik lydgengivelse, som er helt ren, detaljeret og dynamisk. NLE 22 RIAA Amplifier koster kun(inklusiv MVA/moms) DKK 14.800,-

Ren lyd "fri af lysnettet"

Gunnar Brekke "fidelity" nr. 47

"NLE 22 er det beste kjøpet jeg vet omnår det gjelder high-end platespillerforsterkere."

"fri af lysnettet"

N.L. Elektronik mener, at hvis man skal drikke vin af helt rene glas, så skal man også nyde musik på hi-fi anlæg, som lyder helt rent. Vi synes, at det kun er musikerne som skal bestemme musikken og at teknik ikke er kunst. Teknik er naturvidenskab, som vi udnytter til at lave hi-fi apparater, som gengiver musikken helt rent, detaljeret og dynamisk.

Du har musikken Vi har teknikken

NLE 22 RIAA Amplifier

Hei. Beklager att jeg plager en travel redaktør med kjøps spørs-mål, men en overivrig hifi entusiast har ikke alltid føttene godt plantet på jorden når det er snakk om opp-gradering og ny investering:)Jeg og min samboer var foresten på lytting hos deg for noen år siden, da jeg vurderte kjøp av B&w 801D. Jeg endte faktisk opp med en slekning av Marten Coltrane som redak-tøren kjenner godt, nærmere sagt Marten Bird høyttalere.Forøvrig utstyr er Mcintosh 501 monoblokker, Cary audio 306 sacd, Valhalla ht kabler og en pre som henger i en tynn tråd; Mcintosh c2200 rørpre.

Nå har jeg snust litt på ny pre,der Mark Levinson 326s egentlig står øverst på ønskelisten. 2 andre alternativ er en brukt Krell Evo 222 og Audio research ref5.Jeg lurer på om du har fått testet 326s og Ref5 litt nå??Hvordan opplever du evt. disse opp mot hverandre også evt Krell 222 som du testet tidligere.

Vennlig hilsenHenning Mjøen

Jeg har akkurat brukt en kveld på sammenlikning mellom Mark Levinson og ARC ref 5. Alle vil tro jeg bare er feig, men det valget er ekstremt vanskelig! ML er nok enda litt mer oppløst polert og med enda større og mer presist rom, men også en tanke ”prektig”, mens Ref 5 er litt mer slurvete, men også rausere og med langt mer drama! Og med en fantastisk rasp i messing og overtoner. Selv om den ikke er like glatt og med like stram og dype bass som ML, er den også her helt fantastisk, særlig til å være rørpre. Jeg har lyst på begge selv, men aner ikke hvem jeg til slutt vil velge. Men selv om du ikke kan vente med å velge før etter jubileumsnummeret nr.50(!) hvor jeg vil gå grundigere til verks, bommer du ikke med noen av disse. Garantert!

MvhKnut V

Forslag: test av vintageHei, jeg vil gjerne komme et forslag til redaksjonen. Jeg har besøkt ulike diskusjonsfora om hifi på nettet i noen år, og det slår meg at det er stor interesse for hifiklassikere, altså de få komponenter som har ”stood the test of time” og som fortsatt i dag er meget etterspurte komponenter. Dette gjelder kun en nokså liten gruppe produsenter og modeller. Og om komponentene fortsatt regnes som bant de beste etter 20-30 år, så må det være gjort noe riktig i produksjonen av disse.

Så hva med en test av klassikere, enten mot hverandre, og/eller opp mot nyere komponenter? Hvordan står disse seg mot nyere komponenter, altså hvor mye har hifi utviklet seg de siste årene? Dette tror jeg svært mange hadde satt pris på. Aktuelle komponenter kan være: Høyttalere: B&W 800-serie, Snell A, B, Dahlquist, Rogers ls3a, Yamaha NS 1000, JBL summit, osv.Forsterkere: Nakamichi PA7, Yamaha MX-1000/M-85, Thres-hold stasis, Luxman M-05/m-6000, osv.

Dette er selvfølgelig kun et lite utvalg av aktuelle kandi-dater. En kunne jo engasjere leserne som eier slike klassiske komponenter - om de vil stille disse til disposisjon for en test. Jeg tror responsen hadde blitt stor.

Personlig har jeg et par Snell A3i og en H/K Citation X1 forsterker som jeg gjerne stiller til disposisjon.

MvhStig Landmark

Vi har snakket om dette flere ganger i redaksjonen og Anders komme uansett til å stille store spørsmål ved utvik-lingen av høyttalere i neste blad etter å ha kjøpt en eldre kjent amerikaner (var det Snell eller Thiel?) til nesten ingen penger. Og vi kjenner mange som har mye utsøkt 60-70 talls utstyr på lur. Jo takk, vi skal vurderer forslaget grundig.MvhKnut

Majik DS-i

Nettverkspiller 24/1926 digitale innganger

5 analoge inngangerMM Riaa

Chakra forsterkerDynamik strømforsyning

Software/firmware oppgraderbar

kr. 26 000

DON’T MISS A BEAT!THE FINEST ALL-IN-ONE SYSTEM. EVER

Vibesgate 12, 0356 Oslo, Tel 22 60 11 02info@kontrapunkt.no, www.kontrapunkt.no

Kjøpt og betalt!Hej Fidelity!Det er med blandede fornøjelser jeg abonnerer på jeres blad. Jeg går selv meget op i HI-FI og har haft rigtig mange anlæg igennem tiderne. Jeg er 40 år og har idag nok det bedste anlæg jeg nogensinde har lagt øre til, selvom jeg selvfølgelig ikke har hørt det hele.Det undrer mig at HI-FI bladende gennemgående tester de samme firmaers produkter igen og igen. Tag nu jeres eget blad, i har haft rigtig mange tests af f.eks Dali, B&W, McIntosh, Electrocompaniet, Audio Research etc etc, selvom i selvfølgelig også tester andre produkter. Nu kender jeg ikke reglerne for at få noget testet i bladende, men jeg har hørt fra pålidelig kilde at der er tale om ”købte” anmeldelser, det vil sige at producen-terne smider en sum penge for at få deres produkter testet i en af bladende. Det betyder så, at de producenter med flest penge, vil få deres produkter anmeldt i de rigtige blade(magasiner).

Hvis det er rigtig, så kan vi som forbruger jo ikke være sikker på mere, hvad der er bedst i test og det bekymrer mig.Jeg er selv den heldige ejer af den legendariske int. forstærker: Lavardin IT! Har i nogen sinde anmeldt den? Den kommer i en 15 års jubilæumsmodel sidst på året. Var det ikke en god ide at anmelde den?Mit set-up:Forstærker: Lavardin ITHøjttalere: Jean Marie Reynaud: OrfeoCD: Rega SaturnPladespiller: Rega P7 med Rega Exact PURiaa: Rega EosHøjttallerkabler: Acoustic Zen: Satori ShotgunInterconnect: Acoustic Zen: Silver Ref II og Matrix RefPower Chords: Lavardin!Supra netskinne!

Jøss, jeg hopper stolen av slike påstander! Og jeg skal garan-tere at din kilde IKKE er pålitelig! Fidelity har ALDRI sagt nei til en test fra selv et perifert merke, om det bare har en mva-registrert importør/utsalg i Norge, Sverige eller Danmark. Vi har heller aldrig fått noe tilbud om å teste Lavardin, Men om du teller relevante produkter på mar-kedet, vil du finne ut av vi måtte ha et blad i uken om vi skulle klare å teste alle. Vi prioriterer derfor de vi mener er mest relevante, også den enkelte medarbeider har utstrakt frihet til å komme med testobjekter som ansees interessante. Noen av de mer perifere produktene vi likevel anmelder, selges kanskje i 3-4 eksemplarer i hele Scandinavia(!), og importøren har aldri og kommer antagelig aldri til å avertere i Fidelity. Likevel, har vi tro på at et produkt er av spesiell interesse for våre lesere, tar vi det gjerne inn til test.

Men det er slett ikke sikkert at vi får tak i det. Mange impor-tører synes det er ”bedre” å skryte av utenlandske tester som de tross alt har kontroll over da de enkelt kan velge ut de gode testene, og droppe de dårlige. Dermed slipper de også å åpne esken til et produkt som dermed blir B-vare og må selges med rabatter.

Men vi er glade for slike tips om produkter som du kommer med her. Jeg husker ikke helt hvem som importerer Lavardin hit til Norge, men skal ta en runde med dette.

Men vi prøver selvfølgelig OGSÅ å teste de mest tilgjengelige produktene som de fleste enkelt kan få tak i, og vi er glade for at noen av de mer sentrale aktøren tar seg råd til en stor eller liten annonse i Fidelity. Hvis ikke hadde bladet kostet det dob-belte. Jeg er likevel stolt av å kunne hevde at vi ALDRI blander annonse og omtale. Og at noen skulle BETALE for en omtale, er det rene vås. Selvfølgelig gjelder dette i Fidelity, men jeg har heller ikke hørt om noen andre blader her i Skandinavia som har tatt seg betalt for en omtale. Selvfølgelig ikke!

Vi i Fidelity sender heller aldri utkast til testen til importøre/produsent før vi går i trykken, utelukkende for å slippe press og krangling om våre vurderinger. Men vi har aldri nektet å ta inn et tilsvar i neste blad, spesielt om vi har gjort feil, hvilket selvsagt forekommer!

mvhKnut V,red.

10

Fidelity testpanel opplever dette komplette anlegget fra Mark Levinson som rene julepresangen med den flotteste lydopplevelsen i finstua noensinne; inkludert virkelighetsnær oppløsning, gnistrende dynamikk og storslagen tredimensjonalitet!

TEKST OG FOTO: KNUT VADSETH

Slippermusikken

Komplett super high-end fra Mark Levinson:3 3 3

Drivkraften bak et blad som Fide-lity, og motiveringen for oss som jobber i denne nisjeblekka, er knapt nok å fortelle at produkt

B er 2 millimeter bedre enn produkt A. Eller at rør er bedre enn transistor eller at vinyl er bedre enn noe digitalmedie.

Selvsagt har vi også meninger om det-te, men de er alle subjektive og basert på mer eller mindre vellykkede kombi-nasjoner med annet utstyr som vi enten har likt, eller ikke likt, delvis basert på hva slags musikk vi foretrekker.

Likevel er jeg ganske fornøyd med det vi makter å formidle av vår erfaring med å lytte til så mye mer utstyr på kort tid enn vanlige folk har praktiske mulig-heter til å høre i løpet av et langt liv.

Selv om det ikke eksisterer noen fasit på hva som er ”god lyd”, viser det seg i praksis at vi i Fidelity, tross ulike prioriteringer og ulik musikksmak, reagerer ganske likt når vi en gang i blant ”oppdager” et produkt som skiller seg særlig positivt ut. Vi ønsker da å dele de opplevelser som beriker livene våre fordi musikken på grunn av gode produkter når sjela nærmest uberørt av teknisk piggtråd. Dette er er den viktig-ste drivkraften både for Fidelity og hver enkelt av oss som skriver her.

Så om vi ikke kan være absolutt sikre på at våre mer yre anbefalinger også vil gjelde for deg, så tror vi i det minst at vi kan gi deg en pekepinn som resulterer i en litt kortere liste over produkter du bør sjekke ut med egne ører. Men først og fremst håper vi at vår ærlige begeist-ring over dette møtet mellom musikk og teknikk, børs og katedral, kan smitte over slik at du kanskje kan oppleve den samme gleden over musikken som oss. Hi-Fi’ens store problem er jo faktisk akkurat dette; folk flest vet ikke hva de går glipp av…

På de neste siden vil du lese om et av de største opplevelsene Fidelityredaksjo-nen har hatt på lang tid ved at tre svarte bokser forvandler vårt kjente lytterom til et musikalsk nirvana hvis like vi knapt har hørt tidligere.

Dessverre koster disse boksene fra amerikanske Mark Levinson ganske mye penger, og vi mener slett ikke at man nødvendigvis må bruke så mye for å oppleve musikken tett, engasjerende og virkelighetsnær. Men for prisen av en mellomstor cabincruiser er det i det minste mulig å oppleve en lydkvali-tet som de færreste trodde var mulig hjemme hos seg selv. Og istedenfor de bare to, tre ukene med brukbart båt- og badevær sist sommer her på Østlandet, kan du fryde deg over musikken din absolutt hele året.

Og nå er det jul! Så vennligst blad om – om du tør….

11

Jul i stua med Mark Levinson

12

Mark Levinson No.326S:3 3 3

13

Men det går raskt for hjernen å jus-tere seg inn og fortelle deg at lydbildet med ML No326S er langt mer naturlig en halvbra ”hi-fi”.

PANTELåNEREN Derimot går bassen virkelig imponere-nede dypt og med en kontroll og stram-het som gir anlegget ditt en opplevelse av at du har satt inn en gigantisk sub-woofer, helt gratis. En smule påklistret imponatorfaktor, muligens, men hvem vil klage på et musikalsk grunnfjell av granitt!

Jeg har allerede indikert at dette er et referanseprodukt, og det betyr selvsagt at alle de vanlige parametre er av høy-este klasse. Lydbildet er stort og bredt og høyt, artistene er kropplig definert i na-turlig størrelse og med et fysisk nærvær og en fokus som absolutt er blant det mest naturlige jeg har opplevd i stua.

Overtonestrukturen på komplekse innspillinger stråler med en fargeglede

jeg knapt har hørt bedre med rør, det samme gjør glitrende transienter som høres ut som Mark Levinson selv har pusset støv. (Dette selv om han ikke har hatt noe å gjøre med firmaet som bærer hans navn på et par tiår. Men her er uansett noe magisk på gang, så hvorfor ikke tenke seg hi-fi guruen som lydengel?)

Etter å ha droppet ”Jazz at the Pawns-hop” fra spillelista i lang tid simpelthen fordi jeg synes den etterhvert oppleves ganske kjedelig, ikke minst lydmessig, drar jeg den nå frem igjen og hører

detaljer og ikke minst et mikrofyrverkeri av transien-ter som får hjernen til å vise nyfiken interesse. Plata låter plutselig akkurat så spen-nende som den har rykte for å være! Bedre oppløsning er ikke bare en teknisk greie, det handler om en mer engasjerende opplevelse av musikken. Men da må også dynamikken være strålende bra!

I FULL BREDDEFor enda viktigere er det at

dynamikken og transientene kan breie seg i full størrelse. Og igjen er Mark Levinson 326 blant de aller beste, tross et førsteinntrykk som slett ikke drar oppmerksomheten til futt og fart.

Førsteinntrykket av lyden etter at denne forforsterkeren er koplet inn i anlegget er derfor sjokkartet. Først altså fordi lydbildet uten det vanlige glitteret i øvre mellomtone låter mørkere, men

En referanse til musikkenDenne elegante forforsterkeren har med nesten samme utseende og små variasjoner i konstruksjonen vært en anerkjent verdensreferanse i flere tiår. Og siste versjon er enda mye bedre enn vi tidligere har hørt den.

Den største forandringen mel-lom den elegante og ekstremt oppløste og støysvake varianten av denne og den nære slektnin-

gen av en forforsterker jeg for rundt 20 år siden testet i Lyd&Bilde, er knapt synlig utenpå. Men innvendig har kon-struktørene tydeligvis gått bort fra det minimalisiske systemet med en spesiell form for passiv drift. 326S er både ba-lansert og aktiv tvers igjennom, og det med en oppløsning og mangel på støy som både sjokkerer og imponerer!

Selv om klangbalansen er en smule slank i forhold til en glitrende bra referanse rørpre som Audio Research Ref 3 (5’ern har jeg enda ikke hørt), så er dette så langt den ”beste” transistor for-forsterker jeg har hatt i stua. Vanskeligheten blir eventuelt å formidle hva ”best” egentlig betyr. Og om det er nødvendig å gardere seg med ”trans-istor”?

GRATIS SUBFor selv om det hadde vært artig å lage morsomheter med at den nye ”aktive” 326 også er mer dynamisk og aktiv i lydbildet, så er det nærmest det motsat-te man opplever som førsteinntrykket når man setter denne forforsterkeren inn i lydkjeden. Bare langsomt demrer det at denne litt tilbaketrukne og lite aggressive presentasjonen absolutt ikke skyldes mangel på dyamikk, men simpelthen mangel på ujevnheter i klangbalanse. Og enda mye viktigere; et hittil uhørt fravær av støy og forvreng-ning sammen med ekstrem oppløsning!

Men som vanlig med ekstrem opp-løsning og finkornet lyd uten skarpe ”kanter” og en større dose forvreng-ning, kan man nå lett synes det hele blir for ”snilt” uten det vante stinget å fokusere ørene på. Det er som med TV’en, mange elsker å dra opp med full ”sharpness” for å lage kunstige kanter som dermed viser virkeligheten nær-mest som om den var tegnet med tusj.

«Etter å ha droppet «Jazz at the Pawnshop» fra spillelista fordi den

etterhvert oppleves ganske kjedelig, drar jeg den nå frem igjen og hører detaljer og ikke minst et fyrverkeri av transienter som får hjernen til

å vise nyfiken interesse.»

14

også fordi musikken umiddelbart kan virke noe seig og daff! Hah, men så begynner ørene å få med seg millioner av nye detaljer og man hører plutselig at et orkester består av en rekke instru-menter med ulik lydkarakter, ikke et gjennomsauset minste felles multiplum av noe som er en dårlig kopi. Hvert eneste instrument er nå plassert med ekstremt presis fokus både sideveis, dybdemes-sig og også med en slags illusjon av takhøyde i opptakslokalet.

Og for en bredde; hvordan kan det ha seg at lydbildet blir bredere samtidig som all antydning til hull i midten fylles en ”fantom”senterkanal med usvikelig presisjon fra optimal sitteposisjon. Dette begynner banne meg å likne på virkelig-heten…

RENERE LyDMen den nærmest uforklarlige for-skjellen i forhold til selv glimrende forforsterkere som den i min egen Krell KPS 25sc, er den ekstreme re-duksjonen av støy fra den sedvanlige CD-spilleren. Dette er støy jeg var sik-ker på kom fra digitalmediet, ikke fra analogkretsen i forforsterkeren. Men plutselig låter alle plater mye renere uten mye av det jeg har trodd har vært ”jitter” og annet digitalsnavs. For har ikke dere også fått ødelagt realismen i komplekse opptak, særlig når det er full blås, ved at det legger seg et slags

teppe av strøsand over transientene? For vinylelskere kan dette også min-

ne om avspilling av slitte plater hvor pickupen gjennom lang tid har skåret i stykker rilleveggene på sterke partier. Eller for å ta det mest typiske av alle forvrengninger og som jeg trodde var en saga blott; denne ekstralyden som skurrer på toppen av transientene når

forsterkeren går i klipping.Og logisk sett må det vel være noe

av de siste som ofte skjer med mindre strålende forsterkere. Her med ML er det simpelthen mindre forvrengning, noe vi uansett knapt hadde trodd kun-ne være så direkte hørbart. Men øret er ekstremt sensitivt, ikke minst i øvre mellomtone hvor disse lydene gjerne irriterer mest. Det er derfor neppe mer forvrengning i øvre mellomtone enn andre steder i frekvensområdet, det er bare at det er der vi registrerer støyen først. Og all forvrengning som alene ikke er hørbar, legges lag på lag oppå hverandre til det siste uhørlige for-

vrengningsfenomenet blir dråpen som får begeret til å flyte over. Og musikk-kopplevelsen er betydelig redusert…

LITE FORVRENGNINGIkke bare har ML No.326 hørbart mindre forvregning enn noen annen forforsterker jeg har opplevd: Her er også en total stillhet mellom transient-

ene som er sylskarpt og presist definert uten noe grums rundt og uten noe skitt som fyller opp det bæksvarte rommet mellom. Det betyr også at det holografisk presist beskrevne rommet, den akustiske rammen rundt instrumentene, ikke blir maskert av denne støyen, men gir akkurat de signa-lene til ørene og hjernen som kan gjenskape den helt presise settingen fra opptaket, enten denne er kunstig eller er tatt opp i

et akustisk velegnet rom. Denne forforsterkeren gir derfor

plate etter plate et helt nytt og mer rea-listisk liv med bedre definert akustikk enn jeg tidligere har hørt det. Og dette er viktigere enn mange synes å tro: For skal man ha en realistisk opplevelse av en orkesterkonsert kan man ikke invitere 100 musikere inn i egen stue. Det skulle bli litt av et lydinferno. Det man egentlig ønsker er jo å få sofaen transportert noen tusen mil – og gjerne med vår tidsmaskin også mange tiår tilbake- for så å oppleve musikken slik den høres ut i riktig akustisk setting sånn omtrent midt i salen.

Mark Levinson No.326S:3 3 3

«Men plutselig låter alle plater mye renere uten

mye av det jeg har trodd vært «jitter» og annet

digitalsnavs.»

16

BLINDTARM?Hver gang jeg tror at forforsterkeren kan taes ut av systemet som den blindvei den tilsyne-latende er, så får jeg en ”aha” opplevelse som minner meg på at et langt hi-fi liv har lært meg at det nettopp er forforsterkeren som betyr mest for det totale lydbildet.

Vi snakker om den komponenten i anleg-get som- uforklarlig nok- ofte gjør aller mest både med klangbalanse, dynamikk og rytmisk fremdrift pluss opplevd størrelse på både artister og rom. Og altså en presis angivelse av plasseringen av artister i forhold til opptaks-rommet i både bredde, dybde og høyde. Noen fornuftig teknisk forklaring på hvorfor det er slik, kan jeg knapt huske å ha sett. For etter bortfallet av den støyømfiendtlige RIAA’en, er jo linjetrinnet nærmest hi-fi’ens blindtarm? Den har egentlig ikke noen annen funksjon enn å være en sporveksler mellom ulike signal-kilder. Det er bare det at det slett ikke er slik det høres ut…

Hadde jeg trodd på egne ører for 40 år siden da hi-fi guruen Sven Erik Børja hadde tatt med seg en Berning rørpre til mitt daværende stereoanlegg, hadde jeg tross den noe stive prisen for denne vært spart for massevis av bortkastede penger og mange års musikalsk ørkenvandring. Min egen Ref 3 fra Audio Research, har igjen vist betydningen av denne ”blindtarmen” i systemet, selv om jeg for tiden klarer meg utmerket med det innebygde Krell linjetrinnet i min KPS 25 CD-spiller. Men på mange punkter blir begge overkjørt av denne transistorkonstruksjonen fra ML, selv om det å prioritere relevante parametre er en personlig greie.

KONKLUSjONBåde Krell og ARC Ref 3 har en noe mer po-tent mellombass enn Mark Levinson No 326S, men ingen av dem har, tross formidable kva-liteter, likevel dette nærmest totale fravær av ellers absolutt garantert ”hørbar” forvengning og støy. Samtidig er lydbildet mer oppløst og finkornet enn jeg noensinne har hørt det tidli-gere. Dette gir ikke bare bedre lyd til høyopp-løselige signalkilder som SACD, BluRay pluss 24/92 og enda bedre datasignaler, men gir også en forbløffende finkornethet og oppløsning til 16 bits standard fra vanlig CD-plater. Selv MP-3 oppleves pussig nok mer oppløst!

Og tross en litt slank mellombass/nedre mellomtone i forhold til min klangpreferanse, er her en titanisk dypbass og grandiose dyna-miske utsving i tillegg til krydderier av gul-lende rene mikrodetaljer. Men først og fremt er her en naturlig akustikk som de færreste noensinne har hørt maken til. Garantert!

Denne referanse forforsterkeren fra Mark Levinson er grisedyr, men vil rydde opp så mye i totallyden nesten uansett hva den erstat-ter, at du knapt vil tro dine egne ører når du har fått låne den fra din lokale hi-fi pusher. Men hør på et godt råd: Tro på egne ører selv når de nesten ikke er til å tro!

Pris: NOK 88.000,- +NOK 12500 for MM/MC RIAA modul Importør: Harman-Neby AS

Designet til Nº326S er symmetrisk og mer stilfullt enn ditto for Nº380S – litt firkantet som denne er, men familielikheten er absolutt tilstede.

Betjeningen er to alen av samme stykke, men litt modernisert på Nº326S. Det er tre balanserte inngan-ger mot to tidligere og det finnes mulighet til å omgå volumkontrollen om Nº326S skal brukes som distribu-sjonsenhet i et multikanalsystem. Den geniale ”off-set”-funksjonen til hver inngang er fortsatt der, denne gangen paret med individuell ”gain” i 6dB skritt. Dette er en absolutt forsterkning mot ”off-set” som er relativ til laveste inngangsnivå.

TEKNISKTeknisk sett går det i velprøvd Mark Levinson for-sterkerteknologi. Dual mono, separat ”dirty” seksjon, etc. Forsterkeren inkorporer for øvrig mange tekniske løsninger fra den tidligere toppforsterkeren Nº32, det vil si kretser, kontroller og arkitektur. Bl a er den diskrete volumkontrollen den samme. Det er gjort mye for å redusere støyen i forsterkeren – for detaljer henviser jeg til bruksmanualen som kan lastes ned fra hjemmesiden til produsenten.

Jeg har sammenlignet Nº326S med Nº380S og det er mange likheter, men også noen forskjeller. Støynivået fra Nº326S er utrolig nok enda lavere enn det er fra Nº380S – så arbeidet har betalt seg. Denne reduksjonen av støy er bare et gode og gjør lavt modulert musikk til en fryd for øret.

For øvrig synes jeg Nº326S er litt mer tilbakelent enn Nº380S – litt frempå som denne er. Frekvensresponsen er i mine ører så å si identisk, men Nº326S presenterer musikken mer åpent og naturlig oppover sammenlignet med den eldre bror. Perspektiv og rom er også meget bra fra Nº326S, men her stikker faktisk Nº380S av med seieren – dog med liten margin. Et musikkeksempel som viser dette er Rachmaninovs Symfoniske danser (RR-96CD. Flac 24/96. 2001).

Pris – 88 000,- NOK.Importør: Harman-Neby AS

Stadig

En ny versjon av Nº380S – eller er det snakk om et nytt og bedre produkt? Etter mitt skjønn går Nº326S et lite, men distinkt skritt fremover sammen-lignet med Nº380S – avlet som den er fra den legendariske Nº32.

AV:ARNE CHRISTIAN DAMHAUG (ACHRI-D@ONLINE.NO)

SEC. OP. MARK LEVINSON Nº 326S PRE:

bedre?

Mark Levinson No.326S:3 3 3

16

18

Mark Levinson er mest kjent for sine småsignal forforsterkere, Dac’er og CD-spillere, og denne helt nye CD/SACD spilleren er derfor helt

som forventet betryggende god selv i forhold til den eleverte prisen.

Og her finnes også en utmerket volumkontroll som er bedre enn på de fleste spillere. Men disse er generelt -underlig nok- aldri fullt så bra som en virkelig god separat pre. Men da sam-menlikner vi med en forforsterker som ville koste nesten like mye som hele spilleren!

For det er nettopp med innebygget volumkontroll denne SACD-spilleren i første omgang imponerer mest. Tyngden nedover, storheten i lydbildet inkludert flott definerte artister i full

størrelse pluss et kjempestort og presis definert rom; alt dette er oppsiktsvek-kenede bra i forhold til de fleste andre ”high-end” spillere med innebygget volumkontroll. Man må sammenligne med blandt annet ML’s egen kostbare pre for å finne noe som er definitivt bedre om man da også kaster inn opp-løsning og mangel på støy som viktige parametre. Det er nettopp slik ting som skaper illusjonen av det presist gjen-skapte opptaksrommet i din egen stue! Men klarer man seg med ML No512 som eneste signalkilde, er dette- tross den høye prisen på spilleren-en ganske fornuftig og praktisk løsning med strå-lende bra lydkvaliteter.

INGEN STREAMINGMEN, for mange av oss vil mangelen av egen USB eller annen datainngang

pr. 2011 stå i veien for et kjøp, tross vanlig høy ML kvalitet inkludert driv-verk fra Esoteric. Etter mange timers prøving i det totale ML oppsettet, og med Coltrane høyttalere, oppnådde jeg i begynnelsen av testen likevel aldri entydig bedre lydkvalitet hverken med Linn Klimax DS eller den siste Puccini Dac’en til dCS enn med denne ”bevege-lige” CD/SACD spilleren. (Bortsett fra at en enkelt ekstremt høyoppløselig innspilling, Rachmaninoff på Refe-rence Recording, fra PC’en til kollega Christian ble nærmest en ny milepæl for reprodusert musikk i stua med Puccini. Ekstremt oppløst, luftig og forvrengings- og støyfritt! Men var det opptaket eller Dac’en?)

Forøvrig måtte jeg le litt av meg selv da jeg stadig vekslet mellom Linn Klimax DS og ML No512 og som den

ML No512 CD/SACD spiller:3 3 3

Super CD-spiller

Denne spilleren har glitrende bra lyd med ytterligere forbedringer i tokanals SACD. Og den er også god brukt alene uten forforsterker. Men noen direkte tilkobling til musikalske datastrømmer finnes dessverre ikke.

19

gamle gubbe jeg er, stadig glemte hvilket produkt som var på hvilken inngang. Jeg trodde jeg fikk bekreftet at den ene var best, inntil jeg ved flere anledninger gikk frem og oppdaget at inngangen var byttet i forhold til hu-kommelsen! Jeg antar at dette betyr at i de kvalitetsnivået vi nå befinner oss, enten det er CD, SACD eller streaming av ulike typer over MP3 nivå, så er det opptaket som ofte blir begrensningen. Selv når det ikke låter absolutt likt fra det ene til det andre, så er det uansett vanskelig å definere hva som er ”best”.

Men dette sier også noe om A/B tes-ting hvor hjernen synes å ville beholde lytteinntrykket fra forrige eksempel slik at man først og fremst registrerer det som er likt, ikke det som er ulikt. Derfor stoler jeg ikke noe særlig på A/B testing, da jeg ved lengere tids lytting

kommmer mye lenger inn i lydbildets egenart, og bedre kan høre forskjeller.

DS MOT SACDJeg skal derfor ikke være altfor bastant, men mener å oppleve at de samme opptakene rippet via Linn eller avspilt via Esoteric-drivverket på ML-No512, tross A/B forsøkene, hadde hørbare forskjeller når jeg hørte på begge over litt lenger tid. Vår testspiller hadde generelt en smule skarpere konturer med luftigere overtone og litt friskere transienter, mens Linn var litt varmere i nedre mellomtone og litt avrundet i diskanten. Hva som er ”best” avhenger sannynligvis av matching, men jeg vil uansett benekte at selve drivverket i mer påkostede CD-spillere, som denne i siste ML SACD-spiller, gjør mye galt med lyden, slik mange hevder. I hvert-fall var det ikke mulig å ”avsløre” noen lydmessige problemer på Mark Levin-son i forhold til påkostede DS Dac’er som Linn Klimax i samme prisklasse.

Så viser det seg også at Mark Levin-son har et avansert buffertrinn som i hvert fall teoretisk separerer spilleren fra Dac og egen klokke, slik at jitterstøy og andre typiske CD-problemer mini-miseres. Dac’en er også ekte balansert, med i alt 4 dac’er, 2 pr. kanal. Og alt foregår i DSD-domene slik at man ikke behøver å konvertere høyoppløselig SACD, mens vanlig 16 bits konverteres og samtidig oppsamples til tilnærmet SACD-kvalitet med filtreringer godt unna det hørbart påvirkelige området.

Nettopp derfor opplevde jeg SACD-laget på No.512 ofte som bare en mindre forbedring fra 16 bits laget. Og den viktigste forskjellen var slett ikke hverken i diskanten eller i bassområdet, noe mange krangler om viktigheten av, men heller i den dynamiske kontrasten. Og dette igjen har mer å si for størrelse i lydbidet og en overbevisende nærhet til musikken enn mange tror. Men den økte dynamikken varierte mye med opptakene.

At forbedringen ofte var liten ved avspilling av SACD-laget, kan selvsagt skyldes at denne ”oppsamplingen” er spesielt effektiv på denne nye mas-kinen. Det samme kan vi etterhvert oppleve med Bluray bilde som jo er glimrende på nyere filmer, men som vanskelig kan skjelnes fra oppsamplet DVD fra eldre og mindre teknisk bril-jante filmer.

Pussig nok var det noen av vo-kalinnspillingene til Linn som gav Mark Levinson-spilleren og SACD best drahjelp med et særdeles overbevi-sende eksempel på at fokus, dynamisk kontrast og størrelse på lydbildet som altså KAN bli vesentlig bedre med høy-oppløselig DSD. Men det blir det også på høyoppløslig Flac og Wav!

En helt annen ting er denne flunk nye CD-spilleren neppe var ”innspilt”

før levering til oss. Resultatet er at lyden ble stadig bedre slik at en litt lun-ken start endte opp med et behov for et mulig gjenhør med det beste fra dCS, EMMLabs og Playback Designs i noen-lunde samme prisklasse for om mulig å dobbeltsjekke. For ML er utvilsomt helt der oppe blant de aller beste!

KONKLUSjONPrisen på denne SACD-spilleren fra Mark Levinson er veldig høy. Det er heldigvis også lydkvaliteten. Men for mange vil CD-spilleren være en dinosaur da fokuset idag er på Direct Streaming og andre DAC-løsninger uten bevegelig drivverk. Men Mark Levinson No 312 som CD/SACD-spiller klarer seg utmerket mot selv de beste såkalte USB/DS-Dac’er som vår egen Linn Kimax DS som koster omtrent det samme . Og den innebygde volumkon-trollen er mer enn en krykkeløsning, og kan gi deg tett på det aller beste av lydkvalitet direkt koblet opp mot ef-fektforsterkeren.

Men som vanlig; det er med en førsteklasses forforsterker som Mark Levinson’s egen No. 326S at man får maksimal glede av en så bra spiller. Ikke minst blir tredimensjonaliteten sensasjonelt bra når resten av lyd-signalet er like åpent og oppløst som fra denne spilleren. Og det er som et komplett system også med effektfor-sterkeren ML 532 at vi bokstavelig talt fikk ørene opp for hvor bra CD-mediet faktisk er på tampen av sin tid som hovedsignalkilde…

Pris: NOK 125.000Importør: Harman-Neby AS

20

Mark Levinson No532 Dual-mono forsterker:3 3 3

M ens Krell i det store og hele er blitt regnet som den amerikanske ”konge” av transistoriserte kjem-peforsterkere, har Mark

Levinson like selvfølgelig blitt rost opp i skyene for sin tradisjonelt like raffinerte småsignalgreier som Dac’er, CD-spillere og forforsterkere. Men selv om vi er imponert over både forfor-sterker og SACD-spiller fra dagens ML innenfor Harman-konsernet, så mener vi at denne siste tilveksten til verdens allerede utallige superforstekere, gir Mark Levinson et formidabelt come-back etter fiananskrisen. ML No532 er simpelthen på flere viktige områder det beste vi har hørt, så langt…

FORMIDABEL Selv om vi ikke kan se noen særlige teknol-

giske nyvinninger ut av brosjyren på denne doble 400 watteren på hele 55 kilo, så er det lydmessige resultatet formidabelt. Her er både krefter i mas-sevis med en styrke og kontroll som er absolutt i særklasse, samtidig som her er en musikalsk luftighet og lekenhet som vi knapt har hørt bedre, alt med et fundament av stål. Om den er ”bedre” enn f.eks. rørmonoblokkene M-180 fra Rogue som vi testet med adskillig begeistring for et par blad siden (Fide-lity nr.46), er mye en prioriteringssak. Men her er i det minste enda mye mer krefter og bedre kontroll og styring på begge sider av det hørbare frekvensom-rådet. Samtidig er her knapt noen av

de vedlikeholdsproblemer som selv de beste rørforsterkere represen-

terer. Og ja, jeg mener også at denne amerikanske

konstruksjonen på de fleste kriterier er ”bedre” enn den mye

omdiskuterte DP A-1

i udyretSkjønnheten

Mens vi hadde små motforestillinger til den berømte forforsterkeren til ML, finner vi ingenting å kritisere deres nyeste effekt-forsterker for. Bortsett fra prisen, muligens…

som jeg selv har hatt som referanse i minst et tiår. Mer forbløffende (og ikke lite frustrerende) var det å finne ut av ML No532 også er ”bedre” på flere viktige områder enn den sagnombruste DP A-5 som igjen er entydig bedre enn A-1, uten noe forbehold. Nå er ikke ML overlegen på alle plan; dette gjelder ikke nødvendigvis når det gjelder krefter og musikalsk tyngde nedover samt et innsyn i lydbildet i den potente mellombassen og nedre mellomtone som er hårrreisende bra på DP. Men ML 532 er så absolutt overlegen når det gjelder oppløsning og sofistikerte detaljer oppover.

TUNG HI-FIPå tross av en formidabel vekt på 55 kilo har ML No532 lekker design og er ganske liten og nett i forhold til oppgitt effekt på 400 watt. Her er to separate monoforsterkere godt fysisk atskilt, men med felles strømterminal. Termi-nalene er generelt helt topp, både XLR og RCA og solide ”Hurricane” høyt-talerutganger, pluss mulighetene for å styre av- og påslag pluss oppkobling til Ethernett, pluss selvfølgelig oppkobling til annet relevant ML-utstyr osv.

Den kompakte størrelsen indike-rer korte signalveier, og en ekstra

datainngang muliggjør styring fra noen av de mange systemer som etterhvert dukker opp fra

hjemmekinomiljøet. Ellers er det vel formålsløst å sitere fra bro-

sjyre og Internett da svadaen sitter heller løst i tillegg til at de fleste enkelte kan sjekke dette selv. Men som på forforsterkeren benytter man spesielle kretskort laget av så-kalt Arlon, noe som fordyrer men

sikrer bedre isolasjon og mindre interferens. I det hele tatt er alt mulig

og umulig gjort for både mekanisk og elektrisk å begrense alt som kan smake av støy og elekronisk grums utenfra. Og nettopp denne mangel på støy er et forbløffende faktum på No532 akkurat som det var det på forforsterkeren.

21

LyDEN Men også ellers flyter musikken usedvanlig elegant gjennom denne grandiose forsterkeren, uansett nivå og kompleksitet. Jeg er ikke i nærheten av å oppleve den minste antydning til åndenød selv når jeg må dobbeltsjekke om høyttalermembranet fremdeles, sitter på spideren. Og aldri har Coltrane spilt så stort, gått så dypt og med slik stålkontroll av de relativt små åttetom-merne. For mens DP A-5 er eventyr-lig bra i hele bassområdet, så har ML denne ”Krell” slammen helt nederst som amerikanerne liker. Om det er andre forsterkere som mangler strøm-reserve, eller Krell og ML som overdri-ver med litt sminking, skal jeg ikke ha noen entydig mening om. Men store forsterkere gir uansett stor lyd også til små høyttalere!

Også vår referanse DP A-5 er fantas-tisk nedover i frekvensgangen. Men når man passerer nedre mellomtone tar ML føringen med glattere, mer oppløst og kvikkere transienter og detaljer. Det hele oppleves som en noe mer intens overtonestruktur og kunne bli slitsom om det hele ikke var holdt i balanse med formidabel dypbass.

Dette noe mer fremtredende dis-kantnivåer enn vi opplever på de fleste rørforsterkere (og DP A-1 og A-5) kunne også mistenkes for å innholde noe klirr og støy. Jeg mener at det i dette området tvert imot er usedvanlig lite forvrengning av ulike slag.

3DDette resulterer i et tredimensjonalt rom som blir enda mer oppløst og ho-lografisk nøyaktig enn jeg før har hørt det, og sammen med forforsterkeren og både ML SACD spiller og Linn Klimax DS DAC , oppleves en hittil ukjent overtonestruktur på messing og feler som er eventyrlig bra. Hele testpanelet gisper ved lytting på denne fargerike og engasjerende tonebuketten som folder seg ut uten antydning til falsk glitter og stas, men med en naturlighet og samti-

dig detaljering og intensitet som ingen av oss tidligere har hørt helt maken til utenom konsertsalen.

Og her er en dynamikk som er fantastisk på de store utsving, som nevnt inkludert et skikkelig ballespark à la Krell helt i dypet, men om mulig enda mer imponerende når det gjelder friskheten av de spretne mikrodetaljer som tilsammen gir deg et inntrykk av fersk, levende musikk; ikke den daue hermetikken!

KABLER OG HøyTTALERESelv om jeg i det vesentlige benyttet Jorma-kabler og Coltrane ved evaluer-

ingen av ML-utstyret både individuelt og som komplett elektronikk, så prøvde jeg også No532 med mine alternative kabler fra Valhalla og med de impone-rende XTZ Divine høyttalerne. Tross en ekstrem prismessig mismatch, låt den 4-5 ganger så dyre effektforsterkeren som hånd i hanske til XTZ. Også Val-halla fra Nordost slukte den med for-midabel appetitt sammen med Divine uten at lyden ble for slank eller aggres-siv, bare om mulig enda mer oppløst og

luftig. Om ML forsterkeren er spesielt immun mot påvirkning av kabler, eller om det er den allerede gode klangba-lansen som ikke mister likevekten ved mindre forskjeller av annet utstyr, får vi kanskje en pekepinn om når vi om noen dager tester ulike kabler nettopp med ML No532.

KONKLUSjONEgentlig har jeg litt problemer med å beskrive lyden fra No 532 simelthen fordi det er så lite å sette fingeren på. Som jeg allerede har avslørt, mener jeg at dette totalt sett er den beste transis-tor forsterkeren jeg så langt har hørt, selv om det betyr at jeg prioriterer endamer oppløsning oppover fremfor det bedre fundamentet til for eksempel DP A-5. Og da nevner jeg også de 48 transistorene som sparker ut lyden fra ML NO 532 bare for å gardere meg mot at MULIGENS en viss rørforsterker og en rådyr ICE-power sak KAN være på høyden med litt ulike parametre, men med noe av den samme musikalske begeistringen på litt andre kriterier.

Men om detaljering, oppløsning, mangel på støyfaktorer og andre hør-bare forvrengningformer, sammen med den mest presise holografien hittil, er de viktigste parametre for deg som for meg, så holder jeg en knapp på ML No 532 av de jeg har hørt i eget oppsett. Og selv om prisen på kr.175.000 er formidabel, klarer jeg ikke helt å sjok-keres. Og strøm er billig; denne boksen vil kunne glede deg et langt liv uten særlige problemer og driftsutgifter. Og så er den faktisk billigere enn enkelte high-end kabler…

Og tro meg; selv om forskjellene for mange kanskje ikke oppleves som dra-matiske ned til rimeligere forsterkere i 50-100 tusen kroners prisklassen etter vanlig målestokk, så blir ikke musikk-opplevelsen helt den samme uten Mark Levinson No532…

Pris: NOK 175.000,-Importør: Harman-Neby AS

«Men også ellers flyter musikken

usedvanlig elegant gjennom denne

grandiose forsterkeren,

uansett nivå og kompleksitet»

22

Samlet vurdering av 3 boksers Mark Levison elektronikk av Fidelity testpanel via Marten Coltrane høyttaler og Jorma/Valhalla kabler

Bench-Mark Levinson!

Mark Levinson komplett anlegg:3 3 3

HåKON ROGNLIEN:Rom, størrelse og holografisk presisjon er generelt det beste vi noensinne har hørt i Fidelity-stua. Dette låter 99,7% ”live” og dynamikken er fantastisk. Trod-de det var sidemannen som klappet på et av sporene, men så var det på plata. Og for en slagkraft!

Men her er også en smule tørt og uorganisk der jeg ville hatt mer ”kropp”. Litt ubalanse klangmessig, med andre ord, med litt for lite mellombass og litt for mye øvre mellomtone. På den andre side er her en så TOTAL mangel på støy- og ulike forvrengningsfeno-mener- at man bare måper.

ANDERS ROSSNES:Sjokkerende bra! Man kan ikke annet enn å bli ydmyk når vi gamle hi-fi nerder som nå opplever at enda en barriere mot ”perfekt” lyd er revet. Dette er hinsides presisjon og oppløsning med en overtone-struktur og transientbearbeiding helt fri for kunstige tilsetningsstoffer. Musikken virkelig puster og lever!

Dette settet er en milepæl med et fabelaktig virke-lighetstro og organisk lydbilde som gir deg en bedre og mer virkelighetsnær musikkopplevelse enn hva de fleste konsertsaler kan oppvise. Hvis da ikke dirigen-ten hører det hele NESTEN like imponerende flott og fargerikt fra sin favorable posisjon som vi som nå sitter i en hyggelig stue i Halvdan Svartes gate? Vi er uansett nærmere musikken enn vi trodde var mulig pr. 2010! Halleluja!

jAN MyRVOLD:Beste detaljering og oppløsning vi har hørt i denne stua så langt. Her er en eventyrlig luf-tighet og overtonestruktur med rasp fra feler og messing fullstendig uten klirr og annen lydmøkk. Og her er det heller ikke mye tåke i lydbildet; kondensatorbanken er neppe fra Island! Det hele er krispt som bare pokker og med et magnetisk jerngrep i de to 8-rommers Thiel-elementene i Coltrane høyttaleren. Men best av alt: Her er nå en fantastisk opplevelse av ROM med storslagen tredimensjonalitet med uovertruffen dybde sammen med en van-vittig presis pin-point presentasjon av scene og artister.

Bench-Mark Levinson!

23

TROND TORGNESSKAR:Disse gruppelytteseansene hos redaktøren er ganske spennnende saker. Tre, fire mann med ørene på stilk og kaffe i koppen, lyttende til relativt ekstremt utstyr i et oppsett vi kjenner særs godt. Denne gangen er det et nytt forsterkersett og CD-spiller fra Harman-grup-pens prestisjemerke Mark Levinson som skal under-kastes redaksjonskameratenes nådeløse ører.

Jeg hadde et komplett Levinson-anlegg i hus for mange år siden, og har siden stiftet sporadisk bekjent-skap med klassikere som ML 39 og 380S, men det be-gynner å bli lenge siden. Nå er ML tilbake med utstyr som er like avsindig velbygd og visuelt imponerende som alltid. Om det var like imponerende lydmessig er vel i grunnen kveldens tusenkronersspørsmål.

Vi starter med ” Levende Stereo”-opptak fra fem-titallet, og får vel hakeslepp alle sammen. Lydbildet er helt ekstremt oppløst, og innnehar enslags myk, lettpustende og ufattelig luftig kvalitet som er uhyre sjelden å oppleve foran et stereoanlegg. Perspektiv, tredimensjonalitet og størrelsen på lydbildet er helt klart noe av det mest imponerende jeg har hørt noen gang.

Dynamikken er nesten skremmende, energiutlad-ningene kommer med en hastighet som gjør at man holder litt ekstra på kaffekoppen. Bassen har den samme avsindige hurtigheten og oppløsningen, og er på mange måter den mest imponerende jeg har hørt i redaktørens stue. Det sier ikke lite. Det er virkelig myriader av detaljer, og alt har denne myke, naturlige helheten over seg som gjør det så lett å la seg omslut-tes og for så vidt oppslukes av den intense musikken. Det er dette high- end, eller som jeg liker å kalle det, ”ultralyd,” gjør når det stemmer.

Likevel har jeg et ankepunkt. Den ikke helt uviktige mellomtonen har en litt slank og tørr karakter som kan frarøve instrumenter og ikke minst stemmer kroppslighet og klangfarger. Det hele blir litt blekere og mindre dramatisk enn hva resten av lyden bærer bud om. Dette er tydelig uansett sjanger, og står ikke helt i stil til den fantastiske oppløsningen, den nær-mest grassate dynamikken og den sømløse sammen-hengen som ellers preger lyden.

KNUT VADSETH:Vi har en eneste gang tidligere opplevd noe av den samme storslagne opplevelsen av å sitte midt inne i et stort og tredimensjonalt konsert-lokale med et kor og orkester så nærværende og ekte i klang og dynamikk at man må klype seg i armen. Den gang var det med den ufattelige bra CD-spilleren fra Esoteric, inkludert glimrende pre til nærmere halve millionen som gjorde susen. Resten av utstyret var mer “normale” greier som DP A-1 og de største Respons Grand Dimension som fikk vise hva de egentlig kunne.

Denne gangen er høyttalerene enda mye dyrere og mer oppløste, mens den totale elek-tronikkpakken fra Mark Levinson både er mer praktisk plasseringsmessig og faktisk priset til under halvparten av Esoteoric’en pluss DP-for-sterkeren. Men det vi vinner på dette, må legges inn i prisforsjellen mellom Respons og Marten Coltrane. Dette forteller oss at det er mange veier til det musikalske Nirvana. Men selv om opple-velsen av den musikalske virkelighet er likever-dig, så er lyden ganske forskjellig!

Esoteric-oppsettet var mye mørkere i klangen, nesten svulmende nedover til en kolossal bass, dog med full kontroll , og med en forsiktig men krystallklar diskant som ga frydefull glede og rike klangfarger til instrumenter og stemmer. Rommet var minst like stort som vi nå opplevde det med Mark Levinson og Coltrane, men hadde en litt dusere “belysning” og ikke fullt så presist avklaret i forhold til romavslutninger og instru-mentplasseringer.

Lydbildet er nå mye slankere, mer som vi er vant til ved så mange high-end demonstrasjoner med stram og kontrollert bass og en diskant hvor ingenting skal gjemmes under et barm-hjertig teppe. Å ja, også mitt typiske “hang up”, det litt for magre grunntoneområdet (ca.200Hz), oppleves også i dette forøvrig helt fenomenalt livaktige lydbildet, litt tynt. Men denne gangen blir ikke øregangene blodige da det meste av den “typiske” forvrengningen og støyen plutselig er borte!

Det er simpelthen aldeles fenomenalt og nesten lidenskapelig engasjerende å høre såpass mye “diskant” , et slikt vell av detaljer, uten raskt å oppleve lyttetretthet. Snarere tvert imot har man lyst til å prøve stadig mer av gamle, slitne favoritter fra platesamlingen som nå oppleves BÅDE mer detaljert OG mer musikalsk korrekt enn vi har hørt dem tidligere. Den store forskjel-len er at det nå er mye mindre støy, grums, og ikke minst fravær av denne hjerteskjærende opp-levelsen av knust glass (eller kritt på tavle-lyden) som har ødelagt mye av gleden over musikken når den blir FOR detaljert og avlørende på typiske “hi-fi” anlegg. Nå kan vi plukke ut hver enkel stryker i et fullt symfoniorkester og høre klangen fra hver enkelt fele uten antydning av metalliske bilyder.

Javisst er dette en milepæl. Og selvfølgelig har vi et brennede ønske om å dele denne opplevel-sen med flest mulig av dere! 3

XTZ Divine 100.49 høyttaler:3 3 3

26

XTZ Divine har en av verdens beste mellomtoneelementer.

27

La oss gjøre det klart med det sam-me at det finnes høyttalere i pris-klassen til dette testobjektet som både kan være et bedre kjøp og gi

bedre lyd i din musikalske virkelighet. Men da snakker vi om mindre høyttale-re, gjerne en stativhøyttaler, som kan gi deg fremragende lyd i en mindre stue. Men disse er ikke i nærhetene av XTZ Divine’s evne til å kunne spille med et realistisk orkestervolum også i større rom, og med en bass som går kjeller-dypt uten antydning til stress.

Denne høyttaleren er derfor knapt sammenlignbar med noen andre høyt-talere i prisklassen såvidt vi vet. Riktig-nok finnes det noen billige sværinger der ute, men dette er partyhøyttalere som er milvis fra den raffinerte og samtidig storslagne og tredimensjonale lydbildet som XTZ Divine kan trylle frem.

SPURV I TRANEDANSSiden vi knapt vet om noen tilsvarende ambisisøse høyttalere med noenlunde samme potensiale som disse høyglans-lakkerte high-endere, velger jeg derfor fra første stund å sammenlikne lydkva-liteten med høyttalere i prisklassen fra drøye hundretusen kroner og oppover til våre egne referanser til det firedob-belte av dette. Dette simpelthen for å ha noe meningsfullt å skrive om! For i forhold til prisen er denne høyttaleren sanseløst god, men i forhold til de aller beste er det litt småtterier vi kan debat-tere. Ikke minst det at oppgraderings-potensialet i denne høyttaleren, for ek-sempel med ”aktiv” drift og elektronisk delefilter, kan resultere i en høyttaler som blir enda en god del ”bedre” enn mange av konkurrentene i hundretu-senkroners klassen. (Anførselstegnet er selvfølgelig for å definere at ”bedre”

bare er uttrykk for en subjektiv miks av ønskede egenskaper.)

Men samtidig er de komplekse termi-nalene på baksiden, som gir en rekke nye muligheter, også en potensiell fest-brems for utagerende musisering! Dette er etter min mening for komplekst og generelt for spinkelt og med for dårlige kontakter, noe som gir mange mulig-heter for degradering av godlyden. Enkelte ganger kan streben etter det perfekte bli det godes verste fiende!

Men uansett må du første stille deg spørsmålet om du trenger en så stor høyttaler og kan gjøre deg nytte av denne mastodonten i et optimalt rom og med tilsvarende førsteklasses elek-tronikk? Hvis ja, er du kjempeheldig som for prisen av brus kan nyte cham-pagne, for å bruke et gammelt ordtak fra hi-fi jungelen. For med XTZ kan du oppnå mer enn en flik av det musikalsk Nirvana med mye mindre penger enn vanlig. Dette grunnet en sta og gjerrig svenske ved navn Olle Eliasson…

Olle er sjef for Fyndbørsen i Sverige, en slags hi-fi klubb basert på nettsalg og betydelig egenproduksjon fra Kina, men disse er uvanlig nok satt sammen av gode komponenter fra Europa. Dette har vært en suksess, også i Norge hvor produktene markedsføres av firmaet Surround. Produktene er blitt gradvis mer avanserte med denne high-end kjempen som det foreløpig mest ambi-siøse.

Selv har vi holdt øye med XTZ Divi-ne et drøyt års tid via ulike hi-fi messer. Det utsøkte designet, byggkvaliteten og de ekstremt kostbare elementene Olle Eliasson har benyttet i denne konstruk-sjonen, mer enn indikerte at dette ville bli en sensasjon. Men for å være helt ærlig, trodde jeg knapt på at den ville komme på markedet simpelthen fordi

Disse gigantiske high-endere er det nærmeste vi kan huske å ha kommet drømmen om 90% av lyden til 10% av prisen! Vi må i hvert fall sammenligne med mange ganger så dyre høyttalere da de liktprisede enten er mye mindre – eller mye dårligere!

TEKST OG FOTO: KNUT VADSETH

kjempeLuksus

28

det etter mine vurderinger må være umulig å få til noen fortjeneste med en pris under førtitusen kroner- for paret!

ELEMENTER FRA øVERSTE HyLLEBare kabinettet vil normalt koste like mye eller mer om en liten bedrift ville selge Divine som et selvbygg kit, og høyttelerelementene er noen av de dyreste på det kommersielle markedet med doble 10 tommers Excel alumi-niumsbasser fra norske SEAS og en oppbrytningsfattig keramisk dome fra tyske Visaton. Rosinen i pølsen er like-vel det tyske keramiske Thiel mellom-tonelementet som de fleste mener både er det beste, men også det dyreste mellomtonelementet som kan skaffes som hyllevare. For oss som er vant til å vurdere pris/kvalitet, er det vanskelig tenke seg en pris på det hele ferdigbyg-get for noe særlig under hundretusen kroner. Og da pr. stk selvfølgelig!

Ved produksjon i Kina kan tydeligvis prisene presses enda mer enn det vi er vant til. Men det er erfaringsmessig vanskelig å holde en like jevn kvalitet med individuell tilpassning av ulike tekniske parametre som vi- på det beste- er vant til i vår del av verden. I praksis er det meste av det vi har opplevd fra kinesiske produsenter uten den nærmest magiske opplevelsen vi kan få fra enkelte lydkunstnere i USA og Europa. Men også dette forandrer seg med lydens hastighet, og er kanskje snart bare fordommer?

TRO OG HåPHer finnes altså både en veldig opti-misme og mye skepsis oppe i mitt hode lenge før jeg har hørt en eneste tone fra Divine under noenlunde kontrol-lerte forhold. Og for å være ærlig; litt av det jeg har hørt av disse høyttalerne på disse messene har vært forbløffende lite oppmuntrende i forhold til den

imponerende størrelsen, det solide ka-binettet og de utsøkte elementer. Lyden var dynamisk trang. lydbildet merkelig lite , frekvensmessig var det hele heller tynt; og tredimensjonaliteten var dyp som en strek!

På den andre siden var potensialet ved denne konstruksjonen så opplagt positivt, at man neppe kan ødelgge dette med tåpelige feil? Og vi i Fidelity har altså forlengst opplevd merket XTZ fra svenske Olle Eliasson som meget lovende med en finish og komponent-kvalitet betydelig over det vi er vant til i prisklassen. Og med en lydkvalitet som er ganske overenstemmende med dette. Det siste er altså ingen selvfølge når det kommer fra Kina.

Riktig nok er kabinettet til Divine stort, et problem i seg selv, men det virker godt dempet og med en nærmest optimal avrunding bak og solid sokkel under. Dette både øker stivheten og reduserer stående bølger inne i kabinet-tet. Knakktesten fra MDF-kabinettet gir en betryggende opplevelse av stivhet og soliditet. Men her er mye masse som magasinerer lydbølgene, om man tror på slikt?

De to SEAS-elementene med hver sin bassrefleks tar riktignok plass på den doble nesten 5 cm tykke frontbaf-felen. Men selv om bredden på denne baffelen er stor, noe som resulterer i en stor porsjon tidligrefleksjoner som ødelegger tredimensjonaliteten, er her laget også en ytre baffel som både mi-nimiserer tidligresonnanser, og som får kolossen til å se ganske så elegant ut. Et ganske lekkert og vellykket designtriks, faktisk.

Delefilteret har vi ingen eksakte opplysninger om, bortsett fra de ganske forventede delefrekvenser på 180 og 2500Hz , noe som får det maksimale ut av den kostbare 6,5 tommers mellom-tonen fra Thiel & Partner, en litt større versjon av den vi har i vår Marten referansehøyttaler til 10 ganger prisen. Denne krumtappen i vår referanse-konstruksjonen er en av verdens mest anerkjente high-end råelementer, og i tilfellet Marten Coltrane en viktig faktor for at vi gikk for denne på grunn av glimrende oppløsning og detaljering også i dette kritiske området.

At diskanten , som mellomtonen på Divine, er laget av et keramisk mate-riale, gjør at vi også oppover forventer en tørr og nøktern toppfrekvens med stor oppløsning, men uten harde kanter i form av hørbare resonnanser.

Og når det gjelder dypbassen, så er XTZ og Eliasson kanskje mest kjent for sine rimelige og bra subwoofere. Og metallkon elementene fra norske SEAS er regnet som noe av det beste på mar-kedet med en helt uvanlig kombinasjon av slagkraft og finesse.

Jo takk, vi var spente da vi enklere enn forventet vrikket på plass de

XTZ Divine 100.49 høyttaler:3 3 3

Olle Eliasson er stolt over ”verdens beste høyttaler i forhold til prisen”

29

Pris NOK. 39.990,-Importør: Surround

30

elegante og speilblanke 70 kilos høyt-talerne på siviliserte gummiføtter som absolutt ikke satt spor i parketten…

DET GODES FIENDEMen først litt malurt: Det er selvsagt dårlig gjort å komme med så mange kritiske bemerkninger til de komplekse og omfattede høyttelerterminalene som er kvalitetesmessig helt som forventet til prisen av høyttalerene, men som likevel er et lydmessig svakt punkt. Og som jeg med glede skulle betalt noen ekstra tusinger for å få enda litt bedre.

For ikke bare er her et komplett sett med tri-wiring terminaler til delefilte-ret, men under dette enda et komplett sett med 2x3 terminaler direkte koblet utenom delefilteret. Dermed kan Divina uten fysiske inngrep også benyttes til ”aktiv” drift med elektroniske delefiltre for bass, mellomtone og diskant. Om man da ikke vil konstruere sitt eget utvendige delefiler. For en fantasisk ga-vepakke til de mange tweakere der ute!

Og om dette ikke er nok, så kan man regulere nivået på de ulike elementene via tilgjengelige motstander til delefil-teret, og man kan regulere frekvensgan-gen i bassen med skumgummipropp i det ene eller begge bassrefleks hullene.

Problemet med dette er selvsagt at her er mange muligheter til å gå seg bort, men det viktigste er at her finnes en masse halvbra kontakter i signal-veien som både kan og vil degradere lydkvaliteten i ulik grad. Også den klipsen som kobler sammen de ulike elementene ved bi- eller monowiring, er kjente lydfeller selv om de dessverre er helt alminnelige ved selv ganske kostbare høyttalere.

Det verste er likevel at mine almin-nelige WBT spader er akkurat litt for trange til disse terminalene, slik at kontakten uansett blir heller tvilsom. Men med bananer er det ingen kontak-vanskeligheter.

For endelig å avslutte en lang his-torie; terminalene på Divina er altså ikke ”verre” enn det man ofte finner på høyttalere i prisklassen. Men likevel det mest opplagte minuset så langt med en høyttaler som på alle andre områder kunne ha kostet mange ganger så mye som den gjør…

HODET På BLOKKEN?Jeg har allerede lagt hodet på blokken og indikert at denne høyttaleren utfra byggkvalitet og komponenter skiller seg lite ut- bortsett fra høyttalertermi-nalene- fra kjente høyttalere i tohun-dretusenkroners klassen. Dette tross en pris mindre enn merverdiavgiften av disse! Det er derfor med en viss undring jeg leser at et annet hi-fi blad, som er kjent for sine mange seksere i sine terningkast, bare gir en 5’er for kvalitetsinntrykk? Jeg vet knapt noe annet high-end produkt som gir et så

XTZ Divine 100.49 høyttaler:3 3 3

31

ekstremt kvalitetsinntrykk i forhold til prisen som Divine!

Men også lydkvaliteten scoret en likegyldig 5’er som om dette skulle være en Cerwin Vega eller en annen partyhøyttaler. OK, XTZ Divine er ikke nødvendigvis den ”beste” høyttaleren vi har hatt i stua. Men den er heller ikke den dårligste! Og da sammenlikner jeg altså ikke med andre 40-tusen kroners høyttalere, men store high-endere i tohundre tusen kroners klassen!

EKTE DyPBASSMen mange Cerwin Vega-elskere vil nok synes bassen på denne sværingen fra Sverige er skuffende nøktern. For her finnes knapt noen festpukkel, men en særdeles homogen bass i hele områ-det fra drøye 20 Hz til delefrekvensen rundt 200 Hz. Bassen er så stram og kontrollert at også mitt førsteinntrykk var litt undrende. Men etterhvert setter man pris på at bassen bare kommer når den faktisk er innspilt på plata. Men da kommer den også, ikke buldrende, men stram og nøktern, men også kjapp og uten sløring av transientpul-sene. Veldig, veldig bra!

Jeg blir nå litt beskjem-met over at jeg så mange ganger har skrevet at åpningsbassen på Jurrasic Park-plata låt utmerket på ulike høyttalere til test. For første gang hørte jeg nå at denne bassen var mindre rungen-de oppover, men til gjengjeld går mye dypere enn jeg trodde. XTZ går altså dypere enn de aller fleste jeg har hørt i stua. Og denne evnen til å gi deg mer ”ekte” dypbass istedenfor en juksebass som bare er en oppblåst øverste halvdel av basstransienten, satte jeg stadig mer pris på. Den vil jeg savne!

Selv om jeg generelt er veldig fornøyd med bassen i mine Coltrane-særlig i forhold til den moderate stør-relsen- så går XTZ nærmere en oktav dypere, har tydelig mindre sløring ved sterke impulser- og er strammere og jevnere ved ca. 70 Hz hvor Coltrane har en liten pukkel i mitt rom. Til gjengjeld er nok mellombassen med sine Thiel-elementer enda noe mer oppløst på Coltrane, også dette et viktig parameter som jeg ikke har hørt bedre på noen an-nen høyttaler.

Konstruktøren har altså ikke latt seg friste til en særlig populistisk bassgjen-givelse. Men fordelen ved dette er at denne høyttaleren også vil fungere i mindre rom hvor en pukkel lett ville skape ekstreme resonnansproblemer. Fremdeles vil jeg advare mot å benytte denne høyttaleren i spesielt små rom, det blir dessuten lett en overkill, men med denne stramme og kontrollerte

dypbassen burde det likevel være mulig å få til et bra resultat i et mindre rom etter litt prøving og feiling med plas-sering og lytteposisjon.

VERDENS BESTE MELLOMTONE?Forventningene til lyden fra mellom-tone som blir betjent av det verdens-berømte og særdeles kostbare Thiel elementet med sitt lette, men stive ke-ramiske membran, var selvsagt enorm. Og nedturen desto større da lyden i første omgang var både mager og udy-namisk, som om opphenget holdt igjen. Og det var kanskje akkurat det som var tilfelle. Høyttaleren var knapt nok inn-spilt, til tross for at denne høyttaleren var en utlånsmodell for hi-fi bladene. Det tok flere dager før det hele begynte å låte virkelig fremragende!

I utgangpunktet låt likevel frekvens-området fra ca.200 til 25000 Hz litt

flatt og dødt, og nivået var også lavere enn forventet slik at stemmer hadde en tendens til å drukne litt i miksen. Jeg sjekket om det var mulig å justere opp mellomtonen en db eller to, men registrererte at den allerede stod på full guffe. Det hjalp litt å skru opp diskan-ten et hakk uten at denne begynte å skrike, stemmer stod da litt mer frem. Men da jeg gjorde det samme med bas-sen for å få litt mer ”kropp” og ”slam”, reagerte mellomtonen med en ekkel ”honk” i nederste frekvensområde. Og etter hvert som høyttaleren ble mer ”innspilt”, var ”null” eller ”normal” inn-stillinger opplagt best.

Mitt krystallklare råd; ta ut begge skumgummiproppene i basshullene, la alle kontrollfunksjoner stå i ”normal” eller null. Og sørg for at høyttaleren blir skikkelig spilt inn og plassert symmetrisk for å oppnå holografi og balansert klangbalanse så godt som du makter ved prøving og feiling.

”Og dermed herr konstruktør, kan du spare penger på altfor komplekse høyttalerterminaler med tvilsomme jus-teringsmuligheter, og heller bruke pen-gene på noe enklere- og antagelig mye bedre både fysisk og elektrisk. Stol på ørene dine; Divine låter helt himmelsk først når alle innstillinger blir satt i det

du selv har definert som nøytralt!”For etter få dager låt den særdeles

brede mellomtone både særdeles oppløst og dynamisk, og hørbart mer lineær enn mange konkurrenter i tohundretusenkroners klassen, men fremdeles på den litt ”mørke” siden i forhold til forventet ”hi-fi” klangbalan-se. Når man i tillegg får inn et mylder av detaljer og mye luft, selv om nivået er mindre agressivt, så har du samtidig mitt klangideale.

Dette begynner å bli så ”high-end” som man bare kunne drømme om…

DISKANTOvergangene mellom elementene er så sømløse som man med noe rimelig-hete kan forvente og det gjelder også overgangen til den lett tilbakelente og ujålete diskanten. Denne skaper aldri oppmerksomhet for seg selv, men er en

integrert del av et uventet homogent frekvensområde med ekstrem slagkraft og dynamikk, men også med utmerket oppløsning selv om vi ikke er helt på nivå med Coltrane, selvfølgelig.

Jeg antar at litt av forskjellen kunne vært løst med en enda bedre og dyrere diskant, men det keramiske elementet fra Visaton er uansett langt bedre enn på noen annen treveis høyttaler jeg vet om i nærheten av prisen av Di-vine. Det som undrer meg,

er at jeg mener å oppfatte at denne diskanten er litt ”buttere” helt i toppen enn diamantvarianten til både B&W og Marten. Jeg kan da umulig høre noe særlig over 10KHz i min alder, så hva er dette?

Uansett gjør diskanten mer med det totale lydbilde enn mange synes å tro. Så den ærlige og ryddige totaliteten av denne høyttaleren, skylder uansett mye til denne diskanten, samtidig som her kan være enda litt mer å hente…

FASTHET OG STøRRELSEHva kan man forvente av lyden fra en stor, god gulvstående uten nettopp dypere bass og mulighet for å spille høyere, både totalt og i forhold til til-gjengelig forsterkereffekt? Det neste opplagte resultatet er et generelt større lydbilde med ”større” artister, selv om holografien normalt ikke blir bedre og rommet større i forhold til mindre høyttalere. Snarere tvert imot! Men den enkelte artist oppleves altså mer i virke-lig størrelse, mye på grunn av dynamik-ken som nesten entydig er veldig mye bedre, spesielt nedover. Og man kan bare smile fra øre til øre over storhøyt-talerens behandling av store lydutsving som både generelt har mindre støy og forvrengning i seg, men som også har

«Jeg vet knapt noe annet high-end produkt som gir et så ekstremt kvalitets-

inntrykk i forhold til prisen som Divine!»

32

en helt annet nøyaktighet, glatthet og renhet i kantene. ”Clear cut” ville vi si på fremmedlandsk.

OPPBLåST SELVBILDE?At man både kan og antagelig vil spille noe høyere enn vanlig, skyldes også denne mer naturlige dynamiske karak-teristikken som er virkelig livsbejaende og musikkfremmende uansett sjanger. Men når lydbildet blir mange ganger så stort som vanlig, vil også mindre feil og mangler blåses stort opp. Når alt det andre jeg her skriver så absolutt gjelder XTZ Divine som et strålende eksempel på en god og stor høyttaler, så gjel-der også de større problemene med rom og plassering. Ikke minst de mye større kravene til knirk og fili-penser i lydbildet, uansett om dette skyldes høyttaler eller elektronikk.

Og både det at man ofte spiller på virkelig full guffe med et abso-lutt naturtro lydbilde både i stør-relse og lydnivå, gjør også at her dukker opp noen mindre kanter og knaster man ikke helt vet hvor kommer fra. Men når man tester en høyttaler, blir det altfor lett at denne uansett får skylda.

For mens jeg uten videre kan meddele at jeg frydet meg minst like mye med denne råbillige høyt-taleren som de aller fleste andre sværingene jeg har hatt i stua, så registrerte jeg både en antydning til smågrums i hele lydbildet som for eksempel Wilson Sasha ikke hadde, og her er heller ikke den vanvittige holografien og storheten som Dali Mega Line kunne oppvise. Men alle disse kompromissene er svært små, og gjelder også mye dyrere høyttalere enn Divine. Ja, mange ganger dyrere. Og ikke en eneste høyttaler jeg har hatt i stua har ALLE de beste egenskapene til konkurrentene, uansett pris.

HOLOGRAFIJeg har tidlgere nevnt at jeg på messe-demonstrasjon har opplevd tredimen-sjonaliteten med disse høyttalerne som en rett strek! I begynnelsen av testen, syntes jeg fremdeles holografien var under pari, noe som kunne forklares med den brede frontbaffelen som heller ikke er dempet med filt, eller simpelthen med et mindre faseproblem i delefilteret.

Men med en liten justering av høyt-talerlasseringen og simpelthen med at høyttaleren ble spilt inn, låt den også på dette området stadig bedre. Etterhvert fikk jeg til akkurat det jeg er så opptatt av, særlig med klassisk orkester og kormusikk; man blir sugd inn i konsertsalen som helt erstatter den hverdagslige, trøtte akustikken i rommet ditt med den lett hørbare et-terklangen fra opptaksrommet. Denne

skiller seg tydelig fra direktlyden og gir deg opplevelsen av denne utrolige størrelsen av konsertsalen, selv i ditt 18 kvadratmeter lytterom , med betydelig bredde, dybde og høyde. Og denne ly-den synes helt frigjort fra høyttalerne. Du tror det ikke før du opplever det!

Vel, mine Coltrane er nok enda litt bedre på dette området, også diskant og øvre mellomtone er entydig mer engasjerende med bedre utklinging og mer ”nerve”. Men nedover overtar faktisk XTZ ledelsen med dypere bass og enda bedre transienter.

Jeg må innrømme at jeg etter denne

testen med glede gjenoppdaget hvor vanvittige gode Coltrane er på viktige områder. Også når det gjelder homo-genitet og mangel på knirk og kanter i lydbildet, er Coltrane helt konge. Det er likevel helt vanvittig hvor mye av de samme musikalske gledene man totalt sett får med seg med de i forhold helt utrolig rimelige XTZ Divine!

EKTE HIGH-ENDEROm jeg skulle gardere meg litt, ville jeg hevde at XTZ Divine er NESTEN like bra som de andre storhøyttalerne jeg har hatt i hus. Men dette ville være feil! For XTZ Divine er BEDRE på enkelte områder enn mange av konkurrenten i tohundretusenkroners klassen. Men selvsagt ikke på alle områder. Og prisen for å være god på enkelte områder, må heller ikke betales ved å være spesielt dårlig på andre. XTZ Divine har et ganske jevnt pretasjonsnivå fra A til Å, uten alvorlige feil og mangler.

Slikt sett skiller den seg lite fra

mye dyrere greier som heller ikke er ”perfekte”. Testobjektet er derfor en glimrende storhøyttaler uansett pris. Og absolutt uslåelig, så langt jeg vet, i forhold til den oppsiktsvekkende lave prisen.

Problemet med denne lave prisen kan forøvrig bli at high-end snobbene ikke tar den helt på alvor, muligens hel-ler ikke hi-fi journalister (!), mens ”best-buy” nerdene kobler den opp i små rom med altfor billig elektronikk.

Men dette er en høyttaler som mak-tet å skille perfekt mellom to super-gode og dyre forsterkere som DP A-5

og ML No.532 som begge fikk vist seg frem med sine beste egenska-per, akkurat som vi kjenner dem fra langt dyrere høyttalere. I begge tilfeller faktisk en glimrende match uten noen opplevelse av at forster-kerne tross omtrent fem ganger prisen av høyttalerne opplevdes som noen ”overkill”!

Men selv om vi hittil ikke har fått hørt den med en glimrende ”billigforsterker” som Parasound Halo A-21, er vi temmelig sikre på at også denne vil fungere optimalt i forhold til prisen- og vel så det! Ingen oppgitte data eller problemer under testingen tyder på noe annet. Det er helt frapperende hvordan XTZ makter å differansiere alt ut-styr som vi prøvde like presist som noen annen høyttaler vi ha hatt i stua i det siste. Med både signal-kilde, forsterkere, kabler og annet, hørte vi nøyaktig de forskjeller vi visste om. Vi opplevde mer enn én gang at det faktisk ikke var høytta-leren som var det svake leddet når vi prøvde XTZ på annet kostbart high-end utstyr i testperioden.

Samtidig ble ikke lyden håpløst dårlig om ikke resten av utstyret

var helt på topp. Dette på grunn av den litt mørke klangbalansen med et solid musikalsk fundament og uten frekven-stopper oppover.

KONKLUSjONHer er i denne rimelige høyttaleren BÅDE tilstrekkelig oppløsning, dyna-mikk og mangel på forvrengning til å konkurrere med nesten hvilken som helst høyttaler i prisklassen, samtidig som den bokstavelig talt har den ekstra dimensjonen med dypbass, grandiost lydbilde og naturtro lydstyrke som normalt koster mange ganger så mye å få til.

XTZ Divine er derfor et fremragende kjøp, for tiden det beste high-end kjøpet jeg vet om! Men skynd deg før produsenten oppdager at han har regnet feil: Ikke på den glimrende kon-struksjonen, men på kalkylen. Prisen er allerede gått opp med 15 % i forhold til testen i et herværende hi-fi blad for et par måneder siden… 3

XTZ Divine 100.49 høyttaler:3 3 3

34

Bursdagen ble feiret i Oslo med byens beste utsikt over det nye havnemrådet med Operaen som med sitt ultramoderne utseendet faktisk ser ut til

å være designet av nettopp danske Bang&Olufsen. For god lyd og lekker design er da nettopp B&O?

”Alle rykter om vår død er betydelig overdrevet”, gliste den danske direktøren for de nordiske land, Niels Erik Haug Larsen, og løftet champagneglasset til en bursdagsskål sammen med usedvanlig mange journalister fra Tigerstaden.

INGEN DANSMen det har ikke vært noen dans på roser for en av verdens mest kjente livsstil merkevarer gjennom denne verdensomspennede finanskrisen. Men direktør Haug Larsen bedyrer at det danske storfirmaet fra bondelandet på Struer, nå er reorganisert med litt færre utsalg. Samtidig er man godt igang med å lansere nye hjemmeun-derholdningsprodukter både på lyd- og billedsiden.

De viktigste forandringen er at firmaet åpner seg opp for å kunne

Bang&Olufsen 85 år:3 3 3

DesignlydTandbergs danske konkurrent er nå hele 85 år på grunn av fremragende design i tillegg til god lyd. Her hjemme vet vi ikke lenger navnet på den norske produsenten av verdens beste båndopptager...

TEKST OG FOTO: KNUT VADSETH

integreres både innen eksisterende data- og hi-fi-miljøer. Det vil i praksis bety at PC og Mac-brukere vil kunne styre livsstilproduktene fra B&O med standard grensesnitt, mens vi hi-fi entusiaster kan glede oss over rålek-ker design og mer enn brukbar lyd fra de gode aktive høyttalere. Og andre hi-fi produkter fra danskene som hittil har benyttet ustandard DIN-koblinger. Fidelity har allerede bestilt de råeste lydproduktene fra B&O, men vi vil ikke ta i de før RCA- og aller helst balanserte XLR-kontakter- blir standard utstyr!

LIVSSTILNår selv inkarnerte hi-fi produsenter som Bowers&Wilkins nå legger stadig mer om til elegante ”livsstil”-produkter, er det ikke særlig underlig at hi-fi biten hos B&O virker å være noe nedpriori-tert ved reorganseringen. Men en ny, liten subwoofer som nærmest ser ut som en TV-kanne, gir boksavelig talt oppsiktsvekkende god bass i forhold til størrelsen. Og deres siste ”lifstyle” stereoanlegg med blant annet mulig-heter for å streame nærmere ti tusen(!) radiokanaler fra hele verden, låt på 85-års dagen glimrende i forhold til den moderate størrelsen. Og utseendet er enda frekkere enn hva vi er vant til fra B&O i Struer.

Danske Bang&Olufsen er den eneste gjenværenede radiofabrikk av noen størrelse i Europa, og de har med sine elegante hi-fi produkter vært et viktig bindeledd mellom ”livsstil”produkter med rålekkert utseende og den gode lyd. Så får vi nordmenn kritisere danskene så mye vi vil. Ja, for vi er enige om at Tandberg lagde enda bedre båndoptagere enn B&O, selv om dan-skene var først ute.

Men vil vi kunne oppleve at B&O konstruerer ”verdens beste” high-end dac’en som den ultimate signalkilde for vår digitaltid? Det blir i hvert fall ikke norske Tandberg som vinner denne gangen… 3

Bursdagen til danske designikonet Bang&Olufsen ble i Oslo feiret med en vel besøkt pressekonferanse med flott utsikt til vårt eget designikon, Den norske Opera. Kunne nesten vært designet av B&O?

35

Nei, ikke kaffetrakter fra presse- konferansen, men en ny subwoofer.

B&O direktør Niels Erik Haug Larsen er fornøyd med at firmaet åpner seg mot internasjonale standarder som forenkler bruk sammen med annet utstyr.

Ny bordradio med lekker design og god lyd. Ovenfor avslører vi den avanserte 2 veis trykkkammerkonstruksjonen.

36

Drøyt 40 kilo må racket tåle om du velger å sette en kjempeas-sistent inn der. Og det holder ikke med standard mål, heller,

denne kassa er diger! Fidelity benyttet skohornet og lurte den på plass bak Rega Apollo 35th Anniversary, Audio Note DAC 3.1x Balanced, Acoustic Solid Wood Black og Audio Valve

Sunilda RIAA på signalsiden, samt Audio Note K LX og Kudos C20 på høyttalersiden.

Dessuten har vi gjestet Fidelitys storstue, og koblet den inn i det stor-fine selskapet mellom Mark Levinson SACD 512 og Marten Coltrane. Vi har stort sett benyttet Chord kabler hos Rognlien, mens det gikk i selveste

Valhalla fra Nordost hos redaktøren.Vi har ikke spart oss noe for å narre hemmelighetene ut av Audio Valve Assistent 100!

ByGGVERKETSolid til tusen, har vel så vidt vært inne på det allerede. Designet er omdiskutert, har jeg merket meg, min

Gjennom lydmuren!Legenden lever! Om historiene rundt russiske MIG-jagere og dette spesielt utseende radiorøret fullt ut stemmer, vites ikke. Men musikken kommer uansett med lydens hastighet fra Audio Valve Assistent 100!

AV HåKON ROGNLIEN

Audio Valve Assistent 100, int. rørforsterker:3 3 3

37

38

behag også på lavt og moderat volum. Faktum er tross alt at i hjemmets lune rede spilles det faktisk som oftest slik, og det leserne av Fidelity karakterise-rer som normalt lyttevolum, stort sett ligger langt over det husets andre bebo-eres vil anse som sin komfortsone. Ergo skal vi bukke og takke for at Audio Valve makter å få fram musikkens stør-relse og til dels velde allerede på svært så avslappet lydtrykk.

Dette kan muligens oppfattes som en liten bagatell, men jeg har gjentatte ganger opplevd at dette aspektet er svært så viktig. Ikke bare er det viktig fordi det rent faktisk øker brukervenn-ligheten, men også fordi denne evnen til å formidle musikkens nerve behol-des og forsterkes på en måte som ikke nødvendigvis er selvsagt, også på noe høyere volum. Sagt på en annen måte; forsterkerens egenskaper på lavt volum forblir de samme eller enda bedre på høyere volum.

Man kunne med en viss rett bekymre seg for at dette skulle bli noe over top-pen når volumet kommer opp, men faktum er at det gjør ikke det. Det er nemlig nok presisjon her til å unngå fallgruver som åpenbar «loudness-effekt».

MUSIKKENS SjELVi skal dvele litt ved musikkeksem-plene ved forskjellige kombinasjo-ner denne gangen, heldigvis var det konsistente funn, slik at jobben blir noe enklere. Derimot var det et par saker som er åpenbare punkter for debatt, og disse kommer vi tilbake til underveis, noe av det sikkert flere ganger.

Grunntrekkene ved Audio Valve As-sistent 100 er som følger: Noe i nærhe-ten av klassisk opplevelse av «rørbass», altså nokså myk og avslappet, uten sterk og presis slagkraft i de laveste ok-taver, på den annen side er det plenty og nokså frisk mellombass, heldigvis, mye av musikkgleden bevares på dette vis. Nedre del av mellomtonen er mo-derat, mens noe høyere opp ligger for-sterkerens absolutte forse, her finner vi en aldeles nydelig intens klangstruktur, briljant attakk og forbilledlig utkling-ning. Piano, say no more!

Diskanten er på sin side ekstremt elegant, i så stor grad at man av og til undrer på om den er litt i overkant tilbakelent, men jeg lover dere, den ER der. Diskret, javel, men alt kommer fram, det er bare at det er så støyfritt og avslappet at det er fort gjort å innbille seg at det er noe som mangler. Dyna-misk sett er Assistent 100 på linje med de fleste produkter fra Audio Valve svært så moderate, ofte får jeg følelsen av at ting foregår langsommere enn vanlig når det begynner å ta av litt. Denne gangen er det ikke entydig, dog, for selv om eksplosivitet og størrelse i de nederste oktaver er lettere neds-

Audio Valve Assistent 100, int. rørforsterker:3 3 3

kone fant det svært så flott, mens andre har vært noe mer kjølige. Liten tvil om at det har en klart særegen natur, i det minste, med sine vinduer inn til herlig-heten så vel i front som topp. Fronten er ellers enkel; volumkontroll, 2 VU-metere, samt diskrete lys for angivelse av valgt signalkilde. Det finnes 5 linje-innganger, fritt valg mellom XLR og SE på samtlige. Solide høyttalerterminaler, selvsagt, IEC brønn til strøm inn, like selvsagt. Av, på og stand-by utføres med fjernkontrollen.

Er apparatet avslått lyser logoen svakt rødt, mens den skifter til blått lys når den slås på. En elegant løsning der logoen på nesten magisk vis lyser av seg selv inne i plexiglasset. Øker man volumet sånn passelig tenner det også lys i VU-meterne, dette tangerer kitch synes jeg, spesielt når de gløder svakere og sterkere i takt med musikken. Ærlig talt, Audio Valve, dette minner meg faktisk om 70-tallets «fantastiske» opp-finnelse, lysorgelet!

Ok, noen finner sikkert glede i dette også, vi er og blir noen store unger, vi HiFi-gutter. 6C33-rør er kjent for å bli kjørt tøft i audiokretser, det tror jeg blindt på, når jeg ser at disse tross alt moderat store rørene leverer ca 55 Watt hver og en. Audio Valve adresserer dessuten denne utfordringen ved å ha kjølevifte montert i boksen. Denne er hørbar på nært hold, men ved normal lytteavstand er suselyden neglisjerbar.

Til sammen får vi altså en drabelig mastodont av en forsterker, den yter godt og vel 100 Watt pr kanal, og opere-rer i en slags flytende klasse A modus, uten at jeg har den fulle innsikt i hva dette innebærer. Den får det meste an-net til å se litt puslete ut, men spørsmå-let er vel om den får konkurrentene til å høres sånn ut også?

FyLDE OG BEHAGÉn fin ting som åpenbarer seg umiddel-bart med Audio Valve Assistent 100 er dens evne til å spille med fyldighet og

40

rene i åpningen, tidligere har jeg aldri hørt dem adskilt så distinkt og klart som her. Så hva er det egentlig denne forsterkeren bedriver for slags hokus-pokus? Vi får se om videre forskning på temaet bringer oss nærmere svaret...

LETT MATCH!Den typiske high-fidelity-innspillingen fra Stockfisch gjør seg så å si på alle anlegg, selvsagt også på Audio Valve Assistent 100. Denne type varme og de-taljerte innspilling er åpenbart noe av det enkleste en forsterker kan gjengi. Og selvsagt blir det urimelig elegant, det er kjellerdypt og koselig, og selv om det kan detekteres en viss tilbake-trukken mellomtone, gis dette tilbake i

form av en sanseløs innsikt og detal-jering i toppen. Skal jeg sammenfatte denne opplevelsen i én setning må den bli: Sånn skal det gjøres!

Går vi inn i den klassiske musise-ring kan vi eksempelvis nyte «Pesante Finale» av Dvorak, og oppleve at den mangler den nære eksplosive brutali-tet som gjør den nesten skremmende diger. På den annen side serveres vi en

innsikt så ubeskrivelig at vi undrer på om dette er en ny standard for denslags i et fullt orkester.

Her har hvert instrument spotlight på seg, og vi kan så å si telle antallet musikere i ensemblet. Og dessuten har selv trianglene en helt egen plass der inne i havet, uten blygsel står de tin-drende klart fram for lytteren. Utrolig!

SMåTT OG STORTOver på stativhøyttalerne fra Audio Note tillater jeg meg å undre på om denne giganten av en forsterker kan være utviklet på nettopp stativhøyt-talere? Den noe underlige frekvens-kurven ser nemlig ut til å matche AN K nesten litt for perfekt, disse høyt-

talerne framstår nå med en makt og en harmoni som er sjelden vare. Selv om de ikke kan matche åpenheten i Kudos C20 (selvsagt!), dundrer de nå løs på lytteren med formida-bel tyngde og makt, samt en absolutt brukbar gjengivelse av størrelse på lydbildet.

Det skal vel allikevel tilståes at ikke alle musikkeksemplene

var like skamløst overbevisende. Men i all hovedsak har jeg vel hittil til gode å høre disse høyttalerne levere så overbe-visende som det de nå kunne framvise. Veldig ofte ved musikkavspilling på disse høyttalerne noterte jeg ord som «innsiktsfullt», «nær perfekt», «snilt» og «elegant», og i grunn sammenfatter disse fire begreper denne kombinasjo-nen relativt presist.

kalert, er deler av mellomtonen på sin side svært så ekspressiv.

Om dere av det ovenstående kan lese at gjengivelsen spriker litt i flere ret-ninger, har dere lest rett. Audio Valve Assistent 100 er så definitivt ikke det vi kan karakterisere som en «no-brainer». Tvert om. Denne velger man med omhu. Og jeg garanterer herved at for noen av dere, er dette forsterkeren dere har drømt om hele deres liv.

RyTME OG DRIV?Vi går løs på mine sedvanlige musikk-eksempler og Candy Dulfer’s sensuelle og rytmiske sax-toner er første dame ut. Det første som slår en er at dette er åpenbart tilbakelent, til tross for den like åpenbart myndige oppførselen i mellombassen. Elegansen er ekstrem, og selv om deler av mellomtoneklan-gene fremstår som nokså slanke eller nesten nasale, er dette så vel medrivende som innsiktsfullt. En gøyal kombinasjon av avslappethet og engasjement, dette.

Går vi fra Dulfer’s planmes-sige perfeksjonisme over på en av de verste innspillinger i vår tid, nemlig Coverdale/Page’s «Shake my tree», opp-lever vi det nesten utrolige at ingen ten-denser til hard, kald klang er å spore. Dette er rent faktisk klart i snilleste laget, og en slik gjengivelse får meg til å lure på hva denne forsterkeren velger å overse. Rett nok ser ikke det ut til å være stort dersom man lytter til gita-

«Av og til er anner- ledeshet nettopp det

du behøver!»

Audio Valve Assistent 100, int. rørforsterker:3 3 3

Pris kr. 88 000,-Importør: Audio Art / Norsk Hi-Fi Center

INN I STORSTUASå var det storstuas tur. Marten Col-trane er med stor sannsynlighet blant verdens mest fullendte høyttalere, og det er ikke mange detaljer som unnslip-per disse elementenes uhørt finmas-kede nett. Ergo skulle det vel la seg gjør å fastsette visse trekk en gang for alle. Og det var ikke mange overraskelser i forhold til det jeg hadde funnet ut så langt, i mine mer moderate omgivelser.

Atter en gang viser mine Kudos’er seg som en slags nedskalert perfek-sjonistverktøy, og turen til redaktø-rens husvære gjorde ikke annet enn å aksentuere mine funn. Dermed har jeg tydeligere materiale tilgjengelig for å stå på at denne forsterkeren er noe utenom allfarvei.Og det er liten tvil om at frekvenskurven som kommer fra Au-dio Valve Assistent 100 er noe for seg selv. Det innebærer at vi for litt forskjel-lige resultater avhengig av musikkstil og innspillingskvalitet.

En ting kan ansees som et klart karaktertrekk, og det er en nokså klar snillisme, det interessante er dog at dette ikke innebærer kamuflering av detaljer eller annet, med et mulig unn-tak for makrodynamiske utsving. Det er pianotoner som kommer absolutt

best ut av møtet med Assistent 100, det er distinkt, det er glitrende attakk, det er endeløs utklingning. Mellombassen kan jeg også like, kontant som den er, diskanten er fantastisk «usynlig», mens dypbassen er..., ja hva skal jeg si.. mys-tisk. Den er myk, rund og konturløs, og spiller jeg av Gillan og hans «Japanese album», er resultatet helt merkelig.

Rett nok får musikken tilført en tiltrengt fedme, men det mangler hurtighet, det mangler brutalitet og det mangler driv. Og da spesielt i bunnoktavene, altså. Sånn skal ikke real rock låte! Lee Rocker viser mye av det samme; det høres ut til å være mye i området noe over 100 Hz, mens det nedenfor blir veldig entonebasert. Musikken oppleves noe langsom og til-bakelent, der den skal være en eksplo-siv orgie i ord og toner.

På den annen siden vil jeg bemerke at taletydeligheten er fantastisk, og sånt betyr som oftest at mye er gjort riktig i mellomtonen.

KONKLUSjONAudio Valve Assistent 100 er en vidun-derlig forsterker, selvsagt er den det. Rent hi-fi-teknisk har jeg opptil flere innsigel-ser, men musikalsk sett er dette antakelig

en av de mest spennende forsterkerne i dagens stadig mer homogene marked.

Årsaken til dette er at Audio Valve uten frykt går sine egne veier. Dermed har de levert en forsterker som er rent ut sagt usedvanlig høflig, svært inn-siktsfull, og klangrik. Men forvent ikke et rytmisk monster, dette er mye heller forsterkeren for de som har forsøkt å få godlyd i heimen uten å lykkes, så å si uansett hva de har forsøkt med.

Lytteren må leve med en noe uvan-lig frekvenskurve med litt humper og dumper, men dog ikke mer enn at det vil matche det meste av høyttalere handelen. Det er en rimelig kraftfull forsterker, så du skal neppe frykte for mange høyttalere på grunn av lastmessige hensyn, heller. Her finner du behagelig lyd for alle pengene, få imponatorfakter, og ingen påtrengende oppførsel av noe slag. Den spiller inn-smigrende, enten du spiller lavt eller høyt, men forvent ikke at den oppfører seg som en villmann. Aldri.

Audio Valve er noe av det mest høflige jeg har hørt, og basert på det faktum alene, anbefaler jeg den til alle som har prøvd det meste uten å få det til. Av og til er annerledeshet nettopp det du behøver! 3

42

Gruppetest høyttalerkabler:3 3 3

Det har vært mye drittkasting i forbindelse med lanseringen av den rådyre ZenSati kabelen fra Kina. Er den bare standard metervare med flott design? Well, flott er den så absolutt. Hvordan den låter kan du lese om lenger bak i bladet…

43

Er kabler bare tant og fjas og en gedigen bløff? Eller er de den mest undervurderte komponenten i lydkjeden? Fidelity sjekker ut et knippe superkabler. Og finner ut at mens mange av høyttalerslangene i hi-fi jungelen tar livet av musikken både med kvelning og gift, er det mulig å temme dem! Men det koster…

TEKST OG FOTOS: KNUT VADSETH

Smykkermusikken!

44

Gruppetest høyttalerkabler:3 3 3

Tommy Andreassen med sin favorittslange.

45

O m kabelen Black Pearl har fjernet giften i musik-ken, så er selve kabelen stappfull av supergiftig isolasjonsvæske! Og den ble forbudt å produsere…

Et par kostet det samme som en flunk ny Cadil-lac da den kom på 80-tallet i USA, og jeg husker

selv med hvilken vantro jeg hørte prisen på Arkenmessa i Gøteborg; kr.120.000 for en 2x3 meter! Og dette var altså dengang den svenske krona var dyrere enn den norske og penge-verdien generelt sett var mange ganger mer i forhold til dagens pengeverdi.

Så var kabelen også stiv og bokstavelig talt blytung. Du skulle være råsterk om du bar begge kabellengdene samtidig. Og den tok spesialister flere uker å produsere. Dette ble det i hvert fall hevdet? Men hva vet vi egentlig om hva som er faktiske produksjonsutgifter og hva som er ublu fortjeneste på så dyre kabler som dette?

Det eneste vi kan vurdere er hvor god en kabel er i forhold til andre. Og det må innrømmes at denne ”Black Pearl” på mange måter er den ”beste” kabelen jeg noensinne har hørt, selv med høyde for at ingen komponent er ”perfekt” for min musikksmak, i mitt rom og i mitt anlegg. Og dette skyldes heller ikke dårlig hukommelse, for den siste lyttingen jeg har med denne kabelen, skjedde for en halv time siden! Jeg har nemlig fått låne den av en ivrig leser som nylig kjøpte den brukt for en meget fornuftig sum penger…

FySISK LyDJeg koblet de opp mot mitt sekundære hi-fi system på loftet med ARC multikanal pre , AW 180 og siste Respons Artist som erstatning for mine rimeligere fletta Kimber. Og hele anlegget lått plutselig som om det skulle være av aller yp-

perste klasse med bedre kropp og rom, og vanvittig mye bedre avtegning av instrumenter og artister i det mye større og strammere lydbildet. Her var overraskende lite ”diskant”, men derfor heller ingen opplevelse av sibilanter og andre typiske ”hi-fi” lyder, bare en bred og superdefinert mellom-tone med tilstrekkelig ”luft” oppover. Og for en bass! Ikke minst gjelder dette den vanskeligste biten av denne, nemlig

grunntoneområ-det rundt 200 Hz.

Lyden var simpelthen helt fysisk slik at man nesten opplevde å kunne ta på artistene som stod tredimensjo-

nalt ut fra et klart definert ”rom”. Vanvittig bra lyd, og slett ingen giftig klang noe sted. Et glitrende bra bruktkjøp, til en fornuftig pris på riktig side av et halvt hundre tusen. Men det skal visstnok bare være en håndfull ”Black Pearl” i hele Skandinavia. Og vær forsiktig så den giftige isolasjonen ikke lekker ut!

KONKLUSjONJeg har ingen tvil om at denne kabelen med en bruktpris un-der kr.50.000 fikk mitt anlegg til å låte større, bedre definert og mer dynamisk på en måte som knapt kunne gjøres for samme pris med dyrere komponenter i anlegget. Æresord!

Men hadde kabelen vært ny med en pris på rundt minst 250.000 (!), ville noe større høyttaler, forsterker og ikke minst enda bedre pre vært en mer opplagt oppgradering. Tror jeg…

Men hva med den nye superkabelen til Ray Kimber som vi tester et par sider lenger bak i bladet? Den er i hvert fall både lettere, mykere og selvfølgelig uten livsfarlige materia-ler i den komplekse oppbygningen. Men er den også uten gift i øvre mellomtone? Og slipper lyden like godt ut uten å strupes?

Selv om dette ikke er noe vanlig blindtest, visste testpa-nelet ingenting om hverken merke eller pris på de testede kablene, selv om de nok ved et par anledninger -på lang avstand- kunne ane utseendet på kabelen som redaktø-ren koblet opp. Det ble besluttet å holde seg til ”vanlig” referanseutstyr med Krell KPS 25sc, Dynamic Precisison A-5 forsterker og Marten Coltrane høyttaler. Men for første gang avspilte vi den sedvanlige testplaten fra High Fidelity/Telarc rippet og streamet via Linn Klimax DS.

Redaktøren hadde opprinnelig tenkt å skrive en fyldig innledning til hver kabel etter i forkant å ha lyttet til alle kablene over lengere tid i ulike systemer. Da inntrykkene

var ganske i samsvar med lytteanelet, velger han likevel bare skrive et utfyllende etterord med sammenlikning av testpanelers inntrykk med egne. Men selv om vi opplevde hovedinntrykket av disse kablene som ganske samsva-rende tross ulikt avspillingsutstyr, så må man være klar over at også kabler dreier seg om matching, matching og matching.

Og selv om vi mener å ha funnet et par ”vinnere” i ulik prisklasse, så er hovedhensikten med denne testen knapt å oppfordre til ”løp og kjøp”, men heller en oppfordring til å ta kabler på alvor- ganske på samme måte som du ville vurdere en ny signalkilde, forsterker eller høyttaler…

Giftig slange?Amerikaneren Ray Kimber var den første som konstruerte er superkabel hvor musikken skulle kunne passere nærmest uhindret uten å bli hverken kvalt eller forgiftet. Og det fungerte!

«Vanvittig bra lyd, og slett ingen giftig klang noe sted.»

TESTPROSEDyRE

46

ANDERS ROSNESS: Trivelig lyd med god dynamikk og trøkk i mellomregisteret. Lyden er foku-sert, men ikke fullt så luftig som andre i den antatte prisklassen selv om klang-balansen generelt oppleves som ganske så nøytral. Tett og fin lyd, men kunne gjerne vært enda mer ”organisk”. Kan også enkelte ganger virke litt ”trang” uten den rausheten vi kan oppleve på dyrere kabler. Karakter: 4

TROND TORGNESKAR:Litt mørk, med gode klangfarger og en tendens til litt ekstra energi i mel-lombassen. Spiller relativt stort og mektig, men det virker som om det må skrus opp litt før lyden virkelig slip-

per høyttalerne. Besitter en stor ro og har imponerende substans, det lugger liksom ikke et eneste sted, men kunne vært hakket mer transientvillig. Bassen er imponerende, men ikke kveldens mest oppløste. Karakter: 3.5

HåKON ROGNLIEN:En antydning til litt tørr lyd med en smule aggressivitet i øvre mellomtone. Men ganske varm klang nedover, selv om dypbassen også er en anelse myk. Men grandios potens i mellombassen, selv om dette også maskerer litt for stemmer som forsvinner en smule i miksen. Men alle disse bemerkninger dreier seg om veldig små nyanser…Karakter: 4

TROND TORGNESSKAR:Stort lydbilde med mer informasjom om opptaksrommets akustikk. Klart åp-nere, men samtidig med en rik klang-palett. Nydelig og naturlig balanse. Raskere og mer rytmisk, får virkelig fram livet og spensten i fremføringene, men har også store mengder ro som gjør at det ikke låter forsert. Mellom-tonen er imponerende uttrykksfull og glatt, og vokalistenes diksjon og uttrykk kommer virkelig fram. Musikken slip-per høyttalerne og puster fritt. Bassen er mer oppløst og renere, men har ikke det lille ekstra skyvet i mellombassen som den forrige.Karakter: 5

ANDERS ROSNESS:Noe mindre leken enn den forrige, men også fastere i fisken. Litt mere trøkk på begge frekvensfløyene. En litt mer macho klangbalanse med betydelig mer, fastere og generelt bedre bass som svinger veldig bra og skaper et veldig

engasjerende lydbilde. Går også virkelig helt ned i kjelleren. Oppleves som mer musikalsk troverdig enn den forrige med noe mer organisk og homogen klang uten flising, men kanskje ikke fullt så hifi-detaljert.Karakter: 5

HåKON ROGNLIEN:Oppleves klangmessig som motsatsen til forrige, altså litt mørkere og mer lukket. Men samtidig er denne kabelen stram og veldig kontant hele veien, men spesielt i nedre mellomtone og bass. Og for en kontroll i dette området! Jeg liker veldig godt denne litt tilknappede ærligheten selv om den knapt er noen klassevinner når det gjelder oppløsning. Men musikken swinger som bare pok-ker, og dette ble min personlige favoritt i gruppetesten selv om jeg innrømmer at det var et par som nok var ”bedre”. Men disse var også dramatisk mye dyrere, skulle det vise seg.Karakter: 5-

Chord Signature:

For swingende!

Forsman:

Trivelig med trøkkDenne vellagde kabelen fra høyttalerprodusenten Forsman, er ikke uventet, som skapt til egne høyttalere med mye energi i mellombassen og en litt forsiktig topp.

Dette ble Håkons favoritt men scoret også høyt hos samtlige med flott grunntone og rytmisk fremdrift…

Pris: NOK ca 10500,- (2x2,5 meter) (-for tiden 30% rabatt)Importør: Norsk Hi-Fi Center

Gruppetest høyttalerkabler:3 3 3

Pris: NOK ca 7.500,- (2x3 meter) Produsent: Forsman AS

ANDERS ROSNESS:YES! Bra tyngde i bunn og godt skille mellom sporene på prøveplata. Det er som å ”se” musikken gjennom et åpent panoramavindu. Klarheten er upåklagelig og rommet er stort som en hangar. Likevel ikke fullt så potent i mellom-bassen som den forrige og utklingingen oppover er litt kort. Likevel generelt på nivå med den forrige.Karakter: 5

HåKON ROGNLIEN:Minner veldig om den forrige, syntes jeg, eller rettere nærmest som en syntese av de to første. Likevel ikke helt på høyde med min favoritt (nr.2) da den ikke er fullt så elegant i mellombass og mellomtone. Her er også en svak tendens til hardhet på stemmer i øvre mellomtone, og pianoklangen er ikke fullt så presis. Men det hele låter li-kevel generelt fint med denne kraftfulle bassen , inkludert god kontroll når det skjer mye i lydbildet.Karakter: 4+

TROND TORGNESSKARGenerøst lydbilde med fokus på plassering og akustikk. Åpent og fint, med driv og homogenitet, kanskje med en ørliten mellomtonefokus. Bassen er oppløst og rask med et naturlig og «fritt» skyv. Men den får en litt mekanisk karakter når det virkelig foregår mye, blir litt summarisk og diskantfokusert. Den mister litt overblikk. Karakter: 4

Pris. NOK ca 7.000,- (2x2,5 meter)Importør: NCMS

Kimber Kable TC12:

Rett fletta?Denne dyreste Kimberkabelen med den originale fletteteknikken, har mer tredi-mensjonalitet og kropp enn de rimeligere variantene. Men toppen er ikke like strå-lende som bass og nedre mellomtone, ifølge testpanelet.

Audio Pro Stereo TwoHigh End minianlegg. 2x175w ace-bass. Høyttalere i sort skinn. Bass med lang slaglengde. CDWG diskant. Race-track formet slavebass som gjengir de aller dypeste tonene på en suveren måte. Høyttalerne og den kombinerte for-sterker og CD-spilleren er skreddersydd for å fungere opti-malt sammen. Enorm lyd! Varenr. AO 1010 og AO 1011 i hhv. Titan- og Sort finish. Pris kr. 9 995,-

Microlab MD331 iPod-dokkingstasjon

Har du veldig liten plass, men setter pris på god lyd? Her har du løsningen med iPod tilkobling, og AM/FM radio og vekkerklokke på en stereo høyttaler med innebygget for-sterker. Du kan selvsagt benytte andre lydkilder også for å nyte musikksamlingen din. Du kan f.eks koble til den lille nettradioen Pinell iConnect for å nyte digital radio og musikkstreaming. Microlab MD331 har innebygget sub-woofer som faktisk basser rimelig bra uten å låte “plast-boks”. Varenr. TT 0331 Pris kr. 1.195,-

Stor bassport med avrundet flens

sikrer støyfri og dyp bassrespons

Pinell iConnect. En liten og hendig musikk-adapter med nettradio, AM/FM, DAB, og musikkstreaming. Tilkobles ditt hjemmenett-

verk. Den har optisk digital utgang samt stereo RCA ut-ganger for tilkobling av f.eks Microlab MD331, og eventuellt receivere med digital- eller RCA linjeingang.Varenr. TT 0200 Pris kr. 1 195,-

Hypex AS2.100 digital tokanals plateforsterker med inne- bygget DSP. Perfekt til å drive et par fulltoner i små DIY PC høyttalere. Programmerbar parametrisk EQ tillater perfekt frekvensrespons og meget god lyd. Egen sub-linjeutgang. Kan styres med universal fjernkontroll (tillegg).

Hypex AS2.100 varenr. HY 2110 Pris kr. 2898,-Universalkontroll varenr. HY 2450 Pris kr. 298,-

48

HåKON ROGNLIEN:Ekstremt gjennomsiktig mellomtone; elegant og slentrende med en særdeles levende gengivelse; dynamisk og lekent. Lydbildet er stort, men likevel presist med god orden og med nydelig holografi selv når musikken vokser seg diger til full crecendo. Men en anelse pregnans i øvre stemmeleie gjør at denne kabelen nok er mindre tilgivende enn for eksempel nr.2.Karakter: 5+

TROND TORGNESSKAR:Enormt stort og bredt, et nesten omsluttende lydbilde med laserpresisjon hva gjelder plassering og akustikk. Voldsom nyanseringsevne både når det gjelder klang og dynamikk. Musikken puster enormt fritt og lett, det som foregår er i rommet i langt større grad enn før. Musikerne langt bak i lyd-bildet har mer troverdig størrelse og rikere uttrykk. Applausen på liveopp-taket skremmende naturlig. Pianolyden er rett og slett gloriøs. Man er nærmere alt her. Karakter: 6

ANDERS ROSNESS:Berre lekkert! Saftig, frodig, naturlig og musikalsk med strå-lende oppløsning og flott rom og perspektiv. Alle instru-menter er godt integrert i lydbildet. En opplagt sekser selv når seks er det absolutt det best tenkelige..Karakter: 6

Pris: NOK 180.000 (2x2,5 meter)Skandinavisk importør: ZenSati, Danmark

ZenSati:

ÅpenbaringenTre munner måpet unisont da testplata begynte runde nummer 4. Dette var rene åpenbaringen for hva en kabel kan gjøre. Vanvittig bra! Og vanvittig kostbar, skulle det vise seg!

Gruppetest høyttalerkabler:3 3 3

49

TROND TORGNESSKARVoldsomt stort lydbilde også her, med en ekstremt tørr, hurtig og

kontant mellombass. Glimrende akustikk, avsindig hurtighet og

trøkk i bassen, glatt og kommuni-kativ mellomtone, men mangler noe

av den naturlige , selvfølgelige roen som forrige utfordrer besitter. Ørliten

tendens til lukket kvalitet i mellomto-nen, men fri og naturlig topp. Ekstremt naturlige cymbaler! Har en tendes til å

stresse litt når det virkelig øses på, kvit-terer med en slags «overstyring». Wide-

screenopplevelse med bøttevis av trøkk, klang og dynamikk. Veldig amerikansk!

Karakter: 5

ANDERS ROSNESSFlott trøkk i hele frekvensområdet , og spesielt glimrende mellomtone som oppleves

veldig naturlig. Litt snillere og mer tilbakelent enn den forrige som vi opplevde særlig fyrrig,

og muligens ikke helt den samme oppløsning? Uansett er dette en helt topp kabel med særdeles

organisk og troverdig lyd!Karakter: 5

HåKON ROGNLIENVarm og behagelig kabel, nærmest litt tilbakelent,

men helt uten hørbar klirr og andre skarpe kanter. Her er utmerket taletydelighet, enkelte ganger kan

stemmer bli litt pågående, men oppløsningen er likevel knapt så glitrende som den forrige. Men her er en deilig

utklinging uten støy og andre unoter, noe som skaper en intens og helt forførende pianoklang selv om toppen er

litt forsiktig. Dette er uansett en kabel jeg liker svært godt med sin blanding av sofistikert ro og intense emosjoner. Karakter: 5-

Pris: NOK 159.490,- (2x2,1 meter)Importør: NCMS

Kimber KS 6068:

Storslagen roDenne dyreste kreasjonen fra Ray Kimber er varm, avslappet og storslagen, men samtid også intenst emosjonell når musikken krever det.

50

Begge de to dyreste kablene i denne testen gir en oppgra-dering av det testede utstyret som får en rimelig Parasound 250 watter (som vi testet i

forrige blad) til å låte som tett på en DP A-5 eller en ML No532, et prishopp på 150tusen kroner. For godt til å være sant? Vel, ikke helt da begge kablene koster enda mer enn dette! Dessuten er sammenlikningen muligens noe velvil-lig. I tillegg til at vi kan snike oss unna med det velbrukte ”nesten” eller som her; ”tett på”…

Men det som står helt fast, er at en god kabel i sitt relevante prissegment vil kunne gjøre like mye for lyden som en tilsvarende priset oppgradering med en annen komponent i lydkjeden! Med de to dyreste kablene i denne testen, opererer vi kanskje med anlegg næmere millionen for at prisen kan forsvares helt ut i forhold til andre oppgraderinger.

Men også på vårt sekundære lofts-anlegg med Marantz beste multispil-ler, Audio Research M-1 multikanal forforsterker, DP A-1 eller EC AW180

forsterker og Respons Artist Mk2, opplevde jeg helt tydelig en vesentlig forbedring av lydkvaliteten. Dette også i forhold til mine meget gode Nordost Valhalla, som heller ikke er gratis. Disse er forøvrig veldig oppløste, men har et litt forsiktig grunntonenivå (ca. 200 Hz) og en anelse uthevet øvre mellom-tone. At vi heller ikke denne gangen fikk de lenge lovede Nordost Odin til test, skuffer! Denne er uansett mye var-mere, med mye mer A-lyd enn Valhalla, selv om prisen- som også mange andre high-endere- er skrullete høy.

Men blant de superkabler vi faktisk fikk, opplevde også undertegnede Zen-Sati som ”best”, blant annet på grunn av en generell musikalsk energi som var særdeles livsbejaende. Jeg hadde likevel antatt at denne kunne bli litt hektisk i referanseanlegget nede. Det ble den altså ikke!

Derimot er jeg en smule forundret over at den siste fra Ray Kimber ikke fikk høyere poengsum da jeg ved gjennomlesing av deres rapport opplevde at testpanelet hørte om-trent det samme som meg. Dette er

Konklusjon kabler:

Bare en ledning?De beste kablene i denne testen har – etter redaktørens mening – tilnærmet samme betydning for å oppgradere totallyden som andre nyinvesteringer i lydkjeden. Men som vanlig må det være en viss balanse i pris/kvalitet mellom de enkelte komponenter.

TEKST OG FOTO: KNUT VADSETH

en klart mer tilbakelent kabel, men særdeles varm. krisp og sofistikert uten antydning til filipenser og kviser, men likevel med storslagen musikali-tet. Ikke helt så god som ”Black Pearl”, men rimeligere, lettere og bokstavelig talt mindre giftig enn den gamle. Og heldigvis lydmessig like lite ”giftig” i presensområdet! En kabel som er lett å like og lett å leve med. Om du da er en av de to-tre lesere som synes du kan ta deg råd til den!

At testpanelet var begeistret for den langt rimelige ”Chord Signature”, var også helt overenstemmende med egne erfaringer; stor, krisp, dynamisk og tre-dimensjonal uten alvorlige svakheter. At den blir vurdert som likeverdig, ja i et tilfelle som ”bedre” enn den dyreste Kimber, forundrer likevel mine ører. Men ”tett på” tross betydelig prisdiffe-ranse, så absolutt!

Er det noen kabel vi etter denne testen spesielt kan anbefale til en bred leserskare, så er det derfor Chord Signa-ture høyttalerkabel! 3

Løp og kjøp! Oops...

Gruppetest høyttalerkabler:3 3 3

The Chord Company Signatur er etter testpanelets mening det beste kjøpet i denne mini gruppetesten.

Kabelprodusenten er atskilt fra forsterkerprodusenten med samme navn.

52

Glitter og GranbarMusikkomtaler:3 3 3

AV STEIN.ARNE.NISTAD@GAZETTE.NO

Så er vi der igjen, klar til å ribbes og pinekjøttes etter alle kunstens regler. Prosessen må gjennomføres til lyden av ny og gammel julemusikk, for vi er jo alle som en på desperat jakt etter julestemningen, som finnes der et sted. Det vet vi jo. Som alltid drysser det julemusikk ned i skjul – eller ikke fullt ut i skjul, siden sjokkselgere nesten havner på trappa di. De dukker opp i veldig mange butikker ”nær deg”. Nå skal det jules!

Jeg lar meg selvsagt friste og satser på syvende

far i huset, Hans Rotmo og Vårres jul 2. Han har kokt jul på Vømølstoff fra i fjor og satser på å skape

hyggelig jul i cyberspace og butikker hvor nisser og andre positive og negative juleånder råder. Strofer som ”Arne, Bjarne, Jesusbarnet” treffer meg mer i solar plexus enn i hjertet, og Rotmos behov for å harselere med julens hoved-person hever ikke akkurat julestemningen. Derfor får han holde på med sitt på et annet sted enn hos meg…

Heldigvis finnes det alternativer. Helene Bøxle, er selve manifestasjonen av ”Det hev ei rose sprungen”. På omslaget

fremstår hun som en blanding av jomfru Maria og en snørose. Her er alt vakker. Bøxle er vakker og det musikalske landskapet er vakkert. Krystallklar stemme i en julevinternatt, hvor klassiker på klassiker kommer dalende som perfekte snøkrystaller svevende i et musikalsk landskap. Joda, dette duger, men det er kanskje litt for pent til helt å treffe de som har levd lenge nok til å få rifter og sår på både kropp og sjel ...

Da er det godt at noen tar ansvar. Sjefstrubadur Henning Kvitnes har alliert seg med Bob Dylans gitarist gjennom mang år; Larry Campbell. Som om ikke det er nok, har han fått med seg et lett rufsete kor fra Botsen. Sammen har de spilt inn ”Bortkomne julestjerner”. Slikt må da treffe rustne herrer med slitne sjeler? Ja, det funker for Kvitnes & Co byr på både flott sang og fiffig gitarspill, uten at det blir rølpete og tullete. En

skikkelig røff julevariant, hvor både eimen av tobakk, øl og menneskenes fravær av nær-

vær erstattes av nærvær av nærvær... Men likevel er det noe som mangler. Det er julesanger og julestemning, som noen ganger ender opp som sanger og stemning. Det var jo ikke akkurat det jeg var på jakt etter. Men rett skal være rett. Kvitnes&Cos bort-komne julestjerner kommer ikke til å være fraværende i nærvær av tilstand av jul i egen bolig i år …

Så får jeg heller søke barnet i meg. Tenk, vips et lite juleun-der for musikkbransjen leverer igjen. Barnas Jul, den ultimate barnejulegodterijulesangcden med 17 julebarnesangklassikere fra Eli Rygg og barne-TV frem til i dag. Med sangene fra Putti Plutti Pott som hentes fra hylla er barnejulen nokså komplett … Fireåringeen i huset jubler!

Jeg er litt mer avmålt og satser på voksen meditasjonsjul.

Gunnar Halle på trompet og Espen Eriksen på Piano byr på ”Meditations on Christmas”. Dette er sjelebalsam som duger, selv om det til tider blir mer vakker jazz-improvisasjon enn dyptfølt julestemning.

Litt av det samme – men på en annen lettere måte blir det med Tore Johansens ”Natt stille”. Her er det nordnorsk jul det handler om. Vokalist Marit Sandviks og gjesteartister som Lars Bremnes og Halvdan Sivert-sen gjør ”Natt stille” til et lite juleunder som berører innover.

Fortsatt er det mer å hente fra slekters gang. Den nyeste av de klassiske vidunderlige juleplatene har surret og gått siden midten av november … . Min søster omtaler den som plata der ”skummel mann møter Disney”. Selvsagt handler det om Bob Dylans ”Christmas in the Heart” som alle har eller MÅ HA! Helt jul blir det likevel ikke før jeg, tradisjonene tro, pynter treet lillejulaften og

tusler til CD-hylla.

Der plukker jeg frem mine tre ulti-mate julaften-julestemnings-cder. Det er Bugge Wesseltofts over-naturlig vakre ”It’s snowing on my piano”, Sondre Bratlands ”Rosa fra Bethlehem” og Geir Lystrups

”Stjerna fra øst”. Og med dem blir det ”Christmas in my heart”! Og om litt blir

det både Disney og skummel mann…

På jakt etter musikalske julegaver (til frustrasjon og glede)

53

Glimmer og gråstein Seks kjappe:ÆLT SOM VART SøKK BORTE – NARUM

Debutplata til søskengruppa Narum, ”Samma hen du fær” ga meg bakoversveis. Det var et nesten perfekt album og det handlet om rootsmusikk, levert på lyrisk Toten-dialekt. Oppfølgeren ”Ælt som vart søkk borte” er klar et drøyt år etter debuten. Hvis det er noe som er borte, så er det verken melodier, lyrikk eller arrangementer.

Narum fortsetter på mange måter der den forrige

skiva slapp. Uttrykket er om mulig enda mer fullendt og voksent. Lydbildet preges fortsatt av gullstrupen Benedikte Narum Jenssens stemme. Hellbillies faste gjeste-tangenttrollmann Lars Christian Narum legger fortsatt et teppe av vakre, dynamiske og nyanserte harmonier som fundament i lydbildet.

Samme Lars Christian byr fortsatt på lyriske tekster, noen av de ypperste som er laget i 2010. Det er bare er å gi seg over og erkjenne at dette rett og slett er en fryktelig bra CD. Selv om de fortsetter der de slapp, byr de også på noen sanger som konsept-uelt sett skiller seg ut. Det gjelder spesielt platas to avslutnings-spor. ”Nattas kurèr” er en up-tempo kriminalfortelling, mens ”Åssen væg alt tok”, er lett jazz- inspirert. Med en litt annen vokal, kunne den uten videre passet inn på Dylans ”Modern Times”.

De øvrige åtte sporene på platen holder alle høy kvalitet, og det er egentlig ingenting å utsette – og desto mer å glede seg over. Radiohiten ”En million mil” har for eksempel tekstlinjer som ”Ser tur glaset syns no blinker i det fjerne, men det æ’itte ei ordnlig stjerne, bærre et neonlys på’n vegg”. Det er en hel liten fortelling i seg selv. Alle sangene har elegante tekster, som på befriende måte både revitaliserer dialekten og språket. Lyden og produksjonen er direkte og ærlig, uten fiksfakserier og fjas.

”Ælt som vart søkk borte” er definitivt en av 2010 beste, fineste og mest helstøpte utgivelser. Flotte poetiske tekster, nydelige melodier og klokkeklar sang. Roots på norsk som funker! Intet mindre enn strålende! Løp og kjøp!

BRyLLUPS- OG BEGRAVELSESORKESTERSIGVART DAGSLANDDagsland har en nokså variert karriere bak seg, med alt fra fantastiske salmeplater, til mer eller mindre vellykkede popplater. Det han imidlertid alltid har kunnet skilte med er en av Norges beste og mest uttrykksfulle stemmer. Nå er han tilbake med en cd som er ”litt av alt” og som attpå til er spilt inn på Soria Moria Bistro på Torshov. Elleve gamle og fire nye sanger i akustisk inn-pakning. Sangene handler om reisen som vi alle er på, og som for oss alle ender på samme måte.

Dagsland tar oss med på en vakker reise. Det handler om voksen kvalitetsmusikk. Musikere som Geir Sundstøl, Mathias Eick, Jonny Sjo og Julian Berntzen bidrar i alle fall til å skape ett til tider veldig annerledes uttrykk. Ett nesten helakustisk lydbilde og lekne arr-angementer bidrar til at orkesteret bokstavlig talt byr opp til fest. Et godt eksempel er Dagsland-klassikeren ”De utrolige”, som i den nye versjonen lett kunne passet inn på Bruce Springsteens Seeger Sessions. Dagsland leverer et flott og høreverdig album, som fortjenere et bredt publikum.

NOVEMBERODD NORDSTOGAFantastisk fin utgivelse fra underfundig fyr, som til de grader både er rimsmed og musiker. Han kombinerer med eleganse inspirasjon og kvaliteter fra folkemusikk, viser, pop og jazz. Resultatet er helstøpt og vakker musikk som varer. En av høstens fineste utgivelser.

NO GUARANTEESIDA jENSHUSDebutplaten hennes for to år siden var glitrende. Oppfølgeren er bedre. Norge har fått en countryrock vokalist som uten videre kan sammenlignes med det beste fra utlandet som for eksempel Lucinda Williams, Emmylou Harris eller Mary Gauthier. Glitrende musikalsk håndverk, strålende vokal, tolv fine sanger og meget bra lyd og produksjon! Dette er et album du bør eie!

RUNDT NESTE SVINGBjøRN EIDSVåGAlle melankolikeres far, Bjørn Eidsvåg har fått positiv inspirasjon fra produsenten, Thomas Dybdahl på Twitter og i cyber-space. Resultatet er en glad-melankolsk utgave av Eidsvåg. Han leverer naturlig nok varen – slik Eidsvåg alltid gjør. Rundt neste sving er på alle måter flott produk-sjon, som det er lite å utsette på. Den representerer en slags fornyelse, men noen nær døden opplevelse er den ikke for meg.

TOMORROw ISCHRISTEL ALSOSVelprodusert og vakker kvalitetspop. Alsos synger flott og melankolsk. Arr- angementene er sobre og lyden absolutt på høyden. Det handler om voksen pop-musikk i Norah Johnes-land. Tolv låter som Travis’ «Driftwood» og Leonard Cohens «Suzanne» sier det meste. En vakker plate, men kanskje en smule forutsigbart. Men vel verdt å sjekke ut.

jOHN EBERSON GROUPCOMFORT CALLMelodiøs og tilgjengelig norsk jazz, slik bare Jon Eberson kan det. Med seg denne gangen er Hilde Marie Kjersem på vokal. Hun bi-drar til at platen blir en skikkelig høydare. Fantastisk lyd, ekstremt gode musikere og en flott vokal. Ti nye låter som holder mål og som er slik jazz i Diana Krall-land kan være på sitt aller ypperste. Dette er en audiofil og musikalsk godbit av de sjeldne!

SAKTE UT AV FOKUSDUNDERHONNINGDebutplata til smått sagnomsuste Dunderhonning. Det handler om dialektrock fra Harstad som åpenbart har hørt mye U2 - uten at de på noen måte går det bandet i næringa. Men det låter tøft nok og ”Dunderhonning” er på vei. Sånn sett er det en bra debut uten at jeg får hakeslepp. Men ”Sakte ut av fokus” hadde tjent på litt mer fokus. Likevel er platen såpass interessant at den fortjener en sjanse

54

Skeive skiverAV jAN MyRVOLDMusikkomtaler:3 3 3

Det føles unekte-lig litt klamt å sitte i oktober og høre gjennom noen av årets juleplater, men det går helt greit når det innimel-lom dukker opp innspillinger som Halle og Eriksens «Meditations on Christmas». Trompetist Halle og pianist Eriksen beskrives i presseskrivet som unge og drevne. Mest det

siste kanskje, for begge karene har for lengst passert femogtredve. Og drevne er de definitivt. Halle har det siste tiåret medvirket på mer enn seksti innspillinger i inn- og utlånt, blandt annet med det kjente dan-ske jazzensemblet Pierre Dørges Jungle Orchestra, like danske Josefine Cronholm, Nana Jacobi, svenske Josefine Lindstrand samt vår norske stjernegitarist Eivind Aarset og hans Sonic Codex. Espen Eriksen har utover sin egen trio (Espen Eriksen Trio) bakgrunn både som kirkeor-ganist, medmusiker av Bendik Hofseth, Mats Eilertsen og Jarle Vespe-stad faktisk også traktert tangentene i popbandet Briskeby. Ett av ca 794 norske sådan Vg og Dagbladet har spådd verdensherredømme. Vi vet alle hvordan det pleier å gå.

Heldigvis gikk det rett i dass for Briskeby. Heldigvis fordi Espen Eriksens talent er alt for briljant til å kastes bort på lettfordøyelig påppmusikk med utpreget juvenil appell. Denne innspillingen kan alene kan stå som et vitnesbyrd for nettopp det, helt fra hans innle-dende, delikate anslag på Rainbow Studio’s Neby-sponsede Steinway i det som etter hvert kan kjennes igjen som hymnen over alle julehym-ner – Frans Xaver Grubers «Silent Night». Jeg sier «etter hvert», fordi de innledende halvannet minutter improviseres kraftig, slik det også gjøres gjennom store deler av albumet ellers.

Denne improvisasjonen er sammen med den påfallende roen og sikre samspillet denne innspillingens hovedsignatur. Tonen er defini-tivt nordisk, med et lydbilde malt med hovedsakelig mørk klangpalett. Samtidig utpreget lyrisk, vekslende mellom det overjordisk vare og melodiske, kombinert med overraskende vendinger som tidvis stikker langt inn i bluesens verden. Halle tryller frem noen helt utrolige lyder av kornetten sin, og noen ganger høres det nesten ut som han drar en fiolinbue gjennom den. Noen ganger totalt forpint, andre ganger bare rent, klokkeklart og fremfor alt jevnt, slik at man kan nesten kan tro man hører en cello eller bratsj spilt med laaange strøk, der den danner grunntonen bak klaveret. Hvordan i huleste klarer han å holde tonen så lenge som han for eksempel gjør i «Mitt hjerte alltid vanker»?!

Duoen er selv ansvarlige for lydproduksjonen, og med hjelp av tek-niker Peer Espen Ursjord og miksing og mastering av selveste Jan Erik Kongshaug låter dette selvsagt totalt overlegent, med et uendelig stort og transparent lydunivers som fyller hver eneste kubikkcentimeter av lytterommet. Årets suverent lekreste og mest alternative juleplate, med en datostempling som holder langt forbi både påske og pinse.

Hele sytten år har passert siden Jan Gar-barek og The Hilliard Ensemble gav ut sitt første album sammen, nemlig «Officium» fra 1993. Den internasjonale, storselgende megasuksessen ble fulgt opp med «Mne-mosyne» fem år senere. Nå altså tredje gang ut, med tittelen «Officium Novum», som følger i de musikalske fotavtrykk fra forløperne hvor Garbareks flerrende sak-sofontoner i frie improvisasjoner fungerer som en effektiv kontrast til de vare stem-mene fra det britiske vokalensemblet. Som på forløperne er innholdet hovedsak-lig religiøs og /eller hellig musikk, hentet ofra et vidt spenn av århundreder. Eldste verket denne gang - «Svete tihij», en bysantisk hymne - har sin opprinnelse helt tilbake i det 3. århundrede, hvor den ble sunget ved de geistliges ankomst til kirken og når lampene ble tent ved solnedgang. Spranget derfra til Arvo Parts’ «Most Holy Mother of God» er nok lengre i tid enn form, og ble skrevet til The Hilliard En-semble i 2003. Repertoaret spenner også relativt vidt rent geografisk, med innslag både fra det antikke Konstantinopel, Armenia, Spania til det mer moderne og samtidige Norden, med Garbareks egne «Allting finns», en komposisjon i utgangs-punktet skrevet som akkompagnement til Per Lagerkvists dikt «Den døde» og «We are the stars» opprinnelig utgitt på solo-albumet «Rites». Albumets lengste verk er den tretten minutter lange «Litany», penneført av den russiske komponisten Nikolay Nikolayevitsj Kedrovs (1871-1940). Ellers er det den armenske komponisten Komitas Vardapet som utgjør en slags rød tråd gjennom albumet, tilstede med hele fire komposisjoner. Men uansett hvor geografisk og historisk sprikende dette materialet i utgangs-punktet måtte være, skaper Hilliardene og Garbarek i fellesskap et homogent og helhetlig uttrykk med sin helt spesielle egensignatur. Som de foregående prosjek-tene med denne konstellasjonen er også «Officium Novum» innspilt i det samme klosteret i St Gerold, Østerrike. Vi kjenner umiddelbart igjen den sakrale grunnstem-ningen, og de kjente klangene som gløder av organisk varme. Lydbildet har nærmest katedralske dimensjoner, hvor sjefen selv Manfred Eicher er ansvarlig for produk-sjonen som skaper en opplevelse av fysisk nærvær til utøverne. Man kan bli audiofilt henført av mindre, om ikke religiøs.

GUNNAR HALLE/ESPEN ERIKSENMeditation on Christmas (GRCD4345) jAN GARBAREK/

THE HILLIARD ENSEMBLEOfficium Novum (ECM2125)

55

Det lages for tiden mye kjerringrock, noe av den til og med i Norge. Også av gamle tanter på femog-tyve, eller der omkring. Da må det jo nødvendigvis bli kjedelig, men ikke alltid. Jentene som kaller seg Phone Joan har jukset litt. De har nemlig tatt med en mann på laget. Rikard Haugen heter han, og ser faktisk enda eldre ut enn damene. Jeg må vel innrømme at de faktisk holder seg forbasket godt, disse damene. Man blir jo fort gammel i denne bransjen. De som i det hele tatt overlever.

Damene vi snakker om heter Elisabeth Nesset (trommer), Randi Gudmundsen (bass) og Carina Nyvoll (vokal). Joan er etter hva jeg forstår av mer mytologisk na-tur, som tydeligvis er bandets skytshelgen, åndelige inspirator og ledestjerne fra det hinsidige, etter at hun tok livet av seg ved å sette fyr på seg selv i 1969 etter i årevis å ha blitt forsøkt brakt til taushet av figuren «the Silencer». Joan var støyens forkjem-per, som nektet å båndlegge sin frekvensformidling. Hun ser ut til å ha hatt en mikrofon som munn, en slags mutasjon av kvinne og telefon. Damer og telefon er jo oftest uatskillelige, så det var vel uansett bare et spørs-mål om tid .

Så langt i gjengens relative korte fartstid sammen som støyens videreformidlere, har lede-stjerne Joan ført sine disipler langt inn i skogen. Norwegian Wood, må vite. Phone Joan var nemlig et av de heldige – og dyktige – såkalte «Urørt-bandene» som fikk vise seg frem på festivalens «underwood-scene».

Nå er de også klare med sitt første album, som selvsagt er å få på alle kurante format. Phone Joan har øye for detaljer i alle ledd, og samtlige aspekter ved dette prosjektet virker vel gjen-nomarbeidet. Det er også lagt ned en del arbeid i coverets artwork, og de ga også ut (i begrenset opplag) en femspors 12’’ EP på gul vinyl tidligere i høst, som en slags teaser. Tøft satset av både band og plateselskapet Fairplay, og nesten som en liten personlig nostalgitripp. Indieutgivelser på farget vinyl i begrenset opplag var jo veldig i vinden da undertegnede fortsatt var i startfasen av sin plate-samlerkarriere for rundt tredve år siden.

Jeg vet dog ikke hvorvidt Phone Joans musikal-

ske uttrykk på sin side bør defineres som nostal-gisk, selv om røttene stikker godt ned i sent seksti- og tidlig syttitall. Mer spesifikt Led Zeppelin og lignende tyngre varianter av progressiv blues og rock. De er nok mer direkte påvirket av senere ut-gaver som P J Harvey, via The White Stripes til The Dead weather. Phone Joan har dog et mer begren-set format, og er totalt strippet for effektmakeri, kun noen ørsmå, anonyme drypp av synthlyder

på i nøye utvalgte passasjer. Det hele kretser rundt et blytungt rytmisk fundament uten an-tydninger til jåleri, og Elisabeth Nesset virker særdeles fo-kusert på oppgaven med å drive dette stødig fremover uten synkoperinger eller annen slinger i valsen, bokstave-lig talt. Kanskje til tider en anelse vel statisk, men det er kanskje også hensikten. Både stortrommen så vel som skarp og tam’er låter stort og veldefinert. Det

er også på typisk tungrockvis markante splash i cymbaler og hihat, med kort og avmålt etterklang. Stram regi hele veien, helt etter læreboken.

Vi kommer også veldig tett på Rikard Haugens gitar, med voluminøs, fyldig klang og sprø struk-tur. Litt stilriktig skitt på overflaten, men heller ikke Haugen benytter noen form for ekstravagan-se. Bare en STOOOR rørforsterker. Ingen pedal-bruk, bare noen flyktige løp ut i det mer atonale og klagende, men samtidig nøye på å holde seg innen-for visse rammer. Jeg velger å kalle det disiplinert. Carina Moen presenterer teksten med fin diksjon, men det kan noen ganger overstyres en smule, der hun ligger i et for øret kritisk frekvensområde med sin relativt lyse stemme. Hennes engelskut-tale er gjennomgående god, og med klart mindre skandinavisk betoning enn den mannlige forteller-stemmen som på ulike steder underveis faller inn og formidler sagaen om Joan.

Som en oppsummering av Phone Joans første støyangrep mot sivilisasjonen vil jeg kort konklu-dere med at vi snakker om en oppløftende debut som virker velprodusert innenfor sine referanse-rammer. Neste gang ut håper jeg dog at de tør å utfordre disse en smule mer. Slikt kommer gjerne med erfaring.

PHONE jOANThe Early Sounds of joan (FPLCD5)

Deerhunter fra Athens, Georgia er tilbake med nytt album, bandets fjerde så langt. Deerhunter har høstet mange fine kritikker for sine tidligere utgivelser, uten at det nødvendigvis gjenspeiles i høye salgstall. Dette fenomenet er absolutt ikke spesielt uvanlig for artister som gir ut skivene sine på 4AD. Helt umiddelbart så er det vel heller ingen ting som tilsier at «Halcyon Digest» skal bli å finne under millioner av juletrær, til det er Deerhunter fortsatt litt for uforutsigbare og «alter-native» i uttrykket for de helt store massene. Synd for bandet selvsagt, at det kommersielle markedet fungerer slik, men faktisk enda mer synd på alle de som neglisjerer alt som ikke føles behagelig i øret i løpet de første tretti sekunder. De som gidder å høre litt under overflaten på «Halcyon Digest vil få en belønning i form av god melodiøs pop med mange ulike referanser til det aller beste av hva det siste halve århundrede har å by på av sjangeren. Dermed fremstår de på «Halcyon Digest» hakket mer kommersielt appellerende og tilgjengelige enn tidligere. Men dette er aldri intetsigende eller direkte mainstream, spesielt ikke hva tekstene angår. De kan for eksempel fortelle historen om savnede eller avdøde personer, hvis livshistorie er av den ytterst tragiske varianten.

Som «Helicopter», historien om den russsiske, homo-file prostituerte Dimitrij Marakov (som skal ha blitt kastet ut av et helikopter i flukt) eller hyllesten «We Would Have Laughed» til den overdosedøde indierockeren Jay Reatard. Deerhunters lydlandskap er basert på en klassisk line up med gitar, bass og trommer. Med smakfull hjelp av dramatiske strykere, perkusjonseffekter og diverse synth-programmeringer skapes et sfærisk, nærmest drømmende lydbilde, tidvis litt skarpt i kantene, som på sin side er med på å opprettholde noe av det industrielle/støy-preget de foregående skivene har. Vokalist Brandon Cox er hele tiden sentral og langt fremme i lydbildet, noe han også er på scenen med sine skrinne skrott og 1.94 på strømpelesten, med Marfan’s syndrom på kjøpet ser han noe nifs og spøkelseaktig ut. La nå endelig ikke dette skremme deg fra å nyte litt småskeiv alternativ rock i romjulen. Dette albumet bare vokser over tid.

DEERHUNTERHalcyon Digest (CAD 3X38CD)

KIELLAND/OSADCHUKCome Away, Death (2L64)

AV jAN MyRVOLDMusikkomtaler:3 3 3

56

Lindberg Lyd og deres plateselskap 2L har for lengst etablert seg i bevissthe-ten til dedikerte audiofile rundt hele kloden. Høyst fortjent, og av gode grun-ner. Man kan ikke annet enn beundre folk som satser så kompromissløst og totalt ukynisk rent kommersielt. Bare tittelen på dette albumet sier vel det meste. Nifst så det holder, og coverkun-sten - «Mann i båt» av Odd Nerdrum - roper vel heller ikke akkurat gladjazz. Så innrømmer da også mezzosopran Marianne Beate (som vel betyr «liv»!) Kielland i linernotene at hun hadde sine kvaler før hun bestemte seg for å ta utfordringen det er å pirke i et så alvortungt tema.

Døden er tross alt noe de fleste av oss prøver å holde på en viss avstand. Samtidig vet vi at den er nesten like garantert ugjenkallelig som en ny juleplate fra Sissel eller Bettan. Ikke dermed sagt at den behøver å fortone seg like smertefull.

Uansett – den uredde Kielland (med flere enn tyve tidligere utgivelser bak seg) har tatt med seg den Ukraina-fødte, Moskva-utdannede og globalt anerkjente pianisten Sergej Uchaduk for å skape en adekvat instrumental ramme rundt de alvorlige tekstene, hvor paradoksalt nok tittelsporet er et dikt hentet fra en romantisk komedie - «Twelfth Night» av William Shake-speare. Dette diktet er opp gjennom årene tonesatt av mange komponister. Prøv gjerne John Harle’s versjon fra «Terror + Magnifience» fra 1997, hvor Elvis Costello synger!

På dette albumet får vi høre tre ulike versjoner, henholdsvis med musikk av

Erich Wolfgang Korngold, Jean Sibelius og Gerald Finzi, hvorav sistnevnte utmerker seg som den mest dystre av de tre. Ellers inneholder albumet fire sammenhengende kutt av Wofgang Plagge (Sødergransangar) til Edith Sødergrans dikt, fem sanger om død av Mussorgsky samt HVIL av Maja Ratkje/Aasne Linnestå. Denne «teksten» skiller seg noe ut fra de øvrige, da denne retter seg til jordkloden og dens beboere om å roe ned en smule, ellers går både den og livet på den under. Musikalsk skiller den seg også ganske tydelig fra resten, da Maja Solveig Kjelstrup Ratkjes musi-kalske univers som kjent hovedsaklig består av improvisert støy, dog er hun her representert på sitt mest lavmælte. Dog spekket med stort drama og dyna-misk spennvidde.

Og du er herved advart – dette albu-met har lite å tilby til de som helst vil at musikk skal være rytmisk lettfat-telig med tonal logikk, selv om vi får smakebiter av det også. Både Korngolds og Sibelius blir tolket i svært lyriske vendinger, med en for en legmann som meg imponerende god tonal balanse mellom Kielland og Osadchuk.

Dette er musikk som definitivt setter både lytteren og dens hifi – for ikke å snakke om krystallsamlingen -på en skikkelig syretest. Man skulle gjerne tro at såpass minimalistisk konsept som en enslig kvinnestemme og et flygel er grei skuring, uansett tema og bakgrunn. Tro om igjen, for Kiel-land gir oss multiple vitnesbyrd på hvor mye dynamikk og spreng-kraft en enslig menneskekropp kan inneholde. Ikke minst i Plag-

ges og Ratkjes stykker, hvor det er en ekstrem kontrast mellom de blytunge flygelakkordene og Kiellands stemme i sitt aller høyeste register.

Albumet er i sin helhet innspilt over tre dager i Sofienberg Kirke, Oslo over tre dager januar forrige år. Wolfgang Plagge står oppført som medprodusent på sine egne komposisjoner «Søder-gransangar», akkurat slik Maja Ratkje er for «HVIL». Ellers er det Morten Lindberg selv som står oppført som produsent med Hans Peter L’Orange som opptaktekniker. Lindberg er også kreditert miksing og mastering.

Lindberg Lyd overlater intet til tilfel-dighetene, og har like greit hatt med egen pianotekniker fra Steinway & Sons, nemlig Thron Irby. Selvsagt låter det deretter – totalt uangripelig.

I coveret er det også illustrert nøyak-tig hvordan musikere og mikrofoner er plassert under opptakprosessen. Dette er ellers en hybridskive, med DXD 24bit/352kHz SACD-format i både van-lig 2-kanal og 5.1 surround, og er selv-sagt også nedlastbar via nettet direkte

fra 2L’s hjemmeside.

58

Kultur-Norge herjes av en Ole Bull-bølge for tiden. Det er 200 år siden han har blitt født, noe som blant annet

har resultert i tikroners mynt med Bull-motiv. I denne forbindelse har han plutselig blitt en vesentlig komponist.

Nå tillater jeg meg selvsagt å være ironisk, men inntil nylig var Bull oftest ikke regnet for å være noen størrelse på akkurat det området. Han var den gudbenådede fiolinisten som reiste Eu-ropa og Nord-Amerika rundt og fremførte sine egne komposisjoner. I likhet med de mange andre virtuose kanonenes verker, og Bull befant i dette desiderte elitesjiktet, var verkene mest mulig effektive rammer rundt hans egne ferdigheter. Slik spesialisering øker sjansen for at musikken skal forsvinne i forbindelse med skaperens bortgang, hvilket skjedde i stor grad med Ole Bull – inntil nå altså.

Her har det lille, men superflittige norske selskapet 2L kommet nysgjerrige audiofiler i møte med ”Ole Bull, Violin Concertos”, fremført av Annar Follestø og Det norske radioorkesteret, under ledelse av Ole Kristian Ruud. Og gledelig nok viser denne musikken seg å være god. Den har gode melodier som faller rett i øret. Man finner ikke de store dybdene, men under-holdningsverdien er stor.

Her og der mister man tråden i komposisjonene. Bull var ikke skolert komponist, men han hadde evnen til å skape effekter og kulør. Mye av musikken virker pussig kjent og familiær. Det skyldes at Bull hentet mye fra den norske folkemusikken. Follesø holder neppe samme nivå som komponisten, men han spiller ganske godt. Orkesterspillet er førsteklasses.

Vi har for lengst blitt skjemt bort av lyden på 2Ls uover-trufne produksjoner, og nummer 67 er intet unntak. Oppta-ket ble foretatt i Jar kirke. Som vanlig med fem mikrofoner, en for hver kanal, samt en støttemikrofon foran kontrabasse-ne og to mikrofoner langt bak i kirken. De siste må vel være for syv kanals Blu-Ray.

Jeg har som vanlig foretatt mesteparten av lyttingen i tokanals CD siden jeg har den beste lydkvaliteten i dette for-matet i mine oppsett. Skiven har fått noen gjennomkjøringer i tokanals SACD også, og uansett format byr den på perfekt balanse, fullstendig renhet/gjennomsiktighet, fantastisk rom og veggveltende dynamikk. Særlig basstrommen har et trykk som gir assosiasjoner om Telarc-platene fra slutten av syttitallet.

I tillegg deler 2L raust ut alle formater (Blue-Ray i to, fem eller syv kanaler, CD, SACD i to eller fem kanaler) for prisen av én fullpris CD.

FOLKEMUSIKK I Ny TAPNING”In folk Style” er 2L-utgivelse nummer 68. Den er midt i blin-ken for de som ikke allerede har noen god versjon av Griegs Holberg-suite.

Vi gapte for drøyt ti år siden da Trondheimsolistene ble tatt under vingene av selveste Anne-Sophie Mutter. Dette samarbeidet resulterte i en ganske velanmeldt utgivelse på

DGG. Ikke dårlig prestert av et lite regionalt norsk orkester.

Siden har de prestert respektabelt blant an-net i 2L-sammenheng. De har gitt ut ganske fine ting av Britten og Mozart. Jeg skriver gan-ske, for her er naturligvis konkurransen tøff. Derfor er det gledelig at 2L nå lar oss høre dem i repertoar de har bedre naturgitte for-utsetninger til å hevde seg i. Griegs Holberg-suite og To nordiske melodier bør sitte i ryggmargen på norske musikere, og gjør det definitivt her. Kjøperen får engasjerende og lytefrie versjoner.

En snau halv times spilletid er utilstrek-kelig. Bonusen her er to nyere verker fra unge, nålevende kom-ponister. ”Abrégé – folk suite for nyckelharpe og strykerorkester”, skrevet av Emila Amper, tar i seg elementer fra moderne musikk og musikkproduksjon. Det samme gjør i enda større grad Gjermund Larsens ”Diplom - folk suite for fele og strykerorkester”. Ingen av disse kan karakteriseres som dyp eller epokegjørende musikk, men de er underholdende stykker man gjerne spiller en gang i blant.

I forrige utgave av Fidelity skrev Christian Damhaug i forbi-farten noen ord om FLAC-utga-ven. Den håndgripelige versjonen

utgis som et Blue-ray album med to skiver. Det blir vel ingen overdrivelse å si at 2L setter verdensrekord i fleksibilitet og tilpasning. Her har man muligheter for full utnyttelse på alle CD-, SACD- og Blue-Ray spillere. Vel, film står ikke på menyen, men som vi alle vet kan god lyd skape store bilder i lytterens sinn.

Lyden denne gangen er mer intim og bløt og luftig i diskanten enn vanlig fra den kanten. 2Ls generelle lydstan-dard er helt uovertruffen. Slik er det denne gangen også. 2Ls hovedprioritering på lydsiden er grundige forberedelser fremfor sminking i etterkant, fullt frekvensområde, ukom-primert dynamikk og fullt informasjonsnivå i fem eller syv kanaler.

Med flere tidligere 2L-utgivelser har jeg erfart en litt tørr eller nådeløs karakter i diskanten når det avspilles i vanlig og temmelig lavoppløst CD-format. Første innskytelse kan være at dette er negativt, men så var det dette med kompromis-sløsheten..

Det er et lite påaktet faktum for oss tokanalstilhengere at slik kompromissløs multikanal inneholder vesentlig mer in-formasjon enn stereo. Derfor må det antagelig knuses mange egg når det skal komprimeres til en tokanals lydomelett. Den eneste innvendingen min denne gangen er således at lyd-bildet i tokanals blir litt kompakt, og at bratsjene nærmest havner i fanget på lytteren.

GOD KOMMERSIALISMEJeg har mistet interessen for hva de forhenværende store selskapene foretar seg innenfor klassisk musikk. De har inn-

Blanda akustiske drops:

Fiolinvirtuoseri

Musikkomtaler:3 3 3

AV TORE DAG NILSEN

59

skrenket seg til hovedsakelig å gi ut tilfeldige innspillinger med de nyeste, yngste og vakreste stjerneskuddene på solist-himmelen. Hvor interessant er det for de av oss som har mer enn et snev av interesse for klassisk musikk?

Likevel dukker det tidvis opp noe som er verdt å kjøpe. Som for eksempel Aftenpostens klassiske anmelder fant ut da han gikk av skaftet for en samling italienske barokkarier sunget av sopranen Patricia Petibon.

Anmelderen var definitivt på rett spor. Utgivelsen ”Rosso” er virkelig noe som skiller seg fra mengden. Barokkorkes-teret i Venezia og Petibon er dynamitt. Orkesteret har en eleganse og uanstrengthet i formidlingen som får de fleste andre i sjangeren til å fremstå som amatørmessige og tunge på labben.

Petibon er noe for seg selv. Hun har alt man kan forlange. Omfanget hennes er ekstremt, hun er sikker som fisken i vannet, hun tør å bryte normene og sist, men ikke minst har

hun en tiltalende stemme. Etter en lengre periode hvor klassiske utøvere

har blitt flinkere og flinkere til å spille eller synge perfekt, og etter hvert helt likt hverandre, ser vi endelig en tilbakekomst til personlig formidling. Petibon er etter min oppfatning blant de fremste i denne etterlengtede bølgen. Hun varierer uredd tempoene sine fra ekstremt langsomt til temmelig hurtig.

Det eneste man kanskje vil innvende er at en slik stor stemme tar over hele innspillingen. Petibon er i så fall tilgitt. Dette er en utgivelse i hennes navn.

Etter om lag tjue år med skarp diskant har DGGs teknikere etter hvert klart å prestere brukbart med luft oppover. Det verdsetter vi her også. De klarer til og med nesten å formidle inntrykk av ett rom. Jeg skriver nesten fordi man fremdeles merker at solisten har en særstilling i lydbildet. Igjen er dette en feil som har blitt dempet med årene. Dette fokuset forta-per seg imidlertid fort til fordel for musikken.

I det store og hele har denne innspillingen ren, saftig og delikat lyd. Den har til og med litt dynamikk, men vi hadde tålt enda mer. Ut over overnevnte konseptet er det her man tydeligst merker det kommersielle aspektet.

Deutsche Grammophon 00289 477 8763

DEN SISTE øRKENBLUESENDenne nye utgivel-sen baserer seg på en innspilling fore-tatt i 2005, ett år før Ali Farka Touré døde av kreft. Det dreier seg om en svært dypfølt og minimalistisk musikk hvor ør-kenblesens mester stort sett komper Toumani Diabatés bemerkelsesverdig virtuose improvisa-

sjoner på kora, strengeinstrumentet du ser på bildet. Musik-ken er hovedsakelig instrumental. Litt vokal, bass på fem kutt og litt ubetydelig perkusjon på tre kutt fullbyrder dette lavmelte mesterverket.

De som er glade i å lytte på gitarer og andre transiente strengeinstrumenter, og søker musikk med konsept og

stemning – må bare høre dette her. Helst på best mulig hi-fi utstyr. Lyden er nemlig utrolig ren, støyfri, nærværende og dynamisk. Transientene fra Toumanis kora vil formelig sprute av høyttalerne dersom gjengivelsen er god nok.

Det skulle ikke være noen vits i å skryte mer av ”Ali and Toumani”. Disse guttene halte i land en Grammy for det forrige albumet sitt. Selskapet er World Circuit, utgivelses-nummeret er 83.

LAURIE ANDERSONS ELEKTROAKUSTISKE HjEMMELANDKan det virkelig være nesten ti år siden Laurie Andersons forrige studioalbum, Life on a String, kom ut? Jeg var redd for å trøtte ut leserne med ”disse stadige” Anderson-omtalene mine. Etter å ha blitt gjort oppmerksomhet på overnevnte faktum av en klistrelapp utenpå hennes nye album, Home-land, kan jeg vel slappe av?

Homeland er på godt og vondt den Laurie Anderson vi elsker eller hater. Man gjenkjenner øyeblikkelig musikken hennes når man måtte høre den. Laurie har holdt seg strengt til sitt drømmende uttrykk hvor hun utnytter rommet per-fekt. Her er stemningsfulle og åpne lydbilder frembrakt med hjelp av stillhet avbrutt av dynamiske utbrudd. Synther og etterklang er også viktige ingredienser her.

Laurie er stadig en temmelig unik multikunstner som både jobber med sine lydbilder og visuelle effekter. Homeland fortsetter denne linjen, men uttrykket hennes er kanskje blitt litt mer avslappet og mindre overprodusert etter hvert. Hun har fortsatt linjen fra forrige album hvor hun ved hjelp av filtre manipulerer lyden av fiolinen sin. I coverteksten forteller hun at meningen med denne spesielle strykerlyden er at lytteren skal oppleve samme klang som hun selv gjør når hun spiller.

Et annet innslag denne gangen er Fenway Bergamot, Lau-ries alter ego. Fenway er avbildet på coveret og er fortelleren i ”Another day in America” (kutt nr.7). ”Han” er en filtrert utgave av Lauries stemme, og fikk navnet sitt av ektemaken hennes, Lou Reed. Det følger med en DVD med intervjuer av Laurie og Lou. Lou Reed er medprodusent, og bidrar med gitar på en melodi og litt perkusjon på et annet.

Det blir litt vanskelig å skrive om naturlig lyd med denne utgivelsen fordi mye av lyden er bevisst manipulert. En smule imponerende eller fascinerende er riktigere adjektiver i så måte. Laurie har alltid utnyttet dynamiske kontraster, rom, etterklang, stereoeffekter og bass. Dette er dyktig gjort. Effektene er integrert med musikken, og utgjør en viktig del av den.

Homeland kan oppsummeres som en typisk og god An-derson-utgivelse. Den er neppe Andersons beste, men denne damen henfaller aldri til middelmådighet eller likegyldighet. De hengivne må bare ha den, nysgjerrige kan trygt starte her, og de som hater henne får bare styre unna denne gangen også! Nonesuch Records/Warner 524055-2.

60

Blått & RåttAV HåKON ROGNLIEN

Det er med stor glede vi kan melde om at vår trofaste blue-sleverandør Blues Music Club Notodden tar et skritt tilbake i tiden. Tilbake til den gang da vinylskivene rådde grunnen går de, og mitt bankende blå hjerte elsker det. Vi har gått til innkjøp av en bunke svarte skiver i håp om at de driftige gut-ter og jenter i Telemark orker fortsette dette gode initiativet. Porto og logistikk er et problem, dessverre, og konkurransen fra utlandet er formidabel. BMCN er ikke billig, rett skal være rett, men jeg betaler gjerne litt ekstra for slike lokale satsnin-ger. (Og til de av leserne som tror at vi får skivene gratis; vi betaler det samme som alle andre, bare nevner det, sånn i forbifarten...)

wALTER TROUT: COMMON GROUNDAnmeldt både på CD og hvit vinyl fra ProvogueDette er altså gitartorpedoen Walter Trout’s nyeste utgivelse; de kommer nå stort sett årlig fra den kanten. Trout har på mange vis stagnert en del i form, og jeg er redd dette betyr at man kan bli trøtt av mannen etter hvert. Rett nok har han langsomt utviklet seg i retning av mer akustisk og beher-sket stil, dog uten at det er nyskapende på noe

vis. Men at han tidvis søker mot et litt mer stillferdig uttrykk, innebærer ikke det at

han slutter å spille den mest mandige blues på planeten, så absolutt ikke, og det er flere eksempler også på denne skiva. Åpningssporet, «May be a fool» begynner forsåvidt nokså behersket, men vi er ikke langt avsted før han tråkker brutalt til slik vi vi kjenner ham. Walter Trout er en av de mest heavy bluesformidlere vi har, rett og slett, og hans band spiller flatt ut brutal tungrock hvilken dag som helst. Dette blir for øvrig behørig demonstrert på deres liveopptredener verden over året rundt. Fra det tunge åpningssporet tar han oss ned med kassegitar og sår stemmeprakt på «Open book», låta flyter så over i en mer klassisk ballade som fremføres med stor rutine og eleganse. I det hele tatt har Trout tonet noe ned sitt viltre og brutale uttrykk, og jeg er redd jeg er mer enn bare litt skeptisk til hans stadig mer religiøse tilnærming til tekst og melodi. Jeg frykter å se ham på scenen med Carola når som helst! Tittelsporet er et klart steg i retning kristenblues, og jeg er ikke akkurat jublende glad for slike sjakktrekk. Men her finnes absolutt lysere øyeblikk, her er funky toner, sløyt, rasende gitarspill og dessuten finner vi en sløy countrylåt her. «Hudson had help» er jo en deilig, frekk og swingende låt fra det amerikanske bondelandet, dette lukter kumøkk lang vei. Pokker, hvor groovy han kan være til tider!

Totalt sett? Spriker vel litt mye hit og dit, dette. Heavy og country, funk, blues og viser, det eneste de har til felles er en

godt brukt Fender. At Fenderen synger som besatt redder skiva soleklart, men jeg kan ikke fri meg fra opplevelsen av at Trout er i ferd med å kjøre seg fast i myra. Pokker heller, jeg som hadde håpet han skulle frelse verden med sin mannfolkblues!

Lydmessig foretrekker jeg den noe mer feite og tunge CD-klangen, fremfor en noe mer forsiktig og behersket vinylvariant. Ingen audiofil perle, men et nokså tungt og deilig uttrykk som kler hans nokså tunge stil som hånd i hanske.

jOE BONAMASSA: BLACK ROCKStandard vinyl fra ProvogueNy skive fra Bonamassa er alltid spennende, og selv om jeg anmeldte Black Country Communion i forrige Fidelity, så kom vel egentlig denne skiva ut hakket tidligere. En ting jeg alltid håper ved lytting til nye Bonamassas-kiver, er nye skritt på hans vokale utvikling. Hittil har han mest vært en djevelsk god gitarist som gjør sitt beste for å bryte ned helhetsinntrykket med nær elendig sangteknikk. Han skriver fantastiske låter, han spiller som en (gitar)gud og synger som en valp. På komponistsiden står han fortsatt som en påla, dessuten velger han også ut en del spennende coverlåter å legge sin sjel i. Ikke alle er like smarte valg slik jeg ser det, Cohen’s «Bird on a wire», kommer vel ikke bare heldig ut av møtet med pipestemmen til unge hr. Bonamassa, når sant skal sies. Til tross for arrangement med så vel mystiske blåsere (nei og clarino) som bouzouki, synes jeg ikke denne låta på noen måte ytes rettferdighet i Bonamassa’s ellers kyndige hender. Jeg opplever det vel egentlig slik at Bonamassa’s egne låter er klart mer spennende så vel i fremføring som i arrangement. Men gubben spiller fort-satt det hvite ut av øynene på så å si hvem som helst, så helt galt kan det umulig bli.

På «Night Life» (Willie Nelson) stiller hans mentor B.B. King opp; gammer’n har holdt sin hånd over Bonamassa siden han var en barnestjerne, og synes garantert det er moro å se at gutten holder fakkelen høyt fortsatt. Herrene har da også en artig fremføring sammen, dette swinger og lever så det er en glede. Min klare favoritt på skiva er selvsagt en Bonamassa-komposisjon, en soleklart Led Zeppelin-inspirert, saftig og tung låt med navn «Wan-dering Earth». Svært spennende harmonier, drivende gitarspill, brukbar vokal. En deilig syretrip av en låt, intet mindre. Så til tross for et par litt usikre kort, finner jeg totalt sett skiva forbannet bra, dessuten er Bonamassa endelig i ferd med å slippe seg en anelse mer løs på vokal. Hans samarbeid med den sanseløst gode vokalisten Glenn Hughes i Black country communion kan muligens ta ham et par skritt til på veien, det er bare å vente på fortsettel-sen. Det er liten tvil om at den fortsatt relativt unge Joe Bonamassa besitter alt som skal til for å bli større enn så å si alle andre. Jeg har lenge holdt Walter Trout for å være den største nålevende blues / bluesrockformidleren blant de hvite, men anser vel nå at det er et tronskifte på gang....

Lyden på denne skiva er gjennomsnittlig god, vinylkva-liteten er strålende, helt stille og glatt. Men i utgangspunk-tet er det i grunn lite som taler for å kjøpe akkurat denne på vinyl, annet enn av rent romantiske årsaker.

MAGIC SLIM AND THE TEARDROPS: GRAVEL ROAD180 g vinyl fra Blind PigDenne utgivelsen fra 1990 gjenoppstår nå altså på høy-kvalitets vinyl, og jeg kan så absolutt nyte av det, kan jeg si allerede innledningsvis. Gravel Road er vel (diskutabelt,

Musikkomtaler:3 3 3

Vinyl i bluesklubben!

61

men dog) Magic Slim’s beste utgivelse, og i motsetning til Buddy Guy har han vel ikke fortsatt å vokse spesielt mye som artist etter dette. Skiva består, med to unntak, av mer og mindre kjente blueslåter fra mer og mindre kjente kom-ponister, og har fin variasjon innen et stilsikkert område. Det er de mer langsomme låtene jeg liker aller best; så vel vokalt som instrumentalt kommer Magic Slim best til sin rett på den måten. Og da har jeg altså ikke sagt at han ikke behersker up-tempo låter, for det gjør han! Han har en lett gjenkjennbar gitarstil, særlig er hans helt spesielle fingervi-brato noe helt for seg selv, og røper opphavet umiddelbart. Jeg kan for eksempel nevne låter som «Prisoner of love», som til tross for sin tilsynelatende rutinefremføring, har en herlig nerve og intensitet. Nå er det bare det litt under-lige, da, at akkurat den låta viser fram John Primer på vokal og lead gitar, så det er flere som kan faget her! For dette er nydelig stoff, rett og slett. Derimot er jeg ikke like lykkelig over standardlåta «Mustang Sally» som i Slim’s versjon blir rett fram uten noe spesielt å henrykkes over. Solid hånd-verk, men intet annet. Men også Slim får briljere, selvsagt. På hans egen låt «Please don’t waste my time» får han plass så det holder til både stemme og gitar, og han leverer varene som det sømmer seg en av gamlekara. Likeledes på Freddie King’s «Slim’s hideaway» kan han leke litt med sin Gibson, og setter tydelig på kartet at han er en sånn typisk gitarist av den gamle skolen, litt fiklete, litt snubling, men pokker for en autentisitet! Men innimellom går det unna så det hol-der også, dersom det skulle være av interesse. Er bare ikke mulig å kopiere den typen ærlighet, vet dere.

Lydmessig er skiva mer enn brukbar, allikevel uten å være en strålende audiofil perle. Det er bra med klanger, det er innsyn i massevis, autentisk trommelyd, gjennomsiktighet og tilstedeværelse i brukbare mengder. Og denne skiva kler analoglyden!

BUDDy GUy & jUNIOR wELLS: DRIN-KIN’ TNT, ’N’ SMOKIN’ DyNAMITE180 g vinyl fra Ripple Records / Blind Pig

Denne magiske aftenen fra Montreux tilbake i juni 1974 og opprinnelig utgitt i 1982, er nå gjenutgitt så dagens bluesfans kan oppleve litt historiske øy-eblikk i egen stue. Her er et strå-lende backingband, blant annet bestående av Billl Wyman fra Rolling Stones på bass og evigunge Joe Willy «Pinetop»

Perkins på piano, altså frontet av de to etter hvert legen-dariske bluesformidlere. Jeg tilstår dog uten videre at jeg sterkt mener at Buddy har fortsatt å forbedre seg til denne dag, og at 70-tallet kun var en indikasjon på hva som skulle komme, og Junior... Vel, han sluttet naturlig nok å bli bedre den dagen han opplot ånden på slutten av 90-tallet. Det sagt, så er det allerede denne aftenen soleklart at Buddy Guy var en gitarist fullstendig utenom normalen. Hans ubeskrive-lig følsomme fingertupper kjæler fram gitartonene med en utrolig teknikk, før han i neste øyeblikk driver lytteren i seng med eksplosivt trøkk. Og sånn synger han også! Jeg har dessverre ikke like sterke opplevelser av Junior Wells; hans sjimpanseimitasjoner er litt for ofte mer til irritasjon enn glede. Det fine med denne skiva er dog at Junior stort sett holder apelydene sine for seg selv, og leverer i stedet et deilig, innsiktsfullt munnspillkomp, dessuten synger han stødig og ektefølt. Sjekk ut låta hans, «Hoodoo man», rent ut sagt vidunderlig både spilt og sunget. Alle låtene holder høy standard, men for undertegnede tar det ikke virkelig av før på låta «Ten years ago». Dette er Guy’s egen komposisjon, en intenst blå låt som holder oppmerksomheten ved like i alle sine nesten 9 minutter i strekk. Deilig.

Denne skiva er omtrent så autentisk som de kommer, dette er elektrisk blues slik den skal gjøres. Skrevet, spilt og sunget av mestere for alle som vil vite hva blues dreier seg om.

Denne 180 grams vinylpressingen har dessuten nydelig lyd, den er stille rillene og varm i klangen, det er lite å savne her. En magisk aften i Montreux, som sagt, og dette er en klassiker, punktum.

ELTON jOHN / LEON RUSSELL: THE UNIONCD fra Mercury / RocketVille bare ta med denne. Elton har truet / lovet oss å droppe jaget etter listeplasseringer etter dette. Nå har han funnet fram til sin store inspi-rasjonskilde, en mann han gjorde en del jobber med tilbake på 70-tal-let, en som for Elton John alltid har stått som en av de flotteste musikere kloden har fostret. Leon Russell har på sin side produ-sert mer og mindre eksentrisk musikk i countryens ytre farvann i et utall år uten helt å få gehør hos de store masser. Men det er vel i det minste stor sannsynlighet for at Eltons album «Tumble-weed connection» fra tidlig 70-tall til dels var inspirert nett-opp av Russell’s musikk. Og nå er de altså sammen på plate, og vi får det beste Elton-albumet på mangfoldige år. Russell åpner ballet med sin elegante og swingende «If it wasn’t for bad», før vi er i gang med et mer konvensjonelt Elton-album. Men fullt så enkelt som at dette er Eltons ca 16. like album er det altså ikke. Vi møter en noe dystrere og mer pågående artist nå, en som mener noe med musikken sin. På høy tid, etter å ha flytt svært så godt på en utømmelig kreativitet og rutine en del år nå. Elton løftes til nye høyder av Leon Rus-sell, det er tydelig at de har et svært så fruktbart samarbeid. Det blir slett ikke dårligere av at de har med seg et stjernelag bestående av folk som Jim Keltner på trommer, Booker T Jo-nes på litt av hvert i tillegg til at han virker som produsent, Brian Wilson stikker innom, Don Was bidrar såvidt, og, ikke minst deltar Neil Young på skivas høydepunkt, det suggere-rende mesterstykket «Gone to Shiloh». En klar majoritet av låtene er skrevet av parhestene Elton John / Bernie Taupin, det finnes vel ikke så mange ord som kan beskrive fullt ut hva disse har betydd for musikkhistorien, med sin uendelige kilde av tekster og melodier til glede for en hel verden. Ikke alle låtene er like staute, det skal innrømmes, men de beste er så gode at de veier opp med god margin for de som kan beskyldes for å være skivefyll. Vel blåst Elton og Leon, kjør gjerne på med mer, men slipp da Leon enda mer til!

62

Selv om jeg ofte ser at audiofile påstår det motsatte,er det mange ganger sjokkerende god lyd på helt vanlige plater uten særlige audiofile pretensjoner. Her er noen få av dem. Det er ikke nok å finne ut hvor på scenen en musiker står. Trikset er å begripe hvorfor han står der. Velbekomme!

jAMES TAyLOR: ONE MAN BANDTaylor var faktisk den aller første ar-tisten plateselskapet Apple signerte, og det sier jo litt om at han har vært med en stund. Han er i aller høyste grad en institusjon, en vittig, ele-gant, slagferdig og uhyre musikalsk singer-songwriter. Han har en nes-ten ubegripelig imponerende ka-talog av klassikere å øse av, og på denne tilbakeskuende skiva gjør han nedstrippede, akustiske live-

versjoner av tidløse og definitivt eviggrønne ting som «Sweet Baby James» (klengenavnet han i sin tid

fikk av Carole King) «Fire and rain», «Shower the people» og seksten minst like fine låter til. Musikken har en forførende kvalitet, og er tidvis like komfortabel som etpar velbrukte jeans. Noe man alltid kommer tilbake til, rett og slett. Selv om han ikke lenger ser ut som en poster-boy for «USA ut av Vietnam»-bevegelsen ettersom han er over seksti, har han fremdeles den insmigrende og karakteristiske stemmen det er vanskelig å ikke la seg fascinere av. Mange av Taylors pla-ter ble i sin tid rattet av produsentikon Peter Asher, og han har alltid hatt et bevisst forhold til hvordan musikken hans fremstår lydmessig. Disse opptakene er rett og slett fantas-tisk gode, med en klang og en tilstedeværelse det er ganske lett å få gåsehud av. Apropos tilstedeværelse, dette er en dob-belutgivelse, og skive nummer to er en konsert-DVD som er minst like glimrende som den første, og som gir et innblikk i hva Taylor er i stand til å levere fra scenekanten.

KARL SEGLEM : OSSICLESNå har jeg jaggu anledning til å være relativt aktuell i denne spalten! Denne utgivelsen kom i høst, og har nærmest fått et samlet anmelderkorps, inkludert endel henrykte utenlandske penneknekter, til å gå av hengslene. En sekser i Dagbladet er slett ikke hverdagskost, selv om jeg ikke tror denne sindige Årdølen vurderer å tatovere terninkastet på overarmen av den grunn.

Seglem spiller tenorsax og både bukke- og antilopehorn, og leverer et tidvis vold-somt sydende brygg av norsk folkemusikk, jazz med uomtvistelig tradisjonsforank-ring og verdensmusikk med harmonier fra både Marrakech, Mali og multietniske New York. Selv om han har brukt det musikalske atlaset flittig her, har likevel musikken en norsk urkraft i seg, en intensitet og oppriktighet som viser at musikk i aller høyeste grad er grense-løs. Seglem uttalte i forbindelse med

lanseringen at han spiller på nynorsk.

Det er det ikke vanskelig å høre, selv uten ordliste. Bandet er avsindig samspilt og tett, og særlig Håkon Høgemo, har-dingfelas Jimmy Hendrix, gjør en helt uvurdelig innsats. Det er i det hele tatt ikke vanskelig å høre at disse gutta liker å spille sammen. Lyden er kompleks, men innehar likevel en åpenhet som gjør det lett å lytte innover i denne tette veven av farger og stemninger. Rytmene og det sugende drivet får rom til å utfolde seg, og Reidar Skårs produksjon underbyg-ger virkelig musikken.Bassen går like dypt som en sesmisk undersøkelse, og har kraft i seg til å skaffe naboen murpuss på snittene. «Ossicles» , som forøvrig også er navnet på ørets aller minste deler, er også gitt ut på vinyl, og har sogar blitt nominert til utmerkelsen «Årets audiofile utgivelse» i et tysk hifi-magasin.

jORDI SAVALL: MARIN MARAIS: SUITE D´UN GOUT ETRANGERJeg har vel trukket fram tid-ligmusikk mer enn en gang i endel av det jeg har skrevet før i verden, og særlig Jordi Savall og Rolf Lislevand, to av denne musikkens, eller «retningens» aller største virituoser. På dette utenomjordisk vakre dob-beltalbumet er de med begge to, og dessuten er det faktisk akkurat denne utgivelsen jeg alltid kommer tilbake til både når jeg skal vurdere utstyr og når jeg bare skal lytte på noe av den fineste musikken jeg vet om, så da var det vel på tide å nevne den her..

Marin Marais var solkongens hoffkomponist, og denne sui-ten for gambe er et fantastisk vakkert og ikke minst fargerikt stykke musikk. Savall gjorde Marais kjent for almuen da han for snart femten år siden var ansvarlig for lydsporet til den franske filmen «Alle årets dager» (Anbefales!), og gjorde det tydelig for allverden hva fransk tidligmusikk sto for. Musikken ble ekstremt populær og lå på listene i Frankrike i månedsvis...

Musikken er ekstremt fargerik, og har et melankolsk drag over seg som burde apellere til vårt sinnelag nå vinterstid. Det tilfører en dybde som gjør at den åpner seg litt mer for hver gjennomhøring.

Lydmessig er dette en fest. Intet mindre. Kanskje er det det mest realistisk lydende opptaket jeg har. Og jeg våger å påstå at jeg sier dette med et anstrøk av autoritet, ettersom jeg har hørt denne musikken live med dette ensemblet to ganger

Lyden har et varmt preg, og det gir disse skjøre instrumen-tene akkurat den vare klangrikdommen de besitter i virke-ligheten. samtidig er detaljeringsgraden nesten til å miste pusten av, du hører hvert knirk, hvert noteblad og anslag så direkte og levende foran deg at det er vanskelig ikke å måpe. Selv om musikken har en var letthet og spenst over seg, er det også ting som skjer nedover. Perkusjon var nemlig ikke ukjent på denne tiden heller, og de dype, ekstremt oppløste trommene som markerer verkets begynnelse tvinger mangt et anlegg i kne. Fantastisk lyd, enda bedre musikk. På et godt anlegg er det en tidsmaskin til omtrent to hundre kroner!

Musikkomtaler:3 3 3

Korstoget fortsetter!Noe av det aller morsomste ved å foreta en oppgradering av anlegget, er at all musikken plutselig fremstår sterkere, klarere, mer dynamisk og lettflytende, og selvfølgelig mye morsommere å høre på.

TROND TORGNESSKAR

64

Hi-Rez guide, del 3:3 3 3

Høyoppløst lykkePetter Dale fortsetter her sin artikkelserie om høyoppløst musikkstreaming, og med mulighetene for å overføre eksisterende DVD-A, DAD og SACD plater til egen harddisc.AV PETTER DALE

65

Det er ikke alltid vi audiofile vet vårt eget beste. SACD mediet har ligget rett foran nesen vår i 10 år, uten å få den utbredelsen formatet fortjener. –Det var min konklusjon etter en demo hos pla-teselskapet 2L og Lindberg Lyd. Gamle favoritter

som Steely Dan og Elton John materialiserte seg foran meg på en utrolig troverdig måte. Endatil i 6 kanals surround. Her var en realisme som overgikk alt annet jeg hadde hørt. Jeg nevner dette, bare så dere skal vite hva dere går glipp av.

SACD er fremdeles attraktivt. Nye spillere lanseres i alle prisklasser, stereo og multikanal, og antall titler nærmer seg 7,000. Mye er riktignok utsolgt eller høyt priset i an-nenhåndsmarkedet.

Etter at plateselskapene fikk massemarkedet ødelagt av piratkopieringen, så har de blitt mer obs på nisjene. Sånn sett kan man si at SACD lever videre i et slags stabilt sideleie i parallell med vinylmarkedet. Begge formater ansees som lukkede (kopisikre) og det er relativt enkelt å få gjenutgitt klassiske album fra de mest kjente artistene være seg Rolling Stones eller Bob Dylan.

På den annen side har utviklingen løpt i fra både vinyl

og SACD, i den forstand at harddisk basert lagring og avspilling er i ferd med å bli den nye standarden for både forbrukere og selgere av musikk. Den nye salgskanalen for musikk er selvsagt nedlasting av PCM filer. Musikkutval-get i lavoppløselige filer er enormt. Tenk iTunes. Utvalget i CD-kvalitet (16/44) begynner å bli brukbart. Musikkut-valget i hi-rez er fremdeles beskjedent. Bemerk at forma-tene mp3 og hi-rez filer har samme plattform. Det er såre enkelt for en musikknettbutikk å utvide tilbudet med hi-rez versjoner. Etter hvert som bredbånd blir alminnelig hos folk flest i de mange land, så kommer hi-rez tilbudet til å eksplodere.

Ja, man kan allerede ved utgangen av 2010 se at hi-rez musikk er i ferd med å ta av. Selveste Paul McCartney, Band On The Run og George Harrison, All Things Must Pass er nettopp lagt ut for nedlasting. Her snakker vi fersk remastering fra analoge mastertaper, utført av Abbey Road i 24/192 helt uten komprimering, og nedlastbart i 24/96 kHz for kun $30! Den suksessfulle relanseringen av Beatles katalogen i 2009 var en øyeåpner for platein-dustrien. Oppgradert lydkvalitet gir penger i kassen, det er et språk musikkindustrien forstår. Bemerk holdningsend-

66

DVD-Jon Lech-Johansen.

ringen til de gamle Beatles proteksjonistene som nå legger ut arvesølvet for salg helt uten ko-pibeskyttelse. Flere rettighetshavere kommer til å følge etter. Om et par år vil vi audiofile kunne velge og vrake i nedlastbare hi-rez ver-sjoner av gamle jazz og rock klassikere!

HI-REZ jAKTENHvis man ikke vil satse på SACD, og ikke vil vente på at utvalg av nedlastbare hi-rez filer skal bli større, så finnes det allerede et slags ”gråmar-ked” av kjente titler på ymse formater. Det ble nemlig utgitt en del titler på DAD formatet i 24/96 og endog 24/192 HDAD. Samt på DVD-A, som kon-kurrerte med SACD på begynnelsen av millenniet. Frem-deles er det liv i DVD-A formatet med blant annet nesten hele King Crimson katalogen på gang. På plateselskapenes skraphaug finner du også DualDisc med alt fra Diana Krall til Dire Straits i hi-rez, på diskens DVD side.

DAD, HDAD, DVD-A og DVD er i utgangspunktet kopi-sikret og ment avspilt på dedikerte spillere, eventuelt mul-

Hi-Rez guide, del 3:3 3 3

tiformatspillere. Men alle 4 formater ser ut som en vanlig 12cm CD og kan rippes til harddisk fra hvilken som helst PC med dedikert programvare.

ARVEN ETTER DVD-jONHarstadværingen Jon Lech Johansen ble verdenskjent da han i 1999 var med på å knekke kopisperren på DVD fil-mene. Siden den gang har ingen kopisperre kunne føle seg trygg. I dag florerer det av programvare som knekker alle kjente formater unntatt SACD, som dog kan konverteres til PCM 24/176 som beskrevet i hig-rez guide del 2 i FIDELITY 47.

Det er lovlig i Norge å rippe sine egne plater til harddisk til privat bruk. Her er 2 nyttige programmer: DVD-Audio Explorer og DVD Audio Extractor. Du finner begge ved å go-ogle. Explorer ble utviklet av en anonym samaritan i 2008, er gratis og finnes både for PC og Mac. Extractor utgis av et lite programvareselskap i Shanghai og koster $33, med 30 dager gratis prøvetid. Extractor er bare for PC. Med disse 2 programmene har jeg klart å rippe alle mine cirka 60 titler, fordelt på DVD-A, DAD, HDAD og DVD (DualDisc). Extrac-tor tar nesten alle titler på alle formatene, unntatt noen få i DVD-A. Explorer tar praktisk talt alle DVD-A titler. Begge programmene kan også nedsample og de kan mikse multi-kanal til stereo om nødvendig. Den kinesiske utgiveren av Extractor opplyste i en mail at de jobber med å implemen-tere Blu-ray.

Programmene er forholdsvis enkle i bruk, og de oppret-ter automatisk en mappe hvor alle låtene (filene) plasseres. Det eneste du må gjøre er manuelt å skrive inn navnet på mappen (artist/album) og navnet på hver eneste låt. Det tar noen minutter. Så innordner du hi-rez albumene i samme mappestruktur som du har fra før. Husk å ha harddisk med god kapasitet, da en typisk hi-rez plate har ca 5x større data-mengde enn en CD. Hele prosessen krever litt data kom-

petanse, men er du vant med ripping og harddisk avspillig av CDer, så bør dette være plankekjøring.

67

EBAy OG AMAZON.COMEn rekke nettbutikker har egne søkekategorier for ”Other Formats” med populære titler i hi-rez på DVD-A og DualDisc. DAD/HDAD kjøpes best på acousticsounds.com.

Det lønner seg å google rundt etter laveste pris, da det kan sprike relativt mye på samme tittel. For øvrig er alle enkelt-kjøp under NOK 200.- (vareverdi eks frakt) tollfritt. Det betyr at kjøp <30$ dumper problemfritt ned i postkassen din etter en uke.

Mange titler er OOP – Out Of Print – men kan lett kjøpes i bruktavdelingen hos Amazon. Husk at vareutvalget varierer imellom Amazon US, DE, GP og JP. Feilkorreksjonen til DVD er mer robust enn CD standarden, og alle mine hi-rez brukt-kjøp har latt seg rippe perfekt.

Og så har vi eBay, da. Her finner du ”alt”, men prising kan tidvis være ublu. Det paradoksale er at den sjeldne Mobile Fidelity utgaven av Muddy Waters på CD selges på eBay for $160, mens samme album i fantastiske 24/192 oppløsning koster kun $25. Som jeg sa først i denne artikkelen: Det er ikke alltid vi audiofile vet vårt eget beste. Happy hunting!

Her er noen smakebiter av hva jeg har kjøpt i år. Bemerk at jeg kun har lyttet i stereo. Noen titler er også mikset i mul-tikanal. De skal jeg spare til jeg en vakker dag rigger meg til med 5.1 kanals system. Greit å ha noe å glede seg til når man blir gammel.

MUDDy wATERS, FOLK SINGERHDAD 24/192 Stereoacousticsounds.com $25 + fraktRippet: DVD Audio Extractor En puristisk flat overføring av mastertapen som tar denne gamle klassikeren til nye høyder. Skru opp volumet, len deg tilbake og prøv å forstå hvordan et 1963 opptak kan låte så bra! Høydepunkt: Country Boy

ALAN PARSONS PROjECT, I ROBOTHDAD 24/192 Stereoacousticsounds.com $40 + fraktRippet: DVD Audio Extractor Det første som møter lytteren her er båndsus... Dette er nem-lig en så til de grader flat overføring av mastertapen at de ikke engang har korrigert for nivåforskjellen mellom (LPens) side 1 og 2. Opplevd dynamikk er heller ikke spesielt bedre

enn min tidlige CD. Utgivelsen utmerker seg i stedet for på det som ikke kan måles: Mikro-dynamikk, detaljer og nærvær. Lydbildet er større, du hører enkelt-stemmene i de flotte kor arrangementene, ja selv synthesizerne blir mer interessante. Et deilig gjenhør med denne prog rock klassikeren fra 1977! Høydepunkt: Breakdown

ELVIS PRESLEy, 30 #1 HITSDVD-A 24/96 Stereo + 5.1acousticsounds.com $22 + fraktRippet: DVDA ExplorerEn usminket versjon av gull-rekka til Kongen. De eldste låtene er mono. Best uttelling på 70-talls låtene, skjønt det hjelper ikke med hi-rez når mastertapen er mikset i hjel. Høydepunkt: Crying In The Chapel

jACKSON BROwNE, RUNNING ON EMPTyDVD-A 24/192 Stereo + 5.1Amazon.com $30 + fraktRippet: DVDA ExplorerEn gavepakke til fansen: For under 200 kr får du en remas-tered CD og en DVD-A med hele albumet remikset i hi-rez av Browne himself i både stereo og multikanal. Pluss bonusspor og utvidet tekst på coveret! Hør hvordan han i 1977 dopet, knullet og spilte seg tvers over det amerikan-ske kontinent. Litt ujevn lydkvalitet og lydnivå sporene imellom nettopp fordi det er liveopptak fra forskjellige steder, men tidvis superlyd. Høydepunkt: Rosie (hør hva hi-rez gjør for pianoet!)

MILES DAVIS, TUTUDVD-A 24/96 Stereo + 5.1Amazon.co.uk £20 + frakt (brukt)Rippet: DVDA ExplorerMiles Davis møter Duran Duran i denne 80-talls kalkunen med Marcus Miller bak spakene. Men lyden er fet og dette er i skrivende stund en av de få mulighe-tene til å oppleve Miles Davis’ trom-pet i hi-rez stereo, med mindre man har en SACD spil-ler. Høydepunkt: Tja…

68

NEIL yOUNG, ON THE BEACHDVD-A 24/176 StereoRhinomedia.com $18 + frakt (billig!)Rippet: DVDA ExplorerIkke så ulik Harvest, men røffere og mer slentrende i stilen. Fansen vil kjenne sin besøkstid her på denne nesten-klassi-keren fra 1974. Remixet fra original master, så bedre kan det i teorien ikke bli. Derfor ble jeg litt skuffet over lydkvalitet innledningsvis, men når du kommer til de 3 siste sporene så skjer det saker og ting. Lydbildet ekspanderer og du får Neil & co på stuebesøk. Jeg tar en titt på coveret og konstaterer at hele side 2 er kreditert produsentlegenden Al Schmitt, som har rattet fet lyd på alt fra Aja til Diana Krall. Etterpå, på Wikipedia, fant jeg forklaringen på lydkvaliteten til de første låtene. (Stikkord; ”Honey Slides”). Høydepunkt: On The Beach

DIANA KRALL, THE GIRL IN THE OTHER ROOMDualDisc 24/96 Stereo + 5.1 på DVD sidenAmazon.com $13 + frakt (brukt) Rippet: DVD Audio Extrac-torEt scoop! Etter mye goggling og finlesing av liten tekst oppdaget jeg at denne OOP DualDi-scen hadde en hi-rez versjon i både stereo og multikanal. Kjøpte mitt

eksemplar av en hygge-lig brukthandler på amazon.com. Noen

selgere opererer bare på det amerikanske markedet, men med litt overtaling så sender de også til Norge. Kanskje Diana Kralls mest interessante plate låter forrykende bra her i 24/96. Det låter dynamisk og ukomprimert, og helt uten den tendensen til ”kant” som er på stemmen hennes på CD. Kjøp hvis du finner’n! Høydepunkt: Hele plata.

THE RAT PACK, LIVE AT THE VILLA VENICEDVD-A 24/192 Stereo + 5.1Amazon.com $35 + frakt (brukt)Rippet: DVDA ExplorerTar med denne for balansens skyld: Det er ikke alt som gjør seg i hi-rez. Den soniske nytelsen er naturligvis begrenset til

kvaliteten på opptaket, hvilket skinner igjen-nom på denne live innspillingen fra 1962. Akkurat her skulle jeg nok hatt et surround oppsett. Men bevares, gutta er i storform, Sinatra drar negervit-ser så du grøsser og publikum er henrykt. En liten tidsmaskin dette. Musikalsk er det Sinatra’s solonum-mer som står seg best. Mest for fansen. Høy-depunkt: Angel Eyes

FRANK SINATRA, AT THE SANDSDVD-A 24/192 Stereo + 5.1Amazon.co.uk £60 + frakt (brukt)Rippet: DVDA ExplorerTar med denne også som en liten advarsel: I utgangspunktet en lekkerbisken med Frankie fra en av hans legendariske live plater, hvor alt er remixet fra bunnen av og forært publi-kum i hele 24/192 oppløsning. Kostet meg NOK 600.-. Har den fra før på CD som låter veldig bra. Men denne DVA-A har en skavank; Vokalen er mikset litt for veikt, den er ikke nok framme i lydbildet. Dermed blir det hele en dynamisk nedtur. De som omtaler denne på nettet har nok lyttet på 5.1 sjiktet. Personlig så tipper jeg at en eller annen gjøk i studioet bare har trykket på en knapp og gjort en automatisk downmixing til stereo, fordi denne skavanken går igjen på enkelte andre (ikke alle) DVD-A fra Warner.

En vakker dag skal jeg overtale Lindberg Lyd til å vise meg hvordan man nedmikser fra 5.1 til 2.0. Jeg ser på nettet at andre lyd-PC nerder gjør det med tilgjengelig programvare. Så her har man muligheten til å ”leke gud”!

Eller hva sier du til å rippe de 6 kanalene fra Dark Side Of The Moon SACDen til 24/176 og så lage din egen private hi-rez re-mix? Med PC-lyd så brytes barrierene fort. Stay tuned! 3

Neste FIDELITY:Hi-rez guiden, del 4: Hvor høyoppløselig er egentlig vinyl?

Hi-Rez guide, del 3:3 3 3

70

Xindak XA 6950 (09) er nå blitt en hybrid forsterker med rør i linjedelen og 2x3 par av San-ken transistorer på utgangen.

Den opprinnelige transistorutgaven av 6950, som fremdeles produseres, hadde 2x4 par Sanken på utgangen og den gikk i ren klasse A til ca 30 W. Utgangs-effekten på den utgaven ble oppgitt til 100W RMS, mens 09 oppgis til 130W. I inngangsdelen anvendes 1 stk 6922 rør per kanal.

På baksiden har 09 utgaven også USB-inngang - altså innebygd DA-konverter.

Av andre nyheter er det verdt å nev-ne at den norske importøren legger ved en nettkabel av den gode (og dyre) sor-ten – flott! Så har den da også beveget seg en del prisklasser oppover – men den framstår fremdeles som en gedigen og svært konkurransedyktig pakke til prisen. Den har lagt på seg enda et par kilo slik at kiloprisen havner på under 500 kr – svært akseptabelt. Gjenstår altså å nevne de enorme kjølefla-tene, den digre strømforsyningen, det elektroniske rattet som er volum, den massive fjernkontrollen og det tydelige displayet i blått. Som før altså. Og det

fjernøstlige designet – fremdeles smak og behag.

På baksiden finner man tre linjeinn-ganger og en balansert inngang med standard XLR samt USB-inngang. Alt er av god kvalitet, også høyttalerutgangen som både tar solide spader og bana-ner. Heldigvis har den også avtagbar nettkabel – og her får du som sagt med en av ekstra god kvalitet fra den norske importør. Audiofoni sender dessu-ten med 2 stk Tesla New Old Stock (verdi kr. 1200.-) samt Duenda Criatura demperinger for rørene (verdi kr. 300). Dessuten er kraftverket utstyrt med

Heavy Mama

Det begynner å bli en del år siden vi testet denne kolossen av en tungvekter i budsjettklassen – faktisk nærmere fire år. Her er den tilbake – dyrere, men tilsynelatende identisk. Men det er kun utenpå!

AV ANDERS ROSNESS

Budsjettreferansen Xindak 6950(09) integrert forsterker:3 3 3

71

skikkelige føtter – av gummi eller noe sorbothaneliknende. Bra!

NB!Testeksemplaret kom med en god norsk nettkabel, men er dessverre ikke utstyrt med de nevnte oppgraderinger. Min erfaring tilsier at dette vil løfte gjengivelsen som jeg beskriver enda ett hakk.

LyDENDenne gangen var vi jo forberedt. Det kolossale kraftverket tar kontroll, og selv om det låter litt grovkorna de første timene, hadde vi store forhåpnin-ger om at lyden ville falle på plass etter hvert – og det gjorde den selvfølgelig. Denne forsterkeren må være varm for å nytes fullt ut – så din strømleverandør kan bare gni seg i hendene!

Det er særlig gjengivelsen av bunn-oktavene som skiller denne Xindak fra alle budsjettforsterkere vi har testet så langt. Ved alle nivåer bemerkes det stramme og rekorddype bassfunda-mentet og den autoritære kontrollen forsterkeren utøver på enhver høyt-taler som koples til. Vi prøvde en rekke forskjellige i testperioden: Dali Mentor Menuett (budsjettreferansen), Dali Royal Menuett (den originale), Dynabel 2S (tidligere referanse), Snell(AN) J/III(personlig favoritt om dagen) og Patos Basic 400 (Fidelitys aller første budsjettreferanse).

Samtlige av disse driver XA6950 (09) uten minste problem – og det til kraftige nivåer og med en overbevi-sende og rekordbra bassgjengivelse for selv de minstes (Menuettene) vedkom-mende. Selvfølgelig måtte jeg ta en titt i gamle notater – her er det da mye som fremdeles går igjen? Yes – avslappet og artikulert, entusiastisk og svært. Den nye utgaven er definitivt av samme av-stamning, men linjedelen med rør gjør den faktisk tilsynelatende enda mekti-gere og kraftfull i lyden. For eksempel Plant/Krauss Rising Sand – dette er ikke langt unna ekte high end! Så stort, så dypt, så romslig og overbevisende! Den dundrer i vei som en Sumo-bryter – her vil de fleste konkurrenter framstå anorektiske i forhold! Og samtidig er lyden både avslappet og varm at man gjerne skrur opp litt ekstra. Faktum er at man ofte spiller med mye kraftigere nivåer enn vanlig med denne forster-keren – uten at man selv merker det særlig tydelig. En indikasjon på god og naturlig lydgjengivelse etter min erfaring.

DyNAMIKKHva med Pat Metheney? Jo da – ”We live here” lever lett opp til forventnin-gene. Her er det massevis av liv og dynamikk – og cresendoene leveres uten bremser. ”Herlig tyngde i kompet” (spor 3), ”strålende Lyle Mays pianoso-lo” og ”for et tordenbrak etter 9 min og 15 sekunder!” (spor 4) ”lettflytende og

avslappet uansett nivå” – ”fullt drama” på spor 5 - flott. Man blir sittende lenge og spille musikk foran denne forsterke-ren – den formidler musikk med ekte overbevisning og høy troverdighet. Og så er det deilig at den aldri glipper eller får åndenød – utvilsomt mer enn ett snev av ekte highend! Det ble mye bass-materiale under testens gang – både James Taylor ”Hourglass”, Jeff Beck og Richard Strauss måtte til – men ingen-ting affiserer denne forsterkeren. Og en ting er sikkert: hvis du har reflektert på å anskaffe deg en subwoofer – så prøv denne forsterkeren isteden. Den vil tvinge de fleste høyttalere dypere og saftigere enn du noensinne ville trodd – i alle fall i denne prisklassen!

Rock og pop låter flott, og det solide fundamentet kommer til sin rett med klassisk musikk også. Piano og klaver får full klangkasse, og særlig de lavere oktaver har full tyngde. Og den tyng-den kombinert med svære lydbilder med god plass kler symfonisk rock og prog – suverent når man virkelig kan dra på! USBUSB-inngangen fungerer også greit med MacBook– og kvaliteten er over-raskende bra. Dog foregikk det meste av denne testen med Music Hall cd35.2 – vår nye budsjettreferanse. Og hva da med vår nye rørforsterker referanse fra Tyskland – Twinsound CST-80mkII? I bassområdet er det ingen tvil – her er Xindak overlegen. Den går klart dypere, og har bedre impulskontroll i de aller nederste oktavene. Twinsound er rett og slett magrere, men dette tar den igjen i øvre bass og opp gjen-nom mellomtonen. Her er blir de rytmiske elementene på alle plater bedre ivaretatt. Faktisk svinger det mer av Twinsound, transientene er enda raskere og mer overbevisende oppo-ver i det viktige mellomtoneområdet. Begge forsterkerne skjerper lytterens oppmerksomhet – den trekker deg mot musikken og musikerne. «Det er særlig

gjengivelsen av bunnoktavene

som skiller denne Xindak

fra alle budsjett-

forsterkere vi har testet så langt.»

72

I direkte sammenlikning kan Xindak framstå som litt småfeit – selv om mange vil foretrekke dens frodighet og tunge spillestil. Begge forsterkerne byr på flott perspektiv og svære lydbilder, men naturlig nok kollapser Twinsound på 40W lenge før Xindak er i nærheten av å bli stresset. Det skal nemlig svært mye til – og vil antagelig koste deg noen nye høyttalerelementer når det skjer. I denne testen opplevde vi ikke dette overhode. Også i diskantområdet er Twinsound hakket bedre enn Xindak i mine ører – med Snell Acoustics vel og merke. På DynaBel – med den kjente danske ringradiator diskanten var det mer close race – det er høy klasse over begge kandi-dater. DynaBels litt lyse lyd blir flott balansert ut av den mektige Xindak.

Oppløsningen er nok også like bra i Xindak – men Twinsound er mer løsre-vet og organisk i toppen – cymbalene klinger mer naturlig, og anslagene er mer distinkte. Den blir mer gjennom-siktig og enda mer naturtro. Transien-tene får et litt annet, og enda mer

naturtro forløp med den, tross alt, svakere rørforsterkeren. Med lett- drevne høyttalere som Snell eller Klipsch tror jeg dog de fleste vil fore-trekke Twinsound ved en AB-test – her må du dog prøve selv. Men husk – du får ingen fjernkontroll eller framtids-sikring med Twinsound – den er ren ”back to basics” – ”no nonsens”. Hegel H70 er derimot en mer verdig

konkurrent rent utstyrsmessig. Den inngår definitivt som utfordrer til denne kineseren lydmessig med sin rene og ufargede gjengivelse og hauge-vis av sjarm. Men altså – bassgjengivel-sen. Høyttalermatch og personlig smak blir avgjørende nok en gang.

KONKLUSjONXindak XA6950 er en særdeles attraktiv pakke av en forsterker. Den har det du trenger av utstyr – fjernkontroll og tre linjeinnganger. Balansert inngang samt USB med en skapelig DA-konverter innebygd. Den ser imponerende ut –og er det også i praksis. Du får en reell følelse av highend gjengivelse av denne tungvekteren fra Kina.

Hvis bassegenskaper og hjemmekino i to kanaler står høyt på lista di, kommer du ikke utenom Xindak XA6950 (09). Få integrerte for-sterkere gjør disse tingene bedre, og definitivt ingen i denne prisklas-sen. Dens generelt ørevennlige lyd

og autoritære gjengivelse er en deilig kontrast til de mange syntetisk lydende integrerte transistorforsterkerne i bud-sjettklassen. Og så får du en usedvanlig kvalitetssikret pakke med fra den nor-ske importøren. Dette må jo bare bli en suksess! 3

«Du får en reell følelse av highend gjengivelse av denne tungvekteren

fra Kina.»

Pris NOK 13990.-, intropris begrenset periode NOK 11990.- inkludert spesiell nettkabel, 2 ekstra NOS inn-gangsrør samt demperinger.Importør: Audiofoni

Budsjettreferansen Xindak 6950(09) integrert forsterker:3 3 3

74

Kanskje spiller vi snart bare av harddisker over anleggene våre. Men har du en CD-samling full av ”gull” bør du sørge for å skaffe deg en CD-

spiller som sikrer maks lyd fra disse. Denne budsjettspilleren fra Music Hall kan dermed være hva du trenger.

Utgangspunktet for Music Hall produktene har en litt spesiell forhis-torie. De oppstod på bakgrunn av et amerikansk/kinesisk samarbeid som har pågått siden slutten av 90-tallet. Grunnleggeren er amerikaneren Roy Hall som lenge kun drev med im-port av hi-fi produkter, hovedsakelig platespillere fra England. Etter hvert ble det mer elektronikk også, og i dag distribuerer de bla Epos og Creek i USA.

Hovedfokuset har dog tydelig flyttet seg til et økende sortiment av tsjekkiskproduserte platespillere og kinesisk produsert elektronikk under eget navn. Av deres nettside går det frem at cd25.2 er et ”derivat” av en eksisterende CD-spiller. Akkurat som platespillerne, som har signifikante kjennetegn fra en velkjent engelsk produsent som tidligere (på 90 – tal-let) ble distribuert av – ja nettopp - Music Hall. Summa summarum: Den globaliserte økonomien skaper altså problemer for merkevareprodusen-ter - og bedre produkter for mindre penger til forbrukere over hele ver-den. Og – Roy Hall og gutta hans vet ett og annet om bra lydgjengivelse og hvordan den skal lages!

OPPGRADERTDet er lite hokus pokus med cd32.2. Så vidt jeg kan huske har den samme utrustning som sin lillebror – uan-sett er den 100% lik på utsiden – og med samme (helt OK) fjernkontroll. Utrustningen er grei nok – optisk og koaksial digitalutgang utover den vanlige single end -utgangen. Nett-kabelen er utskiftbar – bra! Derimot fins ingen balansert utgang. Og siden dette er en oppgradert storebror av cd 25.2 er det litt skuffende – som det var med den. Med sine lydmessige prestasjoner hadde cd35.2 fortjent det. Kanskje kunne de lydmessige prestasjoner vært enda et hakk bedre fra en slik?

Oppgradert er derimot det meste under lokket; både konverteren og den mekaniske cd transporten. For å ta det siste først: mekanikken leveres ikke lenger av Philips, men av det Øst-errike baserte firmaet Stream Unlimi-ted. Drevet har betegnelsen Blue Tiger CD 80,og fungerer i praksis bedre enn forgjengeren. Det er både mer stil-legående og raskere, og gir et positivt bidrag til oppgradert, bedre lyd.

Det gjør også de andre oppgraderin-gene – Music Hall har forbedret mas-terklokka med redusert jitter til følge, samt strømforsyningen som i ut-gangspunktet var bra. Enda viktigere er byttet av DA konverter. Istedenfor Burr Browns PCA1738 anvendes BBs PCM 1732 som også er 24bit/192kHz, men som dessuten avkoder HDCD for de som måtte ha slike i samlingen.

Denne konverteren kan du finne i en god del av markedets dyrere konkur-renter – ingen nevnt ingen glemt – men flere engelske produsenter er på listen. Under lokket er ellers alt svært ryddig og fint – dette er som sagt en produsent med mye kunnskap om forutsetningene for gode lydmessige prestasjoner.

Vekten er fremdeles ca 7 kg, og det slanke chassiet med det karakteristis-ke runde displayet er både diskret og utstråler den nødvendige kvalitet til prisen. Fjernkontrollen er den samme – og den fungerer utmerket.

LyDENFra første anslag sto det klart – dette er utvilsomt en slektning av vår gamle referanse cd25.2. Her er den samme eksplisitte og uttrykksfulle klarheten. Her blir dynamikk og de-taljer levert kontant og på strak arm. Ikke noe bullshit- bare pur musikalsk moro. Den litt beskjedne fysiske fram-toningen kjennes på ingen måte igjen i de lydmessige prestasjoner. For her er den både mektig og stor, men uten tendenser til farging eller øretret-tende tilting av frekvensgangen. Den er nøytral, men ikke kjedelig.

Og som med dens rimeligere slekt-ning; den får fram musikken slik at musikklytting blir akkurat så fengs-lende og morsomt som (mye) dyrere utstyr pleier å gjøre den! Igjen har CD-samlingen fått lufte seg – plate etter plate – kveld etter kveld. Og du vet det spiller bra når du hører

Nytt liv i CD-samlingen!

Det er tre år siden Music Hall cd25.2 forbløffet undertegnede med strålende musikkgjengivelse i budsjettanlegget. Nå har vi fått kloa i en oppgradert versjon, cd35.2. Og den skuffer ikke!

Budsjettreferansen Music Hall CD35.2 CD-spiller:3 3 3

75

gjennom alle sporene på de fleste cder uten å zappe en eneste gang! Og vel og merke – ikke bare testplater!

Fra mine notater på CD25.2 impo-nerte nemlig særlig High Fidelitys mange testplater (takk for deres utmerkede arbeid, danske venner!) Og ikke mindre denne gang: du kan trollbinde hvem som helst; jeg mener å registrere en enda bedre oppløsning og dynamikk – selv om dette var av 25.2s fremste egenskaper. Dessuten er bassgjengivelsen nå mer på plass. I den nederste oktaven er kontrollen klart forbedret.

Og så ble det mye jazz, rock og prog igjen – Porcupine Tree, Elvis Costello, Finn Brothers/Crowded House, Ric-hard Thompson, Robert Plant, Shawn Colvin, Patricia Barber, Jan Erik Kongshaug og Pat Metheney – alt låter strålende – og så bra som noen gang hjemme i stua på denne CD-spil-leren. Hvor bra er det egentlig?

Jeg var heldig nok til å låne Håkons Rega Apollo 35 Anniversary CD-spil-ler en periode. Og en sammenlikning her er interessant: Begge har musik-ken i høysetet! Men – Rega har det lille ekstra som vi forventer. ”Begge er djevelsk gode, men Rega er mer lyd-messig elegant”, var Håkons lakoniske kommentar. Og han har rett – det er akkurat det rette ordet som beskriver forskjellen.

CD35.2 er kontant på en litt rå måte – den er detaljert uten den samme finesse, uten den samme silke og bo-mull i kombinasjon med knyttneven – de fineste nyansene tar den litt lett på. Tonalt er de derimot ganske like, og på frekvensfløyene er forskjellene små. De minimale opptakene – Rad-ka, Holiday og Glenn Gould havnet

denne gangen lengre ned i bunken sammen med de sarte klassiske – her var det ”viel spass” musikk som oftest havnet i skuffen. Selv Hendrix og Co-losseum live låter som man husker fra de gode gamle vinyldager – suverent og svingende!

Perspektivmessig presenterer den brede og romslige lydbilder, og mixen kommer du tett på. Feil og mangler ser den dog stort på – her har den et stykke å gå sammenlignet med dyrere spillere. Men hva gjør vel det – når det tonale er så til de grader tiltalen-de? Hvis du ikke gjør direkte AB-tes-ter vil du neppe bry deg uansett! Og – Music Hall spiller buksene av alle prisklassens utfordrere – i alle fall de vi har testet!

Det hører med å opplyse at denne testen falt sammen med undertegne-des fascinerende møte med fortiden. I form av en 40W EL34 basert rørfor-sterker fra Twinsound, og innkjøp av et par temmelig godt brukte Snell J/III fra finn.no. Som tidligere forhandler av Audio Innovations og Snell Aco-ustics (vi snakker andre halvdel av 80-tallet her) var dette en kombinasjon som leverte lydmessige undere gitt at den fikk gode programkilder ; den gang Systemdek/Rega platespillere.

Og utrolig nok – hukommelsen er tross alt ikke så ille som jeg har trodd i den senere tid – dette låter suverent bra den dag i dag! Etter å ha byttet bassen med et SEAS/Audio Note ele-ment var det bare å gi gass. Spillegle-den har ikke vært høyere på mange år hjemme i stua. Og Music Hall passer perfekt inn her. For skal det svinge – så er det noe den gjør på strak arm. Her er den kontante lyden akkurat hva doktoren beordrer!

Faktum er at lyden fra en platespil-ler som Rega Planar 3 med Elys pick up greit byr på flere likheter med lyden fra CD35.2. Kontant og klar – distinkt og svingende - og totalt uten noen form for digital forvrengning. Som den ærede leser sikkert har for-stått: Roy Hall var importør av Rega til USA på nittitallet, og må åpenbart ha blitt inspirert av denne lydgjengi-velsen. Selv om det ikke kan kalles direkte high end – så er spillegleden/lyttegleden på topp. Og det trenger du ikke gullører for å oppfatte. I heimen har musikken fengslet gammel og ung – begge kjønn og med all slags musikk i testperioden. Ingen satt ube-rørt av å høre dette anlegget!

KONKLUSjONMusic Hall CD35.2 er den beste CD-spilleren vi har testet under NOK 10 000. Den leverer en type lyd som set-ter musikken i høysetet, skiller godt mellom opptakene du hører på, får med seg alle nyanser i alle innspillin-ger og gjør deg aldri lyttetrett. Ingen liten prestasjon i prisklassen!

Sammenlignet med Music Hall cd25.2 som vi testet for 3 år siden, får man en mer organisk lyd, en mer nyansert og dypere bassgjengivelse og enda høyere morofaktor – sær-lig med rytmisk musikk. Dessuten er den kjappere og mer stillegående rent mekanisk. Hvis musikkanlegget støver ned om dagen – til tross for at du har hylla full av bra CD-plater- kan denne CD-spilleren være nøyaktig den vitamininnsprøytingen som får deg til å skru av TVen litt oftere! 3

Pris: 8 995.Importør: Maxwell.

76

Nå som verden synes å betrakte Apples iPod som ethvert velfun-gerende menneskes naturlige elektroniske vedheng, er det

ikke rart markedet nærmest flommer over av utstyr med dockingmuligheter og løfte om glimrende lydkvalitet. Det er ikke alltid tilfelle, for å si det forsik-tig. Derfor er det spennende når det dumper inn saker og ting som virkelig har hifi-stamtavlen i orden og er bygget av folk som vet hva de gjør.

EPOZ? Første par ut er noen ganske solide saker fra Epos og Mike Creeks austral-ske underbruk Epoz. Aktimate Maxi. Svart høyglanspolert kabinett, iPod-dock, en femtommer, en diskant i form av en metalldome og et display. Relativt kompakt, men ganske dyp. Kanskje re-flekteres det i kvaliteten på lyden?

Elementene kommer naturlig nok fra Epos, og det ene kabinettet inneholder en 2x60w forsterker. Dette er en aktiv høyttaler i den forstand at forsterkeren er iinnebygget, men det brukes passive delefil-terkomponenter. Det er altså ikke en forsterker for bassen og en for diskanten. Det hele fjernbetjenes med en liten rakker av en fjernkontroll.

En iPod dock på anabole stereo-ider, med analog tuner, mulighet for internetradio og en framtonig om virkelig mener alvor. Her mener nok Aktimate å bygge bro mellomtradisjo-nelle dockingsystemer og mer klassiske minianlegg.

Ikke så portabelt som enklere løsnin-ger, forhåpentligvis klart mer potent rent lydmessig.

To rca-innganger, WiFi, USB, mi-nijackinngang og sub-output, ganske massive forsterkerkjøleribber og en E6-tunell av en bassrefleksport er det man

finner bakpå hovedhøyttaleren. Sikkert ingen god ide å måke disse helt inntil veggen, med andre ord.

Kvalitetsfølelsen er ganske påfallende god; Maxi har en massiv kvalitet ved seg som er klart tillitsvekkende.

Maxiene ble koblet til min trofaste Mac via en jack/RCA-kabel og satt til innbrenning i en drøy ukes tid. Både høyttalere og elektronikk profiterer ganske betydelig på en innkjøringspe-riode, så hvorfor skulle det ikke også være tilfelle med Aktimate Maxi?

TEAKBORD OG BEETHOVENHøyttalerne står på klassiske seksti-tallsbord i teak, og gir et såpass tungt inntrykk at jeg et øyeblikk lurer på om jeg burde finne noe kraftigere å prøve dem på. Så er vi plutselig igang, og Marillons klassiske prog-epos (hehe..)

«Easter» gir meg et aldri så lite sjokk. Musikk som dette må gjengis med et betydelig driv, ellers forsvinner liksom hele poenget. Aktimate Maxi gjengir med en nærmest eksplosiv kvalitet. Musikken kommer virkelig ut, og har et massivt dreiemoment og trøkk, stør-relsen tatt i betraktning. Samtidig er mellomtonen elegant og oppløst nok til at de finere detaljene i stemmebruk og gitarspill står klart og luftig fram, med en lettflytenhet som er milevis fra det mekaniske preget det er lett å forbinde med dockingstasjoner.

En liten terrorøvelse i form av Bee-thovens fiolinkonsert med Joshua Bell er neste trinn på stigen. Det kreves ikke

lite for å få dette til å sitte, og Aktimate Maxi leverer faktisk med noe som lig-ner bravur. Overraskende mykt, luftig og utrykksfullt, ikke en antydning til piggtråd noe sted. Så storband. Harry Connick med kamerater. Nesten skrem-mende dynamisk, pris, type og størrelse tatt i betraktning. På STATIV Jeg flytter høyttalerne fra min beste-mors danske teakbord til noen innlånte stativer, hiver på litt bluetak under og prøver samme runden igjen. Potent, utrykksfullt og med masser av trøkk og overraskende bra dynamikk. Lettfly-tende hele veien, overbevisende topp med en myk karakter. Egentlig ganske sivilisert, uten at det faktisk går ut over evnen til å raspe til når det trengs. Jammen har ikke Aktimate Maxi litt av

en kameleonkarakter! Myk og luftig mellomtone, klart godkjent rom- og perspek-tivgjengivelse.

Bassen er selvfølgelig ikke egnet til å gjøre struk-turell skade på huset, men høyttaleren er tunet for å gi en overbevisende, om enn ikke avgrunnsdyp bass med både nyansering og driv. Man leter liksom ikke etter partyfaktoren, den treffer

deg midt i trynet. Samtidig er det en høyttaler som liker å bli satt på prøve.

Fra Screaming trees til Vivaldi på tre sekunder er imponerende! Dette er bra! Noe av det fineste med Aktimate Maxi er at den ikke skiller på genre, men tar alt med den samme apetitten. Det er gøy å høre musikk gjennom disse svarte beistene!

Selvfølgelig er det ingen trær som vokser inn i himmelen, selv om de er fra Skippys hjemland og er velsignet av Mike Creek. Øser man på for mye, begynner den ellers så fine mellomtonen å miste pusten og låte langt mer grov-kornet. Diskanten følger med lenge og skriker ikke, men får åndenød den også.

Hyperaktivt?Denne gangen har jeg lånt øre til noe som er ganske anderledes enn det utstyret jeg vanligvis bruker. Det har vært aktive uker her i huset.

AV TROND TORGNESSKAR

«AktiMate Maxi gjengir med en nærmest

eksplosiv kvalitet.»

Budsjettreferansen: AktiMate Maxi + Mini:3 3 3

77

Pris:AktiMate Maxi:NOK 7.990,-AktiMate Mini:NOK 4.490,-Importør: TAA Import AS

78

En sympatisk måte å møte veggen på. Man når liksom grensen , og så er det stopp.

SKAL VI LEKE MINIMONITOR?Nå er det kanskje ikke rettferdig å forholde seg som om Maxi er en britisk minimonitor. De fleste bruker den nok ikke på stativer, men det viser hva den kan. Den er laget til større oppgaver enn en skulle tro. Og det er jo fint , om ambisjonsnivået til en kjøper vokser. Aktimate er ikke så lett å vokse fra. Det er egentlig litt av et kompliment!

De virkelige gærningene vil kanskje oppleve en kvalitetsheving om de byt-ter til bedre kabler. Hvem vet? Som sagt, ikke så lett å vokse fra!

En runde som makkere til husets før-titotommer bekrefter igjen drivet, opp-løsningen og den fine mellomtonen. Det er plutselig en helt annen opple-

velse å se film, la seg rive med, virkelig høre dialog, effekter og «surroundings» når det står britisk kvalitetskrim alá «Lewis» på menyen. Eller vi fikk lyst til å oppleve «Toy Story» igjen.

Min datter fikk iPod til fødselsdagen i sommer, og frydet seg grenseløst over måten Maxi transformerte de nyss nedlastede favorittsporene på. Plutselig var musikken i rommet, ikke i en boks. Pulserende og fargerik. «Til å ta på, nes-ten..» for å gjengi hennes egne ord.

Det fikk meg til å tenke litt på hva Aktimate Maxi kan få til. Et enkelt ste-reoanlegg uten et mylder av bokser, lett å sette opp å begripe seg på. Hovedkon-tor og kraftstasjon for husets «podder», en stilsikker leverandør av musikk når det er det som trengs, ekstra drama når det sees TV eller film, og ikke minst en inngangsport til opplevelser. For oss som vet hva som skal til for å gi lyd liv,

og som trenger det på soverom, kontor eller hvor det måtte være, og ikke minst til alle dem som ikke vet det enda. Aktimate Maxi er en bemerkelsesver-dig potent og raffinert opplevelsesam-bassadør. Bach, Eminem, Waits eller Timberlake. Den gjør jaggu ikke mye til forskjell. Så mye overblikk, ryme, karakter og spilleglede her den.

LILLEBROR MINIAktimate har også en liten «upstart» av en lillebror, logisk nok døpt «Mini». Den ankom huset i en fantastisk rød-farge som øyeblikelig ledet tankene i retning italienske sportsbiler og -sykler fra områdene rundt Modena. Mye nettere og lettere å plassere, en god del rimeligere i innkjøp, litt enklere utstyrt, men som dagene skulle vise, med mye av den samme sjelen.

Den er litt lettere på foten, selvsagt. Går ikke så dypt og spiller ikke så fandenivoldsk som sin større bror, men tar igjen ved å ha et strå luftigere diskant og ørlite mer fokus på rytme og snert. Den har vunnet en drøss med utmerkelser, og det er slett ikke vanske-lig å begripe hvorfor. Slektskapet med storebror er nesten overtydelig, de har samme DNA, om du forstår. Hvilken av de to man velger, handler nok om pris, plass og preferanser. De er uforskam-met gode begge to, og har evnen til å låte riktig på en måte som gjør at en ikke henger seg opp i begrensninger. For de er der, selvfølgelig. Dette er ikke ypperste high end. Men for mange er det nær nok. Det er akkurat det som er poenget. Aktimatene kan ikke sammen-lignes med så mye annet. De flytter rett og slett grensene for hva det er mulig å forvente av aktive dockingstasjons-anlegg.

Det er vanvittig morsomt å omtale rimelig utstyr når det låter så bra som her.

EN AKTIV KONKLUSjONJeg har brukt mange entusiastiske ord om disse to australierne. For dem som kan styre seg for ordflommen, skal jeg prøve å destillere det hele ned til en setning eller to. Brødrene Aktimate har noe riktig, digert og spillesugent over seg. De er entusiaster begge to. Kanskje det er akkurat det verden trenger: Mer entusiasme på vegne av all musikken og alle lydsporene som finnes der ute.

Det sies at verden anno 2010, med unntak av oss ravende hifitullinger selvsagt, er blitt mye mer likegyldige til musikk, eller i alle fall til hvordan og med hvilken kvalitet den gjengis. Brødrene Aktimate finner seg ikke i sånt. Det aller beste ved dem er nemlig at det ikke er så lett å være likegyldig når musikken frramstår som den gjør i disse brødrenes selskap. They are your active mates!

Anbefales på det aller varmeste. 3

Budsjettreferansen: AktiMate:3 3 3

80

Den genuint hifi-interesserte trenger vel strengt tatt ingen dypere eller omfattende pre-sentasjon av varemerket NAD,

som de samme sikkert vet er et akro-nym for New Acoustic Dimension. NAD har tross alt vært selve inn-gangsbilletten til god lyd for titusener av oss nordboere. Her til lands har vi vel heller ikke vært så rent lite stolte av Bjørn Erik Edvardsen og hans mange fremragende konstruksjoner for firmaet.

Nå har Edvardsen pensjonert seg, og har så vidt jeg vet ikke hatt noe med den splitter nye forsterkermodel-len M2 å gjøre. Det selv om utviklin-gen av M2 faktisk startet for svært mange år siden og ved første øyekast eksteriørmessig ser temmelig iden-tisk ut som Edvardsens toppmodell M3. NAD begynte for alvor å tenke «digitalforsterker» allerede rundt mil-leniumskiftet, mens arbeidet med M2 startet for alvor for ca fem år siden.

I utganspunktet er NAD M2 tuftet på digitalprinsipper først utviklet

av Diodes Zetex Ltd, et britisk firma med spesialkompetanse på utvikling og produksjon av digitale halvleder-komponenter. For M2 er en heldigital forsterker, så langt det er mulig. Så definitivt langt mer enn en typisk «klasse D-forsterker», som gjerne om-tales som nettopp «digitalforsterker», men hvor det like ofte kun er selve strømforsyningen som faktisk er det. I NAD M2 holdes signalet digitalt helt frem til utgangtransistorene, og kan kanskje i prinsippet dermed kalles for en aktiv DAC. For ordens skyld med en hittil usett 35-bit teknologi, styrt av en 108 MHz master-klokke.

Det var nettopp denne 35-bits teknologien som var Diodes Zetex’s spesialitet, som de selv kaller DDFA – Direct Digital Feedback Amplifier.

FRySNINGERMange føler nok fortsatt det går kaldt nedover ryggen når man snakker om digital hifi, og da i uttrykkets mest negative betydning. Og vi er vel flere enn undertegnede her i redaksjonen

som har erfart med noen klasse D og mer gjennomførte digitalkonstruk-sjoner at selv om de låter svært så rentspillende, oppløste og superde-taljerte, at de også ofte kan mangle litt morofaktor. Altså litt tamme i mi-krodynamikken og litt «lette» i nedre mellomtone/øvre bass-området når det drar seg til, uansett hvor mange (hundrede) Watt de oppgis å ha og rutte med.

Som nevnt har altså NAD M2 digi-tal PWM signalbehandling hele veien gjennom helt frem til utgangtransis-torene, som altså styres etter «switch mode»-prinsippet. Benytter man seg av et av de to analoginngangene, vil signalet umiddelbart på innsiden kon-verteres til et 24-bit PCM-signal, med brukerbestemt samplingrate på 48, 96 eller 192kHz. Altså er det lite å hente for de som sverger til SACD, da dette formatet følgelig vil «nedskaleres» til det foretrukne av de foran nevnte. De ulike innstillingene velges manuelt via betjeningspanelet på forsterkerens front eller via fjernkontrollen. Dog en

NAD M2 integrert digital stereo forsterker:3 3 3

Mesterklasse fra NAD

Med sin nye og heftige integrerte forsterker M2 har NAD tatt fører-setet på veien til en energieffektiv fremtid. Bon voyage!

AV jAN MyRVOLD

81

liten overraskelse at selve menytasten på fjernkontrollenheten ikke kom-muniserer med M2, kun med øvrige apparater i NADs Master-serie. Derfor må man benytte menytasten på selve apparatet for å åpne opp for hoved-menyen.

På sedvanlig NAD-maner er M2 utstyrt med doble sett høyttalerutgan-ger. Soklene er av utsøkt kvalitet, mer bestemt den plastisolerte varianten. Dette har sikkert sin misjon i forhold til korrosjon og kortslutnings- problematikk. Men all den tid det da setter visse begrensninger på spadestørrelse i tillegg til at kablene tvinges til å tilkopbles fra en be-stemt, låst vinkel – som i M2’s tilfelle er skrått fra oversiden – kan det bli irriterende kronglete. Hvis man for eksempel har spadeterminerte kabler som Kimber Monocle eller andre av noenlunde samme tykkelse blir det nesten umu-lig å benytte begge settene av utgan-ger samtidig, da de er montert med relativt lite plass mellom seg. Her blir derfor bananplugger et hett tips.

STILREN OG STILLEForsterkeren fungerte mekanisk sett totalt knirkefritt under hele testperio-

den. En stor overraskelse var det like-vel at den blir veldig varm, selv under tomgang. Faktisk så varm at jeg trod-de jeg hadde feilkoblet noe, men det var altså ikke tilfelle. Så må det bare være varmen fra de massive og godt synlige kjøleribbene fanges opp av kabinettet. Forsterkeren er etter hva jeg forstår utstyrt med sikringskrets mot nettopp overoppheting. Dette vil også varsles i displayet dersom feno-menet skulle inntreffe. Hos meg stod

den på mer eller mindre 24/7 uten at det oppstod slike problemer. NAD M2 oppgis å yte 2 ganger 250W (statisk) både ved motstand 8 og 4 Ohm. Den dynamiske effekten oppgis til > 500W, og forsterkeren har strømreserver tilsvarende 22 Ampere peak. Dette, sammen med en definitivt ikke helt dagligdags dempningsfaktor på > 2000 hinter om at den burde kunne

styre de aller fleste høyttalere til van-lig hjemmebruk uten å bli det minste kortpustet.

FORBLøFFENDE NAD M2 fikk innledningsvis signa-lene fra min stadig mer elskede Emm-Labs CDSA SE via et par single ended Synergistic Research Looking Glass Phase 1 via den analoge inngangen, hvor altså analogpulsene umiddelbart konverteres til digitalt 24bit/192xHz signal ved hjelp av en Delta /Sigma ADC.

Det første som slo meg var at det låt forbløffende «analogt». Det var absolutt ingen ting som i en blindtest ville fått meg til å tenke at jeg hørte på en digital forsterker. Ganske fyldig lyd, faktisk en anelse rund i bunn-oktavene, og i det stor og hele noe lukket og udefinert. Litt prøving og feiling med diverse kabler og ulike fil-terinnstillinger hjalp ingen ting, tvert imot. Faktisk begynte jeg så smått å ane konturene av en heller lunken testomtale. Men så på den tredje dag skjedde det noe...

Som ved et trylleslag hadde hele lydbildet åpnet seg opp og brettet seg ut i alle retninger. Sikten innover hadde på en like bemerkelsesverdig måte blitt langt klarere, og alle instru-menter og stemmer fremsto bedre ar-tikulert. Strammere var det også, med en langt mer engasjerende grunnto-neformidling med påfallende mer kontante anslag i både basstrommer, pauker og andre dommedagsinsinu-erende remedier. Klangen i cymbaler og stålstrenger låt også blankere med mer distinkt definisjon. Det hele fløt friere, kort sagt alt var bedre – det var bare å booke seg inn i sweetspot for resten av helgen, med et adekvat utvalg referansemusikk innen en arm-lengdes avstand. Ahh, livet var med

andre ord atter herlig!Men før jeg kom så

langt hadde jeg også ruk-ket å la meg imponere over den totale stillheten. Altså når forsterkeren bare står påslått, uten at det spilles noen musikk. I en sådan stund låter den så absolutt digital, og da i en utvetydig positiv betydning. M2 avgir abso-lutt intet av ulyder. Ikke en gang et ørlite sus. Det

er som den faktisk er mutet eller ikke påslått i det hele tatt.

Denne stillheten er selvsagt også merkbar når det spilles musikk. Nem-lig ved at transientformidlingen blir eksepsjonelt ren, akkurat som det totale mørke som utgjør bakgrunnen i alle opptak. Nu vel, akkurat det kom-mer jo litt an på de respektive opptak. Men at NAD M2 kan mane frem bil-

«Mange føler nok fortsatt det går kaldt nedover

ryggen når man snakker om digital hifi.»

82

der av innspillingsfasilitetene for lytte-rens indre øye er det intet tvil om. Som i den nylig utgitte «Officio Novum» fra Jan Garbarek og The Hilliard Ensemble, som forløperne «Officium» og Mnemo-syne» innspillt i et kloster i St Gerold, Østerrike.

Undertegnede har riktignok aldri be-søkt dette klosteret (eller andre for den saks skyld), men opplever likevel den spesielle akustikken på en ganske så liv-aktig måte gjennom M2, med absolutt hørverdig dybde- og tredimensjonalitet i lydbildet. Og fremfor alt – med all den ro og verdighet man gjerne forbin-der med ovennevnte institusjoner og byggverk. Det eneste jeg savner er litt mer luft og volum i Garbareks saksofon enkelte steder. Ikke nødvendigvis fordi det låter direkte trangt. Kun fordi jeg vet det finnes forsterkere som gjør den biten enda et hakk mer realistisk. NAD M2 har egentlig en sørgelig utakknem-lig oppgave, den å være første mann ut etter den fantastisk gode Plinius Hiato. Hvem sa at verden er rettferdig?

ANALOGTEtter at M2 åpnet seg for fullt låter den om mulig enda mindre «digitalt» i selve klangen. Faktisk heller den definitivt over mot det varme, med en superglatt og ganske myk og kantløs musikkpresentasjon. Men ikke vær redd, det smeller definitivt ganske så kontant i pedaltrommeanslagene på Tools «10 000 Days» og i skarptrom-men på salige John Campbells «Silver Streak» (fra «One Beleiver).

Sistnevnte album har en produksjon som i utgangspunktet tidvis er noe skarp i kantene, men med M2 faller det oftest ned på den riktige siden. Det avsløres samtidig at NAD M2 er en for-

sterker som kan skilte med meget flott oppløsning og detaljering, men den har fortsatt et lite stykke igjen før den tangerer sin (langt dyrere) «konkur-rent» Plinius Hiato på dette området. Hiato – som jeg testet i forrige utgave av Fidelity - går enda tettere på, og har en mer distinkt metallklang, med mer glans og evigvarende utklang, uten at M2 på noen måte virker ullen av den grunn. Det er også hele veien en fryd å høre Brian Brombergs ekspressive lin-jer i «Bass Freak Out» fra 2004. En me-get fysisk presentasjon av fenomenet elektrisk bass, og NADS M2 imponerer her med både hurtighet i transientene og ren artikulasjon.

Men når jeg først er inne på eventuel-le likheter/ulikheter mellom nettopp de to ovennevnte forsterkerne virker også

New Zealenderen totalt noe «større» og kraftigere, noe vel også spesifikasjo-nene skulle tilsi. NAD M2 fremstår en anelse mer avrundet på fløyene, og er ikke like nådeløs i grunntoneformid-lingen. Muligens et hint av det vante gamle fenomenet, der digitale PWM-forsterkere holder følge til et visst nivå, så flater det litt ut når man kjører de hardt.

Men NAD M2 er forbausende godt med på notene, og holder orden på høyttalerne også ved høye lydtrykk på en helt annen måte enn de aller fleste

«digitalforsterkere» jeg har hørt tidli-gere selv om noen av disse har oppgitt både to og tre ganger M2’s effektytelse. M2 spiller som om den faktisk har 200W hele veien. Vi har vel heller ikke lov å forvente noe mer, og at Hiato og den andre i den prisklassen låter større og sterkere er bare helt som forventet.

Tilbake i kritisk lytting gjør NAD M2 en utmerket jobb med nok en ECM-per-le og Alexander Lonquich’s klaver på «Plainte calme». De tyngste akkordene fra venstre fløy av tangentbordet har en fryktinngytende og nyansert klang-fylde, hele veien med imponerende de-taljrikdom, og man er aldri i tvil om at man hører et ekte flygel. Man kan dog fortsatt ane den lille smule av avrun-ding helt ytterst på fløyene sammen-lignet med verstingene (som allerede

er nevnt til kjedsommelig-het). Noe som nevnt heller ikke er uventet, og tilgis glatt ettersom det ikke kan forlanges at en forsterker selv i denne prisklassen kan gjøre absolutt alt til definitiv toppkarakter.

Mer forbausende er det derimot at desto lengre ut i lytteøkten man kommer blir man bare mer og mer lykkelig over hvor lite digitalt denne forsterkeren faktisk låter. Ikke får jeg

den vante opplevelsen av det «digital matthet» som jeg har opplevd flere ganger med switch-mode/klasse D når det drar seg til på høyt volum. Ei heller opplever jeg særlig antydning til det engelskmenn kaller «glare» rundt stemmer eller typiske mellomtonelyder som fiolin eller elektrisk gitar.

Med M2 bevares den organiske faktoren i de respektive instrumenters klanglige særegenhet. M2 er en sann mester i få frem trevirket både i stry-kere og blåsere, men er kanskje ikke like frekk i metallklangen, hvor enkelte

«Som ved et trylleslag hadde hele lydbildet åpnet

seg opp og brettet seg ut i alle retninger.»

NAD M2 integrert digital stereo forsterker:3 3 3

84

horn og stemmer i presensområdet kan fremstå med litt tammere rasp og min-dre lungevolum. Men da er jeg kanskje jævlig pirkete, noe jeg med den største selvfølgelighet påberoper meg retten til når man snakker om produkter som markedsføres under highendbanneret.

Vær dog heller aldri i tvil om at NAD M2 tar de fleste utfordringer på strak arm hva musikalsk uttrykk og sjangere angår. Den holder god orden i kom-pleks musikk, samtidig som den på uangripelig vis formidler mikrode-taljer i mer lavmælte og minimalistiske verk. M2 spiller musikk uten å tilføre betoninger eller aksentueringer etter eget forgodtbefinnende. Musikken flyter lett og uanstrengt, og hele veien homogent uten påfallende overganger i kritiske frekvensområder. Denne forsterkeren spiller rett og slett musikk, og det på en så harmonisk og «analog» måte som få – om noen – andre digitale forsterkere gjør.

DIGITAL MODUSAlle ovenstående inntrykk er altså ba-sert på bruk av den analoge inngangen. Hva så med digitalt absolutt hele veien? Ikke før jeg hadde presset play-kommandoen på min EmmLabs som nå fikk digitalsignalet rutet utenom egen DAC via en for anledningen innlånt AES-EBU digitalkabel fra NAD-importøren, oppstod det problemer. Rett og slett ved at de første 25 – 30 sekunder av absolutt alle fonogrammer bare medførte rytmisk hakking, med omtrent ett sekunds intervaller mellom lyd og total stillhet.

Et eller annet sted i signaloverførin-gen mellom spillerens digitalutgang og forsterkerens dekoding var det defi-nitivt noe som ikke stemte. Egentlig kunne det høres ut som om laseren ikke klarte å lese skikkelig. Men den hadde jo ingen problemer med de samme skivene så lenge spillerens interne DAC var i bruk. Den innlånte kabel ble dermed avløst av redaktørens lett alderstegne Silk, uten at det hjalp det minste. I iallefall hva hakkingen angår. Derimot ble det rent lydmessige flere hakk bedre, altså da bortsett fra de respektive innledende halvminutter!

Dog er det mulig å trekke visse kon-klusjoner om M2’s evner som heldigital musikkformidler. Først og fremst er det en glede å kunne konstatere at den også i sådan modus fortsatt låter varmt og organisk, med sømløs og homogen musikkpresentasjon. Fortsatt frydet jeg meg over en innbydende og intens glød og sødme i alle strykerinstrumen-ter, og metallslagene var nå også mer

distinkte. Mer luft og spesielt lyden av friksjonen på dens vei gjennom alle blåsere ble tydeligere gjengitt.

Lydbildet ble også – spesielt med Silk-kabelen - totalt sett strammet opp ytterligere et hakk, samtidig som den videre kunne vise til bedre defini-sjon og utstrekning både oppover og nedover. Transientformidlingen er om mulig enda renere og oppleves derfor også som raskere. Alle instrumenter

og stemmer er klart definert og godt separert fra hverandre. Besnærende transparens hele veien, og enkelte ganger minner mellomtoneformidlin-gen nesten om en god gammeldags rørforsterker, med en overtonestruktur myk som silke og helt uten antydnin-ger til rufs eller klirring. Rett og slett forførende!

Det hele henger sammen, musikerne spiller absolutt på lag med hverandre, men samtidig føles det i den heldigi-tale konfigurasjonen en ørliten anelse flatere ut i dybderetningen. Som om utøverne står mer på linje mellom høyt-talerne, enn foran og bak, lag på lag.

Dette er noe jeg mener å kunne gjen-kjenne fra tidligere omgang med en-kelte klasse D/ICE Power-løsninger, og også de stadig mer populære pc-baserte oppsett hvor såkalte «streamere» har funksjonen som DAC. Altså en nesten overlegent god definisjon og detalje-ring, men fornemmelsen av utøvernes fysiske tilstedeværelse og plassering i rommet bryter bare nesten helt igjen-nom. Samtidig virker instrumentenes utklinging avsluttes noe bråere og mindre nyansemettet, eller kanskje rett og slett litt redusert mikrodynamikk.

Jeg ser selvsagt ikke bort fra at dette kan fortone seg helt annerledes med en annen, mer påkostet digitalkabel. I teorien skal uansett fordelen med å eliminere to konverteringsprosesser bety en kjempefordel og i praksis et renere signal med lavere forvreng-ningsgrad. Dog ser det fortsatt ut til at denne fordelen kan utjevnes og vel så det av høykvalitets, ekstern DAC – som den som sitter i min EmmLabs CDSA SE og ditto signalkabler. Men har du en halvgammel, mindre kostbar CD-spiller vil man i de fleste tilfeller få en udis-

kutabel gevinst ved å benytte denne forsterkerens digitalinnganger.

SLUTTSATSNår regnskapet skal gjøres opp viser NAD M2 seg å være et slikt produkt som man virkelig må anstrenge seg for å finne noe direkte negativt med. Den er solid konstruert, den er velutstyrt med bredt brukspotensial, den har kref-ter nok til å drive de fleste høyttalerlas-

ter vel forbi det mennes-kelige ørets smerteterskel. Og den ser til alt overmål mer enn allright ut!

Dog er det mest opp-siktsvekkende med denne forsterkeren at NAD definitivt har tatt digital-teknologien et langt steg videre, og kommet opp med et produkt som låter forbløffende analogt. M2 kombinerer transparens, renhet og presisjon med homogen rytmikk, med en klangbalanse på den

lett varme siden av «nøytral». I tillegg har den de kraftreservene jeg savner hos enkelte andre i noenlunde samme priskategori. Rett og slett en integrert forsterker hvis lydmessige egenska-per føles mye tettere på de desiderte verstingene enn prisen skulle tilsi. Bør være et meget intessant prospekt for alle som sverger til digitalt musikkbi-bliotek.

Dette produktet gjør faktisk fremtids-vyene om en heldigitalisert musikkin-dustri litt mindre skremmende… 3

Pris: NOK 39.998,-Importør/forhandler: HiFi-Klubben

«NAD M2 holder orden på høyttalerne også ved høye lydtrykk på en helt annen måte enn de aller fleste «digitalforsterkere»»

SPESIFIKASjONER:• Effektytelse:2x250W(kontinuerlig)@8Ohm/4Ohm

>500Wdynamisk,22Apeakcurrent

• THD:<0.004%@20Hz–20kHzfra500mWtil250W

• Dynamiskrekkevidde:>120dB

• Dempningsfaktor:>2000@50Hz

• Frekvensresponse:+0/-0.5dB20Hz-20kHz(-3dB>85kHz)

• Kanalseparasjon:>90dB@1kHz,>80dB@80kHz

• SNR124dB

• Dimensjoner:BxHxD435x148x502mm

• Vekt:20kg

NAD M2 integrert digital stereo forsterker:3 3 3

86

Manger Zerobox 109 stativhøyttalere:3 3 3

87

Med sine stilrene former og eksotisk eelementbestyk-ning har høyttalerne fra tyske Manger lenge pirret nysgjerrigheten. Disse

høyttalerne har jo en slags kult-follo-wing rundt om på kontinentet, og nå har de endelig fått en seriøs importør/distributør også her på berget gjennom Norwegian Custom Media Solutions (NCMS).

Manger Zerobox 109 er firmaets nest minste og mest populære modell av i alt 9 forskjellige, subwoofer inkludert. Den er vel strengt ikke for minimonitor å regne, med sine yttermål på 49 x 26 x 36 cm og 17 kg. Definitivt for stor å putte i en vanlig bokhylle. Når alt kommer til alt okkuperer den ganske mye av gulva-realet. Om jeg skulle finne på å bytte ut mine mas-sive Tannoy Glenair for å frigjøre plass, er det faktisk ikke så mye å hente som man umiddelbart skulle tro ved å velge Manger Zerobox 109 som erstatning. Men de er selvsagt mer fleksible når det gjelder plassering. Mer om det senere.

KLASSEHøyTTALERZerobox hevdes å være en svært så populær nærfeltsmonitor, som følge- lig da er å finne i mange profesjonelle lyd- og radiostasjoner rundt om i ver-den. Jeg tror nok helt sikkert den kan gjøre en fremragende jobb i sådanne omgivelser, men den er da vitterligen en alt for vakker skapelse til en slik bortgjemt tilværelse, er den ikke? Jo for satan – denne høyttaleren fortjener en fremtredende plass på dertil egnede, solide stativer i et elegant møblert hjem. Denne skapningen formelig roper; -jeg har klasse!

Håndverksmessig finish er av direkte uangripelig standard. Perfekt på alle mulige måter. Kabinettene skrår ørlite innover slik at bakplaten er fire cm smalere enn fronten. Alle kanter er elegant profilert, og det finnes ikke en eneste 90 graders vinkel noe sted, det være seg inn- eller utvendig. Zerobox

109 kan som øvrige Manger-modeller fåes i hele åtte forskjellige finishva-rianter, deriblant svart pianolakk, rosewood, bubinga, hvalnøtt, kirsebær, bjørk, bøk og som testeksemplaret iben-holt. Griselekker, og jeg finner det helt adekvat å benytte det forslitte uttrykket «ser ut som en million». Iallefall langt mer enn hva den faktisk koster.

At den ikke koster mer enn den gjør er for undertegnede en gåte, når vi vet hva de mest sentrale enkeltkompo-nentene koster i løsvekt. For eksempel

koster ett enkelt av de egenproduserte Manger MSW-elementene rundt syv tusen kroner alene, direkte kjøpt fra Mangers britiske hjemmeside. Og denne høyttaleren – eller dens kom-ponentdeler – blir så definitivt ikke produsert ved et slarkete samlebånd i et hvilket som helst lavkostland. Her gjelder det gode gamle kvalitets «made in Germany».

FILOSOFIDet helt sentrale med en høyttaler fra Manger er som man enkelt ser selve elementet – her en MSW WO5/I 2.2.16 – utviklet av firmaets grunnlegger Josef W. Manger. Det ligger mer enn tredve års intens forskning, prøving og feiling – med ytterligere prøving – bak det dri-verelementet som i dag er selve clou’et i alle Mangers høyttalermodeller.

Som hos så mange andre gründere i hifi-bransjen, begynte det hele med at Manger simpelthen mente å ikke finne det han søkte etter med vanlige høyt-talere. Spesielt fant han liten troverdig-het i måten konvensjonelle høyttalere gjengir klangen i et slaginstrument.

Han var heller ikke overvettes impo-nert over hvordan stereosignalenes rominformasjon blir avdekket. Med utgangspunkt i et gammelt kinesisk visdomsord - «du må svømme elven motstrøms for å finne dens kilde» - startet så en omfattende forskning både på den menneskelige hørsel og transduktorteknologi.

TRyKKBøLGERMed bakgrunn i dette arbeidet mener Josef Manger å ha funnet ut at i tillegg

til de mer velkjente av flere egenskaper som å gjenkjen-ne en vedvarende tone har menneskets øre fra et enda tidligere tidspunkt i evolu-sjonen bare med utgangs-punkt i selve transientene vært i stand til å lokalisere hvor lyden kommer fra før man fullt ut har identifisert den. Dette var simpelthen nødvendig for mennesket for å kunne bli oppmerk-som på en truende fare som kunne lure fra alle mulige

kanter. Rett og slett en uunnværlig egenskap for å overleve!

Selv de minste transienter avstedkom-mer alltid en trykkforandring, uansett styrke og vedvarenhet. Derfor mener Manger at renhet, hurtighet og presisjon i gjengivelsen er helt avgjørende. Der-som transientene ikke er helt nøyaktig reprodusert, vil vår underbevisste, med-fødte egenskaper settes ut av spill.

Resultatet vil da etter Mangers overbevisning i høyttalersammenheng bety redusert tonal troverdighet og svekket dybde- og retningsidentifika-sjon, med lyttetretthet som resultat. Derfor må også alt som kan tenkes å kontaminere en transient, elimineres. Som for eksempel resonanser. Eller kanskje - spesielt resonanser. Og ideelt sett bør vel heller ikke en høyttaler ha resonanser overhode. Manger har da selvsagt tatt mange hensyn til dette i sin utforming av sine høyttalere, og det tok da også som nevnt sine gode år med forskning og utprøving av ulike teorier i praksis før Manger endelig fant tiden inne til å sette igang produk-sjon av sin epokegjørende transduktor-

Stjernespekket!Med sine stjerneformer skiller Manger-elementene seg ut fra allmuen. Låter de også stjerneklart?

AV jAN MyRVOLD

«Derfor mener Manger at renhet, hurtighet og presisjon i gjengivelsen er helt avgjørende.»

88

design, som altså er utformet for best mulig å ivareta hurtig transientrespons og nøyaktig retningsidentifikasjon. I til-legg skal elementet selvsagt også kunne ha en jevn frekvensrespons.

PRINSIPPERDet spesielle MSW-elementet – en såkalt «bending wave transducer» - er ikke helt som det gjengse utvalg av dynamiske elementer, som gjerne benytter en domeformet membran, bestående av et ganske rigid ma-teriale, som opererer etter prinsip-pet hvor membranen skyves i en uniform bevegelse rett utover og trekkes tilbake. MSW har riktig-nok en ramme av aluminium og et relativt konvensjonelt arran-gert (neodynum)magnet og spole sammensetning. Der stopper også likhetene med de fleste andre. MSW-elementet har en tre-lags membran, utført i et spesialutviklet kunstmateriale med stor fleksibili-tet, som igjen tillater bølgeringene initiert av svingspolens bevegelser å migrere radialt.

Disse bevegelsene initieres av elementets to spoler, som igjen sky-ver en relativt tynn, sirkelformet metallskive mot membranens sen-trumsområde. Denne metallskiven har en radius på omtrent halvpar-ten av membranens. Derfra brer det seg da bølger utover radialt mot membranens ytterkant – helt likt slik det oppstår ringer hvis du kaster en sten ut i vannet. Bare at her vil disse bølgeringene termi-neres ved hjelp av den spesielle dempematten med det karakteristiske stjernemønsteret, og som man ser er montert utenpå langs ytterkanten av selve membranen.

Dette reaksjonsmønsteret er forøvrig et fysisk prinsipp helt identisk med hvordan en transientbølge blir omsatt mekanisk når den treffer basiliar-membranen inne i vårt eget øre. Den nevnte stjerneformede, vibrasjonsab-sorberende dempematten har på sin side sin funksjon ved at den «dreper» membranbølgene, og dermed hindrer de samme bølgene å slå tilbake innover etter at den har truffet ytterkanten.

FULLTONE?Egentlig er vel Manger-elementet for tilnærmet fulltone å regne. De tekniske spesifikasjoner oppgir et total frekvens-rekkeviddepotensial som spenner fra 80Hz til 35kHz. I toveis-konstruksjo-nen Zerobox 109 er delingen satt til bemerkelsesverdig lave 140Hz. Altså godt utenfor ørets aller mest følsomme område, med de fordeler det helt klart medfører. For å fullbyrde jobben med de definitive lavfrekvenser benyttes det et spesialprodusert 8’’ element fra ScanSpeak. Dette runder av ved 40Hz.

Oppover møter MSW-elementet sitt-3db punkt ved 24kHz.

Det er intet i spesifikasjonene som tilsier at Manger Zerobox 109 er en spesielt lettdrevet høyttaler. Impedans oppgis greit til 4 Ohm, mens det ikke nevnes med et eneste ord eller tall noe som helst om dens følsomhet/ef-fektivitet. Sannsynligvis et godt stykke nede på åttitallet. Max SPL oppgis til 104dB/1m.

Ikke direkte fryktinngytende, men så er den først og fremst tiltenkt en tilværel-se i heller små til mellomstore lytte-rom. Konstruktøren anbefaler Zerobox 109 benyttet sammen med forsterkere med vid frekvensrekkevidde, helst over 150kHz. Jo høyere jo bedre. Gjerne en MOSFET-konstruksjon med raskest mulig stigetid for best mulig å utnytte MSW-elementets ekstreme hurtighet. SET-fantaster bør trolig lete annetsteds.

På bakgrunn av sine egne teser om resonanersinnvirkning på tranien-trespons sverger selvsagt Manger til lukkede kabinetter. (Ok, de har en dipol-høyttaler også i sortimentet, men den har ikke modellbetegnelsen Zero-box.) Et slikt kabinett er mest effektivt i forhold til å eliminere resonanser. Manger har også gjort alt de kan for å unngå innvendige resonanser og problemer med stående bølger ved å variere kabinetttykkelsen etter intrikate beregninger. De er også kledd innven-dig med resonansdempende materiale. En solid innvendig metallramme er med på holde kabinettet ytterst stivt og så vibrasjonsfattig som mulig. Tilsyne-latende intet ved det konstruksjonsmes-sige er overlatt tilfeldighetene.

LyTTINGDen relativt korte tiden jeg hadde til disposisjon med Manger Zerobox 109 før redaktøren var i andre enden med sitt sedvanlige, angstridde deadline-varsko var likevel nok til å konstatere at herr Josef W har løst de fleste av sine selvpålagte oppgaver på en ytterst tilfredsstillende måte. Til hjelp med å fravriste Zerobox’enes innerste hem-meligheter hadde jeg med min trofaste

EmmLabs CDSA SE, forsterke-ren NAD M2 (som dere kan lese om annet sted i bladet), en pre/power-kombo bestående av Audio Research REF3/Conrad-Johnson ET250S, det hele bundet sammen med signalkabler fra Synergistic Research og høyttalerkabler fra Kimber, nærmere bestemt Mono-cle-X og 8TC.

Manger Zerobox 109 er en høyt-taler man må jobbe litt med for å spille optimalt, hvor bare noen cen-timeters forskjell i plassering eller vinkling vil gjøre store forskjeller. I min stue på ca 3.5 x 6 m endte de ca 2 m ut fra bakvegg, langt ut mot sidevegger med toe-in slik at aksen krysser ca 0.5 m foran lytteposi-sjon. Distansen derfra til hver av høyttalerne er ca 2 m. Det virker også viktig å ikke sitte for lang unna, hvis du vil ha fullt utbytte av disse høyttalernes eminente perspektivgjengivelse. Jeg benyttet et par tunge, 55cm høye Target-ko-pier med SoundCare dempeføtter som stativer. Det er også viktig å få senteraksen fra MSW-elementet så tilnærmet i ørehøyde som mulig.

HOLOGRAFISK 2-KANALMen allerede før jeg var helt i mål med oppstillingprosessen hadde disse høyt-talerne avslørt at konstruktøren helt tydelig har tatt fatt i de problemene han mener de fleste andre høyttalere har. Da tenker jeg spesielt på hvordan Zerobox 109 definerer stereoperspek-tiv. Det er nesten så jeg herved bør annullere alt annet jeg har skrevet om fenomenet, for jeg har aldri hørt noe lignende i min egen stue.

Den høyttaleren som eventuelt kommer nærmest må i tilfelle være fra WLM. Utøverne plasseres med såkalt «pin-point» presisjon, tydelig adskilt fra hverandre. Holografien strekker seg i begge retninger, altså både foran og bak høyttalerne. Når jeg legger en liveinnspilling med danske New Jungle Orchestra og deres versjon av Ellingtons «The Mooche» i plateskuf-fen føler jeg meg plassert midt i salen blant publikum, der jeg hører de klappe bokstavelig talt rundt ørene på meg. Nærmere full surround er det garantert umulig å komme med to kanaler!

Like umiddelbart avslører disse høyt-talerne at de absolutt er «store» nok til

Manger Zerobox 109 stativhøyttalere:3 3 3

å fullstendig fylle en normal stue. Jeg finner den temmelig fyldig og en anelse mørk i klangen, men stadig med fantas-tisk sikt innover i lydbildet. Oppløsnin-gen generelt må sies å være forbilledlig. Og selv om disse høyttalerne ruller av atskillig tidligere i bassen enn hva jeg er vant til fra Tannoy Glenair, føler jeg aldri noe sterkt behov for å supplere Zerobo-xene med en subwoofer. I tilfelle bare når jeg hører på et fulltallig symfoni-orkester. Men uansett, den bassen som denne høyttaleren faktisk leverer, blir gjengitt stramt , definert og velartikulert med upåklagelig hurtighet. Man skjøn-ner hva Manger mener når han snakker om rene transienters betydning for den totale lytteopplevelsen.

Josef Manger har som vi har forstått en hel del ankepunkter mot den over-veiende majoritet av de høyttalere som finnes på markedet, deriblant generell klangkarakter. Og herr Manger har definitivt gjort hva han kan for å høyne standarden. Ikke at jeg nødvendigvis er spesielt enig med han på dette punktet, men uansett rykker jeg til i mild for-bauselse i det de første tonene unnslip-per Joachim Kwetzinskys velstemte Steinway i hans Wofgang Plagge-produserte «Polyphonic Dialogues» på 2L. Det er definitivt en besnærende glød, med myriader av klangnyanser som bretter seg ut i et stort, transparent panorama mellom Manger’ne. Og det er bare begynnelsen…

LITE SKRIK, INGEN ULLJeg har når det gjelder lytteeksem-pler dessverre ikke plass til å gå i like mange mikrodetaljer som disse høyt-

talerne, men kan kort summere opp at Manger-elementet er fantastisk gode til å få frem de ulike instrumentenes egenart og klanglige egenskaper. Noe som kommer Hallvard T. Bjørgum og hans hardingfele tilgode der han drar oss gjennom «Free Field» sammen med den gamle hedersmann Garth Hudson på vekselvis trekkspill og saksofon. Og når vi først er inne på nettopp blåsein-strumenter, så er det som vi skjønner bare ett av flere ess disse høyttalerne har i ermet. Spesielt treblåsere, men også messing låter vidunderlig organisk med et herlig rasp. Dog uten å skrike.

Det er i det store og hele nesten umu-lig å få denne høyttaleren til å skrike. Også alle «S», «SCH» og «T» lyder har en fantastisk ren og tydelig diksjon, og de oppleves nesten som et kjærtegn i øret. Mild som silke. Men det står vel dermed også skrevet mellom linjene at Zerobox 109 til tider kan være en ubehaglig avslørende monitor. Den kler fullstendig av en del mindre forseg-gjorte innspillinger. Og da spesielt i ørets mest følsomme område mellom 1kHz og 3kHz.

Et annet område denne høyttale-ren imponerer er hvor homogent og sammenhengende den spiller. Delefre-kvensproblemer er et ikke-tema. I alle fall for øret. Musikken henger meget godt sammen, og lydbildet oppleves direkte søm- og kantløst. Men den tren-ger absolutt elektronikk som kan levere varene for å få opp momentum slik at musikken flyter fullstendig fitt. De vir-ker som forventet ganske tungdrevne, og er nok ganske så avhengige av at forsterkeren kan levere raskt.

SLUTTSATSEn mer sammenhengende og organisk lydende høyttaler skal man lete med lys og lykte for å finne. Den er også helt uovertruffen i å definere rom og dybde. Jeg anbefaler den dog ikke helt betingelsesløst til dem som først og fremst underholder seg med skranglete rock’n’roll eller annen populærmu-sikk. Derimot kan alle som foretrekker hovedsaklig akustisk basert musikk av en hver art. Sørg bare for å ha en for-sterker som kan levere nok strøm. Vær aldri i tvil – Manger Zerobox 109 er et klasseprodukt. Elementbestykning, generell byggekvalitet og finish alene tilsier at denne høyttaleren normalt skulle koste langt mer enn hva den faktisk gjør. 3

Pris: NOK 44.990.-Importør: NCMS (Norge)

SPESIFIKASjONER:

• Type:2-veislukketsystem

• Bestykning:1stkMangerMSWfulltone

1stkScanSpeak8’’woofer

• Delefrekvens:140Hz

• Imedans:4Ohm

• MaxSPL:104dB/1m

• Dimensjoner:49x26x36cm

• Vekt:17kg

Ultra fast and neutral hifi -cables

ZenSatiKirkevej 27, Blistrup3230 Graested, Danmarkcontact@zensati.com

Henviser til nærmeste forhandler

“With ZenSati installed I was taken one, major step towards replicating the concert hall experiences” – JackX

“Needless to say we have a total convert and absolute proof that the ZenSati #1 is an absolutely outstanding cable system” – George

“I cannot strongly enough recommend auditioning ZenSati cables”... “So for the time being, Zensati #3 stays in my system” – Henrik

90

Det var, ikke uventet, enkelte på Sentralen som oppfattet sommerens smule handicap som at jeg hadde mistet hør-selen på det ene øret. Dette

mente de kunne forklare mye. I tillegg skulle jeg ha blitt pensjonist. Og alle vet jo at pensjonister har tinnenitus og må bruke høreapparat! Men det er flere måneder dit! Og det var altså høyre øye som var i trøbbel.

LIKE ELLER MISLIKEDet er klart vi kan være rykende uenige om hva som er ”best”. Heldigvis er det mulig å beskrive lyd noenlunde objek-tivt uten å blande personlige preferan-ser altfor mye inn. Det er bare så veldig vanskelig…

På Fidelity sine gruppetester viser det seg gang på gang at testpanelet på 3-4 personer, uansett musikk- og lydpreferanser, beskriver lyden av det

testede produktet forbløffende likt. Dette gjøres med kjent referanseutstyr i resten av lydkjeden som sammen med rommet forøvrig er likt for alle testob-jekter. Men om man hører det samme, så er ikke testpanelet nødvendigvis samstemte om hva som er ”best”.

Hi-fi er derfor med vår erfaring BÅDE en subjektiv og objektiv greie på samme tid; man hører stort sett det samme, men kan prioritere de enkelte

Litt nærsynt eller veldig trangsynt?

Ekstra fritid grunnet en øyeoperasjon førte til fornyet oppmerksomhet rundt hittil uløste hi-fi gåter: Hva er ”best” av rør eller transistor? Multikanal eller stereo? CD, vinyl eller datalagring? Stativhøyttaler eller gulvstående? Passiv eller aktiv pre? Her er forsøk på noen personlige svar, men ingen fasit…TEKST OG FOTO: KNUT VADSETH

Enøyet hi-fi-skribent del 1:3 3 3

Dynamic Precision DP A-1S er en av de mest bejublede forsterkere i Norge. Men ingen er perfekt, og det må være lov å foretrekke rør fremfor transistor. Eller?

91

da de aller fleste har fått med seg at dette så absolutt kan låte fint, men at det hele står og faller med strømforsy-ning og annet som koster penger. Man får altså stort sett det man betaler for, men lavere srømforbruk og tilsvarende muligheter for masser av watt på liten plass (multikanal) har sin opplagte egenverdi utover lydkvaliteten.

Da de første ”solid state” hi-fi transis-torforsterkerne kom på markedet for et halvt århundre siden, var derimot lyd-forskjellene så dramatiske at man sim-pelthen ikke kunne unngå å velge det ene fremfor det andre. I tilbakeblikk er det ganske pinlig at så mange gikk på reklamen som klarte å fremstille grov forvrengning og en generelt altfor lys lydsignatur som ”virkeligheten”. Ikke rart at høyttalerfirmaet AR ble kjempe-store ved å kompensere for alt skrellet i de nymotens transistorgreiene ved å lage høyttalere med sterkt redusert nivå i toppen. (De store hi-fi bladene som amerikanske High-Fidelity og Hi-Fi Rewiev skrev panegyrisk at det eneste som kunne være bedre enn et par AR 3a, var TO par AR 3a!) Rørentusiastene på sin side godtok en særdeles tilbake-trukket diskant (på grunn av mindre gode utgangstrafoer) og snørrete bass som ”musikalsk”.

A-LyDLikevel var det mellombassen, grunn-tonen, ”A”-lyden eller hva vi skal kalle dette ekstremt viktige område mellom 150-300 Hz for, som fikk betale prisen for de nye transistorgreiene; en mangel på ”kropp” i klangbildet som har vært mer eller mindre typisk på mye ”solid state” utstyr frem til denne dag!

Og det er nettopp denne noe blodfat-tige ”hengekøye” klangbalanse jeg ofte refererer til som ”hi-fi” hi-fi. Det låter imponerende flott på mye musikk. Oppløsning, transienter og ikke minst diskant står glitrende tydelig frem, gjer-ne på en klippefast granittmur av solid dypbass. Og mange opplever denne litt spisse lyden som veldig dynamisk og oppløst. Bullshit, det er bare ørene som blør! For selv om alle tilgjengelige måle-kurver er flate som pannekaker, svikter den naturlige rytmiske fremdriften hørbart. Det låter aldri slik i konsert-salen, om man da ikke har ørene 10 centimeter fra instrumentene…

Også varmen og fundamentet i de fleste instrumenter, ikke minst med vår egen menneskelige stemme, blir redusert med mange transistorfor-sterkere på grunn av et hørbart tynt grunntoneområde. For ikke å snakke om den naturlige tilstedeværelse. Og storheten, bokstavelig talt; opplevelsen av ”nesten” naturtro størrelse, ikke pinnemennesker som er 30 centimeter høye uansett hvor høyt du spiller. Er det skeiv fase som er problemet? Er det simpelthen manglende dynamisk

kontrast? Eller er det en for ”myk” strømforsyning?

ELECTROCOMPANIET/DPNå har rørforsterkere generelt blitt mye sprekere i toppen og fastere nedover, mens det finnes riktig mange gode transistorforsterkere med fyldig grunn-toneklang. Den første, mest berømte -og dessverre billigste av disse- er vel NAD 7020 som nordmannen Bjørn Erik Edvardsen (BEE) konstruerte på 80-tallet. Men også Electrocompaniet og (etter hvert) Dynamic Precision har hatt en meget potent gunntone med sine norske konstruktører; EC veldig rør-lik på flere parametre, mens DP-A1, vår mangeårige referanseforsterker, er litt fastere i fisken.

EC AW180 (og NEMO) har forøvrg en anelse forsterket utklinging i øvre mellomtone som gir en noe røff variant av den glitrende utklingingen man kan oppleve på gode rørforsterkere, mens DP er litt mer ”korrekt” og reservert, men absolutt uten ”flising”. Vår egen DP A-1 antok jeg var med siste oppgra-dering før Leif Ernstsen nyss pensjo-nerte seg og flyttet nordover. Fremtiden til DP ligger nå i Electrocompaniets hender etter at de nye eierne på Tau også kjøpte opp Dynamic Precision…

ROGUE OG DP For et par år siden fikk jeg prøve en prototype av den mye større versjonen av A-1 som skulle kalles A-5. Både jeg og de andre i redaksjonen fikk ha-keslepp av forbedringene med denne, ikke bare med hensyn til lydbildets størelse og granittfaste fundement, men mer overraskene over den mer luftige og lettflytende diskanten med sin veldige ekspansjonsvillighet. Det var dengang det beste jeg hadde hørt i egen stue, med mulig unntagelse for de enorme monoblokkene til Krell som ble solgt for å finansiere trykkingen av Fidelity nr. 1!

I forbindelse med en test av de aldeles fenomenale og ganske rimelige rør monoblokkene til Rogue M-180 i Fidelity nr.46, innrømmet jeg at jeg for første gang opplevde en forsterker som på flere punkter var entydig ”bedre” og generelt mer ”musikalsk” enn den veldig nøkterne, men bunn solide og pålitelige norske arbeidsgampen DPA-1 som har tjent oss så vel.

Jeg var nå på vippen til å velge en rør effektforsterker som fremtidig referan-se. Dette for første gang på mange år, selv om jeg i lange perioder har brukt rør forforsterkere. Mange mener dette ”sminker” lyden. Gjerne for meg om resultatet blir nærmere det jeg opplever som ”virkelighet”.

Sammen med et transistor effekt-trinn, er rørpre’en en praktisk kombi-nasjon som kan gi deg mye av det beste fra begge teknologier. Og med bibehold

parametre noe ulikt. Det er for eksem-pel ikke så lett å få til både perfekt klangstruktur, utklinging og rytmisk fremdrift i samme apparat. Hva vil du da prioritere? Og finnes det noen som har mer rett enn andre til å definere hvilke parametre som er viktigst for deg? Dessverre hjelper det å være rik; rimelig utstyr har stort sett de største kompromissene. Disse krever også de klareste prioriteringer for å fungere optimalt til musikken din.

RøR ELLER TRANSISTOR?Den største kontroversen innen hi-fi er vel spørsmålet om rør- eller transistor-teknologi i forsterkerkretsene. Ice-po-wer og annen D-klasse og Switch-Mode teknologi er knapt like kontroversielt

92

av rørforsterkerens klangfarger og utklinging fra linjenivå. Denne nesten magiske rørlyden blir så nøkternt og presist forsterket av mer pålitelige, nærmest vedlikeholdsfrie og mindre energikrevende konstruksjoner med masser av krefter for alle slags høyt-talere. Dette var altså kortversjonen av min subjektive holdning til dette, inkludert grove forenklinger grensende mot klare fordommer…

ROGUEMen med Rogue M-180 skjedde det ting (sammen med rør for-forsterkeren ARC ref 3) som gjorde meg overbe-vist om at de lydmessige fordelene var større enn de sedvanlige ulempene. Og prisen var jo lavere enn på et par nye A-1! Rørromantikerne skrek ”endelig”, mens fanklub-ben til DP mente det var skjedd noe galt med ørene mine. Og alle kappløp til skyt-tergravene…Så fikk jeg en mail fra en leser som mente at han satt med den samme DP A-5 prototype som jeg flere ganger hadde referert til som den ultimate forsterker i mitt oppsett etter et tidli-gere bekjentskap. Ville jeg prøve den på Fidelity sine nyere Marten Coltrane referansehøyttalere?

Ny REFERANSE?Jeg hadde ikke blitt skuffet om min par år gamle forelskelse av denne ultimate Ernstsen-konstruksjonen viste seg å

være litt falmet etter fornyet bekjent-skap. Det er tross alt bare snakk om en litt kraftigere variant av A-1, er det ikke? Dette selv om jeg tydelig erindrer at bassen som forventet gikk enda dypere og med enda bedre kontroll av bassmembranene. Dette skapte et enda fastere grunnfjell til musikken samti-

dig som størrelsen på artistene vokste uavhengig av lydnivå, et merkelig fenomen som godt utstyr- med skikke-lig grunntonenivå- tryller frem om den dynamiske konrollen er god nok.

Også mellomtonen var som jeg husket det glattere, strammere og med tydeligere forskjell mellom direktlyd og opptaksakustikken. Og helt uten at stemmer sprakk opp eller ble flisete på cresendoer. Men det mest overraskende var diskanten som på en helt annen måte enn på DP-A1 sprudlet med en utklinginging som minnet mye om de aller beste rørforsterkerne jeg til da

Enøyet hi-fi-skribent del 1:3 3 3

«Og mange opplever denne litt spisse lyden som veldig dynamisk og oppløst. Bullshit, det er bare ørene som blør!»

hadde hørt.Men verden går stadig fremover, og

siden dengang har jeg under kjente forhold hørt helt fantastisk bra effekt-forsterkere fra Audio Research (rør), Lamm (rør/transistor), Rogue Zeus(rør), Rowland (ICE-power!) og Conrad Johnsen (transistor!) og faktisk EC med sine NEMO’er. Disse var alle like gode eller bedre enn DP-A1 på flere punkter. Men ikke i særlig stor grad. Og ikke på alle punkter. Og de fleste av dem var enten mye dyrere, mye større, krevde mer stell, var dårligere skrudd sammen eller hadde (for meg) uhensiktsmessige terminaler. Og så videre…

Men om Rogue totalt sett var ”bedre” på flere viktige punkter enn DP A-1, var også DP A-5 entydig ”bedre” enn A-1 i alt. Bortsett fra størrelse, varmeutvik-ling og strømforbruk!

A-5 er en svær haug av en mastodont, men den gikk med et skrik inn i racket. Og selv om det er mye fint å si om mo-noblokker, er det for oss mest praktisk med en stor stereomaskin.

Og så var det det der med driftssik-kerheten da. Vel og merke om lyden er sånn noenlunde likeverdig…

BEDRE ENN PERFEKT?Kort fortalt er Rogue M-180 fremde-les enda bedre med hensyn til deilig transientbearbeiding i øverste halvdel av frekvensgangen. Så får det selvbe-staltede hi-fi politiet skrike ”forvreng-

ning” så mye de vil. Men om DPA-1 er så ”perfekt” i toppen som fanklubben insisterer (ok. den er bra, men litt servil), så er DP A-5 mer en dobbelt så perfekt. Og Rogue enda litt bedre enn det! Og jeg snakker selvfølgelig ikke om ”billig” klirr, men om en krystallklar og viril utklinging som gjør mu-sikken morsommere- og mye mer spennende.

Når det gjelder gjengi-velse av stemmer, vinner ingen av dem, selv om begge er utmerkede med god ”kropp”. Begge er ganske naturtro på dette

viktige området, men kanskje et lite nikk mot Rogue og rør. Men magien finner jeg på det punktet underlig nok hos Electrocompaniet AW 180 og NEMO med sin ”røraktige” transistor-lyd. Nå er vi virkelig inne på territoriet til rørforsterkere, men det er faktisk en norsk transistorkonstruksjon som gir meg gåsehud! Men fortvil ikke, rørel-skere. Jeg har langt fra hørt dem alle…

De 450 watts monoblokkene til Krell husker jeg som fenomenale når det gjelder å gjenskape ”strorhet” og kraft i lydbilde med mye muskler, men lite fett. Men totalt sett har A-5 både krefter

Rogue M-180 rørforsterker er så langt redaktørens favorittforsterker med glimrende lyd/pris faktor.

94

Enøyet hi-fi-skribent del 1:3 3 3

og og finesse som gjør den i det minste likeverdig med disse berømthetene. Så får jeg om noen dager finne ut hvor bra det siste fra Mark Levinson er på effektsiden. (OK, den er faktisk langt bedre enn jeg trodde, men det gjør ikke A-5 dårligere, bare det at den interna-sjonale konkurransen er enda litt større enn jeg trodde. Fremdeles synes jeg den ”gamle” DP A-5 fremdeles er ”best” nedver, mens ML er helt fenomenal med hensyn til fravær av forvrengning og ekstrem opplsøning oppover. Se side 10 og utover)

RøR ELLER TRANSISTOR?Hvis effektforsterkere med rør hadde vært så totalt overlegne lydmessig, hvorfor er det ikke flere som velger rør? Og hvis rør hadde vært så kostbare og upålite-lige som mange skal ha det til, hvorfor har ikke transistor/klasse D for-sterkere feid rørsledene av banen?

Etter min mening blir det stadig vanskeligere å høre om lyden er for-sterket med transistor, klasse D eller rørtekno-logi. En av de beste lyd-opplevelser vi har hatt i referanseanlegget, er med en ICE-power for-sterker fra Jeff Rowland. Og de større fra Elec-trocompanieet låter på sitt beste mer ”rør” enn mange rørfor-sterkere. Likevel er det noe typisk med lyden fra ekte rørforsterkere som etter min mening mer enn kompenserer for hørbart mer støy og forvrengning.

Jeg snakker simpelthen om den livsbejaende evnen til utklinging i øvre

mellomtone; den fantastiske overto-nestrukturen med den karakteristiske lyden av bisverm som oppstår fra fele-rekka uten snev av metallyd, den nifst naturlige stemmeklangen med frem-ragende artikulasjon og fyldig klang fra brystkassa. Og ikke minst det store, dype og tredimensjonale lydbildet med denne samtidige miksen av fyldig, varm romklang og krispe transienter. Så får man heller tåle en smule kvap-sete bass og en smule annenharmonisk ”halo” som romantiserer lydbildet en anelse.

Men dette er altså helt generelt og basert på en gjennomsnittelig karakte-ristikk. Tendesiøst, med andre ord. For lydovergangene er etterhvert temmelig flytende, og mange gode transistor-

forsterkere har mange av disse et-tertraktede lydparametere. Men noen transistorforsterkere har også noen av de mindre attraktive egenskapene til en typisk rørforsterker! Men generelt har disse strammere og renere bass pluss generelt enda mindre hørbar forvreng-

ning i mellomtone og diskant. Og så var det det der med plass, varmeutvik-ling, rørskifte, driftssikkerhet etc.

Jeg hadde likevel nærmest bestemt meg for å anskaffe de fenomenale Rogue M-180 monoblokkene som nye referanseforsterker, eventuelt dobbelt-sjekke også mot den enda større Zeus fra samme fabrikk. Men så kommer alt-så en gammel kjenning som Dynamic Precision A-5 bygget inn i et 552-ka-binett inn i bildet. Dette er erfarings-messig en mer driftssikker forsterker konstruert og håndbygget av samme person som har gitt oss så mye pro-blemfri glede og musikalsk presisjon med DP A-1. Nå bare enda bedre på alle de områder hvor store transistorforster-kere er ”best”. Og dramatisk mye bedre

med hensyn til luft, lyst og liv også oppover i øvre mellomtone/diskant, her hvor utklingingen fra moderne rørutstyr kan gi meg gåsehud.

Pussig nok ville en antatt nypris gitt et uvant forhold til rørforsterkeren Rogue; disse to mono-trinn ville koste langt un-der halvparten av antatt pris på DP A-5 om denne hadde vært i produk-sjon. (Det burde den så absolutt vært!) Nå kunne jeg få kjøpt en brukt prototype for nyprisen av Rogue. Lydmessig vil ma-

gefølelsen fremdeles holde en knapp på Rogue med sin litt viltrere utklinging trass i dårligere bass, men de ekstra kreftene og ikke minst forventningen om null tekniske problemer, gjør etter min mening DP til et bedre totalkjøp med våre spesielle krav. Det finnes knapt den høyttaler A-5 ikke kan få det aller beste ut av.

Den største grunnen til IKKE å kjøpe DP, er for å ikke å støtte den sort/hvitt tenkningen som tydeligvis hersker hos noen av DP-mafiosoene. Men skitt, her har vært nok barnslighet rundt disse temaene nå. Og så får jeg håpe at Elecrocompaniet snart får ut fingeren og produserer A-5 som sitt nye flagg-skip. I motsetning til A-1 vil A-5 heller ikke komme i konflikt med NEMO’ene da den vil bli minst dobbelt så dyr. Men enda mye bedre!

DP A-5 er en glimrende forsterker helt i verdenstoppen som tilfeldigvis er laget med transistorer. Den ville ha vært et flaggskip for hvem som helst hvor som helst.

Så får vi i Fidelity jobbe videre med å finne den ”perfekte” forforsterker enten den skal være passiv eller med transis-torer. Eller aller helst med vakuumrør?

(Fortsettes i neste blad med person-lige vurderinger rundt forforsterkere, kabler etc) 3

«Og jeg snakker selvfølgelig ikke om «billig» klirr, men om en krystallklar og viril

utklinging som gjør musikken morsommere- og mye mer

spennende. »

Dette gamle 5.52 kabinettet fra DP inneholder en nykonstruert kraftpakke som er sterkere og lydmessig betydelig bedre enn på DP A-1S. Men dyr vil den bli om den kommer i serieproduksjon…

96

Fidelity nr. 50(!) kommer i begynnelsen

Høyttalende

Vårt jubileumsnummer vil etter det vi kan skjønne innholde så mye spennede stoff at vi sannsynligvis må utvide antall sider!

jubileumsnummer

97

av mars – men først til abonnentene!

Uansett sideantall blir det spennende å høre om den aller siste high-enderen til B&W er såpass mye bedre enn XTZ Divine i dette bladet at forskjellen kan være verd pengene? Men B&W jobber hardt

med anvendt forskning der nede i Styne, England, og flere messedemonstrasjoner har tydelig indikert at her nå er betydelig mer dynamikk enn før. Og også B&W makter med sine store produksjonskapasitet, også her i Europa, å produsere til ganske gunstige priser.

Etter manges mening har likevel noe av grunnen til litt lunkne resultater på ulike messser og butikkdemonstra-sjoner vært bruken av det kanadiske elektronikkmerket Classé. Hver for seg kan begge merker spille glimrende med en fin miks av gode egenskaper, men sammen kan det bli litt for mye sausing. Men også Classé har utviklet nye modeller som det hevdes har en entydig krispere ”sound”. Uansett prøver vi også begge produktene mot Fidelity’s egne referanser, så her kan vi få svar på mange spørsmål.

FORFORSTERKERVi har lenge gledet oss til å sammenlikne det mange regner som verdens beste transistor forforsterker, ML No326S, mot ”verdensreferansen” Ref 5 fra Audio Research. Dessverre forsvant vårt tilsendte eksemplar på Arlanda flyterminal, og er først når dette skrives nylig gjenfunnet under mystiske omstendigheter. Synderen trodde kanskje dette var en kjekk greie til I-poden?

Dessverre får vi ikke gjøre den ”duellen” vi hadde planlagt, men om dere har en smule tiltro til redaktørens hukommelse (hm) , så håper vi likevel å kunne si noe mer eller mindre meningsfullt om den typiske forskjellen mellom det ”beste” fra transistor mot det ”beste” vi hittil har hørt fra rørsiden. For et drama!

MER HøyTTALEREVi får ofte spørsmål om testing av ulike produkter, men som jeg har besvart i et av leserbrevene, måtte vi utkom-me ukentlig om Fidelity skulle makte å gjenspeile den mengde av produkter, de fleste svært gode, som distribu-eres i Skandinavia. Men at det var på tide å sjekke opp en av våre gamle, prisgunstige favritter, Usher , er vi helt enige om. Vi har valgt en mellomdyr modell, men passet på at vi får med den nye ”diamant” diskanten fra Taiwan-produsenten.

Forøvrig får vi en ”second opinion” med den siste Dali Menuett som er en ”forbedret” utgave av vår gamle favo-ritt som også hadde ”Royal” i navnet. Går verden virkelig fremover? Anders Rosness undrer seg litt etter å ha blitt nyforelsket i et par gamle Thiel-høyttalere han kjøpte på Bruktbørsen for noen hundrelapper. For ”improved” og ”Mkll” kan simpelthen skyldes at underleverandøren ikke lenger kan produsere originale deler. Eller at konstruk-sjonen ikke egner sg særlig godt for masseproduksjon i Kina!

I tilfellet Royal Menuett har vi hørt at Seas ikke lenger kunne produsere det opprinnelige bass/mellomtone elementet. Men det har skjedd mye med både tålighet og frekvensgang med nyutviklede elementer, så vi har faktisk godt håp om at vår gamle favoritt er enda litt bedre! Men fremdeles skjønner vi ikke helt HVORFOR det er så mange i redaksjonen som liker denne minihøyt-taleren spesielt godt, på samme måte som vi var spesielt fascinert av BBC-monitoren LS35A i sin tid…

MyE MER HøyTTALERMen også triodentusiastene får sitt på høyttalersiden da Trond Torgnesskar er i full sving med å prøve ut en ekstremt lettdrevet versjon fra Zu med det sibilante navnet Essence. Men Trond hevder at hvesing ikke er noe problem med den leverte bånddiskanten: ”De har kjempe-flott lyd, men er i levert versjon mindre for øyet.”

Men noe for øyet er derimot så absolutt de danske designhøyttalerne Davone fra Danmark som benytter coax element fra norske SEAS i Moss. Bildet er tatt fra siste München high-end messe hvor det hollandske paret bak merket hadde en utmerket presentasjon. Så får vi håpe at lyden er like flott som utseendet og det gode euro-peiske samarbeidet gir håp om…

DIN SISTE CD-SPILLER?CD-spesialisten Wadia har kommet med en ny modell i super high-end klassen hvor de har droppet mulighetene for SACD, noe som begrunnes med at oppsamplingen nå er så bra at forskjellen blir minimal om du avspiller fra 16 bits laget. Til gjengjeld er her både en volumkontroll som virkelig låter utmerket pluss datainngang for mu-sikkstrømmer. En komplett signalkilde og forforsterker altså , om du ikke MÅ ha en vinyl platespiller i systemet.

I mellomtiden: ET RIKTIG GODT NyTT ÅR!

Hilsen redaksjonen i Fidelity

UTSOLGTUTSOLGTUTSOLGT UTSOLGTUTSOLGTUTSOLGTUTSOLGT UTSOLGT

Kundeservice: fidelity@kundetjeneste.no • Media Connect AS, PB 256 Økern, 0510 Oslo • tlf 23 36 19 38 • faks 23 36 19 01

www.audiofidelity.no

Nr. 1, 2, 3, 7, 8, 9, 10,12,13,14, 29, 31 og 47 er utsolgt.Nr 47 er derfor også lagt ut i sin helhet på www.fidelity.no

Enklere og rimeligere betaling med VISA etc.

Abonnér på Fidelity: Kun 475,- NOK for 1 år = 6 utgaver

GRATIS NEDLASTING AV TIDLIGERE UTGIVELSERTidligere utgaver av Fidelity legges ut på våre nettsider!Bladene ligger som gratis nedlastbare PDF-filer. Det er foreløpig 12 måneders ”karantenetid”.

www.audiofidelity.no

UTSOLGTUTSOLGT

UTSOLGT UTSOLGT

Gratis!

98

UTSOLGT