Desember 2012

SKIPPERPOSTEN ORGAN FOR NORSK MOTORSKØYTEKLUBB

Organ for Norsk motorskøyteklubb

Redaktør Arnulf Wibe arnulf.wibe@online.no

______________________________________________________

Innhold

s 3 Formannens hjørne s 4-5 Polarskipet Maud s 6-8 Bauer-Nilsen smøreapparat s 9 Horngjel og knuter

s 10-13 Midtsidebåten Berserk s 14-15 Bilder fra «Det store sildebordet» s 16-17 En sjømannsbragd

s 18 Navigasjon s 19 Nest sist s 20 Styre og stell

SKIPPERPOSTEN

FORMANNENS HJØRNE

«Du Thomas» (på vaskekte Haugasunds-mål)

«eg blir litt seine i kveld… kan du ordna noe for

meg?» Slik lød stemmen i den andre enden, da

telefonen min ringte få timer før Sildebordet

skulle gå av stabelen. Konger er ikke som folk

flest, og den godeste Sildakongen er i alle fall

ikke som noen andre! Jeg begynte å lure på

hvordan dette skulle gå. Med god hjelp fra noen

utvalgte medlemmer stelte vi i styret i stand til

det som skulle bli tidenes Sildebord 2012. Med

Styrhuset fullt av tett på 50 ivrige og ventende

NMSK’ere ankom Sildakongen Arvid Otto

Sildenskiold Mørk, dog et par timer senere enn

antatt. Man skulle tro at han var en smule sliten

etter å ha kjørt den lange veien fra Haugesund,

med noen timers ekstra omvei via Sørlandske

da fjellovergangene var stengt. Men, som

sikkert alle tilstedeværende kan skrive under

på, var han i godt humør og full vigør ifra han steg inn i varmen på Styrhuset og til de

siste stengte døren kl 0600 søndag morgen. Jeg skal hilse alle tilstedeværende fra

Sildakongen og fortelle at han ikke har hatt det morsommere på flere år og at han

håper han får komme tilbake både med og uten honorar….

Nå går det mot jul og de fleste har dagene fulle av hyggelige forberedelser. Båtlivet

går ofte over i en slags dvale på denne tiden av året. Deretter står 2013 for døren. I

styret har vi for lengst begynt å tenke på neste års kystkulturelle og sosiale

arrangementer i og utenfor NMSK-regi. Vi gleder oss og er overbeviste om at ditt

medlemskap vil bringe deg nye gleder også til neste år. Datoen for årsmøtet er satt til

lørdag den 2.mars. Årsmøtet og den påfølgende årsmiddagen avholdes i år som i fjor

på Styrhuset. Jeg håper mange prioriterer årsmøtet og årsmiddagen i 2013. Det var

en tid da årsmiddagen i NMSK var regnet som det fjongeste arrangementet året

igjennom, -det synes jeg er en tradisjon vi skal ta opp igjen.

Det er pr dags dato er ikke planlagt andre aktiviteter før årsmøtet, men du skal ikke

se bort ifra at det kan bli en filmkveld eller lignende på Styrhuset, for de som er

interessert. Her i høst kom jeg blant annet over en fantastisk film om norsk kystkultur

på Sørlandet og skøytene som gikk i fraktefart mellom Danmark og Norge samt langs

sørlandskysten like etter annen verdenskrig. Jeg synes alltid det er morsomt å komme

over nye satsninger på maritim historieformidling. Hovedrollen i denne filmen innehas

av skøyta Rubb, et navn jeg vet mange av dere drar kjensel på. Mer sier jeg ikke om

filmen i denne omgang.

Som medlem vil du i god tid få informasjon om våre ytterlige aktiviteter og planer for

2013 når slikt foreligger. Inntil videre vil jeg benytte anledningen til å ønske deg en

riktig God Jul og et Godt Nytt År.

POLARSKIPET MAUD «Maud» var Roald Amundsens båt bygget for hans andre

ekspedisjon til Arktis. Båten ble sjøsatt i juni 1917 og døpt av

Amundsen selv ved at han knuste en iskump mot skutesiden:

«Det er ikke min akt å håne den edle drue. Men allerede nå

skal du få føle litt av ditt rette element. For isen er du bygget,

og i isen skal du tilbringe din beste tid, og der skal du løse din

oppgave. Med vår dronnings tillatelse døper jeg deg «Maud».

Skipet var konstruert og ble bygget spesielt for Amundsens

ekspedisjon gjennom Nordøstpassasjen. «Maud» ble bygget

hos den kjente båtbygger Christian Jensen i Vollen i Asker. Her

er noen klipp fra Jensens «En kortfattet historie om

byggingen og beskrivese» av polaskipet Maud:

Roald Amundsen: "Seier venter den, som har alt i orden - held kalder man det.

Nederlag er en absolutt følge for den, som har forsømt at ta de nødvendige

forholdsregler i tide - uheld kaldes det"

BAUER-NILSEN SMØREAPPARAT

- Eivind W Robertsen og Arnulf Wibe –

Bauer-Nilsen er en familiebedrift i Haugesund

som ble grunnlagt i 1925 for å produsere trykksmøreapparater. Smøreapparatene var basert på et patent utviklet av bedriften.

Produksjonen ble opprettholdt i flere tiår, frem til norske totaktsmotorer gradvis ble erstattet av utenlandske høyhastighets firtaktsmotorer.

Bedriften hadde utviklet betydelig ekspertise innen sliping, honing og quenching, men opplevde stor etterspørsel etter nye produkter. I 1950 begynte bedriften å utvikle og produsere høytrykkspumper, kontrollventiler og hydrauliske sylindere.

Tidlig på 1950-tallet spilte store hydrauliske presser (opp til 600 tonn) – utviklet av Bauer-Nilsen og utstyrt med deres hydraulikk – en viktig rolle da norsk skipsbyggingsindustri

opplevde et kraftig oppsving. Med introduksjonen av de hydrauliske Bauer-pressene satte Bauer-Nilsen for alvor høytrykkshydraulikken i fokus. Mot slutten av 1950-tallet dukket det opp nye typer skipsdesign. De nye lukene var større, og

det ble behov for stor manøvreringskraft. Bedriftens ingeniører var klare for nye utfordringer. En rekke skip ble utstyrt med hydraulisk utstyr fra bedriften, for å sikre nøyaktig manøvrering

av dekkslukene. Det var også til dette formålet at den første hydrauliske motoren, en femsylindret radialstempelmotor, ble utviklet tidlig på 1960-tallet. Snart ble disse motorene

tatt i bruk om bord på fiskefartøyer, den første ble installert på en snurpenotvinsj, og viste seg å være en suksess også for den

typen innretninger. Bauer-Nilsen har mer enn 50 års erfaring fra utvikling og produksjon av hydraulikk, og produserer i dag et bredt utvalg

av utstyr innen høytrykkshydraulikk til skipsbyggingsindustrien og til offshore og landbasert industri.

Helt siden oppstarten på 1920-tallet har produktene vært kjent for høy kvalitet og stor yteevne. Over 80 år senere slår de stolt fast at ingenting er forandret – man går ikke på akkord verken

med kvalitet eller utførelse.

Fra www.semidiesel.no: Forbrenningsmotorer som kom på slutten av 1800-tallet hadde en sentral svakhet - smøringen. Motorene

ble i starten smurt ved hjelp av "vekesmørekopper" samt manuell smøring med smørekanne. Senere kom

"dryppsmørekopper". Vekesmøringen hadde en svært ujevn tilførsel av olje

til smørestedene - Når koppen var full ble det tilført for mye olje - når den var nesten tom ble det for lite. Dryppkoppsystemet var noe bedre. Systemet fungerte

slik at hvert enkelt smørested ble tilført olje fra en liten beholder. Reguleringen av oljemengden skjedde

ved hjelp av en nåleventil. Revolusjonen innen smøring av motorene kom da "trykksmøreapparatet" ble oppfunnet - sannsynligvis i

1910 - 1915. Med denne oppfinnelsen ble riktig mengde av smøreoljen tilført smørepunktene

regelmessig og mengden kunne reguleres enkelt og nøyaktig. Foruten at oljeforbruket ble kraftig redusert, ble også arbeidet til "motorpasseren" på dette

området redusert til å etterfylle olje på apparatet.

Ferdinand

Da produksjonen av de kjente Bauer-Nilsen

apparatene sluttet på 60-tallet var det produsert og levert bortimot 55 000

smøreapparater. Opprinnelsen til det hele

var den 25 år gamle Magnus Bauer-Nilsen og hans eldre bror August

Bauer-Nilsen. To år etter oppstart og produksjon av

smøreapparat og regulator for frislagsmotor, kom den tredje broren, Trygve

Bauer-Nilsen, inn i bedriften.

Oppskriften bak suksessen var overgang fra trykksmøreapparater som

brukte ventiler, til sleidestyrte apparater. Så

lenge apparatet hadde olje, var apparatet i prinsippet nesten ufeilbarlig.

Apparatet var bygd opp og fungerte på følgende måte: 1. Apparatet hadde tre stempler for hvert

smørested: ett stillbart reguleringsstempel, en

sleide og ett trykkstempel. 2. Reguleringsstemplet pumpet oljen i beholderen

opp i et kontrollrør på toppen av apparatet. Fra

toppen av apparatet ble oljen pumpet videre ut til

smørerstedet av trykkstemplet. 3. Stemplene ble drevet av

en overliggende eksentrisk aksel, som på sin side ble

drevet av maskinen ved hjelp av en pal-ordning.

"Bauer-apparatet" fikk allerede fra starten ordet på

seg for å være det beste på markedet. At dette ikke var noen overdrivelse kan leses

av den anbefaling en fornøyd kunde i Rogaland

skrev: "At Deres smøreapparat står uendelig høyt, kan også bevises derved at det således her i Rogaland har fortrengt alle

andre fabrikater". Ut fra tilgjengelige kilder kan man anta at Bauer-Nilsen A/S i Haugesund var den eneste fabrikken i Norge som produserte trykksmøreapparater.

arnwib

Tekst i maskinskrift

- 8 -

«Whipping» (norsk navn?)

Formål: stoppe tauet fra å rakne

Den underligste sommerfangsten

-Thomas N Bjønness -

Sandspollen, starten av sommerferien, solen skinner

og vi har en kjempefin «første-kvelden-om bord-som-

start-på-sommerferien –kveld». Våkner morgenen

etter til noe duskregn innimellom solstrålene, og

tenker her skal fiskelykken testes. Etter kun noen få

minutter og noen lange kast med stingsilda 30 grams

napper det skikkelig, og jeg begynner å sveive inn.

Det var ikke store kampen, men jeg kjente godt at det

var noen eller noe der nede som helst ville bli i

vannet fremfor å komme på dekk hos meg.

Forbauselsen var stor da fisken kom til syne, en

blanding av ål og sverdfisk prøvde forgjeves å slippe

unna, men møtte sin skaper da knivseggen kakket den

i bakhodet.

«Tror du den er spiselig?» spurte jeg kona, men ingen

av oss hadde sett noe lignende før. Etter en kort

telefon til pappa, samt et lengre søk på google viste

det seg at denne rakkeren heter Horngjel, også kaldt

Sverdsild. Godt smakte den også. Ganske mye bein i

den lange slanke kroppen, men når fisken ble pannestekt skiftet alle beina farge og ble jadegrønne, og derved var de

enkle å ta bort da vi spiste. Smaken var som litt fet sild, og egnet seg supert til frokost. Men vakker kan jeg ikke si at

den var. Se nøye på bildet av fiskens hode og munn, en tredelt sverdmunn med skarpe tenner, en overkjeve og to

underkjever. Man kan selv forestille seg når denne fisken bruker den kjeften til å klippe byttet sitt i biter før den

sluker det rått. Godt den ikke var større og var ute etter meg…

Knute

- Frank O Jensen -

Dagen før vi skulle se på båten i Lysøysund måtte jeg slå opp i leksikon for å finne ut hva en

semidiesel var. Min eneste erfaring med dieselmotor var 2,5 kubikk David Andersen modellflymotor. Brunvoll her var på 30.000 kubikk!

Brunvollmotoren jeg så var et rustmonster, stod godt ned i masse av sjøvann med sitt kjempesvinghjul! Men den startet på første omdreining! Det ble én prøvetur: Neste dag betalt vi 25.000,- Under tilsyn av Reidar Lysø som hadde brukt

båten på fiske i mange år, startet jeg opp. Og så var vi i gang! Kom fra 17 fots plastbåt til denne på 46 fot, du verden hvor svett jeg var første gangen da jeg skulle legge til ei brygge!

Dessuten var alle tau råtne! Jeg tror det gikk en time til gjennomtenking før jeg våget gi trykkluft til start første gang alene. – Du har max. tre forsøk! Våre to eldste gutter var gode hjelpere med å huske prosessen.

Dattera vår beskrev kanskje prosessen riktig: ”Det er en ren avgudsdyrkelse!”

Berserks historie Berserk har en lang og

spennende historie. Vi kjenner ikke hele,

men her er det vi har greid å finne

ut: "Berserk", 46 fot kutter, er bygget i

Mo i Rana, Hemnesberget i

1913 og kjøpt av Torstein Olsen, Bø i Vesterålen. Han

ga båten navnet " Domen", (det er

en fjelltopp ved Vardø). Muligens forlenget fra 38fot.

Vi vet at båten ble solgt i 1955 til Svend Borgos, Austringen i Vesterålen, han døpte den om etter sin sønn til "Svend Harald". Før det var båten eid av Sigurd Lien. Båten hadde flere eiere i

Vesterålen fram til 1960. Da kjøpte Reidar Lysø, Lysøysund (Fosna ) båten. I 1967 byttet han selv ut en 35hk Muntel med en Brunvoll 42 hk. Reidar Lysø brukte "Svend Harald" til reketråling til ca. 1977. Da kjøpte Fridtjof Olsen båten og hadde planer om å bygge

den om til en sightseeing-båt med en avtakbar glasskuppel over akterdekk! Bortsett fra en tur på slipp lå båten nå til forfall i fire år.

Sommeren 1981 mens vi var i Trøndelag, averterte jeg i Adresseavisa etter en båt. Vi kjørte 20 mil en vei for å se båten: Det var en skuffelse! Bare rust, rot, det vokste ei bjerk på dekket,

gress i natene og hussopp under dekk! Men, etter 20 mils kjøring ble vi da med på at Reidar Lysø som kjente båten best, skulle vise oss starten og ta en prøvetur. Reidar gikk gjennom startprosedyren: Siste gang motoren var startet var året før. Han lenset vannet som stod godt

opp på svinghjulet, spettet opp, tente "sigaretten" og maskinen gikk! Fantastisk! Da falt vi for båten, den levde jo!

Reidar viste oss at båten var i orden under vann: Han ga full fart forover til det riktig fosset om baugen og så: Full vridning bakover, nesten så maskinen ble kvalt i topp turtall! Alt om bord tålte det! "Du kan stole på motor og skrog under vann, resten bør du bytte. Båten tåler turen

BÅTNAVN: Berserk

BÅTTYPE: Kutter

BYGGET: Hemnesberget i

1913

LENGDE: 46 fot

MOTOR: 42 hk semidiesel

«Herr Brunvoll» fra Molde

Historien om en

medlemsbåt i Norsk motorskøyteklubb

”MIDTSIDEBÅTEN”

Turid og jeg hadde da fire

unger i alderen 5 til 18 år og en 21 år gammel bil. Det ble vår tolvåring som

avgjorde kjøpet: "Enten blir det denne båten eller så blir

det vel ingen båt, da." Penger lagt til side til en nyere bil gikk i båt. Vi kjøpte

lekespader og såpe, skavet opp mengder av olje, fett og

annet guffe, skrapte vekk sopp, lukte dekk for gress.

Reidar var bare med da jeg startet motoren dagen etter. Fra nå av skulle vi klare det:

Startprosedyren ble regnet som en ren avgudsdyrkelse

av mannskapet med alle sine oljinger, "salvinger", knebøyninger og maskinens

dype sukk: Alle var spente på hva som skjedde, hvilken

vei ville herr Brunvoll gå nå? Vi fant snart ut at vi hadde en MASKIN og den måtte

behandles med ære og respekt og omtales som Hr.

BRUNVOLL. Turen "rundt" (altså da vi kjøpte båten i Lysøysundet og tok den til Drammen) brukte vi sytten

døgn på. Dette var i juli 1981. Mannskapet var: Våre fire unger,17-5 år og forloveden til vår eldste og en lundehund.

Det ville bli ei tykk bok av å fortelle om alt vi opplevde: Det ble en tur som alle husker med opplevelser som vi ikke har noen vansker med å minnes. Det fantes ikke noe elektrisk opplegg som virket. Vi måtte kruttstarte (”sigarett”, gikk å bruke en halv) Maskinhavari ved Lepsørev

fyr var nok det mest dramatiske med ankerfeste som røk. Vi fikk mange gode råd, trøst og hjelp underveis. Vi var innom Brunvoll fabrikken i Molde, og Odmund Brunvoll ga oss mange

gode råd. (Han er fortsatt en som kan semidieselen! Vi holder kontakt.) Alt etter en to tre timers seilas mente guttene og jeg at båten måtte hete "Berserk": Vi følte oss som noen berserker der vi dunket av gårde i Trondheimsleia. Alle fikk vi ganske snart blå

kuler, småkutt, og ble fulle av sot og olje. Familie-avstemming: Berserk! Ordet berserk kan deles i: Ber = bjørn / en som er så sterk som en bjørn, serk = grovt tøy. At

Berserk er en bjørn i serk har vi mang en gang fått erfare. (Det er kommet en annen tolkning av ordet senere.) Alt av oppussing eller større fornyelser ved båten har vi forsøkt gjort etter ett

prinsipp: Så lenge det var båtsesong skulle vi

kunne bruke skuta. Alt av større arbeid er vinterarbeid. Fra påske til ut november er vår

båtsesong. Båten er hytta og sjøen med holmer og skjær vår tomt. Vi fulgte i grunnen tidligere

eier Reidar L. sine råd: Skroget under vann er fint, resten bør dere bytte! Fordekket med dekkspantene byttet vi første vinteren, laget

salong av lasterommet og laget ny bysse. Vi satte inn en vedovn i salongen, fornyet alt

elektrisk. Vinteren etter: Ny skansekledning forut, noe senere nytt styrhus.

Master, bommer og segl nytt i 1986. Satte inn 950

liter dieseltank og tre vanntanker på til sammen 650 liter og senere enhet for rensing og uv-bestråling av drikkevannet.

Vinteren 1994/95 tok vi båten "i hus" ved Røed båtbyggeri og byttet mye spant og hud over vann

forut, rekkestøtter og resten av skansekledningen. Propellen ble rettet opp og påsveiset. Jeg rakk også å bygge om til ferskvannskjøling med

lukket kjølesløyfe, montere en oljebrenner og bygge dette sammen med et sentralvarmeanlegg:

Nå varmer vi opp med kjølevann mens maskinen går, Vi kan også forvarme maskinen med oljeovn.

Vi får også varmt ferskvann ut av systemet. Vi har klart å bevare kabyssa i sitt gamle preg: Køyene, skapene, bordet er det originale. Bak på

speilet Står det: Trondheim 1914! Byssa fornyet vi til en ren 220 volt bysse:

Hybelkomfyr, mikrobølgeovn, kaffetrakter, vannvarmer. Vekselstrømmen får vi fra en konverter som omdanner 12 volt likestrøm. Vi

koker altså på 12 volt batteristrøm. Batterikapasitet noe over 2000amp.t. Bruker helst ikke mer enn

2500W. Vi lærte å behandle motoren med respekt: Den likte å bli tiltalt som: ”Herr Brunvoll” eller ”Maskin”.

Sier eller tenker du motor spytter den olje på deg! All start er nå med elektrisk gløding, men: ”sigarettene” er klare….

Normalt kan vi ligge i ro fire døgn før vi har brukt halve batterikapasiteten vår og må til med å kjøre lysaggregat eller starte opp maskinen. To og halv times gange lader opp for et døgns forbruk.

"Herr Brunvoll " er en "avgud". Han har krevet sitt stell, med du verden så pålitelig han da har vært. Kort sagt har jeg gjort følgende: Fornyet alle overføringer fra styrhus til maskin og

hydraulikk, ny trykklufttank, filte veivakselen i 12 dager ca.150 timer for å få den rund. Akslingen var 1,16mm urund, etter filing 0,01mm. Jeg slet ut 7 filer på jobben, måtte file med speil på undersiden, nytt veivlager, byttet toppen, og nedre ring -tilpasset denne med

vinkelsliper, tatt stempelsjau med matting av sylinder. Fortsatt omtales og behandles vår ensylinderede semidiesel som Herr Brunvoll eller MASKINEN. Jeg tar en prat med han en gang i

timen, tørker litt svette, føler varmen på lagre og lytter, smører og fyller opp fettkopper. En semidiesel har sjel!! Det er maskinisten / skipperen som må lære seg å respektere

maskinen og tilpasse seg den og manøvrere etter sin MASKIN. - Den skal løpe lett og "røkfritt". Men du verden så pålitelig

maskin om du gjør alt riktig, og forbruket er lavt, ca. en liter pr. nautisk mil. Det er en livsstil å eie "s/k Berserk". Navnet passer: Berserk er

ikke bare snill, men noe tøff: Du går ikke fra borde uten blå-flekker og skrubb, eller et sotmerke, men han er sterk, real og

er til å stole på! - En gang hørte vi en som sa: "Det er ikke nødvendig å være

gæren for å ha en slik båt, men det hjelper!" Jeg er 73 år nå og vi tenker litt framover: Derfor har Turid laget videoer om berserk: Smøring, startprosedyre, regulering

av maskinen, dekkslivet, titt inni alle rom og få Berserk-følelsen. Det er også mye om siste gang vi hadde båten oppe,

startet i 2007: To år på Fjærholmen. Med god hjelp av båtbygger og fra andre der og en 4500 timer egeninnsats ble: Hekken byttet: Løftet

ca. 25cm og ”fyldigere” under vann:

nå er det en 30cm høyere fribord akter enn før, ca. 3000 skipsspiker byttet med syrefaste franske

treskruer og 120 meter gjengestenger. Omtrent alt gammelt

drev ble tatt ut og ny driving. Omtrent 200 meter hud byttet. Akterdekket nytt. Forlenget kjølen og

nytt ror med ca. 23% av ror-arealet foran omdreiningspunktet. Dermed

gir roret ikke noe dreiemoment på rorarmen, og det er også mulig å

bakke mot styrbord! Jeg liker å jobbe. Det ble mange hyggelige og lærerike timer sammen med mange hyggelige

og hjelpsomme mennesker på Fjærholmen. Litt for mye penger gikk

nok med, Men du verden hvor mye vi i de årene etterpå har fått igjen i opplevelser og hygge! Dette finner du my om på nettet, men kort fortalt om bruken de siste årene: Vi har bøyeplass i Sandebukta mellom Bjerkøya og

Killingholmen, Drammensfjorden kan bli litt lang. I 2011 hadde vi 79 overnattinger ombord. Småturene i Nøtterøyområdet, Hvaler, Koster og Sandvika. En drøy fem ukers sommertur til

Tvedestrand med -etter tur- nesten alle våre fire barn og tolv barnebarn. Inn ut alle mulige steder der vi kan ligge for anker. Det er mange år siden vi har ligget ved ei brygge en natt! Det er mange steder vi kan ligge når en har en 120 meter kjetting og kan bruke to ankre om

det trengs (fester et 15 kg brusanker foran stokkankeret, det sitter alltid!). I 2012 ble det 69 netter i området Østfold / Vestfold, litt over fem ukers sommertur i Hvaler,

Strømstadskjærgården,Moss,Son. Nå i høst Hadde vi et tre måneder gammelt oldebarn på overnatting med foreldre. De og to andre familier kom fra Trondheim for en høsttur! De siste årene har nok turene vært noe kortere i avstander målt fra bøya, men du verden så

mange avstikkere og spennende steder for roing, bading, fisking og turgåing! Vi har to gummibåter og en gummikano som barnebarn får bruke. På sommerturen har vi også med en

sammenleggbar seilbåt; Seahopper. Lettbåten med motor er bare for voksne. Jeg tror alle barnebarna våre har lært å ro på Berserk-turer. Kos med ved-fyring og sentralfyringen når det er kalt ute, is på dekk på vår og høst! Vi har hatt lengre turer: Seks uker tur-retur Bergen, to

ganger til Gøteborg, Mandal, flere ganger Kristiansand, Tvedestrand. Noe av min erfaring med å ha en slik båt:

Du må like å jobbe, dette er mer enn en hobby; en livsstil! Den dagen du klager på at det er mye arbeid skal du selge båten. Kanskje skal du være mer fiksert

mot det å være under veis både med arbeidet på båten, fornyinger og reisemål. Lag aldri noe dårligere enn det

var før når du fornyer. Pass på at båten er i brukbar stand til det dere vil bruke den til i brukstiden. Da skal du helst ikke starte med nye arbeider!

Det året du ikke fornyer noe går det egentlig tilbake med båten: Det er en kontinuerlig fornyelses-prosess. I

vinter skal jeg ta ”stempel-sjau” og en del snekring planlagt. Storseil og mesan er bestilt etter en hyggelig

kommunikasjon fra F. Brodersen, Lyngør –. Berserk spiser mye av vår lærer-pensjon, men gir også mye jeg kommer i kontakt med mange hyggelige mennesker og

mange av de kan mye på sitt område. Det lønner seg å spørre og lytte. Båten tvinger meg til å holde deg i form

og det har jeg godt av! Du finner mye mer info om Berserk på vår hjemmeside S/K BERSERK

Nærmere 50 feststemte båtfolk

fikk opplevele Sildakongen i fri

dressur på Styrhuset den siste

lørdagskvelden i november. I

etterkant kan det høve å

oppsummere kvelden slik:

"For dette er stunde som i

alderdommens elde

blir gode å huske i stormfulle

kvelde,

når man pinfullt er fortøyet av

isjass og gikt

ja da er det godt å hukomme slikt

at man villt og brave har levet"

(Sitat fra eposet "Dansen på livets

klyverbom" skrevet av

Sildakongen)

«Det store sildebordet»

Foto: Arnulf

arnwib

Tekst i maskinskrift

- 15 -

Alarm i Rio de Janeiro

12. juni 1909 ankom et engelsk dampskip til Rio de Janeiro. Skipet rapporterte til

havnekapteinen om et større avmastet seilskip som hadde passert i sydøstlig retning for Ilha

Grande omkring 60 mil fra Rio de Janeiro foregående natt. Havnekapteinen innberettet saken

til marineministeren som straks gav marinens damper ”Andvada” ordre om å gå ut og tilby

seilskipet assistanse. Ved middagstid lettet ”Andvada” anker. Neste morgen fant man seilskipet

og slepte skuta til Rio de Janeiro. 13. juni på ettermiddagen ankom båtene Rio de Janeiro havn.

Det avmastede seilskipet var den norske fregatten ”Marita” eiet av skipsreder Karl Bruusgaard

og hjemmehørende i Drammen. Besetningen var på 20 mann under ledelse av kaptein A. PH.

Kolderup. Fullriggeren ”Marita” med drektighet 1629 tonn netto, seilte 1. mai fra Rosario de

Santa Fe med en last linfrø med kurs for den engelske kanalen for ordre.

Det fatale uværet

Natt til 19. mai seilte ”Marita” inn i en Pampero. Det voldsomme uværet fylte dekket med

vann. Skipet la seg over på siden med stor fare for å kantre.

Kaptein Kolderup vurderte mulighetene for og rette opp skuta. Han besluttet å kappe riggen

delvis og som besluttet så gjort. Ved kappingen av riggen tok denne med seg mer utstyr. Når

skuta omsider reiste seg stod det igjen 30 fot av riggen og 8 fot av stormasten, fokkermasten

med 6 fot av mersestangen med Merserær og Fokkeraaen. Det gjenværende utstyret slang

fram og tilbake som følge av den voldsomme slingringen uværet skapte. Dekk og dekkshus fikk

store skader av den fallende riggen og livbåtene var skylt over bord med unntak av en.

Pumpene ble skadet og var ute av drift. ”Marita” befant seg da på 31 grader sydlig bredde og

49 grader vestlig lengde.

Bilde av "Marita" med nødrigg tatt fra den passerende seilskuta" Lena"

Nødrigg og redning

Da skipet omsider rettet seg opp igangsatte mannskapet arbeidet med å bygge nødrigg samt å

lempe over bord omkring 60 tonn av lasten for så fort som mulig å få skuta på rett kjøl for å

seile vekk fra uværet. Etter 3 døgn hardt arbeid var 5 seil oppe. Seilføringen måtte hele tiden

tilpasses til vær og vind. Skuta drev helt ned til 38 grader sydlig bredde og 51 grader vestlig

lengde. Kaptein Kolderup besluttet å arbeide seg opp mot Rio de Janeiro. På grunn av vær og

vind var det umulig og nå Buenos Ayres eller

Montevideo som lå nærmere. Litt etter litt ble

nødriggen tilpasset og ”Marita” seilte etter

hvert med 7 seil og gjorde en fart på 4-5

knop under gunstige vindforhold. På denne

måten arbeidet ”Marita” seg opp til 29 grader

48 minutter sydlig bredde. En tilbakelagt

distanse på ca 900 mil. Her ble ”Marita” tatt

på slep av ”Andvada”. Under den strabasiøse

seillasen ble ”Marita” 3 ganger praiet av

dampere som tilbød assistanse. Kaptein

Kolderup var inneforstått om hva ”Salvage”

betydde for reder og assurandør. Han avslo

alle tilbud med håp om å nå Rio de Janeiro

ved egen hjelp. Distansen til Rio de Janeiro

var på dette tidspunkt ikke særlig stor og

”Marita” ville med stor sannsynlighet nådd

Rio de Janeiro med egen hjelp om ikke

”Andvada” hadde tatt henne på slep.

Styrmann på "Marita" har tegnet i bilder det

skjebnesvangre hendelsesforløpet og datert

bildene etter som nødriggen ble bygget.

Sjømannskap i fremste rekke

Kaptein Kolderup og hans mannskap viste

hva modige og energiske menn kan utrette med små midler og stor faglig dyktighet og

erfaring. Selv om situasjonen om bord på ”Marita” var kritisk viste kaptein Kolderup og hans

mannskap besluttsomhet, sjømannskap og dyktighet, de tok de rette grepene. Selv om

pumpene var ubrukelige og det kun var en livbåt igjen om bord uten kapasitet til å romme hele

mannskapet, valgte de å bli værende på ”Marita” tiltross for tilbud om hjelp fra forbipasserende

dampere. De valgte å kjempe for sitt skip og sin last, en kamp, en måned med blodslit for

rederi, skute og yrkesstolthet. Det er muligens slike hendelser dikteren Bjørnstjerne Bjørnson

hadde i tankene når han ca. 40 år tidligere skrev sangen ”Den norske sjømann”:

Den norske sjømann er et gjennombarket folkeferd, / : hvor fartøy flyte kan, der er han første mann, / :

På tokt og hjemme her, ved sund og skjær og fiskevær, / . han har sin gud i sinn og setter livet inn. : /

”Marita” senket under 1. verdenskrig

Marita ble slept til Europa med resterende last etter noen midlertidige reparasjoner i i Rio de

Janeiro. Skuta ble gjenoppbygd, rigget og satt i drift.

9 år senere, under 1. Verdenskrig, ble ”Marita” senket under en seilas fra Buenos Aires til

Aarhus. Skuta ble torpedert av en ubåt. Mannskapet med Kaptein Olaf Bjørnstad gikk i

livbåtene og kom seg senere vel i havn. Reidar Johansen, Son

-18 -

Navigasjon Kopi etter tillatelse:

Roar Breivik,

Oslo Kystskipperskole

MEDLEMSRABATTER

Mot fremvisning av gyldig medlemskort

i NMSK kan du få gode priser her:

Swang båtutstyr på Lysaker - 10%

avslag på alle veiledende priser. Gjelder ikke allerede rabatterte varer. Malerstua på Slependen - 15% på alle

fullpris varer, unntatt bunnstoff. Regionol Trading, Strømsv 318 på Alna

i Oslo - 20% på alle filtere og smøreoljer

NY RABATTAVTALE!

NMSK medlemmer får 20% rabatt på filtere og smøreoljer på Reginol

Trading på Alna i Oslo. De har alltid skaffet redaktøren alle

de filtere og oljer som trengs på Antares og prisene har ligget lavt.

Nå blir de enda lavere! Betjeningen oppleves å være både kompetente

og serviceinnstilte. Et tips er å spørre om de kanskje

går ned i pris også på andre varer som de forhandler.

«Hønerævskøyte»

“NEST SIST”

NMSK årsmøte og årsfest arrangeres lørdag 2. mars 2013 på Styrhuset.

Medlemsmøte/temamøte i april.

Bryggefest på Maritim ultimo mai.

NMSK styre 2011-2012:

Styreleder: Thomas Bjønness tlf 90529911, e-post thomas@trendegfrisk.no

Nestleder: Knut Holt-Larsen tlf 92615638 e-post kholth-l@online.no

Kasserer: Arnulf Wibe tlf 99598964, e-post arnulf.wibe@online.no

Sekretær: (håndteres av Thomas og Arnulf)

Styremedlem Espen Waldem tlf 90661382, e-post eswalde@online.no

Styremedlem Oddgeir Rudningen tlf 48154707, e-post oddgeir65hotmail.com

Styremedlem Runa Myrdal tlf 95081093, e-post runa.myrdal@getmail.no

Varamedlem Stian Reksten tlf 91840701, e-post stian.reksten@online.no

Varamedlem Eivind W Robertsen tlf 91884946, e-post ew-rober@online.no

Praktfull, ny medlemsbåt i 2012 – mørekutteren Grandnes fra Rypefjord ved Hammerfest, byggeår 1916

Hjemmeside: www.nmsk.no, e-post: post@nmsk.no

STYRE OG STELL

MEDLEMSAKTIVITETER