09.12.02 www.itu.no 1

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G

Skole for digital kompetanseOm fremtidig behov for bredbånd i

utdanningssektoren

ITU-konferansen 2003

Prosjektleder: Tove Kristiansen, TK KompetanseSekretariatsleder: Vibeke Kløvstad, ITU

09.12.02 www.itu.no 2

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G

Mandatet

BRUK av nettbasert undervisning om 5-6 år

Grunnskole og videregående skole

Sammenheng med pedagogiske læringsomgivelser

Mulige kvantitative anslag for fremtidig bruk.

Hvilke bredbåndskapasiteter og nettstrukturer

vil det være behov for?

09.12.02 www.itu.no 3

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G

Skolen 2008-09- hva ser vi?

Fokus på: Utvikling av digital

kompetanse og dannelse Individ-tilpasset læring Elevaktiv læring Samarbeidsrettet læring

IKT og bredbånd kan bidra til å realisere arbeids- og læringsformer der eleven står i sentrum

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G

Visjon

Norsk skole er i 2008 anerkjent for å ha utnyttet bredbåndskrevende IKT til å skape

varierte og fleksible læringsformer som fremmer individualitet, elevaktivitet og samarbeid,

og bidrar til utviklingen av digital kompetanse og dannelse.

09.12.02 www.itu.no 5

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G

Utvikling av digital kompetanse og dannelse

Skape fortrolighet til bruk av digitalt innhold og digitale verktøy

- speile tiden vi lever i og forberede for aktiv yrkes- og samfunnsdeltakelse

MÅL: Skolen har integrert bruk av IKT i alle fag

som støtte for utviklingen av digital kompetanse og

dannelse hos elever og lærere.

09.12.02 www.itu.no 6

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G

Individ-tilpasset læring

Multimediale virkemidler kan bidra til økt differensiering:

- alternative presentasjonsformer, - stimulere bruk av ulike sanser i tilegnelse av stoff

og i eget arbeid, - legge til rette for funksjonshemmede, ”universal design”

MÅL: IKT blir brukt målrettet i tilrettelegging for individtilpasset læring, med sikte på å oppnå økt differensiering

   Intervjuet med "Short Cut"| 58 Kbps | 109 Kbps | 548 Kbps |

09.12.02 www.itu.no 7

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G

Elevaktiv læring

Tilgang på digitale verktøy for produksjon av eget innhold; - digitale kameraer og lydopptakere, - programvare for

- å lage animasjoner og simuleringer- å komponere musikk, form og farge - å redigere lyd, foto og film

MÅL: Varierte og medierike digitale ressurser er tatt i bruk til elevaktive læringsformer i alle faglige sammenhenger og på alle nivåer.

09.12.02 www.itu.no 8

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G

Samarbeidsrettet læring

Nettet muliggjør nye former for samarbeid mellom eleverog lærere ved ulike skoler

- nasjonalt og internasjonalt,- asynkront og synkront, - med bruk av ulike kommunikasjons- og formidlingsformer.

MÅL: Nettbasert læring blir brukt aktivt for at barn og unge skal lære gjennom samarbeid og lære å samarbeide på nye måter.

09.12.02 www.itu.no 9

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G

Forventede arbeidsformer

Variert bruk av nettet: Innhenting/nedlasting av digitalt innhold Produksjon, distribusjon og deling av digitalt

innhold Samproduksjon og samhandling i sann tid

Omfattende bruk av multimedia; tekst, lyd, foto, video, animasjoner, simuleringer

Mange SAMTIDIGE brukere

Behov for symmetrisk båndbredde

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G

Arbeidsgruppens definisjon av bredbånd

Bredbånd i skolesammenheng er nett med tilstrekkelig kapasitet til

overføring av variert og krevende digitalt innhold i begge retninger,

samarbeid over avstand med lyd og video i sann tid og et stort antall samtidige brukere.

09.12.02 www.itu.no 11

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G

Den norske tilstand

Tilgang på datamaskiner Fortsatt få maskiner – antallet må økes Mange gamle maskiner – trenger ordninger for utskifting Maskinene for lite spredt – må gjøres mer tilgjengelig

Tilgang på Internett og bredbånd Norge ligger bak mange andre land 20% av barneskolene har ikke Internett-tilgang (10% ungd.skole) 1 av 3 barneskoler og 1 av 4 ungdomsskoler har ISDN-tilknytning

Tilgangen må bedres!!!

09.12.02 www.itu.no 12

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G

Bruk av datamaskiner

TIDEN norske elever bruker datamaskiner i skolen er LITEN Mye bruk av PC, og mer avansert bruk, skjer i hjemmet Liten bruk av bredbåndskrevende anvendelser i skolen Lærere bruker PC til forberedelser og adm. oppgaver Liten bruk av PC integrert i fagene

Fare for digitale skiller mellom ”Haves and have-nots” Tettbygde og grisgrendte strøk

Nødvendig med tiltak for å motvirke digitale skiller

09.12.02 www.itu.no 13

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G

Elevers og læreres vurdering av i hvilken grad skolen bør satse på ulike bredbåndskrevende anvendelser (ganske stor eller svært stor grad, prosent)

Bruksmåte / klassetrinn 7.klasse 9.klasse VK1 Alle

Elev/lærer E L E L E L E L

Lage video/film 44 26 57 40 45 23 48 29

Tredimensjonale simuleringer 40 31 48 39 45 35 44 34

Bruk av spill 46 29 43 14 23 4 41 20

Samarbeid over Internett med lyd (musikk) 37 12 49 17 33 19 40 15

Webkamera (undervisning over Internett) 38 12 45 18 33 32 39 17

Samarbeid over Internett med film 30 11 43 17 30 16 34 13

Nedlasting av video/film 23 20 32 22 24 27 26 22

Sende video/film til andre 23 6 30 8 24 13 25 8

(N=927 lærere og 4273 elever)

09.12.02 www.itu.no 14

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G

Forventet samtidig bruk (N=1000 skoler)

0

5

10

15

20

25

30

0-5%

6-10

%

11-2

5%

26-4

0%

41-6

0%

61-8

0%

81-1

00%

Grunnskoler

Videregåendeskoler

09.12.02 www.itu.no 15

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G

Forventet kapasitetsbehov (N=1000 skoler)

0

5

10

15

20

25

30

35

2 M

bit/s

6 M

bit/s

10 M

bit/

32 M

bit/s

100 M

bit/s

1 Gbit

/s

Grunnskoler

Videregåendeskoler

09.12.02 www.itu.no 16

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G

Teknologiske forhold

Valg av nettløsning: Overordnet: symmetrisk båndbredde

• SDSL/SVDSL, radio, fiber, kombinasjoner Skalerbarhet og forberedt for oppgraderinger

Skoleeier må ta ansvar Samarbeide flere aktører for synergieffekt,

kostnadsbesparelser og volum på bestillingene Behov for privat-offentlig samarbeid

Nødvendig for å sikre bredbånd til alle Markedet fungerer ikke i alle deler av landet

09.12.02 www.itu.no 17

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G

Viktig for dimensjoneringen Tykke eller tynne klienter?

Tykke nødvendige for å kjøre multimedia Lokal eller sentral drift?

Sentral drift nødvendig for kostnadseffektivitet og sikre profesjonalitet mht stabilitet og sikkerhet(kombinert med lokal IKT-kompetanse for veiledning i bruk)

Nettverksstruktur Drifting av servere krever særskilt kompetanse ”Stordriftsfordeler” ved deling av ressurser Kombinasjon av lokale servere for lagring av eget innhold,

fellesservere hos skoleeier for deling av ressurser Kapasitetssparende løsninger: videokomprimering & caching

Behov for egen utredning omkring ulike nettverksstrukturer

09.12.02 www.itu.no 18

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G

Noen forutsetninger for å nå målene

Utformingen av læringsomgivelsene - fleksibilitet Skolens arkitektoniske utforming;

• retningslinjer, samle og formidle erfaringer Organisering av undervisningsvirksomheten - tid,

sted og form• kompetansetiltak for ledere, identifisere

suksesskriterier og barrierer Skolen som samarbeidende aktør;

• nødvendig med bredbånd Skolen integrert i det lokale og internasjonale samf.

• viktig i et livslangt læring perspektiv

09.12.02 www.itu.no 19

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G

Flere forutsetninger…..

Lærernes kompetanse: systematisk og kontinuerlig, individuelle

kompetanseplaner Nye dokumentasjons- og evalueringsformer:

digitale mapper Tilgang på digitale læringsressurser:

tilrettelegging for lokal og nasjonal produksjon, samarbeid mellom utviklere, felles standarder, avklare rettighetsproblematikk og personvern

09.12.02 www.itu.no 20

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G

Skolen 2008 = en moderne arbeidsplass

En fleksibel organisering, åpen mot omverdenen

Profesjonell drifting av nett og maskinvare

God tilgang på digitale læringsressurser

God tilgang på multimediale verktøy

Symmetrisk båndbredde Always on

2Mbit/s ikke nokFoto fra Dalane vgs

09.12.02 www.itu.no 21

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G

”Beregningsgrunnlag” for kapasitetsbehov

Tykke klienter Sentralisert drift Mulig å laste ned og formidle film/streamet video 50% av elevene påkoplet til enhver tid 50% av de påkoblede elevene arbeider med

bredbåndskrevende anvendelser til enhver tid

09.12.02 www.itu.no 22

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G

Konklusjon mht kapasitetsbehov

En skole med mindre enn 50 elever uten fjerndrifting av tykke klienter/med fjerndrifting av tynne klienter vil trenge 2 – 10 Mbit/s

En skole med 50 elever og fjerndrifting vil trenge 10 – 32 Mbit/s

En skole med 100 elever og fjerndrifting vil trenge 32 – 100 Mbit/s

En skole med 300 elever og fjerndrift vil trenge 100 Mbit/s +

09.12.02 www.itu.no 23

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G

OPPSUMMERT:

Alle norske skoler har behov for bredbånd

for å kunne gi barn og unge den kompetansen de selv og samfunnet trenger

for å motvirke utviklingen av digitale skiller

for å være på høyde med utviklingen internasjonalt