skolelederen...2018/08/24 · vi må motivere for at foreldre deltar i skolen på en mer...

SKOLELEDERENNr. 6 – august 2018 • Fagblad for skoleledelse

Betydningen av kollektiv mestringstro i skolens organisasjon

s. 10s. 8 s. 14

SIDE 22

s 8: Høye forventninger og ressurs-fokus er viktig, sier Irene Kinunda Afryie

s 10: Skien-barnehage satser på bedre læringsmiljø for de yngste

s 14: Hargreaves/Shirley: Om å samarbeide profesjonelt

/ INNHOLD/ INNHOLD

s 4 God trivsel i språkgruppa på SFO.

s 14 Hargreaves og Shirley la vekt på forskjellen mellom professional collaboration (profesjonelt samarbeid) og collaborative

professionalism (samarbeidende profesjonalitet).

s 28 Professor Eirik Irgens holdt et inspirerende foredrag om utviklingsarbeid i barnehagen på alumni-samlingen for styrere.

Leder s 3

Skolestart s 4

Samarbeid og samhandling s 4– Skolen er en undervisningsarena og SFO en fritidsarena. Begge er en del av Lunde barneskole og må sees i sammenheng, sier rektor Line Refsdal og SFO-leder Iril Bjørnback.

Skolelederens favoritter s 5

De høye forventningers mirakel s 8– Da jeg kom med i Fargespill, opplevde jeg at det var noen som spurte etter ressursene mine, sier Irene Kinunda Afryie.

Relasjonell kompetanse er grunnleggende og viktig s 10– Det som er viktig for disse barna er lek, samspill og læring. For å utvikle et positivt leke- og læringsmiljø trenger vi først og fremst voksne med god relasjonskompetanse, sier styrer Mariann Christoffersen.

Lederskap og organisasjon s 12Når en organisasjon har behov for å anvende seg av mange spesialiserte kunnskaper for å utvikle ny kunnskap, samtidig som omgivelsene kontinuerlig endres, kreves det en forandring av organisasjonen, skriver bedriftsleder Ulf Kurkiewicz i denne artikkelen.

Om å samarbeide profesjonelt s 14Profesjonelt samarbeid er basert på dype relasjoner – forankret i felles og gjensidig tillit, påpeker professorene Andy Hargreaves og Dennis Shirley.

Dyp læring 2 s 16Frantz T. Gregersen (Stiftelsen IMTEC) følger her opp med en ny artikkel om dyp læring. Den forrige stod i Skolelederen nr 3/2018.

Internasjonalt møte mellom forskere, praktikere og politikere s 18ICSEI 2019 arrangeres i Norge for første gang. – Her deles nyskapende kunnskap og god praksis, sier dekan Elaine Munthe ved Universitetet i Stavanger.

På forbundssiden s 20

Ny kraft i gammel visdom s 22I skoler med høg grad av kollektiv mestringstro kjennetegnes det pedagogiske arbeidet av en tilbøyelighet til å sette utfordrende mål, samt å prioritere planlegging høgt, skriver førsteamanuensis Jan Merok Paulsen i denne artikkelen.

Samtalebevissthet og tillitskultur s 24– I ordet tillitskultur er det nærliggende å fokusere på tre faktorer: Grad av velvilje, kompetansebygging og integritet eller etterrettelighet, sier Rune Semundseth.

Ny Fagskolelov s 26

Alumni som ressurs s 28– Alumni-samlingen er kjempeviktig for å hekte seg på og friske opp igjen. Den gir ny inspirasjon! sier styrer Live Brovold Sveum.

Spørrespalten s 30

(Forsidefoto: shutterstock) (Små bilder: T. Smedstad )

/ MATS OG MARGRETE© PER-ERIK PETTERSEN/T. SMEDSTAD

Utgiver:

Skolelederforbundet

Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo

Postadresse:

Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo

Tlf. 24 10 19 00

E-post: [email protected]

Web: www.skolelederforbundet.no

Skolelederforbundet er medlem av YS

Ansvarlig redaktør:

Tormod Smedstad

Tlf. 24 10 19 00


Sats og trykk:

Merkur Grafisk AS

Tlf. 23 33 92 00

Merkur Grafisk AS er godkjent som

svanemerket bedrift. Merkur Grafisk AS

er PSO-sertifisert.

Godkjent opplag 2. halvår 2015 og

1. halvår 2016: 6549 eks.

ISSN 082-2062

Signerte artikler gjenspeiler ikke

nødvendigvis forbundets mening, og står

for forfatterens egen regning.

Annonsesalg:

Anne-lise Fængsrud

Salgssjef

Tlf. 99648546


Utgivelsesplan Nr Materialfrist Utgivelse 1 17.01 26.012 15.02 26.023 19.03 28.034 18.04 27.045 28.05 08.066 21.08 31.087 17.09 27.098 18.10 29.109 14.11 23.1110 05.12 14.12

SKOLELEDEREN– fagblad for skoleledelseNr. 6 2018 – 32. årgang

/ LEDER

Skolestart er akkurat gjennomført, og de første inntrykk av årets sommer er delt mellom kollegaer og elever. Planer som ble lagt under planleggingsdager for møte med elever og foresatte settes ut i livet og forventninger løses ut! Foreldre/foresatte-faktoren er en svært viktig del av det å kunne tilby opplæring av god kvalitet for den enkelte elev.

Foreldre og foresatte inviteres inn til foreldremøter m.m. for å motiveres for samarbeid med skolen. Utfordringen er dessverre at alle ikke tar imot denne muligheten. Sågar har en, dog med glimt i øyet, sett foresatte som lister opp 10 veiledningsråd for å unngå å bli valgt inn i ulike organer på skolen. Det er jo akkurat det motsatte som er viktig! For eldrene må motiveres til å engasjere seg, ikke bare i eget barns utvikling, men for alle barna i skolen. Det er selvfølgelig mange skoler som lykkes med dette, men vi har også signaler om det motsatte. Foreldre-samarbeidet må fremsnakkes!

Foreldreutvalget for grunnskolen har satt dette på dagsorden i mange ulike fora og har listet opp 8 punkter for å skape et godt skole/hjem-samarbeid. De viktigste, sett fra min side, er: - når foreldre bryr seg, trives barn og unge, - dialog om sosial og faglig utvikling kommer eleven til gode, - trygge foreldre gir trygge barn, og trygge barn lærer bedre, - samarbeidet om et godt skole- og læringsmiljø gir trygge barn, - foreldreverv gir mulighe-ter, men er ikke det eneste som virker, også den daglige støtte til skolens ulike aktiviteter virker, - foreldrenettverk, og fokus på å bidra, virker.

Vi kunne lese denne meldingen fra en lærer, etter en debatt i media om skole/ hjem-samarbeidet: «Som lærer må jeg si dette er utrolig skuffende. Skole-hjem-samarbeidet er alfa omega for at vi skal lykkes til elevens beste.»

Når foreldrene bryr seg om barnets skolehverdag, øker det både trivsel og læring. Forsk-ning viser at et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en aktiv rolle, har positiv betydning for barn og unge på en rekke områder relatert til skolen. Det fører til bedre læringsutbytte, bedre selvregulering, bedre trivsel, færre atferdsproblemer, mindre fravær, gode relasjoner til medelever og lærere, bedre arbeidsvaner, en mer positiv holdning til skolen, bedre leksevaner og arbeidsinnsats og høyere ambisjoner med hensyn til utdanning (Epstein et al., 2002; Epstein, 2005; Fan & Chen, 2001; Semke & Sheridan, 2010)

Rettighetssamfunnet har på mange måter lagt opp til en modell der staten, kommunen og skolen skal løse alle utfordringer som barn og unge står oppe i, eller ser som utfordring-er i hverdagen. Det er ikke mulig for skolen å ta alt ansvar. Vi har jo bare elevene 1/3 av døgnet, og det er derfor helt legitimt å sette et større fokus på foreldreansvaret ift å kunne skape et best mulig læringsmiljø for barn og unge.

Nylig gjennomførte vi en liten undersøkelse i forholdet til skole/hjem-samarbeidet, der det kommer frem at våre medlemmer er bekymret for foreldrenes uteblivelse fra felleskapet og som viktig felleskaps-aktør. Vi må motivere for at foreldre deltar i skolen på en mer strukturert måte enn det flere skoler ser i dag. Det er mange ulike tiltak som flere av våre ledere benytter. De formelle foreldreutvalgene fungerer godt, men en strever ofte med rekruttering.

Foreldresamarbeid er ikke bare noe en gjør gjennom verv. Det betyr at en må være en aktiv forelder, som stiller krav til seg selv og sine bidrag, samtidig som en har forventinger til skolen og hvordan skolen løser sitt oppdrag.

Det er flere og flere som har store forventninger til hva skolen og den enkelte ansatte skal ta ansvar for, men det er faktisk like viktig at vi også legger et ansvar på foreldrene for en rekke forhold som vi som er i skolen, kan trekke veksler på. Det er dessverre litt for lett å gi skolen ansvaret. Vi tar ansvar for vår del av oppdraget, men gjør alle foreldre det?

6 | 2018 Skolelederen 3

Og så skjedde det… Det tok bare tjue sekunder før et rom fylt med 70 lærere fra alle skolene i kommunen begynte å gynge. Smile, komme med små, begeistrede utrop. Mot slutten av det lille klippet satt majoriteten i salen og unisont deklamerte teksten på samme måte som det som ble presentert på storskjermen foran dem. Barne-TV på 70-tallet. Lekestue.

Da jeg vokste opp, i drabantbyen Stovner på 70- og 80-tallet, ble hele «gata» i rekkehusbyen tømt de siste minuttene før klokka 18. Alle skulle hjem, inn og se på Barne-TV. Det var stille i gata mellom klokka 1800 og 1830. Vi møtte Trond Viggo og Flode som snakket om vanskelige følelser, Vibeke som lærte bort tall og begreper og forklarte hvordan ting og tang fungerte. Og den fjollete Geir Børre-sen. Skjøre Teodor som undret seg sammen med Onkel Lauritz. Vi drømte oss bort i de samme seriene.

Lærerne jeg møtte tidligere denne uken var på felles plandag for å forbe-rede skoleåret. Løfte blikket og få innsikt i Fagfornyelsen og skolens nye «grunnlov», Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen i norsk skole. De neste ukene skal lærere over hele landet ta imot og sørge for en god skolestart for barn og

ungdom i kongeriket Norge. De vil nok ikke felles bryte ut i spontan deklamasjon fra Barne-TV 20-30 år fram i tid. For verden er ikke slik lenger. Referansene er mer sammen-satt, ikke nødvendigvis felles, og de får impulser fra hele verden. De forholder seg til så enormt mye mer enn vi gjorde, og skolen er blitt en av de få felles referansepunktene i vårt samfunn.

Jeg syns det er vanskelig å ta inn over meg hvor annerledes oppveksten til barn og ungdom er i dag sammenlik-net med min egen. Men – at det får konsekvenser for det store oppdraget til skolen, innholdet og hvordan vi rigger skolen i møte med dagens barn og ungdom, er lettere å fatte. Vi skal danne og utdanne. Møte elevene der de er, tilpasse undervisningen, finne/skape felles verdier og utvikle kompe-tanse for fremtiden. En oppgave det står respekt av! En superspennende utfordring!

Ønsker alle lærere og skoleledere lykke til med skolestart!

/SKOLESTART

Skolestart

AV KATHINKA FLYDAL BLICHFELDT,

VEILEDER I SKOLEUTVIKLING OG LEDELSE

Samarbeid og samhandlingRektor tar vakter på SFO.

– Jeg har det overordnete ansvaret.

På denne måten blir jeg godt kjent

med elever og foreldre, og jeg viser

i praksis at SFO er en viktig del

av fellesskapet i skolen, sier Line

Refsdal ved Lunde barneskole i

Skien.

TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD

Skolelederen 6 | 2018 4

5

/ STYRERENS FAVORITTER

navn: Jensine Sundsdal Wengstilling:Undervisningsinspektørskole: Fjellhamarskoleslag/elev tall: ca 530 elever.

Hva er din viktigste egenskap som skoleleder?Det er å se andre, kommunisere tydelige forventninger og inspirere

andre så de blir engasjert, være positiv og åpen. LE DEL SE sa en annen

leder jeg leste om.

Hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer?Være åpen, gi av seg selv til elevene, se dem hver dag og legge til rette

for et trygt læringsmiljø ved å ha tro på dem.

Hvilke egenskaper har din favorittlærer?Min favorittlærer ser hele eleven, gir meg trygghet, hjelper og støtter

så jeg bedre forstår det jeg skal lære ...

Jeg må nevne engelsk-læreren min fra videregående, Marit Torsø. Hun

var unik når hun så elevene, hadde genuin tro på alle og man fikk både

motivasjon og lyst til å gjøre det beste man kan. Hun gav aldri opp

noen. Jeg nevner også min beste mentor og rådgiver når jeg startet

som skoleleder, Morten Hagen. Han har et tydelig elevsyn, så meg og

hadde troa på meg, gav mange gode råd, men han gav meg

utfordringer og lot meg ta egne valg.

Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan ville din favorittdag se ut?Jeg ble møtt med et smil og glede, og jeg kjente trygghet i gruppa. Det

skulle være variert undervisning med flere fag og lagt til rette både for

å jobbe alene og sammen. Jeg ville få oppgaver som var tilpasset det

jeg kunne – og som viste veien videre.

Hvilken bok er du glad for at du har lest?Må nevne en jeg leste i sommer av Helga Flatland, Den moderne

familie, der hun beskriver de ulike relasjonene i familien og hvor ulikt

man oppfatter ting. Meget bra beskrevet.

Hva slags musikk lytter du til når du er i godt humør?Noen av favorittene er Eva Weel Skram, Ingebjørg Bratland og Odd

Nordstoga. Men er også glad i pop som ungene spiller.

Hva serverer du helst når du får gode venner på besøk?Da serverer jeg gjerne noe som er inspirert fra Italia og rødvin.

Rektor Line Resdal er godt kjent på SFO der hun tar vakter.

Samarbeid og samhandlingLunde barneskole ligger rett ved Lunde dalen – et flott friluftsområde i Skien. Her kan de 450 eleven boltre seg i fotballbinge, lekeplasser og andre muligheter for fysisk aktivitet. Litt av en skolegård!

Vi møter rektor Line Refsdal og SFO-leder Iril Bjørnback. De har akku-rat hatt besøksdag nummer 3 fra barne-hagebarna som skal begynne på skolen. Det vil si – i realiteten begynner jo de fleste først på SFO. Og det er SFO som er tema for vårt besøk. Det går omtrent 150 elever på SFO.

«Nå har SFO-barna rota!»– Skolen er en undervisningsarena og SFO en fritidsarena. Begge er en del av Lunde barneskole og må sees i sam-menheng. «SFO-barna» er ikke plutse-lig noen andre barn når de er på SFO. De er skolens elever. Barn og elever skal oppleve at det er helhet og sam-menheng når de er på Lunde barne-skole. Det slår rektor og SFO-leder fast. SFO-leder er for øvrig en del av skolens lederteam og deltar også i det tverrfaglige arbeidet knyttet til barn med plass i SFO.

Kvalitetsdokument for SFOSkien kommune har utarbeidet et kva-litetsdokument for SFO. Her pekes det blant annet på SFO som en del av en helhetlig oppvekstarena – og nødven-digheten av et samarbeid med skole og hjem, samt kultur og fritidstiltak i lokal-miljøet. Rektor er SFOs øverste admi-nistrative og faglige leder. Refsdal finner også plass til å ta vakter på SFO når det trengs vikar. – Det gir meg anledning til å bli godt kjent med virksomheten, elevene og foreldrene. Og de blir bedre kjent med rektor, sier hun. Det daglige

6 | 2018 Skolelederen

arbeidet er naturlig nok delegert til en SFO-leder.

Bjørnback trekker fram fire områder som beskrives i Kvalitetsplanen. Årsplan en til SFO planlegges med utgangspunkt i disse fire områdene: Lek, Skapende og kreative aktiviteter, Fysisk aktivitet og friluftsliv og Måltider og matvaner. I tillegg setter SFO-lede-ren seg inn i lærernes halvårsplaner før hun lager planen for SFO. – Aktivite-tene i SFO skal, gjennom lek, bygge på det de allerede har lært på skolen.

God dialog– God informasjonsflyt mellom skole og SFO er en forutsetning for godt sam-arbeid og noe vi tror bidrar til økt kva-litet på SFO. Det legges til rette for gode overganger mellom skole- og SFO-tid, og flere av de ansatte jobber i både skol-en og i SFO, forteller Refsdal. – Vi har sammenheng i mål og planer. Det gir personalet en felles plattform for sam-arbeid og oppfølging.

– Skole og SFO samarbeider om kontakten og informasjon med de fore-satte. SFO er tema på møtene til skolens samarbeidsutvalg, i tilpasset opplæ-ringsteam og i foreldrerådet (FAU), legger SFO-lederen til.

Det legges vekt på å skape fellesskap og samhandling på andre arenaer også: Hele personalet deltar på planleggings-dager, og alle reiser på seminar når det er aktuelt. – Hver dag serveres det lunsj for alle – det er viktig å ha et hyggelig måltid sammen! påpeker Refsdal.

Innhold i SFOLæringsmålene i ordinær undervisning kan følges opp med en annen vinkling i SFO. Eksempler kan være: Samefol-kets dag markeres – kanskje under overskriftene skapende og kreativ akti-vitet og måltider og matvaner. Engelsk-dager, matematikkdager og internasjo-nal uke likeså. Det gjøres gjennom spill, mer praktisk innretning, leker – og mat.

Det er en mangfoldig SFO som Iril Bjørnback leder. Her kan barna sette seg opp på mange forskjellige tilbud.

– Vi bruker nærmiljøet flittig, går på turer og bruker alle skolens lokaler. Barna har stor grad av medbestem-melse på hvilke aktiviteter de skal delta på, forklarer hun.

Lek er selvsagt viktig i SFO. –Leken har kanskje blitt mer borte i fra skolen – i og med mer krav til kunnskap og kompetansemål. Lek kan ha ulike akti-viteter i forhold til om det er rollelek, konstruksjonslek eller regel-lek (brett-spill), sier Bjørnback. Under denne overskriften tilbyr SFO teaterlek to ganger i uka. Skien videregående skole, bidrar med dans og drama.

Skapende og kreative aktiviteter er et annet område. SFO tilbyr for eksem-pel koding to ganger i uka, de har en egen musikkfestival, og det er en egen formingsgruppe. Så har de egen SFO-avis, må vite!

Under området fysisk aktivitet og friluftsliv tilbys deltakelse i turgruppe. SFO har også et samarbeid med fotball-klubben Odd der en eller flere av spil-lerne driver fotballklubb i SFO-tid.

Måltider og matvaner er det fjerde hovedområdet. Fellesskap i måltid bidrar til trivsel og sosialt samvær. Det er frokost på SFO fra 07:15 hver dag. – Det må nevnes at vi har egen kjøk-kenhage, sier Bjørnback. Den har de fått i stand i samarbeid med Grenland Hus-flidslag som har hus og tomt ved siden av skolen.

Vi er flinke til å skaffe oss samarbeids-partnere i nærmiljøet. Noen har vi nevnt. – Vi kan også nevne golfklubben, orienteringslaget, Skien skolemusik-korps/kulturskole og biblioteket, sier rektor.

– Vi har ansatt tre miljøterapeuter på skolen. Disse brukes også på SFO. De driver med ulike forebyggende tiltak, for eksempel det å trene på venneferdig-heter, drive språkgruppa og «fjerdeklub-ben» – i SFO-tid. Språkgruppa er en fast gruppe. Her får noen av skolens 35 % innvandrere et ekstra språktilbud.

Jippi! Jeg har fri – og jeg skal på SFO!SFO har en egen sommerklubb. Her

tilbyr de også aktiviteter under de fire områdene vi har skissert. Det er både gøyale og faglige utfordringer her – og trivsel står sentralt. Tur og bading er en del av programmet.

I august er det bli kjent-dager for de nye elevene – med blant annet spill, vannfest, boccia og spennende matret-ter.

Så er det siste innspurt til skolestart. Er vi klare?

Vi tror skolen har sine ord i behold om at det er tett samarbeid og god sam-handling mellom skole og SFO!

– Aktivitetene i SFO skal, gjennom lek, bygge på det barna allerede har lært på skolen, sier SFO-leder Iril Bjørnback.


Vi møter Irene Kinunda Afriyie på en konferanse, hvor hun og Ole Hamre presenterer Fargespill. Hamre kaller Fargespill «de høye forventningers mirakel». Hamre og Sissel Saue startet, og er kunstneriske ledere av, Fargespill. Irene har deltatt i mange år.

Fargespill har som målsetning å synliggjøre mangfoldets muligheter gjennom kunstneriske uttrykk, og har siden 2004 primært utviklet og fremført forestillinger som er sett av mer enn 185 000 publikummere, i både inn- og utland. Det har sitt utspring i Bergen, men det er startet Fargespill- prosjekt i 26 byer og kommuner i Norge. Barn og ungdommer fra mange ulike land i verden, også Norge, står på scenen. I Fargespill er man på jakt etter hvilke ressurser aktørene har med seg i forhold til sang, dans og musikk.

Til Norge som 16-åringIrene Kinunda Afriyie vokste opp med krig i hjemlandet Kongo fra hun var 6 år. Faren ble drept i krigen. Fra hun var fjorten ble det to år i flyktningeleir i Malawi. Til tross for vanskelige omstendigheter, både i Kongo og Malawi, hadde hun holdt skolegangen ved like. Hun kunne flere språk, ved siden av Swahili, som er morsmålet, og utmerket seg som en av de beste elevene.

Irene kom til Norge som FN-flyktning som 16-åring i sep-tember 2006. Så kom vinteren. Hun hadde aldri opplevd temperatur under + 20 grader. Ved siden av kulda, ble det også et kulturelt sjokk. Var hele det nye landet lammet av sorg? Ingen sa hei, og på bussen satt alle for seg selv … Det var noe helt annet enn hun var vant til.

Språket var likevel den verste utfordringen; hun kunne ikke is «vanlige ting». Hun som hadde vært så flink, følte seg dum. Det hjalp heller ikke på selvfølelsen at hun ble plassert sammen med fire år yngre elever. Hun var utenfor på alle måter. Det var få forventninger om at hun kunne prestere.

Skole og forventningerIrene er opptatt av at også skolen må se etter ressursene – og ikke formidle holdninger som «stakkers deg … dette klarer du nok ikke.»

En matematikkprøve gjorde utslaget. Her oppdaget lærer-en at hun var flink og egentlig var på videregående skole-nivå.

Da sluttet hun på barneskolen og begynte på norskkurs tre dager i uka –kombinert med to dager på ungdomsskole. Hun jobbet veldig hardt! Hun hadde selvsagt en ambisjon om å begynne på videregående skole – der hun aldersmessig hørte hjemme. Etter hvert kom hun til Nygård skole i Bergen som hadde erfaring med innvandrere og norskundervisning. Her fikk hun samfunnskunnskap, matematikk, engelsk og norsk II. Hun skåret fortsatt godt i matematikk – og etter ett år var hun klar for videregående, 17 år gammel. Hun fikk gode karakterer.

– På videregående møtte jeg også lave forventninger. Kanskje du skal ta videregående på 4 år, fikk jeg spørsmål om. Det er frustrerende når du ikke klarer å formidle hvem du er! Selvtilliten fikk seg et nytt slag.

Kinunda Afriyie har stått på. Nå er hun ferdig med mas-tergrad i Interkulturelle studier. – Til tross for krig og at Kongo har vært kjent for å være «hovedstad for voldtekt», møtte jeg mange sterke kvinner som overlevde det utroligste. Jeg har vært inspirert av disse sterke kvinnene. Hvor blir de av i Norge? Jeg ønsket å undersøke det. Var det noen i ledende posisjoner? Jeg fant ingen fra Kongo og måtte gjøre temaet for mastergraden mer generelt: Flerkulturelle kvinner i ledende posisjoner. Det var få.

De høye forventningers mirakel

Irene Kinunda Afriyie – har møtt både lave og høye forventninger siden hun kom til Norge fra Kongo

som 16-åring. Hun er ikke i tvil om hva som fungerer best: – Da jeg kom med i Fargespill opplevde

jeg at det var noen som spurte etter ressursene mine. Jeg fikk lov til å gi – og være den sterke.


I Fargespill er man på jakt etter hvilke ressurser aktørene har med seg i forhold til sang, dans og musikk. (foto: Helge Hansen)


FargespillHun har alltid vært glad i å synge, bestefaren hennes var musikalsk. Treffende nok lærte hun seg Sommerfuggel i vinter-land utenat – før hun kunne norsk. Hun visste ikke da hva den handlet om, synes bare den var fin.

Da hun kom til Nygård skole, kom hun i kontakt med Fargespill. De hadde hørt om denne jenta som var så flink til å synge.

– Da jeg kom med i Fargespill opplevde jeg at det var noen som spurte etter ressursene mine. Jeg fikk lov til å gi – og være den sterke. Jeg kunne by på meg selv – og det ble stilt høye forventninger til meg, forklarer hun. Hun har vært med på mange forestillinger – og synger sanger på mange forskjel-lige språk.

Møtet med forskjellige kulturer og sanger på andre språk kan by på noen utfordringer. Irene gir et eksempel på dette: – Jeg lærte en sang i flyktningeleiren som jeg likte. Problem-et var at det var Tutsi-kvinner som sang den. De tilhørte fienden – de som drepte hennes far. Kunne hun synge deres sanger? Hva ville hennes folk si om henne hvis hun gjorde det? Hun tok sjansen – og tok med seg sangen til Fargespill!

– Gjennom å delta i Fargespill må du også lære å respek-tere andres kultur. Det kan være mennesker fra 35 forskjel-lige land som deltar. Hvordan blir andre sett og definert? Du må finne din identitet og balanse som flerkulturell person i Norge.

For de av oss som har vært på konsert med Fargespill, er det en av de sterke opplevelsene når ungdom fra hele verden synger og danser sammen for fredelig sameksistens. Det gir håp!

Identitet– Da jeg kom hit ble jeg først bare sett på som en innvandrer. Så ble jeg karakterisert som afrikaner. Jeg er helt klart en afrikaner, men det er ikke akkurat slik jeg har sett på meg selv, sier Irene med et smil. Det var som å få en ny identitet som jeg var ikke vant med.

Nå opplever Irene at identiteten kan skifte ut i fra kontekst og relasjoner. Etter mange år i Norge, er hun fortsatt innvan-drer blant nordmenn. Hun har vært på et besøk i hjemlandet. Da følte hun seg veldig norsk … – Så nå sier jeg at jeg er stolt av å være norsk-kongolesisk! Jeg har akseptert at jeg er en del av begge kulturer, og det er ok.

Fargespillstudie og FargeskyIrene Kinunda Afriyie er nå ansatt i Fargespill som kunstner-isk og administrativ konsulent. Oslo har opprettet en avdeling av Fargespill underlagt Stiftelsen Fargespill i Bergen. – Det

er et stort uforløst kulturelt og kunstnerisk potensial som ligger i det etnisk flerkulturelle Norge. Fargespills mål er å forløse noe av dette potensialet gjennom de metodene vi har utviklet i over et tiår. Det etableres Fargespill flere steder i Norge.

Og de gir seg ikke der. Det er utviklet et eget Fargespill-studie. Siden 2014 har Høgskulen på Vestlandet og Stiftelsen Fargespill samarbeidet om et etterutdanningskurs for lærere, basert på Fargespillmetoden.

– Så må vi ikke glemme Fargeskyen, sier Irene. – Det er et internett-basert verktøy som både gir en lærerik og spen-nende reise gjennom ulike land (også Norge) – samtidig som en kan lære nye sanger som en kan framføre i klassen. Du får lære noen fraser på det aktuelle språket. Matoppskrifter og quiz følger med. Her kan elevene få et innblikk i andre kul-turer, og det åpner for at de også kan bidra med sine egne kommentarer. Fargeskyen er rettet mot skoler, det er et nett-basert læringsverktøy for å løfte Fargespill-filosofien inn i klasserommet. Denne ressursen er laget spesielt for mellom-trinnet.

GODT HJEM-SKOLE-SAMARBEID er ifølge forskning en av fire grunnsteiner for et godt skolemiljø.Les mer om foreldresamarbeid på våre nettsider:www.fug.no/Hva skal det samarbeides om?

NY BROSJYRE! Har du et barn som bruker eller vil lære tegn språk på skolen?

Ny adresse fra 1. september: FUG, Lundevegen 3, 3800 Bø i Telemark

«Målet for opplæringa er å ruste barn, unge og vaksne til å møte livsens oppgåver

og meistre utfordringar saman med andre.

Ho skal gi kvar elev kompetanse til å ta hand

om seg sjølv og sitt liv, og samtidig over-

skott og vilje til å vere andre til hjelp.» *

Hjem-skole-samarbeid: HAR DU ET BARN SOM BRUKER ELLER VIL LÆRE TEGNSPRÅK PÅ SKOLEN?

– Da jeg kom med i Fargespill opplevde jeg at det var noen som spurte etter ressursene mine, sier Irene Kinunda Afryie.


Falkum barnehage er en fem-avdelings kommunal barnehage som består av to bygg, ett på Falkum og ett på Fossum. På Falkum er avdelingene organisert slik at barn på mest mulig lik alder går på samme avdeling.

Avdelingen på Fossum er en liten, enkeltstående avdeling med plass til 19–21 barn fra ett til seks år. Det er to pedagoger, og to fagarbeidere/assistenter på avdelin-gen.

Mariann Christoffersen har vært styrer i Falkum barnehage siden 1999 – og Fos-sum ble inkludert i 2012. I disse to enhe-tene går det over 90 barn til sammen, og det er 22 hele stillinger. Christoffersen har medarbeidersamtaler med alle. En res-sursperson med 30 % ledelsesressurs er hennes stedfortreder.

Bemanningsnorm og pedagogtetthet er et hett tema for tida. – I Falkum barne-hage er det 50 % pedagogtetthet, og det satses på å få en dekning på 75 % fagarbei-dere og 25 % assistenter. Christoffersen er derfor fornøyd med bemanningssituasjon-en.

Barnehagen hun leder er en partner-barnehage med Universitetet i Sørøst-Norge. Det betyr at de tar imot studenter – og får faglig påfyll fra miljøet. De sender blant annet personale på et to-dagers seminar i regi av Universitetet.

Styrer-rollen– Jeg leder det faglige arbeidet og utvi-klingsarbeidet i barnehagen. Det er nød-vendig å holde seg faglig oppdatert, for-klarer Christoffersen. Hun har tatt styrer-utdanning ved Oslo Met. Der er det også alumni-samlinger – slik at hun kan holde kontakt med universitetsmiljøet og knytte kontakt med andre styrere. I tillegg har hun utdanning i veiledning og coaching.

Å finne den rette balansen mellom pedagogisk utviklingsarbeid og admi-

Relasjonell kompetanse er grunnleggende og viktigSkien-barnehage er med i utviklingsprosjekt om bedre læringsmiljø for de yngste barna.


– For å utvikle et positivt leke- og læringsmiljø trenger vi først og fremst voksne med god relasjons-kompetanse, som er gode på tilknytning og er sensitive i forhold til barna, sier styrer Mariann Christoffersen. Her sitter hun blant annet sammen med barne- og ungdomsarbeider Linn Lorenz.

Stryreren viser gjerne fram barnehagen!


nistrasjon er en viktig del av styrerjob-ben. – Flere merkantile oppgaver blir lagt ut til den enkelte enhet. Samtidig får vi bedre verktøy for økonomi-styring og personalarbeid. Det gjelder å få en rutine på effektiv tidsbruk. Jeg jobber for å ha en fornuftig balanse, sier Chris-toffersen.

Det er viktig for styreren å være ute blant barna. I denne barnehagen har de for eksempel jobbet spesielt med barns språklæring gjennom leseaktiviteter. Observasjoner gir et godt grunnlag for å gi individuell pedagogisk veiledning til de ansatte. Christoffersen forteller at hun også gjennomfører noe kollegaba-sert veiledning med alle ansatte – gjen-nom en metodikk hvor de sitter i grup-per og drøfter ulike problemstillinger. Her avgjør de i fellesskap hva som skal være i fokus, og alle er involverte i dis-kusjonen og gir råd.

Planleggingsdager (5) og personal-møter holdes felles for alle ansatte. Det er her de har muligheter for å jobbe med utviklingsarbeid – med veiledning, opp-læring og refleksjon.

Utviklingsarbeid: læringsmiljø for de yngsteDa det ble lyst ut midler til å arbeide med de yngste (0-3) barna og lærings-miljø/fysisk miljø, bestemte Falkum barnehage seg for å søke på dette. Det betyr at de får tilbud om et samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge og Læringsmiljøsenteret.

– Det som er viktig for disse barna er lek, samspill og læring. For å utvikle et positivt leke- og læringsmiljø trenger vi først og fremst voksne med god rela-sjonskompetanse, som er gode på til-knytning og er sensitive i forhold til barna. Det følger av dette at de kan gi barna utfordringer i forhold til alder og modenhet og er med på å skape et trygt miljø der alle opplever mestring. Perso-

nalet skal gi det enkelte barnet støtte og utfordringer ut fra egne forutsetninger, og bidra til et meningsfullt liv i felles-skap med andre. Uten trygghet og til-knytning hjelper det ikke med de beste pedagogiske prinsipper, sier Christof-fersen.

Det må være nok leker av det barna er interessert i. De skal være i relasjon til hverandre rundt lekematerialet. – Vi fikk tips om å lage små rom i rommet, for eksempel ved å bruke tepper og gardiner som skille. Butikklek og rolle-lek er også gunstig for språkstimulering. Likeledes til å ha et fokus på å bruke kroppen i forhold til lek og samspill. Barn endrer seg i løpet av barnehageåret så en må være påpasselig med å legge til rette i forhold til den fysiske utviklin-gen.

Christoffersen sier også at de har brukt en del gjenbruksmateriell i leken. Det stimulerer til fantasi fordi leken ikke er definert – og barna må leke på andre måter.

Kurs og veiledningMidlene i prosjektet brukes til gratis kurs og veiledning fra Universitetet i Sørøst Norge og Læringsmiljøsenteret. Hele personalet får to kursdager. Fal-kum deltar også i nettverksgrupper med 6 andre barnehager. I noen av nettverks-møtene deltar universitetslektorer, og de gir konkrete tips til utvikling av det fysiske miljøet. Det er nyttig med et forskerblikk utenfra.

Det er også foretatt en romanalyse i barnehagen. Hva slags materiell trenger vi til ulike typer lek?

– Hele personalet har vært med i vurderingene, og det fører til en høyere bevissthet. Miljøet har endret seg. Det er vanskelig å presentere målbare resul-tater, men vi mener å ha sett en positiv utvikling. Inndeling i mindre rom med tepper og gardiner gir mere samspill. De ansatte har blitt bedre på pedagogisk ledelse, observasjon og legge til rette i forhold til barnas utvikling, forteller Christoffersen.

Risikofylt lek har vært et tema i barne hagen. De har en flott utelekeplass med klatrestativer, tau og hengebroer. – Vi må legge til rette for å gi barna utfordringer innenfor forsvarlige ram-mer: De må få måle litt krefter mot andre og kjenne gleden ved bevegelse, sier styreren.

Faste møter med andre styrereSkien kommune er en tre-nivå kom-mune – med god kompetanse og opp-følging på eiersiden. Christoffersen har faste møter med de andre styrerne, og de kommunale styrerne har egne nett-verk som fungerer bra i forhold til gjen-sidig støtte. Det arrangeres også fag-møter i forhold til satsingsområder. Hun beskriver også et godt samarbeid med andre instanser og gode systemer i for-hold til overgang barnehage/skole.

Det er en fornøyd og energisk styrer vi møter. – Dette er en fantastisk jobb! Jeg leder to fine barnehager – med masse glede, energi og utvikling hver eneste dag!

Her er det butikklek!

Høvelbenki bjørk!

Leveres i flere modeller og lengder. Finnes hos ledende forhandlere. Ta kontakt for nærmere opplysninger:

Ring: 38 34 94 50Faks: 38 34 94 51 • 4590 Snartemo

epost: [email protected]

ark

SNEKKERVERKSTED AS


Den raske forandringstakten som skjer i ulike virksomheter, og i samfunnet, stiller nye krav til hvordan vi forholder oss og håndterer endringene. Nedenfor vil jeg løfte fram fire perspektiv eller viktige områder; organisasjonsform, ledelse, lederskap og kultur – og mitt syn på hvordan de påvirkes.

Enhver virksomhet har valgt å orga-nisere seg på en eller annen måte. Van-ligvis henger organisasjonsformen sammen med organisasjonens størrelse, dens virksomhet og kundekrav. Eksem-pel på organisasjonsformer kan være enkelt adhokrati (en teambasert, opp-gaveorientert prosjektorganisasjon), entreprenør-organisering, maskinbyrå-krati, profesjonelt byråkrati, matriseor-ganisasjon og komplekst adhokrati – alle med sine kjennetegn og spesielle strukturer.

Mange virksomheter møtes av øken-de og nye kundekrav, økt konkurranse fra gamle og nye aktører – og et ønske om å få det som er bestilt og etterspurt raskt. Det er små muligheter til å drive store utviklingssatsinger uten å forstå hva kunden vil ha. En tett dialog med denne blir viktigere, og kunden blir en del av kravsmaskineriet.

Mer fleksibilitetDette fører til at organisasjonen må bli mer fleksibel, produkter og tjenester må tilpasses bedre. Kundedialogen flyttes nærmer utviklingen, og beslutninger flyt-tes fra lederrommet til de som har best forståelse i de aktuelle beslutningene.

Med høye krav til dynamisk kompe-tanse, kort beslutningsvei og stadig forandring av kravene, må man velge en organisasjonsform som er tilpasset slike situasjoner. Når en organisasjon har

behov for å anvende seg av mange spe-sialiserte kunnskaper for å utvikle ny kunnskap, samtidig som omgivelsene kontinuerlig endres, kreves det en for-andring av organisasjonen – hvordan den utformes og hvordan den ledes.

Komplekst adhokratiEn vei å gå er å anvende organisasjons-formen komplekst adhokrati, der for-men skiller seg fra andre organisasjons-former ved at den til dels preges av både høy ekstern og intern kompleksitet. Det er også et kjennetegn at det er stor sys-temkompleksitet koplet til variasjon i enhetene – og sammensatte relasjoner. Med en tett kunderelasjon får man også innslag av tilbakemelding som skaper dynamisk kompleksitet – noe som sta-dig utfordrer stabiliteten.

Adhokratier frigjør ressurser og arbeidsprosesser fra organisasjonsstruk-turen, og ressursene koples direkte til oppgaver. All verdiskaping bør skje i ulike forum der medarbeidernes kunn-skaper ivaretas – og der intensive sam-arbeids- og bearbeidingsprosesser skap-es. En forståelse av hva som er virksom-hetens dominerende verdikonsept, og kjennskap til kjernevirksomheten, er nødvendig.

Nyere organisasjonsforskning viser at adhokratier/kunnskapsbaserte organi-sasjonsformer må basere seg på struk-turelle rammer og sammenbindende krefter i form av en sterk kultur og aktiv ledelse. Det å lede en virksomhet som blir mer og mer fleksibel, der ansvar skal delegeres eller distribueres ut, og ned, i organisasjonen, krever en forandring i hvordan man ser på ledelse og leder-skap. De formelle strukturene må endres – uten at de forsvinner helt.

Kunnskap om organisasjonsteoriDet å lede i en fleksibel organisasjons-struktur krever kunnskap innenfor organisasjonsteori, og om de fordeler og ulemper ulike organisasjonsformer fører med seg. Man må også forstå at eksterne regler og kontroll erstattes av en felles oppfatning av oppgaver og arbeidsfor-mer. Resultatmål aktiviseres gjennom aktiv ledelse og en kraftsamling av organisasjonens kunnskap i problemløs-ningsprosesser. Nye former for beslut-ningsprosesser må arbeides fram. Når man skal ta raske beslutninger der tida ikke tillater lange utredninger, kan man bruke sine nettverk og i større grad bruke den samlede og felles erfaringen som finnes blant medarbeiderne. Slik blir beslutninger en kontinuerlig del av virksomheten.

Den øverste ledelsen må være aktivt involvert i – og ha stort fokus på – rela-sjonen mellom struktur, prosesser og kultur. Dette er en pågående prosess. Når ressurser og arbeidsoppgaver er frikoplet fra organisasjonsstrukturen, og direkte knyttet til oppgaver, må ledelsen ha en helhetsforståelse av virksomheten. Det er viktig å jobbe med å tydeliggjøre normer og verdisett – samt ha sterkt fokus på resultat. Det følger med at ledelsen må ha en reell omsorg for sine medarbeidere. Alle kjenner til, og har akseptert, ansvarsfordelingen i organi-sasjonen.

HelhetsperspektivLedelsen må ha høye mål for seg selv og organisasjonen som sådan. De formelle strukturer man har for styring og kon-troll må integreres i fleksible prosesser. Det er ledelsens ansvar at ressurser og kompetanse brukes ut i fra et helhets-

Hvordan påvirkes betydningen av ledelse, lederskap og intern kultur når organisasjoner må bli mer

fleksible?

TEKST: ULF KURKIEWICZ, LEDER AV ACTUM CONSULTING (OVERSATT FRA SVENSK AV REDAKSJONEN.)

Lederskap og organisasjon


perspektiv koplet til faglig kunnskap og støttefunksjoner. Å bruke rett kompe-tanse på rett plass er en nøkkel til fram-gang. Koordinering av kompetanse er i liten grad avhengig av formelle posisjo-ner eller upersonlige roller; den er tvert imot knyttet til kunnskaper og nære personlige relasjoner.

Lederskapet handler mer om å skape muligheter, formidle helhetssyn for virksomheten, forstå medarbeiderne og være endringsagenter for å skape den kultur som er nødvendig for at ansvar, forståelse og genuin samhandling skal fungere. Som leder må du ha vilje til å interagere og forstå hva som driver andre mennesker. Ledere på alle nivåer er kulturbærere.

Kunnskap om fordeler og ulemper ved forskjellige lederstiler er nødvendig kompetanse i en organisasjon. Jo mer

innflytelse ledelsen er villig til å gi fra seg, desto større betydning får kunnskap om ledelse og lederskap i hele organisa-sjonen. I dynamiske organisasjoner øker betydningen av praktisk lederskap.

PrestasjonskulturEn sentral del av lederskapet er å være tydelig i forhold til det man sier og gjør. Enhver medarbeider skal bli sett og vurdert ut ifra det han/hun gjør og presterer. Kommunikasjonen er åpen og sann. Lederen er nærværende i møtet med ulike personer, lytter aktivt og prøver og forstå hva den enkelte faktisk sier og mener. En ledelse som virkelig bryr seg om de ansatte, hvor-dan de presterer – og der det finnes tydelige forventninger og krav til åpen dialog, kan fungere i alle organisasjons-former.

Den kultur man har eller etterstreber har stor betydning, spesielt i virksom-heter med høy grad av frihet kombinert med høye krav til resultat. Man kan kalle det prestasjonskultur i et kunn-skapsadhokrati.

Prestasjonskulturen preges i høy grad av vekselvirkning. Denne kjenne-tegnes av nærhet og personalkunnskap – sammen med åpne og aktive relasjoner preget av toleranse for nye ideer. Mobi-lisering og kreativitet går hånd i hånd med en høy grad av bevissthet om fel-lesskap, tett samarbeid og kollektiv identitet. Visjoner og mål deles.

For at en prestasjonskultur skal være livskraftig over tid, er det noen andre faktorer man også må forholde seg til. En avgjørende faktor ser ut til å være at innholdet i kulturen er knyttet til et klart verdisett og høye ambisjoner rundt nyskaping. En kontinuerlig utvikling av egne ressurser, kombinert med muligheten til å utnytte ressurser utenfor organisasjonen, er en annen viktig faktor.

Det er ledelsens oppgave å utvikle, hegne om og iscenesette den kultur man vil skal gjennomsyre hele virksom-heten. Kulturen må dertil synliggjøres gjennom alles opptreden og handlinger i det daglige arbeidet.

ULFK Ulf Kurkiewicz er en erfaren leder og grunnlegger av Actum Consulting som har sin sin base i nærheten av Gøteborg. Han er opptatt av utviklende lederskap.

ABC om ADHDMatematikkvansker

Lese- og skrivevansker

Nettkurs for lærere2018/2019

Våre kurs er 100 % nettbaserte. Det gir deg dermed full frihet i forhold til bådetid og sted. Et kurs består av 12 leksjoner, som tildeles jevnlig i periodennovember 2018 til mars 2019.

Kursene er beregnet på lærere som ønsker å øke sin kompetanse,praktisk og metodisk.

KKursene er utarbeidet i samarbeidmed ADHD Norge og Dysleksi Norge.


Professorene Andy Hargreaves og Dennis Shirley holdt workshop flere steder i Norge før sommerferien. Vi var til stede på den som ble holdt i Oslo. Hargreaves og Shirley er begge profes-sorer ved Lynch School of Education ved Boston College.

Workshopen som Hargreaves og Shirley ledet er bygget på innsikt fra tre nylig utgitte bøker* og studier (se til slutt i artikkelen). De to mener at det er absolutt nødvendig å forandre under-visningen i en verden som er i ferd med å forlate fokus på prestasjoner og utda-terte ideer om endring, testing av resul-tater, standardisering og toppstyrt ledelse, og over i en helt ny æra med fokus på læring, velvære og identitet.

Samarbeide profesjonelt eller profesjonelt samarbeid?Profesjonelt samarbeid kan bety flere ting. Det kan bety at folk arbeider sammen på forskjellige måter uten at samarbeidet er særlig effektivt; gode ideer kommer fra alle kanter, uten at det samtidig foreslås strategier for hvordan idéene kan implementeres eller at du legger til rette for samarbeid, for så å oppleve at få involverer seg og andre viker unna.

Dette står i kontrast til å samarbeide profesjonelt, som er basert på dype relasjoner – forankret i felles og gjensid-ig tillit. Det er et samarbeid der tyde-lige design, metoder og retningslinjer anvendes for å styrke samarbeidsproses-ser og resultater. Endring og utvikling fra midten stimuleres gjennom å gi ansatte mulighet til å arbeide sammen for at hvert enkelt barn skal lykkes.

Problemløsning og interaksjon med andre mennesker gjør at en må være kreativ og i stand til å ivareta behovet for avansert læring. – Det er ikke alltid samarbeid er svaret; noen ganger kan det være bortkastet og ineffektivt, sier Hargreaves og Shirley. De understreker likevel at ingen profesjon kan fungere godt dersom de ikke deler og utveksler kunnskap om sine klienter eller studen-ter.

Forskjellen mellom professional collaboration (profesjonelt samarbeid) og collaborative professionalism (samarbeidende profesjonalitet) understrek es. Den første typen samarbeid kan være sterkt eller svakt, effektivt eller ineffektivt eller det kan være i en modningsprosess. Det andre handler om å skape en sterkere og bedre profesjon sammen – gjennom å utøve god vurderingsevne, gjennom å være forpliktet på forbedring og utvik-ling, gjennom å dele og utdype sin ekspertise. Denne utviklingen kan ikke finne sted for nært, eller for langt unna, de som utviklingen skal tjene. Dette samarbeidet handler mer om det prak-tiske arbeidet enn om hvordan man snakker og reflekterer sammen.

Samarbeide om å forbedre undervisning og læring– Det handler om et samarbeide der lærere, og andre knyttet til utdannin-gen, utvikler undervisning og læring sammen – slik at alle elever kan få meningsfylte liv med retning og en mestringsfølelse. Dette organiserer man på en evidensbasert, men ikke data-drevet, måte gjennom nøye planlegging,

dype, og noen ganger utfordrende dialoger, oppriktige og konstruktive tilbakemeldinger. En undersøkende og nysgjerrig holdning er nødvendig.

Et fellesskap som samarbeider profe-sjonelt må bli en del av skolens kultur – der man har solidaritet med, og aktiv omsorg for, sine kolleger i det kom-plekse arbeidet en utfører. Samarbeidet foregår på en måte som er mottakelig og inkluderende i forhold til elevene, nærmiljøet og samfunnet.

NettverkHargreaves og Shirley refererte erfaring-er fra sitt Northwest Rural Innovation and Student Engagement Network (NW RISE). Hva om de som underviser på små, avsidesliggende skoler kunne kunne komme i kontakt og samarbeide med kolleger som underviser i de samme fagene og som strever med de samme problemene? Mange av lærerne i disse skolene har aldri hatt kontakt med andre lærer som underviser i samme fag.

NW RISE ble utformet slik at de kunne møte læreres og skolelederes utfordringer i sine skoledistrikt. Forsk-ere og sentralt skolefaglig personale var også med i nettverkene. Deltakerne valgte i dette tilfelle at nettverkene skulle være fagrettede – slik at for eksempel matematikk-lærerne samarbei-det, engelsklærerne samarbeidet osv. De møtes to ganger i året. Etter møtene fortsetter de samarbeidet over internett. Slik kan de styrke elevens læringsut-bytte.

Det er noen forutsetninger for at nettverk skal lykkes. Deltakerne må selv utvikle en felles målsetting og velge

Om å samarbeide profesjoneltHvordan lede fra midten – heller enn å drives av pålegg om endring fra toppen eller å la endringer

oppstå tilfeldig nedenfra.



Hva mangler det her?

Fysisk aktive elever har behov

for tilgang på rent kaldt vann!

Kontakt en ekspert på vannkjølere og

kaffemaskiner for mer informasjon på telefon

815 51 960eller besøk oss på

www.waterlogic.no

SKOLEPAKKE MED

SPORTSFLASKERINKLUDERT!

C

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

Skoledederen b180 h 85mm.ai 1 13.08.2017 13:11:52

form og størrelse på gruppa. De må ha fokus på praksis og reelle problemstil-linger som skal løses. Det er også viktig å lytte til elevens stemme. Deltakerne er mindre avhengig av en ovenfra-ned byråkratisk autoritet, men mer avhengig av hverandre. De har en felles tro på at de kan utgjøre en forskjell med hensyn til elevens læring, og de føler et felles ansvar.

– Nettverksgrupper er også viktig for ledere. De kan selvfølgelig ikke bare være opptatt av hvordan andre skal samarbeide, understreket professorene.

Å lede endringer fra midten – Det er ikke all ovenfra-ned-ledelse (top-down) som er dårlig ledelse. Når målene dine er enkle, kan det fungere. Det fungerer ikke når det er komplekse mål, sier Andy Hargreaves.

Det å bygge opp kompetanse og øke ressursen på lokalt administrasjonsnivå er viktig i forhold til leading from the middle.

Utviklingsprosessene skal verken ledes ovenfra eller nedenfra. Derfor må en sørge for tilstrekkelig kompetansebygging lokalt og få til sammenheng i systemene. Ledelse må handle om å skape en utvik-ling på individuelt nivå, men også i for-hold til skolen og skolesystemene. – Når du leder fra midten, leder du sammen med de du er ansvarlig for. Du starter på en måte i sentrum, i kjernen, og så vokser treet og grenene utover etter hvert, forkla-rer Hargreaves.

Hargreaves og Shirley tok for seg noen prinsipper i forhold til «ledelse fra midt-en». Det er viktig at en tar utgangspunkt i lokale behov. En må være åpen for det mangfoldet som finnes og støtte alle grup-per av elever. Profesjonelle læringsfelles-skap tar ansvar for at alle elevene lykkes. På lokalt nivå analyserer man elevdata, og lærere samarbeider med spesialister innenfor forskjellige områder slik at en kan utvikle hjelp til alle grupper elever med forskjellige lærevansker.

Det handler ikke om mange initiativ og forslag, men mere om initiativ og enga-sjement. Man tar et felles grep om utfordring ene og utvikler strategier for å møte dem. Det er naturlig å knytte seg opp mot sentrale prioriteringer, for eksem-pel forbedring av lesing eller det å utjevne sosiale forskjeller med hensyn til presta-sjoner.

I disse prosessene lærer alle av hveran-dre – også skoler i mellom. Strategier og resultater deles med sikte på å forbedre læring for den enkelte elev.

*Bøkene det refereres til er:Dennis Shirley: The New Imperatives of Educational Change (translated into Norwegian), 2018; Andy Hargreaves & Michael O’Connor, Collaborative Professionalism, Corwin, mars-april 2018; Andy Hargreaves & Dennis Shirley, Leading from the Middle, Not Taking it from the Top, Routledge, sent i 2018

Omar Mekki, som representerte arrangøren IMTEC, var glad for å kunne presentere

velrennomerte internasjonale forskere som Hargreaves og Shirley på turne i Norge.

Mange spennende måter å samarbeide på og løse oppgaver sammen på når Andy Hargreaves holder kurs!


Hvorfor har vi i det hele tatt skoler? Kirken fødte skolen. Samfunnet vårt er, historisk sett, marinert i kirkens liv og virke. Behovet for å utdanne en befolk-ning i blant annet lesekunsten, var et kirkelig behov for å spre budskapet i form av bibeltekster, salmer og etikk. Kirken drev også skolene. Vi er alle kjent med «Katta» i våre større byer – Katedral-skolene. Bondesamfunnet ble avløst av industrisamfunnet, som ble den neste æraen med tydelige behov for, og krav til, hva skolen måtte levere av kunnskaper og ferdigheter. Fabrikk- og samlebåndstenk-ningen preger fortsatt skolen

I dag er Norge lite preget av kirkens makt, jordbrukets kompetansebehov eller industriherrenes krav. Vi lever i et postin-dustrielt samfunn hvor informasjon- og servicenæringene står for brorparten av sysselsettingen. Vi står overfor en ny og ukjent æra, hvor digitaliseringen er en ufravikelig omstendighet i en globalisert verden. Fagfornyelsen understreker dybde læring i det 21. århundrets skole, men hva ER dybdelæring?

DybdelæringDybdelæring er det motsatte av å tenke stykkevis og delt. Det er uforenlig med hodeløse vurderingsregimer og angsts-kapende testkulturer. Dybdelæring forut-setter at elevenes behov og interesser blir tatt på alvor, i faglig og tverrfaglig arbeid. Dypere læring krever at de får arbeide med det de oppfatter som meningsfylte, virkelige problemer av lokal og global art. Elevene våre trenger å oppleve at institu-sjonalisert læring – i skole og barnehage – er meningsfylt, interessant og aktuelt for dem i hverdagen. De trenger å oppleve tilhørighet i klassen, på skolen, i lokalsam-funnet og globalt. Elevene våre er klar

over at verden står overfor enorme proble-mer på en rekke områder. Samtidig har ethvert menneske (les: elev) et innebygget behov for å hjelpe andre og hverandre. Pedagoger og myndigheter må erkjenne at elever må møte autentisitet i sine læringsprosesser. Det krever et eksplisitt læringssyn, tilpasset både samfunnet og den enkelte elev det 21. århundre.

Elevene trenger å føle engasjement og oppleve reelle utfordringer som angår dem og livene deres. Samlebåndstenk-ning, teaching-to-test og summative vurderingskulturer er fortidens svar på pedagogiske utfordringer, mens profe-sjonelle læringsfellesskap som arbeider med å designe dybdelæring og tilhør-ende kulturer for formativ vurdering, er fremtidens svar på undervisning og læring.

Objektiv og subjektiv relevans må møtesDet holder ikke lenger med et ensidig perspektiv på samfunnets behov. Objek-tiv (samfunnets) relevans må møte sub-jektiv (elevens) relevans. Samfunnet må møte hver enkelt elevs behov og interes-ser. Dette møtepunktet er mulighets-rommet for dyp læring. Dette mulig-hetsrommet må legges til grunn i hvert enkelt fag og i fagovergripende læring, jf ny overordnet del av læreplanen. Det handler om elever som er aktører, og ikke brikker, som skaper fremfor å bli skapt, og som velger, fremfor bare å bli utsatt for andres valg.

Fullan, McEachen og Quinn (2019) oppstiller 10 fiender av dyp læring (for lærere og skoleledere):

• Du har ikke erfart dyp eller kraftfull læring selv

DYP LÆRING 2Hvorfor preger dybdelæring fagfornyelsen, og hvordan skal vi forholde oss til dette begrepet?

Det handler om at elevene våre har behov for å oppleve at de er morgendagens medborgere.

I dag.

AV: FRANTZ T. GREGERSEN, STIFTELSEN IMTEC

shut

ters

ock.

com


• Du er uvillig til å se skolens «gram-matikk» med nye øyne

• Du anerkjenner ikke elevene dine som skapere av fremtiden

• Du gir ikke elevene valgmuligheter• Du lever ikke etter devicen «less is

more»• Du er ikke villig til å innrømme at

du ikke kjenner alle svar• Du anerkjenner ikke det å begå feil

som grunnlag for utvikling og forbe-dring

• Du hjelper ikke elevene dine med å føle tilhørighet i din klasse eller til-hørighet i sine omgivelser

• Du er ikke villig til å betrakte verden med et skjevt blikk

• Du innser ikke at å skape dyp læring er en motkulturell aktivitet

Fullan, McEachen og Quinn (ibid) oppstiller 10 premisser for å lykkes med dyp læring:

• Du går fra enkle til komplekse ideer• Du betrakter læring som både et

individuelt og kollektivt fenomen• Du erkjenner at læring endrer

relasjoner og pedagogiske tilganger• Du skaper læring som gir mening for

alle elever• Du forstår at læring involverer en

kritisk masse av andre mennesker• Du bygger læring på innovasjon som

er relatert til nøkkelproblemer

• Du designer læring som angriper ulikhet og bidrar til mestringsopple-velser for alle

• Du tilstreber læring som engasjerer verden for å forandre verden

• Du bidrar til læring hvor unge men-nesker gjør eldre mennesker bedre

• Du bidrar til læring som skaper mor-gendagens medborgere i dag

Det er avgjørende at alle skolefolk som skal jobbe med og under revidert lære-plan, forstår rekkevidden av den. Vi må også forstå skadevirkningene av det mot-satte. Vi må huske at fagfornyelsen på mange måter er båret av, nettopp, ideen om dybdelæring.

Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Skolelederdagen 2018 – Skoleledelse og fagfornyelse i en reformtid 14. september, Universitetet i Oslo, Blindern Er du skoleleder og skal lede arbeidet med fagfornyelsen i skolen? Skolelederdagen 2018 gir deg viktige innspill på veien! Her får du:

- Et forskerblikk på ledelse og reformarbeid - Status for fagfornyelsen - Praktiske råd om ledelse av arbeid med læreplaner

Hør mer om:

- Utdanning for en bærekraftig framtid - Barn og unges mediebruk og demokratiforståelse - Juridiske dilemmaer i læreplan arbeid - Vurderingspraksiser og fagfornyelse

Meld deg på innen 31.august. Konferansen er gratis! Velkommen.

Program og påmelding: http://ils.uio.no/skolelederdagen

Arrangør: Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS), UIO med støtte fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus


– Det er stas å få en så stor internasjonal konferanse til Stavanger. Konferansen retter seg mot forskere, barnehage-lærere, styrere, lærere, skoleledere og politikere. Det er en fin anledning til å bringe praksisfeltet, politikerne og forskerne sammen. Konferansen fungerer som et globalt fellesskap der nyskapende kunnskap og god praksis blir delt for å forbedre kvaliteten på utdanning og utdanningssystemer for alle verdens barn og unge, sier professor og dekan Elaine Munthe og fakultetsdirektør Karoline Høibo. De tilhører Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora ved Universitetet i Stavanger og har fått ansvaret for å administrere konferansen.

Det er selvsagt et løft for fakultetet. Det passer imidlertid godt inn i Universitetet i Stavanger sin strategi med tett part-nerskap med praksisfeltet. Munthe og Høibo påpeker likevel at det er Norge som er arrangør for konferansen, men Uni-versitetet i Stavanger er vertskap og har ansvar for gjennom-føringen.

ICSEI arrangeres hvert år og har pågått i 30 år. Den har aldri vært arrangert i Norge før. Den vil foregå fra 8.-12. januar. – Vi gleder oss til å utvikle en møteplass i januar 2019 som vil gi mange i Norge anledning til å bli kjent med utvi-klingsarbeid som foregår i barnehager og skoler over hele verden, sier Munthe. Det kan nevnes at det er den verdens-kjente forsker og professor Andy Hargreaves som for tiden er president for ICSEI.

Det har vært nedsatt en bredt sammensatt styringsgruppe for konferansen – der blant annet Skolelederforbundet er med.

Et variert programPå konferansens første dag, tirsdag, vil det bli anledning til å besøke utvalgte barnehager og skoler i Stavanger-området. Den offisielle åpningen skjer på onsdag 9. januar. Da vil statsråd for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø, ønske velkommen, og Jan Egeland, generalsekretær i Flykt-ninghjelpen, vil holde det første hovedforedraget om utdan-ningsfeltets globale utfordringer.

Fra universitetet i California kommer professor Amanda Datnow for å snakke om bevisst og systematisk bruk av data for å fremme rettferdighet og profesjonelt samarbeid. Profes-sor Kathy Sylva fra Oxford vil ta for seg en langtidsstudie som viser hvilken effekt erfaringer tidlig i utdanningsløpet, har på akademisk og sosial læring.

Praktikerne har også fått plass blant hovedforedragene. – Maggie MacDonnell har vunnet The global Teacher Prize og er en dyktig formidler, forteller Munthe. Hun kommer til

å snakke om erfaringer fra klasserommet. Hun har jobbet med Inuit-befolkningen i det nordlige Canada og kan for-milde mye om hvordan en kan jobbe med utsatte grupper som i utgangspunktet ikke finner seg til rette.

Et spesielt trekk ved programmet på konferansen er at det er åpent for alle å sende inn nærmere beskrevne forslag, synopsis, til temaer som kan presenteres på konferansen. Det var frist for å levere disse i midten av august. – Vi regner med å få inn omtrent 300 slike forslag – og vil nok bruke rundt 150 av dem i parallelle sesjoner og forelesninger, sier Høibo. Det er en komite ved universitetet som går igjennom forslag-ene og plukker ut de som skal presenteres i løpet av konfe-ransen. – Vi vil også ha representanter til stede på de forskjel-lige seminarene som vil forsøke å danne seg et helhetsinntrykk – og oppsummere hva som rører seg på den globale utdan-ningsarenaen.

Internasjonalt møte mellom forskere, praktikere og politikere

Fakultetsdirektør Karoline Høibo og dekan Elaine Munthe håper å samle opp imot 1000 deltakere fra hele verden til utdanningskonferansen ICSEI.

International Congress for School Effectiveness and Improvement (ICSEI) arrangeres for første

gang i Norge. – Her deles nyskapende kunnskap og god praksis, sier dekan Elaine Munthe ved

Universitetet i Stavanger.



Start innarbeidingen av den kommende fagfornyelsen allerede nå:

NM i lunsj er en kreativ og morsom konkurranse for ungdomsskoleelever over hele landet, der skolemåltidet og alle fordelene med et sunt og godt kosthold i skolehverdagen er i fokus.

NM i lunsj – et nyttig verktøy i undervisningen for skoleåret 2018/19 Konkurransen NM i lunsj dekker kompetansemål for flere fag og valgfag, i tillegg til at den dekker de tre tverrfaglige temaene som inngår i læreplanene fra 2020.

NM i lunsj gir en unik mulighet til å starte innarbeidingen av den kommende fagfornyelsen allerede nå.

Les mer og sørg for at skolen er med på NM i lunsj: www.nmilunsj.no

Prosjektet er finansiert av Gjensidigestiftelsen

Konkurransearrangør for NM i lunsj er :

NM i lunsj støttes av Helsedirektoratet, Elevorganisasjonen, Landslaget for mat og helse i skolen, Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet, Utdanningsforbundet, Kost og ernæringsforbundet (Delta), FUG Foreldreutvalget for grunnopplæringen, Landsgruppen av helsesøstre NSF, Skolelederforbundet og NHO mat og drikke.

– BLI MED PÅ NM I LUNSJ FOR SKOLEÅRET 2018/19

Start innarbeidingen av den kommende fagfornyelsen allerede nå:

Tema

På forbundssiden

I juni avholdt ESHA (European School Heads Association) sin general-forsamling i Nederland. Før dette møtet ble det arrangert en konferanse om prosjektet «Breaking the Silence Together». Dette er et Erasmus+ prosjekt og handler om å forebygge og oppdage misbruk av barn. Hva kan skole-lederen bidra med? Konferansen samlet 75 deltakere

På generalforsamlingen møtte 37 representanter fra 18 europeiske land. Her tok en for seg ESHAs strategi mot 2020. Det å arranger jobb-skygging blir en prioritert oppgave. Det ble også sett fram mot ESHA-konferansen som i år er i Tallinn fra 16. til 19. oktober.

(Se https://esha2018.eu/) Det ble også kunngjort at Barbara Novinec fra Slovenia tar over som

ESHA-president etter Clive Byrne.

Her er representantene til ESHAs generalforsamling. Forbundsleder Stig Johannessen og tidligere nestleder var tilstede.

Ny leder i ESHA

Vil du bidra til kunnskap som kan bedre skoleledernes arbeidsvilkår?Om kort tid får du som er rektor og medlem i Skolelederforbundet, tilsendt en viktig spørreundersøkelse. Temaet er din relasjon til skoleeier, med særlig vektlegging av ledelsesutvikling. Vi ønsker sterkt at du bidrar med dine svar.

– En høy svarprosent vil sørge for at undersøkelsen gir viktig kunnskap om hvordan rektors arbeidsvilkår og utvi-klingsmulighetene til rektor kan gjøres bedre, sier fagansvarlig for undersøkel-sen, førsteamanuensis Jan Merok Paul-sen, ansvarlig for rektorutdanningen ved OsloMet.

Denne undersøkelsen bygger tema-tisk på en studie fra 2013 blant 984 nor-ske rektorer hvor Paulsen fant stor varia-sjon i både skoleeiers kompetanse og rektorenes profesjonsutvikling i kom-munenes lederfora.

– Rektorene vurderte også miljøet i lederforumene som svært varierende når det gjaldt læringsklima og læringseffekt. Undersøkelsen viste også variasjon på opplevd lederstøtte, forklarer Paulsen.

Disse spørsmålene ønsker nå Skole-lederforbundet, med Paulsen i spissen, å utforske videre. Du får undersøkelsen

tilsendt elektronisk i løpet av september. Ved å svare kan du være med på å påvirke morgendagens arbeidsforhold og utvi-klingsmuligheter for skoleledere.

Midthordaland lokallag

Ny leder av Midthordaland lokallag, Eirik Skoglund Skåtøy, har gjennomført en vellykket strategisamling i fantas-tiske omgivelser på Skjelbreid Poiree i Fusa.

Skåtøy melder at de hadde et svært vellykket opphold og fikk gjennomført medlemsmøte, planlegging av årshjul og ikke minst en enestående teambuild-ing med aktiviteter som fikk alle til å tanoen nye steg de aldri hadde sett for seg.

At dette var mulig å gjennomføre, skyldes et godt initiativ fra leder, en god søknad og muligheten vi i Skoleleder-forbundet har til å søke på ekstra midler fra sekretariatet.


FettskolenLær om fett og bruk av fett i mat, så blir

det enklere og morsommere å lage mat Undervisningshe� et om fett for 9. klasse i faget Mat og helse

FettskolenFettskolen Undervisningshe� et om fett for 9. klasse i faget Mat og helse

Prøv Fettquizen på fettskolen.no

Gi årets elevkull mer kunnskap om fett!

Gi elevene matglede og kunnskap om fett og kosthold og helse på en ny og morsom måte. Fettskolen lærer elevene om fettets

betydning for helsen, de ulike typene fett og riktig bruk av fett i matlaging.

Bestill gratis klassesett med undervisningshefter og plakater på fettskolen.no! Fagstoffet er knyttet opp til læreplanen for Mat og helse, og hjelper dermed

elevene til å nå flere av kompetansemålene som er definert i planen. Undervisningspakken er utviklet av Mills AS i dialog med elever og et utvalg

faglærere i Mat og helse.

Elevene kan teste sin kunnskap!

Prøv Fettquizen på fettskolen.no

fett i mat

BakgrunnFor mer enn 40 år siden lanserte den ame-rikanske professoren Albert Bandura det som har blitt stående som sosial-kognitiv læringsteori, der kjernebegrepet er indi-videts mestringstro. Det defineres som «tro på ens kapasitet til å skape retning på, organisere og utføre handlinger som er påkrevd for å nå gitte mål» (Bandura, 1997). Bandura hevder at når formålet er å styrke enkeltindividets handlingskom-petanse i jobben, er ikke noe mer virkningsfullt enn troen på egen evne til å mestre (Bandura 1993). Den folkelige metaforen om at «tro kan flytte fjell» har følgelig en viss gyldighet. Siden gjennom-bruddet i 1977, har Bandura gjennomført studier i svært ulike empiriske settinger, også skoler, og essensen i denne forskning-en er at mestringstro fremstår som en førsteordens faktor for å bygge handlings-kompetanse i skolen.

Kollektiv mestringstro Kollektiv mestringstro forstås som «i hvilk en grad lærerne har tro på at de har nødvendig felles kapasitet til å påvirke elevenes læring positivt» (Ashton et al, 1983). I empiriske studier over flere tiår viser det seg at når lærere utvikler en felles tro på deres kapasitet til å påvirke lærings-miljø, elever, foreldre og omgivelser posi-tivt – så øker også deres handlingskom-petanse og faktisk måloppnåelse i neste omgang (Bandura, 1984). Mestringstro utvikles følgelig som en læringssyklus: Når en person eller en gruppe erfarer mestring, øker i neste omgang handlings-kompetansen, noe som stimulerer måloppnåelse positivt i neste sekvens. Og i siste omgang øker igjen troen på egen mestring (Wood og Bandura, 1989). Å ha

et lærerkollegium som genuint tror på seg selv i betydningen «å oppnå fremragende ting, er vitalt for skolens helse» (Tschannen-Moran og Barr, 2004). I skoler med høg grad av kollektiv mestringstro kjennetegnes det pedagogiske arbeidet av en tilbøyelig-het til å sette utfordrende mål, samt å prio-ritere planlegging høgt, og disse skolene fremstår således som velorganiserte syste-mer. Lærere med høg mestringstro kjen-netegnes av å være mindre kritiske til elever som sliter og gjør feil, mens i motsatt kategori kjennetegnes skolene av at man gir raskere opp studenter med vansker (Ashton og Webb, 1986). Roger D. God-dard og kolleger fant også at kollektiv

mestringstro blant lærerne forklarte mer av variasjonen i elevprestasjoner (mellom amerikanske urbane skoler) enn elevenes sosio-økonomiske bakgrunn (Goddard et al., 2000). Denne kapasiteten slår også inn i forholdet til foreldre, gjennom at lærere med høg mestringstro (i skoler med høg kollektiv mestringstro) – søker kontakt med foreldrene som partnere i elevenes utdanning (Bandura, 1997, s. 246).

Gruppen som kraftsenterDet er verdt å legge merke til at kollektiv mestringstro defineres som gruppeegen-skap: Ved at en gruppe har en delt og for-ankret «tro på gruppens kapasitet til å rette felles innsats inn på å nå sine mål» (Ban-dura, 1997). Det er også slik begrepet lærernes kollektive mestringstro (LKM) måles i undersøkelser – som fremvoksende gruppe-egenskap (se Eells, 2011). Dette understreker betydningen av team, arbeids-grupper, ledergrupper og seksjoner som viktige byggeklosser i utvikling av kollektiv mestringstro i skolens organisasjon. To nyere norske studier understreker dette poenget. I en publisert studie fra 2017 fant Kjell B Hjertø og jeg at norske skoleleder-gruppers mestringstro hevet den enkeltes leders læring i gruppen (Hjertø og Paulsen, 2017). I en tilsvarende studie basert på studentdata, publisert i 2016, fant Hjertø og jeg også at mestringstro både på indi-vidnivå og gruppenivå påvirket læringen i gruppen, og disse faktorene forklarte også vesentlig variasjon i studentenes gruppe-karakterer (Hjertø og Paulsen, 2016). Det er følgelig avgjørende å peke på gruppenes betydning for klima for mestring i skoler som tradisjonelt har vært løst koblede sys-temer gjennom til dels «isolerte» fagmiljøer, trinn, avdelinger og klasserom.

Ny kraft i gammel visdomBetydningen av kollektiv mestringstro i skolens organisasjon AV: JAN MEROK PAULSEN

I skoler med høg grad av kollektiv mestringstro kjennetegnes det pedagogiske arbeidet av en tilbøyelighet til å sette utfordrende mål, samt å prioritere planlegging høgt, skriver

førsteamanuensis Jan Merok Paulsen i denne artikkelen.

John Hattie har de siste to årene omtalt lærernes kollektive mestringstro (LKM) som «den nye

nummer-en-faktoren». Bakgrunnen er den sterke statistiske relasjonen mellom kollektiv mestrings-

tro og elevenes læringsresultater, avdekket i en meta-analyse av Rachel Jean Eels (2011) ved Loyola

Universitet i Chicago. Nå er ikke denne kunnskapen (om at et lærerkollegiums mestringstro driver

frem pedagogisk måloppnåelse) av ny dato. Men det fortjener fornyet og forsterket oppmerksomhet

som perspektiv for konstruktiv skoleutvikling.


Er du lærer i barnetrinnet? Da kan du delta i en spørreunder- søkelse høsten 2018 om hvordan lærere arbeider for å støtte og hjelpe denne elevgruppen i sosiale og skolefaglige aktiviteter i skolehverdagen.

Undersøkelsen ledes av Institutt for spesialpedagogikk, Universi-tetet i Oslo. Den er finansiert av Norges forskningsråds program for forskning og innovasjon i utdanningssektoren (FINNUT) og er tilrådd av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste.

Se mer info her: tinyurl.com/isp-shy-students

STILLE OG SJENERTE ELEVER

VIL DU DELTA? Ta kontakt med Anne Arnesen:

[email protected]

Hvordan øke mestringstro?De amerikanske forskerne Megan Tschannen-Moran og Marilyn Barr peker på viktigheten av intervensjoner for å øke mestringstro i skolen: «Fordi skoleresultater fungerer både som en forløper og konsekvens av lærernes kollektive mestringstro, så er interven-sjoner for å forbedre mestringstro for den enkelte lærer og for kollegiet som gruppe et naturlig startpunkt for posi-tive endringer i et skolesystem» (Tschan-nen-Moran og Barr, 2004). I denne sammenheng er det to intervensjoner som peker seg ut.

Mulighet for å erfare mestringDet følger av syklus-argumentet at når folk opplever at utprøving resulterer i ønsket (og gjerne ambisiøs) måloppnå-else, styrkes også deres mestringstro.

Følgelig er muligheter for å lykkes med oppgavene en viktig del av jobb-kontek-sten i denne sammenheng. En med-arbeider som erfarer å streve, mislykkes og få negative tilbakemeldinger, vil med «lovmessighet» svekke sin mestringstro. En lærer eller assistent som er «novise» i yrket, bør følgelig ikke få de vanskelig-ste pedagogiske oppgavene. Tilsvarende gjelder også for en ny leder – at det vil være dysfunksjonelt å gi vedkommende de mest krevende lederoppgavene. På den andre side påpeker Bandura at «suk-sess som kommer for lett» skaper for-ventninger om raske resultater, og når man ikke lykkes, svekkes pågangsmotet. Dette resonnementet understreker at mestringstro er uløselig knyttet til inn-sats og denne kapasiteten bygger på erfaring i å overkomme hindre og bar-rierer i jobben (Bandura, 1998).

Observasjonslæring, rollemodeller og støtteLærere og ledere kan øke sin mestrings-tro gjennom observasjonslæring. En person overbevises lettere om sitt eget potensial for å løse vanskelige oppgaver ved å observere en kollega som mestrer de samme oppgavene. Ledere og lærere som ser kolleger mestrer krevende opp-gaver blir lettere inspirert til å tenke at dette kan også jeg få til. Peter Senge lanserte i sin bok om den lærende orga-nisasjon fra 1990 termen «kreative gap» i tilbakemeldinger fra ledere. Det er ofte stimulerende for personlig mestring at den som gir tilbakemelding også peker på hvordan medarbeideren eller kolle-gaen kan løfte seg i jobben gjennom å heve aspirasjonsnivået (Senge, 1990).


TillitTillit er en positiv følelse knyttet opp mot et annet menneske og selve bærebjelken til gode relasjoner. Leders evne til å skape tillit er dermed plattformmateriale for transformasjons-ledelse. Tillit forutsetter at vi har innsikt i hverandres behov, kompetanse og forventninger. Ærlighet, velvilje og integritet er gode medspillere. Tillitsforhold er ikke en konstant faktor, men holdes ved like eller styrkes ved at vi holder oss til det relasjonen er enig om, og som gir relasjonen trygghet og glede. Tillit kan raseres ved eksempelvis avtalebrudd, trusler eller annen negativ atferd. Tillit bygd opp over flere år kan raseres på sekunder. Ja, den bygges i centimetere og raseres i metere. Da kan det ta lang tid å bygge den opp igjen.

I jobbsammenheng er du i et avhengighetsforhold til en leder samtidig som ønsket om selv å velge hvem du bruker mest tid sammen med kan være stort. Uavhengig av plikt-nivå i relasjoner, kan vi hele tiden påvirke hvordan relasjonen er, også relasjonen til mennesker du i liten grad liker. Livet blir bedre ved å reflektere over disse sammenhengene, og ved å videreutvikle de relasjonene som har høy grad av avhengig-het. Hvert eneste sekund kan vi bidra til at relasjonen til den du sitter eller står ved siden av enten blir kaldere eller var-mere.

TillitskulturI ordet tillitskultur er det nærliggende å fokusere på tre faktorer: Grad av velvilje, kompetansebygging og integritet eller etterrettelighet.

1. En kultur bygget på velvilje (vilje og evne til samarbeid). Du merker det når en kollega oppriktig ønsker deg alt godt. En god lagspiller spør ofte sine kolleger (overord-net, sideordnet eller underordnet): «hva kan jeg bidra med for at du skal få til det du vil få til?»

En god lagspiller setter seg inn i både egen rolle og de viktigste rollene rundt seg.

2. Kompetansebygging (vilje og evne til utvikling). Når viljen er høy nok, og personen har den rette innstilling-en, er det meste mulig. Dog har vi forskjellige talenter, medfødt eller tillært. Kompetanse er de samlede kunn-skaper, ferdigheter, evner og holdninger som gjør det mulig å utføre aktuelle funksjoner og oppgaver i tråd

med definerte krav og mål. Å forstå egen rolle og virk-somhetens plass i samfunnet er vesentlig. For å utvikle rett kompetanse, på kort og lang sikt, vil det være bevisstgjørende å benytte smarte prosesser som fører til tydelige relasjonelle kontrakter. Ferdighetskontrakter, herunder kompetansekartlegging og rolleforståelse, er viktige øvelser og verktøy her. Jeg anbefaler deg å goo-gle ordet Ferdighetskontrakt om du ikke kjenner til dette verktøyet.

3. Integritet eller etterrettelighet. Integritet handler om vilje og evne til å respektere å overholde ønskede verdier, spilleregler og normer. For å få det til er det vesentlig at virksomheten har gjennomført tilstrekkelig bevisstgjør-ing rundt verdier, normer og samspillsregler. Gode verktøy her er Forventningskontrakter og forskjellige varianter av strategiske samtaler (bla. Medarbeidersam-taler og samtaler om normer og artefakter (synlige uttrykk for kultur)). Virksomheten er ikke bedre enn de avtalene og normene som respekteres og holdes.

De gode samtalene og den gode miksenVi har tre typer samtaler, og de kan gjerne forkortes KaStrOp. Ja, det ligner litt på KaStrUp. Vi skal ut og fly og se på nye innovative grep. Mindre kompetente ledere påstår at de har medarbeidersamtaler med sine ansatte hver dag. Vel, det har de ikke. Medarbeidersamtalen er en årlig eller halvårlig stra-tegisk samtale.

I tillegg til tillit trenger relasjonen leder-medarbeider et tydelig tilpasset samtalekonsept med en fornuftig miks av strategiske og operative samtaler, altså StrOp. Da gjenstår bare kaffesamtalen, altså Ka, en mer ad-hoc-orientert og ikke-planlagt samtale.

Hva betyr samtalekvalitet for bygging av ønsket tillitskul-tur? Hva betyr forutsigbarhet i samtalen for å skape psyko-logisk trygghet, et miljø der individet tør å stå opp for seg selv, sine bidrag, sine verdier, sine prinsipper og meninger? Oppbyggende og verdige samtaler bygger tilhørighet og trygghet. Mennesket er komplekst og enhver relasjon trenger etter min mening en skriftlig forventningskontrakt. Denne kontrakten handler om hva relasjonen trenger for å fungere optimalt. Psykologisk trygghet handler om å føle seg trygg med å være seg selv, trygghet i å ta risiko, og fravær av frykt

Samtalebevissthet og tillitskulturOrdet samtale kan deles i to: sam og tale. Vi skaper tillit når vi lytter til hverandre og når vi forstår

hverandre. Tillit er bærebjelken til både livs- og arbeidsglede og til produktivitet.

TEKST: TANKEVEKKER OG STRUKTØR RUNE SEMUNDSETH, BUSINESSMASTERING AS


Skolen i digital utvikling

ntnu.no/sdu

010101010101010101010101010101010101010101010101

010101010101010101010101010101010101010101010101

0101010101010101010101010101010101010101010101010101010

0101010101010101010101010101010101010101010101010101010

0101010101010101010101010101010101010101010101010101010101010101

0101010101010101010101010101010101010101010101010101010101010101

01010101010101010101010101010101010101010101010101010101010101010101010101010

0101010101010101010101010101010101010101010101010101010101010101010101010101001

0101010101010101010101010101010101010101010101010101010101010101010101010101010101010101010101

Skolelederkonferansen

Skolen i digital utvikling8. og 9. november 2018 Thon Hotel Arena, Lillestrøm

Velkommen til alle skoleledere, skoleeiere,

skoleutviklings ansvarlige i skoler, fagforeninger og direktorat,

lærerutdannere og andre interesserte

for å bli ansett som inkompetent eller uvitende. Som leder kan du skape psykologisk trygghet i din linje, i ditt team ved å

• være en god rollemodell i det å være ydmyk og sår-bar,

• fjerne frykt ved å ufarliggjøre og alminneliggjøre problemer («hva er det verste som kan skje?»)

• ikke lete etter syndebukker• anerkjenne gode forsøk, ikke bare det som gir godt

resultat• være empatisk• ha en forutsigbar møte- og samtalestruktur• tydelige samspillsregler og tydelige formål

Struktur og kulturÅ ha en bevisst og mennesketilpasset struktur for å bygge den kulturen vi ønsker oss er lurt. En god miks av gode samtaler, i en eller annen forutsigbar og mennesketilpasset frekvens, og en dypere forståelse for hva som skaper en kultur bygget på tillit – tillitskultur – bidrar til det. Det vi får bevisstgjort kan vi gjøre noe med, det vi ikke får bevisstgjort gjør noe med oss (Gordon Johnsen, grunnlegger av Modum Bad). Således kan vi spørre oss slik ordbruker (tidl. jordbruk er) HC Medlien gjorde, en gang rundt år 2010; er du bevisstløs eller bevisst løs? Jeg håper du er ingen av delene! Mennesket trenger å være en del av en flokk, ja flere enn en også. Et godt liv fordrer gode knytninger, både til menneske og til fag og sak. En kultur uten struktur blir sjelden slik du ønsker. Kombinasjonen av god struktur og tillitsfulle relasjoner er plattform for gode og produktive kulturer. Lykke til med begge deler! Gode rom for dialog, altså rom for de gode samtalene – preget av gode, bevisstgjør-ende spørsmål – gjør virkelig vei i vellinga. Hvilket spørsmål trenger din nærmeste kollega akkurat nå?

Hva med deg selv da? Kanskje noen av de viktigste refleksjonene du kan gi deg selv er: Hvem av de rundt deg bidrar til glede, hvem deler du tankene dine med? Hvorfor gjør du det du gjør, og hvorfor jobber du der du jobber? Noen sier at du lærer så lenge du lever, men vi er stadig flere som tenker at vi lever så lenge vi lærer – og det gjør vi aller best i en tillitskultur!


YOUR PATH TO EXCELLENCE.a subsidiary of

THREE-DAY CONFERENCE IN PARTNERSHIP WITH SKOLELEDERFORBUNDETCOMFORT HOTEL RUNWAYHANS GAARDERS VEI 27 2060 GARDERMOEN, NORWAYOCTOBER 17-19, 2018 (DAY 1: 10AM-5PM, DAY 2 & 3: 9AM-4PM)

Participants will• examine attributes of an effective school leader

for 21st century teaching and learning using international leadership frameworks

• enhance an understanding of the common elements of effective school leadership

• delve into leadership research by Ken Leithwood, Michael Fullan, Andy Hargreaves, Lyn Sharratt, Avis Glaze, John Hattie Vivianne Robinson and Karen Edge

• explore components of instructional leadership including setting vision, creating a safe and orderly environment, developing other leaders, improving instruction, managing people and using data and processes within a diverse school

• examine practices to build intercultural competencies within national and international schools

• identify characteristics of effective schools that support 21st century teaching and learning, using national school effectiveness, private, and international school accreditation frameworks

• establish characteristics of effective schools that build intercultural competencies and global citizenship skills and

• increase the understanding of components for effective schools including focus on learning, student voice, monitoring and assessment, strong home-school relationships, high

Space is limited! Register Today!

Understanding Instructional Leadership and Effective Schools

Registration Fee Options Members NOK Non-Members

Three-day conference registration with two nights hotel accommodation, materials and meals.

7.500,- 10.000,-

Three-day conference registration with only materials and meals. 6.000,- 8.500,-

This three-day conference will be recognized as Modules 1 and 2 of the International School Leadership Certifi cate.Participants must bring a device to access the online resources.

Registration Deadline: September 3, 2018To Register: Contact Skolelederforbundet by Trygve Beyer-Olsen at [email protected]

Questions: telephone +47 916 47 911 or [email protected]Øvre Vollgate 11, 0158 Oslo. Postadresse: Postboks 431, Sentrum, 0103 Oslo.

www.internationalschoolleadership.com

Se ytterligere opplysninger på www.skolelederforbundet.noOgså om modulene 4 og 5

Stortinget har vedtatt ny lov om høyere yrkesfaglig utdanning for fagskolene – nå er det opp til Regjeringen om fag-skolene blir plassert på et høyere nivå i kvalifikasjonsrammeverket.

Med dette er en snart 4-årig prosess om endring og forbedring av fagskole-loven kommet i mål.

Fagskolene i Norge er svært glad for at vi nå har fått en lov som løfter fagskol-ene til høyere yrkesfaglig utdanning.

Stortinget har sendt et sterkt signal til arbeidslivet om at fagskoleutdanning er likeverdig med høyskole- og univer-sitetsutdanning. Samtidig må fagskol-ene holde fast på at de skal tilby en erfaringsbasert og yrkesrettet utdan-ning.

I avslutningsdebatten i Stortinget ble det lagt sterke føringer på regjeringen om at fagskoleutdanning skal gi studiepoeng som kan brukes ved overgang til høysko-ler og universiteter i inn- og utland. I til-legg ønsker Stortinget at regjeringen så raskt som mulig skal legge til rette for at fullført utdanning skal gi fagskolegrad (1 år) og høyere fagskolegrad (2 år).

Studentenes rettigheter bringes opp på nivå med universitet og høgskoler: Rett til deltakelse i studentsamskip nader, nye gradsbetegnelser, stemmerett i fagskole-styret og studiepoeng. Videre jobbes det med overgangsordninger/innpass fra fagskoleutdanning til universitets og høgskoleutdanning – med mål om delta-kelse i det «livslange læringsløpet».

Det som gjenstår er å få til en full-finansiering av studiene. Fagskolestudi-ene er dyre, og de fleste fagskoler sliter med økonomien i driften. Regjeringen har endret på noe av finansieringen, men fullfinansiering mangler.

Videre blir det viktig at det kommer på plass en opptrappingsplan for antall studieplasser ved fagskolene, som tar høyde for å dekke næringslivets økende behov for fagarbeidere. Opptrapping og fullfinansiering av studieplasser blir det viktigste fundamentet for å få til et løft for fagskolene i fremtiden.

Med dette er en lang prosess i mål og fokus for fagskolen blir å utdanne fram-tidens fagfolk.

NY FAGSKOLELOV VEDTATT

AV ALF FURLAND, REKTOR FAGSKOLEN I ÅLESUND

YOUR PATH TO EXCELLENCE.a subsidiary of

THREE-DAY CONFERENCE IN PARTNERSHIP WITH SKOLELEDERFORBUNDETCOMFORT HOTEL RUNWAYHANS GAARDERS VEI 27 2060 GARDERMOEN, NORWAYOCTOBER 17-19, 2018 (DAY 1: 10AM-5PM, DAY 2 & 3: 9AM-4PM)

Participants will• examine attributes of an effective school leader

for 21st century teaching and learning using international leadership frameworks

• enhance an understanding of the common elements of effective school leadership

• delve into leadership research by Ken Leithwood, Michael Fullan, Andy Hargreaves, Lyn Sharratt, Avis Glaze, John Hattie Vivianne Robinson and Karen Edge

• explore components of instructional leadership including setting vision, creating a safe and orderly environment, developing other leaders, improving instruction, managing people and using data and processes within a diverse school

• examine practices to build intercultural competencies within national and international schools

• identify characteristics of effective schools that support 21st century teaching and learning, using national school effectiveness, private, and international school accreditation frameworks

• establish characteristics of effective schools that build intercultural competencies and global citizenship skills and

• increase the understanding of components for effective schools including focus on learning, student voice, monitoring and assessment, strong home-school relationships, high

Space is limited! Register Today!

Understanding Instructional Leadership and Effective Schools

Registration Fee Options Members NOK Non-Members

Three-day conference registration with two nights hotel accommodation, materials and meals.

7.500,- 10.000,-

Three-day conference registration with only materials and meals. 6.000,- 8.500,-

This three-day conference will be recognized as Modules 1 and 2 of the International School Leadership Certifi cate.Participants must bring a device to access the online resources.

Registration Deadline: September 3, 2018To Register: Contact Skolelederforbundet by Trygve Beyer-Olsen at [email protected]

Questions: telephone +47 916 47 911 or [email protected]Øvre Vollgate 11, 0158 Oslo. Postadresse: Postboks 431, Sentrum, 0103 Oslo.

www.internationalschoolleadership.com

3: La vikarene «shoppe» timer selvVikarer melde enkelt interesse for ubesatte timer. Mottar all nødvendig informasjon om timen, samt vikaropplegg med mulighet for tilbakemelding.

4: Unngå dobbeltregistreringerSørg for en god arbeidsflyt der du registrer data kun en gang fra timeplan til timene overføres elektronisk til ditt lønnssystem.

BESTILL DEMO5: Velg skybaserte løsningerMed skybaserte løsninger har de full oversikt og kontroll, via web på både PC, nettbrett eller mobil.

6: Samarbeid med andre skolerSamarbeid om vikarer, også på tvers av kommunegrenser.

6 tips for enklere vikarhåndtering1: Gi alle ansatte oversikt over når de skal jobbeTimeplaner, timelister og avspasering på web gir bedre oversikt over arbeidsdagen. Se/melde interesse for ubesatte vikartimer.

2: Gi administrasjonen full oversiktForenklet hverdag: oversikt over tilstedeværelse, ubesatte timer, ledige vikarer, egenmeldinger, avspasering/permisjonssøknad. Oversikt over lærernes underdekning.

[email protected]

mob: +47 922 23 333

Våre skyløsninger har over 110 000 brukere og er ledende innen tids- og ressursstyring for kommuner i Norge. Se mer på triangel.no

Spart tid går til utvikling av skolene-Bare på vår skole sparer vi 2 timer per dag på å bruke minTimeplan. Nå bruker alle de 9 skolene løsningen.

Med felles system i skoleplanlegging, vikarhåndtering, timelister, fravær samt integrasjon mot lønnsystem kvalitetssikrer vi ressursutnyttelsen og personaloppfølgingen. Dette gir en fordel for både ledere og ansatte.

Arne Pedesen, fagleder/undervisningsinspektør, Finnenes barneskole

– Her er fokuset på nettverksbygging, erfaringsutveksling og faglig påfyll. Det overordnete målet er å styrke høgskolens relasjoner til tidligere studenter, sier førstelektor Ann Kristin Larsen ved Styrerutdanningen.

– Vi har satset på alumni av flere årsaker: For det første ønsker vi at alumner skal ha mulighet til å ta vare på nettverk-et de opparbeidet seg som student hos oss. I utdanningen jobbes det mye med prosesslæring og erfaringsutveksling. Gjennom alumniordningen har de mulighet til å fortsette denne utvekslingen. Dessuten ønsker vi å tilby en arena for faglig oppdatering gjennom aktuelle og gode forelesninger, utdyper Larsen.

– For det andre får utdanningen mye igjen for å gjennom-føre alumnisamlinger. Det handler blant annet om at vi som ledere, forelesere og veiledere utvikler oss både faglig og pedagogisk. Ann Kristin Larsen poengterer videre: – Vi lærer av erfaringsutveksling med alumner slik at også vi danner og ivaretar nettverk. Det styrker utdanningen, hvor vi er med å skape et faglig fellesskap etter endt utdanning, avslutter Larsen.

Relasjoner og møte med veilederDet er to aspekter ved samlingene som skiller seg ut. Det første er at deltakerne er fra ulike kull, noe som betyr at de får gjenoppta relasjoner og knyttet nye kontakter. Det kan være positivt både for eget karriereløp og faglig utvikling. Det andre er aktiv deltakelse fra utdanningen. Flere trakk frem verdien av å møte veilederen sin. Hanne forteller: – Det var inspirerende å møte veilederen min igjen for utveksling av erfaringer fra tiden som har gått siden vi gikk ut. Det er veiledere fra IMTEC som samarbeider med Oslo MET om styrerutdanningen.

Studentenes erfaringerVi snakket med en av studentene om hennes erfaring med disse samlingene. Live Brovold Sveum er styrer i Kausvol gardsbarnehage. Det er en privat barnehage som ligger på gården Kausvol i Stange kommune. Den har kommunal godkjenning og driftstilskudd, og det er 56 barn og 20 ansatte her.

Brovold Sveum har tatt styrerutdanning ved Oslo Met – som er ett av studiestedene for den nasjonale lederopplæring for styrere i barnehagen (tilsvarende rektorutdanningen.)

– Det gir en ekstra trygghet med hensyn til ledelse og egen rolle å ha denne utdanningen. Det hjelper en å stå støtt i utviklingsprosesser. Skal en endre praksis og øke kvaliteten, er det godt å ha studiet å støtte seg på. Jeg har også blitt mer bevisst på å involvere mine ansatte.

Gjennom studiet har hun fått mer innsikt i forhold til egen lederrolle og egenskaper. Hun har også fått praktiske verktøy som hun kan anvende direkte i sitt arbeid, for eksempel å jobbe etter I-G-P-metodikk. (Individuelt – gruppe – plenum.) – Det er et godt hjelpemiddel for å få bidrag fra alle. Skal en jobbe med utviklingsarbeid, er det nødvendig med bidrag og engasjement fra hele gruppa.

Brovold Sveum er veldig godt fornøyd med styrerstudiet. – Det har vært god kvalitet med inspirerende forelesere. De har hatt god innsikt i barnehage og hverdagen der.

– Alumni-samlingen er kjempeviktig for å hekte seg på og friske opp igjen. Den gir ny inspirasjon! Brovold Sveum har vært med på alle tre samlingene.

Faglig utviklingI fjor var det forelesning med dosent Knut Roald fra Høgs-kulen på Vestlandet om lederutfordringer i et endringsper-spektiv. I år var det professor Eirik Irgens fra NTNU som snakket om: Den beste måten å utvikle barnehagen på, er å gjøre det sjølv. Han tok utgangspunkt i erfaringene fra Ung-domstrinn i utvikling og skolebasert kompetanseutvikling – og trakk sammenhengen til barnehagebasert kompetanse-utvikling.

– Det er ikke enkeltstående kursdager som er viktige; det er hva dere gjør etterpå som teller. Det er evnen til å omsette kunnskap i handling – teknisk og etisk som er viktig, sa Irgens blant annet.

Allumni som ressursOsloMET Alumni har som mål å skape møteplasser for tidligere og nåværende studenter for faglig

påfyll, utveksle erfaringer og knytte nettverk. Styrerutdanningen er en av de utdanningene som har

jobbet systematisk med å holde kontakt med tidligere studenter.

TEKST: TORILL SCHIA/TORMOD SMEDSTAD

Den beste måten å utvikle barnehagen på, er å gjøre det sjølv, sa professor Eirik Irgens til interesserte deltakere på alumni-samlinmgen.


Sted:Quality Hotel Edvard Grieg, Bergen

Konferansepris: Medlemmer av Skolelederforbundet kr. 900.- andre kr. 1650.-Festmiddag inkl. drikke: kr 850,-

Påmeldingsfrist:24.08.2018

Påmelding:Se hjemmesiden: skolelederforbundet.no

- kurs og konferanser

Skolelederforbundet ønsker velkommen til

den 12.

BergenskonferansenTorsdag 25. oktoberHøgskulen på Vestlandet12.00 - 12.45 - Fremmøte og lunsj13.00 - 15.00 - Foredrag v/Gisle Heimly høgskolelektor, seksjonsleder PPU: «Psykologisk kontrakt – et egnet ledelsesverktøy?»

Quality Hotel Edvard Grieg17.00 - 18.00 - Foredrag forbundsleder Skolelederforbundet Stig Johannessen: «Skolelederforbundet - en aktør i utviklingen av norsk skole – hva er hovedtrendene nå?»

Quality Hotel Edvard Grieg19.00 - Festmiddag med underholdning. Eduardo »Doddo» Andersen og Christine Hope

Fredag 26. oktoberQuality Hotel Edvard Grieg09.00 - 15.00 Professor Thomas Nordahl, Høgskolen i Innlandet: Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap i barnehage og skole

Spørrespalten?

NOEN SPØRSMÅL OM INNPLASSERING

Nei, så enkelt er det dessverre ikke. Det er ikke slik at en med utdanning i for eksempel pedagogikk, spesialpedagogikk, psykologi eller logopedi fyller alle vilkårene for å bli ansatt i en undervisningsstilling i grunnskolen.

I kapittel 14 i forskrift til opplæringsloven finner du detal-jerte bestemmelser om hva som skal til for å være kvalifisert for fast ansettelse på de ulike trinnene. I dette tilfellet må vedkommende også ha både PPU og kompetanse i fag for være kvalifisert for en fast ansettelse.

Dersom dere ikke har andre kvalifiserte søkere, så kan hun ansettes midlertidig som lærer uten godkjent utdanning.

Vi har funnet en person som har et spesielt godt lag med noen av våre elever på ungdomsskolen som har spesielle behov. Hun er vernepleier og har i tillegg 30 stp spesial-pedagogikk. Hun har ikke PPU, men vi lurer likevel på om vi kan ansette henne som lærer med ansvar for disse elevene?

Alle som skal ansettes i undervisningsstillinger – også de som skal ha spesped-undervisning – skal ha lærerutdanning eller PPU og faglig fordypning.

Alle som ikke har ordinær lærerutdanning, skal vurderes etter det vi kaller «sekkepostbestemmelsen». Sekkepost-bestemmelsen for ungdomstrinnet finner vi i forskrift til opplæringsloven § 14-3 bokstav d) universitets- og/eller høgskoleutdanning som samla utgjer minst 240 studiepoeng, inklusive pedagogisk utdanning etter § 14-1, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studie-poeng relevant utdanning. Ved tilsetjing for undervisning i faga norsk, matematikk eller engelsk må vedkommande likevel ha minst 60 studiepoeng relevant utdanning for faget

En vernepleier vil normalt ikke fylle kravene i forskrift til opplæringsloven fordi vernepleierutdanningen i seg selv ikke oppfyller den faglige relevansen til undervisningsfag.

Denne vernepleieren har 30 studiepoeng spesialpedago-gikk som tilleggsutdanning. Spesialpedagogikk er heller ikke et undervisningsfag, men et rent pedagogisk fag. Uansett har hun ikke nok studiepoeng til å nå minstekravet på 240 studiepoeng i kompetanseforskriften.

Hun kan ansettes midlertidig som lærer uten godkjent utdanning under forutsetning av at det ikke finnes kvalifi-serte søkere.

Dere kan imidlertid ansette henne fast som miljøarbeider i skolen – på ordinære kommunale vilkår – ikke som under-visningsstilling. Da kan hun også få uttelling for den høg-skoleutdanningen som hun faktisk har.

Hvis vi ansetter henne som miljøarbeider, kan hun da ha ansvar for hele undervisningsopplegget for disse elevene?

Nei, opplæringslovens kapittel om personalet i skolen inneholder også en bestemmelse om at personale som ikke er tilsatt i undervisningsstilling, kan hjelpe til med opp-læringa hvis de får nødvendig veiledning. Vilkåret er at eleven fortsatt skal få et forsvarlig utbytte av opplæringen. Du kan imidlertid IKKE overlate ansvaret for selve under-visningsopplegget til en assistent eller miljøarbeider.

For SkolelederenLisbeth Storvik Jacobsen rådgiver Visma SmartSkill

Veilederens svartjeneste får daglig henvendelser som gjelder kompetanse og innplassering. Her er et par eksempler som ofte dukker opp.Vi har en søker som vi har veldig lyst til å ansette som spesialpedagog på alle

trinn her hos oss. Hun har en bachelor i pedagogikk og en master i spesialpe-dagogikk, og det skulle vel dekke alle behov – eller?

NOEN SPØRSMÅL OM INNPLASSERING

Camilla Stoltenberg lege og direktør ved Folke- helseinstituttet, er opptatt av at jenter født tidlig på året kan biologisk sett være flere år «eldre» enn gutter født sent på året. Hun leder Regjeringens ekspertutvalg som skal forsøke å knekke «kjønnskoden» i skolen – som utløser store forskjeller i skoleresultater.

Pål Roland er dosent ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger. Men først og fremst er han er klok og kunnskapsrik formidler som har jobbet mange økter i SFO-basene for å sikre seg at han vet hva han snakker om. Han er klokkeklar på at SFO og AKS er unike arenaer for å styrke det inkluderende miljøet i skolesamfunnet.

Frode Alnæs er artisten, låtskriveren og gitaristen, særlig kjent fra rockegruppa Dance With A Stranger. Han mistet håret på ungdomsskolen. Da vet du noe om livet. Han tar oss med tilbake til oppveksten hvor gitaren ble hans beste venn - og støttespiller.

Christian Berge er en suksessrik team-bygger med unike resultater som håndball-trener for det norske landslaget og klubblaget Elverum. Hvordan kan SFO og AKS gjøre nytte av hans erfaringer? I tillegg har Christian markerte synspunkter på hvordan barns tilgang til lek og utfoldelse skaper utvikling.

KVALITETi SFO

Konferansen Kvalitet i SFO er landets viktigste arena for faglig påfyll, sosialt samvær og gode historier. Her møter du kolleger fra hele landet og får høre foredrag som utløser både tårer og latter. I år kommer blant andre Pål Roland, Camilla Stoltenberg, Christian Berge, Frode Alnæs og mange fler.

Bli med på årets konferanse for ledere og ansatte i SFO og AKS

Torsdag 22. og fredag 23. november 2018 • Oslo kongressenter

Mer info og påmelding, se www.sfonett.no

ReturadresseSkolelederforbundet Postboks 431 Sentrum0103 Oslo

Tavle | Notebookavspiller | Nettleser | Speiling - alt i skjermen!

Interactive NorwayDistributør av SMART Board i Norge med 13 års erfaring som Norges ledende kompetansesenter for interaktivitet i skolen. Les mer på www.interactive.no

SMART Board med iQ - Enkel undervisning på digital plattform SMART Board med iQ er en interaktiv 4K-skjerm med krystallklart bilde og en levetid på 50.000 timer/8 år. Men det viktigste med iQ-teknologien er at den senker brukerterskelen betraktelig og vil gi alle en mulighet til å undervise digitalt, på sitt nivå. Løsningen kan benyttes uten kabler eller tilkoblet pc. Skjermen skrur seg på når du kommer inn i klasserommet og undervis-ningen kan begynne. Løft opp en penn og skriv på en enkel tavle som kan deles til elevenes enheter i sanntid. Innebygget nettleser gir tilgang til en verden av digitale verktøy, og ønsker du å speile din pc, iPad eller Chromebook trådløst opp på skjermen gjøres det enkelt med et klikk.

Du kan fortsatt koble til en datamaskin og bruke Notebook som før, men visste du at Notebook nå er tilgjengelig i SMARTLearning Suite Online? En nettbasert versjon - lag Notebook undervisningsopplegg i nettleseren og send direkte til skjermen!

Google-skole?Trådløs speiling av Chromebooks til skjermen. Chrome nettleser i skjermen - Logg på G-Suite, tilgang til alt av digitale online verktøy! Microsoft-skole? Koble til pc/surface med kabel, eller trådløs speiling. Nettleser i skjermen - logg på Office 365

iPad-skole? Trådløs speiling av iPad/iPhone til skjermen. Nettleser i skjermen - logg på Showbie

SMART Board med iQ sammen iPad til alle elevene i Nordeuropas mest avanserte undervisningsbygg! Nyåpnede Gystadmarka Ungdomsskole regnes som nordeuropas mest moderne undervisningsbygg, og i sentrum for hele 49 klasse- og spesialrom er SMART Board med IQ skjermer en sentral del av infrastrukturen. Rektor Karen Marie Løberg forteller om en fremoverlent skolekommune!

Les hele saken og se video på www.interactive.no

skolelederen...2018/08/24 · vi må motivere for at foreldre deltar i skolen på en mer...

Documents