skolelederen · med et globalt blikk på utdanning. vi vet selvfølgelig at det er store...

SKOLELEDERENNr. 10 – desember 2016 • Fagblad for skoleledelse

Mangfold i kulturskolen

s. 16s. 8s. 4

Side 12

s 4: Prof. Toby Salt om ledelse i utfordrende tider

s 8: Dronning Sonjas skolepris til Ila skole, Trondheim

s 16: Brown og Solberg om global utdanning

/ INNHOLD

/ MATS OG MARGRETE© PER-ERIK PETTERSEN/T. SMEDSTAD

/ INNHOLD

s 8 Dronningen ankommer Ila skole i forbindelse med utdelingen av Dronning Sonjas skolepris.

s 12 Det har kommet en ny rammeplan for kulturskolen der blant annet skapende skriving er et av fagene som tilbys.

s 16 Hvis vi ikke trapper opp innsatsen til global utdanning, vil 800 millioner barn mangle utdanning i 2030.

Leder s 3

Redaktørens tastetrykk s 4

Det nytter ikke å stenge grensene s 4Toby Salt ser ikke for seg en verden med virtuell undervisning. Skoleledelse på alle nivå vil være like viktig framover, og utdanningen dreier seg også om relasjoner. Som Martin Luther King sa: utdanning handler om intelligence plus character.

Helhetlig og systematisk verditenkning s 8– Det å jobbe kunnskapsbasert handler om å vite hvordan man omsetter teori til egen praksis. Det handler om å prioritere, sier rektor Trude Mathiesen på Ila skole. Skolen ble tildelt Dronning Sonjas skolepris i år.

Mangfold og fordypning i kulturskolen s 12– Jeg har et ønske om en likeverdighetstanke mellom grunnskolen og kulturskolen. Det kan åpne et samarbeidsrom – der vi ser hverandres behov og muligheter, sier direktør Morten Christiansen i Norsk kulturskoleråd.

FUG i førti s 14– Det typiske er mor som snakker med en kvinnelig lærer om sin trøblete sønn, mens far er på fotballtrening med den samme sønnen. Far må innfinne seg på skolen! sa Thomas Nordahl i et foredrag på FUGs jubileumsseminar.

Global utdanningskrise s 16– Bistanden til utdanning har gått vesentlig ned de siste årene. Samtidig ser vi at antall barn som ikke går på skole, faktisk øker, påpekte FNs utsending Gordon Brown og statsminister Erna Solberg. Derfor har statsministeren tatt initiativ til en FN-kommisjon for utdanning.

Mer ro og orden og høyt skår i lesing s 18Norske elevers prestasjoner i lesing er blant de beste resultatene vi har oppnådd sammenlignet med tidligere PISA-undersøkelser.

På forbundssiden s 20

Om kvalifisering av skoleledere s 21Temanummer om Skolelederutvikling og ledelsesutdanning ligger fritt tilgjengelig på nett.

Spørrespalten s 22Kan en kommune se bort fra en formelt kvalifisert søker som kommunen mener er uegnet som lærer, og i stedet ansette midlertidig en søker som ikke oppfyller de formelle kravene for ansettelse?

(Forsidefoto: Norsk kulturskoleråd) (Små bilder: T. Smedstad)

Utgiver:

Skolelederforbundet

Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo

Postadresse:

Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo

Tlf. 24 10 19 00

E-post: [email protected]

Web: www.skolelederforbundet.no

Skolelederforbundet er medlem av YS

Ansvarlig redaktør:

Tormod Smedstad

Tlf. 24 10 19 00


Sats og trykk:

Merkur Grafisk AS

Tlf. 23 33 92 00

Merkur Grafisk AS er godkjent som

svanemerket bedrift. Merkur Grafisk AS

er PSO-sertifisert.

Godkjent opplag 2. halvår 2014 og

1. halvår 2015: 6445 eks.

ISSN 082-2062

Signerte artikler gjenspeiler ikke

nødvendigvis forbundets mening, og står

for forfatterens egen regning.

Annonse:

Lars-Kristian Berg

Tlf. 930 03 338


Utgivelsesplan Nr Materialfrist Utgivelse 1 28.01 09.02 2 03.03 14.03 3 07.04 18.04 4 04.05 18.05 5 08.06 17.06 6 16.08 25.08 7 15.09 27.09 8 13.10 24.10 9 10.11 21.1110 06.12 15.12

SKOLELEDEREN– fagblad for skoleledelseNr. 9 2016 – 30. årgang

/ LEDER

De ferske resultatene fra TIMSS om 5. klassingenes gode matematikkprestasjoner kan tolkes som bekreftelse på at tidlig innsats nytter. Det er da nærliggende å anta at ved rett bruk av de økte lærerressursene som regjeringen bevilger i statsbudsjettet for 2017, får de yngste elevene enda bedre utgangspunkt for læring og utvikling. Fra forskerhold ble det riktignok sagt at lærerens faglige fordypning har sammenheng med elevenes resultater og at lærernes utdanningsnivå og pedagogiske trygghet kan redusere betydning av elevenes hjemmebakgrunn. Jeg velger likevel å tro at de ekstra lærerressursene som allerede er blitt tilført 1.–4. trinn også har bidratt til resultatet og at en ytterligere satsing på barnehage og 1.–4. trinn, vil ha positiv betydning for barnets faglige, men også sosiale og personlige utvikling.

Også PISA-resultatene for 2015 var oppmuntrende lesing. Spesielt er det grunn til å glede seg over resultatene i lesing selv om det ennå gjenstår målrettet innsats for å løfte lavtpresterende elever opp på funksjonelt lesenivå. Langsiktig og målrettet innsats er det også behov for når det gjelder matematikk og naturfag, men også her er det grunn til å håpe at en negativ trend er brutt. Like godt nytt er tilbakemeldinger fra elevene om at de opplever større grad av arbeidsro. Ganske sikkert et resultat av iherdig innsats fra lærere og ledere – ikke minst i forhold til satsing på bedre klasseledelse.

I kjølvannet av Stortingets behandling av meldingen «Fag – Fordypning – Forstå-else» følger arbeidet med å omsette ord til handling. Ny generell del av læreplan og stortingsmelding om kvalitet i skolen, samt lovendring i §9 og endelig behandling av barnehagemeldingen, vil se dagens lys på nyåret. Viktig arbeid med nye fagplaner vil også starte opp. Også når det gjelder SFO har Stortinget endelig vedtatt at det skal gjennomføres en omfattende evaluering – etterfulgt av en stortingsmelding. Interessant blir også oppfølging av den ferske meldingen «Fagfolk for fremtiden» som omhandler viktig styrking av fagskolene.

Ansvaret for å omgjøre politiske ambisjoner og forventninger til konkret handling og endret praksis vil i stor grad bli overlatt til ledere på kommune-/fylkeskommune-nivå og i skoler og barnehager. At det er behov for handlekraft, kompetanse, helhets-blikk og kapasitet på ledernivå for å lykkes i dette viktige arbeidet, er det vel liten tvil om. Men hva slags kompetanse det er behov for er det nok flere meninger om. For som Eva Grinde i DN skriver i en artikkel 5. desember: «Utdannelse i ledelse er ingen suksessgaranti. Snarere tvert om»

I den forbindelse er det interessant å lese artiklene i siste temanummer av Acta Didactica der vi får et historisk tilbakeblikk på skolelederutdanning og perspektiver på utdanning av skoleledere. I professor Jorunn Møllers artikkel mener jeg å finne hold for at betydningen av ledelse i langt større grad må vektlegges: «Studier som kan påvise hvilken effekt skoleledelse har på elevresultater, gis høy legitimitet som kunnskapsgrunnlag både i utformingen av skolelederutdanning, i finansiering av forskning og utdanningspolitikk mer generelt. Selv om det er stor usikkerhet knyttet til slike effektmålinger og det er vanskelig gjennom forskning å påvise hva slags effekt skoleledelse har på elevenes læring, synes det å være allmenn oppfatning at ledelse er løsningen på skolens problemer når utdanningspolitikk utformes og legitimeres».

Stort ansvar hviler på ledere i oppvekst- og opplæringssektoren; om de lykkes, det får betydning både for samfunns- og arbeidsliv og for det enkelte individ både i dag og i årene som kommer.

Jeg håper kunnskapsminister og øvrige beslutningstakere både på sentralt og lokalt nivå merker seg dette og sørger for at ledere og ansatte i landets viktigste arbeidsplasser får gode vilkår slik at de kan fortsette sitt solide arbeid og lykkes med samfunnsoppdraget.

God jul og godt nytt år ønskes dere alle!

10 | 2016 Skolelederen 3

/ BILDET/ REDAKTØRENS TASTETRYKK

Jeg skal på skolebesøk i London i januar og fikk denne informasjonen fra rektors assistent: For the pupils, the day runs from 8.45 to 3.25 although the staff, of course, tend to arrive between 7.30 and 8 and typically leave between 5.00 and 6.00. Organisering av skoledagen er forskjellig fra vår. Men det finnes selvfølgelig mer dramatiske forskjeller i verden enn dette! Det viser blant annet rapporten fra Den internasjo-nale utdanningskommisjonen. Den som ble presentert i Oslo for noen uker siden.

Noen ganger kan det være nyttig med et globalt blikk på utdanning. Vi vet selvfølgelig at det er store kultur-forskjeller – også i de landene som er med i PISA. Det må vi selvfølgelig ha i tankene når vi vurderer resultater på internasjonale tester. Samtidig må vi forholde oss til global konkurranse og at våre elever i økende grad konkur-rerer i et globalt marked. Men noen faller altså helt utenfor: 263 millioner barn går ikke på skole i det hele tatt!

Det er ikke vanskelig å finne eksem-pler på dramatiske forskjeller på vil-kårene for utdanning i verden enn dette. Vi nevner et par: I Nigeria vet vi at Boko Haram bortførte over 200 skolejenter og aktivt hindrer jenter i å gå på skole. Vestlig utdanning er en synd. (Det blir derimot ikke oppfattet som synd å misbruke jentene seksuelt.) Under slike trusler er det vanskelig å gjennomføre skolegang.

I krigsherjede land, eksempelvis Syria, er det vanskelig nok å få inn humanitær hjelp for å forhindre en menneskelig katastrofe. Store grupper med barn og ungdom mister elemen-tær skolegang. Skolegangen kan glippe for en hel generasjon! For dem er det håpløst – i ordets rette forstand. Det gjør virkelig sterkt inntrykk når du møter barn fra for eksempel Aleppo i norske klasserom – og du har

de ferske nyhetsinnslagene og krigs-handlingene i denne byen på netthin-nen. Da tenker du med gru og skrekk på de som er igjen og ikke har fått denne muligheten. Her er det ikke mye hjelp i å «hjelpe dem der de er …»! To millioner barn er flyktninger.

En reportasje i dette bladet handler om Global utdanningskrise. En Ut - danningskommisjon er opprettet i FN-regi på initiativ fra statsminister Erna Solberg og presidentene i Malawi, Indonesia og Chile. Den har som mål å påvirke land til å investere i utdan-ning. Særlig er det viktig at jenter får utdanning i fattige land. I rapporten fra kommisjonen heter det: Om lag en tredjedel av reduksjonene i dødelighet blant voksne etter 1970 kan tilskrives fordelene med å utdanne jenter og unge kvinner. Disse fordelene kan bli enda større i med en bedre og mer effektiv utdanning – og her må det internasjonale samfunnet bidra.

Kommisjonen snakker om en Læringsgenerasjon for utviklings-landene – der det internasjonale sam-funnet inngår en finansieringsavtale som realiseres gjennom fire endringer på utdanningsområdet – endringer i ytelse, innovasjon, inkludering og finansiering. I rapporten heter det: Et vellykket utdanningssystem vil kreve flere og bedre investeringer. Disse må baseres på at de nasjonale myndig-hetene har hovedansvaret for å sikre hvert enkelt barn tilgang til god og gratis utdanning. Investeringene må følges opp av ressurser og lederskap fra internasjonale partneres side, der det gis prioritet til land som klart viser at de forplikter seg til å investere og reformere.

Det er en kjempeutfordring å få alle unge på skole og i gang med læring innen en generasjon, men det er visjonen. Vi får se.

Globaltblikk

– Det nytter ik ke å stenge grensene!Vi står overfor flere globale

utfordringer når det gjelder

utdanning. – Vi må ta tak i

urettferdigheten og heve våre

forventninger, sa professor Toby

Salt på Bergenskonferansen.

TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD

Professor Toby Salt holdt foredrag om Ledelse i utfordrende tider på årets Bergenskonferanse. Salt har tidligere vært direktør for National College for Teaching and Leadership. Nå er han direktør for en gruppe med skoler, såkalte academies, som har som mål å

Skolelederen 10 | 2016 4

/ SKOLELEDERENS FAVORITTER

navn: Rolf Peder Lundhstilling: Rektorskole: Gokstad skoleskoleslag/elevtall: Barneskole, 311 elever

Hva er din viktigste egenskap som skoleleder?Å skape en læringskultur i personalet der alle drar i samme retning for å øke elevens læring. Og der alle betyr alle ansatte. Å ha et system for tett oppfølging og tilbakemeldinger hvor vi klarer å se og anerkjenne hverandre når vi lykkes er også vesentlig. Som leder er det også viktig å skape gode strukturer, samt våge å lede personalet i riktig retning. I tillegg er det helt vesentlig at vi trives med kolleger og arbeidet, siden det er på arbeidsplassen vi tilbringer det meste av våres våkne tid. Derfor er et stort fokus på arbeidsglede høyt prioritert.

Hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer?Våg å ha ambisjoner på elevens vegne! Stol på deg selv, våg å utfordre og husk at ingen spørsmål er dumme. Den nyansatte har ofte med seg ny og viktig kunnskap inn i den etablerte kulturen som vedkommende ikke må være redd for å dele.

Hvilke egenskaper har din favorittlærer?Min favorittlærer er en strukturert og dyktig faglærer som ser den enkelte elev, er god på klasseledelse og evner å øke den enkelte elevs læringsutbytte. I tillegg er min favorittlærer en sterk bidrag s - yter inn i den kollektive kompetanseutviklingen på skolen gjennom å dele, reflektere og våge å utfordre.

Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan ville din favorittdag se ut?Da ville jeg startet dagen med problemløsende matematikk, gjerne basert på utviklende læring. Videre ville jeg hatt en historietime med en god historieformidler. Så en økt med kroppsøving før vi avslutter med en time i kunst og håndverk med en oppgave innenfor teknologi og design.

Hvilken bok er du glad for at du har lest?Det er utvilsomt «Beatles» og «Markens grøde» som peker seg ut som de bøkene som har gjort størst inntrykk på meg. For å koble av leser jeg ofte krim, og for tiden leser jeg den siste boken til Jussi Adler-Olsen, «Selfies». Synes også det er nyttig å lese god faglitteratur, og er godt i gang med «Skolen» av Eirik J. Irgens.

Hva slags musikk lytter du til når du er i godt humør?Liker det meste når det gjelder musikk bortsett fra country og danseband. Alt fra Beatles, via Bowie, a-ha, Oasis til dagens mangfold av ny spennende musikk.

Hva serverer du helst når du får gode venner på besøk?Grillsesongen starter i påsken og varer til høstferien. Det meste av middager tilberedes da på grillen, med en god salat og ditto god drikke til. I den mørke årstid ville jeg servert lettsaltet torsk med hjemmelaget Sandefjordssmør og potetstappe, akkompag-nert av en god Valpolicella fra Nord-Italia.

– Det nytter ik ke å stenge grensene!bedre mulighetene for barn som kommer fra dårlige sosio/økono-miske kår. Et academy i engelsk sammenheng er en statlig finansi-ert skole, som rapporterer direkte til under visnings ministeriet – og er utenfor lokale myndigheters kontroll. Disse finnes både på barneskole og ungdomsskolenivå.

Salt har vært rådgiver for diverse utdanningsministre i Eng-land. Han sier at politikerne selvfølgelig tror på kraften og viktigheten av utdanning, men det er noen utfordringer … Det er ikke bare at det mangler penger til god ut danning.

Mange statsledere har uttalt at deres hovedsatsing er utdanning, og målene kan være tydelig nok.

Men det å sette mål, fører ikke automatisk til en for bedring. Salt pekte på at han gjennom et langt skoleliv, på forskjellige nivå, hadde møtt på stadig nye mål. Ofte blir det å nå målene så viktig at man til passer praksis eller jukser med resultater for å nå dem. Da har man gått glipp av poenget. Poenget med ut danning.

En verden i endring– For 15 år siden hadde Google akkurat flyttet ut av garasjen, Facebook eksisterte ikke, data-maskin på kontoret var ingen selvfølge og de fleste hadde ikke mobiltelefon! Dagens ungdom opplever en helt annen virkelighet – det er ikke den samme verden!

Islagt. (Foto: T. Smedstad)


sa Salt. I en slik verden må elevene ha bestemte ferdigheter, blant annet flek-sibilitet. De må innstille seg på å være verdensborgere. – Det nytter ikke å stenge grensene!

Salt så ikke for seg en verden med virtuell undervisning. Skoleledelse på alle nivå vil være like viktig, og utdan-ningen dreier seg også om relasjoner. Barn må lære å omgås andre. Som Martin Luther King sa: utdanning handler om intelligence plus character.

1 Mangel på gode lærere og lederePro fessor Salt mente at vi stod overfor tre globale utfordringer. Det er en global mangel på lærere – og dermed også gode ledere siden disse ofte rekrutteres fra lærerstanden. Noen land er bedre stilt, slik som Irland, Finland og Skott-land. Størst krise er det i Afrika og arabiske land. I hans eget hjemland, England, når man ikke målet med å rekruttere og utdanne nok lærere og ledere.

Salt viste en oversikt over lærernes alder i forskjellige land og sa at målene som var satt for rekruttering ofte ikke tok hensyn til alderssammensetningen i lærergruppa. Storbritannia har det høyeste antall lærere under 30 år sammenliknet med andre land. Mange vil skifte jobb i løpet av fem år. Ut fordringen blir å holde disse i yrket – og få tilbake de som har gått til andre yrker.

Professoren understreket at han gjerne vil at lærere skal tjene godt, men det ser ikke ut til at lønn gjør så stort utslag på rekrutteringen. Eller på det som foregår i klasserommet. Igjen; i England er det rekordhøyt lønnsnivå for skoleledere og lærere, men det er fort-satt problemer med å få nye. I Finland er de relativt dårlig betalt, men det er mange søkere til stillingene. Det viser seg også at resultat-basert lønn ikke har noen effekt – likevel fortsetter man med dette.

Læreryrket er «mer enn en jobb», og mange setter stor pris på jobben sin. Det

er et problem at mange ikke føler seg verdsatt, at de er underkjent og har liten støtte. Det å utvikle muligheten for karriereveier, at det er en overkommelig arbeidsbyrde og følelsen av å bli verd-satt er viktige elementer for å trives i yrket – sammen med muligheten for profesjonell utvikling. Forskning viser også at kvaliteten på lærerne er viktig ere enn klassestørrelse.

Ett element når det gjelder leder-rekruttering er at statistikken fra for-skjellige land viser at lærere som blir ledere har veldig lang praksis i skolen før dette skjer. Kanskje det må settes inn en mer effektiv lederutdanning? – Ingen skole er bedre enn kvaliteten i klasse-rommet. Det er lederne som administre-rer, utvikler og rekrutterer de rette lærerne.

2 Reproduksjon av sosiale ulikheterDen andre store utfordringer er at vi må takle de sosiale forskjellene mye bedre slik at skolen ikke reproduserer disse. OECD sier det slik: På grunn av sin sterke innflytelse på lønn, arbeid og individets ve og vel, kan utdanning være med på å redusere forskjellene i et sam-funn. Men den kan også reprodusere dem.

Salt viste til ulike muligheter i et samfunn – med et eksempel fra Eng-land. Eton er som kjent en privat prestisjeskole. Det kommer flere elever inn på toppuniversitetene Oxford og Cambrigde fra denne skolen enn fra 25 000 statlige skoler til sammen!

De som kommer fra såkalte «enkle kår» må få styrket muligheten til å lykkes med utdanning. Salts egen familie - historie var et eksempel på at det er mulig.

Det gir også grunn til bekymring at det er så store variasjoner innenfor den enkelte skole når det gjelder elevenes resultater. Salt viste også det litt pussige faktum at høyt presterende skoler løftet elever fra lavere sosiale klasser mindre enn lavt presterende skoler. Disse tallene er hentet fra England.

Det ser ikke ut til at mer penger løser dette problemet. USA er det landet som bruker mest per elev, uten å lykkes spesielt godt med utjamning. Det er selvsagt også et spørsmål om hvordan man bruker pengene. Salt viste fram en skala over hvilke land som lykkes best i at barna nådde lengre i utdanning enn sine foreldre. Her lå Sør-Korea på topp, mens England og Norge befant seg langt ned på lista.

3 Økende globaliseringI 2020 vil vi være en milliard flere mennesker på jorda. Det vil uteksami-neres flere engelsktalende studenter i Kina enn i hele den engelsktalende verden til sammen! Salt viste en tanke-vekkende video om hvilke globale utf-ordringer vår tids ungdom står overfor. Elementer som terror, sult og klimaut-fordringer var med. Det må samarbeid til for å løse de store globale utfordring-ene. Utdanningen må utvikle mennesker med motstandskraft, kreativitet og personlig integritet.

Hvordan skal vi sammen satse i framtida? Salt oppsummerte noen tiltak punktvis. Vi må ta tak i urettferdigheten og heve våre forventninger. Foreldrene må bli tøffere når de stiller krav til utdanningen. Vi må bli flinkere til å rekruttere og holde på lærere. Bedre samarbeid må til, og vi må investere klokt i personale og tjenestene vi gir. Et engasjement i forhold til å influere politikerne er nød-vendig.

– Vi må alltid huske på hensikten med utdanning, og det er oss selv som må ta tak i situasjonen. Together we are the people we’ve been waiting for.

– Vi må alltid huske på hensikten med utdanning, og det er oss selv som må ta tak

i situasjonen, sa professor Toby Salt på Skolelederforbundets Bergenskonferanse.

TRE GLOBALE UTFORDRINGER


Har dere kontroll på undervisningskompetansenpå din skole?

Ba

sert på

mer enn

erfaring15 års

Visma SmartSkill AS • Bredmyra 4 • 1739 Borgenhaugen

[email protected] • www.visma.no/smartskill

• Automatisk beregning av riktige stillingskoder

• Oversikt over undervisningskompetansen på individ-, skole- og kommunenivå

• Grunnlag for drøftinger om kompetanseutvikling med tillitsvalgte

• Utgangspunkt for kompetanseutvikling

• Oversikt over kompetanse som nyrekrutterte lærere bør ha

• Oversikt over kompetansetap som følge av pensjonsavgang

Visma kan bidra til å gi deg svarene du trenger

Som du kjenner til, stiller nå myndighetene

kompetansekrav til alle skoler, og alle skoleeiere

må prioritere videreutdanning av lærere. Dette

kravet intensiveres og er nå høyt på agendaen på

de fleste skoler. Kompetansenøkkelen gir deg:

For mer informasjon ta kontakt med oss [email protected]

Kompetansenøkkelen_Skolelederen_annonse_180x260.indd 1 03/03/16 10:31

– Trives dere på denne skolen? Har dere et godt forhold til lærerne og hverandre? Slik spurte dronning Sonja elevene på Ila skole da hun var der for å dele ut sin skolepris for inkludering og likeverd. Hun hadde fått omvisning på skolen, og spørsmålene stilte hun da hun holdt en spontan tale på samlingen i gymsalen der selve prisen ble overrakt. Dronningen fikk et rungende ja på spørsmålene fra de elevene som var tilstede. Hun var nok sikker på at svarene ville bli slik – hun var imponert over det hun hadde sett og hørt på skolen!

Juryen og juryleder Inga Bostad la vekt på at Ila skole har utmerket seg både ved sin helhetlige og systematiske verditenkning, og ved å praktisere like-verd og inkludering i alle ledd. Barns mestring og mestringsopplevelse står sentralt i skolens verdigrunnlag og læringsarbeid, sa hun. Juryen la også vekt på at skolen har arbeidet kollektivt og kunnskapsbasert med skoleutvikling i mange år og at skolen har en tydelig, engasjert og målrettet ledelse som arbeider for å dyktiggjøre hele personalet i skole og SFO.

Ila skole ligger i Trondheim sentrum og har 425 elever fra 1. til 7. trinn. Skolen er preget av et stort mangfold og er mot-taksskole for nyankomne elever. 20 prosent av elevene er minoritetsspråklig, og de representerer 25 ulike morsmål.

Langsiktig arbeidVi ville høre mer om dette og tok kon-takt med rektor Trude Mathiesen. Det blir fort klart at det ikke er enkelt-elementer eller kortsiktige tiltak som har ført fram til denne prisen. Skolen fikk også Benjamin-prisen i 2005 – så det har lenge vært fokus på inkludering og arbeid mot rasisme.

Mathiesen startet som rektor på Ila i 2009. Hun forteller at Trondheim kom-mune i 2007 ønsket at skolene skulle jobbe mer systematisk med lærings-

miljø. Ila kom da i kontakt med Senter for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger og sluttet seg til Respekt – som er et to-årig program. – I 2009 var vi så heldige at vi fikk være med i Utdan-ningsdirektoratets satsning på Bedre Læringsmiljø.

– Vi fulgte spent med på elevunder-søkelsen, men etter to år i prosjektene viste det seg at rapportert mobbing økte sterkt! Det førte naturligvis til en viss rådvillhet. Hva gjør vi? Utdannings-direktoratets prosjekt ble utvidet til fem

Ila skole i Trondheim fikk

Dronning Sonjas skolepris for

likeverd og inkludering. Prisen

ble delt ut av dronningen og

består av 250 000 kroner og et

kunstverk som dronningen selv

har laget.


Helhetlig og systematisk verditenkning

På besøk i mottaksklassen.


år, og vi bestemte oss for å gå videre. Etter det 3. året med nitid arbeid med læringsmiljøet skjedde det en merkbar positiv utvikling! Da fikk vi igjen for systematisk arbeid over tid – og at vi holdt oss til planen, sier rektor.

Mathiesen er fornøyd med det bidraget og samarbeidet skolen har hatt med flere forskningsmiljøer, blant annet med Thomas Nordahl og Pål Roland om hvordan utvikle lærende kulturer.

Å jobbe forskningsbasert– Det å jobbe kunnskapsbasert handler

om å vite hvordan man omsetter teori til egen praksis. Det handler om å prio-ritere. Vi jobbet for eksempel over ett år for virkelig å forstå dybden i relasjons-bygging og det at lærerne skal være rollemodeller. Som rektor måtte Mathi-sen ha en god forståelse og ligge foran i teoretisk kunnskap om temaene, slik at hun kunne gå aktivt inn i personal-gruppa og drøfte og argumentere.

Skolen har hatt en prosjektgruppe og har brukt av fellestid på å utvikle læringsmiljøet. Mye tid er brukt til å reflektere, diskutere og dele på erfaringer. – For å endre praksis må du forstå. Hva

relasjonsbygging er, hva er mekanismene i mobbing, hvordan ser det gode skole- og hjemsamarbeidet ut osv. Det er viktig for en skole å jobbe seg fram til en felles forståelse. Vi vendte speilet mot oss selv og tenkte over hva vi kan gjøre for å ut- gjøre en forskjell. Du må være klar over at de barna som er mest utford rende og aggressive, er de du må ha best relasjon til. Skal du korrigere atferd, må du

nærme deg barnet og ha en relasjon til det. Du kan fort gjøre vondt verre dersom du sanksjonerer barn i påhør av de andre i klassen, forklarer en engasjert rektor.

– Det å beskrive atferden hjelper ingen ting. Vi må se det som ligger bak-enfor. Vi må være i forkant. Mange barn blir usikre hvis de ikke vet hva som skal skje. Elever som trenger en dagsplan kan f eks få denne gjennomgått i liten

Rektor Trude Mathiesen og dronning Sonja oppsummerer inntrykkene fra besøket på Ila skole i forbindelse med utdelingen av dronningens skolepris.

Skolens kor opptrådte med sang!


gruppe på starten av skoledagen. Her kan vi også forberede med tanke på temaer i undervisningen slik at de lettere kan delta i klassen.

På Ila har de ellers blitt enige om at de skal satse på at de i minst mulig grad skal ta elevene ut av undervisningen – og heller bruke to lærere sammen i større gruppe for å kunne følge tettere opp. De setter inn mye på å få med seg alle fra første trinn. De kartlegger – og gir spesialoppfølging til de som blir hengende etter. – I år har faktisk alle knekt lesekoden på 1. trinn, sier en stolt rektor. Tilpasset opplæring er for øvrig et prioritert område. Da må andre ting tones ned.

En mottaksskoleI en av skolens mottaksklasser møtte dronningen nyankomne elever som har vietnamesisk, arabisk, somali, thai og spansk som morsmål. Norskopplærin-gen skjer sammen med et par etnisk norske syvendeklassinger som hjelpere, og med lærerne Diamond Houssain og Samira Khouri i føringen. De to tospråk-lige lærerne har solid utdanning og underviser gruppa i flere fag i samarbeid med norsk mottakslærer. – Vi jobber med helhet. Slik lærer de språk og får selvtillit. Vi vektlegger trivsel og godt skolemiljø som avgjørende for læring, forklarte de to tospråklige lærerne en imponert dronning.

Mathiesen forteller at det er mange i nærmiljøet som ønsker å bidra i forhold til elevene i mottak. Fargespill får fram kulturen og musikken de nyankomne har med seg. Byåsen elitehåndball stiller med trenere for de som vil være med på jentehåndball. Svømmeklubben tilbyr svømmeopplæring, barnevernsut dan-

ninga stiller som mentorer og gode forbilder – og promoterer utdanning. Turnforeningen tilbyr turn – og det lokale fotballaget tar i mot interesserte.

Skolen har fått en del elever fra Syria, og rektor forteller om mange sterke øyeblikk i møte med traumatiserte barn. De har fått hjelp av barnepsykolog Magne Raundalen i dette arbeidet.

– Det vi vet virker gjelder for alle barn: De vil leke og ha venner! Kon-takten med voksne og andre barn er viktig. Mathiesen forteller at de har ansatt arabisktalende på skole/SFO. Og foreldrene i nærmiljøet har opprettet vennefamilier!

Ila – midt i verdenSkolens motto er Ila midt I verden, med glede og læring på ferden. Skolen arrangerer en «Midt-i-verden»-uke hvert år der de har ei ukes prosjekt på tvers av trinn med vekt på internasjonal

undervisning. Dette avsluttes med en kulturdag der elevene selger mat og andre ting de har laget. Inntektene går til SOS-barnebyer.

Aktivisering og involvering av elevene er en viktig del av skolens arbeid. Rektor har samarbeidsmøter med elevrådsstyre annenhver uke. At elevene får ansvar og tillit, fikk vi også se under prisutdelingen. Det var elever som var vertskap og tok seg av teknik-ken under forestillingen til ære for prisen. Det var elevrådsleder Frøy Ramsfjell som fulgte dronningen rundt på skolen og ledet forestillingen i gym-salen. Her var det sang og dans og taler og prisoverrekkelse. Ingen tvil om at skolen hadde fortjent denne prisen. – Jeg synes det er kjempefint at Skole-Norges fremste pris blir gitt for inklu-dering og likeverd og er kjempestolt over at Ila skole har fått denne prisen, sier rektor Mathiesen.

Dronningen avduket sitt eget kunstverk – som var en del av prisen til skolen.

Dronningen hadde med et stort følge på besøk i de forskjellige klasserom. Her ledsages hun blant annet av elevrådsleder Frøy Ramsfjell. Hun hadde mange

spørsmål til elevene som laget mat!


• SPLEISELAGET.NO

Spill prisvinnende Byen!

Over 100 000 nedlastinger Dekker kompetansemål i syv fag Spilles på en skoletime Lærerveiledning og diskusjonsoppgaver på nett

"Byen introduserer elevene for ulike begrep som er nyttige for � forst� samfunnsdebatten. Begrep som gir elevene en mulighet til � se sammenhengen mellom demokrati, skatt og arbeid."

Dag-Atle Lee Eksund, lærer ved

Rosenborg ungdomsskole

Last ned Byen gratis på spleiselaget.no/byen

samarbeidmotsvartokonomi.no NHO I.I Unio -

De som forbinder kulturskolen bare med musikk, må tenke om igjen. Det har nå kommet en ny rammeplan – og her er det fagplaner for musikk, dans, skapende skriving, teater og visuell kunst. I tillegg kan undervisning i andre fag som hører til ytringskulturen tilbys.

Norsk kulturskoleråd har på oppdrag fra sine medlemmer, som er kommu-nene i Norge, utarbeidet den nye ram-meplanen for kulturskolen. – Gjennom dette dokumentet vil kulturskolene i landet få et innovativt og kvalitativt løft, sier Morten Christiansen. Ved siden av å være direktør for Norsk kulturskole-råd, har han også vært medlem av ramme planutvalget.

Rammeplanen er ikke en forskrift, og kulturskolene er ikke underlagt Kunn-skapsdepartementet. De får sin stats-støtte herifra, og det er slått fast i Opp-læringsloven at alle kommuner, alene eller i samarbeid med andre, skal ha et musikk- og kulturskoletilbud til barn og unge. Det skal organiseres i tilknytning til skoleverket eller kulturlivet ellers.

Det skal være læringDen nye rammeplanen skal bidra til en ytterligere profesjonalisering av kultur-skolen. – Man må selvfølgelig kunne forvente at kulturskolen bidrar til læring, påpeker Christiansen.

I alle fagplanene er det kapitler om vurdering for læring, og de forskjellige kompetansene ved lærerrollen og pro-fesjonen er beskrevet. – Kulturskole-læreren og - lederen bør i større grad skoleres i utforskning og dokumenta-sjon av egne praksiserfaringer, gjerne i samarbeid med høyere utdanning. Kulturskolens personale bør ha mulig-

heter til å delta i regionale, nasjonale og flernasjonale fag- og forskningsnettverk, sier Christiansen.

– Vi stiller nye og større krav til lærerne. 80 % av de som underviser i musikkfagene har høyere utdanning i faget. Det er utfordringer innenfor de andre fagene; det er mangel på ut danningsinstitusjoner og pedagogiske opplæringstilbud for lærerne. Et sam-arbeid med UH-sektoren og et PPU-tilbud for kulturskolelærere er nød-vendig.

Ledelse i kulturskolenI kulturskolen skal skoleleder legge til rette for pedagogisk utviklingsarbeid for å videreutvikle kulturskolens fag. Den enkelte kulturskole er selv ansvarlig for en kontinuerlig kvalitetssikring av de tilbud som gis. – Vi er inne i en pro-fesjonalisering av ledelse i kulturskolen også. Det er etablert et veilederkorps som skal bidra til skolebasert kompe-tanseutvikling. Lederen har en sentral rolle i dette arbeidet – sammen med

Mangfold og fordypning i kulturskolen– Jeg har et ønske om en likeverdighetstanke mellom grunnskolen og kulturskolen. Det kan åpne

et samarbeidsrom – der vi ser hverandres behov og muligheter, sier direktør Morten Christiansen

i Norsk kulturskoleråd.

TEKST: TORMOD SMEDSTAD – Kulturskolelæreren – og lederen bør i større grad skoleres i utforsking

og dokumentasjon av egne praksiserfaringer, sier direktør Morten Christiansen i Norsk kulturskoleråd.

(foto: Norsk kulturskoleråd)


skoleeier. Vi ønsker oss også en rektor-skole for ledere av kulturskolen, forteller Christiansen. Han påpeker at skoleeier må anerkjenne kulturskolen som skoleslag og vite at man faktisk er skoleeier for denne. Christiansen føyer til at det er etablert et godt samarbeid med KS.

Ny tredeling – bredde og fordypningKulturskolen må forholde seg til at det er frivillig å gå der. Nytt i rammeplanen

er at de nå skal utvikle tilbud både i forhold til «bredde» og fordypning. Planen beskriver tre nivå.

Undervisningen i kulturskolens fag skal organiseres innenfor tre opp-læringsprogram med ulik profil og målsetting: Breddeprogrammet, Kjerne-programmet og Fordypningsprogram-met. Programmene skal ivareta behovet for tilpasset opplæring og er gradert i forhold til undervisningsmengde og krav til egeninnsats. – Det ligger et stort faglig-pedagogisk potensial i videre utvikling av samvirket mellom indivi-duell oppfølging og gruppeunder-visning, understreker Christiansen.

Breddeprogrammet skal være åpent for alle elever som ønsker det, og det skal omfatte fagtilbud som er særskilt egnet for gruppe- og ensembleundervis-ning. Her kan man tenke seg et samar-beid med grunnskolen gjennom kultur-skoletimen, SFO og eksempelvis barne-kor, forstår vi.

Kjerneprogrammet er åpent for elever som er motivert for større under-visningsmengde og systematisk egen-innsats. Det kan både være tilbud om begynneropplæring og opplæring for viderekommende her, og det er ikke en forutsetning at eleven har deltatt på breddeprogrammet.

Fordypningsprogrammet har opp-taksprøver og er for elever som har sær-lige forutsetninger for å arbeide med faget. Undervisning er tilpasset den enkelte elev og foregår både individuelt, i gruppe og i ensemble. Her stilles det høye krav til egeninnsats!

– Norske kommuner bidrar med 1,5 milliarder kroner til kulturskole. Vi kan

forvente å utvikle flere talenter enn vi gjør nå. Noen kulturskoler er i verdens-klasse, mens andre ikke klarer å tilby fordypning på dette nivået.

Likeverdig samarbeid med grunnskole– Det er kostbart med rom og utstyr, og en bedre samordning og samarbeid med grunnskolen ville ha vært ønskelig. Vi er på samme parti! Vi ønsker oss et like-verdig samarbeid der vi ser hverandres behov og muligheter, sier Christiansen.

De kommunale kulturskolene har en viktig rolle i det norske opplæringssys-temet og i det lokale kulturlivet. Landets kommunale kulturskoler har i dag rundt 125 000 elevplasser. Det er store variasjoner. Oslo kulturskole har for eksempel 7800 elever, mens den minste kulturskolen har 4 elever! Alle som går i kulturskolen betaler en avgift – gjennomsnittet ligger på rundt 3000 kroner i året.

Det kan virke som det er større inter-esse og fokus på de kreative og estetiske fagene nå. Kulturskolen må utforske og utfordre sin rolle i forhold til dette. Dybdelæring, som er sentralt i Ludvigsen-utvalgets innstilling, er noe kulturskolen kjenner godt til. Metode og motivering og tilpasset undervisning er også sentralt for kulturskolen; her kan de bidra i forhold til grunnskolen. Grunnskolen kan lære kulturskolen noe om gruppeundervisning. – Det er viktig å vite at det sitter personer i kultur-skolen som kan være med å heve kvali-teten i grunnskolen. Dette må de benytte seg av, oppfordrer Christiansen. Han sier et tydelig ja til et tverrfaglig samarbeid mellom skole og kulturskole.

Nå er det nye fagplaner for musikk, dans, skapende skriving, teater og visuell kunst. (foto: Norsk kulturskoleråd)

Nytt i rammeplanen er at de nå skal utvikle tilbud både i forhold til «bredde» og

fordypning. (foto: Norsk kulturskoleråd)


FUG fyller 40 år, og 80 inviterte gjester og samarbeidspartnere møtte opp til jubileumsseminar. Det var kunnskaps-ministeren som innledet seminaret. Han la vekt på at FUG måtte være et selv-stendig og uavhengig organ og også at man måtte unngå partipolitiske utnev-nelser til dette utvalget. – Dere skal først og fremst representere foreldrene, sa Røe Isaksen.

Det var mange innlegg på seminaret – og foreldre/elev-rollen ble belyst fra flere sider. Vi referer her fra professor Thomas Nordahls innlegg om foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale utvikling på skolen.

Thomas Nordahl om foreldrenes betydningFar må innfinne seg på skolen!Nordahl startet med å si at det er for lite forskning på dette området og minnet om at «barn må leve av sin skolegang». Den er viktigere enn noensinne. Stati-stikken viser at 20,5 % av de som ikke fullfører videregående skole ender opp på trygde- og stønadsordninger – mot 2,8 % blant de som har fullført.

Grunnskolepoeng er en god indika-tor på om en elev klarer å fullføre videre-gående skole. Har du mindre enn 30 grunnskolepoeng, er det over 80 % sannsynlighet for at du vil falle fra. Årsakene til frafall starter tidlig – fra dag 1 i skolen. Lærer du ikke å lese med god lesehastighet, taper du fort terreng.

Det er gjennomgående slik at lykkes du rimelig godt sosialt, så lykkes du også faglig. Utdannelse og dannelse henger sammen. En annen ting som er verd å merke seg er kjønnsforskjellene. Jenter ligger gjennomsnittlig ett år foran gutta. Jenter har «erobret» yrkene som det er

vanskelig å komme inn på og skårer høyest på de fleste parametre – både skolefaglig og sosialt.

Undersøkelser viser at det er mødrene som står for om lag 75 % av samarbeidet med skolen. Jenter får også mer hjelp og støtte til skolearbeidet hjemme. – Det typiske er mor som snakker med en kvinnelig lærer om sin trøblete sønn, mens far er på fotballtrening med den samme sønnen, sa Nordahl. Far må innfinne seg på skolen!

Samarbeid med foreldreneBarndommen er i stor grad outsourcet. De fleste barn tilbringer hele dagen i barnehagen og skolen har fulle dager. Samarbeid mellom hjem og skole er særlig viktig i dag fordi barn tilbringer stadig mer tid av sin oppvekst i peda-gogiske institusjoner.

Skolens rolle i sosial utjevning har stoppet opp. Foreldrene er av stor betydning for hvordan elevene har det og gjør det i skolen. Er det en lærings-kultur hjemme – det at du uttrykker forventninger til barna og gir hjelp og støtte til skolearbeidet – betyr det mye for læringsutbyttet. Ved å snakke positivt om skole og lærere hjemme, bidrar man også til å utvikle bedre sosiale ferdigheter og bedre relasjoner. Sosiale fellesskap er mindre utsatt for mobbing.

Foreldrenes sosio-økonomiske status betyr ikke alt. Det er foreldrenes aspira-sjoner og forventninger som har sterkest sammenheng med egne barns læring på skolen, viser Hatties forskning. Skolen og foreldrene må arbeide sammen som partnere slik at både foreldrene og sko-len har høye forventinger til elevenes

FUG i førti– Foreldrenes betydning hjemme glemmes ofte. Det var en ideologisk kamp i sin tid om det var

skolen eller foreldrene som har ansvaret for barnas læring og oppdragelse. Nå er det bred enighet

om at begge parter må samarbeide om dette, sa kunnskapsministeren på FUGs førtiårsjubileum.


FUG-leder Gunn Iren Müller i samtale med professor Thomas Nordahl. Nordahl holdt foredrag på FUGs jubileumskonferanse.


K J E N N E R D U E N M AT E M AT I K K L Æ R E R S O M F O RT J E N E R E N P R I S ?

Holmboeprisen gis til en lærer eller en gruppe lærere i grunnskole eller videregående skole som har utmerket seg i sitt arbeid med matematikkfaget. Prisen som er på 100 000 kr, er finansiert av Abelstyret ved det Norske Videnskaps-Akademi, og skal deles likt mellom prisvinneren og skolen som han eller hun kommer fra. Alle kan nominere kandidater til Holmboeprisen, og vi ber skolen hjelpe oss med å formidle denne invitasjonen videre til alle dem som kan være interessert i å foreslå kandidater, f.eks. til avdelingsleder for realfag og til elevrådet.

Holmboeprisen deles ut hvert år, neste gang 22. mai, 2017 Alle som vil kan nominere kandidater til Holmboeprisen Det er mulig å nominere en enkelt lærer eller en gruppe lærere som sammen har gjort en innsats for matematikkfaget. Nominasjonsfrist: 15. januar, 2017

Les mer på: www.holmboeprisen.no

sosiale og faglige læring. En betingelse for dette er at foreldrene blir utdannet i «skolens språk». Da kan skole og hjem dele forventninger, og barna slipper å leve i to verdener.

Noen ord om lekser– Gode lekser virker! sa Nordahl. Det er visse faktorer som har betydning for effekten av lekser. De må være på lære-stoff som er gjennomgått av lærer på skolen, og det skal være stor sannsynlig-het for at elevene kan klare leksene uten lærerstøtte. Lekser skal ha et moderat omfang av hensyn til elevenes motiva-sjon for skolearbeid på sikt. Det er også viktig at lærere følger opp leksene gjen-nom tilbakemeldinger. Lekser bør ikke

kun dreie seg om oppgaveløsing, det kan også være å forklare noe for for-eldre eller diskutere med foreldre. Invol-vering av foreldrene kan høre med i planleggingen når lekser gis.

Forventninger og motivasjonDet at du har en mestringsforventning om at du får til ting når du jobber godt er viktig. – Talent er overvurdert, du må trene, påpekte Nordahl. Hvis du tror at du bare kan få til ting fordi du er «flink» –som om det skulle være en statisk egenskap – da vil det være lett å gi opp. Det er fullt mulig å påvirke til positiv utvikling, og det er det viktig at forel-drene tror på. Ikke si: Vi kan ikke mate-matikk i vår familie.

Dette henger også sammen med motivasjon. Motivasjon er en faktor som har sterk sammenheng med barn og unge sitt læringsutbytte. Den er på sitt høyeste når barna opplever mestring, får feedback, blir satt pris på av andre og har tilstrekkelig autonomi. På den andre side er det faktorer som demotiverer: konflikter med medelever og lærere, manglende mestring, dårlige resultater og devaluering av andre. Det viser seg at demotivering har sterkere effekt på læring enn motivering. Det krever da også mindre innsats å demotivere barn og unge enn å motivere dem.

Læring er hardt arbeid. Det er veldig sjelden du trives hvis du ikke gjør noe.

Læring er hardt arbeid. Det er veldig sjelden du trives hvis du ikke gjør noe.

’’


– Det gjorde et spesielt inntrykk da jeg var i Sudan. I en skole på landsbygda var det et sparsommelig innredet skole-bygg som rommet plass til 20 elever. Men det var ikke elevene inne i skole-bygget som gjorde inntrykk – det var de 100 barna som stod utenfor og tittet inn vinduet. De var det ikke plass til på skolen.

FNs spesialutsending for utdanning, Gordon Brown (tidligere britisk stats-

minister) var på besøk i Oslo og deltok blant annet på et meget godt besøkt frokostmøte sammen med statsminister Erna Solberg. Civita var arrangør og temaet var spørsmålet om vi styrer mot en global utdanningskrise?

– Bistanden til utdanning har gått vesentlig ned de siste årene. Samtidig ser vi at antall barn som ikke går på skole, faktisk øker. Derfor tok jeg initia-tivet, sammen med FN og presidentene

i Malawi, Indonesia og Chile, til en høynivåkommisjon for å bidra til å snu denne trenden, sa statsminister Erna Solberg i sitt innlegg.

Brown er sekretær i nevnte kommi-sjon og rapporten fra kommisjonen viser med all mulig tydelighet hva som kan skje dersom dagens lave nivå når det gjelder prioriteringer og investerin-ger videreføres. Hvis verden ikke øker innsatsen for utdanning, vil det i 2030

Global utdanningskrise?

– Bistanden til utdanning har gått vesentlig ned de siste årene. Samtidig ser vi at antall barn som

ikke går på skole, faktisk øker. Hvis vi ikke trapper opp innsatsen, vil 800 millioner barn mangle

utdanning i 2030, sa statsminister Erna Solberg på et møte om global utdanning.


Gordon Brown, FNs spesialutsending for utdanning, og statsminister Erna Solberg har engasjert seg i kampen for bedring av den globale utdanningssituasjonen.


være 1,5 milliarder mennesker som kun har barneskoleutdanning.

Dystre tallBrown takket for Norges bidrag og engasjement i forhold til global utdanning. – Det er farligere å være barn i dag enn for 70 år siden. Det er 260 millioner barn som ikke får fullført sin utdanning. 800 millioner barn, halv-parten av verdens barn, får ikke en skikkelig utdanning. 2 millioner barn er flyktninger. Skolegangen til stadig flere barn blir på virket av krig og konflikter.

Solberg la vekt på at det i mange fattige land fortsatt er alt for få jenter som begynner og fullfører både grunn-skole og videregående utdanning. Jenters skolegang er veldig viktig fordi det blant annet reduserer barneekteskap og tidlig graviditet. Utdanning gir også større mulighet for kvinner til å få lønnet arbeid, og bidrar dermed til styrk ing av kvinners posisjon i samfunnet.

FinansieringsavtaleUtdanningskommisjonen går inn for at utviklingslandene og det internasjonale samfunnet inngår en finansieringsav-

tale som realiseres gjennom fire grunn-leggende endringer på utdannings-området – endringer i ytelse, innova-sjon, inkludering og finansiering. Nasjonale myndigheter vil dermed måtte forplikte seg til å reformere utdan-ningssystemene sine slik at de gir best mulig læringsutbytte og sikrer hvert enkelt barn tilgang til god og gratis utdanning. En slik forpliktelse er nød-vendig for at landene skal få støtte.

Argumentene for å investere i utdan-ning er udiskutable. Undersøkelser viser at hver dollar som investeres i et ekstra skoleår, særlig for jenter, gir ti dollar i økte inntekter og helsefordeler i lavinn-tektsland.

– Vi må få til et samarbeid mellom Verdensbanken og FN for å få fart i finansiering og tilrettelegging, sa Gordon Brown.

– Dersom FNs Bærekraftsmål 4 om utdanning for alle skal kunne oppfylles, kreves det en massiv oppskalering av internasjonal bistand til lav- og mellom-inntektsland. Men først og fremst må det enkelte land selv prioritere utdan-ning høyere, både politisk og finansielt, sa Solberg.

Å skape en læringsgenerasjonTil tross for det enorme behovet for investeringer i utdanning, og fagre løfter fra ledere, har investeringene stagnert i de senere årene.

Allerede i dag har om lag 40 % av arbeidsgivere på verdensbasis problemer med å rekruttere personer som har den kompetansen de trenger. Dersom utdan-ningen som tilbys i store deler av verden, ikke holder tritt med disse endrede behovene, vil vi snart stå overfor en stor mangel på kvalifisert arbeidskraft i både utviklingsland og utviklede land. Næringene endres, blant annet på grunn av teknologi, og mange yrker som krever lav og middels kompetanse, vil ikke finnes lenger.

Utdanningskommisjonen konkluderer – tross alle utfordringer – med at det er mulig å få alle unge på skole og i gang med læring innen en generasjon. En fjerdedel av landene er allerede på rett spor. Dersom alle landene hadde inten-sivert sin innsats i samme tempo som de 25 prosent beste i verden til å satse på utdanning, ville alle barn i lav- og mellom- inntektsland hatt tilgang til hele utdan-ningsløpet i løpet av en generasjon.

Mange var interessert i å diskutere global utdanningskrise med Gordon Brown; her ser vi forfatteren Jo Nesbø og tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik i samtale med FN-utsendingen.


Reaksjonene etter at PISA-resultatene for 2015 ble lagt fram i desember 2016 vil kanskje være noe mer avdempet enn tidligere. Iveren etter å rangere landene vil kanskje heller ikke være så stor? Norge har nemlig gjort det bedre – og skårer over gjennomsnittet i OECD i både lesing, matematikk og naturfag i PISA. Spesielt viser norske elever svært god fram-gang i lesing, og de har også en positiv utvikling i matema-tikk. Mange vil heller lage stort nummer av det når det går dårlig …

Debatten om deltakelse i PISA eller ikke henger også litt sammen med hvordan resultatene blir brukt politisk og i media. Kunnskapsministeren er nøye med å presisere at resultatene ikke sier noe generelt om norsk skole; den måler prestasjonene på et begrenset område. Bidrar testen likevel til at de fagene som måles for urettmessig høy oppmerksomhet?

Skolen er så mye mer enn resultatene i matematikk, natur-fag og lesing. Dette er likevel viktige fag som det er nyttig å ha et godt kunnskapsgrunnlag om, mener blant annet kunn-skapsministeren.

Forsker Marit Kjærnsli fra ILS, som leder den norske PISA-forskergruppa, legger vekt på at en først og fremst må se på de langsiktige trendene – og relatere resultatene i PISA til annen forskning. – En hovedtrend siden 2006 er at result-atene er stabile, men positive.

Hva måler Pisa?I PISA 2015 deltok nesten 550 000 elever fra 72 land, inkludert 35 OECD-land. Omtrent 5500 norske elever fra 229 skoler deltok. PISA måler 15-åringers kompetanse i lesing, mate-matikk og naturfag og testen gjennomføres hvert tredje år.

Undersøkelsen gir også informasjon om andre forhold ved skolen, som elevenes interesser, holdninger og deres opp-fatninger av undervisning og læringsmiljø. Resultater sammenliknes på tvers av land og over tid.

Undersøkelsen er anonym og basert på et tilfeldig trukket utvalg elever. Det betyr at PISA kan gi kunnskap om norske elever samlet, men kan ikke si noe om hver enkelt skole eller enkeltelever.

HovedfunnI PISA 2015 er norske elevers prestasjoner i lesing blant de beste resultatene vi har oppnådd sammenlignet med tidlig ere PISA-undersøkelser, og høyt over OECD-gjennomsnittet. Videre er det en framgang i norske elevers prestasjoner i matematikk fra 2012 til 2015. I 2015 presterer norske elever for første gang høyere enn OECD-gjennomsnittet i mate-matikk. Både lesing og matematikk har vært satsingsområder i norsk skole de siste årene. Elevenes prestasjoner i naturfag er stabile fra 2009 til 2015, men det er framgang i 2015 fra 2006, da naturfag var hovedtema for første gang.

Undersøkelsen viser også at sammenhengen mellom hjemmebakgrunn og prestasjoner er mindre i Norge enn i mange andre land. I Norge er det også liten forskjell mellom skolene.

Det har vært en god utvikling når det gjelder lærings-miljø – med betydelig mer arbeidsro i norske klasserom. I 2003 rapporterte hele 41 prosent av elevene om bråk og uro i timene, og i 2015 har denne andelen sunket til 25 prosent. Vi vet at det er en sammenheng mellom læringsmiljø og læringsresultater, og dette er et veldig positivt funn.

Mer ro og orden – og høyt skår i lesingPISA-resultatene for 2015 er offentliggjort. Rapporten om resultatene er kalt Stø kurs

– noe som indikerer at det er langsiktig og systematisk arbeid som gir resultater.


Noen ord om TIMMS:TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) måler elevenes kompetanse i matematikk og naturfag på 4./5. og 8./9. trinn. TIMMS 2015 viser at norske elever på 5. trinn skårer svært bra i matematikk. De skårer høyere enn de jevnaldrende elever i de andre nordiske land og er blant de beste i Europa. På 9. trinn kan norske elevers matematikk-prestasjoner karakteriseres som middels gode. Det er særlig svake prestasjoner i emneområdet algebra.

I naturfag presterer norske elever godt på 5. trinn og middels godt på 9. trinn. Norske elever har høyest kompetanse i geofag.

TIMSS Advanced måler elevers kompetanse i matematikk og fysikk det siste året i videregående skole. Resultatene viser en framgang i elevenes prestasjoner i matematikk – samtidig er det en tilbakegang i fysikk. Det er bekymringsfullt at færre velger disse fagene, Norge har en lav dekningsgrad i forhold til andre land.


Kunnskapsministeren fant grunn til å rette en stor takk til lærere og skoleledere for deres bidrag til utvikling av

skolen da han kommenterte resultatene fra PISA 2015.

Store kjønnsforskjeller – Det er grunn til å glede seg over de gode resultatene i lesing. Her har skolen lykkes med mye, men vi må jobbe videre for å gjøre også guttene til bedre lesere, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Det er fortsatt store kjønnsforskjeller i lesing. Andelen gutter på de laveste nivåene er hele 21 prosent, mens andelen jenter er ni prosent. Forskjellene i leseferdigheter mellom gutter og jenter er i følge PISA 2015 et helt skoleår.

Sammenlikning med andre landI 2015 skårer Japan, Estland, Finland og Canada best i natur-fag av OECD-landene. Dette er land som har vært blant de beste i naturfag i alle PISA-undersøkelsene siden 2006. Norge ligger over OECD-gjennomsnittet, og det er 12 land som presterer omtrent likt med Norge.

Japan og Sør-Korea oppnår de beste resultatene i mate-matikk av OECD-landene i 2015, og dette er i tråd med resultatene i PISA 2012. I 2015 presterer norske elever for første gang over OECD-gjennomsnittet og er på samme nivå som Belgia, Tyskland, Polen, Irland og Østerrike. Sammen-lignet med de andre nordiske landene skårer norske elever høyere enn svenske og islandske elever, og lavere enn finske og danske. I likhet med Norge, viser også Sverige, Danmark og Slovenia en fremgang i matematikk fra 2012 til 2015. Samtidig er det relativt stor tilbakegang i noen av de høyt-presterende landene, som Sør-Korea, Polen og Nederland.

Canada, Finland og Irland presterer høyest av OECD-landene i lesing, og elevene i disse landene presterer nokså likt. Dernest følger en gruppe av land, bestående av Estland, Sør-Korea, Japan, Norge, New Zealand og Tyskland, der elevene også presterer nokså likt. Island er det eneste nordiske landet som presterer under OECD-gjennomsnittet.

Den Norske Skolen Malaga har ledig stilling som:

ASSISTERENDE REKTOR fra skoleåret 2017/2018Vi en norsk 1. - 10. skole i Spania som ligger i Benalmadena, 15 minutter fra Malaga. Skolen har plass til 140 elever. Vi følger det norske kunnskapsløftet og den norske friskole-loven, men er samtidig en spansk bedrift. Skolen har et godt lærerkollegie som jobber forskningsbasert og ligger i front på bruk av teknologi i undervisningen. Vi lever i brytningen mellom norsk og spansk innen en rekke områder: Kultur, lov og rett, språk og generell innretning. Dette muliggjør rike opplevelser og erfaringer for både elever, lærere og foreldre.

Skolen vår har de siste årene hatt fokus på bruken av grunnleggende ferdigheter i alle fag, Vurdering For Læring og iPad som verktøy til bruk i undervisningen.

Vi har som mål å videreutvikle hver elev både faglig og sosialt.

For fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknadsskjema: dnsmalaga.com

Søknadsfrist 15.01.2017


På forbunds– siden sist …

Tema

Skolelederforbundet sitt lokallag i Nord-hordland har eit godt samarbeid med Nordhordland kompetanseregion – som er ein interkommunal teneste for 8 kom-munar i regionen. Lokallaget tok initiativ til å arrangere eit kurs med Skoleleder-forbundet sin advokat Bjørn Eriksen om Arbeidsrett for leiarar på haustparten i år.Tor Arne Aasen, som er lokallagsleiar i Skolelederforbundet Nordhordland, er glad for at forbundet kan bidra til gode kurs for leiarane i regionen. – Vi ønskjer å vere ein positiv og seriøs bidragsytar i leiarutviklinga. Eriksen sitt foredrag gir viktig juridisk kunnskap som bør ut i alle ledd som har makt og mynde i personalmessige saker. Utover ordinær arbeidsrett kom Eriksen også inn på arbeidet med ny paragraf 9a i Opplærings-lova. Det var eit inspirerande og vellukka kurs, seier ein begeistra Tor Arne Aasen. Aasen fortel vidare at det var 50 deltakarar på kurset – med eit breitt utval av leiarar: Skole-eigarar/-leiing, barnehagestyrarar/eigarar og personalavdelinga. Han legg vekt på at det var nyttig kunnskap for alle – uansett tenesteområde. Det viser også dei mange positive tilbakemeldingane

frå nøgde deltakarar. Styrar i Lonevåg barnehage, Kari Vevle Reigstad, seier dette om kurset: Dette kurset var nyttig fordi det gir kunnskap om viktige tema som tilsetjingar, rutinar dersom me er for mange tilsette og dersom det oppstår konfliktar. Å vera ein god personalleiar er viktig, og eit område som det alltid er trong for meir kunnskap om.

Kurshaldaren, advokat Bjørn Eriksen stadfester at kurset er slik at det ikkje berre passar for skole-eigarar, men også for barnehageleiarar og andre leiarar. Styringsretten sitt innhald gjeld for alle som har ein leiarfunksjon.

Kurs i Nordhordland:

Arbeidsrett for leiararTEKST: TORMOD SMEDSTAD

Merethe Kvamme, styrar Hauge barnehage, Siri Vårvik, styrar Fotlandsvåg og Mjøsdalen barnehagar, Tor Arne Aasen, rektor og lokallagsleiar, Bjørn Eriksen, advokat, Kari Vevle

Reigstad, styrar Lonevåg barnehage og May-Lis Daltveit, styrar Valestrand barnehage. (foto: Jarle Hanstveit)

VervevinnerRektor Elisabeth Olsson fra Sandnes ble trukket ut som vinner av Skolelederfor-bundets vervepremie med tur til EM finalehelg i håndball for kvinner i Gøteborg. Premien er gitt i samarbeid med Gjensidige. Premien inkluderer transport t/r Oslo, hotell og måltider, et faglig program og billetter til semifinale og finale.


Tidsskriftet utgir artikler på norsk, engelsk eller skandinaviske språk. Hovedfokus er på forskning om skole og utdanning i vid forstand, og omfatter forskning om fagdidaktikk, lærerutdan-ning og skole ledelse. Tidsskriftet ble startet i 2007 og er det eldste «open access» i Norge – det ligger fritt til-gjengelig på nett.

Det er nå utgitt et temanummer om Skolelederutdanning og ledelsesut-vikling. Noe av bakgrunnen for dette er økt oppmerksomhet om skolelederens betydning for læring. Det er derfor viktig å forske på kvaliteten i utdan-ningen av skoleledere. – Et utgangs-

punkt for den økende interessen for skolelederutdanning og ledelsesutvik-ling i skolen er at vi i løpet av de siste 20 årene har sett et dramatisk skifte i forventninger som rettes mot skolele-dere, og konteksten for utøvelse av ledelse er blitt langt mer kompleks sam-menlignet med tidligere.

På ulike måter belyser de elleve artik-lene hva som preger kunnskapen vi har om skolelederutdanning og ledelses-utvikling i skolen i dag, hva som er dominerende trender i feltet og hva vet vi om forholdet mellom lederutdanning, ledelse i praksis og forskning om disse fenomenene.

Selv om de fleste bidragene er skrevet i en norsk kontekst, reflekterer de den internasjonale dis kursen om skole - ledel sesutvikling og lederutdanning, sier de tre redaktørene postdoktor Ruth Jensen, førsteama nuensis Kristin Helstad og professor Jorunn Møller. I dette nummeret av tidsskriftet finnes 12 fagfellevurderte forskningsbidrag. Vi nevner Jorunn Møllers historiske tilbakeblikk, Grutle og Roalds Rektor-utdanning for en ny rektorrolle? og Eide og Tolos Akademisk skriving og utvik-ling av skole lederkompetanse. Du kan lese temanummeret på www.journals.uio.no

Temanummeret om Skolelederutvikling og ledelsesutdanning ligger fritt tilgjengelig på nett. Redaktørene er fra v. førsteamanuensis Kristin Helstad, postdoktor Ruth Jensen, og professor Jorunn Møller.

Tidsskriftet Acta Didactica Norge er et nasjonalt akademisk forum for dokumentasjon av fagdidaktisk

og pedagogisk forsknings- og utviklingsarbeid.


Om kvalifisering av skoleledere


Spørrespalten?

Høyesterettssaken om ansettelser i skolen

Kan en kommune se bort fra en formelt kvalifisert søker som kommunen mener er uegnet som lærer, og i stedet ansette midlertidig en søker som ikke oppfyller de formelle kravene for ansettelse?

Saken Høyesterett tok stilling til var om opplæringslova § 10-6, jf § 10-1 åpner for midlertidig ansettelse av søkere uten den formelle kompetansen som er krevet for lærere, når det samtidig er søkere som oppfyller kompetansekravene.

Det var ikke omtvistet at det ikke er noen plikt til å ansette en søker som kommunen etter en forsvarlig vurdering ikke finner kvalifisert for den aktuelle stillingen. Dette gjelder selv om søkeren oppfyller de formelle kravene i opp-læringslova § 10-1. Spørsmålet dreier seg kun om kommunen kan velge å se bort fra en formelt kvalifisert søker der-som de anser vedkommende for å være uegnet som lærer, og i stedet ansette en ukvalifisert søker midlertidig etter opp-læringslova § 10-6.

Spørsmålet var til behandling i Borgarting lagmannsrett høsten 2015, hvor arbeidsgiver tapte. Dommen ble anket til Høyesterett. Anken rettet seg i hovedsak mot den rettsanvendelsen som lagmannsretten hadde lagt til grunn. Anken ble tatt til følge, selv om Høyes-terett ikke var enstemmig, og endrer dermed det som i en årrekke har vært gjeldende rett på området.

Etter opplæringslova § 10-6 er det ikke anledning til å ansette en søker midlertidig så lenge det finnes kvalifi-serte søkere etter § 10-1. Lagmanns-retten baserte sin avgjørelse på at man gjennom en fullført lærerutdanning automatisk er kvalifisert for ansettelse i skolen, jamfør opplæringslova § 10-1. Sivilombudsmannen har også i flere uttalelser gjennom mer enn 10 år lagt til

grunn at opplæringslova § 10-6 jf § 10-1, ikke gir skolen adgang til å ansette søkere som ikke oppfyller de lov- og forskriftsbestemte kravene, når det samtidig finnes kvalifiserte søkere.

Høyesterett tar høyde for at det ikke alltid er slik at en ny utlysning fører til en bredere søkermasse, spesielt i mindre kommuner. Høyesterett setter med denne dommen mer enn ti års konse-kvent praksis fra Sivilombudsmannen til side under henvisning til at lag-mannsrettens og sivilombudsmannens lovforståelse kan by på praktiske problemer ved en ansettelsesprosess. Rettens flertall viser eksempelvis til at hvis det etter en ny utlysning bare melder seg én formelt kvalifisert søker, men som arbeidsgiver mener er uaktuell for stillingen, så vil denne søkeren like-vel blokkere for muligheten til å ansette midlertidig etter § 10-6.

Høyesterett åpner derfor døra på gløtt for at arbeidsgiver i helt spesielle tilfeller kan bestemme at en søker ikke anses som skikket for læreryrket jamfør opplæringslova § 10-1 selv om vedkom-mende per definisjon fyller de formelle kravene.

Det presiseres at det ikke er «fritt fram» for arbeidsgiver å fravike hoved-regelen, og det skal ikke settes for strenge krav til personlig egnethet ved vurdering etter § 10-1 første ledd. At en søker fremstår som dårligere enn en annen søker ved en alminnelig kvalifi-kasjonsvurdering er åpenbart ikke tilstrekkelig, i følge Høyesterett.

Ansettelsesmyndigheten skal og må foreta en forsvarlig saksbehandling:• Som bygger på saklige og objektive

kriterier• Basert på korrekt faktum• Som ikke er preget av utenforliggende

hensyn

Et eksempel som nevnes i dommen er dersom søkeren tidligere har vært opp-sagt fra lærerstilling i en annen kommune, og oppsigelsen er begrunnet i lærerens egne forhold som gjør vedkommende uegnet som lærer.

Opplæringslovas bestemmelser om ansettelse er viktige regler som skal sikre elevene lærere som er personlig egnet som pedagoger. Høyesterett på peker at hensynet til at den best kvalifiserte skal ansettes, må vektlegges tungt. Etter en gjennomgang av bestem-melsens ordlyd og forarbeider, mener rettens flertall at lovgivers mening synes å være at det må finnes rom for å vurdere skikkethet allerede i § 10-1, selv om kvalifikasjonsprinsippet også er lov-festet i opplæringslova § 10-5.

For SkolelederenLisbeth Storvik JacobsenRådgiverVisma SmartSkill

Dette spørsmålet har vært til vurdering i Høyesterett høsten 2016


Demper støy og bråk

Kan stables eller henges opp

BORD SONITUSFRA

2.450,-EKS.MVA

STOL LEGEREFRA

695,-EKS.MVA

Slitesterkt. Praktisk. Støydempende. Innredning til kreative klasserom.AJ Produkter har gjort arbeidsplasser bedre i 40 år, og vi er veldig gode på det vi gjør! Velg mellom over 15 000 flotte produkter til kontor, skole, barnehage, lager og industri på www.ajprodukter.no

Oppbevaring for stort og smått

Lyddempende bordplate

ReturadresseSkolelederforbundet Postboks 431 Sentrum0103 Oslo

Ønsk deg en SMART kapp iQ EDU til jul!SMART kapp iQ til utdanning er en interaktiv touchskjerm med mange spennende

funksjoner. Ikke bare er det en touchskjerm med kjempegod bildekvalitet og lyd, det er også en digital tavle som lar deg dele tavlenotatene med elevenes enheter i sanntid. I tillegg kan du enkelt speile nettbrett, mobiler og pc-er rett opp på skjermen, du kan

bruke nettleser uten å koble til en pc og du kan hente frem Notebook-filer, SMART amp og SMART lab-aktiviteter.

Frem til nyttårsaften får alle som kjøper SMART kapp iQ EDU til kampanjepris 5 års garanti inkludert i kjøpet. Sett SMART kapp iQ på ønskelista!

Med ønske om en god jul og et SMART nyttår til alle!

Finn din forhandler på www.interactive.no

Annonse, skolelederen desember 2016, SMART jul.indd 1 08.12.2016 12:20:41

skolelederen · med et globalt blikk på utdanning. vi vet selvfølgelig at det er store...

Documents