1 

 

2 

 

Innhold

1. Tanken bak opplegget

2. Arbeid i klasserommet før en går i teatret

3. Vi som har laget opplegget

4. Oppgaver knyttet til forestillingen Hamsuns gate

5. Oppgaver knyttet til Hamsun som forfatter

6. Tips til videre arbeid med eller lesning av Hamsun

7. Forankring i læreplanen

3 

 

1. Tanken bak opplegget

Opplegget tar utgangspunkt i flere av Hamsuns noveller som stykket Hamsuns gate

bygger på. Flere av oppgavene anbefaler vi å gjennomgå før en ser forestillingen, mens

andre egner seg best for etterarbeid. Flere av oppgavene er ikke så tidkrevende (to til fire

timer), mens andre oppgaver går mer i dybden og krever mer tid og arbeid. Tanken bak

opplegget er at det skal være mulig å finne oppgaver som passer for den enkelte lærer og

klasse. Undervisningsopplegget retter seg mot de ulike trinn i videregående skole.

Opplegget tar utgangspunkt i norskfagets formål, der det blant annet står at ”norskfaget

etablerer seg i spenningsfeltet mellom det historiske og det samtidige, det nasjonale og

det globale”, og at ”faget skal hjelpe elevene til å orientere seg i mangfoldet av tekster og

gi rom for opplevelse, læring, refleksjon og vurdering”. Derfor vil det være i tråd med

læreplanen å bruke tid på Hamsun. I tillegg tar forestillingen utgangspunkt i

novellesjangeren, og denne sjangeren skal elevene jobbe med både på ungdomsskolen og i

videregående skole.

2. Arbeid i klasserommet før en går i teatret

Hamsun kan på mange måter være en krevende forfatter å lese for ungdom. Vår erfaring

er likevel at når vi setter av tid til å jobbe grundig med tekster, kan litteratur som krever

en innsats, engasjere elevene. Utfordringen er selvsagt å gjøre lesing av en tekst, som for

elevene ved første øyekast kan virke gammeldags og utilgjengelig, til en interessant,

aktuell og spennende prosess. Vi tror at ved å jobbe felles med tekster i klasserommet, der

læreren hjelper elevene med leseforståelsen hele veien, vil man kunne skape

læringsutbytte og interesse for Hamsun og andre store diktere, norske som utenlandske.

Med dette er vi inne i en stadig tilbakevendende debatt i skolen om tekstutvalg, litterær

4 

 

kanon og nivå. Vi lar den debatten ligge, men nevner det en elev fortalte oss etter at

Hamsun-prosjektet ved vår skole var avsluttet. Eleven fortalte at hun hadde tatt med seg

flere romaner av Hamsun inn i sommerferien, etter at hun hadde fått informasjon om at

klassen etter sommeren skulle ha et Hamsun-prosjekt. ”Jeg forsto vel egentlig ikke så mye

av bøkene da jeg leste dem selv, men da jeg leste bøkene på nytt sammen med klassen,

fikk jeg med meg så mye mer. Det er litt sånn med Hamsun at for hver gang du leser

teksten på nytt, ser du flere lag. Og du kan vel si at min første lesing handlet om å forstå

det øverste laget.”

Når det gjelder forestillingen Hamsuns gate, krever den noe arbeid i klasserommet

i forkant. Stykket bygger på syv av Hamsuns noveller, men vi forstår at det å lese alle syv

novellene og jobbe grundig med dem, ikke lar seg gjøre på den tiden en lærer har til

rådighet. Vi har plukket ut tre noveller som vi mener det er lurt å bruke tid på hvis elevene

skal få utbytte av Hamsuns gate.

Teater representerer på mange måter en motkultur til mye av den

ungdomskulturen ungdommen befinner seg i. Handlingen på scenen kan gå langsomt, det

kreves konsentrasjon for å få med seg det som skjer i stykket, en må sitte stille, skru av

mobilen og ikke snakke med sidemannen. For en del elever vil Hamsuns gate være deres

første møte med en forestilling rettet mot et voksent publikum, og da er det viktig at

opplevelsen blir positiv, slik at de finner veien tilbake til teatret en annen gang. Derfor er

det avgjørende at elevene er godt forberedt på det de skal se. Gjennom å arbeide med de

utvalgte novellene og med oppgavene knyttet til disse i undervisningsopplegget mener vi

utgangspunktet for en god teateropplevelse er til stede. Kanskje passer Hamsuns gate

best for elever på Vg3, og ifølge læreplanen er det jo også her Hamsun plasseres. Legger

en opp Hamsun som forfatter, har en god ryggdekning i forhold til læreplanen – og ved å

kombinere tekstlesing i klasserommet som et forarbeid til å se en teaterforestilling gis

elevene en opplevelse som skiller seg fra den vanlige skolehverdagen. Det at elevene

opplever at noveller Hamsun skrev for over hundre år siden, settes opp på teater i dag,

viser dem at Hamsun fortsatt er aktuell. Så kan en jo etter sett forestilling spørre elevene

om det de så på scenen, opplevdes som aktuelt for dem, der de står i livet sitt, med den

5 

 

risikoen det innebærer. Kanskje var det noen som ikke likte det de så, men kanskje var det

flere som fikk en positiv opplevelse?

3. Vi som har laget opplegget

Bjørnar Hagen underviser i norsk, historie og samfunnsfag ved Nøtterøy videregående

skole. Bjørnar husker godt sitt første møte med Pan på gymnaset, og har siden vært

opptatt av Knut Hamsun som forfatter. Etter et foredrag med Ingar Sletten Kolloen om

bruk av Hamsun i undervisningen fikk han og flere kollegaer ideen om et Hamsun-

prosjekt. Prosjektet ble en spennende reise gjennom flere av Hamsuns mest kjente

romaner. 18-åringene likte det de leste, og da tilbudet om å lage et undervisningsopplegg

knyttet til Pan og flere av Hamsuns noveller kom, var det ikke vanskelig å si ja.

Anniken Hotvedt Sundby underviser i norsk og religion ved Nøtterøy videregående skole.

Annikens møte med Hamsun var gjennom romanen Victoria; hun husker ennå omslaget på

boka, store trykte røde hjerter, og det kan hende det var mer omslaget enn

forfatternavnet som tiltrakk leseren den gang. Senere har fascinasjonen for Hamsun vokst.

Ingen kan skildre følelser som Hamsun. Og det er nettopp disse følelsene, forelskelsen, og

skiftningene dette medfører, som ungdommen kjenner seg igjen i. Hamsun er en av våre

viktigste forfattere, og det er viktig at nye generasjoner blir kjent med hans forfatterskap.

6 

 

4. Oppgaver knyttet til forestillingen Hamsuns gate

Forestillingen Hamsuns gate er basert på syv av Hamsuns noveller: En ærkeskjælm,

Kjærlighetens slaver, Hemmelig ve, Livets røst, Erobreren, En ganske almindelig flue av

middels størrelse, Julegilde. Oppgavene som følger, tar utgangspunkt i de tre novellene

Livets røst, En ærkeskjælm og En ganske almindelig flue av middels størrelse, som er de

som egner seg best for elever i 10.klasse og på videregående.

Oppgaver i forkant av forestillingen:

1. Novelleanalyse

a) Nærles en eller flere av novellene felles i klassen. Jobb med metoden ”De fem

spørsmål” (fra Når børn læser fiktion av Bo Steffensen):

1) Finn fem ting som du ble nysgjerrig på da du leste novella.

2) Formuler dem som spørsmål.

3) Diskuter de ulike spørsmålene med klassen/gruppen. Hvorfor valgte du nettopp disse?

4) Svar på spørsmålene. Diskuter svarene.

b) Analyser og tolk en av novellene.

2. Novelleanalyse

Les novella En ærkeskjælm. Hva er en erkeskjelm? Synes du at tittelen passer til

handlingen i novella? Hvorfor tror du at nettopp denne novella blir brukt som

rammefortelling i forestillingen?

7 

 

3. Klassediskusjon

Hamsun ønsket ikke å kalle disse tekstene for noveller. Drøft ut fra sjangerkrav om

tekstene er noveller eller ikke.

4. Bildeanalyse

Bildeanalyse – Edward Hoppers bilde Nighthawks (1942) blir nevnt i omtalen av stykket

som utgangspunkt eller den scenografiske ideen bak sceneversjonen.

1. Hvorfor ble nettopp dette bildet valgt, tror du?

2. Hvem eller hva ser du på bildet? (motiv)

3. Analyser bildet (f.eks. tema, budskap, komposisjon, farger og symbolikk).

5. Klassesamtale

(Hvis du før forestillingen jobbet med novella En ærkeskjælm i oppgave 2)

Hvordan fungerte novella som en rammefortelling i forestillingen?

8 

 

Oppgaver i etterkant av forestillingen:

1. Klassediskusjon

A) Hvordan likte du stykket? Kommenter skuespillere/lys/kostymer/språk/scenografi.

Hva husker/likte du best – hvorfor? Noe du ikke forsto? Sangene og diktene – hvordan

fungerte de i forestillingen?

B) Med tanke på de novellene du leste før du så stykket, hvordan ble forventningene dine

innfridd?

2. Refleksjons- og skriveoppgave

Oppgaven munner ut i at man enten individuelt eller i grupper skriver en teateranmeldelse

på bakgrunn av forestillingen som har blitt sett. Men før elevene skriver en

teateranmeldelse, bør det først diskuteres felles i klassen:

‐ Hvilken mottakergruppe er anmeldelsen beregnet på?

‐ Hvilken konkret informasjon om oppsetningen bør være med?

‐ Skal anmelderens objektive eller subjektive opplevelse/forståelse av stykket ta

mest plass?

Til det siste punktet kan elevene ta utgangspunkt i disse sitatene fra kjente anmeldere:

”Når jeg skriver, skal det være sant, min subjektive beskrivelse er den sanneste.” (Hans Rossiné)

”Det viktigste – og det vanskeligste (...) – er å møte oppsetningene med åpent sinn og se etter hva

de på scenen vil si meg – ikke lukke meg inn i det jeg forventer å se.” (Astrid Sletbakk)

(Begge sitatene er hentet fra Nationaltheatrets jubileumsbiografi fra 1999)

9 

 

A) Etter diskusjonen/samtalen kan klassen, for å komme i gang med skrivingen, gjøre en

øvelse felles.

Finn en scene som enten provoserte deg, beveget deg, gjorde deg glad eller fikk deg til å

føle medlidenhet. – Læreren kan hjelpe elevene i gang med å stille spørsmål som: Hvem var med

i scenen? Hva slags kostymer hadde de på seg? Hvordan var scenebildet (kulisser, rekvisitter, lys,

lyd..)? Hvem sa hva til hvem? Spesielle ord eller sitater?

Skriv ned denne scenen slik du husker den, og les opp for en medelev. Snakk sammen om

hvorfor dere valgte nettopp denne scenen.

B) Skriv så en teateranmeldelse – med de sjangerkravene dere har blitt enige om i klassen.

C) Etter at du har skrevet en anmeldelse, kan du se på de ulike anmeldelsene som stykket

Hamsuns gate fikk etter premieren på Nationaltheater (vår 2009). Hvilken anmeldelse

er du mest enig eller uenig i?

10 

 

5. Oppgaver knyttet til Hamsun som forfatter

Oppgave 18

På dette nettstedet http://www.dagbladet.no/hamsun/ får man flere opplysninger om

Hamsun som forfatter. Les igjennom siden og svar på spørsmålene:

a) Hvordan ble Knut Hamsun forfatter?

b) Hva kan ha vært Hamsuns beste leseropplevelse?

c) Hvem var Hamsuns litterære forbilder?

d) Hvordan jobbet Hamsun?

For å svare på spørsmålene over har du kun brukt én kilde. Drøft om dette er

problematisk.

Oppgave 19

Ved å gå inn på denne siden http://www.nrk.no/nyheter/kultur/1.3760914 får du

informasjon om debatten vedrørende om Hamsun skal få en gate eller plass oppkalt etter

seg.

Hvilke tanker gjør du deg om de ulike sidene av saken? Drøft med de andre i klassen: Hva

mener klassen om saken?

Oppgave 20

I 2009 er det et 150-årsjubileum for Hamsun. Hva slags jubileum er det snakk om, og

hvordan skal dette markeres?

Bruk for eksempel nettressursen under for å finne informasjon: www.nb.no/hamsun2009

11 

 

6. Tips til videre arbeid med eller lesning av Hamsun

Bøker:

Faldbakken, Knut (1985) Glahn.

Hamsun, Tore (1970) Knut Hamsun

Ferguson, Robert (1987) Gåten Knut Hamsun

Hansen, Torkild (1978) Prosessen mot Hamsun

Rottem, Øystein (1996) Hamsuns liv i bilder.

Vige, Rolf (1963) Knut Hamsuns Pan

Film:

Gåten Knut Hamsun (1996) Regi Bentein Baardson

Pan (1995) Regi Henning Carlsen

Hamsun på Internett:

http://www.aftenposten.no/alex/litterat/forfatte/hamsunkn.htm

www.nb.no/hamsun2009

www.nrk.no/litteratur/forfattere/1591758.html

www.dagbladet.no/hamsun/

www.hamsun-selskapet.no/

12 

 

7. Forankring i læreplanen

Kompetansemål etter 10. årstrinn i Kunnskapsløftet:

Muntlige tekster:

• delta i utforskende samtaler om litteratur, teater og film.

Skriftlige tekster:

• lese og skrive tekster i ulike sjangere

• formidle muntlig og skriftlig egne leseerfaringer og leseopplevelser basert på tolkning og refleksjon

• (vise hvordan tekster i ulike sjangere kan bygges opp på ulike måter)

Sammensatte tekster:

• vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og underholdningsmedier, reklame og kunst, og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilde.

Språk og kultur:

• presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale samtidstekster og sammenligne dem med framstillingen i klassiske verk fra norsk littaraturarv: kjærlighet og kjønnsroller, helt og antihelt, virkelighet og fantasi, makt og motmakt, løgn og sannhet, oppbrudd og ansvar.

Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram:

Muntlige tekster:

• mestre ulike roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatisering, presentasjoner og framføringer som aktører og tilhørere.

• bruke kunnskap om språk og tekster i utforskende og vurderende samtaler om litteratur ut fra egen opplevelse.

Skriftlige tekster:

• gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilke funksjoner de har

13 

 

Sammensatte tekster:

• tolke og vurdere samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom form og formål

• beskrive estetiske uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde.

Kompetansemål etter Vg2:

Skriftlige tekster:

• analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp og verdiene de representerer.

Selv om det å jobbe med Hamsun lett kan begrunnes ut fra læreplanmål i både 10. klasse, Vg1 og Vg2, er det spesielt i Vg3 at Hamsun er på sin plass.

Kompetansemål etter Vg3:

Språk og kultur:

• gjøre rede for den modernistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur fra siste halvdel av 1800-tallet og til i dag.

• Drøfte det moderne prosjektet slik det uttrykkes i tekster av sentrale forfattere fra opplysningstiden via realismen og til i dag.

Skriftlige tekster:

• Lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster og bruke disse som utgangspunkt for egen tekstproduksjon.