Skrive for å vinne

fram kunnskap Seminar på Schäffergården april 2013

Ved Guri Melby, Høgskolen i Oslo og Akershus

1

2

Omgitt av skrift - hva

gjør det med oss?

Et tankeeksperiment:

O Hvordan preger skrift din hverdag?

O Tenk deg hvordan det ville vært å leve uten å ha tilgang til skriftlige tekster, og uten å kunne skrive selv. Hvordan ville det vært?

3

Skriv i 3 min., så del med sidemannen!

Ulike syn på skriftens påvirkning

O Kognitivistisk orientert skriftkyndighetsforskning har vektlagt at skriving omstrukturerer eller forvandler bevisstheten:

Without writing, the literate mind would not and could not think as it does, not only when engaged in writing but normally even when it is composing its thoughts in oral form. More than any other single invention, writing has transformed human conciousness (Ong 1982 etter Berge 2006 : 66)

O Grunntanken er at skrift direkte påvirker bevisstheten vår og er en nødvendig forutsetning for utvikling av høyere kognitive nivåer og bevissthetsformer

O Sosiokulturelle teorier vektlegger at det å lese og skrive i seg selv ikke bidrar avgjørende til psykologisk utvikling, det handler om hva skriftspråket blir brukt til

O Ifølge Scribner og Cole (1981) påvirker skolens arbeidsformer og de læringsstrategier vi tilegner oss der, vår kognitive utvikling mer enn skriften i seg selv (etter Hoel 2008)

5

Skrift former måten vi tenker på

O "uten tilgang til skriftteknologier ville ikke moderne samfunn ha vært mulig å bygge opp og administrere. (...) Skriften gjør det mulig å nedtegne egne og andre kunnskaper, innsikter og erfaringer, og dermed å bli minnet på dem; (...) skriften gjør det mulig å bearbeide tidligere ervervet kunnskaper, innsikter og erfaringer på en ny måte og slik skape kvalitativt annerledes kunnskap gjennom og i den skriftlige teksten" (Berge 2006 : 58).

O "Gjennom bruken av skrift formes både menneskers og samfunnets tenke- og handlemåter. Skrift er slik forstått både som et redskap for mellommenneskelig kommunikasjon og et redskap for tenkning" (Berge 2006: 61)

4

Skrivingens rolle i skolen

O Lesing og skriving er to ulike dimensjoner av skriftkulturen, de forutsetter hverandre, men er grunnleggende forskjellige

O Det har ikke alltid vært like viktig å lære å skrive som å lære å lese – bruken av lesing og skriving er avhengig av ideologier og maktforhold i et samfunn, og av hva som anses som formålet med opplæringa

«Det å kunne skrive er myndiggjørende, og å være trygg i bruken av skrift og skriftgenrer er avgjørende for demokratisk deltakelse og ytringsfrihet» (Berge 2006: 62)

6

Tenkningens teknologi

"Man skriver ikke tankene sine ned eller ut. Alle som

har litt erfaring med å skrive, vet at det ikke er slik det

går til. Tankene oppstår underveis, av selve

anstrengelsen med å formulere seg. Hva jeg ender

med å ha skrevet, er som regel noe annet enn det

jeg hadde i tankene da jeg bestemte meg for å

begynne å skrive. Hvis jeg ikke har tatt lett på

arbeidet, er det alltid forbausende mye mer: Jeg ante

ikke at jeg hadde alt dette inne"(Johansen 2009: 17).

8

Skrive for å vinne fram ny

kunnskap

"Når jeg skriver åpner det seg på en måte opp,

det blir så mange flere nivåer som kommer

inn, og det gjør det på et vis til noe objektivt.

(...) Det åpner opp for andre deler av en selv"

(Knausgård i Brenner 2011: 93).

Har du erfart dette selv?

8

Thomas Edisons notatbøker

O Thomas Edison er mest kjent for sine konkrete oppfinnelser, og publiserte lite skriflig materiale

O Men han etterlot seg tre millioner sider laboratorie-notatbøker og andre papirer, dvs. at han skrev flere hundre sider hver uke

O De er "tenkning på papir", uten tanke for språkbruk, og fulle av ord som if, might, could, would, try, som signaliserer at han er i en prosess

(fra Dysthe m.fl. 2010: 61)

9

Skriving som læringsstrategi

Gir dybdelæring:

" Skriving gjør det praktisk mulig å ta vare på tankene, lete dem opp igjen og følge utviklingen av dem. (...) Skriving hjelper oss både til å se nye sammenhenger og til å avsløre mangel på sammenheng og forståelse. Skriving fører til dybdelæring i stedet for overflatisk læring og hjelper oss til å gjøre fagstoffet til vårt eget" (Dysthe m.fl. 2010: 10)

Lærer å tenke faglig:

"Det å skrive godt i et fag, er ikke først og fremst ferdighet og teknikk, men å lære å tenke faglig. Derfor er det så viktig at du begynner tidlig å formulere fagstoff med dine egne ord" (Dysthe m.fl. 2010: 17).

11

Fører skriving automatisk til læring?

O Tradisjonelle produktorienterte eksamener og

skriveoppgaver støtter sjelden læringsprosesser – de

avgrenser seg ofte til gjenfortelling av kunnskap, og

ikke til kunnskapsskaping

O Det som fremmer læring, er integrering av lesing og

skriving i tilknytning til arbeid med fag

O særlig i skriving av tekster der skriveren må

kombinere og velge fra ulike kilder, gjøre tolkninger

og strukturere den nye kunnskapen selv

O eller situasjoner der studenter samarbeider med

hverandre (Tynjälä 2001 etter Dysthe m.fl. 2010: 66)

12

Skrivingens formål: to ytterpunkt

Tenkeskriving Presentasjonsskriving Formål: prøve ut tanker og refleksjoner sette ord på erfaringer, forestillinger, kunnskap skriving uten tanke på sluttprodukt og vurdering har i utgangspunktet ingen andre lesere enn deg selv innoverretta skriving som læringsstrategi Eksempler: Notater Logg Idédugnadsøvelser – tankekart, skriv alt du vet om…

Formål:

skriving for å formidle tanker,

synspunkt, fakta etc.

sammenheng innhold og form

større fokus på de formelle

sidene ved språket (rettskriving,

ortografi, sjanger)

skrevet for en eller flere lesere

skal vurderes

Eksempler:

Labrapport

Leserinnlegg i norsk

Drøftingsartikkel i samfunnsfag

Skrive for å lære

O Utforskende skriving (for eksempel skriving

som forberedelse til en muntlig samtale)

O Befestende skriving (skriving som befesting av

begrep og lagring av kunnskap i notater,

arbeidsbok osv.)

O Reflekterende skriving (skriving som refleksjon

over egen læringsprosess – metaperspektivet)

Utforskende skriving – eksempler

O Intuitiv tenkeskriving. Press-skriving. «Skriv alt

du vet om …»

O Tankekart. Assosiasjoner rundt et emne.

O Stille spørsmål: hva, hvem, hvor, når, hvorfor,

hvordan

O Forklaringer og definisjoner

O Læreren må modellere teknikkene!

Å lære med blyanten i hånda

O Gi elevene korte og varierte skriveoppgaver hele tida i stedet for å

forvente at de selv tar initiativ til å skrive underveis i en

undervisningssituasjon

O Skap rom for skriving ved å sette av tid

O Modeller ved å gi konkrete oppgaver:

O aktivere forkunnskap: "skriv alt du vet om...", VØL-skjema etc.

O stopp opp og definer begreper

O still åpne spørsmål til lærestoffet som krever refleksjon

O be dem lage spørsmål til lærestoffet

O oppsummere: "Hva la du spesielt merke til i denne teksten?"

"Var det noe du ikke forstod?" "Hvilke tanker gjør du deg om..."

Eksempel: Forklaringer og definisjoner

Hensikten: Definere så presist som mulig det vesentligste ved et begrep

Framgangsmåte: 1.Kort skriveøkt (3 minutter) 2.Definisjonene eller forklaringene presenteres for hverandre i gruppa 3.Elevene på gruppe forsøker å komme fram til en felles definisjon 4.Gruppa forsøker å komme fram til hvilke ingredienser en definisjon bør inneholde 5.Læreren viser noen definisjoner hentet fra lærebøker eller oppslagsverk, som gjerne kan diskuteres med elevene

Definer begrepet "demokrati"

•Skriv i 3 min.

•Del teksten i gruppe og bli enige om en

felles definisjon

http://no.wikipedia.org

/wiki/Demokrati

Demokrati (av gresk, demos,

folk og kratos, makt) er en

styreform som baserer seg på at

folket bestemmer hva slags

politikk som skal føres. Ordet

betyr folkestyre.

Vanligvis benyttes begrepet i en

noe snevrere betydning, der det

betegner et system som det man

har i de fleste vestlige land i dag,

der folket stemmer inn

representanter i en riksforsamling

samtidig som man har visse

grunnleggende rettigheter i form

av ytringsfrihet, eiendomsrett,

politisk frihet og likestilling. Dette

kalles også et liberalt demokrati.

Store Norske Leksikon:

http://snl.no/demokrati «Demokrati, også kalt folkestyre, er en betegnelse på en styreform hvor folket har muligheten til å delta i viktige beslutninger. Muligheten til å påvirke får folket gjennom å stemme ved valg.

Demokrati skiller seg fra andre styreformer som diktatur (en person styrer), oligarki (en liten gruppe styrer), meritokrati (de best kvalifiserte styrer).

Ordet demokrati stammer fra de greske ordene demo, som betyr folk og krati som betyr styre. Demokrati ble først brukt om styringsformen i bystater i Hellas 500 år før vår tidsregning.

I dag finnes demokrati som styreform på mange nivåer og områder i samfunnet. Oftest snakker vi om demokratisk styre i land, og de fleste vestlige land har en demokratisk styreform slik vi har i Norge. Man kan også ha demokratisk styreform i organisasjoner (organisasjonsdemokrati), bedrifter (bedriftsdemokrati), idrettsklubber (foreningsdemokrati) eller skoler (elevdemokrati).»

O Læreboka kan også

brukes i

sammenligninga!

Fra utforskende skriving til

ferdige tekster Hva kan tenketekster brukes til?

O Egenrefleksjon

O Utgangspunkt for samtale med medstudent/lærer/andre

O Skisse/utgangspunkt for en ny tekst

En videreutvikling av teksten utvikler tanken!

"Stilen er ikke utvendig pynt, ikke innpakning, men et tankeredskap" (Johansen 2009: 25).

Eksempel: http://www.skoleipraksis.no/lesing-skriving/filmar/min-sprakhistorie/

24

To veier til målet (Dysthe m.fl. s. 50)

Tekst før struktur:

O Skriv først, få mest

mulig ned på

papiret

O Les gjennom, sett

stikkord i margen

for hvert avsnitt

O Finn struktur,

ordne det skrevne

Struktur før tekst:

O Lag nøye disposisjon på forhånd

O Skriv punkt for punkt (fyll ut strukturen)

O Juster disposisjonen underveis eller etterpå

25

Presentasjonstekster nødvendig

for å oppnå ny innsikt?

O Omarbeiding et resultat av tankeutviklingen

som skjer underveis i skrivingen

O Re-visjon: se på nytt (Dysthe m.fl. 2010: 51)

O Forståelsen av stoffet endrer seg etterhvert

som du skriver

O Gode skribenter er i stand til å ta hensyn til

den innsikten de får underveis i

skriveprosessen og inkorporere det som er

relevant for formålet og mottakeren

26

Diskusjon

Hvordan arbeide videre ut fra utforskende

skriveøkter om begreper og definisjoner fram

til mer avanserte fagtekster?

27

Et sidespor til slutt: Ny teknologi videreutvikler tanken

O skriftkulturen har konsekvenser for hvordan vi tenker

O videreutviklingen av skriftteknologier som datamaskiner påvirker oss videre:

O gjør det lettere å samhandle med skriftlige ytringer på en måte som var forbeholdt talespråket

O gjør det lettere å bruke mange meningsskapende skriftkulturelle ressurser (bilder, modeller, symboler)

O har bidratt til en ytterligere skriftliggjøring av samfunnet, og gjør oss mer avhengig av skriving både i arbeidsliv og privat

O Hva gjør dette med måten vi tenker på?

28

«Fienden? Det er power point»

Har PowerPoint skylda for den feilslåtte politikken i Irak og Afghanistan? I morgen er det 20 år siden programmet som omdanner en kaotisk verden til ryddige punkter ble lansert. ULRIK ERIKSEN fredag 21. mai 2010, kl.08:51 En skyfri morgen 1. februar 2003 var romferja Columbia på vei tilbake gjennom atmosfæren da det plutselig gikk i oppløsning. Sekunder etter var en stripe av røyk og ild alt som var igjen av fartøyet, og amerikansk romfarts mest tragiske ulykke (ved siden av Challenger) et faktum. I sin rapport et halvt år senere konkluderte havarikommisjonen at ulykken skyldtes at biter av skumplast hadde løsnet under oppskytningen og skadet vingen. Men i redegjørelsen ble også informasjonsflyten innad i NASA bebreidet: organisasjonens utstrakte bruk av PowerPoint ble eksplisitt trukket fram som utslagsgivende for at ulykken kunne finne sted. Etter oppskytningen vurderte nemlig eksperter om skadene på vingen utgjorde en fare for hjemreisen. De presenterte resultatene av sine undersøkelser ved hjelp av en forenklet lysbildeserie komponert i Microsofts presentasjonsverktøy. «Det er lett å se hvordan en leder kunne lese rapporten og likevel ikke få med seg at den handlet om en livstruende situasjon», konkluderte kommisjonen.

http://www.dagbladet.no/2010/0

5/21/kultur/powerpoint/usa/afgh

anistan/11789553/

Oppsummering

O økt skriftliggjøring av samfunnet krever en annen lese- og skriveopplæring

O i Kunnskapsløftet er det tydelig at skriving er et grunnlag for læring i alle fag

O skolen må utnytte læringspotensialet i skriving bedre

O skriveopplæringen må ha som forutsetning at man lærer seg avanserte skrivestrategier tilpasset et rikholdig og utfordrende arbeidsliv - behovene endrer seg raskt

30

Kilder:

O Berge, K.-L. (2006): "Perspektiv på skriftkultur". I

Matre, S. (red.) Utfordringer for skriveopplæring og

skriveforskning i dag. Trondheim: Tapir akademisk

forlag

O Brenner, H.O. (2011): Om å skrive. Oslo: Kurér forlag.

O Dysthe, O., Hertzberg, F. og Hoel, T.L (2010): Skrive

for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt

forlag

O Johansen, Anders (2009): Skriv! Håndverk i sakprosa.

Oslo: Spartacus forlag

31