slektssaga slektbok.pdf · tordsønn som i 1526 solgte tånevig hørte kanskje til en av de...

Slektssaga

Tånevigslekten gjennom 500 år

Tånevig gjennom 500 år

2

© Arvid Andersen

Lysekil

Sverige

[email protected]

www.talab.se

mailto:[email protected]


3

Innehold

Kapitel Beskrivning Side

1 Innledning 4

2 Den store Pesten 5

3 Den eldste tiden (1300, 1400 og 1500 tallet) 6

4 Tånevigfolkets eldste aner 7

5 Hendse (Jens) Halvardsson 8

6 Levevillkår på 1500 og 1600 tallet 10

7 Jens Taaneuig – Tånevigfolkets stamfar 12

7 Aadne Jensen Taanvig 12

7 Madz Tostensen Raudaberg 13

6 Else Madsdatter Landøy 14

7 Else og Aadnes barn 17

8 Tånevig og Møll

9 Folket på Tånevig

10 Jens Thaaneuig’s etterkommere i dag

12 Register over Tånevigslekten 49

13 Kilder og referanser 50

14 Kart


4

1 Innledning Tilbake

Det fins en del teorier om hvordan landet ble befolket under folkevandringstiden på 200 til 400

etter Kristus. Det er vel sannsynelig at de germanske folkegruppene vandret via Danmark,

langs svenskekysten in i Oslofjorden og nedover mot Sørlandet og videre vestover. Agder fylke

skal komma av navnet på stammen som slo seg ned her, Egdene. Betegnelsen fylke og det

gamle ordet Herad skal begge stamme fra denne tiden. Herad skal ha hatt betydningen ”de

hundre” og Fylke stod for stammen. Det finns en del saker som gjør at flere tror at

”innvandringen” har gått i minst to steg og at det kommer til syne i blant annet språkskille

mellom de ytre og indre bygdene og også i trekk i kroppsform. Det skulle bety at det først har

kommet en folkegruppe som siden trengtes bort av ”egdene” når de kom.

Tånevig, liksom hele Agderkysten har sikkert vært bebodd siden folkevandringstiden, og

antagelig også før det. Fra diplom og gamle dokument vet vi at det bodde folk på Tånevig på

1500 tallet. Om vi skal forsøke å forstå hvordan innbyggerne i kystbygdene levde på 1500

tallet og før det så har vi ikke mye skrivet material som kan hjelpe oss. Det lille som finns

handler om eiendomsforhold, skatter og arveskifter. Det gir oss ikke så mye informasjon om

hvordan folk levde, men noe om hvem som bodde her og hva de eide.

Den eldste skrevne informasjonen som gjelder Tånevig har vi fra 1526 da en mann som kalles

Torolf Tordsen selger alt han eier i Tånevig til Aanen Torgersen og at Hendse (Jens)

Halvardsson, som antagelig var svigerfar til Aanen, betalte en mark gull i gården. Etter den

informasjonen er det et hopp fram til 1591 da Jens Tånevig var en av dem som ble utsett til å

undertegne hyllingsbrevet til Kristian IV. Jens var nummer tretten av de tretti som skulle velge

utsending til hyllingen og av det kan vi utlese at Jens var en ansett mann i bygda.

Denne rapporten kommer til å handle om Jens Thanneuig og hans etterkommere. På den snart

fem hundre år lange ferden skymter det fram flere tusentalls mennesker som har etterkommere

spredde over hele verden. Vi skal forsøke å konsentrere oss på den røde tråden som går fra Jens

født ca 1550 tallet til Daniel Tånevig føtt i 1844 og dokumentere det vi kjenner til om dem og

deres etterkommere.

Gården Tånevig er gott kartlagt og beskriven blant annet i Søgneboka band 2 skriven av Kjell

J. Bråstad som er Riksantikvarie i Kristiansand. Vi kommer derfor i mange stykker å henvise

dit.

Selv om vi har valgt Jens som utgangspunkt i boken så vil vi så langt det er mulig også forsøke

vise hvor Jens og de andre hadde sine røtter.

Det er givetvis både mulig å ønskelig att det som ikke vi kjenner til også blir beskrevet. Vår

tanke er at de av dere som tilhører slekten får en plattform å stå på for å fortsette

dokumentationen.

Jeg vill oppmanne dere alle til å snakke med deres eldre slektninger. Be dem tale om sin

ungdom og oppvekst, folk de kjente og ting som hendte – og skrive det ner.


5

2 Den store pesten Tilbake

Før vi går videre med Tånevig må vi helt kort berøre en hendelse som kom å påvirke hele

Europa og gi ettervirkninger flere hundre år framover, nemlig Svartedøden, Svartedauen eller

den store pesten.

En har hittil vært ganske siker på at det var rottene som hadde skylden for at den verste

katastrofen som til da hendt Europa fikk en sånn enorm spredning. Visse forskere har begynt å

stille spørsmålstegn ved dette, men vi velger å tro på at rottene medvirket til spredningen til

noe annet er bevist. En har også vært ganske sikker på at sjukdommen oppsto i Asia, men vet

ikke sikkert hvor. Svartedøden, Svartedauden, Digerdöden, den store Pesten var ikke den første

pesten som herjet i verden, men den var den første som fikk en så omfattende spredning.

De første pestofrene i Europa kom innom den Gyllne Horden som var navnet som gavs det

mongolske riket som hersket i Russland fra omkring 1220 og til slutten av 1400 tallet. De

mongolske Khanene regjerte indirekte og tog ut skatt men la seg ikke i hvordan de lokale

fyrstene styrte landet. Under årene 1345 og 1346 døde mengder av mennesker og det var

kanskje en medvirkende årsak til at Gyllne Horden falt sammen senere på 1400 tallet.

I 1347 nådde pesten Sicilia og i begynnelsen av 1348 ble befolkningen i Genova angrepne av

pesten som deretter spredde seg i rasende fart over resten av Europa. Alt i 1349 slo pesten til i

Norge og året deretter i Danmark og i Sverige.

I Norden har en forsøkt å kartlegge virkningene av Svartedøden gjennom et prosjekt som går

under navnet Ødegårdsprosjektet. Der sies det at sjukdommen antagelig kom til Norge med en

Kogg fra England med destinasjon Bergen. Når godset fra skipet kom i land begynte folk i

byen å dø. Det var typisk for pesten at de som ble smittet døde innom en til to dager.

En har beregnet at bare en tredjedel av Norges befolkning overlevde pesten og at mengder med

gårder ble liggende øde. Gårdsnavnet Ødegård eller Øygard skal være fra den tiden.

Svartedøden må ha hvert en forferdelig hendelse som vi i vår tid ikke på noe vis kan sette oss

in i. Selv de verste krig en kan tenke seg i dag dreper ikke tilnærmelsesvis så mange av et lands

innbyggere som mannen med ljåen gjorde da.

Sikkert ble Tånevig liksom de andre gårdene langs kysten liggende øde og den Torolf

Tordsønn som i 1526 solgte Tånevig hørte kanskje til en av de familier som ble sittende med

gods.

I Foreningen Nordens årsbok fra 1998 står det blant annet å lese at en konsekvens av den store

pesten var at helt fram til i begynnelsen av 1500 tallet så sank prisene på gårder med mellom

15 og 30 % mot hva de var før pesten. De gårdene som var på salg handlet ikke så mye om en

plass å bo, mer om plassering av penger og avkastning på kapital. Under hele 1400 tallet hadde

avkastningen vært dårlig men så rundt 1500 begynte etterspørselen på fisk å gjøre det mer

attraktivt å eie kystgårder.


6

3 Den eldste tiden Tilbake I ett dokument som det refereres till i en rettssak i 1636 sies det at Torolff Tordsønn i 1526

solgte hele Thanneuig med både odel og eng, ”saa meget som mick tillkommer” til Anund

Thorgiersønn på Øvre Møll og Hendse Halvardsønn. Torolf Tordssønn og Anund Torgiersønn

som vi tror var fettere tilhørte en slekt med aner fra både Reme/Imsa i nåværende Lindesnes og

Haddeland/Sodeland/Møll i Holum. Forbindelsen mellom Møll og Tånevig kom å fortsette helt

fram til i våre dager.

Slektsforskeren Petrus Valand antyder at Anund Torgiersønn nok var gift med en datter til

Hendse Halvardsønn. Vi vet ikke hvor Hendse kom fra men Hilleborg Hendsedatter som vi

også tror var hans datter eide odel på Austad i Lyngdal og en antatt sønn, Sigbjørn Hendsesønn

var Lagrettemann i 1554 på Lista så det er grunn til å tro at han kom fra det området, kanskje

fra Austad i Lyngdal.

Den gangen i 1526 når Tånevig solgtes, var gården på 3 huder. Huder var et mål på hva en gård

kunne gi i avkastning og på hvilken skyldverdi som skulle betales av leilending til jordeier og

for beregning av skatt og var ikke det samme som hvor mange mål åker, eng eller skog gården

var på. Nedenfor vises eksempel på hvordan de forskjellige måleenhetene hang sammen.

4 huder er fullgård Betalte full skyld

2 huder er halvgård Betalte halv skyld

1 hud er livbergingsbruk. Kunne normalt fø en familie Betalte kvart skyld

1 geiteskinn er ¼ hud eller 3 engelsk

1 engelsk er 1/12 hud. Det gikk altså 12 engelsk på en hud

Andre mål var også brukt. Under en periode var en hud 20 engelsk og i andre deler av landet

bruktes andre varer som målestokk. Presten Peder Clausen Friis har for eksempel gitt en

forklaring til Mammatabol eller Månedsmatleie, som bruktes i eldre tider for å tale om hvor

stor part i en gård som kunde fø en familie i en måned. Peder Clausen skriver at en hud

motsvarte fem Mammatabol. Det skulle bety at det behøvdes to og en halv hud for å holde liv i

en familie og det stemte nok ikke men det var vel litt forskjellige krav i samfunnsgruppene.

Etter svartedauen ble som nevnt mange gårder liggende øde og de som hadde penger kjøpte

opp gårder og bruk overalt der det fants og der kongen ikke alt hadde tatt i besitting. Det

betydde at en del satt med både 10 og 20 og enda flere gårder. De kunne jo bare bo på en så

resten leides ut. Det kunne også etter hvert bli sånn att gårder og bruk deltes ut til barna, både

sønner og døtre gjerne sånn at døtrene fikk halvparten av det deres brødre fikk.


7

4 Tånevigfolkets eldste aner Tilbake


8

Hendse Halvardsson Tilbake

Vi anser Hendse Halvardsson som en viktig person for Tånevigsfolket. Han kom antagelig fra

Lister Len, kanskje i traktene av Austad. Den kjente slektsforskeren Petrus Valand hevder at

Hendse(Jens) Halvardsønn hadde en datter, Hilleborg Hendsedatter Austad som var gift første

gang med Halvor Torgersøn fra Kvås og det sies at Aanund Torgersøn fra Møll som sammen

med Hendse(Jens) kjøpte Tånevig var gift med en annen av Hendses døtre. Hendse hadde trolig

også en sønn, Sigbjørn Hendsesøn som i 1554 var Lagrettemann på Lista. Her vises det vi tror

er Hendses etterkommere og deres relasjon til folket på Tånevig. En del av det som vises her

er ikke dokumentert og bygger på antagelser.

Hendse (Jens) Halv ardsønn

* omkring 1475

Sigbjørn Hendsesønn

* omkring 1500

Halv ard Sigbiørnsson

* omkring 1535

Sigbiørn Halv ardsson Vemmestad

* 1561

† ef ter 1565

N (Anne) Hendsedatter ?

* omkring 1505

Torgrim Anundsen Møll

* f öre 1525 Øv re Møll

Anund Torgrimsson Øv re Møll

* omkring 1540 Øv re Møll

† omkring 1602 Øv re Møll

Anne Torgrirmsdatter Øv re Møll

* omkring 1544 Øv re Møll

† ef ter 1612 Øv re Møll

Birgitte Torgrimsdatter Øv re Møll

* 1550 Øv re Møll

† Høy e

Tore Anundsen Mid-Møll

* 1535 Øv re Møll

Torolf (Tollef ) Toresen Mid-Møll

Hilleborg Hendsedatter Austad ?

* omkring 1505

Randi Halv orsdatter My skeland

* omkring 1530 Austad

Ståle Karlsen Bringsf jord

Ole Halv orsen Austad

* 1530 Austad

Eiv ind Olsen Langeland

* omkring 1530

† f öre 1608 Langeland

Tosten Olsen Raf oss

* omkring 1550 Raf oss

† f öre 1642 Raf oss

Bergliot Olsdatter Eikeland

Anders Halv orsen Kv ås

* omkring 1530 Austad

Audbjørg Oluf sdatter

* omkring 1535

Stenu Bjønsen Austad

* 1560 Austad

Todne Bjørnsdatter Vatland

Gro Bjørnsdatter Vatland

N. Hendse(sønn/datter)?

* omkring 1525

Jens Taanev ig

* omkring 1550

† f öre 1610 Taanev ig

Aadne Jensen Taanev ig

* omkring 1575 Taanev ig

† f öre 1647

Berte Taanev ig


† ef ter 1629 Taanev ig

Villum Dav idsen Fuskeland

* omkring 1575 Taanev ig ?

† f öre 1614 Fuskeland

Teorien er altså at Hendse (Jens) Halvardsønn som betalte en mark gull i Tånevig var bestefar

til Jens Tånevig og at Lensmann Torgrim Aanundssøn Møll gjennom sin mor var hans

søskenbarn. Jens og Berte som kan ha vært hans søster arvet halve Tånevig sånn at Jens fikk

12 engelsk og søsteren 6 engelsk. Jens sønn, Aadne Jensen arvet 12 engelsk og Bertes to

sønner, Willum Davidsen Fuskeland og Jens Davidsen på Tånevig arvet 3 engelsk hver.


9

Midt på 1500 tallet var Rubbert Skott fogd i Mandals amt. Han skal ha vært skotte og det sies

at han hadde en sønn ved navn David Rubbertsson Skott. Vi tror at denne David gifte seg med

Berte Tånevig som vi tror var søster til Jens Tånevig.

I Odelsmanntallet for 1624 står at Karin Brinsdal i Holum eide 2 ,5 engelsk i Tånevig. Teorien

her er at Karin tidligere har vært gift med Villum Davidsen Fuskeland som var sønn til David

og Berte på Tånevig og på den måten arvet de 2, 5 engelsk som kan ha vært en søsterlodd.

Fordelingen av godset tyder på at det har vært flere søsken og det finns også ytterligere 3

engelsk hos den rike bonden Peder Olsen Vatne som Torkel Aadnsesen Tånevig i 1628 kjøper

av sin slektning, Else Siversdatter på Vige, Peder Vatnes datterdatter. Hvordan godset har

kommet i Peders hender vet vi ikke, men Peder var sønn til Ole Aressønn fra Øyslebø og var

gift med Gunhild Andersdatter Vigmostad. Enten har Peder arvet godset fra sin far, det har

kommet med hans kone eller så kan det være Peders kjøpegods. Om det siste er rett kan en lure

på hvem han kjøpte av. En tenkelig kandidat er at det har kommet fra Hilleborg Hendsedatters

arvinger. Hilleborg har antagelig fått en søsterlodd i Tånevig etter Hendse, det samme som

Anund Torgersson Mølls kone. Anund eide jo alt minst en hud i Tånevig gjennom kjøpet i

1526 og kan ha fått mer når Hendse døde.

Foruten at Hendse var med å betalte for Taanevig har vi ikke funnet ham i noen dokumenter fra

1500 tallet, men alikevel noen ganske tunge indisier på hans eksistens. En man med navn

Sigbiørn Hendsesøn har vært lagrettemann på Foss i 1554 og 1555 og i et annet dokument fra

xxxx står det klart og tydligt at Hilleborg hette Hinsedatte, noe som tyder på at hun med større

sikkerhet kan anses være Hendse Halvardsøns datter. Hilleborg skal hatt odel på Austad og

ellers eid betydelig mengde gods både på Lister og i Mandals len.

Hendse eller Hinse var et sjeldent brukt navn og i Diplometarium Norvegicum finns mindre

enn en handfull personer som heter så.

Til toppen


10

3 Levevillkår på 1500 og 1600 tallet Tilbake

Hvordan levde de i kystbygdene på Agder på 1500 og 1600 tallet? Det blir lett at vi ser for oss

mennesker som levde i dårlig bygde hus, gikk i dårlige klær og som hadde lite og dårlig mat.

Vi skal imidlertid ikke glømme at på den tiden ble det bygd enorme palass og kirker ute i

Europa. Sjøfarten ekspanderte, Amerika var gjenoppdaget og handelsveiene over havet bant

sammen verden. Ikke en gang i en liten kystbygd i Søgne kunne de klare seg uten å ha noe å

kjøpe og selge. Det mest sannsynlige er at tånevigfolket levde på det som gården gav og solgte

fisk og skalldyr. På 1640 tallet bygdes sag i Lyngvigbekken og de kunne skjære tømmer å

selge, en inntekt som forsvant i 1688 når sagbruksnæringen ble regulert.

Var de fattige? Skall vi dømme

etter et skifte etter Ådne Torkelsen

Tånevig, sønn til Torkel Aadnesen

fra 1676 så var de ikke det. De tre

barna fikk over 300 daler å dele på.

Broren Torkel fikk den ene

halvparten og de to søstrene, Siri

og Anne fikk dele på den andre.

Fra beskrivelser fra andre plasser,

eksempelvis Søgnebrevet fra 1344,

vet vi at fisket alt da var organisert

i lag som hadde sine plasser og

sine tider. Vi vet ikke sikkert hva de fisket, men tror nok at både laks og hummer var viktige

handelsvarer. Tånevig lå nok nokså utilgjengelig

den gang, i alle fall om en ville ta seg dit

landeveien. Uten båt klarte en seg ikke og skulle de

gå i kirken, besøke naboer, gå på frierstrå eller gifte

seg så var det båt som var framkomstmidlet.. Det

fans unntak, stien opp til Røyseland og Vestre Eid

eller over Lindåsen til Lian. Mange fra Tånevig

fant sin tilkommende på gårdene på vestre siden

grensen til Harkmark.

Til tross for sin beliggenhet utenfor allfarveien så

hadde de det nok ganske godt stilt på Tånevig, i alle

fall de som var gårdbrukere. Husmenn hadde det

vel ikke godt noen steder. Det har vært stilt

spørsmål om hvorfor Tånevig var så viktig for

folkene på storgården Møll i Holum. Vi skal jo

heller ikke glømme at så tidlig som i 1526 da

gårder fortsatt hadde lav verdi, betalte Hendse

Halvardsson en Mark gull for i alle fall ikke mer en

halvparten, kanskje bare en tredjedel, av gården.

Tånevig ligger godt til i Tånevigskilen lengst inne i

Kumlefjorden, ganske godt beskyttet for røvere

som huserte og var en plage på 1400 og 1500 tallet.

Tånevig

Trysfjorden


11

Fisket har nok alltid vært en viktig kilde til livets oppehold og også det at gården senere hadde

en flomkvern for å skjære tømmer.

Det sies at flere av storbøndene lenger opp i landet alt tidlig på 1500 tallet begynte å søke seg

mot kysten for å få litt lettere levevilkår og det kan nok vært det som hendte på flere av gårdene

både i Søgne og ellers langs kysten. Etterspørselen etter kystgårder gjorde at prisene steg. Nå

var det ikke så mange gårder som kom på salg, på de bondeeide gårdene var det ofte odel og

staten (kongen) eide opp til en tredjedel av alle gårdene i Norge (Stylegar) og de såldes som

regel ikke enkeltvis.

Fram til midten av 1500 tallet var Harkmark en stor og betydelsfull handelsplass og veien rundt

Tåneset var ikke lang i fint vær og det gikk nok ganske greit over Lindåsen ner til Vestre Eid

eller Lian for å ta seg til Handelsplassen i alle fall om det var mindre pakning. En annen plass

som må vært viktig var lengst in i Trysfjorden der veien fra Øyslebø over Nome og Brunvatne

endte ved fjorden. Det var jo mye kortere for fjellbøndene dit enn om de skulle helt ut til

Harkmark. Det var også mye enklere for de som bodde øst om Tåneset å ta seg in i Trysfjorden

om det var dårlig vær. Det sies også at bøndene i Øyslebø kom ner til Trysfjorden der de hadde

avtale om å låne båter for å fiske Berggylte som de saltet og sparte til vinteren for å koke suppe

på. Det er lett å tenke seg at det handlet om mer enn å låne ut båter. Det ble nok handlet med

både det ene og det andre, kanskje i blant sånt som ikke myndighetene behøvde å vite noe om.

Vi skall heller ikke glemme Høllen

som var tingsplass. Om folket fra de

vestre bygdene i Søgne ville ta seg til

Tinget på Høllen fikk de ta ferje over

Trysfjorden. Lagmannen på Agder,

Bent Henningsen ble myrdet på

Tinget i Høllen i 1532. Bent var

katolikk og den nye kongen skall ha

bekjente seg til reformasjonen og det

ble sagt at han lå bak drapet. Vi kan

jo for et øyeblikk lure på om noen fra

Tånevig var med og hvordan

samtalene gikk på tingplassen etter at lagmannen hadde blitt drept. Det er ikke utenkelig,

gården hadde blitt solgt for mindre enn ti år siden og kjøperne var godt ansette folk i lenet. Vi

husker også at Jens Tånevig nesten 50 år senere var på tinget i Høllen og var med og valgte

utsending til Prinsehyllingen.

Tingplassen ble sikkert også nyttet til møtesplass, men det er ikke sikkert at folket fra Tånevig

reiste dit så ofte , det var nok nærmere for dem til Harkmark eller Trysfjorden.

En annen plass som var viktig var kirken og kirkebakken. På kirkebakken traff en både naboer

og de som bodde lenger bort og mye ble sagt og en i en del fall har det blitt dokumentert og

dykker opp i rettsprotokoll.

Til toppen


12

4. Jens Tånevig – stamfar for Tånevigfolket Tilbake

Det er ganske tvilsomt om Hendse Hallvardsøn bodde på Tånevig men Jens og Berte som vi

tror kan ha vært hans barnebarn og muligens en søster til gjorde nok det. Det er mulig at deres

mor/far ble gift med en som eide gods i Eiken. I odelsmanntallet for 1624 finns nemlig en

ganske interessant notering som peker på Aadne Jensen Tånevig, sønn til Jens Tånevig. I

manntallet står det at

Anders Thenevig eier

5 engelsk i ødegården

Wetland (Vatland,

Vassland) og en som

heter Odne

Timmervig eier 1 hud

i Gletne. Gletne var

en gård i Eiken på 2

huder og Wetland

eller Vasland ble

regna som øygard

eller undergård til

Gletne. Det kan nok

anses som ganske

sikkert at Anders

Thenevig, Odne

Timmervig og Aadne

Thaneuig var en og

samme person. Nå

kan vi jo lure på

hvorfor en sønn til

Jens Tånevig eide

gårdsparter i Eiken og

svaret kanskje er at

en gutt/jente fra

Eiken ble gift med en

datter/sønn til Hendse Halvardsønn og at gårdspartene i Gletne på den måten gikk over til

Aadne. Størrelsen på gårdspartene kan tyde på at det var en mann som var fra Gletne men det

kan ha vært annet gods også i arven.

På Tånevig bodde på slutten av 1500 tallet Jens Tånevig, David Tånevig og Nils Tånevig. Vi

tror at David kanskje var sønn til fogden Rubbert Skott. David Rubbertson Skott kan da ha vært

gift med Berte, som kan ha vært søster til Jens og fikk senere minst en sønn, Jens Davidsen

som ble på Tånevig og kanskje også en Willum som flyttet til Fuskeland. Jens Tånevig hadde

minst en sønn, Aadne Jensen som i 1610 hadde overtatt gården.

Jens er den eldste dokumenterte personen som folket på Tånevig stammer fra og vi anser ham

som Tånevigfolkets stamfar. Vi har nevnt Hendse Hallvardsønn og Møllfolket i Holum, men de

forbindelsene er ikke helt sikkerstilte, det anser vi derimot at forbindelsen til Jens er. Han var

antagelig født omkring 1550, kanskje noe før. Han levde i 1591 for da var han med og valgte

den som skulle skrive under hyllingsbrevet til Kristian Kvart (4) men var antagelig død i 1610

for han nevnes ikke i Skattematrikkelen for det året. Det gjør derimot sønnen Aadne Jensen

som betaler skatt som leilending på Tånevig, David Tånevig var husmann som bodde hos


13

leilending, dvs. hos Aadne og Jens Davidsen var husmann. I 1647 var det Jens Tånevigs

slektninger som satt på alle tre brukene på gården og som hadde bygselretten.

Diagrammet under viser Jens Tånevigs nærmeste etterkommere:

Jens Taanev ig

* omkring 1550




† f öre 1647

Torkel Aadnesen Taanev ig


Aadne Torkelsen Taanev ig


Johanne Torkelsdatter Taanev ig


Tomas Aadnesen Taanev ig

* 1606 Taanev ig

† 1668 Taanev ig

Gjertrud Tomasdatter Taanev ig


Gunhild Tomasdatter Taanev ig


† 1701 Taanev ig

Anne Tomasdatter Taanev ig

* 1655 Taanev ig

† 1718 Eid østre

Kari Tomasdatter Taanev ig

* Taanev ig

Jakob Aadnesen Tånev ik

* 1609 Taanev ig

† 1669 Taanev ig

Aadne Jakobsen Tånev ig


Peder d.y . Jakobsen Taanev ig


† f öre 1644

Peder Jakobsen Tånev ig

* 1646 Taanev ig

† 1719 Taanev ig

Torkel Jakobsen Tånev ig


Anne Jakobsdatter Tånev ig


Ole Aadnesen Try snes


† f öre 1696 Eig

Aadne Olsen Try snes

* omkring 1649 Try snes

† 1709 Eig

Peder Olsen Try snes

* 1650 Try snes

† 1708 Hallandv ig

Eirik Olsen Try snes

Anne Olsdatter Try snes

Aadne Jensen var gift med Else som vi anser som slektens stammor. Hun var datter til Madz

Tostensen Landøy og Mads var i sin tur sønn til Tosten Olavsen Raudaberg. Tosten stammet

på sin fars side fra det store adelige Bringsfjordsgodset utenfor Grimstad og på sin mors side

fra den gammelnorske Tusth ætten representerte gjennom Raudabergsfolket i Audnedalen.


14

5. Else Madzdatter fra Landøy Tilbake

På 1500 og 1600 tallet levde folk delvis etter andre kulturmønster enn i dag. Storbønder og

godseiere hadde en hensikt når de giftet bort sine barn og vi kan nok være ganske sikre på at

når Madz Landøy av Raudabergsfolket giftet bort sin datter Else med Aadne Jensen så var det

ikke en fattig fisker fra en liten gård som var brudgom men en som kunne forsørge henne og

som hadde noenlunde samme bakgrunn. Det antas at Raudabergsfolket tilhørte den gamle

norske adelen.

En skal legge merke til at den gamle norske overklassen med jarler og høvdinger var like

utsatte som resten av befolkningen under den store pesten. Når det sies at nærmere to

tredjedeler av befolkningen døde så betyr det imidlertid ikke det at det de eide forsvant men at

det ble færre å dele på. Norge hadde også kommet under dansk innflytelse og etter hvert byttes

den gamle norske overklassen ut mot danske adelsslekter. På femtenhundretallet hadde nok det

meste av den gamle norske adelen forsvunnet eller assimilerts av bondestanden.

Det fantes mange godseiere på Agder men landskapet er sånn at det er få store enheter som det

kan være på mange andre plasser i landet. De store godsene på Agder besto derfor ofte av

mange gårder på flere steder og det kan også være en forklaring til at en del slekter er spredde

over så store områder.

Storgodsene på Agder forsvant etter hvert som det ble mange sønner og i blant også døtre å

dele opp gårdene på og utover 1700 og 1800 tallet var de fleste borte.

Raudabergsfolket eide og hadde eid flere gårder på Lister og i Halse i Mandals len og finns

som en viktig lenke mellom flere av de gamle ættene på Foss i Bjelland, Skinsnes, Ihme, Halse

gård og Landøy i Halse men også flere gårder i Søgne, bland annet Stausland, Trysnes,

Hævager og Tånevig.

Mads mor, som vi tror hette Else, skal ha vært datter til fogden på Lista, Madz Nilsen Gram og

hans kone Elsebe Pallesdatter Splied. Begge tilhørte antagelig danske lågadelslekter. Mads

kone, Ingeborg Gjestdatter Syrdal vet vi ikke så mye mer om enn at hun kom fra gården Syrdal

i Lister len og at gården i 1624 var på 4 huder. Hennes far, Gjest eide knapt halve gården, hans

bror Oluf like mye og ”capitelet” i Stavanger 3 engelsk. Både Gjest og hans bror eide også

gods i andre gårder, bland annet Landøy.

Mye taler for at Mads Tostensens bestemor, Elsebe var datter til Palle Jørgensen Splid og hans

kone Helvig Mogensdatter Krabbe. Begge disse slektene var adelige og finns representerte i

den danske adelskalenderen.

Ætten Splids våpenskjold Ætten Krabbes våpenskjold (Helvig Mogensdatter)

Mads Nielsøn Grams våpenskjold. Mads Nielsøn var Fogd på Lister i 1580 årene.

Det er noe usikkert med Mads Nilsen Grams adelige bakgrunn. Både Nils Madsen og Maren

Rasmusdatter Skade finns i adelskalenderen men det er ikke helt sikkerstilt at Mads virkelig

var deres sønn. At Mads Nilsen var fogd på Lister og at han siden bodde på gården Ro finns

derimot dokumentert blant annet i Agdesidens Dombok for 1636. Han skal ha dødt omkring

1614 som en meget gammel mann.


15

Etter at Mads Tostensen og Ingeborg giftet seg så bosatte de seg på Landøy. Ingeborgs far,

Gjest hadde arvet hele gården foruten en hud som han skulle disponere men brødrene eie.

Samtidlig med Mads bodde det en Gjest Landøy, antagelig en bror til Ingeborg eller ett

søskenbarn til Else. Sønner til denne Gjest Landøy dykker senere opp i Kleven i Mandal som

handelsmenn og redere.

Madz Tostensen Landøy

* omkring 1565 Raudaberg

† f öre 1618 Landøy

Ingeborg Gjestsdatter Sy rdal

* omkring 1565 Sy rdal

† ef ter 1600 Landöy

Jacob Madzen Landøy

* omkring 1580 Landøy

† 1636 Osnes

Allau Pedersdatter Vatne

Peder Jacobsen Osnes

* 1626 Osnes

Mads Jacobsen Osnes

* omkring 1628 Osnes

Guri Jacobsdatter Osnes

Todne Jacobsdatter Osnes

Torborg Jacobsdatter Osnes

Oluf Madzen Kige


Apelone Rasmusdatter Tof tenes

Else Oluf sdatter Kige

Else Madzdatter Landøy





† ef ter 1624




* 1604 Taanev ig

† 1668 Taanev ig


* 1607 Taanev ig

† 1669 Taanev ig



† f öre 1696 Eig

Christen Madzen Landøy


Anne Pedersdatter Farestad

Jon Christensen Landøy

* 1641 Landøy

Aanen Christensen Landøy

* 1645 Landøy

Else Christensdatter Landøy

Tomas Madzen Osnes


Allau Pedersdatter Vatne

Peder Tomasen Osnes

* 1637 Osnes

Elses bror Jakob var først gift med Allu Pedersdatter, datter til den rike bonden Peder Vatne.

Når Jakob døde giftet Allau seg med hans bror Tomas. Jakob og senere også Tomas bodde på

Osnes, en gård som Peder Vatne eide. Oluf Kige var skipper og gift med Apelone

Rasmusdatter som var datter til Sorenskriveren i Mandal, Rasmus Lauritson. Christen giftet seg

med Anne Pedersdatter fra Farestad på Skjernøy og ble på Landøy og brukte gården der. Else

giftet seg med Aadne Jensen og flyttet til Tånevig. Else og Aadne fikk fire sønner som vi

kjenner til. Det er mulig de har hatt flere barn men det får vi nok aldri vite. Vi kommer senere i

denne historien å møte etterkommere til Elses brødre på gårdene i Halse og Harkmark og i

Søgne.

Til toppen


16

Else Madsdatters og Aadne Jensens barn Tilbake

Selv om det etter hvert kom til nye brukere så finns Jens etterkommere på Tånevig nesten 500

år senere. Aadne og Else hadde som vi har sett fire sønner som giftet seg og fikk egne barn.

Av de tre sønnene som ble på Tånevig tror vi at Torkel var den eldste. Han giftet seg med

Gjertrud Eriksdatter fra nabogården Frøysland. Hans bror Tomas giftet seg med Karen

Ulfsdatter som det ikke har vært mulig å finne foreldrene til. Jakob giftet seg med Ingrid

Eriksdatter fra Frøysland, søster til Gjertrud, broren Torkels kone. Den fjerde broren, Ole giftet

seg med Gunild Bessedatter fra Trysnes. Far til

Gunild, Besse Jonsen Trysnes var sønn til Jon

og Gunhild på Ormestad som på den tiden

tilhørte de rikeste i Søgne så Ole gjorde nok et

godt gifte. En stund bodde Ole og kona på

Trysnes og det sies at han flyttet til Eig senere.

Det finns også opplysninger som kan tyde på at

han flyttet til Brinsdal i Holum, der hadde

nemlig Karin Brinsdal i 1624 eid 2 ½ engelsk i

Tånevig og i 1647 brukte en Ole Aadnesen en

hud i Brinsdal.

Torkels barn,

Aadne og Johanne

ble på Tånevig

begge to.

Johanne giftet seg

med Torkel

Povelsen fra

Harkmark og fikk

to sønner som vi kjenner til, Povel som døde i Kjøpenhavn og

Torkel som giftet seg med Gjertrud Davidsdatter og fikk sønnen

David Torkelsen. David slekter tilbake på både Torkel Aadnesen,

Tomas Aadnesen, Villum Davidsen Fuskeland og Møllfolket og

han er en av stamfedrene til Daniel Tønnesen, noe som framgår av

diagrammet på siden 7.

Aadne giftet seg med Gunhild Knudsdatter fra Harkmark, de fikk

tre barn, Anne som ble gift med Jacob Olsen Harkmark, Siri som

giftet seg med Torbjørn Torjusen på Hævager og Torkel som giftet

seg med Torbjørns søster Kirsten Torjusdatter.

I Aadnes andre gifte med Birgitte Pedersdatter Hellesvig blev det

ingen barn. Skiftet etter Aadne er bevart og finns med som vedlegg

lengst bak. Det viser at familien hade det gaanske godt stelt, det ble

over trehundre daler å dele på. Torkel fick halvparten og søstrene delte på den andre

halvparten.



Gjertrud Eriksdatter Frøy sland

* Frøy sland

Aadne Torkelsen Taanev ig


Gunhild Knudsdatter Harkmark


Anne Aadnesdatter Taanev ig


Torkel Aadnesen Tånev ik

* 1670 Taanev ig

Siri Aadnesdatter Taanev ig


† 1736 Hæv ager

Birgitte Pedersdatter Hellesv ig

* omkring 1680 Hellesv ig

Johanne Torkelsdatter Taanev ig


Torkel Pov elsen Harkmark

* 1640 Harkmark

† ef ter 1708

Pov el Torkelsen Taanev ig


† ef ter 1706 Køpenhav n

Torkel Torkelsen

* 1678 Taanev ig

† 1736 Taanev ig

Torkel Torkelsen Tånevig

* 1678 Taanevig

† 1736 Taanevig

Gjertrud Davidsdatter

* 1693

† efter 1748 Taanevig

David Torkelsen Tånevik

* 1721 Taanevig

† 1791 Taanevig

Ingeborg Osmundsdtr. Tråne

* 1725

Joran Davidsdatter Taanevig

* 1750 Taanevig

Osmund Davidsen Tånevik

* 1757 Taanevig

† 1833 Taanevig

Anne Davidsdatter Taanevig

* 1762 Taanevig

Tønnes Davidsen Taanevig

* 1764 Taanevig

† 1829 Taanevig

David Davidsen Tånevik

* 1765 Taanevig


17


* 1604 Taanev ig

† 1668 Taanev ig

Karen Ulv sdatter

† 1700 Taanev ig

Gjertrud Tomasdatter Taanev ig


Rasmus Knudsen Røy seland

* omkring 1630 Røy seland

Joran Rasmusdatter Røy seland

* Røy seland

† 1749 Taanev ig

Anne Tomasdatter Taanev ig

* 1655 Taanev ig

† 1718 Eid østre

Nai Gundersen Østre Eid

† omkring 1695 Eid østre

Gunhild Naisdatter Eid

* 1677 Eid østre

Gunder Naisen Eid

* 1679 Eid østre

† 1745 Eid østre

Tomas Naisen Eid

* 1686 Eid østre

† 1712 Køpenhav n

Eiv ind Naisen Eid

* 1691 Eid østre

† 1724 Eid østre

Besse Naisen Eid

* 1695 Eid østre

Gunhild Tomasdatter Taanev ig

* Taanev ig

† 1701 Taanev ig

Jens Hansen Taanev ig


Gjertrud Jensdatter Taanev ig

* 1685 Taanev ig

Jon Jensen Taanev ig

* 1688 Taanev ig

† 1750 Taanev ig

Kari Tomasdatter Taanev ig

* Taanev ig

Daniel Aslaksen Try

* 1655 Try

† 1728 Ålo

Besse Danielsen Ålo

* 1699 Ålo

Tomas Danielsen Ålo

* 1702 Ålo

Ingeborg Danielsdatter Ålo

* 1710 Ålo

Sv end Christensen Røsstad

* omkring 1625 Røsstad

† 1697 Taanev ig

Tomas og Karen Ulvsdatter hadde fire barn som vi kjenner til og som alle giftet seg, men bare

Gunhild ble på Tånevig.


18

Birgitte Pedersdatter Hellesvig

* omkring 1680 Hellesvig

Aadne Torkelsen Taanevig

* omkring 1638 Taanevig

Gunhild Knudsdatter Harkmark

† före 1688 Taanevig

Torkel Aadnesen Tånevik

* 1670 Taanevig

Kirsten Torjusdatter Hævåger

* 1683 Hævager

Gunhild Torkelsdatter Taanevig


Johanne Torkelsdatter Taanevig

* 1717 Taanevig

† 1777 Taanevig

Siri Aadnesdatter Taanevig


† 1736 Hævager

Torbjørn Torjusen Hævager

* 1666 Hævager

† 1749 Hævager

Johanne Torbjørnsdatter Hævager

* 1703 Hævager

Torjus Torbjørnsen Hævager

* 1706 Hævager

† 1791 Hævager

Knud Torbjørnsen Hævager

* 1712 Hævager

Ommund Torbjørnsen Hævager

* 1714 Hævager

Gunhild Torbjørnsdatter Hævager

* 1718 Hævager

Anne Aadnesdatter Taanevig


† 1711 Harkmark

Jakob Olsen Harkmark

* 1661 Harkmark

† 1714 Harkmark

Ole Jakobsen Harkmark

* 1695 Harkmark

† 1717 Køpenhavn

Gunhild Jakobsdatter Harkmark

* 1701 Harkmark

Allaug Jacobsdatter Harkmark

* 1703 Harkmark

† 1765 Vestre Eid

Todne Jakobsdatter Harkmark

* 1705 Harkmark

† 1744 Undal

Tarjer Jakobsdatter Harkmark

* 1708 Harkmark

† efter 1743

Gjertrud Tomasdatter giftet seg med Rasmus Knudsen som var bror til Gunhild Knudsdatter

som søskenbarnet Aadne Torkelsen var gift med.

Anne Tomasdatter giftet seg med Nai Gundersen fra nabogården, Østre Eid og Gunhild giftet

seg med Jens Hansen og ble som sagt på Tånevig. Om denne Jens gikk det historier, han skulle

blant annet ha vært kaper og blokadebryter under krigen på slutten 1600 tallet. Den siste

datteren, Kari giftet seg med Daniel Aslaksen Try og de bosatte seg på Ålo.

Det har ikke vært like lett å følge Jakobs etterfølgere som det har vært med hans brødrer, men

på den andre siden så har den ene sønnen vi vet giftet seg, Peder, giftet seg med sin firmenning

Kirsten Madsdatter Osnes. Kirsten var datter til sønn til Jakob Madsen Landøy, bror til Else

Madsdatter Landøy som var Peders fars mor.

Det finns ingen opplysninger om at Peders søsken giftet seg og fikk familier, men da, på slutten

av 1600 tallet var det ganske mange som reiste til Holland og da vet vi i de fleste fall ingen ting

om dem.


19


* 1610 Taanev ig

† 1669 Taanev ig

Ingrid Eriksdatter Frøy sland

* Frøy sland


Aadne Jakobsen Tånev ig


Peder d.y . Jakobsen Taanev ig


† f öre 1644

Peder Jakobsen Tånev ig

* 1644 Taanev ig

† 1719 Taanev ig

Kirsten Madsdatter Osnes

* Osnes

† 1694 Taanev ig

Samuel Pedersen Tånev ig

* 1663 Taanev ig

Jakob Pedersen Tånev ig

* 1687 Taanev ig

Peder Pedersen Tånev ig

* 1692 Taanev ig

Aadne Pedersen Tånev ig

* 1693 Taanev ig

† 1719 Orlogsskipet Fy n

Kari Eiv indsdatter Eid


Anne Jakobsdatter Tånev ig


Torkel Jakobsen Tånev ig


I Søgneboka står det at da Peder døde i 1719 så eide han 6 engelsk i Tånevig, 5,5 engelsk i

Osnes og 2 engelsk i Stybstad og at det til sammen var verd 154 daler. Til det kom en part i

Kommelstø (Kummelfjorden) fiskeri som var verd 31 daler. Det var ingen dårlig arv han

etterlot seg.

Samuel flyttet til Osnes, Jakob beholdt Tånevigbruket og Peder fikk de 2 engelsk i Stybstad.

Hva de gjorde med fisket framgår ikke men det kanskje ble delt mellom dem.

Ole Aadnesen og hans kone Gunild fikk fire barn som vi kjenner til. Av disse så giftet Aadne

Olesen seg med Adelus Syvertsdatter Eig og fikk gjennom det hand om det store bruket, Eig-

Oppigård på hele tre huder. I Søgneboka kan vi lese følgende om sønn til Aadne Olsen Eig,

Syvert Aadnesen som var gift med Anna Christina Hansdatter Lone:

”Sammen bygde de opp et velstandshjem på Eig. I 1755 ble formuen taksert til 400 daler. Gjeld

fantes ikke. 170 daler var lånt ut til andre. Likevel hadde de 30 daler i kontanter!. Det var det

ikke mange i Søgne som kunne vise maken til på den tida.”


20



† f öre 1696 Eig

Gunnild Bessesdatter Try snes


Aadne Olsen Try snes


† 1709 Eig

Adelus Sy v ertsdatter Eig

* omkring 1660 Eig

† 1725 Eig

Ole Aadnesen Eig

* 1680 Eig

Berte Aadnesdatter Eig

* 1684 Eig

Guro Aadnesdatter Eig

* 1689 Eig

Marte Aadnesdatter Eig

* 1693 Eig

Inger Aadnesdatter Eig

* 1696 Eig

Sy v ert Aadnesen Eig

* 1703 Eig

† 1781 Eig

Peder Olsen Try snes

* 1650 Try snes


Torborg Pedersdatter Hallandv ik


Berte Pedersdatter Hallandv ig

* 1689 Hallandv ig


Anne Olsdatter Try snes

Eirik Olsen Try snes

Oles etterkommere fikk stor spredning i østre Søgne og finns i dag på

mange gårder i Søgne.

Av de fire sønnene til Aadne og Else er det bare hos etterkommerne til Ole

som vi fortsatt finner såkalte agnatiske linjer – ubrutte mannslinjer fra Jens

Tånevig til i dag.

Taanevig og Møll

Helt fra 1526 eide Møllfolket i Holum del i gården og at de forsøkte, først i 1636 og siden i

1705, uten å lykkes, å tilskanse seg den såkalte bygselretten, retten til å bestemme hvem som

skulle få leie bruk på gården. Vi tror ikke at noen av Møllfolket bodde på gården men de har

nok leid bort sin del og det var nok Taanevigsfolk som leide jorden selv om det etter hvert kom

nye slekter og bosatte seg.

Som vist tidligere så fantes det helt fra begynnelsen forbindelse mellom Taanevig og Møll, først

gjennom Hendse Halvorsen (som ikke er heltsikkerstilt) og siden gjennom


21

Register Tilbake


22

Kilder Tilbake Forfatter Tittel Område

Anna Rossevatn, Eiken Byremo & Eiken

Breilid Bjelland Gards og Ættesoge Bjelland

Bråstad Kjell J. Søgneboka 1 & 2 Søgne

Dag Hundstad Harkmarksboken Harkmark

Fjeldsgård Kristian Mail- Debatt Agder

Mandal og Marnadal kommuner Det tidligere Mandal Prestegjeld Mandalen

Digitalarkivet http://digitalarkivet.uib.no/ Norge

Emigrantarkivet http://digitalarkivet.uib.no/ Emigranter/sjøfolk

Oddleif Lian Austad 1 & 2 Austad

Olsen & Nielsen Fra Sjø og Land II Mandal

Grindheim Gard og Ættesoge Grindheim & Byremo

Paul Sveinall Gård & ætt i Øyslebø 1 & 2 Øyslebø

Statsarkivet Kristiansand Kirkeboken for Halse og Harkmark

Statsarkivet Kristiansand Kirkeboken for Holum

Statsarkivet Kristiansand Kirkeboken for Halse

Gunnar Espeland Kirkeboken for Laudal Födte, vigde og döde

Rudjord Kåre Oddernes Gardshistorie Oddernes

Bjørn Slettan Bygdebok for Holum Holum

Einar Spetland Mandal før og nå

AS Norsk Faglitteratur Norges Bebyggelse Vest-Agder

Norsk Fangeleksikon Grinifanger

Diverse Private samlinger

Agder Historielag Årsskrift

Marnardal Historielag Marnarminnen Marnadal

Mandal Historielag Slekters gang Mandal?

Karl A. Skarpeid Nettside Agder

Det meste av materialet i heftet har jeg samlet ved besøk på Statsarkivet i Kristiansand. Kirkebøkene går i de

fleste fall tilbake till 1700 tallets begynnelse. En del materiale har jeg funnet i panteregister og mye i de

forskjellige bygdebøkene. Bygdebøkene er av ganske ulik kvalitet. Noen av dem, som Øyslebø Gard og Ætt er

veldig bra mens boken for Laudal etter mitt skjønn ikke er like bra. I Laudal finns derimot den store fordelen at

kirkebøkene både finns som bok og digitalt på Digitalarkivet. Ett annet sted der det finns mye informasjon er på

Karl Arnt Skarpeids netsider. Sørlandet er ellers ikke godt representert verken i debatter eller i skrift.

http://digitalarkivet.uib.no/http://digitalarkivet.uib.no/


23

Vet vi noe om de folkene som ble nevnt i 1526? En del vet vi, det har blant annet vist seg at

Torolf Tordsen og Aanen Torgersen var søskenbarn og at forfedrene hadde eid gods på Møll,

Haddeland og Sodeland i Holum men også på flere steder i Nedenes amt. Hva vi enda ikke vet

er om Jens Tånevig også tilhørte denne slekten. I årene rundt 1600 fantes det tre brukere på

Tånevig, Jens, David og Nils. Jens Tånevig og David Tånevig hadde hvert sitt bruk mens Nils

var husmann. Det finns anledning å tro at Jens og David var slekt, kanskje brødre. I 1610 var

Aadne Jensen, sønn till Jens den eneste som betalte skatt som leilending på Tånevig. David

betaler skatt som husmann som bor hos leilending. Det står ikke i skattematrikkelen hos hvem

han bor, men det kan bare ha vært hos Aadne Jensen. En folloug plass var ofte hos en

slektning, gjerne en sønn eller svigersønn. Aadne var ikke sønn eller svigersønn, men kan gott

ha vært en nevø, det vill si at David var bror til Jens eller hans kone som vi ikke vet navnet på.

Aanen Torgersen ble stamfar til en stor og rik slekt som bodde på Møll i Holum. Det sas om

Aanen at han var gift med datter til den mannen som kjøpte Tånevig sammen med ham,

Hendse (Jens) Halvardsson.


24

slektssaga slektbok.pdf · tordsønn som i 1526 solgte tånevig hørte kanskje til en av de...

Documents