slipp bonden fri! gjeld og jordbruk i danmark · slipp bonden fri! gjeld og jordbruk i danmark 3 ....
TRANSCRIPT
Eivind Hageberg
Slipp bonden fri!
Gjeld og jordbruk i
Danmark
RAPPORT 5 – 2012
Slip
p b
on
den
fri! Gjeld
og
jord
bru
k i D
an
ma
rkR
AP
PO
RT
5—
20
12
Ag
riAn
aly
se
Forfatter Eivind Hageberg
Tittel Slipp bonden fri! Gjeld og jordbruk i Danmark
Utgiver AgriAnalyse
Utgiversted Oslo
Utgivelsesår 2012
Antall sider 95
ISSN 0803-0324
Emneord
Gjeld; landbruk; landbruksøkonomi; svin; melk; korn; landbrukspolitikk;
liberalisering
Forsidebilde Joachim Adrian/Politiken
Litt om AgriAnalyse AgriAnalyse er en faglig premissleverandør og et kompetent utredningsmiljø i spørsmål
knyttet til landbruk, politikk og økonomi. AgriAnalyse arbeider med nasjonale, internasjonale
og organisasjonsinterne problemstillinger. Ansatte i AgriAnalyse har tverrfaglig bakgrunn
med kompetanse fra flere ulike samfunnsvitenskapelige og landbruksfaglige tradisjoner. Se
www.agrianalyse.no for mer informasjon.
Forord
Målet med denne rapporten er å belyse situasjonen for jordbruket i Danmark, og trekke
lærdommer av dette som er aktuelle for norske forhold. Rapporten beskriver hvordan
gjeldssituasjonen i det danske landbruket henger sammen med strukturutvikling, volumet i
produksjonen og bondens økonomi, med tanke på hva Norge kan lære av Europas kanskje
mest deregulerte landbruksmodell.
Særlig takk til Søren Kjeldsen-Kragh for nyttige innspill, og til Henning Otte Hansen og
Johnny M. Andersen ved Institut for Fødevare- og Ressourceøkonomi for nyttige innspill og
statistikk. Takk også til Jan O. F. Laustsen hos Landbrug & Fødevarer, Hildegunn Gjengedal i
Norges Bondelag, og til Norges Bondelag for muligheten til å være med på lærerik studietur
til København. Dag Gundersen har stått for korrekturlesning. Denne rapporten inngår i
AgriAnalyses løpende EU-arbeid, og vi takker for spennende oppdrag.
Oslo, desember 2012
Chr. Anton Smedshaug (s)
Daglig leder
Innhold
SAMMENDRAG .................................................................................................................................... 1
1 INNLEDNING ......................................................................................................................... 3
2 MODELL, METODE, DATA ................................................................................................. 5
2.1 TIDLIGERE FORSKNING ............................................................................................................ 5
2.2 METODE OG DATAMATERIALE ................................................................................................. 6
3 SITUASJONEN I DANSK LANDBRUK ............................................................................... 8
3.1 PRODUKSJONEN I LANDBRUKET ............................................................................................... 8
3.2 ØKONOMISK SITUASJON I LANDBRUKET ................................................................................ 14
3.3 GJELD ..................................................................................................................................... 25
3.4 LANDBRUKETS STRUKTURUTVIKLING ................................................................................... 35
3.5 POLITISKE RAMMEVILKÅR FOR LANDBRUKET ....................................................................... 51
4 NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN ...................................................................................... 58
4.1 PRODUKSJON OG ØKONOMI .................................................................................................... 58
4.2 STRUKTUR .............................................................................................................................. 65
4.3 OPPSUMMERING ..................................................................................................................... 66
5 SAMMENDRAG AV SITUASJONEN I DANMARK ........................................................ 67
5.1 GJELD OG STRUKTUR, LØNNSOMHET OG VOLUM ................................................................... 68
5.2 KONSEKVENSER ..................................................................................................................... 69
6 SAMMENLIGNING MOT NORGE ..................................................................................... 71
6.1 POLITISKE RAMMEVILKÅR ..................................................................................................... 71
6.2 VOLUM OG ØKONOMI ............................................................................................................. 73
6.3 GJELD ..................................................................................................................................... 75
6.4 STRUKTUR .............................................................................................................................. 77
6.5 LÆRDOMMER FOR NORGE...................................................................................................... 78
LITTERATUR ...................................................................................................................................... 81
7 VEDLEGG ............................................................................................................................. 86
Slipp bonden fri! Gjeld og jordbruk i Danmark 1
Sammendrag
Hageberg, Eivind (2012). Slipp bonden fri? Gjeld og jordbruk i Danmark. AgriAnalyse:
Rapport 5-2012.
Danmark er en kjempeprodusent av landbruksvarer. I 2011 ble det melket omtrent 3 ganger så
mye melk, høstet 8 ganger så mye korn og drettet opp 20 ganger så mange svin som i Norge.
Produksjonsvolumet svinekjøtt har økt fra 1990 til 2011, og melkeproduksjonen har steget i
takt med økte kvotetildelinger til Danmark fra EU. Kornproduksjonen er stabil.
Til tross for disse volumene sliter danske bønder med økonomien, og det danske
landbruket har de siste årene vært i en økonomisk krise. Den samlede gjelden har, sammen
med sviktende inntjening og økende kostnader, gitt landbruket som helhet underskudd fra
2007 til 2010, og svake, men positive, resultater i 2011 og 2012.
I 2011 var den totale gjelda på 343 milliarder danske kroner (DKK), med et gjennomsnitt
for gårder drevet på heltid på 21,7 millioner DKK. Dette gir høye rentekostnadene, til tross
for lave renter i Danmark de siste årene. Omtrent halvparten av denne gjelda kan føres tilbake
til eieroverdragelser, som igjen kan knyttes til stadig økende størrelse på driftsenhetene og
økte jordverdier.
Økning i størrelsen på driftsenhetene har pågått med stor hastighet i Danmark de siste tre
tiårene. Fra 1982 til 2011 har antallet registrerte landbruksbedrifter sunket med 2 115 bruk i
året, fra 102 004 bedrifter til 40 660. Gjennomsnittlig størrelse har over samme periode økt
fra 27 melkekyr, 62 purker og 180 dekar korn, til hhv. 139 melkekyr, 902 purker og 510 dekar
kornareal. Samtidig har antallet heltidsdrevne gårder sunket mest, slik at det i dag er flere
gårdsbruk som drives på deltid enn på heltid. Produksjonen konsentreres på de aller største
gårdene: I 2011 dyrket de 10 % største korngårdene 44 % av kornarealet, mens de 10 %
største svinegårdene dretter opp 41 % av slaktegrisene.
Mye av gjelden kan tilbakeføres til investeringer knyttet til større og mer konsentrert
produksjon og økte eiendomspriser. Prisene har falt med 40 % fra toppen i 2008 til utgangen
av tredje kvartal i 2012. Konsekvensen av økte kostnader, sviktende inntjening, stor
gjeldsbelastning og fallende eiendomspriser sees på egenkapitalprosenten, som falt drastisk i
2011, særlig for svin- og melkeprodusenter.
Inntektsutfordringene i dansk landbruk har vært kjent lenge, og har fra politisk hold særlig
blitt forsøkt løst gjennom satsing på større bruk som skal gi opphav til stordriftsfordeler.
Nyere tall tyder på at større gårder i snitt har noe bedre netto driftsresultat, men tallene viser
også at større enheter gir større variasjon i driftsresultater og større svingninger i resultatene
fra år til år. Omfanget av skalafordeler er derfor komplisert å avklare. Det er ikke klart hvor
lenge økt størrelse gir reduserte produksjonskostnader per enhet, og økte kapitalkostnader gjør
i mange tilfeller at egenkapitalen spises opp av renteutgiftene. Selv for danske bønder, som er
2 Rapport 5-2012
dyktige fagfolk med noen av Europas største og mest effektive melke- og svinebruk, er ikke
størrelse en garanti for lønnsomhet.
Sammenligning mot Norge
I 2011 leverte danske bønder tre ganger så mye melk til meieri, dyrket åtte ganger så mye
korn og drettet opp tjue ganger så mange slaktegris som norske bønder. Disse forskjellene i
skala gjenspeiler seg i salgsinntekter, kostnader og gjeld i jordbruket. Særlig
gjeldsbelastningen er mye større i Danmark, også sett i forhold til årlig omsetning: I 2011
utgjorde den driftsrelaterte gjelda 178 % av årlige produksjonsinntekter i Norge, mens samme
andel i Danmark 2010 var på 523 % av den årlige produksjonsinntekten. Dette tilsvarer at
hele produksjonsinntekta fra 5 år må til for å dekke hele gjelda. For norske bønder beveget
renteutgiftene som andel av produksjonsinntektene seg fra 2 % til 7 %, mens for danske
bønder var spennet 15 % til 25 % i perioden 2006 til 2011.
I perioder med fallende inntekter og stigende kostnader kan renteutgifter og tilskudd være
avgjørende. Dette synes på at gjenværende vederlag til arbeid og egenkapital fra 2006 til 2010
har vært større i Norge enn i Danmark. I Norge har vederlaget til arbeid og egenkapital i
denne perioden vært omtrent 10 % større enn tilskuddene. I Danmark har derimot tilskuddene
i samme periode alltid ligget vesentlig over vederlaget til arbeid og kapital for danske bønder.
Dette viser at direkte tilskudd er et viktig sikkerhetsnett, ikke minst for store produsenter.
Dansk jordbruk synes slik sett mer avhengig av støtte enn norsk, grunnet lave priser på
produktene og høye kostnader.
Strukturutviklinga en har sett i Danmark, har blitt muliggjort av de politiske
rammevilkårene. Mens størrelse på svine- og melkeproduksjon i Norge er begrenset av
konsesjons- og kvotetak, har Danmark over tid fjernet begrensninger for størrelse. Om noe
land skulle lykkes med å sette bonden fri fra størrelsesbegrensninger, så er det Danmark, med
sterk produksjonskultur og gode naturgitte forutsetninger. Denne rapporten viser hvordan
størrelse ikke er en garanti for lønnsomhet, og at storstilt avregulering av jordbrukssektoren til
nå ikke har vært en suksesshistorie for dansk jordbruk. Samfunnet har fått en gjeldstynget
næring og bonden har til nå fått svak lønnsomhet. Det er ikke bonden som sitter igjen med
gevinsten i et frisluppet landbruksregime.
Slipp bonden fri! Gjeld og jordbruk i Danmark 3
1 Innledning
Vi er vant til å tenke på de skandinaviske landene Norge, Sverige og Danmark som svært like.
Når det kommer til landbruk og landbrukspolitikk, er ikke dette tilfellet. Vi ser at mens Norge
har holdt landbruket utenfor EØS-avtalen og heller ikke er medlem av EU, er både Danmark
og Sverige med i EU. Mens Danmark har offensive eksportinteresser på melk og svinekjøtt,
ser både Sverige og Norge økende import (Gotting, 2012; Tufte, 2012). Mens dansk landbruk
gjerne betegnes som et av de mest effektive i EU og verden, har Norge og Sverige helt andre
utfordringer.
Selv om de skandinaviske landenes forutsetninger og målsettinger for landbruket historisk
har vært ulike, også innenfor CAP, dukker gjerne referanser til de samme policytiltakene opp
i diskusjonen i de ulike landene. Tiltakene hentes da gjerne fra aksen mellom liberalisering og
offentlig inngrep, hvor det vurderes politiske grep i Norge som tilsvarer de grepene som er
gjort i Danmark. Dermed kan lærdommer fra Danmark ha overføringsverdi til en norsk
kontekst: Hva kan effektene av deregulert landbrukspolitikk være?
Utgangspunktet for denne rapporten er gjeldssituasjonen i det danske landbruket, som har
skapt overskrifter lenge og fortsatt står høyt på agendaen. En rapport fra danske Institut for
Fødevare- og Ressourceøkonomi (IFRO, tidligere Fødevareøkonomisk Institut) ved
Københavns universitet fant i 2011 at danske bønder er blant de mest produktive i Europa,
men også de mest forgjeldede med de høyeste lønnskostnadene, noe som svekker
lønnsomheten betraktelig (J. Hansen, Andersen, Rasmussen & L. B. Jacobsen, 2011).
Landbruket har lenge fryktet store konsekvenser av gjelda. Leif Nielsen, tidligere
sjefsøkonom for Landbrug og Fødevarer1, uttalte til DR Penge i 2009 at det på grunn av lave
priser og høy gjeld om fem år ville være 25 % færre gårdsbruk (Ritzau/Berlingske Tidende,
2009). Den danske avisa Politiken skrev vinteren 2011 om hvordan landbruket med 350
milliarder utestående i gjeld og sviktende inntjening kunne sette bankene i en farlig posisjon,
særlig hvis renten ble satt opp (Fastrup, 2011). I mars 2012 opprettet regjeringen et statlig
landbruksfinansieringsinstitutt med mulighet for å låne ut til landbrukskunder i
vanskeligheter, nettopp for å forebygge denne typen problemer (Ritzau/Politiken, 2012).
Landbruksgjelden har dermed blitt sentral i den danske håndteringen av finanskrisen.
Diskusjonen om problemstillingen var fortsatt høylytt januar 2013 (Nyholm, Frich &
Winther, 2013).
Gjeld, produksjon og økonomi må sees i sammenheng med struktur. Danmark har over
lang tid vært preget av en kraftig reduksjon i antall driftsenheter. Mye av gjeldsoppbygningen
skyldes at de gjenværende gårdene har kjøpt opp jord og investert i driftsapparatet.
Utviklingen i jordpriser tyder på at jordbrukseiendommer kan ha gjennomgått en prisboble på
linje med, og kanskje også større enn, den danske boligbobla. Hvordan disse koblingene
1 Sammenslutning av primærprodusenter og industriaktører i Danmark.
4 Rapport 5-2012
mellom struktur, produksjon og gjeld ser ut og har utviklet seg over tid, blir belyst i denne
rapporten.
Et viktig spørsmål er hvorvidt dagens økonomiske uføre i dansk landbruk er forbigående,
og kan forklares med eksterne sjokk mot viktige forhold som drivstoffpriser, rentenivå og
etterspørsel, eller hvorvidt det er snakk om mer strukturelle forhold. Rapporten gir ikke noe
endelig svar på dette. Det er liten tvil om at konjunktursituasjonen spiller en viktig rolle i dag,
og det virker også sannsynlig at bankene og ivrige gårdbrukere ble revet med i
gjeldsoppbygging før finanskrisen kom til Europa. Det virker naturlig å gå ut ifra at
strukturforhold og driftsøkonomien, med tilhørende politiske veivalg for hvordan disse
utvikler seg, spiller en rolle for hvordan landbruket som sektor er i stand til å håndtere
eksterne sjokk og boblelignende tilstander i eiendomsmarkedet.
Problemstillingen handler altså om sammenhengen mellom gjeldsoppbygning,
strukturforhold, produksjonsvolum og økonomi, og kan kort formuleres som hvilken
innflytelse har gjeldssituasjonen og strukturutviklinga på landbruksproduksjonen i Danmark?
Kapittel 2 gjør en kort gjennomgang av variablene som skal beskrives, de mulige forholdene
mellom disse, tilgjengelige datakilder og metodene som brukes. Kapittel 3.1 ser på
produksjonen i landbruket, 3.2 tar for seg den økonomiske situasjonen, 3.3 ser på
gjeldssituasjonen, mens 3.4 ser på strukturutvikling. 3.5 tar så for seg noen sentrale politiske
rammevilkår, mens kapittel 4 ser på næringsmiddelindustrien. Kapittel 5 oppsummerer, og ser
på mulige sammenhenger.
Vi er spesielt interessert i å finne fram til lærdommer som kan overføres til en norsk
kontekst. Dette kan være lærdommer i form av kunnskap om forskjeller og likheter i trender
mellom Danmark og Norge, og kan også dreie seg om forskjeller og likheter i sammenhenger
mellom de to landene. Slike aspekter belyses i kapittel 6.
Slipp bonden fri! Gjeld og jordbruk i Danmark 5
2 Modell, metode, data
Rapporten ser på gjeld, struktur, produksjonsvolum, økonomi og politiske rammevilkår. I
dette kapittelet klargjør vi hva som menes med de ulike begrepene, hvordan tidligere
forskning har ment at de påvirker hverandre, og hva vi må se på for å kunne uttale oss om
dem.
2.1 Tidligere forskning
Noen av sammenhengene som blir diskutert i rapporten, er mer omdiskuterte enn andre. Vi
ser i dette underkapittelet kort på noen større diskusjoner i forskningslitteraturen, og skisserer
noen mulige sammenhenger vi kan ta utgangspunkt i2.
2.1.1 Strukturutvikling, inntjening og produksjonsvolum
En strukturutvikling hvor et gitt jordbruksareal eller gitt antall dyr over tid eies av færre eiere,
blir gjerne kalt strukturrasjonalisering. Med struktur menes her i hovedsak størrelse på hver
enkelt gård, som kan måles i areal, dyreenheter eller antall arbeidere på gården.
Et klassisk spørsmål er spørsmålet om skalafordeler: Hva skjer med gjennomsnittlig
produksjonskostnader (enhetskostnader) når skalaen på produksjonen øker? Økende
skalafordeler, eller stordriftsfordeler, betyr at kostnaden ved å produsere en enhet mer er
synkende. Avtakende skalafordeler, eller stordriftsulemper, betyr at kostnadene ved å
produsere en enhet mer øker. En alternativ måte å se slike fordeler på er som avkastning per
arealenhet, og hvorvidt denne øker ved økende gårdsstørrelse. Generell økonomisk forskning
har funnet at kurven for enhetskostnader er L-formet etter størrelsen på bedriften: Mindre
bedrifter har høyere enhetskostnader. Kostnadene avtar med størrelse på bedriften, men
reduksjonen i enhetskostnader flater ut, inntil en ikke kan redusere kostnadene ved å øke
størrelsen (Chavas, 2001).
Enkelte hevder også at over en viss størrelse vil enhetskostnadene igjen øke, såkalte
stordriftsulemper. Grensa for når slike effekter slår inn, kan være gitt av teknologiske og
strukturelle betingelser, som maskinpark, områdeoppdeling, antall fulltidsarbeidene,
markedsforhold, støtteordninger, og så videre (Chavas, 2001; Kjeldsen-Kragh, 1988). Et
beslektet argument er da at for gitt produksjonsutstyr synker produksjonskostnadene i forhold
til størrelse til et visst punkt, før de flater ut og eventuelt vokser. For å unngå økende
2 For en grundigere litteraturgjennomgang kan den interesserte leser se nærmere på bidragene som refereres til i
disse avsnittene, rapportene fra IFRO og en gjennomgang gjort av Laure Latruffe i 2010 gjennomgang (J.
Hansen, Andersen, Rasmussen, & L. B. Jacobsen, 2011; Latruffe, 2010).
6 Rapport 5-2012
enhetskostnader kan den enkelte gårdbruker oppgradere produksjonsutstyret, hvor en så står
overfor nye muligheter til å redusere enhetskostnadene.
En hypotese er at strukturutviklinga gir utnyttelse av størrelsesøkonomiske fordeler, og at
danske bønder med større gårder tjener mer og har lavere kostnader enn bønder med mindre
gårder. Alternativhypotesen er at det ikke finnes en slik sammenheng. Vi gjennomfører en
litteraturstudie av slike undersøkelser på dansk landbruk i kapittel 3.4.4.
2.1.2 Gjeldsoppbygging, inntjening og produksjonsvolum
Strukturutvikling kan henge sammen med gjeldsutvikling, siden investering i større eiendom
og større driftsapparat vil kunne kreve fremmedfinansiering. Tidligere forskning har pekt på
at høy gjeldsgrad kan være positiv for teknologisk utvikling og legge til rette for uthenting av
stordriftsfordeler. Sett på denne måten vil høyere gjeldsgrad finnes sammen med høyere
inntekter. Men store investeringer vil også gi høye renter og avdrag, og dermed et lavt
nettoresultat. For å få fram dette vil vi beskrive gruppen med høy gjeld ved hjelp av ulike
datakilder i kapittel 3.3.
2.1.3 Politiske rammevilkår, inntjening og produksjonsvolum
En tredje faktor som spiller en rolle, er politiske rammevilkår, gjennom for eksempel direkte
og indirekte støtteordninger, miljøreguleringer og avgifter. Den direkte støtta gis i Danmark i
hovedsak gjennom CAPs første søyle, samt gjennom en del tiltak til distriktsutvikling og
lignende. Støttetiltak kan være viktige for økonomien, og det samme kan ulike former for
avgifter. En kan også tenke seg at subsidier vil kapitaliseres i prisene på eiendom.
Reguleringer av drift kan også ha viktige økonomiske implikasjoner, men disse ser vi i denne
rapporten i hovedsak bort ifra.
Videre spiller regler for overdragelse av jordbrukseiendommer en rolle for
strukturutviklinga, idet reglene kan legge rammer for hvilke størrelser og overdragelser som
er tillatt. Dette vil også påvirke gjeldsbyrden, siden reglene for hvordan jordbrukseiendom
omsettes og prises vil kunne påvirke kjøpesummen. Støtteordningene kan være innrettet på en
slik måte at de gir insentiver til å oppnå en viss størrelse. Kapittel 3.5 vies derfor til en
presentasjon av og diskusjon om politiske rammevilkår i Danmark.
2.2 Metode og datamateriale
Den avhengige variabelen er landbruksproduksjonen totalt og oppdelt i ulike sektorer. Både
jordbruket og industrien omtales i oppdragsbeskrivelsen, men jordbruket har fått størst vekt,
og får også størst vekt i rapporten. Med landbruksproduksjonen forstås produksjon av mjølk,
svin og korn, siden disse utgjør de største produksjonene i Danmark. Vi vil se på tre aspekter:
1) Produksjonsvolum – hvor mye melk, korn og svinekjøtt blir produsert per år? 2)
Økonomien i produksjonen, forholdet mellom kostnader og inntekter, og hvor mye som står
Slipp bonden fri! Gjeld og jordbruk i Danmark 7
igjen i vederlag til eget arbeid og egenkapital. 3) Effektivitet i produksjonen – hvor mye
ressurser brukes til å produsere hvor mange produkter?
En viktig variabel for økonomien i produksjonen er gjeldssituasjonen i landbruket. Stor
gjeld i seg selv er ikke nødvendigvis et problem, men hvis kapitalkostnadene begynner å bli
så store at det går på egenkapitalen løs i flere år, er det på tide å advare. Vi ser dermed på tre
aspekter: 1) Gjeld i landbruket. I dansk statistikk er dette gjeld hos produsentfamiliene, siden
også privat gjeld hos brukerne er inkludert i statistikken. Dette vil bli forsøkt skilt ut hvor det
er mulig. 2) Renteutgifter. 3) Egenkapital.
Det er også naturlig å se strukturen som en mulig forklaringsvariabel. Vi fokuserer på
primær- og sekundærleddet, og ser nærmere på 1) antall enheter, 2) størrelsen på enhetene, 3)
eierform og 4) spesialisering av driftsformer og konsentrasjon av produksjon. Spørsmålet om
hvorvidt strukturendringer fører til kostnadsbesparelser for bonden, er som nevnt komplisert,
og vil bli belyst med flere tilgjengelige datakilder.
Politiske rammevilkår er også viktige. Vi fokuserer på landbruksloven og CAPs to søyler,
med undersøkelse av målsettinger, hvilken rolle produksjon av landbruksvarer skal ha i
forhold til andre funksjoner landbruket kan oppfylle, og hvordan økonomien til bonden skal
ivaretas.
Rapporten gjør en gjennomgang av disse forholdene, basert på litteraturstudier av relevant
forskning, samt presentasjon av datamateriale, særlig fra Danmarks Statistik. Vi har forsøkt så
langt det er mulig å vise utviklingstrender over tid, men dette er tidvis vanskelig når
beregningsmåter og klassifiseringer på offentlig tilgjengelig materiale endres. Der dette har
skjedd, er det merket i fotnoter.
Innenfor rammene av prosjektet har det ikke vært mulig å få tilgang på mikrodata for
Danmark, og tallmaterialet er derfor aggregerte tall for ulike oppdelinger av hele bransjen.
Aggregerte data er begrenset informative for en del slutninger, siden de har lite informasjon
om variasjonen i datamaterialet, noe som begrenser mulighetene denne studien har til å gjøre
nye funn.
Det sammenlignende kapittelet tar utgangspunkt i en strukturert sammenligning av de
utvalgte faktorene. Mer generelt i rapporten velger vi å se på Danmark som en ”mest
sannsynlig-case” for det en kan kalle den deregulerte landbruksmodellen: Løser deregulering
de økonomiske problemene i landbruket? Hvis modellen fungerer i tråd med denne
målsettingen i Danmark, styrker ikke det nødvendigvis modellens relevans for Norge, til det
er utgangspunktet for jordbruk for ulikt. Utfordringene som modellen møter, vil derimot
kunne by på lærdommer for Norge: Hvis deregulering ikke løser problemene med økonomien
i Danmark, hvordan skal de da kunne gjøre det i Norge? En slik sammenligning må selvsagt
gjøres forsiktig, siden skalaene er svært forskjellige i de to landene.
8 Rapport 5-2012
3 Situasjonen i dansk landbruk
Kapittelet er bygd opp slik at hvert element først drøftes separat, før det sees i sammenheng
med de andre faktorene. Kapittel 3.1 er en gjennomgang av produksjonen i landbruket: Hvor
store volum snakker vi om av de ulike varene, og hvor mye går til eksport, fôrforbruk og
nasjonalt forbruk? Deretter ser kapittel 3.2 på økonomien, med ulike anslag på inntekter,
utgifter og selvsagt gjeld, som har fått sitt eget kapittel, 3.3. Hvordan varierer
driftsøkonomien med gjeldsgraden?
Kapittel 3.4 tar for seg strukturutvikling, og ser først på noen overordnede tall for antall
gårder, størrelse og eierforhold, før vi ser nærmere på hvordan produksjonsvolum og økonomi
varierer med struktur. Kapittel 3.5 tar for seg de politiske rammevilkårene for landbruket, med
hovedfokus på den danske Landbrugsloven og CAP. Næringsmiddelindustrien omtales i
kapittel 4.
3.1 Produksjonen i landbruket
Figur 3.1 viser produksjon av korn i Danmark i tusen tonn fra 1990 til 2011.
Kornproduksjonen er den produksjonen av våre tre utvalgte som har svingt mest. Den lå i
2011 på 8,8 millioner tonn, hvorav 4,7 millioner tonn var vinterhvete og 2,5 millioner tonn
vårbygg. Etter rekordåret i 2009 lå produksjonen i 2010 og 2011 under snittet for perioden.
Tabell 3.1 Total produksjon av korn, 1990–2011 (1000 tonn)3
3 Populasjonen er danske landbruksbedrifter over 5 hektar, målt gjennom stikkprøver (Danmarks Statistik,
2012a).
5 000
6 000
7 000
8 000
9 000
10 000
11 000
19
90
19
91
19
92
19
93
19
94
19
95
19
96
19
97
19
98
19
99
20
00
20
01
20
02
20
03
20
04
20
05
20
06
20
07
20
08
20
09
20
10
20
11
Slipp bonden fri! Gjeld og jordbruk i Danmark 9
Melkeproduksjonen lå i 2011 på 4,8 millioner tonn og svineproduksjonen på 2 millioner tonn,
begge illustrert i figur 3.2. Til sammenligning var fjørfeproduksjon lav, med 215 000 tonn i
2011. Selv om produksjonen har steget med hele 61 % fra 1990 til 2011, ser vi av plasshensyn
bort fra fjørfe i denne rapporten.
Melkeproduksjon har vært svært stabil, med en svak økning til over 4,6 millioner tonn
2009–2011, som en følge av forhøyelsen av melkekvoten tildelt Danmark i EU.
Kvoteoppfyllelsen har ligget på 100 % siden 1984 (Danske Mejeriers Mælkeudvalg, 2012).
Svineproduksjonen har også økt, hele 26,9 % siden 1995. Særlig har mengden utføring og
eksport av levende dyr økt.
Figur 3.2 Total produksjon av melk, svin og fjørfe, 1990–2011 (1000 tonn)4
Mens det i 2011 ble produsert 4,8 millioner tonn melk, lå det totale nasjonale forbruket på litt
over en halv million tonn drikkemelk. Når andre melkeprodukter er hensyntatt, lå forbruket på
omtrent tre kvart million tonn5. Videre ble det i 2011 produsert 1,7 millioner tonn svinekjøtt,
mens kun 177 500 tonn ble brukt nasjonalt. Det er interessant å merke seg at det danske
svinekjøttforbruket har falt betraktelig, mens fjørfekjøtt har steget. Allikevel er den danske
svinekjøttproduksjonen nærmere ti ganger så stor som fjørfeproduksjonen.
4 Kildene er Danmarks Statistik. Melk er total innveid vekt på meierier. Svin er vekten på godkjente slaktinger
på slakteri og hjemme, samt eksport og spiselige biprodukter (lever, etc). Populasjonen er danske
landbruksbedrifter over 5 hektar, målt gjennom stikkprøve (Danmarks Statistik, 2012b, 2012c, 2012d). 5 Dette ser bort fra smør og ost, som henholdsvis 33 % og 37 % av den innveide melka gikk til i 2010.
(Danmarks Statistik, 2011a).
0
500
1 000
1 500
2 000
2 500
3 000
3 500
4 000
4 500
5 000
19
90
19
91
19
92
19
93
19
94
19
95
19
96
19
97
19
98
19
99
20
00
20
01
20
02
20
03
20
04
20
05
20
06
20
07
20
08
20
09
20
10
20
11
Melk
Svin
Fjørfe
10 Rapport 5-2012
Tabell 3.1 Nasjonalt forbruk av matvarer, utvalgte år (1000 tonn)6
1990 1995 2000 2005 2007 2008 2009 2010 2011
Drikkemelk
i alt
545,4 512,9 542 494 507,9 517,1 510,9 524,1 515,1
Kjøtt i alt 495,5 517,8 573,2 516,8 495,2 484,3 461,6 491,9 --
– Okse- og
kalvekjøtt
96,8 92,3 115,8 141,4 150,2 145,1 136,7 153,5 156,5
– Svinekjøtt 329,8 334,7 344,2 239 208,2 202,8 197,9 193,1 177,5
–Fjørfekjøtt 59,6 79,8 102,2 125,2 124,2 124,5 115,2 134,1 --
Det er tydelig at Danmark er en stor eksportnasjon på utenrikshandelen i tabellen under. Her
viser den en eksport av ulike typer kjøtt og kjøttvarer som nærmet seg 2 millioner tonn i 2011.
Her er levende dyr ikke tatt med, og vi vet at eksporten av denne har steget (I 2010 og 2011 lå
på nærmere 300 tonn). Størstedelen av produktene som eksporteres er allikevel bearbeidet
(Landbrug & Fødevarer, 2011a).
Tabell 3.2 Import og eksport av kjøttvarer og melkeprodukter, 2008-2011 (1000 tonn)7
2008 2009 2010 2011
Import Eksport Import Eksport Import Eksport Import Eksport
Kjøtt og kjøttvarer 306 1 801 294 1 709 335 1 963 349 1 996
- derav svin 105 1 456 97 1 365 105 1 572 111 1 633
Melkeprodukter 251 690 238 859 290 802 338 794
Kornforbruket er vist mer detaljert på de ulike bruksområdene i tabell 3.3. Totalt tilgjengelig
er summert høst etter svinn, import og lager ved årets start. Den største posten er forbruket til
fôr. Eksporten er heller ikke ubetydelig, i det det eksporteres og utføres mer enn det som
brukes til såkorn, som males til mel og som går til industriformål.
6 Fødevareforbruket er beregnet som residual av en totalopptelling, hvor produksjon pluss import er fratrukket
forbruk hos produsent, industriforbruk og eksport. Tallene er dermed ubearbeide produkter, og til en viss grad
usikre. Merk også at beregningen av svinekjøttforbruk ble endret i 2005; tallene etter dette er fratrukket
destruksjonen av hode og tær. For årene 2002–2004 sank verdien på denne destruksjonen fra 70 millioner kilo til
60 millioner kilo. Anslaget på antallet hjemmeslaktinger ble også redusert i 2005 fra 16,5 millioner kilo til 1,8
millioner kilo. Dette innebærer at tidligere års anslag kan fratrekkes minst 75 millioner kilo for å være mer
sammenliknbare (Danmarks Statistik, 2012e). Merk også at i 2010 gikk 70 % av innveid melk til produksjon av
ost og smør, noe som ikke vises i tabellen. 7 SITC-hovedgrupper 01111-01790 og 02211-02499 (Danmarks Statistik, 2012f)
Slipp bonden fri! Gjeld og jordbruk i Danmark 11
Tabell 3.3 Tilgang på og forbruk av korn, utvalgte år (1000 tonn)8
1995 2000 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Høst etter svinn 8 876 9 130 9 005 8 373 7 974 8 801 9 813 8 418
Import 406 507 750 619 825 1 690 819 722
Totalt tilgjengelig 14 852 15 243 15 873 15 743 14 695 15 500 17 235 16 893
Såkorn 261 293 287 285 276 285 283 281
Maling til mel, gryn mv. 576 440 493 484 446 492 466 386
Industriformål 268 335 321 321 321 321 321 321
Eksport 2 534 1 922 841 1 400 1 517 1 248 1 895 2 425
Fôrforbruk 5 376 6 410 7 179 7 358 7 125 6 551 6 517 6 910
3.1.1 Produksjon per arealenhet og dyreenhet
Produksjonen av melk og svinekjøtt har steget, mens kornproduksjonen svinger mer.
Gjennomsnittsutbyttet for korn har derimot vært forholdsvis stabilt de siste årene.
Figur 3.3 Gjennomsnittshøst per hektar dyrket mark. Alt korn, vinterhvete og vårbygg,
1990-2011 (100 kilo pr. hektar)9
Antallet melkekyr har gått kraftig ned siden 1990, noe vi kommer tilbake til i kapittel 3.4.3,
mens mengden innveid melk på meierier har vært konstant siden 1990 og stigende fra 2009.
Dette impliserer at gjennomsnittlig mengde produsert melk per ku har steget kraftig, noe figur
3.4 tydelig viser. Vi har også plottet inn nyere tall for energikorrigert melk (EKM) per årsku10
8 Totalt tilgjengelig korn er høst etter svinn, import og lager ved inngangen til året. Lagrene svinger mellom 60
% og 80 % av høst etter svinn. DST beregner fôrforbruket som residual av de andre variablene, og denne er
dermed mest usikker (Danmarks Statistik, 2012g). 9 (Danmarks Statistik, 2012h)
10 Årskyr er antall fôrdager for kyr delt på antall dager, mens EKM er melk standardisert til et visst fett- og
proteinnivå.
20
30
40
50
60
70
80
90
19
90
19
91
19
92
19
93
19
94
19
95
19
96
19
97
19
98
19
99
20
00
20
01
20
02
20
03
20
04
20
05
20
06
20
07
20
08
20
09
20
10
20
11
Ko
rnh
øst
, 10
0kg
/ha
Korn
Vinterhvete
Vårbyg
12 Rapport 5-2012
som ligger noe over de enklere gjennomsnittstallene. Disse tallene viser en stigning i
produktiviteten fra 2008 til 2010, men en liten nedgang i 2011.
Figur 3.4 Kilo melk per melkeku 1990–2011, samt EK-melk per årsku 2008–201111
.
En tilsvarende stigning ser vi i gjennomsnittlig slaktevekt på slaktegris. Fra 72,7 kilo i 1990
gikk denne opp til en topp på 83,9 kilo i 2007, og så ned igjen til 81,7 i 2011.
Figur 3.5 Gjennomsnittlig slaktevekt for slaktegris, i kilo. 1990–2011.
11
(Danmarks Statistik, 2012d, 2012i).
5 000
5 500
6 000
6 500
7 000
7 500
8 000
8 500
9 000
9 500
19
90
19
92
19
94
19
96
19
98
20
00
20
02
20
04
20
06
20
08
20
10
Me
lk p
er
me
lke
ku, k
ilo
Kilo melk per melkeku
EK-melk pr. årsku
70
72
74
76
78
80
82
84
86
19
90
19
91
19
92
19
93
19
94
19
95
19
96
19
97
19
98
19
99
20
00
20
01
20
02
20
03
20
04
20
05
20
06
20
07
20
08
20
09
20
10
20
11
Slak
teve
kt p
er
slak
tegr
is,
kilo
/gri
s
Slipp bonden fri! Gjeld og jordbruk i Danmark 13
3.1.2 Forbruk og produksjon – produksjon på lånte midler?
Mens kornavlingene svinger, øker produksjonen av svin og melk, både totalt og per
dyreenhet. Er denne produksjonen muliggjort gjennom en tilsvarende økning i forbruk av
innsatsfaktorer, eller er produksjonen også effektivisert12
? I tabell 3.5 ser vi hvordan
produksjonen har økt med totalt 4,2 %, mens faktorforbruket har blitt redusert med 5,6 %. En
produserer altså 4,2 % mer med 5,6 % mindre innsatsfaktorer, noe som til sammen tilsier at
totalfaktorproduktiviteten over perioden 2005–2012 har steget med 10,4 %. Særlig har
mengden arbeidstimer hos brukeren sunket kraftig. At produksjonen stiger, mens
arbeidsinnsatsen faller, impliserer at arbeidstimene har blitt mer produktive. I tillegg har vi
svakt fallende kapitalforbruk. Den faller mindre enn arbeidstimene samlet sett, slik at en kan
si at produksjonen har blitt mer kapitalintensiv (J. Hansen mfl., 2011, s. 35f).
Tabell 3.4 Mengdeindekser for produksjon og faktorforbruk, samt totalfaktorproduktivitet
(2005=100)13
2006 2007 2008 2009 2010* 2011* 2012*
Produksjon i alt 101,4 101,1 103,6 106 103,9 103,2 104,2
– Animalske produkter 102,8 103,5 102,4 103 104,7 103,6 104,4
–Vegetabilske produkter 99,7 98,7 106,6 112,2 102,3 102,2 103,7
Faktorforbruk i alt 100,6 99,6 98,5 96 95,8 94,8 94,4
–Lønnsarbeid 102,6 101,8 107,8 108,4 110,7 110,7 110,7
–Arbeidstimer bruker 95,8 88,6 84,1 77,1 73,6 70,4 67,4
Totalfaktorproduktivitet 100,8 101,5 105,2 110,4 108,5 108,9 110,4
Disse tallene er omstridte. De Økonomiske Råd gjennomførte en analyse av produktiviteten i
landbruket hvor de fant at utviklingen var svært negativ fra år 2000. Ved å legge tall fra
nasjonalregnskapet i 2010 til grunn fant de at produktiviteten har vært svakt fallende. Dette
skyldes hovedsakelig at faktorforbruket vokser mer enn produksjonen fra midten av 90-tallet
(De Økonomiske Råd, 2011).
Korrigeres tallene på forbruk i produksjonen og produksjonsmengder i nasjonalregnskapet
med informasjon fra Danmarks Statistiks mer positive anslag, justeres trenden noe opp, jf. den
grønne trenden i figur 3.6. Det er allikevel snakk om en utflating fra år 2000, mens IFRO
finner produktivitetsvekst i hele perioden. IFRO finner at forskjellen mellom deres og DØRs
anslag kan forklares til dels med gebyrer og andre finansieringsomkostninger (ikke renter),
som nasjonalregnskapet inkluderer som faktorforbruk, noe IFRO ikke gjør. Med den økende
gjeldsbelastningen har disse økt betraktelig (J. Hansen mfl., 2011).
12
Med innsatsfaktorer menes lønnsarbeid, brukerens arbeid, og kapitalomkostninger som energi, fôr,
avskrivninger, og så videre. Et annet begrep for forholdet mellom produksjon og innsatsfaktorer er total
faktorproduktivitet. En kan se på TFP-indekser for landbruket som sektor, estimering av effektivitetsfronten for
produksjonskategorier basert på regnskapsdata, og TFP-utregning basert på nasjonalregnskapet (J. Hansen mfl.,
2011, s. 17f). Videre kan en se nærmere på hvorvidt endringer i TFP skyldes skalaeffektivitet, teknisk
effektivitet, råvarebrukeffektivitet, og teknologisk endring. 13
Usikre estimater merket med * (J. Hansen, H. O. Hansen & H. B. Pedersen, 2007).
14 Rapport 5-2012
Figur 3.6 Utvikling i total faktorproduktivitet for landbruk, gartneri og skogbruk, 2000–
2009. Indeks, 1990=10014
Dette viser oss hvordan stigningen i produktiviteten er lavere hvis en tar hensyn til hvordan
produksjonen finansieres: Reduksjonen i faktorforbruk som IFRO identifiserer i tabell 3.5,
kan sies å skyldes vekst i mengden lånte midler, slik at det danske landbruket fra år 2000 har
produsert mer ved hjelp av lån. Korrigert for gebyrer og andre lignende kostnader har
faktorforbruket økt samlet sett, ikke sunket.
3.2 Økonomisk situasjon i landbruket
Figur 3.7 viser inflasjonsjusterte tall, med 2011-priser som basisår, for produksjonsinntekter,
kostnader og gjenværende vederlag. Bruttoproduksjonen er en beregning av den totale verdien
på solgte vegetabilske og animalske produkter, landbrukstjenester, sekundæraktiviteter og
lagerendringer. Subsidier inkluderer både produktspesifikke og generelle tilskudd. Som vi ser
i figuren, har produksjonsverdien beveget seg i bølger, men falt jevnt fra 1990 til 2011. I 2011
lå verdien på 84,5 milliarder DKK, en oppsving etter å ha ligget på et lavpunkt i 2009 på 73,3
milliarder 2011-DKK. 2002 til 2006 var heller ikke gode år, sett med bondens øyne. Total
bruttoproduksjon pluss subsidier har falt fra ca. 100 milliarder 2011-DKK i 1990 til 84
milliarder i 2011,
Forbruk i produksjonen, som inkluderer utgifter til såkorn, fôr, energi, reparasjon samt
direkte og indirekte bankomkostninger (men ikke renteutgifter), og skatter og avgifter, har
steget tilnærmet i takt med produksjonen, men har svingt mindre. Det var stabilt fallende fra
1994 til 2006, hvor kostnadene gjorde et hopp. Over hele perioden betyr dette en svak økning,
fra 54 2011-milliarder til 55 milliarder i 2011.
14
(J. Hansen mfl., 2011, s. 47)
95
100
105
110
115
120
125
130
135
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
november 2010
november 2010 - justert
Slipp bonden fri! Gjeld og jordbruk i Danmark 15
Figur 3.7 Bruttoproduksjon, forbruk i produksjonen og gjenværende vederlag til arbeid og
kapital. Inflasjonsjusterte 2011-priser, millioner DKK15
.
Konsekvensene ser en på gjenværende brutto faktorinntekt, altså gjenværende penger til
vederlag av samlet arbeids- og kapitalinnsats i landbrukssektoren. Dette vederlaget er
summen som skal gå til avskrivninger, renter på lånt kapital, forrenting av egenkapital,
lønninger til gårdbrukeren og innleid arbeidskraft. Vederlaget har svingt en del, men samlet
sett falt gjennom perioden fra ca. 46 milliarder 2011-DKK i 1990 til ca. 26 milliarder DKK i
2011. Hoveddelen av dette fallet ser ut til å kunne tilskrives fall i bruttoproduksjon pluss
subsidier.
Dataene i tabell 3.5 stammer fra Fødevareøkonomisk Instituts årlige rapport ”Landbrugets
Økonomi”. De skiller seg noe fra tallene som er brukt i figuren over, hovedsakelig gjennom at
direkte og indirekte bankomkostninger regnes inn under renteutgifter, ikke som forbruk i
produksjonen, samt at lagerforskyvninger ikke regnes som produksjon. Merk at tallene for
2011 er usikre.
Framstillingen av produksjonsverdi, tilskudd, kostnader og skatter viser det samme som
figuren over. Produksjonsverdien steg noe i 2007 og 2008, sank i 2009, og forventes å stige
igjen i 2010 og 2011. Produksjonen stiger, men den stiger ikke nok til å kunne forklare dette,
og økningen må dermed skyldes prisutvikling. Som det blir nærmere omtalt i delkapittel
3.2.1, er det særlig prisstigning på planteprodukter som korn som kan forklare dette. På
kostnadssida ser vi samme trend som for produksjonsverdien, men de ser ut til å stige mindre
enn produksjonsinntektene i 2011. Bytteforholdet mellom innsatsfaktorer og produkter ser
dermed ut til å kunne gå noe i favør av det danske landbruket. En annen faktor å merke seg er
kuttet i skatter og avgifter i 2011 på 521 millioner, som skyldes reduksjon i jordskatt.
15
Tallene er justert etter konsumprisindeksen, med 2011 som basisår (Danmarks Statistik, 2012j).
0
20000
40000
60000
80000
100000
120000
19
90
19
92
19
94
19
96
19
98
20
00
20
02
20
04
20
06
20
08
20
10
Mill
ion
er
20
11
-DK
K
Bruttoproduksjon +subsidier
Forbruk i produksjonen +skatter og avgifter
Vederlag til arbeid ogkapital
16 Rapport 5-2012
Tabell 3.5 Hovedtall for landbrukssektoren 2000-2011 (millioner 2011-DKK) og prognose
for 2012 (løpende millioner DKK)16
2000 2005 2007 2008 2009 2010 2011 2012*
Produksjonsverdi 70 152 62 461 67 057 71 206 63 522 66 614 74 229 78 342
+ Landbrukstjenester 2 054 3 182 2 885 3 418 3 620 3 817 3 701 3 775
– Forbruk i produksjonen 45 938 44 108 49 130 53 859 48 130 48 217 52 627 54 949
= Netto produksjonsinntekt 26 268 21 535 20 812 20 766 19 012 22 214 25 303 27 168
+ Landbruksstøtte 7 103 8 288 8 392 8 527 8 166 7 826 7 790 7 812
– Skatter og avgifter 1 076 1 115 1 120 1 151 1 231 1 307 863 821
= Netto prod. inntekt + støtte 32 295 28 707 28 084 28 141 25 947 28 732 32 230 34 159
– Avskrivninger 8 424 8 336 8 607 8 778 8 066 8 384 8 198 8 261
– Lønnsutgifter 5 382 5 333 5 896 6 188 6 310 6 482 6 194 6 262
= Netto driftsresultat 18 490 15 038 13 581 13 175 11 571 13 866 17 838 19 636
– Forpaktningsavgift 2 104 2 368 3 537 3 839 3 602 3 620 3 288 3 371
– Netto renteutgifter 10 159 8 609 10 792 19 309 12 937 12 554 10 349 8 992
= Inntekt etter finansielle poster 6 227 4 061 -748 -9 973 -4 968 -2 308 4 201 7 273
Det er interessant å se fordelingen av brutto faktorinntekt mellom arbeid og kapital.
Avskrivningene har vært på gjennomsnittlig 8,3 milliarder i året og forpaktningsavgifter på
3,5 milliarder. Netto renteutgifter har steget kraftig, til en topp på 18,6 milliarder
inflasjonsjusterte DKK i 2008. Utgiftene til lønnet arbeidskraft har også steget, fra 5,6
milliarder til 6,4 milliarder i 2010. Da gjenstår en forsvinnende liten inntekt til å lønne
gårdbrukerne, inntekt etter finansielle poster, og denne har vært negativ fra 2007 til 2010. For
perioden fra 2006 til 2010 har midlene brukt til å lønne egen og fremmed arbeidskraft vært
lavere enn mottatt driftstilskudd.
Det er også interessant å notere seg at selv om årene fra 2007 til 2010 var spesielt dårlige
år, har ikke inntekten etter finansielle poster i årene 2002–2010 vært høyere enn forventet
inntekt i 2011. Dette anslaget er også usikkert. Den økonomiske situasjonen har altså preget
landbruket på hele 2000-tallet. Se tabell 7.1 i vedlegg for hele tidsserien.
Oppsummert ser vi dermed hvordan det i perioden fra 1990 til 2011 har vært fallende
produksjonsinntekter, mens kostnadene i produksjonen har holdt seg konstante. Dette har gitt
et skrumpende vederlag til eget arbeid og egen kapital. Vi har også sett at i perioden 2006–
2011 har utgifter til kapital, særlig renteutgifter, steget voldsomt, og gitt landbruket som
helhet et underskudd. I det følgende skal vi se noe nærmere på prisbildet, og på variasjoner
mellom ulike driftsformer, før vi ser nærmere på gjeld og renteutgifter.
16
Hele serien 2000–2013 er i vedlegget. Tall for 2012 er estimater, og 2013 er prognose. Produksjonsverdi er
salgsverdien av vegetabilske og animalske produkter. Landbrukstjenester er utleie og andre sekundæraktiviteter.
Forbruk i produksjonen inkluderer ikke direkte og indirekte bankomkostninger, men andre utgifter til
produksjon. Driftstilskudd i alt inkluderer både generelle og produkttilknyttede tilskudd, 97 % av disse generelle.
Brutto faktorinntekt tilsvarer vederlag til arbeid og kapital (Andersen, H. O. Hansen, Dubgaard, Brian H.
Jacobsen,& Rasmussen, 2012).
Tallene skiller seg noe fra tallene på bruttofaktorinntekt fra Danmarks statistikk, som er rapportert over.
IFRO regner ikke konjunkturgevinster på kornlager og lagerforskyvninger inn i produksjonen, og ikke direkte og
indirekte bankomkostninger som forbruk i produksjonen, men som renteutgifter.
Slipp bonden fri! Gjeld og jordbruk i Danmark 17
3.2.1 Prisbildet
Hvis vi ser på salgspriser på hvete og bygg ser vi at disse holdt seg relativt stabile fra 2000 til
2006, da de begynte å stige, og steg til våren 2008. Prisene falt så til et bunnpunkt i 2010, før
de igjen begynte å stige. Disse stigningene har i stor grad bidratt til å bedre den økonomiske
situasjonen for landbruket som helhet (Andersen, H. O. Hansen, Dubgaard, Brian H. Jacobsen
& Rasmussen, 2012).
Figur 3.8 Prisutvikling på hvete og bygg, 2000–2012, månedlig. (DKK pr. 100 kilo, faste
2011-priser)17
Melkeprisen har falt betraktelig, fra over 4 DKK i 1990, til en bunn på 2,22 i 2009. Prisene
har forbedret seg noe etter den tid, men det er viktig å huske at økte kornpriser betyr økte
fôrpriser.
17
Gjennomsnittlige fakturerte priser fra bonde til korn- og fôrvirksomheter (Danmarks Statistik, 2012k).
0
50
100
150
200
250
20
00
M0
1
20
00
M0
7
20
01
M0
1
20
01
M0
7
20
02
M0
1
20
02
M0
7
20
03
M0
1
20
03
M0
7
20
04
M0
1
20
04
M0
7
20
05
M0
1
20
05
M0
7
20
06
M0
1
20
06
M0
7
20
07
M0
1
20
07
M0
7
20
08
M0
1
20
08
M0
7
20
09
M0
1
20
09
M0
7
20
10
M0
1
20
10
M0
7
20
11
M0
1
20
11
M0
7
20
12
M0
1
20
12
M0
7
Hvete
Bygg
18 Rapport 5-2012
Figur 3.9 Beregnet melkepris per kilo melk, 1990–2011 (DKK, faste 2011-priser)18
I figur 3.10 er pris per kilo slaktevekt presentert i reelle priser. Som vi ser, har denne svingt
mye tidligere, men vært stabil siden rundt 2004. Siden slaktevekten har gått opp, har inntekten
per svin også gått opp.
Figur 3.10 Kroner per kilo slaktevekt, svin, 1990–2011 (DKK, faste 2011-priser)19
Prisene per kilo slaktevekt på svin og per kilo melk har falt. Kornprisene har derimot økt.
Korn inngår også i fôrkostnadene til de animalske produksjonene.
18
(Danmarks Statistik, 2012d). 19
(Danmarks Statistik, 2012c).
2,00
2,50
3,00
3,50
4,00
4,50
19
90
19
91
19
92
19
93
19
94
19
95
19
96
19
97
19
98
19
99
20
00
20
01
20
02
20
03
20
04
20
05
20
06
20
07
20
08
20
09
20
10
20
11
8,0
10,0
12,0
14,0
16,0
18,0
20,0
19
90
19
91
19
92
19
93
19
94
19
95
19
96
19
97
19
98
19
99
20
00
20
01
20
02
20
03
20
04
20
05
20
06
20
07
20
08
20
09
20
10
20
11
Slipp bonden fri! Gjeld og jordbruk i Danmark 19
Tabell 3.6 Prisindekser for produksjon og faktorforbruk i jordbruket. 2006–201220
2006 2007 2008 2009 2010* 2011* 2012*
Produksjon i alt 100,8 109,0 116,9 102,4 112,9 128,2 125,3
– Animalske produkter 100,6 98,5 107,8 99,3 110,4 118,3 118,5
– Vegetabilske produkter 100,9 130,1 135,4 106,2 116,3 148,6 138,6
Faktorforbruk i alt 103,1 113,1 127 119,6 121,5 133 131,7
I tabell 3.6 ser vi hvordan prisen på produksjonen samlet har steget fra 2006, mens prisene på
faktorene som brukes i produksjonen, har steget mer. Hvis en setter prisene på produktene
opp mot prisene på innsatsfaktorene, får en sektorbytteforholdet21
– forholdet mellom hvor
mye en betaler for innsatsfaktorer, og hvor mye en får for salgsproduktene. Dette forholdet er
vist i figur 3.11. I følge Landbrugets Økonomi 2011 har dette bytteforholdet falt med i
gjennomsnitt 2,5 % hvert år de siste 10 årene.
Fra 2010 til 2011 ble forholdet forbedret med hele 3,5 %. Forklaringen kan finnes i
forskjeller mellom delsektorene, hvor særlig produksjonen av korn og andre vegetabiler har
sett økte priser, som tabell 3.6 viser tydelig. Dette gir høyere fôromkostninger for dyreholdet,
men øker inntjeningsmulighetene for bøndene sett under ett. På grunn av en bedre kornhøst i
Danmark enn forventet, og høyere korn- og svinepriser, ser det også ut til at dette
bytteforholdet ble forbedret i 2012 og er nå prognostisert til å stige også i 2013 (Andersen
mfl., 2012; J. Hansen, H. O. Hansen & H. B. Pedersen, 2007). Oversikt over de ulike
inntektene og utgiftene for landbruket som helhet er vedlagt rapporten i tabell 7.2.
Figur 3.11 Forholdet mellom priser på innsatsvarer og sluttprodukter i landbruket, 2000–
201222
20
Usikre estimater merket med * (J. Hansen mfl., 2007). 21
Sektorbytteforholdet er forholdet mellom produktpriser og prisen på innsatsfaktorene, altså produktpriser delt
på summen av forbruk i produksjon, forbruk av fast realkapital og forbruk av arbeidskraft. 22
(Zobbe, 2012)
70
75
80
85
90
95
100
105
20
00
20
01
20
02
20
03
20
04
20
05
20
06
20
07
20
08
20
09
20
10
20
11
20
12
*
20 Rapport 5-2012
3.2.2 Variasjon i driftsresultater mellom driftstyper
Tallene presentert over gir et bilde av situasjonen for hele landbrukssektoren. Innad i sektoren
er det grunn til å forvente en stor spredning i nettoresultater, og stor variasjon mellom de ulike
driftsformene. I det følgende gjennomgår vi derfor gjennomsnittlige regnskapstall for
heltidsbedrifter23
over en viss størrelse24
. Kriteriene for klassifisering ble endret noe i 2010,
noe som gjør at sammenligning over tid må gjøres med en viss forsiktighet25
. Tallene er
samlet inn i en delvis rullerende utvalgsundersøkelse av DST, og antas å være representative
for populasjonen. Alle tall er inflasjonsjustert til 2009-verdier.
I 2011 var 12 543 av totalt 32 482 bedrifter heltidsbedrifter, og 11 023 av disse
heltidsbedriftene kunne klassifiseres som konvensjonelle bruk. Av disse igjen var 3 182
klassifisert som konvensjonelle svinebruk, 3 213 som konvensjonelle melkebruk og 2 475
som konvensjonelle plantebruk.
For de konvensjonelle plantebrukene har bruttoutbyttet steget fra 1,7 millioner i 1990 til
3,1 millioner i 2011. Utbytte fra korn har steget i absolutte tall, men har sunket som andel av
det totale utbyttet. Driftsomkostningene har også steget jevnt, med tilnærmet 1,2 millioner for
hele perioden26
.
For heltidsgårder med storfe steg produksjonsinntektene fram til 2008. Inntektene falt så
med over en million i 2009, men steg i 2010 tilbake til 4,4 millioner og noe mer i 2011.
23
Heltid er definert som 1665 timer eller mer arbeid per år. 24
Populasjonen for den ene tidsserien fra 1990–2008 er definert som bedrifter som får minst 50 % av
standarddekningsbidraget (SDB) sitt fra landbruksproduksjon, og som er større enn 10 hektar eller har samlet
standarddekningsbidrag over 9600 euro. Tidsserien fra 2008 til 2010 er basert på standard output (SO).
Populasjonen er alle gårdsbruk med SO over 15 000 euro, eller 10 ha dyrket mark. Dette gjør dataseriene mindre
sammenlignbare (konsekvensene kan leses av for dataene for 2008 som er fra begge serier).
SDB og SO brukes også for å klassifisere gårder innenfor de ulike driftsgrenene. SDB beregnes som
differansen mellom standard produksjonsverdi og standard variable produksjonskostnader ved én aktivitet,
fordelt på hektar eller årsdyr. SO er gjennomsnitt av produksjon for en gitt enhet (ha eller dyr) i en
referanseperiode. I SO inngår ikke omkostninger og driftstilskudd. Når mer enn 50 % av SO kommer fra én
aktivitet, føres bruket som et sådant bruk. 25
For kornproduksjon gjelder de nyere tallene fra 2008–2010 for konvensjonell drift, ikke økologisk. Her er
også bedrifter som dyrker potteplanter og grønnsaker m.m., luket ut, slik at populasjonen er gårder som
produserer korn, raps, poteter, fôr, og lignende. Dette gir en populasjon på omtrent 1000 gårder mindre enn for
tallene for 1990–2008 (Danmarks Statistik, 2010, 2012i, s. 2).
For storfegårdene dekker tidsserien for 1990–2008 over alle heltids storfebedrifter, mens den nyere kun
gjelder for bedrifter med over 50 % av SO fra konvensjonell melkeproduksjon. Økologisk produksjon og annen
storfeproduksjon (i hovedsak til kjøtt) er dermed skilt ut, noe som gjør den totale populasjonen ca. 1000 bruk
mindre i den nyere tidsserien (Danmarks Statistik, 2010, 2012i, s. 2).
For svin dekker tidsserien 1990–2008 heltidsgårder med svin og fjørfe, mens 2008–2010 er for en gård
med kun svin. De eldre tallene viser at størstedelen av produksjonen på disse gårdene er svineproduksjon, og
tallene er dermed med forsiktighet sammenlignbare. Antallet bedrifter med bare svin 2008–2010 er høyere enn
for svin og fjørfe i det eldre datasettet. Dette skyldes antakelig at flere gårder blir sortert inn som svinegårder ved
å benytte SO istedenfor SDB (Danmarks Statistik, 2010, 2012i, s. 2). 26
I datamaterialet for 1990–2008 er det fôromkostninger som har steget mest, og utgjør den største delen av
omkostningene. Det er altså en rekke av planteprodusentene som også holder dyr, og dermed får
fôromkostninger. Avskrivninger på inventar er den nest største utgiftsposten, fulgt av lønn til arbeidskraft. For
2008–2010-serien er dette annerledes. Her er avskrivninger den største utgiftsposten, fulgt av totale innkjøp av
varer og tjenester, totalt vedlikehold og innkjøpt gjødsel. Forskjellen kan dermed skyldes klassifisering av
bedrifter.
Slipp bonden fri! Gjeld og jordbruk i Danmark 21
Driftskostnadene har i hovedsak utviklet seg likt med utbyttet, men forble høye og stigende
når utbyttet falt til 2009. Her er det særlig fôrkostnadene som har steget.
For svinegårder har produksjonsinntektene steget betraktelig, fra 2,3 millioner i 1990 til
8,1 millioner i 2011. Hoveddelen av disse inntektene kommer fra svineproduksjon, med totale
verdier på 6,6 millioner i 2011. Stigningen i utbytte fra fjørfe (16 ganger høyere i 2009 enn i
1990) er verdt å legge merke til, men det er ingen tvil om at svineproduksjonen utgjør den
største delen. Driftsomkostningene har også steget mye, og tilnærmet i takt med utbyttet, men
har vokst hurtigere enn utbyttet i de seinere årene. Også her har fôrkostnadene vært den
største posten. Driftskostnadene har falt i 2009 og 2010, mye på grunn av lavere fôrkostnader,
men steg så av samme grunn igjen i 2011.
Figur 3.12 Produksjonsinntekter og driftsomkostninger i tre driftsgrener i sammenligning,
1990–2011 (1000 DKK, 2009-justert)27
Vi ser at produksjonsverdiene er betraktelig større for svinegårder enn for storfedrift, og fra år
2003 større for storfedrift enn for planteproduksjon. Fram til 2003 lå planter så vidt over
storfe, men fra 2006 akselererte bruttoutbyttet for storfe.
Driftsomkostningene har vokst kraftigere for svinegårder og storfegårder enn for
plantebruk, helt til kostnadene for storfe i 2009 og for svin i 2008 lå over utbyttet. Tallene fra
2011 tyder på at situasjonen igjen er tilbake med høyere produksjonsverdi enn kostnader i
gjennomsnitt.
27
Ifølge note 24 og 25 over er klassifiseringen endret. Dette er illustrert ved at nyere SO-baserte serie har lysere
linjer enn eldre SDB-baserte serie (Danmarks Statistik, 2010, 2012i).
750
1750
2750
3750
4750
5750
6750
7750
19
90
19
92
19
94
19
96
19
98
20
00
20
02
20
04
20
06
20
08
20
10
Bruttoutbytte , svin og fjørfe,
Bruttoutbytte, kveg
Bruttoutbytte, planter
Driftsomkostninger, svin ogfjørfe,
Driftsomkostninger, kveg
Driftsomkostninger, planter
22 Rapport 5-2012
Dataene tillater oss å dele driftsresultatene28
til de ulike gårdene opp i fjerdedeler
(kvartiler) etter størrelsen på resultatet. Den laveste gruppa, 1. kvartil, har de laveste
resultatene og er illustrert med røde søyler. Den øverste gruppa, 4. kvartil, har de høyeste
resultatene og er illustrert med grønne søyler. Hver gruppe har like mange gårder i seg. I
tillegg legger vi inn det gjennomsnittlige driftsresultatet for hele gruppa, slik at en bedre kan
forstå spredningen blant gårdene. Her ser vi at nesten utelukkende har den laveste gruppa i
gjennomsnitt negative driftsresultat, mens den høyeste gruppa nesten utelukkende har positive
gjennomsnittlige driftsresultat.
For plantegårdene svinger gjennomsnittsresultatene tydelig, med dårligere driftsresultat i
1992, 1999, 2002 og tydelig dårligere i 2008 og 2009. De tidligere periodene med svingninger
i resultatene (1992, 1999 og 2002) ser ut til å være preget av lavere gjennomsnittlige
driftsresultater for både den laveste og den høyeste fjerdedelen av bedriftene – altså generelt
dårlige år. 2008, 2009 og 2011 var derimot perioder hvor den beste fjerdedelen hadde
gjennomsnittlige resultat på 500 000 eller mer – rekordresultat. Det kan ligge klassifisering av
dataene bak disse endringene, men det kan også være snakk om at økte
finansieringsomkostninger for den laveste fjerdedelen.
Figur 3.13 Driftsresultat planteavl, øverste fjerdedel, laveste fjerdedel og gjennomsnitt for
alle, 1990–2011 (1000 DKK, 2009-justert)29
28
Bruttoutbytte pluss tilskudd, minus produksjonskostnader, skatter, avgifter og netto
finansieringsomkostninger. 29
Tallene mangler for alle gruppene i 2006 (Danmarks Statistik, 2010, 2012i, s. 2).
-2 000
-1 500
-1 000
-500
0
500
1 000
1 500
19
90
19
92
19
94
19
96
19
98
20
00
20
02
20
04
20
06
20
08
20
10
Driftsresultat, 1. kvartilgruppe
Driftsresultat, 4. kvartilgruppe
Driftsresultat etter renter
Slipp bonden fri! Gjeld og jordbruk i Danmark 23
Tallene er betraktelig mer stabile når vi ser på storfedrift. Her ser vi også at de
gjennomsnittlige driftsresultatene for de to fjerdedelene er positive og negative, men de
dårligste resultatene lå fram til 2001 under 200 000, og forskjellen mellom de to fjerdedelene
var fram til 2005 mye mindre enn for planter og svinedrift. Fra 2007 var forskjellen større,
med et mye høyere driftsresultat for den beste fjerdedelen. Underskuddene eksploderte så for
de dårligste kvartilene i de tre påfølgende årene
Figur 3.14 Driftsresultat storfedrift, øverste fjerdedel, laveste fjerdedel og gjennomsnitt for
alle, 1990–2011 (1000 DKK, 2009-justert)30
For svinebedriftene har driftsresultatet for hele gruppen i gjennomsnitt vært negativt etter
renteomkostninger fra 2007 til 2010. Ser vi på driftsresultatene oppdelt i kvartiler, kommer
samme trend som tidligere fram: En fjerdedel har alltid i gjennomsnitt hatt et negativt resultat,
mens en fjerdedel i gjennomsnitt alltid har hatt et positivt resultat – selv i perioden 2007-
2010.
Det er blant svinebrukene vi finner de største underskuddene, med et snitt blant den
dårligste fjerdedelen på 4,8 millioner i underskudd i 2008 og 2,6 millioner i 2009. Det er også
her vi finner de største svingningene i driftsresultater, med gjennomsnittlig rekordoverskudd
på 558 000 i 1996, fulgt av gjennomsnittlig underskudd på 102 000 i 1998. Her er det også
verdt å merke seg at den dårligste fjerdedelen har hatt positive resultater eller svært små
underskudd i flere år på 90-tallet.
30
Tallene mangler for alle gruppene i 2006 (Danmarks Statistik, 2010, 2012i, s. 2).
-2500
-2000
-1500
-1000
-500
0
500
1000
19
90
19
91
19
92
19
93
19
94
19
95
19
96
19
97
19
98
19
99
20
00
20
01
20
02
20
03
20
04
20
05
20
06
20
07
20
08
20
09
20
10
Driftsresultat, 1. kvartil
Driftsresultat, 4. kvartil
Driftsresultat etter renter
24 Rapport 5-2012
Forskjellene mellom de beste og de dårligste resultatene er også større for svinebrukene,
med en forskjell på 4,8 millioner i 2008. Gjennomsnittet for hele populasjonen blir trukket
kraftig ned av de store underskuddene i den laveste fjerdedelen over de tre siste årene, selv
om også de beste resultatene lå rett over 0 i 2008.
Figur 3.15 Driftsresultat svinedrift, øverste fjerdedel, laveste fjerdedel og gjennomsnitt for
alle, 1990–2011 (1000 DKK, 2009-justert)31
I kapittel 3.1 så vi at totalproduksjonen av svin og melk er svakt stigende, og at produksjonen
av korn har holdt seg rimelig konstant. Produksjonsverdien for landbruket som helhet har falt,
mens kostnadene har steget svakt. Som en konsekvens av disse dårlige tidene har vederlaget
til avlønning av arbeid og kapital falt for landbruket som helhet. Det har spesielt vært dårlige
tider for svin og storfe, hvor de gjennomsnittlige kostnadene ble høyere enn
produksjonsverdien på slutten av 2000-tallet. Det forventes at verdien av produksjonene skal
stige noe i 2011 og 2012.
Mens landbrukssektoren som helhet har slitt i de siste årene, er det viktig å huske at de
aggregerte tallene dekker over en rekke forskjeller. Det er forskjeller mellom størrelsene på
økonomiene i de ulike driftsgrenene, med gjennomsnittlig større omsetning i svinedrift enn i
plantedrift. Det er også store forskjeller innad i disse gruppene, med høyere spredning mellom
den beste fjerdedelen og den dårligste fjerdedelen innenfor svinedrift, enn innenfor storfedrift.
Særlig den dårligste fjerdedelen av svinebruk har hatt negative resultater. I likhet med Kaiser
finner vi at spredningen i driftsresultater har økt over perioden 2002–2010, særlig innenfor
svineproduksjon (Kaiser, 2012).
31
Tallene mangler for alle gruppene i 2006 (Danmarks Statistik, 2010, 2012i, s. 2).
-5 000
-4 000
-3 000
-2 000
-1 000
0
1 000
2 000
19
90
19
92
19
94
19
96
19
98
20
00
20
02
20
04
20
06
20
08
20
10
Driftsresultat, 1. kvartil
Driftsresultat, 4. kvartil
Driftsresultat etter renter
Slipp bonden fri! Gjeld og jordbruk i Danmark 25
I tillegg til utviklingen i priser på produkter og innsatsfaktorer har store renteutgifter
bidratt til å gi negative driftsresultater i det danske landbruket. Neste kapittel ser nærmere på
dette.
3.3 Gjeld
Dette kapittelet gjør en gjennomgang av gjeldsbelastningen i det danske landbruket. Som
tallene over gjorde klart, har renteutgifter og bankomkostninger gjort et stort innhogg i
overskuddene til brukene. Vi ser først på tall for landbruket som sektor, før vi kikker nærmere
på de ulike driftsgrenene.
Figur 3.16 viser tre ulike anslag på total gjeld i det danske landbruket for perioden 1995–
2010, i reelle 2010-beløp. DSTs nye anslag ligger konsekvent høyest, og inkluderer et estimat
for små gårder, samt gjelda i pelsdyrnæringa og gartnerier. Hansen og Zobbes lilla anslag
ligger midt på, og inkluderer ikke gjeld til mindre bruk. Det gamle anslaget i rødt fra DST
ligger lavere enn begge to.
Den samlede gjelden var ifølge DST sitt gamle anslag 314 2011-milliarder i 2009, en
økning på 80 % fra 174 milliarder i 1985. Hansen og Zobbe anslår derimot 345 2011-
milliarder i 2010, en økning på 127 % fra 1995. Det nyere anslaget fra DST er enda høyere,
med en total gjeld på hele 365 2011-milliarder i 2010. (Danmarks Statistik, 2012l, s. 3).
Anslagene varierer noe, men utviklinga var uansett relativt beskjeden fram til år 1999. Fra
1999 til 2009 økte så den totale gjelden med 84–86 %. Gjelda ble så noe redusert fra 2010 til
2011.
26 Rapport 5-2012
Figur 3.16 Total gjeld i dansk landbruk, 1985–2011 (milliarder DKK, 2011-justert)32
Gjeld i seg selv trenger ikke å være problematisk, men høye renteutgifter i en situasjon med
fallende inntjening kan bli vanskelig. Figur 3.17 viser gamle og nye inflasjonsjusterte anslag
fra DST på totale renteutgifter i dansk landbruk for perioden 1985 til 2010. Begge anslagene
viser en nyere topp i 2008, med et gammelt anslag på 17,2 milliarder DKK i renteutgifter og
et nytt anslag på 17,9 milliarder DKK. Renteutgiftene sank kraftig i 2009 og 2010, og
stabiliserte seg noe i 2011.
Det er interessant at hvis en tar hensyn til inflasjonen, så var de totale renteutgiftene i det
danske landbruket like høye i 2008 som fra 1985 til 1993. I og med at det totale gjeldsnivået
er mye høyere i dag, må dette bety at rentesatsen for utlånene lå mye høyere i denne perioden.
Divisjon av totale renteutgifter på total gjeld viser at rentene utgjorde 10 % fram til 1994, og
etter det har falt jevnt, ned til i 2010, da rentene utgjorde 3,1 % av den totale gjelda. Unntaket
var små hopp i 2007 og 200833
. Når rentene falt, falt også renteutgiftene, helt til gjeldsbyrden
begynte å vokse kraftig på starten av 2000-tallet.
32
Kildene er to ulike serier fra DST og Hansen og Zobbes beregninger. Alle baserer seg på
regnskapsopplysninger fra jordbruket. De danske landbruksregnskapene omfatter i de fleste tilfeller også private
investeringer, siden regnskapsdataene er driftsfamilienes regnskap. DST oppgir at statistikken skal dekke over 93
– 95 % av dansk landbruk, basert på en stikkprøve av regnskapsstatistikken (Danmarks Statistik, udatert). I
tillegg til disse regnskapsdataene har DST i sin nye dataserie lagt til estimater for landbruks- og gartneribedrifter
mellom 5 og 10 ha, samt tall for pelsdyrgårder (Danmarks Statistik, 2009) Hansen og Zobbe estimerer ikke
gjelden for slike mindre bruk (Hansen & Zobbe, 2012). 33
Det er selvsagt også spredning i rentesatsene, noe som kan ha mye å si, men grunnet datatilfanget er rapporten
begrenset til aggregerte tall.
0
50
100
150
200
250
300
350
400
19
85
19
87
19
89
19
91
19
93
19
95
19
97
19
99
20
01
20
03
20
05
20
07
20
09
DST
HZ
DST-ny
Slipp bonden fri! Gjeld og jordbruk i Danmark 27
Figur 3.17. Totale renteutgifter, 1985–2010 (Millioner DKK, 2011-justert) 34
Hvis en også tar i betraktning at antallet gårder er blitt kraftig redusert fra 1985 til 200935
, så
ser en at selv om de totale renteutgiftene også tidligere har vært store, er de nå fordelt på langt
færre bruk. Sett som gjennomsnittstall var rentebelastningen i 2008 rekordhøy.
Det samme gjelder hvis en ser på gjennomsnittlig gjeld per bruksenhet. Særlig har veksten
vært sterkt for heltidsbruk. For disse har den gjennomsnittlige gjelden steget fra rundt 4,1
millioner i 1995 til 21,8 millioner i 2010, eller 423 %. For deltidslandbruk har den
gjennomsnittlige gjelden økt fra ca. 1 million til 3,4 millioner, eller med 240 % (Hansen &
Zobbe, 2012). Dette må sees i sammenheng med strukturutviklinga, hvor konsentrasjon for
heltidsbruk har vært sterkere enn for deltidsbruk.
34
(Danmarks Statistik, 2009, 2012l). 35
I følge DST en reduksjon fra 88 953 i 1985 til 39 992 i 2009, se kap. 3.4.
0
2000
4000
6000
8000
10000
12000
14000
16000
18000
20000
19
85
19
87
19
89
19
91
19
93
19
95
19
97
19
99
20
01
20
03
20
05
20
07
20
09
20
11
DST
DST_ny
28 Rapport 5-2012
Figur 3.18 Gjennomsnittlig gjeld, alle gårdsbruk, heltidsbruk og deltidsbruk, 1995–2010.
Millioner 2010-DKK36
Gjeldsbelastningen har økt sterkt, og det samme har renteutgiftene. Renta er i dag svært lav
for mange danske bønder, noe som nok har ført til at mange har klart seg, til tross for stor
gjeld. Ikke minst gjelder dette bruk drevet på heltid.
Over hele perioden har andelen av lånene som blir tatt opp i realkredittinstitusjoner, altså
institusjoner som gir lån mot pant i realverdi som fast eiendom, holdt seg tilnærmet konstant
på 75 % av alle lån. Andelen av lånene tatt opp i vanlige pengeinstitutter, som banker, har økt
fra 14 % til 20 % fra 1995 til 2011.
Fra 1998 til 2011 har det skjedd en stor økning i andelen lån med variabel rente, illustrert i
figur 3.19. Andelen av lånene i realkredittinstituttene med fast rente har falt fra 97 % i 1998
til 12 % i 2010, og andelen av lån med variabel rente har steget tilsvarende til 88 % i 2010.
Av disse igjen er det særlig lånene tatt opp i euro som har steget. I 2010 utgjorde slike eurolån
64 % av alle realkredittlån. I absolutte, nominelle tall betyr dette at mens 90 milliarder av
totalt 93 milliarder gjeld til realkreditinstitutter i 1998 var med fast rente, var dette kun ca. 30
milliarder av 248 milliarder i 2010. Ca. 160 milliarder av lånemassen hadde i 2010 variabel
rente, og var tatt opp i euro.
36
(Hansen & Zobbe, 2012)
-
5
10
15
20
251
99
5
19
96
19
97
19
98
19
99
20
00
20
01
20
02
20
03
20
04
20
05
20
06
20
07
20
08
20
09
20
10
Alle gårdsbruk
Heltidsbruk
Detltidsbruk
Slipp bonden fri! Gjeld og jordbruk i Danmark 29
Figur 3.19 Sammensetning av gjeld til realkredittinstitutter, fast og variabel rente,
nominelle verdier, 1998–2010 (milliarder DKK, løpende)37
Som tabell 3.7 viser, er også en økende andel av pengeinstituttlånene tatt opp i utenlandsk
valuta, mesteparten sveitserfranc. En god, men ikke angitt del av disse er blitt omlagt til lån i
danske kroner siden slutten av 2010 (Hansen & Zobbe, 2012).
Tabell 3.7 Sammensetning av gjeld til pengeinstitutter i dansk og utenlandsk valuta, 2008–
2011 (Milliarder DKK, løpende)38
Totale lån Dansk valuta Ikke-dansk valuta
2008 70 70 % 30 %
2009 67 55 % 45 %
2010 70 56 % 44 %
2011 65 70 % 30 %
Når en ser på hvilke regnskapsposter gjelda har økt mest på39
, kan det se ut som gjeldsveksten
i særlig grad kommer fra kjøp og salg av eiendom. Eierskifte, i forbindelse med nyetablering
og utvidelse, har bidratt til 102 milliarder eller 45 % av økningen. Dette skyldes ikke minst en
kraftig økning i prisene på landbrukseiendommer fra midten av 90-tallet til 2008. Flere kilder
er enige om at prisene på landbruksjord fulgte den generelle boligbobla i Danmark, samtidig
som forventninger til økte priser på internasjonale markeder og økte forventninger til
37
YJ-lån er lån til yngre gårdbrukere i etableringsfasen hvor staten garanterte for gjelden (Hansen & Zobbe,
2012). 38
(Danmarks Statistik, 2012l) 39
Hansen og Zobbe baserer seg på regnskapsdataene, som er en stikkprøve på 5 % av alle landbruksbedrifter
(Hansen & Zobbe, 2012). Dette gir noe usikkerhet om hvor riktige dataene er, særlig når det kommer til tall på
investeringer: Store beløp som kan variere mye over tid og mellom ulike steder (Danmarks Statistik, udatert).
0
50
100
150
200
250
300
19
98
19
99
20
00
20
01
20
02
20
03
20
04
20
05
20
06
20
07
20
08
20
09
20
10
Rentetilpasningslån og andre variabelt forrentede lån i €
YJ-lån i DKK
Rentetilpasningslån og andrevariabelt forrentede I DKK
Fastforrentede lån i DKK
30 Rapport 5-2012
inntekter fra støtteordninger kan ha blitt kapitalisert i jordprisene (Otte Hansen, 2012). Dette
førte til at eldre gårdbrukere som solgte eiendommene sine, hadde stor egenkapital, mens
oppkjøperne fikk stor gjeld. Forskerne mener at utflatingen av oppbygninga av gjeld kan
skyldes nedgangen i eiendomspriser. Nettoinvesteringer i landbruksaktiva, som bygninger,
inventar, maskiner og så videre, svarer til 11 % i den totale gjeldsoppbygninga (Hansen &
Zobbe, 2012).
Figur 3.20 Prisindeks for landbrukseiendommer og eierleiligheter, 1. kvartal 1992–3.
kvartal 2012, kvartalsvis. 2006 = 10040
Såkalt andre materielle og finansielle aktiviteter svarer i Hansen og Zobbes beregning til 51
milliarder (22 %) og 25 milliarder (11 %). Dette er familienes investeringer i ikke-
landbruksrelaterte aktiviteter, som investering i eget hus, sommerhus eller vindmøller, eller
aksjer og finansielle aktiva. Negativ oppsparing, altså annen gjeld, bidrar med omtrent 11 %
(Hansen & Zobbe, 2012).
At andre finansielle aktiviteter er en like stor post som nettoinvesteringer i landbruket, er
oppsiktsvekkende. Larsen og Jacobsen har pekt på rollen slike investeringer har spilt i å sende
enkelte gårdbrukere ut i vanskeligheter. Dette virker også som en nærliggende tanke når en
ser på lånene tatt opp i fremmed valuta i tabeller og figurer over (Larsen & Brian Højland
Jacobsen, 2009).
3.3.1 Variasjon i gjeld mellom ulike driftsformer
Også de totale gjeldstallene skjuler store forskjeller mellom de ulike driftstypene. Figur 3.21
viser den totale gjelden i det danske landbruket, fordelt på driftstype. Med 90 milliarder i
2009 er gjelden blant svinebedriftene den største, fulgt av storfebedriftene på 74,5 milliarder
40
(Danmarks Statistik, 2012m)
0
20
40
60
80
100
120
140
160
19
92
K1
19
93
K1
19
94
K1
19
95
K1
19
96
K1
19
97
K1
19
98
K1
19
99
K1
20
00
K1
20
01
K1
20
02
K1
20
03
K1
20
04
K1
20
05
K1
20
06
K1
20
07
K1
20
08
K1
20
09
K1
20
10
K1
20
11
K1
20
12
K1
Landbruk
Eieleiligheter
Slipp bonden fri! Gjeld og jordbruk i Danmark 31
DKK i 2009 og øvrige åkerbruk på 66,9 milliarder. Kornbedriftene lå nederst, med gjeld på
50,9 milliarder.
Figur 3.21. Total gjeld i dansk landbruk, 1985–2009, etter type drift, milliarder 2009-DKK41
Det gjennomsnittlige svinebruket har en mye høyere gjeldsbelastning enn de andre
driftsformene, og har sett en mye større vekst i gjeldsbelastningen enn de andre. Dermed
følger det også at de har mye større gjennomsnittlige renteutgifter enn andre gårder. Men også
gjelden på storfebrukene ligger over gjennomsnittet for alle bedrifter under ett, og har sett en
økning i de seinere årene. Noe av forskjellene mellom driftsgrenene kan være relatert til
forskjell i antall og størrelse, idet gjennomsnittstallene for heltidsbruk delt opp etter
driftsgrener viser mindre forskjeller. Dette synes selvsagt også på de gjennomsnittlige
renteutgiftene.
41
Merk at dette er basert på DSTs gamle anslag, dvs. at små bruk ikke er inkludert (Danmarks Statistik, 2009).
0,0
10,0
20,0
30,0
40,0
50,0
60,0
70,0
80,0
90,0
100,0
19
85
19
87
19
89
19
91
19
93
19
95
19
97
19
99
20
01
20
03
20
05
20
07
20
09
Kornbedrifter
Kvægbedrifter
Svinebedrifter
32 Rapport 5-2012
Figur 3.22 Gjennomsnittlig gjeld på heltidsbruk, etter brukstype, 1990–2011 (1000 DKK,
2009-justert)42
Egenkapitalsprosentene til bedriftene er også relevante å se på, idet de sier noe om soliditeten
til gårdsbrukene, og hvordan de står i forhold til å takle renteendringer. Vi ser at
plantegårdene har høyest egenkapital, fulgt av storfe og svin. Vi ser også at egenkapitalen har
falt kraftig for alle produksjonene fra 2008 til 2011, med rundt 20 prosentpoeng for alle tre
produksjoner. Hoveddelen skyldes redusert egenkapital, men noe av reduksjonen for
planteprodusenter og melkebruk kan også tilskrives redusert verdi på aktivaene. Dette henger
dermed sammen med utviklingen i verdsetting av eiendommene som følge av boligbobla.
De årlige investeringene i planteproduksjonen har steget fra 0,5 million i 1990 til 1,6
million i 2009, før den falt i 2010. For storfegården har investeringene steget enda mer, fra
275 000 i 1990 til 2,9 millioner i 2008. For melkegårdene var investeringene enda høyere, 3,3
millioner i 2008, men de har falt i 2009 og 2010. Svine- og fjørfegårdene har økt
investeringene fra 0,5 millioner i 1990 til 2,9 millioner i 2008. Svinegårdene alene hadde 3,2
millioner i investeringer i 2009, men kun 1 million i 2009 og 2010. For alle kategoriene har
investeringer i jord og bygninger utgjort den største posten. Økende gjeld og synkende
egenkapitalprosent betyr at stadig flere av investeringene som gjøres, er lånefinansierte.
42
(Danmarks Statistik, 2010, 2012i)
0
5000
10000
15000
20000
25000
30000
350001
99
0
19
91
19
92
19
93
19
94
19
95
19
96
19
97
19
98
19
99
20
00
20
01
20
02
20
03
20
04
20
05
20
06
20
07
20
08
20
09
20
10
20
11
Svin - gjeld
Kyr - gjeld
Planter - gjeld
Slipp bonden fri! Gjeld og jordbruk i Danmark 33
Figur 3.23 Gjennomsnittlig egenkapitalprosent, svin, storfe og planter, 1990–201143
3.3.2 Variasjon i driftsresultat etter gjeldsgrad
Vi har dermed sett at svinebruk har høyere gjeld og renteutgifter enn storfebruk, som har mer
gjeld og renteutgifter enn plantebruk. Tidligere har vi også sett at det er stor variasjon i
driftsresultatene, særlig blant svinebønder. Er det også slik at de med mest gjeld er de som har
lavest driftsresultat?
For å belyse dette gjennomførte Hansen og Zobbe en studie hvor de først delte opp alle
heltidsbruk etter gjeldsprosent i tre like store grupper, fra høy til lav. Gruppen av de mest
gjeldstyngede landbruksbedriftene består i hovedsak av storfebruk (41 %) og svinebruk (43
%), mens plantebruk utgjorde 9 %44
. Sagt på en annen måte: 50 % av alle heltids svinebruk er
blant de mest gjeldstyngede brukene i Danmark, og 38 % av alle storfebruk er blant de mest
gjeldstyngede. Til sammenligning består den minst gjeldsatte tredjedelen av 39 % storfebruk
og 32 % plantebruk, og kun 14 % svin. Det vil si at 49 % av alle plantebruk er blant de minst
gjeldsatte, 35 % av alle storfebruk, og kun 17 % svinebruk. Dette sier oss at spredningen blant
storfebrukene er spesielt stor, og at plantebrukene generelt sett er mindre gjeldstyngede enn
andre bedrifter.
Innenfor hver driftsgruppe har så undergruppene blitt delt opp i tre grupper etter
forrentingsprosent45
. Dermed kan en se på driftsresultat i forhold til total kapital for grupper
med ulik gjeldsgrad. Sammenligningen tar kun for seg de 12 412 heltidsbedriftene som var
registrert i 2010.
43
Egenkapitalsprosent er egenkapital som andel av totale aktiva, ultimo. To regnskapsdatasett (Danmarks
Statistik, 2010, 2012i) 44
Det var også en gruppe med øvrige bruk, totalt 1 672 enheter, som jeg ser bort fra her. Se Hansen og Zobbe for
komplett tallmateriale. 45
Forrentningsprosenten er nettoutbytte som andel av bedriftens egne landbruksaktiva. Nettoutbyttet er
produksjonsverdi og tilskudd, minus omkostninger og vederlag til brukerfamilien (satt til 182 kr per time).
Renteomkostningene er ikke trukket fra.
10%
15%
20%
25%
30%
35%
40%
45%
50%
55%
60%1
99
0
19
91
19
92
19
93
19
94
19
95
19
96
19
97
19
98
19
99
20
00
20
01
20
02
20
03
20
04
20
05
20
06
20
07
20
08
20
09
20
10
20
11
Svin - soliditet
Kveg - soliditet
Planter - soliditet
34 Rapport 5-2012
Figur 3.24 Resultat etter finansielle poster for ulike driftstyper, etter gjeldsgrad og
forrentingsprosent46
Generelt er det slik at gårder med lav gjeld og høy forrentning har best resultat, fulgt av de
med høy gjeld og høy forrentning, lav gjeld og lav forrentning, høy gjeld og lav forrentning.
Dette følger av definisjonen av forrentningsprosent.
Den interessante sammenhengen her er mellom gjeldsnivå og størrelsen på resultater, og
mellom gjeldsnivået og variasjonen i resultatene. Vi ser at variasjonen i driftsresultater er
større blant de mest gjeldsatte gårdene. Dette kan henge sammen med størrelsen på brukene.
Vi ser for eksempel at gjennomsnittlig landbruksareal er høyere for tredjedelen med mest
gjeld enn for tredjedelen med lavest gjeld. De større gårdene har større driftskapital, og større
faste utgifter, noe som gjør at de står overfor strengere krav om inntjening enn gårdsbruk med
mindre kapital. Mer om dette blir drøftet i kapittel 3.4.4, struktur og produksjon.
Vi ser at selv om de mest gjeldsatte brukene har større underskudd, så tjener noen av de
mest gjeldsatte brukene penger. Men selv om gjeldsbelastning alene ikke kan forklare de
dårlige resultatene, har disse gårdene konsekvent dårligere resultater enn de mindre gjeldsatte.
For å belyse dette nærmere måtte en ha sett på disse inndelingene over tid, og gjort et anslag
på hvor mange av brukene med høy gjeld som klarte å bytte ut kortsiktige dårlige resultat med
langsiktige økonomisk gevinst: Hvor mye av den høye gjelden har blitt investert i bærekraftig
utviklingen av gården?
Av andre sammenhenger ser det ut til å være slik at gjennomsnittsalderen på brukere er
lavere på brukene med høy forrentningsprosent enn på de med lav forrentningsprosent, og
lavere på bruk i den mest gjeldsatte tredjedelen. Yngre bønder som nylig har tatt over, vil ha
større gjeld enn personer som har eid en gård i lengre tid, og satser kanskje også på større
skala
46
(Hansen & Zobbe, 2012)
-2000
-1500
-1000
-500
0
500
1000
Alle
Min
st g
jeld
satt
e 1
/3
Me
st g
jeld
satt
e 1
/3
Alle
Min
st g
jeld
satt
e 1
/3
Me
st g
jeld
satt
e 1
/3
Alle
Min
st g
jeld
satt
e 1
/3
Me
st g
jeld
satt
e 1
/3
Alle
Min
st g
jeld
satt
e 1
/3
Me
st g
jeld
satt
e 1
/3
Heltidslandbruk Plantebruk Kvegbruk Svinebruk
Re
sult
at e
tte
r fi
nan
sie
lle p
ost
er,
10
00
kr
Lav
Høy
Slipp bonden fri! Gjeld og jordbruk i Danmark 35
Tabell 3.8 Oppsummering av variasjoner mellom ulike grupper av heltidsgårdsbruk, 201047
Klasse Antall Gjeldsprosent Gjeld (mill.) Driftsresultat
L A H L A H L A H L A H
Alle bruk 4137 12412 4137 63 60 60 16,7 21,8 27,3 -595 -98 498
Alle, minst gjeld 1379 4137 1379 30 29 30 6,6 8,2 10,2 -85 317 734
Alle, mest gjeld 1379 4 137 1379 88 83 82 29,7 36,3 43,9 -660 -1386 126
Alle plantebruk 896 2687 896 47 44 44 13,8 18,9 24 -542 -165 263
Plantebruk, minst gjeld 442 1326 442 30 27 28 9,1 12,0 15,3 -297 111 509
Plantebruk, mest gjeld 120 359 120 76 82 79 27,1 27,3 29,4 -1789 -876 -165
Alle storfebruk 1508 4523 1508 67 65 64 15,9 20,3 25 -646 -192 329
Storfebruk, minst gjeld 534 1603 534 26 29 30 3,7 5,5 7,3 -131 210 603
Storfebruk, mest gjeld 566 1699 566 90 84 81 43,8 28,7 35,7 -1253 -702 -36
Alle svinebruk 1177 3530 1177 68 72 70 22,9 30,4 38,6 -975 -423 240
Svinebruk, minst gjeld 195 585 195 33 33 35 9,9 10,4 13,2 -166 165 610
Svinebruk, mest gjeld 591 1772 591 88 84 84 34,1 41,6 50,3 -1618 -735 208
Resten av tallene er oppsummert i tabell 3.8. Igjen er variasjonen i datamaterialet åpenbar. For
de 1 379 brukene med lav forrentning og minst gjeld lå gjelden i snitt på 6,6 millioner, mens
de 1 379 brukene med høy forrentning og høy gjeld hadde 43,9 millioner i gjeld i snitt.
Dermed ser vi igjen store variasjon mellom driftsgrener og gjeldsnivå, men også at det er en
komponent som ikke lar seg forklare av disse faktorene.
3.4 Landbrukets strukturutvikling
Her ser vi på strukturen i landbrukssektoren under ett og for de enkelte produksjonene. Dette
gjøres ved å se på antall enheter, størrelsen på enhetene, spesialisering og eierform. Etter en
generell gjennomgang av disse trendene for landbruket som helhet ser vi nærmere på korn,
svin og kyr, før vi ser på diskusjonen om stordriftsfordeler.
47
(Hansen & Zobbe, 2012)
36 Rapport 5-2012
Figur 3.25 Antall landbruksbedrifter (1982–2011) og sysselsatte i landbruket (1997–
2011)48
Sett under ett har antallet landbruksbedrifter avtatt nesten konstant lineært siden 1982. Da var
det 102 004 registrerte landbruksbedrifter i Danmark. Antallet har avtatt med gjennomsnittlig
2 115 bruk i året, med unntak fra avviket i 2005. I 2011 var det kun 40 660 registrerte
bedrifter igjen.
Også antallet gårdbrukere har sunket. Utviklingen er plottet inn i figur 3.25 for årene fra
1997 til 2011. Her ser vi at antallet sysselsatte er redusert fra 110 794 til 69 728. Generelt har
antallet bedrifter sunket raskere enn antallet arbeidere, slik at antallet sysselsatte per bedrift
har steget. 2005 og 2010 er unntakene, som et resultat av endringer i statistikken.
Hvis vi legger regnskapsstatistikken til grunn, kan vi dele bedrifter inn i heltids- og
deltidsbedrifter etter beregnet standardarbeidsforbruk49
. Trenden er interessant, idet den viser
at den lineære utviklingen har vært tydeligst for heltidsbedrifter, mens fallet i deltidsbedrifter
48
Antallet landbruksbedrifter er basert på landbruks- og gartneritellingen. Totaltellinger i 1977–3, 1985, 1987,
1989, 1999 og 2010, utvalgstellinger i 1984, 1986, 1988, 1990–98, 2000–2009 og 2011–12. I tillegg har
minstestørrelsen variert noe over årene. Til og med 1982 var alle bruk med 0,5 ha inkludert, i 1983–1994 alle
bruk med mer enn 5,0 ha eller 3 000 € i standarddekningsbidrag. Tellemåten ble også endret i 2005, slik at
antallet bruk steg med 6 052 fra 2004. Fra 2010 innførte Eurostat en rekke kriterier, hvor det holder at ett er
oppfylt, av typen størrelse (5,0 ha), antall dyr, output, osv. Dette medførte at en del mindre bedrifter, samt
pelsdyrnæringen, ble inkludert (ca. 1200 flere enn hva som ville vært tatt med standarden fra 2009). Allikevel
legger DST til grunn at statistikken er sammenlignbar over tid (Danmarks Statistik, 2006a, 2012n, 2012o).
Antallet sysselsatte i figuren er basert på «registerbasert arbejdsstyrkestatistik» (RAS) og kategorien
«Landbruk, skogbruk og fiskeri» (Danmarks Statistik, 2006b, 2012p). Selv om disse tallene også inkluderer
fiske, gir de en noe lavere sysselsetting i landbruket enn dataene fra landbrukstellinga. Disse registrerer 80 529
sysselsatte i landbruket i 2010, mens RAS registrerer 73 319. Dette skyldes antakelig en del brukere som holder
gården ved like på deltid, og er hovedsakelig sysselsatte med andre aktiviteter (Danmarks Statistik, 2005,
2012q). 49
Her er populasjonen en annen, jf. note 24 og 25, noe som innebærer at regnskapsstatistikken omfatter 12 691
færre bedrifter i 1990 og 8 178 i 2009. Ifølge samme note har også regnskapsstatistikken skiftet grunnlag, slik at
tallene for 2010 og 2011 inkluderer en større populasjon enn tallene for 2009. Det er rimelig å anta at bedriftene
som ikke omfattes av regnskapsstatistikken i hovedsak er mindre deltidsbruk.
0
20000
40000
60000
80000
100000
120000
19
82
19
84
19
86
19
88
19
90
19
92
19
94
19
96
19
98
20
00
20
02
20
04
20
06
20
08
20
10
Bedrifter
Sysselsatte
Slipp bonden fri! Gjeld og jordbruk i Danmark 37
har vært lavere. Hoppet i antallet bedrifter i 2005 ser ut til utelukkende å ha vært en økning i
deltidsbedrifter. I dag er det flere deltidsbedrifter enn heltidsbedrifter i det danske jordbruket.
Figur 3.26 Deltids- og heltidsbedrifter omfattet av regnskapsstatistikken, 1990-201150
Hvis vi ser på antallet gårder etter størrelse, ser vi at det særlig er antallet gårder med areal fra
10 til 24,9 ha og 25 til 49,9 ha som har gått ned, med reduksjoner på 75 % og 77 % fra 1982
til 2011. Men selv om disse gårdstypene har blitt mest redusert, er fortsatt 62 % av alle
registrerte bruk mellom 0,1 og 50 ha.
Brukene mellom 0,1 og 9,9 ha har ikke sunket så mye, for disse har reduksjonen vært som
for gjennomsnittet. Antallet bruk mellom 50 og 99,9 ha har avtatt mindre, og hadde også en
forsiktig stigning fram til 1992. Også brukene mellom 100 og 199,9 ha hadde lenge økning,
men omtrent i 2005 begynte utviklingen også her å bli mer negativ. Allikevel har antallet slike
gårder steget med 159 % fra 1982. Antallet bruk over 199,9 ha har derimot hatt en tilnærmet
kontinuerlig økning fra det beskjedne antallet i 1982 til 2011, med en total vekst fra 472 bruk
til 3 191 bruk.
50
(Danmarks Statistik, 2010, 2011b, 2012r)
0
5 000
10 000
15 000
20 000
25 000
30 000
35 000
40 000
19
90
19
92
19
94
19
96
19
98
20
00
20
02
20
04
20
06
20
08
20
10
Deltidsbedrifter
Heltidsbedrifter
38 Rapport 5-2012
Figur 3.27 Antall gårder etter størrelse, 1982–201151
Det totale dyrkede arealet har også falt med årene. Ifølge Landbruks- og gartneritellingen,
som inkluderer alle bedrifter over 5 ha, i 1982 2,9 millioner ha. I 2011 hadde det falt til 2,6
millioner ha. Hele Danmark er i dag 43 094 km2 stort, eller 4,3 millioner ha. Det betyr at
mens 66 % av Danmark var dyrket areal i 1982, er dette i 2011 redusert til 61 %52
.
Figur 3.28 Totalt dyrket areal, hektar. 1982–201153
51
Antallet gårder som ikke er registrert med areal, er sett bort fra (Danmarks Statistik, 2006a, 2012n) 52
Her er det greit å merke seg at arealet også vil gå ned i 2012, etter innføringen av obligatoriske «randzoner»
rundt sjøer og vann. Dette anslås å ville legge beslag på omtrent 50 000 ha dyrka mark (Andersen mfl., 2012). 53
(Danmarks Statistik, 2006a, 2012n)
0
10 000
20 000
30 000
40 000
50 000
60 000
70 000
80 000
19
82
19
84
19
86
19
88
19
90
19
92
19
94
19
96
19
98
20
00
20
02
20
04
20
06
20
08
20
10
0,1-9,9
10-49,9
50-99,9
100->
2 500 000
2 550 000
2 600 000
2 650 000
2 700 000
2 750 000
2 800 000
2 850 000
2 900 000
19
82
19
83
19
84
19
85
19
86
19
87
19
88
19
89
19
90
19
91
19
92
19
93
19
94
19
95
19
96
19
97
19
98
19
99
20
00
20
01
20
02
20
03
20
04
20
05
20
06
20
07
20
08
20
09
20
10
20
11
Slipp bonden fri! Gjeld og jordbruk i Danmark 39
Samtidig som antallet bedrifter har falt, og det totale dyrkede arealet har falt noe, har
produksjonen som vi så i kapittel 3.1 ikke falt. Den gjennomsnittlige størrelsen på brukene har
steget voldsomt. Hvis vi ser på alle dyr (ved et gitt tidspunkt) og dyrket kornareal, fordelt på
alle bedrifter med dyr og kornareal, ser vi at størrelsen har vokst konstant fra 1982 til i dag.
Mens en gjennomsnittlig bedrift i 1982 hadde 27 melkekyr, 62 slaktesvin og 18 hektar korn,
var den på 20 år steget til 69 melkekyr, 349 slaktesvin og 35 hektar per bedrift. Nye 9 år
brakte gjennomsnittsstørrelsen opp på 139 melkekyr per bedrift, 902 slaktesvin og 51 hektar
kornareal.
Tabell 3.9 Gjennomsnittlig gårdsstørrelse i antall dyr per gård, 1982–2011 (utvalgte år)54
1982 1987 1992 1997 2002 2007 2008 2009 2010 2011
Melkekyr 27 30 36 51 69 101 112 129 134 139
Kyr i alt 53 58 63 73 87 100 104 115 116 117
Svin 169 246 382 605 1 084 1 903 2 189 2 454 2 599 2 786
Slaktesvin 62 84 135 205 349 623 710 745 811 902
Korn (ha/bedrift) 18 19 24 28 35 42 45 48 50 51
Sammensetningen av landbruket har også endret seg noe over tid. Andelen av bedriftene som
har får hoveddelen av inntekten fra korn, har gått opp over perioden, og andelen spesialiserte
svinebedrifter har også økt noe. Andelen av gårdsbrukene som har spesialisert seg på
melkekyr, har derimot falt, det samme har andelen bedrifter med blandet husdyrhold.
54
Dette er tall basert på alle gårder som har kyr, melkekyr, og så videre, ikke kun bruk med hoveddelen av
inntekten fra disse produksjonene. Tallene er øyeblikkstellinger (Danmarks Statistik, 2012a, 2012s).
40 Rapport 5-2012
Figur 3.29 Bedrifter etter hovedspesialisering, prosent av alle gårdsbruk, 1982–2009,
prosent55
Dette blir særlig tydelig når en ser på spesialisering for storfe og svin. Her må en også ta
hensyn til de bedriftene som har kyr eller svin, men får hovedinntekten fra andre kilder. I
1982 hadde 76 % av alle bedriftene i Danmark enten storfe eller svin. 22 % hadde storfe, men
ikke svin. 23 % hadde svin, men ikke storfe. Hele 31 % hadde begge deler. Fordelingen
endret seg gradvis med årene, slik at en stadig større andel av bedriftene verken hadde storfe
eller svin, og en økende andel hadde bare storfe, ikke svin. Antallet bedrifter som kun hadde
svin falt sakte. Gruppen bedrifter som falt kjappest, var bedriftene som både hadde storfe og
svin. I 2011 utgjorde disse kun 2 % av alle bedrifter, og 5 % av de bedriftene som enten hadde
svin, kyr eller begge.
55
Inndelingene er basert på SDB, ikke SO. SO gir en ganske annen inndeling. Her er det trenden som er viktig,
og vi har derfor ikke plottet inn nye data (Danmarks Statistik, 2006a, 2012n).
0%
5%
10%
15%
20%
25%
30%
35%
40%
19
82
19
84
19
86
19
88
19
90
19
92
19
94
19
96
19
98
20
00
20
02
20
04
20
06
20
07
20
09
Kornbedrifter
Bedrifter specialiseret imalkekvæg
Svinebedrifter
Bedrifter med blandedehusdyrhold
Slipp bonden fri! Gjeld og jordbruk i Danmark 41
Figur 3.30 Bedrifter med storfe og svin som andel av totalt antall bedrifter, 1982–201156
En siste faktor som det er verdt å ta med i betraktning om strukturen, er selveiet. Vi har til nå
sett hvordan gårdene har økt i størrelse, og hvordan gjeldsmengden har økt i forbindelse med
investering i jord og utstyr. Dette kan bety en utfordring for selveiet som dominerende
eierform i dansk landbruk, noe som er blitt ivrig debattert blant annet i forbindelse med
revisjon av lovverket i 2010: Kan privatpersoner fortsatt stå som eiere, eller vil ulike
selskapsstrukturer overta etter hvert?
Figur 3.31 viser hvordan andelen av alle landbrukseiendommer som er selveid, har gått fra
98 % i 1970 til 90 % i 2008. Andelen av den totale omsetningen som selveielandbruket står
for, er falt mer, fra 97 % i 1970 til 78 % i 2008 (Otte Hansen, 2010a).
56
(Danmarks Statistik, 2007)
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%1
98
2
19
84
19
86
19
88
19
90
19
92
19
94
19
96
19
98
20
00
20
02
20
04
20
06
20
08
20
10
Bedrifter med kveg, ikkesvin
Bedrifter med svin, ikkekveg
Bedrifter med både kveg ogsvin
Bedrifter uten kveg ellersvin
42 Rapport 5-2012
Figur 3.31 Selveiets omfang i dansk landbruk, prosent 1970–200857
3.4.1 Korn
Vi har sett hvordan antallet bedrifter som angir å dyrke korn, har vært synkende, men økende
som andel av totale bedrifter hvis en ser på hovedspesialisering. Bygg, i hovedsak vårbygg
(men også noe høstbygg/vinterbygg), er byttet ut mot hvete, i hovedsak høsthvete/vinterhvete.
I tillegg har vi sett at det totale dyrkede arealet har falt fra 2,9 millioner ha i 1982 til 2,6
millioner ha i 2011. Av dette var 1,8 millioner ha i 1982 brukt til kornproduksjon. I 2011 lå
det totale arealet brukt til korndyrking på 1,5 millioner ha.
57
(Otte Hansen, 2010a)
70
75
80
85
90
95
100
19
70
19
72
19
74
19
76
19
78
19
80
19
82
19
84
19
86
19
88
19
90
19
92
19
94
19
96
19
98
20
00
20
02
20
04
20
06
20
08
An
de
l av
tota
l (p
rose
nt)
Bedrifter
Omsetning
Slipp bonden fri! Gjeld og jordbruk i Danmark 43
Figur 3.32 Totalt areal dyrket med korn, ha. 1982–201158
Arealet har altså avtatt saktere enn antallet bedrifter, og det gjennomsnittlige dyrkede
arealet per bedrift har gått opp. Ved å gruppere korngårdene i små bruk (opp til 30 ha),
middels bruk (30–99,9 ha) og større bruk (over 100 ha) ser vi at arealet dyrket på store bruk
har steget betraktelig, mens de andre bruksstørrelsene driver en stadig mindre andel av det
totale arealet. Selv om det fortsatt er flere små og middels bruk målt i antall bedrifter, er 68 %
av det totale kornarealet nå dyrket på de 7 475 bedriftene med over 100 ha kornareal.
Figur 3.33 Dyrket areal etter størrelsen på gården, 1982–201159
58
(Danmarks Statistik, 2006c, 2012t) 59
(Danmarks Statistik, 2012a)
1 300 000
1 350 000
1 400 000
1 450 000
1 500 000
1 550 000
1 600 000
1 650 000
1 700 000
1 750 000
1 800 000
19
82
19
84
19
86
19
88
19
90
19
92
19
94
19
96
19
98
20
00
20
02
20
04
20
06
20
08
20
10
0
200 000
400 000
600 000
800 000
1 000 000
1 200 000
19
82
19
84
19
86
19
88
19
90
19
92
19
94
19
96
19
98
20
00
20
02
20
04
20
06
20
08
20
10
Små (->29,9 ha)
Middels (30 ha -99,9 ha)
Store (100 ha->)
44 Rapport 5-2012
3.4.2 Svin
Antallet bedrifter med svin har falt kraftig, fra 55 023 i 1982 til 4 642 i 2011, en reduksjon på
totalt 92 %. Dette er et kraftigere fall enn for antall gårdsbruk generelt, slik at gårdsbruk med
svin utgjorde 54 % av alle gårdsbruk i 1982, mens det i 2011 utgjorde bare 11 %60
.
Hvis vi ser på dyr per besetning, er konsentrasjonstrenden svært tydelig. I 1991 var det
15,6 millioner slaktesvin registrert på danske gårder, i 2001 20,2 millioner slaktesvin og i
2011 17,7 millioner. Figur 3.34 viser fordelingen av disse svinene etter leverandørstørrelse og
tid. Mens det i 1991 var en hovedtyngde slik at 26 % av slaktesvinene ble holdt på gårder med
mellom 1001 og 2000 svin, og gårder med besetninger opp til 1000 slaktesvin utgjorde 85 %
av alle leverandører og leverte 34 % av alle svin. Det var kun 14 leverandører med over
10 000 svin.
I 2001 ble derimot den største andelen av slaktesvin holdt på gårder med mellom 5001 og
10 000 svin. Gårder med opp til 1000 slaktesvin utgjorde fortsatt 61 % av alle leverandører,
men disse sto kun for 10 % av alle svin. Den samme andelen svin ble holdt av den 1 % av alle
leverandører med over 10 000 svin i besetningen. I 2011 var derimot den største andelen av
svineproduksjonen konsentrert på gårder med over 10 000 svin: Hele 41 % av alle svin var å
finne på slike gårder, selv om gruppen utgjorde kun 10 % av alle leverandører. Gårder med
opptil 1000 slaktesvin utgjorde 44 % av alle leverandører, men disse sto kun for 7 % av alle
svin. 14 % av alle svin var på gårder med over 20 000 svin
60
Dette er alle bedrifter med svin, ikke bare de som er klassifisert som svinegårder. Hvis vi legger klassifisering
av bedriftene med SDB til grunn, ser tallene veldig annerledes ut: 2028 bedrifter kunne i 1982 klassifiseres som
svinebedrifter, et tall som økte til ca. 3000 i 1985, før det avtok, igjen ble satt opp til ca. 4 500 i 1995, før det har
falt mer eller mindre jevnt siden. I 2009 var det 1 800 slike bedrifter. Med SO som klassifisering øker tallet igjen
noe, til 3300 i 2010 (Danmarks Statistik, 2011a).
Slipp bonden fri! Gjeld og jordbruk i Danmark 45
Figur 3.34 Svin etter besetningsstørrelse, andel av totale svin. 1991, 2001 og 201161
Dette innebærer at selv om det fortsatt er en viss mengde gårder som har griser, er det færre
gårder som har dette som hovedinntektskilde. Enda færre gårder produserer størstedelen av
svinekjøttet (i 2011 sto 1 228 gårder for oppdretting av 12,9 millioner slaktesvin)
3.4.3 Storfe
Antallet bedrifter med storfebesetninger har også falt: I 1982 var det 53 351 gårder som hadde
kyr, 52 % av alle gårder. I 2011 var det kun 13 387 gårder, eller 33 % av alle gårder
(Danmarks Statistik, 2007, 2012u). Ser en på klassifisering av gårder etter hovedinntekt,
hadde 17 581 gårder melkekyr som hovedinntekt i 1982, mens kun 3 874 kunne si det samme
i 201062
. Meieristatistikken i tabell 3.11 sier at 3 974 bedrifter hadde aktiv melkekvote i 2012.
Meieristatistikken viser at gårder med melkekyr i 2012 i gjennomsnitt har 142 kyr, og i
snitt en kvote på 1267 tonn. Gjennomsnittlig produksjon ligger rundt den gjennomsnittlige
kvoten.
Tabell 3.10 Antall bedrifter, gjennomsnittskvote og gjennomsnittlig antall kyr63
2001 2008 2009 2010 2011 2012
Antall bedrifter 8 910 4 516 4 311 4 138 3 953 3 974
Gj.snitt antall kyr 65 115 121 126 132 142
Gj.snitt produksjon 496 1015 1098 1167 1214 ---
Gj.snitt kvote (tonn) 500 1021 1080 1136 1202 1267
61
(Landbrug & Fødevarer, 2011a) 62
Klassifisering med utgangspunkt i SO. SDB gir liknende tall for 2009. I tillegg hadde ifølge denne
klassifiseringen 3996 gårder hovedinntekt fra oppdrett av storfe. Tall basert på antall bedrifter med melkekvote
vil være annerledes. 63
(Landbrug & Fødevarer, 2012a)
0%
5%
10%
15%
20%
25%
30%
35%
40%
45%
1 - 200stk
201 - 500stk
501 -1000 stk
1001 -2000 stk
2001 -3000 stk
3001 -4000 stk
4001 -5000 stk
5001 -10000 stk
10001 -
1991
2001
2011
46 Rapport 5-2012
For kvoteåret 2012–1364
hadde 3 794 bedrifter fått tildelt kvote. 15 % hadde kvoter over
2 000 tonn, og 45 % hadde kvoter over 1200 tonn. For 10 år siden, 2002, hadde 62 % av
bedriftene under 600 tonn i kvote. Gjennomsnittsbruket har blitt større, og fått større kvote, og
som tallene på kvoteoppfyllelse indikerer, er også produksjonen konsentrert.
Tabell 3.11 Fordeling av bedrifter etter kvotestørrelse i tonn, utvalgte kvoteår65
1995/96 2002/03 2008/09 2009/10 2010/11 2011/12 2012/13
Under 200 31 % 14 % 6 % 6 % 6 % 6 % 5 %
200–400 44 % 26 % 14 % 12 % 11 % 10 % 10 %
400–800 23 % 39 % 23 % 23 % 22 % 20 % 20 %
800–1200 2 % 17 % 23 % 23 % 22 % 21 % 21 %
1200–1600 0,5 % 3 % 18 % 19 % 19 % 19 % 20 %
1600–2000 -- 1 % 8 % 9 % 9 % 10 % 10 %
Over 2000 -- -- 7 % 9 % 11 % 13 % 15 %
I alt 14392 8084 4516 4311 4138 3953 3794
3.4.4 Struktur og produksjon
Til nå har vi sett hvordan antallet bedrifter har sunket drastisk, mens produksjonen har holdt
seg ved like eller økt. Samtidig har lønnsomheten falt, og variasjonen i lønnsomheten også økt
de senere årene. Vi har også sett spesialisering innenfor kyr og svin, og en høy konsentrasjon
innenfor svin og korn.
Et viktig spørsmål blir hvorvidt og hvordan strukturendringene har påvirket
produksjonsvolumene og lønnsomheten i produksjonen. Dokumentasjon av stordriftsfordeler
ved belegg av kostnader per produsert enhet kan sies å være blandet. Kjeldsen-Kragh fant i
1988 for data fra 1983–85 at uthenting av stordriftsfordeler var gjeldende fram til 50 årskyr
og 60 årsgriser;¸derfra så fordelene ved større drift ut til å bli marginale, og til å gå over i
ulemper for gårder over 150 årskyr og årsgriser. Variasjonen innenfor hver enkelt
størrelsesgruppe var stor, med en tendens til større lønningsevne for større bruk (Kjeldsen-
Kragh, 1988).
I en senere artikkel har Kjeldsen-Kragh underbygd argumentasjonen mot stordriftsfordeler
med å peke på at større bruk har større underskudd før utdelinga av støtte (Kjeldsen-Kragh,
2010). Dette har senere blitt imøtegått av forskere fra Fødevareøkonomisk Institut, som peker
på at Kjeldsen-Kragh unnlater å ta med at driftstilskuddet er kapitalisert i jordprisene, slik at
større gårder får større gjeldskostnader. Hansen og Rasmussen beregner så jordrente, og viser
hvordan denne er mindre negativ for større bruk, men fortsatt negativ før driftstilskudd (J.
Hansen & Rasmussen, udatert)66
.
64
1. april til 31. mars (Mælkeudvalg, 2012) 65
I 1995/06 er den øverste kategorien over 1200 tonn, i 2002/03 er øverste kategori over 1600 tonn (Landbrug &
Fødevarer, 2011b, 2012a) 66
Et annet relevant spørsmål er hvorvidt strukturutviklinga har andre konsekvenser enn kun for produksjonen.
Kjeldsen-Kragh har argumentert med at større bruk er i dårligere stand til å sikre yrkesutøverne rimelige
Slipp bonden fri! Gjeld og jordbruk i Danmark 47
Strukturutviklingsutvalget beregnet i sin utredning levert i 1998 at omkostningene per 100
kroner produksjon falt med økende størrelse for planter, storfe og svin i 1995/96, noe som
tydet på at fordelene ikke var hentet ut for de undersøkte størrelsene67
. Utvalget mener også å
kunne belegge at fordelene har blitt større for de større brukene med årene, illustrert ved å
plotte lønningsevne mot størrelse for flere ulike tidspunkt. En mulig forklaring på dette kan
være teknologisk utvikling, som har gjort større bruk i bedre stand til å gjøre innsparinger
(Udvalget vedrørende landbrugets strukturudvikling, 1998).
Tilsvarende viser IFRO nettooverskudd per produserte enhet for heltidsbedrifter i 2009,
hvor de finner at netto overskudd øker med økende antall produksjonsenheter for
kornprodusenter, konvensjonelle og økologiske melkebønder og slaktesvinprodusenter (J.
Hansen mfl., 2011, s. 38).
En annen tilnærming er IFROs undersøkelse av økonomisk produktivitet i landbruket, hvor
de i en av sine estimeringer68
tilskriver størrelsesøkonomiske fordeler en viktig rolle. For
plantebedrifter er trenden en årlig produktivitetsøkning på 3 %, hvor skalaeffektivitet øker
årlig med 2,6 % i snitt. Dette kan tolkes dit hen at for hvert år i perioden ble
planteprodusentene i stand til å produsere 3 % mer med samme mengde input, særlig takket
være en årlig forbedring av utnyttelsen av størrelse på 2,6 %. Storfebedriftene har en
gjennomsnittlig økning i TFP på 3,8 %, og skalaeffektivitet og teknologisk endring spiller en
viktig rolle. For svinebedriftene har produktivitetsveksten vært noe lavere enn for
storfebedriftene, med en gjennomsnittlig årlig vekst på 3,1 %. Igjen ser vi at
skalaeffektiviteten har økt mest, fulgt av teknologisk endring (J. Hansen mfl., 2011, s. 40).
Det er godt mulig at skalaeffektiviteten i disse estimatene også tar opp i seg en del av
effekten av teknologisk endring (TC), mens teknologisk endring også blir sterkt påvirket av
klimatiske endringer. Ulike former for avvik fra produksjonsfronten vil også kunne tolkes
som relatert til teknisk effektivitet. Nøyaktig tilskrivning er altså ikke mulig. I tillegg kommer
utfordringene med beregning av kapitalkostnader som vi beskrev i kapittel 3.1.2: Tar en
høyde for finansieringsomkostningene ved lånefinansiert produksjon som en kostnad, vil
produktiviteten være lavere.
I stedet for kostnader må vi nøye oss med mål på hvorvidt forrentning og avkastning stiger
med størrelse. På grunn av begrensa datatilfang må vi nøye oss med en kikk på variasjonen i
driftsresultater og lønningsevne mellom noen enkle størrelsesgrupper.
inntekter og arbeidsforhold, sikre differensiert og sikkert matvaretilbud, og produsere etter gjeldende
samfunnsnormer for miljø, natur og dyrehold (Kjeldsen-Kragh, 2010). 67
Omkostninger er samtlige omkostninger inkludert lønn til eget arbeid og kapitalforrenting på 4 %. Størrelse
bruker europeiske størrelsesenheter på 40–60, 60–100, 100–140, større enn 140. 68
Totalfaktorproduktivitet beregnes i dette tilfellet ved parametrisk estimering av en input–avstandsfunksjon
basert på et utvalg av regnskapsdata fra enkeltgårder for 1990–2009, fordelt på planter, storfe og svin.
Deltidsbedrifter og gartnerier er utelatt. Fordelen med denne estimeringen er at den tillater dekomponering av
total produktivitetsøkning til elementene teknologisk endring, teknisk effektivitet, skalaeffektivitet og endring av
inputsammensetning for hver av produksjonskategoriene (J. Hansen mfl., 2011, s. 117).
48 Rapport 5-2012
Tabell 3.12 Gjennomsnittlige driftsresultater for beste og dårligste fjerdedel, samt
gjennomsnittet, etter antall årsverk, 2008–2011 (1000 DKK, 2011-justert)69
2008 2009 2010 2011
Lav Snitt Høy Lav Snitt Høy Lav Snitt Høy Lav Snitt Høy
1–3 –1 295 –204 585 –1 263 –363 378 –693 155 1 005 –584 286 1 216
3–5 –3 249 –995 756 –2 564 –1 001 373 –1 588 137 2 048 –1 489 226 1 967
5–10 –7 107 –2 862 592 –5 196 –2 002 444 –3 034 –94 2 560 –1 988 885 4 021
10+ –19 846 –7 355 –852 –8 237 –2 927 1 367 –4 551 –122 3 996 –3 228 29 2 834
Tabell 3.12 viser at gjennomsnittlig driftsresultat i 2008, 2009 og 2010 blir dårligere for
bedriftene med flere årsverk. I 2009 og 2010 ser vi at driftsresultatet for den beste fjerdedelen
øker med størrelse. Det gjør også underskuddet for fjerdedelen med lavest driftsresultat. Som
vi har sett tidligere, ser vi også at variasjonen mellom beste og dårligste fjerdedel øker med
antall årsverk.
Tabell 3.13 Gjennomsnittlige driftsresultater for beste og dårligste fjerdedel, etter antall kyr,
2008–2011 (1000 DKK, 2011-justert)70
Kyr 2008 2009 2010 2011
Lav Snitt Høy Lav Snitt Høy Lav Snitt Høy Lav Snitt Høy
0–100 –249 220 633 –821 –270 166 –381 148 609 –151 246 628
100–200 –1665 –201 929 –2151 –1074 –175 –1338 –214 715 –746 129 927
200+ –4247 –962 1410 –5346 –2491 –562 –3055 –695 1120 –2194 -160 1373
I tabell 3.13 ser vi samme trend for melkebruk etter antall kyr: Gårder med flere kyr og god
fortjeneste har bedre resultater, mens gårder med flere kyr og dårlig fortjeneste har dårligere
resultater. Variasjonen i driftsresultater øker med størrelsen. Dette kan skyldes den vanskelige
situasjonen de seinere årene, figur 3.35 viser driftsresultat etter årsverk for perioden 1990 til
2009. Her ser vi at bruk med 3 årsverk eller mer i snitt hadde bedre driftsresultat enn bruk
med færre årsverk til og med år 2007. Etter dette falt disse brukenes resultater drastisk.
69
Årsverk her er definert som arbeidstimer nedlagt. (Danmarks Statistik, 2012i) 70
(Danmarks Statistik, 2012i, s. 2)
Slipp bonden fri! Gjeld og jordbruk i Danmark 49
Figur 3.35 Driftsresultater for storfebønder, etter antall årsverk, 1990–2009 (1000 DKK,
2011-justert)71
Det samme ser vi for svinedrift. Her er kategoriene enda grovere enn for melkebruk, med kun
to inndelinger, men vi ser at variasjonen er større. Her ligger overskuddet i den øverste
fjerdedelen av svinebedriftene med mer enn 10 000 svin konstant over driftsresultatet for den
beste fjerdedelen blant bedriftene med under 10 000 svin. Underskuddet blant de laveste er
konsekvent høyere for de største gårdene. I snitt er 2008 og 2009 dårligere for de største, og
2010 og 2011 bedre.
Tabell 3.14 Gjennomsnittlige driftsresultater for beste og dårligste fjerdedel, etter antall
svin, 2008–2011 (1000 DKK, 2011-justert)72
2008 2009 2010 2011
Lav Snitt Høy Lav Snitt Høy Lav Snitt Høy Lav Snitt Høy
0–10 000 -2 464 -935 133 -1 655 -601 165 -1 099 -50 768 -933 83 986
10 0000+ -7 351 -2 763 767 -4 077 -1 523 498 -1 748 321 1 886 -1 241 534 2 090
Tallene for lengre tid er mindre stabile enn for storfedrift. Svingningene er tydelige her, de
større gårdene tjener mer i gode år og taper mer i dårlige år, i gjennomsnitt.
71
(Danmarks Statistik, 2010) 72
(Danmarks Statistik, 2012i)
-2000
-1500
-1000
-500
0
500
10001
99
0
19
91
19
92
19
93
19
94
19
95
19
96
19
97
19
98
19
99
20
00
20
01
20
02
20
03
20
04
20
05
20
06
20
07
20
08
20
09
1-2
2-3
3+
50 Rapport 5-2012
Figur 3.36 Driftsresultater for svinegårder, etter antall årsverk, 1990–2009 (1000 DKK,
2011-justert)73
Tilsvarende inndeling som i tabellene over finnes ikke for kornprodusenter, og vi må derfor
nøye oss med driftsresultater for to størrelseskategorier fra 1990 til 2009. Igjen gjelder det at
svingningene er større for større gårder, med både større overskudd og større underskudd.
Figur 3.37 Driftsresultater for planteprodusenter, etter antall årsverk, 1990–2009 (1000
DKK, 2011-justert)74
73
(Danmarks Statistik, 2010) 74
(Danmarks Statistik, 2010)
-3000
-2500
-2000
-1500
-1000
-500
0
500
1000
1500
20001
99
0
19
91
19
92
19
93
19
94
19
95
19
96
19
97
19
98
19
99
20
00
20
01
20
02
20
03
20
04
20
05
20
06
20
07
20
08
20
09
1-2 årsverk
2-3 årsverk
3 årsverk og mer
-1200
-1000
-800
-600
-400
-200
0
200
400
600
800
19
90
19
91
19
92
19
93
19
94
19
95
19
96
19
97
19
98
19
99
20
00
20
01
20
02
20
03
20
04
20
05
20
06
20
07
20
08
20
09 1-2 årsverk
Over 2 årsverk
Slipp bonden fri! Gjeld og jordbruk i Danmark 51
3.5 Politiske rammevilkår for landbruket
En kan argumentere for at EUs felles jordbrukspolitikk (Common Agricultural Policy, CAP)
er det mest omfattende og viktigste landbrukspolitiske programmet som er i gang i Danmark i
dag. Det har vært gjeldende for Danmark siden EU-medlemskapet ble inngått i 1973. CAP
fastsetter hvor mye støtte som skal deles ut, og hvilke vilkår som skal stilles ved støtten.
I tillegg er den såkalte grunnloven for dansk landbruk, ”lov om landbrukseiendommer”,
gjerne kalt landbruksloven, relevant. Den ble for første gang vedtatt i 1967, og har over årene
blitt endret betraktelig flere ganger, senest i 2010 som en del av det større programmet ”Grøn
Vækst”. Loven tar for seg eiendommers rammer (hvor store, hvor mange, hvem som kan eie)
og utvikling (overtakelse, prissetting). Sammenstillingen er i hovedsak basert på data fra den
danske nettsida retsinformation.dk fra 1999 og framover.
3.5.1 Lov om landbrugsejendomme
Landbruksloven regulerer kjøp og salg av landbrukseiendommer75
. Siden 1999 har loven
gjennomgått større endringer i 2003–2004 og 2010. Lovendringene i 2004 skulle legge til
rette for at gårdbrukere skulle kunne ta ut stordriftsfordeler76
, en liberalisering som ble tatt
enda lenger i 2010. Dagens landbrukslov fokuserer på eierforhold, mens drift av jord og hold
av dyr fra 2004 omtales i separate lover (Dansk Folketing, 2004; NaturErhvervstyrelsen,
2013).
Dagens landbrukslov har fire målsettinger: 1) Sikre en forsvarlig og flersidig anvendelse av
landbrukseiendommer som tar hensyn til jordbruksproduksjon, natur, miljø og kulturlandskap,
2) sikre bæredyktig utvikling og forbedret konkurranseevne i jordbruksyrkene, 3) fremme
bosetning og utvikling i distriktene, og 4) bevare selveie som den overveiende besittelses- og
driftsform i jordbruket, samt sikre produksjonsgrunnlaget for jordbruksyrkene (Ministeriet for
Fødevarer, Landbrug og Fiskeri, 2010).
Før 2004 hadde loven flere mål, med større vekt på vern av arealressurser og bevaring av
matjord. Dagens målsettinger kan grovt sett deles i to: Produksjonsrelaterte målsettinger, og
målsettinger relatert til andre funksjoner, som krav til miljø, kulturlandskap, befolkning i
distriktene.
Noe av det viktigste denne loven tar for seg for å oppfylle målsettingene er kriteriene for
kjøp og salg av landbrukseiendommer. Før 2004 ble det stilt krav om utdanning,
statsborgerskap i et EF-land, personlig boplikt og at kjøperen selv måtte drive eiendommen.
En regional landbrukskommisjon måtte kontrollere at disse betingelsene var oppfylt. Etter
2004 var det fortsatt krav om utdanning og personlig boplikt til de som kjøpte eiendommer
over 30 ha, men ikke de som kjøpte eiendommer under 30 ha. En annen forenkling i 2004 var
at mange former for kjøp og salg kunne skje uten tillatelse fra den regionale
75
Merk at landbrukseiendom og landbruksbedrift er forskjellig. En bedrift kan eie flere eiendommer. 76
Loven ble vedtatt av V og KF, med støtte fra DF og KD (Dansk Folketing, 2004)
52 Rapport 5-2012
landbrukskommisjon, så lenge betingelsene i loven var oppfylt. I 2010 ble så kravet om at
kjøperen måtte ha jordbruksutdannelse ved kjøp av eiendommer over 30 ha avskaffet.
I dag gjenstår grunnlaget om at en eller flere personer fritt kan kjøpe eller arve en
landbrukseiendom hvis lovens betingelser er oppfylt. Den eneste betingelse som stilles ved
første gangs kjøp av landbrukseiendom, er en boplikt i ti år innenfor 6 måneder av kjøpet.
Ektefelle og andre kan arve gården, og må oppfylle boplikt innen to år fra arvetidspunktet.
Gården kan overføres i familien, hvis boplikten oppfylles innen to år. Ved første gangs kjøp
og arv gjelder ikke reglene om fortrinnsstilling77
.
Boplikten78
er gjort upersonlig, slik at andre personer enn kjøperen (og arvemottakeren)
kan oppfylle den. Boplikt innebærer at boligen må benyttes som helårsbolig og være
folkeregistrert hjem for de som bor på eiendommen i minst 10 år. Det samme gjelder hvis et
selskap eier eiendommen. Før 2010 var dette 8 år. Boplikten på en kjøpt eiendom kan
oppfylles ved bosetting på en annen eiendom som gårdbrukeren, eller ektefelle/samboer, eier.
Kjøpte eiendommers bygninger kan rives eller selges ut. Kravet om en beboelsesbygning per
200 ha eiendom gjelder fortsatt.
Det er noen flere regler som må være oppfylt når gårdbrukere som eier jord, ønsker å
kjøpe mer jord. I dagens lovverk er sammenlegging av jord mulig hvis det totale arealet etter
sammenlegging ikke overstiger 200 ha, og jorda ligger innenfor gitte avstander i luftlinje (2
km for dyrkingsjord, 5 km for vedvarende gressareal/eng, og 10 km for fradragsarealer) fra
hovedbygningen. Fra 2003 til 2010 var kravet 10 kilometer i luftlinje for alle nye
eiendommer; før 2003 tok alle avstandsberegninger i loven utgangspunkt i kjøreavstand. I
perioden 1999 til 2003 var begrensningen 125 ha på en eiendom, innenfor 2 km veiavstand.
I tillegg var det fram til 2003 en grense med et totalt tak på 375 ha eiendom registrert på
eier, eierens barn og eierens ektefelle79
, eller totalt tre eiendommer. Fra 2004 til 2010 var
taket på maksimalt 400 ha, eller fire eiendommer uten arealgrense. I dag er det ikke lenger
begrenset hvor mange eiendommer en jordeier kan eie, heller ikke krav om hvor mange
eiendommer som kan være registrert på en landbruksbedrift, kun krav om en
beboelsesbygning for hver 200 ha store eiendom (med upersonlig boplikt).
Det skilles i lovverket mellom personers tilgang til kjøp og salg av landbrukseiendom, og
selskapers kjøp og salg. Aksjeselskaper kan eie opptil 30 ha landbruksjord hvis en person har
bestemmende innflytelse (kontroll over mer enn halvparten av stemmerettighetene i selskapet)
og oppfyller kravene til personlig eie av landbruksjord. Hvis denne personen i tillegg ivaretar
77
Reglene om fortrinnsstilling innebærer at jordeiere som før eller etter et kjøp vil være eier av et areal over 150
ha, må vente med å kjøpe jord, hvis en jordeier med mellom 30 ha og 70 ha jord før eller etter kjøpet (eller minst
900 timer årlig arbeid og maks 70 ha jord) innenfor 2 kilometer i luftlinje fra jorda i salg, ønsker fortrinnsstilling
til kjøp av suppleringsjord. Videre må vedkommende oppfylle et utdannelseskrav, selv drive sin egen jord, og
eiendommen som skal suppleres, må ha beboelsesbygning. Hvis kravene er oppfylt, gir dette forkjøpsrett på
opptil 40 % av jorda. Regelen ble foreslått fjernet i 2010, men grensene ble i stedet øket. Fra 2003 til 2010 var
regelen at fortrinnsregelen ble utløst ved 100 ha, fra 1999 til 2003 ble den utløst ved 70 ha. Før 2003 var det
heller ikke noen minimumskrav til den som måtte ønske å bruke forkjøpsretten. 78
Et annet begrep som kastes mye rundt, er landbruksplikt: Alle eiendommer som er registrert som
landbrukseiendom, har landbruksplikt. Landbruksplikt innebærer imidlertid ikke annet enn at reglene i
landbruksloven gjelder. 79
Det ble fra 2004 lagt opp til at ektefeller regnes hver for seg ved kjøp av jord, slik at kjøperen og deres barn
under 18 år regnes som ett, men ikke med ektefellen.
Slipp bonden fri! Gjeld og jordbruk i Danmark 53
daglig drift for selskapet, kan selskapet eie mer enn 30 ha. Aksjeselskapene kan ha
hovedkontor i andre land innenfor EU/EØS, men må ha filial i Danmark. Før 2010 måtte
personen med kontroll over selskapet også eie en viss andel av kapitalen i selskapet, samtidig
som den delen av aksjene eller andelene som ikke ble eid av kontrollpersonen, måtte eies av
dennes familie, samboer/ektefelle eller dennes familie, eller av pensjonskasser og
forsikringsselskaper.
For samdrift ble også reglene betydelig liberalisert i 2010. En person, et fellesskap av
personer eller et selskap kan forpakte deler av landbrukseiendommer til samdrift sammen med
allerede eide eller forpaktede eiendommer. Den eneste betingelsen er at avtaler om
forpaktning ikke kan inngås for perioder på over 30 år. Fra 2003 til 2010 gjaldt det et
utdannelseskrav også her for eiendommer over 70 ha (30 ha fra 2003), samt en øvre
begrensning på 500 ha eller fem eiendommer. Fra 1999 til 2003 var den øvre grensa 375 ha
eller 5 eiendommer.
De regionale jordbrukskommisjonene har vært ansvarlige for å forvalte loven fra 1990, i
utgangspunktet et trekk som var ment å styrke lokal innflytelse. Kommisjonene har med årene
fått mindre innflytelse. Departementet opplyser om at kommisjonene er vedtatt avskaffet, men
at tidspunktet for nedleggelsen enda ikke er klart (NaturErhvervstyrelsen, 2013).
3.5.2 Grenser for husdyrproduksjoner
Mens arealet som kunne legges til en gård, tidligere ble begrenset av landbruksloven, er det
fortsatt begrensninger på husdyrproduksjonene. Disse produksjonene omfattes særlig av de
såkalte harmonikravene som begrenser hvor mange dyr en kan ha i forhold til hvor stort areal
en har.
Disse EU-reglene krever at det skal være harmoni mellom antallet husdyr og arealet som
husdyrgjødsla spres på. Med dagens regler er grensa 170 kilo nitrogen per hektar for
storfegjødsel, og 140 kilo nitrogen per hektar for svinegjødsel. Disse begrensningene regnes
så om til dyreenheter, slik at et gitt antall dyr vil kreve tilgang på et tilsvarende areal hvor
gjødsla kan spres. For eksempel krever en svineproduksjon på 14 400 slaktesvin et areal på
286 hektar (Landbrug & Fødevarer, 2012b).
Før 2010 ble det stilt krav om et visst forhold mellom antall dyr og areal til spredning av
husdyrmøkk, slik at arealet sto i forhold til dyreholdet. Det var også en maksgrense
tilsvarende en norsk konsesjonsgrense på 750 dyreenheter per bedrift, hvor større gårder
måtte søke om tillatelse (Kjer Hansen, 2010). Dette ble opphevet i 2010, og det ble åpna for at
all spredning kunne skje på andres arealer, så lenge det kan vises til inngåtte gjødselavtaler.
Denne lovendringen innebærer at taket på husdyrproduksjonen i praksis er flyttet fra den
enkelte bonde til et nasjonalt tak, gitt at gjødsel ikke kan eksporteres.
54 Rapport 5-2012
3.5.3 Felles jordbrukspolitikk, CAP
EUs felles landbrukspolitikk (Common Agricultural Policy, CAP)80
har vært gjeldende for
Danmark siden de ble medlem i EU i 1973. Dette innebærer i dag direktestøtte til
gårdbrukere, miljøtiltak, distriktsstøtte og kryssoverenstemmelser. I praksis er denne
inntektsstøtten til bønder koblet til en rekke krav som må oppfylles.
I dag består politikken av to søyler. Den første søyla er markedsstøtte og direkte
betalinger, og helfinansieres av EU-midler. Summen for direktestøtte har svingt noe over
årene fra 2007 til 2013, men har ligget mellom 8,2 milliarder danske kroner og 6,9 milliarder
danske kroner, målt i faste 2011-priser. Hoveddelen av disse betales i Danmark ut uten krav
til produksjon, i 2011 var andelen 95,3 %. En rekke av disse er besluttet utfaset i løpet av
2012, og det budsjetterte målet for 2013 er at 98,8 % av all direktestøtte skal utbetales uten
koblinger til produksjon.
For beregning av betalingsrettighetene, basisverdien på ukoblet direktestøtte, bruker
Danmark en hybridmodell, hvor det skilles noe mellom produksjoner. Basisverdien er satt i
euro, og omregnes med vekslingskursen 1. oktober. For 2011 var den 2 254 DKK per ha
dyrket eller udyrket landbruksjord, 2 202 DKK per ha eng. I tillegg gis det særlige
betalingsrettigheter ved opprettholdelse av storfeproduksjon. Gjennomsnittlig verdi for disse
rettighetene var 2 700 kroner per ha i 2011 (Natur- og Landbrugskommissionen, 2012a, s.
135).
Tabell 3.15 CAP, første søyle, etter støttetiltak, 2007–2011. Faste 2011-DKK, millioner81
.
Regnskapstall Budsjettall82
2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Enkeltbetaling 7850 7091 7867 6823 6569 7021 6910
Tilleggsstøtte 67 76 73 – – – –
Protein- og energiavlinger 32 11 14 1 – – –
Potetstivelse 32 87 86 78 63 76 –
Hanndyr og søyer83
284 244 248 246 258 88 86
Tilskudd i alt 8265 7509 8288 7148 6890 7184 6996
I tillegg til direktestøtte inneholder søyle 1 markedsordninger og andre tiltak. I Danmark i
2012 er dette kvoteordning for melk og sukker, begge satt til å utgå i 2015. Det settes
80
En kjapp gjennomgang av hovedtrekkene ved de siste større reformene: MacSherry-reformen i 1992 reduserte
prisene på landbruksvarer, innførte arealtilskudd, og oppfordret til brakklegging. Agenda 2000-reformen i 1999
opprettet to søyler, og la distriktsstøtte til den ene, senket støtteprisene og økte arealtilskuddet.
Midtveisgjennomgangen i 2003 førte til en avkobling av støtte fra produksjon og mer fokus på søyle 2. Støtten
ble koblet til oppfyllelse av såkalte kryssoverensstemmelser, Helsesjekken i 2008 innførte en gradvis
opptrapping av den obligatoriske omfordelinga fra søyle 1 til søyle 2, slik at fra 5 % i 2008 skulle i 2012 totalt
10 % av direktestøtten i søyle 1 omfordeles til distriktspolitiske tiltak i søyle 2. Danmark har benyttet seg av hele
denne muligheten til omfordeling. 81
(Natur- og Landbrugskommissionen, 2012a, s. 135) 82
2012 og 2013 er justert med forventet prisøkning på hhv. 1,6 % og 1,9 %. Merk at de budsjetterte tallene 83
Fra 2012 kun hanndyr.
Slipp bonden fri! Gjeld og jordbruk i Danmark 55
minstepriser for korn, ris, sukker, oksekjøtt, smør og skummetmelkpulver, men dette er en
smal mulighet kun ment som et sikkerhetsnett. Videre gis det støtte til privat lagring for å
hindre overforsyning av markedet, noe som i Danmark har blitt brukt på smør og svin. Støtten
til lagring av smør var på 4,8 millioner DKK i 2008 og 3,5 millioner i 2011, mens støtten til
lagring av svin var på 46,3 millioner i 2008 og 53 millioner i 2011, og nærmest fraværende i
2009 og 2010.
Det gis eksportsubsidier som tilskudd til eksportører for å utligne prisforskjeller mellom
nasjonal produksjon og verdensmarkedet, noe WTO legger begrensninger på. I 2011 ble det
utbetalt ca. 30 millioner til støtte til oksekjøtt, svin, egg og fjørfe. Innkjøp av råvarer til
produksjon av sukker ble fram til 2009 også subsidiert. Videre fastsetter også disse
markedsordningene importtollen til det indre markedet. Gjennomsnittlig tolltariff ved import
av landbruksvarer til EU er 12 %. 50 MUL-land har tollfri adgang (Natur- og
Landbrugskommissionen, 2012a, s. 136f).
Danmark har kun i begrenset grad benyttet seg av muligheten Helsesjekk-reformen gir til å
bruke opptil 10 % av direktestøtten til såkalt særlig støtte (artikkel 68-støtte), ved kun å bruke
ubrukte midler til dette. De ubrukte midlene kan ha betraktelig størrelse, i 2012 ble de
estimert til 23,25 millioner euro. Artikkel 68-støtten har i Danmark fått en miljøprofil, med
muligheten i 2012 til å søke om støtte til etablering og produksjon av flerårige energivekster,
etablering av økologisk fruktdyrking, ekstensivt landbruk, pleie av eng, og avlingsvariasjon.
Støtteordningen til ekstensiv drift og pleie av eng blir i 2014 overført til det danske nasjonale
landdistriktsprogrammet, mens framtiden til de andre ordningene avhenger av hva som
kommer i CAP-reformen for 2014–2020.
Den andre søyla er landdistriktspolitikken, og inneholder nasjonal medfinansiering. En
viktig komponent her er landdistriktsforordningen, og det danske landdistriktsprogrammet.
Programmet ble opprettet i 2008, og har blitt revidert ofte. ”Helsesjekken” medførte økte
overføringer fra søyle 1 til søyle 2 i 2009/10, og dermed økte ambisjoner for programmet.
Danmark har benyttet seg fullt ut av dette, og har dermed fått økte midler til
distriktsprogrammet sitt, en god andel av disse EU-midler. I tillegg har det danske nasjonale
programmet ”Grønn Vækst” blitt innarbeidet i distriktsprogrammet, slik at oppfylling av
Grønn Vækst gjøres med finansiering fra søyle 2.
Programmet har fire akser, hvor de tre første er:
1) forbedring av landbrukets og skogbrukets konkurranseevne gjennom støtte til
omstrukturering, utvikling og innovasjon, 2) forbedring av miljøet og landskapet
gjennom støtte til arealforvaltning, 3) forbedring av livskvaliteten i distriktene og
oppmuntring til diversifisering av økonomisk aktivitet (Natur- og
Landbrugskommissionen, 2012a, s. 140).
Den fjerde innebærer bruk av en bestemt metode for å få til ”bottom-up”-deltakelse.
Danmark kobler så disse til fire generelle mål om konkurransekraft i matvaresektoren, arbeid i
distriktene, attraktive levevilkår og rik natur og rent miljø (Dideriksen, udatert). Konkret er
det en rekke tiltak og programmer som inngår her. Natur- og Landbrugskommissionen lister i
sitt bilag 5 opp 28 ordninger med hjemmel i landdistriktsloven som forvaltes av
Fødevareministeriet (Natur- og Landbrugskommissionen, 2012b).
56 Rapport 5-2012
I 2011 ble det utbetalt 858,9 millioner DKK, hvor 467,2 millioner kom fra EU-midler.
Tabell 3.16 Årlig EU-bidrag til Danmark fra Det europeiske landbruksfond for utvikling av
distrikter, millioner euro, løpende84
.
2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 I alt
Grunnbevilgning 62,6 66,3 65,7 66,2 65,3 64,5 63,5 454,2
Helsesjekk 1,7 18,8 25,9 34,3 43,0 123,8
I alt 62,6 66,3 67,4 85,1 91,2 98,8 106,5 577,9
Tabell 3.16 viser hvordan Danmark i 2007 mottok 62,6 millioner euro for å gjennomføre
landdistriktsprogrammet, i 2008 66,3 millioner, og vil totalt for perioden 2007 til 2013 motta
577,9 millioner euro. Dette tilsvarer omtrent 4 305 millioner danske kroner. Det danske
bidraget til programmet for perioden utgjør 3,3 milliarder DKK. I tillegg stiller størstedelen
av de konkrete ordningene krav om privat medfinansiering på totalt 4,2 milliarder DKK.
Dette betyr at totalt 11,8 milliarder DKK kan utløses til landdistriktsprogrammet i perioden
2007-2013, noe som dermed tilsvarer omtrent ett og et halvt år med direktestøtte fra søyle 1.
Utbetaling av støtte fra søyle 1 og en rekke av programmene under søyle 2 har siden 2005
vært avhengig av kryssoverensstemmelser. Dette innebærer at den enkelte gårdbruker kan
trekkes i støtte hvis regler innenfor miljø, folke-, dyr- og plantehelse, dyrevelferd, og såkalt
god landbruks- og miljømessig stand. I ”Bekendtgørelse om krydsoverensstemmelse” fra
2012 ligger henvisninger til alle regler, totalt 120 (Retsinformation.dk, 2012). Hvis
NaturErhvervsstyrelsen skal utbetale full EU-støtte, må alle krav være oppfylt gjennom hele
året. Med 50 000 støttemottakere i 2011 var det kun 3 % av disse som ble funnet ikke å
overholde tverrvilkårene (Natur- og Landbrugskommissionen, 2012a, s. 451).
3.5.4 Andre tiltak
Landbrukspolitikk er et bredt felt, med mange mulige politiske tiltak å studere.
Fødevareøkonomisk Institut gjorde i 2011 en rekke sammenlignende casestudier på
bedriftsnivå, hvor de sammenlignet danske gårder med tilsvarende gårder i viktige europeiske
land. For melkeprodusenter blir gjødselregler, energiavgifter, og dyrlege valgt ut, for
svineprodusenter ble gjødselregler, momsordning og tilskudd til binæringer trukket fram. For
kornproduksjonen ble gjødsel, plantevernmidler og tilskudd til miljøforvaltning trukket fram.
Dette var regler som alle til en viss grad kunne bidra til å svekke danske gårders
konkurransekraft til utenlandske gårder, og alle hadde en viss betydning i de konkrete case-
studiene (K. Nielsen mfl., 2011, s. 118ff.).
Andre relevante ordninger kan være etableringsstøtte til unge bønder, investeringsstøtte,
kriseordninger, støtte til rådgivning og FoU, ”Grøn Vækst”-programmet og regler for
prisdannelse på jordbrukseiendom. En annen faktor å merke seg er kuttet i skatter og avgifter i
2011 på 521 millioner, som skyldes reduksjon i jordskatt. Av plassomfang blir ikke disse
84
(Natur- og Landbrugskommissionen, 2012a, s. 145)
Slipp bonden fri! Gjeld og jordbruk i Danmark 57
omtalt her, men se for eksempel IFRO-rapportene, og Natur- og Landbrugskommissionen for
en bredere presentasjon.
3.5.5 Konsekvenser av politikken for produksjonen
Målsettingene bak de nyere endringene av landbruksloven har vært å legge til rette for
strukturutviklinga i landbruket. Vi har sett hvordan taket på arealet har blitt hevet med årene,
slik at det i dag i praksis ikke ligger noen øvre grense på hvor mye en enkeltperson eller
bedrift kan eie. Også begrensning på dyrehold er blitt lettet, men her stilles det fortsatt krav til
forholdet mellom antall dyr og tilgjengelig areal gjennom miljøregelverket. Selv etter at den
lokale arealkoblinga er oppløst, vil det fortsatt i praksis være en nasjonal sammenheng
mellom mengde husdyr og areal – forutsatt at gjødsel ikke eksporteres ut av landet.
I tillegg er det i dag færre begrensningene på selskapseie enn tidligere, noe som må leses i
sammenheng med figur 3.31, som viser at stillingen til selveiet er svekket med årene. At
selveie skal være den dominerende eierformen, er fortsatt en av målsettingene i loven.
Det er tydelig fra tabell 3.5 i kapittel 3.2 at støtten utbetalt over CAPs første søyle spiller
en viktig rolle for landbrukets økonomi, til tross for at en større andel av landbrukets inntekter
i Danmark hentes inn fra markedet. Uten denne hadde resultatene vært enda dårligere i
perioden 2007–2010. Dette kommer også fram i gjennomgangen av CAP-støttetiltak, som
viser at dansk jordbrukspolitikk inneholder en rekke ulike støttetiltak. Hoveddelen av støtte
over søyle 1 er uten distriktspolitiske føringer, men danskene har også en aktiv
distriktspolitikk over søyle 2, som tilsvarer ca. 1/5 av budsjettet i søyle 1.
Selv om det legges mye vekt på at direktestøtten over CAP er avkoblet produksjon, er den
fortsatt koblet til areal, og den er også koblet til de såkalte tverrvilkårene, 120 krav som må
være oppfylt for å få utbetalt støtte. Ifølge Natur- og Landbrukskommisjonen har denne
koblingen hatt en tydelig effekt på overholdelse av regler før og etter 2005 (Natur- og
Landbrugskommissionen, 2012a, s. 448).
58 Rapport 5-2012
4 Næringsmiddelindustrien
I Danmark har landbrukets følgeindustri en sterk posisjon, med flere bedrifter blant de største
i Europa: I 2010 kunne en si at i produksjonsmengder og markedsandeler var Danish Crown
nummer 2 i Europa på svinekjøtt, nummer 7 på oksekjøtt, Arla var nummer 2 på melk, og
DLG var tredje størst innen fôr (Otte Hansen, 2010b). I internasjonal sammenligning av
næringsmiddelindustri lå de i 2011 som henholdsvis nummer 25, 23 og 28, målt på omsetning
(Landbrug & Fødevarer, 2011b).
Dette kapittelet ser nærmere på størrelsen på industrien i Danmark, produksjonen i
industrien og størrelsen.
4.1 Produksjon og økonomi
Hvis en ser på antallet ansatte, i den brede sektoren ”føde-, drikke- og tobakksvareindustrien”,
hvor blant annet næringsmiddelindustrien inngår, ser en at antallet ansatte i sektoren som
helhet har falt jevnt. I 2008 var det 42 664 registrerte lønnsmottakere innenfor slakteri, meieri
og bakerinæring, ca. 30 000 færre enn i 1966.
Figur 4.1 Antall ansatte i næringsmiddelindustrien og slakteri- meieri og bakeriindustrien,
1966–201185
85
(Danmarks Statistik, 2012p, 2012v)
30 000
40 000
50 000
60 000
70 000
80 000
90 000
100 000
110 000
120 000
130 000
19
66
19
69
19
72
19
75
19
78
19
81
19
84
19
87
19
90
19
93
19
96
19
99
20
02
20
05
20
08
20
11
Føde-, drikke- ogtobaksvareindustri
Slakteri, meieri og bakeri
Slipp bonden fri! Gjeld og jordbruk i Danmark 59
Føde-, drikke og tobakksindustri spiller en svært viktig rolle i den danske industrien. Som en
ser på figur 4.2, var dette den desidert største industrigrenen i 2011, målt i omsetning: 148
milliarder omsatte hele gruppen for, eller svarende til 22 % av total omsetning i industri og
råstoffutvinning. Slakteri, meieri og bakeri sto for 83 milliarder av disse, eller 56 % av
omsetningen i føde-, drikke- og tobakksindustrien (Danmarks Statistik, 2012w).
Figur 4.2 Industriens samlede omsetning i 2002 og 2011, etter bransje (millioner DKK)86
Når vi sammenligner produksjonen i næringsmiddelindustrien med andre sektorer i
nasjonalbudsjettet, ser vi at næringsmiddelindustrien også her utgjør en stor og viktig næring.
Handel har lenge vært den største sektoren, fulgt av transport, og bygg og anlegg. Informasjon
og kommunikasjon, samt finans og forsikring, har vokst seg større enn føde-, drikke og
tobakksvareindustrien fra 2000 til 2011.
86
(Danmarks Statistik, 2012w, s. 3)
0
20 000
40 000
60 000
80 000
100 000
120 000
140 000
160 000
Råsto
ffutvin
nin
g
Mat-, d
rikke og to
bakksin
du
stri
Slakteri, meieri o
g bakeri
Tekstil og læ
rind
ustri
Tre- og p
apirin
du
stri, trykkerier
Kjem
isk ind
ustru
, olje, m
v.
Med
isinin
du
stri
Plast-, glass- o
g be
ton
gind
ustri
Metallin
du
stri
Elektron
ikkind
ustri
Fremst. A
v elektro
nisk u
tstyr
Maskin
ind
ustri
Transp
ortm
idd
elind
ustri
Mø
be
l og an
ne
n in
du
stri mv.
2000
2011
60 Rapport 5-2012
Figur 4.3 Produksjon i utvalgte sektorer, 2000 og 2011 (Millioner DKK, faste, kjedede
2005-verdier)87
Figur 4.4 viser produksjonen i faste, kjedede 2005-priser, altså endringer i produksjonen som
skyldes volumendringer, fra 1966 til 2008. Her ser vi at i det lengre perspektiv har andelen av
produksjonen fra slakteri, meieri og bakerienes i ”føde-, drikke- og tobakksindustrien” falt,
fra 70 % i 1966 til 56 % i 2008. Gruppen ”annen næringsmiddelindustri” (sukker, kaffe, te,
ferdigretter og lignende) har vokst mest, fulgt av slakteri, mens meieri og bakeri har vokst
mindre. Slakterier ligger øverst, med samlet volum verdt over 35 milliarder fra starten av 90-
tallet.
87
(Danmarks Statistik, 2012x)
0
50 000
100 000
150 000
200 000
250 000
300 000
350 000
Land
bru
k, skogb
ruk o
g fiske
Råsto
ffutvin
nin
g
Fød
e-, d
rikke-, og…
Me
disin
ind
ustrie
n
Plast-, glass- o
g be
ton
gind
ustri
Me
tallind
ustri
Elektron
ikkind
ustri
Maskin
ind
ustri
Mø
be
lind
ustri m
ed
mer
Bygg o
g anle
gg
Han
de
l
Transp
ort
Ho
tell og re
stauran
ter
Info
rmasjo
n o
g kom
mu
nikasjo
n
Finan
siering o
g forsikrin
g
An
nen
tjenesten
ærin
g
2000
2011
Slipp bonden fri! Gjeld og jordbruk i Danmark 61
Figur 4.4 Produksjon i slakteri, meieri og bakerisektoren i Danmark, kjedede faste 2005-
priser, 1966-2008.88
Det samme bildet blir tydelig når vi ser på merverditilvekst i figur 4.5. Her har vi
merverdiproduksjon i føde-, drikke og tobakksindustrien, landbruksektoren, og noen andre
sektorer som har sett stor vekst. Her ser vi at merverdiproduksjonen i
næringsmiddelindustrien økte svakt fram til slutten av 90-tallet, fra da av har den avtatt. Det
samme gjelder for landbrukssektoren. Til sammenligning har andre sektorer økt stort.
88
Produksjon er definert som verdien av markedsmessig og ikke markedsmessig aktivitet, før fratrekk for
forbruk i produksjonen. Uttrykker verdien hos produsenten, og er eksklusiv skatter og subsidier (Danmarks
Statistik, 2012x)).
0
5 000
10 000
15 000
20 000
25 000
30 000
35 000
40 000
45 0001
96
6
19
69
19
72
19
75
19
78
19
81
19
84
19
87
19
90
19
93
19
96
19
99
20
02
20
05
20
08
Slakteri
Meieri
Bakeri
Annen matvareindustri
62 Rapport 5-2012
Figur 4.5 Brutto merverditilvekst, 1966–2011 (Millioner DKK, kjedede 2005-verdier)89
Merverdi er et uttrykk for forholdet mellom hva det koster å produsere varer, og hva varene
blir solgt for. En annen måte å belyse dette på er med forholdet mellom bruk av
innsatsfaktorer og produserte varer, totalfaktorproduktivitet. IFRO har beregnet denne for
1999 til 2009, basert på nasjonalregnskap. De finner at den har sakket akterut i føde-, drikke-
og tobakksvareindustrien, i forhold til industrien i alt. Mens produksjonen økte med 0,8 %
årlig fra 1990 til 1999, mye på grunn av økning i produktiviteten, sank produksjonen årlig
med 0,4 % fra 2000 til 2009, som vi har pekt på over i figur 4.5. Denne reduksjonen til tross
ble det brukt mer kapital, forbrukt mer under produksjonen, og produktiviteten sank også.
Vi ser dermed at for perioden fra 1990 til 2009 under ett har større output blitt skapt
gjennom større input. Ved å se på tall for arbeidsproduktivitet mener IFRO at slakterier,
bakerier, drikkevareindustri og tobakksindustri er blant de produksjonsområdene hvor det har
vært fallende produksjon og fallende merverdi (J. Hansen mfl., 2011). Her er det imidlertid
motstridende funn i andre IFRO-rapporter, som peker på slakteri og meieri som drivere av
produktivitet, mens drikkevarer og tobakk har en mer negativ utvikling (J. Hansen mfl., 2007)
IFRO mener dette kan skyldes at arbeidsintensive prosesser outsources til utlandet, mens
de gjenværende selskapene selger sine produkter billigere til datterselskaper til utlandet. Det
kan også være at outsourcing-prosessene ikke har ført til forventet effektivisering. Det kan
også være manglende måling av kvalitetsforskjeller, slik at det i dag selges dyrere produkter
som krever høyere faktorforbruk. Det kan tenkes at endringer i industrien skjer i rykk og
napp, og at Danmark allerede har hentet ut stordriftsfordeler i fødevareindustrien (J. Hansen
mfl., 2011, s. 72f). At tallene er så høyt aggregerte, gjør det vanskelig å peke på en konkret
årsak til denne utviklingen.
89
(Danmarks Statistik, 2012x)
0
20 000
40 000
60 000
80 000
100 000
120 000
140 000
160 000
180 000
19
66
19
69
19
72
19
75
19
78
19
81
19
84
19
87
19
90
19
93
19
96
19
99
20
02
20
05
20
08
20
11
Landbruk, skogbruk og fiskeri
Føde-, drikke ogtobakksindustri
Handel
Bygg og anlegg
Finans og forsikring
Slipp bonden fri! Gjeld og jordbruk i Danmark 63
Figur 4.6 Total faktorproduktivitet i industrien i alt og matvareindustrien, 1990–2009
(Indeks, 1990=100)90
For å underbygge disse påstandene noe gjennomførte IFRO en spørreundersøkelse i
industrien. Her fant de at næringa selv oppfatter at dansk industri har utfordringer med høyt
nivå på lønninger, skatter og avgifter, sammen med omkostninger knyttet til miljøreguleringer
og energiavgifter. Som fordeler ser de dansk satsing på utdanning, forskning og utvikling.
Dette er resultat av spørreundersøkelser, og IFRO poengterer at det tidligere ikke er
demonstrert noen tydelige sammenhenger mellom disse faktorene og produktiviteten (K.
Nielsen mfl., 2011, s. 201).
Når det gjelder outsourcing og eksport, så er det tydelig at dansk næringsmiddelindustri i
økende grad er internasjonalt rettet. For eksempel blir et økende antall svin eksportert ut av
Danmark før slakting, særlig til Tyskland. Eksporten var på 2 milliarder tonn i 2010 og 2,1
milliarder tonn i 2011 (Landbrug & Fødevarer, 2011a, 2011b, s. 58). Samtidig mener Otte
Hansen å kunne påvise at eksporten i de seinere årene har stagnert i omfang, samtidig som
produksjonen i utlandet har gått opp: Arla og Danish Crown satser mer på å produsere varer
til utenlandske markeder på utenlandske markeder. Verdien av denne produksjonen ble av
Otte Hansen vurdert til omtrent 44 milliarder i 2008, mens eksporten ble vurdert til 40
milliarder (Otte Hansen, 2010b).
90
TFP er beregnet med bakgrunn i nasjonalregnskapskategorien ”Fremstilling av føde-, drikke- og tobakkvarer”.
Dette inkluderer slakteri, fiskeindustri, meieri, bakeri og brødfabrikker, annen fødevareindustri,
drikkevareindustri og tobakksindustri (J. Hansen mfl., 2011, s. 68).
98,0
100,0
102,0
104,0
106,0
108,0
110,0
112,0
114,0
19
90
19
91
19
92
19
93
19
94
19
95
19
96
19
97
19
98
19
99
20
00
20
01
20
02
20
03
20
04
20
05
20
06
20
07
20
08
20
09
Industrien i alt
Føde-, drikke- ogtobakksvareindustrien
64 Rapport 5-2012
Figur 4.7 Eksport og produksjon med mer i utlandet, 1999–2008 (Milliarder DKK,
løpende)91
Hva innebærer denne framstillingen av omsetning, produksjon og resultater for de konkrete
bedriftene? Som delkapittel 4.2 viser, er de største aktørene Arla, Danish Crown, Tican, DLG
og Danish Agro. Omsetning og driftsresultater til disse bedriftene er vist i tabell 4.1.
Tabell 4.1 Omsetting og resultater etter skatt for utvalgte bedrifter, 2003-2011 (driftsår,
millioner DKK, løpende)92
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Om
setn
ing Arla Foods 40647 47608 46351 45491 47742 49469 46230 49030 54893
Danish Crown 40368 44370 48598 48534 44346 46972 44757 45211 51754
TiCan 2102 2603 2581 3036 3706 4241 3705 4001 4376
DLG 14568 13796 15053 17325 24631 37589 34138 39364 40800
Danish Agro 1673 1247 1226 1335 2868 3468 2980 13347 15833
Res
ult
at
Arla Foods 1094 1019 801 937 939 555 971 1253 1311
Danish Crown 1214 1261 1228 1232 1230 997 1164 1648 1762
TiCan 81 133 126 142 88 75 89 157 238
DLG 72 80 111 118 166 176 180 282 292
Danish Agro 21 4 18 18 31 72 71 250 237
Her ser en at resultatene har vært forholdsvis stabile for Arla. Arla har satset stort på oppkjøp,
fusjoner og samarbeid i utlandet i de siste årene, både i Sverige (Milko), Tyskland
(Allgäuland-Käsereien, DMK) og England. Også Danish Crown har hatt stabil omsetning og
stabile resultater, mens svinebøndene har, som vi har sett hatt, store svingninger i sine
resultater. I de senere årene har DC særlig vokst i Tyskland (J. Hansen mfl., 2007).
91
Figuren viser eksport og produksjon i utlandet for tre store samvirkebedrifter (Otte Hansen, 2010b). 92
Landbrugets økonomi baserer seg på data fra bedriftenes årsrapporter. Årene er dermed driftsår, hvor det
oppgitte året er året da regnskapet er avgitt (J. Hansen mfl., 2007).
10
15
20
25
30
35
40
45
19
99
20
00
20
01
20
02
20
03
20
04
20
05
20
06
20
07
20
08
Mill
iard
er
DK
K
Produksjon m.m i utlandet
Eksport
Slipp bonden fri! Gjeld og jordbruk i Danmark 65
Omsetningen til TiCan har økt over perioden som er vist i tabellen, og bedriften har i dag
planer om å gjøre oppkjøp. Grovvaresektoren har ifølge IFRO vært mer utsatt for svingende
kornpriser og dårlig økonomi for mindre produsenter, noe som har ført til at DLG og Danish
Agro begge har vokst i omsetning og resultater (J. Hansen mfl., 2007).
4.2 Struktur
Dansk næringsmiddelindustri, og særlig slakteri- og meieribransjen, har endret seg stort siden
60-tallet. Den gjennomsnittlige virksomhetsstørrelsen (produksjon per virksomhet) i agro- og
næringsmiddelindustrien er ifølge Otte Hansen doblet mer enn 40 ganger fra 1960 til 2008,
samtidig som antallet bedrifter har blitt redusert med 90 %. I slakteri- og meieribransjen er det
i dag 5 % av antallet bedrifter i 1960 (Otte Hansen, 2010b, s. 44).
Størrelsen på svineslakteriene har økt mest, og produksjonen er kraftig konsentrert. Tabell
4.2 viser hvordan slakteriselskapene gjennomgikk en drastisk strukturendring på 70-tallet, noe
som kan knyttes til en konsolidering før medlemskapet i EF. Utviklingen har også fortsatt
fram til 2011, hvor det totalt var ti slakteriselskap som slakter mer enn 10 000 gris i året. De
to største aktørene er samvirkebedriftene Danish Crown og Tican. Av totalt 19,7 millioner
slaktede svin i 2010, sto Danish Crown for ca. 16 millioner eller 81 % og Tican ca. 1,8
millioner eller 9 %. (Landbrug & Fødevarer, 2011a; «Svinekødsdivisionen», udatert, «Tican
a.m.b.a. - Økonomi», udatert).
Tabell 4.2 Antall svineslakterier, selskaper, over tid93
1970 1980 1990 2009 2010 2011
Samvirkeslakterier 50 18 5 2 2 2
Privatslakterier 4 2 8 10 8 8
Slakteribedrifter i alt 54 20 13 12 10 10
På meierisiden var det sterk konsentrasjon fram til innførselen av melkekvoter i 1984. Otte
Hansen mener at lokket som ble lagt på melkeproduksjonen med disse kvotene, sørget for at
meieribedriftene ikke kunne vokse tilsvarende som slakteribedriftene. Dette endret seg da
Arla og MD Foods fusjonerte i 2000, og en ser nå igjen økt vekst i denne sektoren.
Også blant meieribedriftene ser vi at samvirkebedriftene står for størsteparten av
melkemottaket i Danmark. Den største bedriften er uten tvil Arla, som fra 2007 til 2011 hvert
år mottok omtrent 90 % av all innveid melk i Danmark.
93
Privatslakterier omfatter slakterier med mer enn 10 000 slaktinger per år (Landbrug & Fødevarer, 2011a).
66 Rapport 5-2012
Tabell 4.3 Innveiing av melk oppdelt på andels og privatvirksomheter94
2006 2007 2008 2009 2010 2011
Total innveiing (mill. kg) 4 492 4 484 4 580 4 734 4 831 4 801
Samvirkebedrifter 97 % 96 % 94 % 96 % 96 % 97 %
- Arla -- 89 % 85 % 90 % 90 % 90 %
Privatbedrifter 3 % 4 % 6 % 4 % 4 % 4 %
Vi har tidligere sett hvordan størstedelen av kornproduksjonen går til fôrproduksjon. En
betraktelig andel av denne produksjonen avsettes gjennom grovvaresektoren. DLG er det
største selskapet her, med en markedsandel i 2009 på 50–60 %, mens Danish Agro hadde en
andel på 30–40 % på dette markedet. Begge selskaper er samvirkebedrifter, og hadde i 2011
totale omsetninger på henholdsvis ca. 41 milliarder og 16 milliarder (Konkurrencestyrelsen,
2011; LandbrugsAvisen, 2012).
4.3 Oppsummering
Målt i omsetning og produksjon er næringsmiddelindustrien en stor og viktig aktør i
Danmark, med stor eksport. Etter en markant strukturutvikling mot få, store enheter er de
største aktørene innenfor svin, melk og grovfôr samvirkeselskapene Danish Crown, Tican,
Arla, DLG og Danish Agro.
Samtidig er det tydelig at også denne sektoren har utfordringer. Sammenlignet med øvrig
industri har ikke produktivitetsveksten vært stor på 2000-tallet, og produksjonen av merverdi
er gått ned, også i forhold til annen industri. Omsetningen og driftsresultatene for de største
bedriftene har allikevel vært stabile, og det ser ut til at disse har utnyttet situasjonen til å gjøre
oppkjøp i Danmark og satse på utenlandske markeder.
At de største bedriftene er samvirkeselskaper, kan ha betydning for forholdet mellom
bøndenes økonomiske forhold, som beskrevet i kapittel 3, og bøndene som eiere av
samvirkebedriftene beskrevet over. Otte Hansen er en av de som har pekt på hvordan
samvirkestrukturen, med leveringsrett og leveringsplikt, gjør at bedriftene er i stand til å
stabilisere sine inntekter og utgifter gjennom regulering av prisen til bonden. Slik sett vil den
usikre internasjonale konjunktursituasjon som Danmark har vært inne kunne knyttes til de
lave avsetningsprisene på svin og melk (J. Hansen mfl., 2007; Otte Hansen, 2011). Det kan
også se ut til at disse lave prisene, sammen med de store produksjonsvolumene dokumentert i
kapittel 3, tillater danske produsenter å være konkurransedyktige internasjonalt.
94
(Arla Foods, 2012; Landbrug & Fødevarer, 2012a)
Slipp bonden fri! Gjeld og jordbruk i Danmark 67
5 Sammendrag av situasjonen i Danmark
Over de foregående sidene har vi sett hvordan produksjonen av melk og svinekjøtt har holdt
seg stabil og svakt økende fra 1990 til 2011. Kornproduksjonen har svingt mer, noe som er
naturlig, men samlet sett over perioden har det ikke vært reduksjon i produksjonen. Danmark
er en stor eksportnasjon på råvarer og ferdigvarer basert på svinekjøtt og melk, og også noe
kornoverskudd etter fôrforbruk.
IFRO finner at siden 2006 har produksjonen økt mer enn forbruket av arbeid, kapital og
råvarer i produksjonen, slik at landbruket i dag produserer mer varer med mindre
innsatsfaktorer. Særlig har gårdseieren brukt færre arbeidstimer, mens antallet timer
lønnsarbeid har steget noe, og kapitalintensiteten har gått opp. Hvis en tar høyde for
bankgebyrer og lignende som innsatsfaktor, er det derimot usikkert om dette holder, og om
bytteforholdet heller har flatet ut på 2000-tallet.
Verdien av bruttoproduksjonen har i hovedsak falt jevnt fra 1990 til 2011. Kostnadene har
falt mindre, og gjorde et hopp oppover i 2006. Konsekvensen er at gjenværende vederlag til
arbeid og kapital har falt over hele perioden. Særlig på grunn av høye kapitalkostnader på lånt
kapital har gjenværende vederlag til brukeren for landbruket som helhet fra 2007 til 2010 vært
negativt.
Omsetningene skiller seg kraftig mellom bønder med planter, svin og storfe. Svin har i
gjennomsnitt de største kostnadene og de største inntektene, fulgt av storfe og planter. Alle
produksjonene har hatt perioder hvor kostnadene har vært større enn inntektene. Innad i
produksjonsgrenene er det store forskjeller mellom fjerdedelen med det beste driftsresultatet
og fjerdedelen med det laveste resultatet. Fra og med 2007 har variasjonen mellom de beste
og de dårligste blitt større, særlig for storfe, som fram til da hadde forholdsvis stabile
resultater.
Fordelinga av vederlaget mellom arbeid og kapital har blitt skjevere siden 2006, og særlig
er det renteutgiftene som har eksplodert. Gjelden har vokst kraftig fra 1999 til 2010, med et
anslag på totalt 343 milliarder DKK i 2010. Renteutgiftene var særlig store i 2008, og har falt
noe siden da, men dette må i hovedsak skyldes renteendringer, siden den totale
gjeldsmengden ikke er gått betraktelig ned. En økende andel av lånene er tatt opp med
variabel rente, og fram til 2010 var også en stor andel tatt opp i euro.
Det er særlig heltidsbruk som har bygd opp denne gjelden, og da særlig gjennom kjøp av
eiendom, men også gjennom andre finansielle investeringer og spekulasjon. I gjennomsnitt
har svinebruk større gjeld enn storfebruk, som har større gjeld enn kornbedrifter. Det er svært
mange svinebruk blant den mest gjeldstynga tredjedelen av heltidsbedriftene, mens storfebruk
er omtrent like godt representert i gruppa for de mest gjeldstynga og minst gjeldstynga.
Plantebruk er mindre belastet. Generelt er avstanden mellom gode og dårlige driftsresultater
68 Rapport 5-2012
større for de gjeldsatte, men det er også slik at de mest gjeldsatte har lavere driftsresultat enn
de minst gjeldsatte.
Når det kommer til struktur, så har antallet heltidsbruk avtatt tilnærmet lineært i lang tid,
og var i 2010 nede i omtrent 12 400 bruk. Mye av produksjonen er konsentrert på storgårder: I
2011 ble 68 % av det totale kornarealet dyrket av 25 % av gårdene med korn, 41 % av alle
slaktesvin drettet opp på de 10 % av svinegårdene. Spesialiseringen i svine- og storfedrift har
gått opp, slik at antallet gårder med begge dyr har gått kraftig ned siden 1982. Selveiet er
fortsatt den dominerende eierformen, men andelen bedrifter med denne driftsformen er
fallende, og gårder med ulike typer selskapsstrukturer øker sin økonomiske betydning.
Den høye produksjonen i primærleddet har bidratt til å gjøre næringsmiddelindustrien til en
viktig industrigren i Danmark, selv om omsetningen har falt noe i forhold til andre bransjer i
de seinere årene og antallet ansatte har avtatt stort. Samvirkebedriftene er store, og Arla,
Danish Crown og DLG sørger sammen for en betraktelig andel av avsetningen for danske
melke-, svine- og kornbønder. Produktiviteten i næringa som helhet, og slakteri og meieri
spesielt, ser ut til å ha stagnert noe på 2000-tallet, men de største aktørene går fortsatt med
gode resultater. Tall tyder på at næringsmiddelindustrien i de senere årene har satset på
produksjon i utlandet, i tillegg til eksport. Her er samvirkebedriftenens mulighet til å sette ned
avsetningsprisen ovenfor eierne sine viktig, det samme er leveringssikkerheten på de store
danske produksjonsvolumene.
5.1 Gjeld og struktur, lønnsomhet og volum
Sammen med synkende avsetningspriser og stigende innsatsfaktorkostnader har de stigende
rentekostnadene gitt en svært dårlig økonomisk situasjon for mange i det danske landbruket i
de siste årene, slik at landbruket som helhet har hatt negative driftsresultater. I denne
situasjonen har driftstilskuddet fra CAP vist seg godt å ha, siden tilskuddet utgjør en
betraktelig andel av netto driftsresultat før finansielle poster.
De mest gjeldsatte har generelt lavere driftsresultat enn de minst gjeldsatte, og det ser ut til
å være større forskjeller på forrentningsprosenten blant de mest gjeldsatte. Imidlertid er det
ikke kun gjeldsbelastningen som er avgjørende for bunnlinja, det er mulig å drive med
overskudd, også med høy gjeld – i det minste på kort sikt.
En god del av gjeldsoppbygginga skyldes oppkjøp av jord og investeringer i driftsapparat.
Forholdet med økonomiske problemer har vært kjent i flere år, og har fra politisk hold blitt
møtt med blant annet omfattende liberalisering av en allerede liberal jordbrukslovgivning. I
2010 ble de siste gjenværende begrensningene på videre utvikling i retning større gårder og
selskaper som eiere fjernet. Dermed er det ikke lenger tunge juridiske begrensninger på
gårdsstørrelse. Begrensningene på spredningsareal som ligger i miljøregelverket er et unntak.
Denne liberaliseringen må antas å drive ytterligere oppkjøp av jord, og dermed ytterligere
gjeldsoppbygning.
Slipp bonden fri! Gjeld og jordbruk i Danmark 69
Nedgangen i eiendomspriser på 35 % fra 2012 må på den ene siden bidra til at dette igjen
blir en mulighet for mange. På den andre siden er en reduksjon i prisene med en tredjedel
dramatisk for de mest gjeldsatte.
Færre og større enheter kan ha gitt opphav til stordriftsfordeler for noen og ulemper for
andre. De nyere tallene peker på mulige stordriftsfordeler, hvor de større gårdene i snitt har
noe bedre netto driftsresultater. Tallene peker også på at større skala henger sammen med
større variasjon i driftsresultater, og større svingninger fra år til år: Den dårligste fjerdedelen
blant de største bedriftene går konsekvent med størst underskudd.
Selv om driftsresultatene er svake og antallet bruk sterkt fallende, er det verdt å merke seg
at produksjonsvolumet ikke har endret seg mye, og svakt steget for melk og svin. Det kan
dermed ikke være snakk om store negative konsekvenser av stordrift for volumet i
produksjonen. IFRO mener også å kunne belegge at skalafordeler har vært den største
bidragsyteren til at dansk landbruk klarer å produsere like mye med mindre innsatsfaktorer,
og dermed møte utfordringen med fallende produktpriser og økende kostnader.
Spørsmålet blir da under hvilke betingelser strategien med å møte synkende priser med
større drift og større investeringer lønner seg, og under hvilke betingelser denne strategien
ikke lønner seg. Vi har sett at variasjonen i driftsresultater øker med gjeldsgraden og med
størrelse. For de gårdbrukerne hvor rentekostnadene spiser opp driftsresultat over flere år, selv
i en situasjon med svært lave renter, er det fristende å konkludere med at dette ikke lønner
seg. Når det samlede landbruket har gått med underskudd i en årrekke, og driftstilskuddet har
vært langt større enn driftsresultatet etter finansielle poster, må evnen til å betjene gjelden for
mange være sterkt redusert, noe vi også så på de sterkt fallende egenkapitalprosentene. At det
gjenstår en bølge av tvangsauksjoner etter hvert som teknisk insolvente gårder blir ute av
stand til å betale gjelda, virker rimelig.
5.2 Konsekvenser
Hva vil konsekvensene av den nåværende situasjonen være for dansk landbruk? Vi nevnte
over at flere konkurser er sannsynlig. Dette må også sees i sammenheng med utviklingen i
den kortsiktige flytende renta, siden mye av gjeldsmassen har slike renter. Hansen og Zobbe
regner med at 1 % høyere rente på tallene fra 2010 vil føre til 169 000 kroner lavere
driftsresultat for et gjennomsnittlig heltidsbruk. Reduksjonen er på hele 310 000 for et
svinebruk med 2 eller flere ansatte, tett fulgt av storfebruk med 2 eller flere ansatte. Det er
store forskjeller mellom størrelsen på brukene.
70 Rapport 5-2012
Tabell 5.1 Reduksjon i nettoinntjening av 1 % høyere rente, etter driftsform og størrelse.
Heltidsbruk95
Alle Antall fulltidsansatte
1-2 2 og flere
Plantebruk 123 000 88 000 199 000
Storfe 169 000 52 000 246 000
Svin 243 000 93 000 310 000
Andre driftsformer 86 000 33 000 127 000
Alle driftsformer 169 000 70 000 247 000
Et argument mot at det kan ventes en konkursbølge, er at siden mange gårder har svært høy
gjeld, er de i praksis ”too big to fail”. Regjeringen har derfor tidligere gått inn med både
penger og garantier for å hindre at mindre banker skulle gå over ende, og få i gang
investeringer i landbruket igjen (Fastrup, 2011; Ritzau/Politiken, 2012; Sehested & H. B.
Nielsen, 2012).
En tredje konsekvens er knyttet til overtakelse av gårdene. Mens det tidligere har blitt sagt
at et hovedmål for lovgivningen har vært å beholde selveiet som den dominerende
driftsformen, betyr oppkapitaliseringen av brukene at dette blir svært vanskelig framover.
Hvis familier ikke lenger kan kjøpe de største gårdene, hvor gjelden ligger langt over snittet
for heltidsgårder (25 millioner i 2010), og hvor en stor andel av landbruksproduksjonen er
konsentrert, vil andre eiere måtte trå inn. Hvordan overtakelse av gårder skal finansieres, er en
stor utfordring uansett, og spesielt stor hvis en ønsker å opprettholde selveiet som den
dominerende eierformen, slik landbruksloven legger til grunn.
95
(Hansen & Zobbe, 2012, s. 20)
Slipp bonden fri! Gjeld og jordbruk i Danmark 71
6 Sammenligning mot Norge
For å se relevansen av det danske tilfellet for en norsk situasjon, er det nyttig å gjøre en
sammenligning av de ulike faktorene vi har sett på: Kan tilsvarende mønster i gjeld,
strukturutvikling, volum og lønnsomhet spores i Norge? Sammenligning på tvers av ulike
systemer gjør det også mulig å si noe om effektene av rammevilkårene – hvor er det
forskjeller og likheter, og hva kan de skyldes?
6.1 Politiske rammevilkår
I Norge legger odelsloven, konsesjonsloven og jordloven rammer for kjøp og salg av
jordbrukseiendom, mens kvoteordning for melk og husdyrkonsesjon for svin legger rammer
for driftsomfanget. Disse blir nedenfor kort presentert og sammenlignet med lignende dansk
lovgivning, som presentert i kapittel 3.5. I neste underkapittel gjøres så en kort
sammenligning av offentlige tilskudd.
Norge har odelsrett, som gir forkjøpsrett på jordbrukseiendommer med over 25 dekar
dyrka mark eller produktivt skogareal over 500 dekar som har vært i slektens eie i mer enn 20
år. Odelsrett gir ikke i seg selv prisfordel på kjøpet av eiendom. Når eieren av odelsjord dør,
har etterkommeren med best odelsrett etter åsetesretten mulighet til å overta eiendommen til
redusert takst. Danmark har ikke et lignende regelverk, ei heller mulighet for redusert takst
ved arv av landbrukseiendom.
I Norge er det personlig boplikt på fem år for eiendommer som oppfyller kravene til
odlingsjord. Boplikten trer i kraft når odelsberettiget eller nær slektning kjøper en
konsesjonsbelagt odelseiendom med bebyggelse som er eller har vært brukt som helårsbolig. I
praksis gjelder altså boplikten for slektsoverdragelser av gårder med over 25 dekar dyrka
mark eller 500 dekar skogareal. Den danske boplikten er upersonlig og varer i ti år for
førstegangs kjøper av jordbrukseiendom, uavhengig av om denne er i slekt med selgeren.
Driftsplikt innebærer plikt til å holde areal i hevd så lenge arealet eies. Driftsplikten er
upersonlig, og kan oppfylles ved å leie bort jorda til noen som skal drive den i minst ti år.
Tilsvarende regler gjelder i Danmark, uten begrensning ved utleie av jorda.
Kjøp og salg begrenses også av konsesjonslovgivning, som stiller vilkår til når det må
søkes om tillatelse fra kommunen om å godkjenne kjøp og salg. Bebyggelse og mer enn 25
dekar dyrka mark eller totalareal over 100 dekar gir konsesjonsplikt, mens mindre
eiendommer kan omsettes konsesjonsfritt. Odelsoverføringer er ikke konsesjonspliktig, så
lenge boplikten overholdes. Konsesjon tildeles etter vurdering av en rekke vilkår til pris,
bosetting, drift, søkerens skikkethet og kulturlandskap. Kommunen kan også vurdere om de
72 Rapport 5-2012
vil stille krav om boplikt som vilkår for innvilgning av konsesjon. Det er ikke lenger
tilsvarende behov for godkjenning av kjøp og salg av landbrukseiendom i Danmark.
Verken i Norge eller Danmark er det krav om jordbruksfaglig bakgrunn ved kjøp av gård,
selv om det i praksis er noen aktiviteter hvor en må være skikket, eventuelt ha bestått kurs.
Størrelsen på svinebruk begrenses i Norge av husdyrskonsesjonsplikt. Det innebærer at en
må søke om tillatelse for å gå over 2 100 omsatte og slaktede slaktegriser per år, en grense
som ble hevet med 50 % i 2004. De aller fleste produsentene ligger under denne grensa
(Borsheim, 2011; Statens landbruksforvaltning, 2011). Danmark har ikke lenger liknende
regelverk, men miljøregelverket stiller krav om sammenheng mellom antall dyr og areal som
er tilgjengelig for spredning av husdyrgjødsel. Fra og med 2010 kan dette kravet tilfredsstilles
gjennom avtaler med andre grunneiere med ledig areal.
Norsk melkeproduksjon begrenses av melkekvoter, hvor produksjonen forutsetter at du har
kvoter. Produksjonstaket er for kvoteåret 2012/1396
lagt til 412 000 liter for enkeltbedrifter og
773 000 liter for samdrifter. I Danmark er det også et system med melkekvoter, hvor
totalkvoten tildelt Danmark blir fastsatt av EUs landbruksministerråd og fordelt mellom
melkebøndene. Det er ikke noen tilsvarende kvotetak for den enkelte produsent i Danmark
som i Norge.
Norge har ingen formelle øvre grenser på areal for dyrking av korn, og i Danmark er de
øvre begrensningene på areal fjernet, som drøftet i kapittel 3.5.1.
Norske offentlige tilskudd består av direkte støtte, investeringsstøtte og indirekte støtte til
forskning, rådgivning og utviklingstiltak. Direkte støtte er ulike former for
produksjonstilskudd, og pristilskudd ved levering, som kan være avhengig eller uavhengig av
produksjonen. Norske tilskudd er ulike for produksjoner, distrikt og størrelse på bruket.
Den største støtteposten som utdeles i Danmark, er enkeltbetalingene fra CAPs første
søyle. Disse er knyttet til arealet som dyrkes, men ikke til produksjonen. De er dermed ikke
avhengige av produksjoner eller region.
96
Det norske kvoteåret går fra 1. mars til 28./29. februar.
Slipp bonden fri! Gjeld og jordbruk i Danmark 73
6.2 Volum og økonomi
Tabell 6.1 Produksjon av korn, slaktesvin og melk i Norge og Danmark, utvalgte år97
1995 2000 2005 2009 2010 2011
Norsk korn 1 227 1 309 1 298 1 055 1 206 1 039
Dansk korn 9 150 9 413 9 283 10 117 8 748 8 794
Norske slaktesvin 1 240 949 1 296 693 1 441 629 1 504 978 1 542 906 1 556 883
Danske slaktesvin 20 334 700 22 413 700 25 758 000 27 603 000 28 505 000 29 399 000
Norsk melk 1 709 1 559 1 512 1 502 1 506 1 476
Dansk melk 4 473 4 520 4 449 4 734 4 829 4 801
Produksjonsvolumet er mye større i Danmark enn i Norge. Kornvolumet svinger begge steder,
men er 7–8 ganger så høyt i Danmark fra 1995 til 2011, og melkeproduksjonen ca. 3 ganger
så høy. Forskjellen i antallet slaktesvin er størst, her hadde Danmark 17 ganger så mange per
år i 1995, og i 2011 var det 20 ganger så mange slaktesvin i Danmark som i Norge.
På økonomien ser en også forskjellen i omfang av det norske og det danske landbruket.
Uten å ta hensyn til forskjeller i valutakurs ser vi her at inntektene ligger omtrent 2,5 til 3
ganger over det norske nivået, det samme gjør kostnadene. De finansielle postene svinger
stort, men lå 24 ganger høyere i Danmark i kriseåret 2008. Forskjellen på det gjenværende
vederlaget er mye mindre: Mens situasjonen har vært jevnt positiv de siste seks årene i Norge,
har landbruket som helhet hatt underskudd i Danmark.
Tabell 6.2 Nøkkeltall for jordbrukssektoren, løpende millioner, nasjonale valuta98
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Dan
mark
Produksjonsinntekter 58 810 62 987 69 479 63 511 67 836 75 950 74 837
Direkte tilskudd 7 767 7 618 8 005 7 770 7 638 7 354 7 350
Kostnader (1) 53 554 58 782 65 535 60 673 61 345 66 802 66 023
Finansielle poster (2) 10 880 13 009 20 862 15 683 15 737 11 511 11 659
Vederlag arbeid og egenkapital 2 143 –1 186 –8 913 –5 075 –1 608 4 991 4 505
No
rge
Produksjonsinntekter 21 302 22 552 24 562 25 088 26 079 26 277 27 504
Direkte tilskudd 8 430 8 733 8 981 9 327 9 710 10 062 10 638
Kostnader (3) 19 800 20 186 21 774 22 743 23 275 24 141 24 876
Finansielle poster (4) 500 1 511 888 931 665 1 361 1 479
Vederlag arbeid og egenkapital 9 433 9 587 10 883 10 741 11 848 10 837 11 786
97
Korn og melk i 1000 tonn, slaktesvin i antall (Budsjettnemnda for jordbruket, 2012; Danmarks Statistik,
2012c, 2012d, 2012h; Statistisk sentralbyrå, 2012a, 2012b) 98
Kostnader i Danmark inkluderer produksjonskostnader, skatter og avgifter, utgifter til innleid arbeid, samt
avskrivninger. I Norge er ikke innleid arbeidskraft tatt hensyn til. Finansielle poster i Danmark inkluderer alle
bankomkostninger, mens i Norge er dette realrente. Det er ikke tatt hensyn til skattemessige fordeler av
jordbruksfradrag og lignende (Budsjettnemnda for jordbruket, 2012; J. Hansen mfl., 2007). Tallene er framstilt i
løpende nasjonale valutaer.
74 Rapport 5-2012
Vi ser at tilskuddene er noe høyere i Norge, både i absolutt beløp og som andel av årlige
produksjonsinntekter. Danske bønder henter altså mer av sine inntekter fra markedet. Hvis vi
ser vederlaget til arbeid og egenkapital i forhold til tilskuddet, ser vi at vederlaget i Norge
jevnt over fra 2006 til 2012 utgjør rundt 110 % av tilskuddet: Bonden sitter igjen med det han
har fått i tilskudd og noen flere prosenter. I Danmark har imidlertid situasjonen siden 2006
vært slik at næringen som helhet ikke har opparbeidet seg et vederlag tilsvarende tilskuddet.
Figur 6.1 Vederlag til arbeid og egenkapital som andel av tilskudd99
99
(Budsjettnemnda for jordbruket, 2012; J. Hansen mfl., 2007)
-150%
-100%
-50%
0%
50%
100%
150%
20
06
20
07
20
08
20
09
20
10
20
11
20
12
Danmark
Norge
Slipp bonden fri! Gjeld og jordbruk i Danmark 75
6.3 Gjeld
Figur 6.2 Norsk og dansk total gjeld, løpende nasjonale millioner, 1985–2011100
Over ser vi omfanget av gjelden i landbruket, i nasjonal valuta og løpende priser. Forskjellen
er tydelig, men må selvsagt relateres til størrelsen på produksjonsapparatet. Hvis vi setter
disse tallene i sammenheng med tallene fra tabell 6.1, ser vi at mens det norske landbruket fra
2006 til 2011 har økt sin driftsrelaterte gjeld fra å utgjøre 166 % av årlige
produksjonsinntekter til 178 %, var Danmark i 2010 oppe i en gjeld på 523 % av den årlige
produksjonsinntekten. Denne har avtatt noe etter det, men ligger fortsatt over 452 %.
100
Dansk gjeld bytter beregningsmåte i 2005. Norsk gjeld er forsøkt renset for privat gjeld, mens den danske
gjelda er for landbrukshusholdningene totalt (Budsjettnemnda for jordbruket, 2012; Danmarks Statistik, 2012l, s.
3). Anslag på urenset gjeld basert på tall fra driftsgranskningene gir norske bønder 102 milliarder i total gjeld i
2011, over dobbelt av tallet fra Totalkalkylen. Dette utgjør 372 % av produksjonsinntektene i 2011 (NILF, 2012)
0
50 000
100 000
150 000
200 000
250 000
300 000
350 000
400 000
19
85
19
87
19
89
19
91
19
93
19
95
19
97
19
99
20
01
20
03
20
05
20
07
20
09
20
11
Norge
Danmark
76 Rapport 5-2012
Figur 6.3 Gjeld som andel av årlige produksjonsinntekter, Norge og Danmark, 2006–
2011101
Dette gjenspeiler seg også på renteutgiftene, hvor de danske utgiftene ligger langt over de
norske. Mens de norske renteutgiftene utgjorde fra 2 % til 7 % av total produksjonsverdi i
perioden 2006 til 2011, lå renteutgiftene i Danmark fra 15 % til 25 % av produksjonsverdien.
Figur 6.4 Renteutgifter som andel av produksjonsverdi, 2006–2011102
101
(Budsjettnemnda for jordbruket, 2012; Danmarks Statistik, 2012l). 102
(Budsjettnemnda for jordbruket, 2012; Danmarks Statistik, 2012l)
0%
100%
200%
300%
400%
500%
600%
20
06
20
07
20
08
20
09
20
10
20
11
Norge
Danmark
0%
5%
10%
15%
20%
25%
30%
20
06
20
07
20
08
20
09
20
10
20
11
Norge
Danmark
Slipp bonden fri! Gjeld og jordbruk i Danmark 77
6.4 Struktur
Vi ser at det per i dag er flere registrerte gårdsbruk i Norge enn i Danmark. Utviklingstrenden
er stort sett nedadgående, med unntak for oppgangen i antallet bruk i Danmark i 2005, som vi
over har sett i hovedsak skyldes en statistisk endring som gjorde at et større antall mindre
deltidsbedrifter ble inkludert i tellingen.
Tabell 6.3 Antall gårdsbruk i Norge og Danmark, 1999–2011103
Tabell 6.4 presenterer så utviklingen i antall gårder med hovedspesialisering. Reduksjonen i
antallet gårder med svin i Danmark skiller seg fra den norske. Volumene som er presentert i
tabell 6.1 tatt i betraktning, tyder tallene på en stor spesialisering innenfor korn og svin i
Danmark.
Tabell 6.4 Antall jordbruksbedrifter med kornavling, slaktesvin og melkekyr, utvalgte år104
2000 2005 2009 2010 2011
NO
Korn 21 379 16 770 14 019 13 487 13 000
Svin 5 795 4 147 3 031 2 929 2 781
Melkekyr 20 493 15 070 11 529 10 943 10 350
DK
Korn 48 086 41 418 30 620 29 232 29 062
Svin 13 231 9 015 5 041 5 068 4 642
Melkekyr 10 327 6 626 4 380 4 245 4 062
103
(Danmarks Statistik, 2006a) 104
(Danmarks Statistik, 2006a, 2012n; Statistisk sentralbyrå, 2012c, 2012d)
30 000
35 000
40 000
45 000
50 000
55 000
60 000
65 000
70 000
75 000
19
99
20
00
20
01
20
02
20
03
20
04
20
05
20
06
20
07
20
08
20
09
20
10
20
11
78 Rapport 5-2012
I Danmark lå arealet brukt til kornproduksjon i 2011 på 15 millioner dekar, eller omtrent 35
% av landet. I Norge var det i 2011 3 millioner dekar med hvete, havre og bygg, eller omtrent
0,8 % av landets areal. Tendensen til at mer av kornarealet dyrkes av større bruk, gjør seg
gjeldende i begge land: I Norge var i år 2000 23 % av kornarealet dyrket på de 7 % av alle
korngårder som hadde mer enn 500 dekar. I Danmark var 17 % dyrket på gårder de 3 % av
korngårdene som hadde mer enn 2000 dekar. I 2011 var 42 % av dyrket kornareal i Norge på
de 15 % korngårdene med over 500 dekar, mens i Danmark var 44 % dyrket på 11 % av
korngårdene med 2000 dekar eller mer.
Tabell 6.5 Dekar dyrket kornareal etter gårdsstørrelse, andeler, 2000, 2005 og 2010105
2000 2005 2010
Norge Danmark Norge Danmark Norge Danmark
Under 100 dekar 9 % 2 % 6 % 2 % 5 % 1 %
100–199 dekar 21 % 7 % 17 % 6 % 15 % 4 %
200–299 dekar 20 % 7 % 18 % 6 % 15 % 4 %
300– dekar 26 % 13 % 26 % 11 % 24 % 8 %
500 dekar og mer 23 % 70 % 33 % 75 % 41 % 84 %
Totalt 3 267 707 14 997 150 3 182 712 15 108 330 2 943 763 14 691 690
At en ser en trend til at mer av kornarealet dyrkes av store gårder, er tydelig.
Vi så over hvordan andre typer eierskap enn selveie er på vei opp i Danmark, med 10 %
eid av andre eierformer i 2010. Denne trenden er også aktuell i Norge, etter at reglene for
hvem som kan søke produksjonstilskudd ble endret i 2002. Ifølge tilskuddsstatistikken for
2011 var 5,6 % av alle tilskuddssøkere ikke enkeltpersonsforetak (Budsjettnemnda for
jordbruket, 2012).
6.5 Lærdommer for Norge
Som sammenligningen har tydeliggjort er forskjellen i produksjonsvolum mellom Norge og
Danmark stor. For samfunnet er råvareproduksjonen viktig, men en bør også se på
lønnsomheten i primærlandbruket og hvordan denne utvikler seg i samspill med
kapitalinnsatsen: Lønnsomhet og kapitalinnsats er avgjørende for stabiliteten i framtidig
produksjon og i bankvesenet. Omsetningsnivået, rentebelastningen og gjeldsnivået er mye
mindre i norsk landbruk, målt både i absolutte og relative verdier. Den faktoren som ser ut til
å være mest på samme skala, er vederlaget bonden sitter igjen med etter finansielle poster:
Det store danske landbruket sitter ikke igjen med rekordoverskudd. Tilsvarende har antallet
gårdsbruk en lik utvikling i begge land.
105
(Danmarks Statistik, 2006c, 2012t; Statistisk sentralbyrå, 2012e)
Slipp bonden fri! Gjeld og jordbruk i Danmark 79
Utover disse rent empiriske observasjonene, mener vi at denne gjennomgangen av dansk
landbruk foreslår fem overordnede lærdommer for norsk landbruk. Merk at denne rapporten
har vært utforskende i sin tilnærming til hvilken innflytelse gjeldssituasjonen og
strukturutviklinga har hatt på dansk produksjon og økonomi, og at disse hypotesene derfor
både kan og bør testes ytterligere.
1. Fullt frislipp for størrelsesutvikling betyr ikke automatisk god økonomi106
.
Det som kan være en av de kraftigste lærdommene fra det danske tilfellet, er at stor skala og
stor produksjon ikke automatisk betyr god økonomi, verken for bonden eller for landbruket
som helhet. Selv en av de mest effektive landbruksprodusentene i verden med svært begrenset
regulering av størrelse og eierforhold har i dag økonomiske problemer.
Det er for tidlig å felle en dom over hvorvidt situasjonen vil bedre seg eller ikke, men de
frislippene som ble gjort på starten av 2000-tallet, kan ikke sies å ha løst
inntjeningsproblemene. Tilrettelegging for stordrift gjennom deregulering av
eiendomsregelverk og lett tilgang på kreditt kan lønne seg for noen, men så langt ikke for
flertallet, og det ser ikke ut til at finansieringsomkostningene dekkes inn av økt størrelse.
Dette til tross for at rentenivået nå er svært lavt for de fleste i dansk landbruk.
Stordriftsfordeler er kompliserte, og ikke et enkelt ja/nei-spørsmål. Storskala stiller sterke
krav til brukerens drift, og evne til teknisk effektivitet og allokeringseffektivitet. Variasjonen i
driftsresultater er stor, og har vært stor i alle funnene vi viser til. De største er ekstra utsatt når
prisbildet blir ugunstig.
Mot det kan en innvende at dette er lite overførbart til et Norge med spredt geografi, og
gårdsbruk hvor en måler størrelse i dekar, ikke hektar. Men selv om skalaen ikke kan
sammenlignes direkte, understreker det viktigheten av å ta med i betraktning hva som skjer
med de faste kostnadene, finansieringsomkostninger og krav til driftsledelse når en går over
en viss størrelse – og ikke minst, forsøke å beregne hva som er optimal størrelse. Forskningen
er uklar på når fordelene ved økt størrelse flater ut for danskene: er et det ved 10 000
slaktegris eller 30 000? Her er det rimelig å forvente andre tall for Norge.
2. Sammenheng mellom struktur og robusthet.
Et viktig spørsmål er om den økonomiske situasjonen Danmark har gjennomgått de siste
årene kan forklares med spesielle forhold som kostnadssjokk og finanskrise, eller om det
heller skyldes mer systematiske forhold. Den uttalte strategien for å håndtere problemene er
”å knokle på”, og satse på at de bøndene som går konkurs, er de som har tjent dårlig og har
for stor gjeld. Den bedriftsøkonomiske tankegangen om at de sterkeste overlever i en
106
En kan se på Danmark som en ”most likely-case” for det en kan kalle den deregulerte landbruksmodellen:
Løser deregulering de økonomiske problemene i landbruket? Hvis modellen fungerer i Danmark, styrker ikke det
nødvendigvis modellens relevans for Norge, til det er utgangspunktet for jordbruk for ulikt. Utfordringene som
modellen møter, vil derimot kunne by på lærdommer for Norge: Hvis deregulering ikke løser problemene med
økonomien i Danmark, hvordan skal de da kunne gjøre det i Norge? Dette må selvsagt gjøres forsiktig, siden
skalaene er svært forskjellige.
80 Rapport 5-2012
situasjon med fri konkurranse, står sterkt i Danmark. Implisitt antas det at disse bøndene er
mindre egnet til å drive stort. Spørsmålet som reises av den manglende observasjonen av en
sammenheng mellom størrelse og lønnsomhet er om utviklingen mot stadig større enheter har
bidratt til dagens store utfordringer.
Rapporten gir ikke noe endelig svar på dette. Det er liten tvil om at konjunktursituasjonen
spiller en viktig rolle i dag, og det virker også sannsynlig at bankene og ivrige gårdbrukere ble
revet med i den gjeldsoppbyggingen som skjedde før finanskrisen kom til Europa. Det virker
naturlig å mene at strukturforhold og driftsøkonomien, med tilhørende politiske veivalg for
hvordan disse utvikler seg, spiller en rolle for hvordan landbruket som sektor er i stand til å
håndtere eksterne sjokk og boblelignende tilstander i eiendomsmarkedet. Etter hva vi er i
stand til å se i dataene vi har hatt tilgang til har de større enhetene blitt rammet hardere i de
vanskelige tidene. Kan det være slik at færre større enheter med lavere faste kostnader er mer
robuste ovenfor lavere output-priser og høyere kostnader?
3. Direkte tilskudd er viktige som sikkerhetsnett for dårlige år.
Selv om de danske bøndene henter ut mer av sin omsetning fra markedet, ville dansk landbruk
de siste årene ikke tjent penger uten de direkte tilskuddene. Offentlige verktøy brukes også av
danskene for å sikre inntekter. I tillegg har vi sett at disse tilskuddene er knyttet til en rekke
krav til miljø, dyrevelferd og distriktspolitiske tiltak. Dette gjør det klart at å snakke om en
«frisluppen» bonde i Danmark kun gir mening på noen områder, ikke alle. EU og Danmark
har innrettet støtten for å ivareta landbrukets multifunksjonalitet.
4. God finansiell rådgivning er viktig.
Danske bønder har hatt svært lett tilgang på lån. En rekke har investert i
landbrukseiendommer basert på at økning i eiendomspriser skulle kompensere for usikre
framtidige inntjeningsmuligheter. Andre har brukt lånte midler på finansiell spekulasjon ikke
relatert til drifta. Selv om vi ikke har sett direkte på rådgivningen i Danmark og ikke ønsker å
legge ansvaret dit, er det viktig å kunne peke på at gode rådgivere må kunne stille kritiske
spørsmål ved store investeringer. Her kommer også hensyn til bondens muligheter til å
håndtere større drift inn.
5. Danmarks handelspolitiske preferanser bør ikke overraske.
Danmark er en stor produsent av landbruksvarer sammenlignet med Norge, og mye av
produksjonen eksporteres. De handelspolitiske preferansene bør ikke overraske noen.
Slipp bonden fri! Gjeld og jordbruk i Danmark 81
Litteratur
Andersen, J. M., Hansen, H. O., Dubgaard, A., Jacobsen, Brian H., & Rasmussen, S. (2011).
Landbrugets økonomi 2011. Fødevareøkonomisk Institut.
Andersen, J. M., Hansen, H. O., Dubgaard, A., Jacobsen, Brian H., & Rasmussen, S. (2012).
Landbrugets økonomi 2012. Fødevareøkonomisk Institut.
Arla Foods. (2012). Nøgletall. Hentet 23. oktober 2012 fra http://www.arlafoods.dk/om-
arla/virksomheden/nogletal/
Borsheim, L. (2011). Svin og fjørfe - unngå produksjon over grensene. Hentet 31. oktober
2012 fra https://www.slf.dep.no/no/produksjon-og-marked/kjott-og-
egg/husdyrkonsesjon/Svin+og+fj%C3%B8rfe+-
+unng%C3%A5+produksjon+over+grensene.16419.cms
Budsjettnemnda for jordbruket. (2012). Totalkalkylen for jordbruket. Jordbrukets
totalregnskap 2010 og 2011. Budsjett 2012. Hentet 25. oktober 2012 fra
http://www.nilf.no/statistikk/totalkalkylen/2012/BMgrupper/Totalkalkylen-
gruppeoversikt
Chavas, J. P. (2001). Structural change in agricultural production: Economics, technology and
policy. Handbook of agricultural economics, 1, 263–285. Hentet 24. august 2012 fra
Danmarks Statistik. (2005). BDF3: Beskæftigede i landbruget efter område, enhed, type og
arbejdstid. Hentet 8. desember 2012 fra http://www.statistikbanken.dk/bdf3
Danmarks Statistik. (2006a). BDF: Bedrifter efter område, type, bedrifter og areal
(AFSLUTTET). Hentet 3. august 2012 fra http://www.statistikbanken.dk/bdf
Danmarks Statistik. (2006b). RASA: Beskæftigede efter arbejdsstedsområde, branche (27-
grp), socioøkonomisk status, herkomst, alder og køn (AFSLUTTET). Hentet 23.
oktober 2012 fra http://www.statistikbanken.dk/rasa
Danmarks Statistik. (2006c). AFG: Det dyrkede areal fordelt efter område, enhed og afgrøder
(AFSLUTTET). Hentet 3. august 2012 fra http://www.statistikbanken.dk/afg
Danmarks Statistik. (2007). KOMB: Besætningskombinationer med kvæg og svin efter
område, type og enhed. Hentet 9. oktober 2012 fra
http://www.statistikbanken.dk/komb
Danmarks Statistik. (2009). RENT: Landbrugets renteudgifter og gæld efter bedriftstype, art
og enhed. Hentet 31. juli 2012 fra http://www.statistikbanken.dk/RENT
Danmarks Statistik. (2010). REGNLA2: Resultatopgørelse og balance efter driftsformer og
regnskabsposter (AFSLUTTET). Hentet 6. september 2012 fra
http://www.statistikbanken.dk/regnla2
Danmarks Statistik. (2011a). Landbrug 2010. Statistik om landbrug, gartneri og skovbrug.
Danmarks Statistik.
Danmarks Statistik. (2011b). Regnskabsstatistik for jordbrug 2010. København: Danmarks
Statistik.
Danmarks Statistik. (2012a). AFG1: Afgrøder efter afgrøde, enhed og areal. Hentet 6. august
2012 fra http://www.statistikbanken.dk/afg1
Danmarks Statistik. (2012b). ANI6: Slagtninger og produktion af fjerkræ fordelt efter kategori
og enhed (år). Hentet 4. september 2012 fra http://www.statistikbanken.dk/ani6
Danmarks Statistik. (2012c). ANI5: Slagtninger og produktion af svin efter kategori og enhed.
Hentet 6. august 2012 fra http://www.statistikbanken.dk/ani5
Danmarks Statistik. (2012d). ANI7: Mælkeproduktion og anvendelse efter enhed (år). Hentet
4. september 2012 fra http://www.statistikbanken.dk/ani7
82 Rapport 5-2012
Danmarks Statistik. (2012e). FVF1: Fødevareforbrug efter type og enhed (år). Hentet 5.
september 2012 fra http://www.statistikbanken.dk/fvf1
Danmarks Statistik. (2012f). SITC5R4Y: Im- og eksport (Rev 4- SITC) efter im- og eksport,
SITC-hovedgrupper, land og enhed. Hentet 24. januar 2013 fra
http://www.statistikbanken.dk/SITC5R4Y
Danmarks Statistik. (2012g). KORN: Anvendelsen af korn efter afgrøde, periode, oprindelse
og type. Hentet 5. september 2012 fra http://www.statistikbanken.dk/korn
Danmarks Statistik. (2012h). HST6: Høstresultat efter afgrøde og enhed. Hentet 6. august
2012 fra http://www.statistikbanken.dk/hst6
Danmarks Statistik. (2012i). JORD2: Resultatopgørelse for heltidsbedrifter efter bedriftstype,
årsværk og regnskabsposter. Hentet 11. september 2012 fra
http://www.statistikbanken.dk/jord2
Danmarks Statistik. (2012j). LBFI1: Landbrugets bruttofaktorindkomst efter type. Hentet 6.
september 2012 fra http://www.statistikbanken.dk/lbfi1
Danmarks Statistik. (2012k). KORN1: Salgspriser for korn, raps, ærter og spisekartofler efter
afgrøde. Hentet 5. september 2012 fra http://www.statistikbanken.dk/korn1
Danmarks Statistik. (2012l). JB3: Jordbrugets renteudgifter og gæld efter udgiftstype. Hentet
31. juli 2012 fra http://www.statistikbanken.dk/JB3
Danmarks Statistik. (2012m). EJEN5: Prisindeks for ejendomssalg (2006=100) efter
ejendomskategori (kvartal). Hentet 17. januar 2013 fra http://statistikbanken.dk/ejen5
Danmarks Statistik. (2012n). BDF07: Bedrifter efter område, type, bedrifter og areal. Hentet
3. august 2012 fra http://www.statistikbanken.dk/bdf07
Danmarks Statistik. (2012o). Varedeklarationer - Landbrugs- og gartneritællingen. Hentet 3.
august 2012 fra
http://www.dst.dk/da/Statistik/dokumentation/Varedeklarationer/landbrugs--og-
gartneritaellingen.aspx
Danmarks Statistik. (2012p). RASA1: Beskæftigede (arbejdssted) efter område, branche
(DB07), socio-økonomisk status, herkomst, alder og køn. Hentet 23. oktober 2012 fra
http://www.statistikbanken.dk/rasa1
Danmarks Statistik. (2012q). BDF307: Beskæftigede i landbruget efter område, enhed, type
og arbejdstid. Hentet 8. desember 2012 fra http://www.statistikbanken.dk/bdf307
Danmarks Statistik. (2012r). Regnskabsstatistik for jordbrug 2011. København: Danmarks
Statistik.
Danmarks Statistik. (2012s). HDYR1: Husdyrbestanden efter areal, enhed og art. Hentet 31.
juli 2012 fra http://www.statistikbanken.dk/HDYR1
Danmarks Statistik. (2012t). AFG07: Det dyrkede areal efter område, enhed og afgrøde.
Hentet 3. august 2012 fra http://www.statistikbanken.dk/afg07
Danmarks Statistik. (2012u). KOMB07: Besætningskombinationer med kvæg og svin efter
område, type og enhed. Hentet 9. oktober 2012 fra
http://www.statistikbanken.dk/komb07
Danmarks Statistik. (2012v). NATIO5N: Beskæftigelse og antal timer (1000 timer) efter
branche og anvendelsesident. Hentet 23. oktober 2012 fra
http://www.statistikbanken.dk/statbank5a/default.asp?w=1280
Danmarks Statistik. (2012w). OMS3: Industriens salg efter branche (DB07), omsætningstype
og sæsonkorrigering. Hentet 26. september 2012 fra
http://www.statistikbanken.dk/oms3
Danmarks Statistik. (2012x). NAT07N: Produktion mv (mio kr) efter branche
anvendelsesident og prisenhed. Hentet 25. september 2012 fra
http://www.statistikbanken.dk/nat07n
Danmarks Statistik. (udatert). Varedeklarationer - Regnskabstatistik for jordbrug. Hentet 31.
juli 2012 fra
http://www.dst.dk/da/Statistik/dokumentation/Varedeklarationer/regnskabstatistik-for-
jordbrug.aspx#section3
Slipp bonden fri! Gjeld og jordbruk i Danmark 83
Dansk Folketing. (2004). L113 2003-04: Forslag til lov om landbrugsejendomme. Hentet 1.
oktober 2012 fra
http://webarkiv.ft.dk/?/Samling/20031/lovforslag_som_vedtaget/L113&/Samling/2003
1/lovforslag_som_vedtaget/L113.htm
Danske Mejeriers Mælkeudvalg. (2012, 28. september). Overskudafgift.
http://www.maelkeudvalget.dk. Text, . Hentet 5. november 2012 fra
http://www.maelkeudvalget.dk/faktaogstat/Overskudsafgift/Overskudafgift.htm
Dideriksen, D. (udatert). Landdistriktsprogrammet. Hentet 3. oktober 2012 fra
http://www.landdistriktsprogram.dk/landdistriktsprogrammet.aspx?ID=76795
Fastrup, N. (2011, 23. desember). Landbrugets gigantgæld er en tikkende bombe under
bankerne. Hentet 27. juli 2012 fra
http://politiken.dk/indland/ECE1489271/landbrugets-gigantgaeld-er-en-tikkende-
bombe-under-bankerne/
Gotting, M. (2012). Sveriges ökade konsumtion av nötkött tillgodoses genom ökad import.
Internationella Perspektiv, (12), 2.
Hansen, J., Andersen, J. M., Rasmussen, S., & Jacobsen, L. B. (2011). Landbrugets og
fødevareindustriens produktivitetsudvikling. Fødevareøkonomisk Institut, Københavns
Universitet.
Hansen, J., Hansen, H. O., & Pedersen, H. B. (2007). Landbrugets økonomi 2007.
Fødevareøkonomisk Institut.
Hansen, J., & Rasmussen, S. (udatert). Stordriftsfordele i landbruget. Fødevarøkonomisk
Institut. text, . Hentet 26. juli 2012 fra
http://www.foi.life.ku.dk/Aktuelt/stordriftsfordele.aspx
Hansen, & Zobbe, H. (2012). Landbrugets gæld.
Kaiser, K. (2012). Voksende spredning i landbrugets indtjening. Tidsskrift for Landøkonomi,
198(1), 35–48.
Kjeldsen-Kragh, S. (1988). Hvilken bedriftsstørrelse skal landbruget satse på? København:
Det Kongelige Danske Landhusholdningselskap.
Kjeldsen-Kragh, S. (2010). Har dansk landbrug valgt et forkert spor?
Kjer Hansen, E. (2010). L 39: Forslag til lov om ændring af lov om landbrugsejendomme.
Fremsættelsestalen. Hentet 19. november 2012 fra
http://www.ft.dk/samling/20091/lovforslag/L39/fremsaettelsestale.htm#dok
Konkurrencestyrelsen. (2011). Danish Agro a.m.b.a. overtagelse af Nordjyst Andels
Grovvareforening a.m.b.a., samt erhvervelse af enekontrol over en række vertikalt
forbundne selskaber. København: Konkurrencestyrelsen.
Landbrug & Fødevarer. (2011a). Statistik svin 2011. Hentet 2. august 2012 fra
http://www.lf.dk/Tal_og_Analyser/Aarstatistikker/Statistik_svin/Statistik_svin_2011.a
spx#.UBp1r6D6pQg
Landbrug & Fødevarer. (2011b). Fakta om erhvervet 2011. Hentet 2. august 2012 fra
http://www.lf.dk/Tal_og_Analyser/Aarstatistikker/Fakta_om_erhvervet/Fakta_om_erh
vervet_2011.aspx#.UBqCVaD6pQg
Landbrug & Fødevarer. (2012a). Mejeristatistik 2011. København: Landbrug og fødevarer.
Landbrug & Fødevarer. (2012b). Harmoniregler. Hentet 19. november 2012 fra
http://www.lf.dk/Miljoe_og_klima/Miljoe/Harmoniregler.aspx#.UKo9YGcUO58
LandbrugsAvisen. (2012, 7. september). De 200 største landbrugs-virksomheder.
http://www.landbrugsavisen.dk. Text, . Hentet 7. september 2012 fra
http://www.landbrugsavisen.dk/Nyheder/Netnyheder/2012/9/7/De200stoerstelandbrug
svirksomheder.htm
Larsen, I., & Jacobsen, Brian Højland. (2009). Finansielle instrumenter - et dyrt
bekendtskab? Jord og Viden, (14), 9–11.
Latruffe, L. (2010). Competitiveness, productivity and efficiency in the agricultural and agri-
food sectors. OECD Publishing. Hentet 26. juli 2012 fra
84 Rapport 5-2012
http://www.prodinra.inra.fr/prodinra/pinra/data/2011/06/PROD201174627d9_201106
29122256839.pdf
Ministeriet for Fødevarer, Landbrug og Fiskeri. (2010). Vejledning om reglerne i lov om
landbrugsejendomme. 1 Lov om landbrugsejendomme med tilknyttede forskrifter.
Ministeriet for Fødevarer, Landbrug og Fiskeri.
Mælkeudvalg, D. M. (2012, 19. juni). Mælkekvoteordningen i Danmark.
http://www.maelkeudvalget.dk. Text, . Hentet 22. oktober 2012 fra
http://www.maelkeudvalget.dk/Maelkekvoter/Maelkekvoteordningen_i_Danmark.htm
Natur- og Landbrugskommissionen. (2012a). Natur- og Landbrugskommissionens
statusrapport. København: Natur- og Landbrugskommissionen.
Natur- og Landbrugskommissionen. (2012b). Natur- og Landbrugskommissionens
statusrapport: Bilag 6 - faktaark LDP. København: Natur- og
Landbrugskommissionen.
NaturErhvervstyrelsen. (2013). Lov om landbrugsejendomme. Hentet 19. november 2012 fra
http://2.naturerhverv.fvm.dk/lov_om_landbrugsejendomme.aspx?ID=19982
Nielsen, K., Fabricius, O., Hilligsøe, K. G., Gylling, M., Pedersen, S. M., Jacobsen, Brian H.,
Lund, M., mfl. (2011). Rammevilkårsanalyse af dansk landbrug og fødevareindustri.
Fødevareøkonomisk Institut, Københavns Universitet.
NILF. (2012). Hovedtabell 12b. Gjeld og egenkapital pr 31.12 i 1000 kroner pr bruk. Hentet
24. januar 2013 fra
http://www.nilf.no/statistikk/Driftsgranskinger/2011/Hovedtabell_12b_Gjeld_og_egen
kapital_pr_31_12_i_1000_kroner_pr_bruk
Nyholm, P., Frich, M., & Winther, J. (2013). Opgør om ansvaret for landbrugets spekulation.
www.business.dk. Hentet 17. januar 2013 fra http://www.business.dk/finans/opgoer-
om-ansvaret-for-landbrugets-spekulation
Otte Hansen, H. (2010a). Ejerformer i dansk landbrug - kan selvejet overleve? Tidsskrift for
Landøkonomi, 196(1), 81–87.
Otte Hansen, H. (2010b). Strukturudvikling i landbrugets følgeindustrier. Tidsskrift for
Landøkonomi, 196(1), 43–52.
Otte Hansen, H. (2011). Andelsselskaber i udvikling. Andelsbevægelsens evne til forandring
og omstilling i landbrugets udvikling fra den lokale til «den globale landsby».
København: Handelshøjskolens Forlag.
Otte Hansen, H. (2012). Priserne på landbrugsjord og -ejendomme - Kan de forklares og
forudsiges? Tidsskrift for Landøkonomi, 198(1).
Retsinformation.dk. (2012). BEK nr 57 af 26/01/2012 - Bekendtgørelse om
krydsoverensstemmelse. Hentet 3. oktober 2012 fra
https://www.retsinformation.dk/Forms/R0710.aspx?id=139839#Bil1
Ritzau/Berlingske Tidende. (2009). Landmænd har gæld på 350 milliarder. www.business.dk.
Hentet 27. juli 2012 fra http://www.business.dk/brancher/landmaend-har-gaeld-paa-
350-milliarder
Ritzau/Politiken. (2012, 2. mars). Landbruget glæder sig over bankpakke. Hentet 27. juli 2012
fra http://politiken.dk/politik/ECE1557365/landbruget-glaeder-sig-over-bankpakke/
Sehested, C., & Nielsen, H. B. (2012). Moody’s: Vestjysk-fusion en fiasko for Bankpakke IV.
Hentet 20. november 2012 fra
http://finanswatch.dk/Finansnyt/Pengeinstitutter/article3001236.ece
Statens landbruksforvaltning. (2011). Stadig større enheter innen svine- og
fjørfeproduksjonen. Hentet 31. oktober 2012 fra
https://www.slf.dep.no/no/nyhetsarkiv/produksjon-og-
marked/Stadig+st%C3%B8rre+enheter+innen+svine-
+og+fj%C3%B8rfeproduksjonen.15823.cms
Statistisk sentralbyrå. (2012a). Tabell 03710: Husdyr per 1. januar, etter husdyrslag. Hentet
25. oktober 2012 fra http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/
Slipp bonden fri! Gjeld og jordbruk i Danmark 85
Statistisk sentralbyrå. (2012b). Tabell 04607: Areal av korn- og oljevekster (F). Hentet 25.
oktober 2012 fra http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/
Statistisk sentralbyrå. (2012c). Tabell 05981: Jordbruksbedrifter med ymse vekstar og
gjennomsnittleg areal, etter jordbruksareal i drift. Hentet 25. oktober 2012 fra
http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/
Statistisk sentralbyrå. (2012d). Tabell 03688: Jordbruksbedrifter med husdyr per 1. januar,
etter husdyrslag. Hentet 25. oktober 2012 fra http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/
Statistisk sentralbyrå. (2012e). Tabell 05983: Jordbruksareal, etter bruken og bruksstorleik
(dekar). Hentet 25. oktober 2012 fra http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/
Svinekødsdivisionen. (udatert). Danish Crown. Hentet 2. august 2012 fra
http://www.danishcrown.dk/Om-os/Noegletal/Svinekoedsdivisionen.aspx
Tican a.m.b.a. - Økonomi. (udatert). . Hentet 2. august 2012 fra
http://www.tican.dk/sw17504.asp
Tufte, T. (2012). Stagnasjon i produksjonen - importvolum i vekst ( No. 4-2012). Rapport.
Oslo: AgriAnalyse.
Udvalget vedrørende landbrugets strukturudvikling. (1998). Betænkning 1351-1998 -
Landbrugets strukturudvikling.pdf. Ministeriet for Fødevarer, Landbrug og Fiskeri.
Zobbe, H. (2012. oktober). Den økonomiske situation i dansk landbrug. Presentert på Den
økonomiske situation i dansk landbrug, København.
De Økonomiske Råd. (2011). Økonomi og Miljø 2010. København: De Økonomiske Råd.
86 Rapport 5-2012
7 Vedlegg
Slipp bonden fri! Gjeld og jordbruk i Danmark 87
Tabell 7.1 Hovedtall for landbrukssektoren, 2000-2013 (millioner 2011-DKK, prognoser for 2012 og 2013)107
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012* 2013*
Produksjonsverdi 70 152 73 637 65 041 62 480 63 574 62 461 63 312 67 057 71 206 63 522 66 614 74 229 78 342 82 369
+ Landbrukstjenester 2 054 2 206 2 208 2 301 2 540 3 182 3 075 2 885 3 418 3 620 3 817 3 701 3 775 3 871
– Forbruk i produksjonen 45 938 46 191 45 180 43 834 44 075 44 108 44 735 49 130 53 859 48 130 48 217 52 627 54 949 56 850
= Netto produksjonsverdi 26 268 29 653 22 069 20 947 22 039 21 535 21 652 20 812 20 766 19 012 22 214 25 303 27 168 29 390
+ Landbruksstøtte 7 103 7 697 7 724 7 541 7 979 8 288 8 701 8 392 8 527 8 166 7 826 7 790 7 812 7 864
– Skatter og avgifter 1 076 1 340 1 445 1 507 1 338 1 115 1 163 1 120 1 151 1 231 1 307 863 821 872
= Netto prod.verdi + netto støtte 32 295 36 009 28 348 26 981 28 680 28 707 29 190 28 084 28 141 25 947 28 732 32 230 34 159 36 381
– Avskrivninger 8 424 8 875 8 440 8 155 8 491 8 336 8 441 8 607 8 778 8 066 8 384 8 198 8 261 8 334
– Lønnsutgifter 5 382 5 543 5 562 5 615 5 607 5 333 5 654 5 896 6 188 6 310 6 482 6 194 6 262 6 381
= Netto driftsresultat 18 490 21 591 14 346 13 212 14 581 15 038 15 095 13 581 13 175 11 571 13 866 17 838 19 636 21 665
– Forpaktningsavgift 2 104 2 379 2 551 2 781 2 697 2 368 3 525 3 537 3 839 3 602 3 620 3 288 3 371 3 455
– Netto renteutgifter 10 159 10 620 10 137 9 732 9 185 8 609 8 664 10 792 19 309 12 937 12 554 10 349 8 992 8 768
= Inntekt etter finansielle poster 6 227 8 593 1 658 698 2 699 4 061 2 907 -748 -9 973 -4 968 -2 308 4 201 7 273 9 442
107
Produksjonsverdi er salgsverdien av vegetabilske og animalske produkter. Landbrukstjenester er utleie og andre sekundæraktiviteter. Forbruk i produksjonen inkluderer ikke direkte
og indirekte bankomkostninger, men andre utgifter til produksjon. Driftstilskudd i alt inkluderer både generelle og produkttilknyttede tilskudd, 97 % av disse generelle. Brutto
faktorinntekt tilsvarer vederlag til arbeid og kapital. IFRO regner ikke konjunkturgevinster på kornlager og lagerforskyvninger inn i produksjonen, og ikke direkte og indirekte
bankomkostninger som forbruk i produksjonen, men som renteutgifter (Andersen, H. O. Hansen, Dubgaard, Brian H. Jacobsen & Rasmussen, 2011).
88 Rapport 5-2012
Tabell 7.2 Produksjonsverdier og produksjonsomkostninger, 2007–2013. 2007–2011 i
reelle 2011-DKK108
2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Produksjonsverdi 69 942 74 625 67 142 70 432 77 930 82 117 86 240
Vegetabilske produkter i alt 26 294 28 895 23 884 23 627 26 821 29 261 29 252
Korn 11 288 13 019 8 826 9 048 11 961 13 914 13 888
Såkorn 669 738 548 507 626 762 679
Raps 1 529 1 847 1 377 1 599 1 311 1 301 1 587
Sukkerroer 663 705 826 762 796 784 929
Poteter 1 305 1 163 911 893 981 807 829
Grovfôr 4 530 4 907 5 174 4 951 4 941 5 278 4 862
Andre avlinger 1 379 1 676 1 758 1 657 1 716 1 898 1 930
Potteplanter 2 642 2 380 2 122 2 055 2 432 2 432 2 432
Frukt og grønnsaker 1 655 1 774 1 778 1 653 1 518 1 547 1 577
Andre gartneriprodukter 635 686 564 504 539 539 539
Animalske produkter i alt 40 764 42 312 39 638 42 988 47 408 49 080 53 117
Melk 12 154 13 799 10 708 12 510 12 894 12 640 13 297
Storfe 2 483 2 683 2 355 2 545 2 808 3 044 3 245
Svin 19 693 20 048 19 331 19 642 21 420 22 875 25 879
Egg 719 785 620 625 633 678 708
Fjørfe 1 453 1 783 1 555 1 678 1 896 1 931 1 905
Pelsdyr 3 998 2 893 4 824 5 707 7 463 7 616 7 785
Andre animalske produkter 264 321 244 281 294 296 298
Landbrukstjenester mm 2 885 3 418 3 620 3 817 3 701 3 775 3 871
Produksjonsomkostninger i alt 73 608 78 124 71 564 71 785 75 123 77 259 79 050
Såfrø m.m. 2 186 2 432 2 300 2 140 2 335 2 420 2 564
Fôr 24 335 26 064 21 634 21 991 25 757 27 548 29 083
Energi 3 332 3 762 3 216 3 333 3 662 3 839 3 890
Gjødsel 1 781 2 907 2 410 1 722 2 365 2 259 2 138
Plantevernmidler 1 597 1 862 1 736 1 708 1 635 1 795 1 837
Dyrlege og medisin 1 280 1 269 1 469 1 346 1 333 1 328 1 333
Reparasjon og vedlikehold 4 093 4 384 4 407 4 593 4 467 4 534 4 601
Landbrukstjenester 3 807 3 968 3 863 3 758 3 660 3 708 3 784
Tjenesteytelser fra andre yrker 6 719 7 210 7 095 7 626 7 413 7 516 7 620
Avskrivninger 8 607 8 778 8 066 8 384 8 198 8 261 8 334
Lønnet arbeidskraft 5 896 6 188 6 310 6 482 6 194 6 262 6 381
Arbeidsvederlag til brukerfamilie 9 976 9 299 9 058 8 702 8 104 7 788 7 484
108 Produksjonsverdi inkluderer verdien av lagerendringer og tilleggsnæringer. Tallene for såfrø og pelsdyr er
basert på ulike kilder. Produksjonsomkostninger inkluderer en beregnet sum i arbeidsvederlag til brukerfamilien
(Andersen mfl., 2012).
Utgivelser 2012
Rapport 4 — 2012: Stagnasjon i norsk produksjon - importvolum i vekst
Rapport 3 — 2012: Evaluering av Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket
Rapport 2 — 2012: Melk og meieri i Sverige.
Rapport 1 — 2012: Korn og Klima
Notat 3 — 2012: Reint mjøl i fôrsekken?
Notat 2 — 2012: Vikens kornproduksjon – Når vi målet?
Notat 1 — 2012: Østfoldkorn AS eller SA?
Utgivelser 2011
Rapport 7 — 2011: Tollvernet forvitrar
Rapport 6 — 2011: CAP-reform og langtidsbudsjettet
Rapport 5 — 2011: Eierundersøkelse for TINE 2011
Rapport 4 — 2011: God drift viktigere enn antall sau?
Rapport 3 — 2011: Listetoppundersøkelse 2011
Rapport 2 — 2011: Melk og meieri i Finland
Rapport 1 — 2011: Kompetanse blant nye bønder i Sør-Trøndelag
Notat 1 — 2011: Holdninger til jordvern i befolkningen
Schweigaardsgt. 34C
Pb. 9347 Grønland
N-0135 OSLO
Tlf: 22 05 47 00
Fax: 22 17 23 11
E-post: [email protected]
Web: http://www.agrianalyse.no
ISSN 0803-0324