SMÅSKALAMAT

Noen eksempler på hvordanInnovasjon Norge kan bidra

Gunnar Kvernenes, IN Troms

2

Billigst mulig – eller mest mulig spennende?

Rekordimport av mat

Utenlandsk mat utfordrer i stadig større grad norsk ost, frukt og grønt. I fjor ble det importert for 22 milliarder kroner. Det er rekord.

VELGER UTENLANDSK: Utenlandske oster er blant varene norske forbrukere får stadig mer sansen for.

Ost, bakervarer og grønnsaker øker mest. Hver nordmann spiser 16 kg ost pr år, herav 1,5 kg utenlandsk ost.

(Nationen 30. mars 2005)

3

Ka vil æ?

Æ vil bo her, ha det så artig som mulig og gjøre minst mulig for best mulig betaling.

Ka har æ ti tell, ka kan æ forsake?

• Fjøsen/jobben

• Kjerringa/kallen/ungan

Har æ økonomisk ryggrad til å starte opp?

4

Æ har en idé – idéen må testes før æ går til IN

Ka kan æ? Husmorerfaring god realkompetanse

Ka må æ lære? Et kurs kan være nyttig

Kæm og ka konkurrere æ med?

Kæm ska kjøpe, og ka vil dæm betale?

Et innovativt produkt har bedre muligheter enn en dyr kopi, men krever gjerne mer tålmodighet

5

En bedrifts eller et prosjekts økonomiske resultat i ulike faser

Resultat

(Nyskapingsperiode)

Idéfasen Utvikling Konsolidering Omstilling

(Vekstperiode)

Risikolån/garanti

Markedslån

TidKompetanse/nettverk/rådgivning/tilskudd

6

Etablererstipend - utviklingsfasen

Kompetanseheving – videreutvikle det æ kan

Gå Etablererskolen – uten støtte!

Prøveproduksjon – improviser i leide lokaler

Markedsundersøkelse – egen og målrettet

Muligheter/trusler – sterke og svake sider

Forretningsplan – grunnlag for beslutning

Levekostnader/avløser – inntil 3 månedsverk

Stipend med inntil 75% av kostnadene

7

Etablererstipend - etableringsfasen

Forretningsplanen – styringsdokumentet!

Kompetanseheving – hva mer er nødvendig?

Produktutvikling – med målrettet design

Startmarkedsføring – planlagt og målrettet

Levekostnader/avløser – inntil 6 månedsverk

Stipend med inntil 75% av kostnadene, mindre investeringer normalt begrenset til 50%

8

Investeringer – landbruksrelatert eller ikke?

Produksjonsbygg – improvisere i leide lokaler eller

ominnrede egne bygg?

Produksjonsutstyr – billig og brukt/nytt og dyrt?

Salgslokale – behov??

Landbruksrelatert – inntil 30% tilskudd, inntil 50% lån med rentestøtte

Forøvrig – inntil 25% tilskudd, inntil 25% risikolån (5,9%), markedslån (3,7-4,5%)

9

Satsinger landbruksbasert næringsutvikling– muligheter, strategier og prioriteringer

1. Mat, produksjon og foredling

2. Tradisjonelt landbruk

• Grovfôr- og beitebasert husdyrprod. (Geit, ku, sau)

• Annen husdyrproduksjon

• Planteproduksjon (Poteter og grønnsaker)

• Økologisk landbruk

3. Skog, trevirke, bioenergi og utmarksressurser

4. Småskala reiseliv og opplevelsesnæring

5. Andre næringer (Inn på tunet og bygdeservice)

6. Mobilisering og tilrettelegging (Fylkesmannen)

10

Virkemidler

BU-midler Innovasjon Norge FMLA

Tradisjonelt landbruk 8 933 333* 1 800 000

+ overført fra 2004 5 889 905

Sum tradisjonelt 14 822 238

Tilleggsnæringer 4 466 667 900 000

+ overført fra 2004 128 635

Sum tilleggsnæringer 4 595 302

* inkl øremerka kr 3,2 mill kumelk og storfe

11

Virkemidler, forts.

Rentestøtte Innovasjon Norge

Lånegrunnlag 37 800 000

+ overført fra 2003 og 2004 25 752 572

Sum lånegrunnlag 63 552 572

Fritt fiske på felles hav

Landbrukslån 400 000 000

Matprogrammet 108 100 000

Treprogrammet 31 000 000

Bioenergiprogrammet 23 000 000

12

Avgjørende faktorer

• Marked – marked - marked

• Kompetanse/personlige egenskaper

• Økonomisk evne/ryggrad

• Gode resultater fra primærproduksjon

• Innovativt produkt – fleksibilitet endringsvilje

• God planlegging – økonomisk/teknisk

• Godkjente byggeplaner og kostnadsoverslag

• Totale investeringsbehov på gården