Snø og snøhydrologi

Snøens betydning

• For hydrologien – snømagasinering– Avrenning – flom –

• Prosess-studier – hva skjer ?

• Geoteknikk – skred

Snø og snøhydrologi – temaer

• Metamorfose - omdanning •• Akkumulasjon - snøfordeling • Målemetoder -snøtaksering• Fjernmåling – satellitt

• Geoteknikk – skredtyper – skredmodeller

• Snøsmelting – energibalanse - smeltemodeller • Flomvarsling • Scenarier

Snøens metamorfose

• Snøsmeltemodeller – energibalansen

• Geoteknikken – skred

• Fjernmåling

Hva er snø ?

• Dannelse av snø i atmosfæren– Sublimasjonskjeder– vanndamp frysekjerner snøkrystaller– Rim = vanndråper mot flate T< 0 – Skare – fokksnø-refrosset smeltevann-regn/yr mot

kald snø

• Snøkrystaller –– “iskrystaller” – sekskantet– Krystallformen f(luftfuktighet, temperatur)– Eks. Stjerner ca. -15 C og høy luftfuktighhet

Metamorfosen

• T < 0 ºC– ET - equal temp. matam. - “nedbrytende”– TG – temperature-gradient metam. –

“oppbyggende”

• T = 0 ºC – MF – melt-freeze metam.

ET- (Equal-Temp) metamorfose

“nedbrytende”

ET – at different temperatures

Sintring

TG – Temp-Gradient metamorfose

MF – Melt –Freeze metamorfose“smelte-fryse”

• Smeltevann som fryser – is• Danner “clusters” av store, grove korn• Kan dannes islag• Kan ha kanaler

• Fritt vann i snøen: normalt 2-5 % - våt-mettet snø 15 % - avrenning

SWIX SNØKLASSIFISERING

1. NY FALLENDE SNØ – KuldegraderGruppe 1 omfatter fallende snø og nyfallen snø, karakterisert ved at den opprinnelige atmosfæriske snøkrystall fortsatt kan identifiseres. Kjennetegnes ved relativt skarpe hjørner og kanter, og krever derfor hardere voks enn de mer avrundede snøpartikler ved samme temperatur.

2. FINKORNET SNØ – KuldegraderGruppe 2 omfatter mer avrundede snø- og ispartikler. Den kontinuerlige nedbryting av krystallen har kommet så langt at den opprinnelige form ikke lenger er synlig. Ofte kaltfinkornet snø i skismøringsterminologi..

3. GAMMEL SNØ – KuldegraderGruppe 3 er den avsluttende fasen i nedbrytingsprosessen. Partiklen har fått en tilnærmet kulefasong.

4. VÅT, KORNET SNØ – VarmegraderGruppe 4 er resultatet hvis partikler tilhørende enten type 1, 2 eller 3 utsettes for mildværvil det kunne være betingelser for smelting. Fuktighetsinnholdet i snøen øker jo lengre mildværsperioden vedvarer. I smøringsterminologi: typiske klisterforhold.

5. GROVKORNET SNØ (dannet ved smelting/frysing) – KuldegraderGruppe 5: Snø av type 4 kan på nytt avkjøles og det frie vanninnholdet går over til is, vi har fått type 5. Gruppe 5 kjennetegnes ved relativt store snø/ispartikler. Snøoverflaten er hard og isete. Typiske klisterforhold.