Sommeren 2010

Dyrenes VelferdNummer 1/2010

Knoll

�

Stiftelsen DYRENES VELFERDPostboks 41 Alnabru, 0614 OsloHellerud Gårdsvei �8, 0671 Oslo.

Telefon: �� �6 99 41e-post: webmaster@dyrenes-velferd.noHjemmeside: www.dyrenes-velferd.noBankgiro 7877 05 9715�Org.nr.: 979741596

Styre:Liv Rose-Walderhaug, formannOdd Narve Johansen, styremedlem (daglig leder)Kåre Knutsen, styremedlemGrete Glasø-Olsen og Grete Wiens, varamedlemmer

Støttemedlemmer:Individuelt medlemskap: kr �00 pr. årFamiliemedlemskap: kr 300 pr. årFjernadopsjon: 50 kr/mån per katt

Redaksjon og ansvarlig utgiver:Styret

Grafisk design:Bema

Trykk:Digital Copy Studio

Medlemsblad: utkommer ca � ggr per år

Giro for medlemskap vedlegges bladet. Hvis du allerede har betalt medlemskap, kan giroen benyttes til gave eller fjernadopsjon.

Ditt bidrag som støttemedlem er helt nødvendig for vårt videre arbeid. Kanskje kan et medlemskap i Dyrenes Velferd være en fin gave til venner og barnebarn.

Vi søker fosterhjem. Utgifter til veterinær, mat og katte-sand blir betalt av oss.

Hjelp oss å hjelpe de svakeste!

Adresseendring

Husk å sende adresse-endring til oss når du flytter!

Rubella

3

ForordI have a dream – jeg har en drøm ……

om et akuttmottak for skadete, misshandlete dyr. Jeg tenker ikke bare på hjemløse kjæledyr, men også på ville dyr – skadet i trafikken eller på annen måte. Slik det er nå med viltnemnda som kobles inn, er det kun avliving som gjelder. Et lite nedlagt bruk ville være ideelt. Det skulle drives av dyrevernorganisa-sjoner, med økonomisk støtte fra stat og kommune. Vi har også mange rike mennesker i Norge, som er gla i dyr og som ville kunne bidra.

Det begynner å tegne seg et bilde av Norge som det landet i Europa med det dårligste dyrevernet. I Norge handler dyrevern om avliving, fordi at tilsynsmyndigheten mener at det er det beste for dyrene. At dyrene har en egenverdi ifølge den nye dyrevernloven, har tilsynet ikke klart å ta inn over seg. Hadde det ikke vært for de frivillige organisasjonene, som gjør så godt de kan med små midler, så hadde det vært en total katastrofe for dyrene.

Norge trenger mennesker som kan gå i frontlinjen for at min drøm skal bli virkelighet. Nye generasjoner med kraft og mot - mennesker som ser dyrene som sine medskapninger. Blir det bare en drøm?

Ha en riktig god sommer!

Liv

Takk til adopsjonsforeldrene som

tro

fast

stø

tter o

ss

Takk til alle som fortsetter å betale sitt m

edle

msk

ap

Takk

fo

r a

lle s

to

re

og sm

å gaver som kommer inn

4

I vårt julenummer av bladet for �009 fortalte vi at Mat-tilsynet, på oppdrag fra Landbruks- og matdepartemen-tet, hadde sendt ut et forslag til “Forskrift om merking av katt” på høring. Leserne hadde også selv anledning til å lese forslaget. Optimismen hos alle som jobber med hjemløse katter var stor – endelig skulle vi få et hjelpemiddel i kampen mot hjemløshet.

Når man leser Mattilsynets anbefaling etter høringen, blir man meget forbauset over at en myndighet avslører en så katastrofal mangel på kompetanse og vilje innen-for området dyrevern. Selvfølgelig burde vi ha skjønt at Mattilsynet, som jo ikke har vist noen særlig interesse for å hjelpe dyr, men kun ser på økonomi (nytteeffekt) i en meget snever betydning i sine prosjekter, ikke ville anbefale tiltaket. Vi skal her se litt nærmere på Mattil-synets svar til departementet:

Mattilsynets skriver ”Vi tror imidlertid ikke at ID-merking alene vil ha stor effekt for å minske antallet hjemløse katter, siden tiltaket ikke vil ha betydning for allerede forvillede katter eller unger som fødes som hjemløse”. Kjære Mattilsyn, man må starte et sted og det som ligger bak i tid det kan man ikke gjøre noe med, men fremtiden vil bli lysere for kattebestanden hvis alle som kommer i nærheten av en veterinær blir merket. Det er også en vane som skal innarbeides i befolkningen - noe som vil ta tid.Dessuten - nær hundre prosent av de hjemløse umerkede katter som Dyrebeskyttelsen og andre dyre-vernforeninger tar seg av og omplasserer, bærer tydelig preg av å ha hatt et hjem. Men siden de ikke er merket, kommer de ikke tilbake til sine eiere. Tvungen ID-merking ville således ha avhjulpet de store problemene som hjemløshet hos katter er, både for kattene selv og for deres eiere.

Følgende setning må vel gi oss alle et stort håp - ”Etter vårt syn vil andre tiltak være mye viktigere for å bedre velferden for katter, som å fremme en ansvarlig hold-ning hos fleste mulig katteeiere, at hjemløse katter blir tatt hånd om eller avlivet, og at uønskede kattunger ikke blir født.”

La oss se på de enkelte gode tiltakene som Mattilsynet sier at de vil erstatte ID-merkingen med.• å fremme en ansvarlig holdning hos flest mulig katteeiereo hva gjør Mattilsynet med saken? Har de planer om informasjonskampanjer i media? Hvordan har de tenkt å finne og å nå ut til flest mulig katteeiere? Hadde

de kanskje trengt et register?• at hjemløse katter blir tatt hånd om eller avliveto har Mattilsynet planer om å opprette mottak for hjemløse katter? Eller har man kanskje planer om økono-misk støtte til de frivillige hjelpeorganisasjonene? Det mest sannsynlige er vel at deres praksis i dag fortsetter, nemlig å avlive alle hjemløse som kommer i deres vei.• at uønskede kattunger ikke blir fødto ja, det har vært de frivillige hjelpernes ønske lenge at det skulle komme en forskrift om tvungen kas-trering/sterilisering for de katter som ikke skal brukes i avl. Har Mattilsynet nå tenkt å sende ut en ny forskrift til høring som går på dette tema? Hvordan skal man el-lers forhindre at det fødes uønskede kattunger? Da kan man vel like gjerne ta ID-merkingen på samme gang!

Her er brevets mest utrolige setning - ”Vi kan ikke se at høringsinstansene har belyst hvorfor de mener for-skriftskrav om ID-merking vil gi vesentlig reduksjon av dyrevelferdsproblemene knyttet til eierløse og forvillede katter.” Hvis en katt er merket og blir funnet så kan man kon-takte en eier som ligger inne i et register. Den enkle set-ningen har naturligvis ligget i bakhodet på alle som har svart – vi trodde at det var derfor forslaget til forskrift ble sendt ut.

Videre til neste floskel – ”Til tross for de positive ut-talelsene fra høringsinstansene holder derfor Mattil-synet fast ved at et forskriftsfestet krav om IDmerking av katt med registrering av opplysninger ikke vil gi en nytte-effekt for dyrevelferden som står i et rimelig forhold til de administrative og økonomiske konsekvenser kravet vil medføre, sammenlignet med satsing på frivillig merk-ing.” Vi kan ikke se at Mattilsynet har belyst de økonomiske konsekvensene med tall? Selvfølgelig koster dyrevel-ferd, akkurat som mattrygghet. Satsing på frivillig merking høres greit ut – hvordan har Mattilsynet tenkt å satse? Vi mistenker at kostnaden her anslås til 0 kr.

Vi går videre til neste – ”Obligatorisk ID-merking av katt vil måtte konkurrere med andre oppgaver som et-ter vårt syn er viktigere og mer kostnadseffektive for å bedre dyrevelferden.”Mattilsynet har naturligvis ikke avslørt hva de kunne tenke seg å satse på, og hvorfor skulle de komme med kalkyler her, når de ikke har gjort det ellers.

Til sist - ”Dersom departementet vurderer kost/nytte-ef-fekten av ID-merking av katt annerledes enn Mattilsynet

ID-merking av katter

5

har gjort, ber vi om en tilbakemelding slik at vi kan oversende et forskriftsforslag og grundigere vurdering av registerløsning”.

Vi skjønner ikke hvordan departementet kan gjøre en vurdering av kost/nytte-effekten på grunnlag av Mat-tilsynets svar. Ikke en eneste kalkyle, bare påstander og løse, luftige forslag til hva man kunne gjøre. Dette er et spill for galleriet og en ansvarsfraskrivelse uten like.

Hvis dette er et bilde av norske myndigheters komp-etanse, så bør det norske folk bli engstelige.

Kravet om et eget Dyreverndirektorat under Miljøde-partementet blir mer og mer viktig. Vi har ingen tro på at Joakim Lystad har tenkt å bruke en eneste krone på hjemløse katter. Nå må det norske folk begynne å kreve at dyrevern blir satt på dagsorden i verdens rikeste land.

6

7

Hvordan kan du hjelpe oss å hjelpe? Her følger en liste på saker som kan gjøres: verve nye medlemmer fjernadoptere en katt bli fostermor/far gi en gave i ny og ne knytt deg og oss til Grasrotandelen ta oss med i et testamente

du kan også hjelpe oss med administrative saker, f.eks. fjernadopsjon, utsendelser etc.Du kan føle deg trygg på at midlene går direkte til kattene. Vi som jobber for Dyrenes Velferd jobber uten vederlag.

Vi er mange som trenger din hjelp

8

Katter som terapeuter

I Moss Dagblad, før det ble nedlagt, kunne man lese om Ludvik, verdens beste miljøterapeut:

På Råde sykehjem hadde de tatt i bruk litt uvanlige virkemidler for at demente skulle trives. De hadde skaf-fet en miljøterapeut med pels, som hette Ludvik og var en sort og hvit katt, et sted mellom to og fire år.Lone Hansen, fagansvarlig for to av dementavdelingene på Råde sykehjem, fortalte at Ludvik kom fra et mottak for hjemløse katter. Hun fortalte videre at på den andre avdelingen som hun var ansvarlig for, fantes det et akvarium. Hvis noen pasienter var allergiske mot katter kunne de bo på den avdelingen i stedet. Dermed ble det ikke noen problemer for de som ikke tåler katter. Men det var ikke første gang man hadde prøvd dette. Sykehjemmet hadde katt på slutten av 90-tallet også, og så hva det gjorde med beboerne. Når det nye syke-hjemmet sto ferdig for et par år siden ble man enige om at man igjen skulle ha katt for beboerne. Hjelpepleier Karin Lindem uttrykte at ”Ludvik er en rolig hannkatt og skaper glede og latter, men samtidig ro for alle her,

også oss ansatte. Beboerne lærer mye, også det å gi og få omsorg”.

Medisinsk virkningI reportasjen fortalte Lone Hansen videre at: ”Det å klappe en katt senker blodtrykket, sies det. Det gjelder sikkert alle dyr. Vi merker at Ludvik gjør masse for våre beboere. Han går rundt på rommene, har en egen stol og et teppe han liker å være på. Han trives godt her hos oss. Han ble forlatt av sine eiere, og vi synes det er flott at vi kan ta til oss en katt som trenger et hjem. Han gjør en flott jobb hos oss, og får kost og losji som betaling.”Kattevennene på Råde sykehjem anbefaler sterkt dyr på dementavdelinger og fortsetter: ”Vi har en tredje dementavdeling, hvor de trenger mer aktivitet og liv rundt seg. De har en liten kattunge som de koser seg med. Vi anbefaler dette sterkt til andre sykehjem. Be-boerne har fått en helt annen hverdag.”

Alle som har katt vet hvilken effekt den har på vår sinnstilstand. Uansett om det er en katt som liker å ligge på fanget eller om det er en katt som ”bare” liker å være i vår nærhet av og til og holde oss selskap, så føler vi oss gladere og mer avslappet. Studier har også vist at blodtrykk og puls synker til et lavt og behagelig nivå. Det er derfor gledelig å kunne lese små solskinnshistorier fra eldreomsorgen, hvor man begynner å skjønne verdien av en katt – de er foreløpig ikke så mange, men vi håper at dette bare er en begynnelse.

9

I siste bladet fra Norsk Huskattforening kunne man også lese om et sykehjem i Siljan, som hadde ”ansatt” katten Sussi. Hun er en omplasseringskatt fra Redd Dyra, og er nå til glede for de eldre, men mest for 87 år gamle Synøve, som lette høyt og lavt etter sin katt når hun kom til sykehjemmet. Effekten er meget god. Etter tre måneder er det flere som har blitt gladere, roligere og som har redusert medisinbruken sin. Katter er eksperter på både å gi og motta berøringer ved at de stryker seg inntil oss, slikker oss og maler når vi stryker dem over pelsen. I vår del av verden er det altfor lite fysisk kontakt mellom mennesker. Dette viktige biologiske behovet hjelper mange kjæledyr oss med å dekke. I tillegg er en harmonisk katt det mest rolige og avstressende vesen man kan tenke seg.

Hvert år kommer det stadig flere vitenskapelige rapporter og praktiske erfaringer som viser at dyr er

viktige for helsen vår. Vi får en bedre livskvalitet med kjæledyr.

Gamle på sjuke- og aldershjem vil ofte sette stor pris på å ha en katt eller hund på avdelingen. Dette er dessverre langt mindre vanlig i Norge enn i mange andre land. Personalet har ofte mange motforestillinger. Dersom man planlegger dyreholdet godt, kan det fungere aldeles utmerket, også på skjermede enheter for aldersdemente. De gamle har ofte hatt dyr tidligere i livet, og vil ofte kommunisere lettere med en hund eller en katt enn med andre mennesker. Personalet har altfor liten tid til å sette seg ned og prate med beboerne. Erfaring viser imidlertid at arbeidsmiljøet blir triveligere også for personalet når det er dyr på posten.

Helsetilsynet har fått spørsmål fra et sykehjem om hva regelverket sier om det å ha katt på sykehjem? Her er svaret vi gav! Forskning viser at kontakt med dyr er helsefremmende, og at dyr kan settes inn i målrettet helsetjeneste med gode resultater. Kjæledyr gjør både syke og friske mer sosiale. Vi har lettere for å prate, le og utveksle historier når dyr er tilstede. Ensomhet og behov for den trygghet et dyr kan gi, er åpenbart også gode grunner til å ha dyr. Lov og forskriftskrav regulerer ikke det å ha katt i helseinstitusjon i forhold til enkeltbestemmelser. Det er kravet om forsvarlig praksis og smittevernloven med forskrifter, som blir rettledende for det skjøn-net som må utøves. Spørsmålet blir om institusjonen kan etterleve kravet til forsvarlig praksis! Det er forskjell mellom smittevernkravene i en hel-seinstitusjon og i en sosialinstitusjon (omsorgsbolig/bofelleskap, andre boenheter). Det som er felles for alle stedene er blant annet håndhevingen av de hygieniske prinsippene. Smittefaren øker betraktelig med kjæledyr. Husdyr og spesielt katter som går over alt, kan dra med seg gule stafylokokker og andre parasitter. MRSA er ofte en vanlig infeksjon i sykehjem og katter i sykehjem kan medføre økt infeksjonsfare. Folkehelsa v/

Hva sier regelverket om kjæledyr på sykehjem?Etter litt søking på nettet fant vi at spørsmålstillingen var tatt opp på Fylkesmannen i Finnmarks hjemmeside og ble positivt overrasket. Her er det klart rom for sunn fornuft og medmenneskelighet fra ledelsens side. Vi leser følgende:

Petter Eldstrøm konkluderer med at det ikke er forsvarlig praksis å ha kjæledyr i helseinstitusjoner, men at mye er avhengig av boformens utforming og beliggenhet. En annen grunn til ikke å ha dyr i sykehjem, kan være aller-giproblemer både for pasienter og besøkende. Kommunelege 1 og/eller smittevernlegen kan hjelpe personalet i sykehjem til å vurdere om det i ulike tilfelle er forsvarlig eller ikke forvarlig å ha katt. Konkusjon Det er ikke klare regler som kan tilsi et totaltforbud mot et hvert dyrehold i sykehjem. Det må utøves skjønn i hvert enkelt tilfelle. Tiltaket må ikke komme i konflikt med faglige forsvarlighetskrav eller smittevernskrav og ikke være til sjenanse for pasienter, pårørende og andre besøkende.

Dolly

10

Dette er et ”katteblad”, men vi mener at det er viktig å se på andre etiske problemstillinger innenfor dyrevern også, og vårt styremedlem Kåre Knutsen gir oss noe å tenke på.

Dyreforsøk og etikkI Norge brukes årlig om lag 50 000 pattedyr og fugler til forsøk. Jeg skal her konsentrere meg om medisinske forsøk, og illustrere med et kaninforsøk. En forsker med tilknytning til Senter for idrettsskadeforskning, Norges idrettshøgskole, skadet begge knærne hos 34 kaniner. Etter en tid ble de avlivet. Forskeren ønsket finne frem til bedre behandlingsmetoder for kneskadete idrettsfolk og andre. Jeg synes rettighetsprinsippet er et godt kompass når en skal ta standpunkt til forsøk med kaniner og andre dyr. Intuitivt føler jeg at alle skapninger har rett til et godt liv, men ikke på bekostning av andres rett. Også regelutilitarisme er et godt etisk hjelpemiddel, særlig når det gjelder å velge blant handlingsalternativer for å nå politiske mål. En regel i dyrevernloven er at forsøk stort sett tillates. Resulterer denne regelen i større nytte enn om det var totalt forbud mot slike forsøk? Som erstatning for dyreforsøk kunne politikerne trolig nå sine helsepolitiske mål ved økt satsing på primærhelsetjenesten, sterkere restriksjoner for næringsmiddelindustrien, reduksjon i skadelige utslipp, lavere fartsgrense, etc. Noen vil kanskje finne dyreforsøk rettferdiggjort ut fra en oppfatning om at mennesket står høyere enn dyrene, mennesket er mer intelligent. Men hva da med de uheldige menneskene som fullstendig mangler denne egenskapen? Nevnes må også troen på at vi mennesker, i motsetning til dyr, har en udødelig sjel og følgelig må prioriteres. Her må en undre seg over at andre

skapninger skal drepes for å holde liv i noe som er udødelig. Dyreforsøk kan også forsvares ved en henvisning til naturens orden - dyr dreper dyr, slik er det i naturen. Men er ikke vår kultur grunnet på at vi har greid å heve oss over rovdyrstadiet? Forsvarere av forsøk kan også henvise til historien, menneskene har drevet dyreforsøk i lange tider, det er tradisjon. Men et tilsvarende argument kan også brukes mot avskaffelse av tortur. Det er greit når noen søker etisk støtte for en handling ved å vise til en liknende handling som er åpenbart etisk. Men det blir forkjært å forsvare f. eks. forsøkskaniners død med at det spises kaninkjøtt. Det vil være som å si at en person gjerne kan sparke eldre damer på skinnleggen, dersom han ellers har for vane å brekke armene deres. Hører jeg en litt oppgitt innvendig til det jeg skriver? Hva ville skribenten si hvis det i dette øyeblikk stod mellom hans eget barn og et dyr? Bør en ikke prioritere sin familie? Til det er å si at dyreforsøk typisk innebærer at en plager dyr i håp om å oppnå en fordel for ukjente individer en gang i fremtiden. Mange føler det nok vanskelig å ta standpunkt til dyreforsøk. Da kan det være en utvei å overlate saken til autoritetene - bli forskernes lydige kaniner.

Kåre Knutsen

Hvis du skal flytte med en katt

Skal du flytte og ta med deg katten så hold den inne i minimum tre uker på det nye stedet og pass på at katten ikke får fluktmuligheter.

Hvis katten ikke skal være innekatt, så må du deretter være ute sammen med den i korte perioder den første tiden til den har vennet seg til de ny omgivelsene.

Dersom katten allikevel skulle komme seg ut de første dagene etter en flytting, må kattens kattemat leg-ges ut på stedet umiddelbart fordi en katt holder seg alltid i nærheten av huset de nærmeste �4 timene.

11

Vi dyrevenner føler oss ganske maktesløse og frustrerte over våre myndigheter som ikke ser ut til å ta dyrenes situasjon på alvor. Dette bunner i mangel på medfølelse, men mest av alt hensyn til økonomiske interesser. Vi blir også frustrerte over at de forskjellige dyrevernor-ganisasjonene ikke kan ta opp kampen samlet for et bedre dyreliv. Vi må jo bare innse at det er makta som rår, og hvis vi fortsetter å sitte på vår egen tue uten å samarbeide, så blir det ingen forandringer.

Jeg tror at det er mange med meg som føler at dyrenes sak er viktigere enn noe annet. De er våre medskapnin-ger som vi mennesker utnytter på en brutal og uverdig måte. Da gjelder det å støtte politiske partier som har satt dyr på sin dagsorden. Til kommunevalget �011 burde vi derfor mobilisere slik at det blir en maktfor-skyvning. Det parti som har satt dyr på sin dagsorden er Miljøpartiet De Grønne, som tar til ordet for å flytte alt tilsyn med dyr til et eget dyreverndirektorat under Miljøverndepartementet.

Sondre Båtstrand i Miljøpartiet De Grønne sier: “Norge er på verdenstoppen i bruk av dyreforsøk, mens satsin-gen på etiske alternativer står i stampe. Samtidig blir ikke dyreforsøkene kontrollert. Det er villet politikk av Stortinget, men det er en politikk som fullstendig mangler etisk fundament. Vi må slutte med smertevold-ende dyreforsøk og gi nødvendige bevilgninger til utvikling og innføring av alternative metoder. Så lenge vi har dyreforsøk, må det være en selvfølge at kontrol-linstansene har nok ressurser til å kontrollere for-søkene.”

Antallet forsøksdyr som blir brukt i Norge er skyhøyt. I �009 ble det utført over 700 dyreforsøk totalt, der nesten to millioner dyr gikk med. Dyrevernalliansen skriver:

Makta rår - det kan vi gjøre noe med

“Forsøksdyrutvalget har ikke utført kontroller av dyre-forsøk på over to år. Det kommer frem av et brev som utvalget har sendt til Mattilsynet.

Halvparten av landets forsøksdyravdelinger driver uten godkjenning av Forsøksdyrutvalget. Dette betyr at de ikke har vært inspisert på over fire år.

Myndighetene har altså ikke oversikt over hverken hvordan dyrene blir oppbevart og stelt, eller om dyre-forsøkene blir utført på lovlig måte.”

Det absurde er at Mattilsynet prioriterer inspeksjon av omplasseringshjem for katter for å sjekke om en forskrift blir fulgt - en forskrift som egentlig bare gjelder næringsdrivende kattepensjonater. Kontrollen med dyr som planmessigt påføres smerte og lidelse bortprioriteres. Kattene i Kattehuset levde et fredelig og gott liv, til tross for at det ikke stemte med et regelverk som Mattilsynet prøvde å tre ned over hodet på oss. En tjenestemann ville blitt fratatt sin stilling på grunn av manglende dømmekraft, men en organisasjon går fri.

I vårt blad sommeren 2009 fikk leserne også en lett gjennomgang av de forskjellige stortingspartienes holdning til den nye dyrevelferdsloven. Det er viktig at representantene blir påvirket utenfra av sine velgere.

Selvfølgelig må vi kjempe for et eget dyreverndirektorat som ikke ligger under Landbruks- og Matdepartemen-tet. Man kan jo virkelig lure på vurderingsevnen til de som jobbet for en sammenslåing av næringsinteresser og dyrevern.

Har du noe på hjertet?Hvis det er noe som våre medlemmer er opptatt av, så vil vi gjerne høre fra dere. Ring eller skriv til oss. Hvis det er noen som har noe som kan publiseres i bladet vårt, så er vi åpne for det. Meninger om hvordan dyrevern skal fungere, egne opplevelser med dyr etc. De som er spesielt opptatt av katter, har kanskje en god kattehistorie eller har kanskje opplevd at katten oppfører seg på en interessant måte.

1�

Kvinne i Porsgrunn uten livsarvinger testamenterte bort alt sitt jordiske gods.

(Dagbladet.no): En kvinne i Porsgrunn uten livsarvinger testamenterte bort alt sitt jordiske gods til katter uten husly.Byens hjemløse katter får imidlertid ikke flytte inn i huset på Brattås i Porsgrunn, som sammen med innboet anslås å være verdt rundt to millioner kroner.Den dyreglade kvinnen testamenterte bort huset til den lille foreningen Redd dyra, som arbeider med omplassering av husløse katter. De legger det nå ut for salg, skriver Telemarks Avis.- Det er helt fantastisk. Det er utrolig at hun tenkte på oss, det er vi svært takknemlige for. Jeg vet ikke hvem det er. Jeg har bare blitt fortalt at hun var en stor dyrevenn, sier leder Liv Maria Ramstad i Redd dyra.Alle foreningens medlemmer jobber frivillig. Den mottar ikke offentlig støtte, men lever på gaver fra privatperson-er. Nå får Redd dyra, som har årlige utgifter på rundt �50.000 kroner, et solid tilskudd til driften. Siden foreningen ble startet for ti år siden, har den omplassert rundt �.000 katter. I tillegg har den store utgifter til veterinær.- Vi har ikke diskutert hva vi skal bruke pengene på. Men de vil gå til den jobben vi gjør. Det er en lettelse å få en slik gave. Det vil gjøre at vi får mer penger å rutte med. Men vi er fortsatt avhengig av de faste giverne, sier Ram-stad. (NTB)

Ga millionarv til hjemløse katter

Vi gleder oss hver gang vi ser at mennesker bryr seg om dyr i nød, og vi håper at fler og fler får øynene opp for det store hjelpebehovet som finnes. Vi gleder oss derfor med organisasjonen Redd Dyra som nå har fått en håndsrekning i sitt hjelpearbeide.

FjernadopsjonVår kronisk dårlige samvittighet er kontakten med våre fjernadopsjonsforeldre. Vi har ikke klart å finne noen som ønsker å påta seg denne oppgaven og derfor blir kontakten ganske sporadisk – det kan gå både � og 3 år mellom hver kontakt. Bilder av våre katter ser dere i hvert blad og derfor er det alltid noen adoptivforel-der som kjenner igjen sin katt. Men som dere sikkert har lagt merke til, er det noen gjengangere blant disse. Forklaringen er enkel – noen katter liker å la seg fo-tografere, mens andre er helt umulige å få gode bilder av. Vi prøver allikevel å sende en hilsen i ny og ne og spesielt hvis det skjer noe dramatisk med adoptivkat-ten. Vi håper fortsatt på at noen skal melde seg til denne oppgaven.

EtterlysningEr det noen som kunne tenke seg en tabbygutt. Han kan være ca 3 år – nydelige tegninger, men litt merket i ørene etter slåsskamper. Ingen ID-merking. Han har gått ute i vinter, men blitt fôret. Han trenger å få komme inn før vinteren.

13

Mattilsynet satset på frivillig merking. Den 7. juni lanserte Den norske veterinærforening, Dyrebeskyttelsen Norge og Dyreidentitet en landsomfattende holdningskampanje med fokus på merking av katt. Det kunne vel ikke bli mer kostnadseffektivt for Mattilsynet, som ikke trengte å bidra med en krone.

Apropos frivillig merking

14

Fra 1. juli �009 ble ormekur til hund og katt resept-pliktig, etter mange år hvor vi har kunnet kjøpe det fritt på apoteket.Det er flere grunner til at det nå er kommet nye retningslinjer:

• Det er kommet mange nye preparater på markedet

• Vi har økt reisevirksomhet og med den risiko for import av nye parasitter til Norge

• Det er risiko for resistensutvikling hos parasittene ved uriktig bruk

Resistens betyr at parasitten ikke påvirkes av ormekuren, den er motstandsdyktig. Resistens nedarves, og tilbakegang til normaltypen er sjelden. Vi vet at hyppige behandlinger med samme preparat gjør at parasittene utvikler resistens.

Gjennom reseptplikten vil vi ha bedre kontroll på at kun de dyr som trenger behandling får det, og at riktig preparat brukes.

Reseptplikten er ikke innført for å gjøre livet surt for hunde- og katteeiere, men for å bidra til riktigere bruk av ormekurer og hindre overforbruk og derved resistensutvikling hos innvollsormen.Når vi skriver en resept vet vi at katten får riktig preparat til riktig tid.

Behandling av katt mot innvollsorm:• Rutinemessig behandling av friske, voksne

katter er unødvendig og anbefales ikke.

Unntak: Utekatter som er kjente jegere og som spiser byttet og hvor det regelmessig blir påvist innvollsorm. Disse bør få et kombinasjonspreparat mot spolorm og bendelorm �-4x årlig. Utekatter som ikke er kjente jegere behandles kun ved påvist smitte.

• Rutinemessig behandling mot spolorm hos

kattunger anbefales. Disse får smitten gjennom morens melk.Behandles 1x innen 3 ukers alder og 1x ved avvenning. Kattunger av innekatter er mindre utsatt for smitte og behandles kun ved avvenning.

• Voksne innekatter behandles kun etter påvist smitte.

De nye reglene sier også at dyrlegene ikke skal selge ormekurene over disk, de skal skrive resept. Nå gjør noen unntak fra denne regelen for å gjøre det lettere for katteiere å få tak i ormekur, men vi ber om forståelse for at dyrleger faktisk følger reglene og velger å skrive resept.

Toril MalmerDyrlege

Ormekur til hund og kattNye retningslinjer fra Statens Legemiddelverk

Har du husket å betale ditt støttemedlemskap i Dyrenes Velferd?

Vi har også lagt ved et vedlegg med oppfordring om å støtte oss via Gras-rotandelen. Gi dette til noen som du vet spiller i Norsk Tipping - det vil

være til stor hjelp.

Det finnes ingen statsstøtte for å drive med dyrevern. Alle bidrag store og små - er derfor av avgjørende betydning for vårt arbeide.

Støtt dyrevern i praksis! Støtt Dyrenes Velferd!

15

På en av mine mange reiser, var jeg innom Malaga i Spania. Dette var i begynnelsen av 90-årene. Jeg hadde et rendez vous med noen franske venner i en liten turistby i Malaga. Første dagen vi var på stranda begynte det. En mann gikk rundt og lot seg fotografere med en liten løveunge i armene. Jeg så med en gang at denne ungen var dopet. Den var ikke stort større enn en voksen katt, og den lå slapt i armene til denne mannen og suttet på tommelen hans. Den var helt apatisk.

Jeg kunne ikke dy meg, jeg måtte komme i samtale med denne mannen. Jeg sa det jeg mente, at ungen var dopet, og at det var forbudt å ha slike dyr i fangenskap i Spania. Dessverre er det vanlig at dyreunger fra ville dyr blir smuglet inn fra Afrika. Vi hadde en lang diskusjon om dette og til slutt begynte mannen å bli aggressiv, så jeg forlot ham.

Senere samme dag, var vi på en nattklubb – klokken var 0300 om natten. Vi satt med utsikt over inngangen, og her dukket denne typen opp med løveungen like passiv i armene sine. Jeg ville løpe bort til ham – men mine venner holdt meg tilbake. Han fikk øye på meg, gjorde en u-sving og løp ut.

Jeg fikk ikke denne løveungen ut av hodet. Jeg snakket med resepsjonen på hotellet og de visste hvem mannen

var. Jeg fikk navnet og gikk til politiet og anmeldte ham. Men som vanlig i slike tilfeller skjedde ikke noe.

Tilbake i Oslo tok jeg kontakt med den spanske ambassaden, fikk navn og adresse til det spanske dyrevernet i Madrid. Jeg skrev et langt brev, forklarte hendelsen og gav alle opplysninger jeg hadde i saken, inklusive anmeldelsen til politiet.

Tre uker senere mottok jeg et brev fra dyrevernet i Spania. De hadde ordnet opp og nå var ungen plassert i et dyrereservat. De takket og bukket for at jeg hadde brydd meg.

Hvordan det er gått videre, vet jeg ikke. Jeg håper den er vokst opp og blitt til en voksen løve. Til dere som drar til syden og synes det er festlig å la seg fotografere sammen med ville dyr, løveunger, sjimpanser osv.vil jeg bare si en ting - ikke gjør det. Protester! Ikke stimuler dette markedet. Disse dyrene har ingen fremtid – de blir avlivet når de vokser opp, eller havner i en zoo eller sirkus. De blir fratatt sitt dyreliv for å more menneskene.

Liv Rose Walderhaug

Det går an å bry seg

16

Blacky

God Sommer